1.1 Saksbehandlingen

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Åse Kristin Ask Bakke, Marte Eide Klovning og Mona Nilsen, fra Høyre, Turid Kristensen og Tage Pettersen, fra Senterpartiet, Margrethe Haarr og Åslaug Sem-Jacobsen, fra Fremskrittspartiet, Silje Hjemdal, fra Sosialistisk Venstreparti, Audun Hammer Hovda, og fra Venstre, lederen Grunde Almeland, viser til Stortingets forretningsorden § 43 om behandling av statsbudsjettet.

Komiteen viser til at regjeringen la fram Prop. 1 S (2024–2025) 7. oktober 2024. Regjeringspartiene Arbeiderpartiet og Senterpartiet inngikk 1. desember 2024 forlik med Sosialistisk Venstreparti om statsbudsjettet for 2025. Komiteen viser til Stortingets behandling 5. desember 2024 av finansinnstillingen, Innst. 2 S (2024–2025), med løse forslag, der netto rammebeløp for hvert enkelt rammeområde ble vedtatt.

Komiteen behandler i denne innstillingen regjeringens forslag til statsbudsjett for 2025 under rammeområdene 2 Familie, forbruker, kirke og trossamfunn og 3 Kultur og likestilling mv. Inndelingen i rammeområder, herunder kapitler og utkast til romertallsvedtak, ble vedtatt av Stortinget 15. oktober 2024, jf. Innst. 1 S (2024–2025).

Komiteen fremmer på denne bakgrunn forslag til bevilgninger under de rammeområdene som er tildelt familie- og kulturkomiteen.

Komiteen viser til at i samsvar med Stortingets forretningsorden § 43 femte ledd skal bare bevilgningsvedtak som summerer seg til rammen for rammeområdene 2 og 3, og som er vedtatt ved behandlingen av Innst. 2 S (2024–2025), tas opp til votering i Stortinget ved behandlingen av denne innstillingen.

Komiteen viser til at forslag til disponering av rammeområdene 2 og 3 fra komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, er ført opp under komiteens tilrådning i punkt 7 i innstillingen. Forslaget er i samsvar med netto utgiftsramme.

Komiteen avholdt åpne høringer om statsbudsjettet 17, 18. og 22. oktober 2024 og har dessuten mottatt skriftlige høringsinnspill som er publisert på stortinget.no, samt øvrige uttalelser.

2.1 Innledning

I Prop. 1 S (2024–2025) fra henholdsvis Kultur- og likestillingsdepartementet, Barne- og familiedepartementet og Klima- og miljødepartementet er det redegjort for oppfølgingen av Stortingets anmodnings- og utredningsvedtak.

Meld. St. 4 (2024–2025) Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2023–2024 ble lagt fram samtidig med Prop. 1 S (2024–2025) og behandles i kontroll- og konstitusjonskomiteen.

I tabellene nedenfor gis det en oversikt over oppfølging av anmodningsvedtak under de respektive departementene som hører inn under familie- og kulturkomiteens ansvarsområde. Der angis hvorvidt vedkommende departement planlegger at rapporteringen knyttet til vedtaket nå avsluttes, eller om departementet vil rapportere om vedtaket også i neste års budsjettproposisjon.

Oversikten inkluderer alle vedtak fra stortingssesjonen 2023–2024 samt de vedtakene fra tidligere stortingssesjoner som ifølge kontroll- og konstitusjonskomiteen i Innst. 239 S (2023–2024) ikke var kvittert ut.

Tabell 2.1 Barne- og familiedepartementet

Oversikt over oppmodings- og utgreiingsvedtak, ordna etter sesjon og nummer

Tabell 2.2 Kultur- og likestillingsdepartementet

Oversikt over anmodnings- og utredningsvedtak, ordnet etter sesjon og nummer

Tabell 2.3 Klima- og miljødepartementet

Oversikt over anmodnings- og utredningsvedtak, ordnet etter sesjon og nummer

Komiteen viser til oversikten ovenfor, som viser anmodnings- og utredningsvedtak under henholdsvis Barne- og familiedepartementet, Kultur- og likestillingsdepartementet og Klima- og miljødepartementet vedrørende kulturmiljø. Det vises videre til omtale av de ulike vedtakene i de respektive departementenes budsjettproposisjoner.

2.1.1 Barne- og familiedepartementet

2.1.2 Kultur- og likestillingsdepartementet

3.1 Regjeringens forslag til bevilgninger, jf. Prop. 1 S (2024–2025). Oversikt over budsjettkapitler og poster – rammeområde 2

Tabell 3.1 Oversikt over regjeringens forslag til bevilgninger vedrørende budsjettkapitler og poster under rammeområde 2 slik dette framgår av Prop. 1 S (2024–2025)

I

Familie- og kulturkomiteen

Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 2

II

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Barne- og familiedepartementet i 2025 kan:

Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen og gjelder derfor også kap. 1633 post 1, for de statlige forvaltningsorganene som inngår i nettoordningen for merverdiavgift.

Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i utregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

III

Tilsagnsfullmakt

Stortinget samtykker i at Barne- og familiedepartementet i 2025 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

IV

Fullmakt til å pådra staten forpliktelser til bevaringsstrategi for kulturhistoriske verdifulle kirkebygg

Stortinget samtykker i at Barne- og familiedepartementet kan pådra forpliktelser om tilskudd til bevaringsstrategi for kulturhistorisk verdifulle kirkebygg innenfor en samlet ramme på 9 963 mill. kroner (i 2025-kroner) med årlige utbetalinger på inntil 521 mill. kroner i perioden 2025 til 2054.

V

Satser for barnetrygd

Stortinget samtykker i at Arbeids- og velferdsdirektoratet i henhold til lov 8. mars 2002 nr. 4 om barnetrygd § 10 for 2025 kan betale ut barnetrygd til barn i alderen 0 år til og med måneden før fylte 18 år med 21 192 kroner per år.

Arbeids- og velferdsdirektoratet betaler ut utvidet barnetrygd med 30 192 kroner per år.

Enslige forsørgere som fyller vilkårene for rett til utvidet stønad etter barnetrygdloven og full overgangsstønad etter folketrygdloven, og som har barn i alderen 0–3 år, har rett til et småbarnstillegg på 8 352 kroner per år. Dette tillegget gjelder per enslige forsørger, uavhengig av hvor mange barn i alderen 0–3 år vedkommende faktisk forsørger.

VI

Satser for kontantstøtte

Stortinget samtykker i at Arbeids- og velferdsdirektoratet for 2025 i henhold til lov 26. juni 1998 nr. 41 om kontantstøtte til småbarnsforeldre § 7 kan betale ut kontantstøtte med følgende beløp for barn i alderen 13–19 måneder:

VII

Sats for engangsstønad ved fødsel og adopsjon

Stortinget samtykker i at Arbeids- og velferdsdirektoratet for 2025 i henhold til lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd § 14-17 kan betale ut 92 648 kroner per barn i engangsstønad ved fødsel og adopsjon.

3.2 Stortingets vedtak om netto rammebeløp for rammeområde 2

Komiteen viser til Stortingets vedtak 5. desember 2024, der netto utgiftsramme for rammeområde 2 ble fastsatt til 74 107 959 000 kroner.

For nærmere omtale av de enkelte postene vises det til Prop. 1 S (2024–2025) Barne- og familiedepartementet.

3.3 Generelle merknader

3.3.1 Generelle merknader fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til budsjettforliket av 1. desember 2024 mellom de tre partiene, der det er foreslått tiltak som styrker velferden, gir folk bedre råd og bidrar til grønn omstilling. Gjennom forliket gjøres det grep for å styrke velferden, som økt bevilgning til bemanning i SFO og barnehagene, og utvidelse av rabatt på tannhelse til nye grupper. Retten til 12 timers gratis SFO i uken for 1.–3. trinn skal nå lovfestes. Gjennom denne budsjettavtalen vil man også lovfeste retten til tannhelsetjenester for 25–28-åringer på lik linje med unge voksne opp til 25 år. Barnetrygden, studiestøtten og minstepensjonen økes, og det opprettes en skjermingsordning i bostøtten for mottakere av AAP og dagpenger. Flertallet er også enig om å utvide ordningen med hurtigdomstol for ungdom til to nye politidistrikt og å øke bemanningen i fengslene. Videre styrkes Husbanken, det legges til rette for bygging av flere studentboliger, og tiltak for å styrke kommunenes arbeid med klima og natur styrkes gjennom økte bevilgning til klimasats og natursats. Det er også enighet om å ikke lyse ut første konsesjonsrunde for gruvedrift på havbunnen i 2024/2025. Flertallet fremhever også at man styrker arbeidet med grønn omstilling blant annet gjennom økt bevilgning til Enova og oppstart av arbeid for mer CO₂-fangst, transport og lagring.

3.3.2 Generelle merknader fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til regjeringens mål om å utjevne sosiale og geografiske forskjeller, forebygge barnefattigdom og sikre sosial mobilitet. Arbeidet for å sikre utsatte barn og unge et godt oppvekstmiljø med tilgang til gode fritidstilbud er avgjørende viktig for hver enkelt, i ei tid der mange familier fortsatt sliter økonomisk. Disse medlemmer viser til at det særskilt er lagt vekt på å styrke de universelle velferdsgoder, og inkludering.

Barnetrygd

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at i 2025 kommer helårseffekten av at barnetrygden for barn over 6 år ble økt med 256 kroner fra 1. september 2024. I tillegg er Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti enige om å øke den ordinære barnetrygden med 202 kroner i måneden fra 1. mai 2025.

Disse medlemmer viser til at regjeringen sammen med Sosialistisk Venstreparti, har gjennomført betydelige styrkinger av barnetrygden i løpet av regjeringsperioden, for å bidra til barnefamilienes økonomi. Regjeringen har også endret innretningen fra forrige regjering, slik at barn over 6 år får samme beløp som de minste barna, og det er gjort endring i sosialstønaden, slik at barnetrygden holdes utenfor utmåling av sosialhjelp.

• Statsbudsjettet for 2025: Økt barnetrygden med 202 kroner i måneden fra 1. mai. Anslått helårseffekt er 2,681 mrd. kroner.

• RNB 2024: Økt barnetrygden for barn over seks år med 256 kroner i måneden fra 1. september. Anslått helårseffekt er 2,4 mrd. kroner.

• Statsbudsjettet for 2024: Økt barnetrygden for barn over seks år med 200 kroner i måneden fra 1. januar. Anslått helårseffekt er 1,912 mrd. kroner.

• RNB 2023: Økt barnetrygden for barn over seks år med 200 kroner i måneden fra 1. juli. Anslått helårseffekt 1,841 mrd. kroner.

• Statsbudsjettet for 2023: Økt utvidet barnetrygd med ytterligere 5 000 kroner i året fra 1. mars. Anslått helårseffekt er 588 mill. kroner.

I tillegg er det gjort følgende prisjusteringer av barnetrygden:

• RNB 2023: Ekstraordinær prisjustering av hele barnetrygden (1. juli). Anslått helårseffekt 464 mill. kroner.

• Budsjettforliket om statsbudsjettet for 2023: Prisjustere barnetrygden (1. mars). Anslått helårseffekt 528 mill. kroner

• Statsbudsjettet for 2022: Prisjustere barnetrygden for barn under seks år (1. januar). Anslått helårseffekt 70 mill. kroner.

Samlet helårsvirkning av det totale antallet styrkinger av barnetrygden vil dermed til sammen være 10,5 mrd. kroner under regjeringen Støre. Disse medlemmer viser til at dette er et vesentlig større løft enn under den borgerlige regjeringen, som på sine åtte år bevilget litt over 3,6 mrd. kroner på å øke barnetrygden.

Barnehage

Disse medlemmer viser til at regjeringen har fortsatt å senke terskelen for barn i barnehage, ved at maksprisen stadig er redusert, og fra 1. august 2024 er den senket til 2 000 kroner i hele Norge, og 1 500 kroner i de minst sentrale kommunene. I tillegg er det innført gratis barnehage for barn nummer tre og for alle barn i deler av Nord-Troms og Finnmark.

SFO/ AKS

Disse medlemmer fremhever at gratis kjernetid i SFO nå gjelder for både 1., 2. og 3. klassinger, og bidrar til at flere barn har mulighet til å delta i skolefritidsordningen, uavhengig av familienes økonomi.

Inkludering av barn og unge

Disse medlemmer er opptatt av å styrke innsatsen, for å støtte opp om arbeidet for å sikre utsatte barn og unge et godt oppvekstmiljø i sine lokalsamfunn. Disse medlemmer viser til at regjeringen har fulgt opp idretten og frivillighetens viktigste krav om full momskompensasjon, og at dette er bevilga årlig fra 2021. Også i forslag til 2025-budsjettet legges det opp til full kompensasjon. En egen handlingsplan «Alle inkludert!», ble lansert våren 2024 og følges opp i 2025. Disse medlemmer viser til at regjeringen i nysalderingen av 2024-budsjettet har foreslått å fordele 120 mill. kroner til idretten, kulturaktiviteter og frivillighet i kommuner som har store utfordringer med mange barn i familier som sliter ekstra økonomisk. Om lag samme beløp er i 2024 tilført samme formål via overskuddet fra Norsk Tipping. I tillegg har regjeringen foreslått å bevilge 55 mill. kroner over Kultur- og likestillingsdepartementets budsjett i 2025 til deltakelse i kulturaktiviteter for barn og unge. Over Barne- og familiedepartementets budsjett er tilskuddordningen til å inkludere barn og unge økt fra 554,5 mill. kroner i 2022 til 758,3 mill. kroner i budsjettforslaget for 2025. Barnas stasjon, Ferie for alle, fritidsklubber, kontingent- og aktivitetskasser, organisasjonen MOT og stiftelsen BUA, som låner ut gratis idretts- og friluftsutstyr får tilskudd herfra.

For øvrig vil disse medlemmer vise til at områdesatsingen er økt, at Ungdomsgarantien skal sikre at unge som trenger det får hjelp til å komme i jobb, og at det skal gis tidlig og tett oppfølging.

Barnevern

Disse medlemmer vil utvikle et kvalitetsmessig godt barnevern, som gir trygghet og hjelp til barn og familier som trenger det. Hensynet til barnets beste skal alltid legges til grunn.

Disse medlemmer vil særskilt understreke viktigheten av regjeringens initiativ til å forsterke og forbedre institusjonsbarnevernet, og at dette arbeidet førte til fremleggelse av institusjonsstrategien 24. april i år. For å lykkes bedre med å gi barn og unge et tilpassa og kvalitativt godt tilbud, har barne- og familieministeren hatt både helse- og omsorgsministeren, justis- og beredskapsministeren, kunnskapsministeren og kommunal- og distriktsministerens engasjement i strategien. De 6 viktigste mål er at:

• flere barn som ikke kan bo hjemme, skal kunne få hjelp i kommunal regi

• barn som trenger det, skal få et institusjonstilbud som gir dem ro og tilpasser seg deres behov og ressurser

• barn som bor på institusjon skal oppleve god omsorg, utviklingsstøtte og beskyttelse

• barn som bor på institusjon, skal få god helsehjelp og et skoletilbud som fremmer mestring og fremtidsmuligheter

• barn med rusmiddelproblemer skal få trygg og helhetlig hjelp

• barn med store og sammensatte behov skal få samordnet hjelp og oppleve trygge overganger

Barnevernet er foreslått styrket med 800 mill. kroner i 2025. Disse medlemmer ser frem til et styrka institusjonstilbud med økt kapasitet, flere fosterhjem, og at barn og unge får oppleve mer stabilitet og ro, sammen med bedre helsehjelp. Dessuten en retning der staten tar større ansvar for barna med størst behov, der det samarbeides med ideelle virksomheter. Disse medlemmer ser fram til realiseringen av rekken av offensive grep for å styrke rekrutteringen til fosterhjem, og til det fortsatte arbeid med ny barnelov og kvalitetsreform for barnevernet.

Disse medlemmer vil fremheve viktigheten av regjeringens stortingsmelding om fosterhjem, som et viktig bidrag til styrking av det viktigste tiltaket i barnevernet.

Forbrukerpolitikk

Disse medlemmer er opptatt av at forbrukere kan ta informerte valg og at de som trenger hjelp, skal få dette raskt. At endringer i gjeldsordningen skal implementeres fra 1. januar 2025 vil sikre bedre og raskere hjelp for personer som har havnet i økonomisk uføre og grunnet høy gjeldsbelastning. Den raske teknologiutviklingen skaper muligheter, men også utfordringer. Disse medlemmer viser til at regjeringen har varslet en stortingsmelding om trygg digital oppvekst. Disse medlemmer er særskilt opptatt av å sikre barn og unge på digitale flater, og vil fremheve viktigheten av regjeringens arbeid med å heve aldersgrensen for sosiale medier og styrking av tilsynene, for å sikre bedre håndheving av dagens regelverk.

Tro- og livssynssamfunnene

Disse medlemmer viser til at den nye trossamfunnsloven var gjeldende fra 1. januar 2021, og at regjeringen har lagt fram forslag til endringer, hva gjelder aktivitets- og antallskrav, reglene om dobbeltmedlemskap og utregning av tilskudd. Loven og endringene bygger opp om å tilrettelegge for et livssynsåpent samfunn.

Disse medlemmer viser til at arbeidet med å dele eiendommene til OVF mellom staten og den norske kirke etter planen skal avsluttes i 2025. Det er forutsatt at 300 mill. kroner er forutsatt benyttet til kulturhistorisk verdifulle kirkebygg 2025.

3.3.3 Generelle merknader fra Høyre

3.3.4 Generelle merknader fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, hvor det under rammeområde 2 foreslås en netto reduksjon på 236 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag. Når det gjelder de foreslåtte bevilgningene under de ulike postene, viser dette medlem til tabell med oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 2, inntatt under punkt 3.39 i innstillingen.

3.3.5 Generelle merknader fra Sosialistisk Venstreparti

3.3.6 Generelle merknader fra Venstre

3.4 Kap. 800 Barne- og familiedepartementet

3.4.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett, der det foreslås å redusere posten med 8,626 mill. kroner for å finne rom til andre satsninger.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett der det foreslås å redusere posten med 5 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative budsjett.

3.4.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett, der Høyre foreslår å redusere posten med 6,3 mill. kroner for å finne rom til andre satsninger.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

3.4.3 Post 50 Norges forskningsråd

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

3.5 Kap. 840 Tiltak mot vold og overgrep

3.5.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 70 og kap. 846 post 62

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

3.5.2 Post 60 Tilskudd til oppgradering av krisesenterbygg

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å øke bevilgningen til tilskuddsordningen for å stimulere kommuner til å oppgradere, fornye eller utvide krisesentrene sine. Flertallet foreslår derfor at kap. 840 post 60 økes med 13,5 mill. kroner, sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

3.5.3 Post 61 Tilskudd til incest- og voldtektssentre,overslagsbevilgning

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det er et mål at ingen barn skal oppleve vold og overgrep. Flertallet viser til at regjeringen prioriterer arbeidet høyt, blant annet gjennom oppfølging av opptrappingsplanen mot vald og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner (2024–2028). Flertallet viser til at 8 mill. kroner til tiltak mot vald og overgrep fra Revidert nasjonalbudsjett blir videreført i 2025. Dette gjelder blant annet tilskudd til ulike hjelpetjenester i regi av frivillige organisasjoner og tilskudd til Alternativ til Vold (ATV).

Flertallet viser til at regjeringen høsten 2023 la frem en ny opptrappingsplan, og at Stortinget sluttet seg til planen i mai 2024. Flertallet viser videre til at regjeringen i 2025 vil arbeide med å følge opp tiltakene i planen. Regjeringen er i gang med å etablere en undersøkelsesordning i Statens helsetilsyn for saker som gjelder drap, vold, overgrep eller grov omsorgssvikt mot barn, og tar sikte på å fremme en lovproposisjon våren 2025 med forslag til regulering av ordningen, i samarbeid med Helse- og omsorgsdepartementet.

Flertallet viser også til at Barne- og familiedepartementet har sendt på høring forslag til endringer i krisesenterloven og tar sikte på å legge fram en lovproposisjon for Stortinget våren 2025. Flertallet ser frem til en slik lovbehandling.

Flertallet har også merket seg at regjeringen foreslår etablering av en tilskuddordning for å stimulere kommuner til å oppgradere, fornye eller utvide krisesentrene sine. I 2025 skal organiseringen av og måten å innrette ordningen på utredes og tilskudd vil etter planen kunne utbetales fra andre halvdel av 2025. Flertallet understreker samtidig at den statlige tilskuddordningen ikke avløser det økonomiske ansvaret kommunene har for krisesentertilbudet. Tilskuddsordningen ble styrket i budsjettforliket og 20 mill. kroner vil kunne utbetales i 2025.

Flertallet viser også til budsjettforliket mellom regjeringen og Sosialistisk Venstreparti hvor det over Justis- og beredskapsdepartementets budsjett, kap. 470, post 72 foreslås bevilget 11 mill. kroner mer til økte tilskudd til spesielle rettshjelpstiltak, som bl.a. Jussbuss, Gatejuristen, JURK og NOAS. Slike tiltak er særlig viktig for sårbare mennesker som har vært utsatt for vold og voldtekt og har behov for juridisk bistand i etterkant. Dersom man har lav inntekt eller manglende norskkunnskaper kan man havne i en ekstra sårbar situasjon og mangle informasjon om egne rettigheter.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre vil peke på at en av samfunnets viktigste oppgaver er å beskytte sine borgere, og at mennesker blir utsatt for vold og overgrep angår oss alle. Disse medlemmer er derfor glade for at regjeringen viderefører regjeringen Solbergs satsinger på dette området gjennom å legge frem en revidert opptrappingsplan mot vold og overgrep i nære relasjoner, og også for at det i denne reviderte opptrappingsplanen er fulgt opp blant annet enstemmige vedtak fra behandlingen av Representantforslag 218 S (2023–2024) fra Høyre om bedre forebygging og bekjempelse av partnerdrap.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil vise til at det også er bra at regjeringen nå har fått lagt frem et forslag til endringer i krisesenterloven. Disse medlemmer vil likevel få peke på at det er uheldig at departementet la frem dette forslaget kort tid før rapporten med følgeevalueringen fra forsøket om integrert krisesenter ved Romerike Krisesenter IKS forelå. Disse medlemmer viser til at statsråd Kjersti Toppe i sitt svar på spørsmål 15:2718 (2023–2024) fra stortingsrepresentant Turid Kristensen har vist til at departementet vil vurdere hvordan de kan få innspill til denne rapporten når den er mottatt, og håper at departementet aktivt videreformidler rapporten til høringsinstansene og ikke forventer at alle på eget initiativ vil forsøke å sende inn nye høringsinnspill etter at fristen gikk ut.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til høringsuttalelse fra Norske Kvinners Sanitetsforening. Foreningen driver et bredt og godt arbeid. I årets høringsuttalelse har de blant annet fokus på krisesenterbygg og incest- og voldtektssentre. Det er begge deler viktige institusjoner som hjelper folk i livskrise.

Den siste nasjonale omfangsundersøkelsen om vold i Norge fra 2023 viste alarmerende tall om omfanget av voldtekt i Norge. Der kom det frem at en av fem kvinner har opplevd voldtekt, og halvparten ble voldtatt før fylte 18 år. Overgriperen var som regel kjent av offeret. Voldtekt er et massivt folkehelseproblem.

Dette medlem viser til at det er svært viktig å jobbe for å forebygge, men det er også behov for å sikre god oppfølging for de som opplever eller har opplevd overgrep. Dessverre viser flere tilbakemeldinger at oppfølgingen ofrene får i det offentlige ofte mangelfull, fragmentert og begrenser seg til tiden rett etter overgrepet. Landets sentre mot incest- og seksuelle overgrep og voldtekt, slik som for eksempel SMISO, Dixi- Ressurssenter mot voldtekt, og NOK sentrene, er derfor et viktig tilbud for overgrepsofre og deres pårørende.

Voldtektsutvalget har påpekt i sin rapport at statlig fullfinansiering av incest- og voldtektssentrene er et viktig tiltak for å sikre tilstrekkelig oppfølging av ofre for seksuelle overgrep, voldtekt og incest. Dette medlem har utfordret barne- og familieministeren på dette før, da det er stor bekymring for finansieringen av flere sentre. Dette kan bety reduserte tilbud og i verste fall at enkelte sentre ikke vil kunne drive videre på sikt.

Som NKS påpeker i sin høringsuttalelse, er dette ikke fulgt opp i regjeringens forslag til budsjett.

Dette medlem viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett og foreslår en bevilgning på 10 mill. kroner under post 70 for å styrke tilbudene ved landets sentre mot incest, seksuelle overgrep og voldtekt.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen følge opp Voldtektsutvalgets utredning om å fullfinansiere voldtekts- og incestsentrene, og komme tilbake til Stortinget med en opptrappingsplan for sentrene, med mål om statlig fullfinansiering.»

3.5.4 Post 70 Tilskudd til voldsforbyggende tiltak mv.,kan nyttes under post 21, post 61 og kap. 858 post 1

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett, der Høyre foreslår øke posten med 1 mill. kroner. Økningen øremerkes Nok. Norge som arbeider for gode lavterskeltilbud over hele landet for utsatte for seksuelle overgrep og deres pårørende.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett, hvor det foreslås bevilget en økning på 40 mill. kroner til posten i forhold til regjeringens forslag. Noe av dette foreslås øremerket slik:

Foreldresupport, som Mental Helse drifter i samarbeid med Stine Sofie Stiftelsen, er en del av tiltakspakken mot vold i nære relasjoner. Dette medlem foreslår å bevilge 4 mill. kroner ekstra til Foreldresupport, slik at de kan ha døgnåpent alle dager i året og at tjenesten kan bli gjort kjent i relevante målgrupper.

Dette medlem viser til at negativ sosial kontroll og vold mot medlemmer og barn i trossamfunn har vært et tema i flere masteroppgaver og erfaringsrapporter i de siste årene. Dette har også vært tema i en rekke avisartikler og tv-dokumentarer. I sum forteller dette kunnskapsgrunnlaget oss at psykisk og fysisk vold forekommer i trossamfunn, og at den er knyttet til religiøs praksis. Volden og kontrollen innebærer mange mulige negative konsekvenser for den utsatte. Risiko for fysiske og psykiske helsevansker og skader øker med antallet og omfanget av belastninger den utsatte opplever. I tillegg vet vi at denne gruppen utsatte formidler en opplevelse av å ikke ha blitt sett, og at trossamfunnets skepsis til storsamfunnet har skapt en barriere mellom de utsatte og hjelpeapparatet. For de få som klarer å bryte med kontrollen og volden, trenges det støtte i en prosess der de skal bearbeide volden de ble utsatt for og styrke sin mentale helse, slik at de kan integrere seg i et samfunn de har levd isolert fra. Hjelpekilden har eksistert siden 2012, men mangler enda stabile økonomiske rammebetingelser som kan sikre en kontinuerlig og forutsigbar drift. Dette skaper usikkerhet for deres mulighet til å utføre sitt samfunnsoppdrag, noe som går ut over mennesker som trenger deres hjelp.

Dette medlem viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett der det foreslås 500 000 kroner for å styrke Hjelpekilden.

Dette medlem viser til kurset Trygg på trening med Redd Barna. Det er et kurs som er utviklet i samarbeid med Norges Idrettsforbund (NIF), Nok. Bergen (Kompetansesenter mot seksuelle overgrep) og flere særforbund. Kurset skal gjøre idrettsarenaen til et trygt sted for barn. Kurset gir trenere og frivillige kompetanse om hva vold og seksuelle overgrep er, hvordan man kan forebygge vold og seksuelle overgrep i egen klubb, og hva man skal gjøre om man er bekymret for et barn.

Dette medlem viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett der det foreslås 1 500 000 kroner for å styrke Trygg på trening.

Dette medlem viser til Dokument 8:96 S (2023–2024) Representantforslag om konkrete tiltak mot æreskriminalitet, og NOU 24:13 Lov og frihet – negativ sosial kontroll, æresmotivert vold, tvangsekteskap, kjønnslemlestelse, psykisk vold og ufrivillig utenlandsopphold.

Dette medlem viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett der det foreslås 8 mill. kroner for å styrke arbeidet mot æreskriminalitet og Kompetanseteamet mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold.

Dette medlem mener at vold i nære relasjoner er et alvorlig samfunnsproblem med omfattende konsekvenser for enkeltpersoner, familier og samfunnet som helhet. Vold i nære relasjoner innebærer ofte brudd på retten til trygghet, frihet og verdighet. For mange medfører det også fysiske og psykiske helseproblemer. Til tross for økt fokus på problemet, er det mange steder fortsatt mangel på tilstrekkelige hjelpetilbud, som krisesentre, psykologisk støtte og juridisk bistand. Dette medlem viser derfor til at arbeidet under denne posten må styrkes. Dette medlem vil derfor at 11 mill. kroner av den totale styrkingen på posten øremerkes til arbeidet mot vold i nære relasjoner.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative budsjett.

3.5.5 Post 73 Tilskudd til senter for voldsutsatte barn,kan overføres

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, viser til at posten dekker tilskudd til drift av Stine Sofie Senteret, og at dette er et nasjonalt kurs- og mestringssenter for volds- og overgrepsutsatte barn og unge, deres trygge omsorgspersoner og søsken. Posten har hatt stikkordet «kan overføres», hvilket det ikke lenger er behov for. Dersom det senere skulle vise seg behov for denne overføringsmuligheten, forventer dette flertallet at man kommer tilbake til Stortinget med forslag til endring, hva gjelder dette.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at regjeringen i Prop. 1 S (2024–2025) skriver at det ikke lenger er behov for at stikkordet «kan overføres» på denne posten og at dette foreslås fjernet. Innspill fra Stine Sofies Stiftelse viser til at det ikke gis noen begrunnelse for dette, og de peker på at de fremdeles mener at det er behov for at dette stikkordet videreføres. Disse medlemmer mener derfor at regjeringen bør ta en ny vurdering av dette.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til at i sin høringsuttalelse skriver Stine Sofies stiftelse at de mener det fortsatt er et behov for at det skal stå «kan overføres» til post 73. Det er dette medlem enig i.

Dette medlem viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett, hvor det foreslås bevilget en stor økning til formålet.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at Stine Sofie Senteret er Norges eneste kurs- og mestringssenter for voldsutsatte barn, deres trygge omsorgspersoner og søsken. Stortinget bevilger nærmere 40 mill. kroner årlig til driften av dette tilbudet. Disse medlemmer er bekymret for at mange i målgruppa likevel ikke får informasjon om at tilbudet finnes. Disse medlemmer ber regjeringen sørge for at tilbudet blir kjent i alle systemer som møter barna og familiene, og medvirke til å utjamne regionale forskjeller i deltakelse.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet er videre kjent med at Stine Sofies Stiftelse vurderer å søke om støtte og finansiering til en utvidelse av senteret, med særlig tanke på målgrupper som i dag faller mellom to stoler.

Dette medlem har merket seg at Stine Sofies Stiftelses tilbud om opphold ved Stine Sofie Senteret gir et svært verdifullt tilbud til barn og unge som har vært utsatt for vold, overgrep eller har vært vitne til vold i nære relasjoner, og også til deres søsken og omsorgspersoner.

Dette medlem viser til at barn og unge som er utsatt for vold og seksuelle overgrep trenger et bedre hjelpetilbud. Det bør aldri være mangel på midler som hindrer at det finnes hjelpetilbud til barn og unge som trenger og har behov det.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre mener at nærhet til slike tilbud kan for mange være avgjørende for om de får brukt tilbudet. Og det er samtidig et reelt behov for at alle kommuner har en fast kontakt i spørsmål om vold og overgrep mot barn og unge. I Dokument 3:8 (2021–2022) i Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetens innsats mot vold i nære relasjoner, påpekte Riksrevisjonen at det er manglende samhandling i kommunene når det gjelder tiltak mot vold og overgrep. Riksrevisjonen anbefalte at det sørges for nye tiltak for å øke kunnskapen om avvergings- og opplysningsplikt hos relevante aktører, og at kommunene stimuleres til bedre koordinering av det kommunale hjelpetilbudet. Stortinget sluttet seg enstemmig til Riksrevisjonens anbefalinger.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

3.6 Kap. 841 Samliv og konfliktløsning

3.6.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter, meklingsgodtgjørelse,overslagsbevilgning

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

3.6.2 Post 22 Opplæring, forskning, utvikling mv.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

3.6.3 Post 23 Refusjon av utgifter til DNA-analyser,overslagsbevilgning

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

3.7 Kap. 3841 Samliv og konfliktløsning

3.7.1 Post 1 Gebyrinntekter for fastsetting av bidrag

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

3.8 Kap. 842 Familievern

3.8.1 Post 1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 70

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

3.8.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter,kan overføres

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

3.8.3 Post 70 Tilskudd til kirkens familieverntjeneste mv.,kan nyttes under post 1

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til høringsinnspill fra Stiftelsen Kirkens Familievern som peker på at meklinger utgjør en stor del av deres arbeid. Det er i dag ikke krav om journalplikt for dette. De viser til at departementet nylig har tatt til orde for å innføre journalplikt for meklinger og for samtaler med barn. Begrunnelsen er at det skal lette arbeidet for retten for de sakene som kan havne der. Stiftelsen viser til at dette kan øke konfliktnivået og dessuten er byråkratiserende og ressurskrevende. Det pekes på at en slik journalplikt kan endre fokus til rettslig behandling, og at det kan være en fare for at de som kommer til familievernet kan se på tilbudet mer som rettsforberedende i stedet for konfliktløsende. Disse medlemmer mener at regjeringen bør vurdere om et eventuelt krav om slik journalplikt er hensiktsmessig, både ut fra behovet for å sikre et så lavt konfliktnivå som mulig og ut fra tilgjengelige ressurser ved familievernkontorene.

3.9 Kap. 3842 Familievern

3.9.1 Post 1 Diverse inntekter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

3.10 Kap. 843 Adopsjonsstøtte

3.10.1 Post 70 Tilskudd til foreldre som adopterer barn fra utlandet, overslagsbevilgning

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

3.11 Kap. 844 Kontantstøtte

3.11.1 Post 70 Tilskudd, overslagsbevilgning

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlem fra Venstre viser til sitt alternative budsjett, hvor det foreslås å redusere bevilgningen på denne posten med 719,1 mill. kroner, som en avvikling av kontantstøtten. Dette medlem viser videre til at dette kuttet er med på å finansiere en betydelig økning av barnetrygden under kap. 845 post 70.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at utbetalinger til kontantstøtte er lovfestet, og at det derfor ikke kan budsjetteres med mindre forbruk slik Venstre gjør, uten at dette bygger på lovendring.

3.12 Kap. 845 Barnetrygd

3.12.1 Post 70 Tilskudd,overslagsbevilgning

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å øke den ordinære barnetrygden med 202 kroner i måneden fra 1. mai. Flertallet foreslår derfor at kap. 845 post 70 økes med 1 787 mill. kroner, sammenlignet med regjeringens forslag.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«Satser for barnetrygd

Stortinget samtykker i at Arbeids- og velferdsdirektoratet i medhold av lov 8. mars 2002 nr. 4 om barnetrygd § 10 for 2025 kan utbetale barnetrygd til barn i alderen 0 år til og med måneden før fylte 18 år med 1 766 kroner i måneden fra 1. januar til og med 30. april. Dette tilsvarer 21 192 kroner per år. Fra 1. mai til og med 31. desember 2025 kan Arbeids- og velferdsdirektoratet utbetale 1 968 kroner i måneden. Dette tilsvarer 23 616 kroner per år.

Arbeids- og velferdsdirektoratet kan for 2025 utbetale utvidet barnetrygd med 30 192 kroner per år.

Enslige forsørgere som fyller vilkårene for rett til utvidet stønad etter barnetrygdloven og full overgangsstønad etter folketrygdloven, og som har barn i alderen 0 til 3 år, har rett til et småbarnstillegg på 8 352 kroner per år. Dette tillegget gjelder per enslige forsørger, uavhengig av hvor mange barn i alderen 0 til 3 år vedkommende faktisk forsørger.»

Flertallet viser til at regjeringen sammen med Sosialistisk Venstreparti har gjennomført betydelige styrkinger av barnetrygden i løpet av regjeringsperioden, for å bidra til barnefamilienes økonomi. Samlet helårsvirkning av det totale antallet styrkinger av barnetrygden vil til sammen være 10,5 mrd. kroner. Flertallet viser til at dette er et vesentlig større løft enn under den borgerlige regjeringen, som på sine åtte år bevilget litt over 3,6 mrd. kroner til økning av barnetrygden.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at ifølge SIFO er 151 000 husholdninger i Norge «ille ute» økonomisk. Spesielt ille er det at en fjerdedel av «ille-ute»-husholdningene sier at noen i husstanden ikke har kunnet spise i løpet av en hel dag, og at 17 pst. sier at dette har skjedd tre eller flere ganger de siste fire ukene. Denne gruppen har blitt tre ganger så stor som før pandemien. Økte strømpriser, matpriser og renter fører til at flere familier enn tidligere opplever dyrtiden som svært utfordrende, og at altfor mange har måtte stramme inn på innkjøp av mat, klær og andre nødvendighetsvarer. Altfor mange familier har også måtte kutte ned på eller droppe fritidsaktiviteter for familiens barn.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil vise til at da regjeringen Solberg startet opptrappingen av barnetrygden i 2019, var dette første gangen barnetrygden ble justert på 20 år. Regjeringen Solberg økte også barnetrygden i 2020 og i 2021, og foreslo den også økt i 2022. Høyre har fortsatt satsingen fra regjeringen Solberg i våre alternative budsjetter i inneværende periode, og har foreslått å øke barnetrygden betraktelig i disse årene. Disse medlemmer vil gi Sosialistisk Venstreparti honnør for å ha klart å forhandle inn økninger i barnetrygden i sine forhandlinger med regjeringspartiene på Stortinget slik at dagens regjeringspartier kan vise til at barnetrygden også har blitt økt i inneværende periode.

Disse medlemmer viser til at økt barnetrygd er et av de mest effektive tiltakene mot barnefattigdom. Høyre fortsetter opptrappingen av barnetrygden som ble startet under regjeringen Solberg, noe som har vært høyt prioritert i Høyres alternative budsjetter etter dette. Denne gangen foreslås barnetrygden økt for alle opp til seks år med 1 000 kroner per måned fra 1. juli. For alle barn andre prisjusteres barnetrygden fra 1. januar 2025.

Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett, der det foreslås øke posten med 2, 576 mrd. kroner.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Ekspertgruppen om barn i fattige familier har lagt fram en rekke gode forslag for å motvirke fattigdom i barnefamilier, hvor det viktigste og mest effektive er å øke og skattlegge barnetrygden. Dette medlem viser til Venstres alternative budsjett, hvor Venstre følger opp en rekke av forslagene fra ekspertgruppen, blant annet om barnetrygd. Videre påpekes det at Venstre har utviklet en egen modell for å øke og skattlegge barnetrygden, som skiller seg fra ekspertgruppen på de flere områder. Dette medlem viser til sitt alternative statsbudsjett hvor det foreslås å sette av 2 000 mill. kroner til dette formålet.

Dette medlem mener at ekspertgruppens modell har noen svakheter, blant annet at effekten av å fjerne foreldrefradraget slår svært negativt ut for familier med små barn, og at inntektsgrensen for når omleggingen slår «negativt» ut må heves. I Ekspertgruppens modell – gitt regjeringens forslag til skattesystem – slår dette inn på inntekter rundt 700 000 kroner, og det har en enda større effekt for enslige forsørgere enn for toforsørger-familier. Eksempelvis vil en enslig forsørger med to barn kunne sitte igjen med 10 000 kroner mindre per år med en slik modell for omlegging.

Dette medlem viser til at Venstres egen modell for økning og skattlegging av barnetrygden er basert på at det gis lik barnetrygd for alle barn, uavhengig av alder, slik det er fra 1. september 2024. Videre deles barnetrygden likt der det er delt omsorg, slik at det ikke er mulig med skattetilpasning. Dagens nivå på barnetrygd økes med 2 mrd. kroner, tilsvarende en økning på 150 kroner per måned, eller 1 800 kroner per år. Foreldrefradraget videreføres. Det foreslås endringer i fribeløp, minstefradrag, personfradrag, trinnskatt og trygdeavgift som medfører en samlet lettelse på 6 mrd. kroner. Disse endringene gjelder for alle, uavhengig av barn, for spesielt å justere effekten av skattlegging av barnetrygd for «vanlige» inntekter. Videre foreslår Venstre å gjeninnføre et moderat særfradrag for enslige forsørgere i skattesystemet på 20 000 kroner for første barn og 25 000 kroner for påfølgende barn, men samtidig redusere den utvidede barnetrygden for enslige forsørgere tilsvarende verdien av et skattefradrag på 20 000 kroner (4 400 kroner) per barn.

3.13 Kap. 846 Familie- og oppveksttiltak

3.13.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter,kan overføres, kan nyttes under post 61, post 62 og post 71

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at barns grunnleggende rett til å bli hørt er en forpliktelse forankret i både Grunnloven og Barnekonvensjonen. Til tross for dette mangler det strukturer som sikrer at denne rettigheten i tilstrekkelig grad føles opp. Barn har ikke stemmerett, noe som gjør at de også har liten innflytelse på arenaer der beslutninger tas. Dette er en demokratisk utfordring og innebærer et ekstra ansvar for at barn og unge er hørt i beslutningsprosesser. Hva barn og unge mener er dessuten er en viktig del av kunnskapsgrunnlaget, og en nødvendig forutsetning for å fatte gode og riktige beslutninger.

Dette medlem mener det må opprettes et kompetansesenter for barns medvirkning. Dette vil være et strukturelt grep for å sikre at denne grunnleggende rettigheten oppfylles. Dette medlem viser til sitt alternative budsjett hvor det foreslås å bevilge 6 mill. kroner til dette formålet.

3.13.2 Post 22 Forskning (Ny)

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

3.13.3 Post 61 Tilskudd til å inkludere barn og unge,kan nyttes under post 71

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Flertallet er opptatt av å styrke innsatsen for å støtte opp om arbeidet for å sikre utsatte barn og unge et godt oppvekstmiljø i sine lokalsamfunn. Flertallet viser til at regjeringen har fulgt opp idretten og frivillighetens viktigste krav om full momskompensasjon, og at dette er bevilga årlig fra 2021. Også i forslag til 2025-budsjettet legges det opp til full kompensasjon. En egen handlingsplan «Alle inkludert!», ble lansert våren 2024 og følges opp i 2025.

Flertallet viser til at regjeringen i nysalderingen av 2024-budsjettet har foreslått å fordele 120 mill. kroner til idretten, kulturaktiviteter og frivillighet i kommuner som har store utfordringer med mange barn i familier som sliter ekstra økonomisk. Om lag samme beløp er i 2024 tilført samme formål via overskuddet fra Norsk Tipping. I tillegg har regjeringen foreslått å bevilge 55 mill. kroner over Kultur- og likestillingsdepartementets budsjett i 2025 til deltakelse i kulturaktiviteter for barn og unge. Over Barne- og familiedepartementets budsjett er tilskuddordningen til å inkludere barn og unge økt fra 554,5 mill. kroner i 2022 til 758,3 mill. kroner i budsjettforslaget for 2025. Barnas stasjon, Ferie for alle, fritidsklubber, kontingent- og aktivitetskasser, organisasjonen MOT og stiftelsen BUA, som låner ut gratis idretts- og friluftsutstyr får tilskudd herfra.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at alle barn og unge skal kunne delta på fritidsaktiviteter, uavhengig av størrelsen på foreldrenes lommebok, hvor de kommer fra og hvor de bor. Økonomiske barrierer skal ikke være et hinder for at barn og unge får delta i fellesskapet fritidsaktivitetene gir. Deltakelse i fritidsaktiviteter bidrar til inkludering og forebygger utenforskap og det gir mestring og gode opplevelser for barn og unge som får lov til å være sammen med venner og skolekamerater på fritiden. Disse medlemmer mener at alle barn og unge skal få delta på minst én fritidsaktivitet.

Disse medlemmer viser til høringsinnspill fra blant annet Den Norske Turistforening og Fagforbundet som peker på at regjeringens manglende økning av bevilgningen under tilskuddsordningen, medfører at det er vanskelig å gjennomføre tiltakene med sommerjobbprosjekter og ferietilbud som gir ungdom viktig arbeidserfaring eller ferieaktivitet. Dette er aktiviteter som er godt utprøvd og treffsikre. Norges Røde Kors viser til at den manglende prisjusteringen og økningen på posten vil innebære kutt i tilbud til en gruppe som trenger inkluderende tiltak mer enn noen gang. Blå Kors understreker i sin høringsuttalelse at forebyggende arbeid er avhengig av å støtte hele familier, gi veiledning til voksne i deres foreldrerolle og fremme inkludering av både familier og enkeltpersoner i samfunnet og fellesskapet. Blå Kors frykter at mangelen på en inflasjonsjustering innebærer at det forebyggende arbeidet i realiteten svekkes.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett, der det foreslår å øke posten med 15,55 mill. kroner for å sikre flere barn og unge fritidsaktiviteter.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett, hvor bevilgningen foreslås økt med 10 mill. kroner, og hvor det øremerkes 2 mill. kroner til Dale Oen Academy.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at i 2019 startet Dale Oen Academy, som tilbyr et modningsår før videregående skole eller som forberedelse til arbeidslivet. På Dale Oen Academy får ungdommene oppdage styrkene sine, oppleve mestring, dra på oppdagelsesreiser, opprette samarbeid og oppfinne smarte og fremtidsrettede løsninger – med naturen som ramme. Gjennom Dale Oen Academy gjøres tradisjonelt teoretiske fag om til praktiske fag. I 2020 ble Dale Oen Academy tatt inn i Kronprinsparets Fond, som et prosjekt som bør være i hele Norge. Modellen deres tilsier at det er og må være et spleiselag mellom ulike aktører. Skolen har behovsprøvd egenbetaling og har flere private støttespillere, men de har behov for forutsigbarhet – statlig støtte – i tillegg. De driver et viktig, forebyggende arbeid, som gir ungdom nye muligheter og bidrar til mindre frafall i videregående skole. Disse medlemmer mener flere gode prosjekter som løfter frem ungdom og hindrer at man faller utenfor i samfunnet, bør prioriteres også med nasjonale midler.

Komiteens medlem fra Venstre merker seg at blant familiene hvor barn vokser opp med dårlig råd, rapporterer en tredjedel at barna ikke deltar på fritidsaktiviteter. Ser man til idretten, så er det bekymringsfullt at selv om 93 pst. av barn og unge i Norge har deltatt i idrett, så deltar barn og unge i familier med lav sosioøkonomisk status mindre enn halvparten så mye i idrett som barn og unge i familier med høy sosioøkonomisk status. Dette medlem viser til høringsinnspillet fra Norges Idrettsforbund som viser til økonomiske barrierer som en viktig årsak til disse forskjellene i deltakelse.

Dette medlem viser til sitt alternative budsjett hvor det foreslås å bevilge 100 mill. kroner på posten som en tiltakspakke for å øke barn og unges deltakelse i idretts- og fritidsaktivitet. Pengene bør fordeles mellom henholdsvis lokale fritidskasser, aktivitetsguide og utstyrssentraler.

3.13.4 Post 62 Utvikling i kommunene

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre ønsker å fremheve at forskning viser at de første 1 001 dagene, tiden gjennom svangerskapet til og med barnet fyller to år, har avgjørende betydning for barnets helse og livskvalitet. Det gjør at det er viktig å forbedre kvaliteten på tjenester for små barn og deres familier i denne perioden, gjennom å sørge for lavterskel hjelpetilbud og lik tilgjengelighet til tjenestene. Når gravide og foreldre med små barn strever, viser forskning at norsk helsepersonell fortsatt mangler rutiner for å fange opp disse. Disse medlemmer viser til at Nordisk ministerråd tidligere har publisert to rapporter som viser at tjenestetilbudet per i dag er begrenset, og at det er flere tiltak som utøves i praksis med manglende, svak eller ingen evidens for at de fungerer.

Disse medlemmer mener at vi trenger å tenke nytt om sammensetningen av hjelpesystemene. Det holder ikke at bare helsetjenester, Nav, barnevern eller familievern ser problemstillingen alene. For å få det overordnede blikket på problemstillingen kreves det tverrsektoriell satsing.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre viser til at derfor har Venstre i Representantforslag 18 S (2022–2023) bedt regjeringen legge fram en stortingsmelding om forebygging av negative konsekvenser som følge av foreldres uhelse de første 1 001 dagene av barns liv – fra svangerskapet til barnet fyller 2 år, for hele familien.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative budsjett og foreslår å bevilge 15 mill. kroner til en søkbar ordning for foreldrestøttende tiltak. Aktuelle tilskuddsmottakere vil eksempelvis være Landsforeningen 1 001 dager, Home-Start Familiekontakten (HSF) og Nurse-Family Partnership (NFP).

Dette medlem understreker at dyrtid og økonomiske utfordringer slår særlig hardt ut for mange enslige forsørgere. Samtidig som man opplever en presset økonomi, har mange enslige forsørgere i tillegg behov for avlastningstilbud når det gjelder omsorg for eller pass av egne barn ut over normal barnehage eller skole-/SFO-/AKS-tid. Dette medlem viser til at Venstre i Dokument 8:18 S (2024–2025) foreslår en rekke tiltak for å lette hverdagen for enslige forsørgere.

Det kan være mange grunner til at enslige forsørgere trenger avlastningstiltak. De kan bo på steder der de ikke har et veldig stort sosialt eller familiært nettverk, de kan trenge litt ekstra tid til å lese seg opp til eksamen, de jobber kanskje på en arbeidsplass hvor de må jobbe på kveldstid eller i helger, eller de kan oppleve at lønnen ikke helt strekker til for å betale en barnevakt. Da kan avlastningstiltak være nøkkelen til å få hverdagen til å gå rundt eller for å få et pust i bakken eller et friminutt for å være alene.

Dette medlem viser til Venstres alternative budsjett og foreslår å bevilge 5 mill. kroner for å kunne starte flere avlastningstilbud i regi av ideelle, slik som Rødhette er et eksempel på i Oslo.

3.13.5 Post 70 Barne- og ungdomsorganisasjoner

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil fremheve at LNU, Ungdom og Fritid og Unge funksjonshemmede gjør en svært viktig jobb med å legge til rette for at barn og unge kan delta i barne- og ungdomsorganisasjoner og fritidsklubber. Dette er viktige arenaer som skaper tilhørighet, som gir barn og unge en meningsfull fritid og også bidrar til å styrke demokratiet fordi det viser barn og unge hvordan de kan engasjere seg og hvordan deres stemme bedre kan bli hørt. Disse medlemmer vil peke på at grunnstøtten er en avgjørende støtte til barne- og ungdomsorganisasjonenes daglige aktiviteter og drift. For mange organisasjoner er dette de eneste frie midlene de har tilgjengelig. Organisasjonen viser til at den begrensede økningen som regjeringen legger opp til er langt fra tilstrekkelig for å dekke de økte kostnadene og møte de utfordringene som organisasjonene står overfor.

Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett, der det foreslås øke posten med 2 mill. kroner. Økningen øremerkes økt grunnfinansiering til LNU, Ungdom og Fritid og Unge Funksjonshemmede.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

3.13.6 Post 71 Utviklings- og opplysningsarbeid m.m., kan nyttes under post 21 og 62

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

3.13.7 Post 79 Tilskudd til internasjonalt ungdomssamarbeid mv.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

3.14 Kap. 847 EUs ungdomsprogram

3.14.1 Post 1 Driftsutgifter, kan overføres

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

3.15 Kap. 3847 EUs ungdomsprogram

3.15.1 Post 1 Tilskudd fra Europakommisjonen

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

3.16 Kap. 848 Barneombudet

3.16.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

3.17 Kap. 853 Barneverns- og helsenemndene

3.17.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

3.18 Kap. 3853 Barneverns- og helsenemndene

3.18.1 Post 1 Diverse inntekter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

3.19 Kap. 854 Tiltak i barne- og ungdomsvernet

3.19.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

3.19.2 Post 22 Barnesakkyndig kommisjon

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

3.19.3 Post 23 Kompetansehevingstiltak i barnevernet,kan nyttes under post 72

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

3.19.4 Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,kan overføres

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

3.19.5 Post 61 Utvikling i kommunene,kan nyttes under post 72

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Flertallet viser til at regjeringen i høringsnotatet om kvalitetsreformen i barnevernet, har foreslått å justere på kompetansekravene i barnevernet. Flertallet understreker at det er viktig med både praktisk erfaring og kompetanse i barnevernet, og viser til at dette vil følges opp i den varslede kvalitetsmeldingen som skal legges frem våren 2025.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til høringsinnspillet fra barnevernspedagogene i Akademikerforbundet der de er sterkt bekymret for signalene regjeringen gir når de har varslet at de ønsker å lempe på kompetansekravene for barnevernet. De påpeker videre at dagens regjering ikke har iverksatt noen nye tiltak for å sikre kompetanseheving i kommunene.

Disse medlemmer deler denne bekymringen.

3.19.6 Post 62 Tilskudd til barnevernsfaglig videreutdanning, kan nyttes under post 23

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

3.19.7 Post 71 Utvikling- og opplysningsarbeid mv.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

Disse medlemmer er opptatt av at det legges godt til rette for brukermedvirkning i barnevernet og i politikkutviklingen for sektoren. I dag er det to foreninger eller organisasjoner som bidrar til dette på en god måte, men kun en av dem er nevnt konkret med bevilgning i budsjettet.

Disse medlemmer ber departementet om å sikre en likebehandling av aktørene for å sikre kunnskapsinnhenting blant barn og unge under 18 år i utsatte livssituasjoner.

3.19.8 Post 72 Tilskudd til forskning og kompetanseutvikling i barnevernet, kan overføres, kan nyttes under post 23

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

3.20 Kap. 855 Statlig forvaltning av barnevernet

3.20.1 Post 1 Driftsutgifter,kan nyttes under post 22

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Flertallet foreslår å øremerke 20 mill. kroner av den foreslåtte bevilgningen på kap. 855 statlig forvaltning av barnevernet, post 22, kjøp av private barneverntjenester. Bevilgningen øremerkes etableringsstøtte for barnevernsinstitusjoner i regi av ideelle aktører.

Flertallet viser til andrelinjetjenesten i barnevernet siden 2004 har vært lagt til staten ved Bufetat. Før 2004 lå den til fylkeskommunen. Ved den statlige overtakelse ble Oslo holdt utenfor reformen. Oslo kommune har i dag fortsatt det helhetlige ansvaret for barnevernet ved Barne- og familieetaten (BFE), og har selv ansvar for å etablere og drive institusjoner, og godkjenne private og kommunale institusjoner.

Flertallet viser til NOU 2023:24 Med barnet hele vegen «institusjonsutvalget», som har sett på dagens skille mellom Bufetat og BFE, der det kommer fram at det finnes parallelle utviklingsløp og systemer. Blant annet har Bufetat og BFE ulike målgruppedifferensieringer, fagmodeller og kompetansemodeller, og rapporteringskrav og statistikk praktiseres ulikt. En annen forskjell er at statlige bevilgninger til institusjonsområdet ikke nødvendigvis tilfaller BFE. Kostnadsvekst utløser budsjettøkninger for Bufetat, men ikke for BFE. Samtidig fører ikke kostnadsreduksjoner i Bufetat til kutt i budsjettet for BFE. Slik er Oslo kommune i dag skjermet for kutt i finansiering ved kostnadsreduksjoner, men får heller ikke automatisk del av økt finansiering ved økte driftskostnader i Bufetat.

Flertallet viser til at Oslo kommunes barnevern finansieres gjennom tildeling over Kommunal- og distriktsdepartementets budsjett. Flertallet ber regjeringen i samarbeid med Oslo kommune gå gjennom dagens finansieringsordninger for barnevernet i Oslo kommune, for å sikre at barnevernet i Oslo blir finansiert på en likeverdig måte med andre barneverntjenester i landet, og tiltak for å sikre et forbedret og forsterket samarbeid mellom BFE og det statlige barnevernet (Bufetat).

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at ansvaret for andrelinjebarnevernet i 2024 ble overført fra fylkeskommunene til statlige barnevernsregioner, med unntak av Oslo som beholdt ansvaret for barnevernstjenestene i kommunen. Helt fra starten i 2004, har Oslo vært underfinansiert for sitt ansvar for andrelinjebarnevernet. I årene 2004–2015 ble tilskuddet til andrelinjebarnevernet i Oslo i hovedsak kun prisjustert, mens bevilgningen til Bufetat i tillegg til prisjustering også ble styrket i flere runder blant annet som følge av vekst i barnetall og satsinger. I 2016 ble imidlertid tilskuddet justert for vekst i barnebefolkningen, slik at Oslo har fått demografikompensasjon for årene etter 2015.

Disse medlemmer viser til Prop. 4 S (2024–2025), jf. Innst. 57 S (2024–2025), hvor det foreslås bevilget ekstra midler til kjøp av private barnevernstjenester. Det ble imidlertid ikke lagt inn tilsvarende tilleggsbevilgning når det gjelder barnevernstjenestene i Oslo.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet er klar over at finansieringen av barnevernet i Oslo i utgangspunktet skjer med tildeling over Kommunal- og distriktsdepartementets budsjett, og framkommer i tabell C-fk «Saker med særskild fordeling for fylkeskommunane». Dette medlem mener imidlertid at de samme utfordringene som gjelder for kjøp av private barnevernstjenester i resten av landet, også gjelder for Oslo. Dette medlem foreslår derfor at det opprettes en egen tilskuddspost som kompenserer Oslo kommune tilsvarende som de statlige barnevernsregionene, og at midlene tas av ekstrabevilgningen på kap. 855.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at det i statsbudsjettet for 2025 foreslås en økning på 552 mill. kroner til det statlige barnevernet.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre mener at barnevernet skal ha like god kvalitet over hele landet og viser til sine respektive partiers alternative budsjetter for 2025, der det er foreslått å øke tilskuddet til barnevernet i Oslo med 73,8 mill. kroner, over rammetilskuddet for fylkeskommuner, for å likebehandle det statlige barnevernet og barnevernet i Oslo.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett, der det foreslås å øke posten med 20,2 mill. kroner for å øke barnevernsansattes kompetanse om barne- ungdom- og gjengkriminalitet.

Disse medlemmer viser til at ungdomskriminaliteten har økt kraftig. Det må jobbes mer systematisk for at barn ikke lar seg lure inn i et kriminelt liv, og hjelpe de barna som allerede har en fot innenfor til å komme seg ut. Bevilgningen til økt kompetanse må sees i sammenheng med den foreslåtte økningen på post 21 til et landsdekkende institusjonstilbud for unge som begår alvorlig eller gjentatt kriminalitet.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett hvor posten foreslås styrket med 40 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at regjeringen i sitt budsjettforslag skriver at det fortsatt vil være behov for private kommersielle aktører i barnevernet fremover, og at det skal legges til rette for at disse aktørene skal bygge langsiktig kapasitet. Regjeringen Støre har så langt benyttet 430 mill. kroner for å fase ut de private aktørene. I budsjetthøringen fikk vi høre at regjeringen også har brukt 90 mill. kroner på ubenyttede garantiplasser hos de ideelle – samtidig som ungdom har ventet på ledige plasser.

Disse medlemmer viser til at det i budsjettdokumentene står:

«Behovet for å ivareta bistandsplikten, samtidig som ressursene blir brukt på en effektiv måte er den største kortsiktige utfordringen i institusjonsbarnevernet».

Og videre:

«BFD vil be Bufdir om å legge til rette for stabilitet og ha et langsiktig perspektiv på kapasitet i det private markedet som et ledd i målsettingen om å ivareta bistandsplikten og øke beredskapen i institusjonsbarnevernet og støtte opp om bedre kostnadskontroll».

Disse medlemmer viser til at dette er nye og positive signaler fra regjeringen. Utfordringen er at tross disse nye signalene, så er samtidig avkommersialiseringsutvalgets rapport sendt på høring. Dette skaper naturligvis stor uro i barnevernssektoren.

Disse medlemmer viser også til stiftelsen CRUX og Ideelt barnevernsforum som begge under budsjetthøringene påpekte at andelen ideelle aktører går ned – ikke opp. Andelen plasseringer hos ideelle har gått ned fra 27 pst. i 2023, til 25 pst. i 2024. Samtidig har andelen plasseringer hos staten også gått ned og andelen hos private har gått opp fra 32 til 37 pst. i samme periode.

Departementet har vært tydelige på at langsiktige avtaler med tilbydere av barnevernsplasser bidrar til å senke prisen på plasseringene. Disse medlemmer vil oppfordre regjeringen til å inngå tilsvarende avtaler som de i dag har med ideelle aktører, også med andre kvalifiserte aktører.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at videre oppbygging av statlig kapasitet i institusjonsbarnevernet er og skal være en prioritet fremover. Det er et mål at staten skal ta mer ansvar for tilbudet til barna med de største behovene. Utviklingen av tilbudet skal være i tråd med regjeringens institusjonsstrategi: barn skal flytte mindre, oppleve mer ro og stabilitet og få bedre helsehjelp.

Flertallet ønsker også et langsiktig og betydelig innslag av ideelle aktører. Flertallet viser til budsjettenigheten og vedtak 88 ved behandlingen av finansinnstillingen, Innst. 2 S (2024–2025), der Stortinget ber regjeringen i kvalitetsmeldingen for barnevernet foreslå tiltak for oppbygging av det statlige barnevernet, som gir økt kapasitet og beredskap, og som skal bidra til å redusere behovet for dyre enkeltkjøp.

3.20.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter,kan overføres

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett, der det foreslås å øke posten med 50 mill. kroner for å opprette et landsdekkende institusjonstilbud for ungdom som begår alvorlig og gjentatt kriminalitet.

Disse medlemmer mener dette er viktig for å få unge ut av kriminalitet og for å beskytte samfunnet. Unge som begår kriminalitet skal møte raske og følbare reaksjoner, og derfor må det etableres et relevant tilbud til denne målgruppen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

3.20.3 Post 22 Kjøp av private barnevernstjenester,kan nyttes under post 1

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett.

Dette medlem mener at det er tydelig at regjeringen driver en ideologisk kampanje mot private leverandører av barneverntjenester. Regjeringens politikk innebærer også en reduksjon i tilgangen til spesialiserte fosterhjem. Dette er alternativet til institusjon for barna med de største utfordringene. Det er allerede stor mangel på spesialiserte fosterhjem, og regjeringens forslag vil føre til en ytterligere reduksjon i tilbudet.

Dette medlem mener at krisen i barnevernet må løses ved at kapasiteten økes og kvaliteten styrkes. Det er et stort behov for investeringer både i kvalitetsutvikling og etablering av tilstrekkelige kapasitet. Dette medlem mener derfor det er feilslått prioritering når midler som ellers kunne gått til å sikre barnevernet, går til avvikling av gode tilbud i regi av private aktører.

Dette medlem viser til høringsuttalelse fra NHO Geneo, som støtter den foreslåtte økning i posten:

«Som NHO Geneo har advart mot i de siste årenes budsjetthøringer, har en ideologisk motivert forskjellsbehandling basert på eier- og organisasjonsform hatt enorme økonomiske kostnader og fått dypt tragiske konsekvenser for barn og unge. For til tross for at det er bevilget nær en halv milliard til avvikling av barneverntilbud i regi av private aktører til fordel for statlige og ideelle virksomheter, øker antallet brudd på bistandsplikten.»

3.21 Kap. 3855 Statlig forvaltning av barnevernet

3.21.1 Post 1 Diverse inntekter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

3.21.2 Post 2 Barnetrygd

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

3.21.3 Post 60 Kommunale egenandeler

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

3.22 Kap. 856 Barnevernets omsorgssenter for enslige, mindreårige asylsøkere

3.22.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

3.22.2 Post 22 Kjøp av plasser i private omsorgssentre,kan nyttes under post 1

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

3.23 Kap. 3856 Barnevernets omsorgssenter for enslige, mindreårige asylsøkere

3.23.1 Post 4 Refusjon av ODA-godkjente inntekter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

3.23.2 Post 60 Kommunale egenandeler

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

3.24 Kap. 858 Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og fellesfunksjoner i Barne-, ungdoms- og familieetaten

3.24.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett, der det foreslås å redusere posten med 20,2 mill. kroner for å finne rom til andre satsninger.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

3.24.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

3.25 Kap. 3858 Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og fellesfunksjoner i barne-, ungdoms- og familieetaten

3.25.1 Post 1 Diverse inntekter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

3.26 Kap. 860 Forbrukerrådet

3.26.1 Post 50 Basisbevilgning

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til høringsuttalelse fra Huseierne. Der påpekes det at mange norske husholdninger sliter med økonomien. Høye renter, økte priser, strømkostnader, skatter og avgifter bidrar til en vanskelig situasjon for mange. Bokostnadene gikk opp 25 pst. i 2023 og er forventet å øke med enda 12 pst. i år. Dette medlem viser til at Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett adresserer mange av disse problemene, og foreslå lavere skatter og avgifter, samt tiltak som vil øke sysselsettingen og norsk økonomi generelt. Dette medlem er enig med Huseierne i at Forbrukerrådet må bidra til bedre konkurranse i banksektoren.

Dette medlem viser til høringsuttalelse fra Finans-Norge. Der påpekes det at regjeringen i sitt budsjettforslag skriver at forbrukerne, herunder barn og unge, skal vernes mot svindel, og at dette skal få større oppmerksomhet i året som kommer. Dette beskrives både under overskriftene «Marknadsføring overfor barn og unge» og «Markansføring av finansielle tenester». Dette medlem er enig i at regjeringens beskrivelse er lite konkret og bærer mer preg av luftige tanker om fremtiden enn forpliktende prioriteringer.

3.26.2 Post 51 Markedsportaler

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

3.27 Kap. 862 Stiftelsen Miljømerking i Norge

3.27.1 Post 70 Driftstilskudd

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett. Dette medlem mener det er et mål å redusere offentlig byråkrati. Denne ordningen kan med fordel overlates til forbrukerorganisasjonene.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Svanemerket er et viktig verktøy for norske forbrukere og profesjonelle innkjøpere når de skal ta mer miljøvennlige valg, og at miljømerking virker som en katalysator for sirkulær økonomi og innkjøpsmakt i det grønne skiftet. Svanemerket gir standardisert og kvalitetssikret informasjon om varer og tjenester som er blant de minst miljøbelastende på markedet, og gjør det enkelt for forbrukere å gjøre gode miljøvalg. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å øke støtten til Stiftelsen Miljømerking med 2 mill. kroner.

3.28 Kap. 865 Forbrukerpolitiske tiltak

3.28.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 50

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

3.28.2 Post 50 Forskning og undervisning,kan benyttes under post 21

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

3.28.3 Post 70 Tilskudd, kan nyttes under post 21

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

3.28.4 Post 79 EUs rammeprogram for forbrukerpolitikk

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

3.29 Kap. 868 Forbrukertilsynet

3.29.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Flertallet er opptatt av at barn og unge skal få en trygg digital oppvekst og ha god beskyttelse også på digitale flater. Den foreslåtte styrkingen av Forbrukertilsynet og informasjonsarbeid vil være viktige tiltak.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, ser også fram til den varslede stortingsmeldingen om trygg digital oppvekst, samt rask implementering av Digital Services Act. Dette flertallet mener dette er viktig blant annet fordi det gjennom dette vil stilles økte krav til åpenhet hos plattformene, innføres forbud mot adferdsbasert markedsføring overfor barn samt innføres grep for å hindre manipulerende design og avhengighetsskapende mekanismer.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative statsbudsjetter.

3.30 Kap. 3868 Forbrukertilsynet

3.30.1 Post 1 Gebyrinntekter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

3.30.2 Post 2 Tilskudd

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

3.31 Kap. 880 Den norske kirke

3.31.1 Post 70 Rammetilskudd til Den norske kirke

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Flertallet er opptatt av at staten skal legge til rette for et livssynsåpent samfunn, og ser med stor bekymring på Venstres forslag om å kutte 15 pst. av støtten til Den norske kirke. Dette vil ha store konsekvenser for kirka, de lokale menighetene og tilbudene og tjenestene til folk flest, inkludert beredskapsfunksjoner ved kriser og ekstraordinære situasjoner som matutdeling, akuttovernatting m.m. Flertallet viser til at et slikt kutt også blant annet kan bety opptil 400 færre prestestillinger, av dagens 1 200.

Flertallet viser også til Fremskrittspartiets og Høyres alternative budsjetter, der partiene foreslår å kutte henholdsvis 266 mill. og 96 mill. kroner i støtten til Den norske kirke. Flertallet er urolig for hvordan dette vil kunne få konsekvenser for en tilstedeværende folkekirke i hele landet.

Flertallet ser òg at et slikt kutt vil få store konsekvenser for de andre tros- og livssynsamfunnene. Mest vil det gå ut over Human-Etisk Forbund og Den katolske kirke, men det vil også få konsekvenser for mindre samfunn som vil få mindre ressurser til opplæring, rapportering, tilsyn, kontroll og dialog.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett, der det foreslås å redusere å posten med 96,121 mill. kroner for å finne rom til andre satsninger. Posten er videreført på nominelt samme nivå som 2024.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at medlemstallet i Den norske kirke er nedadgående. Samtidig er overføringene via statsbudsjettet økt betydelig over år. Dermed øker støtten per medlem hvert eneste år. Andre tros- og livssynssamfunn som er i vekst, «har rett til tilskudd som om lag svarer til det staten og kommunene bevilger til Den norske kirke målt pr. medlem». Konsekvensen er at jo mer kirkens medlemstall synker, desto mer øker statens samlede utgifter. Dette er ikke bærekraftig på sikt.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at på denne bakgrunn har partiet varslet behov for en gjennomgang av finansieringsordningen til Den norske kirke og tros- og livssynsorganisasjonene, og synligjør dette gjennom nominell videreføring i budsjettet for 2025.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett.

Dette medlem viser til behandlingen av ny trossamfunnslov i Stortinget våren 2020, hvor Fremskrittspartiet fremmet forslag med sitt primære ønske om en alternativ modell for finansiering av trossamfunnene, hvor staten har et mindre ansvar for driften av trossamfunn. Primært bør kirken og trossamfunn finansiere seg selv. Dette medlem viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett har valgt å synliggjøre partiets primærpolitikk om en alternativ finansieringsmodell gjennom en reduksjon i driftsbevilgningene til Den norske kirke og til andre trossamfunn. Dette medlem viser også til kap. 881 post 70.

Komiteens medlem fra Venstre viser til sitt alternative budsjett, hvor det foreslås å redusere bevilgningen på denne posten med 399,5 mill. kroner, som er et 15 pst. kutt i den statlige bevilgningen til Den norske kirke.

3.31.2 Post 71 Tilskudd til Sjømannskirken – Norsk kirke i utlandet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett, der det foreslås å øke posten med 2,45 mill. kroner.

Disse medlemmer viser tilat bevilgningen til Sjømannskirken i statsbudsjettet er foreslått økt med 3,8 pst. Lønnsveksten for samme periode er anslått til 4,5 pst. og Sjømannskirken opplyser at lønnskostnadene utgjør 50 pst. av deres totale utgifter.

Disse medlemmer viser også til at Sjømannskirken har beregnet at den svake norske kronen har medført en kostnadsøkning på 5,2 mill. kroner de siste fem årene, eller et gjennomsnitt på rundt en mill. kroner per år. For å sette Sjømannskirken i stand til å bedre kunne hjelpe nordmenn i utlandet økes posten i Høyres alternative budsjett.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at Sjømannskirken jobber for sikkerhet og trivsel for nordmenn i utlandet. Ofte samarbeider Sjømannskirken nært med utenrikstjenesten eller andre offentlige myndigheter, mens den andre ganger ivaretar oppgavene helt på egen hånd. De senere år har bevilgningene ikke økt i takt med behovet. I 2023 håndterte Sjømannskirken 280 akutte beredskapssaker, en økning fra 226 i 2022. Dette er saker hvor folk trenger akutt bistand, og hvor Sjømannskirken må legge til side annet planlagt arbeid. Eksempler på akutt bistand er å overbringe dødsbudskap i nær familie, til utenlandsstudenter eller sorgarbeid for nordmenn som opplever å miste en nærstående som de oppholder seg utenlands sammen med. Et annet eksempel var da 50 studenter ble rammet av den såkalte halloween-ulykken i Seoul, og Sjømannskirken stilte med tre prester. Disse medlemmer merker seg videre at Sjømannskirken driver med utstrakt arbeid i sosialsaker. Noen i samarbeid med eller som en forlenget arm for Nav. Andre i samarbeid med utenrikstjenesten eller ANSA (organisasjonen for norske utenlandsstudenter). Sjømannskirken er også viktig for norsk næringsliv i utlandet. 220 virksomheter fra næringslivet og undervisningssektoren har beredskapsavtale med Sjømannskirken. Disse medlemmer setter pris på at det finnes et norsk miljø som skaper fellesskap og trygghet, bidrar til at de som sendes ut på oppdrag for norsk næringsliv trives og klarer å stå i oppdraget.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative budsjett.

3.32 Kap. 881 Tilskudd til trossamfunn m.m.

3.32.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

3.32.2 Post 70 Tilskudd til tros- og livssynssamfunn,overslagsbevilgning

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett, der det foreslås å redusere posten med 121,945 mill. kroner. Posten er videreført på nominelt samme nivå som 2024.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at medlemstallet i Den norske kirke er nedadgående. Samtidig er overføringene via statsbudsjettet økt betydelig over år. Dermed øker støtten per medlem hvert eneste år. Andre tros- og livssynssamfunn, som er i vekst, «har rett til tilskudd som om lag svarer til det staten og kommunene bevilger til Den norske kirke målt pr. medlem». Konsekvensen er at jo mer kirkens medlemstall synker, desto mer øker statens samlede utgifter. Dette er ikke bærekraftig på sikt.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett.

Dette medlem viser til sitt primære syn om en alternativ modell for finansiering av trossamfunnene, hvor staten har et mindre ansvar for driften av trossamfunn. Primært bør Den norske kirke og andre trossamfunn finansiere seg selv. Dette medlem foreslår derfor en reduksjon i driftsbevilgningene til Den norske kirke og til andre trossamfunn i sitt alternative statsbudsjett. Dette medlem viser også til kap. 880 post 70.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative budsjett, hvor det foreslås å redusere bevilgningen på denne posten med 183,5 mill. kroner, tilsvarende et 15 pst. kutt, som er i tråd med likebehandlingsprinsippet for tros- og livssynsorganisasjoner og Den norske kirke, når det på kap. 880 post 70 gjøres et 15 pst. kutt i den statlige bevilgningen til Den norske kirke.

3.32.3 Post 77 Nasjonaljubileet 2030

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

3.32.4 Post 78 Ymse faste tiltak

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlem fra Venstre har merket seg det viktige dialogarbeidet Samarbeidsrådet for tros- og livssynsamfunn (STL) fasiliterer for unge knyttet til miljøene de arbeider for. Det er etter dette medlems syn viktig å styrke denne brede dialogen blant unge. Dette medlem viser til Venstres alternative budsjett og foreslår å bevilge 1,5 mill. kroner til dette formålet.

Dette medlem merker seg det viktige arbeidet Muslimsk dialognettverk (MDN) gjør for å styrke tilliten mellom muslimer og storsamfunnet gjennom å arbeide med en rekke krevende spørsmål. MDN har en rekke innsatsområdet som det er nødvendig at styrkes, blant annet arbeid mot antisemittisme, dialog med skeive organisasjoner og forebygging av negativ sosial kontroll. Dette medlem viser til Venstres alternative budsjett og foreslår å bevilge 0,7 mill. kroner til dette formålet.

3.33 Kap. 882 Kirkebygg og gravplasser

3.33.1 Post 60 Rentekompensasjon – kirkebygg

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

3.33.2 Post 70 Tilskudd til sentrale tiltak for kirkebygg og gravplasser

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

Disse medlemmer viser til Gravplassforeningen – Norsk Forening for gravplasskultur – som er en uavhengig ideell forening med gravplassen i fokus. Deres formål er å fremme god gravplasskultur og bidra til formålstjenlige rammebetingelser for gravplasser og krematorier. Foreningen er tros- og livssynsnøytral og driver med opplæring og kompetanseheving.

Disse medlemmer mener denne type organisasjoner som bidrar med kompetanseheving innen sektoren bør kunne være søknadsberettiget til driftstøtte innenfor denne posten.

3.34 Kap. 883 Kirkebevaringsfondet

3.34.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Flertallet viser til at det er etablert og igangsatt et viktig nasjonalt løft for kirkebygg. Flertallet vil fremheve kirkene som sentrale for norske lokalsamfunn. Flertallet viser til at det foreslås å bevilge 300 mill. kroner i tilskudd til kulturhistorisk verdifulle kirkebygg i 2025, gjennom tilskuddsordningen knyttet til bevaringsstrategi for kulturhistorisk verdifulle kirkebygg. Dette er en økning fra 100 mill. kroner i 2024.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

3.34.2 Post 60 Tilskudd til kulturhistorisk verdifulle kirkebygg, kan overføres

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter, der det foreslår å redusere posten med 100 mill. kroner for å finne rom til andre satsninger. Med dette forslaget blir det da bevilget 100 mill. kroner til posten fra Kirkebevaringsfondet og 100 mill. kroner over statsbudsjettet. Totalt 200 mill. kroner til kulturhistoriske verdifulle kirkebygg. Disse medlemmer viser også til at av bevilgningen på 100 mill. kroner i revidert nasjonalbudsjett for 2024, så ble det i Prop. 15 S (2024–2025) foreslått å redusere bevilgningen med 10 mill. kroner da de ikke var utbetalt igjennom året. Disse medlemmer vil også påpeke at en slik reduksjon ikke påvirker den langsiktige forpliktelsen i opptrapping av tilskudd til kulturhistoriske verdifulle kirkebygg, i tråd med prinsippene satt ned for Kirkebevaringsfondet.

Disse medlemmer ber regjeringen vurdere om kirker eid av frivillige organisasjoner som Fortidsminneforeningen, kan omfattes av Kirkebevaringsfondet. Der kommunen ikke har et medfinansieringsansvar, bør det åpnes for å bruke den høyeste satsen for statlig andel i forskriften på 90 pst.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett.

3.34.3 Post 70 Driftstilskudd bevaringsstrategi

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

3.35 Kap. 3883 Kirkebevaringsfondet

3.35.1 Post 50 Overført fra Kirkebevaringsfondet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

3.36 Kap. 2530 Foreldrepenger

3.36.1 Post 70 Foreldrepenger ved fødsel, overslagsbevilgning

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

Disse medlemmer viser til at frem til 2022 hadde verken far eller medmor rett på foreldrepermisjon dersom mor ikke hadde vært yrkesaktiv minst seks av de ti siste månedene før permisjonsstart. I statsbudsjettet for 2022 ble det bevilget penger til at fedre får selvstendig uttaksrett til foreldrepermisjon på åtte uker, noe som ble utvidet til 10 uker fra august 2024. Disse medlemmer mener det er en svært positiv utvikling, men merker seg likevel det at fortsatt er slik at uttaket av foreldrepenger for far avhenger av mors aktivitet utover de første 10 ukene. Med unntak av de åtte ukene som ble innført i august 2022 og de to ukene fra august 2024, er det etter dagens regler aktivitetskrav til mor i hele perioden som fortsatt påvirker fars uttaksrett.

På denne bakgrunn foreslår komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at fars uttaksrett av foreldrepenger ikke påvirkes av aktivitetskrav til mor.»

3.36.2 Post 71 Engangsstønad ved fødsel og adopsjon,overslagsbevilgning

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

3.36.3 Post 72 Feriepenger av foreldrepenger, overslagsbevilgning

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

3.36.4 Post 73 Foreldrepenger ved adopsjon

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

3.37 Kap. 2531 Bidragsforskudd

3.37.1 Post 70 Forskudd til utbetaling

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

3.38 Kap. 5706 Bidragsforskudd

3.38.1 Refusjon fra bidragspliktige

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

3.39 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 2

4.1 Regjeringens forslag til bevilgninger, jf. Prop. 1 S (2024–2025) Kultur- og likestillingsdepartementet og Klima- og miljødepartementet. Oversikt over budsjettkapitler og poster – rammeområde 3

Nedenfor følger en oversikt over bevilgningsforslaget under rammeområde 3 slik det framgår av Prop. 1 S (2024–2025) fordelt på kapitler og poster. 90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet.

Tabell 4.1 Oversikt over regjeringens forslag til bevilgninger vedrørende budsjettkapitler og poster under rammeområde 2 slik dette framgår av Prop. 1 S (2024–2025)

I

II

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Kultur- og likestillingsdepartementet i 2025 kan:

Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen, og berører derfor også kap. 1633 post 1 for de statlige forvaltningsorganene som inngår i nettoordningen for merverdiavgift.

Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

III

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Kultur- og likestillingsdepartementet i 2025 kan gi tilsagn om tilskudd ut over gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

IV

Fastsetting av fordelingsnøkler for visse tilskudd

Stortinget samtykker i at:

• 1. det ordinære offentlige driftstilskuddet til musikk- og scenekunstinstitusjoner på kap. 323 Musikk og scenekunst, post 70 Musikk- og scenekunstinstitusjoner, skal fordeles mellom de offentlige tilskuddspartene med 70 pst. på staten og 30 pst. på regionen.

• 2. fordelingsnøkkelen ikke gjelder tilskuddet til Teater Manu, Dansens hus, Den Nationale Scene, Den Norske Opera og Ballett, Det Norske Teatret, Musikkselskapet Harmonien, Nationaltheatret og Oslo-filharmonien.

V

Fastsetting av gebyrer og avgifter m.m.

Stortinget samtykker i at for 2025 skal avgiften per videogram for omsetning i næring være 3,50 kroner.

4.2 Stortingets vedtak om netto rammebeløp for rammeområde 3

Komiteen viser til Stortingets vedtak 5. desember 2024, der netto utgiftsramme for rammeområde 3 ble fastsatt til 26 095 819 000 kroner.

For nærmere omtale av de enkelte postene som behandles under rammeområde 3 vises det til Prop. 1 S (2024–2025) Kultur- og likestillingsdepartementet og Prop. 1 S (2024–2025) Klima- og miljødepartementet.

4.3 Generelle merknader

4.3.1 Generelle merknader fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til budsjettforliket av 1. desember 2024 mellom de tre partiene, der det er foreslått tiltak som styrker velferden, gir folk bedre råd og bidrar til grønn omstilling. Gjennom forliket gjøres det grep for å styrke velferden, som økt bevilgning til bemanning i SFO og barnehagene, og utvidelse av rabatt på tannhelse til nye grupper. Retten til 12 timers gratis SFO i uken for 1.–3. trinn skal nå lovfestes. Gjennom denne budsjettavtalen vil vi også lovfeste retten til tannhelsetjenester for 25–28-åringer på lik linje med unge voksne opp til 25 år. Barnetrygden, studiestøtten og minstepensjonen økes, og det opprettes en skjermingsordning i bostøtten for mottakere av AAP og dagpenger. Flertallet er også enig om å utvide ordningen med hurtigdomstol for ungdom til to nye politidistrikt og å øke bemanningen i fengslene. Videre styrkes Husbanken, det legges til rette for bygging av flere studentboliger, og tiltak for å styrke kommunenes arbeid med klima og natur styrkes gjennom økte bevilgning til klimasats og natursats. Det er også enighet om å ikke lyse ut første konsesjonsrunde for gruvedrift på havbunnen i 2024/2025. Flertallet fremhever også at man styrker arbeidet med grønn omstilling blant annet gjennom økt bevilgning til Enova og oppstart av arbeid for mer CO₂-fangst, transport og lagring.

4.3.2 Generelle merknader fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet

Kultur

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet ønsker et åpent, inkluderende og mangfoldig kulturliv, og vil sikre et likeverdig kulturtilbud i hele landet. Disse medlemmer viser til regjeringens mål om å skape like muligheter for deltakelse gjennom at det legges til rette for at det kan skapes og oppleves kultur i hele landet.

Disse medlemmer viser til at årets statsbudsjett vil gi et lokalt kulturløft. Særlig fremheves satsningen på å styrke frivilligheten, etablering av regionale kulturfond og økt satsning på både nye og eksisterende kulturbygg. Dette er viktige prioriteringer for å sikre aktivitet i hele landet og en kulturell infrastruktur som bygger opp om den lokale og regionale kultursatsningen. Disse medlemmer viser også til at regjeringen i november har fremmet en proposisjon om endringer i kulturloven, der det blant annet foreslås å lovfeste «armlengdesprinsippet» og å innføre en ny lovregel om kommunal planlegging på kulturfeltet. Disse medlemmer understreker også viktigheten av regjeringens strategi for kulturfrivillighet, herunder arbeidet med å utarbeide en forskrift om fordeling av Norsk Tippings overskudd til kulturformål. Sammen med regjeringens strategi for kino- og filmformidling, er dette viktige bidrag for å gi mer forutsigbarhet og økt aktivitet i hele landet.

Frivillighet

Disse medlemmer viser til at frivilligheten skaper gode lokalsamfunn over hele landet. Frivillige organisasjoner bidrar til kompetanse, læring og inkludering og til at folk i alle aldre får mulighet til å møtes, engasjere seg og være en del av et fellesskap. Et sentralt mål for den statlige frivillighetspolitikken er at alle skal ha like muligheter til å delta, uavhengig av bakgrunn. For å lykkes må frivilligheten sikres stor frihet og en sentral plass i samfunnet, blant annet gjennom god finansiering. Disse medlemmer viser også til regjeringens viktige satsing på både nye og eksisterende frivilligsentraler. Disse medlemmer vil fremheve viktigheten av regjeringens satsning på full momskompensasjon for frivillige lag og organisasjoner. Gjennom dette skapes mulighet for at de kan bruke sin tid til aktivitet, og inkludere flere. Disse medlemmer er også opptatt av at høye strømpriser ikke skal hindre barn og unge fra å kunne delta i en fritidsaktivitet og viser til at regjeringen i 2022 etablerte en egen strømstøtteordning for frivilligheten og idretten. At ordningen er prioritert også i 2025, er derfor viktig.

Idrett

Disse medlemmer viser til at idretten bidrar til fysisk aktivitet, inkludering, samhold og fellesskap i alle lokalsamfunn. Videre vises det til at hovedbidragene – slik det fremgår av statsbudsjettet – er fordelingen til idrettsformål gjennom overskuddet fra Norsk Tipping, og full momskompensasjon til frivillige organisasjoner og ved bygging av idrettsanlegg.

Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at alle barn får tilgang til idrettsaktiviteter, og viser til at det i også i 2024 er fordelt om lag 250 mill. gjennom tippemidlene og som egen satsing over statsbudsjettet, direkte til idrettsrådene. Fordelingen er knytta til den enkelte kommune og deres faktiske andel av barn i familier med lav inntekt.

Spillpolitikken

Disse medlemmer viser til pengespilloven av 18. mars 2022 nr. 12, og konstaterer at enerettsmodellen bidrar til å sikre sitt sosialpolitiske formål, som er å hindre at folk får spilleproblemer. Disse medlemmer har merket seg at årsresultatet til Norsk Tipping AS i 2023 ga en fordeling i inneværende år på 6 215 mill. kroner til helse- og rehabiliteringsformål, idrettsformål, kultur, og samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner. Dette har en uvurderlig stor betydning for lokalt organisasjonsliv av alle slag, og i absolutt alle deler av landet.

Likestilling

Disse medlemmer er opptatt av å føre en offensiv likestillingspolitikk som sørger for at alle blir inkludert i samfunnet, uavhengig av kjønn, seksuell orientering, funksjonsevne og etnisitet. Alle skal få lov til å være den de er, uavhengig av kjønn, hvem de elsker, hvor de bor eller bakgrunn. Kvinner og menn skal sikres samme mulighetene og ingen skal bli utsatt for trakassering eller vold i arbeidslivet.

Disse medlemmer viser til at regjeringens mål for likestillingspolitikken er økonomisk selvstendighet og et likestilt arbeidsliv, mindre kjønnsdelte utdanningsvalg, et samfunn uten vold, trakassering eller negativ sosial kontroll og bedre livskvalitet og styrkede rettigheter for lhbt+-personer, og større aksept for kjønns- og seksualitetsmangfold. Gjennom dette sikrer vi at enda flere kan få større frihet og mulighet til å leve det livet de ønsker. Disse medlemmer vil fremheve regjeringens oppfølging av Ekstremismekommisjonens NOU gjennom å styrke likestillingsfeltet og at man, gjennom etablering av et femte likestillingssenter, bidrar til å sikre en landsdekkende struktur for det desentraliserte likestillingsarbeidet. Disse medlemmer vil også fremheve som viktig den fremlagte strategien for likestilling mellom kvinner og menn, samt den varslede stortingsmeldingen om gutter og menn.

Medier

Disse medlemmer viser til at regjeringen vil legge til rette for ytringsfrihet og informasjonsfrihet. Gjennom å sikre troverdige, redaktørstyrte medier av høy kvalitet, samt nyhetsproduksjon i hele landet, sikrer vi at alle grupper i samfunnet har et godt medietilbud. Gjennom de fireårige styringssignalene for NRK og de direkte mediestøtteordningene gis bransjen nødvendig forutsigbarhet som bygger opp om medienes demokratiske funksjon. Disse medlemmer støtter regjeringens oppfølging av Ytringsfrihetskommisjonen der det er varslet en nasjonal for en åpen og opplyst offentlig samtale og en strategi for å styrke motstandskraften mot desinformasjon.

Kulturmiljø

Disse medlemmer viser til at vår felles kulturarv er sentral for vårt kollektive minne og identitet. Disse medlemmer er opptatt av at kulturarven skal være tilgjengelig for alle og støtter at regjeringen styrker digitaliseringen av kulturarven, gjennom økte bevilgninger til Nasjonalbiblioteket og Arkivverket. Denne innsatsen vil bidra til at verdifull kulturarv bli digitalisert og gjort tilgjengelig i et raskere tempo, i tillegg til at det vil bety 20 nye arbeidsplasser i Mo i Rana og opp til 15 nye arbeidsplasser på Tynset.

Disse medlemmer viser til at regjeringen er opptatt av å legge til rette for at alle kan engasjere seg og ta ansvar for kulturmiljø og vil særlig fremheve Riksantikvaren og Kulturminnefondets tilskuddsordninger som viktige.

Disse medlemmer viser til at regjeringen har nedsatt et kulturmiljølovutvalg som skal levere sin utredning og forslag til ny lov om kulturmiljø i 2025. Disse medlemmer viser også til at det i 2024 er utarbeidet nye bevaringsstrategier for Landbrukets kulturmiljø og Kystens kulturmiljø som skal iverksettes i 2025, og at regjeringen nå jobber med å utarbeide bevaringsstrategier for Bygder og byers kulturmiljø og Næringer og industriers kulturmiljø.

Disse medlemmer viser også til at regjeringens store satsing på kulturhistorisk verdifulle kirkebygg og spesielt etableringen av Kirkebevaringsfondet, med en statlig forpliktelse på om lag 10 mrd. kroner, som vil bety årlige utbetalinger til dette formålet på opptil 500 mill. kroner. Disse medlemmer viser også til at regjeringen prioriterer å støtte og utvikle flere verdensarvsentre, blant annet Urnes Verdensarvsenter med 6 mill. kroner, samt tilsagn om ytterligere 47 mill. kroner i senere budsjettår.

4.3.3 Generelle merknader fra Høyre

Inkludering

Komiteens medlemmer fra Høyre mener at dårlig privatøkonomi, sosial bakgrunn, funksjonsevne eller bosted ikke skal være til hinder for deltagelse i verken kulturlivet, idretten eller frivilligheten. Disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett der det foreslås å øke tilskuddet til «Inkludering av barn og unge», og øke tilskuddet til organisasjoner som LNU, Ungdom Fritid, Unge funksjonshemmede, Prosperastiftelsen, Norges E-Sportforbund, E-sportalliansen og Aktive Gamere.

Fremtidens kulturpolitikk

Disse medlemmer viser til at Støre-regjeringen 9. august 2024 la frem perspektivmeldingen. Dette er en stortingsmelding som beskriver Norges økonomiske handlerom i årene frem mot 2060. Kort oppsummert viser perspektivmeldingen at det økonomiske handlingsrommet i årene som kommer vil reduseres. Videre at velferdsstaten i ferd med å gå tom for folk. Og ikke minst at prognosene for statens utgifter vokser langt raskere enn inntektene. Disse medlemmer mener at perspektivmeldingen viser at det offentlige ikke kan bruke stadig mer penger på kultur fremover, og Disse medlemmer ønsker å være ærlige omkring denne problemstillingen.

Disse medlemmer mener at det offentlige skal være en forutsigbar bidragsyter til kulturlivet, men samtidig må det legges til rette for at kulturen får flere økonomiske inntektskilder i tillegg til den offentlige skattefinansieringen. Det ene utelukker ikke det andre. Samtidig viser Disse medlemmer til Støre-regjeringens budsjettforslag for 2025, som viser at kulturen får en stadig mindre del av statsbudsjettet, tross Støre-regjeringens mål i Hurdalsplattformen om å «gradvis auke kulturens andel av statsbudsjettet til ein prosent».

Disse medlemmer viser til LO-organisasjonen Creo som i sitt høringsnotat til komiteen skriver at:

«Vi i Creo har regnet på denne prosenten siden 2006, etter samme modell. Den var på sitt høyeste i forslaget til budsjett for 2014, da andelen etter våre beregninger var på 0,993 % av statsbudsjettet eksl. petroleumsinntekter. Etter saldering det året var den på 0,965 %.

I både forslaget og i saldert budsjett for 2024 var den på 0,858%. I årets forslag er den på 0,844 %, altså en nedgang på 0,014 prosentpoeng».

Disse medlemmer viser til at det nå nesten ikke er ordninger som bidrar til å stimulere kulturen og frivilligheten til å hente inn inntekter utenom statsbudsjettet etter at Støre-regjeringen la ned gaveforsterkningsordningen, senket skattefradraget for gaver til frivilligheten og skrotet ordningen Kultur som næring. Disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett der det foreslås å gjeninnføre, styrke og utvide ordningen Kultur som næring slik at flere kan settes i stand til å tjene penger på kunst og kultur. Disse medlemmer foreslår også å øke skattefradraget på gaver til frivilligheten for å styrke frivilligheten i hele landet. Skattefradraget har fungert godt for å få økte bidrag fra personer og næringsliv og det gjør frivilligheten sterkere ved at den får flere økonomiske bein å stå på. Disse medlemmer foreslår i sitt alternative statsbudsjett å øke støtten til norsk spillutvikling. Norsk spillutvikling har stort næringspotensial, men Norge ligger fortsatt langt bak sammenlignbare land, som for eksempel Sverige.

Mindre kulturbyråkrati

Disse medlemmer har som mål og ser et behov for å redusere det offentlige byråkratiet. Disse medlemmer vil fortsette arbeidet regjeringen Solberg startet med å effektivisere og forenkle kulturbyråkratiet slik at mer midler kan gå til kultur, idrett og frivillighet. Disse medlemmer ser et stort behov for ubyråkratiske støtteordninger og enklere regelverk.

4.3.4 Generelle merknader fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, hvor det under rammeområde 3 foreslås en netto reduksjon på vel 5,3 mrd. kroner sammenlignet med regjeringens forslag. Når det gjelder de foreslåtte bevilgningene under de ulike postene, viser dette medlem til tabell med oversikt over fraksjonens forslag til bevilgninger under rammeområde 3, inntatt under punkt 4.35 i innstillingen.

Kultur som næring, ikke sløseri

Dette medlem mener man bør se på kultursektoren som en næring som omsetter for milliarder av kroner. Den skaper arbeidsplasser, vekst og aktivitet over hele landet. Kultursektoren omfatter tusenvis av bedrifter og selvstendig næringsdrivende. Den skaper også store ringvirkninger for blant annet reiselivet. Dette medlem vil at denne effekten skal utnyttes bedre, blant annet ved å styrke incentivordningen for å få utenlandske filmproduksjoner til Norge.

Kultursektoren forbindes gjerne med offentlig pengebruk og sløseri. Dette medlem er motstander av at skatter og avgifter brukes for å finansiere kultur for eliten. Kulturen må bli mer publikumsrettet og være fri og uavhengig av politisk styring. Det er ikke offentlig finansiering som skal være målet med kulturaktiviteter, men at kulturlivet i størst mulig grad kan leve av å engasjere publikummet sitt. Det er folk flest, og ikke politikerne, som skal velge hva de skal se på og lytte til.

Derfor vil dette medlem gjennomføre store kutt i overføring til kultur som hovedsakelig er finansiert av det offentlige, slik som støtte gjennom Norsk kulturfond og store, tungdrevne institusjoner som Den norske Opera og Ballett.

Dette medlem mener at det er viktig at mediene og offentligheten respekterer og dyrker ytringsfriheten. Den er en grunnleggende verdi og helt fundamental for vårt demokrati.

Et løft for frivilligheten

Frivillighet er en viktig drivkraft i vårt samfunn. Kulturaktiviteter spesielt rettet mot barn, unge, frivillige lag og organisasjoner som for eksempel idrett og musikk, er viktige bærebjelker i norsk kulturliv. De er breddeaktiviteter.

Mange vet ikke at regjeringen har halvert skattefradraget for gaver til frivillige organisasjoner, som vil kunne føre til et stort inntektstap hvert år. I tillegg ble gaveforsterkningsordningen kuttet. Mva.-kompensasjonen er enda ikke regelstyrt. Alt i alt ønsker den rød-grønne regjeringen at frivilligheten skal bli enda mer avhengig av det offentlige.

Gode rammevilkår for frivillige lag- og organisasjoner over hele landet er en viktig politisk målsetting for å støtte opp om dugnadsånden og engasjementet i det norske folk. Dette medlem ønsker derfor at momskompensasjonen skal bli regelstyrt.

Dette medlem mener det er et nasjonalt viktig ansvar å ta vare på vår historie og kulturarv, og sikre den for kommende generasjoner. Derfor er det viktig å bevare skuter og skip, som utgjør vår stolte maritime arv, med godt fartøyvern.

Kutt i bevilgninger til NRK

En fri og uavhengig presse er en forutsetning for demokratiet, ytringsfriheten og rettsstaten. Pressen må være fri fra økonomiske bidrag fra staten, derfor foreslår Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett kutt i pressestøtten til aviser. Dette medlem mener at NRK og de såkalt meningsbærende avisene ikke bør finansieres av skattebetalerne. De bør forholde seg til den samme konkurransesituasjonen som andre mediehus. NRK koster neste år skattebetalerne 7,5 mrd. kroner. Dette medlem mener staten skal selge NRK, men likevel ivareta samfunnsfunksjoner som nyhetsformidling og beredskap. Dette medlem mener det vil være mulig å selge NRK i løpet av 2025. Derfor foreslår Dette medlem å spare skattebetalerne for 3 mrd. kroner neste år. Salg av bygningsmasse og eiendommer kan i tillegg innbringe store beløp.

4.3.5 Generelle merknader fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at kultur og frivillighet er limet i samfunnet, og at det er et mål å øke deltagelse og sikre trygge rammevilkår. Det er store sosioøkonomiske forskjeller i deltakelse i kultur og idrettslag. Vi ser også en skremmende utvikling hvor leseferdighetene blir dårligere og at dette henger tett sammen med inntekt og utdanningsnivå. Derfor foreslår partiet en rekke tiltak i alternativt statsbudsjett for 2025, i tillegg til å videreføre kulturpolitikk som vi vet virker. Sosialistisk Venstreparti mener det er viktig å styrke ordninger som sikrer armlengdes avstand, og at tiltak som momskompensasjonsordningen og andre generelle ordninger sikrer en god kulturpolitikk i hele landet.

Språk, litteratur og lesing

Barn og unge i Norge leser mindre og har langt dårligere leseferdigheter enn før. Forskjellene øker også på dette feltet, inntekt og utdannelse henger tett sammen med leseferdigheter. Gutter har generelt betydelig lavere leseferdigheter enn jenter. Færre foreldre leser for sine egne barn, også på dette feltet øker forskjellene. Det er mange som ikke har tilgang til bøker hjemme, og utvalget på biblioteker varierer veldig. Det er positivt at regjeringen har lagt frem en leselyststrategi, men Sosialistisk Venstreparti mener at det trengs langt mer kraftfulle tiltak på feltet. Norge har en god innkjøpsordning for skjønnlitterære bøker, mens innkjøp av sakprosa ikke er tilstrekkelig prioritert. Innkjøpsordningen er også en god arena for å sikre litteratur ved landets skolebibliotek. I statsbudsjettet for 2024 styrket Sosialistisk Venstreparti innkjøpsordningen for tegneserier, i 2025 prioriteres et viktig løft for tidsskrift og kritikk. Litteraturhusene er viktige for å spre engasjement og interesse for litteraturen, og trenger et løft. Disse er derfor prioritert.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2025, der følgende økning foreslås:

Kultur i hele landet

Et rikt og mangfoldig kulturliv der alle har mulighet til å delta, krever at vi støtter dem som lager og formidler kunst og kultur, og gjør kunst og kultur mer tilgjengelig der folk bor. Derfor foreslår Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett en rekke tiltak for å sikre økt mulighet for å produsere kunst og kultur, og tiltak for å sørge for å gjøre kunst og kultur tilgjengelig hele landet. Norsk kulturfond har vært en suksesshistorie for kulturlivet, og har sikret midler til skapende og utøvende kunstnere basert på kunstnerisk kvalitet. Armlengdes avstand i kulturfeltet er avgjørende. Derfor prioriterer Sosialistisk Venstreparti å styrke flere av Kulturfondets tilskuddsordninger.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2025, der følgende økning foreslås:

Idrett og frivillighet

Hvor du bor eller størrelsen på lommeboka burde ikke avgjøre om du får være med på å spille fotball eller ei. Dessverre er det altfor mange barn og unge som vokser opp i fattige familier som ikke har råd til å delta i idrettsaktiviteter. Økte kostnader de siste årene har gjort at stadig flere opplever økonomi som barriere for idrettsdeltakelse. Frivilligheten og idretten er blant fellesskapets grunnsteiner. Sosialistisk Venstreparti venter utålmodig på at full, regelstyrt momskompensasjon for både frivilligheten og idretten innføres. Det vil sikre forutsigbarhet og gode rammevilkår. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2025, der følgende økning foreslås:

Medier

En sterk og uavhengig presse er viktigere enn på lenge. Det er gledelig at flere nye redaktørstyrte medier ser dagens lys. Når flere skal dele på produksjonstilskuddet trengs mer midler. Derfor prioriterer SV å styrke Produksjonstilskudd for nyhets- og aktualitetsmedier.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2025, der følgende økning foreslås:

Musikk og scenekunst

SKUDA og Musikeralliansen er viktige tilskudd for å sikre utøvende kunstnere en bedre tilknytning til arbeidsmarkedet. SKUDA har gjennom flere år vist hvordan dette kan gjøres på en svært god måte, og det er nå på tide å opprette en tilsvarende satsing for utøvende musikere. Musikeralliansen har fått midler til å utrede en ordning, og gjennom forhandlingene mellom regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti fikk de høsten 2023 midler til å etablere et tilbud. Det er derfor svært uheldig at regjeringen igjen har valgt å foreslå et statsbudsjett der Musikeralliansen ikke videreføres.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2025, der følgende økning foreslås:

Museer og visuell kunst

Skogfinnene er en av landets minst kjente nasjonale minoritet. Sannhet- og forsoningskommisjonens rapport, som ble behandlet i Stortinget i høst, omhandlet fornorskningspolitikken av skogfinnene, og viste til stor urett begått mot dem.

Norsk Skogfinsk Museum skal drive med forskning og formidling av skogfinsk historie og kulturarv i Norge. Norsk Skogfinsk Museum skal i 2025 åpne et nytt museumsbygg som nå er under bygging, og har regnet ut at det krever minimum fire nye faste stillinger for å kunne ha vanlige åpningstider og tjenestetilbud i det nye museet. Ved å styrke Norsk skogfinsk museum ønsker SV å bidra til at Norge tar vare på og formidler vår skogfinske historie og kulturarv. Mange museer har store utfordringer på grunn av økte utgifter som følge av pris og lønnsvekst og store utgifter til vedlikehold av bygninger. I vårt alternative statsbudsjett prioriterer vi også økt tilskudd til noen av disse.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2025, der følgende økning foreslås:

Likestilling, deltakelse og mangfold

Rasisme, vold og diskriminering er en trussel mot et godt og trygt samfunn, og må bekjempes.

Sosialistisk Venstreparti vil styrke de frivillige organisasjonenes arbeid mot rasisme og diskriminering.

Kjønns- og seksualitetsmangfold gir økt frihet for alle, og en mer rettferdig fordeling av makt og muligheter uavhengig av kjønn. Organisasjoner som jobber for rettighetene til kvinner og ulike minoritetsgrupper er viktige pådrivere for et mer likestilt Norge. FRI har i en årrekke drevet med undervisning og faglig bistand til ansatte og studenter i barnevernsektoren om kjønnsmangfold, seksualitetsmangfold og inkluderende praksis gjennom prosjektet Rosa kompetanse barnevern. Unge skeive er en særlig sårbar gruppe, og forskning viser at lhbt-ungdom er overrepresentert i barnevernet. Dette gjør at det er særlig viktig å ha et fokus på skeiv tematikk i barnevernssektoren.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2025, der følgende økning foreslås:

Kulturminner

Det er avgjørende at vi kan ta vare på vår felles kulturarv og historie. Derfor mener vi det er viktig å styrke satsningene på vern av kulturminner. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett hvor vi har prioritert fartøyvern og prosjektmidler til kulturvern fra Kulturfondets Tilskuddsordning: