E16 Stanghelle–Arna
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at E16 Arna–Stanghelle er prioritert med 7,6 mrd. kroner
i statlige midler og 3,4 mrd. kroner i bompengebidrag i andre planperiode,
og at prosjektet skal gjennomføres samlet med jernbaneutbygging
Arna–Stanghelle, hvor det er satt av 7,25 mrd. kroner, av et totalt
behov på 10,25 mrd. kroner. Flertallet viser til at det
har blitt lagt til rette for rekordrask planlegging av strekningen
i denne regjeringsperioden, blant annet ved at fasen med kommunedelplan
er lagt til side, og planleggingen går direkte på reguleringsplan.
I tillegg er midlertidig skredsikring prioritert. Flertallet viser til svar
på spørsmål 51, hvor det er beskrevet at samlet kostnad for veg-
og jernbaneutbygging Arna–Voss fra KVU/KS1-nivå er økt fra 36,3
mrd. 2017-kroner til om lag 42,3 mrd. 2017-kroner, om lag 6 mrd.
kroner. Samtidig har bompengepotensialet fra grunnlagsdokumentet
blitt redusert med om lag 3 mrd. kroner, som innebærer at behovet
for statlig medfinansiering har økt tilsvarende. Fra etatenes grunnlagsdokument
har kostnaden økt med om lag 3,8 mrd. kroner. Flertallet viser til at i
Nasjonal transportplan for 2014–2023 var det ikke prioritert noen
midler til denne strekningen. Flertallet mener derfor at
14,85 mrd. kroner i statlige bevilgninger til strekningen er et
klart signal om en høy prioritering av strekningen. Flertallet merker
seg at dersom kostnadsanslag fra KVU hadde holdt seg stabile, ville
den statlige bevilgningen i NTP 2018–2029 for E16 finansiert full
utbygging til Voss. Hadde kostnadsanslaget og bompengegrunnlaget
fra grunnlagsdokumentet holdt, og hadde vist seg riktige, ville også
det gitt full utbygging til Voss, med god margin. Flertallet mener det haster
å komme i gang med utbygging, og viser til at noen muligheter for
å komme raskere i gang med bygging er beskrevet i meldingen og i
svar på spørsmål 50. Det vil også være viktig å vurdere kostnadsreduserende
tiltak. Flertallet mener
at det er viktig å snu alle stener for å finne muligheter til å
komme raskere i gang, slik at veien kan ferdigstilles raskest mulig,
og viser til muligheten med å starte bygging gjennom bompenger i første
periode. Flertallet legger
dette til grunn slik det fremgår av svar på spørsmål 50, og at byggestart blir
senest i 2022. Arbeidet som gjøres for å ytterligere redusere kostnader
og videre fremskynde prosjektet, skal ha målsetting om å kunne realisere
byggestart i 2021 som opprinnelig tiltenkt.
Flertallet viser til at Arbeiderparti-leder
Jonas Gahr Støre og Senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedum uttalte
til Bergens Tidende 31. mai 2017 at de ønsket å fremskynde bygging.
Støre uttalte:
«Med vårt forslag kan vi komme i
gang i 2021 og være ferdig i 2025–26»
Videre på spørsmål fra journalisten
om det ville komme midler i budsjettet, sa Støre:
«– Det er ambisjonen.»
Arbeiderparti-representant Magne
Rommetveit uttalte videre:
«Han forteller at Ap har funnet
plass til to ekstra milliarder i første periode og én milliard i
siste periode.
– Det blir tre ekstra milliarder
slik at man kan begynne byggingen av vei og jernbane parallelt.
Da kan man begynne byggingen i 2021, slik alle trodde man skulle
før pressekonferansen til Erna & Co i Arna.»
Flertallet merker seg at
både Senterpartiet og Arbeiderpartiet har satt av 2 mrd. kroner
i første periode og 1 mrd. kroner i andre periode til jernbaneprosjektet
i sine alternative planer. Flertallet setter spørsmålstegn
ved om dette er tilstrekkelig til å realisere byggestart i 2021,
og om ferdigstillelse så tidlig som 2025 er mulig. Det vil forutsette
4–5 års byggetid, som er raskere enn tidligere antydet fra Statens
vegvesen, og oppsiktsvekkende raskt for det som omtales som landets
mest kompliserte veiprosjekt.
Flertallet viser videre til
at dette er et av mange prosjekter som prioriteres frem av disse
to partiene, og hvor begge prioriterer å fremskynde flere prosjekter
enn de har midler til å finansiere. Det vises til beskrivelse i
andre merknader. Flertallet vil
derfor understreke at velgerne ikke kan feste lit til noen av prosjektene
Arbeiderpartiet eller Senterpartiet går inn for, ettersom det er
uklart hvilke av løftene partiet ender opp med å finansiere hvis
de får regjeringsmakt.
Flertallet viser endelig
til at til tross for omtale i flere merknader, og en ambisjon om
en byggeplan der strekningen til Stanghelle er ferdig i 2025/26,
prioriterer verken Senterpartiet eller Arbeiderpartiet midler til
planlegging eller videre bygging fra Stanghelle til Voss.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener det er påkrevet
å komme i gang med utbyggingen av ny veg og jernbane mellom Arna
og Voss, og vil derfor bruke 3 mrd. kroner mer enn hva som er foreslått
av regjeringen i planperioden til jernbanedelen av fellesprosjektet
Arna–Stanghelle. Prosjektet blir med dette fullfinansiert. Fellesprosjektet
Arna–Stanghelle vil være et særskilt prioritert prosjekt, jf. omtale
av dette i stortingsmeldingen om NTP 2014–2023, for å sikre rasjonell
gjennomføring av prosjektet og oppstart så tidlig som mulig i første
seksårsperiode.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet mener E16 Stanghelle–Arna og jernbane på
samme strekningen er en av de viktigste prosjektene å få startet
opp. Strekningen er svært rasutsatt og trafikkfarlig, og jernbanen
har svært lav standard og lav hastighet. Dette medlem viser til at
den rød-grønne regjeringen startet arbeidet med ny vei og bane på
strekningen da vi startet opp arbeidet med KVU (konseptvalgutredning).
At regjeringen nå ikke leverer på gjennomføring av denne viktige
og farlige strekningen, er urovekkende.
Disse medlemmer legger inn
de manglende 3 mrd. kroner for jernbaneprosjektet, der to av dem ligger
i første planperiode. Et slikt opplegg vil sikre oppstart av prosjektet
i 2021, felles utbygging av vei og bane, og finansiering av hele
prosjektet i NTP-perioden. Disse medlemmer mener at
K5-alternativet for Bergen–Voss må legges til grunn for det videre
arbeidet.
Komiteens medlem
fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative NTP-opplegg
der blir flyttet 3 mrd. kroner fra andre planperiode til første
for veiprosjektet.