Stortinget - Møte torsdag den 8. desember 2016

Dato: 08.12.2016
President: Olemic Thommessen
Dokumenter: (Innst. 59 S (2016–2017), jf. Dokument 8:108 S (2015–2016))

Innhold

Sak nr. 8 [12:38:37]

Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentant Rasmus Hansson om tiltak for å innfri Stortingets mål om minst 15 pst. økologisk forbruk og jordbruksareal innen 2020 (Innst. 59 S (2016–2017), jf. Dokument 8:108 S (2015–2016))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Presidenten vil videre foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Else-May Botten (A) [] (ordfører for saken): Som presidenten sa, er dette en sak om å se på hvordan vi skal nå målet om å få økt økologisk forbruk og jordbruksareal innen 2020, og forslagsstilleren, Rasmus Hansson, har kommet med 12 konkrete forslag i denne saken. Komiteen har selvfølgelig sett på dem og tenkt at det kan være fornuftig å se på en helhetlig strategi rundt dette.

Det er viktig å komme med forslag, men det er også viktig å se på hvordan en kan treffe bl.a. den kritikken som Riksrevisjonen har kommet med, for Riksrevisjonen viser til at det er ikke lagt godt nok til rette for det offentlige forbruket av økologisk mat. Og behovet for en helhetlig strategi og det å se på funn og tilrådinger i Riksrevisjonens rapport, blir viktig.

Statsråden skrev i svaret til komiteen at han i løpet av høsten kommer med en stortingsmelding om landbruksområdet, og at dette også vil bli drøftet i den stortingsmeldingen. Nå er det jo ganske nær jul, så hvis det skal stå seg, må jo den komme i løpet av veldig kort tid. Det som også er viktig da, er at situasjonen rundt økologisk landbruk ikke bare blir drøftet, men at man også ser på hvilke type tiltak man vil levere på.

Statsråden skrev også at det kommer en egen, helhetlig strategi i etterkant av den meldingen, så vi får satse på at man er enda mer konkret der.

Når det gjelder hva komiteen har landet på, så er det at vi legger dette ved protokollen. Venstre og SV har egne forslag, som jeg regner med at de vil legge fram selv.

Jeg vil anbefale komiteens tilråding.

Ingunn Foss (H) []: Innholdet i mitt innlegg ligner veldig mye på representanten Bottens, og jeg skal bare kort redegjøre for Høyres syn i denne saken.

Et samlet storting vedtok i 2005 et mål om at 15 pst. av produksjon og forbruk av mat skulle være økologisk innen 2015. I 2010 ble denne perioden forlenget til 2020, og vi er i dag langt unna denne målsettingen.

Som representanten Botten sa, har Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes arbeid for å nå målene vist at utviklingen for økologisk produksjon og forbruk ikke er i samsvar med det målet som Stortinget satte seg.

Under behandlingen av rapporten slo flertallet i Stortinget fast at det er behov for å utarbeide en helhetlig strategi for økologisk landbruk. I den forbindelse ble det også vist til at det i strategien vil være naturlig å se nærmere på de funn og tilrådinger som Riksrevisjonen har omtalt i sin rapport.

I landbruksmeldingen som kommer til Stortinget før jul, vil situasjonen for økologisk landbruk bli drøftet, og statsråden har i brev av 13. oktober 2016 varslet komiteen om at departementet vil starte arbeidet med en strategi for økologisk landbruk etter at landbruksmeldingen er lagt fram. I samme brev framgår det at departementet allerede har tatt initiativ til ulike utredninger som vil danne grunnlag for strategiarbeidet, og at man tar sikte på å involvere sentrale aktører i dette arbeidet.

Det er naturlig at dette representantforslaget blir vurdert i strategiarbeidet om økologisk landbruk.

G eir Pollestad (Sp) [](leiar for komiteen): Senterpartiet står bak målet om 15 pst. økologisk landbruk, og me ønskjer sjølvsagt at ein skal nå det målet når Stortinget har sett eit sånt mål. Samtidig er det viktig å merka seg at det avgjerande må vera forbrukarane sin etterspurnad etter økologisk mat, og at forbruket må vera tilpassa det. I Senterpartiet ønskjer me at folk skal få tilgang på norsk mat, norske matvarar. Det gjeld anten dei er økologiske eller konvensjonelle.

Eg trur at ein i diskusjonen om økologisk mat kunne ha vore ærlegare i kommunikasjonen. Ein er veldig oppteken av at økologisk mat er bra for alt, uansett. Eg trur ikkje at det er mogleg å redda verken klimaet eller miljøet ved å eta økologisk kiwi importert frå New Zealand, like lite som det er mogleg å redda klimaet ved å eta økologisk avokado frakta frå Peru. Då er det faktisk betre med eple frå Hardanger, sjølv om dei skulle vera konvensjonelt dyrka.

Det er litt av kjernen med spørsmålet om økologisk mat. Me må ikkje marknadsføre økologisk mat på ein måte som gjer at forbrukarane får den oppfatninga at vanleg, konvensjonell mat er farleg for miljøet og for folk. Det er eg oppteken av, og det er Senterpartiet oppteken av.

Når det gjeld dei konkrete forslaga, ønskjer me – og har merka oss – at det kjem ei omtale av økologisk landbruk i landbruksmeldinga. Eg reknar òg med at departementet legg opp til ei vurdering av dei målkonfliktane som kan vera innanfor landbruket. Me seier at me vil ha meir økologisk produksjon, men me seier òg at me vil auka norsk matproduksjon, og då må ein iallfall ha eit økologisk landbruk som bidreg til at ein har høg produksjon òg innanfor den økologiske produksjonen. Viss ikkje vil det ikkje vera mogleg å nå begge dei måla.

Det er eksempel på éin målkonflikt som er i landbrukspolitikken, og som eg meiner det er viktig at me, når Stortinget skal behandla meldinga, gjev klare tilbakemeldingar om. Eg trur det vil vera enklare for landbruksforvaltinga å følgja det opp viss ein har mål som i større grad samsvarar med kvarandre.

Line Henriette Hjemdal (KrF) []: Det er bred politisk enighet om at vi skal ha matproduksjon i Norge, og at vi skal ha et attraktivt landbruk i alle deler av landet. Men hvis vi skal ivareta vårt ansvar for å produsere mat, må vi også være varsomme og bevisste i vår omgang med det som er en forutsetning for matproduksjon, nemlig matjorden vår.

Miljø- og ressursvennlig utnyttelse må være en viktig stolpe i norsk landbruk. Forvalteransvaret forplikter. Det forplikter oss til å ivareta ressursgrunnlaget slik at vi kan overføre jorden og et godt grunnlag for matproduksjon også til kommende generasjoner. For Kristelig Folkeparti er ansvarlig og bærekraftig miljø- og ressursforvaltning innenfor landbruket en kjerneverdi. Det er en del av den helhetlige økologiske tankegangen som må prege oss i enda sterkere grad framover.

Økologisk landbruk spiller en viktig rolle i utviklingen av landbruket. Denne måten å drive landbruk på kan være med på å gjøre landbruket mer miljøvennlig og bærekraftig, og som forslagsstilleren også peker på, skal denne produksjonsformen være en spydspiss i utviklingen av norsk landbruk.

Dette hus har satt et måltall om at vi skal ha 15 pst. økologisk forbruk og jordbruksareal innen 2020. Det er et viktig mål, men det er et veldig ambisiøst mål når vi vet hvor vi er nå, og hva som eventuelt skal til for å komme dit. Samtidig ser vi at vi har en økt bevissthet hos forbrukerne rundt hva de spiser, og hvordan både natur og dyr behandles i produksjonen av mat. Norske forbrukere ønsker mer økologisk mat, og ifølge Landbruksdirektoratet har vi sett en stor omsetningsvekst det siste halve året, på over 20 pst.

Fra statsrådens side er det sagt at vi vil få en drøftelse av økologisk landbruk når landbruksmeldingen kommer, og at det også blir satt i gang et strategiarbeid etter at meldingen er fremmet. Jeg forventer at regjeringen jobber godt og raskt med denne strategien, slik at vi får satt i gang de riktige tiltakene for forbruk og for produksjon, for å øke andelen økologisk landbruk i dette landet.

P ål Farstad (V) []: Først vil jeg takke Rasmus Hansson, som er forslagsstiller. I likhet med Miljøpartiet De Grønne er Venstre og jeg opptatt av å øke økologisk produksjon og forbruk i Norge, og ikke minst at vi når de økologimål som Stortinget har satt. Derfor fremmer Venstre og SV følgende forslag i denne saken:

«Stortinget ber regjeringen i den kommende stortingsmeldingen om landbruket legge frem en strategi om hvilke tiltak den vil gjennomføre for å innfri Stortingets vedtak om minst 15 pst. økologisk produksjon og forbruk, og en tidsplan med ansvarsfordeling for gjennomføringen.»

Jeg tar opp det forslaget som her er referert.

Venstre mener at dette tar opp det som bør tas opp i denne saken, med forventning om at ansvarlig statsråd følger opp. Vi ønsker ikke å komme med noen uttømmende liste over hvilke momenter som skal følges opp av departementet, men peker på, sammen med flertallet i komiteen, at det er behov for å iverksette nye tiltak for å kunne nå målet som Stortinget har satt. Det haster med å komme på offensiven.

Avslutningsvis: Hvis landbruksmeldingen kommer en av de nærmeste dagene, ser jeg selvsagt at det kan være krevende å få en økologisk strategi i meldingen. Jeg ser fram til hva landbruksministeren har å si til dette.

Uansett: Det haster med å komme på offensiven i dette temaet, og at det blir arbeidet raskt med en strategi.

Presidenten: Representanten Pål Farstad har tatt opp det forslaget han refererte.

Rasmus Hansson (MDG) []: Ti år etter at Stortinget første gang samlet seg om et mål for det økologiske landbruket, vedtok et samlet storting i 2009 et mål om 15 pst. økologisk forbruk og jordbruksareal innen 2020. Nå, sju år etterpå, er dette et mål vi aldri kommer til å nå, hvis vi ikke vedtar klart bedre og mer forpliktende virkemidler og tiltak for å øke omsetning, produksjon og fortjeneste på økologisk mat i Norge.

Status for både de rød-grønnes og de blå-blås måloppnåelse når det gjelder økologisk landbruk, er veldig dårlig, og det ligner dessverre på de rød-grønnes og de blå-blås totale fravær av måloppnåelse i klimasaken og når det gjelder stans i tap av biologisk mangfold. Dette er litt triste eksempler på miljømål som Stortinget setter seg og er veldig lite opptatt av å nå. Og i en tid hvor politikerforakt og politiske bevegelser som vi ikke liker å se, begynner å bli ganske påtrengende, er det ikke bra at vi har diskusjoner om saker hvor Stortinget er så langt fra å gjøre det de har sagt de skal gjøre.

Riksrevisor Per-Kristian Foss formelig slaktet de tiltakene som myndighetene har gjort for økologisk landbruk. Det har blitt mindre attraktivt å drive økologisk landbruk i Norge. Det er færre bønder som ønsker å drive økologisk, og flere av tiltakene virker altså mot sin hensikt. Hvis vi regner de områdene som er under omlegging til økologisk, inn i tallene, er det bare drøye 5 pst. av landbruksarealet som drives økologisk etter regelverket, og den utviklingen går i negativ retning. Det gjør også det økologiske dyreholdet. Det er veldig langt opp til 15 pst. Men forbruket øker. Problemet med det er selvfølgelig at da har vi en utvikling som går i retning av det som representanten Pollestad bekymrer seg for, nemlig at folk spiser stadig flere importerte økologiske avokadoer og ikke bra epler fra Hardanger.

Hovedbegrunnelsen for satsing på økologisk produksjon er at det tar ekstra hensyn til miljø og til dyrevelferd, og at den økologiske produksjonsformen skal være en spydspiss i arbeidet for å gjøre norsk landbruk mer bærekraftig. Det er ingen motsetning mellom konvensjonelt landbruk og økologisk metode, og det er også derfor vi har en moderat ambisjon om økologisk landbruk, 15 pst. – det betyr 85 pst. konvensjonelt landbruk. Men synergieffekten er at økologisk metodikk og økologisk tenkning også er bra å få inn i det konvensjonelle landbruket. Når vi snakker med landbruksorganisasjonene, opplever jeg veldig lite motsetning mellom dem, de konvensjonelle landbruksorganisasjonene, og den økologiske tenkningen.

Statsråden skriver til næringskomiteen den 13. oktober at departementet vil lage en strategi for økologisk landbruk etter at landbruksmeldingen kommer, og det er komitéflertallet tilfreds med – vi også – bare det skjer snart. Alle partiene ønsker at det skal utarbeides en sånn strategi på et eller annet tidspunkt, men vi er allerede på etterskudd med den strategien også. Jeg ser ingen hinder for at vi i dag egentlig hadde kunnet enes om en strategi som inkluderer en tidsplan med ansvarsfordeling for gjennomføring, og derfor håper jeg at et flertall i hvert fall vil stemme for forslaget fra Venstre og SV, som tilsvarer vårt forslag nr. 7, men som altså spesifiserer at tiltakene bør komme i landbruksmeldingen.

På samme måte stiller vi oss bak de fem forslagene fra SV med gode tiltak og virkemidler som vi mener bør inn i den kommende strategien for økologisk landbruk.

Dette er en mulighet for å begynne å levere på en politikk som Stortinget for lengst har vedtatt, gjentatt og forsterket, og som det er veldig liten grunn til at Stortinget og regjeringen ikke skal gjennomføre. Tida er inne til å høre på forbrukerne. De vil ha økologisk mat. Lag den i Norge og sett i gang tiltakene.

Presidenten: Presidenten antar at representanten skal ta opp sine forslag?

Rasmus Hansson (MDG) []: Det vil jeg gjerne gjøre.

Presidenten: Representanten Rasmus Hansson har tatt opp de forslagene han refererte til.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Kva skulle vi gjort utan presidenten? Da hadde vi ikkje hatt mange forslag å fremje her i salen – så takk. Før eg gløymer det vil eg hermed også fremje dei forslaga som SV har i innstillinga.

15 pst.-målet har vore ei målsetjing som har lege SVs prosjekt nært. Det var Inge Ryan som i si tid fremja dette forslaget og bar det fram, så det er gode og lange tradisjonar for den økologiske satsinga i SV.

Denne saka handlar om maten vi skal ha på bordet. Vi veit ikkje nok i dag om korleis helsa vår blir påverka av at vi et mat med restar frå sprøytemiddel eller syntetiske tilsetjingsstoff. Derfor bør det vere mogleg å gå i butikken og finne mat som er rein, som ikkje har sprøytemiddel, matsminke eller syntetiske tilsetjingsstoff.

Maten vi et, bør også kome frå dyr som har levd gode liv, under forhold som legg til rette for god dyrevelferd. Ifølgje Oikos er økologiske høner dei einaste som får tilgang til uteareal i dag. Derfor er det å jobbe for meir økologisk mat også eit spørsmål om å gjere norsk landbruk meir berekraftig og dyrevelferda betre.

I 2009 vedtok heile Stortinget at 15 pst. av matforbruket og jordbruksarealet i Noreg i 2020 skulle vere økologisk. Det var eit veldig hårete mål. Spenninga var stor, ein hadde store ambisjonar, men det var klart at dette måtte bli følgt opp med politisk handling. På nokre område må vi kunne seie at vi har hatt stor framgang. Det siste året har etterspørselen etter økologisk mat auka med over 20 pst. – folk vil altså ha økologisk mat. Men sjølv om fleire vil ha meir økologisk mat, er vi framleis langt unna det målet Stortinget sette seg i 2009. Da Riksrevisjonen såg på tiltaka som hadde blitt sette i gang for å auke den økologiske produksjonen og det økologiske forbruket i Noreg, kom dei fram til at myndigheitene ikkje hadde gjort nok. Det var altså ein ganske klar refs om at det ikkje var samanheng mellom dei tiltaka og dei målsetjingane ein har. Dei fann ut at produksjonen av økologisk mat faktisk hadde gått ned, i strid med det Stortinget hadde bestemt.

No treng vi ei regjering som legg meir innsats i å gi oss bærekraftig mat på bordet. SV har fleire forslag i denne saka, for å sørgje for at det kan bli meir fart i arbeidet. Blant anna ber vi regjeringa kome tilbake til Stortinget med ein strategi og ein tidsplan for å nå målet om økologisk produksjon og forbruk i den komande landbruksmeldinga. Det må jo vere minstekravet for at ein i det heile skal kunne følgje opp målsetjinga om 15 pst. som heile Stortinget gjekk inn for i 2009.

Vi må også vite meir om økologisk mat. SV føreslår at vi aukar midlane til forsking på økologisk jordbruk. Vi føreslår at fleire utdanningsinstitusjonar enn i dag gir eit heilskapleg undervisningstilbod i økologisk landbruk. Da kan vi leggje grunnlaget for at framtidas bønder vel berekraftige produksjonsmåtar.

Til slutt vil eg leggje til at det er veldig spennande å møte bønder som har tatt steget over i det økologiske. Det er ein veldig god energi i dei miljøa. Det er spesielt mange unge menneske som ønskjer å ta på seg den store faglege utfordringa som det faktisk er å drive økologisk, og dei treng verkeleg den handsrekkinga dette er. Her er det ei gruppe i norsk landbruk som det er stor energi rundt, som vil mykje, og som ønskjer å utvikle landbruket ytterlegare. Da meiner eg verkeleg at Stortinget bør leggje trykk bak dei måla vi faktisk sjølv set oss.

Presidenten: Representanten Torgeir Knag Fylkesnes har tatt opp de forslagene han refererte til.

S tatsråd Jon Georg Dale []: La meg starte litt der representanten Knag Fylkesnes slutta. Når representanten Knag Fylkesnes seier at vi treng mat som er rein, og høg dyrevelferd i norsk jordbruk, og at vi difor treng meir økologisk drift, meiner eg at ein driv risikosport, ved å snakke ned verdien av konvensjonelt jordbruk i Noreg. Det vil eg åtvare Stortinget imot. For eit av dei fremste konkurransefortrinna til norsk jordbruk er at vi faktisk produserer maten vår med svært høg dyrevelferd – med betre dyrevelferd enn dei fleste konkurrerande landa rundt oss – og maten vår er produsert med betydeleg lågare medisinbruk og med betydeleg lågare del av sprøytemiddel og anna, også i konvensjonelt jordbruk. Difor meiner eg at ein står i fare for å lage eit inntrykk av den konvensjonelle matproduksjonen som ikkje er reelt, når ein tydeleg seier at ein treng økologisk drift for å ha rein mat og høg dyrevelferd. Det gjer vi ikkje.

Men Stortinget har fastsett eit mål om 15 pst. økologisk produksjon og jordbruksareal innan 2020. Det er eit svært krevjande mål å nå, og vekslande regjeringar har jo fått kritikk for at ein ikkje har hatt stor nok framdrift samanlikna med det målet som Stortinget allereie har sett. Det er nok på tide å ta inn over seg at vi er eit stykke unna å nå det målet innan 2020. Eg trur det er svært sannsynleg at vi ikkje klarer det, nesten uavhengig av kor mykje innsats ein legg i potten. Det handlar om at omleggingstida til økologisk produksjon er såpass lang at det å faktisk få produksjonen og areala i balanse innan 2020 framstår som ekstremt krevjande. Det er grunnen til at eg har varsla komiteen om at eg vil ta opp desse problemstillingane i den komande jordbruksmeldinga som kan ventast svært nært i tid.

Samtidig er det slik at det er positive utviklingstrekk i økologisk jordbruk. Det er heilt rett at etterspørselen har auka med nesten 22 pst. frå første halvår 2015 til første halvår 2016, men likevel er berre 1,6 pst. av den totale omsetninga i daglegvarehandelen økologisk.

Det viser den største konflikten vi eigentleg har i diskusjonen om økologisk og konvensjonelt jordbruk, at trass i at vi ligg eit godt stykke unna å nå dei måla som Stortinget har fastsett, har vi fortsatt betydeleg større produksjon av enkelte varer enn vi har omsetning av dei same varene. Både i kjøttproduksjonen og i mjølkeproduksjonen er altså omfanget av økologisk produsert kjøtt og mjølk betydeleg større enn det som vert omsett i daglegvarehandelen. Det gjer at vi er i ein situasjon der vi produserer varer som forbrukarane ikkje i stor nok grad etterspør. Det gjer at representanten Pollestad har eit poeng når han belyser målkonfliktane mellom økologisk og konvensjonelt jordbruk.

Det betyr ikkje at det ikkje kviler eit ansvar på denne regjeringa for å prøve å nå dei måla som Stortinget har fastsett. Det har også eg lagt til grunn for det arbeidet vi har gjort i denne regjeringsperioden, og det er ei styrkt satsing på økologisk gjennom f.eks. årets jordbruksavtale. Samtidig er det definitivt slik at ein av grunnane til at vi ikkje har større etterspørsel etter økologiske varer, trur eg handlar om at det er høg tillit til den norske konvensjonelle produksjonen.

For meg som er oppvaksen på eit sauebruk, og som har sett norske lam gå i beite frå dei var fødde og fjorten dagar gamle til dei vart henta ned igjen frå fjellet og sende på slakteriet – så veit vi at avstanden mellom konvensjonelt jordbruk og økologisk jordbruk i Noreg framstår som mindre for mange forbrukarar enn han gjer i omliggjande land, som har ein betydeleg meir industrialisert konvensjonell produksjon enn vi har tradisjon for i dette landet. Det gjer at dersom vi faktisk skal lykkast med å auke jordbruksproduksjonen av økologiske varer over tid, så treng vi at forbrukarane faktisk etterspør desse varene i større grad enn dei gjer i dag.

Det er samtidig slik at det er store moglegheiter både for konvensjonell produksjon og for økologisk produksjon, men den beste måten vi kan oppnå det på, er bevisste forbrukarar som tek valet og handlar desse varene. Norsk jordbruk har vist evne og vilje til marknadsretting. Det er i hovudsak det som har vore utfordringa til den økologiske produksjonen: Varene er ikkje i tilstrekkeleg grad etterspurde.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Else-May Botten (A) []: Jeg må si at jeg er veldig enig i det som statsråden sa på talerstolen her nå. Det var et innlegg som jeg mener er en god situasjonsbeskrivelse. Det er en utfordring å få forbrukerne til å tenke mer økologisk når de er i butikken, men det er også sånn at svenskene og danskene er kommet langt foran oss. Så kan man stille seg spørsmålet om hvorfor det er sånn. Er det fordi den norske forbrukeren føler seg trygg på norsk matproduksjon i utgangspunktet og tenker at veien til økologisk kanskje ikke er så stor?

I denne saken har vi fått svar fra statsråden, som sier at dette skal drøftes i stortingsmeldingen som kommer i høst, og da regner jeg med at det er høsten 2016. Da ønsker jeg å høre om statsråden har tenkt å følge den planen og om vi kan få se den stortingsmeldingen innen stortingsdøra stenger i løpet av en uke.

Statsråd Jon Georg Dale []: No har eg sagt at det er «svært nært i tid», og for ein sunnmøring er det ikkje mange timane det handlar om. Så tida vil vise kva tid den kjem til Stortinget, trur eg vi seier.

Når det gjeld måloppnåing innan økologi, er det viktig å ta med seg eit par perspektiv til. Ja, det er ein betydeleg auke i omsetning av økologisk mat frå første halvår 2015 til første halvår 2016, sjølv om det samla volumet er lite. Men det største etterspørselsvolumet kjem i frukt- og grøntsektoren, i stor grad importert vare. Og dette er endå eit område der Stortingets mål om 15 pst. på areal ikkje nødvendigvis byggjer opp under dei måla som det er mogleg å nå raskast, i form av at etterspørselen frå forbrukarane må dekkjast. Det er jo slik at den mest arealeffektive produksjonen vi har, er på frukt og grønt, der etterspørselen er størst, men også om vi greier å dekkje etterspørselen der, vil vi ikkje liggje nærmare det målet Stortinget har sett, for då må vi auke produksjonsareala betydeleg i staden.

Else-May Botten (A) []: Det er litt sammensatt, for alle disse gode tiltakene for å oppnå disse målene er ikke noe vi bare kan vedta her, men det har jo også med jordbruksoppgjøret å gjøre. Så det er jo en sammensatt løsning man må lete etter, og forbrukerne må i tillegg ville kjøpe varene. Så er det om å gjøre å få dem til å kjøpe det vi kanskje ønsker mest.

I denne saken er det også sagt at vi skal få en strategi i etterkant av denne stortingsmeldingen som kommer – i år. Da er det et nytt spørsmål om statsråden mener man trenger lang tid på den, for i brevet står det også at man allerede har begynt en rekke utredninger til dette arbeidet. Så hva som kommer hvor, og når, er det interessant for komiteen å få vite.

Statsråd Jon Georg Dale []: Eg har lært at ei mindretalsregjering skal ha ein viss respekt for Stortinget. Det gjer at kva tempo eg legg opp til når det gjeld utarbeiding av den strategien, kjem til å vere påverka av i kva grad Stortinget kjem til å ville meine mykje – basert på den jordbruksmeldinga eg legg fram – om korleis dette strategiarbeidet bør innrettast. Dersom Stortinget gjev klarsignal om at dei ikkje kjem til å gå grundig inn i det, kan vi ha ei raskare framdrift enn viss Stortinget gjennom behandlinga si vil gå grundig inn i dette. Så det trur eg at eg skal vente med å svare veldig konkret på.

Samtidig er det store moglegheiter. Ei av dei store moglegheitene vi har, er å få omsett dei varene som i dag vert produserte økologisk, som økologisk vare. Vi ville også hamne i ein pussig målkonflikt viss auka økologisk produksjon i praksis berre gav auka matsvinn.

Knut Storberget (A) []: Også jeg deler veldig mye av den oppfatningen som statsråden gir uttrykk for i sitt innlegg. Jeg mener at det er et av de områdene som bør være sentrale i drøftingen av en stortingsmelding.

Jeg syns jo Miljøpartiet De Grønne skal honoreres for at de tar på alvor at Stortinget har vedtatt mål og vi ikke når dem, og så får man diskutere målkonflikter i dette. Arbeiderpartiet er av den oppfatning at det finnes mange av dem, og følger i stor grad det som statsråden har skissert opp.

Men så peker man på at man vil komme med en strategi når man har drøftet stortingsmeldinga. Meldinger er meldinger og ikke nødvendigvis bevilgningsvedtak og klare tiltak, og det kan også være uklart hva en strategi i realiteten er. Ser statsråden for seg at denne strategien skal inneholde konkrete, nye tiltak for å øke både produksjon og konsum av økologiske produkter?

Statsråd Jon Georg Dale []: Det ser eg ikkje bort frå. Men som eg sa i mitt førre svar, er eg avhengig av å vite kva signal Stortinget har lyst til å gje på dette når dei behandlar den meldinga eg snart vil leggje fram.

Det viktige er at ved ulike strategival – og det er difor eg vil leggje fram ein slik strategi – kan ein nå ulike mål. Det er f.eks. slik at når vi har lagt om delar av støtteordninga til økologisk husdyrproduksjon, er det for at det ikkje berre skal vere økologisk drive grasareal rundt om i landet, men at vi faktisk skal få sluttprodukt til forbrukar ut av det.

Så også innanfor dei økomåla som Stortinget har fastsett, er det mange målkonfliktar som ein kan velje ulike strategiar for å oppnå. Det gjer at når ein har konkludert om korleis ein skal oppnå det, kan ein velje ulike strategiske tilnærmingar. Det vil ein slik strategi peike på, og i kva omfang han vil gjere det, og kva framdrift det vil ha, vil også avhenge av Stortingets behandling av landbruksmeldinga.

Geir Pollestad (Sp) []: Statsråden har fått ros av representanten Botten, og statsråden har gjeve ros og sagt at Pollestad har eit poeng – einigheita er rørande. Så oppfattar eg statsråden slik at dette ikkje vil vara veldig lenge, og at ei heilskapleg, liberalistisk landbruksmelding skal verta lagd fram for Stortinget før helga. Det ser me fram til.

Men eit prinsipielt spørsmål som er interessant å ta opp i den samanhengen, er kor vidt ein statsråd frå Framstegspartiet meiner det er ei oppgåve for storting og regjering å ha verkemiddel der hensikta er å påverka etterspørselen etter økologiske matvarer.

Statsråd Jon Georg Dale []: Også ein statsråd som i utgangspunktet vil ha få reguleringar, har respekt for dei reguleringane som Stortinget fastset, og handterer dei. Så vil mi drøfting av det vidare kome i den varsla jordbruksmeldinga.

I utgangspunktet meiner eg at den beste måten ein har til å påverke endringar i jordbrukspolitikken på, er å påverke etterspørselen. Den minst inngripande reguleringa den enkelte bonde vil oppleve, er dersom endring i etterspørselen – som vanlegvis tek noko tid – får utvikle seg, i staden for brå politiske skift. Dersom ein skal velje å regulere ulike delar av marknaden og jordbruksproduksjonen, meiner eg at å påverke aktivt korleis etterspørselen utviklar seg over noko tid, er den minst inngripande måten for den enkelte bonde. Og i valet mellom kryssande omsyn og kva ein skal regulere, trur eg ikkje det er den dårlegaste måten å regulere på.

Rasmus Hansson (MDG) []: Man kan jo lure på om vi er inne på én av grunnene til at det går tregt å legge om til økologisk landbruk, når vi hører hvor bekymret både landbruksministeren og flere representanter er for det økologiske landbrukets konkurranseeffekt overfor det konvensjonelle landbruket. Jeg tror det er en oppkonstruert bekymring. Det er vel snarere tvert imot slik at et styrket økologisk landbruk også vil styrke bildet av og tilliten til at norsk landbruk generelt holder en høy standard. Men vi har altså en utvikling hvor vi ikke får tilstrekkelig omsetning av de riktige produktene, og hvor vi har behov for større etterspørsel enn det vi har.

For å følge opp det som ble tatt opp i forrige spørsmål: Vi vet utmerket godt effekten av kjøttreklame, til dels selvforsterket og statsunderstøttet kjøttreklame, som fører til at forbruket av kjøtt i Norge øker sterkt. Ser statsråden for seg – for å forskuttere noen tiltak – at aktiv reklame for økologisk landbruk kan bli et virkemiddel?

Statsråd Jon Georg Dale []: Det er slik at dei offentlege ressursane som går til marknadsføring i jordbrukssektoren, stort sett er baserte på at Stortinget fastset ein jordbruksavtale der slike ting er forhandla fram. Så i utgangspunktet er det eit ansvar som Stortinget var villig til å ta.

Vi brukar betydelege ressursar også over jordbruksavtalen – utover det som jordbruket allereie får til konvensjonell produksjon – på å stimulere til auka økologisk produksjon. Men så har fleire vore inne på avstanden mellom norsk produksjon, norsk etterspørsel etter økologiske varer og den etterspørselen vi har i veldig nærliggjande land, f.eks. Danmark. Det meiner eg er eit signal om at vi gjer mykje rett i den konvensjonelle jordbruksproduksjonen. Eg meiner at det er all grunn til å snakke opp verdien av det.

Så skal vi framleis jobbe for å nå dei måla som Stortinget har sett for økologisk produksjon. Det skal vi gjere gjennom den strategien som vert utarbeidd, og eg kjem ikkje til å forskottere enkeltforslag før det er gjort.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Knut Storberget (A) []: Jeg tror også jeg har lyst til å slå et slag for konvensjonelt landbruk. Jeg har lyst til bare å si – opp mot Arbeiderpartiets tilnærming til denne saken – at hvis vi snakker om den virkelige globale bærekraften, både når det gjelder klima, mathelse og dyrevelferd, så må jeg si at det klokeste vi kan gjøre, er å evne å fortsette et godt konvensjonelt norsk landbruk. Det må vi medgi.

En av grunnene til at Arbeiderpartiet syns det er viktig at vi også når mål innen økologisk landbruk, er at vi må se på dette som en helhet, og at den økologiske produksjonen evner å kunne gi både gode politiske og reelle signaler til det konvensjonelle landbruket – og i så måte også finne nisjer som er viktige både for forbrukere og for produsenter. Så jeg er veldig enig i det flere representanter har vært oppe her og sagt nå, og jeg syns dette må bli en sentral del av den landbruksmeldinga som vi skal drøfte.

Så vil jeg si at når det gjelder økologisk landbruk og målsettingene knyttet til det, er det et av mange områder hvor jeg faktisk ville foretrukket å være riksrevisor framfor landbruksminister. Det er mye lettere. Det er blitt sagt at man slakter måloppnåelsen – og det gjør man jo i alle sektorer hvor man ikke når prosentsatsen – men det må ikke bety at vi nå tar farvel med en slik målsetting. Derfor har jeg sans for Miljøpartiet De Grønne, for at de er utålmodige når det gjelder det målet man har satt seg – litt i respekt for den politiske virksomheten og politikere som sådan, men også for de aktørene som lever i dette – og mener at her bør man strekke seg lenger, både på tilbudssiden og på etterspørselssiden.

Det er særlig den merknaden på side 2 i innstillinga som har fått meg til å reagere litt på dette, og jeg vil gi en liten stemmeforklaring om hva vi i Arbeiderpartiet mener:

«Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, støtter imidlertid forslagsstilleren i at det er behov for å iverksette nye tiltak for å kunne nå målet som Stortinget har satt».

Når regjeringspartiene ikke er med på dette, blir jeg litt bekymret. For hvis det innebærer at man ser for seg at en strategi skal være tiltaksløs, vil vi meddele iallfall fra Arbeiderpartiets side at dét ikke er grunnen til at vi i denne runden lar dette forslaget vedlegges protokollen. Vi mener at en strategi nettopp må inneholde noen nye tiltak, slik at vi til en viss grad kan få en større måloppnåelse – og kanskje noe mindre arbeid for landets riksrevisor.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 8.