3.1 Innledende merknad fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at regjeringen Solberg la frem statsbudsjettet og gikk av 14. oktober 2021. Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen tiltrådte samme dag og la frem tilleggsproposisjonen til statsbudsjettet 8. november 2021. Disse medlemmer viser til at Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen har hatt kort tid til å vurdere endringer i budsjettet for 2022.

Disse medlemmer viser til at Hurdalsplattformen staker ut en ny og mer rettferdig kurs for landet, hvor folk over hele Norge igjen skal oppleve at deres liv og interesser står øverst på dagsordenen. Forslagene som nå fremmes er et første skritt i retning av å nå målene i Hurdalsplattformen. Aller viktigst er trygt arbeid til alle og gode velferdstjenester nær folk i hele landet. Disse medlemmer vil understreke at det er ved å bygge på det beste ved landet vårt at vi får folk med på store samfunnsløft. Sterke fellesskap, høy tillit og små forskjeller er avgjørende for at folk trygt kan være med på å utvikle hele Norge. Disse medlemmer viser til at når regjeringen i budsjettforslaget prioriterer tiltak som svarer på utfordringer folk opplever i hverdagen, og som bygger opp tilliten og fellesskapet og ned forskjellene mellom folk, så ruster det også Norge for å løse de store utfordringene som ligger foran oss, som klimakrise, digitalisering, sentralisering og å løse velferdsstatens store oppgaver.

Disse medlemmer viser til at målet for regjeringens økonomiske politikk er en økonomisk vekst som bidrar til arbeid til alle, mer rettferdig fordeling som reduserer de sosiale og geografiske forskjellene, og en sterk velferdsstat med gode tjenester uavhengig av folks lommebok og bosted.

Trygg helse og omsorg i vår felles helsetjeneste

Disse medlemmer vil skape et helsefremmende samfunn, forebygge sykdom og sikre en desentralisert helsetjeneste som yter gode og likeverdige helsetjenester i hele landet.

Disse medlemmer mener en sterk offentlig helsetjeneste, styrt av fellesskapet og finansiert over skatteseddelen, er avgjørende i kampen mot økte sosiale og geografiske forskjeller og mot en todeling av helsetjenesten. Den offentlige helsetjenesten skal sørge for beredskap og trygghet i hverdagen og tilgang på helsehjelp av høy kvalitet ut fra behov. Koronakrisen har vist at vår felles helsetjeneste også gir et sterkt forsvar i krisetid.

Disse medlemmer viser til tilleggsproposisjonen som har en tydelig økt prioritering av psykisk helse og rus, fastlegeordningen og en styrking av kompetanse- og rekrutteringstiltak med særskilt vekt på spesialsykepleiere og jordmødre.

Disse medlemmer mener at for å lykkes med en sterk, offentlig og solidarisk helsetjeneste må vi ta bedre vare på fagfolkene som er selve nerven i tjenestene. Disse medlemmer viser til Hurdalsplattformen som stadfester at regjeringen vil dreie helsetjenesten i retning av mer ansvar og tillit til de som arbeider nærmest pasienten. Hver enkelt pasient skal bli sett og møtt av helsetjenesten på en respektfull og verdig måte.

Disse medlemmer vil understreke at norsk helsetjeneste skal være preget av åpenhet og tillit. Dagens markedstenkning, målstyring og privatisering i helsetjenesten må reduseres. Regjeringen vil styrke det nasjonale arbeidet for pasientsikkerhet og kvalitet for å redusere og forebygge omfanget av pasientskader, både i kommunehelsetjenesten og på sykehus.

Spesialisthelsetjenesten

Disse medlemmer mener norske pasienter skal ha et offentlig helsetilbud i verdensklasse, uavhengig av adresse og lommebok. En styrket spesialisthelsetjeneste er en sentral del av dette. Disse medlemmer vil sikre en desentralisert sykehusstruktur i Norge som gir god beredskap og gir alle innbyggere forsvarlig og trygg behandling på sykehus. Disse medlemmer viser til at regjeringen vil regulere private aktører gjennom avtaler som sikrer offentlig styring.

Disse medlemmer mener at norske sykehus organiseres slik at helsepersonell får bruke tiden til pasientkontakt. Fagfolk må få tilgang til oppdatert teknologi og mulighet til kompetanseutvikling, slik at de alltid kan ligge i front i faget. Sykehusene må bygges med nok kapasitet og rom til behandling og pleie, samtidig som de må være gode arbeidsplasser for dem som jobber der. Disse medlemmer vil understreke at det er viktig med effektive tjenester. Regjeringen vil blant annet oppnå dette gjennom å satse på gode arbeidsvilkår og sikre tid til pasientene.

Disse medlemmer vil understreke at regjeringen vil ha en styring av sykehusene der staten er enhetlig eier av spesialisthelsetjenesten, men med regional styring av ressursene. Disse medlemmer viser til at regjeringen vil gjennomføre konkrete endringer for å sikre demokratisk forankring i styring av sykehusene, redusere markedstenkningen og sikre faglig skjønn, ledelse og kultur i sykehusene.

Disse medlemmer viser til at regjeringen i tilleggsproposisjonen foreslår å øke driftsbevilgningene til sykehusene med til sammen 700 mill. kroner i 2022 ut over forslaget i Prop. 1 S (2021–2022). Disse medlemmer viser til at regjeringen med dette foreslår en økt grunnfinansiering av sykehusene med totalt 350 mill. kroner ut over forslaget i Prop. 1 S (2021–2022). Disse medlemmer mener at dette vil legge til rette for økte investeringer og økt behandling innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling – i tillegg til å gi økt rom for vedlikehold og investeringer, uten at dette går på bekostning av den løpende driften. Disse medlemmer viser til at det legges opp til at de regionale helseforetakene selv skal vurdere hvordan behandlingskapasiteten i psykisk helsevern kan økes, for eksempel gjennom økt bruk av sykepleiere og at støttepersonell tas i bruk for å sikre effektive pasientmøter.

Disse medlemmer viser videre til at regjeringen foreslår å øke den generelle aktivitetsveksten med 350 mill. kroner eller om lag 0,3 prosentpoeng, til om lag 1,7 pst. Disse medlemmer viser til at det til sammenligning i Prop. 1 S (2021–2022) ble lagt til rette for en vekst i pasientbehandlingen på om lag 1,4 pst. Disse medlemmer mener at en økt aktivitetsvekst er et nødvendig grep for å få ned ventetidene og ta igjen behandlingsetterslep etter koronapandemien.

Kompetanse- og rekrutteringstiltak

Disse medlemmer vil sikre en helsetjeneste som er tilpasset befolkningens etterspørsel etter helsetjenester – nå og i fremtiden. En helsetjeneste med høy kvalitet og tilstrekkelig kapasitet er avhengig av kompetente fagfolk i tjenestene.

Disse medlemmer viser til at regjeringen vil nedsette en helsepersonellkommisjon, med representasjon fra partene, helsetjenestene og utdanningsinstitusjonene, for å fremme tiltak for å utdanne, rekruttere og beholde kvalifisert personell over hele landet. Disse medlemmer viser til at Hurdalsplattformen også slår fast at hele og faste stillinger skal være standarden i tjenesten.

Disse medlemmer viser til at regjeringen i tilleggsproposisjonen foreslår rekrutterings- og kompetansetiltak på til sammen 50 mill. kroner rettet inn mot spesialsykepleiere og særskilte tiltak mot fødetilbudet i Nordmøre og Romsdal. Disse medlemmer mener dette er viktige tiltak som bidrar til å ivareta utfordringer med rekruttering generelt og i rekrutteringssvake områder spesielt.

Disse medlemmer viser til at regjeringen herunder foreslår 25 mill. kroner til 30 nye utdanningsstillinger i anestesi-, barne-, operasjons-, intensiv- og kreftsykepleie (ABIOK) og til jordmorutdanningen. Disse medlemmer viser til at det har vært utfordringer med å rekruttere og beholde sykepleiere med denne kompetansen over lang tid, noe som er blitt tydelig under pandemien. Disse medlemmer vil understreke at ABIOK-sykepleiere og jordmødre har en kompetanse som trengs for å gi gode og trygge helsetjenester i hele landet, og at en styrking av slike utdanningsstillinger vil bidra til mer stabil bemanning og redusert behov for innleie. Disse medlemmer mener jordmødre og kreftsykepleiere har en kompetanse som er viktig også for gode kommunale helse- og omsorgstjenester.

Disse medlemmer viser til at regjeringen videre foreslår 25 mill. kroner til tiltak for å kunne gjenåpne og opprettholde et godt fødetilbud i Nordmøre og Romsdal ved sykehuset i Kristiansund. Disse medlemmer viser til at det i regjeringsplattformen er satt søkelys på utfordringene i Nordmøre og Romsdal. Det er varslet en tiltakspakke for forsvarlig og stabil bemanning i regionen som har bemanningsutfordringer, og som skal henge sammen med øvrige tiltak og fokusere på varige løsninger – slik at det blir en forsterkende effekt i Nordmøre og Romsdal.

Fastlegeordningen

Disse medlemmer viser til at regjeringen vil forbedre samhandlingsreformen og utvikle en kommunehelsetjeneste som er nær, oppdatert og forberedt på å møte helse- og omsorgsbehovet til en befolkning i endring. Helsetjenestene må samarbeide bedre om pasienter som trenger hjelp fra ulike deler av helsetjenesten. Disse medlemmer er tydelige på at fundamentet for slik samhandling er en fungerende fastlegeordning.

Disse medlemmer viser til fastlegeordningens viktige rolle i helsetjenestene. Fastlegeordningen behandler størstedelen av norske pasienter, men koster bare en tiendedel av helsebudsjettet. Ordningen er kostnadseffektiv, i tillegg til at den bidrar til lik tilgang til tjenestene.

Disse medlemmer mener regjeringen Solberg ventet for lenge med å handle for å stabilisere fastlegeordningen, noe som har resultert i at kommuner landet over sliter med å rekruttere og beholde fastleger. Disse medlemmer understreker at en fastlegeordning som ikke fungerer, vil gi økt belastning på resten av helsetjenestene, på grunn av den høye andelen av pasientene som behandles hos fastlegen. Disse medlemmer viser til at nåværende regjering er tydelig på behovet for å styrke fastlegeordningen – med tiltak på kort og lang sikt – slik at rekruttering og stabil legedekning sikres i hele landet. Disse medlemmer viser til at regjeringen i tilleggsproposisjonen foreslår totalt 100 mill. kroner til allmennlegetjenesten, ut over forslaget i Prop. 1 S (2021–2022).

Disse medlemmer viser til at regjeringen herunder foreslår 50 mill. kroner til økning av tilskuddet til ALIS-avtaler (allmennleger i spesialisering) som nasjonal ordning. Disse medlemmer mener dette er med på å bidra til at unge leger velger allmennmedisin, og er et viktig tiltak for å styrke rekrutteringen. Med den økte bevilgningen vil flere ALIS-avtaler kunne inngås, og det vil gis mer tilskudd til kommuner med de største rekrutteringsutfordringene.

Disse medlemmer viser til at regjeringen videre foreslår 50 mill. kroner til å etablere en tilskuddsordning til legevakt rettet mot de mest rekrutteringssvake kommunene. Disse medlemmer viser til at legevakt utgjør en stor vaktbelastning for mange fastleger og at dette ifølge mange kommuner hindrer rekruttering av nye fastleger. Disse medlemmer understreker at vaktbelastningen kan være særlig stor i små kommuner der avstand hindrer interkommunalt samarbeid, og således er med på å gjøre det vanskelig å rekruttere og beholde fastleger.

Psykisk helse og rus, barn og unge

Disse medlemmer vil understreke at psykisk helse er like viktig som fysisk helse. For mennesker med psykiske helseplager er det helt avgjørende å få hjelp der de er, om det er på skolen, på et sykehjem eller på en arbeidsplass. Disse medlemmer viser til at regjeringen vil rette opp uverdige forhold innen psykisk helse. Disse medlemmer viser til at regjeringen vil lage en ny opptrappingsplan for psykisk helse og rus.

Disse medlemmer viser til at regjeringen i tilleggsproposisjonen foreslår at det bevilges 50 mill. kroner til arbeid med barn og unges psykiske helse, ut over forslaget i Prop. 1 S (2021–2022). Disse medlemmer viser til at satsingen må sees i sammenheng med et særskilt behov for innsats mot denne gruppen i forlengelse av koronapandemien.

Disse medlemmer viser til at koronapandemien har synliggjort at mange kommuner mangler lavterskel behandlings- og oppfølgingstilbud for unge med psykiske plager og begynnende rusproblemer, og at regjeringen i Hurdalsplattformen er tydelig på at lavterskeltiltak i kommunene skal prioriteres høyere.

Disse medlemmer mener det er viktig å stimulere til at flere kommuner får etablert et tilbud som gjør at unge får den hjelpen de trenger, og viser til at det i tilleggsproposisjonen foreslås 10 mill. kroner til dette formålet ut over forslaget i Prop. 1 S (2021–2022). Disse medlemmer viser til at Helsedirektoratet i 2022 skal utforme og prøve ut et kunnskapsbasert, kommunalt lavterskeltilbud uten krav om henvisning, for barn og unge med lettere psykiske plager og begynnende rusproblemer, og at regjeringen foreslår å styrke bevilgningen til dette med 5 mill. kroner. Disse medlemmer viser videre til at ytterligere 5 mill. kroner foreslås til piloten for å gi rom til at flere kommuner kan delta.

Disse medlemmer viser til at regjeringen videre foreslår å styrke satsingen med etablering av flere FACT-Ung-team, og ACT- og FACT-team for voksne med ytterligere 40 mill. kroner ut over forslaget i Prop. 1 S (2021–2022). Disse medlemmer viser til at det er stort behov for slike tverrfaglige og oppsøkende team som bidrar til kartlegging, utredning, behandling og oppfølging der brukerne lever og bor, på tvers av kommunale tjenester og spesialisthelsetjenester – og at evaluering av slike team viser svært gode resultater. Disse medlemmer mener det er viktig å satse på å øke antallet ACT- og FACT-team som i dag ikke er i nærheten av det reelle behovet.

3.2 Innledende merknad fra Høyre og Kristelig Folkeparti

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til Prop. 1 S (2021–2022), hvor det samlede budsjettforslaget til Helse- og omsorgsdepartementet er på 241,6 mrd. kroner. Disse medlemmer viser til at ekstraordinære bevilgninger som følge av covid-19 i saldert budsjett for 2021 på 4 840 mill. kroner, ikke videreføres for 2022.

Pasientenes helse- og omsorgstjeneste

Disse medlemmer vil skape pasientens helsetjeneste. Å skape pasientens helsetjeneste betyr at pasienten skal involveres som partner i utviklingen av tjenestene. Alle skal ha likeverdig tilgang til helsetjenester av god kvalitet. Ingen beslutninger om pasienten skal tas uten pasienten, og hver enkelt pasient skal i møte med helsetjenesten oppleve respekt og åpenhet, og slippe unødvendig ventetid.

Disse medlemmer mener at regjeringen Solbergs budsjett for 2022 støtter opp under målene om å redusere unødvendig og ikke-medisinsk begrunnet venting for pasienten, fremme kommunenes evne til omstilling og kvalitetsforbedring i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, basert på kvalitetsreformen Leve hele livet, prioritere psykisk helse- og rusfeltet med satsing på forebygging, tidlig innsats og bedre behandling, øke tilgjengelighet og kapasitet samt styrke kvaliteten i helse- og omsorgstjenesten, og folkehelse som fremmer gode liv og helse gjennom livsløpet.

Disse medlemmer vil understreke at redusert planlagt aktivitet i spesialisthelsetjenesten som følge av håndteringen av koronapandemien har vært nødvendig for å frigjøre kapasitet, personell og utstyr samt for å ta hensyn til smittevern. Disse medlemmer stiller seg bak tydelige krav fra regjeringen Solberg til helseregionene om å ta i bruk digitale løsninger, video og telefon for å øke aktiviteten uten å øke risiko for smitte. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg gjennom budsjettet for 2021 har lagt til rette for at ventetidene reduseres, gjennom blant annet 200 mill. kroner til en intensivordning som skal stimulere til å redusere ventetidene som følge av covid-19.

Disse medlemmer mener det er en utfordring at pasienter venter for lenge på nødvendig behandling og viser til at regjeringen Solberg gjennom konkrete reformer og styrking av sykehusene har redusert ventetiden og økt pasientbehandlingen. Ventetidene har gått ned med 14 dager fra 1. tertial 2013 til 1. tertial 2021.

Disse medlemmer vil legge til rette for godt samarbeid mellom offentlige, private, ideelle og frivillige aktører. Det er pasientens behov som skal stå i sentrum. Disse medlemmer mener det er viktig å slippe alle gode krefter til. Det gir valgfrihet til innbyggerne, kortere helsekøer og et mer mangfoldig tilbud. Gjennom ordninger som fritt behandlingsvalg sikrer vi alle mulighet til å velge det tilbudet som passer best for den enkelte, uavhengig av størrelsen på lommeboken.

Den kommunale helse- og omsorgstjenesten

Disse medlemmer støtter målet om å sikre at innbyggerne får et tjenestetilbud som er helhetlig, sammenhengende og tilpasset den enkelte brukers behov. Disse medlemmer mener at tjenestene i større grad må legge til rette for at brukere kan leve aktive liv. Disse medlemmer understreker at alle skal få god hjelp og omsorg når de har behov for det.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg har satt i gang reformen Leve hele livet. Reformen skal bidra til at eldre kan mestre livet lenger, er trygge på at de får god hjelp når de har behov for det, at pårørende kan bidra uten at de blir utslitt og at ansatte kan bruke sin kompetanse i tjenestene. Reformen skal styrke kvaliteten i det som er grunnleggende: mat og måltider, aktivitet og fellesskap, helsetjenester og sammenheng i tjenestene. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg i mai 2021 la fram Nasjonal strategi for godt kosthold og ernæring hos eldre i sykehjem og som mottar hjemmetjenester. Strategien skal forsterke gjennomføringen av Leve hele livet. Disse medlemmer støtter arbeidet med en trygghetsstandard for sykehjem, for å spre og implementere kvalitetsutvikling i sykehjem. Disse medlemmer viser til at alle kommuner har hatt en plikt til å ha dagaktivitetstilbud for hjemmeboende personer med demens fra 1. januar 2020. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg har ønsket at staten skal ta et større ansvar for utbygging av heldøgnsomsorgsplasser i kommunene, og at det er lagt til rette for 20 000 heldøgns omsorgsplasser under regjeringen Solberg. Disse medlemmer visert til at regjeringen Solberg i sitt forslag til statsbudsjett for 2022 foreslo at det opprettes en pilotordning med investeringstilskudd til trygghetsboliger for eldre. Tilskuddet er rettet mot distriktskommuner i sentralitetsklasse 5 og 6 (SSBs sentralitetsindeks). Disse medlemmer viser til at den nye regjeringen har kuttet pilotprosjektet i sitt forslag til Prop. 1 S Tillegg (2021–2022)

Disse medlemmer påpeker at Norge var et av de første landene i verden som utviklet en nasjonal demensplan. Selv om planen har gitt positiv utvikling på feltet, er det fortsatt behov for videre satsing. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg la frem en ny demensplan i desember 2020 – Demensplan 2025.

Disse medlemmer mener mangfold i det palliative tilbudet bør styrkes og stiller seg bak regjeringen Solbergs arbeid, herunder Meld. St. 24 (2019–2020) Lindrende behandling og omsorg, for å styrke innsatsen for personer som trenger lindrende behandling og omsorg.

Disse medlemmer mener at pårørende er en viktig ressurs som har behov for støtte og avlastning. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg la frem en egen samlet pårørendestrategi og handlingsplan i desember 2020. Strategien skal bidra til at pårørende blir anerkjent som en ressurs og til at de kan leve gode liv.

Disse medlemmer ønsker en faglig sterk kommunal helse- og omsorgstjeneste med dyktige ansatte som kan gi god helsehjelp og omsorg. Disse medlemmer støtter derfor regjeringen Solbergs plan for rekruttering, kompetanse og fagutvikling i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og den fylkeskommunale tannhelsetjenesten – Kompetanseløft 2025. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg tidligere har satset på å styrke kompetansen hos ansatte og ledere gjennom Kompetanseløft 2020. Disse medlemmer viser også til et felles initiativ tatt av regjeringen Solberg i samarbeid med Norsk Sykepleierforbund i august 2021 om mer heltid og mindre sykefravær og håper dette initiativet følges opp av den nye regjeringen.

Disse medlemmer vil at brukerstyrt personlig assistanse skal være et verktøy for å fremme likestilling og sikre brukerne mulighet for selvstendighet og aktivitet i hverdagen, uavhengig av funksjonsnivå. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg har satt ned et offentlig utvalg som skal se på hvordan ordningen kan fungere etter sin hensikt. Utvalget kommer med sin innstilling i 2021. Disse medlemmer viser til at fra 1. juli 2020 ble retten til brukerstyrt personlig assistanse utvidet til også å omfatte personer over 67 år som har fått innvilget ordningen før fylte 67 år.

Disse medlemmer understreker at en velfungerende fastlegeordning er en forutsetning for en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg la fram en handlingsplan for allmennlegetjenesten i mai 2020. Handlingsplanen omfattet flere tiltak for å realisere mål om en attraktiv og trygg karrierevei for fastlegene, god kvalitet til alle og en framtid med teambaserte allmennlegetjenester. Disse medlemmer viser til at helse- og omsorgstjenestene i kommunene må moderniseres og styrkes. Samarbeidet med spesialisthelsetjenesten må bedres for å sikre sammenhengende, trygge tjenester som ivaretar den enkeltes behov. Disse medlemmer mener at for å utvikle en mer teambasert tjeneste er det samtidig viktig å forsøke nye arbeidsformer og arbeidsdeling som primærhelseteam, oppfølgingsteam og medisinsk avstandsoppfølging og økt bruk av e-konsultasjoner.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg har løftet rehabiliteringsfeltet i statsbudsjettene fra 2017 til 2019 med en treårig opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering. Det er totalt bevilget 300 mill. kroner til opptrappingsplanene, hvorav mesteparten av midlene fra 2021 inngår i kommunerammen.

En folkehelsepolitikk som skaper gode liv i et trygt samfunn

Disse medlemmer mener det aller viktigste helsearbeidet er arbeidet for å hindre at folk blir syke. Disse medlemmer vil legge prinsippet om å forebygge der man kan og reparere der man må til grunn i folkehelsearbeidet.

Disse medlemmer mener at en god og forebyggende folkehelsepolitikk skal legge til rette for at den enkelte kan ta gode valg for egen helse. God helse og gode levekår henger sammen, og folkehelsearbeidet må legge til rette for en bedre helse for alle. Dette vil også bidra til å redusere sosial ulikhet.

Koronapandemien

Disse medlemmer understreker at Norge står i den mest alvorlige krisen siden andre verdenskrig. Som følge av covid-19-pandemien har regjeringen Solberg innført de mest inngripende tiltakene i fredstid. Smittesituasjonen i landet er alvorlig, og det er fremdeles nødvendig å vurdere ulike tiltak for å håndtere pandemien fortløpende. Tiltakene for å slå ned smitten fører med seg store konsekvenser for alle deler av samfunnet. Den antatte nytten av slike tiltak må veies opp mot effekten på enkeltpersoner, samfunnet generelt og helsetjenester spesielt.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg 7. mai 2020 la frem en overordnet langsiktig strategi og plan for håndtering av koronapandemien og justering av tiltak. Målet var å holde sykdomsbyrden lav, og at antallet pasienter skal være håndterbart i helse- og omsorgstjenesten. Disse medlemmer stiller seg bak dette målet. Regjeringen Solbergs langsiktige strategi for håndtering av covid-19-pandemien og beredskapsplan for smitteverntiltak under covid-19-pandemien ble sist oppdatert 5. juli 2021. Plan for gradvis gjenåpning ble sist oppdatert 2. september 2021.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg i april 2021 la frem en plan for gradvis gjenåpning av samfunnet, som la opp til en trinnvis nedtrapping av de nasjonale tiltakene. Planen inneholdt fire steg, som senere ble nedjustert til tre trinn. Fasen etter trinn tre er kalt «en normal hverdag med økt beredskap», og med det gikk håndteringen av pandemien fra en kontrollstrategi til beredskapsstrategi. Disse medlemmer viser til at smittesituasjonen i landet igjen er alvorlig, og det er fremdeles nødvendig å vurdere ulike tiltak for å håndtere pandemien fortløpende.

Disse medlemmer viser til nyttigheten av Nasjonal helseberedskapsplan (fastsatt 1. januar 2019) og Nasjonal beredskapsplan mot utbrudd av alvorlige smittsomme sykdommer (publisert 2. desember 2019) da Verdens helseorganisasjon (WHO) definerte utbruddet av covid-19 som en pandemi 11. mars 2020.

Disse medlemmer understreker at smittevernloven, sammen med helseberedskapsloven og folkehelseloven, gir rammer til å håndtere pandemien og iverksette nødvendige tiltak i en usikker situasjon. Disse medlemmer viser til at fullmakter i smittevernloven ble utløst ved at covid-19 ble definert som en allmennfaglig smittsom sykdom 31. januar 2020. Siden har befolkningen stilt opp og innsatsen har gitt resultater. Norge har så langt, sammenlignet med svært mange andre land, hatt et lavt antall smittede og dødsfall av covid-19 under pandemien.

Disse medlemmer stiller seg bak regjeringen Solbergs beslutning om at vaksiner mot covid-19 blir tilbudt befolkningen som et nasjonalt vaksinasjonsprogram og at vaksinasjonen er gratis for befolkningen, samt at staten dekker kommunenes og helseforetakenes utgifter til vaksinasjon. Disse medlemmer peker på at vaksinasjonsoppslutningen i befolkningen er svært høy og at ambisjonen er å fullvaksinere 90 pst. av befolkningen. Disse medlemmer understreker at vi fortsatt vil se smitte med covid-19 i lang tid fremover, men at vaksineringen gjør at det blir færre alvorlige infeksjoner og dermed færre innleggelser og dødsfall. Disse medlemmer mener at et lite land som Norge er helt avhengig av å samarbeide med andre land om vaksineavskaffelser og viser til at Norge samarbeider med EU-kommisjonen om norsk involvering i felleseuropeiske vaksineanskaffelser.

Disse medlemmer mener god helseberedskap er avgjørende for å verne befolkningens liv og helse, og sørge for medisinsk behandling, pleie og omsorg til berørte personer. Disse medlemmer viser til at det i mars 2020 ble igangsatt arbeid for å anskaffe og beredskapslagre et større antall legemidler. 15. mars 2020 ble det inngått en beredskapsavtale mellom Helsedirektoratet og de tre store legemiddelgrossistene, som innebærer at grossistene kjøpte inn legemidler som er kritisk viktige til bruk i allmennhelsetjenesten (50-listen). Tilsvarende arbeid ble igangsatt for legemidler i spesialisthelsetjenesten, herunder H-reseptlegemidler og legemidler til behandling av covid-19-pasienter. Videre har de regionale helseforetakene fått i oppdrag å bygge opp lager av opptil seks måneders forbruk av et utvalg særskilt prioriterte legemidler i spesialisthelsetjenesten og en noe utvidet 50-liste for primærhelsetjenesten. Som et ytterligere tiltak ble det kjøpt inn råstoff for å kunne produsere enkelte forsyningskritiske intensivlegemidler. Disse medlemmer merker seg at det ikke har vært nødvendig å iverksette slik kriseproduksjon, fordi andre tiltak har vært tilstrekkelig for å ivareta legemiddeltilgangen. Utvidede lagre har bidratt til en vesentlig økning av beredskapen og har gjort helsetjenesten bedre rustet til å møte utfordringene vi står overfor.

Disse medlemmer viser til at Norge har vært i stand til å bistå andre land i kritiske mangelsituasjoner, og at Koronakommisjonen blant annet har funnet at det ikke oppsto reell mangel på legemidler i løpet av 2020. Disse medlemmer peker på at regjeringen Solberg igangsatte utredning av organisering og omfang av fremtidig beredskapslagre for legemidler.

Disse medlemmer viser til at etter hvert som pandemien har forløpt, har vektleggingen mellom nasjonale og lokale tiltak endret seg med økende bruk av regionale og lokale tiltak over tid. Fordi det har vært store forskjeller mellom geografiske områder i smittespredningen, har det vært behov for ulike grader av tiltak.

Disse medlemmer mener kommunene har en helt sentral rolle i pandemibekjempelsen og at koronapandemien har utfordret den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Kommunene har hatt ansvar for å tilby innbyggerne vaksinering mot covid-19, de har hatt behov for beredskapsplanlegging, og for å sikre smittevernkompetanse, -utstyr og -kapasitet. Samtidig skal kommunene holde mest mulig normal drift i de andre tjenestene.

Disse medlemmer peker på at konsekvensene av koronapandemien og smitteverntiltakene for ulike grupper er kontinuerlig vurdert og fulgt opp gjennom flere kunnskapsinnhentinger. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg i mars 2020 nedsatte en koordineringsgruppe for å vurdere tjenestetilbudet til barn og unge under pandemien. I februar 2021 nedsatte regjeringen Solberg en arbeidsgruppe som så på konsekvensene for personer med funksjonsnedsettelser og dere pårørende.

I mars 2021 nedsatte regjeringen Solberg en ekspertgruppe som har sett på konsekvenser pandemien har hatt for befolkningens psykiske helse, livskvalitet og rusmiddelbruk. Disse medlemmer viser til at ekspertgruppen foreslo konkrete tiltak til hvor innsatsen bør styrkes innenfor psykisk helse- og rusfeltet, både på kort og lengre sikt. I revidert nasjonalbudsjett for 2021 ble det bevilget 750 mill. kroner til tiltak på kort sikt.

Disse medlemmer mener koronapandemien har tydeliggjort at vi trenger mer internasjonal solidaritet og multilateralt samarbeid, ikke mindre. Ingen land kan løse denne krisen alene. Som et lite land er Norge spesielt avhengig av å samarbeide med andre land. Disse medlemmer stiller seg bak Norges samarbeid med EU-kommisjonen om norsk involvering i felleseuropeiske vaksineanskaffelser og mener det er avgjørende for å sikre befolkningen tilgang til vaksine mot covid-19. Disse medlemmer understreker at pandemien er langt fra over i resten av verden, hvor majoriteten av befolkningen fremdeles er uvaksinerte og hvor smitten fortsatt kan bre seg. Hvor lenge smitteverntiltak må opprettholdes i Norge og internasjonalt, avhenger av vaksineringen i verden for øvrig.

Disse medlemmer understreker viktigheten av at myndighetenes håndtering evalueres, og viser til at regjeringen Solberg har nedsatt en uavhengig kommisjon som skal evaluere myndighetenes håndtering av koronapandemien på en grundig og helhetlig måte. Kommisjonen la frem sin første rapport 14. april 2021. Hovedkonklusjonen er at regjeringen Solberg har gjort en god jobb med å håndtere pandemien. Likevel peker kommisjonen på flere forbedringspunkter. Flere av punktene er fulgt opp. Disse medlemmer peker på viktigheten av at de gjenværende forbedringspunktene også følges opp. Regjeringen Solberg ba Koronakommisjonen fortsette arbeidet og komme med en ny rapport når krisehåndteringen er fullført. Disse medlemmer viser til at alle deler av helsetjenesten på normal måte skal planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere egen virksomhet slik at tjenesten er faglig forsvarlig, og mener at en gjennomgang av egen håndtering av pandemien vil være et naturlig og sentralt tema i en slik evaluering.

Disse medlemmer forventer at den nye regjeringen følger opp Koronakommisjonen slik regjeringen Solberg varslet og kommer tilbake til Stortinget med en stortingsmelding når krisehåndteringen er avsluttet.

Rus, psykisk helse, vold og traumer

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg vil fortsette å styrke innsatsen innenfor rus- og psykisk helsefeltet. Disse medlemmer viser til at Opptrappingsplanen for rusfeltet ble overoppfylt med bevilgningen i budsjettet for 2020 og at antall årsverk innen rus og psykisk helse har økt med 2 600 siden 2016.

Disse medlemmer mener regjeringen Solbergs styrking av opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse er en viktig prioritering for å bidra til at unge mestrer eget liv og at færre lever med psykiske helseplager. Regjeringen Solbergs opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse inneholder både helsefremmende, forebyggende og behandlingsrettede tiltak. Disse medlemmer understreker at innsatsen må rettes inn mot de arenaene hvor barn og unge er. Disse medlemmer peker på at regjeringen Solberg har styrket helsestasjons- og skolehelsetjenesten, og at alle kommuner fra og med 1. januar 2020 ble lovpålagt å ha psykologkompetanse. I 2013 hadde 95 kommuner og bydeler rekruttert psykolog, ved utgangen av 2019 hadde 384 kommuner og bydeler denne kompetansen. Antall psykologer økte fra 130 til 617 i løpet av seks år.

Disse medlemmer viser til regjeringen Solbergs handlingsplan for forebygging av selvmord hvor det er innført en nullvisjon for selvmord i Norge.

Disse medlemmer vil føre en kunnskapsbasert ruspolitikk, med mål om forebygging av rusproblemer, skadereduksjon og rusfrihet. Å redde liv og sikre verdighet må alltid være grunnlaget for en human rusomsorg. De tiltakene som har størst effekt skal prioriteres. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg ville gjennomføre en rusreform der ansvaret for samfunnets reaksjon på bruk og besittelse av illegale rusmidler til eget bruk, overføres fra justissektoren til helsetjenesten. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg høsten 2020 la frem Prop. 92 L (2020–2021) Endringer i helse- og omsorgstjenesteloven og straffeloven m.m. (rusreform – opphevelse av straffansvar m.m.). Forslaget til rusreform fikk ikke flertall i Stortinget, men ifølge lovvedtak 148 (2020–2021) skal kommunene ha en rådgivende enhet for russaker.

Bedre tilbud til kreftpasienter

Disse medlemmer vil at kreftpasienter skal få trygg behandling av god kvalitet, og oppleve rask oppfølging i møte med helsetjenesten. Regjeringen Solbergs viktigste grep innen kreftområdet er tverrfaglige diagnosesentre i alle regioner, standardiserte pakkeforløp og bedre samarbeid med fastlegene. Siden 2015 er det innført 28 pakkeforløp for kreft, og disse medlemmer viser til at dette har gitt kortere ventetider samt raskere vei til diagnose og behandling ved mistanke om kreft. Disse medlemmer ønsker å gi kreftpasienter mer systematisk og forutsigbar oppfølging etter endt kreftbehandling og viser til at Helsedirektoratet nå utvikler pakkeforløp hjem for kreftpasienter og sendte dette på høring i september 2021.

Pakkeforløp for nye grupper

Disse medlemmer stiller seg bak regjeringen Solbergs arbeid med å innføre flere standardisere pasientforløp etter en nasjonal mal, der målet er rask utredning og behandling. Disse medlemmer viser til at det er innført pakkeforløp for hjerneslag, og at det innen psykisk helse og rus gradvis er innført syv pakkeforløp siden 2019. Videre var regjeringen Solberg i gang med å utvikle pakkeforløp for smertebehandling, utmattelse og muskel- og skjelettlidelser.

Hjernehelse

Disse medlemmer mener god hjernehelse handler om å løfte fram det enkelte menneskes mulighet for å fremme egen helse og mestre livet med nedsatt funksjon pga. en hjernesykdom. Disse medlemmer peker på at Norge var det første landet i Europa som la fram en Nasjonal hjernestrategi og peker på viktigheten av innføringen av et helhetlig pakkeforløp for hjerneslag som omfatter både akuttforløp, oppfølging og rehabilitering etter hjerneslag.

Helse som mestring

Disse medlemmer understreker at god helse ikke er det samme som fravær av sykdom. Nøkkelen til god helse ligger blant annet i evnen til å mestre. Disse medlemmer peker på viktigheten av forebygging, rehabilitering og habilitering. I fremtiden vil flere brukere ha kronisk sykdom, og tjenestene må tilpasse seg brukeres og pasienters behov, ønsker og forutsetninger.

Disse medlemmer viser til den treårige opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering, hvor det totalt er bevilget 300 mill. kroner, hvorav 200 mill. kroner er i veksten i kommunenes frie inntekter. Disse medlemmer viser til at hovedtyngden av habiliterings- og rehabiliteringstjenestene skal skje i kommunen der brukeren bor.

Likeverdsreformen

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg la frem Meld. St. 25 (2020–2021) Likeverdsreformen for å gjøre det enklere for familier som har barn med behov for sammensatte tjenester. Disse medlemmer vil sikre like muligheter til personlig utvikling, deltakelse og livsutfoldelse for alle. I det norske samfunnet skal vi ha bruk for alle, og utgangspunktet for reformen er at alle skal kunne leve selvstendige liv og kunne delta på alle samfunnsområder.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg i Prop. 100 L (2020–2021) foreslo å lovfeste en rett til barnekoordinator. Lovfesting av barnekoordinator er en ny oppgave for kommunene, og skal kompenseres i tråd med retningslinjene for statlig styring av kommunesektoren.

Digitalisering

Disse medlemmer mener at digitalisering skal være et virkemiddel og en integrert arbeidsform i helsetjenesten, og at dette er en forutsetning for å gjøre helsetjenesten sammenhengende og bærekraftig for fremtiden. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg vil innføre pasientenes legemiddelliste, og at dette arbeidet foreslås styrket i budsjettet for 2022. Pasientenes legemiddelliste er et viktig tiltak for å bedre pasientsikkerheten og redusere antall legemiddelfeil. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg vil realisere «Én innbygger – én journal» og pasientens digitale helsetjeneste. For pasientene skal det i fremtiden være enkelt og naturlig å ha kontakt med helsetjenesten på nett. Samtidig er godt personvern og god informasjonssikkerhet en grunnleggende forutsetning for digitalisering av helsesektoren.

Disse medlemmer vil stimulere til utvikling av brukervennlig velferdsteknologi. Dette kan bedre innbyggernes evne til å klare seg lenger i egen bolig, og bidra til å øke livskvalitet og verdighet for brukeren.

Kunnskapsbaserte tjenester

Disse medlemmer mener at man er avhengig av å ta i bruk ny kunnskap for å skape gode helse- og omsorgstjenester. Disse medlemmer støtter derfor regjeringen Solbergs forslag om å legge til rette for næringsutvikling gjennom forskning og innovasjon. Disse medlemmer viser til at det er etablert en indikator for kliniske behandlingsstudier, som vil bidra til økt synlighet og kunnskap om aktiviteten. Disse medlemmer viser til at det i 2021 ble bedt om at det opprettes 100 nye utdanningsstillinger i intensivsykepleie i sykehus, og at det i 2021 ble opprettet 100 nye LIS1-stillinger. I budsjettet for 2022 er det foreslått å opprette 62 nye LIS1-stillinger.

Vaksiner mot covid-19

Disse medlemmer merker seg at pandemisituasjonen tilsier at befolkningen også i 2022 vil ha behov for oppfriskningsdoser og/eller vaksiner som beskytter mot nye virusvarianter. Disse medlemmer viser til at det i budsjettet for 2022 foreslås 3,2 mrd. kroner knyttet til innkjøp av vaksinasjon mot covid-19.

Aktivitetsvekst i sykehus

Disse medlemmer vil at flere pasienter skal få behandling, øke kvaliteten på behandlingen og få ned ventetidene. Disse medlemmer viser til at Prop. 1 S (2021–2022) legger opp til en aktivitetsvekst i sykehusene på om lag 1,4 pst. Disse medlemmer påpeker at den demografiske utviklingen tilsier et behov for aktivitetsvekst i sykehusene på 1,2 pst. i 2022. Disse medlemmer understreker at koronapandemien har ført til ekstraordinære kostnader for sykehusene og viser til at det i saldert budsjett for innværende år ble gitt 4 840 mill. kroner for å dekke kostnader i ekstraordinære bevilgninger grunnet covid-19. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg etter ni budsjetter har lagt til rette for en aktivitetsvekst på 19 pst. Det er om lag 8 1 / 2 prosentenheter høyere budsjettert vekst enn etter åtte budsjetter med de rød-grønne.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg har fjernet aktivitetstaket på sykehusene og økt den innsatsstyrte finansieringen, noe som gjør at sykehus har mulighet til å øke aktiviteten også ut over 2,3 pst. Disse medlemmer viser til at ventetiden er redusert med 14 dager fra 1. tertial 2013 til 1. tertial 2021. Grunnet koronapandemien har det vært nødvendig å redusere planlagt aktivitet i spesialisthelsetjenesten, noe som har ført til økte ventetider.

Nasjonalt beredskapslager legemidler

Disse medlemmer viser til at det foreslås 300 mill. kroner til beredskapslagring av forsyningskritiske legemidler i primær- og spesialisthelsetjenesten i 2022. Disse medlemmer støtter regjeringen Solbergs mål om å trygge forsyningen av legemidler i forbindelse med koronapandemien, og viser til at det i 2020 og 2021, er iverksatt oppbygging av nasjonale beredskapslagre. Helsedirektoratet og de regionale helseforetakene vurderer i 2021 fremtidig omfang av lagrene og organisering.

Lånebevilgning til nye store sykehusprosjekter

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg legger til rette for at Helse Fonna HF kan gå i gang med byggetrinn 2 ved Haugesund sjukehus i Helse Fonna HF, med en lånebevilgning i 2022 på 173 mill. kroner. Videre foreslås det en samlet låneramme på 695 mill. 2022-kroner til nytt bygg for samling av sykehusbasert psykisk helsevern ved Akershus universitetssykehus HF, med en lånebevilgning på 35 mill. kroner i 2022. Disse medlemmer viser til at det også foreslås en samlet låneramme på 928 mill. 2022-kroner til utbygging ved Sykehuset Telemark HF i Skien, med en lånebevilgning på 66 mill. kroner i 2022.

Opptrappingsplan for allmennlegetjenesten

Disse medlemmer mener det er viktig å legge til rette for en fremtidsrettet allmennlegetjeneste som gir en attraktiv og trygg karrierevei for fastlegene, god kvalitet til alle og en framtid med teambaserte allmennlegetjenester. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg la frem en handlingsplan for allmennlegetjenesten i mai 2020 og viser til at regjeringen Solberg vil styrke arbeidet med 300 mill. kroner i 2022

Endring i bioteknologiloven

Disse medlemmer viser til at det foreslås 225 mill. kroner til helårseffekt av endringer i bioteknologiloven og oppfølging av anmodningsvedtak. Dette gjelder tidlig ultralyd, endret aldersgrense for fosterdiagnostikk inklusiv NIPT og andre kostnader som tilkommer på sykehusene i tilknytning til å etablere og tilby assistert befruktning med eggdonasjon.

Barn og unges psykiske helse og forebygging av selvmord

Disse medlemmer mener regjeringen Solbergs styrking av opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse er en viktig prioritering for å bidra til at unge mestrer eget liv og at færre lever med psykiske helseplager. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg foreslår 200 mill. kroner i statsbudsjettet for 2022 til oppfølging av tiltak i opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse, og som oppfølging av tiltak foreslått av ekspertgruppen ledet av Peder Kjøs. Disse medlemmer støtter satsingen som omfatter blant annet etablering og evaluering av oppsøkende og tverrfaglige FACT-Ung-team, utvikling, pilotering og evaluering av lavterskeltilbud for barn og unge og etablering av et kompetansemiljø for helsestasjons- og skolehelsetjenesten.

EU-programmer – deltakelse i helseprogrammet EU4Health

Disse medlemmer peker på at EU4Health skal bidra til å beskytte europeiske borgere mot grenseoverskridende helsetrusler, forberede tilgjengeligheten til medisinsk utstyr, legemidler og annet kriserelatert utstyr samt bidra til å styrke de nasjonale helsesystemene. Disse medlemmer stiller seg bak regjeringen Solbergs forslag om å styrke Norges beredskap gjennom mer internasjonalt samarbeid ved deltakelse i EUs nye helseprogram (2021–2027) og viser til at det foreslås 195 mill. kroner til deltakelse i budsjettet for 2022.

Nasjonalt permanent beredskapslager for smittevernutstyr

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg foreslår 150 mill. kroner til etablering av et nasjonalt permanent beredskapslager for smittevernutstyr. Disse medlemmer understreker at lageret vil kunne supplere helsetjenesten med smittevernutstyr dersom det oppstår behov for dette, men kommer ikke til erstatning for kommunenes og sykehusenes ansvar for å sørge for tilstrekkelig smittevernutstyr i egen tjeneste.

Felles kommunal journal

Disse medlemmer støtter regjeringen Solbergs mål om bedre helse for innbyggere gjennom en kunnskapsbasert og bærekraftig helse- og omsorgstjeneste som utnytter teknologiske muligheter for å tilby helhetlige og sikre tjenester av høy kvalitet. Disse medlemmer viser til at det foreslås å styrke arbeidet med felles kommunal journal med 113 mill. kroner for å dekke statens bidrag til programaktiviteter i felles kommunal journal (Akson) for kommunal helse- og omsorgstjeneste utenfor helseregion Midt-Norge. Dette tilrettelegger for å realisere målet om én innbygger – én journal.

Etablering av kommunale rådgivende enheter for russaker

Disse medlemmer viser til at det foreslås 100 mill. kroner til etablering av kommunale rådgivende enheter for russaker. Forslaget har sammenheng med Prop. 92 L (2020–2021) Endringer i helse- og omsorgstjenesteloven og straffeloven m.m.

500 heldøgns omsorgsplasser

Disse medlemmer vil at staten skal ta et større ansvar for utbygging av flere heldøgnsplasser i sykehjem og omsorgsboliger i kommunene. Disse medlemmer viser til at det er lagt til rette for om lag 19 500 heldøgns omsorgsplasser i perioden 2014–2021, og at det legges til rette for ytterligere bygging eller rehabilitering av om lag 500 plasser i 2022. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg til sammen har lagt til rette for om lag 20 000 heldøgns omsorgsplasser med en samlet tilsagnsramme på om lag 31,8 mrd. kroner i perioden 2014–2022.

LIS1-stillinger

Disse medlemmer mener LIS1-stillinger er viktige for å sikre tilstrekkelig legedekning der det er store rekrutteringsutfordringer, spesielt innen fastlegeordningen. For å sikre godt smittevern og god behandling i helsetjenesten har regjeringen Solberg foreslått 62 nye LIS1-stillinger for leger, med oppstart av 31 stillinger innen høsten 2022. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg foreslår å binde stillingene til spesialitetene allmennmedisin og psykiatri, begrunnet med at det er særlige rekrutteringsutfordringer knyttet til disse spesialitetene.

Disse medlemmer viser til at når økningen på 100 nye årlige stillinger i 2021 er fullt utbygd høsten 2022, vil det totale antallet LIS1-leger i tjenestene ha økt med om lag 15 pst. Disse medlemmer merker seg at dette medfører at det årlige antallet utlyste stillinger fra 2023 vil være i samsvar med det anslåtte behovet fra Helsedirektoratet på 200 nye stillinger.

Pasientenes legemiddelliste til kommunal helse- og omsorgstjeneste

Disse medlemmer støtter regjeringen Solbergs arbeid med å samle pasientens legemiddelopplysninger i én felles, nasjonal oversikt, og viser til at regjeringen Solberg i budsjettet for 2022 foreslår 57,9 mill. kroner til pasientens legemiddelliste for kommunal helse- og omsorgstjeneste.

Tvungen omsorg for psykisk utviklingshemmede

Disse medlemmer viser til at den nasjonale enheten for psykisk utviklingshemmede som dømmes til særreaksjon etter straffeloven §§ 63 og 64, Sentral fagenhet for tvungen omsorg, har ansvaret for at alle dømte blir utredet før de føres tilbake til hjemkommunen for gjennomføring av særreaksjonen.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg foreslår ytterligere 45 mill. kroner, slik at den totale bevilgningen over kap. 734 post 72 i 2021 er på om lag 160 mill. kroner. Disse medlemmer viser til at midlene skal dekke økte kostnader knyttet til gjennomføring av dom til tvungen omsorg.

Nasjonalt smittesporingsteam

Disse medlemmer peker på viktigheten av å bistå kommunene i å håndtere lokale utbrudd av covid-19 og viser til regjeringen Solbergs forslag om å videreføre 34 mill. kroner for å sikre det nasjonale smittesporingsarbeidet.

Tarmscreening

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg foreslår ytterligere styrking av arbeidet for å innføre et nasjonalt screeningprogram mot tarmkreft innen 2024. Norge er et av landene i verden med høyest forekomst av tarmkreft, og formålet med screeningprogrammet er å redusere forekomst og dødelighet av tarmkreft ved å oppdage og fjerne kreft eller forstadier av kreft. Disse medlemmer viser til at det har pågått et pilotprosjekt i to helseforetak i Helse Sør-Øst, og at erfaringene er brukt i planleggingen av hvordan et nasjonal screeningprogram kan organiseres.

Heroinassistert behandling

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg foreslår ytterligere 21,2 mill. kroner til videreføring av 5-årig forsøk med heroinassistert behandling.

Livmorhalsscreening – hjemmetester

Disse medlemmer deler regjeringen Solbergs mål om at deltakelsen i Livmorhalsprogrammet skal øke, og at færre kvinner på sikt skal utvikle livmorhalskreft. Disse medlemmer støtter derfor regjeringen Solbergs forslag om å bevilge 20,5 mill. kroner i 2022 for å dekke oppstarts- og utviklingskostnader ved innføring av tilbud om hjemmetest til kvinner som har falt ut av Livmorhalsprogrammet.

Tilskudd til Verdens helseorganisasjon (WHO)

Disse medlemmer mener WHO er viktig for Norges helseberedskap og viser til at regjeringen Solberg foreslår å styrke WHO som den ledende og koordinerende globale helseorganisasjonen med 20 mill. kroner i 2022.

Styrking av fylkeskommunens TOO-tilbud

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg foreslår 20 mill. kroner til styrking av tannhelsetjenestetilbudet rettet mot tortur- og overgrepsofre, og personer med alvorlig angst for tannbehandling (odontofobi).

Nasjonalt kunnskapsprogram for covid-19

Disse medlemmer mener sikring av pålitelig kunnskap for rådgivning, pasientbehandling og sentrale beslutninger i håndteringen av covid-19 er avgjørende, og viser til at regjeringen Solberg foreslår 14 mill. kroner til en nasjonalt kunnskapsprogram for å dekke akutte kunnskapsbehov i forbindelse med koronapandemien.

Tverrfaglig helsekartlegging i barnevernet

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg foreslår 13,5 mill. kroner til å finansiere de regionale helseforetakenes utgifter til helsepersonell i kartleggingsteamene.

Pilotprosjekt med anbud på legemidler under folketrygden

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg foreslår 11 mill. kroner for å gjennomføre en pilot for anbud på folketrygdfinansierte legemidler.

Digital samhandling – utvikling av nasjonale e-helseløsninger

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg foreslår 10 mill. kroner for å styrke arbeidet med de nasjonale e-helseløsningene, gjennom investeringer i grunndata- og tillitstjenester, og nasjonal tjeneste for laboratorie- og radiologisvar i 2022.

Implementering av Trygghetsstandard som del av Leve hele livet

Disse medlemmer mener det er for store variasjoner i kvaliteten mellom sykehjem. En trygghetsstandard kan bidra til at kvalitetsarbeidet ved sykehjem settes i system, til det beste for pasienten, pårørende og ansatte. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg foreslår å videreføre bevilgningen til oppfølging av Leve hele livet. Innenfor denne bevilgningen foreslås det å styrke Utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester (USHT). USHT skal ha en avgjørende rolle i implementeringen av Trygghetsstandard-verktøyet. Verktøyet skal bidra til å forbedre kvaliteten på tjenestene og redusere uønsket variasjon i sykehjem.

Vold og overgrep

Disse medlemmer viser til at forebyggende tiltak er et viktig satsingsområde i opptrappingsplanen for vold og overgrep. Derfor foreslår regjeringen Solberg å sette av 8 mill. kroner til å styrke behandlingstilbudet for barn og unge med problematisk eller skadelig seksuell atferd (SSA). Disse medlemmer peker på at regjeringen Solberg har styrket forebyggingen for personer som står i fare for å begå seksuelle overgrep mot barn og unge ved opprettelse av et anonymt lavterskeltilbud.

Digital sikkerhet i helse- og omsorgssektoren

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg foreslår 8,9 mill. kroner for å styrke Norsk helsenett SFs arbeid med digital sikkerhet i helse- og omsorgssektoren.

Investeringstilskudd til trygghetsboliger

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg i sitt forslag til statsbudsjett for 2022 foreslo at det opprettes en pilotordning med investeringstilskudd til trygghetsboliger for eldre. Tilskuddet er rettet mot distriktskommuner i sentralitetsklasse 5 og 6 (SSBs sentralitetsindeks). Formålet med tilskuddsordningen er å stimulere kommunene og borettslag til å øke tilbudet av trygghetsboliger til eldre. Målgruppen for boligene er eldre, og det foreslås en nedre aldersgrense på 65 år. Disse medlemmer mener at dette kan bidra til at flere kan leve et selvhjulpent liv og bidra til å utsette behovet for omsorgstjenester.

Fagmyndighet medisinsk utstyr

Disse medlemmer viser til at nye EU-forordninger for medisinsk utstyr trådte i kraft 26. mai 2017. Disse medlemmer viser til at rettsaktene vil føre til større arbeidsmengde for Statens legemiddelverk, og regjeringen Solberg foreslår derfor 5 mill. kroner til styrking av fagmyndighet på området medisinsk utstyr.

Økt saksbehandlingskapasitet i Helseklage

Disse medlemmer viser til at Helseklage behandler klager på vedtak fra tolv instanser og er sekretariat for Pasientskadenemnda, Statens helsepersonellnemnd, Klagenemnda for behandling i utlandet og Apotekklagenemnda. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg foreslår 3,5 mill. kroner til økt saksbehandlingskapasitet i Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten.

Tilskudd til Dødehavstiftelsen

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg foreslår 3 mill. kroner til å videreføre tilskudd til Dødehavstiftelsen i 2022. Ved Stortingets behandling av revidert nasjonalbudsjett 2021 ble det bevilget 3 mill. kroner i øremerket tilskudd til Dødehavstiftelsen til pasientopphold i Israel.

Legemiddelregister

Disse medlemmer mener legemiddelregisteret som baserer seg på å erstatte dagens reseptregister, er viktig for å få økt kunnskap om legemidlenes effekt og sikkerhet. Disse medlemmer stiller seg derfor bak regjeringen Solbergs etablering av dagens pseudonyme reseptregister som et personidentifiserbart register.

Senter for aldersvennlig Norge

Disse medlemmer viser til regjeringen Solbergs mål om å fremme aldersvennlig samfunnsutvikling, herunder å styrke opplæring av de kommunale og fylkeskommunale eldrerådene og styrke arbeidet til Rådet for et aldersvennlig Norge. Disse medlemmer støtter regjeringen Solbergs styrking til senteret for et aldersvennlig Norge for å øke den utadrettede virksomheten.

Etisk kompetanseheving

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg foreslår 2 mill. kroner til å styrke satsingen på etisk kompetanseheving i regi av KS. Tiltaket bidrar til systematisk kompetanseheving på etisk refleksjon i tjenestene. Gjennom kompetanseheving bidrar tiltaket til å øke kvaliteten i tjenestene, som er ett av målene i kvalitetsreformen for eldre, Leve hele livet.

Velferdsteknologi

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg foreslår 93 mill. kroner til å videreføre nasjonalt velferdsteknologiprogram i perioden 2022–2024. Totalt foreslås en bevilgning på 12 mill. kroner til dette formålet i 2022.

Pasienterfaringsundersøkelse i psykisk helsevern for barn og unge

Disse medlemmer mener du som pasient skal bli sett og hørt. Disse medlemmer understreker viktigheten av at regjeringen Solberg foreslår 1,5 mill. kroner for å gjennomføre en pasienterfaringsundersøkelse innen psykisk helsevern for barn og unge ved alle landets poliklinikker i 2022.

Økt saksbehandlingskapasitet ved Norsk pasientskadeerstatning

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg foreslår å bevilge 1,5 mill. kroner til økt saksbehandlingskapasitet i 2022.

Eldreombudet

Disse medlemmer vil ha et mer aldersvennlig Norge, og viser til at regjeringen Solberg foreslår 1 mill. kroner i økt bevilgning til Eldreombudet for 2022. Disse medlemmer viser til at Eldreombudet er Norges første nasjonale ombud for eldre. Eldreombudet skal bidra til å fremme eldres interesser og sette deres sak på dagsordnen. Disse medlemmer mener Eldreombudet vil bli et viktig talerør for eldre, og ombudet skal engasjere seg i forhold som berører eldres interesser på alle samfunnsområder.

Menn i helse

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg ønsker å bidra til økt rekruttering av menn til omsorgssektoren og viser til tiltak i Kompetanseløft for 2025.

Forskning på kvinners helse og kjønnsperspektivet

Disse medlemmer peker på regjeringen Solbergs prioritering av kvinnehelse og mener det er behov for mer kunnskap om eldre kvinners helse, minoritetskvinners, og unge kvinners psykiske helse og sykdommer som primært rammer kvinner. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg har nedsatt et offentlig utvalg som vil legge frem den første offentlige utredningen om kvinnehelse på over 20 år.

3.3 Innledende merknad fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil ha en sterk satsing på helse, slik at syke og eldre får den hjelpen de har behov for og at man setter enkeltmennesket i sentrum. Helsekøene må reduseres, pasienter skal få den medisinen de trenger for å bli friske, døgnplassene i psykiatri må økes, og hjelp til pleietrengende eldre skal bli en statlig rettighet. Disse medlemmer vil ha et helseløft for å sikre nok kompetente ansatte i helsevesenet.

Redusere helsekøene og bedre helsetjenester

Disse medlemmer mener Norge har et helsevesen i verdenstoppen. Vi har dedikerte og dyktige helsearbeidere, og de som bruker sykehustjenestene er i stor grad fornøyd med hjelpen de får. Men selv om mye er bra, er det også store utfordringer. Det er mange nordmenn som ikke får den hjelpen de trenger for å ha et verdig liv, enten fordi de står i helsekø eller ikke får medisinen de har behov for. I tillegg har Norge en helsepersonellkrise og en organisering av sykehusene som er ineffektiv og byråkratisk.

Disse medlemmer viser til at helsekøene har vokst under koronapandemien, og i september sto 228 000 personer i kø for å få behandling eller utredning. Fremskrittspartiet har som mål å fjerne de meningsløse helsekøene, og foreslår derfor i sitt alternative statsbudsjett å øke sykehusenes budsjett for 2022 med 3,2 mrd. kroner ut over regjeringens forslag. De private sykehusene har ledig kapasitet på en rekke områder der det i dag er for lang ventetid for å få behandling, og de har mulighet til å omstille seg for å øke kapasiteten for å redusere helsekøene. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet vil øremerke 1 mrd. kroner for å kjøpe flere tjenester fra de private sykehusene.

Disse medlemmer ser med stor bekymring på at koronapandemien har vist at intensivkapasiteten er altfor lav, og at den lave kapasiteten fører til at det må innføres restriksjoner for å unngå at helsevesenet kollapser. Disse medlemmer viser derfor til at Fremskrittspartiet foreslår å øremerke 500 mill. kroner til flere intensivplasser, slik at Norge i større grad skal klare å håndtere pandemier og andre helsekriser i fremtiden uten å måtte stenge ned samfunnet.

Disse medlemmer vil legge ned de regionale helseforetakene som er byråkratiske og pengeslukende, og fordele oppgavene deres mellom en nasjonal styringsenhet og de lokale helseforetakene. Dette vil gjøre at den enkelte pasient settes i sentrum, helsekøene vil bli redusert og det frigjøres midler til pasientbehandling. Disse medlemmer vil også ha en ny finansieringsmodell for sykehus, der store sykehusinvesteringer behandles av Stortinget og finansieres over statsbudsjettet på samme måte som andre statlige utbygninger. Bare slik kan vi unngå at sykehus må redusere byggeprosjekter og pasienttilbudet av sparehensyn.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett foreslår å sette av 20 mill. kroner til operasjonsstue i Alta og 100 mill. kroner til å starte prosjekteringen av ny fullverdig fødestue i Alta. Fremskrittspartiet setter også av 200 mill. kroner til utbedringer av landingsplassene på akuttsykehusene, for å sikre at de nye redningshelikoptrene kan benytte dem, og ikke må benytte seg av alternative landingsplasser lenger unna sykehusene.

Psykisk helse

Disse medlemmer viser til at det har vært en stor nedbygging av institusjonstilbudet til psykisk syke de siste tjue årene. Det betaler de sykeste prisen for, som ikke får den hjelpen og tryggheten de trenger. Mange psykisk syke ender opp som svingdørspasienter, uten å få en behandling som bidrar til at de blir friske. Reduksjonen av antallet døgnplasser går også ut over resten av samfunnet, fordi psykisk syke som burde hatt døgnbehandling, kan utgjøre en stor fare for seg selv og resten av samfunnet. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet foreslår en kraftig økning av antallet døgnplasser i psykiatrien, og vil øremerke 900 mill. kroner til flere døgnplasser i offentlig og privat psykisk helsevern. Fremskrittspartiet foreslår også at det opprettes en ny tilskuddsordning på 100 mill. kroner for å motvirke langtidseffekter av pandemien for helse, psykisk helse og rus.

Disse medlemmer viser til Mental Helses hjelpetelefon som er en gratis døgnåpen telefon- og chattetjeneste for alle som trenger noen å snakke med. Disse medlemmer mener det er et stort behov for tjenesten, og at cirka 80 pst. av de som kontakter chattetjenesten, er brukere under 24 år. Ved å ikke videreføre bevilgningene fra 2021 vil mange av dem som tar kontakt med tjenesten og som har akutt behov for hjelp, ikke få svar øyeblikkelig. Disse medlemmer mener det er svært alvorlig at det kuttes i lavterskeltilbud til psykisk syke under en pandemi. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2022, der det foreslås å opprette en ny tilskuddsordning til helse, psykisk helse og rus for å motvirke langtidseffekter av pandemien. 5 mill. kroner av denne tilskuddsordningen skal øremerkes Mental Helses hjelpetelefon.

Reduserte egenandeler

Disse medlemmer mener det er usosialt å øke egenandelstaket for frikort som én av fire nordmenn har, og det vil særlig ramme dem som allerede har lite fra før. I budsjettenigheten for årets budsjett fikk Fremskrittspartiet reversert forslaget fra regjeringen om å øke egenandelene, noe som ga en besparelse på 1,1 mrd. kroner til personer som er avhengig av medisiner og behandling. Denne gang foreslås det å øke taket med nesten 500 kroner til 2 921 kroner. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet foreslår 600 mill. kroner for å beholde dagens egenandelstak på 2 460 kroner.

Eldreomsorg, valgfrihet og verdighet

Disse medlemmer viser til at en viktig verdi for Fremskrittspartiet er at man skal leve hele livet. Disse medlemmer mener at alle eldre fortjener en varm og verdig alderdom, med en eldreomsorg i verdensklasse – uavhengig av hvor man bor i landet. Fremskrittspartiet vil sette av 1 mrd. kroner for å styrke eldreomsorgen. Disse medlemmer viser til forsøksprosjektet med statlig finansiering av omsorgstjenester. Forsøket har vært en stor suksess, gitt økt likebehandling på tvers av kommunegrensene, økt brukermedvirkningen og har ført til hyppigere vedtak om tjenester. Derfor foreslår Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett å beholde og utvide forsøket med seks nye kommuner.

Disse medlemmer mener det må bygges flere sykehjemsplasser og Omsorg+-boliger til eldre som er for friske til sykehjem, men som føler seg utrygge hjemme. Det er satt av penger til å bygge over 16 000 sykehjems- og heldøgns omsorgsplasser siden 2014, men utfordringen er at kommunene har ansvaret for driftsutgiftene. Fremskrittspartiet foreslår i sitt alternative budsjett å styrke tilskuddsordningen for sykehjem og heldøgn omsorgsboliger med 400 mill. kroner.

Eldre er en av gruppene som har vært hardest rammet av koronapandemien. Disse medlemmer mener vi trenger langsiktige tiltak for å hjelpe eldre som har vært isolert under pandemien for å få et sosialt liv og komme i fysisk aktivitet, og midlene for å bekjempe ensomhet blant eldre må i stor grad videreføres de neste årene. Fremskrittspartiet foreslår i sitt alternative budsjett at det settes av 300 mill. kroner ekstra til å bekjempe ensomhet og isolasjon blant eldre.

Disse medlemmer vil at det skal stilles krav til maten som serveres våre eldre og pleietrengende, og det må settes inn flere tiltak for å unngå underernæring blant de eldre. Et godt og ernæringsmessig tilpasset kosthold er viktig for å øke trivselen, samt at det vil kunne redusere unødvendig medisinbruk. Fremskrittspartiet vil ha et kommunal forsøksprosjekt der eldre som bor hjemme skal få bestille mat levert på døren til kostpris, og setter av 100 mill. kroner til forsøket i sitt alternative budsjett. I tillegg vil Fremskrittspartiet innføre en ny tilskuddsordning på 200 mill. kroner for produksjonskjøkken på sykehjemmene.

Helseløftet

Disse medlemmer viser til mangelen på helsepersonell i Norge, som er en varslet krise. Vi er allerede for avhengig av utenlandsk arbeidskraft i helsevesenet, og utfordringen vil bli enda større med årene hvis det ikke tas grep nå. Fremskrittspartiet vil ha en ha treårig opptrappingsplan med et utdannings- og lønnsløft for sykepleiere og helsefagarbeidere. For å øke rekrutteringen og at flere velger å stå i yrket, foreslår Fremskrittspartiet at alle sykepleierne og helsefagarbeiderne i offentlig sektor skal få et lønnsløft på tre prosentpoeng ut over ordinær lønnsvekst neste år.

Disse medlemmer mener antallet studieplasser for helseutdanninger må økes kraftig, og for neste år foreslår Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett å øke antallet studieplasser innen medisin med 250, og 2 500 innen sykepleie. Disse medlemmer viser til at det er et stort behov for å øke antallet sykepleiere som videreutdanner seg til spesialiseringer som helsevesenet trenger. Fremskrittspartiet foreslår 150 mill. kroner til å opprette 180 flere utdanningsstillinger for spesialsykepleiere, samt 58 mill. kroner for å rekruttere og opprette flere AKS-sykepleiere (avansert klinisk sykepleie) i allmennsykepleien.

Økt tilgang på medisiner og styrke helseberedskapen

Disse medlemmer mener Norge er en sinke når det kommer til å ta i bruk nye medisiner for norske pasienter. Med dagens system dør syke fordi de ikke har tilgang på medisiner som kunne reddet livene deres, og mange lever med store smerter helt unødvendig. Disse medlemmer mener Beslutningsforum vektlegger pris for høyt når medisiner skal godkjennes, og helsegevinstene for pasientene undervurderes. Dette rammer særlig kreftpasienter og pasienter med sjeldne diagnoser. Fremskrittspartiet foreslår 500 mill. kroner ekstra som skal øremerkes kjøp av nye legemidler til pasienter med sjeldne diagnoser, samt 100 mill. kroner til gentesting som metode i kreftdiagnostikk og behandling og til persontilpasset behandling.

Disse medlemmer viser til at Norge er i en sårbar situasjon hvis det blir en svikt i den globale legemiddelproduksjonen, fordi vi er nesten 100 pst. avhengig av import av viktige legemidler. Erfaringene fra koronapandemien er at de fleste nasjonalstatene først og fremst prioriterer egen befolkning, men mangel på en rekke viktige medisiner var også en stor utfordring før pandemien inntraff. Fremskrittspartiet vil at regjeringen skal inngå kontrakter om legemidler med norske legemiddelprodusenter fremfor utenlandske for å sikre norsk beredskapsproduksjon av viktige legemidler. I tillegg setter Fremskrittspartiet av 100 mill. kroner til forhåndskjøpsavtaler med private aktører for å etablere norsk produksjon av vaksiner.

Disse medlemmer viser til at akupunktur er en anerkjent behandling, som også tilbys av mange offentlige sykehus. Både nasjonale kliniske retningslinjer og veiledere anbefaler bruk av akupunktur ved ulike tilstander. Disse medlemmer mener merverdiavgift på akupunktur og annen alternativ behandling er en usosial avgift. Det vil føre til at mange av pasientene ikke lenger vil ha råd til behandlingen, økt sykefravær og lengre køer i den offentlige helsetjenesten. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2022, der det foreslås at alternative behandlere blir unntatt merverdiavgift fra 1. januar 2022.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett på helseområdet:

3.4 Innledende merknad fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener alle skal ha et like godt helsetilbud, uansett hvor du kommer fra eller hvor mye du tjener. I dag har Norge et helsevesen i toppklasse, men også et helsevesen der vi mangler ansatte og for mange må vente for lenge på god hjelp. Det er på tide å ruste opp, og sikre en stabil og forutsigbar helsetjeneste basert på tillit til fagpersoner og pasienten, der forskjellene reduseres.

3.5 Innledende merknad fra Rødt

Komiteens medlem fra Rødt viser til at økende forskjeller i samfunnet kommer til uttrykk også i folkehelsa. Dette medlem jobber for å utjevne forskjellene og for å styrke helsetjenestene for alle.

Økonomisk motivert nedbygging av helseberedskapen gjør oss mindre robuste i møte med kriser. Både spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten må styrkes. Dette medlem viser til at Rødt i sitt alternative statsbudsjett foreslår at det også bevilges midler til StatMed for produksjon av legemidler og vaksiner.

Styrke sykehusene

Dette medlem viser til at bevilgningene til sykehusene foreslås kuttet som del av et gigantisk ostehøvelkutt i hele offentlig sektor, den såkalte ABE-reformen. I praksis betyr dette at arbeidspresset øker og at de ansatte får mindre tid til å gjøre jobben sin.

Dette medlem viser til Rødts alternative budsjettforslag som reverserer dette kuttet, og som til sammen styrker sykehusene med over 1 mrd. kroner. Dette er midler som kan gå til blant annet bedre bemanning, ambulansetjenester og lokalsykehus.

Dette medlem mener at sykehussektoren må frigjøres fra foretaksmodellen og bedriftsøkonomiske styringsprinsipper, slik at prioriteringer følger helsefaglige vurderinger. Når bedriftsøkonomiske styringsprinsipper blir gjeldende i helsevesenet, risikerer vi mindre effektivitet i å oppfylle helsevesenets egentlige formål, nemlig å sikre nødvendig helsehjelp til befolkningen. Derfor foreslår dette medlem å øke basisbevilgningen og avvikle innsatsstyrt finansiering.

Dette medlem understreker at midler som er bevilget til sykehus må gå til befolkningens helsetilbud, og ikke havne i private lommer. Kompensasjon for merverdiavgift gjør det mer lønnsomt for sykehusene å kjøpe eksterne tjenester, og må derfor avvikles, slik regjeringa skriver i Hurdalsplattformen. Men dette medlem merker seg at regjeringa ikke følger opp dette i tilleggsproposisjonen.

Dette medlem påpeker at velferdstjenestene er avgjørende for velfungerende samfunn, men de er også sårbare. I dag er det en utstrakt bruk av innleie fra bemanningsbyråer i helsesektoren. Da den forrige regjeringa stengte grensene i januar 2021, var konsekvensen at det på bare én uke var hele 330 udekte vakter for spesialsykepleiere ved Oslo universitetssykehus. Dette medlem vil erstatte bruk av innleie fra bemanningsbyråer med faste stillinger, offentlig vikarpool og flere utdanningsstillinger. Dette vil gi bedre kvalitet på tjenestene og bedre lønns- og arbeidsvilkår for de ansatte.

Lavere egenandelstak

Folk som har dårlig råd har også dårligere helse. En økning av egenandelstaket med 465 kroner skaper større helseforskjeller og rammer sosialt skeivt. Helsehjelp må bli billigere, ikke dyrere. Dette medlem viser til at Rødt foreslår å reversere hele økninga i egenandelstaket i sitt alternative budsjett.

Tennene er en del av kroppen

Dette medlem påpeker at når tennene ikke behandles som en del av kroppen, legges det opp til at forskjellene i samfunnet kommer til uttrykk i befolkningas tannhelse. Regjeringserklæringa presiserer at tannhelse bør likestilles med andre helsetjenester, men regjeringa gjør ingenting med det i sitt forslag til statsbudsjett.

Dette medlem ønsker offentlig gratis tannhelsetjeneste, og viser til at det i Rødts alternative budsjett foreslås en tannhelsereform som allerede neste år vil gi over en million personer billigere tannhelsetjenester. Det foreslås at reformen innfases ved å ta deler av regninga for de som har størst utgifter, med refusjon på 40 pst. av utgiftene over en årlig egenandel på 2 500 kroner. Dette medlem viser videre til at Rødts forslag vil utvide aldersgrensa for gratis tannhelse til 22 år, fordi grunnlaget for god tannhelse legges tidlig i livet. Det viktigste er ikke hvor innfasingen starter, men at den starter. Dette medlem viser til at det i Rødts alternative budsjett settes av 3,2 mrd. kroner til første skritt på veien mot gratis tannhelse for alle, og med en utvidelse av reformen år for år. Målet er å likestille tannhelse med andre helsetjenester i løpet av fire år.

Dette medlem viser også til at Rødt foreslår å øke takstene for stønad til tannbehandling med forventet pris- og kostnadsvekst, og dobler økninga til tverrfaglig psykolog- og tannhelsetilbud til tortur- og overgrepsofre og personer med odontofobi (TOO).

Helse for alle

Dette medlem viser til at Rødt ønsker å styrke helsestasjonene og skolehelsetjenesten, som står sentralt i helsefremmende og forebyggende arbeid. Dette medlem viser til at Rødt i sitt alternative budsjett for 2022 foreslår 4,5 mrd. kroner mer i frie midler til kommunene.

Mangelen på fastleger har aldri vært større, og flere organisasjoner advarer mot en kollaps i ordningen. Det er behov for å møte fastlegekrisa med politiske tiltak, både på kort og lang sikt.

Helsetjenester må være tilgjengelige for alle, uavhengig av geografi og økonomi. Dette medlem viser til at Rødt foreslår midler til SAMINOR, som er en viktig kilde til kunnskap om helse og levekår spesielt i den samiske og den generelle nordnorske distriktsbefolkninga.

Dette medlem understreker at helsehjelp er en menneskerettighet, og at menneskerettigheter skal følge mennesker og ikke papirer. Såkalte «papirløse» må ha rett på helsehjelp, også ut over det akutte.

Vold mot kvinner og voldtekt er et folkehelseproblem og samfunnsproblem og må behandles deretter. Dette medlem viser til Rødts alternative statsbudsjett som foreslår over 372 mill. kroner til arbeidet mot voldtekt og vold i nære relasjoner over helsebudsjettet, justisbudsjettet og barne- og likestillingsbudsjettet.

Barsel og fødsel

Hvert år føder nesten 60 000 kvinner i Norge. Det er 60 000 kvinner som fortjener en verdig, informativ, trygg og stabil omsorg og oppfølging før, under og etter fødsel. Dette medlem jobber for å organisere fødselsomsorgen og jordmortjenesten slik at familier tilbys sammenhengende omsorg. Dette medlem viser til Rødts alternative budsjett som foreslår 204 mill. kroner til styrking av fødeavdelingene ved sykehusene, jordmorkapasiteten i kommunene, Ammehjelpen og flerkulturell fødselshjelper.

Kvinnehelse

Dette medlem mener det er behov for økte ressurser til kvinnehelse generelt og typiske kvinnesykdommer, som eksempelvis endometriose og lavt stoffskifte. Dette medlem viser til Rødts alternative budsjett som foreslår 30 mill. kroner til økt forskning på kvinnehelse.

Psykisk helse og rus

Altfor mange mennesker med psykiske lidelser får enten ingen hjelp eller for lite hjelp. Det er skadelig at folk blir værende over lengre tid uten nødvendig helsehjelp. Dette medlem viser til at Rødt i sitt alternative budsjett styrker psykisk helsevern og lavterskeltilbud.

Dette medlem viser til Rødts standpunkt om at personer som bruker illegale rusmidler må møtes med hjelp, ikke straff. Dette medlem viser til Rødts alternative budsjettforslag der det foreslås økt tilskudd til rusforebyggende innsats, overdosestrategi, ettervern og rusmestringsenheter i fengselshelsetjenesten.

Dette medlem viser til Rødts forslag til alternativt budsjett på helseområdet:

3.6 Innledende merknad fra Pasientfokus

Komiteens medlem fra Pasientfokus er direkte folkevalgt av velgere i Finnmark for å representere dem på Stortinget. Dette medlem mener at norsk helselovgivning ikke gjør forskjell på folk. Alle pasienter i Norge har rett til like sykehustjenester til riktig tid og på riktig behandlingssted. Dette medlem viser til at det ikke finnes unntak i norsk helselovgivning – heller ikke for pasienter i Alta, Kautokeino og distriktene i Finnmark. Ingen andre byer i Norge med samme innbyggertall som Alta har like lang tid til sykehus og akuttilbud. Hele Finnmark mangler et tidsriktig tilbud hvor pasientene alltid sendes til riktig sykehus og ikke omveien til et sykehus som mangler fagkompetanse på for eksempel akutt hjerte- og hjerneinfarkt. Dette medlem jobber for tre likeverdige sykehus til Finnmark.

Dette medlem er klar over at Alta de siste årene har fått mange gode sykehustjenester. Alta er Finnmarks største by. Det bor like mange mennesker i Alta som det gjør i sykehusbyene Hammerfest og Kirkenes til sammen. Men de viktigste tilbudene, de som handler om selve livet, mangler: fødeavdeling, geriatrisk sengepost og et tidsriktig akuttilbud. Dette medlem mener det ikke skal gjøres forskjell på folk. Uansett hvem pasienten er, uavhengig av religion, etnisitet, politisk ståsted, rik eller fattig, mann eller kvinne, ung eller gammel, gravid, fødende, bestemor eller bestefar, áhkku ja áddjá, oldemor og oldefar har alle like rettigheter under norsk helselovgivning.

Fullverdig fødeavdeling til Alta

Fra Alta til fødeavdelingen i Hammerfest er det 140 kilometer. Fra Kautokeino til Hammerfest er det 280 kilometer. Dette medlem jobber for at kvinner fra Alta, Kautokeino og distriktene rundt skal få føde sine barn i Alta. Ingen kvinner skal sendes alene, uten jordmorfølge, i privatbil i kolonne over fjellovergangen Sennalandet når fødselen nærmer seg. Det må aldri skje. Dette medlem jobber for at jordmorfølge må bli et lovfestet tilbud for alle gravide i distriktene i Finnmark og distriktene i Norge for øvrig.

Dette medlem mener at ensomhet for den døende er uakseptabelt, og at en fullverdig geriatrisk avdeling må etableres i Alta, eller i det minste en geriatrisk sengepost. De fleste eldre i Finnmark bor i Alta. Ingen eldre skal måtte dø i Hammerfest alene fordi veien over fjellovergangen Sennalandet er stengt, eller fordi familien ikke rakk fram.

Tre – 3 – likeverdige sykehus i Finnmark

Dette medlem viser til at Finnmark er det ultimate nordområdet i Norge. Finnmark er annerledesfylket, med et areal på størrelse med Danmark og med en befolkning på størrelse med innbyggertallet i Tromsø. Dette medlem vil jobbe for at det skal skinne av helse- og sykehustjenestene i Finnmark. «Look to Finnmark. Er det mulig med tidsriktig pasientvennlige og klimatilpasset sykehustilbud i Finnmark, da kan sykehusstrukturen i Finnmark adopteres over hele distrikts Norge.» Dette medlem viser til at Finnmark ikke må utvikle seg til å bli et permanent unntaksfylke når det gjelder norsk helselovgivning. Ingen pasienter med akutte livstruende hjerte-, hjerne- eller lungesykdommer skal sendes omveien til lokalsykehus i Finnmark, men direkte til Universitetssykehuset i Tromsø (UNN). Fiskeren skal tilbake til fiskebåten som yrkesfisker, ikke som hobbyfisker. Reindriftsutøvere skal tilbake til vidda som aktiv reindriftsutøver. Skiferarbeideren skal klippe stein i fremtiden og butikkmedarbeidere skal tilbake til butikken som arbeider, og ikke kun som kunde.

Jordmormangel

Dette medlem viser til at i 2019 ble jordmormangelen i Norge beregnet til 200 årsverk. Jordmødre må få tilbud om heltidsstillinger. Det må utdannes flere jordmødre, også samisktalende.

Avstandene i Finnmark til lokalsykehusene skaper utrygghet – særlig ved akutte og livstruende sykdommer

Dette medlem viser til at Kautokeino er en av kommunene i Finnmark som ligger mest avsides til med hensyn til sykehus. Kautokeino kommune må bli en teleteknologisk foregangskommune for sykehustjenester i Finnmark. Det som Kautokeino får av teknologiske tilbud, må også innføres på samtlige legevakter i Finnmark.

Kautokeino må få beredskapsflyplass for ambulansefly

Dette medlem viser til at Kautokeino har en flystripe med grusdekke anlagt av Forsvaret, og mener at denne flystripen må oppgraderes til beredskapsflyplass. Sammenlignet med andre kommuner i Finnmark, med samme eller færre innbyggertall, har Kautokeino dårligere beredskapstilbud. Det kan løses med fjernstyrt flytårn, etter modell fra Vardø, Mehamn og Værøy, styrt fra Bodø. Det er 280 kilometer fra Kautokeino til lokalsykehuset i Hammerfest. Med bil tar det over fire timer. En beredskapsflyplass i Kautokeino vil skape trygghet for befolkningen.

Avslutt praksisen med omlasting av pasienter fra en sykebil til en annen

Dette medlem viser til at de prehospitale tjenestene i Finnmark gjennomfører en etappetransport av pasientene som sendes med bilambulanse til lokalsykehusene. Det betyr at pasienter flyttes mellom to ambulansebiler på vei til lokalsykehuset. I Vest-Finnmark har prehospitale tjenester leid en garasje på Skaidi, cirka 50 kilometer fra lokalsykehuset i Hammerfest. Omlastingen tar mellom 15–18 minutter. Dette medlem mener at praksisen er pasientuvennlig og at praksisen må avsluttes. Dette medlem mener det er en bedre løsning at sjåførene bytter sykebil – og at pasientene alltid ligger i samme ambulansebil under hele transporten. Dette er i tråd med tidligere helse- og omsorgsminister Bent Høies oppdragsdokument fra 2018 – tilleggsdokument etter Stortingets behandling av Prop. 85 S (2017–2018) – der Helse Nord RHF ble bedt om å «utrede en alternativ løsning for møtekjøring med ambulanse som innebærer sjåfør- og mannskapsbytte».

Finnmark er et fylke med samferdselsutfordringer, og dette medlem mener flyplassene i Finnmark må brukes til beste for pasientene. Et godt flytilbud er viktig også for pasienter som skal på dagsturer til for eksempel Universitetssykehuset i Tromsø. Flyrutetilbudet i Finnmark må tilpasses slik at pasienter får kortest mulig ventetid før hjemreise. En pasient som har time hos legen i Tromsø kl. 12.00, må ofte reise fra sin bopel i firetiden om morgenen og er ikke hjemme før rundt midnatt samme dag. Dette gjelder for eksempel pasienter fra Kautokeino,

E45 Kløfta

Pasientsikkerhet under transport av pasienter er svært viktig, og dette medlem vil jobbe for en snarlig byggestart av ny vei gjennom Kløfta.

La distriktslegene bruke sin faglige kompetanse

Dette medlem undervurderer ikke distriktslegenes kompetanse. For å unngå prognosetap ved kritiske sykdommer som hjerte- eller hjerneinfarkt må leger ved samtlige legevakter i Finnmark kunne sende pasientene raskest mulig til riktig behandlingssted uten omveien til et av lokalsykehusene i Finnmark. Dette medlem mener at AMK ikke skal overstyre legenes beslutninger. Det handler om pasientenes liv.

Psykisk helse og rus

Dette medlem mener at det må opprettes flere akuttplasser for unge pasienter med psykiske lidelser i Alta. Det vil hele Finnmark tjene på. Det må ansettes flere psykiatere, slik at psykisk syke og rusavhengige får raskest mulig behandling. Ettervern må ikke tidsbegrenses, men gis i henhold til pasientenes behov.

Fritt behandlingsvalg er viktig for pasientene

Dette medlem har erfart at fritt behandlingsvalg er viktig for distriktene i Norge. Pasienter som har rett til utredning eller behandling, kan i dag velge mellom offentlige behandlingssteder, private med avtale og private som er godkjent av Helfo. Fordelene med dette er at pasienter som ellers vil være sykemeldt en lengre periode, kan unngå prognosetap, kroniske helseproblemer og kommer raskere tilbake til jobb ved bruk av fritt behandlingsvalg. Samfunnsøkonomisk vil arbeidstakere, arbeidsgiver og staten komme styrket ut.

Forskning på kreft

Dette medlem mener det må bevilges mer penger til forskning på kreftvaksiner, f. eks. prostatakreft.

Behandling av tenner/tannhelse

Dette medlem mener undersøkelser og behandling av tenner må inn under samme egenandelstak som øvrige helsetjenester.

Styrke kompetansen på aldring og helse i utdanninga

Dette medlem merker seg at forskning viser at eldre som pasienter og brukere av helsetjenester, ikke er godt nok representert i forskrifter, fagplaner, studieemner og nasjonale rammeplaner. Det må innføres flere fordypningsemner om aldring og helse i videregående skoler, høgskoler, universiteter. Det må legges vekt på samisk språk- og kulturforståelse.

Pasient og brukerombudet

Dette medlem ser nødvendigheten av at pasient- og brukerombudene får midler til samiskspråklig rådgiver for de samiske områdene. Dette medlem ber om at behovet for samiskspråklig rådgiver utredes for både nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk, dette for å ivareta rådgivertilbudet for de samiske pasientene.

Logopedi

Dette medlem mener at det er viktig å sørge for et kvalitetsmessig studietilbud i logopedi ved Norges arktiske universitet i Tromsø. Innenfor dagens økonomiske rammer står et kvalitetsmessig tilfredsstillende studietilbud i fare for å bli lagt ned i Tromsø. Kreftrammede, slagrammede, pasienter med Parkinson og MS har behov for logoped. I 2019 manglet 63 pst. av kommunene logopeder. Norges arktiske universitet har et spesielt ansvar for å utdanne logopeder, også til samisktalende barn og voksne. I 2021 var det kun to samiskspråklige logopeder i hele Norge.

Pasienthoteller

Dette medlem vil peke på viktigheten av å ha et botilbud til både pasienter og pårørende ved sykehusbesøk og innleggelser, spesielt i områder der pasientene bor langt unna sykehus. I dag er det et stort misforhold mellom det pasienter og pårørende betaler for overnatting og den refusjonen de har rett til via helsesystemet.

Det er ikke uvanlig at pårørende, spesielt i distriktene, får en regning på 15 000–20 000 kroner, og ofte betales denne med kredittkort.

Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten, Ukom, må utvikles til en helsehavarikommisjon

Dette medlem viser til at Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten, Ukom, ble opprettet i 2018. Ukom har base i Stavanger, men har sine begrensninger, få ansatte og er økonomisk underfinansiert. Dette medlem mener at en Ukom må utvikles til en helsehavarikommisjon som likestilles med for eksempel Statens flyhavarikommisjon. Ukom må tre inn på samtlige alvorlige hendelser i de ulike helseforetakene i Norge. Dette vil styrke pasientenes og pårørendes juridiske rettigheter når pasienter utsettes for feilbehandlinger som fører til prognosetap eller tidligere død. I tillegg vil vi lære av feil – og på sikt vil det sikre kvaliteten i helse- og sykehustjenestene i Norge.

Skal vi lære av feil, må vi få vite om feil som er gjort. Bekymringsmeldinger om avvik må undersøkes av statsforvalteren i et annet fylke enn det som helseforetaket ligger under i dag. Sterkere fokus på avviksrapportering vil sikre pasientenes rettssikkerhet, samtidig som det vil gi bedre rutiner for helsearbeidere på ulike nivå.

Fire permanente sykepleierutdanninger i Finnmark

Dette medlem mener det er behov for fire permanente sykepleierutdanninger i Finnmark, lokalisert til Kautokeino, Kirkenes, Alta og Hammerfest. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at Norge vil trenge 28 000 sykepleiere i 2035. For å opprettholde kompetansebehovet i distriktene er det viktig med distriktsrettet utdanning. I tillegg må det utdannes flere leger, spesialistsykepleiere og annet helsepersonell.

Dette medlem vil jobbe for å sikre sykepleierutdanninger permanent på flere steder rundt i Finnmark, kvoter på videreutdanninger ved UIT i Tromsø som sikrer et gitt antall plasser til sykepleiere fra Finnmark, gode økonomiske støtteordninger og innføring av virkemiddelordninger også for sykepleiere.

Kompetanseheving

Dette medlem vil minne om at ambulansetjenesten er pasientenes livline og sykehusets forlengede arm. Mange ambulansearbeidere etterspør tilleggs- og videre utdannelsesmuligheter på bachelornivå. Lønnsnivået må styrkes i takt med utdanningen og ansvaret. Vaktordningene må sikre ambulansearbeiderens rettigheter til hviletid, slik sikres også pasienten riktig behandling.

Finnmarkssykehuset må legges administrativt under UNN HF i Tromsø

Dette medlem mener Finnmarkssykehuset må legges administrativt under UNN. Fra pasientenes side vil det gi en enkel og helhetlig pasientbehandling og bør være løsningen for fremtidens sykehusstruktur i Troms og Finnmark. Dette medlem viser til hvordan Universitetssykehuset i Tromsø samhandler med UNN Narvik og UNN Harstad.

Alle hjerte- og hjerneslag pasienter, uansett hvor de bor i Finnmark, må sendes direkte til Universitetssykehuset i Tromsø

Dette medlem mener at tidstap må unngås for alvorlig syke pasienter. Finnmark har per i dag ikke tilgang til fagkompetanse på hjerte- og karsykdommer. Gjennom pasient- og pårørendehistorier bekreftet av epikriser har dette medlem sett at når pasienter sendes omveien til lokalsykehus i Kirkenes eller Hammerfest, påføres de ofte tidstap, som gir prognosetap, uførhet og noen ganger tidlig død. Det kan ikke dette medlem akseptere. Dette medlem viser til Nordlandssykehuset i Bodø og tilbudet om PCI-behandlingen som ble opprettet i februar 2020. Samarbeidet mellom Universitetssykehuset i Tromsø og Nordlandsykehuset i Bodø fører til tidsbesparelser for pasienter, kortere pasienttransport, færre flyreiser og gjør at pasienter kan reise raskere hjem til sine kommuner. Det er et pasient- og klimavennlig tilbud.

Helseforetaksmodellen må endres/skrotes

Dette medlem mener at innføringen av helseforetaksmodellen i 2002 har skapt store utfordringer for syke mennesker – særlig i distriktene. New Public Management har som formål å maksimere eiernes profitt. Det er staten som finansierer alle sykehustjenester i Norge. Et sykehus kan ikke gå med økonomisk overskudd. Foretaksmodellen har gjort økonomien til et mål, overordnet de helsefaglige hensynene.

Helseforetakene må også ta klimaansvar

Dette medlem viser til at Norske politikere har forpliktet seg til ulike internasjonale avtaler om reduksjon av klimagassutslipp. Dette er en villet politikk som har vært rådende i Norge siden Brundtlands FN-rapport «Vår felles fremtid» fra 1987. Dette medlem mener at det må være en sammenheng mellom politiske beslutninger og statens egen gjennomføring av klimatiltak i statlige og halvstatlige virksomheter. Det må også gjelde for helseforetakene i Norge. De nye store sykehusene som bygges i Norge vil føre til mer transport, ikke mindre. Dette medlem mener derfor at helseforetakene skal pålegges et større lokalt klimaansvar og pålegges fremtidsrettede løsninger med for eksempel distriktsvennlige teleteknologiske løsninger. I tillegg må fødeavdelinger bygges og opprettholdes nær der folk bor. Eldre må få sine geriatriske undersøkelser så nært hjemstedet som mulig. Pasienter må i fremtiden alltid sendes i riktig retning – aldri omveien til sykehus som må videresende pasienten grunnet manglende kompetanse, for eksempel ved lungesykdommer eller hjerte-, hjerne-, og karsykdommer.

Dette medlem viser til at FNs klimarapport beskriver en fremtid med våtere, villere og flere stormfulle perioder. Det er en del av dette medlems forståelse av hvordan fremtiden i Norge og Finnmark kan bli. Dette medlem viser til at det er statens ansvar å sikre befolkningen for fremtidens vær- og klima-utfordringer og tillater seg å eksemplifisere dette i statistikk fra fjellovergangen pasienter på sørsiden av lokalsykehuset i Hammerfest må forholde seg til i dag. Hvis ulike partier mener at klimakrisen er reell, bør det være en viktig påminnelse om fremtidens utfordringer i distriktene.

Bakgrunn

Dette medlem ser det naturlig å gi bakgrunnsinformasjon om reiseveier i Finnmark. Pasienter fra Finnmarks største by Alta har 140 kilometer til lokalsykehuset i Hammerfest. Kautokeino har ikke beredskapsflyplass, men kun en veistrekning på 280 kilometer til lokalsykehuset i Hammerfest.

Befolkningen i Alta og Kautokeino må reise over Sennalandet som er værutsatt. I tillegg til at flyplassen i Hammerfest kan være stengt grunnet dårlig vær viser veimeldingssentralen, Statens vegvesen, i sin rapport for vinteren 2019/2020 følgende:

«E6 Sennalandet er en fjellovergang mellom Alta og Skaidi, der det er kjørt kolonne 105 ganger: Varighet: 20 dager, 17 timer, 14 minutter (497,2 timer). Midlertidig stengt 64 ganger med total varighet på 14 dager, 22 timer, 47 minutter (358,8 timer).

Rv. 94 Kvalsund bru–Hammerfest er en strekning i Vest-Finnmark, som alle som ikke kan benytte sjøveien, er avhengige av. Veistrekningen var kolonnekjørt 20 ganger med varighet på til sammen 3 dager, 8 timer, 33 minutter (80,5 timer). Midlertidig stengt 66 ganger, dvs. 31 dager, 2 timer og 56 minutter.»

Dette medlem vil også vise til at pasienter fra for eksempel Karasjok og Porsanger som skal på lokalsykehuset blir berørt av vinterstengte veier. Slik veistrekningen over E6 Hatter viser: Hatter er en fjellovergang som pasienter fra Porsanger og Karasjok må kjøre over. Hatter var kolonnekjørt 26 ganger, som utgjør 4 dager, 3 timer og 34 minutter (99,6 timer.) Fjellovergangen var midlertidig stengt 33 ganger, i 221 timer, som tilsvarer 9 dager, 4 timer og 59 minutter.

4.1 Kap. 700 Helse- og omsorgsdepartementet

Komiteen viser til at Helse- og omsorgsdepartementet har ansvar for følgende underliggende virksomheter: Bioteknologirådet, Direktorat for e-helse, Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet, Eldreombudet, Folkehelseinstituttet, Helsedirektoratet, inkl. Helfo, Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten (Helseklage), Norsk helsearkiv (Arkivverket), Norsk pasientskadeerstatning, Statens helsetilsyn, Statens legemiddelverk, Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgssektoren (Ukom), Mattilsynet (faglig ansvar), Helse Midt-Norge RHF, Helse Nord RHF, Helse Sør-Øst RHF, Helse Vest RHF, Norsk Helsenett SF og AS Vinmonopolet.

Komiteen viser til at Helse- og omsorgsdepartementet i sesjonen 2020–2021 har lagt frem 19 stortingsproposisjoner og fire meldinger til Stortinget, i tillegg til de faste budsjettproposisjonene.

4.2 Kap. 701 E-helse, helseregistre mv.

Komiteen mener digitalisering av helsetjenestene bidrar til å sikre bedre helsetjenester. Riktig bruk av teknologi bidrar til kompetanseheving, bedre behandling og en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste. Komiteen understreker at et godt personvern er en forutsetning for å ta i bruk nye, digitale løsninger.

Komiteen vil understreke at digitalisering gir nye muligheter til behandling og kan frigjøre midler som kan styrke andre deler av helsevesenet, men digitaliseringen må skje på en trygg måte som sikrer at sensitive pasientopplysninger ikke kommer på avveie. IKT-sikkerhet og personvern må vektlegges i videreutviklingen av IKT-løsninger for helsevesenet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det i budsjettforliket er foreslått en bevilgningsreduksjon til programaktiviteter i felles kommunal journal på 120 mill. kroner som følge av at KS og samarbeidsprosjektet har varslet at arbeidet skyves ut i tid, og disse medlemmer foreslår derfor at kap. 701 post 73 reduseres med 120 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til forslag om redusert bevilgning som følge av endret innretning av arbeidet. Disse medlemmer vil gjøre oppmerksom på at endret periodisering gir en annen fordeling av kostnader i de ulike årene, men innebærer ingen endring i det samlede statlige bidraget til finansiering av programaktivitetene.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til enigheten mellom Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre etter tilleggsproposisjon 1 S (2021–2022). Disse medlemmer viser til at KS har varslet at arbeidet med felles kommunal journal skyves ut i tid. Disse medlemmer foreslår derfor i enigheten med Venstre en bevilgningsreduksjon til programaktiviteter i felles kommunal journal på 120 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Riksrevisjonens undersøkelse av arbeidet med Én innbygger én journal, kjent under navnet Akson, der det konkluderes med «sterkt kritikkverdig» på flere punkter. Riksrevisjonen skriver at «det valgte konseptet for Akson har høy kompleksitet, usikkerhet og risiko». Dette medlem er kritisk til å gjennomføre prosjektet.

4.3 Kap. 3701 E-helse, helseregistre mv.

Komiteen viser til forslaget i proposisjonen og har ingen ytterligere merknader.

4.4 Kap. 702 Beredskap

Komiteen viser til at ansvar for helseberedskapen følger av helseberedskapsloven og øvrig helselovgivning, og at finansieringen i hovedsak ivaretas over de ordinære driftsbudsjettene. Formålet med helseberedskapen er å verne befolkningens liv og helse, og sørge for nødvendig helsehjelp og sosiale tjenester ved kriser og katastrofer, i fredstid og krig.

Komiteen merker seg at regjeringen vil legge frem en stortingsmelding om helseberedskap i løpet av 2022, og at hvordan sikre robust tilgang på kompetanse, innsatsfaktor og infrastruktur vil bli belyst i meldingen. Komiteen mener erfaringene fra koronapandemien vil gi et godt grunnlag for å behandle meldingen, og å sikre at Norge er bedre forberedt på å håndtere nasjonale og globale kriser.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen Solberg i april 2020 nedsatte en uavhengig kommisjon for å få en grundig og helhetlig gjennomgang og evaluering av myndighetenes håndtering av koronapandemien. Kommisjonen overleverte sin første rapport i april 2021. En av hovedkonklusjonene fra kommisjonen i den første rapporten var at «myndighetenes håndtering av pandemien har samlet sett vært god». Etter kommisjonens første rapport ble det besluttet at kommisjonen skulle fortsette sitt arbeid. Disse medlemmer mener at regjeringen må gå grundig gjennom organisering, beredskapsplaner og regelverk når pandemien er over. Basert på dette og kommisjonens sluttrapport besluttet regjeringen Solberg at regjeringen skulle legge fram en melding for Stortinget. Disse medlemmer forventer at den nye regjeringen følger opp dette. Ut over dette viser disse medlemmer til at regjeringen Solberg har lagt fram to stortingsmeldinger om samfunnssikkerhet og beredskap. Disse medlemmer viser til at det også etter håndteringen av influensa A (H1N1) i 2009–2010 ble lagt frem en stortingsmelding som berørte helseberedskap i Meld. St. 16 (2012–2013) Beredskap mot pandemisk influensa.

Disse medlemmer viser til opprettelsen av Beredskapsutvalget mot biologiske hendelser i 2019. Formålet med utvalget er å legge til rette for at beslutningstakerne i ulike sektorer kan komme sammen og koordinere sin innsats for å beskytte liv, helse, miljø og andre viktige samfunnsinteresser ved slike hendelser, fordi biologiske hendelser berører en rekke sektorer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Rødt har merket seg Stortingets behandling av Meld. St. 5 (2020–2021) Samfunnssikkerhet i en usikker verden, der det ble fattet vedtak som i detalj tydeliggjør behovet for å sikre støtten til mer ressurser, utstyr og trening sammen med de frivillige beredskapsorganisasjonene, og å sikre et bedre samarbeid mellom myndighetene og de ideelle organisasjonene på helsefeltet i helse- og pandemiberedskapen.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative budsjett som foreslår å styrke de frivillige helse- og beredskapsorganisasjonene som Norsk Folkehjelp, Norske Kvinners Sanitetsforening og Røde Kors.

4.4.1 Post 22 Beredskapslagring legemidler og smittevernutstyr

Komiteen viser til at det i løpet av koronapandemien har blitt iverksatt oppbygging av beredskapslagre av forsyningskritiske legemidler i primær- og spesialisthelsetjenesten. Videre plikter legemiddelgrossistene som distribuerer til apotek å beredskapssikre et ekstra lager av legemidler. Komiteen merker seg at Helsedirektoratet våren 2021 fikk i oppdrag å utarbeide forslag til forskriftsendringer om beredskapslager av legemidler til primærhelsetjeneste, og at det også skal vurderes om det i særskilte tilfeller bør lagerføres enkelte virkestoff.

4.4.2 Post 71 Tilskudd beredskapslagring legemidler og smittevern

Komiteen viser til at det er blitt bygget opp et nasjonalt beredskapslager av smittevernutstyr – personlig verneutstyr (PVU) som har et volum tilsvarende seks måneders pandemiforbruk. Målgruppen for beredskapslageret er den offentlige helse- og omsorgstjenesten og andre offentlige og private instanser som etter lov eller avtale ivaretar helse- og omsorgstjenester til befolkningen, offentlig tannhelsetjeneste og militær sanitet. Komiteen støtter at lageret etableres som et permanent nasjonalt beredskapslager og utvides med smittevernutstyr for å møte utbrudd med delvis smitte via luftsmitte.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil peke på at Fremskrittspartiet flere ganger har fremmet forslag og tatt opp behovet for å legge til rette for produksjon av medisiner og smittevernutstyr i Norge. Disse medlemmer viser til at det var den rød-grønne regjeringen, med Gahr Støre som helse- og omsorgsminister, som i 2011 la ned den norske produksjonen av vaksiner. Det var en veldig uklok beslutning, og disse medlemmer er derfor glad for at et enstemmig storting stemte for våre forslag om norsk produksjon av viktige legemidler som vaksiner. Disse medlemmer viser til at de opprinnelige forslagene om å sette klare tidsfrister for å inngå slike avtaler dessverre ikke fikk flertall, men disse medlemmer forventer at regjeringen leverer kjapt.

Disse medlemmer er kjent med at det er norske aktører som er villige til å ta på seg oppgaven med å bygge vaksinefabrikker i Norge, men da trenger de langsiktige avtaler med staten. Dette kan være starten på et helseindustrieventyr i Norge, som kan skape mange arbeidsplasser og eksportinntekter. I tillegg vil det gi oss mulighet til å ha egenproduksjon av vaksiner neste gang vi trenger det. Disse medlemmer vil peke på forslagene fra Fremskrittspartiet som ble enstemmig vedtatt i Stortinget.

«Stortinget ber regjeringen umiddelbart gå i dialog med relevante produksjonsmiljøer med sikte på å inngå beredskapsavtaler for norsk produksjon av viktige legemidler.

Stortinget ber regjeringen utrede og om mulig inngå forhåndskjøpsavtaler med private aktører som ønsker å etablere norsk vaksineproduksjon.»

Disse medlemmer er derfor svært overrasket over at det nå er bedrifter som har lagt ned produksjonen av smittevernutstyr, og at flere andre bedrifter nå melder om at dersom det offentlige ikke lenger vil kjøpe utstyr, så må de legge ned sin produksjon. Dette betyr at beredskapen igjen vil bli svekket. Disse medlemmer er også overrasket over at regjeringen nå legger opp til at dette skal skje.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til markedsanalyse for vaksineproduksjon i regi av Helse- og omsorgsdepartementet som omtales i Prop. 232 S (2020–2021), jf. Innst. 41 S (2021–2022), og gjennomgang av ulike virkemidler og modeller for samarbeid mellom offentlige og private aktører om vaksineproduksjon i utvalgte EU/EØS-land i regi av Nærings- og fiskeridepartementet. Disse medlemmer viser til at det i Hurdalsplattformen fremkommer at regjeringen bl.a. ønsker å utnytte potensialet for økt verdiskaping, eksport og sysselsetting ved å tilrettelegge for produksjon av kritisk viktige legemidler i Norge – samt utrede etableringen av et nasjonalt farmasiselskap som kan stimulere til norsk legemiddel- og vaksineproduksjon, enten i egenregi eller i samarbeid med øvrig industri. Disse medlemmer vil også understreke at regelverket for offentlige anskaffelser og for statsstøtte må overholdes.

4.5 Kap. 703 Internasjonalt samarbeid

Komiteen syner til viktigheita av eit internasjonalt samarbeid innan helsesektoren, og i særleg grad gjennom handtering av ein verdsomspennande pandemi. Noreg bidreg i internasjonale prosessar, som vil gje ei felles styrking av den globale helseberedskapen. Komiteen held fram at mange av dei styrste helseutfordringane er grenseoverskridande, som antibiotikaresistens, pandemi og forsyningssvikt i marknaden for legemiddel og medisinsk utstyr.

Komiteen syner til den auka budsjettramma for å styrkje det internasjonale samarbeidet gjennom internasjonale organisasjonar. Noreg sin innsats innan desse områda vil gje grunnlag for auka evne til å ivareta nasjonal krisehandtering, og samstundes ei opprusting av tilgang på og produksjon av mellom anna legemiddel samt utvikling an ny kunnskap.

Komiteen vil også halde fram at ein må ha særleg fokus på andre vedvarande internasjonale helserelaterte kriser, som svelt og matsikkerheit.

Komiteen viser til at hovedformålet med Norges internasjonale helsesamarbeid er å fremme allmenn folkehelse og ivareta norske helsepolitiske interesser i internasjonal sammenheng. Komiteen viser til at mange helseutfordringer er grenseoverskridende og må løses av alle i fellesskap, noe den pågående covid-19-pandemien tydelig understreker. Komiteen mener koronapandemien har tydeliggjort at vi trenger mer internasjonal solidaritet og multilateralt samarbeid, ikke mindre. Som et lite land er Norge spesielt avhengig av å samarbeide med andre land.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rødt, stiller seg bak Norges samarbeid med EU-kommisjonen om norsk involvering i felleseuropeiske vaksineanskaffelser, og mener det er avgjørende for å sikre befolkningen tilgang til vaksine mot covid-19.

Flertallet viser til at Norge de siste årene har tatt flere internasjonale initiativ for å styrke helseberedskapen i Norge i samarbeid med andre land. Blant annet med opprettelsen av vaksineorganisasjonen CEPI i 2017 og oppstarten av Norsk Emergency Medical Team (NOR EMT) i 2018.

Flertallet mener at Norge står sterkere til å håndtere fremtidige utbrudd av smittsomme sykdommer ved mer, og ikke mindre internasjonalt samarbeid. Derfor må det internasjonale arbeidet videreføres og styrkes, og det er positivt at regjeringen foreslår å bevilge mer midler til dette, blant annet til deltakelse i helseprogrammet EU4Health.

4.6 Kap. 704 Norsk helsearkiv

Komiteen viser til at Norsk helsearkiv er organisert som en enhet i Arkivverket, og at formålet er å sikre en forsvarlig bevaring og tilgjengeliggjøring av pasientarkiv fra spesialisthelsetjenesten og fremme medisinsk og helsefaglig forskning. Norsk helsearkiv forvalter Helseregisteret, som inneholder personidentifiserbar pasientdokumentasjon om avdøde pasienter.

Komiteen ser positivt på at Helsearkivregisteret i 2022 skal gjøres kjent for forskere slik at de kan utnytte datakilden på en god og effektiv måte.

Komiteen har merket seg at Norsk helsearkiv er i full produksjon med 22 produksjonslinjer, og at disse vil bli optimalisert i 2022 for mest mulig effektiv digitalisering av pasientarkivene. Ved utløpet av 2021 forventes nærmere 70 millioner sider å være digitalisert siden oppstarten. Målet for 2022 er å digitalisere ytterligere 36 millioner sider. Komiteen har videre merket seg at Norsk helsearkiv skal motta og bevare elektroniske pasientjournaler fra spesialisthelsetjenesten. Første avlevering gjennomføres i samarbeid med Helse Nord RHF, journalleverandøren DIPS ASA og Direktoratet for e-helse som har etablert et prosjekt for å utvikle funksjonalitet for arkivuttrekk fra det elektroniske pasientjournalsystemet.

4.7 Kap. 3704 Norsk helsearkiv

Komiteen viser til forslaget i proposisjonen og har ingen ytterligere merknader.

4.8 Kap. 708 Eldreombud

Komiteen viser til at Eldreombudets virksomhet er hjemlet i lov om Eldreombudet (eldreombudsloven) av 8. juni 2020 og ledes av et eldreombud for en periode på seks år uten adgang til gjenoppnevning. Hovedoppgaven til Eldreombudet er å bidra til å fremme eldres interesser og behov på alle offentlige og private samfunnsområder. Hovedbrukerne til Eldeombudet er eldrebefolkningen og de som tar beslutninger som berører eldre.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Eldreombudet ble etablert av regjeringen Solberg i 2020. Formålet med Eldreombudet er å fremme eldre menneskers interesser på alle samfunnsområder, og følge med på situasjonen for eldre mennesker. Etableringen av Eldreombudet er et viktig bidrag for å skape et mer aldersvennlig Norge, og det gir eldre mennesker en uavhengig stemme.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er svært tilfreds med at det endelig ble opprettet et eget Eldreombud i 2020. Dette var noe Fremskrittspartiet har kjempet for i mange år. Disse medlemmer peker på at Eldreombudet har bedt om en styrking av budsjettet med 2 mill. kroner, slik at de kan gjøre en enda bedre jobb og hjelpe flere. Disse medlemmer peker på at Fremskrittspartiet er det eneste partiet som foreslår å styrke Eldreombudet med mer midler enn Solberg-regjeringen i sitt budsjettforslag.

4.9 Kap. 709 Pasient- og brukerombud

Komiteen viser til at ordningen med pasient- og brukerombud er et lavterskeltilbud som skal gi alle landets innbyggere et likeverdig tilbud. Ombudenes viktigste oppgave er å være tilgjengelig for brukerne når de trenger ombudets tjenester og bistand.

Komiteen mener at pasient- og brukerombudet ivaretar en viktig samfunnsoppgave, og er tilfreds med at kvalitetsfokus og tilgjengelighet er høyt prioriterte oppgaver.

Komiteen mener at de som trenger helsehjelp, må sikres gode behandlingsforløp. Det er viktig at de etablerte ordningene med kontaktlege, forløpskoordinator, koordinator og individuelle planer, og hvem som er ansvarlig for de ulike ordningene, er forståelige for pasienter og tydelige for helsepersonellet. Stortinget har vedtatt mange gode rettigheter, men likevel er det mange pasienter som opplever å ikke få de rettighetene de har krav på. Komiteen mener at arbeidet med å sikre at pasienter forstår og veiledes om sine rettigheter er viktig.

Komiteens medlem fra Pasientfokus ser nødvendigheten av at pasient- og brukerombudet får midler til samiskspråklig rådgiver for de samiske områdene. Dette medlem ber om at behovet for samiskspråklig rådgiver utredes for både nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk. Dette for å ivareta rådgivertilbudet for de samiskspråklige pasientene.

4.10 Kap. 710 Vaksiner mv.

Komiteen påpeker at å vaksinere befolkningen har vist seg å være et av de viktigste folkehelsetiltakene vi har. Forskningsmiljøer og legemiddelselskaper har jobbet iherdig for å utvikle ulike vaksiner mot covid-19. Komiteen er positiv til at så mange vaksiner er utviklet mot covid-19, men deler bekymringen for at en stor andel av verdens befolkningen er uvaksinert.

Komiteen viser til at farmasøyter kan rekvirere vaksine mot sesonginfluensa. Folk kan oppsøke apotek og ta vaksiner uten en resept fra lege.

Komiteen viser til den foreslåtte bevilgningen til vaksinedoser mot covid-19, som innebærer at størstedelen av befolkningen over 12 år og oppover vil ha fått tilbud om vaksiner som beskytter mot covid-19 i løpet av 2021. Pandemisituasjonen tilsier imidlertid at befolkningen også i 2022, og sannsynligvis i årene framover, vil ha behov for oppfriskningsdoser og/eller vaksiner som beskytter mot nye virusvarianter. Tilstrekkelig kapasitet til denne vaksineringen, som kan skje samtidig med en meget omfattende vaksinering mot sesonginfluensa, er en utfordring. Komiteen ber departementet om å involvere kommuner, fastleger og apotek i planleggingen, slik at den tilgjengelige kapasiteten kan utnyttes best mulig.

Komiteen viser til at det ble innført rasjonering av influensavaksine høsten 2020, slik at bare helsepersonell med pasientkontakt og personer i risikogruppene kunne vaksineres. Komiteen ber departementet sikre at det bestilles et tilstrekkelig antall doser influensavaksine til sesongen 2021–2022.

Komiteen mener det er positivt at oppslutningen om vaksiner mot smittsomme sykdommer øker.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett for 2021 satte av midler til nasjonal produksjon av vaksiner, og vil minne om at Norge hadde en slik produksjon frem til Senterpartiet var i regjering og bidro til at produksjonen ble avviklet.

Komiteens medlemmer fra Høyre noterer at Senterpartiets politikk samtidig vil undergrave samarbeidet som sikrer at Norge får tilgang på vaksiner mot covid-19. Norge har fått tilgang på vaksine mot korona via Sverige, gjennom et samarbeid med EU. EU-kommisjonen inkluderte Norge i sin vaksinestrategi i juni 2020 på grunn av EØS-avtalen. Det var også EØS-avtalen som gjorde at Norge ble unntatt fra EUs restriksjoner på eksport av smittevernutstyr i mars 2020. I samme alternative budsjett har Senterpartiet kuttet kraftig i EØS-midlene. Senterpartiet valgte altså å bryte bånd i stedet for å styrke samarbeidet med dem vi samarbeider med i veien ut av koronakrisen. Disse medlemmer mener en slik politikk vil svekke norsk beredskap, og en slik alenegang vil gjøre oss i dårligere stand til å håndtere pandemien.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at Norge er sårbar når det gjelder tilgang på legemidler. Disse medlemmer viser til at regjeringen vil forebygge legemiddelmangel ved å ta et større ansvar nasjonalt og globalt for å sikre tilgang til viktige legemidler og vaksiner. Disse medlemmer vil understøtte behovet for en styrket totalberedskap i og utenfor Norge. Disse medlemmer viser derfor bl.a. til Hurdalsplattformen som slår fast at regjeringen vil etablere et nasjonalt senter for utvikling og produksjon av vaksiner og biologiske legemidler.

4.10.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteen vil påpeke at Norge har høy deltakelse i barnevaksinasjonsprogrammene. Å opprettholde og utvide den høye deltakelsen i barnevaksinasjonsprogrammet, er av avgjørende betydning for folkehelsen.

Komiteen viser til nasjonalt program for vaksinering mot smittsomme sykdommer som omfatter barnevaksiner og influensavaksiner.

4.11 Kap. 3710 Vaksiner mv.

Komiteen viser til forslaget i proposisjonen og har ingen ytterligere merknader.

4.12 Kap. 712 Bioteknologirådet

Komiteen viser til at Bioteknologirådet er et frittstående og rådgivende organ, oppnevnt av regjeringen, og er høringsinstans i forbindelse med saker som vedrører bioteknologi. Komiteen merker seg at feltet opplever økt oppmerksomhet og stadig nye problemstillinger. Komiteen vil fremheve rådets viktige rolle som informasjonsleverandør overfor publikum og forvaltning, og som viktig samfunnsdebattant i spørsmål knyttet til etiske og samfunnsmessige konsekvenser ved bruk av moderne bioteknologi.

Komiteen merker seg at det foreslås å redusere bevilgningen med 0,5 mill. kroner i 2022 som følge av reduserte ekstrautgifter i forbindelse med flytting av sekretariatet til Bergen i 2020.

4.13 Kap. 714 Folkehelse

Komiteen viser til at folkehelsearbeid er samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller som beskytter mot helsetrusler, samt arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen.

Komiteen er opptatt av å styrke det generelle folkehelsearbeidet i Norge, og støtter tiltak og prioriteringer som fremmer befolkningens helse og trivsel, og som forebygger både psykisk og fysisk sykdom.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti er opptatt av å fremme god helse i hele befolkningen. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg gjennom flere år styrket tiltak rettet mot det forebyggende arbeidet, blant annet med en historisk god satsing på helsestasjoner og trygghetsboliger, pluss en rekke andre lavterskeltilbud. I tillegg har regjeringen Solberg sørget for at både psykolog- og ergoterapitjenester ble lovpålagt i kommunene fra 2020.

Komiteens medlem fra Rødt viser til at det er store sosiale ulikheter i helse. En styrking av den generelle folkehelsen forutsetter også kraftfulle tiltak mot både økonomiske og geografiske forskjeller.

Dette medlem mener vold og voldtekt er både folkehelseproblem og samfunnsproblem. Dette medlem viser til at FNs generalsekretær oppfordret til å inkludere beskyttelse av kvinner som del av tiltakene mot koronapandemien, men dette har ikke blitt gjort i tilstrekkelig grad. Dette medlem viser til Rødts alternative statsbudsjett som foreslår å styrke arbeidet med forebygging av voldtekt og vold i nære relasjoner.

4.13.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter

4.13.2 Post 60 Kommunale tiltak

4.13.3 Post 70 Rusmiddeltiltak mv.

Komiteen støtter tilskudd til rusmiddelforebyggende tiltak, blant annet til arbeidet de syv regionale kompetansesentrene på rusfeltet (KoRus) driver rundt omkring i landet. Komiteen støtter også tilskuddsordninger for frivillig rusmiddelforebyggende og spillavhengighetsforebyggende innsats og tilskuddsordninger til frivillige rusmiddelpolitiske organisasjoner. Tilskuddsordningene bidrar til bredt engasjement og styrker den samlede forebyggende innsatsen i samfunnet. Komiteen mener det er mye viktig arbeid som skjer i frivillig sektor.

4.13.4 Post 74 Skolefrukt mv.

Komiteen mener det er viktig å stimulere til at elever i grunnskolen kan ha et sunt kosthold når de er på skolen. Komiteen merker seg også at årlige kartlegginger viser at både ansvarlige for abonnementsordningen «Skolefrukt på skolene» og elever og foresatte opplever abonnementsordningen Skolefrukt positivt.

4.13.5 Post 79 Andre tilskudd

Komiteen støtter tilskuddsordningene for å forebygge rusmiddelbruk og psykiske helseutfordringer hos studenter, ensomhet i befolkningen og psykisk helse for elever i skolen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det i budsjettforliket er foreslått å styrke det psykiske helsetilbudet for studenter med 20 mill. kroner, og disse medlemmer foreslår derfor at kap. 714 post 79 økes med 20 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at i revidert nasjonalbudsjett i år sto Fremskrittspartiet bak en historisk satsing på hjelpetilbudene til de psykisk syke med en økning på 650 mill. kroner. Satsingen er ikke fulgt opp i verken Solberg-regjeringen eller Støre-regjeringen sine budsjettforslag. Disse medlemmer viser til at myndighetenes budskap under pandemien var at ingen skulle stå igjen alene med sine utfordringer som skyldes pandemien, og de som sviktes nå, er de mest sårbare barna og ungdommen som har blitt syke på grunn av nedstengningen av samfunnet. Disse medlemmer aksepterer ikke at mennesker i dyp krise ikke får den hjelpen de trenger, og viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett for 2022 har foreslått å styrke psykisk helsevern med 1 mrd. kroner.

4.14 Kap. 3714 Folkehelse

Komiteen viser til forslaget i proposisjonen og har ingen ytterligere merknader.

4.15 Kap. 717 Legemiddeltiltak

Komiteen meiner riktig og produsentuavhengig legemiddelinformasjon er viktig. Dei fire regionale legemiddelinformasjonssentra (Relis) bidreg til riktig legemiddelbruk og har ei viktig rolle i biverknadsovervakinga.

Komiteen meiner at målretta og nøktern antibiotikabruk i helsesektoren og mindre bruk av antibiotika innan dyrehelse er viktig for å førebygge antibiotikaresistens.

Oppslagsverket KOBLE (Kunnskapsbasert oppslagsverk om barn og legemiddel) i regi av Norsk legemiddelhandbok, som blei lansert i 2021, vil legge til rette for at både helsetenesta og ålmennheita får tilgang til kvalitetssikra og uavhengig informasjon om dosering og bruk av legemiddel til barn. Komiteen meiner at Norsk kompetansenettverk for legemiddel til barn er ein viktig del av arbeidet for hensiktsmessig og trygg legemiddelbehandling til barn.

Komiteen merkar seg at eit utval (NOU) blei oppnemnt for å utgreie framtidas apotek. Komiteen meiner at teknologiutviklinga gjev nye moglegheiter for distribusjon, samhandling og informasjonsutveksling mellom apotek, kundar og helsetenesta uavhengig av kor i landet ein oppheld seg.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti merker seg at regjeringen Solberg foreslo å styrke arbeidet med pasientens legemiddelliste med 57,9 mill. kroner. Utprøving av pasientens legemiddelliste skal starte høsten 2021 i Bergen/Helse Vest. Direktoratet for e-helse er ansvarlig for Program pasientens legemiddelliste. Pasientenes legemiddelliste er en viktig del av pasientenes helsetjeneste, og disse medlemmer ser positivt på at pasientens legemiddelliste skal gi pasienter og helsepersonell en felles oversikt over legemidler, og mener dette er et stor løft for pasientsikkerheten.

Komiteens medlemmer fra Høyre merker seg at det foreslås endringer i trinnprisordningen, fordi prisnivået for generiske legemidler er høyere i Norge i den første tiden etter etablert konkurranse, enn i Sverige og Danmark. Disse medlemmer viser til at Folketrygdens utgifter til legemidler vil vokse i årene som kommer. Derfor mener disse medlemmer det er viktig med tiltak som sikrer god ressursbruk, samtidig som de legemiddelpolitiske målsettingene hensynstas.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at Sosialistisk Venstreparti setter av midler til et statlig legemiddelselskap i sitt alternative budsjett. Disse medlemmer mener at et statlig legemiddelselskap vil være en kostbar måte å sørge for at Norge ikke har tilstrekkelig helseberedskap. Legemiddelproduksjon er svært ressurskrevende og spesialisert. Norge er et lite land og vil ikke kunne produsere tilstrekkelig med legemidler alene. Norge vil være avhengig av å kjøpe fra andre land, selv med et statlig legemiddelselskap.

Disse medlemmer viser til at det markedsføres rundt 1 600 virkestoffer i form av over 2 500 legemidler i Norge. Det er ikke praktisk mulig å bygge opp egen produksjon med mål om å bli selvforsynt. Norge produserer enkelte legemidler selv, men vil alltid være avhengig av import. Disse medlemmer mener at å bygge opp beredskapsproduksjon i samarbeid med eksisterende leverandører, er den mest farbare vei for å bedre norsk beredskap. Å bygge et statlig selskap med ansvar med dette formålet, er ikke formålstjenlig. Legemiddelproduksjon er svært ressurskrevende og spesialisert. Disse medlemmer mener det beste er legge til rette for økt aktivitet innen legemiddelproduksjon i Norge, sammen med økt beredskapslagring også av virkestoffer og andre innsatsfaktorer, og at dette er en mer realistisk tilnærming. Disse medlemmer har mål om økt aktivitet innen den norske helsenæringen, ikke å bygge et statlig foretak i denne sammenheng.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener Norge – på lik linje med andre land i vår del av verden – er sårbar når det gjelder tilgang på legemidler, og at årsakene til legemiddelmangelen er komplekse, og ofte skyldes forhold ett land alene ikke kan påvirke. Disse medlemmer viser til Hurdalsplattformen og at regjeringen vil forebygge legemiddelmangel ved å ta et større ansvar nasjonalt og globalt for å sikre tilgang til viktige legemidler og vaksiner. Disse medlemmer peker på at regjeringen – som det fremkommer i Hurdalsplattformen – vil utrede etablering av et nasjonalt farmasiselskap som kan stimulere til norsk legemiddel- og vaksineproduksjon.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Systemet for nye metoder nå er evaluert. Disse medlemmer mener det er viktig at vi har et nasjonalt system for nye metoder som fungerer effektivt, samtidig som det ivaretar de legemiddelpolitiske målene fastsatt av Stortinget. Disse medlemmer merker seg at det i arbeidet med evalueringen og fremover vil være særlig viktig å jobbe med å øke tilliten til Nye metoder hos pasienter, pasientorganisasjoner og i legemiddelindustrien. Disse medlemmer ser med alvor på at evalueringen trekker frem at vi i Norge tar i bruk nye legemidler senere enn andre nordiske land, og disse medlemmer er ikke fornøyde med norske pasienters tilgang til nye legemidler.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at regjeringen vil følge opp evalueringen gjennom styringsdialogen med aktørene. Disse medlemmer viser til Hurdalsplattformen hvor regjeringen løfter fram viktigheten av at saksbehandlingstiden i system for Nye metoder går ned, at det sikres tillit til systemet og at brukere og fagfolk får en sterkere stemme.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er overrasket over at Høyre trengte en evaluering av Systemet for nye metoder for å innse alvoret i at Norge er en sinke i å godkjenne nye legemidler. Dette rammer norske pasienter som lider og i verste utfall dør fordi de ikke får tilgang på de beste medisinene. Disse medlemmer mener det har vært kjent lenge, og at Fremskrittspartiet har tatt det opp ved flere anledninger med regjeringen Solberg. Den forrige regjeringen viste ingen vilje til å ta tak i problemene med det norske godkjenningssystemet for legemidler.

Disse medlemmer viser til at tidligere i år stilte Fremskrittspartiet spørsmål ved hvordan den forrige regjeringen skulle følge opp evalueringen av Systemet for nye metode, til den daværende statsråd i Helse- og omsorgsdepartementet. Statsrådens svar var at det ikke var noen planer om at evalueringen skulle sendes på høring. Evalueringsrapporten skulle kun inngå i kunnskapsgrunnlaget for videreutviklingen av systemet og bidra til å identifisere bevarings- og endringspunkter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Rødt mener evalueringen fra Proba samfunnsanalyse viser at det er et behov for et nytt godkjenningssystem der det er pasienter og fagfolk som avgjør om nye legemidler skal innføres, større åpenhet om hvorfor medisiner avslås, ankemulighet når medisiner avslås og der norske myndigheters betalingsvillighet for medisiner må økes betraktelig. Disse medlemmer mener videre at evalueringen ikke må ende opp i en skuff, og det er derfor avgjørende med en bred politisk prosess der alle de som rammes av at Norge er en sinke i å godkjenne nye medisiner, får komme til orde.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Helsedirektoratets rapport om legemiddelproduksjon og anbefalingene fra en prosjektgruppe i Legemiddelverket om foreslåtte tiltak for å styrke legemiddelberedskapen i Norge. Prosjektgruppen anbefaler blant annet å etablere et nasjonalt senter for farmasøytisk produksjon. Dette medlem viser til at Rødt foreslår midler til StatMed – produksjon av legemidler og vaksiner, i sitt alternative budsjett.

Dette medlem viser til at jenter mellom 16 og 21 år får støtte til kjøp av prevensjonsmidler gjennom det som heter «statens bidragsordning for prevensjon». Dette medlem viser til at Rødt foreslår å oppheve den nedre aldersgrensen på 16 år for å kunne få gratis prevensjon og foreslår også midler til å utvide ordninga opp til 25 år, og til gratis prevensjon til alle uten inntektsgivende arbeid.

4.16 Kap. 732 Regionale helseforetak

Komiteen mener det er viktig at befolkningen sikres et likeverdig helsetilbud hvor alle har tilgang til god helsehjelp, uavhengig av alder, kjønn, bosted, økonomi og etnisk bakgrunn.

Komiteen viser til at spesialisthelsetjenesten skal sørge for diagnostikk, behandling og oppfølging av pasienter med akutte, alvorlige og kroniske sykdommer og helseplager. Spesialisthelsetjenesten skal løse oppgaver som krever kompetanse og ressurser ut over det som dekkes i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. De fire regionale helseforetakene skal planlegge, styre, organisere og samordne virksomhetene i de foretakene de eier. Samtidig skal sørge-for-ansvaret ivaretas gjennom den offentlige helsetjenesten, driftsavtaler med ideelle institusjoner og kjøp av tjenester fra private aktører.

Komiteen vil understreke at spesialisthelsetjenesteloven ikke bare fastsetter ansvaret for å diagnostisere og behandle pasienter, men også har som formål å fremme folkehelsen og motvirke sykdom, skade, lidelse og funksjonshemming, bidra til å sikre tjenestetilbudets kvalitet, bidra til et likeverdig tjenestetilbud, at ressursene utnyttes best mulig, at tjenestetilbudet blir tilpasset pasientenes behov, og at tjenestetilbudet blir tilgjengelig for pasientene (jf. spesialisthelsetjenestelovens formålsparagraf).

Komiteen anerkjenner at håndteringen av koronautbruddet har påvirket driften av spesialisthelsetjenesten, og krevd økt beredskap, smitteverntiltak og har utsatt planlagt aktivitet.

Komiteen merker seg at det legges til grunn at sykehusene i 2022 vil være tilbake i en mer normal driftssituasjon og at de ekstraordinære aktivitetsbevilgningene for saldert budsjett 2021 ikke er foreslått videreført.

Komiteen viser til at de prioriterte satsingsområdene for 2022 er å redusere unødvendig venting og variasjon i kapasitetsutnyttelsen, prioritere psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling, bedre kvalitet og pasientsikkerhet, teknologi og digitalisering samt ressursutnyttelse og samhandling.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus viser til regjeringen Solbergs forslag til statsbudsjett hvor driftsbevilgningene til sykehusene i 2022 foreslås styrket med 1,647 mrd. kroner. Dette vil gi en aktivitetsvekst i sykehusene på 1,4 pst. neste år, som er høyere enn demografikostnadene på 1,2 pst.

Disse medlemmer viser til budsjettavtalens verbalforslag 48:

«Stortinget ber regjeringen innen mars 2022 nedsette et offentlig utvalg som skal utrede hvordan kommersiell drift kan utfases i ulike skattefinansierte velferdstjenester, og legge fram en egen nullprofittmodell for hver slik sektor. Utvalget skal også foreslå en juridisk definisjon for ideelle driftsformer.»

Disse medlemmer viser til den historiske utviklingen av velferdstjenester, hvor private aktører alltid har gått foran for å utvikle disse og siden samarbeidet med offentlig sektor slik at en kan tilby gode tjenester over hele landet, uten at tilgangen avhenger av den enkeltes lommebok. Disse medlemmer mener intensjonen i verbalforslaget bryter med denne tradisjonen og vil kunne svekke den langsiktige bærekraften i velferdstjenestene.

Disse medlemmer viser til Menon-publikasjon nr. 96/2021 «Ideelle og kommersielle aktører innen helse- og omsorgssektoren» som sier:

«En utfasing av private kommersielle aktører fra den offentlige helse- og omsorgstjenesten vil trolig føre til en redusert kostnadseffektivitet i offentlig sektor og lengre helsekøer innen enkelte tjeneste-områder på kort sikt. Vi forventer at de negative effektene vil være størst i distriktskommuner. Dette fordi kommersielle virksomheter i langt større grad enn de ideelle i dag er til stede i hele landet, mens de ideelle aktørenes virksomhet i større grad er konsentrert i og rundt storbykommunene.»

En utfasing av kommersielle aktører vil etter disse medlemmers oppfatning kunne føre til at det ikke er et likeverdig helse- og omsorgstilbud i hele landet.

Disse medlemmer mener at å fjerne leverandører som både har høy brukertilfredshet og som driver effektivt, og som dessuten sikrer mer makt til den enkelte gjennom valgfrihet, vil både være en trussel mot bærekraften i de offentlige ordningene, samtidig som det vil øke faren for et todelt helsevesen. Disse medlemmer vil advare mot dette.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, ønsker en sterk offentlig helsetjeneste for alle, der pengene går til helsetjenester, ikke til privatisering, profitt og utbytte. En helsetjeneste styrt av fellesskapet og finansiert over skatteseddelen, er avgjørende i kampen mot økte sosiale og geografiske forskjeller og mot en todeling av helsetjenesten. Flertallet vil øke kapasiteten og gi mer penger til sykehusene gjennom økt grunnfinansiering for å oppnå et likeverdig helse- og omsorgstilbud i hele landet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil understreke at den offentlige spesialisthelsetjenesten fortsatt vil benytte private aktører ved bruk av anbudsprosesser, når det er reelt behov for det og når aktørene holder høy kvalitet.

Komiteens medlem fra Rødt viser til at bevilgningene til sykehusene kuttes som del av et gigantisk høvelkutt i hele offentlig sektor, den såkalte ABE-reformen. Dette medlem viser til høringsinnspill fra Legeforeningen og deler bekymring for at dette vil kunne føre til ytterligere kutt i sengeplasser og at investeringer skyves fram i tid.

Dette medlem viser til regjeringserklæringen der regjeringen vil fjerne ordningen med ABE-kutt og erstatte den med målrettede prosesser og effektivitetsmål. Dette medlem mener at det er avgjørende å avvikle hele ABE-reformen, som i praksis innebærer kutt i velferdstjenestene våre. Hvis regjeringen likevel velger å beholde dette ostehøvelkuttet også til neste statsbudsjett, er det viktig å skjerme avgjørende funksjoner, som sykehus.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet for 2023 skjerme de regionale helseforetakene for ABE-reformen.»

Dette medlem er sterkt kritisk til de skyhøye lederlønningene i offentlig sektor og i statlige selskaper. Over 200 helsetopper har høyere lønn enn helse- og omsorgsministeren, altså mer enn 1,4 mill. kroner. Dette medlem peker på de økende forskjellene mellom helsearbeidere, som midt i en krevende pandemi har måttet nøye seg med applaus framfor lønnsløft, og høye lederlønninger i helseforetakene. Dette medlem mener at det ikke finnes noen gode grunner til at direktørene skal tjene mer enn helse- og omsorgsministeren, og viser til at Rødt vil sette en stopper for lønnsfesten på toppen. Dette medlem viser til Rødts alternative budsjett, som foreslår å kutte direktørenes lønn ned på nivå med helse- og omsorgsministeren, og redusere konsulentbruk i helseforetakene.

4.16.1 Post 70 Særskilte driftstilskudd

Komiteen viser til at det foreslås 1 343,2 mill. kroner over denne posten og at dette kommer i tillegg til bevilgningene til de fire regionale helseforetakene.

Regjeringen foreslår for 2022 blant annet følgende satsinger under post 70:

• 15,5 mill. kroner for å øke antallet årlige LIS-stillinger med 62 stillinger i 2022, med oppstart av 31 nye stillinger høsten 2022.

• 157,1 mill. kroner til Nasjonalt tarmscreeningsprogram.

• 20,5 mill. kroner til Helsedirektoratet knyttet til hjemmetesting i screeningprogrammet for livmorhalskreft.

• 21,2 mill. kroner i økt tilskudd til videreføring og utvidelse av femårig forsøk med heroinassistert behandling.

• 55,7 mill. kroner i økte kostnader til innføring av tilbud om tidlig ultralyd til alle gravide.

• 13,5 mill. kroner for å videreføre tverrfaglig helsekartlegging i barnevernet.

• 4,9 mill. kroner til å dekke døgnkontinuerlig medisinsk tilstedevakt ved redningshelikopterbasen i Tromsø.

• 1,8 mill. kroner til Ressursteam ved Bredtveit fengsel og forvaltningsanstalt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Rødt viser til at mammografi-programmet sliter med å hente inn det som er et betydelig etterslep av brystkreftscreening etter pandemien. Kreftregisteret anslår at nær 2 000 kvinner kommer til å få en forsinket brystkreftdiagnose som følge av pandemien. Disse medlemmer viser til Kreftforeningens høringsinnspill som peker på at en av hovedutfordringene er at mammografiprogrammet drives på IT-systemer fra 1995. Disse medlemmer viser til at tidlig diagnostisering kan være livreddende, og viser til Rødts alternative budsjett der det foreslås midler for å oppdatere IT-systemene til mammografiprogrammet.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om å sørge for at IT-systemene til mammografiprogrammet blir oppdatert, slik at kvinner ikke risikerer forsinket brystkreftdiagnose.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det i regjeringen Støres tilleggsproposisjon ble foreslått en økning på rekrutterings- og kompetansetiltak på til sammen 50 mill. kroner. 25 mill. kroner av dette foreslås til etablering av om lag 30 nye utdanningsstillinger i anestesi-, barne-, operasjons-, intensiv- og kreftsykepleie (ABIOK) og 25 mill. kroner til tiltak knyttet til fødetilbudet i Nordmøre og Romsdal.

Komiteens medlemmer fra Rødt og Pasientfokus støtter denne økningen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at hjernekreft er den hyppigste årsaken til kreftdødelighet hos barn og den syvende hyppigste kreftformen hos voksne i Norge, men at det ikke har vært nevneverdige gjennombrudd på over 40 år. Disse medlemmer viser til initiativet fra Kreftforeningen og Hjernesvulstforeningen om etablering av et Norsk Hjernekreftnettverk for å sikre en tettere integrasjon mellom de forskjellige fagmiljøene for hjernekreft, og kunne tilby rask introduksjon av utprøvende behandling til en pasientgruppe med svært dårlig prognose. Disse medlemmer mener det haster å komme i gang med Norsk Hjernekraftnettverk, og viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2022 der det foreslås 100 mill. kroner for å tilby gentesting som ny metode i kreftdiagnostikk og til persontilpasset behandling. 30 mill. kroner av den satsingen skal øremerkes til utvikling av konsortiet og etablering av ny teknologi for avansert, persontilpasset medisin i kreftbehandling.

4.16.2 Post 71 Resultatbasert finansiering

Komiteen viser til at budsjettforslaget legger opp til at 590,3 mill. kroner gis som tilskudd til de regionale helseforetakene avhengig av måloppnåelse på utvalgte kvalitetsindikatorer fra det nasjonale kvalitetsindikatorsystemet.

Komiteen merker seg at en ny modell innføres fra 2022, i tråd med føringer fra Nasjonal helse- og sykehusplan. Endringen innebærer mer målrettet stimulans til tjenesteutvikling.

4.16.3 Post 72–75 Basisbevilgning til regionale helseforetak

Komiteen viser til at det i budsjettforslaget fra Solberg-regjeringen ble lagt opp til å øke basisbevilgningene til sykehusene i 2022 med 1 497 mill. kroner, noe som ville gi rom til å øke pasientbehandlingen med om lag 1,4 pst. neste år fra saldert budsjett 2021 (aktivitetsvekst). Komiteen viser videre til at det i Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022) legges opp til en økning i basisbevilgninger til de regionale helseforetakene på til sammen 542 mill. kroner. Dette omfatter en økt grunnfinansiering av sykehusene med totalt 350 mill. kroner ut over forslaget i Prop. 1 S (2021–2022) for å legge til rette for økte investeringer samt økt behandling innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Beløpet fordeles med 332 mill. kroner på postene 72–75 og 18 mill. kroner på post 80. Komiteen merker seg at dette vil øke den generelle aktivitetsveksten med 0,3 prosentpoeng, til om lag 1,7 pst.

Komiteen viser til at det foreslås å øke basisbevilgningene til de regionale helseforetakene med 70,9 mill. kroner til oppfølging av anmodningsvedtak og lovendringer i bioteknologiloven.

Komiteen merker seg en økt bevilgning på 263,6 mill. kroner som kompensasjon for innføring av betaling av nasjonale e-helseløsninger, inkludert felles nettløsning for spesialisthelsetjenesten.

Komiteen viser til ny inntektsfordeling gjennom inntektsvekst i 2021 og 2022.

Komiteen merker seg at det foreslås å øke bevilgningen med 150 mill. kroner for å fullføre overgangen til ny modell gjennom inntektsvekst i 2022, fordelt med 80,9 mill. kroner til Helse Sør-Øst, 28,6 mill. kroner til Helse Vest, 21,5 mill. kroner til Helse Midt og 19 mill. kroner til Helse Nord.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen Solberg foreslo å bevilge 20 mill. kroner til en kontaktfamilieordning for de som venter barn med funksjonsnedsettelse eller spesielle behov. Disse medlemmer viser til at ordningen ikke skulle erstatte informasjon fra helsepersonell, men gi kommende foreldre muligheten til å selv se hvordan en normal hverdag kan være og stille spørsmål til likepersoner. Disse medlemmer viser at ordningen foreslås avviklet i Prop. 1 S Tillegg (2021–2022) og merker seg begrunnelsen for forslaget. Disse medlemmer mener at en slik ordning ville vært et viktig likepersonarbeid som ville vært viktig for dem det gjelder.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO) og Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner (SAFO) i brev til Helse- og omsorgsdepartementet har meddelt at de av etiske grunner ikke kan anbefale egne medlemsorganisasjoner å delta i det videre arbeidet med en kontaktfamilieordning. Disse medlemmer stiller seg bak regjeringens vurdering om at en slik ordning gir for stort ansvar til familier med barn med spesielle behov.

4.16.4 Post 76 Innsatsstyrt finansiering

Komiteen viser til at formålet med ordningen for innsatsstyrt finansiering er å understøtte sørge-for-ansvaret til de regionale helseforetakene og stimulere til kostnadseffektiv pasientbehandling.

Komiteen merker seg at det i tilleggsproposisjonen foreslås en økning ut over regjeringen Solbergs forslag på 116 mill. kroner for å dekke økt aktivitetsvekst.

Komiteens medlem fra Rødt viser til at praksisen med at diagnose og behandling kodes til en fastsatt stykkpris gjør at noen pasienter gir mer inntekter enn aktuell ressursinnsats, mens andre pasienter igjen kommer ut som «ulønnsomme». Dette medlem er kritisk til denne modellen, som er hentet inn fra det amerikanske Medicare og utviklet for et kommersielt, profittdrevet helsevesen. Dette medlem viser til at det er et byråkratisk system som innebærer at både helsepersonell og et relativt omfattende byråkrati i sykehusene må bruke mye tid på detaljert økonomisk koding av diagnoser og prosedyrer. Dette medlem henviser til Rødts alternative statsbudsjett, der det foreslås å avvikle innsatsstyrt finansiering.

4.16.5 Post 77 Laboratorie- og radiologiske undersøkelser

Komiteen viser til at posten omfatter refusjon for poliklinisk virksomhet ved offentlige helseinstitusjoner innenfor områdene radiologi og laboratorievirksomhet. Regjeringen Solberg foreslo at det bevilges 3 428,7 mill. kroner, som tilsvarer en vekst på 2,7 pst. fra saldert budsjett 2021. Komiteen merker seg at det i tilleggsproposisjonen foreslås en økning ut over regjeringen Solbergs forslag for å legge til rette for en vekst på om lag 3 pst.

Komiteen viser til den økte aktiviteten innen laboratorievirksomheten grunnet koronavirusutbruddet.

4.16.6 Post 78 Forskning og nasjonale kompetansetjenester

Komiteen påpeker at tilskudd til forskning er et økonomisk bidrag og insentiv til forskning i helseforetakene. Alle helseforetak skal ha forskning og kunnskapsutvikling integrert i pasientbehandling og i sin virksomhet.

4.16.7 Post 80 Kompensasjon for merverdiavgift

Komiteen viser til at bevilgningen er foreslått økt som følge av økt grunnfinansiering og økt generell aktivitetsvekst.

Komiteens medlem fra Rødt viser til at kompensasjon for merverdiavgift gjør det mer lønnsomt for sykehusene å kjøpe eksterne tjenester. Dette medlem vil avvikle ordningen med nøytral merverdiavgift i helseforetakene fordi det bidrar til privatisering og fragmentering. Dette medlem viser til at regjeringspartiene i Hurdalsplattformen vil «[a]vvikle ordningen med nøytral merverdiavgift i helseforetakene og sette en stopper for outsourcing av renholdstjenester og andre kritiske driftsfunksjoner». Dette medlem mener at det er et viktig og nødvendig tiltak som ikke bør utsettes mer enn nødvendig.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen avvikle ordningen med nøytral merverdiavgift i helseforetakene og fremme dette i forbindelse med statsbudsjettet for 2023.»

4.16.8 Post 81 Protonsenter

Komiteen viser til at det foreslås bevilget til sammen 181 mill. kroner på posten i 2022. Tilskuddet fordeles med 86 mill. kroner til prosjektet på Radiumhospitalet og 95 mill. kroner til prosjektet på Haukeland.

4.16.9 Post 82 Investeringslån

Komiteenviser til at bevilgningen dekker investeringslån som staten gir de regionale helseforetakene til investeringer på over 500 mill. kroner. Budsjettforslaget for 2022 er på 7 260, 4 mill. kroner.

4.17 Dokument 8:12 S (2021–2022) fra stortingsrepresentant Seher Aydar om å redde fødeavdelingen i Kristiansund

Komiteen viser til representantforslaget om å redde fødeavdelingen i Kristiansund, fremmet av stortingsrepresentant Seher Aydar.

Komiteen mener et trygt og tilgjengelig fødetilbud er en viktig del av det offentlige helsetilbudet.

Komiteen viser til at det er et mål at alle skal ha likeverdig tilgang til helse- og omsorgstjenester av god kvalitet uansett hvor i landet man bor. Komiteen deler forslagsstillers syn på viktigheten av å ha et tilgjengelig fødetilbud i hele landet. Komiteen merker seg at det er lav variasjon i resultater mellom fødeinstitusjonene i Norge, og at lang reisevei ved uplanlagt fødsel medfører høyere risiko enn ved planlagt fødsel på fødeinstitusjon.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen vil sikre og styrke et trygt føde- og barselstilbud på Nordmøre og i Romsdal.

Disse medlemmer vil fremheve tiltakspakke for forsvarlig og stabil bemanning i regionen. Dette fremkommer av Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022) der regjeringen foreslår en bevilgning på 25 mill. kroner som særskilt skal legge til rette for å kunne gjenåpne fødetilbudet i Kristiansund.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti understreker at helseforetakene må ha tilstrekkelig og kompetent helsepersonell for å gi alle kvinner og barn en god fødselsomsorg. Disse medlemmer viser til at det er behov for å utdanne, rekruttere og beholde mer helsepersonell. Disse medlemmer viser til at dette er fulgt opp blant annet i Nasjonal helse- og sykehusplan 2020–2023 som ble fremmet av regjeringen Solberg. Disse medlemmer viser til at et nytt sykehus på Hjelset skal samle akuttfunksjoner og kompetanse for å skape et større fagmiljø, til det beste for pasientene, og at det har vært store utfordringer knyttet til rekruttering av helsepersonell til fødeavdelingen i Kristiansund.

Disse medlemmer vil understreke at det er positivt med små variasjoner i viktige resultater mellom fødeinstitusjoner i Norge, men vil påpeke at vi har få fødeinstitusjoner med små fagmiljøer og få ansatte som kritisk personell.

Disse medlemmer viser til at vi har en god fødselsomsorg i Norge, og at Norge er et av verdens tryggeste land å føde i. Fødende er mer fornøyde nå enn tidligere, og færre blir skadet under fødsel. Disse medlemmer vil fortsatt forbedre fødselsomsorgen. Disse medlemmer peker blant annet på at dette var bakgrunnen for at det under regjeringen Solberg ble innført et krav om jordmorkompetanse i kommunene. Sammen med styrking av kommunene og helsestasjons- og skolehelsetjenesten har dette ført til en stor vekst i antall jordmorårsverk i kommunene.

Disse medlemmer er opptatt av å sikre en god følgetjeneste til de som trenger det. Disse medlemmer viser til at helseregionene skal ha følgetjeneste i tråd med helseregionenes kartlegging av følgetjenesten fra 2019.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Pasientfokus mener det er uholdbart at gravide kvinner må reise opp mot tre timer for å ha et fødetilbud. Disse medlemmer mener tilbudet på fødeavdelingen i Kristiansund har vært godt, og at det er viktig å sørge for at fødetilbudet blir tilgjengelig igjen så fort som mulig.

Disse medlemmer viser til at hovedårsaken til nedleggelse av fødetilbudet i Kristiansund var mangel på helsepersonell. Disse medlemmer viser derfor til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, der det budsjetteres med å øke lønnen til sykepleiere og helsefagarbeidere med tre prosentpoeng ut over ordinær lønnsvekst.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Rødt og Pasientfokus mener arbeids- og lønnsvilkårene til sykepleiere ikke speiler arbeidsinnsatsen de legger ned.

Disse medlemmer mener det er viktig at man jobber for bedre rekruttering av sykepleiere, slik at man får en bemanning som speiler behovet, gjennom å tilby flere studieplasser og bedre lønnsvilkår. Disse medlemmer viser til tall fra SSB som tilsier at Norge kan mangle 36 000 helsefagarbeidere og 20 000 sykepleiere frem mot 2035, og disse medlemmer mener derfor det er strengt nødvendig å tilby flere studieplasser for å rekruttere nok helsepersonell til helsevesenet.

Disse medlemmer viser til at det er planlagt for tre føderom på sykehuset på Hjelset, mens det til sammen var fem føderom på sykehusene i Kristiansund og Molde. Disse medlemmer mener en nedbygging av fødetilbudet i Kristiansund vil få negative konsekvenser for regionen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, der det budsjetteres med 2 500 nye studieplasser innen sykepleie neste år.

Komiteens medlem fra Rødt viser til at nedleggelse av fødeavdelingen i Kristiansund vil gi kvinner i Aure, Halsa og Smøla en reisevei på opptil tre timer. Samtidig viser studier at det er dobbelt så høy risiko for livstruende komplikasjoner når det er over én times reisevei til nærmeste fødeinstitusjon. Konsekvensene av lengre reisevei ved fødsler understreker behovet for å stanse planene om å legge ned fødeavdelingen i Kristiansund.

Dette medlem påpeker at sentralisering av fødetilbud ikke gir bedre kvalitet. Ifølge Folkehelseinstituttet og Medisinsk fødselsregister er variasjonene i viktige resultater små mellom fødeinstitusjoner i Norge (2019). Slik Helsedirektoratet har påpekt i sitt innspill til Nasjonal helse- og sykehusplan, finnes kvalitetsforskjeller, men skillelinjene går ikke først og fremst mellom mindre lokalsykehus og store sykehusklinikker.

Dette medlem viser til Bunadsgeriljaens høringsinnspill, som påpeker at sykehusene i Kristiansund og Molde har fem føderom, mens det er planlagt for tre føderom på Hjelset. Det er også bekymringer knyttet til barselrom, spesielt for barselkvinner med behov for ekstra oppfølging.

Dette medlem mener at det er behov for å stanse utviklingen med nedleggelse av fødeavdelinger og sentralisering av sykehustilbudet.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at fødeavdelingen i Kristiansund bevares, også etter at det nye sykehuset på Hjelset er i drift.»

4.18 Kap. 733 Habilitering og rehabilitering

Komiteen viser til at spesialisthelsetjenesten og kommunene har ansvar for å yte habiliterings- og rehabiliteringstjenester til personer med medfødt eller ervervet nedsatt funksjonsevne. Komiteen påpeker at evalueringen av Opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering (2017–2019) viser at det fortsatt er behov for å styrke disse tjenestene. Komiteen er spesielt opptatt av at de med behov for sammensatte tjenester, sikres gode rehabiliteringsforløp og oppfølging.

Komiteen er kjent med at pandemien, herunder smittevernstiltakene, har hatt negative konsekvenser for personer med behov for habilitering og rehabilitering. Komiteen påpeker også behovet for at pasienter som trenger det får rehabilitering etter å ha hatt covid-19.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det i budsjettforliket er foreslått en bevilgningsreduksjon til behandlingsreiser til utlandet på 30 mill. kroner, og disse medlemmer foreslår derfor at kap. 733 post 70 reduseres med 30 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til evalueringen av Opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering (2017–2019). Evalueringen viser flere forbedringspunkter, men også at opptrappingsplanen har hatt god effekt på flere områder. Blant annet er det flere kommuner som har fått på plass egne planer for habilitering og rehabilitering som følger av opptrappingsplanen. Det er også innført fritt behandlingsvalg for habilitering og rehabilitering slik at pasientene får større mangfold i tilbudet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil styrke rehabiliteringstjenestene og ta i bruk kapasiteten og kompetansen som er tilgjengelig på feltet. For å sikre et helhetlig tilbud innenfor helsesektoren er det viktig å se rehabilitering i sammenheng med andre tjenester innen sektoren. Disse medlemmer mener helse- og omsorgstjenestene må styrkes innen forebygging og rehabilitering, med en rehabiliteringsreform og økt utdanningskapasitet for ergoterapeuter. Ergoterapeuter må inngå i tilskuddsordningen for helsestasjons- og skolehelsetjenesten, for å forebygge utenforskap blant barn og unge.

Disse medlemmer viser til den uavhengige rapporten utarbeidet av KPMG vedrørende Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering (2017–2019) og anbefaler at det utarbeides og vedtas en nasjonal plan for rehabilitering. Disse medlemmer viser videre til at 21 brukerorganisasjoner og fagmiljøer står samlet bak et krav om en rehabiliteringsreform. Disse medlemmer mener arbeidet bør starte med en tverrsektoriell ekspertgruppe med deltakelse fra fagmiljøer og brukere for å utrede behov og modeller for god faglig rehabilitering til alle som trenger det.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen arbeide for at barn som henvises fra helsesykepleier eller lege til lokal optiker, får dekket hele eller deler av synsundersøkelsen gjennom offentlig finansiering.»

4.19 Kap. 734 Særskilte tilskudd til psykisk helse og rustiltak

4.19.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til at bevilgningene dekker ordinære utgifter til godtgjøring og andre utgifter for kontrollkommisjonene innenfor psykisk helsevern. Kontrollkommisjonene ivaretar rettssikkerheten til pasienter i møte med det psykiske helsevernet. Kommisjonene skal gjennomgå alle vedtak om tvunget psykisk helsevern og tvungen observasjon, og er klageinstans for de fleste vedtak etter psykisk helsevernloven, og skal i tillegg drive velferdskontroll. Komiteen merker seg at antallet klagesaker som er blitt brakt inn for domstolene fra kontrollkommisjonene, har fordoblet seg de siste ti årene, og ligger på om lag 250 saker i året.

4.19.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteen viser til at det i 2015 ble igangsatt et prosjekt (BASIS-prosjektet) for kartlegging og behandling av personer dømt for seksuallovbrudd, med mål om å utvikle et helhetlig og sammenhengende behandlingstilbud og bidra til økt kunnskap om seksuallovbruddsdømte. I 2019 ble alle de regionale helseforetakene bedt om å etablere et behandlingstilbud etter modell av BASIS, og Helsedirektoratet anser oppdraget som fullført. Kriminalomsorgen har i perioden juni 2019 til juni 2021 screenet over 900 personer som er dømt for seksuallovbrudd, og komiteen merker seg at resultatene viste at en fjerdedel befinner seg i prosjektets antatte målgruppe.

Komiteen viser til at Helsedirektoratet har startet arbeidet med å utvikle nasjonale anbefalinger for brukermedvirkning i helse- og omsorgstjenesten innenfor områdene psykisk helse og rus, som skal kunne videreutvikles til også å omfatte brukermedvirkning for somatiske områder på sikt. Komiteen merker seg at de nasjonale anbefalingene er planlagt publisert i 2022, og at implementeringen vil pågå i 2023.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til regjeringen Solbergs mål om å redusere bruk av tvang i psykisk helsevern. Selv om alle former for tvangsbruk er strengt regulert, er det fortsatt mange pasienter som mottar helsehjelp under tvang i det psykiske helsevernet. Disse medlemmer viser videre til at tallene fra tredje tertial 2019 viser at antallet pasienter med minst ett tvangsmiddelvedtak er økt med 63 fra samme tertial i 2018, fra 2 164 til 2 227.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Dokument 8:19 S (2021–2022) om bedre ivaretagelse av samfunnets behov for vern mot, og behandling av, psykisk syke personer. Disse medlemmer ser med bekymring på mindre bruk av tvang i psykiatrien, da tvang er et viktig virkemiddel i enkelte situasjoner overfor pasienter med tunge psykiske lidelser som kan være en fare for seg selv og andre.

4.19.3 Post 71 Tvungen omsorg for psykisk utviklingshemmede

Komiteen viser til at fagenhet for tvungen omsorg for psykisk utviklingshemmede lovbrytere har fem personer innlagt på enhetens sengepost, og 18 personer befinner seg i eksterne tiltak under fagenhetens ansvar. Komiteen merker seg at det har vært en sterk økning i nye dommer til tvungen omsorg, og at det skal ses nærmere på årsaken til økningen og vurderes tiltak for å oppnå større forutsigbarhet og kontroll med utgiftene til ordningen.

4.19.4 Post 72 Utviklingsområder innenfor psykisk helsevern og rus

Komiteen viser til at behandling og oppfølging av personer med alvorlige psykiske lidelser som begår grove kriminelle handlinger stiller særlig krav til kompetanse. De fire regionale kompetansesentrene og sikkerhetsavdelingene (Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø) har spesialkompetanse innenfor fagområdene sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri, som overføres både til lokale sikkerhetsavdelinger og til allmennpsykiatriske avdelinger ved behov.

Komiteen viser videre til at Senter for rus- og avhengighetsforskning (Seraf) er viktig for å utvikle kompetanse, kunnskap og kvalitet på rusfeltet, og særlig innenfor spesialisthelsetjenesten, med tverrfaglig spesialisert rusbehandling.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus, viser til at det ble igangsatt et forsøk med heroinassistert behandling i 2020. Som en del av prosjektet gjennomføres det en følgeevaluering for å innhente mer kunnskap. Flertallet merker seg at det foreslås et tilskudd på 5 mill. kroner til følgeevalueringen i 2022.

Flertallet vil understreke viktigheten av at retningslinjene for LAR ikke må bli for rigide, slik at LAR-pasienter får tilpassede og individuelle vurderinger og oppfølging.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Rødt viser til at det over mange år har vært en målsetting å oppnå økt frivillighet og mindre bruk av tvang for pasienter med psykiske helseproblemer. Selv om alle former for tvangsbruk er strengt regulert, er det fortsatt mange pasienter som mottar helsehjelp under tvang i det psykiske helsevernet.

4.20 Kap. 737 Historiske pensjonskostnader

Komiteen viser til at det i 2019 ble etablert en tilskuddsordning til dekning av ideelle og andre virksomheters historiske pensjonskostnader knyttet til offentlig tjenestepensjonsordning. Ordningen gjelder privat virksomhet med offentlig tjenestepensjonsordning som har levert lovpålagte spesialisthelsetjenester og barnevernstjenester som staten nå har ansvaret for.

4.21 Kap. 740 Helsedirektoratet

Komiteen viser til at Helsedirektoratet forvalter 24 lover innenfor helse- og omsorgssektoren og er et fagdirektorat og myndighetsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet. Helsedirektoratet utfører oppgaver innen tre ulike roller herunder faglig pådriver, forvalter og iverksetter av vedtatt politikk.

Komiteen viser til at Helsedirektoratet skal bidra til at flere har god helse, at helseforskjellene blir mindre mellom folk, og at flere får god og sikker behandling.

Komiteen viser til at Helsedirektoratet har et helhetlig ansvar for nasjonal helseberedskap, herunder ansvar for å koordinere helsetjenesten i en stor krise som den pågående covid-19-pandemien, og vil understreke viktigheten av samarbeidet med andre aktører på dette området.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det i budsjettforliket er foreslått å redusere utgiftene til konsulenttjenester for organisasjonsutvikling og kommunikasjon hos Helsedirektoratet med 750 000 kroner. Disse medlemmer viser også til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder bevilgningen til Helsedirektoratet med 1 mill. kroner, og disse medlemmer foreslår derfor at kap. 740 post 1 reduseres med 1 750 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

4.22 Kap. 3740 Helsedirektoratet

Komiteen viser til forslaget i proposisjonen og har ingen ytterligere merknader.

4.23 Kap. 741 Norsk pasientskadeerstatning

Komiteen viser til at Norsk pasientskadeerstatning (NPE) behandler erstatningskrav fra pasienter som mener de har blitt påført skade etter behandling innenfor helsetjenesten. Vilkårene som må være oppfylt for å få erstatning, er nedfelt i pasientskadeloven. Det er ikke et vilkår for erstatningsansvar at den som har voldt skaden har opptrådt uaktsomt eller forsettlig. Saksbehandlingen er gratis for pasienten, NPE skal sørge for at saken blir tilstrekkelig utredet og det legges til grunn at pasienten ikke skal trenge advokat. Helse- og omsorgsdepartementet kan ikke instruere NPE om lovtolkning, skjønnsutøvelse eller avgjørelse i enkeltsaker. I 2020 kom det inn 5 695 erstatningskrav, noe som var tilnærmet identisk med antall krav i 2019. Privat helsetjeneste sto for 14 pst. av erstatningskravene i 2020.

Komiteen vil understreke betydningen av rask og god saksbehandling. Det er viktig at den som mener å ha blitt utsatt for feil behandling, ikke skal oppleve en ny belastning ved at saksbehandlingen tar unødvendig lang tid. Komiteen konstaterer at saksbehandlingstiden i NPE over flere år har vært for lang. Samtidig er det positivt at saksbehandlingstiden ble redusert med 26 dager i 2020 sammenlignet med 2019. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid i 2020 var 235 dager. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid fra medhold til avsluttet erstatningsberegning var 285 dager. Komiteen forventer en ytterligere reduksjon i saksbehandlingstiden.

Komiteen merker seg at det under post 71 Særskilte tilskudd er foreslått en bevilgning som omfatter dekning av erstatningsutbetalinger hvor staten har et særlig ansvar, som for vaksineskader. Det vises her til at det er blitt funnet en overhyppighet av narkolepsi hos barn (4–19 år) som ble vaksinert med Pandemrix, mot Influensa A (H1N1) høsten 2009.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at det er foreslått 1,5 mill. kroner til økt saksbehandlingskapasitet.

4.24 Kap. 3741 Norsk pasientskadeerstatning

Komiteen viser til forslaget i proposisjonen og har ingen ytterligere merknader.

4.25 Kap. 742 Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten

Komiteen merker seg at Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten (Helseklage) ivaretar rettssikkerheten til brukere av og ansatte i helsetjenestene. Helseklage er klageinstans på vedtak i over 25 ulike sakstyper fra tolv ulike offentlige førsteinstanser. Helseklage er et ordinært forvaltningsorgan, underlagt Helse- og omsorgsdepartementet. Departementet kan ikke instruere Helseklage om lovtolkning, skjønnsutøvelse eller avgjørelser i enkeltsaker.

Komiteen merker seg at Pasientskadenemnda i 2020 mottok det høyeste antall klagesaker siden opprettelsen i 2016, med 4 036 saker. Det er fortsatt lang saksbehandlingstid på pasientskadesaker og klagesaker fra Helfo. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for ferdigbehandlede pasientskadesaker var 19 måneder ved utgangen av 2020. Komiteen synes det er positivt at man har fått økt saksavviklingen, men komiteen vil fortsatt påpeke at det gjenstår utfordringer med saksbehandlingstiden, og at det er langt ned til målsettingen om en behandlingstid på 12 måneder.

Komiteen merker seg at Helseklage har om lag 90 saker til behandling som gjelder klage på avslag på søknad om autorisasjon som psykolog etter endt utdanning ved Eötvös Loránd University i Ungarn. Disse sakene utgjør en tredjedel av alle sakene til behandlingen hos Statens helsepersonellnemnd, og avventer en rettslig avklaring før Helseklage ferdigbehandler disse.

4.26 Kap. 3742 Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten

Komiteen viser til forslaget i proposisjonen og har ingen ytterligere merknader.

4.27 Kap. 744 Direktoratet for e-helse

Komiteen viser til at en sammenhengende helse- og omsorgstjeneste forutsetter økt nasjonal koordinering, styring av e-helseutviklingen og felles innsats om nasjonale digitaliseringstiltak. Formålet med e-helsedirektoratet er blant annet å sikre bedre samordning på e-helsefeltet for å sikre bedre behandling for pasienter. Standardisering, felles arkitektur, kodeverk, terminologi mv. skal bidra til en enhetlig utvikling, hvor private aktører også kan delta i utvikling av nye e-helseløsninger.

4.28 Kap. 745 Folkehelseinstituttet

Komiteen viser til at Folkehelseinstituttets samfunnsoppdrag er å produsere, oppsummere og kommunisere kunnskap for å bidra til godt folkehelsearbeid og gode helse- og omsorgstjenester. Komiteen viser til at Folkehelseinstituttets samfunnsoppdrag deles inn i kjerneoppgavene beredskap, sikkerhet, god kunnskap, effektive tjenester og infrastruktur. Komiteen mener at Folkehelseinstituttets omfattende samfunnsoppdrag er avgjørende for god overvåkning av den nasjonale helsetilstanden.

Komiteen mener at Folkehelseinstituttet gjør en særdeles viktig jobb med håndteringen av koronapandemien og oppfølging og veiledning av kommuner med utbrudd. Komiteen merker seg også arbeidet som Folkehelseinstituttet gjør med koronavaksinasjonsprogrammet for å beskytte befolkningen mot covid-19 og at hele den voksne befolkningen vil ha fått tilbud om vaksiner i løpet av 2021. Komiteen merker seg også at det i årene fremover vil være behov for oppfriskningsdoser og/eller vaksiner som beskytter mot nye virusvarianter, og at en vil komme tilbake til dette ved et senere tidspunkt.

Komiteen støtter å gjennomføre en pasienterfaringsundersøkelse innen psykisk helsevern for barn og unge ved alle landets poliklinikker i 2022. Den skal måle pårørendes og ungdommers erfaringer og vurderinger av poliklinikkene, brukermedvirkning, utbytte av behandling, relasjon til behandlerne og samarbeid mellom BUP og andre instanser.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder bevilgningen til Folkehelseinstituttet med 1 mill. kroner.

Disse medlemmer viser også til at det i budsjettforliket er foreslått å redusere utgiftene til konsulenttjenester for organisasjonsutvikling og kommunikasjon hos Folkehelseinstituttet med 850 000 kroner, og disse medlemmer foreslår derfor at kap. 745 post 1 reduseres med til sammen 1 850 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har merket seg at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har vært svært kritiske til at Folkehelseinstituttet har fått redusert bevilgningene de siste årene. Disse medlemmer er derfor overrasket over at de samme partiene nå foreslår et kutt på i underkant av 2 mill. kroner til Folkehelseinstituttet. Disse medlemmer støtter ikke dette kuttet, og mener at tydelig kommunikasjon og god informasjon er viktig når vi fortsatt står midt oppe i en pandemi.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at kuttet på 1 mill. kroner er knyttet til endrede jobbreisevaner i forbindelse med covid-19 og innebærer ikke en reell redusert aktivitet. Disse medlemmer vil også understreke at instituttets aktivitet innen viktig kommunikasjon ikke skal reduseres.

Komiteens medlem fra Rødt viser til det digitale biblioteket Helsebiblioteket.no som gjennom nasjonale lisenser tilbyr oppdatert og pålitelig helsefaglig informasjon til utdanningsinstitusjonene, helsepersonell i primærhelsetjenesten og på sykehus og til vanlige innbyggere. Dette medlem viser til at Helsebiblioteket har gjennomgått flere kutt de siste årene. Dette har medført at leger mister gratis tilgang til flere internasjonale medisinske tidsskrifter, en tilgang som er nødvendig for å sikre at legene har oppdatert kunnskap. Det trengs opptrapping av finansieringen slik at Helsebiblioteket.no kan være en fellesskapsløsning for nødvendig helsekunnskap. Dette medlem er bekymret for at allmennleger ikke vil ha anledning til å prioritere tilgang på Helsebiblioteket dersom dette ikke sikres. Dette medlem viser til Rødts alternative budsjett som setter av midler til Helsebiblioteket.

4.29 Kap. 3745 Folkehelseinstituttet

Komiteen viser til forslaget i proposisjonen og har ingen ytterligere merknader.

4.30 Kap. 746 Statens legemiddelverk

Komiteen viser til at Statens legemiddelverk er det nasjonale forvaltnings- og tilsynsorganet på legemiddelområdet, og skal bidra til at måla for legemiddelpolitikken og refusjonsområdet blir oppfylte. Komiteen meiner at legemiddelpolitikken skal sikre god kvalitet ved behandling med legemiddel, at legemiddel skal ha lågast mogleg pris, likeverdig og rask tilgang til effektive legemiddel og legge til rette for forsking og innovasjon.

Komiteen merkar seg at nytt EØS-regelverk for medisinsk utstyr (MDR) blei gjeldande frå mai 2021. Nye lovgjevnadsrammar skjerpar krava til medisinsk utstyr.

4.31 Kap. 3746 Statens legemiddelverk

Komiteen viser til forslaget i proposisjonene og har ingen ytterlegare merknadar.

4.32 Kap. 747 Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet

Komiteen viser til at Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) forvalter et viktig samfunnsoppdrag.

Komiteen viser til at Norge etablerer stråleterapi med protoner som en ny metode i kreftbehandlingen, og at utbyggingen av prontonterapianlegg i Oslo og Bergen er i gang. Anleggene skal tas i bruk for pasientbehandling i 2024, og flere nye sykehus skal etablere samme behandlingstilbud. DSA får som følge av dette en økning i forvaltningsoppgaver.

Komiteen viser til at Institutt for energiteknikk (IFE) hadde besluttet å legge ned forskningsreaktorene i Halden og på Kjeller, men søkte i 2019 om en ny konsesjon til å eie og drive atomanlegget i Halden for ti nye år fra 1. januar 2021. Beslutningen om å søke ny konsesjon ble vedtatt i statsråd i slutten av 2020. Komiteen merker seg at det i konsesjonen er lagt inn krav om jevnlig rapportering til DSA for status på Halden-reaktoren.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Senterpartiet i sine alternative budsjetter har foreslått å kutte i overføringene til Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet. Disse medlemmer merker seg at Senterpartiet ikke har fått gjennomslag for dette i Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022), og vil påpeke viktigheten av finansiering av direktoratet.

4.33 Kap. 3747 Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet

Komiteen viser til forslaget i proposisjonen og har ingen ytterligere merknader.

4.34 Kap. 748 Statens helsetilsyn

Komiteen viser til at Statens helsetilsyn har som samfunnsoppdrag å bidra til å styrke sikkerheten og kvaliteten i helse- og omsorgstjenestene, barnevernet og de sosiale tjenestene i arbeids- og velferdsforvaltningen.

Komiteen vil særlig peke på at det overordnede tilsynsansvaret Statens helsetilsyn har, innebærer å følge med på sosiale og helsemessige forhold i befolkningen, med særlig vekt på tjenestenes plikt til å oppfylle utsatte gruppers rettigheter.

Komiteen støtter at tilsynene skal rettes mot praksis der det er høy sannsynlighet for at brukere kan bli utsatt for svikt og mangler i tjenesten.

Komiteen støtter at det utredes et digitalt samtaleverktøy for barn og unge i barnevernsinstitusjonene i 2022. Komiteen vil understreke viktigheten av at Statens helsetilsyn er tilgjengelig for brukerne.

Komiteen vil påpeke viktigheten av at Statens helsetilsyn jobber for at brukere involveres i alle tilsynsaktiviteter for å opplyse tilsynsområdet eller saken på en best mulig måte, og at etableringen av brukerrådet med representasjon fra flere organisasjoner er et godt bidrag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Statens helsetilsyn utreder om det i 2022 skal igangsettes et arbeid med å utvikle et digitalt register for å få bedre oversikt over omfang av tvangsbruk mot barn på barnevernsinstitusjoner. Tvang på barnevernsinstitusjoner er et stort inngrep mot barn, og et slikt register vil være et nyttig verktøy i statsforvalternes tilsyn med barnevernsinstitusjoner og behandling av klager på tvangsbruk. Disse medlemmer viser til at Statens helsetilsyn mener det er viktig at barn og unge som bor på institusjon lett kan komme i kontakt med tilsynsmyndigheten. Statens helsetilsyn ønsker å utrede muligheten for å utvikle et digitalt samtaleverktøy.

4.35 Kap. 3748 Statens helsetilsyn

Komiteen viser til forslaget i proposisjonen og har ingen ytterligere merknader.

4.36 Kap. 749 Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten

Komiteen viser til at Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten (Ukom) skal undersøke alvorlige hendelser og andre alvorlige forhold som kan påvirke pasient- og brukersikkerheten i helse- og omsorgstjenesten. Hensikten med undersøkelsene er å utrede hendelsesforløp, årsaksfaktorer og årsakssammenhenger for å bidra til læring og forebygging av alvorlige hendelser. Undersøkelseskommisjonen skal utføre sine oppgaver uavhengig og selvstendig, og kan ikke instrueres i faglige spørsmål. Ukom skal ikke ta stilling til sivilrettslig eller strafferettslig skyld og ansvar. Kommisjonens rolle og oppgaver følger av lov om Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten av 1. mai 2019.

Komiteen merker seg at undersøkelseskommisjonen siden oppstarten har publisert flere rapporter og anbefalinger. Første halvår i 2021 publiserte Ukom fem rapporter. Dette er rapportene «Helsebygg i psykisk helsevern», «Skjermingslokaler kan være en risiko», «Trygge pasientrom redder liv», «Tjenester til traumatiserte flyktninger» og «Anleggelse av nasogastriske sonder». Hendelsene har til felles at de i utgangspunktet kunne ha skjedd hvor som helst i helse- og omsorgstjenesten.

Komiteen merker seg også at Ukom gjennom koronapandemien har hatt et følge-med-prosjekt for å overvåke risiko knyttet til pasientsikkerheten i forbindelse med pandemien.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Rødt og Pasientfokus, understreker viktigheten av en granskingskommisjon for helse- og omsorgstjenesten som skal kunne gjennomføre uavhengige undersøkelser av hele helse- og omsorgstjenesten, både den offentlige og den private, samt instanser som tilsynsmyndighetene, Helsedirektoratet og departementet og hendelser i spesialisthelsetjenesten.

4.37 Kap. 761 Omsorgstjeneste

Komiteen viser til at vi stadig blir flere eldre i landet, og at det er flere i tiden fremover som vil ha behov for omsorgstjenester i regi av kommunene. Komiteen understreker viktigheten av at landets kommuner er i stand til å følge opp dette på en forsvarlig og god måte.