Til Stortinget

1. Innledning

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Olav Akselsen, Bendiks H. Arnesen, Grethe Fossli og Aud Gaundal, fra Høyre, Ivar Kristiansen, Michael Momyr og Erlend Nornes, fra Fremskrittspartiet, Øystein Hedstrøm og Lodve Solholm, fra Sosialistisk Venstreparti, Åsa Elvik og Inge Ryan, fra Kristelig Folkeparti, Rigmor Andersen Eide og Olaf Gjedrem og fra Senterpartiet, Odd Roger Enoksen, viser til at St.meld. nr. 1 (2003-2004) Nasjonalbudsjettet for 2004, og St.prp. nr. 1 (2003-2004) Statsbudsjettet medregnet folketrygden, ble lagt frem av regjeringen Bondevik II den 8. oktober 2003. Komiteen viser videre til at regjeringen Bondevik II den 7. november 2003 la frem 11 tilleggsproposisjoner. Kapitler og romertallsvedtak i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (2003-2004), St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2003-2004), St.prp. nr. 1 Tillegg nr.9. (2003-2004) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 10 (2003-2004) ble fordelt til næringskomiteen i henhold til Innst. S. nr. 2 (2003-2004) og referat i stortingsmøtene 7. november 2003 og 11. november 2003.

Komiteen viser videre til at Stortinget den 19. juni 1997, ved behandlingen av Innst. S. nr. 243 (1996-1997), vedtok at bevilgningsreglementet og forretningsordenen for Stortinget skulle endres i forbindelse med den nye budsjettreformen.

Komiteen fremmer i denne innstillingen forslag om bevilgninger på statsbudsjettet for 2004 under de rammer og kapitler som er fordelt til komiteen.

Følgende rammeområder er behandlet av nærings­komiteen:

• – Rammeområde 9: Kapitlene som er tildelt næringskomiteen under Nærings- og handelsdepartementet.

• – Rammeområde 10: Kapitlene som er tildelt næringskomiteen under Fiskeridepartementet.

• – Rammeområde 11: Kapitlene som er tildelt næringskomiteen under Landbruksdepartementet.

Komiteen viser til at rammeforslagene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ble vedtatt i Stortinget 26. november 2003. Det vises for øvrig til de ulike avsnitt i innstillingen som omhandler de rammeområder næringskomiteen har ansvar for.

2. Generelle merknader

Næringsvirksomhet

Komiteen peiker på at eit næringsliv som legg til rette for verdiskaping og vekst er avgjerande for utviklinga av vårt velferdssamfunn. Næringspolitikken blir såleis viktig for å trygga og fornya velferdssamfunnet i tillegg til å sikra sysselsetting og arbeid til alle.

Komiteen viser til at delar av norsk næringsliv framleis slit, i tillegg til at tal frå SSB fortel om ein kraftig avskaling innan deler av norsk industri det siste året. Endringane i næringsstrukturen går fort, og mange av dei tradisjonelle verksemdene kan få problem i tida framover. Komiteen meinar denne utviklinga gir ekstra utfordringar for utforminga av rammevilkåra for næringspolitikk i Noreg, og vil understreke behovet for langsiktige og stabile rammevilkår, i tillegg til behovet for ein aktiv og målretta næringspolitikk.

Komiteen vil leggja til rette for at det kan førast ein aktiv politikk for nyskaping og nyetableringar. Dette krev stor FoU-innsats og eit breitt spekter av virkemiddel, som er tilpassa og kan nyttast på ulike stadium i ein innovasjon- og nyskapingsprosess.

Komiteen meiner ein for ekspansiv budsjettpolitikk kan medverke til å svekkja konkurransekrafta til norsk næringsliv, difor er det avgjerande med eit stramt budsjett for å sikra norsk næringsliv og for å unngå tap av konkurransekraft og marknadsdelar.

Komiteen viser til at Noreg er ein stor maritim nasjon og har eit av verdens beste maritime miljø, noko som mellom anna den næringsklynga som har utvikla seg og den høgt kompetente verfts- og leverandørindustrien me har, synar. Komiteen peikar på at næringa no opplev stagnasjon og auka konkurranse, og det er difor ei stor utfordring å bevara den maritime kompetansen. Komiteen understrekar såleis behovet av å oppretthalde og vidareutvikla stabile konkurransevilkår for næringa, gjennom å sikrå gode rammevilkår for reiarlaga og for norske sjøfolk.

Landbruksnæringa

Komiteen meiner det er viktig at matvaretryggleik vert prioritert, og at ein innan landbrukspolitikken har stort fokus på trygg mat av god kvalitet. Dette krev eit forbrukarretta landbruk som legg til rette for auka mangfald og nyskaping. Dette er òg viktig for å trygga grunnlaget for det norske landbruket i åra framover. Komiteen støtter såleis opprettinga av Mattilsynet, og målet om eit økologisk landbruk.

Det er etter komiteen sitt syn viktig å nytta verkemiddel som legg til rette for at jordbruket gis høve til sysselsetting og inntekt. Dette er viktig for landbruket sitt bidrag til busetting og sysselsetting i distrikta. Samstundes er det viktig med tiltak som bidreg til omstillingar i heile matvarekjeda og forenkling av virkemiddelbruken.

Komiteen syner til at internasjonale avtaleverk, mellom anna WTO og EØS, påverkar rammevilkåra for den nasjonale mat- og landbrukspolitikken. Komiteen vil understreka kor viktig det er at Regjeringa aktivt påverkar desse prosessane, slik at ein vert sikra eit handlingsrom for å føra ein aktiv norsk landbrukspolitikk også i framtida.

Fiskeri- og havbruksnæringa

Komiteen er uroa over situasjonen i delar av primærnæringane og vil leggja til rette for ein politikk for nyskaping, vekst og bedra konkurransekraft for dei marine næringane. Noreg har eit fortrinn innan fiskeri og havbruk, og komiteen meiner potensialet for verdiskaping i marin sektor er stort. Komiteen meiner marin sektor er ein av dei sektorane ein bør byggja opp under i framtida, mellom anna for å sikra busetting og verdiskaping i hele landet.

Komiteen peikar på at fiskeripolitikken må baserast på ei berekraftig forvalting, der omsyn til bestanden og til næringsutøvarane vert ivareteke.

For å unngå store ulykker langs kysten er det viktig med auka fokus og auka innsats innan den maritime trafikkontrollen.

3. Nærings- og handelsdepartementet (rammeområde 9)

3.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster i rammeområde 9

90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet

3.2 Forslag til romertallsvedtak i tilknytning til rammeområde 9 - Nærings- og handelsdepartementet

Forslag til romertallsvedtak fra St.prp. nr. 1 (2003-2004) med endringer fra St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2003-2004)

II

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2004 kan:

III

Utbetaling under forsikringsordninger (trekkfullmakter)

Stortinget samtykker i at Nærings- og handels­departe­mentet i 2004 kan foreta utbetalinger til Statens vare­krigsforsikring uten bevilgning i den utstrekning behovet for utbetalinger under forsikringsordningen overstiger innestående likvide midler tilknyttet ord­ningen. Det etableres en trekkfullmaktskonto for Sta­tens varekrigsforsikring. Rammen for trekk på trekk­fullmaktskontoen for Statens varekrigsforsikring skal ikke overstige 1 000 mill. kroner. Utbetalinger på trekkfullmakten posteres under kap. 940 Statens vare­krigsforsikring, post 90 Utbetaling iflg. trekkfull­makt, Statens varekrigsforsikring.

IV

Tap på garantier

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2004 uten bevilgning kan utgiftsføre fastslåtte tap på garantier for lån til miljøverntiltak til NOAH AS under kap. 945 NOAH AS post 70 Dekning av garantiansvar for miljøvernlån.

V

Fullmakt til overskridelse

Stortinget samtykker i at Kongen i 2004 kan overskride bevilgningen under kap. 950 Forvaltning av statlig eierskap, post 21 Spesielle driftsutgifter, til dekning av meglerhonorarer og utgifter til faglig bistand ved salg av statlige aksjeposter samt andre endringer som kan få betydning for eierstrukturen i selskapene.

VI

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2004 kan:

• 1. gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

• 2. gi Eksportfinans ASA tilsagn om statlig dekning av framtidig underskudd på avregningskontoen for ek­sisterende eksportkredittordning, den såkalte 108-ordningen. Fullmakten gjelder for samlede framti­dige underskudd som oppstår som følge av tilsagn om lån fram til 31. desember 2004. Fullmakten har som forutsetning at:

• • a) Eksportfinans ASA fram til 31. desember 2004 kan gi tilsagn om lån ved eksport av ka­pitalvarer og skip til de gunstigste rentevilkår og kredittider som OECD (Consensus-regle­ne) tillater.

  • b) de enkelte innlån til Eksportfinans ASA under ordningen må godkjennes av Nærings- og han­delsdepartementet. Nærings- og handelsdepar­tementet kan for øvrig utarbeide nærmere retningslinjer for ordningen.

VII

Fullmakt til å inngå forpliktelser utover gitt bevilgning

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2004 kan inngå forpliktelser for inntil 7,5 mill. kroner til utredninger o.l. utover gitt bevilgning under kap. 900 Nærings- og handelsdepartementet post 21 Spesielle driftsutgifter.

VIII

Garantifullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2004 kan gi nytt innovasjons- og internasjonaliseringsselskap fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier for inntil 165 mill. kroner for lån til realinvesteringer og driftskapital, hvorav 125 mill. kroner er øremerket til fiskerinæringen, men slik at total ramme for nytt og gammelt ansvar ikke overstiger 300 mill. kroner.

IX

Dekning av forsikringstilfelle

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2004 kan:

• 1. gi tilsagn til Institutt for energiteknikk og Statsbygg om dekning av forsikringsansvar for inntil 60 000 000 spesielle trekkrettigheter (SDR) over­for tredjeperson for instituttets og Statsbyggs ansvar etter lov av 12. mai 1972 nr. 28 om atom­energivirksomhet, kapittel III.

• 2. inngå avtaler om forsikringsansvar under beredskapsordningen for varekrigsforsikring innenfor en totalramme for nytt og gammelt ansvar på 1 000 mill. kroner.

X

Utlånsfullmakt

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2004 kan gi nytt innovasjons- og internasjonaliseringsselskap fullmakt til å gi tilsagn om nye landsdekkende risikolån på inntil 100 mill. kroner.

3.3 Rammevedtak rammeområde 9

Ved Stortingets vedtak 26. november 2003 er netto utgiftsramme for rammeområde 9 fastsatt til kr 2 235 750 000. Dette er en økning på kr 370 000 000 i forhold til framlegget fra Regjeringen i St.prp. nr. 1 (2003-2004) med St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (2003-2004) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2003-2004).

3.4 Hovedprioriteringer og primærstandpunkter for de ulike fraksjoner

3.4.1 Høyre og Kristelig Folkeparti

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti mener at Samarbeidsregjeringens budsjettforslag for 2004 er et budsjett for arbeidsplasser, velferd og fornyelse. Disse medlemmer mener forslaget viderefører satsingen på bedre generelle rammebetingelser for næringslivet. Dette er kombinert med en satsing som styrker næringslivets innovasjonsevne. Regjeringen viderefører en økonomisk politikk som har bidratt til lavere rente, svekket kronekurs og moderat lønnsvekst. Dette er grunnleggende for å styrke verdiskapingen i konkurranseutsatt sektor. Dermed bidrar Regjeringens politikk til å trygge eksisterende arbeidsplasser i tillegg til at det dannes grunnlag for nye arbeidsplasser.

Disse medlemmerviser til at Regjeringen oppnår målet om at veksten i statens utgifter ikke skal være større enn den forventede veksten for fastlands-BNP. Næringspolitikken består av mange elementer som må ses i sammenheng. Disse medlemmer viser til Regjeringens satsing på bedre rammebetingelser i form av et mer konkurransedyktig skatte- og avgiftsnivå, økt støtte til forskning, satsing på innovasjon og arbeidet for forenkling og samordning for å lette bedriftenes hverdag.

Disse medlemmer vil understreke Regjeringens satsing på fornyelse og viser til Regjeringens prioritering av en aktiv og målrettet innovasjonspolitikk som blant annet inkluderer entreprenørskap og infrastruktur. I forslaget er det avsatt 10 mill. kroner for å følge opp Regjeringens innovasjonsplan i 2004.

Disse medlemmer viser til samordningen av de næringsrettede virkemidlene i et nytt innovasjons- og internasjonaliseringsselskap fra 2004. Dette selskapet vil etter Regjeringens forslag blant annet få ansvaret for et nytt landsdekkende såkornfond som skal tilføre kunnskapsbedrifter med stort vekstpotensial kompetanse og egenkapital (100 mill. kroner i tapsfond og 400 mill. kroner i kapitalmidler). Dette fondet kommer i tillegg til de fire regionale såkornfondene som ble vedtatt opprettet i forbindelse med revidert budsjett for 2003.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen fortsetter satsingen på forskning og utvikling ved å øke de samlede forskningsbevilgningene med 1,1 mrd. kroner. For å bidra til å gjøre norske bedrifter bedre rustet for konkurranse i et stadig mer kunnskapsbasert næringsliv, vil Regjeringen videreføre satsingen på ordningen med skattefradrag for bedriftenes utgifter til forskning og utvikling (SkatteFunn). Ordningen anslås å innebære en skattelette for bedriftene på 1,5 mrd. kroner i 2004.

Disse medlemmer viser til Regjeringens arbeid for å redusere skjemamengden og forenkle regelverk for bedriftene. Arbeidet med felles elektronisk innrapportering fra næringslivet (AltInn-prosjektet) er en prioritert del av forenklings- og samordningsarbeidet. Det foreslås i alt 56,8 mill. kroner til AltInn i budsjettforslaget for 2004. Om lag 60 pst. av den samlede skjemabelastningen for bedriftene omfattes av AltInn-prosjektet. Prosjektet vil gi effektiviseringsgevinster for næringslivet og forvaltningen.

Disse medlemmer viser til Regjeringens satsing på elektronisk infrastruktur og forslaget i St.meld. nr. 49 (2002-2003) Breiband for kunnskap og vekst,om behovet for å styrke bredbåndsutviklingen i distriktene gjennom HØYKOM-ordningen.

Disse medlemmer viser videre til budsjettavtalen med Arbeiderpartiet der en har økt antall tiltaksplasser med 6 000 for 1. halvår 2004 og vil komme tilbake til en ny vurdering av tiltaksnivået for 2. halvår 2004 i Revidert nasjonalbudsjett for 2004.

Disse medlemmermener Regjeringens forslag til budsjett er et budsjett som fremmer nyskaping og vekst. Dette er grunnleggende for å skape nye arbeidsplasser og sikre fremtidig velferd.

3.4.2 Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er bekymret for den stigende arbeidsledigheten og vil sikre arbeid til alle gjennom en aktiv og målrettet næringspolitikk. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett derfor har foreslått en tiltakspakke på 2,1 mrd. kroner til næringsliv og arbeidsmarked. Arbeiderpartiets budsjettopplegg legger opp til en aktiv og målrettet næringspolitikk for nyskapning og satsing på næringer der vi har gode forutsetninger for å skape nye arbeidsplasser.

Disse medlemmer mener det er behov for en langt mer aktiv næringspolitikk enn det Regjeringen legger opp til, med virkemidler som stimulerer til omstilling og nyskaping, og viser i den forbindelse til Dokument nr. 8:101 (2002-2003) fra stortingsrepresentantene Jens Stoltenberg, Hill-Marta Solberg, Ranveig Frøiland, Tore Nordtun og Torstein Rudihagen om tiltak mot den økende arbeidsledigheten og mot nedbygging av konkurranseutsatt næringsliv og Innst. S. nr. 266 (2002-2003).

Disse medlemmer viser til forslag i Arbeiderpartiets alternative budsjett med forslag for en aktiv næringspolitikk.

Disse medlemmer mener det er riktig og nødvendig å satse langsiktig og systematisk innenfor næringer der vi har gode forutsetninger for å lykkes, fordi Norge har god tilgang på naturressurser eller har utviklet spesiell kompetanse. De fleste av disse næringene er konkurranseutsatte, og det er viktig å ha en del konkurranseutsatt virksomhet for å bevare balansen i utenriksøkonomien på lang sikt.

Disse medlemmer vil foreslå å bevilge penger til opprustning av skipsflåten gjennom en videreføring av NOX-reduksjonsprogrammet. Det er et stort behov for å oppgradere og redusere utslippene fra skipsflåten, blant annet ferger, fraktebåter og fiskefartøy, disse medlemmer vil derfor bevilge 10 mill. kroner til å videreføre dette programmet.

For å opprettholde norsk maritim næring mener disse medlemmerat det er nødvendig med stabile ordninger som sikrer norske sjøfolk konkurransedyktige rammevilkår tilsvarende det sjøfolk i våre naboland har. Disse medlemmer viser til at Stortinget våren 2003, etter forslag fra Arbeiderpartiet, vedtok en utvidelse av nettolønn til alle sjøfolk på offshorefartøy i NOR. Disse medlemmer går derfor i sitt alternative budsjett imot Regjeringens fremlegg til statsbudsjett for 2004, og foreslår å bevilge 270 mill. kroner mer enn Regjeringen til nettolønnsordningen i off­shoreflåten i NOR. Disse medlemmer mener at en videre utvidelse av nettolønnsordningen til nye fartøysgrupper er viktig, og dette vil bli et sentralt tema når Stortinget skal behandle den varslede meldingen om skipsfart våren 2004.

Disse medlemmervil fremheve norsk industris viktige posisjon for å skape verdier og bidra til sysselsettingen over hele landet. Nye tall fra SSB viser at det sist år forsvant nærmere 20 000 industriarbeidsplasser i Norge og dette bekrefter behovet for en helhetlig industripolitikk. Disse medlemmer viser til NOU 2003:13, Holden II, og mener det som oppfølgingen av dette er nødvendig at Regjeringen legger frem en samlet oversikt over hva Regjeringen mener må til for å sikre norsk eksportindustri gode og robuste rammevilkår for fortsatt utvikling i Norge.

3.4.3 Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til en bred politisk enighet om at for å nå målene om arbeid for alle, videreutvikling av det norske velferdssamfunnet, rettferdig fordeling og en bærekraftig utvikling, kreves et sterkt og konkurransedyktig næringsliv. Disse medlemmer viser til at det i St.prp. nr. 51 (2002-2003) Virkemiddelproposisjonen - ble slått fast at Norge skal ligge i tet på viktige områder innenfor kunnskap, teknologi og verdiskapning.

Disse medlemmer vil hevde at skal utviklingen snus i positiv retning, kreves en ny næringspolitikk i videste forstand. En slik politikk må omfatte alle rammevilkår som påvirker næringslivets konkurranseevne, slik som den økonomiske politikken, forskningspolitikken, utdanningspolitikken, energipolitikken, eierskapspolitikken og skattepolitikken i tillegg til den tradisjonelle næringspolitikken.

Disse medlemmer viser til at ett av hovedfundamentene i Fremskrittspartiets politikk er at alle bransjer i utgangspunktet skal drive næringsvirksomhet basert på prinsippet om fri konkurranse fordi dette også gir gode samfunnsmessige løsninger. Disse medlemmer vil hevde at en betydelig reduksjon av skatte- og avgiftstrykket, effektivisering av offentlig tjenesteproduksjon, konkurranseutsetting av fellesskapets oppgaver, reduksjon i offentlige utgifter og systematisk deregulering og avbyråkratisering som ledd i å finansiere skatte- og avgiftslettelsene, vil være positive signaler som næringslivet trenger for å skape optimisme og utløse investeringslyst. Med en slik politikk vil flere virksomheter utvikle en robusthet som bedrer fremtidsmulighetene og bidrar til verdiskapningen i samfunnet.

Disse medlemmer viser til Budsjett-innst. S. nr. 1 (2003-2004) for en gjennomgang av Fremskrittspartiets forslag om skatte- og avgiftslettelser som samlet sett gir et langt lavere belastningsnivå enn andre partiers budsjettalternativer. Disse medlemmer mener disse gunstige betingelsene er helt nødvendig for å gjenvinne tilliten til langsiktig lønnsomhet for investeringer. Disse medlemmer legger til grunn at en tilstrekkelig reduksjon av skatter og avgifter og offentlige inngrep vil ha en positiv dynamisk effekt for norsk økonomi.

Disse medlemmer viser til Regjeringens ambisjoner for innovasjonspolitikken om at "Norge skal være et av verdens mest nyskapende land" og "På viktige områder skal Norge ligge i tet internasjonalt når det gjelder kunnskap, teknologi og verdiskapning". Disse medlemmer mener det er nødvendig å endre et av næringspolitikkens hovedprinsipper fra nærings­nøytralitet til målrettet satsing hvis ambisjonen helt eller delvis skal kunne innfris. I en tid med en rivende teknologisk utvikling, enorme endringer i markedene og en skjerpet global konkurranse er en slik omlegging nødvendig og det må bl.a. satses målrettet og langsiktig på områder der vi har særlige forutsetninger så som, biomarin, energi/offshore og maritim sektor.

Disse medlemmer ser med bekymring på den manglende kapitaltilgangen til norsk næringsliv i tidligfase, så som såkorn- og venturekapital. Den manglende kapitaltilgangen i næringslivet skyldes i stor grad at staten legger beslag på store deler av verdiskapningen som finner sted i privat sektor. Disse medlemmer stiller seg uforstående til viktigheten av at det offentlige skal spare store beløp investert i utlandet, mens arbeidsledigheten øker i den innenlandske private sektor. Disse medlemmer mener betydelige midler bør tilbakeføres til det private næringslivet her hjemme slik at den etterlengtede veksten gir større muligheter. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet ønsker en stat som tar aktivt ansvar for å styrke norske private eiermiljøer, slik at det private eierskapet i Norge kan styrkes betydelig i forhold til i dag. Disse medlemmer ønsker en debatt om hvordan oljeformuen skal disponeres, og at det bør åpnes for at en større del av denne kan investeres i norske selskaper, bl.a. gjennom ulike fond hvor private interesser og staten investerer i fellesskap. Disse medlemmer mener det nye innovasjons- og internasjonaliseringsselskapet kan bli en viktig brikke som en del av en aktiv næringspolitikk. Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets merknader og forslag når det gjelder grep som kan gjenreise vekstkraften i norsk næringsliv i Innst. S. nr. 264 (2001-2002) og i Innst. S. nr. 283 (2002-2003).

Disse medlemmer minner om Stortingets vedtak i tilknytning til Trontaledebatten:

"Stortinget ber Regjeringen utrede ulike måter å gjøre Norges kapitalstyrke til et konkurransefortrinn for norsk konkurranseutsatt næringsliv - herunder mulige fondskonstruksjoner."

Dissemedlemmer mener dette er et skritt fremover for å få gjennomslag for at landets nye råvare, kapital, i langt større grad kan bidra til å styrke norsk næringsliv. Disse medlemmerregner med at en utredning om opprettelsen av statlig strukturfond som skal være en co-investor for norske private interesser i forbindelse med utenlandske oppkjøp eller forretningsmessige og næringsmessige begrunnede nødvendige restruktureringstiltak av norsk konkurranseutsatt nærings­­­liv, må være en del av dette arbeidet.

Disse medlemmer vil hevde at Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2004 vil synliggjøre en politikk for et friere samfunn hvor enkeltmennesker og bedrifter gis frihet og oppmuntring til arbeid og innsats. Disse medlemmer vil gi eksempler i merknader og forslag fra Fremskrittspartiet under nærings­komiteens ansvarsområde som innebærer en styrking og aktiv næringspolitikk på viktige områder:

• – Opprettholde og styrke hele det norske maritime miljøet med et høyt antall norske sjøfolk på norskregistrerte skip gjennom forslag om å innføre nettolønn for all konkurranseutsatt skipsfart.

• – Som et ledd i en økt satsing på en ny og forbedret infrastruktur, bør det opprettes et bredbåndsfond av betydelig størrelse.

• – Det foreslås en økt bevilgning for å styrke og ut­vikle en slagkraftig landsdekkende innovasjonsordning i det nye innovasjons- og internasjonaliseringsselskapet slik at det får tilstrekkelige ressurser til å løfte prosjekter.

• – Økte bevilgninger foreslås til eksportrettet virksomhet som et ledd i å styrke det offentlige tilbudet til eksportbedrifter som har betydelige konkurranseproblemer i de internasjonale markedene.

• – Videreføre satsingen på norsk reiselivsnæring ved å øke bevilgningen til internasjonal markedsføring av Norge som turistland.

• – Styrking av FoU-innsatsen, både til offentlige og industrielle forsknings- og utviklingskontrakter, gjennom økte bevilgninger som et bidrag til styrket konkurransekraft og nyskapning i næringslivet.

• – Forslag om et nytt landsdekkende såkornfond på 500 mill. kroner basert på en modell som muliggjør økt deltagelse fra private kilder.

Disse medlemmer har gjennom ovennevnte forslag synliggjort noen av Fremskrittspartiets forslag som vil utløse positive krefter i form av arbeidskraft, kapital, initiativ og skaperevne i næringslivet.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiets primære standpunkt vil fremgå i særmerknadene til de enkelte budsjettkapitler og i tabellene i innstillingen.

3.4.4 Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti understreker at en innovativ, nyskapende og sunn økonomi kjennetegnes av fokus på nye og bedre måter å gjøre ting på. En politisk satsing på et mer innovativt Norge må derfor følges opp med konkrete og mer offensive tiltak. I Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett er samlede næringsrelaterte prioriteringer presentert. Sosialistisk Venstreparti vil i sum ha 4,3 mrd. kroner mer til et mer innovativt Norge enn det Regjeringen foreslår.

Innovasjon dreier seg om utvikling. Studier viser at det store flertallet av norske næringer og bedrifter i første rekke innoverer gjennom anskaffelse av nytt maskineri. Et viktig element i en offensiv satsing for innovasjon er dermed å bedre avskrivningsmuligheten for maskineri og utstyr, fra fem til fire år, slik at det blir mer lønnsomt å modernisere. Disse medlemmer viser til merknader under skatteopplegget.

Disse medlemmer viser til at Stortinget tidligere har vedtatt å øke norsk forskningsnivå opp mot OECD-nivå, målt i FoU per BNP. Regjeringens opplegg innebærer en økning av forskningen, men oppfyller på langt nær det som er nødvendig i en opptrapping for å nå målsettingen. I Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett øker vi derfor samla forskningsinnsats med 1,2 mrd. kroner i forhold til Regjeringen. Viktige elementer i denne satsinga er å styrke universitets- og høyskoleforskninga med 500 mill. kroner, styrke Forsk­ningsrådet med 600 mill. kroner samt øke forsk­ningsfondet med 2 mrd. kroner med forventet avkastning 100 mill. kroner per år.

Sosialistisk Venstreparti ønsker å styrke industrielle forsknings- og utviklingskontrakter med 250 mill. kroner samt styrke landsdekkende innovasjonsordning med 350 mill. kroner. Sosialistisk Venstreparti ønsker også å etablere et nytt, lokalt næringsfond for å kompensere for bortfall av den differensierte arbeidsgiveravgiften, 150 mill. kroner.

Sosialistisk Venstreparti har tidligere gått mot SkatteFUNN-ordningen, og i sine budsjetter erstattet den krone for krone med tilskuddsordninger. I påvente av en evaluering av ordningen og av hensyn til forutsigbare rammevilkår for næringslivet, går Sosialistisk Venstreparti inn for å beholde dagens ordning med SkatteFUNN.

Disse medlemmer registrerer at det i dag skjer eller planlegges en ukoordinert utbygging av fem ulike digitale nett i Norge, uten at Regjeringen tar ansvar for helheten. Nettene er lagt under hvert sitt departement; Tetra-nett for nødsamband (justis), GSM-R for tog (samferdsel), digitalt bakkenett til NRK/TV2 (kultur), UMTS for mobilnett (næring) samt regulær bredbåndsutbygging (Telenor/privat). Teknologirådet anslår omfanget av utbygginga til "titalls milliarder kroner", uten at Nærings- og handelsdepartementet har vist ambisjoner om koordinering. Disse medlemmer viser i den anledning til at Stortinget tidligere har bedt Regjeringen om å komme tilbake til Stortinget med ei samla vurdering av utbygging av den digitale infrastrukturen i Norge, vedtak 399, 29. april 2003.

Disse medlemmer vil kutte driften av Halden-reaktoren med bakgrunn i at forskningen på Haldenreaktoren styrker den mest forurensende typen atombrensel, MOX. Dette brenselet produseres ved Sellafieldanlegget i Storbritannia. Produksjonen her fører til store utslipp av radioaktive stoffer til norske havområder. Norsk Utenrikspolitisk Institutt har tidligere slått fast at forskningen på MOX i Halden indirekte bidrar til økt lønnsomhet for Sellafieldanlegget.

I budsjettet for 2004 foreslår Regjeringa å bruke 750 mill. kroner til sysselsetting av sjøfolk, mot 570 mill. kroner i 2003. Bakgrunnen er at Sosialistisk Venstreparti tidligere i år sørget for flertall i Stortinget for å utvide nettolønnsordningen til også å gjelde offshorebåter registrert i NOR - mot at ordningen fremover knytter rederiene til konkrete forpliktelser om merinvesteringer i HMS, lærlingeplasser og innovasjon og industriell utvikling i den maritime klyngen. Sosialistisk Venstreparti følger Regjeringens oppfølging av dette vedtaket nøye, og forventer at alle intensjonene i vedtaket innfris. I vårt forslag til budsjett for ramme 9 er det lagt inn penger tilsvarende proveny beregnet for Sosialistisk Venstrepartis nettolønnsmodell for offshorefartøyer i henhold til vedtak 326, gjort i forbindelse med behandlinga av Dokument nr. 8:21 (2002-2003), i Innst. S. nr. 143 (2002-2003).

Disse medlemmer vil understreke at tidligere avtale med regjeringspartiene, sammen med oppfølgende vedtak i Stortinget om til sammen 1,5 mrd. kroner i fond til næringsutvikling i næringssvake områder truet med avfolking, ligger fast. Disse medlemmer forventer at avtale og vedtak følges opp fra Regjeringen på en skikkelig måte.

Disse medlemmer vil vise til alternativt budsjett, og forslag om å øke nærbutikkstøtta med 5 mill. kroner. Dette vil bidra til at 90-100 av våre mest marginale samfunn kan beholde et helt nødvendig tilbud, og vil dermed bidra til å opprettholde bosetting i de mest spredtbebygde delene av landet.

Disse medlemmer viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, og foreslår at ramme 9 fordeles slik i forhold til Regjeringens forslag:

Disse medlemmer viser til den nye budsjettramma for rammeområde 9 som er et resultat av budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet. På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer styrking av den nye enheten Innovasjon Norge med kr 325 000 000 utover Regjeringens forslag.

3.4.5 Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet foreslo rammeområde 9 bevilget med kr 3 455 750 000 som er 1 590 mill. kroner høyere enn Regjeringens forslag. Senterpartiets alternative budsjett inneholder tre strategier for økt verdiskaping; en målrettet, desentralisert næringspolitikk, økt satsing på lokal velferd, skole og omsorg, samt en rettferdig skatte- og fordelingsprofil. Samlet innebærer Senterpartiets næringspakke om lag 4,6 mrd. kroner i økte utgifter i tillegg til en økning av fond og låneordninger på 4,8 mrd. kroner.

Dette medlem mener at næringsutvikling og økt verdiskaping er nødvendig for å opprettholde velferdssamfunnet, bidra til høy sysselsetting og bosetting i alle deler av landet. Senterpartiet vil derfor ha en målrettet politikk for næringsutvikling og verdiskaping i dagens kunnskapssamfunn. Dette forutsetter massiv satsing på forskning og utvikling, på stimulering av entreprenørskap og etablerervilje og utvikling av sterke næringsklynger på områder der Norge har særskilte fortrinn.

Dette medlem vil arbeide for en nasjonal næringslivsstrategi der en systematisk legger til rette for å videreutvikle næringslivet i hele landet med utgangspunkt i naturressurser, kapitalstyrke og kunnskap. Dette innebærer at prinsippet om nærings­nøytralitet må vike til fordel for satsing på klart definerte områder. Dette medlem mener at Regje­-ringen må legge fram en egen sak for Stortinget der den bes om å legge til rette for å etablere kompetanseprogram for utvalgte næringer slik at kompetanse kan vedlikeholdes og utvikles i perioder med manglende oppdrag. Slike program vil kreve et fleksibelt og nært samarbeid mellom bedrift, kommune og stat.

Tiltakspakke for verftsindustrien

I statsbudsjettet for 2004 foreslår dette medlem et målrettet program for verftsindustrien. Dette medlem vil satse 200 mill. kroner i et løft for å sikre kompetansearbeidsplasser langs kysten. Teknologibedriftenes Landsforbund (TBL), Fellesforbundet og Norsk Forening for Fartøyvern har gått sammen om å kombinere tiltak mot ordretørke innen verksteds- og skipsbyggerindustrien med restaurering av bevaringsverdige jern- og stålfartøy. Opplegget vil bidra til å ta vare på kompetansen ved verftene som ofte er hjørnesteinsbedrifter i sine lokalsamfunn. En arbeidsplass på disse verftene gir en ringvirkning på fire arbeidsplasser i lokalsamfunnet, viser beregninger TBL har fått gjort. Settes det ikke målrettede tiltak inn nå overfor denne industrien, vil dette kunne få store negative ringvirkninger. Det er nok å peke på at SSB sine tall viser at 17 000 arbeidsplasser har forsvunnet siste år bare i industrien.

Dette medlem har videre registrert at det fortsatt er et stort behov for å oppgradere skipsflåten for å legge til rette for reduserte utslipp av NOx. Dette medlem vil derfor foreslå at det såkalte NOx-reduksjonsprogrammet videreføres slik at utslippene fra skip, fra for eksempel ferjer, fraktebåter og fiskefartøy kan reduseres. Dette medlem foreslår derfor at det bevilges 10 mill. kroner til å videreføre programmet.

Tiltakspakke marin sektor

Marine næringer har et enormt potensial. Dette kan realiseres gjennom prioritering av relevant forskning, produktutvikling, kommersialisering og markedsføring. Det ligger store muligheter for verdiskaping dersom Norge satser på biomarin sektor for å øke kunnskapsinnholdet i produkter, utvikle bedre produkter i fiskeindustrien og utvikle torsk og andre marine arter som skjell, til oppdrettsformål. Dette medlem foreslår derfor en dobling av marint innovasjonsprogram fra 10 til 20 mill. kroner. I løpet av fem år bør satsingen økes til 100 mill. kroner. Senterpartiet foreslår også å øke tilskuddet til fiskeri, havbruk og transportrettet FoU med 5,9 mill. kroner, sammenlignet med Regjeringens forslag. Dette vil bidra til økt verdiskapning og bedre utnyttelse av forskningsresultater. Dette medlem viser til ramme 10 og ramme 17 der disse forslag fremmes.

Infrastruktur

En moderne og velfungerende infrastruktur er en forutsetning for arbeidsplasser og utvikling i hele landet. Avstandskostnader gir bedrifter lokalisert langt fra markedet dårligere konkurransevilkår. Transportkostnadene for næringslivet må derfor reduseres.

I første omgang vil dette medlem opprette et eget breibandfond på 500 mill. kroner som kan bidra til å gjøre breibandsteknologi tilgjengelig i alle deler av landet. Dette medlem vil videre foreslå en samferdselsmilliard og viser til rammeområde 18 der denne satsingen er nærmere beskrevet.

Skatte- og avgiftsendringer for næringslivet

Dette medlem vil stimulere til aktivt, langsiktig og byggende eierskap. Derfor vil dette medlem ha et skattesystem som stimulerer til sparing og investering fremfor forbruk.

Dette medlem viser til at Senterpartiet foreslår følgende endringer i skatte- og avgiftssystemet som bidrar til lettelser for næringslivet:

• – stå fast på Stortingets vedtak om nettolønn for sjøfolk på bøyelastere og offshorefartøyer

• – bedre avskrivningssatser for landsbruksbygg med 2 pst.

• – fjerne arveavgift på næringsformue

• – øke fiskerfradraget til kr 100 000

• – foreslå lavere grense (kr 40 000) for justert MVA-plikt

• – frita nyetablerere for etableringsavgifter i Brønnøysundregistrene

• – gå mot Regjeringens forslag om økte avgifter/gebyrer som finansiering av det nye Mattilsynet.

Kapital og kunnskap

God tilgang på kapital og en befolkning med et utdanningsnivå som er blant verdens høyeste er noen av landets fremste fortrinn i forhold til de fleste andre land.

Dette medlem foreslår derfor å:

• – øke muligheten for bruk av offentlige og industrielle forsknings- og utviklingskontrakter gjennom at bevilgningene økes med 165 mill. kroner

• – øke kommunale næringsfond med 100 mill. kroner

• – øke regionale næringstiltak med 175 mill. kroner.

I tillegg vil dette medlem:

• – at permitteringsreglene endres slik at den maksimale permitteringstiden økes fra 26 uker til 46 uker generelt, og med bransjevise unntak inntil 52 uker

• – gå mot Regjeringens forslag om økt arbeidsgiverperiode ved permittering fra 3 til 30 dager

• – at tilskuddene til reiselivstiltak og merkevarebygging skal økes med 100 mill. kroner.

3.4.6 Oppsummering av fraksjonenes primærstandpunkter under rammeområde 9

I tabellen nedenfor er de ulike fraksjoners primærstandpunkter under rammeområde 9 presentert.

Tabellen viser budsjettforslaget fra Høyre og Kristelig Folkeparti innenfor vedtatt ramme, jf. Budsjett-innst. S. I (2003-2004) og primærbudsjettene til Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet slik de framkommer i finansinnstillingen. Avvik i forhold til Regjeringens forslag i parentes.

3.5 Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitlene under rammeområde 9

For så vidt angår de kapitler som ikke er omtalt under, har komiteen ingen merknader og slutter seg til Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2003-2004) med de endringene som fremgår av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (2003-2004) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2003-2004).

Den enkelte fraksjon slutter seg til Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2003-2004) med de endringene som framgår av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (2003-2004) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2003-2004), hvor ikke annet fremgår av merknadene under de enkelte kapitler.

3.5.1 Kap. 900 og 3900 Nærings- og handels­departementet

Det foreslås bevilget kr 198 900 000 på kap. 900 og kr 2 150 000 på kap. 3900.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene der kap. 3900 post 71 økes med 25 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti støtter forslaget om å øke kap. 3900 post 71 med 25 mill. kroner

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at flere selskaper med statlig eierandel enten er solgt, avviklet eller delprivatisert, noe som tilsier færre arbeidsoppgaver. Disse medlemmer minner om moderniseringsarbeidet med elektronisk saksbehandling i full skala fra 1. januar 2003 og forutsetter besparelser. Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn å redusere bevilgningen på kap. 900 post 1 Driftsutgifter med kr 12 000 000 fra kr 142 900 000 til kr 130 900 000 og post 21 Spesielle driftsutgifter med kr 3 000 000 fra kr 33 800 000 til kr 30 800 000.

3.5.2 Kap. 901 og 3901 Styret for det industrielle rettsvern

Det foreslås bevilget kr 176 200 000 på kap. 901 og kr 178 400 000 på kap. 3901.

Komiteen viser til Patentstyrets mål for 2004 om å avvirke minst like mange patent-, varemerke- og designsøknader som antall innkomne søknader og deretter økt avvirking med nedarbeiding av restanser påfølgende år. Komiteen regner med at SANT-prosjektet i full drift kan bidra til å redusere antallet restanser og søknadsbehandlingstiden.

Komiteen vil understreke betydningen av Patentstyrets informasjonsarbeid slik at kunnskap om og interessen for industrielle rettigheter kan økes.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Patentstyrets inntekter blir 2,2 mill. kroner høyere enn utgiftene til tross for Stortingets krav til selvfinansiering ved at utgifter og inntekter skal balansere. Disse medlemmer mener selvfinansieringen kan oppnås gjennom å balansere utgifter og inntekter på et lavere nivå med reduserte avgiftsatser for patenter, varemerker og mønstre. Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn å redusere bevilgningen på kap. 901 post 1 Driftsutgifter med kr 15 000 000 fra kr 176 200 000 til kr 161 200 000.

3.5.3 Kap. 902 og 3902 Justervesenet

Det foreslås bevilget kr 69 200 000 på kap. 902 og kr 50 300 000 på kap. 3902.

Komiteen viser til at Justervesenets hovedoppgaver er å utføre kontroll med måleinstrumenter og forvalte nasjonale målestandarder. Komiteen ser det som viktig at det sikres nasjonal og internasjonal tillit til norske produkter og tjenester gjennom nøyaktige og pålitelige målinger ved kjøp, salg og industriell produksjon bl.a. fordi det bedrer konkurransemulighetene.

Komiteen viser til Justervesenets arbeid med å utarbeide et forslag til ny lov med ny innretting av virksomheten basert på økt ansvarliggjøring av instrumenteierne og hvor private service- og kalibreringsfirmaer kan utføre den løpende kontrollen. Komiteen registrerer at det tas sikte på å sende lovforslaget på høring ved årsskiftet 2003-2004.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Innst. S. nr. 230 (1989-1990) hvor en samlet komité sa seg enig i at virksomheten skulle være selvfinansierende etter at omkostninger ble dekket gjennom statlige tilskudd i innkjøringsperioden. Disse medlemmermener at målet om selvfinansiering fortsatt står ved lag og vil motsette seg forslaget til utgifter før en fase med overgang til selvfinansiering innledes. Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn å redusere bevilgningen på kap. 902 post 1 Driftsutgifter med kr 13 000 000 fra kr 69 100 000 til kr 56 100 000.

3.5.4 Kap. 903 og 3903 Norsk Akkreditering

Det foreslås bevilget kr 17 100 000 på kap. 903 og kr 15 200 000 på kap. 3903.

Komiteen har merket seg at Norsk Akkreditering fra 1. januar 2004 vil bli skilt ut fra Justervesenet, og at bakgrunnene for dette er en henvendelse fra European Co-operation for Accreditation om at den norske organiseringen ikke er i tråd med de krav som stilles.

Komiteen har videre merket seg at Norsk Akkreditering i 2003 ble pålagt å øke sin selvfinansieringsgrad og at Regjeringen legger til grunn at en ytterligere økning bør skje i 2004. Komiteen har videre merket seg at årsaken til at det ikke er 100 pst. selvfinansiering, er at virksomheten også driver informasjons- og utvik­lingsarbeid for å sikre internasjonal tillit til den norske akkrediteringsordningen, og at Regjeringen til nå har ment at staten bør bidra gjennom overføringer over statsbudsjettet.

Komiteen har merket seg at det foreslås en bevilgning på 17 mill. kroner over statsbudsjettet og at en regner med en inntekt som følge av gebyrinntekter og andre inntekter på 15,2 mill. kroner.

3.5.5 Kap. 904 og 3904 Brønnøysundregistrene

Det foreslås bevilget kr 204 200 000 på kap. 904 og kr 384 500 000 på kap. 3904.

Komiteen vil understreke at arbeidet med skjemasamordning og -forenkling må videreføres og intensiveres.

Komiteenhar merka seg at utviklingsdelen av AltInn-prosjektet avsluttes i mai 2004, og at Brønnøysundregistrene skal overta og lede videreutviklinga av denne løsninga. Komiteen mener det bør legges til rette for at AltInn-løsninga kan brukes ved rapportering også til andre statlige etater enn Brønnøysundregistrene, skatteetaten og Statistisk sentralbyrå.

Komiteen har merka seg at departementet mener det er en målsetting å redusere gebyret ved førstegangsregistrering i Foretaksregisteret. Komiteen er enig i dette.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til Regjeringens arbeid for forenkling og tilrettelegging for næringslivet. Brønnøysundregistrene deltar i AltInn-prosjektet, en internettbasert innrapporteringskanal, som innebærer at næringsdrivende kan utføre sine lovpålagte innrapporteringsplikter på en enkel, sikker og effektiv måte.Disse medlemmer viser til at dette vil gi effektiviseringsgevinster for både forvaltningen og næringslivet. AltInn vil redusere skjemaveldet og gjøre hverdagen enklere for små og mellomstore bedrifter. Når bedriftene kan bruke mindre tid på å forholde seg til offentlige pålegg og rapporteringsplikter, frigjøres ressurser til produksjon, markedsarbeid og innovasjon.

Disse medlemmer viser til at budsjettforslaget innebærer reduserte gebyrer i Brønnøysundregistrene. Innsparingen, som følge av reduserte kostnader i Brønnøysundregistrene, vil blant annet bli brukt å redusere gebyrene for førstegangsregistrering av foretak i Foretaksregisteret.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil påpeke at Brønnøysundsregistrene i utgangspunktet skulle være selvfinansierende. I en situasjon med overskudd bør det etableres ordninger som kan lette situasjonen for enkelte brukere av registrene. Disse medlemmer ønsker å redusere kostnadene for nyetablerere knyttet til registrering i Brønnøysundregistrene og anser at et fritak for denne gruppen også vil oppfylle målet om at registrene skulle være selvfinansierende, ikke en inntektskilde for staten.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om å frita nyetablerere for registreringsavgift i Brønnøysundregisteret."

Ordningen vil bidra med en lettelse for nyetablerere på 100 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Brønnøysundregistrene har hatt et gebyroverskudd på mer enn kr 720 000 000 de siste fem årene i forhold til selvfinansieringsnivået. Disse medlemmer betrakter gebyroverskuddet som en ekstraskatt for bedriftene og en melkeku for staten. Disse medlemmer støtter derfor Regjeringens arbeid med å endre gebyrpolitikken med forventede gebyrreduksjoner som skal komme i tilknytning til endringer i lov- og forskriftsverket, og bl.a. medfører en frikopling av gebyrene i Brønnøysundregistrene fra rettsgebyret. Disse medlemmer mener arbeidet med endringer i lov- og forskriftsverket må ha et høyt tempo slik at nivået på gebyrene i registrene er innarbeidet i tråd med selvfinansieringsprinsippet senest i statsbudsjettet for 2005.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen tilpasse gebyrinntektene til driften av Brønnøysundregistrene ved å innarbeide nivået på gebyrene i tråd med selvfinansieringsprinsippet senest i statsbudsjettet for 2005."

Disse medlemmer viser til at resultatene av Regjeringens arbeid med å redusere oppgavepliktene for næringslivet og kommunesektoren så langt har vært ubetydelige. Disse medlemmer mener derfor forenklingsarbeidet må ha høy prioritet i den nye handlingsplanen for "Et enklere Norge".

3.5.6 Kap. 905 og 3905 Norges geologiske undersøkelse

Det foreslås bevilget kr 136 700 000 på kap. 905 og kr 34 900 000 på kap. 3905.

Komiteen viser til at Norges geologiske undersøkelse (NGU) gjennom sitt arbeid bidrar til bedre kunnskap om natur og miljø, økt verdiskaping i mineralindustrien, bedre planlegging og arealforvaltning, bistandsvirksomhet og informasjonsforvaltning.

NGU prioriterer digitalisering av informasjonsformidlingen og tilrettelegging for brukertilpasset informasjon gjennom interaktive webløsninger.

Komiteen støtter forslaget om å bevilge kr 136 700 000 på kap. 905 og kr 34 900 000 på kap. 3905.

3.5.7 Kap. 906 og 3906 Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard

Det foreslås bevilget kr 14 300 000 på kap. 906 og kr 1 300 000 på kap. 3906.

Komiteen viser til den fastsatte virksomhetsideén for etaten om at Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard skal arbeide for at Norges mineralske ressurser forvaltes og utnyttes til beste for samfunnet. Komiteen er enig i at det er viktig å legge til rette for økt verdiskapning innen mineralnæringen samt bidra til å redusere miljømessige konsekvenser av mineraluttak.

Komiteen viser til behovet for å forenkle og modernisere lovgivningen på mineralsektoren. Komiteen minner i den sammenheng om merknadene i Budsjett-innst. S. nr. 8 (2002-2003) med standpunkt om høy fremdrift i lovarbeidet. Komiteen registrerer at regjeringen har til hensikt å følge opp og tar sikte på å fremme en odelstingsproposisjon.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil understreke betydningen av å ta særlige miljøhensyn på Svalbard. Det er derfor svært viktig å arbeide for å etablere nye arbeidsplasser innen forskning i dette området.

3.5.8 Kap. 907 og 3907 Sjøfartsdirektoratet

Det foreslås bevilget kr 259 800 000 på kap. 907 og kr 161 900 000 på kap. 3907.

Komiteen har merket seg at tiltakspakken etter Sleipnerulykken er videreført og at Sjøfartsdirektoratet i denne sammenheng var engasjert i IMOs (FNs sjøfartsorganisasjon) arbeid med bedring av sikkerheten på store passasjerskip.

Komiteen understreker betydningen av at sikkerhet for funksjonshemmede passasjerer innen maritim transport vektlegges i arbeidet for å bedre sikkerheten på passasjerfartøy.

Komiteen har også merket seg at man har formalisert en avtale om samarbeid med Oljedirektoratet om tilsynet med petroleumsvirksomheten. I tillegg har komiteen merket seg at direktoratet har arbeidet aktivt innen IMOs miljøkomite.

Komiteen registrerer en økning i direktoratets budsjett som skyldes en ny post 22 Flytteutgifter, i forbindelse med Stortingets vedtatte utflytting av direktoratet til Haugesund.

Komiteen viser til budsjettforliket mellom Høyre, Kristelig Folkeparti og Arbeiderpartiet og støtter forslaget om å bevilge kr 272 300 000 til kap. 907 Sjøfartsdirektoratet.

Komiteen viser til at nasjonale og internasjonale undersøkelser har dokumentert at arbeidsplasser til sjøs er farefulle og at dødsrisikoen blant sjøfolk er 5-10 ganger høyere enn i landbasert industri.

Komiteen viser til uttalte behov fra sjøfolk om at den akuttmedisinske helsetjenesten til sjøs er mangelfull og at det kreves en akuttmedisinsk helsetjeneste for sjøfolk som så langt som mulig kan sidestilles med tjenesten på land.

Komiteen er kjent med at det foreligger et prosjektforslag vedrørende telemedisinske tjenester for skip som departementet har fått seg forelagt.

Komiteen ber Regjeringen om å vurdere å gjennomføre dette prosjektarbeidet slik det er skissert i prosjektforslaget og hvor det inngår en vurdering av det offentliges ansvar vedr. helsetjenesten til sjøs.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Det er foreslått bevilget kr 6 000 000 på post 21.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, ser det som viktig å videreføre ordningen med aviser til sjøfolk, og bevilger derfor 2,5 mill. kroner innenfor vedtatte budsjettramme.

Kap. 907 post 21 økes med 2,5 mill. kroner fra kr 6 000 000 til kr 8 500 000, til aviser til sjøfolk.

Post 72 Tilskudd til NOX-tiltak

Det er ikke foreslått bevilgninger på denne posten.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil satse på en opprustning av skipsflåten gjennom en videreføring av NOX-reduksjonsprogrammet, og foreslår at det bevilges 10 mill. kroner til dette.

Flertallet viser til at Sjøfartsdirektoratet disponerte til sammen 35 mill. kroner i tilskudd fra statsbudsjettet til tiltak som reduserer utslipp av nitrogenoksider fra skip i norsk kystfart (NOX-RED programmet) i perioden fra 1996 til 2000. Flertallet har merket seg at når alle prosjektene i programmet er gjennomført, forventes de ulike tiltakene å gi en total NOX-reduksjon på 1 500 tonn årlig. I tillegg har flere av tiltakene gitt reduksjon av CO2, partikler, karbonoksid og hydrokarboner. Flertallet peker videre på at en evaluering av programmet har vist at tiltakene er svært kostnadseffektive sammenliknet med miljøtiltak innen andre sektorer. Da det fortsatt er et stort behov for å oppgradere og redusere utslippene fra norske skip både i kystflåten og offshoreflåten, herunder kystferger, fraktebåter og fiskefartøy, foreslår flertallet at NOX-RED programmet videreføres.

Flertallet mener midlene bør benyttes til tiltak som har best kost/nytte i forhold til Sjøfartsdirektoratets tiltaksanalyse, og til tiltak som gir dokumenterbare varige løsninger og der EIAPP-sertifikat kan utstedes. Videre bør tiltak som - i tillegg til NOX - også gir CO2-reduksjoner, prioriteres. For å bidra til sysselsetting i norsk verftsindustri, vil flertallet be Regjeringen sørge for at tiltak og utførelse i størst mulig grad knyttes opp mot norske produkter og norsk verftsindustri.

Flertallet viser til budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet, der det er kommet til en ny budsjettpost på kr 10 000 000 til NOX-reduksjonsprogrammet.

3.5.9 Kap. 908 og 3908 Skipsregistrene

Det foreslås bevilget kr 8 000 000 på kap. 908 og kr 11 000 000 på kap. 3908.

Komiteen understreker den viktige rollen korrekte og oppdaterte registre har for rettsvernet for rettigheter registrert i norske skip samt for det offentliges kontroll med registrering av skip og deres eierforhold.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, støtter Regjeringens forslag om å bevilge kr 8 000 000 på kap. 908 og kr 11 000 000 på kap. 3908.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslo i sitt alternative budsjett å endre gebyrinntektene fra Norsk Internasjonalt Skipsregister kap. 3908 post 2 med kr 11 000 000 til kr 17 000 000.

3.5.10 Kap. 909 Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk

Det foreslås bevilget kr 750 000 000 på kap. 909 post 71 og post 72.

Komiteen viser til at Norge har et av verdens beste maritime miljø, og denne næringen har utviklet seg til å bli kompetansebasert samt ledende på innovasjon og forskning.

Komiteen viser videre til at denne næringen i dag opplever stagnasjon og tendens til forvitring. Dette ser vi ved at antall skip i flåten går ned, antall sjøfolk er redusert, verft og utstyrsleverandører sliter.

Komiteen er opptatt av å opprettholde norsk maritim næring og at næringen i framtiden skal få mer stabile og forutsigbare rammebetingelser. Komiteen viser til at det i vårsesjonen 2004 skal legges fram en skipsfartsmelding som skal stake ut kursen for næringen i framtiden.

Komiteen ser det som svært viktig at det ved behandling av denne meldingen blir lagt et grunnlag for at rammebetingelsene for norsk skipsfart skal kunne bli mer på linje med de land som Norge konkurrerer med.

Komiteen ser det som spesielt viktig at norsk kompetanse opprettholdes og betingelsene blir slik at norske sjøfolk kan rekrutteres til næringen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, vil bemerke at stadig flere EØS-land har innført ulike ordninger for sine sjøfolk, noe som medfører at Norge sakker akterut som attraktiv lokaliserings- og rekrutteringsbase for rederi- og offshorevirksomhet.

Flertallet mener derfor at en videre utvidelse av nettolønnsordningen til nye fartøygrupper er viktig, og at dette vil bli et sentralt tema når Stortinget skal behandle den varslede meldingen om skipsfart våren 2004.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet og vil som en følge av denne bevilge kr 1 020 000 000 på kap. 909. Dette er en økning på kr 270 000 000 i forhold til Regjeringens forslag som allerede innebar et historisk høyt tilskuddsnivå. Disse medlemmer legger vekt på tilskuddsordningenes formål om å ivareta virksomhet og sørge for rekruttering av norske sjøfolk til skipsfarten, for dermed å bidra til å sikre den maritime kompetansen i Norge.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at partiet lenge har arbeidet for å sikre skipsfartsnæringen internasjonale konkurransemessige rammevilkår slik at Norge fortsatt kan være en av verdens ledende skipsfartsnasjoner samt å sikre norske sjøfolk på norske skip.

Disse medlemmer viser til at med Regjeringens forslag til rammebetingelser vil et betydelig antall norsk sjøfolk fortsatt ha en konkurranseulempe i forhold til sine europeiske konkurrenter, som i alt vesentlig er ansatt på en nettolønnsordning. Disse medlemmer vil fremholde at dette er en politisk valgt utvikling, som på sikt fører til en nedbygging av det maritime miljøet. Fremskrittspartiet mener at alle norske sjøfolk i konkurranseutsatt fart må omfattes av en nettolønnsordning. Disse medlemmer viser til behovet for å innføre en nettolønnsordning og tonnasjebeskatning på linje med ordninger innført i en rekke av EU-landene. Disse medlemmer minner om at Regjeringen og Stortinget lenge har vært kjent med utredninger og næringens syn, men har valgt å ignorere signalene som er kommet.

Disse medlemmer mener at det i tillegg er viktig å redusere og på sikt fjerne formueskatten fordi et slikt tiltak vil ha stor betydning for å beholde og styrke norske eiermiljøer også innenfor skipsfart.

Disse medlemmer mener alle kategorier av sjøfolk på norske skip i NOR som er konkurranseutsatt skal gis konkurransedyktige vilkår på linje med ordninger innført i en rekke av EU-landene. Disse medlemmer vil hevde at også kabel- og rørleggingsfartøyer, kranskip, slepebåter og fartøy med dykkeroppdrag m.fl. som er utelatt etter transportvilkåret, skal inkluderes i nettolønnsordningen. Disse medlemmer viser til at slepe- og bergingsbåter kan spille en viktig rolle i kystberedskapen på en kostnadseffektiv måte. Disse medlemmer vil innføre nettolønn for alle konkurranseutsatte fartøy i NOR fra 1. jan 2004. Disse medlemmer fremmet på denne bakgrunn forslag om å øke bevilgningen på kap. 909 post 70 Tilskudd, overslagsbevilgning, med kr 253 000 000 fra kr 160 000 000 til kr 413 000 000. Disse medlemmer vil foreslå subsidiært at Regjeringen presenterer forslag om dette i den bebudede skipsfartsmeldingen.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag i Skipsfartsmeldingen om å innføre nettolønn for alle norske sjøfolk i NOR som er utsatt for internasjonal konkurranse, inkludert slepebåter og andre fartøykategorier som er utelatt etter transportvilkåret."

Post 72 Tilskudd til offshorefartøy i NOR

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, registrerer at Regjeringen i statsbudsjettet for 2004 ikke følger opp vedtaket om å innføre full nettolønn for offshorefartøyene i NOR, men vil isteden innføre en dårligere ordning som innebærer en refusjonsordning med refusjonssats 19 pst. for denne gruppen.

Flertallet registrerer at dette vedtaket likevel følges opp i forliket mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet, og foreslår å bevilge kr 590 000 000 på kap. 909 post 72. Dette er en økning på kr 270 000 000 i forhold til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmet forslag om å øke bevilgningen på kap. 909 post 72 Tilskudd til offshorefartøy i NOR, overslagsbevilgning, med kr 270 000 000 fra kr 320 000 000 til kr 590 000 000.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til følgende vedtak i forbindelse med Stortingets behandling av Dokument nr. 8:21 (2002-2003):

"Stortinget ber Regjeringa i Revidert nasjonalbudsjett 2003 komme tilbake med en utvidelse av nettolønnsordninga til også å gjelde offshorefartøy i NOR-registeret med virkning fra 1. juli 2003.

Stortinget ber Regjeringa utarbeide regler hvor det stilles krav om et visst antall lærlingeplasser for norske sjøfolk på skip som kommer inn under nettolønnsordninga. Dette skal sikre i snitt 2 lærlinger per skip som er omfatta av nettolønnsordninga.

Stortinget ber Regjeringa opprette et fond, for eksempel etter svensk modell, som skal gå til kompetansehevings- og rekrutteringstiltak i de maritime næringene, spesielt retta mot opplæring til sjøs. Fondet disponeres i samråd med de berørte rederiene og de ansattes organisasjoner. Fondet finansieres ved innbetaling av kr 470 per måned per sysselsatt på alle norske skip som er omfatta av nettolønnsordninga.

Stortinget ber Regjeringa knytte krav om positiv næringsutvikling (f.eks. dokumenterbare investeringer utover normalnivå i HMS-arbeid, innovasjon og industriell utvikling i forskningsinstitusjoner, leverandører og andre bedrifter i den maritime klyngen) til alle skip under nettolønnsordninga.

Stortinget ber Regjeringa komme tilbake med forslag til konkretiserte vilkår i samsvar med ovennevnte i Revidert nasjonalbudsjett 2003."

Disse medlemmer står fast på dette vedtaket og har forutsatt at det omtalte kriteriesystemet skal være operativt før nettolønnsordningen trer i kraft. Disse medlemmer vil spesielt vise til vedtaksteksten om "… krav om positiv næringsutvikling (f.eks. dokumenterbare investeringer utover normalnivå i HMS-arbeid, innovasjon og industriell utvikling i forskningsinstitusjoner, leverandører og andre bedrifter i den maritime klyngen) til alle skip under nettolønnsordninga". Disse medlemmer kan ikke se at et slikt kriteriesystem er kommet på plass i tråd med stortingsvedtaket og viser for øvrig til merknader til oppfølginga av denne saken i forbindelse med behandling av St.meld. nr. 4 (2003-2004) Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2002-2003. Sosialistisk Venstreparti har i sitt alternative budsjett lagt inn bevilgning til nettolønnsordning for offshorefartøy under den klare forutsetning at det omtalte vedtaket følges opp.

Disse medlemmer registrerer at fraktefartøyene står overfor store utfordringer i forhold til inntjening. Disse medlemmer vil i forbindelse med den bebudede Skipsfartsmeldingen våren 2004 ta opp diskusjonen om tiltak som kan bedre vilkåra for denne gruppa slik at arbeidsplasser langs kysten kan sikres.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at den maritime næringen utgjør et av Norges sterkeste næringsmiljø. Ikke innen noe annet område har et så stort antall bedrifter internasjonalt ledende markedsposisjoner. Dette medlem viser til at en stor andel av arbeidsplassene i næringen finnes i mindre kommuner langs hele kysten.

Dette medlem imøteser fremleggelsen av en ny skipsfartsmelding, som er varslet før påske 2004. Dette medlem forventer at en helhetlig gjennomgang av skipsfartspolitikken vil gi en grundig oversikt over skipsfartens konkurransesituasjon og en vurdering av dagens rammevilkår. Det er dette medlems forventning at meldingen legger til rette for nødvendige endringer i dagens politikk slik at næringen får internasjonalt konkurransedyktige rammevilkår minst på linje med andre europeiske land.

3.5.11 Kap. 910 Støtte til utkantbutikker

Post 71 Nærbutikkstøtte

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til ordningen med tilskudd til nærbutikker, og ønsker å videreføre denne med en bevilgning innenfor vedtatt budsjettramme på 2,5 mill. kroner.

Flertallet viser til at tilsvarende beløp vil bli bevilget over rammeområde 6 (kommunal). Til sammen vil det dermed bevilges 5 mill. kroner i støtte til utkantbutikker for 2004.

3.5.12 Kap. 912 Bedriftsrettet informasjons­formidling

Det foreslås bevilget kr 13 000 000 på kap. 912.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til det stadig økende omfanget av næringsinformasjon bedrifter og etablerere må forholde seg til, samtidig som flertallet er enig i at det offentlige har et ansvar for å bistå bedriftene med å skaffe seg oversikt over og kunne orientere seg i forhold til denne store informasjonsmengden.

Flertallet er kjent med at det er Narvikstelefonene/Bedin og Euro Info Centrene som er de to viktigste virkemidlene for å dekke behovet for overordnet samling av næringsrelevant informasjon i Norge. Flertallet slutter seg til at tilskuddet til Narvikstelefonene/Bedin økes til 10,8 mill. kroner og at tilskuddet til Euro Info Centrene reduseres til 2,2 mill. kroner.

Underpost 70.1 Euro Info.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at målsettingen om selvfinansiering ikke er nådd. Disse medlemmer mener at tjenester innen EU-informasjon med fordel kan utføres av private firmaer eller organisasjoner som selger tjenester i et informasjonsmarked. Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere kap. 912 underpost 70.1 med kr 2 200 000 fra kr 2 200 000 til kr 0.

Underpost 70.2 Narviktelefonen/Bedin

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener næringsinformasjon bør kjøpes i det private marked. Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere kap. 912 underpost 70.2 med kr 10 800 000 til kr 0.

3.5.13 Kap. 913 Standardisering

Det foreslås bevilget kr 26 500 000 på kap. 913.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at samlingen av de fire standardiseringsorganisasjonene under Nærings- og handelsdepartementet er gjennomført med rasjonell utnyttelse av de samlede ressurser i budsjettåret som viktigste oppgave. Disse medlemmer mener en slik samling bør inkludere standardiseringsvirksomhet som i dag ligger utenfor departementets ansvarsområde. Dette vil være et ledd i en mer omfattende integrasjonsprosess som muliggjør ytterligere effektivisering.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en omorganisasjon og samling av standardiseringsvirksomheten med sikte på å etablere en ordning hvor det overordnede ansvar for alt standardiseringsarbeid legges til Nærings- og handelsdepartementet."

3.5.14 Kap. 914 Spesielle IT-tiltak

Det foreslås bevilget kr 86 000 000 på kap. 914.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, har konstatert at Regjeringen nå har lagt fram St.meld. nr. 49 (2002-2003) Bredbånd for kunnskap og vekst. Flertallet vil i forbindelse med behandlingen av denne komme tilbake med partienes synspunkter på bredbåndspolitikken.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til behovet for en langt sterkere satsing på bredbåndsutbygging, spesielt i de deler av landet hvor det ikke er markedsmessig grunnlag for utbygging. Selv om Norge har store områder som er blant de dyreste i verden å bygge ut bredbånd i, er utbygging nødvendig. Disse medlemmer mener det må en helt annen og mer ambisiøs satsing til fra det offentlige. Distriktene trenger bredbånd for å skape ny innovasjon og nye muligheter for næringsutvikling og et godt servicetilbud. Disse medlemmer vil presentere forslag til en langt mer offensiv satsing på bredbåndsutbygging, blant annet gjennom opprettelsen av et bredbåndsfond i en helhetlig sammenheng ved behandlingen av St.meld. nr. 49 (2002-2003) Bredbånd for kunnskap og vekst.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiets alternative budsjett inneholder en kraftig satsing på infrastruktur. Med den kapitalstyrke som Norge har er det ingen ting i veien for at vi kan utvikle Europas råeste infrastruktur. Dette medlem viser til at Senterpartiets økonomiske opplegg primært innebærer en egen satsing på et breibandfond på, i første omgang, 500 mill. kroner, som kan bidra til å gjøre breibandsteknologi tilgjengelig i alle deler av landet.

Post 50 Tilskudd til høyhastighetskommu­nika­sjon, kan overføres

Det foreslås bevilget kr 71 500 000 på post 50.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, understreker at bredbåndsutbygging i hele landet forutsetter samspill mellom aktører, brukergrupper og myndigheter. På stamnettsiden er utbyggingen av konkurrerende nett kommet så langt at utviklingen av lokale bredbånds aksessnett nå er en hovedoppgave. Det økende lokale engasjementet fra kommuner, aktører og brukergrupper er positive. Lokal nettutvikling må styrke samspill og samkjøringsmuligheter mellom nett. Flertallet understreker at det er viktig at offentlige tiltak, som Høykom, bidrar til slik samspill. Det vil muliggjør utnyttelse av eksisterende ressurser på aksessiden, og sterkere satsning på nettutbygging i områder der nett mangler.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, registrerer at det er foreslått en økning på kr 20 000 000 til høyhastighetskommunikasjon. Dette er hovedsakelig på grunn av en ny ordning, kalt Høykom-distrikt, som er foreslått i St.meld. nr. 49 (2002-2003) Breiband for kunnskap og vekst. Dette flertallet har merket seg at det er meningen å sette av 30 mill. kroner av de totale bevilgningene til Høykom til Høykom-distrikt.

Dette flertallet viser ellers til budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet, der økningen på 20 mill. kroner til høyhastighets­kommunikasjon ble redusert med kr 5 000 000 til kr 15 000 000.

Dette flertallet foreslår en totalbevilgning på post 50 på kr 66 500 000.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at Regjeringens foreslåtte økte satsing på HØYKOM er et skritt i riktig retning. Disse medlemmer registrerer at regjeringspartiene og Arbeiderpartiet bruker HØYKOM som salderingspost i budsjettforliket. Disse medlemmer ønsker å opprettholde Regjeringens foreslåtte nivå til HØYKOM-midler.

3.5.15 Kap. 929 Bedriftsrettet kompetanse­overføring

Det foreslås bevilget kr 14 000 000 på kap. 929.

Komiteen ser at bevilgningene til VINN foreslås å inngå i virkemidlene til det nye innovasjons- og internasjonaliseringsselskapet under nytt kap. 2421 fra og med 2004.

Underpost 70.1 Norsk Designråd

Det foreslås bevilget kr 14 000 000 på underpost 70.1.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er oppmerksom på at Norsk senter for design og arkitektur er et samarbeidsprosjekt mellom Norsk Designråd og Norsk Form hvor målsettingen skal være å skape større oppmerksomhet og kunnskap om verdien av næringsrettet design. Dette senteret skal stå klar til åpning i oktober 2004, og flertallet slutter seg til at tilskudd til Norsk Designråd for 2004 bevilges med kr 14 000 000.

Flertallet viser til at målet med Norsk Designråd er å fremme bruk av profesjonell design som et virkemiddel for å styrke lønnsomhet og konkurranseevne i norsk industri og tjenesteyting. Flertallet peker på at stiftelsen skaper en viktig møteplass for fagmiljøene, som igjen bidrar til etablering og posisjonering av norsk design både nasjonalt og internasjonalt. Det er etter flertallets oppfatning viktig at næringslivet er bevisste på at design utgjør en betydningsfull del av utvikling, markedsføring og salg av norske produkter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at bruken av god design i produktutvikling og markedskommunikasjon kan bidra til å bedre norsk næringslivs konkurranseevne og lønnsomhet. Disse medlemmer mener likevel ikke at det skal være en offentlig oppgave å subsidiere Designrådets virksomhet. Tjenesten kan kjøpes i markedet hvor designere tilbyr tjenester i konkurranse med hverandre.Dissemedlemmer foreslo derfor å redusere kap. 929 underpost 70.1 med kr 14 000 000 fra kr 14 000 000 til kr 0.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti understreker viktigheten av at Norge videreutvikler konkurransefortrinn og strategier innen design, og at dette bidrar til å øke konkurranseevnen i norsk næringsliv. På denne bakgrunnen foreslår derfor disse medlemmer en bevilgning på 20 mill. kroner utover Regjeringens forslag til Norges Designråd.

Underpost 70.2 Teknologisk Institutt

Det foreslås ingen bevilgninger på underpost 70.2.

Komiteen viser til at Teknologisk Institutt ikke lenger skal få noe eget tilskudd i 2004, jf. omtalen i St.prp. nr. 51 (2002-2003) Virkemidler for et innovativt og nyskapende næringsliv. Komiteen er kjent med at bakgrunnen for dette er at tjenester som TI tilbyr, skal konkurrere på like vilkår med andre tilsvarende tjenester i markedet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil vise til at Teknologisk Institutt i betydelig grad bidrar til økt innovasjon og kunnskap spesielt i små og mellomstore bedrifter. I 2002 har Teknologisk Institutt hatt en egeninntjening på 77,1 pst., mens det statlige tilskuddet for 2002 var 26,5 mill. kroner og i 2003 på 20 mill. kroner. En avvikling av det statlige bidraget vil svekke instituttets muligheter for å påta seg oppgaver for bedrifter i en fase med svak betalingsevne. Flertallet mener det er god grunn til å frykte at Teknologisk Institutts muligheter til å bistå næringslivet vil bli sterkt svekket gjennom Regjeringens forslag, og forutsetter på denne bakgrunn at Teknologisk Institutt opprettholder sitt tilskudd gjennom Innovasjon Norge.

3.5.16 Kap. 930 og kap. 3930 Statens veiledningskontor for oppfinnere

Det er ikke foreslått bevilgning på kap. 930 og kap. 3930.

Komiteen viser til at SVO fra 1. januar 2004 integreres i et nytt innovasjons- og internasjonaliseringsselskap - jf. St.prp. nr. 51 (2002-2003) og Innst. S. nr. 283 (2002-2003) om virkemidler for et innovativt og nyskapende næringsliv.

3.5.17 Kap. 934 Internasjonaliseringstiltak

Det foreslås bevilget kr 58 600 000 på kap. 934.

Komiteen viser til Regjeringens forslag til bevilgning til internasjonaliseringstiltak. Komiteen viser til at Norges Eksportråd fra 1. januar 2004 inngår i Innovasjon Norge, jf. nytt kap. 2421. Komiteen viser til internasjonaliseringen av økonomien og de økte krav til konkurranseevne dette medfører for norske bedrifter. Komiteen understreker derfor betydningen av virkemidler som bistår norske bedrifters utenlandssatsinger. Komiteen støtter Regjeringens forslag om å bevilge kr 58 600 000 på kap. 934.

3.5.18 Kap. 938 Omstillingstiltak

Det foreslås bevilget kr 35 000 000 på kap. 938.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet og vil på denne bakgrunn bevilge kr 15 000 000 på kap. 938 post 71. Dette er en reduksjon på kr 20 000 000 i forhold til Regjeringens budsjettforslag.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet innebærer et kutt på 20 mill. kroner i omstillingstiltakene til Sør-Varanger kommune. Disse medlemmer viser til svar fra finansdepartementet på spørsmål fra Senterpartiets fraksjon i finanskomiteen om konsekvensene av kuttet på kap. 938 post 71. Disse medlemmer finner det underlig at det først når avtalepartene skal finne inndekning for budsjettavtalen blir klart at kommunen er kommet for kort i planleggingen av enkelte av tiltakene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at partiet hele tiden har motsatt seg særbehandling ved hjelp av omstillingsmidler til Sør-Varanger. Disse medlemmer vil avvikle særbevilgninger til denne kommunen fremfor andre kommuner. Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere kap. 938 post 71 Omstillingstilskudd til Sør-Varanger med kr 35 000 000 fra kr 35 000 000 til kr 0.

Komiteens medlem fra Senterpartiet går imot kuttet på 20 mill. kroner.

3.5.19 Kap. 939 og kap. 3939 Støtte til skipsbygging

Det er ikke foreslått bevilget midler på kap. 939. På kap. 3939 er det foreslått en bevilgning på kr 64 400 000.

Komiteen viser til at Stortinget ved handsaminga av St.prp. nr. 47 (2002-2003) Om støtte til skipsbyggingsindustrien vedtok å innføre ei avgrensa verftsstøtteordning etter mønster frå EU. Denne ordninga er no trådt i kraft.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til den vanskelige situasjonen i verftsindustrien. Flertallet er kjent med at det finnes en rekke restaureringsprosjekter for gamle stålbåter. Flertallet vil be Regjeringen vurdere om det innenfor eksisterende ordninger, for eksempel arbeidsmarkedsetaten, er mulig å kombinere verftenes behov for oppdrag med restaurering av gamle stålbåter. Flertallet ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2004 med en redegjørelse for hvordan man har tenkt å følge opp dette.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at verftsnæringen er svært kunnskapsintensiv og har et stort innovasjonspotensiale. Restaurering av stålbåter først og fremst må ses på i kulturhistorisk sammenheng og har således lite med fremtidsrettet næringspolitikk å gjøre.

3.5.20 Kap. 2421 Nytt innovasjons- og internasjonaliseringsselskap (jf. kap. 5325 og 5625)

Det foreslås bevilget kr 838 250 000 på kap. 2421 og kr 59 900 000 på kap. 5325.

Generelle merknader

Komiteen viser til at dette budsjettkapitlet nå skal dekke utgiftene til etablering og drift av et nytt innovasjons- og internasjonaliseringsselskap, som er en sammenslåing av de offentlige virkemidlene som frem til og med 31. desember 2003 forvaltes av SND, SVO, Norges Eksportråd og Norges Turistråd. Komiteen viser i den forbindelse til Stortingets behandling av St.prp. nr. 51 (2002-2003) og Innst. S. nr. 283 (2002-2003).

Komiteen viser til sin innstilling nr. 238 (2002-2003) om virkemidler for et innovativt og nyskapende næringsliv med henvisning til Finlands positive erfaringer med Center of expertise-programmet og mulighetene for å etablere en nasjonal pilot for et Center of expertise i Norger. Komiteen har merket seg at Kommunal- og regionaldepartementet har bevilget midler for å legge grunnlag for etablering av en nasjonal pilot i Ålesund, jf. kap. 551 post 72.

Komiteen vil i den forbindelse påpeke betydningen av at de FoU-prosjektene som genereres fra Center of expertise får muligheten til offentlig delfinansiering enten gjennom eksisterende virkemidler eller ved opprettelsen av nye.

Komiteen viser til at Norsk oppfinnerforening tidligere har fått offentlig støtte. Denne støtten har falt bort. Derfor ber komiteen om at det vurderes driftsstøtte for å sikre en nødvendig basisøkonomi.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene som medfører at bevilgningene endres som følger:

Kap. 2421 underpost 71.1 reduseres med 2,5 mill. kroner

Kap. 2421 underpost 71.2 økes med 2,0 mill. kroner

Kap. 2421 post 72 reduseres med 7,5 mill. kroner

Kap. 2421 Kulturbasert næringsutvikling reduseres med 2,0 mill. kroner

Kap. 2421 Prosjekt Norway Now økes med kr 2,0 mill. kroner

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at bevilgningen til SND er svekket kraftig de siste årene. SNDs landsdekkende innovasjonsordning tilsvarer kun 20 pst. av det den var i 1995. Disse medlemmer foreslo derfor i sitt alternative budsjett å øke bevilgningen til landsdekkende innovasjonsordning med 110 mill. kroner utover Regjeringens opprinnelige budsjettforslag, herunder 20 mill. kroner til et SND-program for kulturbasert næringsutvikling, som Stortinget ga oppstartsmidler til i vår, og 10 mill. kroner til et program for næringsrettet design.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til at virkemiddelapparatet er et av de viktigste redskapene som finnes for å stimulere til utvikling som kombinerer bedriftslønnsomhet med samfunnsnytte. Virkemiddelapparatets viktige rolle er, gjennom systematisk satsing på innovasjon, nyskaping og forskning, å skape arbeidsplasser og lage norsk næringsliv konkurransedyktig og lønnsomt i forkant.

Disse medlemmer vil peke på den selvfølgelighet som ligger i at et offentlig virkemiddelapparat skal gjøre den jobben det private markedet ikke greier selv. Det er dette som er virkemiddelapparatets begrunnelse. Nettopp derfor er det viktig at enhetene i virkemiddelapparatet er dyktige i å knytte sin begrunnelse i forhold som det private markedet vanskelig eller i liten grad vil kunne betjene. Bedriftsøkonomisk lønnsomhet skal være et krav for de prosjekter som virkemiddelapparatet velger å betjene. Men disse medlemmer mener at prosjektmidler som det offentlige finansierer også må være knyttet til samfunnsmessige krav utover umiddelbar lønnsomhet.

Slike forhold og krav kan være: 1) Miljøkrav, ved at innovasjonsprosjekter aldri skal støttes om de bryter med prinsipp om bærekraft, og at prosjekter som vurderes som spesielt miljørettede skal prioriteres.

Disse medlemmer viser til at stortingsflertallet, gjennom regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti i Innst. S. nr. 283 (2002-2003) Om virkemidler for et innovativt og nyskapende næringsliv, anførte at "… virkemiddelapparatets prioriteringer ikke skal bryte med de prinsipper som ligger nedfelt i Nasjonal Agenda 21", som er Regjeringens handlingsplan for bærekraft som legges fram høsten 2004.

Disse medlemmer viser i den anledning til samarbeidsregjeringens Nasjonale Strategi for bærekraftig utvikling, hvor det heter at:

"En bærekraftig utvikling krever at vi må se våre handlinger i et generasjonsperspektiv og være nøye når vi treffer valg som setter varige spor og påvirker våre etterkommeres handlefrihet og mulighet til å dekke egne behov, sogar til å overleve ... Et grunnleggende prinsipp er derfor at vi må respektere naturens tålegrense og basere politikken på føre-var-prinsippet."

og at en samstemmig komité i samme innstilling uttalte at:

"Komiteen forutsetter at de prosjekter som tildeles midler ikke skal bryte med de prinsipper som ligger nedfelt i Nasjonal Agenda 21."

2) Krav om samarbeid med andre aktører, ved at bedrifter i samme bransjer eller at flere bedrifter i samme verdikjede som deltar i prosjekter, skal prioriteres fremfor å gi støtte til enkeltbedrifter, 3) andre krav til lånesikkerhet, ved at sikkerhet i nye ideer gis større anseelse i forhold til dagens prinsipp om sikkerhet i bygningsmasse, 4) mulighet for langsiktighet, ved at prosjekters totale samfunnsnytte vurderes opp mot kortsiktig bedriftslønnsomhet i større grad enn i dag.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til behovet for distriktsrettede låneordninger. Regjeringen har i løpet av den tiden den har virket, i stor grad barbert bort disse ordningene. Dette medlem mener at det er stort behov for en slik ordning og viser i den sammenheng til Senterpartiets alternative økonomiske opplegg der det ble foreslått en distriktsrettet låneordning på 800 mill. kroner, som krever en fondsavsetning på 200 mill. kroner.

Dette medlem viser til at Senterpartiet foreslo å videreføre den garantiordningen for fiskeindustrien som ble vedtatt i Revidert nasjonalbudsjett for inneværende år. Dette ville krevd et tapsfond på 50 mill. kroner.

Såkornfond

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til Stortingets anmodningsvedtak nr. 565 (2002-2003) hvor det heter:

"Stortinget ber Regjeringen sikre at midlene i distriktsmilliarden innrettes mot bedrifter lokalisert i de mest næringssvake områdene, som er truet av avfolking. Dersom det skulle vise seg at tapsfondet ikke er tilstrekkelig for å gjøre midlene operative, må det avsettes ytterlige tapsfond."

Flertallet mener at fondenes geografiske avgrensing i all hovedsak må følge avgrensingen for de distriktspolitiske virkemidlene. Lokalisering av forvaltningen av fondene må avspeile de områdene de er satt til å betjene. Det må etter komiteens syn også tillates institusjonell kapital i de såkornfondene som nå skal etableres.

Flertallet vurderer det som en fornuftig målsetting å basere seg på en 50/50 finansiering mellom privat og offentlig kapital i såkornfondene, slik det fremgår av St.prp. nr. 1 (2003-2004). Flertallet ser imidlertid at det kan by på problemer å skaffe tilstrekkelig privat kapital i alle deler av landet etter en slik fordelingsnøkkel. Skulle slike problemer oppstå mener komiteen det kan åpnes for lavere privat andel, inntil en 70/30 andel statlig/privat finansiering.

Flertallet viser til at departementet har iverksatt en evaluering av dagens såkornfond og at de endelige detaljene i utformingen av de nye såkornfondene i noen grad vil avhenge av evalueringen som omtalt i St.prp. nr. 1 (2003-2004).

Flertallet mener at det i en slik sammenheng også bør vurderes om det vil være hensiktsmessig å konsentrere såkornmidlene i færre fond. Særlig de fond som skal dekke samme formål og geografisk utbredelse. Flertallet vil derfor anmode om at nytt landsdekkende såkornfond for næringssvake områder innlemmes i de 4 regionale ordningene for næringssvake områder. Det vil bety at hvert av disse fondene økes til 200 mill. kroner, med et tapsfond på 50. mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet har merket seg at forskningsparkene i landets fire universitetsbyer nå har slått seg sammen og samarbeider om å reise kapital til nyskapingsprosjekter rettet mot forskningsbasert innovasjon. Disse medlemmer ser positivt på dette initiativet. Disse medlemmer ber Regjeringen i samarbeid med initiativtakerne arbeide videre med dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine særmerknader i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 51 (2002-2003).

Komiteens medlem fra Senterpartiet er av den oppfatning at det trengs en kraftig satsing på å løfte prosjekter fram til såkornfasen. Dette medlem er av den oppfatning at Norge må bruke det kompetansefortrinnet vi har i kapital til å bidra til innovasjon og nyskaping. Derfor foreslo dette medlem å øke bevilgningene til landsomfattende såkornordning med 180 mill. kroner.

Kvinner og innovasjon

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til Stortingets behandling av St.prp. nr. 51 (2002-2003) Virkemidler for et innovativt og nyskapende næringsliv, og til Innst. S. nr. 283 (2002-2003). Flertallet vil minne om komiteens merknader og ber om at departementet sammen med Innovasjon Norge setter i gang tiltak for å følge opp dette, samt at de vurderer samarbeid med andre miljøer som også satser på kvinner og innovasjon, som f.eks. Kvinneuniversitetet på Løten som arbeider med å etablere et nasjonalt kompetansesenter for kvinner og innovasjon.

Skattefunn

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at ordningen med SkatteFUNN skal evalueres. Disse medlemmer avventer en avklaring av hvorvidt ordningen faktisk fører til mer forskning utover de skattelettene som er innvilget til ordningen. Av hensyn til stabile rammevilkår for næringslivet ønsker disse medlemmer inntil videre ikke å ta omkamp på innretningen av SkatteFUNN.

Disse medlemmer viser til at en samlet næringskomité i forbindelse med behandlinga av St.prp. nr. 51 (2002-2003) fremmet følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge fram en evaluering av SkatteFUNN. I den forbindelse bes det om at det også vurderes å utvide SkatteFUNN-ordningen til å gjelde enkeltmannsforetak, inkludert landbruk."

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har registrert at landbruk fortsatt har problemer med å ta i bruk ordningen, og ber derfor Regjeringen om endre regelverket slik at landbruk også kan komme like lett til ordningen som andre næringer.

Nytt landsdekkende såkornfond

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet, viser til at det i dag er vanskelig å realisere kapitaltilgangen fra private med gjeldende rammebetingelser i såkornfondene. Det er kanskje særlig forholdet mellom den private og den offentlige andelen som har vist seg vanskelig. Flertallet vil vise til at både i USA og i EU praktiseres tilsvarende ordninger på en slik måte at staten går inn med 70 pst. av kapitalen og private med 30 pst. Flertallet vil peke på at en av Norges komparative fortrinn ligger i statens kapitalstyrke. Det er etter flertallets oppfatning riktig å endre disse reglene.

På denne bakgrunn fremmer flertallet følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge fram en egen sak om betingelsene for støtte fra såkornfondene der statens andel økes til 70 pst."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til etableringen av distriktsrettede ordninger og et nytt landsdekkende såkornfond. Disse medlemmer vil peke på at fond med 50/50 finansiering fra henholdsvis staten og private, kan bli vanskelig å realisere fordi kapitaltilgangen fra private kilder med gjeldende rammebetingelser kan bli vanskelig. Disse medlemmer mener likevel at det er viktig å legge til rette for innovasjon og nyskapning. For å oppnå tilstrekkelig interesse for deltakelse fra investorer vil disse medlemmer gi Regjeringen fullmakt til å forhandle med private om tilfredsstillende ordninger og risikodeling.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med forslag om å opprette et nytt landsdekkende såkornfond på 500 mill. kroner basert på en modell som muliggjør økt deltakelse for private kilder."

Post 50 Nyskaping, fond

Det foreslås bevilget kr 143 050 000 på post 50.

Komiteen har merket seg at posten Landsdekkende innovasjonsordninger i Regjeringens opprinnelige forslag ble redusert fra 236,4 mill. kroner i 2003 til 143,050 mill. kroner i budsjettet for 2004.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforliket der bevilgninger på kap. 2421 post 50 ble økt med 80 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

Innovasjon Møbler

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til komiteen i Innst. S. nr. 8 (2002-2003) støttet Programmet Innovasjon Møbler. Flertallet har merket seg at dette programmet er blitt godt mottatt og nå er kommet i gang. Flertallet viser til at søknadene fra bransjen nå er under behandling. Flertallet vil på denne bakgrunn foreslå at dette programmet fortsetter og at det avsettes 10 mill. kroner til dette programmet innenfor posten Landsdekkende innovasjonsordninger.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser videre til behovet for kompetanseutvikling og innovasjon i møbelbransjen og foreslo derfor 10 mill. kroner til programmet Innovasjon møbel.

Post 71 Internasjonalisering og profilering

Det foreslås bevilget kr 292 600 000 på post 71.

Komiteen viser til at denne posten omfatter tidligere bevilgninger til Norges Eksportråd og Norges Turistråd, og at målet med de statlige tilskuddene er å bidra til økt internasjonalisering av norsk næringsliv og markedsføring av Norge som reisemål.

Komiteen vil peke på at en av målsettingene med det nye selskapet er å øke norsk eksport, bl.a. ved å heve bedriftenes kompetanse om internasjonalisering og eksportvirksomhet. Tilskuddet på denne posten skal bl.a. dekke kostnadene knyttet til kontorene i utlandet i tillegg til den virksomheten som bedrives i Norge.

Underpost 71.1 Internasjonalisering

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til betydelige konkurranseproblemer for eksportbedriftene i de internasjonale markedene. Dissemedlemmer vil bidra til å styrke bedriftenes muligheter i internasjonaliseringsprosessen gjennom en styrking av det offentlige tilbudet til eksportrettet virksomhet. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets forslag til et utenlandsbudsjett hvor det foreslås en bevilgning på kr 100 000 000 til styrking av næringslivets eksportinnsats, som kommer i tillegg til bevilgning under kap. 2421 post 71. Disse medlemmer fremmet på denne bakgrunn forslag om å øke bevilgningen på kap. 2421 underpost 71.1 med kr 6 000 000 fra kr 194 300 000 til kr 200 300 000.

Underpost 71.2 Markedsføring av Norge som reisemål

Det er foreslått bevilget 98,3 mill. kroner på underpost 71.2.

Komiteen viser til at det nye selskapet skal overta den virksomheten som Norges Turisråd har drevet, og at selskapet bør fokusere på oppgaver som å initiere, planlegge og gjennomføre markedsføringstiltak for å fremme Norge som reisemål. Dette skal bl.a. skje i samarbeid med reiselivsnæringen.

Komiteenvil peke på at Norge fremdeles taper i den internasjonale konkurransen om turistene, selv om markedet er voksende. Komiteen antar at tilbakegangen kan ha flere årsaker, bl.a. høyt kostnadsnivå. Men undersøkelser viser at den viktigste årsaken er at Norge er svært lite kjent, bl.a. innenfor målgruppen "erfarne reisende med interesse for naturbaserte opplevelser".

Komiteen viser til at det i budsjettet sies at "målet for merkevarebyggingen av Norge i utlandet skal være at Norge oppnår en rimelig andel av den internasjonale turismen". Komiteen har merket seg at dette skal gjøres ved at en bl.a. velger ut utvalgte segmenter i utvalgte land.

Komiteen har merket seg at det er foreslått å avsette 98,3 mill. kroner på denne posten og at dette er en reduksjon i forhold til revidert nasjonalbudsjett.

Komiteen viser til at bevilgningen under kap. 937 post 70 foreslås å inngå i virkemidlene til nytt innovasjons- og internasjonaliseringsselskap under nytt kap. 2421 post 71.2 fra 1. januar 2004.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, vil minne om at Norges Turistråd for 2003 fikk redusert bevilgning med 12 mill. kroner i forhold til 2002.

Flertallet er kjent med at dette resulterte i at innsatsen for sommeren 2003 ble betydelig redusert i forhold til 2002 og ikke minst i forhold til den opptrappingsplanen Stortinget ba Regjeringen fremlegge i henhold til Innst. S. nr. 344 (2000-2001) i tråd med strategien i St.meld. nr. 15 (1999-2000).

Flertallet har merket seg at tilleggsbevilgningen på 10 mill. kroner ved Revidert nasjonalbudsjett for 2003 til merkevarebygging av Norge som turistmål, har muliggjort en utvidet satsing på høsten 2003 og vinteren 2003/2004.

Flertallet har registrert at målinger gjennomført som en del av kampanjene i regi av "Merkevaren Norge" viser et resultat med en svak økning i kjennskapen om landet som turistmål. Flertallet mener det trengs en ytterligere og mer langsiktig satsning for å oppnå økte kunnskaper om Norge som turistland.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og KristeligFolkeparti, vil øke bevilgningene til markedsføring av Norge som reisemål med 5 mill. kroner. Av dette forutsettes det at kostnadene til TØI/SSBs gjesteundersøkelse på 1,5 mill. kroner dekkes.

Dette flertallet vil derfor foreslå at bevilgningene til kap. 2421 post 71.2 økes med kr 5 000 000, fra kr 98 300 000 til kr 103 300 000.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslo i sitt alternative budsjett å øke bevilgningen til internasjonal markedsføring av Norge med 17 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Regjeringens forslag til tilskudd er en nedgang sammenliknet med vedtatt budsjett for 2003 og vil få negative konsekvenser og virkninger for turistmarkedsføringen inkludert merkevarebyggingen, Disse medlemmer viser til at Norge bevilger betydelig mindre midler enn Danmark og Sverige på markedsføring av Norge som turistmål i utlandet. Disse medlemmer mener dette har en klar sammenheng med at turister til landet uteblir, mens Danmark og Sverige opplever en økning, Disse medlemmer vil hevde at det foreligger et sterkt behov for å fremme en forpliktende opptrappingsplan som vil gi reiselivet økte ressurser til markedsføring i utlandet. Disse medlemmer har i en årrekke fremmet forslag ved de årlige budsjettbehandlingene om å øke bevilgningene til reiselivstiltak både over det ordinære budsjettet og utenlandsbudsjettet. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets utenlandsbudsjett for budsjetterminen 2004, der partiet foreslår en bevilgning på kr 200 000 000 til turistmarkedsføring internasjonalt. Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å øke bevilgningen på kap. 2421 post 71.2 med kr 15 000 000 fra kr 98 300 000 til kr 113 300 000.

Disse medlemmer viser til at resultatet av reiselivspolitikken gir færre turister og tap av arbeidsplasser. Disse medlemmer viser til Innst. S. nr. 344 (2000-2001) fra næringskomiteen om en femårig opptrappingsplan for merkevarebygging som ikke er fulgt opp av Regjeringen og dermed vært et bidrag til negative virkninger for næringen. Disse medlemmer vil styrke merkevarebyggingsarbeidet og internasjonal markedsføring. Disse medlemmer fremmet på denne bakgrunn forslag om å øke bevilgningen på kap. 2421 underpost 71.2 med kr 15 000 000 fra kr 98 300 000 til kr 113 300 000.

Komiteens medlemfra Senterpartiet viser til at satsingen på reiseliv ligger langt etter den opptrappingsplan som ble vedtatt i forbindelse med behandlingen av Innst. S. nr. 344 (2000-2001). Dette medlem viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjettopplegg har fremmet forslag om 100 mill. kroner til reiselivsnæringen. Satsingen bør rettes inn både mot å få utlendinger til å feriere i Norge, samt å få nordmenn til å bruke Norge i langt større grad som ferieland.Dette medlem mener at Regjeringens satsing på dette området er alt for passiv og dermed ikke muliggjør å bidra til økt verdiskaping og nærings­utvikling i hele landet.

Post 72 Forsknings- og utviklingskontrakter

Det foreslås bevilget kr 101 600 000 på post 72.

Komiteen viser til SNDs ordning med forsknings- og utviklingskontrakter som fører til økt kompetanseutvikling og er viktig for framtidig lønnsomhet. Komiteen vil peke på at SNDs tilsagn om støtte ifølge bedriftene selv har stor betydning for om prosjektene blir gjennomført og bidrar til å utløse annen finansiering.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til at partene i budsjettavtalen er enige om å bevilge kr 52 500 000 til FoU-kontrakter, utover Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslo i sitt alternative budsjett å bevilge 150 mill. kroner mer enn Regjeringens opprinnelige budsjett til dette.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti hadde i sitt primære budsjettforslag satt av 250 mill. kroner til dette formålet. Disse medlemmer viser til den nye budsjettramma for rammeområde 9 som et resultat av budsjettforliket som mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet.

På dette grunnlaget går derfor disse medlemmer inn for å øke tilskuddet til forsknings- og utviklingskontrakter med 130 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Underpost 72.1 Offentlige forsknings- og utviklingskontrakter

Komiteen viser til at ordningen som omfatter støtte til samarbeid mellom en offentlig etat og en bedrift, der det foreligger behov for produktutvikling, har gitt gode resultater gjennom betydelig nyskapning og økt konkurransekraft.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslo på denne bakgrunn at bevilgningen på kap. 2421 underpost 72.1 ble økt med kr 10 000 000, fra kr 40 600 000 til kr 50 600 000.

Komiteens medlemfra Senterpartiet foreslo på denne bakgrunn å øke bevilgningen med 80 mill. kroner.

Underpost 72.2 Industrielle forsknings- og utviklingskontrakter

Komiteen viser til at ordningen som omfatter støtte til samarbeid mellom kundebedrifter og leverandørbedrifter, har gitt gode resultater og vært et viktig bidrag til utvikling av konkurransedyktige produkter med et eksportpotensial.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslo på denne bakgrunn å øke bevilgningen på kap. 2421 underpost 72.2 med kr 15 000 000, fra kr 61 600 000 til kr 76 600 000.

Komiteens medlemfra Senterpartiet foreslo på denne bakgrunn å øke bevilgningen med 85 mill. kroner.

Post 73 Tilskudd til kunnskapsformidling og kompetanseheving

Det foreslås bevilget kr 6 700 000 på post 73.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det tjenesten VINN tilbyr innen råd­givning og veiledning kan bidra til å redusere valgmulighetene på tilbudssiden i dette markedet. Disse medlemmer vil hevde at en konkurransesituasjon mellom flere rådgivningsselskaper uten subsidier vil gi større valgfrihet. Dissemedlemmerviser til Fremskrittspartiets prioriteringer med lavere skatter og avgifter slik at bedriftenes økonomiske handlefrihet kan økes til bl.a. å kjøpe rådgivning og veiledning hos virksomheter som ikke mottar tilskudd fra det offentlige. Dissemedlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere kap. 2421 post 73 med kr 6 700 000, fra kr 6 700 000 til kr 0.

Post 75 Landsdekkende innovasjonsordning

Det er ikke foreslått bevilget midler på denne posten.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til sitt primære budsjettforslag, hvor det var satt av 350 mill. kroner til landsdekkende innovasjonsordning utover Regjeringens forslag. Disse medlemmer viser til den nye budsjettramma for rammeområde 9 som er et resultat av budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet. På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer en styrking av tilskudd til landsdekkende ordning med kr 145 000 000 utover Regjeringens opprinnelige forslag.

Post 76 Kulturbasert næringsutvikling

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Stortinget i revidert nasjonalbudsjett ga oppstartmidler til et program for kulturbasert næringsutvikling i SND. Flertallet har merket seg den positive responsen dette programmet har fått, og viser til at det har vært stor økning til disse midlene.

Flertallet viser videre til at komiteens flertall i Innst. S. nr. 8 (2002-2003) hadde en merknad om at eksport av norsk musikk har et betydelig vekstpotensial, og komiteens flertall viste i den forbindelse til Music Export Norway. Flertallet viser til at disse også er omtalt i St.prp. nr. 51 (2002-2003) Virkemidler for et innovativt og nyskapende næringsliv. På denne bakgrunn vil flertallet foreslå at det bevilges 2 mill. kroner til prosjektet "NORWAY NOW - Prosjektet doblet musikkeksport 2006", og at dette dekkes innenfor programmet Kulturbasert næringsutvikling, som er på 20 mill. kroner.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, vil understreke at disse midlene også bør brukes til å utvikle nye områder i skjæringspunktet kultur og næring. Særlig innenfor medieområdet vil det være muligheter for å utvikle nye arbeidsplasser og næringsvirksomhet. Det gjelder bl.a. utvikling av norskbaserte gode data- og tv-spill for barn og unge. Norsk Filmfond kan i en slik sammenheng være en mulig samarbeidspartner.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslår å styrke næringsretta design med 20 mill. kroner, og kulturbasert næringsutvikling med 30 mill. kroner.

3.5.21 Kap. 950 og 3950 Forvaltning av statlig eierskap (jf. kap. 3950 og 5656)

Det foreslås bevilget kr 11 500 000 på kap. 950.

Komiteen viser til Regjeringens forslag til bevilgning til forvaltning av statlig eierskap. Komiteen viser til at departementet i enkeltsaker har utgifter til konsulentbistand ved eier- og strukturmessige vurderinger og faglig bistand ved aksjesalg. Komiteen viser for øvrig til de respektive partiers merknader og forslag i Innst. S. nr. 264 (2001-2002), jf. St.meld. nr. 22 (2001-2002) Om et mindre og bedre statlig eierskap. Komiteen støtter Regjeringens forslag om å bevilge kr 11 500 000 på kap. 950 og kr 10 000 000 på kap. 3950.

3.5.22 Kap. 953 Kings Bay AS

Det foreslås bevilget kr 13 000 000 på kap. 953.

Komiteen viser til at Ny-Ålesund er forutsatt å skulle være et senter for nasjonal og internasjonal forsk­ningsvirksomhet og at annen virksomhet må tilpasses rammene for forskningsvirksomheten.

Komiteen minner om Stortingets behandling av St.meld. nr. 9 (1999-2000) Svalbard hvor det ble gitt tilslutning til at det iverksettes nødvendige tiltak for å redusere miljøvirkningene av virksomheten i Ny-Ålesund-området til et minimum.

3.5.23 Oppsummering av fraksjonenes bevilgningsforslag

I tabellen nedenfor er det laget en oversikt over de ulike fraksjonenes forslag til bevilgning innenfor rammeområde 9 på kapittel- og postnivå.

I henhold til Stortingets forretningsorden § 19 kan det i fagkomiteene ikke utformes forslag til bevilgningsvedtak som avviker fra de rammer Stortinget har vedtatt.

Tabellen viser de kapitlene/postene der det foreligger avvikende forslag til disponering av vedtatt ramme i forhold til Regjeringens forslag. Endring i forhold til Regjeringens forslag i parents.

4. Fiskeridepartementet (rammeområde 10)

4.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster i rammeområde 10

90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet

4.2 Forslag til romertallsvedtak i tilknytning til rammeområde 10 - Fiskeridepartementet

Forslag til romertallsvedtak fra St.prp. nr. 1 (2003-2004) med endringer fra St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 9 (2003-2004)

II

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Fiskeridepartementet i 2004 kan overskride bevilgningen under kap. 1040 post 71 mot tilsvarende merinntekter under kap. 4040 post 1.

III

Fullmakt til overdragelse av distriktslaboratorier

Stortinget gir Fiskeridepartementet fullmakt til å overdra Fiskeridirektoratets distriktslaboratorier i Ålesund, Svolvær og Tromsø til nye eiere.

IV

Strukturavgift

Stortinget samtykker i at strukturavgiften på førstehåndsomsetning av fisk i 2004 settes til 0,35 pst. av førstehåndsverdi av landet fisk i 2004.

4.3 Rammevedtak rammeområde 10

Ved Stortingets vedtak av 26. november 2003 er netto utgiftsramme for rammeområde 10 fastsatt til kr 390 913 000. Dette er en reduksjon på kr 10 000 000 i forhold til framlegget fra regjeringen Bondevik II i St.prp. nr. 1 (2003-2004) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 9.

4.4 Hovedprioriteringer og primærstandpunkter for de ulike fraksjoner

4.4.1 Høyre og Kristelig Folkeparti

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til Regjeringens forslag til budsjett som for ramme 10 er et budsjett for en bærekraftig fiskeriforvaltning, der hensynet til både fiskebestanden, næringsutøverne og kystsamfunnet ivaretas. En lønnsom og bærekraftig fiskerinæring er en forutsetning for verdiskaping og sysselsetting langs kysten. Disse medlemmer legger også til grunn at næringsvirksomhet basert på marint råstoff skal bidra til et betydelig og økt tilskudd til verdiskapning i et nasjonaløkonomisk perspektiv. Den marine næring skal utgjøre en del av grunnfjellet i norsk økonomi. Dette medfører at betydningen av en høy og målrettet FoU-innsats samt nyskapnings- og omstillingsevne er forutsetninger for at den norske fiskeri- og havbruksnæringen skal være konkurransedyktig også i en fremtidig, globalisert næring. Disse medlemmer mener også at fiskeri- og havbruksnæringen fortsatt skal bidra til gode og trygge arbeidsplasser gjennom markedsorientering og økt verdiskaping. Styrking av kompetanse og rekruttering av ungdom til næringen er også svært viktige element i arbeidet for økt verdiskaping.

Disse medlemmer viser til at budsjettprioriteringene under forskning og utvikling styrker Tromsø-miljøet ytterligere som tyngdepunkt for nasjonal forsk­ning knyttet til utvikling av torsk som oppdrettsart, med en bevilgning til avls-programmet for torsk i regi av Fiskeriforskning som styrkes med 12 mill. kroner til 22 mill. kroner.

Disse medlemmer viser også til at etablering av en marin biobank er viktig både ut fra et forvaltningsmessig, vitenskapelig og kommersielt perspektiv og at det er satt av inntil 4 mill. kroner for etableringen av den marine biobank i 2004.

Disse medlemmer er enig i at forskning knyttet til trygg og sunn sjømat har høy prioritet også i 2004.

Disse medlemmer synes det er positivt at sjøsikkerhet og beredskap styrkes i 2004 ved at det er satt av midler til Kystverket for innleie av ett slepefartøy for Nord-Norge samtidig som Forsvaret stiller to fartøyer med slepekraft til disposisjon.

Disse medlemmer viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet og foreslår at rammeområde 10 bevilges med kr 390 913 000, som er kr 10 000 000 lavere enn det som følger av Regjeringens forslag.

4.4.2 Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er bekymret for situasjonen i primærnæringene og mener det er viktig å føre en aktiv politikk for økt verdiskaping, omstilling og bevaring av arbeidsplasser i fiskerisektoren og i foredlingsindustrien.

Disse medlemmer viser til Norges fortrinn innen fiskeri og havbruk og mener potensialet for verdiskaping i marin sektor er stort. I tillegg til fortsatt vekst i oppdrettsnæringen og verdiskaping basert på teknologiutvikling og videreforedling i fiskeindustrien, viser disse medlemmer til at det er et stort potensial basert på utvikling i nye næringsgrener som bioteknologi, bioprospektering, bedre utnyttelse av biprodukter og utnyttelse av hittil uutnyttede marine ressurser.

Disse medlemmer understreker at det er en utfordring for fiskeindustrien å øke videreforedlingen og skape en bredere utnyttelse av ressursene. Et sterkere offentlig engasjement er etter disse medlemmers vurdering nødvendig for å utløse dette. Disse medlemmer vil derfor i sitt alternative budsjett videreføre satsingen på arbeidet med omstilling og nyskaping i fiskerinæringen, gjennom blant annet satsingen på oppdrett av skjell, kveite, steinbit og torsk og bevilge 30 mill. kroner til dette. I tillegg mener disse medlemmer det er behov for å øke bevilgningen til marint innovasjonsprogram og vil bevilge 20,7 mill. kroner til dette.

Det er bekymringsfullt når det meldes om tilfeller hvor mottak må stoppes som følge av manglende driftskreditt gjennom det private bankvesenet. Disse medlemmer mener at mottaket av fisk kan sikres gjennom å etablere tiltak som gir tilgang på driftskreditt til fiskerinæringen, og vil derfor videreføre vedtaket fra Revidert nasjonalbudsjett om en statlig garantiramme for fiskeindustrien, med en garantiramme på 200 mill. kroner med et tapsfond på 50 mill. kroner.

Gjennom Fiskerinæringens kompetansesenter (FINKO) drives det et strategisk og målrettet arbeid med rekruttering og kompetanseheving i fiskeri- og havbruksnæringen for å bidra til økt verdiskaping gjennom kompetanseheving innenfor hele verdikjeden, disse medlemmer understreker betydningen av dette tiltaket og vil videreføre FINKO gjennom å bevilge 10 mill. kroner til dette i 2004.

Disse medlemmer mener Regjeringens budsjettforslag svekker muligheten til å føre en offensiv politikk på dette området, da rammene er for små.

4.4.3 Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er overbevist om at den maritime sektoren vil ha svært stor betydning for Norges økonomi, samfunnsliv og næringsliv i årene som kommer. Dette krever imidlertid at det legges til rette for en bærekraftig utnyttelse av fisk, skalldyr, sjøpattedyr, skjell, tang og alger m.m., og at det legges til rette for at de marine ressursene kan utnyttes på en kommersiell god måte.

Disse medlemmer har som målsetning å gi næringen så gode rammevilkår at offentlige overføringer ikke blir nødvendig. Dette innebærer at næringen kan få utvikle seg uten byråkratiske hindre og på en måte som næringen selv mener den er best tjent med.

Disse medlemmer erkjenner imidlertid at fiskerinæringen må reguleres til en viss grad, blant annet fordi ingen har naturlig eiendomsrett til havets ressurser. Ressursene i havet skal forvaltes på en måte som er tjenlig for hele landet og for befolkningen langs kysten. Disse medlemmer mener det er behov for omfattende endringer slik at rike fiskefelt kan utnyttes på en måte som gir bedre lønnsomhet. Det er blant annet behov for en mer effektiv struktur på flåteleddet i næringen. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til sine merknader i Innst. S. nr. 271 (2002-2003). Disse medlemmer mener et system med omsettelige kvoter innen den tradisjonelle fiskerinæringen vil avklare hvor mange arbeidsplasser det er grunnlag for. Et slikt system vil oppmuntre til en tilpasning som gir størst mulig fortjeneste av den begrensede mengde fisk det er tillatt å ta opp. Dette vil føre til kostnadseffektivitet i fangstleddet samt gi bedre samsvar mellom investeringer og ressursgrunnlag.

Disse medlemmer ser viktigheten av en bærekraftig høsting av ressursen sjøpattedyr. Bestanden av sel blant annet i Øst- og Vestisen er nå blitt så stor at den er i ferd med å bli en betydelig trussel for enkelte fiskebestander. Disse medlemmer vil derfor arbeide for en økning av selfangsten. Produkter av sjøpattedyr er en viktig eksportartikkel for Norge, og en økt fangst av sjøpattedyr vil bidra til økt vekst i kystområdene.

Disse medlemmer viser til at den norske vågehvalfangsten er en fullt lovlig og bærekraftig næringsvei. Fangsten bidrar til å skape lønnsomme arbeidsplasser for fangere, produsenter og tilhørende næringer langs kysten.

Disse medlemmer mener det er for strenge vilkår for tildeling av konsesjon for havbruk/oppdrett og at dette virker negativt for næringen. Disse medlemmer mener derfor primært at konsesjonsordningen skal fjernes og at begrensningene kun skal være de som følger av forurensning og veterinære hensyn.

Disse medlemmer vil arbeide for at de kommuner som har naturgitte forhold for havbruk/oppdrett, skal tilrettelegge for slik næringsvirksomhet i sine reguleringsplaner. Videre mener disse medlemmer at forkvoter innen havbruk/oppdrettsnæringen er et utidig inngrep i den enkelte bedrift og derfor må bringes til opphør.

Disse medlemmer mener at dagens reguleringer med hensyn til volumbegrensninger i oppdrettsanlegg er for strenge, og vil derfor overlate til den enkelte næringsdrivende å bestemme størrelse på sitt anlegg så lenge veterinær- og forurensningshensyn ikke tilsier noe annet.

Disse medlemmer ser behovet for å skille mellom konsesjoner for laks og ørret. Videre må det legges til rette for oppdrett av andre maritime arter som f.eks. kveite, torsk, skjell, piggvar m.m. Det er et stort verdiskapingspotensiale i oppdrett av nye arter, noe som må utnyttes til kystsamfunnenes beste. Disse medlemmer ser i den sammenheng behovet for å kanalisere en større del av dagens forskningsmidler til fiskeri- og oppdrettsnæringen.

Disse medlemmer viser videre til at fraksjonens primære standpunkt vil fremgå i særmerknadene til de enkelte budsjettkapitler og i tabellene til innstillingen.

4.4.4 Sosialistisk Venstreparti

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti viser til at fisk er Norges nest største eksportartikkel med ein eksportverdi på nesten 30 mrd. kroner. Vi ser no ei utvikling mot at volumet aukar, utan at verdien aukar tilsvarande. Derfor treng vi grep som kan bidra til å auke verdiskapinga i fiskerinæringa. Omstilling og nyskapning må til.

Fiskerinæringa er grunnlaget for busetnaden i mange lokalsamfunn langs kysten. 2003 har vore prega av utfordringar for alle ledd i fiskerinæringa. Låge prisar, høg rente og kronekurs har ramma desse eksportretta næringane hardt. Det har til dømes vore 18 konkursar i fiskeindustrien i Nord-Norge dette året, og dette gir seg tydelege utslag på arbeidsløysestatistikken. Desse medlemene meiner at lågare rente og svakare krone åleine ikkje løyser alle utfordringane i fiskerinæringa. Ansvar for nyskaping og omstilling kan heller ikkje overlatast til næringsaktørane åleine; fellesskapet må bidra med kunnskap og kapital for å få meir verdi ut av fisken i havet, og for å sørgje for aktivitet og arbeidsplassar til sjøs og på land.

Om næringa blir forvalta ut frå omsyn til økonomisk og økologisk berekraft, vil fiskeria også i framtida vere berebjelken i kystsamfunna. Desse medlemene meiner derfor den sentrale utfordringa i fiskeripolitikken er omlegging til eit meir kystnært fiske.

Desse medlemeneviser til at dei marine næringane er spådd ei framtid som nasjonale vekstnæringar. Skal dette skje, må vi forvalte ressursane våre rett, og premissen for at veksten skal bli realitet, nemleg intensivt forsknings- og utviklingsarbeid, må få høgare prioritet.

Det har i den seinare tida vore merksemd rundt forgubbing av fiskerinæringa. Det er nødvendig å gjere grep i forhold til rekrutteringa til fiskerinæringa. Regjeringa sin motvilje mot å opprettholde Fiskerinæringens Kompetansesenter (FINKO), er eit steg i feil retning i så måte.

Desse medlemenemeiner at om den norske havbruksnæringa skal vere verdsleiande i framtida, må det satsast på kunnskap. Næringa er eksportorientert og avhengig av tillit i marknaden, og dermed sårbar. Ei havbruksnæring som i større grad tar omsyn til miljøet, er derfor nødvendig for å trygge arbeidsplassane. Desse medlemene viser til at Regjeringa utlyser nye laksekonsesjonar i ei tid der ein først og fremst fryktar for marknadstilhøva. Dei usikre og raskt skiftande rammevilkåra som møter havbruksnæringa er eit problem.

Desse medlemene viser til at det under behandlinga av Revidert nasjonalbudsjett 2003 vart funne rom for ei påplussing til marint innovasjonsprogram og til SND, nyskaping og omstilling samt garantiordning for fiskeindustrien. Regjeringa har ikkje fulgt opp desse bevilgningane i forslaget til Statsbudsjett for 2004. Desse medlemene ønskjer å vidareføre denne satsinga i 2004.

Desse medlemene viser vidare til at det vart brot mellom staten og Norges Fiskarlag under forhandlingane om fiskeriavtalen for 2004. Det er eit tydeleg politisk signal frå sitjande Regjering at ein prioriterer kondemnering av den minste kystflåten framfor føringstilskott og tilskott til lineegningssentralar. Desse medlemene er usamde i denne priorieringa.

Desse medlemene viser ut over dette til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, og til merknader til dei enkelte kapittel og postar der forslag til løyvingar kjem fram.

Desse medlemene viser til at budsjettforliket mellom Arbeidarpartiet og Regjeringa førte til ein reduksjon på kr 10 000 000 på ramme 10. Det vart heller ikkje rom for auke av fiskeriavtalen. Desse medlemene finn ikkje rom for eigne prioriteringar innanfor den vedtatte ramma. Spesielt på grunn av statens halvering av fiskeriavtalen vil desse medlemene avstå frå å fremme forslag innanfor ramma.

4.4.5 Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett og Budsjett-innst. S. I (2003-2004), og foreslår at rammeområde 10 bevilges med kr 465 913 000, som er 65 mill. kroner mer enn Regjeringens budsjettforslag for 2003.

Dette medlem vil understreke den betydning fiskerinæringen har for bosetting og sysselsetting langs hele kysten, og vil legge til rette for videre vekst i fiskerinæringen samtidig som det tas vare på det beste i vår ressursforvaltning på dette området. Verdiene i havet er en fornybar ressurs som må forvaltes på en bærekraftig måte også i et generasjonsperspektiv. Dette medlem vil påpeke at en slik utvikling krever økt satsning på fiskeri- og havbruksnæringen gjennom Fiskeridepartementets budsjett og et aktivt forsknings- og utviklingsarbeid i hele marin sektor. Det ligger store muligheter for verdiskaping dersom Norge satser på marin og biomarin sektor for å øke kunnskapsinnholdet i produkter, på å utvikle bedre produkter i fiskeindustrien, og i å utvikle torsk og andre marine arter til oppdrettsformål.

Samarbeidsregjeringas tro på næringsnøytralitet og generelle virkemidler har i Samarbeidsregjeringens tid redusert SNDs og forskningsmiljøenes mulighet til å bidra til innovasjon og framtidig verdiskaping.

Dette medlem foreslår å øke bevilgningene til de marine forskningsmiljøene, marin innovasjon i SND-regi, og til fiskerinæringens kompetansesenter. Dette medlem viser videre til at Senterpartiet vil gi skattelette gjennom å heve fiskerfradraget.

Dette medlem viser til det betydelige antall konkurser i fiskeindustrien i Nord-Norge det siste året. Lavere rente og svekket krone er ikke tilstrekkelig til å møte industriens utfordringer. Det offentlige må ta aktivt del i nyskaping og omstilling i næringa, blant annet gjennom bevilgninger over SND sitt budsjett.

Dette medlem viser til at det ikke kom til enighet mellom staten for Norges Fiskarlag om en fiskeriavtale for 2004. Dette er svært alvorlig, spesielt med bakgrunn i den vanskelige situasjon næringa nå er inne i. En reduksjon av tilskudd til føring vil få store konsekvenser først og fremst for de små mottak, og sammen med gjennomføring av strukturtiltak vil det være en betydelig risiko for at små mottak nedlegges med de konsekvenser dette får for mindre fiskerisamfunn.

Dette medlemvil i budsjettet for 2004 prioritere forskning, utvikling og kommersialisering i marin og biomarin sektor, utvikling av nye marine arter og å utvikle bedre produkter for landindustrien. Det må satses på utvikling av ny teknologi som øker kvaliteten på fisk fra hav til marked, og på å få fram flere enkle og forbrukervennlige produkter. FoU-midler må også investeres slik at det kan gjøres bruk av biprodukter fra fisk som i dag i stor grad er en ubenyttet ressurs. Dette medlem foreslo derfor å styrke denne budsjettposten med 5,9 mill. kroner sammenlignet med Regjeringens opplegg.

Dette medlem viser for øvrig til Senterpartiets alternative budsjett og til merknader til de enkelte kapittel og poster der forslag til bevilgning framkommer.

4.4.6 Oppsummering av fraksjonenes primærstandpunkter under rammeområde 10

I tabellen nedenfor er de ulike fraksjonenes primærstandpunkter under rammeområde 10 presentert.

Tabellen viser budsjettforslaget fra Høyre og Kristelig Folkeparti innenfor vedtatt ramme, jf. Budsjett-innst. S. I Tillegg nr. 1(2003-2004) og primærbudsjettene til Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet slik de framkommer i finansinnstillingen. Avvik i forhold til Regjeringens forslag i parentes.

4.5 Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitlene under rammeområde 10

For så vidt angår de kapitler som ikke er omtalt under, har komiteen ingen merknader og slutter seg til Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2003-2004) med de endringer som fremgår av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 9 (2003-2004) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 10 (2003-2004)

Den enkelte fraksjon slutter seg til Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2003-2004) med de endringer som fremgår av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 9 (2003-2004) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 10 (2003-2004), hvor ikke annet fremgår av merknadene under det enkelte kapittel.

St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 10 Kongekrabbe

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er nøgd med Regjeringa si utgreiing for arbeidet med å avgrense utbreiinga av kongekrabben ved å sette i gang dei tiltak som fleirtalet i komiteen ba om i høve handsaminga av Dokument nr. 8:29 (2002-2003). Fleirtalet er bekymra for moglege konsekvensar av utbreiinga av kongekrabben for dei økologiske forholda i Barentshavet og langs norskekysten. Fleirtalet meiner at dei tiltak som fleirtalet ba om skulle setjast i verk, må virke i nokre sesongar før ein kan gjere endelege konklusjonar om kva for konsekvensar desse vil få for storleiken på bestanden. Fleirtalet meiner at ein må halde fram med å auke kvotane. Fleirtalet er derfor nøgd med at ein i forhandlingane med Russland har funne rom for å utvide kvoten til 280 000 krabbar i norsk sone. Fleirtalet er vidare godt nøgd med at norske styresmakter har fått aksept av russiske styresmakter om å setje ei vestgrense. Fleirtaletber Regjeringa om å følgje situasjonen nøye og varsle Stortinget dersom dei tiltak ein set i verk ikkje gir den ønska effekten. Fleirtalet er uroa over at ein har funne kongekrabbe ved Lofoten. Fleirtalet vil be Regjeringa om å undersøkje påstandane som har kome fram i media om at krabbane er utsette, noko som komiteen meiner er ein alvorleg miljøkriminalitet. Men det er òg alvorleg dersom kongekrabben verkeleg har kome hit på eigne bein. Fleirtalet har ikkje fleire kommentarar og rår til at orienteringa om kongekrabben vert lagt ved protokollen.

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet under behandling av Dokument nr. 8:29 (2002-2003) om å forvalte kongekrabben som en uønska introdusert art, mellom anna føreslo å setje eit forvaltningsmål som seier at kongekrabben er ein uønska introdusert art, og at bestanden derfor må haldast på eit så lågt nivå som mogleg.

Desse medlemene viser til at fleirtalet i komiteen uttalte at det måtte

"tillates økt fangst på kongekrabben inntil verifiserte forskningsresultater om bestanden foreligger. Flertallet ber om at Norge i Den norsk-russiske fiskerikommisjon vurderer økt fangst på krabben og at det tillates fangst på hunnkrabber. Flertallet er også av den oppfatning at det må tillates fangst av kongekrabbe som bifangst og at det må innføres et forbud mot utkast av kongekrabbe som bifangst".

Desse medlemene oppfattar at departementet i si orientering til komiteen i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 10 (2003-2004) ikkje tar utgangspunkt i at dei tiltaka som komiteen ba departementet vurdere, var motivert av behovet for å innskrenke bestanden. Departementet seier f.eks. at fordi det ikkje finst nokon kjent kommersiell marknad for hokrabbar, vil det vere eit marknadsproblem å tillate fangst av hokrabbar. Desse medlemene meiner derfor at departementet på nytt må vurdere auke av kvotane, opning for fangst av hokrabbar og utkastforbod i lys av behovet for å innskrenke bestanden.

4.5.1 Kap. 1000 og kap. 4000 Fiskeridepartementet

Det foreslås bevilget kr 77 317 000 på kap. 1000 og kr 10 000 på kap. 4000.

Komiteen viser til Fiskeridepartementets tildelingsbrev til Norges Forskningsråd for 2004, hvor det bes om at det legges til rette for at satsingen på kveite i Bodø kan realiseres innenfor de opprinnelige bestemte rammer og forutsetninger. Komiteen ber departementet i samarbeid med Norges Forskningsråd sørge for at denne satsingen gjennomføres, og at de mål som er satt for kveitesatsingen, gjennomføres.

Komiteen viser til at Regjeringen i løpet av 2004 vil fremme en stortingsmelding om oljevernberedskap langs kysten. Komiteen viser til den økende trafikken av oljelaster og andre fartøyer langs kysten og til den økende oljeaktiviteten i nordområdene. Komiteen ber i denne sammenheng Regjeringen utrede behovet for tilfredsstillende base- og vedlikeholds­løsninger i nord, og ber spesielt om at Harstad vurderes i en slik sammenheng.

Komiteenviser til Budsjett-innst. S. nr. 8 (2002-2003) hvor en enstemmig komité sto bak følgende merknad:

"Komiteen har merket seg det initiativ som er tatt for å etablere et nasjonalt havbrukssenter, Ægir, på Hitra. Planene har full tilslutning fra havbruksnæringens organisasjoner, og skal etableres som en stiftelse opprettet av FHL havbruk og Kystmuseet i Sør-Trøndelag. Komiteen ber om at Regjeringen avklarer den statlige ansvarsfordelingen."

Komiteen ber om at Regjeringen følger dette opp.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti, viser til at de tidligere landgangsfartøyene til Forsvaret er solgt til norske eiere for bruk til private og offentlige oppdrag, og at det er en dialog mellom departementet og de nye eierne om å leie disse båtene inn til flere nødvendige offentlige oppdrag, bl.a. i kyst- og oljevernberedskapen.

Flertallet ser positivt på en slik utnyttelse av disse fartøyene til oppdrag de er egnet for.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen med Arbeiderpartiet hvor det ble enighet om en reduksjon på kap. 1000 post 1 Fiskeridepartementet (jf. kap. 4000) med 1 500 000 kroner og på kap. 1000 post 70 Fiskeridepartementet (jf. kap. 4000) med 500 000 kroner i forhold til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener rasjonalisering, effektivisering og sterkere prioritering av departementets arbeidsoppgaver gir rom for besparelser. Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere bevilgningen på kap. 1000 post 1 Driftsutgifter med kr 7 000 000, fra kr 74 817 000 til kr 67 817 000.

4.5.2 Kap. 1001 Deltagelse i internasjonale organisasjoner

Det foreslås bevilget kr 6 590 000 på kap. 1001.

Komiteen viser til Regjeringens forslag til bevilgning til deltakelse i internasjonale organisasjoner. Komiteen viser til at utformingen av norsk fiskeri- og kystforvaltning foregår i nært samspill med de internasjonale organisasjonene Norge er medlem av. Komiteen mener Norge bør ha en sterk posisjon i disse organisasjonene, for effektivt å kunne påvirke utviklingen av internasjonal havrett og forvaltningen av levende marine ressurser. Komiteen støtter Regjeringens forslag om å bevilge kr 6 590 000 på kap. 1001.

4.5.3 Kap. 1030 og kap. 4030 Fiskeridirektoratet

Det foreslås bevilget kr 251 170 000 på kap. 1030 og kr 36 389 000 på kap. 4030.

Komiteen er kjent med at Fiskeridirektoratets Ernæringsinstitutt er skilt ut fra Fiskeridirektoratet og at Fiskeridirektoratets sjømatvirksomhet i 2004 vil bli skilt ut og overført til det nye Mattilsynet. Komiteen viser også til at det foreslås å innføre årsavgift for å stå oppført i merkeregisteret. Hjemmel er gitt i deltakerloven § 25. Forskriftsendring vil bli sendt ut på høring slik at avgiften kan innføres i 2004.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Stortinget den 19. desember 2002 behandlet bl.a. omorganisering av Fiskeridirektoratets ytre etat. Regjeringen foreslo at det skulle deles inn i fem regioner. Stortingets flertall ba imidlertid Regjeringen omgjøre sitt vedtak, og det ble besluttet at Fiskeridirektoratet skulle ha sju likeverdige regioner.

Flertallet er kjent med at Fiskeridirektøren foreslår endringer som innebærer at ansvaret og ledelse for ressurskontroll, en av basisoppgavene i Fiskeridirektoratet, flyttes fra region Finnmark til region Troms. En slik beslutning vil være i strid med Stortingets ønsker og fiskeriministerens forsikringer til Stortinget om at en ikke ville svekke gjenværende regioner verken formelt eller uformelt.

Flertallet forutsetter at Stortingets vedtak blir fulgt opp.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen med Arbeiderpartiet hvor det ble enighet om en reduksjon på kap. 1030 post 1 Fiskeridirektoratet (jf. kap. 4030) med kr 5 000 000 i forhold til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er av den oppfatning at det fortsatt er muligheter for ytterligere effektivisering av Fiskeridirektoratets arbeid. Disse medlemmer vil hevde at økt bruk av IKT-løsninger samt sterkere prioriteringer innenfor direktoratets arbeidsområder vil bidra til å oppnå besparelser. Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere bevilgningen på kap. 1030 post 1 Driftsutgifter med kr 10 000 000, fra kr 249 570 000 til kr 239 570 000.

Kap. 4030 post 9 Gebyr merkeregister

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet meiner at totaliteten i Regjeringa sin politikk overfor fiskerinæringa, spesielt uttrykt gjennom halveringa av fiskeriavtalen, tilseier at dette er gale tidspunkt for å påleggje næringa auka avgifter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker ikke at næringen skal påføres økte kostnader ved innføring av nye gebyrer, avgifter og lignende. Disse medlemmer vil derfor gå imot innføringen av en årsavgift til merkeregisteret og innføring av et engangsgebyr. Det fremkommer av forslaget at registeret ikke er riktig oppdatert og at dette vil medføre økte kostnader. Disse medlemmer er av den oppfatning at næringen ikke skal belastes på grunn av mangelfullt arbeid fra den offentlige forvaltning og at kostnadene ved oppdatering av merkeregisteret må dekkes innenfor Fiskeridirektoratets eksisterende budsjett. Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn en reduksjon på kap. 4030 post 9 med kr 14 600 000, fra kr 19 000 000 til kr 4 400 000.

4.5.4 Kap. 1040 Fiskeristøtte og strukturtiltak (jf. kap. 4040)

Det foreslås bevilget kr 120 000 000 på kap. 1040, og kr 35 000 000 på kap. 4040.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at staten og Norges Fiskarlag ikke har kommet til enighet om en fiskeriavtale for 2004. Regjeringa fremmer på denne bakgrunn forslag for Stortinget med ei ramme på 50 mill. kroner som er i tråd med Regjeringas endelige tilbud under forhandlingene. I tillegg kommer forslag om endring i bevilgningene til strukturtiltak, der Regjeringa fremmer forslag om en bevilgning på 35 mill. kroner.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, mener at behovet for føringsmidler er stort, og vil be Regjeringen om å prioritere dette området spesielt.

Dette flertallet viser videre til at et samlet Storting har tatt til orde for øket uttak av sel. Dette betinger også at de nødvendige midler er til stede for å gjennomføre tiltakene.

Dette flertallet ber Regjeringen om å følge utviklingen i bruken av midler fra fiskeriavtalen nøye og om nødvendig komme tilbake til Stortinget dersom situasjonen tilsier dette.

Et tredje flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Stortinget gjennom de overordna fiskeripolitiske mål har gitt fiskerinæringa en spesiell rolle i nærings- og distriktspolitikken. Fiskerinæringa spiller en viktig rolle for norsk økonomi, og er i dag ei subsidiefri næring med et svært stort potensial.

Dette flertallet vil imidlertid vise til at en del av de overordna fiskeripolitiske mål kun kan nås gjennom fortsatt statlige bidrag på enkelte områder.

Dette flertallet vil i denne forbindelse spesielt peke på tilskudd til føring, sosiale tiltak, strukturtiltak, garantilott, tilskudd til lineegnesentraler og tiltak i forbindelse med fangst av sjøpattedyr.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at dette er viktige tiltak som etter disse medlemmers oppfatning ikke kan imøtekommes på en tilfredsstillende måte innafor det tilbud Regjeringa har framsatt.

Disse medlemmer har merket seg at fiskeriministeren i Stortingets spørretime hevdet at Norges Råfisklag bedrev desinformasjon ved å påstå at Regjeringens forslag til fiskeriavtale vil innebære kutt i blant annet tilskudd til føring. Disse medlemmer mener Norges Råfisklag har sine ord i behold med mindre Regjeringa har til hensikt å redusere bevilgningene betydelig på andre viktige områder. Disse medlemmer kan imidlertid ikke se at det er akseptabelt sett i lys av de utfordringer næringa står overfor, og fremmet på denne bakgrunn forslag om at kap. 1040 post 70 bevilges med kr 95 000 000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil fremheve den betydning som fiskerinæringen har for det norske samfunn og for verdiskaping i Norge. En aktiv og fremtidsrettet fiskerinæring vil være en av de viktigste næringer i årene som kommer i Norge. Det er derfor viktig at næringen gis rammevilkår og utviklingsmuligheter som gjør at den kan konkurrere internasjonalt og sikre nye markedsandeler. Innføring av overføringer og subsidier vil ikke bidra til å skape en slik fremtidsrettet næring som kan bidra til verdiskaping i Norge. Disse medlemmer er derfor av den oppfatning at overføringer til fiskerinæringen kun skal skje i særskilte tilfeller og vil derfor gå imot det fremlagte forslaget til ramme for fiskeriavtale for 2004. Disse medlemmer mener imidlertid at det må avsettes et større beløp til selfangst slik at sel­bestanden kan bli redusert til et akseptabelt nivå. Disse medlemmer er derfor av den oppfatning at staten må gå inn med ekstra midler for å få redusert den store selbestanden.

Disse medlemmer mener at det burde avsettes om lag 20 mill. kroner til støtte for norsk selfangst i 2004, og ber Regjeringen prioritere selfangsten innenfor rammen av fiskeriavtalen.

Disse medlemmer viser til sine merknader i Innst. S. nr. 271 (2002-2003) hvor disse medlemmer gikk imot en statlig andel til strukturfondet for kystfiskeflåten. Disse medlemmer vil derfor gå imot at det bevilges 35 mill. kroner til dette formål.

4.5.5 Kap. 1050 Diverse fiskeriformål

Det foreslås bevilget kr 7 070 000 på kap. 1050.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at rekrutteringsbehovet til fiskeri- og fangstnæringen er meget stort og at det er stor mangel på praksisplasser for de unge som vil inn i næringa.

Flertallet er kjent med at det i Nord-Norge i le­ngre tid har vært arbeidet med å få etablert et eget moderne opplæringsfartøy for unge som vil inn i fi­skeryrket, og hvor det skal gis både praktisk og teoretisk opplæring i faget.

Flertallet ber om at Regjeringen vurderer dette prosjektet som et tiltak for å bedre rekrutteringen til fiske- og fangstyrkene.

Post 71 Sosiale tiltak

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, anmoder Regjeringen om å foreta en gjennomgang av de eksisterende velferdsordninger for fi­skere, med sikte på å kunne vedlikeholde kvalitet og nivå på velferdsordningene.

Flertallet ber Regjeringen om å holde en nær dialog med organisasjonene i fiskerinæringen i dette arbeidet.

Flertallet ber om at Regjeringen orienterer Stortinget om denne saken på egnet måte.

Flertallet foreslår å tilføre velferdsordningen for fiskere, post 71, 0,5 mill kroner innenfor den vedtatte budsjettramme.

Flertallet viser til budsjettforliket med Arbeiderpartiet hvor det er enighet om en reduksjon på kr 2 500 000 under kap. 1050 Diverse fiskeriformål post 71 Sosiale tiltak.

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet meiner at velferdsstasjonane for fiskarar er viktige sosiale treffpunkt i små og større lokalsamfunn langs kysten, og "Velferden" er dessutan viktige kulturberarar. Desse medlemene føreslo derfor at kap. 1050 post 71 skulle løyvast med kr 3 000 000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil gå imot tiltak under departementets ansvarsområde som ikke er av næringspolitisk karakter. Dissemedlemmer vil understreke betydningen av å ha et næringsperspektiv på fiskerinæringen og at andre forhold må vurderes uavhengig av næringen. Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere bevilgningen på kap. 1050 post 71 Sosiale tiltak med kr 3 000 000, fra kr 3 000 000 til kr 0.

Post 73 Tilskudd til fiskerinæringens kompetansesenter

Det er ikke foreslått bevilget midler på post 73.

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti og Senterpartietviser til at det ikkje vart bevilga midlar til Fiskerinæringens Kompetansesenter, FINKO, i budsjettet for 2003, og at det heller ikkje er foreslått midlar etter avtalen mellom Regjeringa og Arbeiderpartiet. Desse medlemene viser til behovet for å ta grep i forhold til rekrutteringa til fiskerinæringa. Som konsekvens av manglande bevilgning over statsbudsjettet for 2004 vil FINKO truleg bli lagt ned, fordi næringa sjølv ikkje er i stand til å finansiere dette. Desse medlemene finner dette uheldig.

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti føreslo at kap. 1050 post 73 skulle løyvast med kr 5 000 000.

Komiteens medlem fra Senterpartiet foreslo å bevilge kr 10 000 000 på post 73.

Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet vil vise til Framstegspartiet sine merknader i Innst. S. nr. 12 (2003-2004) kap. 223 post 71 der ein har lagt inn 3 mill. kroner til vidareføring av FINKO. Desse medlemene viser vidare til kap. 249 post 21 i same innstilling der ein har løyvd 14,5 mill. kroner for å sikre vidareføring av tryggleiksopplæringa for fiskarar i si noverande form og med kursfartøy.

Post 79 Informasjon ressursforvaltning

Det foreslås bevilget kr 2 000 000 på post 79.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforliket med Arbeiderpartiet hvor det er enighet om en reduksjon på kr 500 000 under kap. 1050 Diverse fiskeriformål post 79 Informasjon ressursforvaltning.

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at post 79 Informasjon ressursforvaltning er redusert med kr 500 000 til kr 1 500 000 som følgje av budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet og Regjeringa. Midlane over denne posten blir brukt til å fremme auka kunnskap, forståing og aksept for berekraftig bruk av levande marine ressursar, herunder sjøpattedyr. Desse medlemene meiner dette er eit arbeid som burde styrkast og ikkje svekkast, og føreslo at kap. 1050 post 79 skulle løyvast med kr 2 000 000.

4.5.6 Kap. 2415 Statens nærings- og distrikts­utviklingsfond, fiskeri- og andre regionalpolitiske tiltak

Det foreslås bevilget kr 10 165 000 på kap. 2415.

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at fisk er Noregs nest største eksportartikkel med ein eksportverdi på nesten 30 mrd. kroner. Vi ser no ei utvikling mot at volumet aukar, utan at verdien aukar tilsvarande. Derfor treng vi grep som kan bidra til å auke verdiskapinga i fiskerinæringa. Omstilling og nyskaping må til.

Desse medlemene viser til at det under behandlinga av Revidert nasjonalbudsjett 2003 vart funne rom for ei påplussing til marint innovasjonsprogram og til SND, nyskaping og omstilling samt garantiordning for fiskeindustrien. Regjeringa fulgte ikkje opp desse bevilgningane i forslaget til Statsbudsjett for 2004, og det har heller ikkje komme midlar i budsjettforliket mellom Regjeringa og Arbeidarpartiet.

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti ønskjer å vidareføre denne satsinga i 2004 og føreslo ein samla auke på kap. 2415 med kr 70 000 000. Post 72 skulle løyvast med kr 60 000 000. Post 75 skulle løyvast med til saman kr 20 000 000.

Komiteens medlem fra Senterpartiet foreslo å øke bevilgningen med kr 10 000 000 på kap. 2415 post 75.

4.5.7 Oppsummering av fraksjonenes bevilgningsforslag

I tabellen nedenfor er det laget en oversikt over de ulike partienes forslag til bevilgning innenfor rammeområde 10 på kapittel- og postnivå.

I henhold til Stortingets forretningsorden § 19 kan det i fagkomiteene ikke utformes forslag til bevilgningsvedtak som avviker fra de rammer Stortinget har vedtatt.

Tabellen viser de kapitlene/postene der det foreligger avvikende forslag til disponering av vedtatt ramme i forhold til Regjeringens forslag. Endring i forhold til Regjeringens forslag i parentes