Søk

Innhold

2. Dokument 21 (2023–2024)

2.1 Oppnevning og mandat

Stortinget vedtok 15. juni 2023 å oppnevne et utvalg til å foreta en helhetlig gjennomgang av Stortingets regler om dokumentinnsyn. Utvalget skulle blant annet vurdere hvordan saksbehandlingen i innsynssaker bør innrettes, hvilket organ som skal behandle klager på avslag om innsyn, og om regler om innsyn i Stortingets dokumenter bør fastsettes i lov.

Oppnevningen av utvalget har bakgrunn i et representantforslag, Dokument 8:90 S (2021–2022) om uavhengig behandling av søknader om innsyn i dokumenter fra Stortingets administrasjon og presidentskap. I behandlingen av representantforslaget uttrykte presidentskapet at det ville ta initiativ til en helhetlig gjennomgang av Stortingets dokumentoffentlighetsregler på et senere tidspunkt, først etter at andre utredningsarbeid, som ville ha betydning for gjennomgangen av dokumentinnsynsreglene, var sluttført, jf. Innst. 233 S (2021–2022) og Innst. 476 S (2022–2023).

Utvalgets mandat er gitt i Stortingets vedtak nr. 486 (2022–2023) av 15. juni 2023 og lyder slik:

«Utvalget skal foreta en helhetlig gjennomgang av Stortingets regler om dokumentinnsyn. Det skal tas utgangspunkt i de alminnelige reglene om dokumentoffentlighet i lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd (offentleglova), men utvalget skal vurdere behovet for presiseringer og unntak fra bestemmelsene i loven, særlig i lys av Stortingets konstitusjonelle rolle, virksomhet og organisering.

Utvalget skal vurdere hvordan saksbehandlingen i innsynssaker bør innrettes, herunder hvilket organ som skal behandle klager på avslag på innsyn i Stortingets dokumenter. Dersom det foreslås opprettet et nytt organ, skal det vurderes hvordan et slikt organ bør organiseres.

Utvalget kan også vurdere forholdet mellom de alminnelige reglene om innsyn i Stortingets dokumenter og bestemmelser om innsyn og offentlighet i Grunnloven, Stortingets forretningsorden og regler fastsatt ved særskilt vedtak i Stortinget.

Utvalget bes vurdere om regler om innsyn i Stortingets dokumenter bør fastsettes i lov. I så fall bes utvalget utarbeide forslag til lovbestemmelser om dette og vurdere om disse bør inkorporeres i offentleglova eller fremgå av en egen lov om innsyn i Stortingets dokumenter.

Utvalget gis frist til 1. oktober 2024.»

Utvalget har hatt følgende sammensetning:

  • Svein Roald Hansen, leder (A)

  • Olve Grotle (H)

  • Åslaug Sem-Jacobsen (Sp)

  • Solveig Horne (FrP)

  • Akhtar Chaudhry (SV)

  • Kristine Foss, jurist i Norsk Presseforbund

  • Gard Oterholm, journalist i Dagens Næringsliv

  • Øyvind Andersen, spesialrådgiver i Stortingets administrasjon

  • Maria Bakke, avdelingssjef i Sivilombudet

Utvalgets sekretariat har bestått av spesialrådgiver Haakon Aakre og seksjonsleder Malin Nossum fra Stortingets administrasjon.

2.2 Oversikt over utvalgets forslag

Utvalget foreslår nye regler om rett til innsyn i Stortingets dokumenter. I tråd med mandatet er utvalgets utgangspunkt at det bør gjelde samme krav til åpenhet og offentlighet for Stortinget som ellers i staten, med mindre Stortingets konstitusjonelle rolle, virksomhet eller organisering tilsier noe annet. Utvalget tar derfor utgangspunkt i offentleglova for utforming av reglene om dokumentinnsyn for Stortinget.

Utvalget foreslår et eget og samlet regelverk for innsyn i Stortingets dokumenter, som regulerer innsynsretten, unntak fra innsyn samt saksbehandlingen og klagebehandlingen i Stortinget. Utvalget har vurdert om reglene burde fastsettes i offentleglova, men har kommet til at det ikke er hensiktsmessig. Utvalget foreslår samtidig tydelige henvisninger til bestemmelsene i offentleglova som også skal gjelde for Stortinget. Utvalget foreslår at både hovedregler om innsyn i offentleglova kapittel 2 og unntak i offentleglova kapittel 3 skal gjelde for Stortinget. Dette innebærer at tolkning og rettsutvikling knyttet til disse bestemmelsene i offentleglova også vil få betydning ved spørsmål om innsyn i Stortinget.

I lys av at stortingsrepresentantene og gruppesekretariatene er unntatt fra reglenes virkeområde, og på grunn av Stortingets særegne organisering, hvor virksomheten er inndelt i flere organer, er det behov for å videreføre og presisere enkelte særregler for Stortinget. Utvalget foreslår også på noen områder endringer av innsynsadgangen, både ved innsnevring av adgangen til unntak og ved enkelte nye unntaksbestemmelser.

Utvalget foreslår også en egen regulering av både klageinstans og saksbehandlingen av klager i Stortingets regler, for å legge til rette for en mer uavhengig og tillitsvekkende behandling av klager over avslag på innsyn hos Stortinget.

I spørsmålet om valg av reguleringsform, om utforming av unntak for korrespondanse med utredningsseksjonen, om unntak for dokumenter som allerede finnes hos et organ offentleglova gjelder for, om unntak for varsel om kritikkverdige forhold og om utforming av klageordningen er utvalget delt i et flertall og et mindretall.

2.3 Høringsinnspill

Stortingets presidentskap inviterte til åpen skriftlig høring om utvalgets rapport. Presidentskapet sendte også brev om høringen til utvalgte høringsinstanser. Presidentskapet mottok høringsinnspill fra statsministeren, Stortingets presselosje, Norges institusjon for menneskerettigheter, Rødts stortingsgruppe samt et samlet høringsinnspill fra Norsk Redaktørforening, Norsk Presseforbund og Norsk Journalistlag.

Forrige kapittel
Neste kapittel