Stortinget - Møte tirsdag den 23. mars 2021

Dato: 23.03.2021
President: Tone Wilhelmsen Trøen

Søk

Innhold

Sak nr. 11 [12:43:25]

Interpellasjon fra representanten Emilie Enger Mehl til justis- og beredskapsministeren: «I 2014 var det debatt i Stortinget om norsk eierskap og kontroll over blant annet Flytoget, Kongsberg Gruppen og Telenor, og om det burde forbli norsk eller kunne havne på utenlandske hender. Statsministeren uttalte følgende: «Jeg synes hele debatten om unorsk eller norsk er en ganske tåpelig debatt, for å være helt ærlig.» Nasjonal trusselvurdering for 2021 ble lagt frem 8. februar. PST advarer om at utenlandsk oppkjøp og kontroll over naturressurser, bedrifter, eiendommer og infrastruktur kan bli en sikkerhetsrisiko for Norge. I lys av PSTs trusselvurdering vil statsråden fortsatt betegne debatten om norsk kontroll og eierskap over naturressurser, bedrifter, eiendommer og infrastruktur som «ganske tåpelig», eller hvilke adjektiver vil hun eventuelt bruke nå»?

Talere

Emilie Enger Mehl (Sp) []: Senterpartiet mener nasjonalt eierskap og kontroll over naturressurser, bedrifter, infrastruktur og eiendom er avgjørende viktig for norske sikkerhetsinteresser og for å sikre at makten over vårt eget land blir i Norge. Uten nasjonalt og langsiktig eierskap til viktige naturressurser hadde Norge sett annerledes ut i dag.

Konsesjonslovene har hatt stor betydning for å sikre nasjonalt og lokalt eierskap, både offentlig og privat, til bl.a. vannkraft, jord, skog, fisk, mineraler, olje og gass. Utenlandske kapitalinteresser viste stor interesse for å kjøpe norske vassdrag på starten av 1900-tallet, samtidig som kapitalbehovet i Norge var stort. Men heldigvis var noen på vakt for norske interesser og så at det å selge norske fossefall ville være en tapt verdi for Norge på lang sikt. Det ble advart mot at Norge ville tape nasjonal selvråderett og mulighet til sterkere økonomisk utvikling i framtiden hvis man solgte vannkraften. Det var opphavet til de såkalte panikklovene, som ble hasteinnført for å stoppe storstilt utenlandsk oppkjøp av norske naturressurser, og la grunnlaget for de permanente konsesjonslovene, utformet med sikte på å sikre norske interesser og skape norske arbeidsplasser.

I 2021 har norsk eierskap og nasjonal kontroll en betydning utover verdiskaping og kapital. I dag er det også et sentralt tema for nasjonal sikkerhet og nasjonale sikkerhetsinteresser.

I 2014 var det en debatt i Stortinget om norsk eierskap og kontroll over bl.a. Flytoget, Kongsberg Gruppen og Telenor, og om det ville forbli norsk eller kunne havne på utenlandske hender. Statsministeren uttalte da følgende:

«Jeg synes hele debatten om unorsk eller norsk er en ganske tåpelig debatt, for å være helt ærlig.»

Nasjonal trusselvurdering for 2021 ble lagt fram 8. februar. PST advarer om at utenlandsk oppkjøp og kontroll over naturressurser, bedrifter, eiendommer og infrastruktur kan bli en sikkerhetsrisiko for Norge. Ifølge E-tjenesten kommer den største etterretningstrusselen fortsatt fra Russland og Kina. Ekspertisen og handlingsrommet til de russiske og kinesiske etterretnings- og sikkerhetstjenestene har vokst de siste årene. Det advares mot at

«oppkjøp og investeringer i norsk næringsliv kan gi fremmede stater informasjon og innflytelse som det ikke er i Norges interesse at de har. I enkelte tilfeller hvor det er ulovlig å kjøpe informasjon eller teknologi fra en bedrift, kan det fortsatt være lovlig å kjøpe eierandeler i eller investere i selve bedriften. På denne måten vil fremmede stater likevel få tilgang til informasjonen og ikke minst muligheten til å dele den.»

PST-sjef Hans Sverre Sjøvold sa til media etter framleggelsen av trusselvurderingen at Sikkerhetstjenesten har merket seg en del eksempler på det som kan være strategisk oppkjøp av landeiendommer fra fremmede stater:

«Det kan dreie seg om eiendommer som kanskje ligger plassert i et strategisk område, som flyplasser, havner eller i nærheten av forsvarsanlegg (…) utfordringen er at man har få virkemidler for å hindre slike oppkjøp»,

sa PST-sjefen.

Regjeringen har gang på gang i debatter om salg av Norge vist til at vi har en ny sikkerhetslov som sikrer norske interesser, og at vi derfor ikke trenger noen mer prinsipiell tilnærming til hvem som skal eie kritisk viktig infrastruktur, land, skog og bedrifter i Norge. Det er derfor interessant å lese at PST-sjefen også hevder at selv med sikkerhetsloven har vi få virkemidler til å hindre strategiske oppkjøp fra fremmede stater.

Senterpartiet tar PST-sjefens bekymringer på det største alvor. Senterpartiet fikk flertall ved behandlingen av nordområdemeldingen helt nylig for å sikre norsk eierskap til kritisk viktig infrastruktur, eiendom og naturressurser i nordområdene. Dette forslaget ville ikke regjeringspartiene støtte.

Når vi vet at stater som Kina og Russland ønsker å posisjonere seg i våre nordområder, må vi ta grep. Senterpartiet tar innspillene fra sikkerhetsmyndighetene på alvor, og mener at storting og regjering må gå sammen om å sikre norske interesser. Vi mener at norsk eierskap til kritisk viktig infrastruktur og eiendom i nordområdene er en effektiv måte for å sikre norsk kontroll og å hindre utenlandske stater i å posisjonere seg.

Høyre og Fremskrittspartiet har i regjering jobbet for å selge norske evigvarende naturressurser og norske nøkkelbedrifter, som Telenor, Mesta, Statkraft og Kongsberg Gruppen. Disse bedriftene eier enten forsvarsteknologi eller infrastruktur, som er avgjørende for å sikre et trygt Norge med like muligheter over hele landet.

For Senterpartiet er det uforståelig at regjeringen gang på gang foreslår å selge mye av Norge. Hvilke land vet man egentlig om i dag som selger sine viktigste bedrifter uten å være i dyp økonomisk nød? Å sikre lokalt og nasjonalt eierskap til verdifulle og potensielt evigvarende naturressurser og viktige bedrifter er avgjørende for en bærekraftig næringsstrategi.

I 2017 opphevet Høyre priskontroll på skog. Det har gjort det lukrativt å selge skogeiendommer. For Senterpartiet er det essensielt å sikre kontroll over norske ressurser, også de landbundne ressursene. Det er uheldig om kinesiske eller russiske investorer får kjøpe norsk jord og skog eller andre strategiske oppkjøpsmål, som over tid kan true rikets sikkerhet og suverenitet. Det finnes flere eksempler på at utenlandske aktører vil ta kontroll over norsk territorium, f.eks. på Svalbard, hvor høyreregjeringen før jul avviste i Stortinget at de vil gripe inn for å hindre kinesisk oppkjøp av gruverettigheter. Senterpartiet mener vi altfor ofte er vitne til at Høyre setter kapitalisme foran norske sikkerhetsinteresser.

I 2020 lot Høyre også tyske investorer kjøpe en trøndersk skogeiendom, større enn Oslo, fordi det var et aksjeselskap og fritt kunne omsettes uten å søke konsesjon. Senterpartiet fremmet da et forslag om å stanse den praksisen for å forhindre at man så lignende oppkjøp i framtiden, og at f.eks. en russisk investor kan gå inn og kontrollere store eiendommer i Norge. Som sikkerhetsmyndighetene påpeker, er det vanskelig å vurdere hvert enkelt salg, for det kan være summen av salg av eiendommer, selskaper eller infrastruktur som utgjør en sikkerhetsrisiko. Men Høyre stemte da imot forslaget om å stramme inn og stanse denne praksisen. Når Høyre gang på gang bagatelliserer disse problemstillingene og ikke ønsker å komme med tiltak i Stortinget politisk, får man det inntrykket at bevisstgjøringen rundt utenlandske oppkjøp ikke har høy nok prioritet i regjeringen.

Senterpartiet mener det er viktig at vi skaffer oss bedre digital beredskap og nasjonal kontroll over teknologi, infrastruktur og datalagring. Digital beredskap er en helt sentral del av nasjonal sikkerhet. Det handler om å beskytte vanlige folk mot at sensitive opplysninger kommer på avveier, like mye som det handler om å sikre kontroll over viktige nasjonale funksjoner for Norge.

Det offentlige kjøper i dag store mengder tjenester av multinasjonale selskaper som Microsoft, som dermed lagrer enorme mengder informasjon om folk og kontrollerer viktig norsk infrastruktur. Ofte lagres disse opplysningene på servere i utlandet, og det har vi liten kontroll med.

Nylig vedtok Stortinget et forslag fra Senterpartiet, Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti om å utrede en felles skytjeneste for forvaltningen for datalagring på offentlig statlig eide servere, sånn som man gjør bl.a. i Tyskland, Frankrike og Nederland. Det er også et flertallsvedtak i Stortinget for bedre digital beredskap, som Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre – altså regjeringspartiene – stemte imot.

Senterpartiet fremmet også i forrige uke et representantforslag om en stortingsmelding om nasjonal kontroll over bl.a. teknologi og infrastruktur. Det skal bli interessant å se hvilken posisjon høyreregjeringen velger å ta i den saken.

Senterpartiet mener digital beredskap er et nasjonalt ansvar som ikke bare kan overlates til multinasjonale konserner. Vi burde vurdere bl.a. en nasjonal skyløsning og sikre bedre digital autonomi for å være sikre på at vi har trygg lagring av informasjon som lagres hos det offentlige.

Stortinget har nå instruert regjeringen om å utrede sikrere datalagring og bedre nasjonal kontroll. Det viser bare at Stortinget tar ansvar når Høyre i regjering ikke gjør det.

To ganger på et halvt år har dette blitt aktualisert her i Stortinget, for alt tyder på at det er fremmede stater som har brutt seg inn hos oss digitalt. Det siste angrepet, som skyldtes sårbarheter hos Microsoft, er det sannsynlig at nettopp Kina kan ha stått bak.

Ved behandlingen av langtidsplanen for Forsvaret i høst fremmet Senterpartiet også forslag om en offentlig nasjonal skyløsning, sånn at opplysninger om nasjonal sikkerhet kan lagres trygt i Norge. Høyre har på sin side valgt å sette datalagring i Forsvaret ut på anbud, og skytjenester fra Microsoft er nå også tatt i bruk av Forsvaret.

Vi har akkurat vært igjennom en redegjørelse her i Stortinget i dag om Bergen Engines-saken, hvor et russisk-kontrollert selskap var i ferd med å kjøpe en motorfabrikk i Bergen som leverer teknologi til Forsvaret. Regjeringen har endelig snudd og grepet inn for å stanse salget, og bekreftet i dag det som det har vært kraftig advart mot siden saken ble kjent i februar, at dette salget ville være av strategisk militær viktighet for Russland, og at det ikke ville være i norsk eller alliert interesse at det ble gjennomført. Likevel har Høyre helt fram til i dag vist en naiv holdning til den trusselen som dette salget ville innebære.

I lys av PSTs trusselvurdering – vil statsråden fortsatt betegne debatten om norsk kontroll og eierskap over naturressurser, bedrifter, eiendommer og infrastruktur som «ganske tåpelig», eller hvilke adjektiver vil hun eventuelt bruke nå?

Statsråd Monica Mæland []: Det vises til interpellasjonen fra representanten Emilie Enger Mehl til statsministeren, som hun har bedt meg svare på. Slik jeg forstår representantens spørsmål, ber hun statsministeren svare på om hun ville ha omtalt debatten som gikk i Stortinget i 2014, om norsk eierskap og kontroll, på en annen måte i dag. Representanten viser samtidig til PSTs trusselvurdering for 2021, hvor PST advarer om at utenlandske oppkjøp og kontroll over naturressurser, bedrifter, eiendommer og infrastruktur kan bli en sikkerhetsrisiko for Norge.

Statsministeren var i 2014 tydelig på sitt budskap, et budskap som også er gyldig i dag. Jeg siterer henne på følgende uttalelse:

«Vi er opptatt av at vi skal utvikle eierskapet, vi skal sørge for nasjonal kontroll over de viktigste bedriftene.»

Det er derfor ikke grunn til å antyde at statsministeren burde omtale norsk eierskap og kontroll annerledes i dag enn i 2014. Sikkerhetsspørsmål av den typen bl.a. PST advarer mot i årets trusselvurdering, var også på den politiske agendaen i 2014.

Det er få land som har et større nasjonalt eierskap enn det Norge har. Statens rolle som eier i norsk næringsliv er noe regjeringen derfor i hovedsak ønsker å redusere, men statlig eierskap kan likevel begrunnes ut fra særlige nasjonale hensyn. Jeg viser her til eierskapsmeldingen som regjeringen fremmet i 2019, hvor det tydelig framkommer at rammene for statens eierutøvelse ligger fast – og at vi fortsatt skal ha nasjonal kontroll over våre viktigste bedrifter.

Norge er en ledende industri- og teknologinasjon, og det skal Norge fortsatt være. Teknologi og kunnskap er viktige verdier for Norge som det er helt avgjørende at vi er bevisste at vi besitter – og evner å beskytte og forvalte til beste for det norske folk. Derfor er vi opptatt av statlig eierskap i slike bedrifter.

Som statsministeren framhevet også i 2014, er norsk næringsliv helt avhengig av tilgang på utenlandske varer, kapital og investeringer. Dette bidrar til verdiskaping i Norge. Vi ønsker lønnsomme og konkurransedyktige næringer, og vi ønsker å skape flere arbeidsplasser og større verdier.

Også internasjonalt kunnskapssamarbeid er helt avgjørende for at vi skal videreutvikle oss som kunnskapsnasjon. Kunnskapssamarbeid med andre land går hånd i hånd med næringslivet, noe som igjen vil bidra til å styrke Norges konkurransekraft og innovasjonsevne.

Regjeringen er samtidig opptatt av at internasjonalt samarbeid og næringsliv krever ansvarlighet og grundige avveininger mellom ulike interesser, herunder nasjonale sikkerhetsinteresser. Helhetlige avveininger av ulike hensyn er noe vi jobber kontinuerlig med når det gjelder hvordan Norges naturressurser, bedrifter, eiendommer og infrastruktur best bør forvaltes.

Hensynet til arbeidsplasser, næringsutvikling og sikkerhet må veies mot hverandre. Dette er noe regjeringen også har vært tydelige på i samfunnssikkerhetsmeldingen, hvor vi bl.a. sier:

«Legitime bekymringer knyttet til visse utenlandske investeringer må balanseres mot behovet for å opprettholde et åpent regime for investeringer i Norge.»

Vi må derfor evne å balansere konkurransekraft med nasjonal sikkerhet. Det var også dette statsministeren la vekt på i debatten i 2014, nemlig at behovet for statlig eierskap må balanseres opp mot andre behov, herunder behovet for gode konkurransevilkår for norsk næringsliv og sikkerhetsmessige behov.

Regjeringen tar trusselvurderingene fra PST og de andre tjenestene på alvor. Vi er godt kjent med at fremmede stater i økende grad benytter seg av virkemidler som utenlandsinvesteringer, forskningssamarbeid og industrispionasje for bl.a. å skaffe seg avansert teknologi som de ikke er i stand til å produsere selv. Det er en økende utfordring at utviklingen av sivil og militær teknologi i økende grad skjer integrert. Investeringer som bidrar til overføring av flerbruksteknologi, kan f.eks. styrke et annet lands militære styrkeoppbygging. Derfor blir avveiningene og balansen mellom ulike interesser, næringsliv og nasjonal sikkerhet, som også statsministeren framhevet i 2014, så viktig.

Bergen Engines-saken er et veldig godt eksempel på nettopp denne utfordringen, og det har jeg redegjort grundig for tidligere i dag. Samtidig er ikke eierskapspolitikken, herunder statlig eierskap, eneste virkemiddel som skal benyttes for å forvalte norske verdier.

Jeg vil her peke på den sentrale betydningen som lovreguleringer gjennom sikkerhetsloven har. Jeg viser også her til redegjørelsen tidligere i dag når det gjelder hvordan sikkerhetsloven kan benyttes som virkemiddel for å beskytte nasjonale sikkerhetsinteresser og verdier.

Avslutningsvis vil jeg understreke at regjeringens overordnede mål er å sørge for at Norge forblir et fritt, trygt og uavhengig land med politisk handlefrihet, økonomisk stabilitet og demokratiske verdier. Men dersom vi skal oppnå dette målet, er vi helt avhengig av internasjonalt samarbeid og samhandling.

Norge skal fortsatt ha en åpen økonomi, og regjeringen vil fortsatt jobbe for bedre konkurransevilkår for norsk næringsliv. Regjeringen ønsker derfor investeringer, handel, oppkjøp og kunnskapssamarbeid velkommen, fra både norsk og utenlandsk hold. Men det må skje på en måte som ivaretar nasjonale sikkerhetsinteresser.

Grundige avveininger av ulike nasjonale hensyn, sett opp mot hverandre i hvert enkelt tilfelle, er derfor avgjørende, og det er nettopp dette regjeringen nå gjør, i tilfellet med Bergen Engines.

Emilie Enger Mehl (Sp) []: Jeg oppfattet ikke statsministerens uttalelse i 2014 som å være rettet til bare den isolerte debatten i Stortinget den dagen, men som rettet til den generelle debatten om norsk eller utenlandsk eierskap. Derfor er det ikke særlig betryggende å høre at hun i dag ikke ville ha omtalt det på en annen måte, slik jeg forsto justisministeren.

Vi ser i sak etter sak at regjeringen som nå har Høyre som det største partiet, har en helt annen inngang til spørsmålet om nasjonal kontroll, som på mange fronter er et så viktig spørsmål for å trygge Norges sikkerhetsinteresser. Det handler om å klare å se helheten. Det har vi sett i dag at regjeringen har vært dårlig på, med en sak som Bergen Engines, som berører mange ulike departementer. Der har det vært en total svikt i evnen til å koordinere mellom departementene, slik som det framstår. Her har Næringsdepartementet fått uttale seg uten at det liksom skal være representativt for regjeringen, man har sendt saken mellom Forsvarsdepartementet, Utenriksdepartementet, Statsministerens kontor og Næringsdepartementet, og alle skyver ballen litt over til hverandre.

Da Gjørv-kommisjonen kom med sine anbefalinger, gjaldt den første av dem tiltak på nasjonalt nivå:

«Kommisjonens viktigste anbefaling er at ledere på alle nivåer i forvaltningen systematisk arbeider med å styrke sine egne og organisasjonenes grunnleggende holdninger og kultur knyttet til risikoerkjennelse […]»

Det er det som bekymrer Senterpartiet: regjeringens holdning til trusselen fra utenlandske oppkjøp, og risikoerkjennelsen knyttet til at dette faktisk er en trussel mot norske sikkerhetsinteresser, slik vi bl.a. har sett i Bergen Engines-saken.

Jeg lurer på: Er regjeringen i det hele tatt bekymret for at det nå er et tysk selskap som eier over 500 000 mål skog i Trøndelag, og at de aksjene fritt kan omsettes til f.eks. Russland eller Kina? De kan også kjøpe opp andre skogeiendommer, slik at det eierskapet i sum vil utgjøre ganske mye.

Jeg lurer også på: Hvorfor vil ikke regjeringen styrke den digitale beredskapen og sikre at det er mindre makt som hviler hos de multinasjonale selskapene, som f.eks. Microsoft, når vi ser at nettopp sårbarheter i slike selskaper gjør at vi bl.a. har fått dataangrep mot Stortinget, mot demokratiet vårt? Hvorfor vil man ikke ta tak i og sikre bedre nasjonal kontroll over f.eks. den digitale beredskapen, og sikre bedre digital autonomi for Norge?

Statsråd Monica Mæland []: Interpellanten sa at våre veier skilles, og at vi har en helt annen inngang. Det tror jeg er helt riktig. Det er sånn at vi er opptatt av at Norge er en liten, åpen og eksportrettet økonomi. Vi er avhengig av eksport, vi er avhengig av internasjonal handel. Det er bra for norske arbeidsplasser, det er bra for norske skatteinntekter. Vi mener at EØS-avtalen er det aller viktigste for å sikre norske arbeidsplasser i hele landet. Der skilles altså våre veier – det har Senterpartiet et helt annet syn på.

Men jeg må oppklare én helt grunnleggende ting, og det er at det ikke er nødvendig for å ivareta norske sikkerhetsinteresser at Norge og staten eier et selskap, et landområde eller naturressurser. Akkurat det har saken i dag vist, og representantens beskrivelse av saken kjenner jeg meg selvfølgelig heller ikke igjen i, og den stemmer ikke med den redegjørelsen jeg har gitt i dag. Men det kan selvfølgelig representanten velge å ha sine egne spekulasjoner om. Det er slik at vi har et lovverk som kan benyttes hvis det skulle være nasjonale sikkerhetsinteresser som kommer i spill, enten det gjelder en skog eller en fabrikk, som vi har sett et eksempel på i dag.

Så må jeg si at jeg reagerer når regjeringen får ansvaret for at Stortinget er angrepet. Det er jo Stortinget som må ivareta sin sikkerhet, så skal vi ivareta nasjonens sikkerhet. Her har jeg opplevd at vi fram til nå har arbeidet veldig godt, og jeg stiller meg veldig forbauset til denne typen innlegg fra representanten.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) []: Det ser ut som representanten Enger Mehl har fått blod på tann. Hun er nå veldig opptatt av at alt skal være på norske hender, men da tror jeg hun har misforstått en smule. Rolls-Royce eide Bergen Engines, og det fungerte helt strålende. Det er ingen ting galt med Rolls-Royce. Norske bedrifter kjøper opp utenlandske bedrifter hele tiden, og jeg har ikke sett protester fra Senterpartiet når det skjer. Det skal bli interessant å se om de protestene er like store når det finner sted, men det tviler jeg på.

Her blandes det sammen. Utlandet er alle land utenfor Norges grenser som er noen skumle banditter alle sammen, og vi må ha alt på norske hender. Men det vil altså ikke være mulig. Da kan heller ikke representanten Enger Mehl nyte økonomisk vekst og stor velstand og velferd fordi hun ikke får til den handelen som gjør at ressursene strømmer til der de er mest effektive, slik at alle kan få noe bedre velferd hvert år. Det skal vi være veldig takknemlig for i Norge. Så her blandes det sammen både hvilke land som representanten mener er skumle, og hvilke ressurser hun snakker om. Det er ikke slik at en bringebærbusk i Buskerud er like sentral som sentral teknologi i Bergen Engines. Vi må være såpass ærlige her og si at vi er nok helt avhengige av både salg og kjøp i utlandet for å få økonomisk vekst.

Når det er sagt, er det sentrale her at de landene vi handler sentral og viktig teknologi sammen med – eller benytter sammen – må være land vi har sikkerhetssamarbeid med. Det var det saken tidligere i dag angikk, og der bommet regjeringen totalt. Nå har den snudd på det. Det er veldig fint, vi håper at det ikke skjer igjen. Men å begynne å blande dette inn med Storbritannia, Tyskland, USA og alle mulige slags land som skumle land, og som ikke skal eie noe som helst – vel, da må heller ikke Norge investere i USA. For det må være slik at de samme reglene skal gjelde for alle. Derfor har vi faktisk avtaler som skal strukturere handelen mellom land, slik at vi alle nyter best av det. Det gjelder også ressurser, og hvor mye man definerer dem som sentrale eller ikke. Vi selger f.eks. oljen vår hver eneste dag, og det må man si er en strategisk viktig ressurs, men likevel er det det som bringer velferd, vekst og velstand til Norge. Det må vi være klar over.

Senterpartiet har tatt litt for mye Møllers tran nå, og det har tatt litt av. Man skal være varsom med det man gjør, både når det gjelder sentrale ressurser og når det gjelder strategisk industri og teknologi, men la oss roe oss litt ned. Forsvarssektoren er åpenbart sentral og viktig, og derfor har staten eierskap i Kongsberg Gruppen, Nammo og andre sentrale virksomheter, rett og slett fordi de er helt avgjørende for at forsvaret av landet vårt fungerer.

Så er det slik at Russland og Kina er i en særklasse når det gjelder land vi ikke ønsker å selge sentrale ressurser til, og jeg tror man skal spørre seg: Vil man selge strategisk teknologi eller ressurser til land som ikke vil tillate å gjøre det samme til oss? Hvis vi får anledning til å kjøpe sentral russisk eller kinesisk teknologi, og få det på norske hender, ja vel, da ville vi i så fall vært i en annen situasjon. Det vil aldri skje, nettopp fordi vi ikke har noe sikkerhetssamarbeid med dem, og rett og slett fordi vi ikke har noen ideologisk likhet med disse landene, fordi vi ikke ser dem som nære allierte, og at de egentlig ikke hører hjemme i det vestlige fellesskapet som vi har skaffet oss i Europa, i USA og også i andre sentrale land.

Jeg tror man skal være litt mer varsom med måten man definerer både hva ressurser og sentrale ressurser er, og hvilke land man oppfatter som skumle, og som man ikke kan forhandle med.

Emilie Enger Mehl (Sp) []: Det er ikke veldig overraskende å konstatere at verken Høyre eller Fremskrittspartiet tar denne utfordringen spesielt mye på alvor.

Jeg kan opplyse representanten Tybring-Gjedde om at interpellasjonen som vi har til behandling i dag, sendte jeg inn før Bergen Engines-saken ble kjent. Nasjonalt eierskap, nasjonal kontroll over infrastruktur, bedrifter, naturressurser og teknologi er noe som opptar Senterpartiet, og som ble aktualisert i lys av PSTs trusselvurdering, som kom den 8. februar. Dette var også et tema vi tok opp med statsministeren i spørretimen den 17. februar, hvor statsministeren svarte på spørsmål om problemstillingen – også før Bergen Engines saken var kjent.

At Fremskrittspartiet ikke ser viktigheten av nasjonal kontroll – om det ikke er norsk eierskap, men at vi i hvert fall har kontroll med at det er allierte, og ikke fremmede stater som er trusselaktører mot Norge, som eier f.eks. skog eller landeiendommer – er ikke veldig overraskende, for Fremskrittspartiet har en helt annen inngang til konsesjonsregelverket. De ønsker å fjerne hele regelverket som kontrollerer hvem som kan eie både jordbruksland og andre eiendommer i Norge.

Faktum er at PST er tydelig på at økonomiske virkemiddel kan brukes for å få innflytelse i Norge, på samme måte som man tradisjonelt har brukt etterretningsoperasjoner.

Når det gjelder datalagring, er det ikke sånn at de to angrepene som det er kjent at vi har hatt mot Stortinget, er de eneste angrepene. Vi blir jo angrepet hele tiden, men det er heldigvis ikke alle som lykkes. Men når det helt åpenbart er en trussel mot demokratiet vårt, mener jeg det er spesielt om ikke regjeringen ser at det kan være grunn til å diskutere digital beredskap i offentligheten, uten at det handler om å plassere ansvar for dette konkrete angrepet.

Spørsmålet mitt dreide seg om at vi nylig har diskutert i Stortinget om vi skal utrede en offentlig skyløsning for å sikre bedre lagring av data, bedre trygghet for vår infrastruktur, som er avhengig av dataløsninger, og bedre trygghet for folks opplysninger. Det har regjeringen gått imot, men regjeringen må likevel se på det, for Stortinget har overkjørt regjeringen i det spørsmålet. Det er fordi Stortinget er opptatt av digital beredskap, at Norge har digital autonomi, at vi ikke hviler alt på markedet og store multinasjonale selskaper som etter hvert blir veldig mektige. Det ville vært veldig utenkelig om vi i papirenes tid skulle sendt lastebillass med sensitive opplysninger ut av landet for lagring. Det er det vi i praksis gjør nå, og det gir Høyre sin godkjenning til når de ikke ønsker å forbedre regelverket.

Statsråd Monica Mæland []: Jeg tror jeg må være veldig tydelig. Det må ikke være etterlatt noe inntrykk av at regjeringen ikke ønsker en offentlig samtale om digital sikkerhet. Det har vi da på alle måter. Vi har også nå ugraderte trusselvurderinger som framlegges av NSM, E-tjenesten og PST, hvor dette er en viktig del. Det å blande sammen angrep på Stortinget med en sak og et flertallsforslag knyttet til skytjeneste synes jeg går langt ut over grensene. Vi er opptatt av digital sikkerhet. Det oppfatter jeg at vi samarbeider godt med Stortinget om, og jeg kan forsikre at dette står svært høyt på regjeringens dagsorden.

Presidenten: Debatten om sak nr. 11 er ferdig.

Forrige kapittel
Neste kapittel