Presidenten: Etter
ynske frå næringskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3
minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.
Vidare vil det
– innanfor den fordelte taletida – verta gjeve anledning til inntil
seks replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa,
og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida,
får også ei taletid på inntil 3 minutt.
Geir Pollestad (Sp) [14:32:07 ] (leiar i komiteen og ordførar
for saka): Saka gjeld lokalisering av det samanslåtte GIEK og Eksportkreditt,
som har fått namnet Eksportfinansiering Norge, og som regjeringa
ønskjer å lokalisera til Oslo. Dette er eit representantforslag
frå Framstegspartiet der ein ønskjer å lokalisera hovudkontor og
avdelingskontor til høvesvis Ålesund og Bergen.
Eg har lyst til
å takka komiteen for samarbeidet om saka, som iallfall til eit visst
punkt i prosessen var både godt og fruktbart.
For Senterpartiet
er det naturleg at denne typen arbeidsplassar vert lokaliserte utanfor
Oslo. Difor har me òg nasjonale retningslinjer som styrer dette.
Det går fram av svarbrevet frå statsråden at regjeringa har gjort eit
unntak frå desse reglane på grunn av eigenarten og risikoen knytt
til verksemda.
Senterpartiet
meiner at Eksportfinansiering Norge godt kan lokaliserast på Vestlandet
– og bør lokaliserast på Vestlandet – for å vera nærare dei eksportmarknadene
som ein skal betena oppe i dette. Eg ser ingen grunn til å gjera
unntak frå dei retningslinjene som gjeld knytte til dette.
Så har det vorte
hevda at dette er eit feil tidspunkt å flytta det ut på. Ja, men
då kan ein jo spørja seg: Var det rett tidspunkt å slå det saman
på dersom det var så viktig å skapa ro? Senterpartiet meiner det
er mogleg å gjera begge delar, og me må koma oss vidare slik at
me kan få ei lokalisering utanfor Oslo av desse arbeidsplassane. Målet
er ikkje sjølve arbeidsplassane, målet er at det skal bidra til
ytterlegare arbeidsplassar i den maritime næringa og i andre eksportnæringar
ved å få Eksportfinansiering Norge nærare.
Når regjeringa
fyrst har lokalisert det til Oslo, vil eg gje ros for at ein har
sagt at det skal leggjast til Groruddalen. Me har i Senterpartiet
òg sansen for å desentralisera arbeidsplassar internt i Oslo. Me
meiner likevel at det er andre enn desse arbeidsplassane som er
eigna til å lokalisera i Groruddalen. Me ser for oss, og legg fram
eit forslag som òg inneber, at ein skal flytta 200 andre arbeidsplassar
frå Oslo sentrum og lokalisera dei til Groruddalen. Det har vore
ein viktig del av saka å registrera at det framleis ikkje er teke
noka avgjerd om kvar desse arbeidsplassane skal lokaliserast.
På bakgrunn av
det vil eg ta opp dei forslaga som Senterpartiet står bak.
Presidenten: Representanten
Geir Pollestad har teke opp dei forslaga han refererte til.
Terje Aasland (A) [14:35:24 ] : Det er god grunn til at denne
saken har fått stor oppmerksomhet. Handelsbalansen har falt med
nesten 400 mrd. kr de siste åtte årene, og vi taper markedsandeler
internasjonalt hver eneste dag. Vi bruker betydelig mindre ressurser
på å fremme norsk eksport enn landene rundt oss, og norske bedrifter
opplever et virkemiddelapparat som er lite tilgjengelig, uoversiktlig
og i for mange tilfeller ikke treffer det behovet som finnes ute
i lokalt næringsliv. Det er en alvorlig situasjon vi sånn sett befinner
oss i.
Det er helt opplagt
at disse utfordringene er helt avgjørende for om vi finner gode
svar på hvor vi skal gå, og hvor vi skal komme. Det er helt ille
at regjeringen, som hadde en gjennomgang av virkemiddelapparatet
tilbake i 2018, ikke har klart å legge fram en sak, spesielt i en tid
hvor vi så tydelig trenger nettopp å forsterke virkemidlene våre,
for å oppskalere, skape mer aktivitet, skape mer vekst i Norge,
men samtidig legge til rette for mer eksport.
Derfor er det
selvfølgelig forståelig at det kommer opp saker som den vi behandler
nå, og at den skaper engasjement. De jeg har snakket med nå i berørt
næringsliv rundt omkring på Vestlandet, er oppriktig bekymret. De
ser et virkemiddelapparat som ikke er nært nok, de opplever et virkemiddelapparat
som ikke forstår dem, og de opplever det samme via GIEK og Eksportkreditt som
det har vært fram til nå.
Det er selvfølgelig
alvorlige signaler i dette. Derfor må vi sørge for at de verktøyene
blir bedre og sterkere overfor næringslivet, at de ser næringslivet,
at det ikke er som en sa, at det kun er dem som har DNB med på laget, som
får garantier via GIEK. Sånn kan det ikke være. Det handler om styringssignalene,
retningen og farten som næringsministeren må gi overfor de virkemidlene
som faktisk skal hjelpe norsk næringsliv til ikke bare å oppskalere,
men også komme ut i verden og få finansiert sine eksportrettede
handlinger.
Vi må sørge for
at det etableres gode eksportfinansieringsordninger for grønn omstilling,
kommersialisering, oppskalering og internasjonalisering langt bedre enn
det som er i dag. Det er derfor vi også aksepterte at det er riktig
å slå sammen Eksportkreditt og GIEK, nettopp fordi det må bli sterkere
virkemidler, virkemidler som er nært de menneskene som jobber ute
i bedriftene. Vi må ha tiltak som gjør virkemiddelapparatet for
næringslivet mer næringsorientert og kundeorientert, særlig tiltak
som kan forenkle og tilgjengeliggjøre virkemiddelapparatet for små
og mellomstore bedrifter.
Vi er i en ny
tid. Virkemiddelapparatet, Næringsdepartementet, næringsministeren
og regjeringen må erkjenne det og tilpasse virkemidlene etter det,
nettopp for å imøtekomme det som har vært behovet i denne saken,
som ikke først og fremst handler om geografi, men tilgjengelighet
og hjelp.
Presidenten: Skal
representanten ta opp Arbeidarpartiets forslag?
Presidenten: Representanten
Terje Aasland her teke opp det forslaget han refererte til.
Tom-Christer Nilsen (H) [14:38:43 ] : President!
«Norrønafolket, det vil fare,
det vil føre kraft til andre. […]
Derfor går på dragevinger
over havet, over tvilen,
atter de Norrønakjæmper
mot det store, mot det fjærne.»
Kysten vår er
eksport. Slik har det vært, slik er det, og slik vil det være. Vi
tenker på Hardanger som nasjonalromantikk, men egentlig er det en
eksportmaskin av turisme og av metallindustri. Jeg ser over på Framo,
som eksporterer pumper til hele verdens skip, og det sitter en representant
fra Austevoll i salen, og vi trenger ikke engang nevne hva de eksporterer
av mat til hele verden.
En gang i tiden
var garantien et sverd, et skjold og en rask båt. Nå er det fortsatt
raske båter, men det er mer finansiell sikkerhet det er snakk om.
Jeg vil takke forslagsstillerne for å løfte en problemstilling som
hele tiden er aktuell: hvordan vi sørger for at statens kompetansearbeidsplasser
lokaliseres på en best mulig måte, og hvordan vi sørger for best
mulig støtte til vår eksport.
For oss har det
vært et viktig mål i denne saken, samtidig som vi også har vært
opptatt av den nye organisasjonens rolle som et nav i norsk eksportindustri,
gjennom garanti og eksportfinansiering. I tillegg er det også vårt
ansvar å sørge for et godt arbeidsgiveransvar og en god prosess.
Vi er derfor kommet til at vi nok vil gi forslagsstillerne noe rett.
Det er en god idé å vurdere å desentralisere denne nye organisasjonen
noe. I en sammenslått organisasjon med ambisjon om å yte enda bedre
tjenester og service for vår eksportindustri er det nødvendig å
vurdere å lokalisere deler av kompetansen nærmere de deler av norsk
eksportindustri som ikke befinner seg i Oslo og Viken. Og med respekt
for den eksporten som foregår her: Eksportindustrien vår er nok en
mer betydelig andel av næringslivet enn i andre deler av landet.
Vi mener at det
vil være bedre både for forståelse og tjenesteyting dersom vi vurderer
om den nye organisasjonen kan bli mer desentralisert, representativ
og tilstedeværende. Vi ser i mange sammenhenger, ikke minst når
det gjelder investeringer, at lokalisering gir forståelse, kontakt
gir ideer, og samarbeid kan gi mer eksport og bedre risikoforståelse.
Til sammen mener vi dette vil gi bedre tjenester, mer eksport og
riktigere risikoavveiing.
Jeg kan forstå
at sånne prosesser som vi her ser, kan virke foruroligende på våre
ansatte. Det er tross alt folks arbeid og livsopphold vi snakker
om. Når vi nå legger til grunn at et betydelig antall arbeidsplasser
skal vurderes for å sørge for en større regional tilstedeværelse,
må det gjøres i en form som sikrer gode prosesser og trygghet for
våre ansatte.
Samtidig har vi
en forpliktelse til å sørge for at statlige arbeidsplasser fordeles
over hele landet, og derfor kan vi ikke alltid velge enkleste vei.
Derfor legger jeg også til grunn at den utredningen vi nå skal gjennom, skal
gi et resultat som gir en større regional tilstedeværelse av det
nye selskapet, med et betydelig antall ansatte. En sammenslåing
bør frigjøre ressurser som gjør dette lettere og gir bedre tjenester
til vår eksportindustri.
Sivert Bjørnstad (FrP) [14:41:38 ] : Grunnlaget for det vi
diskuterer her i dag, er, slik jeg ser det, en veldig fornuftig
sammenslåing av Eksportkreditt Norge og Garantiinstituttet for eksportkreditt.
Å få samlet disse ressursene kan, som også statsråden skriver i
sitt brev til komiteen, gjøre tilbudet enklere og mer tilgjengelig
for dem som bruker ordningene i dag, og det kan forhåpentligvis
gjøre det enklere for andre, nye grupper å ta i bruk tilbudet.
Når vi foreslår
at den sammenslåtte etaten, Eksportfinansiering Norge, skal ha sitt
hovedkontor utenfor Oslo, handler det i hovedsak om to forhold.
For det første har Norge sannsynligvis en av de mest sentraliserte statsforvaltningene
i verden. Alle de 16 departementene, svært mange direktorat, underliggende
etater, nemnder, vesen, råd, tilsyn og andre offentlige herligheter
er plassert i Oslo. Det samme er sentralbanken, forvaltningen av
oljefondet, Folketrygdfondet – og også nå Eksportfinansiering Norge,
som er foreslått lokalisert til hovedstaden.
Det er ikke måte
på hvor mye makt og myndighet som skal konsentreres til én by, til
tross for at vettet sannsynligvis er ganske jevnt fordelt utover
landet. For de historisk interesserte kan man si at dagens situasjon har
klare paralleller til 400-årsnatten. Nå er det ikke til København
man må for å få stempel og signatur, men til Oslo. En del av dette
forslaget handler altså om å bygge opp nye kompetente, dynamiske
og verdiskapende miljøer andre steder i landet enn i Oslo.
For det andre
handler dette om at store deler av markedet for den nye etaten faktisk
ligger langs kysten. Fire av de seks fylkene med mest eksport ligger
på sørlandskysten og vestlandskysten. Samtidig er Rogaland og Møre
og Romsdal fylkene som bruker henholdsvis GIEK og Eksportkreditt
mest. Nærhet til markedene og kundene trekkes nesten alltid fram
som et pre når vi diskuterer næringspolitikk i denne salen. Nå er
det plutselig ikke like viktig, nå er det av en eller annen grunn
Groruddalen som løftes fram. Jeg har ikke ett vondt ord å si om
Groruddalen, det er helt sikkert en fin dal, men noen særlig konnotasjoner
til eksportrettet virksomhet gir den ikke. Det gjør imidlertid Ålesund
og Sunnmøre med sin maritime klynge, med verft, designselskaper,
rederier og utstyrsleverandører. Mye av det samme kan man også si
om Bergen og området rundt.
Statsråden og
regjeringspartiene vil sikkert si at de ikke ser bort fra at en
lokalisering utenfor Oslo kan bli aktuelt på et senere tidspunkt.
Det blir det veldig sjelden. Å flytte noe som eksisterer, er mye
vanskeligere enn å flytte en ny sammenslått etat. Vi har sjansen
nå, det er nå vi må gripe den hvis det skal skje noe. Hvis ikke
vil dagens situasjon med hovedstadens makt sementeres ytterligere.
Så vil jeg ta
opp Fremskrittspartiets forslag og varsle at vi subsidiært vil stemme
for forslag nr. 6 og komiteens tilråding.
Presidenten: Då
har representanten Sivert Bjørnstad teke opp det forslaget han viste
til.
(En
renholder vasker talerstolen)
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [14:45:08 ] : No er det reint og
fint her framme, det kan eg skrive under på.
Eg vil først takke
forslagsstillarane for eit forslag i rett tid. Dette er jo ei tilsynelatande
avgrensa sak, men som rører ved store spørsmål. Utgangspunktet er
at Noreg taper terreng. Eksportandelen har vore oppe. Handelsbalansen
begynner å bli skrikande svak for Noreg. Vi treng å byggje opp ei
heilt anna eksportretta verksemd både på næringssida og på støttesida.
Vi har blitt samanlikna med andre land, med våre naboland – vi ligg
langt etter dei når det gjeld tiltak og støtte til eksport.
Mens dette skjer,
ser vi at vi har store moglegheiter i dette landet. Men det er teikn
til at industrielle tog no går forbi fordi vi ikkje er raske nok.
Vi har ikkje verkemiddel som er gode nok, og som rettar seg mot
dei moglegheitene vi har.
Flytande havvind
er ein av dei store framtidsindustriane til Noreg og vil kunne få
ei avgjerande rolle for alle dei industribedriftene som i dag er
knytte til petroleumsindustrien, og som kan få nye moglegheiter
innanfor produksjon og utvikling av flytande havvindmøller. Der har
ikkje regjeringa vist fram nokon sterke ambisjonar. Dei har vore
med på ein pilot. Det regulatoriske arbeidet tar veldig lang tid.
Batteriproduksjon
er eit anna område der Noreg har store moglegheiter, men heller
ikkje der set regjeringa klutane ordentleg til. Det har vore kritikk
av regjeringa for at ein ikkje har deltatt i eit europeisk program, IPCEI,
som vil kunne gjere at ein kan direktestøtte dei næringane som er
knytte til dette. Der er det allereie etablert eit prosjekt for
batteriproduksjon. Regjeringa har valt heller ikkje å delta i det.
På grøn skipsfart
har vi lege langt framme på grunn av framsynte vestlendingar og
trøndarar som frå fylkeskommunal side tok til orde for å køyre elferjer
i innkjøpsrundar, men også på det området, der vi ligg langt framme,
ser vi no tendensar til at vi blir tatt igjen, fordi regjeringa
ikkje opnar opp for høgare tempo og verkemiddel som gjer at vi kan
ta fleire segment inn, fleire båttypar osv.
På område etter
område treng vi eksportretta tiltak, og det er på dette feltet Eksportfinansiering
Norge, som det no skal heite, vil få ei veldig stor og mykje større
rolle. For SV sin del er det avgjerande at dei både blir styrkte, at
vi vrir merksemda til Eksportfinansiering Norge over til dei nye,
grøne, framtidsretta næringane og industriane og ikkje minst at
ein har nærleik til sjølve verdiskapinga. Difor tar vi opp eit forslag
i dag der vi ber om ei utgreiing av ei framtidig organisering av
Eksportfinansiering Norge der ein ikkje automatisk vel Oslo, men
ser utover heile landet og ser kvar det er verdiskapinga faktisk skjer,
slik at ein får den nære satsinga som trengst.
Presidenten: Representanten
Torgeir Knag Fylkesnes har teke opp det forslaget han refererte
til.
André N. Skjelstad (V) [14:48:34 ] : Først vil jeg takke forslagsstillerne
for et særs interessant forslag, som har mange ting ved seg. Det
er helt avgjørende at vi også framover satser når det gjelder å
få til klimaløsninger for å tette igjen nettopp eksportgapet og
styrke virkemiddelapparatet vårt.
For Norges rikdom
er bygd på hardt arbeid, et likestilt samfunn og summen av alle
gode ideer landets innbyggere har omgjort til verdiskaping. Vi er
verdensledende innen en rekke næringer, som bl.a. maritim næring.
Olje og gassen har bidratt til å gjøre Norge til et rikt land, men
det har også ført til et stort fokus på en enkeltnæring. Vi har
ikke måttet diversifisere næringslivet vårt, så vi har heller ikke
gjort det før de siste årene. Det har ført til at Norge har et eksportunderskudd
uten olje og gassen, og vi tjener mindre penger enn det vi tjener når
vi handler med utlandet. De siste 25 årene har vi tapt eksportmarkedsandeler
sett i forhold til sammenlignbare land, og sånn kan det ikke fortsette.
Derfor satser vi på nye, grønne næringer, og det fungerer.
Norsk fastlandseksport
fortsetter å ha en stabil vekst til tross for krevende år med pandemihåndtering og
lavere økonomisk vekst nasjonalt og globalt. Eksporttallene har
hatt en stabil vekst helt siden 2013. Vi må fortsette å styrke virkemiddelapparatet
vårt for å lykkes skikkelig. Derfor var det en god nyhet da næringsministeren
annonserte at GIEK og Eksportkreditt ble slått sammen til Eksportfinansiering
Norge. Sammenslåingen skal gjøre det enklere for næringslivet å
forstå, finne fram i og bruke det offentlige eksportfinansieringstilbudet.
I en tid der Norge har et stort behov for å øke satsingen på eksport,
er dette bra.
Regjeringen har
gjort en rekke grep for å fremme eksport av norske varer. Siste
grep var 75 millioner norske kroner til en ny eksportenhet som skal
bidra til å koble bedriftene og virkemiddelapparatet sammen med
markedsmulighetene i verden. Forslaget vi behandler i dag, handler
om lokaliseringen av den sammenslåtte enheten.
Jeg er grunnleggende
for utflytting av flere statlige arbeidsplasser og har stått på
det over lengre tid, bl.a. da vi i forrige periode opprettet deler
av Landbruksdirektoratet til Steinkjer, flyttet Fredskorpset, nå
Norec, til Førde, for å nevne noen.
GIEK og Eksportkreditt
har hatt svært viktige oppgaver i håndtering av konsekvensene av
covid-19-pandemien. Det vil derfor være viktig å gjennomføre den pågående
sammenslåingen på en måte som ikke rammer GIEK og Eksportkreditts
evne til å være et redskap for eksportbedrifter i hele landet.
Det er imidlertid
viktig for meg å understreke at det er viktig med god regional kompetanse
og kjennskap til næringslivet. Derfor er det viktig at regjeringen
starter et utredningsarbeid med en målsetting om å opprette etablering
av sterkere regional tilstedeværelse i nærheten av de viktigste
eksportmiljøene rundt omkring i landet.
Eksportfinansiering
Norge skal fortsette å bidra til å løfte norsk innovasjon og ny
teknologi, som vil bidra til å omstille oss fra den oljeavhengige
økonomien til en grønn framtid.
Steinar Reiten (KrF) [14:51:54 ] : Regjeringen har besluttet
å slå sammen Eksportkreditt og GIEK til en ny etat, Eksportfinansiering
Norge, som skal være operativ innen 1. juli i år. Sammenslåingen
har fått bred støtte i næringslivet, og det er også bred tverrpolitisk
enighet om at det er et godt organisatorisk grep. Det vil effektivisere
finansielle tjenester til eksportrettet norsk næringsliv.
Samtidig er det
et faktum at store deler av næringslivet, maritime næringer spesielt,
nå står midt oppe i den verste krisen i fredstid som følge av koronapandemien.
I en slik ekstrem situasjon er det avgjørende viktig at det ikke
blir skapt usikkerhet rundt rammevilkårene for kapitaltilgang i
form av lån, kreditter og statlige garantiordninger til eksportrettede
bedrifter.
To forvaltningsorganer
med en kritisk viktig funksjon for norske eksportbedrifter skal
nå finne sammen og bli én ny, større og mer effektiv organisasjon.
Det er i seg selv en krevende prosess, og det er svært viktig at GIEK
og Eksportkreditt underveis i prosessen opprettholder sin evne til
å være et redskap for eksportbedrifter i hele landet og å administrere
flere midlertidige ordninger som følge av pandemien.
Vi tror at en
relokalisering som faller sammen i tid med sammenslåing og krisehåndtering,
vil kunne medføre usikkerhet rundt kontinuiteten i tjenesteproduksjonen
til næringer som er særlig hardt rammet av pandemien. Likevel mener
vi, i likhet med komitéflertallet, at det også er et potensial for
økt effektivitet gjennom sterkere regional tilstedeværelse for nye
Eksportfinansiering Norge.
Vi har merket
oss innspill fra næringslivet, særlig på Vestlandet og i Møre og
Romsdal, som påpeker fordeler med en desentralisert struktur der
Eksportfinansiering Norge får en styrket geografisk tilstedeværelse
i regioner som er tyngdepunkt for eksportrettet næringsvirksomhet.
Sparebanken Vest
skriver i sitt innspillnotat til næringskomiteen at en desentralisert
struktur er fordelaktig for både kapitaltilbydere og låntakere,
og at geografisk nærhet mellom finansforetak og næringsvirksomhet
letter nettverksbygging og informasjonsutveksling og har dermed
en tendens til å redusere transaksjonskostnader og kostnadsbarrierer
for kreditt- og kapitaltilførsel.
– Dette er argumenter
som vi i Kristelig Folkeparti tillegger stor vekt. Vi er derfor
glad for at et bredt flertall i komiteen bestående av regjeringspartiene,
Arbeiderpartiet og SV i dag fremmer et forslag der regjeringen blir
bedt om å utrede en sterkere regional tilstedeværelse for Eksportfinansiering
Norge og komme tilbake til Stortinget med saken.
De samme partiene
presiserer i en fellesmerknad at regionkontor er en del av løsningen,
og at en dermed kan bygge på mulighetene for å gjøre statlige arbeidsplasser
mer stedsuavhengige og lokalisert i tilknytning til de viktigste
eksportmiljøene som bruker tjenestene til Eksportfinansiering Norge.
Dette er en klar
bestilling som jeg vet blir godt mottatt i både Møre og Romsdal
og andre regionale tyngdepunkt for eksportrettet næringsliv.
Statsråd Iselin Nybø [14:54:57 ] : Regjeringen slår sammen
GIEK og Eksportkreditt Norge for å gjøre det enklere for næringslivet
vårt og få et mer effektivt eksportfinansieringssystem.
Jeg registrerer
at sammenslåingen er blitt tatt godt imot der ute, og at det jobbes
for fullt med å få Eksportfinansiering Norge, eller Eksfin, operativt
fra 1. juli 2021. Etableringen av Eksfin er en del av vår eksportsatsing sammen
med opprettelsen av en ny strategisk eksportenhet. Jeg er glad for
at det er stor enighet om viktigheten av eksport for verdiskapingen
i Norge.
Debatten om lokaliseringen
av Eksfin har skapt et ganske stort engasjement der ute, og det
har jeg forståelse for. Eksportfinansieringsordningene er viktige
for næringslivet vårt. Innspillene viser at det er mange syn på
hvor Eksfin burde vært til stede. Jeg er glad for at flertallet
i næringskomiteen er enig i at dette ikke er en prinsipiell sak
om statlige arbeidsplasser. For å drive med eksportfinansiering
må man kjenne næringslivet godt. Brukerne av eksportfinansiering
er eksportører og kjøpere over hele landet og i utlandet. Eksfin
må nå ut til både eksisterende og nye brukere og næringer. Det er viktig
for å hjelpe norsk næringsliv i omstilling og for å få fram nye
eksportbedrifter. Eksfin skal ivareta alle regionene og næringene
som til sammen utgjør eksportnasjonen Norge.
Jeg er positiv
til å utrede en sterkere regional tilstedeværelse for Eksfin i viktige
eksportregioner. Samtidig må vi ha med oss at det nå jobbes iherdig
både med sammenslåingen, med å fremme ny eksport og med å følge
opp bedrifter med ulike utfordringer. I tillegg forvalter GIEK flere
midlertidige støtteordninger. Og virksomhetene har til sammen ca. 140 ansatte.
Det aller viktigste er at nye Eksfin driver eksportfinansieringsordningene
på en god måte, sånn at vi lykkes med å fremme eksport og verdiskaping
i små og store bedrifter over hele landet. Det var viktig før koronakrisen
rammet oss, og det er om mulig enda viktigere nå og i årene som kommer.
Presidenten: Det
vert replikkordskifte.
Sivert Bjørnstad (FrP) [14:57:48 ] : Nærings- og fiskeridepartementet
er sikkert langt ifra det verste departementet når det kommer til
andelen arbeidsplasser i underliggende virksomheter som er lokalisert
i Oslo. Det er likevel sånn at Design og arkitektur Norge, Eksportkreditt
Norge, GIEK, Innovasjon Norge, Norges forskningsråd, Norsk institutt
for vannforskning, Norsk Romsenter, Patentstyret, Standard Norge
alle er underliggende virksomheter til Nærings- og fiskeridepartementet,
og alle er lokalisert i Oslo. Selv om Groruddalen ikke er Majorstuen,
Aker brygge eller Tjuvholmen, er det jo Oslo. Nok en gang velger
altså regjeringen, og stortingsflertallet, å legge en ny etat til
Oslo – og går bort fra hovedregelen i sine egne retningslinjer.
Hva er grunnen
til at regjeringen med viten og vilje og uten press fra Stortinget
eller andre går bort fra sin egen politikk?
Statsråd Iselin Nybø [14:58:41 ] : Det er riktig at det også
i Nærings- og fiskeridepartementet er noen underliggende etater
og organer som er lokalisert i Oslo. Et av de selskapene vi har
som er lokalisert i Oslo, men også i hele landet, er Innovasjon
Norge. Så vi ser hvor viktig det er å ha den kontakten ut mot næringslivet
i hele landet.
Når det gjelder
Eksfin, er det ulike grunner til at vi har valgt å la dem etablere
seg i Oslo. Det er for det første fordi det er to enheter som i
dag er lokalisert i Oslo. Dette er jo ikke å flytte noe til Oslo.
Det er to organer som i dag er i Oslo, som nå skal slå seg sammen.
Hvis vi skulle ha opprettet denne etaten et annet sted, ville vi,
etter erfaringen fra andre utflyttinger, sett at vi måtte rekruttert veldig
mange nye folk. Det kan for så vidt være positivt i noen settinger,
men akkurat nå er næringslivet vårt i den situasjonen at de trenger
alle krefter, sette alle kluter til, og da må vi beholde de folkene
vi har, for å gjøre den jobben som de gjør i dag.
Magne Rommetveit hadde
her teke over presidentplassen.
Geir Pollestad (Sp) [15:00:05 ] : I denne saka er det gjort
unntak frå retningslinjene for lokalisering av statlege arbeidsplassar.
Ein har gjort unntak og sagt at dette skal liggja i Oslo, og så
har ein grunngjeve det bl.a. med eigenarten. Då er spørsmålet mitt:
Kva er det med eigenarten til finansiering av eksportverksemda som
gjer at det må liggja i Oslo, og ikkje f.eks. på Vestlandet?
Statsråd Iselin Nybø [15:00:31 ] : Det er gjort en helhetsvurdering
i denne saken, og ett av argumentene var det jeg nettopp var inne
på, at skal vi flytte dette ut nå, må vi forvente – etter de erfaringene
vi har fra andre utflyttinger – at en må rekruttere en stor del
av arbeidsstokken, altså helt nye folk; at en ikke får folk til
å flytte med til den nye lokaliseringen. Det ville vært vanskelig sånn
som situasjonen er nå, med det behovet som næringslivet har for
disse tjenestene.
Så er det en vurdering
knyttet til tilgangen på kompetanse. Den kompetansen vi nå har i
den nye enheten, er noe vi særlig ønsker å beholde, nettopp fordi
de har hatt god kontinuitet i kompetansen, noe jeg er redd for at
vi hadde mistet hvis man hadde flyttet ut. Men jeg er helt enig
i at vettet er jevnt fordelt, og jeg er helt enig i at det er potensial
for også å ha folk andre plasser i landet. Derfor ønsker jeg å se
nærmere på å bygge opp lokal tilstedeværelse tettere på de store
eksportregionene.
Geir Pollestad (Sp) [15:01:35 ] : Dette er jo argument som
i alle samanhengar kan brukast mot å flytta arbeidsplassar ut –
men lat no det liggja.
Eg har gitt ros
for at når ein først har valt Oslo, peiker ein på Groruddalen. Men
så står det
«eller i tilsvarende område der
virksomheten vil gi størst bidrag til utviklingen i Oslo og sentrale
kommuner i Oslo-området».
Då er spørsmålet
mitt til næringsministeren: Kan ein garantera at ein med regjeringsmodellen
vil landa på Groruddalen, eller er det berre noko ein har gjort
no i denne prosessen for å freista? Og når kan me venta at ei lokalisering
er på plass?
Statsråd Iselin Nybø [15:02:13 ] : Dette er ikke noe som er
gjort i denne prosessen, det er regjeringens politikk at vi ønsker
å lokalisere statlige virksomheter som er i Oslo, i Groruddalen
eller i andre områder der det vil ha en positiv effekt for byutviklingen.
Nå gjør vi de
rundene som vi alltid gjør, og må gjøre, i forbindelse med relokalisering
eller lokalisering av en ny enhet. Den jobben er i gang, men nøyaktig
når det er avgjort hvor de havner, kan jeg ikke si her og nå. Det
er heller ikke sikkert at vi får dem slått sammen fysisk fra det
tidspunktet de er sammenslått som enhet.
Når det er sagt,
vil jeg også nevne at vi nå har gått ut og sagt at vi skal opprette
en ny enhet med den litt dårlige arbeidstittelen Business Norway,
hvor vi er tydelige på at den ikke skal lokaliseres i Oslo, nettopp
fordi det er det som er regjeringens primære politikk – å opprette statlige
arbeidsplasser utenfor hovedstaden.
Terje Aasland (A) [15:03:28 ] : Denne saken har med all tydelighet
vist oss at det er et sterkt ønske og et reelt behov for å ha en
sterkere regional tilstedeværelse for eksportfinansieringen vår.
Jeg tror det er viktig å understreke at slik situasjonen har vært,
med stor distanse, lite tilgjengelighet og et eksportfinansieringssystem som
kanskje ikke tilstrekkelig ser de mindre bedriftene, er vi nødt
til å gjøre noe mer umiddelbart.
Derfor er mitt
spørsmål: Vil statsråden nå, uten opphold, utrede hvordan en skal
få til en sterkere regional tilstedeværelse for Eksportfinansiering
Norge og raskt komme tilbake igjen til Stortinget med dette? Det
vil være avgjørende viktig å få avklart dette spørsmålet, ikke minst
for næringslivet på Vestlandet.
Statsråd Iselin Nybø [15:04:22 ] : Jeg mener representanten
her er inne på det som jeg oppfatter som det helt sentrale i dette.
Denne debatten har på en måte to spor, og lokaliseringssporet har
kanskje fått den største oppmerksomheten. Det andre sporet handler
om forståelsen av hvordan den nye eksportfinansieringsenheten rent
operativt skal fungere, hvor tett på næringslivet de skal være,
litt uavhengig av hvor de er lokalisert. Uansett kan de ikke være
alle steder i Norge, men de må ha en grunnleggende forståelse av
hvordan det eksportrettede næringslivet fungerer og opererer i det
daglige. Jeg mener at representanten her er inne på det som jeg opplever
at næringslivet i stor grad etterspør. Vi vil gå i gang med den
vurderingen og utredningen, og så skal vi komme tilbake til Stortinget
på egnet måte.
Terje Aasland (A) [15:05:18 ] : Det er jeg glad for, og det
burde ikke ta veldig lang tid å utrede det. Eksportkreditt har vel
et kontor plassert utenfor Oslo allerede, og det er helt nødvendig
at det kommer mer av den typen lokaliseringer i etableringen av
Eksportfinansiering Norge. Da vil det være klokt å gjøre begge deler
samtidig, nettopp for å imøtekomme det som har vært det sterke uttrykket
i denne saken, altså: tettere på de små og mellomstore bedriftene,
mer kunnskap om de mange mulighetene som ligger ute rundt omkring
i landet, jobbe sammen med lokale finansieringsinstitusjoner, osv.
Oppfordringene er mange.
Da er mitt spørsmål:
Vil statsråden nå sørge for at denne diskusjonen kan skje parallelt
med etableringen og opprettelsen av Eksportfinansiering Norge?
Statsråd Iselin Nybø [15:06:10 ] : Det vet jeg at Eksportkreditt
har. Jeg vet ikke helt om jeg skal kalle det et kontor – så vidt
jeg har forstått, er det én person som jobber i Ålesund. De er veldig
fornøyd i Ålesund med denne ene personen. Det sier mye om hans arbeidskapasitet
og hvordan han oppleves å være tett på næringen, og det har de også
fått tilbakemeldinger om. Jeg vet at interimstyret i nye Eksfin
allerede er opptatt av denne saken.
Dette skal vi
gå i gang med, og så skal vi komme tilbake så fort vi har noe å
komme tilbake til Stortinget med. Vi skal se på hvordan vi kan legge
til rette for en større geografisk tilstedeværelse.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [15:06:52 ] : På bordet no har
vi i SV lagt fram eit forslag der vi ber regjeringa om å greie ut
framtidig lokalisering av Eksportfinans, der ein vurderer andre
stader enn Oslo også. Ein vel altså ikkje automatisk Oslo som hovudkontor,
men vurderer andre stader også, og går ope inn i det. Regjeringspartia
har ikkje eingong støtta å greie det ut, og det synest eg er litt
spesielt, for heile poenget er jo at vi ønskjer ei organisering,
både ei regional organisering og eit sentralkontor av Eksportfinans
som er best mogleg tilpassa det behovet som er i Noreg for å sikre
kredittar, lånegarantiar osv. til eksportretta verksemd. Kva er grunnen
til at regjeringspartia ikkje eingong vil greie ut andre stader
enn Oslo?
Statsråd Iselin Nybø [15:08:01 ] : Regjeringen har vurdert
dette spørsmålet og konkludert med at hovedkontoret fortsatt bør
ligge i Oslo. Jeg er glad for at Stortinget slutter seg til det,
nettopp fordi det vil gi den nye enheten vår den roen som trengs
nå til å få to kulturer i to forskjellige enheter til å bli én.
Det vil gi dem den roen som trengs nå for virkelig å stå på for
et næringsliv som har store utfordringer som følge av korona, og
gi oss den farten vi trenger ut av koronakrisen, samtidig som jeg
virkelig mener og er opptatt av at det med geografisk tilstedeværelse
kan være positivt både for Eksfin og for eksportnæringene våre.
Men når vi skal
opprette en ny enhet som skal jobbe med eksport, er jeg helt tydelig
på at den ikke skal lokaliseres i Oslo. Den skal være et eller annet
annet sted i landet.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
Dei talarane som
heretter får ordet, har òg ei taletid på inntil 3 minutt.
Sylvi Listhaug (FrP) [15:09:14 ] : Dette er et godt eksempel
på at det å flytte ut arbeidsplasser fra Oslo er fint i festtaler,
men når det kommer til stykket, ser det ut til å være mye vanskeligere.
Her har man muligheten til å flytte en ny enhet, altså Eksportfinansiering
Norge, ut av Oslo. Så velger altså flertallet å legge vekt på byutvikling
i Oslo heller enn å ta hensyn til de delene av landet der disse
tjenestene i størst grad faktisk blir brukt. Det er jo fra dem som
har skoene på, dette forslaget i realiteten kommer. De sier at de
trenger denne institusjonen nærmere for at de skal kunne se hvilke
behov som er. Det er fint å høre at det sitter én person i Ålesund,
og at de er veldig godt fornøyd med vedkommende. Vi synes altså
at vedkommende skulle fått langt flere medarbeidere sammen med seg,
som kunne vært der i landet hvor dette tilbudet i størst grad faktisk
blir brukt.
Så får vi høre
at i Ålesund finnes det ikke kompetanse. For noe sludder! I Ålesund
har vi NTNU, der har vi Norsk Maritimt Kompetansesenter, som har
noe av landets, og kanskje verdens, fremste ekspertise på maritime
operasjoner og næringer, og som også omfatter økonomi. Vi har Nordeas
fiskeriavdeling. De har hovedsete i Ålesund. Størsteparten av kundene
er faktisk i Møre og Romsdal. Av det Eksportkreditt lånte ut i 2019,
var halvparten produsert i Møre og Romsdal. I Bergen er Norges Handelshøyskole
lokalisert, og det er fagmiljø innenfor økonomi, maritime og marine
fag ved Universitetet i Bergen og Høgskulen på Vestlandet. Med andre
ord: Det står ikke på kompetanse. Det det står på, er vilje til
å lokalisere denne institusjonen der brukerne og kundene faktisk
er, der omstillingen og eksporten skjer, og der det er behov for
en større forståelse for hvilke behov disse næringene har.
Derfor er jeg
skuffet over at Stortinget svikter her. Det er vel og bra å høre
på Arbeiderpartiet, som sier at det er en alvorlig situasjon, og
at det er alvorlige signal. Men når det kommer til stykket, er man
altså ikke villig til å gjøre noe med det. Senterpartiet har gått
fra å drive byutviklingspolitikk i Groruddalen til nå å ha kommet seg
over til Vestlandet igjen, og det er jo positivt. Men det er skuffende
at regjeringen ikke nå bruker muligheten til å flytte ut arbeidsplassene
til den delen av landet der den største verdiskapingen skjer, og
der kundene til Eksportkreditt, det som nå blir Eksportfinansiering Norge,
faktisk befinner seg.
Ruth Grung (A) [15:12:32 ] : Takk til forslagsstillerne, for
her har vi sett et utrolig sterkt engasjement, men vi har også fått
innsyn i svakhetene til dagens system.
Dette handler
ikke først og fremst om statlige arbeidsplasser, men om å styrke
eksportvirkemidlene våre, slik at vi bidrar til både å få fortgang
i omstillingen og også til økte inntekter. Endringene skjer raskere
enn forventet. Klimautfordringen gir nye muligheter der Norge må
klare å posisjonere seg. På mange områder, som CCS, hydrogen, ammoniakk
og havvind, er det ikke ferdig utviklede verdikjeder og markeder
i dag, og dette stiller helt nye krav også til virkemiddelapparatet,
som de må ta inn over seg.
Vi erfarer at
regionale finansaktører i vurdering av risiko må samhandle tett
på næringene. Det gjelder teknologi og marked, men også nye forretningsmodeller.
I tillegg til næringskompetanse må saksbehandlingen bli langt mer
effektiv. De store aktørene har større mulighet til å velge andre
finansieringsmuligheter, men den muligheten har ikke i samme grad
de mellomstore bedriftene i Norge.
Eksport- og finansaktørene
etterlyser også en mer framoverlent holdning med tanke på å ta ned
nedbetalingstiden der virksomheter har stor klimarisiko, eller å se
på tilpasninger av regelverket ut fra ulike sektorers utfordringer
eller hvordan ulike EU-land bruker tilsvarende støtteordninger.
Det er også en økende frykt for at mer utenlandsfinansiering vil
medføre at også teknologi blir eksportert ut av landet vårt.
Vi har også fått
innsyn i at 60 mrd. kr av GIEKs utestående lånegarantier på totalt
91 mrd. kr er svært risikoutsatt for tap. Dette er fellesskapets
verdier. Vitner dette om at man har et godt kreditthåndverk med
tanke på bruk av offentlige midler i dagens system? Det er en fordel
å få etablert noe nytt på Vestlandet som er tilpasset de store eksportnæringene
som også har potensial i det globale markedet for grønn omstilling.
På Vestlandet
har vi maritime, fornybare næringer, CCS, sjømat, havvind, prosessindustri
og også møbelindustri, som alle er dominerende hos oss. Vi har derfor store
forventninger til at regjeringen utreder det de nå har sagt, og
at det skjer relativt fort. Det gjelder å få en nærmere tilknytning
til de lokale næringsområdene, hvor det er mye eksport, men også
fortgang i det nye forslaget om å opprette en ny enhet for å styrke
norsk eksport, slik vi så i pressemeldingen her 19. mars.
Det betyr mye
at vi klarer å øke eksportinntektene, at vi klarer å være framoverlent.
Vi har utfordringer både med klima og – ikke minst – med å sørge
for økt verdiskaping og mer sysselsetting i hele landet, og da må
vi handle raskt.
Helge André Njåstad (FrP) [15:15:45 ] : Eg håper at flest mogleg
har fått sjansen til å lesa eit glimrande innlegg av administrerande
direktør Marit Warncke i Bergens Næringsråd og leiar Siv Remøy-Vangen
i Maritime Bergen i E24 i dag, som fortel kvifor dette forslaget
som me i Framstegspartiet har fremja, er eit forslag dei heilhjarta
støttar opp om. Det er av fleire grunnar, bl.a. at næringa treng
nokon som er nærmare og forstår næringa betre enn i dag. Dei peikar
på viktigheita av at me må få meir eksport ut av Noreg, at me sakkar
akterut i forhold til OECD-landa, av dei Danmark og Sverige, og
at dette forslaget frå Framstegspartiet er riktig. Eg håper alle
les det, spesielt Arbeidarpartiet, som no sit på vippen og kan stemma
subsidiært for eit forslag i salen og sørgja for at alt håp ikkje
er ute med voteringa i morgon.
Så får denne debatten
alltid ein snev av utflyttingselement i seg. Då begynner eg å tenkja
tilbake på dei gode åra mellom 2013 og 2017, då me hadde ei populær
regjering med Høgre og Framstegspartiet, som var oppteken av å lytta
til Stortinget på ein heilt annan måte enn dagens regjering. Den
gongen var Venstre eit heilt anna parti enn i dag.
Når me høyrer
næringsministeren i dag og minnast korleis representanten Skjelstad
snakka om å flytta Landbruksdirektoratet ut frå Oslo og til Steinkjer,
er det heilt utruleg at det kan vera same parti fire år etterpå.
Me sat då i regjering og var opptekne av å ha eit godt samarbeid
med Venstre og Kristeleg Folkeparti i Stortinget. Når dei kom med
gode forslag, vurderte me dei seriøst, og me strekte oss langt for
å koma Venstre i møte. Difor gjekk regjeringa med på flytta Landbruksdirektoratet
til Steinkjer. Me flytta statlege arbeidsplassar til Førde og til Bodø,
og me syntest det var ein god politikk. Det var ein heilt naturleg
politikk.
Eg er difor skuffa
over at regjeringa som Venstre no er ein stor del av, ikkje møter
Framstegspartiet på same måte og ikkje strekkjer seg for å finna
løysingar i lag med oss for å gje Stortinget moglegheita til å påverka
politikk som dette.
Spesielt når det
er snakk om å etablera ei ny eining, har ein ei historisk moglegheit
til faktisk å plassera ho utanfor Oslo. No har ein tenkt å flytta
ho internt i Oslo, til Groruddalen. Eg har ikkje noko vondt å seia
om Groruddalen, noko heller ikkje representanten Bjørnstad hadde,
men eg har no køyrt rundt i Groruddalen, og det nærmaste eg finn
noko som minner om maritime næringar, er jo Bislett Kebab, som har
ein sjømatburgar. Det var det nærmaste eg fann. Er me på Vestlandet
og i Bergen, finn me finansmiljø, me finn DNBs hovudkontor for eksport,
og me finn Nordeas hovudkontor. Me finn enormt med næringar som
matchar dette tilbodet. Difor hadde eg håpt at anten regjeringspartia
eller Arbeidarpartiet hadde vurdert å stemma subsidiært, sånn at
me får ei moglegheit til å fatta ei god avgjerd om å flytta dette
til Vestlandet.
Camilla Strandskog (H) [15:18:50 ] : Denne saken har skapt
mye debatt – lokalisering av statlige arbeidsplasser gjør ofte det.
Sånn er det også i denne saken. Det er flere hensyn som skal veies
opp mot hverandre. Det er nærhet til industrien, rekruttering av
kompetanse, utflytting av arbeidsplasser og fagmiljø. Ikke minst
er det hensynet til dem som jobber der.
Fordi det er mange
hensyn som ofte kan være motstridende, bør man gjøre en grundig
utredning av lokaliseringen og ikke vedta det i forbindelse med
et Dokument 8-forslag. Det at disse to etatene nå står midt i en
sammenslåingsprosess, forsterker argumentet om å utrede utflytting
mer grundig. Det er på ingen måte gitt at de som jobber der i dag,
blir med på et eventuelt flyttelass. Det er ikke en gunstig situasjon
for norsk næringsliv at disse etatene får en massiv kompetanselekkasje
midt i den prosessen.
I tillegg står
vi midt i en pandemi og en krevende situasjon for norsk næringsliv.
Dette er ikke tidspunktet for å miste sårt tiltrengt kompetanse.
Det er faktisk svært lite som tilsier at vi bør vedta en utflytting
av det nye Eksportfinansiering akkurat nå.
Så kan man mene
mye om hvor det nye Eksportfinansiering skal ligge i framtiden.
GIEK og Eksportkreditt har i dag til sammen 140 ansatte, som forvalter
omtrent 130 mrd. kr. De har bygget seg opp et solid kompetansemiljø,
spesielt innen finans. Jeg registrerer at det er mange stemmer som
vil ha det til Vestlandet. Selv mener jeg det er sterke argumenter
for at det bør ligge i Oslo. Finansbransjen står sterkest her, og
det er ikke like enkelt å bygge opp tilsvarende miljø andre steder.
Så ser jeg at
flertallet vil utrede en sterkere regional tilstedeværelse for Eksportfinansiering.
Det tror jeg er lurt. Samtidig må vi huske på at Eksportfinansiering
er til for hele landet. Selv om Vestlandet er den største eksportregionen,
med Oslo på en annenplass, er ikke nærhet til kundene nødvendigvis
det eneste argumentet. Eksportfinansiering må jobbe tett på disse
regionene, men de må også være mer til stede i deler av landet som kanskje
ikke er like store kunder i dag, men som har potensial til nettopp
å bli det.
Helge Orten (H) [15:21:21 ] : Når denne diskusjonen har blitt
løftet opp fra næringslivet i Møre og Romsdal og også andre plasser
på Vestlandet, er det fordi en ser verdien av en sterkere regional
tilstedeværelse av virkemiddelapparatet og det sammenslåtte GIEK/Eksportkreditt,
Eksportfinansiering Norge. Det er argumentert med alt fra å flytte
hele organisasjonen ut til å regionalisere hele organisasjonen til
en mer sammensatt modell der en har en sterkere regional tilstedeværelse
for Eksportkreditt/GIEK.
Jeg tror det vil
være bra nettopp for å utvikle Eksportkreditt/GIEK, eller Eksportfinansiering
Norge, at vi sørger for å få en sterkere regional tilstedeværelse.
Det er viktig med nærhet til de eksportrettede næringene. Det er
viktig med nærhet til der ting skjer. Vi står nå midt i en veldig
krevende prosess for mange av disse næringene. Vi skal gjennom koronapandemien,
og vi skal ut av koronapandemien på en god måte. Vi har et næringsliv som
vil møte mange av de utfordringene i etterkant av denne pandemien.
Det vil kreve stor omstilling for veldig mange. Vi skal gjennom
en grønn omstilling og over på lav- og nullutslippsløsninger. Nettopp
i disse prosessene vil det være nødvendig med et virkemiddelapparat som
skjønner næringslivet, som skjønner de utfordringene som næringslivet
står overfor, nettopp for å tilrettelegge for at det kan skje på
en så god måte som mulig.
Derfor mener jeg
det er utrolig viktig at Eksportfinansiering Norge finner en organisasjonsform
som gjør at de kommer nærmere de eksportrettede næringene. Derfor
tror jeg også det er fornuftig å ha en grundig og skikkelig utredning
av det som et flertall nå stiller seg bak, nemlig hvordan vi kan
sørge for en sterkere regional tilstedeværelse for denne sammenslåtte
organisasjonen.
Som sagt, det
handler ikke primært om utflytting av statlige arbeidsplasser, selv
om det også er et godt poeng i seg selv. Det handler primært om
å utvikle organisasjonen til å bli noe bedre og enda mer tilrettelagt
for det næringslivet en skal betjene, enn det vi ser i dag.
Det er veldig
mange gode grunner til at det kontoret på én i Ålesund bør bli større,
og som representant for Møre og Romsdal har jeg lyst til å legge
inn et godt ord for det. En veldig stor del av de eksportrettede
næringene finner vi i vårt fylke. Vi er utrolig avhengige av dem. De
nye arbeidsplassene skapes innenfor de eksportrettede næringene
i Møre og Romsdal. Derfor mener jeg at Ålesund er et veldig godt
utgangspunkt når vi skal vurdere en mer regional tilstedeværelse
for Eksportfinansiering Norge. Det tror jeg nok utredningen også
vil vise, når den dag kommer.
Geir Pollestad (Sp) [15:24:30 ] : Av dei mindre viktige tinga
i dette med at ein har slått saman Eksportkreditt og GIEK og danna
Eksportfinansiering Noreg, er at komiteen har gjeve ros for namnevalet,
som er både jordnært og forståeleg. Då er det litt frustrerande
å høyra statsråden stå her på talarstolen og kalla dette for Eksfin.
Det er openbert her at når ein har eit namn som er forståeleg, må
statsråden finna på ei forkorting som er komplett uforståeleg. Det
er å ha angst for klarspråk, og det bør ein ikkje ha.
Eg er òg glad
for at Framstegspartiet har gjort det så tydeleg at dei vil støtta
forslag nr. 6, frå Senterpartiet. Det viser at det er bevegelse
i denne saka. Det er mogleg å få eit fleirtal for dette.
Rogaland Arbeidarparti
har vore veldig tydeleg på at dei støttar ei utflytting til Vestlandet.
Då håpar eg at dei utøvar press sånn at stemmegjevinga til Arbeidarpartiet
vert prega av dette.
I Høgre kokte
det, det var elleville tilstandar – Sveinung Stensland i Rogaland,
Helge Orten i Møre og Romsdal, det var ikkje måte på kor håplause
Senterpartiet var i denne saka. Men når me føreslår å flytta Eksportfinansiering
Noreg til Vestlandet, stemmer dei imot. Då stemmer dei imot.
Eg meiner det
er viktig å sjå på kva folk seier i media, når dei kan laga spel
og spetakkel med hjelp av kommunikasjonsavdelingar som vert større
og større, og på kva dei stemmer i denne salen. Det er når me skal
votera over dette at me har moglegheit til å avgjera korleis me skal
få dette på plass. Det er ikkje når ein lagar spel i pressa at dette
vert avgjort. Det er ikkje når fylkeslaga har sine utspel at dette
vert avgjort. Det er når partigruppene stemmer. Sånn det ser ut
no, er det mogleg, viss Høgre eller Arbeidarpartiet ønskjer det,
at forslag nr. 6, frå Senterpartiet, faktisk får fleirtal.
Så vil eg understreka
at Senterpartiet har lagt inn fleire forslag som skapar den rette
balansen mellom by og land. Det er me som klarar den vanskelege
balansen. Korleis skal me vareta å flytta arbeidsplassar ut i utkantane
av Oslo samtidig som me byggjer opp industrien på Vestlandet? Det
klarar våre forslag, og det er det som ligg på bordet i saka no.
Engasjementet
har vore stort, og eg har lyst til å gje veldig ros til næringsforeiningane
i maritime miljø langs kysten. Det er rørande vakkert å høyra at
næringsforeininga i Bergen seier at det viktigaste ikkje er at desse arbeidsplassane
kjem til Bergen, det viktigaste er at dei kjem til Vestlandet. Det
er det dette handlar om. Det handlar ikkje om dei 140 arbeidsplassane,
det handlar om betydinga for resten av det eksportdrivne næringslivet.
Jon Georg Dale (FrP) [15:27:39 ] : Etter å ha høyrt denne debatten
er det vanskeleg å vite heilt kva ende ein skal begynne i, men det
slo meg det Ivar Aasen ein gong har skrive: «Nei, vesle vitet det
rekk ikkje til, ei tru må stydja oppunder.» Det er antakeleg den
same trua som pregar fleirtalet i denne saka når ein her står og feirar
at ein skal få det ein definerer som ei grundig utgreiing. Det er
den typen utgreiing som følgjer med om ein held seg til dei statlege
retningslinene for lokalisering av arbeidsplassar – som regjeringa
aktivt har valt vekk, som Stortinget kunne ha korrigert kursen på
i dag, men som òg Stortinget aktivt vel vekk. Det er ikkje anna
enn nytale fleirtalet prøver seg på i dette.
Det er prisverdig
at regjeringa er bekymra for korleis brukarane skal råkast av ei
eventuell utflytting av arbeidsplassar, som kunne ha vore med på
å styrkje kompetansemiljøa i privat sektor der ute der dei allereie
ligg. Men brukarane er ikkje redde for det. Dei som er avhengige
av tilgang til denne kapitalen for å fortsetje med å utvikle sine
bedrifter, er ikkje dei som går på barrikaden og seier at vi for
all del må behalde kompetansemiljøet i Oslo. Tvert imot: Det er
dei som først og fremst seier at med å flytte dette tettare på brukarane,
tettare på bedriftene i privat sektor, ja, så kan ein ikkje berre
få meir kompetanse og forståing i verkemiddelapparatet for korleis
privat sektor fungerer, men ein kunne fått til å styrkje heile grunnlaget
for f.eks. dei maritime klyngene på Vestlandet.
Alle desse argumenta
som vert brukte mot dette forslaget, har eg sett før i kvart eit
spørsmål om utflagging. Forskjellen på då og no er at regjeringa
har lagt dei til sides og halde seg til sine eigne retningsliner
– som ein så aktivt vel vekk i dag.
Det er eit paradoks
når brukarane er villige til å ta risikoen, medan regjeringa og
Arbeidarpartiet er meir opptekne av å drive byutvikling i Groruddalen
– samtidig som ein prøver seg på at ein gjer dette av omsyn til bedriftene.
Det er ein form for dobbeltkommunikasjon som ikkje står til truande.
Dei eksportretta
næringane langs heile vestlandskysten hadde hatt godt av eit verkemiddelapparat
som i større grad forstod utfordringane f.eks. når heile eller store
delar av flåten ligg til kai, og som tydelegare evna å justere kursen
undervegs, noko som også gjorde at ein fekk bygd eit større fagmiljø.
I dag spelar Stortinget vekk mogelegheita til å oppnå akkurat det,
med ein argumentasjon som ikkje står seg i tre sekund eingong.
André N. Skjelstad (V) [15:31:07 ] : Dette er på mange måter
to debatter i én. For å bruke litt tid på den første, om Eksportfinans,
er jo det på mange måter grunnlaget for at en nettopp ønsker å satse
på det representanten Dale var innom i stad – å sikre at den maritime næringen
på kysten faktisk har de mulighetsrommene, og at en ikke begynner
å stokke om på det midt i en pandemi. Det gjelder både i en pandemi
som er vedvarende, der skip ligger til land, og også hvordan vi
skal håndtere dette etterpå. Det har i hvert fall vært min inngang
for ikke å stresse det som er sak nummer to i dette, som jeg hører
at ikke minst representanten Njåstad vektlegger voldsomt.
Det er ingen tvil
om at jeg er særdeles for en generell utflytting i hele landet,
ut fra en godfotstrategi som går ut på følgende: å stykke opp der
en har eksisterende gode fagmiljøer og eksisterende næringsliv i
tilknytning til det. Da blir det litt søkt for meg at representanten Listhaug
sier at dette er byutvikling og argumenterer for at det er byutvikling.
Nei, for når en ikke gjør noe akkurat nå, er det jo nettopp med
tanke på de næringene som sliter. Det er først og fremst som det
representanten Grung tok opp.
Jeg skal være
den første til å være med på å flytte på ting, for jeg mener at
en er nødt til å ha regional tilstedeværelse av statlige arbeidsplasser.
Men det er altså ikke en motsats til det næringsministeren sa, selv
om man ønsker å tolke det i den retningen.
Jeg må få lov
til å si at det er særdeles interessant at representanten Pollestad
har en liten belæring for oss om spill. Ja, jeg lyttet med ganske
stor interesse til særlig representanten Pollestad, som er oppnavnet
på spill, for her har vi jo en ekspert som kan det meste om det.
Altså, det er jo nettopp det vi ikke ønsker.
Hva var det Senterpartiet
i regjering fikk til av utflytting? Det var Veterinærinstituttet
fra Oslo til Ås – tre mil. Når vi har holdt på med dette, har vi
fått til langt flere. Jeg skal ikke repetere det. Jeg kunne tatt
med noen ekstra. Det er langt flere arbeidsplasser som er flyttet
ut fra osloområdet med dagens regjeringspartier og også den gangen
med Fremskrittspartiet. Da var svaret at vi var nødt til å ha en
skikkelig utredning av hva vi skulle flytte, og det hadde vi.
Terje Aasland (A) [15:34:30 ] : For å starte litt med det politiske
spillet: Det er vel noen her som kanskje ikke burde tatt akkurat
de ordene i sin munn. Da kan vi henvise til Senterpartiet, som stod
i Groruddalen – Oslo Senterparti ville ha det til Groruddalen, og
der var visst også Senterpartiets leder og understøttet akkurat
det prinsippet. Etterpå har de tenkt på byutvikling gjennom denne
saken med hensyn til Groruddalen. Er det noen som liksom lager et
politisk spill av det, er det Senterpartiet.
Jeg syns det er
synd at Fremskrittspartiet, som har vært forslagsstiller her nå,
tar et debattnivå som snakker om byutvikling i Groruddalen og kebabsjappa
oppe på Bislett. Det er ikke det det handler om. Dette handler om å
gjøre virkemidlene og eksportfinansieringen bedre og sterkere. Det
har kommet veldig tydelig fram gjennom denne debatten at situasjonen
ikke er tilfredsstillende. Det bør næringsministeren merke seg.
De må tettere på de små og mellomstore bedriftene. Det er en ny
tid. Den olje- og gassindustririsikoen som har vært tatt og blitt fokusert
på Vestlandet – det er en ny tid. Vi skal gjøre noe annet framover,
vi skal eksportere noe nytt. Da må de nærmere på SMB-ene. De må
ha mer kunnskap om de nye mulighetene som ligger ikke minst på Vestlandet, men
også andre steder i landet. De må jobbe sammen med lokale finansieringsinstitusjoner,
inkludert sparebankene. Vi må på en måte underbygge den floskelen som
ligger der nå i dag, og som kanskje er reell, at hvis ikke man har
DNB ved sin side, får man ikke garantert for eksportfinansieringen
sin. Sånne type heftelser kan selvfølgelig ikke Eksportfinansiering
Norge heftes med. Det er alvorlig, vi må gjøre noe med det.
Så må de jobbe
raskere. Jeg hører om månedsvis med beslutningstid fra GIEK og Eksportkreditt.
Det nye selskapet må være raskere på ballen, og det må være enklere
å komme til bordet. Jeg syns flertallets innstilling her egentlig
er veldig klok. Den er veldig tydelig på at vi skal utrede en sterkere
regional tilstedeværelse for Eksportfinansiering Norge. Arbeiderpartiet
kan godt konkludere nå med at vi skal ha det, ut fra det vi allerede
vet, men det må utredes og settes i et ordentlig system. Vi er de
første til å slutte opp om det fordi det betyr noe.
Jeg vil understreke
at de øvrige virkemidlene for næringslivet – Innovasjon Norge, Siva,
Forskningsrådet, Enova – også bør ha et sterkere regionalt fokus
i fortsettelsen. Det handler om oppskalering, gi næringslivet flere
muligheter før de går på eksport, og før de trenger eksportfinansiering.
Det er det som gir selve grunnlaget for at en til slutt trenger
eksportfinansiering.
Denne saken er
viktig, og det er viktig at en ikke prøver å lage retoriske spill
ut av dette på en måte som ødelegger hele saken og det som har vært
uttrykt veldig tydelig fra vestlandsnæringene i denne sammenhengen.
Kårstein Eidem Løvaas (H) [15:37:56 ] : Det er en første gang
for alt: Det er første gang jeg er helt enig med representanten
Aasland i hele innlegget hans.
Høyre er for utflytting
av statlige arbeidsplasser. Det har vi også vist. Jeg har lyst til
å nevne tre ganske nylige eksempler: valgtilsynet, forbrukertilsynet
og dagligvaretilsynet. Alle disse er nye. Det er altså forskjell
på å flytte og å opprette. Jeg synes også representanten fra Fremskrittspartiet,
Jon Georg Dale, sa det ganske greit: Det handler om å bygge kompetanse,
og det tar tid. Det er en prosess som må gjennomgås, og man kan
ikke gjøre dette i et Dokument 8-forslag.
Jeg har lyst til
å dvele litt ved fordelene med å jobbe i staten. En av de store
fordelene med å jobbe i staten er nettopp trygghet. Ja, vi skal
endre, vi skal effektivisere, vi skal til og med flytte, men man
skal slippe å stå og pusse tennene sine tirsdag 12. januar og høre
på nyhetssendingen kl. 7 at arbeidsplassen skal flyttes fordi noen
har fremmet et Dokument 8-forslag. Det er ikke sånn vi utøver arbeidsgiveransvar
i staten.
Og det er ikke,
som Senterpartiet var inne på, en desentralisering. Det er i beste
fall en resentralisering. Både Ålesund og Bergen er definitivt sentrale
områder. Det kan godt hende at vi ender opp der til slutt, at det
skal være der en gang, men aller først skal vi utrede, så skal vi bygge
disse kompetansemiljøene, som også forslagsstillerne selv var inne
på, så må man ha en skikkelig prosess, og så får vi se hva resultatet
blir etter hvert. Det er ikke sånn at når vi voterer i morgen, setter
vi et punktum for dette. Dette er en prosess som kommer til å gå
over lang, lang tid. Men å røske opp et kompetansemiljø i Oslo nå, når
man kanskje står i en av det vanskeligste fasene på mange, mange
år, er nok ikke det næringen ser for seg. Jeg tror nok de tenker
noe mer langsiktig, og jeg tror også de kan leve godt med det som
blir resultatet av voteringen.
Vi ser også hvordan
en sånn prosess blir helt håpløs når den ender som et Dokument 8-forslag.
I dette Dokument 8-forslaget ligger det inne vurderinger om man skal
flytte – tenk på et tall – 200 arbeidsplasser opp til Groruddalen.
Man vet ikke hvilke, man vet ikke når, man vet ikke hvordan. Det
står også i dette forslaget at man skal plassere NRK på Økern.
Det er ikke sånn
vi skal holde på. Dette må gjøres ordentlig.
Jenny Klinge (Sp) [15:40:29 ] : Lokalisering av statlege arbeidsplassar
er eit viktig tema i seg sjølv, kvar desse arbeidsplassane skal
liggje med dei ringverknadene dei skaper for busetjing og aktivitet
lokalt. Når det gjeld denne saka om samanslåing mellom GIEK og Eksportkreditt,
er det ein veldig viktig dimensjon i tillegg. Innimellom er det
hipp som happ om eit direktorat eller eit hovudkontor ligg her eller
der, men når det gjeld finansieringa av eksportnæringane våre og
av eksporten, er det ikkje likegyldig. Det er ein opplagd fordel
om det miljøet som skal hjelpe og stimulere til meir eksport, held
til der mange av dei eksportretta næringane held til.
Vestlandet ropar
slik sett på å få lokaliseringa av Eksportfinansiering til seg,
frå no av kalla Eksportfinans. Sjølv kjem eg frå Møre og Romsdal
og veit at Ålesund er eit opplagt godt alternativ som må vurderast
saman med andre moglege lokasjonar. Derfor er eg glad for at Senterpartiet
heilt tydeleg seier at vi vil plassere nye Eksportfinans til Vestlandet.
Det eg reagerer
på, er at Høgre har brukt meir tid på å harselere med Senterpartiet
sitt standpunkt enn på å bestemme seg for å leggje dette miljøet
til Vestlandet. Vi får altså ikkje fleirtal for ei lokalisering
på Vestlandet. Det vi i Senterpartiet legg mest vekt på, i tillegg
til vårt klare standpunkt om å leggje Eksportfinans til Vestlandet,
er at Groruddalen, dersom vårt framlegg hadde fått fleirtal, sjølvsagt
måtte ha fått tilført statlege arbeidsplassar i same storleiken
som Eksportfinans. Sentrum–periferi-tankegangen er like haldbar
i Oslo fylke som den er i Trøndelag eller Vestland fylke.
Viktige næringar
som bidreg til å finansiere velferda vår med den verdiskapinga dei
står for, fortener dessutan politikarar som forstår at dynamikken
mellom næringane og finansieringsmiljøa har mykje å seie for kor vellykka
dette blir framover.
Nils T. Bjørke (Sp) [15:42:38 ] : Dette kunne ha vore ei god
sak for maritime næringar, ikkje minst på Vestlandet. Her ber faktisk
næringa om utflytting. Finansinstitusjonane deira ber om det same.
Dei meiner at det hadde gjeve eit tettare samarbeid, enklare avgjerdsliner og
at ein hadde klart å fornya seg etter kvart.
Når ein høyrer
representanten Strandskog argumentera for at dette ikkje er bra,
vert eg endå meir skeptisk. Ein klarer å seia at ein har ikkje finansielt
miljø til å klara dette andre plassar enn i Oslo, at det at desse
skal betena heile landet, tilseier at det må liggja her.
Når ein høyrer
både Høgre og Arbeidarpartiet fortelja om kva som ikkje fungerer,
og kva som skulle vore gjort, skulle ein tru det var ganske greitt
å gå for desse forslaga. Når ein snakkar om at ein kan ikkje gjera
dette over natta, er det ikkje det som står verken i forslag nr. 6 eller
7, frå Senterpartiet. Det står faktisk at ein må venta til ein får
gått igjennom og gjort det ferdig, men at ein bestemmer seg for
kvar det skal liggja. Ein ber «regjeringen utrede og velge en modell
og lokalisering på Vestlandet for Eksportfinansiering Norge som
best tjener eksportmiljøene langs kysten og i landet for øvrig.»
Det burde gå for
alle om ein verkeleg meiner det ein har sagt i dag om den endringa.
Og forslag nr. 7:
«Stortinget ber regjeringen avvente
sammenslåingen av GIEK og Eksportkreditt Norge til det anses forsvarlig
ut fra koronakrisen å velge en løsning for lokalisering av hovedkontor
utenfor Oslo i tråd med lokalisering av statlige arbeidsplasser.»
Her er det ansvar,
men samtidig ein tydeleg beskjed. Det er synd at ikkje fleirtalet
vil vera med på det.
Tom-Christer Nilsen (H) [15:44:43 ] : Jeg er klar over at det
er et retorisk virkemiddel å forsøke å feilsitere det folk sier,
men jeg synes ikke det tjener denne debatten. Vi har sett noen eksempler
på det – nå sist. Det var ikke det representanten Strandskog sa.
Da bør en høre bedre etter.
Vi har nå opplevd
et par representanter fra Senterpartiet gå opp på talerstolen og
framholde sitt klare standpunkt. For oss som har fulgt med på både
det kommunikasjonsmessige, for å bruke Pollestads uttrykk, og det
skriftlige i saken, er ikke det så tydelig.
Jeg vet ikke hva
som har foregått på bakrommet i Senterpartiet, det kommer jeg aldri
til å vite, men at det har foregått ting, er det ingen tvil om.
For vi som har fulgt dette, har sett et parti som i første omgang
var helt for utflytting fra Oslo, uten noen betingelser og gjenytelser.
Deretter, i Avisa Oslo noe senere, er de imot å flytte ut av Oslo
fordi en tidligere Arbeiderparti-representant, nå Senterparti-representant,
hadde vunnet diskusjonen – og da for å flytte til Groruddalen. Så
har de senere vært imot å flytte til Groruddalen, men for å flytte
ut av Oslo med en Grorud-kompensasjon på 200 ikke-definerte, men
helt sikkert statlige arbeidsplasser fra en eller annen udefinert
kilde ett eller annet sted i Oslo, som ikke er Groruddalen. Det
er helt tydelig, helt klart, tindrende klart, klart som blekk.
Jeg tør en påstand
og et spørsmål. Det hadde jo vært greit å antyde hvilke 200 arbeidsplasser
dette dreier seg om, og hvilke 200 statlige arbeidsplasser Senterpartiet mener
ikke er egnet å flytte til en annen del av landet, altså ikke egnet
til å flytte ut av Oslo, men egnet til å flytte innad i Oslo. Jeg
er spent på det, for det skal jo være en prosess. Jeg kan godt kalle
det som er beskrevet her, en prosess, men jeg vil nesten tørre å
kalle det en modus operandi som er tydelig. Vi har sett ganske mange
ganger at dette partiet har gitt helt forskjellige versjoner av egen
politikk i forskjellige media og forskjellige steder. Det som er
verdt å merke seg med akkurat denne, er at alt det refereres til,
kommer fra samme kilde – og det er for så vidt en prosess det også.
La meg understreke:
Vi har noen forventninger til Eksportfinansiering Norge, og jeg
må innrømme at akkurat der er jeg litt enig med saksordføreren,
som nå kommer etter meg med sin ubegrensede taletid. Jeg trodde
nesten at statsråden snakket om ex.phil når hun snakket om Eksfin
– det får hun tilgi. Jeg har tre forventninger: Det skal bli bedre
for eksportindustrien – et bedre tilbud gjennom et mer framoverlent
selskap, som f.eks. lærer av deres tyske motpart, som aktivt oppsøker prosjektene,
og som faktisk vant et prosjekt med et norsk selskap som skal drive
ferge i Middelhavet. Jeg forventer et selskap med en mer diversifisert
portefølje, og jeg forventer et selskap som er til stede i større
grad og flere steder i Norge, slik flertallsinnstillingen i denne
saken legger til grunn.
Geir Pollestad (Sp) [15:48:04 ] : Eg har ingen ambisjon om
å rydda opp i den forvirringa som openbert låg i førre innlegg,
men eg har lyst til å peika på det som denne saka eigentleg handlar
om. Då er det, meiner eg, ei moglegheit, for mange har i dag vore
opptekne av at ein skal greia ut, mange har vore opptekne av at
ein skal velja lokalisering ut frå det som er best for eksportnæringane.
Då har eg avslutningsvis i debatten lyst til å sitera forslag nr. 6:
«Stortinget ber regjeringen utrede
og velge en modell og lokalisering på Vestlandet for Eksportfinansiering
Norge som best tjener eksportmiljøene langs kysten og i landet for
øvrig.»
Det er det denne saka handlar om
– er ein for eller imot det standpunktet. Der har Senterpartiet teke
eit klart val, men me ønskjer òg ei spreiing av arbeidsplassar i
Oslo, og det har me vareteke i andre forslag.
Presidenten: Fleire
har ikkje bedt om ordet til sak nr. 4.
Sakene nr. 5 og
6 vert behandla under eitt.
Votering, se tirsdag 23. mars