Torstein Tvedt Solberg (A) [10:03:08]: Jeg er en ekte oljeunge, vokst opp i Stavanger midt i den gylne oljealderen, der vi alle kjente noen som jobbet i oljen. Da jeg vokste opp på 1990-tallet, hadde arbeidet med sikkerheten kommet så langt at frykten for at far din ikke kom hjem fra arbeid, var blitt minimal.

Norge har en flott oljehistorie gjennom 50 lange år, og det er liten tvil om at det er et høyt nivå på sikkerheten på norsk sokkel i dag. Vi har mye å være stolt over og gode resultater å vise til, der kompetanse og trepartssamarbeidet har vært nøkkelen til suksessen, der vi har klart å møte de nye utfordringene som har kommet, der vi hele tiden har blitt bedre, og det har blitt sikrere.

I 2016 markerte vi at det var 50 år siden vi fant oljen. I 2017 markerer vi at det er 50 år siden vi fikk sikkerhetsforskriften som ble utarbeidet av oljerådet i Industridepartementet. Forskriften inneholdt bl.a. de mest grunnleggende kravene til beredskapsutstyr og beredskapsorganisasjon under leteboring. Oljehistorien vår har vist at vi har tatt grep når det er nødvendig, for det var liten tvil om at sikkerhetsutfordringene knyttet til den første lete- og utbyggingsfasen på norsk sokkel var store. Mellom 1965 og 1978 omkom hele 82 arbeidere i tilknytning til aktivitetene på norsk sokkel. Bare under utbyggingen av Ekofisk-feltet fra 1971 til 1977 omkom 45 arbeidere og 16 av dem i helikopterhavarier. Den ulykken som kanskje fikk størst internasjonal oppmerksomhet på den tiden, var den ukontrollerte utblåsingen fra Bravo-plattformen på Ekofisk. Bravo-ulykken førte ikke til noen alvorlige personskader, men et oljeutslipp på 22 500 tonn olje.

Det ble sagt at de amerikanske oljeselskapene som kom til Norge, tok med seg litt av cowboykulturen sin til Norge, der fagforeninger var fyord, hierarkiet i selskapene var strengt og inntjeningen sto i høysetet. Men arbeidet med å forbedre sikkerheten på norsk sokkel ga resultater. Fra Alexander Kielland-ulykken i 1980 og fram til 1990 omkom kun 13 mennesker i tilknytning til aktivitetene i Nordsjøen. I tida etter 1990 gikk det mange år uten et eneste dødsfall. I forhold til antall arbeidstimer er antall ulykker fortsatt bare en liten brøkdel av hva det var de første årene. Gode norske krav, høy kompetanse og partenes samarbeidsevne gjorde at den amerikanske cowboykulturen ble byttet med norsk – en sikkerhetskultur i verdenstoppen. Igjen: Vi har mye å være stolt over.

Men det er ikke denne forhistorien denne interpellasjonen først og fremst skal handle om, det er bekymringene vi i dag ser for utviklingen på sokkelen og ansvaret regjeringa har for å ta grep når det trengs, sammen med næringen og partene. Historien fram til nå har handlet om å bli bedre, sette nye rekorder for bedre sikkerhet og arbeidsmiljø. Nå, for første gang, handler det om å snu en trend der pilene går i feil retning, der det spesielt de siste to årene ikke har blitt bedre år for år, men verre. Som Petroleumstilsynet selv har formulert det: «Trenden skal snus».

Denne interpellasjonen er et resultat av de mange bekymrede samtalene jeg har hatt med ansatte, tillitsvalgte og ledere på sokkelen, som daglig ser hva utviklingen i denne statistikken betyr for deres arbeid på nært hold. Tallene fra Petroleumstilsynet, Ptil, bekrefter denne bekymringen. Rapporten «Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet (RNNP) 2016» viser en økning i alvorlige hydrokarbonlekkasjer og brønnkontrollhendelser. Dette bidrar til at storulykkeindikatoren for 2015 og 2016 er på et høyere nivå enn den var i 2013 og 2014. Det er bekymringsfullt. Ptil understreker selv at en i løpet av de siste par årene har hatt en rekke alvorlige hendelser i norsk petroleumsvirksomhet, og at flere av disse kunne under marginalt endrede omstendigheter ha utviklet seg til en storulykke.

Det er derfor på sin plass at Ptils hovedtema for 2017 er at trenden skal snus. En bekymret Ptil-direktør, Anne Myhrvold, begrunner deres valg av hovedtema sånn:

«De to siste årene har vært preget av sikkerhetsmessige utfordringer og alvorlige situasjoner. Vi har sett økende press mot grunnleggende deler av det norske sikkerhetsregimet. Målet med hovedtemaet er å snu denne utviklingen, og vi forventer konkrete resultater.»

Peter Alexander Hansen, som er hovedverneombud på norsk sokkel i Statoil, formulerte det også sånn på en Ptil-konferanse: Vi ser en gryende motløshet hos våre kolleger og operative ledere fordi de ikke blir lyttet til. Dere skal vite, sa han på konferansen, at alle er klare til å bidra, men de opplever at toppledelsen ikke lenger tar hensyn til gode forslag som blir fremmet, og det bekymrer dem veldig.

Det er også dette som bekymrer meg, at vi i for stor grad kanskje har lagt vurderingene om hva som skal og ikke skal gjøres, til selskapene alene. Derfor er min utfordring i dag til arbeidsministeren om hun er med på det som er Ptils hovedtema for 2017, å bidra til at trenden skal snus, for myndighetene har en nøkkelrolle å spille for at disse målene skal nås. Trepartssamarbeidet har tre parter der alle må være like aktive.

Igjen: Hovedverneombudet for norsk sokkel i Statoil beskrev det på en god måte: Vi er bekymret for at myndighetene i for stor grad har overlatt handlingsrommet som ligger i regelverket, til selskapenes tolkning. Vi ønsker oss et tilsyn som ikke er redd for å bruke virkemidlene de har fått i rollen som vaktbikkje, og som ikke er redd for å trekke i bremsene, heller en gang for mye enn en gang for lite.

Vi må ta den utviklingen som har vært, på alvor. Vi er urolige for at de endringene og innsparingene som nå gjøres, skal få konsekvenser på sikt. Effekten av valg vi gjør nå, ser vi kanskje først og fremst om noen år. Vi er ikke villige til å vente og se.

Det virker på meg som om trepartssamarbeidet på sokkelen er litt under press. Tallene viser også at antall varslinger nesten er doblet. Dette er en alvorlig konsekvens kanskje av at en nå ikke klarer å bruke de vanlige strukturene, men ender opp med å måtte varsle. Ptil sier selv at de kostnadskuttene som har vært de siste årene, har fått konsekvenser også for sikkerheten. Når jeg snakker med de ansatte og tillitsvalgte, sier de fleste til meg at de ønsker seg et petroleumstilsyn som er sterkere i klypa, og et arbeidsdepartement og en regjering som er villig til å ta grep. En ønsker seg kanskje at Petroleumstilsynet skal bli litt mer som Arbeidstilsynet, og bruke de verktøyene en har enda tydeligere.

Min utfordring til arbeidsministeren i dag er om hun er villig til å være med og ta grep nå på kort sikt når hun ser den utviklingen som har vært, og bli med på det som er Petroleumstilsynets hovedtema for 2017, at denne trenden må snus nå.

Statsråd Anniken Hauglie [10:10:49]: Aller først vil jeg takke interpellanten for å ta opp et særdeles viktig tema som engasjerer mange, og som også er viktig sett i lys av den utviklingen vi har sett den siste tiden.

Jeg ønsker å starte med å si at det er et høyt helse-, miljø- og sikkerhetsnivå i norsk petroleumsvirksomhet. Samtidig må vi erkjenne at petroleumsvirksomheten av natur har et potensial for storulykker. Det er bare et drøyt år siden 13 mennesker mistet livet i den tragiske helikopterstyrten ved Turøy. Tragedien minnet oss om at sikkerhet er ferskvare. Derfor kan vi ikke si oss fornøyd med dagens sikkerhetsnivå, eller at det er godt nok.

Regjeringens ambisjon er at norsk petroleumsvirksomhet skal være verdensledende på HMS. Denne ambisjonen står fast, også i nedgangstider. Den er et tydelig signal til petroleumsnæringen om at den, i det daglige arbeidet, må strekke seg langt for kontinuerlig å forbedre sikkerheten. Visjonen om å være verdensledende forplikter næringen til å arbeide forebyggende og langsiktig med helse-, miljø- og sikkerhet, og den forutsetter at næringen ikke tar et høyt sikkerhetsnivå for gitt, men jobber for en stadig forbedring.

Norsk petroleumsvirksomhet er preget av endringer, endringer i inntjening og i aktørbilde. For å sikre en bærekraftig utvikling av norsk sokkel er det nødvendig å videreutvikle sikkerhetsnivået, gjennomføre effektiviseringstiltak og redusere kostnadsnivået. Samtidig må det ikke gjennomføres kostnadsreduserende tiltak som har negativ effekt på sikkerhetsnivået. Petroleumstilsynet skal følge opp at næringen i forbindelse med effektiviseringstiltak fortsatt sikrer et høyt sikkerhetsnivå.

Fra arbeidstakersiden uttrykkes det bekymring for at kostnadsreduserende tiltak har negativ virkning på sikkerhetsnivået i næringen. Petroleumstilsynet har mottatt et økende antall bekymringsmeldinger og erfarer gjennom tilsyn bl.a. at partssamarbeidet er under press. Resultatene av næringens felles prosjekt Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet, RNNP, viste over lengre tid en positiv utvikling i sikkerhetsnivået, men i 2015 var det en svak, men systematisk negativ utvikling på en rekke indikatorer. I 2016 var det lyspunkter, som en positiv utvikling i barrierestyring, teknisk sikkerhet og alvorlige personskader, men også en økning i alvorlige hydrokarbonlekkasjer og brønnkontrollhendelser. Totalindikatoren for storulykker i RNNP 2016 er på samme nivå som i 2015 og fortsatt på et høyere nivå enn i 2013 og 2014.

På bakgrunn av disse utviklingstrekkene stilte Petroleumstilsynet gjennom 2016 spørsmålet om sikkerheten nå står ved et veiskille. RNNP består av historiske data som gir et bilde av utviklingen fram til i dag, men ikke av hvordan utviklingen vil bli framover. Petroleumstilsynet peker likevel på at det er nødvendig å ta signalene på alvor og snu en trend som over tid kan få negativ betydning for sikkerhetsnivået. Petroleumstilsynets direktør har uttrykt bekymring over utviklingen på viktige områder som hydrokarbonlekkasjer og brønnkontrollhendelser. Tilsynet har valgt «Trenden skal snus» som sitt hovedtema i 2017. I dette arbeidet konsentrerer Petroleumstilsynet seg om bedre oppfølging av tre grunnleggende sider ved det norske HMS-regimet: partssamarbeidet, utvikling og bruk av industristandarder og robuste løsninger som gir sikkerhetsmarginer i petroleumsvirksomheten. Dette er særlig viktige tema i en tid med usikkerhet, endrede forutsetninger og press på betingelser. Og det krever oppmerksomhet, prioritet og ressurser, særlig fra næringen selv, men også fra arbeidstakersiden og fra myndighetene.

Det er næringen selv som er ansvarlig for sikkerheten i petroleumsvirksomheten. Sikkerhetsmyndighetenes oppfølging bygger på ansvarliggjøring og forutsetter åpenhet, tillit og respekt mellom aktørene. «Trenden skal snus» må derfor ses på som et systematisk forbedringsarbeid med næringen selv som gjennomfører og med Petroleumstilsynet som pådriver. Jeg er kjent med at næringen bl.a. har pågående prosjekter om hydrokarbonlekkasjer og brønnkontroll, og det er bra at de er seg sitt ansvar bevisst.

Samtidig mener regjeringen at utviklingen de siste par årene gjør det nødvendig å sette HMS-situasjonen i petroleumsvirksomheten høyt på dagsordenen. Regjeringen har derfor startet arbeidet med en ny melding til Stortinget om dette temaet, som vi tar sikte på å legge fram vinteren 2018. Samarbeid og ansvarliggjøring i trepartssamarbeidet er viktige bærebjelker i det norske HMS-regimet. I diskusjonen om HMS-situasjonen og HMS-utviklingen er det derfor viktig å ta utgangspunkt i partenes og myndighetenes oppfatning av status, utfordringer og videre forbedring. Som et viktig grunnlag for meldingsarbeidet, har jeg derfor invitert berørte parter og myndigheter til en arbeidsgruppe hvor dette viktige temaet settes på dagsordenen. Arbeidsgruppen drøfter hva som ligger bak tallene: Hva er status? Hvilke utfordringer reiser seg? Hvordan er utviklingen? Hvordan kan man sikre kontinuerlig forbedring av sikkerhetsnivået samtidig med effektiv og økonomisk drift? Arbeidsgruppen skal også drøfte myndighetenes tilsynsoppfølging og innretning på gjeldende regelverk. Dette arbeidet vil være et viktig grunnlag for den kommende stortingsmeldingen og bør kunne danne grunnlag for at bransjen selv får et felles utgangspunkt for det videre forbedringsarbeidet som må skje i næringen.

Representanten Tvedt Solberg spør hvilken beskjed jeg har til de ansatte som føler usikkerhet. Til det vil jeg svare at regjeringen tar sikkerhet i norsk petroleumsvirksomhet på stort alvor, og vi har satt i gang en grundig gjennomgang av saken sammen med Petroleumstilsynet og næringen selv. Kontinuerlig sikkerhetsarbeid og forbedring har høy prioritet, og vi forventer at næringen gjør dette i et konstruktivt samarbeid med arbeidstakerorganisasjonene.

Torstein Tvedt Solberg (A) [10:17:32]: Jeg vil først av alt takke statsråden for svaret, og jeg er glad for at statsråden og regjeringa deler min, Petroleumstilsynets og oljearbeidernes bekymring for de siste årenes utvikling. Men jeg mener fortsatt vi må passe på at ambisjonen om sikkerhet i verdenstoppen ikke bare blir en festtale, og jeg savner i svaret fra statsråden hva regjeringa vil gjøre nå for å snu dette, mer enn bare å beskrive situasjonen som den er.

Jeg mener vi ikke må miste av syne hvorfor sikkerheten er så viktig. Vår viktigste jobb som ansvarlige myndigheter er at alle de som er ansatt på norsk sokkel, kan reise hjem like hele, like trygge og like sikre som da de dro på jobb. Kan de ikke det, spiller resten av dette liten rolle.

I en tid da det skal spares og effektiviseres, er det lett at sikkerheten blir prioritert ned. Da er det vår jobb, både på Stortinget og i regjeringa, å snu dette. Vi må spørre oss om de hendelsene som en har sett de siste årene, har en sammenheng med omstillingen og effektiviseringen i bransjen. Petroleumstilsynets vurdering er tydelig. De sier:

«I sum ser vi at utviklingen de to siste årene har vært preget av sikkerhetsmessige utfordringer og alvorlige situasjoner. Kostnadskuttene ser ut til å være en medvirkende årsak.»

Jeg vil utfordre statsråden på om en også ser dette, er enig og er villig til å være med på å ta grep, for vi kan ikke vente på en ny storulykke før vi tar grep. For eksempel har regningen for Deepwater Horizon-ulykken i Mexicogolfen kommet opp i over 50 mrd. dollar – altså 400 mrd. norske kroner – og taksameteret går fortsatt, siden erstatningsoppgjørene ennå ikke er i havn.

Det er klart det koster med sikkerhet, men spørsmålet er: Er ikke disse kostnadene akseptable, siden vi har klart å opprettholde et såpass høyt sikkerhetsnivå som vi tross alt har kunnet, og dermed unngått disse kostbare ulykkene og katastrofene? Det er denne tankegangen som har gjort at norsk sokkel ligger på verdenstoppen når det snakkes om sikkerhet.

Jeg synes det er urovekkende at vi nå ser at regjeringa, Høyre og Fremskrittspartiet, litt forlater denne typen tankegang. Vi ser det når vi diskuterer flerbruksfartøy. Da blir kostnaden med å innføre arbeidsmiljølova for disse oljearbeiderne det avgjørende argumentet for å si nei. Det er en debatt vi skal ta i morgen, men det viser en farlig politisk utvikling som er ny på norsk sokkel: at prisen for sikkerhet for oljearbeiderne er for høy for noen.

Når statsråden sier seg enig i at partssamarbeidet er under press, mener jeg det må tas grep nå. En stortingsmelding er bra, men dette skal leveres til Stortinget kanskje først i 2018, med virkning kanskje først fra 2019. Det betyr to nye tapte år før en klarer å gjøre noe.

Det er mange forslag på bordet om grep som en kan ta nå for å snu denne trenden, så jeg vil igjen utfordre statsråden: Vil hun gjøre noe mer enn å legge fram en stortingsmelding? Er en villig til å være med og ta grep fra regjeringas side nå?

Statsråd Anniken Hauglie [10:20:46]: Jeg er helt enig med representanten i at ambisjonen om at Norge skal være verdensledende innen helse, miljø og sikkerhet, må være noe mer enn bare ord i en festtale. Det forplikter oss mye å ha den høye ambisjonen. Mitt klare budskap til næringen har hele tiden vært at man aldri må la kostnadskutt gå ut over sikkerhet. Sikkerhet kan man aldri kompromisse med. Vi skal være helt sikre på at dem vi sender ut på plattform, også skal komme helskinnet hjem igjen.

Representanten Tvedt Solberg ser ut til å ha som premiss at enhver krone spart er en potensiell sikkerhetsrisiko. Det tror jeg er feilaktig – både påstand og konklusjon. Det er fullt mulig å kutte kostnader uten at det skal ramme sikkerheten, men næringen selv må ta riktige vurderinger og passe på at det ikke går ut over sikkerheten.

Vi sitter ikke og venter til stortingsmeldingen kommer i 2018. Tvert imot er dette et kontinuerlig arbeid vi jobber med. Vi har styrket Petroleumstilsynets budsjett i denne perioden. Øvrige budsjettiltak får man eventuelt komme tilbake til i budsjettrunden til høsten. Vi har tett dialog med Petroleumstilsynet om rammer – ikke bare de økonomiske, men også andre rammer de jobber under. Det kan være hjemler, regelverk og andre rammebetingelser som de må jobbe under for å styrke sikkerheten.

Selv har jeg hatt møte med næringen. Utfordringen er at det er stor uenighet mellom arbeidstaker- og arbeidsgiversiden om hva som er status. Hva som er virkelighetsforståelsen, er svært ulik på sokkelen, og det er en utfordring. Det er også bakgrunnen for at jeg nå har satt ned en arbeidsgruppe med partene for å se om man kan komme til en felles forståelse av hva som er ufordringsbildet. Hva er det som er et sikkerhetsspørsmål, og hva er det som er lønns- og tariffspørsmål?

Ekspertutvalget som jeg viste til i mitt hovedinnlegg, jobber også nå for å se på ulike rammebetingelser, og annet. Det skal Stortinget få anledning til å diskutere i 2018. Men vi har en løpende dialog med Petroleumstilsynet, nettopp for å se om det er noe som må gjøres med lovverk, hjemler og annet for å både bedre tilsynet og sørge for økt sikkerhet. Dette er viktig. Vi skal være helt sikre på at de som jobber i vår viktigste næring, og som jobber i en sektor som i sin natur er sikkerhetsutsatt, også skal føle trygghet for at når de reiser ut, skal de også komme trygt tilbake.

Kirsti Bergstø (SV) [10:23:41]: Jeg vil takke representanten for å ta opp et viktig tema til debatt – sikkerheten på sokkelen.

Situasjonen er urovekkende. Vi ser at det har vært nødvendig å spare store summer på svært kort tid, og i den innsparingen har tillitsvalgte kommet med andre rapporter enn det statsråden forteller i dag, både når det gjelder vurderinger av innkjøp av utstyr, og når det gjelder behandling av folk. Utrygghet i arbeidslivet er i seg selv skadelig fordi det kan bringe med seg en fryktkultur, fordi redselen for å miste jobben er stor. Et trygt arbeidsliv med skikkelig vern og med seriøse forhold er det beste utgangspunktet for faglighet, for tillit, for trygghet, for å våge å melde fra om noe er som det ikke skal.

Det er stor uenighet mellom partiene om denne tryggheten er tilstrekkelig. Det er også en del av grunnlaget for forslaget om at arbeidsfolk på flerbruksfarttøy må omfattes og beskyttes av arbeidsmiljøloven. Men det skal vi diskutere inngående ved en annen anledning.

SV ønsker et annet oljeutvinningstempo. Vi ønsker skjerming av sårbare områder, av iskanten, og vi ønsker også en styrt omstilling der den industrielle kompetansen ivaretas og bevares, fordi det er helt nødvendig om vi skal lykkes med et grønt skifte. Det grønne skiftet er rødt. Det er avhengig av aktive grep, av en styrt politisk omstilling. Det er stor forskjell på en styrt omstilling og den situasjonen som er nå, når usikkerhet og nedgang overlates til markedet alene med de konsekvenser det har for de folkene det gjelder. Tross uenigheter om retningen for petroleumspolitikken er det én ting som er sikkert, og det er at SV er ufravikelig i kravet om at industrien skal være tuftet på trygghet for arbeidsfolk og en god beredskap. Det er et politisk ansvar, og det er en oppgave som forutsetter partssamarbeid, som forutsetter at tillitsvalgtes tilbakemeldinger også når fram.

For litt siden traff jeg en jeg kjenner på en reise. Han hadde vært ute på sokkelen der han jobber, og han fortalte at nå var det andre gangen han hadde vært på arbeid med mennesker som hadde fått beskjed om at de mistet jobben, enten rett før de dro ut eller mens de var der. Det er klart at det preget arbeidsmiljøet. Det er tøft å trøste en arbeidskamerat og samtidig vite at det kan være deg neste gang. Men, sier han i løpet av samtalen vår, de kommer jo tilbake, for veldig mange av dem som har mistet jobben, kommer tilbake som innleid arbeidskraft, ifølge ham. Da er det nødvendig å spørre statsråden hvordan hun vurderer den utviklingen og hva det har å si for sikkerheten på sokkelen.

Sikkerheten er en nasjonal ambisjon. Den er nedfelt i lovverk og i HMS-arbeid. Men sikkerhet er også trygghet. Det handler om å ha en trygghet i arbeidslivet, en fast jobb og å våge å si ifra når en ser at noe ikke er som det skal, uten å være redd for at en ikke får komme på jobb igjen. Derfor er trygge arbeidsforhold grunnleggende for den tryggheten vi trenger på sokkelen, fordi sikkerhet handler om å ta de arbeidsfolkene som skaper verdiene, på alvor.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [10:28:12]: Jeg vil også takke interpellanten for diskusjonen. Samtidig er det umulig å diskutere interpellasjonen uten også å se den i sammenheng med det som blir diskusjonen i morgen om forslaget som ligger der.

Det er sjølsagt et dilemma mellom sikkerhet og kostnader – mellom sikkerhet for jobb og miljø og de kostnadene som en pådrar seg i forhold til den internasjonale konkurransen. Det var en kostnadsvekst for oljesektoren før oljeprisfallet som var dramatisk. Årsaken var at myndighetene stimulerte til en oljeaktivitet som var langt utover det som det var kapasitet til. Dermed ga det en ekstra kostnad. Det er et tema som den rød-grønne regjeringa burde ta sjølkritikk på, for den var gjennom sitt omfang medansvarlig for den betydelige kostnadsveksten, noe som førte til en svært vanskelig situasjon da oljeprisene falt.

Statsråden sa at Norge skulle være verdensledende på sikkerhet i olje- og gassektoren, når det gjelder både det forebyggende og det langsiktige, og at det var næringa sjøl som var ansvarlig for sikkerheten. Ja, sjølsagt er enhver næringsutøvende ansvarlig for sikkerheten innenfor det regelverk som gjelder. Den som er hovedaktøren her, er Petroleumstilsynet, som skal påse at lover og forskrifter vedtas. Det er en krevende diskusjon om og grensegang mellom hva som er petroleumsrelatert arbeid, og hva som ikke er det. En kommer inn på typer av aktiviteter, en kommer inn på innretninger, en kommer inn på fartøyer, en kommer inn på teknologiske forhold som ligger langt utenfor min kunnskapsbase, men jeg forstår at det er veldig komplisert og krevende å sette skillelinjer, for teknologien endrer seg så raskt. Og det er bra at teknologien endrer seg, sånn at vi kan få en produktivitetsvekst og en billigere høsting av de enorme oljeressursene våre.

Det er en politisk beslutning hvilke regelverk som skal gjelde, og det er Petroleumstilsynet som gjennomfører Stortingets vilje, og Petroleumstilsynet har i høring med komiteen vært opptatt av ryddige og trygge forhold, og det setter vi veldig pris på.

Det som egentlig er kjernen i denne interpellasjonen, er det som er forslaget i morgen, nemlig spørsmålet om arbeidsmiljølova skal gjøres gjeldende for petroleumsrelaterte aktiviteter på norsk sokkel. Det var fem representanter fra Arbeiderpartiet, to fra Senterpartiet og to fra SV – representanten Bergstø og SVs parlamentariske leder og partileder Lysbakken – som fremmet forslaget. Det som er spesielt i innstillinga fra komiteen, som vi skal diskutere nærmere i morgen, er at flertallet i komiteen – Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre – lyttet til Norsk Industri og Norsk olje og gass, og ikke til de klare ønskene og meningene, og de grundig forklarte meningene, som kom fra Industri Energi og Norsk Sjømannsforbund. Det var ganske sterkt å oppleve hvor opptatt næringsorganisasjonene på arbeidsgiversida, for å si det på den måten, var av å trekke fram at forslagets gjennomføring ville pådra norsk olje- og gassektor kostnader i størrelsesordenen 50–100 mrd. kr. Jeg må si det var skremselspropaganda som kom fram der, og det står i en ganske sterk kontrast til hva de samme firmaene sier om hvilket varemerke norsk olje- og gassektor skal ha når det gjelder trygghet.

Men den merkverdige situasjonen vi nå har kommet opp i, er at når en da legger fram innstillinga for komiteen i morgen, erfarer vi at Senterpartiet står alene om forslaget som de ni representantene står for. Det er ganske spesielt at Arbeiderpartiet og SV ikke følger opp standpunktet som ligger i forslaget, men lytter til høringsinnspillene fra Norsk Industri og Norsk olje og gass. For Senterpartiet er det helt opplagt at det er sikkerheten som skal komme først. Det gjelder på utstyrssida og ikke minst på bemanningssida. Uansett hvilke firmaer som personalet og fagfolka er ansatt i, uansett hvilken nasjonalitet de har, skal de inn under norsk lov når de kommer inn under den virksomheten som er presist beskrevet i forslaget og kommentert videre i statsrådens brev.

Derfor er det viktig å ha diskusjonen om dette temaet og arbeidsmiljølovas funksjonsområde framover, for når en får alle disse virksomhetene inn der, vil en få en part å forholde seg til, en får trepartssamarbeidet, og arbeidsmiljølova omfatter alle parter uansett hvem det gjelder.

Bente Stein Mathisen (H) [10:33:35]: Jeg vil også takke interpellanten for å ha tatt opp et veldig viktig tema. Sikkerhet er utrolig viktig, og sikkerheten skal være høyt på agendaen på norsk sokkel. Vi har alvorlige hendelser i minne som ikke må skje igjen. Regjeringens ambisjon er at norsk petroleumsvirksomhet skal være verdensledende innen helse, miljø og sikkerhet.

Det er urovekkende at Petroleumstilsynet har uttrykt bekymring for en tendens til negativ utvikling i risikonivået, men jeg er glad for at Petroleumstilsynet nå i 2017 skal vie stor oppmerksomhet til dette, på den grunnleggende sikkerheten på norsk sokkel, og at den tendensen man ser, skal snus. Det skal spesielt legges vekt på disse tre områdene i HMS-arbeidet: Det er partssamarbeidet, som er utrolig viktig, det er utvikling og bruk av industristandarder og robuste løsninger som gir sikkerhetsmarginer i petroleumsvirksomheten. Dette er særlig viktige tema i en tid med usikkerhet, endrede forutsetninger og press på betingelsene, og det krever både oppmerksomhet, ressurser og mye fra næringen selv, fra arbeidstakerorganisasjoner og ikke minst også fra myndighetenes side.

Som statsråden sa i sitt innlegg: «Regjeringens ambisjon er at norsk petroleumsvirksomhet skal være verdensledende på HMS.» Selv om næringen står i en krevende omstilling, skal denne bransjen leve opp til regelverkets krav om at sikkerheten stadig skal forbedres. Regjeringen har i 2017 besluttet å styrke tilsynet med 14 mill. kr. Regjeringen har nedsatt en eksternt ledet arbeidsgruppe med parter fra næringslivet som skal vurdere utviklingen i HMS-tilstanden i næringen. Dette arbeidet skal være grunnlag for en melding til Stortinget om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten.

La det ikke være noen tvil: Regjeringen tar sikkerheten på norsk sokkel på høyeste alvor.

Torstein Tvedt Solberg (A) [10:35:51]: Først av alt vil jeg takke for debatten, takke dem som deltok. Det er en travel tid på Stortinget, men jeg hadde håpet at flere partier syntes dette temaet var så viktig at de ville deltatt.

Statsråden utfordret i sitt innlegg mitt premiss for hele debatten. Selvsagt er det mulig å kutte i kostnader uten at det går på bekostning av sikkerheten. Det tror jeg alle i denne salen er helt enige om, men situasjonen nå er jo en helt annen. Når Petroleumstilsynet, myndighetene og statsrådens eget organ, så tydelig sier at kostnadskuttene går på bekostning av sikkerheten, mener jeg at det er statsrådens ansvar å ta grep, ta grep nå, mer enn med en stortingsmelding om to–tre år.

Jeg må innrømme at jeg ikke blir beroliget når jeg hører statsrådens svar. Når beskjeden fra tilsynet, fra dem som jobber i bransjen, er så alvorlig, synes jeg det er synd at svaret fra regjeringa, fra Høyre og Fremskrittspartiet, er så avvisende. Her er det mye beskrivelse av situasjonen, mye prat. Jeg mener en nå burde ha kommet til bordet med mer handling. Bare det at statsråden sier at trepartssamarbeidet er svekket, bør jo bero på en større bekymring, en bekymring som en må møte med tydelige grep med én gang, for å passe på at det trepartssamarbeidet som har vært bærebjelken, fortsatt er det.

Jeg kan love at vi fra Arbeiderpartiet skal fortsette å løfte denne saken, kreve at det blir mer handling nå, at vi tar på alvor den bekymringen og den utryggheten som de som jobber på sokkelen, opplever, og fortsette å utfordre regjeringa på at en ikke kan vente med handling, men gjør det nå.

Statsråd Anniken Hauglie [10:37:59]: Bare et par kommentarer. Til representanten Lundteigen er det viktig å presisere at alle installasjoner som har brønnkontroll, er omfattet av arbeidsmiljøloven, også dykkeoperasjoner og floteller. Dette skal vi diskutere mer i morgen, men det er ikke et lovtomt rom, slik man kunne få inntrykk av.

Til representanten Bergstø, som var innom det som går på oppsigelser i olje- og gassektoren og innleie: For en sektor som nå har opplevd at 50 000 arbeidsplasser har forsvunnet siden 2014, er det formidabelt, og det er åpenbart at det medfører stor usikkerhet og uro blant de ansatte at så mange har mistet jobben på så kort tid. Mitt standpunkt her, som for andre næringer, er at faste ansettelser bør være hovedregelen. Det er klart at her vil også sikkerhetsaspektet være en del av diskusjonen. Men denne regjeringen ønsker fortsatt olje- og gassutvinning og tildeler også konsesjoner for det. Det er grunn til å tro at utvinningstakten vil ta seg opp, og at flere vil kunne få tilbake jobben, selv om olje- og gassnæringen selv sier at mange av dem som har mistet jobben, ikke kan regne med å få den tilbake fordi man må klare seg med mindre utgifter.

Men vi mener også at næringen skal være verdensledende på HMS. Det er vår ambisjon å være verdensledende på HMS, men også verdensledende på teknologiutvikling. Dette henger også sammen. Her har Norge et stort konkurransefortrinn, mener jeg, nettopp fordi vi ligger såpass i front.

Men til slutt, og som jeg sa i stad, er mitt signal til næringen at vi må være verdensledende, man skal ikke kompromisse på sikkerhet. Er man i tvil om kostnadskutt kan medføre en sikkerhetsrisiko, skal det ikke gjennomføres. Det har jeg sagt i flere møter og ved flere anledninger til næringen selv, og det kommer jeg til å stå fast på. Vi kan ikke kompromisse på det.

Igjen vil jeg takke interpellanten for at han har satt dette temaet på dagsordenen i denne salen. Selv er jeg svært opptatt av det, og det er også bakgrunnen for at vi nettopp har satt ned både et ekspertutvalg og en arbeidsgruppe med partene med tanke på at vi kan diskutere dette enda bredere i Stortinget i løpet av 2018. Dette er et viktig tema og en stor og viktig næring, og det fortjener også stor oppmerksomhet.