4.4.18 Kap. 1429 Riksantikvaren, jf. kap. 4429
Forslag 2018:
kr 633 985 000. Saldert budsjett 2017: kr 650 419 000.
Komiteen viser
til at bevilgningen på posten skal dekke utgifter knyttet til Riksantikvarens
arbeid. Riksantikvaren har ansvar for kulturminneforvaltning og
er faglig rådgiver for Klima- og miljødepartementet. Komiteen vil
vise til at norsk kulturminnepolitikk fikk et løft i St.meld. nr.
16 (2004–2005) Leve med kulturminner. De politiske satsingene ble
oppsummert og politikkmålene konsolidert og oppdatert i St.meld.
nr. 35 (2012–2013) Framtid med fotfeste i 2013.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
viser til budsjettavtalen av 22. november 2017 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre
og Kristelig Folkeparti. Flertallet viser til at det
gjennom budsjettforliket foreslås en rekke styrkinger av Riksantikvarens
arbeid med kulturminnevern, med totalt 37 mill. kroner. Dette beløpet
inkluderer 7 mill. kroner til kulturminnevern i kommunene over post
60, herunder 5 mill. kroner til tilskudd til Vikna kommune og vedlikehold
av Fiskeværet Sør-Gjæslingan, og 2 mill. til å videreføre støtten
til bygningsvernsenteret for Murbyen Oslo, som ble innført i fjor.
Videre inkluderer beløpet en tilbakeføring av kuttet til tilskudd til
fredede kulturminner i privat eie over post 71, og ytterligere styrking
av ordningen, til sammen 10 mill. kroner. Videre inkluderer beløpet
en tilbakeføring av kuttet i tilskudd til tekniske og industrielle
kulturminner over post 72, og ytterligere styrking av ordningen,
til sammen 10 mill. kroner. Beløpet inkluderer også en styrking
av arbeidet med brannsikring av middelalderkirker over post 71 på
10 mill. kroner. Flertallet understreker
at det er et stort behov for ivaretagelse av kulturminner i Norge,
og at etterslepet er stort.
Flertallet foreslår at kap.
1429 post 60 økes med 7 mill. kroner. Som følge av dette bevilges
det totalt på posten kr 15 716 000.
Flertallet foreslår at kap.
1429 post 71 økes med 10 mill. kroner. Som følge av dette bevilges
det totalt på posten kr 152 015 000.
Flertallet foreslår at kap.
1429 post 72 økes med 10 mill. kroner. Som følge av dette bevilges
det totalt på posten kr 61 545 000.
Flertallet foreslår at kap.
1429 post 73 økes med 10 mill. kroner. Som følge av dette bevilges
det totalt på posten kr 55 952 000.
Komiteens medlem
fra Senterpartiet vil vise til at norsk kulturminnepolitikk
fikk et særlig løft i samband med at St. meld. nr. 16 (2004–2005)
«Leve med kulturminner» ble behandlet i Stortinget. Dette medlem viser
til at det i forbindelse med dette ble fastlagt nasjonale målsettinger
for kulturminnepolitikken som skulle nås innen 2020. Satsingen ble
fulgt opp av den rød-grønne regjeringen i perioden 2005–2013, og de
politiske satsingene ble oppsummert og politikkmålene konsolidert
og oppdatert da Stortinget behandlet Meld. St. 35 (2012–2013), «Framtid
med fotfeste».
Dette medlem viser til at
det var særskilt viktig for den rød-grønne regjeringen, som økte
tilskuddsmidlene i kulturminnevernet i perioden 2005–2013. Riksantikvarens
budsjett hadde i 2005 hadde en utgiftsside på totalt ca. 252 mill.
kroner, mens det tilsvarende tallet i den rød-grønne regjeringens
framlegg til budsjett for 2014 var på vel 550 mill. kroner (en nominell
økning på nær 120 pst.). På samme måte hadde Kulturminnefondet i
2005 en utgiftsside på 13 mill. kroner. Da den rød-grønne regjeringen
la fram forslag til 2014-budsjett, var det tilsvarende tallet på
over 63,5 mill. kroner.
Dette medlem mener det er
grunn til å hevde at den rød-grønne regjeringen i perioden 2005–2013
har løftet innsatsen på kulturminnefeltet på en måte som tidligere
regjeringer ikke har klart.
Dette medlem viser til at
det var tverrpolitisk enighet om satsingen på kulturminner og kulturmiljøer i
2005 og 2013, men at regjeringen, bestående av Høyre og Fremskrittspartiet,
siden 2013 ikke har fulgt opp satsingen. I budsjettforhandlinger
med Kristelig Folkeparti og Venstre har bevilgninger på enkelte
poster blitt økt, men disse økningene har ikke stått i rimelig forhold
til Stortingets vedtatte 2020-målsettinger.
Dette medlem vil understreke
at dette har skjedd samtidig som regjeringen har varslet at det
blir stadig vanskeligere å nå 2020-målene. I den grad dette stemmer,
er det det for dette
medlem avgjørende å peke på at årsaken til diskrepansen mellom
nasjonale mål og bevilgningsnivå skyldes regjeringens svake innsats
og ikke målsettingene i seg selv.
Dette medlem viser til at
Senterpartiet i perioden 2013–2017, samt i Senterpartiets alternative
statsbudsjett for 2018, har fremmet forslag om kraftige økninger
i bevilgningene til kulturminnesektoren (Riksantikvaren og Kulturminnefondet).
Senterpartiet har i perioden etter 2013 i sine alternative budsjetter
foreslått samlede økninger til kulturminnesektoren på over en halv
mrd. kroner. Dette
medlem sammenholder dette med årets budsjett for Riksantikvaren
(inkludert tilskuddsordninger), som er på om lag 650 mill. kroner.
Dette medlem viser videre
til at Senterpartiet i perioden 2013–2017 har fremmet forslag om
skatte- og avgiftsincentiver for eiere av fredede og verneverdige bygninger.
I tillegg har Senterpartiet fremmet forslag om en opptrapping av
Kulturminnefondets tilskuddsmidler til 300 mill. kroner. Dette medlem
ser viktigheten av å følge opp dette arbeidet.
Dette medlem fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen i revidert nasjonalbudsjett 2018 fremme forslag
om en permanent ordning med merverdiavgiftskompensasjon til eiere
av bygninger som er fredet etter kulturminneloven, knyttet til merkostnader
ved antikvarisk vedlikehold.»
«Stortinget
ber regjeringen fremme forslag om endringer i eiendomsskatteloven
som fritar alle eiere av bygninger som enten er fredet etter kulturminneloven eller
regulert til vern etter plan- og bygningsloven, fra kommunal eiendomsskatt.»
«Stortinget
ber regjeringen utrede og fremme forslag til andre modeller for
skatte- og avgiftslettelser som kan bidra til jevnt godt vedlikehold
av bygninger som enten er fredet etter kulturminneloven eller regulert
til vern etter plan- og bygningsloven.»
Dette medlem vil
avslutningsvis særlig legge vekt på Fortidsminneforeningens særstilling
i det norske kulturminnevernet. Før staten hadde embetsmenn som
arbeidet med kulturminner, var det Fortidsminneforeningen (stiftet
1844) som i praksis utgjorde Norges kulturminnemyndighet. En lang
rekke bygningsskatter som Norge på 1800- og 1900-tallet sto i fare
for å tape, er reddet for ettertiden fordi Fortidsminneforeningen
tok over eierskapet til dem. Fortidsminneforeningens bygningsmasse
– spredt rundt i landet – er i sum et av Norges aller mest interessante
kulturhistoriske museer. Det dreier seg om verdensarvstedet Urnes
stavkirke, publikumsmagnetene Borgund og Hopperstad stavkirke, borgruinen
Steinvikholm, Bergens eldste bygg Nonneseter (tårnhall og kapell),
landets eneste bevarte ridderhall i tre, Finnesloftet på Voss og
en rekke andre eiendommer som har vært mer eller mindre sentrale
i landets historie. I 2016 hadde Fortidsminneforeningens eiendommer
160 000 besøkende. Ved kollektiv innsats forvalter foreningens medlemmer
denne nasjonalarven. Foreningen understreker selv at frivilligheten er
og fortsatt skal være bærebjelken i driften av eiendommene, men
økende krav til sikkerhet, forvaltning og publikumsopplevelser gjør
at driften i større grad må profesjonaliseres.
Dette medlem minner om at
Fortidsminneforeningen i 2016 og 2017 fikk statstilskudd til museumsdrift
ved sine eiendommer. Senterpartiet mener at denne støtten bør videreføres
og har i sitt alternative statsbudsjett for 2018 foreslått en bevilgning
på 3 mill. kroner til Fortidsminneforeningens museumsdrift.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti legger vekt
på at Riksantikvarens bevaringsprogram er helt sentralt i det norske
kulturminnevernet. Derfor er det stor grunn til bekymring når Klima-
og miljødepartementet i Prop. 1 S (2017–2018) på side 164 skriver
at «fleire av bevaringsprogramma prega av eit stort og aukande etterslep». Disse medlemmer vil
særlig løfte fram behovene knyttet til disse bevaringsprogrammene:
-
Fredede bygninger
i privat eie: 45 pst. av ca. 3 400 objekter er i en eller annen
form for forfall, hvorav 13 pst. har behov for omfattende utbedringer.
17 pst. har ukjent tilstandsgrad. Bare 2 pst. av objektene gikk
fra moderat utbedringsbehov til ordinært vedlikeholdsbehov fra 2015
til 2016.
-
Fartøy: Regjeringen
melder om «etterslep med stor forverringsgrad for fartøya».
-
Ruiner: Totalt
er det registrert 87 lokaliteter med til sammen 122 ruiner, men
bare 45 av ruinene er ferdig konserverte.
-
Teknisk-industrielle
kulturminner: Av 15 anlegg er 10 nå satt i stand. For to anlegg,
Odda og Haldenkanalen, ligger det an til at 2020-målet ikke nås.
-
Brannsikring tette
trehusmiljø: Bare 5 av de 180 registrerte trehusmiljøene har tilfredsstillende brannsikringstiltak.
Disse medlemmer viser
videre til at Norge har store utfordringer når det gjelder kirkevedlikehold,
kulturminnekompetanse i kommunene, tap av kulturminner, samisk kulturminnevern
osv.
Komiteens medlem
fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett
for 2018, hvor Riksantikvarens budsjett blir styrket slik:
1429.50
|
Økt
tilskudd til samisk kulturminnearbeid
|
+
5 mill. kroner
|
1429.60
|
Økt
tilskudd til kulturminnearbeid i kommunene
|
+
3 mill. kroner
|
1429.70
|
Økt
tilskudd til automatisk fredede og andre arkeologiske kulturminner
|
+
10 mill. kroner
|
1429.71
|
Økt
tilskudd til fredede kulturminner i privat eie
|
+
15 mill. kroner
|
1429.72
|
Økt
tilskudd til tekniske og industrielle kulturminner (inkl. regionalparker)
|
+
14 mill. kroner
|
1429.73
|
Økt
tilskudd til kirker og andre bygninger fra middelalderen (inkl.
brannsikring)
|
+
23 mill. kroner
|
1429.75
|
Økt
tilskudd til fartøyvernsentrene
|
+
3 mill. kroner
|
1429.79
|
Økt
tilskuddet til norske verdensarvsteder
|
+
12 mill. kroner
|
Dette medlem presiserer
at bevilgningsøkningen på post 1429.70 blant annet skal gå til å
starte arbeidet med et nasjonalt program for vedlikehold av middelalderkirker
i stein etter mønster av Riksantikvarens stavkirkeprogram og styrke
arbeidet med brannsikring av fredede kirker. Videre har bevilgningen
på post 1429.72 blant annet lagt vekt på å bevilge 2 mill. kroner til
forprosjekt for et nasjonalt museumsbygg og våtmarkssenter ved Fetsund
lenser, som er et av de nasjonale, teknisk-industrielle anleggene.
Videre prioriteres en bevilgning på 3 mill. kroner til å starte
opp arbeidet med å grave ut den såkalte «Tungtvannskjelleren» på Rjukan
på post 1429.79.
Dette medlem viser til at
spørsmålet om statlig dekning av kostnader til arkeologiske utgravninger
ved mindre, private tiltak har vært framme i media denne høsten.
Det har blitt dokumentert flere helt urimelige utslag for enkelte
tiltakshavere, særlig i landbruket. Dette medlem viser til at
Klima- og miljødepartementet i svar på spørsmål 375 fra Finanskomiteen
/ Senterpartiets fraksjon av 22. oktober 2017 skriver:
«I henhold til
kulturminneloven (§ 10) skal tiltakshaveren dekke utgiftene til
arkeologiske registreringer og utgravninger. Unntaket er mindre,
private tiltak og der det foreligger særlige grunner. Vurderingen
skal skje ved behandling av søknad om dispensasjon fra kulturminneloven.
Det er utarbeidet nærmere retningslinjer for behandling av saker
som gjelder mindre, private tiltak (rundskriv T 02/2007). Det er
ikke utarbeidet nærmere retningslinjer for «særlige grunner», men
etter praksis er det stilt forholdsvis strenge krav til de særlige grunner
som må foreligge. I vurderingen må en se på forholdsmessigheten
mellom utgifter til arkeologisk arbeid og de totale byggekostnadene,
tiltakshavers økonomi og om det er mottatt tilskudd fra annet offentlig hold
til gjennomføring av tiltaket. Utgangspunktet for vurderingen er
ellers at utgifter til arkeologisk arbeid er normale kostnader en
tiltakshaver må innkalkulere i prosjektet på linje med andre utgifter.»
Dette medlem mener at terskelen
for å få slikt tilskudd åpenbart må senkes, og viser til at Senterpartiets
alternative statsbudsjett (post 1429.70) er ment å gi økte midler
til formålet.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen legge fram forslag til hvordan staten kan legge
til rette for at flere mindre, private tiltakshavere helt eller
delvis kan få dekket kostnadene ved arkeologiske undersøkelser/utgravninger.»
Komiteens medlem
fra Senterpartiet viser endelig til at Senterpartiet har forslag
til kulturarvsrelaterte bevilgninger på andre fagbudsjetter, blant annet
økte bevilgninger til Telemarkskanalen, Saemien Sijte og Valdres
museum.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at det i budsjettproposisjonen
for 2018 er lagt fram nye nasjonale miljømål for kulturminnefeltet.
De tidligere nasjonale målene på kulturminnefeltet hadde en sterk
objekt- og tilstandsorientering. De nye målene vil i sterkere grad
legge vekt på samfunnsnytten med å ta vare på kulturarven, på å
ta den i bruk og på engasjement og ansvar. I tillegg vil det selvsagt
fortsatt være viktig å sikre arbeidet med istandsetting, vedlikehold
og høy faglig standard på det antikvariske arbeidet. Dette vil til
enhver tid være blant kjerneoppgavene innenfor kulturminneforvaltningen.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og
Venstre viser til regjeringens forslag til nye mål for kulturminnefeltet
og er uenige i å gjøre denne typen endringer i statsbudsjettsammenheng. Disse medlemmer mener
at nye målsetninger bør vurderes og besluttes i forbindelse med
en ny kulturminnemelding, som tar for seg helheten og satsingen
på kulturminnevern fram mot 2030.
Komiteen fremmer
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen legge frem en stortingsmelding om kulturminnefeltet.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og
Venstre fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen vente med å realitetsbehandle endrede nasjonale
mål til stortingsmeldingen om kulturminnefeltet er behandlet.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre har videre merket
seg at bevilgningen til kulturminneformål har økt vesentlig i de
senere år. Riksantikvarens budsjett har f. eks. økt fra 252,313
mill. kroner i 2005 til 650,419 mill. kroner i 2017. I den siste
fireårsperioden fra 2013–2017 har bevilgningen økt fra 509,050.
mill. kroner, en økning på 141,369 mill. kroner.
Komiteens medlem
fra Venstre viser til at Venstre i sitt forslag til statsbudsjett
for 2018 foreslo å bevilge 69,6 mill. kroner til ulike tiltak innen
kulturminnevern, blant annet 15 mill. kroner til middelaldervern og
brannsikring over post 73, som var ment å gå til vedlikehold av
stavkirkene som er istandsatt gjennom det avsluttede stavkirkeprogrammet,
og til oppstart av et program for istandsetting av steinkirker fra
middelalderen og eldre trekirker.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti understreker at Fortidsminneforeningens museumsdrift
er viktig for å formidle og gjøre kulturminneeiendommer tilgjengelige
for publikum, og viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative
statsbudsjett, hvor det foreslås 2 mill. kroner ut over regjeringens
forslag til dette formålet (post 21).
Dette medlem understreker
hvor viktig det er å forvalte og formidle de samiske kulturminnene.
Det er behov for økt støtte til å få samiske kulturminner i digital
form, til skjøtsel og til formidlingsarbeid ved Mortensnes kulturminneområde. Dette medlem viser derfor
til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det
foreslås 2 mill. kroner ut over regjeringens forslag til dette formålet
(post 50).
Dette medlem viser til at
regjeringen ligger langt bak 2020-målene for kulturminner, spesielt
når det gjelder freda kulturminner i privat eie. Dette medlem viser derfor
til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det
foreslås 10 mill. kroner ut over regjeringens forslag til dette
formål (post 71).
Dette medlem viser til at
det er store behov for istandsetting og oppgradering av tekniske
og industrielle kulturminner, og at det derfor er uheldig med det foreslåtte
kuttet på 4 mill. kroner. Dette medlem viser til Sosialistisk
Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås 10 mill.
kroner ut over regjeringens forslag til dette formålet (post 72).
Dette medlem viser til at
det nasjonale programmet for istandsetting av stavkirker nå er avsluttet, og
at det er behov for økte midler for å vedlikeholde disse. I tillegg
trengs det også økte midler for å ta vare på de unike middelaldersteinkirkene
i landet. Dette
medlem viser derfor til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett,
hvor det foreslås 10 mill. kroner ut over regjeringens forslag til
disse formål (post 73).
Komiteen viser
til at det fredede Tyssedal kraftverk er del av bevaringsprogrammet
for teknisk-industrielle kulturminner. Gjennom en tinglyst avtale
med eier har Norsk Vasskraft- og Industrimuseum (NVIM) ansvaret
for det innvendige vedlikeholdet av anlegget, mens eieren AS Tyssefaldene
har ansvaret for det ytre. Komiteen er kjent med at
Riksantikvaren har gitt avslag på søknad om støtte til innvendig
vedlikehold for 2017, med henvisning til at eieren har Statkraft
som hovedaksjonær, og at sektorprinsippet legges til grunn, slik
at istandsetting og vedlikehold er eiers ansvar. Uten ekstern finansiering
vil museet måtte trekke seg fra avtalen. Det vil medføre at anlegget
blir stående ubrukt med et minimum av vedlikehold, mens museets
høye kompetanse på ivaretakelse av dette kulturminnet ikke videreføres. Komiteen er
bekymret for situasjonen, og mener det er grunnlag for å fravike
sektorprinsippet, og ber regjeringen vurdere nøye om det er grunnlag
for å fravike sektorprinsippet i denne saken, blant annet fordi
AS Tyssefaldene kun er delvis statseid og fordi det i Finansdepartementets
rundskriv 101 åpnes for at Riksantikvaren kan gi tilskudd til statseide
foretak. Komiteen ber
departementet gjennom dialog med Riksantikvaren, AS Tyssefaldene
og NVIM sikre en løsning for Tyssedal kraftverk som gjør at museets
kompetanse på vedlikehold av kulturminnet ivaretas.
Komiteen viser til at Tycho
Brahe Solobservatoriet ble fredet av Riksantikvaren som et teknisk
kulturminne i 2016. Komiteen har
merket seg at observatoriet i dag er i privat eie og årlig tar imot
over 4 000 skoleelever som skal lære om solsystemet og verdensrommet. Komiteen har
videre merket seg at Lunner kommune, Lunner Almenning og Snøhetta
har laget en utviklingsplan for området, som er innenfor markagrensen. Komiteen mener
Solobservatoriet har potensial for undervisningsopplegg, men også
for reiselivsvirksomhet og næringsformål som et av Nord-Europas
mest operative solobservatorier. Komiteen vil støtte dette
formålet i 2018, i et spleiselag med Oppland fylkeskommune, Lunner
kommune og Lunner Almenning.
Komiteen viser til at det
for 2017 ble øremerket 500 000 kroner til formålet over kap. 1429
post 72, og mener at midler til dette bør øremerkes også i 2018.