Olje og gass

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at olje- og gassvirksomheten er en bærebjelke i norsk økonomi. Petroleumsaktivitet på norsk sokkel har gjennom de siste fem tiårene generert store verdier til det norske samfunnet, noe den også vil gjøre i tiårene som kommer. Petroleumsaktiviteten fortsetter å være avgjørende for å sikre lønnsomme arbeidsplasser i hele landet og å styrke vår felles velferd.

Petroleumsnæringen står i dag for den største enkeltdelen av den samlede verdiskapingen i Norge, og med sitt betydelige bidrag til sysselsetting er den således vår klart største havnæring. Disse medlemmer vil samtidig understreke viktigheten av den teknologiske utviklingen som skjer i næringen. Dette bidrar kontinuerlig til mer ressurseffektiv og mer miljøvennlig utvinning av olje og gass, noe disse medlemmer er opptatt av.

Disse medlemmer understreker viktigheten av å ha gode og forutsigbare økonomiske virkemidler overfor petroleumssektoren, herunder CO₂-avgift og EUs klimakvotesystem (EU-ETS). Dette er virkemidler som gir næringen en sterk egeninteresse i å begrense sine CO₂-utslipp. Andre viktige virkemidler som supplerer de økonomiske hovedvirkemidlene, er å stille krav til at selskapene synliggjør klimarisiko i sine utbyggingsplaner og at de utreder relevante avbøtende tiltak, krav om bruk av beste tilgjengelige teknologi ved utbygginger, at elektrifisering med kraft fra land vurderes ved alle nye planer, muligheter for offentlig støtte til utvikling og demonstrasjon av teknologier som gir lavere utslipp. Disse medlemmer viser til at norsk petroleumsproduksjon på grunn av dette i gjennomsnitt har lave utslipp sammenliknet med produksjonen i andre deler av verden. Disse medlemmer ønsker å fokusere på og styrke denne sammenhengen også i fremtiden.

Disse medlemmer viser også til at olje- og gassnæringen er sentral i utvikling av ny teknologi på veien mot fornybarsamfunnet. Eksempelvis bidrar utviklingen av en elektrifisert sokkel til teknologiutvikling innen havvind.

Disse medlemmer er opptatt av å sikre en stabil og ansvarlig petroleumsvirksomhet, der lønnsomhet, forutsigbarhet og god ressursforvaltning står sentralt. Herunder er det relevant å sikre næringen tilgang til nye prospektive areal med videreføring av dagens praksis med jevnlige konsesjonsrunder. Disse medlemmer viser til at regjeringen gjennom TFO 2019 – som omfatter areal i Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet – tar sikte på tildeling i løpet av første kvartal 2020. Den 25. konsesjonsrunden vil bli gjennomført av Olje- og energidepartementet etter at revideringen av forvaltningsplanen for Barentshavet og Lofoten er ferdig behandlet, og ved utlysning legges det vekt på miljøhensyn i tråd med forvaltningsplanen. Miljøfaglige råd er en del av premissene når regjeringen lyser ut leteareal, herunder utlysning av leteareal ved særlig verdifulle områder (SVO).

Disse medlemmer ser at det kreves omstilling og energidifferensiering for å lykkes i arbeidet med klimautfordringene. Etterspørselen etter olje og gass kan på sikt bli påvirket av dette. Norsk gass er en sentral del av energiomleggingen i EU, herunder som understøtting av variable fornybare kilder som sol og vind. Det vil fremover i tillegg være økt behov for eksport av gass til Europa gitt redusert egenproduksjon innen EU. CO₂-håndtering samt sikker fangst og lagring er også et område hvor Norge og EU samarbeider tett.

Flom- og skredforebygging

Disse medlemmer mener det er viktig å ta på alvor den risikoen og belastningen mange mennesker lever med i rasutsatte områder. Disse medlemmer viser til regjeringens samlede innsats for tiltak til forebygging av flom- og skredskader. Dette arbeidet er i de siste årene blitt trappet betydelig opp. Disse medlemmer viser til Prop. 1 S (2019–2020) fra Olje- og energidepartementet der det foreslås en ny særskilt bevilgning for å dekke uforutsette utgifter som oppstår i forbindelse med flom- og skredhendelser.

Disse medlemmer viser til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) sin viktige rolle i arbeidet med å bedre samfunnets evne til å håndtere risiko for flom og skred. Disse medlemmer viser til at regjeringspartiene velger å videreføre satsingen på flom- og skredforebygging under NVE gjennom kartlegging, arealplanlegging, overvåking, varsling og sikringstiltak.

Disse medlemmer har merket seg at arbeidet med nasjonal detaljert høydemodell fortsetter. Disse medlemmer viser til Prop. 1 S (2019–2020) hvor det er foreslått bevilget 420 mill. kroner i samlet ramme for dette programmet. Disse medlemmer vil understreke at arbeidet med detaljerte høydedata vil styrke grunnlaget for klimatilpasning og flom- og skredvern.

CO₂-håndtering

Disse medlemmer viser til FNs klimapanel, som anslår at om lag 2/3 av de totale globale klimagassutslippene stammer fra energisektoren, og at det vil være både vanskelig og kostbart å nå togradersmålet uten realisering av fullskala CO₂-håndtering i Europa og resten av verden. Disse medlemmer er tilfreds med regjeringens videre satsing på CO₂-fangst og -lagring i Norge, og ser med glede at både Klemetsrud- og Brevik-prosjektet viser positive resultater. Disse medlemmer viser til at regjeringen har signalisert en investeringsbeslutning i 2020/2021. Skal vi lykkes med prosjektene, er det essensielt at vi også lykkes med lagring av CO₂ på norsk sokkel. Disse medlemmer ser med tilfredshet på endringene som ble vedtatt i «Londonprotokollen», og at en nå kan transportere CO₂ over landegrensene. Disse medlemmer viser til at bevilgningene til CO₂-håndtering i 2020 videreføres på et høyt nivå også i 2020. Det er viktig for å utvikle teknologi for fangst, transport og lagring av CO₂.

Forskning- og næringsutvikling

Disse medlemmer viser til at overføring av teknologi fra petroleumsnæringen er stor, både til fornybare kraftressurser og til maritim sektor. Dette er områder hvor Norge har en ledende rolle. Disse medlemmer viser til at regjeringen følger opp langtidsplanen for forskning og høyere utdanning, og at bevilgningene fremdeles ligger på et høyt nivå. Disse medlemmer viser til satsingen Equinor har på både bunnfast og flytende havvind, og mulighetene for teknologioverføring på tvers av sektorer. Bevilgningene til energiforskning videreføres på et høyt nivå, og bygger opp under regjeringens satsing på grønn teknologi. Det understrekes at dette er viktige bidrag for å sikre god omstillingsevne i hele bransjen.

Fornybar energi

Disse medlemmer viser til at Norge har store energiressurser og en nær utslippsfri energiforsyning. Disse medlemmer understreker viktigheten av å legge til rette for en videre effektiv, sikker og miljøvennlig energiforsyning, lønnsom utbygging av fornybar energi og en helhetlig miljøvennlig forvaltning av vannressursene. Disse medlemmer understreker at den store regulerbare vannkraften er Norges ryggrad i energisystemet vårt, og at vannkraftressursene skal forvaltes slik at de kommer lokalsamfunnene og nasjonen til gode.

Disse medlemmer viser til at all kraftproduksjon innebærer miljøkonsekvenser, og er opptatt av at miljøhensyn må ivaretas i oppgradering eller utvikling av ny fornybar kraft. Gevinsten av økt kraftproduksjon må avveies mot viktige miljøhensyn.

Disse medlemmer peker på at det må legges til rette for at fossile energikilder erstattes av fornybar energi, både i transportsektoren og andre sektorer. For å få dette til mener disse medlemmer at det er viktig å investere i forskning og utvikling som gir ny kunnskap, kompetanse, teknologi og løsninger innen fornybar energi. Disse medlemmer vil spesielt trekke frem Hywind Tampen som et banebrytende teknologiprosjekt innenfor flytende havvind.

Klimatilpasning

Dette medlem vil peke på at selv om vi klarer å nå målene for å redusere klimagassutslippene, kan allerede akkumulerte utslipp i seg selv bidra til å varme opp jorden med 1,5–2 grader. Dette innebærer store endringer i klimaet i Norge slik som mer ras, mer ekstremvær, tørke, flere flommer og høyere havnivå. Det kan også innebære store endringer globalt, som vil påvirke oss direkte gjennom svekkede importmuligheter for varer som fôr, korn og klær, eller indirekte gjennom sikkerhetsutfordringer og klimaflyktninger. Disse konsekvensene har det norske samfunnet ikke tatt alvorlig, eller tatt grep for å beskytte seg mot.

Dette medlem vil derfor vise til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett hvor det er foreslått nesten 1,2 mrd. kroner ut over regjeringens forslag til dette formålet, hvorav 205 mill. kroner på ramme 12. Totalt sett er det foreslått en økning på 939 mill. kroner for klimatilpasning i Norge. Dette omfatter tilskudd til kommunene for tilpasning, rassikring av veier og tilskudd fra staten. I tillegg foreslås det å øke bistand med 250 mill. kroner ut over regjeringens forslag, til klimatilpasning i land som blir, og vil bli, rammet hardere enn oss.

Dette medlem viser til at det lenge har vært et tverrpolitisk ønske å realisere CO₂-fangst og -lagring i Norge, dette fordi det knapt finnes klimamodeller som med en rimelig sannsynlighet makter å nå internasjonale mål om å begrense den globale oppvarmingen til maksimalt 2 grader, og å bestrebe seg på å holde oppvarmingen til maksimalt 1,5 grader, uten å ta i bruk metoder for negative utslipp. Norge har betydelig relevant industriell kompetanse, større punktutslipp som er teknologisk mulige å fange, og dessuten gunstige naturgitte forhold gjennom lagringsmuligheter i oljereservoarene på sokkelen, som gjør realisering av karbonfangst og -lagring til en lovende mulighet i kampen mot klimaendringene. Karbonfangst og -lagring er både en næringsmulighet for Norge og et viktig tiltak for å klare klimamålene. Dessverre har regjeringen skapt usikkerhet om dette. Det er nødvendig å få på plass en investeringsbeslutning for fullskalaanleggene på Klemetsrud og Norcem i Breivik i 2020 før vi blir hengende etter andre land i utviklingen på området. Dette medlem vil videre vise til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett hvor det er satt av midler til videreføring av drift av demonstrasjonsanlegget på Mongstad ut året.

Gradvis utfasing av petroleumsvirksomheten

Dette medlem viser til at klimaendringene truer med å utløse fundamentale endringer i det livsmiljøet som har vært grunnlaget for dagens sivilisasjon. Matforsyning, infrastruktur, artsmangfold, økonomi og overlevelsen til lokalsamfunn, byer og hele land står på spill. Forbrenning av fossil energi er hovedårsaken til disse endringene. Norge er i dag verdens syvende største eksportør av klimagassutslipp. Norsk petroleumsvirksomhet har hittil ført til at 14 milliarder tonn CO₂ har havnet i atmosfæren. Samtidig er verden på vei inn i en fornybarrevolusjon. I India vil energiministeren kun ha elbiler fra 2030, og Kina vil stanse salg av fossilbiler, ifølge Bloomberg. Frankrike vil forby bensin- og dieselbiler fra 2040, og det samme vil Storbritannia. Fornybar energiproduksjon fra sol og vind vokser svært raskt, og er allerede konkurransedyktig eller billigere enn fossil energi mange steder. Dette medlem mener regjeringen så langt ikke er i nærheten av å ta konsekvensen av utviklingen, ved å fortsette å investere tungt i olje- og gassnæringen.

Dette medlem viser til at verden allerede har funnet langt mer kull, olje og gass enn man kan brenne hvis oppvarmingen skal begrenses til 1,5 grader. Dette medlem er derfor av den oppfatning at å fortsette å bruke milliarder av kroner på å lete etter nye fossile reserver i sårbare farvann ikke er en rasjonell strategi.

Dette medlem viser til at norsk økonomi er sterkt knyttet til oljen, noe vi har sett konsekvensene av siden oljeprisfallet i 2014 og 2015. Norges posisjon som en av verdens største produsenter av olje og gass har bidratt til nasjonal velstandsutvikling og har muliggjort en etablering av et solid velferdssystem. Men det siste tiårets enorme vekst i utvinningstempoet har ført til en lønnsvekst som er vanskelig for andre bransjer å følge, og som kan gjøre omstillingen bort fra denne næringen vanskeligere.

Dette medlem mener man bør nedsette en bredt sammensatt oljekommisjon, etter modell fra den tyske kullkommisjonen, med mandat å legge en plan for en gradvis utfasing av olje- og gassnæringen i Norge.

Dette medlem viser til at målene i Parisavtalen ikke vil bli nådd dersom vi forbrenner kullet, oljen og gassen i felt som allerede er i drift. Skal vi ta konsekvensene av de avtalene vi har underskrevet, samtidig som vi tar hensyn til IMFs råd, må Norge trekke tilbake utlysningene av nye oljefelt i 24. konsesjonsrunde og starte en gradvis utfasing av petroleumsvirksomheten.

Dette medlem viser til at den viktigste utfordringen i norsk og internasjonal politikk i denne situasjonen er å redusere Norges og verdens klimagassutslipp raskt nok til å unngå en global oppvarming på mer enn 2 grader og helst ikke over 1,5 grader. Ettersom hovedkilden til klimagassutslipp er forbruk av fossil energi, er hovedløsningen på problemet å fase ut produksjonen.

Dette reflekteres gjennom en rekke forslag i Miljøpartiet De Grønnes forslag til statsbudsjett for ramme 12. Det foreslås blant annet endringer i bevilgningene til petroleumsforskning og SDØE. Samtidig vil partiet sette i verk offensive tiltak for grønn næringsutvikling og grønne investeringer, blant annet gjennom Enova.

Grønn omstilling og fornybar energi

Dette medlem viser til de siste års debatt og konflikt om utbygging av vindkraft på land, og til at regjeringen dropper nasjonal ramme for vindkraft etter massive protester mot utbygging flere steder i landet. Dette medlem mener Norge må satse tungt på energieffektivisering og utbygging av fornybar energi, både for å erstatte innenlands fossilt energiforbruk og for eksport, men at det må gjøres på en skånsom måte. Dette medlem mener nasjonal ramme for vindkraft ikke tok tilstrekkelig hensyn til natur og lokalbefolkning, og at det er blant årsakene til motstanden.

Dette medlem viser til rapporten «Offshore Wind Energy Outlook» fra IEA, som anslår at havvindnæringen vil kunne 15-dobles fram mot 2040, at det vil bli investert enorme beløp i næringen framover, og at havvind på sikt kan bli billigere enn landvind. For å komme dit, trengs det politiske virkemidler. Norge kan, med vår kunnskap og kompetanse fra offshorenæringen, bli en sentral aktør i det globale havvindmarkedet. Derfor foreslår Miljøpartiet De Grønne i sitt alternative budsjett å sette av betydelige midler til en storstilt havvindsatsing, som omfatter bunnfast havvind i tillegg til flytende, med mål om 100 TWh produksjon innen 2030.

Dette medlem viser til at nærmere 100 pst. av kraftproduksjonen i Norge kommer fra fornybare energikilder, først og fremst vannkraft. Samtidig har kraftnæringen et stort behov for reinvesteringer. Mye av den norske vannkraften ble bygget på 1950-, 60- og 70-tallet og begynner å nærme seg slutten på sin tekniske levealder. Mange nødvendige rehabiliteringsprosjekter som kan gi betydelige gevinster uten store naturinngrep, er omfattende og ligger nær opptil rene nyinvesteringer.

Karbonfangst og -lagring

Dette medlem viser til at hvis Norge og verden skal nå sine fastsatte klimamål, vil det være behov for fangst og lagring av CO₂ fra industriprosesser både i Norge og på kontinentet. Dette medlem mener det er svært alvorlig at regjeringen utsetter og trenerer satsingen på CCS i Norge. Dette medlem understreker at karbonfangst og lagring ikke må benyttes som påskudd for å forlenge oljealderen, men mange industriprosesser kan ikke redusere sine utslipp ved å endre fra fossil til fornybar energi. I sementindustrien kommer for eksempel deler av utslippene fra selve prosessen. I avfallsforbrenning kommer utslippene fra avfallet som forbrennes. Industrien har kommet langt i arbeidet med å redusere klimagassutslippene, men blir nødt til å redusere utslippene ytterligere. Skal vi få til dette, vil vi være avhengige av å fange og lagre CO₂-utslippene fra store punktutslipp.

Dette medlem viser til budsjetthøringen i energi- og miljøkomiteen den 22. oktober der en rekke aktører, blant andre NHO, Norsk Industri, Tekna og Norsk Fjernvarme, ba regjeringen sikre en investeringsbeslutning for fullskala CO₂-håndtering i løpet av 2020. Dette medlem forventer at regjeringen tar innspillene til følge.

Elektrifisering av kysten

Dette medlem viser til at Norge har et særlig stort potensial for å bygge opp nytt næringsliv knyttet til Norges store havområder og over 100 000 kilometer lange kystlinje. Den maritime næringen og fiskerinæringen har vært viktige inntektskilder i mange hundre år, og oljenæringen ble utviklet ut fra vår maritime spisskompetanse. Våre lange tradisjoner for å ta i bruk havet og bygge industriell virksomhet rundt dette, sammen med våre enorme fornybare energiressurser, er et viktig komparativt fortrinn som bør utnyttes til fulle når vi skal omstille oss bort fra en oljebasert økonomi. Framtidas kystnæringer må være utslippsfrie. Slik Norge allerede har blitt et utstillingsvindu for elektrifisert transport på veien, bør vi også bli det på havet ved å utvikle en utslippsfri kystflåte.

Dette medlem viser til at Norge kan sikre eksisterende og skape nye arbeidsplasser ved å satse på en utslippsfri kystflåte. Vi ser at det globale verdensmarkedet begynner å etterspørre fartøy med lavere utslipp. Dersom vi er tidlig ute med å bygge opp en elektrisk eller utslippsfri fartøyflåte, vil det kunne gi norske rederier et konkurransemessig fortrinn. Dette medlem mener at det må settes som mål at landstrøm skal være utrullet i de største norske havnene innen 2021, og at norske havner skal stille krav om landstrøm for alle anløp innen 2024. Dette vil gi forutsigbarhet for skips- og cruisetrafikken.

Dette medlem mener også at det bør settes et mål om at fiskemerdene langs kysten skal være elektrifisert innen 2023. Dette må kombineres med eventuelle reguleringer gjennom konsesjonene som gis.

Flom- og skredforebygging

Dette medlem viser til at Norge står overfor et stort endringsprosjekt i møte med dramatiske klimaendringer. Den store klimaregningen for staten, norske kommuner og fylker begynner nå å vises i form av flommer, ras og store kostnader for å tilpasse veier, avløpssystemer, bebyggelse og infrastruktur til et annerledes klima. De økonomiske konsekvensene av mer ekstremvær som følge av klimaendringer kan beløpe seg til mellom 50 og 100 mrd. kroner årlig i siste halvdel av dette århundret. Utgiftene til å rydde opp etter ekstremvær og flom er allerede sterkt økende, og det samme er antallet mennesker som mister hus, hjem og eiendom som følge av klimaendringene. Denne trenden vil fortsette hvis det ikke gjøres omfattende investeringer i forebygging av naturskader som følge av klimaendringer.

Dette medlem foreslår derfor et nytt program som skal ruste opp landets evne til å håndtere klimaendringer. De viktigste tiltakene er etablering av en landsdekkende ordning med klima- og miljørådgivere og en sterk økning av investeringene i flom- og skredforebygging over hele Norge.

Utbyggingsprosjekter på norsk sokkel

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til forslag til vedtak XIV og vilkårene for når utbyggingsprosjekter på norsk kontinentalsokkel behandles av Stortinget og når saksbehandlingen gjøres av departementet. Forslaget innebærer at flere framtidige utbyggingsprosjekter vil bli avgjort av Olje- og energidepartementet uten diskusjon i Stortinget. I en tid med økende klimarisiko for norsk olje- og gassproduksjon, hvor sjansene for at lønnsomheten blir dårligere, mener dette medlem grensen for hvilke prosjekter som kan behandles av Olje- og energidepartementet, må settes lavere.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge følgende til grunn for utbyggingsprosjekter på norsk kontinentalsokkel: Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet i 2020 kan godkjenne prosjekter (planer for utbygging/anlegg og drift) på norsk kontinentalsokkel under følgende forutsetninger:

• 1. Prosjektet må ikke ha prinsipielle eller samfunnsmessige sider av betydning.

• 2. Øvre grense for de samlede investeringer per prosjekt utgjør 7 mrd. kroner.

• 3. Hvert enkelt prosjekt må vise akseptabel samfunnsøkonomisk lønnsomhet og være rimelig robust mot endringer i prisutviklingen for olje og naturgass.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at et enstemmig storting i 2013 samtykket i en heving av investeringsgrensen for forenklet myndighetsbehandling fra 10 til 20 mrd. kroner. Dette innebar en videreføring av en etablert praksis for myndighetsbehandling av utbyggingsprosjekter i petroleumssektoren. Store, selvstendige utbyggingsprosjekter skulle fortsatt bli forelagt Stortinget. Mindre prosjekter, som undervannsutbygginger med innfasing til eksisterende infrastruktur, behandles av departementet.

Prosjekt under utbygging

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen i forslaget til statsbudsjett har en oversikt over de ulike petroleumsprosjektene som er under utbygging. I denne oversikten framgår det at Martin Linge-utbyggingen har en overskridelse i kostnadene på hele 85 pst. Dette medlem vil påpeke at dette er en overskridelse som er langt større enn overskridelsene ved det tidligere omdiskuterte Goliat-feltet. I budsjettet for 2017 ble overskridelsene for Goliat satt til 56 pst. Dette medlem viser også til svaret statsråden ga på Dokument nr. 15:86 (2019–2020) den 22. oktober 2019. På spørsmål om hvilken oljepris som er nødvendig for at staten skal sitte igjen med en positiv nåverdi (gå i pluss) ved Martin Linge-utbyggingen, pekte statsråden blant annet på: «Porteføljen av prosjekter under utbygging er svært lønnsom.» Dette medlem vil peke på at det i statsbudsjettet for 2020 ikke foreligger en lønnsomhetsgjennomgang av de ulike prosjektene.

Dette medlem mener det er behov for en lønnsomhetsgjennomgang av de ulike prosjektene. Petroleumsutbygginger er store infrastrukturinvesteringer der staten tar betydelig risiko, og lønnsomhetsvurderinger for enkeltfelt som følge av endrede forutsetninger er derfor interessant. Dette medlem mener videre at beregning av hvorvidt staten har utsikter til å sitte igjen med positiv nåverdi (gå i pluss) ved ulike utbygginger, er vesentlig informasjon som Stortinget burde få, for å forstå virkningen av petroleumsskattesystemet i dagens markedssituasjon. Tross kostnadsoverskridelse for Martin Linge, og tidligere Goliat, får ikke Stortinget en vurdering av hva dette har å si for verken den samfunnsøkonomiske lønnsomheten eller for statens inntekter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i kommende statsbudsjettforslag rapportere på lønnsomhetsutvikling på alle enkeltfelt under utbygging, og dessuten på statens utsikter til inntekter fra feltene.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til det store kuttet i bevilgningene til Norsk Oljemuseum i regjeringens forslag til statsbudsjett, et kutt som senere har blitt rettet opp i Stortinget, men bevilgningen ligger fortsatt et stykke unna det Oljemuseet har bedt om. Dette medlem mener det er viktig å ta vare på norsk oljehistorie for framtiden, og Sosialistisk Venstreparti foreslo derfor i sitt alternative budsjett en styrking av Oljemuseet med 5 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett har foreslått å redusere bevilgningen til Norsok, som ledd i omstillingen av Norge.

Post 70 Administrasjon

Det foreslås bevilget 360 000 000 kroner på post 70.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett hvor post 70 er foreslått redusert med 5 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at partiet i sitt alternative budsjett foreslår å redusere Petoros nordområdeleting med 80 mill. kroner under kap. 1815, post 70, sammenlignet med regjeringens forslag. Dette medlem viser til at Stortinget neste år skal diskutere Forvaltningsplanen for Lofoten og Barentshavet. Dette medlem mener det er svært viktig å ikke tillate noen form for oljeboring i områder hvor iskanten kan forekomme.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at Miljøpartiet De Grønne i sitt alternative statsbudsjett har foreslått å flytte Petoros aktivitet til SDØE.

Klimatilpasning

Komiteen viser til at NVE har en viktig oppgave med å kartlegge risiko og forebygge og begrense skader som følge av flom og skred, blant annet som følge av klimaendringer. Komiteen viser til at flere steder i landet også i 2019 er blitt rammet av kraftig flom og uvær. Komiteen mener det er viktig å fortsette arbeidet med å forebygge skader som følge av flom og skred, samtidig som vi aldri kan sikre oss fullt ut mot framtidige ulykker.

Komiteen vil understreke viktigheten av at vi tilpasser samfunnet et nytt klima. Nedbørsmengdene øker, og elvene blir større. Nye områder blir mer rasutsatte. Komiteen påpeker viktigheten NVE har i oppfølgingen av kommuner, og deres arealplanlegging.

Komiteen viser til at det er et økende behov ikke bare for både fysiske tiltak som flom- og skredsikring, men også for mer kunnskap om risiko og sårbarhet knyttet til ekstremvær og klima. Klimarisikoutvalget har pekt på at selv om naturskadeforsikringsordningen sikrer bred tilgang til forsikring mot naturskader, kan ordningen gi manglende insentiver for forsikringstakere og kommuner til å investere i skadeforebyggende tiltak. Komiteen ber om at regjeringen vurderer virkemidler for å forebygge naturskader.

Post 26 Driftsutgifter, Reguleringsmyndighet for energi

Det foreslås bevilget 57 500 000 kroner på post 26.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett hvor post 26 som omhandler Reguleringsmyndigheten for energi, er foreslått redusert med 43 mill. kroner.

Post 74 Tilskudd til museums- og kulturminnetiltak

Det foreslås en bevilgning på 7,2 mill. kroner til museums- og kulturminnetiltak i 2020.

Telemarkskanalen

Det foreslås bevilget et tilskudd på 3 mill. kroner til Telemarkskanalen i 2020.

Komiteen merker seg at tilskuddet skal gå til rehabilitering og vedlikehold av de vassdragstekniske anleggene.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet merker seg at det bevilges midler til vedlikehold og rehabilitering, men kan ikke se at det bevilges til nødvendige investeringer. Disse medlemmer viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke bevilgningen til Telemarkskanalen med 4 mill. kroner for å kunne gjennomføre planlagt investeringsplan.

Tidligere post 73 Utjevning av overføringstariffer

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at en stor del av verdiskapingen knyttet til vannkraftressursene i landet vårt skjer i distriktene, og at nettleien paradoksalt nok ofte er dyrere her enn i byene.

Disse medlemmer viser til at den statlige tilskuddsordningen som tidligere har ligget under NVE og post 73, har bidratt til å jevne ut disse forskjellene, men at regjeringen gjennom behandlingen av statsbudsjettene for 2018 og 2019 i praksis la ned hele ordningen. Disse medlemmer merker seg at en bevilgning årlig som var på over 100 mill. kroner i 2013, i praksis ble redusert til 0 i løpet av fire statsbudsjetter.

Disse medlemmer vil understreke at disse partiene har støttet en ny modell for utjevning av nettariffer, og viser til at det under Stortingets behandling av saken ble understreket fra disse partienes side at en ny modell må utformes slik at nettleien kan differensieres avhengig av hvilket forsyningsområde kundene tilhører, og ivareta insentiver til kostnadseffektivitet i nettselskapene. Disse medlemmer viser til at regjeringens svar på dette har vært sammenslåinger og omorganisering av nettselskapene.

I Granavolden-plattformen ser komiteens medlemmer fra Senterpartiet imidlertid at regjeringen har varslet en utredning av tiltak for å utjevne nettleien for alle forbrukere. Saken er ventet til behandling i Stortinget våren 2020. Disse medlemmer mener det viktigste fremover, slik saken ligger, er å få på plass andre modeller for tariffutjevning, for å sikre likebehandling og rettferdig nettleie. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet derfor vil arbeide videre med å få til en systemendring i tråd med vårt syn når Stortinget får saken til behandling. Disse medlemmer deler ikke det som har vært regjeringens syn i saken, nemlig at sammenslåinger av nettselskaper for å få færre og større enheter er eneste løsning.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til tiltak i Granavolden-plattformen hvor regjeringen vil utrede og fremme tiltak for å utjevne nettleien for alle forbrukere gjennom et mest mulig effektivt organisert strømnett. Videre vises det til omtale av oppfølging av Stortingets vedtak nr. 84, 3. desember 2018, om utjevning av nettleien, hvor regjeringen tar sikte på å komme tilbake til Stortinget på egnet måte våren 2020.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at partiet i sitt alternative budsjett har foreslått å bevilge 10 mill. kroner til utjevning av overføringstariffer for å få en likere nettleie i landet.

Post 22 Flom- og skredforebygging

Det foreslås bevilget 220 000 000 kroner til flom- og skredforebygging på post 22.

Komiteen vil understreke hvor alvorlig det er når lokalsamfunn, enkeltpersoner og bedrifter rammes av flom og skred, og de betydelige økonomiske konsekvenser dette har for den enkelte og for hele samfunnet. Komiteen viser til komiteens møte med Meteorologisk institutt som viste til at nedbøren har økt med 18 pst. siden 1900, og at vi må forberede oss på enda hyppigere og kraftigere nedbør som følge av klimaendringene. Temperaturen på Svalbard har økt seks ganger så mye som temperaturen i Oslo. Styrtregn øker mest, men vi vil også få mer snøsmelteflom og økt skredfare. Komiteen støtter Klimarisikoutvalget som mener naturskadeordningene bør innrettes mer på forebygging. I NOU 2015:16 Overvann i byer og tettsteder kom det tydelig frem at mange kommuner opplever overvannsutfordringene som en stor kostnads- og velferdstrussel. Forsikringsselskaper viser også til at de årlig erstatter bygningsskader som skyldes overvann og flom med ca. to milliarder kroner. I tillegg kommer erstatningsutbetalinger til skader på kjøretøy og infrastruktur. Komiteen mener NVE og andre myndigheter bør sørge for at kommunene settes bedre i stand til å håndtere utfordringene og at det bygges opp lokal kompetanse på overvann.

Komiteen vil peke på at behovet for flomsikringstiltak er stadig økende, og at dette vil være en stadig viktigere del av de klimatilpasningstiltakene det norske samfunnet må gjøre i årene fremover.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til at både NVE og KS over flere år har meldt at det med dagens bevilgningsnivå ikke vil være mulig å iverksette tilstrekkelig med forebyggende – eller reparerende – tiltak på dette området. Flertallet viser til at vi opplever stadig mer ekstremvær, mer nedbør, mer flom og mer ødeleggelser som følge av dette. Flertallet vil påpeke at i en tid hvor flere og flere får merke klimaendringer på kroppen, er ikke regjeringen i nærheten av å møte behovet som meldes. Flertallet viser til at både enkeltpersoner, lokalsamfunn og næringsliv har store utfordringer og økonomiske tap knyttet særlig til ras- og flomskader, og at verdifull matjord langs elvedrag trues blant annet på grunn av økte nedbørsmengder og mer overflatevann. Flertallet mener dette fordrer økte bevilgninger på området, men merker seg at det fra regjeringen kun foreslås en marginal økning på området.

Flertallet mener regjeringen undervurderer det store behovet for flomsikringstiltak og langsiktig arbeid med flom- og skredforebygging, samtidig som alt tyder på at vi vil oppleve mer ekstremt vær i årene fremover.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser i den forbindelse til NVEs tidligere meldte behov på området, og at Senterpartiets alternative budsjett møter dette med å foreslå å styrke bevilgningen til flom- og skredforebygging med 250 mill. kroner ut over regjeringens budsjettforslag for 2020.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at NVE gjentatte ganger har påpekt behovet for en styrking av satsingen på flom- og skredforebyggende arbeid. Dette medlem viser til at regjeringen på ingen måte har sørget for at de nødvendige midlene kommer på plass, til tross for at regjeringsmedlemmer gjentatte ganger har understreket behovet for økt innsats i mediene når det har vært alvorlige flom- eller skredhendelser. I Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett er det foreslått en kraftig økning i satsingen på flom- og skredforebyggende tiltak med 205 mill. kroner, sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at NVE anslår at det samlede behovet for flom- og skredforebyggende tiltak er minst sju ganger så stort som regjeringens bevilgning. Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke bevilgningen til flom- og skredsikring med 537 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Post 60 Tilskudd til flom- og skredforebygging, kan overføres, kan nyttes under postene 22 og 72

Det foreslås bevilget 66 000 000 kroner på post 60.

Post 72 Tilskudd til flom- og skredforebygging, kan overføres, kan nyttes under postene 22 og 60

Det foreslås bevilget 6 000 000 kroner på post 72.

Post 74 Tilskudd til museums- og kulturminnetiltak, kan overføres

Det foreslås bevilget 7 200 000 kroner på post 74.

Havvind

Komiteen vil understreke at havvind er noe mer enn et fremtidig industrieventyr. Havvind kan også være en viktig del av klimaløsningen her og nå.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til at havvind spås å bli blant de viktigste fornybare energikildene i verden i fremtiden. Flertallet merker seg og deler regjeringens entusiasme for flytende havvind, selv om entusiasmen foreløpig ikke følges opp av tilstrekkelig satsing.

Storbritannia har, gjennom sin sektoravtale for havvind, satt et mål om 30 GW havvind på sokkelen innen 2030. Mesteparten av dette vil være bunnfast havvind, som i motsetning til flytende havvind i flere tilfeller kan være lønnsomt å bygge ut i stor skala nå.

Flertallet viser til at verden må halvere klima-gassutslippene innen 2030 for å begrense oppvarmingen til 1,5 grader, og at det ifølge FNs klimapanel vil trengs enorme mengder ny fornybar energi for å nå målet. I det perspektivet mener flertallet at man ikke har tid til å vente på at flytende havvind skal bli en teknologisk moden løsning.

Selv om ingen energiteknologi er miljømessig uproblematisk, mener flertallet det er grunn til å tro at en storsatsing på offshore vind vil være mindre konfliktfylt og føre til mindre alvorlige naturinngrep enn storstilt utbygging av vindkraft på land.

Flertallet viser videre til at en storstilt havvindutbygging kan skape mange nye arbeidsplasser. I Storbritannia anslås det at havvindsatsingen vil bidra til 27 000 nye arbeidsplasser fram mot 2030.

På denne bakgrunn fremmer komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen etablere en sektoravtale for havvind etter modell fra den britiske Offshore Wind Sector Deal, med mål om 100 TWh årlig produksjon innen 2030.»

Forskning

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, ser at havets rolle har fått økt betydning som følge av de store klimaendringene. Forskning viser til havforsuring og at havets økosystem ikke klarer å tilpasse seg de raske endringene. Det kan få dramatiske konsekvenser for fiskeri. Men havet kan også være en del av løsningen med havvind, avkarbonisering av sjøtransport, tareskogen har større klimaeffekt enn regnskog, og sjømat, som er en viktig proteinkilde med lavt klimeavtrykk. Flertallet mener det er viktig å styrke havforskning.

Flertallet viser til at Bjerknessenteret er verdensledende på karbonsyklus i havet, og på fortidsklima, som er avgjørende for å forstå klimaendringer i nåtid og fremtid. Bjerknessenteret er det eneste forskningssenter i Norden som har en vesentlig rolle i den fjerde og femte hovedrapporten til FNs klimapanel (IPCC). Senteret har kun finansiering ut 2021. Uten grunnfinansiering vil ikke senteret kunne opprettholde en tydelig profil, ha forskningsgrupper på tvers av ulike institusjoner, og bidra til å løse de store samfunnsutfordringene slik de gjør i dag. Flertallet er opptatt av at Bjerknessenteret i løpet av 2020 får en varig grunnfinansiering.

Flertallet reagerer på at regjeringen foreslår kutt i forskningsprogrammene ENERGIX og Climit. Dette er områder som er avgjørende for å sikre en mer klima- og miljøvennlig energimiks i fremtiden.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet registrerer at regjeringen reduserer forskningsbevilgningene for petroleumssektoren med 29 mill. kroner. Det vil svekke satsing på helse, arbeidsmiljø, sikkerhet, reduksjon av klimagasser og energieffektivisering.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at partiet i sitt alternative budsjett har foreslått å øke bevilgningene til forskningsprogrammet Energix med 40 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Dette medlem vil som del av arbeidet med å omstille oss bort fra olje kutte bevilgningene til petroleumsforskning med 301,5 mill. kroner.

CO₂-håndtering

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til at et CO₂-lager også gir mulighet for å dekarbonisere naturgass og produsere hydrogen.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, har ved flere anledninger etterlyst en beslutning om videreføring av driften ved Teknologisenteret på Mongstad (TCM), som løper ut i august 2020. Senteret er verdensledende og trenger forutsigbarhet.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at Miljøpartiet De Grønne i sitt alternative statsbudsjett har foreslått å øke kap. 1830, post 50 med 40 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag, og å omdisponere midlene på posten som i dag går til petroleumsforskning, til forskning på mer miljøvennlige energikilder, blant annet havvind.

Forskning, utvikling og innovasjon

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti merker seg at regjeringen har fortsatt sin satsing og prioritering på forskning, utvikling og innovasjon for å bidra til å utvikle lav- og nullutslippsløsninger og kutte klimagassutslipp i Norge. På denne måten vil Norge også skape grønn teknologi som kommer resten av verden til gode. Disse medlemmer merker seg at regjeringen prioriterer styrking av Nullutslippsfondet gjennom Enova, som vil sette Enova i stand til å trappe opp satsingen på nullutslippsteknologi i næringstransporten og medvirke til ytterligere utslippsreduksjoner. Over de to årene 2019 og 2020 stilles det over 1 mrd. kroner til disposisjon for fondet.

Rammene for miljøteknologiordningen i Innovasjon Norge har blitt betydelig styrket de siste årene. Disse medlemmer viser samtidig til Nysnø Klimainvesteringer AS, som regjeringen opprettet i 2017 som et statlig eid investeringsselskap med formål om å bidra til reduserte klimagassutslipp gjennom investeringer. For 2020 foreslås det 700 mill. kroner til investeringskapital til selskapet. Det er en økning på 200 mill. kroner fra inneværende år.

Internasjonalt samarbeid

Disse medlemmer vil understreke at det ikke er mulig å nå verdens klimamål uten omfattende internasjonalt samarbeid. Disse medlemmer vil derfor fremheve regjeringens forslag til økt bevilgning til klima- og miljøbistand. Norges viktigste bidrag til den internasjonale klimakrisen er vårt internasjonale arbeid. Det gjelder både bevaring av regnskog, teknologioverføringer og utbygging av fornybar energi i verdens fattigste land. Disse medlemmer vil understreke at regjeringen har innfridd forpliktelsen om dobling av budsjettet til fornybar energi, i tråd med utviklingsmeldingen fra 2017 (Meld. St. 24 (2016–2017)). Fornybar energi er avgjørende for å lykkes i både kampen mot klimaendringene og i fattigdomsbekjempelsen – verdens to store utfordringer. Disse medlemmer vil også understreke den viktige betydningen avtalen med EU om felles oppfyllelse av utslippsmålet for 2030 (Prop. 94 S (2018–2019)) har for norsk klimapolitikk.

Marin forsøpling og mikroplast

Disse medlemmer understreker at marin forsøpling og mikroplast er en stor utfordring – både nasjonalt og internasjonalt. Det er derfor avgjørende at vi adresserer utfordringen i Norge, men også over bistandsbudsjettet. Disse medlemmer vil særlig fremheve at det foreslås en satsing på 100 mill. kroner i 2020 til havrettede tiltak rettet mot klimatilpasning, forebygging og marin forsøpling i utviklingsland. Regjeringens forslag om å videreføre tilskuddsordningen til opprydding av marint avfall og til forebyggende arbeid på 70,3 mill. kroner er også noe disse medlemmer vil fremheve. Disse medlemmer ser som et viktig tiltak at det bevilges midler til Senter for oljevern og marint miljø i Svolvær for arbeidet med ny og mer effektiv oljevernteknologi i nordområdene.

Rovdyr

Disse medlemmer viser til føringen om binner. Disse medlemmer peker på at den todelte målsettingen i rovdyrpolitikken kan være krevende, og at det, som før, må gjøres en konkret vurdering i det enkelte tilfelle. Rovviltforliket ligger fast.

Co₂-nøytralt drivstoff

Disse medlemmer ber regjeringen om å etablere kontakt med industrimiljøer for å avklare potensialet for industrisatsing ved produksjon av CO₂-nøytralt, syntetisk drivstoff gjennom karbonfangst og hydrogenproduksjon samt gjennom dette utrede klimapotensialet både i industrien og i transportsektoren.

Grønn skipsfart og transport

Disse medlemmer viser til at grønn skipsfart er en viktig del av arbeidet med grønn omstilling i transportsektoren, og merker seg at regjeringen la fram en handlingsplan for grønn skipsfart i juni 2019, der regjeringen redegjør for sine ambisjoner om å halvere utslippene fra innenriks sjøfart og fiske innen 2030. Disse medlemmer ønsker dessuten å understreke viktigheten av regjeringens satsing på klimavennlig transport. Disse medlemmer ønsker spesielt å trekke fram bymiljø-/byvekstavtalene og belønningsordningen. Disse avtalene er gjensidig forpliktende avtaler mellom staten, fylkeskommuner og kommuner for å nå målet om at veksten i persontransport i byområdene skal skje med kollektivtransport, sykkel og gange. Disse medlemmer fremhever at disse avtalene er viktige verktøy for å sikre en bedre samordning i areal- og transportpolitikken. Disse medlemmer er spesielt tilfredse med at det i Prop. 1 S (2019–2020) fra Klima- og miljødepartementet er foreslått 5,4 mrd. kroner til disse avtalene, som er en økning på 46 pst. fra 2019.

Grønn omstilling og kutt i klimagassutslipp

Dette medlem vil peke på at den grønne omstillingen av norsk næringsliv og industri går for sakte. Dette medlem mener derfor Norge trenger en plan som forener klima- og næringspolitikken for fremtidsrettet verdiskaping i Norge. Vi må bygge nye næringer som ikke forurenser, samtidig som vi reduserer våre klimagassutslipp dramatisk. Vår velferd, velstand og våre arbeidsplasser er avhengig av at vi klarer dette skiftet.

Dette medlem vil understreke at dersom vi skal lykkes med omstillingen, må hele Norges økonomi og næringsliv innrettes mot å løse oppgaven. Det krever at staten går foran med en aktiv politikk og tar risiko, som skaper nye markeder for et grønt næringsliv. Da trengs betydelige satsinger i budsjettet, samtidig som eksisterende virkemidler må vris fra forurensende virksomhet til fornybare satsinger, og forurensning må blir dyrere.

Dette medlem mener det er avgjørende at samfunnets institusjoner støtter opp under samfunnets hovedmål, som fremover vil være å bekjempe klimakrisen.

Dette medlem mener at selv om utfordringen er formidabel, har Norge gode forutsetninger for å klare den: Vi har store naturressurser, et rikt hav, store skoger, god tilgang på energi og teknologi, og høykompetente arbeidere.

Dette medlem viser til at vi må kutte klimagassutslipp så fort som mulig, og at det derfor er avgjørende å forsterke de ordningene som kan bidra til dette. Dette medlem vil vise til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, hvor det er foreslått en økning på 1,5 mrd. kroner til Enova ut over regjeringens forslag. Midlene skal gå til programmer i industrien for elektrifisering, energieffektivisering og utvikling av nye teknologier og gjennomføre løsninger som kan implementeres og bidra til å kutte store klimagassutslipp, men som ennå ikke er lønnsomme. Det er også foreslått å styrke miljøteknologiordningen med 700 mill. kroner ut over regjeringens forslag, noe som er avgjørende for å omstille industrien og få ned klimagassutslippene. Dette medlem vil vise til forslag om å øke overføringen til Nysnø, statens investeringsfond for grønn teknologi, med 1,1 mrd. kroner ut over regjeringens forslag for å kunne utvikle fondet videre.

Dersom klimagassutslippene skal gå ned, og omstilling lønne seg, så er et av de mest hurtigvirkende tiltakene å øke kostnaden ved å forurense. Dette medlem vil derfor vise til forslag i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett om å øke CO₂-avgiften med 50 pst. og øke CO₂-avgiften på sokkelen til 2 000 kroner tonnet.

Dette medlem vil vise til at en forutsetning for grønn omstilling er at de folkene som i dag arbeider i petroleumsrelaterte næringer kan ta med sin kompetanse inn i andre næringer. Da må staten sørge for strukturer som gjør det mulig. I Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett er det foreslått et grønt kompetansefond med 100 mill. kroner for å gjøre dette mulig.

Dette medlem mener at det er avgjørende at folk både tar del i og drar nytte av klimaomstillingen. Derfor er det nødvendig å gi norske innbyggere enklere tilgang til tilskudd for å installere solkraft eller energieffektivisere sine boliger. Derfor har Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett foreslått at tilskuddene for dette fra Enova økes, og at det må kunne kombineres med lån fra Husbanken, slik at det blir mulig for flere enn i dag å bruke disse ordningene. Per i dag har ikke regjeringen fulgt opp vedtak om å lage plan for energieffektivitet. Derfor vil Sosialistisk Venstreparti foreslå at det lages en konkret plan for å spare de 10 TWh som Stortinget tidligere har vedtatt i behandlingen av Meld. St. 25 (2015–2016) Kraft til endring – Energipolitikken mot 2030, hvor Stortinget 13. juni 2016 gjorde vedtak nr. 870 (2015–2016):

«Stortinget ber regjeringen fastsette et mål om 10 TWh redusert energibruk i eksisterende bygg sammenlignet med dagens nivå.»

Dette ble i hovedsak gjentatt i Representantforslag 67 S (2016–2017) om en sterkere satsing på arbeidet for å nå målet om 10 TWh energieffektivisering i vedtak nr. 714 (2016–2017).

Veitrafikk

Dette medlem mener at omstillingen av veitrafikken må skje raskere. Fra 2017 til 2018 økte utslippene fra denne sektoren med 2,8 pst. ifølge SSBs tall om utslipp til luft. Det er nødvendig å få til en storstilt utbygging av lademuligheter for elbil, samt å gi støtte til lading i borettslag og sameier og hurtiglading over hele landet. Det vises til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det er satt av 250 mill. kroner ut over regjeringens forslag til Enova for å oppnå dette. Sammen med høyere bilavgifter på fossile biler vil denne politikken sørge for at Norges veitrafikk elektrifiseres raskere enn det som er tilfelle med regjeringens politikk.

Regjeringen har foreslått å innføre veibruksavgift på biodrivstoff ut over omsetningskravet. Dette vil ikke føre til at palmeolje utelukkes, men setter et tak på bruk av biodrivstoff og påfører en del aktører store utgifter. Dette medlem viser til at det i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett er foreslått en kompensasjonsordning på 300 mill. kroner til en ubyråkratisk ordning for refusjon av avgiften krone for krone for de som kan dokumentere at de ikke bruker palmeolje.

Grønne kommuner

Dette medlem vil peke på at kommunene og fylkene spiller en nøkkelrolle i å få ned klimagassutslippene i Norge. De skal ta i bruk teknologi, stille krav og bruke innkjøpsmakt slik som vi har sett blant annet i el-fergerevolusjonen. Men de må settes i stand til det. Dette medlem vil derfor vise til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett vil øke tilskuddene til ordningen hvor kommunene kan prøve ut prosjekter – Klimasats – med 100 mill. kroner, og sørge for at de kan få flere folk som arbeider med dette i kommunene.

Dette medlem vil også påpeke at det er nødvendig å finne en løsning for å gi fylkene og kommunene insentiver til å ta i bruk miljøvennlige løsninger. I dag må de selv bære risikoen ved å ta i bruk nye løsninger. Det foreslås derfor i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett å sette av 300 mill. kroner i tilskudd til nullutslippskollektivtrafikk. Kommunene må også ha nok kompetanse for å få til gode innkjøp og gode beslutningsgrunnlag. Dette medlem viser derfor til forslag om å sette av dedikerte tilskudd til miljørådgivere på til sammen 150 mill. kroner ut over regjeringens forslag på flere rammer. Det settes også av midler til Anskaffelsesakademiet, som vil styrke den faglige kompetansen på innovative og miljøvennlige innkjøp i Norge.

Ta vare på naturen

Dette medlem vil vise til at naturen er grunnleggende for vår eksistens. Den gir oss klær, medisiner og materialer. En av de viktigste rapportene som kom i år, var fra naturvernpanelet, IPBES, som slår fast at tapet av naturmangfold går historisk raskt og vil true hele menneskeheten. Dette medlem viser til at det er en økt bevissthet rundt behovene for vern og restaurering av urørt natur, og at dette må følges opp politisk.

Dette medlem vil derfor vise til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, hvor det er satt av betydelig midler utover regjeringens forslag for å ta vare på naturen i Norge. Dette omfatter over 655 mill. kroner i økt støtte til å ta vare på truet natur, herunder 200 mill. kroner til skogvern og 50 mill. til satsingen på nasjonalparker. Det er foreslått midler til å få i gang et forskningsprogram om årsakene til at insekter forsvinner. Det er også foreslått økte midler til å ta vare på artsmangfoldet i elver, fjorder og hav, ta vare på villaksen og øke satsingen ut over regjeringens forslag på giftopprydding i norske fjorder. Ansvaret for å ta vare på naturen er internasjonalt. Det er derfor også foreslått 200 mill. kroner mer til klima- og skogsatsing for regnskogsbevaring ut over regjeringens forslag.

Dette medlem vil peke på at naturen også gir oss mulighet til friluftsliv. Å ferdes fritt ved sjøen, på fjellet og i skogen er en del av vår kultur. Dette medlem vil derfor vise til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det er foreslått å øke støtten til friluftsaktiviteter i hele landet med 50 mill. kroner ut over regjeringens forslag. Sosialistisk Venstreparti øker også støtten til miljøorganisasjonene.

I dag er det ingen kostnad ved å bygge ned natur. Dette medlem vil derfor foreslå at det utredes en egen avgift på bruk av torv, som en start.

Klima

Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der det blant annet foreslås en kraftig økning i bevilgningene til Klimasats-ordningen, finansiering av klima- og miljørådgivere i alle kommuner og innkjøp og «brenning» av klimakvoter under rammeområde 12. Dette medlem viser til at Miljøpartiet De Grønne også foreslår en lang rekke klimatiltak på andre budsjettområder.

Kretsløpsøkonomi

Dette medlem understreker at Norge i sitt statsbudsjett bør starte arbeidet mot et mål om å redusere Norges økologiske fotavtrykk til et bærekraftig nivå. I dag hadde vi trengt nesten tre jordkloder hvis alle skulle levd som oss. Dette medlem viser til at de største grepene for å redusere det økologiske fotavtrykket skjer på andre rammer, spesielt gjennom økt beskatning av miljøskadelig forbruk og tiltak for å fremme en kretsløpsøkonomi.

Naturmangfold og naturvern

Dette medlem viser til at en villere, rikere og mer robust natur kan gi større naturopplevelser for millioner av nordmenn og dermed bedre livskvalitet for mange. Ni av ti nordmenn oppgir at de utøver friluftsliv på en eller annen måte. Naturen er derfor viktig for svært mange nordmenn. Selv om vi mennesker er avhengig av naturen og velfungerende økosystemer, er norsk natur og mange norske økosystemer nå skadet etter mange tiår med for høyt ressursuttak og store naturinngrep. Over halvparten av dyrelivet på kloden er blitt borte de siste 45 årene. Utryddelsen av arter og ødeleggelsen av naturområder pågår også i Norge. Trenden forsterkes av at den sittende regjering har svekket miljøforvaltningen, økt byggingen av motorveier, åpnet for subsidiering av skogsbilveier i urørte områder og tillatt fornøyelseskjøring med snøscooter.

Dette medlem viser til at Miljøpartiet De Grønne jobber for en radikal endring av naturvernpolitikken. Vi trenger drastiske tiltak for å redde de resterende artene, villmarkene og økosystemene. Men vern er ikke nok. Vi må også restaurere de naturrikdommene vi har ødelagt.

Dette medlem viser til at det med dagens skogvernpolitikk vil ta mange tiår å etablere et forsvarlig vern av norsk skognatur. Dermed vil mange arter utryddes før vi rekker å bevare leveområdene deres. Dette medlem viser til at Stortinget har vedtatt å stanse tap av biologisk mangfold innen 2020, og at dette målet, i likhet med klimamålet for 2020, vil brytes. Dette medlem vil ha en politikk som tar livsgrunnlaget på alvor, og viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, som inneholder en rekke tiltak for å verne mer natur.

Dette medlem viser videre til at Miljøpartiet De Grønne foreslår en kraftig økning i bevilgningen til vannmiljøtiltak i sitt alternative budsjett. Dette medlem viser til at Norge ligger langt etter med implementeringen av vanndirektivet. Dette etterslepet må hentes inn ved å styrke arbeidet med å bedre den økologiske vanntilstanden i Norge. I tillegg må innsatsen for å bevare villaksbestandene styrkes kraftig. Det samme gjelder innsatsen for truede arter.

Bred styrking av klima- og miljødepartementet

Dette medlem viser til at Klima- og miljødepartementets ansvar og oppgaver vokser. Samtidig vokser de konkrete effektene av klimaendringer i Norge og dermed oppgavene med å følge dem opp. Videre fører mange trender i samfunnet til økende belastning på areal og natur i Norge. I en slik utvikling blir det nødvendigvis mer krevende for Klima- og miljødepartementet å ivareta sin oppgave med å bevare norsk natur i samsvar med et bredt ønske i opinionen, nasjonale politiske mål og internasjonale forpliktelser. Dette medlem mener regjeringens forslag til statsbudsjett ikke sikrer det nødvendige løftet i kapasitet på Klima- og miljødepartementets arbeidsområder.

Klima- og miljøsatsing i kommuner og nærmiljøer

Dette medlem viser videre til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der det foreslås at det settes av penger til en storstilt satsing på klimaforebygging og klimakompetanse i kommunene. Det foreslås at det etableres en ny post 63 under kap. 1400, med bevilgninger som skal finansiere etableringen av stillinger som klima- og miljørådgivere. Disse skal være pådrivere og ressurser for klimatiltak, klimatilpasning og andre miljøtiltak i kommunene.

Post 1 Driftsutgifter

Det foreslås bevilget 293 006 000 kroner på post 1.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett hvor post 1 foreslås kuttet med 14,7 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at Miljøpartiet De Grønne i sitt alternative statsbudsjett har foreslått å øke bevilgningen på post 1 med 40 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Det foreslås bevilget 102 724 000 kroner på post 21.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det er nødvendig å ha kompetanse og personer som arbeider med å finne miljøløsninger for å kunne ivareta de klima- og miljøutfordringene vi står overfor i dag. Dette medlem vil vise til forslag i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett hvor Sosialistisk Venstreparti styrket budsjettet til Klima- og miljødepartementet med 20 mill. kroner på post 21 ut over regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at Miljøpartiet De Grønne i sitt alternative statsbudsjett har foreslått å øke bevilgningen på post 21 med 23,1 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Post 50 Helhetlig profilering, grønne løsninger

Det foreslås bevilget 10 514 000 kroner på post 50.

Komiteen viser til at regjeringen har satt av 10,514 mill. kroner i budsjettet for 2020 for å fremme helhetlig profilering av norske grønne løsninger, kap. 1400, post 50. Formålet er å øke eksport og å trekke internasjonale investorer til Norge. Komiteen viser til at utstillingsvinduet for norske bærekraftige og grønne løsninger, «The Explorer», ble lansert i 2019, og at arbeidet med å undersøke ulike partnerskapsmodeller med næringslivet er i gang.

Post 51 Den naturlige skolesekken

Det foreslås bevilget 10 169 000 kroner på post 51.

Komiteen viser til at det foreslås bevilget 10,2 mill. kroner til tilbudet Den naturlige skolesekken, som er et viktig bidrag til at skolene kan legge til rette for bruk av nærmiljøet og miljø og friluftsliv i undervisningen. Gjennom barnehage, skole og fritidsordninger har man unike muligheter til å nå store og viktige grupper med fysisk aktivitet. Komiteen viser til at når barn i tidlig alder lærer gleden av å være daglig aktive ute, vil mange av dem være aktive resten av livet.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at Miljøpartiet De Grønne i sitt alternative statsbudsjett foreslår å styrke bevilgningen til Den naturlige skolesekken med 3 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Post 70 Frivillige miljøorganisasjoner og allmennyttige miljøstiftelser

Det foreslås bevilget 52 541 000 kroner på post 70.

Komiteen legger stor vekt på den frivillige innsatsen som gjøres av engasjerte enkeltmennesker i miljø- og kulturvernorganisasjonene. Komiteen mener det norske samfunnet ville vært fattigere uten de frivilliges initiativ og engasjement. De frivillige miljøorganisasjonene og allmennyttige miljøstiftelsene representerer en viktig arena for samarbeid, og har bidratt til å skape det samfunnet vi har i dag.

Komiteen viser til at formålet med tilskuddsordningen til frivillige miljøorganisasjoner og allmennyttige miljøstiftelser er å legge til rette for et bredt folkelig engasjement og større kunnskap om miljø- og klimasaker. Komiteen mener det er viktig at frivilligheten vokser frem nedenfra, og at den skal ha en selvstendig stilling i samfunnet. Komiteen viser til at 77 pst. av bevilgningen på post 70 går til frivillige miljøorganisasjoner og 23 pst. til allmennyttige miljøstiftelser.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at frivillig engasjement for miljø og klima har vært avgjørende for den norske debatten og for å skape bevissthet rundt klima- og miljøsaken.

Sosialistisk Venstreparti har i sitt alternative statsbudsjett for 2019 foreslått å øke bevilgningen til miljøorganisasjoner og stiftelser med 5 mill. kroner ut over regjeringens forslag. Dette medlem vil også vise til forslag i partiets alternative statsbudsjett om å øke støtten til kulturminneorganisasjonene med 3 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at miljøorganisasjonene representerer svært viktige samfunnsinteresser, og at Miljøpartiet De Grønne i sitt alternative statsbudsjett foreslår å øke bevilgningen på posten med 5,234 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Post 71 Internasjonale organisasjoner

Det foreslås bevilget 89 371 000 kroner på post 71.

Komiteen viser til at Norge bidrar til driften av en rekke internasjonale organisasjoner, avtaler, konvensjoner og sekretariat som utfører viktig miljøarbeid av verdi for Norge.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at Miljøpartiet De Grønne i sitt alternative statsbudsjett foreslår å øke bevilgningen på post 71 med 6 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Post 74 Tilskot til AMAP, kan overførast

Det foreslås bevilget 5 002 000 kroner på post 74.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at Miljøpartiet De Grønne i sitt alternative statsbudsjett foreslår å øke bevilgningen på post 74 med 1 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Post 76 Støtte til nasjonale og internasjonale miljøtiltak, kan overførast

Det foreslås bevilget 101 328 000 kroner på post 76.

Komiteen viser til at Klima- og miljødepartementet støtter en rekke nasjonale og internasjonale miljøtiltak over post 76 på statsbudsjettet, gjennom både øremerkede og frie midler. Komiteen viser til at midlene skal medvirke til nasjonale tiltak, slik at Norge oppfyller internasjonale forpliktelser innenfor naturmangfold, klima og forurensning, og nasjonale mål innenfor alle resultatområder.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at Miljøpartiet De Grønne i sitt alternative statsbudsjett foreslår å øke bevilgningen på post 76 med 35 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Post 21 Miljøovervåking

Det foreslås bevilget 268 937 000 kroner på post 21.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til at god kunnskap er nødvendig som grunnlag for god forvaltning og valg av tiltak for å nå nasjonale og internasjonale mål for naturmangfold om å stanse tap av arter og naturtyper. Disse medlemmer mener at kunnskapsgrunnlaget må både utvikles og styrkes, slik at vi har et best mulig grunnlag for å iverksette tiltak og virkemidler for å nå de nasjonale målene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sitt alternative budsjett hvor det foreslås å øke bevilgningen til miljøovervåking post 21 med 18 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det er nødvendig å få på plass et eget program for insektsovervåkning. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett har foreslått å øke bevilgningen på post 21 med 10 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at Miljøpartiet De Grønne i sitt alternative statsbudsjett foreslår å øke bevilgningen på post 21 med 100 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Post 22 Miljøkartlegging

Det foreslås bevilget 122 208 000 kroner på post 22.

Komiteen merker seg at arbeidet med Økologisk grunnkart går framover, og at regjeringen varsler i Prop. 1 S (2019–2020) at en kartportal vil bli lansert i løpet av 2020. Et slikt kart over verdifull natur kan bidra til å redusere konflikter, forsinkelser og kostnader i utbyggingssaker.

Komiteen peker på at Miljødirektoratets arbeid med å få kartlagt naturtyper og arter, samt Artsdatabankens arbeid med å gjøre grunnkartet tilgjengelig for samfunnet, bidrar til å få på plass viktig infrastruktur for naturkunnskap og til å skape engasjement for norsk natur.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne vil understreke viktigheten av at kartleggingen tydelig identifiserer den mest verdifulle naturen, og at dette er det viktigste målet med Økologisk grunnkart.

Disse medlemmer understreker at det haster med å få på plass et økologisk grunnkart for Norge. Kun ett av fire av de mest verdifulle naturområdene i Norge er kartlagt. Det betyr at vi mangler et solid og tilgjengelig kunnskapsgrunnlag om hvor den truede naturen finnes. Skal vi få det, må vi kartlegge naturen vår, både for arter og naturtyper. Dette ser også utbyggerne store fordeler av og er noe komiteen tidligere har sluttet seg til å få fortgang i.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett har foreslått å øke bevilgningen på post 22 med 35 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at Miljøpartiet De Grønne i sitt alternative statsbudsjett foreslår å øke bevilgningen på post 22 med 35 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag, for å styrke arbeidet med økologisk grunnkart ytterligere.

Post 23 MAREANO, kan overførast

Det foreslås bevilget 45 577 000 kroner på post 23.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at MAREANO har viktig erfaring og metodikk som kan brukes i et større program for marin bioprospektering, og at Miljøpartiet De Grønne i sitt alternative statsbudsjett foreslår å øke bevilgningen over kap. 1410, post 23 med 12 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Post 50 Basisløyvingar under Noregs forskningsråd til Miljøforskingsinstitutta

Det foreslås bevilget 200 961 000 kroner på post 50.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til at det er langt igjen for å få et kunnskapsgrunnlag som er nyttig for å hindre at verdifull natur går tapt for alltid. Kun ett av fire av de mest verdifulle naturområdene i Norge er kartlagt. Det er behov for mer forskning på betydningen av samlet belastning og sumvirkninger av arealinngrep, økosystemsammenhenger, restaurering og taksonomi/biosystematikk. Det må utvikles metoder for å synliggjøre og vektlegge summen av påvirkninger på naturen, som er et krav i naturmangfoldloven og konsekvensutredningsforskriften. En styrking av kunnskapen om samlet belastning på naturen anbefales sterkt av blant annet økosystemtjenesteutvalget.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett for 2020 har foreslått å øke bevilgningen til miljøforskningsinstituttene med 50 mill. kroner ut over regjeringens forslag. Dette kan blant annet gå til et nytt syntesesenter som har vært etterspurt.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at Miljøpartiet De Grønne i sitt alternative statsbudsjett foreslår å øke bevilgningen på post 50 med 40 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Post 51 Forskningsprogram under Noregs forskningsråd

Det foreslås bevilget 334 753 000 kroner på post 51.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at Miljøpartiet De Grønne i sitt alternative statsbudsjett foreslår å øke bevilgningen på post 51 med 54 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Post 53 Internasjonalt samarbeid om miljøforskning

Det foreslås bevilget 7 083 000 kroner på post 53.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne ønsker å styrke miljøforskning på klimaendringer, naturmangfold og utvikling av en internasjonal bioøkonomi, og viser til sitt alternative statsbudsjett der det foreslås å øke post 53 med 10 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Post 70 Nasjonale oppgåver ved miljøforskingsinstitutta

Det foreslås bevilget 38 007 000 kroner på post 70.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at Miljøpartiet De Grønne i sitt alternative statsbudsjett foreslår å øke bevilgningen på post 70 med 10 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Post 72 Tilskot til GenØk – senter for biotryggleik

Det foreslås bevilget 5 145 000 kroner på post 72.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett for 2020 har foreslått å øke bevilgningen til GenØk – Senter for biosikkerhet med 2 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Post 50 Meteorologisk institutt

Det foreslås bevilget kr 339 635 000 på post 50.

Komiteen viser til at Meteorologisk institutt (MET) sitt arbeid med å overvåke og varsle vær er en kritisk samfunnsfunksjon. MET må ha et observasjonsnettverk som dekker Norge, våre havområder og Svalbard tilstrekkelig godt til å kunne utarbeide værvarsel så vel som å studere klimaet og klimaendringene. Komiteen merker seg at regjeringen foreslår å overføre ansvaret for å forvalte eiendommene til MET på Blindern i Oslo til Statsbygg og dermed øker overføringen til MET for å kompensere for leie i tråd med praksis for tidligere forvaltningsoverføringer.

Komiteen vil understreke at Meteorologisk institutt har en samfunnskritisk funksjon og står for den offentlige meteorologiske tjenesten for både sivile og militære formål i Norge. Instituttet er blant de fremste kunnskapsmiljøene i Norge på klimaendringer, og har dermed en viktig rolle i å forberede Norge på et endret klima.

Det internasjonale naturpanelet

Komiteen viser til at FNs naturpanel – IPBES – la frem sin første Global Assessment Report i Paris 6. mai 2019. Den viser at arter dør ut i et tempo mellom ti og tusen ganger raskere enn naturlig på grunn av menneskeskapte årsaker: arealbruk, klimagassutslipp, forurensning, rovdrift på naturen og introduksjon av fremmede arter. Rapporten viser at natur er avgjørende for menneskets livsgrunnlag.

Vannforvaltning

Komiteen mener det er viktig å satse på en helhetlig vannforvaltning, som handler både om å ta vare på naturmangfoldet og å bruke naturens egen flomdempende kapasitet samt styrke andre økosystemtjenester. Forvaltningen av vannressursene handler om god drikkevannskvalitet, badevannskvalitet, folkehelse og friluftsliv, matproduksjon og framtidig samfunnsutvikling. Vann og vassdrag er også svært viktige naturtyper i Norge og er levested for mange nøkkelarter. Så mange som 260 vannlevende arter er utrydningstruet i Norge.

Komiteen viser til at i perioden fram mot 2021 skal Norge gjennomføre vanndirektiv og vannforskrift i form av faktiske tiltak. Komiteen mener også det er viktig å sikre premisser og ressurser for lokalt og regionalt engasjement og deltakelse i vannforvaltningen, slik forutsetningen er i vanndirektivet og vannforskriften.

Skjøtsel av verneområder, restaurering av natur mm.

Komiteen viser til at Stortinget gjennom behandlingen av naturmangfoldmeldingen (Innst. 294 S (2015–2016)) har vedtatt at 15 pst. av de forringede økosystemene skal være restaurert innen 2025. Komiteen mener dette krever at det settes i verk tiltak for å restaurere de naturtyper vi kjenner behovet for – som skog, vassdrag og våtmarker, inkludert myr. I arbeidet med å definere mål for god økologisk tilstand mener komiteen det skal avklares hva som bør regnes som forringede økosystemer, og hvilke som bør prioriteres for eventuell restaurering.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, mener miljømyndighetene har ansvar for å ivareta vernede områder, og at behovet for skjøtselstiltak i verneområdene er stort.

Komiteen viser til at nesten en tredjedel av norske verneområder er truet av mangel på skjøtselstiltak. Slike tiltak er nødvendige for å hindre gjengroing, og for å fjerne fremmede organismer og forsøpling. Mange verneområder har derfor behov for skjøtsel. I tilfeller der endret arealbruk har ført til gjengroing, vil det være behov for rydding og tynning av skog og kratt. Flere verneområder har fått inn fremmede arter, som eksempelvis mink, sitkagran, norsk gran og edelgran, som utgjør en trussel mot naturmangfoldet og er i strid med vernevedtaket. For å sikre verneverdiene vil det kunne være behov for å fjerne innslag av slike fremmede, skadelige arter.

Nasjonalparker

Komiteen viser til at nasjonalparkene er et kvalitetsstempel som gis til de beste kvalitetene norsk natur har å vise til, og at nasjonalparker er en verdi for reiseliv og for stolthet og folkehelse i lokalsamfunnene der de ligger.

Komiteen viser til at nasjonalparker og andre verneområder er en viktig del av reiselivet i Norge. Nasjonalparksentre og andre besøkssentre med naturinformasjon er utviklet til kunnskapsbaserte spydspisser for et naturbasert reiseliv. Noen av sentrene er utviklet til moderne opplevingssentre med tema som norsk natur, naturarv, klima og miljø. Komiteen viser til at flere av sentrene har en høy andel besøk fra norske og utenlandske turister, og er av stor betydning for utviklingen av lokale og regionale reiselivsaktører.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, vil peke på at våre nasjonalparker er ujevnt fordelt på naturtyper og regioner, og at det er behov for flere nasjonalparker i lavlandet og i kystnære områder. Flertallet viser til at vi gjennom internasjonale avtaler har forpliktet oss til å stanse tapet av arter og naturtyper innen 2020, og at nasjonalparker og andre verneområder er viktige for å sikre naturmangfoldet.

Truede arter og naturtyper

Komiteen viser til Innst. 294 S (2015–2016) fra energi- og miljøkomiteen om Natur for livet – Norsk handlingsplan for naturmangfold, jf. Meld. St. 14 (2015–2016). Her skrev en samlet komité:

«Komiteen vil vise til at det i forbindelse med utarbeidelsen av naturmangfoldloven ble lagt opp til at et relativt høyt antall arter skulle prioriteres. Komiteen vil understreke at i Ot.prp. nr. 52 (2008–2009) Om naturmangfoldloven, vises det til utredninger fra Direktoratet for naturforvaltning, som mener at ca. 400 arter totalt kan være aktuelle som prioriterte arter. Komiteen viser til de respektive partiers merknader i Innst. O. nr. 100 (2008–2009) om naturmangfoldloven. Komiteen mener at ambisjonsnivået for prioriterte arter og utvalgte naturtyper bør være slik det ble lagt opp til i forbindelse med utarbeidelsen av naturmangfoldloven, og at det nå haster med å komme i gang med å ta i bruk de nye moderne, dynamiske og treffsikre virkemidlene for å stanse tapet av naturmangfold.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til at så langt har bare seks naturtyper og 13 arter blitt prioritert etter naturmangfoldloven. Det er foreslått to nye, men de er ennå ikke blitt prioritert. Flertallet viser til at vi dermed har langt igjen til å nå målet, og at betydelig arbeid gjenstår.

Flertallet vil særlig understreke at situasjonen for sjøfuglene fortsetter å være alvorlig. Det er nødvendig at den planlagte handlingsplanen for sjøfugl blir god, ferdigstilt og at tiltakene kan settes raskt i gang.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at det i Innst. 294 S (2015–2016) også står:

«Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, mener det er riktig å prioritere å forbedre tilstanden til de sterkt truede eller kritisk truede artene i Norge, som har en vesentlig del av sin europeiske utbredelse i Norge eller på Svalbard.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti mener dette er et viktig poeng, og det er slik regjeringen prioriterer sin oppfølging.

Komiteen viser til at vi står foran en rekke vassdrag som skal igjennom vilkårsrevisjoner. Disse revisjonene vil gi muligheter for å ta større hensyn til fisk og annet liv påvirket av vassdragsreguleringen, og videre til landskapsverdier og friluftsliv, gjennom å innføre moderne vilkår. I mange tilfeller vil det være mulig å skape langt mer liv i elver og gamle elveleier gjennom relativt små justeringer og endringer i vannføring.

På denne bakgrunn fremmer komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at restaurering av natur og artsmangfold i og langs vassdrag sikres gjennom de kommende vilkårsrevisjonene for vassdrag.»

Restaurering av myr

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, viser til at restaurering av myr og annen våtmark medvirker til å redusere klimagassutslipp, bedre den økologiske tilstanden med myrenes rike naturmangfold og dempe flom. Flertallet viser til at restaurering ifølge FNs klimapanel er et billig tiltak for å redusere klimagassutslippene i jordbruket, og at tiltaket også ble trukket fram i Klimakur 2020 som et aktuelt tiltak i Norge.

Avfall og marin forsøpling

Komiteen viser til at plast utgjør den største delen av alt marint avfall og kan bli værende i havet i hundrevis av år. En ny rapport anslår at det havner 8 millioner tonn plast i havet hvert år. Det er like mye som mengden tunfisk som fiskes hvert år. Mengden er forventet å doble seg innen 2030, og firedoble seg innen 2050.

Komiteen viser videre til at plasten dreper fisk, sjøfugl og andre dyr som følge av kvelning og andre livstruende skader. Plast brytes ned til mikropartikler og tas opp i dyr og marine næringskjeder, og mye blir værende i miljøet i hundrevis av år fremover. Komiteen erkjenner at plastforsøplingen i havet er et internasjonalt miljøproblem, som må løses med internasjonalt samarbeid. Men Norge må også sørge for at vi ikke bidrar til plastforurensningen. Mye marin forsøpling skjer også lokalt.

Komiteen viser til at Hold Norge Rent årlig arrangerer Strandryddedagen, der de registrerer hva som er vanligst å finne. Personlig forbruk antas å være kilden til 45 pst. av det marine avfallet som ble samlet inn i fjor, mens hele 42 pst. ser ut til å være fiskerirelatert. Isopor har i flere år vært den nest vanligste gjenstanden (etter udefinerbare plastbiter), og mye av dette antas å komme fra byggeplasser. Andre gjengangere som også ligger på topp ti, er tau, drikkeflasker, korker, bomullspinner, pakkebånd og strips.

Komiteen viser videre til at Miljødirektoratet mener utstyr og avfall fra fiskeri- og oppdrettsnæring er en betydelig nasjonal kilde til plastforurensning. Her trengs det forsterket innsats.

Komiteen mener det er viktig at eksisterende virkemiddelbruk evalueres og videreutvikles. Videre er det viktig at det settes av tilstrekkelige midler for å rydde opp i marin forsøpling før den gjør skade. Det er dessuten avgjørende at det arbeides videre for å hindre at forsøpling oppstår. Komiteen vil etterlyse framdrift i arbeidet med utvidede produsentansvarsordninger og utredningene om forbud mot salg av enkelte engangsprodukter.

Komiteen mener videre at nye ulike retur- og panteordninger må vurderes for å hindre avfall på avveie.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at kampen mot marin forsøpling er høyt prioritert. Regjeringen har styrket arbeidet mot marin forsøpling i Norge og styrket kampen mot spredning av mikroplast. Disse medlemmer merker seg at Norge har påtatt seg en internasjonal lederrolle i kampen mot marin forsøpling. Arbeidet bidrar blant annet til effektiv avfallshåndtering, opprydning og forebygging.

Opprydding miljøgifter

Komiteen er bekymret for miljøtilstanden i mange av landets fjorder, havner og innsjøer som følge av historisk forurensning.

Støtte til klimatilpasning- og klimatiltak

Komiteen viser til at klimaendringene er i gang. I Norge opplever vi styrtregn, flom og ras. Denne sommeren har vi også opplevd omfattende tørke. Aller hardest rammes likevel mennesker i fattige land. Klimaendringene rammer hardt og urettferdig. Stortinget har vedtatt mål for kutt i klimagasser i Norge fram mot både 2020 og 2030, og det er en stor jobb å skulle nå målene.

Komiteen viser til at Miljødirektoratet administrerer en rekke ordninger som skal bidra til kunnskap og omstilling til lavutslippssamfunnet, og det er derfor viktig at de får de ressursene som skal til for effektivt å utføre oppgavene sine. Komiteen understreker at en viktig oppgave er å sikre kunnskap om ulike klimatiltak og klimavirkemidler, slik at politikkutformingen kan skje på best mulig grunnlag.

Komiteen viser videre til at Miljødirektoratet administrerer tilskuddsordninger til klimatiltak og klimatilpasning i kommunene. På få år har disse ordningene blitt populære ordninger som bidrar til mye aktivitet. Det er til sammen søkt om 1,6 mrd. kroner siden ordningen ble opprettet. Komiteen mener ordningene er viktige for å sikre at kommunene blir med på klimadugnaden.

Ren og trygg luft

Komiteen viser til at flere byer sliter med for høy luftforurensning. Barn, gravide, syke og eldre er særlig sårbare. Folk med allergi, astma og luftveislidelser får ekstra helseplager. Hjertesyke mennesker blir sykere og kan dø for tidlig. Veitrafikken er hovedårsaken til den skadelige lufta. Også vedfyring i gamle ovner er et problem, i tillegg til utslipp fra industri og skip i havner. Komiteen understreker at Miljødirektoratet har en viktig rolle i arbeidet med å sikre ren og trygg luft for alle. Miljødirektoratet følger opp kommunenes arbeid med tiltaksutredninger, og sammen med Fylkesmannen utfører de tilsyn med kommunenes arbeid på området. Miljødirektoratet har, sammen med blant annet Folkehelseinstituttet, utført viktig kunnskapsarbeid for å utvikle nye nasjonale mål for ren og trygg luft.

Komiteen viser til at for å holde fram det avgjørende arbeidet med å sikre ren og trygg luft for alle, er det viktig at Miljødirektoratet får tilstrekkelig med virkemidler og ressurser for å utføre sin del av oppgavene.

Friluftsformål

Komiteen viser til at friluftsliv er svært viktig for veldig mange mennesker i Norge. Gjennom friluftslivet blir folk glade i naturen, og det er bra for folkehelsa. Det offentlige må derfor legge til rette for at alle som ønsker det, skal ha god tilgang til naturen. Komiteen viser videre til Handlingsplanen for friluftsliv som regjeringen la fram sommeren 2018, og komiteen vil understreke viktigheten av at denne følges opp.

Støtte til frivillige miljøorganisasjoner og allmennyttige miljøstiftelser

Komiteen mener de frivillige friluftsliv- og miljøorganisasjonene gjør et viktig arbeid for å spre kunnskap og debatt om miljøspørsmål og legge til rette for bærekraftig bruk av naturen. Komiteen mener det er viktig at de frivillige organisasjonene sikres langsiktige og gode vilkår, slik at de kan videreføre og styrke sitt engasjement og viktige arbeid for natur og friluftsliv.

Komiteen mener miljøorganisasjonenes bidrag er avgjørende i kampen mot miljøødeleggelsene.

Komiteen viser til at de naturfaglige organisasjonene mobiliserer mye god frivillighet og engasjement, bidrar til viktig datainnsamling gjennom frivillig registrering av funn i Artsobservasjoner og gjør en stor innsats for bevaring av norsk natur. Komiteen mener at denne tilskuddsordningen gir mye tilbake i form av naturkunnskap, naturopplevelser, friluftsgoder og folkehelse.

Naturinformasjonssentre

Komiteen viser til at naturinformasjonssentrene skal være spydspisser i formidlingen omkring nasjonalparker, våtmark, villrein, rovvilt, fugler og villaks, og er en viktig satsing. Komiteen viser til at målgruppen er både lokalbefolkning og turister, og at formidling til barn og unge er prioritert.

Post 1 Driftsutgifter

Det foreslås bevilget 712 534 000 kroner på post 1.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett hvor det under post 1 foreslås kutt på 21,4 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at miljøfeltet har store uløste utfordringer. Dette medlem mener kapasiteten til Miljødirektoratet bør styrkes vesentlig blant annet innenfor temaene skogvern, nedbygging av natur, forurensning og miljøgifter, forbrukerinformasjon, kartlegging av naturtyper, myrvern og utredning av nye naturtyper. Dette medlem viser i den forbindelse til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der det foreslås å styrke post 1 med 40 mill. kroner, og post 21 med 106 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Det er foreslått bevilget 306 097 000 kroner på post 21.

Post 22 Statlege vassmiljøtiltak

Det foreslås bevilget 242 770 000 kroner på post 22.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til at gjennom bevilgninger til kalking og bekjempelse av lakseparasitten Gyrodactylus salaris, har samfunnet bidratt til at laksen er tilbake i mange vassdrag og fisket er gjenåpnet til glede for sportsfiskere, grunneiere og lokalsamfunn langs vassdragene. I laksevassdrag bidrar fisketrapper til at laksen kan forsere vandringshindre i vassdragene og til å gjøre nye elvestrekninger tilgjengelig for laksen. Mange av de eksisterende fisketrappene har behov for oppgradering og fornyelse. Dette vil bidra til å optimalisere effekten av andre tiltak. Det foreligger ingen helhetlig strategi for å sette i stand fisketrappene.

På denne bakgrunn ber flertallet om at regjeringen utarbeider en handlingsplan for restaurering av fisketrapper for å legge til rette for bedre utnyttelse av produksjonspotensial i vassdragene.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en handlingsplan for restaurering av fisketrapper for å legge til rette for bedre utnyttelse av produksjonspotensialet i vassdragene.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til prosjektet med laksetrapper i Vefsnavassdraget og ber regjeringen om å sikre at Miljødirektoratet prioriterer fullførelse av neste steg i prosjektet innenfor sin ramme.

Statlige vannmiljøtiltak

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett og forslag om en forsterket satsing på statlige vannmiljøtiltak. Disse medlemmer vil påpeke at vassdrag, elver, innsjøer og fjorder kjennetegner Norge, gir oss naturopplevelser og drikkevann og forsyner oss med ren energi. Disse medlemmer viser til at god forvaltning av disse felles naturressursene derfor er svært viktig, og viser til Senterpartiets alternative budsjett hvor det foreslås styrking på området med 14,5 mill. kroner mer enn regjeringens forslag, og at 4,5 mill. kroner til laksetrapper i Vefsna er en del av denne satsingen.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett for 2020 har foreslått å øke bevilgningen på post 22 til miljøtiltak i vassdragene med til sammen 50 mill. kroner, for et bedre vannmiljø. Dette er viktig for å forvalte våre fellesskapsressurser, legge til rette for friluftsliv, drikkevann og opprettholde biomangfoldet rundt. I tillegg vises det til at det er satt av 5 mill. kroner til bygging av laksetrapper i Vefsna.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at Miljøpartiet De Grønne i sitt alternative statsbudsjett foreslår å øke bevilgningen på post 22 med til sammen 32 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Post 23 Oppdrags- og gebyrrelatert verksemd, kan overførast

Det foreslås bevilget 149 260 000 kroner på post 23.

Post 25 (Ny) Restaurering av forringede økosystemer

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at naturvern handler om mer enn å hindre at natur og arter går tapt. I årene framover mener dette medlem det er behov for en storsatsing på restaurering av forringede økosystemer for å innfri Norges mål om å stanse tap av arter. Dette medlem viser til sitt alternative statsbudsjett, der det foreslås å opprette en ny post 25 under Miljødirektoratet der det bevilges 100 mill. kroner til restaurering av forringede økosystemer.

Post 30 Statlege tileigningar, bandlegging av friluftsområde, kan overførast

Det foreslås bevilget 30 167 000 kroner på post 30.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at flere friluftsområder må beskyttes for å sikre nærnaturen i pressområder mot bit-for-bit-nedbygging. Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der post 30 økes med 60 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Post 31 Tiltak i verneområde, kan overførast

Det foreslås bevilget 89 419 000 kroner på post 31.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at Miljøpartiet De Grønne i sitt alternative statsbudsjett foreslår å øke bevilgningen på post 31 med 20 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Dette medlem viser til at regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett foreslår å avvikle post 32 og 33 om henholdsvis fylkesvise verneplaner og nytt vern. Dette medlem er uenig i prioriteringen, og viser til at nesten en tredel av norske verneområder ifølge Miljødirektoratet er truet av mangel på skjøtselstiltak.

Dette medlem ønsker en massiv opptrapping av vernearbeidet, og ønsker å komme i gang med å verne resten av Norges villmarkspregede områder.

Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der det foreslås å sette av henholdsvis 20 og 80 mill. kroner på post 32 og 33.

Post 34 Statlege tileigningar, nasjonalparkar, kan overførast

Det foreslås bevilget 2 053 000 kroner på post 34.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne vil peke på at våre nasjonalparker er ujevnt fordelt på naturtyper og regioner, og at det er behov for flere nasjonalparker i lavlandet og i kystnære områder. Disse medlemmer er glad for at det settes i gang en formell planlegging for å gjøre deler av Østmarka til nasjonalpark. Disse medlemmer viser til at vi gjennom internasjonale avtaler har forpliktet oss til å stanse tapet av arter og naturtyper innen 2020, noe vi ikke er i nærheten av i dag, og at nasjonalparker og andre verneområder er viktige for å sikre naturmangfoldet.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett for 2020 har foreslått å øke bevilgningen til vern av verdifull natur og nasjonalparker med 50 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der det settes av 50 mill. kroner på post 34 ut over regjeringens forslag.

Post 35 Statlege tileigningar, skogvern, kan overførast

Det foreslås bevilget 454 612 000 kroner på post 35.

Komiteen mener at natur som fanger og lagrer karbon, og som samtidig er viktig for naturmangfoldet, må forvaltes og ivaretas langsiktig og på en god måte. Komiteen viser til at dette i særlig grad gjelder skog, myr og øvrige våtmarker.

Komiteen viser til at skogen samtidig er en viktig næringsvei, bidrar med fornybare materialer og ressurser, og kan spille en rolle for å erstatte fossil energibruk.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, viser til at det er tverrpolitisk enighet om økt satsing på økt frivillig skogvern for å ta vare på naturmangfoldet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til at skogvern er et viktig tiltak for å fremme bevaring av biologisk mangfold, friluftsliv, kulturlandskap, flom- og rasforebygging, i tillegg til at skogen og skogbunnen er et gigantisk karbonlager. 48 pst. av våre truede arter lever i skogen. Trærne fungerer som produsenter og transportører av CO₂ til underjordsamfunnet. 85 pst. av karbonlageret i borealskog ligger under bakken. Under bakken ligger ca. 470 giga-tonn CO₂ bundet i skogbunnen. Når skogen hogges, og trevirket etter hvert brytes ned eller forbrennes, vil CO₂ frigis til atmosfæren. Dette utslippet blir tatt opp igjen når skogen vokser til på nytt. Tidsperioden mellom utslipp og opptak av karbon i boreal skog er blitt framhevet som viktig i vurderingen av bruk eller vern av skog i klimasammenheng.

Disse medlemmer viser til at det per i dag er kun 3,6 pst. av den produktive skogen i landet og noe over 4,8 pst. av det samlede skogarealet som er vernet. For å nå stortingsvedtaket om 10 pst. skogvern må kapasiteten i skogvernsystemet økes ved at fylkesmenn, skogeierorganisasjonene og Miljødirektoratet får økte midler til gjennomføringen av skogvernprosessene.

Disse medlemmer viser til at arbeidet med skogvern skal baseres på frivillig vern av skog på privat grunn sammen med økt vern av offentlig eid areal. Dette må følges opp gjennom et tett samarbeid med Norges Skogeierforbund for areal på privat grunn og i egne verneplaner for Statskog SFs og Opplysningsvesenets fonds grunn og gjennom tilbud om makeskifte med statlig eide skogarealer.

Siden alle skoger ligger i en kommune og i et fylke, mener disse medlemmer at landets kommuner og staten kan bidra til at målet oppnås. Fordi skogvernet skjer frivillig og dermed er tilnærmet uten konflikt, er det bare mangel på tilstrekkelig skogvernbevilgninger og en skogvernstrategi og i noen tilfeller tilgjengelig erstatningsarealer for skogeiere som ønsker det, som hindrer måloppnåelse. Mange skogeiere kjenner ikke til frivillig skogvern og de gunstige erstatningene ved vern. Det kan stat og kommune bidra til å endre.

Disse medlemmer mener at det er behov for bedre informasjon ut til skogeiere om den gunstige ordningen skattefri erstatning for frivillig skogvern. I dag har skogeierorganisasjonene hovedansvar for informasjonen ut til skogeierne. Ettersom mange skogeiere ikke er medlem av en skogeierorganisasjon, er det viktig at offentlige myndigheter bidrar, både fra kommunen, fylkeskommunen, fylkesmannen og miljødirektoratet med god og fyldig informasjon, gjerne i samarbeid med skogeierorganisasjonene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sitt alternative statsbudsjett hvor det ble foreslått å øke bevilgningene til post 35 skogvern med 30 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett hvor bevilgningen til post 35 reduseres med 200 mill. kroner. Disse medlemmer peker på at alle produkter som i dag kan produseres med basis i svart (fossilt) karbon, kan produseres med basis i grønt (fornybart) karbon. Disse medlemmer peker på skogen som en fornybar ressurs og at skog i vekst både fanger og lagrer CO₂. Et aktivt skogbruk er, etter disse medlemmers mening, en forutsetning for å nå klimamålene. Disse medlemmer peker på at skog som ikke hugges, til slutt vil dø og gjennom forråtnelse vil det lagrede karbonet slippes ut i atmosfæren. I fredet skog foregår derfor ikke netto opptak av klimagasser, og disse medlemmer mener et aktivt og bærekraftig skogbruk spiller en viktig rolle i arbeidet med å nå Norges klimaforpliktelser.

Disse medlemmer vil vise til Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio) som mener at det av nettoøkningen i stående skog i Norge er grunnlag for å øke avvirkningen med minst 5 millioner kubikkmeter i året. Disse medlemmer vil videre vise til at det er rom for å utnytte skogsavfall i større grad, noe som utgjør anslagsvis 20–30 pst. av biomassen i granskog. Disse medlemmer støtter derfor ikke vern som et virkemiddel knyttet til skogens rolle i klimaarbeidet. Disse medlemmer vil understreke at en fortsatt bærekraftig bruk og forvaltning av norske skogressurser vil ivareta ikke bare muligheten til å bruke skogen aktivt i klimaarbeidet, men også hensynet til skogen som økosystem. Disse medlemmer vil understreke det viktige prinsippet at skogvern skal skje frivillig. Disse medlemmer støtter ikke bruk av tvang på dette området.

På bakgrunn av dette vil disse medlemmer vise til Senterpartiets alternative budsjett hvor bevilgningen til skogvern er redusert. Disse medlemmer vil understreke at det er viktig at de som avstår skog til frivillig vern skal få økonomisk kompensert dette. Disse medlemmer vil imidlertid understreke at Senterpartiet har et helt annet syn på og målsettinger innenfor skogvern enn regjeringen, og ønsker å ta i bruk dette virkemiddelet i mindre grad.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til at det i proposisjonen fra Klima- og miljødepartementet står følgende:

«Vernevedtak for områda Innervisten, Nordfjorden, Karlsøyvær, Kaldvågfjorden og Innhavet, Ytre Karlsøy, Rossfjordstraumen, Rystraumen, Ytre Hardangerfjorden, Lurefjorden og Lindåsosane, Krossfjorden, Børgin, og Skarnsundet er planlagt hausten 2019.»

Disse medlemmer tolker dette som et løfte om at regjeringen har en plan om å sikre vern av Børgin og Skarnsund høsten 2019. Disse medlemmer viser også til at denne teksten i budsjettet utløste stor jubel fra miljøorganisasjoner som har jobbet med saken i flere år.

Disse medlemmer viser imidlertid til svar på budsjettspørsmål 509 fra Klima- og miljødepartementet hvor det står:

«Områdene Børgin og Skarnsundet er to av til sammen 13 områder som nå er oversendt Klima- og miljødepartementet med tilråding om opprettelse av marine verneområder. Verneforslagene for Børgin og Skarnsundet er fortsatt til behandling. Prosessen med disse verneforslagene ble stilt i bero i 2017, og har derfor tatt lenger tid enn normalt.

Departementet legger vekt på at det skal være god prosess i vernesaker, og at det gis tilstrekkelig tid til prosessen lokalt. Noen saker er mer sammensatte enn andre og vil kreve mer tid.

Departementet viser til svar til Stortinget på skriftlig spørsmål nr. 922 (2017-2018) 19. februar 2018 og spørsmål nr. 966 (2018-2019) 26. februar 2019 om Børgin og Skarnsundet.»

Disse medlemmer mener dette svaret skaper stor usikkerhet rundt det planlagte vernet av Børgin og Skarnsund i Trøndelag. Det er all grunn til å stille spørsmål ved om det i det hele tatt blir noe av vernet. Disse medlemmer mener dette også gir grunn til å stille spørsmål ved om de andre marine områdene som er listet opp og hvor vernevedtak er planlagt høsten 2019, vil bli vernet eller ikke.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre vern av områdene Innervisten, Nordfjorden, Karlsøyvær, Kaldvågfjorden og Innhavet, Ytre Karlsøy, Rossfjordstraumen, Rystraumen, Ytre Hardangerfjorden, Lurefjorden og Lindåsosane, Krossfjorden, Børgin og Skarnsundet som planlagt høsten 2019.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett for 2020 har foreslått å øke bevilgningen til skogvern på post 35 med 200 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der det settes av 315 mill. kroner til skogvern ut over regjeringens forslag.

Post 36 Statlege tileigningar, marint vern, kan overførast

Det foreslås bevilget 6 200 000 kroner på post 36.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der det settes av 20 mill. kroner over post 36 til et eget program for etablering av marine nasjonalparker.

Post 37 Skogplanting

Det er ikke foreslått bevilgninger på post 37.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet mener at skogen er en så viktig del av klimaløsningen at vi ikke kan fortsette vår skogpolitikk slik regjeringen legger opp til. Disse medlemmer vil understreke at det går altfor sent, og at vi derfor ikke greier å bruke skogressursene våre så aktivt at vi kan ta ut den klimanytten det er potensial for. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet derfor har et mål om planting av skog på nye områder. Disse medlemmer viser til at skogplanting på 1 million dekar vil over tid gi et stort opptak av karbon: 1,8 millioner tonn CO₂ fram til 2050 og et samlet meropptak på 75 millioner tonn fram mot 2100. Disse medlemmer vil peke på rapporten «Planting av skog på nye arealer som klimatiltak», utarbeidet av Miljødirektoratet, Statens landbruksforvaltning og Norsk institutt for skog og landskap, som viser at det kan plantes skog på minst 1 million dekar uten at dette har negative miljøkonsekvenser. Disse medlemmer vil understreke at det allerede er et stort opptak av karbon på norske landarealer. I 2017 var opptaket på 25 millioner tonn CO₂ i skog og på andre arealer i Norge, og disse medlemmer vil understreke at dette tilsvarer omtrent halvparten av norske klimagassutslipp. Det er skog i vekst som fanger og binder karbon, opptaket reduseres når trærne er hogstmodne. Etter disse medlemmers mening er det derfor viktig å sette inn tiltak for å sikre størst mulig opptak av karbon på det skogsarealet vi har. Disse medlemmer vil også påpeke at tilskudd til tettere skogplanting, gjødsling av skog og skogplanteforedling gir økt tilvekst og dermed økt opptak av karbon, og at det er et potensial for å øke opptaket med 2,4 millioner tonn årlig de neste 70–100 årene. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet i alternativt statsbudsjett på Landbruk- og matdepartementets område foreslår å bevilge 10 mill. kroner til skjøtselstiltak. Disse medlemmer mener videre at regjeringen har gjort altfor lite for å legge opp til aktiv bruk og forvaltning av norsk skog, men i stedet har konsentrert seg utelukkende om å verne den. Derfor mener disse medlemmer det er helt nødvendig med et krafttak for skogplanting i den forbindelse, og foreslår en opptrappingsplan på dette området over de neste 10 årene. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet foreslår å bevilge 70 mill. kroner til en samlet skogsatsing, hvor skogplanting på nye arealer er en stor del av satsingen.

Post 38 Restaurering av myr og anna våtmark, kan overførast

Det foreslås bevilget 16 625 000 kroner på post 38.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, viser til at myrer og annen våtmark må restaureres for å innfri målsettingene om god økologisk tilstand, og Stortinget har i sin behandling av Meld. St. 14 (2015–2016) Natur for livet satt som mål at 15 pst. av forringede økosystemer skal restaureres innen 2025. Dette ambisiøse målet krever rask og kraftfull innsats. Restaurering av myr er også et effektivt tiltak for å redusere klimagassutslipp. Plan for restaurering av våtmark i Norge 2016–2020 må derfor sikres midler for å gjennomføres.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til forslag i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2020 hvor det bevilges 20 mill. kroner til dette ut over regjeringens forslag.

Dette medlem vil vise til at bruk av det ufornybare råstoffet torv i f.eks. hagejord er en betydelig kilde til klimagassutslipp, og det er bra at det nå lages en plan for utfasing av torv. Det er flere måter å oppnå målet på. En mulighet er et forbud, en annen er en avgiftsbelegging i likhet med mange andre karbonkilder. Avgift kan være et ryddig grep som synliggjør de egentlige kostnadene ved disse naturinngrepene og klimagassutslippene, og skaper insentiv for å bruke alternative råstoffer. Avgift på bruken av torv vil sikre at det ikke blir forskjell på om torven kommer fra norske eller utenlandske kilder. Dette medlem vil vise til forslag i Innst. 2 S (2019–2020) hvor det fremmes forslag om utredning av slik avgift.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at å restaurere myr og annen våtmark er et viktig klimatilpasningstiltak, og at myr og våtmark tar opp og lagrer store mengder karbon. Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der det settes av 12 mill. kroner på post 38 sammenlignet med regjeringens forslag.

Post 39 Oppryddingstiltak, kan overførast, kan nyttast under postane 69 og 79

Det foreslås bevilget 12 483 000 kroner på post 39.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett for 2020 har foreslått å øke bevilgningen til oppryddingstiltak med 20 mill. kroner ut over regjeringens forslag. Dette er viktig for å starte opp arbeidet med opprydding av gamle miljøgifter i Hammerfest havn.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at innsatsen for opprydding av forurenset sjøbunn trenger en kraftig styrking. Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der det settes av 30 mill. kroner på post 39 ut over regjeringens forslag.

Post 61 Tilskot til klimatiltak og klimatilpassing, kan overførast

Det foreslås bevilget 187 832 000 kroner på post 61.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til at de offentlige etater, kommunene og fylkeskommunene har en nøkkelrolle i arbeidet og er helt avgjørende for å redusere klimautslipp og bidra til gode lokalsamfunn. Flertallet mener det er behov for å styrke kunnskapen i kommunene, slik at innsatsen for klimaforebygging og andre tiltak som reduserer klimautslippene, styrkes gjennom å øke klimasatsmidlene til kommunene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sitt alternative statsbudsjett hvor det foreslås å øke bevilgningene til post 61, klimatiltak og klimatilpasning med 42 mill. kroner utover regjeringens forslag.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innføre karbonberegninger på alle store byggeprosjekter i statlig regi.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide klimaregnskap for alle statlige virksomheter fra 2020 – inkludert Scope 3 fra 2021.»

«Stortinget ber regjeringen sikre at staten skal lease utstyr framfor å kjøpe der det gir lavere klimaavtrykk og der det ikke er store forskjeller i kostnadene.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen stille krav om lavest mulig klimaavtrykk i all statlig transport.»

Komiteen vil trekke frem kommunenes viktige rolle i klimaarbeidet – både som myndighet, eier, innkjøper, tjenesteleverandør og pådriver. I kommunene er det også mulig å differensiere politikken etter hvilke utfordringer og muligheter som finnes lokalt. Komiteen ser at kommunene derfor egner seg godt til å forvalte og håndtere gode og lokalt tilpassede klimaløsninger.

Komiteen viser til ordningen Klimasats, med formål å fremme klimatiltak i kommuner og fylkeskommuner ved å støtte prosjekt som bidrar til reduserte utslipp. Komiteen vil peke på at både små og store kommuner over hele landet har fått støtte til et mangfold av ulike klimatiltak, og at Miljødirektoratet oppgir å ha mottatt rekordmange søknader i 2019.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet ser at regjeringen ikke prioriterer lokale klimaløsninger som klimasatsmidlene representerer i henhold til den økende aktiviteten, og viser i den forbindelse til Senterpartiets forslag om å styrke ordningen med 60 mill. kroner i alternativt budsjett.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til at Klimasats er en svært populær ordning, og at det allerede tidlig i vår var kommet inn søknader for over en halv milliard, mens potten for 2019 var på kun 200 mill. kroner. Kommunene vil altså søke, og har lyst til å bli klimavennlige. I en tid med klimakrise trengs det mer penger til kommunene for å legge om driften i klimavennlig retning. De må være i stand til å kreve de gode løsningene når de skal kjøpe inn; løsninger som presser næringslivet til å endre seg og utvikle seg teknologisk. Det kreves kompetanse og tid for å stille disse kravene, det er et kontinuerlig arbeid. Kommunene bør derfor i større grad få midler til å ansette rådgivere for å utarbeide anbud, rådgi i egen drift og bevisstgjøre organisasjonene. Det er kommunene og fylkeskommunene som har bidratt til elfergerevolusjonen, men de trenger støtte for å klare å få prosjekter og kompetanse opp og stå.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil derfor vise til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2020 hvor det er satt av 100 mill. kroner ut over regjeringens forslag til Klimasats-ordningen, og 50 mill. kroner til flere miljørådgivere på denne posten. Dette medlem vil også vise til at det på ramme 18 er satt av 300 mill. kroner på kap. 572, post 60 til nullutslippsløsninger for ferge og hurtigbåter for å støtte fylkene i den omstillingen de har ledet, men som har ført til høyere kostnader.

Post 63 Returordning for kasserte fritidsbåter

Det foreslås bevilget 2 000 000 kroner på post 63.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at returordningen for småbåter, også kjent som «panteordning», skal bidra til færre kasserte båter og mer materialgjenvinning. Dette medlem mener antall steder for innlevering av båter må økes, og at kommunen skal kunne lete opp herreløse båter for gjenvinning. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett hvor det er foreslått 30 mill. kroner på post 63 ut over regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne mener det er behov for en kraftig styrking av bevilgningene til klimatiltak og klimatilpasning i kommunene, og viser til sitt alternative statsbudsjett der det foreslås å øke bevilgningen til post 61 med 400 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Post 65 Tiltak i kommunar med ulverevir i Hedmark, Akershus og Østfold

Det foreslås bevilget 20 560 000 kroner på post 65.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Dokument nr. 15:155 (2019–2020) og statsråd Ola Elvestuens svar på spørsmålet om hva disse midlene konkret brukes til. Etter disse medlemmers syn er listen over tiltak som statsråden presenterer i sitt svar, verken i samsvar med, eller en løsning på, de utfordringene som de som lever i ulvesonen faktisk opplever. Disse medlemmer viser til at dette er midler som i prinsippet skal kompensere spesifikt for den konflikten som mange opplever i områder med store utfordringer knyttet til regjeringens ulvepolitikk. Disse medlemmer viser til Stortingets vedtak i det såkalte ulveforliket, jf. Innst 330 S (2015–2016), hvor regjeringen ble bedt om å utrede mulige økonomiske ordninger for tap av rettigheter og andre belastninger innenfor ulvesonen. Disse medlemmer kan ikke se at tilskuddsordningen til forebyggende og konfliktdempende tiltak slik den praktiseres, er svar på denne bestillingen. Disse medlemmer mener at så lenge den ikke gir kompensasjon for tapte rettigheter, og heller ikke kompenserer andre belastninger i ulvesonen, er den ikke i tråd med intensjonen for den utredningen Stortinget ba om. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet mener at folk i disse områdene lever med en unødvendig stor belastning som følge av nasjonal politikk, og at dette bærer preg av å være rent symbolske midler som ikke er i nærheten av å møte behovet. Disse medlemmer viser derfor til at midlene bevilget under denne posten foreslås omprioritert i sin helhet til post 73, og til de ordinære midlene til tilskudd til rovdyrtiltak i Senterpartiets alternative statsbudsjett.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det i partiets alternative statsbudsjett er foreslått en økning på posten med 10 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke post 65 med 15 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Post 69 Oppryddingstiltak, kan overførast, kan nyttast under postane 39 og 79

Det foreslås bevilget 74 962 000 kroner på post 69.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at det samlede behovet for opprydning i forurenset sjøbunn og jord er stort. Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der det foreslås å styrke post 69 med 200 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Post 70 Tilskot til vassmiljøtiltak, kan overførast

Det foreslås bevilget 40 792 000 kroner på post 70.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne ønsker å styrke arbeidet med gjennomføring av kostnadseffektive miljøtiltak for å nå miljømålene i vannforvaltningsplanene. Dette medlem viser i den forbindelse til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke bevilgningen over post 70 med 83 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Post 71 Marin forsøpling, kan overførast

Det foreslås bevilget 70 290 000 kroner på post 71.

Komiteen viser til at forsøpling i havet og langs strendene er et økende problem – både globalt og lokalt – og videre at det lenge har vært spådd at det i 2050 vil være mer plast enn fisk i havet. Komiteen viser til at plast i økende grad fører til død og lidelse hos sjøfugl, fisk og andre havlevende dyr, men at regjeringen til tross for dette ikke styrker bevilgningene til det nasjonale arbeidet på dette området. Komiteen vil påpeke det store, folkelige og økende engasjement knyttet til marin forsøpling, og at det derfor er viktig at det bevilges midler til opprydding og forebyggende arbeid, både i strandsonen og på sjøbunnen.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet vil vise til Senterpartiets alternative budsjett i den forbindelse, hvor det foreslås å bevilge ytterligere 5 mill. kroner for å videreføre arbeidet mot marin forsøpling.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser i tillegg til behovet for en ordning som dekker behandling av eierløst avfall fra frivillige innsamlingsaksjoner på land, som pr. nå er en utfordring for dem som tar initiativ til denne type aksjoner.

Flertallet mener at Norge bør ta en internasjonal lederrolle for å rydde plast i havet, og at det må igangsettes operasjoner i land der plastforurensningen er størst, i samarbeid med forskningsmiljøer, EU og FN.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett er foreslått en økning på posten med 50 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere å innføre en tilskuddsordning som dekker kostnadene forbundet med leveranser av avfall etter frivillige ryddeaksjoner. Ordningen må ses i sammenheng med den ordningen som allerede er innført knyttet til marin forsøpling og spredning av mikroplast. Stortinget ber regjeringen legge frem en sak om dette i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2020.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at vi allerede har en tilskuddsordning til marin forsøpling, under kap. 1420, post 71. Disse medlemmer påpeker at Hold Norge Rent administrerer denne ordningen, og tar imot oppsamlet marint avfall fra organisasjoner, lag etc.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne ønsker å etablere «Fishing for litter» som en landsdekkende og permanent belønningsordning som gir fiskere incentiver til å levere marint avfall. Dette medlem viser i den forbindelse til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke bevilgningen over post 71 med 75 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Post 72 Erstatning for beitedyr tekne av rovvilt, overslagsløyving

Det foreslås bevilget 141 361 000 kroner på post 72.

Post 73 Tilskudd til rovvilttiltak, kan overførast

Det foreslås bevilget 80 426 000 kroner på post 73.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til sitt utgangspunkt om at rovdyrforvaltningen skal være en del av den helhetlige natur- og miljøforvaltningen i Norge, fordi en forsvarlig og aktiv forvaltning gjør at vi kan benytte naturressursene over hele landet. Disse medlemmer viser videre til at rovdyrpolitikken byr på store og stadig økende utfordringer flere steder i landet, og at midlene til forebyggende og konfliktdempende tiltak i rovdyrforvaltningen derfor er svært viktige. Disse medlemmer vil understreke hvordan disse midlene finansierer en rekke viktige tiltak, som kostnader til kompensasjon for kommunale jaktlag ved skadefelling og kompetansetiltak for jegere.

Disse medlemmer er spesielt opptatt av at det skal være mer midler tilgjengelig til konkrete tiltak som fungerer i områder der rovdyr, beitedyr og befolkning lever i konflikt, og at dette må innebære muligheten til å drive effektiv lisensjakt, like fullt som å drive ekstra tilsyn i beiteområder. Disse medlemmer vil understreke at det er behovet som til enhver tid må avgjøre tiltaket, og at det må være effektivitet i systemet for fellingstillatelser og ekstraordinære tiltak.

Disse medlemmer mener dette er en linje som bygger opp under det vi kjenner som en ansvarlig og langsiktig forvaltning av rovvilt i Norge.

Disse medlemmer vil understreke at Stortingets rovviltforlik ligger fast og hjemler forvaltningen av rovdyr i Norge. Disse medlemmer merker seg at det fremgår av Granavolden-plattformen at regjeringen vil følge de to rovviltforlikene inngått i Stortinget. Likevel ser disse medlemmer at konfliktlinjen i dagens rovdyrpolitikk øker, og at dette gjør det nødvendig å sette i verk mer omfattende tiltak enn det som blir gjort i dag. Disse medlemmer vil påpeke hvor viktig det er at tiltakene er så treffsikre og lokalt forankret som mulig. Disse medlemmer viser til Senterpartiets alternative budsjett og forslag om å omprioritere midlene på området, og styrke tilskuddspotten til rovvilttiltak med 20 mill. kroner. Disse medlemmer vil i den forbindelse vise til egne merknader under post 65.

Post 74 CO₂ Kompensasjonsordning for industrien

Det foreslås bevilget 1 472 500 000 kroner på post 74.

Post 75 Utbetaling for vrakpant og tilskot til køyretøy og fritidsbåtar, overslagsløyving

Det foreslås bevilget 586 176 000 kroner på post 75.

Post 76 Refusjonsordningar, overslagsløyving

Det foreslås bevilget 170 659 000 kroner på post 76.

Post 77 Ymse organisasjonar og stiftelsar m.m.

Det foreslås bevilget 15 416 000 kroner på post 77.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet foreslår at «Folkeaksjonen Ny rovviltpolitikk» får statlig grunnstøtte over Klima- og miljødepartementets budsjett i tillegg til over Landbruks- og matdepartementets budsjett. Disse medlemmer mener dette vil være en prinsipiell markering av at rovvilt også hører inn under miljøforvaltningen i Norge. Disse medlemmer viser i den forbindelse til partiets alternative budsjett, hvor det foreslås å bevilge 1 mill. kroner til dette formålet.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at organisasjonene og stiftelsene som mottar støtte over post 77, gjør en god og viktig jobb for natur og friluftsliv. Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der det settes av 8 mill. kroner på post 77 ut over regjeringens forslag.

Post 78 Friluftsformål, kan overførast

Det foreslås bevilget 183 891 000 kroner på post 78.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, vil påpeke hvordan samfunnet kan spare store summer årlig på at flere er i aktivitet. Flertallet vil i den forbindelse vise til at det, til tross for tverrpolitisk enighet om at friluftsliv kan gi store folkehelsegevinster, ikke bevilges midler som står i forhold til det ambisjonsnivået Stortinget har gitt uttrykk for, blant annet under behandlingen av stortingsmeldingen om friluftsliv i 2016. Flertallet er opptatt av at friluftsliv er en arena for alle, uavhengig av helse, sosial bakgrunn og økonomi. Flertallet mener derfor at tiltak som fremmer glede og tilgjengelighet til gode naturopplevelser, er viktig.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser i den forbindelse til Senterpartiets alternative budsjett, hvor det foreslås 10 mill. kroner til dette formålet i tillegg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil påpeke at midler til friluftsformål favner en stor gruppe og mange tiltak – blant annet friluftsaktivitet for personer med innvandrerbakgrunn, driftsstøtte til friluftsorganisasjoner og ulike gode prosjekter knyttet til friluftsliv.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett ble foreslått en økning på posten med 50 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at Miljøpartiet De Grønne i sitt alternative statsbudsjett foreslår en innsatspakke der tilskuddet til friluftsformål over post 78 økes med totalt 98 mill. kroner. Av dette settes det av 30 mill. kroner til tilrettelegging av friluftslivsområder; 10 mill. kroner til stisatsing, som er et hovedtiltak i handlingsplanene for friluftsliv; 5 mill. kroner til skjærgårdstjenesten; 30 mill. kroner til aktivitetstiltak, hvorav 5 mill. kroner til aktivitetstiltak for innvandrere; 10 mill. kroner til nasjonal turportal; 10 mill. kroner til å styrke friluftslivsorganisasjoner og friluftsråd og 3 mill. kroner til pilotprosjekt med kommunale aktivitetsråd.

Post 81 Naturarv og kulturlandskap, kan overførast, kan nyttast under post 21

Det foreslås bevilget 66 311 000 kroner på post 21.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der bevilgningen over post 81 økes med 35 mill. kroner ut over regjeringens forslag. Det legges til et nytt formål i arbeidet med verdensarvområder og naturlandskap, nemlig å stoppe tapet av naturmangfold i verdensarvområder og kulturlandskap gjennom aktiv skjøtsel. 5 mill. kroner øremerkes også satsing på villrein. I tillegg ønsker dette medlem en kraftig opptrapping av antallet utvalgte kulturlandskap.

Post 82 Tilskot til truga artar og naturtypar, kan overførast

Det foreslås bevilget 45 355 000 kroner på post 82.

Komiteen viser til at naturen skaffer oss ren luft, rent vann, stabilt klima og høstbare overskudd av fornybare ressurser fra hav og vassdrag, skoger og landområder.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, vil prioritere kunnskap og forskning og øke tilskudd til å stanse tap av arter og naturtyper i tillegg til vern av skog. Flertallet vil følge opp de nasjonale målene for natur og artsmangfold ved å styrke innsatsen for å sikre at økosystemene skal ha god tilstand og levere økosystemtjenester, at ingen arter og naturtyper skal utryddes, at utviklingen for truede og nær truede arter og naturtyper skal bedres, og at et representativt utvalg av norsk natur skal bevares for kommende generasjoner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til at norsk natur er under stort press, og at mange arter trenger en redningsaksjon. Vi trenger langt flere prioriterte arter og utvalgte naturtyper etter naturmangfoldloven, og disse medlemmer mener kunnskapsgrunnlaget for truede arter og naturtyper må bedres, blant annet gjennom Artsdatabankens artsprosjekt, slik at de kan ivaretas der de lever. Disse medlemmer mener også kommuner, grunneiere, næringsliv og frivillige organisasjoner må få mer ressurser til bevarings- og skjøtselstiltak for å bevare truede arter og naturtyper.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, hvor det foreslås å øke bevilgningen til naturforvaltning post 82 Tilskudd med 35 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til at utvalgte naturtyper og prioriterte arter er blant de viktigste verktøyene Norge har for å sikre at naturtyper og arter oppnår bedre tilstand, og må benyttes og finansieres i langt større grad enn i dag. Regjeringen har i Norsk handlingsplan for naturmangfold et hovedmål om at ingen arter skal utryddes, og at tilstanden for truede og nær truede arter skal bedres. Det er i dag bare 6 utvalgte naturtyper og 13 prioriterte arter.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det ble satt av 30 mill. kroner til dette formålet ut over regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til at tilstanden i de marine økosystemene i Norge mange steder er forholdsvis god, men variasjonen er stor både geografisk og med tanke på ulike deler av naturen. For eksempel står det svært dårlig til med mange sjøfugler og visse fiskebestander. Det må utarbeides og følge med finansiering for en handlingsplan for sjøfugl.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti derfor har foreslått å bevilge 10 mill. kroner til dette ut over regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke bevilgningen over post 82 med 60 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag, fordelt på 25 mill. kroner som øremerkes konkret oppfølging av eksisterende handlingsplaner, 25 mill. kroner som øremerkes utvikling av nye faggrunnlag og handlingsplaner, samt 10 mill. kroner som øremerkes oppfølging av tiltak for sjøfugler.

Post 83 Tilskot til tiltak mot framande artar, kan overførast

Det foreslås bevilget 4 000 000 kroner på post 83.

Post 84 Internasjonalt samarbeid

Det foreslås bevilget 5 508 000 kroner på post 84.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne er av den oppfatning at Norge bør bidra mer med prosjektfinansiering av internasjonale organisasjoner, blant annet av det internasjonale naturpanelet IPBES. Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der det settes av 3 mill. kroner på post 84 ut over regjeringens forslag.

Post 85 Naturinformasjonssenter, kan overførast

Det foreslås bevilget 75 413 000 kroner på post 85.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til at Møre og Romsdal har tre nasjonalparker, men ingen besøkssentre som kan ta en rolle i arbeidet med en bærekraftig forvaltning av nasjonalparkene, blant annet gjennom at besøkende og andre kan lære om verneformålet. Flertallet viser til planene om å etablere et slikt besøkssenter ved Norsk Tindesenter i Rauma kommune. Planene har tilslutning fra Møre og Romsdal fylkeskommune, Rauma kommune og nasjonalparkstyrene for Reinheimen nasjonalpark og Dovrefjell- Sunndalsfjella Nasjonalpark. Flertallet viser til at Tindesenteret oppfyller autorisasjonskravene til et nasjonalparkbesøkssenter, og ber regjeringen finne en grunnfinansiering for etablering av et besøkssenter knyttet til Norsk Tindesenter i Rauma kommune.

Flertallet viser til at det i regjeringens budsjettforslag er foreslått å øke bevilgningene til nye besøkssenter for natur. I denne sammenheng mener flertallet at det er viktig at et besøkssenter i Møre og Romsdal prioriteres opprettet.

Flertallet viser til at det er opprettet et nytt nasjonalt villakssenter i Norge. Senteret er etablert som stiftelse og vil ha enheter på fire steder i landet. Lyngdal, Lærdal, Namsos og Tana er vertskommuner.

Flertallet mener Norge har et særlig stort ansvar for å forvalte villaksen og for å ta bedre vare på våre laksefisker i alle våre nasjonale laksevassdrag. Flertallet mener det er viktig med gode kunnskapsmiljøer som både kan bidra med informasjon og kunnskapsformidling og kunnskapsinnhenting om vill laksefisk tilknyttet våre nasjonale laksevassdrag, da flertallet mener det er et nasjonal ansvar å sikre en bærekraftig forvaltning av villaksen i hele Norge. Det nye nasjonale villakssenteret vil etter flertallets syn ikke sikre en helhetlig forvaltning av villaksen og våre anadrome laksefisker i alle våre laksevassdrag.

Flertallet mener at det bør etableres en autorisasjonsordning for villakssentre, på lik linje med besøks- og naturinformasjonssentrene, i tilknytning til våre store nasjonale laksevassdrag. Flertallet viser til det arbeidet som pågår i Nordreisa, hvor kommune, fylkeskommune, lakseelveiere og næringslivet samarbeider om å opprette et kunnskaps- og besøkssenter for anadrome laksefisker i Reisa.

Flertallet mener at slike regionale villakssentre vil kunne formidle kunnskap om vill laksefisk ut over de områdene som stiftelsen Nasjonalt villakssenter vil ivareta.

På denne bakgrunn fremmer flertallet følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en autorisasjonsordning for regionale villakssentre og legge fram en sak om dette for Stortinget i revidert nasjonalbudsjett for 2020.»

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der det settes av 8 mill. kroner til naturinformasjonssentre ut over regjeringens forslag.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til at autoriserte naturinformasjonssentre kan søke kompetansetilskudd til oppgaver som nøytrale kunnskapsformidlere/kompetansesenter. Disse medlemmer viser til at en større andel av de autoriserte sentrenes finansiering bør overføres direkte til sentrene ut fra sentrets autorisasjoner, som gjenspeiler sentrenes informasjons- og tilretteleggingsansvar som nøytrale kunnskapsformidlere. Ressurser kan da omfordeles fra å skrive og behandle prosjektsøknader, til oppgaven med å formidle kunnskap om natur, verneverdier og mer kontakt med næringslivet, i tråd med den nye merkevarebyggingen av nasjonalparkene.

På denne bakgrunn fremmer flertallet følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fordele mer av midlene i post 85 (Naturinformasjonssentre) direkte ut til sentrene med utgangspunkt i autorisasjoner, for å fordele ressurser fra prosjektskriving og søknadsbehandling til direkte aktivitet som nøytrale kunnskapsformidlere, i tråd med merkevaren Norges nasjonalparker.»

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at det oppleves en voldsom vekst i reiselivet, og behovet for god besøksforvaltning og kunnskapsformidling er stor. Dette flertallet er positive til at det åpnes for autorisasjon av nye besøkssentre, og mener økte rammer for nye besøkssentre er noe som bør vurderes ved kommende budsjettprosesser.

Dette flertallet viser til pilotprosjektene med digitalisering og bruk av blant annet apper og droner i nasjonalparkforvaltningen. Dette er et viktig utviklingsarbeid både for brukere og publikum samt for forvaltningen. Det er behov både for å oppdatere tilbudet til publikum i tråd med dagens forventninger, samt behov for å gjøre erfaringer og etablere standarder.

Komiteenst flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, vil understreke naturinformasjonssentrenes viktige oppgave som alternative formidlere av kunnskap til brede grupper. Flertallet vil i denne sammenheng peke på den enstemmige merknaden fra energi- og miljøkomiteens behandling av statsbudsjettet i fjor, der planene som Sigdal og flere Numedalskommuner har for et nytt, nasjonalt naturinformasjonssenter for Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat. Det foreligger gode planer for en etablering av dette ved Eggedal Mølle i Sigdal, men de har, til tross for gode søknader til myndighetene, ikke fått noen midler til å ferdigstille et forprosjekt. Dette senteret vil gi informasjon om hvilke verdier som lå til grunn for fredningen, og skogens betydning for artsmangfold og friluftsliv. Men senteret vil også gi informasjon om skogen som viktig næring, både i nåtid, fortid og framtid.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett for 2020 har foreslått å øke bevilgningen til naturinformasjonssenter med følgende fordeling: 5 mill. kroner til Runde miljøsenter, 2 mill. kroner til skogvernsenter i Trillemarka og 5 mill. kroner til fossesenter i Gaular.

Post 86 (Ny) Villsvin

Komiteen er bekymret for utbredelsen av villsvin i norsk natur. Villsvin regnes som en fremmed art og kan gjøre stor skade på landbruket og naturmangfoldet i Norge, blant annet gjennom potensiell spredning av afrikansk svinepest. Komiteen viser til at «Handlingsplan mot villsvin 2020–2024», utarbeidet av Miljødirektoratet og Mattilsynet i samarbeid med Norges Bondelag, Norsk bonde- og småbrukarlag, Norges Skogeierforbund, NORSKOG og Norges jeger- og fiskerforbund, nå er oversendt Landbruks- og matdepartementet og Klima- og miljødepartementet. Målet med handlingsplanen er at det skal være minst mulig villsvin i Norge, spredt over et minst mulig område. Komiteen imøteser regjeringens vurderinger av handlingsplanen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser i den forbindelse til at Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM), på oppdrag fra Mattilsynet og Miljødirektoratet, i 2018 la fram en vurdering av konsekvenser for miljø og helse dersom villsvin fikk etablere seg i Norge. Flertallet viser til at villsvin er definert som en fremmed art i Norge og ansett for å kunne innebære høy økologisk risiko. Flertallet vil understreke at villsvinpopulasjonen i Norge sannsynligvis vil vokse og spre seg til nye områder i løpet av få år, dersom det ikke settes inn drastiske tiltak. Flertallet ser også med stor bekymring på spredningen av den svært smittsomme virussykdommen afrikansk svinepest, som byr på store utfordringer for svinenæringen flere steder i verden. Flertallet mener at regjeringen ikke setter inn kraftige nok virkemidler og ikke ser ut til å ta på alvor den alvorlige situasjonen knyttet til spredning av denne sykdommen.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett, der det settes av 10 mill. kroner til en ny post for villsvinbegrensende tiltak. Disse medlemmer mener det er viktig å komme raskt i gang med tiltak som bekjemper en allerede etablert stamme, og som hindrer ytterligere fast etablering. Disse medlemmer mener det må lages en plan for å holde villsvin ute av norsk fauna på langsiktig basis, og at disse planene må innebære muligheter for statlig jakt, samt tiltak som skuddpremie, tillatelse til bruk av egnet hund og egnet jaktform.

På denne bakgrunn fremmer komiteens medlemmer fra Senterpartiet følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere tiltak som organisert statlig jakt og skuddpremie ved gjennomføringen av Handlingsplan mot villsvin 2020–2024.»

Post 50 Tilskot til statlege mottakarar, kan overførast, kan nyttast under post 70

Det foreslås bevilget 23 891 000 kroner på post 50.

Komiteen viser til at det er publisert over 100 artikler i internasjonale tidsskrift, at senteret har vært involvert i betydelig nasjonal og internasjonal forskning og har en positiv evaluering. Komiteen merker seg at det på tross av dette er bevilget noe mindre på kap. 1474, post 50 enn tidligere.

Post 22 Kvotekjøp, generell ordning, kan overførast

Det foreslås bevilget 290 000 000 kroner på post 22.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at Miljøpartiet De Grønne i sitt alternative statsbudsjett setter av 259 mill. kroner for å kjøpe og slette kvoter i ETS-systemet tilsvarende en million tonn CO₂.

Post 1 Salgsinntekter

Det foreslås bevilget 8 288 459 000 kroner på post 1.

Post 73 Klima- og skogsatsingen

Det foreslås bevilget 3 081 543 000 på post 73.

Komiteen viser til at regjeringens initiativ for tiltak mot klimagassutslipp fra avskoging og skogforringelse i u-land ble introdusert under klimamøtet på Bali i 2007. Komiteen registrerer at regjeringen gjennom satsingen ønsker at Norge skal være en koordinerende aktør globalt, samt være en katalysator for andre giverland til å støtte tiltak mot avskoging og skogforringelse i u-landene.

Komiteen mener Norges klima- og skogsatsing (REDD+) er et svært viktig virkemiddel for å stoppe avskoging, redusere utslipp av klimagasser, bevare naturskog, styrke rettene til lokalsamfunn og urfolk og bidra til bærekraftig utvikling og styrking av politisk og økonomisk styresett i naturressursforvaltningen. Komiteen mener at resultatene så langt samlet sett har vært gode.

Komiteen viser til en endret politisk situasjon i flere av Norges samarbeidsland, deriblant Brasil. Brasil har om lag 30 pst. av verdens regnskog, og 25 millioner mennesker lever i brasilianske Amazonas. Den positive utviklingen for avskoging av regnskog har stoppet opp under dagens regjering i Brasil. Komiteen viser til at den norske regjeringen i august 2019 stoppet utbetaling til Amazonasfondet pga. den negative utviklingen. Komiteen støtter den beslutningen og mener Norge må vurdere andre initiativ for å stoppe avskogingen av Amazonas, slik som støtte til delstater, og til initiativer fra næringslivet og sivilsamfunnet.

Komiteen legger merke til at det har vært en positiv utvikling i næringslivets vilje til å unngå avskoging i sine verdikjeder, både i Norge og internasjonalt. Komiteen mener det er viktig at aktørene innenfor privat sektor som tar grep for å unngå avskoging, ikke taper i markedssituasjonen, men opplever etterspørsel etter avskogingsfrie varer.

Komiteen ber derfor regjeringen om å sikre at avskogingsfrie varer prioriteres i norske offentlige innkjøp.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at Brasils politikk for økt avskoging er faretruende. Den brasilianske romforskningsorganisasjonen INPE la mandag fram tall for det som kalles skogåret 2019. Dette er de tolv månedene fram til juli i år. Avskogingen i den brasilianske delen av Amazonas økte med nesten 30 pst. sammenlignet med forrige skogår. På tross av dette har regjeringen den siste tiden forhandlet om en handelsavtale med Brasil. Nærings- og handelsministeren har ikke betrygget Stortinget om at avtalen inneholder konsekvenser for Brasil hvis avskogingen fortsetter. Tvert imot frykter vi at avtalen vil styrke Bolsonaro og gi ham legitimitet til å fortsette med sin ødeleggende politikk. Både Østerrike og Frankrike har tatt konsekvensen av dette og sagt nei til at man skal fortsette å gå inn i denne avtalen. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett har foreslått en økning på 200 mill. kroner for å bevare regnskogen i Amazonas, men også andre steder.

Forbod mot palmeolje i offentleg kjøp

Vedtak nr. 753, 2. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen gjennom forskrift til lov om offentlige anskaffelser stille krav om at det ikke skal benyttes biodrivstoff basert på palmeolje eller biprodukter av palmeolje. Forskriftsendringen skal tre i kraft så snart som mulig.»

Regjeringa står ved si vurdering av at det ville ha vore problematisk å innføre eit forbod mot palmeolje og det er tvil om eit forbod i tråd med oppmodingsvedtaket vil vere lovleg etter EØS-avtala og WTO-avtalene. Basert på dette, vil regjeringa foreslå følgjande opphevingsvedtak: Vedtak nr. 753, 2. juni 2017 blir oppheva.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, mener det offentlige må gå foran og sørge for at biodrivstoff som omsettes, ikke er basert på regnskogødeleggende palmeolje. Vedtaket Stortinget gjorde 2. juni 2017, hvor et stort flertall bestående av Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Kristelig Folkeparti og Miljøpartiet De Grønne ba regjeringen komme med en forskriftsendring som sørger for at det skal stilles krav om at det i offentlige anskaffelser ikke skal benyttes biodrivstoff basert på palmeolje eller biprodukter av palmeolje, er svært viktig. Flertallet vil derfor gå imot å oppheve Stortingets vedtak nr. 753, 2. juni 2017.

Flertallet viser til regjeringens forslag om å innføre veibruksavgift for alt biodrivstoff som omsettes utenfor omsetningskravet. Flertallet er enig i at dette kan hindre salg av palmeoljebasert biodrivstoff utenfor omsetningskravet. Imidlertid kan biodrivstoff med høy avskogingseffekt bli omsatt innenfor omsetningskravet. Flertallet vil peke på at regjeringen ikke kommer med sterke nok virkemidler for å sørge for at det ikke skjer. Kravet om å øke andelen avansert biodrivstoff som selges innenfor omsetningskravet, til 4 pst., vil med den tilhørende dobbelttellingen medføre at 8 prosentpoeng av 20 prosentkravet fylles med avansert biodrivstoff. Flertallet viser til at opplysninger fra bransjen til komiteen tilsier at FAME og/eller RME vil fylle 7 prosentpoeng på grunn av pris- og innblandingsbegrensninger. Dette gjør at man står igjen med 5 prosentpoeng som kan dekkes av biodrivstoff med høy avskogingsrisiko. Dette kan potensielt utgjøre over 100 mill. kroner liter biodrivstoff med høy avskogingseffekt. Til sammenligning ble det solgt 90 mill. kroner liter biodrivstoff basert på palmeolje i 2018. Sannsynligvis vil det som følge av den store negative oppmerksomheten biodrivstoff basert på palmeolje har fått, være langt mindre enn dette. Selskapet Preem anslår en omsetning av biodrivstoff basert på palmeolje på kanskje 20 mill. kroner liter i 2020 med regjeringens forslag. Flertallet mener dette også er for høyt, og at det er en risiko med regjeringens forslag at det kan bli betydelig høyere. Flertallet vil påpeke at ved å øke kravet til 6,5 pst. vil det avanserte biodrivstoffet utgjøre minst 13 prosentpoeng av 20 prosentkravet på grunn av dobbelttelling. Dermed vil risikoen for bruk av biodrivstoff med høy avskogingseffekt reduseres kraftig. FAME og/eller RME vil kunne dekke de resterende 7 prosentpoeng.

Flertallet mener det økte kravet til omsetning av avansert biodrivstoff fra regjeringen er for svakt, og fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen øke delkravet om avansert biodrivstoff fra 4 volumprosent til 6,5 volumprosent for 2020 for vesentlig å redusere risikoen for omsetning av biodrivstoff med høy avskogingsrisiko.»

Flertallet viser videre til innspillet komiteen har fått fra selskapet Preem datert 8. november 2019, hvor de sier:

«På tross av at forslaget om å fjerne veibruksavgiftfritaket for biodrivstoff utover omsetningskravet er begrunnet i et ønske om å fjerne bruken av biodrivstoff med høy avskogingsrisiko, ønsker Preem å informere om at vi etter regjeringens forslag til statsbudsjett ble lagt frem opplever redusert etterspørsel etter drivstoff med høy andel avansert biodrivstoff. Andre aktører i bransjen opplever det samme. Det betyr at den praktiske konsekvensen av regjeringens forslag tilsier redusert omsetning av avansert biodrivstoff.»

Flertallet viser videre til at regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett ikke regner med å få inntekter fra veibruksavgift på biodrivstoff ut over omsetningskravet, hvilket betyr at regjeringen ikke ser for seg at det brukes mer enn 20 pst. biodrivstoff i 2020. Flertallet viser også til de mange protester som har kommet fra kollektivselskap og deler av næringslivet mot å innføre veibruksavgift på biodrivstoff ut over omsetningskravet. Flertallet deler den bekymringen mange har om at vi vil se økt bruk av fossilt drivstoff som følge av regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser derfor til Innst. 2 S (2019–2020), hvor Sosialistisk Venstreparti foreslår at de som kan garantere at de kjører på biodrivstoff uten høy avskogingsrisiko ut over omsetningskravet, blir kompensert for avgiften. Sosialistisk Venstreparti foreslår der i tillegg at biodrivstoff med høy avskogingsrisiko ikke skal kunne telle med når man skal nå omsetningskravet.