Stortinget - Møte tirsdag den 23. mars 2021

Dato: 23.03.2021
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 287 S (2020–2021), jf. Dokument 8:55 S (2020–2021))

Søk

Innhold

Sak nr. 9 [11:19:59]

Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Jan Bøhler, Trygve Slagsvold Vedum, Sigbjørn Gjelsvik og Jenny Klinge om en nasjonal gjengenhet ved Kripos for å styrke og koordinere kampen mot organisert kriminalitet på tvers av politidistrikter og landegrenser (Innst. 287 S (2020–2021), jf. Dokument 8:55 S (2020–2021))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Per-Willy Amundsen (FrP) [] (ordfører for saken): Utgangspunktet for saken er et representantforslag fra Senterpartiet, et svært interessant sådant, som handler om å etablere en gjengenhet i politiet, basert på Kripos, som skal jobbe med å avdekke gjengenes nettverk og strukturer i hele landet og internasjonalt i samarbeid med politidistriktene – og en rekke utfordrende forslag i så måte.

Selv om komiteen deler mye av problembeskrivelsen i merknads form, er det en uenighet her mellom de ulike partiene. Flertallet i komiteen, dvs. Arbeiderpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, peker på at man ønsker forsterket innsats på dette området, men henviser til politidistriktene og videre utvikling av dem og deres forutsetninger for å bekjempe organisert kriminalitet og de kriminelle miljøene.

Det er imidlertid et mindretall, Fremskrittspartiet og Senterpartiet, som ønsker å gå videre med dette forslaget, og da tar jeg av meg saksordførerhatten og går inn i sakens realiteter. Det er faktisk et svært interessant forslag som Senterpartiet har lagt på bordet. Jeg oppfatter det som, paradoksalt nok, en videreføring av intensjonene bak politireformen, litt de samme intensjonene, nemlig at man tar inn over seg at vi står i et mer komplekst kriminalitetsbilde i dag enn man har gjort tidligere, og da er behovet der for spesialisering og særlig høy kompetanse. Det er et avgrenset miljø i Norge som har den nødvendig kompetansen til å kunne bistå politiet, og der må man sette inn ekstra ressurser og samordne de ressursene vi har. Det er litt av det som er tanken bak forslaget fra Senterpartiet. Populært sagt går vi i retning av, skal vi si, en norsk versjon av FBI, i den forstand at vi utstyrer mer med nasjonale ressurser for å avhjelpe politidistriktene i krevende etterforskning og i krevende saker, som blir mer og mer kompliserte.

I en situasjon hvor vi ser at gjengkriminalitet og, jeg holdt på å si, tradisjonell hvitsnippkriminalitet og organisert kriminalitet i større grad flyter sammen – man virker over flere politidistrikter, og vi ser forgreininger til utlandet – er det helt nødvendig at vi har en nasjonal innsats som gjør oss i stand til å hjelpe politidistriktene. Politidistriktene skal tas av saken, men bistå med kompetansen og jobbe kontinuerlig for å bekjempe organisert kriminalitet. Det trenger vi som samfunn, for det utfordringsbildet vi ser i dag, er i høyeste grad krevende, utfordrende, og faktisk bekymringsfullt. Det er etter mitt syn litt for enkelt bare å peke på politidistriktene og si at vi må utruste dem med de redskapene og den kompetansen som er nødvendig for å bekjempe gjengkriminalitet, når vi vet at dette skjer over grensene, ikke bare mellom politidistrikter, men også til utlandet. Forgreiningene er åpenbart til stede, og da må vi også ha en nasjonal innsats, som da er helt naturlig å plassere hos Kripos.

Et eksempel er kryptering av digitale plattformer, en helt spesiell kompetanse, som egentlig relativt få mennesker besitter og har utdannelse og forutsetninger for å kunne bistå i. Det er i hvert fall ikke sånn at alle politidistrikter har forutsetninger for å gå inn i krevende IT-saker. Da er man avhengig av hjelp fra Kripos, men Kripos må også jobbe kontinuerlig med dette.

Derfor støtter Fremskrittspartiet forslaget fra Senterpartiet. Vi synes det er godt at man kommer frem med nye tanker og ideer, for selv om vi er i ferd med å avslutte gjennomføringen av en politireform, er ikke alt hogd i stein. Vi må tilpasse oss den nye virkeligheten, og da må man også, tenker jeg, ta på alvor når det kommer frem nye, gode forslag. Her lytter vi på nye, gode forslag, og Fremskrittspartiet støtter det. Jeg vil med det ta opp forslagene.

Presidenten: Da har representanten Per-Willy Amundsen tatt opp de forslagene han refererte til.

Lene Vågslid (A) [] (leiar i komiteen): Arbeidarpartiet støttar langt på veg intensjonane og særleg beskrivingane i representantforslaget, om situasjonen knytt til gjengkriminalitet, kriminelle nettverk, utfordringar med gryande ungdomskriminalitet. Når me no ikkje støttar forslaget om ei sentral eining i Kripos, skal eg forklare det. Det er bl.a. fordi me i fleire år frå Arbeidarpartiets side har vore aller mest opptekne av å styrkje politiet i heile landet, styrkje politidistrikta frå nord til sør, aust til vest.

For få dagar sidan hadde komiteen eit interessant møte med Politidirektoratet, Kripos og Økokrim, der me fekk gode orienteringar om det arbeidet som skjer i Kripos. Me fekk orienteringar om operasjon Hubris, operasjon Emma osv., så slik sett er jo ikkje debatten i dag om Kripos skal eller ikkje skal jobbe med alvorleg organisert kriminalitet, eller Økokrim for den del, det skal dei, og eg har inntrykk av at dei operasjonane dei fortel om, som har vart i lang tid, også har svært gode resultat.

Det Arbeidarpartiet har etterlyst i fleire år, er ein meir dedikert og permanent innsats, særleg i politidistrikta, og, som me har understreka saman med Senterpartiet og SV, særleg i dei politidistrikta dette angår mest. Der har me nyleg gjort gode vedtak her i Stortinget i forbindelse med politimeldinga, der me har vedteke at me skal be regjeringa setje politiet i stand til å styrkje arbeidet mot gjengkriminalitet.

Så meiner me det òg er viktig i debatten om organisering å setje spørsmålsteikn ved når det er rett å føreslå nye einingar og ikkje. For det er ikkje veldig mange veker sidan me behandla politimeldinga, og då var Arbeidarpartiet, Senterpartiet og SV einige om at ein ikkje skal gjennomføre strukturendringar no mens ein ventar på evalueringa av nærpolitireforma. Slik sett meiner eg det ville vore naturleg å diskutere eventuelle endringar i ein større samanheng og ein større heilskap.

Så er det ingen tvil om at Arbeidarpartiet framleis meiner at me må styrkje nærpolitiet, me må få gjennomført etterforskingsløftet og påtaleløftet. Det er dei aller viktigaste prioriteringane for oss. Det at offer for kriminalitet står i lange, uverdige køar, mens kriminelle får strafferabattar, det er ikkje godt nok. Me har òg teke til orde for at me treng fleire verktøy for å kjempe mot organisert kriminalitet, og me treng å styrkje politidistrikta med fleire resursar. Me har lenge peikt på at det er ei for svak styrking av nærpolitiet, og me meiner, i den saka me diskuterer i dag, det er heilt sentralt å ha eit sterkt Kripos i samarbeid med eit godt lokalt forankra nærpoliti i politidistrikta.

Så er det fleire forslag som blir fremja her i dag. Eg vil berre til slutt seie at Arbeidarpartiet kjem til å støtte forslag nr. 7, som me meiner er godt grunngjeve. Det verkar fornuftig å be regjeringa sørgje for at politiet saman med Riksadvokaten finn ei løysing her.

Peter Frølich (H) []: Jeg har lyst til å begynne med å komme med en viktig presisering, og det er at jeg tror at dette forslaget har en veldig god intensjon. Det er skrevet av en representant jeg har stor respekt for, og som jeg vet har et genuint engasjement for et viktig tema. Så må jeg hoppe rett til konklusjonen: Høyre mener at dette blir omfattende, det blir for dyrt, og det er ikke riktig medisin for å håndtere det problemet vi står overfor.

Kripos har i dag det riksdekkende ansvaret for å slå ned på organisert kriminalitet, og det er en struktur som alt i alt fungerer og ikke bør endres mye ved. Det forslaget som ligger på bordet i dag, vil i realiteten sentralisere en stor ny enhet til Oslo. Det har sine konsekvenser. Jeg tror det vil gå på bekostning av det eksisterende arbeidet, og det vil gå på bekostning av politidistriktenes innsats. Det betyr en ny administrasjon, en ny organisasjon, nye oppstartsinvesteringer og et veldig tvilsomt utbytte av den pengebruken.

I litt sånn nysgjerrighet over forslaget har vi lett etter instanser som kan støtte dette, enten instanser i politiet, eksterne fagpersoner eller forskere eller ledere eller fagforeninger som jobber i politiet, men vi har altså ikke klart å finne noen som støtter dette forslaget. Selv ikke Kripos, som teknisk sett skal få denne nye enheten, støtter forslaget. Det syns jeg er verdt å merke seg. De som jobber med bekjempelse av organisert kriminalitet hver dag, har tvert imot tatt kontakt og sagt at hvis dette forslaget går gjennom, kommer det til å svekke det pågående arbeidet med å bekjempe organisert kriminalitet.

På den andre siden mener jeg også at forslaget har et detaljnivå som i seg selv gjør det uegnet for vedtak i Stortinget. Her er det lagt opp til at man skal vedta at det skal jobbes 24 timer i døgnet, man skal vedta at det skal være spaningskapasitet, datakyndige, informantbehandlere, nytt teknisk utstyr osv. Det er sikkert teknisk sett helt riktig, men det blir på et detaljnivå som ikke hører hjemme i denne salen.

Jeg tror at hele debatten om organisert kriminalitet gjør at vi trenger å ha to tanker i hodet samtidig. Det ene er at Kripos isolert sett gjør en veldig god jobb, og at det fungerer bra, og på den andre siden må vi erkjenne at vi må gjøre mye mer. Da er det ikke avgjørende med ny struktur, sånn jeg ser det. Det vi kan gjøre, vi som sitter i denne salen, er å gjøre det vi er best til, nemlig å gi nye lovhjemler hvis det trengs, gi mer ressurser hvis det trengs, og sørge for at politiet har en ledelse som gjør at de kan vinne denne viktige kampen.

Regjeringen har varslet at den kommer tilbake igjen med en stortingsmelding. Det betyr at vi står klar til å vedta det som trengs for å vinne kampen mot organisert kriminalitet, slå ned organisert kriminalitet. Det er en stortingsmelding og en debatt jeg ser fram til med stor glede.

Ingjerd Schou hadde her overtatt presidentplassen.

Jan Bøhler (Sp) []: Takk til saksordføreren for et godt innlegg og godt arbeid med saken.

Vi har i justiskomiteen i forrige uke og før jul fått viktige rapporter om situasjonen. Det gjelder den nasjonale trusselvurderingen fra politiet, og det gjelder Økokrims rapport fra desember. Det er fire hovedtrekk som framgår av disse rapportene.

Det første er en økende trussel mot Norge fra internasjonale kriminelle, organiserte nettverk.

Det andre er at hovedpersoner innenfor det vi fra før av kjenner som kriminelle gjenger i Norge, i større grad er en del av disse nettverkene. Noen av dem som har vært med lenge, er blitt mer bakmenn som er basert i utlandet, og som opererer på annen måte enn på gata, som de gjorde tidligere.

Det tredje trekket er at det er en utstrakt bruk av kryptert kommunikasjon, av det mørke nettet, av kryptovaluta og av kompliserte kommunikasjonsmetoder som det er svært vanskelig for politiet å avdekke, og som krever veldig mye, som saksordføreren var inne på.

Det fjerde trekket er at flere av de organiserte kriminelle nettverkene, gjengmiljøene vi har kjent til, nå i større grad enn å holde på bare i Oslo eller bare i bestemte byområder har begynt å dukke opp mange flere steder rundt i landet, på tvers av politidistriktene.

Spørsmålet er: Hva gjør vi med dette? I politimeldingen som ble nevnt her, får vi ikke noe svar. Det ble så å si ikke omtalt. Som vi tok opp i den debatten, ble organisert kriminalitet og kampen mot kriminelle nettverk så å si ikke omtalt. Det gjelder også tildelingsbrevene til politiet fra regjeringen de senere årene hvor temaet ikke tas opp, utenom kanskje i en bisetning her og der.

Vi får et helt annet bilde av trusselvurderingene når vi leser disse rapportene jeg har nevnt – den ene fikk vi presentert i forrige uke – et mye mer alvorlig bilde av en økende trussel. Spørsmålet vi må stille oss, og som jeg er glad for at alle tar på alvor her i dag, er hvordan dette skal takles.

Det vises til at ja, vi må bruke politidistriktene, bygge dem opp. Selvsagt skal vi gjøre det, men vi må også se på hva som er situasjonen i politidistriktene. Jeg vil gjerne vise til s. 107 i Politianalysen, som var utgangspunktet for den såkalte nærpolitireformen. Der står det at det minimum bør avsettes 20 personer til hvert politidistrikts håndtering av organisert, grenseoverskridende mobil kriminalitet. De skal jobbe døgnet rundt. Det ble kommentert at det med døgnbasert tjeneste var detaljstyring. De skal jobbe døgnet rundt, står det i Politianalysen. De må ha spesialkompetanse og bl.a. kunne drive med åpen og skjult spaning.

Hvis vi ser på situasjonen i politidistriktene i dag opp mot dette, er det etter min kjennskap – den bygger bl.a. på statsadvokatenes tilsyn med politidistriktene – er det to–tre politidistrikter som er i nærheten av å ha 20 personer som jobber med dette. Og det skulle være et minimum. Det er tre politidistrikter som jeg har fått opplyst har heltids spanere, mens det ble skrevet i Politianalysen at alle skal ha det. Når man spør disse om de er i stand til å knekke kryptert kommunikasjon, de avanserte nye plattformene eller det mørke nettet, sier politidistrikt etter politidistrikt at de er avhengige av Kripos, avhengige av bistand fra dem.

Situasjonen er faktisk at vi er veldig langt fra å være rustet til å møte dette ved bare å vise til politidistriktene. Kripos er i en situasjon der de har noe kompetanse, men de trenger mye mer, de trenger mye mer kapasitet for å knekke kryptert kommunikasjon. Vi har sett hva de har fått til i Operasjon Emma og Operasjon Hubris når de har greid det. De leverer da mange viktige saker til politidistriktene. Kripos har også altfor små ressurser. De har altfor lite muligheter til å yte bistand til politidistriktene i disse sakene og da utvikle kompetansen i politidistriktene. Kripos har også altfor lite ressurser til å ta tak i alle de egne sakene de burde ta tak i.

Det er ikke her snakk om en strukturendring, som det slås veldig på stortromma om her, en sentralisering e.l. Det er snakk om å styrke arbeidet med dette i det samlede politiet i Norge ved å begynne med dem som har størst forutsetninger for det, nemlig Kripos.

Solveig Skaugvoll Foss (SV) []: Jeg er takknemlig for at Senterpartiet ser på nye måter for å bekjempe kriminalitet generelt og organisert kriminalitet spesielt. I forslaget sitt viser de til at den svekkede kapasiteten politidistriktene har fått etter den såkalte nærpolitireformen, beviser at hvordan politiet organiseres, betyr noe. Det er jeg enig i. Likevel har vi i SV landet på at vi ikke støtter dette forslaget.

Forslagsstillerne peker på flere byer de mener kunne hatt godt av denne foreslåtte nye gjengenheten, men det er spesielt østlandsregionen som går igjen, både i dokumentet som er levert til Stortinget, og i Senterpartiets medieutspill om forslaget. Derfor er det verdt å merke seg at politimesteren i Oslo politidistrikt, Beate Gangås, Kripos-sjef Kristin Kvigne og fungerende politimester i Øst politidistrikt, Per Solem, har uttalt at innsatsen må styrkes gjennom eksisterende struktur, heller enn gjennom å opprette nye organisatoriske enheter.

Forslaget fra representantene Bøhler, Slagsvold Vedum, Klinge og Gjelsvik skaper ikke trygghet i områder med mye gjengkriminalitet. Det er det andre tiltak som gjør. Dette forslaget og medieutspillene i forbindelse med det lager heller et skadelig skille der folk føler en unødvendig stor avstand til disse områdene og til menneskene som bor der. Det gjør at folk blir redde for å bevege seg i områder som det ikke er noen grunn til å frykte.

Den siste tiden har Senterpartiet flere ganger gått sammen med Fremskrittspartiet om å lage en fortelling om at ungdom i byer er farlige. Den fortellingen bruker de så til å tvinge gjennom strengere innvandringspolitikk, strengere straffer, økt våpenbruk i politiet – og nå spaningskapasitet i en enhet som skal følge etter gjenger. Det er ikke tiltak vi trenger.

Black Lives Matter-bevegelsen har vært sterk lenge. Den ble enda synligere i sommer, etter at en politimann drepte George Floyd. «Defund the police» var et helt sentralt slagord under Black Lives Matter-bevegelsen på amerikansk jord. I Norge var dette fokuset ikke like sterkt – i Norge pekte Black Lives Matter-bevegelsen heller på hverdagsrasismen og bekjemping av strukturene bak den. Black Lives Matter-bevegelsen har vært konstruktiv og tydelig og løftet opp strukturer som behøver å belyses, og jeg er glad for at SV-representant Petter Eide har nominert bevegelsen til Nobels fredspris.

Hvorfor blander jeg Black Lives Matter-bevegelsen inn i en debatt om politiorganisering? Jo, forslagsstillerne uttaler ikke sammenhengen høyt, men jeg mener det er påfallende at når de vil opprette en ny spesialisert enhet i politiet, vil de ikke at den skal jobbe med f.eks. voldtekt eller vold i nære relasjoner, som er store problemer over hele samfunnet. Nei, de vil heller rette innsatsen mot gjengkriminalitet – et problem av mindre dimensjon og med nedslagsfelt i områder med høy minoritetsandel – i hvert fall slik Senterpartiet har framstilt problematikken i mediene.

Jeg snakket litt om protester mot politiet i USA. Dessverre finnes det absolutt tendenser til raseprofilering i Norge, blant både politifolk, vektere og sikkert flere. Tilfeldige kontroller er ikke like tilfeldige for alle, men raseprofileringen her er ikke like sterk som den er i USA, og det må vi sørge for at den heller ikke blir. Denne tilliten som finnes til politiet i Norge, vil jeg beholde, ikke sette på spill med å organisere politiet til å mistenkeliggjøre noen grupper av befolkningen.

Vi ønsker alle tryggest mulig nærområder over hele landet, og det er naturlig å advare mot ting som truer dette. Men å advare mot «svenske tilstander» må ikke resultere i at vi heller lager våre egne «amerikanske tilstander».

Solveig Schytz (V) []: De siste årene har kriminaliteten i Oslo-regionen gått ned, mens ungdomskriminaliteten har gått opp. Den store majoriteten av ungdom begår ikke kriminalitet, det er et lite mindretall som står for problemene med gjeng- og ungdomskriminalitet. De viktigste tiltakene vi gjør overfor disse ungdommene, er på skole og i nærmiljøet. Områdene i Oslo med høy ungdomskriminalitet er også de områdene som har flest barnevernssaker.

For å forhindre kriminalitet blant unge må vi rette fokuset vårt mot tidlig innsats. Atferdsproblemer og kriminalitet forebygges best før problemene har blitt omfattende. Systematisk arbeid rettet mot å styrke barnefamilier og barn i utsatte situasjoner, som tiltak mot barnefattigdom, diskriminering, mobbing, atferdsproblemer og utenforskap i skole- og vennemiljø, er viktigst. Det handler om frihet og muligheter.

Barn og ungdom som allerede har kommet inn i en kriminell løpebane, trenger hjelp til å komme ut av den. Barn som har begått kriminalitet, trenger reaksjoner som fremmer deres følelse av verdighet. Venstre mener at vi alltid må ta utgangspunkt i barns beste. Vi må finne en balanse mellom myke og harde tiltak, der politiet får de virkemidlene de trenger, samtidig som vi sørger for tidlig innsats og å forebygge gjengkriminalitet.

Derfor mener Venstre at en ny omorganisering med en egen sentral gjengenhet i Kripos ikke er veien å gå. Politidistriktene er styrket de siste årene og bedre rustet til å håndtere gjengkriminalitet enn noen gang før. Det bygges opp kompetanse i politidistriktene for å kunne møte utviklingen i kriminalitetsbildet, og problematikk og bekymring rundt gjengkriminalitet oppstår særlig i de store byene. En sentral gjengenhet vil kunne føre til at ressurser som ville gitt best uttelling ute i politidistriktene, isteden plasseres i en egen enhet på sentralt nivå.

Gjengkriminalitet er en prioritert oppgave for regjeringen. Som nevnt har unge som begår kriminalitet, ofte store og sammensatte utfordringer, og det krever en bred tilnærming. Snart skal Justisdepartementet legge fram melding om ungdoms- og gjengkriminalitet, som forhåpentligvis gir oss både et godt bilde på utfordringene vi står overfor, og gode verktøy til å forebygge kriminaliteten.

Statsråd Monica Mæland []: Bekjempelsen av organisert kriminalitet og kriminelle gjenger prioriteres høyt av regjeringen. Jeg er glad for at det er bred politisk enighet om viktigheten av dette arbeidet.

Det er også enighet om viktigheten av politidistriktenes innsats på dette området og behovet for lokal kunnskap og tilstedeværelse. Dette ble senest bekreftet ved Stortingets behandling av politimeldingen i februar i år.

Politidistriktene er etter de siste års styrking av politiet og organisering i færre politidistrikter bedre rustet kapasitetsmessig enn før. Det bygges også opp spesialkompetanse i distriktene for nettopp å kunne møte og bekjempe trusselen fra organiserte kriminelle miljøer på en effektiv måte.

Jeg synes derfor det er spesielt at Senterpartiet nå ønsker å opprette en ny sentral enhet ved Kripos, som vil bidra til økt sentralisering av politikraften og større avstand til befolkningen.

Dette er ikke en nedvurdering av den nasjonale ekspertisen ved Kripos. Tvert imot mener jeg det er veldig viktig å bygge videre på samarbeidet som i dag eksisterer mellom politidistriktene, Kripos, Økokrim og internasjonale samarbeidsparter. Men jeg er bekymret for at etablering av en egen enhet kan skade allerede etablerte og fungerende fagmiljøer og skape usikkerhet rundt ansvaret for oppfølging.

Politiets innsats er vesentlig styrket gjennom prioriteringen av dette området i budsjettene for 2020 og 2021. Det gjør politiet bedre i stand til å avverge og bekjempe ungdoms- og gjengkriminalitet gjennom økt tilstedeværelse. Regjeringen vil legge fram en stortingsmelding om barne-, ungdoms- og gjengkriminalitet før sommeren i år. I meldingen vil vi beskrive utviklingstrekk og sentrale utfordringer og selvsagt foreslå tiltak.

Opprettelsen av en nasjonal gjengenhet ved Kripos vil kunne virke mot sin hensikt og flytte ressurser fra politidistriktene til sentralt nivå på dette fagfeltet. Dette er kompetanse og erfaring som er ervervet gjennom arbeidet mot kriminelle miljøene over tid, og som vi ikke har råd til å miste lokalt.

Jeg legger som nevnt også vekt på at ledelsen ved Kripos, Oslo politidistrikt og Øst politidistrikt ikke mener at opprettelse av nye organisatoriske enheter tjener kampen mot organisert kriminalitet.

Når det så gjelder EMDs dom om politiets mobilgjennomganger, som kom 17. desember, er det helt riktig at det begrenser muligheten til å legge beslag. Det jobbes nå i departementet, sammen med Riksadvokaten og Politidirektoratet, med å se på midlertidige løsninger knyttet til påtaleinstruksen og med å se på lov- og forskriftsendringer.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Lene Vågslid (A) []: Organisert kriminalitet blir prioritert av regjeringa, sa justisministeren. I 2016 uttalte dåverande justisminister Anders Anundsen i Stortinget då me godkjende Prüm-avtalen, at det var ein stor dag for kampen mot organisert og alvorleg kriminalitet og terror. Som kjent må kampen mot organisert kriminalitet skje i eit internasjonalt samarbeid, og dei seinare åra har fleire medium avdekt at det er store problem med å få på plass den viktige avtalen operativt, at arbeidet har vore kraftig forseinka, og at budsjettet har sprokke med fleire hundre millionar kroner. Justisministeren sa seinast i mars i fjor at Justisdepartementet og Utanriksdepartementet arbeider for å sikre at alle nødvendige steg blir tekne for at Prüm-avtalen kan tre i kraft.

Spørsmålet mitt er: Kva for nødvendige steg har justisministeren teke, og kva er status no for det viktige – og det som òg blei omtalt som det historiske – Prüm-samarbeidet?

Statsråd Monica Mæland []: Jeg kan forsikre om at vi har jobbet fortløpende med også dette prosjektet. Så innrømmer jeg at det siste året har vært spesielt krevende for politiet, gitt at vi har vært i en pandemi som også har tatt mye av våre og Politidirektoratets ressurser. Så vi er forsinket. Jeg kan ikke si akkurat når dette er på plass, men vi jobber så raskt vi bare kan med å få dette på plass.

Lene Vågslid (A) []: Eg takkar for svaret. Betyr det då at norsk politi er på akkurat same staden som i 2016, at ein brukar minst ei arbeidsveke på å gjere datasøk etter DNA-spor frå utanlandske valdtektsmenn og kriminelle?

Statsråd Monica Mæland []: Jeg tør ikke redegjøre for statusen på det tekniske arbeidet. Jeg går ut fra at noe har skjedd siden 2016. Men når det gjelder Prüm-samarbeidet, er vi forsinket, det må vi bare erkjenne. Da må vi prioritere å få det på plass nå framover.

Lene Vågslid (A) []: Tusen takk for svaret, det er jo klargjerande. Då er eigentleg mitt siste spørsmål om statsråden kan bekrefte at det som blei omtalt frå Erna Solbergs regjering i 2016 som ein historisk dag for kampen mot alvorleg organisert kriminalitet og terror – i 2016 – ikkje er operativt per mars 2021.

Statsråd Monica Mæland []: Jeg er helt uenig i premissen for spørsmålet. Det har skjedd veldig mye på dette området. Det ble vist til Politianalysen, den kom i 2013. Etter det har vi fått en politireform, vi har fått nye og sterkere politidistrikt, vi har historisk mange ansatte, det er gjort noe med lovverket og noe med ressursbruken. Det gjøres noe på veldig mange områder. Så verden er en helt annen når det gjelder politidistriktene og Kripos’ arbeid mot organisert kriminalitet i dag, enn det var i 2013. Men når det gjelder akkurat den angjeldende avtalen, er vi forsinket.

Jan Bøhler (Sp) []: Det er nå en dramatisk situasjon i politiets arbeid med organiserte kriminelle nettverk, for Riksadvokatens direktiv 17. desember om beslag av telefoner, iPad-er og annet elektronisk utstyr som politiet ikke kan gjennomgå selv hvis man sier det foregår kommunikasjon med advokater e.l., og at det da skal sendes til tingrettene, har skapt nesten stans i politiets arbeid med å analysere disse verktøyene for kriminelle. Jeg hadde kontakt med noen i politiet nå som hadde sendt telefoner de hadde beslaglagt, til tingretten i Oslo. Etter ti dager hadde de ikke fått noen melding tilbake – bare beskjed om at de må leie inn kompetanse for å kunne gjøre det, for tingretten er ikke satt opp til det. Jeg spurte statsråden om dette den 7. januar i et skriftlig spørsmål, og hun sa hun jobbet med det. Nå har det gått snart fire–fem måneder siden 17. desember. Hvorfor kommer det ingen avklaring på dette? Det haster veldig, og det er praktiske løsninger på det.

Statsråd Monica Mæland []: Det har i hvert fall gått vel tre måneder, men det jeg sa da, og som fortsatt gjelder, er at vi må ta på alvor en dom som kom fra EMD. Det gjorde Riksadvokaten umiddelbart. Vi må ivareta folks menneskerettigheter, og det må vi gjøre på en skikkelig måte. Det betyr at det krever både forskrifts- og lovarbeid og praksisendring. Det tar det litt tid å få på plass. Vi er veldig klar over dette, og arbeidet med å få dette på plass har selvsagt prioritet, slik at vi igjen kan få tilgang til informasjon som politiet selvsagt trenger.

Jan Bøhler (Sp) []: Jeg vil bare understreke at dette er akutt. Vi har opplevd i Stortinget at når det er noe som haster veldig, kan vi få hastesaker og stille opp her i Stortinget for å få det løst. Det sitter nå folk i alle politidistrikter som skal jobbe med det vi snakker om i dag, organisert kriminalitet, og som ikke kommer videre fordi tingrettene ikke er satt opp til å ta imot disse mobiltelefonene og annet.

Jeg har, knyttet til hvilke tiltak og lovforslag vi trenger, et spørsmål til statsråden. Det har siden Tor Mikkel Wara snakket om det i september 2018, vært lovt at det skal komme lovforslag når det gjelder forbud mot kriminelle gjenger, oppholdsforbud og nye bestemmelser for inndragning, slik at kriminelle penger kan inndras lettere. Vi gjorde vedtak om dette på Stortinget senest i desember. Når vil statsråden komme med dette? Det har vært snakket om det i snart tre år fra regjeringens side at man skal komme med slike forslag.

Statsråd Monica Mæland []: Jeg er glad for representantens invitasjon til hastebehandling av viktige saker. Det blir viktig, og det kan godt være at det blir aktuelt – særlig denne våren, hvor vi faktisk har en frist fra regjeringens side på fredag for å fremme lovforslag for Stortinget. Så det er jeg veldig glad for, og det kan vi godt komme til å benytte oss av.

Når det gjelder lovforslag for øvrig, kommer det en rekke endringer nå. Vi har lovet IPE-lagring. Vi har lovet en rekke lovforslag og forskriftsendringer, om machete f.eks. Det kommer nå fortløpende. Det jobbes veldig hardt i Justis- og beredskapsdepartementet for at vi skal få ut og på plass flest mulig saker før Stortinget går fra hverandre i juni.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Jenny Klinge (Sp) []: Å vere ein del av gjengen tenkjer vi ofte på som noko positivt, men i denne samanhengen – når vi diskuterer gjengkriminalitet og organisert kriminalitet – er det ikkje det. Altfor mange blir dregne med inn i gjengar, noko som er skadeleg både for framtida til den enkelte og for samfunnet. Om vi ikkje sjølve skulle ha nok gjengar her til lands, kjem det i tillegg organiserte utanlandske kriminelle og bidreg til mykje samfunnsskadeleg aktivitet. Forslaget frå oss i Senterpartiet handlar om å opprette ei nasjonal gjengeining ved Kripos for å styrkje og koordinere kampen mot organisert kriminalitet på tvers av politidistrikt og landegrenser. Vi gjer framlegg om å styrkje Kripos kraftig og å sørgje for meir midlar til politidistrikta, slik at dei kan prioritere arbeidet mot organisert kriminalitet og gjengar. Vi må altså ha to tankar i hovudet samtidig.

For å illustrere korleis det står til i politidistrikta, kan eg vise til statsadvokatens inspeksjon av Møre og Romsdal politidistrikt hausten 2020. I rapporten kom det fram at det var tre personar som arbeidde med organisert kriminalitet i det politidistriktet, som er i mitt fylke. I 2020 var det 35–40 grove narkotikasaker, som org.krim i Møre og Romsdal arbeidde med. Det seier seg sjølv at desse har meir enn nok å gjere.

Samtidig peiker politiets trusselvurdering for 2021 bl.a. på den aktiviteten som organiserte kriminelle har mot fiskeri- og sjømatbransjen. Da blir det openbert at politidistrikta langs kysten nok er altfor svakt bemanna når det gjeld organisert kriminalitet. Møre og Romsdal er eit av dei fylka som har ei betydeleg fiskeri- og sjømatnæring. Kriminalitet i desse næringane har sjølvsagt økonomiske konsekvensar, men også ressursmessige konsekvensar langt utover dette. For dette handlar om matfatet vårt for framtida og om å sikre levedyktige bestandar og å unngå miljøkriminalitet frå aktørar som kynisk berre tenkjer på eiga inntening.

Digitalt politiarbeid er òg svært viktig når det gjeld organisert kriminalitet. Det må til for å følgje spor og kommunikasjon. Den nasjonale eininga NC3 ved Kripos har Politidirektoratet ein ambisjon om å auke til 200 tilsette innan utgangen av 2021. Det målet er no nedjustert til 150. Vi vil oppretthalde målet om 200.

Når vi i Senterpartiet har eit sterkt engasjement mot gjengkriminalitet, er det ikkje berre for å unngå kriminaliteten som er produktet av gjengane. Det er i høgste grad òg for å førebyggje at folk blir offer for kriminalitet, og hindre at folk som kunne ha vorte gode samfunnsborgarar, blir dregne inn i gjengar, som det er svært vanskeleg å komme seg ut av igjen. Mange som no hamnar på skråplanet, har rett og slett fortent å bli ein del av den rette gjengen.

Lene Vågslid (A) []: Eg er heilt einig med representanten Klinge. Me snakkar eigentleg altfor lite om offera for kriminalitet, uansett kva for type kriminalitet me diskuterer.

Eg har behov for berre å kommentere eit par ting. Eg er heilt einig i det Jan Bøhler beskriv når det gjeld særleg det som ligg i Politianalysen. Eg meiner det som ligg der, og det som òg låg i nærpolitireforma, på ingen måte er følgt opp. Me veit jo at situasjonen ute i politidistrikta òg når det gjeld kompetanse på økonomisk kriminalitet, er at der ligg me òg langt etter. Beskrivinga av situasjonen i Møre og Romsdal veit me òg gjeld fleire andre politidistrikt, og det er òg bakgrunnen for at me meiner det aller viktigaste er å sørgje for å setje politidistrikta i heile landet i betre stand kapasitetsmessig til både å kjempe mot gjengkriminalitet, ha kunnskap og kompetanse og kapasitet når det gjeld organisert kriminalitet, og ikkje minst styrkje nærpolitiet.

Så ser me veldig fram til den stortingsmeldinga som blir varsla her. Der forventar me at det blir mest av det justisministeren sa til slutt, nemleg tiltak. Det har ikkje mangla på forslag frå særleg dei raud-grøne partia i Stortinget dei seinare åra når det gjeld tiltak, verktøy osv.

Eg forventar òg at me i den stortingsmeldinga får ei forklaring på kva som har skjedd med Prüm-samarbeidet. Det høyrest kanskje litt teknisk ut, men i 2016 signerte me ein avtale som skulle sørgje for eit meir effektivt og godt internasjonalt DNA-samarbeid. Eg er heilt einig i det dåverande justisminister frå Framstegspartiet sa, at det var ein veldig viktig dag for å få på plass det. No har det gått mange år, og mange justisministrar har kome og gått. Eg har utfordra fleire på det. Det blir her vist til at det er ein del forseinkingar, kanskje knytte til koronapandemien. Her trur eg me må vere forsiktige med å vise til pandemien, for eg har utfordra justisministrar før dagens justisminister, lenge før pandemien, på kvifor dette Prüm-samarbeidet enno ikkje er operativt. Me har hatt fleire mediesaker om at det har vore 100 mill. kr i budsjettsprekk. Det er fellesskapet sine pengar me snakkar om, så me må få betre svar på kva som har skjedd her.

Eg ser fram til den stortingsmeldinga som er varsla. Eg vil òg understreke det representanten Bøhler seier om leveranse og svar på behov for betre tiltak når det gjeld inndraging. Her har Stortinget og dei raud-grøne partia vore tydelege i lang, lang tid, og difor forventar me ei stortingsmelding med mange gode tiltak i tråd med både det me har vedteke her, og det regjeringspartia varslar at skal kome.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: For oss som folkevalgte er det helt grunnleggende å sørge for å sikre folks trygghet så godt som mulig. Det er mange ulike tiltak knyttet til det – sikre gode bomiljø og sikre godt forebyggende arbeid, ikke minst opp mot barn og unge. Men så er det også viktig å sørge for kraftfull og målrettet innsats for å hindre organisert kriminalitet og for å slå ned på organisert kriminalitet når den skjer.

Fra enkelte talere her virker det nesten som gjengkriminalitet er en innbilt utfordring. Da synes jeg at de talerne og de partiene godt kunne tatt seg en tur til noen av dem som har opplevd dette på nært hold, eksempelvis dem som jobber på Egon ved Triaden i Lørenskog, som har opplevd skyting i restauranten, eller dem som i andre deler av Romerike har opplevd at det internasjonale kriminelle MC-nettverket Satudarah har forsøkt å etablere seg. En ønsker og ber om en målrettet satsing fra lokalt politi, og lokalt politi har gjort en viktig innsats, men en ber også om en mer kraftfull nasjonal satsing.

Jeg merker meg at de partiene i denne salen som har stått for den mest kraftfulle sentraliseringen av norsk politi, nå snakker med rørende omtanke om å styrke det lokale politiet. Men når vi i Senterpartiet – ikke bare i denne saken – foreslår en nasjonal gjengenhet for å styrke det spesialiserte arbeidet nasjonalt, og vi foreslår å styrke arbeidet mot organisert kriminalitet i politidistriktene, så stemmer de samme partiene ned begge deler. De vil verken styrke et målrettet arbeid nasjonalt gjennom Kripos for å få mer målrettet innsats der, eller være med på forpliktende forslag for å styrke arbeidet i politidistriktene. Selvsagt henger dette sammen. Vi må sørge for at vi har et målrettet styrket arbeid nasjonalt med spesialister, samtidig som vi styrker politidistriktene, noe som Senterpartiet har jobbet målrettet med over tid.

Det er nettopp dette som er en hjelp for det lokale politiarbeidet. Det som ikke er en hjelp for det lokale politiarbeidet, er det som har skjedd under dagens regjering, med en kraftig oppbygging av byråkrater innenfor Politidirektoratet. Nei, derimot er det å ha spesialister som jobber døgnet rundt med internasjonalt organisert kriminalitet som en støtte til det lokale politiarbeidet, fornuftig. Derfor er det synd at dette forslaget ikke blir vedtatt i dag.

Morten Wold hadde her overtatt presidentplassen.

Per-Willy Amundsen (FrP) []: Det har vært interessant å lytte til denne debatten, for jeg opplever at man diskuterer alt annet enn det som er sakens kjerne. Man konstruerer en problemstilling om at det er et problem at politidistriktene skal jobbe mot organisert kriminalitet, de kriminelle gjengene, som om det er i strid med at vi skal ha nasjonale ressurser som i enda større grad skal kunne gjøre det samme. Det syns jeg er en ganske pussig problembeskrivelse, for det handler altså om å gjøre begge deler samtidig. Man må selvfølgelig ha de lokale kreftene i de lokale politidistriktene som er i stand til å ta i disse sakene, men man er helt avhengig, særlig på noen helt spesifikke punkter, av å ha en særskilt kompetanse og særskilt innsats på nasjonalt nivå.

I de aller, aller fleste land har man valgt å utruste seg på den måten. Når vi ser det tiltakende kriminalitetsbildet, er det for meg komplett uforståelig at Stortinget i dag faktisk ikke stemmer for dette, som faktisk er et godt forslag fra Jan Bøhler. Fremskrittspartiet stemmer for det vi er for og mot det vi er mot. Det gjør vi i denne saken, og vi kommer til å støtte dette forslaget.

Jeg opplever litt at vi her diskuterer noe helt annet enn forslaget som ligger på bordet. Sosialistisk Venstreparti gjør dette til en mulighet til å snakke om Black Lives Matter, som om det var tema i denne saken. Selv om det er mange problemstillinger SV tar opp i sitt innlegg som er viktige, er det vanskelig å forstå at det har noen sammenheng med det vi diskuterer her i dag.

Høyre opplever jeg at rett og slett prøver å konstruere en motstand i politiet mot dette. Det er klart at når øverste politiske ledelse for politiet går imot forslaget, krever det vel litt – skal vi si – guts fra politiledere å gå imot det justisministeren har sagt og uttalt til media og også kommet med svar til Stortinget på. Å be om at politiledere i Kripos, Politidirektoratet og andre plasser ute i politidistriktene skulle mene noe annet, tror jeg kanskje er å forvente litt for mye.

Men hvis man lytter til politiet som sitter nærmest problemet, hvis man spør polititjenestekvinner og -menn som opplever utfordringer med organisert kriminalitet, så syns de faktisk dette er et godt forslag, og det syns jeg kanskje man bør ta med seg.

Arbeiderpartiet prater selvfølgelig om alt mulig annet. De prater om Prüm og litt sånn andre forskjellige ting og kamp mot organisert kriminalitet i stort, men dessverre svikter Arbeiderpartiet i denne saken. Selv om man kanskje lovet det i forutsetningene da forslaget ble lagt frem, svikter man i dag, og forslaget får dessverre ikke flertall.

Jan Bøhler (Sp) []: Jeg kan bekrefte det representanten Amundsen er inne på, at det nok er forskjellige meninger om dette blant dem som jobber i disse etatene som er nevnt. Det er ikke så veldig overraskende at lederne i Oslo politidistrikt og Kripos og Øst slutter opp om nåværende struktur. Jeg synes jo det er overdrevet å si at det er «en ny struktur» vi skal bygge opp når vi vil bygge opp en enhet i Kripos, hvor man f.eks. også har bygd opp Nasjonalt cyberkrimsenter, NC3, de senere årene uten at man har kalt det «en ny struktur».

Det jeg gjerne ville følge opp, er dette med kapasiteten i politidistriktene, når det vises til det, i forhold til det jeg leste opp fra Politianalysen fra 2013. Jeg vil ikke gå inn på tall, hvor mange som jobber med dette i det enkelte politidistrikt, det er ikke riktig. Representanten Klinge refererer til en offentlig kilde, nemlig en tilsynsrapport fra Møre og Romsdal politidistrikt, og det finnes lignende tilsynsrapporter. Den informasjonen jeg har fra mange som jobber med dette i ulike politidistrikter, er dessverre at tallene mange steder er veldig lave når det gjelder antallet som jobber med organisert kriminalitet kontinuerlig, og som ikke flyttes mellom forskjellige oppgaver, men har som oppgave å følge disse miljøene døgnet rundt, som det sto i Politianalysen.

Jeg vil ikke be om et svar på det i dag, men jeg er kjent med at det er utarbeidet, etter rapportering fra hvert politidistrikt, en rapport for POD om kapasiteten når det gjelder organisert kriminalitet i politidistriktene. Og jeg vil oppfordre statsråden til å vurdere hvordan hun kan orientere justiskomiteen om kapasiteten i politidistriktene, slik at vi får den oversikten, og at det ikke bare blir sporadiske tall som jeg og andre kan nevne, men at vi kan få en rapportering. Jeg er klar over at noe av dette er taushetsbelagt. Derfor går jeg ikke nærmere inn på tall her nå, men de tingene som jeg er sikker på at jeg har informasjon om når det gjelder kapasiteten, er illevarslende.

Det er viktig å huske på at arbeidet med organiserte kriminelle nettverk går på – hvis vi tar det i hovedtrekk – fire nivåer. Ett nivå er på gata, hvor de som selger narkotika, de som utøver vold osv., er. Det neste nivået er de som leverer til dem. Nivået over der er gjenglederne og kretsen rundt dem. Og nivået over der er bakmenn, som ofte sitter i utlandet eller inngår i internasjonale kriminelle nettverk.

Kripos jobber med de to øverste nivåene – bakmenn, internasjonale nettverk, gjengledere som jobber på tvers av politidistrikter, og som holder seg langt unna gata for ikke å bli tatt – og det trenger vi, og det er politidistriktene avhengig av at blir gjort for at de skal kunne gjøre jobben sin. Så jeg synes det er feil å utsette landet for den risikoen at vi ikke tar disse varslene på alvor og ikke ruster opp kapasiteten til å ta tak i nettverkene.

Solveig Skaugvoll Foss (SV) []: Jeg tar ordet igjen etter å ha blitt referert til av representanten Amundsen, som sliter med å finne relevansen til saken i innlegget jeg holdt tidligere. Det vil jeg selvfølgelig gjerne få oppklare. Jeg takker for øvrig for å bli nevnt og dermed bydd opp igjen hit, på et vis – jeg møter jo bare her som vara, så jeg tar imot med begge hender alle mulighetene jeg får til å stå her. Det er hyggelig.

Jeg synes at Black Lives Matter er veldig relevante i denne saken, fordi de tar rasistiske strukturer på alvor. Det prøver jeg også å gjøre. Spesielt fordi – som jeg nevnte i mitt innlegg – politi og politivold i så stor grad har vært i fokus i Black Lives Matter-bevegelsen, synes jeg det er relevant å ta opp.

Videre mener jeg at Senterpartiet og Fremskrittspartiet iblant retter seg bevisst mot innvandringskritiske velgere, med populistiske utspill. Det tror jeg er farlig, og det er ikke noe jeg tar lett på å si, for det er en alvorlig anklage å si at noen partier og representanter kommer med rasistiske og populistiske utspill. Men jeg mener at dette kan kalles det. Jeg mener det er populistisk fordi det går så langt utenfor de faglige rådene.

Forslagsstillerne mangler fullstendig dokumentasjon på problemets omfang. Dermed mener jeg det er overspilt å gjøre en så stor greie ut av det, i motsetning til heller å bry seg om f.eks. voldtekt og vold i nære relasjoner, som vi har solid dokumentasjon på allerede.

Flere talere i denne saken har nevnt at vi må ha to tanker i hodet samtidig. Det er et litt morsomt og oppbrukt uttrykk som kan brukes om absolutt alt, egentlig. Jeg synes man alltid burde ha minst to tanker i hodet samtidig, og en av de tankene burde være de rasistiske strukturene som dette samfunnet er bygd på, og som politiet også kan komme i skade for å legge for stor vekt på, dersom vi gjør organisatoriske endringer som dette.

Presidenten: Representanten Jan Bøhler har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Jan Bøhler (Sp) []: Jeg må si at jeg er veldig overrasket over karakteristikken av forslaget om en gjengenhet som handler om å bekjempe kriminelle miljøer som særlig utsetter de områdene hvor vi har ressurssvake mennesker og ungdom som trenger støtte og hjelp, om å bekjempe disse nettverkene – at det kalles et rasistisk forslag. Jeg må si jeg ble veldig overrasket over karakteristikken. Det var toner jeg ikke var forberedt på å høre når det gjelder innsats mot miljøer som utsetter alle for utrygghet.

Når SV sier at vi mangler fullstendig dokumentasjon, har man ikke fulgt med på presentasjonen av Nasjonal trusselvurdering fra politiet i forrige uke om at dette er en økende trussel, eller lest Økokrims rapport fra desember om hvordan denne trusselen øker, og hvordan gjengkriminelle nå går inn i mange typer kriminalitet landet rundt.

Jeg blir skuffet over slike karakteristikker.

Presidenten: Representanten Lene Vågslid har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Lene Vågslid (A) []: Arbeidarpartiet tek på største alvor det som ligg i politiets trusselvurdering, og som eg er godt orientert om. Eg har berre lyst til å seie på slutten av debatten at det i denne debatten til tider kunne verke som om Kripos ikkje eksisterer i dag. For Arbeidarpartiet sin del vil eg berre understreke at intensjonen, og særleg verkelegheitsbeskrivingane av utfordringane med gjengkriminalitet, deler Arbeidarpartiet fullstendig med Senterpartiet. Me ynskjer å styrkje politidistrikta og Kripos, men me meiner òg, som me har føreslått tidlegare, at me bør styrkje Økokrim.

Så trur eg ikkje det fell ned på om ein treng ei spesialisert nasjonal eining i Kripos eller ikkje, men eg er overtydd om at Arbeidarpartiet saman med Senterpartiet finn fram til betre løysingar for framtidas politi enn det dagens høgreregjering gjer.

Presidenten: Representanten Solveig Skaugvoll Foss har hatt ordet to ganger tidligere i debatten og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Solveig Skaugvoll Foss (SV) []: Igjen vil jeg si at vi er enig i at dette problemet er reelt, og at folks opplevelse rundt det er reell. Jeg vil møte representanten Bøhler med å si at dokumentasjonen, den finnes selvfølgelig, men det er omfanget av problemet som ikke er godt nok dokumentert, mener jeg, til å lage en helt egen enhet for det. Jeg har tidligere presisert at det ikke nødvendigvis er forslaget og forslagsteksten i seg selv som bygger opp til en rasistisk undertone. Det er mer medieutspillene som har kommet fram i sammenheng med dette forslaget, der jeg mener Senterpartiet bevisst har spilt på interessene til innvandringskritiske velgere for å gjøre denne saken til noe større enn den er. Det synes jeg er viktig å ta opp, for det kan vi ikke fortsette med. Vi kan ikke fortsette å skylde på innvandrere for alt som er galt.

Per-Willy Amundsen (FrP) []: Jeg synes det var litt interessant å høre debatten her nå. Jeg opplever at Arbeiderpartiet, med representanten Vågslid, er veldig opptatt av å glatte over uenigheter mellom Arbeiderpartiet og Senterpartiet – at man skal klare å finne ut av ting dersom man havner i posisjon og havner i regjering i lag. Jeg opplever kanskje at denne debatten har bevist det stikk motsatte.

En representant fra det tredje partiet som sannsynligvis må med hvis det skal bli et flertall etter valget, Gud forby, av disse rød-grønne partiene – ja, de må ha med seg SV også – har nettopp beskrevet forslaget fra Senterpartiet som et rasistisk forslag, i hvert fall knyttet til medieutspillene i så måte. Det framstår ikke nødvendigvis som det beste utgangspunktet for at disse tre partiene skal finne sammen og klare å lage en god justispolitikk som tjener land og folk.

I den grad man kan se uenigheter mellom de partiene som i dag utgjør et ikke-sosialistisk flertall på Stortinget, tror jeg det er småsaker i forhold til det vi kommer til å se dersom det skulle bli et rød-grønt flertall etter valget. For det får vi demonstrert i en ganske avgrenset debatt som dette, som handler om konkret å styrke Kripos nasjonalt til å kunne styrke og ivareta nasjonal bekjempelse av gjengkriminalitet og organisert kriminalitet. Det klarer Senterpartiet og SV å gjøre til en konfliktsak, hvor man tar i bruk «r-ordet» – beskriver hverandre som rasister. Det illustrerer kanskje litt av problemet.

I så måte håper jeg at man heller kan finne sammen via andre konstellasjoner i Stortinget for å skaffe gode flertall, sånn som vi viser i dag, ved at Fremskrittspartiet og Senterpartiet klarer å finne sammen. Hvis vi i tillegg hadde klart å få Høyre med på å gjøre noen gode vedtak i dag, hadde vi hatt et klart og tydelig flertall. Jeg skal ikke spekulere for mye i det, men jeg ser det kan bli spennende tider i norsk justispolitikk framover dersom det er Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV som skal styre den skuta sammen.

Presidenten: Presidenten vil minne om at det ikke er ansett som god parlamentarisk ordbruk å påkalle Vårherre fra talerstolen. Det er også tidligere påpekt fra presidentens side.

Jenny Klinge (Sp) []: Representanten frå SV seier at ein ikkje kan skylde på innvandrarar for alt som er gale. Nei, og da er det viktig at ein ikkje blir sitert på at ein har sagt det, når ein aldri har sagt det. Noko av det som gjer norsk politikk såpass bra som han er, trass i at vi er ueinige som parti, er at vi stort sett faktisk er heiderlege når vi viser til kva andre har sagt. Det representanten frå SV sa i stad, var ikkje heiderleg på nokon måte.

I Senterpartiet har vi lagt fram dette forslaget om å nedkjempe organisert kriminalitet og gjengkriminalitet ved å sjå på strukturar. Det er det det handlar om – å sjå på Kripos og den strukturen som er der, og på politidistrikta, og ikkje berre struktur, men i høgste grad også ressursar til både Kripos og politidistrikta. Vi kan gjerne vere ueinige om det, men viss vi begynner å bli ueinige om verkelegheitsbeskrivinga, kva som er intensjonen bak forslaget, slit vi. Somtid er verkelegheita rett og slett grei, medan auga som ser på verkelegheita, er ugreie, og i denne samanhengen er det SVs auge på verkelegheita som er ugreie, ikkje Senterpartiet sine intensjonar eller forslag. Det synest eg er verdt å seie. For når noko blir referert til på Stortingets talarstol av alle plassar, slik det vart i stad, som om vi skyldar på innvandrarar alt som er gale, er det faktisk nødvendig å seie det, uansett kva representant som vel å bruke dei orda frå talarstolen på Stortinget.

Så er det viktig å minne om at dette handlar om gjengar og organiserte kriminelle frå Noreg, men òg om organiserte kriminelle som kjem frå utlandet. Det er ein viktig del av bildet. Det er eit blanda bilde. Det handlar om alt frå narkotikakriminalitet og menneskehandel til fiskerikriminalitet. Det er eit så stort spenn. Som nemnt, for oss er dette ei sak om struktur og organisering, men ikkje minst om ressursar til formålet. For oss i Senterpartiet er det utruleg viktig å løfte dette området med svært gode intensjonar om at folk skal sleppe å bli offer for gjengar og organiserte kriminelle, men vi har også gode intensjonar om at folk skal sleppe å bli dratt med i desse gjengane og denne organiserte kriminaliteten. For folk blir faktisk pressa inn på måtar som gjer det umogleg å kome seg ut av det.

For samfunnet i stort er det ekstremt viktig at vi klarer å nedkjempe denne typen kriminalitet – det handlar også om moglegheitene våre til å ha eit velferdssamfunn for framtida ved at vi legg til rette for verdiskaping i samfunnet, for at skattar blir innbetalte, og for at vi har moglegheiter for å finansiere velferdsstaten i framtida.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 9.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel