11.2 Utvalgets vurdering og forslag
På grunn av Stortingets kontrollansvar overfor
forvaltningen mottar særlig kontroll- og konstitusjonskomiteen en
rekke henvendelser som kan inneholde sensitive opplysninger. Det
kan imidlertid være uklart hvorvidt en henvendelse faktisk gjelder
lovbrudd, og om opplysningene er underlagt taushetsplikt. Dette
reiser spørsmål om hvorvidt det bør etableres en særskilt unntaksbestemmelse
for denne typen dokumenter, ut over det som følger av offentleglova
og reglene om taushetsplikt.
Utvalget viser til at Riksrevisjonsutvalget
har foreslått en ny hjemmel i riksrevisjonsloven § 7-4 e for å unnta
henvendelser fra enkeltpersoner om kritikkverdige forhold i reviderte
virksomheter samt Riksrevisjonens svar på slike henvendelser. Begrunnelsen
er at offentleglovas unntaksbestemmelser ikke nødvendigvis dekker
tips om kritikkverdige forhold som ikke er lovbrudd, men som for
eksempel gjelder uetisk adferd eller dårlig styring. En egen unntaksbestemmelse
vil sikre at informasjonstilgangen til Riksrevisjonen ikke hemmes av
usikkerhet eller uklarhet.
Sivilombudet har også en generell adgang til
å unnta dokumenter og opplysninger fra offentlighet hvis særlige
grunner tilsier det, jf. sivilombudsloven § 26 tredje ledd. Denne
hjemmelen brukes særlig for dokumenter og opplysninger som ikke
er strengt taushetsbelagte, men som likevel anses som følsomme,
for eksempel klager fra jobbsøkere som mener seg forbigått ved offentlige
ansettelser.
Utvalgets flertall mener det bør innføres en
utvidet unntaksadgang for Stortinget i tilknytning til kontrollvirksomheten.
En slik bestemmelse vil bidra til at Stortinget lettere kan motta
informasjon om kritikkverdige forhold av sensitiv karakter, selv
når opplysningene ikke nødvendigvis gjelder lovbrudd eller er taushetsbelagte.
Flertallet understreker samtidig at slike opplysninger ofte har
stor offentlig interesse, og at et utvidet unntak vil innebære en
begrensning i informasjonsretten. En ny unntaksbestemmelse bør derfor
være begrenset til dokumenter mottatt i forbindelse med kontrollvirksomheten
og kun anvendes der det er nødvendig av hensyn til Stortingets kontrollfunksjon.
Selv om unntaket i praksis vil være mest aktuelt
for kontroll- og konstitusjonskomiteen, mener flertallet at det
også kan være relevant for andre organer i Stortinget som utfører
kontrolloppgaver. For eksempel gjelder Stortingets reglement for
komitéhøringer også andre komiteer når formålet er å klarlegge eller
vurdere et faktisk begivenhetsforløp. Unntaket kan være aktuelt
i saker som omhandler følsomme opplysninger som grenser opp mot
taushetsbelagte forhold, der offentlig innsyn kan føre til at personer
blir mer tilbakeholdne med å dele informasjon med Stortinget.
Utvalgets mindretall mener derimot at dagens
unntaksregler i offentleglova og bestemmelsene om taushetsplikt
er tilstrekkelige også for Stortinget. Mindretallet viser til at
begrensninger i offentlig innsyn utgjør et inngrep i informasjonsretten
og krever tungtveiende grunner. Lovgiver har allerede foretatt en
avveining mellom innsyn og beskyttelse av opplysninger i offentleglova
§ 24 og konkludert med at det kun er nødvendig å unnta opplysninger
om lovbrudd. Mindretallet ser ikke grunnlag for å utvide unntaksadgangen
for Stortinget, da opplysninger om mulige kritikkverdige forhold ofte
har stor offentlig interesse. Mindretallet peker også på at det
er viktig for forvaltningen å få tips om slike forhold, og at reglene
for Stortingets virksomhet derfor bør være de samme som ellers i
offentlig sektor. Mindretallet støtter derfor ikke en ny unntaksbestemmelse
tilsvarende den i sivilombudsloven § 26 tredje ledd.