Innstilling frå næringskomiteen om representantforslag om å utvide områdeadgangen i det kvoteregulerte fisket etter kongekrabbe

Dette dokument

Til Stortinget

Samandrag

Ved Stortingets behandling av St.meld. nr. 40 (2006–2007) ble det etablert en såkalt «områdeadgang» i det kvoteregulerte fisket etter kongekrabbe. Denne ordningen innebærer at fartøy som er merkeregistrert i Øst-Finnmark, herunder kommunene Nordkapp og Porsanger, kan delta i åpen gruppe i det kvoteregulerte fisket etter kongekrabbe i Øst-Finnmark.

Ved behandlingen av Meld. St. 17 (2014–2015) Evaluering av forvaltningen av kongekrabbe, ble det vurdert om denne områdeadgangen også skulle utvides til å omfatte Måsøy kommune. Flertallet fant den gang ikke å ville gjøre endringer i områdeadgangen.

Det er i dag adgang for fartøy hjemmehørende i andre områder enn Øst-Finnmark til å delta i lukket gruppe i det kvoteregulerte fisket etter kongekrabbe. Utviklingen siden Stortingets behandling av evalueringsmeldingen tilsier imidlertid at det nå er et behov for å etablere en ordning som medfører at fartøy fra Vest-Finnmark også kan delta i åpen gruppe.

Et element som ble innført i Meld. St. 17 (2014–2015), var aktivitetskrav i annet fiskeri for å kvalifisere for deltakeradgang i kongekrabbefisket. Det har vært en betydelig økning i totalkvoten av kongekrabbe fra 2015 til 2016, fra 1 300 til 2 000 tonn, noe som gir et visst kvotegrunnlag for utvidet deltakelse i fisket. Samtidig vil det etter forslagsstillernes mening være svært uheldig om man ender opp med en fartøykvote som er så liten at mange ikke vil se seg tjent med å delta i fisket. I lys av dette bør aktivitetskravet trappes opp over en treårsperiode, slik at man sikrer at denne retten tilkommer aktive fiskere.

Følgende forslag fremmes i dokumentet:

«Stortinget ber regjeringen endre vilkårene for å kunne delta i åpen gruppe i kystfartøygruppens fangst av kongekrabbe innenfor kvoteregulert område slik at også fartøy som er registrert i resten av Finnmark, kan delta på samme vilkår som fartøy fra Øst-Finnmark. Videre bes regjeringen presentere en opptrappingsmodell for aktivitetskravet slik at man sikrer at denne retten tilkommer aktive fiskere. Endringen bør gjøres gjeldende fra 2017.»

Merknader frå komiteen

Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Else-May Botten, Ingrid Heggø, Odd Omland og Knut Storberget, frå Høgre, Laila Davidsen, Ingunn Foss, Gunnar Gundersen og Ove Trellevik, frå Framstegspartiet, Sivert Bjørnstad, Oskar J. Grimstad og Morten Ørsal Johansen, frå Kristeleg Folkeparti, Line Henriette Hjemdal, frå Senterpartiet, leiaren Geir Pollestad, frå Venstre, Pål Farstad, og frå Sosialistisk Venstreparti, Torgeir Knag Fylkesnes, syner til Dokument 8:7 S (2016–2017) med framlegg om å utvide områdetilgangen i det kvoteregulerte fisket etter kongekrabbe.

Komiteen syner til at det har vore brei politisk semje om kongekrabbeforvaltninga over tid. Komiteen peikar vidare på at dagens todelte forvaltning av kongekrabba har vore ein suksess, og at dette synet vert delt av eit samla fagmiljø, noko som òg vart slått fast då Stortinget våren 2015 handsama regjeringa Solberg si melding om evaluering av kongekrabbeforvaltninga, jf. Meld. St. 17 (2014–2015). Komiteen støttar prinsippet om kongekrabbeforvaltning slik det er formulert i Meld. St. 17 (2014–2015) og Innst. 350 S (2014–2015).

Komiteen har merka seg at representantforslaget foreslår å vidareføre dagens grense for det kommersielle fisket ved 26 grader aust, og støttar dette.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Høgre og Framstegspartiet, har merka seg at fiskarar frå andre delar av Finnmark også er plaga av kongekrabba, men at graden av ulempe minkar jo lenger vest ein kjem. Fleirtalet merkar seg at fiskarane i Måsøy kommune over tid har vore plaga av kongekrabba.

Fleirtalet gjer følgjande framlegg:

«Stortinget ber regjeringa gje fiskarane i Måsøy full adgang til fisket etter kongekrabbe frå og med kvoteåret 2017.»

Fleirtalet har merka seg at representantframlegget foreslår å innlemme heile Finnmark fylke i kongekrabbefisket.

Fleirtalet strekar under at før ei eventuell vidare utviding av kven som får delta i kongekrabbefisket, er det naudsynt å fyrst få greidd ut konsekvensane.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Høgre og Framstegspartiet, peikar vidare på at det i Meld. St. 17. (2014–2015) vart innført eit aktivitetskrav i anna fiskeri for å kvalifisere for deltakartilgang i kongekrabbefisket, og at grensa for omsetning frå anna fiskeri vart sett til 100 000 kroner, jf. Innst. 350 S (2014–2015). Dette vart gjort for å sikre at det i større grad var aktive fiskarar som skulle ta del i kongekrabbefisket.

Fleirtalet vil understreke at det er naudsynt å få ei oversikt over konsekvensane av ei opptrapping av aktivitetskravet, før eventuelle endringar kan vurderast.

Fleirtalet viser vidare til prinsippa om kongekrabbeforvaltning og Innst. 350 S (2014–2015) og gjer følgjande framlegg:

«Stortinget ber regjeringa komme attende til Stortinget med ei sak vedrørande konsekvensar av endring i aktivitetskravet og eventuell utviding av adgangen til kongekrabbefisket.»

Komiteen peikar på at Sametinget skal konsulterast i slike saker og føreset at konsultasjon vert gjennomført.

Medlemene i komiteen frå Høgre og Framstegspartiet peikar på at aktivitetskravet for deltakartilgjenge i kongekrabbefisket vart innførd for å sikra at det i større grad er aktive fiskarar som deltek i fisket etter kongekrabbe. Det har vore ein betydeleg auke i totalkvoten av kongekrabbe det siste året, noko som gjev grunnlag for utvida deltaking i fisket. Samstundes meiner desse medlemene at det vil vera uheldig om ein ender opp med ein fartøykvote som er så liten at mange ikkje ser seg tente med å delta i fisket. Desse medlemene meiner difor at aktivitetskravet bør aukast framover, slik at ein sikrar at retten til å medverke i fisket av kongekrabbe tilkjem aktive fiskarar.

Desse medlemene gjer følgjande framlegg:

«Stortinget ber regjeringa presentera ein opptrappingsmodell for aktivitetskravet slik at ein i løpet av tre år set taket til 300 000 kroner. Endringa bør gjerast gjeldande frå 2017.»

Desse medlemene har merka seg at òg fiskarane i resten av Finnmark over tid har vorte aukande plaga av kongekrabba. Sjølv om denne plaga er minkande desto lenger vest i Finnmark ein kjem, meiner desse medlemene at fiskarar frå heile Finnmark bør få medverke i fisket etter kongekrabbe.

Desse medlemene gjer følgjande framlegg:

«Stortinget ber regjeringa endre vilkåra for å kunna medverke i open gruppe i kystfartøygruppa sin fangst av kongekrabbe innanfor kvoteregulert område, slik at òg fartøy som er registrerte i resten av Finnmark kan medverke på same vilkår som fartøy frå Aust-Finnmark.»

Brev frå fiskeriministeren dagsett 27. oktober 2016, og 14., 16. og 22. desember 2016 er lagt ved innstillinga.

Forslag frå mindretal

Forslag frå Høgre og Framstegspartiet:
Forslag 1

Stortinget ber regjeringa presentera ein opptrappingsmodell for aktivitetskravet slik at ein i løpet av tre år set taket til 300 000 kroner. Endringa bør gjerast gjeldande frå 2017.

Forslag 2

Stortinget ber regjeringa endra vilkåra for å kunna delta i open gruppe i kystfartøygruppa sin fangst av kongekrabbe innanfor kvoteregulert område, slik at òg fartøy som er registrerte i resten av Finnmark kan medverke på same vilkår som fartøy frå Aust-Finnmark.

Tilråding frå komiteen

Tilrådinga frå komiteen I og II vert lagt fram av medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti.

Tilrådinga frå komiteen III vert lagt fram av ein samla komité.

Komiteen har elles ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget til å gjere slikt

vedtak:
I

Stortinget ber regjeringa gje fiskarane i Måsøy full adgang til fisket etter kongekrabbe frå og med kvoteåret 2017.

II

Stortinget ber regjeringa komme attende til Stortinget med ei sak vedrørande konsekvensar av endring i aktivitetskravet og eventuell utviding av adgangen til kongekrabbefiske.

III

Dokument 8:7 S (2016–2017) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Frank Bakke-Jensen og Oskar J. Grimstad om å utvide områdeadgangen i det kvoteregulerte fisket etter kongekrabbe – vert å leggje ved møteboka.

Vedlegg 1

Brev fra Nærings- og fiskeridepartementet v/statsråd Per Sandberg til næringskomiteen, datert 27. oktober 2016

Dokument 8:7 S (2016-2017) fra stortingsrepresentantene Frank Bakke Jensen og Oskar J. Grimstad

Det vises til brev av 20.10.2016 fra Næringskomiteen.

Komiteen ber om Nærings- og fiskeridepartementets vurdering av det vedlagte representantforslaget, som lyder;

"Stortinget ber regjeringen endre vilkårene for å kunne delta i åpen gruppe i kystfartøygruppens fangst etter kongekrabbe innenfor kvoteregulerte området slik at også fartøy som er registrert i resten av Finnmark, kan delta på samme vilkår som fartøy fra Øst-Finnmark. Videre bes regjeringen presentere en opptrappingsmodell for aktivitetskravet slik at man sikrer at denne retten tilkommer aktive fiskere. Endringen bør gjøres gjeldende fra reguleringsåret 2017."

Det er allerede iverksatt en offentlig høring om begge spørsmål som tas opp i forslaget, i samsvar med forvaltningslovens krav om høring av forskriftsendringer, gjennom Fiskeridirektoratets høringsnotat av 11. oktober 2016 om forslag til regulering av og adgang til å delta i fangst av kongekrabbe i kvoteregulert område i 2017.

Her er det vist til at fiskere er plaget av kongekrabben også i Vest-Finnmark samt at det utøves et intensivt desimeringsfiske i områder i Vest-Finnmark som periodevis er til fortrengsel for utøvelse av andre tradisjonelle fiskerier. Direktoratet har på bakgrunn av blant annet dette bedt om høringsinstansenes syn på om vilkårene for å delta bør endres slik at fartøy fra Vest-Finnmark også kan delta i fangsten i kvoteregulert område øst for 26°Ø.

Den modellen for kvotetildeling som nå gjelder, inneholder et krav om førstehåndsverdi fra andre fiskerier foregående år på kr 100 000 eller mer for å få full kvote. I stortingsmeldingen om evaluering av kongekrabbeforvaltningen (Meld. St. 17 (2014-2015)) ble den nye kvotemodellen begrunnet slik i kap 5.5.3:

"Dagens modell for kvotefordeling har kun skilt på manntallstatus for fartøyeier, hvor fartøy med eier på blad B per 1. januar har fått hel kvote og øvrige fartøy har fått halv kvote. Ved å erstatte dette med en ny modell for kvotefordeling basert på fartøyets levering av annen fisk, vil man kunne oppnå større profesjonalisering av fisket og en regulering som i større grad bidrar til at denne ressursen forbeholdes de som er mest berørt av bifangstproblemer med kongekrabbe i andre fiskerier. En slik kvotefordeling vil kunne bidra til å skape mer aktivitet og lønnsomhet i regionen, herunder styrke driftsgrunnlaget og lønnsomheten for de enkelte fartøy, men også styrke grunnlaget for landanlegg og mottaksstasjoner som også er avhengige av annen fisk. Trinnene i en slik modell for kvotefordeling, det vil si kravene til førstehåndsverdi i andre fiskerier, vil måtte vurderes på nytt etter at modellen har virket en tid."

Kvotestigens formål er således både å oppnå en større profesjonalisering av fisket og i større grad å bidra til at inntekten fra kongekrabbefangsten forbeholdes de som er mest berørt av bifangstproblemer med kongekrabbe i andre fiskerier, men også å styrke grunnlaget for landanlegg og mottaksstasjoner som også er avhengig av annen fisk.

Kvotestigen ser samlet slik ut:

  • Førstehåndsverdi under kr 25 000: Kvotefaktor 0,1

  • Førstehåndsverdi kr 25 000 – 49 999: kvotefaktor 0,25

  • Førstehåndsverdi kr 50 000 – 99 999: kvotefaktor 0,5

  • Førstehåndsverdi kr 100 000 eller mer: kvotefaktor 1,0

Det kan tenkes at de ulike målene for kvotestigen som er nevnt ovenfor, trekker i ulike retninger for så vidt gjelder spørsmålet om inntektskravene for trinnene i stigen bør heves. Direktoratet har i sitt høringsnotat vist til ulike innspill, både om høyere inntektskrav og om at kravet er høyt nok, og bedt om høringsinstansenes syn på dette.

Det er gitt uttrykk for fra departementets side at vi ser positivt på å åpne for at fartøy fra Vest-Finnmark kan delta i kvoteregulert område og å vurdere en opptrapping av inntektskravene i kvotestigen. Begrunnelsen for dette er i det alt vesentlige i samsvar med det som fremkommer i begrunnelsen for representantforslaget.

Før vi tar et endelig standpunkt, er det imidlertid behov for å avvente den pågående høring og de innspill som måtte komme fra høringsinstansene. Jeg vil også påpeke at Sametinget har rett til konsultasjoner med departementet før vi for vår del tar endelig stilling til saken.

Vedlegg 2

Brev fra Nærings- og fiskeridepartementet v/statsråd Per Sandberg til næringskomiteen, datert 14. desember 2016

Svar på Næringskomiteens anmodning om innspill til behandling av Dokument 8:7 S (2016-2017) - representantforslag fra stortingsrepresentantene Frank Bakke-Jensen og Oskar J. Grimstad

Jeg viser til Deres brev av 9. desember 2016.

I forbindelse med Næringskomiteens behandling av Dokument 8:7 S (2016-2017) representantforslag fra stortingsrepresentantene Frank Bakke-Jensen og Oskar J. Grimstad om å utvide områdeadgangen i det kvoteregulerte området etter kongekrabbe, har saksordfører Ingrid Heggø bedt om å få oversendt en oppsummering av innspillene etter høringen som nylig er gjennomført i forbindelse med kongekrabbe reguleringen for 2017.

Det ble i høringen bedt om innspill på de spørsmål som representantforslaget reiser;

  1. om vilkårene for å delta i åpen gruppe bør endres slik at fartøy fra Vest-Finnmark også kan delta i fangst av kongekrabbe i kvoteregulert område.

  2. hvor høyst omsetningskravet bør være for å oppnå full kvote i kongekrabbefisket.

Næringskomiteen har også bedt om en vurdering av hvilken ordning for regulering av kongekrabbe jeg vil tilrå.

1. Høringsinstansenes innspill – endring av vilkår for deltakelse

Norges Fiskarlag (NF) er prinsipielt imot at man skal legge til grunn fartøy/fisker sin geografiske registreringskommune som grunnlag for å innlemme/utelukke deltakelse i fiskerier. Norges Fiskarlag mener i første omgang fartøy merkeregisteret i Måsøy kommune fra og med 2017 kan inkluderes i kvoteregulert område. Det geografiske området for deltakelse i åpen gruppe kan deretter vurderes utvidet dersom utbredelsen av kongekrabbe øker langs kysten. Dette vil være i tråd med intensjonen om at det er de fartøy som er plaget med kongekrabbe i andre fiskerier som bør gis mulighet for å kunne fangste kongekrabbe innenfor det kvoteregulerte området.

Norges Kystfiskarlag krever at dersom fartøy fra Vest-Finnmark skal få adgang til å delta i det kvoteregulerte området, må områdets geografiske areal utvides og dagens omsetningskrav videreføres.

Sjømat Norge påpeker at en endring i deltakeradgangen som åpner for at fartøy fra Vest-Finnmark kan delta i det kvoteregulerte fisket medfører en betydelig utvanning av det forvaltningsprinsippet som reguleringen av kongekrabbefisket har vært fundert på. For Måsøy, som ligger tett opp til det kvoteregulerte området, er situasjonen vesentlig annerledes enn i mer vestlige områder. Her er påvirkningen fra kongekrabben større, og det intensive frie fisket etter kongekrabbe er i perioder til hinder for andre fiskerier. Prinsipielt mener Sjømat Norge at det vil være betenkelig med tanke på stabilitet og forutsigbarhet å foreta en så omfattende endring i reguleringen som antydet i høringsnotatet. En betydelig økning i antall deltakende fartøy kan gi uheldige utslag, og vil kreve omstilling både hos fiskeflåten og i industrien.

Fiskekjøpernes Forening (FiFor) og Norske Sjømatbedrifters Landsforening (NSL) mener at alle fartøy i Finnmark som har deltakeradgang i lukket gruppes fiske etter torsk, hyse og sei, bør få tilgang til krabbefisket. Det bør imidlertid settes krav til at alle de som fisker kongekrabbe i Finnmark også må tilfredsstille aktivitetskravet og levere denne fisken i Finnmark.

Finnmark fylkeskommune anser ikke det aktuelle endringene å være tilstrekkelig belyst. Fylkeskommunen mener at det er ulempen av kongekrabben i annet fiskeri som skal ligge til grunn for deltakeradgang i det kvoteregulerte området. Om man velger å fravike dette prinsippet slik at kun bostedsadresse skal kvalifisere til adgang i kongekrabbefiske, vil det kunne åpne for regionale kvoter også i andre fiskerier.

Sør-Varanger kommune, Nesseby kommune, Vadsø kommune, Vardø kommune, Båtsfjord kommune, Berlevåg kommune, Tana kommune, Lebesby kommune og Porsanger kommune siterer fiskeriminister Per Sandberg sitt svar til Stortinget 8. april d.å. (Dokument nr. 15:837 (2015-2016)): «Det vil være i strid med Stortingets beslutning om å videreføre gjeldende vestgrense. Dersom forslaget er å forstå dit hen at fartøy fra Vest-Finnmark må få adgang til å delta i det kvoteregulerte fisket i Øst-Finnmark, uten en flytting av vestgrensen, vil dette også være i strid med Stortingets vedtak.». Kommunene sier seg enig i dette.

Sjøsamisk Fangst- og fiskeriorganisasjon (Bivdi) går inn for at fiskere og fartøy registrert i Vest-Finnmark på lik linje med fiskere og fartøy i Øst-Finnmark gis adgang til å fiske krabbe øst for 26-graden. En slik endring av adgangsbegrensningen vil innebære en likebehandling av alle fiskere i Finnmark.

Miljødirektoratet er bekymret for at en markant økning i antall fartøy som gis adgang til å delta i fisket i neste omgang kan føre til krav om at grensen for det kvoteregulerte området flyttes vestover, og mener derfor at det ikke bør gis adgang til å delta i fiske i kvoteregulert område for fartøy fra Vest-Finnmark.

Fjordfiskenemda mener at hvis det åpnes for utvidelse kan Måsøy kommune inkluderes og det geografiske området utvides tilsvarende. Dette er i tråd med det grunnleggende prinsippet om at det er de som har vært mest plaget med kongekrabbe i sin yrkesutøvelse skal kunne utnytte kongekrabben som ressurs.

Sametinget mener at dersom man legger til grunn hovedprinsippet om at de som er mest plaget med kongekrabbe som bifangst i sitt fiske etter andre arter, har fiskerne i Øst-Finnmark vært betydelig større plaget enn fiskerne i Vest-Finnmark. Sametinget opprettholder sitt standpunkt om at det kun er fiskere som bor i området øst for 26°Ø som skal ha adgang til å delta i åpen gruppe i kongekrabbefangsten.

2. Høringsinstansenes innspill – omsetningskrav kvotemodell

Norges Fiskarlag mener at man for 2017 skal videreføre samme krav til inntektsnivåer fra andre fiskerier som i 2016. Ut i fra en helhetsvurdering foreslår Norges Fiskarlag at nivået fra førstehåndsverdi fra annen fisk fra og med 2018 settes opp, og at 300 000 kr i inntekt fra andre fiskerier skal kvalifisere til full kvote.

Norges Kystfiskarlag er positive til dagens modell og hensikten med å profesjonalisere, samt stimulere til aktivitet i fiskeriene. Dagens modell for kvotetildeling (omsetningskrav) må få virke over lengre tid og evalueres før man vurderer eventuelle endringer i omsetningskravet.

Sjømat Norge vurderer at tidligere justeringer av reguleringene har hatt god effekt, og mener derfor at omsetningskravet ikke bør endres vesentlig. Det kan likevel være fornuftig at omsetningskravet skjerpes noe, spesielt dersom det åpnes for flere deltakere i åpen gruppe. Sjømat Norge foreslår at et nytt krav gjøres gjeldende for reguleringene for 2018, og det settes til kr 250 000 for hel kvotefaktor. Dette vil gi fiskerne tid til å tilpasse seg og kravet vil få god effekt på fisket etter andre arter i 2017.

Finnmark fylkeskommune mener det er urimelig å skulle endre på omsetningskravene og den nye kvotestigen etter bare ett års virkning.

Vest-Finnmark regionråd anbefaler at man skaffer seg kunnskap om virkningen av å endre omsetningskravet, for å fastslå om omsetningskravet bør øke, og i så fall hvor mye økningen bør være.

Finnmark bondelag ber om at omsetningskravet holdes uforandret, men mener at inntekt fra annen primærnæring som reindrift og landbruk skal inkluderes.

Fjordfiskenemda mener at dagens kvotestige bør bli stående.

Tana og Omegn Sjølaksefiskeforening mener at omsetningskravet på 100 000 kr har gjort at mange er utstengt og har fått reduserte kongekrabbekvoter. Slike reguleringer som utestenger folket fra fiskeriene, også sett i et samisk rettighetsperspektiv må ikke skje.

Bivdi mener at dagens omsetningskrav fungerer etter hensikten og fastholder at omsetningskravet opprettholdes og videreføres for 2017.

Sametinget mener i utgangspunktet at 50 000 kr er nok for å kvalifisere seg til full kongekrabbekvote, men kan subsidiert støtte dagens omsetningskrav på 100 000 kr.

På bakgrunn av en helhetsvurdering av den påvirkning kongekrabben har på fiskerinæringen i hele Finnmark fylke, mener jeg at alle fartøy også i Vest-Finnmark bør få delta i det kvoteregulerte området i øst. Fartøy også fra denne delen av Finnmark opplever ulempe med kongekrabben i sine fiskerier, og det er derfor ønskelig at alle fartøy i Finnmark skal få nyte godt av den merverdien kongekrabben bidrar til. Dette vil også stille alle finnmarksfartøyene likt med hensyn til å utnytte de positive bidragene som kongekrabbefisket kan gi til lønnsomheten i fiskeriene.

Vedlegg 3

Brev fra Nærings- og fiskeridepartementet v/statsråd Per Sandberg til næringskomiteen, datert 16. desember 2016

Svar på Næringskomiteens oppfølgingsspørsmål til representantforslag Dokument 8:7 S (2016-2017)

Jeg viser til Deres brev av 15. desember 2016.

I forbindelse med næringskomiteens behandling av Dokument 8:7 S (2016-2017) representantforslag fra stortingsrepresentantene Frank Bakke-Jensen og Oskar J. Grimstad om å utvide områdeadgangen i det kvoteregulerte området etter kongekrabbe, har saksordfører Ingrid Heggø følgende spørsmål:

"Det vises til brev fra komiteen datert 9. desember 2016. I svarbrevet til komiteen av 14. desember 2016 har statsråden ikke gitt sin vurdering av å gå bort fra prinsippet om at de som skal få adgang til fisket er de som har størst ulempe med kongekrabben. Hva er begrunnelsen for at Troms ikke eventuelt også skal innlemmes? Vi ber også om at statsråden orienterer komiteen om hvorvidt det er avholdt konsultasjoner med Sametinget, og hva som eventuelt ble resultatet av disse konsultasjonene."

Som det fremgår av mitt svar til komiteen av 14. desember 2016, mener jeg kongekrabben påvirker fiskerinæringen i hele Finnmark fylke, selv om påvirkningen er avtakende vestover. Fartøy også fra Vest-Finnmark opplever ulempe med kongekrabben i sine fiskerier, og slik gjelder fortsatt prinsippet om at de som berøres av kongekrabben skal få fiske etter kongekrabbe i det kommersielle området. Det er derfor jeg understreker at alle fartøy i Finnmark vil stille likt med hensyn til å utnytte de positive bidragene som kongekrabbefisket kan gi til lønnsomheten i fiskeriene.

Det stilles spørsmål om begrunnelsen for at ikke også fartøy fra Troms skulle få delta i det kommersielle området, på linje med fartøy fra Finnmark. Dette er en problemstilling som ikke er reist i representantforslaget, som handler om å endre vilkårene for å kunne delta i åpen gruppe i kystfartøygruppens fangst av kongekrabbe innenfor kvoteregulert område slik at også fartøy som er registrert i resten av Finnmark kan delta på samme vilkår som fartøy fra Øst-Finnmark. Det har derfor ikke vært en del av min vurdering av forslaget.

Spørsmålet om å utvide deltakelsen til å omfatte fartøy fra Troms har heller ikke vært en del av den offentlige høringen som er gjennomført, og konsekvensene av dette er ikke vurdert. Det er likevel åpenbart at påvirkningen fra kongekrabben er mindre jo lenger fra området for den kommersielle fangsten man kommer, og de kvotemessige konsekvensene for fartøy som i dag deltar i det kommersielle fisket blir større jo større geografisk område den områdebaserte deltakeradgangen skal omfatte.

Det ble avholdt konsultasjoner med Sametinget tirsdag 6. desember i Karasjok om blant annet dette spørsmålet. Det ble fra Nærings- og fiskeridepartementets side fremført at man ønsker å gi alle fartøy fra Finnmark (innenfor gjeldende deltakervilkår blant annet om fartøystørrelse) adgang til å fiske kongekrabbe i det kvoteregulerte området. Sametinget var ikke enig i dette, og mente at deltakelsen i det kvoteregulerte området ikke bør økes.

Det ble altså ikke oppnådd enighet med Sametinget under konsultasjonene.

Vedlegg 4

Brev fra Nærings- og fiskeridepartementet v/statsråd Per Sandberg til næringskomiteen, datert 22. desember 2016

Svar på næringskomiteens anmodning om innspill til representantforslag Dokument 8:7 S (2016-2017)

Jeg viser til Deres brev av 20. desember 2016.

I forbindelse med næringskomiteens behandling av Dokument 8:7 S (2016-2017) representantforslag fra stortingsrepresentantene Frank Bakke-Jensen og Oskar J. Grimstad om å utvide områdeadgangen i det kvoteregulerte området etter kongekrabbe, har saksordfører Ingrid Heggø følgende spørsmål:

"Hva antas å bli konsekvensene av å utvide deltakeradgangen til hele Finnmark? Hvor mange båter er det som i dag deltar i det kvoteregulerte fisket etter kongekrabbe? Hvor mange nye båter forventes å komme inn dersom man åpner fisket for hele Finnmark? Hvor mange av disse båter er på blad B, både i dagens og en eventuell ny, utvidet ordning?

I representantforslaget (Dok 8:7 S) foreslås det at regjeringen skal presentere en opptrappingsmodell for aktivitetskravet. Dersom man for eksempel legger opp til at det i løpet av en treårsperiode settes et tak på 300 000 kroner, hvilke konsekvenser forventes det å få for de fartøy som i dag deltar i det kvoteregulerte fisket?

I statsrådens brev av 16.12.16 til komiteen fremgår det at det har vært gjennomført konsultasjoner med Sametinget, men at det ikke har vært mulig å komme til enighet om saken. Kan statsråden orientere nærmere om hva uenigheten går ut på?"

Hvis deltakeradgangen i det kvoteregulerte fisket etter kongekrabbe utvides slik at alle merkeregistrerte fartøy i Finnmark mellom 6-15 meter får adgang til å fiske kongekrabbe i det kvoteregulerte fisket i øst, viser tabellen under hvilken konsekvens det vil ha for fartøykvotene.

Førstehåndsverdi (kr) 2016

Kvotefaktor

Fartøykvoter (tonn) dagens antall deltakere

Fartøykvoter (tonn) - inkludert deltakere fra Vest-Finnmark

Antall fartøy som deltar idag

(pr.12.12.2016)

0 - 24 999

0,1

0,3

0,21

97

25 000 - 49 999

0,25

0,74

0,54

28

50 000 - 99 999

0,5

1,48

1,07

48

100 000 ?

1

2,95

2,15

430

Basert på gjennomsnittsprisen oppnådd for kongekrabbe i 2016 (148 kr pr. kg), kan det anslås en omtrentlig brutto fangstverdi som i tabellen under (tallene kan kun brukes som et estimat da dette er beregnet utfra et gjennomsnitt):

Kvotefaktor

Dagens deltakere

Inkludert Vest-Finnmark

0,1

44 295 kr

31 007 kr

0,25

109 261 kr

79 731 kr

0,5

218 522 kr

157 986 kr

1

435 568 kr

317 448 kr

Tabellene viser at en inkludering av fartøy fra hele Finnmark i kvoteregulert område vil gi en omtrentlig reduksjon i fartøykvote på ca. 30 %. Verdiene som estimeres i tabellen er beregnet utfra dagens totalkvote som er 2000 tonn hannkrabber og 150 tonn hunnkrabber (beregningen er gjort med fratrekk av 10 % av totalkvoten til kvotefleksordningen og 10 % for å ta høyde for at fartøy fortsatt i 2016 kvalifiserer seg til forhøyet kvote i 2017).

I dag er det 603 fartøy som har deltakeradgang i det kvoteregulerte fisket etter kongekrabbe.

Dersom man åpner fisket for hele Finnmark vil det med dagens deltakervilkår komme inn ytterligere 248 fartøy som kan kvalifisere seg til å delta.

Av de fartøy som potensielt kan komme inn i det kvoteregulerte området viser manntallsregisteret at 189 fiskere er registrert på blad B.

Av de fartøy som har adgang til å fiske i det kvoteregulerte området i dag viser manntallsregisteret at 507 fiskere er registrert på blad B.

Dersom det legges opp til at det settes et tak på 300 000 kroner som inntektskrav for å kvalifisere til maksimalt forhøyet kvote (kvotefaktor 1), så vil det med dagens deltakelse få følgende konsekvenser på fartøykvoter og potensiell inntjening:

Førstehåndsverdi (kr) 2016

Kvotefaktor

Fartøykvoter (tonn) dagens antall deltakere

Fangstverdi (kroner) – dagens antall deltakere

Antall fartøy som deltar idag

(pr.12.12.2016)

0 – 24 999

0,1

0,35

51 678 kr

95

25 000- 49 000

0,25

0,88

129 932 kr

26

50 000- 299 999

0,5

1,75

258 388 kr

203

300 000 ?

1

3,51

518 252 kr

279

I dag er det aktivitet fra annet fiskeri som følger av kvotemodellen som avgjør hvor høy kvotefaktor man kan oppnå i fisket etter kongekrabbe. Før kvotemodellen ble innført (fra reguleringsåret 2016) fikk fartøy som deltok i åpen gruppe, hvor fartøyeier var registrert på blad A i fiskermanntallet tildelt 0,5 kvotefaktor og fartøy hvor fartøyeier var registrert på blad B i fiskermanntallet tildelt 1,0 kvotefaktor.

Uenigheten med Sametinget går ut på at Sametinget mener det er viktig å tilby næringen forutsigbarhet i forvaltningen, og ønsker erfaring med dagens reguleringsregime over flere sesonger før man gjør endringer i dagens vilkår for deltakelse. Sametinget mener videre at prinsippet om at de som har problemer med krabbe i andre fiskerier også skal ha rettighetene til krabbefisket, og at dette ikke gjenspeiles i en modell som stiller høye krav til aktivitet i annet fiskeri for å oppnå krabbekvoter (kvalifiserings-/omsetningskrav for forhøyet kvote). I sum ønsker Sametinget å videreføre adgangskriteriene og den samme reguleringen som i 2016 også i 2017, og evaluere reglene slik Meld.St.17 (2014-2015) la opp til.

Oslo, i næringskomiteen, den 19. januar 2017

Geir Pollestad

Ingrid Heggø

leiar

ordførar