Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Innhold
Komiteen viser til Meld. St. 33 (2016–2017) Nasjonal transportplan 2018–2029. Dette er den femte helhetlige transportplanen som er fremmet. Komiteen viser til avholdt høring 25. og 26. april 2017, hvor et stort antall organisasjoner og fylkeskommuner deltok og ga sine innspill til komiteens behandling av stortingsmeldingen.
Komiteen viser til at regjeringen har overoppfylt de økonomiske rammene for Nasjonal transportplan 2014–2023 i perioden 2014 til 2017. Komiteen merker seg at overoppfyllingen utgjør om lag 10 mrd. kroner, eller 105 pst. av den planlagte økonomiske rammen. Komiteen er positiv til at regjeringen har valgt å benytte handlingsrommet i norsk økonomi til å styrke bevilgningene til samferdsel.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at regjeringen ikke har fulgt opp NTP 2014–2023 på flere viktige områder. Tiltak for trafikksikkerhet, skredsikring, kollektivtransport, universell utforming, miljø- og servicetiltak og tiltak for gående og syklende er alle områder der regjeringen ikke oppfyller de forutsetninger Stortinget la i gjeldende Nasjonal transportplan. Videre viser disse medlemmer til at Kystverket ikke har fått mer enn 86,3 pst. av den forutsatte planrammen i perioden, til tross for store udekte behov innenfor sektoren.
Komiteen viser til at Stortinget la målene i NTP 2014–2023 til grunn ved behandlingen i 2013, jf. Innst. 450 S (2012–2013), og merker seg at regjeringen har lagt målene til grunn for sitt arbeid i perioden 2014–2017.
Komiteen viser til at fremkommeligheten i transportnettet er forbedret i perioden 2014–2017, og at vedlikeholdsetterslepet er redusert med over 5 mrd. kroner sammenlignet med estimatene ved inngangen til perioden.
Komiteen viser til at målrettet innsats over tid har ført til en jevn nedgang i antallet drepte og hardt skadde i trafikken i Norge. 2015 hadde det laveste antallet drepte i trafikken siden 1947. Det er svært gledelig at utviklingen går i riktig retning. Hver som blir skadd eller drept i trafikken, er én for mye. Komiteen vil derfor understreke at nullvisjonen om null drepte og hardt skadde i trafikken står fast, og er tilfreds med at regjeringen har lagt dette til grunn i sitt arbeid og i Nasjonal transportplan 2018–2029.
Komiteen merker seg at klimagassutslippene fra transportsektoren vil være om lag på samme nivå ved utgangen av perioden 2014–2017 som ved inngangen. Samtidig registrerer komiteen at mange indikatorer peker i riktig retning, blant annet at salget av null- og lavutslippskjøretøy har økt kraftig og nye null- og lavutslippsløsninger er tatt i bruk i blant annet fergesektoren og tungtransporten i perioden. Komiteen mener det er en god utvikling som bidrar til at befolkningen og bedriftene kan opprettholde sin mobilitet på en klimavennlig måte.
Komiteen registrerer at 190 holdeplasser og 12 kollektivknutepunkt langs riksvegnettet er utbedret til universell utforming i perioden. På jernbanen er antallet universelt utformede stasjoner økt fra 2 til 30, og lufthavnene blir i økende grad universelt utformet. Komiteen mener det er viktig å legge til rette for at alle kan ta del i samfunnet i størst mulig grad, og at offentlig tjenestetilbud utformes universelt.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at regjeringen Stoltenberg II både gjennom «Norge universelt utformet 2025. Handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet 2009–2013» og i Meld. St. 26 (2014–2026) Nasjonal transportplan, hadde som mål at Norge skulle være universelt utformet innen 2025. Disse medlemmer viser til at Høyre- og Fremskrittsparti-regjeringen de siste fire årene har vist liten evne til faktisk å prioritere arbeidet med universell utforming, da bevilgningene har vært langt under nivået som lå til grunn i Nasjonal transportplan 2014–2023. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av faktisk å prioritere arbeidet med universell utforming av transportsektoren også når programområdetiltakene slås sammen.
Komiteen viser til at Meld. St. 33 (2018–2029) Nasjonal transportplan 2018–2029 er den femte helhetlige transportplanen siden overgangen fra sektorvise planer. Komiteen mener det er en styrke for transportsystemet at prioriteringene gjøres i én felles stortingsmelding, og mener det er positivt at også prosessen med utforming av meldingen i stadig økende grad blir mer samkjørt mellom transportformene gjennom bl.a. at transportetatene og Avinor i grunnlagsdokumentet har prioritert innenfor en samlet økonomisk ramme. Komiteen viser til at planenes økonomiske ramme har økt kraftig over tid, og mener det er positivt i lys av de store behovene for bedre samferdsel som finnes i hele landet.
Komiteen merker seg at Nasjonal transportplan nå er utvidet til 12 år, med perspektiver til 2050 og inndeling på 6+6 år, og at dette medfører at transportetatene vil lage handlingsprogrammer tilpasset 6-årsperioden.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, støtter denne endringen og mener den vil gi økt forutsigbarhet for prosjektene.
Komiteen viser til at over 400 høringsinstanser sendte høringsuttalelse til grunnlagsdokumentet til Nasjonal transportplan 2018–2029. Komiteen setter pris på det store engasjementet i hele landet for bedre samferdselsløsninger.