Stortinget - Møte mandag den 22. mars 2021

Dato: 22.03.2021
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 294 L (2020–2021), jf. Prop. 71 LS (2020–2021))

Søk

Innhold

Sak nr. 6 [15:49:51]

Innstilling fra næringskomiteen om Endringer i EØS-vareloven (gjensidig godkjenning av varer) mv. (Innst. 294 L (2020–2021), jf. Prop. 71 LS (2020–2021))

Talere

Presidenten: Etter ønske frå næringskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – verta gjeve høve til inntil seks replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får også ei taletid på inntil 3 minutt.

Margunn Ebbesen (H) [] (ordfører for sakene): Det er en enstemmig komité som rår Stortinget til å vedta Nærings- og fiskeridepartementets proposisjon om endring av EØS-vareloven, om gjensidig godkjenning av varer.

Videre rår næringskomiteen Stortinget til å samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 105/2020 om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning av (EU) 2019/515 om gjensidig godkjenning av varer og oppheving av forordning (EF) nr. 764/2008.

Prinsippet om gjensidig godkjenning av varer innebærer at på områder der det ikke er harmoniserte EØS-krav for varer, kommer prinsippet til anvendelse. Det betyr at en vare som er lovlig omsatt i en EØS-stat, som hovedregel skal kunne omsettes i en annen EØS-stat, selv om den ikke oppfyller alle tekniske krav når det gjelder utforming, størrelse, vekt, sammensetning, merking, innpakning mv.

Det overordnede formålet med den nye forordningen er å styrke virkningen av det indre marked ved å bedre anvendelsen av prinsippet om gjensidig godkjenning og fjerne uberettigede handelshindringer gjennom å gi markedsdeltagere enklere adgang til omsetning av varer som ikke er regulert av felles europeisk regelverk.

Det framgår av proposisjonen at forslagene har som mål å gjøre det enklere for virksomheter å selge sine varer i andre EØS-stater samtidig som forbrukere skal kunne ha tillit til at varene i markedet er trygge. Regelverket i varepakken er hovedsakelig en videreutvikling av lovfesting av eksisterende regelverk og systemer som vi har i dag.

Norge har en åpen økonomi, og vi er avhengig av at den internasjonale handelen fungerer for å sikre høy sysselsetting og verdiskaping. Handel innebærer at vi kan eksportere der vi har et komparativt fortrinn for å produsere, og importere det vi behøver. Fritt varebytte er en viktig drivkraft for økt konkurranseevne og økonomisk vekst. Reglene i varepakken bidrar til å legge til rette for økt handel og er derfor positivt for Norge. EU er Norges viktigste handelspartner. Formålet med forordningen er å sikre at det frie varebyttet innen EØS ikke hindres i større grad enn det som er nødvendig. Det er viktig for norsk næringsliv at alle EØS-statene etterlever reglene om samhandel med varer over grensene i EØS. Særlig for små og mellomstore bedrifter vil det være viktig å unngå unødvendige, belastende kostnader til tilleggstesting, omgjøring og merking.

Statsråd Iselin Nybø []: Prinsippet om gjensidig godkjenning av varer bidrar til at næringsdrivende enklere kan omsette sine varer i alle EØS-land. Prinsippet er allerede hjemlet i EØS-vareloven, men Europakommisjonens undersøkelser fra 2014 til 2016 viste at næringsdrivende heller tilpasser varene sine til nasjonale regelverk enn å benytte seg av prinsippet.

Det nye regelverket er en videreutvikling av det eksisterende regelverket, som fastsetter tydeligere og enklere prosedyrer ved bruk av prinsippet både for næringsdrivende og for nasjonale tilsynsmyndigheter. Dette vil bidra til å styrke anvendelsen av prinsippet om gjensidig godkjenning av varer. Ved å bedre anvendelsen styrkes også virkningene av det indre markedet ved at uberettigede handelshindringer fjernes. Det vil igjen kunne bidra til økt handel og mer konkurranse innen EØS.

Det nye regelverket vil gjøre det enklere for norske næringsdrivende å omsette sine varer i andre EØS-land. Regelverket er en videreutvikling av allerede gjeldende regelverk og har ingen innvirkning på handlingsrommet til norske myndigheter når de vurderer å begrense omsetningsadgangen til en vare, sammenlignet med det som gjelder i dag.

Den nasjonale gjennomføringen av forordningen vil kreve endring av EØS-vareloven, som er utførlig begrunnet i proposisjonen, og jeg er glad for at en samlet komité støtter lovforslaget.

EU er vårt viktigste marked, og det er viktig at vi jobber for å styrke det indre markedet og fjerner handelsbarrierer mellom landene. Det frie varebyttet i det indre markedet er et viktig verktøy for å ivareta handel mellom landene, og ved å fjerne unødvendige handelsbarrierer mellom landene sørger vi for økt markedsadgang for varer samtidig som det gir like konkurransevilkår, som vil komme både forbrukere og næringsdrivende i Norge til gode.

Presidenten: Det vert replikkordskifte.

Geir Pollestad (Sp) [] (leiar i komiteen): Det er eit viktig prinsipp at me har høge krav til helse, miljø og sikkerheit for dei varene me har i Noreg. Då er mitt spørsmål: Med det regelverket og den forordninga – vil ein då kunna risikera at handlingsrommet for å stilla krav til helse, miljø og sikkerheit vert redusert?

Statsråd Iselin Nybø []: Det er et unntak for prinsippet for krav til varer, som er begrunnet i tvingende allmenne hensyn til helse, miljø og sikkerhet. Det er hjemlet i EØS-avtalens artikler 11 og 13. Norske myndigheters handlingsrom til å stille denne typen krav endres ikke som følge av den nye forordningen.

Geir Pollestad (Sp) []: I samband med offentlege anskaffingar vert det ofte peikt på at ein skal velja løysingar som vektlegg helse, ein skal vektleggja ordningar som varetar miljø, og ein skal fokusera på at varene har høg grad av sikkerheit. Kan ein koma i situasjonar der norske kommunar, etatar eller andre offentlege innkjøparar har stilt krav, og så kjem leverandørar frå andre EU-land med denne forordninga i handa og seier at det faktisk ikkje er lov å stilla krav om det? Vert dette endra samanlikna med dagens rettstilstand?

Statsråd Iselin Nybø []: Tanken bak denne endringen er jo prinsippet om at en vare som er godkjent i ett land, kan selges i andre land med samme emballasje, altså samme vare, uten å måtte tilpasses det nasjonale regelverket.

Det er et unntak, som jeg refererte til både i innlegget mitt og i forrige spørsmål, for disse tvingende allmenne hensynene til helse, miljø og sikkerhet, som ikke endrer vårt handlingsrom med dette. Hensynet bak denne endringen er jo å gjøre det prinsippet mer tilgjengelig både for norske næringsdrivende som skal eksportere sine varer til EØS-markedet, og også for utenlandske næringsdrivende som skal eksportere til Norge.

Jeg kan ikke utelukke at det kan tenkes situasjoner der dette kan oppstå, men som ikke dreier seg om helse, miljø og sikkerhet, som lovverket i dag ivaretar.

Presidenten: Replikkordskiftet er avslutta.

Fleire har ikkje bedt om ordet til sakene nr. 5 og 6.

Votering, se tirsdag 23. mars
Forrige kapittel
Neste kapittel