Olje og gass

Disse medlemmer viser til at olje- og gassvirksomheten er en bærebjelke i norsk økonomi. Petroleumsaktiviteten på norsk sokkel har gjennom de siste tiårene generert store verdier til det norske samfunnet, noe den også vil gjøre i tiårene som kommer. Dette har vært avgjørende for å sikre vår felles velferd og lønnsomme arbeidsplasser i hele landet.

Disse medlemmer ønsker å fremheve at etterspørselen globalt etter olje og gass bl.a. påvirkes av klimatiltak som gjennomføres i de enkelte land som følge av at verden må nå klimamålene fra Parisavtalen. Dette krever omstilling fra fossil til fornybar energibruk og produksjon.

Petroleumsnæringen står for en stor andel av den samlede verdiskapingen i Norge og bidrar med betydelig sysselsetting og lønnsomme arbeidsplasser og er således vår klart største havnæring. Disse medlemmer vil samtidig understreke viktigheten av den teknologiske utviklingen som skjer i næringen. Dette bidrar kontinuerlig til mer ressurseffektiv og mer miljøvennlig utvinning av olje og gass, noe disse medlemmer er opptatt av. Disse medlemmer understreker viktigheten av å ha gode økonomiske virkemidler overfor petroleumssektoren, herunder CO₂-avgift og EUs klimakvotesystem (EU-ETS). Dette er virkemidler som gir næringen en sterk egeninteresse i å begrense sine CO₂-utslipp. Andre virkemidler – som supplerer de økonomiske hovedvirkemidlene – er krav om bruk av beste tilgjengelige teknologi ved utbygginger, at kraft fra land vurderes ved alle nye planer, og muligheter for offentlig støtte til utvikling og demonstrasjon av teknologier som gir lavere utslipp. Disse medlemmer viser til at norsk petroleumsproduksjon på grunn av dette i gjennomsnitt har lave utslipp sammenliknet med produksjonen i andre deler av verden. Disse medlemmer ønsker å ha fokus på og styrke denne sammenhengen også i fremtiden.

Disse medlemmer viser også til at olje- og gassnæringen er sentral i utviklingen av ny teknologi på veien mot fornybarsamfunnet.

Disse medlemmer er opptatt av å sikre en stabil og ansvarlig petroleumsvirksomhet, der lønnsomhet, forutsigbarhet og god ressursforvaltning står sentralt. Herunder er det å sikre næringen tilgang til nye prospektive areal relevant. Disse medlemmer viser til at regjeringen gjennom TFO 2018 og 24. konsesjonsrunde har tilbudt nye leteareal til selskapene på norsk sokkel. Miljøfaglige råd er en del av premissene når regjeringer lyser ut leteareal, herunder utlysning av leteareal ved særlig verdifulle områder (SVO).

Disse medlemmer ser at det kreves en rask energiomstilling dersom verden skal lykkes i å begrense den globale oppvarmingen. Dette kan få betydning for etterspørselen etter olje og gass. Norsk gass er en sentral del av energiomleggingen i EU, herunder som understøtting av variable fornybare kilder som sol og vind. Det vil i tillegg være økt behov for import av gass til Europa fremover gitt redusert egenproduksjon internt. Ved beslutninger om nye utbygginger av olje- og gassfelt innarbeides klimarisikoen i beslutningsgrunnlaget. Disse medlemmer vil følge opp innstillingen fra klimarisikoutvalget og stille krav om at selskapene synliggjør klimarisiko i sine utbyggingsplaner. Disse medlemmer er også positive til regjeringens satsing på geologisk kartlegging og kunnskapsinnhenting i Barentshavet Nord.

Fornybar energi

Disse medlemmer viser til at Norge har store energiressurser og god tilgang på fornybar energi. Dette gir Norge gode forutsetninger for å føre en offensiv klimapolitikk, der det parallelt satses på utvikling av flere alternative fornybare energikilder. Disse medlemmer viser også til olje- og gassnæringens transmisjonsmulighet mot fornybarnæringen. Disse medlemmer viser til at den regulerbare vannkraften er bærebjelken i kraftsystemet vårt, og at fornybar og miljøvennlig energi har gitt norsk næringsliv et viktig konkurransefortrinn.

CO₂-håndtering

Disse medlemmer viser til FNs klimapanel og Det internasjonale energibyrået (IEA), som anslår at om lag 2/3 av de totale globale klimagassutslippene stammer fra energisektoren, og at det vil være vanskelig og mer kostbart å nå togradersmålet uten CO₂-håndtering. Disse medlemmer er derfor tilfredse med regjeringens satsing for å realisere en kostnadseffektiv teknologi for fangst, transport og lagring av CO₂. Disse medlemmer viser til at regjeringen har ambisjon om å realisere en kostnadseffektiv løsning for fullskala CO₂-håndtering, gitt at dette gir teknologiutvikling i et internasjonalt perspektiv.

Forskning og næringsutvikling

Videre viser disse medlemmer til at transmisjon og overføring av teknologi fra petroleumsnæringen er stor, blant annet til fornybare kraftressurser som havvind, men også til andre marine og maritime segment, samt romforskning og medisin. Dette er alle områder der vi kan få en ledende rolle ved å dra nytte av teknologi og kompetanseoverføring fra petroleumssektoren.

Disse medlemmer viser til de overordnede målene for forskning og næringsutvikling, som er å bidra til økt verdiskaping, sysselsetting og kompetanse i energi- og petroleumssektorene. Dette er viktig også for å sikre effektiv og bærekraftig utnyttelse av norske naturressurser. Disse medlemmer viser til at bevilgningene til energi- og petroleumsforskning foreslås videreført på et høyt nivå også i 2019. Det understrekes at dette er viktige bidrag for å sikre at energi- og petroleumssektoren møter morgendagens utfordringer på en tilfredsstillende måte.

Flom- og skredforebygging

Disse medlemmer viser til regjeringens samlede innsats for tiltak til forebygging av flom- og skredskader. Dette arbeidet er i de siste årene blitt trappet betydelig opp, noe som bidrar til å trygge hverdagen for folk flest.

Disse medlemmer viser til Norges vassdrags- og energidirektorats (NVE) viktige rolle i dette arbeidet. Disse medlemmer har merket seg at NVE prioriterer bistand til sikrings- og miljøtiltak etter risiko, det vil si faregrad og konsekvenser av skade på eksisterende bebyggelse og fare for liv og helse. Disse medlemmer er tilfredse med en styrking av NVE på både overvannsproblematikk i byene med øremerkede midler og utvidelse av snøskredvarslingen. Dette hever kunnskapsnivået både i direktoratet og i flomrammede kommuner.

Grønn omstilling

Disse medlemmer mener at en god og offensiv klimapolitikk også er god industripolitikk. Norge har sterke miljøer i blant annet kraftforedlende industri, verftsindustrien, maritim sektor, skognæringene og petroleumsindustrien. Disse medlemmer viser til at det er viktig å legge til rette for at disse industrimiljøene kan satse mer på tiltak og teknologiutvikling som bidrar til utslippsreduksjoner. Klimapolitikken skal bidra til å posisjonere norsk næringsliv for lavutslippssamfunnet og skape arbeidsplasser for fremtiden. Disse medlemmer mener at Norge må fremskynde det grønne skiftet i industrien for å bevare og skape nye norske arbeidsplasser. For å sørge for raskere utslippskutt i industrien, setter Arbeiderpartiet i sitt alternative statsbudsjett av 100 mill. kroner til omstilling av industriprosesser gjennom Enova, samt 250 mill. kroner gjennom Miljøteknologiordningen, ut over regjeringens forslag.

Disse medlemmer viser til at Norge ligger fremst i verden i utviklingen av havbasert olje- og gassaktivitet, og at inntektene av dette kommer fellesskapet til gode. Disse medlemmer mener prinsippet om at olje- og gassnæringen skal gi lokale og regionale ringvirkninger må være retningsgivende i all planlegging av aktivitet på norsk sokkel. Hvis dette prinsipp svekkes, er det med på å undergrave legitimiteten næringen må ha for oppslutning i befolkningen. Petroleumsnæringen er også et nav for utvikling i relaterte næringer som verftsindustrien og skipsfart. Den er også viktig for næringsvirksomhet med stort potensiale, slik som havbruk og havbasert fornybar energi. Kompetansemiljøene som er blitt båret frem av olje- og gassvirksomheten, er en avgjørende del av Arbeiderpartiets strategi for å gjøre Norge verdensledende på næringsutvikling knyttet til havet. Disse medlemmer er opptatt av den teknologiske utvikling som skjer i petroleumsnæringen. Arbeiderpartiet mener det er viktig å gjøre næringen mer ressurseffektiv og ha en mest mulig miljøvennlig utvinning av olje og gass.

Disse medlemmer understreker at karbonfangst, -transport og -lagring er helt nødvendig for at verden skal nå klimamålene. Norge har alle forutsetninger for å levere det verden trenger her, samtidig som vi kan sikre en ny stor og viktig næring. Karbonfangst, -transport og -lagring er også vesentlig for videreutviklingen av norsk olje- og gassnæring og andre deler av norsk industri. Eksempelvis kan gass omdannes til ren hydrogen, noe som fjerner utslippene hos sluttbrukeren. Med karbonfangst og -lagring kan også produksjonen av slik hydrogen bli utslippsfri.

Disse medlemmer ser med bekymring på de mange forbeholdene regjeringen tar for karbonfangst, -transport og -lagring. Disse medlemmer har i en årrekke vært opptatt av at de kommersielle aktørene må ha forutsigbarhet for at prosjektene skal kunne realiseres. Mange av aktørene i bransjen konstaterer at en ytterligere utsettelse av en investeringsbeslutning med ett år vil føre til tap av kompetanse og økte kostnader, noe som igjen vil sette hele prosjektet i fare. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet vil prioritere et program for fullskala karbonfangst, -transport og -lagring med investeringsbeslutning i 2020, og mener det er avgjørende med minst to prosjektanlegg for å gjøre norsk CCS mulig.

Disse medlemmer viser til at det er et stort engasjement rundt demonstrasjonsanlegg knyttet til offshore havvind, både hos leverandørindustrien og miljøorganisasjonene. Disse medlemmer mener det må opprettes en demonstrasjonspark for havvind og eventuelt andre fornybare teknologier. I en slik demonstrasjonspark kan fullskala teknologipiloter testes med tanke på oppskalering og kommersialisering.

Klimatilpasning

Disse medlemmer viser til at vi de siste årene har fått en forsmak på hvordan ekstremværet som følger med klimaendringene vil påvirke oss: Det vil bli mer tørke, flom, ras og skred i Norge. Klimapanelets 1,5-gradersrapport viser at effektene vil komme raskere og bli mer dramatiske på våre breddegrader enn nærmere ekvator. Disse medlemmer mener vi må ta innover oss at klimaendringene gjør oss langt mer utsatte, og vi må planlegge, tilpasse og forebygge for en endret hverdag. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett, der det er en vesentlig økning til klimatilpasning og flomdemping ut over regjeringens satsing. Arbeiderpartiet vil styrke Norges vassdrags- og energidirektorat samt regional og kommunal forvaltning.

Bedre rammebetingelser for fornybar kraft

Disse medlemmer mener at energisystemet er avgjørende i overgangen til lavutslippssamfunnet. Nesten all kraftproduksjon i Norge i dag er allerede fornybar og utslippsfri. I Norge er derfor hovedoppgaven å ta vår fornybare kraft bedre i bruk for økt verdiskaping og reduserte utslipp, blant annet gjennom økt elektrifisering. Disse medlemmer mener at den viktigste oppgaven nå er å sørge for at fornybar energi vil kunne erstatte fossil energi i alle sektorer, noe som vil kreve et fortsatt sterkt offentlig engasjement i kraftproduksjonen i Norge.

Disse medlemmer viser til at Norge har over 1 500 vannkraftverk som leverer 98 pst. av den fornybare og rene strømmen vår. Nær halvparten av kapasiteten ble bygget for over 50 år siden og nærmer seg sin tekniske levetid. Disse medlemmer mener det er av stor verdi for kraftsystemet at vannkraften som allerede er bygd ut, opprettholdes og videreutvikles. Disse medlemmer mener man må se på hvordan insentivene for investeringer i eldre kraftanlegg kan bedres, slik at man kan opprettholde og videreutvikle den store verdien som ligger i allerede utbygde kraftanlegg. Disse medlemmer ser at det er et betydelig behov for vedlikehold og reinvesteringer i tiden fremover.

Disse medlemmer ser med bekymring på at regjeringen ikke i tilstrekkelig grad utnytter handlingsrommet i Norges avtaler og dialog med EU. Disse medlemmer ser med uro på effekten av europeiske opprinnelsesgarantier for norsk kraftintensiv industri og er uenige i regjeringens tilnærming til nettleie og tariffer. Arbeiderpartiet mener at norsk industri skal beholde fordelene av tilgjengelig og rimelig fornybar energi.

For øvrig viser disse medlemmer til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett, til finansinnstillingen og til partiets satsinger og kutt/omdisponeringer på Olje- og energidepartementets budsjettområde som vist i tabell under pkt. 2.1.8.

Tilpasning til klimaendringene

Dette medlem viser til at de ødeleggende klimaendringene er i gang. I Norge opplever vi mer ekstremvær. Denne sommeren var det ekstrem tørke. Minst like vanlig i framtiden blir mer styrtregn og flom, som den vi opplevde høsten 2018. Norge må rustes for klimaendringene.

Dette medlem viser til at de fremste klimaforskerne i landet i 2015 ga ut en rapport om hva vi kan forvente for framtida. Arbeidet ble formidlet av Norsk klimaservicesenter og forteller at før utgangen av dette århundret, altså før 2100, vil klimaet endre seg kraftig:

• Styrtregnet kommer til å bli kraftigere, og det vil komme oftere.

• Regnflommene vil bli større og komme oftere.

• Det blir økende fare for storflom over det meste av landet

• Havnivået kommer til å øke med mellom 15 og 55 cm, avhengig av hvor i Norge man er (og forutsatt utslippsvekst som i dag).

Dette medlem viser videre til at klimaendringene vil koste oss dyrt, blant annet fordi ekstremvær gjør mye skade. I august 2016 ble Østlandet rammet av styrtregn. Bare noen få timers styrtregn ledet til skader for over 100 mill. kroner. Forsikringsbransjen melder om at vannskader og skader der vann eller kloakk utenifra strømmer inn i folks hus og kjellere, har økt dramatisk de siste årene. I år har Luster og Skjåk fått en forsmak på hvordan klimaendringene vil ramme i framtiden.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett og foreslår derfor om lag 880 mill. kroner til klimatilpasning over flere rammeområder. På Olje- og energidepartementets budsjett foreslår Sosialistisk Venstreparti 200 mill. kroner i økt satsing gjennom Norges vassdrag- og energidirektorat (NVE).

Klimakutt nå

Dette medlem minner om at Norge har høye utslipp av klimagasser, nesten dobbelt så høye per person som nabolandet Sverige. En hovedårsak til at utslippene i Norge er så høye, er olje- og gassektoren, som har hatt nesten 80 pst. vekst i utslippene siden 1990. Selv om utslippene for Norge som helhet har gått noe ned siste år, mye på grunn av bruken av regnskogsødeleggende palmeolje, er nedgangen ikke stor nok til å forhindre at Norge styrer stødig mot å bryte Stortingets mål for 2020 om kutt i klimagassutslippene.

Dette medlem mener Norges forskningsinnsats må vris bort fra forskning på olje og over på framtidens fornybare løsninger. Dette medlem viser til at i Sosialistisk Venstrepartis alternative forslag til statsbudsjett kuttes støtten til petroleumsforskning. Videre foreslår Sosialistisk Venstreparti å kutte bevilgningen til statlig oljeleting i uåpnede områder på norsk sokkel. Dette medlem viser til at Barentshavet nord ikke er åpnet for oljeindustrien, og det er ingen grunn til at den norske stat skal bruke offentlige midler på seismikk og annen geologisk kartlegging.

For å ta kompetansen fra oljenæringen over i fornybarnæringene viser dette medlem videre til at Sosialistisk Venstreparti går inn for å bygge en demonstrasjonspark for havvind og foreslår å bevilge 80 mill. kroner i oppstartsmidler, i tillegg til inntil 500 mill. kroner i tilsagnsfullmakt til arbeidet.

Karbonfangst og -lagring

Dette medlem viser til at det lenge har vært et tverrpolitisk ønske å realisere CO₂-fangst og -lagring i Norge, dette fordi det knapt finnes klimamodeller som med en rimelig sannsynlighet makter å nå internasjonale mål om å begrense den globale oppvarmingen til maksimalt 2 grader, og å bestrebe seg på å holde oppvarmingen til maksimalt 1,5 grad, uten å ta i bruk metoder for negative utslipp. Norge har betydelig relevant industriell kompetanse, større punktutslipp som er teknologisk mulige å fange, og dessuten gunstige naturgitte forhold gjennom lagringsmuligheter i oljereservoarene på sokkelen, som gjør realisering av karbonfangst og -lagring til en lovende mulighet i kampen mot klimaendringene.

Dette medlem mener staten må avklare rammevilkårene for CO₂-fangstsatsingen. Satsingen må ses på som læringsprosjekter, der man bygger opp en ny industri der norske selskaper på sikt kan komme i en positiv markedsposisjon til å levere til et globalt marked. Det norske fullskalaprosjektet kan bli den første fullstendige verdikjeden for å fange, transportere og lagre CO₂ fra industriproduksjon. Dette er infrastrukturinvesteringer der man skal legge til rette for at andre aktører skal kunne lagre på sikt. Satsingen på CO₂-fangst i Norge har til nå i all hovedsak vært finansiert gjennom årlige bevilgninger over statsbudsjettet. Dette medlem mener man vanskelig kan se for seg etableringen av en infrastruktur for fangst og lagring av CO₂ uten offentlig finansiering, men at avklaringer rundt fordeling av kostnader og risiko trengs for at private aktører faktisk skal kunne gjøre en investeringsbeslutning for bygging av anleggene når den tid kommer.

Petroleum

Dette medlem understreker at petroleumspolitikken som føres, må erkjenne at vi går inn i siste fase av fossilsamfunnet, og at fremtiden er nullutslippssamfunnet. For Norge har olje og gass vært, og er, en særdeles viktig næring. Det vil den fremdeles være i flere tiår til, men vi må allerede nå starte et målrettet arbeid med å legge om til et samfunn basert på fornybar energi. Klimautfordringene og Norges forpliktelse til å kutte våre utslipp av klimagasser medfører at vi må venne oss til tanken om at en del av våre petroleumsressurser skal bli liggende under bakken. Det gjelder i særdeleshet i havområder som er særlig sårbare. Kristelig Folkeparti mener derfor at bevilgningen til seismiske undersøkelser må reduseres. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås å be regjeringen utrede konsekvensene av å innrette petroleumsskattesystemet slik at det ikke påvirker investeringsbeslutningene. Dette medlem mener oljeboring i iskanten ikke er i tråd med vårt forvalteransvar, og at det er feil bruk av ressursene å kartlegge dette området.

Dette medlem mener at de siste tiårene med petroleumsutvinning må brukes aktivt til omlegging og storsatsing på nye fornybare energikilder. Norge er verdensledende på petroleumsteknologi, og offshoreteknologien må videreutvikles til gode løsninger for blant annet offshore vind, bølgekraft og tidevannskraft. Det er vesentlig både for norsk velferd og økonomi og for en bærekraftig fremtid at vi er fremoverlent i møte med denne erkjennelsen. Dette medlem mener derfor at bevilgninger til petroleumsforskning må vris over til forskning på fornybar energi, og at dette kan gjøres ved å flytte mer av forskningsmidlene under Olje- og energidepartementet til programmer som EnergiX. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås å omdisponere 50 mill. kroner fra petroleumsforskning til fornybarforskning.

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)

Dette medlem mener det er viktig å ta på alvor den risikoen og belastningen mange mennesker lever med i rasutsatte områder. Våtere og villere klima vil gi mer flom og flere skred i årene fremover. Dette medlem mener mer ressurser må settes av til forebyggende tiltak, og viser til at Kristelig Folkeparti foreslår en økning til formålet på 100 mill. kroner i sitt alternative statsbudsjett.

Dette medlem viser for øvrig til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett.

Gradvis utfasing av petroleumsvirksomheten

Dette medlem viser til at klimaendringene truer med å utløse fundamentale endringer i det livsmiljøet som har vært grunnlaget for dagens sivilisasjon. Matforsyning, infrastruktur, artsmangfold, økonomi og overlevelsen til lokalsamfunn, byer og hele land står på spill. Forbrenning av fossil energi er hovedårsaken til disse endringene. Norge er i dag verdens syvende største eksportør av klimagassutslipp. Norsk petroleumsvirksomhet har hittil ført til at 14 mrd. tonn CO₂ har havnet i atmosfæren. Samtidig er verden på vei inn i en fornybarrevolusjon. I India vil energiministeren kun ha elbiler fra 2030, og Kina vil stanse salg av fossilbiler, ifølge Bloomberg. Frankrike vil forby bensin- og dieselbiler fra 2040, og det samme vil Storbritannia. Fornybar energi er den største energikilden i Tyskland, og solenergi utgjorde den største nye energikilden i verdens energimiks i 2016.

Dette medlem viser til at den viktigste utfordringen i norsk og internasjonal politikk i denne situasjonen er å redusere Norges og verdens klimagassutslipp raskt nok til å unngå en global oppvarming på mer enn 2 grader og helst ikke over 1,5 grader. Ettersom hovedkilden til klimagassutslipp er forbruk av fossil energi, er hovedløsningen på problemet å fase ut produksjonen. Dette medlem er derfor av den oppfatning at å fortsette å bruke milliarder av kroner på å lete etter nye fossile reserver i sårbare farvann ikke er en rasjonell strategi, verken for verdens klima eller for norsk økonomi. Dette medlem viser til at norsk økonomi er sterkt knyttet til oljen, noe vi har sett konsekvensene av siden oljeprisfallet i 2014 og 2015. Norges posisjon som en av verdens største produsenter av olje og gass har bidratt til nasjonal velstandsutvikling og har muliggjort en etablering av et solid velferdssystem. Men det siste tiårets enorme vekst i utvinningstempoet har ført til en lønnsvekst som er vanskelig for andre bransjer å følge, og som kan gjøre omstillingen bort fra denne næringen vanskeligere.

Dette medlem viser til at Det internasjonale pengefondets (IMF) rapport om norsk økonomi fra mai 2016 ga tydelig uttrykk for at Norge må redusere oljeavhengigheten. Dette medlem viser til at målene i Parisavtalen ikke vil bli nådd dersom vi forbrenner kullet, oljen og gassen i felt som allerede er i drift. Skal vi ta konsekvensene av de avtalene vi har underskrevet, samtidig som vi tar hensyn til IMFs råd, må Norge trekke tilbake utlysningene av nye oljefelt i 24. konsesjonsrunde og starte en gradvis utfasing av petroleumsvirksomheten. Dette reflekteres gjennom en rekke forslag i Miljøpartiet De Grønnes forslag til statsbudsjett for ramme 12. Det foreslås blant annet endringer i bevilgningene til petroleumsforskning og SDØE. Samtidig vil partiet sette i verk offensive tiltak for grønn næringsutvikling og grønne investeringer, blant annet gjennom Enova.

Grønn omstilling og fornybar energi

Dette medlem viser til at mye av bakgrunnen for at Norge er i en unik posisjon, er at nærmere 100 pst. av kraftproduksjonen kommer fra fornybare energikilder. Samtidig har kraftnæringen et stort behov for reinvesteringer. Mye av den norske vannkraften ble bygget på 1950-, 60- og 70-tallet og begynner å nærme seg slutten på sin tekniske levealder. Mange nødvendige rehabiliteringsprosjekter som kan gi betydelige gevinster uten store naturinngrep, er omfattende og ligger nær opptil rene nyinvesteringer. Med dagens kraftpriser vil mange av disse prosjektene i beste fall være marginalt lønnsomme. Dette medlem foreslår derfor en forbedring av skattebetingelsene for vannkraftnæringen og viser til merknader i finanskomiteens budsjettinnstilling (Innst. 2 S (2018–2019) for nærmere utdyping av dette.

Karbonfangst og -lagring

Dette medlem viser til at skal Norge og verden kunne nå sine fastsatte klimamål, vil det være behov for fangst og lagring av CO₂ fra industriprosesser både i Norge og på kontinentet. Dette medlem mener det er svært alvorlig at regjeringen utsetter og trenerer satsingen på CCS i Norge. Dette medlem understreker at karbonfangst og -lagring ikke må benyttes som påskudd for å forlenge oljealderen, men mange industriprosesser kan ikke redusere sine utslipp ved å endre fra fossil til fornybar energi. I sementindustrien kommer for eksempel deler av utslippene fra selve prosessen. I avfallsforbrenning kommer utslippene fra avfallet som forbrennes. Industrien har kommet langt i arbeidet med å redusere klimagassutslippene, men blir nødt til å redusere utslippene ytterligere. Skal vi få til dette, vil vi være avhengige av å fange og lagre CO₂-utslippene fra store punktutslipp.

Elektrifisering av kysten

Dette medlem viser til at Norge har et særlig stort potensial for å bygge opp nytt næringsliv knyttet til Norges store havområder og over 100 000 kilometer lange kystlinje. Den maritime næringen og fiskerinæringen har vært viktige inntektskilder i mange hundre år, og oljenæringen ble utviklet ut fra vår maritime spisskompetanse. Våre lange tradisjoner for å ta i bruk havet og bygge industriell virksomhet rundt dette, sammen med våre enorme fornybare energiressurser, er et viktig komparativt fortrinn som bør utnyttes til fulle når vi skal omstille oss bort fra en oljebasert økonomi. Framtidas kystnæringer må være utslippsfrie. Slik Norge allerede har blitt et utstillingsvindu for elektrifisert transport på veien, bør vi også bli det på havet ved å utvikle en utslippsfri kystflåte.

Dette medlem viser til at Norge kan sikre eksisterende og skape nye arbeidsplasser ved å satse på en utslippsfri kystflåte. Vi ser at det globale verdensmarkedet begynner å etterspørre fartøy med lavere utslipp. Dersom vi er tidlig ute med å bygge opp en elektrisk eller utslippsfri fartøyflåte, vil det kunne gi norske rederier et konkurransemessig fortrinn. Dette medlem mener at det må settes som mål at landstrøm skal være utrullet i de største norske havnene innen 2021. Dette vil gi forutsigbarhet for skips- og cruisetrafikken. Dette medlem mener også at det bør settes et mål om at fiskemerdene langs kysten skal være elektrifisert innen 2023. Dette må kombineres med eventuelle reguleringer gjennom konsesjonene som gis.

Flom- og skredforebygging

Dette medlem viser til at Norge står overfor et stort endringsprosjekt i møte med dramatiske klimaendringer. Den store klimaregningen for staten, norske kommuner og fylker begynner nå å vises i form av flommer, ras og store kostnader til å tilpasse veier, avløpssystemer, bebyggelse og infrastruktur til et annerledes klima. De økonomiske konsekvensene av mer ekstremvær som følge av klimaendringer kan beløpe seg til mellom 50 og 100 mrd. kroner årlig i siste halvdel av dette århundret. Utgiftene til å rydde opp etter ekstremvær og flom er allerede sterkt økende, og det samme er antallet mennesker som mister hus, hjem og eiendom som følge av klimaendringene. Denne trenden vil fortsette hvis det ikke gjøres omfattende investeringer i forebygging av naturskader som følge av klimaendringer.

Dette medlem foreslår derfor et nytt program som skal ruste opp landets evne til å håndtere klimaendringer. De viktigste tiltakene er etablering av en landsdekkende ordning med klima- og miljørådgivere og en sterk økning av investeringene i flom- og skredforebygging over hele Norge.

Post 70 Administrasjon

Det foreslås bevilget kr 358 700 000 på post 70.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett for 2019 har foreslått å redusere bevilgningen på kap. 1815 post 70 med 59 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Post 22 Flom- og skredforebygging

Det foreslås bevilget 257 mill. kroner til flom- og skredforebygging på post 22 i 2019.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser også til forslag til romertallsvedtak VI, der det foreslås en fullmakt til å pådra forpliktelser ut over gitt bevilgning for inntil 150 mill. kroner.

Klimatilpasning

Komiteen viser til at NVE har en viktig oppgave med å kartlegge risiko og forebygge og begrense skader som følge av flom og skred, blant annet som følge av klimaendringer. Komiteen viser til at flere steder i landet også i 2018 er blitt rammet av kraftig flom og uvær. Komiteen mener det er viktig å fortsette arbeidet med å forebygge skader som følge av flom og skred, samtidig som vi aldri kan sikre oss fullt ut mot framtidige ulykker.

Komiteen merker seg de stadig hyppigere situasjonene med store naturskader – senest i Skjåk i Gudbrandsdalen og i Luster i Sogn og Fjordane. Det er i tillegg meldt om mange skader på Vestlandet på grunn av kraftig nedbør. Samfunnet må innstille seg på en økning i tilfeller av naturskade, men også mer gradvise og vanskeligere forutsigbare konsekvenser av klimaendringer. Det er derfor avgjørende å styrke arbeidet med klimatilpasning, som igjen forutsetter tilgang på god og forskningsbasert kunnskap.

Komiteen viser til NOU 2015:16 Overvannsutvalget, der det pekes på at klimaendringene vil påvirke Norge i form av blant annet mer nedbør og mer intens nedbør i årene som kommer, og at dette vil medføre økte utfordringer for kommunene med hensyn til å håndtere problemer knyttet til overvann. Komiteen mener statens innsats for å bistå kommunene med å forebygge skader fra overvann er avgjørende for å forebygge og forhindre økte utfordringer knyttet til klimaendringene lokalt. I denne sammenheng har Norges vassdrags- og energidirektorat en viktig rolle i å bistå kommunene med kompetanse og veiledning.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, vil peke på at behovet for flomsikringstiltak er stadig økende, og at dette vil være en stadig viktigere del av de klimatilpasningstiltakene det norske samfunnet må gjøre i årene fremover. Flertallet mener at regjeringen ikke tar sitt ansvar alvorlig nok når det gang på gang ikke bevilges tilstrekkelig med midler på området. Flertallet viser til at både NVE og KS over flere år har meldt at det med regjeringens linje ikke vil være mulig å iverksette tilstrekkelig med forebyggende – eller reparerende – tiltak på dette området. Flertallet vil understreke hvor alvorlig det er når lokalsamfunn, enkeltpersoner og næringsdrivende rammes av flom og skred, og de betydelige økonomiske konsekvensene dette har for den enkelte, men også for hele samfunnet.

Flertallet mener statens innsats for å bistå kommunene med å forebygge skader fra overvann bør styrkes ut over regjeringens forslag, for å forebygge og forhindre økte utfordringer knyttet til klimaendringene lokalt.

Flertallet viser til at vi flere steder i landet nok en gang har sett hvilke store ødeleggelser flom og ras fører til. Dette er en konsekvens av mer nedbør og mer ekstremvær som følge av klimaendringene. Flertallet mener derfor at vi på en langt bedre måte må forberede oss på å møte hyppigere flom og skred som følge av denne værendringen. Det er derfor viktig at den samlede innsatsen i arbeidet for å forebygge, hindre og utbedre skader som følge av flom og skred forsterkes, slik at samfunnet bedre kan sikres i møte med hendelser som flom og skred. Flertallet mener det er avgjørende at kapasiteten til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), herunder NVE anlegg, styrkes i årene fremover. Det må derfor legges til rette for at man beholder, utvikler og ytterligere forsterker NVEs kompetanse, slik at man bedrer mulighetene til å bistå kommunene i arealplanlegging og faresonekartlegging. I tiden fremover er det viktig at kommunesektoren sikres mer støtte i arbeidet med å kartlegge risiko og til å iverksette effektive forebyggende tiltak.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett, der det settes av 250 mill. kroner ut over regjeringens forslag til flom- og skredforebygging på post 1820.60.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett, i tråd med meldt behov fra NVE, foreslår å styrke post 22 med 200 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett for 2019 har foreslått å øke bevilgningen til flom-/skredsikring og klimatilpasning med 200 mill. kroner ut over regjeringens forslag. Dette medlem mener at deler av den foreslåtte merbevilgingen bør benyttes for å styrke NVEs arbeid med å bistå kommunene med å forebygge skader fra overvann gjennom kunnskap om avrenning i tettbebygde strøk og veiledning til kommunal arealplanlegging.

Post 73 Tilskudd til utjevning av overføringstariffer

Det foreslås å ikke bevilge tilskudd til utjevning av overføringstariffer i 2019.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til Innst. 2 S (2018–2019), der følgende forslag ble vedtatt:

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan man kan utjevne nettleien for alle forbrukere gjennom et mest mulig effektivt organisert strømnett. Utredningen skal omfatte virkemidler som frimerkeprinsippet, utjevning av ikke-påvirkbare faktorer og for øvrig tiltak som bedrer konkurransen og bidrar til likere priser og en sikker strømforsyning til lavest mulig kostnad for strømkundene. Stortinget ber regjeringen komme tilbake med dette som en egen sak.»

Bedre rammebetingelser for investeringer i fornybar vannkraft

Komiteen viser til at regjeringen i juni 2018 oppnevnte et ekspertutvalg som skal gjøre en helhetlig vurdering av vannkraftbeskatningen. Utvalgets hovedoppgave er å vurdere om dagens vannkraftbeskatning hindrer samfunnsøkonomiske tiltak som er lønnsomme i vannkraftsektoren. Utvalget vil komme med sin innstilling i oktober 2019.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre imøteser regjeringens videre oppfølging av utvalgets konklusjoner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til at Norge har over 1 500 vannkraftverk som leverer 98 pst. av den fornybare og rene strømmen vår. Nær halvparten av kapasiteten ble bygget for over femti år siden og nærmer seg sin tekniske levetid. Flertallet mener det er av stor verdi for kraftsystemet at vannkraften som allerede er bygd ut, opprettholdes og videreutvikles. Flertallet mener at insentivene for investeringer i eldre kraftanlegg må bedres, slik at man kan opprettholde og videreutvikle den store verdien som ligger i allerede utbygde kraftanlegg da det er et betydelig behov for vedlikehold og reinvesteringer i tiden fremover.

Flertallet, viser til Prop. 1 S (2018–2019), hvor regjeringen omtaler de ulike anmodningsvedtakene fra Stortinget. Flertallet har merket seg regjeringens oppfølging av Stortingets vedtak nr. 550:

«Stortinget ber regjeringen utbedre ulike modeller for utjevning av nettariffene i Norge og komme tilbake til Stortinget med dette som egen sak høsten 2018.»

Flertallet mener at regjeringen ikke har fulgt opp Stortingets vedtak om utredning av utjevning av nettariffer ved å vise til utredningen fra NVE om den samlede reguleringen av strømnettet. NVEs konklusjon er at en modell med hel eller delvis tariffutjevning vil svekke nettselskapenes insentiver til å redusere kostnader, og at regjeringen ikke legger opp til å innføre en ordning for utjevning av nettariffer i budsjettet for 2019. Flertallet er uenige i denne konklusjonen og mener at det ut i fra et rettferdighetsperspektiv bør innføres en permanent ordning for utjevning av nettariffene for alle kundegrupper.

På denne bakgrunn fremmer flertallet følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om hvordan ulike modeller for utjevning av nettariffene i Norge kan utformes og innføres.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at en stor del av verdiskapingen knyttet til vannkraftressursene våre skjer i distriktene. Likevel er det store forskjeller mellom by- og distriktsområder når det kommer til nettleie. Dette er hovedsakelig begrunnet i naturgitte forhold som gir økte kostnader blant annet til vedlikehold av nettet. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet anser den statlige tilskuddsordningen for utjevning av nettariffer som et nyttig virkemiddel for å avhjelpe noe av denne forskjellen, men at partiets primære politikk er at det må utredes alternative modeller for dette, i tråd med vedtak fra Stortinget. Disse medlemmer registrerer at regjeringen ikke svarer på bestillingen fra Stortinget som innebærer å utrede alternative modeller, men viser til fusjoner av nettselskap som løsning. Disse medlemmer mener at Stortingets vedtak ikke er oppfylt ved dette. Disse medlemmer viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås en økning på 40 mill. kroner under post 73. Det vises for øvrig til behovet for å få på plass en ny modell på dette området, gjennom den utredningen som Stortinget har vedtatt.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett for 2019 har foreslått å øke bevilgningen til utjevning av nettariffer med 20 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Post 74 Tilskudd til museums- og kulturminnetiltak

Det foreslås bevilget 8,6 mill. kroner på post 74.

Telemarkskanalen

Det foreslås bevilget et tilskudd på 4 mill. kroner til Telemarkskanalen i 2019.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet merker seg at det bevilges midler til vedlikehold og rehabilitering, men ikke til nødvendige investeringer. Disse medlemmer viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke bevilgningen til Telemarkskanalen med 6 mill. kroner for å kunne gjennomføre planlagt investeringsplan.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett for 2019 har foreslått å øke bevilgningen til Telemarkskanalen med 2 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Havvind

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til regjeringens varslede havvind-satsing, hvor regjeringens ambisjon er å åpne ett til to områder for havvind så snart som mulig. Departementet har varslet at de har innledet et arbeid med forskrifter til havenergilova.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett for 2019 har foreslått en egen satsing på havvind i form av oppstartsstøtte til en demonstrasjonspark for havvind over kap. 1830 post 31 (ny) på 80 mill. kroner, samt en tilsagnsfullmakt på 500 mill. kroner.

Forskning, utvikling og innovasjon

Disse medlemmer merker seg at regjeringen har prioritert forskning, utvikling og innovasjon for å bidra til å utvikle lav- og nullutslippsløsninger og kutte klimagassutslipp i Norge. På denne måten vil Norge også skape grønn teknologi som kommer verden til gode. Disse medlemmer merker seg at regjeringen foreslår en kraftig økning av overføringene til Enova gjennom Klima- og energifondet, som en målrettet innsats for å fremskynde at null- og lavutslippsteknologi tas i bruk og bidra til både reduksjon i utslipp og styrking av norsk konkurransekraft.

Internasjonalt samarbeid

Disse medlemmer er opptatt av viktigheten av internasjonalt samarbeid for å løse klima- og miljøutfordringene og fremhever regjeringens forslag til økt bevilgning til klima- og miljøbistand. Dette bidrar både til utvikling og stabilitet, og disse medlemmer fremhever spesielt en bred og kraftig satsing på bevaring av regnskog, reduksjon av marin forsøpling og fornybar energi.

Reduserte utslipp fra avskoging er en forutsetning for å nå Parisavtalens mål om å begrense jordas oppvarming, og disse medlemmer merker seg at regjeringen sikrer at Norge tar en lederrolle i å bekjempe avskoging av regnskog. Styrking av klima- og skoginitiativet i 2019 vil brukes til å skaffe nødvendige data som vil være til stor hjelp for sivilsamfunnsorganisasjoner og myndigheter i arbeidet med å beskytte skogen.

Skogvern

Disse medlemmer fremhever viktigheten av å forvalte Norges egne fantastiske naturverdier og merker seg at regjeringen fortsatt prioriterer norsk skogvern, som vil gi god framdrift i det langsiktige arbeidet med å verne 10 pst. av skogen gjennom frivillig privat vern og vern av offentlig eide skogarealer. Det biologiske mangfoldet i naturen utgjør en kjerne i vårt livsgrunnlag. Disse medlemmer er tilfreds med at satsingen på naturkartlegging og arbeid med det økologiske grunnkartet videreføres på samme høye nivå som i 2018.

Marin forsøpling og mikroplast

Disse medlemmer understreker at marin forsøpling er en stor utfordring, både nasjonalt og internasjonalt. Plast i havet må forebygges og begrenses. Regjeringens forslag om en samlet bevilgning på 400 mill. kroner til internasjonalt arbeid mot marin forsøpling, er noe disse medlemmer ønsker å fremheve. Videre ønsker disse medlemmer å vise til regjeringens forslag om å styrke arbeidet med forskning rundt marin forsøpling og mikroplast, samt videre fokus på opprydding av forurenset bunn og effektiv opprydding over hele landet. Disse medlemmer ser opprettelsen av senter for oljevern og miljø i Lofoten/Vesterålen og økning av bevilgning til dette senteret som et viktig ledd i denne oppryddingen.

Rovdyr

Disse medlemmer understreker at det er bred politisk enighet om at vi skal ha rovdyr i Norge, samtidig som vi skal ta hensyn til beitenæringen. Disse medlemmer er derfor fornøyd med at regjeringen vil følge opp den todelte målsettingen med både bærekraftig forvaltning av rovvilt og ivaretakelse av næringsutøvelse gjennom å styrke arbeidet med rovviltforvaltningen i 2019.

Grønn skipsfart og transport

Disse medlemmer viser til at grønn skipsfart er en viktig del av arbeidet med grønn omstilling i transportsektoren, og merker seg at regjeringen foreslår en styrking av arbeidet med å utvikle grønne løsninger i et Grønt kystfartsprogram.

Disse medlemmer ønsker dessuten å understreke viktigheten av regjeringens satsing på klimavennlig transport, som vil føre til betydelige reduksjoner i klimagassutslipp fra transportsektoren og støtte opp under nullvekstmålet. Disse medlemmer ønsker spesielt å trekke fram den økede satsingen på bymiljø-/byvekstavtaler og belønningsordning. Disse medlemmer er spesielt tilfreds med at tilskuddet til store kollektivtransportsprosjekter er foreslått nær doblet i 2019. Dette vil bidra til både en mer effektiv og miljøvennlig transport i de største byene.

Polarforskning

Disse medlemmer merker seg en foreslått styrking av den norske tilstedeværelsen og rollen i Ny-Ålesund gjennom økt bevilgning til Norsk Polarinstitutt og deres arbeid med forskning, miljøovervåking og kartlegging av noen av de siste relativt uberørte naturområdene i Arktis og Antarktis.

Klima og miljø

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at klimautfordringene eskalerer. FNs klimapanels 1,5 °C-rapport er et alvorlig varsko om at verden må handle enda raskere og enda mer kraftfullt for å redusere klimautslippene. Derfor haster det med å styrke innsatsen både hjemme og ute.

Rapporten viser at det potensielt kan være for sent å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader. Gjennomføring av de foreløpige nasjonalt fastsatte bidragene er anslått til å gi en global oppvarming på rundt 3 °C i 2100. For å holde oppvarmingen under 1,5 °C må de globale utslippene i 2030 være 40–50 pst. lavere enn det dagens fastsatte bidrag vil føre til. For oss i Norge vil oppvarmingen bli enda høyere, en middeltemperaturøkning på 1,5 °C på kloden kan bety 3–3,5 °C i Norge og kanskje over 5 grader i Nord-Norge. Vi vil altså bli hardere rammet enn folk nærmere ekvator.

Uten handling styrer vi mot fire graders økt gjennomsnittstemperatur ved slutten av dette århundret. Det vil gi katastrofale konsekvenser. Store områder blir ubeboelige. Verden har de siste tiårene opplevd endringer i klimasystemet ved at den globale gjennomsnittstemperaturen øker, snø og is smelter, og havet stiger og blir surere. Hetebølger, tørke, flom, sykloner og skogbrann viser hvor utsatte økosystemene og menneskene er for endringer i klimaet. Artsmangfoldet i naturen reduseres år for år, det samme gjør naturens egen evne til å kompensere for konsekvensene av klimaendringene.

Disse medlemmer mener at klimautfordringene må løses gjennom forpliktende internasjonalt samarbeid, men også at de medfører et tungt nasjonalt ansvar. Alle land må redusere sine utslipp så mye og så raskt som mulig om vi sammen skal unngå irreversible klimaendringer. For faktisk å nå målet om et nullutslippssamfunn i 2050 mener disse medlemmer at innsatsen i klimapolitikken må styrkes betraktelig, både innenlands og utenlands.

Klimaeffekt av fremlagt alternative budsjett

Disse medlemmer viser til at det ifølge klimaloven skal legges fram en plan for hvordan Norge skal nå sine klimamål og for gjennomføringen – et karbonbudsjett. Dette skal følge de vanlige budsjettprosessene og tiltakene som settes inn og som vil bidra til å redusere CO₂-utslippene fram mot 2030.

Arbeiderpartiet har utarbeidet et eget klimabudsjett i tilknytning til vårt alternative statsbudsjett for 2019. Med dette synliggjør vi hvor vi vil kutte, når tiltakene forventes å virke, hvordan de gjennomføres samt forventet utslippseffekt. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett, hvor beregningene viser at Arbeiderpartiets klimapolitikk kan bidra med 19,5 millioner tonn i reduserte klimagassutslipp for perioden 2019–2030 i ikke-kvotepliktig sektor.

Utslippsfri transport

Disse medlemmer mener det er viktig å bruke samferdselspolitikken som et verktøy til å redusere klimautslippene. Skal vi holde vår del av avtalen, må en stor del av kuttene skje innen transportsektoren, og biltrafikken må ned. Transportsektoren står for mer enn 30 pst. av de nasjonale utslippene av klimagasser, og her er mulighetene for utslippskutt særlig store. Dette fordrer en rask overgang til nullutslippstransport.

Siden det bor mest folk i og rundt de store byene, kommer de mest merkbare tiltakene der. For å hindre at veksten i persontransport skjer med bil og bidrar til økt forurensning og dårligere framkommelighet, er det viktig å legge til rette for at flere skal gå, sykle og benytte kollektivtrafikk, der dette er mulig. Disse medlemmer mener at reduksjon i biltrafikken må følges av større satsing på kollektivreiser, samt bedre fremkommelighet for de som går og sykler. Dette minsker køkjøring og lokal luftforurensing i tettstedene og gir nye muligheter til å utvikle bedre og mer miljøvennlige offentlige rom.

Belønningsavtaler, bymiljøavtaler og byvekstavtaler er ordninger som har nullvekst for persontransport med bil som overordnede mål. Disse medlemmer mener at disse avtalene også bør gjøres tilgjengelig i flere byer i tillegg til de som allerede er med i ordningen, og foreslår at de 20 største byområdene kan komme inn under ordningen.

Disse medlemmer viser til at Stortinget har satt som mål at alle nye biler som selges etter 2025, skal være nullutslippsbiler. For å oppnå dette målet må vi bruke avgifter til å påvirke folks beslutning om hvilken bil de skal kjøpe. Disse medlemmer mener at Enova må legge til rette for raskere utbygging av ladestasjoner, særlig i de deler av landet der markedet foreløpig ikke kan tilby dette selv. Det er et viktig mål at nullutslippsbiler blir et reelt alternativ over hele landet.

Nullutslippsløsninger blir i stadig større grad tilgjengelige også innenfor områder som tungtransport og skipsfart, men det finnes i dag ingen omfattende virkemidler for å stimulere til å bytte ut gammel teknologi med klimariktig teknologi. Mens næringslivet står for 2/3 av utslippene i transportsektoren, er det få incentiver på plass for et grønt skifte. Disse medlemmer viser til at næringsorganisasjonene har foreslått å etablere en markedsmekanisme for raskere utrulling av null- og lavutslippsløsninger i næringstransporten. Disse medlemmer mener det haster med å få CO₂-fondet for næringstransporten på plass. For at klimagassreduksjonene i næringstransporten kan komme i gang, forventer disse medlemmer fortgang i forhandlingene, slik at et CO₂-fond kan være oppe og gå i løpet av 2019.

Økt satsing på klimatilpasning i kommunene

Disse medlemmer viser til at Klimasats-ordningen bidrar til å utløse lokale klimatiltak som kan framskynde utslippskutt i kommunene og bidra til omstilling til lavutslippssamfunnet. Det kan søkes om tilskudd til bl.a. klimavennlig areal- og transportplanlegging, ladeinfrastruktur og fossilfrie byggeplasser m.m. Disse medlemmer peker på at kommunene har en nøkkelrolle i arbeidet med omstilling til lavutslippssamfunnet og en sirkulær økonomi. Det offentlige har en særdeles viktig rolle i dette arbeidet som en stor innkjøper, ved å stille strenge krav til hele livsløpet for et produkt eller en tjeneste.

Disse medlemmer viser til at vi de siste årene har fått en forsmak på hvordan ekstremværet som følger med klimaendringene, vil påvirke oss: Et varmere, våtere og villere vær i Norge gir mer flom, ras og skred. Derfor må vi planlegge slik at overvannet finner vei igjennom og ned til jorda med grønne, åpne områder, la trær forsinke vannet og ha et ledningsnett som tar nedbøren unna. Mer nedbør og ekstremvær medfører også økt press på vann- og avløpssektoren, hvor det allerede er et stort etterslep i vedlikehold og opprusting. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å styrke Norges vassdrags- og energidirektorat, regional og kommunal forvaltning, klimatiltak og klimatilpasning i kommunene.

Bedre utnyttelse av ressursene

Disse medlemmer vil understreke at overgang fra en lineær til en sirkulær økonomi bør både gjenspeiles i virkemiddelapparatet og i skattesystemet. I et sirkulært perspektiv er det en grunnleggende forskjell mellom å gjenbruke ressurser som allerede er en del av det økonomiske systemet og kan gjenbrukes uten at det belaster naturen – og beslag av nye ressurser som medfører både økte klimautslipp og økologisk fotavtrykk. Disse medlemmer mener at det må utarbeides en bred nasjonal strategi for en sirkulær økonomi hvor de langsiktige utfordringene avklares. Krav om avfallsforebygging, gjenvinning og økt bruk av gjenbrukte materialer er en viktig vei til et grønt skifte og den sirkulære økonomien, i tillegg til å legge til rette for virkemiddelapparatet og prising av uttak av jomfruelige naturressurser. Disse medlemmer peker på at dette vil gjøre sirkulære løsninger mer lønnsomt i alle ledd i verdikjeden og bidra til teknologiutvikling og arbeidsplasser samtidig som det gir miljøgevinst.

Bevare menneskenes livsgrunnlag

Disse medlemmer viser til at det biologiske mangfoldet utgjør livsgrunnlaget for oss mennesker. Å bevare og sikre bærekraftig bruk av naturlige økosystemer er nødvendig for menneskets framtid og en forutsetning for vekst og velferd i alle samfunn. Økosystemene på land og i havet har en naturlig produksjon som det høstes mat fra, og naturen gir grunnlag for menneskenes egen produksjon av mat. Naturen renser vannet og lufta, produserer oksygen, sikrer pollinering av planter, resirkulerer næringsstoffer, binder jordsmonnet, lagrer karbon, beskytter mot erosjon og er viktig for overvannshåndtering og flomdemping.

Disse medlemmer vil følge opp de nasjonale målene for naturmangfold som er vedtatt i «Natur for livet – Norsk handlingsplan for naturmangfold». Denne sier at det skal være god tilstand i økosystemene, at ingen arter eller naturtyper skal utryddes, og at et representativt utvalg av norsk natur skal ivaretas. Dette sikres gjennom Nasjonalparkplanen, fylkesvise verneplaner, verning av vassdrag, nøkkelbiotoper i skog og beskyttelse av korallrevene. Verdiene i disse områdene må opprettholdes gjennom god forvaltning og skjøtsel. Disse medlemmer vil følge opp målet om at 10 pst. av skogsområdene skal vernes gjennom frivillig skogvern, og viser til satsingen i Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett. Skogvernarbeidet er langsiktig og må derfor videreføres også etter 2020. Målet med skogvernet er å bidra til representativt vern og skal bidra til effektivt å fange opp de viktigste arealene for kritisk truede arter og naturtyper. Videre vil disse medlemmer styrke arbeidet med å sikre en bærekraftig bruk av naturen gjennom å styrke bevilgningene til miljøovervåking, økt kunnskap og forskning på klima og natur, utarbeide et helhetlig økologisk grunnkart, sikre truede arter og naturtyper og styrke skogvernet.

Mindre plast i havet

Disse medlemmer viser til at den globale tilførselen av plast til havet er raskt økende, og kostnadene ved plastforsøplingen som følge av ødelagt havmiljø, tette avløp og drivhusgassutslipp ved produksjon av plast er estimert av FNs miljøprogram til å være 40 mrd. dollar årlig. Tilførsel av marin forsøpling i verdenshavene kjenner ingen landegrenser. Disse medlemmer mener at Norge bør ha som ambisjon å være et internasjonalt knutepunkt for innhenting av kunnskap og overvåking av havets helsetilstand. Her må det etableres internasjonale forsknings- og utviklingsprosjekter. Disse medlemmer mener at Norge er i posisjon til å ta en internasjonal lederrolle i opprydning av plast i havet.

Disse medlemmer mener det skal være gratis å levere marint avfall i havner. Ordninger basert på prosjektet «Fishing for Litter» bør gjøres permanente.

Det er et økende frivillig engasjement over hele Norge for å redusere plastforsøplingen. De frivillige organisasjoner og andres viktige engasjement og dugnadsarbeid til opprydding spiller en sentral rolle, og disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å øke bevilgningene til tiltak mot marin forsøpling.

For øvrig viser disse medlemmer til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett, til finansinnstillingen og til partiets satsinger og kutt/omdisponeringer på Klima- og miljødepartementets budsjettområde.

Tilpasning til klimaendringene

Dette medlem viser til at de ødeleggende klimaendringene er i gang. I Norge opplever vi mer ekstremvær. Denne sommeren var det ekstrem tørke. Minst like vanlig i fremtiden blir mer styrtregn og flom, som det vi opplevde i høst. Norge må rustes for klimaendringene. Dette medlem viser derfor til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås om lag 880 mill. kroner til klimatilpasning over flere rammeområder. Satsingen omfatter særlig å forebygge skader fra flom og skred og støtte til kommuners arbeid med klimatilpasning og investeringer i vann og avløp gjennom en egen rentekompensasjonsordning for vann og avløp i Kommune-Norge. På Klima- og miljødepartementets budsjett styrkes Klimesats-ordningen, som kan støtte kommunenes klimaarbeid.

Dette medlem viser til at selv om klimaendringene allerede merkes i Norge, så rammes fattige land hardest, selv om de har minst skyld i at endringene skjer. Dette er bakgrunnen for at Sosialistisk Venstreparti til sammen foreslår en ekstra solidaritetsmilliard til klimatiltak og klimatilpasning over klima- og skogsatsingen på rammeområde 13, og over bistandsbudsjettet på rammeområde 4.

Klimakutt nå

Dette medlem viser til at det haster å erstatte fossil olje og gass med fornybare og utslippsfrie alternativer. Bare nullutslipp er godt nok om vi skal redde verden fra klimatrusselen.

Dette medlem minner om at Norge har høye utslipp av klimagasser, nesten dobbelt så høye per person som nabolandet Sverige. Selv om utslippene har gått noe ned siste år, så er mye av årsaken til dette Norges omfattende bruk av regnskogsødeleggende palmeolje. Og nedgangen er ikke stor nok til å forhindre at Norge styrer stødig mot å bryte Stortingets mål for 2020 om kutt i klimagassutslippene. Dette medlem viser til at Norge nå må ta grep for å kaste ut palmeoljen. Det betyr at Stortingets tidligere vedtak må følges opp, og Sosialistisk Venstreparti er også med på foreslå flere tiltak i forbindelse med behandlingen av Prop. 1 S.

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti har laget en konkret plan for hvordan Norge kan kutte utslippene sine fram mot 2020. Vårt alternative statsbudsjett følger opp dette. Flere av tiltakene vil også starte omstillingen mot større utslippskutt på sikt. Det bør være et mål at Norge halverer egne utslipp fram mot 2030, og at innen 2040 skal Norge være fritt for fossile utslipp.

Dette medlem viser til at veitrafikken er en av de store kildene til klimaforurensing. Derfor vil Sosialistisk Venstreparti omprioritere penger fra motorveiutbygging og til satsing på kollektiv, sykkel og gange, samt gjennomføre en storstilt togsatsing. I tillegg må personbiltrafikken elektrifiseres, og Sosialistisk Venstreparti foreslår en egen støtteordning til elbil-lading i borettslag og sameier, samt økt satsing på hurtiglading, begge deler gjennom Enova. Kombinert med endringer i kjøpsavgiftene på nye biler betyr dette en storstilt elektrifisering av persontrafikken.

Dette medlem viser til at også ferger, skip og industri skal bli uavhengige av fossil energi og kutte prosessutslipp. Det er den andre grunnen til at Enova får en kraftig økning over Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, med til sammen 1 mrd. kroner. Samtidig skal det bli dyrere å slippe ut klimagasser, gjennom Sosialistisk Venstrepartis forslag til et grønt skatteskifte.

Dette medlem viser til at den mest miljøvennlige energien er den vi ikke bruker. Sosialistisk Venstreparti vil ha økt satsing på klimatiltak og energieffektivisering i husholdninger og næringsbygg og foreslår et skattefritak for enøk-tiltak i bygg.

Ta vare på vår felles natur

Dette medlem viser til at naturen renser lufta vi puster i, vannet vi drikker og jorda vi dyrker maten vår i. Den gir oss klær, medisiner og materialer. Og den har uvurderlig verdi. Vi har ingen arter å miste. Vi øker derfor støtten til å ta vare på truet natur, til skogvern og satsingen på nasjonalparker, og vi styrker Miljødirektoratet for å sikre effektiv oppfølging av dette viktige arbeidet. Sosialistisk Venstreparti ønsker dessuten å opprette et eget forskningsprogram om hvorfor insekter forsvinner fra naturen og mer penger til arbeidet med å kartlegge og forske på norsk natur, gjennom en rekke institusjoner.

Dette medlem viser til at Norge må ta vare på den umistelige rikdommen i norske elver, fjorder og hav. Vi vil ta vare på villaksen og øke satsingen på giftopprydding i norske fjorder, med oppstart av oppryddingen i Hammerfest havn. Den planlagte handlingsplanen for å redde sjøfuglen langs kysten får også en styrking. Sosialistisk Venstreparti forsterker også innsatsen for å bekjempe plastforsøpling langs hele kysten.

Dette medlem viser til at naturen også gir oss mulighet til friluftsliv. Å ferdes fritt ved sjøen, på fjellet og i skogen gir oss stor glede. Derfor foreslår Sosialistisk Venstreparti økt støtte til friluftsaktiviteter i hele landet. Sosialistisk Venstreparti øker også støtten til miljøorganisasjonene.

Skogvern og naturmangfold

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i alternativt statsbudsjett også foreslår å øke bevilgningen til skogvern med 60 mill. kroner ut over regjeringens forslag. Det er viktig å holde framdriften i skogvernet. Samtidig presiserer dette medlem at skogvernet fortsatt skal basere seg på frivillig vern. Dette sikrer forutsigbarhet og holder konfliktnivået nede.

Dette medlem viser videre til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett foreslår å øke bevilgningen til bevaring og kunnskapsoppbygging om truede arter og natur. Kunnskapsløftet for natur må videreføres og styrkes. Skal man ta riktige beslutninger i kommuner, fylkesting og Stortinget om naturforvaltning, må man ha oppdatert og riktig beslutningsgrunnlag. Det er både rasjonelt saksbehandlingsmessig og nødvendig naturforvaltningsmessig. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås en bevilgning på 20 mill. kroner til økologisk grunnkart ut over regjeringens forslag.

Vannressursforvaltning

Vann og vassdrag er levested for mange nøkkelarter, og så mange som 260 vannlevende arter er utrydningstruet bare i Norge. Det er en lang veg å gå for å bedre vannressursforvaltningen. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås å styrke dette arbeidet med 30 mill. kroner ut over regjeringens budsjettforslag. Vannressursforvaltning handler både om klassisk naturvern og bevaring av artsmangfold og sikring av både truede og ikke -truede arters leveområder, men det handler også om flomsikring og næringsmuligheter.

Kulturlandskap og utvalgte naturtyper

Mange arter er knyttet til kulturlandskapet, i hele eller deler av sesongen og livssyklusen. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett har foreslått å øke bevilgningene til flere «utvalgte kulturlandskap» med 10 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Ordningen med «utvalgte kulturlandskap» er blant annet viktig for villbier og andre pollinerende insekter. Denne ordningen bør utvides, og flere prosjekter står på vent for å komme med. Dette er en god kombinasjon av naturvern, kulturlandskapspleie og næringspolitikk. Dette medlem viser til nasjonal strategi for bier og pollinering, som regjeringen la fram tidligere i år, og fremhever at bevaring av særlig viktige kulturlandskap også er viktig for pollinerende insekter i tillegg til øvrig artsmangfold. Dette medlem understreker videre at denne strategien må følges opp med innsats i alle sektorer for å sikre bedre leveforhold for ville pollinatorer, og at det snarest mulig må legges fram en tydelig og konkret handlingsplan for slike pollinatorer.

Klimainnsats på alle plan

Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett, der ordningen «Klimasats», tilskudd til klimatiltak og klimatilpasning i kommunene, foreslås øket med 100 mill. kroner. Det er igangsatt svært mange gode tiltak i kommunene de årene ordningen har eksistert. Men det er behov og vilje til vesentlig mange flere tiltak.

Iskanten og isavhengige pattedyr

Klimaendringene truer på en spesiell måte de islagte områdene i Arktis. Samtidig som store havområder blir isfrie, åpner det for næringsmessige muligheter. Dette medlem vil understreke at det i disse områdene er særlig viktig å legge til grunn føre-vár-prinsippet. Konsekvensene ved inngrep enten fra petroleumsvirksomhet, fiskeri eller annet kan være enormt store. Vi trenger å innhente mer kunnskap. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i alternativt statsbudsjett har lagt inn 5 mill. kroner til forskning på isavhengige pattedyr. Også på dette området gjelder det at forvaltning og bruk av naturområder må være kunnskapsbasert og med ydmyk respekt for sammenhengene i naturen.

Marin forsøpling

Dette medlem mener marin forsøpling og opprydningen av dette er et område som er viktig å prioritere. Dette medlem merker seg at det er et bredt og gledelig engasjement fra alle partier på Stortinget og fra regjeringen omkring dette. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke bevilgningen til opprydning av marin forsøpling i nordlige deler av landet med 10 mill. kroner, ut over regjeringens forslag.

Dette medlem viser for øvrig til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett.

Klima

Dette medlem viser til at Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett for 2019 skisserer hvordan de vedtatte klimamålene for 2020 og 2030 kan nås. Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der det blant annet foreslås en kraftig økning i bevilgningene til Klimasats-ordningen, finansiering av klima- og miljørådgivere i alle kommuner og innkjøp og «brenning» av klimakvoter under rammeområde 12. Dette medlem viser til at Miljøpartiet De Grønne foreslår en lang rekke tiltak på andre budsjettområder.

Kretsløpsøkonomi

Dette medlem understreker at Norge i sitt statsbudsjett bør starte arbeidet mot et mål om å redusere Norges økologiske fotavtrykk til et bærekraftig nivå. I dag hadde vi trengt nesten tre jordkloder hvis alle skulle levd som oss. Dette medlem viser til at de største grepene for å redusere det økologiske fotavtrykket skjer på andre rammer, spesielt gjennom økt beskatning av miljøskadelig forbruk og tiltak for å fremme en kretsløpsøkonomi.

Naturmangfold og naturvern

Dette medlem viser til at en villere, rikere og mer robust natur kan gi større naturopplevelser for millioner av nordmenn og dermed bedre livskvalitet for mange. Ni av ti nordmenn oppgir at de utøver friluftsliv på en eller annen måte. Naturen er derfor viktig for svært mange nordmenn. Selv om vi mennesker er avhengig av naturen og velfungerende økosystemer, er norsk natur og mange norske økosystemer nå skadet etter mange tiår med for høyt ressursuttak, store naturinngrep og ødeleggelse av økosystemer. Over halvparten av dyrelivet på kloden er blitt borte de siste 45 årene. Utryddelsen av arter og ødeleggelsen av naturområder pågår også i Norge. Trenden forsterkes av at den sittende regjeringen har svekket miljøforvaltningen, økt byggingen av motorveier, åpnet for subsidiering av skogsbilveier i urørte områder og tillatt fornøyelseskjøring med snøscooter. Dette medlem viser til at Miljøpartiet De Grønne jobber for en radikal endring av naturvernpolitikken. Vi trenger drastiske tiltak for å redde resten av artene, villmarkene og økosystemene. Men vern er ikke nok. Vi må også restaurere de naturrikdommene vi har ødelagt.

Dette medlem mener naturvernpolitikken er et av de områdene som best illustrerer at Norge aldri har hatt partier i maktposisjon som har prioritert naturvern høyt. Med dagens skogvernpolitikk vil det ta mange tiår å etablere et forsvarlig vern av norsk skognatur. Dermed vil mange arter utryddes før vi rekker å bevare leveområdene deres. Dette medlem viser til at Stortinget har vedtatt å stanse tap av biologisk mangfold innen 2020, og at det trengs omfattende tiltak for å stanse utryddelsen av arter, som pågår i høyt tempo. Dette medlem vil ha en politikk som tar livsgrunnlaget på alvor, og viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, som inneholder en rekke tiltak for å verne mer natur.

Dette medlem viser videre til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der det foreslås en kraftig økning i bevilgningen til vannmiljøtiltak. Dette medlem viser til at Norge ligger langt etter med implementeringen av vanndirektivet. Dette etterslepet må hentes inn ved å styrke arbeidet med å bedre den økologiske vanntilstanden i Norge. I tillegg må innsatsen for å bevare villaksbestandene styrkes kraftig. Det samme gjelder innsatsen for truede arter.

Bred styrking av Klima- og miljødepartementet

Dette medlem viser til at Klima- og miljødepartementets ansvar og oppgaver vokser. Regjeringen har føyd ordet «Klima» til departementets navn og gitt det koordineringsansvar for regjeringens klimaarbeid. Samtidig vokser de konkrete effektene av klimaendringer i Norge og dermed oppgavene med å følge dem opp. Videre fører mange trender i samfunnet til økende belastning på areal og natur i Norge. I en slik utvikling blir det nødvendigvis mer krevende for Klima- og miljødepartementet å ivareta sin oppgave med å bevare norsk natur i samsvar med et bredt ønske i opinionen, nasjonale politiske mål og internasjonale forpliktelser. Dette medlem mener det er dårlig samsvar mellom dette og regjeringens forslag til statsbudsjett, som ikke sikrer det nødvendige løftet i kapasitet på departementets arbeidsområder.

Klima- og miljøsatsing i kommuner og nærmiljøer

Dette medlem viser videre til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der det foreslås at det settes av penger til en storstilt satsing på klimaforebygging og klimakompetanse i kommunene. Det foreslås at det etableres en ny post 63 under kap. 1400, som skal finansiere etableringen av stillinger som klima- og miljørådgivere, som skal være pådrivere og ressurser for klimatiltak, klimatilpasning og andre miljøtiltak i kommunene.

Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative forslag til statsbudsjett, hvor ramme 13 settes til 15 459 336 000 kroner, en økning på 9 138,4 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag.

Post 1 Driftsutgifter

Det foreslås bevilget kr 288 584 000 på post 1.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til budsjettavtalen mellom de fire partiene, der kap. 1400 post 1 økes med 2,5 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag til statsbudsjett i Prop. 1 S (2018–2019).

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett, hvor bevilgningen på post 1 ble foreslått kuttet med 14,4 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Det foreslås bevilget kr 106 508 000 på post 21.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til budsjettavtalen mellom de fire partiene, der kap. 1400 post 21 økes med 2,5 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag til statsbudsjett i Prop. 1 S (2018–2019).

Post 50 Helhetlig profilering, grønne løsninger

Det foreslås bevilget 10 239 000 kroner på post 50.

Komiteen viser til at regjeringen har satt av 10,2 mill. kroner i budsjettet for 2019 for å fremme helhetlig profilering av norske grønne løsninger, kap. 1400 post 50. Formålet er å øke eksport og å trekke internasjonale investorer til Norge. Komiteen viser til at satsingen skal medvirke til å fremme flere gode gründere, vekstkraftige bedrifter og flere innovative næringsmiljøer, som samtidig skal bidra til bærekraftig utvikling og overgang til lavutslippssamfunnet.

Post 51 Den naturlige skolesekken

Det foreslås bevilget 7 904 000 kroner på post 51.

Komiteen viser til at post 62 Den naturlige skolesekken er lagt ned, og midlene flyttet til ny post 51 Den naturlige skolesekken. Det foreslås bevilget 7,9 mill. kroner til tilbudet Den naturlige skolesekken, som er et viktig bidrag til at skolene kan legge til rette for bruk av nærmiljøet og miljø og friluftsliv i undervisningen. Gjennom barnehage, skole og fritidsordninger har man unike muligheter til å nå store og viktige grupper med fysisk aktivitet. Komiteen viser til at når barn i tidlig alder lærer gleden av å være daglig aktive ute, vil mange av dem være aktive resten av livet.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til budsjettavtalen mellom de fire partiene, der kap. 1400 post 51 økes med 2 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag til statsbudsjett i Prop. 1 S (2018–2019).

Komiteen mener det er viktig å sikre «Den naturlige skolesekken» for å øke kunnskapen og bevisstheten om miljøspørsmål i undervisningen, med vekt på bruk av natur og nærmiljø som læringsarena. Komiteen mener at naturen i større grad må brukes som læringsarena og aktivitetsområde for barn og unge. Dette vil legge grunnlaget for gode naturopplevelser og god helse gjennom hele livet. Ved å ta i bruk naturen som klasserom lærer elevene bedre og er mer i aktivitet i løpet av skoledagen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at skolen er den viktigste fellesarenaen der barn og unge møtes på tvers av bakgrunn, og en viktig arena for folkehelsearbeid. Derfor mener disse medlemmer at å innføre en times daglig fysisk aktivitet for alle elever i alle skoler er et viktig tiltak for læring og trivsel. Disse medlemmer mener at skolene selv må bestemme hvordan dette best kan organiseres, gjerne i samarbeid med frivillige aktører i idrett og friluftsliv.

Miljøkompetanse i kommunene

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett for 2019 har foreslått en ny satsing på miljøkompetanse i norske kommuner med 40 mill. kroner over kap. 1400 post 63 (Ny).

Post 70 Frivillige miljøorganisasjoner og allmennyttige miljøstiftelser

Det foreslås bevilget 52 541 000 kroner på post 70.

Komiteen legger stor vekt på den frivillige innsatsen som gjøres av engasjerte enkeltmennesker i miljø- og kulturvernorganisasjonene. Komiteen mener det norske samfunnet ville vært fattigere uten de frivilliges initiativ og engasjement. De frivillige miljøorganisasjonene og allmennyttige miljøstiftelsene representerer en viktig arena for samarbeid og har bidratt til å skape det samfunnet vi har i dag.

Komiteen viser til at formålet med tilskuddsordningen til frivillige miljøorganisasjoner og allmennyttige miljøstiftelser er å legge til rette for et bredt folkelig engasjement og større kunnskap om miljø- og klimasaker. Komiteen mener det er viktig at frivilligheten vokser frem nedenfra, og at den skal ha en selvstendig stilling i samfunnet. Komiteen viser til at tildelingskriteriene ble justert i 2016, og at midlene nå kun fordeles etter objektive kriterier.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere å innføre en tilskuddsordning som dekker kostnadene forbundet med leveranser av avfall etter frivillige ryddeaksjoner. Ordningen må ses i sammenheng med den ordningen som allerede er innført knyttet til marin forsøpling og spredning av mikroplast. Stortinget ber regjeringen legge frem en sak om dette i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2019.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett for 2019 har foreslått å øke bevilgningen til miljøorganisasjoner og stiftelser med 10 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Komiteen viser til at Fortidsminneforeningen driver formidling og besøksdrift på foreningens 39 eiendommer, som er blant de mest kulturhistorisk verdifulle i landet. Komiteen viser til at foreningens museum ikke har status som konsolidert museum, og at det frem til 2015 ble drevet uten statlig støtte. Komiteen viser til at foreningens aktiviteter i stor grad er basert på frivillig aktivitet, men økende krav til sikkerhet, forvaltning og publikumsopplevelser bidrar til at driften i større grad må profesjonaliseres. Komiteen understreker at dette kun er mulig med offentlig driftsstøtte, og viser til at det er gitt driftsstøtte i 2016, 2017 og 2018. Komiteen viser videre til det viktige arbeidet Stiftelsen Norsk Naturarv gjør for skjøtsel, bevaring og formidling av landets naturarv. Komiteen har merket seg at Stiftelsen Norsk Naturarv over flere år har hatt et samarbeid med Naturhistorisk museum i Oslo.

Komiteen har merket seg at dette samarbeidet i stor grad har fokusert på studier av insekter og har bidratt til funn av flere nye arter.

Post 71 Internasjonale organisasjoner

Det foreslås bevilget 88 053 000 kroner på post 71.

Komiteen viser til at Norge bidrar til driften av en rekke internasjonale organisasjoner, avtaler, konvensjoner og sekretariat som utfører viktig miljøarbeid av verdi for Norge. Komiteen merker seg at post 71 i budsjettet 2019 er foreslått økt med omtrent 3 mill. kroner.

Post 76 Støtte til nasjonale og internasjonale miljøtiltak

Det foreslås bevilget 97 382 000 kroner på post 76.

Komiteen viser til at Klima- og miljødepartementet støtter en rekke nasjonale og internasjonale miljøtiltak over post 76 på statsbudsjettet, gjennom både øremerkede og frie midler. Komiteen viser til at midlene skal medvirke til nasjonale tiltak, slik at Norge oppfyller internasjonale forpliktelser innenfor naturmangfold, klima og forurensing og nasjonale mål innenfor alle resultatområder. På det nasjonale området blir det blant annet foreslått å gi øremerkede tilskudd til bekjempelse av fremmede arter, naturmangfold, reduksjon av matsvinn, kulturminner og kulturmiljø og klimasmarte offentlige anskaffelser.

Komiteen har merket seg at på det internasjonale området foreslås det øremerkede tilskudd til Norges bidrag til reduserte utslipp av kortlevde klimadrivere gjennom et styrket internasjonalt engasjement, støtte til Koalisjonen for klima og ren luft (CCAC) sitt arbeid med 6 mill. kroner. Komiteen har videre merket seg at det foreslås å bevilge midler til kapasitetsbygging for deltakelse og rapportering i Parisavtalen (CBIT). Komiteen viser til at det også foreslås midler til en rekke andre satsinger på posten.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til budsjettavtalen mellom de fire partiene, der kap. 1400 post 76 økes med 1,5 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag til statsbudsjett i Prop. 1 S (2018–2019).

Disse medlemmer understreker at styrkingen av posten skal gå til autorisasjon av Urnes verdensarvsenter.

Økologisk grunnkart

Komiteen merker seg at regjeringen har satt i gang arbeidet med et økologisk grunnkart for Norge. Et slikt kart over verdifull natur kan bidra til å redusere konflikter, forsinkelser og kostnader i utbyggingssaker.

Komiteen peker på at Miljødirektoratets arbeid med å få kartlagt naturtyper og arter samt Artsdatabankens arbeid med å gjøre grunnkartet tilgjengelig for samfunnet bidrar til å få på plass viktig infrastruktur for naturkunnskap og til å skape engasjement for norsk natur.

Komiteen mener den primære funksjonen ved det økologiske grunnkartet er å bli et viktig beslutningsgrunnlag for både naturvern og utvikling av arealer for f.eks. samferdsel, fornybar energi og boliger. Komiteen understreker at det haster med å få på plass et økologisk grunnkart for Norge, slik at det kommer til nytte i store satsinger på de nevnte områdene. Komiteen har merket seg at en bred allianse av næringsorganisasjoner, miljøorganisasjoner og friluftslivsorganisasjoner etterspør dette.

Komiteen vil føre en politikk som tar vare på naturmangfoldet, slik at også fremtidige generasjoner kan nyte godt av de verdier og opplevelser som norsk natur byr på.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett for 2019 har foreslått å øke bevilgningen til økologisk grunnkart med 40 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Post 21 Miljøovervåking

Det foreslås bevilget 277 297 000 kroner på post 21.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett for 2019 har foreslått å øke bevilgningen til miljøovervåking med 20 mill. kroner over kap. 1410 post 21 ut over regjeringens forslag. I tillegg har Sosialistisk Venstreparti foreslått 5 mill. kroner over samme post til et nytt program for insektsovervåking.

Post 22 Miljøkartlegging

Det foreslås bevilget 90 579 000 kroner på post 22.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til budsjettavtalen mellom de fire partiene, der kap. 1410 post 22 økes med 10 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag til statsbudsjett i Prop. 1 S (2018–2019). Dette er for å styrke arbeidet med økologisk grunnkart.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å øke bevilgningen til kap. 1410 post 21 Miljøovervåking med 20 mill. kroner og post 22 Miljøkartlegging med 30 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Post 23 MAREANO

Det foreslås bevilget 44 386 000 på post 23.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett for 2019 har foreslått å øke bevilgningen til forskning om havbunnen med 10 mill. kroner ut over regjeringens forslag, bevilget på kap. 1410 post 23.

Post 50 Miljøforskningsinstituttene

Det foreslås bevilget 191 294 000 på post 50.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett for 2019 har foreslått å øke bevilgningen til miljøforskningsinstituttene med 10 mill. kroner ut over regjeringens forslag, bevilget på kap. 1410 post 50.

Post 72 Tilskot til GenØk – senter for biotryggleik

Det foreslås bevilget 5 145 000 kroner på post 72.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett for 2019 har foreslått å øke bevilgningen til GenØk – Senter for biosikkerhet med 7 mill. kroner ut over regjeringens forslag, bevilget på kap. 1410 post 72.

Nasjonale laksevassdrag og laksefjorder

Komiteen viser til at ordningen med nasjonale laksevassdrag og laksefjorder ble ferdigstilt i 2007, og til at dette skulle være en permanent ordning. Samtidig vedtok Stortinget at effektene av ordningen for de aktuelle laksebestandene skulle evalueres senest etter ti år. Komiteen viser til at evalueringen av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder og Miljødirektoratets konklusjoner fra evalueringen er omtalt i Prop. 1 S (2018–2019).

Komiteen mener det er viktig at Stortinget blir orientert om oppfølgingen av evalueringen og om det videre arbeidet med å sikre de nasjonale laksevassdrag og laksefjorder i et bærekraftig perspektiv.

På denne bakgrunn fremmer komiteen følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen på egnet måte orientere Stortinget om det videre arbeidet med oppfølgingen av evalueringen av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en evaluering av ordningen som er i samsvar med forutsetningen gitt i 2007, og at denne også må inneholde en vurdering av konsekvensene ordningen med nasjonale laksevassdrag og laksefjorder har for sjømatproduksjonen, havbruksnæringen, samt annen næringsaktivitet.»

Farlig avfall

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre, Kristelig Folkeparti og Miljøpartiet De Grønne, påpeker at deponibehovet for farlig avfall må reduseres, og viser til enigheten om at det skal utarbeides en plan for å begrense mengden farlig avfall. Flertallet imøteser denne planen.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til at en viktig forutsetning for å lykkes med det grønne skifte er å beholde de ulike ressursene som er i omløp i et sirkulært kretsløp lengst mulig, slik at de ikke går til spille, men gjenbrukes i nye produkter og tjenester.

Dette gjelder også for farlig avfall. Dette flertallet har merket seg at regjeringen har varslet at deponiet for farlig avfall på Langøya vil bli fullt noen år frem i tid. Dette flertallet mener med basis i den sirkulære økonomien at deponibehovet for farlig avfall må reduseres vesentlig i årene som kommer. Dette flertallet mener det må lages en nedtrappingsplan for hvor mye farlig avfall som skal kunne deponeres hvert år, med et tallfestet reelt mål. Dette bør ses i sammenheng med samhandlingen mellom import og eksport av farlig avfall og være mer ambisiøst enn målsettingen i EU.

Dette flertallet mener staten må ha klare forventninger til en reduksjon som kan bidra til å omdanne farlig avfall til en ressurs der det er mulig, og bidra til økt verdiskaping og arbeidsplasser samtidig som man reduserer deponibehovet for framtiden betraktelig.

Dette flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en nedtrappingsplan for hvor mye farlig avfall som kan deponeres årlig gjennom å minimere produksjon av farlig avfall og gjennom styrket satsing på å omdanne farlig avfall til ressurser, og få på plass et tallfestet realistisk mål som er høyere enn EU-målene, i løpet av våren 2019.»

Post 1 Driftsutgifter

Det foreslås bevilget 689 287 000 på post 1.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til budsjettavtalen mellom de fire partiene, der kap. 1420 post 1 økes med 5 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag til statsbudsjett i Prop. 1 S (2018–2019).

Disse medlemmer viser til budsjettavtalen, der intensjonen bak økningen er å styrke arbeidet med rapportering etter klimaloven. Årets budsjett inneholder for første gang rapportering etter klimaloven, og det er behov for å videreutvikle dette arbeidet, herunder arbeidet med tiltak og virkemidler.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett for 2019 har foreslått over kap. 1420 post 1 å øke bevilgningen til forvaltningen i Miljødirektoratet med 15 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Det er foreslått bevilget 263 078 000 kroner på post 21.

Fjellstyrene

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til at de oppgavene som Statens naturoppsyn ønsker løst, og som er knyttet til fjellstyrenes områder, fortrinnsvis skal kjøpes fra fjellstyrene. Dette er kostnadseffektivt for staten og reduserer ferdselen i sårbare områder.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener at øremerking av tjenestekjøpet er nødvendig for å sikre forutsigbarhet og langsiktighet, slik at fjellstyrene kan bygge kapasitet og kompetanse knyttet til oppgavene. Disse medlemmer mener det samlede tjenestekjøpet hos fjellstyrene fra poster som Miljødirektoratet disponerer i 2019, bør være minst 9 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor det ble foreslått en bevilgning på 5 mill. kroner ut over regjeringens forslag under Landbruks- og matdepartementets område.

Post 22 Statlege vassmiljøtiltak

Det foreslås bevilget 235 574 000 kroner på post 22.

Vannforvaltning

Komiteen mener det er viktig å satse på en helhetlig vannforvaltning som handler både om å ta vare på naturmangfoldet og å bruke naturens egen flomdempende kapasitet samt styrke andre økosystemtjenester. Forvaltningen av vannressursene handler om god drikkevannskvalitet, badevannskvalitet, folkehelse og friluftsliv, matproduksjon og framtidig samfunnsutvikling. Vann og vassdrag er også svært viktige naturtyper i Norge og levested for mange nøkkelarter. Så mange som 260 vannlevende arter er utrydningstruet i Norge.

Komiteen vil understreke at vannforvaltningen går inn i en krevende fase der mange vannmiljøforbedrende tiltak iverksettes, og at de tydelige signalene om satsingen på vannforvaltningen som ble gitt i Meld. St. 14 (2015–2016) Natur for livet, og ved regjeringens godkjenning av vannforvaltningsplanene i 2016, må følges opp. Komiteen viser videre til at i perioden fram mot 2021 skal Norge gjennomføre vanndirektiv og vannforskrift i form av faktiske tiltak. Komiteen mener også det er viktig å sikre premisser og ressurser for lokalt og regionalt engasjement og deltakelse i vannforvaltningen, slik forutsetningen er i vanndirektivet og vannforskriften.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at vassdrag, elver, innsjøer og fjorder kjennetegner Norge, gir oss naturopplevelser og drikkevann og forsyner oss med ren energi. God forvaltning av felles naturressurser er viktig. Disse medlemmer viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett og forslag om å øke post 22 med 10 mill. kroner for å ytterligere styrke området.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett for 2019 har foreslått over kap. 1420 post 22 og 70 å øke bevilgningen til bedre vannmiljø med 60 mill. kroner ut over regjeringens forslag, samt en egen bevilgning på 5 mill. kroner til laksetrapp i Vefsna.

Post 34 Statlege tileigningar, nasjonalparkar

Det foreslås bevilget 2 053 000 kroner på post 34.

Nasjonalparker

Komiteen viser til at nasjonalparkene er et kvalitetsstempel som gis til de beste kvalitetene norsk natur har å vise til, og at nasjonalparker er en verdi for reiseliv og for stolthet og folkehelse i lokalsamfunnene der de ligger.

Komiteen viser til at nasjonalparker og andre verneområder er en viktig del av reiselivet i Norge. Nasjonalparksentre og andre besøkssentre med naturinformasjon er utviklet til kunnskapsbaserte spydspisser for et naturbasert reiseliv. Noen av sentrene er utviklet til moderne opplevelsessentre med tema som norsk natur, naturarv, klima og miljø. Komiteen viser til at flere av sentrene har en høy andel besøk fra norske og utenlandske turister og er av stor betydning for utviklingen av lokale og regionale reiselivsaktører.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne vil peke på at våre nasjonalparker er ujevnt fordelt på naturtyper og regioner, og at det er behov for flere nasjonalparker i lavlandet og i kystnære områder. Komiteen viser til at vi gjennom internasjonale avtaler har forpliktet oss til å stanse tapet av arter og naturtyper innen 2020, og at nasjonalparker og andre verneområder er viktige for å sikre naturmangfoldet.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at det faglig sett er behov for mer vern i lavlandet og kystnære områder. Det nystartede arbeidet med suppleringsvern vil ivareta dette. Disse medlemmer viser til at man ikke bør binde dette vernet til en bestemt verneform, men at det bør avgjøres av en konkret vurdering for hvert enkelt område.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett for 2019 har foreslått å øke bevilgningen til vern av verdifull natur og nasjonalparker med 50 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Post 35 Statlige erverv, skogvern

Det foreslås bevilget 444 612 000 kroner på post 35.

Skog

Komiteen mener at natur som fanger og lagrer karbon, og som samtidig er viktig for naturmangfoldet, må forvaltes og ivaretas langsiktig og på en god måte. Komiteen viser til at dette i særlig grad gjelder skog, myr og øvrige våtmarker.

Komiteen viser til at skogen samtidig er viktig næringsvei, bidrar med fornybare materialer og ressurser, og kan spille en rolle for å erstatte fossil energibruk.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, viser til at det er tverrpolitisk enighet om økt satsing på økt frivillig skogvern for å ta vare på naturmangfoldet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til partiets alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å øke bevilgningen til skogvern, kap. 1420 post 35, med 50 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett, hvor bevilgningen til post 35 ble foreslått redusert med 133,6 mill. kroner. Disse medlemmer peker på at alle produkter som i dag kan produseres med basis i sort (fossilt) karbon, kan produseres med basis i grønt (fornybart) karbon. Disse medlemmer peker på skogen som en fornybar ressurs og at skog i vekst både fanger og lagrer CO₂. Et aktivt skogbruk er, etter disse medlemmers mening, en forutsetning for å nå klimamålene. Disse medlemmer peker på at skog som ikke hugges, til slutt vil dø, og gjennom forråtnelse vil det lagrede karbonet slippes ut i atmosfæren. I fredet skog foregår derfor ikke netto opptak av klimagasser, og disse medlemmer mener et aktivt og bærekraftig skogbruk spiller en viktig rolle i arbeidet med å nå Norges klimaforpliktelser.

Disse medlemmer vil vise til Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO), som mener at det av nettoøkningen i stående skog i Norge er grunnlag for å øke avvirkningen med minst 5 mill. kubikkmeter i året. Disse medlemmer vil videre vise til at det er rom for å utnytte skogsavfall i større grad, noe som utgjør anslagsvis 20–30 pst. av biomassen i granskog. Disse medlemmer støtter derfor ikke vern som et virkemiddel knyttet til skogens rolle i klimaarbeidet. Disse medlemmer vil understreke at en fortsatt bærekraftig bruk og forvaltning av norske skogressurser vil ivareta både muligheten til å bruke skogen aktivt i klimaarbeidet og også hensynet til skogen som økosystem. Disse medlemmer vil understreke det viktige prinsippet det er at skogvern skal skje frivillig. Disse medlemmer støtter ikke bruk av tvang på dette området. På bakgrunn av dette vil disse medlemmer vise til Senterpartiets alternative statsbudsjett, hvor bevilgningen til skogvern er redusert. Disse medlemmer vil understreke at midlene som er avsatt til erstatning for frivillig vern, opprettholdes.

Disse medlemmer vil vise til at FNs klimapanel forutsetter i sin femte rapport at bruken av moderne bioenergi minst må femdobles for å nå togradersmålet. Det betyr etter disse medlemmers syn en betydelig økt skogsavvirkning og mer planting enn i dag. Disse medlemmer viser til at skog kan erstatte utslippsintensive alternativer i en rekke anvendelser, som økt bruk av tre i bygg, økt bruk av avansert biodrivstoff og økt bruk av biomasse til erstatning for fossile varer. Disse medlemmer viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett, hvor det ble foreslått bevilget 15 mill. kroner til å gjennomføre klimatiltak i skogbruket på Landbruks- og matdepartementets område (som gjødsling, planteforedling, tettere planting m.m.) i tråd med Senterpartiets utgangspunkt om bærekraftig bruk og forvaltning av skogen i et klimaperspektiv.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett for 2019 har foreslått å øke bevilgningen til skogvern med 200 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Post 37 Skogplanting

Det er ikke foreslått bevilgninger på denne posten.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at det ikke bevilges midler til planting av skog under denne posten. Disse medlemmer viser videre til at pilotfasen for planting av skog på nye arealer som klimatiltak ble avsluttet som planlagt i 2018. Formålet med pilotfasen har vært «å høste erfaringer med blant annet klimaeffekt, miljøkriterier og gjennomføring før oppskalering og utvidet implementering av tiltaket».

Ordningen skal evalueres i 2018. Disse medlemmer mener at evalueringen og eventuelle endringer i ordningen burde kunne gjennomføres raskt nok til at en oppskalering og utvidet implementering av ordningen kan skje i 2019. Videre mener disse medlemmer at dette bør gjøre det mulig å fullimplementere tiltaket fra 2020, i et slikt omfang som det var forutsatt da Miljødirektoratet utredet potensialet.

Disse medlemmer viser til at erfaringene i pilotprosjektet har vist at det tar tid å finne frem til arealer og produsere de riktige plantene. Det vil, etter disse medlemmers syn, være svært uheldig dersom man nå får en total stans i arbeidet i 2019 for eventuelt å begynne nærmest på nytt igjen 2020.

Disse medlemmer viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett kap. 1420 post 37 og forslaget om å bevilge 10 mill. kroner for å løfte arbeidet med skogplanting.

Post 38 Restaurering av myr og annen våtmark

Det foreslås bevilget 23 625 000 kroner på post 38.

Skjøtsel verneområder, restaurering av natur m.m.

Komiteen viser til at Stortinget gjennom behandlingen av naturmangfoldmeldingen (Innst. 294 S (2015–2016)) har vedtatt at 15 pst. av de forringede økosystemene skal være restaurert innen 2025. Komiteen mener dette krever at det settes i verk tiltak for å restaurere de naturtyper vi kjenner behovet for, som skog, vassdrag og våtmarker inkludert myr. I arbeidet med å definere mål for god økologisk tilstand mener komiteen det skal avklares hva som bør regnes som forringede økosystemer, og hvilke som bør prioriteres for eventuell restaurering.

Komiteen mener miljømyndighetene har ansvar for å ivareta vernede områder, og at behovet for skjøtselstiltak i verneområdene er stort.

Komiteen viser til at nesten en tredjedel av norske verneområder er truet av mangel på skjøtselstiltak. Slike tiltak er nødvendige for å hindre gjengroing og for å fjerne fremmede organismer og forsøpling. Mange verneområder har derfor behov for skjøtsel. I tilfeller der endret arealbruk har ført til gjengroing, vil det være behov for rydding og tynning av skog og kratt. Flere verneområder har fått inn fremmede arter, som eksempelvis mink, sitkagran, norsk gran og edelgran, som utgjør en trussel mot naturmangfoldet og er i strid med vernevedtaket. For å sikre verneverdiene vil det kunne være behov for å fjerne innslag av slike fremmede, skadelige arter.

Komiteen viser til at restaurering av myr og annen våtmark medvirker til å redusere klimagassutslipp, bedre den økologiske tilstanden med myrenes rike naturmangfold og dempe flom. Komiteen viser til at restaurering ifølge FNs klimapanel er et billig tiltak for å redusere klimagassutslippene i jordbruket, og at tiltaket også ble trukket fram i Klimakur 2020 som et aktuelt tiltak i Norge.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å øke bevilgningen til restaurering av myrområder kap. 1420 post 38 med 10 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett for 2019 har foreslått å øke bevilgningen til restaurering av myr og annen våtmark med 12 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Post 39 Oppryddingstiltak

Opprydding miljøgifter

Det foreslås bevilget 12 483 000 kroner på post 39.

Komiteen er bekymret for miljøtilstanden i mange av landets fjorder, havner og innsjøer som følge av historisk forurensning.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett for 2019 har foreslått å øke bevilgningen til oppryddingstiltak med 46 mill. kroner ut over regjeringens forslag. Dette skjer over kap. 1420 post 39 og er viktig for å starte opp arbeidet med opprydding av gamle miljøgifter i Hammerfest havn.

Post 61 Tilskudd til klimatiltak og klimatilpasning

Det foreslås bevilget 158 230 000 kroner på post 61.

Komiteen viser til at klimaendringene er i gang. I Norge opplever vi styrtregn, flom og ras. Denne sommeren har vi også opplevd omfattende tørke. Aller hardest rammes likevel mennesker i fattige land. Det er i dag flere mennesker fordrevet som følge av naturkatastrofer og klimaendringer enn som følge av krig og konflikt. Klimaendringene rammer hardt og urettferdig. Stortinget har vedtatt mål for kutt i klimagasser i Norge fram mot både 2020 og 2030, og det er en stor jobb å skulle nå målene.

Komiteen viser til at Miljødirektoratet administrerer en rekke ordninger som skal bidra til kunnskap og omstilling til lavutslippssamfunnet, og det er derfor viktig at de får de ressursene som skal til for effektivt å utføre oppgavene sine. Komiteen understreker at en viktig oppgave er å sikre kunnskap om ulike klimatiltak og klimavirkemidler, slik at politikkutformingen kan skje på best mulig grunnlag.

Komiteen viser videre til at Miljødirektoratet administrerer tilskuddordninger til klimatiltak og klimatilpasning i kommunene. På få år har disse ordningene blitt populære ordninger som bidrar til mye aktivitet, og komiteen mener ordningene er viktige for å sikre at kommunene blir med på klimadugnaden.

Komiteen viser til at kommunene har en nøkkelrolle i arbeidet med omstilling til lavutslippssamfunnet. Komiteen viser til at Klimasats-ordningen bidrar til å utløse lokale klimatiltak som kan framskynde utslippskutt i kommunene og bidra til omstilling til lavutslippssamfunnet. Det kan søkes om tilskudd til bl.a. klimavennlig areal- og transportplanlegging, ladeinfrastruktur og fossilfrie byggeplasser m.m.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til budsjettavtalen mellom de fire partiene, der kap. 1420 post 61 Klimasats økes med 50 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag til statsbudsjett i Prop. 1 S (2018–2019). Disse medlemmer ønsker å fremheve viktigheten av Klimasats-ordningen og den muligheten denne ordningen gir kommuner og fylkeskommuner til å søke midler til konkrete lokale tiltak.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å øke bevilgningen til klimatilpasning i kommunene kap. 1420 post 61 med 40 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet vil trekke frem kommunenes rolle i klimaarbeidet – både som myndighet, eier, innkjøper, tjenesteleverandør og pådriver. I kommunene er det også mulig å differensiere politikken etter hvilke utfordringer og muligheter som finnes lokalt, og disse medlemmer mener at kommunene egner seg godt som aktør for gode, og lokalt tilpassede, klimaløsninger.

Disse medlemmer viser til ordningen Klimasats, som har som formål å fremme klimatiltak i kommuner og fylkeskommuner ved å støtte prosjekt som bidrar til reduserte utslipp. Disse medlemmer ser at regjeringen ikke prioriterer lokale klimaløsninger som Klimasats-midlene representerer, i tilstrekkelig grad, og viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett, hvor bevilgningen til post 61 økes med 20 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett for 2019 har foreslått å øke bevilgningen til Klimasats med 60 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Ren og trygg luft

Komiteen viser til at flere byer sliter med for høy luftforurensning. Barn, gravide, syke og eldre er særlig sårbare. Folk med allergi, astma og luftveislidelser får ekstra helseplager. Hjertesyke mennesker blir sykere og kan dø for tidlig. Veitrafikken er hovedårsaken til den skadelige lufta. Også vedfyring i gamle ovner er et problem, i tillegg til utslipp fra industri og skip i havner. Komiteen understreker at Miljødirektoratet har en viktig rolle i arbeidet med å sikre ren og trygg luft for alle. Miljødirektoratet følger opp kommunenes arbeid med tiltaksutredninger, og sammen med Fylkesmannen utfører de tilsyn med kommunenes arbeid på området. Miljødirektoratet har, sammen med blant annet Folkehelseinstituttet, utført viktig kunnskapsarbeid for å utvikle nye nasjonale mål for ren og trygg luft.

Komiteen viser til at for å holde fram det avgjørende arbeidet med å sikre ren og trygg luft for alle er det viktig at Miljødirektoratet får tilstrekkelig med virkemidler og ressurser for å utføre sin del av oppgavene.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett for 2019 har foreslått å bevilge 30 mill. kroner til en ny støtteordning for utfasing av gamle vedovner over Miljødirektoratets budsjett, ny post 62.

Post 71 Marin forsøpling

Det foreslås bevilget 65 290 000 kroner på post 71.

Komiteen viser til at plast utgjør den største delen av alt marint avfall og kan bli værende i havet i hundrevis av år. Forskerne forteller oss at hvis vi ikke gjør noe, vil det om 30 år være mer plast enn fisk i havet. En ny rapport anslår at det havner 8 mill. tonn plast i havet hvert år. Det er like mye som mengden tunfisk som fiskes hvert år. Mengden er forventet å doble seg innen 2030 og firedoble seg innen 2050.

Komiteen viser videre til at plasten dreper fisk, sjøfugl og andre dyr som følge av kvelning og andre livstruende skader. Plast brytes ned til mikropartikler og tas opp i dyr og marine næringskjeder, og mye blir værende i miljøet i hundrevis av år fremover. Komiteen erkjenner at plastforsøplingen i havet er et internasjonalt miljøproblem som må løses med internasjonalt samarbeid. Men Norge må også sørge for at vi ikke bidrar til plastforurensingen. Mye marin forsøpling skjer også lokalt.

Komiteen viser til at Hold Norge Rent årlig arrangerer Strandryddedagen, der de registrerer hva som er vanligst å finne. Personlig forbruk antas å være kilden til 45 pst. av det marine avfallet som ble samlet inn i fjor, mens hele 42 pst. ser ut til å være fiskerirelatert. Isopor har i flere år vært den nest vanligste gjenstanden (etter udefinerbare plastbiter), og mye av dette antas å komme fra byggeplasser. Andre gjengangere som også ligger på topp ti, er tau, drikkeflasker, isopor, korker, bomullspinner, pakkebånd og strips.

Komiteen viser videre til at Miljødirektoratet mener utstyr og avfall fra fiskeri- og oppdrettsnæring er en betydelig nasjonal kilde til plastforurensing. Her trengs det forsterket innsats.

Komiteen mener det er viktig at eksisterende virkemiddelbruk evalueres og videreutvikles. Videre er det viktig at det settes av tilstrekkelige midler for å rydde opp i marin forsøpling før den gjør skade. Det er dessuten avgjørende at det utarbeides planer for å hindre at forsøpling oppstår. Komiteen vil etterlyse framdrift i arbeidet med utvidede produsentansvarsordninger og utredningene om forbud mot salg av enkelte engangsprodukter.

Komiteen mener videre at nye ulike retur- og panteordninger må vurderes for å hindre avfall på avveie.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til budsjettavtalen mellom de fire partiene, der kap. 1420 post 71 økes med 5 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag til statsbudsjett i Prop. 1 S (2018–2019).

Disse medlemmer viser til at økningen gjelder marin forsøpling i nord. Kampen mot marin forsøpling er høyt prioritert av disse medlemmer. I statsbudsjettet for 2019 økes bevilgningene til arbeid mot marin forsøpling i Norge med totalt 30 mill. kroner. I tillegg styrkes kampen for å hindre spredning av mikroplast med 10 mill. kroner. Disse økningene kommer i tillegg til den nasjonale tilskuddsordningen for opprydning og forebygging. Disse medlemmer er tilfredse med at Norge også har tatt på seg en ledende rolle internasjonalt i kampen mot marin forsøpling. Dette er en av regjeringens største satsinger i 2019, og totalbevilgningene er på over 400 mill. kroner. Denne økningen skal bidra til effektiv avfallshåndtering, opprydning og forebygging. Omtalen av dette kan man lese i Prop. 1 S (2018–2019).

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, mener at Norge bør ta en internasjonal lederrolle for å rydde plast i havet, og at det må igangsettes operasjoner i land der plastforurensingen er størst, i samarbeid med forskningsmiljøer, EU og FN. Flertallet mener at arbeidet må prioritere støtte til utvikling av infrastruktur og forsvarlige avfallshåndteringssystemer som hindrer at plastforurensing oppstår, i tillegg til kunnskapsutvikling om plastforurensingens effekt på livet i havet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne mener at offshoresektoren vil kunne bidra med sin kompetanse og sine ressurser til å redusere det globale miljøproblemet med økende mengder plast i havet. Dette kan gi nye muligheter for innovasjon, nyetablering og grønn vekst. Men tilførsel av marin forsøpling i verdenshavene kjenner ingen landegrenser. Mye praktisk opprydning kan og bør gjennomføres nasjonalt i egne havområder og på egne strender, men marin forsøpling er i stort en internasjonal utfordring som må løses med koordinert, internasjonal innsats.

Disse medlemmer viser til at det er et økende frivillig engasjement over hele Norge for å redusere plastforsøplingen. I tillegg til ryddig av plastsøppel er dette et viktig tiltak å videreføre med både informasjonskampanjer og andre tiltak mot marin forsøpling. Disse medlemmer mener det er viktig å styrke bevilgningene til frivillige organisasjoner og andres viktige engasjement og dugnadsarbeid til opprydding, i tillegg til å styrke det internasjonale arbeidet for både innsamling og reduksjon av mengden plast i havet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor det ble foreslått å øke bevilgningen til tilskudd til tiltak mot marin forsøpling og mikroplast kap. 1420 post 71 med 30 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, vil sikre at ordning for å gjøre det gratis å levere marint avfall i havn for fiskere og andre, basert på erfaringene fra prosjektet «Fishing for Litter», gjøres permanent.

Flertallet viser til at de stemte for følgende forslag ved behandlingen av Innst. 2 S (2018–2019) 3. desember i år:

«Stortinget ber regjeringen legge fram en sak for Stortinget i revidert nasjonalbudsjett for 2019 som legger til rette og gjør det gratis å levere marint avfall i havner fra ordningen 'Fishing for litter'.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett, hvor bevilgningen til post 71 ble foreslått økt med 10 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett for 2019 har foreslått å øke bevilgningen mot marin forsøpling med 50 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Post 73 Tilskudd til rovvilttiltak

Det foreslås bevilget 80 426 000 kroner på post 73.

Komiteen mener rovdyrforvaltningen skal være en del av den helhetlige natur- og miljøforvaltningen i Norge, fordi en forsvarlig og aktiv forvaltning gjør at vi kan benytte naturressursene over hele landet. Komiteen viser til at dette byr på store utfordringer flere steder i landet, og midlene til forebyggende og konfliktdempende tiltak i rovdyrforvaltningen er derfor svært viktige.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at midlene dekker en rekke viktige tiltak, som kostnader til kompensasjon for kommunale jaktlag ved skadefelling og kompetansetiltak for jegere.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet er spesielt opptatt av at det skal være mer midler tilgjengelig til konkrete tiltak som fungerer i områder der rovdyr, beitedyr og befolkning lever i konflikt. Dette må innebære muligheten til å drive effektiv lisensjakt like fullt som å drive ekstra tilsyn i beiteområder – behovet må avgjøre hvilket av disse tiltakene som er mest hensiktsmessig. Disse medlemmer mener dette er en linje som bygger opp under det vi kjenner som en historisk forsvarlig og langsiktig forvaltning av rovvilt i Norge.

Disse medlemmer mener det er nødvendig å kunne sette i verk mer omfattende tiltak enn det som blir gjort i dag, og vil understreke betydningen av at tiltakene er så treffsikre og lokalt forankret som mulig. Disse medlemmer viser derfor til Senterpartiets alternative statsbudsjett og forslag om å styrke post 73 til rovvilttiltak med 40 mill. kroner. Disse medlemmer mener en styrking på dette området vil kunne bidra til å målrette rovvilttiltakene bedre.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett for 2019 har foreslått å øke bevilgningen til forebyggende rovvilttiltak med 20 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Post 75 Utbetaling for vrakpant og tilskot til kjøretøy og fritidsbåtar, kan overførast

Det foreslås bevilget kr 690 992 000 på post 75.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til budsjettavtalen mellom de fire partiene, der kap. 1420 post 75 reduseres med 50 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag til statsbudsjett i Prop. 1 S (2018–2019).

Post 77 Ymse organisasjonar og stiftelsar m.m.

Det foreslås bevilget 14 416 000 kroner på post 77.

Komiteen mener de frivillige friluftslivs- og miljøorganisasjonene gjør et viktig arbeid for å spre kunnskap og debatt om miljøspørsmål og legge til rette for bærekraftig bruk av naturen. Komiteen mener det er viktig at de frivillige organisasjonene sikres langsiktige og gode vilkår, slik at de kan videreføre og styrke sitt engasjement og viktige arbeid for natur og friluftsliv.

Komiteen mener miljøorganisasjonenes bidrag er avgjørende i kampen mot miljøødeleggelsene.

Komiteen viser til at de naturfaglige organisasjonene mobiliserer mye god frivillighet og engasjement, bidrar til viktig datainnsamling gjennom frivillig registrering av funn i Artsobservasjoner og gjør en stor innsats for bevaring av norsk natur. Komiteen mener at denne tilskuddsordningen gir mye tilbake i form av naturkunnskap, naturopplevelser, friluftsgoder og folkehelse.

Komiteen mener arbeid for miljøveiledning, miljøstandarder og miljømerking er viktig i miljøpolitikken, fordi de er til hjelp for både forbrukere, næringsliv og offentlige virksomheter som skal ta miljøvennlige valg. Slik sett bidrar støtten til miljømerking, miljøvennlig forbruk og forbrukerinformasjon til en kunnskapsbasert miljøpolitikk.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til budsjettavtalen mellom de fire partiene, der kap. 1420 post 77 økes med 1 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag til statsbudsjett i Prop. 1 S (2018–2019). Disse medlemmer viser til at økningen er tiltenkt Omatt – bransjeforening for ideelle gjenbruksaktører.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å øke bevilgningen til kap. 1420 post 77 med 11 mill. kroner ut over regjeringens forslag til organisasjoner og stiftelser.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet foreslår at «Folkeaksjonen ny rovviltpolitikk» får statlig grunnstøtte over Klima- og miljødepartementets budsjett i tillegg til Landbruks- og matdepartementets. Disse medlemmer mener dette vil være en prinsipiell markering av at rovvilt hører inn under miljøforvaltningen i Norge. Disse medlemmer viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett i den forbindelse, hvor det foreslås å bevilge 1 mill. kroner til dette formålet.

Post 78 Friluftsformål

Det foreslås bevilget 179 891 000 kroner på post 78.

Komiteen viser til at friluftsliv er svært viktig for veldig mange mennesker i Norge. Gjennom friluftslivet blir folk glade i naturen, og det er bra for folkehelsa. Det offentlige må derfor legge til rette for at alle som ønsker det, skal ha god tilgang til naturen. Komiteen viser videre til Handlingsplanen for friluftsliv som regjeringen la fram sommeren 2018, og komiteen vil understreke viktigheten av at denne følges opp med tilstrekkelige midler.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti har merket seg at snøfattige vintre har skapt utfordringer med å etablere skiløyper for turlangrenn mange steder i landet. Det øremerkes derfor 1,0 mill. kroner av postens bevilgning til Skiforeningen for å etablere og drifte et nasjonalt samarbeidsnettverk med formål om å spre kunnskap og kompetanse i å legge til rette for skiløyper for turlangrenn, særlig i snøfattige vintre, på en miljøvennlig måte. Midlene skal gå til lønn, administrative utgifter og tiltak. Tilskuddet dekkes ved å redusere rammen til tilskuddsordningen «Friluftsaktivitet» med 1 mill. kroner, til 51,5 mill. kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til at tilretteleggelse for friluftsliv er det viktigste vi kan gjøre for å fremme fysisk aktivitet i hele befolkningen. Ikke bare er friluftsliv en kulturbærer og byr på opplevelser som binder oss tettere sammen, men også en viktig bidragsyter for bedre integrering, folkehelse, sosial utjevning og likestilling. Friluftslivet er en god kilde til aktivitet i alle alders- og befolkningsgrupper. Derfor mener flertallet at det er viktig å sikre gode friluftslivstilbud som er lett tilgjengelige for alle, særlig for barn og unge.

Flertallet mener at skal vi lykkes med målene om å få flere i aktivitet, må støtten til organisasjonene og støtten til friluftsaktiviteter styrkes, for å tilrettelegge for både organiserte og uorganiserte aktiviteter og iverksette enda større frivillig dugnadsinnsats. Flertallet mener at det særlig må satses på aktiviteter som retter seg inn mot barn og unge, flerkulturelle og grupper med særlig behov for økt aktivitet eller som opplever hindre for deltagelse i friluftslivet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne mener det er viktig å sikre «Den naturlige skolesekken» for å øke kunnskapen og bevisstheten om miljøspørsmål i undervisningen, med vekt på bruk av natur og nærmiljø som læringsarena. Disse medlemmer mener at naturen i større grad må brukes som læringsarena og aktivitetsområde for barn og unge. Dette vil legge grunnlaget for gode naturopplevelser og god helse gjennom hele livet. Ved å ta i bruk naturen som klasserom lærer elevene bedre og er mer i aktivitet i løpet av skoledagen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til at de frivillige friluftslivsorganisasjonene og friluftsrådene er navet i friluftspolitikken, har en nøkkelrolle når det gjelder å få folk i gang med både uorganiserte og organiserte aktiviteter, og bidrar til bedre folkehelse i befolkningen. Flertallet mener at det er viktig å sikre de frivillige organisasjonene støtte til å styrke sitt viktige engasjement og sin dugnadsinnsats for å legge til rette for at flere kan delta i det enkle friluftslivet i nærmiljøet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å øke bevilgningen til kartlegging, sikring, tilrettelegging og vedlikehold av bynære naturområder og grønne lunger i nærmiljøet for det enkle friluftslivet med 20 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til at samfunnet kan spare store summer årlig på at flere er i aktivitet. Selv om det er tverrpolitisk enighet om at friluftsliv kan gi store folkehelsegevinster, står ikke regjeringens bevilginger i forhold til det ambisjonsnivået Stortinget har gitt uttrykk for, og flertallet viser blant annet til behandlingen av stortingsmeldingen om friluftsliv i 2016 i den forbindelse. Flertallet vil understreke at friluftsliv er en arena for alle, uavhengig av helse, sosial bakgrunn og økonomi, og at tiltak som fremmer glede og tilgang til gode naturopplevelser, derfor er svært viktig.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett, hvor satsingen på friluftsformål, post 78, ble foreslått styrket med 8 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett for 2019 har foreslått å øke bevilgningen til friluftsaktiviteter med 90 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser at flere friluftsområder må beskyttes for å sikre nærnaturen i pressområder mot bit-for-bit nedbygging. Disse medlemmer ønsker derfor å innføre en nasjonal nærnaturlov etter modell av markaloven, som beskytter den nære naturen rundt tettsteder som er viktig i befolkningens hverdag.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, hvor vi i tillegg til en betydelig økning til vern og gjenoppretting av natur også foreslo en total økning på 98 mill. kroner til friluftsaktivitet.

Post 81 Naturarv og kulturlandskap, kan overføres, kan benyttes under post 21

Det foreslås bevilget kr 62 011 000 på post 21.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til budsjettavtalen mellom de fire partiene, der kap. 1420 post 81 økes med 5 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag til statsbudsjett i Prop. 1 S (2018–2019).

Disse medlemmer viser til at styrkingen med 5 mill. kroner skal gå til nasjonal koordinering og fellestiltak for norske regionalparker.

Post 82 Tilskudd til truede arter og naturtyper

Det foreslås bevilget 45 355 000 kroner på post 82.

Komiteen viser til innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Natur for livet – Norsk handlingsplan for naturmangfold, Innst. 294 S (2015–2016). Her skrev en samlet komité:

«Komiteen vil vise til at det i forbindelse med utarbeidelsen av naturmangfoldloven ble lagt opp til at et relativt høyt antall arter skulle prioriteres. Komiteen vil understreke at i Ot.prp. nr. 52 (2008–2009) Om naturmangfoldloven, vises det til utredninger fra Direktoratet for naturforvaltning, som mener at ca. 400 arter totalt kan være aktuelle som prioriterte arter. Komiteen viser til de respektive partiers merknader i Innst. O. nr. 100 (2008–2009) om naturmangfoldloven. Komiteen mener at ambisjonsnivået for prioriterte arter og utvalgte naturtyper bør være slik det ble lagt opp til i forbindelse med utarbeidelsen av naturmangfoldloven, og at det nå haster med å komme i gang med å ta i bruk de nye moderne, dynamiske og treffsikre virkemidlene for å stanse tapet av naturmangfold.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at det i Innst. 294 S (2015–2016) også står:

«Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, mener det er riktig å prioritere å forbedre tilstanden til de sterkt truede eller kritisk truede artene i Norge, som har en vesentlig del av sin europeiske utbredelse i Norge eller på Svalbard.»

Disse medlemmer mener dette er et viktig poeng, og det er slik regjeringen prioriterer sin oppfølging.

Komiteen viser til at så langt har bare 6 naturtyper og 13 arter blitt utvalgt etter naturmangfoldloven. Komiteen viser til at vi dermed har langt igjen til å nå målet, og at vi har betydelig med arbeid som gjenstår.

Komiteen vil særlig understreke at situasjonen for sjøfuglene er alvorlig. Det er nødvendig at den planlagte handlingsplanen for sjøfugl blir god, ferdigstilt og at tiltakene kan settes raskt i gang.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Miljøpartiet De Grønne og Sosialistisk Venstreparti, viser til Miljødirektoratets utredningsarbeid, der man ser på hvordan Norge best mulig kan ta vare på den naturen det haster mest for. Utredningen gjelder 90 arter og 35 naturtyper, og det er viktig at dette arbeidet gjøres grundig, slik at man finner frem til de beste virkemidlene. Flertallet viser videre til at siden 2013 har artene fjellrev, skredmjelte, dvergålegras, trøndertorvmose og svartkurle blitt prioritert. Flertallet viser til Meld. St. 14 (2015–2016) og mener denne er et godt verktøy for å ivareta norsk natur. Tiltakene som ble vedtatt ved Stortingets behandling, er aktivt fulgt opp.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til at naturmangfoldet gir grunnlaget for menneskenes liv på jorda. Å bevare og sikre bærekraftig bruk av naturlige økosystemer er nødvendig for menneskets framtid og en forutsetning for vekst og velferd i alle samfunn. Dette flertallet viser til at økosystemene på land og i havet har en naturlig produksjon som det høstes mat fra, og naturen gir grunnlag for menneskenes egen produksjon av mat. Naturen renser vannet og lufta, produserer oksygen, sikrer pollinering av planter, resirkulerer næringsstoffer, binder jordsmonnet, lagrer karbon, beskytter mot erosjon og er viktig for overvannshåndtering og flomdemping. Det biologiske mangfoldet har en verdi i seg selv, og i tillegg er det helt avgjørende for oss mennesker.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne vil styrke arbeidet med å sikre en bærekraftig bruk av naturen gjennom å styrke bevilgningene til miljøovervåking, økt kunnskap og forskning på klima og natur, å utarbeide et helhetlig økologisk grunnkart, å sikre truede arter og naturtyper og å styrke skogvernet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor det ble foreslått å øke bevilgningen til tilskudd til truede arter og naturtyper kap. 1420 post 82 med 20 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett for 2019 har foreslått å øke bevilgningen til vern av truede arter og naturtyper med 30 mill. kroner ut over regjeringens forslag, samt en egen bevilgning til handlingsplanen for sjøfugl med 10 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Post 84 Internasjonalt samarbeid

Det foreslås bevilget 5 308 000 kroner på post 84.

Det internasjonale naturpanelet

Komiteen viser til det viktige arbeidet som Det internasjonale naturpanelet (IPBES) gjør med å sammenstille forskning på tap av naturmangfold. For at panelet skal fungere, er det avhengig av at forskere har mulighet til å bidra til kunnskap, og norske forskere kan her spille en nøkkelrolle.

Post 85 Naturinformasjonssentre

Det foreslås bevilget 69 031 000 kroner på post 85.

Komiteen viser til at naturinformasjonssentrene skal være spydspisser i formidlingen omkring nasjonalparker, våtmark, villrein, rovvilt, fugler og villaks og er en viktig satsing. Komiteen viser til at målgruppen er både lokalbefolkning og turister, og at formidling til barn og unge er prioritert.

Komiteen vil understreke naturinformasjonssentrenes viktige oppgave. De når målgrupper som ellers ikke er så lette å nå gjennom flommen av digitale medier, fjernsyn og aviser. Disse sentrene har blitt stadig flinkere til å ta i bruk ny og spennende teknologi der interaktivitet og audiovisuelle nyvinninger blandes med klassisk, god museumskunnskap. Ikke minst familier og skoler er viktige målgrupper for disse sentrene.

Komiteen vil i denne sammenheng peke på planene som Sigdal og flere Numedalskommuner har for et nytt, nasjonalt naturinformasjonssenter i tilknytning til Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat. Det foreligger gode planer for en etablering av dette ved Eggedal Mølle i Sigdal. Dette senteret vil gi informasjon om hvilke verdier som lå til grunn for fredningen, og skogens betydning for artsmangfold og friluftsliv. Men senteret vil også gi informasjon om skogen som viktig næring, både i nåtid og fortid.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at Trillemarka-Rollagsfjell er Norges største naturreservat med sine 148 km² som grenser til to dalfører og strekker seg over tre kommuner. Disse medlemmer viser videre til at Trillemarka-Rollagsfjell står i en særstilling blant naturreservatene, både når det gjelder størrelse og antall kulturminner og miljøer inne i området. Sigdal kommune, sammen med Rollag og Nore og Uvdal, ønsker å etablere et nasjonalt naturinformasjonssenter for barskogvern i et område staten har brukt mellom 150 og 200 mill. kroner på å verne.

Disse medlemmer viser til at Klima- og miljøverndepartementet har vært tydelig på at etablering av naturinformasjonssenter skal bidra til lokal, bærekraftig verdiskaping og områdeutvikling. Det oppfordres til å bruke Trillemarka som varemerke i den forbindelse. Disse medlemmer vil understreke at det i det opprinnelige vedtaket om vern ble pekt på den positive effekten et slikt sammenhengende naturområde kunne gi i reiselivssammenheng. Disse medlemmer vil understreke at Klima- og miljøverndepartementet oppfordrer til aktiv satsing på naturbasert næringsliv knyttet opp mot vernet, og at dette er et viktig utgangspunkt ved etablering av et naturinformasjonssenter. Disse medlemmer legger derfor til grunn at senteret skal bidra til økt verdiskaping i tillegg til å gi informasjon og kunnskap om det som har skapt naturverdiene som vernet er bygget på. Disse medlemmer viser til at Trillemarka-Rollagsfjell er det største barskogreservatet, og at det er flere naturlige innfallsporter for dem som ønsker å bevege seg inn i verneområdet. Disse medlemmer mener naturinformasjonssenteret derfor må kunne gi god informasjon om disse mulighetene og om tilretteleggingen for friluftsliv i verneområdet, som for eksempel hvilke stier, sykkeltraseer, fiske-, leir- og bålplasser, overnattings- og spisesteder som finnes i området og i omkringliggende bygder. Disse medlemmer ser at et slikt senter er svært viktig for det natur- og kulturbaserte reiselivet i området.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er kjent med at det er satt ned en arbeidsgruppe lokalt for å etablere et naturinformasjonssenter for Trillemarka, og at det er etablert kontakt med både naturvernorganisasjoner og skognæringa for å utvikle senteret. Disse medlemmer har fått opplyst at blant annet Naturvernforbundet er en aktuell samarbeidspartner, som har sagt de kan delta i arbeidet og bidra med faglige råd. Disse medlemmer mener at det er en bredt sammensatt gruppe som nå jobber for å realisere et nasjonalt besøkssenter for Trillemarka, og at det tilsier at dette må følges opp av Stortinget.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sette av 1 mill. kroner til et forprosjekt for naturinformasjonssenteret for Trillemarka-Rollagsfjell.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget i revidert nasjonalbudsjett 2019 med en plan for hvordan staten skal medvirke til realisering av et nasjonalt naturinformasjonssenter for barskogreservatet, knyttet til Trillemarka-Rollagsfjell i Eggedal.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at autoriserte naturinformasjonssentre kan søke om kompetansetilskudd til oppgaver som nøytrale kunnskapsformidlere/kompetansesenter. Disse medlemmer viser til at en større andel av de autoriserte sentrenes finansiering bør overføres direkte til sentrene ut fra sentrets autorisasjoner, som gjenspeiler sentrenes informasjon og tilretteleggingsansvar som nøytrale kunnskapsformidlere. Ressurser kan da omfordeles fra å skrive og behandle prosjektsøknader til oppgaven med å formidle kunnskap om natur, verneverdier og mer kontakt med næringslivet, i tråd med den nye merkevarebyggingen av nasjonalparkene.

På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer følgende:

«Stortinget ber regjeringen fordele mer av midlene på kap. 1420 post 85 (Naturinformasjonssentre) direkte ut til sentrene med utgangspunkt i autorisasjoner, for å fordele ressurser fra prosjektskriving og søknadsbehandling til direkte aktivitet som nøytrale kunnskapsformidlere, i tråd med merkevaren 'Norges nasjonalparker'.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at det er vanskelig å se at det første nasjonale senteret for barskogvern kan ha en bedre plassering enn dette, tett inntil vårt største barskogsreservat og med kort reisetid fra store befolkningssentre i Oslo-området.

Dette medlem har registrert ildsjelenes søknad om forprosjektmidler og ønsker en god start for senteret ved å sette av midler i alternativt statsbudsjett til dette. Det forutsettes at senterets eventuelle videre økonomiske støtte fra det offentlige går gjennom Miljødirektoratets ordinære kanaler.

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett for 2019 har foreslått å øke bevilgningen til naturinformasjonssenter med følgende fordeling: 2 mill. kroner til Runde miljøsenter, 4 mill. kroner til skogvernsenter i Trillemarka og 5 mill. kroner til fossesenter i Gaular.

Villsvin

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti er bekymret for villsvin i norsk natur. Disse medlemmer imøteser den varslede handlingsplanen fra Mattilsynet og Miljødirektoratet for å bekjempe utbredelsen av villsvin i norsk natur. Disse medlemmer imøteser også en generell tiltaksplan for bekjempelse av fremmede og skadelige organismer for å sikre en mer målrettet, effektiv og koordinert innsats mot disse.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er bekymret for utbredelsen av villsvin i norsk natur. Disse medlemmer viser i den forbindelse til at Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM), på oppdrag fra Mattilsynet og Miljødirektoratet, tidligere i år la fram en vurdering av konsekvenser for miljø og helse dersom villsvin fikk etablere seg i Norge. Disse medlemmer viser til at villsvin er definert som en fremmed art i Norge og ansett for å kunne innebære høy økologisk risiko. Disse medlemmer vil understreke at villsvinpopulasjonen i Norge sannsynligvis vil vokse og spre seg til nye områder i løpet av få år dersom det ikke settes inn drastiske tiltak.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett, der det settes av 15 mill. kroner til en ny post for villsvinbegrensende tiltak. Disse medlemmer mener det er viktig å komme raskt i gang med tiltak som bekjemper allerede etablert stamme, og som hindrer ytterligere fast etablering. Disse medlemmer mener det må lages en plan for å holde villsvin ute av norsk fauna på langsiktig basis, og at denne planen må innebære muligheter for statlig jakt, tiltak som skuddpremie, tillatelse til bruk av egnet hund og egnet jaktform.

Elbil

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, mener det er et stort behov for ordninger som stimulerer og legger til rette for at hjemmelading av elbil også kan skje i borettslag og sameier. Flertallet mener derfor regjeringen i løpet av 2019 må komme tilbake med en ordning der borettslag og sameier stimuleres til å installere muligheter for hjemmelading av elbiler i tråd med Stortingets vedtak om utfasing av biler som går på fossilt drivstoff fra 2025. Flertallet mener regjeringen også må vurdere en nasjonal støtteordning for ladeinfrastruktur i borettslag og sameier.

Biodrivstoff

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til Innst. 2 S (2018–2019), der følgende forslag ble fremmet og vedtatt:

«Stortinget ber regjeringen utforme et helhetlig forslag til virkemidler og avgifter i biodrivstoffpolitikken, for å utelukke biodrivstoff med høy avskogingsrisiko både innenfor og utenfor omsetningskravet. Disse rammebetingelsene skal legges frem i forbindelse med statsbudsjettet for 2020, og innføres fra 1.1.2020.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til Innst. 331 S (2016–2017), hvor en samlet energi- og miljøkomité skrev følgende:

«Komiteen viser til at palmeolje er en vegetabilsk olje som utvinnes av oljepalmetreet. Årlig hogges og brennes enorme områder med regnskog for å plante oljepalmer. Etableringen av oljepalmeplantasjer er i dag den største trusselen mot regnskogen i Sørøst-Asia, spesielt i Indonesia og Malaysia. 50–80 pst. av verdens dyrearter finnes i regnskogen. 260 millioner mennesker bor i verdens tropiske regnskoger, og de er avhengige av skogen for sitt livsgrunnlag.»

Flertallet viser videre til at det i 2017 ble omsatt rekordstore mengder palmeolje i det norske drivstoffmarkedet. Ifølge Miljødirektoratet var palmeolje det mest brukte råstoffet i 2017 i biodrivstoffet som ble omsatt. Nesten halvparten av alt biodrivstoffet som ble omsatt, var palmeolje i 2017. Bruken av palmeolje er dermed den viktigste enkeltårsaken til at norske utslipp gikk ned både i 2016 og 2017. Flertallet vil peke på at selv om Norge har kunnet godskrive en utslippsreduksjon på sine klimaregnskap som en følge av denne palmeoljebruken, har utslippene økt andre steder. Flertallet viser til at Stortinget tidligere har gjort vedtak om å fase ut palmeolje fra veitrafikken i Norge. Flertallet vil peke på at regjeringen til nå har gjort svært lite eller ingenting for å få bort den regnskogsødeleggende palmeoljen som gir økte utslipp av klimagasser.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til at disse medlemmer stemte for følgende forslag da Stortinget behandlet Innst. 2 S (2018–2019) 3. desember i år:

«Stortinget ber regjeringen innføre en avgift som effektivt ekskluderer biodrivstoff med høy avskogingsrisiko (som palmeolje), og legge frem et forslag i forbindelse med revidert statsbudsjett 2019. Avgiften skal tre i kraft senest fra 1. juli 2019.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til Stortingets vedtak nr. 753 av 2. juni 2017:

«Stortinget ber regjeringen gjennom forskrift til lov om offentlige anskaffelser stille krav om at det ikke skal benyttes biodrivstoff basert på palmeolje eller biprodukter av palmeolje. Forskriftsendringen skal tre i kraft så snart som mulig.»

Flertallet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre Stortingets vedtak nr. 753 av 2. juni 2017 og ber om at forskriftsendringen trer i kraft senest 1. juli 2019. Frem til ikrafttredelsestidspunktet skal alle tildelingsbrev som går til offentlige etater og fylkeskommuner, stille som vilkår at det grunnet avskogingsrisiko ikke skal gjøres innkjøp av drivstoff/flytende fyringsprodukter med palmeoljeprodukter.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at biogass som drivstoff for tungtransport er avgjørende for å redusere klimautslippene fra transportsektoren. Ved å legge til rette for økt satsing på biogass gjennom rammebetingelsene vil man bidra til å nå målene om å se på avfall som en ressurs, samtidig som vi innfrir våre forpliktelser om vesentlig å redusere utslippene i ikke-kvotepliktig sektor innen 2030. Våtorganisk avfall er et viktig råstoff i produksjon av biogass og som også et kostnadseffektivt og viktig bidrag til å redusere klimautslippene, samtidig som det gir god utnyttelse av både matavfall og husdyrgjødsel.

Disse medlemmer viser til at Hustadvika Biokraft nå vurderer å starte opp produksjon av både biodrivstoff og biokraft i forbindelse med etablering av nytt oppdrettsanlegg i Hustad. Her skal anlegget kunne ta imot gjødsel fra landbruket, kloakkslam, fiskeslo og matavfall for Romsdalsregionen for så å kunne produsere kraft til oppdrettsanlegget, biodrivstoff og ugressfri gjødsel tilbake til bøndene. Her jobbes det nå med å sikre seg både leveranser og kunder, og ikke minst er det viktig at vi ser på regelverket og tilskuddsordningene som må kunne tilpasses en slik satsing.

Disse medlemmer viser til at det er behov for en gjennomgang av rammeverket i dag, samt nye tilskuddsordninger for piloter og regionale utviklingsmidler som kan bidra til å legge til rette for denne type produksjon basert på biologiske ressurser.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til Meld. St. 45 (2016–2017), Avfall som ressurs – avfallspolitikk og sirkulær økonomi. Disse medlemmer mener det regionale planarbeidet for å utnytte ressurser på avveie må styrkes, slik at kommunene i større grad kan fatte felles investeringsbeslutninger i riktig teknologi og riktig avsetning. I dag blir for stor risiko overlatt til en vertskommune for store, bærekraftige og framtidsrettede løsninger. Ny teknologi gir nye muligheter, men krever også større volum av avfallsfraksjoner for å ta ut større miljø- og klimagevinster. Det nasjonale rammeverket må gjennomgås med tanke på å koordinere aktørene for å nå både nasjonale og globale mål. Videre må biogasstrategien omsettes i virkemidler som gjør at biogass får økt etterspørsel og avsetning som et fornybart drivstoff som skaper et viktig inntektsgrunnlag for anleggene.

CO₂-fond for næringslivets transporter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til at næringstransporten står for dobbelt så store utslipp som privatbilene. Nullutslippsløsninger blir i stadig større grad tilgjengelige også innenfor områder som tungtransport og skipsfart, men det finnes i dag ingen omfattende virkemidler for å stimulere til å bytte ut gammel teknologi med klimariktig teknologi. Utfordringen er at mens næringslivet står for 2/3 av utslippene i transportsektoren, er det få incentiver på plass for et grønt skifte.

Flertallet viser til at næringsorganisasjonene har foreslått å etablere en markedsmekanisme for raskere utrulling av null- og lavutslippsløsninger i næringstransporten. I 2017 inviterte regjeringen næringslivet med på et samarbeid for å utforme CO₂-fondet slik at vi når klimamålene og samtidig klarer å skape verdier og jobber fremover.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at forslaget fra næringslivet innebærer at det inngås en bindende miljøavtale med myndighetene, hvor næringslivet forplikter seg til konkrete, ambisiøse utslippskutt. Motsatsen fra myndighetene er at bedrifter som omfattes av avtalen, unntas for CO₂-avgift på drivstoff i avtaleperioden og i stedet betaler medlemsavgift til et CO₂-fond. CO₂-fondet sørger for reduserte utslipp ved å mobilisere bedriftene og tilby støtte til gjennomføring av miljøtiltak.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil følge forhandlingene mellom regjeringen og næringslivet fremover for å komme tilbake til eventuell organisering av et CO₂-fond når disse er sluttført.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet foreslår at det allerede nå avsettes totalt 700 mill. kroner til CO₂-fondet. Dette er 305 mill. kroner ut over regjeringens forslag til økning på 395 mill. kroner på kap. 1428 post 50 Enova for 2019.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å opprette et nytt kap. 1401 post 70 til et CO₂-fond for næringslivets transporter hvor det settes av 700 mill. kroner til opprettelse av CO₂-fondet. 395 mill. kroner overføres fra kap. 1428 post 50 til nytt kap. 1401 post 70.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti støtter arbeidet med å etablere et CO₂-fond for næringslivets transporter. Dette medlem mener kunnskapsgrunnlaget fra Miljødirektoratet viser at det er svært mange interessante muligheter for utslippskutt i næringen, som det er viktig å komme i gang med. Dette medlem vil likevel understreke at det ikke er hensiktsmessig å gi næringslivet fritak for eksisterende CO₂-avgift, siden en slik løsning i praksis vil gjøre det billigere å bruke fossil energi. Dette medlem mener oppbyggingen av et CO₂-fond for næringslivets transporter istedenfor må gjøres ved å unnta næringen fra eventuelle nye avgiftsøkninger og la disse midlene istedenfor inngå i fond. Dette medlem vil minne om at da man etablerte NO_x-fondet, gjaldt avgiftsfritaket nye avgifter, ikke reduksjon i eksisterende kostnadsnivå for å forurense. Dette medlem stiller seg noe undrende til at regjeringen har som utgangspunkt at dette fondet skal ligge i Enova og konkurrere med alle andre tiltak i Enova, da en slik ordning høres ut som omtrent samme løsning som det man har i dag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til den kraftige styrkingen av Enova i budsjettforslaget og etter budsjettavtalen mellom de fire samarbeidspartiene. Flertallet i Stortinget har siden 2013 styrket Enova. Disse medlemmer viser til at økningen i regjeringens budsjettforslag skal gå til virkemidler for å utvikle nye fornybare løsninger i transportsektoren. Videre viser disse medlemmer til dialogen som pågår mellom NHO og regjeringen om utviklingen av et CO₂-fond for næringslivet.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne vil understreke at hvorvidt et CO₂-fond administrert av næringslivet er et bedre virkemiddel enn en tilsvarende støtte gjennom ENOVA, avhenger av hva som faktisk blir det forpliktende innholdet i en miljøavtale mellom staten og næringslivet. Dette er fortsatt ikke forhandlet fram. Dette medlem mener det må være en forutsetning at et eventuelt CO₂-fond forvaltet av næringslivet selv ikke fritar varetransporten for avgifter som allerede finnes, men at fondet finansieres gjennom fritak fra en økning i miljøavgiftene.

Dette medlem mener det er viktig at støtte til omstilling av varetransporten forvaltes på en måte som ikke låser inn teknologiske løsninger som er under utvikling, og at den bidrar til en sunn teknologiutvikling. En organisering gjennom ENOVA kan være et fullgodt alternativ, dersom en forhandling mellom næringslivet og staten ikke når fram til et resultat som faktisk vil redusere utslippene raskt nok. Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, hvor vi satte av 1 700 mill. kroner til å sikre overgang til en utslippsfri næringstransport på vei gjennom et fond som enten kan forvaltes av Enova eller av næringslivet selv.

Grønn industriutvikling

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at på veien mot null-utslippssamfunnet skal Norge kutte klimagassutslipp med minst 40 pst. fram mot 2030. For industrien betyr dette en kraftig omstilling, der tiltak mot klimautslipp og for energieffektivisering vil være viktige å styrke. Disse medlemmer viser til at en rekke bedrifter allerede er godt i gang med omstillingen, hvor støtte fra Enova har vært avgjørende for å utløse disse prosjektene.

Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett, hvor det ble foreslått å øke bevilgningene til omstilling i industrien med 100 mill. kroner.

Sirkulærøkonomien

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti ønsker å fremheve sirkulær økonomi som en viktig tilnærming til å utnytte våre ressurser bedre. Mulighetene som ligger i en mer sirkulær tilnærming til bl.a. ressursutnyttelse, innovasjon og forretningsutvikling er store, og disse medlemmer viser til at regjeringen er i gang med å skape en nasjonal strategi som vil bidra til at Norge er et foregangsland i utviklingen av en grønn, sirkulær økonomi.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til at overgangen fra en lineær til en sirkulær økonomi bør gjenspeiles både i virkemiddelapparatet og i skattesystemet. I et sirkulært perspektiv er det en grunnleggende forskjell mellom å gjenbruke ressurser som allerede er en del av det økonomiske systemet og kan gjenbrukes uten at det belaster naturen – og beslag av nye ressurser som medfører både økte klimautslipp og økologiske fotavtrykk. Det må utarbeides en bred nasjonal strategi for en sirkulær økonomi hvor de langsiktige utfordringene avklares. Krav om avfallsforebygging, gjenvinning og økt bruk av gjenbrukte materialer er en viktig vei til et grønt skifte og den sirkulære økonomien, i tillegg til å legge til rette for virkemiddelapparatet og prising av uttak av jomfruelige naturressurser. Dette vil gjøre sirkulære løsninger mer lønnsomt i alle ledd i verdikjeden og bidra til teknologiutvikling og arbeidsplasser samtidig som det gir miljøgevinst.

Disse medlemmer mener at kommunene har en nøkkelrolle i arbeidet med omstilling til lavutslippssamfunnet og en sirkulær økonomi. Det offentlige har en særdeles viktig rolle i dette arbeidet som en stor innkjøper, ved å stille strenge krav til hele livsløpet for et produkt eller en tjeneste. I den sirkulære økonomien er hele verdikjeden en viktig premiss, og det er viktig å legge hele livssyklusvurderingen til grunn for miljøvektingen til virksomhetsresultater mht. klimaspor og livssyklusvurderinger. Økt kunnskap og kompetanse hos innkjøper er avgjørende, og det er behov for veiledning om de ulike ordningene som finnes, og at det legges til rette for en bedre samordning mellom disse.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sitt alternative statsbudsjett, der det ble foreslått at det settes av 45 mill. kroner ut over regjeringens forslag til Enova for å gi kommuner og bedrifter insitamenter til å komme i gang med sirkulære tiltak som også reduserer klimautslippene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge fram en sak for Stortinget i revidert nasjonalbudsjett for 2019, med en total gjennomgang av virkemiddelapparatet som bidrar til en bærekraftig omstilling av samfunnet i et klimaperspektiv.»

«Stortinget ber regjeringen utrede og legge fram en sak for Stortinget i revidert nasjonalbudsjett for 2019 om avgift på uttak av jomfruelige naturressurser.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett for 2019 har foreslått å øke bevilgningen Enova med til sammen 1 200 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag. Bevilgningen inkluderer en egen støtteordning for lading av elbil i borettslag og sameier på 250 mill. kroner, støtte til energieffektiviseringstiltak, støtte til klimatiltak i industrien og økt hydrogensatsing.

Post 22 Kvotekjøp, generell ordning, kan overføres

Det foreslås bevilget kr 200 000 000 på post 22.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til budsjettavtalen mellom de fire partiene, der kap. 1481 post 22 reduseres med 25 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag til statsbudsjett i Prop. 1 S (2018–2019).

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett med forslag om å redusere post 22 med 50 mill. kroner.

Post 1 Salgsinntekter

Det foreslås bevilget kr 6 743 022 000.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til budsjettavtalen mellom de fire partiene, der kap. 4481 post 1 økes med 438,7 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag til statsbudsjett i Prop. 1 S (2018–2019).

Disse medlemmer viser til at det på grunn av forsinkelser med å komme i gang med salg av norske klimakvoter har akkumulert seg totalt 41,4 millioner usolgte kvoter, i tillegg til at det er planlagt solgt 5,4 millioner kvoter i 2019. Disse medlemmer merker seg at salg av kvoter i årene som kommer, vil generere betydelig mindre inntekt enn i 2019.