Til Stortinget

Komiteen fremmer i denne innstillingen forslag om bevilgninger på statsbudsjettet for 2013 under de kapitler og poster som er fordelt til komiteen på rammeområdene 2 Familie og forbruker og 3 Kultur, ved Stortingets vedtak 13. oktober 2012, jf. Innst. 1 S (2012–2013).

1. Oversikt over budsjettkapitler og poster – rammeområde 2

Nedenfor følger en oversikt over regjeringens bevilgningsforslag under rammeområde 2 slik de fremkommer i Prop. 1 S (2012–2013).

90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet.

II

Maksimalgrense for foreldrebetaling

Stortinget samtykker i at maksimalgrensen for foreldrebetaling for et heldags ordinært barnehagetilbud blir fastsatt til 2 330 kroner per måned og 25 630 kroner per år fra 1. januar 2013, jf. forskrift 16. desember 2005 nr. 1478 om foreldrebetaling i barnehager § 1.

III

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet i 2013 kan:

IV

Satser for barnetrygd

Stortinget samtykker i at Arbeids- og velferdsdirektoratet for 2013 i medhold av lov av 8. mars 2002 nr. 4 om barnetrygd § 10 kan utbetale barnetrygd med 11 640 kroner per barn per år.

Enslige forsørgere som fyller vilkårene for rett til utvidet stønad etter barnetrygdloven og full overgangsstønad etter folketrygdloven, og som har barn i alderen 0–3 år har rett til et småbarnstillegg på 7 920 kroner per år. Dette tillegget gis per enslig forsørger, uavhengig av hvor mange barn i alderen 0–3 år vedkommende faktisk forsørger.

Stønadsmottakere bosatt i Finnmark og Nord-Troms (Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord) får et tillegg i barnetrygden på 3 840 kroner per barn per år, det såkalte finnmarkstillegget.

Finnmarkstillegget skal også utbetales for barn i fosterhjem eller barnevernsinstitusjon i de aktuelle kommunene.

Stønadsmottakere bosatt på Svalbard får et tillegg i barnetrygden på 3 840 kroner per barn per år, det såkalte svalbardtillegget.

V

Satser for kontantstøtte

Stortinget samtykker i at Arbeids- og velferdsdirektoratet for 2013 i medhold av lov 26. juni 1998 nr. 41 om kontantstøtte til småbarnsforeldre § 7 kan utbetale kontantstøtte med følgende beløp:

For adopterte barn kan det utbetales kontantstøtte med høy sats de første seks månedene etter at stønadsperioden for fulle foreldrepenger er utløpt, jf. kontantstøtteloven § 10. De neste fem månedene kan det utbetales kontantstøtte med lav sats.

VI

Sats for engangsstønad ved fødsel og adopsjon

Stortinget samtykker i at Arbeids- og velferdsdirektoratet for 2013 i medhold av lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd § 14-17 kan utbetale:

2. Stortingets vedtak om rammesum for rammeområde 2

Ved Stortingets vedtak av, 27. november 2012 er netto utgiftsramme 2 endelig fastsatt til kr 42 448 891 000, jf. Innst. 2 S (2012–2013). De fremsatte bevilgningsforslag nedenfor under rammeområde 2 er i samsvar med denne netto utgiftsrammen, jf. Stortingets forretningsorden § 41.

2.1 Komiteens hovedprioriteringer for rammeområde 2

2.1.1 Hovedprioriteringer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Gunn Karin Gjul, Kåre Simensen, Arild Stokkan-Grande og Lene Vågslid, fra Sosialistisk Venstreparti, Rannveig Kvifte Andresen, og fra Senterpartiet, Olov Grøtting, vil understreke at målet for familiepolitikken er å sikre en trygg økonomisk og sosial situasjon for barnefamiliene. De velferdsordningene vi har, skal gjenspeile de behov og de liv familiene lever. Flertallet viser til at folk velger å leve i forskjellige familiekonstellasjoner. Derfor må familiepolitikken være i takt med tida, og de velferdsordningene vi har, skal være de som barnefamiliene etterspør.

Flertallet er glad for den barnehagerevolusjonen som den rød-grønne regjeringen har stått for. Den store utbyggingstakten innen barnehagesektoren har vært viktig for at det nå ikke er slik at foreldrene lurer på om de får en barnehageplass, når de ønsker det for sine barn. Man får nå en barnehageplass, slik loven slår fast.

Det er bare noen ti år siden situasjonen var annerledes. Tallene taler for seg selv:

Flertallet har merket seg at barnehagene scorer høyt på brukerundersøkelser blant småbarnsforeldrene. Men selv med fornøyde foreldre, kan kvaliteten på tilbudet alltid bli bedre. Likeverdig og høy kvalitet i alle barnehager, at alle barnehager skal være gode læringsarenaer, og at alle barn skal få delta aktivt i et inkluderende fellesskap, er høye ambisjoner på barnas vegne. Flertallet viser til at regjeringen nå arbeider med å følge opp NOU 2012:1 «Til barnas beste», som har tatt for seg kvaliteten i barnehagen. Flertallet er svært fornøyd med at departementet har stort tempo på arbeidet med stortingsmeldingen.

Flertallet vil understreke at likestilling er en bærebjelke i velferdsstaten vår. Hele vår velferdsmodell er bygd på at alle skal bidra etter evne, og få etter behov. Kvinners deltakelse i yrkeslivet har ikke bare bidratt til økonomisk selvstendighet for den enkelte, men dette har også gjort at Norge har verdens beste politikk for foreldre og barn.

Flertallet er overbevist om at Norges gode økonomiske status blant annet er et resultat av målrettet satsing på ordninger som gjør det mulig for både menn og kvinner å kombinere yrkesliv og familieliv og opprettholde tilknytningen til arbeidslivet i småbarnsfasen. Likestillingspolitikken må være i stadig utvikling for å møte de utfordringene vi står overfor. Flertallet er derfor glade for at det offentlige utvalget som har sett på likestillingsapparatet og virkemidlene i likestillingspolitikken har levert sin innstilling, og vi ser frem til regjeringens oppfølging av dette arbeidet.

Flertallet vil understreke at for å nå målet om et familievennlig arbeidsliv er det nødvendig å se familie-, likestillings- og arbeidslivspolitikken i sammenheng. Det finnes en rekke ordninger rettet mot familien, der formålet er å styrke fedrenes omsorgsrolle og kvinners deltakelse i yrkeslivet og gjøre det mulig for begge foreldre å opprettholde tilknytningen til arbeidslivet. En god og fleksibel foreldrepengeordning gir mødre og fedre denne muligheten. Flertallet viser til at et viktig tiltak er at regjeringen nå øker fedres uttak av foreldrepenger. I 2013 vil regjeringen utvide fedrekvoten fra 12 til 14 uker.

Flertallet viser til at statsbudsjettet for 2013 fortsetter vi satsingen på barnevernet. Dette gjøres spesielt ved å fortsette løftet i det kommunale barnevernet.

Flertallet mener at barnevernet er en tjeneste som skal sikre alle barn og unge en trygg og god oppvekst, enten de vokser opp med hjelp i familien eller gjennom aktiv hjelp utenfor hjemmet i de tilfellene der foreldrene ikke klarer å gi nødvendig omsorg og utviklingsmuligheter for barna. Der familien ikke strekker til, har samfunnet en plikt til å sikre barn og unge gode omsorgstilbud og oppvekstvilkår. Flertallet viser til at det er et viktig mål for regjeringen at barnevernet over hele landet skal kunne gi rett hjelp til rett tid til utsatte barn og unge.

Flertallet har merket seg et økende behov for å sette inn hjelpetiltak for norske barn i utlandet på grunn av vanskelige familieforhold og omsorgssvikt. Flertallet viser til at Sjømannskirken er et kjent og viktig kontaktpunkt for nordmenn i utlandet. Sjømannskirken er til stede på alle kontinenter i mer enn 80 land. Flertallet har merket seg at man styrker bevilgningene til Sjømannskirken over Kunnskapsdepartementets budsjett med 1,360 mill. kroner utover regjeringens forslag til bruk blant norske barn i utlandet. Som følge av kravet om realistisk budsjettering, styrkes også bevilgningen på KUDs Tilskudd til tros- og livssynssamfunn med kr 0,140 mill. kroner utover regjeringens forslag.

Flertallet støtter regjeringen i at målene for barne- og ungdomspolitikken skal ha sitt utgangspunkt i likeverd, respekt for mangfold og ulikhet, solidaritet og medansvar for fellesskapet og hensyn for menneskeverdet. Det er særs viktig å legge til rette for aktiv medvirkning fra barn og unge tidlig, slik at vi òg for fremtiden sikrer et kritisk, levende demokrati. Flertallet vil understreke at målretta innsats og gode fellesskapsløsninger er avgjørende for utvikling av et godt og inkluderende oppvekstmiljø.

Flertallet mener det er viktig at regjeringen fører en politikk som sikrer forbrukernes sterke stilling i samfunnet, og som medvirker til god informasjon og kunnskap hos den enkelte forbruker. Forbrukerpolitikken skal også bygge opp under at forbrukerne kan ta etiske og miljøvennlige valg, og slik medvirke til et mer etisk og miljøvennlig forbruk. Flertallet vil understreke at sammenliknet med mange andre land har Norge gode rammevilkår og rettigheter for forbrukerne. Flertallet har merket seg at regjeringen vil både nasjonalt og internasjonalt arbeide for å trygge og utvikle disse videre i tråd med nye behov og utviklingstrekk.

2.1.2 Hovedprioriteringer fra Fremskrittspartiet

Frihet for familien

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Solveig Horne, Øyvind Korsberg og Ib Thomsen, er opptatt av å levere et alternativt statsbudsjett hvor familiene gis friheten til å velge. Friheten til å velge det rette for seg og sine nærmeste. For disse medlemmer er det en selvfølge at politikere ikke skal styre familiers indre liv, og det legges derfor opp til endringer som fremmer valgfriheten. Disse medlemmer synes det er feil at et valg om å få barn i 2013 skal gi svakere offentlige ytelser enn et valg om å få barn i 2005. I lys av dagens fattigdomsdebatt vises det til hvor viktig og verdifull barnetrygden er for barnefamiliene, særlig for familier med lav inntekt. Disse medlemmer viser til at barnetrygden ikke har blitt justert på over 16 år, og disse medlemmer mener slike ytelser må indeksreguleres og legger inn 300 mill. kroner ekstra for å få til dette.

Det å tilbringe tid med sine barn er en verdifull investering. For barna, for mor og for far. Dessverre har muligheten til å velge tid med egne barn blitt kraftig redusert, etter at kontantstøtten til foreldre med toåringer ble fjernet i 2012. Disse medlemmer mener politikerne ikke skal legge føringer på hvordan man organiserer sin omsorg for barn, og foreslår derfor i budsjettet å reversere endringene i kontantstøtten. Disse medlemmer ønsker å ha løsninger som styrker familiens valgfrihet. På denne måten kan foreldre med toåringer igjen få nyte godt av friheten til å velge tid sammen med egne barn.

Disse medlemmer har alltid stått fast på barnehageforliket og mener full likebehandling av barnehager er en forutsetning for at de barna som går i barnehage skal få et like godt tilbud uavhengig av om de går i en kommunal eller privat barnehage. Disse medlemmer er bekymret over utfordringene som har oppstått etter regjeringens overføring av barnehagene til kommunen og viser til at de private barnehagene har fått en forverret økonomisk situasjon. Disse medlemmer har i sitt alternative budsjett prioritert full likebehandling av private og kommunale barnehager fra august 2013.

Disse medlemmer registrerer at regjeringen hevder at en i dag har full barnehage dekning. Disse medlemmer viser til at kun barn som fødes før 1. september pr. i dag har lovbestemt rett til barnehageplass som ettåringer. Disse medlemmer mener en må få på plass løpende barnehageopptak og har i første omgang lagt inn midler under kommunerammen til å sikre alle ettåringer som ønsker barnehageplass rett til plass i 2013.

Disse medlemmer er glad for at Norge har en av verdens beste foreldrepermisjonsordning som sikrer barn en trygg og god start på livet. Disse medlemmer ønsker å anerkjenne mor og far som likeverdige omsorgspersoner ved å gi foreldre mulighet til å dele hele permisjonstiden fritt mellom seg. Disse medlemmer mener far må få selvstendig opptjeningsrett slik at alle mødre og fedre får lik mulighet til å ta en del av foreldrene. For disse medlemmer er det viktig at familiene opplever at foreldrepermisjonsordningen gir rom for fleksibilitet og at den tilpasses hver enkelt families situasjon.

Trygghet for våre barn

Barna er vår alles fremtid, og for disse medlemmer er det svært viktig at alle skal ha rett til en trygg oppvekst. En dårlig oppvekst kan prege et menneske for resten av livet, med alt dette innebærer av både menneskelige og økonomiske lidelser. Samtidig er disse medlemmer tydelige på at det er et mål i seg selv at barn skal få vokse opp med sin opprinnelige familie. Dette stiller krav til hvordan barnevernet fungerer, og innebærer at det må sikres nok ressurser til å komme inn med hjelpetiltak på et tidlig tidspunkt og solid oppfølging av foreldre som helt eller delvis mister retten til daglig omsorg med sine barn.

Disse medlemmer mener kommunen som førstelinjetjeneste må styrkes og settes i stand til å gi rask og god hjelp til de barna som trenger det. Det er avgjørende at det kommunale barnevern så tidlig som mulig fanger opp barn som er utsatt for omsorgssvikt eller av andre grunner trenger profesjonell hjelp. Disse medlemmer styrker på denne bakgrunn det kommunale barnevernet utover regjeringens satsing i sitt budsjett.

Disse medlemmer mener at et avgjørende element for å sikre barns trygghet, er å opprettholde et mangfoldig innen for barnevernet. Da er det etter disse medlemmers syn avgjørende at det offentlige sikrer oppvekstvilkår som er best mulig tilpasset det enkelte barn, når hjelp og oppfølging i familien ikke lenger er tilstrekkelig. Disse medlemmer er av den oppfatning at hvert enkelt barn må få et best mulig tilpasset tiltak så raskt som mulig. I dag ser vi at regjeringen setter ideologi foran barnets beste med sitt uttalte mål om å prioritere statlige tiltak foran bruken av private barnevernsinstitusjoner. Disse medlemmer vil derfor øke muligheten til å velge private barnevernstjenester fordi de private bidrar til et mangfold av tilbud som er viktig for mangfoldet og ikke minst viktig for å gi hvert enkelt barn et mest mulig tilpasset tiltak.

Likestilling og rettigheter

Disse medlemmer mener det er en selvfølge at alle skal behandles likt, uavhengig av religion, kjønn, legning eller lignende. Disse medlemmer mener at det øvrige politiske miljø har feil fokus hva gjelder å fremme likestilling. I forlengelsen av dette er det derfor naturlig å se på all form for kvotering som diskriminering, siden dette er ordninger som baserer seg på å fremheve ulike ikke-kompetansebaserte egenskaper ved mennesker.

På samme måte mener disse medlemmer at staten i dag diskriminerer fedre, ved å gi disse svakere rettigheter enn mødre i forbindelse med foreldrepermisjon og ved samlivsbrudd. Disse medlemmer foreslår derfor like uttaksrettigheter for mødre og fedre, samt at all foreldrepermisjon kun skal ha én del: barnets tid med foreldre. Hvilken forelder som til enhver tid er hjemme, må det være opp til hver enkelt familie å bestemme.

2.1.3 Hovedprioriteringer fra Høyre

Gode oppvekstmuligheter for alle barn

Komiteens medlemmer fra Høyre, Linda C. Hofstad Helleland og Olemic Thommessen, mener familien er det aller viktigste av samfunnets små og store fellesskap. Gode familier gir trygghet og tilhørighet, og skaper rom for utvikling. Høyre vil derfor sikre at familien gis mulighet til ansvar og valgfrihet i oppdragelse, omsorg og utdanning. Det å bidra til at alle barn får en trygg og god oppvekst er en av samfunnets aller mest grunnleggende oppgaver. Høyre vil derfor satse særlig på økt kvalitet i barnehage og barnevern for å sikre at barnets beste står i sentrum for samfunnets innsats for barn.

Barn er sårbare og har et særlig behov for beskyttelse, omsorg og stimulering. Barn skal i de første årene utvikle nøkkelferdigheter som språk, motorikk og sosial kompetanse, og er i sine spesielle utviklingsprosesser avhengige av ytre stimuleringer som de får gjennom sine nærmeste relasjoner. Samtidig har barn begrensede muligheter til å varsle om vold eller overgrep som kan få svært alvorlige konsekvenser for deres utvikling, helse og livskvalitet. Dette gir samfunnet et særlig ansvar for å sørge for at barn får en trygg og god oppvekst. Å gi barn nødvendig hjelp til en harmonisk utvikling på deres egne premisser bidrar til livskvalitet og selvfølelse, gir økt sosial mobilitet og arbeidsdeltakelse og gjør at færre faller utenfor senere i livet. Samtidig som myndighetene skal sørge for et velfungerende støtteapparat, særlig for de mest utsatte barna, kan ikke dette erstatte det personlige ansvaret hver enkelt av oss har for å varsle eller gripe inn overfor barn som på ulike måter trenger hjelp.

Høyres politikk for mangfold og valgfrihet skal gjøre det mulig å gi barn og unge skreddersydde tilbud som er tilpasset den enkelte. Dette er Høyres grunnlag for en fremtidsrettet politikk for varig velferd, til det beste både for barna, familiene og samfunnet.

Disse medlemmer viser til de største utfordringene på barne- og familiefeltet:

• Barnehagesektoren sliter med lav andel faglærte og dårlig kvalitet.

• Langsom opptrapping og komplisert regelverk for likebehandling går ut over barn i ikke-kommunale barnehager.

• Det er avdekket graverende systemsvikt i barnevernet, barn får ikke nødvendig hjelp og blir ikke hørt. Kommunene har for liten kapasitet, for små fagmiljøer og for dårlig kvalitetssikring og internkontroll.

• Regjeringen mangler styringsinformasjon på barnevernsfeltet, har begrenset barnevernsdirektoratet, har ikke sørget for nødvendig forskning, og har et uttalt mål om å prioritere statlige tiltak foran bruken av private og ideelle barnevernsinstitusjoner.

• Familiene møter et voldsomt og rigid regelverk i foreldrepermisjonsordningen med statlig detaljstyring av familien.

Disse medlemmer er opptatt av at familien gis ansvar og valgfrihet i oppdragelse, omsorg og utdanning. Samtidig er det en av samfunnets aller mest grunnleggende oppgaver å bidra til at alle barn får en trygg og god oppvekst.

Disse medlemmer mener de viktigste tiltakene for å få til dette er:

• Et kvalitetsløft i barnehagene med særlig satsing på etter- og videreutdanning.

• Økt likebehandling av alle barnehager og forenkling av finansieringsordningen.

• Økt øremerking til det kommunale barnevernet og en lavterskel klageordning som styrker rettssikkerheten til barn og pårørende.

• Skille styring og utvikling av barnevernssektoren fra driften av statlige barnevernstiltak, styrke forskning og utvikling og øke muligheten til å velge private barnevernstjenester.

• Mer valgfrihet og fleksibilitet for familiene ved å forenkle foreldrepermisjonsordningen og gi kontantstøtte også for toåringer.

Kvalitetsløft i barnehagen

Disse medlemmer er opptatt av at alle barn får et barnehagetilbud av høy kvalitet. Ni av ti barn går nå i barnehage. Barnehagen har blitt en vesentlig arena for å fremme barns utvikling. De ansatte er barnehagens viktigste ressurs, og den viktigste nøkkelen for å gi barna en trygg og stimulerende barnehagehverdag. Disse medlemmer mener det gjøres mye godt kvalitetsarbeid i barnehagene, men samtidig har barnehageutbyggingen skjedd svært raskt uten tilstrekkelig fokus på kvalitetsheving. Andelen faglærte er lav, bare tre av ti som jobber i barnehage har førskolelærerutdanning, og sektoren har om lag 40 000 ufaglærte assistenter. Disse medlemmer vil særlig satse på etter- og videreutdanning av de som arbeider i barnehagen for å sikre at alle barn får et godt barnehagetilbud. Disse medlemmer er også opptatt av at ansatte i barnehagen får økt kompetanse til å oppdage og fange opp utsatte barn.

Disse medlemmer mener det viktigste tiltaket for å øke trivselen og styrke kvaliteten i barnehagene, er å styrke kompetansen til de ansatte i barnehagene. Etter- og videreutdanning av de som arbeider i barnehagen er etter disse medlemmers syn en oppgave som nå trenger et nasjonalt løft for å oppnå ønsket effekt. Disse medlemmer mener at etter- og videreutdanningsstrategien «Kompetanse for kvalitet» for lærerne kan fungere som inspirasjon for en tilsvarende etter- og videreutdanningsstrategi for barnehagesektoren.

Disse medlemmer viser i denne sammenheng til regjeringens satsing på 20 mill. kroner som etter departementets beregninger vil rekke til kompetansehevende tiltak for om lag 1 000 ufaglærte assistenter. Disse medlemmer mener det må tas grep for å løfte kvaliteten i barnehagene, og foreslår derfor i Høyres alternative statsbudsjett en vesentlig styrking av kvalitetsarbeidet utover regjeringens budsjettforslag ved å bevilge ytterligere 135 mill. kroner til dette arbeidet.

Disse medlemmer mener at man helt fra regjeringen tiltrådte og la til grunn makspris og full barnehagedekning innen utgangen av 2007, burde ha igangsatt umiddelbare tiltak for å sikre en forsvarlig bemanning i sektoren. Dette har ikke skjedd og disse medlemmer er bekymret for at antallet førskolelærere på dispensasjon fremdeles øker. Disse medlemmer registrerer at regjeringens måltall for antall nye førskolelærere er det samme i 2013 som for de foregående år, til tross for det økte behovet som har oppstått i og med at regjeringen fjernet kontantstøtten for toåringer.

Styrket forskningsinnsats for barnehagesektoren

Disse medlemmer viser til rapport om «Kvalitet i dagtilbudet» utført av Høgskolen i Hedmark i 2011, der nesten halvparten av de 3 000 spurte barna viser tegn til mistrivsel. En annen rapport utført av Folkehelseinstituttet 2011:5 viser at foreldrene til nesten halvparten av femåringene er bekymret for eller ser tegn til skjevutvikling. Disse medlemmer mener kunnskapsgrunnlaget om kvaliteten i barnehagene og om hva som bidrar til økt kvalitet må styrkes. Mer forskning på innholdet i barnehagen er derfor en prioritert oppgave som disse medlemmer i 2013 foreslår å styrke med ytterligere 15 mill. kroner.

Fleksibelt opptak

Barn født etter 1. september kan risikere å vente ett år og elleve måneder på å få barnehageplass, fordi retten til plass først gjelder 1. august året etter at barnet fyller ett år. Det er særlig i vekstkommuner denne problematikken er størst da tilfanget av barn er stort og det i utgangspunktet er stort press på kapasiteten i disse kommunene. Disse medlemmer har i Dokument 8:172 S (2010–2011) bedt regjeringen komme til Stortinget med forslag om et mer fleksibelt opptak til barnehagene for å sikre barn et barnehagetilbud når de trenger det.

Opptrapping av likebehandlingen

Disse medlemmer mener at likeverdig behandling av alle barnehager er en forutsetning for at de 283 000 barna som går i barnehage får et like godt tilbud uavhengig av om de går i en kommunal eller en privat barnehage. Disse medlemmer registrerer at regjeringen våren 2009 imøtekom Høyres og opposisjonens krav om likebehandling mellom offentlige og private barnehager i forbindelse med behandlingen av lovforslag om finansiering av private barnehager. Disse medlemmer mener private barnehager bidrar til stort mangfold i barnehagetilbudet, videreutvikling av barnehagesektoren, større foreldreinnflytelse og økte krav til effektiv ressursutnyttelse i sektoren. Disse medlemmer mener det er viktig å få på plass full økonomisk likebehandling av barnehagene raskere enn regjeringen legger opp til og er bekymret for at opptrappingen går for sakte. Regjeringen har lovet 100 pst. likebehandling i 2014, men fortsetter likevel forsinket opptrapping med forslaget om kun å øke likebehandlingen fra 92 til 94 pst. i 2013. Det offentlige stiller like krav overfor private og offentlige barnehager, da er det også viktig at de får like vilkår. Disse medlemmer er bekymret for at barn i private barnehager ikke skal få de samme mulighetene som barn i kommunale barnehager, og vil derfor styrke likebehandlingen slik at den økes til 96 pst. i 2013 slik den forventede opptrappingsplanen la opp til, og setter av 60 mill. kroner til dette formål.

Disse medlemmer registrerer at overføringen av barnehagene til kommunene fra 1. januar 2011 var en forhastet avgjørelse fra regjeringen. Overføringen har ført til unødvendig usikkerhet blant foreldre, ansatte, barnehageeiere og kommunene, både med tanke på uklare økonomiske rammebetingelser og vilkår for drift. Dette bekreftes av utfordringene som nå melder seg etter den raske overføringen av barnehagene til kommunene. Disse medlemmer viser til at flertallet av fylkesmennene har meldt at kommunene har problemer med å håndtere forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd, en av fylkesmennene har gått så langt som å uttrykke bekymring for kvaliteten i barnehagene.

Disse medlemmer mener at staten bør sørge for å ha på plass nødvendige forskrifter og rammebetingelser før man overfører viktige velferdsoppgaver til andre forvaltningsnivå for å sikre brukernes trygghet, i dette tilfelle barna. Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2013 stimulerer i for liten grad til fortsatt barnehageutbygging og likebehandling av barnehagene. Disse medlemmer mener at regjeringens endringer for de private barnehagene skaper stor usikkerhet. Det kompliserte regelverket for tilskuddsutmåling til private barnehager kombinert med innføringen av nye, unødvendige og byråkratiserende regler som pålegger kommunene unødvendig kontroll av private barnehager, bidrar til en uforutsigbar fremtid for de private barnehagene. Disse medlemmer ser på denne utviklingen som uheldig og frykter at mangfoldet av barnehager vil reduseres i 2013. Disse medlemmer mener at det er behov for enklere regler og ønsker derfor en gjennomgang av finansieringsordningen for barnehagesektoren.

Barnehagetilbud til alle

Disse medlemmer mener at alle foreldre som ønsker et barnehagetilbud for sine barn skal ha mulighet til å velge det uavhengig av egen økonomi. Disse medlemmer viser til foreldrebetalingsundersøkelsen fra Statistisk sentralbyrå (SSB), som viser at både høy- og lavinntektsfamilier har fått redusert foreldrebetaling etter innføring av maksimalpris, men at reduksjonen har vært minst for lavinntektsfamiliene. Disse medlemmer foreslår derfor en heving av maksprissatsen på kr 200 for å kunne innføre bedre moderasjonsordninger for lavinntektsfamiliene og sikre at alle familier kan nyte godt av barnehagetilbudet. Det bevilges 150 mill. kroner til dette formål i Høyres alternative budsjett.

For å sikre at barnehagens tilbud når alle barn som kan ha nytte av å gå i barnehage vil disse medlemmer fortsatt tilby gratis barnehageplass for deltakere på introduksjonsprogrammet for innvandrere. Disse medlemmer foreslår derfor at det bevilges 125 mill. kroner til kommunene til dette formål slik at de kan tilby gratis barnehageplass til alle barn av flyktninger og asylsøkere som deltar på introduksjonsprogrammet.

Et mangfoldig barnevern med barnet i sentrum

Disse medlemmer mener et godt barnevern er et barnevern med stort mangfold av aktører, tiltak og tilbud, med høy kvalitet og god ressursutnyttelse. Disse medlemmer ser et behov for å sikre at den samlede kompetansen i barnevernssektoren kommer barn og unge med ulike utfordringer til gode. Alle barn som underlegges barnevernets omsorg har krav på et godt tilpasset tilbud. Når staten overtar foreldreansvaret for barn, påtar de seg et særlig stort ansvar for å sikre disse en god og trygg barndom. Disse medlemmer er svært bekymret for de mange tilfellene der barn sviktes av det offentlige. Disse medlemmer vil bruke mer penger på det barnevernsarbeidet som foregår i direkte møte med barna, fremfor barnevernsbyråkrati i det statlige barnevernet, og vil styrke muligheten til å velge det tiltaket som hjelper barn best, uavhengig av hvem som gir hjelpen. Disse medlemmer vil i denne sammenheng vise til at private og ideelle barnevernstjenester bidrar til det mangfoldet av tilbud som bidrar til skreddersøm i valg av tiltak for det enkelte barn.

Disse medlemmer vil vise til at stadig flere barn trenger hjelp fra barnevernet, som gjør en viktig jobb. Samtidig har både Riksrevisjonen, Helsetilsynet og regjeringens egen evaluering avdekket graverende svikt og systemfeil i både statlig og kommunalt barnevern. Kommunene har for liten kapasitet og for små fagmiljøer. Sammen med manglende kvalitetssikring og internkontroll har dette har ført til en rekke fristbrudd, feilaktige henleggelser av bekymringsmeldinger, vedtak som fattes uten at barnet blir hørt, og manglende evaluering av tiltak. Tjenester til barn, unge og familier i sårbare situasjoner samsvarer ikke med fastsatte mål og regler. Departementet har ikke sikret seg nødvendig styringsinformasjon, fylkesnemndene har uakseptabelt lang saksbehandlingstid og det eksisterer ikke tilstrekkelig forskning. Dette er svært alvorlig for mange barn, som ikke får den hjelpen de trenger.

Et styrket barnevern ute i kommunene

Disse medlemmer vil øke øremerkingen av midler til drift og utvikling av det kommunale barnevernet utover regjeringens forslag for å gi kommunene bedre muligheter til å gi rask og god hjelp til barn som trenger det. Det er barnevernet ute i kommunene som først møter barna som trenger hjelp. Det er derfor avgjørende at det kommunale barnevernet så tidlig som mulig fanger opp barn som er utsatt for omsorgssvikt eller av andre grunner trenger profesjonell hjelp.

En grunnleggende forutsetning for et godt barnevern er at barns rett og innflytelse og medvirkning ivaretas på en god måte. En helt sentral del av barnevernets arbeid er å informere barn og foreldre, samt lytte til deres synspunkter. Disse medlemmer viser til at selv om barn har krav på tilpasset informasjon om sin nåværende situasjon, sin bakgrunn og fremtid, er det likevel mange barn som opplever at de ikke får ta del i viktige avgjørelser omkring eget liv. Disse medlemmer viser til B. Skauges masteroppgave ved NTNU, 2011, som påviste at man i 70 pst. av undersøkte barnevernssaker fra Trondheim kommune ikke kunne finne spor av barnas synspunkter. Det er videre gjennomført en brukerundersøkelse blant barn over ni år i statlige og private barnevernstiltak fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet i 2010. Undersøkelsen viste blant annet at barn i for liten grad blir hørt og tatt på alvor, at de i liten grad opplever at de deltar i utarbeidelsen av egen omsorgs- eller tiltaksplan, eller vet hva som skrives om dem. Dette gjelder i særlig grad barn som bor på institusjon. Disse medlemmer mener dette bryter med barns menneskerettigheter. Disse medlemmer viser til forslag fra Høyre i Dokument 8:135 S (2010–2011) om å styrke barns rettigheter og mulighet til innflytelse i barnevernet.

Disse medlemmer vil trekke frem kommunene som den viktigste aktøren for å forebygge og behandle saker i barnevernet. Disse medlemmer mener det er viktig å styrke førstelinjetjenesten både på saksbehandlersiden og på myndighetssiden gjennom en reell mulighet til å velge tiltak tilpasset det enkelte barn. Disse medlemmer viser videre til Barnevernpanelets rapport fra 2011 hvor deres anbefaling er å la kommunene ta et større ansvar for barnevernstjenesten. Disse medlemmer vil at kommuner som ønsker å ta ansvar for andrelinjetjenesten i barnevernet for å bedre ivareta barnas beste skal kunne gjøre det. Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett for 2013 hvor det bevilges 110 mill. kroner mer til det kommunale barnevernet enn det regjeringen legger opp til.

Tilpasset opplæring for barn i barnevernet

Disse medlemmer viser til at mange barn i det statlige barnevernet ikke går på skole, slik det kom frem i Barnevernundersøkelsen fra 2010. Disse medlemmer viser videre til at fylkesmennene tidligere har meldt fra om brudd på opplæringsloven for barn i barnevernet i samtlige fylker. Disse medlemmer er bekymret over hvilke konsekvenser dette har for barna og vil derfor styrke innsatsen for opplæring av barn i barnevernet. Dette kan være ordninger med utplassering i bedrift eller andre typer ordninger som sikrer det enkelte barn tilpasset undervisning. Utdanning og jobb er to av de viktigste arenaene som utvikler oss som mennesker, her har barn i barnevernet et særlig behov for å bli inkludert. Disse medlemmer vil derfor styrke innsatsen og fokuset på opplæring i barnevernet for å sikre alle barn den utdanningen de har krav på. Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett for 2013 hvor det settes av 30 mill. kroner til dette formålet.

Disse medlemmer registrerer at regjeringens politikk når det gjelder plassering av barn i barnevernet dreies over fra institusjonsplassering til fosterhjem og hjelpetiltak i hjemmet. Disse medlemmer etterlyser klare funn som konkluderer med at dette er riktige grep som sikrer at alle barn og unge får et tilbud tilpasset sine behov. Disse medlemmer vil understreke at det overordnede målet når barn plasseres utenfor hjemmet er at den enkelte får et tilpasset tilbud av høy kvalitet til riktig pris. Det er allerede i dag en stor mangel på fosterhjem, og det offentlige klarer ikke å rekruttere nok nye fosterfamilier. Disse medlemmer viser til forslag fra Høyre i Innst. 312 S (2010–2011) hvor Høyre ber regjeringen om å utnytte kapasiteten i private virksomheter for å skaffe fosterhjem til barn som venter i fosterhjemskø.

Rekrutteringsutfordringene for det offentlige når det kommer til fosterhjem henger etter disse medlemmers syn sammen med fosterhjemmenes rammebetingelser og oppfølging. Disse medlemmer mener derfor at oppfølgingen av fosterhjemmene bør bedres i tråd med tilbakemeldingene fra Fosterhjemsundersøkelsen 2010. Kun 55 pst. av fosterforeldrene er helt eller delvis enig i at de får god oppfølging fra det offentlige støtteapparatet. 67 pst. oppgir det å takle barnets atferd og reaksjoner som en av de største utfordringene ved å være fosterforeldre. 36 pst. melder om at manglede kontinuitet og stabilitet i kontakten med saksbehandler i barnevernet. Disse medlemmer mener at en må legge til rette for at gode erfaringer fra kommuner som lykkes i dette arbeidet må spres på en bedre måte enn i dag. Disse medlemmer viser til at mange kommuner har gode erfaringer med bruk av saksbehandler II som tar over saker dersom saksbehandler er borte. Interkommunale samarbeid om en tilgjengelig barnevernstjeneste utenom ordinær arbeidstid, mentorordninger og serviceerklæring om hva slags støtte en kan forvente seg som fosterforeldre er også ordninger som må vurderes. Disse medlemmer mener at det er viktig å legge til rette for at fosterhjemmene får nødvendig individuell støtte og oppfølging. Disse medlemmer vil styrke kapasiteten når det gjelder oppfølging av fosterhjemmene slik at flere fosterforeldre kan få tilbud om individuell veiledning tilpasset barnets behov. Disse medlemmer mener at dette vil gjøre at barnets behov vil blir bedre ivaretatt av fosterforeldrene, og barnet dermed vil kunne få riktigere og raskere hjelp. Det vises til Høyres alternative statsbudsjett for 2013 hvor det er avsatt 16 mill. kroner til utviklingsarbeid i barnevernet.

Private og ideelle barnevernsinstitusjoner sitter på en bred og variert kompetanse og yter verdifulle bidrag for å gi barn i barnevernet god hjelp til riktig tid. Mange av de private institusjonene har vist seg å være fleksible og egnet til å gi barna skreddersydde tiltak med godt resultat. Disse medlemmer mener derfor det er vesentlig å beholde mangfoldet av barnevernskompetanse som er bygget opp. Bare gjennom en bredde av institusjoner og hjelpetiltak er det mulig å skreddersy tiltakene etter barnets behov. Disse medlemmer finner det derfor svært urovekkende at regjeringen legger opp til at egne statlige tiltak og tiltak i hjemmet skal benyttes foran private alternativ. Disse medlemmer mener regjeringen setter ideologi foran barnets beste med sitt uttalte mål om å prioritere statlige tiltak foran bruken av private barnevernsinstitusjoner. Fordi alle barn er forskjellige må hensynet til hva som er barnets beste være avgjørende ved valg av tiltak, ikke hvem som driver tiltaket. Disse medlemmer er bekymret for situasjonen mange av de private barnevernsaktørene befinner seg i på grunn av rammebetingelsene de er stilt overfor. Disse medlemmer mener en i det statlige barnevernet burde skille mellom de som bestiller og de som utfører barnevernstjenester. Disse medlemmer vil igjen påpeke at det er viktig å få på plass et fritt og uavhengig tilsyn som fører tilsyn med både offentlige og private institusjoner. Disse medlemmer mener det skal være likebehandling av offentlige, ideelle og private tilbydere av barnevernstjenester. Alle tiltak som inngår i statens avtaler om plassering skal være offentlig godkjent, offentlig kvalitetssikret og offentlig finansiert samt være underlagt offentlig tilsyn og kontroll. For å sikre at det velges riktig tiltak av god kvalitet for det enkelte barn, er det viktig med stor grad av åpenhet om innhold og kvalitet i tilbudet. Informasjon må gjøres enkelt tilgjengelig for alle, herunder foreldre og foresatte, barnevernsansatte, forskere, politikere, journalister og andre som har interesse av å få tilgang på informasjon om barnevernets omsorgsinstitusjoner og tiltak. I dag er det begrenset tilgjengelig informasjon om de tiltak staten har inngått avtaler med og det er heller ikke lett tilgjengelig informasjon om statens egne plasser. Disse medlemmer viser til forslag fra Høyre om etableringen av en portal med oversikt over alle godkjente barnevernstiltak, deres innhold og kvalitet, herunder tilsynsrapporter fra tilsynsmyndighet, kompetanse hos personalet, metodisk tilnærming, resultat av brukerundersøkelser og annen informasjon som kan offentliggjøres, jf. Dokument 8:109 S (2009–2010), Innst. 359 S (2009–2010).

Disse medlemmer mener det er viktig å se på økonomistyring og ressursforvaltning innen barnevernet, både på statlig og kommunalt nivå. Målet er å få til et effektivt barnevern hvor ressursene brukes på tiltak direkte rettet mot barn og deres familier. Derfor ønsker disse medlemmer å omprioritere deler av midlene fra det statlige barnevernet for å styrke førstelinjetjenesten i kommunene og innkjøp av private barnevernstjenester. Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett hvor det settes av til sammen 125 mill. kroner til det kommunale barnevernet og hvor innkjøpet av private barnevernstjenester styrkes med 150 mill. kroner. Midlene omfordeles fra det statlige barnevernet.

Forskning og utvikling i barnevernet

Det er også viktig at ulike fagmiljøer med ulike tilnærminger til barnevernsfeltet får utvikle seg. Disse medlemmer vil også understreke at effekten av nye behandlingsalternativer, metoder og tjenester bør dokumenteres av eksterne og uavhengige forskningsmiljøer før implementering. Evaluering av igangsatte nye metodiske konsepter og metoder må også evalueres av uavhengige forskere uten tilknytning verken til metoden eller til implementering. Det politiske arbeidet med barnevern er avhengig av at det foreligger god forskning og dokumenterbart materiale til grunn for de beslutninger som tas. Disse medlemmer mener det kan være uheldig at enkelte retninger får dominere en bestemt sektor. Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett for 2012 hvor det settes av 20 mill. kroner ut over regjeringens forslag til forskning og utvikling i barnevernet.

Vold i nære relasjoner

Disse medlemmer er bekymret over den økning en ser hva angår saker om vold i nære relasjoner og omsorgssvikt, og mener derfor familiepolitikken må sees i sammenheng med tiltak knyttet til forebygging av vold i nære relasjoner og prioriteringer i psykiatrifeltet. Sentralt i arbeidet med dette er krisesentrene. Krisesenterloven tydeliggjorde det offentliges ansvar for å sørge for at personer som er utsatt for vold i nære relasjoner, får vern, hjelp og oppfølging. Disse medlemmer mener det var nødvendig at det kommunale krisesentertilbudet ble lovfestet for å sikre utsatte bedre hjelp. Imidlertid ønsket Høyre i statsbudsjettet for 2011, Innst. 14 S (2010–2011) å avvente innlemmingen av krisesentertilskuddet i rammen til kommunene til finansieringen og de nye oppgavene pålagt krisesentrene i Ot.prp. nr. 96 (2008–2009), var bedre ivaretatt. Disse medlemmer foreslår å bevilge ytterligere 3 mill. kroner til incestsentrene, og å øke bevilgningen for å styrke tiltak mot vold i nære relasjoner med 2 mill. kroner.

Hjelp til barn som trenger det mest

Disse medlemmer er opptatt av at samfunnet gir muligheter for alle, og vil målrette innsatsen for å hjelpe de mest utsatte barna. Det er vesentlig å tette hullene i sikkerhetsnettet slik at flere av barna som faller utenfor fanges opp. Disse medlemmer vil styrke prosjekter som gir barn i familier med lav inntekt en mulighet til å delta på fritidsaktiviteter og satse på arbeidstreningsordninger for å få flere ut av varig fattigdom og inn i jobb.

Forebygging og tidlig innsats

Forebyggende arbeid er viktig for å unngå at mennesker skal havne i negative situasjoner som kan ha store konsekvenser for hverdagen og videre i livet. Disse medlemmer ønsker å understreke betydningen av alt det viktige forebyggende arbeidet som gjøres av frivillige, familievernkontorene og av kommunene. For å sikre barn og unges oppvekstvilkår er det viktig at familien fungerer uavhengig av hvordan familien ser ut. Videre understreker disse medlemmer betydningen av at barn på en god måte skal kunne opprettholde nær kontakt med begge foreldre, selv om de bor hver for seg. Disse medlemmer vil vise til at et godt samarbeid med barnevern og tilgrensende tjenester er viktig for å ivareta barnas og familienes beste.

Kontantstøtte for ett- og toåringer

Disse medlemmer mener kontantstøtten er viktig for å sikre at familier som ønsker det kan velge ulike omsorgsløsninger for barna de første årene etter hva som er best for hvert enkelt barn. Disse medlemmer vil ha løsninger som styrker familienes valgfrihet fremfor å begrense dem, og vil gjøre det mulig for flere å ha samvær med barna i deres første leveår. Disse medlemmer foreslår derfor å videreføre kontantstøtten for ettåringer, og gjeninnføre retten til kontantstøtte for barn mellom to og tre år. Det bevilges 169 mill. kroner til dette formål i Høyres alternative budsjett.

Fleksibel foreldrepermisjon og likestilt foreldreskap

Disse medlemmer viser til at Norge har en av verdens beste foreldrepermisjonsordninger som sikrer barn en trygg og god start på livet. Disse medlemmer mener det er viktig at foreldrene får ta del i denne verdifulle tiden sammen med barnet og vil anerkjenne mor og far som likeverdige omsorgspersoner, ved å gi foreldre mulighet til å dele hele permisjonstiden fritt mellom seg. For å sikre mor og far like rettigheter og fleksibilitet ved uttak av foreldrepermisjon har Høyre i Innst. 299 S (2010–2011) foreslått å be regjeringen foreta en full gjennomgang av foreldrepermisjonsordningen for å forenkle dagens ordning, samt gjøre den mer fleksibel for å likestille mor og far som omsorgspersoner. Disse medlemmer viser til at Riksrevisjonen i Dokument 1 (2012–2013) har påvist et uakseptabelt høyt nivå av feil ved Navs saksbehandling av foreldrepenger. Riksrevisjonen ser alvorlig på forholdet og påpeker at mange av feilene har sammenheng med et komplekst og detaljorientert regelverk som ikke er entydig. Disse medlemmer har foreslått en gjennomgang av hele foreldrepermisjonsordningen og andre omsorgsordninger for små barn for å forenkle og samordne disse, og vil i større grad likestille mors og fars rettigheter på dette området. Disse medlemmer foreslår også at engangsstønaden ved fødsel oppjusteres for prisvekst for å bedre situasjonen også for foreldre som ikke har opptjent rett til vanlige foreldrepenger.

Økning av adopsjonsstøtten til 1 G

Disse medlemmer peker på at for barn som trenger nye omsorgspersoner er det avgjørende at noen mennesker velger å adoptere. Fordi adopsjon medfører betydelige kostnader, ble det i 1992 innført engangsstøtte ved adopsjon av barn fra utlandet. Støtten skal sikre at adopsjon er mulig uavhengig av adoptivforeldrenes økonomi. Kostnadene forbundet med adopsjon har økt betydelig de siste årene, uten at adopsjonsstøtten har økt tilsvarende. Adopsjonsstøtten er nå 43 880 kroner, disse medlemmer mener at en nær dobling av adopsjonsstøtten er bedre i samsvar med å dekke noen av de kostnadene ved en adopsjonsprosess selv om beløpet ikke gjenspeiler de reelle kostnadene en adopsjon innebærer for søkeren. Disse medlemmer foreslår derfor en kraftig heving av adopsjonsstøtten opp til folketrygdens grunnbeløp, 1 G. Dette vil gi flere voksne som ønsker det mulighet til å hjelpe barn, som av ulike årsaker ikke har foreldre, til en trygg og god oppvekst. Disse medlemmer bevilger 13 mill. kroner for å heve adopsjonsstøtten til 1 G i Høyres alternative budsjett for 2013.

Politikk til forbrukerens beste

Disse medlemmer mener en aktiv forbrukerpolitikk skal ivareta forbrukernes interesser, sikkerhet og rettigheter. Disse medlemmer mener konkurranseproblematikken er særlig viktig for å sikre forbrukeren varierte og rimelige produkter. Et velfungerende marked med konkurranse mellom flere aktører og et mangfold av produkter er til det beste for forbrukeren. Disse medlemmer vil understreke forbrukerorganisasjonenes viktige rolle i forhold til å ivareta forbrukerens interesser. Disse medlemmer mener det er viktig at forbrukerbevissthet også bringes inn i skolen og vil særlig peke på betydningen av at barn og unge læres opp til en bevisst og kritisk holdning til reklame og økonomi.

2.1.4 Hovedprioriteringer fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti, Øyvind Håbrekke, viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 2 settes til 43 383 991 000 kroner, som er en økning i forhold til regjeringens forslag på 934 100 000 kroner.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkepartis familiepolitikk har som mål å sikre barn en trygg oppvekst og å sikre gode vilkår for familiene. Trygghet og tid er viktig for barns oppvekstvilkår. Kristelig Folkepartis familiepolitikk bygger på tillit til familien, ønske om mer tid og fleksibilitet: la hensynet til familielivet gå foran hensynet til arbeidslivet og produktivitet, ordninger som oppmuntrer til flere fødsler, gode omsorgsordninger av høy kvalitet tilpasset hvert enkelt barn, kamp for likestilling og likelønn, vern om familie, ekteskap, samliv og foreldreskap, samt beskyttelse mot overgrep og vold, trygghet og omsorg. Derfor ønsker dette medlem å støtte opp om familien som barnas viktigste fellesskap. Dette medlem viser til at familien normalt er barnas viktigste fellesskap og er den arenaen hvor barna lærer å leve sammen med andre, utvikler sosiale ferdigheter og lærer grunnleggende verdier som solidaritet, fellesskap og toleranse. Dette medlem vil arbeide for å gi familiene mer tid, fleksibilitet og valgfrihet til å leve sin hverdag slik de selv ønsker. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti mener at familien ikke trenger sosialistisk ensretting eller borgerlig frislipp, men god sentrumspolitikk der det ikke er arbeidslivet og materielle verdier som sitter i høysetet, men tid, samarbeid og verdier som betyr aller mest for oss alle.

Dette medlem viser til at formålet med kontantstøtten er å gi foreldrene økt valgfrihet og mer tid sammen med barna. Dette medlem foreslår å øke kontantstøtten for alle ettåringer til 7 000 kroner pr. måned med virkning fra 1. juli 2013. Dette medlem foreslår også at kontantstøtten for to-åringer gjeninnføres med 4 000 kroner pr. måned med virkning fra 1. juli 2013.

Dette medlem foreslår videre å øke engangsstønaden ved fødsel og adopsjon til 80 000 kroner (1 G) fra 1. juli 2013, for å gi foreldre som ikke har opptjent rettigheter til foreldrepenger bedre mulighet til å bruke tid sammen med barnet den første tiden. Dette medlem mener det må legges bedre til rette for å få barn i ulike faser av livet, og viser til at Kristelig Folkeparti har som mål å øke engangsstønaden til 2G i neste stortingsperiode.

Dette medlem viser til at det er høye kostnader ved å adoptere barn fra utlandet, og at tilskuddet til foreldre som adopterer barn fra utlandet er ment å bidra til å motvirke en skjev sosial fordeling av adopsjon knyttet til foreldrenes økonomi. Dette medlem foreslår å øke adopsjonsstøtten med 10 000 kroner fra 1. januar 2013.

Dette medlem viser til at likestilling forutsetter at kvinner og menn har like rettigheter og muligheter til å delta i og påvirke samfunnsutviklingen, herunder at det gis lik lønn for arbeid av lik verdi. Likestilling forutsetter også at både kvinner og menn deltar i omsorgsarbeidet i hjemmet. Dette medlem mener det er viktig for hele familien at alle fedre får mulighet til å ta en del av foreldrepermisjonen. Dette medlem ber derfor regjeringen utrede hvordan det kan sikres at foreldre får rett til foreldrepermisjon uavhengig av den andre forelderens aktivitet før og etter fødsel.

Dette medlem viser til at regjeringen foreslår å øke foreldrepermisjonen med to uker til 49/59 uker fra 1. juli 2013. Fra samme tidspunkt innføres tredeling av foreldrepengeordningen med en lik kvote til hver av foreldrene på 14 uker. Perioden som er til valgfri fordeling mellom foreldrene vil bli på 18 uker ved 100 pst. dekning, og 28 pst. ved 80 pst. dekning. Dette medlem mener regjeringen er i ferd med å gjøre den valgfrie delen av foreldrepermisjonen for liten og frykter for familienes fleksibilitet og videre oppslutning om fedrekvoten. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti ønsker en foreldrepermisjon på 68 uker der 10 uker er forbeholdt hver av foreldrene.

Dette medlem viser til at et forpliktende foreldreskap, forebygging av samlivsproblemer og et godt samarbeid mellom foreldrene også etter samlivsbrudd, er avgjørende for barns oppvekst. Dette medlem foreslår derfor å styrke bevilgningen til det statlige- og kirkelige familievernet med 50 mill. kroner, noe som både vil gi rom for mer forebygging, økt klientbehandling og midler til kompetanseheving. Dette medlem foreslår å styrke bevilgningen til samlivskurs for førstegangsforeldre Godt Samliv! med 15 mill. kroner.

Dette medlem viser til at alle barn som fødes før 1. september pr. i dag har en lovbestemt rett til barnehageplass som ettåringer. Barn som er født etter 1. september har derimot ingen slik rett til barnehageplass før neste hovedopptak som foretas i august hvert år, og kan dermed risikere å måtte vente nesten et helt år på plass. Dette medlem viser til at datoregimet for lovfestet rett til barnehageplass synes å påvirke timingen av barnefødsler på en slik måte at man får høysesong for barnefødsler på norske sykehus i sommermånedene. Regjeringens lite fleksible familiepolitikk griper direkte inn i familieplanleggingen i de tusen hjem. Foreldre med barn født etter 1. september risikerer mot sin vilje å måtte ta ulønnet permisjon eller skaffe dagmamma i inntil et år etter at permisjonstiden er gått ut. Dette medlem foreslår på denne bakgrunn at det innføres to årlige barnehageopptak, og foreslår å bevilge 360 mill. kroner i 2013 til å starte opptrappingen mot 9 000 nye barnehageplasser som trengs for å få dette til.

Dette medlem viser til at mange foreldre, barnehageansatte, barnehageeier og andre er bekymret for kvaliteten i barnehagene etter et langvarig fokus på kvantitet og vedtak om store endringer i finansieringssystemet. Dette medlem viser til Stortingets innstilling til kommuneproposisjonen for 2011 der Kristelig Folkeparti voterte mot at de øremerkede barnehagetilskuddene overføres til rammetilskuddet på dette tidspunktet. Dette medlem mener at barn har krav på et kvalitetsmessig like godt barnehagetilbud enten de går i privat eller kommunal barnehage. Dette medlem synes ikke det er rettferdig at de private og kommunale barnehagene forskjellsbehandles. Dette medlem foreslår derfor å fortsette opptrappingen mot likeverdig behandling av de private og kommunale barnehagene og foreslår å bevilge 59,9 mill. kroner ekstra til dette formålet i 2013. Videre foreslår dette medlem ytterligere 30 mill. kroner til forskning, kompetanseutvikling og rekruttering av førskolelærere.

Dette medlem viser til at statens bidrag til barnefamilienes økonomi har blitt kraftig redusert de senere årene. Noe av årsaken til dette er Stoltenberg I-regjeringens fjerning av forsørgerfradraget. Fradraget ble fjernet for å finansiere utvidelsen av barnetrygden fra 16 til 18 år. Tanken var at barnetrygden i årene etter fjerningen i 2001 skulle øke. Det har den imidlertid i liten grad gjort. Det har gått ut over barnefamilienes økonomi, særlig de fattige barnefamiliene. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjettforslag hvor det foreslås å innføre et nytt skattefradrag for barnefamiliene på 5 000 kroner pr. barn. Dette gis forsørgere som et direkte fradrag i skatten pr. barn i alderen 0–18 år. Foreldre som ikke har tilstrekkelig inntekt til å få fullt utbytte av fradraget får differansen utbetalt kontant. Det nye barnefradraget er dermed et tiltak som både treffer alle barnefamilier og et målrettet tiltak i kampen mot barnefattigdom. Bedre økonomi for barnefamiliene vil gjøre det mer attraktivt å få barn, noe som også er positivt i et samfunnsøkonomisk perspektiv i lys av eldrebølgen.

Dette medlem viser til at 264 barn ventet på fosterhjemsplassering pr. 31. august 2012, hvorav 142 barn hadde ventet over seks uker. Dette er en helt uakseptabel situasjon. Dette medlem foreslår å bevilge 30 mill. kroner til rekruttering av fosterhjem.

Dette medlem foreslår også at bevilgningen til Røde Kors «Ferie for alle» og «Kors på halsen» styrkes med ytterligere 2 mill. kroner, og at 1,2 mill. kroner bevilges til Harry Benjamin ressurssenters arbeid med antidiskriminering, kunnskapsformidling og informasjon om kjønnsopererte kvinner og menn.

2.2 Kap. 231 Barnehager

Komiteen viser til at barnehagene skal sikre barn god omsorg, lek og læring, bidra til økt sosial mobilitet i samfunnet og samtidig gi småbarnsforeldre muligheten til å ha et aktivt yrkesliv. Komiteen er opptatt av å sikre et mangfold i barnehagetilbudet og høy kvalitet i den enkelte barnehage.

Komiteen viser til at ved utgangen av 2011 gikk ca. 283 000 barn i ordinær barnehage eller familiebarnehage. I 2010 var tilsvarende tall ca. 277 000 barn, og i 2009 270 000. I tillegg benyttet ca. 5 700 barn åpen barnehage i 2011. Dekningsgraden for barn i alderen ett til fem år var i 2011 nær 90 pst.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, understreker at barnehageløftet er det største velferdsløftet i Norge på 30 år.

Fleksibelt opptak

Komiteen viser til at retten til barnehageplass ble innført i 2009, og at alle barn som er født før 1. september har rett til barnehageplass innen utgangen av august året etter. Komiteen merker seg at flere kommuner har flere opptak i året eller løpende opptak. Det er ei utfordring at barn uten rett til plass kan få lang ventetid før de får barnehageplass.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, mener det må være en målsetting å innføre krav om minimum to opptak i året. Flertallet viser til at regjeringen varsler at problemstillingen vil bli behandlet i stortingsmeldingen om barnehagen i framtida, som vil legges fram vinteren 2013.

Komiteen imøteser at regjeringen varsler at meldinga skal gi en tydelig retning for barnehagepolitikken, både om kvaliteten og innholdet, kompetansen til personalet i barnehagen og styringsutfordringene i sektoren.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre registrerer at regjeringen hevder at en i dag har full barnehagedekning. Disse medlemmer mener det blir feil å snakke om full barnehagedekning når barn født etter 31. august risikerer å vente til de nesten er to år før de får barnehageplass. Full barnehagedekning får en først når retten gjelder uavhengig av når på året barnet er født. Disse medlemmer viser til at foreldrene etterspør større fleksibilitet i systemet slik at de kan tilpasse barnehagestart til familielivet. Slik systemet virker i dag utelukkes barn født mellom 1. september og 31. desember retten til barnehageplass.

Disse medlemmer vil vise til at 3 av 10 barn fødes i årets siste fire måneder, og finner det derfor ukorrekt at regjeringen i statsbudsjettet skriver at «Norge har full barnehagedekning» når dette er basert på en rettighet som ekskluderer 30 pst. av barna som fødes hvert år.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at alle barn som fødes før 1. september pr. i dag har en lovbestemt rett til barnehageplass som ettåringer. Barn som er født etter 1. september har derimot ingen slik rett til barnehageplass før neste hovedopptak som foretas i august hvert år, og kan dermed risikere å måtte vente nesten et helt år på plass. Disse medlemmer viser til at datoregimet for lovfestet rett til barnehageplass synes å påvirke timingen av barnefødsler på en slik måte at man får høysesong for barnfødsler på norske sykehus i sommermånedene. Regjeringens lite fleksible familiepolitikk griper direkte inn i familieplanleggingen i de tusen hjem. Foreldre med barn født etter 1. september risikerer mot sin vilje å måtte ta ulønnet permisjon eller skaffe dagmamma i inntil ett år etter at permisjonstiden er gått ut.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser også til Innst. 129 S (2011–2012), Dokument 8:168 S (2010–2011), hvor det foreslås å innføre en ordning med nettopp løpende opptak for å sikre barnehageplass for ettåringer. Disse medlemmer registrerer nå at regjeringspartiene mener det må være en målsetting å innføre krav om minimum to opptak i året, men likevel unngår å ta høyde for flere opptak i statsbudsjettet for 2013.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013, hvor kommunerammen tilføres midler for å sikre alle ettåringer født etter 31. august 2012 barnehageplass også etter 31. august 2013.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti foreslår at det innføres to årlige barnehageopptak, og foreslår å bevilge 360 mill. kroner over kap. 571 post 60 til å starte opptrappingen mot 9 000 nye barnehageplasser som trengs for å få dette til.

Trivsel

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil peke på at flere undersøkelser viser at flertallet av barna trives i barnehagen. Undersøkelsen fra Høgskolen i Hedmark handler om danske barn, og resultatene er ikke nødvendigvis representative for barn i norske barnehager. Funnet fra rapporten Barnepass fra Folkehelseinstituttet om at foreldrene til fire av ti femåringer rapporterer om mulig skjevutvikling knytter seg til foreldrenes bekymringer for barna, og ikke kvaliteten på barnehagetilbudet. Flertallet mener likevel det er viktig å ta på alvor at et mindretall av barna oppgir at de ikke trives så godt i barnehagen. Barns trivsel har sammenheng med barnehagens kvalitet og innhold, samt personalets kompetanse. Flertallet påpeker at det derfor er viktig å videreføre arbeidet med å øke kvaliteten på barnehagetilbudet og kompetansen til de ansatte.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener at selv om det er mye positivt med hensyn til kvaliteten i barnehagesektoren, så er det også store utfordringer. En undersøkelse utført av Høgskolen i Hedmark i 2011, der nesten halvparten av de 3 000 spurte barna viser tegn til mistrivsel og Barnepass-rapporten fra Folkehelseinstituttet som viser at foreldrene til fire av ti femåringer rapporterer om mulig skjevutvikling, underbygger denne bekymringen. Disse medlemmer mener det er viktig å prioritere arbeidet med å øke trivselen og styrke kvaliteten i barnehagene gjennom ulike tiltak, blant annet ved å styrke kompetansen til de ansatte i barnehagene. Disse medlemmer viser til partienes respektive alternative budsjett for 2013 hvor kvaliteten i barnehagen styrkes. Disse medlemmer mener at mangfoldet av barnehager i Norge er en styrke ved barnehagetilbudet. Mangfold etableres gjennom vilje til å slippe til ulike private aktører ved å sikre disse rett til offentlig finansiering og likebehandling på linje med kommunale barnehager. Disse medlemmer er opptatt av å ha et mest mulig fleksibelt opptak til barnehagene. I dag kan barn risikere å måtte vente frem til de er nesten to år gamle før de er sikret rett til barnehageplass.

Disse medlemmer mener at arbeidet med å styrke kvaliteten i barnehagene går for sakte. Disse medlemmer vil påpeke at antallet som får dispensasjon fra kravet om førskolelærerutdanning øker. På grunn av regjeringens kutt i kontantstøtten for to-åringer fra 2013 vil behovet for pedagoger og antallet dispensasjoner øke ytterligere. Disse medlemmer vil vise til tidligere omtalt forskning som viser at kvaliteten i barnehagene ikke er god nok. Sett i lys av dette mener disse medlemmer at nivået på regjeringens forslag til kvalitetsutviklingstiltak i barnehagene er for lavt.

Økonomisk likebehandling

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at regjeringen har lagt opp til en femårsplan for innføring av full økonomisk likebehandling mellom kommunale og ikke-kommunale barnehager. Opptrappingen er et viktig bidrag til mer likeverdig lønns-, pensjons- og arbeidsvilkår for de ansatte, og dermed også en investering i økt kvalitet.

Flertallet viser til at regjeringen i statsbudsjettet for 2010 startet en opptrappingsplan for å sikre ikke-kommunale barnehager en like god finansiering som kommunale barnehager. I 2013 øker minimumstilskuddet til 94 pst. Flertallet har merket seg at regjeringen tar sikte på å nå målet om full likeverdig behandling i løpet av 2014. Flertallet understreker viktigheten av å følge opp målet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at mange foreldre, barnehageansatte, barnehageeiere og andre er bekymret for kvaliteten i barnehagene etter et langvarig fokus på kvantitet og vedtak om store endringer i finansieringssystemet. Disse medlemmer viser til Stortingets innstilling til kommuneproposisjonen for 2011 der disse partier voterte mot at de øremerkede barnehagetilskuddene overføres til rammetilskuddet på dette tidspunktet. Disse medlemmer mener at barn har krav på et kvalitetsmessig like godt barnehagetilbud enten de går i privat eller kommunal barnehage. Disse medlemmer synes ikke det er rettferdig at de private og kommunale barnehagene forskjellsbehandles.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti foreslår derfor å fortsette opptrappingen mot likeverdig behandling av de private og kommunale barnehagene og foreslår å bevilge 59,9 mill. kroner ekstra til dette formålet i 2013. Videre foreslår disse medlemmer ytterligere 30 mill. kroner til forskning, kompetanseutvikling og rekruttering av førskolelærere.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til Private barnehagers landsforbunds (PBL) høringsinnspill til komiteen vedrørende statsbudsjettet for 2013, hvor det pekes på særskilte utfordringer knyttet til manglende økonomisk likebehandling av private og kommunale barnehager. PBL erfarer at det særlig er de små barnehagene, barnehager i distriktene og barnehager med særegne tilbud som blir taperne – og de som først må vurdere om det i det hele tatt er grunnlag for videre drift av barnehagen. Disse medlemmer støtter PBLs krav til regjeringen om å skaffe gode og oppdaterte data om barn med spesielle behov.

Disse medlemmer viser til at de ordinære private barnehagene tar ut lite utbytte, og at urimelig uttak av utbytte ikke er et vesentlig problem i barnehagesektoren da regjeringen selv har påpekt at dette kun forekommer i enkelttilfeller. Disse medlemmer er opptatt av at offentlige midler til barnehagene skal komme barna til gode.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener dette må sikres gjennom endringer i forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke-kommunale barnehager, heller enn å begrense muligheten for de private barnehagene til å ta utbytte. Disse medlemmer viser til at regjeringen selv har et generelt inntrykk av at de ikke-kommunale barnehagene driver godt, og at eierne er opptatt av å gi et tilbud av god kvalitet til barna.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti reagerer på at regjeringen ikke trapper opp prosentsatsen for likebehandling ved tildeling av tilskudd til private barnehager slik det var forventet. Disse medlemmer mener at barn har krav på et kvalitetsmessig like godt barnehagetilbud enten de går i privat eller kommunal barnehage. Disse medlemmer synes ikke det er rettferdig at de private og kommunale barnehagene forskjellsbehandles, og vil påpeke at dette kan gi private barnehager dårligere mulighet til å tilby barna et likeverdig tilbud.

Disse medlemmer viser til partienes respektive alternative budsjett for 2013 hvor likebehandlingen av de private og kommunale barnehagene økes.

Disse medlemmer mener det er viktig å sikre et mangfold i barnehagetilbudet og høy kvalitet i den enkelte barnehage. Mangfold etableres gjennom vilje til å slippe til ulike private aktører ved å sikre disse rett til offentlig finansiering og likebehandling med de kommunale barnehagene. Disse medlemmer er opptatt av at barn har krav på et kvalitetsmessig like godt barnehagetilbud enten de går i private eller kommunale barnehager. Disse medlemmer er bekymret over signaler om at en i mange barnehager har fått redusert kvaliteten etter at finansieringen gikk over i kommunerammen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til Stortingets vedtak av 31. mai 2012, jf. Innst. 352 L (2011–2012) og Prop. 98 L (2011–2012) Endringer i barnehageloven (tilskudd og foreldrebetaling i ikke-kommunale barnehager), hvor en sikrer at det kommunale tilskuddet og foreldrebetalingen blir benyttet i samsvar med formålet og kommer barna til gode, ikke til økt utbytte. Kommunene har gjennom regelverket fått bedre mulighet til å følge pengebruken i de private barnehagene. Noe som sikrer at de private barnehagene ikke kan ha vesentlig lavere personalkostnader enn kommunens, og samtidig drive med overskudd. De kan heller ikke belaste barnehagen med urimelige høye lønninger for egen arbeidsinnsats eller ta en urimelig høy husleie for egne lokaler.

Samtidig vil komiteen understreke at i spørsmålet om å styrke rekrutteringen vil det ikke være mulig å komme forbi lønns- og arbeidsvilkårene for dem som arbeider i barnehage. Komiteen viser til at også private må ha et nivå på lønn, pensjon og arbeidsvilkår som sikrer videre rekruttering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til utvalgsundersøkelsene Fürst og Høverstad ANS har gjort på oppdrag fra departementet om kostnadene i barnehagesektoren som viser at om lag 30 pst. av de ordinære private barnehagene har gått med underskudd hvert år siden 2004.

Disse medlemmer mener at muligheten til å skape sin egen arbeidsplass og utvikle egne barnehagetilbud har vært motivasjonen for mange av de som har startet opp barnehager. Disse medlemmer viser til at mange av de private barnehagene er etablert av og ledes av kvinner. Barnehagesektoren skiller seg dermed ut fra andre sektorer med en meget høy andel kvinnelige gründere. Regjeringen har en nasjonal målsetting om at 4 av 10 gründere skal være kvinner. Kvinneandelen i 2009 var på 26,8 pst. I barnehagesektoren er 9 av 10 gründere kvinner. Disse medlemmer mener at regjeringen ikke verdsetter det viktige arbeidet de private barnehagene gjør på sektoren og for alle barna og foreldrene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil i så måte vise til at det sentrale for alle barnehager, uansett offentlig eller privat drift, må være at lovverk følges og at kvaliteten er god nok. Disse medlemmer viser til sine merknader i Innst. 352 L (2011–2012) og Prop. 98 L (2011–2012) Endringer i barnehageloven (tilskudd og foreldrebetaling i ikke-kommunale barnehager) hvor regjeringen pålegger private barnehager og kommunene unødvendig og byråkratiserende kontrolltiltak. Disse medlemmer støtter regjeringens syn om at urimelige uttak av utbytte ikke er et vesentlig problem i barnehagesektoren, og finner det uheldig at regjeringen allikevel velger å pålegge nye krav til rapporteringer. Når private barnehager mottar driftstilskudd fra kommunene innebærer dette en avtale mellom kommunene og barnehagene, hvor de private barnehagene skal levere en tjeneste på vegne av det offentlige til en gitt pris, og disse medlemmer slår fast at det er unødvendig og urimelig at det offentlige da pålegger barnehagene ytterligere administrative byrder. Disse medlemmer vil i denne sammenheng vise til de årlige undersøkelsene av foreldrenes tilfredshet med barnehagene, hvor private barnehager også i 2012 scorer høyere enn kommunale barnehager, og hvor avstanden i tilfredshet mellom private og kommunale barnehager øker. Dette viser etter disse medlemmers syn tydelig at private barnehager leverer gode barnehagetjenester og at regjeringens nye kontrollregime med private barnehager er uttrykk for en ubegrunnet mistillit. Disse medlemmer er tydelige på at de offentlige tilskuddene skal komme barna til gode, og kan, etter at regjeringen i sitt svarbrev til komiteen ved behandlingen av Prop. 98 L (2011–2012) skriver at de ikke-kommunale barnehagene i hovedsak drives godt og er lojale mot formålet i bruken av midlene, ikke se noen vesentlige indikasjoner på at dette ikke skjer i dag.

Disse medlemmer vil i så måte vise til at det sentrale for alle barnehager, uansett offentlig eller privat drift, må være at lovverk følges og at kvaliteten er god nok. Når private barnehager mottar driftstilskudd fra kommunene innebærer dette en avtale mellom kommunene og barnehagene, hvor de private barnehagene skal levere en tjeneste på vegne av det offentlige til en gitt pris, og disse medlemmer slår fast at det er urimelig om det offentlige da blander seg ytterligere inn i barnehagenes prioriteringer. Disse medlemmer er tydelige på at de offentlige tilskuddene skal komme barna til gode, men dersom barnehager evner å drive med overskudd etter at alle forpliktelser angående lønn, kvalitet osv. er innfridde, skal ikke det offentlige regulere ytterligere hvordan disse midlene disponeres.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener at full likebehandling av private og kommunale barnehager er en forutsetning for å sikre alle barn som går i barnehage like god kvalitet på tilbudet.

Disse medlemmer registrerer at regjeringen fortsatt ikke følger opp barnehageforliket, ved at ikke-kommunale barnehager fortsatt forskjellsbehandles økonomisk. Den sittende regjering har hatt sju år på seg, siden 2005, på å sørge for likebehandling i sektoren, og disse medlemmer finner det oppsiktsvekkende at det fortsatt ikke settes av tilstrekkelig med midler for å sikre likebehandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager. Disse medlemmer mener at full likebehandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager er en forutsetning for å sikre alle barn som går i barnehage like god kvalitet på tilbudet.

Disse medlemmer viser videre til at overføringene til barnehagesektoren er lagt til kommunenes rammetilskudd, og er kjente med at denne finansieringen har slått skjevt ut, slik disse partier advarte mot da den nye finansieringsmodellen ble vedtatt. I den anledning vises det til Dokument nr. 15:86 (2012–2013), hvor problemet med fordelingsnøkkelen tas opp. Her kommer det tydelig frem at kommuner med lavere utdanning blant innbyggerne ikke skal være i stand til å finansiere et like godt barnehagetilbud som kommuner med høyere utdannet befolkning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener derfor at regjeringen snarest mulig må ta initiativ for å gjeninnføre den vellykkede stykkprisfinansieringen av barnehagesektoren, som også var den finansieringsmodellen som sikret den store økningen av antall barnehager, så vel som den generelle kvalitetsøkning i sektoren.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013, hvor kommunerammen tilføres midler for å sikre full likebehandling av private og kommunale barnehager fra 1. august 2013.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til innspill under komiteens budsjettshøringer, hvor Fagforbundet uttrykte misnøye med regjeringens forslag om å øke likebehandling til 94 pst. i 2013. Disse medlemmer viser til at Fagforbundet mener det er viktig at alle barn uansett barnehage har et godt barnehagetilbud, og at de påpekte betydningen av en økt likebehandling til 96 pst. i 2013 for å sikre at alle ansatte kan tilbys likeverdige lønns- pensjons- og arbeidsforhold. Disse medlemmer viser til sin bevilgning for å øke likebehandlingen til 96 pst. i disse partiers alternative statsbudsjett.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti er bekymret over utfordringene som har oppstått etter den raske overføringen av barnehagene til kommunene. Ifølge Utdanningsdirektoratet har flertallet av fylkesmennene meldt at kommunene har problemer med å håndtere forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd. Det er stor ulikhet i ressurser og kompetanse mellom kommunene, og fylkesmennene skal ha fått så mange som 185 klager fra private barnehager over mangel på likeverdig behandling. En av fylkesmennene har gått så langt som å uttrykke bekymring for kvaliteten i barnehagene.

Dette bekrefter klart behovet for enklere regler og komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre ønsker derfor en full gjennomgang av finansieringsordningen for barnehagesektoren. Disse medlemmer vil understreke betydningen av at staten bidrar til ryddighet og forutsigbarhet for familiene, barnehageeierne og kommunene når det gjelder både regelverk og finansiering. Disse medlemmer er overrasket over at regjeringen i denne situasjonen har valgt å øke kommunenes administrative byrder ved å pålegge dem å kontrollere og vurdere praksis for utbytte i private barnehager, til tross for at regjeringen selv har innrømmet at dette ikke er et problem i sektoren.

Tilsyn

Komiteen vil vise til at barnehagene skal være en god arena for omsorg, lek, læring og danning. Et trygt og godt fysisk og psykososialt miljø er en forutsetning for dette.

Med sikte på å få en oversikt over omfanget av alvorlige ulykker i landets barnehager, og for å vurdere mulighetene for et overordnet system som kan bidra til å redusere slike ulykker, registrerer komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti, at Utdanningsdirektoratet er gitt i oppdrag å utarbeide forslag til et nasjonalt system for registrering og oppfølging av hendelser og ulykker i landets barnehager. Flertallet imøteser at kvalitetstiltak og tilsynsordninger med barnehagesektoren blir omtalt i stortingsmeldingen om framtidens barnehage.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser også til en undersøkelse utført for Kompetansetorget i 2011, hvor over 1 400 styrere i norske barnehager har svart om skadeomfang og sikkerhetsopplæring i sin barnehage. I undersøkelsen kommer det frem at hele 15 000 barnehagebarn i 2011 ble skadet på en måte som krevde medisinsk kontroll eller oppfølging fra lege eller tannlege. Disse medlemmer finner det svært alvorlig at det ifølge undersøkelsen var så mange som 13 000 barnehageansatte som ikke fikk innføring i barnehagenes egne sikkerhetsprosedyrer i fjor. Samtidig vil disse medlemmer bemerke at de totale tallene inkluderer småskader og små uhell, og påpeke at utforskning av risiko og de skader det eventuelt måtte føre med seg, er en viktig del av barns utvikling. Disse medlemmer finner det imidlertid bekymringsfullt at det ikke foreligger noen nasjonal oversikt over alvorlige skader i barnehagen, og vil påpeke betydningen av at kommunene styrker tilsynsansvaret rundt sikkerhet og melderutiner i barnehagene.

Disse medlemmer viser også til en del ulykker som har skjedd i enkelte barnehager, og i den forbindelse er det viktig at en sikrer at barnehagene har tilfredsstillende rutiner og at driften av barnehagene skjer på en forskriftsmessig måte.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er viktig å få på plass et uavhengig tilsyn, og på denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme sak om å opprette et uavhengig tilsyn for barnehagene.»

Barnehagepris

Komiteen vil understreke at maksprisen er et viktig virkemiddel for sosial utjevning, og for å sikre alle foreldre og barn reell mulighet til barnehageplass.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, er tilfreds med at regjeringen legger inn midler til en fortsatt reell reduksjon i maksprisen ved at denne opprettholdes på 2 330 kroner i 2013.

Komiteen vil påpeke at redusert foreldrebetaling har vært et viktig tiltak for å sikre økt deltakelse og et godt barnehagetilbud for de barna og familiene som trenger og ønsker det.

Videre understreker komiteen betydningen av at kommunene sørger for friplasser eller gradert foreldrebetaling for familier med lave inntekter slik at også de har råd til å velge barnehage for sine barn dersom de ønsker det. I den forbindelse viser komiteen til Forskrift om foreldrebetaling i barnehager § 3 tredje ledd hvor det fremgår at kommunene er pålagt å ha moderasjonsordninger som kan tilby barnefamilier med lav betalingsevne en reduksjon eller fritak for foreldrebetaling.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at regjeringen holder maksimalprisen på samme kronebeløp som i 2012 og at regjeringen siden 2005 har redusert prisen reelt med om lag 33 pst.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, registrerer at barnetilsynsrapporten viser at barnehagedekningen i Norge siden 2002 har økt fra 66 til 90 pst. for alle barn mellom 1 og 5 år. Dette viser betydningen av gode og rimelige barnehager og hvordan barnehageløftet har forandret hverdagen for barnefamiliene.

Komiteens medlemmer fra Høyre merker seg at Statistisk sentralbyrås (SSB) foreldrebetalingsundersøkelse viser at både høy- og lavinntektsfamilier har fått redusert foreldrebetaling etter innføring av maksimalpris, men at reduksjonen har vært minst for lavinntektsfamiliene. Disse medlemmer mener det er viktig at SSB på bakgrunn av Barnetilsynsundersøkelsen 2011 har fått i oppdrag å gjennomføre en beregning av provenyeffekten av endringer i maksimalpris. Disse medlemmer mener at maksimalprisens uheldige virkninger for familiene med lavest inntekt må korrigeres i sterkere grad enn det regjeringen legger opp til, og øker bevilgningene til inntektsgradering av foreldrebetalingen i Høyres alternative budsjett for 2012 med 150 mill. kroner.

Rekruttering

Komiteen vil understreke at barnehagene skal holde høy kvalitet. Det sikres best ved å styrke kompetansen til dem som arbeider der og å rekruttere flere førskolelærere. Vi mangler i dag ca. 4 000 førskolelærere. Komiteen er derfor glad for den innsatsen som nedlegges gjennom GLØD-prosjektet, hvor det arbeides både nasjonalt og regionalt for å øke rekrutteringen til yrket, synliggjøring av det viktige arbeidet som gjøres i barnehagene, og for å øke verdsettingen og statusen for yrket. Rekrutteringskampanjen har gitt svært gode resultater, og søkningen til førskolelærerutdanningen har økt med 18 pst. på ett år. Komiteen mener nasjonale myndigheter og barnehageeierne må fortsette arbeidet for å øke rekrutteringen av førskolelærere og kompetansen til de ansatte, slik at antallet dispensasjoner fra utdanningskravet reduseres. Komiteen ser også fram til at den varslede kompetansestrategien for barnehagesektoren blir lagt fram vinteren 2013 sammen med stortingsmeldinga om framtidas barnehage.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil legge til rette for at alle barn skal ha et tilbud om en trygg og god barnehageplass. Disse medlemmer er bekymret for at den raske utbyggingen vi har hatt i Norge kan ha fått konsekvenser for kvaliteten på barnehagetilbudet. Antallet dispensasjoner fra kravet om førskolelærerutdanning øker, og det meldes om få søkere til ledige stillinger mange steder i landet.

Disse medlemmer viser til at en fremdeles har en stor utfordring i å få utdannet nok førskolelærere, og at det ifølge Utdanningsforbundet mangler 6 000 førskolelærere i barnehagesektoren. Regjeringen har allikevel det samme måltallet for antall nyutdannede pedagoger i 2013 som for foregående år.

Disse medlemmer foreslår å styrke arbeidet med kvalitet i barnehagene gjennom å utarbeide en «gjenrekrutteringsstrategi» for førskolelærerne. Videre mener disse medlemmer det er et stort behov for å styrke arbeidet med etter- og videreutdanning for barnehagepersonell. Rekruttering av lærere gjennom «GNIST»-partnerskap for en helhetlig lærersatsing – har vist seg å være en vellykket ordning, og disse medlemmer mener dette også bør vurderes for førskolelærerne.

Disse medlemmer mener at etter- og videreutdanningsstrategien «Kompetanse for kvalitet» for lærerne kan fungere som inspirasjon for en tilsvarende etter- og videreutdanningsstrategi for barnehagesektoren. Videre vil disse medlemmer styrke arbeidet med rekruttering av kompetente barnehageansatte og gjenrekruttering av førskolelærere som arbeider utenfor barnehagene.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med sak om rekruttering av førskolelærere til barnehagene i likhet med satsingen GNIST for lærere.»

Kompetanseutvikling

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, støtter sterkt opp om regjeringas satsing på kompetanseutvikling for alle som arbeider i barnehage.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at kvalitetsbegrepet i barnehagen er tett knyttet til personalets kunnskap og kompetanse, og til andelen personale som har denne kunnskapen og kompetansen. Kompetente ansatte er en forutsetning for å gi alle barn et godt pedagogisk tilbud, slik at barnehagene blir en god arena for omsorg, lek, læring og danning.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er derfor glad for at arbeidet videreføres og styrkes bl.a. med økte bevilgninger til etter- og videreutdanningstiltak for assistenter. Videre ser flertallet fram til at regjeringa i den varslede stortingsmeldinga legger fram kompetansestrategi som skal gjelde fra 2014.

Komiteen registrerer at det har vært en svak økning i andelen ansatte med barne- og barnehagefaglig kompetanse de siste åra. Det er viktig å videreføre og forsterke denne utviklinga og flertallet er fornøyd med at rekrutteringskampanjen «Verdens fineste stilling ledig» videreføres i 2013. Formålet er å rekruttere både flere menn og kvinner til førskolelærerutdanninga, samt heve statusen for arbeidet i barnehagen. Behovet for flere kompetente ansatte i barnehagene er stort, og særlig behovet for å rekruttere flere menn.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, merker seg at det de fem siste åra har det blitt ansatt 2 200 flere menn i basisvirksomheten til barnehagene, sånn at delen mannlige barnehageansatte i basisvirksomhet har økt med 55 pst. fra 4 032 menn i 2006 til 6 238 menn i 2011. Flertallet påpeker at det er viktig å fortsette det viktige arbeidet med å rekruttere flere menn til barnehagen og er glad for at Likestilling 2014 – regjeringas handlingsplan for likestilling mellom kjønnene, har et mål om å øke andelen menn ansatt i barnehagen til 20 pst., samt at barnehagene skal fremme likestilling mellom gutter og jenter.

Komiteens medlemmer fra Høyre går inn for å øke bevilgningene til kvalitetstiltak i barnehagen med 135 mill. kroner i Høyres alternative statsbudsjett for 2013. Dette vil omfatte en vesentlig styrking av tilbudet om etter- og videreutdanning for de som arbeider i barnehagen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre er opptatt av at alle barn får et barnehagetilbud av høy kvalitet. Ni av ti barn går nå i barnehagen, som dermed er blitt en vesentlig arena for å fremme barns utvikling. De ansatte er barnehagens viktigste ressurs, og den viktigste nøkkelen for å gi barna en trygg og stimulerende barnehagehverdag. Disse medlemmer mener det gjøres mye godt kvalitetsarbeid i barnehagene, men samtidig har barnehageutbyggingen skjedd svært raskt uten tilstrekkelig fokus på kvalitetsheving. Andelen faglærte er lav, bare tre av ti som jobber i barnehage har førskolelærerutdanning, og sektoren har om lag 40 000 ufaglærte assistenter.

Disse medlemmer mener det viktigste tiltaket for å øke trivselen og styrke kvaliteten i barnehagene er å styrke kompetansen til de ansatte i barnehagene. Etter- og videreutdanning av de som arbeider i barnehagen er etter disse medlemmers syn en oppgave som nå trenger et nasjonalt løft for å oppnå ønsket effekt. Disse medlemmer mener at etter- og videreutdanningsstrategien «Kompetanse for kvalitet» for lærerne kan fungere som inspirasjon for en tilsvarende etter- og videreutdanningsstrategi for barnehagesektoren.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser i denne sammenheng til regjeringens satsing på 20 mill. kroner som etter departementets beregninger vil rekke til kompetansehevende tiltak for om lag 1 000 ufaglærte assistenter og mener det må tas grep for å løfte kvaliteten i barnehagene. Disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett og foreslår en vesentlig styrking av kvalitetsarbeidet utover regjeringens budsjettforslag.

Disse medlemmer viser videre til Høyres hovedprioriteringer i kapittel 2.1.3 Høyres hovedmerknad og forslag i representantforslag fra Høyre om en bedre barnehage med mer mangfold og kvalitet (Innst. 73 S (2011–2012), jf. Dokument 8:172 S (2010–2011)) om hvordan kvaliteten i barnehagene kan styrkes.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det under kap. 231 post 21 i statsbudsjettet for 2013 foreslås å videreføre og styrke tiltak for kompetanseheving i barnehagesektoren. Disse medlemmer støtter denne satsingen, men mener det må gjøres tiltak for å sikre at midlene faktisk kommer frem til barnehagene, og at det i tillegg lages ordninger for å dokumentere formålstjenlig bruk og god effekt av satsingene.

Disse medlemmer mener midler gitt til kompetanseutvikling i barnehagesektoren bør gis under forutsetning av at midlene kommer ansatte både i private og kommunale barnehager til gode.

Disse medlemmer mener også at mottaker av midler skal kunne dokumentere likebehandling av tilbud til ansatte i private og kommunale barnehager, ut fra den forholdsmessige andelen ansatte i den enkelte kommune.

Disse medlemmer er av den oppfatning at en bør vurdere om kompetansetiltak som tilbys ansatte på tvers av kommune- og fylkesgrenser, skal kunne gis direkte fra Utdanningsdirektoratet. Mottaker av slike midler må også kunne dokumentere likebehandling av tilbud til ansatte i både private og kommunale barnehager. Disse medlemmer mener disse prinsippene også skal gjelde for midler kanalisert via fylkesmennene for tiltak overfor kommunene som ikke utelukkende er koplet til kommunens rolle som myndighetsutøver. Disse medlemmer viser til at det er viktig at private barnehager gis mulighet til å delta på slike arrangementer, slik at hele sektoren involveres i det løpende utviklingsarbeidet som finansieres over statsbudsjettet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti vil påpeke at Utdanningsforbundet har karakterisert regjeringens forslag til statsbudsjett for 2013 som et hvileskjær for kvaliteten i barnehagene, og at de i sine vurderinger slår fast at det ikke er lagt inn rekrutteringstiltak som vil kunne ha noen effekt som sikrer barnehagekvaliteten på landsbasis. Disse medlemmer viser til at Utdanningsforbundet stadig er bekymret for kvaliteten i hele barnehagesektoren, og at Utdanningsforbundet mener kvaliteten i barnehagesektoren fortsatt er under sterkt press, blant annet på bakgrunn av finansieringssystemets uheldige insentivvirkninger.

Gratis kjernetid

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, registrerer med tilfredshet at forsøkskommunene som har hatt forsøk med gratis kjernetid i barnehager i områder med høy andel barn med innvandrerbakgrunn rapporterer at barnehagedeltakelsen har økt og at skoler i Oslo melder om at skolestartere mestrer norsk bedre enn tidligere.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, mener det er viktig å fortsette denne satsingen og støtter forslag om øremerket tilskudd til kommunene til tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealderen.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener ordningen med gratis kjernetid i barnehage er lite målrettet, da alle beboere i de utvalgte områdene tilbys gratis kjernetid i barnehage uavhengig av betalingsevne. Disse medlemmer mener det å tilby gratis barnehage til alle barn av flyktninger og asylsøkere som går på introduksjonsprogrammet er en bedre og mer målrettet ordning. Disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett hvor det bevilges 125 mill. kroner til dette formålet.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 51

Komiteen viser til regjeringens forslag og støtter dette.

Post 50 Tilskudd til samiske barnehagetilbud

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til regjeringens forslag og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det ikke er en offentlig oppgave å tilgodese barnehager med en spesiell kulturell eller etnisk tilknytning, og disse medlemmer foreslår derfor at støtten avvikles. Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2013.

Post 51 Forskning, kan nyttes under post 21

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til regjeringens forslag og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er behov for økt kunnskap og forskning på barnehagefeltet, og ønsker å styrke denne posten utover regjeringens forslag. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2013 der denne posten økes.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener det er behov for økt kunnskap om barnehagen som omsorgs- og læringsarena. Særlig er det en utfordring at man har forholdsvis lite innsikt i og forskning på hvilke konsekvenser ulike omsorgstilbud i barns første leveår har for senere utvikling av ulike egenskaper og kompetanser hos ulike barn.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett for 2012 og styrker denne posten med 15 mill. kroner.

Post 61 Investeringstilskudd, overslagsbevilgning

Komiteen viser til regjeringens forslag og støtter dette.

Post 63 Tilskudd til tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, viser til regjeringens forslag og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Høyre er bekymret over den negative utviklingen i midler til særskilte tiltak for språkstimulering, og mener budsjettmålet om at minoritetsspråklige barn i førskolealder skal få bedre språkforståelse står i fare for å bli svekket. Disse medlemmer merker seg at regjeringen bekrefter at antallet minoritetsspråklige barn i barnehage har vært stigende de siste årene og at regjeringen bekrefter at antallet kan stige også i 2013. Disse medlemmer merker seg at tildelte midler har sunket fra 5 233 kroner per barn i 2008 til 3 902 kroner per barn i 2012, i tillegg til at andelen minoritetsspråklige barn som mottar språkstimulering har sunket. Disse medlemmer merker seg videre at regjeringen samtidig mener at en videreføring av bevilgningen på 2012-nivå ikke antas å påvirke tilbudet om språkstimulering i vesentlig grad. Disse medlemmer er bekymret for at denne utviklingen skal gå utover språkforståelsen til minoritetsspråklige barn i førskolealder.

Post 64 Tilskudd til midlertidige lokaler, overslagsbevilgning

Komiteen viser til regjeringens forslag og støtter dette.

2.3 Kap. 800 Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til regjeringens forslag og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at det har vært sterk vekst i offentlig administrasjon de senere år, og en sterk vekst i antall ansatte i både departementer og underliggende etater. En rekke rapporter presentert i perioden 2001 til 2012 viser et betydelig effektiviseringspotensial i offentlig sektor. Disse medlemmer mener det er behov for å anvende skattebetalernes penger på en mest mulig effektiv måte.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår å redusere virksomhet på en del områder, hvilket vil medføre redusert behov for midler i departementet.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2013, hvor kap. 800 post 1 er redusert med 20 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til regjeringens forslag og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at utgifter på denne posten hovedsakelig er for å dekke utgifter til tjenestemenn som er lånt ut til europakommisjons arbeid, og viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2013 der denne posen reduseres.

2.4 Kap. 840 Krisetiltak

Komiteen understreker at krisesenterloven slår fast at kommunene har plikt til å gi et tilbud til voldsutsatte. Vold og overgrep mot kvinner og barn og vold i nære relasjoner er et alvorlig og omfattende samfunnsproblem, og komiteen viser til regjeringens arbeid både for å forebygge vold og for å sikre tilbud til personer som er utsatt for vold i nære relasjoner. Komiteen imøteser regjeringens varslede stortingsmelding om vold i nære relasjoner og etterfølgende handlingsplan.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti er opptatt av å tette hullene i sikkerhetsnettet slik at flere utsatte barn fanges opp. Disse medlemmer vil i denne sammenheng vise til rapporten «Forebygging av fysiske og seksuelle overgrep mot barn» utgitt av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress i 2010. Rapporten viser til at evalueringen av forebyggende tiltak på samfunnsnivå er mangelfull, at det er behov for mer forskning på effekten av programmer som kan bidra til å redusere forekomsten av fysiske overgrep, at det er behov for å utvide fokus for forebygging av seksuelle overgrep mot barn til også å prøve ut tiltak rettet mot foreldrene, profesjonelle (lærere, helsearbeidere og forskere/klinikere) og befolkningen generelt, og at det er stort behov for å koordinere det forebyggende arbeidet som blir iverksatt og for å systematisk evaluere utfallet og langtidseffekten av disse tiltakene.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative statsbudsjett og styrker bevilgningen med 5 mill. kroner for å bedre forskning på og evaluering av tiltak for å forebygge fysiske og seksuelle overgrep mot barn.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteen viser til regjeringens forslag og støtter dette.

Post 61 Tilskudd til incest- og voldtektsentre, overslagsbevilgning

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, viser til regjeringens forslag og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative statsbudsjett hvor denne posten økes med 2 mill. kroner for å bedre forskning på og evaluering av tiltak for å forebygge seksuelle overgrep mot barn.

Post 70 Tilskudd til voldsforebyggende tiltak mv., kan nyttes under kap. 858 post 1

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, viser til regjeringens forslag og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative statsbudsjett hvor denne posten økes med 3 mill. kroner for å bedre forskning på og evaluering av tiltak for å forebygge vold i nære relasjoner.

2.5 Kap. 841 Samliv og konfliktløsning

Komiteen er opptatt av å sikre at hensynet til barnas og familiens beste alltid skal ligge til grunn for tiltak iverksatt av det offentlige. Komiteen understreker betydningen av at barn på en god måte skal kunne opprettholde nær kontakt med begge foreldre, selv om de bor hver for seg. Komiteen vil særlig vektlegge et godt helhetlig, forebyggende familiearbeid og et godt samarbeid med barnevern og tilgrensende tjenester for å ivareta barnas og familienes beste.

Komiteen er opptatt av at barn som lider under konfliktfylt foreldresamarbeid får tilstrekkelig hjelp, da dette oppleves svært vanskelig for disse barna.

Komiteen viser til at familien er en grunnleggende sosial enhet i samfunnet. Familien er viktig for hver enkelt av oss og for samfunnet og utgjør et grunnleggende fellesskap. Komiteen viser til at familien er rammen rundt barns oppvekst. I familien møter barnet omsorg, bygger de første relasjonene og lærer om den nødvendige samhandlingen mellom mennesker. Ethvert individ har behov for å være en del av et slikt nært fellesskap. Komiteen vil understreke at også samfunnet trenger familien som en grunnleggende enhet. Komiteen mener samfunnet har ansvar for å ta vare på og beskytte familien. Komiteen vil peke på at det er mange utfordringer som møter familier, barn og foreldre. Komiteen vil videre peke på at familie- og samlivsmønsteret har endret seg mye i løpet av de siste årene. Det har blitt et større mangfold av samlivsformer, og komiteen mener det derfor er viktig at familiebegrepet er bredt og inkluderende.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti vil understreke at familien er viktig i seg selv, og at familien ikke bare må benyttes som en arena for å nå andre mål. Disse medlemmer mener samfunnet skal tilrettelegge for familienes behov og sikre at familien har gode vilkår.

Komiteen vil understreke at familien har en veldig viktig forebyggende rolle, og at det foregår mye viktig læring i familien. Komiteen vil peke på at en velfungerende og stabil familie vil forebygge problemer som ellers kan oppstå. Unger som vokser opp i en trygg familie har store fordeler framfor dem som ikke gjør det. Komiteen vil i denne sammenheng peke på den stadige økningen i bekymringsmeldinger og saker i barnevernet. Komiteen vil understreke at for å forebygge noen av de sakene som senere blir barnevernssaker, er det viktig å se på tiltak som retter seg mot familien som helhet.

Komiteen viser til at et økende antall barn opplever at foreldre velger å gå fra hverandre, og flere unger vokser opp i familier med høyt konfliktnivå. Komiteen mener at dersom samliv og ekteskap kan berges med mer støtte og veiledning i en tidligere fase, er det viktig at det offentlige retter innsatsen mot en slik tidlig innsats. Komiteen viser til at tidlig innsats vil kunne spare samfunnet for store utgifter, og at dette vil vise seg å være velinvesterte midler som ville gitt flere barn en bedre oppvekst og hindret konflikter og større kostnader på et senere tidspunkt.

Komiteen mener familievernets ressurssituasjon krever økt oppmerksomhet i tiden fremover. Komiteen vil understreke betydningen av at støtte til samlivskurs, videreføring av et sterkt familievern og arbeid mot vold i nære relasjoner fortsatt prioriteres.

Komiteen mener samlivstiltak og samlivskurs er en viktig del av en aktiv og forebyggende familiepolitikk. Slike kurs kan lære foreldre om kommunikasjon, konflikthåndtering og samarbeid i parforhold. Kursene kan sette foreldrene bedre i stand til å takle samlivsproblemer og dermed bidra til å øke kvaliteten og varigheten på samlivet. Dette er ikke minst viktig for barnas skyld.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, meklingsgodtgjørelse, overslagsbevilgning

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til regjeringens budsjettfremlegg og støtter dette.

Post 22 Opplæring, forskning, utvikling mv.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til regjeringens budsjettfremlegg og støtter dette.

Post 23 Refusjon av utgifter til DNA-analyse, overslagsbevilgning

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til regjeringens budsjettfremlegg og støtter dette.

Post 70 Tilskudd til samlivstiltak, kan nyttes under kap. 858 post 1

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til Innst. 2 S (2012–2013), der posten er redusert med 1 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det gjennomføres mange gode samlivskurs, men mener det er vanskelig å se at disse lokale kursene i offentlig regi gir tilstrekkelig effekt i forhold til ressursinnsatsen. Disse medlemmer viser også til at det er mange gode samlivskurs i privat regi som bidrar. Disse medlemmer mener derfor at generelle samlivstiltak ikke er en prioritert oppgave for det offentlige, og viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2013 der denne posten reduseres.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at forpliktende foreldreskap, forebygging av samlivsproblemer og et godt samarbeid mellom foreldrene også etter samlivsbrudd, er avgjørende for barns oppvekst. Disse medlemmer viser til at det er stor etterspørsel etter lokale samlivskurs i regi av frivillige organisasjoner og menigheter.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti foreslår å styrke bevilgningen til samlivskurs for førstegangsforeldre Godt Samliv! med 15 mill. kroner, samt å øremerke midlene til samlivskurset Godt Samliv!

2.6 Kap. 842 Familievern

Komiteen mener et godt faglig familievern må være tilpasset den enkelte families behov. Det er viktig å ha gode og tilgjengelige familievernkontor over hele landet.

Komiteen viser til at familievernet får stadig flere og større utfordringer. Familievernet arbeider med flere saker enn før. De fleste henvendelsene handler om å styrke parforholdet. Komiteen vil påpeke verdien av familievernets forebyggende arbeid. Familievernet har et behov for å spre kunnskap til flere, jobbe mer forebyggende og ikke minst jobbe mer utadrettet. Komiteen vil vise til at familievernet ifølge egne opplysninger møter større utfordringer enn tidligere, fordi man har flere kompliserte familie- og relasjonssystemer, mange ulike samværsformer, og de parene som søker hjelp i familievernet, har et større behov for profesjonell hjelp.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at til tross for at familien skal være det sikreste og tryggeste stedet et barn skal være, kan familien i enkelte tilfeller være det farligste stedet for et barn å være. Flertallet setter alltid barnets beste først og er opptatt av kompetanseheving for å sikre at flest mulig av disse tilfellene avdekkes, og at det der blir satt i verk tiltak gjennom barnevernet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at det er bred oppslutning om videreføringen av det tosporede familievernet, og at Stortinget ønsker å gi private ideelle organisasjoner like gode rammebetingelser som offentlige organisasjoner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Sjømannskirken, gjennom Familieveiviseren i Spania, står i fare for å miste den ene stillingen de har, som ivaretar norske barn med behov for akutt krisehjelp i Spania. Denne stillingen har også samarbeidet med spansk barnevern. Bortfall av TV-aksjonsmidler fører til at Sjømannskirken ikke lenger er i stand til å opprettholde stillingen. Disse medlemmer mener det arbeidet Sjømannskirken gjør for å ivareta norske barn er svært viktig og viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett der kap. 1590 Kirkelig administrasjon, post 71 er styrket for å opprettholde og videreføre dette viktige arbeidet.

Post 1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 70

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til Kirkens Familievern som en viktig ideell aktør innen familievernet. Flertallet viser til at midlene skal finansiere de kirkelige familievernkontorene. Kap. 847 post 70 dekker de oppgavene de kirkelig eide familievernkontorene har i sammenheng med samlivstaket «Hva med oss?». Flertallet har merket seg at stiftelsen Kirkens familievern ønsker å tilby de kirkelige familievernkontorene tjenester som bl.a. regnskapsførsel og lønnskjøring mot betaling. Dagens regelverk åpner for dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at det er viktig å bruke ideelle organisasjoner i familievernet.

Disse medlemmer viser til det gode arbeidet som utføres innen familievernet av private, frivillige organisasjoner. Mange slike organisasjoner har en fleksibilitet og et fundament som løser slike oppgaver på en god måte.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at det er mulig å effektivisere den statlige delen av familievernet og viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2013 der denne posten reduseres.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til regjeringens budsjettfremlegg og støtter dette.

Post 70 Tilskudd til kirkens familieverntjeneste mv. kan nyttes under post 1

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener Kirkens familieverntjeneste har en viktig rolle ved siden av de statlige kontorene. Disse medlemmer ser på den oppgaven som Kirkens familieverntjeneste gjør med hensyn til forebygging innen familier som trenger hjelp fra barnevernet som svært viktig, og ønsker å styrke dette arbeidet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2013 der denne posten styrkes i forhold til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at forpliktende foreldreskap, forebygging av samlivsproblemer og et godt samarbeid mellom foreldrene også etter samlivsbrudd, er avgjørende for barns oppvekst.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti foreslår derfor å styrke bevilgningen til det statlige og kirkelige familievernet med 50 mill. kroner, noe som både vil gi rom for mer forebygging, økt klientbehandling og midler til kompetanseheving.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener de kirkelige familievernkontorene må gis anledning til å bruke av sine midler til sentral administrasjon ved Stiftelsen Kirkens Familievern.

2.7 Kap. 843 Likestillings- og diskrimineringsnemnda

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at statlig politikk innenfor likestillings- og diskrimineringsarbeidet er et feilgrep. På sikt mener disse medlemmer nåværende virksomhetene må reduseres eller avvikles. Det er altså disse medlemmers syn at bevilgningene til dette formål på sikt må avvikles. Disse medlemmer mener dagens offentlige arbeid mot diskriminering, og for likestilling, føres på feil grunnlag. Disse medlemmer finner det ikke rimelig at noen skal ha krav på spesielle tiltak kun basert på kjønn, rase eller seksuelle preferanser. Disse medlemmer har full tiltro til menneskenes egen evne til å ivareta sin egen hverdag, tiltro til at kvinner og menn kjenner sine behov og rettigheter, og tiltro til at de selv kan ivareta disse gjennom det generelle lovverk som gjelder for alle i landet. All annen tankegang er etter disse medlemmers syn en krenkelse av det enkelte individs integritet og evne til å ta egne beslutninger, og disse medlemmer vil understreke at Fremskrittspartiet er imot enhver forskjellsbehandling av mennesker basert på kjønn, religion eller etnisk opprinnelse.

Disse medlemmer mener at likestillingsarbeid i offentlig regi bør avvikles, og viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2013. Det forutsettes selvfølgelig at avviklingen skjer i tråd med arbeidsmiljølovens og tjenestemannslovens regler.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til regjeringens forslag og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at det har vært sterk vekst i offentlig administrasjon de senere år, og en sterk vekst i antall ansatte i både departementer og underliggende etater. En rekke rapporter presentert i perioden 2001 til 2012 viser et betydelig effektiviseringspotensial i offentlig sektor. Disse medlemmer mener det er behov for å anvende skattebetalernes penger på en mest mulig effektiv måte, og viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2013, hvor kap. 843 post 1 er redusert med 1 mill. kroner.

2.8 Kap. 844 Kontantstøtte

Komiteen mener det er viktig at det blir ført en familiepolitikk som er tilpasset familienes ønsker og behov, og som legger til rette for at begge foreldrene har mulighet til å kombinere omsorg og arbeid.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er fornøyd med at det de siste årene er blitt gjennomført et løft for nettopp å kunne gi familiene, og ikke minst både mor og far, en reell valgmulighet hva gjelder omsorg og arbeid. Flertallet peker på at småbarnsfamilienes situasjon er helt en annen i dag enn for få år siden gjennom omleggingen av kontantstøtteordningen, den store utbygging av barnehageplasser og gjennom reduksjonen av foreldrebetaling i barnehager.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti støttet ikke i 2012 regjeringens omlegging av kontantstøtten. Disse medlemmer mener regjeringen med endringen svekket familienes valgfrihet. Disse medlemmer viser også til at flere kommuner det siste året har innført lokal kontantstøtte for å ivareta de familiene som ønsker kontantstøtte i stedet for barnehage for sine barn. Disse medlemmer registrerer også at flere familier fikk beskjed om at allerede vedtatt kontantstøtte ble trukket tilbake, og flere familier mistet på denne bakgrunn kontantstøtte og hadde heller ingen mulighet til å søke barnehageplass.

Disse medlemmer mener kontantstøtten er viktig for å sikre at familier som ønsker det kan velge ulike omsorgsløsninger for barna de første årene etter hva som er best for hvert enkelt barn. Disse medlemmer vil ha løsninger som styrker familienes valgfrihet fremfor å begrense dem, og vil gjøre det mulig for flere å ha samvær med barna i deres første leveår.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til forslag fra Fremskrittspartiet under behandling av revidert nasjonal budsjett 2012 om å innføre en overgangsordning til de familiene som ble berørt.

Disse medlemmer ønsker å gi familiene en valgfrihet innenfor barnepass og ønsker å gjeninnføre kontantstøtte også for toåringer til samme nivå som 2011. Det vises til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 der denne posten økes.

Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår å videreføre kontantstøtten for ettåringer, og gjeninnføre retten til kontantstøtte for barn mellom to og tre år. Det bevilges 169 mill. kroner til dette formål i Høyres alternative budsjett.

Post 70 Tilskudd, overslagsbevilgning

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til regjeringens forslag hvor kontantstøtten blir videreført uten endringer for ettåringer i 2013.

Flertallet er meget fornøyd med hvordan omleggingen av kontantstøtten er blitt mottatt av småbarnsfamilier.

Flertallet peker på at kontantstøtten for barn fra 13–18 md. fikk en betydelig økning i statsbudsjettet for 2012, noe som har ført til større valgmulighet for foreldre med små barn til å forlenge permisjonstida dersom de ønsker det. Flertallet mener at ordningen nå er blitt mer treffsikker i forhold til disse familienes behov enn den var tidligere. Flertallet peker på at sammen med den store satsingen på barnehager har småbarnsfamiliene de siste årene fått et formidabelt løft.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti vil understreke at trygghet og tid er viktig for barns oppvekstvilkår. Formålet med kontantstøtten er å gi foreldrene økt valgfrihet og mer tid sammen med barna. Kontantstøtten har siden den ble innført vært en viktig ordning for å sikre barnefamilier fleksibilitet og frihet til å bestemme over sin egen hverdag. Disse medlemmer ønsker å styrke familien som barnas viktigste fellesskap.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2013 der Fremskrittspartiet øker denne posten.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det foreslås å øke kontantstøtten for alle ettåringer til 7 000 kroner pr. måned med virkning fra 1. juli 2013. Kristelig Folkeparti foreslår også at kontantstøtten for toåringer gjeninnføres med 4 000 kroner pr. måned med virkning fra 1. juli 2013. Økt kontantstøtte kombinert med et annet forslag i Kristelig Folkepartis alternative budsjett – innføring av to hovedopptak i barnehagene, vil til sammen gi økt reell valgfrihet for barnefamiliene, også for dem som ønsker å være hjemme litt lenger med de minste barna.

2.9 Kap. 845 Barnetrygd

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at barnetrygden er et bidrag til forsørging av barn gjennom en universell støtteordning, og at både utformingen av ordningen og satsene videreføres uendret for 2013.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, peker på det enorme løftet som staten har gjort for småbarnsfamiliene de siste årene gjennom utbygging av barnehageplasser og gjennom reduksjonen i av foreldrebetaling i barnehager. Dette flertallet viser til at bare ordningen med maksimalpris i barnehagen utgjør en reduksjon på 1 150 2012-kroner i reell verdi pr. barnehageplass pr. måned. Dette flertallet viser til at denne satsingen sammen med en omlegging av kontantstøtteordningen har gitt småbarnsfamiliene en reell valgmulighet i forhold til hvordan de ønsker å organisere sin hverdag med hensyn til jobb og familie. Dette flertallet peker på at mens dette enormt store løftet for barnefamiliene er blitt gjennomført, har barnetrygden blitt videreført uendret, hvilket den også gjør for 2013.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at barnetrygden er et bidrag til forsørging av barn gjennom en universell støtteordning som må indeksreguleres hvert år. Disse medlemmer er derfor skuffet over at regjeringen foreslår å svekke barnetrygden ved ikke å indeksregulere ordningen. Disse medlemmer registrerer at regjeringen ikke tar signalene på alvor, og ignorerer barnetrygdens betydning i fattigdomsbekjempelsen. Disse medlemmer har vært tydelige på at verdien av barnetrygden ikke skal svekkes ytterligere, og viser videre til at barnetrygden i 16 år har vært unntatt fra slik justering. Disse medlemmer vil bemerke at satsene på barnetrygd har vært nominelt uendret i perioden 2004–2012. Målt i faste kroner har utbetalt barnetrygd derfor hatt en nedgang på nesten 10 pst. Fordelingsutvalget (NOU 2009:10) pekte på at barnetrygdens omfordelende effekt har blitt betydelig svekket i løpet av de siste 10–12 årene, fordi beløpet ikke har blitt justert i takt med prisstigningen eller lønnsveksten.

Disse medlemmer viser til at flere faginstanser har tatt til orde for å justere opp satsene på barnetrygden som et ledd i fattigdomsbekjempelse. Selv om barnetrygden gis til alle barnefamilier, og bidrar til at færre familier lever under EUs lavinntektsgrense, så har fattigdommen blant småbarnsfamilier økt de siste årene og en justering av satsene ville hjulpet flere familier.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at statens bidrag til barnefamilienes økonomi har blitt kraftig redusert de senere årene. Noe av årsaken til dette er Stoltenberg I-regjeringens fjerning av forsørgerfradraget. Fradraget ble fjernet for å finansiere utvidelsen av barnetrygden fra 16 til 18 år. Tanken var at barnetrygden i årene etter fjerningen i 2001 skulle øke. Det har den imidlertid i liten grad gjort. Det har gått ut over barnefamilienes økonomi, særlig de fattige barnefamiliene. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjettforslag hvor det foreslås å innføre et nytt skattefradrag for barnefamiliene på 5 000 kroner pr. barn. Dette gis forsørgere som et direkte fradrag i skatten pr. barn i alderen 0–18 år. Foreldre som ikke har tilstrekkelig inntekt til å få fullt utbytte av fradraget får differansen utbetalt. Det nye barnefradraget er dermed et tiltak som både treffer alle barnefamilier og et målrettet tiltak i kampen mot barnefattigdom. Bedre økonomi for barnefamiliene vil gjøre det mer attraktivt å få barn, noe som også er positivt i et samfunnsøkonomisk perspektiv i lys av eldrebølgen.

Post 70 Tilskudd, overslagsbevilgning

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2013 hvor en går inn for at ordningen økes i tråd med forventet prisvekst.

2.10 Kap. 846 Forsknings- og utredningsvirksomhet, tilskudd mv.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil understreke betydningen av forskning for å få et bredt kunnskapsgrunnlag for familie- og likestillingspolitikken.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, merker seg og støtter at det blant annet er satt av midler til gjennomføring av handlingsplanene: Handlingsplan for å fremme likestilling og hindre etnisk diskriminering og Likestilling 2014. Dette flertallet merker seg også at det er satt av midler til drift av LHBT-senteret, og til arbeidet med 100-års jubileet for allmenn stemmerett i 2013, og støtter dette.

Komiteen vil understreke betydningen av tilskuddsordningen til de frivillige organisasjonene som kan supplere og korrigere det offentlige familie- og likestillingspolitiske arbeidet. Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har registrert det positive arbeidet for seksuell og reproduktiv helse og rettigheter over lang tid. Flertallet registrerer videre at Sex og politikk i over to år har avviklet kampanjen Uke Sex, hvor alle grunnskoler i klassetrinn 7.–10. får gratis materiale og nettside til seksualundervisning for disse klassetrinnene. Flertallet ber regjeringen legge til rette for at Sex og Politikk gjennom Uke Sex fortsatt kan tilby skolene materiale som fremmer likestilling og aksept for mangfold.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre er opptatt av å arbeide for universell likestilling i hele samfunnet. Disse medlemmer mener det er vesentlig å inkludere alle aspekter ved likestilling i likestillingsarbeidet, slik at alder, religion, etnisk tilhørighet, funksjonsdyktighet og seksuell orientering likestilles med kjønn i likestillingsarbeidet. Disse medlemmer ser på hvert enkelt menneske som unikt, og ikke først og fremst som medlem av en gruppe. Disse medlemmer er derfor skeptiske til tiltak som tillegger mennesker kvaliteter og egenskaper utelukkende i kraft av å tilhøre en gruppe.

Disse medlemmer har merket seg at regjeringen i begge de nylig forelagte utredningene Struktur for likestilling (NOU 2011:18) og Politikk for likestilling (NOU 2012:15) bevisst har begrenset det nedsatte likestillingsutvalgets mandat til kun å behandle kjønnslikestilling. Disse medlemmer mener det er uheldig at regjeringen har valgt å avgrense og oppdele likestillingsarbeidet på en måte som hindrer en helhetlig gjennomgang av nødvendige tiltak på likestillingsfeltet. Disse medlemmer mener på denne bakgrunn det ikke er formålstjenlig å støtte regjeringens forslag om opprettelse av et eget forskningskonsortium på kjønnslikestillingsfeltet, og støtter derfor ikke forslaget om å bevilge 4 mill. kroner til dette formålet.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 50

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at under denne posten settes det av en god del midler til diverse handlingsplaner og administrasjon innen et felt som angår den private sfære. Disse medlemmer ønsker å redusere denne virksomheten og mener det er rom for effektivisering. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013.

Post 50 Forskning, kan nyttes under post 21

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til regjeringens budsjettfremlegg og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til høringsinnspill til komiteen fra Foreningen Adopterte i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2013. Av foreningens innspill fremgår det at det ble adoptert bort 3 til 4 ganger så mange norske barn i tiden fra 1945 til rundt 1965 som før krigen. Dette skjedde til tross for at det i store deler av perioden ble født færre barn utenfor ekteskap enn i 1930-årene. Det dreier seg anslagsvis om et antall mellom 15 000 og 30 000 adopsjoner, med hovedtyngden på 1950-tallet. På tross av det høye antallet adopsjoner, påpeker foreningen at det knapt finnes forskning innfor feltet, verken med henblikk på hvordan det har gått med alle barna som ble adoptert bort i denne perioden, eller på norsk adopsjonshistorie generelt. I Adopsjonsutvalgets rapport 29. september 2009 (NOU 2009:21), ble det vist til at mangelen på forskning ble påpekt allerede i 1977, men ingen ting har skjedd etter dette. Foreningen mener derfor det bør være en prioritert oppgave å sørge for at denne forskningen blir gjort. Barna som ble adoptert bort i denne perioden begynner å nå en viss alder, og forskningen må skje mens det ennå finnes et tilstrekkelig antall informanter. Foreningen ber derfor om forskningsmidler avsatt og øremerket via statsbudsjettet. Disse medlemmer støtter foreningens ønske om forskning på dette området, og mener staten bør bidra til å sikre at slik forskning iverksettes.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen bidra til at det iverksettes forskning om norsk adopsjonshistorie i etterkrigstiden.»

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at det av naturlige årsaker er behov for en rask igangsettelse av forskningsarbeidet om norsk adopsjonshistorie, og foreslår derfor en bevilgning på 0,8 mill. kroner for å starte arbeidet allerede i 2013.

Post 60 Tilskudd til likestillingsarbeid i kommunal sektor

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre merker seg at målet med regjeringens forslag om likestillingsarbeid i kommunal sektor er effektiv lokal politikk som fremmer likestilling mellom kvinner og menn. Disse medlemmer mener alle aspekter ved likestilling må tas med i likestillingsarbeidet, slik at alder, religion, etnisk tilhørighet, funksjonsdyktighet og seksuell orientering inkluderes i likestillingsarbeidet på lik linje med kjønn. Disse medlemmer vil videre vise til en rekke rapporter presentert i perioden 2001 til 2012 viser et betydelig effektiviseringspotensial i offentlig sektor, og mener andre virkemidler kan tas i bruk i kommunenes universelle likestillingsarbeid uten at det er behov for å bevilge ekstra midler til dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at bevilgningen under denne posten er forbeholdt tiltak som skal fremme likestilling i kommunen. Disse medlemmer mener dette ikke er en prioritert oppgave og viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2013 der denne post avvikles.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett for 2012 der posten avvikles.

Post 70 Tilskudd

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at denne posten utgjør en del tilskudd og prosjekter for likestilling, mangfold og kjønnsforskning, områder som hører til innenfor den private sfære. Disse medlemmer ønsker å redusere denne posten, og viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 og til sine merknader under kap. 849.

Disse medlemmer viser til det viktige arbeidet Harry Benjamin ressurssenter (HBRS) gjør når det gjelder informasjonsarbeid og kunnskap om mennesker med transseksualisme. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett der støtten til Harry Benjamin ressurssenter (HBRS) økes. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets merknader i Helse- og omsorgskomiteens budsjettinnstilling, Innst. 11 S (2012–2013).

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til disse partiers alternative budsjett hvor det foreslås å bevilge 1,2 mill. kroner til Harry Benjamin ressurssenters arbeid med antidiskriminering, kunnskapsformidling og informasjon om kjønnsopererte kvinner og menn.

Post 72 Tiltak for lesbiske og homofile

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår betydelige reduksjoner innenfor denne posten og er av den oppfatning at egne offentlige tiltak for lesbiske og homofile er å anse som klart diskriminerende. Disse medlemmer mener det er feil å opprette selektive tiltak for friske og arbeidsføre voksne mennesker kun på basis av deres seksuelle legning, og viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 der denne post avvikles, og viser til sine merknader under kap. 849.

Post 73 Tilskudd til likestillingssentre

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2013 der denne posten avvikles og viser til sine merknader under kap. 849.

Post 79 Tilskudd til internasjonalt familie- og likestillingsarbeid

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2013 der denne posten reduseres.

2.11 Kap. 849 Likestillings- og diskrimineringsombudet

Komiteen understreker viktigheten av å arbeide for et samfunn med likestilling og fravær av diskriminering for alle. Diskriminering er et brudd på menneskerettighetene som rammer både den enkelte og hele samfunnet. Likestilling innebærer at alle skal ha like rettigheter, plikter og muligheter på alle områder i livet, uavhengig av kjønn, alder, etnisitet, religion, seksuell orientering og funksjonsevne.

Komiteen viser til at mange grupper og individer fremdeles opplever diskriminering, for eksempel i arbeidslivet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, understreker at Likestillings- og diskrimineringsombudet er et viktig verktøy i kampen mot diskriminering i samfunnet. Ombudet skal fremme likestilling og bekjempe diskriminering uavhengig av blant annet kjønn, etnisitet, religion, funksjonsevne, seksuell orientering og alder. Ombudet håndhever diskrimineringsforbudene i lovverket, gir veiledning og er en pådriver for likestilling og mangfold. Alle som mener seg diskriminert har rett til å fremme saken sin for ombudet.

Flertallet vil understreke viktigheten av at ombudet arbeider proaktivt i kampen mot all diskriminering i samfunnet og at ombudet har en fri rolle.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til likestillingsutvalgets innstilling, Struktur for Likestilling 2011:18, der utvalget har vurdert Likestillings- og diskrimineringsombudets virksomhet generelt og tilsynet med FNs kvinnediskrimineringskonvensjon (KDK) og FNs rasediskrimineringskonvensjon (RDK) spesielt.

Dette flertallet har merket seg utvalgets konklusjon som er at en ikke finner grunnlag for å foreslå vesentlige endringer i ombudets kompetanse med hensyn til veiledning i diskrimineringssaker og behandling av klagesaker. Utvalget peker imidlertid på noen svakheter i lavterskeltilbudet; det er en stor utfordring for ombudet å nå bredere ut og gjøre sitt tilbud kjent og tilgjengelig for alle lag av befolkningen.

Dette flertallet har også merket seg at ombudet pr. dags dato ikke har mandat til å håndheve forbudet om seksuell trakassering og at utvalget foreslår at dette unntaket oppheves.

Likestillingsutvalgets innstilling konkluderer også med at LDO har et godt utgangspunkt for å arbeide for at statens plikter etter FNs kvinnediskrimineringskonvensjon (KDK) og FNs rasediskrimineringskonvensjon (RDK) etterleves og anbefaler at LDOs tilsyn med konvensjonene styrkes.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er en selvfølge at en skal behandles likt, uavhengig av religion, kjønn, legning eller lignende. Disse medlemmer er av den oppfatning at det er en for sterk vektlegging på tiltak for å fremme likestilling, og at en har feil fokus på hva det er som fremmer likestilling. I forlengelsen av dette er det da også en nødvendighet å se på all form for kvotering som diskriminering, siden dette er ordninger som baserer seg på å fremheve ulike ikke-kompetansebaserte egenskaper ved mennesker. Disse medlemmer tar den sanne likestillingen på alvor og ønsker derfor at nettopp egenskaper som religion, kjønn, legning eller lignende ikke skal være relevante ved tildelinger, ansettelser osv.

Disse medlemmer viser til at diskriminering er dessverre fortsatt vanlig i Norge. Blant annet er diskriminering innen familier en kjent utfordring som vi står overfor. Det er ikke ektefelledelt beskatning i Norge, hvilket fratar ektefeller muligheten til å foreta gode og veloverveide valg angående organiseringen av deres hverdag. Minst like ille er det også at fedre stiller svakere rettighetsmessig enn mødre når det gjelder å få utbetalt foreldrepenger. Situasjonen har riktignok blitt marginalt forbedret i det siste gjennom rett til uttak når mor er ufør, men fortsatt er situasjonen den at fedre ikke har selvstendig uttaksrett til foreldrepenger. I tillegg ser vi en diskriminering i forhold til fedre når det gjelder rettigheter etter samlivsbrudd. En slik statlig diskriminering er etter disse medlemmers syn ikke heldig. At det er betydelige krefter i det norske samfunn som ønsker å videreføre gårsdagens likestillingspolitikk, bekreftes ikke minst ved at mange fortsatt har en ufravikelig tro på kjønnskvotering. Disse medlemmer mener et individ som har fått et arbeid eller en posisjon på grunn av sitt kjønn og ikke på grunn av sine kvalifikasjoner, nedvurderes både av samfunnet og seg selv. Disse medlemmer mener at likestillingsarbeid i offentlig regi bør avvikles, og viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett. Det forutsettes selvfølgelig at avviklingen skjer i tråd med arbeidsmiljølovens og tjenestemannslovens regler.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en sak om avvikling av Likestillings- og diskrimineringsombudet og endring av likestillingsloven, slik at andre instanser, herunder domstolene og Arbeidstilsynet, får i oppgave å håndheve de sentrale bestemmelser i loven.»

Post 50 Basisbevilgning

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til regjeringens forslag og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at det har vært sterk vekst i offentlig administrasjon de senere år, og en sterk vekst i antall ansatte i både departementer og underliggende etater. En rekke rapporter presentert i perioden 2001 til 2012 viser et betydelig effektiviseringspotensial i offentlig sektor.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2013 der denne posten reduseres.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener det er behov for å anvende skattebetalernes penger på en mest mulig effektiv måte, og viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2013, hvor kap. 849 post 50 er redusert med 6 mill. kroner.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at regjeringen har foreslått å ratifisere FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne som etter planen skal tre i kraft 1. juni 2013, jf. Prop. 106 S (2011–2012) og at det foreslås at Likestillings- og diskrimineringsombudet i den forbindelse skal ha tilsynsansvaret med oppfølgingen av konvensjonen, jf. Prop. 105 L (2011–2012). Arbeids- og sosialkomiteens behandling av sakene er nå i sluttfasen, og flertallet er glad for at konvensjonen nå endelig ratifiseres.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at for at tilsynet av konvensjonen skal bli utført på en god og tilfredsstillende måte er det viktig at Likestillings- og diskrimineringsombudet får de ressursene som trengs. Disse medlemmer viser derfor til Høyres alternative statsbudsjett for 2013 der bevilgningen til kap. 849 post 50 økes med 1,5 mill. kroner for å styrke Likestillings- og diskrimineringsombudets tilsyn med FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne.

2.12 Kap. 850 Barneombudet

Komiteen vil peke på Barneombudets viktige rolle i å fremme barns interesser overfor det offentlige og det private, samt å følge med i utviklingen av barns oppvekstvilkår. Komiteen viser til regjeringens redegjørelse for Barneombudets arbeid og merker seg målene og strategiene ombudet vil prioritere i 2013. Komiteen merker seg at ombudet vil ha et særlig fokus på barns rettssikkerhet på alle samfunnsområder, at ombudet vil arbeide særskilt for at styresmaktene retter seg etter anbefalingene fra FNs komite for barns rettigheter, og at Barneombudet skal bli bedre kjent i barnebefolkningen. Komiteen merker seg også at ombudet vil fortsette å rette søkelys på skolemiljøet. Komiteen vil understreke Barneombudets frie og selvstendige rolle. Det er viktig for ombudets integritet og tillit at uttalelser gis på et godt faglig grunnlag. Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Høgre og Kristeleg Folkeparti, meiner Barneombodet utgjer ei svært viktig rolle og har vore ein viktig pådrivar for mange saker som sikrar barn. Fleirtalet vil vise til at det har kome fleire lovendringar og forslag som er i tråd med ynskje frå Barneombodet.

Fleirtalet vil vise til at regjeringa har fremma forslag om å endra utlendingsforskrifta § 17-1a slik at «det beste for barnet»-vurderinga skal kome tydelegare fram i vedtak, barn som treng hjelp frå fleire tenester, og barn har no rett til å få ein koordinator før dei får utarbeidd individuell plan. Fleirtalet vil også understreke viktigheita av regjeringas arbeid med vold i nære relasjonar, og at dette er eit arbeid som har vore viktig for fleire departement og eit arbeid som Barneombodet har vore opptatt av. Fleirtalet vil i den samanheng vise til at prøveprosjektet med Alarmtelefon for barn og unge no er etablert som eit permanent tiltak. Fleirtalet vil også vise til at det er blitt betre undervisning i skulen om vald og seksuelle overgrep. Det har òg kome eit nytt besøksrom for barn med foreldre i fengsel ved Oslo fengsel. Fleirtalet meiner arbeidet Barneombodet gjer er av stor verdi for politikkutforminga på områder som gjeld barn og unge, og vil elles vise til tiltaka og forslaga som er omtala i budsjettet.

2.13 Kap. 852 Adopsjonsstøtte

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til det viktige arbeidet som Foreningen Adopterte gjør. Disse medlemmer viser til at foreningen representerer vår nære historie innen adopsjonsfeltet. Disse medlemmer viser til behovet for mer forskning og kunnskap på feltet. Dette er arbeid som bør utføres innen kort tid da informantene er i ferd med å bli gamle. Disse medlemmer vil videre vise til at foreningen driver et viktig arbeid for å sikre kontakt mellom mennesker med felles historie og skjebne. Disse medlemmer håper dette kan tas i betraktning og at regjeringen vil legge bedre til rette for foreningens arbeid.

Post 70 Tilskudd til foreldre som adopterer barn fra utlandet, overslagsbevilgning

Komiteen viser til at det er høye kostnader knyttet til det å adoptere barn fra utlandet. Komiteen viser videre til at tilskuddet til foreldre som adopterer barn fra utlandet ble innført i 1992 for å motvirke en skjev sosial fordeling av adopsjon knyttet til foreldrenes økonomi. Komiteen vil understreke at dette utjevningstiltaket er svært viktig. Komiteen har merket seg at ordningen med tilskudd til foreldre som adopterer barn fra utlandet prisjusteres og dermed vil utgjøre 45 330 kroner pr. barn i 2013.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil vise vedtaket om felles ekteskapslov frå 2009, som gjev homofile moglegheit til å gifte seg på line med heterofile, samt søkje om adopsjon. Fleirtalet er svært glad for dette vedtaket. Fleirtalet vil vise til at det pr. i dag berre er eitt av Noregs samarbeidsland, Brasil, som adopterer barn til homofile. Fleirtalet har tillit til at regjeringa vil arbeide for å skaffe Noreg fleire samarbeidsland, blant anna for å gje homofile par ein større reell moglegheit til adopsjon.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil påpeke at det er avgjørende for barn som trenger nye omsorgspersoner at noen mennesker velger å adoptere. Fordi adopsjon medfører betydelige kostnader, ble det i 1992 innført engangsstøtte ved adopsjon av barn fra utlandet. Støtten skal sikre at adopsjon er mulig uavhengig av adoptivforeldrenes økonomi. Kostnadene forbundet med adopsjon har økt betydelig de siste årene, uten at adopsjonsstøtten har økt tilsvarende. Adopsjonsstøtten er nå 43 880 kroner, disse medlemmer mener at en nær dobling av adopsjonsstøtten er bedre i samsvar med å dekke noen av de kostnadene ved en adopsjonsprosess selv om beløpet ikke gjenspeiler de reelle kostnadene en adopsjon innebærer for søkeren. Disse medlemmer foreslår derfor en kraftig heving av adopsjonsstøtten opp til folketrygdens grunnbeløp, 1 G, som per 1. mai 2012 utgjør 82 122 kroner. Dette vil gi flere voksne som ønsker det mulighet til å hjelpe barn, som av ulike årsaker ikke har foreldre, til en trygg og god oppvekst. Disse medlemmer bevilger 13 mill. kroner for å heve adopsjonsstøtten til 1 G i Høyres alternative budsjett for 2013.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at det er høye kostnader ved å adoptere barn fra utlandet, og at tilskuddet til foreldre som adopterer barn fra utlandet er ment å bidra til å motvirke en skjev sosial fordeling av adopsjon knyttet til foreldrenes økonomi.

Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det foreslås å øke adopsjonsstøtten med 10 000 kroner fra 1. januar 2013.

2.14 Kap. 853 Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker

Komiteen viser til at fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker har avgjerdsmakt i dei såkalla tvangssakene i barnevernslova, sosialtenestelova og smittevernslova. Vidare viser komiteen til at over 90 pst. av sakene er saker etter barnevernslova.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil vise til at eit av hovudmåla for politikkområdet innan barn, likestilling og inkludering er likestilling mellom kvinner og menn i familie-, arbeids-, og samfunnsliv. Fleirtalet er kjent med at det pr. desember 2011 var 106 tilsette i fylkesnemndene. 36 av 61 fylkesnemdsleiarar var kvinner. Fleirtalet meiner det er positivt med ein høg kvinneandel blant fylkesnemndsleiarane, og merkar seg at kvinneandelen dei siste åra har vore stigande. Fleirtalet meiner dette er ein positiv konsekvens av at regjeringa arbeider aktivt med likestilling innanfor alle sektorar og departement.

Eit anna fleirtal, alle unnateke medlemene frå Fremskrittspartiet, merkar seg at regjeringa satsar på å styrkje sakshandsamingskapasiteten og meiner det er svært viktig at det blir foreslått ein auke i løyvingane til fylkesnemndene på 20 mill. kroner og støttar dette. Dette fleirtalet merkar seg at midlane skal nyttast til å styrkje sakshandsamingskapasiteten og den administrative styringa av verksemda. Dette fleirtalet viser til målet om at barnevernet over heile landet skal gje rett hjelp til utsette barn og unge tidleg, og vil streke under at denne styrkinga av sakshandsamingskapasiteten i fylkesnemndene er viktig. Dette fleirtalet er kjent med at det har vore for lang ventetid på sakshandsaminga i fylkesnemndene, og viser til at regjeringa gjennom denne avsetninga tar grep for å betre denne situasjonen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at rettssikkerheten i barnevernet er problematisk, og setter spørsmålstegn ved om det er riktig at viktige avgjørelser om en hel families fremtid skal kunne avgjøres av en nemnd. Disse medlemmer vil påpeke at barnevernet har en viktig oppgave med å ivareta barn som er under barnevernets ansvar, og det er derfor av stor betydning at inngripende vedtak gjøres av et mest mulig kompetent organ. Disse medlemmer viser også til den senere tids kritikk av fylkesnemndene, hvor det kommer frem at ventelistene er lange og at tidsfrister ikke overholdes. Disse medlemmer ser alvorlig på at Riksrevisjonen siden 2008 har hatt merknader til urovekkende lang saksbehandlingstid i vedtak om plassering av barn og unge utenfor hjemmet, uten at det ser ut som om regjeringen har tatt dette innover seg. Disse medlemmer ser alvorlig på at det ikke har vært noen forbedringer og mener den lange saksbehandlingstiden over flere år er uakseptabel. I tillegg er dette ødeleggende overfor barn som har et ekstra behov for omsorg og innebærer i tillegg en unødig belastning for foreldre som fratas sine barn.

Disse medlemmer mener at fylkesnemndene bør legges ned, og oppgavene overføres til det ordinære rettssystemet. Disse medlemmer er i tillegg bekymret over at fagkyndige i dag opptrer som både sakkyndige i sakene og fatter vedtak, og mener det er store prinsipielle betenkeligheter knyttet til et system hvor fagprofesjoner får en så stor makt på siden av rettssystemet.

Disse medlemmer viser i den anledning til Dokument 8:169 S (2010–2011), jf. Innst. 765 (2010–2011), hvor Fremskrittspartiet viser til at Norge skiller seg ut fra andre land ved å la en nemnd fatte så inngripende vedtak som omsorgsovertakelser utgjør, samt foreslår å overføre fylkesnemndenes oppgaver til rettsapparatet for å sikre rettssikkerheten til folk flest. Disse medlemmer viser også til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2013, og spesielt merknader og forslag i innstilling fra justiskomiteen, om å overføre oppgaver til domstolene gjennom påplusninger på kap. 410 Tingrettene og lagmannsrettene post 1 Driftsutgifter, hvor det overføres midler fra fylkesnemndene til domstolene.

Post 1 Driftsutgifter

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Fremskrittspartiet, viser til at målet med løyvinga på 20 mill. kroner er å redusere restanse og sakshandsamingstida. Fleirtalet merkar seg at regjeringa òg foreslår ei auke på kap. 470 post 70 Fri sakførsel på Justis- og beredskapsdepartementets budsjett med 20 mill. kroner. Fleirtalet viser til at forslaget inneber ei løyving på 162,5 mill. kroner i 2013 og støttar dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser også til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2013, og spesielt merknader og forslag i innstilling fra justiskomiteen, om å overføre oppgaver til domstolene gjennom påplusninger på kap. 410 Tingrettene og lagmannsrettene post 1 Driftsutgifter, hvor det da overføres midler fra fylkesnemndene til domstolene.

2.15 Kap. 854 Tiltak i barne- og ungdomsvernet

Komiteen meiner det er eit hovudmål at alle barn og unge sikrast likeverdige tilbod og at det vert lagt til rette for at alle barn og unge har like gode moglegheiter til å utvikle seg, utan omsyn til foreldra sin bakgrunn og livssituasjon og kvar i landet dei bur. Komiteen vil vise til at barn og unges rettar, slik dei kjem til utrykk i FNs konvensjon om barnerettane, skal ligge til grunn for utforminga av politikken på området.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil vise til at det har vore ei kraftig satsing på barne- og ungdomsvernet dei siste åra. Fleirtalet meiner årets statsbudsjett viser at regjeringa vidarefører barnevernsløftet.

Fleirtalet vil peike på at aldri før har fleire motteke hjelp frå barnevernet, og talet på bekymringsmeldingar aldri har vore høgare. Fleirtalet meiner dette blant anna handlar om eit avgjerande ressursløft og eit styrka samarbeid mellom barnevern, barnehage, skule, helseteneste og politi. Fleirtalet merkar seg at tilliten til barnevernet er styrkt og at terskelen for å melde ifrå om bekymringsfulle forhold er lågare enn før. Fleirtalet vil vise til at NOVA meiner auka i talet på småbarn i barnevernet langt på veg kjem som resultat av at ressurstilgangen til barnevernet har auka.

Komiteen registrerer at flere barn trenger hjelp fra barnevernet og mener det fremdeles er et behov for å øke kapasiteten i barnevernstjenesten.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at det også er et stort behov for å sikre at alle barn får et mer likeverdig tilbud uavhengig av hvor en bor. Disse medlemmer konstaterer at fremdeles står barnevernet overfor vesentlige utfordringer. Disse medlemmer registrerer også at Riksrevisjonen og Helsetilsynet dette året har avdekket svikt i både statlig og kommunalt barnevern.

Disse medlemmer mener mange kommuner har for liten kapasitet og for små fagmiljøer. I tillegg til manglende kvalitetssikring og internkontroll har dette ført til en rekke tidsbrudd, feilaktige henleggelser av bekymringsmeldinger, vedtak som fattes uten at barn blir hørt og manglende evaluering av tiltak. Disse medlemmer mener dette er svært alvorlig for mange barn som ikke får den hjelpen de trenger og arbeidet med å sikre barna må intensiveres, og barna må ha like rettigheter uansett hvor i landet de bor. Disse medlemmer vil trekke frem kommunen som den viktigste aktøren for å forebygge og behandle saker i barnevernet, og vil igjen trekke frem Trondheim kommune som fikk innvilget et oppgavedifferensieringsforsøk i forbindelse med den statlige overtagelsen av de tidligere fylkeskommunale oppgavene innen barnevernsområdet. Dette fordi kommunen over lengre tid hadde jobbet med samarbeid på tvers av ulike tjenester for barn. Disse medlemmer viser til at Trondheim kommune gjennom fire år som forsøkskommune kunne vise til gode resultater. Disse medlemmer mener det er viktig å styrke førstelinjetjenesten både på saksbehandlingssiden og når det gjelder muligheten til å velge riktig tiltak og kunne gi gode tilbud og behandling. Forsøket fra Trondheim og fra kommuner som har fått til interkommunalt samarbeid har vist at når kommunene får et større og mer helhetlig ansvar for barnevernet, blir resultatet for barna også bedre noe disse medlemmer mener er nøkkelen for å lykkes.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre har også i flere år etterlyst en grundig gjennomgang av barnevernet. Etter 7 år i regjering og 5 statsråder er Stortinget endelig lovet en sak til neste år. Dette er noe disse medlemmer ser frem til.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener en står overfor store utfordringer innen barnevernet og ser flere barn med sammensatte vansker. Barn og unge med større psykiske vansker blir kommunens ansvar og da må vi sette det kommunale barnevern i stand til å gi disse barna faglig god hjelp.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre registrerer at barnevernet har en stor utfordring i forhold til den flerkulturelle delen av barnevernet. I Oslo er over halvparten av sakene til barnevernet fra minoritetsfamilier, og barnevernet står overfor en stor utfordring. Disse medlemmer viser til at disse saker ofte kjennetegnes ved store levekårsutfordringer, voldelige oppdragelsesmetoder og konflikter mellom innvandrerungdom og foreldre. Disse medlemmer mener barnevernet må få styrket sin kompetanse i slike saker og en må få på plass målrettet informasjon og dialog overfor innvandrerorganisasjoner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til Dokument 8:21 (2009–2010), jf. Innst. 186 S (2009–2010) hvor disse partier foreslår en opptrappingsplan for full barnevernsdekning. En av hovedutfordringene for barnevernet er at det aldri er blitt definert som et politisk satsingsområde på linje med for eksempel barnehageutbygging og eldreomsorg. Disse medlemmer vil også vise til at en hovedutfordring er at mange barnevernsbarn må flytte flere ganger under barnevernets omsorg. Det er alvorlig når myndighetene tar over ansvaret for et barn og ikke kan tilby stabilitet og mulighet for tilknytning. Disse medlemmer viser til at den sterke veksten i antall saker og antall barn i barnevernet stiller samfunnet overfor store utfordringer. Disse medlemmer vil i denne sammenheng vise til rapporten fra Rambøll som oppsummerer de fire rapportene som departementet har bestilt i forbindelse med gjennomgangen av barnevernet. Der sies det følgende:

«I en situasjon med kontinuerlig aktivitets- og kostnadsutvikling, med et statlig tiltaksapparat som ikke dekker behovene, og med et vanskelig samarbeid mellom kommunalt og statlig barnevern, vurderer Rambøll at det er behov for en bred prinsipiell debatt om barnevernet. Debatten må adressere hvilke målsettinger, målgrupper og strategier som skal prioriteres, slik at en både imøtekommer og forebygger behov for tiltak i og utenfor hjemmet, og må legge premisser for hvordan barnevernet bør organiseres og finansieres.»

Disse medlemmer deler denne analysen. Dette viser behovet for at når Stortinget nå får en sak til behandling, så må det stilles grunnleggende spørsmål ved hvordan vi organiserer tjenesten, og man må i større grad enn før se på hele tiltaksapparatet under ett, på tvers av sektorer, enten det er helsestasjoner, psykisk helsevern, PP-tjeneste, skoler og barnehager, familievern og barnevern, og spørre hvordan vi kan sette sammen hele dette apparatet for å gi utsatte barn og unge den hjelpen de trenger.

Familieråd

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti vil igjen påpeke at ordningen med familieråd må brukes i mye større grad i barnevernssaker. Målet med et familieråd er å drøfte seg fram til en plan som skal bedre barnets livssituasjon.

Disse medlemmer mener dette tilbudet med fokus på barns beste er så viktig at en må gjøre flere kommuner kjent med dette.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 71

Komiteen vil vise til at posten dekkjer utgifter til ulike førebyggjande tiltak, mellom anna kjøp av tenester innanfor utvikling og implementering av nye metodar i barnevernet, evaluering av barnevernsreforma, adopsjon, arbeid retta mot barn av rusmisbrukande og psykisk sjuke foreldre, familierådslag og liknande tiltak.

Komiteen merkar seg at løyvinga under posten er foreslått redusert med 0,6 mill. kroner som følgje av at enkelte tiltak blir avslutta i 2012. Vidare viser komiteen til at det blir foreslått å flytte 15,4 mill. kroner til kap. 854 post 50; 19,3 mill. kroner til kap. 854 post 61; 11,2 mill. kroner til kap. 854 post 71 og 0,5 mill. kroner til kap. 857 post 21. Komiteen merkar seg at flyttinga ikkje påverkar bruken av midlane, men gjer postbruken korrekt. Komiteen viser elles til dei øvrige flyttingane og støtter dette.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemen frå Kristeleg Folkeparti, meiner den kraftige satsinga på å styrkje det kommunale barnevernet har vore svært viktig. Fleirtalet viser til at det i samband med satsinga er sett av midlar til kompetansehevande tiltak, tilsyn og administrasjon av ordninga. Fleirtalet viser til at forslaget om å setje av 40 mill. kroner til dette er viktig og støttar dette. Fleirtalet viser elles til at det er foreslått ei løyving på 70,8 mill. kroner under posten og støttar dette.

Post 50 Forskning og utvikling

Komiteen viser til regjeringas forslag og støtter dette.

Post 60 Kommunalt barnevern

Komiteen meiner det framleis er eit behov for å auke kapasiteten i barnevernstenesta. Det er også eit behov for å jamne ut forskjellar mellom kommunane for å sikre alle barn eit likeverdig tilbod uavhengig av bustad.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, meiner regjeringas satsing på det kommunale barnevernet over fleire år vil bidra sterkt til dette.

Fleirtalet vil vise til at regjeringas kraftige satsing på det kommunale barnevernet dei siste åra har gjeve resultat gjennom at fleire born får hjelp. Fleirtalet merkar seg at barnevernet mottar fleire bekymringsmeldingar enn tidlegare, noko som tyder på at terskelen for å melde ifrå er lågare.

Fleirtalet viser til at dei ekstra løyvingane til det kommunale barnevernet dei siste åra har ført til ei viktig styrking av tenesta. Fleirtalet meiner det er svært positivt at det kommunale barnevernet er betre dimensjonert, og at samarbeidet mellom barnehage, skule, helseteneste og politi er betra. Fleirtalet understreker at arbeidet med å styrkje dette samarbeidet vidare er viktig, slik at ein kan halde fram med den gode utviklinga og hjelpe fleire born.

Komiteen meiner det er spesielt viktig å styrkje samarbeidet mellom barnevernet og barnehagesektoren, då det er få meldingar til barnevernet som kjem ifrå barnehagen. Komiteen viser også til at styrkja samarbeid mellom ulike aktørar som har med barn å gjere er viktig også medan ei sak pågår i barnevernet. Komiteen er opptatt av at både dei tilsette og borna får den naudsynte informasjonen og moglegheit til å medverke.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil vise til regjeringa si satsing på å styrke barns medverknad, og viser til forslag som skal styrkje denne som er sendt på høyring i samband med den varsla barnevernsproposisjonen.

Fleirtalet vil vise til at regjeringa samla føreslår å auke løyvingane til det kommunale barnevernet med 205 mill. kroner i 2013, der 165 mill. kroner er avsett for å dekkje utgifter til nye stillingar i barnevernet slik det kjem fram av post 60. Fleirtalet merkar seg at resten av midlane kan nyttast til kompetanse- og samhandlingstiltak i kommunane. Fleirtalet viser vidare til at regjeringa føreset at fleire barn som treng hjelp kan få hjelp lokalt som følgje av den store satsinga på barnevernet gjennom øyremerking, samstundes som dei frie inntektene til kommunane har auka. Fleirtalet merkar seg at dei auka løyvingane for 2013 vil kunne gje barnevernstenesta 270 nye stillingar. Fleirtalet er svært tilfreds med at regjeringa følgjer opp barnevernsløftet, og viser til at ein i budsjettet for 2011 løyvde 240 mill. kroner øyremerka til det kommunale barnevernet, trappa vidare opp i 2012 og auka løyvingane med 50 mill. kroner og at ein no for 2013 aukar løyvingane med 205 mill. kroner. Fleirtalet meiner at dette viser at regjeringa tar satsinga på dei mest utsette borna på alvor.

Eit anna fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil vise til at det kommunale barnevernet har vore underprioritert sidan midten av 1990-talet, og at regjeringa gjennom si satsing har endra denne prioriteringa.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil påpeike at regjeringas kraftige satsing på det kommunale barnevernet, spesielt frå 2010, byrjar å gje resultat.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti vil vise til at både Riksrevisjonen, Helsetilsynet og regjeringens egen evaluering avdekket graverende svikt og systemfeil i både statlig og kommunalt barnevern. Kommunene har for liten kapasitet og for små fagmiljøer. Sammen med manglende kvalitetssikring og internkontroll har dette ført til en rekke fristbrudd, feilaktige henleggelser av bekymringsmeldinger, vedtak som fattes uten at barnet blir hørt, og manglende evaluering av tiltak. Tjenester til barn, unge og familier i sårbare situasjoner samsvarer ikke med fastsatte mål og regler. Departementet har ikke sikret seg nødvendig styringsinformasjon, fylkesnemndene har uakseptabelt lang saksbehandlingstid og det eksisterer ikke tilstrekkelig forskning. Dette er svært alvorlig for mange barn, som ikke får den hjelpen de trenger.

Disse medlemmer vil trekke frem kommunene som den viktigste aktøren for å forebygge og behandle saker i barnevernet. Disse medlemmer mener det er viktig å styrke førstelinjetjenesten både på saksbehandlersiden og på myndighetssiden gjennom en reell mulighet til å velge tiltak tilpasset det enkelte barn.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil øke øremerkingen av midler til drift og utvikling av det kommunale barnevernet utover regjeringens forslag for å gi kommunene bedre muligheter til å gi rask og god hjelp til barn som trenger det. Det er barnevernet ute i kommunene som først møter barna som trenger hjelp. Det er derfor avgjørende at det kommunale barnevernet så tidlig som mulig fanger opp barn som er utsatt for omsorgssvikt eller av andre grunner trenger profesjonell hjelp. Disse medlemmer vil at kommuner som ønsker å ta ansvar for andrelinjetjenesten i barnevernet for å bedre ivareta barnas beste skal kunne gjøre det.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2013, hvor det bevilges 150. mill. kroner mer til det kommunale barnevern enn det regjeringen legger opp til.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett for 2013 hvor det bevilges 110 mill. kroner mer til det kommunale barnevernet enn det regjeringen legger opp til.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er kjent med rapportane frå Helsetilsynet som har vist svikt og manglar på fleire områder, spesielt når det gjeld tilsyn, planar og fristbrot.

Eit anna fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil vise til at ein no ser ei auke i talet på barn med tiltaks- og omsorgsplanar, fleire tilsyn gjennomførast og det er færre fristbrot. Fleirtalet er glad for denne positive utviklinga som betyr at fleire barn får betre hjelp til rett tid og av betre kvalitet.

Fleirtalet vil understreke viktigheita av at denne satsinga vidareførast, og vil vise til det viktige arbeidet med den varsla barnevernsproposisjonen og stortingsmeldinga om barnevernet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil vise til Kommunal Rapports avsløringer om at det ble nesten 1 000 flere fristbrudd i barnevernet i fjor, bare 22 av 429 kommuner klarte å undersøke alle barnevernssaker i løpet av tre måneder. Disse medlemmer vil videre vise til at Helsetilsynet ved sitt landsomfattende tilsyn fant lovbrudd og feil i 40 av 44 undersøkte kommuner. Disse medlemmer finner det på denne bakgrunn bemerkelsesverdig at regjeringen samtidig i statsbudsjettet skriver at rapportering fra kommunene viser at den negative utviklingen kan være i ferd med å snu og videre at de siste rapporteringene for 2011 viser en nedgang i andelen fristbrudd. Disse medlemmer finner utviklingen bekymringsfull og har derfor gått inn for en ytterligere styrking av det kommunale barnevernet.

Komiteen vil vise til at løyvinga blir fordelt av fylkesmennene etter søknad frå kommunane.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil vise til regjeringas arbeid med barnevernsløftet. Fleirtalet viser til at barnevernsløftet består av fire delar: ressursløft, vidareutvikle organiseringa, styrke barns medverknad og rettigheiter og nye prioriteringar (om prinsipp, verdigrunnlag og kompetanse). Fleirtalet er svært tilfreds med at regjeringa gjennom dei to siste åra har utført eit omfattande utgreiingsarbeid som gjev gode føresetnader for å utvikle barnevernet vidare. Fleirtalet vil understreke at denne viktige dokumentasjonen no gjev regjeringa ein unik muligheit til å gjere ein forskjell for utsette barn og unge gjennom å skape eit betre barnevern. Fleirtalet viser i den samanheng til den varsla barnevernsproposisjonen og stortingsmeldinga om barnevern.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2013, hvor Fremskrittspartiet foreslår å omprioritere fra kap. 855 post 1, for å øke denne posten med ytterligere 150 mill. kroner utover regjeringens forslag.

Disse medlemmer konstaterer at barnevernet står overfor vesentlige utfordringer, og mener det ikke kan aksepteres at tilbudet til en av våre mest sårbare grupper har en så kraftig variasjon mellom kommunene. Disse medlemmer påpeker at dette arbeidet må gjennomføres etter prinsippet om like rettigheter, og mener dette tvinger frem et fokus på at også tilsynet i barnevernet må være godt rustet.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2013 og den omprioriteringen som gjøres ved å redusere kap. 855/01 Driftsutgifter med 500 mill. kroner for å øke bevilgningene til Kap 854/60 Kommunalt barnevern med 150 mill. kroner og kap. 855/22 Kjøp av private barnevernstjenester med 300 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen åpne for at kommuner kan ta et helhetlig ansvar for barnevernstjenesten.»

Post 61 Utvikling i kommunene

Komiteen vil vise til at posten dekkjer tilskot til prosjekt og program i regi av kommunar og fylkeskommunar. Vidare viser komiteen til at prisen til Årets barne- og ungdomskommune er òg løyvd over posten. Komiteen merkar seg at nokre mottakarar får ei øyremerkt løyving i 2013.

Komiteen meiner desse midlane er viktige og viser til at målet med midlane er at dei skal nyttast til prosjekt og tiltak for å betre samarbeid mellom dei enkelte aktørane og utvikle tenestene i barne- og ungdomsvernet. Komiteen merkar seg at løyvinga blir retta inn mot kommunar som driv utviklingsarbeid, førebyggjande arbeid og arbeid som skal hindre problemutvikling, ekskludering og marginalisering av barn og unge. Komiteen viser til at noka av løyvinga blir fordelt etter avtaler medan andre blir fordelt etter søknadar frå kommunar og fylkeskommunar i tråd med utlysning av prosjektmidlar. Komiteen ser det som svært positivt at regjeringa ved dette styrkjar det førebyggjande arbeidet og samarbeid mellom enkelte aktørar i barne- og ungdomsvernet.

Komiteen viser til at ei rekkje postar vert flytta til denne posten for å gjere postbruken korrekt. Komiteen viser vidare til forslaget om ei løyving på 26,4 mill. kroner under posten og støttar dette.

Post 65 Refusjon av kommunale utgifter til barnevernstiltak knyttet til enslige, mindreårige asylsøkere og flyktninger, overslagsbevilgning

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Fremskrittspartiet og Høgre, viser til regjeringa sitt forslag om ei løyving på 1 100 mill. kroner i 2013 og støttar dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til Riksrevisjonens undersøkelse om det kommunale barnevernet og bruken av statlige virkemidler, Dokument 3:15 (2011?2012) som ble overlevert Stortinget 14. juni 2012. Disse medlemmer finner innholdet i rapporten svært alvorlig. Riksrevisjonens undersøkelse viser at mange bekymringsmeldinger er feilaktig henlagt. Meldingene burde enten ha vært fulgt opp med en undersøkelse, eller barnevernstjenesten burde ha innhentet mer informasjon fra melder før meldingen ble henlagt. Disse medlemmer viser videre til at rapporten avdekker at gjennomsnittlig 17 pst. av undersøkelsene tok for lang tid i 2011, men med store forskjeller. Noen kommuner holder barnevernlovens frist i alle saker, mens andre kommuner bryter fristen i et flertall av sakene. Disse medlemmer finner det alarmerende at mange undersøkelser gjennomføres uten at barnevernstjenesten har snakket med barnet eller vært på hjemmebesøk. Disse medlemmer viser videre til at selv om det har vært en økning i andelen barn med hjelpetiltak som har tiltaksplan, har mange av planene vesentlige svakheter. Riksrevisjonen beskriver at det i mange tilfeller kan pågå tiltak i lang tid uten at barnevernstjenesten har vurdert om tiltaket fungerer etter hensikten. Disse medlemmer viser til Riksrevisjonens vurdering av at departementet ikke i tilstrekkelig grad har gjort rede for når det kan forventes at fremlagte tiltak vil bidra til forbedret måloppnåelse, og at det er viktig med en mer forpliktende tidsplan for de nødvendige forbedringene. Riksrevisjonen mener videre at det for å sikre god kvalitet på barnevernstjenestenes arbeid er behov for å forbedre rutiner og arbeidsprosesser, og at det er nødvendig å styrke fagmiljøene og øke kompetansen om ledelse og internkontroll i kommunene. Riksrevisjonen påpeker også at de kommunale barnevernstjenestene har et økt behov for nødvendig faglig støtte.

Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår på denne bakgrunn å styrke utviklingsarbeidet i kommunene med 16 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiets alternative politikk vil gi umiddelbar reduksjon i antall asylsøkere og flyktninger, og at dette også vil gjenspeile seg på denne posten. På lengre sikt vil et estimat på antall enslige, mindreårige asylsøkere og flyktninger med barnevernstiltak ligge på 500–750 individer, men for å operere med estimater som er mer realistiske på kort sikt har disse medlemmer valgt å øke anslaget til 1 000 individer. Disse medlemmer viser med dette at det er fullt mulig å skjerpe inn på dette området, innen realistiske og forsvarlige rammer, og legger regjeringens estimat for kostnad pr. individ til grunn for å endre denne posten i tråd med Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013.

Post 71 Utvikling og opplysningsarbeid mv., kan nyttes under post 21

Komiteen viser til at målet for løyvinga under denne posten er eit betre barne- og ungdomsvern. Vidare viser komiteen til at løyvinga på posten blir nytta til dei to tilskottsordningane Tilskot til organisasjonar i barne- og ungdomsvernet og Tilskot til utvikling- og samhandlingsprosjekt i barne- og ungdomsvernet. Komiteen merkar seg at nokre enkeltmottakarar i tillegg får ei øyremerkt løyving frå posten, og at prisen «Årets forbilde» blir tildelt under denne posten.

Komiteen meiner tilskotsordningane under denne posten har stor verdi og er retta mot eit viktig arbeid i barne- og ungdomsvernet. Komiteen viser til at ordninga Tilskot til organisasjonar i barne- og ungdomsvernet skal stimulere brukar- og interesseorganisasjonar til å engasjere seg og vise medansvar for utsette barn og unge og familiane deira. Komiteen viser vidare til ordninga med Tilskott til utviklings- og samhandlingsprosjekt i barne- og ungdomsvernet, og at denne ordninga har som mål å førebyggje problemutvikling og medverke til at utsette barn og unge får betre hjelp gjennom kunnskapsutvikling, spreiing av informasjon og utprøving av modellar og samhandlingsprosjekt. Komiteen merkar seg at tilskottsordninga også kan nyttast til tiltak innanfor oppfølging av handlingsplanar på området, som tiltak i Handlingsplan mot tvangsekteskap og kjønnslemlesting. Komiteen merkar seg vidare at det også kan vere aktuelt å lyse ut midlar innanfor Handlingsplan mot vald i nære relasjonar. Komiteen meiner arbeidet regjeringa gjer innanfor båe desse handlingsplanane er av stor verdi og ynskjer å understreke viktigheita av dette arbeidet. Komiteen meiner det er viktig at regjeringa lagar gode handlingsplanar som går på tvers av departementa, då til dømes arbeidet med vald i nære relasjonar er ein av vår tid store samfunnsutfordringar og støttar dette arbeidet.

Komiteen vil vise til regjeringa sitt forslag om ei løyving på 31,6 mill. kroner under posten og støttar dette.

Post 72 Tilskudd til forskning og utvikling i barnevernet

Komiteen vil vise til at midlane under denne posten blir nytta til forsking og utvikling på nye metodar retta mot barn og unge med alvorlege åtferdsvanskar og implementering av desse. Komiteen merkar seg at største delen av løyvinga dekkjer departemtentets tilskot til Atferdssenteret.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Høgre, viser elles til omtale av postflyttingar og forslag om ei løyving på 57,5 mill. kroner og støttar dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener det er vesentlig at heterogene fagmiljøer med ulike tilnærminger til barnevernsfeltet får utvikle seg. Disse medlemmer vil også understreke at effekten av nye behandlingsalternativer, metoder og tjenester bør dokumenteres av eksterne og uavhengige forskningsmiljøer før implementering. Evaluering av igangsatte nye metodiske konsepter og metoder må også evalueres av uavhengige forskere uten tilknytning verken til metoden eller til implementering. Det politiske arbeidet med barnevern er avhengig av at det foreligger god forskning og dokumenterbart materiale til grunn for de beslutninger som tas.

Disse medlemmer viser til Riksrevisjonens siste undersøkelse om det kommunale barnevernet som viser at det mangler tilstrekkelig forskningsbasert kunnskap om hjelpetiltakene i barnevernet, og at det i liten grad vært gjennomført forskning om hjelpetiltak til tross for at slike tiltak gis til ?re av fem barn som får hjelp fra barnevernet. Undersøkelsen viser at det er behov for forskning som kan øke kunnskapen om virkningene av hjelpetiltakene, og forskning som kan bidra til å utvikle nye hjelpetiltak, slik at barn som trenger det kan få best mulig hjelp fra barnevernet. Riksrevisjonen påpeker videre at Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet bør bidra til å styrke de kommunale barnevernstjenestenes muligheter til å ta i bruk hjelpetiltak som kan bidra til endring for det enkelte barn ved å øke kunnskapen om virkninger av ulike typer hjelpetiltak og sørge for at de kommunale barnevernstjenestene kan få mer faglig støtte.

Komiteens medlemmer fra Høyre synes det er uheldig at enkelte retninger får dominere en bestemt sektor og viser til Høyres alternative budsjett for 2013 hvor det settes av 20 mill. kroner utover regjeringens forslag til forskning og utvikling i barnevernet.

2.16 Kap. 855 Statlig forvaltning av barnevernet

Komiteen vil vise til at Bufetat blei oppretta mellom anna for å utvikle eit betre barnevern og familievern med god økonomisk kontroll. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) skal sikre at regionane utnyttar ressursane godt, og er ansvarleg for at regionane når sine mål. Vidare vil komiteen vise til at det er direktoratet si oppgåve å nå måla med reforma frå 2004 med dei ressursane som står til disposisjon.

Post 1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 22 og post 60

Komiteen mener det aller viktigste er at barn som trenger fosterhjem får et fosterhjem som er tilpasset barnets behov. Det er barnets beste som må være det styrende prinsippet og derfor avgjørende for valg av fosterhjem. Komiteen vil påpeke at fosterhjem i nær slekt ofte kan være å foretrekke når barn må flytte ut fra sine biologiske foreldre. Komiteen registrerer at altfor mange barn venter på fosterhjemsplassering.

Dette er en helt uakseptabel situasjon, og komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti er bekymret over at nedbygging av institusjonsplasser til fordel for fosterhjem har gått for langt. Det er, slik disse medlemmer ser det, viktig å ha på plass fosterhjem før en bygger ned tiltak. I tillegg er det foruroligende mange flyttinger mellom fosterhjem. Dette er ikke akseptabelt.

Komiteen vil vise til at forslag til nye regler i barnevernsloven om at barn som er utsatt for menneskehandel kan plasseres foreløpig i institusjon uten samtykke, er vedtatt i Stortinget.

Komiteen vil fremheve at god kvalitet er et ufravikelig krav til barnevernsinstitusjoner enten de er statlige, ideelle eller kommersielle.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil understreke at det må vere eit mål å ha høg utnytting av kapasiteten i dei offentlege institusjonane. Difor må Bufetat framleis prioritere utnyttinga av den statlege kapasiteten fyrst. Fleirtalet vil også her vise til at ved bruk av private institusjonar må ideelle prioriterast framfor dei kommersielle aktørane og at praksisen ein har i dag med eigne anbodsrundar der berre ideelle aktørar har høve til å delta må vidareførast og sikrast. Fleirtalet meiner at ved bruk av ideelle og private aktørar bør etaten legge vekt på at tilsette blir tilbydt tilsvarande lønns- og arbeidsvilkår som det som følgjer av gjeldande landsomfattande tariffavtale eller det som elles er normalt for vedkommande sted og yrke. Fleirtalet vil vidare peike på at for på lengre sikt å kunne redusere bruken av private institusjonar ytterlegare, må Bufetat omstille fleire av sine omsorgsplassar til åtferds- og rusplassar der etterspørselen for plassar er høg.

Fleirtalet merkar seg difor at ein aukar løyvinga på posten med 1,5 mill. kroner til meirutgifter i 2013 som følgje av lovendringa og støttar dette.

Komiteen vil vise til at Stortinget i samband med revidert nasjonalbudsjett 2012 vedtok ein auke i løyvinga på posten med 50 mill. kroner, og at ein i statsbudsjettet for 2013 foreslår å vidareføre utgiftsnivået og aukar posten med 50 mill. kroner samanlikna med saldert budsjett for 2012. Komiteen merkar seg at dei samla budsjettrammene føreset gjennomføring av omstillingstiltak samanlikna med revidert nasjonalbudsjett 2012. Komiteen støttar regjeringa i at etaten må leggje auka vekt på å redusere utgifter gjennom effektiviseringstiltak og redusere dei administrative kostnadane. Komiteen meiner det er viktig og støttar også at det statlege barnevernet i liten grad skal finansiere ikkje-lovpålagte oppgåver.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at delen barn med behov for plass i fosterheim har i gjennom mange år auka meir enn for institusjon, og at ein føreset at denne utviklinga vil halde fram. Fleirtalet støttar regjeringa i at det er avgjerande å betre utnyttinga av kapasiteten i eige tiltaksapparat for å nytta ressursane best mogleg.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at det er et paradoks at vi i dette landet har sikret alle barn som oppfyller kriteriene en barnehageplass, men ikke har sikret alle barn et hjem. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett hvor det foreslås 30 mill. kroner til rekruttering og veiledning av fosterhjem.

Komiteen understreker viktigheita av at ein også i dette arbeidet framleis skal tilby tenester av høg kvalitet som er tilpassa barna sine behov og at det i denne samanhengen betyr god rettstryggleik og medverknad for barn som må bli høyrd om sin eigen situasjon. Komiteen er svært opptatt av barns rettstryggleik og moglegheit for å medverke om sin eigen situasjon, og viser til at det kan vere viktig for å hindre utilsikta flyttingar i fosterheim og institusjon. Komiteen vil vise til regjeringas arbeid med å styrke barns rettstryggleik og medverknad i barnevernet blant anna gjennom ei rekke tiltak som er sendt på høyring i samband med den varsla barnevernsproposisjonen og barnevernsmeldinga som er venta våren 2013.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til regjeringas forslag om ei løyving på posten på 3 686 mill. kroner for 2013 og støttar dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre registrerer at det kommunale og statlige barnevernet fremdeles har samarbeidsproblemer, og mener at Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) har blitt en byråkratisk og ressurskrevende organisasjon som ikke på langt nær bidrar godt nok til at de mest sårbare barna får hjelpen de bør og har krav på. Disse medlemmer vil understreke at det statlige barnevernet har vokst seg til en statlig koloss, er økonomisk dyrt og tungrodd. Disse medlemmer mener det er viktig å prioritere det kommunale barnevernet i budsjettet ut over regjeringens satsing og har i den forbindelse redusert bevilgningene til driftsutgifter til den statlige forvaltningen av barnevernet, for å prioritere en styrket førstelinjetjeneste i kommunene og innkjøp av private barnevernstjenester. Disse medlemmer viser også til innsparingsmuligheter i administrasjonen og i driften av de statlige institusjonene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener økt samarbeid med lokalt barnevern er av avgjørende betydning, og viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2013, og sine egne merknader under kap. 854 post 60 og kap. 855 post 22.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser for øvrig til Høyres alternative budsjett for 2013 hvor 260 mill. kroner fra denne posten omprioriteres til andre barnevernstiltak.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteen viser til regjeringas forslag og støttar dette.

Post 22 Kjøp av private barnevernstjenester, kan nyttes under post 1

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil vise til at ein føreset at etaten i større grad utnyttar sitt eige tiltaksapparat, og at kjøp av private tenester blir redusert.

Eit anna fleirtal, alle unnateke medlemene frå Fremskrittspartiet, vil likevel vise til at offentlege, kommersielle og ideelle aktørar er gjensidig avhengig av kvarandre. Dette fleirtalet meiner at utan ein velfungerande stat fungerer ikkje privat sektor, og ideelle og kommersielle aktørar utgjer ein viktig del av velferdssamfunnet.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Fremskrittspartiet og Høgre, meiner også at private kommersielle institusjonar skal vere eit supplement til statlege institusjonar. Fleirtalet vil likevel peike på at ideelle aktørar vil bli prioritert framfor andre private aktørar. Fleirtalet er glad for denne prioriteringa, og viser til at det er lyst ut eigne konkurransar for dei ideelle aktørane. Fleirtalet viser til regjeringas forslag og støttar dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener regjeringens nedbygging av velfungerende institusjoner har gått for langt. For disse medlemmer er barnas behov viktigst, og hvert enkelt barn må få et best mulig tilpasset tiltak så raskt som mulig. Mange av barna har sammensatte utfordringer og trenger ekstra tilsyn og hjelpetiltak. I den senere tid har en også sett alt for mange utforutsatte flyttinger av barn, noe som er svært uheldig. I tillegg ser en at regjeringens nedbygging av institusjonsplasser til fordel for fosterhjem er en stor utfordring, da en ikke har klart å rekruttere nok fosterhjem. Disse medlemmer mener derfor at det er viktig at vi har tilstrekkelige hjelpetiltak til de barna som trenger hjelp fra staten og derfor er det viktig å ha et mangfold innenfor barnevernet. Disse medlemmer er av den oppfatning at private barnevernsinstitusjoner sitter på mye og variert kompetanse. De private institusjonene har vist seg å være fleksible og egnet til å gi barna skreddersydde tiltak med gode resultat.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener det er svært urovekkende at regjeringen legger opp til at egne tiltak og tiltak i hjemmet skal benyttes foran private alternativ. Disse medlemmer mener regjeringen setter ideologi foran barnets beste med sitt uttalte mål om å prioritere statlige tiltak foran bruken av private barnevernsinstitusjoner. Disse medlemmer mener at det er hensynet til hva som er barnets beste som skal tillegges mest vekt i valg av tiltak, ikke hvem som driver tiltaket. Disse medlemmer er bekymret for situasjonen mange av de private barnevernsaktørene befinner seg i på grunn av rammebetingelse de er stilt ovenfor. Disse medlemmer mener en i det statlige barnevernet burde skille mellom de som bestiller og de som utfører barnevernstjenester. Disse medlemmer vil igjen påpeke at det er viktig å få på plass et fritt og uavhengig tilsyn som fører tilsyn med både offentlige og private institusjoner. Disse medlemmer mener alle barn i barnevernet skal ha et tilpasset tilbud av høy kvalitet i rett tid. Disse medlemmer mener det skal være likebehandling av offentlige og private tilbydere av barnevernstjenester. Alle tiltak som inngår i statens avtaler om plassering skal være offentlig godkjent, offentlig kvalitetssikret og offentlig finansiert, og de skal være underlagt offentlig tilsyn og kontroll. For å sikre at det velges riktig tiltak av god kvalitet for det enkelte barn, er det viktig med stor grad av åpenhet om innhold og kvalitet i det tilbudet barnevernet har. Informasjon må gjøres enkelt tilgjengelig for alle, herunder foreldre og foresatte, barnevernsansatte, forskere, politikere, journalister og andre som har interesse av å få tilgang på informasjon om barnevernets omsorgsinstitusjoner og tiltak. I dag er det begrenset informasjon tilgjengelig om de tiltak staten har inngått avtaler med og det er heller ikke lett tilgjengelig informasjon om statens egne plasser. Disse medlemmer har foreslått at det etableres en portal med oversikt over alle godkjente barnevernstiltak, deres innhold og kvalitet, herunder tilsynsrapporter fra tilsynsmyndighet, kompetanse hos personalet, metodisk tilnærming, resultat av brukerundersøkelser og annen informasjon som kan offentliggjøres, jf. Dokument 8:109 S (2009–2010), Innst. 359 S (2009–2010). En slik åpenhet vil bidra til bedre kvalitet, en mer treffsikker plassering og kan være grunnlag for en likebehandling av offentlige og private.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2013, hvor Fremskrittspartiet øker midlene til kjøp av private barnevernstjenester med 300 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett for 2013 hvor Høyre øker midlene til kjøp av private barnevernstjenester med 150 mill. kroner.

Post 60 Tilskudd til kommunene, kan nyttes under post 1

Komiteen viser til regjeringas forslag og støttar dette.

2.17 Kap. 856 Barnevernets omsorgssenter for enslige, mindreårige asylsøkere

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen vil vise til at posten dekkjer utgifter til drift av omsorgsentra for barn og unge og eventuelt til kjøp av plassar i private tiltak og arbeidet med busetjing av einslege, mindreårige asylsøkjarar under 15 år.

Komiteen meiner det er viktig med gode omsorgstilbod for mindreårige asylsøkjarar og flyktningar. Komiteen vil vise til at det er svingingar i talet på einslege, mindreårige asylsøkjarar som kjem til Norge. Komiteen merkar seg at i saldert budsjett for 2012 dekte løyvinga 120 plassar, medan prognosane no tyder på at det i gjennomsnitt vil vere 70 barn i omsorgssentra for 2013.

Komiteen vil vise til at erfaringane viser store svingingar i framkomsttala, og ein slik kapasitet gjer rom for svigningar i talet på barn i omsorgsentra gjennom året. Komiteen viser med det til at løyvinga for 2013 skal finansiere 89 plassar. Komiteen merkar seg at for å redusere talet på plassar og unngå at staten driftar fleire plassar enn nødvendig, føreslår regjeringa å leggje ned Skiptvedt omsorgssenter. Dette tilsvarar ei nedskalering av kapasiteten til 89 plassar.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil understreke at Skiptvedt vert lagt ned som følje av lengre tid med svært låg kapasitetsutnytting då talet på mindreårige asylsøkjarar har gått kraftig ned, samtidig som prognosane for 2013 tilseier at talet vil reduserast ytterlegare. Fleirtalet har registrert at tilsette ved Skiptvedt omsorgssenter er opptatt av at deira rettar ved avviklinga vert ivaretatt på ein god måte. Fleirtalet meiner dette er viktig, slik det er i alle andre tilsvarande prosessar.

Fleirtalet vil framheve at god kvalitet er eit ufråvikeleg krav til barnevernsinstitusjonar anten dei er statlege, ideelle eller kommersielle. Fleirtalet vil understreke at det må vere eit mål å ha høg utnytting av kapasiteten i dei offentlege institusjonane. Difor må Bufetat framleis prioritere utnyttinga av den statlege kapasiteten fyrst. Fleirtalet vil også her vise til at ved bruk av private institusjonar må ideelle prioriterast framfor dei kommersielle aktørane og at praksisen ein har i dag med eigne anbodsrundar der berre ideelle aktørar har høve til å delta må vidareførast og sikrast. Fleirtalet meiner at ved bruk av ideelle og private aktørar må etaten legge vekt på at tilsette blir tilbydt tilsvarande lønns- og arbeidsvilkår som følgjer av gjeldande landsomfattande tariffavtale, eller det som elles er normalt for vedkommande stad og yrke. Fleirtalet vil vidare peike på at for på lengre sikt å kunne redusere bruken av private institusjonar ytterlegare, må Bufetat omstille fleire av sine omsorgsplassar til åtferds- og rusplassar der etterspørselen for plassar er høg.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at med en mer rettferdig flyktning- og asylpolitikk ville tilstrømmingen av grunnløse flyktninger reduseres sterkt, og det ville bli langt færre enslige, mindreårige asylsøkere. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2013 der denne posten reduseres.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til Meld. St. 27 (2011–2012) Barn på flukt og Innst. 57 S (2012–2013). I innstillingen uttrykker disse partier skuffelse over at regjeringen i meldingen ikke følger opp sitt eget mål i Soria Moria-erklæringen om at omsorgsansvaret for også enslige, mindreårige asylsøkere mellom 15 og 18 år skal overføres til barnevernet. Disse medlemmer mener enslige, mindreårige asylsøkere i altfor lang tid har blitt møtt med et tilbud som verken ivaretar barnas rettssikkerhet eller deres omsorgsbehov. Disse medlemmer viser til at FNs barnekomité i januar 2010 anbefalte å utvide ansvarsområdet for barnevernet til å omfatte også barn på 15, 16 og 17 år. Disse medlemmer viser til at barnekomiteen blant annet «uttrykker bekymring over at enslige mindreårige asylsøkere ikke blir fulgt opp på et betryggende vis av barnevernet». Barnekomiteen uttrykker også følgende:

«Komiteen er også betenkt over at parten har begrenset barnevernets ansvarsområde til barn under 15 år, noe som innebærer at eldre barn får mindre hjelp».

Disse medlemmer viser til komiteens følgende konkrete anbefaling:

«å utvide ansvarsområdet for barnevernet til å omfatte også barn på 15, 16 og 17 år, som planlagt».

Disse medlemmer uttrykker bekymring over at det bare i perioden fra 2005 til 2012 er registrert så mange som 453 forsvinninger av barn fra norske mottak, og uten at det i de registrerte tilfellene er oppgitt nytt oppholdssted. Enslige, mindreårige asylsøkere er en særlig sårbar og utsatt gruppe for blant annet organisert kriminalitet og menneskehandel. Disse medlemmer mener at å overføre omsorgsansvaret for enslige, mindreårige asylsøkere mellom 15 og 18 år til barnevernet er et viktig tiltak for å motvirke forsvinninger av enslige, mindreårige asylsøkere. I tillegg er det avgjørende for å gi et mer helhetlig og bedre behandlingstilbud til denne gruppen. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til at det er uheldig at regjeringen i statsbudsjettet velger å legge ned Skiptvedt mottakssenter og nedskalere kapasiteten for mottak av enslige, mindreårige asylsøkere fordi en venter nedgang i tilstrømming av barn under 15 år. Disse medlemmer viser til at prognosen for tilstrømning av enslige, mindreårige asylsøkere i alderen 15–18 år ifølge departementet er 750 personer i 2013, og at kapasiteten ved Skiptvedt kunne vært brukt til å hjelpe disse.

2.18 Kap. 857 Barne- og ungdomstiltak

Komiteen mener det er viktig å fremme tiltak som fremmer medvirkning og deltaking for barn og unge på ulike områder i samfunnet. Det er et overordnet mål for komiteen å sikre at alle barn og unge har en god og trygg oppvekst.

Komiteen er av den oppfatning at frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner spiller en viktig rolle, både som en arena for læring av demokrati og som tilbyder av verdifulle aktivitetstilbud for barn og unge. Det er derfor viktig med god dialog og samarbeid mellom frivillig sektor og styresmakter. Komiteen vil også påpeke viktigheten av at tverretatlig samarbeid om en gjennomgående politikk for barn og unge videreføres og prioriteres.

Komiteen er glad for at en oppfordrer kommunene gjennom tilskuddsordninger til å styrke samspillet med barn, ungdom, foreldre og frivillig sektor, og mener kåringen av årets barne- og ungdomskommune bidrar til å få satt barn og unge på dagsorden i kommunene (jf. kap. 854 post 61). Komiteen vil også vise til det internasjonale samarbeidet på barne- og ungdomspolitikken som blir ført.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener det er viktig at det arbeides langsiktig og helhetlig i det forebyggende arbeidet for å styrke barn og ungdoms oppvekstmiljø. Disse medlemmer mener barn og unge må møte det forebyggende arbeidet på flere arenaer enn i skolen og finner det derfor viktig å sikre stabile rammevilkår for de mange organisasjonene som arbeider forebyggende. Disse medlemmer vil i denne sammenheng påpeke betydningen av at tilskuddsordningene for forebyggende arbeid ikke defineres så smalt at organisasjoner som for eksempel MOT som arbeider forebyggende i et helhetlig og langsiktig perspektiv, faller utenfor.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 71

Komiteen er glad for at innsatsen gjennom Losprosjektet (jf. kap. 854 post 61) blir videreført. Det er viktig å satse på arbeid rettet mot ungdom som står i fare for å falle utenfor opplæring og arbeidsliv.

Post 60 Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn, kan overføres

Komiteen registrerer at selv om de aller fleste barn og unge klarer seg bra, så er delen som er rammet av fattigdom og dårlig oppvekst- og levekår høyere i storbyene enn på landsbasis. Komiteen mener derfor det er behov for en særlig satsing rettet mot barn og unge i større byer som er rammet av fattigdomsproblemer og er glad for at denne satsingen videreføres. Det er viktig at kommuner tilrettelegger for aktiviteter til barn og unge som faller utenfor. Derfor er samhandling mellom offentlige aktører og frivillig sektor viktig. Komiteen er av den oppfatning at det er viktig å legge til rette for lett tilgjengelig informasjon til barn og unge, og viser i den forbindelse til nettstedet ung.no. Komiteen mener også det er viktig å arbeide for å motvirke vold, mobbing, rus, kriminalitet og diskriminering i barne- og ungdomsmiljøene og er positiv til at dette arbeidet blir videreført. Komiteen vil særlig trekke frem arbeidet mot mobbing og trakassering via digitale medier og mot de organiserte fritidsmiljøene. Komiteen mener også det er viktig å styrke den forebyggende innsatsen rettet mot barn og unge som står i fare for å bli rusavhengige.

Post 70 Barne- og ungdomsorganisasjoner

Komiteen mener de frivillige organisasjonene er viktige aktører i ungdomspolitikken. De er viktige sosiale møteplasser for barn og unge, og de bidrar til å skape trygge og inkluderende oppvekstmiljø.

Komiteen mener det er viktig å gi de frivillige organisasjonene gode rammebetingelser og en forutsigbarhet i deres arbeid. Komiteen mener også det er viktig at tilfanget av nye organisasjoner ikke svekker økonomien til allerede eksisterende organisasjoner. Komiteen understreker at kontakt og dialog med de frivillige organisasjonene er viktig for å lykkes.

Post 71 Utviklingsarbeid, kan nyttes under post 21

Komiteen viser til mange positive tiltak som kommunene har satt i gang gjennom storbymidlene og viser spesielt til prosjektet «Ferie for alle» i regi av Røde Kors. Komiteen registrerer at barn fra familier med svak økonomi og hele familier med vanskelig økonomi sjelden har råd til å reise på ferieturer. Med denne bevilgningen som Røde Kors har fått de senere årene, så har en hatt mulighet til å utvide tilbudet og flere barn har fått anledning til å delta i dette prosjektet.

Komiteen er glad for at deler av bevilgningen er øremerket tilskudd til Ferie for alle i regi av Røde Kors. Komiteen mener dette tilbudet er viktig, og vil vise til at en gjennom denne ordningen når de mest utsatte barna. Komiteen mener det er en stor styrke at Røde Kors samarbeider med skolehelsetjenesten, barnevernstjenesten, sosialtjenesten og andre offentlige instanser for å få oversikt over hvilke barnefamilier som har størst behov for ferieopphold. Komiteen er kjent med at Røde Kors hadde rundt 1 100 deltakere på ferieopphold over hele landet i 2012 og mener dette viser hvor viktig tilbudet er og at det har vært viktig med tilskuddene regjeringen har bevilget Ferie for alle i de senere årene slik at en har utvidet tilbudet.

Komiteen er kjent med at noen kommuner har satt av kommunale midler til tiltaket i dag. Komiteen vil oppfordre flere kommuner til å gjøre dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti er likevel bekymret over at ikke flere barn får muligheten til å delta. Disse medlemmer mener alle har behov for gode fritidsaktiviteter og vil fremheve alle de flotte leir- og ferietilbudene som drives av frivillige aktører rundt om i hele landet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2013 der denne posten økes slik at flere barn får mulighet til å være med på prosjektet «Ferie for alle» i regi av Røde Kors.

Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår å øke denne bevilgningen med 2 mill. kroner i 2013 for å gi flere barn muligheten til å delta på aktiviteter i regi av frivillige aktører.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det foreslås at bevilgningen til Røde Kors «Ferie for alle» og «Kors på halsen» styrkes med ytterligere 2 mill. kroner.

Post 79 Tilskudd til internasjonalt ungdomsarbeid mv., kan overføres

Komiteen viser til tiltak som stimulerer til internasjonalt samarbeid på barne- og ungdomsområdet, og vil spesielt trekke frem deltagelse i EU-programmene Sikrere Internett og DAPHNE III. Komiteen mener det er viktig å ha fokus på å forebygge og nedkjempe alle former for vold både innenfor det offentlige og private mot barn, unge og kvinner, inkludert seksuell utnytting og menneskehandel.

Komiteen viser også til samarbeid om barne- og ungdomspolitikk i nærområder, særlig samarbeid innenfor rammene av Norges deltaking i Barentsrådet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er mulig å effektivisere denne posten og viser videre til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2013 der denne posten reduseres.

2.19 Kap. 858 Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

Komiteen viser til at hovedoppgaven til etaten er å gi barn, unge og familier som trenger hjelp og støtte, tiltak med høy og riktig kvalitet i hele landet. Komiteen vil understreke viktigheten av likeverdighet i tiltaksapparatet for barn og unge som mottar tiltak i de ulike regionene. Komiteen mener hjelpen som gis må tilpasses ut fra de behovene det enkelte barn har og hjelpen må være tilgjengelig for dem som trenger det.

Post 1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 855 post 1

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det må være mulig å få til en effektivisering i direktoratet. Disse medlemmer forutsetter at post 1 kan reduseres, og viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2013 der denne posten reduseres.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2013, hvor kap. 858 post 1 er redusert med 3 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at det har vært sterk vekst i offentlig administrasjon de senere år, og en sterk vekst i antall ansatte i både departementer og underliggende etater. En rekke rapporter presentert i perioden 2001 til 2012 viser et betydelig effektiviseringspotensial i offentlig sektor. Disse medlemmer mener det er behov for å anvende skattebetalernes penger på en mest mulig effektiv måte.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at 264 barn ventet på fosterhjemsplassering pr. 31. august 2012, hvorav 142 barn hadde ventet over seks uker. Dette er en helt uakseptabel situasjon. Sårbare barn i en vanskelig situasjon må ikke utsettes for den ekstrabelastningen som en uavklart omsorgssituasjon medfører. Disse medlemmer vil understreke at arbeidet med å rekruttere passende fosterhjem må intensiveres og viser til Innst. 312 S (2010–2011), jf. Dokument 8:39 S (2010–2011) om full fosterhjemsdekning innen 2013.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det foreslås å bevilge 30 mill. kroner til rekruttering av fosterhjem.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti, mener det er viktig å ha et mangfold av hjelpetiltak som er tilpasset det enkelte barn. Flertallet er også bekymret for kvaliteten til enkelte fosterhjem og minner om viktigheten av veiledning og opplæring av fosterhjemmene.

Post 22 Reguleringspremie til KLP og fylkeskommunale pensjonskasser

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til regjeringens budsjettfremlegg og støtter dette.

2.20 Kap. 859 EUs ungdomsprogram

Komiteen viser til at EUs ungdomsprogram Aktiv ungdom er et viktig redskap for at barn og ungdom skal kunne delta i internasjonalt samarbeid og påvirke internasjonale, nasjonale og lokale styresmakter. Komiteen viser til at bevilgningen på dette kapitlet dekker lønn og utgifter til varer og tjenester ved det nasjonale kontoret som forvalter programmet, og at bevilgningen må sees i sammenheng med kap. 3859 EUs ungdomsprogram som omhandler Europakommisjonens bidrag til drift. Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

2.21 Kap. 860 Forbrukerrådet

Komiteen vil fremheve det viktige arbeidet, og den viktige oppgaven som Forbrukerrådet har med å arbeide for bedre rettigheter for forbrukeren. Det arbeidet som Forbrukerrådet utfører er det viktigste bidraget til den offentlige forbrukerinformasjonen. Informasjon fremmer forbrukermakt og gjør det mulig for forbrukeren å ta velinformerte og riktige valg.

Komiteen registrerer at Forbrukerrådet har vært svært aktiv, noe som har medført større interesse og oppmerksomhet rundt det viktige arbeidet Forbrukerrådet utfører. Komiteen er derfor glad for at Forbrukerrådet neste år skal gjennomføre flere informasjonskampanjer om aktuelle forbrukerspørsmål. Slik kunnskap kan sikre forbrukeren bedre informasjon før og etter kjøp. Komiteen mener de siste årenes satsing på finansportalen (å utvikle gode portaler innen bank-, finans- og forsikringsbransjen) har bidratt til å hjelpe forbrukeren til å velge rette produkter.

Komiteen er positiv til at Forbrukerrådet nå har tatt på seg å etablere og drifte en markedsportal for tannhelsetjenester, slik at det blir enklere for forbrukeren å få oversikt over priser på ulike tannhelsetjenester. Komiteen vil i den forbindelse påpeke at det må rettes fokus også mot pasientrettigheter innen helsetjenester.

Post 1 Driftsutgifter, kan overføres

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til regjeringens budsjettfremlegg og støtter dette.

Post 50 Basisbevilgning

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til regjeringens budsjettfremlegg og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at det har vært sterk vekst i offentlig administrasjon de senere år, og en sterk vekst i antall ansatte i både departementer og underliggende etater. En rekke rapporter presentert i perioden 2001 til 2012 viser et betydelig effektiviseringspotensial i offentlig sektor. Disse medlemmer mener det er behov for å anvende skattebetalernes penger på en mest mulig effektiv måte.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2013, hvor kap. 860 post 50 er redusert med 3 mill. kroner.

Post 51 Markedsportaler

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til regjeringens budsjettfremlegg og støtter dette.

2.22 Kap. 862 Positiv miljømerking

Komiteen viser til at formålet med miljømerking er å stimulere til mer miljøtilpasset produktutvikling og mindre miljøbelastende forbruk. Komiteen viser også til at ved å utvikle kriterier for miljømerking av varer og tjenester er dette med på å stimulere til mer miljøtilpasset produktutvikling og et mer miljøvennlig forbruk. Komiteen er også av den oppfatning at skal forbrukeren få økt tilgang på miljøvennlige produkter, så må det bli lønnsomt å produsere og investere i miljøvennlige produkter. Det er også viktig slik komiteen ser det at informasjon om miljøvennlige produkter blir gjort kjent for forbrukeren, slik at det kan bli enklere å velge. Komiteen vil i den forbindelse vise til det arbeidet som Stiftelsen Miljømerking gjør for å spre informasjon til forbrukeren.

Post 70 Driftstilskudd til offentlig stiftelse for positiv miljømerking

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er mulig å effektivisere denne posten og viser videre til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2013 der denne posten reduseres.

2.23 Kap. 865 Forbrukerpolitiske tiltak og internasjonalt samarbeid

Komiteen viser til at en aktiv forbrukerpolitikk skal ivareta forbrukerens rettigheter, interesser og sikkerhet, og mener at forbrukeren har rett til beskyttelse mot urimelig adferd fra både offentlig og private leverandører av varer og tjenester.

Komiteen mener det er viktig å videreutvikle forbrukerpolitikken i tråd med forbrukerens behov og er glad for at forbrukerrettigheter står så sterkt i Norge sammenlignet med andre land. Komiteen viser til at informasjon er et av de viktigste virkemidlene i forbrukerpolitikken. Forbrukeren må ha god og tilstrekkelig informasjon om varer og tjenestetilbud, og de må ha kunnskap om sine retter og plikter. Komiteen er kjent med at det i dag er utfordringer på det digitale markedet, og mener det er viktig å formidle forbrukerkunnskap og en kritisk holdning til både reklame som berører rettigheter, personvern og trygghet ved bruk av digitale medier. Komiteen er glad for at det satses og arbeides med å videreutvikle informasjonskanaler på nett og videreutvikle markedsportaler på nye områder. Komiteen viser til at norske forbrukere handler mye i andre europeiske land både på reise og netthandel. Komiteen vil i den forbindelse vise til at det er viktig å legge til rette for gode tvisteløsninger for forbrukeren ved klager der forbrukeren og den næringsdrivende befinner seg i forskjellig land. Komiteen mener det er viktig at bevilgninger blir brukt til å finansiere nasjonale og internasjonale markedsundersøkelser for å kunne skaffe kunnskap om behov for tiltak som kan gjøre det enklere for forbrukeren.

Komiteen har i flere år vært bekymret over økningen både i inkassokrav og gjeldsanmerkninger hos unge voksne og er glad for at undervisningen i skolen blir styrket på dette feltet. Forbrukertema er tverrfaglig og må gi elevene kunnskap om bærekraftig forbruk, digitale medier og generelle forbrukerrettigheter og plikter. Komiteen mener derfor tiltak som kan øke kunnskapen og forståelsen om personlig økonomi er viktig for unge forbrukere.

Komiteen er enig i at skolen er en viktig arena for å skape forståelse for etikk-, miljø, og for å skape sunne holdninger til forbruk.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er mulig å effektivisere denne posten og viser videre til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2013 der denne posten reduseres.

Post 70 Tilskudd

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til regjeringens budsjettfremlegg og støtter dette.

Post 79 EUs program for forbrukerpolitikk, kan overføres

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til regjeringens budsjettfremlegg og støtter dette.

2.24 Kap. 866 Statens institutt for forbruksforskning

Post 50 Basisbevilgning

Komiteen viser til regjeringens forslag og støtter dette.

2.25 Kap. 867 Sekretariatet for Forbrukertvistutvalget og Markedsrådet

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til regjeringens forslag og støtter dette.

2.26 Kap. 868 Forbrukerombudet

Redusere forekomsten av lovstridig markedsføring

Komiteen er tilfreds med at Forbrukerombudet også i 2013 vil ha fokus på å verne forbrukerne mot lovstridig markedsføring på de områdene som har stor økonomisk betydning for forbrukerne. Det kan gjelde avtaler om finansielle tjenester, som f.eks bank og forsikring. Det er viktig at opplysninger som blir gitt i markedsføringen også gir et korrekt bilde av innholdet og kostnadene ved tjenestene.

Komiteen er videre tilfreds med at Forbrukerombudet viderefører sitt arbeid for at markedsføringen av boliger skal gi korrekt og nødvendig informasjon om hvilke kostnader kjøperen blir forpliktet til å betale, samt at informasjon ikke på andre måter er villedende.

Komiteen er enig i at også IKT-markedet har betydning for forbrukernes økonomi og at en har et spesielt fokus på bredbånd, telefoni og abonnement på TV-kanaler. Komiteen stiller seg derfor bak at Forbrukerombudet også i 2013 vil arbeide med å gjøre markedsføringen og prisinformasjonen på området bedre og lettere tilgjengelig for forbrukerne.

Komiteen deler Forbrukerombudets bekymring om at det ennå er mange som opplever å bli ringt opp av telefonselgere, selv om de har reservert seg mot telefonsalg i Reservasjonsregisteret. Komiteen registrerer at Forbrukerombudet vil holde en dialog med bransjen og om nødvendig bruke sanksjoner når det er nødvendig. Det er komiteen tilfreds med.

Komiteen stiller seg også bak Forbrukerombudets innsats mot de mange som er plaget av spam, enten på e-post eller på sms. En del av spammen på sms påfører mottaker kostnader langt utover normal takst.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, vil derfor oppfordre Forbrukerombudet til å benytte seg av sine sanksjonsmuligheter overfor aktører som bidrar til slik uredelig forretningsvirksomhet.

Bedre vernet for forbrukere i standardkontrakter

Komiteen er tilfreds med at Forbrukerombudet fortsatt vil gjøre en vurdering av ulike standardkontrakter på ulike livsområder, og da særlig kontrakter på områder som er økonomisk viktige for forbrukerne. Det er generelt viktig at kontraktene er klare og balanserte, og at de ikke er urimelige. Komiteen registrerer at Forbrukerombudet i 2011 og i 2012 har vært i god dialog med finansnæringen om nye og bedre balanserte standardkontrakter for forbrukerne og at dette omfattende arbeidet også vil fortsette i 2013. Det er komiteen tilfreds med.

Komiteen registrerer at stadig flere forbrukere inngår avtaler om kjøp av digitale tjenester som f.eks. musikk, film, spill og applikasjoner på nett eller via telefon. Komiteen er enig i at Forbrukerombudet også i 2013 arbeider for at vilkårene som gjelder for disse avtalene, er klare og rimelige og sikrer en trygg avtaleprosess.

Komiteen viser også til at standardkontrakter til Standard Norge for håndverkstjenester på boliger er blitt frikjøpt av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet og blitt gratis og dermed lettere tilgjengelig. Komiteen er glad for at dette blir videreført, og viser til at frikjøpet er med på å redusere tallet på tvister og svart arbeid i byggebransjen. I tillegg øker det tryggheten for forbrukeren og medvirker til økt tillit i byggebransjen.

Bedre vernet for sårbare forbrukergrupper

Komiteen synes det er positivt at Forbrukerombudet fortsetter sitt arbeid rettet mot de forbrukerutfordringer unge voksne i aldersgruppa 18–25 år blir utsatt for. I den sammenheng vil ombudet også i 2013 fortsette arbeidet med forbrukerutfordringer for barn, unge voksne, eldre eller andre grupper forbrukere som lettere blir utsatt for villedende markedsføring eller som har et særlig behov for vern.

Når stadig flere og yngre barn har egne mobiltelefoner, er de òg mer tilgjengelig for direkte rettet markedsføring som telefonsalg og reklame på sms og i sosiale medier. Komiteen er av den grunn svært fornøyd med at Forbrukerombudet vil bidra til å hindre at barn og unge blir utsatt for direkte kjøpsoppfordringer i disse kanalene.

Arbeide internasjonalt for bedre forbrukervern

Komiteen viser til at i EU er flere direktiv om forbrukervern under arbeid. Forbrukerombudet har vært svært kritisk til mye av dette arbeidet fordi direktivene vil totalharmonisere viktige spørsmål fra kontraktsretten. Komiteen deler denne bekymringen.

Komiteen er kjent med at Forbrukerombudet har arbeidet tett med flere departement og Forbrukerrådet for å påvirke innholdet i direktivene. Komiteen stiller seg bak at dette arbeidet også må fortsette i 2013.

Komiteen viser til at markedsføringsloven fra 2009 er en delvis implementering av et totalharmonisert europeisk regelverk som forbyr urimelig markedsføring. Det er derfor viktig at Forbrukerombudet arbeider kontinuerlig med å påvirke tolkingene av direktivet, slik at terskelen for hva som er villedende eller urimelig, ikke blir satt lavere enn det vi ønsker i Norge. Komiteen stiller seg bak en slik prioritering og at dette skjer i et tett samarbeid med de andre europeiske landene.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti, påpeker at det er særlig viktig at arbeidet med å stoppe ulovlig markedsføring eller urimelige vilkår i tilfeller der utenlandske selskap retter seg mot norske forbrukere, og der norske selskap retter seg mot forbrukere i andre europeiske land, får høy prioritet.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til regjeringens fremlegg og støtter dette.

2.27 Kap. 2530 Foreldrepenger

Komiteen vil fremheve at Norge har en av verdens beste permisjonsordninger ved barns fødsel som gir gode muligheter for foreldre til å kombinere småbarnsomsorg og yrkesaktivitet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at fedrekvoten er foreslått utvidet med to uker til 14 uker fra 1. juli 2013, og at begge ukene er nye uker som tilføres foreldrepermisjonsordningen. Flertallet viser til at foreldrepermisjonsperioden dermed har økt fra 43 uker med 100 pst. lønnskompensasjon eller 53 uker med 80 pst. lønnskompensasjon i 2005 til 49/59 uker, hvorav fedrekvoten har økt fra 5 uker til 14 uker fra 1. juli 2013. Flertallet viser videre til at begge foreldre fra 1. juli 2013 har like lange øremerkede perioder etter fødselen, og at fellesdelen etter at den nye ordningen trer i kraft 1. juli 2013 blir på 18/28 uker. Flertallet viser til at regjeringen dermed har innført forslaget fra Mannspanelet. Flertallet er svært tilfreds med at mor og far på denne måten likestilles som foreldre, og mener at en stor fellesdel er med på å sikre frihet for den enkelte familie. Flertallet viser til at fellesskapet gjennom foreldrepermisjonsordningen med dette tilbyr familiene 18 063 200 000 kr for å sikre barn tid sammen med sine foreldre, og foreldre mulighet til å kombinere omsorg for barn med yrkesaktivitet.

Flertallet viser til at det i dag er slik at etter et samlivsbrudd vil den gjenværende del av stønadsperioden tilfalle den av foreldrene som barnet bor fast hos, med mindre foreldrene er enige om noe annet. Komiteen har mottatt enkelte henvendelser fra foreldre som oppfatter dette som urimelig. Flertallet ber regjeringen vurdere om loven kan endres slik at det i enkelte tilfeller kan utbetales foreldrepenger til en forelder som ikke bor sammen med barnet.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen foreslår å øke foreldrepermisjonen med to uker til 49/59 uker fra 1. juli 2013. Fra samme tidspunkt innføres tredeling av foreldrepengeordningen med en lik kvote til hver av foreldrene på 14 uker. Perioden som er til valgfri fordeling mellom foreldrene vil bli på 18 uker ved 100 prosent dekning, og 28 prosent ved 80 prosent dekning. Dette medlem mener regjeringen er i ferd med å gjøre den valgfrie delen av foreldrepermisjonen for liten og frykter for familienes fleksibilitet og videre oppslutning om fedrekvoten. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti ønsker en foreldrepermisjon på 68 uker der 10 uker er forbeholdt hver av foreldrene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti etterlyser forenklingsarbeidet med foreldrepengeordningen som regjeringen viste til i forbindelse med statsbudsjettet for 2011. Disse medlemmer viser til Riksrevisjonens årsrapport for 2011 som påviser et uakseptabelt høyt nivå av feil ved Navs saksbehandling av foreldrepenger. Riksrevisjonen ser alvorlig på forholdet og påpeker at mange av feilene har sammenheng med et komplekst og detaljorientert regelverk som ikke er entydig. Riksrevisjonens påpeker at Arbeids- og velferdsdirektoratet har opplyst at det er avhengig av tilbakemeldinger fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet for å kunne rette opp flere av feilene, og at direktoratet har sendt departementet forslag til regelverksendringer. Disse medlemmer forventer at dette arbeidet gis prioritet, og er bekymret for fremdriften i arbeidet med å forenkle foreldrepengeordningen.

Post 70 Foreldrepenger ved fødsel, overslagsbevilgning

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti vil understreke at det er viktig at familier opplever at foreldrepermisjonsordningen gir rom for fleksibilitet og tilpasning til hver enkelt families situasjon. Alle familier er forskjellige og har ulike behov og ulike vilkår som må tas hensyn til og gis rom for.

Disse medlemmer vil påpeke at Riksrevisjonen har funnet feil med beløpsmessige konsekvenser for bruker i én av fem kontrollerte saker om foreldrepenger i 2011, og imøteser på denne bakgrunn fremdrift i arbeidet med forenkling av foreldrepengeordningen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil sikre familienes valgfrihet gjennom at de fritt skal kunne dele foreldrepermisjonen mellom seg. Disse medlemmer mener det er galt at barnet skal miste permisjonstid hjemme om far eller mor av ulike årsaker ikke har anledning til å ta ut hele eller deler av kvoten. Disse medlemmer mener videre at det er viktig for hele familien at alle mødre og fedre får lik mulighet til å ta en del av foreldrepermisjonen.

I Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 legges det til grunn at selvstendig uttaksrett og avskaffelse av fedrekvoten vil koste 170 mill. kroner i 2013, og komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet anslår at 169,15 av disse vil komme inn under post 70.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag til ny foreldrepermisjonsordning som likestiller mors og fars rettigheter og sikrer den enkelte familie rett til å bestemme fordelingen av permisjonen.»

Post 71 Engangsstønad ved fødsel og adopsjon, overslagsbevilgning

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013, hvor flere familier får rett til foreldrepenger som følge av at fedre og mødres uttaksrett likestilles. Disse medlemmer viser til regjeringens egne tall, som sier at behovet for utbetaling til engangsstønad i så fall kan reduseres med mer enn 300 mill. kroner, og kutter derfor nøkternt 300 mill. kroner på denne posten.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener dagens ordning med engangsstønad ved fødsel er den største urettferdigheten i dagens familiepolitikk. Mens en kvinne som har opptjent rett til foreldrepenger kan få utbetalt opptil 445 000 kroner fra staten over ett år, må en kvinne uten opptjent rett ta til takke med en engangsutbetaling på 35 000 kroner. Dette gjelder rundt 11 000 norske kvinner hvert år. Den reelle taperen i dette systemet er barnet. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det foreslås å doble engangsstønaden til 1 G i 2013. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti har som mål å heve engangsstønaden til 2 G.

Dette medlem viser til at likestillingsutvalget overleverte sine anbefalinger til regjeringen 25. september 2012. I den offentlige utredningen «Politikk for likestilling» anbefales det å innføre en foreldrepengeordning som er uavhengig av yrkesaktivitet for de som har svak tilknytning til arbeidslivet. Likestillingsutvalget sier at forskjellene i økonomiske vilkår mellom de som har rett til foreldrepenger, og de uten slik rett, er urimelig stor i dag. Utvalget påpeker at det offentlige er opptatt av å sikre økonomien til foreldre som jobber, men mindre opptatt av økonomien til foreldre som har liten tilknytning til arbeidslivet – som for eksempel studenter. Utvalget ender opp med å anbefale at det innføres en løpende minsteytelse for foreldrepenger, tilsvarende 2 G. Dette medlem viser til at regjeringen dermed har fått en anbefaling som gir gode argumenter for å gjøre noe med det som man lovte å se nærmere på i Soria Moria.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en vurdering av engangsstønaden med utgangspunkt i Likestillingsutvalgets forslag.»

Post 72 Feriepenger av foreldrepenger, overslagsbevilgning

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til regjeringens budsjettfremlegg og støtter dette.

Post 73 Foreldrepenger ved adopsjon, overslagsbevilgning

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under kap. 2530 post 70, samt til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013. Her legges det til grunn at selvstendig uttaksrett og avskaffelse av fedrekvoten vil koste 170 mill. kroner i 2013, og disse medlemmer anslår at 0,85 av disse vil komme inn under post 73.

2.28 Kap. 3842 Familievern

Post 1 Diverse inntekter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til regjeringens budsjettfremlegg og støtter dette.

2.29 Kap. 3846 Familie- og likestillingspolitisk forskning, opplysningsarbeid mv.

Post 1 Prosjektinntekter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til regjeringens budsjettfremlegg og støtter dette.

2.30 Kap. 3855 Statlig forvaltning av barnevernet

Post 1 Diverse inntekter

Komiteen vil vise til at størstedelen av inntektene på posten er eit resultat av at kommunane skal dekkje ekstrautgifter som gjeld den einskilde bebuaren ved plassering i statlege tiltak, når utgiftene ikkje er knytte til tiltak som er ein del av institusjonstilbodet. Komiteen vil vidare vise til at dette er nærmare spesifisert i rundskriv Q-06/2007.

Komiteen merkar seg at inntektene vil vere lågare når ein nyttar mindre institusjon, og at posten blei nysaldert i 2010 og 2011. Posten ble redusert i revidert nasjonalbudsjett for 2012 som følgje av sviktande inntekter. Komiteen vil vise til at dette saman med utviklinga dei siste åra har ført til at inntektskravet ikkje er nådd, og at ein difor reduserer løyvinga på posten med 15 mill. kroner tilsvarande det reduserte inntektskravet frå revidert nasjonalbudsjett 2012. Komiteen vil vidare vise til at regjeringas forslag om ei løyving på 13,4 mill. kroner på posten og støttar dette.

Post 2 Barnetrygd

Komiteen viser til regjeringas forslag og støttar dette.

Post 60 Kommunale egenandeler

Komiteen viser til regjeringas forslag og støttar dette.

2.31 Kap. 3856 Barnevernets omsorgssenter for enslige, mindreårige asylsøkere

Post 4 Refusjon av ODA-godkjente utgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til regjeringens budsjettfremlegg og støtter dette.

2.32 Kap. 3858 Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

Post 1 Diverse inntekter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til regjeringens budsjettfremlegg og støtter dette.

2.33 Kap. 3859 EUs ungdomsprogram

Komiteen merker seg at posten gjelder tilskuddet fra Europakommisjonen til drift av det nasjonale kontoret for EUs ungdomsprogram Aktiv ungdom, jf. kap. 859.

Post 1 Tilskudd fra Europakommisjonen

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til regjeringens budsjettfremlegg og støtter dette.

3. Oversikt over kapitler og poster – rammeområde 3

Nedenfor følger en oversikt over regjeringens bevilgningsforslag under rammeområde 3 (Kultur) slik de fremkommer i Prop. 1 S (2012–2013).

90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet.

I

II

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Kulturdepartementet i 2013 kan:

• 1.

  overskride bevilgningen under	mot tilsvarende merinntekt under
  kap. 300 post 1	kap. 3300 post 1
  kap. 320 post 1	kap. 3320 postene 1 og 3
  kap. 322 post 1	kap. 3322 post 1
  kap. 323 post 1	kap. 3323 post 1
  kap. 324 post 1	kap. 3324 post 1
  kap. 326 post 1	kap. 3326 post 1
  kap. 329 post 1	kap. 3329 post 1
  kap. 334 post 1	kap. 3334 post 1
  kap. 339 post 1	kap. 5568 post 73

• 2. overskride bevilgningen under kap. 324 Scenekunstformål, post 21 Spesielle driftsutgifter med et beløp som tilsvarer alle merinntektene på kap. 3324 post 2 Billett- og salgsinntekter. Ubrukte merinntekter kan regnes med ved utregning av overførbart beløp på post 21.

• 3. overskride bevilgningene under post 21 Spesielle driftsutgifter under kap. 329, kap. 334, og kap. 339 med et beløp som tilsvarer alle merinntektene på hhv. kap. 3329, post 2 Inntekter ved oppdrag, kap. 3334, post 2 Inntekter ved oppdrag og kap. 3339, post 7 Inntekter ved oppdrag. Ubrukte merinntekter kan regnes med ved utregning av overførbart beløp på post 21.

III

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Kulturdepartementet i 2013 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

IV

Dekning av forsikringstilfelle

Stortinget samtykker i at Kongen i 2013 kan inngå avtaler om forsikringsansvar i forbindelse med større utstillinger i Norge av kunstverk både i utenlandsk og norsk eie innenfor en samlet ramme for nytt og gammelt ansvar som til enhver tid ikke må overstige 4 000 mill. kroner.

V

Fastsetting av fordelingsnøkler for visse tilskudd

Stortinget fastsetter følgende fordelingsnøkler for 2013:

• 1. Det ordinære offentlige driftstilskuddet til region-/landsdelsinstitusjoner fordeles mellom de offentlige tilskuddspartene med 70 pst. på staten og 30 pst. på regionen, jf. kap. 323 Musikkformål, post 71 Region-/landsdelsinstitusjoner og kap. 324 Scenekunstformål, post 71 Region-/landsdelsinstitusjoner.

• 2. Det ordinære offentlige driftstilskuddet til de nordnorske knutepunktinstitusjonene med unntak av Nordnorsk Kunstmuseum, fordeles mellom de offentlige tilskuddspartene med 70 pst. på staten og 30 pst. på regionen, jf. kap. 322 Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom, post 72 Knutepunktinstitusjoner og kap. 323 Musikkformål, post 72 Knutepunktinstitusjoner.

• 3. Det ordinære offentlige driftstilskuddet til de øvrige knutepunktinstitusjonene fordeles mellom de offentlige tilskuddspartene med 60 pst. på staten og 40 pst. på regionen, jf. kap. 323 Musikkformål, post 72 Knutepunktinstitusjoner, kap. 324 Scenekunstformål, post 72 Knutepunktinstitusjoner, kap. 326 Språk-, litteratur- og bibliotekformål, post 72 Knutepunktinstitusjoner og kap. 328 Museums- og andre kulturvernformål, post 70 Det nasjonale museumsnettverket.

• 4. Det offentlige driftstilskuddet til region- og distriktsoperatiltak fordeles mellom de offentlige tilskuddspartene med 70 pst. på staten og 30 pst. på regionen, jf. kap. 324 Scenekunstformål, post 73 Region- og distriktsopera.

VI

Fastsetting av gebyrer og avgifter m.m.

Stortinget samtykker i at for 2013 skal:

• 1. gebyret for merking og registrering av hver kopi av et videogram for utleie eller salg være 0,60 kroner. Kulturdepartementet kan sette ned eller frita for gebyr i visse tilfelle.

• 2. avgiften pr. videogram for omsetning i næring til Norsk kino- og filmfond være 3,50 kroner.

• 3. avgiften for forhåndkontroll av kinofilm være en grunnavgift på 23 kroner per minutt film og en oppsetningsavgift på 700 kroner per premiereoppsetning. Oppsetningsavgiften gjelder antall oppsetninger ut over 15 oppsetninger.

• 4. kringkastingsavgiften for fjernsynsmottakere være 2 482 kroner ekskl. merverdiavgift. Tilleggsavgiften ved forsinket betaling av kringkastingsavgiften og når melding ikke blir gitt etter reglene i lov av 4. desember 1992 nr. 127 om kringkasting § 8-1 andre ledd, skal være 15 pst. av kringkastingsavgiften.

VII

Fordeling av Norsk Tipping AS’ overskudd

Stortinget samtykker i at fordelingen av Norsk Tipping AS’ overskudd fra og med 2015 endres slik at 64 pst. skal fordeles til idrettsformål, 18 pst. til kulturformål og 18 pst. til samfunnsnyttige eller humanitære organisasjoner som ikke er tilknyttet Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité. Midlene til kulturformål skal fordeles av Kongen.

4. Stortingets vedtak om rammesum for rammeområde 3

Ved Stortingets vedtak 27. november 2012 er netto utgiftsramme 3 endelig fastsatt til kr 8 735 809 000 jf. Innst. 2 S (2012–2013). De fremsatte bevilgningsforslag nedenfor under rammeområde 3 er i samsvar med denne netto utgiftsrammen, jf. Stortingets forretningsorden § 41.

4.1 Komiteens hovedprioriteringer for rammeområde 3

Sammenlignende oversikt over regjeringspartienes forslag innenfor rammen for rammeområde 3 Kultur. Tabellen viser kun kapitler og poster med avvikende forslag til bevilgning.

4.1.1 Hovedprioriteringer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, leder Gunn Karin Gjul, Kåre Simensen, Arild Stokkan-Grande og Lene Vågslid, fra Sosialistisk Venstreparti, Rannveig Kvifte Andresen og fra Senterpartiet, Olov Grøtting, viser til den rød-grønne regjeringens historiske satsing på kultur, som har blitt gjennomført fra 2005 og frem til i dag. Denne regjeringen tar kulturen på alvor, og er derfor garantisten for at Kulturløftet skal komme i havn med 1 prosent av statsbudsjettet innen 2014.

Flertallet viser til at kunst, kultur, idrett og frivillighet gjør samfunnet rikere på opplevelser. Flertallet viser til at regjeringen har en visjon om at Norge skal bli en ledende kulturnasjon som legger vekt på kultur i alle deler av samfunnslivet. Kunst og kultur har en stor verdi i seg selv. Samtidig betyr satsing på kultur flere arbeidsplasser, integrering, fattigdomsbekjempelse, helse, livskvalitet, læring og næringsutvikling.

Flertallet mener at kultur er et viktig element i samfunnsbyggingen. Kulturpolitikken må respektere kunsten og kulturens egenverdi, samtidig som vi gjennom et kulturløft også bidrar til å nå andre samfunnsmål. Videre vises det til at kulturpolitikkens viktigste oppgave er å legge til rette for et mangfold av ulike kulturtilbud og kunstneriske uttrykk. Flertallet mener ett prioritert mål i kulturpolitikken er å sikre at alle får tilgang til kunst- og kulturopplevelser, samt å sørge for at muligheten til å uttrykke seg gjennom kunst og kultur ikke skal være avhengig av geografi eller sosiale skillelinjer.

Flertallet vil understreke viktigheten av at tilgangen til et mangfold av kunst- og kulturopplevelser er god og at alle har muligheten til å uttrykke seg gjennom kunst og kultur. De ulike kunstområdene gir oss personlige opplevelser, gjenkjennelse og nye perspektiver, anerkjennelse og mening, uro og refleksjon, alvor og glede, historisk tilhørighet og ambisjoner for framtiden. Flertallet mener at samfunnet blir rikere ved et mangfold av kunstuttrykk og kunstopplevelser. Det er derfor et hovedmål for kulturpolitikken å bidra til gode vilkår for å skape, formidle og oppleve skapende kunst.

Flertallet viser til at gjennom det offentliges engasjement skal geografiske, økonomiske eller andre sosiale skillelinjer bygges aktivt ned. Markedet alene kan ikke utvikle et godt kunst- og kulturtilbud. Offensivt offentlig engasjement er nødvendig, spesielt når det gjelder å sikre nyskaping, bredde og mangfold.

Flertallet vil understreke at den kunstneriske friheten og mangfoldet må sikres. Det er viktig å sikre opphavsmenns og utøveres rettigheter på kulturfeltet.

Flertallet vil legge vekt på at de nasjonale og regionale kulturinstitusjonene er viktige kulturformidlere. Det er viktig at disse utvikles og fornyes for å tiltrekke seg publikum. Frie grupper på scenekunstfeltet må ha forutsigbare rammevilkår.

Flertallet viser til at Norge er et lite språkområde, og det norske språket er under konstant press. Det er behov for en offensiv språkpolitikk, slik at norsk forblir det foretrukne språk i alle deler av norsk samfunnsliv. Flertallet vil peke på det verdifulle mangfoldet som ligger i det å ha to norske skriftkulturer.

Flertallet mener at det offentlige har et spesielt ansvar for å ta vare på kulturområder som har verdier utover en ren kommersiell appell. Markedet alene er ikke tilstrekkelig for å sikre kvalitet, nyskaping og mangfold innen kulturlivet.

Flertallet mener at kulturarven er en uerstattelig kilde til innsikt, identitet og opplevelse. Det er derfor viktig å sikre en god institusjonsstruktur som kan ivareta det brede spekteret av faglige oppgaver et museum må dekke. Vi forvalter vår kulturarv på vegne av kommende generasjoner, og derfor er det vårt ansvar at den ikke forringes.

Flertallet viser til at de frivillige organisasjonene spiller en viktig rolle i samfunnet som demokratiske og kulturelle aktører. Momskompensasjonsordningen for frivillige organisasjoner er den største satsingen på frivillighet over statsbudsjettet noensinne og bidrar til å styrke lokal aktivitet. I 2011 mottok mer enn 14 000 foreninger og lag kompensasjon over ordningen. Ordningen er enkel og ubyråkratisk og det kreves ingen rapportering for bruk av midlene. Totalt foreslås det en bevilgning på 948,5 mill. kroner til ordningen i 2013. Totalt skal ordningen trappes opp til 1,2 mrd. kroner i 2014.

Flertallet viser til at det er en viktig offentlig oppgave å sikre et tilbud av film og andre audiovisuelle produksjoner som reflekterer vår historie, vår kultur og vårt språk. Samtidig ser vi et stort nasjonalt og internasjonalt marked for filmopplevelser som Norge bør ha en ambisjon om å ta større deler av.

Flertallet mener at mangfold og kvalitet i mediene er viktig for god nyhetsformidling, kulturformidling og det demokratiske ordskiftet.

Flertallet mener idretten representerer viktige verdier og er landets største folkelige bevegelse. En hovedutfordring i den statlige idrettspolitikken er å stimulere til økt aktivitet, både innen topp- og breddeidrett. Fri tilgang til natur, bygging av flere idrettsanlegg og bedre tilrettelegging for fysisk aktivitet er viktig for å gi folk mulighet til rekreasjon og til å ta vare på egen helse. Flertallet viser til at fra og med 2015 foreslår regjeringen at fordelingen endres slik at 64 pst. skal fordeles til idrettsformål, 18 pst. til kulturformål og 18 pst. til samfunnsnyttige eller humanitære organisasjoner som ikke er tilknyttet Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité. Flertallet har merket seg at som ledd i innfasingen av den nye fordelingsnøkkelen legger regjeringen ifm. budsjettforslaget for 2013 fram forslag om endringer, slik at Norsk Tippings overskudd fordeles med 47,9 pst. til idrettsformål, 14,6 pst. til kulturformål utenfor statsbudsjettet, 18 pst. til humanitære og samfunnsnyttige organisasjoner og 19,5 pst. til kulturformål.

4.1.2 Hovedprioriteringer fra Fremskrittspartiet

Frihet i kultursektoren

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Solveig Horne, Øyvind Korsberg og Ib Thomsen, mener kulturen må få være fri og uavhengig av politisk styring, hvor frivillighet og engasjement må være de bærende drivkreftene for all kulturell utfoldelse. Det vil alltid være rom for både profesjonelle og amatører innen feltet, og disse medlemmers tilnærming er å målrette innsatsen slik at den når flest mulig mennesker.

En fri og uavhengig presse er videre en forutsetning for demokratiet, ytringsfriheten og rettsstaten. For å sikre konkurranse og mangfold i mediene mener disse medlemmer det er svært viktig med etableringsfrihet i medienæringen, og ønsker en fri konkurranse i mediemarkedet uten økonomisk bidrag fra staten. Disse medlemmer vil dessuten redusere NRK-lisensen, for å på sikt fjerne denne helt.

Disse medlemmer mener desentralisert finansiering er viktig for å unngå unødig maktkonsentrasjon. For kultursektorens del vil dette innebære å spre finansieringen i større grad vekk fra tung offentlig finansiering, og disse medlemmer viser til at det i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 legges opp til økt desentralisert finansiering av kultursektoren gjennom både generelle skattelettelser og gjennom å stimulere til økte gavebidrag til kulturen. Tall fra regjeringen viser at effekten av skattelettelsene alene vil sørge for at kultursektoren i sum tilføres mer penger med Fremskrittspartiets alternative budsjett enn med regjeringens budsjett, og disse medlemmer poengterer at dette på en god måte illustrerer hvordan en moderne og frihetsorientert politikk med redusert offentlig forbruk er et sterkt bidrag for å sikre effektiv og desentralisert finansiering.

Frivillighet, barn og ungdom først!

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiets hovedfokus i kulturpolitikken har vært, og skal fortsatt være, frivillighet, barn og ungdom. Der de andre partiene knapt skiller seg fra hverandre i sin kamp om å tekkes flest mulig over hele kulturfeltet, så er disse medlemmer tydelige på at profesjonell utøvelse i størst mulig grad skal finansiere seg selv. Disse medlemmer vil understreke at frivilligheten er viktig på flere plan, både mht. aktivisering/helse, demokratiopplæring, sosialisering og konkrete bidrag i velferdssamfunnet, og at særlig barn og ungdom vil nyte godt av Fremskrittspartiets politikk på dette feltet.

Rettferdig merverdiavgift

Disse medlemmer er tydelige motstandere av unødvendig byråkrati. Tungt byråkrati er ikke å ivareta vår store frivillige sektor, men disse medlemmer registrerer at sektoren dessverre har utfordringer knyttet til dette i dag. Pga. momskompensasjonsordningen pålegges organisasjoner ekstra papirarbeid, og disse medlemmer vil erstatte denne med et rent momsfritak. Inntil det blir flertall for dette fullfinansierer disse medlemmer opptrappingen i kompensasjon, noe regjeringspartiene – som vanlig – svikter på.

Disse medlemmer registrerer at det også for de profesjonelle aktørene finnes utfordringer. Både for aviser og bøker eksisterer det et generelt momsfritak, noe disse medlemmer ser er et positivt tiltak. Regjeringen behandler derimot e-aviser og e-bøker som noe helt annet enn de samme avisene og de samme bøkene i papirformat, noe disse medlemmer oppfatter som underlig. Disse medlemmer registrerer at denne holdningen videre har ført til det snodige utfall at e-aviser og e-bøker er momspliktige med 25 pst., mens papirversjonene ikke er det. Dette er hva disse medlemmer kaller «å gå baklengs inn i fremtiden», og viser til at Fremskrittspartiet ønsker en full likebehandling av papir- og e-versjoner.

4.1.3 Hovedprioriteringer fra Høyre

Kulturens unike egenverdi

Komiteens medlemmer fra Høyre, Olemic Thommessen og Linda C. Hofstad Helleland, tar utgangspunkt i den unike egenverdien kunst og kultur har for den enkelte av oss. Tilgjengelighet til, kunnskap om, og deltagelse i, kulturlivet er viktige nøkler for det rommet vi som enkeltmennesker har til opplevelse og utvikling. Disse medlemmer ser livet som en sammenhengende dannelsesprosess der målet må være å utvikle det beste i seg selv i møte med alle de fellesskapene vi gjennom livet er en del av. Forståelsen av det samfunnet vi er en del av, og aktiv samfunnsdeltagelse, gir innsikt, skaper trygghet og engasjement, og bryter ned fremmedfrykt og fordommer. Et rikt og mangfoldig kulturliv er således etter disse medlemmers mening en viktig forutsetning for et godt samfunn der skapende mennesker bidrar til vekst på alle nivåer.

Kultur vokser best nedenfra

Disse medlemmer mener et rikt kulturliv best ivaretas gjennom en kulturpolitikk der målet er et kulturliv preget av mangfold, frihet og integritet. Kulturlivet skal ikke styres, eller ledes, av offentlige myndigheter, ei heller som utgangspunkt brukes som redskap for å oppnå politiske mål. Høyre ønsker et fritt kritisk kulturliv som finner sine egne veier og utfordrer sin samtid. Disse medlemmer viser til regjeringen Bondevik IIs kulturmelding, «Kulturpolitikk frem mot 2014» (St.meld. nr. 48 (2002–2003)), der det ble signalisert god økning i de økonomiske bevilgningene til kultur. Høyre har fulgt opp dette og stemt for betydelige økninger i budsjettene gjennom de senere år. Disse medlemmer mener imidlertid at regjeringens kurs i kulturpolitikken henger fast i gamle tilnærminger og at en god kulturpolitikk rettet inn mot en ny tid, med store omstillinger, gjør det nødvendig å være særlig opptatt av å finne grep som sikrer maktspredning, dynamikk og mangfold.

Kultur trenger offentlig støtte

Disse medlemmer mener det i lys av samfunnsutviklingen generelt har vært riktig, og nødvendig, å trappe opp bevilgningene til kultur. Høyres utgangspunkt er at det offentliges ansvar begynner der det sivile samfunn – frivilligheten, kulturbrukere, publikum, private aktører og markedet – ikke strekker til. Høyre mener markedet alltid vil spille en sentral rolle i finansieringen av kulturlivet. Markedet er grunnlaget for den kommunikasjonen kulturlivet har med verden rundt seg, markedet i et velferdssamfunn er demokratisk og gir gjennom sin innovasjonskraft betydelig tilpasningsevne i en tid med store omveltninger. Men Høyre legger også til grunn at markedet har begrensninger i forhold til den bredde, kvalitet og mulighet til deltagelse som vil etterspørres av innbyggere i et moderne vestlig samfunn. Særlig vil disse begrensningene bli tydelige i et lite marked som det norskspråklige. Høyre vil derfor også i årene som kommer legge opp til en sterk statlig deltagelse i finansieringen av kulturlivet.

Frivilligheten – en bærebjelke i vårt sivile samfunn

Disse medlemmer vil særskilt legge vekt på de frivillige organisasjonenes arbeid. De frivillige organisasjonene utgjør en bærebjelke i det sivile samfunn og er etter disse medlemmers synspunkt en viktig kraft i organiseringen av samfunnet som helhet. Disse medlemmer legger stor vekt på den demokratiske kraft de frivillige organisasjonene bærer i seg, og dermed betydningen av de frivillige organisasjonenes integritet. Disse medlemmer vil derfor understreke betydningen av å finne frem til nøytrale virkemidler i arbeidet for å styrke de frivillige organisasjonenes generelle stilling. Høyre har gjennom flere år arbeidet for å få frem et system der de frivillige organisasjonene ikke skulle bli belastet for moms, og er glad for at regjeringen nå har startet opptrappingen av rammen for momskompensasjon. Disse medlemmer merker seg at regjeringen i 2009 forpliktet seg til å øke momskompensasjonen til frivilligheten med ytterligere 1 mrd. kroner fra det daværende nivået på rundt 200 mill. kroner. Høyre støtter årets budsjett som bringer kompensasjonen opp til 948 mill. kroner. Disse medlemmer mener statens inntekter fra herreløs arv bør tilfalle frivilligheten, og viser til Høyres alternative statsbudsjett der det bevilges 25 mill. kroner til dette formålet.

Høyre øker tippenøkkelandelen nå

Disse medlemmer viser til at nordmenns deltakelse i idrett og frivillighet ligger på verdenstoppen. Idretten sprer glede og entusiasme både gjennom toppsporten og som breddebevegelse, og er også en viktig samfunnsaktør som integreringsarena og for folkehelsen. Regjeringen har i idrettsmeldingen foreslått at idrettens andel av tippenøkkelen skal økes med 18,5 pst. til 64 pst, i statsbudsjettet for 2013 tidfestes løftet til 2015. Idretten har med dette forventet en tredel av opptrappingen, til 6,2 pst., i 2013, men regjeringen har i statsbudsjettet kun foreslått å øke idrettens tippenøkkelandel med 2,4 pst. neste år. Disse medlemmer er opptatt av å gi idretten forutsigbare rammevilkår og vil sikre idrettens viktige arbeid for idrettsglede, kultur, folkehelse og integrering. Disse medlemmer foreslår derfor å øke idrettens tippenøkkelandel med 6,2 pst. i alternativt statsbudsjett for 2013. Kulturlivet taper ikke på Høyres forslag, det kompenseres fullt ut over statsbudsjettet.

Idrettsløft for anlegg

Disse medlemmer viser til merknadene i Innst. 14 S (2011–2012) om den rammestyrte ordningen for kompensasjon av merverdiavgift ved bygging av idrettsanlegg. Disse medlemmer har tidligere påpekt behovet for lik avgiftsmessig behandling og en åpen ordning basert på en overslagsbevilgning. Disse medlemmer viser til Idrettsforbundets rapport «Anlegg og spillemidler» fra 2011 og vil påpeke at etterslepet på idrettsanlegg har passert 2 mrd. kroner, samtidig som andelen tippemidler som går til idrettsanlegg går ned. Disse medlemmer foreslår derfor et løft for byggingen av idrettsanlegg ved å styrke posten med 100 mill. kroner i 2013.

Et fritt og selvstendig kulturliv

Disse medlemmer mener at de økte kulturbevilgningene krever større politisk bevissthet rundt spørsmålene om maktkonsentrasjon og ensretting enn det regjeringens politikk gir uttrykk for. Disse medlemmer ønsker derfor en politikk som tydelig leder til spredning av makt og bidrar til større mangfold. Disse medlemmer vil derfor følge opp spørsmål knyttet til den statlige organiseringen av virkemiddelapparatet der hensynet til rasjonelle administrative strukturer må veies opp mot maktkonsentrasjon og sentralisering. Disse medlemmer mener det er viktig å søke maktspredning så vel geografisk, som i forhold til rekrutteringen av de beslutningstagere som i praksis foretar tildelinger og gjør de økonomiske prioriteringene ut mot den enkelte søker. Disse medlemmer vil i tråd med dette ha en kritisk tilnærming til ytterligere administrativ sentralisering, slik vi har sett det gjennom de siste årene. Disse medlemmer er også svært skeptiske til den maktkonsentrasjonen man har vært vitne til for Norsk kulturråd. Færre antall rådsmedlemmer har fått større individuell innflytelse over en stadig større del av statens midler. Disse medlemmer mener det er ønskelig med en motkraft til kulturrådet. Disse medlemmer ønsker derfor å legge til rette for en kultur- og næringslivsorganisasjon ved siden av Norsk kulturråd basert på beslutningstagere fra andre miljøer og med aktiv medvirkning fra næringslivet. Disse medlemmer mener eksempelvis at organisasjonen «Arts & Business» kan utvikles videre med tanke på dette. Disse medlemmer viser til Høyres alternative kulturbudsjett der «Arts & Business» styrkes. Disse medlemmer ønsker politikk som sprer makten og gir flere fagmiljøer større tyngde, for eksempel ønsker disse medlemmer å bygge opp under den regionale filmsatsingen. Disse medlemmer mener også at Høyres satsing på det frie feltet innenfor musikk og teater bedre vil åpne for lokale og regionale initiativ. Disse medlemmer ønsker også å bidra til maktspredning gjennom å styrke private kilder i kulturlivet. Skatteinsentiver, stimulering til gaver og sponsorater og gaveforsterkning er eksempler på dette.

Betydningen av kulturelt entreprenørskap

Disse medlemmer mener det er svært viktig å styrke det private entreprenørskapet som finnes hos de selvstendige kunstnerne, og gruppene innenfor det frie feltet og legge til rette for økt publikumsutvikling. Dette gjenspeiles i Høyres alternative budsjettforslag der det foreslås økninger til tilskuddsordningen til de frie musikkensemblene, tilskuddsordningen for de frie gruppene innenfor teater og dans, samt basisfinansieringen på scenekunstfeltet.

Et løft for det frie kulturfeltet

Disse medlemmer viser til at den forholdsmessige fordelingen mellom institusjonene og det frie feltet ikke er vesentlig endret selv i en tid da bevilgningene gjennomgående har økt betydelig. Disse medlemmer mener det nå er på tide med et merkbart løft for det frie feltet og legger i tråd med dette opp til en omprioritering mellom institusjonene og det frie feltet. Disse medlemmer viser i denne forbindelse til Høyres alternative kulturbudsjett der tilskuddsordningen til musikkensemblene økes med 4 mill. kroner, tilskuddsordningene i Norsk kulturråd, herunder basisfinansieringen til fri scenekunst, økes med 21 mill. kroner, samt flere enkeltbevilginger under 78-postene. Disse medlemmer mener det frie feltet må få utvikle seg fritt ut genremessige føringer. Disse medlemmer mener nyskapingskriteriet som praktiseres ved tildelinger fra Norsk kulturråd er problematisk og bør fjernes.

Folkekultur og kulturarv

Disse medlemmer mener Norge, som andre land, har et særlig ansvar for å ta vare på eget lands kulturtradisjoner, jf. UNESCOs konvensjon om immateriell kulturarv. Disse medlemmer mener dette i for liten grad har vært prioritert fra regjeringens side og viser til Høyres budsjettforslag under Kunnskapsdepartementet og Miljøverndepartementet. Gjennom år med sterke økninger i kulturbevilgningene har folkekulturfeltet blitt hengende etter tross årlige forslag til økninger fra Høyres side. Høyre vil også ved dette budsjettet prioritere folkekulturområdet og foreslår økninger til Folkorg med 1 mill. kroner, Ole Bull Akademiet med 0,3 mill. kroner, 1 mill. kroner til Tilskuddsordningen for friluftsspill og 0,5 mill. kroner til Norske Festivaler.

Utviklingen av kulturskolen

Disse medlemmer støtter regjeringens intensjon om et bedre kulturtilbud for barn og unge, og mener dette ivaretas best ved å styrke kulturskoletilbudet i kommunene, og barn og unges tilbud om en kvalitativt høy kulturskoleopplæring. Disse medlemmer foreslår derfor å styrke kulturskolenes utviklingsmidler ved Norsk kulturskoleråd med 73,8 mill. kroner, for å få en best mulig utvikling av Norges kulturskoler, for et pilotprosjekt for talentutvikling, og også med tanke på å redusere køene.

Talentutvikling

Disse medlemmer mener det trengs et løft for talentutviklingen på kulturfeltet. Det å drive frem talenter innenfor kunstartene er ressurskrevende og handler om et helhetlig løp fra 5–6 årsalder og frem til endt utdannelse. Det er vesentlig for bredden i norsk kulturliv å sikre at økonomiske og sosiale kår ikke hindrer skolering og stimulering av unge talenter. Optimal talentutvikling krever utvikling av kulturskolenes kompetanse, tilgjengelige lærekrefter, og talentutviklingsprogrammer ved norske høyere læresteder. Disse medlemmer foreslår derfor å bevilge midler til et pilotprosjekt som løfter utviklingen av unge særlige kulturtalenter uavhengig av deres økonomiske og sosiale kår.

Arkiv – fortid for fremtiden

Disse medlemmer vil også påpeke de store utfordringene som ligger i arkivfeltet. Særlig er det grunn til å gjøre en innsats for å ta vare på de mange private arkivene som lagres under svært varierte forhold rundt om i landet. Disse medlemmer vil også påpeke at forholdet til den løpende arkivdanningen som ledd i saksbehandlingen, fortrinnsvis i offentlig sektor, i liten grad er ivaretatt i arkivpolitikken. Disse medlemmer foreslår i Høyres alternative budsjett en bevilgning på 0,5 mill. kroner til Landslaget for lokalarkiv.

Moderne kulturbygging

Disse medlemmer konstaterer at Norge har store utfordringer innenfor kulturbygg. Ikke minst gjelder dette på museumsfeltet. De lange ventelistene er et klart signal om behovet for ny politikk på dette området. Disse medlemmer mener regelverkene bør endres og at det i større grad inviteres til privat engasjement for å få fart på utbyggingen. Dette kan dreie seg om private langsiktige samarbeidspartnere, eller mer tradisjonelle former for OPS (offentlig, privat samarbeid Disse medlemmer mener det ville være nyttig å sette i gang enkelte pilotprosjekter på dette feltet.

Språkets betydning for kulturen

Disse medlemmer mener språket er vår viktigste kulturelle identifikasjon. Disse medlemmer mener det er behov for en mer helhetlig språkpolitikk, og viser i denne sammenheng til at språkarbeidet i dag ligger til flere departement som håndterer temaet ut fra varierende politiske hensyn og prioritet. Disse medlemmer støtter fullt ut videreføringen av det virkemiddelapparatet vi har for å støtte opp under nynorsk. I tillegg mener disse medlemmer det også er nødvendig å bidra mer i forhold til tiltak knyttet til bokmål/riksmål. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til Høyres alternative budsjett der Riksmålsforbundet styrkes med 0,5 mill. kroner utover regjeringens forslag. Disse medlemmer mener også det er svært viktig å bevare fremdriften i utarbeidelsen av en ny ordbok (BRO-prosjektet) basert på en videreføring av Det Norske Akademis store ordbok. Disse medlemmer viser til Høyres budsjett der dette prosjektet er lagt inn med 0,5 mill. kroner.

Litteratur for alle

Disse medlemmer vil satse på språklig kunnskap, og det vises i den sammenheng til satsinger under Utdanningsdepartementet og Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets budsjetter. For Kulturdepartementet følges dette opp gjennom ekstra bevilgning på 0,75 mill. kroner til Foreningen! les sitt arbeid for å sikre litteratur for lesesvake grupper.

Verdien av mangfoldige kulturuttrykk

Disse medlemmer mener det er viktig å se de fordelene som ligger i at Norge også er et flerkulturelt samfunn. Høyre ønsker å ha bærekraftige miljøer innenfor de tradisjonelle minoritetene i Norge. Høyre mener kulturen skal vokse nedenfra og i størst mulig grad forankres hos dem politikken angår. Høyre mener derfor det er riktig at Sametinget skal stå for prioriteringene innenfor tradisjonelt samiske uttrykk, og mellom samisk forankrede institusjoner. Disse medlemmer mener også at man i forhold til våre nye landsmenns kulturuttrykk må prioritere de initiativene som springer ut fra innvandrermiljøene selv. Disse medlemmer ønsker derfor å satse på initiativer som Nordic Black Theatre, Center for Afrikansk Kulturformidling og Cosmopolite som alle er tilgodesett i Høyres alternative kulturbudsjett.

Film i hele Norge

Disse medlemmer mener også det er viktig å styrke filmmiljøene rundt om i landet. Disse medlemmer mener de omorganiseringer av filmområdet som regjeringen har gjennomført har betydd en konsentrasjon av makt i «Filmens hus». Disse medlemmer mener det vil styrke norsk film å drive frem det mangfoldet filmsentrene og de regionale filmfondene representerer. Disse medlemmer viser til Høyres budsjett der de regionale filmfondene styrkes.

Et sterkt og effektivt NRK

Disse medlemmer mener NRK er en svært viktig institusjon så vel mediepolitisk som kulturpolitisk. Disse medlemmer viser til at Stortinget har vedtatt en allmennkringkasterplakat som styringsredskap for Stortinget, og dermed staten, som eier. Disse medlemmer mener dette legger grunnlaget for at finansieringen av NRK like gjerne kan gjøres direkte over statsbudsjettet som ved innkreving av TV-lisens. Disse medlemmer viser også til de store strukturelle og økonomiske endringer som skjer på medieområdet og mener det vil være riktig å tydeligere rendyrke NRK som offentlig finansiert virksomhet, noe som betyr en innstramning i forhold til NRKs adgang til reklamefinansiering eller utvikling av andre medieprodukter som også har kommersielt potensial. Disse medlemmer mener det er en sentral oppgave å sørge for at vi også i Norge har mer enn én kanal som inntar allmennkringkasterrollen og som legger vekt på nyhetsformidling, dokumentar og debatt. Disse medlemmer påpeker at dette så langt i hovedsak har vært ivaretatt av TV 2. Disse medlemmer mener det så langt mulig må legges til rette for at NRK fortsatt skal ha en privat eiet konkurrent.

En fremtidsrettet mediepolitikk

Disse medlemmer viser også til at Høyre gjennom flere år har etterlyst en gjennomgang av mediepolitikken med sikte på å møte de utfordringer den digitale mediehverdagen representerer. Disse medlemmer mener blant annet at produksjonsstøtten til papiravisene og deler av eierskapsloven ikke lenger fyller de funksjonene de var tiltenkt. Disse medlemmer foreslår derfor også i år kutt i produksjonstilskuddet til papiravisene. Disse medlemmer merker seg at regjeringen fremdeles ikke har kommet med forslag til løsninger i det viktige spørsmålet om mediemoms og mener dette er svært uheldig. Det er et fremskritt at produksjonsstøtten nå gjøres plattformnøytral, men momsspørsmålene er svært mye viktigere. Disse medlemmer ønsker en helhetlig mediepolitikk som stimulerer overgangen til digital plattform, dette innebærer blant annet lik momssats for analog og digital plattform.

I de mediepolitiske spørsmålene knyttet til digital formidling er disse medlemmer opptatt av at man finner frem til gode grep som ivaretar norsk innholdsproduksjon og vil i denne sammenheng påpeke betydningen av åpne løsninger. Disse medlemmer mener det er viktig å legge opp til en politikk som viderefører godt etablerte publisistiske tradisjoner i vårt land inn i en ny mediehverdag der formidlingen skjer på en stor bredde av plattformer.