Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
lederen Olav Akselsen, Bendiks H. Arnesen, Grethe Fossli og Aud Gaundal,
fra Høyre, Silja Ekeland Bjørkly, Ivar Kristiansen
og Michael Momyr, fra Fremskrittspartiet, Øystein Hedstrøm
og Lodve Solholm, fra Sosialistisk Venstreparti, Åsa Elvik
og Inge Ryan, fra Kristelig Folkeparti, May-Helen Molvær
Grimstad og Einar Steensnæs, og fra Senterpartiet, Odd
Roger Enoksen, viser til at St.meld. nr. 1 (2004-2005) Nasjonalbudsjettet
for 2005, og St.prp. nr. 1 (2004-2005) Statsbudsjettet medregnet
folketrygden, ble lagt frem av regjeringen Bondevik II den 6. oktober
2004. Komiteen viser videre til at regjeringen Bondevik
II den 5. november 2004 la frem 7 tilleggsproposisjoner. Kapitler
og romertallsvedtak i St.prp. nr. 1 (2004-2005) og St.prp. nr. 1
Tillegg nr. 1 (2004-2005) ble fordelt til næringskomiteen
iht. Innst. S. nr. 2 (2004-2005) og referat fra stortingsmøtet
9. november 2004.
Komiteen viser videre til at
Stortinget den 19. juni 1997, ved behandlingen av Innst. S. nr.
243 (1996-1997), vedtok at bevilgningsreglementet og forretningsordenen
for Stortinget skulle endres i forbindelse med den nye budsjettformen.
Komiteen fremmer i denne innstillingen
forslag om bevilgninger på statsbudsjettet for 2005 under
de rammer og kapitler som er fordelt til komiteen.
Følgende rammeområder er behandlet
av næringskomiteen:
– Rammeområde
9: Kapitlene som er tildelt næringskomiteen under Nærings-
og handelsdepartementet og Moderniseringsdepartementet.
– Rammeområde 10: Kapitlene
som er tildelt næringskomiteen under Fiskeri- og kystdepartementet.
– Rammeområde 11: Kapitlene
som er tildelt næringskomiteen under Landbruks- og matdepartementet.
Komiteen viser til at rammeforslagene
fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ble vedtatt
i Stortinget 25. november 2004. Det vises for øvrig til
de ulike avsnitt i innstillingen som omhandler de rammeområder næringskomiteen
har ansvar for.
Komiteen peiker på at
ein gjennom gode og stabile rammevilkår for næringslivet
må legga til rette for verdiskaping og vekst i heile landet.
Dette er avgjerande for framtida til velferdssamfunnet. Næringspolitikken
blir såleis viktig for å oppretthalda velferdssamfunnet
i tillegg til å sikra sysselsetting og arbeid til alle.
Komiteen vil understreke behovet
for langsiktige og stabile rammevilkår, i tillegg til behovet
for ein aktiv og målretta næringspolitikk.
For å oppretthalda konkurransekrafta
til norsk næringsliv, er det avgjerande med orden i økonomien og
difor må det ikkje førast ein for ekspansiv budsjettpolitikk.
I tillegg må det, innafor det handlingsrommet me har, etablerast
et sett av verkemidlar, ordningar og programmer som legg til rette
for nyskaping og nyetableringar, og som kan nyttast på ulike
stadium i ein in-novasjons- og nyskapingsprosess.
Komiteen viser til at Noreg er
ein stor maritim nasjon og har eit av verdens beste maritime miljø,
noko som mellom anna den næringsklynga som har utvikla seg
og den høgt kompetente verfts- og leverandørindustrien
synar. Næringa opplever auka internasjonal konkurranse,
og det er ein stor utfordring å bevara den maritime kompetansen. Komiteen understrekar såleis
behovet av å oppretthalde og vidareutvikla stabile konkurransevilkår
for næringa, gjennom å sikre gode rammevilkår
for reiarlaga og for norske sjøfolk.
Komiteen synar til at til at
utbygging av breiband er viktig for verdiskaping i næringslivet
og modernisering av offentlig sektor. Utbygging av breiband til heile
landet er utgangspunktet for framtidas distriktspolitikk. Komiteen merker
seg at HØYKOM-distrikt får en større
andel av potten. Dette er positivt.
Komiteen meinar det er nødvendig
med tiltak som legg til rette for utbygging av breiband i områder
det ikkje er kommersielt grunnlag for slik utbygging, i tillegg
til at privat og offentleg etterspørsel etter breiband
stimulerast gjennom offentlege verkemiddel.
Komiteen meinar det
er viktig at matvaretryggleik vert prioritert, og at ein innan landbrukspolitikken
har stor fokus på trygg mat av god kvalitet. Dette krev
eit forbrukarretta landbruk som legg til rette for auka mangfald
og nyskaping. Dette er òg viktig for å trygga grunnlaget
for det norske landbruket i åra framover. Komiteen støtter
såleis opprettinga av mattilsynet, og målet om
eit økologisk landbruk.
Det er etter komiteen sitt syn
viktig å nytte verkemidlar som legg til rette for at jordbruket
gis høve til sysselsetting og inntekt. Dette er viktig
for landbruket sitt bidrag til busetting og sysselsetting i distrikta.
Samstundes er det viktig med tiltak som bidreg til omstillingar
i heile matvarekjeda og forenkling av virkemiddelbruken.
Komiteen synar til at internasjonale
avtaleverk og marknadsforhold, mellom anna WTO og EØS, påverkar
handlingsrommet og rammevilkåra for den nasjonale mat-
og landbrukspolitikken. Komiteen vil understreka
kor viktig det er at Regjeringa i dei pågåande
WTO-forhandlingane aktivt bidrar til at handlingsrommet vert størst
mogeleg, samstundes som det er naudsynt, innenfor den ferdigforhandla
avtala, å føre ein aktiv norsk landbrukspolitikk
for framtida.
Komiteen legg stor
vekt på at Noreg har eit fortrinn innan fiskeri og havbruk,
og komiteen understrekar at potensialet for verdiskaping
i marin sektor er stort. Komiteen meiner marin sektor
er ein av dei sektorane ein bør bygge opp under i framtida.
Ein lønsam fiskeri- og havbruksnæring kan bidra
til å sikre busetting og verdiskaping i heile landet.
Komiteen peikar på at
fiskeripolitikken må baserast på ein berekraftig
forvaltning, der omsyn til bestanden og til næringsutøvarane
vert ivareteke. Det må i den samanhang førast
ein effektiv og målretta kontroll.
For å unngå store ulykker
langs kysten, er det viktig med auka fokus og auka innsats innan
den maritime trafikkontrollen.
90-poster behandles av
finanskomiteen utenfor rammesystemet
Kap. | Post | Formål: | St.prp. nr.
1
(2004-2005) | | St.prp. nr.
1
(2004-2005)
med Tillegg nr. 1 |
| | | | | |
Utgifter i hele kroner: |
Nærings- og handelsdepartementet |
900 | | Nærings-
og handelsdepartementet (jf. kap. 3900) | 187 950
000 | | 187 950
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 133 700 000 | | 133 700 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 33 050 000 | | 33 050 000 |
| 70 | Tilskudd til internasjonale
organisasjoner | 17 500 000 | | 17 500 000 |
| 72 | Tilskudd til beredskapsordninger
| 3 700 000 | | 3 700 000 |
901 | | Styret
for det industrielle rettsvern (jf. kap. 3901) | 180 700
000 | | 180 700
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 180 700 000 | | 180 700 000 |
902 | | Justervesenet
(jf. kap. 3902) | 71 800
000 | | 71 800
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 70 050 000 | | 70 050 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| 1 750 000 | | 1 750 000 |
903 | | Norsk
Akkreditering (jf. kap. 3903) | 17 800
000 | | 17 800
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 17 800 000 | | 17 800 000 |
904 | | Brønnøysundregistrene
(jf. kap. 3904) | 240 600
000 | | 240 600
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 186 900 000 | | 186 900 000 |
| 22 | Forvaltning av Altinn-løsningen, kan overføres | 53 700 000 | | 53 700 000 |
905 | | Norges
geologiske undersøkelse (jf. kap. 3905) | 141 100
000 | | 141 100
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 105 000 000 | | 105 000 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| 36 100 000 | | 36 100 000 |
906 | | Bergvesenet
med Bergmesteren for Svalbard
(jf. kap. 3906) | 15 000
000 | | 15 000
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 10 500 000 | | 10 500 000 |
| 30 | Sikrings- og miljøtiltak, kan overføres | 4 500 000 | | 4 500 000 |
907 | | Sjøfartsdirektoratet
(jf. kap. 3907) | 280 600
000 | | 280 600
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 226 300 000 | | 226 300 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| 6 200 000 | | 6 200 000 |
| 22 | Flytteutgifter, kan overføres | 48 100 000 | | 48 100 000 |
908 | | Skipsregistrene
(jf. kap. 3908) | 8 900
000 | | 8 900
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 8 900 000 | | 8 900 000 |
909 | | Tilskudd
til sysselsetting av sjøfolk | 1 060
000 000 | | 1 060
000 000 |
| 70 | Tilskudd, overslagsbevilgning | 130 000 000 | | 130 000 000 |
| 71 | Tilskudd til fergerederier
i utenriksfart i NOR, overslagsbevilgning | 315 000 000 | | 315 000 000 |
| 72 | Tilskudd til offshorefartøyer
i NOR, overslagsbevilgning | 615 000 000 | | 615 000 000 |
912 | | Bedriftsrettet
informasjonsformidling | 13 150
000 | | 13 150
000 |
| 70 | Tilskudd | 13 150 000 | | 13 150 000 |
913 | | Standardisering | 25 000
000 | | 25 000
000 |
| 70 | Tilskudd | 25 000 000 | | 25 000 000 |
922 | | Romvirksomhet | 317 800
000 | | 317 800
000 |
| 50 | Norsk Romsenter | 29 000 000 | | 29 000 000 |
| 70 | Kontingent i European Space
Agency (ESA) | 88 900 000 | | 88 900 000 |
| 71 | Internasjonal romvirksomhet
| 176 300 000 | | 176 300 000 |
| 72 | Nasjonale følgemidler
| 23 600 000 | | 23 600 000 |
924 | | Internasjonalt
samarbeid og utviklingsprogrammer | 14 500
000 | | 14 500
000 |
| 70 | Tilskudd, kan
overføres | 14 500 000 | | 14 500 000 |
929 | | Bedriftsrettet
kompetanseoverføring | 16 900
000 | | 16 900
000 |
| 70 | Tilskudd | 16 900 000 | | 16 900 000 |
934 | | Internasjonaliseringstiltak | 52 500
000 | | 52 500
000 |
| 70 | Eksportfremmende tiltak, kan overføres | 12 400 000 | | 12 400 000 |
| 73 | Støtte ved kapitalvareeksport
| 40 100 000 | | 40 100 000 |
937 | | Reiselivstiltak | 2 000
000 | | 2 000
000 |
| 71 | Tilskudd til Svalbard Reiseliv
AS | 2 000 000 | | 2 000 000 |
938 | | Omstillingstiltak | 10 500
000 | | 10 500
000 |
| 71 | Omstillingstilskudd til
Sør-Varanger, kan overføres | 10 500 000 | | 10 500 000 |
950 | | Forvaltning
av statlig eierskap (jf. kap. 3950 og 5656) | 11 500
000 | | 11 500
000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 11 500 000 | | 11 500 000 |
953 | | Kings
Bay AS | 13 000
000 | | 13 000
000 |
| 70 | Tilskudd | 13 000 000 | | 13 000 000 |
|
Moderniseringsdepartementet |
1508 | | Spesielle
IT-tiltak | 80 832
000 | | 80 832
000 |
| 21 | Senter for informasjonssikring, kan overføres | 1 965 000 | | 1 965 000 |
| 22 | Samordning av IT-politikken, kan overføres | 8 375 000 | | 8 375 000 |
| 50 | Tilskudd til høyhastighetskommunikasjon, kan overføres | 69 092 000 | | 69 092 000 |
| 70 | Tilskudd til elektronisk
samhandling og forenkling
av forretningsprosesser | 1 400 000 | | 1 400 000 |
1509 | | Internasjonalt
samarbeid og utviklingsprogrammer | 7 500
000 | | 7 500
000 |
| 70 | Tilskudd, kan
overføres | 7 500 000 | | 7 500 000 |
|
Statsbankene |
2421 | | Innovasjon
Norge (jf. kap. 5325 og 5625) | 997 200
000 | | 1 000
500 000 |
| 50 | Innovasjon - prosjekter,
fond | 85 000 000 | | 85 000 000 |
| 51 | Tapsfond, såkornkapitalfond
| 195 500 000 | | 195 500 000 |
| 70 | Bedriftsutvikling og administrasjon
| 310 000 000 | | 310 000 000 |
| 71 | Internasjonalisering, profilering
og innovasjon -
programmer, kan overføres | 248 600 000 | | 248 600 000 |
| 72 | Forsknings- og utviklingskontrakter, kan overføres | 157 500 000 | | 157 500 000 |
| 74 | Tilskudd til dekning av
tap på eldre lån og garantier | 600 000 | | 600 000 |
| 78 | Administrasjonsstøtte
for distriktsrettede såkornfond | 0 | | 3 300 000 |
| | Sum utgifter
rammeområde 9 | 3
766 832 000 | | 3
770 132 000 |
Inntekter i hele kroner: |
Inntekter under departementene |
3900 | | Nærings-
og handelsdepartementet (jf. kap. 900) | 3 050
000 | | 3 050
000 |
| 1 | Salgsinntekter fra beredskapslagre
| 1 600 000 | | 1 600 000 |
| 2 | Ymse inntekter | 20 000 | | 20 000 |
| 3 | Salgsinntekter | 1 430 000 | | 1 430 000 |
3901 | | Styret
for det industrielle rettsvern (jf. kap. 901) | 178 400
000 | | 178 400
000 |
| 1 | Patentavgifter | 119 000 000 | | 119 000 000 |
| 2 | Varemerkeavgifter | 45 000 000 | | 45 000 000 |
| 3 | Mønsteravgifter
| 2 200 000 | | 2 200 000 |
| 4 | Forskjellige avgifter | 4 700 000 | | 4 700 000 |
| 5 | Inntekt av informasjonstjenester
| 7 400 000 | | 7 400 000 |
| 6 | Diverse inntekter | 100 000 | | 100 000 |
3902 | | Justervesenet
(jf. kap. 902) | 51 650
000 | | 51 650
000 |
| 1 | Justergebyrer | 42 100 000 | | 42 100 000 |
| 3 | Kontroll- og godkjenningsgebyr
| 7 800 000 | | 7 800 000 |
| 4 | Oppdragsinntekter | 1 750 000 | | 1 750 000 |
3903 | | Norsk
Akkreditering (jf. kap. 903) | 15 700
000 | | 15 700
000 |
| 1 | Gebyrinntekter og andre
inntekter | 15 700 000 | | 15 700 000 |
3904 | | Brønnøysundregistrene
(jf. kap. 904) | 411 000
000 | | 411 000
000 |
| 1 | Gebyrinntekter | 396 700 000 | | 396 700 000 |
| 2 | Oppdragsinntekter og andre
inntekter | 14 300 000 | | 14 300 000 |
3905 | | Norges
geologiske undersøkelse (jf. kap. 905) | 36 100
000 | | 36 100
000 |
| 1 | Oppdragsinntekter | 11 900 000 | | 11 900 000 |
| 2 | Tilskudd til samfinansieringsprosjekter
| 24 200 000 | | 24 200 000 |
3906 | | Bergvesenet
med Bergmesteren for Svalbard
(jf. kap. 906) | 1 200
000 | | 1 200
000 |
| 1 | Produksjonsavgifter mv.
. | 1 200 000 | | 1 200 000 |
3907 | | Sjøfartsdirektoratet
(jf. kap. 907) | 151 900
000 | | 151 900
000 |
| 1 | Gebyrer for skip og offshoreinstallasjoner
i NOR | 100 500 000 | | 100 500 000 |
| 2 | Maritime personellsertifikater
| 8 000 000 | | 8 000 000 |
| 3 | Diverse inntekter | 100 000 | | 100 000 |
| 4 | Gebyrer for skip i NIS
| 40 000 000 | | 40 000 000 |
| 5 | Inntekter av velferdstiltak
| 3 300 000 | | 3 300 000 |
3908 | | Skipsregistrene
(jf. kap. 908) | 11 400
000 | | 11 400
000 |
| 1 | Gebyrer NOR | 6 200 000 | | 6 200 000 |
| 2 | Gebyrer NIS | 5 200 000 | | 5 200 000 |
3939 | | Støtte
til skipsbygging (jf. kap. 939) | 40 000
000 | | 40 000
000 |
| 50 | Tilbakeføring
fra fond for støtte ved skipskontrakter | 40 000 000 | | 40 000 000 |
3961 | | Selskaper
under NHDs forvaltning
(jf. kap. 2426 og 5609) | 234 900
000 | | 234 900
000 |
| 70 | Garantiprovisjon, Statkraft
SF | 226 600 000 | | 226 600 000 |
| 71 | Garantiprovisjon, SIVA
SF | 4 900 000 | | 4 900 000 |
| 72 | Låneprovisjon,
SIVA SF | 3 400 000 | | 3 400 000 |
5325 | | Innovasjon
Norge (jf. kap. 2421 og 5625) | 57 400
000 | | 57 400
000 |
| 50 | Tilbakeføring
fra landsdekkende innovasjonsordning | 5 000 000 | | 5 000 000 |
| 70 | Låne- og garantiprovisjoner
| 52 400 000 | | 52 400 000 |
|
Renter og utbytte mv. |
5609 | | Renter
fra selskaper under NHDs forvaltning
(jf. kap. 2426 og 3961) | 98 400
000 | | 98 400
000 |
| 80 | Renter, SIVA SF | 46 800 000 | | 46 800 000 |
| 81 | Renter, Statkraft SF | 51 600 000 | | 51 600 000 |
| | Sum inntekter
rammeområde 9 | 1
291 100 000 | | 1
291 100 000 |
| | Netto
rammeområde 9 | 2 475
732 000 | | 2 479
032 000 |
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Nærings-
og handelsdepartementet i 2005 kan:
overskride
bevilgningen under | mot tilsvarende
merinntekter under |
kap. 900 post 1 | kap. 3900 postene 1 og
2 |
kap. 900 post 21 | kap. 3900 post 2 |
kap. 901 post 1 | kap. 3901 postene 1, 2
og 6 |
kap. 902 post 1 | kap. 3902 postene 1 og
3 |
kap. 902 post 21 | kap. 3902 post 4 |
kap. 903 post 1 | kap. 3903 post 1 |
kap. 904 post 1 | kap. 3904 post 2 |
kap. 905 post 21 | kap. 3905 postene 1 og
2 |
kap. 907 post 1 | kap. 3907 post 3 |
kap. 907 post 21 | kap. 3907 post 5 |
kap. 907 post 22 | kap. 3907 post 3 |
III
Tap på garantier
Stortinget samtykker i at Nærings-
og handelsdepartementet i 2005 uten bevilgning kan utgiftsføre
fastslåtte tap på garantier for lån til
miljøverntiltak til NOAH Holding AS under kap. 945 NOAH
Holding AS, post 70 Dekning av garantiansvar for miljøvernlån.
IV
Fullmakt til å overskride
Stortinget samtykker i at Nærings-
og handelsdepartementet i 2005 kan overskride bevilgningen under kap.
950 Forvaltning av statlig eierskap, post 21 Spesielle driftsutgifter,
til dekning av meglerhonorarer og utgifter til faglig bistand ved
salg av statlige aksjeposter, samt andre endringer som kan få betydning
for eierstrukturen i selskapene.
V
Fullmakt til å utgiftsføre
uten bevilgning
Stortinget samtykker i at Nærings-
og handelsdepartementet i 2005:
1. kan utgiftsføre
utbetalinger knyttet til utførte pålagte miljøtiltak
etter virksomheten i Raufoss ASA innenfor gitt garantiramme på 50
mill. kroner uten bevilgning under nytt kap. 960 Raufoss ASA, post
71 Refusjon for miljøtiltak.
2. får forlenget fullmakt til å utgiftsføre
kjøp av aksjer i DnB NOR ASA uten bevilgning under kap.
950 Forvaltning av statlig eierskap, post 96 Aksjer, slik at den
statlige eierandelen i DnB NOR kan utgjøre 34 pst.
VI
Tilsagnsfullmakt
Stortinget samtykker i at Nærings-
og handelsdepartementet i 2005 kan:
Kap. | Post | Betegnelse | Samlet ramme |
2421 | | Innovasjon Norge | |
| 72 | Forsknings- og utviklingskontrakter
| 100 mill. kroner |
2. gi Eksportfinans
ASA tilsagn om statlig dekning av framtidig underskudd på avregningskontoen
for eksisterende eksportkredittordning, den såkalte 108-ordningen.
Fullmakten gjelder for samlede framtidige underskudd som oppstår
som følge av tilsagn om lån fram til 31. desember
2005. Fullmakten har som forutsetning at:
a) Eksportfinans
ASA fram til 31. desember 2005 kan gi tilsagn om lån ved
eksport av kapitalvarer og skip til de gunstigste rentevilkår
og kredittider som OECD (Consensus-reglene) tillater.
b) de enkelte innlån til Eksportfinans
ASA under ordningen må godkjennes av Nærings-
og handelsdepartementet. Nærings- og handelsdepartementet
kan for øvrig utarbeide nærmere retningslinjer
for ordningen.
VII
Fullmakt til å inngå forpliktelser
utover gitt bevilgning
Stortinget samtykker i at Nærings-
og handelsdepartementet i 2005 kan inngå forpliktelser
for inntil 7,5 mill. kroner til utredninger o.l. utover gitt bevilgning
under kap. 900 Nærings- og handelsdepartementet, post 21
Spesielle driftsutgifter.
VIII
Garantifullmakt
Stortinget samtykker i at Nærings-
og handelsdepartementet i 2005 kan gi Innovasjon Norge fullmakt
til å gi tilsagn om nye garantier for inntil 40 mill. kroner
for lån til realinvesteringer og driftskapital,
men slik at total ramme for nytt og gammelt ansvar ikke overstiger 400
mill. kroner.
IX
Dekning av forsikringstilfelle
Stortinget samtykker i at Nærings-
og handelsdepartementet i 2005 kan:
1. gi tilsagn til Institutt
for energiteknikk og Statsbygg om dekning av forsikringsansvar for
inntil 60 000 000 spesielle trekkrettigheter (SDR) overfor tredjeperson
for instituttets og Statsbyggs ansvar etter lov 12. mai 1972 nr.
28 om atomenergivirksomhet kapittel III.
2. inngå avtaler om forsikringsansvar
under ny beredskapsordning for statlig varekrigsforsikring
innenfor en totalramme for nytt og gammelt ansvar på 1 000
mill. kroner.
X
Utlånsfullmakt
Stortinget samtykker i at Nærings-
og handelsdepartementet i 2005 kan gi Innovasjon Norge fullmakt
til å gi tilsagn om nye landsdekkende risikolån
på inntil 100 mill. kroner.
XI
Fullmakter vedrørende
Norsk Romsenter
Stortinget samtykker i at Nærings-
og handelsdepartementet i 2005 kan gi Norsk Romsenter fullmakt til å:
1. selge andeler i selskaper
hvor institusjonen forvalter eierandeler, og kjøpe
andeler i nye selskaper.
2. benytte utbytte fra selskaper hvor institusjonen
forvalter eierandeler og inntekter fra salg av andeler
i slike selskaper til romrelatert virksomhet, herunder kjøp
av andeler i nye selskaper.
Ved Stortingets vedtak 25. november 2004 er
netto utgiftsramme for rammeområde 9 fastsatt til kr 2
510 532 000. Dette er en økning på kr 31 500 000
i forhold til framlegget fra Regjeringen i St.prp. nr. 1 (2004-2005)
med St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2004-2005).
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti mener at Samarbeidsregjeringens
budsjettforslag for 2005 er et offensivt budsjett for arbeidsplasser,
velferd og fornyelse. Disse medlemmer viser til at
forslaget viderefører satsingen på bedre generelle
rammebetingelser for næringslivet. Et livskraftig og internasjonalt
konkurransedyktig næringsliv er en forutsetning for fremtidig
velferd og vekst. Regjeringen viderefører en økonomisk
politikk som har bidratt til lavere rente og kronekurs, og moderat
lønnsvekst. Dette er grunnleggende for å styrke verdiskapingen
i konkurranseutsatt sektor og dermed bidra til økt sysselsetting. Disse
medlemmer vil understreke Regjeringens satsing på fornyelse
og viser til Regjeringens prioritering av en aktiv og målrettet innovasjonspolitikk
som bl.a. inkluderer entreprenørskap og infrastruktur.
Disse medlemmer viser til at
det hittil i år er etablert 23 000 nye foretak. Dette viser
at Samarbeidsregjeringens stødige og målrettete økonomiske politikk
virker.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen oppnår målet om at veksten i statens
utgifter ikke skal være større enn den forventede
veksten for fastlands-BNP. Næringspolitikken består
av mange elementer som må ses i sammenheng. Disse
medlemmer viser til Regjeringens satsing på bedre
rammebetingelser i form av et mer konkurransedyktig skatte- og avgiftsnivå, økt satsing
på forskning, sterkere satsing på innovasjon, nyskaping
og arbeidet for forenkling og samordning for å lette bedriftenes
hverdag.
Disse medlemmer vil også understreke
Regjeringens oppfølging av St.meld. nr. 31 (2003-2004)
Vilje til vekst - for norsk skipsfart og de maritime næringer, i
forslaget til budsjett som følger opp de målsettinger som
legges i meldingen. Det er også satt ned et utvalg som
har sett på hvordan NIS-flagget kan bli mer konkurransedyktig.
I tillegg skal nå et ekspertutvalg gå gjennom
den norske rederibeskatningen. Nedtrapping av formuesskatten med
sikte på avvikling i løpet av 2006 og 2007 vil
også ha stor betydning for denne næringen. Når
det gjelder sysselsettingen av norske sjøfolk foreslår
Regjeringen å videreføre gjeldende støtteordninger
i 2005 med en bevilgning på 1 060 mill. kroner. Dette er
bevilgninger som er høyere enn noen annen regjering tidligere
har fremmet. Dette bidrar til å sikre rekrutteringen av
norske sjøfolk og gi skipsfarten konkurransedyktige betingelser.
På denne måten vil næringens
bedrede konkurransevilkår, gode støtteordninger, økt
satsing på innovasjon i kombinasjon med den opparbeidede
maritime kunnskapsbase vi besitter, gi oss arbeidsplasser og konkurransefortrinn
av stor betydning for vår verdiskaping både i
dag og i fremtiden.
Disse medlemmer viser til satsingen
på landsdekkende såkornfond i universitetsbyene
Trondheim, Stavanger, Bergen og Oslo. Hver av disse fondene er på 333
mill. kroner og skal være med å finansiere tidligfase
av prosjekter og å skape et miljø mellom forsk-ningsmiljøene
og næringslivet for kommersialisering av ideer og satsinger.
Regjeringens satsing på såkorn/venture
skal legge til rette for å få opp de spennende
og gode prosjektene som vi skal bygge vår fremtidige velferd
på.
Disse medlemmer viser til at
den samlede satsingen på utvikling og forskning er i tråd
med målsettingene i Sem-erklæringen. Regjeringen
viderefører satsingen på ordningen med skattefradrag
for bedriftenes utgifter til forskning og utvikling (SkatteFUNN).
Forskningsfondet utgjør nå 36 mrd. kroner, FOU-satsingen under
Samarbeidsregjeringen har økt med 2,8 mrd. kroner og SkatteFUNN-ordningen
ligger neste år an til å gi et skattefradrag på ca.
1,8 mrd. kroner. Samlet sett viser dette en sterk satsing på et
fremtidsrettet og konkurransedyktig næringsliv. Dette er
for å bidra til å gjøre norske bedrifter
bedre rustet for konkurranse i et stadig mer kunnskapsbasert næringsliv.
Disse medlemmer ønsker
også å vise til at den næringsrettede
forskningen for første gang er over 3 mrd. kroner og at
Regjeringen i sitt budsjettforslag foreslår en økning
på mer enn 60 pst. til petroleumsforskning. Dette viser
at Samarbeidsregjeringen satser på forskning og utvikling
for å skape økonomisk vekst i landet.
Disse medlemmer viser til Regjeringens
mål om å gjøre det enklere å starte
opp og drive bedrifter. Arbeidet med elektronisk innrapportering
fra næringslivet (AltInn-prosjektet) er en prioritert del
av forenklings- og samordningsarbeidet. Regjeringen vil jobbe
videre med å innføre elektronisk signatur som
vil gi næringslivet en enklere hverdag i tillegg til andre prosjekter
som skal gjøre hverdagen for næringslivet enklere.
Disse medlemmer viser også til
at for å fremme vekst og utvikling må det utvikles
nye ideer, prosesser og produkter som er viktige innsatsfaktorer
for å styrke næringslivets konkurranseevne og
lønnsomhet i hele landet. Det legges derfor opp til å styrke
innsatsen for nyskaping blant entreprenører, i innovasjonsmiljøer, internasjonale
vekstbedrifter og i norsk reiseliv.
Disse medlemmer mener at dette
er et budsjett for fortsatt vekst og utvikling som legger grunnlaget for
den videre velferden i landet vårt.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil
understreke at en aktiv og målrettet næringspolitikk
er viktig for å nå målet om arbeid for
alle og høy verdiskapning. Disse medlemmer viser
til at det nå er registrert 90 000 arbeidsledige mennesker
og at arbeidsledigheten har bitt seg fast på et høyt
nivå, til tross for at norsk økonomi er ute av
nedgangsperioden og veksten tiltar.
Disse medlemmer mener derfor
det er nødvendig med en sterkere innsats innen forskning
og utvikling og en sterkere innsats for å få ledige
tilbake i arbeid, enn det Regjeringen legger opp til. Disse medlemmer foreslår
derfor tiltak og bevilgninger på i alt 3,5 mrd. kroner
til arbeid, næringsutvikling og samferdsel for å sikre
eksisterende arbeidsplasser og skape nye. Dette omfatter blant annet
midler til innovasjon og nyskaping, bedre regleverk for permittering, støtte
til norske sjøfolk gjennom utvidelse av nettolønnsordningen
og videreføring av NOX-reduksjonsprogrammet.
Disse medlemmer mener det er
riktig og nødvendig å satse langsiktig og systematisk
innenfor næringer der vi har gode forutsetninger for å lykkes, fordi
Norge har god tilgang på naturressurser eller ha utviklet
spesiell kompetanse. De fleste av disse næringene er konkurranseutsatte,
og det er viktig å har en del konkurranseutsatt virksomhet
for å bevare balansen i utenriksøkonomien på lang
sikt.
Disse medlemmer vil øke
bevilgningen til Innovasjon Norge. Det er fortsatt mangel
på risikovillig kapital i norsk næringsliv. For å skape
vekst og nye arbeidsplasser mener disse medlemmer at
staten må bidra med å avlaste risikoen i oppstartsfasen. Disse
medlemmer vil derfor bevilge i alt 158 mill. kroner mer
enn det Regjeringen forslår til Innovasjon Norges
programmer for forsknings- og utviklingskontrakter, lån,
garantier, stipender og veiledning til bedrifter i idé-,
utviklings-, kommersialiserings- og internasjonaliseringsfasen,
kulturbasert næringsutvikling og Innovasjon Møbel,
profilering av Norge som reisemål i utlandet, marint innovasjonsprogram
og regional utvikling. I tillegg vil disse medlemmer utvide
den nye landsdekkende såkornordningen.
Disse medlemmer mener SIVA må få større mulighet
til å bidra til å skape flere arbeidsplasser gjennom
større rammer enn det Regjeringen legger opp til. Disse
medlemmer mener en omgjøring av statskasselån
til egenkapital bør tas i forbindelse med 2005-budsjettet.
I tillegg mener disse medlemmer at lånerammen
fortsatt bør være på 970 mill. kroner,
for ikke å begrense SIVAs investeringsmuligheter.
Disse medlemmer vil ruste opp
skipsflåten gjennom å videreføre NOx-reduksjonsprogrammet og bevilger 5 mill.
kroner til å videreføre dette programmet i 2005.
Disse medlemmer viser til at
Norge er en av verdens største skipsfartsnasjoner, og den
norske maritime klyngen er en av de mest komplette i verden. Sektoren
sysselsetter tusenvis av personer, og mange av disse bor i distriktene.
For at den norske maritime næringen skal opprettholde sin
posisjon, må den ha omtrent de samme rammevilkår
som i land vi konkurrerer med. Disse medlemmer vil
videreføre de eksisterende ordningene for norske rederi
og sjøfolk og foreslår samtidig å utvide
nettolønnsordningen til å gjelde alle norske sjøfolk
om bord på konkurranseutsatte skip i NOR, bl.a. fraktefartøy,
lasteskip, brønnbåter, taubåter og slepe-
og bergningsfartøy.
Disse medlemmer viser til at
bredbånd er viktig for verdiskaping i næringslivet,
for distriktene, og for modernisering av offentlig sektor med særlig
vekt på skole, kommuneadministrasjon og helse. Utbygging
av bredbånd kan blant annet skje gjennom at konkurransen
i markedet styrkes og ved at den offentlige etterspørselen
stimuleres, men markedsbasert utbygging alene er ikke tilstrekkelig.
Derfor mener disse medlemmer det er nødvendig å iverksette
tiltak som legger til rette for bredbåndsutbygging i områder
hvor det ikke er kommersielt grunnlag for et bredbåndstilbud. Disse
medlemmer går inn for å øke bevilgningen til
utbygging av bredbånd gjennom HØYKOM med 10 mill.
kroner utover Regjeringens forslag. Disse medlemmer understreker
at offentlige virkemidler også må gå til
utbytting av nettet og mener utbygging av infrastruktur fortsatt
må inngå i søkegrunnlaget til HØYKOM-midler.
Disse medlemmer mener det er
bekymringsfullt at så mange bedrifter i stor grad flytter
produksjon ut av Norge. Disse medlemmer understreker
at det aktivt må markedsføres verdien av etablering
og produksjon i Norge, for å hindre utflagging og sikre nyetablering.
Disse medlemmer viser til vedtak
i Stortinget 25. november 2004 om rammeområde 9. Disse medlemmer mener
at vedtatt ramme ikke er akseptabel i forhold til de tiltak som
er nødvendige for å føre en aktiv distrikts-
og næringspolitikk. Da Stortingets budsjettsystem gjør
at det ikke kan fremmes forslag utover vedtatt ramme, vil disse
medlemmer vise til Arbeiderpartiets alternative budsjett
slik det fremkommer i Budsjett-innst. S. I (2004-2005). Disse medlemmer vil
derfor ikke fremme egne forslag innenfor vedtatt ramme.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til utviklingen gjennom de siste 25 år med en kraftig nedbygging
av det konkurranseutsatte næringslivet i Norge. I løpet
av denne perioden er det knapt blitt etablert nye fastlandsbaserte
bedrifter av internasjonalt format, i tillegg viser sammenlikninger at
innovasjonskraften i norsk næringsliv er svakere enn i
mange konkurrentland.
Disse medlemmer vil hevde at
skal utviklingen snus i positiv retning, kreves en ny næringspolitikk
i videste forstand. En slik politikk må omfatte alle rammevilkår
som påvirker næringslivets konkurranseevne.
Disse medlemmer viser til følgende
visjon i Regjeringens visjonsplan:
"Norge skal være et av verdens mest nyskapende land
der bedrifter og mennesker med pågangsmot og skaperevne
har gode muligheter til å utvikle lønnsom virksomhet.
På viktige områder skal Norge ligge i tet internasjonalt
når det gjelder kunnskap, teknologi og verdiskapning."
Disse medlemmer konstaterer imidlertid
at det er et enormt gap mellom visjon og virkelighet. Gjennom de
siste 25 år har det skjedd en systematisk nedbygging av
norsk konkurranseutsatt virksomhet, og mange virksomheter sliter
med omstillingsproblemer. Det er få kunnskapsbedrifter
som skapes og eksporten av høyteknologiske produkter er
lav.
Disse medlemmerdeler
Regjeringensvisjon, men for å lykkes
kreves intet mindre enn en innovasjonsrevolusjon. Da er det nødvendig å endre
et av næringspolitikkens hovedprinsipper fra næringsnøytralitet
til målrettet satsing hvis ambisjonen skal innfris helt
eller delvis. Disse medlemmer minner om at flere
av de land som har lykkes med å etablere en suksessindustri,
så som Finland, Irland og USA, i betydelig grad har skapt
nye spilleregler der etablerte vekstteorier ikke lenger holder for å hevde
seg i konkurransen. Disse medlemmer viser til at
Finlands vei fra en råvarebasert økonomi til å innta
plassen som en av verdens ledende nasjoner i utviklingen av høyteknologi
er et resultat av et intimt samarbeid mellom industri, forskning
og offentlig politikk. Disse medlemmer mener Norge
skal utvikle tilsvarende strategier for å kunne innta en
tetposisjon når det gjelder teknologiutvikling og konkurransekraft.
I en skjerpet global konkurranse er en slik omlegging nødvendig.
Derfor vil disse medlemmer gå inn for at det
skal satses målrettet og langsiktig på områder
der vi har særlige forutsetninger så som biomarin,
energi, offshore, maritim og reiselivssektoren. Gjennom en sterkere
satsing på ulike innovasjonsordninger, eksportrettet virksomhet,
turistmarkedsføring, forsknings- og utviklingskontrakter
og såkorn, venture og strukturfond mener disse medlemmer at
vekstraten vil gjenreises.
Disse medlemmer ser med bekymring
på den manglende kapitaltilgangen til norsk næringsliv spesielt
i tidlig fase så som såkorn- og venturekapital. Den
manglende kapitaltilgangen til norsk næringsliv skyldes
i stor grad at staten legger beslag på betydelige deler
av verdiskapningen som finner sted i privat sektor. Disse
medlemmer stiller seg uforstående til viktigheten
av at det offentlige skal spare store beløp investert i
utlandet mens det eksisterer en betydelig arbeidsledighet. Disse
medlemmer mener betydelige midler bør tilbakeføres
til det private næringslivet her hjemme slik at den etterlengtede
veksten gis større muligheter. Disse medlemmer ønsker
en debatt om hvordan oljeformuen skal disponeres, og at det bør åpnes
for at en større del av denne kan investeres i norske selskaper
blant annet gjennom ulike fond som muliggjør at staten
og private kan investere i felleskap. Disse medlemmer har
forventninger om at det nye innovasjons- og internasjonaliseringsselskapet,
Innovasjon Norge, skal bli en viktig brikke som en del av en aktiv
næringspolitikk.
Disse medlemmer vil hevde at
Fremskrittspartiets budsjett for 2005 vil synliggjøre en
politikk hvor enkelmennesker og bedrifter gis frihet og oppmuntring til
arbeid og innsats. Disse medlemmer vil gi eksempler
på områder innenfor næringskomiteens
ansvarsområde hvor Fremskrittpartiet mener innsatsen må forsterkes
i forhold til Regjeringens budsjettforslag:
– Satsing
på bredbåndsutbygging, basert på bredbåndsteknologi
med tilstrekkelig kapasitet, spesielt i de deler av landet hvor
det ikke er markedsmessig grunnlag for utbygging.
– Opprettholde og styrke hele
det norske maritime miljøet med et høyt antall
norske sjøfolk på norskregistrerte skip gjennom
forslag om å innføre nettolønn for all
konkurranseutsatt skipsfart i NOR.
– Styrking av landsdekkende innovasjonsordning
i det nye innovasjons- og internasjonaliseringsselskapet slik at
mulighetene til å løfte prosjekter styrkes.
– Forslag om et nytt landsdekkende
såkornfond i Stavanger i tillegg til fondene som foreslås
etablert i Oslo, Bergen og Trondheim.
– Forslag om en styrking av Argentum
fondsinvesteringer som et virkemiddel for å bedre risikokapitaltilgangen
til næringslivet.
– Økt satsing på eksportrettet
virksomhet for å bedre konkurransemulighetene i internasjonale markeder.
– Styrket satsing på norsk
reiselivsnæring gjennom økte bevilgninger til
internasjonal markedsføring av Norge som turistland.
– Økte bevilgninger til
statlige utviklingskontrakter. Dette gjelder både offentlige
og industrielle forsk-nings- og utviklingskontrakter som et bidrag
til å styrke nyskapningen og konkurransekraften i næringslivet.
Disse medlemmer mener ovenstående
eksempler synliggjør noen av Fremskrittspartiets forslag
som vil utløse positive krefter i form av arbeidskraft,
kapital, initiativ og skaperevne i næringslivet.
Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiets primære standpunkt vil fremgå i
særmerknader til de enkelte budsjettkapitler og i tabellene
i innstillingen.
Disse medlemmer viser til avtalen
mellom regjeringspartiene Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre og Fremskrittspartiet om statsbudsjettet for 2005, jf. Budsjett-innst.
S. nr. 1 (2004-2005).
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn tilkjennegi subsidiær støtte til bevilgningsforslaget
fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti understreker
at i en innovativ, nyskapende og sunn økonomi er arbeidet
for å forene økt bærekraft og flere arbeidsplasser
et hovedmål. En politisk satsing på et mer innovativt
Norge må derfor følges opp med konkrete og offensive
tiltak.
I Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjettforslag
for 2005 er alle næringsrelaterte prioriteringer presentert.
Sosialistisk Venstreparti vil, innenfor samme ramme som Regjeringens
forslag - bruke 4 mrd. kroner mer enn Regjeringen på næringstiltak.
Sammen med styrking av velferd, utdanning og forskning
vil Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjettforslag gi landet
til sammen 17 000 flere arbeidsplasser, som er viktig i en tid hvor
ledigheten er stabil og høy på grunn av manglende
fokus og innsats fra Regjeringen.
Studier viser at det store flertallet av norske
næringer og bedrifter i første rekke innoverer
gjennom anskaffelse av nytt maskineri. Et viktig element i en offensiv satsing
for innovasjon er dermed å bedre avskrivningsmuligheten
for maskineri og utstyr fra fem til fire år, slik at det
blir mer lønnsomt å investere i nytt og mer moderne
utstyr. Disse medlemmer viser til merknader under
skatteopplegget.
Disse medlemmer viser til at
Stortinget tidligere har vedtatt å øke norsk forskningsnivå opp mot
OECD-nivå innen 2005, målt i FoU som andel av privat
verdiskaping. Regjeringens opplegg innebærer en stans i
arbeidet for dette målet, og for første gang en utflating
av forskningsinnsatsen. I Sosialistisk Venstrepartis alternative
budsjett øker vi derfor samla forskningsinnsats med 1,3
mrd. kroner i forhold til Regjeringen.
Sosialistisk Venstreparti ønsker å styrke
industrielle forsknings- og utviklingskontrakter med 60 mill. kroner,
samt utvide Innovasjon Norges låneramme med 400 mill. kroner
i rentefrie lån. Disse pengene skal gå til program
for miljøteknologi samt et program for distriktsutvikling.
I dag produserer Norge rundt 16 TWh bioenergi,
eller 6 pst. av samla energiproduksjon, i første rekke
i form av ved. Sosialistisk Venstreparti vil ha denne andelen opp
på svensk nivå (10 pst.) innen 2010, gjennom å etablere
en plan for industrialisering av bioenergi. En slik plan kan skape
4 000 nye arbeidsplasser innen foredling, produksjon og bruk av
bioenergi. Disse medlemmerviser
til merknader under Landbruksdepartementets rammeområde,
samt forslag om tiltak for 4 000 nye arbeidsplasser gjennom økt
satsing på bioenergi (Dokument nr. 8:46 (2003-2004)).
Sosialistisk Venstreparti foreslår
at det skal bevilges 2 mill. kroner til koordinering av den private
bredbåndsutbygginga, som i dag skjer i en langt på vei
ukoordinert prosess med en rekke uavhengige aktører. HØYKOM-ordninga
sørger for bredbåndsutbygging til landets kommuner.
Sosialistisk Venstreparti ønsker å styrke denne
ordninga med 31 mill. kroner ifht. Regjeringas forslag.
Det nordiske designmiljøet er på mange
områder verdensledende, og Sosialistisk Venstreparti ønsker å styrke
de norske miljøene og norsk konkurranseevne ved å styrke
området Næringsretta design med 10 mill. kroner.
Sosialistisk Venstreparti er mot nettolønnsordning fordi
rederne bør betale det som god, norsk maritim kompetanse
koster og ikke dytte denne regninga på staten. I 2004 bruker
staten over 1 mrd. kroner på støtte til norske
sjøfolk. Derfor kutter Sosialistisk Venstreparti 315 mill.
kroner i nettolønnsordninga.
Disse medlemmerønsker
en omfattende pakke for grønt reiseliv som består
bl.a. av å styrke kulturminnevernet, legge til rette for økt
friluftsliv, prosjekt for grønt reiseliv, økte
tilskudd til fiskeformål og styrke drift av nasjonalparker.
Sosialistisk Venstreparti har tidligere gått
mot SkatteFUNN-ordningen, og i sine budsjetter erstattet den krone
for krone med tilskuddsordninger. I påvente av en evaluering
av ordningen og av hensyn til forutsigbare rammevilkår
for næringslivet, går Sosialistisk Venstreparti
inn for å beholde dagens ordning med SkatteFUNN.
Disse medlemmerer
positive til at enkeltpersonforetak nå skal innlemmes i
ordningen, og viser til at en samlet komité i Innst. S.
nr. 283 (2002-2003) om virkemidler for et innovativt og nyskapende
næringsliv skrev følgende:
"Komiteen viser til at ulønnet arbeid i
etableringsbedrifter normalt ikke omfattes av gjeldende regelverk for
ordningen med skattefradrag for bedrifters utgifter til forskning
og utvikling. Komiteen ber Regjeringen vurdere om SkatteFUNN-ordningen
kan utvides til å gjelde enkeltmannsforetak, inkludert
landbruk. Komiteen fremmer derfor følgende forslag: Stortinget
ber Regjeringen legge fram en evaluering av SkatteFUNN. I den forbindelse
bes det om at det også vurderes å utvide SkatteFUNN-ordningen til å gjelde
enkeltmannsforetak, inkludert landbruk."
Disse medlemmer vil stenge Halden-reaktoren, fordi
forskningen på Haldenreaktoren styrker den mest forurensende
typen atombrensel MOX. Dette brenslet produseres ved Sellafield-anlegget
i Storbritannia. Produksjonen her fører til store utslipp
av radioaktive stoffer til norske havområder. Norsk Utenrikspolitisk Institutt
har tidligere slått fast at forskningen på MOX i
Halden indirekte bidrar til økt lønnsomhet for
Sellafield-anlegget.
Disse medlemmer vil understreke
at tidligere avtale med regjeringspartiene, sammen med oppfølgende
vedtak i Stortinget om til sammen 1,5 mrd. kroner i fond til næringsutvikling
i næringssvake områder truet med avfolking, ligger
fast. Disse medlemmer forventer at avtale og vedtak
følges opp fra Regjeringen på en skikkelig måte.
I Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett
foreslås det videreføring av nærbutikkstøtta
på 7 mill. kroner. Dette vil bidra til at 90-100 av våre
mest marginale samfunn kan beholde et helt nødvendig tilbud,
og vil dermed bidra til å opprettholde bosetting i de mest spredt
bebygde delene av landet.
Disse medlemmerviser
til at etter budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet er
rammeområde 9 utvidet med 31,5 mill. kroner. Innenfor vedtatt
ramme styrker derfor disse medlemmer Innovasjon Norge
ytterligere med en tilskuddsordning på 152,5 mill. kroner
samt 45 mill. kroner til en satsing på prosjekt for grønt
reiseliv.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Senterpartiet vil foreslå å bevilge i overkant av
1 mrd. kroner mer på Nærings- og handelsdepartementets
budsjett, enn Regjeringens forslag. I tillegg foreslår dette
medlem å tilføre SIVA 100 mill. kroner
i egenkapital utover Regjeringens forslag.
Den samlede næringssatsingen i Senterpartiets
alternative budsjett kommer på om lag 4,5 mrd. kroner, fordelt
på områdene infrastruktur, målrettede
skatte- og avgiftslettelser og bedret kapitaltilgang.
Dette medlem mener at næringsutvikling
og økt verdiskaping er nødvendig for å opprettholde velferdssamfunnet,
bidra til høy sysselsetting og bosetting i alle deler av
landet. Senterpartiet vil derfor ha en målrettet politikk
for næringsutvikling og verdiskaping i dagens kunnskapssamfunn.
Dette forutsetter massiv satsing på forskning og utvikling,
på stimulering av entreprenørskap og etablerervilje
og utvikling av sterke næringsklynger på områder
der Norge har særskilte fortrinn.
Dette medlem vil arbeide for
en nasjonal næringslivsstrategi der en systematisk legger
til rette for å videreutvikle næringslivet i hele
landet med utgangspunkt i naturressurser, kapitalstyrke og kunnskap.
Dette innebærer at prinsippet om næringsnøytralitet
må vike til fordel for satsing på klart definerte
områder.
Dette medlem mener at Samarbeidsregjeringens ensidige
satsing på generelle rammevilkår, (næringsnøytralitet) økt
privat forbruk og altfor stramme økonomiske rammer for
kommuneøkonomien og offentlig sektor, har bidratt til å holde
ledigheten høy. Vi opplever på sett og vis "jobless
growth"; en konsumfest som ikke i tilstrekkelig grad går
i hop med nyskaping, nye satsinger og nye jobber.
Dette medlem viser til Senterpartiets
alternative budsjett for 2005, der en offensiv næringspolitikk, økte bevilgninger
til kommunesektoren og en sterk vektlegging av finanspolitikken
til sammen bidrar til å skape 10 000 nye jobber, ifølge
Statistisk sentralbyrå.
En moderne og velfungerende infrastruktur er
en forutsetning for arbeidsplasser og utvikling i hele landet. Avstandskostnader
gir bedrifter lokalisert langt fra markedet dårligere konkurransevilkår.
Transportkostnadene for næringslivet må derfor
reduseres.
Dette medlem vil på denne
bakgrunn foreslå en samferdselssatsing på 1,3
mrd. kroner og viser til rammeområde 18 der denne satsingen
framgår. Videre vil dette medlem styrke
bevilgningene til HØYKOM med 100 mill. kroner, som kan
bidra til å gjøre breibandsteknologi tilgjengelig
i alle deler av landet.
Dette medlem vil stimulere
til aktivt, langsiktig og byggende eierskap. Derfor vil dette
medlem ha et skattesystem som stimulerer til sparing og
investering fremfor forbruk.
Dette medlem viser til at Senterpartiet
i sitt alternative budsjett fremmer følgende endringer
i skattereglene: Permitteringsreglene endres ikke, det
betyr en lettelse for næringslivet på 393 mill.
kroner. Arveavgift på næringsformue fjernes. Jordbruksfradraget
heves med 10 000 kroner og fiskerifradraget heves til 100 000 kroner.
Videre vil dette medlem redusere avgifter og gebyr
til mattilsynet med 135 mill. kroner. Dette medlem foreslår
videre å frita nyetablerere for registreringsavgift i Brønnøysundregisteret.
Nettolønnsordningen utvides til å omfatte alle
sjøfolk i konkurranseutsatt fart i NIS og NOR. Dette medlem vil
også gå imot Regjeringens forslag til kontrollavgift
for fiskeflåten og reduseres avgiftene på havbruk
med 5 mill. kroner.
God tilgang på kapital og en befolkning
med et utdanningsnivå som er blant verdens høyeste
er noen av landets fremste fortrinn sammenlignet med de fleste andre
land.
For å utnytte denne kompetansen med
sikte på å bidra til nyskaping og innovasjon,
vil dette medlem foreslå at det settes av
200 mill. kroner til å etablere en gründerbank, øke
bevilgningene til forsknings- og utviklingskontrakter med 75 mill.
kroner, øke egenkapitalen til SIVA med 100 mill. kroner
og øke bevilgningene til kommunale næringsfond
med 100 mill. kroner. Dette medlem vil også foreslå 300 mill.
kroner mer enn Regjeringens forslag til fylkeskommunal næringsutvikling.
Dette medlem vil peke på det
enorme verdiskapingspotensialet i marin sektor. For å utnytte
dette vil dette medlem blant annet foreslå at
det bevilges 100 mill. kroner til et verdiskapingsprogram for fersk fisk
og doble bevilgningen til marint innovasjonsprogram med 10 mill.
kroner. Dette medlem vil fortsette ordningen med
tapsfond for garantier øremerket fiskerinæringen
og foreslår en bevilgning på 80 mill. kroner.
Bevilgningene til fiskeriformål økes med 40 mill.
kroner og for å sikre driften av forskningsfartøyene økes
denne bevilgningen med 10 mill. kroner i Senterpartiets opplegg
til alternativt statsbudsjett.
Turistnæringen er verdens raskest voksende
næring internasjonalt. For at Norge skal få kunne
ta del i denne veksten, vil dette medlem øke
bevilgningen til profilering av norsk reiseliv med 100 mill. kroner.
Dette medlem fremmer ikke forslag
innenfor rammen.
Tabellen viser budsjettforslaget
fra Høyre og Kristelig Folkeparti innenfor vedtatt ramme,
jf. Budsjett-innst. S. I (2004-2005) og primærbudsjettene
til Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet slik de framkommer i finansinnstillingen. Avvik
i forhold til Regjeringens forslag i parentes.
Kap. | Post | Formål: | St.prp. nr.
1 med Tl. nr. 1 | H, KrF | A | FrP | SV | Sp |
| | | | | | | | |
Utgifter rammeområde 9 (i hele tusen
kroner) |
900 | | Nærings-
og handelsdepartementet
(jf. kap. 3900) | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 133 700 | 133 700 (0) | 133 700 (0) | 122 700 (-11
000) | 123 700 (-10
000) | 133 700 (0) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 33 050 | 33 050 (0) | 33 050 (0) | 29 050 (-4
000) | 33 050 (0) | 33 050 (0) |
| 70 | Tilskudd til internasjonale organisasjoner | 17 500 | 17 500 (0) | 17 500 (0) | 17 500 (0) | 17 500 (0) | 17 500 (0) |
| 72 | Tilskudd til beredskapsordninger | 3 700 | 3 700 (0) | 3 700 (0) | 3 700 (0) | 3 700 (0) | 3 700 (0) |
901 | | Styret
for det industrielle rettsvern (jf. kap. 3901) | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 180 700 | 180 700 (0) | 180 700 (0) | 164 700 (-16
000) | 180 700 (0) | 180 700 (0) |
902 | | Justervesenet
(jf. kap. 3902) | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 70 050 | 70 050 (0) | 70 050 (0) | 58 050 (-12
000) | 70 050 (0) | 70 050 (0) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 1 750 | 1 750 (0) | 1 750 (0) | 1 750 (0) | 1 750 (0) | 1 750 (0) |
903 | | Norsk
Akkreditering
(jf. kap. 3903) | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 17 800 | 17 800 (0) | 17 800 (0) | 17 800 (0) | 17 800 (0) | 17 800 (0) |
904 | | Brønnøysundregistrene (jf.
kap. 3904) | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 186 900 | 186 900 (0) | 186 900 (0) | 186 900 (0) | 186 900 (0) | 186 900 (0) |
| 22 | Forvaltning av Altinn-løsningen | 53 700 | 53 700 (0) | 53 700 (0) | 53 700 (0) | 53 700 (0) | 53 700 (0) |
905 | | Norges
geologiske undersøkelse (jf. kap. 3905) | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 105 000 | 105 000 (0) | 105 000 (0) | 105 000 (0) | 105 000 (0) | 105 000 (0) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 36 100 | 36 100 (0) | 36 100 (0) | 36 100 (0) | 36 100 (0) | 36 100 (0) |
906 | | Bergvesenet
med Bergmesteren for Svalbard (jf. kap. 3906) | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 10 500 | 10 500 (0) | 10 500 (0) | 10 500 (0) | 10 500 (0) | 10 500 (0) |
| 30 | Sikrings- og miljøtiltak | 4 500 | 4 500 (0) | 4 500 (0) | 4 500 (0) | 4 500 (0) | 4 500 (0) |
907 | | Sjøfartsdirektoratet
(jf. kap. 3907) | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 226 300 | 226 300 (0) | 226 300 (0) | 226 300 (0) | 226 300 (0) | 226 300 (0) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 6 200 | 6 200 (0) | 8 500 (+2
300) | 6 200 (0) | 6 200 (0) | 6 200 (0) |
| 22 | Flytteutgifter | 48 100 | 48 100 (0) | 48 100 (0) | 48 100 (0) | 48 100 (0) | 48 100 (0) |
| 72 | NOX-reduksjons-
programmet | 0 | 0 (0) | 5 000 (+5
000) | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) |
908 | | Skipsregistrene
(jf. kap. 3908) | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 8 900 | 8 900 (0) | 8 900 (0) | 8 900 (0) | 8 900 (0) | 8 900 (0) |
909 | | Tilskudd
til sysselsetting av sjøfolk | | | | | | |
| 70 | Tilskudd | 130 000 | 130 000 (0) | 325 000 (+195
000) | 380 000 (+250
000) | 130 000 (0) | 355 000 (+225
000) |
| 71 | Tilskudd til fergerederier
i utenriksfart i NOR | 315 000 | 315 000 (0) | 315 000 (0) | 315 000 (0) | 0 (-315
000) | 315 000 (0) |
| 72 | Tilskudd til offshorefartøyer
i NOR | 615 000 | 615 000 (0) | 615 000 (0) | 615 000 (0) | 615 000 (0) | 615 000 (0) |
910 | | Støtte
til utkantbutikkar | | | | | | |
| 1 | Støtte til utkantbutikkar | 0 | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) | 2 500 (+2
500) |
912 | | Bedriftsrettet
informasjonsformidling | | | | | | |
| 70 | Tilskudd | 13 150 | 13 150 (0) | 13 150 (0) | 0 (-13
150) | 13 150 (0) | 13 150 (0) |
913 | | Standardisering | | | | | | |
| 70 | Tilskudd | 25 000 | 25 000 (0) | 25 000 (0) | 25 000 (0) | 25 000 (0) | 25 000 (0) |
922 | | Romvirksomhet | | | | | | |
| 50 | Norsk Romsenter | 29 000 | 29 000 (0) | 29 000 (0) | 29 000 (0) | 29 000 (0) | 29 000 (0) |
| 70 | Kontingent i European Space
Agency (ESA) | 88 900 | 88 900 (0) | 88 900 (0) | 88 900 (0) | 88 900 (0) | 88 900 (0) |
| 71 | Internasjonal rom-
virksomhet | 176 300 | 176 300 (0) | 176 300 (0) | 176 300 (0) | 176 300 (0) | 176 300 (0) |
| 72 | Nasjonale følgemidler | 23 600 | 23 600 (0) | 23 600 (0) | 23 600 (0) | 23 600 (0) | 23 600 (0) |
924 | | Internasjonalt
samarbeid og utviklingsprogrammer | | | | | | |
| 70 | Tilskudd | 14 500 | 14 500 (0) | 14 500 (0) | 14 500 (0) | 14 500 (0) | 14 500 (0) |
929 | | Bedriftsrettet
kompetanseoverføring | | | | | | |
| 70 | Tilskudd | 16 900 | 16 900 (0) | 16 900 (0) | 2 900 (-14
000) | 26 900 (+10
000) | 16 900 (0) |
934 | | Internasjonaliseringstiltak | | | | | | |
| 70 | Eksportfremmende tiltak | 12 400 | 12 400 (0) | 12 400 (0) | 12 400 (0) | 12 400 (0) | 12 400 (0) |
| 73 | Støtte ved kapitalvareeksport | 40 100 | 40 100 (0) | 40 100 (0) | 40 100 (0) | 40 100 (0) | 40 100 (0) |
937 | | Reiselivstiltak | | | | | | |
| 71 | Tilskudd til Svalbard Reiseliv
AS | 2 000 | 2 000 (0) | 2 000 (0) | 2 000 (0) | 2 000 (0) | 2 000 (0) |
938 | | Omstillingstiltak | | | | | | |
| 71 | Omstillingstilskudd til Sør-Varanger | 10 500 | 0 (-10
500) | 10 500 (0) | 0 (-10
500) | 10 500 (0) | 10 500 (0) |
950 | | Forvaltning
av statlig eierskap (jf. kap. 3950
og 5656) | | | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 11 500 | 11 500 (0) | 11 500 (0) | 11 500 (0) | 11 500 (0) | 11 500 (0) |
953 | | Kings
Bay AS | | | | | | |
| 70 | Tilskudd | 13 000 | 13 000 (0) | 13 000 (0) | 13 000 (0) | 13 000 (0) | 13 000 (0) |
1508 | | Spesielle
IT-tiltak | | | | | | |
| 1 | Råd for koordinering
av bredbåndsutbygginga | 0 | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) | 2 000 (+2
000) | 0 (0) |
| 21 | Senter for informasjonssikring | 1 965 | 1 965 (0) | 1 965 (0) | 1 965 (0) | 1 965 (0) | 1 965 (0) |
| 22 | Samordning av IT-
politikken | 8 375 | 8 375 (0) | 8 375 (0) | 8 375 (0) | 8 375 (0) | 8 375 (0) |
| 50 | Tilskudd til høyhastighetskommunikasjon | 69 092 | 69 092 (0) | 79 092 (+10
000) | 89 092 (+20
000) | 100 092 (+31
000) | 169 092 (+100
000) |
| 70 | Tilskudd til elektronisk samhandling
og forenkling av forretningsprosesser | 1 400 | 1 400 (0) | 1 400 (0) | 1 400 (0) | 1 400 (0) | 1 400 (0) |
1509 | | Internasjonalt
samarbeid og utviklingsprogrammer | | | | | | |
| 70 | Tilskudd | 7 500 | 7 500 (0) | 7 500 (0) | 7 500 (0) | 7 500 (0) | 7 500 (0) |
2421 | | Innovasjon
Norge
(jf. kap. 5325 og 5625) | | | | | | |
| 50 | Innovasjon - prosjekter, fond | 85 000 | 85 000 (0) | 110 000 (+25
000) | 99 000 (+14
000) | 85 000 (0) | 85 000 (0) |
| 51 | Tapsfond, såkornkapitalfond | 195 500 | 237 500 (+42
000) | 220 500 (+25
000) | 237 100 (+41
600) | 195 500 (0) | 317 500 (+122
000) |
| 52 | Gründerbank | 0 | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) | 200 000 (+200
000) |
| 70 | Bedriftsutvikling og administrasjon | 310 000 | 310 000 (0) | 310 000 (0) | 310 000 (0) | 310 000 (0) | 310 000 (0) |
| 71 | Internasjonalisering, profilering
og innovasjon - programmer | 248 600 | 248 600 (0) | 273 600 (+25
000) | 278 600 (+30
000) | 304 600 (+56
000) | 348 600 (+100
000) |
| 72 | Forsknings- og utviklingskontrakter | 157 500 | 157 500 (0) | 207 500 (+50
000) | 182 500 (+25
000) | 217 500 (+60
000) | 232 500 (+75
000) |
| 74 | Tilskudd til dekning av
tap på eldre lån og garantier | 600 | 600 (0) | 600 (0) | 600 (0) | 600 (0) | 600 (0) |
| 78 | Administrasjonsstøtte
for distriktsrettede såkornfond | 3 300 | 3 300 (0) | 3 300 (0) | 0 (-3 300) | 3 300 (0) | 3 300 (0) |
| | Sum
utgifter
rammeområde 9 | 3
770 132 | 3
801 632 (+31
500) | 4
107 432 (+337
300) | 4
066 782 (+296
650) | 3
604 132 (-166 000) | 4
594 632 (+824
500) |
Inntekter rammeområde 9 (i hele tusen
kroner) |
3900 | | Nærings-
og handelsdepartementet
(jf. kap. 900) | | | | | | |
| 1 | Salgsinntekter fra beredskapslagre | 1 600 | 1 600 (0) | 1 600 (0) | 1 600 (0) | 1 600 (0) | 1 600 (0) |
| 2 | Ymse inntekter | 20 | 20 (0) | 20 (0) | 20 (0) | 20 (0) | 20 (0) |
| 3 | Salgsinntekter | 1 430 | 1 430 (0) | 1 430 (0) | 1 430 (0) | 1 430 (0) | 1 430 (0) |
3901 | | Styret
for det industrielle rettsvern (jf. kap. 901) | | | | | | |
| 1 | Patentavgifter | 119 000 | 119 000 (0) | 119 000 (0) | 119 000 (0) | 119 000 (0) | 119 000 (0) |
| 2 | Varemerkeavgifter | 45 000 | 45 000 (0) | 45 000 (0) | 45 000 (0) | 45 000 (0) | 45 000 (0) |
| 3 | Mønsteravgifter | 2 200 | 2 200 (0) | 2 200 (0) | 2 200 (0) | 2 200 (0) | 2 200 (0) |
| 4 | Forskjellige avgifter | 4 700 | 4 700 (0) | 4 700 (0) | 4 700 (0) | 4 700 (0) | 4 700 (0) |
| 5 | Inntekt av informasjonstjenester | 7 400 | 7 400 (0) | 7 400 (0) | 7 400 (0) | 7 400 (0) | 7 400 (0) |
| 6 | Diverse inntekter | 100 | 100 (0) | 100 (0) | 100 (0) | 100 (0) | 100 (0) |
3902 | | Justervesenet
(jf. kap. 902) | | | | | | |
| 1 | Justergebyrer | 42 100 | 42 100 (0) | 42 100 (0) | 42 100 (0) | 42 100 (0) | 42 100 (0) |
| 3 | Kontroll- og godkjenningsgebyr | 7 800 | 7 800 (0) | 7 800 (0) | 7 800 (0) | 7 800 (0) | 7 800 (0) |
| 4 | Oppdragsinntekter | 1 750 | 1 750 (0) | 1 750 (0) | 1 750 (0) | 1 750 (0) | 1 750 (0) |
3903 | | Norsk
Akkreditering
(jf. kap. 903) | | | | | | |
| 1 | Gebyrinntekter og andre inntekter | 15 700 | 15 700 (0) | 15 700 (0) | 15 700 (0) | 15 700 (0) | 15 700 (0) |
3904 | | Brønnøysundregistrene (jf.
kap. 904) | | | | | | |
| 1 | Gebyrinntekter | 396 700 | 396 700 (0) | 396 700 (0) | 396 700 (0) | 396 700 (0) | 281 700 (-115
000) |
| 2 | Oppdragsinntekter og andre
inntekter | 14 300 | 14 300 (0) | 14 300 (0) | 14 300 (0) | 14 300 (0) | 14 300 (0) |
3905 | | Norges
geologiske undersøkelse (jf. kap. 905) | | | | | | |
| 1 | Oppdragsinntekter | 11 900 | 11 900 (0) | 11 900 (0) | 11 900 (0) | 11 900 (0) | 11 900 (0) |
| 2 | Tilskudd til samfinansieringsprosjekter | 24 200 | 24 200 (0) | 24 200 (0) | 24 200 (0) | 24 200 (0) | 24 200 (0) |
3906 | | Bergvesenet
med Bergmesteren for Svalbard (jf. kap. 906) | | | | | | |
| 1 | Produksjonsavgifter mv. | 1 200 | 1 200 (0) | 1 200 (0) | 1 200 (0) | 1 200 (0) | 1 200 (0) |
3907 | | Sjøfartsdirektoratet
(jf. kap. 907) | | | | | | |
| 1 | Gebyrer for skip og offshoreinstallasjoner
i NOR | 100 500 | 100 500 (0) | 100 500 (0) | 100 500 (0) | 100 500 (0) | 100 500 (0) |
| 2 | Maritime personell-
sertifikater | 8 000 | 8 000 (0) | 8 000 (0) | 8 000 (0) | 8 000 (0) | 8 000 (0) |
| 3 | Diverse inntekter | 100 | 100 (0) | 100 (0) | 100 (0) | 100 (0) | 100 (0) |
| 4 | Gebyrer for skip i NIS | 40 000 | 40 000 (0) | 40 000 (0) | 40 000 (0) | 40 000 (0) | 40 000 (0) |
| 5 | Inntekter av velferdstiltak | 3 300 | 3 300 (0) | 3 300 (0) | 3 300 (0) | 3 300 (0) | 3 300 (0) |
3908 | | Skipsregistrene
(jf. kap. 908) | | | | | | |
| 1 | Gebyrer NOR | 6 200 | 6 200 (0) | 6 200 (0) | 6 200 (0) | 6 200 (0) | 6 200 (0) |
| 2 | Gebyrer NIS | 5 200 | 5 200 (0) | 5 200 (0) | 5 200 (0) | 5 200 (0) | 5 200 (0) |
3939 | | Støtte
til skipsbygging (jf. kap. 939) | | | | | | |
| 50 | Tilbakeføring
fra fond for støtte ved skipskontrakter | 40 000 | 40 000 (0) | 40 000 (0) | 40 000 (0) | 40 000 (0) | 40 000 (0) |
3961 | | Selskaper
under NHDs forvaltning (jf. kap. 2426 og 5609) | | | | | | |
| 70 | Garantiprovisjon, Statkraft SF | 226 600 | 226 600 (0) | 226 600 (0) | 226 600 (0) | 226 600 (0) | 226 600 (0) |
| 71 | Garantiprovisjon, SIVA SF | 4 900 | 4 900 (0) | 4 900 (0) | 4 900 (0) | 4 900 (0) | 4 900 (0) |
| 72 | Låneprovisjon,
SIVA SF | 3 400 | 3 400 (0) | 3 400 (0) | 3 400 (0) | 3 400 (0) | 3 400 (0) |
5325 | | Innovasjon
Norge
(jf. kap. 2421 og 5625) | | | | | | |
| 50 | Tilbakeføring
fra landsdekkende innovasjonsordning | 5 000 | 5 000 (0) | 5 000 (0) | 5 000 (0) | 5 000 (0) | 5 000 (0) |
| 70 | Låne- og garantiprovisjoner | 52 400 | 52 400 (0) | 52 400 (0) | 52 400 (0) | 52 400 (0) | 52 400 (0) |
5609 | | Renter
fra selskaper under NHDs forvaltning (jf. kap. 2426 og 3961) | | | | | | |
| 80 | Renter, SIVA SF | 46 800 | 46 800 (0) | 46 800 (0) | 46 800 (0) | 46 800 (0) | 46 800 (0) |
| 81 | Renter, Statkraft
SF | 51 600 | 51 600 (0) | 51 600 (0) | 51 600 (0) | 51 600 (0) | 51 600 (0) |
| | Sum
inntekter
rammeområde 9 | 1
291 100 | 1
291 100 (0) | 1
291 100 (0) | 1
291 100 (0) | 1
291 100 (0) | 1
176 100 (-115 000) |
| | Sum
netto
rammeområde 9 | 2
479 032 | 2
510 532 (+31
500) | 2
816 332 (+337
300) | 2
775 682 (+296
650) | 2
313 032 (-166 000) | 3
418 532 (+939
500) |
| | Sum rammeområde
9 - rammevedtak | -31 500 | 0 | 305 800 | 265 150 | -197
500 | 908 000 |
For så vidt angår
de kapitler som ikke er omtalt under, har komiteen ingen
merknader og slutter seg til Regjeringens forslag i St.prp. nr.
1 (2004-2005) med de endringene som fremgår av St.prp.
nr. 1 Tillegg nr. 1.
Den enkelte fraksjon slutter seg til Regjeringens
forslag i St.prp. nr. 1 (2004-2005) med de endringene som framgår
av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2004-2005) hvor ikke annet fremgår
av merknadene under de enkelte kapitler.
Det foreslås bevilget kr 187 950 000
på kap. 900 og kr 3 050 000 på kap. 3900.
Komiteen er kjent
med at det den 18. juni 2004 under opprettelsen av Moderniseringsdepartementet (MOD)
ble overført oppgaver fra Nærings- og handelsdepartementet. Komiteen er
også kjent med at rammen for næring ble redusert
i forhold til de oppgaver som ble overflyttet.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til fremforhandlet avtale
for ramme 9 og vil på den bakgrunn redusere kap. 900 post
21 Spesielle driftsutgifter med 2,0 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til moderniseringsarbeidet med elektronisk saksbehandling som er
gjennomført i full skala i departementet, samt strukturendringer
med overføring av oppgaver til annet departement og forutsetter
dermed større besparelse.
Disse medlemmer minner om at
flere selskaper der staten er eier enten er avviklet, solgt eller
har fått redusert statlig eierandel. Disse medlemmer mener
dette tilsier et mindre behov for oppdrag og utredninger.
Disse medlemmer foreslo på denne
bakgrunn å redusere bevilgningen på kap. 900 post
1 med kr 11 000 000 fra kr 133 700 000 til kr 122 700 000 og post 21
med kr 4 000 000 fra kr 33 050 000 til kr 29 050 000.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til prioriteringer i eget budsjettforslag, og foreslår
på denne bakgrunn å redusere bevilgningen på kap.
900 post 1 med kr 10 000 000, fra kr 133 700 000 til kr 123 700
000.
Det foreslås bevilget kr 180 700 000
på kap. 901 og kr 178 400 000 på kap. 3901.
Komiteen viser til
at problemene med SANT-systemet har resultert i at Patentstyret
ikke har realisert tiltenkt effektiviseringsgevinst. Komiteen viser
til at Nærings- og handelsdepartementet i St.prp. nr. 1 (2004-2005)
orienterer om at stabiliteten i SANT-systemet har blitt
noe bedre, og at produksjonen for 2. halvår forventes å øke
noe. Komiteen viser i denne forbindelse til brev
av 25. november 2004 fra nærings- og handelsdepartementet
til Stortingets presidentskap. I brevet fremgår det at
omtalen om SANT i St.prp. nr. 1 (2004-2005) er basert på tilbakemeldninger
fra Patentstyret etter 1. halvår 2004, men at problemene
igjen har forverret seg i løpet av høsten, og
at det således ikke er grunnlag for å opprettholde
forventningen om økt produksjon i 2. halvår. Komiteen merker
seg at nærings- og handelsministeren vil sørge
for at det blir gjort en grundig gjennomgang og evaluering av SANT-prosjektet. Komiteen forventer
at stabiliteten vil bli bedre i 2005 og at målet for 2005
om å avvirke like mange patent-, varemerke- og designsøknader
som antall innkomne søknader oppfylles.
Komiteen har merket seg at antallet
patentsøknader synker, mens antall henlagte saker stiger. Komiteen minner
om at antallet patenter er en indikator på norsk næringslivs
innovasjonsevne. Komiteen vil derfor understreke
betydningen av at Patentstyret har trappet opp innsatsen med å nå ut
til hele landet med informasjon og bevisstgjøring slik
at mulighetene for å trygge industrielle rettigheter kan bedres.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Patentstyrets budsjett legger opp til et utgiftsnivå som
er 2,3 mill. kroner høyere enn inntektene og at det kan
bli aktuelt å foreta en reduksjon av inntektsbevilgningene
grunnet lavere søknadsinngang. Disse medlemmer minner
om Stortingets krav til selvfinansiering ved at utgifter og inntekter
skal balansere. Disse medlemmer legger opp til at
selvfinansiering kan oppnås gjennom å balansere
inntekter og utgifter på et lavere nivå med reduserte
avgiftssatser for patenter, varemerker og design.
Disse medlemmer foreslo på denne
bakgrunn å redusere bevilgningen på kap. 901 post
1 med kr 16 000 000, fra kr 180 700 000 til kr 164 700 000.
Det foreslås bevilget kr 71 800 000
på kap. 902 og kr 51 650 000 på kap. 3902.
Komiteen viser til
at Justervesenets hovedområder er lovpålagt kontroll
med måleinstrumenter og forvaltning av nasjonale målestandarder. Komiteen understreker
at virksomheten utfører viktige oppgaver som blant annet
skal sikre nøyaktige måleinstrumenter, gi nøyaktige
målinger i samsvar med internasjonale målestandarder
og bistå med kompetanse innenfor måleteknikk.
Komiteen har merket seg at Regjeringen
forbereder et forslag til ny lov som skal erstatte eksisterende lov
om mål og vekt med sikte på å oppnå en
modernisering og effektivisering av Justervesenets virksomhet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer
at lite skjer for å oppnå målsettingen
om å øke selvfinansieringsgraden. Disse
medlemmer viser til Innst. S. nr. 230 (1989-1990) hvor en
samlet komité sa seg enig i at virksomheten skulle være
selvfinansierende. Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn motsette seg forslaget om økte utgifter før
en fase med overgang til selvfinansiering innledes, som resulterer
i at utgifter og inntekter kommer på samme nivå i
løpet av en fireårsperiode. Disse medlemmer foreslo
på denne bakgrunn å redusere bevilgningen på kap.
902 post 1 med kr 12 000 000 fra kr 70 050 000 til kr 58 050 000.
Det foreslås bevilget kr 17 800 000
på kap. 903 og kr 15 700 000 på kap. 3903.
Komiteen har merket
seg at Norsk Akkreditering ble et selvstendig forvaltningsorgan
1. januar 2004.
Komiteen har videre merket seg
at det internasjonale engasjementet er ivaretatt og at det gjennom
undersøkelser har kommet positive tilbakemeldinger på Norsk
Akkrediterings virksomhet. Videre merker komiteen seg
den økte bruken av akkreditering som vil stille også store
krav til Norsk Akkreditering i fremtiden.
Komiteen støtter Norsk
Akkrediterings målsetninger om å være
et effektivt hjelpemiddel for norsk næringsliv og offentlig
forvaltning og at de målene operasjonaliseres gjennom økt
bruk av akkreditering og gjennom informasjons- og rådgivningsarbeid
og å sikre internasjonal anerkjennelse av akkrediterte produkter
fra Norge.
Komiteen merker seg at selvfinansieringsgraden på om
lag 87 pst. for 2003 er i tråd med målsettingen. Komiteen har
merket seg at det i forslaget til budsjett for 2005 foreslås
en bevilgning på 17,8 mill. kroner over statsbudsjettet
og at en regner med en inntekt fra gebyrer og andre inntekter på 15,7
mill. kroner.
Det foreslås bevilget kr 240 600 000
på kap. 904 og kr 411 000 000 på kap. 3904.
Komiteen har merka
seg at reduksjon av utgifter knytta til at kunngjeringar i den trykte
utgåva av Norsk lysingsblad fall bort, er brukt til å redusere
gebyra for førstegongsregistrering av føretak
i Føretaksregisteret.
Komiteen har merka seg at elektronisk
signatur er avgjerande for å få tatt ut dei største
samfunnsmessige effektane ved elektronisk kommunikasjon mellom forvaltninga
og brukarane, og at det er ei målsetjing at Altinn skal
tilby bruk av elektronisk signatur i løpet av 2005. Komiteen støttar
denne målsetjinga.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til fremforhandlet avtale
for ramme 9 og vil på den bakgrunn redusere kap. 904 post
1 Brønnøysundregistrene, driftsutgifter med 500
000 kroner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til Regjeringens ambisjon om at Norge
skal bli ledende innen innovasjon og nyskaping. Disse medlemmer mener
at dette målet vanskelig kan nåes uten at staten også bidrar
gjennom å redusere kostnadene ved nyetableringer. Disse
medlemmer fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen komme
tilbake til Stortinget med forslag om å frita nyetableringer
for registreringsavgift i Brønnøysundregisteret."
Komiteens medlem fra Senterpartiet mener
fremdeles det er nødvendig å frita nyetableringer for
registreringsavgift til Brønnøysundregistrene
og foreslår at kap. 3904 reduseres med 115 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiethar merket seg at Brønnøysundregistrene
har hatt et gebyroverskudd på anslagsvis 900 mill. kroner
de siste seks årene i forhold til selvfinansieringsnivået. Disse
medlemmer støtter Regjeringens arbeid med innsparinger
som blir benyttet til gebyrreduksjoner, men registrerer at arbeidet
går langsomt. Disse medlemmer mener at Regjeringen
i sterkere grad må prioritere arbeidet med endringer i lov-
og forskriftverket slik at nivået på gebyrene
i registrene kan innarbeides i tråd med selvfinansieringsprinsippet
senest i statsbudsjettet for 2006.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen tilpasse
gebyrinntektene til driften av Brønnøysundregistrene
ved å innarbeide nivået på gebyrene i
tråd med selvfinansieringsprinsippet senest i statsbudsjettet
for 2006."
Det foreslås bevilget kr 141 100 000
på kap. 905 og kr 36 100 000 på kap. 3905.
Komiteen viser til
at Norges geologiske undersøkelse (NGU) gjennom sitt arbeid
bidrar til bedre kunnskap om natur og miljø, økt
verdiskapning i mineralindustrien, bedre planlegging og arealforvaltning, bistandsvirksomhet
og informasjonsforvaltning.
Komiteen merker seg at NGU følger
opp St.meld. nr. 30 (2002-2003) Norge digitalt - et felles fundament for
verdiskapning ved å gjøre geologiske data brukertilpasset,
digitalisert og formidlet gjennom nettbaserte løsninger.
Det tverrfaglige arbeidet med andre institusjoner må videreføres
for å hindre dobbeltarbeid.
Komiteen merker seg målsettingene
om at alle relevante data skal være tilgjengelig via nettportaler
innen 2005 og prioriteringene innen økt verdiskapning i
mineralindustrien, bedre planlegging og arealforvaltning, bistandsvirksomhet
og informasjonsforvaltning av innsamlete data.
Komiteen har merket seg at det
foreslås 141,1 mill. kroner i driftsutgifter og 36,1 mill.
kroner i driftsinntekter fra tilskudd samfinansieringsprosjekter
og oppdragsinntekter.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til fremforhandlet avtale
for ramme 9 og vil på den bakgrunn redusere kap. 905 post
1 NGU, Driftsutgifter med 1,0 mill. kroner.
Det foreslås bevilget kr 15 000 000
på kap. 906 og kr 1 200 000 på kap. 3906.
Komiteen viser til
at Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard blant annet arbeider
for økt verdiskapning innen mineralnæringen og
for en reduksjon av de miljømessige konsekvenser ved mineraluttak. Etaten
har også viktige arbeidsoppgaver knyttet til å forvalte
lovverk, være fagorgan og høringsinstans i plansaker
mv.
Komiteen viser til Regjeringens
arbeid med et forslag til en ny minerallov som har vært
på høring, og avventer videre fremdrift i saken.
Det foreslås bevilget kr 280 600 000
på kap. 907 og kr 151 900 000 på kap. 3907.
Komiteen har merket
seg at direktoratet i 2003 ferdigstilte sikkerhetsregnskapet, som
er et viktig verktøy i forbindelse med det marine miljø. Komiteen registrerer
også at man i internasjonal sammenheng har prioritert å følge
opp og implementere EUs regelverk for å bedre sikkerheten
til sjøs. Komiteen har også merket
seg at det internasjonalt er fokusert mye på terrorisme,
og at Norge allerede har implementert regler fremforhandlet i IMO. Komiteen registrerer
i den sammenheng at det som følge av terroranslaget mot USA
er blitt innført skjerpede regler i forhold til krav til
sjøfolks identifikasjonskort.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til fremforhandlet avtale
for ramme 9 og vil på den bakgrunn redusere kap. 907 post
1 Sjøfartsdirektoratet, driftsutgifter med 500 000 kroner.
Det er foreslått bevilget kr 6 200
000 på post 21.
Komiteen mener at
aviser til sjøfolk er et viktig og godt innarbeidet tilbud
som må videreføres. Sjøfolk er borte
fra familie og lokalsamfunn i lange perioder av gangen på grunn
av sitt arbeid, og har behov for et slikt tilbud som kan gi dem
informasjon om lokale og nasjonale forhold.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet,
og Kristelig folkeparti viser til fremforhandlet avtale
for ramme 9 og vil på den bakgrunn øke kap. 907
post 21 Spesielle driftsutgifter, aviser sjøfolk, med 2,0
mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet viser også til at sjøfolk
ikke har den samme mulighet som andre til å nytte offentlige
bibliotektjenester, og mener at det da må være
riktig å videreføre dagens ordning.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår
derfor i sitt alternative budsjett at post 21 økes med
2,3 mill. kroner utover Regjeringens forslag.
Det er ikke foreslått bevilgninger
på post 72.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet,
og Kristelig Folkeparti er innforstått med at en
stor del av NOx-programmet faktisk vil
bli gjennomført i 2005, da 2004- bevilgningen er overførbar.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet har
merket seg at Regjeringen sier den vil videreføre NOX-reduksjonsprogrammet uten at det bevilges mer
til dette i 2005. Begrunnelsen er at det tar tid å starte
opp programmet. Bevilgningen i 2004 på 10 mill. kroner
er gjort overførbar. Disse medlemmer mener
det er en for svak ambisjon og foreslår derfor i sitt alternative
budsjett at det bevilges 5 mill. kroner til dette programmet i 2005. Disse
medlemmer forventer at Regjeringen kommer tilbake i forbindelse med
Revidert nasjonalbudsjett for 2005 med en vurdering av behovet for
kapital til programmet.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstrepartiviser til merknader under kap. 2421 Innovasjon
Norge, hvor disse medlemmer foreslår en bevilgning på 40
mill. kroner til tiltak for modernisering av fraktefartøyene,
med vekt på utslippsreduksjoner av CO2 og
NOX.
Det foreslås bevilget kr 8 900 000
på kap. 908 og kr 11 400 000 på kap. 3908.
Komiteen understreker
den viktige rollen korrekte og oppdaterte skipsregistre har for
rettsvernet for rettigheter registrert i norske skip samt for det
offentliges kontroll med registrering av skip og deres eierforhold.
Komiteen merker seg at det legges
opp til en oppfølging av en av målsettingene i
St.meld. nr. 31 (2003-2004) Vilje til vekst - for norsk skipsfart
og de maritime næringer med å markedsføre
NIS-registeret både for norske og utenlandske rederier.
Komiteen merker seg at det foreslås å bevilge
8,9 mill. kroner i utgifter i budsjettet og at det legges opp til
11,4 mill. kroner i inntekter.
Det foreslås bevilget kr 1 060 000
000 på kap. 909.
Komiteen viser til
at Norge er en av verdens største skipsfartsnasjoner, og
den norske maritime klyngen er en av de mest komplette i verden
med et vidt spekter av tjenester, utdanningstilbud, utstyrsleveranser
og verft. Sektoren sysselsetter 75 000 personer, og mange av disse
bor i distriktene.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, mener at
dersom den norske maritime næringen skal opprettholde sin
posisjon, må den ha tilnærmet de samme rammevilkårene
som i land vi konkurrerer med, i Europa.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti
og Sosialistisk Venstreparti, viser til Stortingets behandling av
St.meld. nr. 31 (2003-2004) og til det faktum at stortingsflertallet gjennom
sin behandling ikke la grunnlaget for en tilstrekkelig forbedring
av konkurransesituasjonen, og for at norske sjøfolk skal
kunne bemanne norske skip.
Flertallet har merket seg at
næringa allerede har reagert på Stortingets vedtak
ved å forberede og gjennomføre utflagging av skip
til andre land. Norge har allerede kommet lengre ned på listen
over skipsfartsnasjoner.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig folkeparti viser til at Regjeringen i statsbudsjettet
følger opp skipsfartsmeldingen ved å redusere
satsene for tonnasjeavgiften til et nivå som tilsvarer
gjennomsnittet i Danmark, Nederland og Storbritannia.
Disse medlemmer viser også til
Regjeringens forslag om:
– Terskelen
for beregning av inntektstillegg som følge av høy
egenkapital heves fra 50 til 70 pst. av totalkapitalen.
– Beskatning av valutagevinster
endres ved at en del av valutagevinster og valutatap på fordringer
og gjeld i utenlandsk valuta tilsvarende forholdet mellom realkapital
og totalkapital fritas for beskatning.
– Oppmyking av reglene om fristberegning
ved oppretting av brudd på vilkårene for selskap
i rederiskatteordningen.
Disse medlemmer viser til at
dette samlet vil bidra til å gjøre rederibeskatningen
mer konkurransedyktig og attraktiv, og at forbedringene også må sees
i sammenheng med de generelle skattelettelser Regjeringen foreslår
i budsjettet - ikke minst konkrete lettelser i formuesskatten.
Det vises også til at det skal oppnevnes
et utvalg med eksperter fra relevante fagmiljøer for å gjennomgå den norske
rederiskatteordningen.
Disse medlemmer vil også vise
til at det for å sikre sysselsettingen av norske sjøfolk
blir foreslått av Regjeringen å videreføre
gjeldende støtteordninger i 2005 med en bevilgning på 1
060 mill. kroner.
Dette er et historisk høyt nivå,
høyere enn noen regjering tidligere har foreslått.
Regjeringens modell vil gi næringen et stabilt system for
støtte til sjøfolk som prioriterer maritim kompetanse.
Dette innebærer en nettolønnsordning for sertifikatpliktige
stillinger i NOR og sertifikatpliktig refusjonsberettiget i NIS.
Det er også lagt til grunn at øvrige sjøfolk
i offshoreflåten i NOR omfattes av en nettolønnsordning.
En modell som prioriterer kompetanse kan medføre økt
innflagging til NIS, og er samtidig fremtidsrettet og tilpasset konkurransesituasjonen.
Dette betyr at grunnlaget for at vi også i fremtiden vil
ha en sterk maritim næring som både skaper og
bevarer arbeidsplasser og bidrar til verdiskaping.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet,
viser til de respektive partiers forslag om nettolønn i
finansinnstillingen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet,
er opptatt av at ekspertutvalget må kunne arbeide så raskt
at den politiske oppfølging av utvalgets arbeid kan sluttføres
før sommeren 2005. Dette er nødvendig fordi juni
2005 er fristen EU har satt for implementering av endringene som
følger av ESAs revisjon av statsstøttereglene. Flertallet mener
det vil være svært uheldig først å få en
prosess med endringer av tonnasjeskattereglene som følge
av ESAs revisjon, for siden å få en ny runde med endringer
på bakgrunn av ekspertutvalgets arbeid kort tid etter.
Flertallet minner om at det er
et mål i Lisboa-prosessen å redusere næringsspesifikk
støtte i EU-området. Flertallet viser
likevel til at medlemslandene, gjennom felles retningslinjer - Community
Guidelines on State Aid to maritime transport (State Aid Guidelines)
- gjør et unntak fra dette prinsippet ved aktivt å legge
til rette for en konkurransedyktig europeisk skipsfart med base
i medlemslandene. Både de europeiske tonnasjeskattesystemene
og nettolønnsordningene for sjøfolk er gitt innenfor
rammen av disse retningslinjene.
Flertallet fremhever at EUs næringspolitikk
på dette området, som nedfelt i retningslinjene,
er begrunnet med skipsfartens vesentlige bidrag til verdiskaping og
sysselsetting for hele det europeiske maritime næringsmiljøet.
I tillegg skal tiltakene gjøre en sikker, effektiv og miljøvennlig
sjøtransport bedre, fremme innflagging og gjeninnflagging
i EUs registre, medvirke til å underbygge de maritime klyngene
i medlemsstatene og fastholde flåtens generelle konkurranseevne
på verdensmarkedene. Det er også målsettinger å bevare
og forbedre maritim innovasjon og kompetanse, beskytte og fremme
sysselsettingen blant europeiske sjøfolk samt medvirke
til å fremme nye tjenester innenfor nærskipsfart
i overensstemmelse med Fellesskapets transportpolitikk. Andre sentrale hensyn
er skipsfartsnæringens geopolitiske, strategiske og beredskapsmessige
betydning for Europa.
Flertallet fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen nedsette
et utvalg som skal vurdere de særskilte rederiskattereglene
i Norge. Stortinget forutsetter at dette arbeidet gjennomføres
i et tempo som gjør det mulig for Stortinget å vedta
ny lovgivning i god tid før implementering av ESAs reviderte retningslinjer
"Aid to Maritime Transport", som er 30. juni 2005. Stortinget legger
til grunn at det politiske handlingsrommet for ivaretakelse av norske
interesser utnyttes fullt ut og at norsk rederinærings
skattemessige rammevilkår kommer tilnærmet på linje
med EU-nivå."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
i denne sammenheng til at den norske rederiskatteordningen, uavhengig
av Regjeringens endringsforslag i statsbudsjettet 2005, i sin grunnleggende
utforming, negativt avviker fra rederiskatteordningene man ellers
finner i Europa. Dette ble blant annet understreket i St.meld. nr.
31(2003-2004) Vilje til vekst - for norsk skipsfart og de maritime næringer,
hvor følgende ble uttalt om den norske ordningens konkurransedyktighet:
"Andre land har i denne perioden endret sine skatteordninger
for rederier enten ved at de har innført tonnasjeskatt
etter modell fra Nederland eller at de har endret sine eksisterende
skattesystem innenfor rammene av EU-kommisjonens retningslinjer
for støtte. Den norske tonnasjeskatteordningen fremstår derved
i dag ikke som spesielt gunstig sammenlignet med andre lands ordninger."
Disse medlemmer understreker
at den gjeldende norske rederiskatteordningens utforming gir en
svært begrenset fleksibilitet og organiseringsmulighet
i forhold til de europeiske modellene. Den nasjonale løsningen
er i tillegg lite stabil og forutsigbar i forhold til internasjonale
endringer. EU-kommisjonens nylige revisjon av State Aid Guidelines
har illustrert dette. Samtidig åpner den foreslåtte
skattefritaksmetoden for nye attraktive muligheter dersom norsk skipsfartsvirksomhet
og driften av denne legges utenfor landets grenser. Nevnte momenter
legger et klart internasjonalt press på den norske rederiskatteordningens
konkurransedyktighet, uavhengig av eventuelle nasjonale endringer.
Disse medlemmer viser til følgende
uttalelse fra Regjeringen:
"Rederinæringen vil også bli påvirket
av de endringene som foreslås i forbindelse med skattereformen, herunder
forslaget om skattefritak for aksjeinntekter i selskapssektoren
og redusert formuesskatt. (…) Fritaksreglene vil bl.a.
medføre at finansielle aksjeinntekter som i dag skattlegges
løpende innenfor ordningen, vil bli fritatt for beskatning.
Fritaksreglene vil gjelde alle aksjeinntekter som norske selskapsaksjonærer
har fra andre EØS-land. Flere europeiske land har dessuten
i de senere år innført tonnasjeskatteregimer,
og EU-kommisjonen og ESA har revidert sine retningslinjer om statsstøtte
til skipsfartsnæringen. Departementet vil i lys av dette
sette ned et utvalg som skal vurdere de særskilte rederiskattereglene
i Norge."
Disse medlemmer støtter
Regjeringens beslutning om å nedsette et utvalg, men har
klare forventninger om at utvalgets konklusjoner må bli
at den norske rederiskatteordningen, i sin grunnleggende utforming,
må harmoniseres med de europeiske ordningene - og da med
utgangspunkt i den nederlandske modellen.
Disse medlemmer viser til at
dette vil innebære at den norske ordningen utformes etter
de felles grunnprinsipper som går igjen i samtlige av de
europeiske tonnasjeskattemodellene, herunder kapitalfleksibilitet, organisasjonsfrihet
og beregning av endelig skatteoppgjør på selskapsnivå.
Kun en slik systemendring av den norske rederiskatteordningen mener disse
medlemmer vil kunne sikre internasjonal skipsfart, utøvd og
drevet fra Norge, også i fremtiden.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstrepartiviser til at den skattekonkurransen som
foregår mellom europeiske stater er sterkt ødeleggende,
og at Stortinget derfor tidligere har pålagt Regjeringen
om å samarbeide nordisk og internasjonalt for å avvikle
nettolønnsordningene på fergerederier. Sosialistisk
Venstreparti viser til merknader om nettolønn i skipsfartsmeldinga,
og ønsker på denne bakgrunn å foreslå kutt
i ordningen med 315 mill. kroner.
Disse medlemmerviser
til følgende vedtak i forbindelse med Stortingets behandling
av Dokument nr. 8:21 (2002-2003):
"Stortinget ber Regjeringa i Revidert nasjonalbudsjett
2003 komme tilbake med en utvidelse av nettolønnsordninga
til også å gjelde offshorefartøy i NOR-registeret
med virkning fra 1. juli 2003.
Stortinget
ber Regjeringa utarbeide regler hvor det stilles krav om et visst
antall lærlingeplasser for norske sjøfolk på skip
som kommer inn under nettolønnsordninga. Dette skal sikre
i snitt 2 lærlinger per skip som er omfatta av nettolønnsordninga.
Stortinget
ber Regjeringa opprette et fond, for eksempel etter svensk modell,
som skal gå til kompetansehevings- og rekrutteringstiltak
i de maritime næringene, spesielt retta mot opplæring
til sjøs. Fondet disponeres i samråd med de berørte
rederiene og de ansattes organisasjoner. Fondet finansieres ved
innbetaling av kr 470 per måned per sysselsatt på alle
norske skip som er omfatta av nettolønnsordninga.
Stortinget
ber Regjeringa knytte krav om positiv næringsutvikling
(f.eks. dokumenterbare investeringer utover normalnivå i
HMS-arbeid, innovasjon og industriell utvikling i forskningsinstitusjoner,
leverandører og andre bedrifter i den maritime klyngen)
til alle skip under nettolønnsordninga.
Stortinget
ber Regjeringa komme tilbake med forslag til konkretiserte vilkår
i samsvar med ovennevnte i Revidert nasjonalbudsjett 2003."
Disse medlemmerstår
fast på dette vedtaket og har forutsatt at det omtalte
kriteriesystemet skal være operativt før nettolønnsordningen
trer i kraft. Disse medlemmer vil spesielt vise til
vedtaksteksten om:
"(...) krav om positiv næringsutvikling
(f.eks. dokumenterbare investeringer utover normalnivå i
HMS-arbeid, innovasjon og industriell utvikling i forskningsinstitusjoner,
leverandører og andre bedrifter i den maritime klyngen)
til alle skip under nettolønnsordninga."
Disse medlemmerkan
ikke se at et slikt kriteriesystem er kommet på plass
i tråd med stortingsvedtaket. Sosialistisk Venstreparti
har i sitt alternative budsjettopplegg for 2005 lagt inn bevilgning
til nettolønnsordning for offshorefartøy under
den klare forutsetning at det omtalte vedtaket følges opp.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Fremskrittspartiet og Senterpartiet viser til den sterke
internasjonale posisjon norsk skipsfart har, men ser nå med
stor uro utviklinga i næringa og for norske arbeidsplasser.
Disse medlemmer vil derfor innføre
nettolønn for alle norske sjøfolk på konkurranseutsatte
skip i NOR, bl.a. fraktefartøy, brønnbåter,
tankbåter og slepe- og bergingsbåter.
Disse medlemmer viser i denne
forbindelse til de respektive partienes forslag til budsjettdekning.
Det er foreslått bevilget kr 315 000
000 på post 71.
Komiteen ber om at
Regjeringen fortsetter arbeidet med å etablere et felles
nordisk vedtak om å avvikle nettolønnsordningen
for fergerederiene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet,
mener det er galt med en ensidig norsk avvikling av nettolønnsordninga
for utenlandsfergene i NOR, slik Regjeringen legger opp til fra
1. januar 2006. Disse medlemmer er bekymret for at det
vil føre til ulike konkurranseforhold, noe som vil få svært
uheldige konsekvenser for ansatte på norske ferger.
Flertallet går derfor
imot en ensidig norsk avvikling av denne ordningen fra 1. januar
2006 og fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen videreføre
gjeldende ordninger for nettolønn på utenlandsferjene
i NOR utover 1. januar 2006."
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet er forbauset over at ikke denne alvorlige
situasjonen for Norge som skipsfartsnasjon og for norske arbeidsplasser,
er omtalt i budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til den betydning de maritime næringer har gjennom en sterk
internasjonal posisjon. Dette medlem viser videre
til behandlinga av St.meld. nr. 31 (2003-2004) hvor Senterpartiets
prioriteringer i forhold til maritim sektor framkommer. Dette
medlem foreslår på denne bakgrunn å øke
bevilgningene på kap. 909 med 225 mill. kroner utover Regjeringens
forslag, slik at alle norske sjøfolk i NIS- og NOR-flåten
i konkurranseutsatt fart avgrenset til sertifikatpliktige stillinger i
NIS, kan inkluderes i ordninga.
Det er ikke foreslått bevilgninger
på post 71.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til ordningen med støtte
til små nærbutikker i distriktene og at dette
er en ordning som ønskes videreført.
Disse medlemmer viser til fremforhandlet avtale
for ramme 9 og vil på den bakgrunn bevilge 2,5 mill. kroner
på kap. 910 post 71 Nærbutikkstøtte.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstrepartiviser til at ordningen med nærbutikkstøtte
er en viktig ordning for de mest marginale samfunnene vi har i Norge,
jf. Kommunal- og regionaldepartementets rammeområde
kap. 550 post 72. En videreføring av nærbutikkstøtta
vil bidra til at 90-100 av våre mest marginale samfunn
kan beholde et helt nødvendig tilbud, og vil derfor bidra
til å opprettholde bosetting i de mest spredt bebygde delene
av landet. Disse medlemmerhar
derfor satt av 7 mill. kroner over Kommunal- og regionaldepartementets
budsjett til videreføring av nærbutikkstøtta.
Komiteens medlem fra Senterpartiet vil hevde
at det i likhet med statens kjøp av tjenester innenfor
postsektoren, luftfart og jernbane også er et samfunnsansvar å sørge
for å medvirke til å opprettholde butikker i de
svakest bebodde områder av landet. Støtte til
utkantbutikker er etter dette medlems oppfatning
et effektivt virkemiddel for å bidra til dette, og dette
medlem ønsker derfor å videreføre
støtte til utkantbutikker med 2,5 mill. kroner.
Det foreslås bevilget kr 13 150 000
på kap. 912.
Komiteen er kjent
med at bedrifter og etablerere må forholde seg til en stadig økende
mengde næringsinformasjon. Det offentliges rolle er å bistå bedrifter
i denne forbindelse, noe som gjøres gjennom virkemidlene
Narvikstelefonene/Bedin og Euro Info Centrene.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, anser det som en
viktig oppgave å fortsette tilretteleggingen av Internett
som viktig verktøy for profilering og nyhetsformidling
samt å bistå bedrifter med å tolke relevant
regelverk fra EU, og slutter seg derfor til at tilskuddet til Narvikstelefonene/Bedin økes
til 10,9 mill. kroner og at tilskuddet til Euro Info Centrene settes
til 2,25 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer
at målet om selvfinansierende EU-informasjon ennå ikke
er nådd. Disse medlemmer mener tjenestene
kan utføres f.eks. av private firmaer eller organisasjoner
som selger tjenester i et informasjonsmarked der kundene
betaler kostnadene. Disse medlemmer foreslår
på denne bakgrunn å redusere kap. 912 underpost
70.1 med kr 2 250 000 fra kr 2 250 000 til kr 0.
Disse medlemmer mener videre
at næringsinformasjon kan kjøpes i det
private marked uten offentlig støtte. Disse medlemmer foreslo
på denne bakgrunn å redusere kap. 912 underpost
70.2 med kr 10 900 000 fra kr 10 900 000 til kr 0.
Det foreslås bevilget kr 25 000 000
på kap. 913.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
samlingen av de fire standardiseringsorganisasjonene i Standard
Norge er et ledd i å få gjennomført en
rasjonell utnyttelse av de samlede ressurser i standardiseringsvirksomheten. Disse medlemmer hevder
at en slik samling bør omfatte alt standardiseringsarbeid.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag om en omorganisering og samling av standardiseringsvirksomheten."
Det foreslås bevilget kr 317 800 000
på kap. 922.
Komiteen registrerer
at bevilgningene til romvirksomhet nå er delt i fire poster,
i tråd med dagens organisering.
Komiteen viser til at EU den
senere tid har satt romvirksomhet høyt på den
interne politiske agenda. Det europeiske Galileo-prosjektet er viktig
for både norsk industriutvikling og norske navigasjonsbehov. Industrioppdragene
i utviklingsfasen vil i stor grad være bestemmende for
muligheten til produksjonsoppdrag i utbyggingsfasen. Komiteen er
på denne bakgrunn fornøyd med at Regjeringen har
tatt initiativ til en nærmere tilknytning til Galileo på EU-siden
for å bidra til at norsk industri kan få utviklingsoppdrag
på samme nivå som EU-landene.
Satellittnavigasjon er i ferd med å bli
en viktig del av Norges samfunnsinfrastruktur. Komiteen har
i denne forbindelse merket seg at det i forhold til saldert budsjett
er en økning i bevilgningene til romvirksomhet på 45,8
mill. kroner. Leveranser til romvirksomhet er dessuten av stor betydning
for norsk industri. Nasjonale følgeprogrammer spiller i
denne forbindelse en betydelig rolle for teknologisk kvalifisering
av norsk næringsliv. Samfunnsnytten av norsk deltakelse
i ESAs frivillige programmer er betydelig innen sektorer som miljøovervåking,
navigasjon og telekommunikasjon. Komiteen er tilfreds
med at det i statsbudsjettet for 2005 er lagt opp til en fortsatt
høy konkretisert satsing innen disse områdene.
Komiteen har merket seg at hensikten
med bevilgningene til romvirksomhet er å bidra til verdiskaping gjennom
teknologisk forskning og utvikling.
Komiteen har også merket
seg at norsk romvirksomhet er delt i inn i fire hovedområder,
Norsk Romsenter, ESA-kontingenten, Internasjonal romvirksomhet og
Nasjonale følgeprogrammer. Sistnevnte programmer har medvirket
til at norske bedrifter har kvalifisert seg til leveranser til programmene
i ESA. Komiteen har videre merket seg at dette har
resultert i at norske bedrifter har blitt konkurransedyktige innen sine
nisjer på markedene i Europa og USA.
Komiteen støtter Regjeringens
forslag om å bevilge kr 317 800 000 til kap. 922, Romvirksomhet.
Det foreslås bevilget kr 16 900 000
på kap. 929.
Komiteen er kjent
med at tilskuddet til Teknologisk Institutt ble avviklet i forbindelse
med statsbudsjettet for 2004, og at tilskuddet til VINN er videreført som
en del av virkemidlene til Innovasjon Norge.
Det foreslås bevilget 16 900 mill.
kroner på underpost 70.1.
Komiteen har merket
seg at Regjeringen har utropt 2005 som designår, noe komiteen synes
er positivt. Komiteen vil peke på at design
har fått større og større betydning som
et innovasjonsverktøy og konkurransefaktor for næringslivet.
Komiteen viser til at spesielt
små og mellomstore bedrifter vil ha behov for den kompetanse
som Norsk Designråd kan gi sammen med Innovasjon Norge
i arbeidet med å skape et innovativt næringsliv.
Komiteen viser til at Norsk Designråd
sammen med Norsk Form har flyttet inn i Norsk Design- og Arkitektursenter.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er enig i at en
aktiv utnyttelse av design i norsk næringsliv vil være
et vesentlig bidrag til å skape et nytt og mer innovativt
næringsliv, og at bevilgninger til Norsk Designråd
er et viktig bidrag for å nå dette målet. Flertallet synes
det er viktig at Norsk Designråd markedsfører
betydningen av god design som innovasjonsverktøy og konkurransefaktor
for industri og næringsliv i tillegg til at de arbeider
aktivt gjennom bl.a. designerformidling for å få norske
bedrifter til å bruke design strategisk i sin produksjonsutvikling
og markedsføring. Flertallet er også enig
i at for å være oppdatert på utviklingen
innen produksjon og markeder i ulike bransjer, er internasjonal tilknytning
og fremstøt i utlandet på vegne av norske bedrifter
og designere nødvendig.
Flertallet ser også betydningen
av de ulike samarbeidsavtalene som Norsk Designråd har
med andre aktører og hvor målsettingen er å skape
oppmerksomhet og kunnskap om verdien av næringsrettet design
og for å løfte norsk design og unge norske designere
frem i utlandet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til bruken av god design som et viktig virkemiddel til å bedre
konkurranseevnen i norsk industri og tjenesteyting. Disse
medlemmer mener tjenester innenfor design bør kjøpes
i et marked hvor designere tilbyr sine tjenester i konkurranse med hverandre
uten offentlig støtte. Dissemedlemmer foreslo
på denne bakgrunn å redusere kap. 929 underpost
70.1 med kr 14 000 000, fra kr 16 900 000 til kr 2 900 000.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til sitt alternative budsjettopplegg, hvor det er satt av 10 mill.
kroner til økt satsing på industriell design.
Det foreslås bevilget kr 82 400 000
på kap. 934.
Komiteen merker seg
at en del av bevilgningen til Norges Eksportråd er overført
til kap. 2421 Innovasjon Norge fra og med 2004. Komiteen merker
seg i tillegg at det settes av 12,4 mill. kroner til eksportfremmende
tiltak ved utenriksstasjonene, strategiske internasjonaliseringsprosjekter
og deler av utgiftene til deltagelse i EXPO 2005, at bevilgningen
på 40,1 mill. kroner til Eksportfinans ASA også skal
dekke underskuddet fra 2003 med tillegg av ca. 3,7 mill. kroner
i rentegodtgjørelse og at det foreslås bevilget
29,9 mill. kroner til dekning av Norges forpliktelser for 2005 i forbindelse
med kapitalutvidelsen i EBRD.
Komiteen understreker derfor
betydningen av virkemidler som bistår norske bedrifters
utenlandssatsing.
Komiteen støtter Regjeringens
forslag om å bevilge 82,4 mill. kroner på kap.
934.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet viser til fremforhandlet
avtale på ramme 9 og vil på denne bakgrunn redusere
kap. 934 post 70 med 500 000 kroner.
Det foreslås bevilget kr 2 000 000
på kap. 937 post 71.
Komiteen har merket
seg at Svalbard reiseliv arbeider for økt verdiskaping
og bedre lønnsomhet for reiselivsbedriftene på Svalbard,
samt at de også har ansvaret for en basismarkedsføring
av Svalbard.
Komiteen vil peke på den
viktige oppgaven Svalbard reiseliv har når det gjelder å bidra
til å utvikle et miljøtilpasset reiseliv i et
område hvor det er svært viktig at en sårbar
natur ikke blir ødelagt.
Komiteen støtter Regjeringens
forslag til bevilgninger.
Det foreslås bevilget kr 10 500 000
på kap. 938.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at det i Regjeringens budsjettforslag var satt av 10,5
mill. kroner til omstilling i Sør-Varanger. Flertallet viser
til at Regjeringen og Fremskrittspartiet i budsjettavtalen har foreslått å redusere
hele den opprinnelige bevilgning til omstilling i Sør-Varanger.
Det bevilger således ikke midler til dette i 2005.
Flertallet mener det hadde vært
riktig å bevilge disse midlene til Sør-Varanger
nå og står på Regjeringens opprinnelige
forslag om å bevilge 10,5 mill. kroner til omstillingstiltak
i Sør-Varanger.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til budsjettavtalen mellom
Fremskrittspartiet og regjeringspartiene, og vil på denne bakgrunn
redusere bevilgningen til kr 0 på kap. 938 post 71. Dette
er en reduksjon på 10,5 mill. kroner i forhold til Regjeringens
forslag.
Den foreslåtte reduksjonen for 2005
innebærer en faseforskyvning av tilskuddet. Disse
medlemmer viser til at omstillingsbevilgningen skal benyttes
til videreutvikling og omstilling i Sør-Varanger.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
hele tiden gått imot omstillingsmidler til Sør-Varanger
fordi dette innebærer særbehandling av denne kommunen
fremfor andre kommuner. Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere
kap. 938 post 71 med kr 10 500 000 fra kr 10 500 000 til kr 0.
Det er ikke foreslått bevilget midler
på kap. 939. På kap. 3939 er det foreslått
en bevilgning på kr 40 000 000.
Komiteen merker seg
at Norges støtte til skipsbygging tilpasses internasjonale
betingelser og at det jobbes for at det skal være et mest
mulig rettferdig marked for bygging av skip.
Komiteen merker seg at det tilbakeføres
40 mill. kroner av tidligere bevilgede støttemidler for
2005 som en følge av kansellerte kontrakter fra 2000.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, viser til at et flertall i Stortinget,
mot regjeringspartienes stemmer, ba Regjeringen gjenopprette en
egen byggelånsgaranti for skip, slik at norske verft kan
bli sikret tilgang på garantier og med det lån.
Regjeringen har gjennom budsjettet for 2005 fulgt opp Stortingets vedtak.
Flertallet mener regelverket
for ordningen nå utformes best mulig, slik at den virker
målrettet og godt, og gir norske verft reell avlastning. Flertallet forutsetter
at ordningen blir effektivt administrert av GIEK, at den åpnes
for alle typer skip og at dette skjer i nær dialog med
næringa. Flertallet mener GIEKs ordninger
må brukes mer målretta og aktivt for å sikre økt
aktivitet i norsk skipsbyggingsindustri. Flertallet viser
til at Stortinget ved behandling av skipsfartsmeldinga våren
2004 fremmet følgende forslag "Stortinget ber Regjeringa
syte for at GIEK vert brukt meir aktivt for å fremme auka
aktivitet i verftsnæringa". Flertalletforutsetter at Regjeringen følger
dette aktivt opp, at GIEK har en aktiv og ikke minst fleksibel holdning
til prosjekter og GIEKs andeler i prosjektene. Flertallet mener
at GIEK ikke børe ha andre begrensninger i sitt engasjement
utover det som ligger i OECDs og EUs regelverk.
Flertallet viser til at flertallet
i Stortinget flere ganger har vist til at det ligger et sysselsettingspotensial
i å igangsette restaureringsprosjekter for gamle stålbåter,
senest i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett våren
2004, Innst. S. nr. 250 (2003-2004). Flertallet er
ikke fornøyd med Næringsdepartementets tilbakemelding
i St.prp. nr. 1 (2004-2005) og vil derfor nok en gang be Regjeringen
vurdere om det innenfor eksisterende ordninger, for eksempel arbeidsmarkedsetaten,
er mulig å igangsette prosjekter med restaurering av gamle
stålbåter. Flertallet forutsetter
at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med dette senest i
forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett våren 2005.
Det foreslås bevilget kr 1 000 500
000 på kap. 2421 og kr 57 400 000 på kap. 5325.
Komiteen har merket
seg at det legges opp til en ny budsjettstruktur for utgiftspostene
til Innovasjon Norge, og selv om dette har gjort det noe vanskelig å sammenligne
bevilgningene i forhold til vedtatt budsjett for 2004, har komiteen forståelse
for endringene.
Komiteen vil peke på at
Innovasjon Norge nå har fungert i nesten ett år,
og selv om det fremdeles er noen utfordringer som ikke helt er løst,
synes det som om den nye organisasjonen vil kunne fungere bra når
alle brikker er på plass. Komiteen har forventninger
til brukerportalene og deres betydning for tilgjengeligheten for
brukerne.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til Regjeringens styrkede
satsing på nyskaping i Norge, og økninger i bevilgningene
til Innovasjon Norge. Landsdekkende tiltak for å fremme
innovasjon, reiseliv og internasjonalisering øker fra 890
til 926 mill. kroner. Basert på en helhetlig innovasjonspolitikk
videreutvikler Regjeringen Innovasjon Norge gjennom en sterkere
integrering av hjemme- og utekontorene og økt frihet til å prioritere de
oppgavene som gir mest avkastning for næringslivet. Innovasjon
Norge skal styrkes som serviceinstitusjon og sette organisasjonen
i stand til å gi norske bedrifter et bedre og mer koordinert
tilbud. Innovasjon Norge har overtatt virksomheten til Norges Turistråd,
Norges Eksportråd, Statens nærings- og distriktsutviklingsfond
(SND) og Statens veiledningskontor for oppfinnere, og har sitt første
hele driftsår i 2004. Internasjonalt skal Innovasjon Norge
fortsette profileringen av Norge og norske bedrifter. En sentral
oppgave er å gi råd og formidle kunnskap om internasjonale markedsmuligheter
til norske bedrifter. På hjemmearenaen skal bevilgningen
til Innovasjon Norge gå til oppfinnerstipend, finansiering
og rådgivning av landsdekkende innovasjonstiltak og programmer,
samt nettverksaktiviteter for næringslivet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til vårt alternative budsjett som ville gitt Innovasjon
Norge en økning på 100 mill. kroner samt 25 mill.
kroner til tapsfond for utvidelse av såkornfond utover
Regjeringens opprinnelige forslag. Disse medlemmer ville
fordelt disse midlene med 25 mill. kroner til post 50 Prosjekter
og fond, 25 mill. kroner til post 71 Internasjonalisering, profilering
og innovasjonsprogrammer, samt 50 mill. kroner til post 72 forsknings-
og utviklingskontrakter.
Disse medlemmer viser til at
dette ville ha ført til mer midler til økt profilering
og markedsføring av Norge, og det kunne ha ført
til mer midler til design.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstrepartiviser til alternativt budsjettopplegg hvor
Sosialistisk Venstreparti ønsker å utvide Innovasjon
Norges lånerammer med til sammen 400 mill. kroner i rentefrie
lån, hvor halvparten skal gå til et program for
distriktsutvikling og den andre halvparten til et program for utvikling
og kommersialisering av miljøteknologi. Videre viser disse
medlemmertil den nye ramma etter
budsjettforliket og ønsker på denne bakgrunn å styrke
Innovasjon Norge med til sammen kr 282 000 000. Dette fordeles på kr
42 000 000 ekstra til post 51 Tapsfond såkornkapital (Stavanger),
kr 180 000 000 ekstra til post 71 Innovasjonsprogrammer, som fordeles
på kr 45 000 000 til program for grønt reiseliv,
kr 40 000 000 til program for modernisering av fraktefartøyene,
og kr 95 000 000 til ny tilskuddsordning næringsliv.
De resterende kr 60 000 000 foreslås bevilget som økning
på post 72 IFU/OFU.
Komiteens medlem fra Senterpartiet ønsker å styrke
Innovasjon Norge (IN) med om lag 0,5 mrd. kroner. Som en del av
en målrettet næringspolitikk er INs rolle som
tilrettelegger for et nyskapende og innovativt næringsliv
svært viktig.
Dette medlem vil peke på at
Samarbeidsregjeringen i de budsjettene den har fått vedtatt
i inneværende stortingsperiode, har gjennomført
betydelige kutt i Innovasjon Norge, før det SND.
Bare i budsjettet for 2002 fikk Samarbeidsregjeringen kuttet bevilgningen til
SND med 1,7 mrd. kroner.
Dette medlem viser til Revidert
nasjonalbudsjett for 2004 (RNB 2004), der Regjeringen samlet sett foreslo å kutte
188,4 mill. kroner i midlene til Innovasjon Norge. Kuttene rammet
nyetablerere, gründere og bedrifter i en tidlig fase. Først
og fremst var det næringsutvikling i store deler av Sør-
og Midt-Norge som ble rammet. Samlet sett var de foreslåtte
kuttene så omfattende at Innovasjon Norge sa at "Hvis revidert
nasjonalbudsjett vedtas slik det foreligger nå, må vi
se nærmere på Innovasjon Norges fremtidige struktur
og tilgjengelighet". Kuttene ble reversert ved Stortingets behandling
av RNB 2004.
Statsbudsjettet for 2005 er oppfattet positivt
av Innovasjon Norge, bare fordi det ikke kuttes ytterligere, og organisasjonen
får anledning til å konsolidere stillingen.
Dette medlem viser til at Regjeringens
forslag til budsjett innebærer en nedgang i bevilgningene.
Komiteen har merket
seg at Innovasjon Norge har besluttet å yte 70 mill. kroner
til ScanWafers etablering i Årdal, og at Regjeringen legger
opp til å gi ytterligere 20 mill. kroner i 2005 og inntil
15 mill. kroner i 2006, slik at Innovasjon Norge enda bedre kan
legge forholdene til rette for en etablering av ny næringsvirksomhet i Årdal.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til planene om støtte knyttet til Scan Wafers etablering
i Årdal, og synes det er gledelig at Stortinget nå viser
signaler om å støtte de intensjonene som ble lagt
til grunn i Dokument nr. 8:93 (2002-2003) om opprettelse av fond
for nyetableringer og innovasjon basert på miljøteknologi.
Det foreslås bevilget kr 85 000 000
på post 50.
Komiteen har merket
seg at Innovasjon Norge selv skal bestemme hvor mye som skal benyttes
til tilskudd og til tapsfond for lån og garantier innenfor
en låneramme som er foreslått til henholdsvis
100 mill. kroner og en garantiramme på 40 mill. kroner.
Komiteen har også merket
seg at bevilgningen skal dekke evaluering o.l. knyttet til selskapets
virksomhet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at bevilgningen til Innovasjon Norge er svekket kraftig de siste årene,
dette har også gått kraftig ut over de landsdekkende
ordningene til innovasjon og nye arbeidsplasser. Disse medlemmer foreslo
derfor i sitt alternative budsjett å øke bevilgningen
til post 50 med 25 mill. kroner utover Regjeringens opprinnelige
budsjettforslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
utviklingsprosjekter må stimuleres over hele landet for å nå målet
om økt innovasjon i næringslivet. Disse
medlemmer viser til at det er viktig å utvikle
en slagkraftig innovasjonsordning som har tilstrekkelig ressurser
til å løfte prosjekter frem til såkornfasen. Disse
medlemmer foreslo på denne bakgrunn å øke
bevilgningen på kap. 2421 post 50 med kr 14 000 000 fra
kr 85 000 000 til kr 99 000 000.
Komiteen viser til
at såkornordningen vil legge tilrette for å gjøre
veien fra akademisk idé til kommersiell suksess enklere.
Samarbeid mellom private investorer og det offentlige i såkornfasen
vil gi tilgang på både kompetanse og langsiktig
egenkapital til norske kunnskapsbedrifter med stort vekstpotensial.
Komiteen vil vise til at Regjeringen
gjennom forslaget om etablering av nye såkornfond i universitetsbyene
er viktig. Prosjekter i hele landet vil nå kunne få finansiering
fra ordningen. Komiteen mener ordningen er svært
viktig for å kommersialisere nye prosjekter gjennom at
den bidrar til å redusere teknologisk og markedsmessig
usikkerhet rundt nye produkter. Investeringer gjennom såkornfondene
skal bidra til å utvikle prototyper, forretningsplaner
og markedsføring. Den utvidede ordningen vil bidra til
at veien fra akademisk idé til kommersiell suksess blir
enklere.
Komiteen viser til forslaget
om å etablere tre nye landsdekkende såkornfond
lokalisert til universitetsbyene Oslo, Bergen og Trondheim.
Komiteen vil videre peke på at
Stavanger blir den femte universitetsbyen i 2005. Denne regionen
har private investorer som er interessert i å delta i en
såkornordning.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til budsjettavtalen mellom
Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, om å etablere
et landsdekkende såkornfond i Stavanger. Disse medlemmene minner
om at Tromsø er med i en såkornordning rettet
mot næringssvake strøk.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til sitt alternative budsjett der vi foreslo å opprette
to fond til, ett lokalisert i Stavanger og ett i Tromsø. Disse
medlemmer er innforstått med at Tromsø er
med i en såkornordning rettet mot næringssvake
områder, men vil peke på at dette fondet bl.a.
har den svakhet at det ikke kan brukes til tiltak som krysser det
enkelte fonds geografiske område.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet registrerer at det etableres en såkornordning
for universitetsbyene. Disse medlemmer mener det
er et greit supplement til de allerede etablerte distriktsrettede
ordningene.
Disse medlemmer viser til forslaget
om fire nye fond i universitetsbyene, og at Tromsø er utelatt
i den forbindelse.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil be om at Regjeringa i forbindelse med revidert budsjett vurderer å opprette
et tilsvarende fond for Tromsø slik at universitetsbyene
behandles likt. Flertallet fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringa i forbindelse
med Revidert budsjett for 2005 vurdere også å opprette
et landsdekkende såkornfond lagt til Universitetet i Tromsø slik
at den nye såkornordninga omfatter alle universitetsbyene."
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet viser til at Regjeringen nettopp har foreslått å endre
vilkårene for de regionale såkornfondene for bedre å kunne
tiltrekke seg privat kapital. Disse medlemmer er
redde for at vilkårene i de nye landsdekkende fondene også er
for strenge.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
"Stortinget gir Regjeringen fullmakt
til å endre vilkårene for de landsdekkende såkornfondene
dersom det viser seg at de ikke tiltrekker seg nok privat kapital."
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til budsjettavtalen mellom
Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti om å etablere et
landsdekkende såkornfond i Stavanger, hvor kap. 2421 post
51 økes med 42 mill. kroner fra kr 195 500 000 til kr 237
500 000.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til sitt alternative budsjett hvor kap. 2421 post 51 ville ha vært økt
med 25 mill. kroner utover Regjeringens opprinnelige forslag.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til sin merknad om såkornfond. Dette medlem stiller
seg uforstående til at Regjeringen kutter i tapsfondet
for driftskreditt til fiskerinæringen. Bankvesenet har
snarere sagt at en slik garantiordning er en forutsetning for å yte
kreditt til fiskerinæringen.
Samlet sett vil dette medlem øke
bevilgningen over kap. 2421 post 51 med 122 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Senterpartiet vil aktivt
arbeide for å bedre vilkårene for nyskaping i Norge.
For blant annet å realisere de mange ideene som ikke kommer
så langt som til å bli egne prosjekter, mener dette
medlem at det må opprettes en Gründerbank
i regi av Innovasjon Norge. Dette medlem vil sette
av 200 mill. kroner til dette tiltaket, som er tenkt både
som et serviceorgan og som en kapitalkilde for oppfinnere, kommersielle
fritenkere og ildsjeler med nye næringsprosjekt.
Det foreslås bevilget kr 248 600 000
på post 71.
Komiteen har merket
seg at det totalt er foreslått en bevilgning på 248,6
mill. kroner til denne posten, og at dette skal fordeles på programaktiviteter
innenfor områdene internasjonalisering, profilering og
innovasjon.
Komiteen har videre merket seg
at Innovasjon Norge har fått stor frihet innenfor disse
områdene til å prioritere de programmene som har
størst behov, men at det tentativt fordeles med 30 mill.
kroner til internasjonalisering, 100 mill. kroner til profilering
og 118,6 mill. kroner til innovasjon.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til betydningen av å utnytte internasjonale markedsmuligheter
i en tid hvor eksportbedriftene har betydelige konkurranseproblemer. Disse
medlemmer vil bidra til å bedre bedriftenes muligheter
i internasjonaliseringsprosessen gjennom en styrking av det offentlige
tilbudet til eksportrettet virksomhet. Disse medlemmer foreslo
på denne bakgrunn å øke post 71 Internasjonalisering
med kr 10 000 000.
Komiteen viser til
at reiselivsnæringen i dag regnes som en av verdens raskest
voksende næringer og at veksten i denne næringen
de siste årene har vært sterkt stigende. Komiteen er
opptatt av at Norge også skal få del i denne veksten,
og at dette best kan gjøres ved at en samordner profileringen
av Norge som reisemål. Komiteen er enig
med Regjeringen at det er viktig å ha særlig fokus
på markedsføring, kompetanseoppbygging i reiselivsnæringen,
stimulering av reiselivsaktører til samarbeide om markedsføringstiltak
og generell kunnskapsformidling om markedene og internasjonale utviklingstrender.
Komiteen har merket seg at det
er avsatt 100 mill. kroner til profilering av Norge og at dette
er en økning i forhold til vedtatt budsjett for 2004.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet har
i sitt alternative budsjett foreslått å øke
post 71 Internasjonalisering, profilering og innovasjonsprogrammer
med 25 mill. kroner.
Disse medlemmer viser til at
turisme og reiseliv har et stort potensiale, spesielt i distriktene. Disse medlemmer viser
videre til at Regjeringen har satt i gang en rekke prosjekter, hvor
bl.a. reiseliv er et av elementene, uten at det er lagt inn midler
til dette i de respektive budsjetter. Et eksempel på dette
er Innland 2010 hvor Landbruks- og matdepartementet er ansvarlig
departement.
Disse medlemmer peker på at
også flere fylker og regioner satser nå på reiseliv
som et viktig område for næringsutvikling og at
dette krever en felles satsing fra Norges side når det
gjelder markedsføring av Norge som et reisemål.
Innovasjon Norge er etter disse medlemmers mening
godt rustet, med sine kontorer i mange land, til å bidra
til denne markedsføringen i tillegg til de ressurser som
er overtatt fra Norges Turistråd.
Disse medlemmer mener imidlertid
at det bør synliggjøres en plan for hele reislivsområdet,
slik at det blir en bedre samordning av tiltakene. I tillegg mener dissemedlemmer at
det bør satses mer på profilering av Norge enn
det Regjeringen legger opp til i sitt forslag til budsjett, og viser
i den forbindelse til Arbeiderpartiets alternative budsjett.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,viser til at i 2004 kåret National
Geographic Traveller norske fjorder til verdens beste reisemål.
2005 er friluftslivets år. Dette gir Norge en stor mulighet
til å etablere ikke bare fjorder, men hele landet, som
verdens beste turiststed - med et grønt perspektiv. Norge
kan utvikle en stor og livskraftig grønn reiselivsnæring,
som bruker naturen på naturens premisser.
I en slik strategi inngår bruk av hele
naturen - fra flotte fosser, unikt kystlandskap, naturskoger, isbreer og
til nasjonalparksentra og rovviltsentra. Reiseliv er en av verdens
raskest voksende næringer. En slik satsing vil skaffe mange
arbeidsplasser i distriktene. Det vil gi større aksept
for vernet blant lokalbefolkningen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
reiselivsnæringen har betydelige utviklingsmuligheter
og et stort vekstpotensial. Disse medlemmer vil peke
på mulighetene til å øke tilstrømningen
av utenlandske reisende gjennom økt utenlandsprofilering
og markedsføring av Norge som merkevare. Dette vil legge
grunnlaget for økt lønnsomhet og verdiskapning
i reiselivsnæringen.
Disse medlemmer registrerer at
næringen er i ferd med å organisere sine interesser
i en felles overbygning, Forum for Reiseliv. Disse medlemmermener reiselivet bør få anledning
til å avgi en høringsuttalelse til det regjeringsoppnevnte
Industri-utvalget før det trekker sine konklusjoner. Disse
medlemmer foreslo på denne bakgrunn å øke
post 71 Profilering med kr 15 000 000.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstrepartiønsker en omfattende pakke for
grønt reiseliv som består bl.a. av å styrke
kulturminnevernet, legge til rette for økt friluftsliv,
prosjekt for grønt reiseliv, økte tilskudd til
fiskeformål og styrke drift av nasjonalparker.
Disse medlemmer viser derfor
til egne satsinger innenfor Innovasjon Norge hvor det foreslås å styrke Innovasjon
Norge med 45 mill. kroner til et program for grønt reiseliv.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at satsingen på reiseliv og turisme ligger langt etter
den opptrappingsplan som ble vedtatt i forbindelse med behandlingen
av Innst. S. nr. 344 (2000-2001). Dette medlem viser
til at Senterpartiet gjennomgående i inneværende
stortingsperiode har satset betydelig mer på reiseliv,
enn regjeringspartiene. Dette medlem vil understreke
at reiselivsnæringen har et betydelig utviklingspotensiale.
Gjennom en offensiv og samordnet strategi for profilering av Norge som
reisemål, både for utlendinger og nordmenn, mener dette
medlem at det er store muligheter for økt verdiskaping
i hele landet. Dette medlem vil derfor øke
bevilgningen med 100 mill. kroner.
Reiselivsnæringen er i veldig stor
grad en distriktsnæring. Dette medlem vil
derfor peke på den gjensidige avhengigheten mellom for
eksempel fiskeri- og landbruksnæringen og reiselivsnæringen.
Norge som reiselivsmål er attraktivt, fordi det bor folk
langs kysten og på bygdene. En aktiv distriktspolitikk
er derfor viktig for at Norge fortsatt skal være et spennende reisemål.
Dersom økt satsing på profilering
skal gi resultater, mener dette medlem at det er
viktig å sikre forutsigbarhet over statens bidrag til profilering,
internasjonalisering og innovasjon. Våre nordiske naboland har
i mye større grad en slik forutsigbarhet.
Dette medlem mener derfor at
Stortinget bør få seg forelagt en opptrappingsplan
for satsingen på profilering i løpet av en fireårsperiode.
Planen bør legges fram for Stortinget og vedtas i forbindelse
med Revidert nasjonalbudsjett.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge
fram forslag til en opptrappingsplan for satsing på reiseliv
i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2005."
Komiteen har merket
seg at programvirksomhetene under posten innovasjon skal bidra til å nå målet om økt
innovasjon i næringslivet gjennom å tilby kompetanse-
og nettverksaktiviteter for etablerere og bedrifter med tilnærmet
like utfordringer på tvers av eller innenfor en særskilt
bransje.
Komiteen ser at programmene FORNY,
ARENA, FRAM og BIT ligger inn under denne programvirksomheten.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til St.prp. nr. 1 (2004-2005)
der Regjeringen har lagt opp til å oppheve øremerkingene
for å utnytte knappe ressurser mest mulig effektivt og
uavhengig av bransjetilhørighet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at norske bedrifter ikke er like innovative som bedrifter i
EU-land og at det er et sterkt behov for å høyne
innovasjonsaktiviteten. Disse medlemmer foreslo på denne
bakgrunn å øke bevilgningen på post 71
Innovasjonsprogrammer med 5 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstrepartivil peke på at fraktefartøyene
langs kysten er et viktig middel for målsettingen om å få mer frakt
av gods fra vei over til sjø. Disse medlemmer viser
i den anledningen til egne merknader i skipsfartsmeldingen,
hvor det bl.a. foreslås en gjennomgang av avgiftsordningen
for fraktefartøyene. Samtidig er fraktefartøyene
i gjennomsnitt over 30 år. Fartøyenes utslipp
av CO2 og NOX er
et miljøproblem som må tas tak i som et ledd i
gjøre det mer attraktivt å få mer frakt
av gods fra vei over til sjø. På denne bakgrunn
foreslår disse medlemmerat
det bevilges 40 mill. kroner til tiltak for modernisering av fraktefartøyene
med vekt på utslippsreduksjoner av CO2 og NOX.
Komiteen viser til
møbel- og innredningsindustriens program for nyskaping,
Innovasjon Møbel. Komiteen er kjent med
situasjonen i møbelindustrien og at behovet for omstilling
og utvikling er stort.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er videre kjent med at de foreløpige resultatene er positive
og mener at det er viktig å videreføre programmet
slik det var forutsatt. Flertallet vil derfor foreslå at
det avsettes 10 mill. kroner til dette programmet innenfor posten
Internasjonalisering, profilering og innovasjon.
Komiteen viser til
at kulturbasert næringsutvikling er et område
i sterk vekst og at det skal stimulere til økt samspill
mellom kultur- og næringsliv. Komiteen viser
til at siden det ble gitt oppstartmidler til dette programmet har
det vært en meget positiv respons.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og
Kristelig Folkeparti, viser til at det i budsjettet for 2004 foreslo
en bevilgning til prosjektet "NORWAY NOW - Prosjekt doblet musikkeksport
2006", som drives av Music Export Norway. Flertallet foreslår
at dette programmet videreføres og at det avsettes 2,1
mill. kroner til dette prosjektet for 2005.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartietviser til behandlingen
av Innst. S. nr. 155 (2003-2004) om kulturpolitikk fram mot 2014,
hvor en samlet komité skrev:
"Kultursektoren sysselsetter mange, og har potensial for
enda flere lønnsomme arbeidsplasser. Kultursektoren kan
også yte nyttige bidrag til næringslivet ved å stimulere
til kreativitet, nyskaping og kvalitet. Komiteen vil peke på de
positive ringvirkningene rundt for eksempel filmproduksjon, kulturhus
osv. for lokalsamfunn og lokalt næringsliv. Komiteen mener
at det offentlige må bidra til å etablere kunst-
og kulturarbeid som næringsvei hvor det er potensial for
dette."
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
på denne bakgrunn til at innenfor samme ramme som Regjeringens
budsjettforslag har Sosialistisk Venstreparti satt av 400 mill.
kroner til film, media og kultur utover Regjeringens forslag.
Det foreslås bevilget kr 157 500 000
på post 72.
Komiteen merker seg
at forsknings- og utviklingskontrakter inngår i bevilgningene
og virkemidlene til Innovasjon Norge.
Komiteen merker seg også at
det kan gis IFU-midler til utviklingen av gassfergene.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, merker seg
at det er foreslått en totalbevilgning til IFU- og OFU-kontrakter
på til sammen 157,5 mill. kroner for 2005. Komiteen merker
seg også at bevilgningen til IFU-kontrakter kan nyttes
direkte av departementet til å dekke norsk industris deltakelse
i utviklingsprogrammet for kampflyet Eurofighter. Flertallet merker
seg også at det foreslås en tilsagnsfullmakt for
2005 på 100 mill. kroner.
Flertallet støtter dette
og vil peke på viktigheten av at norsk industri får
muligheter til å delta i denne utviklingen, som vil bety
en stimulans til norske teknologiske og industrielle miljøer.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, viser til at Stortinget under behandlingen
av skipsfartsmeldingen, Innst. S. nr. 267 (2003-2004), vedtok å be Regjeringen
innenfor rammene av EØS-avtalen gi norske verft fortrinn
i utvikling og bygging av de fem gassferjene. Dette kommer i tillegg
til at finanskomiteen i Innst. S. nr. 260 (2002-2003) slo fast at bygging
av flere ferger "kunne gi oppdrag til skipsverft som i dag mangler
kontrakter".Flertallet har
merket seg at tildeling av konsesjon for drift av fergestrekningen
nå er gitt, og nå skal skipene bygges. Flertallet forutsetter
at Regjeringen følger opp Stortingets klare signal om å legge
til rette for at norske verft skal gis betingelser som sikrer at
norske verft kan bygge ferjene, og sikre norske arbeidsplasser og
fremtidig verdiskaping. Det er viktig at Regjeringen utnytter hele det
tilgjengelige handlingsrommet for å nå dette målet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil
understreke viktigheten av å opprettholde bevilgningen
til OFU- og IFU-kontrakter. Bevilgningen er i dag for lav, noe som
kan bety at Innovasjon Norge må avvise mange søknader
om forsknings- og utviklingskontrakter fordi bevilgningen er for
liten. Disse medlemmer viser til at det i Arbeiderpartiets
alternative budsjett er foreslått å bevilge 50
mill. kroner ekstra til post 72, utover Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at ordningen med offentlige forsk-nings- og utviklingskontrakter
har gitt gode resultater gjennom betydelig nyskapning og bedret konkurransekraft.
Disse medlemmer viser til at
ordningen med industrielle forsknings- og utviklingskontrakter har vært
et viktig bidrag til utvikling av konkurransedyktige produkter som
også i en del tilfelle har hatt et betydelig eksportpotensial.
Disse medlemmer foreslo på denne
bakgrunn å øke bevilgningen på kap. 2421
post 72 med kr 25 000 000 fra kr 157 500 000 til kr 182 500 000.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
at ordningen med forsknings- og utviklingskontrakter er et virkningsfullt
virkemiddel for å styrke moderniseringen i norsk næringsliv.
I Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjettopplegg styrkes
ordningen med forsknings- og utviklingskontrakter med 60 mill. kroner.
Disse medlemmerforutsetter
at ordningen brukes til prosjekter som er i tråd med det
en enstemmig komité skrev i Innst. S. nr. 283 (2002-2003)
om virkemidler for et innovativt og nyskapende næringsliv "… forutsetter
at de prosjekter som tildeles midler ikke skal bryte med de prinsipper
som ligger nedfelt i Nasjonal Agenda 21", som er Regjeringens handlingsplan for
bærekraft.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Samarbeidsregjeringen foreslo å kutte om lag halvparten
av bevilgningene til offentlige utviklings- og forskningskontrakter
i Revidert nasjonalbudsjett. Kuttet ville i stor grad gått
ut over satsingen på kommersialisering av forsknings- og
utviklingsprosjekter, om de ikke var blitt reversert. Framtidsrettede prosjekter
som utvikling av gassferger, ville ikke kunne fått utviklingsmidler
om Regjeringen hadde fått gjennomslag for sin politikk.
Dette medlem vil vise til at
meningen fra Innovasjon Norges side har vært å benytte
ordningen til å få realisert store utviklingsprosjekter
der Norge har særlige fortrinn. En slik satsing mener dette
medlem er en viktig del av en målrettet næringspolitikk.
Dette medlem vil derfor øke
bevilgningen med 75 mill. kroner.
Det foreslås bevilget kr 3 300 000
på post 78.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk
Venstreparti og Kristelig Folkeparti er fornøyde
med at en distriktsrettet såkornordning nå er
på plass. Disse medlemmerer
fornøyde med at Regjeringen følger opp ordningen til
beste for næringssvake områder i landet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet viser til at de geografiske områdene
for den distriktsrettede såkornordningen er svært
store, og at det innenfor disse regionene er svært store
variasjoner i næringsgrunnlaget. Disse medlemmer vil
derfor foreslå at det opprettes 2 regionale fond innenfor
hver av de før definerte geografiske områder,
slik at det blir 8 og ikke 4 fond.
Disse medlemmer viser til at
det er gått over ett og halvt år siden Stortinget
vedtok å opprette den distriktsbaserte såkornordningen. Disse
medlemmer konstaterer at behovet for ordningen er stort
og at den derfor bør bli operativ så snart som
mulig. Disse medlemmer viser til sine merknader og
forslag ved behandlingen av St.prp. nr. 16 (2004-2005).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til partiets syn om såkornfond i Dokument nr. 8:61 (2003-2004)
om etablering av et nytt såkornfond som bygger på en
fond-til-fond-modell. Disse medlemmer er på denne
bakgrunn primært motstandere av en administrasjonsstøtteordning
for distriktsrettede såkornfond. Disse medlemmer foreslo
på denne bakgrunn å redusere kap. 2421 post 78
med 3,3 mill. kroner til kr 0.
Disse medlemmer viser videre
til avtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet om statsbudsjettet
for 2005.
Komiteens medlem fra Senterpartiet mener
at det også bør vurderes å legge et fond
til universitetsbyen Tromsø, alternativt at den landsdekkende ordningen
utvides til også å omfatte Tromsø, som
landets fjerde universitetsby.
Samtidig mener dette medlem at
kapitalbasen bør utvides allerede ved behandlingen av Revidert
nasjonalbudsjett våren 2005.
Dette medlem mener det er unødvendig
lenge å vente til slutten av neste år for at fondene
skal opprettes. Dette medlem mener det er god grunn
til å legge press på Regjeringen i denne saken,
slik at fondene blir operative så snart som mulig.
Komiteen har merket
seg at det foreslås å avsette 500 mill. kroner
i ansvarlig lån og 125 mill. kroner til tapsfond for å opprette
tre nye landsdekkende såkornfond. Gjennom budsjettforliket
mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet er dette økt
til hhv. 667 mill. kroner og 167 mill. kroner. Komiteen har
også merket seg at fondene skal finansieres på 50/50-basis
mellom staten og private, og at dette innebærer mer attraktive
betingelser for investorene enn de operative såkornfondene.
Komiteen mener at dette vil kunne
stimulere til at det utløser flere prosjekter fra universiteter
og høgskoler.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til sine merknader om såkornfond og til sitt alternative
budsjett. Disse medlemmer foreslår derfor å utvide
fondskapitalen med 100 mill. kroner mer i statlig kapital utover
Regjeringens opprinnelige forslag.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser
til sine merknader om såkornfond og sitt alternative budsjett
og vil på denne bakgrunn øke fondskapitalen med
167 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til at Argentum fondsinvesteringer
AS er et fond-i-fond-selskap, hvis effekt for nyskaping og innovasjon
i Norge er svakt dokumentert. Disse medlemmerber derfor Regjeringen om å komme
tilbake med en kost/nytteanalyse av Argentum fondsinvesteringer
AS, sammen med eventuelle forslag til forbedringer av Argentums
fondsinvesteringer AS’ virkemåte og eventuelle
bedre måter å bruke Argentums fondsinvesteringer
AS’ fondskapital på.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Argentum fondsinvesteringer AS er et virkemiddel for å bedre
risikokapitaltilgangen til næringslivet i et samarbeid
mellom staten og private. Disse medlemmer mener selskapets
virksomhet, etter en fond-i-fond-modell innen private equity, har
fungert tilfredsstillende til nå. Disse medlemmer registrerer
imidlertid at Argentum fondsinvesteringer AS vil ha kommitert hele
sin nåværende kapitalbase i løpet av
2005. Dersom selskapets investeringsstrategi skal realiseres, er
det nødvendig med en ytterligere kapitalallokering fra
staten. Disse medlemmer foreslår at Argentum
fondsinvesteringer AS styrkes i tråd med selskapets investeringsstrategi.
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn fremme følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag om en styrking av Argentum fondsinvesteringer AS gjennom kapitaltilførsel
slik at selskapets investeringsstrategi kan realiseres. Forslag
fremlegges i Revidert nasjonalbudsjett for 2005."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, mener det er behov for fornyelse av kystfrakteflåten. Mange
av skipene er gamle, og kostbare å vedlikeholde. Flertallet mener
oppgradering av kyst-frakteflåten vil gi et positivt
bidrag til å gjøre sjøtransporten enda
mer miljøvennlig.
Flertallet vil be Regjeringen
vurdere ordninger som innebærer en modernisering av flåten.
Dette kan bl.a. knyttes til ordningene i Innovasjon Norge.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at komiteen
både i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 51 (2002-2003)
Virkemidler for et innovativt og nyskapende næringsliv,
samt i budsjettinnstillingen for 2004, pekte på betydningen
av at det satses på kvinnelige etablere. Bakgrunnen er
bl.a. at undersøkelser viser at kvinner og menn satser
på ulike typer foretak og at virkemidlene må tilpasses
dette.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er fornøyd med at Innovasjon Norge har en satsing på kvinner,
men mener at dette alene ikke er nok. Dette flertallet vil
peke på at ifølge Global Entrepreneurship Monitor er
Norge det eneste nordiske land som ligger godt under OECD-gjennomsnittet
for nyetablering for kvinner, dette til tross for at yrkesdeltakelsen
blant kvinner i Norge er meget høy og at mange kvinner
tar høyere utdanning.
Dette flertallet ber derfor Regjeringa
se til at det blir utformet en nasjonal handlingsplan for kvinners innovasjon
og entreprenørskap. I arbeidet med handlingsplanen må nå-situasjonen,
mulighetene og hindringene beskrives.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti mener at satsing på likestilling
gir verdiskaping gjennom økt mangfold i næringslivet. Disse
medlemmer er glade for at Regjeringen vil arbeide for å styrke
kvinneandelen i lederposisjoner i norsk næringsliv. Disse
medlemmer viser til Ot.prp. nr. 97 for 2002-2003 Om likestilling
i styrer i statsaksjeselskaper, statsforetak, allmennaksjeselskaper
m.v., der ble det foreslått regler om kjønnsrepresentasjon,
som krever at det blant styremedlemmene i disse selskapene skal
være et minimumsantall av hvert kjønn, tilnærmet
40 pst. Loven ble vedtatt av Stortinget i 2003.
Disse medlemmer er glad for at
kvinnerettet arbeid har vært et prioritert område
i det tidligere Statens nærings- og distriktsutviklingsfond
(SND) i mange år, og at Innovasjon Norge viderefører
denne satsingen. Disse medlemmer har merket seg at
Innovasjon Norge satser på programmet Kvinner i fokus,
som har som målsetting å øke andelen
kvinner i ledende stillinger i næringslivet, videre at
delprosjektene Styrekandidater, Nettverkskreditt, LederMentor, Fyrtårn
og Kvinner og innovasjon er et viktig ledd i dette arbeidet.
Disse medlemmer synes det er
bra at Regjeringen vil ha en aktiv og offensiv politikk i forhold
til likestilling.
Det foreslås bevilget kr 11 500 000
på kap. 950.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, viser til
Regjeringens forslag til bevilgning til forvaltning av statlig eierskap. Flertallet viser
til at departementet i enkeltsaker kan ha utgifter til konsulentbistand
ved eier- og strukturmessige vurderinger og faglig bistand ved aksjesalg.
Flertallet støtter Regjeringens
forslag om å bevilge 11,5 mill. kroner på kap.
950 og 10 mill. kroner på kap. 3950.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, mener at Regjeringen fører en
uforutsigbar og lite bærekraftig utbyttepolitikk overfor
statlige selskaper. Det gjelder flere selskap, bl.a. Posten, Store
Norske Spitsbergen Kulkompani, Statnett og Statkraft. Til tross
for at Stortinget har lagt føringer på utbyttenivået
i ulike selskaper de siste år, har det i flere år
blitt tatt ut utbytte fra statlige selskaper som resulterer i uforutsigbarhet, svekket
kapitalsituasjon, at gjeldsgraden for noen blir større
og at selskapenes robusthet blir svekket. Dette flertallet mener
at Regjeringens manglende eierskapspolitikk kan bidra til å svekke
de statlige selskapene.
Dette flertallet viser til at
Stortingets flertall våren 2002 ba Regjeringen sette ned
et utvalg for å se hvordan man på en bedre måte
kunne organisere det statlige eierskapet. Dette resulterte i oppnevnelsen
av "Statseierselskapsutvalget", som la fram sin utredning våren
2004, NOU 2004:7. Dette flertallet forventer at Stortinget
i løpet av våren 2005 vil få utvalgets
arbeid til behandling.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti mener at statens utbyttepolitikk
er balansert og ansvarlig. Disse medlemmer registrerer
at de andre partiene i sine alternative budsjetter ikke legger opp
til noe særlig lavere utbytter enn det Regjeringen foreslår
i sitt budsjettforslag for 2005. Dette tolker disse medlemmer som
at det er støtte til Regjeringens utbyttepolitikk.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstrepartiviser til at Regjeringen for budsjettåret
2005 har satt av 10 mill. kroner til konsulentkjøp for
salg av aksjer. Disse medlemmervil
peke på det uheldige i en utvikling der aksjesalg finansierer skattelettelser
til de rikeste. Disse medlemmer går på denne
bakgrunn imot bevilgningen foreslått under kap. 3950 post
96.
Det foreslås bevilget kr 13 000 000
på kap. 953.
Komiteen viser til
at Kings Bay AS skal bidra til å utvikle Ny-Ålesund
som en norsk, internasjonal, arktisk og naturvitenskapelig forskningsstasjon. Komiteen har
merket seg at byggingen av et marinelaboratorium har resultert i
et betydelig internasjonalt engasjement og antallet forskerdøgn
forventes å øke som en konsekvens av dette.
Komiteen vil minne om Stortingets
behandling av St.meld. nr. 9 (1999-2000) Svalbard, hvor det ble
gitt tilslutning til standpunktet om at videre vekst må skje innenfor
forsvarlige miljømessige rammer.
Det foreslås bevilget kr 80 832 000
på kap. 1508.
Komiteen registrerer
at det tidligere kap. 914 i Nærings- og handelsdepartementets
budsjett nå er flyttet og har blitt kap. 1508 i Moderniseringsdepartementets
budsjett.
Komiteen registrerer videre at
det er tatt et initiativ for å komme frem til en permanent
organisering av Senter for informasjonssikring.
Komiteen registrerer videre at
arbeidet med samordning av IT-politikken fortsetter, og vil fremheve viktigheten
av at det føres en helhetlig politikk fra de ulike departementer
og etater på området.
Komiteen har merket seg at HØYKOM-ordningen
videreføres, og at HØYKOM-distrikt er styrket.
Komiteen viser til at bredbånd
er viktig for verdiskapningen i næringslivet, for distriktene
og for modernisering av offentlig sektor. Komiteen har
merket seg at Finnmark er det eneste fylket i landet som ikke har
et transportnett med fiberoptiske kabler. Komiteen vil
på denne bakgrunn fremheve viktigheten av at ambisjonsnivået
for bredbåndsutbyggingen økes for å gi
potensielle brukere en fullgod infrastruktur for bredbånd
i alle landets fylker.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet,
viser til Innst. S. nr. 133 (2003-2004) Om breiband for kunnskap
og vekst hvor komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre
og Kristelig Folkeparti, uttalte følgende:
"Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Høyre og
Kristelig Folkeparti mener at BaneTele i framtiden bør
være en landsdekkende konkurrent til Telenor i bredbåndsutbyggingen.
Selskapet må sikres en god og solid eierstruktur som gir
selskapet økonomisk evne til å tilby bredbåndstjenester
i hele landet.
Eierstrukturen må sikres størst
mulig samordning av alternativ infrastruktur som sikrer selskapet
disposisjonsretten til en helhetlig nasjonal nettstruktur som kan levere
ende-til-ende-løsninger for bredbåndskapasitet.
Flertallet
fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber
Regjeringen fremlegge en egen sak om BaneTele for Stortinget, herunder
eierskap og BaneTeles rolle i bredbåndsutbyggingen.""
Flertallet vil hevde at det haster
med å bygge opp en helhetlig nasjonal nettstruktur som
kan fremstå som en fullverdig konkurrent til Telenor på landsbasis. Flertallet mener
Stortinget i løpet av våren 2005 må få mulighet
til å behandle saken om BaneTeles framtid. Flertallet ber
derfor Regjeringen fremme en sak for Stortinget som sikrer en løsning
for BaneTele langs de linjer som er trukket opp av stortingsflertallet
ved behandlingen av Bredbåndsmeldingen.
Flertallet fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremlegge
en egen sak til Stortinget i løpet av våren 2005
om BaneTele, herunder eierskap og BaneTeles rolle i bredbåndsutbyggingen."
Flertallet viser til behovet
for en sterk satsing på bredbåndsutbygging, spesielt
i de deler av landet hvor det ikke er markedsmessig dekning for
utbygging. Flertallet minner om følgende
vedtak ved Stortingets behandling av St.meld. nr. 49 (2002-2003) Breiband
for kunnskap og vekst:
"Stortinget ber Regjeringen legge til rette for å øke takten
i bredbåndsutbyggingen slik at målet om bredbånd
til alle husstander, bedrifter og offentlige institusjoner kan nås
i løpet av 2007. Regjeringen bes kommentere status for
fremdrift i budsjettene. Stortinget ber Regjeringen legge inn en økning
i statsbudsjettet for 2005, under HØYKOM, for å stimulere
til økt bruk av bredbånd."
Flertallet savner en langt mer
offensiv satsing for å gjøre bredbånd
tilgjengelig over hele landet.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til Regjeringens sterke satsning
på IT på mange områder i samfunnet og samordningen
av spesielle IT-tjenester under det nye Moderniseringsdepartementet.
Prosjekter som bør fremheves er senter
for informasjonssikring (SIS) som har som mål å komme
frem til en optimalisert dekning av det norske samfunnets behov for
varsling og rådgivning. Denne tjenesten skal gjelde offentlige
institusjoner og bedrifter. Allerede er dette en etablert tjeneste
med ca. 50 000 besøk i måneden og det er også et
sted som blir oppsøkt når virus herjer på nettet. Disse
medlemmer mener at IT-sikkerhet og -trygghet er særdeles
viktig og dette senteret er viktig for datasikkerheten.
Disse medlemmer vil også vise
til Regjeringens arbeid for å skape gode rammebetingelser
og legge til rette for tiltak som fremmer spredning, utvikling og bruk
av IT i Norge. Moderniseringsdepartementet har her en nøkkelrolle.
De skal samordne IT-politikken som betyr at de bl.a. skal realisere
den ambisiøse e Norge-planen. Disse medlemmer mener
det er viktig å samordne den sterke satsingen på IT
for å gi norske innbyggere, offentlig sektor og norske
bedrifter et fortrinn med et høyt kunnskapsnivå på IT.
Disse medlemmer viser til at
satsingen på HØYKOM videreføres og styrkes
i tråd med oppfølgingen av strategidokumentet
e Norge 2005 og St.meld. nr. 45 (2002-2003) Breiband for
kunnskap og vekst. HØYKOM-distrikt som er spesielt innrettet
mot utvikling av bredbånd i distriktene fremheves og får økt
andel av de samlede bevilgningene til HØYKOM. Disse
medlemmer viser til de positive erfaringene med HØYKOM
og støtter en videreføring av prosjektet med tre
nye år med virkning fra 2005.
Disse medlemmer viser til at
bevilgningene til HØYKOM-distrikt har økt med
2,1 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at bredbånd er viktig for verdiskaping i næringslivet,
for distriktene, og for modernisering av offentlig sektor. Utbygging
av bredbånd kan blant annet skje gjennom at konkurransen
i markedet styrkes og ved at den offentlige etterspørselen
stimuleres, men markedsbasert utbygging alene er ikke tilstrekkelig. Derfor
mener disse medlemmer det er nødvendig å iverksette
tiltak som legger til rette for bredbåndsutbygging i områder
hvor det ikke er kommersielt grunnlag for et bredbåndstilbud. Disse
medlemmer går i sitt alternative budsjett inn for å øke
bevilgningen til utbygging av bredbånd gjennom HØYKOM med
10 mill. kroner utover Regjeringens forslag. Disse medlemmer understreker
at offentlige virkemidler også må gå til
utbygging av nettet, og mener utbygging av infrastruktur fortsatt
må inngå i søkegrunnlaget til HØYKOM-midler.
Søkekriteriene for HØYKOM er ikke endret fra ifjor.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartietregistrerer
at det i dag skjer eller planlegges en ukoordinert utbygging av
fem ulike digitale nett i Norge, uten at Regjeringen tar ansvar
for helheten. Nettene er lagt under hvert sitt departement; Nødnett
(justis), GSM-R for tog (samferdsel), digitalt bakkenett til NRK/TV2
(kultur), UMTS for mobilnett (næring) samt regulær
bredbåndsutbygging (Telenor/privat). Teknologirådet
anslår omfanget av utbygginga til "titalls milliarder kroner", uten
at Regjeringen har vist ambisjoner om koordinering. Disse
medlemmer viser i den anledning til at Stortinget tidligere
har bedt Regjeringen om å komme tilbake til Stortinget
med ei samla vurdering av utbygging av den digitale infrastrukturen
i Norge, vedtak 399, 29. april 2003.
Disse medlemmerpeker
på at i mange områder skjer det en ukoordinert
utbygging av bredbånd, som ofte fører til dyrebart
dobbeltarbeid.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til sitt alternative opplegg, hvor det er satt av 2 mill. kroner
til koordinering av den private bredbåndsutbygginga og
hvor HØYKOM-ordningen er styrket med 31 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Senterpartiet mener
at Regjeringens ambisjon på IT-området på ingen
måte avspeiler de utfordringer vi står overfor hvis
vi har som ambisjon å utvikle Norge til å bli
en av verdens mest nyskapende nasjoner. Med tanke på de muligheter
som finnes innenfor utdanning, nettverksbygging, desentralisering
av tjenestetilbud, telemedisinsk behandling og næringsutvikling
i perifere områder, er det påfallende at Regjeringens
IT-politiske satsning ikke strekker seg lenger enn til å videreføre allerede
igangsatte tiltak.
Dette medlem mener det er nødvendig
med en langt mer offensiv satsning bl.a. på utbredelse
av breibånd og foreslår å øke
bevilgningen på kap. 1508 post 50 med 100 mill. kroner.
I tabellen nedenfor er det laget en oversikt
over de ulike fraksjonenes forslag til bevilgning innenfor rammeområde
9 på kapittel- og postnivå.
I henhold til Stortingets forretningsorden § 19
kan det i fagkomiteene ikke utformes forslag til bevilgningsvedtak
som avviker fra de rammer Stortinget har vedtatt.
Tabellen viser de kapitlene/postene
der det foreligger avvikende forslag til disponering av vedtatt
ramme i forhold til Regjeringens forslag. Endring i forhold til
Regjeringens forslag i parentes.
Kap. | Post | Formål: | St.prp. nr.
1
med Tl. nr. 1 | H, KrF | SV |
| | | | | |
Utgifter rammeområde 9 (i hele tusen
kroner) |
900 | | Nærings-
og handelsdepartementet (jf. kap. 3900) | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 133 700 | 133 700 (0) | 123 700 (-10
000) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 33 050 | 31 050 (-2
000) | 33 050 (0) |
904 | | Brønnøysundregistrene
(jf. kap. 3904) | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 186 900 | 186 400 (-500) | 186 900 (0) |
905 | | Norges
geologiske undersøkelse (jf. kap. 3905) | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 105 000 | 104 000 (-1
000) | 105 000 (0) |
907 | | Sjøfartsdirektoratet
(jf. kap. 3907) | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 226 300 | 225 800 (-500) | 226 300 (0) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 6 200 | 8 200 (+2
000) | 6 200 (0) |
909 | | Tilskudd
til sysselsetting av sjøfolk | | | |
| 71 | Tilskudd til fergerederier
i utenriksfart i NOR | 315 000 | 315 000 (0) | 0 (-315
000) |
910 | | Støtte
til utkantbutikker | | | |
| 71 | Nærbutikkstøtte | 0 | 2 500 (+2
500) | 0 (0) |
929 | | Bedriftsrettet
kompetanseoverføring | | | |
| 70 | Tilskudd | 16 900 | 16 900 (0) | 26 900 (+10
000) |
934 | | Internasjonaliseringstiltak | | | |
| 70 | Eksportfremmende tiltak | 12 400 | 11 900 (-500) | |
938 | | Omstillingstiltak | | | |
| 71 | Omstillingstilskudd til
Sør-Varanger | 10 500 | 0 (-10
500) | 10 500 (0) |
1508 | | Spesielle
IT-tiltak | | | |
| 1 | Råd for koordinering
av bredbåndsutbygginga | 0 | 0 (0) | 2 000 (+2
000) |
| 50 | Tilskudd til høyhastighetskommunikasjon | 69 092 | 69 092 (0) | 100 092 (+31
000) |
2421 | | Innovasjon
Norge (jf. kap. 5325 og 5625) | | | |
| 51 | Tapsfond, såkornkapitalfond | 195 500 | 237 500 (+42
000) | 237 500 (+42
000) |
| 71 | Internasjonalisering, profilering
og innovasjon -
programmer | 248 600 | 248 600 (0) | 428 600 (+180
000) |
| 72 | Forsknings-
og utviklingskontrakter | 157 500 | 157 500 (0) | 217 500 (+60 000) |
| | Sum
utgifter rammeområde 9 | 3
770 132 | 3
801 632 (+31
500) | 3
801 632 (+31
500) |
Inntekter rammeområde 9 (i hele tusen
kroner) |
| | Sum
inntekter rammeområde 9 | 1
291 100 | 1
291 100 (0) | 1
291 100 (0) |
| | Sum
netto rammeområde 9 | 2
479 032 | 2
510 532 (+31
500) | 2
510 532 (+31
500) |
| | Sum rammeområde
9 - rammevedtak | -31 500 | 0 | 0 |
90-poster behandles av
finanskomiteen utenfor rammesystemet
Kap. | Post | Formål: | St.prp. nr.
1
(2004-2005) | | St.prp. nr.
1
(2004-2005)
med Tillegg nr. 1 |
| | | | | |
Utgifter i hele kroner |
Fiskeri- og kystdepartementet |
1000 | | Fiskeri-
og kystdepartementet (jf. kap. 4000) | 81 650
000 | | 81 650
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 79 600 000 | | 79 600 000 |
| 70 | Tilskudd diverse formål, kan overføres | 500 000 | | 500 000 |
| 71 | Tilskudd til kystkultur, kan overføres | 1 550 000 | | 1 550 000 |
1001 | | Deltakelse
i internasjonale organisasjoner | 6 870
000 | | 6 870
000 |
| 70 | Tilskudd, kan
overføres | 6 870 000 | | 6 870 000 |
1030 | | Fiskeridirektoratet
(jf. kap. 4030) | 254 620
000 | | 254 620
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 253 000 000 | | 253 000 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | 1 620 000 | | 1 620 000 |
1050 | | Diverse
fiskeriformål (jf. kap 4050) | 124 840
000 | | 124 840
000 |
| 71 | Sosiale tiltak, kan overføres | 500 000 | | 500 000 |
| 74 | Erstatninger, kan overføres | 2 140 000 | | 2 140 000 |
| 75 | Tilskudd til næringstiltak
i fiskeriene, kan overføres | 50 000 000 | | 50 000 000 |
| 76 | Tilskudd til strukturtiltak
for kapasitetstilpasning, kan overføres | 70 000 000 | | 70 000 000 |
| 78 | DNA-register for vågehval, kan overføres | 650 000 | | 650 000 |
| 79 | Informasjon ressursforvaltning, kan overføres | 1 550 000 | | 1 550 000 |
|
Statsbankene |
2415 | | Innovasjon
Norge, fiskeri- og andre
regionalpolitiske tiltak | 10 030
000 | | 10 030
000 |
| 73 | Rentestøtte stønadslån
| 30 000 | | 30 000 |
| 75 | Marint innovasjonsprogram, kan overføres | 10 000 000 | | 10 000 000 |
| | Sum utgifter
rammeområde 10 | 478
010 000 | | 478
010 000 |
Inntekter i hele kroner |
Inntekter under departementene |
4000 | | Fiskeri-
og kystdepartementet (jf. kap. 1000) | 10 000 | | 10 000 |
| 1 | Refusjoner | 10 000 | | 10 000 |
4030 | | Fiskeridirektoratet
(jf. kap. 1030) | 62 650
000 | | 62 650
000 |
| 1 | Oppdragsinntekter | 10 000 | | 10 000 |
| 2 | Salg av registre, diverse
tjenester | 80 000 | | 80 000 |
| 4 | Fangstinntekter overvåkingsprogrammet
| 10 000 | | 10 000 |
| 5 | Gebyr kjøperregistrering
| 440 000 | | 440 000 |
| 6 | Tvangsmulkt oppdrettsvirksomhet
| 670 000 | | 670 000 |
| 8 | Gebyr havbruk | 18 910 000 | | 18 910 000 |
| 9 | Gebyr Merkeregisteret | 19 650 000 | | 19 650 000 |
| 12 | Gebyr ervervstillatelse
| 2 860 000 | | 2 860 000 |
| 14 | Refusjoner | 10 000 | | 10 000 |
| 20 | Tvangsmulkt og overtredelsesgebyr
i fiskeflåten | 10 000 | | 10 000 |
| 21 | Kontrollavgift fiskeflåten
| 20 000 000 | | 20 000 000 |
4050 | | Diverse
fiskeriformål jf. kap. 1050) | 35 000
000 | | 35 000
000 |
| 1 | Strukturavgift for kapasitetstilpasning
i fiskeflåten | 35 000 000 | | 35 000 000 |
| | Sum inntekter
rammeområde 10 | 97
660 000 | | 97
660 000 |
| | Netto
rammeområde 10 | 380 350
000 | | 380 350
000 |
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Fiskeri- og kystdepartementet
i 2005 kan:
overskride
bevilgningen under | mot tilsvarende
merinntekter under |
kap. 1050 post 76 | kap. 4050 post 1 |
III
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Fiskeri- og kystdepartementet
i 2005 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men
slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger
følgende beløp:
Kap. | Post | Betegnelse | Samlet ramme |
1050 | | Diverse fiskeriformål | |
| 76 | Tilskudd til strukturtiltak
for kapasitetstilpasning | 6 mill. kroner |
IV
Strukturavgift
Stortinget samtykker i at strukturavgiften på førstehåndsomsetning
av fisk i 2005 settes til 0,35 pst. av førstehåndsverdi
av landet fisk i 2005.
Ved Stortingets vedtak av 25. november 2004
er netto utgiftsramme for rammeområde 10 fastsatt til kr 380
350 000. Dette er uendret i forhold til framlegget fra regjeringen
Bondevik II i St.prp. nr. 1 (2004-2005) og St.prp. nr. 1 Tillegg
nr. 1 (2004-2005).
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til Regjeringens forslag til
budsjett for 2005, som er et budsjett for en bærekraftig
fiskeriforvaltning og en styrking av rammebetingelsene for en av
de største eksportnæringene våre. En
videreføring av den økonomiske politikken som
har bidratt til lavere rente, svekket kronekurs og moderat lønnsvekst,
er det viktigste virkemiddelet for å sikre bedre konkurransevilkår
for hele næringen. De store valutatapene som næringen
ble påført ved den sterke kronekursen har den økonomiske
politikken til Samarbeidsregjeringen vært med å redusere.
Reduksjonen i rentene har også vært med å legge
til rette for en styrket konkurransekraft til en av våre
viktigste eksportnæringer.
Disse medlemmer vil understreke
Regjeringens videreføring av satsingen på forskning
og utvikling. Det vises også til Regjeringens arbeid med
en ny fors-kningsmelding som skal komme tilbake til hvordan
de konkrete satsningsområdene skal følges opp
videre. Det vises også til Regjeringens innsats med å få havforskning
(Ocean) inn i EUs 7. rammeprogram. Dette er et viktig arbeid for å sørge
for at et av Norges viktigste satsningsområder innen forskning
blir prioritert også av EU.
Disse medlemmer viser til innsatsen
fra Regjeringen med å styrke sikkerheten langs kysten.
Det vises til byggingen av en trafikksentral for Nord-Norge som skal
overvåke den økende trafikken langs kysten. Sikkerhet
og beredskap for å hindre ulykker er et prioritert område
og det vises til en reell videreføring av satsingen på dette
området.
Disse medlemmer viser til arbeidet
som Regjeringen legger opp til med et sterkere samarbeid mellom landbrukssektoren
og fiskeri- og havbrukssektoren. Trygg og sikker sjømat
understrekes som viktig, og det vises til en styrking av NIFES (Norsk
institutt for ernærings- og sjømatforskning) på 1
mill. kroner til forsk-ning på dioksinlignende
PCB. I en stadig tøffere markedssituasjon og med mer og
mer krevende forbrukere er det viktig at vi har god dokumentasjon
på at maten vi produserer og fisker er trygg og sikker.
Disse medlemmer viser til Regjeringens tidligere
satsing på marin sektor og torsk som en betydelig oppdrettsart.
Det settes tidlig i 2005 i gang et fullskala avlsprogram på Krakenes
utenfor Tromsø. Det vises også til etableringen
av den marine biobanken i Tromsø som de to siste årene
har blitt finansiert av departementet. Departementet vil også være med
i driften og etableringen som ventes i 2005.
Disse medlemmer mener forslaget
til budsjett for 2004 legger til rette for en politikk som fremmer lønnsomhet
og bærekraftig vekst i fiskeri- og havbruksnæringen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil
føre en aktiv politikk for økt verdiskaping, omstilling
og bevaring av arbeidsplasser i fiskerisektoren og i foredlingsindustrien.
Norge har et stort naturlig fortrinn innen marine næringer,
og verdiskapingspotensialet i sektoren er stort. Disse medlemmers mål
er at Norge skal være verdens fremste sjømatnasjon.
Det forutsetter en vesentlig sterkere og mer strategisk satsing
i utviklingen av sektoren enn vi har sett til nå. For å nå ambisjonen
må innsatsen styrkes og målrettes, og det er nødvendig med
et sterkere offentlig engasjement for å utløse
dette. Disse medlemmer vil derfor øke bevilgningen
til marint innovasjonsprogram utover Regjeringens forslag.
Disse medlemmer viser til at
Arbeiderpartiet stemte imot da flertallet i Stortinget i juni 2004
gikk inn for å si opp Hovedavtalen for fiskerinæringen
(fiskeriavtalen). For å sikre aktivitet i små og
store kystsamfunn går disse medlemmer inn
for å øke tilskuddet til føring av fisk
med 10 mill. kroner. Disse medlemmer vil føre
en politikk som legger til rette for aktivitet også i de
mindre kystsamfunnene i åra framover, og da er føringstilskudd
en klar forutsetning. I tillegg vil disse medlemmer bevilge
2,3 mill. kroner til velferdstiltak for sjøfolk.
De siste årene har avgiftene for fiskeriene økt
betraktelig. Disse medlemmer viser til at Regjeringen foreslår å innføre
en ny kontrollavgift for fiskeflåten. I den vanskelige
situasjonen som er i fiskerinæringen, mener disse
medlemmer det er feil å pålegge næringen
nye avgifter. Disse medlemmer går derfor
imot den nye kontrollavgiften for fiskeflåten.
Disse medlemmer viser til vedtak
i Stortinget 25. november 2004 om rammeområde 10. Disse medlemmer mener
at vedtatt ramme ikke er akseptabel i forhold til de tiltak som
er nødvendige for å føre en aktiv kyst-
og fiskeripolitikk. Da Stortingets budsjettsystem gjør
at det ikke kan fremmes forslag utover vedtatt ramme, vil disse
medlemmer vise til Arbeiderpartiets alternative budsjett
slik det fremkommer i Budsjett-innst S. I (2004-2005). Disse
medlemmer vil derfor ikke fremme egne forslag innenfor vedtatt
ramme.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Norge har naturgitte forhold som gjør det mulig å høste
marine ressurser på en god og effektiv måte. Disse
medlemmer er av den oppfatning at næringen må få utvikle
seg uten byråkratiske hindre og få så gode
rammevilkår at offentlige overføringer ikke blir
nødvendige. Disse medlemmer mener at den
maritime sektoren vil ha svært stor betydning for Norges økonomi,
samfunnsliv og næringsliv i årene som kommer.
Dette krever imidlertid at det legges til rette for en bærekraftig
utnyttelse av fisk, skalldyr, sjøpattedyr, skjell, tang
og alger m.m., og at det legges til rette for at de marine ressursene
kan utnyttes på en kommersiell god måte.
Disse medlemmer mener at liberaliseringen
av fiskerinæringen går for langsomt, noe som er
uheldig for en effektiv og god utnyttelse av våre marine
ressurser. Hva som burde vært en frittstående
næring møter fortsatt hindringer grunnet offentlige
pålegg og reguleringer. Disse medlemmer erkjenner
imidlertid at fiskerinæringen må reguleres til
en viss grad, blant annet fordi ingen har naturlig eiendomsrett
til havets ressurser. Forvaltningen av havets ressurser skal skje
på en måte som er tjenlig for hele landet og for befolkningen
langs kysten. Det er likevel for stor avstand mellom en fornuftig
regulering basert på å sikre konkurransefrihet
innen næringen og dagens mengde av reguleringer, forskrifter,
regler og subsidieordninger. Disse medlemmer mener
det blant annet er behov for en mer effektiv struktur på flåteleddet
i næringen slik at rike fiskefelt kan utnyttes på en måte
som gir bedre lønnsomhet, disse medlemmer viser
i denne sammenheng til sine merknader i Innst. S. nr. 271 (2002-2003).
Disse medlemmer mener det er
viktig med bærekraftig høsting av ressursen sjøpattedyr.
Sjøpattedyrene er en del av det økologiske systemet,
og en fornuftig beskatning vil ha positive konsekvenser for bestanden
av en rekke fiskeslag. Bestanden av grønlandssel er nå så stor
at den er i ferd med å bli en betydelig trussel for enkelte
fiskebestander. Disse medlemmer vil i denne sammenheng
vise til forslag i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr.
27 (2003-2004) Norsk Sjøpattedyrpolitikk om at
"Stortinget ber Regjeringa som ei prøveordning
fram til 2009 å tillate heilårleg hausting av
grønlandssel i alle aldrar og farvatn for å undersøke
fangsteffektivitet og for å utvikle og teste marknader."
Disse medlemmer er av den oppfatning
at produkter av sjøpattedyr er en viktig eksportartikkel for
Norge, og en økt fangst av sjøpattedyr vil bidra
til økt vekst i kystområdene.
Disse medlemmer viser til at
den norske vågehvalfangsten er en fullt lovlig og bærekraftig
næringsvei. Fangsten bidrar til å skape lønnsomme arbeidsplasser
for fangere, produsenter og tilhørende næringer
langs kysten. Disse medlemmer minner om Fremskrittspartiets
forslag i Dokument nr. 8:79 (1999-2000) om å be Regjeringen
omgående oppheve Norges selvpålagte eksportforbud
av produkter fra vågehval som har blitt vedtatt.
Disse medlemmer er av den oppfatning
at dagens strenge regler for tildeling av konsesjon for havbruk/oppdrett
er en lite effektiv ordning og at dette virker negativt for næringen. Disse
medlemmer mener primært at konsesjonsordningen
skal fjernes og at begrensningene kun skal være de som
følger av forurensning og veterinære hensyn.
Disse medlemmer viser videre
til at fraksjonens primære standpunkt vil fremgå i
særmerknadene til de enkelte budsjettkapitler og i tabellene
til innstillingen.
Disse medlemmer viser til avtalen
mellom regjeringspartiene Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre og Fremskrittspartiet om statsbudsjettet for 2005, jf. Budsjett-innst.
S. nr. 1 (2004-2005).
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn tilkjennegi subsidiær støtte til bevilgningsforslaget
fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.
Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti viser
til at fiskerinæringa har eit enormt potensial, men står
samtidig overfor store utfordringar. Eksportert kvantum har auka
samtidig som eksportverdien har gått ned, og sysselsetjinga
i alle ledd i næringa har gått ned. Desse
medlemene viser til at ein samla næringskomité har
bede om at Regjeringa kjem tilbake med ei eiga sak om eit verdiskapingsprogram
for fiskerinæringa, men at dette ikkje er ein del av Regjeringa
sitt budsjettforslag. Desse medlemene føreslår å bruke
kr 50 000 000 til eit verdiskapingsprogram for fiskerinæringa.
Desse medlemene meiner ei berekraftig
hausting av ressursane skal vere ein absolutt føresetnad
for fiskeripolitikken. Avsløringar av utkast, omlasting
og ulike former for ulovleg fiske har sett fokus på miljøkriminalitet
og økonomisk kriminalitet i fiskerinæringa. Desse
medlemene ønskjer å setje i verk tiltak
mot denne kriminaliteten og føreslår å auke
løyvingane til Fiskeridirektoratet med kr 14 000 000 til
20 nye inspektørar, samt at løyvingane til Kystvakta
blir auka til full seglingskapasitet.
Desse medlemene viser til at
fiskeriavtalen vart sagt opp våren 2004. Desse medlemene ønskjer
ei sterkare satsing på næringstiltak i fiskeria
og føreslår derfor mellom anna å auke
løyvingane til føringstilskott og tilskott til
lineegningssentralar ved å auke løyvingane til
næringstiltak i fiskeria med kr 30 000 000. Desse
medlemene ønskjer også å auke
løyvingane med kr 2 500 000 til velferdsstasjonane som
er viktige sosiale treffpunkt langs kysten.
Desse medlemene er usamde i Regjeringas strukturpolitikk,
og føreslår derfor å oppheve strukturkvoteordninga.
Dermed føreslår desse medlemene også å fjerne
strukturavgifta, kr 35 000 000. Desse medlemene meiner
at det samla avgiftstrykket overfor fiskerinæringa er svært
høgt og går derfor mot Regjeringa sitt forslag
om å innføre ei eiga kontrollavgift på kr
20 000 000. Samtidig føreslår desse medlemene å redusere
den nye havbruksavgifta med kr 5 000 000 og merkeregisteravgifta
med kr 15 000 000.
Desse medlemene meiner Noreg
har eit unikt fortrinn ved nærheit til ferskt fiskeråstoff
av høg kvalitet som marknaden verdset og etterspør.
Sosialistisk Venstreparti sin fiskeripolitikk tar utgangspunkt i
dette fortrinnet.
Sosialistisk Venstreparti føreslo i
finansinnstillinga at ramme 10 Fiskeri vart auka med kr 96 500 000
ut over forslaget frå Regjeringa. Etter budsjettforliket mellom
regjeringspartia og Framstegspartiet er ramma uendra og i tråd
med ramma føreslått av Regjeringa. Fordi store
delar av ramme 10 er knytt til administrasjon, finn desse
medlemene ikkje rom for å fremme forslag innanfor
den vedtatte ramma.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative budsjett, og foreslår at
det bevilges 130 mill. kroner mer på Fiskeri- og kystdepartementets
budsjett, enn Regjeringens budsjettforslag for 2005. Over ulike
budsjetter satser Senterpartiet til sammen 715 mill. kroner på kystnæringene.
Senterpartiet står ved lovnadene om
en kraftig forbedring av nettolønnsordningen
for sjøfolk, samt at Senterpartiet reverserer innstrammingene
i fri kost, sokkel og hyretillegg.
Dette medlem viser videre til
at Senterpartiet vil heve fiskernes inntekter gjennom å heve
Fiskerfradraget til 100 000 kroner.
Dette medlem vil også foreslå å videreføre
bevilgningen til tapsfond for garantier øremerket fiskerinæringen
med 80 mill. kroner.
Dette medlem ønsker å legge
til rette for videre vekst i fiskerinæringen, samtidig
som det tas vare på det beste i vår ressursforvaltning
på dette området. Dette medlem vil
påpeke at det krever økt satsning på fiskeri-
og havbruksnæringen gjennom Fiskeri- og kystdepartementets
budsjett og et aktivt forsknings- og utviklingsarbeid i hele marin
sektor.
Dette medlem vil derfor bevilge
100 mill. kroner til verdiskapingsprogramfor
fersk fisk, i regi av Innovasjon Norge.
Det vil gi fiskeindustrien drahjelp til å få fram
fersk fisk og nye produkter til betalingsvillige kunder. En viktig
del av fiskeindustriens problem har vært manglende satsing
på nye produkt og markedsføring. Råstoffet
er førsteklasses, og næringen må settes
i stand til å satse på kvalitet som gir høyest
pris. Landbruket fikk sitt verdiskapingsprogram for fire år siden
og staten bidrar med 100 mill. kroner årlig for å utvikle
nye produkter fra landbruket. Tida er moden for å gi kysten
samme utviklingsmuligheter.
Dette medlem fremmer også forslag
om en økning i nyskapingsprogrammet marin innovasjon med
10 mill. kroner. Dette medlem viser til at det ligger store
muligheter for verdiskaping dersom Norge satser på marin
og biomarin sektor for å øke kunnskapsinnholdet
i produkter, på å utvikle bedre produkter i fiskeindustrien,
og i å utvikle torsk og andre marine arter til oppdrettsformål.
Dette medlem viser til den betydning
forskningsfartøyene har for forskning og overvåkning
av hav- og kystmiljøet. Regnskapet for 2003 tyder etter dette medlems oppfatning
på for stramme rammer for driften for 2005. Derfor bør
bevilgningen økes med 10 mill. kroner.
Dette medlem foreslår
videre å øke bevilgningen til diverse næringstiltak
med 40 mill. kroner. Midlene vil bl.a. bli fordelt til velferdsstasjoner
for fiskere, føringstilskudd og tilskudd til fangst av
sel.
For en allerede hardt prøvet næring
framstår departementets forslag om å øke
gebyrene på havbruk som uforståelige og ubegrunnede. Dette
medlem vil redusere avgiften med 5 mill. kroner sammenlignet med
departementets forslag. Dette medlem er også uenig
i innføringen i en ny kontrollavgift på fiskeflåten på i
alt 20 mill. kroner, og går derfor imot dette forslaget.
Dette medlem fremmer ikke forslag
innenfor rammen.
I tabellen nedenfor er de ulike fraksjonenes
primærstandpunkter under rammeområde 10 presentert.
Tabellen viser budsjettforslaget
fra Høyre og Kristelig Folkeparti innenfor vedtatt ramme,
jf. Budsjett-innst. S. I (2004-2005) og primærbudsjettene
til Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet slik de framkommer i finansinnstillingen. Avvik
i forhold til Regjeringens forslag i parentes.
Kap. | Post | Formål: | St.prp. nr.
1 med Tl.
nr. 1 | H, KrF | A | FrP | SV | Sp |
| | | | | | | | |
Utgifter rammeområde 10 (i hele tusen
kroner) |
1000 | | Fiskeri-
og kystdepartementet (jf. kap. 4000) | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 79 600 | 79 600 (0) | 79 600 (0) | 71 000 (-8
600) | 74 600 (-5
000) | 74 600 (-5
000) |
| 70 | Tilskudd diverse formål | 500 | 500 (0) | 500 (0) | 500 (0) | 500 (0) | 500 (0) |
| 71 | Tilskudd til kystkultur | 1 550 | 1 550 (0) | 1 550 (0) | 1 550 (0) | 1 550 (0) | 1 550 (0) |
1001 | | Deltakelse
i internasjonale organisasjoner | | | | | | |
| 70 | Tilskudd | 6 870 | 6 870 (0) | 6 870 (0) | 6 870 (0) | 6 870 (0) | 6 870 (0) |
1030 | | Fiskeridirektoratet
(jf. kap. 4030) | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 253 000 | 253 000 (0) | 253 000 (0) | 243 000 (-10
000) | 267 000 (+14
000) | 253 000 (0) |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og
vedlikehold | 1 620 | 1 620 (0) | 1 620 (0) | 1 620 (0) | 1 620 (0) | 1 620 (0) |
1050 | | Diverse
fiskeriformål
(jf. kap 4050) | | | | | | |
| 71 | Sosiale tiltak | 500 | 500 (0) | 500 (0) | 0 (-500) | 3 000 (+2
500) | 500 (0) |
| 74 | Erstatninger | 2 140 | 2 140 (0) | 2 140 (0) | 2 140 (0) | 2 140 (0) | 2 140 (0) |
| 75 | Tilskudd til næringstiltak
i fiskeriene | 50 000 | 50 000 (0) | 60 000 (+10
000) | 20 000 (-30
000) | 80 000 (+30
000) | 90 000 (+40
000) |
| 76 | Tilskudd til strukturtiltak for
kapasitetstilpasning | 70 000 | 70 000 (0) | 70 000 (0) | 70 000 (0) | 0 (-70
000) | 70 000 (0) |
| 78 | DNA-register for vågehval | 650 | 650 (0) | 650 (0) | 650 (0) | 650 (0) | 650 (0) |
| 79 | Informasjon ressursforvaltning | 1 550 | 1 550 (0) | 1 550 (0) | 1 550 (0) | 1 550 (0) | 1 550 (0) |
2415 | | Innovasjon
Norge,
fiskeri- og andre regionalpolitiske tiltak | | | | | | |
| 50 | Verdiskapingsprogram for fisk | 0 | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) | 100 000 (+100
000) |
| 73 | Rentestøtte stønadslån | 30 | 30 (0) | 30 (0) | 30 (0) | 30 (0) | 30 (0) |
| 75 | Marint innovasjonsprogram | 10 000 | 10 000 (0) | 20 000 (+10
000) | 10 000 (0) | 10 000 (0) | 20 000 (+10
000) |
| 76 | Verdiskapningsprogram for
fiskerinæringen | 0 | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) | 50 000 (+50 000) | 0 (0) |
| | Sum
utgifter
rammeområde 10 | 478
010 | 478
010 (0) | 498
010 (+20
000) | 428
910 (-49 100) | 499
510 (+21
500) | 623
010 (+145
000) |
Inntekter rammeområde 10 (i hele tusen
kroner) |
4000 | | Fiskeri-
og kystdepartementet (jf. kap. 1000) | | | | | | |
| 1 | Refusjoner | 10 | 10 (0) | 10 (0) | 10 (0) | 10 (0) | 10 (0) |
4030 | | Fiskeridirektoratet
(jf. kap. 1030) | | | | | | |
| 1 | Oppdragsinntekter | 10 | 10 (0) | 10 (0) | 10 (0) | 10 (0) | 10 (0) |
| 2 | Salg av registre, diverse tjenester | 80 | 80 (0) | 80 (0) | 80 (0) | 80 (0) | 80 (0) |
| 4 | Fangstinntekter overvåkingsprogrammet | 10 | 10 (0) | 10 (0) | 10 (0) | 10 (0) | 10 (0) |
| 5 | Gebyr kjøperregistering | 440 | 440 (0) | 440 (0) | 440 (0) | 440 (0) | 440 (0) |
| 6 | Tvangsmulkt oppdrettsvirksomhet | 670 | 670 (0) | 670 (0) | 670 (0) | 670 (0) | 670 (0) |
| 8 | Gebyr havbruk | 18 910 | 18 910 (0) | 18 910 (0) | 13 460 (-5
450) | 13 910 (-5
000) | 13 910 (-5
000) |
| 9 | Gebyr Merkeregisteret | 19 650 | 19 650 (0) | 19 650 (0) | 4 400 (-15
250) | 4 650 (-15
000) | 19 650 (0) |
| 12 | Gebyr ervervstillatelse | 2 860 | 2 860 (0) | 2 860 (0) | 2 860 (0) | 2 860 (0) | 2 860 (0) |
| 14 | Refusjoner | 10 | 10 (0) | 10 (0) | 10 (0) | 10 (0) | 10 (0) |
| 20 | Tvangsmulkt og overtredelsesgebyr
i fiskeflåten | 10 | 10 (0) | 10 (0) | 10 (0) | 10 (0) | 10 (0) |
| 21 | Kontrollavgift fiskeflåten | 20 000 | 20 000 (0) | 0 (-20
000) | 0 (-20
000) | 0 (-20
000) | 0 (-20
000) |
4050 | | Diverse
fiskeriformål
(jf. kap. 1050) | | | | | | |
| 1 | Strukturavgift
for kapasitetstilpasning i fiskeflåten | 35 000 | 35 000 (0) | 35 000 (0) | 70 000 (+35 000) | 0 (-35 000) | 35 000 (0) |
| | Sum
inntekter
rammeområde 10 | 97
660 | 97
660 (0) | 77
660 (-20 000) | 91
960 (-5 700) | 22
660 (-75 000) | 72
660 (-25 000) |
| | Sum
netto rammeområde 10 | 380
350 | 380
350 (0) | 420
350 (+40
000) | 336
950 (-43 400) | 476
850 (+96
500) | 550
350 (+170
000) |
| | Sum rammeområde
10 - rammevedtak | 0 | 0 | 40 000 | -43 400 | 96 500 | 170 000 |
For så vidt angår de kapitler
som ikke er omtalt under, har komiteen ingen merknader og slutter
seg til Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2004-2005) med de endringer
som fremgår av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2004-2005).
Den enkelte fraksjon slutter seg til Regjeringens
forslag i St.prp. nr. 1 (2004-2005) med de endringer som fremgår
av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2004-2005) hvor ikke annet fremgår
av merknadene under det enkelte kapittel.
Det foreslås bevilget kr 81 650 000
på kap. 1000 og kr 10 000 000 på kap. 4000.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet vil fremme følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen behandle
kongekrabben som uønsket art også øst
for Nordkapp og derfor åpne for fritt fiske i tre år
for fiskere i Finnmark."
"Stortinget ber Regjeringen komme
tilbake til Stortinget med et opplegg der avgiften på oppdrettskonsesjoner
fjernes og erstattes med en lokal arealavgift."
Det foreslås bevilget kr 79 600 000
på post 1.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til fremforhandlet avtale
for ramme 10 og vil på den bakgrunn redusere kap. 1000
post 1 Fiskeridepartementet, driftsutgifter med 100 000 kroner.
Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til disse partiers alternative budsjett
der det er føreslått å redusere kap.
1000 Fiskeri- og kystdepartementet post 1 Driftsutgifter med kr
5 000 000.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at effektivisering og sterkere prioritering av departementets arbeidsoppgaver
gir rom for besparelser. Disse medlemmer er av den oppfatning
at det fortsatt er muligheter for innsparinger innenfor departementets
administrasjon. Disse medlemmer er av den oppfatning
at de omorganiseringer som har skjedd mht. de oppgaver forvaltningen
har ansvar for gir grunnlag for besparelser. Disse medlemmer foreslo
på denne bakgrunn å redusere bevilgningen på kap.
1000 post 1 med kr 8 600 000 fra kr 79 600 000 til kr 71 000 000.
Det foreslås bevilget kr 6 870 000
på kap. 1001.
Komiteen understreker
at det er viktig for Norge å delta i internasjonale fora
i utformingen av norsk fiskeri- og kystforvaltning. Komiteen støtter
departementet i at dette er et viktig og prioritert arbeid.
Komiteen mener det er viktig
at Norge bør ha en sterk posisjon i disse organisasjonene,
for effektivt å kunne påvirke utviklingen av internasjonal
havrett og forvaltningen av marine ressurser.
Komiteen støtter Regjeringens
forslag om å bevilge 6,87 mill. kroner på kap.
1001.
Det foreslås bevilget kr 254 620 000
på kap. 1030 og kr 62 650 000 på kap. 4030.
Komiteen er kjent med og støtter
opp under Fiskeridirektoratets arbeid og målsettinger i
forhold til ressursforvaltning, havbruksforvaltning, konkurrerende bruk
av hav og kystsone og trygg sjømat av riktig kvalitet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
peker på at en bærekraftig utvikling av fiskeressursene
er en god investering for både miljø, samfunn
og fiskerinæringen. Bærebjelken i forvaltningen
av et levende og reproduserende ressursgrunnlag som fisk er, er
langsiktighet.
Flertallet understreker at en
langsiktig, forsvarlig og bærekraftig utvikling av fiskeressursene
forutsetter lover og regler, og kunnskap om hvor mye fisk som til enhver
tid tas opp. Det foregår innenfor denne næring, som
innenfor andre næringer, ulovlige aktiviteter.
Flertallet er av den oppfatning
at det var feil av fiskeriministeren å legge ned "fiskefusktelefonen". Tips-telefonen
var et effektivt virkemiddel for myndighetenes ressurskontroll,
og burde ikke vært avviklet. Til tross for at det har vært
flere omfattende avsløringer av økonomisk kriminalitet
og miljøkriminalitet i fiskerinæringen den senere
tid, har flertallet merket seg at tipstelefonen til Økokrim
har fått svært få tips om den antatte
kriminaliteten, hvorav ingen har avdekket saker som har medført
reaksjon.
Flertallet fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen gjenopprette
Fiskeridirektoratets tipstelefon."
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til at den tidligere flytteforskriften er
blitt erstattet av en ny klareringsforskrift av 9. februar 2004
der det som hovedregel legges opp til flytting over kommunegrenser,
innenfor Fiskeridirektoratet sju regioner. Disse medlemmer forutsetter
at også de matfisk-konsesjonene som ble tildelt i 2002
skal omfattes av det samme regelverket som øvrige matfisk-konsesjoner.
Det foreslås bevilget kr 253 000 000
på post 1.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til fremforhandlet avtale
for ramme 10 og vil på den bakgrunn redusere kap. 1030
post 1 Fiskeridirektoratet, driftsutgifter med 200 000 kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at det er muligheter for effektivisering av Fiskeridirektoratets
arbeid gjennom øket bruk av IKT-løsninger. Det
er også viktig med en strammere prioritering av direktoratets
arbeidsområde. Disse medlemmer vil også påpeke
viktigheten av økt fokus på redusering av byråkrati
overfor næringen, og mener at det foreligger et innsparingspotensial
på dette felt. Disse medlemmer foreslo på denne
bakgrunn å redusere bevilgningen på kap. 1030
post 1 med kr 10 000 000 fra kr 253 000 000 til kr 243 000 000.
Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti ønskjer å setje
i verk tiltak mot miljøkriminalitet og økonomisk
kriminalitet i fiskerinæringa, og viser til Sosialistisk
Venstreparti sitt alternative budsjett der det er føreslått å auke
løyvinga til kap. 1030 Fiskeridirektoratet med kr 14 000
000 som ville ha gitt 20 fleire inspektørar. I tillegg
viser desse medlemene til Sosialistisk Venstreparti
sitt forslag om å auke løyvingane til Kystvakta
med kr 100 000 000 for å utnytte full seglingskapasitet.
Komiteen viser til
forslaget i St.prp. nr. 1 (2004-2005) om at to regioner (Troms og
Møre og Romsdal) skal få et regionovergripende
ansvar og myndighet for ressurskontrollen. Disse to regionene skal
derved ha et faglig og administrativt ansvar og myndighet for det personell
som inngår. Komiteen har merket seg i brev
datert 22. november 2004 fra fiskeriministeren om at personalansvaret
likevel ikke skal overføres fra de enkelte syv regionkontorene,
men at hensikten er å prosjektorganisere enkelte oppgaver
for å legge til rette for en fleksibel og god ressursutnyttelse. Komiteen støtter
en fleksibel bruk av slike tidsavgrensede prosjekter, men forutsetter
at dette ikke vil komme i strid med Stortingets vedtak om at Fiskeridirektoratet
skal ha sju likeverdige regioner. Komiteen har merket seg
fiskeriministerens forsikringer til Stortinget, og forutsetter at
en ikke vil svekke disse regionene verken formelt eller uformelt.
Det foreslås bevilget kr 18 910 000
på post 8.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet mener at situasjonen i næringa
ikke er slik at det er rom for å innføre nye eller økte
avgifter. Disse medlemmer foreslår på denne
bakgrunn å redusere kap. 4030 post 8 med 5 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
ikke belaste næringen med enda en gebyrøkning,
denne gangen et årsgebyr for kontroll og tilsyn. Disse
medlemmer kan ikke støtte avgiftsøkninger
uten en spesiell begrunnelse. Disse medlemmer foreslo
på denne bakgrunn en reduksjon på kap. 4030 post
8 kr 5 450 000 fra kr 18 910 000 til kr 13 460 000.
Det foreslås bevilget kr 19 650 000
på post 9.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
ikke at næringen skal påføres økte
kostnader ved denne type gebyrer. Disse medlemmer er
av den oppfatning at næringen ikke skal belastes pga. mangelfullt
arbeid fra den offentlige forvaltning og at kostnadene
ved oppdatering av merkeregisteret må dekkes innenfor fiskeridirektoratets eksisterende
budsjett. Disse medlemmer foreslo på denne
bakgrunn en reduksjon på kap. 4030 post 9 med kr 15 250
000 fra kr 19 650 000 til kr 4 400 000.
Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti viser
til at gebyrtrykket i fiskerinæringa er særs høgt. Desse
medlemene viser til Sosialistisk Venstreparti sitt alternative
budsjett der det er føreslått å redusere
løyvinga på kap. 4030 post 9 med kr 15 000 000
til kr 4 650 000.
Det foreslås bevilget kr 20 000 000
på post 21.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil ikke belaste fiskerinæringen med enda en særavgift,
denne gangen knyttet til kontroll. Flertallet mener
at denne kontrollavgiften savner en holdbar begrunnelse og vil påføre
næringen unødvendige ekstra kostnader. Flertallet mener
at det er viktig med tilsyn og kontroll, men at dette skal gjøres
uten å pålegge næringen ekstra belastninger
gjennom særlige avgifter. Flertallet viser
i denne sammenheng til behandlingen av Ot.prp. nr. 3 (2004-2005)
om lov om endring av saltvannfiske mv. der disse partier går
imot Regjeringens forslag om å gi en hjemmel i lov om saltvannsfiske
for innkreving av slik avgift.
Flertallet foreslår
på denne bakgrunn en reduksjon på kap. 4030 post
21 med kr 20 000 000 fra kr 20 000 000 til kr 0.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet går
primært imot kontrollavgift for fiskeflåten, og
vil i sitt alternative budsjett redusere post 21 med 20 mill. kroner.
Det foreslås bevilget kr 124 840 000
på kap. 1050.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, viser til Budsjett-innst. S. nr. 8 (2002-2004)
der Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet ba Regjeringen vurdere etableringen av
et egnet opplæringsfartøy i Nord-Norge for fiske
og fangst for å bedre rekrutteringen til yrket. Disse partiene
har merket seg at Fiskeri- og kystdepartementet er enig i at det
er positivt at ungdom blir kjent med forholdene om bord på fiskefartøy
og lærer næringen å kjenne.
Flertallet stiller seg undrende
til at departementet da går imot et slikt tiltak med en
begrunnelse om at kvoten til slike opplæringsfartøy
må tas fra det totale ressursgrunnlaget og at disse i realiteten
skal finansiere et slikt opplæringsfartøy.
Flertallet deler ikke denne vurderingen
og mener at slike opplæringsfartøyer er viktig
for kunnskap og gode holdninger i forhold til ressursforvaltning
og drift. I en slik situasjon er en liten kvoteandel til et slikt formål
en meget god investering.
Det foreslås bevilget kr 500 000 på post
71.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
meiner velferdsstasjonane for fiskarar er viktige sosiale treffpunkt
i kystsamfunna, og er uroa over kuttet som er gjort til dette tiltaket
dei siste åra.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til fremforhandlet avtale
for ramme 10 og vil på den bakgrunn øke kap. 1050
post 71 Sosiale tiltak, velferdsstasjonene økes
med 500 000 kroner, til 1 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
primært gå imot tiltak under departementets ansvarsområde
som ikke er av næringspolitisk karakter. Dissemedlemmer vil
understreke betydningen av å ha et næringsperspektiv
på fiskerinæringen og at andre forhold må vurderes uavhengig
av næringen. Disse medlemmer foreslo på denne
bakgrunn å redusere bevilgningen på kap. 1050
post 71 med kr 500 000 fra kr 500 000 til kr 0.
Komiteens medlemmer frå Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstreparti sitt alternative budsjett der det
er føreslått å auke løyvinga til
kap. 1050 post 71 Sosiale tiltak med kr 2 500 000 til kr 3 000 000.
Det foreslås bevilget kr 50 000 000
på post 75.
Komiteen viser til
Stortingets tilslutning til at Fiskeriavtalen sies opp med virkning
fra 1. januar 2005, og bevilgning blir foreslått på denne
posten som en konsekvens av dette.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at regjeringspartiene med hjelp av Fremskrittspartiet
vedtok å avvikle Hovedavtalen for fiskeriene av 1964.
Flertallet var sterkt uenig i
at denne viktige samfunnsavtalen ble fjernet uten at næringa
fikk mulighet til å komme med sitt syn på saken.
Flertallet viser til at bevilgningene
over tidligere års fiskeriavtaler har hatt et helt annet
omfang enn Regjeringens forslag til bevilgning på kap.
1050 post 75 som erstatter Hovedavtalen for fiskeriene. Flertallet er
av den oppfatning at det ikke vil være mulig å løse
gjennomføringen av fiskeriene på en tilfredsstillende
måte innenfor en slik bevilgning, tatt i betraktning at
både føringstilskudd, tilskudd til selfangst,
tilskott til lineegnesentraler og garantilott er viktige fiskeripolitiske
tiltak.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener
at føringstilskuddet er svært viktig for at fiskere
og foredlingsanlegg skal kunne drive langs kysten, og mener at det
må være midler tilgjengelig for å ivareta
denne viktige oppgaven.
Disse medlemmer foreslår
derfor i sitt alternative budsjett at post 75 økes med
10 mill. kroner utover Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
av den oppfatning at en aktiv og fremtidsrettet fiskerinæring
vil være en av Norges viktigste næringer i årene
som kommer. Næringen må gis rammevilkår
og utviklingsmuligheter som gjør at den kan konkurrere
internasjonalt og sikre nye markedsandeler. Fortsatt bruk av overføringer
og subsidier vil ikke bidra til å skape en slik fremtidsrettet
næring i Norge. Disse medlemmer mener at
overføringer til fiskerinæringen bare skal skje
i særskilte tilfeller og vil derfor gå imot at
alle ordningene som var en del av den tidligere fiskeriavtalen,
videreføres. Disse medlemmer mener imidlertid
at det som et målrettet tiltak må settes av et
større beløp til selfangst for å redusere
bestanden til et akseptabelt nivå. Disse medlemmer mener
det skal avsettes 20 mill. kroner til selfangst i 2005. Disse
medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere
bevilgningen på kap. 1050 post 75 med kr 30 000 000 fra
kr 50 000 000 til kr 20 000 000.
Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti ønskjer
ei sterkare satsing på næringstiltak i fiskeria,
og føreslår derfor mellom anna å auke løyvingane
til føringstilskott og tilskott til lineegningssentralar
ved å auke løyvingane til næringstiltak
i fiskeria. Desse medlemene viser til Sosialistisk
Venstreparti sitt alternative budsjett der det er føreslått å auke
løyvinga til kap. 1050 post 75 med kr 30 000 000 til kr
80 000 000.
Komiteens medlem fra Senterpartiet foreslår
på denne bakgrunn å øke kap. 1050 post
75 med 37 mill. kroner og post 71 med 3 mill. kroner.
Det foreslås bevilget kr 70 000 000
på post 76.
Komiteen viser til
at departementets bevilgningsforslag skal bidra til å redusere
overkapasiteten i fartøygruppen under 15 meter gjennom
kondemnering av fartøy med deltakeradgang.
Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti er
usamde i Regjeringas strukturpolitikk og viser til Sosialistisk
Venstreparti sitt alternative budsjett der løyvinga på kap.
1050 post 76 Strukturtiltak, samt kap. 4050 post 01 Strukturavgift
for fiskeflåten, er redusert til kr 0.
Det foreslås bevilget kr 1 550 000
på post 79.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til fremforhandlet avtale
for ramme 10 og vil på den bakgrunn redusere kap. 1050
post 79 Informasjon om ressursforvaltning med 200 000 kroner.
Det foreslås bevilget kr 10 030 000
på kap. 2415.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at fiskerinæringa har eit enormt potensial, men
står samtidig overfor store utfordringar. Eksportert kvantum
har auka samtidig som eksportverdien har gått ned, og sysselsetjinga
i alle ledd i næringa har gått ned. Fleirtaletviser til at ein samla næringskomité i
samband med handsaminga av Sosialistisk Venstreparti sitt Dokument
8-forslag om å etablere eit verdiskapingsprogram for fiskerinæringa,
bad om at Regjeringa skulle komme tilbake med ei eiga sak om dette.
Dette tema er ikkje nemnt i Regjeringa sitt budsjettforslag.
Flertallet mener det er viktig å føre
en aktiv politikk for økt verdiskaping, omstilling og bevaring
av arbeidsplasser i fiskerisektoren og i foredlingsindustrien. Med
Norges fortrinn innen fiskeri og havbruk, er potensialet for verdiskaping
i marin sektor stort. Flertallet understreker at
det er en utfordring for fiskeindustrien å øke
videreforedlingen og skape en bredere utnyttelse av ressursene.
Et sterkere offentlig engasjement er etter flertallets vurdering
nødvendig for å utløse dette.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet vil derfor i sitt alternative budsjett
videreføre satsingen på arbeidet med omstilling
og nyskaping i fiskerinæringen gjennom å øke
bevilgningen til marint innovasjonsprogram med 10 mill. kroner utover
Regjeringens opprinnelige forslag.
Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstreparti sitt alternative budsjett der det
er føreslått å løyve kr 50 000
000 til eit verdiskapingsprogram for fiskerinæringa.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative budsjett der det er foreslått
100 mill. kroner til et verdiskapningsprogram for fiskerinæringa.
I tabellen nedenfor er det laget en oversikt
over de ulike partienes forslag til bevilgning innenfor rammeområde
10 på kapittel- og postnivå.
I henhold til Stortingets forretningsorden § 19
kan det i fagkomiteene ikke utformes forslag til bevilgningsvedtak
som avviker fra de rammer Stortinget har vedtatt.
Tabellen viser de kapitlene/postene
der det foreligger avvikende forslag til disponering av vedtatt
ramme i forhold til Regjeringens forslag. Endring i forhold til
Regjeringens forslag i parentes
Kap. | Post | Formål: | St.prp. nr.
1
med Tl. nr. 1 | H, KrF |
Utgifter rammeområde 10 (i hele tusen
kroner) |
1000 | | Fiskeri-
og kystdepartementet (jf. kap. 4000) | | |
| 1 | Driftsutgifter | 79 600 | 79 500 (-100) |
1030 | | Fiskeridirektoratet
(jf. kap. 4030) | | |
| 1 | Driftsutgifter | 253 000 | 252 800 (-200) |
1050 | | Diverse
fiskeriformål (jf. kap 4050) | | |
| 71 | Sosiale tiltak | 500 | 1 000 (+500) |
| 79 | Informasjon
ressursforvaltning | 1 550 | 1 350 (-200) |
| | Sum
utgifter rammeområde 10 | 478
010 | 478
010 (0) |
Inntekter rammeområde 10 (i hele tusen
kroner) |
| | Sum
inntekter rammeområde 10 | 97
660 | 97
660 (0) |
| | Sum
netto rammeområde 10 | 380
350 | 380
350 (0) |
| | Sum rammeområde
10 - rammevedtak | 0 | 0 |
90-poster behandles av finanskomiteen utenfor
rammesystemet
Kap. | Post | Formål: | St.prp. nr.
1
(2004-2005) | | St.prp. nr.
1
(2004-2005)
med Tillegg nr. 1 |
| | | | | |
Utgifter i hele kroner |
Landbruks- og matdepartementet |
1100 | | Landbruks-
og matdepartementet (jf. kap. 4100) | 122 094
000 | | 122 094
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 116 470 000 | | 116 470 000 |
| 45 | Store utstyrskjøp
og vedlikehold - ordinære forvaltningsorganer, kan overføres, kan nyttes under post
50 | 5 203 000 | | 5 203 000 |
| 50 | Store utstyrskjøp
og vedlikehold - forvaltningsorganer med særskilte fullmakter
| 221 000 | | 221 000 |
| 70 | Tilskudd til driften av
Staur gård | 200 000 | | 200 000 |
1112 | | Forvaltningsstøtte,
utviklingsoppgaver og
kunnskapsutvikling m.m . | 121 345
000 | | 121 345
000 |
| 50 | Forvaltningsstøtte
og utviklingsoppgaver, Veterinærinstituttet | 65 285 000 | | 65 285 000 |
| 51 | Forvaltningsstøtte,
utvikling og kunnskapsformidling, Planteforsk | 42 079 000 | | 42 079 000 |
| 52 | Støtte til fagsentrene,
Planteforsk | 13 981 000 | | 13 981 000 |
1115 | | Mattilsynet
(jf. kap. 4115) | 1 162
567 000 | | 1 162
567 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 1 093 685 000 | | 1 093 685 000 |
| 70 | Tilskudd til veterinær
beredskap | 68 882 000 | | 68 882 000 |
1138 | | Støtte
til organisasjoner | 17 100
000 | | 17 100
000 |
| 70 | Støtte til organisasjoner, kan overføres | 17 100 000 | | 17 100 000 |
1139 | | Genressurser,
miljø- og ressursregistreringer | 30 796
000 | | 30 796
000 |
| 70 | Tilskudd til miljø-
og ressurstiltak, kan overføres | 14 162 000 | | 14 162 000 |
| 71 | Tilskudd til generessursforvaltning, kan overføres | 16 634 000 | | 16 634 000 |
1141 | | Kjøp
av forvaltningsstøtte innen miljø- og næringstiltak
i landbruket | 33 949
000 | | 33 949
000 |
| 50 | Forvaltningsstøtte,
næringsøkonomisk dokumentasjon
og analyse | 20 066 000 | | 20 066 000 |
| 51 | Forvaltningsstøtte,
utvikling og kunnskapsformidling
i skogbruket | 13 883 000 | | 13 883 000 |
1143 | | Statens
landbruksforvaltning (jf. kap. 4143) | 318 681
000 | | 318 681
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 149 579 000 | | 149 579 000 |
| 70 | Tilskudd til beredskap
i kornsektoren, kan overføres | 1 071 000 | | 1 071 000 |
| 71 | Tilskudd til små slakteri, kan overføres | 4 239 000 | | 4 239 000 |
| 72 | Erstatninger, overslagsbevilgning | 302 000 | | 302 000 |
| 73 | Tilskudd til erstatninger
m.m. ved tiltak mot dyre- og plantesykdommer, overslagsbevilgning | 39 103 000 | | 39 103 000 |
| 74 | Tilskudd til prosjekt innen
planteforedling og oppformering, kan
overføres | 11 267 000 | | 11 267 000 |
| 75 | Tilskudd til matkorn, overslagsbevilgning | 113 120 000 | | 113 120 000 |
1144 | | Ressursforvaltning
og miljøtiltak i landbruket | 7 313
000 | | 7 313
000 |
| 77 | Miljørettet prosjektarbeid
m.m., kan overføres | 7 313 000 | | 7 313 000 |
1145 | | Jordskifterettene
(jf. kap. 4145) | 150 991
000 | | 150 991
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 148 923 000 | | 148 923 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 2 068 000 | | 2 068 000 |
1146 | | Norsk
institutt for jord- og skogkartlegging
(jf. kap. 4146) | 82 454
000 | | 82 454
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 82 454 000 | | 82 454 000 |
1147 | | Reindriftsforvaltningen
(jf. Kap. 4147) | 52 497
000 | | 52 497
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 37 104 000 | | 37 104 000 |
| 45 | Store utstyrskjøp
og vedlikehold, kan overføres | 3 232 000 | | 3 232 000 |
| 70 | Tilskudd til fjellstuer
| 659 000 | | 659 000 |
| 71 | Omstillingstiltak i Indre
Finnmark, kan overføres | 11 502 000 | | 11 502 000 |
1148 | | Naturskade
- erstatninger og sikring | 68 089
000 | | 68 089
000 |
| 70 | Tilskudd til sikringstiltak
m.m., kan overføres | 8 089 000 | | 8 089 000 |
| 71 | Naturskade, erstatninger, overslagsbevilgning | 60 000 000 | | 60 000 000 |
1149 | | Verdiskapings
og utviklingstiltak i landbruket | 336 170
000 | | 336 170
000 |
| 50 | Tilskudd til Landbrukets
Utviklingsfond (LUF) | 295 500 000 | | 295 500 000 |
| 51 | Tilskudd til Utviklingsfondet
for skogbruket | 3 170 000 | | 3 170 000 |
| 71 | Tilskudd til verdiskapingstiltak
i skogbruket,
kan overføres | 37 500 000 | | 37 500 000 |
1150 | | Til gjennomføring
av jordbruksavtalen m.m.
(jf. kap. 4150) | 10 767
749 000 | | 10 767
749 000 |
| 50 | Fondsavsetninger | 296 700 000 | | 296 700 000 |
| 70 | Markedsregulering, kan overføres | 208 000 000 | | 208 000 000 |
| 73 | Pristilskudd, overslagsbevilgning | 1 958 300 000 | | 1 958 300 000 |
| 74 | Direkte tilskudd, kan overføres | 6 482 285 000 | | 6 482 285 000 |
| 77 | Utviklingstiltak, kan overføres | 225 110 000 | | 225 110 000 |
| 78 | Velferdsordninger, kan overføres | 1 597 354 000 | | 1 597 354 000 |
1151 | | Til gjennomføring
av reindriftsavtalen | 95 000
000 | | 95 000
000 |
| 51 | Tilskudd til Utviklings-
og investeringsfondet | 33 500 000 | | 33 500 000 |
| 72 | Tilskudd til organisasjonsarbeid
| 5 800 000 | | 5 800 000 |
| 75 | Kostnadssenkende og direkte
tilskudd, kan overføres | 53 900 000 | | 53 900 000 |
| 79 | Velferdsordninger | 1 800 000 | | 1 800 000 |
1161 | | Statskog
SF - forvaltningsdrift | 24 083
000 | | 24 083
000 |
| 70 | Tilskudd til forvaltningsdrift
| 16 922 000 | | 16 922 000 |
| 73 | Avviklingskostnader | 232 000 | | 232 000 |
| 75 | Oppsyn i statsallmenninger
| 6 929 000 | | 6 929 000 |
| | Sum utgifter
rammeområde 11 | 13
390 878 000 | | 13
390 878 000 |
Inntekter i hele kroner |
Inntekter under departementene |
4100 | | Landbruks-
og matdepartementet (jf. kap. 1100) | 429 000 | | 429 000 |
| 1 | Refusjoner m.m . | 429 000 | | 429 000 |
4115 | | Mattilsynet
(jf. kap. 1115) | 737 926
000 | | 737 926
000 |
| 1 | Gebyr og avgifter | 736 926 000 | | 736 926 000 |
| 2 | Driftsinntekter og refusjoner
mv. . | 1 000 000 | | 1 000 000 |
4143 | | Statens
landbruksforvaltning (jf. kap. 1143) | 29 217
000 | | 29 217
000 |
| 1 | Driftsinntekter m.m . | 29 217 000 | | 29 217 000 |
4145 | | Jordskifterettene
(jf. kap. 1145) | 11 374
000 | | 11 374
000 |
| 1 | Saks- og gebyrinntekter
| 9 306 000 | | 9 306 000 |
| 2 | Sideutgifter | 2 068 000 | | 2 068 000 |
4146 | | Norsk
institutt for jord- og skogkartlegging
(jf. kap. 1146) | 28 641
000 | | 28 641
000 |
| 2 | Driftsinntekter | 28 641 000 | | 28 641 000 |
4147 | | Reindriftsforvaltningen
(jf. Kap. 1147) | 30 000 | | 30 000 |
| 1 | Refusjoner m.m . | 30 000 | | 30 000 |
4150 | | Til gjennomføring
av jordbruksavtalen m.m.
(jf. kap. 1150) | 145 000
000 | | 145 000
000 |
| 80 | Markedsordningen for korn
| 145 000 000 | | 145 000 000 |
| | Sum inntekter
rammeområde 11 | 952
617 000 | | 952
617 000 |
| | Netto
rammeområde 11 | 12 438
261 000 | | 12 438
261 000 |
Rammeområde 11
(Landbruk)
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet
i 2005 kan:
overskride
bevilgningen under | mot tilsvarende
merinntekter under |
kap. 1100 post 1 | kap. 4100 post 1 |
kap. 1115 post 1 | kap. 4115 post 2 |
kap. 1143 post 1 | kap. 4143 post 1 |
kap. 1145 post 1 | kap. 4145 post 1 |
kap. 1145 post 21 | kap. 4145 post 2 |
kap. 1146 post 1 | kap. 4146 post 2 |
kap. 1147 post 1 | kap. 4147 post 1 |
2. overskride kap. 1100
Landbruks- og matdepartementet, post 45 Store utstyrskjøp
og vedlikehold, med et beløp som tilsvarer merinntektene
fra salg av eiendom. Ubrukte merinntekter fra salg av eiendom kan
regnes med ved utregning av overførbart beløp
under bevilgningen.
III
Forskuttering av utgifter
til tvangsflytting av rein
Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet
i 2005 kan overskride bevilgningen under kap. 1147 Reindriftsforvaltningen,
post 1 Driftsutgifter, med inntil 0,5 mill. kroner i sammenheng
med forskuttering av utgifter til tvangsflytting av rein.
IV
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet
i 2005 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men
slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger
følgende beløp:
Kap. | Post | Betegnelse | Samlet ramme |
1148 | | Naturskade - erstatninger
og sikring | |
| 70 | Tilskudd til sikringstiltak
m.m. | 2 mill. kroner |
| 71 | Naturskade, erstatninger
| 41 mill. kroner |
V
Salg av fast eiendom
Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet
i 2005 kan selge innkjøpt og opprinnelig statseiendom for
inntil 5 mill. kroner.
VI
Avgifter på matproduksjon
(kap. 4115)
a) Stortinget
samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2005 kan oppkreve
matproduksjonsavgifter begrenset oppad til følgende satser:
1. Avgift på norskprodusert
kjøtt med en sats på kr 0,45 pr. kg.
2. Avgift på andre norskproduserte
animalia med en sats på 1,76 prosent.
3. Avgift på norskproduserte vegetabilier
med en sats på 0,80 prosent.
4. Avgift på fisk landet fra EØS-fartøy
med en sats på kr 14,20 pr. mottatt tonn råstoff.
5. Avgift på fisk landet fra tredjelandsfartøy
med en sats på kr 29,70 pr. mottatt tonn.
6. Avgift på fisk tatt om bord
på norsk fabrikkfartøy eller omlastet til utenlandsk
fartøy med en sats på kr 14,20 pr. mottatt tonn.
7. Avgift på produksjon av oppdrettsfisk
med en sats på kr 14,20 pr. mottatt tonn fisk til slakting.
8. Avgift på innfrysing av fisk
med en sats på kr 1,30 pr. mottatt tonn.
9. Avgift på fisk som skal benyttes
til mel og olje med en sats på kr 1,90 pr. mottatt tonn.
10. Avgift på importerte fisk
og fiskevarer med en sats på kr 14,20 pr. tonn.
11. Avgift på importerte råvarer,
unntatt fisk og fiskevarer, med en sats på 1,29 pst.
12. Avgift på importerte ferdigvarer
og halvfabrikata, unntatt fisk og fiskevarer, med en sats på 0,80
pst.
b) Avgiftene skal dekke kostnader ved tilsyn
og kontroll. Avgiftene oppkreves i henhold til lov om matproduksjon
og mattrygghet mv. (Matloven) § 21, lov 20. desember 1974
nr. 73 om dyrevern § 30a, lov 4. desember 1992 nr. 130
om husdyravl § 6a og lov 15. juni 2001 nr. 75 om veterinærer
og annet dyrehelsepersonell § 37a.
Ved Stortingets vedtak 25. november 2004 er
netto utgiftsramme for rammeområde 11 fastsatt til kr 12
438 261 000. Dette er uendret i forhold til framlegget fra Regjeringen
i St.prp. nr. 1 (2004-2005) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2004-2005).
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til Regjeringens forslag til
budsjett for rammeområde 11 som har som målsetting å være
et budsjett hvor matpolitikken vil stå sentralt, og hvor
fokus er på mattrygghet, livskvalitet, matproduksjon og
næringsutvikling. Navneskiftet på departementet
til Landbruks- og matdepartementet er da også med og understreker
dette. Disse medlemmer ser helheten og hensiktsmessigheten
ved at landbruks- og matpolitikken favner over hele produksjonskjeden
fra jord og fjord til bord. Det er viktig å sikre både
en nasjonal matproduksjon og trygge matvarer uavhengig av om produktene
er produsert nasjonalt eller importert, men samtidig har landbruks-
og matpolitikken andre viktige samfunnsmål å fylle.
Disse medlemmer er enige i at
hovedformålet med landbruks- og matpolitikken er økt
verdiskaping og livskvalitet tuftet på en bærekraftig
forvaltning av landbruket og bygdenes ressurser. Disse medlemmer ser
betydningen av en helhetlig tilnærming der helse-, miljø-
og forbrukerhensyn tas. Mat og foredling av denne er viktig for
den lokale og nasjonale egenart, opplevelse, kultur og reiseliv
og dermed også som grunnlag for økt verdiskaping
og ny næringsutvikling.
Disse medlemmer ser en klar sammenheng
mellom målsettingene og prioriteringene i matpolitikken og
opprettelsen av Mattilsynet 1. januar 2004, og støtter
opp under dette.
Disse medlemmer støtter
opp under en mest mulig realistisk landbrukspolitikk som må ta
utgangspunkt i behovet for strukturendringer og effektivisering
i hele produksjonskjeden fra primærproduksjon fram til
forbruker. Disse medlemmer er enige i at disse utfordringene
må møtes ved å gi større frihet
og flere valgmuligheter for aktive jordbruksvirksomheter. Samtidig
skal det satses på alternativ næringsutvikling, slik
at dette vil gi grunnlag for en mer robust og framtidsrettet landbruksproduksjon
over hele landet. Disse medlemmer er enige i at en
variert bruksstruktur samtidig vil bidra til å nå flere
viktige samfunnsmål.
Disse medlemmer støtter
opp under strategien for Landbruk Pluss hvor målsettingen
er å vise tydelige strategier for å møte
endringene i de internasjonale rammevilkårene. Denne strategien
skal bygge opp under og medvirke til at landbrukspolitikken i større grad
tilrettelegger for å utvikle ny aktivitet og attraktive
boplasser.
Disse medlemmer er enige i fortsatt
prioritering av arbeidet med forenkling av virkemidler som unødvendig
setter grenser for næringsutvikling, bosetning og arealdisponering
samt økt satsing på nyskaping og kunnskapsutvikling.
Det er viktig å stimulere nyskaping og innovasjon gjennom å skape
møteplasser og nettverk og styrke båndene mellom
forskning, utvikling og kommersialisering.
Disse medlemmer synes også det
er viktig med den fortsatte prioriteringen av utfordringene rundt gjengroing
av kulturmark og nedbygging av jordbruksareal, samt styrking av
regional- og distriktspolitikken for å sikre bosetting,
verdiskaping og levedyktige lokalsamfunn over hele landet.
Disse medlemmer vil også vise
til at et desentralisert landbruk med variert bruksstruktur er viktig både
av beredskapshensyn og av hensyn til behovet for trygg mat. Landbruket
spiller også en vesentlig rolle for å sikre levende
bygder og spredt bosetting. Økt fokus på forbrukerne
er ikke i disfavør av et fortsatt desentralisert landbruk. Disse
medlemmer ser det som viktig å legge til rette
for økte inntektsmuligheter for aktive utøvere
og for å sikre den fremtidige rekrutteringen til landbruket.
På denne måten vil prioriteringer innenfor landbruket
bidra med å sikre bosetting, verdiskaping og levedyktige
lokalsamfunn over hele landet.
Disse medlemmer viser til rammeverket
for videre WTO-forhandlinger som ble fastsatt i Genève
1. august 2004. Fra norsk side er det en målsetting i forhandlingene å sikre
et resultat som gir handlingsrom for å videreføre
en nasjonal landbrukspolitikk. Forhandlingene er nå inne
i en prosess med sikte på å konkretisere innholdet
i rammeverket. Mange spørsmål gjenstår
til de videre forhandlingene. Disse medlemmer ser
det som hensiktsmessig at en bredere gjennomgang gjennomføres
når forhandlingene er kommet lenger og det foreligger et
mer konkret grunnlag for en gjennomgang enn i dag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til vedtak i Stortinget 25. november 2004 om rammeområde
11. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative
budsjett slik det fremkommer i Budsjett-innst. S. I (2004-2005). Disse
medlemmer vil ikke fremme egne forslag innenfor vedtatt
ramme.
Disse medlemmer vil føre
en politikk som legger grunnlag for et levedyktig og bærekraftig
landbruk i hele landet. Disse medlemmer mener hovedoppgaven
for norsk landbruk skal være å produsere helsemessig
trygg mat av høy kvalitet og sikre langsiktig matforsyning. Disse
medlemmer vil understreke at landbrukets samfunnsnytte bygger
på et forbrukerrettet landbruk som skal bidra til å produsere
og forsyne landets innbyggere og industri med trygge matvarer av
høy kvalitet, og i tillegg levere andre varer og tjenester
basert på næringens samlede ressurser. Disse
medlemmer viser til at man gjennom jordbruksproduksjonen
oppnår en rekke andre samfunnsmål ut over matproduksjon.
Disse medlemmer vil peke på at
internasjonale avtaler og markedsforhold i stadig større
grad påvirker handlingsrommet for den nasjonale landbrukspolitikken,
samtidig som den åpne handelen over landegrensene gir større
markedsmuligheter for norske virksomheter og norsk landbruk. Disse
medlemmer mener de nye utfordringene innen landbruket, næringsmiddelindustrien
og matvaresektoren må møtes med en aktiv landbrukspolitikk.
Disse medlemmer viser til de
utfordringene som landbruket står overfor. Dette krever
en aktiv landbrukspolitikk, hvor en ser landbrukets betydning i
et større perspektiv, det gjelder selvsagt matproduksjon, men
også bosetting, kulturlandskap og ikke minst landbrukets
betydning i reiselivssammenheng.
Disse medlemmer viser til de
utfordringene som gjelder WTO, men mener det er fullt mulig å ha
en nasjonal strategi for hvordan norsk landbruk skal kunne ivaretas. Disse
medlemmer mener derfor det er nødvendig at helheten
i landbrukspolitikken i sterkere grad må settes på dagsorden
når vi ser resultatet av forhandlingene i WTO.
Disse medlemmer viser til forslaget
om å nedsette en "kommisjon" for å løfte
næringens utfordringer. Dette vil bety at en ser landbrukets betydning
i et større perspektiv og at en får diskutert næringa
og utfordringene knyttet til matproduksjonen på et høyt
politisk nivå. Det vil etter disse medlemmers vurdering
være viktig at næringa og næringsmiddelindustrien
blir godt representert i en slik sammenheng.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at den internasjonale utviklingen bærer bud om endrede
rammebetingelser for jordbruket. Nå som rammene er lagt
for de videre WTO-forhandlinger, mener disse medlemmer det blir
viktig å tilpasse de nasjonale betingelser for jordbruket
til en ny konkurransesituasjon.
Disse medlemmer mener utviklingen
av en robust produksjon basert på markedsøkonomiske
kriterier må ha topp prioritet og må utvikles
før importvernet faller. I denne sammenheng vil disse medlemmer peke
på at det kan være fornuftig først å høste
erfaring på noen områder, f.eks. egg- og fjørfesektoren.
Disse medlemmer vil i denne forbindelse
minne om Dokument nr. 8:3 (2004-2005) om å oppheve markedsreguleringen
for egg og fjørfe.
Disse medlemmer er skuffet over
at de øvrige partier på Stortinget ikke har tatt
et oppgjør med det jordbrukspolitiske styringssystemet
og det juridiske grunnlaget for jordbrukspolitikken som i stor grad
ble utformet i mellomkrigstiden under helt andre forhold. Disse
medlemmer mener resultatet av mer enn 60 år med
en gjennomregulert landbruksnæring beviser at den førte
politikken har vært mislykket fordi man ikke har nådd
ambisiøse mål knyttet til bosetting, sysselsetting
og inntektsnivå. Videre har jordbrukspolitikken betydd
betydelige kostnader i form av offentlige utgifter, høye
priser på matvarer og innskrenket næringsfrihet
for bønder. Disse medlemmer vil peke på at
administrative priser, konsesjoner, produksjonskvoter og selektive
støtteordninger har vært ødeleggende
for entrepenørskapet hos primærprodusentene.
Disse medlemmer mener det haster
med å innføre en ny landbrukspolitikk gjennom
en entreprenørskapsmodell. Dette vil kreve en radikal endring av
rammebetingelsene for jordbrukets og bygdenes samlede næringsliv. Disse
medlemmer vil hevde at et sentralt element i dette vil være å styrke
den private eiendomsretten. Det krever blant annet at loven som
regulerer eiendomsomsetningen fjernes.
Disse medlemmer mener at konsesjonspolitikken
og offentlig fastsatte eiendomspriser reduserer entreprenørenes
forventninger og investeringslyst fordi de risikerer ikke å få avkastning
av kapitalen som blir investert. Videre må bo- og drivepliktsbestemmelsene
i odels- og konsesjonslovgivningen fjernes. Disse medlemmervil i denne forbindelse vise til Dokument
nr. 12:4 (2003-2004) om opphevelse av Grunnloven § 107
(Odels- og aasætesretten maa ikke oppheves) og Dokument
nr. 8:74 (2003-2004) om at skogeiere som utsettes for ekspropriasjon
eller ulike verneformer av skogseiendom, tilkjennes erstatning på samme
nivå som ved salg av skogeiendommer.
Disse medlemmer vil hevde at
konkurranse er den viktigste forutsetning for et godt entreprenørmiljø. Det
innebærer at de etablerte ordningene som hindrer dette,
bør avvikles. Dette gjelder også jordbruksavtalen og
de forvaltningsoppgaver som den er med å finansiere. Videre
bør alle former for produksjons- og markedsreguleringer
som begrenser eller hindrer konkurranse, avvikles. Produksjonskvoter
og begrensninger i husdyrproduksjonen bør avskaffes og
fri etablering i alle produksjoner gjenopprettes. Disse medlemmer vil
kun beholde produksjonsbegrensninger som sikrer miljøet,
f.eks. krav om spredeareal for gjødsel. Denne typen krav ødelegger
ikke konkurransen i markedet. Disse medlemmer vil
i denne sammenheng vise til egne anmodningsforslag om deregulering av
jordbruket i Budsjett-innst. S. nr. 8 (2004-2005).
Disse medlemmer viser til avtalen
mellom regjeringspartiene Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre og Fremskrittspartiet om statsbudsjettet for 2005, jf. Budsjett-innst.
S. nr. 1 (2004-2005).
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn tilkjennegi subsidiær støtte til bevilgningsforslaget
fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil
understreke den store betydningen landbruket har for det norske
samfunnet. Landbruket er viktig av mange grunner: Landbruket skal
både sikre våre innbyggere trygg mat, ta vare
på vårt kulturlandskap og sikre bosetting i Distrikts-Norge. Disse medlemmer er
bekymret for den sterke reduksjonen i antall bruk, og mener det
må tilstrebes å få redusert denne utviklinga
de neste årene. Disse medlemmer vil understreke
betydningen av et allsidig landbruk der det også er plass
for de små bruk og deltidsbonden. Samtidig registreres
det som positivt at arealet for matproduksjon er relativt stabilt. Disse
medlemmer vil imidlertid peke på at landbruket
står foran en rekke krevende utfordringer framover. En
av disse er å få økt andelen av økologisk
produksjon. I dette arbeidet er det helt avgjørende med
et langt tettere samarbeid med butikkjedene slik at markedsføring
og profilering blir prioritert. Disse medlemmer foreslår
derfor å bevilge 25 mill. kroner mer til økologisk
landbruk. Den nye dyrevernmeldinga er positiv for landbruket. Disse
medlemmer forventer at dyrevelferd gis høy prioritet
framover i forbindelse med jordbruksoppgjørene, og særlig
må fjørfe, pelsdyr og transport av dyr gis oppmerksomhet
da disse medlemmer mener det på disse områdene
er mest kritikkverdige forhold. Disse medlemmer viser
til at Stortinget har vedtatt forbud mot kastrering av hanngris
fra 2009, og ønsker å intensivere dette arbeidet
ved å bevilge 5 mill. kroner ekstra til dette. Rekruttering
til landbruksnæringa er viktig. Disse medlemmer ønsker
derfor å avsette 5 mill. kroner til et forprosjekt for å styrke
rekruttering i denne næringa. Matavgiftene i Norge er svært
høye. Disse medlemmer har, siden Mattilsynet
ble etablert, framhevet dette, og vil redusere matavgiftene med
ytterligere 40 mill. kroner i 2005. Avrenning fra landbruket er
et stort problem mange steder i landet. Disse medlemmer ønsker derfor å avsette
10 mill. kroner for å intensivere dette arbeidet. Disse
medlemmer mener tiden er overmoden for en offensiv satsing
på utnyttelse av bioenergi som fornybar energiressurs. Disse
medlemmer setter derfor av 50 mill. kroner til en handlingsplan
for bioenergi. Bevilgningene til skogplanting og skogkultivering
er redusert kraftig de siste åra. Disse medlemmer mener
dette er dramatisk for skogbruket mange steder i landet og vil derfor øke bevilgningene
til dette med 15 mill. kroner. Mange steder har langsiktige investeringer
vært prioritert fram til nå, og dette er viktig
i skogbruket. Dersom bevilgningene ikke økes, vil både
skogplanting, tynning og ungskogpleie bli nedprioritert, og dette
er svært uheldig i et langsiktig perspektiv. Regjeringen
foreslår ny skatt på salg av landbrukseiendommer. Disse medlemmer er
uenig i dette. I en strategi for økt økologisering
av landbruket må bruken av kunstgjødsel reduseres. Disse
medlemmer vil derfor ta inn 50 mill. kroner i kunstgjødselavgift.
Reindrifta er ei viktig næring i Norge, særlig
i samiske områder i nord. Disse medlemmer mener
reindrifta står foran svært store utfordringer
for å få antall rein i samsvar med beitegrunnlaget.
I dette arbeidet blir det svært viktig å få etablert
et langt sterkere markedsapparat slik at det kan omsettes mer reinkjøtt.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at norsk landbruk og matproduksjon sysselsetter ca. 120 000
personer og har en produksjonsverdi på om lag 150 mrd.
kroner på årsbasis. I sum er dette ca. 30 pst.
av norsk industris totale produksjonsverdi.
Landbruket og matindustrien bidrar med stor
verdiskaping i distriktene og er på den måten
av vesentlig betydning for å sikre bosetningsmønsteret.
Dette medlem mener det er grunn
til å peke på at jordbruksnæringen driver
med biologiske prosesser og kan derfor ikke uten videre sammenlignes
med næringslivet for øvrig. Landbruksnæringen
må tenke langsiktig og er derfor svært avhengig
av forutsigbare rammebetingelser.
Dette medlem mener det er grunn
til å peke på at Samarbeidsregjeringen i løpet
av den tiden den har sittet ved makten, på vesentlige punkter
har foreslått endringer til skade for landbruket. I forslaget
til statsbudsjett for 2005 foreslår regjeringspartiene å innføre gevinstbeskatning
av landbrukseiendommer som er eid i mer enn 10 år. I denne
forbindelse går regjeringspartiene på Stortinget
inn for å begrense skadeomfanget av forslaget fra deres
egen regjering, ved å unnta generasjonsskifter fra en slik
skatteregel. Men samtidig blir det vanskeligere for unge mennesker
som ønsker seg inn i næringen å overta
et gårdsbruk, fordi selgeren vil måtte dekke inn
skattebelastningen gjennom økt salgspris. Fradragsretten
for vedlikehold blir fjernet fra og med 1. januar 2005. Gjennomsnittsligningen
for skogbruk fjernes. Effekten av disse endringene kjenner ingen,
og de er ikke utredet.
Dette medlem har lagt merke til
at departementet bare følger opp Skauge-utvalgets forslag
om å fjerne en del av særfradragene for landbruket,
men at departementet ikke følger opp anbefalingen om å konsentrere innsatsen
ved å øke jordbruksfradraget. Dette medlem foreslår
derimot å heve jordbruksfradraget med 10 000 kroner.
Dette medlem vil videre vise
til endringene i tomtefesteloven. Grunneiere tvinges til å avstå bortfestede
tomter, som av fester seinere kan selges videre med svært
stor fortjeneste.
Dette medlem finner også grunn
til å minne om at denne regjeringen har kuttet overføringene
over jordbruksavtalen med 1,3 mrd. kroner så langt i inneværende
stortingsperiode.
Dette medlem viser til at norsk
landbruk står overfor betydelige utfordringer i tiden som
kommer. Den framforhandlede WTO-avtalen i Genève har lagt føringer
for sluttforhandlingen av Doha-runden, som vil kunne gi dramatiske
utslag for norsk landbruk. Dette medlem mener det
er viktig å bygge bredest mulige allianser både
nasjonalt og internasjonalt i de videre WTO-forhandlingene. Dette
er av stor betydning for å legge til rette for et aktivt
landbruk over hele landet. Ren og trygg mat, og et velholdt kulturlandskap er
verdier vi som samfunn skal ta oss råd til å prioritere.
Dette medlem mener det er et
grunnleggende ansvar å føre en politikk som ivaretar
disse verdiene i norsk landbruk. Gjennom å gi de som ønsker
landbruk som levevei muligheter til å hente en inntekt
som står i samsvar med arbeidsmengden på bruket,
vil vi bidra til å sikre framtidig ressursutnyttelse i
landbruksnæringa. Dette medlem ønsker
en variert bruksstruktur, for å ivareta både næringa
og bygdekulturen.
Dette medlem viser til at Regjeringen
foreslår en kraftig økning på miljøavgiftene
på plantevernmiddel i landbruket. Dette medlem mener
forslaget er dårlig begrunnet. Det er nettopp lagt fram
en evaluering av handlingsplanen for redusert risiko ved bruk av plantevernmiddel.
Hovedkonklusjonen er at faglig arbeid over tid gir resultater, ikke økt
bruk av avgifter.
Dette medlem fremmer ikke forslag
innenfor ramme 11.
For nærmere omtale av de enkelte skatteforslagene vises
det til Senterpartiets merknader under ramme 23.
I tabellen nedenfor er de ulike fraksjoners
primærstandpunkter under rammeområde 11 presentert.
Tabellen viser budsjettforslag
fra Høyre og Kristelig Folkeparti innenfor vedtatt ramme,
jf. Budsjett-innst. S. I (2004-2005) og primærbudsjettene
til Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet slik de framkommer i finansinnstillingen. Avvik
i forhold til Regjeringens forslag i parentes
Kap. | Post | Formål: | St.prp. nr.
1 med Tl.
nr. 1 | H, KrF | A | FrP | SV | Sp |
| | | | | | | | |
Utgifter rammeområde 11 (i hele tusen
kroner) |
1100 | | Landbruks-
og matdepartementet (jf. kap. 4100) | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 116 470 | 116 470 (0) | 116 470 (0) | 84 470 (-32
000) | 106 470 (-10
000) | 116 470 (0) |
| 45 | Store utstyrskjøp
og vedlikehold - ordinære forvaltningsorganer | 5 203 | 5 203 (0) | 5 203 (0) | 3 203 (-2
000) | 5 203 (0) | 5 203 (0) |
| 50 | Store utstyrskjøp
og vedlikehold - forvaltningsorganer med særskilte fullmakter | 221 | 221 (0) | 221 (0) | 221 (0) | 221 (0) | 221 (0) |
| 70 | Tilskudd til driften av
Staur gård | 200 | 200 (0) | 200 (0) | 200 (0) | 200 (0) | 200 (0) |
1112 | | Forvaltningsstøtte, utviklingsoppgaver
og kunnskapsutvikling m.m. | | | | | | |
| 50 | Forvaltningsstøtte
og utviklingsoppgaver, Veterinærinstituttet | 65 285 | 65 285 (0) | 65 285 (0) | 65 285 (0) | 65 285 (0) | 65 285 (0) |
| 51 | Forvaltningsstøtte, utvikling
og kunnskapsformidling, Planteforsk | 42 079 | 42 079 (0) | 42 079 (0) | 30 079 (-12
000) | 42 079 (0) | 42 079 (0) |
| 52 | Støtte til fagsentrene,
Planteforsk | 13 981 | 13 981 (0) | 13 981 (0) | 13 981 (0) | 13 981 (0) | 13 981 (0) |
1115 | | Mattilsynet
(jf. kap. 4115) | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 1 093 685 | 1 093 685 (0) | 1 093 685 (0) | 1 033 685 (-60 000) | 1 093 685 (0) | 1 093 685 (0) |
| 70 | Tilskudd til veterinær beredskap | 68 882 | 68 882 (0) | 68 882 (0) | 124 882 (+56
000) | 68 882 (0) | 68 882 (0) |
1138 | | Støtte
til organisasjoner | | | | | | |
| 70 | Støtte til organisasjoner | 17 100 | 17 100 (0) | 17 100 (0) | 17 100 (0) | 17 100 (0) | 17 100 (0) |
1139 | | Genressurser,
miljø- og ressursregistreringer | | | | | | |
| 70 | Tilskudd til miljø-
og
ressurstiltak | 14 162 | 14 162 (0) | 14 162 (0) | 14 162 (0) | 14 162 (0) | 14 162 (0) |
| 71 | Tilskudd til generessursforvaltning | 16 634 | 16 634 (0) | 16 634 (0) | 16 634 (0) | 16 634 (0) | 16 634 (0) |
1141 | | Kjøp
av forvaltningsstøtte innen miljø- og næringstiltak
i landbruket | | | | | | |
| 50 | Forvaltningsstøtte,
næringsøkonomisk dokumentasjon og analyse | 20 066 | 20 066 (0) | 20 066 (0) | 10 066 (-10
000) | 20 066 (0) | 20 066 (0) |
| 51 | Forvaltningsstøtte, utvikling
og kunnskapsformidling i skogbruket | 13 883 | 13 883 (0) | 13 883 (0) | 13 883 (0) | 13 883 (0) | 13 883 (0) |
1143 | | Statens
landbruksforvaltning (jf. kap. 4143) | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 149 579 | 149 579 (0) | 149 579 (0) | 124 579 (-25
000) | 149 579 (0) | 149 579 (0) |
| 70 | Tilskudd til beredskap
i kornsektoren | 1 071 | 1 071 (0) | 1 071 (0) | 1 071 (0) | 1 071 (0) | 1 071 (0) |
| 71 | Tilskudd til små slakteri | 4 239 | 4 239 (0) | 4 239 (0) | 4 239 (0) | 4 239 (0) | 4 239 (0) |
| 72 | Erstatninger | 302 | 302 (0) | 302 (0) | 302 (0) | 302 (0) | 302 (0) |
| 73 | Tilskudd til erstatninger m.m.
ved tiltak mot dyre- og plantesykdommer | 39 103 | 39 103 (0) | 39 103 (0) | 39 103 (0) | 39 103 (0) | 39 103 (0) |
| 74 | Tilskudd til prosjekt innen planteforedling
og oppformering | 11 267 | 11 267 (0) | 11 267 (0) | 11 267 (0) | 11 267 (0) | 11 267 (0) |
| 75 | Tilskudd til matkorn | 113 120 | 113 120 (0) | 113 120 (0) | 63 120 (-50
000) | 113 120 (0) | 113 120 (0) |
1144 | | Ressursforvaltning
og miljøtiltak i landbruket | | | | | | |
| 77 | Miljørettet prosjektarbeid m.m. | 7 313 | 7 313 (0) | 7 313 (0) | 2 313 (-5
000) | 17 313 (+10
000) | 7 313 (0) |
1145 | | Jordskifterettene
(jf. kap. 4145) | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 148 923 | 148 923 (0) | 148 923 (0) | 148 923 (0) | 148 923 (0) | 148 923 (0) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 2 068 | 2 068 (0) | 2 068 (0) | 2 068 (0) | 2 068 (0) | 2 068 (0) |
1146 | | Norsk
institutt for jord- og skogkartlegging
(jf. kap. 4146) | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 82 454 | 82 454 (0) | 82 454 (0) | 82 454 (0) | 82 454 (0) | 82 454 (0) |
1147 | | Reindriftsforvaltningen (jf.
kap. 4147) | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 37 104 | 37 104 (0) | 37 104 (0) | 18 104 (-19
000) | 37 104 (0) | 37 104 (0) |
| 45 | Store utstyrskjøp
og vedlikehold | 3 232 | 3 232 (0) | 3 232 (0) | 3 232 (0) | 3 232 (0) | 3 232 (0) |
| 70 | Tilskudd til fjellstuer | 659 | 659 (0) | 659 (0) | 659 (0) | 659 (0) | 659 (0) |
| 71 | Omstillingstiltak i Indre Finnmark | 11 502 | 11 502 (0) | 11 502 (0) | 1 502 (-10
000) | 11 502 (0) | 11 502 (0) |
1148 | | Naturskade
- erstatninger og sikring | | | | | | |
| 70 | Tilskudd til sikringstiltak m.m. | 8 089 | 8 089 (0) | 8 089 (0) | 8 089 (0) | 8 089 (0) | 8 089 (0) |
| 71 | Naturskade, erstatninger | 60 000 | 60 000 (0) | 60 000 (0) | 60 000 (0) | 60 000 (0) | 60 000 (0) |
1149 | | Verdiskapings
og utviklingstiltak i landbruket | | | | | | |
| 50 | Tilskudd til Landbrukets Utviklingsfond
(LUF) | 295 500 | 295 500 (0) | 295 500 (0) | 255 500 (-40
000) | 295 500 (+30
000) | 295 500 (0) |
| 51 | Tilskudd til Utviklingsfondet
for skogbruket | 3 170 | 3 170 (0) | 3 170 (0) | 3 170 (0) | 3 170 (+15
000) | 3 170 (0) |
| 71 | Tilskudd til verdiskapingstiltak
i skogbruket | 37 500 | 37 500 (0) | 37 500 (0) | 27 500 (-10
000) | 132 500 (+50
000) | 37 500 (0) |
1150 | | Til gjennomføring
av jordbruksavtalen m.m. (jf. kap. 4150) | | | | | | |
| 50 | Fondsavsetninger | 296 700 | 296 700 (0) | 296 700 (0) | 76 700 (-220
000) | 296 700 (0) | 296 700 (0) |
| 70 | Markedsregulering | 208 000 | 208 000 (0) | 208 000 (0) | 188 000 (-20
000) | 208 000 (0) | 208 000 (0) |
| 73 | Pristilskudd | 1 958 300 | 1 958 300 (0) | 1 958 300 (0) | 858 300 (-1
100 000) | 1 958 300 (0) | 1 958 300 (0) |
| 74 | Direkte tilskudd | 6 482 285 | 6 482 285 (0) | 6 482 285 (0) | 3 082 285 (-3 400 000) | 6 482 285 (0) | 6 482 285 (0) |
| 77 | Utviklingstiltak | 225 110 | 225 110 (0) | 225 110 (0) | 145 110 (-80
000) | 225 110 (0) | 225 110 (0) |
| 78 | Velferdsordninger | 1 597 354 | 1 597 354 (0) | 1 597 354 (0) | 1 197 354 (-400 000) | 1 597 354 (0) | 1 597 354 (0) |
1151 | | Til gjennomføring
av reindriftsavtalen | | | | | | |
| 51 | Tilskudd til Utviklings-
og investeringsfondet | 33 500 | 33 500 (0) | 33 500 (0) | 21 500 (-12
000) | 33 500 (0) | 33 500 (0) |
| 72 | Tilskudd til organisasjonsarbeid | 5 800 | 5 800 (0) | 5 800 (0) | 5 800 (0) | 5 800 (0) | 5 800 (0) |
| 75 | Kostnadssenkende og direkte
tilskudd | 53 900 | 53 900 (0) | 53 900 (0) | 30 900 (-23
000) | 53 900 (0) | 53 900 (0) |
| 79 | Velferdsordninger | 1 800 | 1 800 (0) | 1 800 (0) | 1 800 (0) | 1 800 (0) | 1 800 (0) |
1152 | | Kompensasjonstiltak, omstilling
i landbruket | | | | | | |
| 70 | Kompensasjonsordning, omstilling | 0 | 0 (0) | 0 (0) | 1 000 000 (+1 000 000) | 0 (0) | 0 (0) |
1161 | | Statskog
SF - forvaltningsdrift | | | | | | |
| 70 | Tilskudd til forvaltningsdrift | 16 922 | 16 922 (0) | 16 922 (0) | 16 922 (0) | 16 922 (0) | 16 922 (0) |
| 73 | Avviklingskostnader | 232 | 232 (0) | 232 (0) | 232 (0) | 232 (0) | 232 (0) |
| 75 | Oppsyn i statsallmenninger | 6 929 | 6 929 (0) | 6 929 (0) | 6 929 (0) | 6 929 (0) | 6 929 (0) |
| | Sum
utgifter rammeområde 11 | 13
390 878 | 13
390 878 (0) | 13
390 878 (0) | 8
916 878 (-4 474 000) | 13
485 878 (+95
000) | 13
390 878 (0) |
Inntekter rammeområde 11 (i hele tusen
kroner) |
4100 | | Landbruks-
og matdepartementet
(jf. kap. 1100) | | | | | | |
| 1 | Refusjoner m.m. | 429 | 429 (0) | 429 (0) | 429 (0) | 429 (0) | 429 (0) |
4115 | | Mattilsynet
(jf. kap. 1115) | | | | | | |
| 1 | Gebyr og avgifter | 736 926 | 736 926 (0) | 736 926 (0) | 676 926 (-60
000) | 696 926 (-40
000) | 601 926 (-135
000) |
| 2 | Driftsinntekter og refusjoner
mv. | 1 000 | 1 000 (0) | 1 000 (0) | 1 000 (0) | 1 000 (0) | 1 000 (0) |
4143 | | Statens
landbruksforvaltning (jf. kap. 1143) | | | | | | |
| 1 | Driftsinntekter m.m. | 29 217 | 29 217 (0) | 29 217 (0) | 29 217 (0) | 29 217 (0) | 29 217 (0) |
4145 | | Jordskifterettene
(jf. kap. 1145) | | | | | | |
| 1 | Saks- og gebyrinntekter | 9 306 | 9 306 (0) | 9 306 (0) | 9 306 (0) | 9 306 (0) | 9 306 (0) |
| 2 | Sideutgifter | 2 068 | 2 068 (0) | 2 068 (0) | 2 068 (0) | 2 068 (0) | 2 068 (0) |
4146 | | Norsk
institutt for jord- og skogkartlegging (jf. kap. 1146) | | | | | | |
| 2 | Driftsinntekter | 28 641 | 28 641 (0) | 28 641 (0) | 28 641 (0) | 28 641 (0) | 28 641 (0) |
4147 | | Reindriftsforvaltningen (jf.
kap. 1147) | | | | | | |
| 1 | Refusjoner m.m. | 30 | 30 (0) | 30 (0) | 30 (0) | 30 (0) | 30 (0) |
4150 | | Til gjennomføring
av jordbruksavtalen m.m. (jf. kap. 1150) | | | | | | |
| 80 | Markedsordningen
for korn | 145 000 | 145 000 (0) | 145 000 (0) | 145 000 (0) | 145 000 (0) | 145 000 (0) |
| | Sum
inntekter rammeområde 11 | 952
617 | 952
617 (0) | 952
617 (0) | 892
617 (-60 000) | 912
617 (-40 000) | 817
617 (-135 000) |
| | Sum
netto
rammeområde 11 | 12
438 261 | 12
438 261 (0) | 12
438 261 (0) | 8
024 261 (-4 414 000) | 12
573 261 (+135 000) | 12
573 261 (+135 000) |
| | Sum rammeområde
11 - rammevedtak | 0 | 0 | 0 | -4 414
000 | 135 000 | 135 000 |
For så vidt angår de kapitler
som ikke er omtalt under, har komiteen ingen merknader og slutter
seg til Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2004-2005) med de endringer
som fremgår av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2004-2005).
Den enkelte fraksjon slutter seg til Regjeringens
forslag i St.prp. nr. 1 (2004-2005) med de endringer som fremgår
av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2004-2005), hvor ikke annet fremgår
av merknadene under det enkelte kapittel.
Det foreslås bevilget kr 122 094 000
på kap. 1100 og kr 429 000 på kap. 4100.
Det foreslås bevilget kr 116 470 000
på post 1.
Det foreslås bevilget kr 5 203 000
på post 45.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til partiets forslag blant annet i tilknytning til statsbudsjettet
vedrørende færre reguleringer og forenklinger
i landbrukssektoren som sterkt vil redusere departementets arbeidsoppgaver. Disse medlemmer mener
også at departementet i større grad enn tidligere
skal benytte seg av mulighetene ved salg til å finansiere
utstyrskjøp og vedlikehold. Disse medlemmer foreslo
på denne bakgrunn å redusere kap. 1100 post 1
med kr 32 000 000 fra kr 116 470 000 til kr 84 470 000, og kap.
1100 post 45 med kr 2 000 000 fra kr 5 203 000 til kr 3 203 000.
Det foreslås bevilget kr 121 345 000
på kap. 1112.
Komiteen vil understreke
betydningen av at god beredskap og pålitelig overvåking
er en forutsetning i arbeidet med å sikre trygg mat- og
dyrehelse. Det er grunnleggende for å kunne sette i verk
effektive tiltak mot en sykdomssituasjon at unormale situasjoner avdekkes
så tidlig som mulig. I den sammenheng vil komiteen understreke
den jobben Veterinærinstituttet gjør. Komiteen vil
særlig peke på det økende problemet med
allergifremkallende stoffer i maten. Det er viktig at Veterinærinstituttet
selv og i samarbeid med andre institusjoner, nasjonalt og internasjonalt,
utvider sin kunnskap på dette området.
Komiteen mener også at
det må settes økt fokus på merking av
mat, blant annet med sikte på å få etablert så raskt
som mulig et regelverk for godkjenning og merking av produkter med
genmodifiserte organismer.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at Stortinget i 2002 vedtok at det fra 2009 skal være
forbud mot kastrering av hanngris. Flertallet er
kjent med at fors-kningsprogrammet "Hanngrisprogrammet"
er finansiert ved hjelp av Forskningsrådet, Fondet for
forskningsavgift for landbruksprodukter og Styret for forskningsmidler
over Jordbruksavtalen, og at disse partene har vedtatt en ramme
på 45 mill. norske kroner.
Flertallet er kjent med at dette
utgjør ca. halvparten av de omsøkte midlene, og
at næringen må finansiere resten selv.
Flertallet viser til komiteens
merknader i budsjettinnstillingen for 2004, hvor komiteen den gang
ba om at det løpende blir vurdert muligheten til ekstra
midler til denne forskningen, slik at man fra 2009 kan gjennomføre
forbudet mot kastrering.
Flertallet har forstått
at næringen ikke synes at de tildelte midlene er tilstrekkelige
til å få gjennomført forskningsprogrammene
på en tilstrekkelig måte, og at de derfor er usikre
på om de kan nå målet innen 2009.
Flertallet ber derfor om at departementet
foretar en vurdering av situasjonen, og eventuelt kommer tilbake
til saken i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2005.
Det foreslås bevilget kr 42 079 000
på post 51.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
et redusert offentlig engasjement innenfor sektoren for at andre
sektorer med større verdiskapning og fremtidsmuligheter
skal få høyere prioritet. Disse medlemmer mener
at aktørene i landbruksnæringen selv bør
avgjøre aktivitetsnivået utover en viss basis
ved selv å finansiere dette. Disse medlemmerforeslo på denne bakgrunn å redusere bevilgningene
på kap. 1112 post 51 med kr 12 000 000, fra kr 42 079 000
til kr 30 079 000.
Det foreslås bevilget kr 1 162 567
000 på kap. 1115 og kr 737 926 000 på kap. 4115.
Komiteen viser til
de endringene som har funnet sted gjennom opprettelsen av Mattilsynet
fra 1. januar 2004 hvor hovedansvaret er å forvalte virkemidlene knyttet
til målsettingene om trygg mat, friske planter, fisk og
dyr og et etisk forsvarlig dyrehold. Videre vil tilsynet i kraft
av egen oppgaveportefølje og kompetanse i tillegg medvirke
på andre matpolitiske områder som verdiskaping
og næringsutvikling. Komiteen er kjent med
at Mattilsynet også i 2005 vil ha fokus og prioritet på arbeidet
med å etablere virksomhet innenfor de organisatoriske,
geografiske, faglige og forvaltningsmessige rammene som er lagt for
matforvaltningsreformen i tillegg til faglige utfordringer.
Det foreslås bevilget kr 1 093 685
000 på post 1.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
rasjonaliseringsgevinsten etter sammenslåing av tilsynene
til Mattilsynet må bli større enn det departementet
legger opp til i 2005, og på sikt i størrelsesorden
30 pst. Disse medlemmer foreslo på denne
bakgrunn å redusere bevilgningen på kap. 1115
post 1 med kr 60 000 000 fra kr 1 093 685 000 til kr 1 033 685 000.
Det foreslås bevilget kr 68 882 000
på post 70.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet,
viser til at forhandlingene mellom staten og Den Norske Veterinærforening
er brutt andre året på rad, og at vaktavtalen
er sagt opp av veterinærene, noe som vil medføre
at en fra 1. januar 2005 vil kunne få problemer med å nå veterinærer
utenfor kontortid.
Flertallet har forstått
at et av de uavklarte spørsmålene er hvilken yrkesgruppe
som er sammenlignbar med deltakerne i klinisk vakt, og hva som er rimelig
godtgjørelse/tilskudd for klinisk vakt for veterinærene.
Flertallet er gjort kjent med
at partene med grunnlag av protokoll av 30. januar 2002 nedsatte
en partssammensatt gruppe som skulle søke å oppnå enighet
om bl.a. de nevnte spørsmålene.
Flertallet viser til at denne
gruppa avga sin rapport den 17. oktober 2002 med anbefalinger til
de nevnte spørsmålene.
Flertallet vil peke på at
det er mange uavklarte spørsmål i denne saken
og ber derfor om at Regjeringen kommer tilbake til saken i forbindelse
med Revidert nasjonalbudsjett for 2005.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk
Venstreparti og Kristelig Folkeparti er enig i at kommunene
er de nærmeste til å vurdere behov for tiltak
for at innbyggerne skal få tilfredsstillende tilgang på veterinærtjenester. Disse medlemmer ber
Regjeringen arbeide videre med utgangspunkt i den utvalgsinnstillingen
som er omtalt i budsjettproposisjonen, og komme tilbake til saken
i neste kommuneøkonomiproposisjon.
Disse medlemmer har merket seg
at Den Norske Veterinærforening har sagt opp
vaktavtalen med staten. Disse medlemmer anmoder partene om å forsøke å finne
en løsning på uenighetene, slik at en helhetlig
løsning kan presenteres i kommuneøkonomiproposisjonen.
Det er viktig at veterinærtjenesten
nå kan bli fulgt opp på en tilfredsstillende måte
også i den tiden det arbeides med å finne varige
løsninger.
Uansett er det en forutsetning at veterinærtjenesten fungerer
i nødstilfeller, i samsvar med norsk lov.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at forhandlingene mellom staten og Den Norske Veterinærforening
er brutt andre året på rad, og vaktavtalen er
sagt opp av veterinærene. Disse medlemmermener veterinærene skal ha godtgjørelse
på linje med sammenliknbare yrkesgrupper som åpenbart
ligger høyere enn departementets bevilgningsforslag. Disse
medlemmer har det syn at veterinære vaktordninger
skal baseres på avtaler mellom staten og Veterinærforeningen,
slik loven forutsetter. Disse medlemmer forutsetter
videre at veterinærer som deltar i veterinærvakten
skal honoreres for dette i form av en godtgjøring for hvilende
vakt slik partene har kommet til enighet om.
Disse medlemmer viser til at
Veterinærforeningen i forhandlinger med staten har fremmet
et samlet krav for vaktordninger på om lag 156 mill. kroner. Disse
medlemmer vil vurdere en opptrapping av bevilgninger over
to budsjetterminer. Disse medlemmer foreslo på denne
bakgrunn å øke tilskuddet på kap. 1115
post 70 med kr 56 000 000 fra kr 68 882 000 til kr 124 882 000.
Det foreslås bevilget kr 736 926 000
på post 1.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartietviser til at effektiviseringen av matforvaltningen
gjør at departementet foreslår reduksjoner av
matproduksjonsavgiftene, kjøttkontroll- og drikkevanns-gebyrene. Disse
medlemmermener kostnadene ved
driften av Mattilsynets virksomheter og avgiftene må reduseres
i et raskere tempo. Disse medlemmer vil i denne sammenheng
minne om at eksempelvis kjøttkontrollavgiftene er dobbelt
så høye som i Sverige og bidrar sterkt til å redusere
kjøttbransjens konkurransedyktighet.
Disse medlemmer viser til partiets
merknader ved behandlingen av Ot.prp. nr. 100 (2002-2003) Om lov
om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven). Disse medlemmer vil
hevde at brukerne (tilsynsobjektene) ikke skal finansiere mer enn
det som har nær relevans for virksomheten, så som
utferdigelse av attester, erklæringer, direkte tilsyn og
kostnader inkludert analysekostnader også knyttet til oppfølging
av brudd på bestemmelser i loven. Disse medlemmer foreslo
på denne bakgrunn å redusere inntektene i kap. 4115
post 1 med kr 60 000 000 fra kr 736 926 000 til kr 676 926 000.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener
at matavgiftene i Norge fortsatt er for høye sammenliknet
med andre land. Disse medlemmer mener det må arbeides
aktivt for å få disse avgiftene ned, og at den
private andelen i løpet av kort tid må ligge på maksimum
70 pst. For å redusere den private andelen noe i 2005,
foreslår disse medlemmer i sitt alternative
budsjett en økt bevilgning på 40 mill. kroner.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringa i forbindelse
med Revidert budsjett for 2005 legge fram et forslag for finansiering
av Mattilsynet der den private andelen utgjør maksimalt
70 pst. av kostnadene."
Komiteens medlem fra Senterpartiet vil vise
til den kraftige økningen i gebyr og avgifter for å finansiere
Mattilsynets virksomhet. Dette medlem mener det er
galt at en så stor andel som 70 pst. av tilsynets arbeid
finansieres av næringsutøverne. Regjeringens avgiftsøkninger
bidrar til å svekke økonomien for mange produsenter
og oppfattes som en urimelig merbelastning. Dette medlem vil
derfor redusere avgifter og gebyr med 135 mill. kroner.
Det foreslås bevilget kr 17 100 000
på kap. 1138.
Komiteen registrerer
at tilskudd under dette kapittel i all hovedsak blir tildelt organisasjoner
og tidsskrift som er landsdekkende, og at tilskudd kan gis til slike som
driver med miljøarbeid, næringsutvikling og forbrukerinteresser
innen jord- og skogbrukssektoren. Det kan også gis til
de som jobber med likestilling og holdningsarbeid blant unge.
Komiteen støtter Regjeringens
forslag om å bevilge kr 17 100 000 til kap. 1138 Støtte
til organisasjoner.
Det foreslås bevilget kr 30 796 000
på kap. 1139.
Komiteen registrerer
at bevilgningsforslaget i all hovedsak er knyttet til videreføring
av flere hovedtiltak knyttet til miljø- og ressurskunnskap
i landbruket.
Komiteen støtter Regjeringens
forslag om å bevilge kr 14 162 000 til kap. 1139 Genressursar,
miljø- og ressursregistreringar.
Det foreslås bevilget kr 33 949 000
på kap. 1141.
Komiteen vil peke
på den store betydninga forsk-ning og utvikling har for
landbruket. I et landbruk med stadig strengere krav på en
rekke områder, vil det være avgjørende
med et stadig sterkere fokus på dette området.
Samarbeidet med NILF og Skogforsk er her helt sentralt. Komiteen vil
særlig peke på betydningen av matkvalitet og behovet
for en landbrukspolitikk som ivaretar alle spekter i forhold til
nasjonens mål om bosetting over hele landet. Komiteen har
merka seg at det har vært ei klar omlegging av skogpolitikken,
og ber om at konsekvensene av dette gis betydelig oppmerksomhet.
Videre har komiteen merka seg den økte satsinga
på biodrivstoff, og mener dette er et område som
også framover må gis prioritet.
Det foreslås bevilget kr 20 066 000
på post 50.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
offentlig støtte til utredninger og analyse i landbruket
bør reduseres til fordel for andre sektorer som har betydelige
vekstmuligheter. Disse medlemmer foreslo på denne
bakgrunn å redusere bevilgningen på kap. 1141
post 50 med kr 10 000 000 fra kr 20 066 000 til kr 10 066 000.
Det foreslås bevilget kr 318 681 000
på kap. 1143 og kr 29 217 000 på kap. 4143.
Det foreslås bevilget kr 149 579 000
på post 1.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til partiets alternative landbrukspolitikk med en deregulering av
sektorer og en nedtrapping av støtte- og tilskuddsordninger
som vil redusere landbruksforvaltningens arbeidsoppgaver. Disse
medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere
kap. 1143 post 1 med kr 25 000 000 fra kr 149 579 000 til kr 124
579 000.
Det foreslås bevilget kr 113 120 000
på post 75.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
administrerte priser gjennom tilskudd til nedskrivning av priser
på matkorn må erstattes av et markedssystem med
fri prisfastsettelse. Disse medlemmer foreslo på denne
bakgrunn å redusere kap. 1143 post 75 med kr 50 000 000
fra kr 113 120 000 til kr 63 120 000.
Det foreslås bevilget kr 7 313 000
på kap. 1144.
Komiteen vil peke
på de store utfordringene når det gjelder ressursforvaltning
og miljøtiltak i landbruket. Komiteen vil
understreke betydningen av at det avsettes tilstrekkelig med midler
til arbeidet med rovviltforvaltningen. For svært mange
lokalsamfunn er problemene med rovdyr av en slik art at det offentlige på en
aktiv måte må bidra med sikte på gode,
lokalt forankrede løsninger.
Komiteen vil videre peke på betydningen
av at statlig medvirkning i forbindelse med verneplanprosesser skjer
på en måte som tar hensyn til lokale interesser
og næringsutvikling.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
prosjekt knyttet til miljøforbedringer i landbruket i større
grad må finansieres av næringsutøverne. Dissemedlemmer foreslo
på denne bakgrunn å redusere kap. 1144 post 77
med kr 5 000 000 fra kr 7 313 000 til kr 2 313 000.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil
peke på de store utfordringene landbruket har i forhold
til avrenning som skaper store miljøproblemer i mange av
våre vassdrag. I forbindelse med budsjettet for 2004 pekte
et flertall i Stortinget på de spesielle problemene som
er i Østfold, og ba om at dette området måtte
prioriteres. Disse medlemmer viser til sitt alternative
budsjett der det er avsatt 10 mill. kroner ekstra til dette.
Det foreslås bevilget kr 82 454 000
på kap. 1146 og kr 28 641 000 på kap. 4146.
Komiteen er kjent
med arbeidet som Norsk institutt for jord- og skogkartlegging (NIJOS)
gjør, hvor grunnleggende faginformasjon av høy
kvalitet om naturressurser, areal og miljø for landbruksforvaltningen,
foretak i landbruket og ellers i samfunnet blir produsert. Komiteen har
også merket seg at det satses på at utvikling
av nye produkt og tjenester skal rettes inn mot måla i
landbruks- og matpolitikken om næringsutvikling og innovasjon.
Videre finner komiteen det positivt at stadig mer
av data fra NIJOS er tilgjengelig over Internett.
Det foreslås bevilget kr 52 497 000
på kap. 1147 og kr 30 000 på kap. 4147.
Komiteen er svært
bekymret for det høye reintallet i Finnmark. Komiteen er
kjent med at Regjeringa arbeider aktivt med dette spørsmålet,
og vil understreke at det haster med å få redusert
antall rein slik at det blir samsvar mellom beitegrunnlag og reintall. Komiteen mener
det om nødvendig må settes inn tvangstiltak dersom
en ikke lykkes i å nå målene gjennom
den prosessen som er satt i gang og som er basert på frivillig
tilpasning av reintallet. Komiteen mener at et av
de viktigste tiltakene er å få etablert et salgs-
og markedsføringsapparat som fungerer. Videre må det fortsatt
arbeides aktivt med verdiskapingsprogrammet for rein. Både
tradisjonell videreforedling, utnyttelse av biprodukter og andre
næringsnisjer må videreutvikles.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
reguleringsordningene som benyttes i reindriftsnæringen
motvirker en helt nødvendig strukturrasjonalisering og
drift etter forretningsmessige prinsipper. Disse medlemmer foreslo
på denne bakgrunn å redusere kap. 1147 post 1
med kr 19 000 000, fra kr 37 104 000 til kr 18 104 000.
Det er foreslått bevilget kr 11 502
000 på post 71.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
omstillingstiltakene i Indre Finnmark har vært mislykket
og bør avvikles snarest. Disse medlemmer foreslo
på denne bakgrunn å redusere kap.1147 post 71
med kr 10 000 000 fra kr 11 502 000 til kr 1 502 000.
Det foreslås bevilget kr 68 089 000
på kap. 1148.
Komiteen viser til
at spørsmåla knytt til endring av naturskadelova
blir behandla i ei eiga innstilling knytt til Ot.prp. nr. 19 (2004-2005)
Om lov om endringer i lov 25. mars 1994 nr. 7 om sikring mot og erstatning
for naturskader (naturskadeloven) og lov 16. juni 1989 nr. 70 om
naturskadeforsikring.
Komiteen viser til at løyvinga
til naturskadeerstatningar er ei overslagsløyving.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti slutter seg til de endringer i naturskadeordningen
som er omtalt i Ot.prp. nr. 19 (2004-2005) med en reduksjon i bevilgningsbehovet
på 24 mill. kroner.
Det er foreslått bevilget kr 8 089
000 på post 70.
Komiteen har merka
seg omtalen i budsjettet av eit stort fjellparti, Åkerneset
i Stranda kommune, som er ustabilt og der det er risiko for ras.
For å kunne overvake fjellmassane og gjere varsling mogleg,
er det behov for nye undersøkingar og installering av nytt overvakingsutstyr. Komiteen har
merket seg at departementet i lag med andre aktuelle departement vurderer
det vidare arbeidet på dette området. Komiteen meiner
dette er eit viktig arbeid og reknar med at det vert prioritert.
Det foreslås bevilget kr 336 170 000
på kap. 1149.
Det er foreslått bevilget kr 295 500
000 på post 50.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk
Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til utviklingstilskudd
for utkantbutikker i distrikta. Disse medlemmer går
inn for at 2,5 mill. kroner fra Landbrukets utviklingsfond blir brukt
til målretta støtte til utkantbutikkene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
tilskudds- og støtteordninger til landbruket har nådd
et uakseptabelt høyt nivå fordi resultatene av
tiltakene ikke kan forsvare ressursbruken. Disse medlemmermener aktørene innenfor landbruket
selv må ta et større økonomisk ansvar for
nærings- og utviklingstiltak. Disse medlemmer foreslår
på denne bakgrunn å redusere kap. 1149 post 50
med kr 40 000 000 fra kr 295 500 000 til kr 255 500 000.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
mener det er behov for en mer helhetlig og langsiktig skogpolitikk.
Det er for lite uttak, noe som har utviklet seg over lengre tid, og
det er for lite tilplanting, hvor det skjedde en drastisk reduksjon
da tilskuddet for tilplanting ble borte. Flertallet mener
derfor at en bør se skog i et lengre perspektiv enn bare
det markedsrelaterte. Det bør være et lengre perspektiv
i skogpolitikken, det vil også kunne ivareta alle som er
avhengig av skogpolitikken, skogeierne og entreprenører,
trevare- og annen industri.
Flertallet mener derfor det er
behov for en gjennomgang av helheten og perspektivene framover,
og ber Regjeringen senest i forbindelse med statsbudsjettet for
2006 å se på skogpolitikken i et lengre perspektiv.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
skogbruket i større grad må ta et eget ansvar
for å styrke næringens konkurranseevne. Disse
medlemmer viser til partiets politikk med lavere skatter
og avgifter samt harmonisering av regelverket med andre land i tillegg
til satsing på infrastruktur som viktige bidrag til å utvikle
en robust og lønnsom skognæring. Disse
medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere
kap. 1149 post 71 med kr 10 000 000 fra kr 37 500 000 til kr 27
500 000.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener
det må tilføres mer penger til skogbruket slik
at vi tar vare på en viktig ressurs for landet. Disse
medlemmer viser til sitt alternative budsjett der det foreslås
en økning på 15 mill. kroner til dette.
Norge har behov for mer fornybar energi. Disse medlemmer viser
til Budsjett-innst. S. nr. 8 (2002-2003), der det heter:
"Komiteens flertall, alle unntatt Fremskrittspartiet, mener
derfor det i denne sammenheng er viktig at arbeidet med bioenergi
intensiveres. Det gjelder både effektive løsninger
for uttak av biobrensel fra skogen, en brei satsing på utvikling
og spredning av teknologi for utnyttelse av bioenergi, og ikke minst
et avgiftssystem som gjør at biobrensel blir konkurransedyktig
med annen energi."
Disse medlemmer vil derfor bruke
50 mill. kroner mer på dette, og viser til sitt alternative
budsjett.
Disse medlemmer ønsker å bevilge
5 mill. kroner til et forprosjekt for rekruttering til norsk landbruk. Disse
medlemmer er svært opptatt av at ungdom i større
grad stimuleres til å starte med matproduksjon.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringa utarbeide
et forprosjekt med det mål å kartlegge metoder
for å stimulere til økt rekruttering i norsk landbruk."
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti registrerer
at Regjeringa arbeider aktivt med dyrevelferd, og forventer at dette
følges opp i forhandlinger med partene i jordbruket. Særlig
er det nødvendig å intensivere arbeidet innen
fjørfe, pelsdyr, forsøksdyr og transport av dyr.
Stortinget har vedtatt at det skal være forbud mot kastrering
av gris innen 2009. For å nå dette målet
kreves en betydelig forskningsinnsats. Disse medlemmer mener
det avsettes for lite midler til dette, og har i sitt alternative
budsjett avsatt 5 mill. kroner mer til dette.
Disse medlemmer er bekymret for
den lave produksjon og omsetting av økologiske varer. En hovedårsak
til dette er manglende profilering, og disse medlemmer forventer
at dette blir prioritert slik at målet om 10 pst. økologisk
produksjon kan nås innen 2010. Disse medlemmer har
i sitt alternative budsjett økt denne satsinga med 25 mill.
kroner, herav 5 mill. kroner ekstra til satsing på økologisk
mat til skoler og barnehager.
Det foreslås bevilget kr 10 767 749
000 på kap. 1150 og kr 145 000 000 på kap. 4150.
Komiteen viser til
at budsjettforslaget for 2005 innebærer en bevilgning på 10,767
mill. kroner og at dette er en reduksjon i forhold til saldert budsjett
2004 på 416 mill. kroner.
Komiteen har videre merket seg
at endringene begrunnes i følgende forhold: 410 mill. kroner
reduksjon som følge av redusert tilskott etter jordbruksoppgjøret
2004, 8,7 mill. kroner økning som følge av volumøkning
på overslagsbevilgningene og 14,9 mill. kroner i reduksjon
som følge av flytting av bevilgninger til andre kapitler
på statsbudsjettet.
Komiteen viser til
at fordelsbeskatningen av bolighus opphører fra og med
ligningsåret 2005, i tråd med budsjettforliket
mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet. Det betyr at regnskapsligningen
med fradrag for vedlikeholdsutgifter for våningshus i landbruket
også opphører fra samme tidspunkt. For eiere av eldre
bevaringsverdige og fredede våningshus vil dette kunne
medføre en skatteskjerpelse dersom vedlikeholdsutgiftene
over tid har vært større enn leieverdien som har
vært fastsatt for boligen. Komiteen viser
til at Regjeringen vil legge frem en stortingsmelding om kulturminnevernet. Komiteen forutsetter
at det i den sammenheng vurderes tiltak som kan kompensere for en
eventuell skatteskjerpelse som følge av bortfall av regnskapsligningen
av bevaringsverdige og fredede våningshus.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti ber
om at det legges til rette for at Stortinget kan få drøftet
jordbrukspolitikken i forkant av jordbruksoppgjøret. Disse
medlemmer peker på at jordbrukspolitikken er viktig
for vår helhetlige politikk og at mesteparten av landbrukspolitikken
vedtas i forbindelse med dette oppgjøret. Det er derfor naturlig
at Stortinget gir synspunkter på hva en ønsker i
forkant av disse forhandlingene.
Komiteen har merket
seg at bevilgningene til marknadstiltak er redusert betydelig
i forhold til 2004, og at dette har sin bakgrunn i at flere avsetninger
er overført til andre poster i budsjettet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til partiets alternative landbrukspolitikk om en nedbygging av landbruksbyråkratiet samt
støtte- og tilskuddsordninger til næringen. Disse medlemmer mener
det haster med en omlegging fordi det blir tvingende nødvendig å utvikle
et robust landbruk før tollmurene faller eller blir sterkt
redusert. Disse medlemmer viser til egne merknader
og forslag ved behandlingen av St.prp. nr. 8 (1992-1993) Landbruk
i utvikling, St.meld. nr. 19 (1999-2000) Om norsk landbruk og matvareproduksjonen
og de årlige jordbruksoppgjør. Disse medlemmer foreslo
som en konsekvens av dette å redusere kap. 1150 post 50 med
kr 220 000 000 fra kr 296 700 000 til kr 76 700 000, kap. 1150 post
70 med kr 20 000 000 fra kr 208 000 000 til kr 188 000 000, kap.
1150 post 73 med kr 1 100 000 000 fra kr 1 958 300 000 til kr 858
300 000, kap. 1150 post 74 med kr 3 400 000 000 fra kr 6 482 285
000 til kr 3 082 285 000, kap. 1150 post 77 med kr 80 000 000 fra
kr 225 110 000 til kr 145 110 000 og kap. 1150 post 78 med kr 400
000 000 fra kr 1 597 354 000 til kr 1 197 354 000.
Disse medlemmer erkjenner at
partiets landbrukspolitikk vil medføre betydelige endringer
i landbruket og blant annet bety at en del yrkesutøvere
vil gå over i alternativ virksomhet. Disse medlemmer foreslår
derfor at det avsettes midler til en kompensasjonsordning som skal
omfatte omstillingstiltak innenfor landbruket i en omstillingsperiode. Disse
medlemmer foreslo på denne bakgrunn en økning
på kap. 1152 (Ny) post 70 med kr 1 000 000 000 til kr 1
000 000 000.
Disse medlemmermener
det må gis større spillerom for at driftige bønder
kan drive mer rasjonelt og effektivt. Disse medlemmer fremmer
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag om å oppheve lov om konsesjon ved erverv av fast
eiendom (konsesjonsloven)."
"Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag om en ordning med omsettelige produksjonskvoter for kumelk
som ikke begrenses til kommune, fylke eller region, men gjøres
landsomfattende."
"Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag om avvikling av konsesjonsgrenser gitt i medhold av lov om
ervervsmessig husdyrhold."
"Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag om oppheving av lov til å fremja umsetnaden av
jordbruksvaror (omsetningsloven)."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til dommen i Oslo Tingrett av 23. september 2004 hvor det fremkom
at Landbruksdepartementet ikke har fulgt opp Stortingets intensjoner om åpen
og likeverdig konkurranse i meierisektoren. Disse medlemmerpeker på at en enstemmig tingrett
konkluderte med at Synnøve Finden har betalt for mye for
melken i perioden 1997-2000 gjennom å måtte betale
for TINEs kapitalkostnader.
Disse medlemmer registrerer at
departementet, som har fastsatt en for høy melkepris, nå har
anket saken. Dette betyr ny usikkerhet og ny utsettelse for å nå en
riktig melkepris. Disse medlemmer finner det uholdbart
dersom Synnøve Finden skal leve videre med en juridisk
strid om dette, og det er negativt for konkurransen. Disse
medlemmer vil i denne sammenheng minne om at Stortinget
har bestemt at det skal være konkurranse under åpne
og likeverdige forhold for meieriprodukter. Disse medlemmer registrerer at
det i denne perioden er kun to aktører som har etablert
seg. Disse klarer seg så vidt og har ikke økonomi til å satse
i nye markeder, jamfør Synnøve Finden som ikke
kan starte med konsummelk i Namsos begrunnet med at prisen på melk
som råvare er for høy.
Disse medlemmer mener det er
uriktig at en aktør skal få kapitalkostnadene
dekket av andre aktører når det skal være
konkurranse på likeverdige vilkår.
Disse medlemmerfremmer
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen trekke
anken i saken mellom staten og Synnøve Finden."
"Stortinget ber Regjeringen gjennomføre
de nødvendige tiltak slik at korrekt kapitalavkastning
for TINE kan fastsettes."
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at dommen
i Synnøve Finden-saken er anket inn for Borgarting lagmannsrett. Flertallet viser
til ansvarsfordelingen mellom Storting og regjering. Det er regjeringens
ansvar å forvalte lovverket.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, viser til at problemet med forurensning
fra landbruket i noen områder kan være betydelig,
og at dette problemet må vies økt oppmerksomhet. Flertallet vil
spesielt vise til Østfold hvor problemer med avrenning
fra jordbruket har skapt store problemer for vassdragene. Her er
Vansjø, drikkevannkilde for 60 000 mennesker, i en særstilling. Flertallet ønsker å understreke
at i forbindelse med tildeling av midler fra Statens Landbruksforvaltning
til spesielle miljøtiltak til fylkene for 2005 må Vansjø prioriteres.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at ved jordbruksforhandlingene våren 2005 bør Østfold
gis høyere prioritet ved fordeling av midler under post
74. Samtidig må rammen for midlene til spesielle miljøtiltak
for 2006 økes kraftig slik at arbeidet med å forhindre
og redusere avrenning til vassdragene kan forseres.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti ønsker å stimulere
til mindre bruk av kunstgjødsel. Disse medlemmer vil
derfor innføre ei kunstgjødselavgift som vil gi
50 mill. kroner i inntekt, jf. Budsjett-innst. S. nr. 1 (2004-2005).
Det foreslås bevilget kr 95 000 000
på kap. 1151.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil peke på betydningen
av at reindrifta både har en økologisk, økonomisk
og kulturell bærekraft. Disse områdene må ses
i sammenheng. Flertallet mener det er nødvendig
at staten fortsatt kompenserer for kostnadene den enkelte reineier
har i forbindelse med Tsjernobyl-ulykken for å holde næringsutøverne
i reindriften økonomisk skadesløse. Videre vil flertallet peke
på at det må kompenseres for tap pga. rovdyr. Flertallet har
også merket seg som positivt at de kvinneretta tiltaka
vil bli fulgt opp og at fagbrevordninga blir videreført.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ber
departementet vurdere om Samenes Naturressursforbund kan være
en bidragsyter til en nødvendig omstilling i næringen. Disse
medlemmer ber Regjeringen komme tilbake i Revidert budsjett
for 2005 med en slik vurdering, hvor en også ser på muligheten
til økonomisk støtte til Samenes Naturressursforbund.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
næringsavtalen i reindriften og tilhørende
tilskudds- og støtteordninger bør avskaffes og
erstattes av drift mer på linje med annen næringsvirksomhet. Disse
medlemmer viser til partiets merknader i innstillingen fra
landbrukskomiteen om fremtidig reindriftspolitikk (Innst. S. nr. 167
(1991-1992) basert på St.meld. nr. 28 (1991-1992) En bærekraftig
reindrift, samt egne merknader og forslag i innstillingene fra næringskomiteen
ved behandlingen av de årlige reindriftsavtaler. Disse
medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere
kap. 1151 post 51 med kr 12 000 000 fra kr 33 500 000 til kr 21 500
000 og kap. 1151 post 75 med kr 23 000 000 fra kr 53 900 000 til
kr 30 900 000.
Det foreslås bevilget kr 24 083 000
på kap. 1161.
Komiteen viser til
Regjeringens forslag til forvaltningsdrift av Statskog SF. Komiteen viser
til Statskogs lovpålagte og ikke lovpålagte oppgaver
og understreker at det arbeidet som gjøres innen dette området
er tilfredsstillende. Komiteen vil vise til Statskog
SF sin aktivitet for å ivareta statens rettigheter som
grunneier og det arbeidet som gjøres innenfor service og
tilsyn overfor brukerne av utmarken også knyttet til friluftsaktiviteter. Komiteen vil
også understreke betydningen av den foreslåtte
ordningen med tilskudd til fjellstyrene i forbindelse med oppsynsordningene
i stats allmenningene. Komiteen støtter formålet
med å fremme og sikre viktige samfunnsinteresser i områder
der staten som grunneier har et spesielt ansvar.
Komiteen støtter Regjeringens
forslag om å bevilge 24 083 mill. kroner til forvaltningsdriften
til Statskog SF på kap. 1161.
Komiteen viser til den store
interessen som er vist mange steder i distriktene for Statskogs
nedsalg av skog og skogteiger. Komiteen mener dette
er et viktig initiativ for å styrke næringsgrunnlaget
for landbrukseiendommer, og ber om at framdriften i nedsalget sikres
slik at de utvalgte eiendommene kan selges i løpet av 2005.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til at Fjellstyrene iht. § 36
i fjelloven har krav på å få refundert
halvparten av lønnsutgiftene til godkjente oppsynsordninger. Disse
medlemmer har merket seg at Regjeringens forslag for 2005
er på 6 929 000 kroner, dvs. samme kronebeløp
som i 2004.
Statskog mottar, oppsummerer og videresender
til Landbruks- og matdepartementet fjellstyrenes budsjetterte refusjonsberettigede
oppgaver. Statskog skriver i sitt brev til Landbruksdepartementet
datert 23. juli 2004:
"Oppsummert innebærer dette at antatt behov
for midler til løsning av fjellstyrenes tilskudds-/refusjonsberettigede
oppgaver for 2005 kan anslås til vel 8 mill. kroner."
Fjellstyrene har etter disse medlemmers oppfatning
en svært viktig rolle i forvaltningen av statsallmenningene.
På denne bakgrunn vil komiteens
flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, be om at Regjeringen i forbindelse med
Revidert nasjonalbudsjett for 2005 kommer med en redegjørelse
om fjellstyrenes økonomi, herunder konsekvensene for fjellstyrene
av endringene i tomtefesteloven.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til den store interessen som er vist mange steder i distriktene
for Statskogs nedsalg av skog og skogteiger. Disse medlemmer mener dette
er et viktig initiativ for å styrke næringsgrunnlaget
for landbrukseiendommer som bør videreføres. Disse
medlemmer fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen forberede
og gjennomføre nye nedsalg av Statskogs produktive skogseiendommer."
I tabell 9 nedenfor er det laget en oversikt
over de ulike partienes forslag til bevilgning innenfor rammeområde
11 på kapittel- og postnivå.
I henhold til Stortingets forretningsorden § 19
kan det i fagkomiteene ikke utformes forslag til bevilgningsvedtak
som avviker fra de rammer Stortinget har vedtatt.
Tabellen viser de kapitlene/postene
der det foreligger avvikende forslag til disponering av vedtatt
ramme i forhold til Regjeringens forslag. Endring i forhold til
Regjeringens forslag i parentes.
Kap. | Post | Formål: | St.prp. nr.
1
med Tl. nr. 1 | H, KrF |
Utgifter rammeområde 11 (i hele tusen
kroner) |
| | Sum
utgifter rammeområde 11 | 13
390 878 | 13
390 878 (0) |
Inntekter rammeområde 11 (i hele tusen
kroner) |
| | Sum
inntekter rammeområde 11 | 952
617 | 952
617 (0) |
| | Sum
netto rammeområde 11 | 12
438 261 | 12
438 261 (0) |
| | Sum rammeområde
11 - rammevedtak | 0 | 0 |
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 1
Rammeområde 9
(Næring)
I
På statsbudsjettet for 2005 bevilges under:
|
Kap. |
Post |
Formål: |
|
Kroner |
|
Kroner |
|
|
|
|
|
|
|
|
Utgifter |
|
900 |
|
Nærings- og handelsdepartementet (jf. kap. 3900) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
123 700 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter, kan overføres |
|
33 050 000 |
|
|
|
70 |
Tilskudd til internasjonale organisasjoner |
|
17 500 000 |
|
|
|
72 |
Tilskudd til beredskapsordninger |
|
3 700 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
901 |
|
Styret for det industrielle rettsvern (jf. kap. 3901) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
180 700 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
902 |
|
Justervesenet (jf. kap. 3902) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
70 050 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
1 750 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
903 |
|
Norsk Akkreditering (jf. kap. 3903) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
17 800 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
904 |
|
Brønnøysundregistrene (jf. kap. 3904) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
186 900 000 |
|
|
|
22 |
Forvaltning av Altinn-løsningen, kan overføres |
|
53 700 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
905 |
|
Norges geologiske undersøkelse (jf. kap. 3905) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
105 000 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
36 100 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
906 |
|
Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard (jf. kap. 3906) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
10 500 000 |
|
|
|
30 |
Sikrings- og miljøtiltak, kan overføres |
|
4 500 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
907 |
|
Sjøfartsdirektoratet (jf. kap. 3907) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
226 300 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
6 200 000 |
|
|
|
22 |
Flytteutgifter, kan overføres |
|
48 100 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
908 |
|
Skipsregistrene (jf. kap. 3908) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
8 900 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
909 |
|
Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk |
|
|
|
|
|
70 |
Tilskudd, overslagsbevilgning |
|
130 000 000 |
|
|
|
72 |
Tilskudd til offshorefartøyer i NOR, overslagsbevilgning |
|
615 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
912 |
|
Bedriftsrettet informasjonsformidling |
|
|
|
|
|
70 |
Tilskudd |
|
13 150 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
913 |
|
Standardisering |
|
|
|
|
|
70 |
Tilskudd |
|
25 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
922 |
|
Romvirksomhet |
|
|
|
|
|
50 |
Norsk Romsenter |
|
29 000 000 |
|
|
|
70 |
Kontingent i European Space Agency (ESA) |
|
88 900 000 |
|
|
|
71 |
Internasjonal romvirksomhet |
|
176 300 000 |
|
|
|
72 |
Nasjonale følgemidler |
|
23 600 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
924 |
|
Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer |
|
|
|
|
|
70 |
Tilskudd, kan overføres |
|
14 500 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
929 |
|
Bedriftsrettet kompetanseoverføring |
|
|
|
|
|
70 |
Tilskudd |
|
26 900 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
934 |
|
Internasjonaliseringstiltak |
|
|
|
|
|
70 |
Eksportfremmende tiltak, kan overføres |
|
12 400 000 |
|
|
|
73 |
Støtte ved kapitalvareeksport |
|
40 100 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
937 |
|
Reiselivstiltak |
|
|
|
|
|
71 |
Tilskudd til Svalbard Reiseliv AS |
|
2 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
938 |
|
Omstillingstiltak |
|
|
|
|
|
71 |
Omstillingstilskudd til Sør-Varanger, kan overføres |
|
10 500 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
950 |
|
Forvaltning av statlig eierskap (jf. kap. 3950 og 5656) |
|
|
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter, kan overføres |
|
11 500 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
953 |
|
Kings Bay AS |
|
|
|
|
|
70 |
Tilskudd |
|
13 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1508 |
|
Spesielle IT-tiltak |
|
|
|
|
|
1 |
Råd for koordinering av bredbåndsutbygginga |
|
2 000 000 |
|
|
|
21 |
Senter for informasjonssikring, kan overføres |
|
1 965 000 |
|
|
|
22 |
Samordning av IT-politikken, kan overføres |
|
8 375 000 |
|
|
|
50 |
Tilskudd til høyhastighetskommunikasjon, kan overføres |
|
100 092 000 |
|
|
|
70 |
Tilskudd til elektronisk samhandling og forenkling av forretningsprosesser |
|
1 400 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1509 |
|
Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer |
|
|
|
|
|
70 |
Tilskudd, kan overføres |
|
7 500 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2421 |
|
Innovasjon Norge (jf. kap. 5325 og 5625) |
|
|
|
|
|
50 |
Innovasjon - prosjekter, fond |
|
85 000 000 |
|
|
|
51 |
Tapsfond, såkornkapitalfond |
|
237 500 000 |
|
|
|
70 |
Bedriftsutvikling og administrasjon |
|
310 000 000 |
|
|
|
71 |
Internasjonalisering, profilering og innovasjon - programmer, kan overføres |
|
428 600 000 |
|
|
|
72 |
Forsknings- og utviklingskontrakter, kan overføres |
|
217 500 000 |
|
|
|
74 |
Tilskudd til dekning av tap på eldre lån og garantier |
|
600 000 |
|
|
|
78 |
Administrasjonsstøtte for distriktsrettede såkornfond |
|
3 300 000 |
|
|
|
|
Totale utgifter |
|
|
|
3 801 632 000 |
|
Inntekter |
|
3900 |
|
Nærings- og handelsdepartementet (jf. kap. 900) |
|
|
|
|
|
1 |
Salgsinntekter fra beredskapslagre |
|
1 600 000 |
|
|
|
2 |
Ymse inntekter |
|
20 000 |
|
|
|
3 |
Salgsinntekter |
|
1 430 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3901 |
|
Styret for det industrielle rettsvern (jf. kap. 901) |
|
|
|
|
|
1 |
Patentavgifter |
|
119 000 000 |
|
|
|
2 |
Varemerkeavgifter |
|
45 000 000 |
|
|
|
3 |
Mønsteravgifter |
|
2 200 000 |
|
|
|
4 |
Forskjellige avgifter |
|
4 700 000 |
|
|
|
5 |
Inntekt av informasjonstjenester |
|
7 400 000 |
|
|
|
6 |
Diverse inntekter |
|
100 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3902 |
|
Justervesenet (jf. kap. 902) |
|
|
|
|
|
1 |
Justergebyrer |
|
42 100 000 |
|
|
|
3 |
Kontroll- og godkjenningsgebyr |
|
7 800 000 |
|
|
|
4 |
Oppdragsinntekter |
|
1 750 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3903 |
|
Norsk Akkreditering (jf. kap. 903) |
|
|
|
|
|
1 |
Gebyrinntekter og andre inntekter |
|
15 700 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3904 |
|
Brønnøysundregistrene (jf. kap. 904) |
|
|
|
|
|
1 |
Gebyrinntekter |
|
396 700 000 |
|
|
|
2 |
Oppdragsinntekter og andre inntekter |
|
14 300 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3905 |
|
Norges geologiske undersøkelse (jf. kap. 905) |
|
|
|
|
|
1 |
Oppdragsinntekter |
|
11 900 000 |
|
|
|
2 |
Tilskudd til samfinansieringsprosjekter |
|
24 200 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3906 |
|
Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard (jf. kap. 906) |
|
|
|
|
|
1 |
Produksjonsavgifter mv. |
|
1 200 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3907 |
|
Sjøfartsdirektoratet (jf. kap. 907) |
|
|
|
|
|
1 |
Gebyrer for skip og offshoreinstallasjoner i NOR |
|
100 500 000 |
|
|
|
2 |
Maritime personellsertifikater |
|
8 000 000 |
|
|
|
3 |
Diverse inntekter |
|
100 000 |
|
|
|
4 |
Gebyrer for skip i NIS |
|
40 000 000 |
|
|
|
5 |
Inntekter av velferdstiltak |
|
3 300 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3908 |
|
Skipsregistrene (jf. kap. 908) |
|
|
|
|
|
1 |
Gebyrer NOR |
|
6 200 000 |
|
|
|
2 |
Gebyrer NIS |
|
5 200 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3939 |
|
Støtte til skipsbygging (jf. kap. 939) |
|
|
|
|
|
50 |
Tilbakeføring fra fond for støtte ved skipskontrakter |
|
40 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3961 |
|
Selskaper under NHDs forvaltning (jf. kap. 2426 og 5609) |
|
|
|
|
|
70 |
Garantiprovisjon, Statkraft SF |
|
226 600 000 |
|
|
|
71 |
Garantiprovisjon, SIVA SF |
|
4 900 000 |
|
|
|
72 |
Låneprovisjon, SIVA SF |
|
3 400 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5325 |
|
Innovasjon Norge (jf. kap. 2421 og 5625) |
|
|
|
|
|
50 |
Tilbakeføring fra landsdekkende innovasjonsordning |
|
5 000 000 |
|
|
|
70 |
Låne- og garantiprovisjoner |
|
52 400 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5609 |
|
Renter fra selskaper under NHDs forvaltning (jf. kap. 2426 og 3961) |
|
|
|
|
|
80 |
Renter, SIVA SF |
|
46 800 000 |
|
|
|
81 |
Renter, Statkraft SF |
|
51 600 000 |
|
|
|
|
Totale inntekter |
|
|
|
1 291 100 000 |
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2005 kan:
|
overskride bevilgningen under |
mot tilsvarende merinntekter under |
|
kap. 900 post 1 |
kap. 3900 postene 1 og 2 |
|
kap. 900 post 21 |
kap. 3900 post 2 |
|
kap. 901 post 1 |
kap. 3901 postene 1, 2 og 6 |
|
kap. 902 post 1 |
kap. 3902 postene 1 og 3 |
|
kap. 902 post 21 |
kap. 3902 post 4 |
|
kap. 903 post 1 |
kap. 3903 post 1 |
|
kap. 904 post 1 |
kap. 3904 post 2 |
|
kap. 905 post 21 |
kap. 3905 postene 1 og 2 |
|
kap. 907 post 1 |
kap. 3907 post 3 |
|
kap. 907 post 21 |
kap. 3907 post 5 |
|
kap. 907 post 22 |
kap. 3907 post 3 |
III
Tap på garantier
Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2005 uten bevilgning kan utgiftsføre fastslåtte tap på garantier for lån til miljøverntiltak til NOAH Holding AS under kap. 945 NOAH Holding AS, post 70 Dekning av garantiansvar for miljøvernlån.
IV
Fullmakt til å utgiftsføre uten bevilgning
Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2005:
-
1. kan utgiftsføre utbetalinger knyttet til utførte pålagte miljøtiltak etter virksomheten i Raufoss ASA innenfor gitt garantiramme på 50 mill. kroner uten bevilgning under nytt kap. 960 Raufoss ASA, post 71 Refusjon for miljøtiltak.
-
2. får forlenget fullmakt til å utgiftsføre kjøp av aksjer i DnB NOR ASA uten bevilgning under kap. 950 Forvaltning av statlig eierskap, post 96 Aksjer, slik at den statlige eierandelen i DnB NOR kan utgjøre 34 pst.
V
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2005 kan:
|
Kap. |
Post |
Betegnelse |
Samlet ramme |
|
2421 |
|
Innovasjon Norge |
|
|
72 |
Forsknings- og utviklingskontrakter |
100 mill. kroner |
-
2. gi Eksportfinans ASA tilsagn om statlig dekning av framtidig underskudd på avregningskontoen for eksisterende eksportkredittordning, den såkalte 108-ordningen. Fullmakten gjelder for samlede framtidige underskudd som oppstår som følge av tilsagn om lån fram til 31. desember 2005. Fullmakten har som forutsetning at:
-
-
a. Eksportfinans ASA fram til 31. desember 2005 kan gi tilsagn om lån ved eksport av kapitalvarer og skip til de gunstigste rentevilkår og kredittider som OECD (Consensus-reglene) tillater.
-
b. de enkelte innlån til Eksportfinans ASA under ordningen må godkjennes av Nærings- og handelsdepartementet. Nærings- og handelsdepartementet kan for øvrig utarbeide nærmere retningslinjer for ordningen.
VI
Fullmakt til å inngå forpliktelser utover gitt bevilgning
Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2005 kan inngå forpliktelser for inntil 7,5 mill. kroner til utredninger o.l. utover gitt bevilg-ning under kap. 900 Nærings- og handelsdepartementet, post 21 Spesielle driftsutgifter.
VII
Garantifullmakt
Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2005 kan gi Innovasjon Norge fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier for inntil 40 mill. kroner for lån til realinvesteringer og driftskapital, men slik at total ramme for nytt og gammelt ansvar ikke overstiger 400 mill. kroner.
VIII
Dekning av forsikringstilfelle
Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2005 kan:
-
1. gi tilsagn til Institutt for energiteknikk og Statsbygg om dekning av forsikringsansvar for inntil 60 000 000 spesielle trekkrettigheter (SDR) overfor tredjeperson for instituttets og Statsbyggs an-svar etter lov 12. mai 1972 nr. 28 om atomenergivirksomhet kapittel III.
-
2. inngå avtaler om forsikringsansvar under ny beredskapsordning for statlig varekrigsforsikring innenfor en totalramme for nytt og gammelt ansvar på 1 000 mill. kroner.
IX
Utlånsfullmakt
Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2005 kan gi Innovasjon Norge fullmakt til å gi tilsagn om nye landsdekkende risikolån på inntil 100 mill. kroner.
X
Fullmakter vedrørende Norsk Romsenter
Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2005 kan gi Norsk Romsenter fullmakt til å:
-
1. selge andeler i selskaper hvor institusjonen forvalter eierandeler, og kjøpe andeler i nye selskaper.
-
2. benytte utbytte fra selskaper hvor institusjonen forvalter eierandeler og inntekter fra salg av andeler i slike selskaper til romrelatert virksomhet, herunder kjøp av andeler i nye selskaper.
Rammeuavhengige forslag
Forslag fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet:
Forslag 2
Stortinget gir Regjeringen fullmakt til å endre vilkårene for de landsdekkende såkornfondene dersom det viser seg at de ikke tiltrekker seg nok privat kapital.
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet:
Forslag 3
Stortinget ber Regjeringen behandle kongekrabben som uønsket art også øst for Nordkapp og derfor åpne for fritt fiske i tre år for fiskere i Finnmark.
Forslag 4
Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med et opplegg der avgiften på oppdrettskonsesjoner fjernes og erstattes med en lokal arealavgift.
Forslag 5
Stortinget ber Regjeringa utarbeide et forprosjekt med det mål å kartlegge metoder for å stimulere til økt rekruttering i norsk landbruk.
Forslag 6
Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om å frita nyetableringer for registreringsavgift i Brønnøysundregisteret.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 7
Stortinget ber Regjeringen tilpasse gebyrinntektene til driften av Brønnøysundregistrene ved å innarbeide nivået på gebyrene i tråd med selvfinansieringsprinsippet senest i statsbudsjettet for 2006.
Forslag 8
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en omorganisering og samling av standardiseringsvirksomheten.
Forslag 9
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en styrking av Argentum fondsinvesteringer AS gjennom kapitaltilførsel slik at selskapets investeringsstrategi kan realiseres. Forslag fremlegges i Revidert nasjonalbudsjett for 2005.
Forslag 10
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å oppheve lov om konsesjon ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven).
Forslag 11
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en ordning med omsettelige produksjonskvoter for kumelk som ikke begrenses til kommune, fylke eller region, men gjøres landsomfattende.
Forslag 12
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om avvikling av konsesjonsgrenser gitt i medhold av lov om ervervsmessig husdyrhold.
Forslag 13
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om oppheving av lov til å fremja umsetnaden av jordbruksvaror (omsetningsloven).
Forslag 14
Stortinget ber Regjeringen trekke anken i saken mellom staten og Synnøve Finden.
Forslag 15
Stortinget ber Regjeringen gjennomføre de nødvendige tiltak slik at korrekt kapitalavkastning for TINE kan fastsettes.
Forslag 16
Stortinget ber Regjeringen forberede og gjennomføre nye nedsalg av Statskogs produktive skogeiendommer.
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 17
Stortinget ber Regjeringa i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2005 legge fram et forslag for finansiering av Mattilsynet der den private andelen utgjør maksimalt 70 pst. av kostnadene.
Forslag fra Senterpartiet:
Forslag 18
Stortinget ber Regjeringen legge fram forslag til en opptrappingsplan for satsing på reiseliv i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2005.
Komiteens tilrådning vedtak A, B og C fremmes av medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti.
Komiteens tilrådning I, II og IV fremmes av Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet.
Komiteens tilrådning III og V fremmes av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet.
Komiteen har ellers ingen merknader, viser til proposisjonene og rår Stortinget til å gjøre følgende
vedtak:
A
Rammeområde 9
(Næring)
I
På statsbudsjettet for 2005 bevilges under:
|
Kap. |
Post |
Formål: |
|
Kroner |
|
Kroner |
|
|
|
|
|
|
|
|
Utgifter |
|
900 |
|
Nærings- og handelsdepartementet (jf. kap. 3900) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
133 700 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter, kan overføres |
|
31 050 000 |
|
|
|
70 |
Tilskudd til internasjonale organisasjoner |
|
17 500 000 |
|
|
|
72 |
Tilskudd til beredskapsordninger |
|
3 700 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
901 |
|
Styret for det industrielle rettsvern (jf. kap. 3901) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
180 700 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
902 |
|
Justervesenet (jf. kap. 3902) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
70 050 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
1 750 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
903 |
|
Norsk Akkreditering (jf. kap. 3903) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
17 800 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
904 |
|
Brønnøysundregistrene (jf. kap. 3904) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
186 400 000 |
|
|
|
22 |
Forvaltning av Altinn-løsningen, kan overføres |
|
53 700 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
905 |
|
Norges geologiske undersøkelse (jf. kap. 3905) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
104 000 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
36 100 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
906 |
|
Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard (jf. kap. 3906) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
10 500 000 |
|
|
|
30 |
Sikrings- og miljøtiltak, kan overføres |
|
4 500 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
907 |
|
Sjøfartsdirektoratet (jf. kap. 3907) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
225 800 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
8 200 000 |
|
|
|
22 |
Flytteutgifter, kan overføres |
|
48 100 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
908 |
|
Skipsregistrene (jf. kap. 3908) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
8 900 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
909 |
|
Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk |
|
|
|
|
|
70 |
Tilskudd, overslagsbevilgning |
|
130 000 000 |
|
|
|
71 |
Tilskudd til fergerederier i utenriksfart i NOR, overslagsbevilgning |
|
315 000 000 |
|
|
|
72 |
Tilskudd til offshorefartøyer i NOR, overslagsbevilgning |
|
615 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
910 |
|
Støtte til utkantbutikker |
|
|
|
|
|
71 |
Nærbutikkstøtte |
|
2 500 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
912 |
|
Bedriftsrettet informasjonsformidling |
|
|
|
|
|
70 |
Tilskudd |
|
13 150 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
913 |
|
Standardisering |
|
|
|
|
|
70 |
Tilskudd |
|
25 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
922 |
|
Romvirksomhet |
|
|
|
|
|
50 |
Norsk Romsenter |
|
29 000 000 |
|
|
|
70 |
Kontingent i European Space Agency (ESA) |
|
88 900 000 |
|
|
|
71 |
Internasjonal romvirksomhet |
|
176 300 000 |
|
|
|
72 |
Nasjonale følgemidler |
|
23 600 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
924 |
|
Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer |
|
|
|
|
|
70 |
Tilskudd, kan overføres |
|
14 500 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
929 |
|
Bedriftsrettet kompetanseoverføring |
|
|
|
|
|
70 |
Tilskudd |
|
16 900 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
934 |
|
Internasjonaliseringstiltak |
|
|
|
|
|
70 |
Eksportfremmende tiltak, kan overføres |
|
11 900 000 |
|
|
|
73 |
Støtte ved kapitalvareeksport |
|
40 100 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
937 |
|
Reiselivstiltak |
|
|
|
|
|
71 |
Tilskudd til Svalbard Reiseliv AS |
|
2 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
950 |
|
Forvaltning av statlig eierskap (jf. kap. 3950 og 5656) |
|
|
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter, kan overføres |
|
11 500 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
953 |
|
Kings Bay AS |
|
|
|
|
|
70 |
Tilskudd |
|
13 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1508 |
|
Spesielle IT-tiltak |
|
|
|
|
|
21 |
Senter for informasjonssikring, kan overføres |
|
1 965 000 |
|
|
|
22 |
Samordning av IT-politikken, kan overføres |
|
8 375 000 |
|
|
|
50 |
Tilskudd til høyhastighetskommunikasjon, kan overføres |
|
69 092 000 |
|
|
|
70 |
Tilskudd til elektronisk samhandling og forenkling av forretningsprosesser |
|
1 400 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1509 |
|
Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer |
|
|
|
|
|
70 |
Tilskudd, kan overføres |
|
7 500 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2421 |
|
Innovasjon Norge (jf. kap. 5325 og 5625) |
|
|
|
|
|
50 |
Innovasjon - prosjekter, fond |
|
85 000 000 |
|
|
|
51 |
Tapsfond, såkornkapitalfond |
|
237 500 000 |
|
|
|
70 |
Bedriftsutvikling og administrasjon |
|
310 000 000 |
|
|
|
71 |
Internasjonalisering, profilering og innovasjon - programmer, kan overføres |
|
248 600 000 |
|
|
|
72 |
Forsknings- og utviklingskontrakter, kan overføres |
|
157 500 000 |
|
|
|
74 |
Tilskudd til dekning av tap på eldre lån og garantier |
|
600 000 |
|
|
|
78 |
Administrasjonsstøtte for distriktsrettede såkornfond |
|
3 300 000 |
|
|
|
|
Totale utgifter |
|
|
|
3 801 632 000 |
|
Inntekter |
|
3900 |
|
Nærings- og handelsdepartementet (jf. kap. 900) |
|
|
|
|
|
1 |
Salgsinntekter fra beredskapslagre |
|
1 600 000 |
|
|
|
2 |
Ymse inntekter |
|
20 000 |
|
|
|
3 |
Salgsinntekter |
|
1 430 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3901 |
|
Styret for det industrielle rettsvern (jf. kap. 901) |
|
|
|
|
|
1 |
Patentavgifter |
|
119 000 000 |
|
|
|
2 |
Varemerkeavgifter |
|
45 000 000 |
|
|
|
3 |
Mønsteravgifter |
|
2 200 000 |
|
|
|
4 |
Forskjellige avgifter |
|
4 700 000 |
|
|
|
5 |
Inntekt av informasjonstjenester |
|
7 400 000 |
|
|
|
6 |
Diverse inntekter |
|
100 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3902 |
|
Justervesenet (jf. kap. 902) |
|
|
|
|
|
1 |
Justergebyrer |
|
42 100 000 |
|
|
|
3 |
Kontroll- og godkjenningsgebyr |
|
7 800 000 |
|
|
|
4 |
Oppdragsinntekter |
|
1 750 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3903 |
|
Norsk Akkreditering (jf. kap. 903) |
|
|
|
|
|
1 |
Gebyrinntekter og andre inntekter |
|
15 700 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3904 |
|
Brønnøysundregistrene (jf. kap. 904) |
|
|
|
|
|
1 |
Gebyrinntekter |
|
396 700 000 |
|
|
|
2 |
Oppdragsinntekter og andre inntekter |
|
14 300 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3905 |
|
Norges geologiske undersøkelse (jf. kap. 905) |
|
|
|
|
|
1 |
Oppdragsinntekter |
|
11 900 000 |
|
|
|
2 |
Tilskudd til samfinansieringsprosjekter |
|
24 200 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3906 |
|
Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard (jf. kap. 906) |
|
|
|
|
|
1 |
Produksjonsavgifter mv. |
|
1 200 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3907 |
|
Sjøfartsdirektoratet (jf. kap. 907) |
|
|
|
|
|
1 |
Gebyrer for skip og offshoreinstallasjoner i NOR |
|
100 500 000 |
|
|
|
2 |
Maritime personellsertifikater |
|
8 000 000 |
|
|
|
3 |
Diverse inntekter |
|
100 000 |
|
|
|
4 |
Gebyrer for skip i NIS |
|
40 000 000 |
|
|
|
5 |
Inntekter av velferdstiltak |
|
3 300 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3908 |
|
Skipsregistrene (jf. kap. 908) |
|
|
|
|
|
1 |
Gebyrer NOR |
|
6 200 000 |
|
|
|
2 |
Gebyrer NIS |
|
5 200 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3939 |
|
Støtte til skipsbygging (jf. kap. 939) |
|
|
|
|
|
50 |
Tilbakeføring fra fond for støtte ved skipskontrakter |
|
40 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3961 |
|
Selskaper under NHDs forvaltning (jf. kap. 2426 og 5609) |
|
|
|
|
|
70 |
Garantiprovisjon, Statkraft SF |
|
226 600 000 |
|
|
|
71 |
Garantiprovisjon, SIVA SF |
|
4 900 000 |
|
|
|
72 |
Låneprovisjon, SIVA SF |
|
3 400 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5325 |
|
Innovasjon Norge (jf. kap. 2421 og 5625) |
|
|
|
|
|
50 |
Tilbakeføring fra landsdekkende innovasjonsordning |
|
5 000 000 |
|
|
|
70 |
Låne- og garantiprovisjoner |
|
52 400 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5609 |
|
Renter fra selskaper under NHDs forvaltning (jf. kap. 2426 og 3961) |
|
|
|
|
|
80 |
Renter, SIVA SF |
|
46 800 000 |
|
|
|
81 |
Renter, Statkraft SF |
|
51 600 000 |
|
|
|
|
Totale inntekter |
|
|
|
1 291 100 000 |
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2005 kan:
|
overskride bevilgningen under |
mot tilsvarende merinntekter under |
|
kap. 900 post 1 |
kap. 3900 postene 1 og 2 |
|
kap. 900 post 21 |
kap. 3900 post 2 |
|
kap. 901 post 1 |
kap. 3901 postene 1, 2 og 6 |
|
kap. 902 post 1 |
kap. 3902 postene 1 og 3 |
|
kap. 902 post 21 |
kap. 3902 post 4 |
|
kap. 903 post 1 |
kap. 3903 post 1 |
|
kap. 904 post 1 |
kap. 3904 post 2 |
|
kap. 905 post 21 |
kap. 3905 postene 1 og 2 |
|
kap. 907 post 1 |
kap. 3907 post 3 |
|
kap. 907 post 21 |
kap. 3907 post 5 |
|
kap. 907 post 22 |
kap. 3907 post 3 |
III
Tap på garantier
Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2005 uten bevilgning kan utgiftsføre fastslåtte tap på garantier for lån til miljøverntiltak til NOAH Holding AS under kap. 945 NOAH Holding AS, post 70 Dekning av garantiansvar for miljøvernlån.
IV
Fullmakt til å overskride
Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2005 kan overskride bevilgningen under kap. 950 Forvaltning av statlig eierskap, post 21 Spesielle driftsutgifter, til dekning av meglerhonorarer og utgifter til faglig bistand ved salg av statlige aksjeposter, samt andre endringer som kan få betydning for eierstrukturen i selskapene.
V
Fullmakt til å utgiftsføre uten bevilgning
Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2005:
-
1. kan utgiftsføre utbetalinger knyttet til utførte pålagte miljøtiltak etter virksomheten i Raufoss ASA innenfor gitt garantiramme på 50 mill. kroner uten bevilgning under nytt kap. 960 Raufoss ASA, post 71 Refusjon for miljøtiltak.
-
2. får forlenget fullmakt til å utgiftsføre kjøp av aksjer i DnB NOR ASA uten bevilgning under kap. 950 Forvaltning av statlig eierskap, post 96 Aksjer, slik at den statlige eierandelen i DnB NOR kan utgjøre 34 pst.
VI
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2005 kan:
|
Kap. |
Post |
Betegnelse |
Samlet ramme |
|
2421 |
|
Innovasjon Norge |
|
|
72 |
Forsknings- og utviklingskontrakter |
100 mill. kroner |
-
2. gi Eksportfinans ASA tilsagn om statlig dekning av framtidig underskudd på avregningskontoen for eksisterende eksportkredittordning, den såkalte 108-ordningen. Fullmakten gjelder for samlede framtidige underskudd som oppstår som følge av tilsagn om lån fram til 31. desember 2005. Fullmakten har som forutsetning at:
-
-
a) Eksportfinans ASA fram til 31. desember 2005 kan gi tilsagn om lån ved eksport av kapitalvarer og skip til de gunstigste rentevilkår og kredittider som OECD (Consensus-reglene) tillater.
-
b) de enkelte innlån til Eksportfinans ASA under ordningen må godkjennes av Nærings- og handelsdepartementet. Nærings- og handelsdepartementet kan for øvrig utarbeide nærmere retningslinjer for ordningen.
VII
Fullmakt til å inngå forpliktelser utover gitt bevilgning
Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2005 kan inngå forpliktelser for inntil 7,5 mill. kroner til utredninger o.l. utover gitt bevilgning under kap. 900 Nærings- og handelsdepartementet, post 21 Spesielle driftsutgifter.
VIII
Garantifullmakt
Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2005 kan gi Innovasjon Norge fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier for inntil 40 mill. kroner for lån til realinvesteringer og driftskapital, men slik at total ramme for nytt og gammelt ansvar ikke overstiger 400 mill. kroner.
IX
Dekning av forsikringstilfelle
Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2005 kan:
-
1. gi tilsagn til Institutt for energiteknikk og Statsbygg om dekning av forsikringsansvar for inntil 60 000 000 spesielle trekkrettigheter (SDR) overfor tredjeperson for instituttets og Statsbyggs ansvar etter lov 12. mai 1972 nr. 28 om atomenergivirksomhet kapittel III.
-
2. inngå avtaler om forsikringsansvar under ny beredskapsordning for statlig varekrigsforsikring innenfor en totalramme for nytt og gammelt ansvar på 1 000 mill. kroner.
X
Utlånsfullmakt
Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2005 kan gi Innovasjon Norge fullmakt til å gi tilsagn om nye landsdekkende risikolån på inntil 100 mill. kroner.
XI
Fullmakter vedrørende Norsk Romsenter
Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2005 kan gi Norsk Romsenter fullmakt til å:
-
1. selge andeler i selskaper hvor institusjonen forvalter eierandeler, og kjøpe andeler i nye selskaper.
-
2. benytte utbytte fra selskaper hvor institusjonen forvalter eierandeler og inntekter fra salg av andeler i slike selskaper til romrelatert virksomhet, herunder kjøp av andeler i nye selskaper.
B
Rammeområde 10
(Fiskeri)
I
På statsbudsjettet for 2005 bevilges under:
|
Kap. |
Post |
Formål: |
|
Kroner |
|
Kroner |
|
|
|
|
|
|
|
|
Utgifter |
|
1000 |
|
Fiskeri- og kystdepartementet (jf. kap. 4000) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
79 500 000 |
|
|
|
70 |
Tilskudd diverse formål, kan overføres |
|
500 000 |
|
|
|
71 |
Tilskudd til kystkultur, kan overføres |
|
1 550 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1001 |
|
Deltakelse i internasjonale organisasjoner |
|
|
|
|
|
70 |
Tilskudd, kan overføres |
|
6 870 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1030 |
|
Fiskeridirektoratet (jf. kap. 4030) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
252 800 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
1 620 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1050 |
|
Diverse fiskeriformål (jf. kap 4050) |
|
|
|
|
|
71 |
Sosiale tiltak, kan overføres |
|
1 000 000 |
|
|
|
74 |
Erstatninger, kan overføres |
|
2 140 000 |
|
|
|
75 |
Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene, kan overføres |
|
50 000 000 |
|
|
|
76 |
Tilskudd til strukturtiltak for kapasitetstilpasning, kan overføres |
|
70 000 000 |
|
|
|
78 |
DNA-register for vågehval, kan overføres |
|
650 000 |
|
|
|
79 |
Informasjon ressursforvaltning, kan overføres |
|
1 350 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2415 |
|
Innovasjon Norge, fiskeri- og andre regionalpolitiske tiltak |
|
|
|
|
|
73 |
Rentestøtte stønadslån |
|
30 000 |
|
|
|
75 |
Marint innovasjonsprogram, kan overføres |
|
10 000 000 |
|
|
|
|
Totale utgifter |
|
|
|
478 010 000 |
|
Inntekter |
|
4000 |
|
Fiskeri- og kystdepartementet (jf. kap. 1000) |
|
|
|
|
|
1 |
Refusjoner |
|
10 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
4030 |
|
Fiskeridirektoratet (jf. kap. 1030) |
|
|
|
|
|
1 |
Oppdragsinntekter |
|
10 000 |
|
|
|
2 |
Salg av registre, diverse tjenester |
|
80 000 |
|
|
|
4 |
Fangstinntekter overvåkingsprogrammet |
|
10 000 |
|
|
|
5 |
Gebyr kjøperregistrering |
|
440 000 |
|
|
|
6 |
Tvangsmulkt oppdrettsvirksomhet |
|
670 000 |
|
|
|
8 |
Gebyr havbruk |
|
18 910 000 |
|
|
|
9 |
Gebyr Merkeregisteret |
|
19 650 000 |
|
|
|
12 |
Gebyr ervervstillatelse |
|
2 860 000 |
|
|
|
14 |
Refusjoner |
|
10 000 |
|
|
|
20 |
Tvangsmulkt og overtredelsesgebyr i fiskeflåten |
|
10 000 |
|
|
|
21 |
Kontrollavgift fiskeflåten |
|
20 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
4050 |
|
Diverse fiskeriformål (jf. kap. 1050) |
|
|
|
|
|
1 |
Strukturavgift for kapasitetstilpasning i fiskeflåten |
|
35 000 000 |
|
|
|
|
Totale inntekter |
|
|
|
97 660 000 |
II
Merinntektsfullmakt
Stortinget samtykker i at Fiskeri- og kystdepartementet i 2005 kan:
|
overskride bevilgningen under |
mot tilsvarende merinntekter under |
|
kap. 1050 post 76 |
kap. 4050 post 1 |
III
Tilsagnsfullmakt
Stortinget samtykker i at Fiskeri- og kystdepartementet i 2005 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:
|
Kap. |
Post |
Betegnelse |
Samlet ramme |
|
1050 |
|
Diverse fiskeriformål |
|
|
76 |
Tilskudd til strukturtiltak for kapasitetstilpasning |
6 mill. kroner |
IV
Strukturavgift
Stortinget samtykker i at strukturavgiften på førstehåndsomsetning av fisk i 2005 settes til 0,35 pst. av førstehåndsverdi av landet fisk i 2005.
C
Rammeområde 11
(Landbruk)
I
På statsbudsjettet for 2005 bevilges under:
|
Kap. |
Post |
Formål: |
|
Kroner |
|
Kroner |
|
|
|
|
|
|
|
|
Utgifter |
|
1100 |
|
Landbruks- og matdepartementet (jf. kap. 4100) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
116 470 000 |
|
|
|
45 |
Store utstyrskjøp og vedlikehold - ordinære forvaltningsorganer, kan overføres, kan nyttes under post 50 |
|
5 203 000 |
|
|
|
50 |
Store utstyrskjøp og vedlikehold - forvaltningsorganer med særskilte fullmakter |
|
221 000 |
|
|
|
70 |
Tilskudd til driften av Staur gård |
|
200 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1112 |
|
Forvaltningsstøtte, utviklingsoppgaver og kunnskaps- utvikling m.m. |
|
|
|
|
|
50 |
Forvaltningsstøtte og utviklingsoppgaver, Veterinærinstituttet |
|
65 285 000 |
|
|
|
51 |
Forvaltningsstøtte, utvikling og kunnskapsformidling, Planteforsk |
|
42 079 000 |
|
|
|
52 |
Støtte til fagsentrene, Planteforsk |
|
13 981 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1115 |
|
Mattilsynet (jf. kap. 4115) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
1 093 685 000 |
|
|
|
70 |
Tilskudd til veterinær beredskap |
|
68 882 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1138 |
|
Støtte til organisasjoner |
|
|
|
|
|
70 |
Støtte til organisasjoner, kan overføres |
|
17 100 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1139 |
|
Genressurser, miljø- og ressursregistreringer |
|
|
|
|
|
70 |
Tilskudd til miljø- og ressurstiltak, kan overføres |
|
14 162 000 |
|
|
|
71 |
Tilskudd til generessursforvaltning, kan overføres |
|
16 634 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1141 |
|
Kjøp av forvaltningsstøtte innen miljø- og næringstiltak i landbruket |
|
|
|
|
|
50 |
Forvaltningsstøtte, næringsøkonomisk dokumentasjon og analyse |
|
20 066 000 |
|
|
|
51 |
Forvaltningsstøtte, utvikling og kunnskapsformidling i skogbruket |
|
13 883 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1143 |
|
Statens landbruksforvaltning (jf. kap. 4143) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
149 579 000 |
|
|
|
70 |
Tilskudd til beredskap i kornsektoren, kan overføres |
|
1 071 000 |
|
|
|
71 |
Tilskudd til små slakteri, kan overføres |
|
4 239 000 |
|
|
|
72 |
Erstatninger, overslagsbevilgning |
|
302 000 |
|
|
|
73 |
Tilskudd til erstatninger m.m. ved tiltak mot dyre- og plantesykdommer, overslagsbevilgning |
|
39 103 000 |
|
|
|
74 |
Tilskudd til prosjekt innen planteforedling og oppformering, kan overføres |
|
11 267 000 |
|
|
|
75 |
Tilskudd til matkorn, overslagsbevilgning |
|
113 120 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1144 |
|
Ressursforvaltning og miljøtiltak i landbruket |
|
|
|
|
|
77 |
Miljørettet prosjektarbeid m.m., kan overføres |
|
7 313 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1145 |
|
Jordskifterettene (jf. kap. 4145) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
148 923 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter, kan overføres |
|
2 068 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1146 |
|
Norsk institutt for jord- og skogkartlegging (jf. kap. 4146) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
82 454 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1147 |
|
Reindriftsforvaltningen (jf. kap. 4147) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
37 104 000 |
|
|
|
45 |
Store utstyrskjøp og vedlikehold, kan overføres |
|
3 232 000 |
|
|
|
70 |
Tilskudd til fjellstuer |
|
659 000 |
|
|
|
71 |
Omstillingstiltak i Indre Finnmark, kan overføres |
|
11 502 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1148 |
|
Naturskade - erstatninger og sikring |
|
|
|
|
|
70 |
Tilskudd til sikringstiltak m.m., kan overføres |
|
8 089 000 |
|
|
|
71 |
Naturskade, erstatninger, overslagsbevilgning |
|
60 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1149 |
|
Verdiskapings- og utviklingstiltak i landbruket |
|
|
|
|
|
50 |
Tilskudd til Landbrukets Utviklingsfond (LUF) |
|
295 500 000 |
|
|
|
51 |
Tilskudd til Utviklingsfondet for skogbruket |
|
3 170 000 |
|
|
|
71 |
Tilskudd til verdiskapingstiltak i skogbruket, kan overføres |
|
37 500 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1150 |
|
Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m. (jf. kap. 4150) |
|
|
|
|
|
50 |
Fondsavsetninger |
|
296 700 000 |
|
|
|
70 |
Markedsregulering, kan overføres |
|
208 000 000 |
|
|
|
73 |
Pristilskudd, overslagsbevilgning |
|
1 958 300 000 |
|
|
|
74 |
Direkte tilskudd, kan overføres |
|
6 482 285 000 |
|
|
|
77 |
Utviklingstiltak, kan overføres |
|
225 110 000 |
|
|
|
78 |
Velferdsordninger, kan overføres |
|
1 597 354 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1151 |
|
Til gjennomføring av reindriftsavtalen |
|
|
|
|
|
51 |
Tilskudd til Utviklings- og investeringsfondet |
|
33 500 000 |
|
|
|
72 |
Tilskudd til organisasjonsarbeid |
|
5 800 000 |
|
|
|
75 |
Kostnadssenkende og direkte tilskudd, kan overføres |
|
53 900 000 |
|
|
|
79 |
Velferdsordninger |
|
1 800 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1161 |
|
Statskog SF - forvaltningsdrift |
|
|
|
|
|
70 |
Tilskudd til forvaltningsdrift |
|
16 922 000 |
|
|
|
73 |
Avviklingskostnader |
|
232 000 |
|
|
|
75 |
Oppsyn i statsallmenninger |
|
6 929 000 |
|
|
|
|
Totale utgifter |
|
|
|
13 390 878 000 |
|
Inntekter |
|
4100 |
|
Landbruks- og matdepartementet (jf. kap. 1100) |
|
|
|
|
|
1 |
Refusjoner m.m. |
|
429 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
4115 |
|
Mattilsynet (jf. kap. 1115) |
|
|
|
|
|
1 |
Gebyr og avgifter |
|
736 926 000 |
|
|
|
2 |
Driftsinntekter og refusjoner mv. |
|
1 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
4143 |
|
Statens landbruksforvaltning (jf. kap. 1143) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsinntekter m.m. |
|
29 217 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
4145 |
|
Jordskifterettene (jf. kap. 1145) |
|
|
|
|
|
1 |
Saks- og gebyrinntekter |
|
9 306 000 |
|
|
|
2 |
Sideutgifter |
|
2 068 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
4146 |
|
Norsk institutt for jord- og skogkartlegging (jf. kap. 1146) |
|
|
|
|
|
2 |
Driftsinntekter |
|
28 641 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
4147 |
|
Reindriftsforvaltningen (jf. kap. 1147) |
|
|
|
|
|
1 |
Refusjoner m.m. |
|
30 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
4150 |
|
Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m. (jf. kap. 1150) |
|
|
|
|
|
80 |
Markedsordningen for korn |
|
145 000 000 |
|
|
|
|
Totale inntekter |
|
|
|
952 617 000 |
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2005 kan:
|
overskride bevilgningen under |
mot tilsvarende merinntekter under |
|
kap. 1100 post 1 |
kap. 4100 post 1 |
|
kap. 1115 post 1 |
kap. 4115 post 2 |
|
kap. 1143 post 1 |
kap. 4143 post 1 |
|
kap. 1145 post 1 |
kap. 4145 post 1 |
|
kap. 1145 post 21 |
kap. 4145 post 2 |
|
kap. 1146 post 1 |
kap. 4146 post 2 |
|
kap. 1147 post 1 |
kap. 4147 post 1 |
-
2. overskride kap. 1100 Landbruks- og matdepartementet, post 45 Store utstyrskjøp og vedlikehold, med et beløp som tilsvarer merinntektene fra salg av eiendom. Ubrukte merinntekter fra salg av eiendom kan regnes med ved utregning av overførbart beløp under bevilgningen.
III
Forskuttering av utgifter til tvangsflytting av rein
Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2005 kan overskride bevilgningen under kap. 1147 Reindriftsforvaltningen, post 1 Driftsutgifter, med inntil 0,5 mill. kroner i sammenheng med forskuttering av utgifter til tvangsflytting av rein.
IV
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2005 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:
|
Kap. |
Post |
Betegnelse |
Samlet ramme |
|
1148 |
|
Naturskade - erstatninger og sikring |
|
|
70 |
Tilskudd til sikringstiltak m.m. |
2 mill. kroner |
|
71 |
Naturskade, erstatninger |
41 mill. kroner |
V
Salg av fast eiendom
Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2005 kan selge innkjøpt og opprinnelig statseiendom for inntil 5 mill. kroner.
VI
Avgifter på matproduksjon (kap. 4115)
-
a) Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2005 kan oppkreve matproduksjonsavgifter begrenset oppad til følgende satser:
-
-
1. Avgift på norskprodusert kjøtt med en sats på kr 0,45 pr. kg.
-
2. Avgift på andre norskproduserte animalia med en sats på 1,76 prosent.
-
3. Avgift på norskproduserte vegetabilier med en sats på 0,80 prosent.
-
4. Avgift på fisk landet fra EØS-fartøy med en sats på kr 14,20 pr. mottatt tonn råstoff.
-
5. Avgift på fisk landet fra tredjelandsfartøy med en sats på kr 29,70 pr. mottatt tonn.
-
6. Avgift på fisk tatt om bord på norsk fabrikkfartøy eller omlastet til utenlandsk fartøy med en sats på kr 14,20 pr. mottatt tonn.
-
7. Avgift på produksjon av oppdrettsfisk med en sats på kr 14,20 pr. mottatt tonn fisk til slakting.
-
8. Avgift på innfrysing av fisk med en sats på kr 1,30 pr. mottatt tonn.
-
9. Avgift på fisk som skal benyttes til mel og olje med en sats på kr 1,90 pr. mottatt tonn.
-
10. Avgift på importerte fisk og fiskevarer med en sats på kr 14,20 pr. tonn.
-
11. Avgift på importerte råvarer, unntatt fisk og fiskevarer, med en sats på 1,29 pst.
-
12. Avgift på importerte ferdigvarer og halvfabrikata, unntatt fisk og fiskevarer, med en sats på 0,80 pst.
-
b) Avgiftene skal dekke kostnader ved tilsyn og kontroll. Avgiftene oppkreves i henhold til lov om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) § 21, lov 20. desember 1974 nr. 73 om dyrevern § 30a, lov 4. desember 1992 nr. 130 om husdyravl § 6a og lov 15. juni 2001 nr. 75 om veterinærer og annet dyrehelsepersonell § 37a.
D
Rammeuavhengige vedtak
I
Stortinget ber Regjeringen videreføre gjeldende ordninger for nettolønn på utenlandsferjene i NOR utover 1. januar 2006.
II
Stortinget ber Regjeringen fremlegge en egen sak til Stortinget i løpet av våren 2005 om BaneTele, herunder eierskap og BaneTeles rolle i bredbåndsutbyggingen.
III
Stortinget ber Regjeringen gjenopprette Fiskeridirektoratets tipstelefon.
IV
Stortinget ber Regjeringen nedsette et utvalg som skal vurdere de særskilte rederiskattereglene i Norge. Stortinget forutsetter at dette arbeidet gjennomføres i et tempo som gjør det mulig for Stortinget å vedta ny lovgivning i god tid før implementering av ESAs reviderte retningslinjer "Aid to Maritime Transport", som er 30. juni 2005. Stortinget legger til grunn at det politiske handlingsrommet for ivaretakelse av norske interesser utnyttes fullt ut og at norsk rederinærings skattemessige rammevilkår kommer tilnærmet på linje med EU-nivå.
V
Stortinget ber Regjeringa i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2005 vurdere også å opprette et landsdekkende såkornfond lagt til Universitetet i Tromsø slik at den nye såkornordninga omfatter alle universitetsbyene.
Oslo, i næringskomiteen, den 2. desember 2004
|
Olav Akselsen
leder og ordf. for kap. 900, 1000, 1100, 3900, 4000 og 4100 |
|
|
Bendiks H. Arnesen
ordf. for kap. 909, 1143, 1145, 2415, 4143 og 4145 |
Silja Ekeland Bjørkly
ordf. for kap. 907, 922, 1138, 1139, 1508 og 3907 |
Åsa Elvik
ordf. for kap. 904, 1148 og 3904 |
|
Odd Roger Enoksen
ordf. for kap. 924, 1040, 1112, 1149, 1509, 3922, 3961, 4040 og 5609 |
Grethe Fossli
ordf. for kap. 1150, 2421, 4150, 5325, og 5625 |
Aud Gaundal
ordf. for kap. 913 og 938 |
|
May-Helen Molvær Grimstad
ordf. for kap. 912, 1030 og 4030 |
Øystein Hedstrøm
ordf. for kap. 901, 902, 930, 953, 960, 3901, 3902, 3930 og 3960 |
Ivar Kristiansen
ordf. for kap. 923, 950, 1001 og 3950 |
|
Michael Momyr
ordf. for kap. 905, 908, 934, 939, 1161, 2426, 3908 og 3939 |
Inge Ryan
ordf. for kap. 910, 1141, 1144, 1147, 1151 og 4147 |
Lodve Solholm
ordf. for kap. 906, 937, 1050 og 3906 |
|
Einar Steensnæs
ordf. for kap. 929, 1115, 1146, 3958, 4107, 4115 og 4146 |
|