2.3.12 Kap. 854 Tiltak i barne- og ungdomsvernet
Forslag 2019: kr
1 089 598 000. Saldert budsjett 2018: kr 1 025 124 000.
Komiteen vil fremheve at
barnevernet skal gi nødvendig hjelp og omsorg til barn som lever
under forhold som kan skade helsen og utviklingen deres. Barnevernet
skal være et sikkerhetsnett for barn og unge når foreldrene av ulike
årsaker ikke greier å gi barna sine den omsorgen de trenger.
Komiteen viser til at barnevernet
etter vedtak i Fylkesnemnda hadde omsorg for vel 9 000 barn på slutten
av 2017. Dette er 0,8 prosent av alle barn under 18 år i Norge og
er på samme nivå som året før. Tallet på barn under 6 år under omsorg
har ifølge SSB gått ned de siste årene.
Komiteen mener kvaliteten
og effektiviteten i saksbehandlingen i barnevernet må bedres. Komiteen er
derfor tilfreds med at det er satt av midler til digitale løsninger;
DigiBarnevern. God styringsinformasjon er nødvendig for god samhandling
mellom de ulike aktørene i barnevernet.
Tiltak i Handlingsplan
for å bedre tillit mellom etniske minoritetsmiljøer og barnevern
2016–2021 skal øke kompetansen og kvaliteten i møte med barn uansett
bakgrunn. Komiteen støtter
at arbeidet for å styrke legitimiteten til barnevernet hos minoritetsbefolkningen
handler om kompetanse.
Komiteen viser til Prop.
169 L (2016–2017) Endringer i barnevernloven mv. (bedre rettssikkerhet for
barn og foreldre) med forslag om å styrke rettssikkerheten til barn
og foreldre. Loven gjelder fra 1. juli 2018. Komiteen viser videre til
at regjeringen planlegger å sende forslag til ny barnevernslov på
høring i 2019. Målet er å styrke barns rettigheter ytterligere.
Barnevernsreformen ble lagt frem i Prop. 73 L (2016–2017) Endringer
i barnevernloven (barnevernsreform).
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
ser frem til iverksettingen av reformen der kommunene får et større
ansvar for barnevernet, og at loven skal føre til en sterkere prioritering
av forebyggende hjelp. Tjenestene skal bedre tilpasses den enkelte,
noe flertallet mener
er helt nødvendig. Flertallet vil
peke på at kompetanseheving i barnevernet er viktig for å øke kvaliteten
i tjenesten. Flertallet mener
derfor det er et godt tiltak at departementet har prioritert dette,
og at Bufdir vil vurdere kompetansekrav, autorisasjon og utdanningsløp innen
barnevernet. Flertallet merker
seg at det for 2019 er satt mål om å øke kvaliteten i saksbehandlingen i
den kommunale barnevernstjenesten og bedre ivareta medvirkning fra
barnets side.
Komiteen er
tilfreds med at Bufdir følger opp Stortingets anmodningsvedtak om
å bedre fosterhjemsomsorgen, og ser frem til at utvalget som ser
på rammevilkår for ordinære fosterfamilier, skal legge frem sin
rapport.
Komiteen vil videre følge
utviklingen i etablering av akuttberedskap i alle kommunene og er
opptatt av at departementet følger opp dette.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre
og Kristelig Folkeparti, mener at en trygg og god omsorg er
grunnleggende i oppveksten. Når omsorgspersoner ikke er i stand
til å ivareta barn, trenger vi et barnevern som gir stabilitet,
forutsigbarhet og trygghet. Utsatte barn og unge skal få nødvendig hjelp
og omsorg til rett tid. Flertallet er opptatt av
at kvaliteten på barnevernstilbud og innhold i tjenestetilbudet
må sikre rettssikkerheten til barn, og at familier blir ivaretatt
på en trygg måte. Kvalitetskravene er forankret i barnevernloven
og regulert i forskrift.
Et annet flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, mener
at det offentlige har ansvar for og skal ha ansvar for barnevernet
i Norge. Dette
flertallet viser til at i dag er både stat og kommune avhengig
av at det offentlige tilbudet suppleres av private ideelle og kommersielle
leverandører. Dette
flertallet merker seg at Barne- og likestillingsdepartementet
i forbindelse med barnevernsreformen, jf. Prop. 73 L (2016–2017),
peker på at det er behov for å vurdere rammene for bruk av private aktører
i barnevernet, og at departementet legger til grunn at tydelige
rammer for private aktører skal være på plass før den nye ansvarsdelingen
med økt kommunalt ansvar i barnevernet trer i kraft.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til at det til tross for å være en prioritert oppgave ikke er rekruttert
nok fosterhjem, og at mange barn venter for lenge på å få nye hjem.
Søsken må i større grad få bo sammen dersom de ikke kan bo i foreldrehjemmet.
SOS-barnebyer har pilotprosjekter i flere kommuner, og søsken bør
ha mulighet til å bo sammen i alle kommuner. Disse medlemmer viser til
Arbeiderpartiets merknad under kap. 858.
Disse medlemmer viser til
budskap fra ansattes organisasjoner og Barneombudet under komiteens budsjetthøring:
det kommunale barnevernet må styrkes med flere stillinger. Rapporter
og meldinger peker på bekymringer for kvaliteten i deler av barnevernet. Regjeringen
skriver i proposisjonen:
«Det er framleis
store variasjonar i fagleg praksis og bruk av hjelpetiltak mellom
kommunane. (…) dette gir risiko for at barn får ulik hjelp med ulik
kvalitet alt etter kvar dei bur.» (s. 82)
Riksrevisjonens
kritikk av Bufetats bistandsplikt ved akuttplasseringer i barnevernet,
jf. Dokument 3:8 (2017–2018) og Innst. 60 S (2018–2019) fra kontroll
og konstitusjonskomiteen, og Helsetilsynets undersøkelse (1. oktober
2018) av tilsynet ved en barnevernsinstitusjon i Hordaland er eksempler
på svikt i tjenestene. Det er alvorlig at hjelpen ikke er lik uavhengig
av bosted, og når vårt offentlige tilsynsapparat svikter barn som
det offentlige har tatt ansvar for. Regjeringen viser til at en løsning
på ressursmangelen i barnevernet er å styrke den politiske styringa
av barnevernet i forslag til ny barnevernslov. Det er ikke tilstrekkelig.
Det er behov for flere øremerkede stillinger.
Disse medlemmer viser til
Dokument 8:161 S (2017–2018) Om et ideelt og offentlig drevet barnevern, jf.
Innst. 303 S (2017–2018), og vedtaket ved behandlingen av saken
i Stortinget. Barnevernsdrift er ikke egnet for kommersialisering
og uttak av overskudd til utenlandske investorer.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre mener at
debatten om hvorvidt vi skal ha et privat, ideelt eller offentlig
drevet barnevern ikke er forankret i vurderinger om barnets beste
og kvaliteten i tjenesten, men i ideologi. Videre peker flertallet på
at det ikke finnes forskningsrapporter som konkluderer med at kvaliteten
er bedre i det offentlige. Det finnes imidlertid forskjell på kvalitet
fra institusjon til institusjon, både i det private og det offentlige.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti registrerer
også departementets arbeid med effektivisering, standardisering
og digitalisering. I disse prosessene må løsningene ta høyde for
at ingen barn eller familier er «standardbarn/-familier», men ulike
og unike individer med ulike behov. Regjeringen viser til at det
utarbeides en akuttveileder som skal være klar i 2020. Ut fra kritikken
som er framkommet fra riksrevisor, legger disse medlemmer til grunn
at arbeidet med å forbedre kvaliteten allerede er satt i gang, og
at dette følges opp systematisk over hele landet.
Enslige mindreårige
asylsøkere har ulike behov. Det er vesentlig at omsorgsinstitusjonene
har tilstrekkelig med personell og nødvendig kompetanse til å behandle og
følge opp både fysiske og psykiske skader og sykdommer disse barna
måtte ha.
Disse medlemmer viser til
de gode erfaringene med å organisere tiltak rettet mot barn og unge
i kommunene som tverrfaglige lavterskeltiltak, der flere fagprofesjoner
samarbeider om de behov og utfordringer barn og familier måtte ha,
også de som ikke er i barnevernets målgruppe. Disse medlemmer mener barnevernspedagoger,
sosionomer og andre som arbeider med barn i barnevernet, har en
kompetanse som kan styrke det forebyggende arbeidet i kommunene
og på skolene. Disse
medlemmer vil stimulere til at flere kommuner oppretter slike
tverrfaglige lavterskeltiltak. Det vil etter disse medlemmers mening gi
økt tilgjengelighet, tidligere kontakt og høyere kvalitet på arbeidet
for barn og unge og deres familier i kommunen.
Det er behov for
styrket kompetanse i barnevernet. Også ansatte uten høgskoleutdanning
må omfattes av kompetansehevingstiltak. Disse medlemmer peker særlig
på behov for å tilby flere studier i ledelse, relasjons- og veiledningskompetanse.
Det er også behov for kunnskap om og konkrete tiltak i arbeidet
mot vold og overgrep i samiske miljøer. Også Likestillings- og diskrimineringsombudet,
Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter, Sametinget
og FN har lenge etterspurt konkrete tiltak.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet viser til at reell brukermedvirkning på
system-, organisasjons- og individnivå er avgjørende for god kvalitet
i tjenestene. Disse
medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett,
hvor det i tillegg til regjeringens budsjett øremerkes 3,9 mill.
kroner til Landsforeningen for barnevernsbarn og 1 mill. kroner
til Forandringsfabrikkens arbeid med prosjektet Mitt Liv, der de
samarbeider med oppveksttjenestene i ni storbyer og et utvalg mindre
kommuner.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti er opptatt av at barn som er
utsatt for vold, overgrep, omsorgssvikt eller andre vonde opplevelser, må
få stabilitet, forutsigbarhet, faglighet og trygg omsorg. Derfor
trengs et barnevern som handler om å beskytte barn, ikke om å tjene
penger. På denne bakgrunn foreslår Sosialistisk Venstreparti i sitt
alternative statsbudsjett å bevilge 230 mill. kroner for økt bemanning
i det kommunale barnevernet. Økt kompetanse og flere barnevernspedagoger
er nødvendig for å sikre at barn og ungdom får hjelp tilpasset deres
individuelle forutsetninger og behov. Ungdom skal dessuten ha rett
til ettervern fram til de fyller 25 år. Dette medlem vil dessuten
vise til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett
forslår å bevilge 100 mill. kroner til andrelinje barnevern i Oslo
kommune, som kompensasjon for underregulering. Midlene foreslås
øremerket over kap. 571 post 60.