Til Stortinget

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Åsmund Aukrust, Eva Kristin Hansen, Per Rune Henriksen, Anna Ljunggren og Terje Aasland, fra Høyre, Nikolai Astrup, Tina Bru, Odd Henriksen og Eirik Milde, fra Fremskrittspartiet, Jan-Henrik Fredriksen og Oskar J. Grimstad, fra Kristelig Folkeparti, Rigmor Andersen Eide, fra Senterpartiet, Marit Arnstad, fra Venstre, lederen Ola Elvestuen, fra Sosialistisk Venstreparti, Ingunn Gjerstad, og fra Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson, fremmer i denne innstillingen forslag om bevilgninger på statsbudsjettet for 2015 under de kapitler og poster som er fordelt til komiteen på rammeområdene 12 Olje og energi og rammeområde 13 Miljø.

1. Rammeområde 12 – Olje og energi

Oversikt over bevilgningsforslagene på de ulike kapitler og poster under rammeområde 12 i Prop. 1 S (2014–2015).

90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet.

Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 12

1.1 Komiteens prioriteringer for rammeområde 12 Olje og energi

Innledning

Komiteen har ved Stortingets vedtak 16. oktober 2014 fått tildelt kapitler under rammeområde 12 Olje og energi, jf. Innst. 1 S (2014–2015). Ved Stortingets vedtak 1. desember 2014 er netto utgiftsramme for rammeområde 12 fastsatt til kr 112 085 249 000, jf. Innst. 2 S Tillegg 1 (2014–2015).

1.1.1 Høyre og Fremskrittspartiets hovedprioriteringer

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet mener stabil energiforsyning er grunnleggende for et moderne velferdssamfunn, og et konkurransefortrinn for norsk industri. Disse medlemmer vil videreutvikle norsk energibransje og sørge for gode og stabile rammebetingelser for petroleumssektoren og fornybar energi i Norge. Disse medlemmer vil at Norge skal være en foregangsnasjon innen miljøvennlig energiproduksjon og -forbruk, blant annet innen vannkraft, vindkraft, bioenergi og andre fornybare energiformer.

Disse medlemmer ser positivt på regjeringens forslag til å bedre rammevilkårene for aktører som ønsker å satse innen bygging og produksjon av grønn energi gjennom blant annet å foreslå innført gunstigere avskrivningsregler for vindkraftanlegg. Det vil legge til rette for at en større del av vindkraftutbyggingene i det felles norsk-svenske elsertifikatmarkedet kan skje i Norge.

Disse medlemmer er også positive til at regjeringen foreslår å heve innslagspunktet for grunnrenteskatt slik at flere småkraftverk fritas for denne skatten.

Olje- og gassektoren

Disse medlemmer viser til at olje- og gassvirksomheten er en bærebjelke i norsk økonomi. Den bidrar til arbeidsplasser og nærings-, teknologi- og samfunnsutvikling over hele landet. Det er behov for kontinuerlig kompetanse- og teknologiutvikling dersom man skal opprettholde aktiviteten på norsk sokkel og innfri det tverrpolitiske målet fra Meld. St. 28 (2010–2011) om økt utvinningsgrad fra felt i produksjon. Disse medlemmer er derfor tilfreds med at regjeringen foreslår å øke bevilgningene til petroleumsforskning i 2015, og at Petoro AS styrkes i 2015. Disse medlemmer er opptatt av at utvinning av olje og gass må skje på mest mulig ressurseffektiv og miljøvennlig måte.

CO2-Håndtering

Disse medlemmer viser til at forbrenning av kull, olje og gass står for 80 pst. av de samlede klimagassutslippene. Disse medlemmer mener det derfor er viktig å utvikle en kostnadseffektiv teknologi for fangst og lagring av CO2. Disse medlemmer bemerker at dersom CO2-håndtering skal være et effektivt tiltak for å redusere utslipp av klimagasser, må kostnadene ved å bruke denne teknologien reduseres betydelig. Disse medlemmer er tilfreds med at regjeringen har store ambisjoner om å bidra til dette gjennom en bred satsing på CO2-håndtering. Samtidig er det avgjørende at Norge bruker ressursene riktig. Disse medlemmer mener derfor det er fornuftig at regjeringen har utarbeidet en ny strategi for Norges satsing på CCS (Carbon capture and storage).

Strømnettet

Dersom vi skal få utnyttet vårt potensial når det gjelder fornybar energi, anser disse medlemmer det som nødvendig å styrke overføringskapasiteten for elektrisk kraft innenlands, samtidig som hensynet til sårbare naturområder ivaretas. De store investeringene som skal gjøres i sentral- og regionalnettet frem mot 2020, forutsetter en mer rasjonell nettstruktur med robuste og kompetente nettselskaper som er i stand til å ivareta kundenes behov for nettjenester.

Disse medlemmer vil understreke behovet for en god infrastruktur for kraftutveksling med utlandet. Disse medlemmer viser til at Olje- og energidepartementet høsten 2014 har gitt Statnett SF konsesjon til to nye utenlandsforbindelser for kraft; en til Tyskland og en til Storbritannia. Til sammen vil dette kunne øke Norges kapasitet for kraftutveksling med utlandet med nesten 50 pst. Disse medlemmer vil bemerke at muligheten for kraftutvekslingen med Tyskland og Storbritannia vil kunne gi en bedre utnyttelse av kraftsystemene, og bidra til økt verdiskaping. Disse kablene er viktige for at Norge skal lykkes med satsingen på økt produksjon av fornybar energi.

Energieffektivisering

Disse medlemmer mener den mest miljøvennlige energien er den som ikke brukes. Norge har et stort potensial for energieffektivisering innen alle sektorer.

Disse medlemmer imøteser derfor regjeringens varslede forslag til innføring av skattefradrag for ENØK-tiltak i husholdningene. Frem til en slik ordning er på plass, foreslår regjeringen å gjøre dagens ENØK-ordning til en rettighetsbasert ordning, noe disse medlemmer støtter.

Forskning innen fornybar energi

Disse medlemmer forutsetter at Norge investerer i forskning og utvikling av ny teknologi som kan bidra til å realisere et lavutslippssamfunn. Disse medlemmer er derfor tilfreds med at regjeringen foreslår å styrke Fondet for klima, fornybar energi og energiomlegging.

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)

Disse medlemmer mener at Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har en viktig rolle med hensyn til å forvalte vannkraftressursene og energimarkedet på en helhetlig og framtidsrettet måte. I tillegg spiller NVE en viktig rolle i forhold til beredskap mot flom og naturskade. Disse medlemmer er derfor tilfreds med at bevilgningen til NVE til flom- og skredforebygging foreslås økt sammenlignet med den ordinære budsjettrammen for 2014.

1.1.2 Arbeiderpartiets hovedprioriteringer

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Åsmund Aukrust, Eva Kristin Hansen, Per Rune Henriksen, Anna Ljunggren og Terje Aasland, mener klimapolitikken må danne en ramme rundt all politikk. Både utslippsreduksjoner og klimatilpassing angår de fleste departement og politikkområder. Skal vi lykkes i å nå målet om et lavutslippssamfunn i 2050, mener disse medlemmer at Norges klimainnsats må styrkes både innenlands og utenlands. Disse medlemmer mener 2015 vil bli et avgjørende år i nasjonal og internasjonal klimapolitikk. Det internasjonale klimapanelet og flere andre aktører har den seneste tiden presentert rapporter som understreker alvoret i klimaproblemet, og som tegner et dystert bilde av framtiden dersom vi ikke lykkes i klimapolitikken. Slik disse medlemmer ser det, vil de politiske vedtakene som fattes i denne stortingsperioden være avgjørende for hvordan Norges utvikling mot lavutslippssamfunnet skal være. Disse medlemmer mener derfor det er oppsiktsvekkende at regjeringen i en slik tid har valgt å legge fram et budsjett som tar Norge i feil retning i klimapolitikken.

Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett hvor viktige grep for å ta Norge mot lavutslippssamfunnet er gitt prioritet. Disse medlemmer mener Norge har et kompetanse-, kunnskaps- og teknologigrunnlag som setter oss godt i stand til å møte utfordringene og legge grunnlaget for grønne arbeidsplasser og klimavennlig vekst i Norge.

Disse medlemmer vil legge til rette for vekst og nye arbeidsplasser i hele landet gjennom en aktiv næringspolitikk. Dette innebærer at det må legges en politisk ramme rundt våre naturressurser som underbygger framtidens muligheter og behov for verdiskaping og trygge arbeidsplasser. Norges store naturressurser skal forvaltes i et evighetsperspektiv. Dagens generasjon har ingen forrang på bekostning av de kommende generasjoner. Derfor skal vi underbygge begrepet bærekraftig forvaltning hvor vårt hovedmål er at vi ikke skal føre en politikk som forringer kommende generasjoners muligheter. Disse medlemmer viser til at politikkens fundament må baseres på at naturressursene er hele folkets eiendom og skal forvaltes på en slik måte at verdiene tilhører fellesskapet og gir alle flere muligheter.

Elektrisitet og fornybar energi

Disse medlemmer viser til at energi og næringsutvikling henger nært sammen. En sikker tilgang på elektrisitet til konkurransedyktige betingelser er en viktig forutsetning for å styrke utviklingsmulighetene for norsk næringsliv. I tillegg er elektrisitet en kritisk innsatsfaktor for å holde helt vitale deler av samfunnet operativt. Disse medlemmer mener derfor det må tas et sterkere ansvar for at denne samfunnskritiske infrastrukturen er optimalt innrettet til enhver tid. Disse medlemmer vil derfor fortsatt ha ett sterkt fokus på å ytterligere forbedre og utvikle elektrisitetsforsyningen i Norge. Disse medlemmer viser til at elektrisitetsforsyningen vil endres betraktelig i årene fremover. Intelligente systemer, mer effektuttak i korte perioder, økt andel uregulerbar kraft og endret forbruksmønster er noe av det som vil stille nye krav til framtidens elektrisitetsforsyning.

Disse medlemmer viser til at en av kvalitetene i det norske elektrisitetssystemet er kraftforedlende industri som gjør systemet mer robust. Prognosene viser at det går mot et betydelig kraftoverskudd i Norden. Disse medlemmer mener dette kan gi Norge nye muligheter for å skape en forsterket industriell posisjon i årene som kommer. Industriell produksjon som understøttes av fornybar energi som en av de viktigste innsatsfaktorene vil i mange tilfeller være svært framtidsretta. Strenge krav til miljø og klimagassutslipp vil underbygge Norges posisjon til å produsere varer og produkter verden etterspør med et svært gunstig klima- og miljøfotavtrykk i framtiden.

Disse medlemmer mener derfor det er viktig at Norge i større grad tiltrekker seg investeringer for å bygge ut mer fornybar elektrisitetsproduksjon innenfor sertifikatmarkedet vi deler med Sverige. Disse medlemmer mener derfor at det var riktig av regjeringen å foreslå forbedra avskrivningsregler for vindkraft i Norge. Disse medlemmer mener allikevel at regjeringens forslag er for lite konkretisert. Disse medlemmer foreslår derfor at det innføres en teknologinøytral «grønn merasvkrivning» på 40 pst. de fire første årene. Dette vil etter disse medlemmers oppfatning være den beste løsningen for å styrke fornybarinvesteringene i Norge.

Flom og skred

Disse medlemmer viser til at flere steder har vi nok en gang sett hvilke store ødeleggelser flom og ras fører til. Dette er en sterk påminnelse om en av vår framtids store utfordringer med et villere og våtere vær som følge av klimaendringene. Disse medlemmer mener derfor at vi på en langt bedre måte må forberede oss på å møte hyppigere flom, ras og ekstremvær. For å møte framtida på en tryggest mulig måte er det viktig at den samla innsatsen i arbeidet for å hindre skader som følge av flom og skred forsterkes. Samfunnsbyggingen må derfor klare å gjennomføre en god klimatilpassing slik at vi kan bygge et samfunn som er robust også i møte med hendelser som flom og ras.

Disse medlemmer mener det er avgjørende at kapasiteten til Norges Vassdrags- og energidirektorat (NVE) styrkes i årene framover. Det må derfor legges til rette for at man utvikler og bygger ut NVE sin kompetanse slik at man forsterker mulighetene til å bistå kommunene på en enda bedre måte enn i dag. I tiden framover er det viktig at kommunesektoren sikres mer støtte i arbeidet med å kartlegge risiko og til å iverksette effektive forebyggende tiltak. Disse medlemmer vil derfor be regjeringen om allerede ved revidert budsjett å fremlegge en tidsplan og samtidige avsette tilstrekkelige midler til NVE slik at man kommer à jour blant annet med faresonekartleggingen og gjenoppbygging av allerede rammede områder. Disse medlemmer mener det er nødvendig å gjennomgå regelverket for kompensasjon til kommuner som rammes av naturskade. Målet er at man i større grad kan sikre forutsigbarhet ved at staten i større grad påtar seg et økonomisk ansvar i de tilfeller hvor kommunene rammes.

Petroleumsaktivitet

Disse medlemmer viser til at petroleumspolitikken bygger på at olje- og gassressursene tilhører fellesskapet, og at grunnrenten (den ekstra lønnsomheten i næringen) skal føres tilbake til fellesskapet. Forvaltningen av havområdene skal skje ut fra en helhetlig og økosystembasert tilnærming.

Disse medlemmer mener at petroleumsvirksomheten må baseres på det til enhver tid beste av kunnskap, erfaring og teknologi, og reguleres av strenge miljøkrav. Disse medlemmer har som ambisjon at Norge skal være verdensledende innen helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten, og har verdens strengeste miljøkrav. Disse medlemmer har merket seg at Stortingets forutsetninger om at forvaltningsplanene skal rulleres jevnlig med ny kunnskap, er brutt av dagens regjering. I forvaltningsplanen for Norskehavet har Stortinget tidligere slått fast at planen skal rulleres i løpet av 2014. Disse medlemmer erkjenner at dette nå ikke kan skje til tross for tidligere føringer i fra Stortinget. Disse medlemmer legger til grunn at dette henger sammen med at regjeringen på dette området har et ønske om å føre en politikk som ikke samsvarer med flertallet i Stortinget. Arbeiderpartiet mener dette underbygger en regjering som er svak i sin definisjon av bærekraftprinsippet. Disse medlemmer understreker at det er lite tilfredsstillende at regjeringen ikke har informert Stortinget om at man hadde intensjoner om å fravike Stortingets uttrykte vilje i denne saken.

Disse medlemmer understreker at i løpet av over 40 år med olje- og gassvirksomhet i Norge har vi bygget opp et kompetanse- og kunnskapsgrunnlag som vil være uvurderlig i den videre utviklingen av grønne arbeidsplasser, ny klimateknologi og industriell utvikling i Norge.

Disse medlemmer viser til at verden må forbruke mindre fossil energi om vi skal nå målene i klimapolitikken. Kullkraft må fases ut, men også olje og gass vil merke store endringer globalt. I en verden hvor utslipp av CO2 prises og reguleres hardere, må den produksjonen av olje- og gass det globale samfunnet trenger ha lave produksjonsutslipp og være så miljøvennlig som mulig for å opprettholde konkurransekraften. Norsk oljesektor har et fortrinn her, men det vil kreve fortsatt og forsterket innsats å bringe utslippene fra norsk petroleumsproduksjon ytterligere ned.

Disse medlemmer er opptatt av at petroleumsvirksomheten må underlegges stabile rammebetingelser som sikrer høy aktivitet og god ressursutnyttelse. Olje- og gassressursene tilhører fellesskapet og overskuddet skal føres tilbake til fellesskapet til å løse viktige velferdsoppgaver. Disse medlemmer har merket seg at regjeringen har valgt å videreføre petroleumsvirksomheten på grunnlag av petroleumsmeldingen regjeringen Stoltenberg II la fram, Meld. St. 28 (2010–2011), og som fikk tilslutning i Stortinget. Disse medlemmer mener allikevel at regjeringen mangler viljen til å styre denne viktige næringen basert på oppdatert kunnskap.

Disse medlemmer viser til at det er en krevende situasjon for mange bedrifter i olje- og gassindustrien. Det er flere bedrifter som nå er kommet i den krevende situasjonen at man går til oppsigelser av ansatte. Hovedårsaken til dette må tillegges regjeringens manglende forståelse for bedrifter i konjunkturutsatte næringer, som er en viktig medvirkende årsak til dette. Regjeringens endring av permitteringsreglene krever for mye av den enkelte bedrift som allerede er utfordret gjennom lavkonjunkturfasen som nå opptrer innenfor petroleumssektoren. En konsekvens av dette er man må gå til oppsigelse av viktig kompetanse i stedet for permittering, som ville vært en langt bedre løsning både for bedriften og den ansatte.

Disse medlemmer er bekymret for at behovet for å kutte kostnader dekkes ved at man utsetter nødvendige og sikkerhetskritiske vedlikeholdsoppgaver. Disse medlemmer vil derfor særlig be regjeringen om å iverksette tiltak slik at vedlikeholdsetterslepet ikke økes og at man i den lavkonjunkturfasen man nå befinner seg i får eliminert sikkerhetskritisk vedlikeholdsetterslep.

Videre vil disse medlemmer be regjeringen på en betryggende måte forsikre seg om at oppsigelser og eventuelle permitteringer ikke går på bekostning av nødvendig vedlikehold og at det ikke svekker HMS-standarden som gjelder for norsk sokkel. Disse medlemmer har registrert at regjeringen i sitt tildelingsbrev 2014 til Petroleumstilsynet har fjernet henvisningen til Norges ambisjon om å være verdensledende innenfor HMS på sokkelen. Disse medlemmer vil advare mot å svekke ambisjonene på et så sentralt og viktig område.

Arbeiderpartiets hovedprioriteringer under rammeområde 12:

1.1.3 Kristelig Folkepartis hovedprioriteringer

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti, Rigmor Andersen Eide, viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det innenfor rammeområde 12 foreslås å øke bevilgningen til blant annet flom- og skredsikring, energifondet og overføringstariffer.

Dette medlem viser til innspill fra Kommunenes Sentralforbund, i budsjetthøringen i energi- og miljøkomiteen, hvor det ble påpekt at den foreslåtte bevilgningen i statsbudsjettet til flom og skredforebygging bare dekker en brøkdel av behovet for kartlegging av faresoner for flom og skred i kommunene. Kartleggingen av faresoner for flom og skred skal bidra til å framskaffe kunnskap både om hvor det er viktig å sette inn tiltak i områder som allerede er tatt i bruk, og om hvor det er viktig at utsatte områder ikke tas i bruk. Etter en gjennomgang i 2010 blant 330 kommuner med kartleggingsbehov konkluderte NVE med at 120 kommuner må plasseres i kategorien førsteprioritet. Med dagens bevilgninger er NVE i stand til å gjennomføre faresonekartlegging i to til fem kommuner i året. Med dette som bakgrunn ble det i Kristelig Folkepartis alternative budsjett og finansinnstillingen foreslått å øke bevilgningen til kartlegging av faresoner for flom og skred med 20 mill. kroner.

Dette medlem viser til at det foreslås å innlemme Transnova i Enova. Dette medlem mener dette er et riktig grep. Transnovas hovedmål er å bidra til å redusere klimagassutslippene fra transportsektoren i Norge. Dette medlem er imidlertid kritisk til at det ikke følger midler med, men at oppgavene skal løses innenfor Enovas budsjett. Dette medlem viser til Transnovas sentrale oppgave i blant annet EL-bilsatsingen. På denne bakgrunn ble det i Kristelig Folkepartis alternative budsjett og finansinnstillingen foreslått å øke bevilgningen til Enova med 70 mill. kroner. Bevilgningen skulle øremerkes Transnova for EL-bilsatsning.

Dette medlem viser til at ordningen med overføringstariffer er ment å skulle gi mindre prisforskjeller på strøm rundt om i landet, slik at en ikke betaler mye mer om en bor langt unna befolkningssentra. Dette medlem har merket seg at regjeringen har kuttet drastisk i ordningen. Det er få som vil få del i ordningen om ikke bevilgningen økes. På denne bakgrunn ble det i Kristelig Folkepartis alternative budsjett og finansinnstillingen foreslått å øke bevilgningen med 40 mill. kroner.

Dette medlem viser til at ordningen med forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) skal etablere tidsbegrensede forskningssentre som har en konsentrert, fokusert og langsiktig forskningsinnsats på høyt internasjonalt nivå for å løse utpekte utfordringer på energi- og miljøområdet. Dette medlem ønsker en ytterligere satsning på dette viktige arbeidet og viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett og finansinnstillingen hvor det ble foreslått å øke bevilgningen med 10 mill. kroner.

Dette medlem viser til at Christian Michelsen Research (CMR) har som mål å utvikle samfunnsnyttig teknologi. Gjennom opprettelsen av Greenstat ønsker CMR et selskap som kan innta rollen som Norges grønne lokomotiv for å fremme satsning på fornybar energi. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett og finansinnstillingen hvor det ble foreslått å bevilge 10 mill. kroner til oppstart av prosjektet.

1.1.4 Senterpartiets hovedprioriteringer

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett, hvor ramme 12 settes til kr 112 706 762 000, som er en økning på kr 446 000 000 i forhold til regjeringens forslag.

Dette medlem legger til grunn at norsk oljeindustri er grunnlaget for Norges største eksportnæring. Gjennom det statlige eierskapet i energiselskaper, Petoro, og gjennom skatte- og avgiftspolitikken skal det sikres at verdiene fra næringa også kommer fellesskapet til gode. Petroleumspolitikken må utformes slik at den i størst mulig grad stimulerer lokal verdiskaping, gir positive ringvirkninger regionalt og bidrar til industriell utvikling.

Dette medlem mener at den norske energipolitikken, med hjemfallsrett og nasjonalt og lokalt eierskap til naturressursene, har vært avgjørende for at store inntekter har kommet fellesskapet til gode. Dette medlem vil opprettholde og sikre denne modellen for framtidige generasjoner.

Dette medlem mener at det er et mål at mest mulig av energien vi bruker er fornybar. Satsing på produksjon av fornybar energi og teknologiutvikling gir grunnlag for næringsutvikling og verdiskaping i Norge.

De grønne sertifikatene er grunnlaget for en storstilt fornybar utbygging frem til 2020. Hittil er det langt større utbygging i Sverige enn i Norge. Vilkårene i sertifikatordningen innebærer at kraftproduksjonen må være i gang innen 2020 for å få støtte. Derfor haster det med å fatte investeringsbeslutningene, slik at Norge får sin andel av verdiskaping, investeringer og arbeidsplasser. Dette medlem er opptatt av at rammebetingelsene for fornybarinvesteringer må forbedres slik at de utløser flere investeringsbeslutninger for ny sertifikatkraft.

Dette medlem viser til at Senterpartiet prioriterer å styrke Enova i sitt alternative statsbudsjett. Enova forvalter midlene fra Energifondet, og målsettingen er å fremme miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon, og utvikling av energi- og klimateknologi. Avkastningen fra Energifondet er ikke tilstrekkelig for å dekke behovet både for utvikling av mer fornybar energi og energieffektivisering, og for gjennomføring av ladestrategien for elbiler. Dette medlem legger særlig vekt på betydningen av å styrke Enova i forbindelse med at regjeringen flytter Transnovas oppgaver til Enova fra 2015. En økt ramme vil gjøre det mulig å realisere prosjekter knyttet til solenergi i Norge.

Dette medlem konstaterer at tilskuddsordningen til utjevning av overføringstariffer vil bli kraftig redusert i neste års statsbudsjett. Denne ordningen skal redusere de geografiske forskjellene i nettleien, ved at nettselskapene i de delene av landet med høyest nettkostnader får et tilskudd, slik at de kan redusere sluttbrukernes nettleie. Dette medlem viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å styrke ordningen med 100 mill. kroner.

Dette medlem ser med bekymring på at det de siste årene har vært hyppige tilfeller av flom og skred mange steder i Norge. Hendelsene har vist at det er mange utfordringer knyttet til arbeidet med å forebygge flom- og skredrisiko. Også gjennom kartlegging har det blitt avdekket flere fareområder. I sitt alternative statsbudsjett prioriterer Senterpartiet på kartlegging, arealplanlegging, sikringstiltak, overvåking, varsling, beredskap, krisehåndtering og forskning/utvikling i forbindelse med flom- og skredfare.

Dette medlem understreker samspillet mellom hver og en av oss, kommunene og staten for å redusere skader som følge av flom og skred. I et land som Norge må vi leve med faren for at slike hendelser kan skje. Det er imidlertid et viktig ansvar å sørge for å redusere farene, både gjennom forebyggende arbeid og ved å komme raskt på banen når noe skjer.

Senterpartiets hovedprioriteringer for rammeområde 12, kapitler og poster med avvik i forhold til Prop 1 S (2014–2015)

1.1.5 Venstres hovedprioriteringer

Komiteens medlem fra Venstre, lederen Ola Elvestuen, viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 12 settes til -111 769 562 000 kroner, som er en økning i forhold til regjeringens forslag på 383 200 000 kroner.

Dette medlem viser til at Venstres helhetlige alternative statsbudsjett for 2015 tar utgangspunkt i budsjettforslaget fra regjeringen Solberg, jf. Prop. 1 S (201–2015), samt tilleggsproposisjoner 1–3. Konkrete endringer på rammeområde 12 i forhold til dette dokumentet følger av tabellen under.

Dette medlem viser til at Venstre vil omstille Norge til et klimavennlig samfunn, samtidig som vi opprettholder en velfungerende og sikker energiforsyning. Skal vi løse de internasjonale klimautfordringene, kreves det at rike land som Norge tar en lederrolle i arbeidet med å vise at det er mulig å kombinere lave utslipp med et høyt velstands- og velferdsnivå. Dette medlem mener Norge har store muligheter til å legge om energibruken, ta i bruk ny miljøteknologi i energiforsyningen og industrien samtidig som dette kan bidra til å skape nye bedrifter og arbeidsplasser.

Dette medlem viser til at regjeringen i sitt budsjettforslag ligger langt etter i arbeidet med å få økonomien inn på en kurs som gjør at målene i klimaforliket ligger an til å bli nådd.

Dette medlem mener det grønne sertifikatmarkedet i samarbeid med Sverige er positivt. Ny fornybar energi, energisparing og energiomlegging vil bidra med miljøvennlig kraft og redusere utslippene. Men dette medlem mener at det ligger skjevheter i dagens sertifikatmarked som spesielt gjelder vindkraft, noe som gjør at etableringen av fornybare energiprosjekter fortsatt ikke finner sted i Norge. Dette medlem er derfor glad for at avskrivingsreglene for vindkraft blir mer i tråd med svenske regler.

Dette medlem viser til at norsk fornybarteknologi har et stort potensial internasjonalt. Dette medlem viser til at INTPOW er en prosjektorganisasjon som har som mål å styrke det langsiktige grunnlaget for verdiskaping og sysselsetting i den norske energinæringen og gjøre den mer slagkraftig internasjonalt. Dette medlem vil forsterke deres arbeid med 16,5 mill. kroner.

Dette medlem viser til at energimerking av boliger og bygninger er et godt tiltak for å synliggjøre energieffektiviseringstiltak som gjøres i bygninger. Dette medlem vil styrke dette arbeidet med 2 mill. kroner.

Dette medlem viser til at Venstre vil foreslå å innføre et skattefradrag for miljøtiltak i egen bolig. Dette medlem mener man derfor bør rendyrke Enova som et redskap for å ta ut klima-, teknologi- og energieffektiviseringspotensialet i større prosjekter, og på sikt avvikle tilskuddene til energitiltak i private boliger. Dette medlem vil understreke at formålet med Enova også er å skape varige endringer i tilbud og etterspørsel etter effektive og fornybare energi- og klimaløsninger, og at Enova skal være fødselshjelper for nye markeder. Det er i dag et stort og uforløst potensial for eksempelvis solceller på bygg som en energi- og klimaløsning i Norge. Selv om en støtteordning til solceller vil ha en høy pris pr kWh for de første 1000 anleggene, vil dette sette i gang et marked og dermed ha effekt ut over de anleggene som får støtte. En investeringsstøtte for solceller vil være i kjernen av Enovas samfunnsoppdrag. Dette medlem ber om at dette tydeliggjøres i dialogen mellom departementet og Enova. Dette medlem er positiv til at Transnova slås sammen med Enova, og mener dette gjør at man kan se hele den fornybare energikjeden i sammenheng. Men dette medlem vil peke på behovet for å ta i bruk ny og miljøvennlig teknologi og miljøvennlige drivstoff. Dette medlem vil understreke at det i sammenslåingsprosessen ikke må skapes usikkerhet omkring videre drift av hydrogenfyllestasjonene i Norge. Dette medlem peker på at kommuner og byer i Norge er godt i gang med å få på plass en ladeinfrastruktur for el-biler. Dette medlem mener derfor at det neste skrittet vil være å få etablert en ladeinfrastruktur med hurtigladestasjoner i de store transportkorridorene mellom de store byene. Dette medlem vil derfor understreke at Enova følger opp Transnovas arbeid på dette området.

Dette medlem viser til at Venstre foreslår å øke kapitalen i grunnfondet for fornybar energi og energieffektivisering med 5 mrd. kroner, i tillegg til å øke nettariffen med et halvt øre som settes av til Enova. Dette medlem mener det er nødvendig for å sikre en bred satsing på fornybar energi, energiomlegging og energisparing, og sørge for at Enova har den nødvendige finansieringen i tråd med de nye oppgavene som er flyttet over dit.

Dette medlem viser til at CO2-fangst og lagring er et viktig virkemiddel for å redusere utslipp fra kraftproduksjon og industri, og at Norge som en storprodusent av fossil energi har et spesielt ansvar for å utvikle denne teknologien. Dette medlem mener utviklingen av CO2-fangstteknologi vil være med på å sikre etterspørselen etter norsk gass også etter at EU eller nasjonal klimapolitikk setter strengere krav til utslipp fra kraftproduksjon. Dette medlem viser til behovet for et robust CCS- prosjekt. I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2015 er det beskrevet et program for dette. Dette medlem understreker viktigheten av å få på plass et fullskala CO2-fangstanlegg innen 2020. Dette medlem viser til at Venstre også vil starte arbeidet med å avklare de juridiske konsekvensene av offshore-lagring og flytting av CO2 over landegrensene, og starte utviklingen av et CO2-lager i Nordsjøen og nødvendig rammeverk, og setter av 20 mill. kroner til dette arbeidet.

Dette medlem mener Norge har et ansvar for å ligge i forkant av utviklingen innen petroleumsnæringen, og mener miljøkrav vil bidra til å styrke næringens konkurranseevne på lengre sikt. Petroleumsaktivitet på norsk sokkel må ta hensyn til andre aktiviteter og andre interesser knyttet til miljø, fiskeri og sjøfart. Dette medlem ønsker derfor å føre en politikk for skånsom petroleumsaktivitet. Skånsom aktivitet skjer gjennom etablering av petroleumsfrie soner hvor miljøet er mest sårbart og gjennom strenge miljøkrav tilknyttet aktivitet i de områdene aktivitet er forsvarlig innenfor økosystemenes rammer. Dette medlem er glad for at det ikke åpnes for petroleumsaktivitet utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja (Nordland VI og VII og Troms II) i denne stortingsperioden. Dette medlem er bekymret for todelingen av norsk økonomi. Investeringsnivået på norsk sokkel er fortsatt stort, og langt større enn vi ser i fastlandsindustrien. Dette medfører økte lønnskostnader og lavere konkurranseevne for norske fastlandsbedrifter. Dette medlem foreslår derfor å avvikle kartlegging av petroleumsforekomster, og reduserer overføringene til dette formålet med 78,5 mill. kroner.

Dette medlem viser til at det ikke skal drives petroleumsaktivitet i eller nær iskanten, og vil derfor redusere petroleumsforskningen i arktiske strøk med 5 mill. kroner.

Dette medlem viser til at oljeprisen på sikt er usikker, og at kostnadene for nye petroleumsprosjekter er høye. Dette medlem mener staten og fellesskapet tar en for høy risiko i nye petroleumsprosjekter, og viser til at Venstre ønsker å redusere fribeløpet i sitt skatte- og avgiftsopplegg. Dette medlem visere videre til at en høy CO2-avgift er det mest hensiktsmessige virkemiddelet for å prise inn CO2-kostnader inn i nye og eksisterende petroleumsprosjekter, og viser til at Venstre foreslår å øke denne avgiften.

Dette medlem mener det er unaturlig at Petoro ikke finansieres gjennom kontantstrømmen til SDØE. Dette medlem foreslår derfor at finansieringen av Petoro fjernes fra statsbudsjettet, og ønsker å gi Petoro mulighet til å ha en langt mer fleksibel finansiering gjennom inntektene fra SDØE. Dette muliggjør også at Petoro har en langt mer aktiv porteføljeforvaltning, noe som vil sikre bedre utnyttelse og bedre forvaltning av statens eierinteresser på norsk sokkel. Dette medlem foreslår derfor å avvikle postene på Olje- og energidepartementets budsjett, og opprette tilsvarende poster på SDØEs budsjett.

Dette medlem viser til virkningene av klimaendringene, og peker på at Norge er sårbart for flom og store nedbørsmengder. Dette medlem viser til at sikringstiltak mot flom, erosjon og skred og til miljøtiltak i vassdrag er betydelig underfinansiert, og vil styrke dette arbeidet med 8,2 mill. kroner.

Samlet foreslår dette medlem følgende konkrete endringer (hovedprioriteringer) under rammeområde 12, Olje og energi:

Venstres hovedprioriteringer

1.1.6 Sosialistisk Venstrepartis hovedprioriteringer

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti, Ingunn Gjerstad, minner om at klimaendringene er farlige, urettferdige og allerede i gang. Derfor må Stortinget vise langt større vilje til å vedta en offensiv miljøpolitikk for å bekjempe de menneskeskapte klimaendringene. Dette medlem synes det er forstemmende å se at regjeringens forslag til statsbudsjett er blottet for store miljøsatsinger, og at regjeringen har trygg styring mot å bryte Stortingets klimamål for 2020.

Dette medlem vil peke på at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative forslag til statsbudsjett kommer med en rekke forslag for å kutte klimagassutslipp. Videre ønsker Sosialistisk Venstreparti å bygge Norge grønt med nye arbeidsplasser, ny infrastruktur og nye ideer for et moderne og miljøvennlig Norge. Sosialistisk Venstreparti foreslår nesten 6 mrd. kroner i økte bevilgninger til klimaformål, i tillegg til miljøvennlige endringer i skatte- og avgiftspolitikken. To satsinger i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett er særlig viktig for rammeområde Olje og energi:

• Sosialistisk Venstreparti foreslår en storsatsing på solenergi, energieffektivisering og klimatiltak i norske husholdninger gjennom å øke bevilgningen til Enovas husholdningsstøtte med 500 mill. kroner

• Sosialistisk Venstreparti foreslår oppstart av arbeidet med å etablere en fullskala demonstrasjonspark for havvind, der ulike teknologier kan testes ut, og foreslår 100 mill. kroner i bevilgning til dette, samt en tilsagnsfullmakt på 400 mill. kroner til dette.

Dette medlem viser også til at Sosialistisk Venstreparti foreslår økt støtte til forskning på fornybar energi, samt at Norge styrker arbeidet med å tilpasse seg klimaendringene.

Dette medlem viser videre til at for å følge opp målsettingen om å realisere minst et fullskala anlegg for CO2-fangst og lagring i Norge innen 2020, må arbeidet styrkes gjennom å utlyse en anbudskonkurranse for fullskala CO2-fangst i Norge og for å klargjøre sokkelen for å kunne lagre CO2. Sosialistisk Venstreparti foreslår derfor økt støtte til Gassnova i sitt alternative budsjett, samt en tilsagnsfullmakt på kr 500 mill. kroner for å sikre framdrift i dette arbeidet.

For å få på plass store satsinger på en klimavennlig framtid mener dette medlem at det er riktig å omprioritere penger fra noen petroleumsrelaterte aktiviteter.

Sosialistisk Venstrepartis hovedprioriteringer under rammeområde 12

1.1.7 Miljøpartiet De Grønnes hovedprioriteringer

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at Miljøpartiet De Grønne i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge kr 116 677 762 under rammeområde 12.

Dette medlem peker på at den viktigste utfordringen innen energiområdet er å redusere Norges og verdens klimagassutslipp raskt nok til å unngå en global oppvarming på mer enn to grader. FNs klimapanel har vist at mellom 73 og 86 pst. av verdens kjente reserver av fossil energi må forbli i bakken dersom vedtatte klimamål skal nås. Dette må også gjelde for norske kull-, gass- og oljereserver.

Dette medlem vil legge vekt på å føre en energipolitikk som starter en gradvis og kontrollert utfasing av norsk petroleumsindustri i løpet av en tjueårsperiode. Denne omstillingen bør starte allerede i dag ved at investeringer og kompetanse flyttes ut av fossil energiproduksjon og inn i fornybar omstilling. På denne måten bruker Norge verdiene som er bygd opp i petroleumsindustrien til å utvikle grunnlaget for fremtidens velferdssamfunn, mens vi har stort handlingsrom og samtidig avvikler Norges altfor store bidrag til global oppvarming.

Globale perspektiver

Den pågående oppvarmningen av både atmosfære og havområder krever raske mottiltak. Norge kan ikke vente på global enighet før vi tar kraftige grep for å få ned våre egne klimagassutslipp.

Dette medlem viser til at FNs klimapanel har anbefalt utslippskutt på mellom 25 og 40 pst. i rike land innen 2020, i forhold til nivået i 1990. Videre har Norge spesielt gode forutsetninger for å sikte mot 40 pst. utslippskutt, ettersom utslippene i Norge var svært høye allerede i 1990. Norge har et betydelig økonomisk handlingsrom og store fornybare energiressurser.

Dagens klimaforlik kan innfris med bare 6 pst. reduksjoner i utslippene i perioden 1990–2020. Dette medlem mener at forliket må erstattes av en langt mer ambisiøs avtale, som forplikter regjeringen til å gjennomføre en politikk som sikrer utslippskutt i tråd med FNs anbefalinger. Et slikt forlik bør komme på plass allerede i løpet av 2015 og vil få store konsekvenser for tiltakene innenfor rammeområde 12.

Dette medlem viser til at det fortsatt er mange mennesker i store deler av verden som ikke har sikker tilgang på energi. Om lag 20 pst. av verdens befolkning har ikke tilgang til elektrisitet. Dette bidrar til dårlig helse, og fattigdom og sykdom for milliarder.

Dette medlem peker på at disse utfordringene ikke kan løses ved å produsere mer fossil energi. I løpet av de neste tiårene må olje, gass og kull fases ut som energikilder over hele verden. Å etablere ny infrastruktur for dyr fossil energi vil derfor være en massiv feilinvestering. Investeringer og utviklingshjelp i et mangfold av fornybare og varige energiløsninger er nødvendig.

Energi og klima

Dette medlem mener Norge bør planlegge for en fremtid der verden samles om en internasjonal klimaavtale som er ambisiøs nok til å løse klimautfordringene. En slik avtale vil få store negative konsekvenser for etterspørselen etter produkter fra petroleumsvirksomhet og store positive konsekvenser for etterspørselen etter fornybar energi fra Norge. I budsjettforslaget fra regjeringen Solberg og i budsjettforliket mellom regjeringen og Venstre og Kristelig Folkeparti føres en energipolitikk som legger opp til at verden ikke vil lykkes i å samle seg om en ambisiøs internasjonal klimaavtale. Dette illustreres ved at en mangeårig politikk for høye investeringer i petroleumsnæringen videreføres i budsjettforslaget for 2015, til tross for at Norge må la store deler av sine fossile reserver bli liggende i bakken, hvis klimautfordringen skal løses.

Dette medlem kan derfor ikke tilslutte seg hovedlinjene i petroleumspolitikken som er beskrevet i flertallsinnstillingen.

Dette medlem peker på at Norge har et svært stort potensial for økt produksjon av fornybar energi. Store deler av dette potensialet forblir ubrukt med dagens betingelser. Mer fornybar energi er nødvendig, både for å erstatte fossil energi i Norge og for å øke fornybarandelen på det europeiske energimarkedet. Derfor må utbygging av fornybar energi sees i sammenheng med etablering av overføringskapasitet til Europa.

CO2-håndtering

Dette medlem mener forskning og utvikling av teknologi for karbonfangst og lagring kan være en del av løsningen på klimautfordringen i en overgangsperiode og foreslår en egen satsing for å forberede utlysning av prosjekter for CO2-rensing i tungindustrien. Penger til dette er satt av på ramme 13.

Dette medlem mener det bør settes en tidsfrist for når alle store norske punktutslipp enten skal være renset, eller fjernet og at en utlysning av prosjekter for CO2-rensing i tungindustrien må sees i sammenheng med dette.

Dette medlem understreker at karbonfangst og lagring ikke er en del av en varig løsning på klimakrisen, ettersom en overgang til 100 pst. fornybar energi uansett er nødvendig for å oppnå varig energisikkerhet og uavhengighet av begrensede ressurser som olje, kull og gass. Samfunnets ressurser bør derfor, hovedsakelig brukes på å etablere infrastruktur for produksjon og distribusjon av fornybar energi. Mye tyder på at flere fornybare energikilder vil kunne utkonkurrere fossile alternativer på pris i løpet av kort tid.

Dette medlem mener samtidig at klimaproblemet har utviklet seg til å bli et akutt problem, som krever så raske utslippskutt at alle teknologier som kan bidra til store kutt de neste 40 årene bør støttes.

Flom og skredforebygging

Dette medlem viser til at klimaendringene allerede er merkbare i Norge, i form av stadig hyppigere tilfeller av flom, skredulykker og store nedbørmengder. Det er ventet at Norge vil oppleve mer ekstremvær i fremtiden. Norge står for dårlig rustet til å møte de store utfordringene og kostnadene som følge av klimaendringer. Vi vil derfor styrke forebyggende arbeid og beredskap overfor klimaendringer ved å øke tilskuddene til flom og skredforebygging med 100 mill. kroner under kap. 1820, NVE, post 22, i tillegg til økninger på over 400 mill. til investeringer i klimaforebyggende tiltak på andre budsjettposter.

Petroleumsvirksomheten

Dette medlem tar avstand fra hovedlinjene i Petroleumsmeldingen, jf. Meld. St. 28 (2010–2011) En næring for framtida, hva angår målsettinger for utvinningstempo og volum i tiårene som kommer, og viser til at mesteparten av verdens samlede reserver av fossil energi må bli liggende i bakken. I Petroleumsmeldingen er det skissert et volum på produksjonen i 2040 på omkring 3 millioner fat oljeekvivalenter pr. dag, noe som er nær dagens nivå. Av Petroleumsmeldingen fremgår det også at en svært stor andel av denne produksjonen må komme fra felt som ennå ikke er oppdaget. Å oppdage og bygge ut disse feltene vil binde opp enorme investeringer og ressurser i norsk økonomi i årene frem mot 2040.

Dette medlem peker på at verden allerede har funnet langt mer fossil energi enn klimaet tåler og at det derfor vil være en meget stor feilinvestering å engasjere en så stor del av det norske samfunnet i et arbeid med å finne enda mer olje og gass.

Dette medlem viser til investeringstellingen for olje- og gassvirksomhet for 3. kvartal 2014, som viste at investeringsnivået i petroleumsvirksomheten antas å sette ny rekord i 2014 med investeringer på omkring 227 mrd. kroner, opp fra 88 mrd. kroner i 2004. Denne eksplosive veksten i petroleumsinvesteringene skaper økte klimagassutslipp og økt todeling i norsk økonomi. Det er ikke forsvarlig å basere fremtidige norske statsbudsjetter og norsk velferd på fortsatt høye inntekter fra petroleumssektoren.

Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett der det foreslås en rekke endringer angående skatter, avgifter og statlige investeringer i tilknytning til petroleumsvirksomheten, med sikte på å redusere utvinningstempoet på sokkelen og gjøre det mindre attraktivt å investere i ny petroleumsvirksomhet.

Dette medlem foreslår i tråd med Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, å redusere investeringene i petroleumsvirksomheten ved å øke utbyttet fra Statoil og redusere investeringene i olje og gassvirksomhet gjennom SDØE.

Dette medlem viser til at Miljøpartiet De Grønne i sitt alternative budsjett foreslår å øke særskatten på petroleumsvirksomhet fra 51 pst. til 53 pst. Det foreslås også at ordningen med refusjon av leteutgifter fjernes og det foreslås at subsidieordningen med friinntekt for investeringer i petroleumsvirksomheten avskaffes fra 1. januar 2015. Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett går også inn for å øke CO2-avgiften til 1 000 kroner pr. tonn. Dette medlem mener disse justeringene i skatter og avgifter i petroleumssektoren vil bidra til å vri investeringer, kompetanse og kapital vekk fra oljesektoren og inn i fornybare næringer.

Dette medlem viser videre til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, som foreslår at utbyttet fra Statoil, som tilfaller SPU, økes kraftig. Å øke kravet om utbytte fra Statoil vil redusere selskapets evne til å investere i ny oljeutvinning, hvilket er ønskelig.

Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett der det foreslås at SDØESs foreslåtte investeringer i 2015 reduseres fra 38 til 30,5 mrd. kroner, som et viktig grep for å starte nedtrappingen av aktvitetsnivået i petroleumsvirksomheten.

Dette medlem foreslår også flere endringer på Oljedirektoratets budsjett. Det foreslås også å kutte kraftig i utgifter til geologisk kartlegging av petroleumsforekomster, som er satt av under kap. 1810. I tillegg foreslås det å kutte en betydelig del av utgiftene til petroleumsforskning under kap. 1830.

Fornybar energi og energieffektivisering

Dette medlem mener Norge har et svært godt utgangspunkt for overgangen til en fornybar fremtid, som eneste land på det europeiske fastlandet der over halve energiforsyningen allerede er fornybar. Andelen må likevel økes raskt. For å oppfylle EUs fornybardirektiv må den opp i minst 67 pst. innen 2020. I tillegg til store vannkraftressurser har Norge også store uutnyttede energiressurser knyttet til vindkraft, ikke minst vindkraft til havs. I tillegg vil en målrettet satsing på, blant annet biogass, solenergi og miljøvennlig energiteknologi bidra til at Norge kan ta steget ut av dagens oljeavhengighet og inn i en fremtid der en 100 pst. fornybar energiforsyning blir en reell mulighet.

Dette medlem mener Norge bør gå i aktiv dialog med Tyskland og andre EU-land for å utvikle storskala samarbeid om norsk eksport og utveksling av fornybar energi med EU.

Dette medlem viser til Miljøpartiet De grønnes alternative statsbudsjett, der det er foreslått å sette av 20 mill. kroner ekstra under kap. 1820 post 1 til å utvikle en helhetlig nasjonal plan for utbygging av fornybar energi. En slik plan kan bidra til å gi bedre oversikt over hvordan en større utbygging av fornybar energi kan gjennomføres med minst mulig belastning på natur og biologisk mangfold. Planen må sees i sammenheng med den varslede energimeldingen.

Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der det foreslås å iverksette en omfattende satsing på fornybar energi i Norge. Under kap. 1820, NVE, post 21, er det satt av 50 mill. kroner til å utrede hvordan en storstilt satsing på havvind i Norge kan gjennomføres. Denne summen skal også dekke forberedelse av utlysning av konsesjoner for havvindutbygging. Takket være petroleumsvirksomheten er Norge i besittelse av verdensledende kompetanse på marine installasjoner og energiforvaltning. Mye ligger derfor til rette for at vindkraft til havs kan bli en viktig næring for Norge i fremtiden.

Dette medlem mener at omfattende statlig engasjement er nødvendig for å realisere mulighetene for å gjøre Norge til en havvindnasjon. Produksjon av havvindkraft vil antakelig være dyrere enn andre energikilder i lang tid fremover, men er en viktig teknologi å bære frem.

Dette medlem mener Norge bør la seg inspirere av Tyskland som har bidratt kraftig til å redusere kostnadene ved solkraft ved å være villig til å subsidiere teknologien i en tiårsperiode. Norge bør gjøre det samme med havvind, ved å være villig til å sette av, i størrelsesorden, et par mrd. kroner til investeringsstøtte og innmatingstariffer fra 2016/2017 og fremover.

Dette medlem mener Norge bør prioritere solenergi, forskning på miljøvennlige energiløsninger og satsing på biogass betydelig høyere, og viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett der det er foreslått å øke bevilgningen til Forskningssentrene for miljøvennlig energiteknologi (FME) med 145 mill. kroner. Det er også foreslått å omdisponere 100 mill. kroner fra øvrige tilskudd til energiomlegging til husholdninger, som delvis avløses av innføringen av et skattefradrag for ENØK-investeringer og energiomlegging. De omdisponerte midlene foreslås bevilget til en særskilt støtteordning for installasjon av solcellepaneler med støttesats på minst 40 pst. Dette medlem viser videre til Miljøpartiet De Grønnes alternative budsjett der det foreslås å gjøre tilbudet om energirådgiving i hjemmet gratis, i tillegg til at det foreslås å etablere et eget biogassprogram under kap. 1825. Under samme kapittel foreslås det å sette av 550 mill. kroner til transporttiltak med vekt på raskt utbygging av el-ladestasjoner og hydrogenstasjoner.

Overføringskapasitet

Dette medlem peker på at dersom vi skal få utnyttet vårt potensial når det gjelder fornybar energi, og samtidig bidra til å styrke forsyningssikkerheten og redusere klimagassutslippene på kontinentet, vil det være nødvendig med en kraftig styrking av overføringskapasiteten mellom Norge og Europa. Det vil derfor være viktig å jobbe for en raskest mulig forsering av de to utenlandskablene som allerede er vedtatt.

Miljøpartiet De Grønnes hovedprioriteringer under rammeområde 12

1.1.8 Sammenligning av budsjettall, kapitler og poster. Rammeområde 12

Sammenligning av primære budsjettalternativ fra de ulike partiene slik de lå til grunn for partienes primære budsjettalternativ i finansinnstillingen under rammeområde 12. Tabellen viser avviket for budsjettforliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, og partienes avvik (kapitler og poster med avvikende forslag) i forhold til vedtatt ramme for rammeområde 12. Endring i forhold til regjeringens forslag i Prop. 1 S (2014–2015) i parentes.

1.1.9 Generelle merknader fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettavtalen mellom samarbeidspartiene inngått 21. november 2014.

Flertallet viser til at statsbudsjettet for 2015 med den påfølgende avtalen forsterker klimaforliket og løser viktige oppgaver i dag for å ruste Norge for fremtiden. Flertallet viser til at det innføres et omsetningspåbud for bærekraftig biodrivstoff til veitrafikken på 5,5 pst. som alene vil kutte årlige utslipp fra transportsektoren i Norge med 200 000 tonn CO2. I budsjettavtalen ble samarbeidspartiene også enige om fritak for veibruksavgiften for biodiesel og halv veibruksavgift for lavinnblandet bioetanol. Avgiftslettelsene forventes å gi store investeringer i norske biodrivstoffanlegg. I tillegg til dette innføres det full veibruksavgift på LPG og naturgass, noe som gjør biogass konkurransedyktig. Statsbudsjettet som vedtas vil også gjøre ladebare hybrid-biler betydelig billigere i 2015. I tillegg til dette sier avtalen at regjeringen skal utrede om GIEK og Eksportkreditts mandater kan utvikles for å fremme økte investeringer i fornybar energi.

Flertallet mener at grepene som tas i statsbudsjettet for 2015 med den påfølgende avtalen er viktig for sikre overgangen til lavutslippssamfunnet og reduserer den historiske sammenhengen mellom økonomisk vekst og utslippsvekst. Flertallet viser til at statsbudsjettet og budsjettavtalen representerer et taktskifte i norsk klima- og miljøpolitikk.

Flertallet viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Flertallet viser til budsjettforliket slik det fremkommer i Innst. 2 S Tillegg 1 (2014–2015) samt oversikt over bevilgningsendringer slik det fremkommer under pkt. 3 i denne innstillingen.

Flertallet viser til at endringer i forhold til budsjettforliket slik det fremkommer i tabellen under, men innenfor vedtatte budsjettrammer, slik det følger av Innst. 2 S Tillegg 1 (2014–2015), blir omtalt særskilt i denne innstillingen.

Oversikt over bevilgningsendringer i innstillingen

Tallene i kolonne 5 er iht. Innst. 2 S Tillegg 1 (2014–2015)

Rammeområde 12

1.2 Komiteens merknader til de enkelte kapitler under rammeområde 12

Når det gjelder budsjettkapitler under rammeområde 12 som ikke er omtalt nedenfor, har komiteen ingen merknader og slutter seg til regjeringens forslag.

1.2.1 Kap. 1800 Olje- og energidepartementet

Det foreslås bevilget 208,288 mill. kroner på dette kapitlet for 2015, jf. Prop. 1 S (2014–2015). Dette er en reduksjon på 0,7 pst. i forhold til saldert budsjett 2014.

Komiteen viser til at det er et overordnet mål for energipolitikken å sikre høy verdiskaping gjennom effektiv, miljøvennlig og bærekraftig forvaltning av energiressursene.

Komiteen viser til at petroleumsvirksomheten er Norges største næring målt i verdiskaping, statlige inntekter og eksportverdi. Næringen sysselsetter om lag 250 000 personer direkte eller indirekte.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Miljøpartiet De Grønne, viser til at stabile rammevilkår og forutsigbarhet fra myndighetenes side er viktig for olje- og gassnæringen.

Flertallet vil understreke betydningen av at utnyttelse av naturressursene har et langsiktig perspektiv, og ser dette som en svært viktig forutsetning for nasjonens velferdsutvikling og en bærekraftig utvikling på kloden.

Flertallet viser til at Olje- og energidepartementets hovedoppgave er å tilrettelegge for en samordnet og helhetlig energipolitikk, hvor de samlede ressursene utnyttes på en best mulig måte, og ber regjeringen legge dette til grunn for sitt videre arbeid på området.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at reduksjonen i kapitlet blant annet skyldes innføring av nettoordningen for statlig merverdiavgift, som har medført at 6,6 mill. kroner er flyttet fra kap. 1800 til kap. 1633 Nettoordning, statlig betalt merverdiavgift, post 1 Driftsutgifter under Finansdepartementet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til at den norske petroleumsvirksomheten skal baseres på den til enhver tid beste av kunnskap, erfaring og teknologi, og på verdens strengeste miljøkrav. Virksomheten skal sikres stabile rammebetingelser og fortsatt høy aktivitet. Olje- og gassressursene tilhører fellesskapet, og overskuddet skal føres tilbake til fellesskapet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti konstaterer at det er en krevende situasjon mange i olje- og gassindustrien nå opplever – listen over bedrifter i leverandørindustrien som sier opp ansatte er lang. Rekordhøy vekst de senere årene, kostnadskutt hos oljeselskapene, fallende oljepris, reduksjoner i vedlikeholdsprosjekter og flere kontrakter til utlandet blir framholdt som årsaker til situasjonen. Regjeringens innstramminger i permitteringsregelverket er en klar årsak til at vi får oppsigelser og ikke permitteringer, noe som er sterkt å beklage for bedriftene som da mister viktig kompetanse, og for de ansatte som går en usikker tid i møte. Det er viktig at oppsigelser og eventuelle permitteringer ikke går på bekostning av nødvendig vedlikehold, og at de strenge HMS-kravene på norsk sokkel ikke reduseres. Disse medlemmer understreker regjeringens ansvar for å påse at kuttene vi nå registrerer, ikke forringer sikkerheten på norsk sokkel – både med tanke på personell og fare for akutte utslipp.

Disse medlemmer foreslår:

«Stortinget ber regjeringen påse at oppsigelser og eventuelle permitteringer ikke går på bekostning av nødvendig vedlikehold, og at det ikke reduserer de strenge HMS-kravene som gjelder for norsk sokkel.»

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå situasjonen for norsk leverandørindustri, hvor formålet er å belyse hvordan norsk industriell kompetanse kan videreutvikles med utgangspunkt i aktiviteten på sokkelen, herunder hvordan kompetansen i norsk leverandørindustri kan bidra i andre sektorer. Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget i revidert statsbudsjett for 2015 med en sak om dette.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne merker seg også at det ifølge bransjeorganisasjonen Norsk Olje og gass finnes rundt 3 000 brønner på norsk sokkel som ikke er permanent plugget (omtalt i Teknisk Ukeblad 6. mai 2014). Dette kan utgjøre en sikkerhetsrisiko. Selv om ikke alle disse brønnene er klare for permanent plugging, er det allikevel sannsynlig at et stort antall av disse brønnene allerede burde vært permanent plugget. Om årsakene til at et stort antall brønner ikke er permanent plugget viser NOG til: Den ene er at noen av brønnene kan brukes senere, den andre er at man har vært skviset på riggkapasitet og heller prioriterer nye letebrønner. Med den ledige kapasiteten som nå finnes i riggmarkedet og i offshorebransjen generelt, har vi nå en gylden mulighet til å redusere etterslepet og samtidig sørge for at kapasitet og kompetanse ivaretas for fremtiden.

Disse medlemmer foreslår:

«Stortinget ber regjeringen påse at oljeselskapene tar i bruk ledig riggkapasitet for å permanent plugge brønner som i dag er midlertidig plugget på norsk sokkel.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at det i dag er et høyt aktivitetsnivå på norsk sokkel. Investeringsnivået for 2014 er det høyeste registrerte noensinne. I årene fremover vil investeringene avta.

Flertallet viser til at det totale nivået forventes likevel å holde seg høyt ut dette tiåret. Hvor høyt aktivitetsnivået vil være etter 2020 avhenger av hvilke store nye funn som gjøres, samt lønnsomheten i funnporteføljen og mulige prosjekt for økt utvinning på eksisterende felt.

Flertallet viser til at kostnadene i petroleumsindustrien har økt betraktelig de siste årene. I den samme tiden har oljeprisen steget. De siste månedene har vi sett et fall i oljeprisen, noe som utfordrer lønnsomheten i flere prosjekter på norsk sokkel. Samtidig har aktivitetsnivået blitt noe redusert. Bransjen er nå inne i en nødvendig prosess som tar sikte på å redusere kostnadene, noe som vil være viktig for å styrke lønnsomheten i prosjekter offshore og opprettholde utbyggingsaktiviteten fremover. Denne prosessen har ført til en del nedbemanning innenfor industrien.

Flertallet viser til at mange av dem som har mistet sitt arbeid likevel raskt finner nytt, og at det derfor ennå ikke er noe som tyder på at vi vil se økte ledighetstall fremover. Tall fra Nav viser at det i september 2014 var om lag 1 600 færre ledige og på tiltak enn i september 2013. Regjeringen endret og strammet inn permitteringsregelverket i januar 2014. Utviklingen så langt i år gir ikke grunnlag for å si at regelendringen har medført mindre bruk av permitteringer og økt bruk av oppsigelser. Omfanget av permitteringer var i juli 2014 16 pst. lavere enn på samme tid i fjor. Også før regelendringen var omfanget av permitteringer på vei ned. Mange av dem som har mistet sitt arbeid i oljeindustrien finner nytt arbeid innen annen industri, noe som også gir bedrifter som lenge har manglet tiltrengt kompetanse mulighet til å rekruttere denne. Flertallet forutsetter at regjeringen følger utviklingen i oppsigelser og permitteringer innenfor oljeindustrien nøye fremover.

1.2.2 Kap. 4800 Olje- og energidepartementet

Det foreslås 3,1 mill. kroner på dette kapitlet for 2015, jf. Prop. 1 S (2014–2015). Dette er en økning på 14,7 pst. i forhold til saldert budsjett 2014.

1.2.3 Kap. 1810 Oljedirektoratet

Det foreslås bevilget 413,5 mill. kroner på dette kapitlet for 2015, jf. Prop. 1 S (2014–2015). Dette er en økning på 1,5 pst. i forhold til saldert budsjett 2014.

Komiteen viser til at Oljedirektoratet har en sentral rolle i forvaltningen av olje- og gassressurser på norsk sokkel. Direktoratet utøver forvaltningsmyndighet i forbindelse med tildeling av areal, undersøkelser etter og utvinning av petroleumsforekomster på sokkelen.

Komiteen understreker viktigheten av at Oljedirektoratet bidrar til at Norge oppfyller sine miljø- og klimapolitiske målsettinger. I denne sammenheng er fortsatt god og løpende kontakt med selskapene som opererer på norsk sokkel viktig. Oljedirektoratet skal kontinuerlig i forbindelse med vurderinger av innleverte planer for utbygging og drift (PUD), ha et søkelys på bruk av best tilgjengelig teknologi, energieffektivitet og miljøvennlighet.

Komiteen viser til arbeidet Oljedirektoratet gjør med å kartlegge mulighetene som ligger i lagring av CO2 på norsk sokkel. Dette er et viktig arbeid, både med tanke på å løse Norge og verdens klimautfordringer, samt for å sørge for optimal ressursutnyttelse av våre petroleumsforekomster.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til at direktoratet skal ha en pådriverrolle for å realisere verdi- og ressurspotensialet på norsk sokkel, samt å bidra til å utløse størst mulige verdier for samfunnet ved å fremme en forsvarlig ressursforvaltning hvor sikkerhet, beredskap og hensyn til det ytre miljø og klima er viktige elementer.

Flertallet merker seg at det i 2013 ble gjort 20 nye funn av olje og gass. Oljedirektoratet har en viktig rolle i å ha oversikt over ressurspotensialet på hele den norske sokkelen.

Flertallet viser til at Oljedirektoratet i 2015 skal jobbe for å nå tre delmål. Disse er:

• 1. Arbeide for langsiktig ressurstilgang, herunder en effektiv og forsvarlig letevirksomhet.

• 2. Sikre en effektiv og forsvarlig ressursforvaltning knyttet til utbygging og drift.

• 3. Være et nasjonalt sokkelbibliotek og spre fakta og kunnskap.

Flertallet viser til at valg av tekniske løsninger ved feltutbygging og større modifikasjoner betyr mye for en effektiv og god ressursforvaltning.

Flertallet mener at Oljedirektoratet gjør en god jobb med dette.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, mener at i tillegg til å ivareta god ressursforvaltning må direktoratet også vurdere hvordan andre målsettinger i petroleumspolitikken ivaretas.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til at det i den senere tid har vært store diskusjoner om bl.a. tekniske løsninger for kraft fra land til Utsira. Dette, sammen med gjentatte utflagginger av verfts-kontrakter med overskridelser og nedbygging av norsk kapasitet som følger, viser at det er behov for en sterkere myndighetsinvolvering for å oppnå de målsettinger vi har om klima/miljø og industrielle ringvirkninger. Flertallet mener derfor at direktoratet må ha egen kompetanse til å gjøre selvstendige faglige vurderinger av lisensenes planer i disse henseender på lik linje med ressursforvaltningskompetanse.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til innføring av nettoordningen for statlig merverdiavgift, som har medført at 11,6 mill. kroner er flyttet fra kap. 1810 til kap. 1633 Nettoordning, statlig betalt merverdiavgift, post 1 Driftsutgifter under Finansdepartementet.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sitt alternative budsjett der det foreslås å kutte 78,5 mill. kroner i støtten til seismiske undersøkelser i regi av staten.

Dette medlem viser til at siden betydelige deler av verdens olje og gass ikke kan utvinnes av hensyn til klima, må Norge klargjøre hvor stor andel av våre ressurser som ikke skal utvinnes. Dette medlem mener derfor at Norge trenger et tempoutvalg for oljeindustrien som skal gi anbefalinger om norsk utvinningstempo. Oljeutvinningen og oljeutvinningstempoet må tilpasses målet om å begrense den globale oppvarmingen til to grader.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at FNs klimapanel har slått fast at mellom 73 og 86 pst. av verdens kjente fossile energireserver må bli liggende i bakken. Dette medlem mener det allerede er påvist mer olje og gass på norsk sokkel enn det er forsvarlig å produsere dersom vedtatte klimamål skal nås på en rettferdig måte.

Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett der det er foreslått en kraftig reduksjon i Oljedirektoratets utgifter til geologiske undersøkelser og seismikk.

Mindre geologisk kartlegging i nordområdene

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at geologisk kartlegging i nordområdene, post 21, reduseres med 20 mill. kroner i budsjettavtalen mellom samarbeidspartiene.

Flertallet foreslår å redusere post 21 med 20 150 000 kroner i forhold til regjeringens forslag til budsjett, slik det fremkommer i Prop. 1 S (2014–2015), men innenfor vedtatte budsjettrammer slik det følger av Innst. 2 S (2014–2015).

Flertallet foreslår at kap. 1810 post 21 bevilges med kr 133 450 000.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til begrunnelsen for regjeringens forslag til bevilgningen er at kunnskap om hva som finnes på norsk sokkel er helt avgjørende for å sikre god ressursforvaltning og ivareta norske nasjonale interesser.

1.2.4 Kap. 4810 Oljedirektoratet

Det foreslås 107,550 mill. kroner på dette kapitlet for 2015, jf. Prop. 1 S (2014–2015). Dette er en økning på 1,1 pst. i forhold til saldert budsjett 2014.

1.2.5 Kap. 1815 Petoro AS

Det foreslås bevilget 351,5 mill. kroner på dette kapitlet for 2015, jf. Prop. 1 S (2014–2015). Dette er en økning på 1,9 pst. i forhold til saldert budsjett 2014.

Komiteen viser til at Petoro AS ivaretar statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (SDØE), og at selskapet også har fått tillagt oppgaven med å forvalte statens deltakelse i petroleumsvirksomhet på islandsk sokkel.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, understreker betydningen av selskapets rolle som aktiv partner og dets oppgave med å maksimere verdien av statens eierandeler på norsk sokkel. Fallende oljepriser og streng kapitaldisiplin blant oljeselskapene styrker behovet for en aktiv og langsiktig partner som pådriver i arbeidet med forlenget levetid og økt utvinning på sentrale felt på sokkelen. Flertallet merker seg Petoros rolle som en pådriver for en helhetlig utvikling i Barentshavet, og mener at det også i mer modne områder er nødvendig at Petoro opptrer som pådriver for helhetlige områdeløsninger som sikrer høy og stabil verdiskapning fra feltene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti merker seg at SDØE har hatt andeler i få av de største funnene de siste årene. Det må tilstrebes at statens direkte eierandeler holder seg på et nivå hvor Petoro også i fremtiden kan fylle sin rolle i forvaltningen av våre petroleumsressurser.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sitt alternative budsjett og finansinnstillingen der det foreslås å redusere kap. 1815 post 73 med 10 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes hovedprioriteringer som tar til orde for en overføring av betydelige offentlige investeringer og risikokapital fra olje- og gassektoren til utvikling av det bærekraftige næringslivet, som det norske velferdssamfunnet må baseres på allerede fra nær framtid. Dette innebærer samtidig en planmessig nedbygging av aktiviteten på sokkelen de kommende to tiår.

Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett der det foreslås en kraftig reduksjon i Petoros petroleumsinvesteringer. Kraftige reduksjoner i SDØEs investeringer vil på sikt få konsekvenser for Petoros driftsbudsjetter.

1.2.6 Kap. 1820 Norges vassdrags- og energidirektorat

Det foreslås bevilget 852,0 mill. kroner på dette kapitlet for 2015, jf. Prop. 1 S (2014–2015). Dette er en reduksjon på 1,3 pst. i forhold til saldert budsjett 2014.

Komiteen viser til at Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har en viktig rolle i å forvalte vannressursene og de innenlandske energiressursene på en helhetlig og fremtidsrettet måte. I tillegg har NVE en viktig rolle i å forebygge mot flom og naturskade.

Komiteen viser til at Europa står fremfor store utfordringer i energisektoren, både hva gjelder å opprettholde energiforsyningen samt å redusere klimagassutslipp. Norge spiller en viktig rolle for å nå klima- og fornybarmålene i Europa. Det er betydelige verdier i norsk kraftproduksjon. Komiteen har merket seg at det er gitt konsesjon til å bygge to nye mellomlandskabler til henholdsvis Tyskland og Storbritannia. Muligheten for kraftutveksling med Tyskland og Storbritannia vil gi en bedre utnyttelse av kraftsystemene, og bidra til økt verdiskapning. Disse kablene er viktige for at Norge skal lykkes med satsingen på økt produksjon av fornybar energi.

Energimerkeordningen

Komiteen vil understreke at energieffektivisering er viktig. Som en del av klimaforliket skal også fyring med fossil olje i husholdninger og til grunnlast utfases fra 2020.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til innføring av nettoordningen for statlig merverdiavgift, som har medført at 1,75 mill. kroner av bevilgningen til energimerkeordningern under kap. 1820 er flyttet til kap. 1633 Nettoordning, statlig betalt merverdiavgift, post 1 Driftsutgifter under Finansdepartementet. Dette medfører ikke et redusert aktivitetsnivå i ordningen for energimerking av boliger og bygninger.

Komiteens medlem fra Senterpartiet anser energimerkeordningen som et viktig virkemiddel for økt bevissthet om energibruk i boliger og bygninger, og viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås at kap. 1820 post 21 styrkes med 2 mill. kroner utover regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at energimerkeordningen har vært et nyttig virkemiddel for å fremme energieffektivisering i boligsektoren. Dette medlem viser derfor til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett der det foreslås å styrke denne ordningen.

Flom og skred

Komiteen mener det er avgjørende at kapasiteten til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) styrkes i statsbudsjettet. Hendelsene de siste årene viser at kommunesektoren har behov for betydelig støtte i arbeidet med å kartlegge risiko og til å iverksette effektive forebyggende tiltak. Videre er det nødvendig å utvikle NVEs kompetanse og forsterke direktoratets muligheter for å bistå kommunene.

Komiteen viser til NVEs ansvar for forebygging av ras- og flomskader. I dette arbeidet skal NVE blant annet ta hensyn til klimaendringer. Komiteen viser til at flere steder i landet – også i 2014 – har vært utsatt for flom- og skredulykker som følge av store nedbørsmengder. Komiteen mener at de mange flom- og skredulykkene de siste årene viser at det er behov for å satse på dette området i årene som kommer. Komiteen peker på at vi aldri kan sikre oss hundre prosent mot fremtidige flom- og skredulykker, men at satsingen på forebyggende tiltak kan redusere skadene (og minske omfanget av flom og skred).

Komiteen er kjent med at klimaendringene vil gi mer ekstremvær og jevnt over våtere vær i Norge.

Komiteen understreker viktigheten av at den økende værmessige påkjenning må reflekteres i offentlig planlegging.

Overvåkingsvirksomhet

Komiteen viser til Meld. St. 33 (2012–2013) Klimatilpasning i Norge, og Meld. St. 15 (2011–2012) Hvordan leve med farene – om flom og skred.

Komiteen er av den formening at i tillegg til fare- og risikokartlegging av områder som er utsatt for flom og skred, har overvåking og varsling av flom og skred en sentral rolle ved å kunne redusere konsekvensene ved aktuelle hendelser. Med pålitelige varsler i tide til både allmenheten og beredskapsapparatet, kan man bidra til å redusere opphold og ferdsel i skredutsatte områder, hindre skader samt bidra til å skape trygghet blant folk som bor og ferdes i utsatte områder.

Komiteen viser i denne sammenhengen til Åknes/Tafjord Beredskap IKS, som er et interkommunalt selskap med ansvar for overvåking av områdene Åknes i Stranda kommune, Hegguraksla i Norddal kommune og Mannen i Rauma kommune.

Komiteen er tilfreds med at regjeringen legger opp til at staten skal overta overvåkingsvirksomheten til Åknes/Tafjord IKS (ÅTB) og Nordnorsk fjellovervåking IKS (NNFO). Komiteen mener i den sammenheng at Stranda og Rauma kommuner bør gis en rimelig kompensasjon for pådratte investeringskostnader som kommunene har dekket gjennom låneopptak, og ber regjeringen prioritere dette innenfor gjeldende budsjettrammer. Overtakelse er fra 1. januar 2015. Komiteen viser for øvrig til avtalen mellom partene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til behovet for en god dialog og et riktig oppgjør overfor de kommunene som til nå har forvaltet ÅTB og NNFO.

Disse medlemmer vil understreke at dersom man ser bort fra overtakelsen av disse to selskapene, så økes ikke bevilgningen til flom og skredforebygging noe vesentlig. Disse medlemmer er av den oppfatning at det er nødvendig å øke innsatsen på de områdene som angår flom og skred, og viser i den sammenheng til den arbeidsmengden NVE har når det gjelder kartlegging og sikring. De siste årene har det vært hyppige tilfeller av flom og skred mange steder i Norge. Arbeidet med å kartlegge, forebygge og sikre områder er svært viktig. I dette arbeidet må også statens innsats økes.

Faresonekartlegging

Komiteen viser til at vi de siste årene har hyppigere og mer kraftfulle tilfeller av flom-, ras- og skredhendelser. Virkeligheten mange lokalsamfunn har opplevd de siste årene vil antagelig være mer normalen enn unntaket. Dette er en sterk påminnelse om en av vår framtids store utfordringer med et villere og våtere vær som følge av klimaendringene.

Komiteen mener at parallelt med innsatsen for å redusere utslipp av CO2 må vi forberede oss på å møte hyppigere flom, ras og ekstremvær. Komiteen understreker at en forutsetning for å møte framtida på en tryggest mulig måte er at den samlede innsatsen i arbeidet for å hindre skader som følge av flom og skred forsterkes. Det er også avgjørende at alle med et planansvar på en god måte tar hensyn til hva klimaendringene vil føre til. Samfunnsbyggingen må derfor klare å gjennomføre en god klimatilpasning, slik at vi kan bygge et samfunn som er robust også i møte med omfang og hyppighet av flom og ras i et framtidig perspektiv.

Komiteen mener det derfor blir viktig at myndighetene klarer å etablere et forsterket samspill mellom stat, fylkeskommunene og kommunene, slik at man bedre kan sikre folks liv og helse og viktige samfunnsverdier.

Komiteen viser til at midlene skal bidra til å framskaffe kunnskap både om hvor det er viktig å sette inn tiltak i områder som allerede er tatt i bruk, og om hvor det er viktig at utsatte områder ikke tas i bruk. Komiteen mener det er viktig at NVE også ser midlene i sammenheng med behovet for fysiske sikringstiltak for å redusere skadevirkninger av flom og skred på eksisterende bebyggelse og infrastruktur som avdekkes gjennom kartleggingen.

Komiteen påpeker at klimaendringene stiller større krav til langsiktig planlegging og risikohåndtering i infrastruktur- og byggeprosjekter. Komiteen understreker viktigheten av å styrke plankompetansen i norske kommuner.

Komiteen viser til Meld. St. 15 (2011–2012) der det ble varslet at Olje- og energidepartementet skulle gjennomgå naturskadeloven for å vurdere kommunenes ansvar for sikring. Komiteen påpeker at det er viktig at dette arbeidet gis prioritet, og imøteser regjeringens oppfølging av dette viktige arbeidet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, mener at det er nødvendig å gjennomgå regelverket for kompensasjon til kommuner som rammes av naturskade. Målet er at man må sikre forutsigbarhet ved at staten i større grad påtar seg et økonomisk ansvar. Likeledes har den siste tids hendelser avdekket et behov for at statens virkemidler, regelverk og kompensasjonsordninger i forbindelse med naturskader, gjennomgås.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til innspill fra Kommunenes Sentralforbund (KS) i budsjetthøringen i energi- og miljøkomiteen, hvor det ble påpekt at den foreslåtte bevilgningen i statsbudsjettet til flom- og skredforebygging bare dekker en brøkdel av behovet for kartlegging av faresoner for flom og skred i kommunene.

Disse medlemmer viser til at kartleggingen av faresoner for flom og skred skal bidra til å framskaffe kunnskap, både om hvor det er viktig å sette inn tiltak i områder som allerede er tatt i bruk, og om hvor det er viktig at utsatte områder ikke tas i bruk.

Disse medlemmer viser til at etter en gjennomgang i 2010 blant 330 kommuner med kartleggingsbehov, konkluderte NVE med at 120 kommuner må plasseres i kategorien førsteprioritet. Med dagens bevilgninger er NVE i stand til å gjennomføre faresonekartlegging i to til fem kommuner i året.

Disse medlemmer mener det er nødvendig at regjeringen påser at NVE kan forsere faresonekartleggingen i de 120 mest utsatte kommunene. Med dagens tempo vil det ta opptil 25 år å kartlegge risiko i disse kommunene.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennom en opptrappingsplan styrke Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) for å bistå kommunene på en enda bedre måte i arbeidet med flom og skred.»

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå regelverket for kompensasjon til kommuner som rammes av naturskade og legge dette fram som en egen sak for Stortinget. Målet er å sikre mer forutsigbarhet ved at staten i større grad påtar seg et økonomisk ansvar i de tilfeller hvor kommunene rammes av flom, skred og naturkatastrofer.»

«Stortinget ber regjeringen påse at NVE forserer faresonekartlegging i de 120 mest utsatte kommunene.»

«Stortinget ber regjeringen allerede i revidert budsjett fremlegge en tidsplan og samtidig avsette tilstrekkelige midler til NVE, slik at man kommer à jour blant annet med faresonekartleggingen og gjenoppbygging av allerede rammede områder.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at NVEs bistand til å forebygge og håndtere flom- og skredrisiko er viktig for folks trygghet mange steder i Norge. I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2015 ble derfor flom- og skredforebygging post 22 styrket med 42,3 mill. kroner. I budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene ble flom- og skredforebygging, post 22, styrket med ytterligere 19 804 000 kroner, til 258 404 000 mill. kroner. Dette er en betydelig satsning på et samfunnsområde som er viktig for regjeringen og samarbeidspartiene.

Flertallet viser til at midlene skal bidra til å framskaffe kunnskap både om hvor det er viktig å sette inn tiltak i områder som allerede er tatt i bruk, og om hvor det er viktig at utsatte områder ikke tas i bruk. Flertallet mener det er viktig at NVE også ser midlene i sammenheng med behovet for fysiske sikringstiltak for å redusere skadevirkninger av flom og skred på eksisterende bebyggelse og infrastruktur som avdekkes gjennom kartleggingen.

Flertallet foreslår å øke post 22 med 19 804 000 kroner i forhold til regjeringens forslag til budsjett, slik det fremkommer i Prop. 1 S (2014–2015), men innenfor vedtatte budsjettrammer slik det følger av Innst. 2 S Tillegg 1 (2014–2015).

Flertallet foreslår at kap.1820 post 22 bevilges med kr 258 404 000.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sitt alternative budsjett og finansinnstillingen, hvor det er foreslått å øke bevilgningen til flom og skred til kap. 1820 post 22 med 70 mill. kroner utover regjeringens forslag til statsbudsjett.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett der det foreslås at bevilgningen under kap. 1820 til flom- og skredforebygging økes med 50 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjettforslag, der det foreslås at bevilgningen til flom og skredforebygging økes med 190 mill. kroner. Dette er viktig for å tilpasse Norge klimaendringene.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett der det foreslås en ytterligere økning med 100 mill. kroner til styrking av planlegging og beredskap mot flom og skred, til 338,6 mill. kroner, i tillegg til økninger på over 400 mill. kroner til investeringer i klimaforebyggende tiltak på andre budsjettposter.

Småkraftproduksjon

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til at det er et stort potensial for småkraftproduksjon i Norge, og at disse ressursene er viktige virkemidler for verdiskapningen i store deler av landet.

Flertallet vil i tillegg peke på at ny teknologi gjør at vannkraft kan bygges ut mer skånsomt enn det som var mulig tidligere. Det er viktig å ta tilstrekkelige naturvernhensyn ved utbygging av småkraft.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti peker på at småskala vannkraft ofte er skånsomme utbygginger med små naturinngrep.

Disse medlemmer er tilfreds med at regjeringen jobber for å redusere samlet konsesjonsbehandlingstid for utbygging av kraft og overføringsnett for elektrisk kraft, og å la kommunene gi konsesjon til små-, mikro- og minikraftverk samt små vindmølleanlegg.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti merker seg at regjeringen foreslår å heve innslagspunktet til 10 MVA, noe som betyr en skattelette for kraftverk med ytelse på mellom 5,5 MVA og 10 MVA. Dette medlem går imot forslaget, og mener regjeringen i stedet bør vurdere innført et bunnfradrag på 1,5 MVA i grunnrentebeskatningen på småkraft, for å unngå uheldige terskelvirkninger og samtidig sikre fellesskapet en rimelig del av grunnrenten ved småkraftproduksjon.

Avskrivningsregler

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, vil understreke at ordningen med grønne sertifikater kan være grunnlaget for en storstilt utbygging av fornybar energi frem til 2020. Hittil har vi imidlertid sett en langt større utbygging i Sverige enn i Norge. Vilkårene i sertifikatordningen innebærer at kraftproduksjonen må være i gang innen 2020 for å få støtte. Flertallet viser til at det derfor haster for aktørene å få fattet investeringsbeslutninger for nye prosjekter.

Flertallet vil peke på at en av årsakene til at investorene er avventende på norsk side kan være at rammebetingelsene for utbygging er bedre i Sverige enn i Norge.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, støtter regjeringens forslag til skattelette for fornybar energi, heving av innslagspunktet for grunnrenteskatten og gunstigere avskrivingsregler for vindkraftverk.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener at vilkårene for fornybarinvesteringer må forbedres slik at de utløser flere investeringsbeslutninger for ny sertifikatkraft. Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2015 en forbedret ordning med meravskrivinger kun for vindkraft. I forslaget er det store forbehold knyttet til om ordningen må notifiseres til ESA. Dersom dette innebærer at det blir åpnet formell undersøkelse, er dette en prosess som kan ta opp mot to år. I regjeringens forslag blir det heller ikke konkretisert hvor mye av det skattemessige gapet til Sverige som skal kompenseres, hvilke investeringer som skal omfattes, og når det vil foreligge en avklaring.

Disse medlemmer ønsker en teknologinøytral ordning, hvor det gis 40 pst. meravskrivning på all fornybar kraft som inngår i sertifikatmarkedet.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at når ordningen utformes teknologinøytralt vil risikoen for langvarig behandling i ESA reduseres betydelig, og bransjen kan forholdsvis raskt få klarhet i sine rammebetingelser.

Dette medlem viser til Innst. 2 S (2014–2015) hvor følgende forslag ble fremmet:

«Det innføres en ordning for 40 pst. meravskrivning de første fire årene på all fornybar kraft som inngår i sertifikatmarkedet. Ordningen får virkning fra 1. januar 2015.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at når det gjelder saken om endrede avskrivningsregler for vindkraftverk, mener dette medlem at formålet med å gjennomgå regelverket var å utjevne forskjellene i konkurranseforhold og dermed urimelig ujevnhet i investeringene i vindkraft i det felles sertifikatsystemet mellom Norge og Sverige. Dette medlem støtter derfor regjeringens ønske om å endre avskrivingsreglene for vindkraft, og etterlyser framdrift i å få på plass ordningen.

Dette medlem støtter ikke ønsket om nå å starte arbeidet med en teknologinøytral ordning med endrede avskrivingsregler også for andre teknologier. Det er vindkraft som har utfordringer med ujevne investeringer mellom landene. Dette medlem mener videre at siden vannkraft allerede er lønnsomt å bygge ut, er det også en fare for at forsøk på teknologinøytrale ordninger vil kunne bli avvist av ESA.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne påpeker at såkalt småkraftutbygging medfører store tap av verdifull natur, og at dette skjer uten samlet planlegging og prioritering av naturverdier, samtidig som Norge gjennom Biomangfoldkonvensjonen har forpliktet seg til mer vern og stans i tap av naturmangfold. Dette medlem viser til Direktoratet for Naturforvaltnings (DN) innspill til regjeringens Energiutvalg (NOU 2012:9), som slår fast at det mangler sammenligning av effekt av ulike utbyggingsformer og tallfesting av konflikt pr. produsert mengde energi. DN konkluderer med

«indikasjoner på totalt sett større miljøbelastning ved å bygge mange små prosjekter enn ved få store med samme produksjon».

Elektrisitetsnettet

Komiteen mener at dersom Norge de kommende årene skal kunne utnytte de mulighetene en økt utbygging av fornybar energi vil gi oss, er utbygging av overføringsnett for elektrisk kraft helt avgjørende. Store prosjekter er allerede igangsatt, og komiteen er tilfreds med dette. Utbyggingene bør gjøres så skånsomt som mulig og da særlig i sårbare naturområder. Et godt utbygd nett er også en forutsetning for å kunne ta ut potensialet for ny kraftproduksjon og en sikrere kraftforsyning. I enkelte deler av landet er det i dag ikke mulig å realisere utbygging av fornybar energi på grunn av manglende nettkapasitet.

Komiteen viser til at utbyggingsbehovet skyldes nødvendigheten av bedre sikkerhet i strømleveransene i noen områder, mer fornybar kraftproduksjon, forbruksvekst blant annet i petroleumssektoren, industrien og områder med befolkningsøkning samt behovet for å utjevne regionale ubalanser. Forbruksmønsteret til husholdningene gir ytterligere behov for å ruste opp strømnettet, og innføring av avansert måle- og styringssystemer (AMS) er vedtatt innført.

Komiteen viser til at AMS vil kunne øke forbrukernes bevissthet om eget forbruk og gi mer bevissthet rundt energieffektivisering. AMS gir også muligheten til å styrke effektsituasjonen, ved at en gjennom bedre informasjon til forbruker kan få til at forbruket av elektrisk kraft jevner seg ut, og at effekttoppene kan bli mindre. Når vi krever en robust kraftforsyning for å møte våre behov fullt ut, er det nettopp effekttoppene som avgjør. AMS gir i oss i tillegg muligheten til å utnytte eksisterende infrastruktur på en best mulig måte til det beste for forbrukerne.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti peker videre på at nettleverandørene må sikres muligheten til å utvikle incentivmodeller overfor sluttbruker for å redusere effekttopper. På denne måten vil man slippe å bygge ut kostnadskrevende makskapasitet i nettet for ytterst få timer av forbruk. Ved utrulling av AMS er det viktig å sikre og stimulere til at den enkelte husholdning får mulighet til å levere strøm på nett.

Komiteen viser til at det felles norsk-svenske elsertifikatmarkedet og innlemmelsen av EUs fornybardirektiv i norsk energipolitikk medfører ytterligere behov for nettutbygging.

Komiteen har merket seg at Statnett er i gang med store investeringer i sentralnettet, og i de kommende årene skal det investeres for mellom 50 og 70 mrd. kroner.

Komiteen understreker at med så store investeringer som er planlagt, er det viktig med en streng kostnadskontroll, og at utbygging skjer på en effektiv måte i henhold til tidsbruk. Kraftnettet er et monopol der alle kostnader skal dekkes av kundene. Samtidig er det en sentral infrastruktur som hele samfunnet er avhengig av. Dette understreker behovet for at investeringene gjennomføres på en optimal måte.

Komiteen understreker videre at investeringsplanene er ambisiøse og stiller så vel Statnett som de regionale og lokale nettselskapene overfor betydelige utfordringer i årene som kommer.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at de store investeringer som skal gjøres i sentral-, regional- og distribusjonsnettet forutsetter en mer rasjonell nettstruktur og robuste nettselskaper for å kunne ivareta forbrukerens behov.

Flertallet har merket seg de anbefalinger som fremkommer i Reiten-utvalgets rapport: et bedre organisert strømnett. Flertallet er også tilfreds med at regjeringen har sendt kompetanseforskriften ut på høring.

Flertallet viser til at ordningen med overføringstariffer er ment å skulle gi mindre prisforskjeller på strøm rundt om i landet, slik at en ikke betaler mye mer om en bor langt unna befolkningssentra.

Flertallet viser til budsjettavtalen mellom samarbeidspartiene der tilskudd til utjevning av overføringstariffer økes med 20 mill. kroner, til 40 mill. kroner. Flertallet viser til at det er mange små nettselskaper, og at det skal gjøres store investeringer også i distribusjonsnett fremover. Flertallet mener det er viktig med en rasjonell nettstruktur og robuste nettselskaper for å kunne ivareta forbrukerens behov, og flertallet imøteser derfor regjeringens oppfølging av Reiten-utvalgets rapport om et bedre organisert strømnett.

Flertallet foreslår å øke post 73 med 20 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag til budsjett, slik det fremkommer i Prop. 1 S (2014–2015), men innenfor vedtatte budsjettrammer slik det følger av Innst. 2 S Tillegg 1 (2014–2015).

Flertallet foreslår at kap. 1820 post 73 bevilges med kr 40 000 000.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen foreslår å redusere tilskuddet til utjamning av overføringstariffer med 10 mill. kroner. Dette betyr at bevilgningen over to år er blitt foreslått redusert med 100 mill. kroner, noe som i realiteten innebærer en nedbygging av hele ordningen. Tilskudd til utjamning av overføringstariffer reduserer geografiske forskjeller i nettleien, som oppstår på grunn av naturgitte forhold, nærings- og bosettingsstruktur. Ordningen bidrar til at nettselskapene i de delene av landet med høyest nettkostnader får et tilskudd, slik at de kan redusere sluttbrukernes nettleie.

Disse medlemmer understreker at dette er en viktig ordning for å utjamne forskjeller.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen styrke ordningen med utjamning av overføringstariffer som reduserer forskjeller i nettleien.»

Disse medlemmer viser til rapporten «Et bedre organisert strømnett» fra ekspertgruppen som ble nedsatt av den forrige regjeringen. Summen av de anbefalinger som blir gitt vil føre til store endringer i organiseringen av strømnettet om de blir gjennomført. Disse medlemmer mener derfor at Stortinget bør få en sak til behandling om hvordan rapporten skal følges opp.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser for øvrig til sitt alternative budsjett og finansinnstillingen der det foreslås å øke kap 1820 post 30 med kr. 30 mill. utover regjeringens forslag til utjevning av nettariffer.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at ordningen med overføringstariffer er ment å skulle gi mindre prisforskjeller på strøm rundt om i landet, slik at en ikke betaler mye mer om en bor langt unna befolkningssentra. Dette medlem har merket seg at regjeringen har kuttet drastisk i ordningen. Det er få som vil få del i ordningen om ikke bevilgningen økes.

Dette medlem viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås at kap. 1820 post 73 styrkes med 100 mill. kroner utover regjeringens forslag.

Økt kapasitet til utlandet

Komiteen understreker at utbygging av ny kapasitet mellom Norge og utlandet må komme fellesskapet, norske forbrukere og norsk næringsliv til gode, gjennom styrket forsyningssikkerhet og gjennom insentiver for investeringer i ny kraftproduksjon.

Komiteen mener økt fokus på fornybar energi i Europa gir store muligheter for norsk energiproduksjon. Norsk vannkraft kan få økt verdi, ikke bare ved å forsyne Europa med grønn fornybar energi, men også i form av reguleringsevne for å balansere den kraftige satsingen på sol og vindkraft i resten av Europa. Komiteen viser til at det er viktig for klimapolitikken og ønsket om å erstatte fossil energi at land i Europa klarer å legge om energiforsyningen og få til en storsatsing på fornybar energi.

Komiteen mener et økende kraftoverskudd må brukes for å erstatte fossil energi i industri og andre sektorer, samt legge til rette for ny miljøvennlig næringsvirksomhet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, mener på generelt grunnlag at nasjonale kapasitetsmarkeder bør unngås. Hvis norske mellomlandsforbindelser holdes utenfor kapasitetsmarkedene, vil det redusere kablenes lønnsomhet.

Flertallet viser til at dersom det blir innført kapasitetsmarked i naboland som for eksempel Tyskland, må norske myndigheter arbeide for at Norge kan delta i dette markedet og er en del av dette på like vilkår.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti er skeptisk til utviklingen av kapasitetsmarkeder fordi det i mange tilfeller i praksis vil bety subsidiering av fossil energi.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne, viser til at omleggingen av energiforsyningen i Europa gir muligheter for verdiskaping i Norge basert på våre energiressurser. Flertallet mener derfor at det blir viktig å få bygget ut nye mellomlandsforbindelser, og er tilfreds med at regjeringen har gitt konsesjon til bygging av to nye kabler: en til Tyskland og en til Storbritannia.

Flertallet vil i denne forbindelse peke på at eksisterende overføringsnett mot utlandet har vist seg å ha god samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Flertallet peker videre på at Norge i dag er en del av et europeisk og nordisk kraftmarked, og at Norge særlig i tørrår er avhengig av import av kraft for å ha en tilfredsstillende forsyningssikkerhet.

Flertallet har merket seg at regjeringen Solberg i Sundvolden-erklæringen har varslet at de vil endre energiloven, slik at andre aktører enn Statnett skal kunne eie og drive mellomlandsforbindelsene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at utenlandsforbindelsene bidrar til å bedre forsyningssikkerheten for strøm i Norge og i de landene som knyttes til det norske systemet. Disse medlemmer mener slike forbindelser bidrar til å ta vare på og utvikle de verdiene som ligger i den norske vannkraften på en god måte.

Disse medlemmer vil fortsette å bygge samfunnsøkonomisk lønnsomme utenlandsforbindelser, og støtter godkjenningen av Statnetts konsesjoner til Tyskland og Storbritannia.

Disse medlemmer vil videre peke på at etablering av utenlandskabler ofte fører til behov for opprustninger og styrking av nettet også i Norge, på grunn av endret kraftflyt i det innenlandske nettet. Disse medlemmer understreker betydningen av at eier og utbygger av utenlandskabler er den samme som har ansvaret for systemintegriteten til det innenlandske nettet. Det vil, slik disse medlemmer ser det, bidra til at en ser bygging av utenlandskabler i sammenheng med behovet og begrensningene i nettet i Norge.

Disse medlemmer mener at Statnett også i framtiden skal være eier og operatør av utenlandsforbindelsene. Disse medlemmer mener regjeringens varslede endring i energiloven ikke bør gjennomføres.

Disse medlemmer viser videre til at hovedregelen både i Norge og EU er at systemansvarlig for strømnettet tilrettelegger for kraftutvekslingen med andre land.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet viser til at dette vil sikre at systemsikkerheten ivaretas og tredjepartsadgang til forbindelsene. Et annet viktig forhold er, etter disse medlemmers vurdering, at inntektene som genereres i forbindelse med utenlandskablene skal brukes til nettinvesteringer, til å opprettholde kapasiteten i forbindelsen eller til å redusere nettleien. Disse medlemmer viser videre til at slik handelen på våre utenlandsforbindelser er organisert, vil norske kraftprodusenter og forbrukere eksponeres for prisen på hjemmemarkedet og ikke prisen i markedet det handles med. Disse medlemmer mener på denne bakgrunn at det er grunn til å anta at kraftprodusenter har andre insentiver enn Statnett, som systemoperatør, når det gjelder prisvirkninger, forsyningssikkerhet og systemsikkerhet. Disse medlemmer mener det er et viktig prinsipp at det er systemoperatør som står ansvarlig for eierskapet i denne type utenlandsforbindelser.

Disse medlemmer vil også peke på at ett av de store grepene som ble gjort i energiloven i 1991 var et skille mellom produksjon og transmisjon av kraft. Denne typen regulering er også ført videre i EUs 1., 2. og 3. elmarkedsdirektiv. Disse medlemmer mener det vil være uheldig å åpne for at aktører som produserer kraft skal få tilgang til å eie og drifte transmisjon av kraft mellom Norge og utlandet.

Disse medlemmer viser til at man i tiden fremover, med antatt stort nordisk kraftoverskudd, må sikre en mer aktiv politisk tilnærming til å utnytte mulighetene for økt miljøvennlig industriproduksjon i Norge.

Fornybar energiproduksjon

Komiteen understreker at Norge har et stort potensial for fornybar energiproduksjon både innen vann, vind, bioenergi og andre fornybare kilder som kan utvikles til ny industri i Norge. Komiteen har merket seg at regjeringen har startet opp arbeidet med en energimelding.

Komiteen viser til at energi- og klimautfordringene må sees i sammenheng, og vil derfor understreke at fornybar energiproduksjon og energieffektivisering er viktig for å nå våre klimamål.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at utbyggingen av fornybar energi samtidig medfører stadig økende naturødeleggelser uten at det eksisterer en tydelig plan for å sikre de viktigste naturverdiene og for å sikre klimagevinst av utbyggingen.

Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett der det er foreslått å sette av 20 mill. kroner ekstra på kap. 1820 til å starte utvikling av en nasjonal plan for systematisk prioritering av naturverdier og naturmangfold opp mot videre utbyggingsbehov for fornybar energi. Planen må sees i sammenheng med regjeringens varslede energimelding og plan for bevaring av naturmangfold.

1.2.7 Kap. 4820 Norges vassdrags- og energidirektorat

Det foreslås 160,0 mill. kroner på dette kapitlet for 2015, jf. Prop. 1 S (2014–2015). Dette er en økning på 3,7 pst. i forhold til saldert budsjett 2014.

Komiteen viser til at av disse midlene budsjetteres det med gebyrinntekter på 70 mill. kroner, inntekter under oppdrags- og samarbeidsvirksomhet på 71 mill. kroner og 19 mill. kroner knyttet til flom- og skredforebygging.

1.2.8 Kap. 2490 NVE Anlegg

Det foreslås 4,0 mill. kroner på dette kapitlet for 2015, jf. Prop. 1 S (2014–2015). Dette er en reduksjon på 20 pst. i forhold til saldert budsjett 2014.

1.2.9 Kap. 5490 NVE Anlegg

Det foreslås 0,2 mill. kroner på dette kapitlet for 2015, jf. Prop. 1 S (2014–2015). Dette er en reduksjon på 82,8 pst. i forhold til saldert budsjett 2014.

1.2.10 Kap. 1825 Energiomlegging og utvikling av energi- og klimateknologi

Det foreslås bevilget 10 668,0 mill. kroner på dette kapitlet for 2015, jf. Prop. 1 S (2014–2015). Dette er en økning på 71,6 pst. i forhold til saldert budsjett 2014.

Avkastningen fra Fondet for klima, fornybar energi og energiomlegging (tidligere Grunnfondet) øker med 202 mill. kroner i 2015, jf. kap. 4825.

Det foreslås en tilsagnsfullmakt på post 50 Overføring til Energifondet på 400 mill. kroner for 2015, jf. forslag Vedtak VI.

Energieffektivisering

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, viser til regjeringens politiske plattform hvor det står at regjeringen vil fastsette og fremme en sak om et ambisiøst og kvantifiserbart nasjonalt mål for energieffektivisering. Flertallet vil understreke behovet for et at et slikt mål fastsettes, og imøteser en sak til Stortinget om dette, gjerne i sammenheng med regjeringens arbeid med en egen energimelding.

Energifondet

Komiteen peker på at Enova er et sentralt virkemiddel i politikken for å fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon og utvikling av energi- og klimateknologi. Energifondet forvalter betydelige midler bevilget fra Stortinget i dette arbeidet.

Komiteen viser til at det foreslås bevilget 1 418 mill. kroner til post 50 Overføring til Energifondet i 2015, som er en økning på 16,6 pst. i forhold til saldert budsjett 2014. I tillegg forventes det at inntektene fra påslaget i nettariffen vil utgjøre 630 mill. kroner i 2015.

Komiteen viser til klimaforliket i Stortinget våren 2012, hvor det ble enighet om å etablere fondet for klima, fornybar energi og energiomlegging med utgangspunkt i Enovas Grunnfond, med to deler. En del som skulle ivareta Enovas tradisjonelle oppgaver, og en som skulle ivareta den nye satsingen på klimateknologi.

Komiteen viser til at avkastningen fra nye innskudd som ble avtalt i klimaforliket, skal brukes til å finansiere klimateknologisatsingen.

Komiteen viser til at satsingen på klimateknologi skal ha som mål å redusere klimagassutslipp og gi varige energibesparelser i industrien gjennom å utvikle og ta i bruk teknologier som kan bidra til dette. Det legges til grunn at satsingen rettes inn mot utvikling av ny teknologi og støtte til teknologier nær markedsintroduksjon, bl.a. skal Enova kunne gi støtte til investeringer i fullskala produksjonslinjer. Komiteen viser i den forbindelse til at Enova i 2014 tildelte 1 550 mill. kroner til Hydros pilotanlegg på Karmøy. Pilotanlegget vil inneholde 60 nye elektrolyseceller som skal gi den mest energieffektive og miljøvennlige produksjonslinje i verden.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at regjeringen i revidert nasjonalbudsjett 2014 annonserte at de vil styrke fondskapitalen til fondet for klima, fornybar energi og energiomlegging med 12 750 mill. kroner utover enigheten i klimaforliket. Flertallet prioriterer å forsterke klimaforliket på dette området.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til at regjeringen foreslår å overføre 9,25 mrd. kroner til fondet for klima, fornybar energi og energiomlegging. Det er kun avkastningen fra fondet som går til Enova. Overføringen vil øke den framtidige avkastningen noe, men midlene til Enova i 2015 vil antatt redusere Enovas samlede handlingsrom, og slik sett ikke være tilstrekkelig for alle oppgavene, når Enova nå også får ansvar for en rettighetsbasert støtteordning for Enøk-tilskudd til husholdningene, og overtar oppgavene fra Transnova.

Disse medlemmer viser til at som følge av innskuddet i 2014 øker avkastningen fra fondet, inkludert renter fra foregående år, med 206 mill. kroner i 2015. Transnova fikk i 2014 overført 89,6 mill. kroner.

Transnova og Enova

Komiteen støtter flytting av Transovas funksjoner fra Statens Vegvesen til Enova, og som følge av dette legges Transnova ned. Komiteen viser til at mange av oppgavene i Transnova i dag har grenseflater mot Enovas virksomhet, omorganiseringen vil legge til rette for mer helhetlig og koordinert virkemiddelbruk.

Komiteen legger til grunn at Transnovas oppgaver videreføres av Enova og finansieres gjennom Energifondet. Komiteen understreker viktigheten av at dagens funksjoner i Transnova gis langsiktighet og forutsigbar finansiering gjennom Energifondet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne,viser til at selv med vekslende regjeringer har Norges utslipp av klimagasser fra transportsektoren økt kraftig. Flertallet mener derfor det er behov for ytterligere virkemidler for å få ned utslippene i transportsektoren, og er positiv til at regjeringen foreslår å overføre Transnovas oppgaver til Enova fra 2015. Transnova skal bidra til å redusere CO2-utslipp fra transportsektoren. Satsingen på miljøvennlig transport og Enovas arbeid med energiomlegging og ENØK har mange fellestrekk. Med omorganiseringen sikrer regjeringen en mer koordinert virkemiddelbruk. Flertallet merker seg i den forbindelse at regjeringen foreslår en tilsagnsfullmakt på post 50 Overføringer til Energifondet, på 400 mill. kroner for 2015, jf. forslag vedtak VI.

Flertallet mener at regjeringen, i forbindelse med reforhandlingen av Enovas mandat i 2016, bør vurdere å endre Enovas mandat til å vektlegge kutt i klimagassutslipp, i tillegg til spart energi.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, vil peke på behovet for å ta i bruk ny og miljøvennlig teknologi og miljøvennlige drivstoff. Dette flertallet vil understreke at det i sammenslåingsprosessen mellom Transnova og Enova ikke må skapes usikkerhet omkring videre satsning på bruk av hydrogen i Norge. Dette flertallet peker på at kommuner og byer i Norge er godt i gang med å få på plass en ladeinfrastruktur for elbiler. Dette flertallet mener derfor at det neste skrittet vil være å få etablert en ladeinfrastruktur med hurtigladestasjoner i de store transportkorridorene mellom de store byene. Dette flertallet vil derfor understreke at Enova følger opp Transnovas arbeid på dette området, og peker på at budsjettavtalen styrker dette arbeidet med 78 mill. kroner.

Dette flertallet foreslår å øke post 50 med 78 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag til budsjett, slik det fremkommer i Prop. 1 S (2014–2015), men innenfor vedtatte budsjettrammer slik det følger av Innst. 2 S Tillegg 1(2014–2015).

Dette flertallet foreslår at kap. 1825 post 50 bevilges med 1 496 000 000 kroner.

Dette flertallet viser til at i sum vil Energifondet tilføres hele 2 226 mill. kroner i 2015 i henhold til budsjettavtalen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til at regjeringen ved å innlemme Transnova i Enova uten at den samlede økonomiske rammen økes vesentlig, svekker Enovas arbeid med energiomlegging og ENØK. Dette innebærer i realiteten at Transnovas tidligere bevilgning på 90 mill. kroner nå skal tas innenfor den foreslåtte rammen for Enova. Når regjeringen i tillegg varsler økt støtte til husholdninger, men ikke i vesentlig grad gir Enova økt økonomisk rom for slik støtte, betyr dette blant annet at den støtten som i dag gis til næringsbygg vil bli skadelidende.

Disse medlemmer vil understreke at Enovas arbeid med energiomlegging og støtte til fullskala klimateknologiprosjekter har vært vellykket. Med inkludering av Transnova vil nye utfordringer komme til, ikke minst når det gjelder infrastruktur for lading og fylling. Disse medlemmer kan vanskelig se at dette kan gjennomføres på en god nok måte med den bevilgningen som foreslås fra regjeringens side.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne viser til at regjeringen foreslår å legge Transnova inn under Enova. Disse medlemmer viser til at Transnovas arbeid med klimavennlige løsninger i transportsektoren er svært viktig for å oppnå målene i klimaforliket. Disse medlemmer har merket seg at regjeringen foreslår å slå sammen Transnova med Enova uten å tilføre Enova midler til å løse de tilleggsoppgavene som dette medfører.

Disse medlemmer understreker at Enova er spydspissen i satsingen på energieffektivisering og klimateknologi for industrien. Satsingen på Hydros pilotprosjekt på Karmøy viser at Enova er innstilt slik at de også kan satse på større prosjekter. Disse medlemmer er av den oppfatning at regjeringen må påse at Enovas nye oppgaver knyttet til Transnova og den «rettighetsbaserte» ordningen for enøk i husholdningene blir ivaretatt i nytt mandat for Enova og i finansieringen, på en slik måte at Enova ikke reduserer sin rolle i møte med industri og næringsliv.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sitt alternative budsjett og finansinnstillingen, hvor det er foreslått å øke bevilgingen til Energifondet, kap. 1825 post 50, med 100 mill. kroner utover regjeringens forslag til overføring til energifondet.

Disse medlemmer mener midlene må innrettes mot de oppgavene som har fulgt av Transnova. Disse medlemmer er kjent med at Enova og Transnova tidligere har samarbeidet innenfor de områdene av Transnovas mandat som dreier seg om landstrøm og LNG til skip. Disse medlemmer mener at det bør utvikles en handlingsplan for å sikre at flest mulig skipsanløp i norske havner knyttes til landstrøm.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at i forbindelse med at Enova tar over Transnovas oppgaver, må formålet og mandatet til Enova vektlegge en målsetting om overgang fra fossil energi til utslippsfrie energibærere og fornybar energi. Samtidig er det viktig for disse medlemmer å understreke at arbeidet særlig med energieffektivisering i byggsektoren og husholdningene, ikke må reduseres, men tvert imot styrkes i årene som kommer. Dette er viktig både for å oppnå alle de klimaresultater som trengs og for å involvere befolkningen i klimadugnaden. Derfor må det for Enovas arbeid unngås et ensidig fokus på kortsiktig kostnadseffektivitet i valg av innsatsområder og innsatssektorer.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til sitt alternative budsjett der det foreslås å øke bevilgningen til Enova med 284 mill. kroner på kap. 1825 post 50.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der man foreslår å øke støtten til Enova med til sammen 800 mill. kroner: 500 mill. kroner til å inkludere solenergi i husholdningsstøtten og 300 mill. kroner til nullutslippsteknologi i transportsektoren. Sistnevnte forslag til bevilgning er i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett foreslått bevilget over Transnovas gamle budsjettpost på rammeområde 16 Samferdsel.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De grønne viser til kontinuerlig økende klimagassutslipp fra transportsektoren som viser at tiltaksnivået til nå har fungert dårlig.

Dette medlem viser videre til at modellutvalget av lavutslippsbiler nå er raskt økende, og at tilgang på lade/fylle-punkter i økende grad er den gjenværende flaskehalsen for nasjonal utbredelse av nullutslippsbiler.

Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett der overføringene til transporttiltak i Enova foreslås økt med 550 mill. kroner i 2015 og 2016 for å sikre raskere utbygging av ladeinfrastruktur, slik at elbiler kan bli et realistisk alternativ i Norge i løpet av få år. Økningen omfatter også 50 mill. kroner til utbygging av hydrogenstasjoner.

Energisparing og energieffektivisering i husholdninger mv.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, merker seg at regjeringen i statsbudsjettet foreslår en økt satsning på energiøkonomisering- og effektivisering i husholdningene (ENØK). Regjeringen vil stimulere til et grønt skifte i private hjem gjennom etableringen av en rettighetsbasert, ubyråkratisk tilskuddsordning for energisparing og energiomlegging.

Flertallet viser til regjeringsplattformen og samarbeidsavtalen hvor det fremgår at det skal innføres et eget skattefradrag for ENØK-tiltak i husholdningene. Flertallet vil fremheve viktigheten av at dagens ENØK-tilskudd endres til et skattefradrag i henhold til regjeringens politiske plattform.

Flertallet mener en ordning med skattefradrag for ENØK-tiltak i husholdningene må være enkel, effektiv og ubyråkratisk. Det bør utarbeides en teknologinøytral tiltaksliste, som utløser skattefradrag for tiltak som ikke allerede er lønnsomme for husholdningene å gjennomføre.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til forslaget om å øke innsatsen rettet mot ENØK-tiltak i private husholdninger, slik den er foreslått i regjeringen Solbergs samarbeidsavtale med Kristelig Folkeparti og Venstre.

Disse medlemmer stiller seg undrende til at det ikke har vært mulig å få på plass en skattefradragsordning innen 1. januar 2015, og at regjeringen derfor foreslår en begrenset rettighetsbasert støtteordning i statsbudsjettet for 2015. Disse medlemmer mener det er viktig å få avklart rammebetingelsene for ENØK-tiltak i husholdningene, slik at bedrifter som lever av å selge produkter til private husholdninger for å redusere energibruken, ikke blir uforholdsmessig hardt rammet av usikkerheten som har oppstått.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne viser til at det i regjeringens beskrivelse av skatte- og avgiftsopplegget i årets budsjett framgår følgende om regjeringens vurdering av en vid skattefradragsordning:

«Provenytapet ved en slik ordning vil trolig komme opp i flere milliarder kroner.»

Videre skriver regjeringen at:

«Det vil med en slik relativt vid fradragsordning være en glidende overgang mellom energiøkonomiseringstiltak og generelle oppgraderinger av boligen. En vid fradragsordning gjør det også enda gunstigere å investere i bolig sammenlignet med andre investeringer. Det vil ytterligere favorisere boligeiere framfor leietakere. Betydelige beløp vil trolig være støtte til tiltak som uansett ville blitt gjennomført og dermed fungere som en ren inntektsoverføring.»

Disse medlemmer vil rette oppmerksomheten mot at det var regjeringspartiene selv i sin samarbeidserklæring med Kristelig Folkeparti og Venstre, og senere i sin regjeringserklæring, som foreslo å innføre en ENØK-skattefradragsordning. Disse medlemmer har merket seg at regjeringen i stedet for å fremme den modellen de tilsynelatende foretrekker, så argumenterer Finansdepartementet på en overbevisende måte mot en slik ordning.

Disse medlemmer viser til at ordningen ennå ikke er gjennomført. Dette har medført en betydelig belastning for den del av næringslivet som har en forretningsmessig innretning mot ENØK-markedet.

Disse medlemmer har merket seg at regjeringen i stedet for skattefradrag for ENØK, har gitt Enova i oppgave å forvalte en rettighetsbasert støtteordning, med en forventet ekstrakostnad på 150 mill. kroner og med en antatt samlet kostnad på 250 mill. kroner. Disse medlemmer har merket seg at dette vil bety at nye oppgaver for Enova vil beløpe seg til om lag 240 mill. kroner mer, mens det bare stilles 206 mill. kroner ekstra til rådighet. Disse medlemmer har merket seg at usikkerheten rundt innretningen og finansieringen om ENØK-støtten til husholdningene kan være negativ for effektiv gjennomføring av Enovas oppgaver. Disse medlemmer mener derfor at bevilgningene til Enova må økes i tråd med nye oppgaver.

Disse medlemmer foreslår:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett vise hvordan den rettighetsbaserte ordningen for ENØK-støtte til husholdningene kunne vært innrettet og innført med støtte fra Enova på en slik måte at den speiler en framtidig ordning med skattefradrag for tilsvarende investeringer.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne foreslår:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte om hvilke teknologier som skal omfattes av den rettighetsbaserte støtteordningen for ENØK-tiltak, og hvordan regjeringen skal påse at gjennomføringen av en rettighetsbasert støtteordning for ENØK i husholdningene ikke går ut over Enovas muligheter til å løfte sine øvrige, sentrale oppgaver.»

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med revidert statsbudsjett inkludere borettslag i den rettighetsbaserte ordningen med ENØK-tilskudd for husholdningene.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti registrerer at regjeringens varslede skattefradragsordning for energitiltak i husholdningene i regjeringens forslag til statsbudsjett endres til en rettighetsbasert støtteordning. Dette medlem mener at det viktigste uansett hvilken ordning man velger å innføre, er at ordningen faktisk utløser investeringer. Da er første bud at ordningen blir en realitet. For det andre må terskelen for å bruke ordningen være lav, og for det tredje må støtten være attraktiv for husholdningene.

Dette medlem mener at støtteordningen for energitiltak i husholdningene må inkludere en bredde av tiltak i egen bolig, som reduserer behov for tilført energi, inkludert tiltak på bygningskroppen som for eksempel etterisolering, utskifting av vinduer og reduksjon av luftlekkasjer. Tiltak som fjerner bruk av fossil energi må også støttes.

Dette medlem vil understreke at det er den store bredden av tiltak i husholdningene som gjør at vi til slutt får utløst gode klimaresultater. Det må videre presiseres at støtteordningen gjelder alle eierformer, også de som bor i kollektivt eide boformer. Boligselskapene (som foretak) må inkluderes, ettersom de fleste tiltak krever beslutninger tatt av fellesskapet eller av styrene som er valgt til å representere fellesskapet.

Dette medlem undrer seg over at regjeringen i forslaget til statsbudsjett stiller seg tvilende til at ENØK-tiltak i boliger fører til at folk bruker mindre energi, særlig når vi vet at regjeringen i sin egen regjeringserklæring har ambisjoner på dette feltet. Dette medlem vil be regjeringen lese Statistisk sentralbyrås statistikk for husholdningene, som viser det motsatte av hva regjeringen påstår. Norges vassdrag- og energidirektorat slår også fast at energieffektiviseringstiltak har en effekt.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at energieffektivisering i boligsektoren er et effektivt og nødvendig tiltak for å redusere energibruk og klimagassutslipp.

Dette medlem viser derfor til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett der det foreslås en økt bevilgning til Enova for å gjøre tilbudet om energirådgivning i hjemmet gratis.

Solcelle-produksjon

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til at solceller kan gi et verdifullt bidrag til fornybare energiløsninger i Norge, og at Norge har verdensledende solcelleprodusenter som vil ha stor nytte av et hjemmemarked.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til at Norge er det landet i Europa som har dårligst utviklet marked for solcelle-løsninger, høyest priser og lavest utbredelse.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener det må sikres at solenergi i form av solceller og solfangere inkluderes i husholdningsordningen, og at det for investering i disse tiltakene bør gis en støtte på 27 prosent av kostnadene med et maksimalt støttetak per husholdning per år. Et slikt støttetak bør etter dette medlems mening være i størrelsesorden 50 000 kroner, men maks støttenivå opp mot 100 000 kroner må vurderes, og endelig nivå på støttetak må vurderes ut fra en utredning av hva som skal til for å utløse investeringer.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett der det foreslås å omdisponere 100 mill. kroner fra øvrige tilskudd til energiomlegging i husholdninger, som avløses av skattefradrag, til en særskilt støtteordning for installasjon av solcellepanel der støttesatsen i introduksjonsfasen er minst 40 pst.

Dette medlem viser til at det i Miljøpartiet De grønnes alternative budsjett foreslås å innføre en ambisiøs ordning med skattefradrag for ENØK-investeringer og energiomlegging.

Fornybar energiproduksjon til havs

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at Norge mangler en satsing på oppskalering og kommersialisering av teknologiutvikling for fornybar energiproduksjon til havs, og foreslår derfor at det opprettes en demonstrasjonspark for havvind og eventuelt andre fornybare teknologier til havs, der fullskala teknologipiloter kan testes med tanke på kommersialisering.

Dette medlem viser til sitt alternative budsjett der det derfor foreslås en bevilgning på 100 mill. kroner samt en bevilgningsfullmakt på 400 mill. kroner til dette arbeidet. Parallelt med dette må myndighetene gjennomføre en analyse av mulige konflikter mellom energiproduksjon, fiskeriinteresser og miljøinteresser.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at utvikling av ny energiteknologi i industriell skala forutsetter statlig støtte og risikokapital, så lenge petroleumssektoren dominerer markedet og har svært fordelaktige rammevilkår.

Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett der det foreslås å bruke 900 mill. kroner til demonstrasjonsprosjekter for havvind gjennom Enova i perioden 2015–2017. Det settes av 300 mill. kroner på budsjettet for 2015. Midlene foreslås tildelt etter samme modell som Enova-støttet landbasert vind før 2012. I tillegg foreslås det midler til å utrede og forberede utlysning av konsesjoner for havvindutbygging over NVEs budsjett.

1.2.11 Kap. 4825 Energiomlegging og utvikling av energi- og klimateknologi

Det foreslås 1 418,0 mill. kroner på dette kapitlet for 2015, jf. Prop. 1 S (2014–2015). Dette er en økning på 16,6 pst. i forhold til saldert budsjett 2014.

1.2.12 Kap. 1830 Forskning og næringsutvikling

Det foreslås bevilget 772,8 mill. kroner på dette kapitlet for 2015, jf. Prop. 1 S (2014–2015). Dette er en økning på 4,2 pst. i forhold til saldert budsjett 2014.

Komiteen mener at Norge både har sterke forskningsmiljøer og en betydelig industriell virksomhet som bygger på utnyttelse av våre energi- og petroleumsressurser. Det er av stor betydning med en samordnet og helhetlig politikk for forskning, teknologi og næringsutvikling innenfor energi- og petroleumsområdet.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til innføring av nettoordningen for statlig merverdiavgift, som har medført at 1,5 mill. kroner er flyttet fra kap. 1830 til kap. 1633 Nettoordning, statlig betalt merverdiavgift, post 1 Driftsutgifter under Finansdepartementet.

Petroleumsforskning

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til at petroleumsnæringen er sentral i norsk økonomi og næringsliv og er en viktig drivkraft i norsk teknologiutvikling. De uutnyttede ressursene på norsk sokkel ligger slik til at det vil kreve forskning og teknologiutvinning for særlig å øke utvinningsgraden fra eksisterende felt og øke utvinningen fra modne områder. Flertallet legger til grunn at arbeidet med å forlenge levetiden og øke utvinningsgraden i eksisterende felt må skje på en mest mulig kostnadseffektiv og miljøvennlig måte.

Energiforskning

Komiteen mener det er nødvendig å utvikle teknologi og kompetanse som bidrar til effektiv energiomlegging og et miljøvennlig energisystem i Norge. Høyt nivå på forskning på fornybar energi er viktig både for å utvikle ny teknologi og for å redusere kostnadene ved produksjon av alternative energiformer.

Komiteen viser til ENERGIX som er Forskningsrådets hovedaktivitet innenfor miljøvennlig energi, og som skal gi ny kunnskap som fremmer en langsiktig og bærekraftig omstilling av energisystemet, med mer fornybar energi, mer energieffektive løsninger, økt integrasjon mot Europa og økt behov for fleksibilitet.

Komiteen er opptatt av å styrke forskningssentrene for fornybar energi (FME-sentrene), for mer kunnskap om fornybar energi, energieffektivisering og CO2-håndtering.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at regjeringen vektlegger en satsing på kunnskap og forskning for å fremskaffe ny viten og utvikling av ny teknologi som bringer verden fremover. Ny kunnskap og innovasjon vil også skape trygge arbeidsplasser. Norge skal være et foregangsland innen miljøvennlig energibruk og energiproduksjon. Regjeringen vil også legge til rette for mer produksjon av fornybar energi.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at ordningen med forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) skal etablere tidsbegrensede forskningssentre, som har en konsentrert, fokusert og langsiktig forskningsinnsats på høyt internasjonalt nivå for å løse utpekte utfordringer på energi- og miljøområdet.

Dette medlem viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås at kap. 1830 post 50 styrkes med 10 mill. kroner utover regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der man omprioriterer 40 mill. kroner innenfor forskningsmidlene fra petroleumsforskning og over på forskning på fornybar energi, særlig vind og sol. Videre kutter man noe ut over dette i petroleumsforskningen for å få rom for andre store klimasatsinger. Av samme grunn foreslår Sosialistisk Venstreparti også kutt i bevilgingen til INTSOK.

Dette medlem understreker videre at Sosialistisk Venstreparti ikke støtter Sundvolden-plattformens punkt om å etablere et FME-senter for Thorium.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett der det foreslås å redusere bevilgningene til petroleumsforskning med 141 mill. kroner og omprioritere dette til forskning på fornybar energi, ved å øke bevilgningene til Forskningssentrene for miljøvennlig energi med 145 mill. kroner.

Dette medlem viser til at omfattende forskningssatsing er en av forutsetningene for at Norge skal kunne gjennomføre et grønt skifte tilstrekkelig raskt nok og i tilstrekkelig stor skala. Dette medlem foreslår at forskningsmidler til fagfelt som kan levere bærekraftige løsninger, nå må prioriteres på bekostning av fagfelt som ikke kan det, og at utgifter til petroleumsforskning som ikke er knyttet til inngåtte kontrakter, kuttes.

1.2.13 Kap. 1840 CO2-håndtering

Det foreslås bevilget 2 131,0 mill. kroner på dette kapitlet for 2015, jf. Prop. 1 S (2014–2015). Dette er en reduksjon på 8,4 pst. i forhold til saldert budsjett 2014.

Komiteen mener at Norge i lys av våre internasjonale forpliktelser for teknologiutvikling og -overføring, jamfør Klimakonvensjonen artikkel 4.1 (c) og 4.3 og Kyotoprotokollen artikkel 2, har et medansvar for å bidra til utvikling av teknologi som reduserer CO2-utslipp.

Komiteen merker seg at det avsluttede fullskalaprosjektet og TCM på Mongstad har gitt betydelig verdi i form av teknologiutvikling, modning og læring, og konstaterer at denne kunnskapen spres internasjonalt og slik bidrar til at fremtidige prosjekter med større sannsynlighet kan lykkes.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Miljøpartiet De Grønne, mener utvikling av teknologi for CO2-håndtering er avgjørende for vår evne til å redusere globale klimagassutslipp. Både FNs klimapanel og Det internasjonale energibyrået fremhever dette som den viktigste enkeltstående teknologien for å redusere klimagassutslipp, og støtter Norges uttalte ambisjon om å spille en ledende rolle i utviklingen av teknologi for CO2-håndtering.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til at de eneste europeiske storskala CO2-håndteringsprosjektene i drift er de norske prosjektene Sleipner, Gudrun og Snøhvit. Dette flertallet påpeker at flere norske forskningsinstitusjoner og bedrifter har opparbeidet seg internasjonalt anerkjent kunnskap om CO2-håndtering som kan bidra til teknologiutvikling og kostnadsreduksjoner.

Dette flertallet viser til at det er bevilget 100 mill. kroner til et nytt CO2-laboratorium ved NTNU i statsbudsjettet for 2014. Både SINTEF, NTNU, IFE og andre norske forskningsmiljøer bidrar med fremragende forskning på dette området. Det er også et pilotprosjekt i Grenland, som vil gi verdifull kunnskap om rensing av røykgass fra industriutslipp.

Et tredje flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne, viser til at den rød-grønne regjeringen måtte forlate målet om et fullskala renseanlegg på Mongstad etter valget i 2013, og at flertallet i kontroll- og konstitusjonskomiteen rettet sterk kritikk mot gjennomføringen av prosjektet under den rød-grønne regjeringen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti merker seg at bevilgningen på dette kapittel trekkes betydelig ned i forhold til saldert budsjett 2014, og konstaterer at regjeringen reduserer både aktivitet og ambisjonsnivå på CO2-håndtering.

Strategi

Komiteen noterer seg at arbeidet med CO2-håndtering i Norge har gitt norsk industri og teknologimiljøer betydelig kompetanse. Komiteen anser det som et selvstendig mål at norsk industri og teknologimiljøer får en sterk posisjon på CO2-håndtering internasjonalt så vel som i Norge. Alle kjente anslag og vurderinger av behovet for CO2-håndtering på eksisterende og nye utslippspunkter tilsier at dette vil bli et omfattende marked i fremtiden.

Komiteen merker seg at støtte til CO2-håndtering i utlandet er en sentral del av regjeringens strategi, og forventer at det blir mulig for norsk industri og teknologimiljøer å delta i konkurransen som tilbydere av teknologi, varer og tjenester.

Komiteen anerkjenner kompleksiteten i arbeidet med å utvikle og å legge til rette for bruk av teknologi for CO2-håndtering. Arbeidet krever innsats på flere områder: Internasjonal klimapolitikk og regulatoriske rammer, forskning og utvikling og utvikling av forretningsmodeller.

Komiteen anerkjenner videre behovet for fortsatt sterk innsats på forskning og utvikling, men vil også peke på behovet for at teknologien snarest blir tatt i bruk, slik at teknologien får den rollen den skal fylle i arbeidet for å redusere globale CO2-utslipp både nasjonalt og internasjonalt. Det finnes i dag på global basis 22 fullskala CO2-håndteringsanlegg i drift eller under bygging.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at regjeringen i statsbudsjettet har lagt fram en strategi for CO2-håndtering. Regjeringen har i denne presentert et bredt spekter av tiltak innenfor forskning og utvikling, fullskala demonstrasjon i Norge og internasjonal satsing på CO2-håndtering. Hovedmålet med strategien er å identifisere tiltak som kan bidra til teknologiutvikling og kostnadsreduksjoner innenfor CO2-håndtering. Strategien inkluderer regjeringens ambisjon om å få på plass minst ett fullskalaanlegg for fangst og lagring av CO2 innen 2020.

Flertallet er enig med regjeringen i at geografisk plassering av et fullskalaanlegg for fangst og lagring av CO2 er i utgangspunktet underordnet, så lenge det bidrar til nødvendig teknologiutvikling og kostnadsreduksjoner.

Flertallet viser til at det i strategien legges opp til å videreføre kartleggingen av mulige fullskalaprosjekter i Norge – uavhengig av den internasjonale satsingen. Flertallet er fornøyd med at regjeringen vil ta stilling til det videre arbeidet for fullskala CO2-håndtering i Norge når resultatet av dette arbeidet foreligger.

Flertallet viser til at regjeringen parallelt med arbeidet med fullskala demonstrasjon av CO2-håndtering i Norge, har svart positivt på en forespørsel fra Europakommisjonen om å delta i et samarbeid med minst to andre europeiske lad for å medvirke til å realisere et europeisk CO2-håndteringsprosjekt. Regjeringen skriver i strategien at ROAD-prosjektet i Nederland i dag er det mest modne prosjektet i Europa, og det vil være en aktuell kandidat. Flertallet støtter regjeringens vurdering og er fornøyd med at regjeringen foreslår å øke tilsagnsfullmakten med 125 mill. kroner til dette formålet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti konstaterer at regjeringens strategi for arbeidet med CO2-håndtering nå foreligger, ett år etter at pågående arbeid ble stilt i bero i påvente av ny strategi.

Disse medlemmer merker seg at strategien med å utvikle og legge til rette for bruk av teknologi for CO2-håndtering er uforpliktende og bringer lite nytt inn i arbeidet. Strategiens tiltakspunkter preges på den ene side av videreføring av pågående arbeid, og på den andre side mangel på ambisjoner for utvikling av norske CCS-prosjekter og tanker om potensial for norsk industri og teknologimiljøer.

Disse medlemmer foreslår:

«Stortinget ber regjeringen i løpet av vårsesjonen legge fram en egen sak om Norges CCS-strategi med et konkret forslag til hvordan man i tråd med klimaforliket kan etablere et fullskala CO2-fangst- og lagringsanlegg i Norge.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at det må en kraftfull innsats til utover de tiltak som strategien angir for å øke antallet fullskala CO2-håndteringsanlegg internasjonalt, og at dette kan gjøres ved å arbeide for at Verdensbanken og andre internasjonale finansieringsinstitusjoner stiller krav om at utslippskilder som får finansiering helt eller delvis skal være forberedt for CCS. Nasjonalt må det legges frem forpliktende planer for rensing av norske punktutslipp hvor staten sikrer økonomiske og andre rammevilkår som kan utløse minst ett slikt prosjekt.

Disse medlemmer vil også peke på at inntil vi får en pris på utslipp og/eller forretningsmodeller som gir inntekter på salg av fanget CO2, vil det være behov for statlig bidrag til dekning av merkostnad ved drift av CCS på norske punktutslipp.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at reduksjonen i kapitlet skyldes blant annet innføring av nettoordningen for statlig merverdiavgift, som har medført at 1 mill. kroner er flyttet fra kap. 1840 til kap. 1633 Nettoordning, statlig betalt merverdiavgift, post 1 Driftsutgifter under Finansdepartementet.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil påpeke at de to sentrale tiltakene for å nå målet om å realisere minst ett CO2-fangst- og lagringsprosjekt i Norge er for det første å utlyse en konkurranse der ett prosjekt får statsstøtte for å bygge et karbonfangst-anlegg, og for det andre å klargjøre sokkelen for lagring av CO2.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der det settes av penger til å styrke dette arbeidet, samt at det foreslås en tilsagnsfullmakt på 500 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett der det foreslås avsatt 50 mill. kroner til å forberede utlysning av prosjekter for CO2-rensing i tungindustrien.

Dette medlem mener det bør settes en tidsfrist for når alle nye store punktutslipp skal være renset eller fjernet, og at utlysningen av prosjekter for tungindustrien må sees i sammenheng med dette.

Gassnova SF

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, merker seg at hovedårsaken til reduksjonen i administrasjonstilskudd til Gassnova skyldes at planleggingen av fullskala CO2-håndtering på Mongstad er avsluttet. Det vil derfor ikke bevilges midler til dette arbeidet i budsjettet for 2015. Midler til kartlegging av fullskala CO2-håndtering i Norge dekkes av tidligere bevilgninger.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne merker seg at bevilgningene til administrasjonstilskudd og TCM–engasjementsoppfølging ikke blir kostnadsjustert og derfor i realiteten får et kutt.

Forskningstjenester TCM DA

Komiteen merker seg at resultatene fra det første hele driftsåret er gode, og at anlegget fyller sin tiltenkte funksjon som arena for utvikling, testing og kvalifisering av teknologi.

Komiteen er tilfreds med at det arbeides med å få driftskostnadene ned i samarbeid med partnerne i TCM DA, men mener at innsatsen for å få flere samarbeidspartnere til å teste alternative teknologier er viktig for å få en mest mulig effektiv bruk av anlegget.

Lån TCM DA

Komiteen viser til at god utnyttelse av anleggene er en viktig suksessfaktor, og merker seg omtalen av det betydelige potensialet som ligger i utbygging av det ledige arealet og ytterligere testaktiviteter i mindre skala.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til avtalen som er inngått med Kristelig Folkeparti og Venstre om statsbudsjettet for 2015 hvor den foreslåtte bevilgningen for 2015 til TCM er redusert med 28 mill. kroner.

Flertallet legger til grunn at Gassnova sammen med øvrige eiere av TCM arbeider videre med videreutvikling av teknologisenteret innenfor den disponible budsjettrammen for å gi en god utnyttelse av de investeringer som er gjort på TCM, herunder om dette omfatter utbedring av eksisterende anlegg eller andre investeringer ved teknologisenteret. Aktiviteten på TCM må også ses i sammenheng med arbeidet internasjonalt når det gjelder testing, utvikling og kvalifisering av teknologi og fangst av CO2.

Flertallet foreslår å redusere post 72 med 28 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag til budsjett, slik det fremkommer i Prop. 1 S (2014–2015), men innenfor vedtatte budsjettrammer slik det følger av Innst. 2 S Tillegg 1 (2014–2015).

Flertallet foreslår at kap. 1840 post 72 bevilges med 37 000 000 kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at teknologisenteret på Mongstad er et bærende element i regjeringens foreslåtte strategi for CO2-håndtering. Regjeringen foreslår derfor å bevilge 65 mill. kroner til modifikasjon, vedlikehold og videreutvikling av anlegget. Dette kommer i tillegg til utgifter til drift av teknologisenteret på 227,5 mill. kroner. Disse medlemmer viser til at regjeringens foreslåtte bevilgning vil gjøre det mulig å teste nye, lovende teknologier, men også mindre modne teknologier, på senteret.

Disse medlemmer viser til den inngåtte budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, hvor de vil redusere post 72 med 40 mill. kroner under overskriften «Ingen nye investeringer ved testsenteret på Mongstad (TCM)». Dette innebærer at det ikke blir mulig å teste andre teknologier enn det som det er infrastruktur for i dag. Dette reduserer muligheten for en bedre utnytting av de investeringene som allerede er gjort på teknologisenteret, jf. «Regjeringas strategi for arbeidet med CO2-handtering».

Disse medlemmer konstaterer at flertallet ikke har noen ambisjoner for utvikling av teknologi for fangst av CO2. Dette står i sterk kontrast til de store teknologiselskapene som har og skal teste sine teknologier ved TCM.

Disse medlemmer viser videre til beregninger fra IEA, som viser at karbonfangst og lagring kan stå for så mye som 15–20 pst. av de nødvendige utslippskutt, og at uten denne teknologien vil de nødvendige utslippsreduksjoner bli 40 pst. dyrere.

Disse medlemmer konstaterer at det borgerlige stortingsflertallet etter valget har redusert sine bevilgninger til TCM til en sjettedel av hva regjeringen Stoltenberg II foreslo i sitt budsjett for 2014.

1.2.14 Kap. 4840 CO2-håndtering

Det foreslås 1 215,0 mill. kroner på dette kapitlet for 2015, jf. Prop. 1 S (2014–2015). Dette er en reduksjon på 62,2 pst. i forhold til saldert budsjett 2014.

Ved Stortingets vedtak av 20. juni 2014 ble post 80 Renter, TCM DA og post 86 Avdrag, TCM DA redusert med henholdsvis 11 mill. kroner og 3 mill. kroner, jf. Prop. 93 S og Innst. 260 S (2013–2014).

1.2.15 Kap. 2440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten

SDØEs andel av investeringene på kontinentalsokkelen forventes for 2015 å bli 38 000,0 mill. kroner, som er en økning på 26,7 pst. i forhold til saldert budsjett 2014.

Komiteen har merket seg at SDØEs andel av investeringene på kontinentalsokkelen for 2015 er estimert til om lag 38 000 mill. kroner, som er en økning på 8 000 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2014. Komiteen har merket seg at de største investeringene for SDØE i 2015 knytter seg til høye boreinvesteringer og modifikasjonsprosjekter på felt som Troll, Gullfaks og Oseberg.

Komiteen har merket seg at det er inngått kontraktsmessige forpliktelser for SDØE relatert til utbygging av nye felt, og at disse investeringsforpliktelsene ved utgangen av 2013 var på 30,5 mrd. kroner for hele utbyggingsperioden.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett der det foreslås å redusere investeringer i regi av Petoro fra 38 000 mill. kroner til 30,5 000 mill. kroner, ved å kutte petroleumsinvesteringer som ikke er bundet til inngåtte kontrakter. Kraftige reduksjoner i SDØEs investeringer vil på sikt få konsekvenser for Petoros driftsbudsjetter.

1.2.16 Kap. 5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten

Det budsjetteres med 153 400,0 mill. kroner i 2015, som er en økning på 7,1 pst. i forhold til saldert budsjett 2014.

Komiteen har merket seg at driftsresultatet for SDØE er budsjettert til 121 000 mill. kroner, en økning på 5 500 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2014.

2. Rammeområde 13 – Miljø

Oversikt over bevilgningsforslagene på de ulike kapitler og poster under rammeområde 13 i Prop. 1 S (2014–2015).

90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet.

Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 13

2.1 Komiteens prioriteringer for rammeområde 13 Miljø

2.1.1 Innledning

Komiteen har ved Stortingets vedtak 16. oktober 2014 fått tildelt kapitler under rammeområde 13 Miljø, jf. Innst. 1 S (2014–2015). Ved Stortingets vedtak 1. desember 2014 er netto utgiftsramme for rammeområde 13 fastsatt til kr 7 955 658 000, jf. Innst. 2 S Tillegg 1 (2014–2015).

2.1.2 Høyre og Fremskrittspartiets hovedprioriteringer

Komiteens medlemmer fra Høyre, Nikolai Astrup, Tina Bru, Odd Henriksen og Eirik Milde, og fra Fremskrittspartiet, Jan-Henrik Fredriksen og Oskar J. Grimstad, mener at miljø- og klimautfordringene er globale utfordringer som krever både nasjonal og internasjonal handling. Disse medlemmer legger til grunn at Norge er en pådriver for en ambisiøs, internasjonal klimaavtale i Paris i 2015.

Disse medlemmer mener at generasjonsperspektivet, forvalteransvaret og føre-var-prinsippet må ligge til grunn for utforming av all politikk, og at miljø- og klimapolitikk derfor må danne en ramme rundt alle våre politiske satsingsområder. Norge har teknologi, kompetanse og kapital som kan yte viktige bidrag til klima- og miljøarbeidet, både nasjonalt og internasjonalt.

Disse medlemmer mener at målet om omstilling for et lavutslippssamfunn innen 2050 gir oss store muligheter til ny verdiskaping, nytt grønt næringsliv og et bærekraftig miljø for fremtidens generasjoner. Disse medlemmer vil derfor prioritere klimatiltak som er kostnadseffektive, eller som kan bidra til teknologiske paradigmeskift innen transport-, industri-, kraft- og byggesektorene. Disse medlemmer vil føre en politikk som bidrar til et grønt skifte både i Norge og internasjonalt.

Disse medlemmer mener at grepene som tas i statsbudsjettet for 2015, og budsjettforliket i Stortinget mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre den 21. november 2014, representerer et nødvending taktskifte i klima- og miljøpolitikken i Norge.

Klimatiltak

Disse medlemmer er tilfreds med at regjeringen har fremmet en rekke tiltak for å forsterke klimaforliket og redusere utslippene i Norge. Mange av tiltakene ble fremmet i forrige periode, men ble nedstemt av den daværende regjeringen.

Disse medlemmer mener at Norges klima- og skogsatsing er viktig både for å begrense klimagassutslipp og for å bevare biologisk mangfold. Satsingen har i tillegg en rekke andre positive effekter for økosystemtjenester og økonomisk og sosial utvikling. Disse medlemmer er derfor svært tilfreds med at regjeringen legger opp til å videreføre klima- og skogsatsingen frem til 2020, og at satsingen forsterkes i 2015.

Disse medlemmer mener at løsningen på klimautfordringen ligger i å utvikle og ta i bruk ny teknologi som gir lavere klimagassutslipp, og er derfor glad for at kunnskap, herunder økt satsing på forskning og utvikling, er et av regjeringens hovedsatsingsområder. Disse medlemmer viser til at regjeringen har styrket fondskapitalen i Fondet for klima, fornybar energi og energiomlegging og at miljøteknologiordningen under Innovasjon Norge styrkes betydelig i 2015, noe som vil gi større muligheter for industrien og næringsaktører til å utvikle og ta i bruk ny teknologi som reduserer utslipp.

Disse medlemmer mener sterkere satsing på jernbanen, større bevilgninger til kollektivtrafikk i de store byområdene og nye retningslinjer for miljøvennlig stedsutvikling, er vesentlig for å nå målet om at trafikkveksten i Norge skal tas med kollektiv, sykkel og gange, og er derfor fornøyd med at regjeringen prioriterer dette arbeidet.

Disse medlemmer mener offentlig sektor har et betydelig potensial for å bidra til å skape et marked for klima- og miljøvennlige løsninger, og ta i bruk teknologi som reduserer utslipp. Offentlig sektors innkjøpsbudsjett er på 400 mrd. kroner hvert år. Disse medlemmer viser til budsjettavtalen med samarbeidspartiene, der det fremkommer at det skal stilles miljøkrav ved alle nye fergeanbud. Dette kan bidra til å skape et marked for ny miljøteknologi og grønne arbeidsplasser.

Disse medlemmer mener vi må ta markedet i bruk i miljøets tjeneste gjennom å gjøre det attraktivt å velge miljøvennlig i hverdagen. Disse medlemmer er derfor tilfreds med at regjeringen innfører et rettighetsbasert ENØK-tilskudd for husholdningene, som skal virke inntil et skattefradrag for ENØK-tiltak er innført. Disse medlemmer viser videre til at avgiftsfordelene for elbiler beholdes i 2015, og at det vil bli billigere å kjøpe plug-in-hybridbiler i 2015. Disse medlemmer mener dette vil stimulere flere til å kjøpe miljøvennlige kjøretøy.

Disse medlemmer mener bærekraftig biodrivstoff kan være et effektivt virkemiddel for å redusere utslippene fra veitrafikken i Norge. Disse medlemmer er derfor tilfreds med at innblandingen av biodrivstoff i fossilt drivstoff vil øke fra 3,5 pst. i 2014 til 5,5 pst. i 2015. I tillegg innføres full veibruksavgift for LPG og naturgass, noe som vil gjøre biogass mer konkurransedyktig. Disse medlemmer viser til regjeringsplattformen, der det fremgår at miljøvennlig drivstoff skal ha langsiktige og gode rammevilkår. Dette vil kunne stimulere forskning, innovasjon og kommersialisering av bærekraftig drivstoff.

Biologisk mangfold

Disse medlemmer viser til at mangfoldet av livsformer er grunnlaget for menneskets eksistens, livskvalitet og velferd. Det biologiske mangfoldet er utviklet naturlig over lang tid og gjennom kulturpåvirkning. Disse medlemmer vil ta vare på det biologiske mangfoldet for kommende generasjoner, og mener at det gjøres best gjennom en kombinasjon av vern og bærekraftig bruk. Disse medlemmer mener at vern av skog er viktig for å bevare naturmangfoldet. Samtidig understreker disse medlemmer verdien av privat eiendomsrett og at grunneiere som får sin grunn vernet, derfor får full erstatning for de økonomiske konsekvenser av vernevedtaket. Disse medlemmer viser til at bevilgningene til frivillig vern av skog videreføres på et høyt nivå i 2015.

Disse medlemmer peker på at tap av biologisk mangfold må stanses innen 2020. Disse medlemmer er derfor tilfreds med at regjeringen og samarbeidspartiene prioriterer dette arbeidet i statsbudsjettet for 2015.

Disse medlemmer mener arbeidet med å begrense tap av biologisk mangfold må prioriteres, og imøteser regjeringens varslede handlingsplan på dette området. Kunnskap om naturen er avgjørende for å ta vare på truede arter og naturtyper. Disse medlemmer vil derfor prioritere kartlegging av artsmangfoldet i Norge, og viser til at dette området styrkes betydelig i 2015. Bedre forståelse for og kunnskap om artene og naturtypene i Norge kan ha stor samfunnsøkonomisk verdi, utover egenverdien som ligger i å ta vare på naturen og forvalte den til beste for kommende generasjoner.

Disse medlemmer viser til at Norge har et ansvar for å bevare den atlantiske villaksen. Bevaring og styrking av landets villaksbestander er en prioritert oppgave. Parasitten Gyrodactylus salaris (gyro) er en av de største truslene mot bestandene i dag. Disse medlemmer mener det er viktig at tempoet i bekjempelsen av Gyrodactylus salaris opprettholdes, og viser til at dette området styrkes betydelig i 2015. Disse medlemmer viser til at laksesperren i Driva skal realiseres, og at bevilgningene til kalking av vassdrag økes betydelig i 2015.

Vern og eiendomsrett

Disse medlemmer understreker verdien av privat eiendomsrett. Disse medlemmer anser den private eiendomsretten som viktig både som prinsipp og som virkemiddel for å sikre en klok og langsiktig forvaltning av ressursene. Den private eiendomsretten skal respekteres, og disse medlemmer mener at grunneiere som får sin grunn vernet, må få full erstatning for de økonomiske konsekvenser av vernevedtaket. Disse medlemmer mener videre at våre naturressurser må forvaltes langsiktig, men dette må ikke være til hinder for næringsutvikling som ikke går på bekostning av verneverdiene.

Rovdyr

Disse medlemmer mener at Norge skal sikre overlevelsen av de fire store rovdyrene: bjørn, ulv, gaupe og jerv, samt kongeørn. Disse medlemmer peker på at det følger av Norges internasjonale forpliktelser i Bern-konvensjonen å ha levedyktige bestander av de store rovdyrene innenfor artenes naturlige utbredelsesområde. Disse medlemmer understreker at vi samtidig må ta vare på menneskenes levevilkår i de berørte områdene. Disse medlemmer mener at all forvaltning av rovdyr skal bygge på vitenskapelig og erfaringsbasert kunnskap. Videre skal det legges vekt på regional forvaltning, respekt for eiendomsretten, og enkeltmenneskers og lokalsamfunns livskvalitet.

Miljøgifter

Disse medlemmer er bekymret for miljøtilstanden i mange av landets fjorder, havner og innsjøer med hensyn til høye konsentrasjoner av miljøgifter. Mye av dette er historisk forurensning som representerer en betydelig belastning for naturmiljøet. Disse medlemmer mener det er behov for effektiv og helhetlig gjennomføring av oppryddingsaktiviteter i forurenset sjøbunn, og er derfor tilfreds med at bevilgningen til slike tiltak foreslås økt i 2015.

Friluftsliv

Disse medlemmer viser til at friluftsliv har en egenverdi. Samtidig er satsing på friluftsliv viktig i det forebyggende helsearbeidet. Å legge til rette for at flere tar del i friluftslivet, kommer seg ut i frisk luft og får mosjon, kan gi betydelige innsparinger med hensyn til senere behandling i det psykiske og somatiske helsevesenet. Disse medlemmer er derfor svært tilfreds med at friluftslivets stilling styrkes ytterligere i 2015, og at det legges til rette for enda flere aktiviteter i Friluftslivets år.

Kulturminner

Disse medlemmer mener at kulturminner er avgjørende for å forstå norsk kulturarv og historie. Vern gjennom bruk og verdiskaping er temaer på den politiske dagsorden som stadig blir viktigere. Disse medlemmer er tilfreds med at kulturminnearbeidet styrkes i 2015.

2.1.3 Arbeiderpartiets hovedprioriteringer

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Åsmund Aukrust, Eva Kristin Hansen, Per Rune Henriksen, Anna Ljunggren og Terje Aasland mener klimapolitikken må danne en ramme rundt all politikk. Både utslippsreduksjoner og klimatilpassing angår de fleste departement og politikkområder. Skal vi lykkes i å nå målet om et lavutslippssamfunn i 2050 mener disse medlemmene at Norges klimainnsats må styrkes både innenlands og utenlands. Disse medlemmer mener 2015 vil bli et avgjørende år i nasjonal og internasjonal klimapolitikk. Det internasjonale klimapanelet og flere andre aktører har den seneste tiden presentert rapporter som understreker alvoret i klimaproblemet, og som tegner et dystert bilde av framtiden dersom vi ikke lykkes i klimapolitikken. Slik disse medlemmer ser det, vil de politiske vedtakene som fattes i denne stortingsperioden være avgjørende for hvordan Norges utvikling mot lavutslippssamfunnet skal være. Disse medlemmer mener derfor det er oppsiktsvekkende at regjeringen i en slik tid har valgt å legge fram et budsjett som tar Norge i feil retning i klimapolitikken.

Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett hvor viktige grep for å ta Norge mot lavutslippssamfunnet er gitt prioritet. Disse medlemmer mener Norge har et kompetanse-, kunnskaps- og teknologigrunnlag som setter oss godt i stand til å møte utfordringene og legge grunnlaget for grønne arbeidsplasser og klimavennlig vekst i Norge.

Disse medlemmer er av den oppfatning at klimaendringene er en av de største utfordringene verden står overfor. Klimaendringene er allerede i gang både i Norge og i resten av verden. Dersom vi ikke lykkes med å holde den globale oppvarmingen under to grader vil dette føre til dramatiske og uoversiktlige konsekvenser. Disse medlemmer viser til at Norge har påtatt seg en rolle som pådriver i internasjonal klimapolitikk, særlig gjennom arbeidet med klima- og skoginitiativet. Disse medlemmer mener at den rollen må vi bygge videre på i tiden som kommer, og særlig inn mot det viktige klimatoppmøtet i Paris neste år. Disse medlemmer mener at en internasjonal avtale er avgjørende for en effektiv klimapolitikk, samtidig må den konkrete klimapolitikken vedtas av landene.

Disse medlemmer viser til at det er gjort mye riktig i norsk klimapolitikk. Utslippsveksten har stanset, og CO2-intensiteten i norsk økonomi har falt betydelig siden 1990. Dette er likevel ikke nok. Skal vi nå målene våre må norske utslipp videre ned, og det må skje raskere. Effektiv klimapolitikk griper inn i alle politikkområder. Disse medlemmer mener det er viktig å gi klimapolitikken en rolle som ramme for resten av politikken. Disse medlemmer har merket seg at regjeringens forslag til statsbudsjett ikke gir klimapolitikken denne rollen.

Disse medlemmer viser til sitt alternative statsbudsjett for 2015 som inneholder en stor satsing på klimapolitikk, og hvor det brukes et bredt sett med virkemidler. Disse medlemmer viser til at dette budsjettet styrker satsingen på fornybar energi, energieffektivisering og klimateknologi. Disse medlemmer viser videre til at skogvernet styrkes, at det skal tilrettelegges for friluftsområder og at natur og naturmangfold skal kartlegges. Gjennom budsjettet legges det også opp til å tilrettelegge bedre for friluftsliv i skolen og øke tilskuddet til frivillige organisasjoner.

Disse medlemmer viser til finansinnstillingen (Innst. S 2 (2014-2015)) hvor rammeområde 14 blir ytterligere forsterket. Disse medlemmer viser til at statlige vannmiljøtiltak styrkes utover regjeringens forslag. Dette innebærer en satsing på både kalking av og oppstart av fiskesperre i Driva. Disse medlemmer har merket seg at regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti og Venstre nuller ut satsingen på kjøp av klimakvoter. Disse medlemmer mener at kjøp av klimakvoter er et viktig bidrag for å nå våre internasjonale klimaforpliktelser og har derfor valgt å bevilge 100 mill. kroner til dette formålet.

Arbeiderpartiets hovedprioriteringer under rammeområde 13:

2.1.4 Kristelig Folkepartis hovedprioriteringer

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti, Rigmor Andersen Eide, viser til at FNs klimarapport har vist oss at klimaendringene ikke skjer i en fjern fremtid. De skjer nå. Derfor er det behov for å forsterke klima- og miljøtiltakene i budsjettet. Dette medlem vil innenfor rammeområde 13 foreslå endringer som bidrar til økt innsats innen klima, naturmangfold og friluftsliv.

Dette medlem mener avgiftspolitikken er et velegnet virkemiddel for å endre forbrukeratferd og påvirke folks holdninger. Den bør brukes til å flytte samfunnet i miljøvennlig retning. Her har Norge et stort forbedringspotensial for å øke miljøavgiftene på utslipp. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett og finansinnstillingen hvor det ble foreslått omprioriteringer i skatte- og avgiftsopplegget på om lag 3,5 mrd. kroner for å gi et grønnere skattesystem.

Dette medlem viser til at det allerede i 2013 i en faglig rapport fra Miljødirektoratet, Landbruksdirektoratet og Skog og landskap ble dokumentert hvordan man kan tilplante minst 50 000 dekar per år over en 20-årsperiode med akseptable effekter for naturmangfold og andre miljøverdier. Den faglige utredningen presenterte et helhetlig opplegg for hvordan tiltaket kan gjennomføres i praksis, herunder kriterier for prioritering av egnede arealer. Utredningen anbefalte en bevilgning på 15 mill. kroner til tiltaket i oppstartsåret. Det faglige grunnlaget var på plass slik at oppstart kunne funnet sted allerede i 2014. Dette medlem viser til at regjeringen i sitt forslag avsetter 3 mill. kroner i 2015 som starten på en treårig pilotfase, blant annet begrunnet i at man skal høste erfaring med klimaeffekten ved skogplanting før tiltaket oppskaleres. Dette medlem mener det ikke er behov for en slik pilotfase, da tiltaket er svært godt faglig utredet og at midlene i stedet burde gå til direkte skogplanting.

Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett og finansinnstillingen hvor det i tillegg ble foreslått å øke bevilgningen til skogplanting med 12 mill. kroner.

Dette medlem vil understreke at Norge har et rikt og særegent naturmangfold, som man har et internasjonalt ansvar for å ta vare på. Dette medlem mener det er viktig å sikre at truede arter og naturtyper gis vern eller tilstrekkelig beskyttelse, slik at våre etterkommere kan oppleve det samme naturmangfoldet.

Dette medlem har merket seg at om lag 2,5 pst. av den produktive skogen i Norge er vernet. Samlet dekker skogen 130 000 kvadratkilometer eller 34 pst. av Fastlands-Norge. I skogen lever 60 pst. av artene i Norge og omtrent halvparten av de truede artene. Ved evalueringa av norsk miljøpolitikk i 2011 pekte OECD på det lave omfanget av skogvern. Klimameldingen, jf. Meld. St. 21 (2011–2012), pekte på at økt skogvern er viktig i klimasammenheng.

Dette medlem vil understreke behovet for å øke skogvernet. Et økt skogvern vil være avgjørende for å nå målene Norge har sluttet seg til under Konvensjonen for biologisk mangfold. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett og finansinnstillingen hvor det ble foreslått å øke bevilgningen til skogvern med 300 mill. kroner, for å holde tempoet oppe og øke andelen fredet skog.

Dette medlem vil understreke at all natur i Norge skal forvaltes kunnskapsbasert, og at økt kunnskap er nøkkelen til å føre en miljøpolitikk som bygger på forvalteransvaret. Dette medlem har registrert at kun 25 pst. av norsk natur er kartlagt, og at det trengs et nasjonalt kunnskapsløft for natur. Dette medlem viser til at Artsdatabanken og Miljødirektoratet i dag har redskaper, kompetanse og verktøy til å utarbeide et økologisk grunnkart for Norge. Dette medlem vil understreke at økt kunnskap om natur vil gjøre planprosesser mer effektive og redusere konfliktnivået i utbyggingssaker. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett og finansinnstillingen hvor det ble foreslått å bevilge 25 mill. kroner til oppstart av et kunnskapsløft for naturen.

Dette medlem vil understreke at ca. 2 000 arter i Norge er truet, og at mange arter trenger en aktiv redningsaksjon for å overleve i norsk natur. Blant disse finnes arter som fjellrev, hubro, snøugle og elvemusling. Per i dag er bare fem naturtyper og åtte arter vedtatt prioritert av Kongen i statsråd. Dette medlem forutsetter at arbeidet for å sikre disse artenes overlevelse videreføres, og viser til at dette er aktuelle kandidater til å bli prioriterte arter etter naturmangfoldloven. Dette medlem mener det er behov for å styrke innsatsen for å bevare truede arter i Norge. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett og finansinnstillingen hvor det ble foreslått å reversere regjeringens foreslåtte kutt på tilskuddet til trua arter med 7,5 mill. kroner.

Friluftsliv er viktig både for helse og trivsel. Dette medlem mener friluftsorganisasjonene gjør en uvurderlig jobb i å få flere til å bruke naturen. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett og finansinnstillingen hvor det ble foreslått å øke driftstøtten til friluftsorganisasjoner og til Skjærgårdstjenesten med 25 mill. kroner.

Dette medlem understreker viktigheten av marine verneområder etter naturmangfoldloven og marine beskyttede områder som et viktig verktøy innen helhetlig havmiljøpolitikk og økosystembasert forvaltning. Dette medlem viser til at målet med marint vern er å hindre tap av naturmangfold og sikre ressursgrunnlaget gjennom å bevare et representativt utvalg av marin natur for kommende generasjoner, og som referanseområder for forskning og miljøovervåkning. Dette medlem viser videre at til internasjonale forpliktelser i henhold til Konvensjonen for Biologisk Mangfold og Aichi-mål nr. 11 der Norge er forpliktet til å etablere 10 pst. marine verneområder i nasjonale kyst- og havområder. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett og finansinnstillingen hvor det ble foreslått å bevilge 9 mill. kroner til mer marint vern.

Dette medlem har merket seg at Oslo kommune ønsker å opprette nasjonalpark i Østmarka. Østmarka har naturkvaliteter som i liten grad er representert i våre øvrige nasjonalparker. Dette medlem har videre merket seg at det er igangsatt arbeid for å gjøre Lofotodden i Nordland til nasjonalpark. Fylkesmannen i Nordlands forslag til nasjonalpark på Lofotodden viser at området har unike verneverdier. Dette medlem har merket seg at det er igangsatt arbeid med å opprette Raet nasjonalpark i Aust- og Vest-Agder, og at Raet kan bli Sørlandets første nasjonalpark. Raet har marine verdier som er lite representert i de eksisterende nasjonalparkene i Norge. Dette medlem har også merket seg at det er igangsatt arbeid med å opprette Jomfruland nasjonalpark i Telemark, og at denne prosessen kjøres parallelt med prosessen for å etablere Raet som nasjonalpark. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett og finansinnstillingen hvor det ble foreslått å bevilge 40 mill. kroner for å øke antallet nasjonalparker.

Jakt og fiske er også en viktig del av gleden ved friluftslivet. Villaksbestanden er dessverre trua i mange lakseelver rundt om i landet og mange laksebestander har allerede gått tapt. En rekke menneskeskapte påvirkninger utgjør en trussel mot enkeltbestander av laks. Dette medlem viser til at rømt oppdrettsfisk og lakselus regnes som de mest alvorlige truslene mot laksen. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett og finansinnstillingen hvor det ble foreslått å øke midlene til kalking med 10 mill. kroner. I tillegg ble det foreslått å starte arbeidet med bygging av laksesperra i Driva gjennom å bevilge 30 mill. kroner. Formålet er å utrydde lakseparasitter fra den viktige lakseelva.

Dette medlem mener Difis rolle i å sikre at miljøhensyn og livssykluskostander tas hensyn til i offentlige anskaffelser har vært viktig. Dette medlem mener den opprinnelige bevilgningen til dette formålet bør gjenopprettes. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett og finansinnstillingen hvor det ble foreslått å bevilge 10 mill. kroner for å videreføre satsningen.

Dette medlem mener videre at Miljødirektoratet har blitt en svært viktig premissleverandør i klima- og miljødebatten. I Kristelig Folkepartis alternative budsjett og finansinnstillingen ble det foreslått å reversere regjeringens foreslåtte kutt på Miljødirektoratet med 7,5 mill. kroner.

2.1.5 Senterpartiets hovedprioriteringer

Komiteens medlem fra Senterpartiet, Marit Arnstad, viser til Senterpartiets alternative budsjett, hvor ramme 13 settes til kr 8 471 751 000, som er en økning på kr 559 000 000 i forhold til regjeringens forslag i Prop 1 S (2014–2015).

Dette medlem legger til grunn at klima- og miljøpolitikken berører nesten alle sektorer, og er avhengig av innsats på en rekke områder i samfunnet. Skal vi oppnå forbedringer, må miljøpolitikken sees i sammenheng med andre politiske satsinger, slik at utslippene blir redusert som følge av mer bærekraftig bruk. Vi har ansvar for å balansere hensynet til både vekst og langsiktig forvaltning, ikke bare som klima- eller miljøpolitikk, men som sektorovergripende tiltak i hele samfunnet.

Skogen er ved siden av hav den viktigste kilden til å binde karbon. I Norge binder skogen omtrent halvparten av CO2-utslippene. Dette medlem mener at like viktig som å bidra til karbonfangst i andre land, er det at Norge bidrar til karbonfangst gjennom aktiv skogsdrift i Norge. I tillegg til å ha en positiv effekt på klimaet vil økt bruk av skog i klimaøyemed bidra til sysselsetting, næringsutvikling og muligheter for eksport av teknologi.

Dette medlem viser til at Senterpartiets alternative budsjett for 2015 har en rekke tiltak for bedre å utnytte skogen som klimaressurs. Innenfor Klima- og miljødepartementets område, foreslår dette medlem å opprettholde satsingen på frivillig skogvern. Senterpartiet mener at frivillig skogvern er et viktig virkemiddel som har gitt lavere konfliktnivå i miljøpolitikken, og bidratt til vern av betydelige områder. Frivillig skogvern har blitt en tillitsbasert ordning, som må opprettholdes på samme nivå som tidligere for å sikre forutsigbarhet for grunneierne.

Dette medlem legger til grunn at skogplanting er et helt avgjørende tiltak for å realisere målsettingene i klimaforliket. I Senterpartiets alternative statsbudsjett foreslås det å bevilge 30 mill. kroner til skogplanting for å utarbeide og iverksette en strategi for skogplanting, i tråd med klimaforliket. Dette medlem mener at regjeringas forslag om å innføre et treårig pilotprosjekt for skogplanting, er altfor lite ambisiøst, all den tid det foreligger solid dokumentasjon på effekten av skogplanting som klimatiltak.

Dette medlem mener at lakselustilstanden er et alvorlig problem som krever omfattende tiltak. Senterpartiet prioriterer derfor en samlet pakke på 76 mill. kroner til villaks- og vannmiljøformål. Et av tiltakene er midler til laksesperre i Driva. Pakken inkluderer også midler til å behandle flere vassdrag mot Gyrodactylus salaris, bevaring av stammer i genbank, kalking og villakssentrene. Det er i tillegg behov for å styrke arbeidet med kunnskapsgrunnlaget for regionale vannforvaltingsplaner i forbindelse med innføringen av EUs vanndirektiv.

Dette medlem legger vekt på jegernes rolle i norsk viltforvaltning. Gjennom godt regulert jakt blir en faglig fastsatt kvote skutt, slik at vi kan beholde eller bygge opp sunne bestander av vilt. Jakta har også en viktig kulturell rolle, og den er en viktig næringsvei, både gjennom salg av jakt og kjøtt. Jegeravgiften går i dag til forvaltningstiltak som kommer viltet og allmennheten til gode, som tilrettelegging og forskning, både lokalt, regionalt og sentralt. I 2002 ble fiskeravgiften fjernet for fiske etter innlandsfisk. Dette medlem kan ikke se noen grunn til å pålegge jegerne en avgift for å finansiere oppgaver som bør dekkes over statsbudsjettet. I tillegg til jegeravgiften, betaler jegerne også fellingsavgift for elg, hjort og villrein. Fellingsavgiften for villrein går til Viltfondet. For elg og hjort er det kommunene som får pengene. I Senterpartiets alternative budsjett er også disse avgiftene dekket av statlig finansiering.

Dette medlem er sterkt bekymret for konsekvensene av regjeringas rovdyrpolitikk. Bestandene truer beitebruket slik vi kjenner det i dag, og mange opplever redusert livskvalitet i hverdagen på grunn av rovviltsituasjonen.

FKT-midlene dekker en rekke viktige tiltak i rovviltforvaltningen, som kostnader til kompensasjon for kommunale jaktlag ved skadefelling, og kompetansetiltak for jegere. Dette medlem er særlig opptatt av at det skal være mer midler tilgjengelig for å drive en effektiv lisensjakt, og drive ytterligere tilsyn på beite.

Dette medlem understreker at det fortsatt gjenstår store utfordringer på kulturminnefeltet. Disse handler til dels om at man, selv med dagens sterkt økte bevilginger (sammenlignet med 2005), ikke vil innfri de nasjonale 2020-målene for kulturminnevernet. Dette medlem viser f.eks. til at regjeringen i høst har bekreftet at det på «usikkert grunnlag» kan anslås «et økt bevilgningsbehov til bevaringsprogrammet for fredete bygninger i privat eie på i størrelsesorden 120 mill. kroner pr. år til og med 2020» for at man skal nå ett av de sentrale kulturminnemålene – at fredede og fredningsverdige kulturminner og kulturmiljøer skal være sikret og ha et ordinært vedlikeholdsnivå innen 2020.

Dette medlem vil videre peke på at det finnes sterke indikasjoner på at tapet av kulturminner er høyt, og at dette understøtter vurderingen av den nasjonale kulturminnepolitikken som utilstrekkelig. Dette medlem mener det er helt nødvendig med en sterk økning av Riksantikvarens og Kulturminnefondets tilskuddsmidler i årene fram mot 2020. Dette medlem mener derfor at det er påkrevet med økninger på en rekke poster, og viser i den forbindelse til konkrete bevilgningsforslag i Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2015, hvor kulturminnefeltet får en samlet økning i sine bevilgninger på 180 mill. kroner. Disse midlene fordeler seg slik at de eksisterende tilskuddsposter som forvaltes av Riksantikvaren økes med 80 mill. kroner. Senterpartiet foreslår i tillegg en ny tilskuddspost for en merverdikompensasjonsordning for eiere av fredede bygninger (forvaltet av Riksantikvaren) med en ramme på 50 mill. kroner. Endelig foreslår Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett en styrking av Norsk kulturminnefonds ramme med 50 mill. kroner.

Dette medlem ønsker til slutt å rette særlig oppmerksomhet mot en sentral utfordring i kulturminnesammenheng; vedlikehold/restaurering av landets kirkebygninger. Utfordringen knytter seg dels til alle kirker, dels til fredede og verneverdige kirker. Dette medlem oppsummerer kort at KA, Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon, i rapporten «Felles eie – felles ansvar – En tilstandsrapport for norske kirker» (2013/2014) dokumenterer at mer enn hver fjerde kirke har problemer knyttet til ytterveggene, at 21 pst. av kirkene har utilfredsstillende tilstand på yttertak og tårn og endelig at 14 pst. av kirkene har problemer med grunn og fundamenter. Dette medlem mener at det er særlig bekymringsfullt at kun 11 pst. av kirkebestanden har slokkeanlegg, selv om det er gjort en god del for at de fredede kirkene skal sikres bedre. Dette medlem viser til at det knytter seg særlige behov til Stavanger domkirke og Bergen domkirke – som vil måtte restaureres for flere hundre millioner kroner i de nærmeste årene. Dette medlem mener at de to nevnte kirkene må ha prioritet i en nasjonal dugnad for å ta vare på særlig viktige, automatisk fredede steinkirker.

Dette medlem mener det er nødvendig med et nasjonalt løft for kirkevedlikehold og viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett for 2015 foreslår flere tiltak som innebærer sterk satsing på kirkevedlikehold og sikring av kirkebygg mot brann og innbrudd.

Senterpartiets hovedprioriteringer under rammeområde 13

2.1.6 Venstres hovedprioriteringer

Komiteens medlem fra Venstre, lederen Ola Elvestuen, viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 13 settes til 8 398 251 000 kroner, som er en økning i forhold til regjeringens forslag på 485 500 000 kroner.

Dette medlem viser til at Venstres helhetlige alternative statsbudsjett for 2015 tar utgangspunkt i budsjettforslaget fra regjeringen Solberg, jf. Prop. 1 S (2014–2015), samt tilleggsproposisjoner 1–3. Konkrete endringer på rammeområde 13 i forhold til dette dokumentet følger av tabellen under.

Dette medlem viser til at Venstres helhetlige alternative statsbudsjett for 2015 tar utgangspunkt i budsjettforslaget fra regjeringen, jf. Prop. 1 S (2014–2015) Konkrete endringer på rammeområde 13 i forhold til disse dokumentene følger av tabellen under.

Dette medlem vil vektlegge betydningen av en ambisiøs miljøpolitikk med mål om å sikre livsgrunnlaget for kommende generasjoner og for alle deler av verden og skape likeverdige muligheter for alle. Miljøpolitikk er å ta hensyn til langsiktige effekter på miljøet, selv om forurensning og overutnyttelse av ressurser kan gi kortsiktige fordeler. Dette medlem ønsker en fremtidsrettet miljøpolitikk. Dette medlem vil at Norge skal være et foregangsland og bidra til å finne løsninger også andre land kan benytte. Globalt står vi overfor tre hovedutfordringer i miljøpolitikken: utslipp av klimagasser, miljøgifter og tap av biologisk mangfold. Dette medlem vil påpeke at Norge har et nasjonalt ansvar for disse miljøutfordringene. I tillegg gjenstår det mye regionalt og lokalt miljøarbeid når det gjelder lokal luft- og vannkvalitet, ressurs- og avfallshåndtering, sikring av viktige naturområder og tilgang til natur.

Dette medlem viser til Norges fastsatte klimamål, senest vedtatt i Meld. St. 21 (2011–2012) Norsk klimapolitikk.

Dette medlem er kritisk til regjeringens kutt i spesielle driftsutgifter på både KLD og Miljødirektoratet, og på driftsbudsjettet til Miljødirektoratet. I svarene fra regjeringen til Stortinget i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet fremkommer det at regjeringen ikke har oversikt over hvilke konsekvenser disse kuttene har. Dette medlem peker på at disse postene inneholder svært viktige satsinger av stor betydning for både klima og miljø, og foreslår derfor i sitt alternative budsjett å bevilge 29,7 mill. kroner utover regjeringens budsjettforslag til disse formålene.

Dette medlem merker seg at regjeringen i sitt budsjettforslag reduserer overføringene til internasjonale miljøorganisasjoner. Dette medlem mener det internasjonale miljøsamarbeidet er svært viktig for Norge, og gir gode resultater. Dette medlem vil derfor bevilge 11 mill. kroner til dette samarbeidet utover regjeringens budsjettforslag.

Dette medlem viser til at regjeringen i sitt budsjettforslag legger frem en biogasstrategi. Dette medlem mener strategien mangler finansiering, og ser lite igjen av satsingen i regjeringens skatte- og avgiftsopplegg. Dette medlem vil styrke denne satsingen med 10 mill. kroner, og viser også til avgiftsendringene Venstre gjør i sitt skatte- og avgiftsopplegg, som vil gi betydelig etterspørsel etter fornybar energi basert på råstoff fra biologiske produkter.

Dette medlem har merket seg mange organisasjoners bekymring for manglende bevilgninger til tiltak for bevaring av villaksen. Levende lakseelver er viktige for å bevare det biologiske mangfoldet og for reiseliv og turismenæringen i mange distrikter. Dette medlem deler denne bekymringen, og vil understreke at Norge har et særlig ansvar for å forvalte våre unike villaksstammer. Dette medlem foreslår derfor en økning av bevilgningen til tiltak for villaksstammene med 75 mill. kroner utover regjeringens forslag, inkludert 35 mill. kroner til fiskesperre i Driva. Dette medlem mener at villakssentre er en god måte å skape bedre forvaltning av laksen på, og vil bevilge 6 mill. kroner til Stiftelsen Norsk Laksesenter for å etablere villakssentre i Tana, Namsos, Lærdal og på Sørlandet.

Dette medlem viser til at en enstemmig energi- og miljøkomité på Stortinget har slått fast at den opprinnelige norske finansieringsplanen fra innføringen av vannforskriften i 2008 anslår et minimum av ressursbehov. Dette behovet var anslått til en årlig bevilgning til helhetlig vannforvaltning på 135 mill. kroner de siste fire årene. Dette medlem peker på at forslaget i budsjettproposisjonen for 2015 om å øke bevilgningen til vannforvaltning med 7 mill. kroner, legger opp til en betydelig underfinansiering av vannforvaltningsarbeidet og når ikke opp til Stortingets vedtatte prioritering av dette området. Dette medlem mener et slikt nivå på overføringene vil føre til et akkumulert økonomisk etterslep for vannforvaltning på nærmere 300 mill. kroner sammenlignet med det som var forutsatt gjennom Stortingets behandling av innlemmelsen av EUs vanndirektiv i EØS-avtalen. Dette medlem mener dette er særlig alvorlig i et år hvor forslagene til vannforvaltningsplaner fra vannregionene skal ut på høring og dermed legge grunnlaget for at Norge oppnår forpliktelsen om godt økologisk potensial i våre vassdrag. Dette medlem foreslår derfor å øke bevilgningene til dette formålet med 75 mill. kroner.

Dette medlem vil understreke at Norge har et rikt og særegent naturmangfold, som man har et internasjonalt ansvar for å ta vare på. Dette medlem mener det er viktig å sikre at truede arter og naturtyper gis vern eller tilstrekkelig beskyttelse, slik at våre etterkommere kan oppleve det samme naturmangfoldet som vi kan.

Dette medlem har merket seg at om lag 2,6 pst. av den produktive skogen i Norge er vernet. Samlet dekker skogen 130 000 kvadratkilometer eller 34 pst. av Fastlands-Norge. I skogen lever 60 pst. av artene i Norge og omtrent halvparten av de truede artene. Ved evalueringen av norsk miljøpolitikk i 2011 pekte OECD på det lave omfanget av skogvern. Klimameldingen, jf. Meld. St. 21 (2011–2012)), pekte på at økt skogvern er viktig i klimasammenheng.

Dette medlem viser til at frivillig skogvern er en effektiv ordning for å bevare skog i Norge. Gjennom frivillig vern kan man oppnå økt vern av verdifull skog og bevare biologisk mangfold, samtidig som man unngår konflikter med lokalsamfunn og grunneiere. Dette medlem har merket seg at det er stor interesse for å inngå avtaler om frivillig vern, og mener dette engasjementet er gledelig og svært viktig for å nå vernemålene. Dette medlem vil på denne bakgrunn påpeke behovet for en gradvis opptrapping av skogvernet, og vil øke satsingen på frivillig skogvern med 300 mill. kroner.

Dette medlem viser til at skogsområdet Østmarka ligger sentralt i de lavereliggende delene av Østlandet mellom Oslo og Øyeren. Foruten det 18 km2 store Østmarka naturreservat består de sentrale delene av Østmarka av et særegent landskap bestående av koller og nord-sydgående riftdaler med få tekniske inngrep. Området har mye gammel skog med et variert og spennende skogbilde og et rikt naturmangfold. Østmarka er derfor et unikt rekreasjonsområde for befolkningen i området. Den antatt mest verneverdige delen av det aktuelle området er kommunalt eid og Oslo kommune har vedtatt at de ønsker vern. Dette medlem mener at Østmarkas unike kvaliteter er av stor og umistelig nasjonal verdi. Dette medlem mener regjeringen må iverksette en utredning av naturverdiene i Østmarka i 2015, med sikte på å opprette en bynær og brukspreget nasjonalpark der hovedformålet er ivaretakelse av naturverdier, rekreasjon og friluftsliv jf. Oslos kommunes vedtak. Norge mangler en nasjonalpark som kan representere de lavereliggende skogsområder i Sør-Norge, og dette er siste mulighet. I skogvernsammenheng er det også stor mangel på vern av lavereliggende, produktiv skog.

Dette medlem mener det er et stort behov for både skjøtsel og nye tiltak i norske verneområder, og vil øke bevilgningen med til sammen 10 mill. kroner.

Dette medlem viser til at det fortsatt er et stort behov for å rydde opp i norske havner og fjorder etter gamle miljøsynder. Dette medlem merker seg at regjeringen ikke setter av nok midler til dette formålet, og foreslår å øke denne posten med 35 mill. kroner.

Dette medlem viser til klimaforskningen som viser at vi har sluppet ut så mye klimagasser allerede at klimaendringene vil komme til å skje, uavhengig av hvor mye vi klarer å kutte klimagassutslippene fremover. Dette medlem vil derfor trappe opp arbeidet med å forberede oss på dette, og vil øke dette med 3 mill. kroner.

Dette medlem mener investeringer i friluftsliv er en god måte å forbedre folkehelsen på og sørge for at innbyggerne har tilgjengelig natur. Dette medlem vil derfor styrke satsingen på friluftsliv med 20 mill. kroner.

Dette medlem viser til at regjeringen har kuttet betydelig i overføringene til båndlegging av friluftsområder. Dette medlem vil reversere disse kuttene, og øker bevilgningene med 9 mill. kroner.

Dette medlem peker på at hvert år havner 6,4 millioner tonn søppel i verdenshavene, og 75 pst. av dette er plastikk, ifølge en rapport utarbeidet av FNs matvareprogram og FNs miljøprogram. Dette utgjør en trussel for alt marint liv og dyr som nyttiggjør seg av ressurser fra havet. Dette medlem peker på at marin forsøpling krever både opprydding, forebygging, forskning, bevisstgjøring og strengere straffer mot forsøpling. Dette medlem vil derfor opprette en ny post på 25 mill. kroner til dette formålet,

Dette medlem viser til EUs LIFE-program som startet opp i 1992, og er EUs eneste program med særskilt finansiering av miljøprosjekter. Programmets målsetting er å bidra med finansiering av prosjekter til gjennomføring av EUs miljøregelverk og utvikling av miljøpolitikken. Programmet gir miljøorganisasjoner, forskningsinstitusjoner, bedrifter, og særlig også kommuner anledning til å delta i miljøprosjekter. Dette medlem viser til at Norge tidligere ikke har deltatt i noen av LIFE-programperiodene. Dette medlem viser til at over tre mrd. euro skal gjennom LIFE deles ut til miljø- og klimaprosjekter i perioden 2014–2020, og at det er foreslått et budsjett på 3,6 mrd. euro i kommende periode, fordelt med 2,7 mrd. euro til et underprogram på miljø, og 0,9 mrd. euro til klimaprogrammet. Dette medlem viser til at deltakelsen vil koste Norge årlig 100 mill. kroner. Dette medlem mener dette vil være velanvendte penger som kommer til nytte i miljøarbeidet i norske kommuner og i norske miljøorganisasjoner, og vil at Norge skal bli medlem fra 1. januar 2016.

Dette medlem mener norske miljøorganisasjoner bidrar med både praktisk miljøforvaltning og med verdifulle innspill i den norske miljødebatten. Dette medlem foreslår derfor å øke tilskuddet til miljøorganisasjonene med 3 mill. kroner.

Dette medlem viser til at det gis støtte til nasjonale og internasjonale miljøtiltak som gir god miljøeffekt, men at behovet er langt større enn det som regjeringen foreslår. Dette medlem vil øke denne posten med 2,5 mill. kroner.

Dette medlem mener at miljøpolitikken i Norge må være kunnskapsbasert og bygge på forvalteransvaret. Et godt kunnskapsgrunnlag muliggjør effektiv saksbehandling og en presis naturforvaltning der utvikling kan skje uten at det går på bekostning av naturverdier. Dette medlem peker på at i dag er bare 25 pst. av naturen kartlagt i Norge, og vi trenger derfor et nasjonalt kunnskapsløft. Ved å utvikle et økologisk grunnkart for Norge vil forutsigbarhet og vurdering av naturtyper og økosystemer bli langt bedre og mer presist enn i dag. Når tre av fire verdifulle naturområder ikke er kartlagt, gjør det at viktige naturverdier skades, og det bidrar til forsinkede og fordyrende planprosesser. Bedre kartlegging vil bidra til raskere plan- og konsesjonsprosesser og bidra til å redusere konfliktnivået ved at sårbare og verdifulle områder blir kjent. Kartlegging av naturtyper, økosystemer og arter er en forutsetning for kunnskapsbasert forvaltning, og vil redusere konfliktnivået i utbyggingssaker. Dette medlem vil derfor styrke dette arbeidet med 50 mill. kroner, inkludert 40 mill. kroner til økologisk grunnkart, 5 mill. kroner til Rovdata og 5 mill. kroner til maritime verneplaner.

Dette medlem viser til Norges internasjonale forpliktelser i Antarktis og særlige ansvar med å bidra til krillforskning da Norge er den største krillfiskenasjonen i Antarktis. Dette medlem mener Norge må oppfylle sin internasjonale forpliktelse og sikre at forskningstoktet til G.O. Sars gjennomføres som planlagt i sesongen 2015/2016, og bevilger 10 mill. kroner til dette.

Dette medlem viser til at vi har liten kunnskap om forholdene i havet og havbunnen. Dette medlem peker på at det ligger både et betydelig økonomisk potensial og et miljømessig argument for å øke kunnskapsinnhentingen om disse områdene. Dette medlem viser til at MAREANO kartlegger dybde, bunnforhold, naturtyper og forurensning i norske havområder, og vil styrke denne satsingen med 10 mill. kroner.

Dette medlem viser til at kystlandskapet og naturen langs kysten og særlig samspillet mellom sjøfugl og havet er et område som er altfor lite undersøkt. Dette medlem vil derfor bevilge 2 mill. kroner til Runde Miljøsenter.

Dette medlem viser til at tap av naturmangfold er en av våre største miljøutfordringer. Arter utryddes opp mot tusen ganger raskere enn det som er naturlig. I Norge er ca. 2400 arter truet av utryddelse. Uten aktive tiltak vil mange av disse artene forsvinne fra norsk natur. Blant disse artene er Europas største ugle, hubroen, men også fjellreven, elvemusling, europeisk ål, storsalamander, namsblank, trøndertorvmose og snøugle.

Dette medlem understreker at Norge har forpliktet seg til å stanse tapet av naturmangfold, men skal vi nå dette målet, må det iverksettes redningsaksjoner for flere av artene. Det kan skje ved å gjøre flere av våre mest truede arter til prioriterte arter etter naturmangfoldloven. I Norge er 40 naturtyper klassifisert som truede. Blant disse er vårt eldste kulturlandskap kystlynghei. Ålegraseng, som er et viktig oppvekstområde for kysttorsken, har utfordringer, og det samme gjelder fossesprøytsonene. Dette er naturtyper som bør bli utvalgte naturtyper etter naturmangfoldloven. Dette medlem vil øke bevilgningene til ivaretagelse av rødlistede arter med 57,5 mill. kroner.

Dette medlem viser til at det er et stort behov for ivaretagelse av kulturminner i Norge, og at etterslepet er stort. Dette medlem vil derfor bevilge 5 mill. kroner til fartøyvern, inkludert 850 000 kroner til fartøyvernsentra, 2,5 mill. kroner til Riksantikvaren, 10 mill. kroner til fredede private kulturminner, 9,6 mill. kroner til tekniske og industrielle kulturminner, 8 mill. kroner til verdensarven og 50 mill. kroner til kulturminnetiltak.

Dette medlem viser til at Fram – Nordområdesenter for klima- og miljøforskning – har et stort behov for nye lokaler. Dette medlem vil derfor igangsette byggingen av et nytt bygg, og bevilger 25 mill. kroner som oppstartsbevilgning til et nybygg.

Dette medlem viser til at det er sterkt økende forståelse for den betydningen som mangroveskogene har, både fordi trærne binder opp store mengder CO2, og fordi skogen gir vern mot det ekstremværet som oftere enn før rammer utsatte kystområder i utviklingsland. I dag er imidlertid 50 pst. av verdens mangroveskoger lagt øde pga. kortsiktig økonomisk utnytting. Betydningen av å plante ny mangroveskog ble også sterkt understreket i den siste rapporten fra FNs Klimapanel. Dessuten er det slik at arbeidet med nyplanting og skjøtsel i skogsområdene gir økonomisk utvikling i fattige kystsamfunn.

Dette medlem viser til de erfaringene som er gjort i Myanmar i prosjekter etablert av Worldview Myanmar i samarbeid med Pathein University, Myeik University og nasjonale myndigheter. Det er dyrket frem ca. 100 000 mangroveplanter som i tur og orden vil bli planet ut i kystområdene og det foreligger planer om en betydelig utvidelse av denne virksomheten. Dette gir også arbeidsplasser, slik at viktig klimaarbeid bidrar til fattigdomsbekjempelse. Dette medlem mener at det er av stor betydning at disse tiltakene videreføres og utvikles, slik at erfaringene fra Myanmar også kan overføres til prosjekter i andre land. Dette medlem vil sette av 100 mill. kroner under regnskogmidlene til dette formålet.

Dette medlem mener finansieringen av Det grønne fondet blir et av de sentrale temaene på klimatoppmøtet i Paris i 2015. Dette medlem mener regjeringens forslag om 200 mill. kroner er for lite, og vil doble dette bidraget til 400 mill. kroner som et første ledd i en økt opptrapping av Norges bidrag til fondet. Venstre mener det er naturlig at 100 mill. kroner av dette bidraget finansieres gjennom et kutt i regnskogsatsingen.

Dette medlem viser til at Den naturlige skolesekken hvert år deler ut midler til barne-, ungdoms- og videregående skoler. Midlene skal stimulere til prosjekter der skolen utarbeider undervisning som tar i bruk andre læringsarenaer, samarbeider med eksterne aktører og fremmer undervisning for bærekraftig utvikling. Dette medlem merker seg at regjeringen har lavere bevilgninger til dette formålet i 2015 sammenlignet med 2014, og vil styrke denne satsingen med 1 mill. kroner.

Dette medlem mener skogplanting i Norge er et dårlig klimatiltak, da det ligger store muligheter innenfor frivillig skogvern. Skogplanting i et klimaperspektiv gir også store utfordringer når det kommer til biologisk mangfold, og foreslår derfor å kutte alle bevilgninger til skogplanting med 3 mill. kroner.

Dette medlem viser til at det ikke er satt av penger til dekommisjonering av hverken Haldenreaktoren eller reaktoren på Kjeller. Kostnadene for dekommisjonering vil koste over 1 mrd. kroner, og må etter alle praktiske formål dekkes av staten. Dette medlem mener derfor det er fornuftig å sette av penger til dette formålet, og oppretter et eget fond med 20 mill. kroner som første innskudd.

Dette medlem viser til at lagringen av det norske atomavfallet har påvist mangler som må utbedres raskt. Dette medlem vil derfor sette av 10 mill. kroner til dette formålet.

Dette medlem mener handel med utslippskvoter kan være et bidrag til å innfri Norges klimaforpliktelser. Dette medlem vil imidlertid påpeke at behovet for kjøp av CO2-kvoter vil avgjøres av i hvor stor grad det gjennomføres nasjonale klimatiltak. Dette medlem mener at de fleksible mekanismene kun skal være et supplement til nasjonale tiltak og at minst halvparten av utslippsreduksjonene som forpliktelsen nå innebærer, skal tas nasjonalt.

Dette medlem viser videre til at Venstre, i forbindelse med behandling av statsbudsjettet for 2007, 2008, 2009, 2010, 2011, 2012, 2013 og 2014, med rette har vært kritisk til regjeringens svært friske budsjettering når det gjelder kjøp av kvoter. Det har så langt kun vært kjøpt kvoter for en liten brøkdel av det som har vært avsatt i budsjettene. Dette medlem mener at historien viser at det ikke er behov for ytterligere påfyll i statsbudsjettet for 2015, all den tid tidligere bevilgninger i all hovedsak er «overført» og således kan brukes fortsatt. I tillegg kommer det faktum at flere av de prosjekter regjeringen vurderer foreløpig ikke er godkjent av FN under rammene av klimakonvensjonen, og at det meste skal betales idet den norske stat faktisk får de faktisk kjøpte kvoter.

Dette medlem foreslår derfor å ikke bevilge midler til kjøp av CDM-kvoter i 2015, tilsvarende en reduksjon på 306,3 mill. kroner.

Dette medlem viser videre til en rekke andre satsinger på miljø- og klimatiltak i Venstres alternative budsjett på alle rammeområder, samlet 4,1 mrd. kroner. Dette kommer i tillegg til et grønt skatteskifte på over 13 mrd. kroner, nærmere omtalt under rammeområde 12 i denne innstilling.

Samlet foreslår dette medlem i sitt alternative budsjett følgende konkrete endringer under rammeområde 13, Miljø:

Venstres hovedprioriteringer

2.1.7 Sosialistisk Venstrepartis hovedprioriteringer

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti, Ingunn Gjerstad, mener Stortinget må vise langt større vilje til å føre en offensiv miljøpolitikk både for å ta vare på naturmangfoldet, hindre spredning av miljøgifter og stoppe de menneskeskapte klimaendringene. Dette medlem vil peke på at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative forslag til statsbudsjett kommer med en rekke forslag for å føre en offensiv miljøpolitikk og at Sosialistisk Venstreparti foreslår å bruke om lag 6,7 mrd. kroner mer enn regjeringen på miljøfeltet.

Dette medlem mener at alle statsbudsjetter må bidra til at Norge styrer mot nullutslippssamfunnet så raskt som mulig, og da trengs en offensiv strategi for å kutte utslipp og å bygge Norge grønt. Dette medlem viser særlig til store satsinger innenfor samferdsel og fornybar energi, samt vridning i skatter og avgifter for å fremme miljøvennlig atferd. I tillegg vil dette medlem vise til at vi vet hvordan vi skal kutte en rekke klimagassutslipp. Dette medlem vil særlig trekke fram at det trengs fortgang i arbeidet med å fase ut oljefyrer generelt, og offentlige bygg har et særlig ansvar. Her mener Sosialistisk Venstreparti at regjeringen må stå ved sine løfter og fase ut all oljefyring, inkludert topplasten, og at arbeidet også i landets kommuner må prioriteres. Dette medlem vil videre peke på bedre utnyttelse av biogass der råstoff som slam og organisk avfall inngår sammen med husdyrgjødsel er en viktig strategi for å kutte utslipp og drive god ressursutnyttelse.

Dette medlem mener norsk natur er en gave vi har ansvar for å ta vare på og dessuten svært viktig for folkehelsa. Dette medlem vil peke på at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative forslag til statsbudsjett vil rette for folks friluftsliv og til å stimulere godt miljøarbeid i hele landet og i arbeidslivet.

Dette medlem mener det trengs økt innsats for å ta vare på naturens mangfold, og er skuffet over at regjeringen totalt mangler vilje til å satse på dette. Dette medlem vil vise til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjettforslag foreslår økt satsing på frivillig skogvern. Videre foreslås betydelige satsinger for å styrke arbeidet med å ta vare på truede arter og naturtyper, økt innsats for å bekjempe arter som ikke hører hjemme i norsk natur, økt støtte til nasjonalparker, samt en storsatsing for å kartlegge norsk natur.

Dette medlem mener også at arbeidet med opprydding av miljøgifter i fjordene våre, å sørge for god vannkvalitet i hele landet og å ta vare på fiskebestandene våre må styrkes, og viser til Sosialistisk Venstrepartis budsjett som gjør dette.

Dette medlem mener videre at kulturminnevernet styrkes, fordi det er med på å bevare vår kulturelle identitet, viktig håndverkskompetanse og bidrar til næringsutvikling.

Dette medlem mener det trengs en mangfoldig tilnærming for å fremme miljøvennlige handlinger, og viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett som inneholder en rekke tiltak for å gjøre dette.

Sosialistisk Venstrepartis hovedprioriteringer for rammeområde 13

2.1.8 Miljøpartiet De Grønnes hovedprioriteringer

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson, viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett for 2014, hvor det foreslås å bevilge 11 174 mill. kroner på rammeområde 13.

Klima

Dette medlem viser til at 2014 kan bli det varmeste året som er målt på kloden noensinne og at konsekvensene av den globale oppvarmingen blir stadig mer synlige også i Norge. Dette medlem mener forslaget til statsbudsjett fra regjeringen Solberg og budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti og Venstre er et utilstrekkelig svar på denne krisen. Dette medlem viser til at det er sådd betydelig tvil om hvorvidt regjeringen vil være i stand til å innfri målsettingene i klimaforliket med dagens virkemidler, til tross for at disse målsettingene er svært beskjedne sammenliknet med FNs anbefalinger. Dette medlem stiller seg undrende til at regjeringen ikke har valgt å prioritere reduserte klimagassutslipp til tross for bred politisk enighet om klimautfordringen som den viktigste utfordringen i vår tid. Dette medlem viser derfor til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett som foreslår drastiske tiltak på en lang rekke rammer for å redusere klimagassutslippene i Norge.

Dette medlem viser til at en ny global klimaavtale etter planen skal vedtas i 2015 og tre i kraft fra 2020. Hovedproblemet i forhandlingene så langt er den manglende forståelsen fra rike land for vårt historiske ansvar for klimaendringene. Skal verdens land klare å bli enige om en ny avtale, må den baseres på klimarettferdighet. Det betyr at rike land som Norge må gå foran ved å kutte våre utslipp, og betale for utslippskutt og klimatilpasning i utviklingsland. Norge har de siste årene gitt 1 pst. av BNP til utviklingshjelp – også kalt bistandsprosenten. Dette medlem viser til at Miljøpartiet De Grønne ønsker å videreføre denne, og mener at det i tillegg er like naturlig å ha et mål om en norsk klimaprosent. Dette skal være Norges bidrag til det man ble enige om på klimaforhandlingene i København i 2009: at rike land skal bevilge 100 mrd. dollar årlig til klimatiltak i utviklingsland fram mot 2020. Dette medlem mener rike land i en globalisert verden har en sterk egeninteresse i å overføre midler til å investere i klimatiltak i utviklingsland.

Dette medlem viser videre til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett der det er foreslått å kutte utgiftene til kjøp av klimakvoter. Dette medlem ønsker ikke at kjøp av klimakvoter skal inngå i det norske utslippsregnskapet, men vil samtidig understreke at en rekke av prosjektene som i dag finansieres av CDM-kvoter, isolert sett er gode tiltak som fortjener støtte. Dette medlem ønsker å finansiere flere prosjektene via det ovennevnte forslaget om å innføre en klimaprosent.

Redusert materielt forbruk

Dette medlem understreker at Norge i sitt statsbudsjett bør starte arbeidet mot et mål om å redusere Norges økologiske fotavtrykk til et bærekraftig nivå. I dag hadde vi trengt nesten tre jordkloder hvis alle skulle levd som oss. Dette medlem viser til at de største grepene for et mer moderat materielt forbruk gjøres på andre rammer, spesielt gjennom økt beskatning av forbruk.

Naturmangfold og naturvern

Dette medlem mener naturvernpolitikken er ett av de områdene som best illustrerer at Norge ikke har hatt partier i maktposisjon som har prioritert naturvern tilstrekkelig høyt. Mens Norge kun har vernet 2,7 pst. av skogen, har Sverige og Finland vernet 4–5 pst. Med dagens skogvernpolitikk vil det ta mange tiår å etablere et forsvarlig vern av norsk skognatur. Dermed vil mange arter utryddes før vi rekker å bevare leveområdene deres.

Dette medlem viser til at Stortinget har vedtatt å stanse tap av biologisk mangfold innen 2020 og at det trengs omfattende tiltak for å stanse utryddelsen av arter som pågår i høyt tempo.

Dette medlem vil ha en politikk som tar livsgrunnlaget på alvor og viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett som inneholder en rekke tiltak for å verne mer natur. Vi vil starte arbeidet med å få vernet 10 pst. av norsk produktiv skog, og foreslår 378 mill. kroner ekstra til skogvernet i år med sikte på en opptrapping til 1 mrd. kroner i årlige bevilgninger fra 2016. Dette medlem mener en tilnærming gjennom statlig vern, frivillig vern, sertifiseringsordninger og makeskifter med Statsskog kan ha stort potensial. Dette medlem mener for øvrig at Statskog ikke skal kompenseres ved vern av statens skog.

Dette medlem viser til Miljøpartiet De grønnes alternative budsjett der det foreslås å sette av penger til å utarbeide en plan for etablering av flere marine nasjonalparker, samt å sette i gang arbeidet med flere nasjonalparker på land, og der det foreslås å sette av 300 mill. kroner til sikring av verdifulle natur- og friluftsområder i kommunene. Dette suppleres av en bevilgning på 700 mill. kroner til en omfattende satsing på bærekraftige lokalsamfunn der biologisk mangfold er et av fokusområdene. Dette medlem vil peke på at tre av fire verdifulle naturområder i Norge er ikke kartlagt. Dette medlem mener derfor at det er nødvendig å starte arbeidet med å etablere et «økologisk grunnkart» innen 2020 slik at denne kunnskapen kan gjøres tilgjengelig og sørge for bedre og mer effektive beslutningsprosesser til gang for både natur, utbyggere og beslutningstakere. Kostnaden for å etablere et «økologisk grunnkart» er anslått til 700 mill. kroner.

Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett der det foreslås å starte opptrappingen med en bevilgning på 74 mill. kroner i 2015 som første ledd i en opptrapping mot betydelig høyere bevilgninger i 2016. I tillegg foreslås en kraftig styrking av miljøforskningen og miljøforvaltningen med vekt på blant annet økte basisbevilgninger til Miljøforskningsinstituttene, styrking av Artsdatabanken, flere nasjonale forskningsprogrammer, økning i bevilgningene til GenØk Senter for biotrygghet, og en økning i infrastrukturtiltak til miljøinstituttene.

Dette medlem viser videre til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett der det foreslås en kraftig økning i bevilgningen til vannmiljøtiltak post 22 og post 70. Dette medlem viser til at Norge ligger langt etter med implementeringen av vanndirektivet og at dette etterslepet må hentes inn ved å styrke arbeidet med å bedre den økologiske vanntilstanden i Norge. I tillegg må innsatsen for å bevare villaksbestandene styrkes kraftig.

Bred styrking av Klima- og miljødepartementet

Dette medlem viser til at Klima- og miljødepartementets ansvar og oppgaver vokser. Regjeringen har føyd ordet «Klima» til departementets navn og gitt det koordineringsansvar for regjeringens klimaarbeid. Samtidig vokser de konkrete effektene av klimaendringer i Norge og dermed oppgavene med å følge dem opp. Videre fører mange trender i samfunnet til økende belastning på areal og natur i Norge. I en slik utvikling blir det nødvendigvis mer krevende for KLD å ivareta sin oppgave med å bevare norsk natur i samsvar med et bredt ønske i opinionen, nasjonale politiske mål og internasjonale forpliktelser. Dette medlem mener det er dårlig samsvar mellom dette og regjeringens forslag til statsbudsjett som kutter både departementets driftsbevilgning og den samlede kapasiteten til Klima- og miljødepartementet.

Dette medlem viser til at det i Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett derfor foreslås en kraftig økning i KLDs driftsbudsjett. Det foreslås at økte overføringer blant annet skal gå til et løft for å styrke miljøforvaltningen for å kartlegge og stoppe tap av biologisk mangfold, gjennomføre naturmangfoldloven, følge opp vanndirektivet, utvikle kompetanse og sikre bærekraftig arealbruk over hele landet og styrke «Den naturlige skolesekken».

Dette medlem mener Miljødirektoratets kapasitet må økes betydelig i årene framover og viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett der en slik kraftig styrking er foreslått på en rekke poster, blant annet postene 39, 69 og 79 i kap. 1420 som styrkes med til sammen 250 mill. kroner for å øke innsatsen for opprydding av forurenset sjøbunn og andre giftutslipp.

Klima og miljøsatsing i kommuner og nærmiljøer

Dette medlem viser vider til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett der det foreslås at det settes av til sammen 1 mrd. kroner til en storstilt satsing på klimaforebygging og klimakompetanse i kommunene, fordelt på tre ulike poster på Klima- og miljødepartementets budsjett. Det foreslås for det første at det etableres en ny post 63 under kap. 1400, som skal finansiere etableringen av stillinger for klima- og miljørådgivere som skal være pådrivere og ressurser for klimatiltak, klimatilpasning og andre miljøtiltak i kommunene. I tillegg foreslås det avsatt 100 mill. kroner over kap. 1400 post 21, som skal gå til nasjonale og regionale fellestiltak og kompetansebaser som skal hjelpe kommunene med å gjennomføre klimahandlingsplaner o.l. Det tredje leddet i en slik satsing er foreslått finansiert over et nytt kapittel på Klima- og miljødepartementets budsjett ved navn «Ekstraordinære kostnader til klimaforebygging og klimakostnader». Her foreslås det avsatt ytterligere 400 mill. kroner. Hensikten er at kommuner som har et spesielt stort behov for investeringer i ny infrastruktur og andre klimatilpasningstiltak skal få hjelp av staten. De årlige bevilgningene til formålet som er tenkt finansiert over dette kapitlet bør etter hvert trappes opp til flere milliarder.

Dette medlem foreslår videre at dagens bevilgning på «Områdesatsing i byer» økes fra 10 til 700 mill. kroner. Dette medlem foreslår at økningen skal finansiere storsatsing på bærekraftige lokalmiljøer, med økt biomangfold, flere grøntområder, attraktive sosiale byrom etter modell fra bl.a. Groruddalssatsingen og miljøbydelen Brøset i Trondheim. Alle byer og tettsteder over 10 000 innbyggere skal ha en områdesatsing og alle tettsteder skal kunne søke om midler. Dette medlem viser videre til at bevilgningen til Byutvikling, lokalt miljøvern og universell utforming er redusert og overført til Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Dette medlem ønsker en kompetanseoppbygging på dette området innenfor Klima- og miljødepartementets budsjetter og viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett der bevilgningene over denne posten økes.

Miljøpartiet De Grønnes hovedprioriteringer under budsjettramme 13

2.1.9 Sammenligning av budsjettall, kapitler og poster. Rammeområde 13

Sammenligning av primære budsjettalternativ fra de ulike partiene slik de lå til grunn for partienes primære budsjettalternativ i finansinnstillingen under rammeområde 13. Tabellen viser avviket for budsjettforliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, og partienes avvik (kapitler og poster med avvikende forslag) i forhold til vedtatt ramme for rammeområde 13. Endring i forhold til regjeringens forslag i Prop. 1 S (2014–2015) i parentes