Stortinget - Møte torsdag den 8. desember 2016

Dato: 08.12.2016
President: Olemic Thommessen
Dokumenter: (Innst. 61 S (2016–2017), jf. Dokument 8:126 S (2015–2016))

Innhold

Sak nr. 6 [11:12:33]

Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Torgeir Knag Fylkesnes og Snorre Serigstad Valen om å åpne havet for ungdomsfiske hele året (Innst. 61 S (2016–2017), jf. Dokument 8:126 S (2015–2016))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra komiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Oskar J. Grimstad (FrP) [] (ordførar for saka): Det er i dag brei politisk einigheit om at fiskeri og sjømat skal ha ein større plass i framtidas næringsutvikling i Noreg, og det er naudsynt med aktiv rekruttering til næringa.

Gjennom ungdomsfiskeordninga kan unge over 12 år få prøve seg i næringa som sommarjobb. Ordninga er avgrensa gjennom krav til kva for reiskapar som skal brukast. Forslagsstillarane meiner at ungdomsfiskeordninga bør bli utvida, slik at dette enkle og greie tiltaket for å gi ungdommen ein sjanse til å prøve seg i næringa skal gjelde heile året.

Det er delte syn på tryggleiken i dette når det gjeld unge heilt ned til 12–13-årsalderen, som kan møte krevjande vêrforhold og omgang med farleg utstyr i kalde, nærmast arktiske forhold i vinterhalvåret. Men ein samla komité er einig i at ungdomsfiskeordninga og dessutan skulekvotar og lærlingkvoteordninga er viktige tiltak for naudsynt rekruttering.

Skal Noreg som leiande fiskerinasjon framleis vere i leiinga, er det viktig at rekrutteringa til sjøs er god. I dag peikar mange på at det kan vere grunn til å bekymre seg for ei utvikling der det jamt over blir rekruttert for lite ungdom til næringa, og ein stadig større del av fiskarane er nær pensjonsalder. I innstillinga til sjømatindustrimeldinga bad eit fleirtal regjeringa utarbeide ein strategi for å styrkje rekrutteringa til fiskerinæringa, og at ein også burde utgreie ungdomsfiskeordninga.

I innstillinga vår i dag er komiteen opptatt av at det er viktig å få belyst følgjande problemstillingar som grunnlag for å gå vidare med spørsmålet om ungdomsfiske heile året: omsynet til behandling av råstoff, kvalitet, tryggleiksaspektet – som eg var inne på ved å utvide ordninga til heile året – kapasitetsmoglegheiter ved mottaksanlegg og konsekvensar for kvoteuttak. Ein peikar også på at ei eventuelt endra ordning må spesifisere dei aldersgruppene det skal gjelde for, og andre kriterium som skal gjelde for deltaking.

I innstillinga fremjar fleirtalet i komiteen, medlemer frå Arbeidarpartiet, Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, følgjande forslag:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med strategien for rekruttering til fiskerier om å utrede ungdomsfiskeordningen og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Det gir eit handlingsrom, og etter nærmare diskusjon går også regjeringspartia inn på dette forslaget.

Ein samla komité meiner at det er viktig at berekraftige omsyn blir varetatte med denne ordninga, og viser til brevet av 13. oktober frå fiskeriministeren. Komiteen støttar at ordninga ikkje skal innebere utfordringar for våre tilsynsmyndigheiter, og dessutan at ordninga ikkje må medføre store kontrollmessige utfordringar, og då særleg i den hektiske perioden av året der vinterfisket går føre seg, med særleg store fangstar. Det er svært viktig at fisket blir gjennomført på ein berekraftig måte, og at ikkje ressursuttaket blir uforsvarleg høgt.

Heilt til slutt vil eg takke komiteen for eit godt samarbeid og tilrår med dette innstillinga frå komiteen.

Ingrid Heggø (A) []: Forslagsstillarane set fokus på eit veldig viktig område, nemleg korleis vi kan få til ei vellykka framtidig rekruttering i fiskerinæringa. Saksordføraren har greidd ut om synet til komiteen på ein veldig god og ryddig måte, og eg vil berre peika på nokre av grunnane til at vi ikkje går inn på desse framlegga.

Det har å gjera med det faktum at framlegga er utan konsekvensutgreiing, og ministeren har i sitt svarbrev òg peika på nokre utfordringar ved å vedta eit framlegg om å utvida ungdomsfiskeordninga til å gjelda heile året. Det er avgjerande viktig å få belyst alle desse sidene, før ein går vidare med eit slikt framlegg. For Arbeidarpartiet er det alltid viktig at vi veit konsekvensane, før vi går inn på eit framlegg, sjølv om vi støttar intensjonen i det framlegget som ligg føre, om at det er viktig å betra rekrutteringa og vekkja interessa såpass tidleg som det ungdomsfiskeordninga faktisk gjer.

Frank Bakke-Jensen (H) []: Målt mot de rekrutteringsverktøyene vi hadde for ikke veldig mange år siden, ville dette ha vært et ganske greit forslag, men det er slik at vi i løpet av tre år har innført noe som heter lærlingkvote. Det vil si at ungdom som har tatt en utdannelse på en fagskole og har behov for å komme om bord i en båt for å lære yrket, får med seg en egen kvote. Dette er et veldig godt lærlingtilskudd til flåten, og det har vært veldig vellykket.

Vi har doblet kvoten til fagskolene – de yrkesskolene som utdanner unge mennesker for at de skal rekruttere til fiskeryrket. De har fått doblet kvoten sin slik at de nå har råstoff til å gå ut med båtene og fiske. Det gjør at den utdannelsen er blitt mye bedre, og vi har en ungdomsfiskeordning om sommeren som gjør at ungdom som har lyst til å snuse på dette yrket, kan gjøre en avtale med en registrert fiskebåt og gå ut.

Det gjør at vi nå ser at vi får ungdom til yrket, og vi får ungdom til yrket gjennom et veldig godt kvalifisert opplæringsløp. Derfor, målt mot ekstra byråkrati og ekstra kostnader ved å ha et kontrollorgan oppe og kjøre gjennom alle feriene – juleferie, påskeferie – da de etablerte fiskerne gjerne også vil ha ferie, mener jeg faktisk at effekten vil være veldig liten. Vi rekrutterer godt til yrket nå, og ungdommen har fått gode virkemidler for å bli gode fagfolk i det som er en av Norges viktigste næringer.

L ine Henriette Hjemdal (KrF) []: Fiskerinæringen er en av våre viktigste næringer og en viktig del av framtidens næringsliv i Norge. Det er gode tider i fiskeriene. Etterspørselen etter norsk sjømat øker, og tidligere i høst kom det tall som viste at vi i 2016 nok en gang slo alle rekorder. Norske fartøy fisket fisk og skalldyr til en verdi av 16,9 mrd. kr, noe som er en økning på 2,7 mrd. fra året før. Det viser at det ligger store muligheter og potensial i denne næringen.

Så er det også slik at vi har noen utfordringer, og en av utfordringene er nettopp dette med rekruttering. Rekrutteringen går ned. Ungdom kan oppleve det som vanskelig å komme inn i yrket, man får færre møter med næringen enn tidligere, og skal vi sikre sjømatnæringen nok kompetanse i framtiden, må vi legge til rette for at unge mennesker synes fiskerisektoren er spennende – ja, at det er attraktivt.

Da mener Kristelig Folkeparti at ordninger som ungdomsfiskeordningen kan være viktig nettopp for å legge til rette for møte mellom ungdom og næring og gi dem en smakebit på hvordan livet som fisker er. Derfor støtter vi forslagsstillernes intensjon om økt rekruttering og mener at revitalisering av ungdomsfiskeordningen kan være et viktig steg å ta.

Men det er også noen problemstillinger vi må se nærmere på før vi tar denne beslutningen. Derfor er det da også en samlet komité som peker på dette i innstillingen. Det er viktig at vi sikrer at ordningen er treffsikker og riktig rammet inn. Derfor er da Kristelig Folkeparti sammen med Arbeiderpartiet, Venstre og SV med på å be regjeringen utrede ungdomsfiskeordningen og komme tilbake på egnet måte.

Jeg synes det er prisverdig at også representanten Oskar J. Grimstad sier at de nå i salen vil støtte dette forslaget. Det viser at det er mulig å skape gode, brede flertall for en viktig næring, for en viktig spydspiss inn i denne næringen, som er ungdommen.

Pål Farstad (V) []: Ungdomsfiskeordningen har bidratt til at ungdom har kunnet skaffe seg et innblikk i og et stykke på vei forståelse av hva fiskeryrket innebærer. Jeg sier et stykke på vei. En utvidelse av denne ordningen til de deler av året da det ikke er like smult som på sommeren, vil gi et enda bedre innblikk i hva det vil si å være fisker.

Men det gir også noen nye utfordringer hvis denne ordningen skal utvides. Hva med sikkerhetsaspektet ved å utvide ordningen til de deler av året som har et grovere vær? Hva med kvalitetsbehandlingen av fisken? Fiskeriet er et fag som skal læres, og det stilles stadig strengere krav til kvalitet og hvordan fiskeredskap håndteres. Hva med kontrollmessige utfordringer og kapasitet ved fiskemottak i sesongfiskeriene og konsekvenser for kvoteuttak? Hva med avgrensing av aldersgrupper og andre kriterier som skal gjelde for deltakelse? Dette må det ses nærmere på, slik komiteen ønsker.

Jeg har lang fartstid i fiskerinæringen, og rekruttering til fiskeryrket er jeg virkelig opptatt av. Norge har hele tiden behov for at lærevillig og interessert ungdom bestemmer seg for å velge fiske som yrkesvei. Hvis vi skjøtter våre fiskebestander godt, slik vi gjør i dag, er dette en næring med et evighetsperspektiv, en næring som også i framtiden vil bidra solid til norsk økonomi og velferd. Jeg synes det er grunn til å gi honnør til SV som setter dette spørsmålet på dagsordenen, og jeg er sikker på at vi finner løsninger for et utvidet ungdomsfiske.

Jeg vil bare avslutte med å si at det er prisverdig at Høyre og Fremskrittspartiet nå blir med på «fellesen».

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Eg vil først takke komiteen for eit konstruktivt arbeid rundt representantforslaget vårt. For SV er det akseptabelt at vi ser dette i samanheng med strategi for rekruttering til fiskeria, som vi skal handsame igjen når han kjem tilbake til Stortinget på eigna måte.

Vi hadde ein debatt seinast i går der vi snakka om at vi alle deler ambisjonen om at Noreg skal vere verdas leiande sjømatnasjon. Skal vi klare det, må det vere folk til å vere ute på havet, som har erfaring med havet og kan ta imot fisken og verdiane frå havet. I dette arbeidet er moglegheita for ungdom å starte tidleg og kome seg tidleg ut på sjøen ei ryggrad. Vi ser korleis folk har begynt i det små i kystfisket og bevegd seg innanfor andre næringar innanfor det maritime, innanfor offshore osv. Utan den rekrutteringsbasen som kjem frå kystens folk og som skjer på ungdomsnivå rundt omkring, ville ikkje Noreg ha vore i nærleiken av å ha den rolla vi faktisk har internasjonalt med alt som er utanskjers og utanfor kysten.

Dette arbeidet er ekstremt viktig. Så er utviklinga slik, som éin veldig godt beskreiv det, at viss du går rundt omkring på kaiene, ser du at folka der har meir hår i øyra enn på hovudet. Det skjer ei forgubbing. I 1990 var 40 pst. av fiskarane under 40 år. I dag er 30 pst. under 40 år. Det er kanskje eit halvt år i auke kvart år, altså nesten sånn at du får ein auke år for år. Det er altså ein veldig alarmerande situasjon, og dette er ikkje berre alarmerande for fiskerifeltet, dette er alarmerande for Noregs ambisjonar på havområdet generelt.

Så vi treng å gjere noko. I denne samanhengen peikte vi da på ungdomsfiske som den første terskelen for å kome inn. Altså den første inngangsbilletten til å begynne å kome i gang og få smaken på det å jobbe på havet. Forsking viser at det er avgjerande for om du seinare vier livet til dette arbeidet. Kjem du opp i 20-åra, skjer veldig lite av rekrutteringa der. Det er i ungdomstida, på den nedre delen av 20-åra, at rekrutteringa skjer.

Men det er klart det er mange andre sider ved rekrutteringa til fiskeria, og det er også mange omsyn vi må ta. Andre dimensjonar som også har innverknad på den totale rekrutteringa til fiskeria og til havfeltet generelt, er yrkesfagopplæringa, lærlingkvoten som er knytt til dei, og rekrutteringskvoteordninga – dette har også små roller i dette. Generelt har det vi ser rundt omkring i kommunane med tilskot for å etablere seg som fiskar, vore stor suksess mange stader.

Så er det den store elefanten i rommet i denne saka: Terskelen for å kunne bli fiskar har blitt høgare. Det er rett og slett dyrare å kome inn i fisket for unge menneske som ønskjer å bli sjølvstendige fiskarar. Så alt dette bidreg negativt til å møte utfordringa med forgubbinga vi ser i fiskeria. Derfor er det ekstremt viktig at vi er offensive på dette området. Eg trur uansett kva ulike parti meiner om korleis strukturen i norsk fiskeri skal vere i framtida – om det berre skal vere nokre få trålarar som skal ta opp all fisken, eller om det skal vere ein variert fiskeflåte – er vi alle avhengige av å ha ei sterk rekruttering av ungdomar til havet. Derfor meiner eg det er så viktig at vi får sett dette på tapeten.

Dette er i stor grad eigentleg ei utsetjing av å behandle denne saka reelt. Men det betyr at vi kanskje kan få ei enda større og meir omfangsrik behandling av denne saka. Når statsråden kjem med denne strategien til Stortinget, ser eg verkeleg fram til at han er ordentleg ambisiøs. For viss ikkje han er ambisiøs, trekkjer det teppet under dei felles visjonane våre om at Noreg skal vere ein verdsleiande sjømatnasjon.

S tatsråd Per Sandberg []: Ambisiøse skal vi være. Det er nesten som det var rigget fra representanten Knag Fylkesnes, for nå kom det en hel masse flott ungdom på galleriet, og da er det greit å behandle en sak som handler om å rekruttere ungdom inn i fiskeri og havbruk – det er en god debatt i så måte.

Formålet med ungdomsfiskeordningen er å bidra til rekruttering til fiskerinæringen – en fiskerinæring som er annerledes i dag, og som vil være annerledes i morgen, men som er viktig. Det er ingen ny ordning. Det er en ordning som har blitt godt mottatt langs kysten helt siden den ble innført på 1990-tallet. Jeg mener, i likhet med alle andre, at det fortsatt er viktig å legge til rette for at ungdom langs kysten og også ungdom fra innlandet og fra de store byene kan få lov til å prøve seg i fiskeryrket. I tillegg til ungdomsfiskeordningen har vi de siste årene forsterket skolekvoteordningen. Vi har innført lærlingekvote og lagt til rette for elevbedrifter innenfor fiskeri.

Det er i utgangspunktet små forskjeller mellom ungdomsfiskeordning og adgangen til fritidsfiske. Begge ordningene åpner for at fangstene kan omsettes, og selve fiskeaktivitetene er i utgangspunktet underlagt de samme begrensninger når det gjelder valg av redskap som kan brukes.

Hensikten med å innføre en særlig ungdomsfiskeordning var i stor grad å skape oppmerksomhet om hvilke muligheter som faktisk finnes, og hvilke muligheter som ligger tilgjengelig i det åpne fisket for ungdom som ønsker en sommerjobb.

Til tross for mange likheter har ikke ungdomsfiske vært omfattet av de samme kvantumsbegrensningene som fritidsfiske. Svake bestander av kysttorsk har vært argumenter for å innføre en kvantumsbegrensning også i ungdomsfiskeordningen. Men fram til nå har det vært vurdert slik at redskapsbegrensningene som ligger i ordningen, anses som tilstrekkelige i så måte. Den som deltar i ungdomsfiskeordningen, har imidlertid, i motsetning til fritidsfiskeren, fått anledning til å benytte registrert fiskefartøy dersom dette fartøyet ikke er i ordinær drift i den perioden det benyttes til ungdomsfiske. Dette framhever at ungdomsfiskeordningen er noe mer enn den generelle ordningen for fritidsfiske. Ungdom kan sjelden stille med eget fartøy, og jeg mener at et slikt unntak til å benytte ordinært fiskefartøy er et godt og nødvendig tilbud for ungdommen.

Som alle vet, er det store forekomster av fisk nær kysten i vinterhalvåret, og den kommersielle flåten lander store kvanta i et svært høyt antall av landingene. Den store omsetningen i vinterhalvåret innebærer også utfordringer for tilsynsmyndighetene. Deres oppgave er å påse at vi får en riktig oversikt over ressursuttaket fra havet, som jeg tror vi alle sammen er enige om, og derfor bidrar til at vi får en bærekraftig forvaltning av bestandene, slik at de som kommer etter oss, også har ressurser å høste av. Dersom et registrert fiskefartøy kan benyttes i ungdomsfiskeordningen når det er høysesong i fiskeriene, etter at fartøyets kvote i yrkesfisket er fisket opp, medfører det nye kontrollutfordringer. Jeg ønsker ikke at vi skal pålegge kontrollmyndighetene en ekstra belastning når formålet med å bidra til rekruttering av unge inn i fiskerinæringen totalt sett er godt ivaretatt med eksisterende ordninger.

Selv om det kan virke forlokkende at ungdommene skal få delta i vinterfisket, ser jeg at forslaget fra representantene Knag Fylkesnes og Valen vil medføre unødig store kontrollutfordringer, særlig i den hektiske perioden av året da vinterfisket foregår. Det vil ikke være mulig å gjennomføre et sånt forslag uten at vi får et betydelig større byråkrati av et fiskeriregelverk som allerede i utgangspunktet er svært komplisert. Den løsningen vi nå har med ungdomsfiskeordning i mesteparten av sommerferien, og med elevbedriftsordning, skole- og lærlingekvoter er samlet sett svært godt egnet til å oppmuntre til rekruttering til norsk fiskeri. Da får vi som tilsynsmyndigheter også opprettholdt våre forpliktelser til å få gjennomført fisket på en ansvarlig og god måte.

Marit Nybakk hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Det er vanskeleg for meg å sjå kva regjeringa har tenkt å gjere som verkeleg monar for å sørgje for at ungdom tidleg kjem seg ut i fiske, når ein er så avvisande til å sjå på ungdomsfiskeordninga som Sandberg var i innlegget sitt. Den gigantiske prisutviklinga vi har sett innan fiskeria dei siste åra, gjer at ungdom har store problem med å kome seg inn i fiske. Då er det ekstremt viktig at ein – i alle fall sett frå perspektivet til regjeringspartia – har andre ordningar som gjer at ungdom kan kome inn. Men når ein då avviser dette, som statsråden gjorde i innlegget sitt, lurer eg på korleis Sandberg skal sørgje for å få til denne rekrutteringa.

Statsråd Per Sandberg []: Jeg vet ikke om jeg var avvisende. Representanten Knag Fylkesnes viser til andre ordninger. Jeg var så vidt inne på det, men jeg kan gjerne ta alle ordningene. Vi har en ungdomsfiskeordning. Ordning med ungdomsfiske gir ungdom mellom 12 og 15 år anledning til å drive fiske i sommerferien. Vi har undervisningskvoter gjennom elevbedriftsordning – det er et pedagogisk program hvor elever i grunnskolen erfarer hva det innebærer å starte med fiske osv. Vi har undervisningskvoter gjennom skolekvoter, som tildeles videregående skoler som underviser i naturfag og fiske og fangst. Vi har undervisningskvoter gjennom lærlingekvoter. Lærlingekvotene er tenkt for de siste to årene, hvor lærlingene er i praksis om bord i et fartøy. Vi har også rekrutteringskvoter.

Vi har en rekke ordninger som jeg mener vi kan forsterke og bruke i mye større grad – og det gjør vi. Jeg har nå til vurdering bl.a. dette med rekrutteringskvoter og kriteriene for å få rekrutteringskvoter. Vi kan sannsynligvis gjøre mer innenfor de ordningene som allerede ligger der, i stedet for å utvide ungdomsfiskeordningen, som vil skape komplikasjoner både med hensyn til sikkerhet og kontroll.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Poenget er at oppslutninga rundt ungdomsfiskeordninga har gått ned dei seinare åra. Organisasjonar, og også ungdomen sjølve, meiner at det å utvide ordninga vil kunne føre til større oppslutning rundt ho. Ungdomsfiskeordninga har i utgangspunktet problem; ein slit med å få folk til å ta ho ordentleg i bruk. Ein bør sjå på den ordninga, utvide ho på ulike måtar – altså vere imøtekomande.

Ja, det er nokre store utfordringar her også, men eg trur at om målet er å sørgje for at ungdom raskare kjem ut i fiske, slik at ein får smaken på sjøen tidleg, er ungdomsfiskeordninga eller liknande typar ordningar retta mot ungdom i den fasen, ekstremt viktig. Når dette no går ned, er spørsmålet: Kva tenkjer statsråden da at ein skal gjere om ein avviser forslaget frå SV om å utvide ordninga til å gjelde for heile året?

Statsråd Per Sandberg []: Jeg er helt enig med representanten Knag Fylkesnes i at vi alle sammen har et ansvar for å markedsføre ungdomsfiskeordningen. Hvis det er lavere rekruttering nå, kan vi alle sammen, tror jeg, bidra til å drive markedsføring rundt den ordningen som eksisterer i dag, for å få flere til å slutte seg til. Der har vi alle en felles utfordring. Hvis det er det som er bekymringen til representanten Knag Fylkesnes, kan jeg som statsråd også gjøre betydelig mer for å markedsføre denne ordningen. Jeg tror også at næringskomiteen vil bidra i stor grad med å markedsføre den. Hvis det bare er å rekruttere flere inn i ungdomsfiskeordningen, tror jeg vi har noe til felles. Men det behøver ikke å bety at vi utvider, for det skaper utfordringer på den andre siden, og det kan skape negativt omdømme rundt ungdomsfiskeordningen hvis vi utvider den til hele året, og skaper problemer i store deler av sesongen med hensyn til sikkerhet og kontroll osv.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Da forstår eg statsråden rett, at ein skal sjå på ordninga for å sjå om det er mogleg gjennom informasjonstiltak å auke tilslutninga til ho. Det får vi berre håpe fungerer. Så får vi kome tilbake til om sjølve ordninga skal utvidast eller ikkje.

Eit nærslekta tema til det å sørgje for at folk kjem inn i fisket, får smaken av og blir interessert i det, er at dei òg seinare kan få eit liv på havet som sjølvstendige fiskarar.

Statsråden og eg har hatt ein diskusjon per spørsmål og svar om desse tinga, og eg vil difor spørje statsråden om han er bekymra for den prisutviklinga som vi no ser, iallfall gjennom media. Eg veit at statsråden ikkje har tilgang på den typen informasjon – eg har ikkje den typen statistikk sjølv over prisutviklinga på kva det kostar å komme seg inn i fisket – men er han bekymra for den utviklinga som no skjer, og at den har uheldige konsekvensar for rekrutteringa av unge fiskarar til yrket?

Statsråd Per Sandberg []: Absolutt. Disse diskusjonene har representanten Knag Fylkesnes og jeg hatt gjennom snart ett år. Vi har jubileum med meg som fiskeriminister nå den 16. desember – da har jeg sittet her i ett år. Vi har hatt mange friske, gode diskusjoner, og denne type debatter er veldig viktig.

Så vet jeg ikke om det er riktig at jeg skal si at jeg er bekymret over prisutviklingen, for den har vært sånn over lang, lang tid, og det at man har en slik prisutvikling, betyr også at det går veldig godt. Det betyr at det går i riktig retning både når det gjelder eksporttall, rekruttering og utbytting av fartøy – vi setter ny eksportrekord i år igjen, sannsynligvis passerer vi 90 mrd. kr. Det går rivende godt i Nord-Norge.

Det er jo sånn at for ungdom å komme seg inn i næringslivet, eller komme seg inn på boligfronten, så er det utfordringer. Jeg tror ikke på det å legge til rette for kapital, eller at noen innenfor enkelte yrker skal ha andre ordninger for å komme seg inn, kjøpe seg båt osv. Jeg er tilhenger av at også ungdom går steg for steg for å komme seg inn i næringslivet.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Eg var ikkje klar over at vi hadde eit jubileum snart, og eg trur at statsråden og eg faktisk møtte kvarandre den 16. desember, så vi får satse på eit dakapo på Dagsnytt 18 over kanskje same tema, men fornya.

Når det gjeld denne utviklinga, er det ei utvikling som direkte påverkar rekrutteringa, for det gjer terskelen høgare for å kome inn. Som statsråden var inne på, så er dette ei utvikling som har skjedd over tid, men som har eksplodert det siste året. Det er berre å spørje dei ulike meklarhusa, om statsråden har ønske om det. Det har eksplodert under statsråd Sandberg sitt snart eittårige jubileum – det har han sørgt for. Det går bra med dei norske fiskeria på den eine sida, men mindre bra med dei unge fiskarane som kjem inn – altså, dei unge menneska tar i mindre grad del i den verdiskapinga. Vil fiskeriministeren iallfall ta initiativ til å skaffe informasjon om korleis prisutviklinga har vore, sånn at statsråden er informert om utviklinga?

Statsråd Per Sandberg []: Nå deler ikke jeg representanten Knag Fylkesnes sine bekymringer på det feltet, for jeg har registrert at det siste halve året har vært veldig positivt faktisk. Flere og flere ungdommer satser, og satser stort, for å komme seg inn i fiskeryrket. Mye av årsaken til at man kan satse nå, er at verdien på det man har, er blitt like stor lengst nord i landet som sør i landet. Derfor er det mye enklere nå å få finansiering til å gå inn med stor tyngde i fiskeri. Jeg har fått en rekke positive tilbakemeldinger om ungdom som virkelig nå satser. Jeg tror at når man får flere og flere ungdommer som står fram på denne måten, er det i seg selv en rekrutteringsarena for å få flere ungdommer til å satse stort på å gå inn i fiskeri.

Så registrerer jeg – politisk er jo kanskje representanten Knag Fylkesnes og jeg like – at vi tar i når vi skal få fram argumentene våre. Men at det har eksplodert, eller at det fosser ut med fartøy, eller slike ting – jeg vil ikke dele den oppfatningen.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Frank Bakke-Jensen (H) []: Vi skal ikke legge fra oss virkningen av de debattene vi fører i denne salen. Jeg vet ikke om det er parlamentarisk riktig, men av og til kan man få en følelse av at representanten Knag Fylkesnes er født bedrøvet. På den måten han evner å snakke ned en næring som fiskeriene i denne salen, kan man nesten lure på om han er interessert i at det skal rekrutteres til næringen, eller om det er en næring han har liggende på nattbordet kun for å dekke eget markeringsbehov.

Det er feil at det er veldig dyrt å komme seg inn i næringen. Det er veldig mange unge mennesker som kommer inn i fiskerinæringen i dag. De kommer inn i åpen gruppe, de kjøper seg en fiskebåt, og de får lov til å delta der.

Den strukturkvoteordningen som representanten Knag Fylkesnes til stadighet angriper, kom for at fellesskapet ikke var interessert i å bruke offentlige midler på å modernisere flåten. Strukturkvoteordningen er ganske enkelt en ordning som sier til næringen at dere må gjerne modernisere flåten, dere må gjerne lage moderne arbeidsplasser, dere må gjerne legge til rette sånn at unge mennesker vil komme inn i næringen deres, men dere må ta kostnaden selv. Det er strukturkvoteordningen – og den har virket. Vi har altså fornyet en fiskeflåte som i dag er effektiv, og som i dag står i stil til det ressursgrunnlaget vi har. En for stor flåte er jo den største faren verden over, hvor man har for mange fiskere, for mange båter, til det ressursgrunnlaget man har. Vi rekrutterer altså unge mennesker inn i en moderne flåte som leverer kvalitativt god fisk til et voksende marked. Det kan nesten ikke være en vakrere arena å gå inn i. Og det kommer unge mennesker dit. Så har vi noen ordninger som gjør at vi nå har de samme betingelsene for å investere i et fiskefartøy i Finnmark som det man har i Nordland, mens man for et år siden så at folk måtte flytte fra Alta til Vesterålen for å få et pantegrunnlag på båten sin, fordi båten var mer verdt hvis man bodde i Nordland enn den var om man bodde i Finnmark. Vi har altså lagt til rette for at unge mennesker skal kunne investere i denne næringen uansett om man bor i Finnmark, Nordland, Troms eller i et av de andre fylkene. Rettighetene kjøpes nå tilbake til Finnmark. Vi har altså kjøpt en tråler med rettigheter fra Møre. Når representanten Knag Fylkesnes er skeptisk til det, må det være hans forakt for trålerflåten, men da er det sånn at i Finnmark synes vi det er veldig greit at det av og til kommer en og annen stor båt til lands og leverer fangst, og vi synes det er veldig greit at den også er eid av finnmarkinger.

T orgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Det er ei ekstremt viktig sak vi diskuterer her, og berre fordi eg representerer eit syn som er i strid med det synet som Bakke-Jensen står for, så betyr ikkje det at eg snakkar ned fiskerinæringa. Når eg seier at talas tale er klar – det står dårleg til med rekrutteringa til fiskeria – er ikkje det å snakke ned fiskeria. Det er å ta eit problem på alvor. Når eg er bekymra for den prisutviklinga som det er når det gjeld å kome seg inn i fiskaryrket, og at det effektivt forhindrar ungdom som ikkje har gode bankforbindelsar, å kome inn i fiskaryrket, er ikkje det å snakke ned næringa. Det er å påpeike eit problem, og ikkje minst å gjere den næringa her open for ungdom som ønskjer å kome inn.

Sjølv om det går bra med norsk fiskerinæring, må spørsmålet alltid vere: Kven tener på denne positive utviklinga? Når verdiane aukar, når det blir dyrare å kome seg inn i fiskaryrket, så må dei som kjem seg inn i dette her, ta opp lån. Den prisauken vi har sett, er i stor grad noko som også blir lånefinansiert. Det betyr at gjeldsbyrda i fiskeria aukar. Kva skjer då? Jo, det betyr at meir av verdiskapinga frå fiskeria går til å betene lån, går til finanssektoren, ikkje til verdiskaping i kystsamfunna. Det er også litt av bakgrunnen for at enkelte forskarar meiner at effektiviteten i norske fiskeri har gått ned. Det er fordi stadig meir av inntektene går til å betene lån.

Det er ikkje å snakke ned næringa å påpeike dette her. Det er av kjærleik til denne næringa ein tar opp desse problema, at verdiskapinga skal kome kystsamfunna til gode, at det skal kome ungdommen langs kysten til gode, at dei skal kunne ta del i fisket. Å påpeike at no blir kystsamfunn stengde ute, no blir ungdom stengde ute frå å kome ut i fiskeria, no skjer stor verdiskaping her, men det kjem ikkje desse miljøa her til gode, er ikkje å snakke ned. Det er å tale for. Det er å tale for kystnasjonen Noreg å meine at bankane ikkje skal vere dei som sit igjen med den store verdiskapinga. Det skal ikkje vere dei store finansmiljøa som skal tene på denne utviklinga her, det skal kome kystsamfunna og den norske befolkninga til gode. Det er ikkje å snakke ned næringa.

Når vi da er inne på kva som skal vere naturlege visjonar for dette: SV har ingen forakt for trålflåten, men vi meiner at det skal vere arbeidsdeling her. Det skal vere punkt der kystflåten arbeider, og punkt der trålflåten arbeider. Det må vere uproblematisk og avklart, ikkje sånn som i dag, der det eine grip inn i det andre og skapar store konfliktar – heilt unødvendige konfliktar – langs kysten. Det treng vi å få ei avklaring på. Vi kan ikkje ha det sånn at vi skal gå framover på dette feltet her med å generere nye konfliktar. Vi må heller prøve å gå framover og skape forsoning.

Oskar J. Grimstad (FrP) []: Statsråden har vore inne på alle dei rekrutteringsordningane som finst i dag, og det er ei rekkje moglegheiter for dei unge å kome seg inn i eit fiskeri i dag. Men den viktigaste faktoren er faktisk at det handlar om lønsemd. Rekrutteringa skjer alle tider best der ein har god lønsemd. Det har vi sett lenge innanfor oljesektoren, der lønsnivået har vore høgt. No ser vi at etter ein periode med låge prisar i kvitfisknæringa, har den prisen kome opp, og det gir god lønsemd. Det betyr også at det er meir attraktivt å kome inn i det. Det betyr at ein får betre betalt for produkta, men det betyr også at det blir dyrare å kome inn i denne næringa, så desse faktorane følgjer kvarandre. Så ein må ta omsyn til lønsemda som gir evne til å betale renter og avdrag, kanskje på same nivå, men med eit større kronetal. Det er der eg meiner at representanten frå SV bommar når han berre peiker på at det har blitt for dyrt å kome seg inn i næringa.

Vi ser også at om fasilitetane om bord i båtane – vi snakkar kanskje spesielt her om trålarane – er gode, så klarar ein å rekruttere. Vi såg no nyleg det blei presentert ein ny trålar i Møre og Romsdal, ei nydeleg, flott skute med alle moglege fasilitetar om bord, gode arbeidsplassar, trygge arbeidsplassar og god lønsemd. Det er det som rekrutterer.

Eg skal vere einig med representanten Bakke-Jensen i at å få ein trålar frå Møre til Finnmark er bra. Det er eit teikn på at det er lønsemd, det er teikn på at det er nokon som tør å satse. Det er for få som tør å satse. Når ein er nærast ressursane og ikkje klarar å satse, mens ein klarer å satse – og satsar tøft også – der ein er større seglingslengde frå ressursane, så må det på ein eller annan slags måte vere ein grunn til det.

Det er eingong slik at dette med fiskeri og lønsemd vil gå opp og ned, men no ser vi framover at lønsemda sannsynlegvis vil vere god over lang tid, og det er mitt håp at det klarar å utvikle seg positivt også i dei to nordlegaste fylka. Det er iallfall gode eksempel på det, og det er eg svært glad for.

F rank Bakke-Jensen (H) []: Det er ikke min mening å forlenge debatten.

Til representanten Fylkesnes: Vi tar ting på alvor. Derfor har vi etablert pliktkommisjonen, som skal se på leveringsforpliktelsene – noe jeg fremmet forslag om under den forrige regjeringen, og som ble nedstemt. Det har vi tatt opp. Nå ser vi på de konfliktene, gjør noe med dem. Vi evaluerer strukturkvoteordningen: Eidesen-utvalget går inn og ser på hvordan denne ordningen har virket, og hva det vil føre til i framtiden. Vi tar de tingene på alvor.

Angående gjeldsbyrden har vi vedtatt at næringen skal betjene denne gjelden selv. Vi har sagt at næringen må ta kostnadene ved å modernisere flåten selv. Vi har tatt grep slik at ungdom i Finnmark har de samme rammebetingelsene når de går i banken, som det ungdom i Nordland har. Det mener jeg er en god ordning for å få folk til å satse.

Min far hadde en fiskebåt på 31 fot. I dag fisker en slik båt tre ganger så mye som det faderen gjorde. Ikke fordi faderen var en dårlig fisker, men fordi båten er bygd mye, mye bedre, er mye, mye mer effektiv. Fiskeletingsutstyret er mer effektivt, fiskeutstyret er mye, mye mer effektivt. Det fører til at det blir færre fiskere også i den næringen. Dette handler ikke om at folk ikke vil inn dit, det handler om at vi har en flåte som er mer effektiv. Vi tar opp ressursene mer effektivt, med færre hender – på samme måte som vi har færre folk på ligningskontoret, færre folk på bensinstasjonene og færre folk i bankene. Det er ikke alarmerende. Det som kan være alarmerende, er hvis en plutselig ser at vi har en flåte som ikke er moderne, at vi har en flåte som ikke fornyer seg, at vi har en flåte som ikke rekrutterer. Vi har tatt rekruttering på alvor. Derfor har vi lærlingkvoter. Fiskebåten er nå en lærebedrift der ungdommen kommer om bord og får kyndig undervisning for å bli dyktige fagfolk i framtida. Derfor har vi doblet kvoten til de videregående skolene. Skolene skal kunne gi god undervisning til de unge menneskene.

Ungdomsfiskeordningen er en ferieordning og veldig bra for ungdom som har lyst til å snuse på dette yrket, men det er jo ikke den som er avgjørende for om vi rekrutterer til fiskeriyrket – om noen 12-, 13- og 14-åringer får lov til å dra seg noen fisker i påskeferien eller til jul. Det handler ikke om det. Det handler om de rette grepene vi har gjort – lærlingordningen, at vi har doblet kvoten til skolene, gitt ungdom muligheten til å gå i banken og finansiere fiskefartøy, og en ordning som gjør at det nå er mulig å modernisere flåten, slik at man kommer om bord på en moderne arbeidsplass. Det rekrutterer til dette yrket.

Statsråd Per Sandberg []: Jeg vil heller ikke trekke ut debatten, men det er et viktig tema. Innstillingen ligger jo her nå, og jeg har ikke noen utfordringer når det gjelder å utrede eller legge strategier for rekruttering og inkludere ungdom i det. Det er enkelt å gjøre, og det tror jeg det er rimelig greit å gjøre også, for da får man samlet noen data om det representanten Knag Fylkesnes er veldig opptatt av – at vi ser et fall i rekruttering. Da er det kanskje viktig å gå inn i utviklingen, for det har skjedd ting siden 1999, og særlig siden 2010–2011. I 2013 fikk vi i hvert fall et dramatisk fall i antall deltakere i ungdomsfisket. I 2010 var det 145 deltakere, i 2011 var det 168 og i 2015 83 deltakere. Det er en halvering. Det kan være greit å finne ut hvorfor vi fikk det store fallet. Det kan være ulike årsaker til det. Ungdommen har stor sans for valgfrihet, så det kan hende det var andre tilbud som var mer attraktive på det tidspunktet, og det skal vi respektere.

Når representanten Knag Fylkesnes stiller spørsmål om hvem det er som tjener på at fiskeri og havbruk går godt, er min påstand at alle tjener på det. Det er ingen som taper på at norsk næringsliv går godt, enten det er havbruk eller fiskeri. Etter de store debattene og det som går på strukturering, har fiskeren hatt en betydelig bedre utvikling i lønnsomhet, altså mer penger i posen, enn man har hatt på land. Det har vært en mye mer rivende utvikling i så måte for fiskeren. Hvis man skal følge argumentet til representanten Knag Fylkesnes, har også ungdomsfiskeordningen gjort at noen få har tjent mer, for i 2015 var verdien per deltaker nesten 17 000 kr, mens den i 2009 bare var 8 000 kr. Så verdien ved å delta i ungdomsfisket har også doblet seg. Det er et mindre antall deltakere, men det er en større lønnsomhet i det.

Jeg må si at jeg er helt enig med representanten Bakke-Jensen. Hvis man framover skal rekruttere ungdom til fiskeri og havbruk, må man i hvert fall ha fasiliteter og teknologi som ungdommen etterspør og har lyst på.

Presidenten: Representanten Torgeir Knag Fylkesnes har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

T orgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Det er eit uttrykk som heiter «Follow the Money». På grunn av den auka prisveksten på dette feltet veit vi at pengane i større grad går til å betene lån, det er eit faktum – altså går mindre til verdiskaping langs kysten. Det er berre å ta det på alvor, det meiner eg at representantane Grimstad og Bakke-Jensen bør gjere, dei bør ta det ordentleg på alvor. Når det gjeld fornying av flåten, er det interessant at båtane med ei lengd som har vore utanfor strukturkvoteordninga, har fornya seg like mykje som dei som har vore innanfor. Ein har ikkje vore avhengig av å lage den typen gjeldskarusell for å fornye og skape ny teknologi. Det må vere eit paradoks – for Bakke-Jensen i alle fall.

Viss det viser seg at denne prisgaloppen trekkjer teppet unna rekrutteringa til den store sjømatnasjonen Noreg, bør i alle fall regjeringspartia vere villige til å sjå på kva som kan dempe denne prisgaloppen. Viss ikkje begynner eg å lure på kva i all verda ein vil.

Ingrid Heggø (A) []: Dette utarta etter kvart til ein overordna fiskeridebatt, og det er reelle skilnader i fiskeripolitikken, det er ikkje til å leggja skjul på. Men eg synest at det å halda seg til det denne saka gjeld, nemleg utviding av ungdomsfiskeordninga, kan vera ein fordel. Dette er eit veldig viktig tema, og eg skal ikkje på nokon måte leggja lok på debatten, men med fare for å vera ein festbrems: Vi får alle rimeleg god anledning framover til å diskutera dei generelle overordna politiske skiljelinjene i fiskeripolitikken. Det er store, viktige saker, dei står faktisk i kø, og eg vil som avslutning takka regjeringspartia for det signalet dei har gjeve, at dei faktisk vil gå inn og støtta det forslaget som ligg føre, slik at det vert ein samla komité som stemmer her i dag.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 6.