Vedlegg 1 - Brev fra Nærings- og fiskeridepartementet v/statsråd Per Sandberg til næringskomiteen, datert 27. oktober 2016

Vedlegg 1
Dokument 8:7 S (2016-2017) fra stortingsrepresentantene Frank Bakke Jensen og Oskar J. Grimstad

Det vises til brev av 20.10.2016 fra Næringskomiteen.

Komiteen ber om Nærings- og fiskeridepartementets vurdering av det vedlagte representantforslaget, som lyder;

"Stortinget ber regjeringen endre vilkårene for å kunne delta i åpen gruppe i kystfartøygruppens fangst etter kongekrabbe innenfor kvoteregulerte området slik at også fartøy som er registrert i resten av Finnmark, kan delta på samme vilkår som fartøy fra Øst-Finnmark. Videre bes regjeringen presentere en opptrappingsmodell for aktivitetskravet slik at man sikrer at denne retten tilkommer aktive fiskere. Endringen bør gjøres gjeldende fra reguleringsåret 2017."

Det er allerede iverksatt en offentlig høring om begge spørsmål som tas opp i forslaget, i samsvar med forvaltningslovens krav om høring av forskriftsendringer, gjennom Fiskeridirektoratets høringsnotat av 11. oktober 2016 om forslag til regulering av og adgang til å delta i fangst av kongekrabbe i kvoteregulert område i 2017.

Her er det vist til at fiskere er plaget av kongekrabben også i Vest-Finnmark samt at det utøves et intensivt desimeringsfiske i områder i Vest-Finnmark som periodevis er til fortrengsel for utøvelse av andre tradisjonelle fiskerier. Direktoratet har på bakgrunn av blant annet dette bedt om høringsinstansenes syn på om vilkårene for å delta bør endres slik at fartøy fra Vest-Finnmark også kan delta i fangsten i kvoteregulert område øst for 26°Ø.

Den modellen for kvotetildeling som nå gjelder, inneholder et krav om førstehåndsverdi fra andre fiskerier foregående år på kr 100 000 eller mer for å få full kvote. I stortingsmeldingen om evaluering av kongekrabbeforvaltningen (Meld. St. 17 (2014-2015)) ble den nye kvotemodellen begrunnet slik i kap 5.5.3:

"Dagens modell for kvotefordeling har kun skilt på manntallstatus for fartøyeier, hvor fartøy med eier på blad B per 1. januar har fått hel kvote og øvrige fartøy har fått halv kvote. Ved å erstatte dette med en ny modell for kvotefordeling basert på fartøyets levering av annen fisk, vil man kunne oppnå større profesjonalisering av fisket og en regulering som i større grad bidrar til at denne ressursen forbeholdes de som er mest berørt av bifangstproblemer med kongekrabbe i andre fiskerier. En slik kvotefordeling vil kunne bidra til å skape mer aktivitet og lønnsomhet i regionen, herunder styrke driftsgrunnlaget og lønnsomheten for de enkelte fartøy, men også styrke grunnlaget for landanlegg og mottaksstasjoner som også er avhengige av annen fisk. Trinnene i en slik modell for kvotefordeling, det vil si kravene til førstehåndsverdi i andre fiskerier, vil måtte vurderes på nytt etter at modellen har virket en tid."

Kvotestigens formål er således både å oppnå en større profesjonalisering av fisket og i større grad å bidra til at inntekten fra kongekrabbefangsten forbeholdes de som er mest berørt av bifangstproblemer med kongekrabbe i andre fiskerier, men også å styrke grunnlaget for landanlegg og mottaksstasjoner som også er avhengig av annen fisk.

Kvotestigen ser samlet slik ut:

  • Førstehåndsverdi under kr 25 000: Kvotefaktor 0,1

  • Førstehåndsverdi kr 25 000 – 49 999: kvotefaktor 0,25

  • Førstehåndsverdi kr 50 000 – 99 999: kvotefaktor 0,5

  • Førstehåndsverdi kr 100 000 eller mer: kvotefaktor 1,0

Det kan tenkes at de ulike målene for kvotestigen som er nevnt ovenfor, trekker i ulike retninger for så vidt gjelder spørsmålet om inntektskravene for trinnene i stigen bør heves. Direktoratet har i sitt høringsnotat vist til ulike innspill, både om høyere inntektskrav og om at kravet er høyt nok, og bedt om høringsinstansenes syn på dette.

Det er gitt uttrykk for fra departementets side at vi ser positivt på å åpne for at fartøy fra Vest-Finnmark kan delta i kvoteregulert område og å vurdere en opptrapping av inntektskravene i kvotestigen. Begrunnelsen for dette er i det alt vesentlige i samsvar med det som fremkommer i begrunnelsen for representantforslaget.

Før vi tar et endelig standpunkt, er det imidlertid behov for å avvente den pågående høring og de innspill som måtte komme fra høringsinstansene. Jeg vil også påpeke at Sametinget har rett til konsultasjoner med departementet før vi for vår del tar endelig stilling til saken.