6.1.2 Utvalgets overordnede vurderinger
Utvalget peker på at offentleglova er utformet
for å regulere dokumentinnsyn i forvaltningen og derfor er tilpasset
forvaltningens oppgaver, organisering og særpreg. Stortinget har
imidlertid en annen organisering og andre oppgaver enn forvaltningen,
noe som gjør at enkelte bestemmelser i offentleglova ikke passer
for Stortinget. Det er derfor behov for enkelte unntak og tilpasninger.
Stortingets organisering avviker også fra forvaltningen
på måter som har betydning for innsynsreglene. Klageordningen i
forvaltningen bygger på premisset om en hierarkisk struktur, som
er ulik den i Stortinget, noe som har konsekvenser for hvordan en
klageordning kan og bør utformes. Videre er Stortinget i plenum,
presidentskapet, fagkomiteene og partigruppene ikke direkte sammenlignbare
med organiseringen av sentralforvaltningen. Dagens regulering behandler
«Stortinget» som flere ulike organer, der blant annet Stortinget
som kollegialt organ, stortingskomiteene, presidentskapet og Stortingets
administrasjon er definert som separate enheter i dokumentinnsynsreglene
§ 1. Denne organiseringen innebærer i utgangspunktet større åpenhet enn
det som følger av forvaltningens organisering og adgangen til å
bruke unntak for organinterne dokumenter i offentleglova.
I forvaltningen anses for eksempel et departement som
ett organ, slik at faglige innspill fra embetsverket til politisk
ledelse er interne dokumenter som kan unntas offentlighet etter
offentleglova § 14. Begrunnelsen for dette unntaket er å sikre en
åpen og fri dialog under saksbehandlingen samt unngå å skape forventninger om
et bestemt utfall.
For Stortinget kunne det vært aktuelt med en
annen definisjon av hva som utgjør ett og samme organ. En mulig
modell kunne vært å samle politisk valgte eller oppnevnte organer
innenfor Stortinget i én enhet, slik at Stortinget ble behandlet
på samme måte som et departement. Man kunne også vurdert om Stortingets
administrasjon burde defineres på tilsvarende vis som embetsverket
i sentralforvaltningen, og dermed ikke anses som et separat organ,
men snarere som en del av organene bestående av de folkevalgte representantene.
En slik endring ville innebære at reguleringen av innsyn i Stortinget
i større grad ville tilsvare innsynsordningen i sentralforvaltningen,
spesielt med hensyn til adgangen til å unnta interne dokumenter
innenfor det som defineres som ett organ. Dette kunne redusert behovet
for en særskilt regulering av korrespondanse mellom ulike organer
i Stortinget, slik som i dag følger av dokumentinnsynsreglene § 4.
En utvidelse av hva som anses som ett organ
i Stortinget, ville imidlertid kunne føre til vesentlig mindre offentlighet
rundt Stortingets virksomhet. Ettersom mer av korrespondansen da
ville foregå internt innenfor samme organ, og ikke mellom adskilte
organer slik som i dag, ville færre dokumenter være tilgjengelige
for offentlig innsyn. Utvalget går derfor ikke inn for å endre dagens
definisjon av hva som utgjør «organer» i Stortinget. Samtidig innebærer
videreføringen av gjeldende definisjon også et fortsatt behov for
enkelte unntak, særlig for dokumenter av saksforberedende karakter.