Stortinget - Møte tirsdag den 5. mai 2020

Dato: 05.05.2020
President: Tone Wilhelmsen Trøen

Søk

Innhold

Sak nr. 1 [12:02:36]

Redegjørelse av utenriksministeren om viktige EU- og EØS-saker

Talere

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide []: Denne våren gjennomlever Norge, i likhet med resten av Europa og verden, en krise vi ikke har sett maken til siden annen verdenskrig. De helsemessige og økonomiske utfordringene er enorme. Situasjonen endrer seg fort og er uforutsigbar, men vi ser heldigvis at helsevesenet i mange land nå er bedre rustet til å håndtere pandemien enn bare for noen uker siden.

Pandemien har rammet europeiske land på delvis ulike tidspunkt og med ulik intensitet, men den har rammet alle. Norge var blant landene som tidlig innførte inngripende tiltak for å slå ned smittespredningen. I dag er smittebegrensende tiltak innført i samtlige land i EU, og flere land er i gang med en gradvis og forsiktig gjenåpning.

EU har fått kritikk for å ikke møte krisen da den inntraff med en mer felles tilnærming. Denne kritikken mener jeg bare treffer delvis. Når EUs innsats for å bekjempe pandemien skal vurderes, er det viktig å minne om at helsepolitikk i hovedsak er et nasjonalt ansvar i EU, akkurat som det er i Norge.

Etter en kort innledende fase med mangelfull informasjon og samordning over landegrensene har vi likevel etter hvert sett et mer samlet EU med mer koordinerte tiltak. Det gjelder også når det er medlemslandene selv som tar de endelige beslutningene, som innenfor smittevern.

EU har samtidig et utstrakt samarbeid innenfor folkehelse, og Norge har vært en aktiv deltaker i dette gjennom EØS-programsamarbeidet helt siden 1994. EUs folkehelsesamarbeid er imidlertid mindre forpliktende enn det indre marked og andre områder hvor EU-institusjonene har traktatfestet myndighet til å vedta felles regelverk. Konkret betyr det at EU kan treffe rettslig bindende vedtak for legemidler og medisinsk utstyr, som er en del av det indre marked, men må nøye seg med retningslinjer for og anbefalinger om smittevern.

De to siste månedene har tydelig vist at ingen land er i stand til å takle denne krisen på egen hånd. Viruset kjenner ingen landegrenser. Tett koordinering og samarbeid med våre nærmeste europeiske naboer er viktig for å holde smittetallene nede og håndtere situasjonen også her hjemme.

Gjennom aktiv innsats og på grunnlag av vår tette tilknytning til EU gjennom EØS og Schengen har vi lyktes å få til gode samarbeids- og konsultasjonsordninger.

Helseministeren deltar ukentlig i helseministermøter i EU hvor ulike aspekter ved krisen diskuteres. En felles europeisk tilnærming er i vår interesse. Vi støtter EUs nylig framlagte veikart om et felles rammeverk for å fase ut tiltak. Samarbeidet mellom Folkehelseinstituttet og EUs smittevernbyrå i Stockholm er viktig i denne sammenheng. De faglige rådene fra EUs smittevernbyrå er viktige for Norges håndtering, sammen med rådene vi får fra Verdens helseorganisasjon.

Siden mars har vi også deltatt på jevnlige møter med EUs innenriksministre, og vi deltar i EUs politiske krisehåndteringsmekanisme på ambassadørnivå. Disse møtene forberedes i mange ledd og omfatter flere saksområder. De gjør at Norge kan bidra inn i det politiske koordineringsarbeidet i EU, hvor vi kan lære av hverandres erfaringer og komme fram til løsninger på denne utfordringen som kun kan håndteres i fellesskap.

Norge jobber kontinuerlig for å øke bevisstheten i EUs institusjoner om EØS-avtalen og de rettigheter den gir oss. Likevel, i situasjoner hvor EU har behov for å iverksette raske tiltak, ser vi noen ganger at vi kan bli glemt. For å hindre at det europeiske markedet skulle bli tømt for smittevernutstyr og at enkeltland innførte egne eksportrestriksjoner, vedtok Kommisjonen i midten av mars midlertidige restriksjoner for eksport av visse typer smittevernutstyr til land utenfor EU. Vi tok umiddelbart kontakt med svenske myndigheter da vi opplevde en stans i leveransene som følge av kontroll, særlig ved Svinesund. Fra svensk side ble det uttrykt forståelse for våre synspunkter, men svenske myndigheter trengte nærmere signaler fra Kommisjonen for å kunne berettige unntak.

Krav til eksportlisens ble laget med utgangspunkt i EUs regelverk for handel med tredjeland utenfor det indre marked. Fordi dette regelverket ikke er en del av EØS-avtalen, ble vi i første omgang ikke gitt unntak fra kravet. Fra norsk side mente vi at det å kreve eksportlisens til land i det indre marked, som oss, ikke var i tråd med EØS-avtalen.

Vi ba derfor om et ekstraordinært møte i EØS-komiteen, der vi la fram EØS/EFTA-statenes posisjon om at vi måtte unntas fra kravet. Det ble ikke oppnådd enighet i EØS-komiteen, men EU lovte å se nærmere på saken. Jeg hadde deretter telefonsamtaler både med Kommisjonens president, Ursula von der Leyen, og ansvarlig kommissær for handel, Phil Hogan. Vi tok også saken opp i EUs helseministermøte samme dag.

Kort tid etter, dvs. dagen etter, ga Kommisjonen unntak fra krav om eksportlisens som følge av vår tette tilknytning til EU gjennom EØS-avtalen. Lastebiler med munnbind, masker og engangshansker fikk dermed fortsatt gå uhindret mellom EU-land og Norge og de andre EØS/EFTA-landene.

Norge sluttet seg 20. mars til EUs initiativ for felles anskaffelser ved håndteringen av alvorlige helsetrusler over landegrensene. Felles anskaffelser bidrar til at landene samlet står i en sterkere posisjon overfor industrien, slik at det både kan framforhandles mer balanserte kontraktsvilkår og sikres at vi faktisk får tak i vaksiner eller utstyr dersom det skulle bli en mangelsituasjon. Helse- og omsorgsdepartementet administrerer denne avtalen.

Gjennom EØS-avtalen deltar Norge også i Det europeiske legemiddelbyrå, EMA. Det har vist seg å være svært viktig for oss i denne situasjonen. EMA følger utviklingen i legemiddelmarkedet og forsyningskjedene svært nøye nå. EU/EØS-landene og industrien er også i dialog med legemiddelbyrået om utfordringer ved tilgang til legemidler.

Jeg lar sjelden en anledning til å understreke betydningen av EØS-avtalen gå fra meg, og i dag er ikke noe unntak. Pandemien stopper ikke ved landegrensene, og både Norge og EU har interesse av et nært samarbeid. Men uten det felles EØS-regelverket for offentlige anskaffelser, legemidler og medisinsk utstyr hadde dette samarbeidet vært mye mer krevende å få til i praksis.

Vi har sett at mange europeiske land stiller opp for hverandre og viser solidaritet. Flere land har sendt smittevernutstyr til hverandre, og særlig til Italia, som ble tidlig og hardt rammet. Tyskland, Østerrike, Sveits og Luxembourg har åpnet sine sykehus og behandlet alvorlig syke pasienter fra andre land, hvor kapasiteten har vært sprengt.

Som et håndfast uttrykk for europeisk solidaritet ble et norsk medisinsk innsatsteam sendt til Nord-Italia i begynnelsen av april etter anmodning fra italienske myndigheter. Bidraget ble veldig godt mottatt av italienske myndigheter, og teamet ble møtt med stor takknemlighet av sine kollegaer på sykehuset i Lombardia. Innsatsteamet besto av 16 sykepleiere og leger, i tillegg til 3 personer fra Sivilforsvaret. Det norske teamet er tilknyttet EUs program for sivil beredskap og inngår i en pool av slike team i EU.

Flere hundre tusen europeiske borgere, inkludert nordmenn, har hatt behov for hjelp til å komme seg raskt hjem fra reise både i og utenfor Europa. Det har blitt stadig mer krevende når reiserestriksjoner, grensestengning og portforbud er blitt innført, og flyvninger kanselleres over hele verden.

EUs utenrikstjeneste koordinerer medlemslandenes konsulære tjenester gjennom faste møter. UD deltar i møtene, og flere hundre nordmenn i utlandet har gjennom dette samarbeidet fått plass på fly organisert av andre europeiske land. På samme måte har Norge tilbudt plasser til andre europeere på de flyene vi har satt opp for å hjelpe nordmenn på reise hjem.

Norge deltar også i EUs samordningsmekanisme for sivil beredskap gjennom EØS-avtalen. Mekanismen har vært viktig i arbeidet med å repatriere europeiske, også norske, borgere i andre deler av verden. Det er 34 land som deltar i samarbeidet.

La meg også få trekke fram det nordiske samarbeidet som en veldig viktig del av det bredere europeiske samarbeidet. Siden koronautbruddet, og for så vidt også før det, har jeg hatt omfattende kontakt og tett samarbeid med alle mine nordiske kollegaer. Vi har de siste ukene hatt hyppige og stort sett ukentlige nordiske utenriksministermøter på videokonferanse, senest i går kveld. Vi deler informasjon og sikrer god samordning, særlig på konsulærfeltet. Samarbeidet om å sette opp fly for å få nordiske borgere trygt hjem fra reise er omfattende.

Det nordiske samarbeidet mellom ambassadene ute er også viktig for å gi nordiske borgere konsulær bistand i utlandet. De nordiske landene har ikke ambassader i alle land. Vi bistår derfor våre borgere på kryss og tvers av nordiske ambassader. Vi gir dansker hjelp i et land hvor danskene ikke har ambassade, og svenskene gir oss tilsvarende hjelp i et land der de har representasjon, men ikke vi.

De nordiske helseministrene har også hatt flere videokonferanser, i tillegg til øvrig tett kontakt mellom de helsefaglige myndighetene i Norden. Det er ingen tvil om at nordisk tillit og samhold gir trygghet. Jeg er glad for at det nordiske samarbeidet fungerer så godt – også når det blåser som verst.

I går var statsminister Erna Solberg vertskap, sammen med bl.a. EU, på oppstartsmøtet for den internasjonale giverkonferansen mot koronaviruset, som Europakommisjonen hadde tatt initiativ til. Formålet med konferansen var å samle politisk og økonomisk støtte for utvikling av vaksiner, medisiner og tester for å bekjempe covid-19.

Norge annonserte da bidrag på totalt ca. 13 mrd. kr. Regjeringa vil øke støtten til vaksineutvikling mot covid-19 gjennom koalisjonen for forebygging av epidemier, CEPI, med 2,2 mrd. kr. Norge har tidligere annonsert bidrag på 1,6 mrd. kr for perioden 2017–2025.

På toppmøtet annonserte statsministeren et nytt bidrag til Vaksinealliansen Gavi på 1 mrd. dollar, som tilsvarer ca. 10,25 mrd. kr for 2021–2030. Statsministeren annonserte også et ytterligere bidrag til Verdens helseorganisasjon på 50 mill. kr for å styrke organisasjonens evne til å lede an i kampen mot pandemien. Konferansen i går samlet inn totalt over 80 mrd. kr. Innsamlingen vil pågå ut mai.

Norge og EU deler felles mål om å styrke det internasjonale helsesamarbeidet og bistå land i andre deler av verden med å håndtere krisen. Norge var med på å grunnlegge CEPI og vaksinealliansen Gavi. Vi har tatt lederskap på vaksineutvikling mot covid-19 gjennom CEPI.

For Norge er det et hovedpoeng både å utvikle en vaksine og å sørge for en rettferdig distribusjon av den til alle land, inkludert til utviklingsland. Norge og EU er enige om at et slikt initiativ må støtte opp under Verdens helseorganisasjons lederskap innen global helse. EU bevilget 24. februar 232 mill. euro til Verdens helseorganisasjons innsats mot pandemien og går nå i bresjen for den globale mobiliseringen for vaksineutvikling. Norge har blitt bedt om å ta en lederrolle i den videre oppfølgingen, sammen med bl.a. Tyskland, Japan, Frankrike, Storbritannia og Saudi-Arabia.

Desinformasjon og falske nyheter knyttet til pandemien florerer på nettet. Noe blir dessverre også gjengitt i etablerte medier. Vårt eget medietilsyn har funnet at nær halvparten av alle nordmenn, uten å være klar over det, har lest falske nyheter om covid-19, og Nasjonal sikkerhetsmyndighet har advart om spredning av falske nyheter om viruset.

EU har opprettet en egen nettside for å korrigere desinformasjon om covid-19. En undersøkelse utarbeidet på oppdrag av EUs utenrikstjeneste viser at bevisst desinformasjon spres på sosiale medier, og at mye av dette er propaganda rettet mot EUs håndtering av krisen.

I tillegg til konspirasjonsteorier og falske helseråd er det særlig ett narrativ som går igjen: EU mislykkes i å håndtere pandemien, og EU er i ferd med å gå i oppløsning. Dette kombineres gjerne med at det er Russland og Kina som framstår som de ansvarlige aktørene, og at EU eller medlemslandene verken er handlekraftige eller viser solidaritet med hverandre.

Våre erfaringer viser et ganske annet bilde. Uten tett samarbeid med våre nærmeste naboer i Europa hadde vi ikke kunne lykkes med å håndtere krisen. EUs innsats for globalt samarbeid og støtte til Europas nærområder er viktigere enn noensinne, også for oss.

Det er derfor bekymringsfullt at den omfattende innsatsen som gjøres innenfor rammen av det europeiske samarbeidet, er utsatt for feilinformasjon – både bevisst og ubevisst. Det er med på å undergrave folks tillit både til europeiske institusjoner og nasjonale regjeringer. Derfor er det så viktig å ha et kritisk blikk på informasjonsstrømmen og være særlig oppmerksom på forsøk på å nøre opp under mistro mellom landene. Vi ser det samme bildet i desinformasjonen om NATO, og det var et viktig tema under NATOs utenriksministermøte i april. Det er positivt at EU og NATO trapper opp samarbeidet om håndtering av desinformasjon.

Covid-19 treffer et Europa med åpenbare svakheter i penge- og finanspolitikken, og resesjon er nå uunngåelig. Budsjettunderskudd og statsgjeld vil øke betydelig i alle EUs medlemsland. For å motvirke de negative økonomiske konsekvensene har både medlemslandene selv og EU sentralt iverksatt omfattende tiltak på kort tid.

I EU er kompetansedelingen på det økonomiske området klar: Pengepolitikken er felles i eurosonen, og finanspolitikken er nasjonal, om enn koordinert mellom medlemslandene. På landnivå er det introdusert en rekke tiltak for midlertidig å begrense inntektstap, sørge for fortsatt kredittilgang for bedrifter og husholdninger og å sikre likviditet i finansmarkedene.

Den europeiske sentralbanken har iverksatt en tiltakspakke for å sikre medlemslandene tilgang til finansiering i markedene til gode betingelser. For øvrig er medlemslandene nå enige om en tiltakspakke på 540 mrd. euro. Den inkluderer forebyggende kredittlinjer fra Den europeiske stabiliseringsmekanismen og etablering av et eget fond gjennom Den europeiske investeringsbanken. Det vil også bli gitt midlertidige lån til nasjonale ordninger for arbeidsledighetsforsikring for å støtte de hardest pressede nasjonale sikkerhetsnettene under den akutte koronakrisen.

Medlemslandene har også blitt enige om å starte arbeidet med et fond for gjenoppbygging av den europeiske økonomien etter krisen. Prognoser fra IMF fra midten av april indikerer at BNP i eurosonen vil synke med 7,5 pst. i 2020 for så å stige med 4,7 pst. i 2021. Andre prognoser indikerer en enda mer negativ utvikling, men det er selvsagt generelt stor usikkerhet knyttet til tallene.

Arbeidet med å få fart i økonomien igjen starter etter hvert som smitteverntiltakene heves. Samarbeidet med EU står helt sentralt når vi setter i gang tiltak for å fremme bærekraftig økonomisk aktivitet og vekst i årene som kommer. EØS-regelverket har vist seg å gi ekstra fleksibilitet i krisetider, ikke minst når det gjelder regelverket for offentlig støtte, og det har gitt en felles ramme for å gjennomføre viktige tiltak. EØS-komiteen og ESA har respondert raskt for å sikre forsyninger, verne om liv og helse og klarere ut ekstra statsstøtte og tiltakspakker av stor betydning for norsk næringsliv og norske arbeidstakere.

De nasjonale tiltakene som er satt i verk for å redde arbeidsplasser og bedrifter, er bare én side av det å få økonomien i gang igjen. Opp mot 80 pst. av norsk eksport og utenlandsinvesteringer går til EU, og norsk verdiskaping og velferd er sterkt eksponert mot utviklingen i europeisk økonomi. Vi er helt avhengig av at våre viktigste eksportmarkeder åpnes igjen ved at etterspørselen tar seg opp. Vi må erkjenne at det vil skje til ulik tid i ulike land. Selv om Norge har et finanspolitisk handlingsrom som er unikt, vil en ny og langvarig økonomisk nedtur i Europa også ramme norsk økonomi.

I den økonomiske gjenoppbyggingen Europa nå står overfor, er det viktig at vi holder fast ved våre overordnede målsettinger og vårt tydelige engasjement for grønn vekst.

I desember 2019 presenterte Europakommisjonen meldingen om European Green Deal, eller EUs grønne veikart. Det grønne veikartet innebærer et taktskifte i EUs oppfølging av FNs bærekraftmål og Parisavtalen.

Gjennomføring av det grønne veikartet vil innebære en klimavennlig omstilling av hele den europeiske økonomien, samtidig som man styrker konkurransekraften. Nullutslipp, sirkulærøkonomi, bærekraft, biologisk mangfold og inkluderende omstilling er sentrale komponenter.

Regjeringas ambisjon om å være en aktiv og relevant partner for EU i klimapolitikken står fast. Vi ønsker også å være en aktiv pådriver for en enda mer ambisiøs politikk ved å få EU med på å øke nivået for utslippsreduksjon til 55 pst. fram mot 2030. Vi og de andre nordiske landene har erfaringer fra kunnskapsbaserte, grønne omstillinger som resten av Europa vil kunne dra nytte av, og som kan bidra til å fremme norske og nordiske løsninger og teknologi og styrke vår konkurransekraft.

Store deler av politikkutviklingen vil skje på områder som er omfattet av EØS-avtalen. Her har Norge formaliserte muligheter til å medvirke. På andre områder vil Norge måtte benytte andre kanaler og virkemidler.

For å få gjennomslag for våre synspunkter er det viktig at vi er tidlig ute med å formulere synspunkter og interesser. Jeg er opptatt av å sikre god involvering og forankring i næringslivet, hos arbeidslivets parter og i sivilsamfunnet. En vellykket norsk, nordisk og europeisk omstilling vil bero på at vi lykkes med å skape attraktive muligheter for mange.

Storbritannia gikk, som kjent, ut av EU 31. januar i år. Første runde i forhandlingene mellom EU og Storbritannia om det framtidige forholdet ble gjennomført 2.–5. mars i Brussel. Det ble åpnet elleve parallelle forhandlingsspor, bl.a. for varehandel, tjenestehandel, fisk, transport, justisområdet og konkurranse.

Koronautbruddet satte en midlertidig stopper for disse forhandlingene. Både den britiske regjeringa og Europakommisjonen så seg nødt til å prioritere andre oppgaver enn brexit. Etter den første forhandlingsrunden var det en lengre pause fram til 20.–21. april, da partene møttes på nytt i en digital forhandlingsrunde. Nye digitale forhandlinger holdes neste uke, fra 11. mai, og i begynnelsen av juni.

Så langt viser forhandlingene at partene står relativt langt fra hverandre på substansielle områder som avtalearkitektur, likt konkurransegrunnlag, hvordan fundamentale rettigheter skal sikres, og fiskerisamarbeid. Det vil ta tid å finne løsninger på disse spørsmålene.

Dette har reist spørsmålet om EU og britene vil klare å bli enige om en avtale før overgangsperioden utløper 31. desember, eller om overgangsperioden vil måtte forlenges. Den britiske regjeringa står imidlertid fast på at forhandlingene skal være ferdige i løpet av året. Det betyr at tidspresset for å komme i mål før årsskiftet nå er blitt enda større.

Pandemien har naturlig nok også påvirket framdriften i våre forhandlinger med britene om det framtidige forholdet. Vi starter opp med et bredt anlagt første møte med britene sammen med Island og Liechtenstein torsdag denne uken, 7. mai. Sentralt i forhandlingene som vil følge, vil være en frihandelsavtale som vi forhandler sammen med våre EØS/EFTA-partnere, Island og Liechtenstein. Målsettingen er å sikre en omfattende avtale som ivaretar mest mulig av det tette økonomiske samarbeidet vi har i dag. Målet er at norsk næringsliv skal få minst like gode betingelser i samhandelen med Storbritannia som EU får. Det er i tillegg behov for å forhandle avtaler på flere andre områder – på fiskeriavtaleområdet og på helse-, utdannings- og justisområdet, for å nevne noen.

Vi følger forhandlingene mellom EU og Storbritannia tett gjennom en god dialog med EUs forhandlingsteam, og særlig på områder som omfattes av EØS, Schengen og avtaler vi har inngått med EU.

Stortinget vedtok i mars i fjor en lov om en overgangsperiode ved Storbritannias uttreden av EU. Loven trådte i kraft 1. februar i år, da britene formelt gikk ut av EU. Vi er gjennom den omfattet av den overgangsperioden som EU og Storbritannia avtalte, som gjelder ut dette året med mindre partene blir enige om en forlengelse.

Som jeg har redegjort for tidligere, har Norge, sammen med Island og Liechtenstein, også undertegnet en separasjonsavtale med Storbritannia som speiler de relevante delene av utmeldingsavtalen mellom EU og Storbritannia, særlig når det gjelder norske og britiske borgeres opparbeidede rettigheter i våre to land. Denne må tre i kraft innen utløpet av overgangsperioden. Avtalen vil bli forelagt Stortinget for samtykke tidlig i høst, samtidig med nødvendige lovendringer for å gjennomføre avtalen.

Gjennom hele brexit-prosessen har regjeringa lagt vekt på å holde Stortinget løpende orientert. Det vil vi fortsette med.

Koronapandemien er i første rekke en enorm helsemessig og økonomisk utfordring. De store samfunnsmessige, sosiale og menneskelige lidelsene covid-19 fører med seg, kan også få sikkerhetspolitiske konsekvenser. Vi må ikke glemme at det vi nå står i, kommer på toppen av andre utfordringer, som økt stormaktrivalisering, svekket rustningskontroll, migrasjonsstrømmer, etterdønninger etter finanskrisen og nasjonalistiske og populistiske utviklingstrekk i flere land.

I tillegg fortsetter kinesiske forsøk på påvirkning, investeringer og oppkjøp i kritisk infrastruktur. Krisen avdekker hvor sårbare land kan være, og hvor avgjørende det er å bygge robust beredskap for ukjente framtidige trusler. Den viser også tydelig hvor avhengige vi er av internasjonalt samarbeid når vi står overfor grenseoverskridende trusler.

Dette er viktig i norsk sikkerhetspolitikk. Når EU nå styrker sin felles forsvars- og sikkerhetspolitikk, er det klok politikk av Norge å knytte seg tett opp til et nært samarbeid med våre nærmeste europeiske naboer og allierte. Det gjør vi ikke som et alternativ til NATO, men for å styrke NATO. Vi gjør det for å bidra til at forsvars- og sikkerhetspolitiske initiativer ikke overlapper hverandre, men snarere tvert imot utfyller hverandre og bidrar til at vi alle kommer gjennom sterkere sammen.

Gjennom EØS-avtalen deltar vi i EUs samarbeid om forsvarsforskning og i det europeiske samarbeidet om samfunnssikkerhet og beredskap.

Norge ønsker også å delta i enkeltprosjekter under PESCO, som er det fordypede forsvarssamarbeidet i EU. Norge har særlig interesse av prosjekter innen militær mobilitet på tvers av landegrenser, som også er avgjørende viktig for NATO. Norge har erfaring og verdifull kompetanse på dette feltet som kan bidra til felles nytte.

Når det gjelder Det europeiske forsvarsfondet, EDF, anser vi det som naturlig at Norge, som EØS-medlem, får anledning til å delta. Dette, og PESCO-deltakelse for land utenfor EU, diskuteres nå i EU, men ingen endelig beslutning er fattet.

Det oppstår også initiativer på det forsvars- og sikkerhetspolitiske området utenfor de formelle rammene i EU og NATO. I fjor høst ble Norge medlem av det franskinitierte europeiske intervensjonsinitiativet, som vi håper på sikt kan forbedre Europas evne til å håndtere kriser. Jeg vil også framheve det nære nordiske forsvars- og sikkerhetspolitiske samarbeidet gjennom NORDEFCO, og våre felles konsultasjoner, øvinger og samarbeid innen samfunnssikkerhet og beredskap. Vi fortsetter også å videreutvikle vårt sikkerhetspolitiske samarbeid med sentrale europeiske allierte, som Tyskland, Nederland, Frankrike og Storbritannia.

Det samme gjør vi med USA, som hovedgarantisten for europeisk, og norsk, sikkerhet. Gjennom vårt sikkerhetspolitiske samarbeid med Europa vil Norge fortsette å jobbe for tettere koordinering mellom EU og NATO og bidra til å opprettholde sterke og varige transatlantiske bånd.

Rettsstaten skal garantere for demokrati og menneskerettigheter. Dette er ekstra viktig i krisetider. Kriselover er innført i mange land i forbindelse med pandemien, også i Norge. Slike lover skal være proporsjonale, dvs. ha begrenset varighet, høy terskel for bruk og ha innebygde kontrollmekanismer. Og de må framfor alt ivareta folkerettslige og menneskerettslige forpliktelser.

Det er bekymringsfullt at land, slik vi ser i Ungarn, bruker koronakrisen til å gjennomføre hastelover som gir anledning til å sentralisere makt. Sentrale institusjoner som Europarådet, Europaparlamentet og FNs høykommissær for menneskerettigheter har påpekt at loven gir Orbán-regjeringa vide fullmakter, uten at disse er begrenset i tid, og uten at loven legger til rette for gode kontrollmekanismer. Også Norge har rettet denne kritikken mot Ungarn.

Sivilsamfunnet og opposisjonen i Ungarn har også reagert negativt. Til tross for dette valgte den ungarske regjeringa å benytte seg av sitt to tredjedels flertall i parlamentet for å få loven vedtatt, uten å ta hensyn til de motforestillingene som ble uttrykt.

Det er også illevarslende når EU-land, som Polen, ikke respekterer dommer fra EU-domstolen. Når tilliten til rettsstaten undergraves, må det reageres. EU-domstolen har uttalt seg om rettsstatsforpliktelsene i flere avgjørelser, både i traktatbruddsaker og tolkningsuttalelser til nasjonale domstoler. EUs grunnleggende verdier omfatter plikten til å sørge for effektiv rettsbeskyttelse, og særlig uavhengige domstoler. Organiseringen av nasjonale domstoler og påtalemyndighet er et nasjonalt ansvar, men det må utføres innenfor rammene av EU-retten.

Vi støtter det arbeidet som pågår i EU for å styrke rettsstaten. Særlig avgjørelser fra EU-domstolen kan bidra til ytterligere å fremme en felles europeisk rettsstatskultur. Også prosesser initiert av både Europaparlamentet, Kommisjonen og Rådet bidrar i samme retning. Det skjer også et viktig arbeid i Europarådet og Den europeiske menneskerettsdomstol, samt FNs menneskerettighetsråd. Vi jobber også innenfor rammen av det nordiske samarbeidet med et felles formål om å styrke demokrati og rettsstat.

For EU vil rettsstat og demokrati være viktig når de restriktive tiltakene i forbindelse med pandemien gradvis oppheves, og de mest akutte utfordringene knyttet til helse og økonomi er håndtert. Kommisjonen har i den forbindelse signalisert en gjennomgang av restriktive tiltak i medlemslandene i lys av traktatforpliktelser om rettsstat, demokrati, ytringsfrihet og andre felles verdier og grunnleggende rettigheter.

Et levende sivilsamfunn utgjør sammen med uavhengige medier viktige forutsetninger for et velfungerende demokrati. Vi gir betydelig støtte i form av EØS-midler til sivilt samfunn i samtlige mottakerland, og har avtale om justisprogrammer i flere land.

For inneværende programperiode gjenstår det fortsatt å bli enig med Ungarn om forvaltningen av fondet for sivilt samfunn. For giverne, Island, Liechtenstein og Norge, er det et ufravikelig krav at forvaltning av EØS-midlene til sivilt samfunn må skje uavhengig av myndighetene. Vi gjør nå et siste forsøk på å finne en løsning som begge parter kan akseptere. Dersom det ikke går, vil det kunne ende med at ingen av midlene som er planlagt brukt i Ungarn, kommer til anvendelse.

Utviklingen for domstolene i Polen er alvorlig og akutt. Vi ga et tydelig politisk signal til Polen 27. februar da vi besluttet å utsette signering av en avtale om justissamarbeid under EØS-midlene. Grunnen til dette var vår bekymring for svekkelse av rettsstaten i Polen, og at den norske domstoladministrasjonen av samme grunn bestemte seg for å trekke seg som prosjektpartner. Justisprogrammet vil bli revurdert, og utviklingen i Polen tilsier at situasjonen vurderes løpende.

Migrasjonsforvaltningen i Hellas er under et stort press. I 2019 ankom over 70 000 migranter til Hellas fra Tyrkia, og det er nå i overkant av 38 000 migranter på de greske øyene. Situasjonen i migrantleirene er krevende, og de humanitære forholdene på øyene er svært vanskelige. Det er greske myndigheters ansvar å sørge for at driften av leirene er i samsvar med EUs grunnleggende, internasjonale standarder. Norge har på ulike områder gitt langvarig og omfattende bistand til Hellas for å styrke landets evne til å ivareta sine forpliktelser.

Norge gir bistand til Hellas gjennom EØS-midlene. En betydelig del er forbeholdt migrasjon. Fra 2012 og fram til 2021 vil Norge samlet sett ha stilt om lag 57 mill. euro til rådighet under EØS-midlene for å styrke greske myndigheters evne til å håndtere flyktninger og migranter. Midlene i inneværende periode kan benyttes til og med april 2024. EØS-midlene skal bidra til en bedre og mer effektiv gresk asylforvaltning samt bedre kvalitet og kapasitet i det greske mottakssystemet. Enslige mindreårige og andre sårbare grupper blir prioritert.

I tillegg har vi nylig bidratt med utstyr fra Sivilforsvarets sentrallager for å møte umiddelbare humanitære behov blant sårbare migranter på de greske øyene.

Det er et stort antall flyktninger i verden, herunder svært sårbare grupper som er ytterligere utsatt som følge av covid-19. Norge er en stor bidragsyter til migrasjonshåndtering globalt, og vi er det landet i Europa som tar imot flest kvoteflyktninger per innbygger.

Aller viktigst er imidlertid vårt arbeid for varige løsninger på migrasjonsutfordringene og en ansvarlig europeisk migrasjonspolitikk. Den eneste langsiktige løsningen på situasjonen i Hellas er et bredt europeisk samarbeid, som også er regjeringas mål.

La meg nå omtale noen aktuelle EØS-saker.

Ren energi-pakken står sentralt for å nå EUs energi- og klimamål for 2030. Utviklingen mot et mer klimavennlig energisystem i EU krever koordinering mellom land og energimyndigheter, noe vi selv har veldig god erfaring med fra det nordiske kraftmarkedsamarbeidet.

Vi støtter EUs ambisjon om å utvikle en ren og konkurransedyktig energisektor til lavest mulig kostnad. Norge har allerede ambisiøse mål når det gjelder fornybar energi. Vår fornybarandel er i dag rundt 70 pst. God tilgang på fornybar energi gjør oss i stand til å satse videre på elektrifisering av transportsektoren og andre sektorer.

Når vi nå vurderer regelverket, vil vi se på virkningene for den norske energisektoren og behovet for EØS-tilpasninger. Vi er opptatt av å ivareta konstitusjonelle hensyn og fullt ut sikre norske interesser. Eventuelle forhandlinger med EU om EØS-tilpasninger vil ta tid. Det er derfor for tidlig å si noe om når ren energi-pakken vil bli lagt fram for Stortinget.

EUs fjerde jernbanepakke vil snarlig forelegges Stortinget til behandling. Jernbanepakken er i samsvar med norsk politikk og er i store deler allerede gjennomført i Norge. Både i Norge og i EU ønsker vi å styrke jernbanen som et sikkert og klimavennlig transportmiddel for personer og gods. Ved å ta jernbanepakken inn i EØS-avtalen sikrer vi også et velfungerende indre marked i hele EØS-området.

Europakommisjonen vil legge fram et forslag til direktiv som skal sikre alle en rimelig minstelønn. Bakgrunnen for forslaget er å sikre alle arbeidstakere en rettferdig lønn, redusere lønnsforskjellene i Europa og samtidig demme opp for forflytningen av høyt utdannede fra øst til vest i Europa. Flere land som ikke har minstelønn, er imot dette forslaget. Kommisjonen har derfor sagt at det ikke vil foreslås å innføre lovfestet minstelønn i land med høy tariffdekning og der lønnsfastsettelse utelukkende skjer gjennom kollektive forhandlinger. Før det foreligger et konkret forslag, vet vi ikke hvordan dette vil påvirke land som ikke har lovfestet minstelønn, eller om det vil virke i Norge gjennom EØS-avtalen.

Arbeidstakersiden i Europa støtter Kommisjonens initiativ, men mener at land uten lovfestet minstelønn ikke skal bli pålagt å innføre minstelønn. Arbeidsgiversiden er imot forslaget.

Verken partene eller myndighetene i Norge ønsker et system med minstelønn. Vi mener Europa i stedet bør jobbe for å styrke partene og partssamarbeidet i Europa. Regjeringa har nær kontakt med partene i arbeidslivet og arbeider aktivt med saken. Vi har uttrykt Norges holdning ved flere anledninger, både i møter og i brev, bl.a. i en felles henvendelse fra de nordiske arbeidsministrene til den ansvarlige kommissæren. Andre konsultasjonsrunde med konkrete forslag forventes å bli lansert i første halvdel av mai.

Saken om feil praktisering av EUs trygdeforordning har vist at det kan være krevende å ha oversikt over hva som er gjeldende norsk regelverk på et område som er berørt av EØS-avtalen. Jeg skal ikke her gå nærmere inn på den konkrete saken, da den er gjenstand for en ekstern granskning. Arnesen-utvalget, som gransker saken, skal etter planen komme med sin rapport i sommer. Men uavhengig av granskningen har regjeringa igangsatt et arbeid med å se på hvordan EØS-regler gjennomføres i norsk rett.

Det er mange grunner til at det kan være krevende å ha oversikt over EØS-regelverket. EUs rettsakter er gjerne mer tekniske, detaljerte og omfattende enn tradisjonell norsk lovgivning. Dette kan være særlig utfordrende ved gjennomføring av forordninger, som etter EØS-avtalen skal inntas i nasjonal rett som sådan, dvs. uten omskrivninger, og gjennomføres ved inkorporasjon. Loven, eller forskriften, vil da bare henvise til forordningen slik den er inntatt i EØS-avtalen, men ikke speile selve innholdet.

God regelkvalitet er svært viktig. Det er vesentlig at regelverket er tilstrekkelig klart og tilgjengelig for dem som skal bruke det og innrette seg etter reglene, både forvaltningen og private. Det bidrar til at reglene etterleves og virker slik de er ment, og i tråd med Norges forpliktelser etter EØS-avtalen. Regjeringa ser derfor nærmere på hvordan EØS-regelverk gjennomføres i norsk rett, og vil vurdere tiltak for å gjøre regelverket mer tilgjengelig.

Koronapandemien har vist at det kan være krevende å vise solidaritet med andre land når alle land rammes samtidig. Likevel ser vi at europeiske land og EUs institusjoner i stor grad har møtt krisen med koordinert respons både gjennom regelverk og andre tiltak. Solidaritet handler om mer enn umiddelbar og håndfast hjelp. Det handler også om å stå sammen for å unngå at tilliten til europeiske samarbeidsorganisasjoner og -institusjoner blir svekket.

Krisen har krevd svært mange liv. Tiltakene for å hindre smitte har rammet og fortsetter å ramme økonomien hardt. Solidaritet mellom mennesker og mellom land settes på prøve, også her i Europa. Det er for tidlig å spå om hvilke langsiktige konsekvenser krisen vil få for internasjonal økonomi og politikk. Men allerede nå kan vi trekke to grunnleggende konklusjoner:

For det første: Europeisk og transatlantisk samarbeid er avgjørende for å håndtere utfordringene vi står overfor.

For det andre: Krisen tydeliggjør hvor viktig det er for Norge at vi har en tett tilknytning til EU, ikke minst gjennom EØS-avtalen.

Vi skal hegne om det europeiske samarbeidet vi er en del av, og stå sammen mot krefter som vil svekke det.

– Jeg vil avslutningsvis si at det var godt å være tilbake i stortingssalen igjen!

Presidenten: Presidenten foreslår at utenriksministerens redegjørelse om viktige EU/EØS-saker legges ut for behandling i et senere møte i Stortinget. – Det anses vedtatt.

Forrige kapittel
Neste kapittel