Sammendrag

Regjeringen foreslår å beholde skattesatsen på 22 pst. på alminnelig inntekt i 2025.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Rødt og Miljøpartiet De Grønne, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett, der Rødt foreslår å øke skatt på alminnelig inntekt til 23 pst., og nærmere omtale av dette under punkt 2.3.2.7 i denne innstillingen.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke skatt på alminnelig inntekt til 23 pst., og nærmere omtale av dette under punkt 2.3.2.9 i denne innstillingen.

Sammendrag

Regjeringen foreslår at øvre grense for minstefradragene i lønn/trygd og pensjon reduseres til henholdsvis 92 000 og 73 150 kroner i 2025. Se omtale og forslag i proposisjonen punkt 3.1.1, jf. forslag til Stortingets skattevedtak § 6-1.

Satsene for minstefradraget foreslås videreført uendret på 46 pst. for lønn/trygd og 40 pst. for pensjon.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Rødt og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Rødt viser videre til Rødts alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke satsene i minstefradraget med ti prosentpoeng, samt å øke øvre grense for minstefradrag for pensjonsinntekt til 77 150 kroner, som del av en mer progressiv modell for inntektsskatt.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett, der det bl.a. foreslås at minstefradraget i lønnsinntekt økes fra 92 000 kroner til 98 000 kroner.

Sammendrag

Regjeringen foreslår at personfradraget økes til 108 550 kroner i 2025. Se omtale og forslag i proposisjonen punkt 3.1.1, jf. forslag til Stortingets skattevedtak § 6-3.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett, der personfradraget økes til 150 000 kroner.

Komiteens medlem fra Rødt viser videre til Rødts alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke personfradraget til 123 300 kroner, som del av en mer progressiv modell for inntektsskatt.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett, der det bl.a. foreslås at personfradraget økes fra 108 550 kroner til 112 500 kroner.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke personfradraget til 120 000 kroner, og viser til nærmere omtale av dette under punkt 2.3.2.9.

Sammendrag

Se omtale og forslag i punkt 3.1.2 i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen viser til at nedre grense for å betale trygdeavgift – frikortgrensen – behandles i Innst. 4 L (2024–2025) kapittel 2.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Rødt og Venstre, slutter seg i innstillingen her til regjeringens forslag om trygdeavgiftssatser, jf. forslag til stortingsvedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2025 §§ 6, 7 og 8.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til sine alternative statsbudsjett for 2025, der frikortgrensen økes til 150 000 kroner, jf. Innst. 4 L (2024–2025) kapittel 2.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett, der Rødt foreslår å øke frikortgrensen til 150 000 kroner, samt reverserer regjeringas foreslåtte kutt i trygdeavgiften i bytte mot økt personfradrag, som del av en mer progressiv modell for inntektsskatt.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett, der det bl.a. foreslås å heve nedre grense for å betale trygdeavgift til 124 650 kroner og å redusere trygdeavgiften på lønnsinntekt fra 7,7 til 7,6 pst.

Sammendrag

Se omtale og forslag i punkt 3.1.3 i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Fremskrittspartiet, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett for 2025, der trinnskatten senkes.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett, der Rødt foreslår en langt mer progressiv modell for trinnskatten, og viser til nærmere omtale av dette under kap. 2.3.2.7 i denne innstillinga.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett, der det bl.a. foreslås følgende endringer i trinnskatten:

• sats i trinn 1 reduseres fra 1,7 til 1,5 pst. og innslagspunkt heves fra 217 400 kroner til 225 000 kroner

• sats i trinn 3 heves fra 13,7 til 14,5 pst.

• sats i trinn 4 heves fra 16,7 til 17,8 pst. og innslagspunktet senkes fra 942 400 til 930 000 kroner

• trinn 5 utgår.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der det foreslås å endre trinnskatten som følger:

• Trinn 1: Innslagspunktet settes til 300 000 kroner.

• Trinn 2: Innslagspunktet settes til 400 000 kroner.

• Satsene for trinn 3 og 4 økes med 4 prosentpoeng.

• Trinn 5 øker med 5 prosentpoeng.

Det innføres et trinn 6 med innslagspunkt på 3 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke satsen i trinn 4 og 5 i trinnskatten med 2,9 prosentenheter for å finansiere Kristelig Folkepartis forslag om en styrking av strømstøtten til å gjelde 100 pst. kompensasjon for priser over 50 øre per kwt og slik sørge for at en større andel av de store inntektene staten tjener på høye strømpriser, blir utbetalt til husholdningene.

Sammendrag

Se omtale og forslag i punkt 3.2.1 i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen viser til at reisefradragets nedre grense og øvre grense, samt fradrag for merutgifter til kost og losji for pendlere behandles i Innst. 4 L (2024–2025) kapittel 3 og 4.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Miljøpartiet De Grønne, slutter seg i innstillingen her til regjeringens forslag om økt kilometersats fra 1,76 for 2024 til 1,83 kroner per kilometer for 2025.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Innst. 4 L (2024–2024), der det framgår at dette medlem ikke støtter regjeringens forslag om å fjerne tidsavgrensningen for pendlerfradrag for ansatte som bor på brakke, og at reisefradragets grenser settes tilsvarende regjeringen Solbergs forslag til statsbudsjett for 2022.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der det foreslås å redusere reisefradraget fra 1,76 kroner til 1,50 kroner, og nedre grense økes fra 14 400 kroner til 24 000 kroner.

Dette medlem foreslår videre å reversere økte skattefrie satser for brakke/pensjonat og langtransportsjåfører til 2023-nivå. Dette medlem foreslår videre å ikke fjerne tidsavgrensningen for pendlerfradrag for ansatte som bor på brakke.

Sammendrag

Se omtale og forslag i punkt 3.2.2 i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen viser til Innst. 4 L (2024–2025) kapittel 5 når det gjelder skattefritt beløpet ved utleie av egen bolig og fritidsbolig.

Komiteen slutter seg i innstillingen her til regjeringens forslag om skattefrie ansattrabatter, lønnsopplysningsplikt og avkastning av hage- og naturprodukter mv.

Sammendrag

Se omtale og forslag i punkt 3.2.3 i proposisjonen og oppretting i vedlagt rettebrev.

Komiteens merknader

Komiteen viser til Innst. 4 L (2024–2025) kapittel 6 om fagforeningskontingent, kapittel 7 om kontingent til visse yrkes- og næringsorganisasjoner, kapittel 8 om jordbruks- og reindriftsfradrag og kapittel 9 om særskilt fradrag i barnepensjon.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg i innstillingen her til regjeringens øvrige forslag om andre grenser og fradrag, med unntak av Stortingets skattevedtak § 6-5.

Flertallet viser til at det i budsjettforliket er foreslått å opprettholde skattefrihet for minste pensjonsnivå for enslige når dette økes med 6 000 kroner fra 1. mai 2025.

På dette grunnlag fremmer flertallet følgende forslag:

Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til stortingsvedtak om skatt av inntekt og formue mv. for inntektsåret 2025 (Stortingets skattevedtak) med følgende endringer:

Stortingets skattevedtak § 6-5 skal lyde:

Ǥ 6-5 Skattefradrag for pensjonsinntekt

Fradraget som nevnt i skatteloven § 16-1 første ledd skal være 36 000 kroner.

Beløpsgrensene som nevnt i skatteloven § 16-1 tredje ledd skal være 276 400 kroner i trinn 1 og 422 950 kroner i trinn 2.»

På bakgrunn av den foreslåtte endringen i Stortingets skattevedtak foreslår flertallet at kap. 5501 post 70 reduseres med 105 mill. kroner, at kap. 5501 post 72 reduseres med 115 mill. kroner, og at kap. 5700 post 71 reduseres med 145 mill. kroner, alle sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2025, der beløpsgrensen for skattefritt utleie av løsøre økes. I tillegg endres grensen for boligsparing for ungdom (BSU) slik at det gis 1 000 kroner mer i skattelette for de første 10 000 kroner spart, og grensen for skattefradrag for gaver til frivilligheten økes til 30 000 kroner. Fagforeningsfradraget senkes dessuten noe for å gi rom for skattelette på moderate inntekter. Høyre vil også gjennomføre et forsøk med jobbfradrag for unge for at flere skal komme i arbeid.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås å fjerne fagforeningsfradraget, jf. Innst. 4 L (2024–2025) kapittel 6. Disse medlemmer ønsker full organisasjonsfrihet og ønsker ikke at staten økonomisk skal forskjellsbehandle arbeidstakere avhengig av om den enkelte velger å organisere seg eller ikke. Disse medlemmer prioriterer å øke personfradraget til 150 000 kroner, noe som kommer alle arbeidstakere til gode. Se punkt 3.1.1.3 foran i denne innstillingen. De som er organisert, kommer også bedre ut med denne løsningen enn med fagforeningsfradraget.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett, der det foreslås å fjerne fradrag for sparing i IPS-ordningen, å innføre fradrag for all fagforeningskontingent, samt at det innføres et tak som gjør at en person ikke får fradrag for gjeldsrentene for lån utover de første 60 G med lån (om lag 7,5 mill. kroner) per person.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett, der det bl.a. foreslås følgende endringer knyttet til ulike skattefradrag:

• det innføres ett nytt særfradrag for enslige forsørgere på 20 000 kroner for første barn og 25 000 kroner for hvert påfølgende barn

• det maksimale fradraget for individuell pensjonssparing økes fra 15 000 kroner til 30 000 kroner

• øvre grense for skattefradrag for gaver til frivillige organisasjoner heves fra 25 000 kroner til 50 000 kroner

• det gjeninnføres en ordning med skattefri fordel på inntil 25 000 kroner ved ansattes kjøp av aksjer i eget arbeidsgiverselskap

• ordningen med aksjesparekonto utvides til også å gjelde unoterte aksjer

• det innføres en ordning med lavere midlertidig inntektsskatt for utenlandske arbeidstakere med spisskompetanse etter modell fra den svenske «expertskatt-ordningen»

• oppjusteringsfaktoren på utbytte reduseres fra 1,72 til 1,67

• den skattefrie grensen for utleie av egen fritidsbolig økes fra 15 000 til 50 000 kroner

• fagforeningsfradraget reduseres til 4 500 kroner

forbrukslån og kredittkortgjeld unntas fra rentefradraget.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der det foreslås å endre flere skattefradrag, herunder å:

• avvikle skattefradrag for sparing i IPS-ordningen

• innføre et makstak på skattefradrag på gjeldsrenter som gjør at en person ikke får fradrag for gjeldsrentene for lån utover 40 G (om lag 4,75 mill. kroner) per person

• avvikle foreldrefradraget

• innføre skattlegging av barnetrygden som lønnsinntekt mot en kraftig økning av satsene

• gjeninnføre verdsettelsesrabatt på 80 prosent av listeprisen på elfirmabiler

• innføre en ordning med redusert arbeidsgiveravgift i en periode for oppstartsbedrifter.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås å sette et tak i rentefradraget for gjeld på 60 G, og øke fradragsgrensen for gaver til frivillige organisasjoner fra 25 000 kroner til 50 000 kroner for personer og til 100 000 kroner for næringsdrivende.

Dette medlem viser videre til sitt forslag om å forenkle foreldrefradraget, slik at det gis for alle barn under 12 år uten krav til kostnader eller dokumentasjon. Videre foreslår dette medlem å øke fradraget fra dagens 25 000 kroner for første barn og 15 000 kroner for barn nr. to og utover, til 50 000 kroner for første og andre barn og 100 000 kroner for barn nr. tre og utover.

Høyere sats for det tredje barnet og utover er inspirert av Frankrike og begrunnet med at familienes marginalkostnad ved det tredje barnet er mye høyere enn for barn nr. to, særlig med tanke på boligutgifter. Frankrike har Europas høyeste fødselsrate, og forskning derfra tyder på at dette grepet, sammen med dobbel barnetrygd for barn nr. tre og utover, er blant de familiepolitiske tiltakene som bidrar mest til landets høye fødselstall og at familier i større grad kan få så mange barn som de ønsker.

Sammendrag

Se omtale og forslag i proposisjonen punkt 3.5.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Venstre mener at det er direkte ulogisk at fintechselskaper ikke kan benytte seg av særordningen for opsjon i arbeidsforhold i oppstarts- og vekstselskaper. Dette medlem mener at oppstarts- og vekstselskaper innenfor fintech har nøyaktig de samme utfordringer som øvrige oppstartselskaper. Dette medlem viser til forslag om å endre dette i Representantforslag 3 S (2024–2025) om faktisk å gjøre Norge til verdens beste land å starte og drive bedrift i, som er til behandling i Stortingets næringskomité.

Sammendrag

Se omtale og forslag i proposisjonen punkt 3.10.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Sammendrag

Se omtale og forslag i proposisjonen punkt 4.1.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2025, der formuesskatten senkes på aksjer og driftsmidler, ved at verdsettelsesrabatten på aksjer og driftsmidler økes til 50 pst. Videre heves bunnfradraget i formuesskatten med 100 000 kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittpartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke verdsettelsesrabatten på aksjer og driftsmidler til 50 pst. Videre forslås det å heve innslagspunktet på formuesskatten fra 1,76 til 3 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett, der det foreslås en mer progressiv formuesskatt. Bunnfradraget foreslås økt til 2,0 mill. kroner, noe som ville redusert antallet personer som betaler formuesskatt i 2025 med 77 000. Den ordinære skattesatsen for formue foreslås økt til 1,2 pst., med en tilleggssats på 0,2 prosentpoeng for nettoformuer over 20 mill. kroner og ytterligere en tilleggssats på 0,2 prosentpoeng for de rikeste 0,09 pst. av befolkningen med nettoformuer over 100 mill. kroner. Rødt foreslår også å fjerne verdsettingsrabattene for aksjer, driftsmidler, sekundærbolig og oppdrettstillatelser, samt å fjerne rabatten for delen av markedsverdien av primærboliger som overstiger 10 mill. kroner. Endringene vil samlet innebære om lag 12,6 mrd. kroner i økte skatteinntekter fra formue i 2025, sammenlignet med regjeringas budsjettforslag.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett, der det bl.a. foreslås følgende endringer i formuesskatten:

• Verdsettelsen på aksjer, næringseiendom, driftsmidler og tilordnet gjeld reduseres fra hhv. 80 og 70 pst. til 55 pst.

• Innslagspunktet for å betale formuesskatt heves fra 1 760 000 kroner til 2 000 000 kroner.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der det foreslås å endre formuesskatten, herunder å:

• øke innslagspunktet i formuesskatten fra 1,76 til 5 mill. kroner

• øke den ordinære skattesatsen for formue – foreslås økt til 1,2 pst.

• innføre tilleggssats på 1,3 pst. for formue mellom 20 og 50 mill. kroner

• innføre tilleggssats på 1,4 pst. for formue over 50 mill. kroner

• redusere verdsettelsesrabatt på aksjer mv. til 15 pst.

• fjerne verdsettelsesrabatt for formuesverdi knyttet til primærbolig overskytende 4,7 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås å redusere verdsettingen av driftsmidler, aksjer og næringseiendom i formuesskatten til 60 pst., og fjerne verdsettelsesrabatten for boliger med verdi over 8 mill. kroner i formuesskatten.

Sammendrag

Se omtale og forslag i proposisjonen punkt 3.5.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Sammendrag

Se omtale og forslag i proposisjonen punkt 8.1.

Komiteens merknader

Komiteen viser til Innst. 4 L (2024–2025) kapittel 19 når det gjelder lovendring.

Komiteen slutter seg i innstillingen her til regjeringens forslag til stortingsvedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2025 § 3.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre har vært imot innføringen av en ekstra arbeidsgiveravgift, og har fjernet den i sine alternative statsbudsjetter for 2023 og 2024. Disse medlemmer mener avgiften aldri burde vært innført, men registrerer at regjeringen har trosset faglige råd og innvendinger fra bedriftene, og dermed bidratt til økte utgifter for norsk næringsliv og større usikkerhet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet gikk imot innføring av avgiften og har foreslått den fjernet i alle sine alternative statsbudsjetter siden.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne støtter avvikling av den ekstra arbeidsgiveravgiften, og viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der det videre foreslås å innføre en ordning med redusert arbeidsgiveravgift i en periode for oppstartsbedrifter.

Sammendrag

Se omtale og forslag i proposisjonen punkt 8.4.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Sammendrag

Se omtale og forslag i proposisjonen punkt 9.1.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til romertall I i regjeringens forslag til stortingsvedtak om merverdiavgift for 2025.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2025, der fritaket for merverdiavgift på bøker avvikles til fordel for lavere skatt og økt barnetrygd.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås halvert merverdiavgift på mat og drikke.

Komiteens medlem fra Rødt viser til at den lave satsen for merverdiavgift gjelder for blant annet kollektivtransport, kino og museer, og at den under regjeringa Solberg ble økt fra 8 pst. til 12 pst. Dette medlem viser til at Rødt er kritisk til flate avgifter som merverdiavgiften, som rammer usosialt siden de utgjør en relativt større del av inntektene for folk med lave inntekter. Den lave satsen er i tillegg knyttet til aktiviteter som kan sies å være miljøvennlige, slik som kulturopplevelser og kollektivtransport. Dette medlem mener økningen de siste årene har vært både dårlig fordelings- og miljøpolitikk, og viser til Rødts alternative statsbudsjett, der satsen foreslås redusert fra 12 til 10 pst.

Dette medlem mener at det i møte med miljø- og klimaproblemer er viktig å redusere unødvendig forbruk, og for mange typer varer vil det være mer miljøvennlig å reparere enn å kjøpe nytt. Dette medlem viser til Rødts alternative statsbudsjett, som inneholder forslag om å fjerne merverdiavgift på reparasjoner av tekstiler, husholdningsvarer og elektronikk, for på den måten å legge til rette for økt bruk av reparasjoner, og samtidig begrense forbruksveksten.

Dette medlem viser videre til Rødts alternative statsbudsjett, der det foreslås å fjerne merverdiavgiften for norskproduserte frukt og grønnsaker, et tiltak som både kan bidra til å styrke den norske selvforsyningsgraden og til økt inntak av frukt og grønnsaker.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett, der det bl.a. foreslås følgende endringer når det gjelder merverdiavgiftssatser for 2025:

• Det innføres mva.-fritak på all frukt og grønt.

• Det innføres ordinær mva.-sats for kjøtt.

• Det innføres mva.-fritak for korttidsleie av el-biler.

• Det innføres mva.-fritak for reparasjon av klær, sko, elektronikk og husholdnings- og fritidsvarer.

• Mva.-fritaket for elektroniske nyheter gjeninnføres.

• Innslagspunktet for merverdiavgift ved kjøp av el-bil heves fra 500 000 kroner til 600 000 kroner.

• Fritaket for mva. på elektrisk kraft i Nord-Norge avvikles.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der det foreslås å gjøre følgende endringer i merverdiavgiften:

• Innføre redusert sats på all servering av mat og drikke.

• Innføre momsfritak på all frukt og grønt.

• Innføre momsfritak på økologisk mat utenom kjøttvarer.

• Innføre ordinær momssats for kjøtt.

• Innføre ordinær momssats på brus og godteri.

• Innføre momsfritak for reparasjon av klær, sko, elektronikk og husholdnings- og fritidsvarer.

• Innføre momsfritak for gjenbrukshandel av klær, sko, elektronikk og husholdnings- og fritidsvarer.

• Innføre ordinær momssats på reiser med fly.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås å fjerne merverdiavgiftsfritaket for elbiler med verdi over 400 000 kroner.

Sammendrag

Se omtale og forslag i proposisjonen punkt 9.2.

Komiteens merknader

Komiteen viser til at endringer i merverdiavgiftsloven som gjelder redusert merverdiavgiftssats for vann og avløp behandles i Innst. 4 L (2024–2025) kapittel 25.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Venstre og Miljøpartiet De Grønne, slutter seg i innstillingen her til romertall II i regjeringens forslag til stortingsvedtak om merverdiavgift for 2025.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Innst. 4 L (2024–2025) kapittel 25 hvor det framgår at dette medlem ikke støtter regjeringens forslag til redusert merverdiavgiftssats for vann og avløp. Dette medlem mener at forslaget er lite målrettet og er først og fremst en avgiftslettelse for personer med store hus og stor bygningsmasse. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett der det heller foreslås betydelig lettelser i merverdiavgiften for mat, kjøp av el-biler og bortfall av merverdiavgift på korttidsleie av el-biler og reparasjon av klær, sko, elektronikk og husholdningsartikler. I sum foreslår Venstre om lag 500 mill. kroner i lettelser i merverdiavgiften i 2025, i forhold til regjeringens forslag, med en innretning som i tillegg stimulerer til sunne og grønne valg.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der det foreslås å reversere halvparten av regjeringens foreslåtte reduksjon i merverdiavgift på vann og avløp. Dette medlem mener forslaget har begrenset omfordelingseffekt og viser til at Miljøpartiet De Grønne heller bevilger penger over alternativt forslag til statsbudsjett til å sikre at kommunene har råd til nødvendige oppgraderinger av infrastruktur knyttet til vann og avløp, herunder nitrogenrenseanlegg for kommuner med kloakkanlegg med utløp i Oslofjorden.

Sammendrag

Se omtale og forslag i proposisjonen punkt 9.3.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Sammendrag

Se omtale og forslag i proposisjonen punkt 10.1, herunder om tekniske vedtaksendringer.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering, slutter seg til regjeringens forslag om tekniske vedtaksendringer, og viser for øvrig til merknader nedenfor i denne innstillingen når det gjelder de konkrete forslagene til særavgifter for 2025.

Sammendrag

Se omtale og forslag i proposisjonen punkt 10.2, jf. forslag til stortingsvedtak om avgift på alkohol for 2025.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der det foreslås å avvikle tollfri kvote på alkohol.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke alkoholavgiftene reelt i tråd med den faglige anbefalingen fra Særavgiftsutvalget (NOU 2007: 8), som foreslo en økning på 10 pst. i 2008. Dette medlem foreslår videre en halvering av innførselskvoten for alkohol.

Sammendrag

Se omtale og forslag i proposisjonen punkt 10.3, jf. forslag til stortingsvedtak om avgift på tobakksvarer mv. for 2025.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2025, der avgiften på tobakk (utenom snus) økes noe mer enn regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås å sette tobakkskvoten tilbake til nivået før den rødgrønne regjeringen halverte den, og å gjeninnføre muligheten til å veksle inn tobakk mot vin når du handler på taxfree. Inntektene fra taxfreesalget er et viktig bidrag til finansiering av flyplasser i Norge.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett, der det bl.a. foreslås at tobakksavgiftene økes med 10 pst. innenfor en helhetlig omlegging av skatte- og avgiftssystemet i en sunnere og grønnere retning.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke avgiften på tobakksvarer med 10 pst. og avvikle tollfri kvote på tobakk. Dette medlem foreslår videre å innføre avgift på lovlig salg av cannabis med samme sats som tobakk per 10 gram i stedet for 100 gram.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke tobakksavgiftene med 15 pst.

Sammendrag

Se omtale i proposisjonen punkt 10.4.1.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering og viser til merknader nedenfor.

Sammendrag

Se omtale og forslag i proposisjonen punkt 10.4.2, jf. forslag til stortingsvedtak om engangsavgift på motorvogner mv. for 2025 og Prop. 1 S Tillegg 2 (2024–2025) romertall II og III, jf. vedlagt rettebrev.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått tre endringer i engangsavgiften for motorvogner. Flertallet viser til at det er foreslått å fjerne de negative satsene for ladbare hybridbiler med virkning fra 1. april 2025, at det er foreslått å redusere innslagspunktet i CO₂-komponenten i engangsavgiften til 60 g/km fra 1. april 2025, og at det er foreslått å øke CO₂-komponenten i engangsavgiften for varebil med 10 pst. fra 1. april 2025.

Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til stortingsvedtak om engangsavgift på motorvogner mv. med følgende endringer:

«Regjeringens forslag til vedtak om engangsavgift på motorvogner mv. fremmes som romertall I.

Stortingets vedtak om engangsavgift på motorvogner mv. nytt romertall II skal lyde:

II

Fra 1. april 2025 gjøres følgende endringer:

I Stortingets vedtak om engangsavgift på motorvogner mv. gjøres følgende endringer:

§ 3 første ledd bokstav a nr. 3 og 4 skal lyde:

• 3. CO₂-utslipp, for motorvogn med plikt til å dokumentere CO₂-utslipp

  per g/km	kr
  0–60	0
  61–118	1 444,72
  119–155	1 618,96
  156–225	3 142,49
  over 225	5 012,88

• 4. Slagvolum, for motorvogner uten plikt til å dokumentere CO₂-utslipp

  per cm3	bensindrevne	ikke bensindrevne
  	kr	kr
  0–500	62,60	48,00
  501–1 250	125,26	102,24
  1 251–1 650	214,53	175,20
  over 1 650	220,25	180,21

§ 3 første ledd bokstav b nr. 3 og 4 skal lyde:

• 3. CO₂-utslipp, for motorvogn med plikt til å dokumentere CO₂-utslipp

  per g/km	kr
  0–84	0
  85-114	489,47
  115–150	548,52
  over 150	1 064,58

• 4. Slagvolum, for motorvogner uten plikt til å dokumentere CO₂-utslipp

  per cm3	bensindrevne	ikke bensindrevne
  	kr	kr
  0–700	17,49	13,41
  701–1 250	38,65	31,55
  1 251–1 650	89,36	72,97
  over 1 650	91,75	75,06

§ 3 første ledd bokstav j nr. 3 og 4 skal lyde:

• 3. CO₂-utslipp, for motorvogn med plikt til å dokumentere CO₂-utslipp

  per g/km	kr
  0–87	0
  88–118	356,72
  119–155	399,74
  over 150	1 047,49

• 4. Slagvolum, for motorvogner uten plikt til å dokumentere CO₂-utslipp

  per cm3	bensindrevne	ikke bensindrevne
  	kr	kr
  0–700	15,82	13,66
  701–1 250	30,93	25,24
  1 251–1 650	71,51	58,40
  over 1 650	73,42	60,07»

På bakgrunn av de foreslåtte endringene i engangsavgift for motorvogner foreslår flertallet at kap. 5536 post 71 økes med 17 mill. kroner grunnet fjerning av de negative satsene for ladbare hybridbiler med virkning fra 1. april 2025, at kap. 5536 post 71 økes med 7 mill. kroner grunnet reduksjon av innslagspunktet i CO₂-komponenten i engangsavgiften til 60 g/km fra 1. april 2025, og at kap. 5536 post 71 økes med 65 mill. kroner grunnet økning i CO₂-komponenten i engangsavgiften for varebil med 10 pst. fra 1. april 2025. Flertallet foreslår derfor at kap. 5536 post 71 økes med 89 mill. kroner, sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2025, der CO₂-komponenten i engangsavgiften på varebiler økes med 5 pst.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås et tak i engangsavgiften. Dette settes på 200 000 kroner for personbil og 150 000 kroner for vare- og bobil.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett, der det foreslås å sette ned innslagspunktet for CO₂-komponenten i engangsavgiften for personbiler fra 70 til 35g/km.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett, der det bl.a. foreslås å sette CO₂-komponenten i engangsavgiften for varebiler til 50 pst. av personbiler, og nedjustere CO₂-komponenten i engangsavgiften fra 70 til 35 gram. Dette for å stimulere til en raskere utskifting av fossile varebiler og personbiler til nullutslippsbiler i tråd med Stortingets mål.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke NO_x-komponenten i engangsavgiften til varebiler til samme sats som for personbiler og fjerne CO₂-rabatten. Dette medlem foreslår også å redusere laveste innslagspunkt i CO₂-komponenten til 70 g/kg samtidig som alle avgiftene økes med 25 pst. Økningen i stegene skjer på samme måte som regjeringen foreslår.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti slutter seg til regjeringens forslag.

Sammendrag

Se omtale og forslag i proposisjonen punkt 10.4.3, jf. forslag til stortingsvedtak om avgift på trafikkforsikringer for 2025.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2025, der trafikkforsikringsavgiften reduseres.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås at lav sats i trafikkforsikringsavgiften avvikles, slik at eksempelvis veterankjøretøy, traktor, snøscooter og motorredskap fritas for avgiften.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett, hvor Rødt går mot den foreslåtte reduksjonen i trafikkforsikringsavgiften, og heller foreslår å omfordele avgiftsinntektene fra økt CO₂-avgift, trafikkforsikringsavgift, veibruksavgift og flypassasjeravgift ut over regjeringas forslag på til sammen 5 mrd. kroner tilbake til alle med inntekt under 500 000 kroner gjennom en klimarabatt.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett, der det framgår at Venstre ikke støtter regjeringens forslag om å redusere trafikkforsikringsavgiften for fossile personbiler. Dette medlem foreslår imidlertid å innføre fritak i forsikringsavgiften for elektriske varebiler. Begge forslagene vil bidra til en raskere innfasing av nullutslippskjøretøy i tråd med Stortingets mål.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der det foreslås følgende endringer i trafikkforsikringsavgifter:

• reversere lettelser gjennomført av regjeringen Solberg for motorsykler, snøscootere, vannscootere, båtmotorer og campingtilhengere

• reversere alle kutt innført av regjeringen Støre i trafikkforsikringsavgift for biler som kjører på fossilt drivstoff.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Miljøpartiet De Grønne, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der det foreslås å gjeninnføre årsavgiften på campingtilhengere.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Sammendrag

Se omtale og forslag i proposisjonen punkt 10.5, oppretting i vedlagt rettebrev, og forslag til stortingsvedtak om veibruksavgift på drivstoff for 2025.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås å halvere veibruksavgiften på bensin og diesel.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett, hvor Rødt går mot den foreslåtte reduksjonen i veibruksavgiften på bensin og mineralolje, og heller foreslår å omfordele avgiftsinntektene fra økt CO₂-avgift, trafikkforsikringsavgift, veibruksavgift og flypassasjeravgift utover regjeringas forslag på til sammen 5 mrd. kroner tilbake til alle med inntekt under 500 000 kroner gjennom en klimarabatt.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett, der Venstre foreslår å reversere alle lettelsene i veibruksavgiften som er innført av denne regjeringen, med unntak av endringer for biodiesel og bioetanol. Reduksjon i veibruksavgift som er vedtatt med Sosialistisk Venstrepartis støtte de siste årene, bidrar til å undergrave effekten av økt CO₂-avgift, som igjen bidrar til at regjeringen ikke kommer til å nå målene om 50 pst. kutt i innsatsfordelingsordningen, jf. regjeringens egen «grønn bok».

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der det foreslås å reversere regjeringens kutt i veibruksavgiften og heve avgiftssatsen til 2021-nivå, med unntak av endringer for biodiesel og bioetanol. Dette medlem foreslår at det innføres avgift tilsvarende veibruksavgiften på fritidsbåter som bruker diesel som drivstoff.

Sammendrag

Se omtale og forslag i proposisjonen punkt 10.6, jf. forslag til stortingsvedtak om avgift på elektrisk kraft for 2025.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Sammendrag

Se omtale og forslag i proposisjonen punkt 10.7, jf. forslag til stortingsvedtak om avgift på vindkraft for 2025.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Sammendrag

Se omtale og forslag i proposisjonen punkt 10.8, jf. forslag til stortingsvedtak om avgift på smøreolje mv. for 2025.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Miljøpartiet De Grønne, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der det foreslås å gjeninnføre grunnavgift på mineralolje for å stimulere til overgang til utslippsfrie alternativer.

Sammendrag

Se omtale i proposisjonen punkt 10.9.1.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Sammendrag

Se omtale i proposisjonen punkt 10.9.2.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Sammendrag

Se omtale i proposisjonen punkt 10.9.3.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Sammendrag

Se omtale og forslag i proposisjonen punkt 10.9.4, jf. forslag til stortingsvedtak om CO₂-avgift på mineralske produkter for 2025.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2025, der CO₂-avgiften på mineralske produkter økes med 20 pst. ut over regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, der innføring av CO₂-avgift på fiske i fjerne farvann og utenriks sjøfart foreslås reversert.

Komiteens medlem fra Rødt mener det må bli dyrere å forurense, og viser til Rødts alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å øke CO₂-avgiften med totalt 33 pst. ut over prisjustering, samt å reversere regjeringas foreslåtte kutt i CO₂-avgiften for kvotepliktige utslipp i sjøfarten.

Dette medlem mener at prinsippet om at forurenser må betale er et godt prinsipp for å ivareta miljøet og kutte utslipp, men at flate miljøavgifter kan bli enda en sten til byrden for allerede økonomisk utfordrede familier og for folk i distriktene.

Det er dette medlems mål at alle skal kunne leve miljøvennlig, uavhengig av hvor man bor eller hvor stor lommeboka er, og dette medlem viser til Rødts alternative statsbudsjett der det foreslås å omfordele avgiftsinntektene fra økt CO₂-avgift, trafikkforsikringsavgift, veibruksavgift og flypassasjeravgift ut over regjeringas forslag på om lag 5 mrd. kroner tilbake til alle med inntekt under 500 000 kroner gjennom en klimarabatt.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett, der Venstre foreslår å trappe opp CO₂-avgiften til 3 000 kroner (2024-kroner) i 2030. Etter dette medlems syn er en slik opptrapping helt nødvendig for å nå målene om 50 pst. kutt i innsatsfordelingsordningen. Dette medlem viser til at regjeringen selv skriver i skatte- og avgiftsproposisjonen for statsbudsjettet 2025 at

«økte avgifter på utslipp under innsatsfordelingen er et virkemiddel for å innfri Norges mål i Parisavtalen og forpliktelsene i klimaavtalen med EU.»

og videre at

«Avgifter vil være et viktig virkemiddel for å redusere utslipp omfattet av innsatsfordelingsforordningen, både for de ikke-kvotepliktige og kvotepliktige utslippene.»

Dette medlem støtter heller ikke regjeringens forslag til redusert sats i CO₂-avgiften for kvotepliktig sjøfart.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke CO₂-avgiften slik at det blir en gradvis økning opp til 4 000 2020-kroner i 2030 (istedenfor regjeringens mål om 2 000 2020-kroner i 2030).

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke CO₂-avgiften for mineralske produkter med 20 pst. Veksthusnæringen unntas fra økningen, og for fiske i fjerne farvann foreslås det at avgiftssatsene skal utgjøre 10 pst. av det nye generelle nivået for utslipp under innsatsfordelingsforordningen i 2025.

Sammendrag

Se omtale og forslag i proposisjonen punkt 10.9.5, jf. forslag til stortingsvedtak om CO₂-avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen for 2025.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å øke CO₂-avgiften på sokkelen med 16 pst.

Flertallet fremmer derfor følgende forslag:

Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til stortingsvedtak om CO₂-avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen for 2025 med følgende endringer:

«Romertall I første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 2025 skal det i henhold til lov 21. desember 1990 nr. 72 om avgift på utslipp av CO₂ i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen betales CO₂-avgift til statskassen etter følgende satser:

• a. naturgass brukt som brensel til kraft- og varmeproduksjon: kr 2,21 per standardkubikkmeter

• b. diesel og annen petroleum i væskeform brukt som brensel til kraft- og varmeproduksjon: kr 2,51 per liter

• c. petroleum faklet: kr 2,21 per standardkubikkmeter

• d. naturgass sluppet til luft: kr 20,17 per standardkubikkmeter

• e. CO₂ utskilt fra petroleum og sluppet til luft: kr 2,21 per standardkubikkmeter.

Romertall II § 1 første ledd skal lyde:

Fra den tid departementet bestemmer, skal Stortingets vedtak om CO₂-avgift i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen lyde:

§ 1 Det skal i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift på utslipp av CO₂ i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen med følgende beløp:

• a. naturgass brukt som brensel til kraft- og varmeproduksjon: kr 2,21 per standardkubikkmeter

• b. diesel og annen petroleum i væskeform brukt som brensel til kraft- og varmeproduksjon: kr 2,51 per liter

• c. petroleum faklet: kr 2,21 per standardkubikkmeter

• d. naturgass sluppet til luft: kr 20,17 per standardkubikkmeter

• e. CO₂ utskilt fra petroleum og sluppet til luft: kr 2,21 per standardkubikkmeter.»

På bakgrunn av økningen i CO₂-avgiften på sokkelen foreslår flertallet derfor også at kap. 5507 post 71 reduseres med 190 mill. kroner, at kap. 5507 post 72 reduseres med 485 mill. kroner, og at kap. 5508 post 70 økes med 1 155 mill. kroner, sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2025, der CO₂-avgiften i petroleumsvirksomheten økes noe, slik at karbonprisen for næringen blir på om lag samme nivå som i 2023.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å øke CO₂-avgiften for petroleumsvirksomheten med 50 pst. ut over regjeringas foreslåtte nivå.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett og merknaden om CO₂-avgift på mineralske produkter over. Som en naturlig konsekvens av dette er CO₂-avgiften i petroleumssektoren foreslått økt tilsvarende 1 600 kroner per tonn CO₂-ekvivalenter.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke CO₂-avgiften på sokkelen med 50 pst. ut over regjeringens foreslåtte sats.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke CO₂-avgiften for petroleumsvirksomheten til 1 600 kroner per tonn.

Sammendrag

Se omtale og forslag i proposisjonen punkt 10.9.6, jf. forslag til stortingsvedtak om avgift på avfallsforbrenning for 2025.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, der avgiften foreslås halvert.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke satsene for avfallsforbrenning til 25 pst. for kvotepliktig sektor og 100 pst. for ikke-kvotepliktig sektor.

Sammendrag

Se omtale og forslag i proposisjonen punkt 10.9.7, jf. forslag til stortingsvedtak om avgift på HFK og PFK for 2025.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett, hvor avgiften på HFK og PFK foreslås økt i tråd med Rødts foreslåtte økning i CO₂-avgift på mineralske produkter.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett og merknaden om CO₂-avgift på mineralske produkter over. Som en naturlig konsekvens av dette er avgiften på HFK og PFK foreslått økt tilsvarende 1 600 kroner per tonn CO₂-ekvivalenter.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der det foreslås å doble avgiftene på HFK og PFK.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås at HFK/PFK-avgiften økes i tråd med CO₂-avgiften med 20 pst.

Sammendrag

Se omtale og forslag i proposisjonen punkt 10.9.8, jf. forslag til stortingsvedtak om avgift på SF6 for 2025.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Sammendrag

Se omtale og forslag i proposisjonen punkt 10.10, jf. forslag til stortingsvedtak om svovelavgift for 2025.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Miljøpartiet De Grønne, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2025, der fritaket i svovelavgift for kull, koks og utslipp fra raffineringsanlegg avvikles.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der det foreslås å utvide svovelavgiften til også å omfatte kull og koks, herunder bruk av kull og koks i industrien, samt utslipp fra raffineringsanlegg.

Sammendrag

Se omtale og forslag i proposisjonen punkt 10.11, jf. forslag til stortingsvedtak om avgift på NO_X for 2025.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å avvikle fritaket i NO_X-avgift for enheter omfattet av miljøavtale med staten om reduksjon i NO_X-utslipp. Dette medlem viser til at ordningen med fritak i NO_X-avgiften hadde en positiv effekt for 12–15 år siden og bidro bl.a. til at Norge oppfylte målene i Göteborgprotokollen i 2014, men at effekten har avtatt betydelig. Dette medlem viser i så måte til rapporten «Evaluering av fritak for betaling av avgift på utslipp av NO_X» utført av Menon på vegne av Miljødirektoratet i 2024. Rapporten konkluderer med at en NO_X-avgift uten mulighet for fritak ville være det beste alternativet til dagens ordning. Rapporten konkluderer også med at full avgiftsbetaling ville ha påvirket enkelte bedrifters driftsresultat negativt. Imidlertid ville de fleste bedriftene ha opplevd en relativt liten økning i driftskostnader.

Sammendrag

Se omtale og forslag i proposisjonen punkt 10.12, jf. forslag til stortingsvedtak om miljøavgift på plantevernmidler for 2025.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Sammendrag

Se omtale og forslag i proposisjonen punkt 10.13, jf. forslag til stortingsvedtak om årsavgift knyttet til mineraler for 2025 og forslag til stortingsvedtak om avgift på undersjøisk utnyttelse mv. av kalkstein for 2025.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Sammendrag

Se omtale og forslag i proposisjonen punkt 10.14, jf. forslag til stortingsvedtak om avgift på oppdrettsfisk for 2025.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Miljøpartiet De Grønne, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der det foreslås en provenynøytral omlegging av produksjonsavgiften på fisk til en miljøavgift som graderes etter utslipp og dyrevelferd.

Sammendrag

Se omtale og forslag i proposisjonen punkt 10.15, jf. forslag til stortingsvedtak om avgift på viltlevende marine ressurser for 2025.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Sammendrag

Se omtale og forslag i proposisjonen punkt 10.16, jf. forslag til stortingsvedtak om avgift på sukker mv. for 2025.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Sammendrag

Se omtale og forslag i proposisjonen punkt 10.17, jf. forslag til stortingsvedtak om avgifter på drikkevareemballasje for 2025.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2025, der fritaket for melk og kakaoprodukter i miljøavgiften på engangsemballasje avvikles.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke miljøavgiften på drikkevareemballasje av plast.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der det foreslås å utvide avgift på drikkevareemballasje til en generell plastavgift for emballasje på 9 kroner per kilo plastemballasje som ikke er gjenvunnet og 5 kroner per kg gjenvunnet plast.

Sammendrag

Se omtale og forslag i proposisjonen punkt 10.18, jf. forslag til stortingsvedtak om flypassasjeravgift for 2025.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, der flypassasjeravgift foreslås avviklet med virkning fra 1. juli.

Komiteens medlem fra Rødt viser til at å begrense utslippene fra flyreiser er en viktig del av klimaløsninga, og mye handler om å bygge ut alternativer som jernbane, og å begrense unødvendig reising. Dette medlem viser til regjeringas forslag om å redusere flypassasjeravgiften, og mener det snarere trengs kraftigere virkemidler for å få ned flytrafikken.

Dette medlem viser til Rødts alternative statsbudsjett, hvor regjeringas foreslåtte kutt reverseres og det foreslås å innføre en mer progressiv flypassasjeravgift med virkning fra 1. mars 2025. Avgiften vil gjelde for flyreiser mellom de store byene, der det er mulig å ta tog eller annen kollektivtransport, samt utenlandsreiser utover en årlig feriereise. På den måten betaler de som flyr mest mellom de store byene, mer i miljøavgifter, mens de som er avhengige av fly som transportmiddel, ikke må betale mer.

Dette medlem foreslår å omfordele avgiftsinntektene fra økt CO₂-avgift, trafikkforsikringsavgift, veibruksavgift og flypassasjeravgift utover regjeringas forslag på til sammen 5 mrd. kroner tilbake til alle med inntekt under 500 000 kroner gjennom en klimarabatt.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett, hvor det framgår at Venstre ikke støtter regjeringens forslag om reduksjon i flypassasjeravgiften.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der det foreslås å avvikle regjeringens flypassasjeravgift og erstatte denne med en flyseteavgift som skjermer Nord-Norge, kortbanenettet og de mindre flyplassene. Satsene per sete settes til 500 kroner mellom de store innenlands flyplassene Oslo, Trondheim, Bergen, Stavanger og Kristiansand. Satsen settes også til 500 kroner på flyvninger til eller via EU. Satsen settes til 800 kroner for flyvninger utenfor EU.

Sammendrag

Se omtale og forslag i proposisjonen punkt 10.19, jf. forslag til stortingsvedtak om dokumentavgift for 2025.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, der regjeringen bes å komme tilbake til hvordan en reduksjon av dokumentavgiften for førstegangskjøpere under 30 år kan gjennomføres.

Sammendrag

Se omtale og forslag i proposisjonen punkt 10.20, jf. forslag til stortingsvedtak om frekvens- og nummeravgift for 2025.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Sammendrag

Se omtale og forslag i proposisjonen kapittel 11, jf. forslag til stortingsvedtak om tollavgift for 2025.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti i denne perioden har strammet til tollavgiftene på blant annet poteter og grønnsaker, som kan ha bidratt til dyrere mat. Disse medlemmer har gått imot disse økningene.

Komiteens medlem fra Rødt ønsker å vri norsk land- og havbruk bort fra stort forbruk av andre lands ressurser til å fôre våre dyr, til et landbruk tuftet på norske ressurser. Da må det gjøres mer lønnsomt med beitebruk enn kraftfôrbruk.

Dette medlem viser til forslag i Rødts alternative statsbudsjett om å innføre toll på import av soyamel til kraftfôr- og fiskefôrproduksjon, og å bruke disse inntektene til å øke tilskuddet til utmarksbeite.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der det foreslås å innføre toll på soyamel til husdyr- og fiskefôr, for å stimulere til bruk av mer bærekraftige alternativer. Satsen settes til 10 øre per kilo. Dette medlem foreslår også å avvikle tollfritaket på klær i VOEC-ordningen.

Sammendrag

Se omtale og forslag i Prop. 1 LS (2024–2025) kapittel 12 og i Prop. 1 S (2024–2025).

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalene til orientering.

Komiteen flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2025, der Havindustritilsynet finansieres av en sektoravgift etter tilsvarende modell som sektoravgiften for Finanstilsynet.

Komiteens medlem fra Venstre støtter regjeringens forslag om å redusere overprisede gebyrer med 605 mill. kroner og øvrige endringer når det gjelder sektoravgifter og gebyrer. I tillegg viser dette medlem til Venstres alternative statsbudsjett, der det foreslås at Havindustritilsynet finansieres på samme måte som Finanstilsynet, dvs. gjennom gebyr ilagt tilsynsvirksomhetene og forslag om å legge gebyrene under Finanstilsynet med 15 mill. kroner for å finansiere en egen enhet for fintech og styrking av veiledningstjenesten i Finanstilsynet.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett og forslag om å øke fiskeriforskningsavgiften for å finansiere flere tokt for gjenfinning av tapte fiskeredskaper.

Sammendrag

Se omtale i proposisjonen kapittel 14.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Komiteens medlem fra Rødt viser til at privat konsum gjennom selskap innebærer et betydelig skattehull, og at det fører til tap av skatteinntekter til fellesskapet og truer legitimiteten til skattesystemet ved at rike investorer i praksis betaler en langt mindre andel skatt av sin inntekt enn arbeidstakere. Dette medlem mener derfor det er skuffende at regjeringa velger å ikke fremme et forslag nå.

Dette medlem viser til det opprinnelige høringsnotatet, og at Skatteetaten der anslo at uoppgitt inntekt ved privat konsum i selskap i 2019 utgjorde om lag 1,45 mrd. kroner. Videre ble det påpekt at det til tross for omfattende kontrollinnsats fortsatt var mangelfull etterlevelse.

Dette medlem viser til at finansminister Trygve Slagsvold Vedum i Klassekampen 4. juni 2022 kalte høringsforslaget for en «luksusskatt», og uttalte følgende:

«Når folk skjønner kva det handlar om, så trur eg 95 prosent vil synest at dette er riktig. Og så er det 5 prosent, kanskje, som ikkje kjem til å snakke så høgt om det.»

Dette medlem viser til at statsråden avviste de høylytte protestene fra dyre skatteadvokater, og fortalte at skatten enkelt kan unngås:

«Det er jo berre å ta ting ut av selskapet. Å selje det til dei som eig selskapet. Då må dei sjølvsagt betale utbytte viss det har vore nokon utbytteverdi og skatte det på riktig måte, men då blir det i private ordna forhold.»

Dette medlem mener at høringsforslaget var godt og nødvendig, og at det med enkelte justeringer kunne blitt sendt til Stortinget. Høringsforslaget ble sendt ut 9. mai 2022, og dette medlem stiller seg uforstående til at det skal ta så lang tid å utarbeide det endelige lovforslaget. Det er svært kritikkverdig at regjeringa ikke prioriterer å tette dette skattehullet og lage et mer rettferdig skattesystem. Forsinkelsen med å gjennomføre lovendringer har trolig ført til at fellesskapet har tapt millioner i skatteinntekter fra utbytte- og selskapsskatt, i tillegg til direkte proveny fra den nye skatten.

Dette medlem viser til at både Scheel-utvalget fra 2014 og Torvik-utvalget fra 2022 pekte på at privat konsum i selskap er et problem, og at det bidrar til å svekke legitimiteten til skattesystemet. Dette medlem merker seg at Torvik-utvalget mener det er nødvendig å skjerpe dagens regler, og at de «legger til grunn» at det pågående lovarbeidet faktisk leder fram til løsninger på problemet. Dersom regjeringa derimot ikke klarer å presentere slike løsninger, innebærer det etter dette medlems mening et økt behov for å innføre andre innstramminger i skattesystemet som sørger for økt skattlegging av rike kapitaleiere.

Dette medlem viser til at regjeringa i proposisjonen skriver at privat konsum i selskaper er et prioritert kontrollområde for Skatteetaten. Dette medlem ser likevel ikke at regjeringa følger opp disse ambisjonene med de nødvendige bevilgningene til Skatteetaten i sitt budsjettforslag. Dette medlem viser til Rødts alternative statsbudsjett, der Rødt foreslår økte bevilgninger som kan bidra til å styrke kontrollvirksomheten i Skatteetaten betydelig. Dette vil føre til økte skatteinntekter til fellesskapet, og bidra til at skattesystemet blir mer rettferdig, ved at flere vil måtte betale sin korrekte skatt og at økonomisk kriminalitet blir avverget. Økt kontrollvirksomhet fjerner likevel ikke behovet for en ny skatt på konsum gjennom selskap, og det haster med å få vedtatt de nødvendige lovendringene.

Sammendrag

Se omtale i proposisjonen kapittel 15.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Sammendrag

Se omtale i proposisjonen kapittel 16.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Sammendrag

Se omtale i proposisjonen kapittel 17.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Sammendrag

Se omtale i proposisjonen kapittel 18.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Komiteens medlem fra Venstre er både skuffet og overrasket over regjeringens sendrektighet når det gjelder å følge opp Stortingets anmodningsvedtak nr. 922 (2023–2024) om å foreslå å gi lette el-varebiler fritak for trafikkforsikringsavgift. I stedet for å umiddelbart iverksette notifisering og godkjenning av ESA, synes det som om departementet har gjort fint lite, annet enn å problematisere vedtaket. Det framstår helt merkelig at regjeringspartiene, som stemte for dette forslaget, synes å være tilfreds med at departementet har trenert oppfølgingen i et år.

Dette medlem vil også påpeke at dersom det faktisk er slik at regjeringen mener at tiltak i form av økt engangsavgift på varebiler med forbrenningsmotor er et bedre egnet virkemiddel, jf. omtalen i proposisjonen kap. 18, bør regjeringspartiene stemme for Venstres forslag om nettopp det i denne innstillingen.

Sammendrag

Se omtale i proposisjonen kapittel 19.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.