1.1 Bakgrunn

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kamzy Gunaratnam, Tove Elise Madland, Even A. Røed og Truls Vasvik, fra Høyre, Sandra Bruflot, Erlend Svardal Bøe og lederen Tone Wilhelmsen Trøen, fra Senterpartiet, Lisa Marie Ness Klungland og Siv Mossleth, fra Fremskrittspartiet, Bård Hoksrud og Morten Wold, fra Sosialistisk Venstreparti, Marian Hussein, fra Rødt, Seher Aydar, fra Kristelig Folkeparti, Olaug Vervik Bollestad, og fra Pasientfokus, Irene Ojala, viser til Stortingets forretningsorden § 43 om fagkomiteenes behandling av statsbudsjettet.

Komiteen viser til at regjeringen Støre la frem Prop. 1 S (2023–2024) 6. oktober 2023. Regjeringspartiene, Arbeiderpartiet og Senterpartiet, inngikk 3. desember 2023 forlik med Sosialistisk Venstreparti om statsbudsjettet for 2024.

Komiteen behandler i denne innstillingen regjeringens forslag til statsbudsjett for 2024 under rammeområde 15, etter den vedtatte inndelingen av rammeområder, jf. Innst. 1 S (2023–2024). Rammeområde 15 omfatter inntekts- og utgiftskapitler under Helse- og omsorgsdepartementet. Komiteen viser videre til Stortingets behandling av Innst. 2 S (2023–2024) og løse forslag framsatt den 4. desember 2023, der netto rammebeløp for hvert enkelt rammeområde ble vedtatt. For rammeområde 15 er netto sum fastsatt til 275 190 971 000 kroner.

Komiteen avholdt høring om budsjettproposisjonen 16. og 17. oktober 2023, og mottok i tillegg en rekke skriftlige innspill.

Helse- og omsorgsdepartementet orienterte i et brev av 19. oktober 2023 om rettelser i proposisjonen. Brevet er vedlagt innstillingen her.

Komiteen fremmer på denne bakgrunn forslag om bevilgninger under det rammeområdet som er tildelt helse- og omsorgskomiteen.

1.2 Oversikt over regjeringens budsjettforslag

Tabellen under viser regjeringen Støres forslag til statsbudsjett for 2024 for rammeområde 15, jf. Prop. 1 S (2023–2024). Senere inngikk regjeringspartiene, Arbeiderpartiet og Senterpartiet, et budsjettforlik med Sosialistisk Venstreparti om statsbudsjettet.

90–poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet. For disse postene vises det til Innst. 5 S (2023–2024).

I

Oversikt over regjeringens forslag til bevilgninger under de respektive kapitler og poster under rammeområde 15

II

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Helse- og omsorgsdepartementet i 2024 kan:

Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen, og berører derfor også kap. 1633 post 1 for de statlige forvaltningsorganene som inngår i nettoordningen for merverdiavgift.

Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

III

Bestillingsfullmakter

Stortinget samtykker i at Helse- og omsorgsdepartementet i 2024 kan foreta bestillinger utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

IV

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Helse- og omsorgsdepartementet i 2024 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

V

Investeringslån og driftskredittramme til regionale helseforetak

Stortinget samtykker i at Helse- og omsorgsdepartementet i 2024 aktiverer investeringslån og driftskredittrammen til regionale helseforetak i statens kapitalregnskap.

VI

Oppgjørsordninger under Helfo (nettoføring)

Stortinget samtykker i at Helse- og omsorgsdepartementet i 2024 i tilknytning til oppgjørsordninger som forvaltes av Helfo, kan føre utgifter og inntekter uten bevilgninger over kap. 740 Helsedirektoratet på følgende poster:

• post 60 Oppgjørsordning gjesteinnbyggeroppgjør for fastleger

• post 61 Oppgjørsordning covid-19-vaksinering

• post 70 Oppgjørsordning helsetjenester i annet EØS-land

• post 71 Oppgjørsordning h-reseptlegemidler

• post 72 Oppgjørsordning fritt behandlingsvalg

• post 73 Oppgjørsordning Statens pensjonskasse

Netto mellomregning føres ved årets slutt i kapitalregnskapet for hver av ordningene.

VII

Fullmakt til føring mot mellomværendet med statskassen

Stortinget samtykker i at Helse- og omsorgsdepartementet kan gi Folkehelseinstituttet fullmakt til regnskapsføring av legemiddeldetaljistavgiften mot mellomværendet med statskassen.

VIII

Fullmakt til å donere eller kassere koronavaksiner

Stortinget samtykker i at Helse- og omsorgsdepartementet i 2024 får fullmakt til at vaksinedoser som ikke er planlagt brukt i Norge og som det ikke vurderes som hensiktsmessig å beholde i et beredskapslager, kan doneres eller kasseres.

IX

Oppheving av anmodningsvedtak

Vedtak nr. 328, 18. desember 2020, oppheves.

1.3 Oversikt over partienes budsjettforslag

Tabellen under gir en oversikt over budsjettforslaget fra regjeringen sammenlignet med partienes alternative budsjetter.

Forslag til bevilgninger under de respektive kapitler og poster er kun omtalt der det er avvik fra regjeringens forslag. Avvik i parentes.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til budsjettforliket av 3. desember 2023 mellom de tre partiene, der det er foreslått omfordelende og sosiale tiltak for å gi folk trygghet i en krevende tid. Det gjøres viktige velferdsgrep som blant annet gratis halvdagsplass i SFO for tredjeklassinger og økt barnetrygd for barn over 6 år. Grupper som opplever en særskilt krevende situasjon, får mer til neste år, for eksempel barnefamilier, studenter og mottakere av uføretrygd og arbeidsavklaringspenger. Disse medlemmer er også enige om å øke låneramma til Husbanken betydelig, både generelt og til bygging av studentboliger, startlån og til å bygge utleieboliger for vanskeligstilte i boligmarkedet. Disse medlemmer fremhever også at den grønne omstillingen styrkes ved at det opprettes en egen ordning under Eksportfinansiering Norge for å styrke satsingen på ny grønn industri i Norge, i tillegg til en betydelig styrking av ordninger under Enova.

2.1 Generelle merknader fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til Prop. 1 S (2023–2024), hvor samlede utgifter til Helse- og omsorgsdepartementet er på 277,6 mrd. kroner. Disse medlemmer viser til at det samlet foreslås om lag 17,1 mrd. kroner mer enn i saldert budsjett for 2023. Dette svarer til en økning på 6,6 pst.

Vår felles helsetjeneste

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet støtter regjeringens hovedmål om å videreutvikle og styrke vår felles helsetjeneste og motvirke økonomiske, geografiske og sosiale helseforskjeller. En sterk offentlig helse- og omsorgstjeneste, styrt av fellesskapet og finansiert over skatteseddelen, er avgjørende i kampen mot økte sosiale og geografiske forskjeller og mot en todeling av helsevesenet. Disse medlemmer mener budsjettforslaget for 2024 støtter opp om dette målet og viser tydelige prioriteringer i en krevende økonomisk tid.

Disse medlemmer vil poengtere at den norske folkehelsen generelt er god og levealderen høy. Likevel er sosial ulikhet i helse fortsatt en utfordring. Disse medlemmer viser til at regjeringen vil prioritere folkehelsearbeidet og kampen mot sosiale helseforskjeller for å sikre et bærekraftig og mer rettferdig samfunn for framtiden.

Disse medlemmer viser til at folkehelsemeldingen, nasjonal helse- og samhandlingsplan og helseberedskapsmeldingen danner rammen for regjeringens helse- og omsorgspolitikk og vil være der initiativer og løsninger samles. Her inngår viktige arbeider som opptrappingsplanen for psykisk helse, eldrereformen Bo trygt hjemme og den kommende forebyggings- og behandlingsreformen på rusfeltet. Disse medlemmer viser videre til at det pågår et eget løp for allmennlegetjenestene. Dette området følges dels opp i nasjonal helse- og samhandlingsplan og dels i den varslede meldingen om akuttmedisinske tjenester.

Disse medlemmer vil poengtere at helsepersonell med riktig kompetanse vil være vår knappeste ressurs i tiden fremover. Behovet for helse- og omsorgstjenester vil øke ut over hva vi kan møte med kun økt bemanning de neste tiårene, samtidig som den demografiske utviklingen vil treffe de ulike delene av landet ulikt. Disse medlemmer vil fremheve at styrking av fastlegeordningen og den øvrige allmennlegetjenesten samt bedre samhandling mellom kommunale tjenester og mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten er essensielt for å møte disse utfordringene, og viser til at dette er et høyt prioritert arbeid for regjeringen.

Videre mener disse medlemmer at internasjonalt samarbeid innen helse er avgjørende for å sikre at Norge har tilstrekkelig beredskap og evne til å håndtere grensekryssende helsetrusler. Det viktigste er likevel å bygge opp den nasjonale beredskapen, etter at den har vært bygd ned over lang tid.

Disse medlemmer støtter regjeringens overordnede mål for helse- og omsorgspolitikken som er:

• God helse og mestring i befolkningen, uavhengig av sosial bakgrunn

• Gode pasientforløp og rask tilgang til tjenester i hele landet

• Helse- og omsorgstjenesten er et attraktivt arbeidssted i et livslangt karriereløp

• Bærekraftig og rettferdig ressursbruk

• Helse- og omsorgssektoren er forberedt i møte med kriser og katastrofer

Bo trygt hjemme-reformen

Disse medlemmer mener at en økning i andelen eldre må møtes med en moderne og bærekraftig politikk. Regjeringen har lagt frem Meld. St. 24 (2022–2023) Fellesskap og meistring – Bu trygt heime. Reformen skal bidra til at flest mulig skal oppleve mestring og kunne leve gode og selvstendige liv. Reformen skal sørge for mer helhet og bidra til et mer aldersvennlig samfunn. Den hviler på fire innsatsområder:

• Levende lokalsamfunn

• Boligtilpasning og planlegging

• Kompetente og myndiggjorte medarbeidere

• Trygghet for brukere og støtte til pårørende

Disse medlemmer støtter de overordnede målene med reformen, som er å bidra til at eldre skal bo trygt hjemme, og at behovet for helse- og omsorgstjenester skal utsettes gjennom bedre planlegging, styrket forebygging og mer målrettede og tilpassede tjenester. Disse medlemmer viser til at regjeringen vil rette innsatsen mot den nye hjemmetjenesten med blant annet faste team, bruker- og pårørendemedvirkning og etablering av et eldreboligprogram som skal bidra til at alle har tilgang på en egnet bolig i et aldersvennlig miljø. Disse medlemmer viser til at reformen bygger videre på og styrker det gode arbeidet norske kommuner allerede er i gang med.

Spesialisthelsetjenesten

Disse medlemmer viser til at de regionale helseforetakene skal innrette sin virksomhet med sikte på å nå følgende hovedmål:

• Styrke psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling

• Styrke forskning, innovasjon og kompetanse og forbedre kvalitet og pasientsikkerhet

• Rask tilgang til helsetjenester og sammenhengende pasientforløp

Disse medlemmer mener at mennesker med psykiske lidelser og rusmiddelproblemer skal ha tilgjengelig hjelp av god kvalitet, og viser til at regjeringen har lagt frem en ny opptrappingsplan for psykisk helse, og at den neste år vil legge frem en stortingsmelding om en ny forebyggings- og behandlingsreform på rusfeltet. Disse medlemmer støtter regjeringens retning i dette arbeidet, der mer forebyggende innsats, rett tilbud på riktig nivå samt bedre samhandling mellom tjenester og nivåer og bedre bruk av personell vektlegges.

Disse medlemmer vil påpeke at helsepersonell er vår viktigste ressurs og støtter regjeringen i at et langsiktig, systematisk arbeid med å utdanne, rekruttere og beholde personell i helse- og omsorgstjenestene er nødvendig. Disse medlemmer vil påpeke at spesialisthelsetjenestens arbeid med utdanning og kompetansebygging samt regjeringens arbeid med heltidskultur og riktig oppgavedeling er del av dette.

Disse medlemmer viser til at finansieringen av spesialisthelsetjenestene skal legge til rette for at de regionale helseforetakene ivaretar sitt sørge-for-ansvar. Disse medlemmer vil påpeke at regjeringen i 2022 og 2023 har økt grunnfinansieringen av sykehusene. Samtidig er andelen innsatsstyrt finansiering (ISF) redusert i 2023. Disse medlemmer viser til at Sykehusutvalget i NOU 2023:8 Fellesskapets sykehus – Styring, finansiering, samhandling og ledelse har foreslått endringer i finansieringssystemet, og at regjeringen vil følge opp utredningen i Nasjonal helse- og samhandlingsplan.

Disse medlemmer vil trekke frem at et helsetilbud i verdensklasse utvikles gjennom forskning og innovasjon i samarbeid med næringslivet, ideelle aktører og akademia, nasjonalt og internasjonalt. Disse medlemmer viser til at regjeringen legger opp til økt bruk av blant annet helsedata i helseforskning, enklere deltakelse i behandlingsstudier, forskningsbaserte kvalitetsforbedringsprosjekter og innovasjon.

Disse medlemmer støtter regjeringens visjon om at persontilpasset medisin skal være en del av helsetjenesten, og viser til at regjeringen har lagt frem en strategi for persontilpasset medisin.

Nasjonal helse- og samhandlingsplan (NHSaP)

Disse medlemmer viser til at regjeringen har varslet at den vil fremme en stortingsmelding, Nasjonal helse- og samhandlingsplan, tidlig i 2024. Planen vil utgjøre rammene for utviklingen av vår felles helsetjeneste. Planen vil omhandle utviklingen av både kommune- og spesialisthelsetjenesten og ta for seg temaer som samhandling, kompetanse og personell, rehabilitering, digitalisering, kvalitetsforbedring, pasientsikkerhet, svangerskap-, føde- og barseltilbud. Disse medlemmer mener at en bærekraftig helsetjeneste som ivaretar pasientsikkerhet og sikrer gode helse- og omsorgstjenester, avhenger av helhetlige pasienttilbud og lav grad av fragmentering og god samhandling mellom sykehus, mellom tjenestenivåer og i kommunene. Disse medlemmer viser til at regjeringen i meldingen vil presentere en strategi for digitalisering og bygge videre på helsefellesskapene, og vil understreke at dette er viktige verktøy for å styrke samhandlingen.

Allmennlegetjenesten

Disse medlemmer er opptatt av at vi skal videreutvikle en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste og en kommunal tjeneste som er nær, oppdatert og forberedt på å møte helse- og omsorgsbehovet i befolkningen. Disse medlemmer mener regjeringen har tatt kraftfulle grep for å styrke fastlegetjenesten slik at stabil legedekning sikres i hele landet, og viser til at helårsvirkningen i 2024 av styrkingen av allmennlegetjenesten er på 790 mill. kroner. Disse medlemmer viser til at regjeringen har innført et legevakttilskudd for områder med særlige utfordringer med rekruttering til legevakt, endret og styrket basistilskuddet, og at tilskuddet til allmennleger i spesialisering (ALIS) er styrket. Disse medlemmer vil peke på nye tall fra Helsedirektoratet som viser at 43 000 flere har fått fastlege i år sammenlignet med utgangen av 2022. Andelen innbyggere som står uten fastlege, er betraktelig redusert. Disse medlemmer mener at det er behov for større endringer på sikt og støtter regjeringens plan for oppfølging av anbefalingene fra ekspertutvalget for allmennlegetjenesten.

Opptrappingsplan psykisk helse

Disse medlemmer mener at flere skal oppleve god psykisk helse og livskvalitet, og at de som har behov for psykisk helsehjelp, skal få god og lett tilgjengelig hjelp, og viser til at regjeringen har lagt frem Meld. St. 23 (2022–2023) Opptrappingsplan for psykisk helse (2023–2033). Disse medlemmer støtter planens tre innsatsområder, herunder:

• Helsefremmende og forebyggende psykisk helsearbeid

• Gode tjenester der folk bor

• Tilbudet til personer med langvarige og sammensatte behov

Disse medlemmer viser til at regjeringen gjennom den nye opptrappingsplanen staker ut en retning for det psykiske helsearbeidet for de neste ti årene. Disse medlemmer vil påpeke at ved å øke bevilgningene med 3 mrd. kroner gjennom planperioden slik som foreslått, bidrar denne regjeringen til en permanent styrking av feltet til et nytt nivå. Disse medlemmer viser til at det i forslaget til statsbudsjett foreslås bevilget 360 mill. kroner til styrking av det psykiske helsearbeidet i 2024.

Forebyggings- og behandlingsreformen på rusfeltet

Disse medlemmer støtter regjeringen i at ruspolitikken må endres og rusmiddelavhengige må få ivaretatt sin rett til verdige liv og til nødvendig helsehjelp, uavhengig av hvilke rusmidler de bruker. Samfunnets reaksjoner på narkotikabruk skal være forholdsmessige, og personer med rusavhengighet skal møtes med hjelp og behandling istedenfor strafferettslige reaksjoner. Disse medlemmer viser til at regjeringen i 2024 skal legge frem en forebyggings- og behandlingsreform på rusfeltet som skal bidra til å bedre forebygge rusmiddelproblematikk og komme tidligere inn med god hjelp, behandling og oppfølging.

Disse medlemmer mener det er avgjørende at personer med rusproblemer opplever god tilgang på behandling og oppfølging. Disse medlemmer viser til at regjeringen vil iverksette et nasjonalt rusforebyggingsprogram og en nasjonal satsing på utvikling og implementering av oppsøkende metodikk i kommunene, og mener dette er viktige tiltak som ledd i det rusforebyggende arbeidet.

Helseberedskap

Disse medlemmer vil understreke viktigheten av god helseberedskap og viser til at regjeringen nettopp har lagt fram en stortingsmelding om helseberedskap, den første i sitt slag. Disse medlemmer støtter regjeringens tilnærming til helseberedskapsarbeidet og mener det er viktig at dette nå løftes fram og gis en nødvendig politisk og strategisk innramming. Disse medlemmer viser videre til behovet for styrket internasjonalt samarbeid innen helseberedskap for å redusere sårbarhet i tilgang på smittevernutstyr, vaksiner og øvrige legemidler i tilfelle av krise og mangelsituasjoner. Disse medlemmer vil bemerke at Norge ikke er omfattet av felleseuropeiske ordninger for å håndtere helsekriser som ikke er del av EØS-avtalen. Disse medlemmer støtter regjeringens arbeid med norsk tilknytning til EUs helseberedskapssamarbeid.

Sentral helseforvaltning

Disse medlemmer viser til endringene regjeringen vil gjennomføre i den sentrale helseforvaltningen. Disse medlemmer støtter forslaget og mener det vil bidra til å samle fagmiljøer slik at ressurser og fagkompetanse kan utnyttes bedre, og gir et skarpere organisatorisk skille mellom helseforvaltningens tre kjerneoppgaver, herunder myndighetsutøvelse, tilsyn og kunnskapsproduksjon.

Digitalisering i helse- og omsorgstjenesten

Disse medlemmer mener bedre og enklere digitale løsninger er avgjørende for å utvikle vår felles helse- og omsorgstjeneste til det beste for pasienter, helsepersonell og innbyggere. Disse medlemmer ser positivt på regjeringens satsing på digitalisering i helse- og omsorgstjenesten og mener at innføring av ny teknologi vil kunne medføre en bedre bruk av personellressurser samtidig som det ikke skal gå på bekostning av kvalitet i tjenesten. Disse medlemmer mener at digitalisering av tjenester som pasientens legemiddelliste og deling av pasientens journaldokument og pasientenes prøvesvar, vil bidra til bedre samhandling og flyt av pasientdata mellom helsepersonell, noe som igjen vil styrke pasientsikkerheten.

Disse medlemmer viser til at regjeringen skal etablere en helseteknologiordning i 2024 som skal gjøre det gunstig for kommuner å investere i helseteknologi. Disse medlemmer mener at sammenslåingen av Helsedirektoratet og Direktoratet for e-helse bidrar til å forenkle ansvarslinjer og forbedre tjenesteutvikling på digitaliseringsområdet. Disse medlemmer vil påpeke at digitalisering også representerer økt kompleksitet og nye sårbarhetsflater, og viser til at regjeringen har lagt fram en helseberedskapsmelding som vil følge opp håndtering av digitale trusler og sårbarheter.

Personellet i helse- og omsorgstjenestene

Disse medlemmer vil understreke at fagfolkene er den aller viktigste ressursen i vår felles helsetjeneste. Disse medlemmer viser til at Helsepersonellkommisjonens utredning NOU 2023:4 Tid for handling – personellet i en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste, påpeker at Norge står overfor store utfordringer med å sikre at vi har nok personell med rett kompetanse i den offentlige helse- og omsorgstjenesten i årene som kommer. Demografiutviklingen innebærer en samtidig økning i antallet eldre og en reduksjon i antallet i arbeidsfør alder. Disse medlemmer viser til at flere kommuner og sykehus allerede i dag opplever store rekrutteringsutfordringer, og at utfordringene er størst i distriktene. Disse medlemmer viser til at regjeringen vil arbeide for gode arbeidsmiljø mulighet for faglig utvikling og god bruk av personellets tid og kompetanse.

Disse medlemmer støtter regjeringen Støres retning i arbeidet med å utdanne, rekruttere og beholde fagfolk i helse- og omsorgstjenestene, herunder at kompetanse skal bygges nedenfra med utgangspunkt i fagarbeiderkompetanse. Tørn-prosjektet foreslås utvidet i tillegg til at det i Nasjonal helse- og samhandlingsplan tas sikte på å følge opp fagarbeiderløft for fagarbeidere med kompetanse som er relevant for helse- og omsorgstjenestene. Videre viser disse medlemmer til at regjeringen foreslår å opprette 500 nye studieplasser til fagskolene over Kunnskapsdepartementets budsjett, der blant annet helse- og velferdsfag skal prioriteres.

Disse medlemmer mener at satsing på heltid og god organisering i helse- og omsorgsyrkene er vesentlig, og viser til at regjeringen i 2022 la fram en opptrappingsplan for heltid og god bemanning i omsorgstjenesten. Disse medlemmer viser til at regjeringen i Nasjonal helse- og samhandlingsplan vil fremme forslag til en framtidsrettet politikk på området personell og kompetanse.

Barn og unge

Disse medlemmer viser til at barn og unge og deres familier er ett av regjeringens viktigste satsingsområder og støtter målet om å styrke det helsefremmende og forebyggende arbeidet knyttet til barn, unge og deres familier, inkludert tilbudet til gravide gjennom helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Disse medlemmer viser til at regjeringen følger opp Hurdalsplattformens punkt om en opptrappingsplan for helsestasjons- og skolehelsetjenesten gjennom Folkehelsemeldingen, Opptrappingsplan for psykisk helse og den kommende Nasjonal helse- og samhandlingsplan. Disse medlemmer ser positivt på at regjeringen vil styrke det psykiske helsetilbudet til barn og unge blant annet gjennom en satsing på kommunale lavterskeltilbud, styrking av helsestasjons- og skolehelsetjenesten og tilbud om vurderingssamtale for barn og unge som henvises til psykisk helsevern (PHBU).

Videre mener disse medlemmer det er nødvendig å løfte fram helsesatsingen i barnevernet, og ser positivt på at regjeringen vil videreføre, fornye og styrke denne. Disse medlemmer viser til at regjeringen vil legge fram en stortingsmelding om sosial mobilitet og sosial utjevning for barn og unge og deres familier, og mener dette er en viktig del av arbeidet for å redusere sosiale forskjeller og motvirke at dårlige levekår går i arv.

Disse medlemmer mener det er avgjørende å få flere barn og unge i utdanning, arbeids- og samfunnsliv, og viser til at regjeringen har satt i gang et tversektorielt arbeid på dette området. Disse medlemmer støtter at regjeringen i forbindelse med den kommende Forebyggings- og behandlingsreformen trapper opp det rusforebyggende arbeidet blant barn og unge, gjennom et nytt nasjonalt program med oppstart i løpet av 2024. Disse medlemmer mener det er viktig at tjenester som møter barn og unge, har kompetanse til å forebygge, avdekke og avverge vold, omsorgssvikt og overgrep, og viser til at regjeringen i 2024 skal legge fram en opptrappingsplan mot vold i nære relasjoner.

Tannhelsetjenestene

Disse medlemmer ønsker en gradvis utvidelse av den offentlige tannhelsetjenesten med mål om å likestille den med andre helsetjenester. Disse medlemmer viser til at Stortinget i statsbudsjettet for 2023 og revidert nasjonalbudsjett for 2023 utvidet tannhelsetilbudet til unge voksne ytterligere. Aldersgruppen 21–24 år gis samme tilbud om tannhelsetjenester som aldersgruppen 19–20 år, et tilbud som innebærer 25 pst. egenbetaling. Disse medlemmer støtter regjeringens satsing på det forebyggende arbeidet innen tannhelse, og viser til at Helsedirektoratet har igangsatt en pilot med kommunalt ansatt tannpleier. Disse medlemmer viser til at regjeringen har nedsatt et utvalg som skal gjennomgå tannhelsetjenestene, og utrede alternativer som kan legge til rette for å nå målet om likestilte tannhelsetjenester og andre helsetjenester.

Folkehelse

Disse medlemmer mener det er et samfunnsansvar å sikre at alle har gode forutsetninger for et godt liv og en god helse, og viser til at regjeringen gjennom Meld St. 15 (2022–2023) Folkehelsemeldinga – Nasjonal strategi for utjamning av sosiale helseforskjellar har framlagt en strategi for å jevne ut sosiale forskjeller i helse. Disse medlemmer vil peke på betydningen av å fremme sunne levevaner for alle deler av befolkningen og viser til at regjeringen vil følge opp Stortingets anmodningsvedtak om regulering av forbud mot markedsføring av usunn mat og drikke rettet mot barn og unge samt innføring av aldersgrense for kjøp og salg av energidrikker. Disse medlemmer støtter en restriktiv tobakks- og alkoholpolitikk og viser til regjeringens tobakkstrategi med mål om en tobakksfri generasjon fra 2010. Videre peker disse medlemmer på viktigheten av sosialt inkluderende fellesskap som et viktig folkehelsetiltak og viser til at regjeringen vil pilotere kampanjen ABC for god psykisk helse.

Ukraina

Disse medlemmer mener det er viktig at Norge stiller opp for Ukraina også innen helsebistand, og viser til at regjeringen har besluttet å forlenge tilbudet om medisinsk evakuering av pasienter fra Ukraina ut 2024 og ta imot inntil 550 pasienter til behandling i spesialisthelsetjenesten. Disse medlemmer viser til at personer som er asylsøkere, har samme rett til helsetjenester som resten av den norske befolkningen.

Prioriteringsmelding

Disse medlemmer viser til at regjeringen vil legge fram en ny stortingsmelding om prioritering. Disse medlemmer imøteser vurderinger av muligheter og utfordringer med hensyn til innføring av persontilpasset medisin og økt åpenhet og etterprøvbarhet ved prioriteringsbeslutninger i helsetjenesten. Disse medlemmer mener det er viktig at system for Nye metoder holder tritt med den teknologiske utviklingen, og at saksbehandlingstiden er innenfor det rimelige. Disse medlemmer viser til at Nye metoder i 2022 iverksatte tiltak som blant annet har redusert saksbehandlingstiden.

Kvinnehelse

Disse medlemmer mener det er på høy tid at kvinners helse løftes fram, og viser til at regjeringen prioriterer feltet både gjennom den kommende Nasjonal helse- og samhandlingsplan og en egen kvinnehelsestrategi som vil bli lagt fram 2024.

Disse medlemmer viser til at regjeringens endring i fastlegenes basistilskudd gir høyere betaling for kvinnelige listepasienter for å reflektere deres helsetjenestebehov. Disse medlemmer ser positivt på regjeringens styrkede tilbud til jenter og kvinner med endometriose og adenomyose gjennom en ny kompetansetjeneste for disse lidelsene.

God kvalitet og trygge tjenester

Disse medlemmer mener en god helse- og omsorgstjeneste er avhengig av å opprettholde høy tillit, og støtter regjeringens arbeid med en tillitsreform i offentlig sektor. God pasient- og brukersikkerhet er avgjørende for å sikre en helse- og omsorgstjeneste i verdensklasse, og disse medlemmer viser til at regjeringen vil styrke det nasjonale arbeidet for pasientsikkerhet og kvalitet for å forebygge og redusere omfanget av pasientskader, både i kommunale helse- og omsorgstjenester og i spesialisthelsetjenesten. Disse medlemmer viser til at de nasjonale faglige rammene og føringene for arbeidet med pasient- og brukersikkerhet vil legges fram i Nasjonal helse- og samhandlingsplan.

Forskning, innovasjon og kunnskapsbaserte tjenester

Disse medlemmer mener at et godt samspill mellom det offentlige og næringslivet er viktig for å sikre innovasjon og kunnskapsbaserte helse- og omsorgstjenester og viser til at regjeringen nettopp har lagt fram et veikart for helsenæringen med en rekke tiltak som skal legge til rette for dette.

Driftsbevilgninger til sykehus

Disse medlemmer er opptatt av at flere skal få behandling i spesialisthelsetjenesten og ventetidene skal ned. Disse medlemmer viser til at det foreslås 2 540 mill. kroner til økt aktivitet i sykehusene. Disse medlemmer viser til at driftsbevilgningene, etter oppdaterte anslag for aktivitet 2023, foreslås økt med 2 178 mill. kroner ut over kompensasjon for lønns- og prisvekst fra 2023–2024. Disse medlemmer vil påpeke at dette vil legge til rette for en vekst på om lag 1,8 pst. i pasientbehandling. Disse medlemmer viser til tall fra Helsedirektoratet som indikerer at den demografiske utviklingen kan tilsi en aktivitetsvekst i sykehusene på om lag 1,5 pst. i 2024. Disse medlemmer viser til at innenfor den foreslåtte summen på 2 540 mill. kroner foreslås 40 mill. kroner til samhandlingstiltak i Helse Nord og 110 mill. kroner til døgnbehandling i psykisk helsevern for barn og unge og de med alvorlige psykiske lidelser. Disse medlemmer peker på utfordringen med ventetider i spesialisthelsetjenesten og viser til at de regionale helseforetakene vil få i oppdrag at ventetidene skal ned i 2024.

Allmennlegetjenester

Disse medlemmer støtter forslaget om å øke bevilgningen til pasienttilpasset basistilskudd med 250 mill. kroner i 2024 for å dekke helårseffekten av styrkingen av omleggingen av basistilskuddet fra 1. mai 2023. Videre viser disse medlemmer til at bevilgningene til ALIS-avtaler (avtaler mellom kommunen og en lege i spesialisering i allmennmedisin) foreslås økt med 126,6 mill. kroner i 2024. Disse medlemmer mener dette er viktige styrkinger for å sikre en allmennlegetjeneste som er nær og til stede i hele landet.

Bo trygt hjemme-reformen

Disse medlemmer viser til at det i forbindelse med Meld. St. 24 (2023–2024) Fellesskap og meistring – Bu trygt heime, foreslås bevilget 75 mill. kroner i økte bevilgninger til oppfølging av tiltak i meldingen. Disse medlemmer støtter den foreslåtte bevilgningen på 57,9 mill. kroner til Tørn-prosjektet i 2024 som en helårsvirkning av bevilgningen i revidert nasjonalbudsjett for 2023. I tillegg kommer 14 mill. kroner i økt bevilgning til utvidelse av Jobbvinner og nytt tilskudd til veiledning av studenter og ansatte i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Disse medlemmer støtter videre regjeringens forslag om 3 mrd. kroner i tilsagnsramme for investeringstilskudd til om lag 1 500 heldøgns omsorgsplasser i 2024 og mener dette er en nødvendig styrking.

Opptrappingsplanen for psykisk helse og forebygging og behandlingsreform på rusfeltet

Disse medlemmer viser til at det i forbindelse med regjeringens Opptrappingsplan for psykisk helse (2023–2033) legges opp til å øke bevilgningene på psykisk helsefeltet med 3 mrd. i planperioden. Disse medlemmer viser til at opptrappingsplanen og den kommende forebyggings- og behandlingsreformen på rusfeltet skal legge grunnlaget for en gradvis dreining mot mer befolkningsrettede tiltak og kostnadseffektive lavterskeltilbud, slik at man i større grad kan forebygge at utfordringer vokser seg større. Disse medlemmer støtter regjeringens forslag om å styrke bevilgningene til psykisk helse- og rusfeltet og til helsestasjons- og skolehelsetjenesten med til sammen 360 mill. kroner i 2024, hvorav 150 mill. kroner som økt rammetilskudd til kommunene og 100 mill. kroner til konkrete tiltak, samt 110 mill. kroner til å styrke døgntilbudet innen psykisk helsevern, med særlig vekt på barn og unge og de med alvorlige psykiske lidelser.

Helseteknologiordning og styrking av digital samhandling

Disse medlemmer mener det er behov for å styrke satsingen på helseteknologi og viser til at regjeringen foreslår en samlet styrking på 250 mill. kroner til digital samhandling og etablering av en ny helseteknologiordning, hvorav 100 mill. kroner til digital samhandling og 150 mill. kroner til helseteknologiordningen.

Medevac-pasienter

Disse medlemmer viser til at det foreslås 200 mill. kroner til behandling av medevac-pasienter i 2024. Kostnadene regnes med i bistandsbudsjettet og blir dermed også budsjettert som inntekt for Helse- og omsorgsdepartementet.

Vaksinasjon mot covid-19

Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår 180 mill. kroner til vaksinasjon mot covid-19 av utvalgte risikogrupper. Forslaget inkluderer drift av koronavaksinasjonsprogrammet med 56 mill. kroner til Folkehelseinstituttet og 9 mill. kroner til Direktoratet for medisinske produkter.

Lånebevilgning til nye store sykehusprosjekter

Disse medlemmer støtter den foreslåtte samlede lånerammen på 881 mill. kroner (per 1. juli 2023) til oppgradering og nybygg ved Ålesund sjukehus i Helse Møre og Romsdal HF med lånebevilgning på 120 mill. kroner i 2024. Videre støtter disse medlemmer den foreslåtte samlede lånerammen på 375 mill. kroner (per 1. juli 2023) til etappe 2 av ny sikkerhetspsykiatri ved Oslo universitetssykehus HF, lokalisert til Ila, med en lånebevilgning på 10 mill. kroner i 2024.

LIS1-stillinger

Disse medlemmer vil understreke at helsepersonell er vår knappeste ressurs, og at vi må iverksette kraftfulle tiltak for å utdanne, rekruttere og beholde fagfolk i helse- og omsorgstjenestene. Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår 33 mill. kroner for å øke det årlige antallet utlyste LIS1-stillinger i rekrutteringssvake spesialiteter som allmennmedisin og psykiatri. Disse medlemmer viser til at det dermed vil lyses ut 1 185 stillinger i 2024, som er en økning på 66 stillinger.

Digitalt helsekort for gravide

Disse medlemmer mener det er på høy tid at helsekort til gravide gjøres digitalt, og støtter regjeringens forslag om å bevilge 26 mill. kroner til en trinnvis digitalisering av dette kortet.

Videreutvikling av spesialisthelsetjenester i Alta

Disse medlemmer mener det er viktig å iverksette tiltak for blant annet å hindre unødig reisevei for eldre og kronisk syke samt gode samhandlingsløsninger med kommunene. Disse medlemmer støtter derfor regjeringens forslag om en varig økt bevilgning på 25 mill. kroner til videreutvikling av spesialisthelsetjenesten ved Klinikk Alta.

Samhandlingstiltak i Kristiansund

Disse medlemmer viser til at det foreslås å styrke Helse Midt-Norge RHF, herunder Helse Møre og Romsdal HF, med 25 mill. kroner som en varig styrking av det distriktsmedisinske senteret (DMS) i Kristiansund. Disse medlemmer mener tilskuddet vil legge til rette for nødvendige investeringer for å samle poliklinisk tilbud innen psykisk helsevern ved DMS Kristiansund og samtidig legge til rette for bedre samhandling med kommunene og gi et styrket pasienttilbud.

Beredskap ved Kirkenes sykehus

Disse medlemmer mener det er viktig å sikre intensivberedskap i Finnmark. Den geopolitiske situasjonen gjør at sykehuset i Kirkenes står i en spesiell situasjon, og disse medlemmer støtter regjeringens forslag om å videreføre 15 mill. kroner til å opprettholde intensivberedskapen ved Kirkenes sykehus i Finnmarkssykehuset HF. Disse medlemmer støtter videre regjeringens forslag om en varig styrking av beredskap og akutt-tjenester i Kirkenes sykehus med 20 mill. kroner.

Godkjenning av helsepersonell utdannet i utlandet

Disse medlemmer støtter regjeringens forslag om å redusere gebyrer og kostnader forbundet med gjennomføring av tilleggskrav og søknader om autorisasjon og spesialistgodkjenning for helsepersonell med utdanning fra utlandet.

Kikhostevaksine til gravide

Disse medlemmer mener det er viktig å styrke satsingen på kvinnehelse og viser til at regjeringen foreslår 17 mill. kroner til å gi gravide kvinner tilbud om vaksinasjon mot kikhoste for å forebygge alvorlig kikhostesykdom hos spedbarn.

Nasjonal forsterket fellesskapsavdeling for kvinner

Disse medlemmer mener det er behov for å styrke tilbudet til innsatte i fengsler og støtter regjeringens forslag om å etablere en ny nasjonal forsterket fellesskapsavdeling for kvinner i Skien fengsel, og at det bevilges 15 mill. kroner til dette tiltaket. Disse medlemmer viser for øvrig til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) fra Justis- og beredskapsdepartementet.

Økt kapasitet og kompetanse i Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet

Disse medlemmer mener det er behov for å øke kapasitet og kompetanse til råd, veiledning og myndighetsutøvelse knyttet til dekommisjonering og atomanlegg, og viser til at regjeringen foreslår 15 mill. kroner til Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet.

Helsetjenesteforskning

Disse medlemmer er tilfreds med regjeringens satsing på helseforskning og viser til at det foreslås 10 mill. kroner til helsetjenesteforskning med vekt på implementeringsforskning gjennom Norges forskningsråd.

Fontenehus

Disse medlemmer vil peke på viktigheten av ideelle og frivillige aktørers tilbud innen arbeidsrettede rehabiliteringsalternativer for mennesker som faller utenfor arbeidslivet som følge av psykisk sykdom eller rus. Disse medlemmer mener Fontenehus har utviklet seg til å bli et ettertraktet tilbud innen arbeidsrettet rehabilitering for mennesker som har eller har hatt psykiske utfordringer. Disse medlemmer viser til at Fontenehus foreslås styrket med 10 mill. kroner, og at dette viderefører tilsvarende styrking i revidert budsjett for 2023, jf. Innst. 490 S (2022–2023).

IT-verktøy i Direktoratet for medisinske produkter

Disse medlemmer støtter regjeringens satsing på digitalisering av helsetjenestene og viser til at regjeringen foreslår å bevilge 10 mill. kroner for å utvikle Direktoratet for medisinske produkters IT-verktøy og systemer for å sikre kompatibilitet med den europeiske databasen for medisinsk utstyr (EUDAMED).

Pårørendesenteret

Disse medlemmer mener frivillige aktører innen pårørendestøtte spiller en viktig rolle i å fremme pårørendes stemme og viser til at det ble bevilget 8 mill. kroner til Stiftelsen Pårørendesenteret ifb. revidert nasjonalbudsjett for 2023 jf. Innst. 490 S (2022–2023). Bevilgningen foreslås videreført med 8,9 mill. kroner i 2024.

Kommunenes strategiske forskningsorgan (KSF)

Disse medlemmer mener at det er behov for et sterkere kunnskapsgrunnlag om kommunale helse- og omsorgstjenester. Disse medlemmer ser derfor positivt på regjeringens forslag om å bevilge om lag 103 mill. kroner til Forskningsrådet for å finansiere forskning og innovasjon innrettet mot de kommunale helse- og omsorgstjenestene over Kunnskapsdepartementets budsjett. Disse medlemmer viser til at det foreslås en samlet bevilgning over statsbudsjettet for 2024 på 10 mill. kroner til KSF-strukturen, hvorav 5 mill. kroner over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett og 5 mill. kroner over Kunnskapsdepartementets budsjett.

2.2 Generelle merknader fra Høyre

Pasientenes helse- og omsorgstjeneste

Komiteens medlemmer fra Høyre vil skape pasientens helsetjeneste. Å skape pasientens helsetjeneste betyr at pasienten skal involveres som partner i utviklingen av tjenestene. Alle skal ha likeverdig tilgang til helsetjenester av god kvalitet. Ingen beslutninger om pasienten skal tas uten pasienten, og hver enkelt pasient skal i møte med helsetjenesten oppleve respekt og åpenhet, og slippe unødvendig ventetid.

Disse medlemmers mål er å føre en politikk som bidrar til å redusere unødvendig og ikke-medisinsk begrunnet venting for pasienten, fremme kommunens evne til omstilling og kvalitetsforbedring i den kommunale helse- og omsorgstjenesten basert på kvalitetsreformen Leve hele livet, prioritere psykisk helse- og rusfeltet med satsing på forebygging, tidlig innsats og bedre behandling, øke tilgjengelighet og kapasitet samt styrke kvaliteten i helse- og omsorgstjenesten, og styrke folkehelsetiltak som fremmer gode liv og helse gjennom livsløpet.

Ventetider og valgfrihet

Disse medlemmer mener det er en utfordring at pasienter venter for lenge på nødvendig behandling, og viser til at regjeringen Solberg gjennom konkrete reformer og styrking av sykehusene reduserte ventetiden og økte pasientbehandlingen. Ventetidene gikk ned med 14 dager fra 1. tertial 2013 til 1. tertial 2021. Disse medlemmer viser til at ventetidene i helsetjenesten økte som følge av pandemien og mange pasienter har fått utsatt sin helsehjelp. Nå viser tall fra Helsedirektoratet at ventetidene fortsetter å øke. Gjennomsnittlig ventetid for de som mottok helsehjelp i 2. tertial 2023, var 72,6 dager, en økning på nesten to uker på to år.

Disse medlemmer vil legge til rette for godt samarbeid mellom offentlige, private, ideelle og frivillige aktører. Disse medlemmer mener frivillige organisasjoner er en styrke for den offentlige helse- og omsorgstjenesten. Disse medlemmer mener staten må bidra til godt samarbeid gjennom forutsigbarhet og stabile rammevilkår.

Det er pasientens behov som skal stå i sentrum. Disse medlemmer mener det er viktig å slippe alle gode krefter til. Det gir valgfrihet til innbyggerne, kortere helsekøer og et mer mangfoldig tilbud. Gjennom ordninger som fritt behandlingsvalg sikrer vi at alle har mulighet til å velge det tilbudet som passer best for den enkelte, uavhengig av størrelsen på lommeboken.

Disse medlemmer viser til regjeringens forslag om å avvikle fritt behandlingsvalg og til endring av innsatsstyrt finansiering fra 50 til 40 pst. Disse medlemmer mener regjeringens politikk bidrar til en mer todelt helsetjeneste, hvor pasienter blir mer avhengig av størrelsen på lommeboken for rask tilgang til helsehjelp. Disse medlemmer er særlig bekymret for dette innen såkalt elektiv behandling og innen rus og psykisk helse.

Disse medlemmer viser til at ventetidene i helsetjenesten øker, og at stadig flere opplever fristbrud. Samtidig skal regjeringen redusere den innsatsstyrte finansieringen i sykehusene, avvikle fritt behandlingsvalg og fase ut private aktører i velferden. Disse medlemmer mener det er feil medisin til feil tid.

Sykehusøkonomi

Disse medlemmer vil at flere pasienter skal få behandling, øke kvaliteten på behandlingen og få ned ventetidene. Disse medlemmer mener det er nødvendig å styrke sykehusøkonomien med én milliard kroner utover budsjettenigheten mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, noe som gjør at sykehus har mulighet til å øke aktiviteten i pasientbehandling med 2,3 pst mot regjeringens 1,8 pst. Disse medlemmer er bekymret for den negative utviklingen i sykehusene, der vi ser at ventetidene har økt med to uker på to år, sykehusene styrer mot underskudd og aktiviteten i sykehusene fortsatt ikke er tilbake til normal drift etter pandemien.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg etter ni budsjetter har lagt til rette for en aktivitetsvekst på 19 pst. Det er om lag 8 1/2 prosentenheter høyere budsjettert vekst enn etter åtte budsjetter med de rødgrønne. Disse medlemmer viser til at Prop. 1 S (2023–2024) legger opp til en aktivitetsvekst i sykehusene på om lag 1,8 pst. Disse medlemmer viser til at regjeringen har skapt stor økonomisk uforutsigbarhet for norske sykehus. Disse medlemmer viser til regjeringens forslag til statsbudsjett, hvor driftsbevilgningene til sykehusene i 2024 er ment å dekke både pris- og lønnsveksten og gi en aktivitetsvekst i pasientbehandlingen på 1,8 pst. Disse medlemmer stiller seg spørrende til om regjeringens mål om aktivitetsvekst på 1,8 pst. er realistisk i den økonomiske situasjonen landets sykehus står i.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg fjernet aktivitetstaket på sykehusene og økte den innsatsstyrte finansieringen. Disse medlemmer viser til at ventetiden ble redusert med 14 dager fra 1. tertial 2013 til 1. tertial 2021.

Psykisk helse

Disse medlemmer viser til at altfor mange med psykiske helseplager ikke får den hjelpen de trenger. Disse medlemmer viser til at psykiske helseutfordringer er utbredt og voksende. Angst og depresjon er lidelsene som rammer flest. Ifølge tall fra Folkehelseinstituttet vil én av fire få en angstlidelse i løpet av livet og én av fem bli rammet av depresjon. Disse medlemmer er særlig bekymret for barn og unge, hvor stadig flere oppgir at de opplever psykiske plager.

Disse medlemmer vil vise til at det er mange med psykiske plager som ikke oppsøker hjelp, at mange av de som ber om hjelp, ikke får det, og at de som får hjelp, ofte får det for sent. Disse medlemmer viser til at kapasiteten innenfor psykisk helsevern er for lav. Andelen avviste pasienter øker, og pasientene er sykere enn før. Disse medlemmer vil videre påpeke at blant de som blir avvist, er det ikke nødvendigvis slik at de blir henvist videre til et tilbud fra kommunen, ideelle organisasjoner eller andre. Disse medlemmer viser til at Høyres mål er at pasienter får hjelp som hjelper. Det innebærer at pasienten får hjelp til å mestre psykiske helseplager, og at helsehjelpen blir bedre tilpasset den enkelte pasient, med bedre oppfølging, større valgfrihet, mer informasjon og raskere behandling. Disse medlemmer mener at å lykkes med å skape pasientens helsetjeneste, også innenfor psykiske helsetjenester, er viktig for å skape et samfunn med like muligheter for alle.

Disse medlemmer mener det er nødvendig å styrke innsatsen for å forebygge og redusere psykisk uhelse utover budsjettenigheten mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, og viser til Høyres forslag til alternativt statsbudsjett, der vi foreslår 100 mill. kroner mer til psykisk helse i kommunene i tillegg til å styrke sykehusøkonomien for å øke kapasiteten for døgnbehandling i kommunene.

Disse medlemmer viser til at psykisk helse var et av regjeringen Solbergs viktigste satsingsområder. God psykisk helse er viktig for livskvalitet og for å mestre hverdag, skole og jobb. Norge er blant de første landene som har løftet psykisk helse inn i det systematiske folkehelsearbeidet. Disse medlemmer viser til regjeringen Solbergs styrking av det viktige tilbudet om Rask psykisk helsehjelp fra 2013–2021, og at om lag 60 kommuner og bydeler hadde etablert Rask psykisk helsehjelp da Høyre gikk ut av regjering i 2021, mot 11 kommuner og interkommunale samarbeid da Høyre gikk inn i regjering i 2013.

Rask psykisk helsehjelp (RPH) er en kunnskapsbasert tjeneste som tilbyr lavterskel psykisk helsetilbud til personer med angst og depresjon uten henvisning og uten lang ventetid. Kun 13 pst. av dem med symptomer på depresjon og 25 pst. av dem med symptomer på angstlidelse søker hjelp for plagene sine.

Disse medlemmer viser til Høyres forslag om å opprette Rask Psykisk Helsehjelp i 20 flere kommuner i 2024, og at dette er i tråd med Høyres mål om å etablere Rask Psykisk Helsehjelp i alle kommuner, der det er mulig, innen 2030.

Disse medlemmer mener det er viktig å ha en tydelig nullvisjon for selvmord og mener det skal ha betydning for alt som gjøres innenfor psykisk helse, fra den tidligste forebygging til den mest spesialiserte behandling, og viser til regjeringen Solbergs handlingsplan for forebygging av selvmord, hvor det ble innført en nullvisjon for selvmord i Norge. Disse medlemmer viser til Høyres forslag til statsbudsjett, der vi foreslår å innføre selvmordsforebyggingsprogrammet (Youth Aware of Mental Health) YAM i skolen.

Disse medlemmer viser til regjeringen Solbergs styrking av opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse, som er en viktig prioritering for å bidra til at unge mestrer eget liv, og at færre lever med psykiske helseplager. Regjeringen Solbergs opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse inneholder både helsefremmende, forebyggende og behandlingsrettede tiltak. Disse medlemmer understreker at innsatsen må rettes inn mot de arenaene hvor barn og unge er. Disse medlemmer peker på at regjeringen Solberg har styrket helsestasjons- og skolehelsetjenesten, og at alle kommuner fra og med 1. januar 2020 ble lovpålagt å ha psykologkompetanse. I 2013 hadde 95 kommuner og bydeler rekruttert psykolog, ved utgangen av 2019 hadde 384 kommuner og bydeler denne kompetansen. Antall psykologer økte fra 130 til 617 i løpet av seks år.

Disse medlemmer mener du som pasient skal bli sett og hørt. Disse medlemmer understreker viktigheten av at regjeringen Solberg i budsjettet for 2022 foreslo å gjennomføre en pasienterfaringsundersøkelse innen psykisk helsevern for barn og unge ved alle landets poliklinikker i 2022.

Rus

Disse medlemmer viser til at det er et sosialt skille mellom de som sliter med rus, og resten av befolkningen. De er av de svakeste og sykeste av pasientene våre. Rusmisbrukere lever rundt 20 år kortere enn resten av befolkningen. I tillegg dør rundt 240 mennesker av overdose i året i Norge. Når man først vil ha hjelp, er ventetiden for lang for en som sliter med avhengighet. Disse medlemmer viser til at når en person lever med rusavhengighet, rammer det også de nærmeste hardt, hvor alle døgnets timer består av våkenetter, frykt, manipulasjon og konstant utrygghet.

Disse medlemmer ønsker å bytte ut årelang ruspolitikk som ikke har virket, og vil endre myndighetenes reaksjoner mot personer som tas for bruk og besittelse av narkotika, fra straff til hjelp, behandling og oppfølging.

Disse medlemmer vil føre en kunnskapsbasert ruspolitikk, med mål om forebygging av rusproblemer, skadereduksjon og rusfrihet. Å redde liv og sikre verdighet må alltid være grunnlaget for en human rusomsorg. De tiltakene som har størst effekt, skal prioriteres. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg ville gjennomføre en rusreform der ansvaret for samfunnets reaksjon på bruk og besittelse av illegale rusmidler til eget bruk overføres fra justissektoren til helsetjenesten. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg høsten 2021 la frem Prop. 92 L (2020–2021) Endringer i helse- og omsorgstjenesteloven og straffeloven m.m. (rusreform – opphevelse av straffansvar m.m.). Forslaget til rusreform fikk ikke flertall i Stortinget, men jf. Lovvedtak 148 (2020–2021) skal kommunene ha en rådgivende enhet for russaker. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg i forslag til statsbudsjett for 2022 etablerte kommunale rådgivende enheter for russaker.

Disse medlemmer vil fortsette å styrke innsatsen innenfor rus- og psykisk helsefeltet. Disse medlemmer viser til at Opptrappingsplanen for rusfeltet ble oppfylt med bevilgningen i budsjettet for 2020, og at antall årsverk innen rus og psykisk helse har økt under regjeringen Solberg med 2 600 årsverk siden 2016.

Eldreomsorg og aldersvennlig samfunn

Disse medlemmer er opptatt av å skape et mer aldersvennlig samfunn og at eldre skal leve gode og meningsfulle liv. Disse medlemmer viser til at Høyres mål er at ingen skal bli gamle for tidlig. Vi lever lenger, og vi blir flere eldre i Norge. De neste 40 årene vil antallet mennesker over 70 år dobles. Disse medlemmer mener det først og fremst forteller at vi har god helse, men også at dette er en utvikling som vil påvirke hele samfunnet, og at vi må forberede oss på det. Det krever nye løsninger og endringer på en rekke områder. Disse medlemmer mener at eldre som ønsker å delta, bidra og være aktive i samfunnet, skal få mulighet til det. Fremtidens eldre har høyere utdanning, er friskere og sprekere enn tidligere. Disse medlemmer mener at samfunnet må tilpasses eldre på en bedre måte, slik at det blir mer aldersvennlig, og slik at eldre i større grad anerkjennes som verdifulle bidragsytere. Disse medlemmer mener at det å skape et mer aldersvennlig samfunn handler om hva vi som samfunn kan gjøre for at hver enkelt skal kunne bruke ressursene sine i møte med alderdommens utfordringer og muligheter. Disse medlemmer mener at ingen eldre skal oppleve å ikke få bidra.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg satte i gang reformen Leve hele livet. Reformen skal bidra til at eldre kan mestre livet lenger, er trygge på at de får god hjelp når de har behov for det, at pårørende kan bidra uten at de blir utslitt, og at ansatte kan bruke sin kompetanse i tjenestene. Reformen skal styrke kvaliteten i det som er grunnleggende: mat og måltider, aktivitet og fellesskap, helsetjenester og sammenheng i tjenestene. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg i mai 2021 la fram Nasjonal strategi for godt kosthold og ernæring hos eldre i sykehjem og som mottar hjemmetjenester. Strategien skal forsterke gjennomføringen av Leve hele livet. Disse medlemmer viser til at alle kommuner har plikt til å tilby dagaktivitetstilbud for hjemmeboende personer med demens fra 1. januar 2020.

Disse medlemmer mener det er for store variasjoner i kvaliteten mellom sykehjem, en trygghetsstandard kan bidra til at kvalitetsarbeidet ved sykehjem settes i system, til det beste for pasienten, pårørende og ansatte. Disse medlemmer mener vi trenger en trygghetsstandard for sykehjem, for å spre og implementere kvalitetsutvikling i sykehjem. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg foreslo å videreføre bevilgningen til oppfølging av Leve hele livet. Innenfor denne bevilgingen ble Utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester (USHT) styrket. USHT var ment å ha en avgjørende rolle i implementeringen av Trygghetsstandard-verktøyet. Verktøyet skal bidra til å forbedre kvaliteten på tjenestene og redusere uønsket variasjon i sykehjem.

Disse medlemmer merker seg at regjeringens forslag til statsbudsjett for 2024 er det første regjeringen har lagt frem uten å kutte i sykehjemsplasser eller omsorgsboliger til eldre. Disse medlemmer er kritiske til at regjeringen foreslår å fjerne kravet til å øke det totale antallet sykehjemsplasser og omsorgsboliger i kommunene.

Disse medlemmer vil at staten skal ta et større ansvar for utbygging av flere heldøgnsplasser i sykehjem og omsorgsboliger i kommunene. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg til sammen har lagt til rette for om lag 20 000 heldøgns omsorgsplasser med en samlet tilsagnsramme på om lag 31,8 mrd. kroner i perioden 2014–2022. Disse medlemmer viser til at regjeringen Støre i sitt forslag til budsjett har fjernet investeringstilskuddet, og mener at dette vil ha negative konsekvenser for eldre som trenger sykehjemsplass og mennesker med utviklingshemming som trenger omsorgsbolig.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg i sitt forslag til statsbudsjett for 2022 foreslo at det opprettes en pilotordning med investeringstilskudd til trygghetsboliger for eldre. Tilskuddet er rettet mot distriktskommuner i sentralitetsklasse 5 og 6 (SSBs sentralitetsindeks). Disse medlemmer viser til at regjeringen Støre kuttet pilotprosjektet i sitt forslag til Prop. 1 S Tillegg (2021–2022), og at regjeringen i forbindelse med stortingsmeldingen om eldreomsorg Meld. St. 24 (2022–2023) har relansert forslaget de selv reverserte. Disse medlemmer merker seg at regjeringen i budsjettet for 2024 ikke foreslår midler til en slik tilskuddsordning og derfor ikke følger opp sin egen stortingsmelding.

Disse medlemmer mener alle skal få være sjef i eget liv - også i alderdommen. Disse medlemmer viser til Prop. 63 L (2021–2022) og mener regjeringens forslag til oppheving av godkjenningsmodellen for fritt brukervalg (der brukeren selv bestemmer leverandør av hjemmehjelp eller hjemmesykepleie) vil føre til mindre valgfrihet, mangfold og brukermedvirkning i helse- og omsorgstjenesten.

Faglig sterk helse- og omsorgstjeneste

Disse medlemmer ønsker en faglig sterk helse- og omsorgstjeneste med dyktige ansatte som kan gi god helsehjelp og omsorg. Disse medlemmer støtter derfor at regjeringen Solbergs plan for rekruttering, kompetanse og fagutvikling i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og den fylkeskommunale tannhelsetjenesten – Kompetanseløft 2025, videreføres av den sittende regjering. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg tidligere har satset på å styrke kompetansen hos ansatte og ledere gjennom Kompetanseløft 2020. Disse medlemmer viser også til et felles initiativ tatt av regjeringen Solberg i samarbeid med Norsk Sykepleierforbund i august 2021 om mer heltid og mindre sykefravær, og håper dette initiativet følges opp av den nye regjeringen.

Disse medlemmer understreker at en velfungerende fastlegeordning er en forutsetning for en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste. Rekruttering og stabilisering er kjerneutfordringer i fastlegeordningen. Det er store rekrutteringsproblemer til fastlegeyrket, og det går utover pasientene. For å sikre at alle har en fastlege, mener disse medlemmer at vi må rekruttere flere og sørge for å beholde flere fastleger, bl.a. ved at de får færre arbeidsoppgaver.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg la fram en handlingsplan for allmennlegetjenesten i mai 2020. Handlingsplanen omfattet flere tiltak for å realisere mål om en attraktiv og trygg karrierevei for fastlegene, god kvalitet til alle og en framtid med teambaserte allmennlegetjenester.

Disse medlemmer mener at fastlegeordningen skal sikre hele befolkningen en tilgjengelig, kompetent og moderne primærlegetjeneste, uavhengig av bosted, sosial tilhørighet og personlig økonomi. Fremtidens fastlegeordning må tilby tverrfaglig oppfølging av mennesker med sammensatte behov. Disse medlemmer mener vi må bygge videre på handlingsplanen for allmennlegetjenesten, slik at vi kan sette fastlegene bedre i stand til å møte behovene til dagens og morgendagens innbyggere med kroniske lidelser og sammensatte behov.

Disse medlemmer mener LIS1-stillinger er viktige for å sikre tilstrekkelig legedekning der det er store rekrutteringsutfordringer, spesielt innen fastlegeordningen. For å sikre god behandling i helsetjenesten foreslo regjeringen Solberg 62 nye LIS1-stillinger for leger, med oppstart av 31 stillinger innen høsten 2022 og de resterende 32 stillingene i 2023. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg foreslo å binde stillingene til spesialitetene allmennmedisin og psykiatri, begrunnet med at det er særlige rekrutteringsutfordringer knyttet til disse spesialitetene.

Disse medlemmer merker seg at regjeringen i budsjettet fremstiller det som at regjeringen øker med 66 nye LIS1-stillinger. Disse medlemmer vil understreke at 31 av disse var planlagte stillinger som ble kuttet i fjorårets budsjett. Disse medlemmer støtter gjeninnfasingen av disse og støtter også økningen med 35 nye LIS1-stillinger slik regjeringen foreslår.

Disse medlemmer viser til at helse- og omsorgstjenestene i kommunene må moderniseres og styrkes. Samarbeidet med spesialisthelsetjenesten må bedres for å sikre sammenhengende, trygge tjenester som ivaretar den enkeltes behov. Disse medlemmer mener at for å utvikle en mer teambasert tjeneste er det samtidig viktig å forsøke nye arbeidsformer og arbeidsdeling som primærhelseteam, oppfølgingsteam og medisinsk avstandsoppfølging og økt bruk av e-konsultasjoner.

Disse medlemmer mener at man er avhengig av å ta i bruk ny kunnskap for å skape gode helse- og omsorgstjenester. Disse medlemmer mener det er viktig å bygge videre på regjeringen Solbergs politikk om å legge til rette for næringsutvikling gjennom forskning og innovasjon. Disse medlemmer viser til at det under regjeringen Solberg ble etablert en indikator for kliniske behandlingsstudier, som vil bidra til økt synlighet og kunnskap om aktiviteten.

Den kommunale helse- og omsorgstjenesten

Disse medlemmers mål er å sikre at innbyggerne får et tjenestetilbud som er helhetlig, sammenhengende og tilpasset den enkelte brukers behov. Disse medlemmer mener at tjenestene i større grad må legge til rette for at brukere kan leve aktive liv. Disse medlemmer understreker at alle skal få god hjelp og omsorg når de har behov for det.

Disse medlemmer vil stimulere til utvikling av brukervennlig velferdsteknologi. Dette kan bedre innbyggernes evne til å klare seg lenger i egen bolig, og bidra til å øke livskvalitet og verdighet for brukeren.

Disse medlemmer påpeker at Norge var et av de første landene i verden som utviklet en nasjonal demensplan. Selv om planen har gitt positiv utvikling på feltet, er det fortsatt behov for videre satsing. Disse medlemmer støtter derfor at regjeringen skal følge opp regjeringen Solbergs Demensplan 2025.

Disse medlemmer mener mangfold i det palliative tilbudet bør styrkes og stiller seg bak regjeringen Solbergs arbeid, herunder Meld. St. 24 (2019–2020) Lindrende behandling og omsorg, for å styrke innsatsen for personer som trenger lindrende behandling og omsorg.

Disse medlemmer mener at pårørende er en viktig ressurs som har behov for støtte og avlastning. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg la frem en egen samlet pårørendestrategi og handlingsplan i desember 2020. Strategien skal bidra til at pårørende blir anerkjent som en ressurs, og til at de kan leve gode liv.

Disse medlemmer viser til Høyres representantforslag om bruker- og pårørendeundersøkelser i helse- og omsorgstjenesten jf. Innst. 466 S (2022–2023), der Høyre fremmet forslag om å sikre at alle kommuner systematisk gjennomfører bruker- og pårørendeundersøkelser i helse- og omsorgstjenesten, og at det er åpenhet om resultatene av bruker- og pårørendeundersøkelsene.

Disse medlemmer vil at brukerstyrt personlig assistanse skal være et verktøy for å fremme likestilling og sikre brukerne mulighet for selvstendighet og aktivitet i hverdagen, uavhengig av funksjonsnivå. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg satte ned et offentlig utvalg som skulle se på hvordan ordningen kan fungere etter sin hensikt, og at utvalget leverte sin utredning i 2022. Disse medlemmer viser til at fra 1. juli 2020 ble retten til brukerstyrt personlig assistanse utvidet til også å omfatte personer over 67 år som har fått innvilget ordningen før fylte 67 år.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg har løftet rehabiliteringsfeltet i statsbudsjettene fra 2017 til 2019 med en treårig opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering.

Disse medlemmer viser til at det ved behandlingen av folkehelsemeldingen ble flertall for følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en stortingsmelding om ordningen med brukerstyrt personlig assistanse (BPA) basert på NOU 2021:11 Selvstyrt er velstyrt. Stortinget ber regjeringen komme tilbake på egnet måte.»

Jf. Innst. 398 S (2022–2023) og disse medlemmer ser frem til at regjeringen skal følge opp det viktige arbeidet i NOU 2021:11 Selvstyrt er velstyrt.

En folkehelsepolitikk som skaper gode liv i et trygt samfunn

Disse medlemmer mener det aller viktigste helsearbeidet er arbeidet for å hindre at folk blir syke. Disse medlemmer vil legge prinsippet om å forebygge der man kan og reparere der man må, til grunn i folkehelsearbeidet.

Disse medlemmer mener at en god og forebyggende folkehelsepolitikk skal legge til rette for at den enkelte kan ta gode valg for egen helse. God helse og gode levekår henger sammen, og folkehelsearbeidet må legge til rette for en bedre helse for alle. Dette vil også bidra til å redusere sosial ulikhet.

Helse som mestring

Disse medlemmer understreker at god helse ikke er det samme som fravær av sykdom. Nøkkelen til god helse ligger blant annet i evnen til å mestre. Disse medlemmer peker på viktigheten av forebygging, rehabilitering og habilitering. I fremtiden vil flere brukere ha kronisk sykdom, og tjenestene må tilpasse seg brukeres og pasienters behov, ønsker og forutsetninger.

Digitalisering

Disse medlemmer mener at digitalisering skal være et virkemiddel og en integrert arbeidsform i helsetjenesten, og at dette er en forutsetning for å gjøre helsetjenesten sammenhengende og bærekraftig for fremtiden. Disse medlemmer mener det er avgjørende at IT-systemer bidrar til bedre behandling for pasienter og letter arbeidshverdagen til helsepersonell. samtidig som det ivaretar pasientsikkerhet og personvern.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg styrket arbeidet med å innføre pasientenes legemiddelliste. Pasientenes legemiddelliste er et viktig tiltak for å bedre pasientsikkerheten og redusere antall legemiddelfeil.

Disse medlemmer støtter at regjeringen viderefører regjeringen Solbergs arbeid med å samle pasientens legemiddelopplysninger i én felles, nasjonal oversikt.

Disse medlemmer mener at det for pasientene skal være enkelt og naturlig å ha kontakt med helsetjenesten på nett. Samtidig er godt personvern og god informasjonssikkerhet en grunnleggende forutsetning for digitalisering av helsesektoren.

Beredskap

Disse medlemmer viser til at Høyres mål er at alle landets innbyggere skal være trygge uavhengig av hvor i landet de bor. En god helseberedskap handler om å ha forståelse for hva en krise innebærer, ha en klar plan for hvordan en krise håndteres, god organisering og kommunikasjon og et godt gjennomtenkt planverk som gir myndighetene rom for å iverksette tiltak. For disse medlemmer er det viktig å styrke beredskapen slik at vi til enhver tid kan håndtere situasjonen dersom en krise skulle oppstå.

Disse medlemmer understreker viktigheten av at myndighetenes håndtering av koronapandemien ble evaluert, og viser til at regjeringen Solberg nedsatte en uavhengig kommisjon som evaluerte myndighetenes håndtering av koronapandemien på en grundig og helhetlig måte. Kommisjonen la frem sin første rapport 14. april 2021. Hovedkonklusjonen er at regjeringen Solberg har gjort en god jobb med å håndtere pandemien. Likevel peker kommisjonen på flere forbedringspunkter. Flere av punktene er fulgt opp. Disse medlemmer peker på viktigheten av at de gjenværende forbedringspunktene også følges opp. Regjeringen Solberg ba Koronakommisjonen fortsette arbeidet og komme med en ny rapport når krisehåndteringen er fullført. Disse medlemmer viser til at Koronakommisjonen del to ble lagt frem 26. april 2022. Disse medlemmer viser til at alle deler av helsetjenesten skal på normal måte planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere egen virksomhet slik at tjenesten er faglig forsvarlig, og mener at en gjennomgang av egen håndtering av pandemien er et naturlig og sentralt tema i en slik evaluering.

Disse medlemmer viser til regjeringen Solbergs mål om å trygge forsyningen av legemidler i forbindelse med koronapandemien og viser til at det i 2020–2021 ble iverksatt oppbygging av nasjonale beredskapslagre. Helsedirektoratet og de regionale helseforetakene ble i 2021 bedt om å vurdere fremtidig omfang av lagrene og organisering.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg foreslo etablering av et nasjonalt permanent beredskapslager for smittevernutstyr. Disse medlemmer understreker at lageret vil kunne supplere helsetjenesten med smittevernutstyr dersom det oppstår behov for dette, men kommer ikke til erstatning for kommunenes og sykehusenes ansvar for å sørge for tilstrekkelig smittevernutstyr i egen tjeneste.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg tok flere initiativ for å styrke helseberedskapen i Norge i samarbeid med andre land, blant annet med opprettelsen av vaksineorganisasjonen CEPI i 2017 og oppstarten av Norsk Emergency Medical Team (NOR EMT) i 2018.

Disse medlemmer mener at Norge står sterkere til å håndtere fremtidige utbrudd av smittsomme sykdommer ved mer, og ikke mindre, internasjonalt samarbeid. Derfor må det internasjonale arbeidet videreføres og styrkes.

Pakkeforløp

Disse medlemmer viser til regjeringen Solbergs arbeid med å innføre standardisere pasientforløp etter en nasjonal mal, der målet er rask utredning og behandling. Disse medlemmer viser til at det er innført pakkeforløp for hjerneslag, og at det innen psykisk helse og rus er gradvis innført syv pakkeforløp siden 2019. Videre var regjeringen Solberg i gang med å utvikle pakkeforløp for smertebehandling, utmattelse og muskel- og skjelettlidelser. Disse medlemmer merker seg at regjeringspartiene ikke avvikler regjeringen Solbergs Pakkeforløp for psykisk helse og rus, slik de gikk til valg på, men heller omdøper pakkeforløpet til Nasjonale pasientforløp psykisk helse og rus. Disse medlemmer synes det er positivt at regjeringen viderefører regjeringen Solbergs politikk, som bidrar til mer helhetlige og forutsigbare behandlingsforløp for pasienten, og viser til at målet med pakkeforløpet er at det skal bidra til rask utredning og hurtig oppstart av behandling, uten unødvendig ventetid. Disse medlemmer viser til at dette er en del av pasientenes helsetjeneste, hvor tjenesten bygges rundt pasienten og legger til rette for mer forutsigbarhet og trygghet i en situasjon som ellers er preget av mye usikkerhet og uro.

Kvinnehelse

Disse medlemmer mener vi trenger mer forskning på kvinnehelse og peker på regjeringen Solbergs prioritering av kvinnehelse og mener det er behov for mer kunnskap om eldre kvinners helse, minoritetskvinners helse, unge kvinners psykiske helse og sykdommer som primært rammer kvinner. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg nedsatte et offentlig utvalg som i mars 2023 la frem den første offentlige utredningen om kvinnehelse på over 20 år. Disse medlemmer merker seg at regjeringen ikke vil følge opp utredningen med en stortingsmelding, slik Høyre har foreslått. Disse medlemmer er bekymret for at arbeidet til kvinnehelseutvalget vil havne i en skuff, og viser til at forrige gang vi fikk en NOU om kvinners helse, var i 1999. Disse medlemmer peker på at det er urovekkende at mange av funnene og anbefalingene fra for snart 25 år siden fortsatt gjelder i dag.

Bedre tilbud til kreftpasienter

Disse medlemmer vil at kreftpasienter skal få trygg behandling av god kvalitet, og oppleve rask oppfølging i møte med helsetjenesten. Regjeringen Solbergs viktigste grep innen kreftområdet har vært tverrfaglige diagnosesentre i alle regioner, standardiserte pakkeforløp og bedre samarbeid med fastlegene. Siden 2015 er det innført 28 pakkeforløp for kreft, og disse medlemmer viser til at dette har gitt kortere ventetider samt raskere vei til diagnose og behandling ved mistanke om kreft. Disse medlemmer ønsker å gi kreftpasienter mer systematisk og forutsigbar oppfølging etter endt kreftbehandling, og viser til at Helsedirektoratet på bestilling fra regjeringen Solberg utviklet pakkeforløp hjem for kreftpasienter.

Disse medlemmer viser til at innføringen av pakkeforløp for en rekke kreftdiagnoser utgjorde et tidsskille for norske kreftpasienter og er bekymret over at pakkeforløpene er inne i en kritisk fase, hvor rapportering tyder på at færre og færre pasienter i alle helseregioner opplever et forløp som skjer innenfor de ønskede frister.

Hjernehelse

Disse medlemmer mener god hjernehelse handler om å løfte fram det enkelte menneskes mulighet for å fremme egen helse og mestre livet med nedsatt funksjon pga. en hjernesykdom. Disse medlemmer peker på at Norge var det første landet i Europa som la fram en Nasjonal hjernestrategi, og peker på viktigheten av innføringen av et helhetlig pakkeforløp for hjerneslag som omfatter både akuttforløp, oppfølging og rehabilitering etter hjerneslag.

Likeverdsreformen

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg la frem Meld. St. 25 (2020–2021) Likeverdsreformen for å gjøre det enklere for familier som har barn med behov for sammensatte tjenester. Disse medlemmer vil sikre like muligheter til personlig utvikling, deltakelse og livsutfoldelse for alle. I det norske samfunnet skal vi ha bruk for alle, og utgangspunktet for reformen er at alle skal kunne leve selvstendige liv og kunne delta på alle samfunnsområder.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg i Prop. 100 L (2020–2021) lovfestet en rett til barnekoordinator. Lovfesting av barnekoordinator er en ny oppgave for kommunene, og skal kompenseres i tråd med retningslinjene for statlig styring av kommunesektoren.

Internasjonalt samarbeid

Disse medlemmer mener at hovedformålet med Norges internasjonale helsesamarbeid er å fremme allmenn folkehelse og ivareta norske helsepolitiske interesser i internasjonal sammenheng. Disse medlemmer viser til at mange helseutfordringer er grenseoverskridende og må løses av alle i fellesskap, noe covid-19-pandemien tydelig viste.

Disse medlemmer mener at Norge står sterkere til å håndtere fremtidige utbrudd av smittsomme sykdommer ved mer, og ikke mindre, internasjonalt samarbeid. Disse medlemmer mener det internasjonale arbeidet må videreføres og styrkes.

Beslutningsforum for nye metoder til behandling

Disse medlemmer viser til at Stortinget tydelig har definert fire legemiddelpolitiske målsettinger som innebærer: å sikre god kvalitet ved behandling med legemidler, legemidler skal ha lavest mulig pris, likeverdig og rask tilgang til effektive legemidler, og at det skal legges til rette for forskning og innovasjon.

Disse medlemmer mener det er avgjørende at vi har et nasjonalt system for Nye metoder som fungerer effektivt, samtidig som det ivaretar de fire legemiddelpolitiske målene fastsatt av Stortinget.

Disse medlemmer viser til at i forbindelse med lovfestingen av systemet for Nye metoder ble det også vedtatt at systemet skal evalueres, jf. behandlingen av Innst. 93 L (2019–2020). Denne evalueringen ble gjennomført av Proba samfunnsanalyse, og Helse- og omsorgsdepartementet fikk evalueringen overlevert 18. november 2021.

Disse medlemmer viser til at den gjennomførte evalueringen viser at det er bred støtte for hovedtrekkene bak systemet for Nye metoder. Disse medlemmer viser likevel til at evalueringen tydelig viser at det er et forbedringspotensial for å gjøre systemet likeverdig og sikre rask introduksjon av Nye metoder i spesialisthelsetjenesten. Disse medlemmer mener det er alvorlig at evalueringen trekker frem at vi i Norge tar i bruk nye legemidler senere enn andre nordiske land, og er ikke fornøyde med norske pasienters tilgang til nye legemidler. Disse medlemmer mener regjeringen må sørge for at tiden det tar for innføringsprosessen for legemidler i Norge reduseres betraktelig. Disse medlemmer mener også det er viktig å merke seg at evalueringen fastslår at systemet fungerer dårlig for medisinsk utstyr. Nesten ingen utstyrsbaserte metoder er blitt vurdert i Nye metoder, og det fremgår at leverandørene mener systemet ikke fungerer for deres metoder.

Disse medlemmer mener det er alvorlig at evalueringen slår fast at det er manglende tillit til systemet for Nye metoder. Disse medlemmer mener det er viktig at det fremover legges vekt på behovet for økt transparens og åpenhet i vurderinger og prosesser, og mener dette også er viktig for å sikre tillit til beslutningene og til systemet for Nye metoder hos pasienter, pasientorganisasjoner, helsepersonell og i legemiddelindustrien.

2.3 Generelle merknader fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil ha en sterk satsing på helsefeltet, og mener det er svært alvorlig at regjeringen Støre ikke kommer med de satsingene disse medlemmer mener er nødvendige for å sikre gode og trygge helsetjenester til landets innbyggere. Disse medlemmer mener man i helsetjenestene skal sette enkeltmennesket i sentrum, der helsetjenestene er tilpasset hver enkelt, og ikke motsatt. Syke og eldre skal raskt få hjelpen de trenger. Disse medlemmer mener en styrking av helsetilbudet og kortere helsekøer vil hjelpe flere mennesker både inn i og tilbake til arbeidslivet og til å oppleve mestring og livsglede i hverdagen.

Disse medlemmer mener prioriteringene på helseområdet bør ligge i å løfte eldreomsorgen, kutte helsekøene, styrke intensivkapasiteten, legge til rette for flere fastleger, opprette flere døgnplasser i psykiatrien og styrke det psykiske helsetilbudet.

Disse medlemmer mener valgfrihet i helsetilbudet skal stå sentralt, og er en verdi i seg selv. I Fremskrittspartiets helsepolitikk står derfor pasienten i sentrum. Hver enkelt pasient har forskjellige utgangspunkt og forskjellige behov. Disse medlemmer mener dette må speiles i helsetilbudet. Disse medlemmer mener et mangfold av både offentlige, ideelle og private aktører er viktig for å skape valgfrihet, innovasjon og konkurranse i helsetjenestene.

Disse medlemmer mener Norge har et helsevesen i verdenstoppen. Vi har dedikerte og dyktige helsearbeidere, og de som bruker sykehustjenestene, er i stor grad fornøyd med hjelpen de får. Men selv om mye er bra, er det også store utfordringer. Det er mange nordmenn som ikke får den hjelpen de trenger for å ha et verdig liv, enten fordi de står i helsekø eller ikke får medisinen de har behov for. Disse medlemmer mener vi har en organisering av sykehusene som både er ineffektiv og byråkratisk.

Eldreomsorg og verdighet

Disse medlemmer mener at alle eldre fortjener en varm og verdig alderdom, med en eldreomsorg i verdensklasse – uavhengig av hvor i landet man bor. Dessverre har dagens eldreomsorg blitt et postkodelotteri, hvor postadressen din avgjør hvor gode tjenester du får.

Disse medlemmer mener det er en utfordring at kommunene har ansvaret for finansieringen av eldreomsorgen, og påpeker at kommunenes økonomi og prioriteringer varierer. Disse medlemmer mener det er uheldig at kvaliteten i eldreomsorgen har store forskjeller fra kommune til kommune, og påpeker derfor at Fremskrittspartiet mener staten bør overta finansieringen av eldreomsorgen, for å sikre like omsorgstjenester i hele landet.

Disse medlemmer vil at det skal stilles krav til maten som serveres våre eldre og pleietrengende, og det må settes inn flere tiltak for å unngå underernæring blant eldre. Et godt og ernæringsmessig tilpasset kosthold er viktig for å gi mer trivsel og livsglede, samt at det vil kunne redusere unødvendig medisinbruk. Disse medlemmer mener det er nødvendig med en ernæringsreform i eldreomsorgen. Disse medlemmer viser til tall fra Helsedirektoratet, som viste at det i 2020 var 1218 sykehjemsbeboere som hadde underernæring som en dødsårsak, og at 44,4 pst. av sykehjemsbeboere i Norge er underernærte. Disse medlemmer mener det er viktig å ha egne kjøkken på sykehjemmene, og at god mat og matlukt er med på å løfte matlysten.

Disse medlemmer påpeker at stadig flere vil trenge pleie- og omsorgstjenester i årene som kommer. Disse medlemmer mener det er viktig å legge til rette for at de som ønsker det, skal få bo hjemme så lenge som mulig, men at et sykehjemstilbud skal stå klart så fort det er behov for det.

Disse medlemmer viser til samfunnsdebatten i forkant av kommunevalget, hvor eldreomsorg var sentralt. Disse medlemmer finner beklageligvis lite satsing på eldreomsorg i de andre partienes alternative budsjetter.

Fastlegekrise

Disse medlemmer mener Norge står i en alvorlig fastlegekrise, og at det trengs raske tiltak for å unngå at ordningen faller sammen. Disse medlemmer viser til tall fra Helsedirektoratet som viser at 218 000 nordmenn sto uten fastlege per september 2023. Disse medlemmer påpeker at dette er en svært uheldig utvikling med tanke på at norske innbyggere har en lovfestet rett til å stå på en fastlegeliste, og viktigheten av fastlegeordningen som førstelinjeberedskap i den offentlige helsetjenesten.

Disse medlemmer mener det er nødvendig å sikre fastlegene flere kollegaer i tiden fremover. Da må vi sørge for å utdanne flere, og sikre at de som utdannes, får en praksisplass.

Disse medlemmer påpeker at det utdannes altfor få leger i Norge, og viser samtidig til at Fremskrittspartiet ved flere anledninger har foreslått å etablere medisinutdanning ved Universitetet i Stavanger, i tillegg til å foreslå å la danske leger som har gjennomført «klinisk basisutdannelse for læger» (KBU) få jobbe i Norge. Disse medlemmer påpeker at LIS1-stillinger har blitt en flaskehals for å utdanne tilstrekkelig antall leger.

Egenandeler

Disse medlemmer viser til at egenandelstaket for helsetjenester har økt fra 2 460 kroner til 3 040 kroner under Støre-regjeringens ledelse. Nå foreslås det å øke egenandelene ytterligere, til 3 165 kroner. Disse medlemmer mener egenandelstaket i Norge bør ligge på et lavt nivå, og at økonomi ikke skal være en avgjørende faktor for om man kan benytte seg av helsetilbud eller ikke.

Disse medlemmer mener egenandeler på helsetjenester i praksis fungerer som en skatt på sykdom. Disse medlemmer viser til at særlig eldre og kronikere, som generelt benytter seg i større grad av helsetjenestene, og som oppfyller egenandelstaket raskt, får store merkostnader i årets første måneder som følge av hvordan egenandelstaket er innrettet.

Disse medlemmer påpeker at en av fire nordmenn har oppnådd frikort, og at egenandelene særlig rammer de som har lite fra før. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i statsbudsjettet for 2021 fikk reversert forslaget om å øke egenandelstaket, men at regjeringen Støre innførte økt egenandelstak.

Helsekøer

Disse medlemmer viser til at helsekøene har fortsatt å vokse etter at Støre-regjeringen overtok, og i september 2023 sto 255 000 personer i kø for å få behandling eller utredning ifølge tall fra Helsedirektoratet. Fremskrittspartiet har som mål å fjerne de meningsløse helsekøene. De private sykehusene har ledig kapasitet på en rekke områder der det i dag er for lang ventetid for å få behandling, og de har mulighet å omstille seg til å øke kapasiteten for å redusere helsekøene. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet vil øremerke midler for å kjøpe flere tjenester fra de private sykehusene.

Disse medlemmer ser med stor bekymring på den siste tidens avsløringer om at intensivkapasiteten er altfor lav. Disse medlemmer viser derfor til at Fremskrittspartiet foreslår å øremerke midler til flere intensivplasser, slik at Norge i større grad skal klare å håndtere pandemier og andre helsekriser i fremtiden uten å måtte stenge ned samfunnet.

Disse medlemmer vil legge ned de regionale helseforetakene, som er byråkratiske pengesluk, og fordele oppgavene deres mellom en nasjonal styringsenhet og de lokale helseforetakene. Dette vil gjøre at den enkelte pasient settes i sentrum, helsekøene vil reduseres og det vil frigjøres midler til pasientbehandling.

Psykiatri

Disse medlemmer viser til at det har vært en stor nedbygging av institusjonstilbudet til psykisk syke de siste tjue årene. Det betaler de sykeste prisen for, som ikke får den hjelpen og tryggheten de trenger. Mange alvorlig psykisk syke ender opp som svingdørspasienter, uten å få en behandling som bidrar til at de blir friske. Reduksjonen av antallet døgnplasser går også ut over resten av samfunnet, fordi alvorlig psykisk syke som burde hatt døgnbehandling, kan utgjøre en stor fare for seg selv og resten av samfunnet.

Disse medlemmer foreslår å styrke ordningen med fritt behandlingsvalg innenfor området med 300 mill. kroner. Dette er midler som kan gå til å få gjenåpnet tilbud og etablert nye tilbud på steder som Vitalis i Gjerstad og Kragerø, og Vangseter i Jevnaker. Over hele landet blir viktige tilbud som Modum Bad og Fekjærklinikken lagt ned eller tilbudet blir kraftig redusert fordi ideologi og motstand mot private og ideelle er viktigere enn å sikre at folk får raskest mulig behandling.

Økt tilgang på medisiner og styrke helseberedskapen

Disse medlemmer mener Norge er en sinke når det kommer til å ta i bruk nye medisiner for norske pasienter. Med dagens system dør syke fordi de ikke har tilgang på medisiner som kunne reddet livene deres, og mange lever med store smerter helt unødvendig. Disse medlemmer mener Beslutningsforum vektlegger pris for høyt når medisiner skal godkjennes, og helsegevinstene for pasientene undervurderes. Dette rammer særlig kreftpasienter og pasienter med sjeldne diagnoser.

Disse medlemmer vil peke på at vi er opptatt av at norske pasienter skal få raskere tilgang til medisiner, og derfor foreslår Fremskrittspartiet å styrke bevilgningene til innkjøp av medisiner og smittevernutstyr i Norge med 300 mill. kroner slik at enda flere pasienter enda raskere kan få hjelp og riktige medisiner. Disse medlemmene vil også peke på at pandemien med tydelighet viste at det var viktig å gjøre grep her for å sikre at vi kan beskytte våre helsearbeidere og de som står i førstelinjetjenestene når pandemier treffer oss, slik det gjorde i 2020.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet høsten 2018 fremmet forslag om at ALS-pasienter burde få rett på behandlingsreiser på linje med andre pasienter med nevrologiske og revmatiske sykdommer. Dette forslaget ble vedtatt, og fra og med 1. januar 2019 kunne ALS-pasienter søke om behandlingsreiser til utlandet via lege. Det ble også satt av 6,5 mill. kroner til behandlingsreiser til ALS-pasienter i statsbudsjettet for 2019. Representanten Bård Hoksrud stilte spørsmål høsten 2023 til statsråden om hvor mange som har fått dekket behandlingsreiser til nå siden 1. januar 2019. Statsråden opplyste om at det per nå er innvilget tre søknader fra ALS-pasienter. Bevilgningen til behandlingsreiser til utlandet ble utvidet med 6,5 mill. kroner i 2019 for å omfatte behandlingsreiser for ALS-pasienter. I 2023 er det til nå brukt ca. 460 000 kroner til behandlingsreiser for ALS-pasienter. Disse medlemmer mener at potten bør kunne nyttes til andre pasientgrupper dersom den ikke blir benyttet av ALS-pasienter. Videre mener disse medlemmer at man bør gjennomgå praksisen for hvordan søknader for behandlingsreiser blir praktisert.

Disse medlemmer viser videre til merknader og forslag i behandlingene av Meld. St. 24 (2022–2023) Felleskap og meistring – Bu trygt heime og Meld. St. 23 (2022–2023) Opptrappingsplan for psykisk helse.

2.4 Generelle merknader fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at alle skal ha et like godt helsetilbud uansett hvor i landet man bor, kommer fra eller hvor mye man tjener. I dag har Norge et helsevesen i toppklasse, men også et helsevesen der vi mangler ansatte og for mange må vente for lenge på god hjelp. Det er på tide å ruste opp, og å sikre en stabil og forutsigbar helsetjeneste basert på tillit til fagpersoner og pasienten, der forskjellene reduseres. Det må være et mål å unngå det todelte helsevesenet der private, kommersielle aktører tar en stadig større del av kaka. Derfor må det på plass klarere reguleringer og en betydelig styrking av det offentlige helsevesenet, både i spesialisthelsetjenesten og i kommunehelsetjenesten.

Å sikre åpenhet om medisininnkjøp og nasjonal produksjon av legemidler er viktig for å sikre en god helseberedskap. Regjeringens forslag om å legge blåreseptordningen ut på anbud er ikke en god løsning, og bør revurderes.

Styrket sykehusøkonomi

Sykehusene trenger økte budsjettrammer om de skal ivareta sitt ansvar på en ansvarlig og god måte. Sosialistisk Venstreparti foreslår i sitt alternative budsjett å øke sykehusbudsjettene med 1,2 mrd. kroner, der den største delen går til å styrke grunnbemanningen. Å sikre nok folk på jobb og et arbeidsliv der hele og faste stillinger er normalen, er en forutsetning for å løse den bemanningskrisen vi ser i helsevesenet.

Vi trenger en ny og bedre forvaltning av sykehusene, som inkluderer å avvikle helseforetaksmodellen. I dag blir sykehusene styrt etter bedriftsmessige vurderinger og ikke etter samfunnsmessige prinsipper og behov. Det er nødvendig å avvikle ordningen med innsatsstyrt finansiering og skille mellom drift og investering, slik at finansieringen av nødvendige nye sykehusbygg ikke går ut over dagens pasienter og ansatte. Vi ser stadig vekk at fødselsomsorgen og psykiatrien blir nedprioritert og får lite ressurser sammenlignet med behovet med dagens innsatsstyrte finansiering. Det er derfor nødvendig med en øremerket tilleggsbevilgning til døgnenhetene innen psykisk helsevern for å kunne bygge opp kapasiteten etter mange år med nedbygging.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstreparti sitt alternative budsjett for 2024, der følgende er foreslått.

Helsefrivillighet og organisasjoner

En sterk og uavhengig sivil sektor er en forutsetning for demokratiet. På helsefeltet er det et mangfold av organisasjoner og institusjoner som av ulike grunner mottar støtte over statsbudsjettet eller gjennom søkbare ordninger bevilget over budsjettet. Dette er et gode og et viktig supplement til offentlige tjenester. Sosialistisk Venstreparti foreslår derfor i sitt alternative budsjett å øke en rekke av tilskuddsordningene og flere av de navngitte tiltakene. Samtidig er det helt nødvendig å sikre forutsigbare og likeverdige rammevilkår, derfor er hovedsatsingen i år rettet mot å øke tilskuddsordningene.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstreparti sitt alternative budsjett for 2024, der følgende er foreslått:

Tannhelse

Tannhelsen utgjør fortsatt et hull i velferdsstaten, og mange har ikke råd til nødvendig behandling. Det er ingen god grunn til at det koster mer å gå til tannlegen enn til legen. Gjennom forhandlinger med regjeringen for budsjettårene 2022 og 2023 har Sosialistisk Venstreparti fått gjennom en rekke historiske forbedringer i tannhelsetilbudet, deriblant billigere tannhelse opp til og med 24 år, å styrke de tilrettelagte tannhelsetjenestene og generelt å styrke de offentlige tannhelsetjenestene. I tillegg er det satt ned et utvalg som skal foreslå hvordan en full tannhelsereform kan gjennomføres.

Dette er bare starten på en tannhelsereform. Sosialistisk Venstreparti foreslår derfor i sitt alternative budsjett å bruke 1,1 mrd. kroner på tannhelse i 2024 for å sikre videre styrking av tannhelsetjenestene. Ved å sikre flere personer rett til behandling i den offentlige tannhelsetjenesten, til reduserte priser, får vi både styrket det offentlige tannhelsetjenesten og sikret flere tilgang på billigere tjenester.

Det er nå på tide å satse på tilbud til personer over 75 år og sørge for en videre utrulling blant de unge voksne. Videre er det nødvendig å sikre at fylkeskommunen får nødvendige midler til å styrke tjenestene, og at de spesialiserte og tilrettelagte tjenestene får nødvendig økning i bevilgninger for å kunne forske og tilby tjenester til de som trenger det mest.

Forslagene for å gjennomføre en tannhelsereform er foreslått over rammeområde 18 (rammeoverføringer til kommunesektoren mv.).

Øvrige satsinger

Behovet for sykehjemsplasser, dagsenter og omsorgsboliger for eldre og funksjonshemmede er stort i kommunene, og behovet vokser i takt med at befolkningen blir eldre. Det har derfor vært svært klokt at staten og kommunene over år har hatt et felles spleiselag hvor staten gjennom Husbanken har gitt et investeringstilskudd. Dette foreslår Sosialistisk Venstreparti å løfte. Videre foreslås kuttet i helsevern for personer med utviklingshemming reversert.

SAMINOR er en større helse- og levekårsundersøkelse i den samiske befolkningen. Tidligere forskning viste større utbredelse av vold i nære relasjoner og dårligere helse hos den samiske delen av befolkningen. For at undersøkelsen skal bli god nok, påpeker dette medlem at det trengs betydelig mer midler til ordningen.

Det settes også av en egen satsing på et fagarbeiderløft, noe som er helt nødvendig i en tid der vi mangler viktig helsepersonell.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstreparti sitt alternative budsjett for 2024, der følgende er forslått:

2.5 Generelle merknader fra Rødt

Komiteens medlem fra Rødt viser til at økende forskjeller i samfunnet speiles i helse. Folk med dårlig råd har både dårligere helse og dårligere tilgang på helsetjenester. Veksten i de kommersielle helsetjenestene har skutt fart. Samtidig står vi i en helsepersonellkrise. Det offentlige helsevesenet er truet. Rødt jobber for å utjevne forskjellene og sikre lik rett til helse for alle.

Tennene er en del av kroppen

Dette medlem viser til at til tross for at regjeringserklæringen har et mål om at tannhelse bør likestilles med andre helsetjenester, følges det ikke opp i statsbudsjettet. Når tennene ikke behandles som en del av kroppen, kommer forskjellene i samfunnet til uttrykk i folks tenner. Rødt jobber for en skikkelig tannhelseform med offentlig finansiert tannhelse. Reformen innfases ved at staten betaler deler av regningen for de som har størst utgifter, med refusjon på 40 pst. av utgiftene over en årlig egenandel på 2 500 kroner. Dette medlem viser til at Rødt setter av mer enn 3 mrd. kroner i sitt alternative budsjett som et første skritt på veien mot gratis tannhelse for alle. Målet er å likestille tannhelse med andre helsetjenester i løpet av fire år.

Dette medlem viser også til at Rødt foreslo i sitt alternative budsjett å øke takstene for stønad til tannbehandling for å sikre at det finnes midler til nye grupper som har fått rett til å få dekket tannbehandlingen, og reverserer kuttet til tverrfaglig psykolog- og tannhelsetilbud til tortur- og overgrepsofre og personer med odontofobi (TOO).

Alle skal ha råd til helsehjelp

Folk som har dårlig råd, har også dårligere helse. I en tid der mange opplever at pengene ikke strekker til, må helsehjelp bli billigere, ikke dyrere. Dette medlem viser til at Rødt i sitt alternative budsjett bevilger 1,7 mrd. kroner for å senke grensa for frikort til 2 000 kroner. Rødt mener også at det er et problem at barn må betale egenandeler i helse fra 16 år, og øker i sitt alternative budsjett betalingsfritaket for barn fra 16 til 18 år.

Dette medlem er bekymret for at høye egenandeler i helse forsterker sosiale helseforskjeller, og viser til at Rødt ber om en evaluering av hele egenandelsystemet for å sikre at systemet ikke skaper økte helseforskjeller.

Rødt er også svært kritiske til at ikke-møtt-gebyret gjennom flere år har blitt økt uten at effekten har blitt evaluert, og at regjeringa ikke sikret at evalueringa, som ble lovet etter at Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten (Ukom) konkluderte med at ordningen er en pasientsikkerhetsrisiko, ble gjennomført i tide til å gjøre endringer i budsjettet. Dette medlem viser til at Rødt i sitt alternative budsjett senket gebyret med en tredjedel.

Dette medlem er bekymret for den store økningen i bruk av privat helseforsikring. For å kunne opprettholde et sterk offentlig helsevesenet som sikrer at tilgangen til helsehjelp er rettferdig fordelt i befolkningen, er det nødvendig å styrke det offentlige helsevesenet og samtidig begrense privatiseringen. Dette medlem viser til at Rødt i sitt alternative budsjett henter inn nesten 500 mill. kroner på å avgiftsbelegge private helseforsikringer fra 1. juli, og at dette er penger som bevilges til de offentlige helsetjenestene.

Styrke sykehusene

Dette medlem mener det er blitt tydelig at sykehusene sin økonomi ikke er bærekraftig. Innsparingstiltakene i helseforetakene går utover både ansatte og pasienter. Regjeringas budsjett pålegger sykehusene ytterligere effektivisering og presser fram kutt i lokalberedskap, psykisk helse og fødselsomsorg.

Dette medlem mener sykehussektoren må frigjøres fra foretaksmodellen og bedriftsøkonomisk styring, slik at prioriteringer følger helsefaglige vurderinger, gjennom å avvikle innsatsstyrt finansiering og sikre full rammefinansiering av sykehusene. Dette medlem mener økt rammefinansiering er spesielt viktig for de feltene som har lidd mest når sykehus drives som butikk, nemlig føde- og barselomsorgen, psykisk helsevern og ettervern i rusomsorgen.

Dette medlem understreker at midler som er bevilget til sykehus, må gå til befolkningens helsetilbud og ikke havne i private lommer. Kompensasjon for merverdiavgift gjør det mer lønnsomt for sykehusene å kjøpe eksterne tjenester og outsoúrce renhold og andre kritiske driftsfunksjoner og må derfor avvikles. Dette skriver regjeringen i Hurdalsplattformen, men følger det ikke opp i sitt forslag til statsbudsjett.

Dette medlem påpeker at de offentlige velferdstjenestene er avgjørende for velfungerende samfunn, og at tjenestene mange steder er truet av mangel på helsepersonell. I dag er utstrakt bruk av innleie fra bemanningsbyråer i helsesektoren til stadig økende priser en alvorlig økonomisk belastning på helseforetakene. Det svekker samtidig helseberedskapen og går ut over ansatte på sykehusene når grunnbemanningen ikke er tilstrekkelig. Dette medlem vil erstatte bruk av innleie fra bemanningsbyråer med faste stillinger og offentlige vikarpooler. Dette vil gi bedre kvalitet på tjenestene og bedre lønns- og arbeidsvilkår for de ansatte. Dette medlem mener bemanning av offentlig velferd er en offentlig oppgave.

Dette medlem mener helsepersonellmangelen møtes best ved å gjøre sykehusene våre til gode arbeidsplasser, og viser til at Rødt i sitt alternative budsjett bevilger 150 mill. kroner til utdanningsstillinger til sykepleiere og til å få inn flere yrkesgrupper som kan overta oppgaver for å senke arbeidspresset på medisinsk personell. Dette medlem er kritisk til de økende lederlønningene i helseforetakene og gjør i sitt alternative budsjett kutt for å sikre at ingen ledere i helseforetakene tjener mer enn helseministeren.

Kvinnehelse og reproduktiv helse

Dette medlem mener kunnskapen om kvinnehelse og kvinners tilgang til gode helsetjenester må styrkes og viser til NOU 2023:5 «Den store forskjellen» om kvinnehelse som ble publisert i mars i år. Den viser at store kunnskapshull og sviktende tjenestetilbud gjør at kvinner kommer dårligere ut enn menn i helsetjenestene, og at kvinnehelse blir nedprioritert i helseforetakene og mange kvinner blir stående uten helsetilbud i det offentlige. Rødt mener kunnskapen om kvinnehelse og kvinners tilgang til gode helsetjenester må prioriteres. Rødt bevilger derfor i sitt alternative budsjett midler både til forskning i spesialisthelsetjenesten og i allmennmedisinen og til styrking av helsetilbudet til kvinnespesifikke lidelser og til å behandle og forebygge fødselsskader.

Dette medlem viser til at Rødt i sitt alternative budsjett foreslår å bevilge 50 mill. kroner for å sikre gratis prevensjon til kvinner under 25 år samt alle kvinner uten inntektsgivende arbeid. Dette medlem viser til at fødsels- og barselomsorgen de siste årene har vært under hard kritikk fra kvinner som har opplevd å ikke få den hjelpen de har hatt behov for.

Dette medlem mener at markedstenkningen på sykehusene har gått spesielt hardt ut over fødsels- og barseltilbudet, og Rødt tar i sitt alternative budsjett grep for å fjerne innsatsstyrt finansiering og styrke rammefinansieringen av sykehusene.

Dette medlem viser til at frivillige organisasjoner fyller hullene i den offentlige helsetjenesten på kvinnehelsefeltet og bevilger midler for å sikre og styrke driften til Amathea, Ammehjelpen og Sanitetskvinnenes Flerkulturell doula.

Dette medlem viser til at en stor andel av aborter i dag utføres hjemme, og at å åpne for at andre enn sykehusene kan utføre abort, vil gjøre tilgjengeligheten for kvinner langt bedre. Dette er også i tråd med nye retningslinjer om abort fra WHO. Dette medlem viser til at Rødt i sitt alternative budsjett bevilget midler til et pilotprosjekt. Helsestasjonen Sex og samfunn i Oslo har kapasitet og kompetanse til å utføre et slikt pilotprosjekt.

Dette medlem viser til at Rødt i sitt alternative budsjett setter av 187 mill. kroner til forskning og tiltak innen kvinnehelse.

Rus og psykisk helse

Dette medlem viser til at psykisk helse har vært en salderingspost i mange år, og at det er lange køer og et trangt nåløye for å få hjelp, og at helseforetakene til tross for at de gang på gang får instrukser om å styrke psykisk helse, fortsetter å bygge ned tjenestene.

Dette medlem viser til at forskning finner en sterk sammenheng mellom problematisk gjeld og selvmordsrisiko, og at psykisk helse ikke kan ses uavhengig av livssituasjon og økonomi. Dette medlem viser til at Rødt i sitt alternative budsjett setter av midler til å begynne arbeidet med å få gjeldsrådgivere inn i psykisk helsevern. Rødt styrker også Fontenehusene, frivillig rusforebyggende innsats og rusarbeidet i fengslene med ekstra bevilgninger.

Dette medlem viser til at psykisk helsevern har lidd kraftig under helseforetaksmodellen og savner tiltak i budsjettet som viser at regjeringa tar dette på alvor.

Kommunehelsetjenesten

Dette medlem mener at en sentral del av bakgrunnen for utfordringene i eldreomsorgen er at kommunehelsetjenesten er underfinansiert. Rødt ønsker i sitt alternative budsjett å styrke kommunenes frie midler for å bedre sette dem i stand til å møte veksten i oppgaver som har fulgt av de siste tjue årenes overføring av oppgaver fra sykehusene og bedre rettigheter for yngre brukere i kommunehelsetjenestene.

Dette medlem er også bekymret over at mangelen på fastleger svekker befolkningens tilgang på helsetjenester og gir grobunn for kommersielle helsetjenester og en amerikanisering av helsevesenet. Dette medlem mener det er positivt at fastlegemangelen det siste året har blitt noe mindre, og ser at nyrekrutteringen i stor grad skyldes at kommuner har tatt over hjemler og utlyst fastlegestillinger som fastlønnede, kommunale stillinger. Dette medlem viser til at Rødt i sitt alternative budsjett derfor bevilger 75 mill. kroner som tilskudd til å opprette kommunale fastlegestillinger som rekrutteringstiltak i kommuner med ubesatte legehjemler.

Frivillige organisasjoner

Dette medlem viser til at flere frivillige organisasjoner som gir supplerende tilbud eller ivaretar behov som de offentlige tjenestene ikke gjør, nå har måttet legge ned, som Norsk Pasientforening, eller måttet nedskalere tilbudet, som Mental helse. Andre frivillige organisasjoner står i fare for å måtte gjøre det, som Ammehjelpen, på grunn av at de har falt utenfor eller fått mindre overføringer etter omleggingen fra øremerking til søknadsbaserte tilskuddsordninger. Rødt styrker i sitt alternative budsjett tilskuddspotter for frivillige organisasjoner i helse.

Dette medlem viser til at frivillige organisasjoner er sentrale i stadig flere redningsaksjoner i Norge, og at pandemien viste oss at frivillig helseberedskap er en betydelig ressurs i tillegg til de offentlige tjenestene under kriser og ekstraordinære hendelser. For å sikre og styrke denne delen av beredskapen foreslo Rødt i sitt alternative budsjett å bevilge 30 mill. kroner i støtte til helseberedskapsarbeidet i Røde Kors, Norsk Folkehjelp og Sanitetskvinnene.

Folkehelse

Dette medlem påpeker at økende forskjeller betyr at mange dør tidligere enn andre fordi livsbetingelsene deres er dårligere enn for dem som har bedre økonomi. Sosial ulikhet tar år fra livene til folk. Likevel øker forskjellene, og folk gruer seg til å trekke kortet i betalingsautomaten enten det er på butikken eller sykehuset. For å redusere sosial ulikhet i helse, må vi redusere økonomiske forskjeller i samfunnet vårt. Dette medlem viser til at Rødts alternative budsjett er et omfordelende budsjett som prioriterer å løfte dem med dårligst råd og utjevne forskjellene i samfunnet.

Dette medlem viser til at Norge har ansvar for den samiske urbefolkningen. Å ha oppdaterte statistiske data og kunnskap om urfolk er ansett som helt sentralt av FN og Europarådet for at stater skal kunne oppfylle sine menneskerettighetsforpliktelser. Det er ti år siden sist det ble gjort en helsekartlegging av den samiske befolkningen, og en ny er i gang, men må sikres midler om den skal kunne gjennomføres skikkelig. Dette medlem påpeker at for å kunne overvåke helsa og yte likeverdige helsetjenester til den samiske befolkningen er det helt sentralt å ha forskningsbasert kunnskap om samers helse og levekår. Derfor foreslo Rødt i sitt alternative budsjett å bevilge 10 mill. kroner til SAMINOR 3.

Dette medlem understreker at helsehjelp er en menneskerettighet, og at menneskerettigheter skal følge mennesker og ikke papirer. Såkalte «papirløse» må ha rett på helsehjelp, også ut over det akutte.

Vold mot kvinner og voldtekt er et folkehelseproblem og samfunnsproblem og må behandles deretter. Dette medlem viser til Rødts alternative statsbudsjett, som foreslo en økt satsing på arbeidet mot voldtekt og vold i nære relasjoner over helsebudsjettet, justisbudsjettet og barne- og likestillingsbudsjettet.

Alle tallene i Rødts budsjett er relative til regjeringens budsjettforslag

2.6 Generelle merknader fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslo å øke rammeområde 15 med 1 280 mill. kroner sammenliknet med budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Dette medlem vil fremheve viktigheten av å sikre alle likeverdige helsetjenester, uavhengig av bosted, alder, funksjonsevne, sosial bakgrunn og kjønn. Tidlig innsats, tilgjengelige helsetjenester, folkehelsetiltak og habilitering og rehabilitering er viktig for å sikre livskvalitet. En bærekraftig helsetjeneste er avhengig av gode arbeidsvilkår og rammer for de ansatte, og dette medlem vil understreke viktigheten av at helsevesenet skal være en god arbeidsplass.

Primærhelsetjenesten

Dette medlem mener fastlegeordningen er en viktig del av grunnmuren i norsk helsetjeneste. Samtidig som ca. 200 000 nordmenn mangler fastlege, står det flere ferdig utdannede leger i kø for LIS1, og de kommer ikke videre i sin spesialisering før LIS1 er gjennomført. Dette medlem mener det er nødvendig å øke antall LIS1-plasser, slik at flere raskere kommer ut i jobb som lege.

Dette medlem mener det er på høy tid å sikre mer samarbeid og tverrfaglighet i primærhelsetjenestene. Et tverrfaglig samarbeid vil sikre at den enkelte ansatte sin kompetanse brukes riktig, og at pasientene møter rett kompetanse til rett tid.

Spesialisthelsetjenesten

Dette medlem mener det er viktig å styrke sykehusenes økonomi en tid med fortsatt sterk prisvekst. Ventetidene har økt betraktelig siden koronapandemien, og de krevende økonomiske tidene for sykehusene gjør at det er lite tegn til bedring.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslo å styrke basisbevilgningen til de regionale helseforetakene med 1 000 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Dette medlem viser til at sykehusene har mange yrker representert blant sine ansatte, og mener det er viktig å styrke det tverrfaglige samarbeidet. Dette medlemmener det vil skape en bedre arbeidsplass for de ulike yrkesgruppene, og dermed sikre et bedre tilbud og bedre behandling for pasientene. Dette medlem vil styrke den tverrfaglige bemanningen på sykehusene.

Spesialisthelsetjenesten skal gi et trygt tilbud over hele landet. Innbyggerne i hele landet skal være trygge på at de får god helsehjelp når de trenger det. Det vil hele tiden være nødvendig å balansere behovet for nærhet og spesialisering. Dette medlem mener pasientene skal settes i sentrum ved at pasientenes behov blir hørt, og at de blir møtt med kunnskap, respekt og behandling av høy kvalitet.

En verdig alderdom

Dette medlem viser til at i 2030 vil antallet personer over 65 år være flere enn antallet barn og unge mellom 0 og 19 år. Nordmenn lever stadig lenger, og flere får behandling for og overlever alvorlig sykdom. Det er bra. Samfunnet må legge til rette for inkludering og involvering av alle aldersgrupper, og ikke avlyse bidrag bare grunnet alder. Fellesskap og aktivitet er viktig i hverdagen, og det blir ikke mindre viktig når man blir eldre. Dette medlem mener de små fellesskapene i lokalsamfunnene er en bærebjelke, og vil styrke frivillighetens rolle i dette. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslo en egen støtteordning for aktivitet og fellesskap for eldre, lik den som ble opprettet under koronapandemien.

Dette medlem vil fremheve viktigheten av å forebygge digitalt utenforskap. Tjenester som alle innbyggere er avhengige av, må være tilgjengelig for alle uavhengig av digital kompetanse. Samtidig bør alle som ønsker å bli trygge digitale brukere, ha muligheten til det gjennom for eksempel kurs og opplæringsarenaer.

Et godt sted å bo er viktig hele livet. Dette medlem vil understreke viktigheten av at staten er en forutsigbar bidragsyter for kommunene i planleggingen av heldøgns omsorg, og mener Husbanken må styrkes.

Folkehelse

Dette medlem viser til at gode rammer er viktig for å legge til rette for gode valg. Folkehelsearbeidet må innebære at aktivitet i hverdagen er et tilgjengelig valg, og at idrett og friluftsliv er reelle muligheter. Sunne valg må være en reell mulighet, og da må sunne matvarer være billigere enn dyre. Dette medlem viser til at alkohol koster samfunnet store summer årlig. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslår en sunn skatteveksling, der alkohol, tobakk og sukker får høyere avgifter mot at momsen på frukt og grønt fjernes.

Svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen

Dette medlem viser til at svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen er under sterkt press. Dette medlem er bekymret for kompetanseflukten fra føde- og barselavdelingene. Dette medlem vil fremheve det viktige arbeidet helsestasjonene gjør for å følge opp barn og familier i kommunene. Vi er helt avhengige av helsestasjons- og skolehelsetjenesten for å sikre alle en trygg og god oppfølging, og veiledning dersom man er usikker på noe. I en tid med varierende grad av faktabasert informasjon tilgjengelig på sosiale medier og via påvirkere mener dette medlem helsestasjonene spiller en nøkkelrolle for å sikre foreldre riktig og oppdatert informasjon. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti foreslår å styrke helsestasjonene i vårt alternative budsjett.

Dette medlem vil særlig trekke frem Ammehjelpen, som gjør en viktig jobb i tomrommet som oppstår når det er for travelt på barselavdelingene. Dette medlem mener det er nødvendig å styrke kompetansen og ressursene rundt amming i helsetjenestene, slik at alle som trenger hjelp og trygghet i starten av tiden som nybakte foreldre, får det. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti foreslo å gi Ammehjelpen 10 mill. kroner i vårt alternative budsjett.

Ideelle aktører

Dette medlem viser til at de ideelle virksomhetene representerer verdier, innovasjon og samfunnsnyttige formål som skiller dem fra offentlige og kommersielle virksomheter. For Kristelig Folkeparti er det samfunnssynet og den egenarten disse organisasjonene representerer, viktig. Dette medlem er bekymret for at ideelle aktører opplever vanskeligere rammer og driftsvilkår de to siste årene. Særlig innen rus og psykisk helse representerer tilbud drevet av ideelle aktører et mangfold som gir personer som trenger behandling, en mulighet til å finne det tilbudet som passer seg og sin situasjon best. Dette medlem er bekymret for at de ideologiske skylappene hos regjeringen vil føre til at viktige tilbud forsvinner eller må redusere driften. Dette medlem savner en tydeligere forpliktelse til å ivareta ideell og frivillig sektor fra regjeringens side.

2.7 Generelle merknader fra Pasientfokus

Komiteens medlem fra Pasientfokus viser til at Finnmark ligger i nordområdene og grenser til Russland, og at det er bred enighet om at det er viktig at det bor folk i Finnmark av sikkerhetspolitiske grunner. Både Forsvarskommisjonen og Totalberedskapskommisjonen har pekt på at det er viktig for Norge at det bor folk i vårt nordligste fylke, og at det er et stabilt sivilsamfunn i landsdelen. Begge mener det er på tide å styrke beredskapen i nordområdene, som igjen skal gi folk trygghet i hverdagen.

Dette medlem viser til at Forsvarskommisjonen peker på at de tre tydeligste demografiske trendene i Norge er en aldrende befolkning, økende innvandrerbefolkning og sentralisering. Dette medlem viser til at kommisjonen i NOU 2023:14 kapittel 6.5 trekker spesielt fram situasjonen i Finnmark:

«Den negative befolkningsutviklingen i Finnmark fortjener særlig oppmerksomhet. Bosetning er viktig for suverenitetshevdelse, og kan heve terskelen for militær aggresjon. Lokalkunnskap er viktig for Forsvaret i hele landet, og særlig i Finnmark.»

Dette medlem viser videre til at også Totalberedskapskommisjonen i NOU 2023:17 tar til orde for styrket beredskap i nordområdene. I kapittel 9 om beredskap i nordområdene innleder kommisjonen med å legge til grunn at det å opprettholde befolkningen i Finnmark er et sikkerhetspolitisk anliggende:

«Utfordringsbildet i nord skiller seg ut sammenliknet med andre deler av landet. Været er dårligere og farligere og klimaendringene merkes raskere og tydeligere i polare strøk. I tillegg er avstandene lengre og befolkningen bor mer spredt, med en krevende demografisk utvikling flere steder som preges av aldring, sentralisering og fraflytting. Dette gjør at det ofte er langt til nærmeste hjelpende nabo. Et annet særtrekk med nordområdene er naboskapet med Russland og den sikkerhetspolitiske betydningen som regionen har. Nordområdene er et begrep som i dette kapitlet også anvendes om Svalbard. Kommisjonen legger til grunn at det å opprettholde befolkningen på Svalbard, i Nord-Norge og i Finnmark spesielt, er et sikkerhetspolitisk anliggende. Dette betyr at offentlige arbeidsplasser, sengeplasser på sykehusene og flyruter, har nasjonal betydning.»

Dette medlem viser til at kommisjonen utdyper videre i kapittelet om Behov for styrket beredskap i nord:

«For å ivareta norske interesser i nordområdene er det avgjørende å opprettholde bosetting i vår nordligste landsdel. Befolkningsgrunnlaget er en avgjørende faktor for beredskapen, og stabil bosetting i nordområdene er fremhevet som viktig av så vel distriktspolitiske som av sikkerhetspolitiske grunner.»

Dette medlem viser til at Totalberedskapskommisjonen anbefaler at det må etableres en nasjonal tiltakssone for beredskap i Troms og Finnmark med utgangspunkt i NATOs grunnleggende forventninger til robusthet i kritiske samfunnsfunksjoner, og at nasjonal sikkerhet og forsvarsevne må inngå i vurderingsgrunnlaget når sykehusstruktur og helseberedskap i Troms og Finnmark vurderes.

Dette medlem viser videre til at Sannhets- og forsoningskommisjonen har gitt Stortinget og regjeringen klar beskjed om å sette i gang arbeidet med å bygge tillit og skape forsoning i møte med Finnmarks flerkulturelle befolkning. Kommisjonens rapport viser at fornorskingspolitikken har hatt alvorlige konsekvenser for skogfinners, kveners/norskfinners og samers mulighet til fortsatt å eksistere som egne etniske grupper. Fornorsking i form av tap av språk og kultur har over lang tid ført til at skogfinnenes, samenes og kvenenes kultur er hardt presset. Dette medlem viser til at kommisjonen peker på at fornorskingen har blitt omtalt som et historisk traume som kan ha forårsaket en vedvarende belastning i de berørte miljøene, og at dette igjen kan ha bidratt til at helsetilstanden til minoritetene er noe dårligere enn hos majoritetsbefolkningen, og reindriftsutøvere synes særlig å møte helsemessige utfordringer, til tross for at det har vært søkelys på å forbedre helse- og sosialtjenestene til den samiske befolkningen siden 1990-tallet. Myndighetene har ikke tatt tilsvarende initiativ overfor kvenene eller skogfinnene. Dette medlem viser til at det mangler undersøkelser om behov for likeverdige helsetjenester for kvener/norskfinner, skogfinner og samer. Dette medlem viser videre til at kommisjonen peker på at de kommunale helse- og sosialtjenestene, også i de fleste forvaltningskommunene for samisk språk, mangler samisk kultur- og språkkompetanse, og brukerne er misfornøyde med organiseringen av de samiske spesialisthelsetjenestene. Det er i tillegg liten bevissthet i kommunene om brukerens eller pasientens bakgrunn generelt.

Dette medlem viser til at kommisjonen peker på at ulike samfunnsaktører som er berørt av kommisjonens gransking av fornorskingspolitikk og fornorsking, har et selvstendig ansvar for å ta et oppgjør med egen historie og praksis og slik legge til rette for forsoning. Kommisjonen oppfordrer offentlige institusjoner i alle samfunnssektorer og på alle forvaltningsnivåer til å vurdere hvordan de kan bidra til forsoning, i lys av de funn rapporten dokumenterer.

Dette medlem mener det er på tide å ruste opp helsetjenestene i Finnmark. Det er på tide å sikre likeverdige helsetjenester til den flerkulturelle befolkningen i Finnmark. For å bidra til forsoning, til likeverdig tilgang til helsetjenester og til totalforsvaret av Norge må helsetilbudet til Finnmarks befolkning styrkes.

Sykehusene i nord er sivilbefolkningens trygghet og Forsvarets beredskap

Dette medlem viser til at Forsvaret nå i hovedsak baserer seg på de sivile sykehusene, i motsetning til tidligere. Det betyr at sykehusene i Nord-Norge er særdeles viktig i Norges totalberedskap. Forsvar av Norge handler også om sivilbefolkningen som bor i områdene som er strategisk viktige for Norge, og dette gjelder spesielt Finnmark. Dette medlem viser til at når de sivile sykehusene skal ivareta både sivilbefolkningens behov for trygge helsetjenester og Forsvarets behov, legger det et stort ansvar på Helse Nord sitt ansvarsområde for helse og sikkerhet. Dette medlem vil understreke at eventuelle forslag om nedskalering, flytting av fødeavdelinger og nedleggelser av operasjonstilbud ikke er i tråd med sivilbefolkningens og Forsvarets behov i den urolige tiden vi lever i. Skal vi sikre nordområdene, må det bo folk i nord. Da må befolkningen ha trygghet for at de får grunnleggende tjenester, og sykehustilbudet kan ikke svekkes. Dette medlem viser til at hele landet, også Finnmark, må ha en desentralisert sykehusstruktur som gir alle innbyggere forsvarlig og trygg behandling på sykehus, og som sikrer beredskapen, jf. helseberedskapslovens formål.

Dette medlem viser til at Helse Nord RHF utreder en plan for funksjons- og oppgavedeling i og mellom sykehus i regionen. Dette medlem viser til at prosessen skaper stor uro og bekymring i regionen. Foretakets føringer om at utredningen skal ha retning mot «mer robuste» enheter, skaper frykt for nedleggelse av sykehus og en ny struktur med større enheter på noen få steder som ikke lar seg bemanne.

Dette medlem er bekymret for at usikkerheten som skapes, gjør at fagfolk slutter, på tross av signaler fra Stortinget og regjeringen, som i de siste budsjettene har økt bevilgningene til Helse Nord. Dette medlem viser til at regjeringen i budsjettproposisjonen foreslår en varig økt bevilgning på 25 mill. kroner til videreutvikling av spesialisthelsetjenestene ved Klinikk Alta og videreføring av 15 mill. kroner til intensivberedskapen i Kirkenes. I tillegg foreslås det å styrke Kirkenes sykehus med ytterligere 20 mill. kroner. Det vises i proposisjonen til at den geopolitiske situasjonen gjør at sykehuset i Kirkenes står i en spesiell situasjon, der behovet for vaktberedskap oppleves større enn tidligere. For å gi sykehuset økt handlingsrom knyttet til beredskap og akutt-tjenester foreslås en varig økt bevilgning på 20 mill. kroner. Dette medlem vil understreke at prioriteringen av ekstra midler til utvidelse av spesialisthelsetjenestetilbudet ved Klinikk Alta og til intensivberedskapen ved Kirkenes sykehus i budsjettet for 2024 er politiske signaler som helseforetaket er forpliktet til å følge. Dette medlem er opptatt av at Helse Nord har ansvar for spesialisthelsetjenesten, men også har et samfunnsansvar. Dersom den nye organiseringen av sykehusene i nord skal stå seg, må planen gjenspeile den geografien og den samfunnssituasjonen vi lever i, og den må ivareta noen nasjonale hensyn. Dette medlem vil peke på at bolyst krever trygghet for grunnleggende helsetjenester. Planen må sikre helseberedskap både i normalsituasjoner og i kriser. Dette medlem mener det er viktig at Helse Nords utredning vurderes opp mot blant annet Totalberedskapskommisjonens utredning, slik også Helse Nord i mandatet for utredningen skriver at arbeidsgruppene bør gjøre der det anses relevant. Dette medlem vil videre understreke at helseforetaket er underlagt staten som eier, og at Stortinget og regjeringen må ivareta nasjonale hensyn når planen for Helse Nord skal behandles og besluttes.

Rett til likeverdige helsetjenester for alle

Dette medlem er direkte folkevalgt av velgere i Finnmark for å representere dem på Stortinget. Dette medlem viser til at norsk helselovgivning ikke gjør forskjell på folk. Alle pasienter i Norge har rett til likeverdige sykehustjenester til riktig tid og på riktig behandlingssted. Dette medlem viser til at det ikke finnes unntak i norsk helselovgivning – heller ikke for pasienter i Alta, Kautokeino og distriktene i Finnmark. Hele Finnmark trenger et tidsriktig tilbud som kan sikre at pasientene alltid sendes til riktig sykehus og ikke omveien til et sykehus som mangler fagkompetanse på for eksempel akutt hjerte- og hjerneinfarkt.

Dette medlem mener det ikke skal gjøres forskjell på folk. Uansett hvem pasienten er – uavhengig av religion, etnisitet, politisk ståsted, rik eller fattig, mann eller kvinne, ung eller gammel, gravid, fødende, bestemor eller bestefar, áhkku ja áddjá, oldemor og oldefar – har alle like rettigheter under norsk helselovgivning.

Dette medlem vil understreke at både pasient- og brukerrettighetsloven, helse- og omsorgstjenesteloven, spesialisthelsetjenesteloven og helseforetaksloven har formålsbestemmelser om å sikre «likeverdige helsetjenester» og pålegger helsefaglig personell å gi likeverdige tjenester til hele den norske befolkningen, herunder den samiske, kvenske, norskfinske, skogfinske og øvrige minoritetsbefolkningen.

Dette medlem vil peke på at Norge er forpliktet til å sikre urfolks rettigheter, jf. ILO-konvensjon nr. 169 om urfolks rett til helsetilbud, og at regjeringen har sagt at Norge skal være et foregangsland når det gjelder urfolks rettigheter.

Dette medlem viser videre til at Norge er forpliktet til å sikre gode og likeverdige helsetjenester til den samiske befolkningen og til alle nasjonale minoriteter gjennom FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK) art. 12 nr. 1 som fastslår at enhver har rett til å oppnå den «høyest oppnåelige helsestandard både fysisk og psykisk». ØSK-komiteen har slått fast at dette innebærer at det skal tas hensyn til pasienters kulturelle bakgrunn når det tilbys helsetjenester. I tillegg er FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (SP) art. 27 og Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter og den europeiske pakten om regions- eller minoritetsspråk relevante bestemmelser og avtaler som forplikter Norge til å sikre helsetjenester tilpasset minoriteters språk og kultur.

Dette medlem viser til at Pasientfokus er særdeles opptatt av de som er i en sårbar situasjon i samfunnet – de som har dårlig økonomi, uhelse eller er utviklingshemmede. Mange mennesker i landet vårt er avhengige av tjenester fra det offentlige når det gjelder både bolig, økonomi, praktisk hjelp i hverdagen og arbeid/aktivitet. Mye av dette er kommunale oppgaver, men Stortinget legger avgjørende rammer gjennom lovverk og bevilgninger. Dette medlem viser til at Pasientfokus vil jobbe for bedre forhold for utsatte grupper og spesielt dem som har vansker med selv å hevde eller kreve sine rettigheter.

Krisehåndtering er spesielt utfordrende i Finnmark

Dette medlem viser til at Finnmark er annerledesfylket der avstandene er store og helsetjenestene spesielt sårbare. For å styrke totalberedskapen i Finnmark er det nødvendig med et totalberedskapsblikk på Finnmarks sykehus. Dette medlem viser til at Finnmarks utfordringer ikke kun handler om mangel på fagfolk og helseberedskap, men også om mangelen på infrastruktur.

Dette medlem viser til at Finnmark er et fylke med samferdselsutfordringer, og vil peke på at pasienter fra Finnmarks største by Alta har 140 kilometer til lokalsykehuset i Hammerfest, på veier som er rasutsatte, og som ofte er stengt eller kolonnekjørt. Kautokeino har ikke beredskapsflyplass, men kun en veistrekning på 280 kilometer til lokalsykehuset i Hammerfest. Befolkningen i Alta og Kautokeino må gjennom værutsatte reiser for å komme til sykehuset. I tillegg til at flyplassen i Hammerfest kan være stengt grunnet dårlig vær, viser Statens vegvesens rapporter at det ofte er kolonnekjøring på E6 Sennalandet, og rv. 94 Kvalsund bru–Hammerfest er ofte kolonnekjørt eller midlertidig stengt. Dette er en strekning i Vest-Finnmark som alle som ikke kan benytte sjøveien, er avhengige av. Også pasienter fra for eksempel Karasjok og Porsanger som skal på lokalsykehuset, blir berørt av vinterstengte veier. E6 Hatter er ofte kolonnekjørt og midlertidig stengt.

Dette medlem viser videre til at Kautokeino er en urfolkskommune og den største reindriftskommunen i Norge. Kommunen er Norges største kommune i areal. Kautokeino er en av kommunene i Finnmark som ligger mest avsides til med hensyn til sykehus. Samisk og norsk er likestilt, og Kautokeino er en viktig part i det såkalte samiske språkforvaltningsområdet. Men om kommunen er tospråklig, er det ikke slik at «alle» snakker begge språkene like godt. Særlig merkes det når sykdom inntreffer. Dette medlem viser til at det samiske språk har få ord som beskriver smerte, og det er ofte slik at når folk er syke, husker de hjertespråket, men glemmer ordene på norsk. Det betyr at pasienter i Kautokeino er særlig utsatt av flere grunner. Sammenlignet med andre kommuner i Finnmark, med samme eller lavere innbyggertall har Kautokeino et dårligere beredskapstilbud. Kautokeino må bli ivaretatt beredskapsmessig på like vilkår som andre kommuner i Finnmark.

Dette medlem mener at den gamle militære flyplassen i Kautokeino må oppgraderes til beredskapsflyplass for ambulansefly. Det er 280 kilometer fra Kautokeino til lokalsykehuset i Hammerfest. Med bil er det over 4 timers reisevei. En beredskapsflyplass i Kautokeino vil skape trygghet for befolkningen.

Dette medlem viser til at veien fra Kautokeino mot Alta og Hammerfest, E45 Kløfta, er særlig rasutsatt, og strekningen er vanskelig å kjøre vinterstid. E45 er eneste hovedinnfartsåre til Finnmark når E6 fra Troms til Finnmark er stengt grunnet dårlig vær eller ras. Vogntog som transporterer varer inn til Finnmark og fisk ut av Finnmark, har ofte store problemer grunnet glatte og svingete veier. Når veien er stengt, må pasienter fra Kautokeino kjøres via Karasjok og Porsanger til lokalsykehuset, og dette er en distanse på rundt 340 kilometer. Dette truer etter dette medlems syn pasientsikkerheten. Dette er også en sikkerhetspolitisk utfordring fordi dette er en nøkkelstrekning for totalberedskapen i tilfelle krig. Det er svært viktig med snarlig utbedring av E45 og etablering av beredskapsflyplass i Kautokeino.

Fullverdig fødeavdeling og geriatrisk avdeling i Alta

Dette medlem viser til at regjeringen i budsjettproposisjonen foreslår en varig økt bevilgning på 25 mill. kroner til videreutvikling av spesialisthelsetjenestene ved Klinikk Alta. Dette medlem er tilfreds med at regjeringen med dette viser at spesialisthelsetjenestene ved Klinikk Alta skal utvides og videreutvikles i tida som kommer.

Dette medlem mener en avgjørende forutsetning for trygghet og bosetning er tilgang til et trygt fødetilbud og til geriatriske tjenester i rimelig nærhet til bostedet.

Dette medlem viser til at Alta er Finnmarks største by. Ingen andre byer i Norge med samme innbyggertall som Alta har like lang tid til sykehus og akuttilbud. Det bor like mange mennesker i Alta som det gjør i sykehusbyene Hammerfest og Kirkenes til sammen. Men de viktigste tilbudene, de som handler om selve livet, mangler: fødeavdeling, geriatrisk sengepost og et tidsriktig akuttilbud.

Dette medlem viser til at det fra Alta til fødeavdelingen i Hammerfest er 140 kilometer. Fra Kautokeino til Hammerfest er det 280 kilometer. Dette medlem jobber for at kvinner fra Alta, Kautokeino og distriktene rundt skal få føde sine barn i Alta, på en fullverdig fødeavdeling i Alta. Dagens fødestue gir et svært godt tilbud til noen kvinner, med det trengs en fullverdig fødeavdeling med de nødvendige funksjoner for at flere kvinner kan føde i Alta. Ingen kvinner skal sendes alene, uten jordmorfølge, i privatbil i kolonne over fjellovergangen Sennalandet når fødselen nærmer seg. Det må aldri skje. Dette medlem mener at jordmorfølge må bli et lovfestet tilbud for alle gravide i distriktene i Finnmark og distriktene i Norge for øvrig.

Dette medlem mener at en fullverdig geriatrisk avdeling må etableres i Alta, eller i det minste en geriatrisk sengepost. De fleste eldre i Finnmark bor i Alta. Dette medlem mener at eldre mennesker med sammensatte sykdommer og sviktende funksjonsevne må få et helhetlig og tverrfaglig utrednings- og behandlingstilbud så nært sitt eget hjemsted som mulig. Det må bli helt slutt på at eldre mennesker sendes langt bort fra hjemstedet for undersøkelser og behandling. Ingen eldre skal måtte dø i Hammerfest alene fordi veien over fjellovergangen Sennalandet er stengt, eller fordi familien ikke rakk fram.

Dette medlem mener at det må opprettes flere akuttplasser for unge pasienter med psykiske lidelser i Alta. Det vil hele Finnmark tjene på. Det må ansettes flere psykiatere, slik at psykisk syke og rusavhengige får raskest mulig behandling. Ettervern må ikke tidsbegrenses, men gis i henhold til pasientenes behov.

Likeverdig helsetilbud også i Finnmark

Dette medlem viser til at Finnmark er det ultimate nordområdet i Norge. Finnmark er annerledesfylket, med et areal på størrelse med Danmark og med en befolkning på størrelse med innbyggertallet i Tromsø. Avstandene i Finnmark til lokalsykehusene skaper utrygghet – særlig ved akutte og livstruende sykdommer.

Dette medlem mener at sykehusstrukturen i Finnmark må endres, og at Finnmarkssykehuset må legges administrativt under UNN HF i Tromsø. Fra pasientenes side vil det gi en enkel og helhetlig pasientbehandling. Dette bør være løsningen for fremtidens sykehusstruktur i Troms og Finnmark. Dette medlem vil i denne sammenheng vise til hvordan Universitetssykehuset i Tromsø samhandler med UNN Narvik og UNN Harstad i dagens struktur, en struktur som er framtidsrettet, og som ikke bør endres.

Dette medlem mener at tidstap må unngås for alvorlig syke pasienter. Alle hjerte- og hjerneslagpasienter, uansett hvor de bor i Finnmark, må sendes direkte til Universitetssykehuset i Tromsø. Finnmark har per i dag ikke tilgang til fagkompetanse på hjerte- og karsykdommer. Gjennom pasient- og pårørendehistorier bekreftet av epikriser har dette medlem sett at når pasienter sendes omveien om lokalsykehus i Kirkenes eller Hammerfest, påføres de ofte tidstap som gir prognosetap, uførhet og noen ganger tidlig død. Dette kan ikke aksepteres.

Dette medlem mener at Finnmark ikke må utvikle seg til å bli et permanent unntaksfylke når det gjelder norsk helselovgivning. Ingen pasienter med akutte livstruende hjerte-, hjerne- eller lungesykdommer skal sendes omveien til lokalsykehus i Finnmark, men direkte til UNN (Universitetssykehuset i Nord-Norge) i Tromsø. Fiskeren skal tilbake til fiskebåten som yrkesfisker, ikke som hobbyfisker. Reindriftsutøveren skal tilbake til vidda som aktiv reindriftsutøver. Skiferarbeideren skal klippe stein i fremtiden, og butikkmedarbeideren skal tilbake til butikken som ansatt, og ikke kun som kunde.

Dette medlem mener distriktslegenes kompetanse ikke må undervurderes. For å unngå prognosetap ved kritiske sykdommer som hjerte- eller hjerneinfarkt må leger ved samtlige legevakter i Finnmark kunne sende pasientene raskest mulig til riktig behandlingssted uten omveien om et av lokalsykehusene i Finnmark. Dette medlem mener at akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK) ikke skal overstyre legenes beslutninger. Det handler om pasientenes liv.

Dette medlem viser til at tilbudet med slagalarm ved Klinikk Alta er midlertidig stanset. Dette medlem viser til at dette er et tilbud som ble etablert våren 2020 for å bedre behandlingen for akutte hjerneslagpasienter ved å gi raskere trombolysebehandling i et område med lange transportavstander, fordi tid er avgjørende i hjerneslagbehandlingen. Dette medlem vil peke på at det manglende tilbudet skaper usikkerhet og frykter tids- og prognosetap i situasjoner der hvert minutt teller. Dette medlem vil understreke behovet for at tilbudet gjenåpnes innen kort tid.

Helseforetakene må ta klimaansvar

Dette medlem viser til Norges internasjonale forpliktelser til reduksjon av klimagassutslipp. Dette medlem mener at det må være en sammenheng mellom politiske beslutninger og statens egen gjennomføring av klimatiltak i statlige og halvstatlige virksomheter. Det må også gjelde for helseforetakene i Norge. De nye store sykehusene som bygges i Norge, vil føre til mer transport, ikke mindre. Det forekommer mye unødvendig pasient- og pårørendetransport. Dette medlem mener derfor at helseforetakene skal pålegges et større lokalt klimaansvar og pålegges fremtidsrettede løsninger med for eksempel distriktsvennlige teleteknologiske løsninger. I tillegg må fødeavdelinger bygges og opprettholdes nær der folk bor. Eldre må få sine geriatriske undersøkelser så nært hjemstedet som mulig. Pasienter må i fremtiden alltid sendes i riktig retning – aldri omveien via sykehus som må videresende pasienten grunnet manglende kompetanse, for eksempel ved lungesykdommer eller hjerte-, hjerne-, og karsykdommer. Dette medlem viser videre til at Helse Nord i mandatet for utredningen av funksjons- og oppgavedeling i regionen skriver at blant forutsetningene for arbeidet er at endringer vil påvirke behovet for prehospitale tjenester og pasienttransport. Dette medlem vil på det sterkeste advare mot endringer som fører til økte klimautslipp fra transport. Det er lite framtidsrettet og ikke bærekraftig. Dette medlem viser til at FNs klimarapport beskriver en fremtid med våtere og villere vær og flere stormfulle perioder. Det er en del av dette medlems forståelse av hvordan fremtiden i Norge og Finnmark kan bli. Dette medlem viser til at det er statens ansvar å sikre befolkningen mot fremtidens vær- og klimautfordringer.

Helseutdanningene, rekruttering og helseforskning

Dette medlem viser til at det er kritisk mangel på jordmødre i Norge. Det mangler et stort antall jordmødre både i kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Jordmødre må etter dette medlems syn få tilbud om heltidsstillinger, og det må utdannes flere jordmødre i Norge, også samisktalende.

Dette medlem mener det er behov for fire permanente sykepleierutdanninger i Finnmark, lokalisert til Kautokeino, Kirkenes, Alta og Hammerfest. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at Norge vil trenge 28 000 sykepleiere i 2035. Dette medlem vil jobbe for å sikre sykepleierutdanninger permanent på flere steder i Finnmark, kvoter for videreutdanning ved Universitetet i Tromsø (UiT) som sikrer et gitt antall plasser til sykepleiere fra Finnmark, gode økonomiske støtteordninger og innføring av virkemiddelordninger også for sykepleiere. For å opprettholde kompetansen i distriktene er det viktig med distriktsrettet utdanning. Dette medlem vil også peke på at det kan være nødvendig å tilpasse studiekapasiteten etter søkertall. Dette medlem viser til at det i høst var 12 søkere til neste studiestart på Hammerfests heltidsstudium i sykepleie med 70 plasser, mens søkertallet i Alta var 128 søkere til bachelor i sykepleierutdanning, deltid over fire år, som har 30 plasser. Vernepleierutdanningen i Alta fikk 180 søkere.

Dette medlem vil videre understreke at det må utdannes flere leger, spesialistsykepleiere, logopeder og annet helsepersonell. Dette medlem mener dette er viktig også av beredskapshensyn i den endrede sikkerhetspolitiske situasjonen vi nå befinner oss i. I tillegg til å utdanne flere er det viktig at myndighetene legger til rette for å beholde og mobilisere allerede utdannede sykepleiere, leger og andre helsearbeidere. Dette medlem vil spesielt peke på at arbeidsbelastningen for leger, sykepleiere og annet helsepersonell er stor, og når den blir for stor, velger personell å slutte som helsearbeidere. Noen helsearbeidere blir svært syke, med de utfordringer det kan påføre dem og deres familie. Dette medlem mener at vi må ta dette alvorlig, vi har ikke noen å miste. Dette medlem vil peke på at å beholde ansatte ofte handler om lønns- og arbeidsvilkår og ikke minst arbeidstid og trivsel. Det er avgjørende med turnus- og vaktordninger som er levelige, og som legger til rette for en god balanse mellom arbeids-, familieliv og fritid.

Dette medlem viser til rekrutteringstiltaket «Menn i helse» og til Universitetet i Tromsø sitt pilotprosjekt «Gutter og helsefag», som bidrar til økt rekruttering av menn til helsefag. Begge prosjekter er i regjeringens budsjettforslag tildelt mindre midler enn det er behov for, og høyere bevilgninger kunne ført til mer rekruttering av mannlige helsefagarbeidere og mer helsepersonell i mange distriktskommuner.

Dette medlem mener det er behov for utdanning av flere generalister, og at det er viktig å øke statusen på generalister. Videre er det viktig å styrke kompetansen på aldring og helse i helseutdanningene. Forskning viser at eldre som pasienter og brukere av helsetjenester ikke er godt nok representert i forskrifter, fagplaner, studieemner og nasjonale rammeplaner. Det må etter dette medlems syn innføres flere fordypningsemner om aldring og helse i videregående skoler, høgskoler og universiteter. Det må også i denne sammenheng legges vekt på samisk språk- og kulturforståelse.

Dette medlem vil minne om at ambulansetjenesten er pasientenes livline og sykehusets forlengede arm. Mange ambulansearbeidere etterspør tilleggs- og videreutdannelsesmuligheter på bachelornivå. Lønnsnivået må styrkes i takt med utdanningen og ansvaret. Vaktordningene må sikre ambulansearbeiderens rettigheter til hviletid, og slik sikres også pasienten riktig behandling.

Dette medlem mener det må bevilges mer penger til forskning på kreft, herunder kreftvaksiner mot prostatakreft.

Dette medlem viser til at den foreslåtte tildelingen på 13 mill. kroner til SAMINOR ikke er nok til å samle data i alle relevante kommuner, og at Universitetet i Tromsø i budsjetthøringen har pekt på at det er behov for økt bevilgning dersom Senter for samisk helseforskning skal kunne inkludere flere kommuner, også i Finnmark, i 2024. Dette medlem vil peke på at dette er viktig arbeid og kunnskapsinnhenting, og at det er særlig viktig i lys av innholdet i rapporten Stortinget har mottatt fra Sannhets- og forsoningskommisjonen.

Helseforetaksmodellen må endres kraftig eller skrotes

Dette medlem mener at innføringen av helseforetaksmodellen i 2002 har skapt store utfordringer for syke mennesker – særlig i distriktene. Foretaksmodellen har gjort økonomien til et mål overordnet de helsefaglige og politiske hensynene. Dette medlem ser fram til den politiske oppfølgingen av Sykehusutvalgets NOU 2023:8.

Behandling av tenner og tannhelse

Dette medlem mener undersøkelser og behandling av tenner må inn under samme egenandelstak som øvrige helsetjenester.

Pasientreiser og pasienthoteller

Dette medlem mener det haster med forbedringer i pasientreiseordningen. Barn, kreftsyke og eldre pasienter i distriktene opplever utrygghet og frustrasjon blant annet knyttet til ugunstige reisetider. Pasienter i Finnmark melder om at de opplever et dårligere tilbud fra Pasientreiser, noe som gjør det vanskelig å bo på et lite sted i distriktet med lang vei til nærmeste behandlingssted, spesielt for kronisk syke. Dette medlem viser til at Helsedirektoratet har gjennomført en evaluering av pasientreiseregelverket, som viser flere forbedringspunkter, og det foreslås flere endringer som skal bidra til å gjøre regelverket lettere å forstå og praktisere. Dette medlem ser fram til at høringsnotatet med forslag til endringer i forskriften sendes ut og forbedringer i ordningen gjennomføres. Det er blant annet viktig at pasienter får kortest mulig ventetid før hjemreise. En pasient som har time hos legen i Tromsø kl. 12.00, må ofte reise fra sin bopel i 04-tiden om morgenen og er ikke hjemme før rundt midnatt samme dag. Dette gjelder for eksempel pasienter fra Kautokeino og andre indre og ytre strøk i Finnmark. Dette medlem mener Pasientreiser HF er nødt til å endre sin praksis i møte med disse pasientene.

Dette medlem vil også peke på betydningen av å ha et botilbud til både pasienter og pårørende ved sykehusbesøk og innleggelser, spesielt i områder der pasientene bor langt unna sykehus. I dag er det et stort misforhold mellom det pasienter og pårørende betaler for overnatting, og den refusjonen de har rett til via helsesystemet.

Avslutte praksisen med omlasting av pasienter fra en sykebil til en annen

Dette medlem viser til at de prehospitale tjenestene i Finnmark gjennomfører en etappetransport av pasientene som sendes med bilambulanse til lokalsykehusene. Det betyr at pasienter flyttes mellom to ambulansebiler på vei til lokalsykehuset. Dette medlem mener at praksisen er lite pasientvennlig, og at praksisen må avsluttes. Dette medlem mener det er en bedre løsning at sjåførene bytter sykebil – og at pasientene alltid ligger i samme ambulansebil under hele transporten.

Eldre menneskers rettigheter

Dette medlem viser til at et grunnleggende trekk ved vårt rettssystem er at menneskets fysiske og psykiske integritet ikke skal krenkes. Allikevel er det slik at flere eldre gruer seg til den dagen de må flytte på sykehjem. Den som yter helsehjelpen, avgjør om pasienten er samtykkekompetent. Men eldre mennesker har rettigheter som er grunnleggende i vårt rettssystem. Ifølge menneskerettighetene innebærer prinsippet om menneskets absolutte og universelle ukrenkelighet rett til beskyttelse mot overgrep, ydmykelse og uverdig behandling. Dette medlem vil understreke at alle kommuner i Norge og spesialisthelsetjenestene under helseforetakene må sikre at menneskerettighetene oppfylles i behandlingen av eldre pasienter.

Dette medlem viser til at regjeringen i budsjettproposisjonen foreslår en varig økt bevilgning på 25 mill. kroner til videreutvikling av spesialisthelsetjenestene ved Klinikk Alta:

«Spesielt prioritert er tiltak for å hindre unødig reisevei for eldre og kronisk syke. Gode samhandlingsløsninger med kommunene og en satsing på geriatri vil stå sentralt. Forslaget muliggjør økt volum på dag- og polikliniske tilbud til eldre og kronisk syke, som f.eks. dialyse, kreftbehandling og biologisk behandling.»

Dette medlem er glad for at eldre i Alta, Kautokeino og Loppa med dette skal få et styrket helsetilbud.

Utviklingshemmedes rettigheter

Dette medlem viser til at all politikk i Norge skal hvile på den enkelte borgers menneskerettigheter. Det må derfor rettes fokus mot utviklingshemmedes rettigheter, herunder retten til egen bolig.

3.1 Kap. 700 Helse- og omsorgsdepartementet

Komiteen viser til at Helse- og omsorgsdepartementet har ansvar for følgende underliggende virksomheter i 2024: Bioteknologirådet, Direktoratet for medisinske produkter, Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet, Folkehelseinstituttet, Helsedirektoratet, inkl. Helfo, Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten (Helseklage), Norsk helsearkiv (Arkivverket), Norsk pasientskadeerstatning, Statens helsetilsyn, Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgssektoren (Ukom), Mattilsynet, Helse Midt-Norge RHF, Helse Nord RHF, Helse Sør-Øst RHF, Helse Vest RHF, Norsk Helsenett SF og AS Vinmonopolet.

Komiteen viser til at Helse- og omsorgsdepartementet i sesjonen 2022–2023 har lagt frem åtte stortingsproposisjoner, i tillegg til de faste budsjettproposisjonene.

3.1.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.2 Kap. 3700 helse- og omsorgsdepartementet

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024).

3.2.1 Post 3 Refusjon av ODA-godkjente utgifter fra Utenriksdepartementet

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.3 Kap. 701 Digitalisering i helse- og omsorgstjenesten

Komiteen viser til at digitalisering gir store muligheter for å utvikle helse- og omsorgstjenestene, og at bevilgningene dekker oppfølging og gjennomføring av tiltak som bidrar til digital samhandling i helse- og omsorgssektoren.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus, viser til Riksrevisjonens rapport om utnyttelse av IT-systemer på sykehus (Dokument 3:6 (2023–2024), som peker på at de regionale helseforetakene ikke har vært godt nok forberedt på innføringen av regionale kliniske IT-systemer, og at ingen av regionene har lykkes i tilstrekkelig grad med risikoreduserende tiltak. Flertallet viser til at rapporten peker på at helsepersonell opplever at IT-systemene gjør det utfordrende å overholde lovpålagte oppgaver knyttet til pasientopplysninger, noe som kan påvirke pasientsikkerheten. Riksrevisjonens undersøkelser viser at det er spesielt belastende utfordringer for helsepersonell som bruker Helseplattformen. Rapporten konkluderer blant annet med at målet om å effektivisere gjennom digitalisering foreløpig ikke er nådd, og at det er et potensial for å hente ut flere gevinster av de kliniske IT-systemene. Flertallet vil understreke viktigheten av at Riksrevisjonens anbefalinger blir fulgt opp i 2024.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til bevilgningen til digitalt helsekort for gravide. Disse medlemmer viser til forslaget til statsbudsjett, hvor regjeringen skriver:

«I første omgang skal det etableres en løsning som kan testes ut i et geografisk avgrenset område. Når utprøvingen er ferdig og evaluert, må det tas stilling til om tiltaket skal innføres nasjonalt.»

Disse medlemmer viser til behovet for et digitalt helsekort for gravide, og mener det er på høy tid at dette innføres i hele landet.

3.3.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.3.2 Post 60 Tilskudd til helseteknologi i kommunal helse- og omsorgstjeneste

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.3.3 Post 70 Norsk Helsenett SF

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.3.4 Post 71 Medisinske kvalitetsregistre

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.3.5 Post 73 Tilskudd til e-helse i kommunal sektor, kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.4 Kap. 702 Beredskap

Komiteen viser til at formålet med helseberedskap er å verne om befolkningens liv og helse, og sikre nødvendig helsehjelp og sosiale tjenester ved kriser og katastrofer, i fredstid og krig. Komiteen merker seg erfaringene fra koronapandemien, som i korte trekk avdekket at vi både var og er mer sårbare enn forutsatt, og at disse erfaringene er sentrale å ta med seg i det politiske arbeidet med helseberedskap.

Komiteens medlemmer fra Høyre er opptatt av god helseberedskap. Koronapandemien har vist at helseberedskapen må styrkes og viktigheten av samarbeid både på tvers av sektorer og nasjoner. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg i 2019 opprettet beredskapsutvalget mot biologiske hendelser. Formålet med utvalget er å legge til rette for at beslutningstakerne i ulike sektorer kan komme sammen og koordinere sin innsats for å beskytte liv, helse, miljø og andre viktige samfunnsinteresser ved slike hendelser, fordi biologiske hendelser berører en rekke sektorer.

Disse medlemmer viser videre til at det i forbindelse med regjeringen Solbergs forslag til statsbudsjett for 2022 ble varslet en stortingsmelding om helseberedskap. Disse medlemmer er glade for at regjeringen viderefører dette, og at regjeringen har lagt frem en stortingsmelding om helseberedskap. Disse medlemmer mener at flere av tiltakene som regjeringen kommer med i helseberedskapsmeldingen, er videreføringer av ting regjeringen Solberg satte i gang, og som disse medlemmer støtter, blant annet behovet for styrket tverrsektorielt samarbeid både før og under kriser. Disse medlemmer viser til at det er flere ting regjeringen ikke tar godt nok tak i, som utfordringene med økende legemiddelmangel, behovet for en ny handlingsplan mot antibiotikaresistens som blir kalt «helsetjenestens klimakrise» og bedre oversikt over kompetansen som norsk helsepersonell sitter på og kan bidra med i en helsekrise.

Disse medlemmer mener det er riktig at helseberedskapsmeldingen legger vekt på behovet for mer internasjonalt samarbeid i helsekriser, som også Koronakommisjonen og Totalberedskapskommisjonen har slått fast. Disse medlemmer mener Norge må knyttes tettere til EUs helseberedskapssamarbeid, HERA.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Pasientfokus mener koronapandemien har vist at samfunnet er mer sårbart enn forutsatt for pandemier. Disse medlemmer vil derfor understreke viktigheten av å ha et sterkt beredskapslager bestående både av smittevernutstyr og legemidler. Disse medlemmer mener det er en viktig verdi å støtte opp om norske produsenter av legemidler og smittevernutstyr gjennom langsiktige avtaler, for å sikre selvforsyning, forutsigbarhet og beredskap i møte med en ny pandemi.

På denne bakgrunn fremmer komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Rødt og Pasientfokus følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen inngå kontrakter med norske legemiddelprodusenter fremfor utenlandske for å sikre norsk beredskapsproduksjon.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus, mener de frivillige er en sentral del av den samlede helseberedskapen og bidrar i stor grad. Koronapandemien viste at Norge har god helseberedskap og en frivillig sektor som stiller opp.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Rødt, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus mener allikevel at man må sikre driftsstøtte til frivillig helseberedskap og ikke ta f.eks. Norsk folkehjelp, Røde kors og Sanitetskvinnene N.K.S. (Norske Kvinners Sanitetsforening) for gitt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett, hvor det foreslås 30 mill. kroner til dette formålet.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative budsjett, hvor det foreslås 30 mill. kroner til frivillig helseberedskap.

3.4.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.4.2 Post 22 Beredskapslagring legemidler,kan overføres, kan nyttes under post 71

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen Solberg satte av midler i statsbudsjettene for 2021 og 2022 til oppbygging, drift og vedlikehold av lager for smittevernutstyr.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus er opptatt av at Norge har en tilstrekkelig produksjonskapasitet eller lager av nødvendig medisinsk utstyr og råvarer til viktige legemidler for en eventuell krisesituasjon, i samarbeid med helsenæringen. Disse medlemmer merker seg også flere av de skriftlige høringssvarene når det gjelder beredskapslagring av blant annet legemidler og smittevernutstyr. Disse medlemmer mener at regjeringen må sikre at beredskapslagrene har forbruk i tråd med det som er vedtatt, og et godt samarbeid med grossister og andre aktører som er viktige for tilstrekkelige beredskapslagre i en krisesituasjon.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti mener det er viktig å sørge for gode handelsforbindelser og beredskapsavtaler med andre land for å sikre rask og sikker tilgang på nødvendig helsemateriell i eventuelle krisesituasjoner.

3.4.3 Post 70 Tilskudd, kan overføres, kan nyttes under post 21

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Rødt og Pasientfokus mener det er et offentlig ansvar å sikre produksjon, lagring og distribusjon av livsnødvendigheter. Det er et behov erfaringene fra koronapandemien understreker. Importavhengighet må erstattes av mer kortreiste løsninger for produksjon av medisin og smittevernutstyr.

Komiteens medlem fra Rødt viser videre til at Rødt i sitt alternative budsjettforslag bevilget midler til opprettelsen av StatMed.

3.4.4 Post 71 Tilskudd beredskapslagring smittevernutstyr,kan overføres, kan nyttes under post 22

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.4.5 Post 72 Kompensasjon til legemiddelgrossister

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.5 Kap. 703 Internasjonalt samarbeid

Komiteen syner til forslaget i proposisjonen. Komiteen merkar seg at løyvinga er føreslått auka med 126 mill. kroner knytt til programutgifter for helseprogrammet EU4-Health. Komiteen meiner målet med internasjonalt samarbeid på helsefeltet må vere god folkehelse og styrkt helseberedskap.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at regjeringen Solberg tok flere initiativ for å styrke helseberedskapen i Norge i samarbeid med andre land, blant annet med opprettelsen av vaksineorganisasjonen CEPI i 2017 og oppstarten av Norsk Emergency Medical Team (NOR EMT) i 2018. Disse medlemmer mener at Norge står sterkere til å håndtere fremtidige utbrudd av smittsomme sykdommer ved mer, og ikke mindre, internasjonalt samarbeid. Disse medlemmer viser til at Norge deltar i samarbeid på flere nivåer, både nordisk, europeisk og globalt. Både Koronakommisjonen og Totalberedskapskommisjonen anbefaler at internasjonalt samarbeid om helseberedskap må styrkes, og at Norge knytter seg tett til det forsterkede helsesamarbeidet i EU, herunder HERA. Disse medlemmer mener regjeringen må få opp fremdriften i arbeidet med å knytte seg til EUs helseunion.

3.5.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.5.2 Post 71 Internasjonale organisasjoner

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.5.3 Post 72 Tilskudd til Verdens helseorganisasjon (WHO)

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.6 Kap. 704 Norsk helsearkiv

Komiteen viser til at Norsk helsearkiv er organisert som en enhet i Arkivverket, og formålet er å sikre en forsvarlig bevaring og tilgjengeliggjøring av pasientarkiv fra spesialisthelsetjenesten og fremme medisinsk og helsefaglig forskning. Komiteen merker seg at det er foreslått å flytte 4 mill. kroner fra kap. 744 knyttet til investeringer.

3.6.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.6.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.7 Kap. 3704 Norsk helsearkiv

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024).

3.7.1 Post 2 Diverse inntekter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.8 Kap. 708 Eldreombudet

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus, viser til at regjeringen fra 1. juli 2023 avviklet Eldreombudet i Norge. Flertallet mener at regjeringens avvikling av Eldreombudet er å bidra til at det blir en kritisk stemme mindre i norsk eldreomsorg. Flertallet viser til at Norge har passert en million alderspensjonister, og at vi fortsatt ser uakseptable forhold i norsk eldreomsorg. Flertallet mener svaret på det ikke er å avvikle et av de viktigste talerørene for landets eldre som fremmer eldres interesser og bidrar til mer åpenhet om norsk eldreomsorg.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus viser til at Eldreombudet ble opprettet av regjeringen Solberg i 2020, og at Eldreombudet hadde som oppgave å fremme eldres interesser og være en pådriver i arbeidet med å skape et mer aldersvennlig samfunn som i større grad anerkjenner eldre som en verdifull bidragsyter i samfunnet. Dette ble også stadfestet gjennom eldreombudsloven, som ble enstemmig vedtatt av Stortinget i 2020. Disse medlemmer viser til testamentet som Eldreombudet la frem i forbindelse med avviklingen, og som viser arbeidet Eldreombudet gjennomførte i løpet av sin tid.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener regjeringens beslutning om å avvikle Eldreombudet er et stort svik mot de eldre. Etter initiativ fra Fremskrittspartiet ble det i 2020 opprettet et eldreombud for å ivareta rettighetene til landets eldre. Fra 1. juli 2023 vedtok regjeringen å nedlegge ordningen. I tre år har ombudet gjort en fantastisk innsats i å snakke de eldres sak, tatt imot henvendelser fra pårørende og vært en viktig vaktbikkje for eldre og syke som ellers kan ha vanskeligheter med å si tydelig ifra. En rekke forferdelige avsløringer også i nyere tid viser at det fortsatt er behov for Eldreombudet, og fremover kanskje mer enn noen gang, når andelen eldre i samfunnet øker.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett, hvor det foreslås 5 817 000 for å reetablere Eldreombudet.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslår å gjenopprette Eldreombudet, slik at det viktige arbeidet for et aldersvennlig samfunn kunne få fortsette.

3.9 Kap. 709 Pasient- og brukerombud

Komiteen viser til at formålet med pasient- og brukerombudsordningen er å ivareta pasientens og brukerens behov, interesser og rettsikkerhet overfor den statlige spesialisthelsetjenesten, den fylkeskommunale tannhelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten samt å bedre kvaliteten i disse tjenestene gjennom samling og formidling av pasienterfaringer. Tjenesten skal være et lavterskeltilbud for pasienter, brukere og pårørende, og alle landets innbyggere skal ha et likeverdig tilbud.

Komiteen mener at de som trenger helsehjelp, må sikres gode behandlingsforløp. Stortinget har vedtatt mange viktige rettigheter, men mange pasienter opplever å ikke få oppfylt disse rettighetene. Pasient- og brukerombudet slår i årsrapporten for 2022 fast at befolkningen i dag ikke har lik tilgang til helse- og omsorgstjenester. Bostedsadresse, kjønn, alder og språkferdigheter påvirker hvilket tjenestetilbud befolkningen mottar, hvorvidt og når sykdom oppdages, om pasienten henvises til rehabilitering, og hvilke muligheter enhver får for å leve et fullverdig liv på tross av sykdom og skader. Ombudet omtaler videre at innbyggere uten fast bostedsadresse eller Bank-ID, og personer som ikke håndterer den digitale verdenen, ikke har samme muligheter som andre. Komiteen mener dette ikke er akseptabelt. Komiteen understreker videre at arbeidet med å sikre at pasienter forstår og veiledes om sine rettigheter, er viktig.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen Solberg styrket pasient- og brukerombudet, og bidro til bedre samarbeid mellom ombudene. Blant annet kom det i 2020 på plass et pasient- og brukerombud som fikk ansvar for å bistå de øvrige ombudene med å utvikle kompetanse, drive veiledning og utvikle felles arbeidsmetodikk. Denne koordinerende enheten fikk kontor i Bergen. Disse medlemmer vil vise til at regjeringen fra 2023 avviklet Eldreombudet og la ombudets oppgaver til pasient- og brukerombudet. Disse medlemmer vil vise til at vi blir stadig flere eldre, og at eldre er mer enn pasienter og brukere. Disse medlemmer viser videre til sine partiers forslag om å videreføre Eldreombudet.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus viser til at pasient- og brukerombudet har hatt en økning på 55 pst. i antall henvendelser om psykisk helsevern de siste fem årene. Innenfor den kommunale helse- og omsorgstjenesten var det i 2022 flest henvendelser knyttet til fastlegeordningen, og trenden er økende. Disse medlemmer mener dette er en bekymringsfull utvikling som krever ekstra oppmerksomhet.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Rødt og Pasientfokus mener det er svært bra at samiske pasienter skal få bedre hjelp når pasient- og brukerombudet nå styrker sine tjenester overfor den samiske befolkningen ved å ansette en egen rådgiver med særlig ansvar for å følge opp samiske pasienter, brukere og pårørende.

3.9.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.10 Kap. 710 Vaksiner mv.

Komiteen viser til at det nasjonale vaksinasjonsprogrammet består av barnevaksinasjoner, influensavaksinasjoner og vaksinasjon mot covid-19. I proposisjonen er foreslått økning for å tilby gravide vaksine mot kikhoste. Utgifter til salgs- og beredskapsprodukter og covid-19-vaksiner er redusert.

Komiteen merker seg at regjeringen har varslet at den i 2024 skal jobbe videre med voksenvaksinasjonsprogram, og imøteser dette.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett for 2021 foreslo å sette av midler til nasjonal produksjon av vaksiner, og vil minne om at Norge hadde en slik produksjon frem til Senterpartiet var i regjering og bidro til at produksjonen ble avviklet.

Komiteens medlemmer fra Høyre merker seg samtidig at Senterpartiets politikk undergraver samarbeid som blant annet sikret at Norge fikk tilgang på vaksiner mot covid-19. Norge fikk tilgang på vaksiner mot covid-19 via Sverige, gjennom et samarbeid med EU. EU-kommisjonen inkluderte Norge i sin vaksinestrategi i juni 2020 på grunn av EØS-avtalen. Det var også EØS-avtalen som gjorde at Norge ble unntatt fra EUs restriksjoner på eksport av smittevernutstyr i mars 2020. I Senterpartiets alternative budsjett for 2021 ble det foreslått å kutte kraftig i EØS-midlene. Senterpartiet valgte altså å bryte bånd i stedet for å styrke samarbeidet med dem vi samarbeider med, på veien ut av koronakrisen. Disse medlemmer mener en slik politikk vil svekke norsk beredskap, og en slik alenegang vil gjøre oss i dårligere stand til å håndtere fremtidige pandemier. Disse medlemmer er bekymret for at Senterpartiets syn på europeisk samarbeid vil legge hindringer i veien for at Norge skal knyttes tettere til EUs helseunion og EUs arbeid med helseberedskap.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg satte opprettelsen av et voksenvaksinasjonsprogram på agendaen, blant annet med Folkehelseinstituttets utredning av et voksenvaksinasjonsprogram i 2018. Disse medlemmer er opptatt av at flere skal gjennomføre vaksinering for å sikre bedre helse og beskyttelse i befolkningen. Disse medlemmer viser til at et voksenvaksinasjonsprogram vil gjøre det lettere for enkeltmennesker å gjennomføre anbefalingene om vaksinering fra Folkehelseinstituttet.

Disse medlemmer viser til Stortingets behandling av Dokument 8:146 S (2019–2020). Her ble det vedtatt at regjeringen skal utrede hvordan et voksenvaksinasjonsprogram kan gjennomføres. Disse medlemmer mener regjeringen ikke har fulgt dette opp i tilstrekkelig grad, og at regjeringen er for defensiv i arbeidet med å etablere et voksenvaksinasjonsprogram i Norge. Disse medlemmer viser også til at Stortingets vedtak om å vurdere muligheten for å etablere en automatisk informasjonsordning til innbyggere om når det er behov for påfyllingsvaksine mot difteri, stivkrampe og kikhoste, heller ikke i tilstrekkelig grad er fulgt opp av regjeringen. Disse medlemmer forventer at regjeringen følger opp Stortingets vedtak på vaksineområdet, og legger frem forslag til innføring av et voksenvaksinasjonsprogram.

3.10.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter,kan overføres

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at regjeringen skal komme tilbake til Stortinget på egnet måte i forbindelse med arbeidet knyttet til å etablere et voksenvaksinasjonsprogram. Disse medlemmer registrerer også at arbeidet er forsinket som følge av koronapandemien. Disse medlemmer understreker at det er bred faglig og politisk enighet om å etablere et voksenvaksinasjonsprogram, som videre vil være et godt verktøy i forebyggingsarbeidet og for å møte helsetjenestens utfordringer i tiden fremover. Disse medlemmer mener det er viktig at dette viktige programmet kommer i gang, og mener det er behov for en konkret plan.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Pasientfokus vil peke på at Kreftforeningen har gitt innspill om at Norge må ta en mer aktiv rolle for å utrydde livmorhalskreft. Disse medlemmer vil peke på Sverige, som skal gjøre dette i løpet av de neste 5 årene – i Norge er ambisjonen godt utpå 2030-tallet. Det holder ikke etter disse medlemmers syn. Man må komme raskere i gang med arbeidet med å utrydde livmorhalskreft ved å tilby også kvinner som ikke har fått tilbud om HPV-vaksine, om å få ta denne.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår derfor å bevilge 150 mill. kroner til arbeidet med å utrydde livmorhalskreft.

Disse medlemmer viser til at aldersbetinget endring av immunsystemet medfører at eldre mennesker har redusert effekt av vaksiner i forhold til yngre mennesker. Ved utvikling av voksenvaksinasjonsprogrammet mener disse medlemmer det vil være hensiktsmessig å sikre at influensavaksinene i voksenvaksinasjonsprogrammet er tilpasset aldersgruppen de skal dekke. Forsterkede influensavaksiner reduserer både sykehusinnleggelser og akuttinnleggelser for eldre mennesker, som igjen reduserer presset på helsetjenestene. Disse medlemmer understreker viktigheten av å ta i bruk alle tilgjengelige virkemidler for både å beskytte den aldrende befolkningen og for å følge opp anbefalingene som skisseres i helsepersonellkommisjonens utredning, NOU 2023:4 Tid for handling - Personellet i en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste, hvor det skrives følgende:

«En styrket satsing på folkehelse og forebyggingsarbeid vil også kunne bidra til å redusere behovet for helse- og omsorgstjenester, og dermed redusere behovet for innsats fra helsepersonell.»

Disse medlemmer mener forsterkede influensavaksiner vil være et gode både for effektiv forebygging og for god folkehelse. Disse medlemmer viser til regjeringens uttalte arbeid med å etablere et voksenvaksinasjonsprogram, og understreker viktigheten av å ta i bruk forsterkede influensavaksiner som en del av dette programmet.

På denne bakgrunn fremmer komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2024 komme tilbake til Stortinget med en konkret plan for etablering av et voksenvaksinasjonsprogram i 2025.»

På denne bakgrunn fremmer komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen inkludere forsterkede influensavaksiner til særlig pleietrengende eldre over 65 år i voksenvaksinasjonsprogrammet.»

Videre mener disse medlemmer til at det i 2024, i påvente av etableringen av et voksenvaksinasjonsprogram, må etableres en ordning for automatisk påminnelse om anbefalte vaksiner til voksne som sørger for at relevant informasjon når ut til både helsepersonell og befolkningen. Disse medlemmer understreker viktigheten av at helsepersonell, herunder spesielt fastleger, har tilstrekkelig kunnskap om tilgjengelige vaksiner.

Disse medlemmer ønsker å fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen få fortgang i prosessen med å forenkle reglene for markedsføring av vaksinering, slik at flest mulig kan få tilgang til informasjon om vaksinering.»

3.10.2 Post 22 Salgs- og beredskapsprodukter m.m., kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.10.3 Post 23 Vaksiner og vaksinasjon mot covid-19, kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.11 Kap. 3710 Vaksiner mv.

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024).

3.11.1 Post 3 Vaksinesalg

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.12 Kap. 712 Bioteknologirådet

Komiteen viser til at Bioteknologirådet er et frittstående og rådgivende organ oppnevnt av regjeringen, hjemlet i genteknologiloven og bioteknologiloven. Bioteknologirådet er høringsinstans for norske myndigheter og skal bidra med informasjon til publikum og forvaltningen og fremme debatt om de etiske og samfunnsmessige konsekvenser med bruk av bioteknologi. Bioteknologirådet arrangerer også åpne debattmøter og driver utstrakt informasjons- og undervisningsaktivitet. Rådet er også høringsinstans for søknader om godkjenning av genmodifiserte dyr og planter.

3.12.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.13 Kap. 714 Folkehelse

Komiteen viser til at folkehelsearbeid er samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, som forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller som beskytter mot helsetrusler, samt arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen. Komiteen er opptatt av å styrke det generelle folkehelsearbeidet i Norge og støtter tiltak og prioriteringer som fremmer befolkningens helse og trivsel, og som forebygger både psykisk og fysisk sykdom.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er uforståelig at det er forbudt å selge tobakksfri snus i Norge. Det er et produkt som er mindre skadelig enn snus med tobakk, og kan derfor virke skadereduserende for dem som i dag bruker tobakksprodukter.

På bakgrunn av dette fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen tillate snus uten tobakk og andre lignende mindre helseskadelige produkter.»

3.13.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter,kan overføres, kan nyttes under postene 70, 74 og 79

3.13.2 Post 22 Gebyrfinansierte ordninger

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.13.3 Post 60 Kommunale tiltak, kan overføres, kan nyttes under post 21

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.13.4 Post 70 Rusmiddeltiltak mv.,kan overføres, kan nyttes under post 21

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Pasientfokus viser til at flere organisasjoner, deriblant Actis – rusfeltets samarbeidsorganisasjon, påpeker at det er stor oversøking på midlene i tilskuddsordningen for rusmiddeltiltak. Samtidig har ordningen blitt utvidet til å gjelde flere organisasjoner, uten at potten er økt tilsvarende. Disse medlemmer mener det er viktig at det er tilstrekkelig med midler på ordningen.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslo å øke tilskuddsordningen med 10 mill. kroner.

3.13.5 Post 74 Skolefrukt mv., kan overføres, kan nyttes under post 21

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.13.6 Post 79 Andre tilskudd, kan overføres, kan nyttes under post 21

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det i budsjettforliket er foreslått å øke bevilgningen til Ammehjelpen med 2 mill. kroner. Disse medlemmer foreslår derfor at kap. 714 post 79 økes med 2 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Pasientfokus viser til at det foreslås å videreføre 7,3 mill. kroner til UiT – Norges Arktiske Universitet til drift av Tromsøundersøkelsen. Tromsøundersøkelsen er en omfattende, godt besøkt og viktig undersøkelse for å få kunnskap om både fysisk og psykisk helse, og den gir grunnlag for forskning, politikkutvikling og bidrag til praktisk folkehelsearbeid. Mer enn 45 000 personer har deltatt i én eller flere av de syv undersøkelsene som er gjennomført siden 1974, og det er hittil avlagt om lag 150 doktorgrader, 60 mastergrader og over 900 artikler med utgangspunkt i data fra undersøkelsen. Data fra Tromsøundersøkelsen inngår i likhet med Helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT) i den nasjonale oversikten over utviklingen i befolkningens helsetilstand og faktorer som påvirker denne. Disse medlemmer viser til at Tromsøundersøkelsen er i gang med å planlegge Tromsø8, og at en samlet helse- og omsorgskomite i forbindelse med folkehelsemeldingen som ble behandlet i juni 2023, presiserte at det er viktig at regjeringen og Stortinget bidrar til at Tromsø8 kan gjennomføres.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet, Rødt og Pasientfokus viser til at barseltiden stadig kortes inn på norske sykehus og er nå så kort at mange reiser hjem fra sykehuset før ammingen er etablert. I tillegg har jordmormangelen i sykehusene ført til at mange av de som jobber på barselavdelingene, ikke er jordmødre, men sykepleiere uten ammekompetanse. Disse medlemmer peker på at mange helsepersonell henviser nye foreldre til Ammehjelpen for å få hjelp når ammingen er vanskelig. Disse medlemmer mener at ammeveiledning burde være en offentlig oppgave, men peker på at ammehjelpen i dag fyller et hull i barselomsorgen, og ber om at tilskuddet til ammehjelpen øker for å sikre fortsatt drift som møter behovet i befolkningen.

Komiteens medlem fra Rødt viser til at Rødt i sitt alternative budsjett foreslår å styrke Ammehjelpen med 3 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Pasientfokus viser til at det i komiteens høringer har kommet fram at den foreslåtte reduksjonen av posten innebærer en svært uheldig svekkelse av ideelle og frivillige organisasjoners arbeid med psykisk helse i skolen. Det er viktig og hensiktsmessig at disse organisasjonene kan fortsette dette arbeidet. Disse medlemmer viser til at Opptrappingsplanen for psykisk helse, jf. Meld. St. 23 (2022–2023), peker på at skolen spiller en sentral rolle i barns liv og at alle barn har rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Disse medlemmer viser videre til at ideelle organisasjoner har bygget opp kompetanse og kunnskap gjennom skoleprogrammer som de i dag tilbyr en rekke skoler.

Komiteens medlem fra Pasientfokus mener dette tilskuddet derfor bør videreføres på samme nivå som i 2023.

3.14 Kap. 3714 Folkehelse

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024).

3.14.1 Post 4 Gebyrinntekter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.15 Kap. 717 Legemiddeltiltak

Komiteen viser til forslaget i proposisjonen og at bevilgningen skal dekke ulike tiltak for å sikre riktig legemiddelbruk og finansiering av Norsk legemiddelhåndbok. Komiteen merker seg at det foreslås å flytte to mill. kroner til kap. 746 Direktoratet for medisinske produkter, post 1 Driftsutgifter til arbeid med medisinsk utstyr, og at kap. 717 post 21 derfor er redusert tilsvarende. Utover pris- og lønnsjusteringer viser komiteen til at det ikke foreslås enderinger i bevilgninger til post 70 sammenlignet med saldert budsjett for 2023.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus forventer at regjeringen så raskt som mulig følger opp Apoteklovutvalgets arbeid. Det er nå over 25 år siden utredningene som ligger til grunn for dagens apoteklov, ble lagt frem. Apotekloven ble derfor ikke gitt med tanke på nye apotekformer og løsninger som er mulig med dagens og fremtidens teknologi. Denne teknologien kan gi oss nye apotekformer og nye muligheter for oppgaveløsning i apotek, distribusjon av apotekvarer, samhandling med helse- og omsorgstjenesten og informasjonsutveksling med pasienter og brukere. Disse medlemmer mener dette er viktig for å sikre at apotekene kan spille en viktig rolle for å sikre en bærekraftig helsetjeneste i årene fremover.

Disse medlemmer viser til en studie utført ved Diakonhjemmet Sykehusapotek og Farmasøytisk institutt, Universitetet i Oslo, som viser at så mye som 19,7 pst. av innleggelser i akuttmottak, uansett alder, kan knyttes til legemidler pasientene hadde brukt før innleggelsen. Omtrent 16,5 pst. av de legemiddelrelaterte tilfellene skyldes feil bruk av legemiddelet, mens bivirkninger utgjorde 72 pst. Ifølge studien kan noen av disse feilene forebygges, for eksempel ved god informasjon ved kjøp av legemiddel. Disse medlemmer mener apotekene har en viktig rolle i helsetjenesten og er nær på folk i hele landet. Disse medlemmer mener helsepersonell i apotek kan spille en større rolle i å forebygge feil legemiddelbruk ved å forklare hvordan de skal bruke legemidlene, oppklare eventuelle misforståelser og forebygge at pasienter velger å ikke ta legemidlene sine. Disse medlemmer mener at jevnlig gjennomgang av medisinlisten til pasienter er viktig for å sikre riktig legemiddelbruk, og at det er på tide å diskutere om farmasøytene i apotek bør få et større ansvar i kontrollen av pasienters legemiddelbruk, i samarbeid med pasientens fastlege. Disse medlemmer mener kliniske farmasøyter har viktig helsekompetanse som det er viktig at man beholder i apotek, og at det bør ivaretas gjennom at farmasøyter får utvidede oppgaver i apotek.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet ønsker på denne bakgrunn å fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede om kliniske farmasøyter i apotek bør få i oppgave å foreta jevnlige legemiddelgjennomganger for pasientene, i nært samarbeid med pasienters fastlege.»

Komiteens medlem fra Rødt viser til at jenter mellom 16 og 21 år får støtte til kjøp av prevensjonsmidler gjennom det som heter «statens bidragsordning for prevensjon». Dette medlem viser til at Rødt foreslår å utvide ordninga opp til 25 år, og gi gratis prevensjon til alle uten inntektsgivende arbeid.

3.15.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter,kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.15.2 Post 70 Tilskudd

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.16 Kap. 732 Regionale helseforetak

Komiteen mener det er viktig at befolkningen sikres et likeverdig helsetilbud hvor alle har tilgang til god helsehjelp, uavhengig av alder, kjønn, bosted, økonomi og etnisk bakgrunn.

Komiteen flertall, alle unntatt komiteens medlem fra Rødt, viser til at spesialisthelsetjenesten skal sørge for diagnostikk, behandling og oppfølging av pasienter med akutte, alvorlige og kroniske sykdommer og helseplager. Spesialisthelsetjenesten skal løse oppgaver som krever kompetanse og ressurser ut over det som dekkes i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. De fire regionale helseforetakene skal planlegge, styre, organisere og samordne virksomhetene i de foretakene de eier. Samtidig skal sørge-for-ansvaret ivaretas gjennom den offentlige helsetjenesten, driftsavtaler med ideelle institusjoner og kjøp av tjenester fra ideelle og private aktører.

Komiteen vil understreke at spesialisthelsetjenesteloven ikke bare fastsetter ansvaret for å diagnostisere og behandle pasienter, men også har som formål å fremme folkehelsen og motvirke sykdom, skade, lidelse og funksjonshemming, bidra til å sikre tjenestetilbudets kvalitet, bidra til et likeverdig tjenestetilbud, at ressursene utnyttes best mulig, at tjenestetilbudet blir tilpasset pasientenes behov, og at tjenestetilbudet blir tilgjengelig for pasientene (jf. spesialisthelsetjenestelovens formålsparagraf).

Komiteen viser til at de prioriterte satsingsområdene for 2024 er å styrke psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling, styrke forskning, innovasjon og kompetanse og forbedre kvalitet og pasientsikkerhet, rask tilgang på helsetjenester og sammenhengende pasientforløp, teknologi og digitalisering og organisasjon og økonomi.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til regjeringen Støres forslag til statsbudsjett, hvor driftsbevilgningene til sykehusene i 2024 er ment å dekke både pris- og lønnsveksten og gi en aktivitetsvekst i pasientbehandlingen på 1,8 pst. Disse medlemmer viser til at regjeringen har skapt stor økonomisk uforutsigbarhet for norske sykehus, først ved ikke fullt ut å kompensere for lønns- og prisvekst i 2022, som har bidratt til at flere sykehus gikk inn i 2023 med underskudd. Regjeringen bommet på prisanslaget i budsjett for 2023. Sykehusene fikk ikke avklart sitt økonomiske handlingsrom før revidert budsjett ble lagt frem i mai 2023. Dette skapte store utfordringer for sykehusene og er en situasjon de drar med seg videre inn i 2024. Regjeringen er i budsjettet for 2024 selv tydelig på at sykehusene ikke er tilbake i normal drift etter pandemien, noe som gjenspeiler seg i fortsatt stort etterslep i pasientbehandlingen og lange ventelister. På to år har ventetidene økt med to uker og antall fristbrudd i sykehusene har økt med 100 pst. Disse medlemmer er bekymret for at flere sykehus varsler drastiske kutt i pasientbehandlingen.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener nå at mange piler peker feil vei i helsetjenesten, og at regjeringen ikke gjør nok for å løse de store utfordringene. Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett for 2024, der Høyre foreslår å styrke sykehusøkonomien med 1 000 mill. kroner i 2024. Det vil legge til rette for en aktivitetsvekst i sykehusene på 2,3 pst., noe som er mer enn dobbelt så høy vekst ut over den demografiske behovsdekningen enn regjeringens forslag. Disse medlemmer viser til at sykehusene med Høyres forslag til alternativt statsbudsjett kan gi flere behandlinger til pasienter som trenger helsehjelp.

Disse medlemmer viser til at Høyre vil styrke den offentlige helsetjenesten, samtidig som vi tar i bruk ledig kapasitet som finnes hos private for å redusere ventetidene. Disse medlemmer viser til at det i Høyres alternative budsjett settes av 300 mill. kroner til kjøp av ledig kapasitet hos private og ideelle. Det viktigste for pasienter som trenger helsehjelp, er ikke om de får det på et offentlig, privat eller ideelt drevet sykehus. Det viktigste er at kvaliteten er god, at det offentlige tar regningen, og at man kommer seg raskt tilbake til hverdagen. Lang ventetid skaper utrygghet for pasienter og pårørende. Høyre vil derfor både styrke sykehusøkonomien og at det offentlige kjøper behandlingskapasitet hos ideelle og private for å ta ned ventetidene for pasientene.

3.16.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.16.2 Post 70 Særskilte driftstilskudd, kan overføres, kan nyttes under postene 72, 73, 74 og 75

Komiteen viser til at det foreslås 2 364,6 mill. kroner over denne posten, og at dette kommer i tillegg til bevilgningene til de fire regionale helseforetakene.

Følgende tiltak fra saldert budsjett 2023 foreslås videreført i budsjettforslaget for 2024:

• 283,8 mill. kroner til LIS1-stillinger

• 215,1 mill. kroner til Nasjonalt program for screening av tarmkreft

• 204,7 mill. kroner til rettsmedisinske fag

• 110,9 mill. kroner til persontilpasset medisin

• 67,4 mill. kroner til ambulansehelikopter i Kirkenes

• 60,4 mill. kroner til heroinassistert behandling

• 45,1 mill. kroner til nasjonalt senter for e-helseforskning

• 42,2 mill. kroner til turnustjeneste for fysioterapeuter

• 38,9 mill. kroner til medisinske undersøkelser i Statens barnehus

• 38,6 mill. kroner knyttet til endringer i bioteknologiloven

• 31,8 mill. kroner til barnepalliative team

• 27,6 mill. kroner til tiltak i Helse Møre og Romsdal

• 16,4 mill. kroner til kvinnehelseforskning

• 15,4 mill. kroner til bedre psykisk helsehjelp i barnevernet

• 13,7 mill. kroner til Nasjonalt kompetansenettverk for behovsdrevet innovasjon i helse- og omsorgssektoren (InnoMed)

• 12,1 mill. kroner til landsdekkende modell for organisering av rettspsykiatri

• 11,7 mill. kroner til sykestuene i Finnmark

• 10,8 mill. kroner til redningshelikopterbase i Tromsø

• 7,3 mill. kroner til drift av Nye metoder

• 5,7 mill. kroner til et pilotprosjekt med en avrusningsenhet i Bjørgvin fengsel

• 3,9 mill. kroner til Bredtvet fengsel

• 2,3 mill. kroner til monitorering og kunnskapsspredning av Raskere tilbake.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det i budsjettforliket er foreslått å sette av 200 mill. kroner i et varig tilskudd til Helse Nord. Disse medlemmer foreslår derfor at kap. 732 post 70, økes med 200 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag. Pengene skal brukes som et rekrutteringstilskudd, med mål om å rekruttere og stabilisere personellsituasjonen i eksisterende helse- og sykehustilbud, og å begrense bruken av innleie.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Pasientfokus understreker viktigheten av god beredskap, sikkerhet og helsetjenester i hele Nord-Norge. Målet for det videre arbeidet med spesialisthelsetjenesten i Nord-Norge er å sikre innbyggerne et trygt tilbud, herunder akutt- og fødetilbud, og legge til rette for at tilbudet kan utvikles også fremover.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til tall fra Helsedirektoratet som viser at helsekøene har fortsatt å vokse etter at regjeringen Støre overtok, og i september 2023 sto 255 000 personer i kø for å få behandling eller utredning. Fremskrittspartiet har som mål å fjerne de meningsløse helsekøene, og mener derfor at all ledig kapasitet må tas i bruk. De private sykehusene har ledig kapasitet på en rekke områder der det i dag er for lang ventetid for å få behandling i det offentlige, og de har mulighet å omstille seg til å øke kapasiteten for å redusere helsekøene.

Disse medlemmer mener også det er behov for en ny finansieringsmodell for nye sykehus, for å unngå at budsjettsprekker går på bekostning av kvaliteten når sykehuset står ferdig.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Pasientfokus viser til at Stortinget har vedtatt at det skal være akutt- og traumefunksjoner ved Flekkefjord sykehus gjennom Nasjonal helse- og sykehusplan.

Likevel planlegger styret ved Sørlandet sykehus HF permanent nedleggelse av disse funksjonene ved Flekkefjord sykehus og vil erstatte dette med et senter for planlagt behandling – i strid med Stortingets vedtak. Lokalsykehusene i Norge sliter med mangel på helsepersonell. Dette har Tynset sykehus løst gjennom bruk av nordsjøturnus og rekrutterer nå svært godt. De bruker ikke eksterne vikarer, og sykefraværet faller. Modellen oppfyller krav til faglig forsvarlighet. Den er vurdert av Statens helsetilsyn og bygger på en særavtale med Den norske legeforening. Disse medlemmer mener at man i møte med utfordringer knyttet til rekruttering må se på alternative turnusordninger og utvikle en modell for nettverkssamarbeid mellom store og små sykehus for å bidra til stabil rekruttering til Flekkefjord og andre lokalsykehus i landet, for å sørge for oppfyllelse av Stortingets vedtak i Nasjonal helse- og sykehusplan.

Disse medlemmer mener videre det er svært uheldig at norske pasienter ser seg nødt til å dra til andre land eller være avhengig av lån og innsamlingsaksjoner for å få nødvendige medisiner. Disse medlemmer påpeker at Norge er et velferdssamfunn der et av grunnprinsippene er å garantere hjelp til de som opplever helsesvikt. Disse medlemmer mener derfor det er svært uheldig at stadig flere nordmenn finner det nødvendig å opprette innsamlingsaksjoner for å få medisinene de trenger.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Norge er i en sårbar situasjon hvis det blir en svikt i den globale legemiddelproduksjonen, fordi vi er nesten 100 pst. avhengig av import av viktige legemidler. Erfaringene fra koronapandemien er at de fleste nasjonalstatene først og fremst prioriterer egen befolkning, men mangel på en rekke viktige medisiner var også en stor utfordring før pandemien inntraff. Fremskrittspartiet vil at regjeringen skal inngå kontrakter om legemidler med norske legemiddelprodusenter fremfor utenlandske for å sikre norsk beredskapsproduksjon av viktige legemidler. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett, hvor det foreslås en styrking av budsjettet knyttet til innkjøp av medisiner med 300 mill. kroner.

Disse medlemmer mener det er viktig å bygge opp kapasiteten ved landets sykehus slik at Norge i fremtiden skal være bedre rustet til å håndtere en pandemi eller tilsvarende situasjoner. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett, hvor det foreslås å styrke bygging av nye intensivplasser og kjøp av ledig kapasitet hos private og økning i antall døgnplasser i psykiatrien med totalt 900 mill. kroner. Videre viser disse medlemmer til Fremskrittspartiets alternative budsjett, hvor det foreslås å styrke sykehusbudsjettene med 1,2 mrd. kroner, 300 mill. kroner til innkjøp av medisiner, 200 mill. kroner til økning av intensivplasser, 500 mill. kroner til kjøp av ledig kapasitet hos private og 200 mill. kroner til å øke antall døgnplasser i psykiatrien. Disse medlemmer viser til at med disse tiltakene ville sykehusene og spesialisthelsetjenesten blitt styrket med to mrd. kroner.

Disse medlemmer peker videre på den kraftige økningen på egenandelstaket som foreslås av regjeringen. Det vises til Fremskrittspartiets alternative budsjett, hvor det foreslås å bevilge 812 mill. kroner til å kutte egenandelstaket med 500 kroner, til 2 665 kroner.

Disse medlemmer viser videre til Fremskrittspartiets alternative budsjett, hvor det bevilges 150 mill. kroner til å etablere 100 nye LIS1-plasser.

På denne bakgrunn fremmer komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i større grad enn i dag benytte seg av ledig privat behandlingskapasitet for å redusere de lange helsekøene.»

På denne bakgrunn fremmer komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Pasientfokus følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en sak om hvordan man skal redusere antallet overliggere på sykehusene.»

«Stortinget ber regjeringen igangsette prosjektering av en fullverdig fødeavdeling i Alta kommune i løpet av 2024.»

«Stortinget ber regjeringen i forslag til revidert nasjonalbudsjett i 2024 komme med en vurdering av behovet for utbedringer av landingsplassene på akuttsykehusene for å sikre at de nye redningshelikoptrene kan benytte dem.»

På denne bakgrunn fremmer komiteens medlemmer fra Fremskrittspartietfølgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen igangsette prosjektering av en geriatrisk sengepost i Alta kommune i løpet av 2024.»

«Stortinget ber regjeringen utrede et fond for store sykehusinvesteringer.»

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener det er viktig å få flere leger gjennom LIS1-løpet, og at det er nødvendig med flere plasser for å sikre at køen ikke vokser. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslår å opprette 100 nye LIS1-plasser, slik at flere leger kommer videre i spesialisering og kan bli blant annet fastleger.

Komiteens medlem fra Pasientfokus viser til at Stortinget i revidert budsjett for 2023 bevilget 15 mill. kroner øremerket opprettholdelse av intensivberedskapen ved Kirkenes sykehus, jf. flertallets merknader i Innst. 490 S (2022–2023), der det ble pekt på at området har spredt bosetting, lange avstander, og at værforholdene i perioder kan hindre transport av pasienter til andre sykehus. Dette medlem viser videre til at regjeringen i forslaget til statsbudsjett for 2024 foreslår å videreføre 15 mill. kroner til intensivberedskapen i Kirkenes. I tillegg foreslås det å styrke Kirkenes sykehus med ytterligere 20 mill. kroner. Det vises i proposisjonen til at den geopolitiske situasjonen gjør at sykehuset i Kirkenes står i en spesiell situasjon, der behovet for vaktberedskap oppleves større enn tidligere. For å gi sykehuset økt handlingsrom knyttet til beredskap og akutt-tjenester foreslås en varig økt bevilgning på 20 mill. kroner. Dette medlem mener dette er svært viktige og nødvendige ekstramidler.

Dette medlem viser videre til at regjeringen i proposisjonen foreslår en varig økt bevilgning på 25 mill. kroner til videreutvikling av spesialisthelsetjenestene i Alta. Dette medlem viser til at det i proposisjonen understrekes at tiltak for å hindre unødig reisevei for eldre og kronisk syke er spesielt prioritert, samt at gode samhandlingsløsninger med kommunene og en satsing på geriatri vil stå sentralt. Dette medlem vil også peke på at regjeringen beskriver at forslaget muliggjør økt volum på dag- og polikliniske tilbud til eldre og kronisk syke, som f.eks. dialyse, kreftbehandling og biologisk behandling.

3.16.3 Post 71 Resultatbasert finansiering, kan overføres

Komiteen viser til at budsjettforslaget legger opp til at 646,2 mill. kroner gis som tilskudd til de regionale helseforetakene avhengig av måloppnåelse på utvalgte kvalitetsindikatorer fra det nasjonale kvalitetsindikatorsystemet.

Komiteen merker seg at det i 2024 inkluderes følgende indikatorer:

• Andel video- og telefonkonsultasjoner

• Andel pasienter med digital skjemabasert oppfølging og monitorering

• Andel pasienter med gjennomført nettbasert behandlingsprogram

• Andel pasienter med samarbeidsmøter mellom spesialist- og primærhelsetjenesten innen psykisk helsevern og rusbehandling

• Andel pasienter med samarbeidsmøter mellom spesialist- og primærhelsetjenesten innen somatikk

• Andel pasienter med teambasert oppfølging innen psykisk helsevern og rusbehandling

• Andel pasienter med teambasert oppfølging innen somatikk

• Andelen schizofrenidiagnostiserte som har fått individuell plan

• Andel epikriser sendt innen en dag

3.16.4 Post 72 Basisbevilgning Helse Sør-Øst RHF,kan overføres

Komiteen merker seg at det er satt av 76,0 mrd. kroner på denne posten, og har for øvrig ingen ytterligere kommentarer.

3.16.5 Post 73 Basisbevilgning Helse Vest RHF,kan overføres

Komiteen merker seg at det er satt av 26,8 mrd. kroner på denne posten, og har for øvrig ingen ytterligere kommentarer.

3.16.6 Post 74 Basisbevilgning Helse Midt-Norge RHF,kan overføres

Komiteen merker seg at det er satt av 19,9 mrd. kroner på denne posten.

Komiteens flertall medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus, viser til at regjeringen foreslår en låneramme på 120 mill. kroner i 2024 til oppgradering og nybygg ved Ålesund sjukehus i Helse Møre og Romsdal HF. Flertallet merker seg at det er akuttmottak, intensiv- og operasjonsavdelingen som vil bli prioritert i prosjektet, og finner lite informasjon i budsjettet om at det foregår en reell nedskalering av det planlagte moderniseringsprosjektet. Flertallet har forstått det slik at bygging av nytt nukleærmedisinsk senter tas ut av prosjektet, grunnet høye generelle byggekostnader og prisvekst. Det innebærer at PET-CT-maskinen ved Ålesund sykehus ikke lenger vil kunne være i drift etter 2025, og innbyggerne i Møre og Romsdal vil kunne få et dårligere tilbud enn resten av landet. Flertallet viser til at PET-CT-maskinen var en gave til sykehuset, som har bidratt til at pasienter i hele Møre og Romsdal har fått dette viktige tilbudet ved Ålesund sykehus, og at det ligger til grunn en inngått en avtale mellom Helse Midt-Norge og Helse Ålesund om å levere PET-CT-tjenester i Ålesund. Flertallet mener det er uheldig dersom prosjektet nedskaleres, og ber regjeringen følge det opp i dialogen med helseforetaket.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Rødt, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus viser til at innføringen av Helseplattformen på St. Olav har ført til stor belastning på de ansatte, nedsatt kapasitet, alvorlige økonomiske overskridelser, svekket pasientsikkerhet og at Helsetilsynet har konkludert med at systemet har ført med seg en økt risiko for svikt i pasientbehandlingen, og at det er en pågående risiko og fare for nye feil som kan sette pasientsikkerheten i fare.

Disse medlemmer er bekymret for situasjonen, og fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at det gjøres vurderinger av alternativer for avvikling av Helseplattformen dersom St. Olav ikke kan nå normalt aktivitets- og bemanningsnivå innen rimelig tid.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Rødt og Pasientfokusfremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen stanse videre innføring av Helseplattformen i Helse Møre og Romsdal og Helse Nord-Trøndelag inntil St. Olavs hospital er på normalt aktivitets- og bemanningsnivå og feilrettinger i henhold til Helsetilsynets rapport er gjennomført.»

3.16.7 Post 75 Basisbevilgning Helse Nord RHF,kan overføres

Komiteen merker seg at det er satt av 17,2 mrd. kroner på denne posten, og har for øvrig ingen ytterligere kommentarer.

3.16.8 Post 76 Innsatsstyrt finansiering,overslagsbevilgning

Komiteen viser til at formålet med ordningen for innsatsstyrt finansiering er å understøtte sørge-for-ansvaret til de regionale helseforetakene og stimulere til kostnadseffektiv pasientbehandling.

Komiteens medlemmer fra Rødt og Pasientfokus er bekymret over konsekvensene av markedstenkningen i sykehusene. Disse medlemmer viser til at stram økonomi og innsparinger fører til en svekkelse av tilbudet og går hardest ut over tilbud som regnes som lite lønnsomme i de bedriftsøkonomiske modellene, som psykisk helse og rus, føde og barsel samt å sikre forsvarlig akuttberedskap også utenfor de store byene. Disse medlemmer er skuffet over at regjeringen i dette budsjettet ikke har gjort endringer ved finansieringsordningen, særlig knyttet til innsatsstyrt finansiering, med tanke på at Sykehuseutvalgets utredning konkluderte med at ordningen burde avvikles. Disse medlemmer forventer at regjeringa tar et oppgjør med markedstenkningen i sykehusene med den varslede Nasjonal helse- og samhandlingsplan.

3.16.9 Post 77 Laboratorie- og radiologiske undersøkelser, overslagsbevilgning

Komiteen viser til at posten omfatter refusjon for poliklinisk virksomhet ved offentlige helseinstitusjoner innenfor områdene radiologi og laboratorievirksomhet. Bevilgningen medfører en forventet aktivitetsvekst på om lag 1,7 pst. sammenlignet med prognoser for aktivitet i 2023.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti forstår godt at kommende foreldre ønsker å vite at alt står bra til med barnet de venter, så tidlig som mulig. Dette medlem mener samtidig at det er viktig å bruke knappe personellressurser i helsevesenet på det som gir mest helse for pengene. Dette medlem mener tidlig ultralyd til alle i den offentlige helsetjenesten er feil prioritering av begrensede ressurser.

3.16.10 Post 78 Forskning og nasjonale kompetansetjenester,kan overføres

Komiteen påpeker at tilskudd til forskning er et økonomisk bidrag og insentiv til forskning i helseforetakene. Alle helseforetak skal ha forskning og kunnskapsutvikling integrert i pasientbehandling og i sin virksomhet.

Komiteen viser til at det er gjort et større arbeid med å sikre at de nasjonale kompetansetjenestene jobber i tråd med gjeldende forskrift, og registrerer at en rekke kompetansetjenester som har nådd målene sine, blir avviklet og omgjort til nettverk eller videreføres på andre egnede måter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Pasientfokus viser til at kliniske studier innen gynekologisk kreft, som i dag er organisert under Nasjonalt kompetansetjeneste for gynekologisk kreft, i løpet av de siste årene har bygd seg opp til å bli en av Nordens største sentre for å drifte og koordinere kliniske studier innen gynekologisk kreft. Området dekker i hovedsak kreftformene eggstokkreft, livmorkreft, livmorhalskreft og kreft i ytre kjønnsorgan hos kvinner.

Disse medlemmer viser til studier som viser at overlevelse for pasienter med gynekologisk kreft som behandles i en klinisk studie, er lengre enn utenfor kliniske studier. Det er derfor et ønske fra fagmiljøet om en solid langsiktig nasjonal infrastruktur for gjennomføring av kliniske studier for gynekologisk kreft som har kompetanse på studier innen kirurgi, medikamentell og strålebehandling. I dag er det Nasjonal kompetansetjeneste for gynekologisk onkologi som koordinerer de nasjonale kliniske studiene på området i tett samarbeid med internasjonale samarbeidspartnere og industri. De siste årene har tjenesten sikret en betydelig økning både i antall studier og rekruttering til kliniske studier. Fagmiljøet står sammen om at det er behov for en sterk nasjonal enhet for kliniske studier på gynekologisk kreft, og at denne bør være organisert under Oslo Universitetssykehus.

Disse medlemmer viser til at Nasjonal kompetansetjeneste for gynekologisk kreft er vedtatt nedlagt fra nyttår, og lever på lånt tid med oppsparte midler fra tidligere år, slik at de i dag har finansiering til å drive pågående studier ut neste år. Den rådende usikkerheten rundt finansiering gjør det vanskelig å tiltrekke seg nye studier, fortsette på eksisterende arbeid og å ivareta personell med spisskompetanse. Kvinnehelseutvalget påpeker at forskning på kvinnesykdommer er underprioritert.

Disse medlemmer mener i lys av dette at Helse- og omsorgsdepartementet må sikre at Nasjonal kompetansetjeneste for gynekologisk kreft videreføres, og at rammene for dette avklares snarest.

3.16.11 Post 80 Kompensasjon for merverdiavgift, overslagsbevilgning

Komiteens medlem fra Rødt viser til at kompensasjon for merverdiavgift gjør det mer lønnsomt for sykehusene å kjøpe eksterne tjenester. Dette medlem vil avvikle ordningen med nøytral merverdiavgift i helseforetakene fordi det bidrar til privatisering og fragmentering. Dette medlem viser til at regjeringspartiene i Hurdalsplattformen vil

«[a]vvikle ordningen med nøytral merverdiavgift i helseforetakene og sette en stopper for outsourcing av renholdstjenester og andre kritiske driftsfunksjoner».

Dette medlem mener at det er et viktig og nødvendig tiltak som ikke bør utsettes mer.

3.16.12 Post 81 Protonsenter, kan overføres

Komiteen viser til at det foreslås bevilget til sammen 212,6 mill. kroner på posten i 2024. Tilskuddet fordeles med 118,2 mill. kroner til prosjektet på Radiumhospitalet og 94,4 mill. kroner til prosjektet på Haukeland. Komiteen merker seg at med den foreslåtte bevilgningen er den øvre tilsagnsrammen nådd.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus merker seg at sykehusene ikke får dekket alle kostnader knyttet til de to nye protonsentrene i budsjettet for 2024.

3.16.13 Post 82 Investeringslån, kan overføres

Komiteen viser til at bevilgningen dekker investeringslån som staten gir de regionale helseforetakene til investeringer på over 500 mill. kroner. Budsjettforslaget for 2024 er på 9,7 mrd. kroner.

Komiteen viser til at det foreslås vedtatt to nye prosjekter i budsjettet, oppgradering og nybygg ved Ålesund sykehus og trinn to av sikkerhetspsykiatrien på Ila ved Oslo universitetssykehus.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Rødt, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus viser til at det pågår storstilt bygging av nye sykehus flere steder i landet. Det er et gode for pasienter og ansatte, fordi bygningsmassen flere steder trenger en oppgradering. Disse medlemmer viser til at prisveksten har ført til overskridelser og forsinkelser ved byggingen av nytt sykehus i Stavanger. Disse medlemmer vil peke på at usikkerheten rundt byggetrinn 2 påvirker både ansatte og pasienter, og mener det er viktig å sikre fremdrift i byggeprosjektet slik at all pasientbehandling ved Stavanger Universitetssykehus samles på Ullandhaug.

3.16.14 Post 83 Byggelånsrenter,overslagsbevilgning

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.16.15 Post 86 Driftskreditter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.17 Kap. 3732 Regionale helseforetak

Komiteens medlem fra Rødt viser til dagens situasjon der byggeprisene øker, og finansieringsmodellen for sykehusene våre, som innebærer at sykehusene selv skal sikre midler til utbygging. Dette har ført til at sykehusene må kutte i nødvendige tilbud til pasientene og arbeidsvilkårene til de ansatte fordi kostnadene på bygg øker, eller at nødvendige byggeprosjektet blir satt på vent eller nedskalert fordi økonomien i sykehusene er for svak. Dette medlem mener at det er behov for en ny finansieringsmodell for sykehus, der store sykehusinvesteringer behandles av Stortinget og finansieres over statsbudsjettet på samme måte som andre statlige utbygginger, slik at vi kan unngå at sykehus må redusere byggeprosjekter og pasienttilbudet av sparehensyn. Dette medlem forventer at det kommer endringer i finansieringen av sykehusene i Nasjonal helse- og samhandlingsplan som sikrer at drift og investeringer ikke står i konkurranse med hverandre og fremmer kortsiktige innsparinger som går på bekostning av både bygg og pasienttilbud.

Komiteens medlemmer fra Rødt og Pasientfokus viser til at planene om utbyggingen av Nye Oslo universitetssykehus (OUS) har møtt dyp bekymring og kritikk fra ansattes fagforeninger, et samlet fagmiljø på OUS og planmyndighetene i Oslo. Disse medlemmer er bekymret for at helsetjenestene til befolkningen blir dårligere fordi Helseforetaket skal spare til ett nytt sykehus, som både er omdiskutert og gjennomføres til tross for gjentatte advarsler for både pasientrisiko og økonomisk risiko. Dette er veldig alvorlig for sykehustilbudet og ikke bare til folk i Oslo, men også til halve Norges befolkning. Økonomien i sykehuset er allerede i dag svært presset, og det er stilt store krav til innsparinger, som igjen fører til et redusert behandlingstilbud og personellflukt. Samtlige fagforeninger ved Oslo-sykehusene er negative til planene, som innebærer nedleggelse av Ullevål sykehus.

3.17.1 Post 80 Renter på investeringslån

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.17.2 Post 85 Avdrag på investeringslån f.o.m. 2008

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.17.3 Post 87 Avdrag på tilskudd til Helseplattformen

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.17.4 Post 90 Avdrag på investeringslån t.o.m. 2007

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.18 Kap. 733 Habilitering og rehabilitering

Komiteen viser til at spesialisthelsetjenesten og kommunene har ansvar for å yte habiliterings- og rehabiliteringstjenester til personer med medfødt eller ervervet nedsatt funksjonsevne. Komiteen merker seg at evalueringen av opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering viser behov for å styrke kompetanse og kapasitet i tjenestene, og at pandemien har hatt negative konsekvenser for folk med behov for rehabilitering og habilitering. Komiteen merker seg at regjeringen vil gjennomgå rehabiliterings- og habiliteringstjenestene i Nasjonal helse- og samhandlingsplan.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til Opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering (2017–2019) som ble lagt frem av regjeringen Solberg. Evalueringen av opptrappingsplanen viser flere forbedringspunkter på området, men også at opptrappingsplanen har hatt god effekt. Blant annet er det flere kommuner som har fått på plass egne planer for habilitering og rehabilitering som følger av opptrappingsplanen. Disse medlemmer viser til at det også ble innført fritt behandlingsvalg for habilitering og rehabilitering, slik at pasientene fikk større mangfold i tilbudet, men at dette mangfoldet ble mindre da regjeringen avviklet fritt behandlingsvalg fra 1. januar 2023. Disse medlemmer mener regjeringen gjør for lite for å følge opp arbeidet med habilitering og rehabilitering, selv om regjeringen skriver i statsbudsjettet at «regjeringen vil vurdere tiltak for å forbedre tilbudet innen rehabilitering og habilitering».

Disse medlemmer viser blant annet til skriftlig høringsinnspill fra Norsk Fysioterapeutforbund som skriver:

«Norsk Fysioterapeutforbund har sammen med flere andre organisasjoner og fagmiljøer, påpekt behovet for en rehabiliteringsreform. Dette statsbudsjettet inneholder ingen satsning på dette området.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt og Pasientfokus slutter seg til formuleringene om at det fortsatt er behov for å styrke kompetanse og kapasitet innen rehabilitering knyttet til arbeid og helse. Både i kommunene og i spesialisthelsetjenestene er det behov for å bygge videre på allerede eksisterende sterke fagmiljøer.

Disse medlemmer forventer at dette blir fulgt opp med klare styringssignaler fra Helse – og omsorgsdepartementet blant annet i oppdragsdokumenter til de regionale helseforetakene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus, fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere behovet for en habiliterings- og rehabiliteringsreform som bidrar til å bedre tilbudet i, og samhandlingen mellom, primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Stortinget ber regjeringen komme tilbake på egnet måte.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Rødt og Pasientfokus viser til at rehabiliteringsfeltet lenge har vært nedprioritert, og at ansvaret mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene er uklart. Disse medlemmer er bekymret over at helseforetakene flere steder i landet sier opp avtaler med eller legger ned viktige og gode rehabiliteringsinstitusjoner som Tronvik, Mork og Helgeland, for å sentralisere og spare penger. Disse medlemmer mener hele rehabiliteringsfeltet må styrkes.

Komiteens medlem fra Rødt viser til at Rødt i sitt alternative budsjett bevilger 30 mill. kroner til å styrke tjenesten.

3.18.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 79

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.18.2 Post 70 Behandlingsreiser til utlandet

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.18.3 Post 79 Andre tilskudd, kan nyttes under post 21

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.19 Kap. 734 Særskilte tilskudd til psykisk helse og rustiltak

Komiteen viser til at bevilgningene dekker ordinære utgifter til godtgjøring og andre utgifter for kontrollkommisjonene innenfor psykisk helsevern.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til regjeringen Solbergs mål om å redusere bruk av tvang i psykisk helsevern. Selv om alle former for tvangsbruk er strengt regulert, er det fortsatt mange pasienter som mottar helsehjelp under tvang i det psykiske helsevernet. Disse medlemmer viser til at andelen pasienter i døgnbehandling med minst ett tvangsmiddelvedtak ligger stabilt på rundt 9 pst. I 2022 utgjorde dette 2 377 pasienter i hele landet.

Disse medlemmer viser til at det over mange år har vært en målsetting å oppnå økt frivillighet og mindre bruk av tvang for pasienter med psykiske helseproblemer. Selv om alle former for tvangsbruk er strengt regulert, er det fortsatt mange pasienter som mottar helsehjelp under tvang i det psykiske helsevernet. Disse medlemmer viser til Representantforslag fra Høyre om bedre ivaretakelse av personer som er dømt til tvungent psykisk helsevern, Dokument 8:15 S (2022–2023), som peker på at det på flere samfunnsområder er uklart hvor – og hvorvidt – ansvarsområdene for personer som dømmes til tvungent psykisk helsevern overlapper hverandre, eller grenser mot hverandre. Disse medlemmer mener det er behov for en vurdering av hvordan ansvarsområdene for fremtiden bør fordeles mellom sektorene.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti er bekymret for at antallet døgnplasser innenfor psykisk helsevern er redusert, samtidig som flere personer er blitt dømt til tvungent psykisk helsevern. Disse medlemmer viser til at kapasiteten på døgnbehandling innen psykisk helsevern er for dårlig, og viser videre til forslag i Meld. St. 23 (2022–2023) Opptrappingsplan for psykisk helse:

«Stortinget ber regjeringen øke kapasiteten innen offentlig finansiert psykisk helsevern for voksne og barn og unge med minst 7 prosent for døgnbehandling og 15 prosent for poliklinisk behandling frem mot 2040 i tråd med helseforetakenes reviderte framskrivningsmodell for psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling.»

Komiteens medlemmer fra Høyre mener kunnskap om hvordan brukeren eller pasienten opplever behandlingen, er en viktig del av grunnlaget for behandling av pasienter med psykiske plager og lidelser. Når psykisk helsevern ikke jobber systematisk med brukermedvirkning, går de glipp av vesentlig informasjon som kunne hevet kvaliteten på tjenestene til personer med psykiske plager og lidelser. For å sikre hjelp som hjelper, mener disse medlemmer at behandler bør innhente tilbakemeldinger fra den enkelte pasient underveis i behandlingsforløpet om hvordan behandlingen virker. Tilbakemeldinger fra pasienter bør samles systematisk og brukes aktivt i forbedringsarbeid.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Rødt fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det ikke blir kutt i døgnplasser i psykiatrien ved Oslo universitetssykehus.»

3.19.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.19.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Pasientfokus mener fjerningen av fritt behandlingsvalg er feilslått. Disse medlemmer mener det bør foretas en grundig revisjon og reversering av beslutningen for å sikre at pasientenes rettigheter og ønsker blir ivaretatt. Disse medlemmer merker seg at regjeringen er på god vei mot et todelt helsevesen der lommeboken til den enkelte spiller en særlig rolle for om man får nødvendig helsehjelp i tide eller ikke.

Fritt behandlingsvalg har tradisjonelt vært en bærebjelke i pasientrettighetslovgivningen, som sikrer at pasientene kan velge behandlingssted basert på personlige preferanser, behov for kontinuitet i behandlingen eller ønske om tilgang til spesialkompetanse. Det er uklart hvordan reduksjonen av plasser har påvirket tilbudet til pasienter med psykiske lidelser. Disse medlemmer mener det bør gis en detaljert gjennomgang av hvordan plass- og behandlingsreduksjonene har påvirket tilgjengeligheten og kvaliteten på tjenestene.

Disse medlemmer viser videre til Stiftelsen Fekjær, som i 2021 ble organisert i to døgnenheter og utvidet til 30 døgnplasser på grunn av fritt behandlingsvalg. Fra 1. januar 2024 blir antall døgnplasser redusert til 20 døgnplasser. Disse plassene er en del av en avtale med Helse Sør-Øst. Disse medlemmer viser til at det allerede er svært lang ventetid, og kapasiteten til Fekjær er på 34 døgnplasser, slik at de har kapasitet til flere enn de 20 plassene. Som følge av reduksjonen fra 2024 blir ventelistene enda lenger, fagmiljøet mindre og det blir krevende å rekruttere spesialister. Disse medlemmer mener de mange eksemplene på hvordan avviklingen av fritt behandlingsvalg slår negativt ut, er talende for hvorfor regjeringen bør reversere avviklingen. Disse medlemmer er svært bekymret for alle de brukerne som vil bli rammet av denne beslutningen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett, hvor det foreslås 300 mill. kroner til tilskudd for rus og psykisk helsevern gjennom fritt behandlingsvalg.

3.19.3 Post 70 Hjemhenting ved alvorlig psykisk lidelse mv.

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.19.4 Post 71 Tvungen omsorg for psykisk utviklingshemmede

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.19.5 Post 72 Utviklingsområder innenfor psykisk helsevern og rus

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.20 Kap. 737 Historiske pensjonskostnader

Komiteen viser til at det i 2019 ble etablert en tilskuddsordning til dekning av ideelle og andre virksomheters historiske pensjonskostnader knyttet til offentlig tjenestepensjonsordning. Ordningen gjelder privat virksomhet med offentlig tjenestepensjonsordning som har levert lovpålagte spesialisthelsetjenester og barnevernstjenester som staten nå har ansvaret for.

3.20.1 Post 70 Tilskudd, overslagsbevilgning

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.21 Kap. 740 Helsedirektoratet

Komiteen merker seg at det vil bli flere endringer under kapittelet som resultat av endringer i den sentrale helseforvaltningen. Det foreslås å bevilge 145,2 mill. kroner som følge av flytting av midler fra diverse poster. Det foreslås å flytte 81 mill. kroner fra kap. 744 som et resultat av at E-helsedirektoratet og Helsedirektoratet er planlagt sammenslått fra 1. januar 2024. Helsedirektoratet skal også overta flere oppgaver fra Folkehelseinstituttet. Komiteen merker seg at det høsten 2023 fremmes eget lovforslag (Prop. 11 L (2023–2024)) om endringene i den sentrale helseforvaltningen.

3.21.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.21.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter,kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.21.3 Post 72 Oppgjørsordning fritt behandlingsvalg

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus viser til at det etter avviklingen av godkjenningsordningen for fritt behandlingsvalg ble opprettet en overgangsordning på 12 måneder, slik at pasienter som var midt i et behandlingsløp, skulle få fullført sin behandling og få mer forutsigbarhet. Disse medlemmer har fått innspill fra enkelte aktører som kan fortelle om pasienter som trenger mer tid i døgnbehandling, men som kun får løfte om poliklinisk oppfølging fra sitt helseforetak.

På bakgrunn av dette fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at pasienter som er en del av overgangsordningen etter avviklingen av fritt behandlingsvalg, som har behov for lengre tid i behandling, sikres god oppfølging fra sitt helseforetak.»

3.22 Kap. 3740 Helsedirektoratet

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024).

3.22.1 Post 2 Diverse inntekter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.22.2 Post 4 Gebyrinntekter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.22.3 Post 5 Helsetjenester til utenlandsboende mv.

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.23 Kap. 741 Norsk pasientskadeerstatning

Komiteen viser til at Norsk pasientskadeerstatning (NPE) behandler erstatningskrav fra pasienter som mener de har blitt påført skade etter behandling innenfor helsetjenesten. Vilkårene som må være oppfylt for å få erstatning, er nedfelt i pasientskadeloven. Det er ikke et vilkår for erstatningsansvar at den som har voldt skaden, har opptrådt uaktsomt eller forsettlig. Saksbehandlingen er gratis for pasienten, NPE skal sørge for at saken blir tilstrekkelig utredet, og det legges til grunn at pasienten ikke skal trenge advokat. Helse- og omsorgsdepartementet kan ikke instruere NPE om lovtolkning, skjønnsutøvelse eller avgjørelse i enkeltsaker. I 2022 kom det inn 7 079 erstatningskrav, noe som var 8 pst. flere krav enn i 2021. Privat helsetjeneste sto for omtrent 12 pst. av erstatningskravene i 2021.

Komiteen merker seg at NPE har opplevd en sterk vekst i saker i 2021 og 2022, delvis med henvisning til koronasmitte og koronavaksinasjon.

Komiteen vil understreke betydningen av rask og god saksbehandling. Det er viktig at den som mener å ha blitt utsatt for feil behandling, ikke skal oppleve en ny belastning ved at saksbehandlingen tar unødvendig lang tid. Komiteen konstaterer at saksbehandlingstiden i NPE er omfattende. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid i 2022 var 201 dager, omtrent uendret fra 2021. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid fra medhold til avsluttet erstatningsberegning var 188 dager, som er en reduksjon på 26 dager sammenliknet med 2021. Komiteen forventer en ytterligere reduksjon i saksbehandlingstiden og saksavviklingen, og forventer at den økte avviklingen i 2022 fortsetter.

Komiteen merker seg at det under post 71 Særskilte tilskudd er satt av en bevilgning som omfatter dekning av erstatningsutbetalinger hvor staten har et særlig ansvar, som for vaksineskader. Det vises her til at det er blitt funnet en overhyppighet av narkolepsi hos barn (4–19 år) som ble vaksinert med Pandemrix mot Influensa A (H1N1) høsten 2009.

Komiteens flertall medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus viser til forslaget fremmet i Dokument 8:80 S (2022–2023), hvor Stortinget vedtok følgende:

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en evaluering av Norsk Pasientskadeerstatning hvor rutiner for saksbehandling og saksbehandlingstid står sentralt. Stortinget ber også om at evalueringen inneholder anbefalinger. Stortinget ber regjeringen komme tilbake med saken på egnet måte.»

3.23.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.23.2 Post 70 Advokatutgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.23.3 Post 71 Særskilte tilskudd

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.24 Kap. 3741 Norsk pasientskadeerstatning

Komiteen merker seg at inntektene i kapitlet relaterer seg til en oppgjørsordning mellom Norsk pasientskadeerstatning og Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten og det lovfestede kravet for privat helsetjeneste til å yte tilskudd til Norsk pasientskadeerstatning.