Til Stortinget

1. Innledning

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Lise Christoffersen, Roald Aga Haug, Håkon Haugli, Ingalill Olsen og Eirik Sivertsen, fra Fremskrittspartiet, Per-Willy Amundsen, Gjermund Hagesæter og Åge Starheim, fra Høyre, Trond Helleland og Michael Tetzschner, fra Sosialistisk Venstreparti, lederen Heikki Holmås, fra Senterpartiet, Ola Borten Moe, og fra Kristelig Folkeparti, Geir Jørgen Bekkevold, behandler i denne innstillingen forslag om bevilgninger på statsbudsjettet for 2011 under de kapitler og poster som er fordelt til komiteen under rammeområdene 1 og 6.

Komiteen viser til at bevilgningsforslag under 90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet. Det vises til Innst. 3 S (2010–2011).

Komiteen har ved Stortingets vedtak 13. oktober 2010 fått tildelt kapitler under rammeområde 1 Statsforvaltning og rammeområde 6 Innvandring, regional utvikling og bolig, jf. Innst. 1 S (2010–2011). Ved Stortingets vedtak 25. november 2010 er netto utgiftsramme for rammeområde 1 fastsatt til kr 4 512 508 000 og for rammeområde 6 fastsatt til kr 16 437 424 000, jf. Innst. 2 S (2010–2011).

Komiteen viser til at i samsvar med forretningsordenen § 21 femte ledd, jf. Innst. S. nr. 243 (1996–1997), skal bare de forslagene som summerer seg til rammen for rammeområdene 1 og 6, og som er vedtatt ved behandlingen av Innst. 2 S (2010–2011), tas opp til votering ved behandlingen av denne innstillingen.

2. Kommuneøkonomi og kommunal forvaltning

2.1 Innledning

Komiteen viser til sitt ansvarsområde, kommunal forvaltning, og behandlingen av den årlige kommuneproposisjonen. På denne bakgrunn har komiteen funnet det formålstjenlig å ta med merknader om kommuneøkonomi og kommunal forvaltning i innstillingen. Når det gjelder bevilgningene til rammetilskudd til kommunesektoren, viser komiteen til rammeområde 19 i Innst. 3 S (2010–2011).

2.2 Generelle merknader fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener gode fellesskapsløsninger er det aller viktigste vi kan bruke penger på. Dette handler om trygge barnehageplasser. Det handler om en skole med flinke lærere der barna får kunnskap og trygghet. Og det handler om en verdig eldreomsorg der de gamle får den hjelpen og omsorgen de trenger.

Flertallet viser til at det er kommunene som leverer velferden. Derfor har regjeringen siden 2005 styrket kommunenes økonomi med 42 mrd. kroner. Kommunene bruker i all hovedsak de ekstra pengene på velferd.

Flertallet mener et viktig prosjekt for kommunene de neste årene blir å bygge ut pleie og omsorg slik at alle som har behov for sykehjemsplass eller heldøgns omsorgsbolig skal kunne få det. Flertallet viser til Prop. 29 S (2010–2011) der tilskuddsordningen til bygging av sykehjem og omsorgsboliger varsles styrket slik at gjennomsnittlig tilskuddssats økes fra 25 pst. til 35 pst. Samtidig foreslår regjeringen å gi kommunene én mrd. kroner i ekstra frie inntekter for 2010 for å øke deres økonomiske handlefrihet.

Flertallet peker også på at et annet viktig prosjekt for kommunene er å sikre at flest mulig elever kommer gjennom grunnskolen og videregående skole med godt læringsutbytte. Elevene skal bli bedre rustet fra grunnskolen av, få bedre støtte til å ta rette valg av videregående opplæring og det skal gjøres endringer i videregående som kan bidra til å motivere elevene til å fullføre. Styrking av kvaliteten i barnehage og skole er en viktig del av dette.

I tillegg til tilskuddsordninger for bygging av sykehjem og omsorgsboliger, er flertallet opptatt av at kommunene sikres midler gjennom økte frie inntekter til å kunne ansette flere folk innenfor skole, barnehage, pleie og omsorg. Kommunene har de siste årene fått økte frie inntekter og dette har blant annet resultert i flere årsverk i pleie og omsorg. Antall årsverk er økt med over 16 000 ved utgangen av 2009 sammenlignet med 2005. Det betyr bedre pleie og omsorg for mange mennesker.

Flertallet vil peke på at over 46 000 flere barn har fått plass i barnehage ved utgangen av 2009 enn ved utgangen av 2005. Det betyr mye for mange småbarnsforeldre. I perioden 2005–2009 har det blitt nærmere 40 000 flere årsverk i kommunal sektor. Under forrige regjering var tilsvarende tall mellom 5 000 og 10 000 årsverk. Årsaken til dette er høyere prioritering av styrket kommuneøkonomi.

Flertallet vil understreke at selv med et stramt økonomisk opplegg i statsbudsjettet for 2011, bevilges det mer penger til kommunesektoren også i 2011. Regjeringen legger opp til en realvekst i samlede inntekter til kommunesektoren på 5,7 mrd. kroner i 2011 i forhold til revidert budsjett 2010. Av dette er 2,75 mrd. kroner frie inntekter.

Det økonomiske opplegget legger til rette for at det kommunale tjenestetilbudet kan bygges ut i takt med befolkningsutviklingen.

I tillegg kommer særskilte satsinger på barnevern, barnehager, opprusting av skolebygg og kirker, samferdsel, nye sykehjemsplasser og omsorgsboliger, innen rusomsorg og på samhandlingsreformen.

Anslaget for kommunesektorens skatteinntekter i 2010 er økt med om lag 800 mill. kroner sammenliknet med anslaget i revidert nasjonalbudsjett 2010.

Flertallet er oppmerksomme på at en del kommuner opplever en vanskelig økonomisk situasjon. Mange kommuner peker på pensjonskostnader og økt lånegjeld som de viktigste årsakene til dette. Flertallet erkjenner at mange kommuner presser de årlige budsjettene til det ytterste for å gi et best mulig tjenestetilbud til sine innbyggere. Flertallet vil understreke at én mrd. kroner ekstra til kommunene i 2010 bidrar til å gjøre situasjonen noe lettere for mange kommuner.

Flertallet viser til at den rød-grønne regjeringen også har gjort fordelingen av midler kommunene imellom mer rettferdig. For å redusere forskjeller er det blitt økt omfordeling fra skattesterke til skattesvake kommuner.

Flertallet vil peke på at regjeringen i statsbudsjettet for 2011 følger opp forslaget til nytt inntektssystem for kommunene som ble fremmet i kommuneproposisjonen 2011. Det nye inntektssystemet vil bety et mer rettferdig system der inntektene fordeles etter oppdaterte, objektive kriterier som forklarer kostnadsforskjeller mellom ulike kommuner.

Flertallet viser til at en helhetlig gjennomgang av kostnadsnøklene ikke er blitt gjennomført siden Rattsø-utvalget på midten av 1990-tallet. Flertallet konstaterer at når såpass gamle tall oppdateres, blir det til dels store omfordelingsvirkninger. Derfor legger regjeringen opp til at kostnadsnøklene nå skal revideres hvert fjerde år.

Flertallet viser til at tilskuddene til barnehager innlemmes i rammefinansiering til kommunene med virkning fra 2011. Med denne endringen vil andelen øremerkede midler i kommunene være historisk lavt, noe flertallet er tilfreds med. Delkostnadsnøkkelen som er utarbeidet for barnehagesektoren har medført betydelige omfordelinger mellom kommunene i forhold til de øremerkede tilskuddene. Betydelige skjevheter mellom kommunene er dermed blitt rettet opp.

Inntektssystemet for kommunene sørger å utjevne utgiftsforskjeller mellom kommunene, slik at utgangspunktet for å produsere tjenester blir likt. Forutsetningen for dette systemet er at det har legitimitet. Flertallet har merket seg at det fra flere hold har blitt reist spørsmål knyttet til kriteriet «innbyggere med høyere utdanning». Selv om det er solid faglig grunnlag for kriteriet i en makroøkonomisk sammenheng, oppleves det i flere kommuner som en nedvurdering av egen befolkning. Sett i lys av at sektoren fortsatt er i sterk endring, grunnlaget for vektingen av kriteriet er data fra 2008 og at andelen barn i barnehage fortsatt er i vekst, er flertallet glad for at regjeringen har varslet at man vil følge situasjonen nøye, og vurdere delkostnadsnøkkelen for barnehager på nytt allerede neste år.

Fra 2011 vil barnehagene være en stor del av kommunesektoren, finansiert over rammetilskuddet. Flertallet understreker at barnehagene er et viktig og grunnleggende velferdstilbud som skal ha god kvalitet. Flertallet ber regjeringen følge utviklingen i sektoren nøye, slik at en eventuell uheldig utvikling kan avdekkes tidlig, og mottiltak kan settes inn. Flertallet viser til regjeringens mål om økt bruk av barnehage blant minoritetsspråklige, og ber om at utviklingen i barnehagebruk i denne gruppen følges nøye.

Flertallet har merket seg at tilskuddet til krisesentrene innlemmes i de frie inntektene fra 2011. Flertallet vil peke på at lov om kommunale krisesentertilbud ble vedtatt i Stortinget i juni 2009 og trådte i kraft 1. januar 2010. Flertallet vil understreke at samtlige kommuner med dette lovvedtaket har et ansvar for å sørge for et krisesentertilbud til personer som er utsatt for vold i nære relasjoner. Dette kan gjøres av kommunen selv eller i samarbeid med andre kommuner. Flertallet viser til Innst. 2 S (2010–2011) der et flertall i finanskomiteen uttaler:

«Flertallet viser imidlertid til at omfordelingsvirkningene kan medføre utfordringer for enkelte vertskommuner som har satset spesielt på å bygge opp krisesentertilbudet. Flertallet er opptatt av at tilbudet til volds- og trusselutsatte ikke må svekkes, særlig viktig er det å sikre at barna får et godt tilbud. Flertallet mener derfor at det som en overgangsordning for 2011 bør kunne gis ekstra midler til kommunene med de største omstillingsutfordringene, og foreslår 15 mill. kroner til dette formålet. Flertallet understreker at dette er en ettårig overgangsordning og forutsetter at kommunene ved en slik løsning vil ha tilstrekkelig tid til å tilpasse seg den nye finansieringsordningen. Ordningen administrerers av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, og midlene tildeles vertskommuner etter søknad.»

Skjønnstilskudd

Flertallet viser til retningslinjene for skjønnstildelingen 2011 der fylkesmennene «bes om å ta hensyn til kommuner som har spesielt høye kostnader knyttet til særlig ressurskrevende tjenestemottakere, og hvor dette ikke fanges tilstrekkelig opp gjennom inntektssystemet og toppfinansieringsordningen for særlig ressurskrevende tjenestemottakere». Dette vil kunne gjelde enkelte kommuner som har særlig mange ressurskrevende tjenestemottakere i forhold til innbyggertallet.

Flertallet er kjent med at retningslinjene for skjønnstildelingen fastslår at skjønnstilskuddet skal «kunne brukes til å løse problemer og utfordringer av både midlertidig og mer permanent karakter». Videre sier retningslinjene at «i den utstrekning skjønnstilskuddet ytes til kommuner som har problemer av mer permanent karakter, vil det være rimelig at det er en kontinuitet i skjønnstildelingen».

Flertallet er enig i denne vurderingen og vil derfor understreke at det er av stor betydning med forutsigbarhet i tildelingen av skjønnstilskudd begrunnet i antallet ressurskrevende tjenestemottakere for disse kommunene. Stor reduksjonen i skjønnstildelingen til ressurskrevende tjenester fra ett år til ett annet som ikke er godt begrunnet, strider mot slik forutsigbarhet.

Inndelingstilskuddet

Flertallet viser til regjeringens godkjenning av den omsøkte kommunesammenslåingen mellom Inderøy og Mosvik 1. januar 2012. Flertallet viser til sine merknader i Innst. 345 S (2009–2010) der regjeringen ble bedt om å vurdere om inndelingstilskuddet skulle utvides fra 10 til 15 år med avtrapping over 5 år. Flertallet vil understreke at eventuell omlegging av inndelingstilskuddet også vil gjøres gjeldende for nye Inderøy kommune.

Fysioterapi

Flertallet konstaterer at de kommunale fysioterapitjenestene er et viktig behandlings- og rehabiliteringstilbud som bidrar til høyere livskvalitet, bedre helse og raskere tilbakeføring til arbeidslivet. Flertallet mener dagens ordning med kommunale driftstilskudd kan føre til forskjellsbehandling av private fysioterapeuter. Flertallet ser også med bekymring på at mange kommuner har lagt seg på en praksis med små driftstilskudd, i strid med regjeringens påpekning av at hovedregelen er at en avtalebasert hjemmel skal være 100 pst.

Fagskoler

Flertallet vil understreke fagskolens betydning som en viktig del av utdanningskjeden. Flertallet viser til at ansvaret for finansieringen ble overført til fylkeskommunen fra 1. januar 2010. Flertallet mener regjeringen må høste erfaringer fra dagens finansieringsorganisering og foreslå utbedringer av eventuelle svakheter, for å sikre en forutsigbar og god finansiering av fagskolens ulike linjer.

Reduksjon av klimaslipp

Flertallet viser til at det er sterkt engasjement i kommunene for å redusere klimautslippene og til at så å si alle har laget klimaplaner. Flertallet viser videre til at KS ønsker en sterkere rolle for kommunene i klimaarbeidet og til at Arendal kommune har oppnådd store reduksjoner i klimautslipp og blitt landets første klimanøytrale kommune, gjennom å betale for utslippskvoter tilsvarende kommunens utslipp av klimagasser. Flertallet ber regjeringen vurdere virkemidler som kan støtte opp under kommunenes arbeid med reduksjoner i klimautslipp fram mot den varslede klimameldingen.

2.3 Generelle merknader fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener dagens modell for finansie-ringen av kommunesektoren er lite hensiktsmessig. Modellen sikrer verken likeverdige tilbud, tilstrekkelig omfang og kvalitet på tjenestene eller nødvendig økonomisk forutsigbarhet. Disse medlemmer ønsker at staten skal ta over det finansielle ansvaret for grunnleggende velferdstilbud som skole, eldre og pleie. Disse medlemmer er gjentatte ganger blitt nedstemt i Stortinget når de har foreslått dette og må derfor ta utgangspunkt i dagens finansieringssystem i budsjettbehandlingen, selv om dette er systemer vi ønsker å endre. Disse medlemmer vil i denne forbindelse vise til Fremskrittspartiets forslag og merknader om ønskede endringer i finansieringssystemet fremmet i Innst. 2 S (2010–2011).

Disse medlemmer registrerer at det er langt fra Soria Moria til den hverdagen mange folkevalgte, og ikke minst innbyggerne, i Kommune-Norge opplever. Skolebarn og eldre blir i dag utsatt for uverdige prioriteringer, og i mange kommunestyrer må lokalpolitikere prioritere mellom eldre og barn. Ofte ender begge opp som tapere. Disse medlemmer har merket seg at et betydelig antall kommuner leverer negative driftsresultat og stadig flere kommuner står i fare for å havne på ROBEK-listen. Disse medlemmer mener det er liten tvil om at kommunesektoren står foran en svært krevende situasjon. Økte kostnader og flere oppgaver spiser i stor grad opp den foreslåtte økningen fra regjeringen og gir lite igjen til de grunnleggende velferdstjenestene som har et stort behov for styrking.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i de siste fem årene har foreslått en styrking av kommunenes økonomi med over 10 mrd. kroner mer enn regjeringen. For 2011 ønsker disse medlemmer å gi kommunesektoren styrket økonomisk handlingsrom og viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett der det er lagt inn en økning på 3,7 mrd. kroner utover regjeringens forslag. I dette ligger blant annet et øremerket tilskudd til eldreomsorgen med 2,0 mrd. kroner, 1,0 mrd. kroner i økte, frie midler til kommunene og 700 mill. kroner utover regjeringens forslag til toppfinansieringsordningen til ressurskrevende tjenester. Dessuten videreføres barnehagetilskuddet i sin nåværende øremerkede form og tas ut av rammetilskuddet.

Disse medlemmer peker på at Fremskrittspartiet i mange år har foreslått å redusere antall forvaltningsnivåer i Norge fra tre til to, noe som medfører en avvikling av fylkeskommunen. Fylkeskommunen fremstår som et dyrt og unødvendig forvaltningsnivå uten nevneverdig legitimitet i befolkningen, og derfor vil disse medlemmer at oppgavene som i dag ligger i fylkeskommunene fordeles mellom stat, kommune og privat sektor. Disse medlemmer ønsker en reduksjon i overføringene til fylkeskommunene på 500 mill. kroner, og forventer at denne reduksjonen foretas i de administrative kostnadene til driften av fylkeskommunene.

Disse medlemmer foreslår også kutt i driftsutgiftene til fylkesmannsembetene som følge av at de på sikt ønsker å erstatte disse embetene med en forvaltningsdomstol samt forenkle mye av dagens lovverk.

Disse medlemmer mener det er en svakhet med dagens kostnadsnøkler at det ikke finnes et kriterium som sikrer kompensasjon til kommuner som ikke har vegforbindelse med nabokommuner. Disse medlemmer mener at dagens inntektssystem ikke fanger opp at en kommune ikke er landfast, mens det at deler av en kommune ikke er landfast, blir ivaretatt gjennom de tre reiseavstandskriteriene. De kommunene dette gjelder har større utgifter på mange felt siden de ikke kan samarbeide interkommunalt grunnet ferjestrekning. Dette gjelder områder som legevakt, brannvern osv. I dagens kostnadsnøkler er det tre kriterier som går på reiseavstand, men alle disse gjelder forholdet internt i en kommune og ikke nærheten til nabokommunene.

Disse medlemmer mener at kostnadsnøk-lene ikke bare må se på forholdene internt i en kommune, men også hvorledes kommunen har mulighet å samarbeide med andre om tjenester.

Disse medlemmer mener at denne problemstillingen bør vurderes i forbindelse med kommuneproposisjonen 2012 ved at gjeldende distriktspolitiske virkemidler utvides til også å omfatte disse kommunene. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen se på situasjonen til kommuner uten fastlandsforbindelse og vurdere nye kostnadsnøkler for utgiftsutjevning som fremlegges i forbindelse med kommuneproposisjonen for 2012.»

Ressurskrevende tjenester

Disse medlemmer viser til at kommunene gjennom flere år har fått erfare en markert utgiftsvekst når det gjelder personer med behov for ressurskrevende tjenester. Kommunene opplever komplekse situasjoner der omfattende pleie- og omsorgsbehov fører til at ressursene blir strukket svært langt. Disse medlemmer har merket seg at økningen i antall personer under 67 år som mottar slike tjenester, og deres omsorgsbehov har økt kraftig. Disse medlemmer ønsker at personer med behov for ressurskrevende tjenester får disse utført av kompetente og engasjerte omsorgsarbeidere. Derfor foreslår disse medlemmer en økning i bevilgningene til toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester i kombinasjon med at man samtidig styrker kommunenes økonomi med øremerkede midler til å styrke eldreomsorgen, for å sikre både de over og de under 67 år et faglig forsvarlig tilbud.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti i statsbudsjettet for 2010 vedtok å svekke toppfinansieringen for ressurskrevende tjenester ved at kompenseringssatsen ble redusert fra 85 pst. til 80 pst., og at innslagspunktet ble hevet vesentlig mer enn lønns- og prisstigning skulle tilsi. Disse medlemmer viser til at denne svekkelsen har gjort det vanskeligere for kommunene å gi et godt tilbud til denne gruppen.

Disse medlemmer ønsker å reversere dette vedtaket og viser til sitt alternative statsbudsjett der det foreslås en økning av kompensasjonsgraden fra 80 til 85 pst. Disse medlemmer vil også styrke ordningen ytterligere gjennom å redusere innslagspunktet fra kr 895 000 til kr 800 000 pr. bruker. På sikt ønsker disse medlemmer å senke innslagspunktet i denne finansieringsordningen til 400 000 kroner og vil gjøre dette trinnvis over en periode på flere år. Disse medlemmer har satt av en økt bevilgning på 700 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag for å dekke dette, og vil følge opp med ytterligere midler i revidert nasjonalbudsjett dersom etterspørselen etter disse tjenestene tilsier det.

Øvrige riksveier

Disse medlemmer viser til at regjeringen med bakgrunn i vedtak om forvaltningsreformen overførte over 17 000 km øvrige riksveier til fylkene 1. januar 2010. Disse medlemmer vil videre påpeke at disse medlemmer var imot flertallets vedtak om overføring av ansvaret for øvrige riksveier fra staten til fylkeskommunen og viser til sine merknader til forvaltningsreformen i Innst. S nr. 166 (2006–2007), jf. St.meld. nr. 12 (2006–2007), samt i Innst. O. nr. 30 (2008–2009), jf. Ot.prp. nr. 10 (2008–2009) om lov om endringer i forvaltningslovgivningen mv. Disse medlemmer mener staten fraskriver seg ansvar ved å overføre øvrige riksveier med et betydelig vedlikeholdsetterslep, uten å følge opp med tilstrekkelige økonomiske midler for å håndtere dette. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets forslag til alternativt statsbudsjett for 2011, som inneholder 6 198 mill. kroner ekstra i investeringsramme gjennom rentekompensasjonsordningen i statsbudsjettets kap. 1320 post 61 om rentekompensasjon til transporttiltak i fylkene. Disse medlemmer vil videre vise til at Fremskrittspartiets forslag til alternativt statsbudsjett for 2011 inneholder et utenlandsbudsjett der det er satt av 1 mrd. kroner til fylkesveiene. Disse medlemmer følger derved opp sitt eget forslag til Nasjonal transportplan i Innst. S. nr. 300 (2008–2009).

Fagskolene

Disse medlemmer vil videre vise til at disse medlemmer var imot overføring av fagskolene til fylkeskommunen og viser til sine merknader og forslag i Innst. O. nr. 89 (2006–2007), jf. Ot.prp. nr. 39 (2006–2007).

Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at fagskoleutdanning skal kunne følge dynamikken i næringslivet og dets skiftende behov, og mener det er viktig å sikre fagskolene en god finansieringsordning. Disse medlemmer er opptatt av å sikre et godt fagskolemiljø med forutsigbare økonomiske rammer, og vil på bakgrunn av dette øremerke midler til dette formålet i ny post på 115 mill. kroner.

Frafall i skolen

Disse medlemmer mener utviklingen med frafall i skolen er bekymringsfull. Disse medlemmer registrerer at de største ufordringene knyttet til frafall ligger i yrkesfaglig utdanning. For elever som starter på yrkesfag med forventninger om læreplass etter de to første årene, er faren for frafall enda større om læreplass ikke er tilgjengelig. Disse medlemmer mener at arbeidet med å framskaffe flere lærlingplasser må prioriteres. Det må gjøres mer attraktivt å ta inn lærlinger, slik at elevenes rett til fullførelse av sin videregående utdanning innen yrkesfag styrkes.

Disse medlemmer fremmer med dette følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan man kan sikre et tilstrekkelig antall lærlingplasser, og legge frem sak om dette for Stortinget senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2011.»

Kommunalt selvstyre

Disse medlemmer ønsker at kommunene skal få større frihet til å bestemme hvor mye innbyggerne skal betale i kommunal inntektsskatt, etter at staten har dekket kostnader knyttet til grunnleggende velferdstjenester. Fritt kommunalt skattøre innebærer blant annet at ulike kommuner og deres innbyggere får langt større påvirkningsmulighet når det gjelder skattenivå enn i dag. Disse medlemmer mener innbyggernes interesse for lokalpolitikken vil kunne øke markant med fritt skattøre, og rekrutteringsgrunnlaget til aktiv lokalpolitisk deltagelse vil bli vesentlig styrket. Disse medlemmer ser også på fritt kommunalt skattøre som et ledd i få større konkurranse mellom kommunene om arbeidskraft, næringsvirksomhet og investeringer.

Effektivisering i kommunesektoren

Disse medlemmer har gjennom en årrekke satt fokus på behovet for fornyelse og avbyråkratisering av Norge. Disse medlemmer har gjentatte ganger fremmet en rekke forslag om økt konkurranseutsetting, utfordringsrett, reduksjon av rapporteringskrav og skjemavelde. Offentlig sektor handler tjenester og varer for om lag 300 mrd. kroner hvert år, og disse medlemmer mener det ligger et stort potensial for innsparinger gjennom å ta i bruk flere elektroniske verktøy og med det synliggjøre det offentliges forespørsler for flere mulige leverandører. Til tross for at det har vært en utvikling på dette området de siste årene, mener disse medlemmer utviklingen bør gå raskere. Disse medlemmer foreslår derfor at det stilles krav til kommunesektoren om å ta i bruk elektroniske konkurransegjennomføringsverktøy (KGV) i løpet av 2011, gjennom at deler av innbyggertilskuddet vurderes holdt tilbake dersom det ikke følges opp.

Særskilte tilskudd

Disse medlemmer er tilfreds med at regjeringen i statsbudsjettet for 2011 foreslår å bevilge penger til forebygging av den negative utvikling i levekårsutfordringer. Disse medlemmer viser til at regjeringen i budsjettforslaget foreslår å videreføre satsingen i Groruddalen. Disse medlemmer er glad for at regjeringen foreslår et områdeløft på 3 mill. kroner i Bergen kommune, men påpeker samtidig at også andre byer opplever de samme utfordringene som gjenspeiler seg i Groruddalen og deler av Bergen. Etter disse medlemmers syn burde det også blitt bevilget tilsvarende midler til andre byer, etter de samme kriteriene som for Groruddalen-satsingen. Disse medlemmer vil derfor oppfordre regjeringen til å komme tilbake til Stortinget i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2011 med forslag om også å bevilge penger til andre norske byer som har tilsvarende utfordringer som Groruddalen har.

Disse medlemmer vil for øvrig vise til disse medlemmers merknader til hvert enkelt budsjettkapittel.

Supplerende stønad til personer over 67 år

Disse medlemmer var imot innføringen av suppleringsstønad for innvandrere uten opptjente pensjonsrettigheter, jf. Innst. O. nr. 56 (2004–2005), Ot.prp. nr. 14 (2004–2005), Besl. O. nr. 49 (2004–2005).

Disse medlemmer mener innbyggere uten opptjente pensjonsrettigheter ikke skal ha særskilte ordninger, men må forholde seg til sosiale ytelser slik øvrige innbyggere må ved manglende arbeids- eller pensjonsinntekter. Disse medlemmer mener denne ordningen må avvikles og posten overføres til kommunene gjennom innbyggertilskuddet for å veie opp behovet for økte utbetalinger til sosialhjelp.

Disse medlemmer viser til merknad vedrørende kap. 667 Supplerende stønad til personer over 67 år, fra Fremskrittspartiets fraksjon i arbeids- og sosialkomiteen i Innst. 15 S (2010–2011) og til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2011 hvor kap. 667 post 70 er redusert med 380 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme de nødvendige forslag for å oppheve lov om supplerande stønad til personar med kort butid i Noreg.»

Sykehuset i Østfold

Disse medlemmer har merket seg at hovedaktiviteten i Sykehuset Østfold planlegges flyttet fra Fredrikstad til nybygg i Sarpsborg. Fredrikstad står derfor overfor store endringsutfordringer som det er urimelig at lokalsamfunnet og kommunen kan bære alene.

Disse medlemmer ber departementet kartlegge konsekvenser av flyttingen og anbefale tiltak for å sikre langsiktig bærekraftig næringsutvikling i samarbeid med kommunen og næringslivets representanter.

2.4 Generelle merknader fra Høyre

Inntektssystemet

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at kommuneopplegget for 2011 baserer seg på regjeringen Stoltenberg II sitt inntektssystem for kommunesektoren, innført i 2009. Da inntektssystemet ble behandlet, tok Høyre flere initiativ for at det skulle sikres bred politisk enighet om inntektssystemet for kommunesektoren for å sikre et mer forutsigbart, enkelt og rettferdig inntektssystem. Disse medlemmer viser til at regjeringen imidlertid valgte å vedta et system som kun fikk helhetlig støtte fra regjeringspartiene. Ettersom systemet avviker betydelig fra Høyres alternativ, viser disse medlemmer til at det er svært komplisert å fremme våre alternative forslag på alle områder.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Stoltenberg II har forlatt målet om at kommunene skal finansieres med 50 pst. av egne skatteinntekter, ved å redusere andelen til 40 pst. Høyre mener at målet fortsatt bør være 50 pst. og at det kommunale skattøre burde ha vært satt høyere som følge av dette. Ettersom grunnlaget gjennom inntektssystemet nå er endret og forslag om høyere skattøre vil ha andre fordelingsmessige virkninger enn under det tidligere systemet. Disse medlemmer vil derfor vise til hovedtrekkene i Høyres alternative inntektssystem og begrense forslaget til å foreslå å opprettholde ordningen med å tilbakeføre deler av selskapsskatten til kommunene.

Disse medlemmer mener det er viktig at kommunene får beholde deler av selskapsskatten lokalt. Det skaper et viktig grunnlag for kommunene til å føre en positiv og fremtidsrettet næringspolitikk. Dette standpunktet støttes av både Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) og KS. Høyre vil derfor at 4,25 pst. av selskapsskatten tilbakeføres til kommunene.

Den økonomiske situasjonen i kommunene

Disse medlemmer viser til at regjeringens budsjett for kommunesektoren i 2011 er et stramt opplegg som vil kreve omstilling og kutt fra kommunenes side. Den økonomiske balansen og de vide rammene som regjeringen i sin første regjeringserklæring lovet at kommunene skulle oppnå, er lenger unna enn noen gang. Et forbedret tjenestetilbud fortoner seg med dagens tildelinger i stadig større grad som et uoppnåelig Soria Moria. Disse medlemmer mener at hvis kommunene skal kunne forbedre velferdstilbudet innenfor de tildelinger regjeringen kommer med, må driften effektiviseres, og man må fokusere på å få mer kvalitet i tjenestene innenfor de samme økonomiske rammene.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Stoltenberg II overtok en kommunesektor i 2005 med utgifter under kontroll. Nå opplever kommunesektoren et negativt driftsresultat som betyr behov for kutt og omstilling. Disse medlemmer mener regjeringen ikke gjør nok for å bistå kommunene i den vanskelige situasjonen eller for å dempe den forventningskrisen den har skapt. Tvert om mener disse medlemmer at regjeringen forsetter å gi inntrykk av at handlingsrommet i kommunene er større enn det i realiteten er.

Disse medlemmer viser til svar på spørsmål 533 fra Høyre hvor det kommer frem at det i perioden fra 2001 til 2005 var en nedgang i kommunenes administrative utgifter fra 18,6 mrd. kroner til 16,4 mrd. kroner. Under regjeringen Stoltenberg II har det vært en kraftig økning i byråkrati og administrative utgifter fra 16,4 mrd. kroner i 2005 til 22,1 mrd. kroner i 2009. Disse medlemmer mener denne økningen er foruroligende, og vil peke på at disse midlene i stedet burde vært brukt til å gi innbyggerne i Kommune-Norge bedre tjenestetilbud innen f.eks. skole, helse og eldreomsorg.

Behov for kommunereform

Disse medlemmer viser til at inntektsmodellen som gjelder for kommunal sektor i dag, straffer kommuner som ønsker å slå seg sammen, og sementerer dermed en foreldet kommunestruktur. Disse medlemmer mener at hensynet til innbyggerne må prioriteres foran ideologi, og viser til Høyres alternative statsbudsjett hvor det legges opp til incentiver for å stimulere til frivillig kommunesammenslåing gjennom en tilsagnsfullmakt på 250 mill. kroner. Disse medlemmer mener det er viktig med levende lokalsamfunn over hele landet, og at slike samfunn først og fremst skapes ved å stimulere næringslivet og skape attraktive arbeidsplasser, ikke ved å opprettholde kommunegrenser. Disse medlemmer viser til Høyres forslag om å skape et gunstigere skattesystem for kommunene, slik at vi får et system som legger til rette for vekst og gir kommunene større frihet.

Disse medlemmer mener det er behov for en kommunereform som sikrer lokalsamfunnene mer frihet og større ansvar. Høyre vil derfor gjennomføre en omfattende oppgave- og kommunereform som skaper bedre tjenester og større og mer robuste kommuner. Nedleggelse av fylkeskommunen, stimulans til kommunesammenslåing, en reduksjon i antallet fylkesmannsembeter samt å begrense fylkesmannens mulighet til å overprøve kommunale vedtak til legalitetskontroll og klager på saksbehandling vil være en del av denne reformen.

Disse medlemmer viser til at velferdssamfunnet står overfor store utfordringer. Vi trenger nyskaping og nytenkning i offentlig sektor for å sikre varig velferd. Disse medlemmer mener nye løsninger for drift og en aktiv og moderne arbeidsgiverpolitikk er påkrevd dersom målene om en god og effektiv offentlig sektor skal nås. Disse medlemmer vil vise til at Høyre har lagt frem et budsjett for ny vekst og trygge bedrifter, et løft for utdanning og forskning og et krafttak på samferdsel.

Disse medlemmer viser derfor til Høyres alternative statsbudsjett hvor rammetilskuddet til fylkeskommunen kuttes med 500 mill. kroner.

Barnehager

Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett og kommer ikke til å støtte regjeringens forslag om å innlemme finansieringen av barnehagene i det kommunale rammetilskuddet. Regjeringens forslag til finansieringskriterier tar ikke i tilstrekkelig grad inn over seg variasjoner i eiendomsmarkedet og spredt bosetting, i tillegg til at kriteriet om utdanningsnivå i kommunen har svært uheldige utslag for kommunene.

Disse medlemmer er bekymret over den utvikling vi nå ser i mindre ressurssterke og fattige familier når det gjelder økte utgifter og forventet lavere arbeidsdeltakelse. En rekke familier har etter innføring av maksprisordningen fått økte utgifter til barnehage. Disse medlemmer mener det er særlig uheldig at barn i ressurssvake hjem ikke får anledning til å gå i barnehage på grunn av dårlig økonomi.

Disse medlemmer mener barnehagetilbudet skal være tilpasset familienes behov og være fleksibelt, rimelig og av god kvalitet over hele landet.

Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett, kap. 571 post 60, hvor det er avsatt 150 mill. kroner til inntekstgradert foreldrebetaling i barnehagene.

Krisesentre

Disse medlemmer ønsker å avvente innlemmingen av krisesentertilskuddet i rammen til kommunene til finansieringen og de nye oppgavene pålagt krisesentrene i Ot.prp. nr. 96 (2008–2009) er bedre ivaretatt. Nye grupper som skal gis et tilbud på krisesentrene er menn, personer med annen kulturell bakgrunn og barn. Dette arbeidet er et omfattende og viktig nybrottsarbeid for sektoren og mange krisesentre er ikke i havn med dette ennå. I tillegg varsler mange krisesentre at de må kutte i tilbudet som følge av den nye finansieringen. Disse medlemmer er derfor imot en overførsel av ansvaret for krisesentertilbudet til kommunene før tilbudet ivaretar de funksjoner som loven setter.

Barnevern

Disse medlemmer mener det er viktig å prioritere det kommunale barnevernet i dette budsjettet utover regjeringens satsing. Disse medlemmer vil støtte den økningen regjeringen legger opp til for det kommunale barnevernet, og velger i Høyres alternative budsjett å omprioritere ytterligere 160 mill. kroner av bevilgningene til det statlige barnevernet for å ruste opp førstelinjetjenesten i kommunene.

Disse medlemmer reduserer bevilgningene til driftsutgifter til den statlige forvaltningen av barnevernet med til sammen 300 mill. kroner for å prioritere en styrket førstelinjetjeneste i kommunene og innkjøp av private barnevernstjenester. Disse medlemmer viser til innsparingsmuligheter i administrasjonen og i driften av de statlige institusjonene.

Disse medlemmer viser til at regjeringen legger føringer på kommunenes frie inntekter der de blant annet forutsettes brukt til 400 nye stillinger i det kommunale barnevernet. Administrasjonen i Bufetat økte med 40 pst. (200 årsverk) i perioden 2004 til 2007, mens antallet årsverk i tilbudet til barna i familievernet, fosterhjemstjenesten, barnevernsinstitusjoner og hjemmebaserte barnevernstiltak økte med kun 69 årsverk i samme periode. Det er et økende behov for plasseringer i det statlige barnevernet, men denne økningen må også sees i sammenheng med ressurssituasjonen i det kommunale barnevernet og samarbeidet mellom kommunalt og statlig barnevern. I FAFO-rapport 2009:41 fremgår en del urovekkende indikasjoner på et stadig dårligere forhold mellom ansatte i første- og andrelinjetjenesten, og det pekes på en rekke utfordringer å løse for å få et velfungerende nivådelt barnevern.

Disse medlemmer mener tidlig og rask innsats av høy kvalitet i førstelinjetjenesten vil bidra til færre omsorgsovertakelser, færre akuttplasseringer og at betydelig færre barn og unge risikerer en barndom stadig på flyttefot mellom ulike tiltak og omsorgsløsninger. Disse medlemmer mener det derfor er viktig å prioritere det kommunale barnevernet i dette budsjettet, og viser til merknader i Høyres alternative budsjett.

Grunnskolen

Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett har understreket viktigheten av å sikre kvalitet og innhold i grunnopplæringen. Lovfesting av frivillig leksehjelp på 1.–4. trinn foreslås reversert til fordel for 2 nye uketimer i nedre del av barnetrinnet for å styrke innlæringen av grunnleggende ferdigheter i basisfag. Disse medlemmer vil påpeke at i motsetning til frivillig leksehjelp, vil nye timer komme alle elever til gode. Samtidig skal det legges til rette for leksehjelp på ungdomstrinnet basert på lokale ønsker og behov. Leksehjelp på 8.–10. trinn er et målrettet tiltak som kan bidra til mindre frafall. De foreslåtte endringene er i tråd med innspill fra sentrale høringsparter og er et uttrykk for at Høyre prioriterer kunnskap først. De foreslåtte omprioriteringene innebærer også at frukt- og grøntordningen avvikles til fordel for skoletimer og en dobling av bevilgningen til etter- og videreutdanning av lærere.

2.5 Generelle merknader fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at mye av den viktigste velferdsproduksjonen skjer i den enkelte kommune. For Kristelig Folkeparti er subsidiaritetsprinsippet et bærende prinsipp, som fordrer mer lokal makt og styring. Dette medlem mener at regjeringen har lagt flere oppgaver til kommunene, men har ikke fulgt opp med tilstrekkelig med midler og har således skapt et forventningsgap mellom befolkningens forventning til velferdsgoder og kommunenes økonomiske handlingskraft. Dette medlem registrerer at flere kommuner leverer negative driftsresultat og flere kommuner står i fare for å havne på ROBEK-listen.

Dette medlem mener at statens krav til kommunenes rapportering må forenkles. Fellesmidlene må i større grad benyttes til aktiv tjenesteyting, og byråkratiet utover det nødvendige må reduseres.

Dette medlem mener at dialogen mellom regjeringen og KS må videreutvikles, og det må arbeides for å gjøre konsultasjonsordningen mer forpliktende. Inntektssystemet må sikre forutsigbarhet, opprettholdelse av bosettingsmønsteret og gode velferdstjenester i alle kommuner. Videre mener dette medlem at det interkommunale samarbeidet må styrkes. På flere områder kan interkommunalt samarbeid medføre både bedre tjenester, mer robuste og interessante fagmiljøer og mer effektiv ressursbruk. God demokratisk styring må sikres også der man velger interkommunalt samarbeid. Flere kommuner kan ha nytte av å slå seg sammen. Slike prosesser må primært stimuleres ut fra gode lokale samarbeidsløsninger med fokus på lokaldemokrati, gode tjenester til innbyggerne og velfungerende enheter. Frivillighet må legges til grunn for kommunesammenslåinger.

Dette medlem mener det er behov for å øke de frie inntektene til kommunene med 750 mill. kroner slik at kommunene kan øke kvaliteten i eldreomsorgen, blant annet med flere ansatte i hjemmetjenesten og på sykehjemmene. Ifølge Kommunenes sentralforbund, KS, er regjeringens forslag til økning i frie inntekter ikke nok. Den gir ikke rom for nye satsinger, kun for å ta unna økningen i antall pleietrengende. Dette medlem mener kommunene må få økonomisk handlefrihet for nye satsinger i eldreomsorgen.

Riksveinettet

Dette medlem vil understreke at det fortsatt må være statens ansvar å sørge for at fylkeskommunene blir økonomisk i stand til å vedlikeholde og drifte fylkesveinettet, og at de skal kunne gjøre investeringer som legger grunnlaget for et sikkert og effektivt veinett som fungerer godt for både næringslivet og innbyggerne.

Dette medlem mener det økonomiske opplegget knyttet til ansvarsoverføringen, ikke møter de store utfordringene fylkene nå står overfor. Regjeringen har lovet at det skulle følge tilstrekkelig penger med når store deler av riksveinettet skulle overføres til fylkeskommunen. Dette medlem er skuffet over at regjeringen ikke innfrir på et så viktig område, og at fylkene dermed blir sittende igjen med ansvaret for et stort vedlikeholdsetterslep uten at det stilles nødvendige statlige midler til rådighet.

Frivillighet

Dette medlem vil understreke at frivilligheten er en grunnleggende drivkraft i samfunnsutviklingen, og en grunnpilar i vårt demokratiske samfunn. Dette medlem viser til betydningen av at frivillig sektor skaper og driver sitt virke uten offentlig eller politisk overstyring. Dette medlem mener det er viktig å skape bedre rammevilkår for den lokale frivilligheten, både indirekte gjennom å styrke rammene for de sentrale organisasjonene, men også direkte kanalisert ned på grasrotplanet. Dette medlem mener kommunene har en viktig funksjon i å skape en helhetlig frivillighetspolitikk lokalt, der også de rent lokale organisasjonene som mangler en nasjonal overbygning, kan fanges opp. Dette medlem mener det er nødvendig å sikre kommunene økonomiske rammer, som gjør det mulig å ta et større ansvar for den «frivillige floraen» lokalt.

Dette medlem viser til at de kommunale kultur- og musikkskolene er svært viktige for det frivillige kulturlivet, og er en sentral opplærings- og rekrutteringsarena for det profesjonelle kulturlivet. Dette medlem viser til at flere kommuner har, i tilknytning til kulturskolene, ordninger med dirigent- og instruktørlønn. Dette medlem viser til at erfaringer fra disse kan være nyttige i videreutviklingen av det kommunale kulturtilbudet. Dette medlem viser for øvrig til forslag fra Kristelig Folkeparti om å gjeninnføre den øremerkede støtten til kulturskolene.

Dette medlem understreker at den offentlige støtten til lokalt frivillig kulturarbeid må tilpasses generelle samfunnsendringer og økt kostnadsutvikling i samfunnet for øvrig, og at det er behov for økt oppmerksomhet om det lokale kulturlivets driftsmuligheter og rammebetingelser.

Dette medlem mener det er nødvendig med økt fokus på betydningen av lokale kulturbygg samt finansieringen av disse. Dette medlem forventer at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med forslag som muliggjør en opptrapping av spillemidlene til lokale og regionale kulturarenaer.

Skole

Dette medlem mener regjeringen de siste årene gjennomgående har prioritert feil gjennom å bruke milliarder på flere undervisningstimer for de aller minste og gratis timer i SFO. Dette til tross for at en ennå ikke har klart å dokumentere at flere timer gir flinkere elever. Dette medlem vil ha en ny kurs i skolepolitikken hvor vi i stedet for flere timer satser på flere og enda bedre lærere, en bedre ungdomsskole og kamp mot frafallet i videregående. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås å omprioritere midlene regjeringen vil bruke på flere timer og 8 gratis SFO-timer til blant annet å bruke 290 mill. kroner til å øke lærertettheten, 230 mill. kroner på etter- og videreutdanning for lærerne, 75 mill. kroner til kvalitetsutvikling i ungdomsskolen, 75 mill. kroner til igangsetting av obligatorisk introduksjonsår for lærere, 50 mill. kroner til tiltak knyttet til frivillig leksehjelp i kommunal og frivillig regi og 25 mill. kroner til en tiltakspost for å begrense frafallet i videregående opplæring. Dette medlem mener dette viser hvordan en målrettet kunne hevet kvaliteten i skolen hvis en hadde prioritert riktig.

Ressurskrevende tjenester

Med ressurskrevende tjenestemottaker menes en person med store hjelpebehov og som mottar omfattende helse- og omsorgstjenester fra kommunen. Dette medlem viser til at kommunene gjennom flere år har fått erfare en markert utgiftsvekst i forhold til personer med behov for ressurskrevende tjenester. Dette medlem merker seg at mange kommuner ikke klarer å tilby et godt nok tilbud for disse brukerne.

Dette medlem vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at kommunene får tilstrekkelig kompensasjon for utgifter til ressurskrevende tjenester i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2011.»

Samlivskurs

Dette medlem mener arbeid med forebygging av samlivsbrudd er blant det aller viktigste arbeidet som kan gjøres for å sikre barn en trygg oppvekst, gode rammer for familiene, samt for samfunnet som helhet. Dette medlem mener det er nødvendig å rette opp regjeringens kutt i og øke støtten til samlivskurs. Dette medlem viser til at det har vært en nedadgående trend for «Godt Samliv!»-kursene etter at øremerkingen forsvant og støtten ble innlemmet i rammetilskuddet. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås å styrke bevilgningen til «Hva med oss?» og «Godt Samliv!» med 10 mill. kroner, samt igjen å øremerke midlene til samlivskurset «Godt Samliv!» over Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets budsjett.

Barnehager

Dette medlem viser til at mange foreldre, barnehageansatte, barnehageeiere og andre er bekymret for kvaliteten i barnehagene etter et langvarig fokus på kvantitet og vedtak om store endringer i finansieringssystemet. Dette medlem mener det er viktig med full behovsdekning og full likebehandling før finansieringsansvaret overføres fra stat til kommune. Dette medlem viser til komiteens innstilling til kommuneproposisjonen for 2011 (Innst. 345 S (2009–2010)) der Kristelig Folkeparti gikk imot at de øremerkede barnehagetilskuddene overføres til rammetilskuddet på dette tidspunktet.

Dette medlem viser til forslag fra Kristelig Folkeparti i finansinnstillingen om gjeninnføring av de øremerkede tilskuddene til barnehagedrift. Dette medlem viser videre til den uro og usikkerhet som har oppstått etter at effektene av den nye kostnadsnøkkelen for utregning av barnehagetilskuddet har begynt å synliggjøres. Dette medlem vil understreke at spesielt kriteriet om utdanningsnivå oppfattes som uheldig og lite treffsikkert. Dette medlem mener regjeringen bør vurdere om den nye kostnadsnøkkelen innen kort tid bør videreutvikles.

Dette medlem mener at barn har krav på et kvalitetsmessig like godt barnehagetilbud enten de går i privat eller kommunal barnehage. Dette medlem synes ikke det er rettferdig at de private og kommunale barnehagene forskjellsbehandles. Dette medlem foreslår derfor å fortsette opptrappingen mot likeverdig behandling av de private og kommunale barnehagene og viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås å bevilge 75 mill. kroner ekstra til dette formål. Videre foreslås det ytterligere 25 mill. kroner til forskning, kompetanseutvikling og rekruttering av førskolelærere. I tillegg vil dette medlem sikre barnehageplass til alle som ønsker det, uavhengig av økonomi. Ifølge SSB bor rundt halvparten av barnehagebarna i en kommune som ikke tilbyr graderte satser. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det på denne bakgrunn foreslås å bevilge 35 mill. kroner øremerket til inntektsgraderte satser for foreldrebetaling i barnehagene.

Barnevern

Dette medlem viser til representantforslag fra Kristelig Folkeparti om en opptrappingsplan for å nå full barnevernsdekning innen 2017, jf. Dokument 8:21 S (2009–2010). Dette medlem viser til at mange barn har behov for hjelp fra det offentlige for å få en trygg oppvekst. Dette medlem viser til at antall barn som mottar hjelp fra barnevernet har økt hvert år det siste tiåret. Ifølge Prop. 1 S (2010–2011) Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet viser omfattende dokumentasjon at det er svikt i oppfølging av lovkrav innenfor barnevernet. 46 500 barn og unge mottok barnevernstiltak i 2009, noe som utgjør en økning på 5,3 pst. fra 2008. Dette medlem mener det er viktig at staten tilbyr gode og langsiktige rammebetingelser for både private og offentlige institusjoner samt fosterhjem, slik at barna får tett oppfølging og en mest mulig stabil hverdag. Dette medlem viser til at det pr. 31. januar 2009 var 115 barn og unge med vedtak om plassering i fosterhjem som ventet på et fosterhjem, og ytterligere 619 barn og unge var meldt til fosterhjemstjenestene som aktuelle for fosterhjemsplassering. Pr. 31. januar 2010 var det offisielle tallet for antall barn som venter på fosterhjem økt til 180. Det er altså blitt 65 flere barn på ett år. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås ytterligere 100 mill. kroner for å styrke det statlige barnevernet og 20 mill. kroner til rekruttering av fosterhjem.

Dette medlem viser til at regjeringen har foreslått å øremerke 240 mill. kroner til det kommunale barnevernet. Dette medlem er glad for at regjeringen på denne måten anerkjenner behovet for styrking av det kommunale barnevernet og nødvendigheten av ekstraordinære tiltak for å oppnå en reell økning i antall ansatte i førstelinjetjenesten. Dette medlem savner imidlertid en langsiktig og forpliktende opptrapping som ivaretar kommunenes behov for forutsigbarhet og langsiktighet. Dette medlem frykter at regjeringens mangel på forpliktelse vil gjøre det vanskelig å benytte midlene til å opprette nye stillinger. Dette medlem viser også til at en rekke kommuner er redd for at innretningen på ordningen vil skape unødvendig mye papirarbeid og ressursbruk på administrasjon, samt at det vil ta for lang tid før midlene når fram til kommunenes barnevernstjenester. Dette medlem ber regjeringen sikre at midlene brukes etter hensikten, at midlene når fram så raskt som mulig, og at bevilgningen fører til en reell kapasitetsutvidelse i det kommunale barnevernet. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås ytterligere 200 mill. kroner for å styrke det kommunale barnevernet.

Krisesenter

Dette medlemviser til at mange kommuner, ansatte og andre er bekymret for utviklingen i krisesentersektoren etter lovfestingen og finansieringsomleggingen som er vedtatt. Flere melder om stor uro, usikkerhet og fare for nedleggelser av eksisterende sentre. Dette medlem mener det er viktig at sektoren bygges ut og stabiliseres før finansieringsansvaret overføres fra stat til kommune. Dette medlem viser til komiteens innstilling til kommuneproposisjonen for 2011 (Innst. 345 S (2009–2010)) der Kristelig Folkeparti gikk imot at det øremerkede krisesentertilskuddet overføres til kommunenes rammetilskudd på dette tidspunktet. Dette medlem viser videre til forslag i Kristelig Folkepartis alternative budsjett om at ytterligere 30 mill. kroner bevilges for å sikre en styrking av krisesentersektoren.

Dette medlem mener det var nødvendig at det kommunale krisesentertilbudet ble lovfestet for å sikre krisesentertilbudet. Lovfestingen skulle tydeliggjøre at det offentlige har et ansvar for å sørge for at personer som er utsatt for vold i nære relasjoner, får vern, hjelp og oppfølging. Dette medlem viser til at krisesentersektoren for tiden er i en svært ustabil situasjon. Sektoren står overfor en rekke utfordringer, blant annet fordi en rekke nye krav stilles, finansieringsordninger legges om, alle kommuner skal ha et tilbud tilgjengelig, også menn skal sikres et tilbud og det er krav om ombygginger som gir tilgjengelighet for alle. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti har advart mot at krisesentertilbudet innlemmes i rammetilskuddet før lovfestingen er veletablert, kommunene har hatt tid og mulighet til å sikre et godt tilbud og det reelle kostnadsnivået er kjent. Dette medlem viser til at mange eksisterende krisesentre frykter at de må bygge ned sin virksomhet, dersom bevilgningen ikke økes radikalt. Dette medlem mener overføring først bør skje når tilbudet er utviklet og kostnadsrammen for det kommende krisesentertilbud er nærmere definert. Dette medlem støtter ikke forslaget om at de øremerkede tilskuddene skal avløses av rammefinansiering fra 2011.

2.6 Kommunene i tiltakssonen i Nord-Troms

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti registrerer at regjeringen fremdeles legger opp til en svært urimelig forskjellsbehandling mellom kommunene i Finnmark og Nord-Troms som inngår i tiltakssonen. Disse medlemmer kan ikke se noen faglig begrunnelse for denne inkonsekvente politikken, og forventer at regjeringen retter opp i dette. Tiltakskommunene i Nord-Troms utgjør et historisk fellesskap som står overfor sammenlignbare utfordringer med finnmarkskommunene, noe som også må komme til uttrykk gjennom inntektssystemet og fastsettelse av Nord-Norge- og Namdalstilskuddet. På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag som innebærer likebehandling av kommunene i tiltakssonen.»

3. Rammeområde 1 – Statsforvaltning

Oversikten nedenfor viser budsjettforslaget fra regjeringen i Prop.1 S (2010–2011) for rammeområde 1.

90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet.

II

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet i 2011 kan:

III

Fullmakt til nettobudsjettering

Stortinget samtykker i at Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet i 2011 kan nettoføre som utgiftsreduksjon under kap. 1510 Fylkesmannsembetene, post 21 Spesielle driftsutgifter, refusjoner av utgifter til fellestjenester der Fylkesmannen samordner utgiftene.

IV

Fullmakter til overskridelse

Stortinget samtykker i at Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet i 2011 kan:

• 1. overskride kap. 2445 Statsbygg, postene 30–49, med inntil 175 mill. kroner mot dekning i reguleringsfondet.

• 2. overskride kap. 2445 Statsbygg, postene 30–49, med beløp som tilsvarer inntekter fra salg av eiendommer, samt medregne ubrukte inntekter fra salg av eiendom ved beregning av overført beløp.

V

Omdisponeringsfullmakter

Stortinget samtykker i at Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet i 2011 kan omdisponere:

• 1. under kap. 1580 Byggeprosjekter utenfor hus-leie-ordningen, mellom postene 30–45.

• 2. under kap. 1581 Eiendommer til kongelige formål, fra post 1 til post 45.

• 3. under kap. 2445 Statsbygg, mellom postene 30–49.

VI

Fullmakt til å pådra staten forpliktelser knyttet til investeringsprosjekter

Stortinget samtykker i at Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet i 2011 kan pådra staten forpliktelser utover budsjettåret for å gjennomføre de byggeprosjekter og andre investeringsprosjekter som er omtalt under kap. 1580 Byggeprosjekter utenfor huseleieordningen, kap. 1581 Eiendommer til kongelige formål, kap. 1582 Utvikling av Fornebuområdet og kap. 2445 Statsbygg i Prop. 1 S (2010–2011), innenfor de kostnadsrammer som der er angitt.

VII

Fullmakter i forbindelse med kurantprosjekt-ordningen

Stortinget samtykker i at Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet i 2011 kan:

• 1. under kap. 2445 Statsbygg, post 32 Igangsetting av kurantprosjekter, sette i gang byggeprosjekter uten at disse er omtalt med kostnadsramme overfor Stortinget, når leietaker har nødvendige husleiemidler innenfor gjeldende budsjettrammer.

• 2. under kap. 2445 Statsbygg, post 32 Igangsetting av kurantprosjekter og post 34 Videreføring av kurantprosjekter, pådra staten forpliktelser utover budsjettåret innenfor en samlet ramme på 1 500 mill. kroner for gamle og nye forpliktelser i forbindelse med gjennomføringen av byggeprosjektene.

VIII

Diverse fullmakter

Stortinget samtykker i at:

• 1. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet i 2011 kan:

• • a. godskrive det enkelte bygge- og eiendomsprosjekt med innbetalt dagmulkt, konvensjonalbot og erstatning for misligholdt entreprise, ved at innbetalingen blir postert i statsregnskapet på vedkommende investeringspost som en utgiftsreduksjon.

  • b. godkjenne salg, makeskifte eller bortfeste av eiendom forvaltet av Statsbygg eller av statlige virksomheter som ikke har egen salgsfullmakt, for inntil 500 mill. kroner totalt i budsjettåret.

  • c. godkjenne kjøp av eiendom finansiert ved salgsinntekter, innsparte midler eller midler fra reguleringsfondet for inntil 150 mill. kroner i hvert enkelt tilfelle, og for inntil 300 mill. kroner totalt, utover bevilgningen på kap. 2445 Statsbygg post 49 Kjøp av eiendom.

  • d. overdra statlige spesialskoleeiendommer til underpris eller vederlagsfritt til kommuner og fylkeskommuner, dersom ansvaret for skoledriften overtas av kommunen eller fylkeskommunen.

  • e. foreta bortfeste, salg og makeskifte av eiendommer som er nødvendig ved disponering av statens eiendommer på Fornebu for inntil 100 mill. kroner.

  • f. korrigere Statsbyggs balanse i de tilfeller prosjekterings- og investeringsmidler ført på kap. 2445 Statsbygg overføres til andre budsjettkapitler eller prosjektene ikke realiseres.

  • g. avhende statlig fast eiendom til barnehageformål direkte til kommuner til markedspris.

• 2. Kongen i 2011 kan avhende statlig eiendom til lavere pris enn markedspris der særlige hensyn tilsier det.

IX

Fullmakt til overskridelse

Stortinget samtykker i at Statsministerens kontor i 2011 kan overskride bevilgningen på kap. 21 Statsrådet, post 1 Driftsutgifter, for å iverksette nødvendige sikkerhetstiltak for regjeringen.

3.1 Innledning

Komiteen viser til at forslaget til disponering av ramme 1 fra komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er ført opp under Tilråding fra komiteen under kapittel 6 i innstillingen. Dette forslaget summerer seg til 4 512 508 000 kroner, som er det nettobeløpet som er vedtatt for dette rammeområdet ved behandlingen av Innst. 2 S (2010–2011). Nettobeløpet er sammenfallende med regjeringens forslag i Prop. 1 S (2010–2011). Se tabell 1.

Komiteen viser til at komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti ikke fremmer forslag innenfor den vedtatte rammen, da disse fraksjonenes respektive opplegg for disponering av ramme 1 avviker fra det vedtatte nettobeløpet. Se tabell 1. Det vises til Innst. 2 S (2010–2011) hvor de alternative budsjettforslagene til Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti framgår. Der hvor disse avviker fra Prop.1 S (2010–2011), vil dette bli omtalt under det enkelte kapittel i innstillingen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti vil stemme imot flertallets forslag til vedtak om bevilgninger under ramme 1.

3.2 Generelle merknader

3.2.1 Generelle merknader fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener at offentlig sektor skal gi alle innbyggere gode tjenester og valgfrihet. Målet i fornyingen av offentlig sektor er å oppnå mer velferd og mindre administrasjon, mer lokal frihet og mindre detaljstyring.

Flertallet mener at folks behov skal stå i sentrum i utviklingen av offentlig sektor. Innflytelse og medbestemmelse for offentlig ansatte og deres organisasjoner er et avgjørende virkemiddel i dette arbeidet.

Flertallet er opptatt av å sikre god oppslutning om fellesskapsløsninger også i framtida. Da må offentlig sektor kontinuerlig forbedre og fornye seg i dialog med innbyggerne. Det er folks ønsker og behov som må legge premissene når offentlige tjenester skal utvikles videre.

Flertallet viser til at regjeringen i 2007 la fram sin strategi for fornying av offentlig sektor. Offentlig sektor skal fornyes gjennom tverrgående reformer og store og små tiltak i virksomhetene. Offentlig sektor skal vise veg og være et forbilde.

Flertallet peker på at regjeringen har lagt fram St.meld. nr. 19 (2008–2009) Ei forvaltning for demokrati og fellesskap. Meldingen presenterer prinsipper, hovedlinjer og prioriteringer i forvaltningspolitikken. I stortingsmeldingen blir det slått fast at den norske statsforvaltningen bygger på fire grunnleggende forvaltningsverdier: demokrati, rettssikkerhet, faglig integritet og effektivitet.

Flertallet merker seg at regjeringen ønsker en sterk og effektiv offentlig sektor med evne til kontinuerlig forbedring og fornying. Statsforvaltningen må utvikles for å sikre mer demokrati og bedre tjenester samtidig som forvaltningen skal dele kunnskap og trygge felles samfunnsinteresser. Statsforvaltningen må endre seg i takt med samfunnsutviklingen, i samspill med innbyggernes behov og i tråd med endrede politiske mål.

Flertallet understreker at IKT er et viktig redskap i arbeidet for å fornye og effektivisere offentlig sektor, blant annet ved at mer av tjenesteproduksjonen er nettbasert. Flertallet viser også til satsinga på felles standarder og bruk av fri programvare for å bidra til deling og gjenbruk av IKT-løsninger i offentlig sektor. Flertallet er opptatt av at kommunale, fylkeskommunale og statlige virksomheter utnytter hverandres erfaringer, utvikler en kultur for deling av kunnskap, og utvikler løsninger som også kan være til nytte for andre.

Flertallet viser til at flere etater har allerede effektivisert sin virksomhet gjennom bruk av teknologi. Resultatet er både store kostnadsbesparelser og bedre kvalitet på tjenestene:

• Gjennom gode nettjenester og andre fornyingstiltak har Lånekassen halvert saksbehandlingstiden og samtidig redusert driftskostnadene med ca. 1/6 siden 2005. Besparelsene tilsvarer nesten 70 stillinger.

• Helseøkonomiforvaltningen (Helfo) regner med at innføring av elektronisk frikort for egenandeler vil redusere antall personer som jobber med frikort fra 200 til 50 årsverk i løpet av tre til fem år. Nå får alle pasienter automatisk tilsendt frikort i posten ved oppnådd egenandel.

• Næringslivet har spart 663 årsverk ved bruk av elektronisk innrapportering i Altinn. Offentlig sektor har sluppet å punche inn de 45 millioner skjemaene som er sendt inn via Altinn siden 2004. Undersøkelser fra sommeren 2010 viser at mer enn åtte av ti næringslivsledere sier de bruker mindre tid på offentlige skjemaer etter at portalen Altinn åpnet. Dette frigjør mye tid som bedriftene kan bruke på å utvikle og drive sin kjernevirksomhet.

• Etter at Skatteetaten begynte å tilby forhåndsutfylt selvangivelse på nett, er det frigjort inn til 800 årsverk til å bistå folk på andre måter og å styrke innsatsen mot skatteunndragelser.

• Adgangen til å gjennomføre rettsmøter om forlengelse av varetektsfengsling som fjernmøte (videomøte) gir en anslått årlig besparelse på 8 mill. kroner dersom 25 pst. av fengslingsforlengelsene gjennomføres som fjernmøte. Det gir mer penger til andre viktige formål i justissektoren.

• I budsjettet for 2011 foreslås det å effektivisere landsbruksforvaltningen for å sikre best mulige rammer til det som er viktigst. Det er bra for landbruket at andelen som går til administrasjon reduseres.

• Administrasjonsbudsjettet til Innovasjon Norge kuttes, samtidig som den totale satsingen på bedrifter er på samme nivå som før finanskrisen. Dette er en offensiv satsing på samordning, forenkling og videreutvikling som kommer gründerne til gode.

Flertallet viser til den vellykkede økningen i bruk av Min ID og e-ID. Tilgjengeliggjøring av offentlige tjenester på Internett, samt elektronisk saksbehandling er avgjørende for en enklere, mer tilgjengelig og bedre offentlig sektor. En høy utbredelse av brukere med tilgang til fjerde nivå e-ID-løsninger er avgjørende for at de tjenestene som behandler sensitiv informasjon, skal få full elektronisk utrulling. Flertallet peker på betydningen av å få på plass et nasjonalt ID-kort med e-ID-løsning.

Flertallet vil be regjeringen sørge for at statlige virksomheter ved inngåelse av nye leiekontrakter, legger vekt på alternativer til fossil oppvarming og energibruk.

Flertallet vil be regjeringen gjennomføre tiltak som kan sikre at det offentlige kan gå foran i å sikre utbredelse av el-biler og andre lavutslippsbiler.

Flertallet viser til St.meld. nr. 25 (2008–2009) der det heter at om virksomheter skal lokaliseres i Oslo, bør en vurdere å lokalisere virksomheten i Groruddalen eller Indre Oslo Øst. Flertallet vil be regjeringen sørge for at Groruddalen og Indre Oslo Øst foretrekkes når virksomheter skal flytte innen Oslo eller fornye leieavtaler.

3.2.2 Generelle merknader fra Fremskritts-partiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er av den oppfatning at det er et viktig politisk mål å redusere og effektivisere det offentlige byråkrati, for derved å gjøre de sentrale myndigheter mer oversiktlige for den enkelte innbygger, for å øke den enkelte innbyggers innflytelse og frihet, samt å redusere det offentliges utgifter.

Disse medlemmer ønsker å etablere en ny forvaltningsstruktur med bare to folkevalgte nivåer, stat og kommune, og vil vise til disse medlemmers merknader og forslag fremmet under pkt. 2.3.

Disse medlemmer mener at dagens ordning hvor kommunale vedtak gang på gang overprøves av byråkrater hos fylkesmannen er uakseptabel og må på sikt erstattes av en forvaltningsdomstol som kun vurderer lovligheten av kommunens vedtak, og at fylkesmannens innsigelsesrett og skjønn på kort sikt bør begrenses til legalitetskontroll.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme de nødvendige forslag for avvikling av fylkesmannsembetene og at disse embeter erstattes med en egen forvaltningsdomstol.»

Disse medlemmer mener det må være et sentralt mål å redusere offentlig forvaltning der denne ikke er meget godt begrunnet. Disse medlemmer ser på det voksende byråkratiet som en fare for det norske demokratiet, på grunn av den uoversiktlighet som eksisterer i forvaltningen. Disse medlemmer er av den oppfatning at offentlige virksomheter i større grad må ta i bruk virkemidler som anbud, utfordringsrett og konkurransestimulering, og at det må foreligge en særskilt begrunnelse dersom disse prinsipper og virkemidler ikke skal benyttes av offentlige virksomheter. Disse medlemmer vil i den forbindelse vise til sitt forslag om uavhengig revisjon i Dokument nr. 8:13 (2006–2007) og forslaget om nøytral merverdiavgift i Dokument nr. 8:84 (2006–2007).

Disse medlemmer ønsker å reformere statens bygge- og eiendomsvirksomhet, og mener at det er unødvendig at staten, gjennom Statsbygg, er en betydelig eier av eiendommer og bygg, og mener tvert imot at dette er en oppgave som private aktører i det frie markedet både kan gjøre rimeligere og bedre. Disse medlemmer ønsker derfor å sette i gang et storstilt nedsalg av statlig eiendomsmasse, og budsjetterer med 4 mrd. kroner i salgsinntekter i 2011 i sitt alternative statsbudsjett.

Disse medlemmer ønsker en omlegging av regnskapsprinsippet for kommuneregnskapet i retning av en resultatorientert regnskaps- og budsjettføring. Avskrivningsregler vil i større grad synliggjøre verditap som følge av manglende kommunal reinvestering. Disse medlemmer vil i den forbindelse vise til Dokument nr. 8:18 (2008–2009).

Disse medlemmer viser til at bruken av Min ID og e-ID har økt, og viser at tilgjengeligheten på offentlige tjenester på Internett og elektronisk saksbehandling er med på å forenkle, tilgjengeliggjøre og forbedre offentlig sektor. En høy utbredelse av brukere med tilgang til fjerde nivå e-ID-løsninger er avgjørende for at de tjenestene som behandler sensitiv informasjon, skal få full utrulling. Disse medlemmer mener det er viktig å få på plass et nasjonalt identitetskort med e-ID-løsning. Disse medlemmer understreker likevel behovet for å øke sikkerheten ved bruk for å forhindre ID-tyveri.

Disse medlemmer viser til St.meld. nr. 25 (2008–2009) der det heter at om virksomheter skal lokaliseres i Oslo, bør en vurdere å lokalisere virksomheten i Groruddalen eller Indre Oslo Øst. Disse medlemmer mener lokalisering av virksomheter i Oslo i første omgang må ses i helhetsperspektiv, der man vektlegger den enkelte virksomhets behov og ønsker, samt at dette også i en del tilfeller er spørsmål av lokalpolitisk art, og at man dermed må utøve forsiktighet i forhold til å overstyre lokaldemokratiet i slike saker. Disse medlemmer mener det er lite heldig om bydelsgrensene i Oslo kommune skal legge begrensninger for enhver lokalisering av virksomheter i Oslo. Disse medlemmer har merket seg at tidligere avgitte løfter i enkeltsaker ikke er blitt innfridd av regjeringspartiene.

3.2.3 Generelle merknader fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre mener fylkesmennenes oppgaver må begrenses til lovlighetskontroll, tilsyn og beredskapsarbeid. Det er flere tilsyn og direktorat som kan ivareta store deler av de oppgavene som fylkesmannen i dag har ansvaret for. Teknologiske muligheter og bedret tilgang på informasjon gjør også at fylkesmennenes aktiviteter kan reduseres.

Disse medlemmer mener lite skjer når det gjelder å effektivisere og forbedre forvaltningen av statens eiendomsmasse. Bondevik II-regjeringen påbegynte dette, men lite er skjedd i etterkant.

Disse medlemmer registrerer få initiativ fra regjeringen i spørsmålet om modernisering av offentlig sektor. Til tross for at regjeringen har styrt landet under en historisk opptur med nærmest ubegrenset tilgang til økonomiske ressurser, er lite prioritert til arbeidet med å sette Norge bedre i stand til å møte fremtidens utfordringer.

Disse medlemmer mener at utdanning skal lønne seg. Hovedutfordringen i helsevesenet og skolen er å styrke sektorenes kompetanse. Disse medlemmer viser til at kompetanse er kvalitet, og at det må være en målsetting at de mest motiverte og dedikerte ungdommene skal søke til disse utdannelsene. Da må de kunne forvente en lønn på nivå med dem som tar like lange utdannelser. Norge har relativt sett det laveste lønnsnivå av alle OECD-landene når det gjelder utdanningsgruppene i offentlig sektor.

3.2.4 Generelle merknader fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener at effektivisering, fornying og modernisering av offentlig sektor er avgjørende for å sikre velferden for enkeltmennesket og for å forvalte fellesskapets resurser på en god måte. Utgangspunktet for fornyingsarbeidet må være å sikre en god og verdig velferd for kommende generasjoner og å ta på alvor de store utfordringer befolkningsutviklingen gir oss. Høyere levealder og lavere fødselstall fører til at antall eldre øker i forhold til antall personer i yrkesaktiv alder. Effektivisering, omstilling og fornying er helt nødvendig for å sikre nok arbeidskraft innenfor viktige velferdsområder i årene framover.

Under regjeringen Stoltenberg II har det vært en sterk vekst i det offentlige byråkratiet. Dette medlem mener at det er viktig til enhver tid å ha en kritisk innstilling til et voksende byråkrati. Dette medlem mener det må være et politisk mål å jobbe for et enklere, mer oversiktlig og effektivt byråkrati.

3.2.5 Oppvarming av statlige bygg, energieffektivisering

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at statlig virksomhet har langt å gå før bruken av fossilt brennstoff til oppvarming er fjernet. Flertallet mener derfor at regjeringen så snart som mulig må sørge for at statlig eide bygninger som hovedregel tilkoples fjernvarmenett der det finnes. I tillegg vil flertallet be regjeringen pålegge underliggende virksomheter å utarbeide en gjennomføringsplan for å sørge for at alle statlig eide bygninger, raskest mulig skal gå vekk fra fossil oppvarming. I denne anledning må regjeringen be virksomhetene om å gå i dialog med stedskommunen for å se om dette vil kunne utløse fjernvarmeinvesteringer.

Flertallet vil også be regjeringen vurdere hvordan tiltak for energieffektivisering bedre kan ivaretas når beslutninger om statlige investeringer skal tas.

Flertallet vil be om at det vurderes om staten i ett av sine byggeprosjekter gjennomfører oppføring av et bygg med tilnærmet 0-forbruk av energi, som modellbygg.

Tabell 1. Sammenlikning av regjeringens forslag på rammeområde 1 med de alternative budsjettene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti. Bare poster med avvik er med. Avvikstall i parentes. Tall i 1 000 kroner.

3.3 Komiteens merknader til de enkelte kapitlene under rammeområde 1

Komiteen har ingen merknader til de kapitlene som ikke er omtalt nedenfor, og viser til Prop. 1 S (2010–2011).

Kapitler under Finansdepartementet

3.3.1 Kap. 20 Statsministerens kontor

Forslag 2011: kr 83 900 000. Saldert budsjett 2010: kr 85 300 000.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, støtter regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at regjeringen foreslår å redusere bevilgningene til Statsministerens kontor med 1,6 pst. i 2011. Disse medlemmer mener dette er gledelig, men er samtidig av den oppfatning at ressursbruken kan reduseres ytterligere. På denne bakgrunn reduserer disse medlemmer post 1 med 8,390 mill. kroner i sitt alternative budsjettfremlegg.

3.3.2 Kap. 21 Statsrådet

Forslag 2011: kr 137 800 000. Saldert budsjett 2010: kr 154 700 000.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, støtter regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at regjeringen ønsker å redusere bevilgningene til statsrådet med 16,9 mill. kroner fra 2010 til 2011. Disse medlemmer viser til regjeringens forslag til budsjettreduksjon til Statsrådet og registrerer med glede at den kraftige økningen i antallet politiske stillinger samt informasjons- og medierådgivere under den rød-grønne regjeringen har stoppet opp. Likevel mener disse medlemmer at det bør finnes rom for å redusere ressursbruken ytterligere, og foreslår på denne bakgrunn at post 1 reduseres med 14,0 mill. kroner i sitt alternative budsjettfremlegg.

Kapitler under Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

3.3.3 Kap. 1500 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

Forslag 2011: kr 250 474 000. Saldert budsjett 2010: kr 253 969 000.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, støtter regjeringens forslag.

3.3.3.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener at effektiviseringen av offentlig forvaltning ikke har den ønskede fremdrift. For offentlig sektor er det spesielt viktig å ta i bruk ny teknologi og nye arbeidsformer, med de muligheter det gir. Disse medlemmer påpeker at offentlig sektor forbruker hvert år store deler av den samlede verdiskaping i Norge. Når offentlig sektor forbruker fellesskapets midler, mener disse medlemmer det bør hvile et spesielt ansvar på alle offentlige virksomheter, og kanskje spesielt Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet som har ansvar for at arbeidet i offentlig sektor skal være så effektivt som overhodet mulig.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er imot departementets bruk av kvotering av innvandrere, og ønsker ikke at Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet bruker ressurser på dette. Disse medlemmer mener det er viktig at alle søkere blir vurdert på bakgrunn av kvalifikasjoner, ikke etnisitet eller kjønn.

Disse medlemmer er positive til at driftsutgiftene ikke er foreslått økt, men mener likevel det er viktig at departementet viser større evne til effektivisering og fornyelse. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet må være et forbilde når det gjelder produktivitet. Disse medlemmer reduserer på denne bakgrunn post 1 med 17,630 mill. kroner i sitt alternative statsbudsjett.

Komiteens medlemmer fra Høyre ønsker en mer effektiv statsforvaltning. Disse medlemmer er positive til at driftsutgiftene ikke er foreslått økt, men mener likevel det er viktig at departementet viser større evne til effektivisering og fornyelse. Disse medlemmer reduserer derfor post 1 med 10 mill. kroner i sitt alternative statsbudsjett.

3.3.3.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at regjeringen foreslår å redusere denne budsjettposten med 8,776 mill. kroner. Disse medlemmer mener det bør finnes rom for ytterligere reduksjoner på denne budsjettposten, og reduserer på denne bakgrunn post 21 med ytterligere 5,6 mill. kroner i sitt alternative statsbudsjett.

3.3.3.3 Post 22 Forskning

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker at forskningsmidlene i post 22 brukes utelukkende til forskning på moderniseringstiltak som på sikt vil kunne gi høyere effektivitet, lavere driftsutgifter og bedre service i offentlig sektor. Disse medlemmer er av den oppfatning at langt fra alle mål og prioriteringer som regjeringen gjengir i Prop. 1 S (2010–2011) faller innenfor dette, og foreslår på denne bakgrunn at post 22 reduseres med 2,0 mill. kroner i sitt alternative statsbudsjett.

3.3.4 Kap. 1502 Tilskudd til kompetanse-utvikling

Forslag 2011: kr 15 000 000.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, støtter regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet legger til grunn mer effektiv drift av offentlig sektor og ser på størrelsen på de ulike postene med tanke på mer effektiv drift. Disse medlemmer er av den oppfatning at fagforeningene selv bør dekke en større del av kostnadene som er tiltenkt dekket over denne posten, og reduserer derfor post 70 med 7,5 mill. kroner og viser til Fremskrittspartiets alternative budsjettforslag.

3.3.5 Kap. 1503 Midler til opplæring og utvikling av tillitsvalgte

Forslag 2011: kr 136 462 000. Saldert budsjett 2010: kr 126 707 000.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, støtter regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet legger til grunn mer effektiv drift av offentlig sektor og ser på størrelsen på de ulike postene med tanke på mer effektiv drift. Disse medlemmer er av den oppfatning at det tilligger det enkelte fagforeningsmedlem og dennes medlemsorganisasjon å finansiere denne opplæringen gjennom brukerbetaling, heller enn at skattebetalerne skal ta regningen, og foreslår derfor å redusere post 70 med 68,0 mill. kroner i sitt alternative budsjettopplegg.

3.3.6 Kap. 1510 Fylkesmannsembetene

Forslag 2011: kr 1 468 384 000. Saldert budsjett 2010: kr 1 362 818 000.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, støtter regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at dagens ordning hvor kommunale vedtak overprøves av byråkrater hos fylkesmannen, på sikt må erstattes av en forvaltningsdomstol som kun vurderer lovligheten av kommunenes vedtak, og at fylkesmannens innsigelsesrett og skjønn på kort sikt bør begrenses til legalitetskontroll. Disse medlemmer viser til at de vedtakene som overprøves av fylkesmannen oftest er knyttet til bruk av skjønn, og at dette begrenser lokaldemokratiet.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet gjentatte ganger har fremmet forslag om å etablere forvaltningsdomstoler i Norge, blant annet i Dokument nr. 8:58 (2005–2006). Muligheten for domstolskontroll i dag er nærmest fraværende, og ikke egnet til å øke respekten for de rettslige rammer for forvaltningen. Konsekvensen er at rettssikkerheten har dårligere kår i forvaltningens dagligliv enn nødvendig, og at dagens form for domstolskontroll med forvaltningen er klart utilstrekkelig. Disse medlemmer vil videre vise til sine merknader om forvaltningsdomstoler i Innst. S nr. 166 (2006–2007), jf. St.meld. nr. 12 (2006–2007), samt Fremskrittspartiets merknader til Dokument nr. 3:14 (2006–2007).

Disse medlemmer vil videre vise til Fremskrittspartiets asyl- og innvandringspolitikk som ville redusert antall asylsøkere og innvandrere i løpet av kort tid og som ville redusert fylkesmannens oppgaver knyttet til dette raskt. Disse medlemmer vil videre vise til disse medlemmers merknader i forbindelse med innføring av kvalifiseringsprogrammet, jf. Ot.prp. nr. 70 (2006–2007).

Disse medlemmer vil på bakgrunn av dette redusere post 1 med 300 mill. kroner i sitt alternative statsbudsjett.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at fylkesmannsembetene bruker mye ressurser på overprøving av fremtidsrettede lokalpolitiske vedtak i plan- og bygningsloven, og frykter at dette vil øke i omfang som en konsekvens av den nye og mer restriktive planloven. Disse medlemmer mener fylkesmennenes mandat heller burde være å konsentrere ressursene til lovlighetskontroll og rettssikkerhetsoppgaver.

Disse medlemmer registrerer en voldsom økning i offentlig administrasjon de siste årene. Disse medlemmer mener det er grunn til å se nærmere på ressursbruken i offentlig sektor, både når det gjelder personell og måten det drives og organiseres på.

Disse medlemmer vil vise til Høyres alternative budsjett der post 1 reduseres med 100 mill. kroner og post 21 med 100 mill. kroner, dvs. totalt 200 mill. kroner.

3.3.7 Kap. 1520 Departementenes servicesenter

Forslag 2011: kr 482 007 000. Saldert budsjett 2010: kr 476 086 000.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, støtter regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker økt konkurranse innen offentlig sektor, og viser til disse medlemmers politikk om konkurranseutsetting, behovsstyrt finansiering og utfordringsrett. Disse medlemmer vil påpeke at likebehandling av offentlige og private virksomheter er en forutsetning for fri konkurranse, og at et konkurransenøytralt merverdiavgiftsregelverk i kombinasjon med momskompensasjon er et viktig virkemiddel for å oppnå dette. Disse medlemmer vil i den forbindelse vise til sine merknader og forslag i Innst. S. nr. 71 (2007–2008) til Dokument nr. 8:84 (2006–2007). Disse medlemmer viser til at Departementenes Servicesenter innen mange områder er i direkte konkurranse med private aktører, og mener det er rom for å redusere post 1 med 36,3 mill. kroner, post 22 med 8,2 mill. kroner og post 45 med 4,0 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at departementene bør gå foran når det gjelder å drive effektiv anskaffelses- og innkjøpspolitikk. Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett og vil på denne bakgrunn kutte 30 mill. kroner på post 1.

3.3.8 Kap. 1530 Tilskudd til de politiske partier

Forslag 2011: kr 358 755 000. Saldert budsjett 2010: kr 347 982 000.

Komiteen merker seg at regjeringen har sendt rekommandasjonene fra Europarådets antikorrupsjonsgruppe (GRECO) på høring. GRECO har gitt Norge endelig frist til februar 2012 med å innarbeide følgende rekommandasjoner i lovgivningen:

• 1. i) at partiorganisasjonene pålegges å avgi årlige rapporter om utgifter, i tillegg til dagens ordning med inntektsregnskaper, ii) at partiorganisasjonene plikter å sende inn informasjon om eiendeler og gjeld i høvelig grad, iii) at det etableres et standardisert skjema (med tilhørende retningslinjer, hvis nødvendig) for utarbeidelsen av denne informasjonen

• 2. at det utarbeides nærmere retningslinjer vedrørende rapporteringene av ikke-monetære gaver i tillegg til begrepet «politiske avtaler» som kreves innrapportert i henhold til partiloven

• 3. at det vurderes innført plikt til å rapportere mottatte inntekter og påløpte utgifter i forbindelse med valgkamper

• 4. at det etableres klare regler for å sikre nødvendig uavhengighet for revisorer som reviderer regnskaper til politiske partier

• 5. at det sørges for passende, uavhengig monitorering av partifinansieringen, inkludert valgkampanjer, i samsvar med Artikkel 14 i Rec 2003/4

• 6. at det innføres hensiktsmessige, fleksible sanksjoner for alle typer brudd på partiloven, i tillegg til dagens sanksjoner.

Komiteen imøteser regjeringens oppfølging av denne saken. Komiteen har ingen øvrige merknader til regjeringens forslag.

3.3.9 Kap. 1570 Datatilsynet

Forslag 2011: kr 32 051 000. Saldert budsjett 2010: kr 30 989 000.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at den teknologiske utviklingen gjør det mulig å samle stadig mer informasjon om den enkelte borger. En del av informasjonen er helt nødvendig for å administrere befolkningen i et velordnet samfunn. Men samtidig med at den lojale og formålsbegrunnede oppsamling og behandling av personopplysninger tiltar, øker også mulighetene for feilbruk og misbruk. Datatilsynets rolle som tilsynsmyndighet og instans som er med på å høyne bevisstheten om sikker behandling av personopplysninger blir derfor stadig viktigere.

Flertallet har merket seg Datatilsynets engasjement for spesielle grupper med særlig sårbarhet for utilsiktet bruk av personopplysninger; unge, brukere av telekommunikasjoner, slik som mobil og e-post, og brukere av helsetjenester. Flertallet har merket seg Datatilsynets påpekning av det generelle overvåkingstrykket i samfunnet, som er stigende grunnet både kommersielle drivkrefter og det utbredte ønske fra politihold om at personopplysninger bør lagres som en forholdsregel for eventuell senere etterforskning.

Flertallet vil understreke at uansett hvordan grensen mellom personvern, effektiv forvaltning og hensynet til oppklaring av kriminelle handlinger trekkes mer detaljert, er samfunnet svært avhengig av et Datatilsyn som ubundet av partipolitiske føringer kan påpeke og påvirke farlige trekk ved samfunnsutviklingen.

Flertallet viser for øvrig til Stortingets behandling av Meld. St. 5 (2010–2011) Datatilsynet og Personvernnemndas årsmeldinger for 2009.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at personvernet er under press og at det derfor haster med å avklare og fastlegge nødvendige lov- og forskriftstiltak for å beskytte og forsterke personvernet i Norge.

Disse medlemmer viser til sine merknader i Innst. S. nr. 42 (2007–2008). Disse medlemmer viser til at Datatilsynet er helt avhengig av å kunne rekruttere personer med høy kompetanse for å matche kompetansen de møter på dette området i sitt daglige virke. Disse medlemmer vil også peke på at målsettingen om å fornye og utvikle offentlig sektor, samt omfattende og hurtig teknologiutvikling på mange områder, medfører at personvernet utfordres i stadig større grad. Disse medlemmer forutsetter at departementet følger opp dette for å sikre større vekt på og større respekt for personvernforhold. I tillegg er disse medlemmer svært opptatt av at Datatilsynet skal holde tritt med utviklingen som skjer internasjonalt. Mange av standardene for den informasjonsteknologiske utviklingen og personverntenkningen skjer i blant annet EU, Europarådet, OECD og i de store internasjonale konsernene. Det er derfor svært viktig at Datatilsynet har ressurser til å følge utviklingen og delta i ulike fora for internasjonalt samarbeid.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet peker spesielt på at EUs datalagringsdirektiv setter personvernet i Norge under ekstra press og at sak basert på Personvernkommisjonens anbefalinger burde ha vært behandlet av Stortinget før Datalagringsdirektivet behandles, og vil i denne forbindelse vise til representantforslag, jf. Dokument 8:5 (2009–2010).

Disse medlemmer øker på denne bakgrunn post 1 med 2 mill. kroner i sitt alternative statsbudsjett.

3.3.10 Kap. 1571 Personvernnemnda

Forslag 2011: kr 1 742 000. Saldert budsjett 2010: kr 1 683 000.

Komiteen viser til at Personvernnemnda behandler klager over vedtak truffet av Datatilsynet. Komiteen vil anta at antallet saker fremover vil øke med tanke på at Datatilsynets kontrollvirksomhet er økende. For øvrig vises til behandling av Meld. St. 5 (2010–2011) Datatilsynets og Personvernnemndas årsmeldinger for 2009.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Personvernnemnda har meldt om en sterkt økende saksmengde og at dette henger sammen med hvilke sektorer Datatilsynet gjennomfører tilsyn hos. Disse medlemmer mener det er grunn til å ta på alvor at nemndas arbeid med flere kompliserte saker dermed fører til et press i forhold til saksbehandling, og at det arbeidet som gjøres er viktig for å sikre personvernets stilling i Norge. På denne bakgrunn øker disse medlemmer post 1 med 0,258 mill. kroner i sitt alternative statsbudsjett.

3.3.11 Kap. 1580 Byggeprosjekter utenfor husleieordningen

Forslag 2011: kr 610 100 000. Saldert budsjett 2010: kr 874 000 000.

Komiteen merker seg at regjeringen i 2011 vil sette i gang fase 2 av restaureringen av Domus Media og de øvrige sentrumsbygningene ved Universitetet i Oslo.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, har ingen øvrige merknader, og slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det brukes for mye penger på kunstnerisk utsmykning av offentlige bygninger, og er av den oppfatning at kulturlivet blomstrer best når det er det private initiativ som er drivkraften. Disse medlemmer ønsker på denne bakgrunn å redusere post 36 med 7,0 mill. kroner i sitt alternative budsjett.

Disse medlemmer ønsker primært å redusere statens innkjøp av kunst betydelig. Staten er allerede eier av store mengder kunst som kan brukes til utsmykning av offentlige bygg. Disse medlemmer viser til at et samlet storting ved behandlingen av Dokument nr. 8:98 (2002–2003) vedtok følgende:

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ overfor institusjoner på kunst- og kulturområdet med sikte på at samlingene i større grad kan bli tilgjengelig for allmennheten, privatpersoner, næringsliv og offentlige virksomheter, for eksempel gjennom utlån/utleie av kunst- og kulturgjenstander.»

Disse medlemmer mener at med en ordning for utlån/utleie fra det offentlige på plass, bør også offentlige virksomheter i større grad basere seg på lån/leie, enn kostbare innkjøp slik som i dag. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets forslag i Budsjett-innst. S. nr. 2 (2007–2008) om at man i større grad enn tidligere bruker kunst som allerede er i statens eie til å utsmykke offentlige bygg.

3.3.12 Kap. 1581 Eiendommer til kongelige formål

Forslag 2011: kr 58 328 000. Saldert budsjett 2010: kr 43 337 000.

Komiteen har merket seg at i 2011 vil det være en prioritert oppgave å ferdigstille rehabiliteringen av Sæterhytta på Bygdøy Kongsgård. Komiteen har også merket seg at det er planlagt oppstart av rehabilitering av taket på Det kongelige slott i løpet av 2011, med en kostnadsramme på 112,6 mill. kroner.

3.3.13 Kap. 2445 Statsbygg

Forslag 2011: kr 1 987 061 000. Saldert budsjett 2010: kr 1 484 867 000.

Komiteen konstaterer at Statsbygg, som statlig byggherre, eiendomsforvalter og eiendomsutvikler, kan bidra og bidrar vesentlig til å redusere energiforbruket i Norge gjennom valg av energitekniske løsninger for nybygg og ved gjennomføring av energieffektiviseringstiltak. Komiteen ber regjeringen sikre at Statsbyggs erfaring og kompetanse på dette området tilflyter øvrige offentlige byggherrer, slik at den samlede energibruken fra statlig, fylkeskommunal og kommunal virksomhet reduseres ytterligere.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet påpeker at Statsbygg forvalter inntektsgivende og ikke-inntektsgivende eiendommer for flere titalls mrd. kroner. Disse medlemmer påpeker at mange av disse eiendommene har en balanseført verdi på bare en brøkdel av markedsverdien, og mener derfor det vil være uproblematisk å selge statlige eiendommer for 4 mrd. kroner i 2011, og legger derfor dette inn i sitt alternative budsjettforslag.

4. Rammeområde 6 – Innvandring, regional utvikling og bolig

Oversikten nedenfor viser budsjettforslaget fra regjeringen i Prop.1 S (2010–2011) for rammeområde 6.

90 poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet.

II

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Justis- og politidepartementet i 2011 kan:

III

Midlertidig innkvartering av asylsøkere og flyktninger

Stortinget samtykker i at Justis- og politidepartementet i 2011 kan inngå avtaler om midlertidig innkvartering av asylsøkere og flyktninger med varighet utover 2011. Dersom behovet for mottaksplasser for asylsøkere og flyktninger blir større enn antatt i statsbudsjettet for 2011, samtykker Stortinget i at Justis- og politidepartementet kan øke antall plasser i statlige mottak innenfor gjeldende rammer for etablering og drift av det statlige mottaksapparatet, selv om det medfører et bevilgningsmessig merbehov over kap. 490 Utlendingsdirektoratet post 21 Spesielle driftsutgifter, statlige mottak, post 60 Tilskudd til vertskommuner for statlige mottak for asylsøkere og flyktninger eller post 70 Økonomiske ytelser til beboere i asylmottak.

IV

EFFEKT-programmet

Stortinget samtykker i at Justis- og politidepartementet i 2011 kan pådra staten forpliktelser utover budsjettåret for å gjennomføre investeringsprosjektet som er omtalt i Prop. 1 S (2010–2011) under kap. 490 Utlendingsdirektoratet, post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, Effekt-programmet, innenfor en kostnadsramme for gjenstående del av programmet pr. 30. april 2010 på 335 mill. kroner.

V

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Kommunal- og regionaldepartementet i 2011 kan:

VI

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Kommunal- og regionaldepartementet i 2011 kan gi tilsagn om tilskudd ut over gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

VII

Investeringsramme skole- og svømmeanlegg

Stortinget samtykker i at Kommunal- og regionaldepartementet i 2011 kan gi nye tilsagn om rentekompensasjon tilsvarende en investeringsramme på 2 mrd. kroner over kap. 582 Rentekompensasjon for skole- og svømmeanlegg og kirkebygg post 60 Rentekompensasjon - skole- og svømmeanlegg.

VIII

Investeringsramme kirkebygg

Stortinget samtykker i at Kommunal- og regionaldepartementet i 2011 kan gi nye tilsagn om rentekompensasjon tilsvarende en investeringsramme på 400 mill. kroner over kap. 582 Rentekompensasjon for skole- og svømmeanlegg og kirkebygg post 61 Rentekompensasjon - kirkebygg.

IX

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet i 2011 kan:

X

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet i 2011 kan:

4.1 Innledning

Komiteen viser til at forslaget til disponering av ramme 6 fra komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er ført opp under Tilråding fra komiteen under kapittel 6 i innstillingen. Dette forslaget summerer seg til 16 437 424 000 kroner, som er det nettobeløpet som er vedtatt for dette rammeområdet ved behandlingen av Innst. 2 S (2010–2011). Nettobeløpet er sammenfallende med regjeringens forslag i Prop.1 S (2010–2011). Se tabell 2.

Komiteen viser til at komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti ikke fremmer forslag innenfor den vedtatte rammen, da disse fraksjonenes respektive opplegg for disponering av ramme 6 avviker fra det vedtatte nettobeløpet. Se tabell 2. Det vises til Innst. 2 S (2010–2011) hvor de alternative budsjettforslagene til Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti framgår. Der hvor disse avviker fra Prop.1 S (2010–2011), vil dette bli omtalt under det enkelte kapittel i innstillingen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti vil stemme imot flertallets forslag til vedtak om bevilgninger under ramme 6.

4.2 Generelle merknader

4.2.1 Generelle merknader fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at regjeringens integrerings- og inkluderingspolitikk bygger på likeverd, solidaritet og rettferdighet. Alle som bor i Norge skal ha de samme plikter, rettigheter og muligheter til å bidra og delta i fellesskapet. En helhetlig og langsiktig politikk på området skal bidra til en stabil og bærekraftig samfunnsutvikling i Norge. Den skal også bidra til at det norske samfunnet står godt rustet til å møte et mer internasjonalt arbeidsmarked og økt migrasjon i en globalisert verden.

Flertallet viser til at regjeringen vil bekjempe forskjellsbehandling og bygge ned barrierer mot deltakelse for å forhindre at det utvikler seg et samfunn med store sosiale forskjeller hvor personer med innvandrerbakgrunn har dårligere levekår enn den øvrige befolkningen. Regjeringen fører en aktiv integreringspolitikk overfor nyankomne innvandrere for å sikre raskest mulig overgang til arbeid og deltakelse i samfunnet for øvrig. Rask bosetting av flyktninger i kommunene skal danne grunnlag for et aktivt liv i trygge omgivelser. Rett og plikt til deltakelse i introduksjonsprogram og rett og plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap er viktige tiltak i integreringspolitikken. Inkluderingspolitikken handler om å organisere samfunnet slik at alle får like muligheter uavhengig av bakgrunn. Regjeringen vil legge til rette for at innvandrere på lik linje med alle andre innbyggere kan delta og bidra med sine ressurser i arbeidslivet og i samfunnet for øvrig.

4.2.2 Generelle merknader fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Distrikts- og regionalpolitikk

Flertallet vil at alle skal ha reell frihet til å bosette seg der de vil, blant annet ved å sikre likeverdige levekår og ta ressursene i hele landet i bruk.

Flertallet støtter regjeringens mål om å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret for å videreføre og videreutvikle det mangfoldet i historie, kultur og ressurser som ligger i dette.

Flertallet viser til arbeidet for å motvirke ytterligere sentralisering og vil videreføre det distriktspolitiske løftet for å styrke den lokale og regionale vekstkraften i områder med lav økonomisk vekst, lang avstand til større markeder, ensidig næringsstruktur og stagnasjon eller nedgang i folketallet.

Flertallet viser i tillegg til at regjeringen vil legge til rette for å utnytte verdiskapingspotensialene og møte levekårsutfordringene i alle deler av landet, også i områder med vekst i økonomi og folketall. Godt fungerende tettsteder og byer er en forutsetning for livskraftige regioner, tilflytting og verdiskaping.

Flertallet viser til at bevilgningene under programkategori 13.50 skal bidra til å følge opp St.meld. nr. 25 (2008–2009) Lokal vekstkraft og framtidstru. Det legges hovedvekt på utvikling av næringsliv og arbeidsplasser i det distriktspolitiske virkeområdet. Midlene går til aktiviteter under de tre hovedmålene for de distrikts- og regionalpolitiske virkemidlene:

• verdiskaping: økt verdiskaping, sysselsetting og internasjonalt konkurransedyktig næringsliv

• rammebetingelser: gode lokale og regionale rammebetingelser for næringsliv og befolkning

• attraktivitet: utvikle attraktive regioner og sentra for befolkning og næringsliv.

Flertallet viser til at innsatsen innenfor målene skal være geografisk differensiert og i hovedsak benyttes innenfor det distriktspolitiske virkeområdet.

4.2.3 Generelle merknader fra Fremskritts-partiet

Asyl og innvandring

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å føre en streng og rettferdig innvandrings- og integreringspolitikk, slik Danmark og Nederland har ført de siste årene. Disse medlemmer legger Fremskrittspartiets forslag til utlendingslov til grunn for sitt alternative statsbudsjett, og viser til at dette lovforslaget fremgår av Innst. O. nr. 42 (2007–2008). Dersom dette forslaget til ny utlendingslov hadde blitt vedtatt, ville det raskt blitt en betydelig, varig nedgang i antall innvandrere.

Dette ville i løpet av kort tid ha redusert innvandringsforvaltningens ressursbehov betraktelig. Nedgangen i ressursbehovet innenfor integreringsområdet ville ikke ha sunket like raskt, men også der ville man ha sett en viss nedgang allerede første året. På denne bakgrunn kutter disse medlemmer i bevilgningene på utlendingsfeltet. Unntakene er bevilgningen til lukkede mottak og hjemsendelse.

Disse medlemmer viser til at regjeringen i sine budsjettforutsetninger estimerer at det vil komme 10 000 asylsøkere i 2011, noe som er lavere enn estimatet på 18 500 asylsøkere for 2010. Disse medlemmer mener regjeringen ikke i stor nok grad benytter seg tydeligere av tiltak som vil være med på å i større grad redusere antallet asylsøkere.

Disse medlemmer viser til at Norge er blant de landene i verden som mottar flest asylsøkere i forhold til folketallet, noe som har en klar sammenheng med den politikken som føres på området. Disse medlemmer vil peke på at dette forholdet vil få store budsjettmessige konsekvenser i årene som kommer, særlig når de høye ankomsttallene de siste årene slår ut på integreringssiden for fullt.

Disse medlemmer viser til at antallet innvandrere i Norge har økt dramatisk siden 1960-tallet, først og fremst på grunn av en naiv innvandringspolitikk som verken er bærekraftig eller tjener norske interesser. Disse medlemmer viser til at en har økende integreringsutfordringer knyttet til store ikke-vestlige minoriteter.

Disse medlemmer vil videre vise til at det ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) kan være 2,6 millioner innvandrere i Norge i 2060, og disse medlemmer mener dette er urovekkende med tanke på at integreringsprosessen så langt ikke har lyktes blant flere av de største minoritetene.

Samepolitikk

Disse medlemmer er prinsipielt imot at samene skal ha sitt eget folkevalgte organ, og mener derfor at Sametinget bør nedlegges. Det er disse medlemmers grunnleggende oppfatning at alle innbyggere i Norge uansett etnisk, kulturell eller religiøs tilhørighet skal behandles likeverdig med hensyn til rettigheter og plikter i det norske samfunn. Disse medlemmer mener en nedleggelse av Sametinget ikke vil forringe samisk kultur, språk eller levesett, da man har vanskelig for å se hvordan disse elementene henger sammen. Disse medlemmer mener at praktisering av prinsippet om full likeverdighet i samfunnet vanskelig kan forenes med at utvalgte grupper i Norge ytes særbehandling fra staten.

Boligpolitikk

Disse medlemmer viser til at boligprisene i Norge er rekordhøye, og at dette er en utfordring for unge mennesker som ønsker å etablere seg på boligmarkedet. De høye boligprisene skyldes etter disse medlemmers mening i stor grad bevisste politiske valg fra regjeringspartienes side. Disse medlemmer ser at det er en rekke begrensninger som hindrer nybygging, f.eks. politisk vedtatt tomtemangel, innskrenking av eiendomsretten gjennom begrensninger på bruk av eksisterende tomter, og at kommunene ikke har sterke nok incentiver til å legge til rette for vekst og utvikling. Disse medlemmer mener det er nødvendig med en fullstendig gjennomgang med hensyn til ulike offentlige etaters innsigelsesrett som rammer boligbygging og som anses å være hovedårsaken til knappheten på tomter og boliger som hindrer en markedsmessig harmonisering av tilbud og etterspørsel etter boliger.

Disse medlemmer mener dette i kombinasjon med sosialistiske løsninger på boligutfordringer, for eksempel sosial boligbygging og markedsrestriksjoner, ytterligere forringer markedsmekanismen i boligmarkedet fra å fungere optimalt. Slike løsninger er dyre, ressurskrevende, byråkratiske og skaper grobunn for korrupsjon. Disse medlemmer ønsker seg ikke tilbake til den gang da det var prisregulering og folk måtte betale penger under bordet for å få seg et sted å bo. Disse medlemmer merker seg de stadig mer omfattende krav til utforming av boliger, blant annet kravene til handikapptilpassede bad i nye leiligheter, tetthetskrav med mer. Disse medlemmer vil uttrykke skepsis til endringer som kan bidra til økte byggekostnader, da ytterligere barrierer mot nybygging vil føre til et mindre dynamisk boligmarked.

Distrikts- og regionalpolitikk

Disse medlemmer viser til at markedet regulerer den geografiske spredningen av arbeidsplasser, og at dagens bosettingsmønster er et resultat av hvordan markedet fungerte tidligere. Disse medlemmer er av den oppfatning at markedet og folks frie valg skal styre bosettingsmønsteret i fremtiden også, og vil fremheve at dette vil være samfunnsøkonomisk lønnsomt uansett hvilke bransjer og industrier som blir sentrale i fremtidens Norge. Disse medlemmer vil i den forbindelse vise til sine merknader om dette i Innst. S. nr. 56 (2006–2007).

Disse medlemmer vil for øvrig vise til sine merknader knyttet til hvert enkelt kapittel.

4.2.4 Generelle merknader fra Høyre

Innvandring og integrering

Komiteens medlemmer fra Høyre mener det er behov for sterkere fokus på integrering av de som velger å bosette seg i Norge. Disse medlemmer mener det er viktig å bruke den første fasen til økt språk- og samfunnsopplæring og inkludering i arbeidslivet. Disse medlemmer mener det er viktig at tiltakene for økt integrering i særlig grad retter seg mot kvinner og barn. Disse medlemmer ønsker å forsterke introduksjonsarbeidet. I sitt alternative statsbudsjett for 2011 foreslår Høyre å gi deltakere på introduksjonskurs med barn i barnehagealder tilbud om gratis barnehageplass og en utvidelse av tilbudet om språkkartlegging av alle 4-åringer.

Disse medlemmer mener det er viktig å legge til rette for at introduksjonsordningen for nyankomne innvandrere og flyktninger omfatter hele familien.

Disse medlemmer viser til at grunnleggende ferdigheter i norsk er svært viktig for barns mulighet til å lykkes i Norge. Derfor er det viktig å fange opp alle barn med språkproblemer på et tidligere tidspunkt enn i dag. Ordningen med språkkartlegging som har blitt gjennomført i enkelte kommuner i landet, omfatter ikke bare barn med minoritetsbakgrunn, men også barn med språkvansker. Disse medlemmer ønsker at ordningen blir landsomfattende og at ordningen utvikles i tråd med kunnskapen som fremkom som en følge av den foretatte evalueringen.

Disse medlemmer mener at det er viktig å legge til rette for at introduksjonsordningen for nyankomne innvandrere og flyktninger omfatter hele familien. Et viktig virkemiddel for å nå dette er å tilby gratis barnehagetilbud til denne gruppen under forutsetning av at både mor og far deltar i ordningen – eller er i arbeid eller utdanning. Disse medlemmer viser til viktigheten av arbeidet på MiRA-senteret, et ressurssenter for innvandrer- og flyktningkvinner fra hele landet og en møteplass for engasjerte og samfunnsaktive kvinner og jenter med minoritetsbakgrunn, som bidrar både i integrerings- og likestillingsarbeidet. Arbeidet ved dette senteret bør utvides. Disse tiltakene vil legge bedre til rette for integrering av kvinner og barn i det norske samfunnet.

Flere frivillige organisasjoner driver viktig integreringsarbeid gjennom allerede etablerte institusjoner og tiltak. Røde Kors har i 2010 måttet avvise flere deltagere på sine arrangementer. Disse medlemmer mener slike frivillige tilbud må styrkes.

Det er allikevel kommunene som har hovedansvaret for introduksjonsarbeidet. Disse medlemmer ønsker fortsatt tilskudd til kommunale introduksjonstiltak.

Regjeringen har lagt til grunn at det kommer 10 000 asylsøkere i 2011. Siden 2005 har antallet asylsøkere økt fra 5 500 til 18 500 i 2009. Disse medlemmer mener at det er nødvendig å stramme ytterligere inn på asylpolitikken slik at det kommer færre grunnløse asylsøkere til Norge. Disse medlemmer viser til at Høyre fremmer flere konkrete forslag som vil innebære en strengere asylpolitikk. Anslaget for nye asylsøkere reduseres derfor med 2 000. Forslagene innebærer bl.a. forslag om å få på plass flere returavtaler, økt krav til underhold ved familiegjenforening, og informasjonstiltak i land hvor de fleste grunnløse asylsøkerne kommer fra. Samtidig foreslås det etablert en instruksjonsmyndighet for regjeringen overfor UNE i prinsippspørsmål, tilsvarende ordningen som eksisterer overfor UDI, og at regjeringen bes å gjennomgå prosedyrene for hvordan straffbare forhold som fremkommer gjennom saksbehandlingen og asylintervju i UDI og UNE, blir videreformidlet og fulgt opp overfor statsadvokaten.

Det er behov for å utvikle en alternativ strategi til dagens uforutsigbare politikk, og en ny modell for drift av asylmottak som kan bidra til mer kompetanse innenfor fagfeltet. Disse medlemmer mener at det er relevant i denne sammenheng å utvikle egne kompetansemottak, lokalisert i ulike deler av landet, og som kan spesialisere seg på ulike områder innenfor fagfeltet som f.eks. returproblematikk, kartlegging, enslige mindreårige asylsøkere, kvalifisering mv.

Disse medlemmer foreslår ingen reduksjon i bevilgningene til norskopplæring selv om disse medlemmer legger til grunn en politikk som vil redusere antall asylsøkere. Det betyr at Høyre i realiteten styrker norskopplæring for asylsøkere og innvandrere.

Disse medlemmer mener regjeringen er defensiv og vinglete både i asylpolitikken og integreringspolitikken. Disse medlemmer viser til at Høyre ved flere anledninger har fremmet gode og omfattende forslag for å få kontroll på asylstrømmen, men også for å bedre integreringen av nyankomne innvandrere som skal leve sine liv i Norge. Det har så langt i perioden ikke vært fremmet en eneste sak fra integreringsministeren til Stortinget for å bedre integreringsarbeidet. Disse medlemmer viser til at regjeringspartiene helt unntaksvis slutter seg til forslagene, og velger å vente til de fremmes av regjeringen. Unødig tid og ressurser kastes dermed bort for dem som skal ut av Norge, for dem som skal bli i Norge og for det norske samfunn som helhet.

Distrikts- og regionalpolitikk

Disse medlemmer mener statens oppgave først og fremst er å legge til rette for at mennesker, virksomheter og institusjoner kan fungere og skape verdier for seg selv og samfunnet. Disse medlemmer viser til at næringsliv og lokalsamfunn først og fremst etterlyser mer ressurser til vei og utdanning og forskning for å legge til rette for vekstkraftige lokalsamfunn. Disse medlemmer mener derfor at disse områdene må prioriteres, i kombinasjon med en økonomisk politikk som sikrer fundamentet for eksisterende næringsliv. Disse medlemmer viser til at Nasjonal transportplan (NTP) ikke oppfylles. Bevilgningene til stamveiene er for lav og satsingen på trafikksikkerhet for svak. I tillegg ligger jernbaneinvesteringene langt bak løftene i NTP samtidig som R2012 er sendt ut på ørkenvandring.

Disse medlemmer ønsker å gi bedre vilkår for jobbskapere, små og store bedrifter. Næringspolitikken er sammen med samferdselspolitikken de viktigste bærebjelkene i distriktspolitikken. Mye av den konkurranseutsatte delen av norsk næringsliv ligger i Distrikts-Norge. Mange lokalsamfunn er rammet av tøffere tider for konkurranseutsatte bedrifter. Disse medlemmer vil styrke den lokale næringsutviklingen og har derfor i Høyres alternative statsbudsjett satt av 400 mill. kroner spesielt til dette.

Disse medlemmer viser til at regjeringens politikk har gjort og vil fortsette å gjøre det mer utfordrende for denne delen av norsk næringsliv. Skatteskjerpelser gjennom flere år har kommet på toppen av at norsk konkurranseutsatt sektor har tapt konkurranseevne hvert år under rød-grønt styre. Disse medlemmer mener det er nødvendig å gjennomføre forenklinger for små og mellomstore bedrifter.

Disse medlemmer vil legge om landbrukspolitikken for å gi bøndene mer frihet. For eksempel vil disse medlemmer deregulere, avbyråkratisere, forenkle og redusere det totale støttenivået. Blant forslag som vil fremmes er å fjerne reguleringer som i dag legger hindringer på de i næringen som ønsker å satse, en opphevelse av boplikten, priskontrollen på landbrukseiendommer og delingsforbudet i jordloven. Disse medlemmer vil for øvrig vise til Høyres alternative budsjett for 2011.

Boligpolitikk

Disse medlemmer viser til at Husbanken ikke kan tildele tilskudd til bygging av omsorgsboliger dersom kommunen vil samarbeide med private kommersielle aktører, herunder boligbyggelag, om utbygging. Disse medlemmer mener det er avgjørende å sikre utbygging av plasser i sykehjem og omsorgsboliger, for å sikre bedre kapasitet i tilbudet i tråd med den demografiske utviklingen. Slik disse medlemmer ser det, er det positivt om kommunene gjennom samarbeid med ulike private aktører kan bidra til et bedre tilbud til brukerne. Rigide krav til eierform hos utbygger vil forhindre nødvendig utbygging av tilbudet og ramme syke eldre og andre som har behov for dette tilbudet. Disse medlemmer påpeker at privat utbygging av barnehageplasser har vært avgjørende for å sikre full barnehagedekning, og mener dette er en hensiktsmessig samarbeidsform også når det gjelder utvikling av andre offentlige tilbud.

4.2.5 Generelle merknader fra Kristelig Folkeparti

Innvandring og integrering

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti merker seg at antallet asylsøkere er redusert fra 18 500 i 2009 til et anslag på 10 000 i 2011. Dette medlem støtter en streng og rettferdig asylpolitikk, men mener at innvandringsmyndighetene har for liten anledning til å utøve skjønn. Dette medlem viser til at det i 2010 var mer enn 43 millioner mennesker på flukt i verden, som er det høyeste antallet på over 10 år. Dette medlem mener også at Norge i større grad burde bidra til å ta imot overføringsflyktninger fra FN.

Dette medlem mener at det er behov for styrket satsing på integreringsarbeid i regi av frivillige organisasjoner. Organisasjonene sitter på unik kompetanse og nettverk som det offentlige bør benytte seg av. For å få mest mulig igjen for hver krone som investeres må staten satse på de frivillige organisasjoner. Dette medlem viser til sitt alternative budsjett hvor det derfor foreslås å øke bevilgningen til tilskuddsordningen til drift av landsdekkende organisasjoner på innvandringsfeltet med 15 mill. kroner, hvorav 5 mill. kroner er tiltenkt til oppstart av prosjekt med å innføre flyktningguider i alle kommuner.

Dette medlem viser til at Norge har en høy andel arbeidsinnvandrere som kommer fra land utenfor Skandinavia. Som et tiltak for å bedre deres kunnskap om sine rettigheter og plikter i Norge har dette medlem i sitt alternative budsjett foreslått at det tilbys norskopplæring til denne gruppen, finansiert i et spleiselag mellom staten og bedriftene, og bevilger derfor 27 mill. kroner til dette formål.

Dette medlem viser til at det er kommunene som tar på seg ansvaret for integrering og flyktningarbeidet, det er et stort gap mellom regjeringens forslag til integreringstilskudd og kommunenes utgifter, for å redusere dette gapet har dette medlem i sitt alternative budsjett foreslått at integreringstilskuddet økes med 50 mill. kroner.

Distrikts- og regionalpolitikk

Dette medlem viser til at det er i distriktene det meste av våre naturressurser ligger. Verdiskapingen i lokalsamfunnet danner grunnlaget for velferden både i distriktene og i urbane strøk. Dette medlem mener folk skal ha reell valgfrihet med hensyn til bosted, det skal være likeverdige levekår i hele landet, og hovedtrekkene i bosettingsmønsteret må opprettholdes. Dette medlem vil påpeke at kultur- og fritidstilbudet stadig blir viktigere når folk velger bosted. Det skal være tilgang til et bredt spekter av kulturopplevelser også i distriktene. Satsing på barn og unge er god distriktspolitikk. Distriktspolitikken skal også utjevne forskjeller mellom ulike deler av landet.

Boligpolitikk

Dette medlem mener at egen bolig i et trygt bomiljø er et av de viktigste velferdsgodene i samfunnet. Selv om en i Norge har høy boligstandard, finnes det fortsatt mennesker uten fast bolig. Hovedmålet i boligpolitikken må derfor være å legge til rette for et stabilt boligmarked der alle får mulighet til å bo i egen bolig. Det å ha et sted å bo er grunnleggende for å kunne fungere i dagens samfunn. Bolig er ett av fundamentene i den norske velferdspolitikken.

Dette medlem viser til at regjeringen i statsbudsjettet for 2011 har foreslått å videreføre årets låneramme i Husbanken på 15 mrd. kroner. Husbanken er viktig for å kunne opprettholde et velfungerende boligmarked både for byggenæringen og myndighetene. Allerede i august 2010 var lånerammen for 2010 brukt opp. Dette medlem viser til sitt alternative budsjett der det foreslås å øke Husbankens låneramme med 5 mrd. kroner.

Tabell 2 Sammenlikning av regjeringens forslag på rammeområde 6 med de alternative budsjettene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti. Bare poster med avvik er med. Avvikstall i parentes. Tall i 1000 kroner.

4.3 Komiteens merknader til de enkelte kapitlene under rammeområde 6

Komiteen har ingen merknader til de kapitlene som ikke er omtalt nedenfor, og viser til Prop.1 S (2010–2011).

Kapitler under Justis- og politidepartementet

4.3.1 Kap. 490 Utlendingsdirektoratet

Forslag 2011: kr 3 755 840 000. Saldert budsjett 2010: kr 4 574 643 000.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til den sterke nedgangen i antall asylsøkere til Norge fra slutten av 2009, herunder en ekstra sterk nedgang i antallet enslige mindreårige asylsøkere. Flere forhold antas å påvirke antall søkere, herunder regjeringens innstrammingstiltak fra 2008 og 2009, som blant annet besto av økt grad av individuell behandling, økt tilrettelegging for retur av personer med avslag på søknaden og bedre stimuleringsordninger for frivillig retur. Flertallet viser særlig til regjeringens ønske om å vektlegge reintegreringstiltak som også kan ha en positiv virkning på lokalsamfunnet i de landene det er aktuelt å returnere til.

Det har vært en stor nedgang i antall asylsøknader i 2010, men foreløpig er det for tidlig å fastslå om nedgangen hovedsakelig skyldes færre søkere uten behov for beskyttelse, eller om det er en nedgang i alle typer søknader. Flertallet viser i den forbindelse til bevilgningen under post 23 om kunnskapsutvikling og understreker behovet for kunnskap om faktorene bak utviklingen i antall asylsøknader.

Flertallet viser videre til Soria Moria-erklæringen, hvor regjeringen har som mål å øke antall kvoteflyktninger fra 1 200 til minst 1 500 ved reduksjon i antall asylsøkere uten behov for beskyttelse.

Flertallet ber regjeringen vurdere en økning i antall kvoteflyktninger i tråd med den politiske plattformen for flertallsregjeringen.

Flertallet støtter regjeringens forslag om å opprettholde bevilgningene til Utlendingsdirektoratet (UDI) på et høyt nivå, tross nedgangen i antall asylsaker, slik at antall ubehandlede saker kan reduseres.

Flertallet viser også til de mange tiltakene som er iverksatt og planlegges iverksatt i UDI for å få en raskere saksbehandling og en bedre publikumsservice. Komiteen viser særlig til EFFEKT-programmet med innføring av elektronisk saksbehandling, overføring av enkelte av politiets oppgaver knyttet til den innledende asylsaksbehandlingen til UDI, og det varslede forslaget om overføring av politiets oppgaver ved søknad om oppholds- og arbeidstillatelser, statsborgerskaps- og EØS-registreringsordningen til UDI, og mulig utvidet vedtaksmyndighet til noen av de store utenriksstasjonene. Flertallet har merket seg at UDI er tildelt både Klarspråkprisen 2010 (pris til statsorganer med en ekstraordinær innsats for et klart, godt og brukervennlig språk overfor publikum) og Senter for statlig økonomistyrings pris for beste virksomhetstiltak i 2010, for sine metoder for å måle kvalitet i saksbehandlingen.

Flertallet viser til at det fra 1. januar 2010 ble innført en ordning med bankgaranti som en mulig betingelse for utstedelse av visum for privatbesøk. Flertallet er kjent med at det vil bli foretatt en gjennomgang av denne ordningen, og flertallet ber i den forbindelse regjeringen om å sikre en praktisering av ordningen som gir flere mulighet for visum. Flertallet ber også regjeringen om å vurdere utvidelse av ordningen slik at det også kan stilles krav om bankgaranti ved søknad om visumbesøk fra nær familie.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at i ny utlendingslov er det tydeliggjort at hensynet til barnets beste skal være et grunnleggende hensyn i saker som gjelder barn. I utlendingsforskriften er det fastsatt at barns tilknytning skal tillegges særlig vekt. Dette flertallet har merket seg at statsråden har kommet med signaler om at det er behov for å vurdere gjeldende regelverk og praksis på dette området. Dette flertallet har den samme klare oppfatning, og imøteser at statsråden kommer tilbake til Stortinget med sitt forslag til oppfølging etter at departementet har vurdert saken. Dette flertallet understreker behovet for å sikre at barn får en selvstendig vurdering og at både regelverk og praksis har fokus på at det skal foretas barnesensitive vurderinger.

4.3.1.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at regjeringen i sitt budsjettforslag legger til grunn en reduksjon i ressursbruken vedrørende Utlendingsdirektoratet, men uten at avgjørende linjeskift i den praktiske politikken gjennomføres i tilstrekkelig grad. Disse medlemmer legger til grunn Fremskrittspartiets innvandrings- og integreringspolitikk som er langt strengere, og som vil redusere antallet asylankomster betraktelig i forhold til dagens situasjon, og som legger avgjørende sikkerhetsaspekter til grunn. Disse medlemmer legger til grunn en langt strengere adgangskontroll av personer som søker politisk asyl og at disse ikke i samme grad som nå skal kunne bevege seg fritt i det norske samfunn uten at deres identitet og oppholdsstatus er klarlagt. Disse medlemmer mener regjeringen ikke i stor nok grad vektlegger at personer som har fått endelig avslag på sine asylsøknader skal forlate landet, og heller ikke har tilstrekkelige sanksjonsmuligheter for å iverksette retur. Disse medlemmer viser til merknader under de særskilte poster i dette budsjettkapittel der det foreslås en økning i bevilgningene til returarbeidet og opprettelse av forsøksordning med lukkede mottak.

Disse medlemmer er lite tilfreds med at regjeringen fortsatt velger å atskille innvandringspolitikken fra integreringspolitikken, all den tid de to politikkområdene gjensidig påvirker hverandre. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets primærpolitikk der man samler innvandrings- og integreringspolitikken i et eget departement for å sørge for politisk kontroll på disse områdene. Disse medlemmer understreker at en samling av disse områdene i en og samme portefølje er nødvendig for å samordne politikken opp mot andre statlige departementer og underliggende etater for å håndheve en restriktiv og rettferdig innvandrings- og integreringspolitikk.

Disse medlemmer vil videre vise til at Fremskrittspartiets innvandringspolitikk i løpet av kort tid ville ha redusert UDIs ressursbehov og arbeidsmengde betraktelig. Disse medlemmer viser til at Danmark har fått redusert både antall familiegjenforeningssøknader og antall personer uten reelt beskyttelsesbehov til under halvparten av hva som var tilfellet før de restriktive reglene ble innført. Disse medlemmer vil videre vise til Fremskrittspartiets forslag til ny norsk utlendingslov i Innst. O nr. 42 (2007–2008).

På bakgrunn av et mindre behov for ressurser til UDI med Fremskrittspartiets politikk foreslår disse medlemmer å redusere post 1 med 177,0 mill. kroner i sitt alternative statsbudsjett.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett hvor det legges til grunn en innskjerpelse i krav for å få asyl, og kutter derfor posten med 30 mill. kroner.

4.3.1.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter, statlige mottak, kan nyttes under post 60

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under kap. 490 post 1, og reduserer post 21 med 145,0 mill. kroner grunnet redusert ankomst til, og opphold av, asylsøkere på mottak. Disse medlemmer viser til at dette samtidig medfører en reduksjon i beløpet som kan føres som ODA-godkjente utgifter i kap. 3690 post 4 på 95,5 mill. kroner, mens post 6 i samme budsjettkapittel reduseres med 1,6 mill. kroner.

Disse medlemmer mener at den økte asyltilstrømningen til Norge og Schengen-området de siste årene er urovekkende. Selv om regjeringen har signalisert at det forventes færre asylankomster, påpeker disse medlemmer at Utlendingsnemndas beslutning om ikke å returnere asylsøkere, som etter Dublin II-forordningen skulle returneres til Hellas. Dette kan føre til at regjeringens ønskede målsetning ikke oppnås, og at man igjen kan få en ny ukontrollert økning av asylankomster i Norge, hvilket man så senest i 2009. Disse medlemmer viser til at de har fremmet, og vil fremme, flere forslag som vil føre til redusert asyltilstrømning.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til forslagene Høyre har fremmet som vil føre til redusert tilstrømning. Anslaget for asyltilstrømning reduseres derfor med 2 000 asylsøkere. Disse medlemmer viser for øvrig til Høyres alternative budsjett der posten reduseres med 101,6 mill. kroner.

4.3.1.3 Post 22 Spesielle driftsutgifter, tolk og oversettelse

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker seg at det har vært en reell nedgang i antallet asylankomster til Norge i løpet av 2010. Selv om dette etter disse medlemmers oppfatning er positivt, vil ytterligere innstramningstiltak i 2011 åpne mulighetene for å redusere bevilgningene til de tjenester som ligger til denne budsjettposten ytterligere. Reduksjonen i antallet asylsøkere vil føre til en reduksjon i behovet for tolke- og oversettertjenester mv. Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader under kap. 490 post 1 og reduserer post 22 med 12,75 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre har fremmet flere forslag som vil redusere tilstrømningen av asylsøkere. Reduksjonen i antallet asylsøkere vil også føre til en reduksjon i behovet for tolk, oversettelser mv. Disse medlemmer vil for øvrig vise til sitt alternative budsjett der det foreslås å redusere denne posten med 9,8 mill. kroner.

4.3.1.4 Post 60 Tilskudd til vertskommuner for statlige mottak, asylsøkere og flyktninger, kan overføres

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at flere kommuner har meldt inn at de statlige tilskuddene tidligere ikke har dekket kostnadene knyttet til å ha asylmottak i en kommune. Disse medlemmer mener det er svært viktig å sikre fullfinansiering av etablering av asylmottak for kommunene og ber regjeringen følge kostnadsutviklingen i kommunene nøye. Disse medlemmer viser videre til sine merknader under kap. 490 post 1 om redusert asyltilstrømning med Fremskrittspartiets innvandrings- og integreringspolitikk, og reduserer derfor post 60 med 60,0 mill. kroner, samtidig som kommunene får dekket en større andel av sine utgifter.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til forslagene fremmet som vil redusere tilstrømningen av asylsøkere. Reduksjonen i antallet asylsøkere vil også føre til en reduksjon i behovet for mottak. Disse medlemmer vil vise til sitt alternative budsjett og redusere posten med 7,1 mill. kroner.

4.3.1.5 Post 70 Økonomiske ytelser til beboere i asylmottak

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det med Fremskrittspartiets politikk ville vært behov for mindre økonomiske ytelser ettersom antall asylsøkere raskt ville blitt redusert kraftig. Disse medlemmer viser til det store antall asylsøkere som ikke viser vilje til å gjøre ID kjent for norske myndigheter, og mener det må iverksettes flere tiltak for å sikre at antallet reduseres kraftig. Disse medlemmer mener derfor at økonomiske ytelser til beboere kan knyttes opp til asylsøkerens vilje til å gjøre sin ID kjent for myndighetene som ett slikt tiltak.

Disse medlemmer vil på bakgrunn av færre ankomster med sin politikk redusere post 70 med 150,0 mill. kroner og fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen revidere ‘Reglement for økonomisk hjelp til personer i statlige mottak’ slik at ytelser ikke kan bli gitt før asylsøkeren har bidratt til å gjøre sin ID kjent for myndighetene.»

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til forslagene fremmet som vil redusere tilstrømningen av asylsøkere. Reduksjonen i antallet asylsøkere vil også føre til en reduksjon i behovet for mottak. Disse medlemmer vil vise til sitt alternative budsjett og redusere posten med 28,7 mill. kroner.

4.3.1.6 Post 72 Retur og tilbakevending av flyktninger, kan overføres

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det må være et mål at flyktninger og asylanter reiser tilbake og deltar i gjenoppbyggingen av hjemlandet når trusselsituasjonen i hjemlandet er normalisert, og at norske myndigheter bør skape de nødvendige incentivene for at dette skal finne sted. En slik politikk vil også være på linje med trenden i Europa. Disse medlemmer er positive til regjeringens arbeid med å få etablert flere tilbakeføringsavtaler og at den har styrket arbeidet med retur av flyktninger. Disse medlemmer ønsker at antallet returer øker ytterligere og foreslår på bakgrunn av dette å forhøye post 72 med 30,0 mill. kroner i sitt alternative budsjettforslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til sine generelle merknader under henholdsvis pkt. 4.2.4 og 4.2.5 vedrørende innvandring og integrering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen få på plass flere returavtaler slik at grunnløse asylsøkere kan sendes tilbake.»

«Stortinget ber regjeringen vurdere om, og i så fall hvordan, returavtaler kan inngå i bistandsavtaler med aktuelle land.»

4.3.1.7 Post 73 Gjenbosetting av flyktninger, støttetiltak

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at flyktninger best kan hjelpes i sine geografiske og kulturelle nærområder, og at man dermed kan hjelpe langt flere mennesker for samme sum som det vil koste å ha en flyktning i Norge. Disse medlemmer ønsker derfor at midlene i denne posten skal benyttes på støttetiltak knyttet til internasjonalt flyktningarbeid utenfor Norges grenser. Disse medlemmer støtter ikke regjeringens forslag om at midlene skal benyttes til å overføre flyktninger til Norge dersom de ikke benyttes til støttetiltak og heller ikke at midlene kan overføres til kap. 490 post 60.

4.3.1.8 Post 75 Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet, kan overføres

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader til kap. 490 post 60 og sitt alternative budsjett hvor det legges til grunn en mer restriktiv asyl- og flyktningpolitikk som ville ført til lavere tilstrømming. Disse medlemmer vil blant annet vise til at Norge med Fremskrittspartiets politikk hadde mottatt færre kvoteflyktninger og reduserer derfor post 75 med 3,3 mill. kroner. Disse medlemmer påpeker at dette medfører at ODA-godkjente utgifter knyttet til reiseutgifter til og fra utlandet i kap. 3490 post 3 halveres.

4.3.1.9 Post 76 Forsøksordning med lukkede asylmottak

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser det som nødvendig å begrense bevegelsesfriheten til personer som har fått endelig avslag på sin asylsøknad, og som motsetter seg norsk lov og retur til sitt hjemland. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn i sitt alternative statsbudsjett bevilge og øremerke 105,0 mill. kroner til dette formål i 2011. Disse medlemmer vil for øvrig vise til sitt forslag om prøveordning med lukkede asylmottak i Dokument nr. 8:12 (2008–2009).

4.3.2 Kap. 491 Utlendingsnemnda

Forslag 2011: kr 261 219 000. Saldert budsjett 2010: kr 246 104 000.

Komiteen viser til økningen i antall ubehandlede saker i Utlendingsnemnda (UNE), og at det i regjeringens budsjettforslag for 2011 skal være rom for nedbygging av restanser. Komiteen har merket seg at en del av årsaken til økte restanser i UNE i 2010 er økningen i antall ferdigbehandlede saker i Utlendingsdirektoratet og lavere produktivitet som følge av behov for opplæring av et stort antall nye ansatte. Komiteen forutsetter at dette er av forbigående karakter. Komiteen viser til at innføring av EFFEKT-programmet også bør kunne bidra til kortere saksbehandlingstid og til nedbygging av restansene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiets innvandringspolitikk, inkludert mer aktiv bruk av retur for dem som forsøker å tvinge seg til opphold i landet, ville ha redusert Utlendingsnemndas oppgaver betraktelig. Disse medlemmer reduserer derfor post 1 med 62,0 mill. kroner i sitt alternative budsjettopplegg.

Disse medlemmer mener at klagebehandlingen av alle asylsaker skal ligge under politisk myndighet i departementet, og vil som følge av det, nedlegge UNE. Disse medlemmer er kritiske til at statsråden kan skyve ansvaret over på et administrativt organ som UNE. Disse medlemmer ser et åpenbart behov for at det tas et klarere politisk ansvar på hele asylområdet, og mener dette vanskelig kan skje innenfor dagens organisering.

På denne bakgrunn vil disse medlemmer fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en sak for Stortinget om nedleggelse av Utlendingsnemnda, der ansvaret for klagebehandlingen overføres til Justisdepartementet.»

På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer å redusere post 21 med 3,5 mill. kroner i sitt alternative budsjettopplegg.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine generelle merknader under pkt.4.2.4 vedrørende innvandring og integrering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen etablere en instruksjonsmyndighet for regjeringen overfor UNE i prinsippspørsmål, tilsvarende ordningen som eksisterer overfor UDI.»

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå prosedyrene for hvordan straffbare forhold som fremkommer gjennom saksbehandlingen og asylintervju i UDI og UNE, blir videreformidlet og fulgt opp overfor statsadvokaten.»

Kapitler under Kommunal- og regional-departementet

4.3.3 Kap. 500 Kommunal- og regional-departementet

Forslag 2011: kr 173 580 000. Saldert budsjett 2010: kr 164 300 000.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, støtter regjeringens forslag.

4.3.3.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative budsjettfremlegg og mener det finnes en effektiviseringsgevinst under departementets eget virkeområde. Disse medlemmer mener departementet må vise større evne til innsparing og effektivisering, slik det også forventes av kommunene. Disse medlemmer vil vise til NOU 1991:28 «Mot bedre viten» som oppgir at effektiviseringspotensialet i offentlig sektor ikke er hentet ut. På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer å redusere post 1 med 20,0 mill. kroner i sitt alternative statsbudsjett.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener det er rom for en mer effektiv drift av Kommunal- og regionaldepartementet og vil vise til Høyres alternative budsjett der denne posten reduseres med 10 mill. kroner.

4.3.3.2 Post 21 Spesielle forsknings- og utredningsoppdrag, kan overføres

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er positive til kunnskapsutvikling og forskning. Disse medlemmer er likevel skeptiske til å benytte forskningsmidler til smale prosjekter og mener de i større grad må benyttes til mer allmennyttige prosjekter. Disse medlemmer foreslår derfor i sitt alternative statsbudsjett å redusere post 21 med 2,0 mill. kroner.

4.3.3.3 Post 50 Forskningsprogrammer under Norsk forskningsråd

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er positive til kunnskapsutvikling og forskning, men er skeptiske til å benytte forsk-ningsmidler til smale prosjekter og mener de i større grad må benyttes til mer allmennyttige prosjekter. Disse medlemmer vil oppfordre regjeringen til å være mer selektiv i valg av prosjekter som får offentlig støtte og foreslår derfor i sitt alternative statsbudsjett å redusere post 50 med 3,5 mill. kroner.

4.3.4 Kap. 551 Regional utvikling og nyskaping

Forslag 2011: kr 2 248 650 000. Saldert budsjett 2010: kr 2 213 200 000.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, støtter regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er statens oppgave å legge til rette for at innbyggerne kan virke og skape verdier for seg selv og for samfunnet. Disse medlemmer viser til at næringsliv og lokalsamfunn i første rekke ber om mer ressurser til vei, utdanning og forskning for å kunne skape vekstkraftige lokalsamfunn. Disse medlemmer viser til at disse medlemmer var imot at fylkeskommunen fikk overført midler for å holdes kunstig i live som en regional utviklingsaktør. Disse medlemmer mener kommunene er best i stand til å finne ulike lokale regions- og utviklingstiltak, og vil avvikle dagens ordning der store midler blir formidlet gjennom byråkratiske prosesser og unødvendig mange forvaltningsorganer. På bakgrunn av dette vil disse medlemmer vise til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett der disse midler i sin helhet er overført til kommunene.

Disse medlemmer går inn for at det føres en økonomisk politikk som sikrer fundamentet for eksisterende næringsliv. Disse medlemmer viser til at Nasjonal transportplan (NTP) ikke oppfylles. Bevilgningene til stamveiene er for lav og satsingen på trafikksikkerhet for svak. I tillegg ligger jernbaneinvesteringene nesten 700 mill. kroner bak løftene i NTP. Disse medlemmer vil gi bedre vilkår for jobbskapere, små og store bedrifter. Næringspolitikken er sammen med samferdselspolitikken de viktigste bærebjelkene i distriktspolitikken.

På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer i sitt alternative statsbudsjett å redusere post 60 med 1 552,35 mill. kroner og post 61 med 696,3 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener statens oppgave først og fremst er å legge til rette for at mennesker, virksomheter og institusjoner kan fungere og skape verdier for seg selv og samfunnet. Disse medlemmer viser til at næringsliv og lokalsamfunn først og fremst etterlyser mer ressurser til vei, utdanning og forskning for å kunne legge til rette for vekstkraftige lokalsamfunn. Disse medlemmer mener derfor at dette er områder som må prioriteres sterkere, i kombinasjon med en økonomisk politikk som sikrer fundamentet for eksisterende næringsliv. Disse medlemmer viser til at Nasjonal transportplan (NTP) ikke oppfylles, bevilgningene til stamveiene er for lav og satsingen på trafikksikkerhet for svak. I tillegg er R 2012 utsatt og jernbaneinvesteringene ligger langt bak løftene i NTP. Disse medlemmer ønsker å gi bedre vilkår for jobbskapere i lokalmiljøene, små og store bedrifter. Næringspolitikken er sammen med samferdselspolitikken de viktigste bærebjelkene i distriktspolitikken.

Disse medlemmer er uenige i fylkeskommunens rolle som regional utviklingsaktør, og vil vise til Høyres alternative budsjett der økt satsing på samferdsel og lokal næringsutvikling prioriteres, og kap. 561 post 60 reduseres med 1552 mill. kroner.

Disse medlemmer ønsker å opprette en egen ordning for lokal næringsutvikling i spesielt næringssvake områder. Disse medlemmer mener det er bedre at samarbeidende kommuner, regionråd etc. selv administrerer en slik støtteordning, enn at det styres av fylkeskommunene. Midlene kan benyttes til tiltak som styrker veksten og bidrar til næringsutvikling i spesielt næringssvake områder. Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett hvor det på post 62 foreslås bevilget 400 mill. kroner for å styrke lokal næringsutvikling.

Disse medlemmer vil styrke petroleumskompetansen i Nord-Norge gjennom ulike tiltak, slik at landsdelens muligheter til å få arbeidsplasser og vekst ut av økt petroleumsvirksomhet kan styrkes. Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett hvor det er opprettet en ny post 63 Petroleum i nord der det foreslås bevilget 200 mill. kroner for å iverksette tiltak.

4.3.5 Kap. 552 Nasjonalt samarbeid for regional utvikling

Forslag 2011: kr 502 750 000. Saldert budsjett 2010: kr 439 900 000.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, er opptatt av en offensiv og målrettet distriktspolitikk og synes det er viktig å gjøre en spesiell innsats mot de mest utsatte kommuner og lokalsamfunn gjennom gode velferdstjenester, attraktive lokalsamfunn og næringsutvikling. Flertallet mener det er positivt at det i statsbudsjettet foreslås en økning på 31,25 mill. kroner fra 2010. Flertallet er også fornøyd med at Bolyst videreføres og økes med 15 mill. kroner og at satsingen på Ungt Entreprenørskap videreføres og økes med 2 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er opptatt av at folk skal kunne ha mulighet til å bo hvor de vil, ha full bevegelsesfrihet og for øvrig nyte frihet under ansvar. Disse medlemmer mener en distriktspolitikk innebærer å gi folk i distriktene økonomisk handlefrihet gjennom å beholde mer av sin egen verdiskapning og at offentlige myndigheters oppgave bør målrettes mot tilrettelegging og forenkling, gjennom en mindre offensiv skatte- og avgiftspolitikk og utbygging av infrastruktur som sikre og gode veier.

Komiteens medlemmer fra Høyre registrerer at enkelte ordninger fremheves som positive av næringslivet selv, og disse medlemmer mener derfor det er viktig at det offentlige legger til rette for disse også fremover. Disse medlemmer vil i denne sammenheng særlig vise til såkalte bedriftsnettverk, Kvinner i Fokus, Ung i Fokus, Ungt Entrepenørskap, Inkubatorstipend, FORNY, National Centres of Expertise og programmer som støttes av SIVA slik som Industriinkubator, FoU-inkubatorer og næringshager. Disse medlemmer vil i første rekke prioritere de områdene som næringslivet selv mener legger grunnlag for innovasjon og vekst, som infrastruktur og vei, forsking og utdanning. Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett der post 72 reduseres med 200 mill. kroner.

4.3.6 Kap. 554 Kompetansesenter for distriktsutvikling

Forslag 2011: kr 26 700 000. Saldert budsjett 2010: kr 26 000 000.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, støtter regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at disse medlemmer var imot opprettelsen av Kompetansesenter for distriktsutvikling ved behandling i 2008 og reduserer på denne bakgrunn post 1 med 13,35 mill. kroner i sitt alternative budsjettforslag. På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen avvikle Kompetansesenter for distriktsutvikling i løpet av 2011.»

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett der post 1 reduseres med 5 mill. kroner.

4.3.7 Kap. 579 Valgutgifter

Forslag 2011: kr 46 700 000. Saldert budsjett 2010 på kap. 502: kr 12 400 000.

Komiteen støtter regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at flere kommuner nå deltar i en prøveordning med stemmerett for 16-åringer. Disse medlemmer mener at utfordringen med at få førstegangsvelgere ikke benytter seg av stemmeretten, ikke kan løses med å nedjustere stemmerettsalderen til 16 år. I tillegg er det utfordrende å gjøre en 16-åring valgbar, dermed bryter det med prinsippet om at man også skal kunne stemme på seg selv. Disse medlemmer vil understreke at det er riktig at myndighetsalderen opprettholdes på 18 år, derfor bør prøveordningen med stemmerett for 16-åringer avvikles.

Disse medlemmer viser til svar på spørsmål 42 fra Høyre der det fremkommer at det foreløpige anslaget for perioden 2010–2013 er på om lag 6,4 mill. For 2011 vil den statlige kostnaden for ordningen beløpe seg til 3,4 mill. kroner. I tillegg kommer kostnadene for den enkelte kommune. Disse medlemmer vil redusere denne posten med tilsvarende sum.

Disse medlemmer viser til at flere kommuner nå deltar i et prosjekt med elektronisk stemmegivning over Internett. Disse medlemmer viser til Dokument 8:128 S (2009–2010) fra stortingsrepresentanter fra Høyre om å stanse forsøk med å avgi elektronisk stemme utenfor valglokale samt OSSEs prinsipper om at enhver stemmegivning utenfor stemmelokalet kompromitterer prinsippet om hemmelig valg. Disse medlemmer mener det må være en ramme rundt selve valget som hindrer at noen kan influere det og se hva man stemmer. Jusprofessor Eivind Smith konkluderer i sin vurdering med at stemmegivning i ukontrollerte omgivelser vil gå på bekostning av frie og hemmelige valg. Disse medlemmer ønsker derfor at prøveordningen avvikles og at midlene omprioriteres til å utvikle andre metoder for å modernisere valgsystemet.

4.3.8 Kap. 2412 Husbanken (unntatt post 90)

Forslag 2011 postene 1, 21, 45, 71 og 72: kr 387 200 000. Saldert budsjett 2010 postene 1,45, 71 og 72: kr 366 950 000.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil understreke at Husbanken er statens viktigste redskap for å realisere boligsosiale formål. Det er et overordnet hensyn at folk kan bo trygt og godt uansett personlig økonomi. Husbanken har også medansvar for et samarbeid med kommuner og Nav, som på sine områder forvalter velferdsordninger. Husbanken skal supplere det ordinære kredittmarkedet og gi lån til formål som er samfunnsøkonomisk og fordelingspolitisk ønskelige.

Gjennom hele 2009 var det stor etterspørsel etter lån fra Husbanken og hele lånerammen på 16 mrd. kroner ble benyttet.

Flertallet har merket seg at regjeringen har foreslått en låneramme på 15 mrd. kroner for 2011. Dette er på samme nivå som for 2010. Flertallet ber regjeringen følge situasjonen nøye og komme tilbake til Stortinget med en vurdering av behovet for økte lånerammer i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2011.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Statistisk sentralbyrå på oppdrag fra regjeringen har vurdert muligheten for å utarbeide en leieprisindeks, og er kommet langt i utviklingen av et slikt verktøy. Dette flertallet ber regjeringen sikre at utredning av leieprisindeks fullføres så snart som mulig.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Husbanken er et vesentlig virkemiddel til å virkeliggjøre den offentlige boligpolitikken. Det er et førende hensyn at befolkningen har en trygg og god boligsituasjon uansett inntektsforhold. De boligpolitiske tiltakene må ses i sammenheng andre offentlige ytelser, kommunalt ansvar og med den økonomiske politikken for øvrig. Husbanken supplerer lånetilgangen som ellers ytes fra ordinære banker ved å gi lån som er fordelingspolitisk ønskelig og samfunnsmessig forsvarlig. Startlånet for yngre og vanskeligstilte er et eksempel på den vellykkede dreiningen av boligsubsidiene fra å være en støtte for hustyper og organisasjonsformer, til å bli rettet inn mot grupper med særlige behov.

Disse medlemmer har merket seg investeringen i IKT-systemer de siste årene, hvor det nå blir en oppgave å hente ut effektivisering av saksbehandling og lånesøknader. Dette må være et pågående arbeid som ikke er utført en gang for alle. Disse medlemmer vil bemerke at en nærmere beskrivelse av hvordan de tidligere IKT-investeringer har ført til uttak av effektivitetsgevinster, som komiteen ba om i fjor, ikke er utkvittert i budsjettmotivene.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti vil i lys av de rystelser det ordinære kredittmarkedet har vært utsatt for internasjonalt, men som hittil har lite virkninger for Norge, fortsatt understreke at en offentlig boligbank som kan gi boligsøkende muligheter uavhengig av kortvarige konjunktursvingninger, må sies å være en svært vellykket og målrettet del av velferdsstaten.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til sitt alternative budsjett hvor det foreslås å øke Husbankens låneramme med 5 mrd. kroner utover regjeringens forslag.

4.3.9 Kap. 580 Bostøtte

Forslag 2011: kr 3 830 000 000. Saldert budsjett 2010: kr 3 592 200 000.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at bostøtten har som formål å sikre husstander med lav inntekt og høye boutgifter egnet bolig. Flertallet mener bostøtten er et viktig virkemiddel for å hjelpe vanskeligstilte på boligmarkedet, og at det har vært stor tverrpolitisk oppslutning om ordningen.

Flertallet konstaterer at antall husstander som mottar bostøtte, som en konsekvens av at ordningen ble kraftig styrket og utvidet 1. juli 2009, økte med 15 pst. fra 2009 til 2010. Det er gledelig at bostøtten bidrar til en trygg bosituasjon for stadig flere vanskeligstilte. Flertallet er tilfredse med at regjeringen i statsbudsjettet for 2011 foreslår flere grep som innebærer at ordningen målrettes ytterligere, blant annet forslaget om å styrke bostøtten for barnefamilier ved å øke boutgiftstaket for husstander med flere medlemmer.

Flertallet viser til Forskrift om bustøtte § 7 nr. 4:

«For alders-, uføre- og etterlattepensjonistar som ikkje får dekte utgifter til oppvarming gjennom husleige eller fellesutgifter går i tillegg utgifter til oppvarming inn i utrekninga. Her blir det nytta ein sjablong som for tida er 6 000 kroner pr. år.»

Flertallet mener denne sjablongen i situasjoner med ekstraordinært høye strømpriser vil være for lav. Flertallet ber derfor regjeringen vurdere tiltak som sikrer ekstra bostøtte til støtteberettigede i perio-der med ekstraordinært høye strømpriser.

Flertallet viser til at sjablongen for utgifter til oppvarming gjelder for alders-, uføre- og etterlattepensjonister som ikke får dekket utgifter til oppvarming gjennom husleie eller fellesutgifter. Flertallet ber regjeringen som ledd i vurderingene av tiltak over bostøtten vurdere om også andre mottakere av bostøtte som ikke får dekket utgifter til oppvarming gjennom husleie eller fellesutgifter, kan få ekstra bostøtte i perioder med ekstraordinært høye strømpriser. Regjeringen bes også vurdere andre tiltak rettet inn mot grupper som er særskilt utsatt for ekstraordinært høye kostnader ved kuldeperioder og høye strømpriser.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at bostøtten er en selektiv støtte med siktemål å motvirke at husstander med lav inntekt skal bruke uforholdsmessig av sine ressurser på å bo trygt og godt. Det er stor tverrpolitisk oppslutning om ordningen, som over tid er blitt utbygget og mer sjenerøs. At det har vært økonomisk rom for dette, skyldes ikke minst omleggingen av boligpolitikken fra generell subsidiering av boligtyper og eierformer. Ved en klarere innretning av boligstøtten virker den også mer treffsikker ut fra et fordelingsperspektiv.

Disse medlemmer vil også vise til at det for tiden er en historisk lav rente, som i stor grad har sammenheng med forhold i det internasjonale kredittmarkedet, mer enn Norges egen økonomi. Det vil derfor ikke være usannsynlig at det norske rentenivået vil kunne stige markant i et 3–5 års perspektiv. Det er derfor vesentlig å sørge for at bostøtten fortsatt forbeholdes husholdninger ut fra fordelingspolitiske kriterier, heller enn å utbygge ordningene i omfang. Ved en senere renteoppgang vil presset mot bostøtten kunne øke, og det må derfor vises varsomhet med utvidelse i en tid hvor det er forholdsvis enkelt å finansiere egen bolig, og hvor etterspørselen av offentlige støtteordninger vil være tilsvarende lav.

Komiteen mener at bostøtten er et målrettet tiltak for å hjelpe dem som trenger det mest. Komiteen viser til at strømprisene har svingt kraftig de senere år. Det er derfor viktig at regjeringen følger utviklingen i strømprisene nøye, og bruker bostøtten som virkemiddel for å hjelpe de mest vanskeligstilte dersom en igjen opplever en unormal sterk vekst i strømprisene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti synes det er positivt at regjeringspartiene nå er blitt opptatt av å sikre ekstra bostøtte til stønadsberettigede i perioder med ekstraordinært høye strømpriser. Disse medlemmer har merket seg de positive signalene som nå er fremkommet både fra kommunal- og forvaltningskomiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti og fra finansminister Sigbjørn Johnsen i den muntlige spørretimen onsdag 1. desember 2010. Disse medlemmer viser i denne forbindelse til merknad og forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti om bostøtte i forbindelse med høye strømpriser i Innst. 2 S (2010–2011), som ble behandlet og nedstemt av regjeringsflertallet i Stortinget torsdag 25. november 2010.

4.3.10 Kap. 581 Bolig- og bomiljøtiltak

Forslag 2011: kr 977 000 000. Saldert budsjett 2010: kr 1 054 900 000.

4.3.10.1 Post 21 Kunnskapsutvikling og -formidling

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, støtter regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har det syn at å øke kunnskap i den private delen av byggebransjen er et ansvar og en oppgave som ikke staten skal påta seg. Private aktører må finne de arbeidsformer og arbeidsmetoder som de selv synes er gode og hensiktsmessige.

Disse medlemmer reduserer derfor post 21 med 2,6 mill. kroner i sitt alternative statsbudsjett.

4.3.10.2 Post 61 Husleietilskudd

Komiteen viser til at bruken av husleietilskuddet ligger lavere enn forventet, og ber om at årsakene til dette undersøkes.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, støtter for øvrig regjeringens forslag.

4.3.10.3 Post 75 Tilskudd til etablering og tilpasning av bolig, kan overføres

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, støtter regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at gjennomføring av Fremskrittspartiets innvandringspolitikk vil føre til et lavere behov for midler over denne budsjettposten, og på denne bakgrunn reduserer disse medlemmer denne budsjettposten med 25,0 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til sitt alternative statsbudsjett der det er foreslått styrking av Husbankens boligsosiale handlingsprogram, tilskudd til bygging av utleieboliger og styrking av boveiledning og oppfølging i regi av kommuner og frivillige organisasjoner med 50 mill. kroner utover regjeringens forslag.

4.3.10.4 Post 76 Tilskudd til utleieboliger, kan overføres

Komiteen viser til at tilskudd til utleieboliger er et vesentlig virkemiddel for å skaffe en trygg bosituasjon for vanskeligstilte på boligmarkedet. Komiteen ber regjeringen åpne for at midlene over denne posten også skal kunne benyttes til utleie-boliger for ungdom generelt. Det legges til grunn at tilskudd til bostedsløse og flyktninger skal ha førsteprioritet innenfor tilskuddet til utleieboliger. Komiteen viser i denne forbindelse til det offentlige utvalget som skal gi tilrådinger om hvordan sentrale oppgaver i den sosiale boligpolitikken skal løses framover, herunder se på hvordan leiemarkedet i Norge fungerer.

Komiteen viser også til Bergensmodellen der boligbyggelag bygger utleieboliger med tidsubegrenset kommunal tildelingsrett for en andel av leilighetene, og har registrert at det har vært en vellykket modell.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, støtter for øvrig regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet peker på at tilskuddene i denne budsjettposten omfatter en brukergruppe som inkluderer flyktninger. Ettersom disse medlemmer legger til grunn en langt strengere innvandringspolitikk enn regjeringen, mener disse medlemmer å finne rom for å redusere posten. På denne bakgrunn reduserer disse medlemmer posten med 50 mill. kroner i sitt alternative statsbudsjett.

4.3.10.5 Post 77 Kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet, kan overføres

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, støtter regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker økt kommunalt handlingsrom i boligpolitikken. Disse medlemmer mener bostøtte er mer hensiktsmessig enn investeringsstøtte, fordi husleien den enkelte betaler ikke nødvendigvis vil reflektere subsidiene. Det er heller ikke noe mål i seg selv at kommune/stat skal eie utleieboliger. Disse medlemmer påpeker at man ved å legge til rette for økt nybygging, og derved også lavere priser, ville gjort det lettere for bostedsløse å etablere seg på boligmarkedet, og at de nevnte barrie-rene kan reduseres uten at man behøver å bevilge mer penger over statsbudsjettet. Disse medlemmer registrerer at det er gitt tilsagnsfullmakt for 23,1 mill. kroner og reduserer post 77 med 10,0 mill. kroner i sitt alternative statsbudsjett.

4.3.10.6 Post 78 Boligsosialt kompetanse-tilskudd, kan overføres

Komiteen understreker at alle leietakerorganisasjoner skal ha mulighet til å søke drifts- og prosjektstøtte fra denne tilskuddsposten.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, støtter for øvrig regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker økt kommunalt handlingsrom i boligpolitikken. Disse medlemmer mener bostøtte er mer hensiktsmessig enn investeringsstøtte, fordi husleien den enkelte betaler ikke nødvendigvis vil reflektere subsidiene. Det er heller ikke noe mål i seg selv at kommune/stat skal eie utleieboliger. Disse medlemmer påpeker at man ved å legge til rette for økt nybygging, og derved også lavere priser, ville gjort det lettere for bostedsløse å etablere seg på boligmarkedet, og at de nevnte barrie-rene kan reduseres uten at man behøver å bevilge mer penger over statsbudsjettet. Disse medlemmer registrerer at det er gitt tilsagnsfullmakt for 72 mill. kroner og reduserer post 78 med 14,0 mill. kroner i sitt alternative statsbudsjett.

4.3.10.7 Post 79 Midler til tilpasning av privatboliger for eldre, øremerket (NY)

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at mange eldre primært ønsker å bo i egen bolig, istedenfor å måtte flytte på sykehjem eller til omsorgsbolig. Disse medlemmer mener dette for mange kan løses enkelt ved at det gjøres mindre endringer eller tilpasninger i boligen, slik som heis, fall- og sklisikring og lignende.

Disse medlemmer er positive til at Husbanken i dag formidler slike tilskudd til flere målgrupper, men vil særlig styrke tilskuddsordningen til eldre gjennom å øremerke en ny pott til dette formålet med 50 mill. kroner i 2010.

4.3.11 Kap. 582 Rentekompensasjon for skole- og svømmeanlegg og kirkebygg

Forslag 2011: kr 720 000 000. Saldert budsjett 2010: kr 554 400 000.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, støtter regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil vise til Fremskrittspartiets alternative budsjettforslag der kommunenes økonomi er betydelig styrket. Disse medlemmer ønsker å styrke kommunenes muligheter til å oppta rentefrie lån for å oppgradere standarden på sine skole- og svømmeanlegg og kirkebygg. Disse medlemmer vil sørge for å øke lånene til 1,0 mrd. kroner til skole- og svømmeanlegg, samt 1,0 mrd. kroner til kirkebygg, til sammen 2,0 mrd. kroner, noe som tilsier en økt rentekompensasjon. På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer i sitt alternative statsbudsjett å øke post 60 med 16,0 mill. kroner og post 61 med 16,0 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti er glad for at friskolene nå til en viss grad vil kunne få ta del i rentekompensasjonsordningen for skolebygg som til nå kun har vært åpen for kommunale og fylkeskommunale skoler og ikke friskoler. Disse medlemmer mener likevel at forslaget kan forbedres. Disse medlemmer mener ordningen bør være den samme for friskoler som for offentlige skoler, og dermed være åpen for mer enn vedlikehold. Disse medlemmer vil understreke at friskolene også har store utfordringer knyttet til sine bygningsmasser, og ser dermed ingen grunn til å forskjellsbehandle offentlige og private skoler. Det viktigste er etter disse medlemmers mening å sikre alle elever et godt arbeidsmiljø. Disse medlemmer vil også påpeke at en gjennom å innføre en ordning hvor friskolene må gå via kommuner og fylkeskommuner for å søke, åpner for en forskjellsbehandling hvor forholdet til lokale myndigheter blir helt avgjørende.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at private skoler får mulighet til å søke om midler fra rentekompensasjonsordningen for skolebygg på like vilkår som den offentlige skolen.»

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at mange kirker forfaller på grunn av år uten oppussing. Dette medlem mener det er behov for en sterkere og mer offensiv satsing enn det regjeringen foreslår og viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det ble foreslått å øke rammen for låneordning til kirker med 500 mill. kroner i 2011.

4.3.12 Kap. 585 Husleietvistutvalget

Forslag 2011: kr 19 500 000. Saldert budsjett 2010: kr 15 100 000.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, har merket seg at Husleietvistutvalget i Oslo og Akershus de siste årene har hatt en kraftig økning i saksmengden. 2011 vil være første år med helårsdrift på de nye kontorene i Bergen og Trondheim. Et flertall av sakene som behandles i Husleietvistutvalget ender med forlik etter mekling, kun et fåtall bringes inn for tingretten. Flertallet mener det er i alle parters interesse at husleietvister forlikes raskt, rimelig og utenfor det ordinære rettssystemet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre har gjentatte ganger fremmet forslag om å nedlegge prøveordningen med Husleietvistutvalget i Oslo og Akershus, fordi kostnaden pr. sak Husleietvistutvalget i Oslo og Akershus behandler er meget høy, og gebyrene dekker ikke kostnadene. Disse medlemmer påpeker også at de var mot videreføring av ordningen til også å gjelde Bergen og Trondheim. Disse medlemmer ønsker at Husleietvistutvalget nedlegges i 2011.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen nedlegge Husleie-tvistutvalget.»

På denne bakgrunn fjerner komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet posten på 19,5 mill. kroner i sitt alternative statsbudsjett og påpeker at dette også medfører at inntektsposten i kap. 3585 bortfaller.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sitt alternative statsbudsjett hvor bevilgningen til Hus-leie-tvistutvalget er redusert med 15 mill. kroner.

4.3.13 Kap. 586 Tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser

Forslag 2011: kr 2 341 100 000. Saldert budsjett 2010: kr 2 112 350 000.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at investeringstilskuddet skal stimulere kommunene til å fornye og øke tilbudet av sykehjemsplasser og omsorgsboliger for personer med behov for heldøgns helse- og sosialtjenester, uavhengig av alder, diagnose eller funksjonshemning. Regjeringens målsetting er at det i perioden 2008–2015 gis tilskudd til 12 000 sykehjemsplasser og omsorgsboliger. Dette er en viktig del av Omsorgsplan 2015.

Flertallet har merket seg at i Prop. 1 S (2010–2011) foreslås det en tilsagnsramme i 2011 til etablering av 2000 omsorgsboliger og sykehjemsplasser.

Flertallet viser til at regjeringen i Prop. 29 S (2010–2011) Endringer i statsbudsjettet for 2010 under Kommunal- og regionaldepartementet varsler en økning i tilskuddssatsene for sykehjemsplasser og omsorgsboliger fra gjennomsnittlig 25 pst. til 35 pst. I 2011-priser øker tilskuddet til en sykehjemsplass fra i overkant av 660 000 kroner til om lag 890 000 kroner. Tilsvarende øker tilskuddet til en omsorgsbolig fra i overkant av 440 000 til om lag 670 000.

Flertallet er fornøyd med at endringene i tilskuddssatsene gis tilbakevirkende kraft for alle byggeprosjekter som har fått tilsagn etter at ordningen ble opprettet i 2008. Komiteen har merket seg at regjeringen vil legge fram en egen proposisjon for Stortinget i januar 2011.

Flertallet mener at denne styrkingen vil føre til økt bygging av sykehjems- og omsorgsboligplasser, og at dette, sammen med økningen av 1 mrd. kroner til frie midler til primærkommunene, vil gi et betydelig løft for eldreomsorgen i Norge.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at utbyggingen av sykehjemsplasser går altfor sakte. Disse medlemmer viser til at det ifølge departementets egne tall bare har vært en netto tilvekst på 699 sykehjemsplasser fra 2005–2009. Dette er langt ifra det regjeringen selv har lovet. Disse medlemmer mener dette viser at regjeringen ikke tar situasjonen på tilstrekkelig alvor. Disse medlemmer mener det må satses betydelig på utbygging av sykehjemsplasser i 2011. Disse medlemmer øker derfor investeringstilskuddet til sykehjemsplasser til 1,3 mill. pr. plass i 2011. Disse medlemmer mener at også private utbyggere skal ha lik rett til investeringstilskudd som kommunene og forslår derfor at private utbyggere av sykehjemsplasser får adgang til å søke om tilskudd. Disse medlemmer understreker at denne omleggingen i realiteten innebærer en økning i den statlige finansieringsandelen fra 30 til 60 pst., dog ikke høye-re enn maksimalt 1,3 mill. kroner pr. plass. Disse medlemmer mener dette sammen med øremerkede tilskudd til drift, vil sikre minimum 3 000 nye sykehjemsplasser i 2011.

Disse medlemmer vil videre understreke viktigheten av at private bør kunne omfattes av tilskuddsordningen og mener det viktige må være å få etablert nok plasser, ikke hvem som bygger dem. Disse medlemmer vil vise til Fremskrittspartiets forslag fremmet i Innst. 2 S (2009–2010):

«Stortinget ber regjeringen la private utbyggere omfattes av Husbankens tilskudd til sykehjemsbygging, for å øke omfanget og bredden i omsorgstilbudet.»

Disse medlemmer mener søknader om tilskudd til bygging av plasser i sykehjem og omsorgsboliger ikke må avslås med henvising til høy dekningsgrad dersom kommunene selv mener de har behov for slike plasser.

Disse medlemmer mener det er behov for å styrke kvaliteten i helse- og omsorgstjenesten for å gi brukerne et bedre tilbud. Bedre kvalitet i tilbudet forutsetter en sterkere satsing på forskning og kompetanseutvikling.

På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer å øke post 64 med 1,5 mrd. kroner og post 65 med 20,0 mill. kroner i sitt alternative budsjettopplegg. Disse medlemmer viser videre til at man i forbindelse med nysalderingen vil øremerke ytterligere 1 mrd. kroner til investeringstilskudd.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener søknader om tilskudd til bygging av plasser i sykehjem og omsorgsboliger ikke må avslås med henvising til høy dekningsgrad dersom kommunene selv mener de har behov for slike plasser.

Disse medlemmer mener det er behov for å styrke kvaliteten i helse- og omsorgstjenesten for å gi brukerne et bedre tilbud. Bedre kvalitet i tilbudet forutsetter en sterkere satsing på forskning og kompetanseutvikling. Disse medlemmer viser til at Husbanken ikke kan tildele tilskudd til bygging av omsorgsboliger dersom kommunene vil samarbeide med private kommersielle aktører, herunder boligbyggelag, om utbygging. Disse medlemmer mener det er avgjørende å sikre utbygging av plasser i sykehjem og omsorgsboliger, for å sikre bedre kapasitet i tilbudet i tråd med den demografiske utviklingen. Slik disse medlemmer ser det, er det positivt om kommunene gjennom samarbeid med ulike private aktører kan bidra til et bedre tilbud til brukerne. Rigide krav til eierform hos utbygger vil forhindre nødvendig utbygging av tilbudet og ramme syke eldre og andre som har behov for dette tilbudet. Disse medlemmer påpeker at privat utbygging av barnehageplasser har vært avgjørende for å sikre full barnehagedekning, og mener dette er en hensiktsmessig samarbeidsform også i forhold til utvikling av andre offentlige tilbud.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti foreslår i Kristelig Folkepartis alternative budsjett for 2011 en satsing på eldreomsorgen på om lag en milliard kroner for å oppfylle verdighetsgarantien. For det første mener dette medlem at staten må øke den statlige andelen av utbygging av sykehjemsplasser og omsorgsboliger. Det må være medisinske behov som avgjør om eldre mennesker skal få sykehjemsplass. I dag synes terskelen for å få sykehjemsplass å være for høy. Dette medlem er bekymret for at utbyggingen av sykehjemsplasser går for tregt. Fra 2008 til 2009 ble det 69 færre sykehjemsplasser ifølge SSB. Dette medlem mener derfor at det statlige stimuleringstilskuddet til bygging av sykehjemsplasser bør øke fra 30 til 40 pst., og for omsorgsboliger fra 20 til 30 pst. Dette medlem foreslår i alternativt budsjett å bygge 500 sykehjemsplasser og omsorgsboliger utover regjeringens forslag for 2011, totalt 2 500 plasser, og en bevilgning på 166,7 mill. kroner, og økt tilsagnsbevilgning på 833,25 mill. kroner.

4.3.14 Kap. 587 Statens bygningstekniske etat

Forslag 2011: kr 73 300 000. Saldert budsjett 2010: kr 71 100 000.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, støtter regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å effektivisere Statens bygningstekniske etat, og mener en effektivisering på 10 pst. er fullt mulig uten at det går ut over kvaliteten på tjenestene. Disse medlemmer viser til felles merknad med Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre i Budsjett-innst. S. nr. 5 (2005–2006), der det advares mot at et for ensidig fokus på Byggsøk kan resultere i at saksbehandlingen i den enkelte kommune blir den virkelige proppen i systemet. På denne bakgrunn finner disse medlemmer det riktig å be om et større fokus på lokal saksbehandling og de ulikheter som her eksisterer. På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer en reduksjon i post 1 på 5,6 mill. kroner i sitt alternative budsjettforslag.

Kapitler under Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

4.3.15 Kap. 820 Integrerings- og mangfolds-direktoratet

Forslag 2011: kr 179 939 000. Saldert budsjett 2010: kr 170 649 000.

Komiteen støtter regjeringens forslag om at bosetting, arbeid og kvalifisering skal være prioriterte oppgaver for Integrerings- og mangfoldsdirektoratet i 2011. Spesielt vil komiteen legge vekt på viktigheten av rask bosetting i kommunene, særlig når det gjelder enslige mindreårige asylsøkere, men lange opphold i mottak virker hemmende på integreringsarbeidet for alle aldersgrupper.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre med ikke-vestlig bakgrunn bruker kontantstøtte i langt større grad enn befolkningen for øvrig. 64,5 pst. av 1-åringene i førstnevnte gruppe mottok kontantstøtte pr. september 2008. 37,4 pst. av alle 1-åringer mottok kontantstøtte på samme tidspunkt. Blant 2-åringene var andelen henholdsvis 52,8 og 25,4 pst. Dette flertallet ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med tidspunkt for når kontantstøtten for 2-åringer skal avvikles. Dette flertallet viser for øvrig til regjeringens politiske plattform der det blir varslet en målrettet og styrket ordning med kontantstøtte for 1-åringer, og at vesentlige endringer i ordningen blir varslet i god tid.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker på sikt et eget immigrasjonsdepartement dedikert til oppgaver på innvandrings- og integreringsområdet. I tråd med dette ønsker disse medlemmer å nedlegge Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, og overføre oppgavene til dagens Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartement.

Disse medlemmer vil kutte 135,0 mill. kroner i IMDis driftsutgifter, post 1, og påpeker at de resterende midlene bør være nok til å sikre videre drift av IMDi i en nedleggingsfase.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen nedlegge IMDi og overføre oppgavene til Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet.»

Disse medlemmer vil uttrykke bekymring for regjeringens manglende evne til å redusere asyltilstrømmingen. Disse medlemmer mener dagens asylpolitikk skaper store bosettings- og integreringsutfordringer norske kommuner verken har kapasitet eller evne til å lykkes med. Disse medlemmer vil videre vise til at Fremskrittspartiets politikk ville redusert antallet asylsøkere kraftig og dermed gi store besparelser i driftskostnader knyttet til IMDis oppgaver.

4.3.16 Kap. 821 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere

Forslag 2011: kr 4 781 244 000. Saldert budsjett 2010: kr 4 406 390 000.

4.3.16.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter, kunnskapsutvikling, kan overføres

Komiteen merker seg også at regjeringen har foreslått å øke posten med 1,5 mill. kroner til kartlegging av kommunenes utgifter knyttet til bosetting og integrering av flyktninger.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, viser til betydningen av at bosetting og tiltak for innvandrere baseres på løpende kunnskapsutvikling, anvendt kunnskap og formidling av god metodikk og praksis, med spesiell vekt på innvandrerkvinners behov. Mangfoldsportalen og integreringskartet er viktige formidlingstiltak rettet mot arbeidsgivere og allmennheten. Flertallet viser spesielt til betydningen av tiltak for innvandrere som ønsker å starte egen næringsvirksomhet, idet mange innvandrere kommer fra kulturer der etablering av egen virksomhet er relativt vanlig, samtidig som manglende kunnskap om det norske regelverket kan oppleves som en barriere.

Flertallet viser til at mange nordmenn med utenlandsk bakgrunn opplever at det er vanskelig å få seg jobb i Norge. Det kan være ulike årsaker til disse utfordringene, men det er en kjensgjerning at også godt kvalifiserte personer opplever store utfordringer. Flertallet er generelt sett opptatt av å stimulere gründerlysten og enkeltmenneskers interesse for å drive egen virksomhet.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, merker seg at regjeringen har foreslått en økning på 3,25 mill. kroner til styrking av entreprenørskap for innvandrere.

Dette flertallet viser i den forbindelse til de positive erfaringene fra Norsk senter for flerkulturell verdiskaping i Drammen.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til Norsk senter for flerkulturell verdiskaping i Drammen. Senteret bidrar med etablererveiledning og kompetanseutvikling av innvandrergründere. Det arbeider med høyt utdannede, dels yrkesmessig feilplasserte innvandrere, og det har som mål å legge grunnlaget for flerkulturell verdiskaping i tett samarbeid med politikere, myndigheter, virkemiddelapparat etc.

Disse medlemmer understreker viktigheten av dette tiltaket.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er positive til at midlene blir fordelt etter anbud på prosjektbasis og at flere prosjekter har som mål å bidra til å få flere innvandrerkvinner ut av en passiv tilværelse i hjemmet og ut i arbeidslivet. Disse medlemmer vil imidlertid hevde at det ikke kreves særskilte midler til f.eks. næringsutvikling og gründerskap blant innvandrere, men at dette formålet er dekket av midler bevilget under andre kapitler i statsbudsjettet på etnisk nøytralt grunnlag. Disse medlemmer vil derfor hevde at flere av prosjektene som er gjennomført og planlagt er overflødige og reduserer derfor post 21 med 17,5 mill. kroner.

Disse medlemmer ønsker å prioritere utvikling av norsk språkkunnskap. Disse medlemmer vil vise til at grunnleggende ferdigheter i norsk er svært viktig for barns mulighet til å lykkes i Norge. Derfor er det viktig at man fanger opp alle barn som har språkproblemer på et tidligere tidspunkt enn i dag. Språkkartleggingsprosjektet ble i behandlingen av statsbudsjettet for 2010 avsluttet, til tross for at det har fremkommet at mange barn har behov for oppfølging. Disse medlemmer ønsket den gang at ordningen skulle bli landsomfattende og at den skulle utvikles i takt med kunnskapen som oppnås som en følge av gjennomførte evalueringer. Disse medlemmer påpeker at ordningen omfattet alle barn, og ikke bare barn med minoritetsbakgrunn. Disse medlemmer opplevde det som skuffende at regjeringen valgte å skrinlegge prosjektet, og ønsker det gjeninnført. Disse medlemmer ønsker å omprio-ritere fordelingen av midlene på denne posten slik at det prosjektet kan relanseres og gjøres landsomfattende, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen snarest igangsette et landsomfattende språkkartleggingsprosjekt for å få et best mulig bilde av minoritetsbarns språkferdigheter.»

4.3.16.2 Post 50 Norges forskningsråd

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapitlet og slutter seg til forslaget.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er positive til forskning og kunnskapsutvikling på mange områder. Disse medlemmer er likevel av den oppfatning at denne budsjettposten ikke er tilstrekkelig godt nok begrunnet og at den kunnskap man søker best kan gjøres gjennom post 21. På denne bakgrunn reduserer disse medlemmer post 50 med 6,0 mill. kroner.

4.3.16.3 Post 60 Integreringstilskudd, kan overføres

Komiteen viser til at tilskuddet skal dekke de gjennomsnittlige merutgiftene kommunene har ved bosetting av flyktningene i bosettingsåret og de fire neste årene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til de økningene regjeringen har foreslått for 2011, både når det gjelder satser og utvidet personkrets.

Flertallet viser videre til at mange av kommunene som arbeider godt med integrering sitter igjen med overskudd på integreringsarbeidet. Et eksempel på dette er Levanger kommune.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at Vegårdshei kommune har lyktes i å få redusere fraflytting av bosatte flyktninger (sekundærbosetting) gjennom å benytte integreringstilskudd og husbanktilskudd til å bosette flyktninger i selveiet bolig. Dette flertallet ber regjeringen vurdere hvordan en kan få flere kommuner til å arbeide med bosetting på denne måten.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at det vil være stort behov for bosetting i årene som kommer. Flertallet viser til at regjeringen har iverksatt flere tiltak for å øke bosettingen i de siste årene, herunder økte bevilgninger til Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi), økt integreringstilskudd og økt tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Flertallet viser dessuten til de foreslåtte tiltakene for 2011, som gjelder ytterligere forbedringer i integreringstilskuddet, styrket boligtilskudd gjennom Husbanken og nye IKT-løsninger.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, støtter regjeringens forslag og understreker at rask bosetting er viktig både for den enkelte flyktning og for samfunnet som helhet. Unødig opphold på mottak virker hemmende for integreringsarbeidet og passiviserende for den enkelte. Dette flertallet mener ytterligere tiltak for raskere bosetting bør vurderes, dersom det viser seg nødvendig for å dekke behovet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet legger til grunn sin alternative utlendingslov og at denne ville medført vesentlig færre flyktninger og personer med opphold på humanitært grunnlag. Disse medlemmer viser til regjeringens egne tall som viser at antallet flyktninger og personer med opphold på humanitært grunnlag går ned, og at en eventuell nedgang i antallet bør utløse ekstra integreringstilskudd til kommunene for hver person de mottar. Disse medlemmer mener det er grunn til å anta at merkostnadene for kommunenes del langt på vei overstiger de faktiske tilskuddene over budsjettpostene 60, 61 og 70 under dette budsjettkapitlet.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyres alternative budsjettopplegg legger til grunn at 2000 færre asylsøkere vil komme til Norge. Dette vil medføre en innsparing på 30 mill. kroner. Disse medlemmer ønsker imidlertid å legge til rette for at introduksjonsordningen for nyankomne innvandrere omfatter hele familien. Et viktig virkemiddel for å nå dette er å tilby gratis barnehagetilbud til denne gruppen under forutsetning av at både mor og far deltar i ordningen. Disse medlemmer mener dette vil legge bedre til rette for integrering av kvinner og barn i det norske samfunnet. Disse medlemmer ønsker å sette av 25 mill. kroner til gratis barnehage for de på INTRO-ordningen. Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett hvor kap. 821 post 60 reduseres med 5 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at det er et stort gap mellom regjeringens forslag til integreringstilskudd og kommunenes utgifter, for å redusere dette gapet har dette medlem i sitt alternative budsjett foreslått at integreringstilskuddet økes med 50 mill. kroner.

4.3.16.4 Post 61 Særskilt tilskudd ved bosetting av enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger, overslagsbevilgning

Komiteen viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapitlet og slutter seg til forslaget.

Komiteen mener det må settes i verk tiltak som kan redusere ventetiden for bosettingen av enslige mindreårige asylsøkere.

Komiteen vil understreke betydningen av rask bosetting. Målet for bosetting av enslige mindreårige er tre måneder etter at det er gitt oppholdstillatelse.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til Dokument 3:3 (2010–2011) Riksrevisjonens undersøkelse av Integrerings- og mangfoldsdirektoratets måloppnåelse og virkemiddelbruk i arbeidet med bosetting og kvalifisering av flyktninger, der det framgår at det ble bosatt nesten tre ganger så mange enslige mindre-årige flyktninger i 2009 som i 2008, men at bosettingen likevel har tatt lang tid, blant annet fordi kommuner som bosetter enslige mindreårige for første gang, trenger tid til å få på plass egnede bolig- og omsorgsløsninger. Flertallet viser til sin merknad ovenfor om at ytterligere tiltak for rask bosetting bør vurderes hvis det viser seg nødvendig.

Flertallet viser til at det i revidert nasjonalbudsjett for 2010 ble bevilget penger til økt integreringstilskudd til kommunene med 20 000 kr pr. enslig mindreårig som blir bosatt i 2010. Flertallet støtter forslaget om videreføring av dette i 2011, samtidig som også tilskuddet for enslige voksne økes. Flertallet viser til at det også gis ekstra tilskudd for personer over 60 år og for flyktninger med alvorlige funksjonsnedsettelser og atferdsproblemer. Målet er å redusere den gjennomsnittlige ventetiden fra vedtak om opphold til bosetting i en kommune.

4.3.16.5 Post 62 Kommunale innvandrertiltak

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at forsøkene med gratis kjernetid i barnehagene i deler av Oslo videreføres, at forsøket for 3-åringer i Drammen videreføres og utvides til også å omfatte 4-åringer, samtidig som ordningen utvides til å omfatte en bydel i Bergen, i tråd med at Bergen innlemmes i ordningen med særlig områdesatsing. Flertallet konstaterer at forsøk med gratis kjernetid i barnehager blant annet er etablert for å gi minoritetsspråklige barn bedre språklige forutsetninger for likeverdig deltakelse ved skolestart. Det er derfor lite heldig om barn som har fått tilbud om gratis kjernetid senere faller ut av ordningen. Flertallet ber regjeringen vurdere om dette kan unngås i dialog med de berørte kommunene.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, understreker at Ny sjanse spesielt er rettet inn mot innvandrere med svak tilknytning til arbeidslivet og lengre perioder som sosialhjelpsmottakere og ser positivt på at Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) har fokus på kompetanse-overføring mellom Ny sjanse-prosjektene og kvalifiseringsprogrammet i arbeids- og velferdsetaten, siden målgruppene i de to programmene kan være delvis overlappende.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er imot gratis kjernetid i barnehagene for alle fire- og femåringer i områder med høy andel av minoritetsspråklige barn. Disse medlemmer er mot enhver form for forskjellsbehandling, og mener at det er helt urimelig at foreldre som bor i områder med høy innvandrertetthet skal få gratis barnehage utelukkende på grunn av sitt geografiske bosted. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet ikke støttet innføring av kvalifiseringsstønaden slik den er presentert i Ot.prp. nr. 70 (2006–2007).

Disse medlemmer mener videre at det er helt feil å lage egne støtteordninger reservert utelukkende for innvandrere. Disse medlemmer fjerner dermed regjeringens foreslåtte bevilgning på 68,8 mill. kroner på post 62 i sitt alternative budsjettforslag.

Disse medlemmer ønsker videre å avvikle prosjekt «Ny sjanse». Disse medlemmer mener statens prosjekt siden oppstart i 2005 ikke kan vise til tilstrekkelig gode resultater for å forsvare en videreføring. Disse medlemmer vil blant annet vise til IMDis rapport 5-2009 som viser en nedgang i antallet deltakere som kommer over i inntektsgivende arbeid etter endt program fra 2005 til 2007, og et betydelig antall som velger ikke å fullføre (over 40 pst.). Disse medlemmer mener det er dagens innvandrings- og integreringspolitikk som må legges om. Den er i dag liberal og stiller i liten grad krav til den enkelte som får oppholdstillatelse. Disse medlemmer fjerner på bakgrunn av dette regjeringens foreslåtte bevilgning til «Ny sjanse» på 26,979 mill. kroner i sitt alternative statsbudsjett.

Disse medlemmer mener det er gledelig at regjeringen foreslår å bruke 10,9 mill. kroner til arbeidet mot tvangsekteskap og kjønnslemlesting på denne budsjettposten. Disse medlemmer etterlyser samtidig mer aktive tiltak mot tvangsekteskap og kjønnslemlesting, blant annet gjennom mer målrettede innvandringspolitiske virkemidler som for eksempel tilknytningskrav til Norge for å tilrettelegge for familieinnvandring. Disse medlemmer mener regjeringen langt på vei ikke har gode nok tiltak for å effektivt motarbeide kjønnslemlesting og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2011 om å fremme forslag om igangsettelse av obligatorisk helsekontroll i forbindelse med 4-årskontrollen, for å avdekke kjønnslemlesting av jentebarn fra land og landområder hvor det er risiko for at slike overgrep utføres.»

Komiteens medlemmer fra Høyre vil vise til at grunnleggende ferdigheter i norsk er svært viktig for barns mulighet til å lykkes i Norge. Derfor er det viktig at en fanger opp alle barn som har språkproblemer på et tidligere tidspunkt enn i dag. Ordningen med språkkartlegging (SPRÅK 4) som gjennomføres i enkelte kommuner i landet, omfatter ikke bare barn med minoritetsbakgrunn. Disse medlemmer ønsker at ordningen blir landsomfattende. Disse medlemmer er svært overrasket over at regjeringen velger å avslutte prosjektet med språk-kartlegging, særlig også fordi mange av barna har behov for oppfølging. Disse medlemmer viser til sitt alternative budsjett der denne posten økes med 15 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med et forslag om at ordningen med språkkartlegging av 4-åringer videreføres og gjøres gjeldende for hele landet.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti er kjent med at regelverket for dagpengeutbetalinger er utformet slik at utlendinger som mottar dagpenger mister retten til dagpenger dersom de begynner på norskkurs. I dag rammer dette for eksempel permitterte arbeidere i bygg- og anleggsbransjen. Disse medlemmer frykter at dagens regelverk vil fungere som et hinder for integrering, og mener det er nødvendig å se på om regelverket kan endres slik at permitterte utlendinger kan lære seg norsk/få muligheten til omskolering uten at dagpengene reduseres.

På bakgrunn av dette vil disse medlemmer foreslå følgende:

«Stortinget ber regjeringen vurdere reglene for dagpenger slik at utlendinger som mottar dagpenger, ikke mister dem dersom de begynner med norskopplæring.»

4.3.16.6 Post 70 Bosettingsordningen og integreringstilskudd, oppfølging

Komiteen viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapitlet og slutter seg til forslaget.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet legger til grunn sin alternative utlendingslov og at denne ville medført vesentlig færre flyktninger og personer med opphold på humanitært grunnlag. Disse medlemmer viser til regjeringens egne tall som viser at antallet flyktninger og personer med opphold på humanitært grunnlag går ned, og at en eventuell nedgang i antallet bør utløse ekstra integreringstilskudd til kommunene for hver person de mottar. Disse medlemmer mener det er grunn til å anta at merkostnadene for kommunenes del langt på vei overstiger de faktiske tilskuddene over budsjettpostene 60, 61 og 70 under dette budsjettkapitlet.

4.3.16.7 Post 71 Tilskudd til innvandrings-organisasjoner og annen frivillig virksomhet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, understreker betydningen av en styrket organisering av innvandrere både lokalt og sentralt og mobilisering av annen frivillig virksomhet, som et ledd i en stadig forbedring av integrerings- og inkluderingsarbeidet. Spesielt framheves betydningen av møteplasser i lokalsamfunnet på tvers av etnisk og nasjonalt opphav, der representanter for både majoritetssamfunnet og minoritetene er aktive. Forståelig informasjon til nyankomne er et annet viktig område, der frivillige kan bidra. Flertallet vil også understreke betydningen av at innvandrerorganisasjoner, herunder kvinner og ungdom, engasjerer seg i kampen mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener integreringsarbeidet er best tjent med at den offentlige støtten hadde blitt dreid fra støtte til innvandrerorganisasjoner basert på opprinnelsesland, etnisk eller religiøs tilhørighet, til støtte til hele spekteret av frivillige organisasjoner som ønsker å jobbe med integreringsarbeid i lokalmiljøet. Disse medlemmer mener det må være et politisk mål i integreringsarbeidet at støtten konsentreres til integrerende aktiviteter mer enn segregerende aktiviteter. Organisasjoner som utøver aktiviteter som burde være allmenne vil i denne sammenheng være særlig relevant. Disse medlemmer vil også vise til at det er fremkommet uryddighet i enkelte organisasjoners forvaltning av offentlige midler. Disse medlemmer mener det er behov for god kontroll med hvordan offentlige midler brukes.

På bakgrunn av dette fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere å dreie støtten over kap. 821 post 71 fra innvandrerorganisasjoner basert på opprinnelsesland, til frivillige organisasjoner som jobber med integreringsarbeid i lokalmiljøene. Departementet må iverksette kontroll med de bevilgede midler.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet har en liberalistisk grunnholdning og ikke skiller mellom individer uansett religion, etnisk opprinnelse eller annet opphav. Som en følge av dette skal ingen grupper få særtilskudd kun på bakgrunn av disse faktorene. Innvandrerorganisasjoner må søke om de samme midlene som andre organisasjoner som ikke er forbeholdt visse grupper. Disse medlemmer er av den oppfatning at det ikke bør etableres egne særordninger for innvandrere når det gjelder bekjempelse av fattigdom eller næringsetablering. Fremskrittspartiet har det grunnleggende syn at alle norske borgere må søke om slike offentlige midler på samme grunnlag. Disse medlemmer reduserer derfor post 71 med 48,460 mill. kroner i sitt alternative budsjettfremlegg.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti mener frivillige organisasjoner utgjør en viktig del av integreringsarbeidet. Disse organisasjonene sitter på en unik kompetanse og nettverk og er et viktig supplement til det offentlige i kontakten med innvandrere. Norge har et godt offentlig tilbud til nyankomne flyktninger, men også andre innvandrere trenger å lære norsk bedre og få bedre kjennskap til det norske samfunnet. Disse medlemmer mener frivillige organisasjoner kan bidra i dette arbeidet i enda større grad enn de gjør i dag. Disse medlemmer viser til at flere organisasjoner har svært gode tilbud rettet mot innvandrere, som skaper kontakt og bygger broer over kulturforskjeller.

Disse medlemmer viser til at målet med tilskuddsordningen til landsdekkende organisasjoner er å støtte organisasjoner som arbeider for å sikre at alle har samme muligheter, rettigheter og plikter når det gjelder å delta i samfunnet og ta i bruk egne ressurser.

Disse medlemmer er kjent med MiRA-senteret, et kompetanse- og ressurssenter i minoritetskvinnespørsmål som arbeider både for å styrke rettssikkerhet og selvorganisering blant kvinner og jenter med minoritetsbakgrunn og for reell likestilling og mot rasisme. Senteret gir juridisk bistand, og arbeider med informasjons- og bevisstgjøringstiltak, nettverksarbeid, politiske utspill, samt kulturelle og sosia-le aktiviteter.

Disse medlemmer anser MiRA-senteret som en viktig bidragsyter i både integrerings- og likestillingsarbeidet, og arbeidet ved dette senteret bør utvides.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der tilskuddet for frivillige organisasjoner på innvandringsfeltet er foreslått økt med 10 mill. kroner.

Dette medlem viser videre til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det er foreslått avsatt 5 mill. kroner til oppstart av prosjekt med flyktningeguider i alle kommuner.

4.3.16.8 Post 73 Tilskudd

Komiteen viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapitlet og slutter seg til forslaget.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til betydningen av internasjonal utveksling av erfaringer og kunnskap om migrasjon og integrering og inkludering. Religiøse ledere er ofte meningsdannere i sine religiøse samfunn.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, vil understreke viktigheten av at det tilbys opplæring om norske samfunnsforhold til religiøse ledere med utenlandsk bakgrunn.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er positivt at regjeringen fokuserer på deltakelse i internasjonale fora i tilknytning til migrasjon og integrering, og søker mot å bygge opp kompetanse på disse områdene. Disse medlemmer er derimot langt fra overbevist om at fokus på religiøse lederes posisjon som meningsdannere i nevneverdig grad bidrar til integrering.

Disse medlemmer mener det ensidige fokuset på religiøse ledere i integreringssammenheng ikke nødvendigvis virker inkluderende på alle med samme religiøse og etniske bakgrunn, eller landbakgrunn, da religiøse konflikter og forfølgelser i disse landene ofte har medført at personer har valgt å søke beskyttelse i Norge.

Disse medlemmer mener likevel det er viktig at religiøse ledere med utenlandsk bakgrunn får opplæring, kompetanse og innsikt i norske samfunnsforhold og norsk språk og derigjennom dimensjonerer sitt arbeid til det samfunnet de har valgt å bosette seg i.

4.3.17 Kap. 822 Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

Forslag 2011: kr 1 664 649 000. Saldert budsjett 2010: kr 1 710 316 000.

Komiteen mener at gode norskkunnskaper og grunnleggende kunnskaper om det norske samfunnet er en forutsetning for arbeid, utdanning og samfunnsdeltakelse. Det er derfor positivt at utviklingen går i retning av at stadig flere melder seg til avsluttende prøve og at flere består. Komiteen mener det er et viktig mål at andelen som avlegger prøve og som består både i den muntlige og i den skriftlige delen, blir enda høyere, og støtter derfor de tiltakene som er iverksatt for å øke kvaliteten på lærerkreftene og bedre innholdet i opplæringen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti viser til Medietilsynets evaluering av tilskuddsordningen for minoritetsmedier. Evalueringen viser til det positive i at minoritetsmedier bidrar til «ytringsfrihet, samfunnsdeltakelse og kulturell utfoldelse» hos personer med minoritetsbakgrunn. Flertallet ønsker å legge til rette for videreutvikling av disse mediene, og viser til omtale av dette temaet i Innst. 14 S (2010–2011) fra familie- og kulturkomiteen.

Komiteen viser også til at regjeringen har hatt på høring et forslag om utvidelse av opplæringen i norsk og samfunnskunnskap fra 300 til 600 timer, og at det i den samme høringen foreslås at alle som har rett og plikt til opplæring, skal avslutte med en obligatorisk prøve, samt at personkretsen for introduksjonsprogram planlegges utvidet.

Komiteen deler regjeringens bekymring over tendensen til dårligere resultater i form av lavere overgang til arbeid og utdanning etter endt introduksjonsprogram og har merket seg at IMDi har igangsatt en analyse av årsakene til denne tendensen. Det er viktig at de gode resultatene av introduksjonsprogrammet opprettholdes og styrkes. Komiteen har også merket seg de store forskjellene i resultat, fordelt på kjønn og landbakgrunn, og understreker behovet for løpende forbedringer og individuelle tilpasninger i opplegget. Komiteen viser i den forbindelse til igangsatt prosjekt med fokus på kvinner og lokale forutsetninger for god måloppnåelse, herunder erfaringene fra kommuner som har introduksjonsprogrammet lagt til Nav.

Når det gjelder grunnleggende rettigheter og plikter, mener komiteen det er ønskelig at flere enn i dag deltar i den frivillige statsborgerseremonien.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener det er et mål å øke valgdeltakelsen fra innvandrere, både ved stortingsvalg og kommune- og fylkestingsvalg. Flertallet vil også framheve det positive i at det arrangeres kurs for religiøse ledere og har i tillegg merket seg at tiltakene i de to handlingsplanene mot hhv. tvangsekteskap og kjønnslemlestelse blir gjennomført som planlagt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at partiet legger til grunn bestått prøve i norsk og samfunnskunnskap som forutsetning for å få norsk statsborgerskap. Disse medlemmer kan ikke se at det er nødvendig med særskilte tiltak for å øke valgdeltakelsen blant innvandrere, da dette forutsetter kjennskap til det norske demokratiet, noe som ikke automatisk er til stede ved dagens statsborgerordning. Dessuten kan ikke disse medlemmer se at innvandrere som gruppe trenger et spesielt fokus i forhold til andre grupper som i mindre grad benytter seg av stemmeretten.

4.3.18 Kap. 823 Kontaktutvalget mellom innvandrerbefolkningen og myndighetene

Forslag 2011: kr 6 312 000. Saldert budsjett 2010: kr 6 060 000.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, viser til den positive aktivitetsveksten i Kontaktutvalget mellom innvandrerbefolkningen og myndighetene og understreker betydningen av at innvandrerne selv får muligheten til å påvirke innholdet i integreringspolitikken. Spesielt framheves kontaktutvalgets satsing på å øke valgdeltakelsen blant innvandrere og å motivere politiske partier og innvandrere til å nominere flere kandidater med innvandrerbakgrunn.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at de var imot å opprette Kontaktutvalget mellom innvandrere og myndighetene (KIM). Disse medlemmer mener utvalget representerer en særarena for innvandrere, og at det på den måten er med på å undergrave det åpne samfunnet som den beste integreringsfaktoren. Disse medlemmer mener at integrering skjer som best når det stilles krav til innvandrerne, og når de selv deltar i samfunnet på like premisser som alle andre. Ulike særordninger er med på å sementere negative holdninger om forskjeller mellom ulike befolkningsgrupper. På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge ned Kontaktutvalget mellom innvandrere og myndighetene (KIM) fra 1. januar 2011.»

Kapitler under Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

4.3.19 Kap. 1533 Sametinget

Forslag 2011: kr 229 248 000. Saldert budsjett 2010: kr 219 786 000.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at staten Norge opprinnelig er etablert på territoriet til to folk, samer og nordmenn, og at begge folkene har den samme rett til og det samme krav på å kunne utvikle sin kultur og sitt språk. Samene er et urfolk som har et folkerettslig krav på et særlig kulturvern. Flertallet viser til at Sametinget er etablert gjennom sameloven for å etterleve Grunnloven § 110 a. Dette gir Sametinget en særstilling som folkevalgt organ med stor frihet.

Flertallet viser til St.prp. nr. 1 (2010–2011) der Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet foreslår at Sametinget tildeles 229,8 mill. kroner, hvorav 3,6 mill. kroner er avkastning fra Samefolkets Fond.

Flertallet viser til at Sametinget årlig får bevilgninger fra flere ulike departementer. Forslaget til de samlede bevilgningene til samiske formål er i 2010 om lag 825 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at enhver norsk statsborger har de samme grunnleggende demokratiske, politiske og sivile rettigheter og plikter. Disse medlemmer tar derfor sterk avstand fra at etnisk tilhørighet skal utløse fordeler, rettigheter eller plikter som ikke blir andre med annen etnisk tilhørighet til del.

Disse medlemmer tar sterk avstand fra at kulturell bakgrunn avgjør stemmerett og valgbarhet i sametingsvalg, og viser til Fremskrittspartiets grunnleggende menneskesyn om respekt for enkeltindividet uavhengig av kulturell bakgrunn, etnisk opprinnelse, religion, politisk ståsted og nasjonal tilhørighet. Disse medlemmer mener at et politisk system bygd på kulturell eller etnisk tilhørighet er helt uakseptabelt, og at dette skaper grobunn for konflikter.

Disse medlemmer påpeker at det å gi samene demokratiske tilleggsrettigheter skaper en farlig presedens, fordi samene ikke er i nærheten av å være den største minoriteten i Norge. Særlig i Oslo-området finnes det mange grupper som, over tid, kan gjøre krav på de samme rettighetene som Stortinget har gitt samene.

Disse medlemmer viser til at grunnlaget for Sametinget er Samerettsutvalget, som ble oppnevnt ved kronprinsregentens resolusjon 10. oktober 1980 som et ledd i arbeidet for å skape forsoning etter konflikten om Alta-vassdraget. Prosessene som senere har gitt samer en rekke særrettigheter ble med andre ord satt i gang for å skape innenrikspolitisk ro, og ikke nødvendigvis for å styrke urfolks rettigheter eller leve opp til internasjonale konvensjoner.

Post 50 Sametinget

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil vise til Fremskrittspartiets politikk om en nedleggelse av Sametinget. Disse medlemmer vil i den forbindelse vise til Dokument nr. 8:106 (2006–2007), der Fremskrittspartiet foreslår å avvikle Finnmarkseiendommen og nedlegge Sametinget.

Post 54 Avkastning av Samefolkets fond

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet var imot opprettelsen av Samefolkets fond og er av den oppfatning at samene på samme linje som andre minoriteter må søke om offentlig støtte hvert år. Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen oppløse det statsfinansierte Samefolkets fond og tilbakeføre pengene uavkortet til giverne.»

På denne bakgrunn konstaterer disse medlemmer at den beregnede støtten i post 54 Avkastning av samefolkets fond vil bortfalle og påpeker at dette også innebærer at inntektsposten fra fondet i kap. 3680 post 51 bortfaller.

4.3.20 Kap. 1534 Tilskudd til samiske formål

Forslag 2011: kr 20 024 000. Saldert budsjett 2010: kr 12 245 000.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, støtter regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er galt å gi enkelte etniske grupperinger fordeler som ikke andre har, da dette skaper grobunn for konflikter. Disse medlemmer mener også at ulike former for særskilt støtte er med på å nøre opp under konfliktnivået ulike befolkningsgrupper imellom. På denne bakgrunn ønsker disse medlemmer å redusere post 72 med 11,081 mill. kroner.

Disse medlemmer er av den oppfatning at det er urimelig å ha en egen budsjettpost for kartlegging, dokumentasjon og videreføringer av samers tradisjonelle kunnskap når det ikke finnes tilsvarende budsjettposter for andre grupper. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet er imot enhver form for forskjellsbehandling mellom ulike folkegrupper i Norge, og ønsker på denne bakgrunn å redusere post 74 med 1,443 mill. kroner.

4.3.21 Kap. 1535 Galdu - Kompetansesenter for urfolks rettigheter

Forslag 2011: kr 3 151 000. Saldert budsjett 2010: kr 3 049 000.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, støtter regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er grunnleggende galt at enkelte statsborgere skal ha flere eller færre rettigheter enn andre. Alle statsborgere, uansett opphav eller etnisitet, skal ha de samme rettigheter og plikter. Disse medlemmer ser på denne bakgrunn ikke behovet for videreføringen av et eget kompetansesenter for urfolks rettigheter, og viser til sitt alternative budsjettfremlegg hvor bevilgningen på post 1 reduseres med 3,151 mill. kroner med sikte på full nedleggelse.

Disse medlemmer vil videre understreke at dette kompetansesenteret også får midler fra Utenriksdepartementet over kap. 163 post 71, til tross for at dette er en budsjettpost øremerket til nødhjelp og humanitær bistand.

Disse medlemmer mener Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementets planlagte evaluering av senteret i løpet av 2011 er unødvendig og fremmer på bakgrunn av dette følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen nedlegge Kompetansesenteret for urfolks rettigheter.»

4.3.22 Kap. 1536 Internasjonalt reindriftssenter

Forslag 2011: kr 3 541 000. Saldert budsjett 2010: kr 3 435 000.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, støtter regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at et slikt ressurssenter bør bli finansiert av næringen selv, og ikke av det offentlige, og kutter derfor hele bevilgningen i sitt alternative budsjett med 3,541 mill. kroner.

4.3.23 Kap. 1540 Nasjonale minoriteter

Forslag 2011: kr 15 025 000. Saldert budsjett 2010: kr 14 835 000.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at de nasjonale minoritetene i Norge er kvener, skogsfinner, romani, rom og jøder.

Flertallet viser videre til at Norge har ratifisert Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter. Med dette har norske myndigheter forpliktet seg til å legge forholdene til rette for at personer som tilhører de nasjonale minoritetene kan bevare og utvikle sin kultur, samt bevare grunnleggende identiteter som religion, språk, tradisjoner og kulturarv. Flertallet har merket seg at regjeringen prioriterer arbeidet med å legge til rette for oppbygging og utvikling av de nasjonale minoritetenes organisasjoner.

Flertallet støtter regjeringens forslag til bevilgning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er motstandere av at det settes inn særskilte tilskudd til rom og ønsker å fjerne hele overføringen under post 60. Disse medlemmer mener det ikke er en offentlig oppgave å løse alle de utfordringer minoriteter står overfor. Minoritetene har selv en selvstendig plikt til å ta tak i sine problemer med tanke på å løse disse uten å belaste samfunnet for øvrig. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett hvor disse medlemmer fjerner post 60 på 5,634 mill. kroner.

Disse medlemmer er motstandere av ekskluderende tilskuddsordninger. Disse medlemmer mener at offentlige midler til frivillige organisasjoner bør gis på en måte som er ikke-ekskluderende, og som gir alle innbyggere uavhengig av etnisitet de samme retter og muligheter. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fjerne hele post 70, tilsvarende 5,841 mill. kroner.

Disse medlemmer var imot opprettelsen av «Romanifolkets fond» og er av den oppfatning at romanifolket på lik linje med andre minoriteter må søke om offentlig støtte hvert år. Disse medlemmer fjerner derfor hele post 71 på 3,550 mill. kroner i sitt alternative statsbudsjett og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen oppløse det statsfinansierte Romanifondet og tilbakeføre pengene uavkortet til giverne.»

Disse medlemmer påpeker at dette også innebærer at inntektsposten fra fondet i kap. 4540 bortfaller.

5. Forslag fra mindretall

Rammeuavhengige forslag

Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti:

Forslag 1

Stortinget ber regjeringen fremme forslag som innebærer likebehandling av kommunene i tiltakssonen.

Forslag 2

Stortinget ber regjeringen få på plass flere returavtaler slik at grunnløse asylsøkere kan sendes tilbake.

Forslag 3

Stortinget ber regjeringen vurdere om, og i så fall hvordan, returavtaler kan inngå i bistandsavtaler med aktuelle land.

Forslag 4

Stortinget ber regjeringen sørge for at private skoler får mulighet til å søke om midler fra rentekompensasjonsordningen for skolebygg på like vilkår som den offentlige skolen.

Forslag 5

Stortinget ber regjeringen vurdere å dreie støtten over kap. 821 post 71 fra innvandrerorganisasjoner basert på opprinnelsesland, til frivillige organisasjoner som jobber med integreringsarbeid i lokalmiljøene. Departementet må iverksette kontroll med de bevilgede midler.

Forslag fra Fremskrittspartiet og Høyre:

Forslag 6

Stortinget ber regjeringen etablere en instruksjonsmyndighet for regjeringen overfor UNE i prinsippspørsmål, tilsvarende ordningen som eksisterer overfor UDI.

Forslag 7

Stortinget ber regjeringen gjennomgå prosedyrene for hvordan straffbare forhold som fremkommer gjennom saksbehandlingen og asylintervju i UDI og UNE, blir videreformidlet og fulgt opp overfor statsadvokaten.

Forslag 8

Stortinget ber regjeringen nedlegge Husleietvistutvalget.

Forslag 9

Stortinget ber regjeringen komme tilbake med et forslag om at ordningen med språkkartlegging av 4-åringer videreføres og gjøres gjeldende for hele landet.

Forslag fra Fremskrittspartiet:

Forslag 10

Stortinget ber regjeringen se på situasjonen til kommuner uten fastlandsforbindelse og vurdere nye kostnadsnøkler for utgiftsutjevning som fremlegges i forbindelse med kommuneproposisjonen for 2012.

Forslag 11

Stortinget ber regjeringen utrede hvordan man kan sikre et tilstrekkelig antall lærlingplasser, og legge frem sak om dette for Stortinget senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2011.

Forslag 12

Stortinget ber regjeringen fremme de nødvendige forslag for å oppheve lov om supplerande stønad til personar med kort butid i Noreg.

Forslag 13

Stortinget ber regjeringen fremme de nødvendige forslag for avvikling av fylkesmannsembetene og at disse embeter erstattes med en egen forvaltningsdomstol.

Forslag 14

Stortinget ber regjeringen revidere ‘Reglement for økonomisk hjelp til personer i statlige mottak’ slik at ytelser ikke kan bli gitt før asylsøkeren har bidratt til å gjøre sin ID kjent for myndighetene.

Forslag 15

Stortinget ber regjeringen legge frem en sak for Stortinget om nedleggelse av Utlendingsnemnda, der ansvaret for klagebehandlingen overføres til Justisdepartementet.

Forslag 16

Stortinget ber regjeringen avvikle Kompetansesenter for distriktsutvikling i løpet av 2011.

Forslag 17

Stortinget ber regjeringen nedlegge IMDi og overføre oppgavene til Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet.

Forslag 18

Stortinget ber regjeringen snarest igangsette et landsomfattende språkkartleggingsprosjekt for å få et best mulig bilde av minoritetsbarns språkferdigheter.

Forslag 19

Stortinget ber regjeringen senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2011 om å fremme forslag om igangsettelse av obligatorisk helsekontroll i forbindelse med 4-årskontrollen, for å avdekke kjønnslemlesting av jentebarn fra land og landområder hvor det er risiko for at slike overgrep utføres.

Forslag 20

Stortinget ber regjeringen legge ned Kontaktutvalget mellom innvandrere og myndighetene (KIM) fra 1. januar 2011.

Forslag 21

Stortinget ber regjeringen oppløse det statsfinansierte Samefolkets fond og tilbakeføre pengene uavkortet til giverne.

Forslag 22

Stortinget ber regjeringen nedlegge Kompetansesenteret for urfolks rettigheter.

Forslag 23

Stortinget ber regjeringen oppløse det statsfinansierte Romanifondet og tilbakeføre pengene uavkortet til giverne.

Forslag fra Høyre og Kristelig Folkeparti:

Forslag 24

Stortinget ber regjeringen vurdere reglene for dagpenger slik at utlendinger som mottar dagpenger, ikke mister dem dersom de begynner med norskopplæring.

Forslag fra Kristelig Folkeparti:

Forslag 25

Stortinget ber regjeringen sikre at kommunene får tilstrekkelig kompensasjon for utgifter til ressurskrevende tjenester i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2011.

6. Komiteens tilråding

Komiteen viser til proposisjonen og til det som står ovenfor, og rår Stortinget til å gjøre følgende

vedtak:

Rammeområde 1

(Statsforvaltning)

I

På statsbudsjettet for 2011 bevilges under:

II

Stortinget samtykker i at Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet i 2011 kan:

III

Stortinget samtykker i at Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet i 2011 kan nettoføre som utgiftsreduksjon under kap. 1510 Fylkesmannsembetene, post 21 Spesielle driftsutgifter, refusjoner av utgifter til fellestjenester der Fylkesmannen samordner utgiftene.

IV

Stortinget samtykker i at Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet i 2011 kan:

• 1. overskride kap. 2445 Statsbygg, postene 30–49, med inntil 175 mill. kroner mot dekning i reguleringsfondet.

• 2. overskride kap. 2445 Statsbygg, postene 30–49, med beløp som tilsvarer inntekter fra salg av eiendommer, samt medregne ubrukte inntekter fra salg av eiendom ved beregning av overført beløp.

V

Stortinget samtykker i at Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet i 2011 kan omdisponere:

• 1. under kap. 1580 Byggeprosjekter utenfor hus-leie-ordningen, mellom postene 30–45.

• 2. under kap. 1581 Eiendommer til kongelige formål, fra post 1 til post 45.

• 3. under kap. 2445 Statsbygg, mellom postene 30–49.

VI

Stortinget samtykker i at Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet i 2011 kan pådra staten forpliktelser utover budsjettåret for å gjennomføre de byggeprosjekter og andre investeringsprosjekter som er omtalt under kap. 1580 Byggeprosjekter utenfor huseleieordningen, kap. 1581 Eiendommer til kongelige formål, kap. 1582 Utvikling av Fornebuområdet og kap. 2445 Statsbygg i Prop. 1 S (2010–2011), innenfor de kostnadsrammer som der er angitt.

VII

Stortinget samtykker i at Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet i 2011 kan:

• 1. under kap. 2445 Statsbygg, post 32 Igangsetting av kurantprosjekter, sette i gang byggeprosjekter uten at disse er omtalt med kostnadsramme overfor Stortinget, når leietaker har nødvendige husleiemidler innenfor gjeldende budsjettrammer.

• 2. under kap. 2445 Statsbygg, post 32 Igangsetting av kurantprosjekter, og post 34 Videreføring av kurantprosjekter, pådra staten forpliktelser utover budsjettåret innenfor en samlet ramme på 1 500 mill. kroner for gamle og nye forpliktelser i forbindelse med gjennomføringen av byggeprosjektene.

VIII

Stortinget samtykker i at:

• 1. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet i 2011 kan:

• • a) godskrive det enkelte bygge- og eiendomsprosjekt med innbetalt dagmulkt, konvensjonalbot og erstatning for misligholdt entreprise, ved at innbetalingen blir postert i statsregnskapet på vedkommende investeringspost som en utgiftsreduksjon.

  • b) godkjenne salg, makeskifte eller bortfeste av eiendom forvaltet av Statsbygg eller av statlige virksomheter som ikke har egen salgsfullmakt, for inntil 500 mill. kroner totalt i budsjettåret.

  • c) godkjenne kjøp av eiendom finansiert ved salgsinntekter, innsparte midler eller midler fra reguleringsfondet for inntil 150 mill. kroner i hvert enkelt tilfelle, og for inntil 300 mill. kroner totalt, utover bevilgningen på kap. 2445 Statsbygg post 49 Kjøp av eiendom.

  • d) overdra statlige spesialskoleeiendommer til underpris eller vederlagsfritt til kommuner og fylkeskommuner, dersom ansvaret for skoledriften overtas av kommunen eller fylkeskommunen.

  • e) foreta bortfeste, salg og makeskifte av eiendommer som er nødvendig ved disponering av statens eiendommer på Fornebu for inntil 100 mill. kroner.

  • f) korrigere Statsbyggs balanse i de tilfeller prosjekterings- og investeringsmidler ført på kap. 2445 Statsbygg overføres til andre budsjettkapitler eller prosjektene ikke realiseres.

  • g) avhende statlig fast eiendom til barnehageformål direkte til kommuner til markedspris.

• 2. Kongen i 2011 kan avhende statlig eiendom til lavere pris enn markedspris der særlige hensyn tilsier det.

IX

Stortinget samtykker i at Statsministerens kontor i 2011 kan overskride bevilgningen på kap. 21 Statsrådet, post 1 Driftsutgifter, for å iverksette nødvendige sikkerhetstiltak for regjeringen.

Rammeområde 6

(Innvandring, regional utvikling og bolig)

I

På statsbudsjettet for 2011 bevilges under: