Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Endringer i statsbudsjettet 2019 under Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Endringar i statsbudsjettet 2019 under Samferdselsdepartementet

Til Stortinget

1. Sammendrag

Kommunal- og moderniseringsdepartementet legger i Prop. 22 S (2019–2020) fram forslag til endringer i statsbudsjettet for 2019 for kap. 541 IT-politikk og kap. 542 Internasjonalt IT-samarbeid.

Samferdselsdepartementet foreslår i Prop. 23 S (2019–2020) endringer i bevilgninger og fullmakter mv. under programkategoriene 21.10 Administrasjon m.m., 21.20 Luftfartsformål, 21.30 Vegformål, 21.40 Særskilde transporttiltak, 21.50 Jernbaneformål, 21.60 Kystformål og 22.10 Post og telekommunikasjoner. Det blir også orientert om Samferdselsdepartementets arbeid med konkurransen om avisomdeling.

2. Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Øystein Langholm Hansen, Steinar Karlstrøm, Kirsti Leirtrø og Sverre Myrli, fra Høyre, Solveig Sundbø Abrahamsen, Jonny Finstad, Nils Aage Jegstad og lederen Helge Orten, fra Fremskrittspartiet, Dagfinn Henrik Olsen, Morten Stordalen og Johan Aas, fra Senterpartiet, Bengt Fasteraune og Siv Mossleth, fra Sosialistisk Venstreparti, Arne Nævra, og fra Venstre, Jon Gunnes, viser til Prop. 22 S (2019–2020), kap. 541 og 542, som omhandler forslag til endringer i statsbudsjettet for 2019 under Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Prop. 23 S (2019–2020), som omhandler forslag til endringer i statsbudsjettet for 2019 under Samferdselsdepartementet.

2.1 Prop. 22 S (2019–2020) Endringer i statsbudsjettet 2019 under Kommunal- og moderniseringsdepartementet

2.1.1 Programkategori 13.00 Administrasjon

Kap. 541 IT-politikk

Komiteen viser til at det for 2019 er bevilget 10 mill. kroner til oppfølging av anbefalingene i Digital 21-strategien. Komiteen viser videre til at konkrete planer for hvordan bevilgningen skal benyttes, fortsatt er til vurdering, og at bevilgningen reduseres med 4 mill. kroner, mot en tilsvarende økning på kap. 540 post 1.

Kap. 542 Internasjonalt IT-samarbeid

Komiteen viser til at bevilgningen gjelder EU-programmer som Norge tar del i etter EØS-avtalen, og som er knyttet til utviklingen av informasjonssamfunnet og elektronisk forvaltning. Kontingentene betales samlet av Utenriksdepartementet mot refusjon fra de ansvarlige departementene. Komiteen merker seg at bevilgningen for 2019 reduseres med 23,2 mill. kroner basert på innbetalingskrav fra Utenriksdepartementet.

2.2 Prop. 23 S (2019–2020) Endringar i statsbudsjettet 2019 under Samferdselsdepartementet

2.2.1 Programkategori 21.10 Administrasjon m.m.

Kap. 5577 Sektoravgifter under Samferdselsdepartementet

Post 74 Sektoravgifter Kystverket

Komiteen merker seg at bevilgningen for post 74 økes med 8,3 mill. kroner.

2.2.2 Programkategori 21.20 Luftfartsformål

Kap. 1310 Flytransport

Post 70 Kjøp av innanlandske flyruter

Komiteen viser til at bevilgningene på denne posten går til å finansiere drift av regionale flyruter innenlands. Kontraktene er basert på flerårige kontrakter og kan reforhandles ved vesentlige endringer i avgiftene som flyselskapene betaler i forbindelse med drift av rutene. Komiteen merker seg at utgiftene blir lavere enn forutsatt, og at post 70 reduseres med 16,8 mill. kroner.

Kap. 1314 Statens havarikommisjon for transport

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen merker seg at bevilgningen for 2019 økes med 2 mill. kroner som følge av flere store undersøkelser, og spesielt på grunn av helikopterulykken i Alta 31. august 2019.

2.2.3 Programkategori 21.30 Vegformål

Kap. 1320 Statens vegvesen

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen merker seg at bevilgningen på denne posten økes med totalt 190 mill. kroner, hvorav 160 mill. kroner er en omdisponering fra kap. 1320 post 22 Drift og vedlikehold av riksveger, og 30 mill. kroner er en økning av inntektene på kap. 4320 post 1 Salgsinntekter m.m. Omdisponeringen på 160 mill. kroner er en tilpasning til ny poststruktur på kap. 1320 og dekker utgifter til byggherreoppfølging, administrasjon og omstilling i forbindelse med omorganiseringen av Statens vegvesen.

Post 22 Drift og vedlikehald av riksvegar

Komiteen viser til omdisponeringen på 160 mill. kroner omtalt under kap. 1320 post 1. Komiteen merker seg videre at kontrakter på riksvegnettet med oppstart i 2019 har økt vesentlig, sammenlignet med forventet utvikling, og at utgiftene vil bli om lag 100 mill. kroner høyere enn forutsatt. Komiteen merker seg at utgiftsøkningen dekkes innenfor rammene gjennom noe redusert vedlikeholdsaktivitet.

Post 28 Trafikant- og køyretøytilsyn

Komiteen merker seg at posten økes med 50 mill. kroner som følge av økte inntekter på kap. 4320.

Post 30 Riksveginvesteringar

Komiteen viser til at prosjektet E39 Kristianborg–Bergen sentrum (sykkelstamveien) inngår i Bypakke Bergen og Miljøløftet og er en del av en sammenhengende utbygging av gang- og sykkelruter langs de viktigste hovedveiene i Bergen sentrum. Komiteen viser videre til at det er gjennomført ekstern kvalitetssikring av prosjektet som en del av kvalitetssikringen av Bybanen byggetrinn 4, men at det ikke er vedtatt egen kostnadsramme for gang- og sykkelveien. Komiteen slutter seg til Samferdselsdepartementets forslag til kostnadsramme på 1 020 mill. kroner.

Post 31 Skredsikring riksvegar

Komiteen viser til at Statens vegvesen vil inngå en avtale om forlik ved å utbetale 123 mill. kroner til entrepenøren etter en tvist i forbindelse med byggingen av E10 Solbjørnneset-Hamnøy i Nordland. Komiteen merker seg at det betyr en økning i kostnadsrammen til 1 080 mill. kroner, men at økningen blir dekket innenfor budsjettrammen til Statens vegvesen.

Post 64 Utbetring på fylkesvegar for tømmertransport

Komiteen merker seg at det er et mindreforbruk på posten, og bevilgningen reduseres med 2,5 mill. kroner.

Kap. 4320 Statens vegvesen

Post 1 Salsinntekter m.m.

Komiteen merker seg at oppdatert prognose for denne inntektsposten er på 280 mill. kroner, og at bevilgningen økes med 60 mill. kroner. Merinntektene knytter seg i hovedsak til samarbeidsprosjekt med eksterne, salg av personlige bilskilt og fast eiendom.

Post 2 Diverse gebyr

Komiteen viser til at gebyrinntekter fra teoriprøver, praktiske førerprøver, fellesskapslisenser og -tillatelser blir høyere enn forutsatt, og at bevilgningen på posten øker med 20 mill. kroner.

Kap. 4322 Svinesundsforbindelsen AS

Post 90 Avdrag på lån

Komiteen viser til at det er budsjettert med 80 mill. kroner i avdrag for 2019, men at det på grunn av høyere bompengeinntekter enn budsjettert er grunnlag for å øke avdragsbetalingen med 70 mill. kroner. Bevilgningen på posten endres tilsvarende. Komiteen viser videre til at dette gjør at lånet kan nedbetales i 2020 og at bompengeinnkrevingen kan avsluttes.

2.2.4 Programkategori 21.40 Særskilte transporttiltak

Kap. 1330 Særskilde transporttiltak

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil ha et godt utbygd kollektivnett i hele landet, som gjør det enkelt og rimelig å reise klimavennlig. Disse medlemmer mener transportveksten i og rundt storbyene må løses med kollektivtransport, sykkel og gange.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet vil videreføre og utvide de strategisk viktige bymiljøavtalene og belønningsordningene som stimulerer byene til å vri transporten fra privatbilisme til kollektivtrafikk, sykling og gange, og går inn for at staten går inn med 50 pst. av finansieringen av kollektivinvesteringer i disse avtalene.

Disse medlemmer mener at også mellomstore byer og byområder kan ta del i bymiljøavtaleordningen.

Post 61 Belønningsordninga for betre kollektivtransport mv. i byområda

Komiteen merker seg at bevilgningen på post 61 reduseres med 585 mill. kroner i 2019, som følge av forsinka fremdrift i arbeidet med å reforhandle og inngå nye byvekstavtaler. Komiteen merker seg videre at bevilgningen på posten legger til rette for en økning i det statlige bidraget til Bergensområdet og Nord-Jæren, dersom det blir inngått nye avtaler innen utløpet av 2019. Komiteen viser til at 95 mill. kroner er foreslått omdisponert til kap. 1330 post 64, for å dekke behovet for midler til reforhandlede byvekstavtaler.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at arbeidet med byvekstavtalene gjennomføres i samarbeid med lokale myndigheter og baserer seg på reelle forhandlinger mellom partene. Flertallet er opptatt av at det skal være god fremdrift i forhandlingene, og er fornøyd med at avtalene for Bergensområdet og Nord-Jæren nylig ble signert av de lokale partene. Flertallet viser også til at avklaringer mellom regjeringspartiene om reduserte bompenger og ytterligere bidrag til kollektivløsninger i byområdene snarere representerer viktige avklaringer i arbeidet med byvekstavtalene, heller enn dobbeltkommunikasjon, slik Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti hevder. Flertallet mener også at arbeidet med å videreutvikle nullvekstmålet er et viktig bidrag for å utvikle byvekstavtalene, der formålet er at disse avtalene skal bli mer treffsikre både når det gjelder klima, lokal forurensing og fremkommelighet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til tidligere evaluering av belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i byområdene, utarbeidet av Nivi og Urbanet Analyse. Hovedkonklusjonen i utredningen er at ordningen bør være langsiktig og forutsigbar, i tillegg til at ordningen bør styrkes.

Disse medlemmer er bekymret for konsekvensene av forsinkelsene i reforhandlingene og mener dette skyldes regjeringens dobbeltkommunikasjon vedrørende nullvekstmål, bompenger og lokale bidrag. Disse uklarhetene har gjort lokale og regionale politikere usikre på hvilke krav og mål som må innfris for å kunne inngå en byvekstavtale.

Belønningsordningen er en viktig del av tiltakene for å nå Stortingets klimamål.

Disse medlemmer vil derfor på det sterkeste henstille til regjeringen om å få fortgang og fremdrift i avtaleinngåelse med de byområdene som nå er uten avtale.

Post 63 Særskilt tilskot til store kollektivprosjekt

Komiteen merker seg at forsinket fremdrift gjør at behovet for statlige bidrag i prosjektene Bussveien på Nord-Jæren og Fornebubanen i Oslo og Akershus er redusert, og bevilgningen på posten reduseres med 490 mill. kroner.

Post 64 Belønningsmidlar til bymiljøavtalar og byvekstavtalar

Komiteen viser til at det er inngått ny byvekstavtale for Trondheim og at det er forhandlet frem et forslag til byvekstavtale i Oslo og Akershus, som er til lokalpolitisk behandling. Komiteen merker seg at det er omdisponert 95 mill. kroner fra kap. 1330 post 61 for å dekke de statlige forpliktelsene som er lagt til grunn i disse avtalene.

2.2.5 Programkategori 21.50 Jernbaneformål

Kap. 1352 Jernbanedirektoratet

Post 70 Kjøp av persontransport med tog

Komiteen viser til at behovet for utbetalinger på denne posten blir lavere enn forutsatt, og at bevilgningen reduseres med 200 mill. kroner.

Komiteen er fornøyd med at Samferdselsdepartementet legger til rette for kjøp av 30 nye lokaltog, type 77, som skal erstatte dagens type 69, og at det i anbudet i tillegg vil bli bedt om en opsjon på kjøp av ytterligere 170 lokaltog fra produsenten. De nye togsettene har en kapasitet på opp mot 850 passasjerer, sammenlignet med dagens 570 passasjerer pr. togsett. Det er forventet at de første togsettene kan settes i drift fra desember 2023.

Komiteen viser til at det i forbindelse med anskaffelsen er nødvendig å gjøre utbedringer av infrastrukturen knyttet til lengden på plattformene og parkering av tog (hensetting), og at dette vil dekket innenfor de gjeldende budsjettrammene. Komiteen viser videre til at det settes en kostnadsramme på 4 200 mill. kroner for anskaffelsen av 30 nye lokaltog.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, er fornøyd med at Samferdselsdepartementet legger opp til å bestille 30 nye lokaltog av type 77 til erstatning for dagens type 69. Dette betyr en betydelig kapasitetsøkning siden de nye togene kan ha en kapasitet på opp mot 850 passasjerer sammenlignet med dagens tog, som har en kapasitet på 570 passasjerer per togsett. Flertallet er opptatt av at kapasiteten økes, slik Samferdselsdepartementet nå legger opp til, men samtidig på en slik måte at det er tilpasset forventet behov og kapasitet på sporet. Opsjonen på 170 nye lokaltog gir den nødvendige fleksibiliteten i årene som kommer, til å øke kapasiteten ytterligere når det ligger til rette for det. Flertallet er forundret over at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti allerede nå vil kjøpe ytterligere 70 lokaltog, uten klarhet i om det er kapasitet for dette på sporet, og risikerer dermed at det gjøres en betydelig feilinvestering.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til informasjonsmøte mellom Norske tog AS og medlemmer av transport- og kommunikasjonskomiteen som ble avholdt tidligere i høst. På møtet fremkom det at det ikke er noen sammenheng mellom bygging av nye jernbanestrekninger og økt togtilbud. Det ble blant annet vist til at når Follobanen står ferdig i 2022, er det ikke lagt opp til at nytt togmateriell er anskaffet slik at rutetilbudet kan økes. Disse medlemmer mener det er oppsiktsvekkende at vi nå har en så oppstykket jernbanesektor at den ene handa åpenbart ikke vet hva den andre gjør. Når det brukes store summer på å bygge nye jernbanestrekninger, må det forventes at det medfører økt rutetilbud og at togmateriell anskaffes slik at dette kan oppnås.

Disse medlemmer mener det ikke er nok å anskaffe nye tog (type 77) som kun skal erstatte tog som skal utrangeres (type 69). Etter disse medlemmers syn må en nå benytte anledningen til å kjøpe mange nok nye tog til at rutetilbudet kan økes betraktelig, og mener derfor det bør anskaffes inntil 100 nye lokaltog. 30 av disse vil da erstatte gamle tog som utrangeres, og 70 vil gå til å øke rutetilbudet.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget samtykker i at regjeringen kan gå til anskaffelse av inntil 100 nye lokaltog innenfor en kostnadsramme på 14 000 mill. kroner.»

Kap. 1357 Mantena AS

Post 72 Tilskot til pensjonsforpliktingar

Komiteen merker seg at behovet på denne posten er mindre enn først antatt, og at bevilgningen reduseres med 135,1 mill. kroner.

2.2.6 Programkategori 21.60 Kystformål

Kap. 1360 Kystverket

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen merker seg at behovet for midler til oppmåling og fradeling av eiendommer, og tinglysings- og dokumentavgift knyttet til overføringen av statlige fiskerihavnanlegg til fylkeskommunene, blir lavere enn forutsatt, og at bevilgningen på posten reduseres med 15 mill. kroner.

Post 60 Tilskot til fiskerihamneanlegg

Komiteen registrerer at tilsagnet til to av prosjektene er trukket tilbake, og at bevilgningen reduseres med 4,4 mill. kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at endringene på post 60 er en teknisk justering, siden to av prosjektene er trukket tilbake. Flertallet merker seg at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti synes å være mer opptatt av hvor mye penger som benyttes, heller enn å vurdere hvordan pengene blir benyttet. Flertallet viser til at vedlikeholdsetterslepet for navigasjonsinnretninger ligger an til å bli fjernet i løpet av første del av Nasjonal transportplan 2018–2029, helt i tråd med forutsetningene. Det viser at midlene blir godt forvaltet i denne sektoren, og at effektiviseringstiltakene har gitt en positiv effekt.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti registrerer at et svakt kystbudsjett for 2019 blir ytterligere svekket med de endringene regjeringen nå foreslår. Disse medlemmer har forståelse for at det kan skje endringer i løpet av året som medfører behov for budsjettendringer, men synes det er påfallende at det svært ofte foretas bevilgningskutt i Kystverkets budsjett i løpet av året. Disse medlemmer vil minne om at ved behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for 2019 ble det kuttet kraftig i Kystverkets budsjett.

Disse medlemmer registrerer at post 60 Tilskudd til fiskerihavneanlegg i utgangspunktet er på 42 mill. kroner, og at regjeringens kutt på 4,4 mill. kroner da medfører et kutt i posten på over ti pst.

Disse medlemmer ser med beklagelse på regjeringens manglende interesse for å satse på kyst- og havnetiltak.

2.2.7 Programkategori 22.10 Post og telekommunikasjonar

Kap. 1370 Posttenester

Post 70 Kjøp av post- og banktenester

Komiteen merker seg at bevilgningen til kjøp av posttjenester økes med 87,9 mill. kroner. Dette er en justering basert på etterregning av det reelle behovet for 2018 inklusive renter.

Komiteen registrerer at Samferdselsdepartementet, jf. behandlingen av Prop. 102 L (2018–2019) Endringer i postloven (antall omdelingsdager) og Innst. 302 L (2018–2019), lyser ut anbud på avisomdeling basert på to alternative løsninger, henholdsvis to faste dager og en distribusjonsløsning som er motsyklisk til Posten sin distribusjon.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Venstre, er fornøyd med at begge alternativene blir vurdert, og at Samferdselsdepartementet legger opp til å velge avisbransjens løsning dersom den ligger innenfor en ramme som er inntil 5 pst. høyere enn distribusjon på faste dager.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener en løsning med motsyklisk distribusjon, som Mediebedriftenes Landsforening og Landslaget for lokalaviser har tatt til orde for, er å foretrekke fremfor omdeling på faste dager, og peker på at dette vil gi klare fordeler med tanke på mer stabil arbeidskraft, bedre kvalitet i tjenesten og en mer klimavennlig løsning ved at man unngår dobbel distribusjon enkelte dager.

2.2.8 Andre saker

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at det for 2020 foreslås om lag 6,4 mrd. kroner på post 22 Drift og vedlikehold av riksveier. Flertallet vil fremheve at vedlikeholdsetterslepet på riksveier går videre ned i 2020. Det samlede vedlikeholdsetterslepet på riksveinettet vil med forslaget til budsjett for 2020 reduseres ytterligere med 700 mill. kroner. 2015 ble det første året på flere tiår hvor vedlikeholdsetterslepet ble redusert, og med forslaget til budsjett for 2020 vil etterslepet på riksveinettet være redusert med om lag 7,7 mrd. kroner siden 2015.

Flertallet viser til at vedlikehold av veidekker har vært høyt prioritert av regjeringen i hele regjeringsperioden, og andelen riksvei med tilfredsstillende dekkestandard har økt siden 2013. Ny metodikk for beregning av tilfredsstillende veidekker, som også tar hensyn til trafikkmengde, viser at 91,5 pst. av riksveiene nå tilfredsstiller kravene til spor og jevnhet.

Flertallet viser videre til at tunnelsikring har vært prioritert høyt i hele regjeringsperioden og at det blir jobbet målrettet med oppgradering og fornying av tunnelene på riksveinettet. Det er forventet at behovet for bevilgninger på dette området vil avta i årene som kommer, og at det dermed kan frigjøres ressurser til andre viktige vedlikeholds- og fornyingsoppgaver.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til det foreslåtte statsbudsjettet for 2020, der det under kap. 1320 Statens vegvesen, post 22 Drift og vedlikehold foretas et kraftig kutt i bevilgningene til vedlikehold av veidekker. I budsjettet for 2019 ble det satt av om lag 960 mill. kroner til vedlikehold av veidekker, mens beløpet for 2020 er redusert til om lag 650 mill. kroner. Dette er et kutt på hele 32 pst. fra 2019 til 2020.

Disse medlemmer viser til budsjettproposisjonen, der det blant annet heter:

«Andelen veidekke som tilfredsstiller Statens vegvesens krav til spor og jevnhet ventes å bli redusert i 2020.»

Disse medlemmer mener gode og trygge veidekker er viktig for trafikksikkerheten, og finner det underlig at regjeringen ønsker å kutte bevilgningene til vedlikehold av veidekker så kraftig.

Disse medlemmer er videre kjent med at det kraftige kuttet i bevilgningene til vedlikehold av veidekker vil kunne få svært negative konsekvenser for norsk asfaltbransje. I tillegg vil disse medlemmer påpeke at få nye riksveiprosjekter er planlagt ferdigstilt i 2020, noe som også medfører at behovet for asfaltering reduseres.

Disse medlemmer mener det er uheldig at Statens vegvesens kjøp av asfalt svinger kraftig fra år til år, og ser med bekymring på virkningene dette kan få for norsk asfaltbransje.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2020 foreta en gjennomgang av tilstanden for veidekker på riksveinettet, og i den forbindelse vurdere økte bevilgninger til vedlikehold av veidekker.»

Disse medlemmer vil peke på at den situasjonen vi har kommet opp i, med uklarhet i overføringen av ansvar fra stat til fylkeskommunene og seine, økonomiske avklaringer, har ført til store ekstrautgifter på begge nivåer. Det er dette vi nå ser resultatet av i tilleggsproposisjonen.

3. Forslag fra mindretall

Forslag fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 1

Stortinget samtykker i at regjeringen kan gå til anskaffelse av inntil 100 nye lokaltog innenfor en kostnadsramme på 14 000 mill. kroner.

Forslag 2

Stortinget ber regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2020 foreta en gjennomgang av tilstanden for veidekker på riksveinettet, og i den forbindelse vurdere økte bevilgninger til vedlikehold av veidekker.

4. Komiteens tilråding

Komiteens tilråding fremmes av en samlet komité.

Komiteen viser til proposisjonene og sine merknader og rår Stortinget til å gjøre følgende

vedtak:
I

I statsbudsjettet for 2019 blir det gjort følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

Utgifter

541

IT-politikk

22

Utvikling, gjennomføring og samordning av IT-politikken, kan overførast, kan nyttast under post 70, blir redusert med

4 000 000

frå kr 20 529 000 til kr 16 529 000

542

Internasjonalt IT-samarbeid

70

Internasjonale program, kan overførast, blir redusert med

23 200 000

frå kr 60 908 000 til kr 37 708 000

1310

Flytransport

70

Kjøp av innanlandske flyruter, kan overførast, blir redusert med

16 800 000

frå kr 717 400 000 til kr 700 600 000

1314

Statens havarikommisjon for transport

1

Driftsutgifter, blir auka med

2 000 000

frå kr 77 625 000 til kr 79 625 000

1320

Statens vegvesen

1

Driftsutgifter, blir auka med

190 000 000

frå kr 4 625 400 000 til kr 4 815 400 000

22

Drift og vedlikehald av riksvegar, kan overførast, kan nyttast under post 29 og post 30, blir redusert med

160 000 000

frå kr 6 275 300 000 til kr 6 115 300 000

28

Trafikant- og køyretøytilsyn, kan overførast, blir auka med

50 000 000

frå kr 2 069 500 000 til kr 2 119 500 000

64

Utbetring på fylkesvegar for tømmertransport, blir redusert med

2 500 000

frå kr 25 000 000 til kr 22 500 000

1330

Særskilde transporttiltak

61

Belønningsordninga for betre kollektivtransport mv. i byområda, kan overførast, kan nyttast under post 64, blir redusert med

585 000 000

frå kr 752 000 000 til kr 167 000 000

63

Særskilt tilskot til store kollektivprosjekt, kan overførast, blir redusert med

490 000 000

frå kr 1 532 000 000 til kr 1 042 000 000

64

Belønningsmidlar til bymiljøavtalar og byvekstavtalar, kan overførast, blir auka med

95 000 000

frå kr 771 000 000 til kr 866 000 000

1352

Jernbanedirektoratet

70

Persontransport med tog, kan overførast, blir redusert med

200 000 000

frå kr 4 195 100 000 til kr 3 995 100 000

73

Kjøp av infrastrukturtenester – investeringar, kan overførast, kan nyttast under post 71, post 72 og post 74, blir auka med

200 000 000

frå kr 10 089 700 000 til kr 10 289 700 000

1357

Mantena AS

72

Tilskot til pensjonsforpliktingar, blir redusert med

135 100 000

frå kr 390 400 000 til kr 255 300 000

1360

Kystverket

1

Driftsutgifter, kan nyttast under post 45, blir redusert med

15 000 000

frå kr 1 730 439 000 til kr 1 715 439 000

60

Tilskot til fiskerihamneanlegg, kan overførast, blir redusert med

4 400 000

frå kr 42 000 000 til kr 37 600 000

1370

Posttenester

70

Kjøp av post- og banktenester, kan overførast, blir auka med

87 900 000

frå kr 617 400 000 til kr 705 300 000

Inntekter

4320

Statens vegvesen

1

Salsinntekter m.m., blir auka med

60 000 000

frå kr 220 000 000 til kr 280 000 000

2

Diverse gebyr, blir auka med

20 000 000

frå kr 500 000 000 til kr 520 000 000

4322

Svinesundforbindelsen AS

90

Avdrag på lån, blir auka med

70 000 000

frå kr 80 000 000 til kr 150 000 000

5577

Sektoravgifter under Samferdselsdepartementet

74

Sektoravgifter Kystverket, blir auka med

8 283 000

frå kr 798 000 000 til kr 806 283 000

II
Fullmakter til å forplikte staten for investeringsprosjekt

Stortinget samtykkjer i at Samferdselsdepartementet i 2019 kan:

1.

Starte opp og gjennomføre investeringsprosjekta:

innanfor ei kostnadsramme på:

E39 Kristianborg–Bergen sentrum (Sykkelstamveien)

1 020 mill. kroner

30 nye lokaltog

4 200 mill. kroner

2.

Gjennomføre det tidlegare godkjende investeringsprosjektet:

innanfor ei endra kostnadsramme på:

E10 Solbjørnneset–Hamnøy i Nordland

1 080 mill. kroner

Fullmaktene gjeld òg forpliktingar som blir inngåtte i seinare budsjettår, innanfor kostnadsramma for prosjektet. Samferdselsdepartementet blir gitt fullmakt til å prisjustere kostnadsrammene i seinare år.

Oslo, i transport- og kommunikasjonskomiteen, den 10. desember 2019

Helge Orten

leder og ordfører