Søk

Innhold

14. Forholdet til arkivlova

14.1 Gjeldende rett

Dagens arkivlov omfatter ikke Stortinget eller dets organer, jf. arkivlova § 5. Denne avgrensningen samsvarer med tilsvarende unntak i forvaltningsloven og offentleglova og er begrunnet i ønsket om å unngå at Riksarkivaren får instruksjonsmyndighet over den lovgivende makt, jf. Ot.prp. nr. 77 (1991–92), kapittel 3.2.1.

Likevel følger det av dokumentinnsynsreglene § 1 at offentleglovas bestemmelser får tilsvarende anvendelse så langt de passer, og at Stortinget dermed har plikt til å føre journal etter arkivlova. Videre fastslår dokumentinnsynsreglene § 8 at Stortingets elektroniske journal skal være offentlig tilgjengelig i samsvar med offentlegforskrifta § 6. Til tross for at arkivlova og dens forskrifter ikke formelt gjelder for Stortinget, har Stortingets administrasjon innført retningslinjer som i praksis medfører at arkivlova og Riksarkivarens forskrift om arkivrutiner blir fulgt.

14.2 Utvalgets vurdering og forslag

Utvalget foreslår en regulering av journalføringsplikten. Når det gjelder spørsmålet om hvorvidt øvrige deler av arkivlova bør gjelde for Stortinget, viser utvalget til at den gjeldende loven stammer fra 1992, og at en ny lov er under utarbeidelse. Arkivlovutvalget overleverte sin utredning, NOU 2019:9 Fra kalveskinn til datasjø, til Kulturdepartementet i 2019, og et høringsforslag til ny arkivlov ble sendt ut av Kultur- og likestillingsdepartementet 5. oktober 2021.

Arkivlovutvalget beskrev forholdet mellom Stortinget og arkivlova i punkt 8.3.5, hvor det ble understreket at Stortingets virksomhet genererer omfattende dokumentasjon som bør bevares for ettertiden. Utvalget la til grunn at Stortinget ivaretar dette ansvaret på en forsvarlig måte. Samtidig ble det påpekt at det ville være i strid med maktfordelingsprinsippet dersom Stortinget skulle underlegges styring fra Riksarkivaren eller departementet, som er en del av den utøvende makt. Regjeringen er dessuten underlagt parlamentarisk kontroll fra Stortinget. Det er likevel ingenting i veien for at det kan inngås avtaler om samarbeid dersom det anses ønskelig.

Selv om maktfordelingen tilsier at Stortinget ikke bør underlegges ekstern styring, påpeker utvalget at det ville være en fordel om også Stortingets ansvar for å dokumentere sin virksomhet og gjøre dokumentasjonen tilgjengelig ble reflektert i arkivlova. Dette ville bidra til å gjøre arkivlova til en lov som dekker alle statsmaktene. Hvordan dokumentasjon sikres og tilgjengeliggjøres, bør imidlertid være opp til Stortinget selv å regulere.

Arkivlovutvalget foreslo derfor at ny arkivlov § 2 skal fastsette at Stortinget selv vedtar regler for dokumentasjon av sin virksomhet samt hvordan denne dokumentasjonen skal bevares og gjøres tilgjengelig for allmennheten. Utvalget anser dette som en hensiktsmessig løsning og anbefaler at Stortinget, etter vedtakelsen av ny arkivlov, utformer egne regler for dokumentasjon av sin virksomhet.

14.3 Presidentskapets merknader

Presidentskapet viser til at forslag om ny arkivlov er fremmet for Stortinget i Prop. 52 L (2024–2025). I lovforslaget § 3 er Stortinget unntatt fra arkivlovas virkeområde. I motsetning til lovutkastet i NOU 2019:9 inneholder ikke lovforslaget en eksplisitt bestemmelse om at Stortinget fastsetter egne regler om dokumentasjon og oppbevaring. Det er likevel klart at Stortinget «ubunde av føresegnene i arkivlova, vil (…) stå fritt til å fastsetje slike reglar», jf. Prop. 52 L (2024–2025). Presidentskapet vil i lys av dette vurdere hvordan en regulering av forholdet til arkivlova mest hensiktsmessig kan følges opp etter at ny arkivlov er vedtatt. Presidentskapet vil videre vise til at plikten til å føre offentlig journal etter arkivlova uansett vil være uttrykkelig regulert i forslaget til nye regler om dokumentinnsyn § 3, jf. offenleglova § 10.

Forrige kapittel
Neste kapittel