Til Stortinget

1. Innledning

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Dag Terje Andersen, Tore Hagebakken, Saera Khan, Inger Løite og Arild Stokkan-Grande, fra Fremskrittspartiet, Per-Willy Amundsen, Åge Starheim og Ib Thomsen, fra Høyre, Kari Lise Holmberg og Bent Høie, fra Sosialistisk Venstreparti, Åsa Elvik, fra Kristelig Folkeparti, Bjørg Tørresdal, fra Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum, og fra Venstre, Vera Lysklætt, behandler i denne innstillingen forslag om bevilgninger på statsbudsjettet for 2006 under de kapitler og poster som er fordelt til komiteen under rammeområdene 1 og 6.

Komiteen viser til at bevilgningsforslag under 90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet. Det vises til Budsjett-innst. S. nr. 6 (2005-2006).

Komiteen har ved Stortingets vedtak 2. november 2005 fått tildelt kapitler under rammeområde 1 Statsforvaltning og rammeområde 6 Innvandring, regional utvikling og bolig, jf. Innst. S. nr. 3 (2005-2006). Ved Stortingets vedtak 24. november 2005 er netto utgiftsramme for rammeområde 1 fastsatt til kr 12 347 783 000 og for rammeområde 6 fastsatt til kr 9 322 265 000, jf. Budsjett-innst. S. I (2005-2006).

Komiteen viser til at i samsvar med Forretnings­ordenen § 19 femte ledd, jf. Innst. S. nr. 243 (1996-1997), skal bare de forslagene som summerer seg til rammen for rammeområdene 1 og 6, og som er vedtatt ved behandlingen av Budsjett-innst. S. I (2005-2006), tas opp til votering ved behandlingen av denne innstillingen.

Komiteen vil gjøre oppmerksom på at en fraksjon med halvparten av medlemmene i komiteen (7 av 14), vil utgjøre et flertall dersom lederen er med i vedkommende fraksjon.

2. Kommuneøkonomi

2.1 Innledning

Komiteen viser til sitt ansvarsområde, kommunal forvaltning, og behandlingen av den årlige kommuneproposisjonen. På denne bakgrunn har komiteen funnet det formålstjenlig å ta med merknader om kommuneøkonomi- og forvaltning i innstillingen. Når det gjelder bevilgningene til rammetilskudd til kommunesektoren, viser komiteen til rammeområde 19 i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2005-2006).

2.2 Generelle merknader fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, anser en sterk og sunn kommuneøkonomi som en forutsetning for et godt velferdstilbud i hele landet. Flertallet viser til at Regjeringen legger opp til at kommunesektorens frie inntekter skal styrkes betydelig i løpet av stortingsperioden, slik at tilbudet i skolen og eldreomsorgen kan bedres. For 2006 legges det opp til at realveksten i frie inntekter blir 5,7 mrd. kroner. Flertallet mener det er høyst påkrevd med et slikt løft. Svært mange kommuner sliter med anstrengt økonomi. Regjeringens foreslåtte vekst i de frie inntekter representerer et klart signal om en ny politisk kurs. Viktige velferdstilbud berges fra kutt. Det er lagt grunnlag for aktivitetsvekst på prioriterte områder, og sektorens generelle økonomiske situasjon bedres. Flertallet mener at det med Regjeringens forslag til vekst i frie inntekter, og med økning på flere poster som påvirker kommunenes inntektsnivå, ligger til rette for at kommuner og fylkeskommuner skal kunne levere et bedre tjenestetilbud.

Flertallet viser videre til at det skal utarbeides en flerårig plan for oppretting av den økonomiske ubalansen i kommunesektoren, og at dette må ses i sammenheng med at Regjeringen ønsker en mer forpliktende konsultasjonsordning mellom staten og kommunesektoren.

Flertallet viser til at Regjeringen har lagt til grunn at det trengs 10 000 flere årsverk i pleie- og omsorgssektoren fram til 2009. Den foreslåtte styrkingen av kommunesektorens frie inntekter i 2006 er en god start for en slik opptrapping. Flertallet viser til Regjeringens ambisjoner om at kommunesektorens frie inntekter skal styrkes i løpet av stortingsperioden. Flertallet mener at det er nødvendig med en god dialog med KS for å sikre bemanningsveksten i pleie- og omsorgssektoren innenfor de økte frie inntekter de kommende åra. På samme måte vil en sørge for realisering av kunnskapsløftet.

Flertallet har som klar målsetting at den kommunale egenandelen i toppfinansieringsordningen for særlig ressurskrevende brukere skal reduseres i løpet av stortingsperioden. Regelverket knyttet til den kommunale egenandelen bør gjennomgås også med sikte på en mest mulig rettferdig fordeling kommunene imellom.

Flertallet viser til at endringen i vertskommunetilskuddet, der en betydelig del av midlene er innlemmet i inntektssystemet, medfører inntektstap for de 33 kommunene dette gjelder. På denne bakgrunn bør endringen vurderes reversert.

Flertallet støtter Regjeringens forslag til full kompensasjon for innføringen av maksimalpris i barnehagene og full prisjustering av barnehagetilskuddet. Flertallet mener dette er eksempler på at Regjeringen vil ha et ryddig forhold til kommunene og bidra til mest mulig samsvar mellom oppgaver og økonomi.

Flertallet viser til at Regjeringen varsler en ny vurdering av hvordan momskompensasjonsordningen fungerer. Det er behov for en slik vurdering av flere grunner, også det betydelige administrative merarbeidet ordningen påfører sektoren.

Flertallet viser også til de kommentarer som Regjeringen har gjort i forbindelse med omlegging av selskapsskatten.

Flertalletmener økningen i satsen i regionaltilskuddet med i underkant av 1,6 millioner kroner er viktig for å nå målet om likeverdige levekår i hele landet. Dette gir et merkbart løft for mange av landets distriktskommuner, og utgjør også et viktig bidrag for å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret.

Ellers viser flertallet til Regjeringens budsjettframlegg.

2.3 Generelle merknader fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at regjeringen Bondevik II, i sitt budsjettforslag for 2006, legger opp til en realvekst i kommunesektorens inntekter på 2,9 mrd. kroner. Hele 1,9 mrd. kroner av inntektsveksten er frie inntekter. Disse medlemmene viser til at veksten skal fordeles med 1,35 mrd. kroner til kommunene og 0,55 mrd. kroner til fylkeskommunene. Fylkeskommunenes inntektsvekst er relativt sett størst. Det skyldes en sterk vekst i elevtallet i den videregående skolen.

På grunn av nye anslagsendringer i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) på 1,2 mrd. kroner vil disse medlemmer i sitt alternative budsjettfremlegg øke de frie inntektene til primærkommunene med ytterligere 236,25 mill. kroner. Denne bevilgningen inkluderer kostnadene til en ekstra uketime i grunnskolen. Disse medlemmer vil videre øke fylkeskommunenes frie inntekter med 63,75 mill. kroner ut over regjeringen Bondevik IIs budsjettforslag.

Disse medlemmer vil påpeke at kommunene gjennom den foreslåtte inntektsveksten i 2006 får mer penger til skole, barnehager og psykiatri. Det øremerkede tilskuddet til barnehager øker med ca. 1,1 mrd. kroner. Det gir rom for å etablere 7 600 nye barnehageplasser neste år. Det foreslås videre bevilget ca. 1,6 mrd. kroner til gjennomføring av Kunnskapsløftet i 2006. Av dette går 775 mill. kroner direkte til kommunene i form av tilskudd til kompetanseutvikling og nye lærebøker. Videre vil disse medlemmer påpeke at det øremerkede tilskuddet til opptrappingsplanen for psykisk helse øker med 400 mill. kroner.

Disse medlemmer støtter forslaget om å justere overgangsordningen for momsuttrekket mellom kommuner og fylkeskommuner. Det er etter disse medlemmers oppfatning nødvendig å gi kommuner og fylkeskommuner som fikk et for høyt uttrekk i 2004, kompensasjon. Gjennom dette vil kommuneøkonomien bli styrket ytterligere.

Disse medlemmer viser til at realveksten i kommunesektorens samlede inntekter i perioden 2002 til 2005 i gjennomsnitt har vært på 1,8 pst. Realveksten i de frie inntektene har i samme periode utgjort gjennomsnittlig 1 pst. pr. år.

2.4 Generelle merknader fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til partiets alternative budsjettforslag som inneholder disse medlemmers primære bevilgningsforslag. Til grunn for forslagene ligger Fremskrittspartiets alternative økonomiske politikk. En politikk som gjennom aktiv statlig næringspolitikk øker den økonomiske veksten og bidrar til økt verdiskaping og sysselsetting. Disse medlemmer viser også til at Fremskrittspartiets modell for finansiering av kommunesektoren og grunnleggende velferdstjenester gir økt økonomisk spillerom i kommunene.

Disse medlemmer mener det ikke bare er et inntektsproblem som gir dagens kommuner et stramt økonomisk spillerom. Mange kommuner lider også under et utgiftsproblem. Dels er de ofre for statlige pålegg og reformer som har vært underfinansiert, og dels har mange vært for lite innovative og nytenkende. Av de kommuner som viser stor evne til reorganisering og derfor frigjør midler til velferdsproduksjon, mener stadig flere kommuner at grensen for hvor beskjeden staten kan være i sine overføringer, er nådd. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet ønsker at staten skal ta over det finansielle ansvaret for grunnleggende velferdstilbud som skole, eldre og pleie. Dette ville løftet ut store utgifter fra kommunene. Men innenfor dagens politiske konstellasjon, hvor dette foreløpig er en utenkt tanke for mange, erkjenner disse medlemmer at det er behov for en ytterligere styrking og samtidig skape forutsigbarhet i kommuneøkonomien.

2.5 Merknader om særskilte temaer

2.5.1 Avvikling av statlige øremerkede tilskudd

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at en av hovedutfordringene for kommunene er at den statlige normgivingen, blant annet gjennom øremerkede tilskudd og lovpålegging av oppgaver, begrenser mulighetene for lokalt tilpassede tjenester til den enkelte innbygger. Disse medlemmer viser til Kommunenes Sentralforbunds strategidokument for langtidsperioden 2004-2008 der det under "Styrking av demokratiet" står følgende:

"Innbyggernes behov for lokal og regional tilpassing og skjønn tilsier at statlig normgivingsvirksomhet må begrenses for å gi plass for lokale og regionale variasjoner: Ikke nasjonal likhet, men mangfoldig likeverd er et viktig mål."

På denne bakgrunn vil disse medlemmer foreslå:

"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med kommuneproposisjonen for 2007 foreta en gjennomgang av og foreslå avviklinger av statlige øremerkede ordninger."

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til Regjeringens klare vektlegging og styrking av de frie inntektene i kommunesektoren, og til varslet gjennomgang av inntektssystemet.

2.5.2 Kommunenes andel av skattøret

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at regjeringen Stoltenberg IIs endringer i Skatteopplegget for 2006 innebærer isolert sett økte skatteinntekter til kommunene og fylkeskommunene. Disse medlemmer er overrasket over at Regjeringen ikke lot kommunene beholde disse inntektene, men isteden reduserte skattøret i forhold til regjeringen Bondevik II. Dette er i strid med målsettingen om at halvparten av kommunens inntekter skal komme som skatteinntekter og innebærer at en beveget seg i feil retning i forhold til dette målet. Disse medlemmer viser til at dette også ble påpekt av Kommunenes Sentralforbund i forbindelse med komiteens høring. Disse medlemmer mener at det er viktig å styrke kommunesektoren gjennom mer frie økonomiske midler, først og fremst ved å øke kommunenes andel av skattøret, og vil be Regjeringen følge opp dette i forbindelse med kommuneøkonomiproposisjonen for 2007. På denne bakgrunn vil disse medlemmene foreslå:

"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med kommuneproposisjonen for 2007 styrke kommunesektoren gjennom mer frie økonomiske midler, først og fremst ved å øke kommunenes andel av skattøret."

2.5.3 Skyss av helsepersonell

Komiteen viser til at Regjeringen er bedt om å legge fram forslag som sikrer en forutsigbar økonomisk ordning for kommuner som er avhengig av skyssbåter til helsepersonellet sitt. Komiteen imøteser en tilbakemelding til Stortinget på egnet måte.

2.5.4 Effektivitet og effektivitetsutvikling

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til prosjektet "Effektivitet og effektivitetsutvikling i kommunesektoren". Prosjektet finansieres av Kommunal- og regionaldepartementet og utføres i samarbeid mellom Senter for økonomisk forskning AS (SØF) og Samfunns- og næringslivs­forskning AS (SNF). Prosjektet ble startet opp høsten 2003 og avsluttes i 2006. Disse medlemmer viser til at det gjennom delrapporter har blitt offentliggjort analyser som indikerer at det er betydelige effektivitetsforskjeller mellom kommuner, både for den samlede kommunale tjenesteproduksjon og for grunnskole og pleie og omsorg separat. Et typisk resultat synes å være at de mest effektive kommuner er 2-3 ganger så effektive som de minst effektive. Disse medlemmer vil påpeke at det er av stor interesse å undersøke hvorfor effektiviteten varierer kommunene imellom, hvilke virkemidler som benyttes og hvordan sammenhengen er mellom opplevd kvalitet og ressursinnsats. Disse medlemmer vil fremheve viktigheten av at slike forskningsprosjekter også kommer innbyggerne til gode igjennom økt effektivitet og kvalitetsheving. Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med en sak som kartlegger effektiviteten og effektivitetsutviklingen i kommunesektoren, med bakgrunn i prosjektet "Effektivitet og effektivitetsutvikling i kommunesektoren". Det bes videre om en gjennomgang av de virkemidlene som er benyttet for å oppnå høy effektivitet og god kvalitet, herunder også forslag til hvordan disse kan implementeres i kommunesektoren."

3. Rammeområde 1 – statsforvaltning

Oversikten nedenfor viser budsjettforslagene fra regjeringen Bondevik II, St.prp. nr. 1 (2005-2006), og fra regjeringen Stoltenberg II, St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006), for rammeområde 1.

I St.prp. nr. 1 (2005-2006) er det foreslått innført en nettoordning for budsjettering og regnskapsføring av merverdiavgift for ordinære statlige forvaltningsorganer. Utgiftsrammene til departementene ble derfor justert for forventede utbetalinger av merverdiavgift i 2006. I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) foreslår regjeringen Stoltenberg II at ordningen ikke gjennomføres. På denne bakgrunn foreslås det i proposisjonen å tilbakeføre nedjusteringen på de berørte drifts- og investeringsbevilgningene.

Tabell 1. Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 1

I

II

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Fornyings- og administrasjonsdepartementet i 2006 kan:

III

Omdisponeringsfullmakter

Stortinget samtykker i at Fornyings- og administrasjonsdepartementet i 2006 kan overskride bevilgningen under kap. 2470 Statens Pensjonskasse, post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, med inntil 3 mill. kroner mot dekning i reguleringsfondet.

IV

Fullmakt til nettobudsjettering

Stortinget samtykker i at:

• 1. det enkelte departement som et ledd i ordningen med bonus og rabatter, i 2006 kan nettoføre som utgiftsreduksjon på vedkommende utgiftspost tilbakebetalt bonus og rabatt, også om tilbakebetalingen refererer seg til kjøp i tidligere år.

• 2. Fornyings- og administrasjonsdepartementet i 2006 kan nettoføre som utgiftsreduksjon under kap. 1510 Fylkesmannsembetene, post 21 Spesielle driftsutgifter, refusjoner av utgifter til fellestjenester der fylkesmannen samordner utgiftene.

V

Fullmakter til å overskride gitte bevilgninger

Stortinget samtykker i at Fornyings- og administrasjonsdepartementet i 2006 kan:

• 1. overskride kap. 2445 Statsbygg, postene 30-49, med inntil 175 mill. kroner, mot dekning i reguleringsfondet.

• 2. overskride kap. 2445 Statsbygg, postene 30-49, med beløp som tilsvarer inntekter fra salg av eiendommer, samt medregne ubenyttede inntekter fra salg av eiendom ved beregning av overført beløp.

VI

Omdisponeringsfullmakter

Stortinget samtykker i at Fornyings- og administrasjonsdepartementet i 2006 kan omdisponere:

• 1. under kap. 1580 Byggeprosjekter utenfor husleieordningen, mellom postene 30 til 45.

• 2. under kap. 1581 Eiendommer til kongelige formål, mellom postene 1, 30 og 45.

• 3. under kap. 1582 Utvikling av Fornebuområdet, fra post 21 til post 30.

• 4. under kap. 1583 Utvikling av Pilestredet Park, fra post 21 til post 30.

• 5. under kap. 2445 Statsbygg, mellom postene 30-49.

VII

Fullmakt til å gjennomføre investeringsprosjekter innenfor de angitte kostnadsrammer

Stortinget samtykker i at Fornyings- og administrasjonsdepartementet i 2006 kan gjennomføre byggeprosjekter og øvrige investeringsprosjekter, herunder forplikte staten innenfor de angitte kostnadsrammer, under følgende kapitler og poster:

VIII

Fullmakt til å igangsette byggeprosjekter uten fremleggelse av egen kostnadsramme – kurantordningen

Stortinget samtykker i at Fornyings- og administrasjonsdepartementet i 2006 kan igangsette nye byggeprosjekter innenfor husleieordningen under kap. 2445, post 32, uten framlegg av kostnadsramme for det enkelte prosjekt for Stortinget, på følgende vilkår:

• 1. brukerdepartementet/leietaker har nødvendige husleiemidler innenfor gjeldende budsjettrammer.

• 2. samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar utover gitte bevilgninger overstiger ikke 1,5 mrd. kroner.

IX

Diverse fullmakter

Stortinget samtykker i at:

• 1. Fornyings- og administrasjonsdepartementet i 2006 kan:

• • a) godskrive det enkelte bygge- og eiendomsprosjekt med innbetalt dagmulkt, konvensjonalbot og erstatning for misligholdt entreprise, ved at innbetalingen blir postert i statsregnskapet på vedkommende investeringspost som en utgiftsreduksjon.

  • b) godkjenne salg, makeskifte og bortfeste av statens eiendom på Vestbanetomten i Oslo.

  • c) godkjenne salg, makeskifte eller bortfeste av eiendom forvaltet av Statsbygg eller av andre statlige virksomheter som ikke har egen salgsfullmakt, for inntil 500 mill. kroner totalt i budsjettåret.

  • d) godkjenne kjøp av eiendom finansiert ved salgsinntekter, innsparte midler eller midler fra reguleringsfondet for inntil 150 mill. kroner i hvert enkelt tilfelle, og for inntil 300 mill. kroner totalt, utover bevilgningen på kap. 2445 Statsbygg, post 49 Kjøp av eiendom.

  • e) overdra statlige spesialskoleeiendommer til underpris eller vederlagsfritt til kommuner og fylkeskommuner, dersom ansvaret for skoledriften overtas av kommunen eller fylkeskommunen.

  • f) foreta bortfeste, salg og makeskifte av eiendommer som er nødvendig ved disponering av statens eiendommer på Fornebu for inntil 500 mill. kroner.

  • g) korrigere Statsbyggs balanse i de tilfeller prosjekterings- og investeringsmidler ført på kap. 2445 Statsbygg overføres til andre budsjettkapitler eller prosjektene ikke realiseres.

• 2. Kongen i 2006 kan avhende statlig eiendom til lavere pris enn markedspris der særlige hensyn tilsier det.

X

Fullmakt til overskridelse

Stortinget samtykker i at Statsministerens kontor i 2006 kan overskride bevilgningen på kapittel 21 Statsrådet for å iverksette nødvendige sikkerhetstiltak for statsministeren og regjeringens øvrige medlemmer.

3.1 Innledning

Komiteen viser til at det framgår av tabell 2 nedenfor at forslaget fra komiteens flertall, Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, summerer seg til kr 12 347 783 000 som er den nettosum som er vedtatt for rammeområde 1 ved behandlingen av Budsjett-innst. S. I (2005-2006).

Komiteen viser til at forslaget fra komiteens flertall, Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er ført opp under Tilråding fra komiteen under kapittel 7 i innstillingen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til sine respektive fraksjonsmerknader i finanskomiteens budsjettinnstilling; Budsjett-innst. S. I (2005-2006) hvor disse medlemmer har et annet helhetlig budsjettopplegg. Der hvor dette avviker fra St. prp. nr. 1 (2005-2006), vil dette bli omtalt under det enkelte kapittel. Med bakgrunn i dette fremmer disse medlemmer ikke forslag innenfor den vedtatte rammen, og vil følgelig stemme imot forslag til vedtak om bevilgninger under ramme 1.

Tabell 2. Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til bevilgning på rammeområde 1 i forhold til Regjeringens forslag. Avvikstall i parantes. Tall i 1000 kroner.

3.2 Generelle merknader

3.2.1 Generelle merknader fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at fornyelse og utvikling i offentlig sektor er nødvendig for å unngå privatisering og kommersialisering av velferdstjenestene. Økt lokal frihet betyr at kommunene selv i enda større grad kan tilpasse velferdstjenestene til lokale forhold, behov og ønsker.

Flertallet ønsker en sterk og effektiv offentlig sektor som gir innbyggerne gode tjenester, valgfrihet og medbestemmelse. Offentlig sektor skal være i stand til å ivareta hensynet til kvalitet, tilgjengelighet, rettferdighet og økonomisk effektivitet. Innbyggerne har krav på gode tjenester, valgfrihet og medbestemmelse.

Flertallet mener enkeltmenneskets behov skal stå i sentrum både når det gjelder innholdet i og organiseringen av velferdstilbudene. De ansatte er den viktigste ressursen for å gjøre offentlig sektor enda bedre. Flertallet mener derfor at de ansatte skal være medspillere i utviklings- og fornyelsesarbeid.

Flertallet viser til at Regjeringa foreslår å bevilge kr 10 000 000 til forberedelse av forsøks- og forskningsvirksomhet knytta til 6-timers arbeidsdag. Flertallet støtter dette forslaget, og mener det er viktig at staten bidrar til forsøk med 6-timersdag/arbeidstidsreformer i samarbeid med partene i arbeidslivet.

3.2.2 Generelle merknader fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil fremheve at det overordnede målet for all politikk bør være å overlate samfunnet i en bedre forfatning til neste generasjon enn det var da vi selv overtok. Modernisering og fornyelse er en viktig del av forvalteroppgaven og et sentralt virkemiddel for å nå et slikt mål. Disse medlemmer viser til at høyere levealder og lavere fødselstall fører til at antall eldre øker i forhold til antall personer i yrkesaktiv alder. Det forventes at det er behov for dobbelt så mange arbeidstimer i den kommunale pleie- og omsorgstjenesten i 2060 som i 2000. Disse medlemmer vil påpeke at omstilling og fornyelse er helt nødvendige betingelser for å trygge velferden for nåværende og kommende generasjoner. Disse medlemmer vil vise til handlingsplanen for modernisering fra regjeringen Bondevik II, "Modernisering for velferd". Disse medlemmer vil fremheve viktigheten av at de to hovedmålene i denne følges opp. Borgernes møte med det offentlige bør bli enklere og ressurser må frigjøres til å styrke velferdstilbudet. Disse medlemmer er svært skeptiske til den retningen Regjeringen går i i Regjeringserklæringen og i tilleggsproposisjonen til statsbudsjettet for 2006. Disse medlemmer mener at virkemidler som konkurranse, fritt brukervalg og ulike former for offentlig og privat samarbeid ikke bør utelukkes av ideologiske grunner. Disse medlemmer mener det er viktigere å fokusere på målet om å trygge velferden for alle innbyggere enn å ensidig være opptatt av å forhindre bruk av ulike virkemidler.

Disse medlemmer konstaterer at Regjeringen har valgt å reversere regjeringen Bondevik IIs forslag om nettobudsjettering av merverdiavgift, og at den tekniske nullsum-justeringen av dette medfører at rammene i budsjettet samlet sett øker med 5 mrd. kroner.

Disse medlemmer har i sitt alternative budsjettopplegg for ramme 1 ført opp en nettobevilgning på kr 10 607 131 000, som er en reduksjon i forhold til Regjeringens forslag på kr 1 740 652 000. Det vises til oversikten i tabell 3.

3.2.3 Generelle merknader fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er av den oppfatning at det er et viktig politisk mål å redusere og effektivisere det offentlige byråkratiet, for derved å gjøre de sentrale myndigheter mer oversiktlige for den enkelte innbygger, for å øke den enkelte innbyggers innflytelse, og for å redusere det offentliges utgifter.

Disse medlemmer er av den oppfatning at Moderniseringsdepartementets arbeidsoppgaver kan rasjonaliseres betydelig. Administrasjon av statsapparatet må gjøres så enkel og så kostnadseffektiv som mulig. I denne sammenheng vil disse medlemmer vise til at Norge er helt i verdenstoppen når det gjelder antall offentlig ansatte og offentlig administrasjon. Disse medlemmer ønsker en rasjonalisering av offentlig sektor, og mener alle etater i og under Moderniseringsdepartementet bør pålegges en generell effektivisering og innsparing. Departementet og underliggende etater må se på sine kostnader og arbeidsoppgaver, og nøye vurdere hvor det kan spares inn og kritisk vurdere hvilke arbeidsoppgaver som skal prioriteres.

Disse medlemmer foreslår at Moderniseringsdepartementet blir en pådriver i å konkurransestimulere funksjoner fra statsapparatet. Departementet skal i samråd med de ulike fagdepartementene identifisere aktiviteter som egner seg for konkurransestimulering, og fremme planer for hvordan dette kan gjøres og hvilke gevinster som kan oppnås. For å gå foran med et godt eksempel bør Moderniseringsdepartementet selv konkurransestimulere enkelte funksjoner. Samtidig vil disse medlemmer bemerke at en slik omgjøring må gjøres på en forsvarlig måte. Hensynet til kontinuitet for virksomheten, fremtidige muligheter for å fungere som et utskilt selskap og alle spørsmål knyttet til de ansattes rettigheter må utredes på en forsvarlig måte.

Disse medlemmer er imot særordninger for ansatte i offentlig sektor. Innføring av slike særordninger må finansieres gjennom offentlige midler, som igjen er tatt inn ved skatter og avgifter. Dette betyr indirekte at ordningene finansieres av arbeidstakere utenfor offentlig sektor, som ikke får tilgang til ordningene. Disse medlemmer er derfor imot ventelønnsordningen og AFP-ordningen.

Disse medlemmer registrerer at det innenfor offentlig forvaltning de senere år har vist seg at en rekke prosjekter har betydelige budsjettoverskridelser. Dette ser disse medlemmer som et resultat av manglende kompetanse og ansvarsfraskrivelse hos ledere i den offentlige forvaltning. Disse medlemmer ønsker derfor at det igangsettes en prosess for å fordele ansvar i større grad innen statsforvaltningen. Disse medlemmer mener at ansvar for budsjett­overskridelser og så videre i større grad må få konsekvenser for de ansvarlige ledere.

Disse medlemmer mener det må være et sentralt mål å redusere offentlig forvaltning, der denne ikke er meget godt begrunnet. Disse medlemmer ser på det voksende byråkratiet som en fare for det norske demokratiet, på grunn av den uoversiktlighet som eksisterer i forvaltningen. Disse medlemmer mener derfor det er på høy tid med en forvaltningsreform. Disse medlemmer er av den oppfatning at offentlige virksomheter i større grad må ta i bruk virkemidler som anbud, privatisering og konkurransestimulering, og at det må foreligge en særskilt begrunnelse dersom disse prinsipper og virkemidler ikke skal benyttes av offentlige virksomheter.

Disse medlemmer ønsker en åpnere offentlig forvaltning. Med de muligheter dagens informasjons- og kommunikasjonsteknologi gir, bør det offentlige i langt større grad åpne sin saksbehandling slik at berørte borgere, andre saksparter og offentligheten får innsyn, uten at det går på bekostning av personvern eller taushetsplikt. Slik kan saksbehandlingen bli gjenstand for en kontinuerlig vurdering og effektivisering til innbyggernes beste.

Disse medlemmer registrerer at offentlige virksomheter i liten grad er opptatt av kost-/nyttevurderinger, og at slike sjelden blir lagt til grunn for de prioriteringer som gjøres. Slike vurderinger er sterkt nødvendige for at virksomhetene skal kunne bli effektive og målrettede, samtidig som de kan slankes. Derfor bør kost-/nyttevurderinger i stadig større grad benyttes i resultatstyringen av offentlig sektor. På denne måten vil man også synliggjøre de store kostnadene som er forbundet med reguleringskåthet og millimeternøyaktighet.

Disse medlemmer foreslår en "modell for gevinstdeling" ved effektivisering i offentlige virksomheter. De virksomheter som ved eget initiativ oppnår besparelser, vil kunne få "beholde" noe av denne gevinsten til ytterligere moderniserings- og utviklingstiltak. Dette forutsetter at virksomheten samtidig opprettholder samme nivå på eller øker kvaliteten og omfanget av sine utadrettede tjenester.

Disse medlemmer viser for øvrig til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett reduserer ramme 1 med 112 mill. kroner, jf. tabell 3.

Tabell 3. Sammenlikning av Regjeringens forslag på rammeområde 1 med de alternative budsjettene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre og fra Fremskrittspartiet. Bare poster med avvik er med. Avvikstall i parantes. Tall i 1000 kroner

3.3 Komiteens merknader til de enkelte kapitlene under rammeområde 1

Komiteen har ingen merknader til de kapitlene som ikke er omtalt nedenfor, og viser til St.prp. nr. 1 (2005-2006) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006).

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at avvik fra Regjeringens forslag på disse kapitlene i eget budsjettopplegg, skyldes endring av føringen av nøytral merverdiavgift.

3.3.1 Kapitler under Finansdepartementet

Kap. 20 Statsministerens kontor

Forslag 2006: kr 61 985 000. Saldert budsjett 2005: kr 61 005 000.

Komiteen viser til at det er oppretta ei ny stilling knytt til vaksinering, og at løyvinga av den grunn er auka med kr 1 000 000 i tilleggsproposisjonen.

Kap. 21 Statsrådet

Forslag 2006: kr 112 874 000. Saldert budsjett 2005: kr 106 753 000.

Komiteen viser til at det i samband med regjeringsskiftet er knytta ekstra kostnader til mellom anna etterlønn og auka pendlerutgifter. Det er derfor foreslått i tilleggsproposisjonen å auke løyvingane med kr 7 700 000.

3.3.2 Kapitler under Fornyings- og administrasjonsdepartementet

Kap. 1500 Fornyings- og administrasjons­departementet

Forslag 2006: kr 244 315 000. Saldert budsjett 2005 (Moderniseringsdepartementet): kr 225 624 000.

Komiteen ønskjer ein sterk og effektiv offentleg sektor som gir innbyggjarane gode tenester, valfridom og medbestemming. Offentleg sektor skal vere i stand til å ivareta omsynet til kvalitet, tilkomst, rettferd og økonomisk effektivitet. Innbyggjarane har krav på gode tenester, valfridom og medbestemming. Komiteen er opptatt av at auka satsing på digitale tenester til innbyggjarane vil kunne medverke til å skape ei døgnopen forvaltning. I denne samanhengen vil tiltak som medverkar til at alle får tilgang på IKT-utstyr og -kompetanse vere viktig.

Komiteen vil framheve at det er svært viktig å arbeide for eit inkluderande arbeidsliv. Komiteen vil fortsette dette arbeidet i tråd med dei lovnadene som er gitt tidlegare og i tett dialog med arbeidstakar- og arbeidsgivarorganisasjonane. Komiteen registrerer at stadig fleire har problem med å halde seg inne på det ordinære arbeidsmarkedet pga. krav til endring og effektivitet i samfunnet. Komiteen vil på det sterkaste oppmode alle partane i arbeidslivet til å bidra med å legge forholda til rette for dei som er i denne situasjonen.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at det i tilleggsproposisjonen er føreslått å auke post 21 spesielle driftsutgifter med kr 10 000 000, og at denne ekstra løyvinga skal nyttast til førebuing av forsøks- og forsk­ningsverksemd knytt til 6 timers arbeidsdag.

Fleirtalet viser til Soria Moria-erklæringa der det er nedfelt at staten skal bidra til forsøk med 6-timersdag/arbeidstidsreformer i samarbeid med partane i arbeidslivet. Fleirtalet støttar forslaget om å løyve kr 10 000 000 til å førebu dette arbeidet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at en ordning med seks timers ordinær arbeidsdag for alle, ikke er bærekraftig. En slik ordning vil for det første redusere norsk industris konkurranseevne i betydelig grad, og for det andre vil ordningen vesentlig forringe den offentlige økonomien. Dette vil igjen ha negativ effekt på den samlede sysselsettingen, og vil i ytterste konsekvens bidra til en nedbygging av velferdssamfunnet. På dette grunnlag kan ikke disse medlemmer støtte forslaget om forsøk med seks timers arbeidsdag.

Disse medlemmer mener at det vil være bedre å bruke disse 10 mill. kroner på forsøksordninger med lengre åpningstider på offentlige kontorer, legekontorer og lignende. Folk arbeider til ulike tider. Åpenhet og fleksibilitet på offentlige kontorer er derfor viktig for å forenkle folks hverdag. Disse medlemmer vil derfor foreslå:

"Stortinget ber Regjeringen legge til rette for forsøksordninger med lengre åpningstider på offentlige kontorer, legekontorer og lignende."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har foreslått en betydelig reduksjon på dette feltet. Disse medlemmer viser til sine innledende merknader om effektivisering, rasjonalisering og reduksjon av offentlig byråkrati.

Disse medlemmer mener at effektiviseringen av offentlig forvaltning ikke har den ønskede fremdrift. For offentlig sektor er det spesielt viktig å ta i bruk ny teknologi og nye arbeidsformer, med de muligheter det gir. Offentlig sektor forbruker hvert år store deler av den samlede verdiskaping i Norge. Når offentlig sektor forbruker fellesskapets midler, bør det hvile et spesielt ansvar på alle offentlige virksomheter, og kanskje spesielt Fornyingsdepartementet som har ansvar for at gode arbeidsformer i nettopp offentlig sektor skal være så effektive som overhodet mulig. Slik effektivitet kommer bl.a. gjennom bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT).

Kap. 1503 Midler til opplæring og utvikling av tillitsvalgte

Forslag 2006: kr 137 775 000. Saldert budsjett 2005: kr 136 177 000.

Komiteen viser til at på grunn av gjeldande retningslinjer og ajourført oversikt over årsverk og lønnsmasse i staten, er det foreslått i tilleggsproposisjonen å auke løyvinga på post 70 med kr 1 600 000.

Kap. 1506 Norge.no

Forslag 2006: kr 27 162 000. Saldert budsjett 2005: kr 11 200 000.

Komiteen mener det er viktig med bedre elektronisk samhandling i offentlig sektor slik at rutiner og systemer kan samkjøres i langt større grad enn tidligere. Komiteen ser at en bedre IT-arkitektur vil være et viktig fellesbegrep for prinsipper og rammer for elektronisk samhandling. Komiteen vil peke på at det vil gjelde organisering og standardisering av arbeidsprosesser, begreper og teknisk grensesnitt for bearbeiding og overføring av data. Komiteen mener at en velfungerende IT-arkitektur er nødvendig for at viktige grunndata og registre kan samordnes. Komiteen vil fremheve at dette også er en forutsetning for gode digitale tjenester fra offentlig sektor.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Norge.no ble lansert 24. januar 2000, i den hensikt å etablere en helhetlig offentlig forvaltning.

Både borgerne og forvaltningen er målgruppe for tjenesten. Norge.no har også i oppgave å kvalitetssikre alle offentlige nettsteder og har en sentral opplysningstjeneste basert på fasttelefon, mobiltelefon, e-post og e-dialog. Disse medlemmer er også kjent med at det i 2004 ble åpnet en engelsk versjon, Norway.no. Disse medlemmer er kjent med at fylkesmennene har hatt ansvar for den daglige driften og utviklingen av portalen, men at den ble organisert som egen virksomhet fra 1. januar 2005.

Disse medlemmer viser videre til at forvaltningsansvaret av MinSide ble lagt til Norge.no og etter planen skulle lanseres i desember 2005. Disse medlemmer er kjent med at Regjeringen nå har utsatt lanseringen, men forutsetter at dette arbeidet prioriteres slik at nettportalen blir virksom så raskt som mulig.

Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at Norge.no gjør det enklere for brukerne å finne frem til offentlige tjenester og offentlig informasjon. Norge.no skal medvirke til økt kvalitet og bedre samordning av offentlige tjenester på Internett.

Disse medlemmer viser til opprettelsen av ny post som skal dekke videreutviklingen av MinSide.

Kap.1507 Datatilsynet

Forslag 2006: kr 22 284 000. Saldert budsjett 2005: kr 21 923 000.

Komiteen understreker Datatilsynets viktige rolle som ivaretaker av personvernet i en tid der dette blir utfordret på stadig flere områder og i stadig økende omfang. Komiteen understreker videre de sentrale prinsippene i personlovgivningen, slik de framkommer i St.prp. nr. 1 (2005-2006). For øvrig vises til Stortingets behandling av St.meld. nr. 40 (2004-2005) Datatilsynets og Personvernnemndas årsmeldinger for 2004.

Kap. 1510 Fylkesmannsembetene

Forslag 2006: kr 1 047 920 000. Saldert budsjett 2005: kr 1 026 592 000.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til at det er varsla ei stortingsmelding om den såkalla forvaltningsreforma (før gjerne omtalt som regionalreforma). Meldinga skal mellom anna gjere greie for framtidig oppgåvefordeling mellom stat, region og kommunar. Fylkesmannsembeta sine oppgåver vil bli gjennomgått. Gjennom eit nytt regionalt forvaltningsnivå skal fleire oppgåver og meir ansvar desentraliserast frå staten og samlast i nye, folkestyrde regionar.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre ønsker å begrense fylkesmannens innsigelsesrett i kommunale plan-, areal- og miljøsaker, samt foreta en gjennomgang av adgangen til å klage på politiske vedtak.

Disse medlemmer mener at innsigelsesretten kan representere en klar trussel mot lokaldemokratiet.

Disse medlemmer vil legge ned fylkeskommunene. Ved å redusere antallet forvaltningsnivå til to, vil de politiske ansvarsforholdene bli klarere.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår i sitt alternative budsjettopplegg at dette kapitlet reduseres med 150 mill. kroner. Disse medlemmer viser til sine innledende merknader under kapittel 3.2.3 om effektivisering, rasjonalisering og reduksjon av offentlig byråkrati.

Komiteens medlem fra Venstre viser til forsøkene med enhetsfylke og andre forsøk, som skal evalueres innen høsten 2007. Dette medlem ber om utredning av regionkommuner, landsdelsregioner og enhetsfylker som ulike alternativer til dagens fylkeskommune. En eventuell reform må sikre desentralisering av makt til et lavest mulig forvaltningsnivå.

Kap. 1520 Statskonsult

Forslag 2006: kr 9 000 000. Saldert budsjett 2005: kr 8 000 000.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har ingen merknader.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er viktig at omstruktureringen fortsetter og at omdanningen til aksjeselskap skjer i tråd med planen og ferdigstilles innen utgangen av 2006.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener samtidig at dette grepet ikke er tilstrekkelig til å frigjøre Statskonsults virksomhet. Disse medlemmer mener at en betydelig del av Statskonsults virksomhet omfatter oppgaver som statlige virksomheter ikke selv trenger å utføre. Dette er oppgaver som private virksomheter har bedre forutsetninger for å utføre på en hensiktsmessig måte og til lavere kostnader, enn om staten selv skal stå for tjenesteproduksjonen. Mange private kompetansemiljøer er større enn tilsvarende offentlige, og er i en kontinuerlig konkurransesituasjon som medfører forbedringer i kvalitet og kostnader.

Disse medlemmer mener at omdanningen av Statskonsult og en påfølgende privatisering vil tydeliggjøre bestillerrollen og konkurranseeksponere tjenester som er godt egnet til dette.

Disse medlemmer foreslår følgende:

"Stortinget ber Regjeringen gjennomføre en delprivatisering av Statskonsult. Dette gjøres for å sette fokus på markedsrettingen av virksomheten slik at Statskonsult kan utvikle seg til å bli bærekraftig. Det forutsettes at en ikke ubetydelig andel av aksjene selges og at det hentes inn kapital for satsingen."

Kap. 1522 Departementenes Servicesenter

Forslag 2006: kr 400 829 000. Saldert budsjett 2005: kr 302 491 000.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har ingen merknader.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke den sentrale plass Departementenes Servicesenter har i det pågående og fremtidige effektiviseringsarbeidet i den statlige administrasjonen. Departementenes Servicesenter gjør et betydelige arbeid innen IKT, og er en sentral aktør i den pågående tilretteleggingen av informasjon/kommunikasjon mellom den offentlige forvaltning og samfunnet for øvrig.

Disse medlemmer viser til sine respektive generelle merknader under kapittel 3.2. Gevinster av de mer rasjonelle tjenester som Departementenes Servicesenter (Statens forvaltningstjeneste) gjennom en årrekke har jobbet for, ventes å bli betydelige. Felles innkjøpsordninger alene vil kunne spare statlige virksomheter for mange millioner årlig.

Kap. 1530 Tilskudd til de politiske partier

Forslag 2006: kr 279 808 000. Saldert budsjett 2005: kr 282 567 000.

Komiteen støtter ei omlegging av tilskuddet til de politiske partiene sine fylkesungdomsorganisasjoner. Forslaget om å skille bevilgningen ut som egen post ble foreslått av et enstemmig partifinansieringsutvalg i NOU 2004:25 "Penger teller, men stemmer avgjør". Dette ble videreført i forbindelse med Ot.prp. nr. 84 (2004-2005) om partiloven.

Komiteen viser til at fram til nå har fylkeskommunene betalt ut hele tilskuddsbeløpet til de enkelte fylkespartiene som igjen viderefordeler en andel til sine ungdomsorganisasjoner. Kap. 1530 post 73 Tilskudd til fylkespartiene har hatt to ulike satser, alt etter om partiet har kunnet dokumentere en fylkesungdomsorganisasjon eller ikke. Partier med fylkesungdomsorganisasjon har fått om lag 30 pst. poeng høyere sats per stemme enn de uten. Hvordan partiene på fylkesplan har valgt å fordele dette videre, er ukjent og anses som en del av partienes autonomi. Det er imidlertid grunn til å anta at partiene har ulik praksis.

Komiteen har merka seg at det er tatt utgangspunkt i forholdet mellom bevilgningen på post 70 Tilskudd til partienes sentrale organisasjoner og post 76 Tilskudd til partienes sentrale ungdomsorganisasjoner. Komiteen understreker at forslaget om en prosentsats på 5 gjelder for 2006, og at hensikten ikke er å etab­lere et fast forholdstall mellom bevilgningene på post 73 og 75.

Komiteen viser til at siden partiene på fylkesnivå har stått fritt i forhold til å velge størrelsen på tilskuddet til ungdomspartiet, er det grunn til å anta at det har vært ulik praksis partiene og fylkene imellom. Det vil være vanskelig fra myndighetenes side å finne fram til et "riktig" forhold mellom tilskudd til fylkesorganisasjonene og til fylkesungdomspartiene. Komiteen ønsker likevel å understreke at formålet med omlegginga av tilskuddsordninga ikke er at fylkesungdomsorganisasjoner skal få reelt lavere bevilgning enn de får i dag, og komiteen understreker derfor at fylkespartiene står fritt til å selv å justere bevilgningen til sine fylkesungdomsorganisasjoner.

Komiteen understreker at fylkespartiene inkludert fylkesungdomsorganisasjoner totalt sett kommer bedre ut med det foreliggende budsjettforslaget, sammenliknet med bevilgningen for 2005.

Kap. 1542 Tilskudd til Statens Pensjonskasse

Forslag 2006: kr 8 059 000 000. Saldert budsjett 2005: kr 5 132 200 000.

Komiteen har merket seg at ytelsene fra Statens Pensjonskasse er alderspensjon, uførepensjon, enke- og enkemannspensjon, barnepensjon og avtalefestet pensjon. Pensjonsytelsene samordnes med ytelser fra folketrygden. Statens pensjonsordning har vært den største pensjonsordningen i Norge, og har i stor grad dannet mønster for andre offentlige og private tjenestepensjonsordninger. Netto økning i antall pensjoner var på 6 216. Grunnbeløpet i folketrygden er 60 699 kroner fra 1. mai 2005. Det ventes en kraftig økning av antall pensjoner frem til 2015 på grunn av eldrebølgen.

Komiteen merker seg at bevilgningsforslaget for 2006 bygger på følgende forutsetninger:

• – Vekst i antall pensjonsutbetalinger ekskl. AFP: 3,6 pst. pr. år.

• – Nullvekst i antall AFP-pensjoner og antall spesielle førtidspensjoner.

• – Grunnbeløp i folketrygden: 60 699 kroner fra 1. mai 2005.

• – Anslagene legger i hovedsak til grunn at de virksomheter som er medlemmer i Statens Pensjonskasse i dag, fortsetter sitt medlemskap.

Komiteen er kjent med at styret i Posten Norge AS har besluttet å si opp sin pensjonsordning i Statens Pensjonskasse og viser til at budsjetteffekten kommer i 2006. Komiteen viser til at Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget i 2006 med eventuelt forslag om endelig justering av budsjetteffektene. Komiteen slutter seg til dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets merknader i Innst. O. nr. 98 (1999-2000) om lov om endring i lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens Pensjonskasse der "knekkpunktet" for opptjeningsgrunnlaget ble fjernet for medlemmer av Pensjonskassen som gikk av med pensjon etter 1. mai 2000.

Disse medlemmer viser også til at lovendringen ikke ble gjort gjeldende for pensjonister. Disse medlemmer vil peke på at det hele tiden har vært stor usikkerhet knyttet til endringen, og at det tidligere har blitt fremmet kritiske kommentarer til råkjøret fra regjeringen Stoltenberg I for å få endringen vedtatt uten skikkelig utredning. Foreløpig rettsbehandling har vist at kritikken i forkant var berettiget og at det da skulle ha vært utført en bedre utredning.

Kap. 1543 Arbeidsgiveravgift til folketrygden

Forslag 2006: kr 849 000 000. Saldert budsjett 2005: kr 276 000 000.

Komiteen merker seg at kapitlet utgjør en teknisk beregning av arbeidsgiveravgiften og er beheftet med stor usikkerhet, men at økningen på kapitlet oppveies av tilsvarende inntektsøkning i statsbudsjettet.

Kap. 1580 Byggeprosjekter utenfor husleie­ordningen

Forslag 2006: kr 1 127 448 000. Saldert budsjett 2005: kr 923 020 000.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til St.prp. nr. 1 (2005-2006) og til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) for omtale av de enkelte prosjekter, og har for øvrig ingen merknader.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det over lengre tid har vært behov for en utvidelse av kapasiteten i kriminalomsorgen. Det er derfor etter disse medlemmers oppfatning svært positivt at departementet foreslår en bevilgning på 20 mill. kroner til oppstart av bygging av Halden fengsel i 2006. Disse medlemmer ber Regjeringen om å påse at fengselet ferdigstilles med minst 251 plasser snarest mulig og senest innen utgangen av 2009.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å sørge for at Halden fengsel ferdigstilles med minst 251 plasser snarest mulig og senest innen utgangen av 2009."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at en samstemt justiskomité allerede i Budsjett-innst. S. nr. 4 (2003-2004) sa at det var viktig å prioritere det nye fengselet i Halden i budsjettet for 2005. Regjeringen har lagt inn 20 mill. kroner til oppstart av fengselet i Halden. Dette fortoner seg imidlertid mer som symbolpolitikk enn realiteter når man vet at fengselet vil koste over en mrd. kroner. Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn i sitt alternative budsjettopplegg at det avsettes 110 mill. kroner mer enn Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2005-2006) til oppstart av nytt fengsel i Halden. For øvrig viser disse medlemmer til sin merknad under kap. 2445 vedrørende oppstart av byggingen av nytt fengsel i Indre Salten.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, mener det er positivt at det bevilges 10 mill. kroner til igangsetting av byggingen av Samisk vitenskapsbygg i Kautokeino.

Komiteen viser til at ny opera i Bjørvika i Oslo er under oppføring. Komiteen ber departementet påse at prosjektet gjennomføres innenfor kostnadsrammen.

Kap. 1582 Utvikling av Fornebuområdet

Forslag 2006: kr 89 500 000. Saldert budsjett 2005: kr 81 000 000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre konstaterer at aktørene på Fornebu ennå ikke er kommet i gang med utbyggingen av boligområdene. Disse medlemmer viser til budsjettproposisjonen og har ellers ingen merknader.

Kap. 2445 Statsbygg

Forslag 2006: kr 1 001 787 000. Saldert budsjett 2005: kr 1 601 412 000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet raskt vil igangsette prosjektet med byggingen av nytt fullverdig fengsel i Indre Salten, og registrerer at det i St.prp. nr. 1 (2005-2006) er lagt inn 5 mill. til fortsatt prosjektering, men at bevilgningsforslaget er redusert med 4 mill. kroner i forhold til dette i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006). Disse medlemmer mener dette prosjektet har kommet så langt at man bør komme i gang med byggestart andre halvår 2006. Disse medlemmer vil derfor legge inn en konkret oppstartsbevilgning på 10 mill. kroner. Dette er viktig i forhold til at man har behov for flere soningsplasser, også i region nord. Prosjektet kan også om det er ønskelig, gjennomføres som et offentlig-privat samarbeidsprosjekt (OPS). Siden det også er ledig kapasitet innen bygg- og anleggsbransjen, vil det i så måte være samfunnsøkonomisk gunstig å igangsette prosjektet nå.

Kap. 2470 Statens Pensjonskasse

Forslag 2006: kr - 18 584 000. Saldert budsjett 2005: kr - 11 896 000.

Komiteen merker seg at Statens Pensjonskasse Forvaltningsbedrift er knyttet til betaling for de administrative tjenestene som utføres for pensjonsordninger og øvrige produkter i SPK Forvaltningsbedrift.

Komiteen viser til at kvaliteten på medlemsdataene fremdeles ikke er tilfredsstillende selv om Statens Pensjonskasse i flere år har arbeidet med å bedre kvaliteten på historiske data. Komiteen merker seg at Statens Pensjonskasse har som mål at medlemsdata skal være korrekte innen 2007.

Komiteen merker seg at Statens Pensjonskasse har prioritert arbeidet med å øke kvaliteten i pensjonsberegningene, dvs. sørge for å utbetale korrekt beregnet pensjon til rett tid.

Komiteen mener det er viktig at Regjeringen i budsjettet for 2007 følger opp problematikken omkring korrekte og tidsriktige pensjonsutbetalinger.

4. Rammeområde 6 – innvandring, regional utvikling, bolig og arbeid

Oversikten nedenfor viser budsjettforslagene fra regjeringen Bondevik II, St.prp. nr. 1 (2005-2006), og fra regjeringen Stoltenberg II, St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006), for rammeområde 6.

I St.prp. nr. 1 (2005-2006) er det foreslått innført en nettoordning for budsjettering og regnskapsføring av merverdiavgift for ordinære statlige forvaltningsorganer. Utgiftsrammene til departementene ble derfor justert for forventede utbetalinger av merverdiavgift i 2006. I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) foreslår regjeringen Stoltenberg II at ordningen ikke gjennomføres. På denne bakgrunn foreslås det å tilbakeføre nedjusteringen på de berørte drifts- og investeringsbevilgningene.

Tabell 4. Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 6

I

II

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Kommunal- og regionaldepartementet i 2006 kan:

III

Omdisponeringsfullmakter i forbindelse med forsøk med oppgavedifferensiering i Oppland fylkeskommune

Stortinget samtykker i at Kommunal- og regionaldepartementet i 2006 i samråd med Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet i forbindelse med forsøk om oppgavedifferensiering i Oppland fylkeskommune får adgang til å omdisponere mellom bevilgningen under kap. 551 Regional utvikling og nyskaping post 64 Utviklingsmidler til Oppland fylkeskommune og bevilgningen under:

• 1. kap. 551 Regional utvikling og nyskaping, post 60 Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling.

• 2. kap. 551 Regional utvikling og nyskaping, post 61 Næringsrettede utviklingstiltak, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift.

• 3. kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak, post 70 Ordinære arbeidsmarkedstiltak.

• 4. kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak, post 71 Spesielle arbeidsmarkedstiltak.

• 5. kap. 1149 Verdiskapings- og utviklingstiltak i landbruket, post 50 Tilskudd til Landbrukets Ut­viklingsfond (LUF).

• 6. kap. 1426 Statens naturoppsyn, post 31 Tiltak i naturvern-, kulturlandskap- og friluftsområder.

• 7. kap. 1427 Direktoratet for naturforvaltning, post 74 Tilskudd til friluftslivstiltak.

• 8. kap. 1429 Riksantikvaren, post 72 Vern og sikring av fredete og bevaringsverdige kulturminner og kulturmiljøer.

• 9. kap. 2421 Innovasjon Norge, post 50 Innovasjon - prosjekter, fond.

IV

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Kommunal- og regionaldepartementet i 2006 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

V

Forslag til endring av anmodningsvedtak

Vedrørende anmodningsvedtak nr. 460 av 14. juni 2004:

Stortinget samtykker i at retningslinjene for det individrettede boligtilskuddet ikke endres.

VI

Fullmakt om midlertidig innkvartering av asylsøkere og flyktninger

Stortinget samtykker i at Arbeids- og inkluderingsdepartementet i 2006 kan inngå avtaler om midlertidig innkvartering av asylsøkere og flyktninger med varighet utover 2006. Dersom behovet for mottaksplasser for asyl­søkere og flyktninger blir større enn antatt i budsjettet for 2006, samtykker Stortinget i at Arbeids- og inkluderingsdepartementet kan øke antallet plasser i statlige mottak innenfor gjeldende rammer for etablering og drift av det statlige mottaksapparatet, selv om det medfører et bevilgningsmessig merbehov under kap. 690 Utlendingsdirektoratet post 21 Spesielle driftsutgifter statlige mottak.

VII

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Arbeids- og inkluderingsdepartementet i 2006 kan:

4.1 Innledning

Komiteen viser til at det går fram av tabell 5 nedenfor at forslaget fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet summerer seg til den nettosum som er vedtatt for rammeområde 6 ved behandlingen av Budsjett-innst. S. I (2005-2005).

Komiteen viser til at forslaget fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er ført opp under Tilråding fra komiteen under kapittel 7 i innstillingen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til sine respektive fraksjonsmerknader i finanskomiteens budsjettinnstilling; Budsjett-innst. S. I (2005-2006) hvor disse medlemmer har et annet helhetlig budsjettopplegg. Der hvor dette avviker fra St. prp. nr. 1 (2005-2006), vil dette bli omtalt under det enkelte kapittel. Med bakgrunn i dette fremmer disse medlemmer ikke forslag innenfor den vedtatte rammen, og vil følgelig stemme imot forslag til vedtak om bevilgninger under ramme 6.

Tabell 5. Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til bevilgning på rammeområde 6 i forhold til Regjeringens forslag. Avvikstall i parantes. Tall i 1000 kroner.

4.2 Generelle merknader

4.2.1 Generelle merknader fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil føre en politikk som bidrar til en balansert utvikling mellom by og land og innad i byene.

Flertallet viser til at Regjeringens integreringspolitikk skal sikre at alle innvandrere raskest mulig kan bidra med sine ressurser i det norske arbeidsliv og samfunnet for øvrig.

Flertallet viser til at mange kommuner har vegret seg for å ta imot og bosette enslige personer med oppholds- eller arbeidstillatelse i frykt for de økonomiske konsekvensene for kommunen ved en eventuell senere familiegjenforening. Flertallet støtter derfor Regjeringens forslag om å bevilge 100 mill. kroner til innføring av integreringstilskudd til kommunene for familiemedlemmer som blir gjenforent med personer som har fått opphold på humanitært grunnlag.

Flertallet mener også at innføring av gratis kjernetid i barnehager i områder med høy andel minoritetsspråklige barn vil være et viktig bidrag til integreringsarbeidet.

Flertallet viser til at Regjeringen vil føre en human, solidarisk og rettssikker flyktning- og asylpolitikk. Flyktningpolitikken skal i større grad ta hensyn til anbefalingene fra FNs høykommissær for flyktningers (UNHCR) anbefalinger. Flertallet mener det er behov for et bedre lov- og regelverk på utlendingsfeltet. Regelverket for familiegjenforening og praksisen angående sterke menneskelige hensyn skal vurderes.

Flertallet viser til at Regjeringen vil gjennomføre et distriktspolitisk løft der målet er å legge til rette for likeverdige levekår i hele landet og opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret. Regjeringen vil bedre grunnlaget for utvikling i de enkelte regioner ved å styrke kompetansen, tilrettelegge for nyskaping og næringsutvikling, redusere avstandshindre, utvikle livskraftige lokalsamfunn og fremme en bærekraftig bruk av naturressursene.

Flertallet mener det er svært positivt at Regjeringen vil gjeninnføre ordningen med kommunale næringsfond og at det blir økte bevilgninger til bedriftsrettede tiltak gjennom Innovasjon Norge og til tiltak for å fremme regional utvikling. Videre mener flertallet at Regjeringens flerårige satsing på småsamfunn vil være et nyttig virkemiddel for å møte utfordringene i de mest utsatte områdene.

Flertallet ønsker en sterk satsing på sosial boligpolitikk. Dette er en samfunnsinvestering ut fra prinsippet om at alle skal ha mulighet til å skaffe seg et godt sted å bo. Flertallet ønsker på denne bakgrunn en styrking av de boligpolitiske ambisjonene og de politiske virkemidlene som kan bidra til et bedre boligmarked med rom for alle.

Flertallet viser til at Regjeringen vil føre en sosial boligpolitikk der målet er at alle skal kunne disponere en god bolig i et godt bomiljø. Boligpolitikken er en viktig del av Regjeringens brede velferdspolitikk. En sosial boligpolitikk skal forebygge at mennesker kommer i sosialt og økonomisk uføre.

Flertallet ønsker å styrke boligpolitikken gjennom aktiv bruk av Husbanken, satsing på studentboliger, billige utleieboliger til ungdom og vanskeligstilte og økt bostøtte til barnefamiliene. Flertallet viser til at Regjeringen foreslår å forbedre bostøtteordningen i 2006 ved å heve boutgiftstaket i åtte storbyer, og mener dette er et viktig tiltak for å hjelpe dem som bor i områder av landet med de høyeste boutgiftene.

4.2.2 Generelle merknader fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre

Regional- og distriktspolitikk

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at budsjettforslaget fra regjeringen Bondevik II inneholder økt satsing på innovasjon, nyskaping og vekst i hele landet. Det foreslås blant annet å bevilge 1,405 mrd. kroner til næringsrettede utviklingstiltak og transportstøtte. Videre foreslås det å bevilge 2,8 mrd. kroner til regional- og distriktspolitikken. Det er en økning på 434 mill. kroner i forhold til budsjettet for 2005.

Bolig, bomiljø og bygg

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at bostøtten er det viktigste økonomiske virkemiddelet for å hjelpe dem som er vanskeligstilte på boligmarkedet. Disse medlemmer viser til at bostøtteordningen har blitt utvidet vesentlig i perioden 2002-2005, og støtter forslaget om ytterligere utvidelse i 2006. Nye anslagsendringer i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) gjør at disse medlemmer i sitt alternative budsjettopplegg vil bevilge 11 mill. kroner til bostøtteordningen ut over Bondevik-regjeringens forslag.

Disse medlemmer vil videre, på bakgrunn av forhold som ovenfor nevnt, øke bevilgningen til boligmiljøtiltak i Oslo indre øst og Groruddalen med 15 mill. kroner.

Det er etter disse medlemmers mening hensiktsmessig å øke investeringsrammen for skoleanlegg med 2,75 mrd. kroner i 2006. Disse medlemmer mener også at det bør bevilges 750 mill. kroner til opprusting av kirkebygg. Disse medlemmer vil påpeke at investeringsrammene foreslås økt ut over forslagene i St.prp. nr. 1 (2004-2005) som en følge av anslagsendringer i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2004-2005). Bevilgningene til rentekompensasjon for skoleanlegg og kirkebygg økes som en følge av dette med 14 mill. kroner i disse medlemmers alternative budsjettopplegg.

Innvandring og integrering

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at regjeringen Bondevik II har iverksatt en rekke tiltak på innvandringsfeltet for å få til en regulert og styrt innvandring. Dette har vært nødvendig både for at Norge skal kunne gi beskyttelse til dem som trenger det og for at vi på en bedre måte skal kunne integrere nye landsmenn i samfunnet.

I 2001 utgjorde antallet antatt grunnløse asylsøknader ca. 40 pst. av det totale antallet søknader, mens de i 2003 utgjorde 7 pst. og i 2004 under 3 pst. Disse medlemmer vil bemerke at denne utviklingen blant annet har bidratt til at bevilgningene til asylmottak i 2006 kan reduseres med 270 mill. kroner og til at bevilgningene til drift av UDI kan reduseres med 115 mill. kroner.

Disse medlemmer mener det er viktig å arbeide for at saksbehandlingstiden hos utlendingsmyndighetene blir så kort som mulig. Disse medlemmer vil i sitt alternative budsjettopplegg bevilge totalt 37 mill. kroner til UDI og UNE slik at disse etatene kan nedbygge saksrestanser.

Det er etter disse medlemmers mening nødvendig å etablere et utreisesenter for personer som har fått endelig avslag på sin søknad om asyl, og som ikke vil reise hjem frivillig. Disse medlemmer vil at det totalt skal bevilges 31 mill. kroner til etablering og drift av dette senteret.

I perioden 2001 til 2005 ble det innført flere viktige reformer for at innvandrere skal bli bedre integrert i arbeids- og samfunnsliv i Norge. Disse medlemmer vil peke på at det er innført obligatorisk opplæring i norsk og samfunnskunnskap, og det er iverksatt et program for individuelt tilrettelagt kvalifisering. Det rettslige vernet mot diskriminering på grunn av etnisk opprinnelise og/eller religiøs overbevisning er også styrket. Disse medlemmer ser svært positivt på dette. Disse medlemmer vil at det skal bevilges 20 mill. kroner i 2006 til kvalifisering av innvandrere som etter flere år i Norge ikke er i fast arbeid og derfor er avhengige av sosialhjelp.

Disse medlemmer vil som en følge av nye anslagsendringer i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) at det ut over forslaget i St.prp. nr. 1 (2005-2006) også skal bevilges:

• – 40 mill. kroner til integreringstilskudd til kommunene

• – 10 mill. kroner til forsøk med gratis kjernetid i barnehagene

• – 5 mill. kroner til å stimulere entreprenørskap blant innvandrere

• – 10 mill. kroner til et samarbeidsprosjekt for utsatte ungdomsgrupper

Videre vil disse medlemmer at det totalt skal bevilges 20 mill. kroner til språkkartlegging av 4-åringer. Formålet med dette er at barn med dårlige språkkunnskaper i norsk og/eller svak språkutvikling kan bli fanget opp tidlig og få nødvendig hjelp og oppfølging.

Nasjonale minoriteter og urfolk

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er kjent med at det har vært en prioritert oppgave for Bondevik-regjeringen å få på plass kompensasjonsordninger for overgrep som romanifolket har vært utsatt for og at det har blitt etablert et romanifolkets fond.

Disse medlemmer viser til at det i St.prp. nr. 1 (2005-2006) foreslås 26,3mill. kroner mer til samiske formål i 2006 enn i 2005. Fra Samarbeidsregjeringen tiltrådte i 2001 har den samlede bevilgningen til særskilte samiske formål økt med om lag 138 mill. kroner - en økning på 28,3 pst.

Budsjettopplegget

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre konstaterer at Regjeringen har valgt å reversere regjeringen Bondevik IIs forslag om nettobudsjettering av merverdiavgift, og at den tekniske nullsum-justeringen av dette medfører at rammene i budsjettet samlet sett øker med 5 mrd. kroner.

Disse medlemmer har i sitt alternative budsjettopplegg for ramme 6 ført opp en nettobevilgning på kr 9 118 430 000, som er en reduksjon i forhold til Regjeringens forslag på kr 203 835 000. Det vises til oversikten i tabell 6.

4.2.3 Generelle merknader fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å innføre en innvandringspolitikk i tråd med nyere europeiske trender. Norge er etablert som ett av de mest innvandringsliberale land innenfor Schengen-området. Disse medlemmer viser til at dette er oppfatninger som deles av faginstanser som til daglig arbeider med de praktiske og menneskelige konsekvensene av den norske innvandringspolitikken. Disse medlemmer mener at dagens politikk ikke kan sies å være positiv verken for asylsøkerne eller landet som helhet.

Disse medlemmer vil sørge for innstramminger i et naivt regelverk, men vil i all hovedsak overholde internasjonale konvensjoner og avtaler. Dette for å forhindre at de som allikevel ikke kommer til å få opphold i landet, kommer i det hele tatt. Disse medlemmer ønsker også å arbeide for at Norge tar del i det internasjonale samarbeidet som er lansert for å opprette beskyttelsessoner i flyktningers nærområder. Disse medlemmer vil også arbeide for at Norge deltar i utredningsarbeidet for å avklare mulighetene for felles europeisk asylsaksbehandling utenfor EUs grenser. Disse medlemmer viser til at slike endringer vil føre til at Norge ikke blir et så attraktivt land for grunnløse asylsøkere, samtidig som vi tar det menneskelige og internasjonale politiske ansvaret for å hjelpe mennesker på flukt. På denne bakgrunn kutter disse medlemmer i bevilgningene på utlendingsfeltet.

Disse medlemmer er prinsipielt imot at samene skal ha sitt eget folkevalgte organ, og mener derfor at Sametinget bør nedlegges. Disse medlemmer er klar over at dette ikke lar seg gjøre på ett år, derfor er foreslåtte reduksjoner et ledd i en nedtrapping.

Disse medlemmer er av den grunnleggende oppfatning at alle innbyggere i Norge uansett etnisk, kulturell eller religiøs tilhørighet skal behandles likeverdig med hensyn til rettigheter og plikter i det norske samfunn. Praktisering av prinsippet om fullt likeverd i samfunnet kan vanskelig forenes med at utvalgte grupper i det norske samfunn ytes særbehandling fra den norske stat.

Disse medlemmer viser for øvrig til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjettframlegg reduserer ramme 6 med kr 1 879 781 000, jf. tabell 6.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen nedsette et politisk uavhengig organ for å utrede de samfunnsmessige tap ved manglende integrering i Norge."

"Stortinget ber Regjeringen etter dansk modell utarbeide en håndbok for nyankomne flyktninger og innvandrere med introduksjon om det norske samfunnets grunnleggende normer, verdier og institusjoner."

"Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag til lovendring om krav om opphold i minst ti år, fra den dagen oppholdstillatelse er gitt, for å få innvilget norsk statsborgerskap."

"Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag til lovendring slik at personer som søker om norsk statsborgerskap, må kunne vise til dokumenterte norskkunnskaper og kunnskap om norsk kultur, verdier og samfunnsforhold."

"Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag til lovendring slik at personer som søker norsk statsborgerskap, må avlegge løfte om troskap og lojalitet til Norge og norsk lovgivning."

"Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag til lovendring om krav om egen bolig som forutsetning for familiegjenforening."

"Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag til lovendring om innføring av depositum og økt krav til forsørgelsesevne ved familiegjenforening."

"Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag til lovendring slik at familiegjenforening bare gis til ektefelle over 24 år og barn under 15 år."

"Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag til lovendring slik at familiegjenforening skal skje i det land man samlet sett har størst tilknytning til."

"Stortinget ber Regjeringen trekke tilbake skriv av 5. juli 1993 fra Justisdepartementet, om at politiet ikke skal kunne gripe inn i kirker og bedehus for å hente folk ut."

"Stortinget ber Regjeringen gå imot enhver form for opprettelse av sharia-råd i Norge."

Tabell 6. Sammenlikning av Regjeringens forslag på rammeområde 6 med de alternative budsjettene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre og fra Fremskrittspartiet. Bare poster med avvik er med. Avvikstall i parantes. Tall i 1000 kroner.

4.3 Komiteens merknader til de enkelte kapitlene under rammeområde 6

Komiteen har ingen merknader til de kapitlene som ikke er omtalt nedenfor, og viser til St.prp. nr. 1 (2005-2006) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006).

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at avvik fra Regjeringens forslag på disse kapitlene i eget budsjettopplegg, skyldes endring av føringen av nøytral merverdiavgift.

4.3.1 Kapitler under Kommunal- og regional­departementet

Kap. 500 Kommunal- og regionaldepartementet

Forslag 2006: kr 145 422 000. Saldert budsjett 2005: kr 209 200 000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative budsjettfremlegg og mener at det finnes en rasjonaliseringsgevinst under departementets eget virkeområde. Disse medlemmer mener det er uholdbart at departementet skal være unntatt de innsparings- og effektiviseringstiltak som iverksettes overfor kommunene. Disse medlemmer vil vise til NOU 1991:28 Mot bedre viten og at det effektiviseringspotensialet som denne utredningen oppgir for offentlig sektor, ennå ikke har blitt tilstrekkelig tatt ut. Disse medlemmer anser en rasjonaliseringsgevinst på 15 pst. som moderat og innen rekkevidde, og foreslår derfor i sitt alternative budsjettfremlegg å kutte post 1 med 26 mill. kroner.

Disse medlemmer mener det er politisk ansvarsfraskrivelse at klagesaksbehandlingen av asylsaker ble løftet ut av departementet og inn i Utlendingsnemnda. Dette har ført til at ledende politikere med ansvar for asylfeltet i mange saker kan toe hendene med henvisning til at de ikke har myndighet i generelle asylsaker. Disse medlemmer vil derfor tilbakeføre klagesaksbehandlingen til departementet og styrker post 1 med 51 mill. kroner i sitt alternative budsjettfremlegg.

Disse medlemmer er svært positive til kunnskapsutvikling og er av den oppfatning at Norge burde satse mer på forskning. Disse medlemmer er samtidig skeptiske til at man i altfor stor grad benytter forskningsmidler til smale prosjekter og mener at offentlige forskningskroner burde bli brukt til mer allmennyttige prosjekter. Disse medlemmer vil oppfordre Regjeringen til å være mer selektiv i valg av prosjekter som mottar offentlig støtte, og vil i sitt alternative budsjettfremlegg redusere post 21 med 1,25 mill. kroner og post 50 med 5 mill. kroner.

Disse medlemmer er videre positive til investeringer i nytt utstyr, men forutsetter at innkjøp av nytt utstyr på systemsiden på IT-området vil bidra til å oppnå den effektiviseringsgevinsten som Fremskrittspartiet har beregnet under kap. 500 post 1.

Kap. 551 Regional utvikling og nyskaping

Forslag 2006: kr 2 539 968 000. Saldert budsjett 2005: kr 2 039 300 000.

Post 60 Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling

Komiteen legger vekt på å redusere avstandsulempene for næringslivet i distriktene, noe som må gjøres gjennom et bredt sett av virkemidler. Differensiert arbeidsgiveravgift er et svært treffsikkert og godt virkemiddel som indirekte kompenserer for de økte kostnadene lange avstander gir. Komiteen mener det er viktig at Regjeringen viderefører arbeidet med sikte på å gjeninnføre ordningen med regionalt differensiert arbeidsgiveravgift i størst mulig område.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Regjeringen har en klar målsetting om bedre samordning av den brede distrikts- og regionalpolitikken, og at Regjeringen foreslår en rekke tiltak for å styrke distriktene. Det vises særlig til forslagene om økte bevilgninger til kommunesektoren og innen samferdsels-, landbruks-, olje- og energi- og fiske- og havbrukssektoren.

Flertallet viser til at både Effektutvalget (NOU 2004:2) og det såkalte "Handlingsromutvalget" (NOU 2004:15) har påpekt at det norske støttenivået i forhold til de smale distriktspolitiske virkemidlene ligger under de rammer som er fastlagt internasjonalt, og som benyttes av land vi kan sammenligne oss med. Det er derfor rom for en betydelig økning av rammene for den smale distriktspolitikken i forhold til det formelle handlingsrommet.

Flertallet mener det er svært positivt at Regjeringen foreslår å øke tilskuddet til fylkeskommunene for regional utvikling med 80 mill. kroner. Dette åpner for en brei gjeninnføring av kommunale næringsfond. Flertallet mener at kommunale næringsfond er viktige virkemidler for å styrke kommunenes muligheter til å drive lokalt næringsutviklingsarbeid. Det økte tilskuddet muliggjør også en styrking av virkemidlene som forvaltes av Innovasjon Norge, blant annet investeringstilskudd, bedriftsutviklingstilskudd og etablererstipend.

Flertallet viser til at det i St.meld. nr. 25 (2004-2005) Om regionalpolitikken ble varslet at retningslinjene for bruken av de distriktspolitiske virkemidlene skulle endres slik at midlene i større grad kan benyttes også utenfor det distriktspolitiske virkeområdet. Flertallet viser til at de distriktspolitiske virkemidlene har blitt betydelig svekket de siste årene, samtidig som behovet for tiltak er stort. Flertallet mener derfor at de tiltak som er distriktspolitisk begrunnet, også framover må brukes innenfor det distriktspolitiske virkeområdet. Samtidig vil flertallet understreke alle fylkeskommuners rolle som regionale utviklingsaktører, og at de må gis bedre mulighet til å ivareta denne oppgaven.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil fremheve at Norge er et land med store variasjoner og rikt mangfold. Gjennom regional- og distriktspolitikken er det viktig å ta vare på og videreutvikle dette mangfoldet. Disse medlemmer viser til at hovedstrategien i regional- og distriktspolitikken bør være å:

• – etablere rammevilkår som er så gode at virksomheter, kapital og arbeidskraft blir værende i Norge, og at vi er attraktive for utenlandske investeringer

• – satse sterkere på regioner og senter som har vekstpotensial. Vi vil styrke vekstkraften der den er, og samtidig sikre grunnlaget for gode levekår i alle deler av landet

• – prioritere virkemiddel som kan medvirke til å styrke evnen til innovasjon og nyetablering i alle deler av landet, med vekt på å nå potensielle gründere og entreprenører

• – delegere og desentralisere mer ansvar og flere oppgaver til regionalt og lokalt nivå

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil videre vise til at vi må ha virksomheter i alle deler av landet for å sikre den samlede verdiskapingen i nasjonen. Råvareuttak og primærproduksjon i distriktene er grunnlag for store deler av verdiskapingen i landet vårt, og det er potensial for mye mer. Tro på egne krefter er viktig for å utløse nyskaping og vekstkraft. Disse medlemmer vil peke på atsStaten ikke bygger landet, derimot er det statens oppgave å føre en politikk som legger til rette for at enkeltmennesker, virksomheter og institusjoner kan virke og skape verdier for seg selv og for samfunnet.

Disse medlemmer vil fremheve at i siste budsjettforslag har det blitt ført en ansvarlig økonomisk politikk og igjennom dette bedret rammevilkårene for næringslivet. Disse medlemmer vil fremheve at det er konkurransedyktige bedrifter som i første rekke sikrer livskraftige samfunn og bosetting i hele landet. I forrige stortingsperiode ble rammevilkårene for næringslivet bedre, og en ansvarlig økonomisk politikk medvirket til lav rente og en stabil valutakurs.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at de var imot at fylkeskommunen fikk overført midler for å holdes kunstig i live som en regional utviklingsaktør. Disse medlemmer mener at det behovet som måtte finnes for en slik aktør, kan løses med andre organiseringer enn gjennom dagens fylkeskommune.

Disse medlemmer viser videre til at med Fremskrittspartiets politikk ville incentivene for aktiv næringspolitikk i kommunene, samt rammebetingelsene for næringslivet, vært langt bedre. Disse medlemmer viser òg til sin aktive statlige næringspolitikk. I denne sammenheng er disse medlemmer glade for at Distriktskommisjonen i sin utredning (NOU:2004:15) har fulgt opp Fremskrittspartiets arbeid med å tilrettelegge for næringsvirksomhet. Disse medlemmer viser til sitt budsjettfremlegg hvor bevilgningen til feltet reduseres som en følge av dette. Disse medlemmer understreker videre at en slik omstilling må skje over flere år.

Disse medlemmer vil i denne sammenheng også vise til Fremskrittspartiets forslag om såkornfond i forbindelse med Dokument nr. 8:61 (2003-2004).

Post 64 Utviklingsmidler til Oppland fylkeskommune

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil legge ned forsøket og ser ikke at slike prosjekter er nyttige før man får en avklaring på styringsstrukturen i Norge jf. Distriktskommisjonens (NOU 2004:15). Disse medlemmerkutter derfor 73,26 mill. kroner på posten i sitt alternative budsjettfremlegg.

Kap. 552 Nasjonalt samarbeid for regional utvikling

Forslag 2006: kr 327 997 000. Saldert budsjett 2005: kr 277 300 000.

Komiteen mener at innovasjon og nyskaping er nødvendig for at vi på en god måte skal utnytte de ressurser og den kompetanse som finnes regionalt og lokalt rundt om i landet. Det er også nødvendig for at Norge skal være beredt til å møte de utfordringer som en globalisert verden gir.

Komiteen mener det er positivt at det i budsjettforslaget satses på å styrke vekstkraftige og internasjonalt orienterte næringsklynger gjennom å prioritere 34,5 millioner kroner til programmet Norwegian Centres of Expertise.

Komiteen viser til at det også er positivt med den tilsvarende satsingen på Ungt Entreprenørskap og på ung inkubatorstipend til studenter med ideer til kompetansebaserte nyetableringer. Det er etter komiteens oppfatning viktig å stimulere til nyskaping og grundervirksomhet i skolen. Det er også positivt at det satses på kommersialisering av gode forretningsideer fra forsk­nings- og utdanningsmiljøene. Dette vil etter komiteens mening kunne danne grunnlag for kompetansebaserte produkter og tjenester som kan vinne markedsandeler internasjonalt.

Tilrettelegging for etablering av flere næringshager og forlenging av inkubatorprogrammet er også tiltak som komiteen mener vil ha en positiv effekt for utvikling regionalt og lokalt.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Regjeringen vil bedre grunnlaget for utvikling i de enkelte regioner ved å legge til rette for nyskaping og næringsutvikling, og utvikling av livskraftige lokalsamfunn. Det skal legges til rette for at Innovasjon Norge, Norges Forsk­ningsråd, SIVA og andre statlige deler av virkemiddelapparatet skal være til stede nærmere bedriftene utover i landet. På den måten kan regionale kraftsentra etableres som igjen kan føre til utvikling og nyskaping. Flertallet mener dette vil ha stor betydning for målet om å øke verdiskapingen på grunnlag av regionale fortrinn.

Flertallet viser til at kap. 552 post 72 er foreslått økt med 36 mill. kroner utover forslaget fra regjeringen Bondevik II. En tilleggsbevilgning til programmene i SIVA gjør det mulig å øke omganget av utviklingsmidler til eksisterende næringshager, også utover tidligere fastsatte femårsgrense, samt øke antallet næringshager og styrke SIVAs arbeid med nettverksutvikling og regionalisering.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til at Regjeringen vil iverksette en flerårig satsing for utvikling av småsamfunn. Satsingen vil ha fokus på både gode tjenester og velferdstilbud, attraktive lokalsamfunn og næringsutvikling, kompetanseutvikling og utviklingsstøtte til utkantbutikker. Dette flertallet viser til at Regjeringen vil satse på tiltak som skal stimulere til innovasjon og entreprenørskap blant kvinner og ungdom, og tilrettelegging for kulturbasert næringsutvikling.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er viktig å utvikle kunnskap om satsinger innenfor den innovative regional- og distriktspolitikken, samt å spre informasjon om kunnskapen som utvikles. Disse medlemmer har merket seg at det i 2004 og 2005 har vært iverksatt flere evalueringer og forskningsprosjekter som danner viktige premisser for den videre politikkutforming på området. Det er etter disse medlemmers mening behov for ytterligere kunnskap om effekten av de næringsrettede stimuleringstiltakene, og disse medlemmer ber Regjeringen prioritere dette i 2006. Disse medlemmer ber videre om at resultatene som kunnskapsprosjektene gir, formidles til Stortinget på egnet måte.

Disse medlemmer har merket seg at man i regjeringen Bondevik IIs budsjettforslag for 2006 legger til rette for økt innovasjon og flere levedyktige ny­etableringer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg at Regjeringen foreslår å redusere bevilgningen til SIVA med 10 mill. kroner. Disse medlemmer er bekymret for at man ved dette vil kutte i støtten til viktige innovasjonstiltak. Disse medlemmer har videre merket seg at Regjeringen ønsker å utvide støtteperioden for næringshager ut over fem år. Etter disse medlemmers mening er det viktigere å støtte nye næringshager, enn å forlenge stønadsperioden for dem som allerede har mottatt støtte i en femårsperiode.

Med denne bakgrunn vil komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen sørge for at den offentlige støtten til etablering og drift av næringshager gis over en periode på fem år."

"Stortinget ber Regjeringen prioritere satsingen på FORNY-programmet, inkubatorordningen, programmet Norwegian Centres of Expertise, Ungt Entreprenørskap og tiltak som særlig er rettet inn mot kvinnelige innovatører."

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at regjeringen Stoltenberg II har økt bevilgningen til SIVA med 8 mill. kroner over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett i forhold til forslaget fra regjeringen Bondevik II. Over Nærings- og handelsdepartementets budsjett er bevilgningen foreslått redusert med 10 mill. kroner i forhold til forslaget fra regjeringen Bondevik II. Den totale bevilgningen til SIVA vil med disse endringene være på totalt 95,8 mill. kroner for 2006, mens bevilgningen for 2005 er på 86 mill. kroner. Dette innebærer en økning på ca. 10 mill. kroner. Disse medlemmer viser også til at en regner med at deler av bevilgningen for 2005 vil bli overført til 2006, fordi det tar noe tid å opparbeide gode prosjekter.

Flertallet vil understreke forutsetningen om at hovedtyngden av bevilgningen under post 72 skal nyttes innenfor det geografiske området for de distriktspolitiske virkemidlene. Flertallet viser til at det i de siste årene har skjedd en betydelig reduksjon i bevilgningene til distriktspolitiske tiltak, samtidig som virkemiddelinnsatsen er lagt om fra investeringsstøtte til å stimulere innovasjon og nyskaping. Flertallet vil peke på at dette har endret virkningen av politikken. Vridningen i virkemiddelbruken fra investeringsstøtte til støtte av innovasjon og nyskaping favoriserer nærhet til FoU-miljøer og ofte derfor nærhet til større sentra.

Flertallet er enig i at støtte til nyskaping og innovasjon er viktig. Flertallet vil samtidig understreke at det er et selvstendig mål å skape aktivitet i distriktene selv om virksomheten ikke er nyskapende.

Flertallet viser til at Regjeringen vil fortsette satsingen på FORNY-programmet, inkubatorordningen, programmet Norwegian Centres of Expertise, Ungt Entrepenørskap og tiltak som er særlig rettet mot kvinnelige innovatører.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser behovet for en spesielt målrettet innsats for å øke innovasjonsevnen hos gründere og bedrifter, og vil i denne sammenheng at overføringene til denne posten i større grad skal benyttes til dette arbeidet. Disse medlemmer vil videre nedprioritere det internasjonale regionalpolitiske samarbeidet og annen regional samordning som mangler en krystallklar direkte henvisning til innsatsen for økt innovasjon. På denne bakgrunn vil disse medlemmer redusere post 72 med 91 mill. kroner i sitt alternative budsjettfremlegg.

Kap. 2426 SIVA SF

Forslag 2006 post 70: kr 30 000 000.

Komiteen viser til at SIVA SF skal være en nasjonal pådriver for innovasjon, verdiskaping og nye arbeidsplasser. Selskapet arbeider for å utvikle sterke regionale og lokale verdiskapingsmiljøer i hele landet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at regjeringen Bondevik II foreslo en bevilgning på 40 mill. kroner til innovasjonsaktiviteter i regi av SIVA i 2006. Pengene skulle blant annet brukes til videreutvikling av inkubatorprogram, nettverksaktiviteter, Norwegian Centres of Expertise og Innovasjonssenter i Norvest-Russland. Disse medlemmer viser til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2004-2005) der regjeringen Stoltenberg II foreslår et kutt på 10 mill. kroner på post 70. Disse medlemmer viser til at dette innebærer et kutt på 25 pst. av denne bevilgningen. Disse medlemmer er bekymret for at et slikt stort kutt vil ramme disse tiltakene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at bevilgningen til SIVA vil være på totalt 95,8 mill. kroner for 2006, mens bevilgningen for 2005 er på 86 mill. kroner. Dette innebærer en økning på ca. 10 mill. kroner. Flertallet mener de aktuelle prosjektene vil bli ivaretatt med en slik bevilgning. Det tar noe tid å opparbeide gode prosjekter, og flertallet viser til at deler av bevilgningen for 2005 sannsynligvis vil bli overført til 2006.

Kap. 2412 Den norske stats husbank

Forslag 2006 postene 1, 45 og 72: kr 310 011 000. Saldert budsjett 2005 postene 1,45 og 72: kr 311 000 000.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre,understreker at Husbanken er et viktig boligpolitisk verktøy.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,mener derfor at det er viktig å sørge for at lånerammene og boligtilskuddene skal stå i forhold til behovene som skal dekkes, for å legge til rette for at Husbankens ordinære låneordninger skal sikre en vedvarende tilførsel av nøkterne, rimelige boliger. Dette flertalletmener at dette er en viktig måte for å bidra til en stabil boligbygging på et høyt nivå, noe som bidrar til å forebygge store svingninger i boligprisene.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at Husbankens ordinære låneordninger skal fremme bygging av boliger med nøktern standard og god kvalitet.

Disse medlemmer viser til at et av hovedmålene i bolig- og byggingspolitikk er at alle skal kunne bo godt og trygt. Disse medlemmer vil fremheve viktigheten av å ha et boligmarked som fungerer best mulig og ideelt sett danner rammen for at det bygges tilstrekkelig antall gode boliger til en rimeligst mulig pris. Disse medlemmer vil i den sammenheng vise til at en ansvarlig økonomisk politikk som bidrar til stabile og lave renter, også sikrer en stabil utvikling på boligmarkedet, gir folk mulighet til å kjøpe og beholde egne boliger, og sikrer stabile forhold for byggenæringen.

Kap. 580 Bostøtte

Forslag 2006: kr 2 232 600 000. Saldert budsjett 2005: kr 2 093 600 000.

Komiteen viser til at målsettingen med bostøtten er at den skal bidra til at alders-, uføre- og etterlattepensjonister, barnefamilier og andre husstander med svak økonomi skal kunne skaffe seg en passende og nøktern eie- eller leiebolig og ha mulighet til å bli boende der. Bostøtten er det viktigste økonomiske virkemiddelet for å hjelpe de vanskeligstilte på boligmarkedet, og bostøtten er således et sentralt virkemiddel i bekjempelsen av fattigdom. Komiteenmener at det er positivt at Regjeringen vil gjennomføre en utredning av bostøtteordningen med sikte på å komme med for­bedringer og forenklinger, særlig i forhold til barnefamilier og aleneboende.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at ordningen de siste årene stadig er blitt forbedret, mer målrettet og er blitt styrket med over 350 mill. kroner i perioden fra 2002 til 2005, bl.a. som følge av fattigdomssatsingen. Disse medlemmer er tilfreds med at selv om ordningen har blitt forbedret og utvidet, har antallet som har hatt behov for støtten blitt redusert de siste årene. Dette må sees som et resultat av den generelt gode økonomiske situasjonen i Norge.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at det har skjedd en dreining av virkemiddelbruken i boligpolitikken de senere år. Det vises til at bostøtten, som var på 1 737 mill. kroner i 2002, nå er økt til 2 232 mill. kroner i budsjettet for 2006. Samtidig er tilskudd til boligkvalitet (universell utforming, heis, områdeplanlegging, energibruk, byggeskikk) som var på 106 mill. kroner i 2002 (og 189 mill. kroner i 2000), avviklet fra og med 2005. Videre er boligtilskudd til etablering, tilpasning og utleieboliger, som var på 680 mill. kroner i 2002, redusert til 576 mill. kroner for 2006. Det er dermed ikke noe entydig bilde av at det har skjedd en styrking av de boligpolitiske virkemidlene, men midlene blir brukt annerledes med en særlig satsing på bostøtteordningen.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til at styrkingen fortsetter i budsjettet for 2006. Dette skjer gjennom at regjeringen Bondevik II foreslo at arealkravet for husstander med mottakere av attførings- eller rehabiliteringspenger, yrkesskadeerstatning, grunn- eller hjelpestønad, tidsbegrenset uførestønad og langvarige sosialhjelpsmottakere med sosialhjelp som eneste inntekstkilde, skulle fjernes. Tiltaket er særlig viktig i kampen mot bostedsløshet og utgjør ca. 35 mill. kroner. Regjeringen Stoltenberg II foreslår videre å heve boutgiftstaket med 10 000 kroner for mottakere av bostøtte i storbyene Oslo, Bergen, Stavanger, Trondheim, Tromsø, Drammen, Fredrikstad og Kristiansand. Tiltaket er anslått å utgjøre 32 mill. kroner i 2006.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, støtter Regjeringens forslag vedrørende hevingen av boutgiftstaket.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til sitt alternative budsjett i finansinnstillingen hvor posten for bostøtte ble styrket med 11 mill. kroner. Disse medlemmer viser til at bostøtte er det viktigste økonomiske virkemidlet for å sikre boliger til vanskeligstilte på boligmarkedet. Det er derfor viktig å forbedre bostøtten ytterligere. Disse medlemmer viser til at regjeringen Bondevik II hadde signalisert ytterligere forbedringer blant annet ved å fjerne alle arealkrav for boliger, fjerne finansieringskravet for alle boliger og inkludere foreldre med delt omsorg for egne barn.

Komiteen forutsetter at Regjeringen vil følge utviklingen av strømprisen nøye, og at den, dersom en unormal situasjon igjen oppstår på elektrisitetsmarkedet, vil vurdere å bruke bostøtten for å avhjelpe situasjonen for de mest vanskeligstilte.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å følge utviklingen av strømprisen nøye. Dersom en unormal situasjon igjen oppstår på elektrisitetsmarkedet, bør det på nytt vurderes å bruke bostøtten for å avhjelpe situasjonen for de mest vanskeligstilte."

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at regjeringen Stoltenberg II foreslår en videreføring av Husleietvistutvalget, jf. omtale under kap. 585. Dette er kostnadsberegnet til 4,7 mill. kroner som finansieres ved reduksjon av bostøtten. Disse medlemmer viser til svar til Høyres finansfraksjon på spørsmål 51 fra Finansdepartementet som viser at konsekvensen av reduksjonen er at om lag 108 000 mottakere av bostøtte får en reduksjon med i gjennomsnitt 43 kroner per år i bostøtten.

Disse medlemmer viser til at disse medlemmer i sitt alternative budsjett foreslår å opprettholde den økningen i bostøtten som lå i det opprinnelige budsjettet fra regjeringen Bondevik II og går imot dette kuttet i bostøtten til alle.

Kap. 581 Bolig og bomiljøtiltak

Forslag 2006: kr 706 862 000. Saldert budsjett 2005: kr 707 500 000.

Post 60 Handlingsprogram for Oslo indre øst

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at regjeringen Bondevik II i sitt budsjettforslag foreslo å redusere bevilgningen for handlingsprogrammet Oslo indre øst og Groruddalen fra 40 til 25 mill. kroner. Flertallet mener en slik reduksjon ville vært uheldig og er tilfreds med at regjeringen Stoltenberg II øker bevilgningen med 15 mill. kroner, slik at handlingsprogrammet kan videreføres som planlagt.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til sine merknader i Budsjett-innst. nr. 6 (2005-2006) hvor det fremgår at Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre går inn for å øke bevilgningen til bomiljøtiltak i Oslo indre øst og Groruddalen med 15 mill. kroner ut over forslaget i St.prp. nr. 1 (2005-2006). Bevilgningen til dette formål vil etter dette utgjøre 40 mill. kroner i 2006.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer med glede at handlingsprogrammet for Oslo indre øst har vært vellykket. Disse medlemmer ser nå et klart behov for at fokuset flyttes til Søndre Nordstrand og Groruddalen, hvor utfordringene rundt de problemene som handlingsplanen i utgangspunktet tok til orde for å løse, pr. i dag er store. Disse medlemmer øker derfor posten med 25 mill. kroner i sitt alternative budsjettfremlegg på den betingelse at fokussonen endres til området angitt ovenfor. Pengene øremerkes tiltak som samler mennesker og skaper møteplasser uavhengig av kulturell, religiøs eller etnisk bakgrunn.

Post 72 Program for reduserte byggekostnader

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har det syn at å øke produktiviteten i byggebransjen er et ansvar og en oppgave som ikke staten skal påta seg. Private aktører må finne de arbeidsformer og arbeidsmetoder som de selv synes er gode. Skulle dette kreve et program for byggekostnader, må dette påkostes av næringen selv. Etter disse medlemmers syn må eventuelle hindringer som ligger i byggeverksnemnden for dagens utbyggere, løses i en dialog mellom staten og utbyggerne uten at det skal tilføres offentlige midler. På denne bakgrunn kutter disse medlemmer hele bevilgningen til denne posten i sitt alternative budsjettfremlegg.

Post 78 Kompetansetilskudd

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til at Regjeringen vil forsterke innsatsen for bekjempelse av bostedsløshet. Flertalletmener at kompetansetilskuddet er en sentral ordning for å nå dette målet.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at kap. 581 post 71 "Tilskudd til boligkvalitet" ble avviklet fra 2005, og midlene overført til kap. 581 post 78. Dette flertalletvil komme tilbake til om dette er en hensiktsmessig organisasjonsform i Revidert nasjonalbudsjett for 2006.

Dette flertallet viser til at det i de senere årene er gjennomført en nedtrapping av midlene til boligtilskudd, og at innsatsen for å hjelpe vanskeligstilte på boligmarkedet har blitt sterkere konsentrert om ordningen med bostøtte og kompetansetilskudd. Dette flertallet ønsker en gjennomgang og en vurdering av om dette har vært en hensiktsmessig endring.

Dette flertallet viser til at Norges Velforbund med sine 2 500 lokale nærmiljøorganisasjoner, så som velforeninger, bygdelag, grendelag, nærmiljøutvalg, sognelag, utviklingslag osv, som igjen organiserer opp mot 900 000 personer, er en viktig samarbeidspartner for å få til gode bomiljø rundt omkring i kommunene. Dette flertallet viser til at Norges Velforbund fram til og med 2003 fikk driftsstøtte som frivillig organisasjon over Miljøverndepartementets budsjett. Dette ble endret fra og med 2004, og i 2004 og 2005 har Norges Velforbund mottatt midler over kap. 581 post 78 i Kommunal- og regionaldepartementets budsjett. Dette flertallet mener at støtte til Norges Velforbund må videreføres for 2006.

Kap. 582 Rentekompensasjon for skoleanlegg og kirkebygg

Forslag 2006: kr 343 000 000. Saldert budsjett 2005: kr 271 300 000.

Komiteen viser til det store behovet som er i kommunesektoren når det gjelder å sette skoleanleggene og kirkebyggene i tilfredsstillende stand, som følge av et stort etterslep når det gjelder vedlikehold gjennom mange år. Komiteen har merket seg at interessen er stor når det gjelder denne rentekompensasjonsordningen, og derfor bør flere prosjekter enn i dag få midler fra ordningen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener rentekompensasjonen for opprustning av skoleanlegg er et viktig virkemiddel for å oppnå et bedre fysisk læringsmiljø i skolen. Flertalletstøtter derfor Regjeringens forslag om å øke investeringsrammen med 1 mrd. kroner utover det som er foreslått i St.prp. nr. 1 (2005-2006).

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til sine merknader i Budsjett-innst. S. I (2005-2006) hvor det fremgår at Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre går inn for å øke investeringsrammen for skoleanlegg med 2,75 mill. kroner og investeringsrammen for opprusting av kirkebygg med 750 mill. kroner i 2006. Dette utgjør en økt investeringsramme på 1 mrd. kroner ut over forslaget i St.prp. nr. 1 (2005-2006).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår i sitt alternative budsjettfremlegg å øke bevilgningen til rentekompensasjon med 86 mill. kroner, fordelt med 6 mill. kroner til kirkebygg og 80 mill. kroner til skoleanlegg.

Kap. 585 Husleietvistutvalget i Oslo og Akershus

Forslag 2006: kr 4 900 000. Saldert budsjett 2005: kr 4 900 000.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener at ordningen med husleietvistutvalg har vært meget vellykket og støtter Regjeringens forslag om å forlenge prøveperioden fram til 31. desember 2008.

Flertallet viser til at opprettelsen av husleietvistutvalget har vært en prøveordning for å motvirke lang saksbehandlingstid og høye kostnader som hadde vært tilfellet dersom de ordinære domstolene skulle behandle slike saker. Flertallet mener det fortsatt er behov for et slikt alternativt tvisteløsningsorgan og viser til at det vil bli foreslått å gjøre Husleietvistutvalget til en obligatorisk førsteinstans i stedet for forliksrådet, og å redusere saksbehandlingsgebyret til samme nivå som forliksrådet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at prøveperioden for prosjektet utløper 31. desember 2005. Evalueringen viser at kostnadene for hver enkel sak har vært svært høye og at det er foretatt endringer for behandlinger av "småsaker" i de ordinære domstolene. Per 20. juni 2005 har det kommet inn bare 58 saker. På den bakgrunn foreslo regjeringen Bondevik II å avvikle ordningen.

Disse medlemmer er overrasket over at Regjeringen foreslår å videreføre denne svært dyre ordningen og finansiere dette ved å kutte i bostøtten til alle. Disse medlemmer viser til sine respektive budsjettforslag der disse midlene er foreslått brukt til bedre bostøtte.

Kap. 586 Tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser

Forslag 2006: kr 1 437 000 000. Saldert budsjett 2005: kr 2 722 800 000.

Komiteenviser til at tilskuddet skal stimulere kommunene til å øke tilbudet av sykehjemsplasser og boliger som er tilrettelagt for heldøgns pleie og omsorg.

Komiteen merker seg at Handlingsplanen for eldreomsorg ble avsluttet i 2003, og at det bare er utbetalinger som tidligere er gitt, som står igjen.

Kap. 587 Statens bygningstekniske etat

Forslag 2006: kr 45 911 000. Saldert budsjett 2005: kr 38 050 000.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet� viser til proposisjonen og har ingen merknader.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er og har vært positive til det offentlige systemet for elektronisk kommunikasjon i plan og bygningssaker, nemlig Byggsøk. Byggsøk er et viktig virkemiddel for å forbedre produktiviteten i plan- og bygningssaker, men disse medlemmer er redd for at et ensidig fokus på Byggsøk kan resultere i at saksbehandlingen i den enkelte kommune blir den virkelige proppen i systemet. På denne bakgrunn finner disse medlemmer det riktig å be om et større fokus på lokal saksbehandling og de ulikheter som her eksisterer.

Disse medlemmer er videre opptatt av prinsippet om at gebyrer skal være basert på prinsippet om selvkost. Dessverre er det svært mange kommuner som ikke følger dette prinsippet og benytter gebyrer i bygningsrelaterte saker som skjult skatteinngang. Disse medlemmer er ikke tilfreds med dette, da denne skjulte beskatningen spesielt treffer unge mennesker i etableringsfasen. På denne bakgrunn vil disse medlemmer oppfordre landets kommuner til å påse at prinsippet om selvkost på kommunale avgifter relatert til byggesaker ivaretas.

4.3.2 Kapitler under Arbeids- og inkluderings­departementet

Kap. 650 Integrerings- og mangfolds­direktoratet

Forslag 2006: kr 79 183 000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har i sitt alternative budsjettfremlegg bevilget penger til dette formålet under kap. 651 post 60 og 61. Disse medlemmer ønsker en annen utforming av utlendingsforvaltningen enn det Regjeringen legger opp til.

Kap. 651 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere

Forslag 2006: kr 4 053 092 000. Saldert budsjett 2005 kap. 511: kr 4 169 050 000.

Post 60 Integreringstilskudd

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, ønsker en aktiv integreringspolitikk for å sikre at flest mulig raskt kan komme ut i inntektsgivende arbeid og delta aktivt på mange arenaer i det norske samfunn. Dette forutsetter effektiv og målrettet kvalifisering av innvandrere for det norske samfunnsliv og arbeidsmarked. Flertalletmener at introduksjonsprogrammet for nyankomne innvandrere skal ivareta denne grunnleggende kvalifiseringen.

Flertalletstøtter derfor Regjeringens forslag om å gjeninnføre rett og plikt til introduksjonsordning for familiemedlemmer til personer som har fått opphold på humanitært grunnlag fra 2006.

Medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at KS og flere enkeltkommuner har vist til at ordningen med integreringstilskudd fungerer godt, men at de samlede overføringene fra staten til integreringsarbeid burde vært større. Disse medlemmer vil fremheve viktigheten av å føre en politikk som legger til rette for respekt og inkludering av minoriteter i samfunnet og i det sosiale fellesskapet. Alle som bor i Norge, uavhengig av hva slags bakgrunn de har, skal ha like rettigheter, plikter og muligheter i alle deler av samfunnet til å bruke sine ressurser. Disse medlemmer vil derfor påpeke at en integrerings- og inkluderingspolitikk må ha et stort spekter av virkemidler. Disse medlemmer har i sitt alternative budsjett styrket denne posten med 40 mill. kroner for kommunene, i forhold til forslaget i St.prp. nr. 1 (2005-2006), til økt innsats for å integrere familiegjenforente.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til merknad under kap. 690 vedrørende post 1.

Disse medlemmer kutter i post 60 som følge av en mer restriktiv asyl- og flyktningpolitikk som vil føre til lavere asylinnvandring til Norge. Disse medlemmer vil videre understreke at Fremskrittspartiet var imot økingen av antall kvoteflyktninger og at med Fremskrittspartiets politikk ville det i 2006 blitt mottatt færre kvoteflyktninger.

Disse medlemmer vil understreke at Norge må føre en mer aktiv returneringspolitikk for flyktninger som har fått opphold og som etter mindre enn 5 år kan returneres på bakgrunn av bedret forhold i hjemlandet. En slik aktiv politikk ville etter disse medlemmers syn også bidra til å redusere kostnadene knyttet til integreringstilskudd.

Disse medlemmer vil understreke at Fremskrittspartiet er svært fornøyd med Regjeringens forslag om å etterkomme Fremskrittspartiets forslag om å øke integreringstilskuddet for dem som har fått opphold og som ikke kan returneres. Dette er andre året på rad at Regjeringen har fulgt opp Fremskrittspartiets forslag.

Disse medlemmer er tilfreds med at asylinnvandringen ser ut til å ha stagnert, men er ikke fornøyd med at det fremdeles kommer inn svært mange uten beskyttelsesbehov som tar bort ressurser fra dem som virkelig trenger hjelp. Disse medlemmer vil videre redusere posten med 450 mill. kroner i sitt alternative budsjettfremlegg som følge av ytterligere reduksjon i nyankomne asylsøkere og flyktninger. Disse medlemmer vil videre vise til at Fremskrittspartiet har en mer aktiv politikk for retur av personer med lovlig opphold, noe som vil resultere i at færre har behov for introduksjonsprogram.

Post 61 Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er svært glade for at Regjeringen har fulgt opp Fremskrittspartiets merknad fra Budsjett-innst. S. nr. 5 (2003-2004) om at innvandrerne også må ta eget initiativ til å lære seg norsk. Likevel vil disse medlemmer intensivere norskundervisningen i likhet med foregående år og vil i sitt alternative budsjettfremlegg øke posten med 10 mill. kroner med særlig fokus på innvandrerkvinner.

Disse medlemmer er videre av den oppfatning at Fremskrittspartiets innvandrings- og flyktningpolitikk, beskrevet i Ot.prp. nr. 28, 49 og 19 (2002-2003), Budsjett-innst. S. nr. 5 (2003-2004) samt i Dokument 8:58 (2002-2003), ville ha resultert i en sterk reduksjon i antall brukere av introduksjonsprogrammet. Et lavere antall deltagere i introduksjonsprogrammet ville resultert i et lavere behov for midler til norskopplæring.

Disse medlemmer mener at norskopplæringen for voksne innvandrere bør kunne utføres i større grad av private aktører, som kan gi enkelte innsparinger. Disse medlemmer er videre av den oppfatning at asylsøkere i alderen 16-18 år ikke skal få statlig finansiert norskopplæring, noe som gir en reduksjon i utgiftsposten på 13 mill. kroner.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn redusere posten med 3 mill. kroner i sitt alternative budsjettfremlegg.

Post 62 Kommunale innvandrertiltak

Komiteenstøtter målet om at alle barn som er født og oppvokst i Norge bør kunne snakke norsk før de starter på skolen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre,støtter dermed også å bevilge 10 mill. kroner til et forsøk med gratis kjernetid i barnehage for alle barn i områder med høy andel minoritetsspråklige barn. Flertalletmener at gratis kjernetid vil i kombinasjon med målrettet oppfølging, også av de foresatte, bidra til at barna kan følge ordinær undervisning på skolen.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser i denne forbindelse til regjeringen Bondevik IIs budsjettforslag og til sitt alternative budsjettforslag i Budsjett-innst. S. I (2005-2006), hvor det fremgår at Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil bevilge 10 mill. kroner til forsøk med språktesting av 4-åringer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er positive til en videreføring av overføringene til kommunale tiltak for innvandrere. Det er liten tvil om at de kommuner som har tatt imot flest flyktninger, har et behov for å etablere ordninger som setter flyktningene i stand til å integreres i det norske samfunnet gjennom arbeidsplassen. En avklaring på flyktningens reelle kvalifikasjoner er i denne sammenheng viktig. Likevel vil disse medlemmer vise til sine merknader under kap. 690 som peker på at Fremskrittspartiets innvandrings- og asylpolitikk ville ha resultert i færre ankomster og oppholdstillatelser. En slik reduksjon vil etter disse medlemmers syn også ha påvirkning på denne posten, og disse medlemmer reduserer derfor denne posten med 15 mill. kroner i sitt alternative budsjettfremlegg.

Post 70 Bosettingsordninger og integreringstilskudd

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er fornøyd med at Regjeringen legger opp til å få en bedre oversikt over de kostnadene som kommunene i realiteten har i forbindelse med integrering. Dette er også en oppfølging av Fremskrittspartiets tidligere forslag om en bedre avklaring av de økonomiske belastningene som flyktningene påfører kommunene.

Post 71 Tilskudd til innvandrerorganisasjoner og annen frivillig virksomhet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjettfremlegg reduserer tilskudd til innvandrerorganisasjoner med 6,4 mill. kroner og prioriterer frivillig virksomhet med 20 mill. kroner. Fremskrittspartiet har en liberalistisk grunnholdning og ser ikke forskjell på individer uansett rase, religion, etnisk opprinnelse eller annet opphav. Som en følge av dette kan ingen grupper få særtilskudd kun på bakgrunn av disse faktorene. Innvandrerorganisasjoner må søke om de samme midlene som andre organisasjoner som ikke er forbeholdt visse grupper.

Disse medlemmer er av den oppfatning at det ikke bør etableres egne særordninger for innvandrere når det gjelder bekjempelse av fattigdom eller næringsetablering. Fremskrittspartiet er av det grunnleggende syn at alle norske borgere må søke om slike offentlige midler på samme grunnlag.

Ny post 74 Kunnskapsutvikling

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er av den oppfatning at kunnskapsutvikling innen innvandringsfeltet er viktig. På denne bakgrunn mener disse medlemmer at det burde opprettes en ny post for kunnskapsutvikling. Disse medlemmer er videre av den oppfatning at tilskuddet til Human Rights Service (HRS) må videreføres under kap. 651 post 74, da denne organisasjonen driver målrettet kunnskapsutvikling og ikke på noen måte er en særorganisasjon for en gruppe.

Disse medlemmer konstaterer at venstresiden i norsk politikk motarbeider organisasjoner som bidrar til å sette fokus på ubehagelige, men viktige områder som blant annet kjønnslemlestelse og tvangsekteskap. Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen videreføre tilskudd til Human Rights Service som en fast ordning."

Kap. 652 Kontaktutvalget mellom innvandrere og myndighetene

Forslag 2006: kr 4 877 000. Saldert budsjett 2005 kap. 512: kr 4 600 000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at de var imot å opprette Kontaktutvalget mellom innvandrere og styresmaktene (KIM). Disse medlemmer mener utvalget representerer en særarena for innvandrere, og at det på den måten er med på å undergrave det åpne samfunnet som den beste integreringsfaktoren. Disse medlemmer mener at integrering skjer som best når det stilles krav til innvandrerne, og når de selv deltar i samfunnet på de samme premissene som alle andre. Ulike særordninger er med på å sementere negative holdninger om forskjeller mellom ulike befolkningsgrupper.

Disse medlemmer viser til sitt alternative budsjettfremlegg hvor store deler av bevilgningen til KIM kuttes, med mål om full nedleggelse.

Kap. 670 Nasjonale minoriteter

Forslag 2006: kr 8 800 000. Saldert budsjett 2005 kap. 526: kr 4 850 000.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, mener det er viktig at tilskuddsordningen har som formål å støtte frivillige organisasjoner og andre organisasjoner som har sin basis i en nasjonal minoritet. Flertallet støtter derfor at Regjeringen prioriterer arbeidet med å legge til rette for oppbygging og utvikling av disse. Flertallet viser til post 71 Avkastning av Romanifolkets fond, og er tilfreds med at departementet vil følge opp og legge til rette for forvaltningen av avkastningen fra fondet. Flertallet er enig i at retningslinjer for fondet blir utarbeidet i nært samarbeid med romanifolket. Flertallet viser til at det opprettes en ny stiftelse som skal forvalte fondets avkastning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er motstandere av ekskluderende tilskuddsordninger slik som tilskuddet som gis under kap. 670 post 70, og har derfor kuttet bevilgningen på denne posten i sitt alternative budsjett. Disse medlemmer mener at offentlige midler til frivillige organisasjoner bør gis på en måte som er ikke-ekskluderende, og som gir alle innbyggere uavhengig av etnisitet de samme retter og muligheter.

Disse medlemmer vil videre understreke at de internasjonale konvensjonene som Norge har bundet seg til ikke i seg selv setter krav til slike tilskudd, likevel vil disse medlemmer også påpeke at Fremskrittspartiet ikke aksepterer at samene karakteriseres som urfolk, da de ikke innfrir de krav som settes til en slik betegnelse.

Disse medlemmer var imot opprettelsen av Romanifolkets fond og er av den oppfatning at Romanifolket på samme linje som andre minoriteter må søke om offentlig støtte hvert år. Disse medlemmer fjerner derfor overføringene til romanifolket i sitt alternative budsjettfremlegg og fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen oppløse det nyetablerte, statsfinansierte Romanifondet og tilbakeføre pengene uavkortet til staten."

På denne bakgrunn konstaterer disse medlemmer at den beregnede støtten vil frafalle med Fremskrittspartiets budsjettopplegg.

Disse medlemmer er motstandere av at det settes inn særskilte tilskudd til rom og ønsker å kutte hele overføringen under kap. 670 post 72 i sitt alternative budsjettfremlegg. Disse medlemmer mener at det ikke er en offentlig oppgave å løse alle de utfordringer minoriteter står ovenfor. Minoritetene har selv en selvstendig plikt til å ta tak i sine problemer med tanke på å løse disse uten å belaste samfunnet for øvrig.

Kap. 680 Sametinget

Forslag 2006: kr 158 000 000. Saldert budsjett 2005 kap. 540: kr 143 400 000.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til at Sametinget er etablert gjennom sameloven for å etterleve Grunnloven § 110. Dette gir Sametinget en særstilling som folkevalgt organ med stor frihet.

Flertalletviser til at Sametinget får årlige bevilgninger fra 8 ulike departementer, inkludert Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Forslag til bevilgninger fra disse departementene er i 2006 på om lag 250 mill. kroner, en økning på 5,0 pst.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener at etableringen av en forsknings- og dokumentasjonsvirksomhet om grenselosene i Tysfjord må skje allerede i 2006. Grenselosene er i dag gamle, og det er viktig at den innsats de la ned under krigen blir dokumentert nå. Dette flertallet er enig i forslaget fra regjeringen Stoltenberg II om å øke bevilgningen til dette formålet med 1 mill. kroner i forhold til forslaget fra regjeringen Bondevik II. Sametinget tillegges ansvaret for å etablere forsknings- og dokumentasjonsvirksomhet om grenselosene i Tysfjord.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil vise til Fremskrittspartiets politikk om nedleggelse av Sametinget og reduserer kapitlet med 99,65 mill. kroner i sitt alternative budsjettfremlegg. Disse medlemmer er uenige i at samene kvalifiserer til betegnelsen urfolk, og er av det syn at de konvensjoner og lover som Stortinget la til grunn for opprettelsen av Sametinget ikke derfor egentlig setter krav om et sameting. Disse medlemmer viser videre til Fremskrittspartiets gjentatte forslag om revisjon av sameloven med hensikt å nedlegge Sametinget, som blant annet i Innst. S. nr. 145 (1997-1998).

Disse medlemmer var imot opprettelsen av Samefolkets fond og er av den oppfatning at samene på samme linje som andre minoriteter må søke om offentlig støtte hvert år. Disse medlemmer fjerner derfor overføringene til Samefolkets fond i sitt alternative budsjett og fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen oppløse det statsfinansierte Samefolkets fond og tilbakeføre pengene uavkortet til staten."

På denne bakgrunn konstaterer disse medlemmer at den beregnede støtten vil frafalle med Fremskrittspartiets budsjettopplegg.

Kap. 681 Tilskudd til samiske formål

Forslag 2006: kr 5 500 000. Saldert budsjett 2005 kap. 541: kr 3 780 000.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, er fornøyd med at Regjeringen opprettholder den bevilgningen til samiske formål som ble foreslått av regjeringen Bondevik II i statsbudsjettet for 2006. Regjeringen ønsker dermed å videreføre satsinga på samisk språk og informasjon om samiske forhold. Det er foreslått avsatt 5,5 mill. kroner til formålet i 2006 - hvorav 1,6 mill. kroner øremerkes informasjonstiltak om finnmarksloven. I 2005 ble de første informasjonstiltak om loven iverksatt. Dette skjedde i samarbeid med Sametinget og Finnmark fylkeskommune.

Flertallet mener det er viktig at tilskuddsordningen legger til rette for økt bruk av samisk i det offentlige rom, øker mengden av offentlig informasjon på samisk til den samiske befolkningen og øker mengden av informasjon om samiske forhold overfor den norske befolkningen generelt.

Flertallet er også fornøyd med at ungdomsprosjektet "Samiske vegvisere", som er et samarbeidsprosjekt mellom departementet og Samisk høgskole i Kautokeino, videreføres i 2006.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil framheve viktigheten av at samisk språkvalg på ODIN videreut­vikles og forbedres. Et sentralt mål bør være at alle offentlige registre bruker det samiske tegnsettet i IT-sammenheng.

Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at staten er med og bidrar slik at utbyggingsprosjektet ved Saemien Sijte, Det sørsamiske kultursenteret i Snåsa, kan realiseres med oppstart i 2007. Vi har et stort ansvar for å ta vare på og videreutvikle den sør-samiske kulturen og det sør-samiske samfunnet. Saemien Sijte ivaretar viktige samfunnsoppgaver innen sørsamisk samfunnsliv, men bygningen er uhensiktsmessig, og situasjonen for museet og administrasjonen er svært vanskelig. Disse medlemmer vil fremheve den vanskelige situasjonen ved Saemien Sijte og vil be Regjeringen prioritere prosjektet i budsjettet for 2007.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,viser til at Saemien Sijte i Snåsa, Nord-Trøndelag, har et ansvar for å ivareta og videreutvikle den sørsamiske kulturen, og flertallet vil understreke at også dette museet er en viktig samisk institusjon.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er galt å gi enkelte etniske grupperinger fordeler som ikke andre har, da dette skaper grobunn for konflikter. Disse medlemmer mener også at ulike former for særskilt støtte er med på å nøre opp under konfliktnivået ulike befolkningsgrupper imellom, og viser til sitt alternative budsjettforslag hvor kap. 681 post 72 reduseres til 900 000 kroner.

Disse medlemmer ønsker på sikt å kutte bevilgningen under dette kapitlet helt.

Kap. 682 Kompetansesenter for urfolks rettigheter

Forslag 2006: kr 2 086 000. Saldert budsjett 2005 kap. 542: kr 2 050 000.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, påpeker at Kompetansesenter for urfolks rettigheter vil ha viktige oppgaver med utredning av, og formidling om, urfolks rettigheter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er grunnleggende galt at enkelte statsborgere skal ha flere eller færre rettigheter enn andre. Alle statsborgere, uansett opphav eller etnisitet, skal ha de samme rettigheter og plikter. Disse medlemmer ser på denne bakgrunn ikke behovet for videreføringen av et eget kompetansesenter for urfolks rettigheter, og viser til sitt alternative budsjettfremlegg hvor bevilgningen reduseres med 2 086 000 kroner, med sikte på full nedleggelse.

Disse medlemmer vil videre understreke at dette kompetansesenteret får midler også fra Utenriksdepartementet, og at disse overføringene vil være tilstrekkelige for å dekke kostnadene frem mot nedleggelse.

Kap. 683 Ressurssenter for natur- og reindriftstjenester

Forslag 2006: kr 900 000.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, er fornøyd med at Regjeringen ønsker å opprettholde den bevilgningen som ble foreslått av regjeringen Bondevik II i statsbudsjettet for 2006 til ressurssenteret for natur- og reindriftstjenester. Senteret ble etablert høsten 2005 i Kautokeino, og det skal være et ressurssenter for reineiere som forlater næringa og søker alternative arbeidsplasser og inntekter. Hovedoppgaven skal være å dokumentere reineiernes tradisjonelle nærings- og naturkompetanse og på basis av denne utvikle og kvalitetssikre ulike tjenester som blir tilbudt og solgt til offentlige og private virksomheter innen oppsyn, kontroll, dokumentasjon, natur- og miljøforvaltning o.a.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er svært skeptiske til at det opprettes nye institusjoner som har som formål å ivareta interessen til en minoritet. Disse medlemmer mener at et slikt ressurssenter bør bli finansiert av næringen selv og ikke av det offentlige, og kutter derfor hele bevilgningen.

Kap. 684 Internasjonalt fag- og formidlingssenter for reindrift

Forslag 2006: kr 777 000. Saldert budsjett 2005 kap. 544: kr 750 000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er svært skeptiske til at det opprettes nye institusjoner som har som formål å ivareta interessen til en minoritet. Disse medlemmer mener at et slikt ressurssenter bør bli finansiert av næringen selv og ikke av det offentlige, og kutter derfor hele bevilgningen i sitt alternative budsjettfremlegg.

Kap. 685 Finnmarkseiendommen (90-post)

Forslag 2006: kr 5 000 000 på post 90 Etableringslån.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til at reglene i lov om rettsforhold og forvaltning av grunn og naturressurser i Finnmark fylke (finnmarksloven) som omhandler Finnmarkseiendommen, skal settes i kraft i løpet av andre kvartal 2006.

Flertalletviser videre til Ot.prp. nr. 53 (2002-2003) hvor det påpekes at Finnmarkseiendommen i hovedprinsipp skal være selvfinansierende, men at det gis et statlig etableringslån for å sikre likviditet fra første dag. På denne bakgrunn støtter flertalletat det gis en bevilgning på inntil 5 mill. kroner til etableringslån til Finnmarkseiendommen, jf. Budsjett-innst. S. nr. 6 (2005-2006).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har vært sterke motstandere av finnmarksloven og ønsker heller ikke å opprette Finnmarkseiendommen som selskap. Disse medlemmer vil vise til Fremskrittspartiets merknader i Innst. O. nr. 80 (2004-2005) og viser til at hele bevilgningen er kuttet i Fremskrittspartiets alternative budsjettforslag.

Kap. 690 Utlendingsdirektoratet

Forslag 2006: kr 1 265 505 000. Saldert budsjett 2005 kap. 520: kr 1 618 270 000.

Komiteen vil påpeke viktigheten av god brukerservice og kort saksbehandlingstid i utlendingsforvaltningen. Komiteen har merket seg at saksrestansene i UDI har økt, og har videre merket seg proposisjonens omtale av årsakene til dette. Komiteen mener det er positivt at det nå bevilges penger til å bygge ned saksrestanser og forutsetter at midlene brukes på en effektiv og målrettet måte.

Komiteen mener det er hensiktsmessig å ha et differensiert mottakssystem som beskrevet i proposisjonen, men imøteser forslag fra Regjeringens side som ytterligere kan imøtekomme de utfordringer som mindreårige asylsøkere møter.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre,presiserer at en viktig forutsetning for asylinstituttets legitimitet er at de med størst behov får asyl, og at de som mangler grunner til å få opphold, blir sendt ut. Flertallet er tilfreds med at Regjeringen foreslår å forsterke arbeidet med å få sendt ut søkere som har fått avslag på sin asylsøknad raskere enn tidligere.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Regjeringa vil føre en human, solidarisk og rettssikker flyktning- og asylpolitikk som i større grad tar hensyn til anbefalingene fra FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR). Regelverket for familiegjenforening og praksisen angående sterke menneskelige hensyn skal vurderes.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at innsatsen for å redusere tilstrømningen av asylsøkere uten beskyttelsesbehov har gitt resultater. Antall personer med grunnløse asylsøknader har hatt en sterk nedgang de siste årene. Disse medlemmer peker på at dette er en positiv utvikling som bør videreføres gjennom forsterket og målrettet innsats fra Regjeringen.

Disse medlemmer mener det er positivt at det arbeides med å utvikle en mottaksmodul i datasystemet for utlendings- og flyktningsaker. Disse medlemmer forutsetter at etableringen av en slik modul vil medføre en mer effektiv utnytting og eventuell raskere nedbygging av kapasiteten i flyktningmottakene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at med Fremskrittspartiets asyl- og flyktningpolitikk reduseres antall grunnløse asylsøknader vesentlig. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiets politikk er sammenfallende med den politikk som i løpet av et halvt år gjorde at Danmark opplevde en halvering av antall grunnløse asylsøknader fremmet til landet. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i forbindelse med behandlingen av blant annet Ot.prp. nr. 28, 49 og 19 (2002-2003), Budsjett-innst. S. nr. 5 (2004-2005) samt i Dokument 8:58 (2002-2003) fremmet forslag som ville ha medført endringer i norsk asyl- og flyktningepolitikk i dansk retning. Disse medlemmer er riktignok svært fornøyd med at Norge i 2005 har sett en betydelig nedgang i antall asylsøkere, primært på grunn av færre regionale konflikter, men er av den oppfatning at vi fremdeles har behov for å reformere Norges politikk.

I kombinasjon med den nedgangen Norge har sett på asylfeltet og Fremskrittspartiets politikk vil det være et betydelig mindre behov for ressurser hos UDI, og disse medlemmer foreslår en reduksjon på 79,5 millioner på post1 i sitt alternative budsjettfremlegg.

Disse medlemmer viser til sine merknader ovenfor og reduserer post 21 med 400 mill. kroner i sitt alternative budsjettfremlegg grunnet redusert ankomst til og opphold av asylanter på mottak.

Videre reduserer disse medlemmer post 22 med 2 mill. kroner grunnet redusert behov for blant annet tolketjenester.

Disse medlemmer er skuffet over at Regjeringen ikke har satt av midler til lukkete utreisemottak for asylsøkere med endelig avslag. Disse medlemmer ser det som nødvendig å begrense bevegelsesfriheten til dem med endelig avslag og som motsetter seg norsk lov og tilbakesendelse. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn i sitt alternative budsjettfremlegg bevilge 30 mill. kroner mer til utreisesentrene for å iverksette sterke begrensninger i deres bevegelsesfrihet, jf. økningen under post 45. Disse medlemmer vil komme tilbake til situasjonen i revidert budsjett med eventuelle tilleggsbevilgninger hvis det skulle vise seg å være nødvendig.

Disse medlemmer mener det må være et mål når trusselsituasjonen i hjemlandet til flyktningen er normalisert, at vedkommende reiser tilbake og deltar i oppbyggingen av landet. I slike tilfeller bør Norge være med på å legge økonomiske incitamenter til grunn. En slik politikk vil også være i tråd med europeiske trender.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjettfremlegg har økt overføringene til tilbakevending av flyktninger med 50 mill. kroner. Disse medlemmer har registrert en sterk reduksjon i antall personer som benytter seg av tilbakevendingsordningen, noe som vil kreve at myndighetene må operere mer aktivt i sin tilretteleggelse og informasjonsflyt i forhold til dette området.

Disse medlemmer er av den oppfatning at ordningen heller ikke er strukturert på en optimal måte, noe som gjenspeiler seg i den høye returprosenten av de tilbakevendte. Norge må erkjenne at de menneskene som har fått opphold i Norge ofte kommer tilbake til en vanskelig situasjon, og at etableringen av en ny tilværelse kan ta lang tid. På denne bakgrunn mener disse medlemmene at støttebeløpet bør gå over 2 år, hvor 15 000 kroner betales ut første året, mens 20 000 kroner betales ut andre året. Dette vil bidra til å sikre den økonomiske situasjonen i en ny tilværelse, samt å oppfordre flere til å reise tilbake.

Disse medlemmer vil videre ikke støtte overføringer til tilbakevendingsprosjekter knyttet til forsoning og demokratibygging, men heller omdisponere disse midlene til område for opplæring og kvalifiseringstiltak av tilbakevendende flyktninger med tanke på yrkesaktivitet i hjemlandet. Disse medlemmer vil videre øke overføringene med 10 mill. kroner under post 72.

Kap. 691 Utlendingsnemnda

Forslag 2006: kr 115 856 000. Saldert budsjett 2005 kap. 524: kr 95 350 000.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, har merket seg at saksrestansene i Utlendingsnemnda (UNE) har økt og at saksbehandlingstiden i mange saker er lengre enn ønskelig. I proposisjonen angis forståelige grunner til at denne situasjonen har oppstått, men det er viktig for flertallet å presisere målsettingen om en effektiv saksbehandling i alle ledd i utlendingsforvaltningen. Saksbehandlingen skal videre være faglig god og ivareta søkerens rettssikkerhet. Flertallet er enig med departementet i at det er behov for ekstra bevilgninger til UNE i 2006 for å bygge ned saksrestansene. Flertallet forventer at UNE benytter midlene effektivt og målrettet.

Flertallet viser for øvrig til at Regjeringen har varslet en evaluering av ordningen med en utlendingsnemd for å sikre større åpenhet i behandlingen av klagesaker.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sin merknad under kap. 500, og kutter hele bevilgningen under kap. 691 i sitt alternative budsjettfremlegg, idet midlene overføres til kap. 500 post 1. Disse medlemmer mener at klagesaksbehandlingen av alle asylsaker skal behandles under politisk myndighet i departementet, og vil som følge av dette nedlegge UNE. Disse medlemmer er svært kritisk til den utvikling som har skjedd på asylområdet, hvor statsråden kan skyve ansvaret vekk fra seg selv og over på administrative organ. At statsråden i 2004 fikk tilbakeført myndighet innenfor enkelte saker av spesiell betydning er bra, men disse medlemmer ser klart behovet for et klarere politisk ansvar på hele asylområdet, og mener dette vanskelig kan skje innenfor dagens organisering.

Disse medlemmer forutsetter at ulike avtaler og kontrakter videreføres innenfor ny organisering i departementet.

5. Særskilte temaer

5.1 Opplæring i samfunnskunnskap for religiøse ledere

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er behov for å styrke opplæringen i samfunnskunnskap for religiøse ledere som har flyttet til Norge fra utlandet, for å øke deres forståelse av det norske samfunn og grunnlegende verdier som vårt samfunn er bygget på. Opplæringen bør etter disse medlemmers oppfatning avsluttes med en eksamen som må bestås. Disse medlemmer viser til at Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre har stått sammen om dette tidligere og at prosessen med utarbeidelse av dette opplegget er i gang. Disse medlemmer er for øvrig bekymret for at Regjeringen skal trenere saken, slik at vi ikke får det nødvendige fokuset på opplæring av religiøse ledere. På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Regjeringen bes prioritere arbeidet med styrket opplæring for religiøse ledere i tråd med anbefalingene i St.meld. nr. 49 (2003-2004) og fremme en konkret sak om dette for Stortinget snarest mulig og senest i statsbudsjettet for 2007."

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, legger til grunn at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget på egnet måte når det gjelder opplæring av religiøse forkynnere.

5.2 Oppfølging av vedtak 460 (2003-2004) Endring av retningslinjene for det individ­rettede boligtilskuddet

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at de nåværende regjeringspartiene har vært med å foreslå at retningslinjene for det individrettede boligtilskuddet skal endres. Tilskuddet skal ikke lenger avskrives, men innfris ved overdragelse til ny eier. Disse medlemmer vil peke på at dette er et forslag som vil ramme de aller svakeste. Disse medlemmer viser til at regjeringen Bondevik II ba om at Stortinget samtykker i at dette vedtaket ikke blir fulgt opp, jf. forslag til vedtak IX i St.prp. nr. 1 (2005-2006), benevnt som vedtak V under tabell 4 foran i innstillingen. Disse medlemmer viser til at alle høringsinstanser, unntatt én, var imot forslaget om å endre retningslinjene for boligtilskuddet. Høringsinstansene ga blant annet uttrykk for at forslaget kan hindre mennesker med nedsatt funksjonsevne fra å gjøre boligkarriere på lik linje med andre grupper. Mottakerne kan også bli stedsbundne i sine nåværende boliger. Endringen kan altså føre til at det som er et meget godt og målrettet tiltak kan ende som en fattigdomsfelle. Disse medlemmer støtter ikke forslaget og mener Regjeringen, istedenfor å spre usikkerhet, kunne tatt en avgjørelse på dette i tileggsproposisjonen, spesielt med slike entydige tilbakemeldinger.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Vedrørende anmodningsvedtak nr. 460 av 14. juni 2004:

Stortinget samtykker i at retningslinjene for det individrettede boligtilskuddet ikke endres."

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at regjeringen Stoltenberg II i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) varsler at den raskt vil komme tilbake til Stortinget angående denne saken.

6. Forslag fra mindretall

Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre:

Forslag 1

Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med en sak som kartlegger effektiviteten og effektivitetsutviklingen i kommunesektoren, med bakgrunn i prosjektet "Effektivitet og effektivitetsutvikling i kommunesektoren". Det bes videre om en gjennomgang av de virkemidlene som er benyttet for å oppnå høy effektivitet og god kvalitet, herunder også forslag til hvordan disse kan implementeres i kommunesektoren.

Forslag 2

Stortinget ber Regjeringen legge til rette for forsøksordninger med lengre åpningstider på offentlige kontorer, legekontorer og lignende.

Forslag 3

Stortinget ber Regjeringen om å sørge for at Halden fengsel ferdigstilles med minst 251 plasser snarest mulig og senest innen utgangen av 2009.

Forslag 4

Stortinget ber Regjeringen om å følge utviklingen av strømprisen nøye. Dersom en unormal situasjon igjen oppstår på elektrisitetsmarkedet, bør det på nytt vurderes å bruke bostøtten for å avhjelpe situasjonen for de mest vanskeligstilte.

Forslag 5

Regjeringen bes prioritere arbeidet med styrket opplæring for religiøse ledere i tråd med anbefalingene i St.meld. nr. 49 (2003-2004) og fremme en konkret sak om dette for Stortinget snarest mulig og senest i statsbudsjettet for 2007.

Forslag fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre:

Forslag 6

Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med kommuneproposisjonen for 2007 foreta en gjennomgang av og foreslå avviklinger av statlige øremerkede ordninger.

Forslag 7

Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med kommuneproposisjonen for 2007 styrke kommunesektoren gjennom mer frie økonomiske midler, først og fremst ved å øke kommunenes andel av skattøret.

Forslag 8

Stortinget ber Regjeringen sørge for at den offentlige støtten til etablering og drift av næringshager gis over en periode på fem år.

Forslag 9

Stortinget ber Regjeringen prioritere satsingen på FORNY-programmet, inkubatorordningen, programmet Norwegian Centres of Expertise, Ungt Entreprenørskap og tiltak som særlig er rettet inn mot kvinnelige innovatører.

Forslag 10

Vedrørende anmodningsvedtak nr. 460 av 14. juni 2004:

Stortinget samtykker i at retningslinjene for det individrettede boligtilskuddet ikke endres.

Forslag fra Fremskrittspartiet og Høyre:

Forslag 11

Stortinget ber Regjeringen gjennomføre en delprivatisering av Statskonsult. Dette gjøres for å sette fokus på markedsrettingen av virksomheten slik at Statskonsult kan utvikle seg til å bli bærekraftig. Det forutsettes at en ikke ubetydelig andel av aksjene selges og at det hentes inn kapital for satsingen.

Forslag fra Fremskrittspartiet:

Forslag 12

Stortinget ber Regjeringen nedsette et politisk uavhengig organ for å utrede de samfunnsmessige tap ved manglende integrering i Norge.

Forslag 13

Stortinget ber Regjeringen etter dansk modell utarbeide en håndbok for nyankomne flyktninger og innvandrere med introduksjon om det norske samfunnets grunnleggende normer, verdier og institusjoner.

Forslag 14

Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag til lovendring om krav om opphold i minst ti år, fra den dagen oppholdstillatelse er gitt, for å få innvilget norsk statsborgerskap.

Forslag 15

Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag til lovendring slik at personer som søker om norsk statsborgerskap, må kunne vise til dokumenterte norskkunnskaper og kunnskap om norsk kultur, verdier og samfunnsforhold.

Forslag 16

Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag til lovendring slik at personer som søker norsk statsborgerskap, må avlegge løfte om troskap og lojalitet til Norge og norsk lovgivning.

Forslag 17

Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag til lovendring om krav om egen bolig som forutsetning for familiegjenforening.

Forslag 18

Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag til lovendring om innføring av depositum og økt krav til forsørgelsesevne ved familiegjenforening.

Forslag 19

Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag til lovendring slik at familiegjenforening bare gis til ektefelle over 24 år og barn under 15 år.

Forslag 20

Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag til lovendring slik at familiegjenforening skal skje i det land man samlet sett har størst tilknytning til.

Forslag 21

Stortinget ber Regjeringen trekke tilbake skriv av 5. juli 1993 fra Justisdepartementet, om at politiet ikke skal kunne gripe inn i kirker og bedehus for å hente folk ut.

Forslag 22

Stortinget ber Regjeringen gå imot enhver form for opprettelse av sharia-råd i Norge.

Forslag 23

Stortinget ber Regjeringen videreføre tilskudd til Human Rights Service som en fast ordning.

Forslag 24

Stortinget ber Regjeringen oppløse det nyetablerte, statsfinansierte Romanifondet og tilbakeføre pengene uavkortet til staten.

Forslag 25

Stortinget ber Regjeringen oppløse det statsfinansierte Samefolkets fond og tilbakeføre pengene uavkortet til staten.

7. Tilråding fra komiteen

Komiteen viser til proposisjonene og til det som står ovenfor, og rår Stortinget til å gjøre følgende

vedtak:

Rammeområde 1

A.

(Statsforvaltning)

I

På statsbudsjettet for 2006 bevilges under: