Stortinget - Møte tirsdag den 5. mai 2020

Dato: 05.05.2020
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 174 S (2019–2020), jf. Dokument 3:2 (2019–2020))

Søk

Innhold

Sak nr. 12 [19:23:40]

Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statlige selskaper – 2018 (Innst. 174 S (2019–2020), jf. Dokument 3:2 (2019–2020))

Talere

Presidenten: Etter ønske frå kontroll- og konstitusjonskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 5 minutt til saksordførar, 3 minutt til kvar av dei andre partigruppene og 3 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vert det – innanfor den fordelte taletida – gjeve høve til inntil seks replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

Freddy André Øvstegård (SV) [] (ordfører for saken): Jeg vil starte med å takke komiteen for samarbeidet og ikke minst takke Riksrevisjonen for en grundig kontroll av eierstyringen i de statlige selskapene.

Gjennom denne saken undersøker vi om staten forvalter interessene sine i selskapene slik Stortinget har bestemt. Det er den demokratiske kontrollen over selskaper som er eid eller deleid av nettopp innbyggerne – i år er det 118 selskaper, som representerer svære verdier målt i kroner og øre, men som ikke minst også oppfyller viktige samfunnskritiske oppgaver innenfor f.eks. liv og helse. I eierstyringen av disse selskapene ligger det mye politikk, det ligger mye myndighetsutøvelse, og derfor er Stortingets kontroll viktig.

For regnskapsåret 2018 har Riksrevisjonen gjort sin årlige kontroll og tre forvaltningsrevisjoner. Det var ikke grunnlag for merknader fra den årlige kontrollen, men det var merknader i forvaltningsrevisjonene for Helse- og omsorgsdepartementets og Næringsdepartementets forvalting.

Alle har vel erkjent nå hvor viktig den jobben ansatte i helsetjenestene gjør, er. Fram til 2030 vil vi trenge 30 pst. flere årsverk i spesialisthelsetjenesten. Likevel finner Riksrevisjonen at helseforetakene har store utfordringer med å rekruttere, mobilisere og beholde sykepleiere, jordmødre og spesialsykepleiere, og at bemanningsutfordringene påvirker hvordan de ansatte selv opplever kvaliteten på pasientbehandlingen.

Riksrevisjonen peker på årsaker som at mange sykepleiere jobber deltid, at sykefraværet er høyt, og at mange slutter i jobben etter relativt få år. Helseforetakene mangler god systematikk for å skape heltidskultur, og Riksrevisjonen finner at det fortsatt er mulig å mobilisere mer arbeidskraft blant de ansatte, som de sier. Det handler om at 25 pst. av de deltidsansatte i utvalget oppgir at de ønsker å øke stillingsprosenten sin, og blant dem som ikke ønsker å øke stillingsprosenten, oppgir over 70 pst. at høyt arbeidspress er en viktig grunn til at de jobber deltid.

Det er store forskjeller mellom de kliniske enhetene når det gjelder andelen ansatte som svarer at det på siste vakt var nok personell til å gi pasientene et godt tilbud. Stort arbeidspress på grunn av lav bemanning kan igjen føre til at færre ønsker seg heltidsstillinger – her har vi en ond sirkel. Derfor er komiteen enig med Riksrevisjonen i at det er et forbedringspotensial, når det gjelder både å rekruttere nye ansatte og å mobilisere og beholde de ansatte man har gjennom tiltak for heltidskultur eller systemer for å evaluere bemanningssituasjonen, for å nevne noe.

Riksrevisjonen har også gjort en forvaltningsrevisjon som dreier seg om årsaken til variasjon i forbruket av helsetjenester. Variasjon i forbruket av helsetjenester er negativt og uønsket hvis variasjonen ikke kan forklares med forskjeller i f.eks. sykelighet eller pasientens preferanser. Så komiteen understreker at uønskede forskjeller i behandlingen som skyldes f.eks. alder, kjønn, bosted, økonomi eller etnisk bakgrunn, ikke kan godtas. Det kan innebære underbehandling, overbehandling eller feilbehandling.

Riksrevisjonen finner likevel uønsket variasjon i en rekke av spesialisthelsetjenestens ulike deler mellom helseforetakenes opptaksområder. Forskjellene mellom de ulike opptaksområdene er i mange tilfeller svært store. Det betyr at innbyggernes behandlingstilbud avhenger av hvor de bor, og det kan bety at ressursene ikke brukes på best mulig måte.

Riksrevisjonen peker på systematisk ulik vurdering i de ulike delene av tjenesten, og ber departementet om å vurdere flere nasjonale retningslinjer. Det merker komiteen seg, men vi gjør også et poeng av at tiltak mot uønsket variasjon ikke må bety ensretting – og det er viktig.

Komiteen merker seg videre at det er bare Helse Sør-Øst blant de regionale helseforetakene som har spesifisert antall behandlinger og aktivt regulert volumet i avtalene sine med private kommersielle sykehus. Her ligger det også en særlig risiko for overbehandling, og komiteen mener derfor det er viktig at helseforetakene sikrer regulering akkurat der.

Til slutt vil jeg bare gjenta at komiteen slutter seg til Riksrevisjonens anbefalinger for alle tre forvaltningsrevisjoner – også den siste, som jeg ikke rakk å snakke om i dette innlegget.

Dag Terje Andersen (A) [] (komiteens leder): La meg først få takke saksordføreren for jobben og understreke det han sa, at når vi får rapporter som dette, er hovedinntrykket, som vi i liten grad snakker om, at veldig mye av styringen er bra. Det gjelder forvaltningen og de statlige selskapene. Jeg tror et bidrag til det er nettopp Riksrevisjonens rapporter, som har det søkelyset de har på forskjellige statlige virksomheter.

Jeg vil understreke det statsråden sa, særlig om helseområdet, om at vi i Norge tror at det er likt helsetilbud over hele landet, men at det kan være ganske stor forskjell i behandlingen av like sykdommer på forskjellige steder. Det er det viktig at statsråden tar med seg i det videre arbeidet. Jeg tror det ble nevnt i fjor også.

Apropos nevnt i fjor: Denne gangen har vi fått en rapport som kanskje er litt annerledes enn den vi behandlet i fjor. Et av hovedtemaene i fjor var lederlønninger, og på grunn av den diskusjonen som har vært om det samme teamet etter at vi hadde den diskusjonen her i salen i fjor – jeg hadde bl.a. en diskusjon med både helseministeren og daværende næringsminister om det – håper jeg at statsråden nå kan si noe om oppfølgingen av det. Det er nemlig en tråd også i kontroll- og konstitusjonskomiteens arbeid, og det er ikke noen tvil om at spørsmålet om utviklingen av lederlønninger ikke har blitt mindre aktuelt det siste året enn det var da vi hadde Riksrevisjonens rapport til behandling for et år siden. Selv om det ikke er en sentral del av årets rapport, håper jeg det blir omtalt av statsråden når det gjelder oppfølgingen av det vi hadde i fjor.

Jeg husker at ett av temaene vi diskuterte i fjor med daværende statsråd og helseministeren, var: Hva er egentlig en urimelig lederlønnsutvikling? Min definisjon av det er: Hvis den er større enn gjennomsnittlig lønnsutvikling i samfunnet, er det grunn til å passe på lederlønnsutviklingen, enten det er blant ansatte ledere eller blant styreledere. Jeg håper at også det spørsmålet blir adressert av statsråden i år.

Ingjerd Schou hadde her tatt over presidentplassen.

Nils T. Bjørke (Sp) []: Eg vil fyrst takka saksordføraren for eit godt arbeid. Eg kan slutta meg til det som han la fram. Det er, for det aller meste, ein samla komité i denne saka.

Eg har lyst å ta opp utfordringane med bemanning i helseføretaka. Det er tydeleg at det er store utfordringar med å rekruttera, mobilisera og behalda sjukepleiarar, jordmødrer og spesialsjukepleiarar. Det er dei som står i fyrste linje for å ta vare på folkehelsa, og som no er blant dei heltane som me set vår lit til for å koma igjennom koronakrisa.

I Senterpartiet har me vore opptekne av bemanninga i sjukehusa over lang tid. No kan alle sjå at dette er samfunnskritiske funksjonar. Rapporten syner at det er mangel på personell i spesialisthelsetenesta. Framskrivingar tyder på at ein treng i underkant av 30 pst. fleire årsverk i spesialisthelsetenesta fram mot 2030 og 40 pst. fleire fram mot 2040. Det var før koronakrisa.

Eg vil trekkja fram at for å løysa utfordringane med bemanning i helseføretaka må det utdannast fleire helsearbeidarar, og me må behalda dei me har. Denne rapporten viser klart at hadde helseføretaka gjeve sjukepleiarane tilbod om fulle stillingar og gode fagmiljø, hadde fleire vorte verande i yrket. Det er helseføretaka si oppgåve å ha planar og styring som sikrar naudsynt grunnbemanning i alle einingar, og å leggja til rette for fleire heiltidsstillingar.

Når ein samla komité her stiller seg bak råda frå Riksrevisjonen, er det ei klar melding om at ny styring av helseføretaka må på plass når Noreg skal finna vegen ut av koronakrisa. Me veit no kva som er kritisk for å halda samfunnet i gang – bemanninga i helseføretaka er det.

Statsråd Iselin Nybø []: Riksrevisjonen omtaler tre særskilte undersøkelser på mitt område. Riksrevisjonen viser til de tidligere undersøkelsene om Posten, hvor eierskapet nå forvaltes av Nærings- og fiskeridepartementet, og eieroppfølgingen av samfunnsansvar. Begge er fulgt opp på en god måte.

Riksrevisjonen har også gjennomført en undersøkelse av Statkraft. Jeg synes det er positivt at Riksrevisjonen tar opp relevante problemstillinger som er knyttet til selskapet. Samtidig omfatter undersøkelsen forhold som er komplekse å vurdere.

Statkraft er i en bransje som er preget av fundamentale endringer få har forutsett. Det er derfor viktig at resultatene sammenlignes med andre selskaper som står overfor de samme endringene. Sånne sammenligninger viser at Statkraft har prestert bra.

Som i andre selskaper varierer lønnsomheten mellom segmenter og prosjekter. Utviklingen i delporteføljer gir derfor ikke et dekkende bilde av virksomheten. Som også Riksrevisjonen viser til, har Statkrafts samlede lønnsomhet vært god.

Blant annet i lys av det jeg nå har nevnt, er det departementets og mitt syn at Riksrevisjonens vurderinger kunne ha vært noe mer nyanserte på dette området.

Statkraft har hatt utfordringer og har også forbedringsområder. Selskapets avkastning og lønnsomhet er problemstillinger vi må fortsette å følge opp, og som ledd i det har jeg også merket meg de merknadene som komiteen har, og de anbefalingene som Riksrevisjonen gir.

Som for andre selskaper må også eieroppfølgingen i Statkraft skje innenfor de rammene som vi har for eierskapspolitikken, og det betyr f.eks. at Stortinget på helt ordinært vis vil få informasjon om Statkraft når det er relevant for de forslagene som regjeringen fremmer.

La meg avslutte med et viktig tema som Riksrevisjonen tar opp, de finansielle rammene for Statkraft. Historien her har vist oss at det er vanskelig å skape forutsigbare rammer for dette selskapet, og skal vi lykkes i å videreutvikle verdiene i det som er Europas største produsent av fornybar energi, er det viktig at vi framover legger rammer som er i tråd med den statlige eierskapspolitikken og statens mål med eierskapet. Her har vi nok et felles ansvar, både Stortinget og regjeringen, for å bidra til det.

Jeg skulle ønske jeg hadde rukket å komme innom det, men jeg tar gjerne et nytt innlegg for å snakke om lederlønninger i statlig eide selskaper.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Jeg vil nevne noe jeg ikke rakk i mitt første innlegg. Investeringene i gasskraft og vannkraft utenfor Norden har ikke hatt tilfredsstillende lønnsomhet, og Statkraft har ikke vært god nok på å overholde vedtatte kostnadsestimater for internasjonale vannkraftprosjekter, finner Riksrevisjonen. Det er komplisert tematikk, så jeg vil stille et litt åpent spørsmål. Stortinget har slått fast at selskapet, altså Statkraft:

«skal bidra til en lønnsom forvaltning av norske naturressurser og at avkastningen for norske kraftressurser best mulig kommer fellesskapet til gode og at selskapets ressursdisponering bidrar til en samfunnsmessig god og sikker energiutnyttelse.»

Slik lyder Stortingets innstilling i en tidligere sak. Hva vil statsråden gjøre for å forsikre seg om at Statkraft har kontroll på kostnadene, og for å sikre at vannkraftressursene kommer fellesskapet til gode?

Statsråd Iselin Nybø []: Jeg kunne ikke sagt det bedre selv. Jeg synes Stortinget oppsummerer på en veldig god måte den gleden og nytten som vi har av Statkraft, og det de bidrar med. Det er et viktig selskap på mange måter. Det er fordi det er en viktig aktør innenfor det fornybare markedet, men også fordi det er et selskap som bidrar med store midler til fellesskapet og til de prosjektene vi blir enige om å bruke dem på. Vi må også i fortsettelsen følge opp Statkraft på ordinært vis. Det gjør vi i dag med alle selskapene vi har. Vi har en eieroppfølging. Vi merker oss det som Riksrevisjonen har påpekt, og også det Stortinget påpeker. Det er riktig som representanten er inne på, at det har vært noen prosjekter i utlandet som sånn sett kunne ha gått bedre. Det er en kompleks situasjon som også handler om markedet og endringer i markedet, men vi må – og det gjør vi – følge opp selskapet på ordinær måte gjennom eierskapet vi har.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Takk til statsråden for et godt svar på det. Jeg drister meg til å dvele ved akkurat én del av dette komplekset – om ikke tilfredsstillende lønnsomhet på utenlandsinvesteringer. Et av de eksemplene som trekkes fram, er investeringer i gasskraft i utlandet. Det er flere årsaker til at det har vært mindre lønnsomt enn man trodde, men en av dem er veldig interessant for oss, og det er at det har vært økt etterspørsel etter fornybarkraft. Særlig sol har kommet opp som et alternativ. Hvordan tenker statsråden at disse positive endringene i verden skal påvirke oppfølgingen av statens eierskap i Statkraft?

Statsråd Iselin Nybø []: Det er ikke mange uker siden vi hadde en debatt i denne salen om statens eierpolitikk, da vi behandlet eierskapsmeldingen. Da drøftet vi det litt overordnede – hvordan vi følger opp, og hva som er vårt mål med de ulike selskapene som vi har eierskap i. I utgangspunktet er det veldig positivt at det blir etterspørsel etter fornybar energi. Det er også en del av forklaringen at markedet har endret seg i forhold til de forutsetningene man hadde. For eksempel har sol blitt litt billigere, og sånn sett har etterspørselen og markedet endret seg. Vi legger den politikken som vi la fram i eierskapsmeldingen, og som Stortinget behandlet for kort tid siden, til grunn i vår oppfølging av selskapene. Det inkluderer også Statkraft.

Dag Terje Andersen (A) []: Statsråden sa at hun kommer tilbake til det temaet som jeg snakket om i innledningen, så da venter jeg i spenning på det.

Jeg er glad for at statsråden sier at man skal følge god eierskapsstyring. Jeg kan fortelle statsråden at noe av det første denne kontroll- og konstitusjonskomiteen gjorde da vi overtok ansvaret, var nettopp å ha en ryddig gjennomgang av forskjellen mellom private selskaper, børsselskaper der staten er en av eierne, og heleide selskaper. Her snakker vi om et heleid selskap. Derfor lurer jeg på, med tanke på Riksrevisjonens anbefaling, om statsråden vil vurdere om det kan gis mer utfyllende informasjon til Stortinget om Statkrafts investeringer i utlandet og andre strategiske satsingsområder. Er det en av de anbefalingene fra Riksrevisjonen som statsråden kan tenke seg å følge opp for bedre å kunne følge med den utviklingen som er omtalt i denne rapporten?

Statsråd Iselin Nybø []: Mitt utgangspunkt er at jeg vil behandle Statkraft som selskap som andre selskap og gi Stortinget den informasjonen som er relevant og nødvendig når regjeringen legger fram saker, eller når Stortinget ber om å få informasjon om saker. Vi merker oss både de merknadene og anbefalingene som Riksrevisjonen har i sin rapport, og også det som Stortinget kommer med i sin innstilling. Mitt utgangspunkt er at vi skal følge dette selskapet opp på en ordinær måte og i tråd med den eierskapspolitikken som ble drøftet og behandlet her i Stortinget for få uker siden.

Dag Terje Andersen (A) []: Jeg mener også, som jeg sa innledningsvis, at selskapet skal følges opp på en ordinær måte. Men det er et heleid og, som statsråden selvfølgelig vet, et veldig viktig selskap i Norge, og Riksrevisjonen har altså bedt om en vurdering om det kan gis mer utfyllende informasjon til Stortinget om investeringer i utlandet og andre strategiske satsingsområder. Det er det jeg ønsker svar på, om statsråden tenker å følge opp den anbefalingen fra Riksrevisjonen.

Statsråd Iselin Nybø []: Som jeg sa i mitt innlegg, er mitt utgangspunkt at jeg skal gi den informasjonen som Stortinget trenger og ønsker i de sakene som regjeringen legger fram, og i de sakene som Stortinget ber om selv. Men mitt utgangspunkt er at vi kommer til å følge dette selskapet opp på ordinær måte, som andre selskaper der vi er både heleier og deleier.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Statsråd Bent Høie []: Riksrevisjonen har satt lys på flere viktige problemstillinger for spesialisthelsetjenesten. Riksrevisjonen mener det er alvorlig at helseforetakene har store bemanningsutfordringer, og kritikkverdig at de mangler oversikt over bemanningsbehov og planer for å løse disse utfordringene.

Jeg har stilt krav i felles foretaksmøte med de regionale helseforetakene om å følge opp denne rapporten. I november i fjor la jeg fram Nasjonal helse- og sykehusplan, hvor kompetanse og personell er et av hovedområdene. Helseforetakene har fått i oppdrag å lage en plan som sikrer tilstrekkelig kompetanse og legger til rette for livslang læring og en heltidskultur. Helseregionenes bemanningsdata viser at arbeidskraftreserven, som Riksrevisjonen viser til, i hovedsak nå er tatt ut. I tillegg er sykefraværet lavere enn i mange andre sektorer.

Jeg slutter meg til Riksrevisjonens anbefaling om å skape gode fagmiljøer og legge til rette for at nærmeste leder får nødvendige vilkår og muligheter til å lede og iverksette nødvendige forbedringstiltak. Jeg har i foretaksmøtet vist til at det er et ledelsesansvar å sikre at det arbeides målrettet med å videreutvikle en heltidskultur og med å utdanne, rekruttere, beholde og utvikle medarbeidere. Ledelsen og styret har ansvar for å sørge for at styringssystemet fungerer, og for nødvendige forbedringer. Helseforetakene må sørge for nødvendig handlingsrom og verktøy til å evaluere driften.

Riksrevisjonen har gjennomført en grundig og relevant undersøkelse av uønsket variasjon i forbruk av spesialisthelsetjenester. Den type variasjon medfører enten at pasienter utsettes for unødvendig risiko, eller at de ikke mottar tjenester de har behov for. Det strider mot prinsippet om likeverdige helsetjenester. Den type variasjon innebærer også at ressursene sykehusene har til rådighet, kan anvendes bedre. Noe variasjon er samtidig ønskelig og kan ha mange årsaker. For eksempel kan det være en forutsetning for å vinne ny kunnskap.

Helseforetakene har det siste året jobbet med å vurdere utfasing av behandlinger med lav effekt eller som det finnes bedre alternativer til. Dette arbeidet videreføres. Disse problemstillingene aktualiseres av koronasituasjonen. Mange behandlinger har blitt utsatt av smittevern- og beredskapshensyn. Sykehusene skal nå tilbake til mer normal drift. Da er det særlig viktig at pasientene mottar behandling som er virkningsfull, og som ikke medfører risiko for unødvendig skade.

Jeg støtter Riksrevisjonens anbefalinger, og jeg oppfatter at Riksrevisjonen finner at det jobbes med å redusere uønsket variasjon, men at omfanget er for lite, og det er for lite systematikk. I 2020 har jeg bedt helseregionene om å følge opp undersøkelsen med forventning om en mer systematisk tilnærming.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Riksrevisjonen peker på at deltid og lav bemanning er som en ond sirkel i denne saken. Lav bemanning gjør at de ansatte både slutter tidligere og jobber i mindre stillinger, som igjen gir utfordringer med å få god nok bemanning.

Det har gått ut forventninger om å jobbe for heltidskultur fra Helse- og omsorgsdepartementet og ut i tjenestene en stund nå. Selv om heltidsandelen har økt noe – som er gledelig – sier Riksrevisjonen at det fortsatt er mulig å mobilisere mer arbeidskraft blant de ansatte, og at helseforetakene mangler en god systematikk for å skape heltidskultur.

Derfor vil jeg spørre statsråden: Hva vil statsråden gjøre med det? Hva mer kan gjøres når Riksrevisjonen kommer med den påpekningen?

Statsråd Bent Høie []: Dette er et viktig tema som jeg også har bedt helseregionene om å jobbe mye med, og de oppdateringene vi nå har fått fra helseregionene, viser at den arbeidskraftreserven som Riksrevisjonen viser til, i hovedsak er tatt ut. De regionale helseforetakenes egne bemanningsdata viser at gjennomsnittlig stillingsprosent for fast ansatte i alle regioner nå ligger over 90 pst. Forhold som de ansattes rett til å arbeide i redusert stilling, permisjoner av ulike årsaker og de ansattes egne ønsker, f.eks. om å arbeide deltid, er forhold som helseforetakene som arbeidsgiver også må ta hensyn til når de utarbeider bemanningsplaner. Så det har konsekvenser. Men det at gjennomsnittlig stillingsprosent nå er 90 pst., viser at her er det gjort en god jobb i det siste med å bidra til at vi går i den retningen som jeg har stilt krav om, nemlig å skape en heltidskultur.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Det er interessant å lese brevvekslingen, for å kalle det det, mellom statsråden og Riksrevisjonen på akkurat dette punktet. Riksrevisjonen erkjenner at 90 pst. er snittet på stillingsbrøken, men likevel viser de til at det f.eks. blant jordmødre er et annet bilde. På enkelte sykehus og i enkelte foretak er situasjonen langt dårligere enn som så, og de peker på at man fortsatt har et stort forbedringspotensial.

Som jeg nevnte i replikken min, henger dette sammen med bemanning. Derfor vil jeg spørre statsråden: Er han enig i at bemanningen når det gjelder særlig sykepleiere og jordmødre, må økes? Hvordan følger han opp det, f.eks. inn mot også utdanningsinstitusjoner?

Statsråd Bent Høie []: Det er riktig at vi har utfordringer knyttet til behov for flere av det en kaller ABIOK-sykepleiere, altså sykepleiere som er spesialister, som jordmødre, helsesykepleiere og ikke minst avanserte kliniske allmennsykepleiere i spesialisthelsetjenesten. Det er også en av årsakene til at regjeringen våren 2019 la fram en plan som ferdig opptrappet vil gi 80 nye ABIOK-sykepleiere i året. Dette er noe vi jobber mye med for å øke ytterligere.

Den situasjonen vi er inne i nå, viser også betydningen nettopp av tilgang ikke minst på denne type spesialsykepleiere i sykehusene. Her er det sånn at vi må sørge for at det er tilstrekkelig utdanningskapasitet, og så må helseregionene sørge for at det er tilstrekkelig med praksiskapasitet for å øke rekrutteringen på dette området.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på 3 minutter.

Statsråd Iselin Nybø []: Jeg lovet jo et innlegg om lederlønninger i statlig eide selskaper, så da får jeg vel gjøre som jeg har sagt.

Jeg var ikke til stede i fjor under den debatten det blir referert til, så jeg kjenner ikke til diskusjonstemaet der, men temaet lederlønninger var også oppe da vi behandlet eierskapsmeldingen for noen uker siden.

Det er viktig for meg å presisere at det er styrene i selskapene som har ansvaret for lønnsfastsettelsen. De har også ansvar for eventuelle andre ordninger som ledere måtte ha. Staten er opptatt av å opptre som en langsiktig og profesjonell eier, og vi er tydelige på at det skal være åpenhet rundt de hensyn som ligger til grunn for avlønning av ledere.

Vi har sagt at lønninger skal være konkurransedyktige, men ikke lønnsledende. Det er noe vi følger opp i eierdialogen med de ulike selskapene, og det er også noe vi ser på i forbindelse med behandlingen av lederlønnserklæringen til styret, som blir behandlet i generalforsamling.

Jeg opplever at dette er et tema som jevnlig er oppe, både politisk og i de selskapene vi har eierandel i. Min opplevelse er at vi har selskaper som er konkurransedyktige på avlønning, men ikke lønnsledende.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 12.

Forrige kapittel
Neste kapittel