Stortinget - Møte mandag den 22. mars 2021

Dato: 22.03.2021
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 288 S (2020–2021), jf. Meld. St. 11 (2020–2021))

Søk

Innhold

Sak nr. 11 [19:41:04]

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Kvalitet og pasientsikkerhet 2019 (Innst. 288 S (2020–2021), jf. Meld. St. 11 (2020–2021))

Talere

Presidenten: Etter ønske frå helse- og omsorgskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 5 minutt til saksordføraren, 3 minutt til kvar av dei andre partigruppene og 3 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – verta gjeve høve til inntil fem replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

Tuva Moflag (A) [] (ordfører for saken): Dette er den syvende meldingen om kvalitet- og pasientsikkerhet, og når man har vært med og behandlet den noen ganger, kan vi fastslå at de fleste forbedringspunktene er gjenkjennelige fra år til år. Dette viser at arbeidet med kvalitet og pasientsikkerhet er et møysommelig arbeid, og at det kan ta mange år fra risikoområder er identifisert til forbedringer er implementert.

Jeg vil understreke at meldingen vi behandler i dag, tar for seg virksomheten i 2019, men at den legges fram i en tid hvor vi står midt i en pandemi. Derfor bærer også meldingen preg av koronasituasjonen. Flere av deltakerne i komiteens høring tok også opp dette i sine innspill.

Nå har vi stått i pandemihåndtering i over et år, og vi har fått se hvilken betydning god beredskap har for både kvalitet og pasientsikkerhet. Opposisjonspartiene peker på hvor sårbar situasjonen var for et år siden knyttet til tilgang på smittevernutstyr. Enkelte smittevernartikler var vi få uker unna å gå tomme for, og vi så eksempler på helsepersonell ved enkeltavdelinger som brukte sosiale medier for å få tilgang til smittevernutstyr fra lokale entreprenører.

Norge har en god helsetjeneste når vi sammenligner oss med andre land. Det er likevel verdt å merke seg at vi har et forbedringspotensial knyttet til allmennlegetjenesten, og at det er flere parametere i de internasjonale målingene som understøtter at vi har en fastlegekrise i Norge. Opposisjonspartiene etterlyser mer omfattende tiltak for å stabilisere og videreutvikle fastlegeordningen. Fortsatt er arbeidspresset på den enkelte fastlege for stort, og det er fremdeles et stort behov for å rekruttere flere leger til tjenesten. Fastlegene vil også ha en viktig rolle i forbindelse med koronavaksinasjon.

Fastlege Kari Løvendahl Mogstad skrev følgende på Facebook i går, og jeg siterer et utdrag av teksten:

«Søndagen har for meg og mannen min vært tilbrakt på legekontoret. Det er trolig ikke mange som er klar over hvordan man havner i "riktig" vaksinekø, når man nå skal plukke ut dem som er i såkalte risikogrupper.»

Videre skrev hun:

«Mens jeg har sittet og sett over lister, kriterier, koder og prøvd å sette meg inn i dette, har det virkelig slått meg hvor unik fastlegeordningen er, også nå i pandemihåndteringen, når dette arbeidet skal gjøres.

For det skal jo gjøres! Noen må jo ha oversikt over om "Ola Olsen" eller "Kari Pedersen" har en diagnose som fyller kriteriet for å komme først i køen når risikogrupper mellom 18-64 år skal prioriteres.»

Og videre:

«Vi har sittet i dag og begge kommet på pasienter som ikke passet inn i kodene som vi fikk sendt fra myndighetene, men som vi kjente helsetilstanden til, og som på grunn av det, får den vaksinen de har rett på og trenger snart.

Dette kan verken en dropin-lege, hjemme-doktor eller noen andre private erstatte. Men allikevel er det dessverre en tendens til at stadig flere omfavner de raske løsningene, uten å skjønne at det ikke er bærekraftig den dagen man virkelig trenger hjelp, og noen som ser hele det store bildet.»

Fastlegeordningen er en bærebjelke – eller grunnmur, om du vil – i den norske helsetjenesten. Derfor må vi redde den, fordi den er så viktig både i ordinær drift og i krisetid.

Denne meldingen tar for seg en rekke områder. Jeg har ikke tid til å gå innom alle, men jeg vil trekke fram ett viktig tema hvor vi kan vise til gode resultater, men også manglende måloppnåelse, nemlig antibiotikabruk. Nasjonal handlingsplan mot antibiotikaresistens i helsetjenesten har satt som mål å redusere bruken av antibiotika med 30 pst innen utgangen av 2020, sammenlignet med 2012. I allmennlegetjenesten finner vi de beste resultatene, og i Oslo kommune har de allerede nådd målet, mens det for sykehus fortsatt er langt igjen til målet. I sykehusene er det særlig viktig å redusere bruken av bredspektret antibiotika for å unngå resistens og utvikling av sykehusinfeksjoner, som utgjør en trussel mot de mest sårbare pasientene.

Avslutningsvis vil jeg si noe om intensivkapasitet. Dette er også et område hvor det siste året har vist en sårbarhet i møte med pandemien. Da vi strevde med svineinfluensaen i 2009, hadde vi 290 fullverdige intensivplasser. Et av læringspunktene den gangen var at intensivkapasiteten og fleksibiliteten i denne måtte bli bedre. Da koronapandemien traff oss, hadde vi 289 fullverdige intensivplasser. Denne gangen kan vi ikke gjøre samme feil når vi skal evaluere etter pandemien. Nå trengs det et skikkelig løft for intensivkapasiteten for at vi skal være bedre rustet til neste krise.

Med det legger jeg fram innstillingen og tar opp de forslagene som Arbeiderpartiet er en del av.

Presidenten: Representanten Tuva Moflag har teke opp dei forslaga ho refererte til.

Camilla Strandskog (H) []: Helsetilstanden i Norge er god. Det er høy forventet levealder, lav dødelighet etter hjerteinfarkt og slag og god fem års overlevelse etter kreft.

Meldingen om kvalitet og pasientsikkerhet er først og fremst et oversiktsbilde over områder der vi har utfordringer og behov for forbedring, og meldingen gir således ikke et helhetlig bilde av kvaliteten i helsetjenesten. Vi mener helse- og omsorgstjenesten i Norge har god kvalitet og står seg godt, også om man sammenligner med andre land.

Koronasituasjonen påvirker helse- og omsorgstjenesten på mange forskjellige vis. Arbeidsbelastningen har blitt svært stor for deler av tjenesten, og samtidig ser vi en dreining i pasientstrømmene. Enkelte sykdommer har det blitt mindre av. Delvis nedstenging og redusert kapasitet i helse- og omsorgstilbudet påvirker særlig de mest sårbare pasient- og brukergruppene.

Brukere med sammensatte behov blir dessverre ekstra utsatt. Pandemien har stilt spesielt store krav til dem som har ansvar for testing og behandling av pasienter med covid-19.

Smittevern påvirker helse- og omsorgstjenesten, men den viser også stor evne til omstilling. Når tjenesten settes under et slikt press, er det spesielt viktig å ha oppmerksomhet rundt pasientsikkerhet. Derfor er det viktig at vi behandler denne meldingen også i år.

Det er naturlig å rette oppmerksomhet mot beredskap, forsyning og intensivkapasitet. Vi mener koronautbruddet har vist behovet for beredskapslagring av medisinsk engangsutstyr og legemidler. Vi må lære av erfaringene fra pandemien og sørge for økt intensivkapasitet, mer beskyttelsesutstyr og legemidler på lager. Regjeringen har siden mars 2020 bygd opp nasjonalt beredskapslager av smittevernutstyr og legemidler for både primær- og spesialisthelsetjenesten, noe som fortsetter i 2021. Dette er et supplement til kommunenes og sykehusenes lager. Parallelt med oppryddingsarbeidet arbeides det også med et permanent beredskapslager.

Det er behov for å stabilisere og videreutvikle fastlegeordningen. Derfor lanserte regjeringen våren 2020 handlingsplanen for allmennlegetjenesten som en opptrappingsplan på feltet. Når det gjelder behovet for flere hele stillinger, pågår det et arbeid hvor statsråden bl.a. har stilt krav til regionale helseforetak gjennom foretaksmøter om å jobbe med utvikling av heltidskultur, redusere bruken av deltid og at flest mulig tilsettes i faste hele stillinger. Det har over tid vært en positiv utvikling på området. Samtidig er dette et langsiktig arbeid.

Pandemien har åpenbare konsekvenser for kvalitet og pasientsikkerhet. Derfor må vi følge med på situasjonen for både helsepersonell og pasienter. Det er allerede igangsatt evaluering av oppfølgingen av pandemien. Vi må sørge for at Stortinget holdes orientert om situasjonen, og jeg er glad for at de øvrige partiene er enig i at det er viktig å sette kvalitet og pasientsikkerhet på dagsordenen også i en krevende situasjon for helsetjenesten.

Kjersti Toppe (Sp) []: Det er eit viktig politisk ansvar å sørgja for ei trygg helseteneste med stor tillit i befolkninga. Pasienttryggleik handlar om systemarbeid. Alvorlege hendingar kan skje trass i at kompetansen hos kvar og ein av helsearbeidarane er god.

I sjukehusa ligg det eit stort ansvar til helseføretaka sine direktørar og styre for å setja pasienttryggleik på dagsordenen. Senterpartiet etterlyser òg meir politisk fokus på kvalitet og pasienttryggleik i helsetenesta. Vi ønskjer desse årlege meldingane velkomne, men vi er òg einige i kritikken som har kome fram i høyringane om at meldingane syner seg som oppramsande om fakta utan at ein ser på årsaker, og at kvalitetsforbetrande tiltak i stor grad er fråverande.

I eit treminuttsinnlegg er det umogleg å omtala alt, men eg vil løfta fram pasient- og brukaromboda si uro for det dei kallar dei hemmelege tenestene i helsevesenet, som altså er det manglande rehabiliteringstilbodet.

Så vil eg løfta fram behovet for å sikra pårørande betre rettar og støtte, som òg pasient- og brukaromboda løftar fram. Det gjer dei òg om retten til gratis tannhelseteneste hos eldre og andre grupper, noko som ikkje er godt nok kjent, og ikkje vert nytta.

Vidare vil eg løfta fram Statens helsetilsyn, som tar opp risikoen ved såkalla satellittpasientar, altså pasientar som vert plasserte på andre avdelingar enn den dei høyrer til, utan tvil ein konsekvens av kapasitetsmangel i norske sjukehus, som er ein risiko for kvaliteten.

Psykisk helsevern og rus går òg igjen som eit område med masse klager og varsel. Lang ventetid på BUP gjer at mange barn og unge ikkje får den hjelpa dei treng. Under pandemien er dette forverra.

Eg vil òg visa til Helseatlas, som er omtalt, som påviste store variasjonar i bruk av spesialisthelsetenesta i barseltida, som gir grunn til å reisa spørsmål ved om tilbodet til mor og barn i barseltida er godt nok.

Antibiotikabruk er òg eit område som er omtalt, og som vi framleis må ha stor merksemd på. I norske sjukehus er vi langt unna målet om å redusera antibiotikabruken med 20 pst. frå 2012-nivå. Ei anna gjentakande utfordring er mangelen i fastlegetenesta, som saksordføraren var inne på. Det er store problem med både rekrutteringssvikt og vikarbruk, og vi meiner at regjeringa har late denne krisa i fastlegeordninga og legevakt gå for langt før dei kom med tiltak.

Sjukepleiarforbundet tar opp i sitt høyringsinnspel at tillitsbasert leiing er ein viktig føresetnad for å få ein openheitskultur i helsevesenet. Det vil òg eg understreka.

Eg trur eg må teikna meg til eit nytt innlegg.

Nicholas Wilkinson (SV) []: Norge er et av de dårligste landene ifølge OECDs kvalitetsindikatorer når det gjelder psykisk helsevern og influensavaksine til dem over 65 år.

Vaksiner er en av de beste løsningene for alle sykdommer. Det er vondt å være syk, og det er mye billigere å vaksinere enn å behandle sykdommer. En ordinær sesonginfluensa gir årlig rundt 5 000 innleggelser på sykehus og koster i gjennomsnitt 900 liv – og det er verre for de eldre. Derfor har SV fremmet forslag om et differensiert influensavaksinasjonsprogram med høydose influensavaksine. For eksempel har Tyskland, Frankrike, Danmark og Sverige kjøpt inn dette – men ikke rike Norge. Det er bare SV som har fremmet dette forslaget i en annen sak. Vi har ressurser og kunnskap, og jeg forventer at de andre partiene som har lest denne meldingen, vil endre politikken og komme etter og støtte SVs forslag. Da kan vi redde flere eldre.

SV har sagt i mange år at vi har en psykisk helsekrise. Nå, under pandemien, er det enda verre. Det er svært tydelig i OECDs kvalitetsindikatorer at det ikke er bra nok. Høyre prøver å si at regjeringens politikk er bra for psykisk helse. Jeg er usikker på om Høyre har lest rapporten, eller har valgt å glemme det. Men det er ikke bra nok. Vi trenger flere plasser, brukerstyrte senger, bedre og mer psykisk helsehjelp der folk bor, uten en henvisning, og mer tverrfaglig oppfølging. Det prioriterer SV i stedet for skattekutt for de rike, som høyrepartiene har gjort.

Pasient- og brukerombudet har sagt det så riktig om rehabilitering: «De hemmelige tjenestene». Mange pasienter sier at de bare fikk hjelpen som følge av eget initiativ. Jeg er en av dem som er i denne gruppen.

SV vil ha helsehjelp for de mange, ikke for de få. Derfor har vi i en annen sak fremmet forslag om en gjennomgang av dagens pasientrettigheter, for at det skal være reelle rettigheter, ikke bare papirrettigheter, slik mange får.

Carl-Erik Grimstad (V) []: Det har vært nevnt at som barometer på tilstanden i Helse-Norge egner den årlige meldingen om kvalitet og pasientsikkerhet seg ikke spesielt godt. Den gir heller en beskrivelse av forbedringspunkter, listet opp av en rekke kompetente fagmiljøer. Disse skal vi lytte til med endringsvilje i blikket.

Fra Venstres side merker vi oss særlig kommentarene fra pasient- og brukerombudene og Helsetilsynet når det gjelder pasienter med psykiske lidelser og rusutfordringer. Det pekes bl.a. på behovet for en større grad av helhet i behandlingstilbudet, der den totale livssituasjonen og somatisk helse må trekkes inn i større grad enn det som er vanlig i dag. Ombudene hadde for øvrig psykisk helsearbeid i kommunene som felles innsatsområde i 2019. Det er bra.

Vi kommer i denne forbindelsen heller ikke unna det arbeidet som helse- og omsorgskomiteen har igangsatt når det gjelder oppfølgingen av rusreformen. Det blir fra enkelte partier sagt at det i denne reformen ikke er tilstrekkelig oppmerksomhet rettet mot behandlingsopplegg eller forebygging. I denne sammenhengen har jeg behov for å understreke at for Venstre vil mye av vårt arbeid med oppfølgingen av reformen dreie seg nettopp om forebygging, og i særlig grad en forbedring av behandlingsopplegget, kartlegging av hvilke opplegg som virker, slik at de pengene som nødvendigvis må følge i kjølvannet av reformen, blir brukt på den mest fornuftige måten. Dermed blir nettopp helhetlig behandlingstilbud aktualisert.

Under et observatøropphold på en rusinstitusjon i fjor ble jeg gjort oppmerksom på et forhold jeg ikke kjente til på forhånd. Fra flere av pasientene, der for øvrig et stort flertall hadde psykiske diagnoser i tillegg til rusutfordringene, ble det sagt at de hadde opplevd pasienter lyve på seg en rusutfordring for å få langtidsbehandling for psykiske traumer.

Dette bringer meg inn på tanken om et område som vi må ha et skjerpet blikk på i tiden som kommer – antallet langtidsplasser i det psykiske helsevernet. På Venstres landsmøte i vår kommer dette til å bli et tema under helsekapitlet i vårt partiprogram. Jeg er selvsagt enig i at vårt fokus på ACT- og FACT-team er en riktig politisk satsing, men vi må kunne koste på oss å se nærmere på i hvilken grad vi bør finne et bedre balansepunkt mellom poliklinisk og kommunal helsetjeneste og antallet langtidssenger i spesialisthelsetjenesten.

Statsråd Bent Høie []: Helse- og omsorgstjenesten i Norge har god kvalitet. De årlige stortingsmeldingene om kvalitet og pasientsikkerhet er viktige for å rette oppmerksomhet mot områdene der vi må forbedre oss. Vi sørger også for at Stortinget på denne måten regelmessig blir orientert om disse områdene og får muligheten til å drøfte dem.

Dette er den syvende kvalitetsmeldingen på rad, og den legges fram og behandles i en tid der vi fortsatt er rammet av koronapandemien. Meldingen omhandler status for kvalitet og pasientsikkerhet i 2019. Der har vi også tatt med en kort omtale av hvordan koronasituasjonen har påvirket kvalitet og pasientsikkerhet så langt. Pandemien har hatt en rekke konsekvenser for helse- og omsorgstjenesten. Den har stilt ekstraordinære krav til helsepersonell som fikk ansvar for testing og behandling av pasienter med covid-19, i tillegg til ivaretakelse av godt smittevern.

Helse- og omsorgstjenesten har vist stor evne til omstilling samtidig som endring av arbeidsoppgaver og stor arbeidsbelastning har krevd økt oppmerksomhet på pasientsikkerhet. Tidvis nedstenging og redusert kapasitet i helse- og omsorgstilbudet har gitt negative ringvirkninger, særlig for sårbare pasienter og brukergrupper. Brukere med sammensatte behov er ekstra utsatt. Pandemien har hatt konsekvenser for kvalitet og pasientsikkerhet. Hvordan og i hvilket omfang er det viktig både å følge med på og ikke minst evaluere framover.

Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten, Ukom, er for første gang en kilde i denne årlige meldingen. I etableringsåret 2019 gikk kommisjonen inn i fire saker, og de leverte tre rapporter i 2020. Undersøkelsene skal peke på årsakssammenhenger og forbedringspunkter som kan bidra til å forebygge nye hendelser. Pasient- og brukerombudene, Helsetilsynet, Norsk pasientskadeerstatning, Helseatlas og nasjonale og internasjonale kvalitetsindikatorer er andre viktige kilder som også gir kunnskap om hvor det er behov for forbedring. Disse kildene er også relevante for ledernes oppfølging av forskriften om ledelse og kvalitetsforbedring, og de gir læring på tvers av helseregioner og tjenestenivå.

Vi har en god helsetjeneste. Det skal vi fortsatt ha gjennom videre arbeid med utvikling av pasientens helsetjeneste. Åpenhet, læring, systematisk forbedring og samordnet innsats løftes som sentrale mål i denne meldingen. Årets innstilling viser at helse- og omsorgskomiteen står samlet om at det fortsatt er riktig og viktig å sette kvalitet og pasientsikkerhet regelmessig og høyt på dagsordenen, også i Stortinget.

Presidenten: Det vert replikkordskifte.

Tuva Moflag (A) []: I september i fjor kom WHO med en anbefaling om at kvinner skal få ha med seg en ledsager etter eget ønske i forbindelse med fødsel, eller «during labour and childbirth», som det står på engelsk. Det forstår jeg da som at kvinnen skal få ha med seg en partner ikke bare under det som er selve fødselen, men også i fasen foran. Det måtte et stortingsvedtak til før det blir implementert bedre regler i Norge for fødende og deres partnere, som har hatt mer begrensede regler fram til nå, ved at det kun er i aktiv fødsel man har fått ha med seg partner. Mener statsråden at vår praksis har vært i tråd med WHOs anbefalinger?

Statsråd Bent Høie []: Jeg regner med at representanten tenker på praksisen under pandemien og ikke den generelle praksisen i Norge. Det er klart at Verdens helseorganisasjon lager standard for en normalsituasjon, men Verdens helseorganisasjon er også opptatt av å beskytte både ansatte i helsetjenesten og kapasiteten i helsetjenesten mot smitte. Det betyr at det i sånne situasjoner vil være andre begrensninger, naturlig nok, selv om målsettingen også under pandemien er størst mulig tilstedeværelse.

Tuva Moflag (A) []: Da var jeg uklar. WHO kom med denne anbefalingen i september i fjor og var helt tydelig på at dette også skulle gjelde under en pandemi, da knyttet til både «labour and childbirth». Sånn sett kan statsråden gjerne komme innom det igjen i sitt svar.

Men jeg hadde et annet spørsmål også, som går på oppfølgingen etter fødsel, der tall fra Jordmorforbundet nå viser at langt færre familier enn vanlig har fått besøk av jordmor eller helsesøster i etterkant av fødselen.

Hva tenker statsråden om den oppfølgingen som nybakte familier har fått, etter at de kanskje har hatt en litt vanskelig fødselsopplevelse på grunn av pandemien i utgangspunktet? Vi ser bl.a. at fødselsdepresjoner har økt kraftig under pandemien.

Statsråd Bent Høie []: Ja, det er noen av de konsekvensene av pandemien vi må både lære mer av og se på, men jeg oppfatter at også disse forholdene er knyttet til beskyttelse av de ansatte i helsetjenesten og kapasiteten i helsetjenesten og å redusere risikoen for smitte.

Når det gjelder muligheten for oppfølging etter fødsel, er den betydelig forbedret de siste årene gjennom en ganske kraftig satsing på antall jordmødre i kommunene, og det i en tid der antall fødsler dessverre går ned, så det bør jo gi grunnlag for enda tettere oppfølging av de fødende i kommunen.

Kjersti Toppe (Sp) []: Dette er ei veldig omfattande melding, og vi kan eigentleg snakka om veldig mykje forskjellig, men dette handlar jo først og fremst om det systematiske pasienttryggleiksarbeidet i helsetenesta.

Eg er bekymra over noko som Legeforeningen spelte inn i høyring, om at etter at meldeordninga vart lagd ned i 2018, er informasjon om uheldige hendingar og mindre skadar ikkje lenger tilgjengeleg på tvers av tenestene. Spørsmålet mitt er om statsråden ser det problemet, at det er til hinder for god læring når ein ikkje kan lære av kvarandre sine feil og ha slik informasjon lett tilgjengeleg. Vil statsråden sjå på ordninga, slik at ein kan lære av feil på tvers av helseføretak og helseinstitusjonar?

Statsråd Bent Høie []: Jeg mener at vi har omfattende informasjon om den type hendelser og data knyttet til dette. Det viser ikke minst denne meldingen, som jo på mange måter oppsummerer mye av den informasjonen som finnes. Meldeordningen resulterte i noen kunnskapsoppsummeringer som vi hadde erfaringer med i veldig liten grad ble benyttet av tjenestene. Dessuten gjorde de ulike melde- og varslingsordningene at det var mer uklart hva som gjaldt, hva som skulle følges opp, og hva som ikke skulle følges opp. Så jeg står nok fortsatt ved at den avviklingen som den gangen ble gjort av den nasjonale meldeordningen, var riktig.

Kjersti Toppe (Sp) []: Eg spurde jo ikkje om ein vil gjenetablera den meldeordninga vi hadde. Eg spurde om statsråden meiner at dagens situasjon er god nok når vi får meldingar frå Legeforeningen om at systema for å melda inn og for å læra på tvers ikkje er gode nok og dei seier rett ut at den typen informasjon ikkje lenger er tilgjengeleg på tvers av tenestene.

Da var spørsmålet mitt om statsråden meiner det skal vera slik, eller om han ser behovet for å sjå på korleis ein kan få eit slikt meldesystem til å fungera betre enn i alle fall dei som bruker dette systemet, melder til oss at det gjer.

Statsråd Bent Høie []: Jeg oppfatter ikke at hovedutfordringen i den norske helsetjenesten i dag er at en ikke har nok informasjon om den type feil, eller at en ikke har nok kvalitet. Hovedutfordringen i dagens helsetjeneste er at den informasjonen som allerede eksisterer, i for liten grad benyttes, og det er også bakgrunnen for forskriften om kvalitet og ledelse, som pålegger ledere på hvert nivå nettopp å bruke den informasjonen som er tilgjengelig. Det er nok dessverre det jeg opplever som hovedutfordringen – ikke at det ikke er informasjon, men at en i for liten grad bruker informasjonen.

Nicholas Wilkinson (SV) []: Nå er det tiden for å kjøpe influensavaksiner til høsten. Ifølge OECDs kvalitetsindikatorer er Norge en av de verste når det gjelder influensavaksiner til dem som er over 65 år. Vi har en annen ordning som kan hjelpe dem som vil ha vaksine, en høydosevaksine som er mye bedre, mye sterkere, og vi vet at f.eks. Tyskland, Frankrike, Danmark og Sverige har kjøpt inn dette til de eldre, for da vet de at færre vil dø av influensa. Men Norge har ikke kjøpt denne vaksinen.

Som jeg sa, nå er tiden inne for å kjøpe influensavaksiner. Vil regjeringen, i samarbeid med FHI og Helsedirektoratet, kjøpe disse sterke influensadosene, slik at vi kan redde flere eldre?

Statsråd Bent Høie []: Norge kjøper også sterkere influensavaksiner, hvis vi skal bruke det begrepet, og bruker dem på målgruppene. Så vi har en kombinasjon av den vanlige influensavaksinen og en forsterket influensavaksine. Den ble det også kjøpt inn ekstra av i den influensasesongen som vi nå er på vei ut av, og den ble brukt ikke minst på sykehjemmene. FHI planlegger også for det neste år.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Nicholas Wilkinson (SV) []: Vi har en bemanningskrise i landet. Helseforetakene har store utfordringer med å rekruttere og beholde sykepleiere, helsefagarbeidere, jordmødre og spesialsykepleiere. Det er de som er grunnlaget for hele helsetjenesten. Vi kan bygge fine bygg og kjøpe dyre medisiner, men uten dyktige folk har vi ingenting.

Riksrevisjonen påpeker at helseforetakene ikke har en heltidskultur og mister viktig helsepersonell som sykepleiere, jordmødre og spesialsykepleiere. To av tre av dem jobber deltid. I 2035, med dagens politikk, vil vi mangle 28 000 sykepleiere og 18 000 helsefagarbeidere.

I kommunene har vi sett at mange av de som jobber og som vil ha hele og faste stillinger på sykehjem, ikke har fått det – også under pandemien. Derfor har de måttet flytte på seg til forskjellige sykehjem, som selvfølgelig har økt smitten.

Vi trenger en ny regjering, en rød og grønn regjering, ikke en sentrumsregjering – hint hint, Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Alle må få tilbud om hele og faste stillinger. Det vil gi bedre kvalitet for pasientene og bedre pasientsikkerhet, og det er bra for dem som jobber.

Den siste saken er intensivplasser. Jeg bor i Follo, og da er Ahus mitt sykehus. De måtte sende pasienter bort, siden de ikke hadde plass. Antallet intensivplasser i Norge er lavere enn i land som det er naturlig å sammenligne oss med. Nødplanen som regjeringen har rost seg selv med, er å kunne få 1 200 intensivsenger. Planen har blitt latterliggjort i fagmiljøet. Vi er dårligere enn de andre landene. Vi er i en pandemi. Jeg forstår ikke hvorfor regjeringen ikke har prioritert flere intensivplasser.

Derfor har SV, sammen med Arbeiderpartiet og Senterpartiet, fremmet forslag – igjen – om flere plasser. Jeg håper høyrepartiene vil støtte dette, men jeg er ikke så naiv. De har brukt over 25 mrd. kr til skattekutt, som vanligvis har gått til de rike. SV vil gjerne bruke disse pengene til et bedre helsevesen for alle.

Kjersti Toppe (Sp) []: Eg vil berre understreka det eg avslutta mitt første innlegg med, og det er dette med openheitskultur i helsevesenet som ein føresetnad for kontinuerleg læring og forbetring, som Sykepleierforbundet er veldig tydeleg på i sitt høyringsinnspel.

Og til det vi hadde om i replikkvekslinga: Legeforeningen er i innspel til oss tydeleg på at etter at meldeordninga vart lagd ned, er informasjon om uheldige hendingar og mindre skadar ikkje lenger tilgjengeleg på tvers av tenestene. Eg tenkjer at det er veldig viktig å følgja opp når det vert opplevt slik der ute, og derfor fremjar vi òg eit forslag i dag om å greia ut og fremja forslag om ei lågterskel, sanksjonsfri meldeordning i heile helsetenesta med det føremålet å læra på tvers, også av nesten-hendingar.

Vi har òg eit forslag om intensivkapasitet. Regjeringa har til no vore utydeleg på om dei faktisk meiner det er behov for auka intensivkapasitet i Noreg. Dei skal greia ut dette vidare. Vi har eit forslag om at dei no må koma fram med ein plan for auka intensivkapasitet i Noreg, og at dette kan koma i samband med revidert statsbudsjett. Vi manglar Framstegspartiet for å få fleirtal, men dei er ikkje til stades i debatten, så det er kanskje ikkje så stort håp om at vi får fleirtal. Det er iallfall votering i morgon, så da kan vi jo håpa at det kan koma, for det er eit veldig viktig forslag.

Så eit lite svar til Venstre, som var inne på rusreforma, igjen: Det er jo ikkje vi som seier at dette ikkje inneheld noko om behandling og førebygging; det står jo i reforma til Venstre si regjering, under kapittel 15, om økonomiske konsekvensar. Der står det:

«Departementets forslag innebærer ingen opprettelse av nye former for tjenestetilbud, verken i kommunen eller i spesialisthelsetjenesten. Det foreslås heller ingen nye rettigheter til tjenester til personer med rusproblemer eller rusbrukslidelser som ikke allerede følger av dagens regelverk og som dekkes av eksisterende finansieringsformer.»

Dette er jo regjeringa si melding, og det er jo det vi har til behandling i Stortinget og agerer ut ifrå.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 11.

Votering, se tirsdag 23. mars
Forrige kapittel
Neste kapittel