Komiteens merknader
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmet fra Senterpartiet, slutter seg til regjeringens
forslag til skattevedtak §§ 3-4, 4-2, 4-3 og 4-4.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, fremmer
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen foreta en vurdering av å utvide antall år som danner
grunnlag for beregning av vannkraftverkenes verdi, for å redusere
risikoen for store svingninger i eiendomsskattegrunnlaget.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil
vise til at Stortinget gjennom kraftskattereformen foretok en samlet
vurdering av fordelingen av vannkraftformuen mellom kraftforetakene,
staten og vertskommunene. Disse medlemmer vil videre
vise til at det var bred enighet om at de kommuner som har avstått
sine naturressurser til storsamfunnet både historisk og i dag, har
et rettmessig krav på sin andel av verdiskapingen, og dette ble
nedfelt blant annet i ordningene med naturressursskatt og eiendomsskatt
på kraftanlegg. Den balansen som ble etablert under kraftskattereformen blir,
slik disse medlemmer ser
det, stadig forrykket i vertskommunenes disfavør. Ved siden av økningene
som er nevnt ovenfor, fremmet regjeringen 18. juni 2015 forslag
om avvikling av eiendomsskatt på verk og bruk, som blant annet innebærer
at verken vindkraftanlegg eller kraftledninger lenger skal betale
eiendomsskatt. Disse
medlemmer vil vise til at KS har beregnet det årlige skattebortfallet
for 343 kommuner til 1,7 mrd. kroner. Energi Norge har ut fra likhetshensyn
som følge av forslaget også krevd avvikling av eiendomsskatt på
vannkraftanlegg, noe som utgjør mer enn 2 mrd. kroner i årlige kommunale
inntekter.
Regjeringen har etter disse medlemmers mening
satt både kraftskattereformen og eiendomsskatteloven i spill. Denne
politikken er ikke bare til skade for de 200 kommuner som er vertskap
til vannkraften, men også til skade for de mer enn 300 kommuner
i hele landet som trenger hver krone eiendomsskatten på verk og
bruk innbringer.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative
budsjett og egen hovedmerknad, hvor det foreslås at normrenten for
beregning av friinntekten i grunnrenteskatten for vannkraftverk
økes til 2,5 pst.
Komiteens medlem
fra Senterpartiet viser til at regjeringen foreslår å øke
grunnrenteskattesatsen for vannkraftanlegg fra 33 til 34,3 pst.
Siden grunnrenteskatt kommer i fradrag i eiendomsskattegrunnlaget,
jf. sktl. § 18-5 (3), innebærer forslaget redusert eiendomsskatt
for vannkraftkommunene på lengre sikt. Kraftskattereformen la til
grunn en grunnrenteskatt på 27 pst. Grunnrenteskatten ble deretter
økt til 30 pst., videre til 31 pst. og i fjor til dagens nivå på
33 pst. Nå vil regjeringen øke denne ytterligere. Dette medlem mener at skatteøkningene
for vannkraften snart må ta slutt.
Dette medlem vil vise til
at regjeringen ifølge Sundvollen-erklæringen vil styrke den lokale
beskatningsretten og gi kommunene rett til en større andel av den
lokale verdiskapingen. Slike politiske målsetninger er i tråd med dette medlems syn. Regjeringen
viser dessverre i statsbudsjettet ikke bare en mangel på oppfølging
av sin egen regjeringserklæring, men fremmer dessverre også forslag
som direkte undergraver egen regjeringserklæring.
Dette medlem går imot regjeringens
foreslåtte endringer i beskatningen av vannkraftverk og viser til
at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår å beholde
grunnrenteskattesatsen på 33 pst. og øke renten for friinntekten
for vannkraftverk med 0,5 prosentpoeng.
Dette medlem vil ta initiativ
til en gjennomgang av kraftverksbeskatningen med sikte på å gjenopprette
den fordelingen av vannkraftformuen som et bredt stortingsflertall
sto bak i kraftskattereformen. Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen foreta en gjennomgang av kraftverksbeskatningen,
med sikte på å foreslå endringer som bidrar til å gjenopprette den fordelingen
av vannkraftformuen som et bredt stortingsflertall sto bak i kraftskattereformen.»
Dette medlem viser
for øvrig til Senterpartiets forslag nr. 8 i Innst. 2 S (2016–2017)
og egne merknader i Innst 4 L (2016–2017).
Dette medlem påpeker at mange
kommuner for kort tid siden fikk melding om at eiendomsskatteinntektene
deres fra kraftverk vil gå betydelig ned fra 2016 til 2017. Det
totale inntektsbortfallet beløper seg til nærmere 400 mill. kroner.
For mange kommuner er skattetapet så stort at man nå føler uro og
bekymring med tanke på å få neste års kommunebudsjett til å gå opp.
Flere kommuner ser ingen annen utvei enn å legge ned skoler, kutte
i omsorgstjenester og stramme kraftig inn på velferdstilbudet til
egne innbyggere.
Dette medlem minner om at
en viktig grunn til inntektsbortfallet er at regjeringen har valgt
ikke å justere den såkalte kapitaliseringsrenten for kraftanlegg
i tråd med markedsrentene. Dette medfører at den neddiskonterte
verdien av kraftanleggene blir betydelig lavere med tilsvarende
mindre skattegrunnlag.
Dette medlem viser til Senterpartiets
forslag nr. 8 i Innst. 2 S (2016–2017) om å fastsette kapitaliseringsrenten
til 3 pst. med virkning for kommunenes utbetalinger i 2017 og utarbeide
en ny beregningsmodell som tar høyde for markedsrentene for fastsetting
av denne renten for seinere år. Dette medlem presiserer at
dette er et meget viktig spørsmål for de kommunene som er rammet,
og beklager meget sterkt at regjeringen ikke har justert renten
på eget initiativ.
Dette medlem viser for øvrig
til egne merknader i Innst. 2 S (2016–2017) og Innst. 4 L (2016–2017).