Til Stortinget

Innleiing

Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sigvald Oppebøen Hansen, Reidar Sandal, Karl Eirik Schjøtt-Pedersen og Signe Øye, frå Høgre, Peter Skovholt Gitmark, Hans Kristian Hogsnes og Kari Lise Holmberg, frå Framstegspartiet, Torbjørn Andersen og Per Sandberg, frå Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen og Heikki Holmås, frå Kristeleg Folkeparti, Anita Apelthun Sæle og Ivar Østberg, og frå Senterpartiet, leiaren Magnhild Meltveit Kleppa, fremjar i denne innstillinga forslag om løyvingar på statsbudsjettet for 2005 under dei kapittel og postar som er fordelte til komiteen under rammeområda 6 og 7. Komiteen viser til ansvarsområdet sitt, kommunal forvaltning, og handsaminga av den årlege kommuneproposisjonen, og har på bakgrunn av dette funne det føremålstenleg også å ta med merknader om kommuneøkonomien i eit eige kapittel. Når det gjeld løyvingane til rammetilskot til kommunesektoren, viser komiteen til rammeområde 19 i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2004-2005).

Komiteen vil gjere merksam på at ein fraksjon med halvparten av medlemene i komiteen (7 av 14), vil utgjere eit fleirtal dersom leiaren er med i vedkomande fraksjon.

1. Budsjettavtala mellom framstegspartiet og regjerings­partia

1.1 Merknader frå Høgre, Framstegspartiet og Kristeleg Folkeparti

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til forliket i finanskomiteen, jf. Budsjett-innst. S. I (2004-2005), og legger til grunn følgende omprioriteringer i forhold til Regjeringens budsjettforslag:

• – Kommunesektoren kompenseres for mindreskattevekst i 2004 med 2,2 mrd. kroner

• – Kommunesektorens frie inntekter økes med 0,8 mrd. kroner i 2005

• – Lånerammen for vedlikehold av skolebygg utvides med 1 mrd. kroner. Kostnad: 15 mill. kroner

• – Det etableres en låneordning for vedlikehold av kirkebygg med 0,5 mrd. kroner. Kostnad: 7,8 mill. kroner

• – Perioden for arbeidsgivers lønnsplikt ved permittering reduseres fra 10 dager til 5 dager. Kostnad: 65 mill. kroner

• – Perioden for midlertidig utvidelse av permitteringsordningen for alle bransjer forlenges frem til 1. juli 2005. Kostnad: 150 mill. kroner

• – Driftsutgifter til Utlendingsnemnda reduseres med 3,5 mill. kroner

• – Tilskudd til Bolig og bomiljøtak reduseres med 15 mill. kroner

Disse medlemmer viser til inngått avtale mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene i kommunalkomiteen:

AVTALE ellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene om statsbudsjettet 2005 - Kommunalkomiteen

Fremskrittspartiet og regjeringspartiene Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre (heretter kalt "avtalepartene") er enige om følgende forhold vedrørende budsjettet for 2005, jf St.prp. nr. 1 (2004-2005):

Fremskrittspartiet stemmer subsidiært for Høyre og Kristelig Folkepartis forslag til rammedisponering som er i tråd med budsjettavtalen mellom Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre i finanskomiteen, med de endringer og tillegg som fremgår nedenfor:

1. Vertskommunetilskuddet

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til partienes merknad i Finansinnstillingen: Medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti understreker at ingen vertskommune skal komme dårligere ut per psykisk utviklingshemmet som følge av omleggingen. Regjeringen bes i RNB 2005 presentere en gjennomgang av hvordan omleggingen har slått ut for den enkelte vertskommune.

Avtalepartene er enige om følgende felles merknad: Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at det i dag finnes 33 vertskommuner med over 1 000 brukere og at det har vært et mål for disse medlemmer å skjerme tilbudet til disse brukerne. I denne sammenheng vises det til merknader og forslaget om å følge opp avtalen mellom Sosialdepartementet og vertskommunene fra 2001, jf. Innst. S. nr. 255 (2003-2004). Disse medlemmer viser til at flere av vertskommunene kan ha utgifter forbundet med tjenestetilbudet til denne brukergruppen som ikke direkte påvirkes av mindre endringer i antall brukere. Mulighetene for å trappe ned kostnadene parallelt med nedgangen i brukere kan være forskjellig vertskommunene imellom. Kostnader forbundet med driften av vertskommuner kan derfor vanskelig måles etter antall brukere alene. Disse medlemmer er derfor tilfreds med at Regjeringen har foreslått at vertskommunetilskuddet for brukere som faller fra skal omfattes av overgangsordningen i inntektssystemet. Disse medlemmer ber Regjeringen redegjøre for konsekvensene av denne omleggingen for vertskommunene, og korrigere for eventuelle utilsiktede utslag for enkeltkommuner i forbindelse med RNB 2005.

2. Frivillig retur av personer som har fått opphold i Norge

Avtalepartene har blitt enige om følgende felles merknad: Medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti mener det kan være hensiktsmessig å gjennomgå tilskuddsordningen knyttet til frivillig retur av personer som har fått opphold i Norge. Disse medlemmer er kjent med at Kommunal- og regionaldepartementet vil ta initiativ til å etablere en tverrdepartemental arbeidsgruppe som blant annet skal utrede hvorvidt den individuelle støtten skal økes og utbetales i flere omganger i forbindelse med frivillig retur til hjemlandet. Disse medlemmer ber om at Regjeringen kommer tilbake til dette spørsmålet i forbindelse med RNB 2005.

3. Elevtallsvekst i fylkeskommunene

Avtalepartene har blitt enige om følgende felles merknad: Medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at en forventet gjennomsnittlig vekst i antall 16-18 åringer fra 2004 til 2005 er på 3,8 prosent. Dette medfører at flere fylkeskommuner får en relativt høy elevtallsvekst i videregående skoler 2005. Disse medlemmer viser til at Regjeringens budsjettforslag innebar en vekst i frie inntekter for fylkeskommunene på 500 millioner kroner. Gjennom budsjettavtalen mellom Regjeringspartiene og Fremskrittspartiet i Stortinget får kommunene ytterligere 800 millioner kroner i frie inntekter, herav 160 millioner kroner til fylkeskommunene. I tillegg blir mindre skattevekst i 2004 kompensert med totalt 2,2 milliarder kroner. Veksten i kommunenes frie inntekter må ses i sammenheng med at kommunesektorene har fått en meget sterk vekst i frie inntekter i 2004 på om lag 5 milliarder kroner. Disse medlemmer viser også til at det ved skjønnsfordelingen 2005 er lagt opp til en likere fordeling av skjønnet per innbygger. Det medfører en styrking av inntektene til fylkeskommuner med sterkest elevtallsvekst. Disse medlemmer ber Regjeringen komme tilbake med en vurdering av effekten av disse tiltakene i RNB 2005.

4. Tolkemarkedet

Avtalepartene har blitt enige om følgende felles merknad: Medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkepart viser til at kvaliteten på tolkene er av avgjørende betydning for rettsikkerheten. Disse medlemmer viser til at UDI har fått i oppgave å opprette et nasjonalt tolkeregister som skal være operativt våren 2005 hvor kvalifiserte tolker legges inn. Disse medlemmer mener videre at dette vil bidra til å styrke tilgjengeligheten på kvalifiserte tolker og konkurransen i tolkemarkedet ettersom man her kan finne registrerte tolker og kontakte dem. Tolkeregisteret vil bli evaluert med tanke på drift, konkurranseforhold i tolkemarkedet og ansvar for registeret.

Disse medlemmer viser til Konkurransetilsynets uttalelse om formidling av tolketjenester. Videre vil disse medlemmer vise til at departementet i brev av 14.10.04 har bedt UDI om å føre separat regnskap over de administrative utgiftene til tolk og en beregning av innsparelser/ merutgifter dersom UDI skulle overlate oppgaven med å bestille tolker til asylintervju til et privat tolkefirma. Disse medlemmer vil avvente denne tilbakemeldingen og departementets videre oppfølging.

5. Varig tilrettelagt arbeid (VTA-plasser)

Avtalepartene har blitt enige om følgende felles merknad: Medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at det i perioden 2002-2004 ble opprettet 680 nye VTA-plasser, om lag 40 plasser mer enn planlagt for perioden, jf. Stortingets vedtak for denne perioden. VTA har som hovedoppgave å fylle en velferdspolitisk funksjon i arbeidsmarkedspolitikken og er et ledd i arbeidet for et inkluderende samfunn. For å gi et utvidet tilbud til personer som har vansker med å finne arbeide i det ordinære arbeidsmarkedet, ønsker disse medlemmene å øke antall plasser med 150 utover Regjeringens forslag. Disse medlemmene er kjent med at utbyggingen av nye VTA-plasser er avhengig av kommunal medfinansiering.

Det fremmes følgende forslag:

Antall VTA-plasser økes med 150 utover de 300 nye plassene Regjeringen har foreslått i budsjettet for 2005. Kap 0634 post 71/73 økes med 16 millioner kroner. Kap 0634 post 70 reduseres tilsvarende.

6. Momskompensasjonsordningen

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til partienes merknad i finansinnstillingen:

"Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Regjeringen i 2004 innførte momskompensasjon for kjøp av tjenester. Formålet med denne ordningen er at momsen ikke skal påvirke kommunenes valg av tjenesteleverandører. Disse medlemmer vil understreke at det er viktig for ordningen at uttrekk skjer på en tilfredsstillende måte og gir de tilsiktede virkninger om ordningen ikke skal komme i miskreditt. Disse medlemmer viser til at Regjeringen vil vurdere uttrekket knyttet til finansieringen av momskompensasjonen i to runder. Først mellom staten og kommunesektoren etter siste momsregnskap i februar 2005, hvor det skal sikres at kommunene samlet sett ikke taper. Deretter en andre runde der det rettes opp feil i forhold til anslagene for hver enkelt kommune, slik at ordningen ikke skal gi utilsiktede omfordelinger. Disse medlemmer viser også til Budsjett-innst. S. nr. 5 (2003-2004) der et bredt flertall understreker at ordningen ikke må gi utilsiktede omfordelinger i kommunesektoren."

7. Selskapsskatten

Avtalepartene har blitt enige om følgende felles merknad: Medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til behandlingen av denne saken i Innst. S. nr. 255 (2003-2004) (Kommuneproposisjonen for 2005), hvor det fra partier som utgjør et flertall i Stortinget ble forutsatt tilbakeføring av en andel av selskapsskatten fra og med 2005:

"Disse medlemmer [H, KrF, FrP] forutsetter at tilbakeføring av en andel av selskapsskatten begynner å virke fra 2005, men anmoder Regjeringen om å komme tilbake med ulike alternativer til innfasing og innretting av en slik reform."

Disse medlemmer registrerer at Regjeringen har redegjort for ulike alternativer til innfasing og innretting av en slik reform. Disse medlemmer registrerer også at Regjeringen etter dette likevel har kommet til at hensynene til incentivvirkninger og omfordelingshensyn tilsier at Regjeringens forslag fra kommuneproposisjonen bør innføres uendret.

Disse medlemmer er enig med Regjeringen i at det ikke er hensiktsmessig med en gradvis innføring av selskapsskatt som inntektskilde for kommunesektoren. Disse medlemmer viser til departementets begrunnelse om at bruk av overgangsordning kan gi utilsiktede omfordelingsvirkninger i form av at kommuner som tjener på reformen på lang sikt vil kunne tjene også på en overgangsordning, og omvendt. Disse medlemmer viser også til at det ved statliggjøring av selskapsskatten i 1999 ikke ble etablert en overgangsordning.

Disse medlemmer viser også til at de øvrige modeller Regjeringen har presentert, som kombinerer ulike varianter av inntektsutjevning og andel tilbakeført selskapsskatt, har slike utslag at de ikke kan sies å være bedre enn Regjeringens opprinnelige modell verken med hensyn til incentiveffekter eller omfordelingsvirkninger.

Når det gjelder valg av modell viser disse medlemmer til merknad fra H og KrF i nevnte innstilling:

"Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti støtter vurderingen om at selskapsskatten bør tilbakeføres gjennom skattefondsmodellen fra 2007. Med denne modellen blir selskapsskatten en reell kommunal skatt med kommunene som skattekreditor. Etter disse medlemmers mening gir skattefondsmodellen en klarere kobling mellom selskapsskatten og næringsutvikling i kommunene, enn skatte­simuleringsmodellen hvor pengene blir tilført kommunene som rammetilskudd. Disse medlemmer mener også at koblingen mellom skatteinntekter og næringsutvikling blir tydeligere med skattefondsmodellen, fordi selskapsskatten blir tilført kommunene raskere (året etter innbetaling) enn ved skattesimuleringsmodellen (to år etter innbetaling)."

For å sikre at selskapsskatten blir en reell kommunal skatt, og for å sikre de tilsiktede incentivvirkninger, vil disse medlemmer støtte Regjeringens forslag om tilbakeføring av en andel av selskapskatten fra 2005 slik det fremgår av St.meld. nr. 5 (2004-2005).

8. Arbeidslivstelefonen (Mental Helse)

Avtalepartene er enige om følgende felles merknad: Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti er kjent med at Mental Helse og Arbeidstilsynet er i ferd med å avslutte det treårige samarbeidsprosjektet "Telefon i arbeidslivet". Disse medlemmer viser til at Econ analyse har evaluert telefontjenesten og konkludert med at telefontjenesten har nådd sine mål om å hjelpe personer i arbeidslivet med å takle psykososiale og andre problemstillinger og at sykmeldte arbeidstakere faktisk har kommet raskere inn i arbeid igjen. Disse medlemmer mener telefontjenesten er et viktig virkemiddel for å nå målsettingen i et inkluderende arbeidsliv. Disse medlemmer er tilfredse med at Arbeids- og sosialdepartementet vil forlenge ordningen og sørge for at Arbeidslivstelefonen kan drive videre slik det er søkt om.

9. Sørsamisk kultursenter i Snåsa

Avtalepartene er enige om følgende felles merknad: Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at Saemien Sijte i Snåsa ivaretar viktige samfunnsoppgaver innen sørsamiske samfunnsliv, sammen med andre institusjoner lokalisert ved sentret, Sametinget, Reindriftsforvaltningen og Duodjeinstituhtta (samisk handverk- kultur, fag og næring). Disse medlemmer er kjent med at bygningen er uhensiktsmessig og situasjonen for museet og administrasjon må i dag karakteriseres som vanskelig. Disse medlemmer viser til at det foreligger planer for utbygging og at utbyggingen ved Saemien Sijte fra Sametingets side er et høyt prioritert tiltak. Videre vises det til at Nord-Trøndelag fylkeskommune har gitt positive vurderinger av prosjektet. Disse medlemmer peker på den vanskelige situasjonen ved Saemien Sijte og ber Regjeringen prioritere prosjektet.

10. Human Rights Service

Avtalepartene er enige om følgende felles merknad: Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti er av den oppfatning at tilskuddet til Human Rights Service bør videreføres som en fast ordning. Disse medlemmer er av det syn at midlene bør overføres gjennom kap. 521, post 71, da denne organisasjonen driver målrettet kunnskapsutvikling og ikke på noen måte kan klassifiseres som en interesserorganisasjon. Det er videre viktig å gi denne organisasjonen like god forutsigbarhet som andre organisasjoner i Norge som driver kunnskapsutvikling.

Det fremmes på denne bakgrunn følgende forslag:

Driftsmidler til Human Rights Service, 2 millioner kroner fra 1. januar 2005 overføres gjennom kap 521, post 71.

11. Omstillingsmidler

Avtalepartene er enige om følgende felles merknad. Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at det i avtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet i forbindelse med RNB for 2004 ble gitt en påplussing på kap. 551, post 60 Regional utvikling og nyskaping på 50 mill. kr utover 5 mill. kroner i Regjeringens forslag, som skulle følges opp med ytterligere 50 mill. kroner i 2005. Disse midlene ble øremerket omstillingsarbeidet i Sogn og Fjordane.

Disse medlemmer konstaterer at Regjeringen følger opp avtalen, og viser til at midlene skal gå til omstillingsarbeid særlig i Årdal og Høyanger, som står foran store utfordringer i forbindelse med nedbemanning ved sentrale hjørnesteinsbedrifter.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen i RNB forutsatte at tilleggsbevilgningen på 5 mill. kroner skulle gå til oppstart av det ekstraordinære omstillingsarbeidet i Høyanger, Årdal og Flora. Disse medlemmer er kjent med at partnerskapet i Sogn og Fjordane besluttet å bruke 2 av de 5 mill. kr til omstillingsarbeidet i Flora. Høyanger og Årdal fikk 1 mill. kr hver, mens 1 mill. kr ble avsatt til en følgevaluering av arbeidet. I tillegg viser disse medlemmer til at Regjeringen har omdisponert midler innenfor rammen av kap. 552 post 72 slik at 2 mill. kr er bevilget for å styrke SIVAs innsats i Flora.

Disse medlemmer er kjent med at Sogn og Fjordane fylkeskommune for 2004 har avsatt om lag 3,6 mill. kr til omstillingsarbeidet i Flora fra eget budsjett.

Disse medlemmer viser til departementets brev av 6. oktober 2004 til alle fylkeskommuner (orienteringsbrev vedrørende forslag til statsbudsjett). Her fremgår at det er tatt høyde for situasjonen i Sogn og Fjordane gjennom skjønnstildelingen over kap. 551 post 60, der fylket, på bakgrunn av innspill til departementet hvor blant annet Flora er nevnt, er foreslått tilgodesett med 6 mill. kr utover de midler som følger av avtalen i forbindelse med RNB for å møte omstillingsutfordringer. Disse medlemmer viser til at fylkeskommunen er delegert ansvar for å prioritere midlene til utviklings - og omstillingsarbeid i fylket, og forutsetter at fylkeskommunen selv vurderer hvor innsatsen for å møte slike utfordringer skal settes inn.

Møre og Romsdal står også overfor omstillingsutfordringer, blant annet i Vanylven. Disse medlemmer viser til samme brev fra departementet, hvor det for 2005 er tatt høyde for situasjonen i Møre og Romsdal gjennom skjønnstildelingen over kap. 551 post 60, der fylket, på bakgrunn av innspill til departementet hvor blant annet Vanylven er nevnt, er foreslått tilgodesett med 7,5 mill. kr for å møte omstillingsutfordringer. Disse medlemmer viser til at fylkeskommunen er delegert ansvar for å prioritere midlene til utviklings- og omstillingsarbeid i fylket, og forutsetter at fylkeskommunen selv vurderer hvor innsatsen for å møte slike utfordringer skal settes inn.

12. Opplæring av imamer

Avtalepartene er enige om følgende felles merknad: Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti mener det er behov for å styrke opplæringen i samfunnskunnskap for religiøse ledere som har flyttet til Norge fra utlandet, for å øke deres forståelse av det norske samfunn og grunnleggende verdier som vårt samfunn er bygget på. Opplæringen avsluttes med en eksamen som må bestås. Disse medlemmer viser til at Regjeringen i St.meld nr. 49 (2003-2004) Mangfold gjennom inkludering og deltagelse - ansvar og frihet foreslår å innføre slik opplæring. Disse medlemmer støtter dette.

13. Vekstkommuner

Avtalepartene er enige om følgende felles merknad: Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti vil peke på at dagens inntektssystem forutsetter en parallellitet mellom vekst i kapitalutgifter og vekst i driftsutgifter. Disse medlemmer er kjent med at Inntektssystemutvalget er bedt om å vurdere kommunenes kapitalkostnader og i hvilken grad kommunene får tilskudd i tråd med utgiftsbehovet. Disse medlemmer er også kjent med at det i retningslinjene for skjønnstildelingen åpnes for tildeling av skjønn til kommuner med sterk vekst i befolkningen. Disse medlemmer vil også peke på at fra og med 2003 er inntektssystemet basert på befolkningstall per 1.1. i budsjettåret."

1.2 Kommentar til budsjettavtala frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener dagens Regjering fører Norge i feil retning. Skattelette for de rikeste prioriteres foran velferd. Arbeidsledigheten er høy. Arbeidstakernes rettigheter svekkes.

Regjeringens budsjettforslag og budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet tydeliggjør det politiske veivalget. Knapt noen gang er det gitt så store skattelettelser til de med svært høye inntekter. Samtidig holdes kommunenes økonomi så lav at veksten knapt er nok til å betale de økte kostnadene som følger av befolkningsendringen. Velstanden til de som har mest øker kraftig. Samtidig vil barnas skoletilbud og eldres tjenestetilbud bli dårligere i mange kommuner. Flertallet er uenig i dette veivalget.

Flertallet vil styrke kommunesektorens økonomi. Kommunenes frie inntekter må økes betydelig slik at tilbudet i skolen og eldreomsorgen kan bedres. Det må settes i verk en plan for å rette opp ubalansen i kommunesektorens økonomi. Konsultasjonsordningen mellom staten og kommunesektoren må bli mer forpliktende slik at de totale ressursene innen offentlig sektor kan utnyttes bedre.

Regjeringspartiene og Fremskrittspartiet fører en politikk som tvinger mange kommuner til å svekke velferdstilbudet, og avviser tiltak for å rette opp den store ubalansen.

Flertallet vil drive et løpende omstillingsarbeid for å gi innbyggerne best mulige tjenester og de ansatte et godt arbeidsmiljø med mindre sykefravær og utstøting. Utviklingsarbeidet må skje i nært samarbeid med de ansatte og deres organisasjoner. Omsorgs- og opplæringsoppgaver skal ikke ses som en vare som kan settes ut på anbud. Arbeidstakernes lønns-, arbeids- og pensjonsvilkår må ikke svekkes som følge av konkurranseutsetting av offentlige tjenester.

Regjeringspartiene og Fremskrittspartiet fører en politikk hvor omstilling forveksles med privatisering, og hvor flere omsorgstjenester skal settes ut på anbud.

Flertallet vil opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret gjennom en aktiv distriktspolitikk. Samfunnet må sette inn en ekstra innsats for å skape ny utvikling på steder med særlige utfordringer.

Regjeringen og Fremskrittspartiet svekker de distriktspolitiske virkemidlene, og overlater mye av samfunnsutviklingen til markedet.

Flertallet vil sikre arbeid for alle. Gjennom en aktiv næringspolitikk må en sikre eksisterende og skape flere nye arbeidsplasser. De som er arbeidsledige må sikres tilbud om arbeidsmarkedstiltak gjennom en betydelig styrking av tiltaksomfanget.

Regjeringspartiene og Fremskrittspartiet fører en politikk hvor næringsutvikling i stor grad overlates til markedet, og arbeidsmarkedstiltakene trappes ned.

Flertallet vil motivere flere til å fortsette i arbeid framfor å gå over på trygd. Arbeidslivet må være inkluderende slik at alle får brukt sine ressurser. Arbeidstakernes rettigheter må sikres. Det må føres en konsekvent politikk mot diskriminering og for samfunnsmessig likestilling.

Regjeringen og Fremskrittspartiet fører en politikk hvor arbeidslivet blir hardere, hvor flere presses ut og hvor arbeidstakernes rettigheter svekkes.

Flertallet vil legge til rette for stabil høy boligbygging for å redusere presset på prisene, satse på bygging av utleieboliger for ungdom og vanskeligstilte, og styrke Husbanken som en allmenn boligbank.

Regjeringspartiene og Fremskrittspartiet vil svekke Husbankens rolle og avvikle tilskudd til bygging av utleieboliger for ungdom og vanskeligstilte.

Gjennom de enkelte skritt og i sin samlede virkning beveger regjeringspartiene og Fremskrittspartiet Norge i en annen retning enn flertallet i komiteen ønsker. Slik virker også det statsbudsjettet for 2005 som følger av Stortingets vedtak ved behandlingen av finansinnstillingen.

Flertallet konstaterer at de vedtatte rammene for rammeområde 6 og 7 i så vesentlig grad avviker fra det disse partier mener er en nødvendig innsats, at det ikke gir et rimelig bilde av disse partiers politikk å fremme forslag til fordeling av rammene. Dette er rammer som regjeringspartiene bare kunne få støtte til fra Fremskrittspartiet. Det er da naturlig at de partiene som står bak de vedtatte stramme rammene også foreslår innretningen av dem.

Flertallet vil ut fra dette ikke fremme egne forslag til rammedisponering under rammeområde 6 og 7, men viser til de forslag som er fremmet av sine respektive partifraksjoner i finansinnstillingen.

Flertallet viser til merknader til de ulike punkter i budsjettavtalen under de kapitlene i innstillingen hvor de aktuelle temaene er behandlet.

2. Merknader om kommune­økonomien

2.1 Generelle merknader frå Arbeidarpartiet

Medlemmene i komiteen frå Arbeidarpartiet meiner at kommunesektoren speler ei svært sentral rolle i kvardagen til innbyggjarane i landet vårt. Ein svært stor del av velferda blir skapt i kommunane og fylkeskommunane. Denne sentrale samfunnsaktiviteten må etter desse medlemmene sitt syn vere lagt under demokratisk styring. Likeverdige velferdstilbod og folkestyre på lokalt og regionalt nivå er viktige målsetjingar.

Når kommunar og fylkeskommunar har ansvaret for ein så stor del av velferdstilbodet, må dei også ha økonomiske rammer som gjer dei i stand til å tilby dei tenestene som innbyggjarane har behov for. Desse medlemmene vil poengtere at det må vere ei prioritert oppgåve å gi kommunane og fylkeskommunane rammevilkår som gjer det mogleg for dei å løyse oppgåvene sine.

I forslaget til statsbudsjett for 2005 foreslår Regjeringa ein reell vekst i dei samla inntektene til kommunesektoren på nærmare 2,75 mrd. kroner, eller vel 1,25 pst. Veksten er rekna ut frå det nivået på inntektene for kommunesektoren som blei lagt til grunn i Revidert nasjonalbudsjett for 2004. Regjeringa opplyser i budsjettproposisjonen at utgiftene i kommunesektoren neste år vil auke med 1,4 mrd. kroner på grunn av endringar i befolkninga. Desse medlemmene konstaterer at Regjeringa, trass i dette faktumet, foreslår ein vekst i dei frie inntektene neste år på 1 mrd. kroner.

Desse medlemmene viser til at det i dag ikkje finst samsvar mellom dei oppgåver som kommunesektoren skal løyse, og dei midlane som blir stilte til disposisjon. Den økonomiske ubalansen er stipulert til 5,5 mrd. kroner. Etter desse medlemmene sitt syn legg dette sterke avgrensingar på den kommunale handlefridommen. Desse medlemmene meiner at det må utarbeidast ein plan for å rette opp ubalansen. Det blir vist til eigen merknad og eige forslag seinare i innstillinga.

Desse medlemmene vil peike på at ein stor del av kommunane er i ein alvorleg økonomisk situasjon. Ein firdel av kommunane og fylkeskommunane er sette under statleg tilsyn. Det fortel veldig mykje om den økonomiske tilstanden. Desse medlemmene konstaterer at aldri før har talet på kommunar med tunge økonomiske problem vore så høgt. Desse medlemmene viser vidare til at ved utgangen av 2003 var underskotet i kommunesektoren 13,1 mrd. kroner før lånetransaksjonar. Det utgjer 6 pst. av inntektene. Desse medlemmene konstaterer at underskotet for kommunar og fylkeskommunar aldri tidlegare har vore så stort.

Forslaget frå Regjeringa gir etter desse medlemmene sitt syn altfor stramme økonomiske rammer for neste år. Konsekvensane av Regjeringa sin politikk vil vere at velferda blir bygd ned mange stader. Desse medlemmene meiner at det vil ramme tilbodet til eldre personar som fortener ei verdig omsorg. Mange elevar vil få ei mangelfull opplæring. Dei elevane som har aller størst behov for støtte, rettleiing og aktiv oppfølging, vil bli hardt ramma av denne politikken.

Desse medlemmene meiner at mangel på midlar spesielt vil gå utover dei som har aller mest behov for dei kommunale velferdstilboda. Derfor poengterer desse medlemmene at det er nødvendig å betre økonomien i kommunesektoren. Det er eit absolutt vilkår for å sikre ein betre skule og ei verdig eldreomsorg.

Avtalen som er inngått mellom regjeringspartia og Framstegspartiet, vil gi ein vekst i dei frie inntektene neste år på 800 mill. kroner utover forslaget frå Regjeringa. Det betrar eit stykke på veg økonomien i kommunesektoren, men er etter desse medlemmene sitt syn langt frå tilfredsstillande for å løyse dei økonomiske utfordringane som kommunane og fylkeskommunane strir med.

Desse medlemmene viser til Arbeidarpartiet sitt alternative budsjett for 2005 der det blir foreslått å auke dei frie inntektene i kommunesektoren med 3,5 mrd. kroner utover forslaget frå Regjeringa. I tillegg til dette foreslår Arbeidarpartiet å auke øyremerkte tilskot med 0,6 mrd. kroner. Desse midlane skal mellom anna brukast til å byggje fleire barnehageplassar, til å vedlikehalde skulebygg, til landslinjer og til regional utvikling. Desse medlemmene konstaterer at Arbeidarpartiet sitt forslag vil gi ei styrking av kom-munesektoren neste år med 4,1 mrd. kroner utover forslaget frå Regjeringa.

Desse medlemmene meiner at det alternative budsjettet frå Arbeidarpartiet vil styrkje eldreomsorga. Fordi kommunane vil få betre økonomi, vil omfanget av omsorga og kvaliteten på den bli klart betre enn etter opplegget frå Regjeringa og etter forliket mellom regjeringspartia og Framstegspartiet. Desse medlemmene legg også vekt på at kvaliteten i opplæringa både i grunnskulen og i vidaregåande opplæring vil få ein høgare kvalitet etter Arbeidarpartiet sitt forslag enn etter opplegget frå Regjeringa og forlikspartane.

Statistisk Sentralbyrå har gjort utrekningar som konkluderer med at Arbeidarpartiets forslag til auke i dei frie inntektene for 2005 vil gi arbeid til 7-8 000 fleire personar dersom det blir vedteke. Desse medlemmene peiker på at dette også vil vere eit viktig tiltak for å redusere arbeidsløysa.

Forslaget frå Regjeringa legg opp til at det neste år skal byggjast 9 000 fleire barnehageplassar. Desse medlemmene viser til Arbeidarpartiet sitt alternative budsjett der det blir foreslått å auke satsinga med ytterlegare 5 000 barnehageplassar. Det er etter desse medlemmene sitt syn heilt nødvendig for raskare å nå målet om full barnehagedekning. Forslaget frå Arbeidarpartiet vil på dette feltet tilføre kommunane eit øyremerkt tilskot på 232,5 mill. kroner utover opplegget frå Regjeringa.

Ei ny ordning med rentekompensasjon til kommunar og fylkeskommunar for å halde ved like og rehabilitere skulebygg blei innført i 2002. Desse medlemmene meiner at det framleis er stort behov for midlar til utbetring og bygging av skuleanlegg. Desse medlemmene konstaterer at Regjeringa ikkje har foreslått å auke låneramma for skulebygg for 2005. Desse medlemmene viser til Arbeidarpartiet sitt alternative budsjett der det er foreslått at låneramma skal utvidast med 2 mrd. kroner utover forslaget frå Regjeringa.

Desse medlemmene viser dessutan til at Arbeidarpartiet vil halde oppe landslinjene i vidaregåande opplæring og går imot den nedbygginga som Regjeringa foreslår. I praksis vil forslaget frå Regjeringa føre til at ei rekkje av landslinjene blir avvikla.

Arbeidarpartiet går inn for å løyve midlar til kjøp av lærebøker i vidaregåande opplæring. Desse medlemmene peiker på at dette er eit tiltak for å redusere dei høge kostnadene for mange av elevane i dette skuleslaget.

Desse medlemmene viser til at Arbeidarpartiet vil auke overføringa til regional utvikling i fylkeskommunane og går dessutan inn for å styrkje insentivordninga for kollektivtransporten i byar og bynære område.

Desse medlemmene konstaterer at eit fleirtal i Stortinget har gått inn for forslaget frå Regjeringa om ei ordning med nøytral meirverdiavgift for kommunesektoren. Desse medlemmene er ueinig i den omlegginga av meirverdiavgiftssystemet som er vedteken. Saka har ei rekkje uklare sider og var ikkje tilstrekkeleg utgreidd før avgjerd blei teken. Desse medlemmene vil dessutan peike på at det nye systemet vil vere ein ytterlegare stimulans for kommunane til å konkurranseutsetje tenestene sine.

Det finst mange eksempel på at kommunar kjem dårleg ut av den ordninga som er innført, ved at dei blir økonomisk skadelidande. Desse medlemmene vil peike på at Stortinget skal drøfte saka i full breidde når rekneskapstala for 2004 for den nye kompensasjonsordninga ligg føre. Då må urimelege og utilsikta verknader rettast opp.

Det er stort behov for endrings- og utviklingsarbeid i kommunar og fylkeskommunar. Målet med fornyingsarbeidet må vere å bruke mindre ressursar på administrasjon og meir på tenester og velferd. Desse medlemmene meiner at det vil gi innbyggjarane ein tryggare og betre kvardag. Etter desse medlemmene sitt syn har Regjeringa einsidig fokus på konkurranseutsetjing og privatisering som verkemiddel for å effektivisere kommunane. Desse medlemmene vil poengtere at endrings- og utviklingsarbeidet i kommunesektoren må skje gjennom aktiv medverknad frå dei tilsette. Desse medlemmene meiner dessutan at konkurranseutsetjing innanfor helsestellet og eldreomsorga må stansast til følgjene er evaluerte.

Desse medlemmene viser elles til Arbeidarpartiet sine merknader og forslag i Budsjett-innst. S. I (2004-2005) og Budsjett-innst. S. nr. 1 (2004-2005).

Oversyn over Arbeidarpartiets auke i inntektene for kommunesektoren samanlikna med forslaget frå Regjeringa (i mill. kr):

2.2 Generelle merknader frå Høgre og Kristeleg Folkeparti

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti er tilfreds med at Samarbeidsregjeringen har tatt fatt på et omfattende systemendringsarbeid overfor kommunesektoren der målet er sikre kommuner og fylkeskommuner størst mulig grad av frihet til å tilpasse tjenesteytingen til innbyggernes behov. I dette arbeidet inngår nedbygging av lover og regler, forenkling, reduksjon og samordning av statens rapporterings- og tilsynskrav, størst mulig grad av rammefinansiering, og sist men ikke minst; økte ramme­overføringer. At lokale folkevalgte får økt handlingsrom og gode rammevilkår, vil stimulere til nytenking, omstilling og utvikling. Disse medlemmer mener disse endringene er et vilkår for et vitalt, robust og bærekraftig lokaldemokrati.

Disse medlemmer vil understreke at kommunesektoren har hovedansvaret for de viktigste velferdstjenestene. Disse tjenestene blir finansierte gjennom skatteinntekter, rammetilskudd, øremerkede tilskudd og brukerbetaling. Disse medlemmer mener at rammefinansiering gjennom skatteinntekter og rammetilskudd bør være hovedprinsippet for finansiering av kommunesektoren. Dette må understøttes av mindre detaljert statlig regelverkstyring. Etter disse medlemmers mening gir rammestyring gode forutsetninger for å nå nasjonale mål, likeverdig fordeling av tjenestetilbud i ulike deler av landet og nasjonal-økonomisk styring av kommunesektoren.

Disse medlemmer har stor forståelse for den vanskelige økonomiske situasjonen mange kommuner opplever nå. Denne situasjonen har oppstått over lang tid, og er forårsaket av blant annet detaljstyrte og underfinansierte reformer, økte pensjonskostnader og dyre lønnsoppgjør. Disse medlemmer viser til at Regjeringen i et stramt budsjett har prioritert økte overføringer til kommunene, der det ble lagt opp til en reell vekst i de samlede inntektene på til sammen 2 3/4 mrd. kroner, eller vel 1 1/4 pst. Disse medlemmer er svært tilfreds med budsjettavtalen i Stortinget mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene der det ble bevilget ytterligere 3 mrd. kroner til kommunesktoren, fordelt på 800 mill. kroner økning i kommunesektorens frie inntekter for 2005 og 2,2 mrd. kroner som kompensasjon for mindre skattevekst i 2004.

Disse medlemmer viser videre til budsjettavtalen der lånerammen for vedlikehold av skolebygg ble utvidet med 1 mrd. kroner. I løpet av de tre årene ordningen har eksistert, er det gitt en investeringsramme på 8 mrd. kroner, noe som er i overkant av 50 pst. av den totale rammen på 15 mrd. kroner som er forutsatt gitt over åtte år. Med ytterligere 1 mrd. kroner i 2005 vil det gi kommuner og fylkeskommuner mulighet til å fortsette arbeidet med å ruste opp skolebygg. Disse medlemmer er positive til at det i budsjettforliket også ble opprettet en ny låneordning på 0,5 mrd. kroner til vedlikehold av kirkebygg, noe som vil styrke innsatsen for istandsetting av kirkene og dens utsmykning.

Disse medlemmer vil understreke at Regjeringens økonomiske politikk de siste to årene har bidratt til at renten har blitt redusert med 5,25 pst., noe som også har virket positivt på kommuneøkonomien. Flere forhold virker inn på i hvor stor grad og hvor raskt hver enkelt kommune kan realisere rentegevinsten, men tall fra SSB viser en nedgang i netto renteutgifter for kommunesektoren på 900 mill. kroner fra 2002 til 2003. Disse medlemmer vil i den forbindelse framholde betydningen av å videreføre en stram økonomisk politikk som bidrar til å holde renten på et lavt nivå.

Disse medlemmer er opptatt av at fordelingsmekanismene i inntektssystemet er treffsikre i forhold til utfordringene i kommunesektoren, og er derfor positiv til at Regjeringen har iverksatt et arbeid for å foreta en faglig gjennomgang av inntektssystemet, både inntekts- og utgiftsutjevningen. Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen følger opp Stortingets vedtak, jf. Innst. S. nr. 255 (2003-2004) om å fremme sak om omlegging til symmetrisk inntektsutjevning parallelt med tilbakeføring av selskapsskatt til kommunesektoren i statsbudsjettet for 2005.

Disse medlemmer viser til avtale og merknad i Innst. S. nr. 12 (2004-2005) fra kirke- utdannings- og forskningskomiteen der landslinjer i videregående opplæring omtales og sikres videre drift:

"Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Simonsen, viser til avtale mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet der post 60 styrkes med 21 mill. kroner. Styrkingen innebærer at finansieringsopplegget for nåværende ordning med landslinjer ikke endres i første halvår 2005.

Flertallet viser til høringsutkast om endringer i opplæringsloven med høringsfrist 1. desember 2004 der spørsmålet om elevers rett til fritt skolevalg på tvers av fylkesgrensene behandles. Flertallet viser også til det pågående arbeidet med utarbeidelse av nye læreplaner som oppfølging av Innst. S. nr. 268 og St.meld. nr. 30 (2003-2004). Flertallet viser også til ny lov om frittstående skoler som nå også gjelder videregående skoler."

Disse medlemmer viser til Regjeringens budsjettframlegg, budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, og til partienes merknader i budsjettinnstillingen for øvrig, der påstandene i kap. 1.2 fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet tilbakevises.

Disse medlemmer vil for øvrig vise til budsjettavtalen som er inngått mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, om punktene Elevtallsvekst i fylkeskommunene, Momskompensasjonsordningen, Selskapsskatten og Vekstkommuner.

2.3 Generelle merknader frå Framstegspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil vise til at både kommunenes inntekter og de oppgaver kommunene er blitt pålagt har økt betydelig de senere årene. Dette har ført til at innbyggerne på mange områder har fått et bedre tjenestetilbud. Statens kontroll over de kommunale inntektene ble forsterket da selskapsskatten i sin helhet ble en statlig skatt. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet tidligere har fremmet forslag om å tilbakeføre deler av selskapsskatten til kommunene, og er derfor fornøyd med at dette delvis blir iverksatt. Dette er viktig for at kommunene skal ha et incitament til å legge forholdene til rette for lokal næringsutvikling og derved høyere kommunale inntekter. Disse medlemmer vil videre vise til forslaget i forbindelse med kommune­økonomiproposisjonen for 2001 om å øke den delen av kommunesektorens inntekter som kommer fra skatt til 50 pst. innen 2006, et forslag som etter disse medlemmers syn var altfor lite ambisiøs. Skatteandelen for 2004 var ca. 48 pst. og det legges opp til en skatteandel på 50 pst. for 2005. Disse medlemmer hadde ønsket en større økning i skatteandelen, med en tilsvarende reduksjon i rammeoverføringene, men konstaterer at utviklingen går i riktig retning.

De fleste statlige reformer innen kommunesektoren har vært underfinansiert, og har sammen med et generelt krav om økt velferdsproduksjon og økte sosialutgifter bidratt til å gi sektoren en anstrengt økonomi med betydelige årlige underskudd. Disse medlemmer mener at mange kommuner er også lite innovative og nytenkende. Både Sverige og Danmark har kommet vesentlig lenger når det gjelder konkurranseutsetting innen kommunesektoren. Disse medlemmer vil vise til ordningen med en generell momskompensasjon for kommunene som ble innført fra 1. januar 2004 som vil legge forholdene til rette for de kommunene som vil utnytte dette innsparingspotensialet. Det er imidlertid store forskjeller kommunene imellom, og ikke nødvendigvis slik at det er kommunene med de høyeste inntektene som har greid seg best.

Disse medlemmer mener at overføringene fra staten til kommunene skal skje etter objektive kriterier. Derfor må en så stor del som mulig gis som innbyggertilskudd, som er den delen av rammetilskuddet som gis etter slike kriterier, som tar hensyn til kommunenes ulike utgiftsbehov, og legger til rette for en lik standard på kommunenes lovpålagte oppgaver.

Andre tilskudd som Nord-Norge-tilskuddet, regionaltilskuddet og skjønnstilskuddet er etter disse medlemmers syn motivert ut fra en politisk tenkning som har til formål å forfordele noen kommuner på bekostning av andre, stort sett på grunnlag av geografisk beliggenhet. Dette lar seg lettest vise gjennom noen eksempler.

Eksempel 1

Loppa kommune i Finnmark og Aremark kommune i Østfold har begge ca. 1 450 innbyggere.

Eksempel 2

Alta kommune i Finnmark og Kristiansund kommune i Møre og Romsdal har begge ca. 16 900 innbyggere.

Disse tallene illustrerer tydelig etter disse medlemmers syn den store og politisk bestemte forskjellen i inntektsnivå som eksisterer mellom kommuner. Dette gir mulighet for store ulikheter i tjenestetilbudet til innbyggerne på viktige områder som omsorg, helse og skole. Disse medlemmer ønsker ikke at det skal være slik, og vil minske forskjellene gjennom å redusere de postene som ikke bygger på objektive kriterier. Disse medlemmers forslag innebærer at de kommunene som mottar Nord-Norge-tilskudd vil få disse tilskuddene redusert med ca. 26 pst., mens innbyggertilskuddet vil øke med ca. 8 pst. for alle kommuner. Dette vil etter disse medlemmers syn utjevne noe av forskjellene mellom kommunene, men nedskjæringer må nødvendigvis tas over tid, slik at berørte kommuner får mulighet til å tilpasse seg det nye inntektsnivået.

Disse medlemmer foreslår å redusere Nord-Norge-tilskuddet med 300 mill. kroner, for delvis å utlikne de geografisk betingede forskjellene i ramme­overføringene som også blir ivaretatt gjennom innbyggertilskuddet og andre tilskudd.

Innbyggertilskuddet blir fordelt etter tilnærmet objektive kriterier, og disse medlemmer vil derfor i dagens økonomiske situasjon for kommunene, foreslå en økning i dette tilskuddet på 1 950 mill. kroner.

Disse medlemmer vil vise til at regionaltilskuddet er et tilskudd som blir gitt til alle kommuner med mindre enn 3 000 innbyggere, og som sammen med basistilskuddet er med på å sementere en struktur med alt for mange små kommuner i Norge. Disse medlemmer foreslår derfor å redusere dette tilskuddet med 150 mill. kroner.

Disse medlemmer vil redusere skjønnstilskuddet med 750 mill. kroner for å øke det mer objektive innbyggertilskuddet tilsvarende. Etter disse medlemmers syn har dette tilskuddet over tid utviklet seg slik at det stort sett er de samme kommunene som stort sett får det samme tilskuddet over denne posten hvert år.

Disse medlemmer ønsker en justering av kostnadsnøkkelen for innbyggertilskuddet blant annet slik at basistilskuddet får redusert vekting i forhold til tidligere, og at vektingen av de andre faktorene blir økt tilsvarende. Basistillegget er et likt beløp til hver kommune uansett størrelse, og er sammen med regionaltilskuddet med på å sementere kommunestrukturen i Norge. Dette vil etter disse medlemmers mening være med på legge til rette for en frivillig sammenslåing av kommuner ved at det vil gi økonomisk gevinst, og ikke som nå, et økonomisk tap.

Disse medlemmer foreslår å øke det mer objektivt fordelte innbyggertilskuddet for fylkeskommunene med 350 mill. kroner, på bekostning av Nord-Norge-tilskuddet som vi foreslår redusert med 150 mill. kroner og 200 mill. kroner som vi reduserer skjønnstilskuddet med. Dette er tilskudd som ikke er gitt etter objektive kriterier, og som skaper økonomiske ulikheter mellom fylkeskommunene.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utvikle forslag hvor enkeltkommuner og interkommunale samarbeidsorganer får overta rollen som regional utviklingsansvarlig, og dermed de virkemidler som tillegges fylkeskommunen knyttet til regional næringsutvikling."

"Stortinget ber Regjeringen iverksette forsøk hvor kommuner som ønsker det kan få overta ansvaret for kollektivtrafikk og tilhørende midler."

"Stortinget ber Regjeringen utrede alternativ finansiering av de videregående skolene og institusjonene innen sosialomsorg, med basis i en stykkprisfinansiering."

"Stortinget ber Regjeringen utarbeide forslag om hvordan lokaldemokratiet kan utvikles, og innbyggerne i de ulike kommunene skal få økte incentiver for å delta i lokalpolitikken. Herunder bes Regjeringen legge frem en helhetlig plan for hvordan kommunene skal få råderett over plan- og arealsaker innenfor sine egne kommunegrenser."

"Stortinget ber Regjeringen om å fremskynde evalueringen av den nye fylkeskommunen med tanke på endelig nedleggelse av fylkeskommunen som selvstendig forvaltningsnivå fra 2007."

2.4 Generelle merknader frå Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti påpeker at kommuneøkonomien er avgjørende for å få et samfunn med små forskjeller, en moderne kvalitetsskole, tilgjengelighet og god kvalitet i velferd og omsorg for de som trenger det. Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett legger opp til en styrking av velferden med god kvalitet på fellesløsningene og på en rettferdig fordelingspolitikk. Det er et gode både for befolkningen og en nødvendig infrastruktur for næringslivet.

Disse medlemmer viser til sitt kommuneopplegg med en styrking i kommunesektorens frie inntekter med 5 mrd. kroner utover Regjeringens forslag, en økning i øremerkede tilskudd på 1,5 mrd. kroner og dekking av skattesvikten i 2004.

Dette ville gitt en kommuneøkonomi med mulighet til:

• – en bedre og mer moderne skole, mer tilpasset opplæring til eleven

• – gode omsorgstjenester for barn, eldre, syke og funksjonshemmede

• – bedre arbeidsmiljø med mindre sykdom og færre uføretrygdede

• – mer forebyggende arbeid overfor barn og unge

• – å gi et bedre kulturtilbud og styrke kultur- og musikkskolene

• – bedre sosialhjelp og tiltak til familier og personer med dårlig råd

• – til å ta gode miljøinitiativ

Oversikt over Sosialistisk Venstrepartis økning i inntektene for kommunesektoren sammenlignet med Regjeringens forslag (i mill. kroner)

Regjeringens kommuneøkonomi med kortsiktig innsparing, privatisering og nedskjæringer gir økte forskjeller og fører til at kommunene nå må legge ned eller kutte i velferden og i tilpasset opplæring. Disse medlemmer viser til at dårlig kvalitet eller mangel på offentlige velferdstjenester vil øke befolkningens misnøye og de med god råd vil søke mot private løsninger. Dette er en bevisst del av Regjeringens privatiseringsstrategi. Privatisering fører ikke til en mer fornuftig bruk av ressurser, bedre tilbud eller høyere kvalitet. Økt konkurranse betyr mindre langsiktighet, mindre fokus på kompetanse og på konkurranse framfor samarbeid om helhetlige, gode løsninger for befolkningen.

Disse medlemmer vil påpeke at kommunesektoren er landets største arbeidsgiver. For første gang etter krigen falt sysselsettingen i kommunesektoren i fjor på tross av at oppgavene øker og det blir flere gamle over 80 år og flere skolebarn. Dette er en medvirkende årsak både til at sykefravær og uføretrygding øker i kommunesektoren. Regjeringen har gitt oss flere sykemeldte og uføretrygdede igjen for pengene.

Disse medlemmer viser til fellesdokument 2004 fra konsultasjonene mellom Regjeringen og KS der det står at på tross av økning i antall ansatte fra 2002 til 2003 er antall mottakere av hjemmetjenester og beboere i institusjon likevel redusert. Dette står i sterk motstrid til at det blir mange flere eldre som tilsier at behovene øker.

En hovedutfordring framover blir å rekruttere og beholde nok kvalifisert ansatte i helse, velferd, omsorg og utdanning. Utdanningskapasiteten må være på plass, helseskadelige belastninger i arbeidet må fjernes, kvalitet i tjenestene styrkes og arbeidstidsordningen må legge til rette for rettigheter til heltid og likestilling mellom turnus og skift.

Disse medlemmer mener at dersom en skal oppfylle IA-avtalen, må offentlig sektor sette klare måltall for rekruttering av yrkeshemmede og innvandrere, og finansiering av en slik satsing må synliggjøres i rammene for sektorene.

Disse medlemmer er spesielt opptatt av at fellesarenaer for barn og unge har god kvalitet, er åpne og tilgjengelige for alle. En moderne og inkluderende skole og barnehage legger grunnlag for fellesskap, samfunnsforståelse og er den viktigste investering i framtidas verdiskapning. Skolene skal tilby et mangfold av metoder, sikre god læring og mestring hos alle elever og være fullt på høyde teknologisk og kunnskapsmessig og i kontakt med samfunnet ellers.

Disse medlemmer mener Regjeringen svikter skolen. Færre får tilpasset opplæring, klassestørrelsene øker og mangfoldet minker. Mange skolebygg mangler tilrettelegging for funksjonshemmede og har ikke råd til moderne undervisningsmateriell. Regjeringens skattelettepolitikk merkes i hvert klasserom, og bidrar til å hindre mangfold og elevtilpassing. Og mens den offentlige enhetsskolen svekkes, åpnes det for private skoler. Dette splitter fellesskapet mellom elevene og svekker kvaliteten i offentlig skole.

Disse medlemmer viser til en markant økning i elever og nedgang i antall lærere. Antall elever pr. årsverk øker, mens antall undervisningstimer går ned.

Disse medlemmer påpeker at det er høy gjennomsnittsalder blant lærere, og at flere nyutdannede lærere går arbeidsløse. Dette kan hindre nødvendig nyrekruttering til yrket.

Andel elever i aldersgruppen 16-19 år øker sterkt. Inntektssystemet fanger ikke opp dette, verken når det gjelder investeringer eller drift. Dette er oppgaver som ikke kan utsettes.

Disse medlemmer viser til fellesdokument 2004 fra konsultasjonene mellom Regjeringen og KS der det står:

"I grunnskolen ble antall undervisningstimer redusert med vel 1 % fra 2002 til 2003 til tross for at antall elever økte med 1 %."

og:

"I årene framover blir det en utfordring å øke antallet elev- og lærlingeplasser i takt med veksten i antall 16-18 åringer."

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i kommuneproposisjonen for 2006 å legge fram forslag til finansieringsordninger for investeringer og drift i videregående skoler som kan fange opp store og raske økninger i elevtallet."

Disse medlemmer mener ordningen med rentekompensasjon til skolebygg er viktig og må styrkes, ikke fjernes og viser til alternativt budsjett der disse medlemmer styrket posten til låneordningen med 3 mrd. kroner.

For disse medlemmer er det en forutsetning for et moderne samfunn at alle barn har rett til barnehageplass til en lav fast pris og at barnehagereformen skal gjennomføres og fullfinansieres slik det er vedtatt.

Barn i fattige familier rammes svært hardt av dårlig kommuneøkonomi, fordi de mer enn andre er avhengige av at det finnes gode tilbud som ikke er kommersielle og der ingen stenges ute fordi en ikke har råd. Regjeringens kommuneøkonomi vil gi kutt i skolebudsjettene, dyrere SFO og færre og dyrere fritids- og kulturtilbud. Dårlig kommuneøkonomi kan også føre til kutt i sosialhjelpssatsene.

Disse medlemmer viser til forslag i Budsjett-innst. S. I (2004-2005) om å gjennomgå alle trygde og sosialytelser med utgangspunkt i SIFOS levekostnadsberegninger.

Disse medlemmer viser til at det er behov for en SFO-reform med rett til plass til alle barn, god kvalitet og tilgjengelighet på tilbudet og en fast lav pris.

Disse medlemmer viser til at mange offentlige bygg, herunder skoler, ikke er tilgjengelige for funksjonshemmede. Disse medlemmer viser til at låneordningen for skolebygg setter krav om universell utforming og er svært viktig for å sikre tilgjengelighet. Regjeringen har ikke satt av en krone i sitt budsjettforslag for 2005 til en så viktig ordning.

Disse medlemmer mener at krav om antidiskriminering, full tilgjengelighet og universell utforming må inn i alle kontrakter/anbud og i alt regelverk for offentlige anskaffelser også i kommunesektoren. Det fremmes forslag om dette.

Disse medlemmer viser til Stortingets vedtak om en TT-ordning med nasjonale krav til omfang, kvalitet og pris og at Regjeringen har unnlatt å følge dette opp.

Disse medlemmer ber om at det i kommuneproposisjonen for 2006 gis en oversikt over:

• – utviklingen i tilpasset opplæring og over om skolene har ressurser til nødvendige investeringer i en moderne skole og om det er avsatte midler til å komme ut i samfunnet (turer, bedrifter, teater, kunst og kultur og lignende)

• – utviklingen i kvalitet og tjenestenivå i eldreomsorgen, hjemmetjenester og institusjonsbasert omsorg

• – pris, volum, kvalitet og tilgjengelighet i kollektivtrafikken

Disse medlemmer mener det er behov for en plan for reduserte egenandeler i kommunesektoren.

Disse medlemmer mener det er behov for en gjennomgang på miljøforvaltning i kommunen etter MIK-reformen.

Disse medlemmer mener at tilskudd til vannforvaltning (Vannsjø, Jærvassdraget og lignende) skal øremerkes. Disse medlemmer understreker viktigheten av at staten tar sitt medfinansieringsansvar og at prosjektene ikke må avsluttes før vannkvaliteten har nådd de mål som myndighetene har satt. Disse medlemmer viser til at tilskuddet nå er lagt inn i ramma og at dette kan være svært uhensiktmessig, og at de bevilgninger som relaterer seg til tiltak i geografisk avgrensede områder, bør øremerkes slik at målene nås.

Disse medlemmer viser til at ordningen med særlig ressurskrevende brukere skal evalueres i 2005 og viser til merknader om dette i Budsjett-innst. S. nr. 11 (2004-2005).

Disse medlemmer gikk imot endringen i ordningen med momskompensasjon. Ordningen belønner kommuner som fremmer privatisering, og kompensasjonsordningen fungerer ikke verken i volum eller fordeling.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen endre lover, forskrifter og regelverk for alle offentlige anskaffelser, kjøp og kontrakter slik at det stilles krav om ikke-diskriminering, full tilgjengelighet og universell utforming."

2.5 Generelle merknader frå Senterpartiet

Kommunesektorens økonomi

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet vil slå fast at kommuneøkonomien handlar om kvardagen til svært mange menneske i dette landet. Det er i kommunane folk bur, det er der vi finn dei kommunale tenestene dei fleste av oss har bruk for i kvardagen.

Denne medlemen konstaterer at Regjeringa, gjennom ein uhaldbar stram kommuneøkonomi, konsekvent nedprioriterer offentleg velferd.

Denne medlemen viser til at Senterpartiet har ei heilt anna prioritering av offentleg velferd enn det Regjeringa legg opp til. Gode velferdstilbod og eit meir finmaska tryggingsnett ute i kommunane er god samfunnsøkonomi og skaper ein betre kvardag for innbyggjarane.

Denne medlemen viser til at Senterpartiet legg opp til følgjande hovudgrep i kommuneøkonomien:

• – Kompensere sviktande skatteinntekter i kommunesektoren inneverande år med 3,4 mrd. kroner i saldert budsjett for 2004.

• – Auke kommunesektoren sine frie inntekter med 3,5 mrd. kroner utover Regjeringa sitt opplegg for 2005.

• – Auke øyremerka satsingar med 750 mill. kroner utover Regjeringa sitt opplegg.

• – Låneordning for rehabilitering av skulebygg, 2 mrd. kroner.

• – Låneordning for rehabilitering av kyrkjebygg, 0,5 mrd. kroner.

• – Gå imot endringane i selskapsskatten og inntektsutjamninga.

• – Ein fleirårig forpliktande økonomisk opptrappingsplan med det mål at kommunesektoren skal vere i økonomisk balanse i løpet av kommande stortingsperiode.

• – Ei meir forpliktande konsultasjonsordning mellom KS og Regjeringa.

Denne medlemen konstaterer at situasjonen i kommune-Noreg er alvorleg forverra dei seinare år. Ei gjennomgåande underfinansiering av kommunane kombinert med dramatisk skattesvikt over fleire år, gjer at mange kommunar ikkje lenger er i stand til å sikre et godt nok velferdstilbod til innbyggjarane sine.

Denne medlemen viser til at underskotet før lånetransaksjonar i kommunesektoren har auka frå 5,5 mrd. kroner i år 2000 til 13,1 mrd. kroner i 2003. I inneverande stortingsperiode har netto driftsresultat for kommunesektoren, mellom 0,5 og 0,9 pst., årleg vore langt under det tilrådde nivået på 3 pst. Dette er ein tydeleg indikasjon på manglande økonomisk balanse. KS har rekna underbalansen i kommunesektoren til å vere om lag 5,5 mrd. kroner.

Denne medlemenviser til at Regjeringa sine anslag for skatteinntekter og gevinst av rentenedgang har vore heilt urealistiske. For tredje år på rad sviktar kommunesektoren sine skatteinntekter i milliardklassen. I 2003 opplevde kommunesektoren ein skattesvikt på 3,4 mrd. kroner, i inneverande år ser skattesvikten ut til å bli på same nivå. I kombinasjon med særs låg vekst i rammeoverføringane har dette skapt ein situasjon der spriket mellom oppgåvene som skal løysast og dei midlane som er stilt til disposisjon, vert større og større.

Denne medlemen vil peike på at Senterpartiet ved fleire høve har fremma forslag om ekstraordinær kompensasjon for sviktande skatteinntekter. Dette har vore naudsynt ut frå omfanget av skattesvikt og kommunesektoren sin generelt vanskelege situasjon. Denne medlemen viser til at Senterpartiet vil fremme forslag om å kompensere kommunesektoren for sviktande skatteinntekter på 3,4 mrd. kroner i inneverande år ved handsaminga av saldert budsjett.

Denne medlemen viser til at 118 kommunar og 4 fylkeskommunar for tida er under statleg administrasjon, den såkalla ROBEK-lista. KOSTRA-tal viser at meir enn 100 kommunar kutta i bemanninga i 2003. Dette er dramatisk når vi veit at det er aukande behov for kommunale tenester, ikkje minst på grunn av fleire unge i skulepliktig alder og fleire eldre. Dei siste tre åra er driftskostnadane pr. elev reduserte med mellom 12 og 15 pst. Med ei slik utvikling når ein ikkje målsetjingane om ein betre og meir individtilpassa skole.

Denne medlemen vil vidare vise til at 219 kommunar reduserte utgiftene til administrasjon i 2003. Denne medlemen vil på det sterkaste åtvare mot ein situasjon der dei administrative ressursane i kommunane blir så låge at det reduserer kvaliteten i resten av tenestetilbodet. Det er vidare dramatisk at kommunane må nedprioritere viktige oppgåver som næringsutvikling og kulturarbeid. Ei slik utvikling rammar velferda til folk flest. Tilbod vert reduserte, det blir færre hender i omsorg og færre lærarar på skulane. Ei slik utvikling rammar ikkje berre innbyggjarane. Det rammar i høgaste grad også kommunalt tilsette og arbeidslause. Stram kommuneøkonomi medverkar til færre nytilsetjingar og høgt nivå på arbeidsløyse. Talet på deltidstilsette i kommunal sektor aukar kraftig. Mange ynskjer å arbeide meir, men får ikkje høve.

Denne medlemen viser til at nye tal frå KS indikerer ein kraftig auke i kommunesektoren sine pensjonskostnader i 2005.

Denne medlemen viser vidare til at kommunal sektor er særs viktig for den totale sysselsettingssituasjonen i landet. Senterpartiet sitt alternative budsjett gir grunnlag for at det i kommunesektoren kan tilsetjast 9 300 fleire lærarar, helse- og omsorgsarbeidarar. Det kan og setjast i gang naudsynt vedlikehald av skular og andre bygg.

Denne medlemen vil peike på at det er store vedlikehaldsbehov i kommunalt eigde eigedomar. Ei utgreiing frå KS indikerer eit akkumulert vedlikehaldsbehov på 40 mrd. kroner. Denne medlemen vil understreke at dersom ikkje den økonomiske balansen i kommunesektoren vert gjenoppretta, vil store samfunnsverdiar stå i fare for å gå tapt.

Denne medlemen viser til Regjeringa sitt forslag om endringar i fordelinga av skatteinntektene mellom stat og kommunar. Regjeringa vil inndra 5,5 mrd. kroner av kommunane sine skatteinntekter på personskatt, og tilbakeføre tilsvarande beløp frå selskapsskatten.

Denne medlemen meiner prinsipielt at kommunane skal ha større kontroll enn i dag over eigne skatteinntekter. Denne medlemen viser til at Senterpartiet likevel ikkje kan gå inn for eit opplegg som utelukkande er ei omfordeling frå dei 350 kommunane som taper på ordninga, til dei om lag 80 kommunane som tener på forslaget.

Denne medlemen konstaterer at Regjeringa sitt opplegg inneberer at kommunane samla sett ikkje aukar sine inntekter og at dei økonomiske forskjellane kommunane imellom blir større.

Denne medlemen meiner det opplegget Regjeringa føreslår er lite eigna til å styrke nærings­utviklinga i kommunane.

Denne medlemen viser til at Senterpartiet var imot innføring av ei nøytral momskompensasjonsordning for kommunesektoren, blant anna fordi saka hadde fleire uklåre sider, og fordi det var uvisst kva fordelingsverknader ordninga ville gi.

Denne medlemen konstaterer at KS meiner uttrekket som vart gjort i rammetilskotet til kommunesektoren var for høgt, og at det difor er eit misforhold mellom dei midlar som er trekt inn og dei beløp som er kompensert i inneverande år. Denne medlemen seier seg lei for at Regjeringa, på bakgrunn av dei erfaringane ein har gjort undervegs, ikkje har teke initiativ til å redusere uttrekket frå ramma i løpet av året. Denne medlemen føreset at det så snart råd er blir lagt fram ei grundig evaluering av ordninga når rekneskapstala for 2004 er klåre, og at urimelege og utilsikta verknader av ordninga blir retta opp.

Denne medlemen viser til at Regjeringa opprettheld skjønnstildelinga til fylkeskommunane på same nominelle nivå i 2005 som i 2004. Denne medlemen har merka seg at det innanfor skjønnspotten blir lagt opp til ei monaleg omfordeling. Medan Akershus aukar si skjønnstildeling med 30 mill. kroner, får Sogn- og Fjordane, Nord-Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark redusert sine skjønnstildelingar med mellom 3 og 7 mill. kroner.

Denne medlemen meiner det er gode grunnar til å auke skjønnstilskotet til ein fylkeskommune som har større investeringsbehov knytt til vidaregåande opplæring. Det blir likevel feil å straffe andre fylke som og opplever stor elevtalsauke. Denne medlemen meiner elevtalsauken burde vore finansiert fullt ut i rammeoverføringane frå staten, ikkje ei omfordeling fylka i mellom, slik Regjeringa her legg opp til.

Denne medlemen vil påpeike at kommunane er grunnsteinen i det norske velferdssamfunnet. Barnehage, skule, kultur, omsorgstenester, vatn, veg og kloakk - alt er avhengig av ein velfungerande kommune. Kommunesektoren har diverre vore Regjeringa sin salderingspost gjennom tre statsbudsjett.

Denne medlemen vil prioritere ein god og gratis skule og ei meir verdig omsorg. Det inneber at kommunane vert sette økonomisk i stand til å løyse dei oppgåvene dei er pålagde.

Denne medlemen viser til Senterpartiet sitt alternative budsjettopplegg for 2005 der det er lagt til grunn at vi skal ta oss råd i dette landet til ein god og gratis skule og ei verdig omsorg der folk bur.

Denne medlemen viser elles til omtalen av Senterpartiet sitt kommuneopplegg i Budsjett Innst. S. I og Budsjett Innst. S. nr. 1 (2004-2005)

Oversikt over Senterpartiet si samla kommunesatsing

2.6 Merknader om særlege tema

2.6.1 Plan for oppretting av økonomisk ubalanse i kommunesektoren

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil understreke behovet for tilstrekkelige og forutsigbare økonomiske rammer for kommunene. Disse rammene må stå i rimelig forhold til de oppgavene kommunene skal utføre. Det er i dag betydelig økonomisk ubalanse mellom kommunenes inntekter og oppgaver.

Kommunenes Sentralforbund har i budsjetthøringene på Stortinget anslått den økonomiske ubalansen til 5,5 mrd. kroner basert på regnskapstall for 2003. Flertallet vil understreke at dette er en situasjon som ikke kan vedvare over tid.

Flertallet viser til at KS har tatt initiativ overfor Storting og Regjering for å få til en forpliktende økonomisk opptrappingsplan for å rette opp ubalansen i kommunesektorens økonomi.

Flertallet støtter dette kravet og fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen sette i verk et arbeid overfor kommunesektoren med sikte på å etablere en forpliktende plan for oppretting av den økonomiske ubalansen i kommunesektoren. Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med en slik plan i kommuneproposisjonen for 2006."

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti er enige i at overføringene til kommunene må trappes opp. Disse medlemmer mener at balanse i kommunenes økonomi opprettes både gjennom at kommunene selv må arbeide for å komme i balanse og gjennom økning i frie inntekter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil påpeke at kommunesektoren i større grad må få forutsigbare rammer. Disse medlemmer vil derfor vise til at Fremskrittspartiet ønsker at staten skal ha det økonomiske ansvaret for å finansiere oppgaver som helse, eldreomsorg og skoler. Dessuten vil disse medlemmer vise til at Fremskrittspartiet mener man bør vurdere langtidsbudsjettering i Stortinget.

2.6.2 Ei meir forpliktande konsultasjonsordning

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at dagens konsultasjonsordning mellom staten og kommunesektoren er et godt redskap for å videreutvikle det offentlige tjenestetilbudet og å legge rammene for lokalt demokrati og handlingrom.

Flertallet mener det er grunnlag for å arbeide mot en mer forpliktende konsultasjonsordning, ikke minst for å avveie politiske målsettinger til de økonomiske rammebetingelsene for sektoren. En styrket konsultasjonsordning vil være et viktig bidrag i arbeidet med å rette opp økonomiske ubalanse og skape samsvar mellom kravet til tjenestetilbud og tilgjengelige ressurser. Dette er svært viktig ved gjennomføringen av nye reformer innenfor kommunesektoren.

Flertallet fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen ta initiativ overfor KS for å gjøre dagens konsultasjonsordning mer forpliktende slik at de totale ressursene innenfor offentlig sektor kan utnyttes bedre. Stortinget ber Regjeringen legge frem prinsippene for en slik ordning i forbindelse med kommuneproposisjonen for 2006."

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til sin merknad angående konsultasjonsordningen i forbindelse med behandlingen av kommuneproposisjonen St.prp. nr. 64 (2003-2004), jf. Innst. S. nr. 255 (2003-2004). Disse medlemmer ber Regjeringen komme tilbake med en redegjørelse kommuneproposisjonen for 2006.

2.6.3 Friare kommunal beskatningsrett

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil understreke at staten har et hovedansvar for finansiering av de offentlige velferdstilbudene. Dette gjør at kommunene selv har små muligheter til å påvirke sine inntekter. Disse medlemmer mener det er et grunnleggende prinsipp at lokaldemokratiet bør styrkes gjennom at flere beslutninger som angår det enkelte lokalsamfunn tas i kommunen, herunder spørsmål om skattenivå.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener på dette grunnlag at kommunene i større grad enn i dag skal ha mulighet til å påvirke sitt eget skattenivå, gjennom å åpne for et friere kommunalt skattøre. Dette vil etter disse medlemmers mening være et godt incitament for å styrke lokaldemokratiet og å øke det kommunale handlingsrommet. Disse medlemmer viser til en enstemmig tilråding om dette i NOU 2002:1.

Disse medlemmer ser at dagens ordning med kommunal eiendomsskatt på verk og bruk benyttes av stadig flere kommuner. Disse medlemmer er videre av den oppfatning at dette er en upresis og lite rettferdig ordning, slik den i dag er utformet.

Disse medlemmer vil understreke at det er behov for en helhetlig gjennomgang av kommunenes inntektsmuligheter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i kommuneproposisjonen for 2006 foreta en vurdering av dagens ordning med kommunal eiendomsskatt og utrede en ordning med friere kommunal beskatningsrett."

2.6.4 Auka interkommunalt samarbeid

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener økt bruk av interkommunalt samarbeid er en framtidsrettet strategi for å sikre hensiktsmessig ressursutnyttelse og tilgang på god nok kompetanse i kommunene. Disse medlemmer mener staten aktivt bør bidra for å utvikle flere og bedre samarbeidsløsninger kommunene i mellom.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i kommuneproposisjonen for 2006 legge fram en helhetlig plan for stimulering av interkommunalt samarbeid."

2.6.5 Inntektsnivået i kommunesektoren i 2005

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at Regjeringen har satt ned skatteanslaget for 2004 med 1,2 mrd. kroner etter at forslag til statsbudsjett for 2005 ble lagt fram. Disse medlemmer viser videre til at det forventede inntektsnivået for kommunesektoren i 2005 tar utgangspunkt i framlagt statsbudsjett. Disse medlemmer finner derfor grunn til uro over hvilke konsekvenser lavere skatteinngang i 2004 gir for det forventede inntektsnivået i 2005.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil slå fast viktigheten av at kommunene i dagens økonomiske situasjon, som et minimum, må sikres det inntektsnivået som legges til grunn ved behandlingen av statsbudsjettet. Disse medlemmer forutsetter at Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett 2005 vurderer eventuelle konsekvenser og om nødvendig følger opp med korrigerende forslag.

2.6.6 Skyss av helsepersonell

Komiteen viser til at ansvaret for skyss av helsepersonell frå 1. januar 2004 er overført frå Rikstrygdeverket til kommunane. Komiteen har merka seg at departementet, etter oppmoding frå Stortinget, har hatt kontakt med berørte kommunar og at det etter det er føreteke visse justeringar for 2005. Komiteen viser til at det kjem meldingar frå fleire kystkommunar om stor økonomisk utryggleik i høve til framtidig organisering av skyssen. Utfordringane er ulike, alt frå urimelege kostnader fordi det trengs ein ny båt og til at nokre kommunar trekkjer seg ut av eit legevaktsamarbeid og dei eller den som ikkje har noko alternativ, må bere urimelege kostnader. Komiteen er nøgd med at departementet har føreteke visse endringar for 2005. Komiteen meiner likevel det er eit klart behov for å fylgje utviklinga i den einskilde kystkommune over lenger tid. Komiteen vil difor be Regjeringa melde tilbake i kommuneproposisjonen for 2006 korleis ei meir føreseieleg ordning kan sikrast og urimelege utslag hindrast.

2.6.7 Vertskommunetilskotet

Fleirtalet i komiteen, medlemmene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, meiner at det kan ha uheldige verknader for dei aktuelle kommunane at tilskotet til vertskommunar blir innlemma i rammetilskotet frå 2005. Fleirtalet viser til eige forslag i finansinnstillinga om ikkje å innlemme tilskotet til vertskommunar i rammetilskotet.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet om Vertskommunetilskuddet.

2.6.8 Ressurskrevjande brukarar

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti er tilfreds med at den statlige toppfinansieringsordningen som ble innført fra 2004 for å dekke utgifter til ressurskrevende brukere i kommunene, har positiv påvirkning for kommuneøkonomien. Fra 2002 til 2004 har de statlige overføringene til dette formålet økt fra 500 mill. kroner til 1,6 mrd. kroner. Disse medlemmer viser til at dette er en overslagsbevilgning, noe som medfører at utgiftene blir kompensert i samsvar med kommunesektorens reelle utgifter på området utover egenandel.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at ordningen for særlig ressurskrevende brukere ikke endres fra 2004 til 2005 og at det derfor ikke er korrekt å framstille en økning i statens utgifter til ordningen som en reduksjon i kommunenes utgifter til ordningen.

Disse medlemmer viser til at det i 2005 skal gjennomføres en evaluering av ordningen med ressurskrevende brukere og viser til merknader i Budsjett-innst. S. nr. 11 (2004-2005).

2.6.9 Forliket om barnehagepolitikken

Komiteen viser til at partiene i Stortinget i juni 2003 inngikk et bredt forlik om barnehagepolitikken for å oppnå full barnehagedekning, maksimalpris og likebehandling mellom private og offentlige barnehager. Komiteen vil understreke at målene står fast, og viser for øvrig til behandlingen i Budsjett-innst. S. nr. 2 (2004-2005).

3. Rammeområde 6 innvandring, regional utvikling,bolig og arbeid

I

Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 6

II

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Kommunal- og regionaldepartementet i 2005 kan:

III

Omdisponeringsfullmakter

Stortinget samtykker i at Kommunal- og regionaldepartementet i 2005 i samråd med Utdannings- og forsk­ningsdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Kultur- og kirkedepartementet og Nærings- og handelsdepartementet i forbindelse med forsøk om oppgavedifferensiering i Oppland fylkeskommune får adgang til å omdisponere mellom bevilgningen under kap. 551 Regional utvikling og nyskaping post 64 Utviklingsmidler til Oppland fylkeskommune og bevilgningen under:

• 1. Kap. 281 Fellesutgifter for universitet og høgskoler, post 1 Driftsutgifter.

• 2. Kap. 1149 Verdiskapings- og utviklingstiltak i landbruket, post 50 Tilskudd til Landbrukets Utviklingsfond (LUF).

• 3. Kap. 1426 Statens naturoppsyn, post 31 Tiltak i naturvern-, kulturlandskaps- og friluftsområder.

• 4. Kap. 1427 Direktoratet for naturforvaltning, post 74 Tilskudd til friluftslivstiltak.

• 5. Kap. 1429 Riksantikvaren, post 72 Vern og sikring av fredete og bevaringsverdige kulturminner og kulturmiljøer.

• 6. Kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak, post 70 Ordinære arbeidsmarkedstiltak.

• 7. Kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak, post 71 Spesielle arbeidsmarkedstiltak.

• 8. Kap. 2421 Innovasjon Norge, post 50 Innovasjon - prosjekter, fond.

IV

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Kommunal- og regionaldepartementet i 2005 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

V

Fullmakt om midlertidig innkvartering av asylsøkere og flyktninger

Stortinget samtykker i at Kommunal- og regionaldepartementet i 2005 kan inngå avtaler om midlertidig innkvartering av asylsøkere og flyktninger med varighet utover 2005. Dersom behovet for mottaksplasser for asylsøkere og flyktninger blir større enn antatt i budsjettet for 2005, samtykker Stortinget i at Kommunal- og regionaldepartementet kan øke antall plasser i statlige mottak innenfor gjeldende rammer for etablering og drift av det statlige mottaksapparatet, selv om det medfører et bevilgningsmessig merbehov under kap. 520 Utlendingsdirektoratet post 21 Spesielle driftsutgifter, statlige mottak.

VI

Omdisponeringsfullmakter

Stortinget samtykker i at Arbeids- og sosialdepartementet i 2005 kan:

• 1. Omdisponere inntil 10 pst. av bevilgningen under kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak post 70 Ordinære arbeidsmarkedstiltak til post 71 Spesielle arbeidsmarkedstiltak.

• 2. Omdisponere inntil 40 mill. kroner fra kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak post 71 Spesielle arbeidsmarkedstiltak til kap. 630 Aetat post 1 Driftsutgifter.

VII

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Arbeids- og sosialdepartementet i 2005 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

VIII

Fullmakt til å ettergi rente- og avdragsfrie lån

Stortinget samtykker i at Arbeids- og sosialdepartementet i 2005 kan ettergi rente- og avdragsfrie lån gitt til arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede der dette blir vurdert som nødvendig for å sikre den videre driften.

IX

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Arbeids- og sosialdepartementet i 2005 kan:

3.1 Hovedprioriteringar for rammeområde 6

3.1.1 Innleiing

Komiteen har ved Stortinget sitt vedtak 19. oktober 2004 fått tildelt kapittel under rammeområde 6 Kommunal- og regionaldepartementet og Arbeids- og sosialdepartementet, jf. Innst. S. nr. 4 (2004-2005). Ved Stortinget sitt vedtak 25. november 2004 er netto utgiftsramme for rammeområde 6 fastsett til kr 17 551 220 000, jf. Budsjett-innst. S. I (2004-2005).

Komiteen viser til at i samsvar med forretningsordenen § 19 femte ledd, jf. Innst. S. nr. 243 (1996-1997), skal berre dei forslaga som summerer seg til ramma for rammeområde 6, som er vedtatt ved handsaminga av Budsjett-innst. S. I (2004-2005), takast opp til votering ved handsaminga av denne innstillinga.

Komiteen viser til at det går fram av tabell 1 at forslaget frå Høgre og Kristeleg Folkeparti summerer seg til den nettosum som er vedteken for rammeområde 6 ved handsaminga av Budsjett-innst. S. I (2004-2005). Komiteen viser til at medlemene frå Fremskrittspartiet subsidiært sluttar seg til forslaget frå medlemene frå Høgre og Kristeleg Folkeparti, jf. kap. 1 framfor.

Komiteen viser til at forslaget frå Høgre og Kristeleg Folkeparti er ført opp under Tilråding frå komiteen under kapittel 9 i innstillinga.

Forslag til disponering av ramme 6. Tabellen viser det justerte budsjettforslaget frå Høgre og Kristeleg Folkeparti. Avvik frå forslag til beløp i St.prp. nr. 1 (2004-2005) i parentes. Berre kapittel med avvik frå Regjeringa sitt forslag er med.

3.1.2 Hovedprioriteringar frå Arbeidarpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til finansinnstillingen, Budsjett-innst. S. I (2004-2005) hvor Arbeiderpartiets økonomiske politikk er presentert. Arbeiderpartiets forslag i finansinnstillingen vedrørende rammeområde 6 framgår av tabell 2.

Disse medlemmer mener de viktigste oppgavene vi står overfor nå er å styrke verdiskapningen, få ledige i arbeid og inkludere flere i arbeidslivet og bedre velferdstilbudene, særlig innen helse, omsorg og utdanning.

Arbeidsledigheten har etablert seg på et høyt nivå. I følge arbeidskraftundersøkelsen er det nå 111 000 arbeidsledige, noe som er omtrent like mange som i fjor høst. Andelen av de ledige som er langtidsledige har gått opp fra 23 til 26 pst. det siste året.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett legger opp til en aktiv politikk for næringsutvikling og flere arbeidsplasser på til sammen 3,8 mrd. kroner. Arbeiderpartiet ønsker bl.a. å bevilge mer penger til Innovasjon Norge, styrke det regionale utviklingsarbeidet, utvide egenkapitalen og lånerammen i SIVA, utvide såkornfondene, støtte utbyggingen av bredbånd, utvikle fiskerinæringen og styrke petroleumsforskningen, samt etablere et selskap for infrastruktur for naturgass. Disse medlemmer viser også til at Arbeiderpartiet har foreslått å øke de frie inntektene i kommunesektoren med 3,5 mrd. kroner utover Regjeringens forslag, noe som i følge beregninger fra Statistisk sentralbyrå antas å øke sysselsettingen i kommuner og fylkeskommuner med mellom 7 000 og 8 000 personer. To tredjedeler av disse antas å komme fra ledighetskøen, men økningen gir også kommunene mulighet for å tilby flere deltidsansatte heltidsstillinger.

Disse medlemmer mener det er svært uheldig at Regjeringen i statsbudsjettet foreslår endringer i sykelønnsordningen, som er et brudd på avtalen om et inkluderende arbeidsliv. Dette forslaget kan bidra til ytterligere utstøting fra arbeidslivet. Disse medlemmer mener videre det er viktig å gi næringslivet forutsigbare rammevilkår, og at Regjeringens forslag ikke bidrar til dette.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen foreslår at det skal være i gjennomsnitt 11 000 ordinære tiltaksplasser i 2005, nesten 6 000 færre enn i 2004. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett foreslår 3 000 flere tiltaksplasser i 2005. Disse medlemmer mener at flere tiltaksplasser er nødvendig for å sørge for at flere arbeidsledige kan komme tilbake i arbeid. De som er arbeidsledige må få et differensiert tilbud om yrkespraksis, lønnstilskudd, vikarordninger og ordinære opplæringstiltak. Disse medlemmer viser videre til Arbeiderpartiets forslag i finansinnstillingen om å gjeninnføre ungdomsgarantien som skal sikre unge under 25 år tilbud om arbeid, utdanning eller tiltaksplass, samt forslaget om en tilsvarende tiltaksgaranti for de som har vært ledige i to år.

Disse medlemmer legger til grunn at hovedmålet i distrikts- og regionalpolitikken er å sikre hovedtrekkene i bosettingsmønsteret og skape likeverdige levekår i alle deler av landet. Disse medlemmer etterlyser en aktiv politikk fra Regjeringen som kan bidra til arbeidsplasser og utviklende næringsliv, et godt bomiljø og trygge velferdstjenester over hele landet. Norge har særskilte utfordringer knyttet til spredt bosetting, lange avstander, hardt klima og nedgang i folketallet i distriktene. Dette må også gjenspeiles i de distriktspolitiske virkemidlene. Disse medlemmer mener at gjeninnføring av gradert arbeidsgiveravgift er et viktig siktemål i denne forbindelse.

Disse medlemmer viser til at fylkeskommunen har fått en viktig rolle som regional utviklingsaktør. Fylkeskommunen må ta en ledende rolle for det samlede utviklingsarbeidet i regionen, og ikke avgrense sitt arbeid til å forvalte de distrikts- og regionalpolitiske virkemidlene. Bevilgningene til regional utvikling er redusert betydelig de senere år. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets forslag i finansinnstillingen om å øke bevilgningen til regional utvikling med 43 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

Disse medlemmer viser til at hovedmålet for Arbeiderpartiets boligpolitikk er at alle skal kunne disponere en god bolig i et godt bomiljø. I forbindelse med behandlingen av Boligmeldingen foreslo disse medlemmer en rekke tiltak for å nå dette målet, jf. Innst. S. nr. 229 (2004-2005). Disse medlemmer mener det er viktig å legge til rette for flere ungdomsboliger, og viser til Arbeiderpartiets forslag om 26 mill. kroner mer til bygging av studentboliger i finansinnstillingen. Disse medlemmer viser videre til Arbeiderpartiets forslag i finansinnstillingen om å øke utlånsrammen i Husbanken med 2,5 mrd. kroner, til 16 mrd. kroner. Disse medlemmer viser også til at Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett foreslår 2 mrd. kroner i låneramme til opprustning av skolebygg, samt en ny låneordning for kirkebygg med 500 mill. kroner i låneramme.

Disse medlemmer viser videre til at språkbeherskelse er nøkkelen til inkludering og deltakelse. All norskopplæring til asylsøkere ble avviklet fra og med 1. januar 2003. Dette har hatt svært negative konsekvenser for asylsøkere som har blitt gående uvirksomme. Integreringsarbeidet forsinkes og utgiftene til tolketjenester øker. Disse medlemmer vil gjeninnføre norskopplæring for asylsøkere, og går inn for en ordning hvor det gis norskopplæring til alle inntil det er fattet førstegangsvedtak i asylsaken, og deretter bare for personer som får positivt vedtak om asyl eller opphold på humanitært grunnlag. Disse medlemmer går derfor inn for å øke tilskuddet til norskopplæring for voksne innvandrere med 78 mill. kroner.

Disse medlemmer vil understreke at Arbeiderpartiet har som mål å utvikle et bedre, mer rettferdig og tryggere samfunn for den samiske befolkningen. Arbeiderpartiet vil føre en samepolitikk som skal tjene den samiske befolkningen slik at samisk språk, kultur og samfunnsliv skal ha en sikker framtid i Norge. Disse medlemmer mener at kulturlivet er en viktig kraft for å styrke identiteten, samtidig som det bidrar til levende lokalsamfunn. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett foreslår å øke støtten til samiske kulturformål med 10 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til sine merknader under de enkelte kapitler og poster.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i finansinnstillingen foreslo en netto utgiftsramme for rammeområde 6 som var 470,4 mill. kroner høyere enn forslaget fra Regjeringen, og 465,6 mill. kroner høyere enn forslaget fra regjeringspartiene, som er identisk med budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet. Under behandlingen i Stortinget fikk regjeringspartienes forslag flertall.

Disse medlemmer konstaterer at de vedtatte rammer for rammeområde 6 i vesentlig grad avviker fra det disse medlemmer mener er en nødvendig innsats for å styrke verdiskapingen og få flere i arbeid. På bakgrunn av dette vil disse medlemmer ikke fremme egne forslag til rammedisponering under rammeområde 6, men viser til de forslag som er fremmet av Arbeiderpartiet i finansinnstillingen.

3.1.3 Hovedprioriteringar frå Høgre og Kristeleg Folkeparti

Regional utvikling

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti vil understreke betydningen av en politikk som medvirker til å sikre bosettingen og verdiskapingen i hele landet. Disse medlemmer er derfor svært positiv til at Regjeringen varsler at den vil ha fokus på regioner med særlig behov for omstilling som følge av nedlegging av arbeidsplasser og fraflytting.

Disse medlemmer viser til at endringene i ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift påvirker rammevilkårene for mange virksomheter. Også i 2005 vil omleggingen av arbeidsgiveravgiften være en av hovedutfordringene i distriktspolitikken. Disse medlemmer vil understreke at det er av avgjørende betydning at Regjeringen etablerer gode og treffsikre alternativer gjennom transportstøtten og kompenserende næringsstøtte for de som blir berørt av omleggingen. Disse medlemmer støtter Regjeringen i at gode rammevilkår for næringslivet er den viktigste forutsetningen for å få fram lønnsomme og konkurransedyktige virksomheter som kan medvirke til økt verdiskaping. Disse medlemmer vil understreke at det er avgjørende at Regjeringen viderefører en stram økonomisk politikk som kan bidra til å holde kostnadsnivået, kronekursen og rentenivået nede. Samtidig viser disse medlemmer til at Regjeringen har innvilget skattelettelser for næringslivet som har bidradd til lavere kostnader og nyskapning.

Bolig

Disse medlemmer støtter Regjeringens hovedmål om at alle skal kunne bo trygt og godt, primært gjennom å medvirke til et velfungerende boligmarked. Disse medlemmer ser det som viktig at Regjeringen gir satsingen for å forebygge og hindre at mennesker blir bostedsløse, høy prioritet. Disse medlemmer støtter Regjeringens tiltak for å redusere byggekostnader og satsingen på å få flere universelt utformede og miljøvennlige bolighus og andre bygninger. Disse medlemmer viser til at Regjeringen i perioden 2002-2004 har styrket bostøtteordningen flere ganger med til sammen 352 mill. kroner. Disse medlemmer er positive til en videre satsing på bostøtten som et sentralt boligpolitisk virkemiddel for å hjelpe personer og familier slik at de kan beholde eller skaffe seg en tjenlig bolig. Disse medlemmer støtter Regjeringens forslag om å fjerne arealkravet på 40 kvm for barnefamilier, at dekningsgraden heves for kommunalt disponerte utleieboliger, og at nyankomne innvandrere som deltar i introduksjonsprogrammet skal omfattes av bostøtteordningen. Disse medlemmer viser også til at Regjeringens politikk har bidradd til lavere rente, noe som reduserer kostnadene ved bolighold og gjør boligetablering vesentlig lettere.

Disse medlemmer mener dette er svært positivt for barnefamilienes økonomiske situasjon. Eksempelvis har dette medført sparte rentekostnader på om lag 75 000 kroner årlig for en barnefamilie med 1,5 mill. kroner i boliglån.

Arbeid

Disse medlemmer viser til at deltakelse i arbeidslivet er den viktigste sikringen for sosial inkludering og mot fattigdom. Et inkluderende arbeidsliv som hindrer at personer utstøtes er viktig. Disse medlemmer støtter Regjeringens hovedmål om et arbeidsliv med plass til alle som kan arbeide, og målsettingen om en helhetlig politikk for arbeidsmarked, arbeidsliv og levekår, arbeidsrettede ytelser, sosiale stønader og pensjoner. Disse medlemmer mener forslaget om en ny ordning der uførepensjonen i en lengre periode kan nyttes som et tilskudd til arbeidsgivere som ansetter uførepensjonister, vil være et svært viktig tiltak for å få flere uførepensjonister tilbake til arbeidslivet.

Disse medlemmer er enig i at hovedstrategiene for å hjelpe arbeidssøkere som trenger bistand i arbeidssøkingsprosessen, skal være tilbud om aktiv individuell oppfølging fra Aetat. Arbeidsmarkedstiltak skal fortsatt være et viktig virkemiddel overfor særlig utsatte grupper som langtidsledige, langtidsmottakere av sosialhjelp, innvandrere og ungdom. På bakgrunn av Regjeringens rekordhøye ressurstilførsel i perioden 2002-2005, der Aetat er bevilget midler til drøye 700 nye årsverk, mener disse medlemmer at Aetat skal være rustet til disse oppgavene.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen innenfor rammen av tiltaksplasser for yrkeshemmede legger opp til en økning på 300 nye plasser til Varig Tilrettelagt Arbeid (VTA). Disse medlemmer viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet der antall VTA-plasser økes med 150 utover de 300 nye plassene Regjeringen har foreslått. Videre er disse medlemmer positive til at Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til Arbeidstilsynet med 20 mill. kroner for blant annet å styrke kampen mot mobbing i arbeidslivet.

Innvandring

Disse medlemmer viser til sine generelle merknader under 4.2.1.

3.1.4 Hovedprioriteringar frå Framstegspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til partiets alternative budsjettforslag som inneholder disse medlemmers primære bevilgningsforslag. Til grunn for forslagene ligger Fremskrittspartiets alternative økonomiske politikk. En politikk som gjennom aktiv statlig næringspolitikk øker den økonomiske veksten og bidrar til økt verdiskapning og sysselsetting. Disse medlemmer viser også til at Fremskrittspartiets modell for finansiering av kommunesektoren og grunnleggende velferdstjenester gir økt økonomisk spillerom i kommunene.

Disse medlemmer mener det ikke bare er et inntektsproblem som gir dagens kommuner et stramt økonomisk spillerom. Mange kommuner lider også under et utgiftsproblem. Dels er de ofre for statlige pålegg og reformer som har vært underfinansiert, og dels har mange vært for lite innovative og nytenkende. Av de kommuner som viser stor evne til reorganisering og derfor frigjør midler til velferdsproduksjon, mener stadig flere kommuner at grensen for hvor beskjeden staten kan være i sine overføringer, er nådd. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet ønsker at staten skal ta over det finansielle ansvaret for grunnleggende velferdstilbud som skole, eldre og pleie. Dette ville løftet ut store utgifter fra kommunene. Men innenfor dagens politiske konstellasjon, hvor dette foreløpig er en utenkt tanke for mange, erkjenner disse medlemmer at det er behov for en ytterligere styrking og samtidig skape forutsigbarhet i kommuneøkonomien.

Disse medlemmer ønsker å innføre en innvandringspolitikk i tråd med nyere europeiske trender. Norge er etablert som ett av de mest innvandringsliberale land innenfor Schengen-området. Dette er fakta som via profesjonelle menneskesmuglere spres så langt som til gatenivå i afrikanske byer. Disse medlemmer viser til at dette er oppfatninger som deles av faginstanser som til daglig arbeider med de praktiske og menneskelige konsekvensene av den norske innvandringspolitikken. Disse medlemmer mener at dagens politikk ikke kan sies å være positiv for verken asylsøkerne eller landet som helhet.

Disse medlemmer vil sørge for innstramminger i et naivt regleverk, men vil i all hovedsak overholde internasjonale konvensjoner og avtaler. Dette for å forhindre at de som allikevel ikke kommer til å få opphold i landet, kommer i det hele tatt. Disse medlemmer ønsker også å arbeide for at Norge tar del i det internasjonale samarbeidet som er lansert for å opprette beskyttelsessoner i flyktningers nærområder. Disse medlemmer vil også arbeide for at Norge deltar i utredningsarbeidet for å avklare mulighetene for felles europeisk asylsaksbehandling utenfor EUs grenser. Disse medlemmer viser til at slike endringer vil føre til at Norge ikke blir et så attraktivt land for grunnløse asylsøkere, samtidig som vi tar det menneskelige og internasjonale politiske ansvaret for å hjelpe mennesker på flukt. På denne bakgrunnen kutter disse medlemmer i bevilgningene på utlendingsfeltet.

Disse medlemmer er prinsipielt imot at samene skal ha sitt eget folkevalgte organ, og mener derfor at Sametinget bør nedlegges. Disse medlemmer er klar over at dette ikke lar seg gjøre på ett år, derfor er foreslåtte reduksjoner et ledd i en nedtrapping.

Disse medlemmer er av den grunnleggende oppfatning at alle innbyggere i Norge uansett etnisk, kulturell eller religiøs tilhørighet skal behandles likeverdig med hensyn til rettigheter og plikter i det norske samfunn. Praktisering av prinsippet om full likeverdighet i samfunnet kan vanskelig forenes med at utvalgte grupper i det norske samfunn ytes særbehandling fra den norske stat.

Disse medlemmer understreker viktigheten av å foreta seg noe mot den økende arbeidsledigheten. Høy og økende arbeidsledighet er utvilsomt det som preger Norge som samfunn som hardest om dagen. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiets alternative økonomiske politikk som fører til høyere økonomisk vekst, og derigjennom høyere sysselsetting. Disse medlemmer mener det må være viktigere å tilby de arbeidsledige arbeid i stedet for tiltak, og velger å prioritere midlene deretter.

Disse medlemmer mener det må ytes en særlig omsorg for yrkeshemmede. Dette må være Aetats hovedoppgave. Disse medlemmer mener det ikke er noen sterk begrunnelse for at Aetat skal formidle søkemuligheter til arbeid for arbeidsfriske mennesker. Disse medlemmer mener det er en oppgave som private arbeidsformidlere i stor grad kan ta seg av.

3.1.5 Hovedprioriteringar frå Sosialistisk Venstreparti

Innvandring og integrering

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil gjeninnføre norskopplæring for asylsøkere i mottakene fra 1. januar 2005 og har i sitt alternative budsjett foreslått en bevilgning på 145 mill. kroner til dette formålet.

Disse medlemmer går imot innstramming i hvem som skal få integreringsprogram. Dette rammer enkeltpersoner og vil trolig føre til at færre kommuner vil ta imot enslige fordi kommunen vil miste integreringstilskuddet. Disse medlemmer foreslo derfor i sitt alternative budsjett en økt bevilgning med 45 mill. kroner. Disse medlemmer vil vise til at dette er behandlet utenom budsjettet i Ot.prp. nr. 2 (2004-2005).

Disse medlemmer vil prioritere satsning på tolketjenester og foreslo økt bevilgning på 3 mill. kroner.

Disse medlemmer vil øke tallet på overføringsflyktninger til 1 500 og foreslo en økt bevilgning med 56,75 mill. kroner.

Disse medlemmer foreslo at ved klagebehandling bør flere gis mulighet til personlig fremmøte i full nemnd og økte bevilgning med 10 mill. kroner.

Disse medlemmer styrker støtten til organisasjoner som arbeider med innvandring, integrering og inkludering med 5 mill. kroner.

Regional utvikling

Disse medlemmer vil påpeke at en sterk distriktspolitikk er god næringspolitikk. Regjeringen har bygget ned de distriktspolitiske virkemidlene over flere år. Særlig dramatisk er det at den differensierte arbeidsgiveravgifta blir borte.

Disse medlemmer vil styrke distrikts- og næringspolitikken ved å bruke handlingsrommet som er innenfor EØS-avtalen i regional og distriktspolitikken og å øke de lokale, regionale og nasjonale distriktspolitiske virkemidlene.

Disse medlemmer mener distriktspolitiske hensyn legges til grunn for alle politiske beslutninger.

Disse medlemmer mener det må utvikles en samarbeids- og synergistrategi til erstatning for Regjeringens konkurransestrategi som fører til sentralisering og dårlig helhetsresultat.

Disse medlemmer foreslo i Budsjett-innst. S. I (2004-2005) å styrke regional- og distriktspolitikken med 240 mill. kroner.

Sametinget

Disse medlemmer viser til at Sametinget må settes i økonomisk stand til å delta i de regionale partnerskapene Sametinget har inngått med Finnmark og Troms fylkeskommuner og er i ferd med å inngå med Hedmark, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag og Nordland fylkeskommuner og ønsker å styrke bevilgningen med 5 mill. kroner.

Nasjonale minoriteter

Disse medlemmer mener det må utarbeides tiltak som sikrer at barn og unge i minoriteten Rom får reell og likestilt mulighet til grunn- og videregående opplæring og sine øvrige rettigheter ivaretatt.

Sosial boligbygging

Disse medlemmer vil legge til rette for økning i utbygging av billige utleieboliger. Disse medlemmer vil peke på at høye boutgifter er en avgjørende årsak til privatøkonomiske problemer. Disse medlemmer krever en storstilt satsing på bygging av utleieboliger for flyktninger, bostedsløse, økonomisk- og andre vanskeligstilte og foreslo i Budsjett-innst S. I (2004-2005) å bruke 370 mill. kroner ekstra på årets statsbudsjett for å få bygget opp mot 3 000 ekstra utleie­boliger for ungdom, flyktninger og vanskeligstilte hvorav 50 av disse millioner skal reserveres utvikling av botilbud til disse.

Disse medlemmer vil gi flere bostøtte ved å heve grensen for hva en barnefamilie kan tjene før de mister bostøtte opp mot 30 000 kroner og foreslo i sitt alternative budsjett 100 mill. kroner til dette. Dette er ett av de mest målrettede tiltakene for å bekjempe fattigdom blant barnefamilier. I tillegg vil disse medlemmer bruke av omdisponerte bostøttemidler.

Disse medlemmer vil gå imot Regjeringens omdisponering av tilskuddsmidler over til bostøtten og vil dermed redusere bostøtten i kommunale boliger fra 80 til 70 pst. og overføre 27 mill. kroner til tilskudd til utleieboligbygging. I tillegg vil disse medlemmer bruke 40 mill. kroner til å inkludere barnefamilier i ordningen med dekning av lys og varme. I tillegg vil disse medlemmer at begge foreldre som har delt omsorg skal kvalifisere til å søke om bostøtte og foreslår 20 mill. kroner til dette formålet.

Disse medlemmer foreslår økt satsing på Indre Oslo øst med 10 mill. kroner.

Disse medlemmer mener det er viktig å satse på byfornyelse og boligkvalitet og bevilget 50 mill. kroner til dette formålet. Spesielt viktig er det å gi støtte til boliger med livsløpsstandard, energisparende tiltak, og tiltak mot radon.

Disse medlemmer vil satse på oppussing av skolebygninger og vil bruke 46,5 mill. kroner i rentestøtte til 3 mrd. kroner i lån til skoleoppussing.

Disse medlemmer vil og opprette husleietvistutvalg i flere byer med høye husleier og bruker 7 mill. kroner på det.

Aetat arbeidsmarkedstiltak og arbeidsliv

Disse medlemmer viser til den alvorlige situasjonen i Norge, der altfor mange mennesker er uten arbeid og utsiktene de neste årene er at arbeidsledigheten skal forbli høy. Arbeidsmarkedstiltak og utdanning bidrar til at sannsynligheten for å komme i jobb og beholde den øker betraktelig. Tiltakene må være av slik varighet og kvalitet at det er realistisk å kunne få og beholde en varig jobb.

Disse medlemmer vil øke tiltaksnivået med 6 000 fordelt på 3 000 på vanlige tiltak og 3 000 på tiltak for yrkeshemmede. Dette skal være både tiltak eller utdanning og varig skjermede arbeidsplasser.

Disse medlemmer foreslo økte bevilgninger til dette med til sammen 510 mill. kroner og 55 mill. kroner for å gi rom til nok bemanning til de nye tiltaksplassene. Disse medlemmer viser til at forlikets ramme avviker vesentlig fra disse medlemmers forslag og vil derfor ikke fremme forslag innenfor rammen.

For å følge opp kampen mot sosial dumping og understøttelse av allmenngjorte tariffavtaler, foreslo disse medlemmer å øke bevilgningen med 10 mill. kroner til Petroleumstilsynet og 5 mill. kroner til Arbeidstilsynet.

3.1.6 Hovedprioriteringar frå Senterpartiet

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til Senterpartiet sitt alternative statsbudsjett for 2005 der ein aktiv næringspolitikk, lokal velferd og kultur og frivillig arbeid er hovudsatsingsområde. Denne medlemen meiner desse områda understrekar Senterpartiet si målsetjing: Gode og nyskapande lokalsamfunn i heile Noreg.

Denne medlemen viser til at ein slik strategi og inneber ein langt meir aktiv distriktspolitikk, der ein ser verdiskaping, velferdsoppbygging og samferdsel i samanheng. I ein situasjon der arbeidsløysa er høg og næringslivet slit, er det viktigare enn nokon gong å satse målretta på utvikling i heile landet. Senterpartiet ynskjer å leggje til rette for aktiv desentralisering av kunnskap, busetjing og kapital. Gjennom å etablere rammevilkår som gir folk reelle val når det gjeld bu- og arbeidsstad, meiner Senterpartiet det er mogleg å sikre busetjing og utvikling i heile landet.

Denne medlemen vil peike på at Regjeringa har bygd ned dei næringspolitiske og distriktspolitiske verkemidla på ein lite framtidsretta måte. Dette gjer at landet no står dårlegare rusta til å kome ut or lågkonjunkturen vi er i. Erfaring viser at dei næringsretta distriktspolitiske verkemidla har lagt grunnlaget for tusenvis av arbeidsplassar og verksemder.

Denne medlemen viser vidare til at det i 2004 er lagt fram fleire utgreiingar som konkluderer med at distriktspolitikken historisk har verka, og at handlingsrommet er større enn det ein i dag nyttar. Eit breitt politisk fleirtal i Distriktskommisjonen meiner dessutan at det er mogleg med ein langt meir offensiv distrikts- og regionalpolitikk.

Denne medlemen viser til at kommisjonen sitt fleirtal ynskjer ei politikkomlegging i tråd med den distriktspolitiske linja som Senterpartiet har arbeidd for. Dette inneber i praksis "vern gjennom fornuftig bruk", auka vegsatsing, offentleg ansvar for utbygging av breiband og auka investeringstilskot til bedriftene i distrikta.

Denne medlemen viser og til at Handlingsromutvalet si innstilling dokumenterer at Noreg har eit stort handlingsrom i distriktspolitikken, sjølv med EØS-avtalen. Det er opp til norske politikarar å ta heile Noreg i bruk, gjennom ei aktiv tilrettelegging for å utløyse det verdiskapingspotensialet som finst rundt om i landet. Denne medlemen meiner Distriktskommisjonen si innstilling må vere starten på ein monaleg snuoperasjon i distriktssatsinga her til lands.

Denne medlemen viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett aukar løyvingane til regional utvikling med totalt 325 mill. kroner utover Regjeringa sitt opplegg. Dette er eit element i Senterpartiet si totale næringssatsing på i alt 4,4 mrd. kroner. Denne medlemen viser til merknader og forslag frå Senterpartiet i finansinnstillinga og i Budsjett-innst. S. nr. 8 (2004-2005). Denne medlemen viser vidare til forslagom å gjeninnføre ordninga med statleg tilskot til kommunale næringsfond. Det trengst friske og aktive midlar til næringsutvikling på lågast mogleg nivå. Det er naudsynt å målrette mot dei aktuelle behov raskt og ubyråkratisk. Denne medlemen viser til at ordninga med kommunale næringsfond i 2000 medverka til å utløyse 970 nye verksemder og totalt 1 810 nye arbeidsplassar gjennom ulike prosjekt med oppstartingsmidlar frå slike næringsfond.

Bustadpolitikk

Denne medlemen meiner det er naudsynt å føre ein meir aktiv bustadspolitikk enn det Regjeringa legg opp til. Denne medlemen vil peike på at Senterpartiet i sitt alternative budsjett gjorde framlegg om å løyve 225 mill. kroner til bustadpolitiske tiltak. Det er eit stort behov for auka tilskotsmidlar slik at det kan byggjast fleire utleigebustader. Denne medlemen vil og peike på behovet for å auke tilskota til bustadkvalitet. Denne ordninga er viktig for å stimulere miljø- og kvalitetsmål i bustadpolitikken. Den er òg viktig fordi ein med relativt små midlar kan medverke til at eldre og rørslehemma som ynskjer det, kan bu i heimane sine lengst mogleg.

Arbeidsmarknadspolitikk

Denne medlemen visar til forslag frå Senterpartiet om å auke aktiviteten i norsk økonomi og dermed få fleire hender i arbeid. Denne medlemen viser til at SSB har rekna ut at Senterpartiet sitt alternative budsjett vil gi om lag 10 100 fleire arbeidsplassar. Denne medlemen vil likevel peike på at det er naudsynt å auke talet på tiltaksplassar . Dette gjeld både ordinære plassar og tiltaksplassar med tilrettelegging. Denne medlemen viser til at Senterpartiet set av 190 mill. kroner til tiltaksplassar, noko som inneber 1 300 ordinære tiltaksplassar og 640 VTA-plassar.

Integrerings og innvandringspolitikk

Denne medlemen meiner ei auka satsing på norskopplæring er ei auka satsing på integrering. Denne medlemen viser til at Senterpartiet vil gjeninnføre norskopplæring i asylmottak og at fleire skal ha høve til å delta i integreringsprogram. Denne medlemen vil også styrke løyvingane til frivillige lag og organisasjonar som driv integrerings- og inkluderingsarbeid.

Sametinget

Denne medlemen viser til at Senterpartiets alternative budsjett legg opp til å styrke Sametinget sitt arbeid med 10 mill. kroner.

Kontroll og tilsyn

Denne medlemen viser til at Senterpartiets alternative budsjett legg opp til å styrke Arbeidstilsynet med 10 mill. kroner. Dette er særlig viktig etter at pågangen av arbeidskraft frå dei nye EU-landa har auka. Arbeidet mot sosial dumping og ryddige forhold i arbeidslivet må få høgare fokus framover.

Denne medlemen viser til at tariffnemnda har vedteke allmenngjering av tariffavtalane på sju landanlegg og at det er Petroleumstilsynet som her får ei styrka kontroll- og tilsynsrolle. Denne medlemen ynskjer å tilføre 5 mill. kroner til styrking av Petroleumstilsynet sine oppgåver.

Tabell 2 Oversikt over dei alternative budsjetta til fraksjonane.

I tabellen er det gjeve ei oversikt over dei alternative budsjetta til hhv. Arbeidarpartiet, Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet under rammeområde 6 slik det går fram av Budsjett-innst. S. I (2004-2005). Tabellen viser også det justerte budsjettforslaget frå Høgre og Kristeleg Folkeparti. Avvik frå Regjeringa sitt forslag i St.prp. nr. 1 (2004-2005) i parentes.