Stortinget - Møte tirsdag den 13. juni 2017

Dato: 13.06.2017
President: Olemic Thommessen
Dokumenter: (Innst. 438 L (2016–2017), jf. Prop. 117 L (2016–2017))

Søk

Innhold

Sak nr. 3 [09:41:10]

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Endringer i konsesjonslovgivningen for vannkraft (lovrevisjon) (Innst. 438 L (2016–2017), jf. Prop. 117 L (2016–2017))

Talere

Per Rune Henriksen (A) [] (ordfører for saken): Fra tid til annen får vi i energi- og miljøkomiteen besøk av parlamentarikere fra andre land. Det er noen spørsmål som går igjen i alle disse møtene: Hvordan har dere klart å få så mye ut av energiressursene som Norge rår over? Hvordan har dere klart å holde kontroll? Hvordan har dere klart å sikre at energiressursene kommer hele folket til gode? Svaret på dette er at vi har en konsesjonslovgivning som har som formål å sikre nettopp disse forholdene.

Den 23. juli 1909 ble forløperen for dagens industrikonsesjonslov, ervervsloven, vedtatt i Stortinget etter 13 samfulle dagers debatt. Vannkraftens betydning for industrialiseringen ble grundig diskutert. Hjemfallsretten ble knesatt. Allmennhetens interesser skulle ivaretas. Arbeiderne som bygget kraftanlegg, skulle beskyttes. Grunneiere og kommuner skulle kompenseres for inngrep, og statens interesser skulle ivaretas.

Representantene var seg bevisst vannkraftens betydning for framtidig industriutvikling. Venstre-mannen Kristian Friis Petersen sa det slik:

«... der er al grund til at tro, at den udvikling, man i saa henseende gaar imøde, vil i løbet af ikke saa mange aar helt have omlagt al industri, og den vil have skabt en række industrier paa steder, hvor de ikke før var; den vil idetheletaget omkalfatre industrien og arbeiderbefolkningens livsvilkaar.»

I 1917 fikk lovverket sin endelige utforming gjennom industrikonsesjonsloven og vassdragsreguleringsloven av 1917. Det er således et over 100 år gammelt lovverk som vi nå oppdaterer med hensyn til form og språkdrakt. Det er et lovverk som har tjent oss godt. Våre vannkraftressurser har gitt grunnlag for industrireisning over hele landet. Verdiskapingen har kommet allmennheten til gode, og det er uomtvistelig at disse ressursene tilhører fellesskapet og skal disponeres til fellesskapets beste.

Da man på 1960-tallet ble oppmerksom på at vi som nasjon også rådde over store olje- og gassressurser på sokkelen, ble det utformet et lovverk for denne sektoren som i stor grad ble sydd over samme lest som industrikonsesjonsloven. Ressursene tilhører fellesskapet, de skal utnyttes til fellesskapets beste og komme hele landet til gode.

Det har gått mye vann gjennom turbinene siden 1909 og 1917. Vårt land har forandret seg. Nye problemstillinger har kommet på agendaen. Gamle problemstillinger har blitt irrelevante. Lovverket har blitt endret for å fange opp utviklingen, slik det skal. Prinsippene det var uenighet om i 1909, har i stor grad blitt politisk felleseie. Vannkraften er ryggraden i vårt fornybare kraftsystem og vil som sådan ha stor betydning for utviklingen av Norge som framtidig nullutslippssamfunn.

Det er derfor viktig at vi til enhver tid har et oppdatert lovverk som styrer utviklingen av denne sektoren i den retningen vi ønsker. Selv om hovedprinsippene ligger til grunn, vil det også for framtiden være politiske uenigheter om hvordan disse prinsippene skal praktiseres, og det vil komme nye problemstillinger til som må lovreguleres.

Proposisjonen vi i dag har til behandling, har til hensikt å forenkle og oppdatere lovverket gjennom redigering og språklig oppdatering av lovtekstene. Hensikten er ikke å endre rettstilstanden eller å gjøre materielle endringer. Dette har vært komiteens grunnlag for enstemmig å slutte seg til de endringene som foreslås. Jeg vil takke komiteen for godt samarbeid.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.