Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Bevilgninger på statsbudsjettet for 2026, kapitler under Barne- og familiedepartementet, Kultur- og likestillingsdepartementet og Klima- og miljødepartementet (rammeområdene 2 og 3)

Dette dokument

Innst. 14 S (2025–2026)
Kildedok: Prop. 1 S (2025–2026)
Utgiver: familie- og kulturkomiteen
Sidetall: 101

Tilhører sak

Statsbudsjettet 2026 (kapitler fordelt til familie- og kulturkomiteen)

Gå til saker

Alt om

Gå til alle temaer

Merknad

Klikk HER for vedlegg i pdf

Innhold

1. Innledning
2. Regjeringens hovedprioriteringer – Sammendrag fra Prop. 1 S (2025–2026) Gul bok
3. Rammeområde 2 Familie, forbruker, kirke og trossamfunn
4. Rammeområde 3 Kultur og likestilling mv.
5. Andre saker
6. Oppfølging av anmodnings- og utredningsvedtak
7. Forslag fra mindretall
8. Komiteens tilråding
Vedlegg

Til Stortinget

1. Innledning

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Hashim Abdi, lederen Bente Estil og Benjamin Jakobsen, fra Fremskrittspartiet, Liv Gustavsen, Silje Hjemdal og Morgan Langfeldt, fra Høyre, Haagen Poppe og Tone Wilhelmsen Trøen, fra Sosialistisk Venstreparti, Mirell Høyer-Berntsen, fra Miljøpartiet De Grønne, Siren Julianne Jensen, og fra Kristelig Folkeparti, Jorunn Gleditsch Lossius, viser til Stortingets forretningsorden § 43 om fagkomiteenes behandling av statsbudsjettet.

Komiteen viser til at regjeringen Støre la fram Prop. 1 S (2025–2026) 15. oktober 2025. Komiteen viser til Stortingets behandling 5. desember 2025 av finansinnstillingen, Innst. 2 S (2025–2026) med løse verbalforslag, der netto rammebeløp for hvert enkelt rammeområde ble vedtatt.

Komiteen behandler i denne innstillingen regjeringens forslag til statsbudsjett for 2026 under rammeområdene 2 Familie, forbruker, kirke og trossamfunn og 3 Kultur og likestilling mv. etter den vedtatte inndelingen i rammeområder, jf. Innst. 18 S (2025–2026).

Komiteen viser til at i samsvar med Stortingets forretningsorden § 43 femte ledd skal bare bevilgningsvedtak som summerer seg til rammen for rammeområdene 2 og 3, og som er vedtatt ved behandlingen av Innst. 2 S (2025–2026), tas opp til votering i Stortinget ved behandlingen av denne innstillingen.

Komiteen viser til at forslag til disponering av rammeområdene 2 og 3 fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne er ført opp under komiteens tilråding i punkt 7 i innstillingen. Forslaget er i samsvar med netto utgiftsramme.

Komiteen avholdt muntlige høringer om regjeringens forslag til statsbudsjett innenfor rammeområdene 2 og 3, den 30. oktober og 4. og 6. november 2025. Komiteen har dessuten mottatt en rekke skriftlige innspill.

Komiteen viser til at Stortinget 28. oktober 2025 mottok rettebrev fra Kultur- og likestillingsdepartementet angående trykkfeil og unøyaktigheter i departementets budsjettproposisjon for 2026. 26. november 2025 mottok Stortinget rettebrev fra Barne- og familiedepartementet om feil i departementets budsjettproposisjon angående omtale av kap. 854 post 61. Begge brevene er vedlagt innstillingen.

2. Regjeringens hovedprioriteringer – Sammendrag fra Prop. 1 S (2025–2026) Gul bok

2.1 Barne- og familiedepartementet

Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Barne- og familiedepartementet:

kvalitetsløftet i barnevernet
det statlige institusjonstilbudet i barnevernet
arbeid mot barne- og ungdomskriminalitet
kulturhistorisk verdifulle kirkebygg

Hoveddelen av Barne- og familiedepartements samlede budsjett går til stønadsordningene til barnefamilier, hvorav foreldrepenger ved fødsel og barnetrygden utgjør de største utgiftspostene. Barnevernet er også en vesentlig del av departementets budsjett og omfatter blant annet drift av det statlige barnevernet og utviklings- og kompetansehevingstiltak. Departementets budsjett omfatter i tillegg tilskudd til Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn, samt bevilgninger til forbrukerpolitikken.

Regjeringen vil i 2026 iverksette tiltak for å styrke kvaliteten i barnevernet, jf. Prop. 83 L (2024–2025) Endringer i barnevernsloven mv. (kvalitetsløftet i barnevernet). Tiltakene skal særlig bedre tilbudet til barn som ikke kan bo hjemme hos sine foreldre.

De overordnede målene på institusjonsområdet i barnevernet er ivaretakelse av bistandsplikten og god kostnadskontroll. I tillegg vil oppfølging av områdegjennomgangen av institusjonsbarnevernet og kvalitetsløftet med en ny retning for institusjonstilbudet være hovedprioriteringer fremover. Det er anslått at flere barn vil ha behov for institusjonsplassering i 2026. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til kjøp av private institusjonsplasser med nesten 550 mill. kroner for å ivareta bistandsplikten.

På familie- og oppvekstområdet har regjeringen prioritert 90 mill. kroner til økt innsats mot barne- og ungdomskriminalitet i kommunene. Midlene vil i hovedsak gå til én-til-én-oppfølging av barn og unge som har begått kriminalitet, eller som en er alvorlig bekymret for. Målet er at hvert enkelt barn og ungdom, og deres familier, skal følges tett opp.

På familie- og oppvekstområdet er det også foreslått å redusere engangsstønaden til 60 000 kroner med virkning fra 1. juli. Den foreslåtte satsen knytter ytelsen nærmere til anslåtte utgifter ved å ha barn det første året.

På forbrukervernområdet foreslår regjeringen midler til digitale tilsynsverktøy for å styrke tilsynet med barn og unges forbrukervern i sosiale medier.

Regjeringen foreslår å øke tilskuddsbevilgningen til bevaringsstrategien for kulturhistorisk verdifulle kirkebygg fra 300 mill. kroner til 400 mill. kroner i 2026. Forslaget følger opp tilsagnsfullmakten til kirkebygg i planperioden for bevaringsstrategien fra 2024 til 2054.

2.2 Kultur- og likestillingsdepartementet

Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Kultur- og likestillingsdepartementet:

gode rammevilkår for frivillig sektor
økte tilskudd til kunst- og kulturinstitusjoner
tiltak mot desinformasjon

Regjeringen vil sørge for gode rammevilkår for frivillig sektor i form av forutsigbar finansiering og treffsikre støtteordninger. Regjeringen vil legge til rette for fortsatt full merverdiavgiftskompensasjon for frivillige organisasjoner og foreslår å øke bevilgningen til ordningen med 429 mill. kroner.

Musikk- og scenekunstinstitusjoner og museer utgjør et viktig fundament i norsk kunst- og kulturliv. Den landsdekkende strukturen av kulturinstitusjoner er avgjørende for at befolkningen i hele landet skal ha tilgang til kunst og kultur av høy kvalitet. Regjeringen foreslår økte tilskudd til kunst- og kulturinstitusjoner. Nær 6,3 mrd. kroner foreslås fordelt til musikk- og scenekunstinstitusjoner og museer i 2026.

Regjeringens mål for mediepolitikken er å legge til rette for ytringsfrihet, pressefrihet og informasjonsfrihet gjennom en åpen og opplyst samtale. Spredning av desinformasjon svekker den opplyste samtalen. Regjeringen foreslår derfor å bevilge 37,5 mill. kroner til tiltak mot desinformasjon. Økningen er et ledd i arbeidet med å følge opp strategien om økt motstandskraft mot desinformasjon som regjeringen la frem våren 2025.

3. Rammeområde 2 Familie, forbruker, kirke og trossamfunn

3.1 Regjeringens forslag til bevilgninger, jf. Prop. 1 S (2025–2026) Barne- og familiedepartementet. Oversikt over budsjettkapitler og poster – rammeområde 2

Nedenfor følger en oversikt over bevilgningsforslaget under rammeområde 2 slik det framgår av Prop. 1 S (2025–2026) fordelt på kapitler og poster. 90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet.

Oversikt over regjeringens forslag til bevilgninger under de respektive budsjettkapitler og poster under rammeområde 2 (tall i kroner)

Kap.	Post	Formål	Prop. 1 S (2025–2026) Gul bok
Utgifter
Barne- og familiedepartementet
800		Barne- og familiedepartementet
	1	Driftsutgifter	182 114 000
	21	Spesielle driftsutgifter	10 939 000
	70	Norges forskningsråd, kan overføres	50 500 000
840		Tiltak mot vold og overgrep
	21	Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 70 og kap. 846, post 62	30 518 000
	60	Tilskudd til oppgradering av krisesenterbygg	20 740 000
	61	Tilskudd til incest- og voldtektssentre, overslagsbevilgning	132 795 000
	70	Tilskudd til voldsforebyggende tiltak mv., kan nyttes under post 21 og post 61 og kap. 858, post 1	163 915 000
	73	Tilskudd til senter for voldsutsatte barn	42 189 000
841		Samliv og konfliktløsning
	21	Spesielle driftsutgifter, meklingsgodtgjørelse, overslagsbevilgning	17 761 000
	22	Opplæring, forskning, utvikling mv.	6 939 000
	23	Refusjon av utgifter til DNA-analyser, overslagsbevilgning	6 453 000
842		Familievern
	1	Driftsutgifter, kan nyttes under post 70	437 625 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	38 927 000
	70	Tilskudd til kirkens familieverntjeneste mv., kan nyttes under post 1	285 394 000
843		Adopsjonsstøtte
	70	Tilskudd til foreldre som adopterer barn fra utlandet, overslagsbevilgning	4 300 000
844		Kontantstøtte
	70	Tilskudd, overslagsbevilgning	724 600 000
845		Barnetrygd
	70	Tilskudd, overslagsbevilgning	29 700 000 000
846		Familie- og oppveksttiltak
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 62 og post 71	59 183 000
	22	Forskning, kan overføres	16 799 000
	61	Tilskudd til inkludering av barn og unge, kan nyttes under post 71	758 356 000
	62	Utvikling i kommunene	153 020 000
	63	Tverrsektorielt tilskudd til forebyggende tiltak for barn og unge	519 796 000
	70	Barne- og ungdomsorganisasjoner	220 959 000
	71	Utviklings- og opplysningsarbeid mv., kan nyttes under post 21 og post 62	8 229 000
	79	Tilskudd til internasjonalt ungdomssamarbeid mv.	12 777 000
847		EUs ungdomsprogram
	1	Driftsutgifter, kan overføres	18 023 000
848		Barneombudet
	1	Driftsutgifter	25 843 000
853		Barneverns- og helsenemndene
	1	Driftsutgifter	272 602 000
854		Tiltak i barne- og ungdomsvernet
	21	Spesielle driftsutgifter	56 448 000
	22	Barnesakkyndig kommisjon	14 354 000
	23	Kompetansehevingstiltak i barnevernet, kan nyttes under post 72	65 255 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	31 320 000
	61	Utvikling i kommunene, kan nyttes under post 72	203 719 000
	71	Utvikling og opplysningsarbeid mv.	40 477 000
	72	Tilskudd til forskning og kompetanseutvikling i barnevernet, kan overføres, kan nyttes under post 23	151 259 000
855		Statlig forvaltning av barnevernet
	1	Driftsutgifter, kan nyttes under post 22	5 068 777 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	34 173 000
	22	Kjøp av private barnevernstjenester, kan nyttes under post 1	4 829 300 000
856		Barnevernets omsorgssenter for enslige, mindreårige asylsøkere
	1	Driftsutgifter, kan nyttes under post 22	181 439 000
	22	Kjøp av plasser i private omsorgssentre, kan nyttes under post 1	272 434 000
858		Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
	1	Driftsutgifter	698 067 000
	21	Spesielle driftsutgifter	23 492 000
860		Forbrukerrådet
	50	Basisbevilgning	101 483 000
	51	Markedsportaler	34 623 000
862		Stiftelsen Miljømerking i Norge
	70	Driftstilskudd	17 830 000
865		Forbrukerpolitiske tiltak
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 50	2 964 000
	50	Forskning og undervisning, kan nyttes under post 21	8 866 000
	70	Tilskudd, kan nyttes under post 21	3 965 000
	79	EUs rammeprogram for forbrukerpolitikk, kan overføres	8 116 000
868		Forbrukertilsynet
	1	Driftsutgifter	158 250 000
880		Den norske kirke
	70	Rammetilskudd til Den norske kirke	2 756 412 000
	71	Tilskudd til Sjømannskirken – Norsk kirke i utlandet	129 197 000
881		Tilskudd til trossamfunn m.m.
	21	Spesielle driftsutgifter	17 754 000
	70	Tilskudd til tros- og livssynssamfunn, overslagsbevilgning	1 284 542 000
	77	Nasjonaljubileet 2030	9 000 000
	78	Ymse faste tiltak	24 800 000
882		Kirkebygg og gravplasser
	60	Rentekompensasjon – kirkebygg	96 625 000
	70	Tilskudd til sentrale tiltak for kirkebygg og gravplasser	14 906 000
883		Kirkebevaringsfondet
	1	Driftsutgifter	17 875 000
	60	Tilskudd til kulturhistorisk verdifulle kirkebygg, kan overføres	400 000 000
	70	Driftstilskudd bevaringsstrategi	8 287 000
Folketrygden
2530		Foreldrepenger
	70	Foreldrepenger ved fødsel, overslagsbevilgning	29 270 000 000
	71	Engangsstønad ved fødsel og adopsjon, overslagsbevilgning	595 000 000
	72	Feriepenger av foreldrepenger, overslagsbevilgning	770 000 000
	73	Foreldrepenger ved adopsjon, overslagsbevilgning	18 000 000
2531		Bidragsforskott
	70	Forskott til utbetaling	735 000 000
		Sum utgifter rammeområde 2	82 075 305 000
Inntekter
Inntekter under departementene
3841		Samliv og konfliktløsning
	1	Gebyrinntekter for fastsettelse av bidrag	28 240 000
3842		Familievern
	1	Diverse inntekter	930 000
3847		EUs ungdomsprogram
	1	Tilskudd fra Europakommisjonen	5 964 000
3853		Barneverns- og helsenemndene
	1	Diverse inntekter	881 000
3855		Statlig forvaltning av barnevernet
	1	Diverse inntekter	3 808 000
	2	Barnetrygd	3 959 000
	60	Kommunale egenandeler	3 080 850 000
3856		Barnevernets omsorgssenter for enslige, mindreårige asylsøkere
	4	Refusjon av ODA-godkjente utgifter	233 649 000
	60	Kommunale egenandeler	2 909 000
3858		Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
	1	Diverse inntekter	611 000
3868		Forbrukertilsynet
	1	Gebyrinntekter	2 072 000
	2	Tilskudd	2 952 000
Folketrygden
5706		Bidragsforskott
	70	Refusjon fra bidragspliktige	192 000 000
		Sum inntekter rammeområde 2	3 558 825 000
		Netto rammeområde 2	78 516 480 000

Andre vedtak

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Barne- og familiedepartementet i 2026 kan:

overskride bevilgningen under	mot tilsvarende merinntekt under
kap. 842 post 01	kap. 3842 post 01
kap. 847 post 01	kap. 3847 post 01
kap. 853 post 01	kap. 3853 post 01
kap. 855 post 01	kap. 3855 postene 01, 02 og 60
kap. 856 post 01	kap. 3856 post 60
kap. 858 post 01	kap. 3858 post 01
kap. 868 post 01	kap. 3868 post 02

Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen og berører derfor også kap. 1633, post 01 for de statlige forvaltningsorganene som inngår i nettoordningen for merverdiavgift.

Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

III

Tilsagnsfullmakt

Stortinget samtykker i at Barne- og familiedepartementet i 2026 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap.	Post	Benevnelse	Samlet ramme
800		Barne- og familiedepartementet
	70	Norges forskningsråd	167,2 mill. kroner

Fullmakt til å pådra staten forpliktelser til bevaringsstrategi for kulturhistoriske verdifulle kirkebygg

Stortinget samtykker i at Barne- og familiedepartementet kan pådra forpliktelser om tilskudd til bevaringsstrategi for kulturhistorisk verdifulle kirkebygg innenfor en samlet ramme på 9 880,9 mill. kroner (2026-kroner) med årlige utbetalinger på inntil 539 mill. kroner i perioden 2026 til 2054.

Satser for barnetrygd

Stortinget samtykker i at Arbeids- og velferdsdirektoratet i henhold til lov 8. mars 2002 nr. 4 om barnetrygd § 10 for 2026 kan betale ut barnetrygd til barn i alderen 0 år til og med måneden før fylte 18 år med 23 616 kroner per år.

Arbeids- og velferdsdirektoratet betaler ut utvidet barnetrygd med 30 192 kroner per år.

Enslige forsørgere som fyller vilkårene for rett til utvidet stønad etter barnetrygdloven og full overgangsstønad etter folketrygdloven, og som har barn i alderen 0–3 år, har rett til et småbarnstillegg på 8 352 kroner per år. Dette tillegget gjelder per enslige forsørger, uavhengig av hvor mange barn i alderen 0–3 år vedkommende faktisk forsørger.

Arbeids- og velferdsdirektoratet kan utbetale et tillegg i barnetrygden på 6 000 kroner per barn per år til stønadsmottakere bosatt i Finnmark, Svalbard og Nord-Troms (Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord). Tillegget skal også betales ut for barn i fosterhjem eller barnevernsinstitusjon i de aktuelle kommunene.

Satser for kontantstøtte

Stortinget samtykker i at Arbeids- og velferdsdirektoratet for 2026 i henhold til lov 26. juni 1998 nr. 41 om kontantstøtte til småbarnsforeldre § 7 kan betale ut kontantstøtte med følgende beløp for barn i alderen 13–19 måneder:

Avtalt oppholdstid i barnehage per uke	Kontantstøtte i prosent av full sats	Kontantstøtte per barn per måned
Ikke bruk av barnehageplass	100	7 500
Til og med 8 timer	80	6 000
Fra 9 til og med 16 timer	60	4 500
Fra 17 til og med 24 timer	40	3 000
Fra 25 til og med 32 timer	20	1 500
33 timer eller mer	0	0

VII

Sats for engangsstønad ved fødsel og adopsjon

Stortinget samtykker i at Arbeids- og velferdsdirektoratet for 2026 i henhold til lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd § 14-17 i perioden 1. januar 2026 til 30. juni 2026 kan betale ut 92 648 kroner per barn i engangsstønad ved fødsel og adopsjon.

Stortinget samtykker i at Arbeids- og velferdsdirektoratet for 2026 i henhold til lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd § 14-17 fra 1. juli 2026 kan betale ut 60 000 kroner per barn i engangsstønad ved fødsel og adopsjon.

3.2 Stortingets vedtak om netto rammebeløp for rammeområde 2

Komiteen viser til Stortingets vedtak 5. desember 2025, der netto utgiftsramme for rammeområde 2 ble fastsatt til 79 255 180 000 kroner.

For nærmere omtale av de enkelte postene vises det til Prop. 1 S (2025–2026) Barne- og familiedepartementet.

3.3 Generelle merknader

3.3.1 Generelle merknader fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til budsjettforliket og inngått avtale mellom Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne 3. desember 2025.

Disse medlemmer er enige om at eventuelle endringer i forliket ikke skal gjennomføres uten full tilslutning fra alle forlikspartnerne, og viser til Innst. 2 S (2025–2026). Det er enighet om at forliket binder partene i det videre arbeidet med statsbudsjettet for 2026. Disse medlemmer viser til at forliket medfører endringer under rammeområde 2 sammenlignet med regjeringens forslag til statsbudsjett for 2026.

Disse medlemmer viser til anmodningsvedtakene omtalt i proposisjonen og understreker at disse medlemmer ikke tar stilling til regjeringens rapportering på disse i denne innstillingen om det ikke er nevnt i merknadene, men vil vise til Stortingets behandling av Meld. St. 4 S (2025–2026) Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2024–2025.

3.3.2 Generelle merknader fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, som prioriterer økt frihet, trygghet, omsorg og økonomisk handlefrihet. Under rammeområde 2 satser derfor disse medlemmer blant annet på en styrking av barnevernet samt kampen mot vold og overgrep. Når det gjelder de foreslåtte bevilgningene under de ulike postene, viser disse medlemmer til tabellen med oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 2, inntatt under punkt 3.38 i innstillingen.

Barnevern

Disse medlemmer viser til at situasjonen i barnevernet er så alvorlig at det krever umiddelbare målrettede tiltak. Den ferske rapporten fra ekspertutvalget om organisering og styring av statlig barnevern, «Omsorg og ansvar – Styring og organisering til barnas beste», viser tydelig at regjeringen mangler nødvendig kontroll over kvalitet, kapasitet og kostnader i institusjonsbarnevernet. Disse medlemmer mener det er uakseptabelt at barn og unge i noen av livets mest sårbare situasjoner blir møtt av et system som ikke fungerer godt nok, og som til tider svikter på helt grunnleggende områder.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett, hvor det foreslås å styrke det statlige barnevernet med 40 mill. kroner. Midlene skal bidra til å sikre bedre kapasitet, redusere bruken av akutte nødløsninger og sørge for at barn får stabile og trygge rammer, ikke tilfeldige midlertidige tiltak som følge av manglende styring.

Disse medlemmer mener at dagens situasjon viser et system som er presset på alle nivåer, og hvor barn ikke alltid får den hjelpen de har krav på. Det gjelder særlig tilgang til riktig omsorg, riktig kompetanse og tiltak som faktisk er til barnets beste.

Disse medlemmer mener at regjeringen har satt ideologi foran barnets behov ved å snevre inn bruken av private og ideelle aktører, som har vært viktige for å sikre mangfold og kvalitet i tilbudet. Private barnevernstjenester har gjennom mange år bidratt med spesialisert kompetanse, fleksibilitet og tilpassede tiltak der det offentlige har manglet kapasitet. Når regjeringen nå strammer inn denne muligheten, rammer det barna.

Disse medlemmer mener derfor at muligheten til å velge private barnevernstjenester må styrkes, ikke svekkes. Private aktører bidrar til kvalitet, mangfold og nødvendig kapasitet i et system som i dag står i krise. Barnets beste må alltid veie tyngst, ikke regjeringens politiske prestisje.

Disse medlemmer mener at en styrking av barnevernet er en av de viktigste investeringene samfunnet kan gjøre. Barn som utsettes for omsorgssvikt, vold og overgrep, må få raskt trygg og kompetent hjelp. Det krever både økonomiske ressurser, valgfrihet og vilje til å ta grep når systemet svikter.

Kutter bevilgningen til kirke og trossamfunn

Disse medlemmer mener at staten i utgangspunktet ikke bør finansiere driften av Den norske kirke eller andre trossamfunn gjennom skatter og avgifter betalt av folk flest. Tro og livssyn er et personlig valg, og det bør i større grad være opp til medlemmene selv å finansiere det de ønsker å støtte.

Disse medlemmer viser til at dagens tilskuddsordninger er like for alle registrerte tros- og livssynssamfunn, og at et kutt derfor naturlig må omfatte hele ordningen. Det foreslåtte kuttet er et moderat og bredt innrettet kutt som rammer likt, og som gjenspeiler at ordningen har vokst betydelig over tid.

Disse medlemmer mener samtidig at staten fortsatt har et ansvar for å sikre at landets kirker og andre historiske bygg tas vare på som en del av vår felles kulturarv. Mange av disse byggene er viktige symboler, samlingssteder og kulturminner og må derfor fortsatt få nødvendig støtte til vedlikehold.

3.3.3 Generelle merknader fra Høyre

Bedre familieøkonomi

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at de fleste har fått dårligere råd under regjeringen Støre. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at om lag 100 000 barn vokser opp i lavinntektsfamilier, noe som kan ha både alvorlige og langvarige konsekvenser for de barna det gjelder. Det er de som har minst, som rammes hardest. Disse medlemmer viser til at barnetrygden er den enkeltstønaden som har størst betydning for å redusere barnefattigdom. Disse medlemmer viser til at Høyre i regjering, sammen med samarbeidspartiene, for første gang på 20 år økte barnetrygden for alle, og da med 8 200 kroner i året for alle barn opp til seks år. Disse medlemmer viser til at regjeringen Støre nok en gang foreslår å gjøre barnetrygden mindre verdt neste år. Det er disse medlemmer uenig i og viser til at Høyre i sitt alternative budsjett for neste år foreslår å prisjustere barnetrygden i takt med prisveksten i resten av samfunnet for alle barn over seks år.

Barnevern til barnas beste

Disse medlemmer mener at regjeringen Støre har ført en feilslått barnevernspolitikk i flere år, som har ødelagt tilbudet til de mest sårbare blant oss, tatt norsk barnevern bakover i tid og sørget for at problemene har vokst seg større. Stene-utvalget viser for eksempel at regjeringen Støre har mistet kontroll over kapasiteten, kvaliteten og kostnadene i barnevernet. Riksrevisjonens rapport fra i sommer, Dokument 3:10 (2024−2025), slår fast at det har vært en kraftig økning i brudd på Bufetats bistandsplikt siden 2022, og at det er kritikkverdig at årsakene til utfordringer i barnevernet har vart over lang tid.

Disse medlemmer viser for eksempel til at regjeringen Støre til nå har brukt 430 mill. kroner på å styrke det statlige barnevernet og på å kvitte seg med private kommersielle aktører. Dette har ikke bidratt til et bedre barnevern, snarere tvert imot. En av hoveddriverne i den dramatiske økningen i brudd på bistandsplikten er regjeringen Støres ideologiske venstrevridning i barnevernspolitikken, der de ikke har villet ta alle gode krefter i bruk, men kun offentlige og ideelle aktører. Disse medlemmer er også bekymret for om og hvordan regjeringen Støre vil følge opp Avkommersialiseringsutvalget. En videre avkommersialisering av barnevernet vil svekke tilbudet til sårbare barn ytterligere.

Disse medlemmer viser til at Oslo kommune er den eneste kommunen i landet som er ansvarlig for både førstelinje- og andrelinjebarnevernet. Byrådet i Oslo har flere ganger ropt varsku om underfinansiering av barnevernet i hovedstaden. Barnevernet i Oslo blir grovt urettferdig behandlet av regjeringen Støre. Hovedstaden sliter spesielt med alvorlig og grov ungdomskriminalitet, og disse medlemmer mener at barnevernet er en av de viktigste forebyggende tjenestene i landet. Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjettforslag for neste år, der det foreslås å bevilge 225 mill. kroner for økonomisk likebehandling av barnevernet i Oslo.

Barn og unge

Disse medlemmer vil at alle barn og unge skal ha mulighet til å delta på fritidsaktiviteter, uavhengig av familienes privatøkonomi. Når familiene får dårligere råd, er det ofte fritidsaktivitetene til barna som kuttes først. Disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2026, der det blir foreslått å øke bevilgningen til en nasjonal tilskuddsordning for å inkludere barn og unge med 25 mill. kroner mer enn det regjeringen Støre foreslår. For disse medlemmer er det et mål å sikre ordninger som gjør at alle barn skal kunne delta på minst én regelmessig fritidsaktivitet, for eksempel gjennom lokale fritidskort, en fritidskasse eller andre treffsikre ordninger.

3.3.4 Generelle merknader fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at i dag vokser altfor mange opp i fattige familier. Det påvirker ikke bare barna, men også hele familien. Derfor har Sosialistisk Venstreparti over flere år prioritert å ha tiltak rettet mot familier med dårlig råd. I forhandlingene med regjeringen de siste fire årene har vi fått doblet barnetrygden, vi har tettet gapet mellom satsene for de yngste og de eldste barna, og enslige forsørgere har fått en egen økning. Det har løftet flere barn ut av fattigdom.

Sosialistisk Venstreparti har tidligere sikret at det ikke er lov å kutte i sosialhjelpen til de som får utbetalt barnetrygd, noe regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett foreslår å reversere. En slik usosial politikk er ikke akseptabel for Sosialistisk Venstreparti, som vil beholde dette tiltaket.

Dette medlem viser til at i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett fortsettes satsingen på barnetrygden, og den økes med over 1,3 mrd. kroner. Med årets økning kan man i løpet av 4 år nå den viktige milepælen med 30 000 kroner i året i barnetrygd, slik flere viktige utvalg og eksperter har anbefalt de siste årene.

Dette medlem viser til at på familie- og oppvekstområdet har regjeringen foreslått å redusere engangsstønaden til 60 000 kroner med virkning fra 1. juli. Dette mener Sosialistisk Venstreparti vil slå svært uheldig ut for de det gjelder, og i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett foreslås det derfor å beholde engangsstønaden, samtidig som partiet øker barnetrygden og sikrer prisjustering av barnetrygden.

Dette medlem viser til viktigheten av å styrke det forebyggende arbeidet mot vold, omsorgssvikt og seksuelle overgrep mot barn. Flere organisasjoner, som Stine Sofies Stiftelse, viser til viktige grep som bør gjøres. I Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett settes det av 3 mill. kroner til pilotering av tverrfaglige team i foreldretvistsaker der det er mistanke om, påstand om eller dokumentert vold eller seksuelle overgrep mot barn eller annen alvorlig omsorgssvikt. Det er nødvendig å sikre at fortvilte foreldre og pårørende får tilstrekkelig hjelp til å beskytte barna sine. De sakkyndiges kompetanse er altfor varierende og tilfeldig, og ting tar i dag altfor lang tid. Barns liv settes på vent, og de påføres en kontinuerlig frykt og utrygghet som går på helsa og konsentrasjonen løs.

Dette medlem mener barnevern skal handle om å beskytte barn, ikke om å tjene penger. Derfor jobber Sosialistisk Venstreparti for et barnevern styrt av det offentlige, med langsiktig samarbeid med ideelle aktører. Partiet vil gi etableringsstøtte til ideelle aktører i barnevernet og i tillegg styrke det kommunale barnevernet og sikre en økning til spesialiserte fosterhjem. Sosialistisk Venstreparti mener at barnevernet skal ha omsorgen for alle enslige mindreårige asylsøkere i Norge, ikke bare de under 15 år. Derfor sikrer vi i dette budsjettet en overføring av de som er under 16 år, til barnevernet, som en første opptrapping.

Dette medlem viser til at å kunne delta i fritidstilbud er utrolig viktig, ikke minst i ungdomstida. Det er en arena for fellesskap og mestring og legger grunnlaget for resten av livet. Derfor prioriterer Sosialistisk Venstreparti en stor satsing på fritidsklubber og tiltak for å gjøre det billigere å delta i idrettsaktiviteter i hele landet og øker tilskuddet til barne- og ungdomsorganisasjonene og en rekke ordninger som er målrettet mot ungdom og aktivitet.

Dette medlem viser til at det er et alvorlig samfunnsproblem at mange mennesker blir utsatt for vold, overgrep og trusler. Sosialistisk Venstreparti vil sikre tiltak for å bekjempe vold og overgrep og styrke voldsutsattes støtteapparat. I Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett styrkes finansieringen og opprustningen av krisesentrene.

3.3.5 Generelle merknader fra Miljøpartiet De Grønne

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at familiefattigdom er et stort problem. Altfor mange barn og unge vokser opp i fattigdom i Norge i dag. Et hovedgrep i Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett for å motvirke familiefattigdommen er å doble og deretter skattlegge barnetrygden. På den måten kan barnetrygden bli mer treffsikker.

Dette medlem viser til at det trengs et krafttak for barna som faller utenfor. Miljøpartiet De Grønne vil styrke barnevernet og gi mer kapasitet til aktørene som gjør forebyggende arbeid for barn og familier i sårbare situasjoner. Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, hvor det er foreslått en økning på 172 mill. kroner til bemanning i barnevernet og drift av familievernet.

Dette medlem viser til at barn som kommer til Norge alene, må få omsorgen de har krav på. Miljøpartiet De Grønne mener at det er barnevernet som er best egnet til å kunne tilby dette, og foreslår derfor at ansvaret for enslige mindreårige asylsøkere overføres fra UDI til barnevernet. Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, hvor dette er prioritert.

Dette medlem viser til at økonomi er en viktig faktor for mange ungdom som faller utenfor. For å forebygge ungt utenforskap setter Miljøpartiet De Grønne i sitt alternative statsbudsjett av 50 mill. kroner til en øremerket pott for kommunalt administrerte sommerjobber i 2026. Ordningen foreslås forvaltet av Bufdir innenfor rammen av tilskuddsordningen for inkludering av barn og unge med en egen prioritering.

Dette medlem viser til at regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett har foreslått å redusere engangsstønaden til 60 000 kroner. Miljøpartiet De Grønne mener det er viktig å sørge for at de som trenger å benytte seg av stønaden, får tilstrekkelig med midler i den sårbare fasen når man nettopp har fått et barn. Dette medlem viser til at Miljøpartiet De Grønne i sitt alternative statsbudsjett begynner opptrappingen av engangsstønaden ved fødsel og adopsjon, med mål om å øke den til 2 G.

Dette medlem viser til at det er svært viktig at det offentlige har kapasitet til å møte mennesker som opplever vold og overgrep. I Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett økes derfor bevilgningen til krisesentrene, til incest- og voldtektssentre og til å trappe opp arbeidet for voldsutsatte barn, og voldsforebyggende tiltak styrkes.

3.3.6 Generelle merknader fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti understreker at en god og trygg barndom varer livet ut, og at trygge familier er den beste forutsetningen for å gi alle barn og unge en god start. Politikken skal støtte familiene, ikke styre dem. Dette medlem mener at dagens politikk i for stor grad har prioritert hensynet til «arbeidslinja» fremfor familienes behov, og vil gå motsatt vei ved å gi familiene større handlingsrom og valgfrihet.

Dette medlem mener at det i de siste årene har vært en uheldig retningsendring for samfunnet, der staten har hatt større inngripen i å løse enkeltmenneskers utfordringer. Dette har medført mindre valgfrihet og mer rigide systemer der flere opplever at de står på utsiden av fellesskapene. Dette medlem vil styrke familiene og løfte foreldrerollen, vise familiene tillit og gi dem ansvar og sikre at foreldre, barn og andre familiemedlemmer har tid til å være sammen. Det er i familien de første og nære relasjoner utvikler seg, og det er familien som har hovedansvaret for barna og deres oppdragelse. Foreldreretten og privatlivets fred er sentrale menneskerettigheter som må ivaretas. Det er derfor viktig at samfunnet legger til rette for at familien har frihet til å fylle og utvikle sin rolle.

Dette medlem viser til at fødselstallene i Norge er svært lave, og undersøkelser viser at mange ikke får så mange barn som de ønsker. For mange er det økonomisk krevende å få barn tidlig, og kostnader til bolig, bil, mat og fritidsaktiviteter øker med antall barn. Dette medlem mener derfor at styrket familieøkonomi er avgjørende, og viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett har prioritert en betydelig økning av barnetrygden til 2 250 kroner per måned. En slik økning vil løfte om lag 5 000 flere barn ut av vedvarende lavinntekt, ifølge tall fra Finansdepartementet. Videre foreslår Kristelig Folkeparti å øke kontantstøtten til 10 000 kroner per måned samt å innføre foreldrepenger på minst 3 G for alle foreldre. Dette medlem anerkjenner at for mange er det økonomisk vanskelig å få barn før de har kommet i gang med yrkeslivet, og det kan være en økonomisk belastning å få en stor familie. Kostnader til større bolig, stor bil, fritidsaktiviteter, mat og klær øker med antall barn. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett ønsker å legge bedre til rette for at familier kan få flere barn dersom de ønsker det, blant annet gjennom å sikre bedre støtte til studenter som får barn, og sikre økonomisk støtte til barnefamilier.

Dette medlem peker også på at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett vil fjerne den rigide tredelingen av foreldrepermisjonen for å gi foreldre større fleksibilitet til å tilpasse permisjon og barnehagestart etter egne behov. I tillegg styrker Kristelig Folkeparti innsatsen for å forebygge samlivsbrudd i sitt alternative budsjett, med økte bevilgninger til familievernkontorene for å gi tidlig og lavterskel hjelp. Samlivsbrudd er belastende for foreldre og barn og dyrt for samfunnet, og tidlig innsats er derfor både en sosial og økonomisk investering.

Dette medlem understreker at disse tiltakene vil gi familiene bedre økonomiske rammer, redusere presset på småbarnsforeldre og bidra til økt valgfrihet og trygghet i hverdagen.

Dette medlem reagerer på at budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Rødt – uten et flertall i Stortinget – ble lagt frem med svært kort frist for behandling. Dette medlem mener at en slik rotete prosess svekker muligheten for en grundig og forsvarlig vurdering av innholdet og bidrar til en kaotisk parlamentarisk situasjon som Kristelig Folkeparti advarte mot før valget. Dette medlem mener forlikspartiene ikke viser evne til å prioritere, men øker oljepengebruken med om lag 6 mrd. kroner, der varige utgiftsøkninger i stor grad finansieres med engangsinntekter.

Dette medlem er videre svært kritisk til at forliket i liten grad prioriterer norske familier. Familiene er samfunnets viktigste fellesskap, og politikken bør gi dem tid, trygghet og valgfrihet. Dette medlem mener mindretallsforliket mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Rødt ikke svarer på familienes store utfordringer. Det gir ikke særskilt bedre økonomiske rammer for småbarnsforeldre, det reduserer ikke presset i hverdagen, og det legger ikke til rette for at flere kan få de barna de ønsker.

3.4 Kap. 800 Barne- og familiedepartementet

3.4.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til budsjettforliket og Innst. 2 S (2025–2026), der bevilgningen på kap. 800 post 1 foreslås redusert med 0,6 mill. kroner for et kutt i byråkrati i BFD.

3.4.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

3.4.3 Post 50 Norges forskningsråd

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

3.5 Kap. 840 Tiltak mot vold og overgrep

3.5.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter,kan nyttes under post 70 og kap. 846 post 62

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at Bergen kommune har vedtatt en handlingsplan mot vold i nære relasjoner som blant annet omfatter utredning av pakkeforløp og styrking av koordinerende tjenester. Kommunen er tydelig på behovet for et helhetlig og forpliktende samarbeid mellom kommune, politi, påtalemyndighet, barnevern og helsevesen.

Et nasjonalt pakkeforløp vil kunne bidra til mer sammenhengende og effektiv hjelp til personer utsatt for vold i nære relasjoner, og gi bedre ressursutnyttelse på tvers av etater.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen etablere et pilotprosjekt i samarbeid med Bergen kommune for å utvikle og prøve ut et pakkeforløp mot vold i nære relasjoner. Pakkeforløpet skal være ferdig utredet i løpet av våren 2026, sammen med Bergen kommune.»

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti peker på behovet for bedre koordinering i foreldretvistsaker, der barn ofte blir skadelidende når konflikter trekker ut i tid. Tverrfaglige vurderinger er avgjørende for å sikre barnets beste. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti har satt av 5 mill. kroner til et pilotprosjekt med tverrfaglige team i foreldretvistsaker.

3.5.2 Post 60 Tilskudd til oppgradering av krisesenterbygg

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

3.5.3 Post 61 Tilskudd til incest- og voldtektssentre,overslagsbevilgning

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til innspill fra flere av landets incest- og voldtektssentre. Sentrene driver et bredt og viktig arbeid for mennesker i krise, og fungerer som helt sentrale lavterskeltilbud for både akutt bistand og langsiktig oppfølging etter seksuelle overgrep og vold.

Flertallet viser til nasjonale undersøkelser som viser at omfanget av voldtekt og seksuelle overgrep fortsatt er høyt i Norge. Tallene viser at en av fem kvinner har opplevd voldtekt, og at halvparten ble utsatt for dette før fylte 18 år. Overgripere er som regel kjent av offeret. Seksuelle overgrep og voldtekt er et alvorlig folkehelseproblem, med store konsekvenser for liv, helse og trygghet.

Flertallet mener det er avgjørende å styrke arbeidet med forebygging, men også den oppfølgingen som gis til personer som har opplevd seksuelle overgrep. Mange av dem som tar kontakt med sentrene, får ikke tilstrekkelig hjelp i offentlige tjenester, enten på grunn av kapasitet eller manglende spesialisert kompetanse. De ideelle sentrene fyller derfor en helt nødvendig funksjon.

Flertallet viser til det viktige arbeidet som gjøres blant annet ved Smiso – Støttesenter mot incest og seksuelle overgrep i Tromsø, NOK.-sentrene og Dixi Ressurssenter i Oslo. Sentrene tilbyr et lavterskel og brukerstyrt tilbud til utsatte og pårørende, og er et viktig supplement til det offentlige hjelpeapparatet.

Flertallet mener det er avgjørende å sikre forutsigbare rammevilkår for slike tilbud, som fyller en viktig funksjon i både oppfølging og forebygging av seksuelle overgrep.

Flertallet mener vold, overgrep og vold i nære relasjoner er av våre største samfunnsutfordringer. Arbeidet med å beskytte og forebygge er derfor også noe av det viktigste samfunnet kan arbeide med. Flertallet merker seg at regjeringen Støre viderefører regjeringen Solbergs satsinger på området gjennom en revidert opptrappingsplan mot vold og overgrep.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til tidligere rapporter som understreker betydningen av statlig finansiering for å sikre tilstrekkelig og forutsigbar drift ved landets sentre mot seksuelle overgrep og voldtekt. Flere sentre har uttrykt bekymring for at dagens finansiering ikke står i forhold til behovene, og at underfinansiering kan føre til redusert tilbud eller i verste fall nedleggelser. Dette ville ha alvorlige konsekvenser for alle som trenger hjelp.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett foreslår, som et steg på veien mot full statlig finansiering av sentrene, å styrke tilskuddsordningen med 10 mill. kroner for å sikre bedre oppfølging og drift ved landets sentre mot incest, seksuelle overgrep og voldtekt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til behandlingen av ny krisesenterlov, Innst. 439 L (2024–2025), og mener det var skuffende at ikke stortingsflertallet gjorde endringer i § 2 femte ledd, som sier at «[b]utilbodet til kvinner og butilbodet til menn skal vere fysisk skilde». Disse medlemmer viser til det viktige kunnskapsgrunnlaget som ligger i forsøksprosjektet ved Romerike Krisesenter IKS med integrert krisesenter. Disse medlemmer mener det er en stor utfordring at det ikke gis adgang til at de krisesentrene som mener at de vil kunne gi et bedre tilbud også til menn og deres barn, kan få anledning til det, fordi krisesenterlovens krav om fysisk adskilte botilbud hindrer dette. En veldig uheldig konsekvens av dette er at barn som kommer til krisesenteret med sin far, heller ikke får et like godt tilbud som barn som kommer til krisesenteret med sin mor. Disse medlemmer viser til følgende vedtak gjort i Stortinget under behandlingen av ny krisesenterlov, Innst. 439 L (2024–2025):

«’Stortinget ber regjeringen styrke kunnskapsgrunnlaget om felles botilbud på krisesenter ved å legge til rette for at de kommunene som ønsker det, kan gjennomføre forsøk med integrert krisesenter etter bestemmelsene i forsøksloven, og komme tilbake til Stortinget på egnet vis.’

‘Stortinget ber regjeringen sørge for at allerede igangsatte forsøksprosjekter med ulike krisesentermodeller får fortsette.’»

Disse medlemmer har en klar forventning om at regjeringen følger opp begge disse vedtakene og holder Stortinget orientert.

3.5.4 Post 70 Tilskudd til voldsforbyggende tiltak mv.,kan benyttes under post 21, post 61 og kap. 858 post 1

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til budsjettforliket og Innst. 2 S (2025–2026), der bevilgningen på kap. 840 post 70 foreslås økt med 2 mill. kroner for å styrke arbeidet mot vold i nære relasjoner m.m. hos Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett, der det foreslås en styrking av posten på 40 mill. kroner ut over regjeringens forslag. Disse medlemmer mener det er avgjørende å prioritere tiltak som forebygger vold og kriminalitet, særlig i lys av den alvorlige utviklingen samfunnet står overfor.

Disse medlemmer mener at den foreslåtte økningen på 40 mill. kroner er nødvendig for å sikre stabil og tilstrekkelig finansiering til organisasjoner og programmer som har vist resultater i arbeidet mot vold og kriminalitet. En slik styrking vil også bidra til bedre samordning og større kapasitet i fagmiljøene som jobber med tidlig innsats, forebygging og støtte til risikoutsatte barn og unge.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til en tydelig og bekymringsfull trend hvor stadig yngre barn og ungdom involveres i grov vold, trusler, ran og kriminalitet. De siste årene har vist en urovekkende økning i brutalitet i voldshendelser, samt en stadig lavere gjennomsnittsalder blant gjerningspersoner og gjengrekrutterte ungdommer. Denne utviklingen gjør det nødvendig med betydelig styrket innsats både i skolen, idretten, frivilligheten og gjennom målrettede, kunnskapsbaserte voldsforebyggende tiltak.

Flertallet mener derfor at det er helt nødvendig å styrke de aktørene som arbeider systematisk med forebygging, informasjon, kompetanseheving og tidlig intervensjon. Det gjelder blant annet kurs og modeller utviklet i samarbeid med profesjonelle miljøer, og tiltak som når både voksne, barn og ungdom, og som har dokumentert effekt i å forebygge vold, overgrep og negativ sosial kontroll.

Flertallet viser videre til at organisasjoner som for eksempel Aldri Alene, Mental Helse, Stine Sofie Stiftelse og andre ideelle aktører i en årrekke har gjort et viktig arbeid med å forebygge vold, styrke barns rettigheter og gi opplæring i trygghet, mestring og grensesetting. Flere av disse tilbyr kurs og tiltak som gir barn og unge verktøy for å forstå og håndtere risiko, og for å oppdage og varsle om vold og overgrep.

Flertallet viser også til utfordringene knyttet til negativ sosial kontroll, æresrelatert vold og psykiske belastninger som mange unge lever med. Forebyggende innsats må derfor inkludere både generelle tiltak i befolkningen og målrettede tiltak for utsatte grupper.

Flertallet vil fremheve «Trygg på trening» med Redd Barna, som er et kurs utviklet i samarbeid med Norges Idrettsforbund (NIF), Nok. Bergen (Kompetansesenter mot seksuelle overgrep) og flere særforbund. Kurset skal gjøre idrettsarenaen til et trygt sted for barn. Kurset gir trenere og frivillige kompetanse om hva vold og seksuelle overgrep er, hvordan man kan forebygge vold og seksuelle overgrep i egen klubb, og hva man skal gjøre om man er bekymret for et barn.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser derfor til Fremskrittspartiets alternative budsjett, der det foreslås 1,5 mill. kroner til dette tiltaket.

3.5.5 Post 73 Tilskudd til senter for voldsutsatte barn,kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti understreker betydningen av tidlig og helhetlig innsats for barn som er utsatt for vold og overgrep, og for familier i krevende livssituasjoner. Flertallet viser til at de tusen første dagene i barns liv er avgjørende for helse og utvikling, og forebyggende tiltak må prioriteres. Flertallet mener Stine Sofie Senteret gir et unikt tilbud til barn og familier som har opplevd vold og overgrep, og evalueringer viser at senteret oppfyller sitt formål og forvalter midlene effektivt.

Flertallet viser til det viktige arbeidet Stine Sofie Senteret gjør som Norges eneste kurs- og mestringssenter for voldsutsatte barn, deres trygge omsorgspersoner og søsken. Det er viktig at informasjon om tilbudet blir kjent i hele landet og at det ikke er regionale forskjeller for deltakelse.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti mener det er viktig å styrke senterets rammer slik at økonomi ikke hindrer familier i å ta imot hjelp.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett, der det foreslås en økning på 30 mill. kroner under denne posten. Disse medlemmer viser til at posten dekker drift av Stine Sofie Senteret, samt ettervern for barn som har hatt opphold på senteret, jf. Prop. 1 S (2025–2026). Stine Sofie Senteret er et nasjonalt kurs og mestringssenter for vold- og overgrepsutsatte barn og deres familier, og evalueringer viser at senteret gir et unikt og målrettet tilbud som både styrker barnas trygghet og evne til å håndtere traumer etter vold og overgrep.

Disse medlemmer merker seg likevel at flere familier ikke har mulighet til å benytte tilbudet på grunn av økonomiske barrierer. Mange målgrupper har svært presset økonomi og mangelen på dekning av tapt arbeidsfortjeneste gjør at foreldre ikke kan ta fri fra jobb for å delta på kursopphold. Disse medlemmer mener det er uakseptabelt at økonomi skal stå i veien for at barn utsatt for vold og overgrep får tilgang til et så viktig hjelpetilbud.

Disse medlemmer viser til Stine Sofies Stiftelse sin høringsuttalelse, og ber om at deltakere på Stine Sofie Senteret får dekket tapt arbeidsfortjeneste. Disse medlemmer mener dette, samt den økte bevilgningen som ligger i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, er viktige steg for å styrke arbeidet vedrørende voldsutsatte barn.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at deltakerne på Stine Sofie Senteret får dekket tapt arbeidsfortjeneste, slik at ikke økonomi skal hindre barn i å få et så viktig tilbud.»

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett bevilget 5 mill. kroner til Stine Sofie Senteret.

3.6 Kap. 841 Samliv og konfliktløsning

3.6.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter, meklingsgodtgjørelse,overslagsbevilgning

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

3.6.2 Post 22 Opplæring, forskning, utvikling mv.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

3.6.3 Post 23 Refusjon av utgifter til DNA-analyser,overslagsbevilgning

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

3.7 Kap. 3841 Samliv og konfliktløsning

3.7.1 Post 1 Gebyrinntekter for fastsetting av bidrag

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

3.8 Kap. 842 Familievern

3.8.1 Post 1 Driftsutgifter,kan nyttes under post 70

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at samlivsbrudd rammer om lag 15 000 barn hvert år og medfører store menneskelige og samfunnsøkonomiske kostnader. Dette medlem mener at forebygging er langt bedre enn å reparere skader etter konflikter, og viser til at familievernkontorene er en viktig forebyggende tjeneste. Dette medlem viser til at fagpersoner i familieverntjenesten peker på at behovet øker, med mer komplekse problemstillinger og høyere konfliktnivå, samtidig som ressursene er under press og flere små kontorer i distriktene sliter med å opprettholde tilbudet.

Dette medlem understreker at familievernets oppgave ikke er å avgjøre om folk skal gå fra hverandre, men å hjelpe par med å snakke sammen og ta ned konfliktnivået. Tidlig hjelp kan gi parforholdet en ekstra sjanse, og dersom det blir brudd, skjer det oftere uten store konflikter – noe som er avgjørende for barnas oppvekstsvilkår.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett har prioritert 30 mill. kroner til forebygging av samlivsbrudd, herav 25 mill. kroner til styrking av familievernkontorene og 5 mill. kroner til Kirkens familieverntjeneste under post 70, slik at flere familier kan få gratis parterapi og tidlig lavterskel hjelp før konflikter eskalerer.

3.8.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter,kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

3.8.3 Post 70 Tilskudd til kirkens familieverntjeneste mv.,kan nyttes under post 1

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til det viktige arbeidet som skjer på landets 42 familievernkontorer. Flertallet viser til forutsetningen om at familievernet skal være en landsdekkende gratis tjeneste for par og familier. Flertallet merket seg at Stiftelsen Kirkens Familievern understreket det viktige premisset fra NOU 2019:20 om at det minst bør være fire fagpersoner ved alle familievernkontorer i Norge. Flertallet ber regjeringen påse at dette er førende for alle kontorer slik at man sikrer robust og kontinuerlig drift og ivaretar muligheten for å kunne gi en tilstedeværende, tilgjengelig og trygg tjeneste for par og familier over hele landet.

3.9 Kap. 3842 Familievern

3.9.1 Post 1 Diverse inntekter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

3.10 Kap. 843 Adopsjonsstøtte

3.10.1 Post 70 Tilskudd til foreldre som adopterer barn fra utlandet,overslagsbevilgning

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

3.11 Kap. 844 Kontantstøtte

3.11.1 Post 70 Tilskudd,overslagsbevilgning

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at valgfrihet for småbarnsfamilier er en grunnleggende verdi, og at kontantstøtten gir foreldre mulighet til å tilpasse omsorg og barnehagestart etter egne behov. Disse medlemmer understreker at mange familier opplever økonomisk press i etableringsfasen, og at kontantstøtten er særlig viktig for dem som ønsker mer tid hjemme med barnet.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Støre har redusert kontantstøtten, noe som svekker familienes valgfrihet og gjør det vanskeligere for foreldre som ønsker å ha barna hjemme noe lenger før barnehagestart. Disse medlemmer mener at foreldre er fullt ut i stand til å gjøre gode valg for sine barn og sin familie. Barn er forskjellige, og familier er forskjellige. Noen barn er ikke klare for å begynne i barnehagen idet de fyller ett år, og har godt av litt mer tid hjemme med foreldrene sine.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett derfor har prioritert en betydelig styrking av kontantstøtteordningen, med økt sats til 10 000 kroner per måned fra august 2026, for å gi reell valgfrihet og bedre økonomiske rammer for familiene.

3.12 Kap. 845 Barnetrygd

3.12.1 Post 70 Tilskudd,overslagsbevilgning

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til budsjettforliket og Innst. 2 S (2025–2026), der bevilgningen på kap. 845 post 70 foreslås økt med 609 mill. kroner for å prisjustere barnetrygden fra 1. februar 2026. Disse medlemmer viser også til forslag til vedtak V under rammeområde 2.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil vise til at da regjeringen Solberg startet opptrappingen av barnetrygden i 2019, var dette den første gangen barnetrygden ble justert på 20 år. Regjeringen Solberg økte også barnetrygden i 2020 og i 2021 og foreslo den også økt i 2022. Høyre har fortsatt satsingen fra regjeringen Solberg i sine alternative budsjetter og har foreslått å øke barnetrygden betraktelig i disse årene. Disse medlemmer viser til at økt barnetrygd er et av de mest effektive tiltakene mot barnefattigdom, og at dersom barnetrygden ikke prisjusteres, mister den mer og mer av sin viktige betydning for småbarnsforeldres økonomi og inntekt. Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett, der barnetrygden prisjusteres for alle barn fra 1. februar 2026, og det derfor foreslås å øke posten med 609 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at barnetrygden er en grunnleggende ordning for å sikre familier økonomisk trygghet og redusere barnefattigdom. Dette medlem understreker at dagens nivå ikke står i forhold til kostnadene ved å ha barn, og at styrking av barnetrygden er et effektivt tiltak for å løfte barn ut av vedvarende lavinntekt. Dette medlem er sterkt imot regjeringens usosiale forslag om å regne barnetrygden som inntekt ved beregning av sosialhjelp. Nesten 10 pst. av barn i Norge vokser opp i en fattig familie, og 80 000 barn lever i en familie som mottar sosialhjelp. Dette medlem mener familier skal sitte igjen med mer, ikke mindre penger.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett prioriterer en betydelig økning av barnetrygden til 2 250 kroner per måned fra 1. mars 2026, noe som ifølge beregninger vil løfte om lag 5 000 flere barn ut av vedvarende lavinntekt. Dette medlem mener at en slik satsing er nødvendig for å gi familiene bedre økonomiske rammer og reell valgfrihet.

Dette medlem viser til Helsedirektoratets rapport om ammefri, som anbefaler en nasjonal kartlegging av hvordan ordningen praktiseres i Norge. Det finnes i dag ingen systematiske undersøkelser, og kunnskapsgrunnlaget er svakt. Dette medlem mener at kartleggingen bør følges opp som et eget forskningsprosjekt for å sikre bedre tilrettelegging i arbeidslivet.

3.13 Kap. 846 Familie- og oppveksttiltak

3.13.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 61, post 62 og post 71

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til budsjettforliket og Innst. 2 S (2025–2026), der bevilgningen på kap. 846 post 21 foreslås redusert med 6,7 mill. kroner som følge av et nedjustert budsjett på inkluderingstiltak på fritidsfeltet ettersom prosjektet forskyves.

3.13.2 Post 22 Forskning

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

3.13.3 Post 61 Tilskudd til å inkludere barn og unge, kan nyttes under post 71

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til innspill fra flere aktører som arbeider med inkludering og lavterskeltilbud. Slike aktører har en nøkkelrolle i mobilisering av lokale frivillige og i å knytte barn og unge til aktiviteter i sitt nærmiljø. Disse aktørene bidrar hver dag til at flere barn finner tilhørighet, sosial trygghet og gode opplevelser.

Flertallet mener at prosjekter som styrker barns mulighet til fellesskap og deltagelse, og som gir dem praktiske ferdigheter, mestring og selvtillit, bør prioriteres. Dale Oen Academy er et eksempel på et tiltak som gir barn og unge verktøy for å takle utfordringer, utvikle styrker og bygge robusthet, kvaliteter som er avgjørende i møte med press, utenforskap og kriminalisering.

Flertallet vil trekke frem BUA som et positivt og treffsikkert lavterskeltilbud som gir barn og unge gratis utlån av sports- og fritidsutstyr. Dette legger til rette for økt deltakelse i aktivitet og friluftsliv, uavhengig av økonomiske forutsetninger.

Flertallet mener BUA bidrar både til sosial utjevning og bærekraftig ressursbruk, og at slike tiltak bør videreutvikles og få god oppslutning i flere kommuner.

Flertallet ønsker at alle barn og unge skal kunne delta på minst én fritidsaktivitet uavhengig av størrelsen på foreldrenes lommebok, hvor de kommer fra og hvor de bor. Økonomiske barrierer skal ikke være et hinder for at barn og unge får delta i fellesskapet som fritidsaktiviteter gir. Deltakelse i fritidsaktiviteter bidrar til inkludering og forebygger utenforskap og gir mestring og gode opplevelser for barn og unge. Flertallet viser til at samarbeid med kommunene er avgjørende for å inkludere flere i fritidsaktiviteter.

Flertallet viser til at regjeringen i stortingsmeldingene Meld. St. 5 (2024–2025) Forebyggings- og behandlingsreformen og Meld. St. 28 (2024–2025) Tro på framtida – uansett bakgrunn, har uttrykt et tydelig ønske om å prioritere evidensbaserte tiltak. Flertallet mener derfor at det er skuffende at budsjettet ikke gir en større satsing på inkluderende og forebyggende tiltak som dokumentert gir gode resultater. Flertallet understreker at kriminalitetsforebygging blant barn og unge må ses i et familieperspektiv. Det handler om å styrke barnet, foreldrene og familien. Tidlig forebygging sparer barn og familier for store belastninger og samfunnet for betydelige kostnader. Flertallet mener tiltak som Blå Kors Barnas Stasjon er eksempel på lavterskeltilbud som gir dokumenterte resultater. Barnas Stasjon når familier med flere samtidige sårbarhetsfaktorer, og tilbyr kurs og mestringsprogram som styrker beskyttelsesfaktorene i hjemmet. I 2024 deltok 1 915 foreldre på kurs, og i første kvartal 2025 har over 700 foreldre deltatt på mestrings- og nettverksbyggende tiltak.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er avgjørende at barn og unge kan delta i fritidsaktiviteter uavhengig av foreldrenes økonomi, og viser derfor til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, hvor det gjøres flere budsjettgrep for å muliggjøre slik deltakelse. Økonomiske barrierer skal ikke hindre barn i å være en del av fellesskapet, oppleve mestring eller være sammen med venner i trygge rammer. Fritidsaktiviteter spiller en viktig rolle i å forebygge utenforskap og gir barn og unge et positivt alternativ til negative miljøer.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett, der det foreslås å øke posten med 25 mill. kroner for å sikre om lag 30 000 flere barn og unge fritidsaktiviteter.

3.13.4 Post 62 Utvikling i kommunene

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, er bekymret for at stadig flere kommuner nå er tvunget til å redusere eller kutte i lovpålagte tjenester som følge av en svært presset økonomi. Flertallet mener at dette går direkte ut over familier og barn som trenger oppfølging tidlig i livet, og at situasjonen derfor er uholdbar.

Flertallet vil spesielt peke på de stadig mer uregelmessige eller bortfalte hjemmebesøkene etter fødsel. Hjemmebesøket er en av de mest sentrale kontaktflatene det offentlige har med nybakte familier. Det er ofte i dette møtet man kan identifisere sårbarhet, behov for støtte, psykiske utfordringer, vold, rus eller andre forhold som påvirker barnets omsorgssituasjon. Når slike besøk nå reduseres i mange kommuner, er det svært bekymringsfullt.

Flertallet viser til forskningen om «de første 1 001 dagene», som understreker at barnets aller første leveår er avgjørende for utvikling av hjernen, psykisk helse, trygghet, tilknytning og livsmestring. Tidlig innsats i denne perioden kan forebygge store utfordringer senere i livet, både for barnet, familien og samfunnet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener derfor at kommunens økonomiske utfordringer ikke må føre til svekkede tilbud innen forebygging og tidlig innsats. Når kommunene kutter i grunnleggende tjenester, rammer det de barna som trenger samfunnet mest.

Disse medlemmer mener også at det er behov for en tydeligere nasjonal forventning til kommunenes prioriteringer, og at tidlig innsats må sikres som et kjerneområde uavhengig av økonomiske svingninger.

3.13.5 Post 63 Tverrsektorielt tilskudd til forebyggende tiltak for barn og unge

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne legger til grunn at omleggingen av tilskuddsordningen for helsestasjoner og skolehelsetjenester ikke vil føre til en reduksjon i årsverk/kapasitet i disse tjenestene, men at omleggingen i stedet vil legge til rette for styrking og mer målretting av slike tilbud til det beste for brukerne.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til at regjeringen foreslår å flytte midler fra tilskuddet til helsestasjons- og skolehelsetjenesten til en ny programfinansiering, uten at den totale rammen økes. Flertallet deler bekymringen til Norsk sykepleierforbund, Barneombudet, Landsforeningen 1001 dager, Stine Sofies Stiftelse og andre aktører som er bekymret for at når flere formål skal dekkes innenfor samme bevilgning, er det en reell risiko for at sentrale forebyggende tjenester i kommunene svekkes. Disse tjenestene er avgjørende for tidlig innsats og for å sikre barns helse og utvikling.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett derfor har valgt å beholde potten i den opprinnelige posten under Helse- og omsorgsdepartementet for å sikre stabilitet og forutsigbarhet i helsestasjons- og skolehelsetjenesten.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til partiets merknader i Innst. 11 S (2025–2026) i Stortingets helse- og omsorgskomité, vedrørende helsestasjons- og skolehelsetjenesten og regjeringens omlegging til en ny tverrsektoriell programfinansiering.

3.13.6 Post 70 Barne- og ungdomsorganisasjoner

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

3.13.7 Post 71 Utviklings- og opplysningsarbeid m.m.,kan nyttes under post 21 og 62

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

3.13.8 Post 79 Tilskudd til internasjonalt ungdomssamarbeid m.m.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

3.14 Kap. 847 EUs ungdomsprogram

3.14.1 Post 1 Driftsutgifter,kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

3.15 Kap. 3847 EUs ungdomsprogram

3.15.1 Post 1 Tilskudd fra Europakommisjonen

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

3.16 Kap. 848 Barneombudet

3.16.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

3.17 Kap. 853 Barneverns- og helsenemndene

3.17.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

3.18 Kap. 3853 Barneverns- og helsenemndene

3.18.1 Post 1 Diverse inntekter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

3.19 Kap. 854 Tiltak i barne- og ungdomsvernet

3.19.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til den store utfordringen som ligger i et manglende nasjonalt register i barnevernet. VG har den siste tiden på nytt avslørt at et stort antall familier kan flytte fra kommune til kommune uten at barnevernet får tilgang til eller kjenner til kontakt med barnevernet der de flytter fra. Flertallet er bekymret for at det ikke er godt nok at barnevernstjenestene i ulike kommuner har krav på seg til å samarbeid og varsle hverandre. Viktig informasjon glipper, barn må fortelle historien sin mange ganger og i for mange tilfeller får ikke kommunalt barnevern mulighet til å sette inn tidlige tiltak eller følge opp barns behov. Flertallet viser til Stene-utvalgets nylige rapport NOU 2023:24 Med barnet hele vegen, som også tydelig peker på behovet for et nasjonalt register og forventer at regjeringen nå raskt utreder og iverksetter dette. Flertallet er opptatt av at oppfølging må følge barnet, ikke kommunegrensene. Samtidig må personvernet tas på største alvor – med strenge tilgangsregler og klare rammer for hva som deles. Som på andre samfunnsområder med sensitive personopplysninger må et nasjonalt register for barnevernet beskytte barna og opplysningene deres.

Flertallet viser til skriftlig spørsmål Dokument nr. 15:3075 (2024–2025), hvor det påpekes manglende nasjonal statistikk over barn som flytter mellom kommuner eller til utlandet i barnevernssaker. Flertallet mener det er avgjørende med oversikt over slike flyttinger, for å kunne sikre oppfølging og beskytte barn i sårbare situasjoner. Det er behov for et samlet nasjonalt barnevernsregister som fanger opp slike bevegelser.

Flertallet fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide et nasjonalt register som gir oversikt over flyttinger mellom kommuner og til utlandet i barnevernssaker, inkludert saker som avsluttes.»

3.19.2 Post 22 Barnesakkyndig kommisjon

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

3.19.3 Post 23 Kompetansehevingstiltak i barnevernet,kan nyttes under post 72

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

3.19.4 Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

3.19.5 Post 61 Utvikling i kommunene,kan nyttes under post 72

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre er bekymret over at regjeringen har fjernet kompetansekravene i barnevernet. Disse medlemmer viser til Riksrevisjonens undersøkelse av årsaker til utfordringer i barnevernet (Dokument 3:10 (2024–2025)). På side 23 i rapporten står det:

«Undersøkelsen viser at både barnevernsledere og ansatte i det kommunale barnevernet ser verdien av masterutdanning, som vil gi kompetanse innenfor metode, analyse og dokumentasjon. Deltakerne i videreutdanningene opplever gjennomgående å ha fått et individuelt kompetanseløft, og de opplever at dette bidrar til at arbeidet de gjør i barnevernstjenesten blir bedre og mer grundig.»

I forbindelse med rapporten utførte Riksrevisjonen en spørreundersøkelse som viser at både ansatte og ledere i kommunalt barnevern ser verdien av masterutdanning, som vil gi kompetanse innen metode, analyse og dokumentasjon. Disse medlemmer merket seg at de som svarte, mener at utdanningen de har fått, medvirker til at de gir bedre og riktigere tjenester til barn og familier. Disse medlemmer mener dette tydelig viser at krav om kompetanse er riktig vei å gå, og at regjeringens reversering i ytterste fall kan ha alvorlige konsekvenser for kvaliteten i barnevernets vurdering, arbeid og rekruttering. Disse medlemmer viser til behandlingen av Innst. 524 L (2024–2025), hvor komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre foreslo følgende:

«Barnevernsloven § 15-6 skal lyde:

§ 15-6 Krav til kompetanse for barnevernstjenestens personell

Personell i barnevernstjenesten som skal utføre oppgaver etter § 15-3 tredje ledd, skal fra 1. januar 2040 oppfylle ett av følgende vilkår:

a. barnevernsfaglig mastergrad eller annen relevant utdanning på tilsvarende nivå

b. relevant bachelorutdanning dersom det innen 1. januar 2040 kan dokumenteres minst tre års arbeidserfaring fra barnevernet i tillegg til at det er gjennomført en barnevernsfaglig eller annen rele vant videreutdanning.

Bestemmelsen gjelder også for barnevernstjenestens leder og lederens stedfortreder, for sakkyndige som barnevernstjenesten har engasjert etter § 2-2, og for personell som bistår barnevernstjenesten med ut redning som barne-, ungdoms- og familieetaten tilbyr etter § 16-3 fjerde ledd bokstav a.

Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om hva som anses som relevant utdanning etter første ledd bokstav a og b.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet de Grønne mener det er nødvendig å tenke helhetlig rundt kompetanse i barnevernet. Høy formell utdanning er viktig, men disse medlemmer er også opptatt av at man samtidig bør vektlegge erfaring og personlig egnethet hos ansatte som skal ivareta de mest sårbare barna i vårt samfunn og familier som står i krise.

Disse medlemmer mener det var riktig å opprettholde kravet om relevant mastergrad for barnevernslederne, som har det overordnede ansvaret for den faglige virksomheten i barnevernstjenestene, men at et masterkrav for alle ansatte i barnevernstjenestene kan føre til at barnevernet går glipp av dyktige ansatte som ikke oppfyller dette enkeltstående kravet til kompetanse. Disse medlemmer er samtidig opptatt av å sikre ansattes muligheter til kompetansepåfyll gjennom hele yrkeslivet.

3.19.6 Post 62 Tilskudd til barnevernsfaglig videreutdanning,kan nyttes under post 23

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

3.19.7 Post 71 Utvikling og opplysningsarbeid m.m.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

3.19.8 Post 72 Tilskudd til forskning og kompetanseutvikling i barnevernet, kan overføres, kan nyttes under post 23

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

3.20 Kap. 855 Statlig forvaltning av barnevernet

3.20.1 Post 1 Driftsutgifter,kan nyttes under post 22

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til det viktige arbeidet som gjøres ved Sentre for foreldre og barn over hele landet. Disse sentrene er et barnevernstiltak for familier med barn i alderen 0–6 år der det foreligger alvorlig bekymring for omsorgssituasjonen. Flertallet har merket seg at noen sentre har utvidet aldersgruppen til også å omfatte barn opp til 12 år. For noen familier er et tilbud ved sentre for foreldre og barn det beste fordi det kan styrke foreldrenes mulighet til å gi god omsorg. Rammene i et senter er med på å sikre barnas trygghet i en usikker omsorgssituasjon. I tilfeller der det er nødvendig med omsorgsovertakelse, kan avklaringen komme raskere, noe som er til barnets beste. Utredningen som gjøres på sentrene er også mer omfattende og gir et bedre grunnlag for videre oppfølging av barnevernstjenesten. Vurdering av omsorgssituasjonen til sped- og småbarn krever spisskompetanse og mengdetrening. Tilbudet er et viktig supplement til kommunenes generelle forebyggende arbeid og barnevernstjenestenes undersøkelser. Flertallet viser til en nylig Menon-rapport, «Menon-publikasjon nr. 168 Evaluering av sentre for foreldre og barn», som finner stor samfunnsgevinst i bruken av slike sentre, men at det er geografiske forskjeller og praktiske barrierer som hindrer mange familier fra å få tilgang til tilbudet.

Flertallet viser til at det har vært en nedgang i bruken av sentrene for foreldre og barn siden 2017, spesielt for de yngste barna, og mener dette er alvorlig fordi døgnutredning ved sentrene gir et viktig grunnlag for vurderinger i komplekse barnevernssaker. Flere av disse sentrene er drevet av ideelle aktører, og flertallet forventer at regjeringen ivaretar disse viktige fagmiljøene og sørger for at barnevernstjenestene benytter kompetansen de står for. I 2025 er det tre ideelle sentre igjen: CRUX Solstrand, Sebbelows Stiftelse og Blå Kors Familiesenter Aglo. Sentre for foreldre og barn omfattes ikke av Bufetats bistandsplikt.

Flertallet mener at det er viktig å unngå videre nedbygging av tilbudet. For å sikre et mer likeverdig tilbud i hele landet, ber Stortinget samtidig om at bistandsplikt vurderes.

Flertallet ser også med stor bekymring på at barnevernet i Oslo er systematisk underfinansiert sammenliknet med resten av landet. I 2025 er nettotilskuddet per barn i Oslo 3 573 kroner, omtrent halvparten av beløpet som går til barn under det statlige barnevernet, som er 7 013 kroner per barn. Dette utgjør etter kommunens beregning en underfinansiering på i overkant av 454 mill. kroner i inneværende år alene.

Manglende ressurser kan føre til svekket kapasitet, redusert kvalitet og i verste fall at barn som trenger hjelp, ikke får forsvarlige tiltak til rett tid. I lys av stadig mer press på barnevern, inkludert økende press på hjelpetiltak, plassbehov i institusjoner og fosterhjem, og kompleksitet i saker med omsorgsbehov, er det uakseptabelt at underfinansiering videreføres.

Flertallet viser til at Oslo og hovedstadsområdet har særegne storbyutfordringer, og det er uforståelig at ikke regjeringen ser behovet for å rette opp i dette.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett, hvor det settes av 225 mill. kroner for å starte dette arbeidet.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett prioriterer styrking av barnevernet, blant annet med 78 mill. kroner for å sikre likebehandling av Oslo og resten av landet, samt midler til tverrfaglige team i foreldretvistsaker.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til at det i forslag til statsbudsjett for 2026 er satt av 859,4 mill. kroner i tilskudd til barnevernet i Oslo, og at det i budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Rødt er foreslått ytterligere 50 mill. kroner.

Disse medlemmer har forståelse for at Oslo kommune opplever den økonomiske situasjonen som krevende på lik linje med flere andre kommuner. Disse medlemmer viser til at andrelinjetjenesten i barnevernet siden 2004 har vært lagt til staten ved Bufetat. Før 2004 lå den til fylkeskommunen. Ved den statlige overtakelsen ble Oslo holdt utenfor reformen. Det ble vurdert at Oslo kommune hadde en godt etablert barneverntjeneste med tilstrekkelig kapasitet og kompetanse, og kommunen ønsket å fortsette å ha denne oppgaven. Oslo kommune har i dag fortsatt det helhetlige ansvaret for barnevernet ved Barne- og familieetaten (BFE) og har selv ansvar for å etablere og drive institusjoner.

Disse medlemmer registrerer at Høyre-byrådet siden 2023 har kuttet 600 mill. kroner i eiendomsskatt. Kuttet finansieres blant annet ved et nedtrekk på 500 mill. til bydelene som rapporterer at dette vil få direkte konsekvenser for barnevernet. Disse medlemmer stiller seg derfor undrende til at Høyre viser til en underfinansiering av Oslo-barnevernet, samtidig som de lokalt velger å kutte i tjenesten.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener en av samfunnets viktigste oppgaver er å sikre at institusjonsbarnevernet sikrer trygghet, forutsigbarhet og omsorg for barn og unge som trenger dette i korte eller lange perioder av livet. Barn og unge som trenger barnevernets omsorg, har allerede opplevd svikt minst én gang, og må ikke oppleve at staten svikter dem igjen. Disse medlemmer har derfor med stor bekymring lest Stene-utvalgets rapport, som oppsiktsvekkende konkluderer med at staten ikke har kontroll på kostnader, kvalitet eller kapasitet i institusjonsbarnevernet. Disse medlemmer viser til at dette kommer på toppen av en rekke tidligere rapporter som viser omfattende brudd på bistandsplikten, den grunnleggende plikten til å stille med et trygt tilbud når et barn trenger hjelp. Disse medlemmer viser til at vi dessverre i det siste har sett hvor dramatisk det kan bli når systemet ikke fungerer. Barn har forsvunnet fra barnevernet, svært unge barn er involvert i alvorlige kriminelle handlinger, barn i barnevernets omsorg har mistet livet, og en ansatt ble drept på jobb i en ettervernsbolig. Disse medlemmer mener dette er alvorlige varsellamper om et statlig barnevern som må reformeres.

Disse medlemmer er svært bekymret over at brudd på bistandsplikten har skutt i været siden 2022, og at staten ikke klarer å skaffe institusjonsplasser når kommunene ber om hjelp. Disse medlemmer har forståelse for at dette er svært krevende for kommunene som står i frontlinjen med barnevernansatte som opplever å stå maktesløse når de vurderer at et barn må tas ut av hjemmet, men ingen institusjonsplass finnes. Når både barn og fagfolk tvinges inn i nødløsninger som å sove på glattcelle eller andre midlertidige steder, er det et tydelig tegn på at regjeringen mangler kontroll over kapasiteten i institusjonsbarnevernet. Disse medlemmer viser videre til at samtidig har regjeringen brukt enorme summer på å fase ut private aktører, før de snudde og igjen begynte å kjøpe tjenester fra de samme aktørene. Det har kostet store beløp uten å gi bedre tilbud til barna. Disse medlemmer beklager at i stedet for å styrke kvalitet og kapasitet har ideologi fått veie tyngre for regjeringen Støre siden 2021 enn barns behov for stabilitet og trygghet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet de Grønne viser til at det over flere år har blitt prioritert helt nødvendinger økninger i bevilgning til barnevernet.

Disse medlemmer mener de ideelle har en viktig rolle i institusjonsbarnevernet, og viser til at de ideelles andel var på vei ned da regjeringen Støre overtok i 2021. Nå er utviklingen snudd. Disse medlemmer viser til viktigheten av arbeidet med å bygge opp statlig og ideell kapasitet. Disse medlemmer viser til Stene-utvalgets rapport, som foreslår store endringer i det statlige institusjonsbarnevernet. Disse medlemmer mener det er kritisk at rapporten følges opp på en ansvarlig og grundig måte, slik at man treffer tiltak som virker, og som bidrar til en organisering av det statlige institusjonsbarnevernet til det beste for barn og unge.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, har merket seg at regjeringen har sendt Stene-utvalgets ekspertrapport ut på høring med frist i januar 2026, og mener at regjeringen raskt bør følge opp utvalgets anbefalinger.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener det bør igangsettes arbeid med å dele Bufdir og Bufetat i to selvstendige organisasjoner, i tråd med ekspertutvalgets tydelige budskap om behov for klarere ansvars- og rolledeling og mer oversikt. Disse medlemmer mener også det må skje en samling nasjonalt av statens innkjøp av institusjonsplasser, fordi dagens system med fem regioner fragmenterer statens innkjøpskraft og mulighet til å utvikle gode anbud og avtaler for å sikre kvalitet, kapasitet og kostnader. Det bør også innføres nasjonale standarder for innhold, kvalitet og kostnad, slik at barn får et forutsigbart og likeverdig tilbud, og ikke møter store forskjeller avhengig av hvor de bor.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet de Grønne viser til at det over flere år har blitt prioritert økt bevilgning til det statlige barnevernet. Disse medlemmer viser til at regjeringen, sammen med det rødgrønne flertallet på Stortinget, har snudd en utvikling der de ideelle aktørenes andel av institusjonsbarnevernet var på vei ned.

3.20.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter,kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti understreker at ikke alle barn opplever familien som et trygt sted, og at samfunnet har et ansvar for å gripe inn når barns helse og utvikling står i fare. Barnas beste skal alltid ligge til grunn, og må være styrende i alle vurderinger av alternativ omsorg.

Flertallet peker på behovet for bedre samarbeid mellom helsetjenester, familievern, politi og barnevern for å komme tidligere inn, og for å sikre stabilitet og færre flyttinger for barn under omsorg. Det må rekrutteres flere fosterhjem, styrkes ettervern og sikres god opplæring og veiledning.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil også øke andelen institusjonsplasser drevet av ideelle aktører, og styrke rammevilkårene for disse.

Dette medlem mener at ideelle aktører må inkluderes i utviklingen og driften av tjenester for barn og unge. Ideell sektor har tjenester på tvers av sektorer og nivåer, og dermed færre siloutfordringer enn offentlig sektor. Dette medlem mener ideell sektor skal inkluderes i utviklingen av modell for samarbeid mellom barnevernet og helsetjenesten.

Disse medlemmer prioriterer styrking av barnevernet i sitt alternative budsjett.

3.20.3 Post 22 Kjøp av private barnevernstjenester,kan nyttes under post 1

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener det er tydelig at regjeringen fører en ideologisk kampanje mot private og kommersielle leverandører av barnevernstjenesten. Regjeringens politikk innebærer i praksis en drastisk reduksjon i tilgangen på spesialiserte tiltak og fosterhjem, som ofte er helt nødvendige alternativer for barn med de største og mest sammensatte behovene.

Det er allerede stor mangel på spesialiserte fosterhjem og institusjonsplasser, og regjeringens innstramminger vil etter disse medlemmers vurdering forsterke krisen i barnevernet, da allerede flere hundre barn står i kø for å få et nytt hjem. Når regjeringen tidligere har vært skeptisk til og aktivt forsøkt å fase ut private aktører fremfor å sikre kapasitet, kompetanse og kvalitet, betyr det færre tilgjengelige tiltak for barn som trenger hjelp, og det resulterer i dårligere beskyttelse for de mest utsatte barna.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett, hvor det foreslås en økning på 60 mill. kroner.

Disse medlemmer mener at krisen i barnevernet ikke kan løses ved å redusere antall tilbydere, men ved å øke kapasiteten og styrke kvaliteten. Det er et stort behov for investeringer i både offentlige og private tilbud for å sikre tilstrekkelig kompetanse, fleksibilitet og tilgjengelighet. Private aktører har i mange år bidratt med spesialisert kompetanse og tiltak som det offentlige ikke har vært i stand til å levere selv.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener det er svært alvorlig at barn risikerer å stå utenfor tilbud som følge av politiske prioriteringer som ikke handler om kvalitet, men om motstand mot private aktører. Barnevernet må styres etter barnets beste, ikke regjeringens ideologi.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til at det er økt omsorgsbehov, alvorlig utagering, rusproblematikk og psykisk uhelse hos ungdommer på institusjoner. Disse erfaringene gjør at noen avdelinger trenger å styrke bemanningen om natten. Dagens avtaler gir ikke rom for nødvendige tilpasninger ved økte behov i ungdomsgruppen. Flertallet mener at det er avgjørende å ha nok bemanning på jobb for å sikre forsvarlig omsorg og ivareta sikkerheten til både ungdom og ansatte. Dette kan bidra til å hindre alvorlige hendelser og potensielt unødvendige flyttinger og brudd for ungdommer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener derfor at det bør åpnes for fleksibilitet i avtaleverket slik at institusjoner kan tilpasse seg endrede behov uten å måtte inngå avtaler om enkeltkjøp på plasser som i utgangspunktet er garantikjøpsavtaler.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet de Grønne er grunnleggende uenig med Fremskrittspartiet i beskrivelsen av dagens politikk på barnevernsfeltet og viser til at regjeringen, sammen med det rødgrønne flertallet på Stortinget, har jobbet målrettet for å øke kapasiteten i institusjonsbarnevernet. Dette har vært nødvendig basert på økt etterspørsel fra kommunene og fordi flere ungdommer med større behov ga en økning i antall brudd på bistandsplikten. Dette arbeidet har gitt resultater og antall brudd på bistandsplikten er nå redusert med to tredjedeler sammenlignet med i fjor. Disse medlemmer viser til Institusjonsutvalgets rapport som er et viktig bidrag til videreutvikling av kvalitet, kompetanse og kapasitet i institusjonsbarnevernet.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til departementets forslag om å øke bevilgningen på post 22 med 534 mill. kroner for å kunne oppfylle bistandsplikten og sikre et forsvarlig tilbud i barnevernet. Bakgrunnen er økt aktivitet, høyere priser og større behov hos barna, samt flere enkeltkjøp fra private leverandører av institusjonsplasser.

Dette medlem ønsker å presisere at ekstra midler kan brukes til justering av eksisterende garantikjøpavtaler der endrede rammevilkår og økte behov gjør dagens avtaler utilstrekkelige.

Dette medlem har fått tilbakemeldinger fra flere virksomheter som forteller om økte omsorgsbehov, alvorlig utagering, rusproblematikk og psykisk uhelse hos ungdommer på institusjoner. Disse erfaringene gjør at noen avdelinger trenger å styrke bemanningen på natt fra en til to våkne nattevakter. Dagens avtaler gir ikke nødvendigvis rom for tilpasninger ved økte behov i ungdomsgruppen. Dette medlem mener at det er avgjørende å ha nok bemanning på jobb for å sikre forsvarlig omsorg og ivareta sikkerheten til både ungdom og ansatte. Dette kan bidra til å hindre alvorlige hendelser og potensielt unødvendige flyttinger og brudd for ungdommer.

3.21 Kap. 3855 Statlig forvaltning av barnevernet

3.21.1 Post 1 Diverse inntekter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

3.21.2 Post 2 Barnetrygd

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

3.21.3 Post 60 Kommunale egenandeler

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

3.22 Kap. 856 Barnevernets omsorgssenter for enslige, mindreårige asylsøkere

3.22.1 Post 1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 22

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

3.22.2 Post 22 Kjøp av plasser i private omsorgssentre,kan nyttes under post 1

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

3.23 Kap. 3856 Barnevernets omsorgssenter for enslige, mindreårige asylsøkere

3.23.1 Post 4 Refusjon av ODA-godkjente inntekter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

3.23.2 Post 60 Kommunale egenandeler

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

3.24 Kap. 858 Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og fellesfunksjoner i Barne-, ungdoms- og familieetaten

3.24.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

3.24.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

3.25 Kap. 3858 Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og fellesfunksjoner i barne-, ungdoms- og familieetaten

3.25.1 Post 1 Diverse inntekter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

3.26 Kap. 860 Forbrukerrådet

3.26.1 Post 50 Basisbevilgning

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til budsjettforliket og Innst. 2 S (2025–2026) der bevilgningen på kap. 860 post 50 foreslås redusert med 1 mill. kroner for et kutt i byråkrati i Forbrukerrådet.

3.26.2 Post 51 Markedsportaler

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

3.27 Kap. 862 Stiftelsen Miljømerking i Norge

3.27.1 Post 70 Driftstilskudd

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

3.28 Kap. 865 Forbrukerpolitiske tiltak

3.28.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 50

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

3.28.2 Post 50 Forskning og undervisning,kan nyttes under post 21

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

3.28.3 Post 70 Tilskudd,kan nyttes under post 21

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

3.28.4 Post 79 EUs rammeprogram for forbrukerpolitikk, kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

3.29 Kap. 868 Forbrukertilsynet

3.29.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til budsjettforliket og Innst. 2 S (2025–2026) der bevilgningen på kap. 868 post 1 foreslås redusert med 1 mill. kroner for et kutt i byråkrati i Forbrukertilsynet.

3.30 Kap. 3868 Forbrukertilsynet

3.30.1 Post 1 Gebyrinntekter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

3.30.2 Post 2 Tilskudd

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

3.31 Kap. 880 Den norske kirke

3.31.1 Post 70 Rammetilskudd til Den norske kirke

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti er opptatt av viktigheten av en tilstedeværende norsk folkekirke i hele landet og at kirken kan fortsette å være samlingspunkt i byer og bygder. I tillegg er Den norske kirke en viktig kulturaktør og en sentral del av mange kommuner og lokalmiljøers beredskap.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser samtidig til at medlemstallet i Den norske kirke er nedadgående. Andre tros- og livssynssamfunn som er i vekst, «har rett til tilskudd som om lag svarer til det staten og kommunene bevilger til Den norske kirke målt pr. medlem». Konsekvensen er at jo mer kirkens medlemstall synker, desto mer øker statens samlede utgifter. Dette er ikke bærekraftig på sikt.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at partiet på denne bakgrunn har varslet behov for en gjennomgang av finansieringsordningen til Den norske kirke og tros- og livssynsorganisasjonene ved at en større andel av midlene som Den norske kirke mottar, trekkes ut av beregningsmodellen. Dette vil igjen medføre at støtten til andre tros- og livssynssamfunn ikke vil øke like mye som foregående år.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Den norske kirke har en viktig rolle i lokalsamfunn over hele landet, både som kultur- og verdiformidler og som en aktør som skaper fellesskap og trygghet i alle livsfaser. Dette medlem mener at det er naturlig og riktig at staten finansierer tros- og livssynssamfunn i tråd med Grunnloven, og at ordningene skal være forutsigbare og likebehandle alle.

Dette medlem understreker at Den norske kirke som landsdekkende folkekirke må sikres rammer som gjør det mulig å ivareta sitt oppdrag i hele landet og møte mennesker i ulike livssituasjoner.

3.31.2 Post 71 Tilskudd til Sjømannskirken – Norsk kirke i utlandet

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til at Sjømannskirken – Norsk kirke i utlandet – har en viktig rolle for nordmenn som bor eller oppholder seg i utlandet, og for beredskap i ulykkes- og krisesituasjoner. Flertallet mener at staten bør bidra til å opprettholde og styrke denne virksomheten. Sjømannskirken gir omsorg og trygghet til nordmenn i utlandet og er særlig viktig for norske barn som vokser opp i utlandet, gjennom tilbud om trygge fellesskap, og ikke minst støtte i situasjoner med omsorgssvikt, rus og andre krevende familiesituasjoner. Flertallet understreker at tilskuddet til Sjømannskirken må videreføres på et nivå som sikrer organisasjonens drift og beredskap.

Videre viser komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, hvor det gjøres flere grep for å styrke frivilligheten, som disse medlemmer også mener burde tilfalle Sjømannskirken – Norsk kirke i utlandet.

3.32 Kap. 881 Tilskudd til trossamfunn m.m.

3.32.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti understreker at tros- og livssynssamfunn har stor betydning for enkeltmennesker og lokalsamfunn over hele landet. Menigheter over hele landet bidrar til fellesskap, omsorg og verdiformidling, og er en viktig del av det norske samfunnet.

3.32.2 Post 70 Tilskudd til tros- og livssynssamfunn,overslagsbevilgning

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at medlemstallet i Den norske kirke er nedadgående. Andre tros- og livssynssamfunn som er i vekst, «har rett til tilskudd som om lag svarer til det staten og kommunene bevilger til Den norske kirke målt pr. medlem». Konsekvensen er at jo mer kirkens medlemstall synker, desto mer øker statens samlede utgifter. Dette er ikke bærekraftig på sikt.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at partiet på denne bakgrunn har varslet behov for en gjennomgang av finansieringsordningen til Den norske kirke og tros- og livssynsorganisasjonene ved at en større andel av midlene som Den norske kirke mottar trekkes ut av beregningsmodellen. Dette vil igjen medføre at støtten til andre tros- og livssynssamfunn ikke vil øke like mye som foregående år.

3.32.3 Post 77 Nasjonaljubileet 2030

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra ArbeiderpartietSosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til budsjettforliket og Innst. 2 S (2025–2026) der bevilgningen på kap. 881 post 77 foreslås økt med 3 mill. kroner for å øke tilskuddet til Nasjonaljubileet 2030 (FOU). Hovedformålet er å styrke forskningskoordineringen gjennom «Nettverk for forskning og kunnskapsformidling», som er etablert i forbindelse med Nasjonaljubileet 2030. 2,6 mill. kroner av bevilgningen går til dette formålet, mens 0,4 mill. kroner går til å styrke arbeidet med nasjonaljubileet generelt, gjennom Museene Arven.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, understreker at Nasjonaljubileet 2030 blir svært viktig. Jubileet markerer tusen år siden slaget på Stiklestad, en hendelse som ble avgjørende for kristningen av Norge og for riksdannelsen. Olav Haraldsson, senere Olav den hellige, har hatt stor betydning for vår historie, kultur og verdigrunnlag. Flertallet mener jubileet gir en unik anledning til å løfte frem kristendommens rolle i utviklingen av Norge og verdiene som har formet vårt samfunn.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett bevilger 10 mill. kroner til Nasjonaljubileet 2030 for å sikre gode rammer for markeringen.

3.32.4 Post 78 Ymse faste tiltak

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

3.33 Kap. 882 Kirkebygg og gravplasser

3.33.1 Post 60 Rentekompensasjon – kirkebygg

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

3.33.2 Post 70 Tilskudd til sentrale tiltak for kirkebygg og gravplasser

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

3.34 Kap. 883 Kirkebevaringsfondet

3.34.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

3.34.2 Post 60 Tilskudd til kulturhistorisk verdifulle kirkebygg,kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre ber regjeringen vurdere om prioriteringskriteriene og -rekkefølgen bør kunne fravikes dersom kirkebygg står i akutt fare for å påføres ugjenopprettlig skade eller er i en tilstand hvor de utgjør en fare for helse, miljø og sikkerhet.

3.34.3 Post 70 Driftstilskudd bevaringsstrategi

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

3.35 Kap. 2530 Foreldrepenger

3.35.1 Post 70 Foreldrepenger ved fødsel,overslagsbevilgning

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til budsjettforliket og Innst. 2 S (2025–2026), der bevilgningen på kap. 2530 post 70 foreslås redusert med 1 mill. kroner i forbindelse med å reversere kutt i engangsstønaden.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen foreslår å kutte engangsstønaden med over 30 000 kroner. Dette medlem er kritisk til dette direkte kuttet til familier og særlig unge mødre med sårbar økonomi. Trygg økonomi i barnets første leveår gir både mor og barn en bedre start på livet og er avgjørende for å forebygge belastninger senere. Dette medlem vil trekke frem at dårlig økonomi fortsatt er en av årsakene til at mange unge kvinner velger abort. Dette medlem mener regjeringens forslag derfor svekker både sosial trygghet og barns beste. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett prioriterer å erstatte engangsstønaden med rett til foreldrepenger for alle, og å innføre et minstenivå på 3 G. Dette medlem mener det er behov for en tydelig prioritering av barn og familier.

3.35.2 Post 71 Engangsstønad ved fødsel og adopsjon,overslagsbevilgning

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til budsjettforliket og Innst. 2 S (2025–2026) der bevilgningen på kap. 2530 post 71 foreslås økt med 135 mill. kroner for å reversere kutt i engangsstønaden. Disse medlemmer viser også til forslag til vedtak VII under rammeområde 2.

3.35.3 Post 72 Feriepenger av foreldrepenger,overslagsbevilgning

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

3.35.4 Post 73 Foreldrepenger ved adopsjon, overslagsbevilgning

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

3.36 Kap. 2531 Bidragsforskudd

3.36.1 Post 70 Forskudd til utbetaling

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

3.37 Kap. 5706 Bidragsforskudd

3.37.1 Refusjon fra bidragspliktige

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

3.38 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 2

Kap.	Post	Formål	Prop. 1 S(2025–2026) Gul bok	A, SV, Sp, R og MDG	FrP	H	SV	MDG	KrF
Utgifter rammeområde 2 (i tusen kroner)
800		Barne- og familiedepartementet
	1	Driftsutgifter	182 114	181 514(-600)	182 114(0)	182 114(0)	182 114(0)	182 114(0)	182 114(0)
	70	Norges forskningsråd	50 500	50 500(0)	45 500(-5 000)	50 500(0)	50 500(0)	50 500(0)	50 500(0)
840		Tiltak mot vold og overgrep
	60	Tilskudd til oppgradering av krisesenterbygg	20 740	20 740(0)	20 740(0)	20 740(0)	40 740(+20 000)	39 240(+18 500)	20 740(0)
	61	Tilskudd til incest- og voldtektssentre	132 795	132 795(0)	142 795(+10 000)	132 795(0)	140 795(+8 000)	157 795(+25 000)	132 795(0)
	70	Tilskudd til voldsforebyggende tiltak mv.	163 915	165 915(+2 000)	203 915(+40 000)	163 915(0)	173 915(+10 000)	178 915(+15 000)	163 915(0)
	73	Tilskudd til senter for voldsutsatte barn	42 189	42 189(0)	72 189(+30 000)	42 189(0)	42 189(0)	52 189(+10 000)	47 189(+5 000)
842		Familievern
	1	Driftsutgifter	437 625	437 625(0)	437 625(0)	437 625(0)	437 625(0)	462 625(+25 000)	462 625(+25 000)
	70	Tilskudd til kirkens familieverntjeneste mv.	285 394	285 394(0)	285 394(0)	285 394(0)	285 394(0)	285 394(0)	290 394(+5 000)
844		Kontantstøtte
	70	Tilskudd	724 600	724 600(0)	724 600(0)	724 600(0)	724 600(0)	897 123(+172 523)	926 600(+202 000)
845		Barnetrygd
	70	Tilskudd	29 700 000	30 309 000(+609 000)	29 700 000(0)	30 309 000(+609 000)	31 015 000(+1 315 000)	59 498 000(+29 798 000)	32 775 000(+3 075 000)
846		Familie- og oppveksttiltak
	21	Spesielle driftsutgifter	59 183	52 483(-6 700)	59 183(0)	59 183(0)	59 183(0)	69 183(+10 000)	59 183(0)
	61	Tilskudd til inkludering av barn og unge	758 356	758 356(0)	758 356(0)	783 356(+25 000)	963 356(+205 000)	828 356(+70 000)	858 356(+100 000)
	62	Utvikling i kommunene	153 020	153 020(0)	153 020(0)	153 020(0)	153 020(0)	153 020(0)	158 020(+5 000)
	63	Tverrsektorielt tilskudd til forebyggende tiltak for barn og unge	519 796	519 796(0)	519 796(0)	519 796(0)	47 796(-472 000)	1 519 796(+1 000 000)	519 796(0)
	70	Barne- og ungdomsorganisasjoner	220 959	220 959(0)	220 959(0)	220 959(0)	230 959(+10 000)	225 959(+5 000)	220 959(0)
	71	Utviklings- og opplysningsarbeid mv.	8 229	8 229(0)	8 229(0)	8 229(0)	8 229(0)	18 229(+10 000)	8 229(0)
848		Barneombudet
	1	Driftsutgifter	25 843	25 843(0)	25 843(0)	25 843(0)	25 843(0)	30 843(+5 000)	25 843(0)
854		Tiltak i barne- og ungdomsvernet
	60	Kommunalt barnevern	0	0(0)	0(0)	0(0)	0(0)	127 300(+127 300)	0(0)
855		Statlig forvaltning av barnevernet
	1	Driftsutgifter	5 068 777	5 068 777(0)	5 108 777(+40 000)	5 068 777(0)	5 068 777(0)	5 088 777(+20 000)	5 146 777(+78 000)
	22	Kjøp av private barnevernstjenester	4 829 300	4 829 300(0)	4 889 300(+60 000)	4 829 300(0)	4 849 300(+20 000)	4 829 300(0)	4 829 300(0)
856		Barnevernets omsorgssenter for enslige, mindreårige asylsøkere
	1	Driftsutgifter	181 439	181 439(0)	181 439(0)	181 439(0)	308 439(+127 000)	2 098 439(+1 917 000)	181 439(0)
860		Forbrukerrådet
	50	Basisbevilgning	101 483	100 483(-1 000)	101 483(0)	101 483(0)	101 483(0)	101 483(0)	101 483(0)
862		Stiftelsen Miljømerking i Norge
	70	Driftstilskudd	17 830	17 830(0)	14 830(-3 000)	17 830(0)	17 830(0)	17 830(0)	17 830(0)
868		Forbrukertilsynet
	1	Driftsutgifter	158 250	157 250(-1 000)	158 250(0)	158 250(0)	158 250(0)	161 250(+3 000)	158 250(0)
880		Den norske kirke
	70	Rammetilskudd til Den norske kirke	2 756 412	2 756 412(0)	2 356 412(-400 000)	2 756 412(0)	2 756 412(0)	2 756 412(0)	2 756 412(0)
881		Tilskudd til trossamfunn m.m.
	70	Tilskudd til tros- og livssynssamfunn	1 284 542	1 284 542(0)	614 942(-669 600)	1 284 542(0)	1 284 542(0)	1 284 542(0)	1 284 542(0)
	77	Nasjonaljubileet 2030	9 000	12 000(+3 000)	9 000(0)	9 000(0)	9 000(0)	9 000(0)	19 000(+10 000)
	78	Ymse faste tiltak	24 800	24 800(0)	20 000(-4 800)	24 800(0)	26 800(+2 000)	24 800(0)	24 800(0)
2530		Foreldrepenger
	70	Foreldrepenger ved fødsel	29 270 000	29 269 000(-1 000)	29 270 000(0)	29 270 000(0)	29 370 000(+100 000)	29 245 004(-24 996)	29 682 000(+412 000)
	71	Engangsstønad ved fødsel og adopsjon	595 000	730 000(+135 000)	595 000(0)	595 000(0)	595 000(0)	1 255 000(+660 000)	367 000(-228 000)
		Sum utgifter rammeområde 2	82 075 305	82 814 005(+738 700)	81 172 905(-902 400)	82 709 305(+634 000)	83 420 305(+1 345 000)	115 941 632(+33 866 327)	85 764 305(+3 689 000)
Inntekter rammeområde 2 (i tusen kroner)
		Sum inntekter rammeområde 2	3 558 825	3 558 825(0)	3 558 825(0)	3 558 825(0)	3 558 825(0)	3 558 825(0)	3 558 825(0)
		Sum netto rammeområde 2	78 516 480	79 255 180(+738 700)	77 614 080(-902 400)	79 150 480(+634 000)	79 861 480(+1 345 000)	112 382 807(+33 866 327)	82 205 480(+3 689 000)

4. Rammeområde 3 Kultur og likestilling mv.

4.1 Regjeringens forslag til bevilgninger, jf. Prop. 1 S (2025–2026) Kultur- og likestillingsdepartementet og Prop. 1 S (2025–2026) Klima- og miljødepartementet. Oversikt over budsjettkapitler og poster – rammeområde 3

Nedenfor følger en oversikt over bevilgningsforslaget under rammeområde 3 slik det framgår av Prop. 1 S (2025–2026), fordelt på kapitler og poster. 90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet.

Oversikt over regjeringens forslag til bevilgninger under de respektive budsjettkapitler og poster under rammeområde 3 (tall i kroner)

Kap.	Post	Formål	Prop. 1 S (2025–2026) Gul bok
Utgifter
Kultur- og likestillingsdepartementet
300		Kultur- og likestillingsdepartementet
	1	Driftsutgifter	210 741 000
	21	Spesielle driftsutgifter	1 200 000
	78	Tilskudd til priser og konkurranser m.m.	10 485 000
	79	Til disposisjon	5 918 000
315		Frivillighetsformål
	21	Forskning, utredning og spesielle driftsutgifter, kan overføres	10 150 000
	60	Tilskudd til frivilligsentraler	280 230 000
	70	Merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner	3 079 000 000
	71	Strømstøtteordning for frivillige organisasjoner	63 600 000
	73	Tilskudd til studieforbund m.m.	204 820 000
	75	Aktivitetsstøtta	17 317 000
	78	Frivillighetstiltak	28 390 000
	82	Merverdiavgiftskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg	400 745 000
	86	Idrettstiltak	47 650 000
320		Kulturdirektoratet og Kulturrådet m.m.
	1	Driftsutgifter	218 166 000
	51	Fond for lyd og bilde	56 000 000
	55	Norsk kulturfond	1 032 400 000
	71	Statsstipend	4 900 000
	72	Kunstnerstipend m.m., kan overføres	332 730 000
	73	Garantiinntekter og langvarige stipend, overslagsbevilgning	194 050 000
	74	Tilskudd til organisasjoner og kompetansesentre m.m.	495 440 000
	75	Tilskudd til litteraturhus, kunstscener og kompanier m.m.	339 465 000
322		Bygg og offentlige rom
	1	Driftsutgifter	27 617 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	46 879 000
	50	Kunst i offentlige rom	13 400 000
	70	Nasjonale kulturbygg, kan overføres	511 200 000
323		Musikk og scenekunst
	1	Driftsutgifter	111 982 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	74 516 000
	22	Forsvarets musikk	63 660 000
	60	Landsdelsmusikerordningen i Nord-Norge	27 360 000
	70	Musikk- og scenekunstinstitusjoner	3 185 785 000
325		Allmenne kulturformål
	1	Driftsutgifter	76 288 000
	21	Forskning, utredning og spesielle driftsutgifter, kan overføres	22 200 000
	60	Regionale kulturfond	40 000 000
	70	Norges forskningsråd, kan overføres	32 300 000
	72	Kultursamarbeid i nordområdene	15 640 000
	75	EUs program for kultur og audiovisuell sektor m.m., kan overføres	110 000 000
	82	Nobels Fredssenter	40 200 000
	86	Talentutvikling	58 000 000
326		Språk- og bibliotekformål
	1	Driftsutgifter	978 778 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	19 576 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	51 670 000
	73	Språktiltak	41 735 000
	74	Det Norske Samlaget	24 960 000
	75	Tilskudd til ordboksarbeid	15 740 000
	80	Bibliotektiltak	40 770 000
327		Nidaros domkirkes restaureringsarbeider mv.
	1	Driftsutgifter	91 428 000
	21	Spesielle driftsutgifter	5 032 000
	70	Utenlandske krigsgraver i Norge	4 635 000
	71	Tilskudd til regionale pilegrimssentre	9 840 000
328		Museer m.m.
	70	Det nasjonale museumsnettverket	2 722 065 000
	78	Andre museums- og kulturverntiltak	86 680 000
329		Arkivformål
	1	Driftsutgifter	496 766 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	6 065 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	20 488 000
	78	Arkivtiltak	28 920 000
334		Film- og dataspillformål
	1	Driftsutgifter	148 128 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	7 977 000
	50	Filmfondet	693 000 000
	72	Insentivordningen for film- og serieproduksjoner, kan overføres	55 000 000
	73	Regionale filmvirksomheter, kan overføres	154 180 000
	75	Internasjonale film- og medieavtaler, kan overføres	22 910 000
	78	Film- og dataspilltiltak	43 330 000
335		Medieformål
	1	Driftsutgifter	83 933 000
	21	Spesielle driftsutgifter	4 945 000
	70	Kompensasjon til kommersiell allmennkringkasting	150 000 000
	71	Mediestøtte	526 850 000
	73	Medietiltak	41 230 000
	74	Tilskudd til lokale lyd- og bildemedier, kan overføres	24 700 000
	79	Norsk rikskringkasting AS – NRK	7 758 700 000
337		Kompensasjons- og vederlagsordninger
	70	Kompensasjon for kopiering til privat bruk	60 300 000
	71	Vederlagsordninger mv., kan overføres	332 648 000
339		Pengespill, lotterier og stiftelser
	1	Driftsutgifter	130 745 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	15 066 000
350		Sekretariatet for Diskrimineringsnemnda
	1	Driftsutgifter	36 276 000
351		Likestilling
	21	Forskning, utredning og spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70	46 390 000
	70	Tilskudd til likestilling	64 545 000
	72	Kjønns- og seksualitetsmangfold	44 055 000
	73	Likestillingssentrene	29 450 000
353		Likestillings- og diskrimineringsombudet
	50	Basisbevilgning	56 345 000
Klima- og miljødepartementet
1429		Riksantikvaren
	1	Driftsutgifter	172 697 000
	21	Spesielle driftsutgifter	34 172 000
	22	Flerårige prosjekt kulturmiljøforvaltning, kan overføres	34 611 000
	70	Tilskudd til automatisk fredete og andre arkeologiske kulturminner, kan overføres	41 952 000
	71	Tilskudd til fredet kulturmiljø i privat eie, kan overføres	151 459 000
	72	Tilskudd til tekniske og industrielle kulturminner, kan overføres	62 798 000
	73	Tilskudd til bygninger og anlegg fra middelalderen og brannsikring, kan overføres	48 850 000
	74	Tilskudd til fartøyvern, kan overføres	76 472 000
	75	Tilskudd til fartøyvernsentrene, kan overføres	17 566 000
	76	Tilskudd til utvalgte kulturlandskap i jordbruket og kulturlandskap i verdensarvområder, kan overføres	18 534 000
	77	Tilskudd til verdiskapingsarbeid og kompetansearbeid på kulturmiljøområdet, kan overføres	20 425 000
	78	Tilskudd til besøkssentre for verdensarv, kan overføres	24 115 000
	79	Tilskudd til verdensarven, kan overføres	66 785 000
1432		Norsk kulturminnefond
	50	Til disposisjon for tiltak på kulturmiljøfeltet	142 195 000
		Sum utgifter rammeområde 3	27 578 906 000
Inntekter
Inntekter under departementene
3300		Kultur- og likestillingsdepartementet
	1	Ymse inntekter	108 000
3320		Kulturdirektoratet og Kulturrådet m.m.
	1	Ymse inntekter	5 248 000
3322		Bygg og offentlige rom
	1	Ymse inntekter	167 000
	2	Inntekter ved oppdrag	38 555 000
3323		Musikk og scenekunst
	1	Ymse inntekter	418 000
	2	Billett- og salgsinntekter m.m.	26 244 000
3325		Allmenne kulturformål
	1	Ymse inntekter	2 628 000
3326		Språk- og bibliotekformål
	1	Ymse inntekter	25 457 000
	2	Inntekter ved oppdrag	19 718 000
3327		Nidaros domkirkes restaureringsarbeider mv.
	1	Ymse inntekter	41 196 000
	2	Inntekter ved oppdrag	4 969 000
3329		Arkivformål
	1	Ymse inntekter	2 628 000
	2	Inntekter ved oppdrag	6 180 000
3334		Film- og dataspillformål
	1	Ymse inntekter	8 600 000
	2	Inntekter ved oppdrag	8 321 000
3335		Medieformål
	2	Inntekter ved oppdrag	5 076 000
3339		Inntekter fra spill, lotterier og stiftelser
	2	Gebyr – lotterier	8 695 000
	4	Gebyr – stiftelser	220 000
	7	Inntekter ved oppdrag	16 333 000
3350		Sekretariatet for Diskrimineringsnemnda
	85	Tvangsmulkt	1 000 000
4429		Riksantikvaren
	2	Refusjoner og diverse inntekter	790 000
	9	Internasjonale oppdrag	4 517 000
		Sum inntekter rammeområde 3	227 068 000
		Netto rammeområde 3	27 351 838 000

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Kultur- og likestillingsdepartementet i 2026 kan:

overskride bevilgningen under	mot tilsvarende merinntekter under
kap. 300 post 01	kap. 3300 post 01
kap. 320 post 01	kap. 3320 postene 01 og 03
kap. 322 post 01	kap. 3322 post 01
kap. 322 post 21	kap. 3322 post 02
kap. 323 post 01	kap. 3323 post 01
kap. 323 post 21	kap. 3323 post 02
kap. 325 post 01	kap. 3325 post 01
kap. 326 post 01	kap. 3326 post 01
kap. 326 post 21	kap. 3326 post 02
kap. 327 post 01	kap. 3327 post 01
kap. 327 post 21	kap. 3327 post 02
kap. 329 post 01	kap. 3329 post 01
kap. 329 post 21	kap. 3329 post 02
kap. 334 post 01	kap. 3334 post 01
kap. 334 post 21	kap. 3334 post 02
kap. 335 post 21	kap. 3335 post 02
kap. 339 post 01	kap. 3339 postene 02 og 04
kap. 339 post 01	kap. 5568 post 71
kap. 339 post 21	kap. 3339 post 07

Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen, og berører derfor også kap. 1633, post 01 for de statlige forvaltningsorganene som inngår i nettoordningen for merverdiavgift.

Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

III

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Kultur- og likestillingsdepartementet i 2026 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap.	Post	Betegnelse	Samlet ramme
322		Bygg og offentlige rom
	50	Kunst i offentlige rom	5,6 mill. kroner
	70	Nasjonale kulturbygg	544,7 mill. kroner
325		Allmenne kulturformål
	70	Norges forskningsråd	123,0 mill. kroner
334		Film- og dataspillformål
	72	Insentivordningen for film- og serieproduksjoner	130,0 mill. kroner

Fastsetting av fordelingsnøkler for visse tilskudd

Stortinget samtykker i at:

det ordinære offentlige driftstilskuddet til musikk- og scenekunstinstitusjoner på kap. 323 Musikk og scenekunst, post 70 Musikk- og scenekunstinstitusjoner, skal fordeles mellom de offentlige tilskuddspartene med 70 pst. på staten og 30 pst. på regionen.
fordelingsnøkkelen ikke gjelder tilskuddet til Teater Manu, Dansens hus, Den Nationale Scene, Den Norske Opera & Ballett, Det Norske Teatret, Musikkselskapet Harmonien, Nationaltheatret og Oslo-Filharmonien.

Fastsetting av gebyrer og avgifter m.m.

Stortinget samtykker i at for 2026 skal avgiften per videogram for omsetning i næring være 3,50 kroner.

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Klima- og miljødepartementet i 2026 kan:

overskride bevilgningen under	mot tilsvarende merinntekter under
kap. 1429 post 01	kap. 4429 postene 02 og 09

Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

VII

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Klima- og miljødepartementet i 2026 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap.	Post	Betegnelse	Samlet ramme
1429		Riksantikvaren
	70	Tilskudd til automatisk fredete og andre arkeologiske kulturminner	61 mill. kroner
	71	Tilskudd til fredet kulturmiljø i privat eie	15 mill. kroner
	72	Tilskudd til tekniske og industrielle kulturminner	10 mill. kroner
	73	Tilskudd til bygninger og anlegg fra middelalderen og brannsikring	17 mill. kroner
	74	Tilskudd til fartøyvern	10 mill. kroner
	75	Tilskudd til fartøyvernsentrene	1,5 mill. kroner
	77	Tilskudd til verdiskapingsarbeid og kompetansearbeid på kulturmiljøområdet	4 mill. kroner
	79	Tilskudd til verdensarven	15 mill. kroner

4.2 Stortingets vedtak om netto rammebeløp for rammeområde 3

Komiteen viser til Stortingets vedtak 5. desember 2025, der netto utgiftsramme for rammeområde 3 ble fastsatt til 27 423 838 000 kroner.

For nærmere omtale av de enkelte postene som behandles under rammeområde 3, vises det til Prop. 1 S (2025–2026) Kultur- og likestillingsdepartementet og Prop. 1 S (2025–2026) Klima- og miljødepartementet, kap. 1429, 4429 og 1432.

Kap. 352 Nedsatt funksjonsevne inngår i rammeområde 7 (Arbeid og sosial) og behandles av arbeids- og sosialkomiteen.

4.3 Generelle merknader

4.3.1 Generelle merknader fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne

Disse medlemmer er enige om at eventuelle endringer i forliket ikke skal gjennomføres uten full tilslutning fra alle forlikspartnerne, og viser til Innst. 2 S (2025–2026). Det er enighet om at forliket binder partene i det videre arbeidet med statsbudsjettet for 2026. Disse medlemmer viser til at forliket medfører endringer under rammeområde 3 sammenlignet med regjeringens forslag til statsbudsjett for 2026.

Disse medlemmer viser til anmodningsvedtakene omtalt i proposisjonen og understreker at disse medlemmer ikke tar stilling til regjeringens rapportering på disse i denne innstillingen om det ikke er nevnt i merknader, men vil vise til Stortingets behandling av anmodningsvedtak i Meld. St. 4 (2025–2026).

4.3.2 Generelle merknader fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, som prioriterer økt frihet, trygghet, omsorg og økonomisk handlefrihet. Under rammeområde 3 satser derfor disse medlemmer blant annet på en styrking av tiltak for inkludering av barn og unge i idretten, styrking av frivilligheten samt en konkurransedyktig filminsentivordning i Norge. Når det gjelder de foreslåtte bevilgningene under de ulike postene, viser disse medlemmer til tabell med oversikt over fraksjonens forslag til bevilgninger under rammeområde 3, inntatt under punkt 4.37 i innstillingen.

Kultur som næring, ikke sløseri

Disse medlemmer mener man bør se på kultursektoren som en næring som omsetter for milliarder av kroner. Den skaper mange arbeidsplasser, vekst og aktivitet over hele landet. Kultursektoren omfatter tusenvis av bedrifter og selvstendig næringsdrivende. Den skaper også store ringvirkninger i distriktene, noe reiselivet er et godt eksempel på.

Disse medlemmer mener denne effekten må utnyttes på en bedre måte og det må legges bedre til rette for, blant annet ved å styrke insentivordningen for å få flere utenlandske filmproduksjoner til Norge. Kultursektoren forbindes dessverre ofte med offentlig pengebruk og sløseri.

Disse medlemmer er motstandere av at skatter og avgifter brukes for å finansiere kultur for eliten. Kulturen skal være fri og for alle, kulturen kan med stor fordel bli mer publikumsrettet samt være fri og uavhengig av politisk styring. Det er ikke offentlig finansiering som skal være målet med kulturaktiviteter, men at kulturlivet i størst mulig grad kan leve av et engasjert publikum og inntekter fra dette.

Det er folk flest, ikke politikerne som skal velge hva de skal se på, lytte til og oppleve. Derfor vil disse medlemmer gjennomføre store kutt i overføring til den delen av kulturen som hovedsakelig er finansiert av det offentlige.

Disse medlemmer mener derimot at det er et nasjonalt viktig ansvar å ta vare på vår felles historie og kulturarv, og sikre den for kommende generasjoner. Derfor er det viktig å bevare skuter og skip, som utgjør vår stolte maritime arv gjennom et solid fartøyvern.

Gode rammevilkår for frivilligheten

Frivillighet er en viktig drivkraft i vårt samfunn. Videre er kulturaktiviteter spesielt rettet mot barn, unge, frivillige lag og organisasjoner som for eksempel idrett og musikk, viktige bærebjelker i norsk kulturliv.

Regjeringen har halvert skattefradraget for gaver til frivillige organisasjoner, dette fører til et stort inntektstap hvert år. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett hvor skattefradraget for privatpersoner og næringsliv økes betydelig.

Moms-kompensasjonen er enda ikke regelstyrt, og alt i alt kan det virke som denne regjeringen ønsker at frivilligheten skal bli enda mer avhengig av offentlige midler. Dette er en vridning disse medlemmer ikke kan stå bak. Gode rammevilkår for frivillige lag og organisasjoner over hele landet er en viktig politisk målsetting for å støtte opp om dugnadsånden og det flotte engasjementet i det norske folk. Disse medlemmer ønsker derfor at moms kompensasjonen skal bli regelstyrt.

Reell konkurranse for mediene

Disse medlemmer mener at det er svært viktig at mediene og offentligheten respekterer og dyrker ytringsfriheten. Den er en grunnleggende verdi og helt fundamental for vårt demokrati. En fri og uavhengig presse er en forutsetning for et sterkt demokrati, ytringsfriheten og rettsstaten. Pressen må i størst mulig grad være fri fra økonomiske bidrag fra staten, derfor foreslår Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett kutt i pressestøtten til aviser. Disse medlemmer mener at NRK og de såkalt meningsbærende avisene ikke bør finansieres av skattebetalerne, men bør forholde seg til den samme konkurransesituasjonen som andre mediehus. NRK koster skattebetalerne 7,75 mrd. kroner neste år. Disse medlemmer mener staten skal splitte opp og selge NRK, men at NRK likevel skal ivareta viktige samfunnsfunksjoner som nyhetsformidling og beredskap gjennom å sette disse oppdragene ut på anbud. Disse medlemmer mener det vil være mulig å starte prosessen med å splitte opp og selge NRK i løpet av 2026. Derfor foreslår disse medlemmer å spare skattebetalerne for 3,5 mrd. kroner neste år. Salg av bygningsmasse og eiendommer kan i tillegg innbringe store beløp.

4.3.3 Generelle merknader fra Høyre

Mindre kulturbyråkrati

Komiteens medlemmer fra Høyre har som mål og ser et behov for å redusere det offentlige byråkratiet, spesielt innenfor kultursektoren. Disse medlemmer vil fortsette arbeidet regjeringen Solberg startet med å effektivisere og forenkle kulturbyråkratiet, slik at flere midler kan gå til kultur, idrett og frivillighet. Disse medlemmer ser et stort behov for ubyråkratiske støtteordninger og enklere regelverk.

Kultur som næring

Disse medlemmer viser til at regjeringen Støre 9. august 2024 la frem Meld. St. 31 (2023–2024) Perspektivmeldingen 2024. Dette er en stortingsmelding som beskriver Norges økonomiske handlingsrom i årene frem mot 2060. Kort oppsummert viser perspektivmeldingen at det økonomiske handlingsrommet i årene som kommer vil reduseres, og videre at velferdsstaten i ferd med å gå tom for folk. Ikke minst viser perspektivmeldingen at prognosene for statens utgifter vokser langt raskere enn inntektene. Disse medlemmer mener at perspektivmeldingen viser at det offentlige ikke kan bruke stadig mer penger på kultur fremover, og disse medlemmer ønsker å være ærlige omkring denne problemstillingen.

Disse medlemmer mener at det offentlige skal være en forutsigbar bidragsyter til kulturlivet, men samtidig må det legges til rette for at kulturen får flere økonomiske inntektskilder i tillegg til den offentlige skattefinansieringen. Det ene utelukker ikke det andre.

Disse medlemmer viser til at det knapt finnes ordninger på statsbudsjettet som bidrar til å gjøre kulturlivet mer økonomisk robust eller som bidrar til å løfte kultur som næring. Forskjellen mellom Høyre og venstresiden er at Høyre ønsker å gi kulturlivet et bredere og mer uavhengig økonomisk grunnlag. Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett der det foreslås å styrke rammebetingelsene for offentligprivat samarbeid ved å gjeninnføre gaveforsterkningsordningen og ordningen Kultur som næring. Gaveforsterkningsordningen ble innført av regjeringen Solberg og den var en enorm kulturpolitisk suksess, som regjeringen Støre skrotet av ideologiske årsaker. I tillegg vil Høyre øke skattefradraget for gaver til 30 000 kroner. Dette vil gjøre det mer lønnsomt å bidra inn med privat finansiering, noe kulturfeltet sårt trenger.

4.3.4 Generelle merknader fra Sosialistisk Venstreparti

Idrett og frivillighet

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at barn og unge som vokser opp i familier som har store utfordringer med å betale for fritidsaktiviteter, er et samfunnsproblem som angår alle. Norges Idrettsforbund har gjentatte ganger oppfordret til å sikre tilstrekkelige midler til det offentlige som på en ubyråkratisk og enkel måte kan dekke kostnader til enkeltbarns deltakelse i idrett og fritidsaktiviteter. Sosialistisk Venstreparti setter derfor i sitt alternative budsjett av 85 mill. kroner for å fjerne barrierer for deltakelse i idrett.

I tillegg styrker Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett frivillighetssentralene med 30 mill. kroner.

Sosialistisk Venstreparti mener det er viktig å styrke ordninger som sikrer armlengdes avstand, og mener at ordningen for kompensasjon av merverdiavgift må regelstyres.

Kultur

Dette medlem viser til at kultur og media må sees som limet i samfunnet. Et rikt og mangfoldig kulturliv der alle har mulighet til å delta, krever at vi støtter de som lager og formidler kunst og kultur. Kunst og kultur må være tilgjengelig der folk bor. Regionale kulturfond legger til rette for kulturaktiviteter i hele landet.

Kunstnere skal ha betalt for jobben de gjør. I Sosialistisk Venstreparti sitt alternative budsjett foreslår vi 50 nye stipendhjemler, øker tilskuddet til utstillingshonorar og satser på alliansene. Kulturfondet og filmfondet får også et nødvendig løft i dette budsjettet, slik at vi styrker det frie kulturfeltet.

Dette medlem viser til Norsk skuespiller- og danserallianse (SKUDA) og Musikeralliansen, som sørger for at kunstnerne får lønn mellom oppdrag og et sosialt sikkerhetsnett. Skuespiller- og danseralliansen (SKUDA) er i kulturbudsjettet foreslått med et betydelig kutt på hele 3,85 mill. kroner i 2026. SKUDA er per nå arbeidsgiver for 102 frilans scenekunstnere, 50 dansere og 52 skuespillere, som jobber i korte midlertidige ansettelser og oppdrag. SKUDA er den største arbeidsgiveren for utøvende kunstnere i det frie scenekunstfeltet, og har et nasjonalt ansvar, og har kunstnere bosatt i hele landet som jobber i alle deler av scenekunstfeltet. Sosialistisk Venstreparti anerkjenner hvor viktig SKUDA er, og reverserer derfor kuttet og styrker SKUDA i Sosialistisk Venstreparti sitt alternative budsjett.

Dette medlem viser til at i Norge er vi et lesende folk, men vi ser at mange leser mindre og har dårligere leseferdigheter enn før. Det er ikke alle som har tilgang til bøker hjemme, og utvalget på biblioteker varierer veldig. Derfor foreslår Sosialistisk Venstreparti en solid satsing på folkebibliotekene for å sikre leselyst og kunnskap i hele landet, i tillegg til generelle litteratur- og lesetiltak.

I en tid med økende desinformasjon og polarisering, er det viktigere enn noen gang å styrke mediemangfoldet. En sterk og uavhengig presse er derfor avgjørende og viktigere enn på lenge. Det er gledelig at flere nye redaktørstyrte medier ser dagens lys. Sosialistisk Venstreparti foreslår å øke pressestøtten, etablere en egen ordning for unge lesere, og jobbe for at merverdiavgift skal være plattformnøytralt slik at den gjelder for både papir og digitale medier.

I en tid hvor alternative fakta og uregulerte tek-plattformer er en stor del av de unges hverdag, er det viktig at unge får tilgang på kunnskapsbasert og redaktørstyrt informasjon. Sosialistisk Venstreparti foreslår derfor at ungdom får billigere tilgang på redaktørstyrte medier.

Likestilling, diskriminering og antirasisme

Dette medlem viser til at vi fortsatt ikke har likestilling i Norge. Sosialistisk Venstreparti vil fortsette å sette dette arbeidet høyt i hele perioden, og foreslår en rekke tiltak for å styrke kvinneorganisasjonene og økt fokus på kvinnehelse. I helsevesenet og i oppvekstsektoren er både arbeidspresset og sykefraværet høyt.

Rasisme, vold og diskriminering truer både enkeltmennesket og fellesskapet. Drapet på Tamima Nibras Juhar den 24. august 2025 minner oss om at rasisme mot minoriteter – særlig muslimske kvinner og flyktninger – ikke bare er et samfunnsproblem, men også reelt og livstruende. Det krever handling og ansvar fra oss alle.

Dette medlem viser til at i Sosialistisk Venstreparti sitt alternative budsjett vil styrker de frivillige organisasjonenes arbeid mot rasisme, diskriminering og hatefulle ytringer, og foreslår å styrke viktige organisasjoner som Antirasistisk senter og SEIF. Når mennesker med ulike minoritetstilhørigheter, inkludert skeive og funksjonshindrede, opplever hatkriminalitet og hatytringer må politiet jobbe målrettet for å sikre deres trygghet. Vi styrker derfor det nasjonale kompetansemiljøet innen hatkriminalitet.

Kulturminner

Det er avgjørende at vi kan ta vare på vår felles kulturarv og historie. Derfor mener dette medlem at det er viktig å styrke satsningene på vern av kulturminner. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett hvor vi har prioritert fartøyvern og prosjektmidler til kulturvern fra Kulturfondets tilskuddsordning.

4.3.5 Generelle merknader fra Miljøpartiet De Grønne

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at kulturlivet er viktig i et levende demokrati. Skapende og utøvende kunstnere og kulturarbeidere skal få tillit, frihet og ansvar innenfor forutsigbare rammer. Miljøpartiet De Grønne sitt alternative statsbudsjett reflekterer disse standpunktene gjennom blant annet å sikre lønnsvekst for Statens kunstnerstipend med 20 mill. kroner øremerket til dette, samt 20 mill. kroner til reell økning i stipend midlene.

Dette medlem viser til at regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett foreslår å kutte Skuespiller- og dansealliansen (SKUDA). SKUDA utløser mye aktivitet i det frie feltet og har en sentral og viktig funksjon. Miljøpartiet De Grønne reverserer derfor i sitt alternative budsjett dette kuttet og foreslår heller en økning på omtrent 1 mill. kroner til SKUDA.

Dette medlem viser til at frivilligheten og sivilsamfunnet bringer folk sammen og skaper bedre hverdager. Det trengs romslige og forutsigbare støtteordninger der driftsstøtte er normalen og prosjektstøtte unntaket. Miljøpartiet De Grønne støtter regjeringens forslag om full kompensasjon av merverdiavgift for frivilligheten, men det er på høy tid å regelstyre denne ordningen slik at frivilligheten får mer forutsigbarhet. I Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett settes det også av blant annet 50 mill. kroner til å styrke frivilligsentralene.

Dette medlem viser til at i Norge har staten i flere sammenhenger og over lang tid undertrykt urfolk og nasjonale minoriteter. Et oppgjør med dette krever reell satsing på urfolk og nasjonale minoriteter, det innebærer å etablere og støtte opp om institusjoner og organisasjoner som er kulturbærere og sikre rettsikkerheten til nasjonale minoriteter og å ta vare på og styrke bruken av samisk og kvensk. I Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett settes det derfor blant annet av 20 mill. kroner til en egen innkjøpsordning for samisk litteratur, 22 mill. kroner mer enn regjeringen til språktiltak for å støtte samisk og kvensk og 5 mill. kroner for å styrke kulturelle tiltak på samisk og kvensk rettet mot barn og unge.

Dette medlem viser til at et samfunn hvor flest mulig lever trygge liv, uten frykt for å bevege seg eller ytre seg i det offentlige rom, er et bedre samfunn for alle. Her spiller frivilligheten og sivilsamfunnet en avgjørende rolle for å fremme skeives rettigheter og i arbeidet mot rasisme, diskriminering og hatefulle ytringer. I Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett styrkes derfor «kjønns- og seksualitetsmangfold»-arbeidet til de skeive organisasjonene og kuttet til Rosa kompetanse barnevern reverseres.

Dette medlem viser til at frie og redaksjonsstyrte medier er viktig for gjensidig tillit i samfunnet. I møte med teknologigigantene og utviklingen av språkmodeller og kunstig intelligens er det essensielt å støtte redaksjonelle medier gjennom en overgang, og at det snarest må sørges for at teknologigigantene skattlegges for verdier skapt i Norge.

Dette medlem peker på at redaktørstyrte medier er sentrale for demokratiet, og en viktig motvekt mot den økende strømmen av feilinformasjon, desinformasjon og påvirkningsforsøk. Mediemangfoldet bygger motstandskraft og tillit, til demokratiet – og mellom innbyggerne. Tidligere i år har Medietilsynet sterkt anbefalt å gjeninnføre plattformnøytralt momsfritak for redaktørstyrte nyhetsmedier, blant annet basert på en faglig rapport fra Oslo Economics. Regjeringen fremhever også betydningen redaktørstyrte medier har for demokratiet. Mva.-fritaket for redaktørstyrte medier må gjøres plattformnøytralt.

4.3.6 Generelle merknader fra Kristelig Folkeparti

Styrker de små fellesskapene

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkepartis alternative budsjett styrker familien, frivilligheten og lokalsamfunnet, fordi disse er grunnleggende bærebjelker i et godt velferdssamfunn. Dette medlem peker på at de små fellesskapene i det norske samfunnet er under press, og mener dagens regjering svekker frivilligheten og de ideelle organisasjonene som er avgjørende for et samfunn der vi stiller opp for hverandre. Dette medlem mener Norge er avhengig av de mange tusen som gjør en uvurderlig innsats innen idrett, kultur, eldreomsorg, ungdomsarbeid, integrering og mye mer. Uten frivillighet stopper Norge.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkepartis alternative budsjett derfor prioriterer tiltak som styrker sivilsamfunnet og motvirker en stadig ekspanderende stat. Dette medlem viser til at i Kristelig Folkepartis alternative budsjett prisjusteres tilskuddet til frivillighetssentralene med 17,5 mill. kroner, og at skattefradraget for frivillige gaver økes. Slik styrkes grunnlaget for lokalt engasjement og fellesskap. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett har prioritert å styrke ordningen, og foreslår å øke fradragsgrensen til minst 50 000 kroner årlig. Dette medlem viser til nye tall fra Fundraising Norge som viser at godkjente organisasjoner har mistet 7,5 mrd. kroner i inntekter siden fradragsgrensen ble halvert i 2022. Videre viser dette medlem til at Perspektivmeldingen 2024 viser at man ikke kan forvente vesentlig økt statsstøtte fremover, og det er derfor avgjørende å legge til rette for bedre egenfinansiering gjennom et høyere fradragsnivå.

Tilgjengelig kulturliv, kjennskap til kulturarv

Dette medlem mener et levende kulturliv er avgjørende for demokratiet og ytringsfriheten, og Kristelig Folkepartis budsjett legger opp til en desentralisert kulturpolitikk med styrket finansiering av institusjoner og kulturbygg over hele landet. Videre understreker dette medlem at man i en tid med økende polarisering trenger felles referanser og kjennskap til vår kristne kulturarv.

Dette medlem viser til at det i Kristelig Folkepartis alternative budsjett prioriteres 30 mill. kroner til innkjøp av trykte bøker til skolebibliotekene, som gir barn og unge bedre tilgang til litteratur, og 25 mill. kroner til regionale kulturfond for å sikre et mangfoldig kulturliv i hele landet. I tillegg foreslås 10 mill. kroner til rehabilitering av Kunstnernes hus i Oslo og 5 mill. kroner til Skuespiller- og danseralliansen for å bedre kunstneres arbeidsvilkår. Prosjektstøtte til Frolands verk og midler til Kristelig pressekontor bidrar til å ivareta kulturarv og mediemangfold.

Samtidig mener dette medlem at det er nødvendig å prioritere tydeligere og redusere enkelte ordninger for å frigjøre midler til tiltak som styrker fellesskap og kulturarv. Derfor foreslås det kutt i blant annet Norsk kulturråd (80 mill. kroner), film- og dataspillformål (93 mill. kroner), samt reduksjoner på enkelte andre poster. Dette medlem mener at slike omprioriteringer er nødvendige.

Dette medlem mener at disse prioriteringene bidrar til å styrke fellesskapene, fremme den kristne kulturarven og sikre et rikt og tilgjengelig kulturliv i hele landet.

4.4 Kap. 300 Kultur- og likestillingsdepartementet

4.4.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til budsjettforliket og Innst. 2 S (2025–2026), der bevilgningen på kap. 300 post 1 foreslås redusert med 0,6 mill. kroner for et kutt i byråkrati i KUD.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett, der det foreslås å redusere posten med 8,4 mill. kroner for å finne rom til andre satsinger.

4.4.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

4.4.3 Post 78 Tilskudd til priser og konkurranser m.m.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

4.4.4 Post 79 Til disposisjon

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

4.5 Kap. 3300 Kultur- og likestillingsdepartementet

4.5.1 Post 1 Ymse inntekter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

4.6 Kap. 315 Frivillighetsformål

4.6.1 Post 21 Forskning, utredning og spesielle driftsutgifter,kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, understreker at det sivile samfunnet har lagt grunnlaget for at Norge har blitt et av verdens beste land å bo i. Dugnad, frivillighet og ideelle virksomheter sprunget ut av frivillige sammenslutninger har vært og er avgjørende for utviklingen og opprettholdelsen av det norske velferdssamfunnet og demokratiet. Flertallet vil at de frivillige organisasjonene skal utvikle seg på sine egne premisser. Frivilligheten skal vises tillit og være mest mulig fri fra politisk styring.

4.6.2 Post 60 Tilskudd til frivilligsentraler

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til budsjettforliket og Innst. 2 S (2025–2026), der bevilgningen på kap. 315 post 60 foreslås økt med 5 mill. kroner for å øke støtten til frivillighetssentraler.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at frivillighetssentralene er en nøkkelressurs i lokalsamfunn over hele landet. De skaper møteplasser, bygger fellesskap og bidrar til inkludering, omsorg og aktivitet for både eldre, ungdom og sårbare grupper. Dette medlem merker seg at regjeringen har valgt å kutte i tilskuddet til frivillighetssentralene i sitt forslag til statsbudsjett, til tross for at prisveksten de seneste årene har gjort driften betydelig dyrere. Dette medlem mener at når tilskuddet ikke prisjusteres med de 17,5 mill. kroner som behøves, betyr det i praksis et kutt som rammer lokalt engasjement og svekker frivillighetens bærekraft. Dette medlem merker seg at hele 27 pst. av frivillighetssentralene har måttet redusere aktivitetstilbudene, og at hver enkelt sentral i gjennomsnitt taper rundt 30 000 kroner i statstilskudd over to år. Dette medlem mener det er urovekkende at frivillighetssentralene som har bred politisk støtte og dokumentert samfunnsnytte, nå underfinansieres.

4.6.3 Post 70 Merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at ordningen med kompensasjon for merverdiavgift til frivillige og ideelle organisasjoner i stor grad baseres på skjønnsmessige bevilgninger og rammer fastsatt årlig, og ikke som en regelstyrt rettighetsfestet ordning. Disse medlemmer viser til tidligere merknader hvor det har kommet til uttrykk at ordningen bør gjøres om til en rettighetsfestet overslagsbevilgning med fastsatt prosentsats for å sikre forutsigbarhet for organisasjonene. Videre viser disse medlemmer til at det i høringsrunder er påpekt at lovnad om regelstyring ikke er innfridd.

Disse medlemmer viser til at frivillig og ideell sektor spiller en vesentlig rolle i den norske velferdsmodellen, og at usikkerhet om mva.-kompensasjonens størrelse og varighet svekker organisasjonenes mulighet til langsiktig planlegging og drift.

På denne bakgrunn mener komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet at ordningen må omformes slik at den blir en regelstyrt rettighetsfestet ordning med klar og forutsigbar beregningsmodell og kompensasjonsgrad. Disse medlemmer mener derfor at bevilgningen må legges inn som overslagsbevilgning med fastsatt prosentsats av godkjente kostnader, slik at organisasjoner som oppfyller vilkårene, har krav på kompensasjon.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at ordningen med merverdiavgiftskompensasjon til frivillige og ideelle organisasjoner gjøres om til en rettighetsfestet ordning hvor kompensasjon for merverdiavgiftsutgifter utbetales jevnlig gjennom året på samme måte som til bedrifter, og at dette klargjøres for ikraftsettelse i 2027.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til at en forutsigbar ordning for kompensasjon av merverdiavgift er avgjørende viktig for frivillige og ideelle organisasjoner. Flertallet merker seg at regjeringen sendte på høring forslag til ny forskrift om merverdiavgiftskompensasjon for frivillige organisasjoner, med høringsfrist 15. oktober 2025. Flertallet er fornøyd med at regjeringen endelig har tatt på alvor at ordlyden «skal komme offentlige oppgaver til gode» må fjernes, og at dette er hensyntatt i forskriften som har vært på høring. Ordlyden har hatt en utilsiktet konsekvens for frivillige organisasjoner. Flertallet har merket seg at Fontenehus Norge i sin høringsuttalelse til samme forskrift er bekymret for at ny forskrift fortsatt kan tolkes slik at organisasjoner som Fontenehusene faller utenfor ordningen med merverdiavgiftskompensasjon. Flertallet forventer at den nye regjeringen hensyn tar dette, og at de viktige oppgavene som organisasjoner som Fontenehusene utfører, anses og ivaretas som et supplement til de offentlige tilbudene og igjen vil godkjennes som søknadsberettigede.

4.6.4 Post 71 Strømstøtteordning for frivillige organisasjoner

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

4.6.5 Post 73 Tilskudd til studieforbund m.m.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

4.6.6 Post 75 Aktivitetsstøtta

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

4.6.7 Post 78 Frivillighetstiltak

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til budsjettforliket og Innst. 2 S (2025–2026), der bevilgningen på kap. 315 post 78 foreslås økt med 1 mill. kroner for å øke tilskudd til Noregs Ungdomslag.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, vil trekke frem Sykehusklovnene som et viktig bidrag til å skape trygghet, livsglede og mestring for barn og unge som oppholder seg på sykehus. Dette er et tiltak som har stor verdi for både pasienter og pårørende.

Flertallet viser til at Sykehusklovnene når ut til tusenvis av barn hvert år, og bidrar til å redusere stress og frykt i en sårbar livssituasjon. Flertallet mener derfor at dette arbeidet bør verdsettes og støttes som en del av innsatsen for en mer menneskelig og barnevennlig helsetjeneste.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, hvor det bevilges 200 000 kroner til sykehusklovnene.

Disse medlemmer viser til Ønsketransporten, som gjør en viktig innsats for å gi alvorlig syke og døende mennesker muligheten til å oppfylle et siste ønske. Tilbudet er basert på frivillighet og idealisme og gir mennesker i en vanskelig livssituasjon verdifulle opplevelser og minner.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, hvor det foreslås et tilskudd på 1 mill. kroner i 2026 til Ønsketransporten.

Disse medlemmer viser til at behovet for mathjelp under dagens regjering fortsatt er stort. Dyrtid har gjort det vanskelig for mange familier å ha råd til mat. Disse medlemmer vil påpeke at det er regjeringens oppgave, og ikke frivillighetens, og sørge for at ingen sulter i Norge. Også barnefamilier har behov for mat fra frivillige organisasjoner. Matsentralen Norge er en paraplyorganisasjon for de åtte matsentralene i Norge. Matsentralene deler ut nødvendig mat for tusenvis av mennesker som sliter med å få endene til å møtes. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, der det bevilges 5 mill. kroner til dette tiltaket.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, ønsker en sterkere frivillig sektor som også står på egne bein. For at dette skal være mulig, må frivillig sektor ha gode rammebetingelser for å kunne lykkes med annet inntektsbringende arbeid. Regjeringen har dessverre halvert skattefradraget for gaver til frivilligheten, og de frivillige organisasjonene melder om at dette har fått store konsekvenser for deres mulighet til å hente inntekter fra private givere. I et opprop fra Fundraising Norge til Stortinget fra 85 frivillige organisasjoner oppgis det at organisasjonene i perioden 2022–2024 har mistet 7,5 mrd. kroner i inntekter på grunn av redusert skattefradrag, og at den økonomiske støtten fra næringslivet også har falt betydelig. Dette er en nedgang som utgjør 131 mill. kroner fra 2022 til 2024.

Flertallet mener det er viktig å merke seg at i en undersøkelse Fundraising Norge gjorde sammen med NHO, oppgir én av fem bedrifter at de ville gitt mer dersom fradragsbeløpet var høyere. Flere understreker at ordningen må økes betydelig for å utløse større donasjoner. Flertallet mener regjeringens manglende anerkjennelse av behovet for økt skattefradrag bidrar til en svært uheldig utvikling dersom man skal nå målet om en sterkere frivillig sektor som står på egne bein.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative budsjett øker fradragsgrensen til 30 000 kroner, som et steg på en opptrapping av fradragsgrensen, og at det er satt av 40 mill. kroner til formålet. Disse medlemmer viser videre til at Høyre i sitt alternative budsjett over kap. 325 post 85 gjeninnfører gaveforsterkningsordningen med 50 mill. kroner fra 1. juli 2026, noe som tilsvarer en helsårseffekt på 100 mill. kroner ved videreføring. Gaveforsterkningsordningen bidro på samme måte som skattefradrag til økte inntekter innenfor frivilligheten og i kulturlivet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til Norges Idrettsforbund som påpeker at:

«Regjeringen viderefører ikke den høyst tiltrengte ordningen med ekstra støtte over statsbudsjettet for å bekjempe økonomiske barrierer i idretten» (pressemelding, Norges Idrettsforbund, 15. oktober 2025).

I pressemeldingen påpeker idrettspresidenten korrekt at regjeringen gikk til valg på å bekjempe økonomiske barrierer for idrettsdeltakelse. Likevel er den ekstra satsingen på idrett fjernet, noe som er synd. For flertallet er inkludering av barn og unge i idrett og frivillighet en prioritet.

4.6.8 Post 82 Merverdiavgiftskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil framheve Vikersund Hoppsenter som et sentralt nasjonalanlegg for skiflyging og en viktig ressurs for norsk vinteridrett. Anlegget har stor betydning både for rekruttering, utvikling og gjennomføring av internasjonale konkurranser, og bidrar til å opprettholde Norges ledende posisjon innen hoppsporten. Disse medlemmer mener at Vikersund Hoppsenter leverer høy kvalitet i sitt anleggsarbeid og arrangementsvirksomhet, og er tilfreds med at det legges til rette for trygg og langsiktig drift. Disse medlemmer understreker at fortsatt støtte til anlegget er viktig for å sikre gode treningsforhold, internasjonal aktivitet og videreutvikling av hoppsporten i Norge.

4.6.9 Post 86 Idrettstiltak

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett, hvor det internasjonale sykkelløpet Arctic Race støttes med et tilskudd på 5 mill. kroner.

4.7 Kap. 320 Kulturdirektoratet og Kulturrådet m.m.

4.7.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til budsjettforliket og Innst. 2 S (2025–2026), der bevilgningen på kap. 320 post 1 foreslås redusert med 0,5 mill. kroner for et kutt i byråkrati i Kulturdirektoratet.

4.7.2 Post 51 Fond for lyd og bilde

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

4.7.3 Post 55 Norsk kulturfond

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til gjentatte medieoppslag den siste tiden som reiser alvorlige spørsmål ved Kulturrådets tildelingspraksis og habilitet i behandling av søknader. Disse medlemmer mener det er uholdbart dersom aktører med direkte tilknytning til søkere samtidig har nøkkelroller i forvaltningen av tilskuddsordninger.

Disse medlemmer mener at tilliten til tildelingssystemet for offentlige kulturmidler svekkes når det oppstår inntrykk av kameraderi, manglende åpenhet eller rolleblanding. Det er avgjørende at all forvaltning av slike midler skjer på en måte som sikrer høy integritet og likebehandling.

Disse medlemmer mener derfor det er avgjørende med en ekstern totalgjennomgang av Kulturrådets praksis og virksomhet.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett, der det foreslås å redusere posten med 200 mill. kroner for å finne rom til andre satsinger.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett, der det foreslås å redusere posten med 500 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at det samtidig foreslås å gjeninnføre den tidligere ordningen med gaveforsterkning, samt at skattefradragsordningene med hensyn til beløp og hvilke støtte mottagere som kvalifiserer til fradrag økes og utvides. Erfaringstall viser at dette mobiliserer mer privat kapital. Det er av disse medlemmers oppfattelse at det er viktig å sørge for maktspredning innen kulturpolitikken, og at denne typen ordninger sørger for dette.

Disse medlemmer viser også til at det for tiden er mange pågående saker som svekker Kulturfondets legitimitet og omdømme, og vil påpeke at det er avgjørende at dette gjenopprettes. Disse medlemmer ber derfor regjeringen vurdere hvordan man kan sikre størst mulig grad av åpenhet og transparens i tildelingsprosessene til Norsk kulturfond.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener at lesing og tilgang til bøker er grunnleggende for kunnskap og dannelse. Dette medlem viser til at det i Kristelig Folkepartis alternative budsjett foreslås 30 mill. kroner til innkjøp av trykte bøker til skolebibliotekene for å styrke leseferdigheter og gi barn og unge bedre tilgang til litteratur.

4.7.4 Post 71 Statsstipend

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

4.7.5 Post 72 Kunstnerstipend m.m., kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett, der det foreslås å redusere posten med 60 mill. kroner for å finne rom til andre satsinger. Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett, der blant annet ordningen kultur som næring gjeninnføres, og mener det er viktig at flere kunstnere blir satt i stand til å leve av egne arbeider og prosjekter.

4.7.6 Post 73 Garantiinntekter og langvarige stipend, overslagsbevilgning

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett, der det foreslås å redusere posten med 20 mill. kroner for å finne rom til andre satsinger, deriblant ordningen kultur som næring. Disse medlemmer mener det er viktig at flere kunstnere blir satt i stand til å leve av egne arbeider og prosjekter.

4.7.7 Post 74 Tilskudd til organisasjoner og kompetansesentre m.m.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Disse medlemmer viser til budsjettforliket og Innst. 2 S (2025–2026) der bevilgningen på kap. 320 post 74 foreslås økt med 1 mill. kroner til Foreningen Norden.

Disse medlemmer viser til budsjettforliket og Innst. 2 S (2025–2026) der bevilgningen på kap. 320 post 74 foreslås økt med 1,5 mill. kroner til Norges Husflidslag.

Disse medlemmer viser til budsjettforliket og Innst. 2 S (2025–2026) der bevilgningen på kap. 320 post 74 foreslås økt med 1 mill. kroner til Leveld Kunstnartun på Ål.

Disse medlemmer viser til budsjettforliket og Innst. 2 S (2025–2026) der bevilgningen på kap. 320 post 74 foreslås økt med 1 mill. kroner til Musikk i Innlandet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil understreke den positive utviklingen i norsk e-sport og mener at E-Sportforbundet spiller en viktig rolle i å bygge struktur, kompetanse og organisert aktivitet i en voksende idrett. Forbundet bidrar til inkludering, talentutvikling og trygge rammer for barn og unge, og er en viktig aktør for å sikre at Norge tar del i den internasjonale utviklingen innen e-sport.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Norge har ratifisert UNESCOs konvensjon om vern av immateriell kulturarv. Slik kulturarv eksisterer lokalt og er ofte tverrkulturell ved å ta opp i seg flere uttrykk. Sentre som Stiftelsen Hilmar Alexandersen viser dette i praksis ved både å være Midtnorsk senter for folkemusikk og folkedans, og ved å arbeide med fortelling som immateriell kulturarv. Disse medlemmer viser til at Stiftelsen Hilmar Alexandersens ambisjon om å arbeide for et Midtnordisk senter for immateriell kulturarv også vil kunne være en styrke i arbeidet med økt beredskap og demokrati i de midtnordiske områdene. Et slikt senter vil styrke lokalmiljøer, utøvere og levende kulturarv.

Disse medlemmer viser til arbeidet med et nasjonalt frukt- og sidersenter. Dette kan være et viktig prosjekt for å fremheve både mat og drikke som kultur, men også for kulturnæringsutvikling Hardanger og fruktnæringen nasjonalt.

Formidlings- og kompetansesenter for frukt og sider på Lofthus i Hardanger er et tiltak for å bevare nasjonal kulturarv rundt frukt og sider og dens historie i Norge. Det tar for seg den snart 1 000-årige frukttradisjonen på Vestlandet, Den norske kirkes sentrale rolle i utviklingen av denne næringen, og formidling av moderne fruktforskning fra NIBIO. Dette senteret vil og være en viktig brikke i utvikling av turisme og lokalsamfunn i Hardanger, i regionen, men også i nasjonen.

Senteret har bred støtte lokalt og regionalt, og nasjonale fruktmiljøer erkjenner at Hardanger, som om en fruktdyrkingens vugge i Norge, er en god lokasjon for et senter som skal formidle norsk frukt- og kulturhistorie.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett, der det foreslås å redusere posten med 50 mill. kroner.

Disse medlemmer vil også peke på at det er viktig at frivilligheten får økt kompetanse som kan bidra til at frivilligheten kan benytte sine midler på en mest mulig effektiv måte.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, mener også det er behov for å gjennomføre en forenklingsreform i kultur- og frivillighetssektoren for å redusere byråkratiet, forbedre oppgavedelingen, forenkle søknadsprosesser og rapportering.

4.7.8 Post 75 Tilskudd til litteraturhus, kunstscener og kompanier m.m.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til budsjettforliket og Innst. 2 (2025–2026) der bevilgningen på kap. 320 post 75 foreslås økt med 1 mill. kroner for å øke driftstilskuddet til Kloden teater.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at det i 2028 er 200 år siden dramatikeren Henrik Ibsen ble født. Disse medlemmer ber regjeringen vurdere hvordan flere litteraturhus, kunstscener, kompanier m.m. kan bli satt i stand til å markere og formidle Ibsens svært viktige bidrag til verdens litteraturarv.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Litteraturbåten Epos har etablert seg som en viktig aktør i formidlingen av litteratur og kultur til bygder og lokalsamfunn langs vestlandskysten. Epos er en del av det kulturelle landskapet i regionen og har gjennomført et stort antall arrangementer i samarbeid med et bredt spekter av lokale og regionale aktører.

Disse medlemmer merker seg at båtens virksomhet har bidratt til å skape engasjement og interesse for litteratur blant både barn og voksne, og at tilbudet i særlig grad når ut til områder som ellers har begrenset tilgang til slike kulturarenaer. Disse medlemmer mener det er verdifullt at slike initiativ bidrar til å styrke ytringsfriheten og stimulere leselyst og kulturell deltakelse i distriktene.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sitt alternative budsjett hvor det er avsatt 20 mill. kroner til å renovere Kunstnernes hus. Disse medlemmer vil fremheve Kunstnernes hus som et viktig visningssted for samtidskunst, en historisk bygning av stor verdi og ett av funksjonalismens hovedverk i Norge. Behovet for rehabilitering er prekært, og disse medlemmer mener det er avgjørende at dette startes opp i løpet av 2026. Dette for å sikre at tilsagn om private midler ikke bortfaller.

4.8 Kap. 3320 Kulturdirektoratet og Kulturrådet m.m.

4.8.1 Post 1 Ymse inntekter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

4.9 Kap. 322 Bygg og offentlige rom

4.9.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

4.9.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter,kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

4.9.3 Post 50 Kunst i offentlige rom

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

4.9.4 Post 70 Nasjonale kulturbygg,kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Disse medlemmer foreslår at det tilknyttes et tilsagn om statlig tilskudd på ytterligere 20 mill. kroner i senere budsjettår, slik at den statlige medvirkningen til prosjektet blir 30 mill. kroner. Tilsagnsfullmakten som er knyttet til bevilgningen på posten, foreslås tilsvarende utvidet fra 544,7 mill. kroner til 564,7 mill. kroner, jf. forslag til vedtak III under rammeområde 3 (Kultur og likestilling mv.).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er opptatt av at løsningen som er valgt for Nationaltheatret, må sikre en raskest mulig oppgradering av dagens bygg. Disse medlemmer mener det må holdes et konstant fokus på økonomi slik at det ikke kommer store økonomiske overskridelser.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener at Nationaltheatret må sikres en raskest mulig oppgradering. Disse medlemmer viser til regjeringens konklusjon om å gå for minimumsalternativet i Statsbyggs utredning, hvor teaterbygningen på Johanne Dybwads plass renoveres og at det etableres permanente og eksterne biscener. Disse medlemmer ber regjeringen utrede alternativet om å renovere og bygge ut teaterbygget på Johanne Dybwads plass i klassisk stil, samt ikke etablere eksterne biscener.

Disse medlemmer viser til partiets merknad vedrørende kap. 1530 post 30 i Innst. 16 S (2025–2026) fra Stortingets kommunal- og forvaltningskomité, vedrørende omdisponering av midler avsatt til prosjektering av oppgradering av Nationaltheatret.

4.10 Kap. 3322 Bygg og offentlige rom

4.10.1 Post 1 Ymse inntekter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

4.10.2 Post 2 Inntekter ved oppdrag

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

4.11 Kap. 323 Musikk og scenekunst

4.11.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

4.11.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter,kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

4.11.3 Post 22 Forsvarets musikk

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil understreke den viktige rollen Forsvarets musikk spiller som bærere av militære tradisjoner, nasjonal kulturarv og musikalsk kvalitet. Korpsene bidrar både til Forsvarets seremonielle oppdrag, til økt rekruttering og til å styrke Forsvarets synlighet i befolkningen. Samtidig har korpsenes profesjonelle virksomhet stor betydning for musikklivet regionalt og nasjonalt, gjennom samarbeid, talentutvikling og konsertvirksomhet. Disse medlemmer mener dette bidrar til å sikre et høyt kunstnerisk nivå og en levende militærmusikktradisjon i hele landet.

4.11.4 Post 60 Landsdelsmusikerordningen i Nord-Norge

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

4.11.5 Post 70 Musikk- og scenekunstinstitusjoner

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til budsjettforliket og Innst. 2 S (2025–2026) der bevilgningen på kap. 323 post 70 foreslås økt med 5 mill. kroner til Trøndelag teater. Budsjettforlikspartnerne er enige om at bevilgningen i 2026 er en bevilgning utover fordelingen mellom stat, fylkeskommune og kommune.

Disse medlemmer viser til budsjettforliket og Innst. 2 S (2025–2026) der bevilgningen på kap. 323 post 70 foreslås økt med 2,5 mill. kroner til Turnéteatret i Trøndelag. Budsjettforlikspartnerne er enige om at bevilgningen i 2026 er en bevilgning utover fordelingen mellom stat, fylkeskommune og kommune.

Disse medlemmer viser til budsjettforliket og Innst. 2 S (2025–2026) der bevilgningen på kap. 323 post 70 foreslås økt med 1 mill. kroner til Teater Vestland. Budsjettforlikspartnerne er enige om at bevilgningen i 2026 er en bevilgning utover fordelingen mellom stat, fylkeskommune og kommune.

Disse medlemmer viser til budsjettforliket og Innst. 2 S (2025–2026) der bevilgningen på kap. 323 post 70 foreslås økt med 1 mill. kroner til Det Vestnorske Teatret. Budsjettforlikspartnerne er enige om at bevilgningen i 2026 er en bevilgning utover fordelingen mellom stat, fylkeskommune og kommune.

4.12 Kap. 3323 Musikk og scenekunst

4.12.1 Post 1 Ymse inntekter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

4.12.2 Post 2 Billett- og salgsinntekter m.m.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

4.13 Kap. 325 Allmenne kulturformål

4.13.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

4.13.2 Post 21 Forskning, utredning og spesielle driftsutgifter, kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

4.13.3 Post 60 Regionale kulturfond

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til budsjettforliket og Innst. 2 S (2025–2026) der bevilgningen på kap. 325 post 60 foreslås økt med 30 mill. kroner for å øke tilskuddet til regionale kulturfond.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti understreker at et mangfoldig kulturliv i hele landet er avgjørende for demokrati og ytringsfrihet. Dette medlem viser til at Kristelig Folkepartis alternative budsjett styrker de regionale kulturfondene med 25 mill. kroner for å sikre desentralisering og kulturtilbud nært folk. Dette medlem mener at å dele opplevelser med andre er viktig for å kjenne samhørighet og fellesskap.

4.13.4 Post 70 Norges forskningsråd,kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

4.13.5 Post 71 Kultur som næring (ny)

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett, der det foreslås å bevilge 25 mill. kroner på posten for å gjeninnføre, styrke og utvide ordningen «Kultur som næring». Disse medlemmer viser til sluttevalueringen som Østlandsforskning har gjennomført som den tredje og siste i følgeevalueringen av regjeringens satsing på kulturell og kreativ næring. I den første rapporten var en viktig konklusjon at den overordnede innsatslogikken for satsingen på kulturell og kreativ næring virket god og sammenheng ende. I den andre rapporten, midtveisevalueringen, la de vekt på operasjonalisering av målene for å kunne vurdere graden av måloppnåelse. De brukte kvantitative så vel som kvalitative data for å se nærmere på dette. Midtveisvalueringen ble gjennomført samtidig som koronapandemien la begrensninger på aktivitet og inntjening i kulturell og kreativ næring, som i resten av samfunnet. I sluttevalueringen har de sett på i hvilken grad satsingen har bidratt til økonomisk vekst i næringen, om man har fått økt kunnskap om kultur som næring, og om virkemiddelapparatet har blitt bedre koordinert. Disse medlemmer viser til at evalueringen konkluderer med at det har skjedd en positiv utvikling på alle disse parameterne. Samtidig er satsingen kraftig redusert i 2023, og Østlandsforskning skriver at de derfor er bekymret for utviklingen fremover. Disse medlemmer deler den bekymringen.

4.13.5 Post 72 Kultursamarbeid i nordområdene

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

4.13.6 Post 75 EUs program for kultur og audiovisuell sektor m.m.,kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

4.13.7 Post 78 Barne- og ungdomstiltak

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

4.13.8 Post 82 Nobels Fredssenter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

4.13.9 Post 86 Talentutvikling

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

4.14 Kap. 3325 Allmenne kulturformål

4.14.1 Post 1 Ymse inntekter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

4.15 Kap. 326 Språk- og bibliotekformål

4.15.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til budsjettforliket og Innst. 2 S (2025–2026) der bevilgningen på kap. 326 post 1 foreslås redusert med 0,5 mill. kroner for et kutt i byråkrati i Nasjonalbiblioteket.

4.15.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter,kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

4.15.3 Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

4.15.4 Post 73 Språktiltak

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, og Kristelig Folkeparti, viser til at Stortinget i 2021 vedtok en helhetlig språklov som, for første gang, formelt anerkjente norsk tegnspråk som et likeverdig uttrykk for språk og kultur. Flertallet mener at retten til språk er grunnleggende i et menneskes liv, og at språkpolitikken skal sikre at språkbrukere får lære, møte og bruke sitt språk.

Flertallet viser til at barn, unge og voksne som er avhengige av alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) for å uttrykke seg og bli hørt, trenger et levende språkmiljø rundt seg. Når ASK ikke er anerkjent på linje med språk i lovverket, blir kravene svakere til at barn og unge får ASK-opplæring og mulighet til å møte og bruke sitt uttrykkssystem i hverdagen, og til at foreldre får nødvendig opplæring for å støtte barnas språkutvikling. Flertallet mener at dette kan svekke realiseringen av grunnleggende språklige rettigheter for gruppen.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett, der det foreslås å redusere posten med 80 mill. kroner for å frigjøre midler til andre satsninger.

4.15.5 Post 74 Det Norske Samlaget

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet slutter seg til regjeringens forslag.

4.15.6 Post 75 Tilskudd til ordboksarbeid

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

4.15.7 Post 80 Bibliotektiltak

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

4.16 Kap. 3326 Språk- og bibliotekformål

4.16.1 Post 1 Ymse inntekter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

4.16.2 Post 2 Inntekter ved oppdrag

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

4.17 Kap. 327 Nidaros domkirkes restaureringsarbeid mv.

4.17.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til budsjettforliket og Innst. 2 S (2025–2026) der bevilgningen på kap. 327 post 1 foreslås økt med 5 mill. kroner i støtte til Nidaros domkirkes restaureringsarbeid.

4.17.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

4.17.3 Post 70 Utenlandske krigsgraver i Norge

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

4.17.4 Post 71 Tilskudd til regionale pilegrimssentre

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.18 Kap. 3327 Nidaros domkirkes restaureringsarbeider mv.

4.18.1 Post 1 Ymse inntekter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

4.18.2 Post 2 Inntekter ved oppdrag

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

4.19 Kap. 328 Museer m.m.

4.19.1 Post 70 Det nasjonale museumsnettverket

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker seg at Hardanger fartøyvernsenters prosjekt «Tett på» med publikumsbygg og læringsarena er et viktig løft både for kystkultur, videreføring av tradisjonshåndverk og formidling. Disse medlemmer viser til at museumsmeldinga Meld. St. 23 (2020–2021) har følgende formulering på s. 87:

«Regjeringa vil sjå til at musea har føreseielege rammer for å drifta, ta vare på og formidla dei flytande fartøya.»

Disse medlemmer påpeker viktigheten av forutsigbare rammevilkår for drift av historiske fartøy som brukes aktivt i formidling.

Disse medlemmer vil framheve Grinimuseets viktige rolle i formidlingen av norsk krigshistorie og som et sentralt minnested for demokratiets og rettsstatens verdier. Museet bidrar til kunnskap, refleksjon og historisk bevissthet for nye generasjoner, og komiteen er tilfreds med arbeidet som gjøres for å bevare og videreutvikle dette nasjonalt viktige kulturminnet.

Disse medlemmer synes Blaafarveværket er et imponerende kulturminne som kombinerer industrihistorie, natur og kunst på en unik måte. Med sine levende museumsområder, sterke formidlingsarbeid og betydelige betydning for norsk kulturarv, er det et forbilledlig eksempel på hvordan historiske miljøer kan bevares og videreutvikles for nye generasjoner.

Disse medlemmer vil fremheve den solide innsatsen Buskerudmuseene gjør i forvaltningen av regionens rike og mangfoldige kulturarv. Museene bidrar gjennom sitt høye faglige nivå til å bevare, formidle og gjøre historien relevant for dagens publikum. De skaper engasjement i lokalsamfunnene og styrker levende kulturmiljøer som igjen bygger identitet og tilhørighet i hele Buskerud.

Det Hanseatiske Museum i Bergen gjenåpner for publikum 16. april 2027 med ambisjoner om over 100 000 besøkende. Bergen kommune har finansiert hele restaureringen og nye utstillinger. Museet er et verdensarvmuseum med stor betydning for hele regionen og nasjonalt. Museum Vest har behov for en økning i driftstilskuddet for 2026 og har søkt Kultur- og likestillingsdepartementet, uten å få tilslag. Disse medlemmer mener at også staten bør vurdere å bidra til dette kulturarvløftet som også vil få store positive ringvirkninger for reiseliv og næringsliv i regionen.

4.19.2 Post 78 Andre museums- og kulturverntiltak

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Disse medlemmer viser til budsjettforliket og Innst. 2 S (2025–2026) der bevilgningen på kap. 328 post 78 foreslås økt med 1 mill. kroner til prosjektstøtte til Frolands Verk.

Disse medlemmer viser til budsjettforliket og Innst. 2 S (2025–2026) der bevilgningen på kap. 328 post 78 foreslås økt med 1 mill. kroner til Ishavsmuseet.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at det gjennom forprosjektet (2024–2027), finansiert av Froland kommune og Agder fylkeskommune, legges til rette for fullskala museumsdrift ved Frolands Verk. Dette medlem understreker at et tilskudd over statsbudsjettet på 1 000 000 kroner i 2026 vil gi prosjektet nødvendige ressurser i siste del av prosjektperioden. Videre peker dette medlem på at Frolands Verk er et naturlig sted for å formidle en underkommunisert del av norsk industrihistorie: konstruksjonen av lysbueovnen i 1905, som gjorde det mulig å produsere kunstgjødsel. Det var på Sam Eyde og Kristian Birkelands forsøksfabrikk i Froland den første fabrikkmessige, elektriske lysbueovnen ble utviklet.

4.20 Kap. 329 Arkivformål

4.20.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til budsjettforliket og Innst. 2 S (2025–2026) der bevilgningen på kap. 329 post 1 foreslås redusert med 0,5 mill. kroner for et kutt i byråkrati i Arkivverket.

4.20.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter,kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

4.20.3 Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

4.20.4 Post 78 Arkivtiltak

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett, der det foreslås å redusere posten med 9,5 mill. kroner for å frigjøre midler til andre satsninger.

4.21 Kap. 3329 Arkivformål

4.21.1 Post 1 Ymse inntekter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

4.21.2 Post 2 Inntekter ved oppdrag

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

4.22 Kap. 334 Film- og dataspillformål

4.22.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at organisasjonen Film & Kino i forbindelse med behandlingen av Dokument 8:4 S (2023–2024), Representantforslag om å bevare søndagen som en annerledesdag, avslørte at det er vanskelig å vise familiefilm tidlig på søndager. Det ble vist til at kun enkelte kulturtilbud utestenges fra å drive i enkelte perioder (typisk søndag formiddag), mens det meste annet av kulturtilbud står fritt til å trekke publikum samtidig. Det betyr f.eks. at det ikke er lov å vise barne-/familiefilm på søndag formiddag. Dette er konkurransevridende. Disse medlemmer er enig med Film & Kino i deres ønske om at unntaksbestemmelsene i lov om helligdager og helligdagsfred § 4 også skal gjelde filmfremvisning.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen foreslå at unntaksbestemmelsene i lov om helligdager og helligdagsfred § 4 også skal gjelde filmfremvisning.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti mener at en nasjonal filmpris skal ha både høy kvalitet og bred legitimitet i bransjen og blant publikum. Amandaprisen har en slik posisjon i dag. Nasjonale kulturoppgaver er i dag relativt sentralisert, generelt ofte i storbyene og spesielt ofte til Oslo. Dette er et eksempel på en nasjonal institusjon som er lagt til en mellomstor norsk by.

Disse medlemmer vil påpeke at den nye ordningen som åpner for å flytte den ut av Haugesund vil på alle måter svekke festivalen og den merkevaren som er bygget opp gjennom 40 år. Det vil også medføre at Amandaprisutdeling kan flyttes fra Haugesund. Det vil åpne for en sentralisering av en viktig nasjonal kulturoppgave, som har hatt sin faste plass i Haugesund siden 1987.

Disse medlemmer mener regjeringen har lagt frem en forskriftsendring som virker mot sin hensikt, og ber om at forskriftene endres slik at bevilgningen blir stedbundet til Haugesund igjen.

4.22.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter,kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

4.22.3 Post 50 Filmfondet

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

4.22.4 Post 72 Insentivordningen for film- og serieproduksjoner, kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

4.22.5 Post 73 Regionale filmvirksomheter,kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

4.22.6 Post 75 Internasjonale film- og medieavtaler,kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

4.22.7 Post 78 Film- og dataspilltiltak

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

4.23 Kap. 3334 Film- og dataspillformål

4.23.1 Post 1 Ymse inntekter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

4.23.2 Post 2 Inntekter ved oppdrag

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

4.24 Kap. 335 Medieformål

4.24.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

4.24.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at Norge har en presse med svært høy tillit i befolkningen. Disse medlemmer mener at ansvaret for å opprettholde denne tilliten ikke bør sentraliseres til ett statlig finansiert organ. Et mangfold av frie, redaktørstyrte medier er den beste garantien mot desinformasjon og for en opplyst offentlighet. Undervisning i kildekritikk er allerede en del av skolens ansvar, og disse medlemmer mener at ressursene bør brukes til å styrke mediene og skolens arbeid fremfor å etablere et nytt senter.

4.24.3 Post 70 Kompensasjon til kommersiell allmennkringkasting

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

4.24.4 Post 71 Mediestøtte

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti vil understreke den viktige rollen lokalradioene spiller i mediemangfoldet og den regionale beredskapen i Norge. Lokalradioene bidrar til lokalt engasjement, formidler nyheter og informasjon som ellers ikke når nasjonale medier, og fungerer som en sentral arena for kultur, språk og lokaldemokrati. Disse medlemmer mener derfor at lokalradioene utgjør en særlig verdifull del av det norske mediesystemet.

4.24.5 Post 73 Medietiltak

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre merker seg at det fortsatt er betydelig avstand mellom bransjens og Finansdepartementets vurderinger av både konsekvenser og avgrensning av et plattformnøytralt momsfritak for redaktørstyrte nyhets- og aktualitetsmedier. Disse medlemmer ber regjeringen vurdere hvordan momsfritaket for nyhets- og aktualitetsmedier kan avgrenses, slik at medienes journalistiske innhold behandles likt, uavhengig av om det formidles i tekst, lyd eller levende bilder, og slik at budsjettmessige hensyn ivaretas.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti mener at teknologien står for flere av utfordringene knyttet til desinformasjon som må håndteres i fremtiden, men den står også for de fleste løsningene. Når det blir vanskelig å avgjøre om det man ser på et bilde eller i en video er ekte eller falskt, kan tilliten til medier og myndigheter vakle. Her er det utfordringer som må løses, og disse medlemmer ber regjeringen sette fokus på disse utfordringene for bedre å kunne identifisere opphav og ekthet.

Disse medlemmer peker på at redaktørstyrte medier er sentrale for demokratiet, og er også den viktigste motvekten mot den økende strømmen av feilinformasjon, desinformasjon og påvirkningsforsøk. Mediemangfoldet bygger motstandskraft og tillit til demokratiet og mellom innbyggerne. Tidligere i år har Medietilsynet sterkt anbefalt å gjeninnføre plattformnøytralt momsfritak for redaktørstyrte nyhetsmedier, blant annet basert på en faglig rapport fra Oslo Economics. Regjeringen fremhever også betydningen redaktørstyrte medier har for demokratiet.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innen våren 2026 komme tilbake med et forslag om at mva.-fritaket for redaktørstyrte medier gjøres plattformnøytralt.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil benytte anledningen til å framheve det viktige samarbeidet i Samarbeidsdesken, et partnerskap mellom Landslaget for lokalaviser (LLA), Senter for undersøkende journalistikk (SUJO) og NRK, som styrker lokalavisers evne til data og gravejournalistikk. Disse medlemmer mener at satsingen er et viktig bidrag til mediemangfoldet, demokratisk innsyn og lokal dekning, særlig i mindre samfunn hvor redaksjonelle ressurser er få.

4.24.6 Post 74 Tilskudd til lokale lyd- og bildemedier,kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

4.24.7 Post 79 Norsk rikskringkasting AS – NRK

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

4.25 Kap. 3335 Medieformål

4.25.1 Post 2 Inntekter ved oppdrag

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

4.26 Kap. 337 Kompensasjon for kopiering til privat bruk

4.26.1 Post 70 Kompensasjon for kopiering til privat bruk

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

4.26.2 Post 71 Vederlagsordninger mv.,kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

4.27 Kap. 339 Pengespill, lotterier og stiftelser

4.27.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti understreker betydningen av en pengespillpolitikk som ivaretar dagens fokus på å forebygge spilleproblemer, trygghet og finansiering av formål som idrett og frivillighet.

4.27.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter,kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

4.28 Kap. 3339 Inntekter fra spill, lotterier og stiftelser

4.28.1 Post 2 Gebyr – lotterier

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

4.28.2 Post 4 Gebyr – stiftelser

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

4.28.3 Post 7 Inntekter ved oppdrag

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

4.29 Kap. 5568 Sektoravgifter under Kultur- og likestillingsdepartementet

4.29.1 Post 71 Årsavgift – stiftelser

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

4.29.2 Post 73 Refusjon – Norsk Rikstoto og Norsk Tipping AS

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

4.30 Kap. 350 Sekretariatet for Diskrimineringsnemnda

4.30.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

4.31 Kap. 3350 Sekretariatet for Diskrimineringsnemnda

4.31.1 Post 85 Tvangsmulkt

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

4.32 Kap. 351 Likestilling

4.32.1 Post 21 Forskning, utredning og spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, mener vold i nære relasjoner er en av de mest grunnleggende hindringene for likestilling. Når mennesker, i hovedsak kvinner, lever med frykt, kontroll og overgrep, svekkes både deres helse, deltakelse i arbeidsliv og mulighet til å leve frie og selvstendige liv. Flertallet viser til de enorme samfunnsøkonomiske kostnadene på opp mot 93 mrd. kroner i året dokumentert i Menon-publikasjon nr. 15/2023, Samfunnskostnader av vold i nære relasjoner. Flertallet mener rapporten også viser at volden ikke bare rammer enkeltpersoner, men undergraver likestilling på strukturelt nivå. Å bekjempe vold i nære relasjoner er dermed en forutsetning for reell likestilling i Norge.

4.32.2 Post 70 Tilskudd til likestilling

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen i Handlingsplan mot antisemittisme 2025–2030 har lovet å styrke jødiske organisasjoner og inkludere jødiske perspektiver i arbeidet mot rasisme og diskriminering. Disse medlemmer konstaterer at budsjettet for 2026 ikke følger opp disse målene, og at Bufdirs tilskuddsordning i 2025 ikke tildelte midler til prosjekter med fokus på antisemittisme. Samtidig ser vi en økende antisemittisme i samfunnet vårt, noe som gjør behovet for målrettede tiltak enda mer presserende. Disse medlemmer viser til at etter 7. oktober 2023 har det oppstått et tydelig brudd i dialogen mellom deler av det tradisjonelle antirasistiske feltet og jødiske miljøer som før har stått tett sammen, noe som ifølge flere jødiske miljøer har svekket tilliten og gjort det vanskelig å føre en åpen og trygg samtale om antisemittisme i det norske samfunnet.

4.32.3 Post 72 Kjønns- og seksualitetsmangfold

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener at undervisning om kjønn skal legge en biologisk kjønnsforståelse til grunn, og at undervisningen bør skje uten bruk av eksterne miljøer og interesseorganisasjoner. Undervisning om kjønn må utvikles og gjennomføres av fagpersoner i det offentlige, som skoleansatte selv. Dette medlem viser til at Kristelig Folkepartis alternative budsjett kutter bevilgningen til Rosa kompetanse. Dette medlem mener det er nødvendig med slike omprioriteringer for å få tilbake en faglig og balansert tilnærming i skole og helsevesen, og å føre en politikk på feltet som er forankret i biologi, forskning og omsorg.

4.32.4 Post 73 Likestillingssentrene

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

4.33 Kap. 353 Likestillings- og diskrimineringsombudet

4.33.1 Post 50 Basisbevilgning

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyreog Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at likestillings‑ og diskrimineringsombudsloven § 5 fastslår at Likestillings‑ og diskrimineringsombudet skal «arbeide for å fremme reell likestilling og hindre diskriminering på alle samfunnsområder». Dette medlem understreker at det er avgjørende at ombudet ivaretar sitt viktige offentlige oppdrag slik at personer som opplever diskriminering får nødvendig hjelp og veiledning, og opplever at de kan ha tillit til at ombudet ivaretar deres behov for støtte.

4.34 Kap. 1429 Riksantikvaren

4.34.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til budsjettforliket og Innst. 2 S (2025–2026) der bevilgningen på kap. 1429 post 1 foreslås redusert med 0,5 mill. kroner for et kutt i byråkrati i Riksantikvaren.

4.34.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

4.34.3 Post 22 Flerårige prosjekter kulturminneforvaltning,kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

4.34.4 Post 60 Kulturminnekompetanse i kommunene

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at bygningsvernsentre har stor betydning for det praktiske vedlikeholds- og istandsettingsarbeidet, fungerer som et lett tilgjengelig tilbud for både eiere og håndverkere og spiller en viktig rolle for å sikre tilgang til kompetanse innen tradisjonshåndverk.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere om tilskudd til bygningsvernsentre bør ha en egen post under kap. 1429 Riksantikvaren i statsbudsjettet, i likhet med post 75 Tilskudd til fartøyvernsentrene.»

4.34.5 Post 70 Tilskudd til automatisk fredete og andre arkeologiske kulturminner,kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

4.34.6 Post 71 Tilskudd til fredet kulturmiljø i privat eie,kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

4.34.7 Post 72 Tilskudd til tekniske og industrielle kulturminner,kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

4.34.8 Post 73 Tilskudd til bygninger og anlegg fra middelalderen og brannsikring,kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

4.34.9 Post 74 Tilskudd til fartøyvern,kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til at Norge har tre operative skværriggere – Statsraad Lehmkuhl, Fullriggeren Sørlandet og Christian Radich – som fungerer som nasjonale ambassadører på verdenshavene. Flertallet understreker at skutene har stor historisk og samfunnsmessig verdi, og bidrar til opplæring, inkludering og internasjonalt samarbeid.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti mener at til tross for sunn drift er vedlikeholdsbehovene store og uforutsigbare, og dagens finansieringsmodell er ikke tilstrekkelig for å sikre langsiktig drift og bevaring

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker seg at posten for fartøyvern holdes uendret fra saldert budsjett 2025. Den er derfor som en nedgang å regne. Disse medlemmer mener at det er viktig å ivareta norsk maritim historie. Det gjøres best ved å vedlikeholde og formidle historien knyttet til tidligere tiders fartøy.

Disse medlemmer viser til at Statsraad Lehmkuhl er det eldste og største norske seilskipet, noe som gjør det betraktelig mer kostnadskrevende både å drive og især å vedlikeholde Statsraad Lehmkuhl. De årlige driftstilskuddene fra KUD reflekterer dette til en viss grad, men ikke for de ekstraordinære tilskuddene som kreves når skipene må gjennomføre nødvendige verftsopphold. For 2026 må Statsraad Lehmkuhl igjen i dokk i perioden oktober til desember som del av den stadig pågående prosessen med å skifte stålplater i skroget. Foreløpig budsjettramme er på 16 mill. kroner. Tilsvarende planlegges for 2027. Det er søkt om 4 mill. kroner i ekstraordinære midler for dokkingen i 2026, dette har dessverre ikke regjeringen prioritert. I forslaget for statsbudsjettet 2026 er ikke søknaden på 4 mill. kroner innvilget. Disse medlemmer mener dette er skuffende og uforståelig, og vil i verste fall kunne sette Stiftelsen Seilskipet Statsraad Lehmkuhl i en vanskelig økonomisk situasjon for 2026. Disse medlemmer viser til sitt alternative budsjett, der 4 mill. kroner av bevilgningen på 10 mill. kroner ekstra til kystkultur bevilges dette formålet.

4.34.10 Post 75 Tilskudd til fartøyvernsentrene,kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

4.34.11 Post 76 Tilskudd til utvalgte kulturlandskap i jordbruket og kulturlandskap i verdensarvområder,kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

4.34.12 Post 77 Tilskudd til verdiskaping og kompetansetiltak på kulturmiljøområdet,kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

4.34.13 Post 79 Tilskudd til besøkssentre for verdensarv,kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

4.35 Kap. 4429 Riksantikvaren

4.35.1 Post 2 Refusjoner og diverse inntekter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

4.35.2 Post 9 Internasjonale oppdrag

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

4.36 Kap. 1432 Norsk kulturminnefond

4.36.1 Post 50 Til disposisjon for tiltak på kulturmiljøfeltet

Komiteens merknader

Komiteens flertall. medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

4.37 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 3

Kap.	Post	Formål	Prop. 1 S(2025–2026) Gul bok	A, SV, Sp, R og MDG	FrP	H	SV	MDG	KrF
Utgifter rammeområde 3 (i tusen kroner)
300		Kultur- og likestillingsdepartementet
	1	Driftsutgifter	210 741	210 141(-600)	210 741(0)	202 341(-8 400)	210 741(0)	210 741(0)	210 741(0)
315		Frivillighetsformål
	60	Tilskudd til frivilligsentraler	280 230	285 230(+5 000)	280 230(0)	280 230(0)	310 230(+30 000)	330 230(+50 000)	297 730(+17 500)
	73	Tilskudd til studieforbund m.m.	204 820	204 820(0)	204 820(0)	204 820(0)	204 820(0)	234 820(+30 000)	204 820(0)
	78	Frivillighetstiltak	28 390	29 390(+1 000)	78 390(+50 000)	28 390(0)	113 390(+85 000)	28 390(0)	28 390(0)
	86	Idrettstiltak	47 650	47 650(0)	152 650(+105 000)	52 650(+5 000)	47 650(0)	42 650(-5 000)	47 650(0)
320		Kulturdirektoratet og Kulturrådet m.m.
	1	Driftsutgifter	218 166	217 666(-500)	218 166(0)	218 166(0)	218 166(0)	218 166(0)	218 166(0)
	51	Fond for lyd og bilde	56 000	56 000(0)	44 200(-11 800)	56 000(0)	56 000(0)	56 000(0)	56 000(0)
	55	Norsk kulturfond	1 032 400	1 032 400(0)	532 400(-500 000)	832 400(-200 000)	1 107 400(+75 000)	1 052 400(+20 000)	987 400(-45 000)
	71	Statsstipend	4 900	4 900(0)	2 500(-2 400)	4 900(0)	4 900(0)	4 900(0)	4 900(0)
	72	Kunstnerstipend m.m.	332 730	332 730(0)	250 000(-82 730)	272 730(-60 000)	350 230(+17 500)	372 730(+40 000)	322 730(-10 000)
	73	Garantiinntekter og langvarige stipend	194 050	194 050(0)	0(-194 050)	174 050(-20 000)	194 050(0)	194 050(0)	194 050(0)
	74	Tilskudd til organisasjoner og kompetansesentre m.m.	495 440	500 540(+5 100)	265 440(-230 000)	445 440(-50 000)	553 440(+58 000)	524 240(+28 800)	495 440(0)
	75	Tilskudd til litteraturhus, kunstscener og kompanier m.m.	339 465	340 465(+1 000)	170 465(-169 000)	359 465(+20 000)	371 465(+32 000)	345 465(+6 000)	339 465(0)
322		Bygg og offentlige rom
	50	Kunst i offentlige rom	13 400	13 400(0)	3 400(-10 000)	13 400(0)	13 400(0)	18 400(+5 000)	0(-13 400)
	70	Nasjonale kulturbygg	511 200	521 200(+10 000)	350 200(-161 000)	511 200(0)	511 200(0)	571 500(+60 300)	521 200(+10 000)
323		Musikk og scenekunst
	60	Landsdelsmusikerordningen i Nord-Norge	27 360	27 360(0)	0(-27 360)	27 360(0)	27 360(0)	27 360(0)	27 360(0)
	70	Musikk- og scenekunstinstitusjoner	3 185 785	3 195 285(+9 500)	2 685 785(-500 000)	3 185 785(0)	3 230 785(+45 000)	3 215 785(+30 000)	3 185 785(0)
325		Allmenne kulturformål
	1	Driftsutgifter	76 288	76 288(0)	56 288(-20 000)	76 288(0)	76 288(0)	76 288(0)	76 288(0)
	50	Kystkultur	0	0(0)	10 000(+10 000)	0(0)	0(0)	0(0)	0(0)
	60	Regionale kulturfond	40 000	70 000(+30 000)	40 000(0)	0(-40 000)	90 000(+50 000)	40 000(0)	65 000(+25 000)
	70	Norges forskningsråd	32 300	32 300(0)	0(-32 300)	32 300(0)	32 300(0)	32 300(0)	32 300(0)
	71	Kultur som næring	0	0(0)	0(0)	25 000(+25 000)	0(0)	0(0)	0(0)
	72	Kultursamarbeid i nordområdene	15 640	15 640(0)	15 640(0)	15 640(0)	15 640(0)	20 640(+5 000)	15 640(0)
	76	Garantilønn for utøvere av truede tradisjonshåndtverk	0	0(0)	0(0)	0(0)	0(0)	12 000(+12 000)	0(0)
	78	Barne- og ungdomstiltak	0	0(0)	0(0)	0(0)	0(0)	15 000(+15 000)	0(0)
	82	Nobels Fredssenter	40 200	40 200(0)	35 200(-5 000)	40 200(0)	40 200(0)	40 200(0)	40 200(0)
	85	Gaveforsterkningsordningen	0	0(0)	0(0)	50 000(+50 000)	0(0)	0(0)	0(0)
326		Språk- og bibliotekformål
	1	Driftsutgifter	978 778	978 278(-500)	978 778(0)	948 778(-30 000)	978 778(0)	978 778(0)	978 778(0)
	21	Spesielle driftsutgifter	19 576	19 576(0)	19 576(0)	19 576(0)	24 576(+5 000)	19 576(0)	19 576(0)
	73	Språktiltak	41 735	42 735(+1 000)	41 735(0)	41 735(0)	42 735(+1 000)	53 735(+12 000)	41 735(0)
	74	Det Norske Samlaget	24 960	24 960(0)	24 960(0)	24 960(0)	24 960(0)	28 460(+3 500)	24 960(0)
	76	Tilskuddsordning aktivitet og drift folkebibliotek	0	0(0)	0(0)	0(0)	30 000(+30 000)	0(0)	0(0)
	80	Bibliotektiltak	40 770	40 770(0)	40 770(0)	40 770(0)	40 770(0)	70 770(+30 000)	40 770(0)
327		Nidaros domkirkes restaureringsarbeider mv.
	1	Driftsutgifter	91 428	96 428(+5 000)	91 428(0)	91 428(0)	91 428(0)	91 428(0)	91 428(0)
	71	Tilskudd til regionale pilegrimssentre	9 840	10 840(+1 000)	9 840(0)	9 840(0)	9 840(0)	9 840(0)	9 840(0)
328		Museer m.m.
	70	Det nasjonale museumsnettverket	2 722 065	2 723 065(+1 000)	2 722 065(0)	2 640 065(-82 000)	2 724 065(+2 000)	2 722 565(+500)	2 672 065(-50 000)
	78	Andre museums- og kulturverntiltak	86 680	91 680(+5 000)	86 680(0)	86 680(0)	102 680(+16 000)	95 980(+9 300)	87 680(+1 000)
329		Arkivformål
	1	Driftsutgifter	496 766	496 266(-500)	496 766(0)	478 766(-18 000)	496 766(0)	496 766(0)	496 766(0)
	78	Arkivtiltak	28 920	28 920(0)	19 420(-9 500)	19 420(-9 500)	28 920(0)	28 920(0)	28 920(0)
334		Film- og dataspillformål
	1	Driftsutgifter	148 128	148 128(0)	148 128(0)	142 228(-5 900)	148 128(0)	148 128(0)	148 128(0)
	50	Filmfondet	693 000	693 000(0)	543 000(-150 000)	682 000(-11 000)	705 500(+12 500)	693 000(0)	600 000(-93 000)
	73	Regionale filmvirksomheter	154 180	154 180(0)	154 180(0)	154 180(0)	159 180(+5 000)	154 180(0)	129 180(-25 000)
	78	Film- og dataspilltiltak	43 330	43 330(0)	30 000(-13 330)	43 330(0)	43 330(0)	43 330(0)	40 030(-3 300)
335		Medieformål
	71	Mediestøtte	526 850	526 850(0)	206 850(-320 000)	526 850(0)	559 850(+33 000)	551 850(+25 000)	526 850(0)
	72	Subsidiert tilgang til redaktørstyret medier for unge	0	0(0)	0(0)	0(0)	8 000(+8 000)	0(0)	0(0)
	73	Medietiltak	41 230	41 230(0)	21 230(-20 000)	41 230(0)	43 230(+2 000)	41 230(0)	21 730(-19 500)
	79	Norsk rikskringkasting AS – NRK	7 758 700	7 758 700(0)	4 258 700(-3 500 000)	7 758 700(0)	7 758 700(0)	7 758 700(0)	7 758 700(0)
337		Kompensasjons- og vederlagsordninger
	71	Vederlagsordninger mv.	332 648	332 648(0)	332 648(0)	332 648(0)	352 648(+20 000)	401 648(+69 000)	332 648(0)
339		Pengespill, lotterier og stiftelser
	1	Driftsutgifter	130 745	130 745(0)	130 745(0)	125 545(-5 200)	130 745(0)	130 745(0)	130 745(0)
351		Likestilling
	70	Tilskudd til likestilling	64 545	64 545(0)	29 545(-35 000)	64 545(0)	71 645(+7 100)	74 545(+10 000)	64 545(0)
	72	Kjønns- og seksualitetsmangfold	44 055	44 055(0)	24 055(-20 000)	44 055(0)	54 555(+10 500)	55 055(+11 000)	19 255(-24 800)
	73	Likestillingssentrene	29 450	29 450(0)	24 450(-5 000)	29 450(0)	29 450(0)	29 450(0)	29 450(0)
353		Likestillings- og diskrimineringsombudet
	50	Basisbevilgning	56 345	56 345(0)	56 345(0)	56 345(0)	56 345(0)	66 345(+10 000)	56 345(0)
1429		Riksantikvaren
	1	Driftsutgifter	172 697	172 197(-500)	172 697(0)	163 173(-9 524)	172 697(0)	172 697(0)	172 697(0)
	50	Tilskudd til samisk kulturminnearbeid	0	0(0)	0(0)	0(0)	0(0)	10 000(+10 000)	0(0)
	60	Kulturmiljøkompetanse i kommunene	0	0(0)	0(0)	0(0)	0(0)	15 000(+15 000)	0(0)
	70	Tilskudd til automatisk fredete og andre arkeologiske kulturminner	41 952	41 952(0)	41 952(0)	41 952(0)	41 952(0)	46 952(+5 000)	41 952(0)
	75	Tilskudd til fartøyvernsentrene	17 566	17 566(0)	17 566(0)	17 566(0)	19 966(+2 400)	17 566(0)	17 566(0)
	79	Tilskudd til verdensarven	66 785	66 785(0)	66 785(0)	66 785(0)	71 785(+5 000)	66 785(0)	66 785(0)
	80	Tilskudd til bygningsvernsentre	0	0(0)	0(0)	0(0)	0(0)	30 000(+30 000)	0(0)
1432		Norsk kulturminnefond
	50	Til disposisjon for tiltak på kulturmiljøfeltet	142 195	142 195(0)	142 195(0)	137 254(-4 941)	157 195(+15 000)	142 195(0)	142 195(0)
		Sum utgifter rammeområde 3	27 578 906	27 650 906(+72 000)	21 725 436(-5 853 470)	27 124 441(-454 465)	28 145 906(+567 000)	28 116 306(+537 400)	27 348 406(-230 500)
Inntekter rammeområde 3 (i tusen kroner)
		Sum inntekter rammeområde 3	227 068	227 068(0)	227 068(0)	227 068(0)	227 068(0)	227 068(0)	227 068(0)
		Sum netto rammeområde 3	27 351 838	27 423 838(+72 000)	21 498 368(-5 853 470)	26 897 373(-454 465)	27 918 838(+567 000)	27 889 238(+537 400)	27 121 338(-230 500)

5. Andre saker

5.1 Norsk tipping

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at overskuddet fra Norsk Tipping er en sentral finansieringskilde for kultur, idrett og frivillighet. Lavere overskudd innebærer direkte lavere tilskudd til lag, foreninger, kulturinstitusjoner og frivillige organisasjoner. Regjeringen skriver selv i Prop. 1 S (2025–2026) at:

«Ifølge de seneste regnskapsprognosene fra Norsk Tipping fra august 2025, ligger det an til at årsresultatet for 2025 kan bli noe lavere enn i 2024.»

Disse medlemmer viser til at resultatet i 2024 var ekstraordinært høyt blant annet som følge av engangseffekter, og at det dermed er en reell risiko for lavere nivå på spillemidler til fordeling i 2026, i en situasjon der kostnadene i kultur-, idretts- og frivillig sektor allerede øker.

Disse medlemmer peker videre på at Norsk Tipping det siste året har fått betydelige reaksjoner fra tilsynsmyndighetene, og at bøter og varsler om bøter samlet utgjør om lag 120 mill. kroner. Dette er en konsekvens av gjentatte og alvorlige feil og brudd på regelverk. Etter disse medlemmers syn viser dette at staten som eier ikke har sikret tilstrekkelig styring og kontroll. Hver krone som går til bøter, er i praksis midler som ikke kan fordeles til kultur, idrett og samfunnsnyttige og humanitære formål.

Disse medlemmer konstaterer at regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett for 2026 nøyer seg med å omtale prognosene om lavere resultat i Norsk Tipping, uten å foreslå særskilte kompenserende tiltak for å skjerme kultur-, idretts- og frivillighetssektoren mot forventet nedgang i spillemidler. Regjeringen foreslår heller ikke å tilføre ekstra midler over statsbudsjettet som kan sikre uendret aktivitetsnivå. Etter disse medlemmers syn innebærer dette at kultur, idrett og frivillighet får et krevende 2026, med redusert handlingsrom for aktivitet, inkludering og fellesskap.

Disse medlemmer mener det må være et grunnleggende prinsipp at frivilligheten, kulturlivet og idretten ikke skal bære de økonomiske konsekvensene av feil begått i et statlig heleid spillselskap. Når overskuddet svekkes som følge av bøter og mangelfull styring, er det staten ved regjeringen som må ta ansvaret. Disse medlemmer mener derfor at regjeringen burde ha kompensert fullt ut for forventet reduksjon i spillemidler til fordeling i 2026 gjennom økte bevilgninger, slik at kultur-, idretts- og frivillighetsformål ikke får en reell inntektsnedgang. Disse medlemmer mener også at regjeringen må komme tilbake til Stortinget med en redegjørelse for hvordan den vil sikre bedre styring og kontroll med Norsk Tipping, slik at selskapet kan levere stabile og forutsigbare inntekter til kultur, idrett og frivillighet fremover.

5.2 Hestesporten

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at hestesporten og Norsk Hestesenter i hovedsak finansieres gjennom overskuddet fra spill på hest. Regjeringen har tidligere opplyst om at det har vært en nedgang i omfanget av spill på hest, og dermed finansieringen av Norsk Hestesenter, men at det ikke har vært prioritert å avhjelpe denne nedgangen. Etter disse medlemmers syn innebærer dette at regjeringen bevisst aksepterer at både hestesporten og Norsk Hestesenter vil få lavere overføringer i årene som kommer, til tross for allerede krevende økonomiske rammevilkår.

Disse medlemmer viser til at utviklingen i norsk hestesport er alvorlig, med færre løpshester, færre løp og betydelig økende kostnader for aktørene i sporten. Dette svekker rekrutteringen, reduserer aktivitetstilbudet og skaper stor usikkerhet for miljøene som er avhengige av en levende og bærekraftig hestesport over hele landet.

Disse medlemmer mener regjeringen, gjennom sitt forslag til statsbudsjett, svikter både hestesporten og Norsk Hestesenter ved å avvise økt statlig finansiering og skyve ansvaret over på næringen alene. Disse medlemmer mener staten må ta et tydeligere ansvar for å sikre bærekraftige rammevilkår, herunder vurdere å ta finansieringen av Norsk Hestesenter inn i statsbudsjettet, redusere uforholdsmessig høye administrasjonskostnader og gjennomgå spill- og finansieringsmodellen for å sikre at en større andel av midlene faktisk går til hestesporten. Regjeringen bør komme tilbake til Stortinget med en helhetlig strategi for fremtidig organisering og finansiering av norsk hestesport.

5.3 Bingo og pengespill

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til at tapsgrensene har vært gjenstand for en grundig vurdering. Innføring av tapsgrenser og nivået på disse var på høring i forbindelse med ny pengespillforskrift som trådte i kraft i januar 2023. Tapsgrenser og nivået av disse ble på nytt vurdert i forbindelse med endringer i pengespillforskriften sommeren 2024.

Disse medlemmer viser til at databingo, i likhet med Belago har en høy andel risikospillere og fremhever at tapsgrenser er det viktigste ansvarlighetsverktøyet man har. Disse medlemmer minner om at pengespilloven er begrunnet i behovet for å beskytte sårbare spillere.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at bingonæringen er en viktig inntektskilde for frivillighet, kultur og idrett, og at rammebetingelsene for næringen de siste årene er blitt betydelig strammere. Regjeringen har vedtatt nye krav om registrert spill og tapsgrenser for elektroniske bingospill i bingohaller, herunder en tapsgrense på 900 kroner per dag og 4 400 kroner per måned per spiller fra 1. september 2025. Etter disse medlemmers syn er nivået på tapsgrensene satt så lavt at det i praksis truer lønnsomheten i bingovirksomheten og svekker inntektsgrunnlaget for lag og foreninger som er avhengige av bingomidler.

Disse medlemmer viser til at også frivillighetsaktører har påpekt at de foreslåtte og vedtatte tapsgrensene for bingo er uforholdsmessig lave, og at konsekvensene for formålsmottakerne ikke er tilstrekkelig utredet. Etter disse medlemmers syn legger regjeringen ensidig vekt på symbolpolitikk og signaler om ansvarlighet, uten å dokumentere at de konkrete grensene gir færre spilleavhengige, samtidig som effekten for frivilligheten er åpenbart negativ. Disse medlemmer mener regjeringens politikk gir uforutsigbare og dårlig tilpassede rammevilkår for norsk bingonæring.

Disse medlemmer mener tapsgrensene må justeres betydelig opp og innrettes mer treffsikkert, slik at man ivaretar hensynet til sårbare spillere uten å undergrave inntektsgrunnlaget til frivillige lag og organisasjoner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en helhetlig gjennomgang av tapsgrensene for bingo og forslag til endringer som sikrer mer bærekraftige rammevilkår for næringen.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til innspill fra ulike organisasjoner som peker på behovet for at digitale smålotteri tas inn i pengespillforskriften. Disse medlemmer mener en slik inkludering er på overtid, da det også for regjeringen burde være åpenbart at vi lever i en digital tidsalder. Disse medlemmer viser til Representantforslag 56 S (2020–2021), der det foreslås å avvikle dagens spillmonopol og erstatte det med en lisensmodell. Disse medlemmer viser til at Sverige og Danmark har avviklet sine spillmonopol, og at svenske myndigheter opplevde dobbelt så store provenyinntekter på sin lisensmodell enn det de hadde budsjettert med. Disse medlemmer viser til at hundretusenvis av nordmenn årlig legger igjen milliarder av kroner hos utenlandske spillselskaper, og at rundt halvparten av norske onlinespillere velger utenlandske spillselskaper, og viser til Menon Economics rapport Erfaringer med lisensordning for pengespill i Sverige, hvor det vises at en lisensmodell kan gi staten 770 mill. kroner i inntekter. Disse medlemmer viser også til at antall problemspillere i Norge har mer enn doblet seg mellom 2013 og 2019, ifølge forskning ved Universitetet i Bergen (UiB). En omregulering av det norske markedet med innføringen av en lisensmodell vil være en bedre fremtidig løsning for det norske pengespillmarkedet. Alle aktørene som norske spillere frivillig velger å delta hos, vil være underlagt norsk lov, noe som vil sikre bedre ansvarlighet og forbrukerbeskyttelse i forbindelse med avholdelse av spill. På denne måten vil også omsetningen kunne komme norske ideelle formål til gode, i stedet for å bli sendt ut av landet. Disse medlemmer viser til at inntekter fra spillisens kan og bør gå til etterslep på finansiering av idrettsanlegg og -aktivitet og aktivitet for barn og unge.

Disse medlemmer viser til at dagens rammebetingelser for ideelle lotterier som Postkodelotteriet og Pantelotteriet er lite forutsigbare og svekker grunnlaget for ansvarlig og bærekraftig drift. Disse medlemmer viser til at antallet tillatelser for store lotterier har blitt redusert fra fem til tre siden forrige utlysning for ni år siden, og at det per i dag kun er to reelle søkere.

Disse medlemmer understreker at en stram økonomisk ramme, i kombinasjon med et uklart og uforutsigbart regelverk for markedsføring, gjør det krevende for ideelle aktører å opprettholde virksomhet innenfor lovens rammer. Det vises blant annet til at dagens praksis rundt såkalt «moderat markedsføring» oppleves som utydelig og ulikt praktisert av Lotteritilsynet, noe som svekker forutsigbarheten ytterligere, selv etter at 15-prosentgrensen ble fjernet.

Disse medlemmer viser til at regjeringen allerede har lagt opp til tre tillatelser i statsbudsjettet, og at en justering av omsetningsgrensene og klargjøring av markedsføringsreglene derfor ikke innebærer noen økte økonomiske rammer.

Disse medlemmer mener det må sikres stabile og forutsigbare vilkår for ideelle aktører som ønsker å bidra til samfunnsnyttige formål gjennom lotterivirksomhet, og ber regjeringen sørge for at rammene for dette blir bedre tilrettelagt.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen justere omsetningsgrensen for ideelle lotterier tilbake til det opprinnelige nivået på 683 mill. kroner per tillatelse, med KPI-justering, slik ordningen ble fastsatt i 2015.»

«Stortinget ber regjeringen tydeliggjøre regelverket for moderat markedsføring for lotterier, slik at det ikke er rom for ulik praktisering fra Lotteritilsynet.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til at «hele» Organisasjons-Norge, i mars 2025 igjen leverte et opprop der de sto sammen for en ansvarlig spillpolitikk med første punkt: Å bevare enerettsmodellen. Disse medlemmer har og vil fortsatt støtte dette fullt og helt.

Disse medlemmer viser til at rapporten det henvises til var utarbeidet på bestilling fra de utenlandske spillselskapene i 2018. Det er knyttet betydelig usikkerhet til estimatene som er lite transparente og utelukkede baserer seg på informasjon fra de utenlandske spillselskapene. Disse medlemmer velger å vektlegge de rapportene som regjeringen Solberg brukte som grunnlag for sin fremlagte pengespillov i 2021.

Disse medlemmer viser samtidig til at den siste befolkningsundersøkelsen fra 2023 som viser at innstramningene i pengespillpolitikken har virket. Antall nordmenn med spillproblemer er halvert siden undersøkelsen i 2019. Det er et godt grunnlag for å ta ytterligere steg.

5.4 TV BRA

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til at TV BRA er en TV-kanal av og for utviklingshemmede i Norge, og i sendingene deres dekker de aktuelle nyhetssaker, sport og kultur – og sørger for at mennesker med utviklingshemming blir sett og hørt og får belyst sine saker gjennom media. Flertallet understreker at TV BRA har et meget viktig samfunnsoppdrag, og at dette krever økonomisk støtte.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, hvor det er foreslått en økning på 2 mill. kroner til TV BRA under kap. 352.

Komiteen viser til at bevilgning under kap. 352 til Stiftelsen TV BRA hører inn under rammeområde 7 og behandles av arbeids- og sosialkomiteen.

5.5 Fredet jernbane

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er alvorlig at den fredede delen av Numedalsbanen, et meget verdifullt kulturminne, er i så dårlig forfatning som den er i dag tross fredningen fra 2013. Ifølge lokalpolitiker og bevaringsorganisasjoner har Bane NOR i mange år unnlatt å sette av tilstrekkelige midler til vedlikehold og restaurering. Riksantikvaren har til og med varslet at deler av fredningen kan oppheves fordi bygningene er så forfalne at det ikke lenger er noen kulturhistorisk verdi igjen i enkelte bygninger.

Til tross for at Bane NOR rapporterer at de eier over 45 km med fredet jernbanestrekning og nesten 200 fredede bygninger, har man kun rapportert begrenset investering i de nedslitte objektene. Denne situasjonen innebærer en systemsvikt for kulturpolitikken, Staten eier jernbanen gjennom Bane NOR, følger ikke opp sine forpliktelser i å ivareta banens kulturelle og historiske verdi. Dette bryter ikke bare med ansvaret for vern av kulturarv, men det innebærer også direkte brudd på fredningsforpliktelser og forvaltningsplanen.

5.6 Inn på tunet-gårder

Komiteens medlemmer Fremskrittspartiet registrerer at det finnes en rekke Inn på tunet-gårder i vårt langstrakte land. Felles for de alle er at det de leverer viktige og gode tilbud til innbyggere, det være seg barn eller voksne. Tjenestetilbud som blir gitt fra de forskjellige Inn på tunet-gårdene, er allsidige, blant annet psykisk helse og demensomsorg. Disse medlemmer merker seg at det i dag kun er de gårdene som er medlemsbedrifter i Inn på tunet Norge SA som får tilskudd, siden det er de som videre utbetaler disse tilskuddene som forvaltes av Helsedirektoratet. Disse medlemmer mener det viktigste for å motta tilskudd fra Helsedirektoratet bør være at man er godkjent som Inn på tunet-gård, ikke om man er medlemsgård eller ikke. Disse medlemmer mener god kjente Inn på tunet-gårder bør få anledning til å kunne søke på tilsvarende tilskudd uavhengig av om de er medlemsbedrift eller ei. Dette vil medføre at flere av gårdene som i dag ikke er medlemsgårder, kan få et til skudd for å kunne opprettholde driften, noe som igjen vil bety at flere mennesker kan motta et viktig tilbud i deres lokalsamfunn. Ofte er slike møteplasser det eneste lyspunktet menneskene som bruker tilbudet, har å se frem til gjennom uken. For å kunne hjelpe enda flere mennesker inn i et slikt lavterskeltilbud, mener disse medlemmer at dette kan gjøres ved å legge til rette for at flere godkjente gårder kan søke og motta tilskudd.

5.7 Opplæringsarenaer i samarbeid med frivilligheten

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil understeke viktigheten av at det er et mangfold og en bredde av fritidsaktiviteter for barn og unge. Mange ungdommer vil ha stort utbytte av flere å lære gjennom praktisk arbeid og ha en meningsfull fritid. Dette vil også kunne ha positive ringvirkninger for rekrutering til praktiske yrker. Et slikt eksempel kan være at privat næringsliv, frivilligheten og organisasjoner mobiliser til å tilrettelegge og bygge fellesskap rundt for eksempel kjøretøy som hobby og fritidsinteresse. Disse medlemmer er kjent med at det gjøres mye godt arbeid på dette feltet blant annet gjennom Amcar, Valdres Gatebil og Blå Kors på Bryne. Her er det et stort potensial for å utvikle modeller på tvers av frivilligheten, utdanning og arbeidsliv.

5.8 Veteranfamilier

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at mange veteraner sliter etter fullført utenlandstjeneste. For noen av disse vil det også medføre problemer for familiemedlemmer. Forsvaret er ansvarlig for tjenestegjørende personell, mens helsevesenet er ansvarlig for eventuelle helseplager – både fysiske og psykiske – som veteraner får.

Disse medlemmer viser til at også tjenester til familier kan og bør ta hensyn til eventuelle plager og senskader som veteraner og deres familier sliter med. Disse medlemmer mener det er viktig at man har et familiefokus for tjenestegjørende og veteraner. Disse medlemmer viser til viktigheten av at Forsvaret og det sivile behandlings- og ivaretakelsesmiljøet vektlegger ivaretakelsen av veteranfamiliene, med et særskilt fokus på barn i veteranfamilier. Forsvaret må styrke og videreutvikle tilbudet for veteranfamiliene.

5.9 Gaveforsterkningsordning

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne vil ha rettferdig fordeling, også i kulturpolitikken. Målet er å gi folk likeverdige muligheter uavhengig av hvem de er, og hvor de bor.

Disse medlemmer viser til at gaveforsterkningsordningen ble avviklet i 2022. Ordningen førte til at offentlig støtte til kunst- og kulturaktører ble avhengig av velvilje fra det private næringslivet. Disse medlemmer ønsker en retning for kulturpolitikken der kvalitet og bredde legges til grunn og der det ikke skal være evnen til å tiltrekke seg privat kapital som styrer fellesskapets midler. Disse medlemmer viser til at ordningen ble lagt ned, og mener det bør være et viktig prinsipp at det ikke er evnen til å tiltrekke seg privat kapital som styrer fellesskapets midler. Dessuten haddegaveforsterkningsordningen en veldig skjev geografisk fordeling, som bidro til å skape økt ulikhet i kulturtilbudet i landet.

Midlene som ble frigjort da ordningen ble lagt ned er omdisponert innenfor kulturens andel av spillemidlene og brukt til det beste for lokalt og regionalt kulturliv i hele landet. Dette har blant annet bidratt til å kunne prioritere økt satsing på Den kulturelle skolesekken, desentralisert ordning for regionale kulturbygg, Kulturrom, fritidsklubbene og tiltak for kulturfrivilligheten.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil igjen vise til at gaveforsterkningsordningen siden den ble innført i 2014 og frem til den ble avviklet av dagens regjering, var en stor suksess. Den har også fungert som en demokratisering av kulturlivet ved at private donerte til kunst og kultur i sine lokalsamfunn. Ordningen utløste betydelige summer til kulturlivet hvert år, søkermassen var stor og over 300 institusjoner mottok midler fra ordningen. Rundt 2 500 små og store tiltak har mottatt over 2,6 mrd. kroner siden ordningen ble etablert. Disse medlemmer mener at det er svært uheldig at gaveforsterkningsorden er fjernet av dagens regjering, og vil peke på at det ikke er etablert noen erstatning for ordningen som kan veie opp for bortfallet av disse inntektene for kulturlivet.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine merknader under punkt 4.6.7 om kap. 315 post 78 Frivillighetstiltak, der disse medlemmer omtaler Høyres alternative budsjett hvor fradragsgrensen økes til 30 000 kroner og hvor gaveforsterkningsordningen gjeninnføres med 50 mill. kroner i budsjettet for 2026 med virkning fra 1. juli 2026.

5.10 Forebygging av drukningsulykker

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at regjeringen i august 2023 vedtok en nullvisjon for drukningsulykker. Samtidig ble arbeidet med en nasjonal handlingsplan satt i gang. Nå, over to år senere, har svært lite skjedd. Handlingsplanen trådte i kraft tidligere i år og beskriver utfordringene, men uten finansiering og konkrete tiltak blir planen i praksis lite annet enn gode intensjoner.

For å få reell effekt må handlingsplanen mot drukning konkretiseres, få tilstrekkelig finansiering og følges opp med tydelige virkemidler.

I oktober i år omkom åtte personer i drukningsulykker, og hittil i 2025 har 45 personer druknet. Det er alvorlige tall, som tydelig viser at forebyggende innsats ikke kan vente.

Trygg ferdsel på og ved vann starter i barndommen. Heldigvis omkommer forholdsvis få barn under 14 år i drukning i Norge, men når barn blir ungdommer, øker risikoen betydelig. Tidlig opplæring i risikovurdering, selvberging og livredning gir barn livsvarig mestring, styrker folkehelsa og redder liv.

Disse medlemmer mener at arbeidet med drukningsforebygging må styrkes. Disse medlemmer viser derfor til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett hvor det på kap. 315 post 78 foreslås bevilget 5 mill. kroner til formålet.

6. Oppfølging av anmodnings- og utredningsvedtak

6.1 Innledning

Komiteen viser til omtalen av anmodningsvedtak i Prop. 1 S (2025–2026) fra henholdsvis Kultur- og likestillingsdepartementet og Barne- og familiedepartementet, som gjelder familie- og kulturkomiteens fagområde. I Klima- og miljødepartementets budsjettproposisjon omtales ingen anmodningsvedtak på dette området.

Komiteen viser også til Meld. St. 4 (2025–2026) Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2024–2025, som ble lagt fram samtidig med Prop. 1 S (2025–2026). Meldingen behandles i kontroll- og konstitusjonskomiteen, som foretar den formelle kontrollen av anmodnings- og utredningsvedtakene.

I tabellene nedenfor gis det en oversikt over departementenes oppfølging av anmodningsvedtak fra stortingssesjonen 2024–2025 samt de vedtakene fra tidligere stortingssesjoner som ifølge kontroll- og konstitusjonskomiteen i Innst. 216 S (2024–2025) ikke var kvittert ut. Det angis hvorvidt vedkommende departement planlegger at rapporteringen knyttet til vedtaket nå avsluttes, eller om departementet vil rapportere om vedtaket også i neste budsjettproposisjon.

Barne- og familiedepartementet

Oversikt over anmodnings- og utredningsvedtak, ordnet etter sesjon og nummer

Sesjon	Vedtak nr.	Stikkord	Rapportering avsluttet (ja/nei)
2024–2025	88	Oppbygging av det statlige barnevernet	Ja
2024–2025	439	Dobbeltmedlemskap i tros- og livssynssamfunn	Ja
2024–2025	440	Stanse samvær som ikke er til det beste for barnet i barnevernet	Nei
2024–2025	441	Styrke partsrettene til fosterbarn og fosterforeldre	Nei
2024–2025	472	En-til-en-oppfølging av unge i faresonen for kriminalitet	Ja
2024–2025	477	Tilpasset bo- og rehabiliteringstilbud for barn som gjør seg skyldig i alvorlig kriminalitet	Nei
2024–2025	514	Tilgang til informasjon i saker om samvær	Nei
2024–2025	515	Personer dømt for overgrep mot barn skal ikke ha samvær med egne barn	Nei
2024–2025	516	Opplysninger om vold og overgrep i foreldretvistsaker etter modell i Sverige	Nei
2024–2025	589	Forutsigbar finansiering av prosjektet «LNU Trygg!»	Ja
2024–2025	1000	Praksisorienterte tverrfaglige team	Nei
2024–2025	1001	Ny organisering av det statlige barnevernet	Nei
2024–2025	1004	Partsrettigheter til barn fra 12 år	Nei
2024–2025	1005	Elektroniske kommunikasjonsmidler og internett	Ja
2024–2025	1006	Arbeidserfaring til faglig personell i barnevernsinstitusjonar	Ja
2024–2025	1007	Motvirke samværshindring	Nei
2024–2025	1008	Moment ved det-beste-for-barnet-vurderinger	Nei
2024–2025	1009	Fastsetting av medmorskap	Nei
2024–2025	1010	Innholdet i omsorgsplikten og foreldreansvaret	Nei
2024–2025	1011	Innholdet i «daglig myndighet»	Nei
2024–2025	1012	Prioritere tidligere anmodningsvedtak om å sikre barn mot vold, overgrep og risiko	Nei
2024–2025	1013	Lovendringer om samvær i saker med vold i nære relasjoner	Nei
2024–2025	1014	Lovendringer om samvær for barn på krisesenter	Nei
2024–2025	1015	Bedre avdekking og behandling av vold, overgrep og annen alvorlig risiko mot barn	Nei
2024–2025	1016	Tverrfaglig vurdering i foreldretvistsaker	Nei
2024–2025	1017	Krav til kompetanse for tilsatte ved krisesentrene	Nei
2024–2025	1018	Universell utforming av krisesenter	Ja
2024–2025	1019	Kunnskapsgrunnlag om felles botilbud på krisesenter	Ja
2024–2025	1020	Videreføring av forsøk med krisesentermodeller	Ja
2024–2025	1021	Barns rettigheter på krisesenter	Ja
2024–2025	1022	Gratis transport for barn i krisesentertilbudet	Nei
2024–2025	1023	Tilbud til voldsutsatte med kjæledyr	Ja
2024–2025	1212	Melding til Stortinget om fødselstall	Nei
2023–2024	142	Godkjent religiøs tilleggsutdanning	Nei
2023–2024	611	Verne barn mot vald og seksuelle overgrep i saker om samvær og omsorg	Ja
2023–2024	615	Reisekostnader til krisesenter	Nei
2022–2023	138	Meldeplikt om barn på skjult og sperret adresse	Ja
2022–2023	782	Krisesentertilbud til utsatte grupper	Ja
2022–2023	783	Rettledninger om krisesentertilbud	Ja
2021–2022	404	Offentlig plikt til å tilby tverrfaglig helsekartlegging	Ja
2021–2022	592	Krisesentertilbud til den samiske urbefolkninga	Ja
2021–2022	620	Utvide ordningen for gjeldsinformasjon («gjeldsregister»)	Nei
2020–2021	715	Justering av barnebidragsreglene for å hindre samværshindring	Ja
2020–2021	972	Egenandel for mat i krisesentrene	Ja
2020–2021	1124	Tverrfaglig kompetanse på rus og vold i krisesentrene	Ja
2020–2021	1195	Krav om autorisasjon for tilsatte som skal jobbe med omsorgsovertakelser	Ja
2020–2021	1197	Ordning med andrehåndsvurdering av akuttvedtak	Ja
2020–2021	1198	Alternativt begrep til «adferd» i barnevernsloven	Ja
2020–2021	1201	Oppfølging av tilrådningene fra rettssikkerhetsutvalget på barnevernsområdet	Ja
2019–2020	637	FNs konvensjonen om barnerettighetene – ny barnevernslov og ny barnelov	Ja
2016–2017	491	Evaluering av felles foreldreansvar	Ja

Kultur- og likestillingsdepartementet

Oversikt over anmodnings- og utredningsvedtak, ordnet etter sesjon og nummer

Sesjon	Vedtak nr.	Stikkord	Rapportering avsluttes (Ja/Nei)
2024–2025	22	Skogfinsk språkhistorie	Ja
2024–2025	23	Oppfølging av tiltak under pilar 3 Kultur	Ja
2024–2025	24	Tettere samarbeid mellom nasjonale institusjoner og samiske, kvenske/norskfinske og skogfinske institusjoner	Ja
2024–2025	25	Helhetlig forvaltning av kunstverkene Sannhets- og forsoningskommisjonen overleverte til Stortinget	Ja
2024–2025	206	Nasjonalt mandat for Internasjonalt Samisk Filminstitutt	Ja
2024–2025	459	Evaluering av investeringsforpliktelsen for tilbydere av audiovisuelle bestillingstjenester	Nei
2024–2025	520	Mer kunnskap om markedsføring av pengespill i sosiale medier	Nei
2024–2025	522	Kompetanseheving om spilleavhengighet	Nei
2024–2025	523	Regulering av lootbokser, virtuell valuta og skinbetting i dataspill	Nei
2024–2025	638	Sikre norsk kulturarv i krise- og krigssituasjoner	Nei
2024–2025	821	Utrede utfordringer ved og behov for behandling av personopplysninger for frivillig sektor	Nei
2024–2025	822	Innta konkrete definisjoner og diskrimineringsgrunnlag i loven om behandling av personopplysninger i idretten	Nei
2024–2025	823	Igangsette samtaler med Den norske Forleggerforening for å komme fram til oppdaterte utlånsmodeller	Ja
2024–2025	859	Sørge for at tilskuddsordning for styrking av kjønns- og seksualitetsmangfold også kan benyttes til å forebygge hat mot skeive	Ja
2024–2025	860	Forskning på psykososiale og økonomiske konsekvenser for direkte berørte av terroren 22. juli 2011	Nei
2024–2025	862	Endre virkeområdet for støtte til film- og serieproduksjon til å også omfatte Svalbard	Nei
2024–2025	1094	Videreføre strømstøtteordningen for frivilligheten	Nei
2024–2025	1231	Finansiering av prosjektet «Stiklestad for nye tusen år»	Ja
2024–2025	1245	Opprette et regionalt filmfond med plassering i Indre Østfold	Nei
2023–2024	440	Lovgjennomgang med formål om å avskaffe utdaterte, diskriminerende og stigmatiserende begreper om personer med funksjonsnedsettelser	Nei
2023–2024	534	DNS-blokkering og personvern	Nei
2022–2023	558	Forsterke og utvide arbeidet med Frivillighetsregisteret	Nei
2022–2023	559	Enhetlig definisjon av frivillige organisasjoner	Nei
2022–2023	607	Vurdering av økonomiske levekår for personer med nedsatt funksjonsevne	Nei
2022–2023	796	Universell utforming av lydbøker	Nei
2022–2023	797	Regulering av strømmemarkedet i bokloven	Nei
2022–2023	798	Vurdere endringer i fastprisreglene for lærebøker for høyere utdanning og fagbøker for profesjonsmarkedet	Nei
2020–2021	755	Stortingsmelding om seksuell trakassering	Ja
2020–2021	788	Innlemme symbolspråk i språkloven	Ja
2018–2019	706	Endre forskrift om kringkasting	Nei
2017–2018	729	Utrede tvisteløsningsordning for fastsetting av rimelig vederlag	Nei
2017–2018	730	Vurdere regler om at leverandører av nettjenester må bidra til at rettighetshavere får vederlag	Nei
2017–2018	731	Utrede om strømming av åndsverk i klasserom skal bli vederlagspliktig	Nei
2014–2015	60	Nasjonalgalleriet	Ja

6.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til regjeringens rapportering på anmodningsvedtak. Komiteen tar i denne innstillingen ikke stilling til realiteten i de enkelte vedtakene eller regjeringens konklusjon om videre rapportering eller ikke, bortsett fra når det gjelder vedtak som er omtalt nedenfor. Komiteen kommer tilbake til en helhetlig vurdering av oppfølgingen av anmodnings- og utredningsvedtak i sin uttalelse til Meld. St. 4 (2025–2026), som behandles av kontroll- og konstitusjonskomiteen.

Vedtak nr. 788 (2020–2021) – Innlemmelse av symbolspråk i språkloven

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en sak om symbolspråk, der det foreslås hvordan retten til symbolspråk kan innlemmes i språkloven.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til at vedtak nr. 788 (2020–2021) foreslås opphevet i forslag til vedtak VI «Oppheving av anmodningsvedtak» i Kultur- og likestillingsdepartementets budsjettproposisjon. Dette forslaget er ikke tatt med under ramme 3 i Innst. 18 S (2025–2026) som forholder seg til Prop. 1 S (2025–2026) Gul bok, hvor nevnte forslag til vedtak VI er utelatt. Forslaget framgår dermed heller ikke av punkt 4.1 foran om regjeringens forslag.

Komiteen ønsker ikke at vedtak nr. 788, 25. mars 2021 oppheves på nåværende tidspunkt.

Vedtak nr. 534, 19. mars 2024 – DNS-blokkering og personvern

«Stortinget ber regjeringen om å ta inn Datatilsynet i arbeidet med forskrift om DNS-blokkering, samt at Datatilsynets bekymringer knyttet til personvern og informasjonsfrihet blir tillagt særlig vekt og svart ut i den endelige forskriften.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Stortingets anmodningsvedtak 534 om DNS-blokkering og personvern, der Stortinget ba regjeringen ta inn Datatilsynet i arbeidet med forskrift og sørge for at Datatilsynets bekymringer knyttet til personvern og informasjonsfrihet blir tillagt særlig vekt og svart ut i den endelige forskriften.

Disse medlemmer konstaterer at regjeringen i Meld. St. 4 (2024–2025) tidligere anså vedtaket som fulgt opp og tok sikte på å avslutte rapporteringen, men at Stortinget, etter forslag fra kontroll- og konstitusjonskomiteen, har slått fast at rapporteringen ikke kan avsluttes. Dette gjenspeiles i regjeringens siste forslag til statsbudsjett, hvor anmodningsvedtaket ikke lenger anses oppfylt, og regjeringen varsler videre oppfølging gjennom forskriftsarbeid.

Etter disse medlemmers syn illustrerer prosessen en uakseptabel mangel på fremdrift og vilje til reelt å ivareta personvernet ved bruk av et så inngripende virkemiddel som DNS-blokkering. Det var en klar forutsetning fra Stortinget at personvern- og informasjonsfrihetshensyn skulle sikres gjennom forskrift, med reell involvering av Datatilsynet og en åpen høringsprosess.

Disse medlemmer mener derfor at regjeringen snarest må legge frem et konkret og tidfestet opplegg for å følge opp anmodningsvedtaket fullt ut, herunder utarbeide og sende på høring en forskrift som tydelig avgrenser bruken av DNS-blokkering, regulerer behandling og lagring av data og gir klare garantier mot formålsutglidning. Disse medlemmer legger til grunn at vedtaket først kan anses oppfylt når en slik forskrift er behandlet og i tråd med Stortingets intensjon med lovvedtaket. Inntil det tidspunkt mener disse medlemmer at regjeringen må stille anvendelsen av dette lovkravet i bero og umiddelbart oppheve eksisterende blokkeringer, da disse er gjennomført på et grunnlag som ikke er i tråd med Stortingets lovvedtak.

7. Forslag fra mindretall

Forslag fra Fremskrittspartiet og Høyre:

Forslag 1

Stortinget ber regjeringen foreslå at unntaksbestemmelsene i lov om helligdager og helligdagsfred § 4 også skal gjelde filmfremvisning.

Forslag 2

Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en helhetlig gjennomgang av tapsgrensene for bingo og forslag til endringer som sikrer mer bærekraftige rammevilkår for næringen.

Forslag fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti:

Forslag 3

Stortinget ber regjeringen innen våren 2026 komme tilbake med et forslag om at mva.-fritaket for redaktørstyrte medier gjøres plattformnøytralt.

Forslag fra Fremskrittspartiet:

Forslag 4

Stortinget ber regjeringen etablere et pilotprosjekt i samarbeid med Bergen kommune for å utvikle og prøve ut et pakkeforløp mot vold i nære relasjoner. Pakkeforløpet skal være ferdig utredet i løpet av våren 2026, sammen med Bergen kommune.

Forslag 5

Stortinget ber regjeringen sikre at deltakerne på Stine Sofie Senteret får dekket tapt arbeidsfortjeneste, slik at ikke økonomi skal hindre barn i å få et så viktig tilbud.

Forslag 6

Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at ordningen med merverdiavgiftskompensasjon til frivillige og ideelle organisasjoner gjøres om til en rettighetsfestet ordning hvor kompensasjon for merverdiavgiftsutgifter utbetales jevnlig gjennom året på samme måte som til bedrifter, og at dette klargjøres for ikraftsettelse i 2027.

Forslag 7

Stortinget ber regjeringen vurdere om tilskudd til bygningsvernsentre bør ha en egen post under kap. 1429 Riksantikvaren i statsbudsjettet, i likhet med post 75 Tilskudd til fartøyvernsentrene.

Forslag 8

Stortinget ber regjeringen justere omsetningsgrensen for ideelle lotterier tilbake til det opprinnelige nivået på 683 mill. kroner per tillatelse, med KPI-justering, slik ordningen ble fastsatt i 2015.

Forslag 9

Stortinget ber regjeringen tydeliggjøre regelverket for moderat markedsføring for lotterier, slik at det ikke er rom for ulik praktisering fra Lotteritilsynet.

8. Komiteens tilråding

Komiteen viser til at det ikke er flertall for tilråding A og B.

Forslaget fra komiteens største fraksjon med et felles budsjettopplegg, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, fremmes derfor som tilråding fra komiteen.

Tilråding C fremmes av medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti.

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre følgende

vedtak:

Rammeområde 2

(Familie, forbruker, kirke og trossamfunn)

På statsbudsjettet for 2026 bevilges under:

Kap.	Post	Formål	Kroner	Kroner
Utgifter
800		Barne- og familiedepartementet
	1	Driftsutgifter	181 514 000
	21	Spesielle driftsutgifter	10 939 000
	70	Norges forskningsråd, kan overføres	50 500 000
840		Tiltak mot vold og overgrep
	21	Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 70 og kap. 846, post 62	30 518 000
	60	Tilskudd til oppgradering av krisesenterbygg	20 740 000
	61	Tilskudd til incest- og voldtektssentre, overslagsbevilgning	132 795 000
	70	Tilskudd til voldsforebyggende tiltak mv., kan nyttes under post 21 og post 61 og kap. 858, post 1	165 915 000
	73	Tilskudd til senter for voldsutsatte barn	42 189 000
841		Samliv og konfliktløsning
	21	Spesielle driftsutgifter, meklingsgodtgjørelse, overslagsbevilgning	17 761 000
	22	Opplæring, forskning, utvikling mv.	6 939 000
	23	Refusjon av utgifter til DNA-analyser, overslagsbevilgning	6 453 000
842		Familievern
	1	Driftsutgifter, kan nyttes under post 70	437 625 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	38 927 000
	70	Tilskudd til kirkens familieverntjeneste mv., kan nyttes under post 1	285 394 000
843		Adopsjonsstøtte
	70	Tilskudd til foreldre som adopterer barn fra utlandet, overslagsbevilgning	4 300 000
844		Kontantstøtte
	70	Tilskudd, overslagsbevilgning	724 600 000
845		Barnetrygd
	70	Tilskudd, overslagsbevilgning	30 309 000 000
846		Familie- og oppveksttiltak
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 62 og post 71	52 483 000
	22	Forskning, kan overføres	16 799 000
	61	Tilskudd til inkludering av barn og unge, kan nyttes under post 71	758 356 000
	62	Utvikling i kommunene	153 020 000
	63	Tverrsektorielt tilskudd til forebyggende tiltak for barn og unge	519 796 000
	70	Barne- og ungdomsorganisasjoner	220 959 000
	71	Utviklings- og opplysningsarbeid mv., kan nyttes under post 21 og post 62	8 229 000
	79	Tilskudd til internasjonalt ungdomssamarbeid mv.	12 777 000
847		EUs ungdomsprogram
	1	Driftsutgifter, kan overføres	18 023 000
848		Barneombudet
	1	Driftsutgifter	25 843 000
853		Barneverns- og helsenemndene
	1	Driftsutgifter	272 602 000
854		Tiltak i barne- og ungdomsvernet
	21	Spesielle driftsutgifter	56 448 000
	22	Barnesakkyndig kommisjon	14 354 000
	23	Kompetansehevingstiltak i barnevernet, kan nyttes under post 72	65 255 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	31 320 000
	61	Utvikling i kommunene, kan nyttes under post 72	203 719 000
	71	Utvikling og opplysningsarbeid mv.	40 477 000
	72	Tilskudd til forskning og kompetanseutvikling i barnevernet, kan overføres, kan nyttes under post 23	151 259 000
855		Statlig forvaltning av barnevernet
	1	Driftsutgifter, kan nyttes under post 22	5 068 777 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	34 173 000
	22	Kjøp av private barnevernstjenester, kan nyttes under post 1	4 829 300 000
856		Barnevernets omsorgssenter for enslige, mindreårige asylsøkere
	1	Driftsutgifter, kan nyttes under post 22	181 439 000
	22	Kjøp av plasser i private omsorgssentre, kan nyttes under post 1	272 434 000
858		Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
	1	Driftsutgifter	698 067 000
	21	Spesielle driftsutgifter	23 492 000
860		Forbrukerrådet
	50	Basisbevilgning	100 483 000
	51	Markedsportaler	34 623 000
862		Stiftelsen Miljømerking i Norge
	70	Driftstilskudd	17 830 000
865		Forbrukerpolitiske tiltak
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 50	2 964 000
	50	Forskning og undervisning, kan nyttes under post 21	8 866 000
	70	Tilskudd, kan nyttes under post 21	3 965 000
	79	EUs rammeprogram for forbrukerpolitikk, kan overføres	8 116 000
868		Forbrukertilsynet
	1	Driftsutgifter	157 250 000
880		Den norske kirke
	70	Rammetilskudd til Den norske kirke	2 756 412 000
	71	Tilskudd til Sjømannskirken – Norsk kirke i utlandet	129 197 000
881		Tilskudd til trossamfunn m.m.
	21	Spesielle driftsutgifter	17 754 000
	70	Tilskudd til tros- og livssynssamfunn, overslagsbevilgning	1 284 542 000
	77	Nasjonaljubileet 2030	12 000 000
	78	Ymse faste tiltak	24 800 000
882		Kirkebygg og gravplasser
	60	Rentekompensasjon - kirkebygg	96 625 000
	70	Tilskudd til sentrale tiltak for kirkebygg og gravplasser	14 906 000
883		Kirkebevaringsfondet
	1	Driftsutgifter	17 875 000
	60	Tilskudd til kulturhistorisk verdifulle kirkebygg, kan overføres	400 000 000
	70	Driftstilskudd bevaringsstrategi	8 287 000
2530		Foreldrepenger
	70	Foreldrepenger ved fødsel, overslagsbevilgning	29 269 000 000
	71	Engangsstønad ved fødsel og adopsjon, overslagsbevilgning	730 000 000
	72	Feriepenger av foreldrepenger, overslagsbevilgning	770 000 000
	73	Foreldrepenger ved adopsjon, overslagsbevilgning	18 000 000
2531		Bidragsforskott
	70	Forskott til utbetaling	735 000 000
		Totale utgifter		82 814 005 000
Inntekter
3841		Samliv og konfliktløsning
	1	Gebyrinntekter for fastsettelse av bidrag	28 240 000
3842		Familievern
	1	Diverse inntekter	930 000
3847		EUs ungdomsprogram
	1	Tilskudd fra Europakommisjonen	5 964 000
3853		Barneverns- og helsenemndene
	1	Diverse inntekter	881 000
3855		Statlig forvaltning av barnevernet
	1	Diverse inntekter	3 808 000
	2	Barnetrygd	3 959 000
	60	Kommunale egenandeler	3 080 850 000
3856		Barnevernets omsorgssenter for enslige, mindreårige asylsøkere
	4	Refusjon av ODA-godkjente utgifter	233 649 000
	60	Kommunale egenandeler	2 909 000
3858		Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
	1	Diverse inntekter	611 000
3868		Forbrukertilsynet
	1	Gebyrinntekter	2 072 000
	2	Tilskudd	2 952 000
5706		Bidragsforskott
	70	Refusjon fra bidragspliktige	192 000 000
		Totale inntekter		3 558 825 000

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Barne- og familiedepartementet i 2026 kan:

overskride bevilgningen under	mot tilsvarende merinntekt under
kap. 842 post 01	kap. 3842 post 01
kap. 847 post 01	kap. 3847 post 01
kap. 853 post 01	kap. 3853 post 01
kap. 855 post 01	kap. 3855 postene 01, 02 og 60
kap. 856 post 01	kap. 3856 post 60
kap. 858 post 01	kap. 3858 post 01
kap. 868 post 01	kap. 3868 post 02

Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

III

Tilsagnsfullmakt

Kap.	Post	Benevnelse	Samlet ramme
800		Barne- og familiedepartementet
	70	Norges forskningsråd	167,2 mill. kroner

Fullmakt til å pådra staten forpliktelser til bevaringsstrategi for kulturhistorisk verdifulle kirkebygg

Satser for barnetrygd

Stortinget samtykker i at Arbeids- og velferdsdirektoratet i medhold av lov 8. mars 2002 nr. 4 om barnetrygd § 10 for 2026 kan betale ut barnetrygd til barn i alderen 0 år til og med måneden før fylte 18 år med 1968 kroner per måned fra 1. januar til og med 31. januar 2026. Dette svarer til 23 616 kroner per år. Fra 1. februar til 31. desember 2026 kan Arbeids- og velferdsdirektoratet betale ut barnetrygd til barn i alderen 0 år til og med måneden før fylte 18 år med 2 012 kroner per måned. Dette svarer til 24 144 kroner per år. Arbeids- og velferdsdirektoratet betaler ut utvidet barnetrygd med 2 516 kroner i måneden fra 1. januar til og med 31. januar 2026. Dette svarer til 30 192 kroner per år. Fra 1. februar til 31. desember 2026 kan Arbeids- og velferdsdirektoratet betale ut 2 572 kroner per måned. Dette svarer til 30 864 kroner per år.

Enslige forsørgere som oppfyller vilkårene for rett til utvidet stønad etter barnetrygdloven og full overgangsstønad etter folketrygdloven, og som har barn i alderen 0 til 3 år, har rett til et småbarnstillegg på 696 kroner per måned fra 1. januar til 31. januar 2026. Dette tilsvarer 8 352 kroner i året. Fra 1. februar til 31. desember 2026 kan Arbeids- og velferdsdirektoratet betale ut 712 kroner per måned. Dette svarer til 8 544 kroner per år.

Arbeids- og velferdsdirektoratet kan utbetale et tillegg i barnetrygda på 500 kroner per måned fra 1. januar til 31. januar 2026 til stønadsmottakere bosatt i Finnmark, Svalbard og Nord-Troms (Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord). Dette svarer til 6 000 kroner per år. Fra 1. februar til 31. desember kan Arbeids- og velferdsdirektoratet betale ut et tillegg på 512 kroner per måned. Dette tilsvarer 6 144 kroner per barn per år. Tillegget skal også betales ut for barn i fosterhjem eller barnevernsinstitusjon i de aktuelle kommunene.

Satser for kontantstøtte

Avtalt oppholdstid i barnehage per uke	Kontantstøtte i prosent av full sats	Kontantstøtte per barn per måned
Ikke bruk av barnehageplass	100	7 500
Til og med 8 timer	80	6 000
Fra 9 til og med 16 timer	60	4 500
Fra 17 til og med 24 timer	40	3 000
Fra 25 til og med 32 timer	20	1 500
33 timer eller mer	0	0

VII

Sats for engangsstønad ved fødsel og adopsjon

Stortinget samtykker i at Arbeids- og velferdsdirektoratet for 2026 i henhold til lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd § 14-17 kan betale ut 92 648 kroner per barn i engangsstønad ved fødsel og adopsjon.

Rammeområde 3

(Kultur og likestilling mv.)

På statsbudsjettet for 2026 bevilges under:

Kap.	Post	Formål	Kroner	Kroner
Utgifter
300		Kultur- og likestillingsdepartementet
	1	Driftsutgifter	210 141 000
	21	Spesielle driftsutgifter	1 200 000
	78	Tilskudd til priser og konkurranser m.m.	10 485 000
	79	Til disposisjon	5 918 000
315		Frivillighetsformål
	21	Forskning, utredning og spesielle driftsutgifter, kan overføres	10 150 000
	60	Tilskudd til frivilligsentraler	285 230 000
	70	Merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner	3 079 000 000
	71	Strømstøtteordning for frivillige organisasjoner	63 600 000
	73	Tilskudd til studieforbund m.m.	204 820 000
	75	Aktivitetsstøtta	17 317 000
	78	Frivillighetstiltak	29 390 000
	82	Merverdiavgiftskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg	400 745 000
	86	Idrettstiltak	47 650 000
320		Kulturdirektoratet og Kulturrådet m.m.
	1	Driftsutgifter	217 666 000
	51	Fond for lyd og bilde	56 000 000
	55	Norsk kulturfond	1 032 400 000
	71	Statsstipend	4 900 000
	72	Kunstnerstipend m.m., kan overføres	332 730 000
	73	Garantiinntekter og langvarige stipend, overslagsbevilgning	194 050 000
	74	Tilskudd til organisasjoner og kompetansesentre m.m.	500 540 000
	75	Tilskudd til litteraturhus, kunstscener og kompanier m.m.	340 465 000
322		Bygg og offentlige rom
	1	Driftsutgifter	27 617 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	46 879 000
	50	Kunst i offentlige rom	13 400 000
	70	Nasjonale kulturbygg, kan overføres	521 200 000
323		Musikk og scenekunst
	1	Driftsutgifter	111 982 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	74 516 000
	22	Forsvarets musikk	63 660 000
	60	Landsdelsmusikerordningen i Nord-Norge	27 360 000
	70	Musikk- og scenekunstinstitusjoner	3 195 285 000
325		Allmenne kulturformål
	1	Driftsutgifter	76 288 000
	21	Forskning, utredning og spesielle driftsutgifter, kan overføres	22 200 000
	60	Regionale kulturfond	70 000 000
	70	Norges forskningsråd, kan overføres	32 300 000
	72	Kultursamarbeid i nordområdene	15 640 000
	75	EUs program for kultur og audiovisuell sektor m.m., kan overføres	110 000 000
	82	Nobels Fredssenter	40 200 000
	86	Talentutvikling	58 000 000
326		Språk- og bibliotekformål
	1	Driftsutgifter	978 278 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	19 576 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	51 670 000
	73	Språktiltak	42 735 000
	74	Det Norske Samlaget	24 960 000
	75	Tilskudd til ordboksarbeid	15 740 000
	80	Bibliotektiltak	40 770 000
327		Nidaros domkirkes restaureringsarbeider mv.
	1	Driftsutgifter	96 428 000
	21	Spesielle driftsutgifter	5 032 000
	70	Utenlandske krigsgraver i Norge	4 635 000
	71	Tilskudd til regionale pilegrimssentre	10 840 000
328		Museer m.m.
	70	Det nasjonale museumsnettverket	2 723 065 000
	78	Andre museums- og kulturverntiltak	91 680 000
329		Arkivformål
	1	Driftsutgifter	496 266 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	6 065 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	20 488 000
	78	Arkivtiltak	28 920 000
334		Film- og dataspillformål
	1	Driftsutgifter	148 128 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	7 977 000
	50	Filmfondet	693 000 000
	72	Insentivordningen for film- og serieproduksjoner, kan overføres	55 000 000
	73	Regionale filmvirksomheter, kan overføres	154 180 000
	75	Internasjonale film- og medieavtaler, kan overføres	22 910 000
	78	Film- og dataspilltiltak	43 330 000
335		Medieformål
	1	Driftsutgifter	83 933 000
	21	Spesielle driftsutgifter	4 945 000
	70	Kompensasjon til kommersiell allmennkringkasting	150 000 000
	71	Mediestøtte	526 850 000
	73	Medietiltak	41 230 000
	74	Tilskudd til lokale lyd- og bildemedier, kan overføres	24 700 000
	79	Norsk rikskringkasting AS – NRK	7 758 700 000
337		Kompensasjons- og vederlagsordninger
	70	Kompensasjon for kopiering til privat bruk	60 300 000
	71	Vederlagsordninger mv., kan overføres	332 648 000
339		Pengespill, lotterier og stiftelser
	1	Driftsutgifter	130 745 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	15 066 000
350		Sekretariatet for Diskrimineringsnemnda
	1	Driftsutgifter	36 276 000
351		Likestilling
	21	Forskning, utredning og spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70	46 390 000
	70	Tilskudd til likestilling	64 545 000
	72	Kjønns- og seksualitetsmangfold	44 055 000
	73	Likestillingssentrene	29 450 000
353		Likestillings- og diskrimineringsombudet
	50	Basisbevilgning	56 345 000
1429		Riksantikvaren
	1	Driftsutgifter	172 197 000
	21	Spesielle driftsutgifter	34 172 000
	22	Flerårige prosjekt kulturmiljøforvaltning, kan overføres	34 611 000
	70	Tilskudd til automatisk fredete og andre arkeologiske kulturminner, kan overføres	41 952 000
	71	Tilskudd til fredet kulturmiljø i privat eie, kan overføres	151 459 000
	72	Tilskudd til tekniske og industrielle kulturminner, kan overføres	62 798 000
	73	Tilskudd til bygninger og anlegg fra middelalderen og brannsikring, kan overføres	48 850 000
	74	Tilskudd til fartøyvern, kan overføres	76 472 000
	75	Tilskudd til fartøyvernsentrene, kan overføres	17 566 000
	76	Tilskudd til utvalgte kulturlandskap i jordbruket og kulturlandskap i verdensarvområder, kan overføres	18 534 000
	77	Tilskudd til verdiskapingsarbeid og kompetansearbeid på kulturmiljøområdet, kan overføres	20 425 000
	78	Tilskudd til besøkssentre for verdensarv, kan overføres	24 115 000
	79	Tilskudd til verdensarven, kan overføres	66 785 000
1432		Norsk kulturminnefond
	50	Til disposisjon for tiltak på kulturmiljøfeltet	142 195 000
		Totale utgifter		27 650 906 000
Inntekter
3300		Kultur- og likestillingsdepartementet
	1	Ymse inntekter	108 000
3320		Kulturdirektoratet og Kulturrådet m.m.
	1	Ymse inntekter	5 248 000
3322		Bygg og offentlige rom
	1	Ymse inntekter	167 000
	2	Inntekter ved oppdrag	38 555 000
3323		Musikk og scenekunst
	1	Ymse inntekter	418 000
	2	Billett- og salgsinntekter m.m.	26 244 000
3325		Allmenne kulturformål
	1	Ymse inntekter	2 628 000
3326		Språk- og bibliotekformål
	1	Ymse inntekter	25 457 000
	2	Inntekter ved oppdrag	19 718 000
3327		Nidaros domkirkes restaureringsarbeider mv.
	1	Ymse inntekter	41 196 000
	2	Inntekter ved oppdrag	4 969 000
3329		Arkivformål
	1	Ymse inntekter	2 628 000
	2	Inntekter ved oppdrag	6 180 000
3334		Film- og dataspillformål
	1	Ymse inntekter	8 600 000
	2	Inntekter ved oppdrag	8 321 000
3335		Medieformål
	2	Inntekter ved oppdrag	5 076 000
3339		Inntekter fra spill, lotterier og stiftelser
	2	Gebyr – lotterier	8 695 000
	4	Gebyr – stiftelser	220 000
	7	Inntekter ved oppdrag	16 333 000
3350		Sekretariatet for Diskrimineringsnemnda
	85	Tvangsmulkt	1 000 000
4429		Riksantikvaren
	2	Refusjoner og diverse inntekter	790 000
	9	Internasjonale oppdrag	4 517 000
		Totale inntekter		227 068 000

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Kultur- og likestillingsdepartementet i 2026 kan:

overskride bevilgningen under	mot tilsvarende merinntekter under
kap. 300 post 01	kap. 3300 post 01
kap. 320 post 01	kap. 3320 postene 01 og 03
kap. 322 post 01	kap. 3322 post 01
kap. 322 post 21	kap. 3322 post 02
kap. 323 post 01	kap. 3323 post 01
kap. 323 post 21	kap. 3323 post 02
kap. 325 post 01	kap. 3325 post 01
kap. 326 post 01	kap. 3326 post 01
kap. 326 post 21	kap. 3326 post 02
kap. 327 post 01	kap. 3327 post 01
kap. 327 post 21	kap. 3327 post 02
kap. 329 post 01	kap. 3329 post 01
kap. 329 post 21	kap. 3329 post 02
kap. 334 post 01	kap. 3334 post 01
kap. 334 post 21	kap. 3334 post 02
kap. 335 post 21	kap. 3335 post 02
kap. 339 post 01	kap. 3339 postene 02 og 04
kap. 339 post 01	kap. 5568 post 71
kap. 339 post 21	kap. 3339 post 07

Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

III

Tilsagnsfullmakter

Kap.	Post	Betegnelse	Samlet ramme
322		Bygg og offentlige rom
	50	Kunst i offentlige rom	5,6 mill. kroner
	70	Nasjonale kulturbygg	564,7 mill. kroner
325		Allmenne kulturformål
	70	Norges forskningsråd	123,0 mill. kroner
334		Film- og dataspillformål
	72	Insentivordningen for film- og serieproduksjoner	130,0 mill. kroner

Fastsetting av fordelingsnøkler for visse tilskudd

Stortinget samtykker i at:

det ordinære offentlige driftstilskuddet til musikk- og scenekunstinstitusjoner på kap. 323 Musikk og scenekunst, post 70 Musikk- og scenekunstinstitusjoner, skal fordeles mellom de offentlige tilskuddspartene med 70 pst. på staten og 30 pst. på regionen.
fordelingsnøkkelen ikke gjelder tilskuddet til Teater Manu, Dansens hus, Den Nationale Scene, Den Norske Opera & Ballett, Det Norske Teatret, Musikkselskapet Harmonien, Nationaltheatret og Oslo-Filharmonien.

Fastsetting av gebyrer og avgifter m.m.

Stortinget samtykker i at for 2026 skal avgiften per videogram for omsetning i næring være 3,50 kroner.

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Klima- og miljødepartementet i 2026 kan:

overskride bevilgningen under	mot tilsvarende merinntekter under
kap. 1429 post 01	kap. 4429 postene 02 og 09

Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

VII

Tilsagnsfullmakter

Kap.	Post	Betegnelse	Samlet ramme
1429		Riksantikvaren
	70	Tilskudd til automatisk fredete og andre arkeologiske kulturminner	61 mill. kroner
	71	Tilskudd til fredet kulturmiljø i privat eie	15 mill. kroner
	72	Tilskudd til tekniske og industrielle kulturminner	10 mill. kroner
	73	Tilskudd til bygninger og anlegg fra middelalderen og brannsikring	17 mill. kroner
	74	Tilskudd til fartøyvern	10 mill. kroner
	75	Tilskudd til fartøyvernsentrene	1,5 mill. kroner
	77	Tilskudd til verdiskapingsarbeid og kompetansearbeid på kulturmiljøområdet	4 mill. kroner
	79	Tilskudd til verdensarven	15 mill. kroner

Stortinget ber regjeringen utarbeide et nasjonalt register som gir oversikt over flyttinger mellom kommuner og til utlandet i barnevernssaker, inkludert saker som avsluttes.

Vedlegg

Vedlegg finnes kun i PDF, se merknadsfelt.

Oslo, i familie- og kulturkomiteen, den 8. desember 2025

Bente Estil

leder og ordfører

Stortinget.no

Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Bevilgninger på statsbudsjettet for 2026, kapitler under Barne- og familiedepartementet, Kultur- og likestillingsdepartementet og Klima- og miljødepartementet (rammeområdene 2 og 3)

Dette dokument

Tilhører sak

Alt om

Merknad

Innhold

1. Innledning

2. Regjeringens hovedprioriteringer – Sammendrag fra Prop. 1 S (2025–2026) Gul bok

2.1 Barne- og familiedepartementet

2.2 Kultur- og likestillingsdepartementet

3. Rammeområde 2 Familie, forbruker, kirke og trossamfunn

3.1 Regjeringens forslag til bevilgninger, jf. Prop. 1 S (2025–2026) Barne- og familiedepartementet. Oversikt over budsjettkapitler og poster – rammeområde 2

3.2 Stortingets vedtak om netto rammebeløp for rammeområde 2

3.3 Generelle merknader

3.3.1 Generelle merknader fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne

3.3.2 Generelle merknader fra Fremskrittspartiet

3.3.3 Generelle merknader fra Høyre

3.3.4 Generelle merknader fra Sosialistisk Venstreparti

3.3.5 Generelle merknader fra Miljøpartiet De Grønne

3.3.6 Generelle merknader fra Kristelig Folkeparti

3.4 Kap. 800 Barne- og familiedepartementet

3.4.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

3.4.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens merknader

3.4.3 Post 50 Norges forskningsråd

Komiteens merknader

3.5 Kap. 840 Tiltak mot vold og overgrep

3.5.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter,kan nyttes under post 70 og kap. 846 post 62

Komiteens merknader

3.5.2 Post 60 Tilskudd til oppgradering av krisesenterbygg

Komiteens merknader

3.5.3 Post 61 Tilskudd til incest- og voldtektssentre,overslagsbevilgning

Komiteens merknader

3.5.4 Post 70 Tilskudd til voldsforbyggende tiltak mv.,kan benyttes under post 21, post 61 og kap. 858 post 1

Komiteens merknader

3.5.5 Post 73 Tilskudd til senter for voldsutsatte barn,kan overføres

Komiteens merknader

3.6 Kap. 841 Samliv og konfliktløsning

3.6.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter, meklingsgodtgjørelse,overslagsbevilgning

Komiteens merknader

3.6.2 Post 22 Opplæring, forskning, utvikling mv.

Komiteens merknader

3.6.3 Post 23 Refusjon av utgifter til DNA-analyser,overslagsbevilgning

Komiteens merknader

3.7 Kap. 3841 Samliv og konfliktløsning

3.7.1 Post 1 Gebyrinntekter for fastsetting av bidrag

Komiteens merknader

3.8 Kap. 842 Familievern

3.8.1 Post 1 Driftsutgifter,kan nyttes under post 70

Komiteens merknader

3.8.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter,kan overføres

Komiteens merknader

3.8.3 Post 70 Tilskudd til kirkens familieverntjeneste mv.,kan nyttes under post 1

Komiteens merknader

3.9 Kap. 3842 Familievern

3.9.1 Post 1 Diverse inntekter

Komiteens merknader

3.10 Kap. 843 Adopsjonsstøtte

3.10.1 Post 70 Tilskudd til foreldre som adopterer barn fra utlandet,overslagsbevilgning

Komiteens merknader

3.11 Kap. 844 Kontantstøtte

3.11.1 Post 70 Tilskudd,overslagsbevilgning

Komiteens merknader

3.12 Kap. 845 Barnetrygd

3.12.1 Post 70 Tilskudd,overslagsbevilgning

Komiteens merknader

3.13 Kap. 846 Familie- og oppveksttiltak

3.13.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 61, post 62 og post 71

Komiteens merknader

3.13.2 Post 22 Forskning

Komiteens merknader

3.13.3 Post 61 Tilskudd til å inkludere barn og unge, kan nyttes under post 71

Komiteens merknader

3.13.4 Post 62 Utvikling i kommunene

Komiteens merknader

3.13.5 Post 63 Tverrsektorielt tilskudd til forebyggende tiltak for barn og unge

3.13.6 Post 70 Barne- og ungdomsorganisasjoner

Komiteens merknader