Til Stortinget

Innleiing

Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sigvald Oppebøen Hansen, Reidar Sandal, Karl Eirik Schjøtt-Pedersen og Signe Øye, frå Høgre, Peter Skovholt Gitmark, Hans Kristian Hogsnes og Kari Lise Holmberg, frå Framstegspartiet, Torbjørn Andersen og Per Sandberg, frå Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen og Heikki Holmås, frå Kristeleg Folkeparti, Anita Apelthun Sæle og Ivar Østberg, og frå Senterpartiet, leiaren Magnhild Meltveit Kleppa, fremjar i denne innstillinga forslag om løyvingar på statsbudsjettet for 2004 under dei kapittel og postar som er fordelte til komiteen under rammeområda 6 og 7. Komiteen viser til ansvarsområdet sitt, Kommunal forvaltning, og handsaminga av den årlege kommuneproposisjonen, og har på bakgrunn av dette funne det føremålstenleg også å ta med merknader om kommuneøkonomien i eit eige kapittel. Når det gjeld løyvingane til rammetilskot til kommunesektoren, viser komiteen til rammeområde 19 i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2003-2004).

Komiteen vil gjere merksam på at ein fraksjon med halvparten av medlemene i komiteen (7 av 14), vil utgjere eit fleirtal dersom leiaren er med i vedkomande fraksjon.

1. Budsjettavtala mellom Høgre, Kristeleg Folkeparti og arbeidarpartiet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til forliket i finanskomiteen, jf. Budsjett-innst. S. I (2003-2004), og legger til grunn følgende omprioriteringer i forhold til Regjeringens budsjettforslag:

• – Antallet tiltaksplasser økes første halvår 2004 innenfor en ramme på 340 mill. kroner.

• – Perioden for arbeidsgivers lønnsplikt under permittering reduseres fra 30 til 10 dager. Kostnad: 190 mill. kroner.

• – Perioden for midlertidig utvidelse av permitteringsordningen utvides for alle bransjer frem til 1. juli 2004. Kostnad: 70 mill. kroner.

• – Forslaget om midlertidige ansettelser behandles ikke av Stortinget som sak knyttet til statsbudsjettet for 2004.

• – Lånerammen for oppussing av skolebygg utvides med 1 mrd. kroner.

• – Lånerammen for Husbanken utvides med 1 mrd. kroner.

• – Rammen til SND-programmer utvides med 150 mill. kroner.

• – Kommunesektorens frie inntekter økes med 2 mrd. kroner.

• – Redusert bevilgning til UDI og tiltak knyttet til flyktninger med til sammen 33 mill. kroner.

• – Redusert bevilgning til Sametinget med 2 mill. kroner.

• – Redusert bevilgning til regional utvikling med 20 mill. kroner.

• – Redusert bevilgning til bolig- og miljøtiltak med 10 mill. kroner.

Flertallet viser til avtale inngått mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene i kommunalkomiteen. Flertallet viser til at Arbeiderpartiet med dette vil stemme subsidiært for Høyres og Kristelig Folkepartis forslag til rammedisponering som er i tråd med budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre i finanskomiteen, med de endringer som fremgår nedenfor:

• – Bevilgningen til industriinkubatorer på kap. 552 post 72 økes med 6 mill. kroner.

• – Kap. 551 post 60 reduseres med 1 mill. kroner.

• – Kap. 552 post 21 reduseres med 1 mill. kroner.

• – Kap. 552 post 72, utenom bevilgningen til industriinkubatorer reduseres med 2 mill. kroner

• – Kommunal- og regionaldepartementet og underliggende etaters driftsbudsjetter (post 1) reduseres med 2 mill. kroner. Dette dekkes foreløpig inn med en reduksjon på 2 mill. kroner under kap. 2412 post 1. Endelig fordeling foretas i Revidert nasjonalbudsjett for 2004.

Flertallet viser til at avtalen videre omfatter felles­merknader under følgende punkter i budsjettinnstillingen: 2.6.7, 2.6.10, 2.6.18, 4.2.6, 4.4.2, 4.5.5, 4.6.5 og 4.7.4.

Flertallet viser videre til at det i forhandlingene er blitt drøftet ulike områder hvor avtalepartene har konkludert med å ha egne særmerknader.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartietvil gi uttrykk for at budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet har gjort et usosialt budsjett med klart høyrepreg, litt mindre usosialt. Omfanget av endringene er imidlertid beskjedent, og langt fra tilstrekkelige til å fjerne Høyre-stempelet.

Disse medlemmer registrerer at avtalen har gitt en noe sterkere satsing på tiltak som kan få folk i arbeid. Flere tiltaksplasser, økte ressurser til kommunene, mindre omfattende endringer i permitterings­reglene og noen næringsrettede tiltak med begrenset omfang, endrer budsjettet i riktig retning. Omfanget av de ulike sysselsettingstiltakene er likevel vesentlig mindre enn behovet, i dagens situasjon.

Disse medlemmer understreker at økningen i kommunenes frie inntekter knapt dekker forventet nedgang i skatteinntekter neste år. Det betyr at de økonomiske problemene i kommunene fortsetter. Kvaliteten på tjenestetilbudet vil de færreste merke noen forskjell på.

Disse medlemmer er svært skuffet over at Arbeiderpartiet har godtatt Regjeringens forslag om ny momskompensasjonsordning i kommunesektoren som de ellers sier at de er prinsipielt imot. Dette er en gammel og viktig kampsak for Høyre, og en strukturendring for konkurranseutsetting.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti påpeker at frykt for regjeringsskifte fra budsjettpartenes side, gjør at den sittende Regjering hangler videre. Mangelen på politisk retning er påtrengende. Disse medlemmer understreker sterkt behovet for flertallsstyre. Dersom Norge skal bli kvitt arbeidsledighet, skape verdens beste skole, bedre velferd og et næringsliv med nødvendig verdiskapning, trengs det større grad av langsiktighet enn dagens svake mindretallsregjering kan gi.

Disse medlemmer er tilfredse med at avtalepartnerne har prioritert penger til en rekke av tiltakene i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, de fleste riktignok med mindre omfang enn disse medlemmer anbefaler. Dette gjelder bl.a.:

• – Tiltaksplasser: 600 flere tiltaksplasser.

• – Permitteringsregler: arbeidsgivers periode med lønnsplikt ved permittering reduseres fra 30 til 10 dager. Sosialistisk Venstreparti reduserte til 5 dager.

• – Låneramme til skolebygg økes med 1 mrd. kroner. Sosialistisk Venstreparti øker med 2 mrd. kroner.

• – Husbankens lånerammer økes med 1 mrd. kroner. Sosialistisk Venstreparti øker med 2,5 mrd. kroner.

• – Ulike SND-programmer økes med 150 mill. kroner. Sosialistisk Venstreparti øker SNDs program og annen næringsstøtte med drøyt 1 mrd. kroner.

• – Egenandelstaket blir økt fra 1 350 til 1 550 kroner i stedet for 2 500 kroner, mens alle egenandeler økes med 13 pst. Det betyr at egenandelene økes med 585 mill. kroner neste år. Sosialistisk Venstreparti godtar ingen økning i egenandeler. Det betyr ingen heving av egenandelstaket og uforandrede egenandeler.

• – Kommunenes frie inntekter økes med 2 mrd. kroner. Sosialistisk Venstreparti øker kommunenes frie inntekter med 5,25 mrd. kroner.

Disse medlemmer viser til at inndekningsforslagene er preget av kutt på statsbedrifter, forskning, miljø og kultur. Disse medlemmer påpeker at disse kuttene delvis opphever effekten av økningene som ligger i avtalen. Det samme ser vi innenfor kulturfeltet der budsjettavtalen samlet betyr reduserte bevilgninger.

Disse medlemmer viser til at halvstatlige bedrifter som Norsk Hydro gjennom snart 100 år har forvaltet naturressursene i mange norske lokalsamfunn. Dette er små industriplasser som er bygd opp rundt industrien og er oftest totalt avhengige av fortsatt levedyktige industriarbeidsplasser. Samtidig har disse industristedene levert milliarder av kroner til å bygge velferd i resten av landet. Dette forplikter oss til å stille opp for disse samfunnene når bedriftene ikke tar sitt samfunnsansvar på alvor. Spesielt er aluminiumsverkene i Sogn sterkt utsatt dersom ikke Hydro investerer i ny og mer miljøvennlig teknologi. Disse medlemmer vil understreke at Hydro har en forpliktelse overfor disse samfunnene, særlig med tanke på at Hydro i årenes løp har fått svært gunstige rammebetingelser fra statens side.

Disse medlemmer konstaterer at avtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet viser at det ikke vil være flertall for et slikt initiativ, og disse medlemmer vil derfor støtte forslaget som ligger i avtalen knyttet til Årdal og Høyanger.

Disse medlemmer understreker at budsjettavtalen har en dårlig miljøprofil. Gassatsingen går på bekostning av satsingen på nye fornybare energikilder. Budsjettavtalen har også en rekke miljøfiendtlige kutt. 50 mill. kroner mindre til kollektivtrafikk, 35 mill. kroner mindre til omlegging til miljøvennlig energi gjennom Enova, og enkelte mindre kutt betyr totalt 100 mill. kroner mindre til et mer bærekraftig Norge.

Disse medlemmer påpeker at fordelingsprofilen i budsjettet ikke blir særlig endret med denne avtalen. Det er fremdeles egenandelsøkninger på 600 mill. kroner i budsjettet. Usosiale kutt utover egenandelsøkningene fjernes ikke av budsjettavtalen. Dette dreier seg om kutt i sykelønn, attføring, uførepensjon, bostøtte til barnefamilier, kutt i barnetrygd, kutt i stipend til studenter som ikke klarer eksamen og kutt i rehabiliteringspenger, til sammen 600 mill. kroner. I tillegg kuttes stønad til barnetilsyn for enslige forsørgere med 30 mill. kroner. Arbeiderpartiet har dermed akseptert 1 500 mill. kroner i usosiale kutt i budsjettet.

Disse medlemmer registrerer avtalepartnernes framheving av betydningen av å holde seg nøyaktig innenfor rammen som Regjeringen har foreslått. Dette kommer i et underlig lys når mange av inndekningsforslagene åpenbart ikke har noen realøkonomiske konsekvenser, mens flere av utgiftsforslagene har realøkonomiske konsekvenser som er langt høyere enn budsjetteffekten. Økningen av lånerammen for Husbanken og skolebygg på til sammen 2 mrd. kroner har en budsjettvirkning på 18,5 mill. kroner. Det er åpenbart for alle som vil se, at dette innebærer en mer ekspansiv økonomisk politikk enn Regjeringens opprinnelige budsjettforslag. Disse medlemmer viser også til framlagt salderingsproposisjon for 2003 der statens utgifter er økt med 27 mrd. kroner og at forlikspartene allikevel forholder seg som om stramhet ned til en million er en trussel for nasjonaløkonomien.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til merknader frå Senterpartiet sin fraksjon i finanskomiteen i Budsjett-innst. S. I (2003-2004).

2. Merknader om kommune­økonomien

2.1 Generelle merknader frå Arbeidarpartiet

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet vil peike på at kommunesektoren har ei heilt spesiell rolle for kvardagen til innbyggjarane i landet vårt. Desse medlemene meiner difor at det er viktig at oppgåveløysinga i offentleg sektor framleis skal vere lagd under lokal og regional demokratisk styring. Kommunalt sjølvstyre og likeverdige velferdstilbod er viktige målsetjingar.

Desse medlemene viser til at kommunane og fylkeskommunane står for ein svært stor del av den offentlege tenesteproduksjonen. Av den grunn må kommunar og fylkeskommunar ha økonomiske rammer som gjer dei i stand til å tilby dei tenestene som innbyggjarane har behov for. Desse medlemene strekar under at det må vere ei prioritert oppgåve å gi kommunar og fylkeskommunar rammevilkår som gjer det mogleg for dei å løyse oppgåvene sine.

I St.prp. nr. 1 (2003-2004) foreslår Regjeringa ein auke i dei samla inntektene til kommunesektoren på 3 3/4 mrd. kroner for 2004. Veksten er rekna ut frå nivået på inntektene som blei lagt til grunn i Revidert nasjonalbudsjett for 2003. Dessemedlemene viser til at i kommuneproposisjonen for 2004 blei det varsla ein reell vekst i dei frie inntektene for kommunesektoren på om lag 2 1/4 mrd. kroner rekna ut frå overslag i Revidert nasjonalbudsjett for 2003. Desse medlemene konstaterer at Regjeringa i forslaget til statsbudsjett legg opp til ein vekst i dei frie inntektene på om lag 1,8 mrd. kroner. Då er auken i støtte til særleg ressurskrevjande brukarar på 550 mill. kroner medrekna. Desse medlemene viser til at Regjeringa konstaterer at veksten i frie inntekter dermed utgjer 1 1/4 mrd. kroner.

Desse medlemene vil peike på at mange kommunar er i ein alvorleg økonomisk situasjon. Det oppsamla underskotet i kommunesektoren nærmar seg no 12 mrd. kroner. Det er nesten ei fordobling frå ifjor. Desse medlemene meiner difor at forslaget som Regjeringa har lagt fram, gir kommunane alt for stramme økonomiske rammer for neste år. Følgjene av dette vil vere at omfanget av og kvaliteten på velferdstenester i mange kommunar må reduserast. Det vil særleg vere opplæring og eldreomsorg som blir ramma av denne politikken. Dette er dei aller viktigaste tenesteområda i kommunane. Desse medlemene meiner at mangel på midlar spesielt vil gå utover dei som har aller mest behov for dei kommunale velferdstilboda. Difor poengterer desse medlemene at det er nødvendig å betre økonomien i kommunesektoren. Det er eit vilkår for å sikre ein betre skule og ei god eldreomsorg.

Desse medlemene viser dessutan til at etterslepet i kommunesektoren er stipulert til 5,5 mrd. kroner, noko som legg sterke avgrensingar på den kommunale handlefridommen. Denne tilstanden er òg eit uttrykk for at Regjeringa ikkje har prioritert økonomien i kommunesektoren i tilstrekkeleg grad.

Desse medlemene viser til Arbeidarpartiet sitt alternative budsjett for 2004. Der blir det foreslått å auke dei frie inntektene til kommunane og fylkeskommunane med 3,5 mrd. kroner utover forslaget frå Regjeringa. I denne auken ligg også ei satsing på 400 mill. kroner til 3 timars ekstra opplæringstid pr. veke til elevar i 1.-4. klasse i grunnskulen og 100 mill. kroner til å gjeninnføre utlånsordninga for lærebøker i vidaregåande opplæring.

Desse medlemene meiner at Arbeidarpartiet sitt alternative budsjett vil styrkje kvaliteten i opplæringa i grunnskulen og vidaregåande opplæring, redusere behovet for skulefritidsordninga og gi foreldra lågare utgifter til det sistnemnde tilbodet. Dessemedlemene legg dessutan vekt på at med Arbeidarpartiet sitt forslag vil det bli større omfang og betre kvalitet på eldreomsorga.

Desse medlemene viser dessutan til at Arbeidarpartiet vil auke overføringa til regional utvikling i fylkeskommunane.

I 2002 blei det innført ei ny ordning med rentekompensasjon til kommunar og fylkeskommunar for å halde ved like og rehabilitere skulebygg. Desse medlemene konstaterer at det er stort behov for midlar til utbetring og bygging av skuleanlegg og vil difor styrkje investeringsramma med 1 mrd. kroner utover forslaget frå Regjeringa.

Desse medlemene viser til at det er økonomisk ubalanse i kommunesektoren. Difor må det utarbeidast ein plan for å rette opp dette misforholdet. Det blir vist til eigen merknad og eige forslag seinare i innstillinga.

Desse medlemene viser til at Regjeringa går inn for at det skal setjast i verk ei ordning med nøytral meirverdiavgift for kommunesektoren, og at eit fleirtal i Stortinget har slutta seg til dette. Desse medlemene er ueinig i den omlegginga av meirverdiavgiftssystemet som er vedteke. Saka har ei rekkje uklare sider og var difor ikkje tilstrekkeleg utgreidd før avgjerd blei teken. Desse medlemenevil dessutan peike på at det nye systemet vil vere ein ytterlegare stimulans for kommunane til å konkurranseutsetje tenestene sine.

Når det gjeld pensjonskostnader i kommunesektoren, viser desse medlemene til eigne merknader og forslag i innstillinga til kommuneproposisjonen for 2004 (jf. Innst. S. nr. 259 (2002-2003)).

Desse medlemene meiner det er stort behov for endrings- og utviklingsarbeid i kommunar og fylkeskommunar. Målet med fornyingsarbeidet må vere å bruke mindre ressursar på administrasjon og meir på tenester og velferd for å gi innbyggjarane ein tryggare og enklare kvardag. Regjeringa har etter desse medlemene sitt syn einsidig søkelys på konkurranseutsetjing og privatisering som verkemiddel for effektivisering av kommunane. Desse medlemene vil poengtere at endrings- og utviklingsarbeidet i kommunesektoren må skje gjennom aktiv medverknad frå dei tilsette. Dessemedlemene meiner at konkurranseutsetjing innanfor helsestellet og eldreomsorga må stansast til følgjene er evaluerte.

Desse medlemene viser dessutan til Arbeidarpartiet sine merknader og forslag i Budsjett-innst. S. I (2003-2004) og Budsjett-innst. S. nr. 1 (2003-2004).

Oversyn over Arbeidarpartiets auke i inntektene for kommunesektoren samanlikna med forslaget frå Regjeringa (i mill. kroner):

Desse medlemene viser elles til budsjettavtalen mellom regjeringspartia og Arbeidarpartiet.

2.2 Generelle merknader frå Høgre og Kristeleg Folkeparti

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti er svært tilfreds med at Regjeringen vil føre en politikk som styrker lokaldemokratiet og øker den kommunale handlefriheten. Disse medlemmer vil understreke målsettingene i en slik politikk:

• – Innbyggerne skal oppleve at de har nærhet til og anledning til å påvirke avgjørelser som blir tatt i lokalsamfunnet.

• – Innbyggerne skal oppleve å bli tilbudt likeverdige tjenester av god kvalitet og med god tilgjengelighet - tilpasset individuelle og lokale behov - uavhengig av hvor de bor.

• – Organiseringen av tjenesteproduksjonen skal sikre best mulig tjenester til lavest mulig kostnad, uavhengig av kommunegrenser og grenser mellom ulike forvaltningsnivå.

Disse medlemmer er tilfreds med at Regjeringen innenfor stramme budsjettrammer har prioritert økte overføringer til kommunene. Disse medlemmer viser videre til budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene, hvor rammene er ytterligere økt. Disse medlemmer har forståelse for at mange kommuner opplever den økonomiske situasjonen som vanskelig. Denne situasjonen har vokst frem over lang tid, og er forårsaket av blant annet detaljstyrte og underfinansierte reformer, økte pensjonskostnader og dyre lønnsoppgjør. For å frigjøre midler til tjenester til innbyggerne, er disse medlemmer oppmerksom på at mange kommuner og fylkeskommunene har tatt ansvar for å møte økte utgiftsbehov med nødvendige omstillings- og effektiviseringstiltak. Det er avgjørende å fortsatt ha et betydelig påtrykk for omstilling og modernisering av offentlig forvaltning og tjenesteproduksjon, også i en situasjon hvor de økonomiske rammene for mange kommuner og fylkeskommuner i 2004 kan synes noe romsligere enn først antatt. Disse medlemmer viser til at kommunesektorens inntekter økes med 6,685 mrd. kroner fra 2003 til 2004. Dette representerer en historisk vekst på hele 6,1 pst. Kommunene får nær 1 500 kroner mer pr. innbygger neste år. Disse medlemmer vil også vise til at Regjeringens økonomiske politikk de siste to årene har bidratt til lavere rente. Disse medlemmer ser det som positivt at kommunesektoren nyter godt av rentenedsettelsen den senere tid på til sammen 4,5 prosentpoeng. Med en netto gjeld i størrelsesorden 70-80 mrd. kroner konstaterer disse medlemmer at den langsiktige effekten av rentenedsettelsen er om lag 3,5 mrd. kroner på årsbasis for kommuner og fylkeskommuner. På grunn av langsiktig rentebinding vil den kortsiktige besparelsen bli noe mindre. Disse medlemmer vil i den forbindelse framholde betydningen av å videreføre en stram økonomisk politikk som bidrar til å holde renten på et lavt nivå. Sammen med andre tiltak vil dette ha en positiv påvirkning på kommunenes rammevilkår slik at de viktige oppgavene sektoren skal utføre kan ha en forsvarlig kvalitet.

Disse medlemmer vil understreke at kommunesektoren har hovedansvaret for de viktigste velferdstjenestene. Disse tjenestene blir finansierte gjennom skatteinntekter, rammetilskudd, øremerkede tilskudd og brukerbetaling. Disse medlemmer er svært positive til at Regjeringen mener at rammefinansiering gjennom skatteinntekter og rammetilskudd bør være hovedprinsippet for finansiering av kommunesektoren. I den forbindelse vises det til at Regjeringens forslag til statsbudsjett økte skatteinntektenes andel av kommunenes samlede inntektsnivå, i tråd med ønsker fra kommunesektoren selv. Større grad av rammefinansiering av kommunesektoren må understøttes av et fortsatt arbeid for mindre detaljert statlig regelverkstyring. Disse medlemmer mener at rammestyring gir gode forutsetninger for å nå nasjonale mål, likeverdig fordeling av tjenestetilbud i ulike deler av landet og nasjonaløkonomisk styring av kommunesektoren. Disse medlemmer er tilfreds med at Regjeringen følger opp planen for innlemming av øremerkede tilskudd i inntektssystemet for 2004. Disse medlemmer viser også til avtale mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene om innlemming av midler til barnehagene fra 2006.

Disse medlemmer er opptatt av at fordelingsmekanismene i inntektssystemet er treffsikre i forhold til utfordringene i kommunesektoren, og er derfor tilfreds med at Regjeringen har oppnevnt et utvalg som skal foreta en faglig gjennomgang av inntektssystemet, både inntekts- og utgiftsutjevningen. Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen følger opp Stortingets vedtak om å fremme sak om endringer i kostnadsnøkkelen for sosiale tjenester parallelt med statsbudsjettet for 2004. Målet er å bedre gjenspeile kommunenes reelle utgifter innenfor dette området.

Disse medlemmer er også svært tilfreds med den modell som er foreslått for å dekke utgifter til ressurskrevende brukere i kommunene, og viser til at den foreslåtte modell og bevilgning vil frigjøre midler i kommunene.

2.3 Generelle merknader frå Framstegspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet konstaterer at utviklingen innen kommunesektoren i dag preges av finansieringsproblemer og avpolitisering. Disse medlemmer mener derfor at landet trenger en nytenkende og fremsynt kommunepolitikk, som sikrer et solid tjenestetilbud for alle og som inspirerer til økt politisk aktivitet. Dette er ikke mulig å oppnå innenfor gjeldende inntektsopplegg som baserer seg på et generalistkommunesystem.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet ønsker å overføre finansieringsansvaret for primæroppgavene skole, helse og omsorg til staten gjennom en stykkprisfinansiering. Dette har som hensikt å gi en jevnere standard på de grunnleggende velferdstjenestene landet over, uavhengig av kommunenes ulike politiske prioriteringer. Et slikt statlig finansiert stykkprissystem vil også skjerme tjenester mot tilfeldige svingninger i kommunenes økonomi, slik vi blant annet er vitne til ved fallende skatteinntekter.

Disse medlemmer viser til at stykkprissystemet ikke fratar kommunene rollen som formelt og reell ansvarlig for at det tilbys gode og tilstrekkelige tjenestetilbud, og at den praktiske forskjellen for kommuneadministrasjonen i de kommuner som i dag har skilt ut sine tjenesteoppgaver som selvstendige enheter, vil være minimal. Disse medlemmer viser til Politisk INFO nr. 12 2002, utgitt av KS, hvor det skrives:

"Det er ikke nødvendigvis gitt at innføring av brukergarantier og friere brukervalg ensidig svekker det lokale demokratiet. Det er mulig at det kan bidra til en styrking, men ut fra noen andre dimensjoner enn de vi legger til grunn i dag. Brukergarantier kan bety et betydelig grasrotengasjement, og dermed bidra til vitalisering av det lokale nivået."

Disse medlemmer viser videre til behandlingen av Dokument nr. 8:123 (2002-2003).

Disse medlemmer påpeker at Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett inneholder et samlet økonomisk opplegg som vil gi kommunesektoren reduserte utgifter, og dermed et bredere økonomisk handlingsrom. Videre inneholder det alternative budsjettfremlegget en omfordeling av inntekter fra de kommuner som i lang tid har fått for mye penger, over til de kommunene som i lang tid har blitt underfinansiert gjennom det skjeve inntektssystemet. Fremskrittspartiet ønsker å legge innbyggertilskuddet til grunn. Nord-Norge-tilskuddet og regionaltilskuddet er ikke annet enn et uttrykk for en politisk skjevfordeling, og disse tilskuddene har i mange år vært med på å gi noen kommuner alt for mye penger. Dette understøttes av rapporter fra teknisk beregningsutvalg for kommunesektoren som forteller at det bredeste velferdstilbudet finnes i nordlige kommuner. Dette forklares lett gjennom følgende eksempel som viser forskjellene i rammeoverføringene fra staten til de to kommunene Alta og Kristiansund:

Alta kommune i Finnmark og Kristiansund kommune i Møre og Romsdal har begge litt i overkant av 17 000 innbyggere.

I tillegg vil Fremskrittspartiet utnytte at det finnes et effektiviseringspotensial i kommunal sektor. Beregninger foretatt av Servicebedriftenes Landsforbund i 2002 viser at de 40 største kommunene alene har et innsparingspotensial på 1,6 mrd. kroner, dersom de konkurranseutsetter 20 pst. av den kommunale tjenesteproduksjonen. På denne bakgrunn er det bakstreversk av Regjeringen ikke å legge mer offensivt til rette for hensiktsmessig og sunn konkurranse i kommunal sektor. Disse medlemmerviser konkret til Regjeringens snuoperasjon i forhold til innføring av kommunal utfordringsrett, hvor regjeringspartiet Høyres kategoriske landsmøtevedtak om innføring av utfordringsrett, ble til tannløs eufemisme om kommunal frivillighet. Disse medlemmer håper imidlertid at kommunene bruker den anledning de nå har til å innføre utfordringsrett, og at Regjeringen utarbeider klare planer for veiledning til de kommuner som ønsker å sette i gang slike tiltak. Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen iverksette en informasjonskampanje overfor kommunene som forteller om mulighetene knyttet til kommunal utfordringsrett."

Disse medlemmer mener at krav om effektivisering må kunne stilles til kommunesektoren på samme måte som til det private næringsliv. Det bør ikke være slik at kommunesektoren skal kunne drive sin virksomhet skjermet fra krav om effektiv og rasjonell drift, heller ikke skjermet fra ordinær konkurranse fra det private næringsliv. I mange kommuner er det ideologisk motstand mot å konkurranseutsette kommunale tjenester, men det bør ikke være til hinder for at Stortinget stiller krav til at den kommunale tjenesteproduksjonen skal foregå på en mest mulig effektiv måte.

Disse medlemmer mener det er uakseptabelt at ideologisk begrunnet skjerming av kommunal tjenesteproduksjon skal føre til dyrere og dårligere kommunal service, og at det generelle skatte- og avgiftsnivået som en følge av denne ideologiske forankringen skal øke. Disse medlemmer observerer imidlertid et begynnende paradigmeskifte knyttet til bruken av konkurranse i offentlig sektor, dette er svært positivt og disse medlemmer vil understreke viktigheten av dette for at kommunal sektor skal kunne møte morgendagens krav fra innbyggerne.

Disse medlemmer er tilfreds med at Regjeringen har fulgt opp fjorårets budsjettavtale mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet i forhold til å drive et mer aktivt informasjonsarbeid ovenfor kommunene knyttet til konkurranseutsetting. Utviklingen av konkurranseportalen.no bør fortsette for å danne et nasjonalt kompetansesenter for konkurranseutsetting.

Øremerking

Disse medlemmer er svært kritiske til innlemmingen av flere øremerkede tilskudd inn i det ordinære rammetilskuddet. Dette vil gi store negative følger for drift av ulike tilbud i kommunene. Omleggingen av øremerkede tilskudd er ikke tilrådelig innenfor det inntektssystemet som finnes i dag. Argumentasjonen om at innlemmingen er basert på antakelse om at lokale politikere vet best å prioritere er svært betegnende, nettopp fordi de tiltakene som nå faller utenfor øremerking vil bli satt opp med andre viktige, men dessverre underfinansierte oppgaver. Det betyr at når det øremerkede tilskuddet overføres til rammefinansieringen, så må disse institusjonene konkurrere om kronene til andre også viktige tilbud, med det resultat at et av tilbudene vil tape kampen om kronene. Disse medlemmer konstaterer at dette allerede har skjedd i flere kommuner, og at den friheten Regjeringen har proklamert at kommunene nå får er en fiktiv frihet.

Disse medlemmer viser til merknad og forslag om leirskoler under punkt 2.6.11.

Disse medlemmer er kritiske til at Regjeringen ikke hadde intensjon om å følge opp flertallsvedtaket fra behandlingen av St.prp. nr. 66 (2002-2003), jf. Innst. S. nr. 259 (2002-2003) om økning i over­føringene til kommunene med 1,5 mrd. kroner. Forholdet blir verre ved at Kommunal- og regionaldepartementet meddelte Stortinget at vedtaket ville bli fulgt opp, jf. brev 21. august 2003. Disse medlemmer mener en slik praksis er hinsides enhver korrekt konstitusjonell opptreden.

Disse medlemmer registrerer at budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet tilfører kommunene 2 mrd. kroner utover Regjeringens budsjettforslag, og er glad Stortingets vedtak fra kommuneøkonomiproposisjonen dermed er fulgt opp.

Disse medlemmer vil påpeke at det nominelle løftet i overføringene til kommunene for 2004 nå er i overkant av 6 mrd. kroner. I denne sammenheng er det betenkelig at mange politiske aktører og partiers fullstendige svartmaling av kommunenes økonomi ikke på noen måte har avtatt. Disse medlemmer mener det må være en viss øvre grense for hvor store direkte overføringer som kan gis til kommunene, og sikter til det effektiviserings- og omstruktureringsarbeidet som må skje i mange kommuner. Disse medlemmer vil videre vise til at det ikke er en kausal sammenheng mellom hvilke kommuner hvis økonomistyring er underlagt fylkesmannens kontroll, og hvilke kommuner som kommer dårlig ut i inntektssystemet. Disse medlemmer understreker derfor at lokale økonomiske prioriteringer i stor grad er avgjørende for hvordan den enkelte kommunes økonomi er.

Disse medlemmer er imidlertid opptatt av at overføringene fra staten til kommunene skal være stabile og forutsigbare. Plutselige omveltninger i skatteanslag bør ikke komme kommunene til ulempe, da kommunene bør kunne forvente at Regjeringens beregninger av dette innebærer en viss riktighet. Disse medlemmer mente derfor at kommunenes tapte skatteinntekter for 2003 burde ha blitt kompensert. Disse medlemmer viser til sine merknader under behandlingen av St.prp. nr. 65 (2002-2003)

Disse medlemmer mener at kommunene også burde få beholde eventuell merskattevekst som måte komme i 2004, og fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å sørge for at kommunene får beholde eventuell merskattevekst for 2004."

Disse medlemmer fremmer i tillegg følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utrede alternativ finansiering av de videregående skolene og institusjonene innen sosialomsorg, med basis i en stykkprisfinansiering."

"Stortinget ber Regjeringen iverksette forsøk hvor kommuner som ønsker det kan få overta ansvaret for kollektivtrafikk og tilhørende midler."

"Stortinget ber Regjeringen utvikle forslag hvor enkeltkommuner og interkommunale samarbeidsorganer får overta rollen som regional utviklingsansvarlig, og dermed de virkemidler som tillegges fylkeskommunen knyttet til regional næringsutvikling."

"Stortinget ber Regjeringen innvilge forsøk med at kommuner overtar ansvaret for videregående skoler hvis enkeltkommuner ønsker dette."

"Stortinget ber Regjeringen praktisk iverksette forsøk med å overlate fylkeskommunens oppgaver til kommunene og avvikle fylkeskommunen hvis et flertall av befolkningen og kommuner i et fylke ønsker å delta i et slikt forsøk."

2.4 Generelle merknader frå Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstrepartis kommuneopplegg har som hovedmål å sikre er samfunn med små forskjeller, en moderne kvalitetsskole og god kvalitet og tilgjengelighet på velferd og omsorg til de som trenger det.

Disse medlemmer vil videreutvikle god kvalitet på fellesløsningene og innføre en rettferdig fordelingspolitikk. Dette vil sikre det finansielle grunnlaget for flere og bedre tjenester uavhengig av personlig økonomi og hvor en bor.

Disse medlemmer vil koble flere ledige hender med uløste oppgaver og derigjennom få ned arbeidsløsheten og skape verdier.

Regjeringens budsjett vil gi økte forskjeller og mang­ler i kvalitet og kapasitet i kommunesektoren. Hovedproblemet er at handlingsrommet blir brukt opp av skattelette og at Regjeringen vil minske fellesgodene i offentlig sektor. Regjeringen foreslår økt egenbetaling på 900 000 mill. kroner for tjenester en trenger hvis en er syk eller ufør, mens store skatteletter er gitt til midlere og høye inntekter. Skatt på sjukdom og behov øker og det blir dyrere å gjøre bruk av offentlige fellesgoder. Dette rammer folk med dårlig råd.

Privat forbruk øker sju ganger så mye som offentlig forbruk. Standardgapet mellom offentlig og privat forbruk øker og forskjellene mellom fattig og rik øker.

Disse medlemmer viser til at skatteanslaget for 2003 må nedjusteres med 1,5 mrd. kroner. Dette får en direkte effekt på kommunenes økonomi og tjenestekvalitet og må derfor rettes opp. Disse medlemmer påpeker at Regjeringen ikke legger opp til å kompensere for skattesvikt og befolkningsvekst. Disse medlemmer viser til at mens Regjeringen beregnet effekten av lavere rente til 1,6 mrd. kroner i mindre utgifter for kommunene, viser en rapport laget av ECON at den kortsiktige gevinsten bare er mellom 800 og 900 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at Teknisk beregningsutvalg betrakter netto driftsresultat som den primære indikator for økonomisk balanse i kommunesektoren. For kommunesektoren som helhet anslås driftsresultatet redusert til 0,6. Med et svekket driftsresultat over flere år, reduseres kommunenes handlefrihet og evne til å løse oppgaver utover et nødvendig minimum.

Disse medlemmer viser til at målt som andel av de totale inntektene økte underskuddet med 4,0 pst. fra 2001 til 2002.

Disse medlemmer mener kommuneopplegget bør ha et netto driftsresultat på minst 3 pst. og vil legge opp til dette.

Disse medlemmer viser til forslag om dette neden­for.

Disse medlemmer viser til at kommunesektoren anslås å få et underskudd på vel 9 mrd. kroner i 2003. Disse medlemmer mener at Regjeringen straks må innlede drøftinger med kommunene om en helhetlig plan for oppretting av den økonomiske ubalansen i kommunesektoren.

Disse medlemmer viser til forslag fremmet i finansinnstillingen Budsjett-innst. S. I (2003-2004).

Disse medlemmer kan ikke godta nedbygging av velferdstjenester, og øker derfor kommuneøkonomien med 6,5 mrd. kroner i forhold til Regjeringens opplegg. Kommunenes frie inntekter økes med drøyt 4,6 mrd. kroner. I tillegg kommer øremerkede midler på en rekke områder.

Disse medlemmer viser til at det er et opprustningsbehov i skolene på 55 mrd. kroner for å sette bygningsmassen i teknisk forsvarlig stand, og slik at de gir lik tilgjengelighet for alle. Derfor foreslår vi å øke investeringsrammen for rentekompensasjon for skolebygg med 2 mrd. kroner utover Regjeringens forslag, og ber Regjeringen påse at all utbedring følger prinsippene om universell utforming.

Disse medlemmer viser til at dagens skjevfordelende inntektsutjevningssystem sammen med at kommuneskatteandelen av inntektene øker, bidrar til å øke forskjellene mellom fattige og rike kommuner. Særlig rammer dette en del av byene som sliter med store utfordringer, lave inntekter og store investeringsutgifter.

Disse medlemmer forventer at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med en vurdering av en mer symmetrisk inntektsutjevning i forbindelse med kommuneproposisjonen.

Disse medlemmer vil at gode, offentlige fellesløsninger skal videreutvikles, ikke avvikles, privatiseres og fragmenteres. For å få budsjettene til å gå opp, har mange kommuner vært nødt til å legge ned eller kutte i velferden eller redusere kvaliteten. Dårlig kvalitet eller mangel på offentlige velferdstjenester vil øke befolkningens misnøye og de med god råd vil søke mot private løsninger. Dette er en bevisst del av Regjeringens privatiseringsstrategi. Politikken er basert på teori og ikke på hva som faktisk er mest fornuftig eller på hva som gir hele befolkningen like muligheter og skaper mindre forskjeller og fattigdom. Erfaring viser at privatisering ikke fører til en mer fornuftig bruk av ressurser, bedre tilbud eller høyere kvalitet. Økt konkurranse betyr mindre langsiktighet, mindre fokus på kompetanse og konkurranse, framfor samarbeid om helhetlige god løsninger for befolkningen.

Disse medlemmer viser til at en rapport fra Den Europeiske sentralbanken rangerer norske kommuner og fylkeskommuner blant de mest effektive i OECD-området.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen vil gi fylkesmennene en sentral rolle i moderniseringen av kommunen. Disse medlemmer påpeker at dette er statlig overstyring og at det er i strid med det uttalte ønsket om mer frihet til kommunene.

Disse medlemmer vil også peke på at disse medlemmer i Innst. S. nr. 253 (2001-2002) gikk imot økningen i skatteandel til 50 pst. Regjeringens egne beregninger viser at av fylkeskommunene er det bare Oslo og Akershus som vinner på opptrappingen, og av kommunene vil 17 vinne og resten tape. Av kommunevinnerne er 6 kommuner i Akershus og de fleste av de rikeste kraftkommunene. Disse medlemmer finner det derfor urimelig å forsterke omfordelingen ytterligere, uten at helheten er vurdert. Disse medlemmer mener det må foretas en helhetlig gjennomgang av inntektssystemets fordelingsvirkning og skeivheter.

Disse medlemmer viser til egne forslag om endringer i eiendomsskatteloven og forslag om å gi kommunen anledning til et friere kommunalt skattøre, og viser også til forslagene fra Zimmer-utvalget. Utvides skattegrunnlaget ville det være mulig å senke skatten for svært mange innbyggere og på den måte sikre en mer rettferdig skattlegging.

Disse medlemmer vil påpeke behovet for å gi kommuner og fylkeskommuner mulighet til å fungere som gode samfunnsplan- og tilretteleggere og for å kunne gå i partnerskap med andre samfunnsaktører, må de ha en langt bedre økonomi enn i dag.

Disse medlemmer vil spesielt advare mot at fellesarenaer for barn og unge utarmes og legges ned. I moderne multietniske samfunn er det viktigere enn noen gang å styrke enhetsskolen og barnehagene. Disse medlemmer vil påpeke at det er i den offentlige skolen grunnlaget for framtidas verdiskapning legges. Skolene skal ha god kvalitet, ha et mangfold av metoder og undervisningsformer som sikrer god læring og mestring hos alle elever. Skolen må være fullt på høyde teknologisk og kunnskapsmessig med samfunnet ellers og ha ressurser til å holde god kontakt med samfunnet rundt seg. Regjeringen har ikke fulgt opp den offentlige skolen med tilstrekkelige midler til å virkeliggjøre de nye læreplanene med tilpasset opplæring. Den offentlige enhetsskolen svekkes, samtidig som det åpnes for flere private skoler. Dette bryter med grunnlaget for enhetsskolen og vil på sikt splitte opp samfunnet i enkeltindivider og grupper som har lite til felles.

Disse medlemmer viser til at Stortinget har vedtatt etter- og videreutdanningsreformen. Kommunesektoren som er landets største arbeidsgiver må ha ressurser til å følge den opp. Disse medlemmer vil vise til behov for en forsterket innsats i tilbudet til den enkelte pasient/bruker i helse- og omsorgssektoren. Det forutsetter tilstrekkelig bemanning og kvalifikasjoner til dem som arbeider i sektoren. Rekruttering er en stor utfordring på mange steder. Disse medlemmer foreslår derfor å bevilge 50 mill. kroner til formålet. Skal rekrutteringsplaner ha noen mening, må dette følges opp av tilstrekkelige rammer til kommunesektoren slik at de kan ansette nok personell til å møte befolkningens behov og slik at sjukefravær og uføretrygding går ned. Turnus og skift må likestilles med hensyn til arbeidstid. Full stilling må bli en rettighet og deltid være en mulighet.

Disse medlemmer vil vise til at barn i fattige familier rammes svært hardt av dårlig kommuneøkonomi. Mer enn andre er de avhengige av god skole og SFO og at det finnes gode kultur- og fritidstilbud som ikke er kommersielle og der ingen stenges ute fordi en ikke har råd. Dårlig kommuneøkonomi vil kunne føre til kutt i sosialhjelpssatsene og øke problemene. De smale fattigdomstiltakene i Regjeringens politikk finansieres ved kutt i ytelser til arbeidsledige og økte egenandeler til syke.

Disse medlemmer viser til den nye ordningen med statlig toppfinansiering av særlige ressurskrevende brukere og vil foreslå en opptrapping av den statlige medfinansieringen og gå imot begrensninger i beregningsgrunnlaget for kompensasjonene.

Disse medlemmer viser til at fylkeskommunen har en svært anstrengt økonomi. Det er ikke gitt noen form for økning i ramme for å følge opp elever som får realkompetansevurdering og som trenger videregående utdanning. Disse medlemmer vil påpeke behovet for opprusting og bredde i videregående skole.

Lokal Agenda 21

Disse medlemmer vil påpeke at Norge har en unik mulighet og et særskilt internasjonalt ansvar for å nå målene om en bærekraftig utvikling. Norske regjeringer siden 1992 har sviktet totalt i oppfølgningen.

Regjeringen har et spesielt ansvar for å gjøre arbeidet med å lage agendaen bredt og inkluderende, og ikke la det bli et interdepartementalt pliktløp inn i nærmeste arkivskuff. Arbeidet må organiseres som en bred og omfattende samfunnskontrakt. Disse medlemmer viser til finansinnstillinga der Sosialistisk Venstreparti styrker dette arbeidet med 10 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at mange kommuner har lagt ned en betydelig innsats i arbeidet med den lokale oppfølginga av Lokal Agenda 21. Dette arbeidet risikerer nå å stoppe opp på grunn av svak kommune­økonomi.

Disse medlemmer viser til sitt forslag under Miljøverndepartementets budsjett om å opprette et investeringsprogram for Lokal Agenda 21-arbeid på 100 mill. kroner (ny post 65) som skal administreres av Miljøverndepartementet.

Disse medlemmer vil ha en kommunesektor som kan:

• – Koble flere ledige hender med uløste oppgaver.

• – Fullføre barnehagereformen.

• – Bidra vesentlig til å fjerne fattigdommen og ta et særlig medansvar for fjerning av fattigdommen blant barn.

• – Gi grunnskolen nødvendige ressurser til kvalitet i innhold og på bygninger, og å sikre mangfold, kvalitet og bredde i videregående skole.

• – Ha kapasitet og kvalitet i omsorg og pleie for å sikre en velferdsstat som fungerer og arbeidsforhold som ikke sliter helsa av de ansatte.

• – Sikre full tilgjengelighet for funksjonshemmede og benytte prinsippet om universell utforming.

• – Sikre bosetting og oppfølging av flyktninger og bosatte på humanitært grunnlag.

• – Satse offensivt på kollektivtrafikken som en forutsetning for et velfungerende moderne samfunn.

• – Sikre fylkeskommunenes rolle som regional ut­-viklingsaktør.

• – Ta medansvar i miljøpolitikken.

• – Medvirke til økt boligsatsing for unge og vanskeligstilte.

Disse medlemmer viser til merknader vedrørende bortfall av den differensierte arbeidsgiveravgiften under kapittel 2.6.1, 4.5.2.5 og 4.5.2.4 og til merknader og forslag i Innst. S. nr. 259 (2002-2003).

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme et kommuneopplegg for 2005 som baseres på at kommunesektoren skal ha et netto driftsresultat på 3 pst."

2.5 Generelle merknader frå Senterpartiet

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet vil vise til Senterpartiet sitt alternative budsjett og merknader frå Senterpartiet i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2003-2004) der Senterpartiet sitt samla økonomiske opplegg for kommunesektoren blir presentert. Denne medlemen vil vise til at Senterpartiet aukar løyvingane til kommunar og fylkeskommunar med i alt 4,93 mrd. kroner utover Regjeringa sitt opplegg. Av desse midlane kjem 4 mrd. kroner som auke i frie inntekter. Dette er etter denne medlemen sitt syn ein naudsynt auke i løyvingane for å sikre eit godt velferdstilbod til innbyggjarane.

Denne medlemen registrerer at budsjettavtalen mellom regjeringspartia og Arbeidarpartiet aukar kommunesektoren sine inntekter med 2,2 mrd. kroner. Dette er eit steg i riktig retning. Denne medlemen reagerer imidlertid sterkt på at Regjeringa ikkje fylgde opp handsaminga av St.prp. nr. 66 (2002-2003) og Innst. S. nr. 259 (2002-2003) kommuneproposisjonen. Her la Regjeringa opp til ein vekst i kommunesektoren sine inntekter på mellom 3,75 og 4,25 mrd. kroner. Denne medlemen viser vidare til at eit klårt fleirtal på Stortinget vedtok å styrke inntektene til kommunesektoren med 1,5 mrd. kroner utover Regjeringa sitt framlegg. Det er etter denne medlemen si meining oppsiktsvekkjande at Regjeringa korkje oppfyller eigne lovnadar eller Stortinget sitt klåre vedtak i framlegget til statsbudsjett. Dette må oppfattast som eit klårt tillitsbrot overfor kommunane og fylkeskommunane i forhold til dei forventningane som vart skapte.

Denne medlemen konstaterer at budsjettforliket i sum er om lag på det nivået som Stortinget vedtok i juni 2003.

Denne medlemen vil påpeike at kommunane er ryggrada i velferdssamfunnet vårt. Barnehage, skule, kultur, eldreomsorg, vatn, veg og kloakk - alt avheng av ein velfungerande kommune. Kommunesektoren har vore denne regjeringa sin salderingspost gjennom tre statsbudsjett. Senterpartiet er sterkt usamd i eit vidare svarteperspill, der taparane, lokale folkevalde er utpeikte på førehand.

Ein god skule og ei meir verdig omsorg avheng av at kommunane vert sette økonomisk i stand til å løyse dei oppgåvene dei er pålagde. Det er rimeleg sjølvmotseiande når alle seier vi skal ha den beste skulen i verda, samstundes som vi ser skulebygg forfalle og lærarar som vert oppsagde. Når vi også let oss ryste av at det blir avdekka omsorgssvikt på sjukeheimar og i heimetenesta, sjølv om vi vil det beste for våre gamle og sjuke, må vi gjere noko med problemet.

Denne medlemen viser til betydninga av å ha ein effektiv, utviklingsdyktig og innbyggjarorientert offentleg sektor, der tilbod og avgjerdsmynde er så nær innbyggjarane som råd.

Denne medlemen meiner desentralisering og folkestyre er nødvendige fundament for ei positiv utvikling i samfunnet. Denne medlemen viser til at Senterpartiet vil ha ein snuoperasjon, båe i økonomisk politikk og i forhold til korleis makta skal fordelast i samfunnet.

Den økonomiske situasjonen for kommunane

Denne medlemen meiner det største problemet offentleg sektor no står framfor er ubalansen mellom inntektene kommunesektoren har til disposisjon og dei oppgåvene det er forventa at dei skal utføre.

Denne medlemen meiner det er grunn til å minne om at då regjeringa Bondevik II vart etablert, var underskotet i kommuneforvaltninga 6,9 mrd. kroner. Rapporten frå Teknisk berekningsutval frå november 2003 viser at underskotet i 2002 er på 12,7 mrd. kroner. Det er ein dramatisk auke i løpet av kort tid. I same periode har netto driftsresultat, eit godt parameter på sunnheita i kommunesektoren, gått frå 1,7 pst. i 2001 til 0,6 pst. i 2002. Snittet for 1990-talet er eit driftsresultat på om lag 3 pst.

Denne medlemen vil også vise til at når kommunane no har ei gjeld på mellom 70 og 80 mrd. kroner, er det fordi statlege reformer, t.d. eldreplanen og grunnskulereforma er underfinansierte frå staten si side.

Denne medlemen viser elles til at Regjeringa ikkje tek omsyn til dei ekstraordinære pensjonsutgiftene kommunesektoren er blitt påførte som følgje av nedgangen i finansmarknadene i verda. Regjeringa har heller ikkje teke omsyn til det akkumulerte underskotet i kommunesektoren.

Denne medlemen registrerer at Regjeringa ved fleire høve har nedjustert skatteanslaget for kommunesektoren. Dette forholdet svekkar kommunane ytterlegare. Denne medlemen vil vise til at Senterpartiet vil gjere framlegg om å kompensere for skattesvikten i salderinga av statsbudsjettet for 2003.

Denne medlemen viser til at inntektssystemet stadig er i endring. Denne medlemen viser til at ei lang rekke distriktskommunar kjem særs uheldig ut. Gjennom dei omfattande omfordelingseffektane som vart gjorde på bakgrunn av Rattsø-utvalet, og nedtrappinga av tapskompensasjonen for omleggingane, det ekstraordinære skjønnstilskotet, blir tenestetilbodet i distriktskommunane stadig meir utsett. Auka skatteandel og andre endringar i inntektssystemet gjev i sum ein sterk omfordeling av midlane.

Denne medlemen viser difor til Senterpartiet sitt alternative budsjett der ein går imot å auke kommuneskatten sin andel av kommunane sine totale inntekter til 49 pst. Denne endringa vrir inntektene frå skattesvake til skattesterke kommunar. Utan ei betre ordning for skatteutjamning er ikkje dette akseptabelt.

Denne medlemen viser òg til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett gjekk imot vidare nedtrapping av det ekstraordinære skjønnstilskotet.

Denne medlemen vil vise til dei store ekstraordinære pensjonsutgiftene kommunesektoren har hatt i dei seinare åra og merknader og forslag om dette i Innst. S. nr. 259 (2002-2003), kommuneproposisjonen for 2004.

Privatisering og konkurranseutsetjing

Denne medlemen registrerer at denne Regjeringa har som hovudmålsetjing å redusere offentleg sektor. Det viktigaste grepet i dette arbeidet synest å vere ei blind tru på privatisering, konkurranseutsetjing og effektivisering av offentleg sektor. Regjeringa meiner vidare at dette skal gje betre tenester til innbyggjarane.

Denne medlemen er usamd i ei slik tenking. Regjeringa sitt opplegg for konkurranseutsetjing av velferdsoppgåvene er ei avsporing av ein viktige debatt om korleis vi kan sikre kvaliteten og få inn auka valfridom for brukarane av tenestetilboda. God eldreomsorg må utviklast lokalt. Kommunane må ha ansvaret, men det må følgje pengar med.

Denne medlemen viser òg til det særs viktige arbeidet som er gjort i modellkommuneforsøka. Dette viser at ved å satse på dei tilsette som ressurs, kan kommunane få til både effektivisering og kvalitetsheving av det kommunale tilbodet.

Denne medlemen er usamd i at effektiviseringsprosessane som no er på gong fører til ein betre kommunal sektor. 2. desember 2003 la KS fram resultata av ei stor undersøking der innbyggjarane var spurde om deira oppfatning av effektivisering av kommunal sektor. Svara stadfestar det Senterpartiet har hevda i lang tid. Effektivisering og tronge økonomiske rammer fører til eit dårlegare tenestetilbod.

Denne medlemen viser til nokre hovudpunkt frå denne undersøkinga:

"Det er en større andel som opplever at kvaliteten på kommunens tjenester sett under ett har blitt dårligere de siste 3 - 5 årene, sammenlignet med de som mener det motsatte. Det er flere som opplever at kommunen jobber mindre effektivt i dag enn andelen som mener den jobber mer. Omlag halvparten av befolkningen mener at effektiviseringstiltak i kommunen har gått ut over kvaliteten. Mest viktig vurderes å sikre mer penger til kommunene, større grad av brukerorientering og (interne) omstillingsprosesser for å utnytte pengene bedre. Minst viktig vurderes sammenslåing med nabokommune. Kvinner synes i større grad enn menn at det er viktig å sikre kommunen penger, utvikle kompetanse hos ansatte og ledere, samt tilpasse tjenestene til brukernes ønsker. Menn synes i større grad enn kvinner at det er viktig å konkurranseutsette flere tjenester, organisere tjenestene mer i samarbeid med andre kommuner, samt slå kommunen sammen med nabokommune."

Denne medlemen vil difor oppmoda Regjeringa om å leggje sitt store ideologisk funderte prosjekt om nedbygging av offentleg sektor til side og i staden setje kreftene inn på å vidareutvikle kommunal sektor slik at tilbodet til innbyggjarane vert sikra og betra.

Interkommunalt samarbeid som alternativ til kommunesamanslåingar

Denne medlemen viser til at Regjeringa har ein langsiktig strategi for å endre kommunestrukturen i Noreg. I denne planen synest det etter denne medlemen sitt syn to hovudelement, nedlegging av fylkeskommunen og massive kommunesamanslåingar.

Denne medlemen meiner dette er lite gjennomtenkte og lite føremålstenlege strategiar for ei framtidsretta utvikling. Denne medlemen meiner fylkeskommunen har ei viktige rolle både som oppgåveløysar og som regional utviklar og samordnar. Når det gjeld kommunestruktur, meiner denne medlemen at det er eit spørsmål som det ligg til kommunane sjølve å avgjere. Denne medlemen registrerer at det pågår ei lang rekkje utgreiingsarbeid om endra kommunegrenser. Denne medlemen vil peike på at den statlege politikken som no vert ført overfor kommunane gjer at mange kommunar kjenner seg tvinga til å slå seg saman. Det er eit særs dårleg utgangspunkt både for samanslåingsprosessen og for den eventuelle nye kommunen.

Denne medlemen vil peike på betydninga av desentraliserte folkevalde organ der avstanden mellom folk og folkevalde er kort, og der moglegheitene for lokalt engasjement er stort. Denne medlemen vil vise til rapporten "Kommunale oppgaver - hvorfor varierer omfang og kvalitet?" frå NIBR. Der er konklusjonen at tette og nære kommunar fungerer særs godt, medan kommunar med lågt folketal og store avstandar kjem dårlegast ut.

Denne medlemen ser at Regjeringa argumenterer for sitt syn ut frå eit ynskje om å kostnadseffektivisera kommunesektoren, samt å sikre naudsynt kompetanse i kommunane. Denne medlemen vil vise til 5 kommunar i midtre Namdal som utgreidde kommunesamanslåing. Utgreiinga viste at dei oppsiktsvekkjande nok berre kunne spara 20 mill. kroner i året. Denne medlemen vil påpeike at innsparte midlar kan ha sine klare motpostar i form av auka avstandar og sentralisering av tenester. Denne medlemen stiller seg òg kritisk til tesen om at kommunesamanslåing medverkar til mindre administrasjon og fleire og betre tenester. Erfaringar frå anna omorganisering i det offentlege tyder på at kostnadane og ressursbruken til administrasjon aukar. Både sjukehusreforma og omorganiseringa av politidistrikta er døme på det.

Denne medlemen registrerer òg at det er stor lokal motstand mot kommunesamanslåingar. Nyleg sa eit klårt fleirtal av innbyggjarane i Spydeberg nei til å slå seg saman med Hobøl. Dette er kommunar som har god geografisk arrondering. Denne medlemen finn det òg naudsynt å minne om at når innbyggjarane i Ølen og Vindafjord har vedteke at desse to kommunane skal slåast samen var det ut frå andre argument enn økonomiske.

Denne medlemen erkjenner at mange små kommunar vil ha problem med brei og tung fagkompetanse for å handtere alle dei oppgåvene kommunane er pålagde. Denne medlemen meiner ei målretta satsing på interkommunale samarbeidsløysingar er naudsynt for å løyse dei utfordringane mange kommunar no har. Denne medlemen viser til at det i dag er ei mengd interkommunale samarbeidsløysingar rundt om i kommunane. Mange av desse fungerer heilt utmerkt og medverkar både til auka effektutnytting, breiare fagmiljø og ei styrking av tilbodet til innbyggjarane. På den andre sida er det ei rekkje døme på kommunar som deltar i interkommunale samarbeidsløysingar utan noka planmessig overbygging. Denne medlemen meiner at interkommunalt samarbeid må gjerast planmessig og strategisk. Difor bør det leggjast betre til rette for å nytta interkommunalt samarbeid som ein hovudstrategi for å utvikla kommunalt tenestetilbod og lokaldemokrati. Denne medlemen viser til forslag og merknader i Innst. S. nr. 259 (2002-2003) og til forslag i denne innstillinga.

Denne medlemen viser vidare til eigne merknader og forslag i denne innstillinga om eit friare kommunalt skatteøre, ei vidareutvikling av konsultasjonsordninga, eigen gjennomgang av dei økonomiske tilhøva for distriktskommunane, auka interkommunalt samarbeid, kompensasjon til fylkeskommunane, skyss av helsepersonell, grunnskuleopplæring i helseinstitusjonar, musikk- og kulturskular og ein plan for å rette opp balansen i kommunane sin økonomi.

2.6 Merknader om særlege temaer

2.6.1 Gradert arbeidsgiveravgift

Komiteen har merket seg at EØS-avtalens forbud mot konkurransevridende statsstøtte gjelder overfor forretningsvirksomhet når dette "vrir eller truer med å vri konkurransen" og "i den utstrekning støtten påvir­ker samhandelen mellom avtalepartene".

Komiteen vil peke på at det kan være mulig å videreføre gradert avgift for de deler av næringslivet som ikke driver virksomhet som er i konkurranse eller potensielt kan være i konkurranse med virksomhet i andre land i EØS-området, herunder vesentlige deler av offentlig virksomhet og ikke-kommersielle organisasjoners virksomhet.

Komiteen mener at ordningen med gradert avgift må videreføres så langt mulig. Dette gjelder både i forhold til privat og offentlig sektor. Komiteen går inn for å søke om å få til en ordning der hele eller deler av bransjer kan betale gradert avgift begrunnet med at det ikke foreligger aktuell eller potensiell konkurranse. Komiteen mener derfor at Regjeringen raskest mulig må utforme forslag til en slik ordning, som kan notifiseres til ESA. Ordningen må utformes og avgrenses slik at den må forutsettes å kunne gjøres gjeldende for hele eller vesentlige deler av en bransje i samme avgiftssone uten at dette er i strid med EØS-avtalen.

Komiteen peker på at en nå ikke har oversikt over omfanget og iverksettingstidspunktet for en slik ordning. Komiteen legger derfor til grunn at Regjeringen, forutsatt godkjenning fra ESA, kommer tilbake til Stortinget med forslag til nedsettelse av bevilgningsvedtakene for arbeidsgiveravgift og kompenserende tiltak.

Komiteen viser til at ved eventuell godkjenning av komiteens opplegg for å videreføre lav avgift for større deler av næringslivet og kommunesektoren, vil behovet for bevilgninger til andre kompensasjonstiltak være mindre enn med Regjeringens opplegg. Inntil Regjeringen kommer tilbake med forslag om budsjettmessige endringer som følge av oppfølgingen av dette vedtaket, legger komiteen bevilgningsmessig til grunn at arbeidsgiveravgiften økes slik det følger av Regjeringens opplegg i statsbudsjettet, og vurderer nivået på bevilgningene til kompensasjonstiltak ut fra dette. Komiteen legger tilsvarende inntil videre til grunn det system for kompensasjon til kommunesektoren som framgår av Regjeringens opplegg.

2.6.2 Friare kommunalt skatteøre

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, vil vise til sine merknader i Innst. S. nr. 37 (2003-2004) vedrørende Dokument nr. 8:123 (2003-2004) om et forslag fra Fremskrittspartiet om å innføre fritt kommunalt skattøre og en statlig stykkprisfinansiering av velferdstjenestene.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser videre til sine merknader i Innst. S. nr. 259 (2002-2003) og understreker at eventuell innføring av friere kommunalt skattøre ikke kan ses uavhengig av andre endringer i inntektssystemet. Disse medlemmer viser til at Regjeringen har nedsatt et inntektssystemutvalg som skal foreta en helhetlig gjennomgang av kommunesektorens inntektssystem.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil vise til sine merknader og forslag til nevnte innstilling.

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil vise til at staten har eit hovudansvar for finansiering av dei offentlege velferdstilboda. Dagens finansieringssystem gir kommunane små moglegheiter til sjølve å innverke på inntektene sine. Den eksisterande ordninga med kommunal utskriven eigedomsskatt er både upresis og lite rettferdig.

Desse medlemene meiner kommunane i større grad enn i dag må ha høve til å styre eigne inntekter. Gjennom å gje kommunane eit friare skatteøre gir ein kommunane eit viktig incitament for styrka lokaldemokrati og auka økonomisk handlefridom.

Desse medlemene vil vise til at det i den offentlege debatten er tatt til orde for ei slik ordning av representantar frå fleire parti. Det er såleis no naudsynt å få ein breiare gjennomgang av dette temaet.

Desse medlemene meiner at eit friare kommunalt skatteøre skal vere eit alternativ til dagens kommunale eigedomsskatt på verk og bruk.

Desse medlemene fremjar følgjande forslag:

"Stortinget ber Regjeringa i kommuneproposisjonen for 2005 å utgreie friare rett til skattlegging for kommunane."

2.6.3 Styrking av konsultasjonsordninga

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, meiner at ei utviding av dagens konsultasjonsordning mellom staten og kommunesektoren er ein sentral reiskap for å vidareutvikla det offentlege tenestetilbodet og lokaldemokratiet. Gjennom konsultasjonsordninga kan ein avvege statleg politikk og økonomiske prioriteringar. For at dette skal vere mogleg er auka rammer ein føresetnad. Dette krev sameinte kostnadsutrekningar for kva økonomiske konsekvensar løpande utgiftsvekst, iverksetjing av rettigheitslover og reformer vil gi. Fleirtalet vil påpeike at kommunesektoren på si side må ta eit større ansvar for å medverka til gjennomføring av reformer i det offentlege. Ei utvida konsultasjonsordning må vidare medverke til å leggje meir av kommunesektoren sine inntekter inn i rammefinansieringa.

Fleirtalet fremjar følgjande forslag:

"Stortinget ber Regjeringa medverke til at konsultasjonsordninga mellom staten og kommunesektoren v/KS, blir gjort meir forpliktande slik at dei totale ressursane innan offentleg sektor kan nyttast betre, ikkje minst gjennom at ein i fellesskap tek eit større ansvar for gjennomføring av statleg politikk."

Fleirtalet viser vidare til at Regjeringa og kommunesektoren gjennom konsultasjonsordninga drøftar prioriteringar av kommunesektorens oppgåver og dei økonomiske rammene for dette.

Fleirtalet vil vise til den siste rapporten frå Teknisk berekningsutval (november 2003) der det heiter:

"Utvalget mener det er bekymringsfullt at netto driftsresultat nå har ligget på et lavt nivå gjennom flere år, og at netto driftsresultat for kommunene er svekket ytterligere i 2002. (…) De beregningene som presenteres i denne rapporten indikerer at netto driftsresultat over tid bør utgjøre om lag 3 prosent av inntektene for at kommunesektorens formue skal opprettholdes. Resultatene er imidlertid følsomme for valg av metode for beregning av kapitalslit. Dersom det benyttes lineære avskrivninger i stedet for geometriske, er et netto driftsresultat på om lag 1,5 prosent tilstrekkelig for å opprettholde formuen. De siste fem år har netto driftsresultat de siste fem årene har variert fra 0,6 til 2 prosent av inntektene, med et gjennomsnitt på 1,2 prosent."

I denne rapporten framgår det vidare at det akkumulerte underskotet ved utgangen av 2002 var auka til 12,7 mrd. kroner.

Fleirtalet meiner det er naudsynt å få på plass ein heilskapleg plan for oppretting av den økonomiske ubalansen i kommunesektoren.

Fleirtalet fremjar følgjande forslag:

"Stortinget ber Regjeringa om å innleie drøftingar med kommunane om ein plan for oppretting av den økonomiske ubalansen i kommunesektoren."

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at det fra og med 2001 har vært praktisert en ordning med konsultasjoner mellom staten v/Regjeringen og kommunesektoren v/Kommunenes Sentralforbund om det kommunaløkonomiske opplegget. Et viktig tema for konsultasjonsordningen er effektiviseringsmuligheter i kommunesektoren. Disse medlemmer viser til at Regjer-ingen samarbeider med Kommunenes Sentralforbund om å videreutvikle konsultasjonsordningen.

2.6.4 Dei økonomiske tilhøva for distrikts­kommunane

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er sterkt uroa over dei økonomiske tilhøva for dei minste distriktskommunane. Mange av desse kommunane tapte mest ved omleggingane i inntektssystemet etter Rattsø-utvalet. Dei same kommunane taper òg stort på andre omleggingar i inntektssystemet, til dømes nye kostnadsnøklar.

Desse medlemene registrerer mellom anna at kommunane i Namdalen i Nord-Trøndelag har bede om å bli omfatta av Nord-Noregs-tilskotet.

Desse medlemene meiner det er behov for ein gjennomgang av nivået, innretninga og eventuell gradering av regionaltilskotet og Nord-Noregs-tilskotet slik at dei best mogleg treffer dei kommunane som har særskilte utfordringar.

Desse medlemene fremjar følgjande forslag:

"Stortinget ber Regjeringa i kommuneproposisjonen for 2005 om å leggje fram ei heilskapleg vurdering av dei økonomiske forholda til dei minste kommunane som er dei største taparane ved omleggingar i inntektssystemet, herunder ei vurdering av nivå og omfang av regionaltilskot og Nord-Noregs-tilskot."

2.6.5 Oppgåveendringar i fylkeskommunane

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, her merka seg at det ved oppgåveendringane innanfor barne- og familievern og rusområdet er lagt til grunn dei same prinsippa som ved reforma for spesialisthelsetenesta. Fleirtalet er einig i at det overordna prinsippet for det økonomiske oppgjeret er at fylkeskommunane skal vere i stand til å løyse dei oppgåvene som står igjen, på ein tilfredsstillande måte. Fleirtalet stør at ansvarsoverføringane ikkje skal ha budsjettverknad, men at dei skal finansierast gjennom uttrekk frå frie inntekter til fylkeskommunane.

Fleirtalet meiner det difor må vere samsvar mellom dei reduserte utgiftene fylkeskommunane får når dei ikkje lenger skal ha ansvar for ei oppgåve, og uttrekk i rammeoverføringane som følgje av dette.

Fleirtalet er ikkje kjende med at det er gjort noka heilskapleg og konkret vurdering av fylkeskommunane sin økonomi etter oppgåveendringane innanfor barne- og familievern og rusområdet. Fleirtalet ber om at det blir gjort ein slik gjennomgang av saksfeltet.

Fleirtalet viser til omlegging av finansieringa for teknisk fagskule som blei gjennomført frå 1. august 2003. Etter det som er opplyst, er det i den samanhengen brukt talmateriale frå KOSTRA og elevtal ved den enkelte skule pr. 1. oktober 2001 for å fastsetje uttrekka for dei enkelte fylkeskommunane. Dette resulterer i at fylkeskommunar med eit høgt tal gjesteelevar får uttrekk i rammetilskotet for 2004 som er særleg høgt. Fleirtalet viser i den samanhengen til Innst. O. nr. 78 (2002-2003) der det mellom anna heiter:

"Komiteen legger til grunn at Regjeringen foretar uttrekk i rammetilskuddet til fylkeskommunene som tar hensyn til elevenes faktiske hjemfylker."

Fleirtalet meiner derfor at uttrekket for fylkeskommunane må vurderast på ny.

Eit anna fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet, Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, fremjar følgjande forslag:

"Stortinget ber Regjeringa om å forhandle med dei enkelte fylkeskommunane for å sikre at det blir samsvar mellom endra ansvarsoppgåver for barne- og familievern, rusområdet og tekniske fagskular og uttrekk i rammeoverføringane som følgje av dette, og at det blir gjort greie for saka i kommuneproposisjonen for 2005."

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti er enig med Regjeringen i at det økonomiske oppgjøret ved endringene i oppgaver innenfor barne- og familievern og på rusområdet skal følge de samme prinsippene som ble lagt til grunn da staten overtok spesialisthelsetjenesten. Det overordnede prinsippet for det økonomiske oppgjøret er at fylkeskommunene etter reformene skal være i stand til å utføre de oppgaver som gjenstår på en tilfredsstillende måte, samtidig som de nye forvaltningsorganene skal settes i stand til å ta seg av de oppgaver som blir overført til disse. Disse medlemmer viser til at Stortinget ved behandlingen av endringene i oppgaver innenfor barne- og familievern og rusområdet forutsetter at reformene ikke skal ha budsjettmessige konsekvenser, men finansieres fullt ut med uttrekk fra de frie inntektene til fylkeskommunene.

Disse medlemmer viser til at utgangspunktet for uttrekket er regnskapstall fra 2002, for netto driftsutgifter innenfor de tjenesteområdene som blir omfattet av endringene. Tallgrunnlaget er framskrevet for å gi et overslag over netto driftsutgifter i 2003, med forventet lønns- og prisvekst og forventet volumvekst fra 2002 til 2003. Disse medlemmer har merket seg at i møte mellom Kommunal- og regionaldepartementet, fylkesordførernes arbeidsutvalg og KS var det enighet om at det økonomiske oppgjøret bør gjennomføres i tråd med prinsippene fra sykehusoppgjøret. På det samme møtet mente fylkesordførernes arbeidsutvalg at volumveksten fra 2002 til 2003 som er lagt inn ved utregningen av uttrekket, er for høy. Til tross for uvissheten knyttet til den volumvekst som er lagt til grunn for uttrekket, konstaterer disse medlemmer at den anslåtte volumveksten ligger under økningen de siste årene, og at den derfor må regnes som et forsiktig overslag over den faktiske utviklingen i aktiviteten innenfor disse områdene.

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at ansvaret for barne- og familievern og rusomsorga er flytta frå fylkeskommunane. Det oppstår då ein omfordelingseffekt fylka imellom, som ein del fylke til dels taper mykje på. Desse medlemene meiner desse fylka skal kompenserast fullt ut for dette tapet, inntil eit nytt inntektssystem for kommunesektoren er på plass.

Desse medlemene vil vise til at objektiviteten i inntektssystemet vert utfordra av endringar i oppgåvefordelinga og av uttrekksmodellar for einskilde område. Dette har særleg vore problematisk for fylkeskommunane. Når ein hentar ut delar av eit heilskapleg inntektssystem, vil det vere tilfeldig om det resterande systemet blir riktig.

Inntektssystem er basert på at einskildelementa i prinsippet delfinansierer kvar sine tenester. Om ein då hentar ut heile finansieringa av eitt tenesteområde, vil det vere vanskeleg å få til eit "restsystem" som delfinansierer den resterande oppgåveporteføljen rett. Noko anna er om ein har som mål å omfordele.

Desse medlemene vil vise til at ein ved barnevernsoppgjeret trekkjer ut 3665,4 mill. kroner. Uttrekket vert handtert ved hjelp av kriteria i inntektssystemet. Vidare vert det gjennomført ei fordeling av eit beløp (i 2003) på 27,4 mrd. kroner (som er eit berekna utgiftsbehov) etter eit sett kriterium. Barnevernsoppgjeret vert gjennomført ved at den opphavlege summen på 27,4 mrd. kroner vert redusert med 3 665 mill. kroner. Dette inneber at 23 735 mill. kroner (i 2003-prisnivå) vert fordelt, noko som svarer til 86,6 pst. av det opphavlege beløp. Samstundes vert kriteriesettet redusert med 9,6 pst., slik at ein bruker 90,4 pst. av dei eksisterande kriteria. 86,6 pst. av dei resterande midlane vert såleis fordelt med 90,4 pst. av dei gamle kriteria. Ein kan også sjå det slik: 13,4 pst. av utgiftene vert trekte ut ved å bruke 9,6 pst. av kriteria. Desse medlemenemeiner det er heilt tilfeldig om dette blir rett.

Desse medlemene fremjar følgjande forslag:

"Stortinget ber Regjeringa gjennom skjønnstilskotet om å kompensere dei fylkeskommunane som taper på endringar i oppgåvefordeling på rus- og familievernområdet."

2.6.6 Auka interkommunalt samarbeid

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, ynskjer ei offensiv satsing på interkommunale samarbeidsløysingar. Ein slik strategi vil bidra til å løyse mange av dei problema kommunane slit med, gjennom å sikre breiare fagmiljø og meir samarbeid om kommunale oppgåver.

Fleirtalet meiner at i tillegg vil samarbeidsløysingar gje effektiviseringsgevinstar for kommunane, samstundes som einingane og det lokale folkestyret vert sikra. Fleirtalet visar til merknader og forslag i Innst. S. nr. 259 (2002-2003).

Fleirtalet fremjar følgjande forslag:

"Stortinget ber Regjeringa i kommuneproposisjonen for 2005 leggje fram ein heilskapleg plan for stimulering av interkommunalt samarbeid."

2.6.7 Nøytral momskompensasjonsordning

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Framstegspartiet, Høgre og KristelegFolkeparti, ber om at Regjeringa legg stor vekt på at ordninga med nøytral meirverdavgift ikkje skal gi utilsikta omfordeling i kommunesektoren.

Fleirtalet ber dessutan om at det i kommuneproposisjonen for 2006 blir gjort greie for korleis refusjonar og trekk balanserte i 2004. Fleirtalet ber også om at det må lagast oversyn for sektoren samla og for den enkelte kommune og fylkeskommune, og at dette materialet seinast blir lagt fram i statsbudsjettet for 2006. Fleirtalet legg til grunn at det blir fremma forslag om oppretting av eventuell utilsikta omfordeling av ordninga.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at disse partier har gått imot den nye momskompensasjonsordningen, og vil understreke at vedtaket slik det framgår av Budsjett-innst. S. nr. 1 (2003-2004), er et opplegg for mer privatisering og konkurranseutsetting. Det hersker stor forvirring og usikkerhet i kommuner/fylkeskommuner om reformen, tallberegningene og konkrete fordelingsvirkninger.

Reformen medfører premiering av kommuner som konkurranseutsetter og de som har råd til å investere mye. Disse medlemmer viser til at utredningen som ligger til grunn for endringen er for snever og ikke vurderer alle sider ved konkurransevridning. Disse medlemmer mener det bør utredes en utvidelse av dagens begrensede ordning der det gis kompensasjon for sjablonmessige beregnede kompensasjonskostnader som reflekterer tjenestedelen av leveransen. Da treffer en det som utgjør konkurransevridningen mellom å utføre oppgaven med egne ansatte og kjøp fra private.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en utvidelse av dagens begrensede momskompensasjonsordning."

Disse medlemmer vil påpeke at KS under prosessen ikke er blitt orientert om den praktiske gjennomføringen av reformen. Endringer av dagens ordning må skje på en slik måte at kommunesektoren ikke taper.

Disse medlemmer viser til brev fra Kommunenes Sentralforbund den 14. november 2003 der det blir bedt om at departementet vurderer uttrekk og omfordelingsvirkninger av momskompensasjonsordningen med vekt på å håndtere uheldige utslag av særleg høye uttrekk. Disse medlemmer viser også til brev fra ordførerne i Gjesdal, Hå, Klepp og Time kommuner til kommunalkomiteen som illustrerer uheldige virkninger av reformen.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringa i Revidert nasjonalbudsjett leggje fram ei grundig utgreiing av omfordelingsverknadene mellom kommunane som følgje av nøytral momskompensasjonsordning og fremje forslag til ei revidering av uttrekket i rammetilskotet som no vert gjennomført."

2.6.8 Konkurranseutsetjing og privatisering

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, meiner at Regjeringa har eit einsidig fokus på konkurranseutsetjing og privatisering som verkemiddel for å effektivisere kommunesektoren. Fleirtalet poengterer at kravet til effektivisering ikkje må gå ut over kvaliteten på det tilbodet som skal bli gitt.

Fleirtalet viser til at Regjeringa har fått tilslutning frå eit fleirtal i Stortinget til å innføre ei ordning med nøytral meirverdiavgift for kommunesektoren, noko desse partia har gått imot. Fleirtalet meiner at det må gjerast ei brei vurdering av kva følgjer konkurranseutsetjinga vil få for kvaliteten på dei tenestene som skal utførast. Dessutan må det bli vurdert nøye kva som blir konsekvensane av omlegginga for arbeids-, løns- og pensjonsvilkåra for dei tilsette.

Fleirtalet fremjar følgjande forslag:

"Stortinget ber Regjeringa greie ut kva konsekvensar konkurranseutsetjing i kommunesektoren vil ha å seie for kvaliteten på den kommunale tenesteproduksjonen og arbeids-, løns- og pensjonsvilkåra for dei tilsette, og at det blir gjort greie for saka i kommuneproposisjonen for 2005."

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti vil ta avstand fra påstanden om at man har et ensidig fokus på konkurranseutsetting og privatisering som virkemiddel for å effektivisere kommunesektoren. Disse medlemmer understreker det store ansvaret alle har for å utnytte offentlige ressurser best mulig til glede for innbyggerne. Disse medlemmer viser til Sem-erklæringen der Samarbeidsregjeringen blant annet sier at den vil styrke kommuneøkonomien og at den forutsetter en fortsatt realøkning av kommunesektorens rammer. Disse medlemmer viser til at kommunesektorens inntekter økes med 6,685 mrd. kroner fra 2003 til 2004. Dette representerer en historisk vekst på 6,1 pst. Kommunene får dermed nær kr 1 500 mer pr. innbygger neste år. Disse medlemmer vil samtidig fremheve at man legger betydelig vekt på det store behovet for modernisering og omstilling i kommunesektoren. Disse medlemmer mener det må være et mål å sikre best mulig tjenester til lavest mulig kostnad, uavhengig av kommunegrenser og forvaltningsnivåer. Disse medlemmer har derfor stor tro på en politikk som øker det lokale handlingsrom for å foreta prioriteringer utfra lokale ønsker og behov. Derfor fokuserer disse medlemmer på at brukeren må settes i sentrum. Offentlig sektor er til for innbyggerne, og må tilpasses deres ønsker og behov. Disse medlemmer ønsker derfor å øke det lokale handlingsrommet fordi vi mener at det er lokale myndigheter selv, i dialog med brukerne, som best vet hvordan tjenestetilbudet bør utformes.

Disse medlemmer er positive til at kommunene vurderer konkurranseutsetting også på kjerneområdene for å stimulere kvalitet, effektivitet og innovasjon. Disse medlemmer viser til at konkurranseutsetting ikke er et mål i seg selv, men at det er ett av flere virkemidler for å kunne tilby gode og fleksible kommunale tjenester. Disse medlemmer vil videre understreke at det er det enkelte kommunestyre som selv avgjør hvilke virkemidler kommunene skal ta i bruk, og at brukerperspektivet må stå sentralt i all tjenesteyting, uavhengig av organiseringsvalg.

Disse medlemmer viser til at dagens merverdiavgiftssystem gir konkurransevridninger mellom offentlig forvaltning og private aktører ved at kommunal og statlig forvaltning som regel ikke er merverdiavgiftspliktig. Disse medlemmer er tilfreds med at det fra 1. januar 2004 innføres en ordning med nøytral merverdiavgift for kommunesektoren. Disse medlemmer viser videre til sine merknader under punkt 2.6.7.

2.6.9 Tilskot til grunnskuleopplæring i institusjonar

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at det er gjort vedtak om å oppheve øyremerkinga av tilskot til grunnskuleopplæring i institusjonar frå 1. januar 2004.

Fleirtalet konstaterer at det kan få klart negative konsekvensar for elevar og tilsette ved dei elleve institusjonane som er omfatta av ordninga, dersom det ikkje blir etablert eit overgangssystem. I verste fall kan det føre til at opplæringa for elevane kan komme i fare. Fleirtalet ber på dette grunnlaget om at Regjeringa vurderer saka for å komme fram til ei tenleg og praktikabel løysing.

Fleirtalet fremjar følgjande forslag:

"Stortinget ber om at Regjeringa i kommuneproposisjonen for 2005 gjer greie for den økonomiske situasjonen for grunnskuleopplæringa i institusjonar etter at det øyremerkte tilskotet er blitt erstatta med ramme­overføring."

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at tilskuddet til institusjoner (kap. 221 post 61) innlemmes i rammetilskuddet til kommunene fra og med 2004. Tilskuddsordningen var øremerket institusjonenes driftsutgifter knyttet til grunnskoleopplæring. Målsettingen med innlemmingen i rammetilskuddet er at all grunnskoleopplæring skal ha samme finansieringsordning. Gjennom endringer i opplæringsloven (Ot.prp. nr. 7 (2003-2004), Innst. O. nr. 32 (2003-2004)) får fylkeskommunen det finansielle ansvar for opplæringstilbud til barn ved plassering på institusjon etter barnevernsloven. Disse medlemmer ber departementet overvåke situasjonen i overgangsfasen for de som omfattes av omleggingen.

2.6.10 Tilskot til musikk- og kulturskular

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Høgre, Sosialistisk Venstreparti, KristelegFolkeparti og Senterpartiet, viser til at Stortinget har vedteke at øyremerking av tilskot til kulturskular skal opphevast frå 1. januar 2004.

Fleirtalet ber om at Regjeringa følgjer utviklinga nøye, og at det i statsbudsjettet for 2005 blir gjort greie for erfaringar med at midlar til kulturskulane ikkje lenger er øyremerkte.

Eit anna fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet, Høgre og Kristeleg Folkeparti, meiner at kulturskulane gir eit verdfullt tilbod i kommunane. Tilbodet har mykje å seie utdannings- og kulturpolitisk, og dessutan har det ein viktig førebyggjande funksjon i barne- og ungdomsmiljøa.

Dette fleirtalet legg til grunn at tilbodet frå kulturskulane skal stå ved lag, og ber om at Regjeringa medverkar til at kommunane held oppe og styrkjer dette tilbodet. Dette fleirtalet legg dessutan vekt på at foreldrebetalinga ikkje må bli så høg at den ekskluderer barn og unge frå å gjere seg bruk av tilboda frå kulturskulane.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at hver kommune har en lovpålagt plikt, enten selv eller i samarbeid med andre, til å gi et kulturskoletilbud til barn og unge.

Disse medlemmer mener det er viktig å videreføre dette tilbudet, og har derfor bl.a. økt kommunenes frie inntekter. I rammen er det lagt inn om lag 175 mill. kroner til kulturskolene.

Disse medlemmer viser til Stortingets uttrykte målsetting om en dekningsgrad på 30 pst. av elevkullene i grunnskolen. Videre vil disse medlemmer minne om at foreldrebetalingen hadde et maksimumsbeløp på 1 600 kroner pr. år og at maksimumsbeløpet var knyttet til statstilskuddet. Når statstilskuddet, som var en undervisningstimesats, nå legges inn i ramme­overføringene til kommunene, forutsetter disse medlemmer at foreldrebetalingen ikke øker vesentlig. Kulturskolene skal fortsatt være et rimelig tilbud, åpent for alle.

Disse medlemmer viser til at en innlemmelse av tilskuddet til kulturskolene i rammeoverføringene får en annen fordelingsvirkning mellom kommunene. Mindre kommuner som har satset mye på kulturskoletilbudet vil etter innlemmingen i rammetilskuddet komme vesentlig dårligere ut. Disse medlemmer mener derfor det bør være en overgangsordning på 5 år i innlemmelsen av tilskuddet.

2.6.11 Leirskular

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet meiner at elevar skal sikrast eit tilbod om leir­skule. Desse medlemene foreslo derfor å øyremerke midlar til dette formålet i budsjettet for 2003. Dessutan la desse medlemene vekt på at tilskotet til leirskular framleis må øyremerkast fordi ordninga ikkje er fullfinansiert. Desse medlemene viser til merknader og forslag i Innst. S. nr. 259 (2002-2003).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser også til avtalen mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene om statsbudsjett for 2003 der det heter at:

"Statlige bevilgninger til leirskoler øremerkes på UFDs budsjett fra og med 2003."

Disse medlemmer viser til at regjeringspartiene brøt denne skriftlige avtalen i forbindelse med behandling av St.prp. nr. 66 (2002-2003), jf. Innst. S. nr. 259 (2002-2003) på den måten at statlige midler til leirskoleopphold for elever ble besluttet lagt inn i rammetilskudd til kommunene, mens tilskudd til bemanning og drift av leirskoler ble videreført som øremerket tilskudd på Utdannings- og forskningsdepartementets budsjett. Disse medlemmer vil videreføre ordningen med at midler til drift av - og opphold ved - leirskoler for elever i grunnskolen, øremerkes over Utdannings- og forskningsdepartementets budsjett.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å fremme forslag om å øremerke tilskuddet til drift av - og opphold ved - leirskoler for elever i grunnskolen i forbindelse med revideringen av budsjettet for 2004."

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti ogSenterpartiet viser til merknader og forslag i Innst. S. nr. 259 (2002-2003).

Leirskoletilbudet er ikke sikret i lov. Disse medlemmer vil peke på at den dårlige kommuneøkonomien gjør at dette i praksis betyr at noen klasser velger å ikke dra på leirskole fordi det ikke finnes nok midler innenfor budsjettet til å klare en slik utgift.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen melde tilbake om situasjonen for leirskolene og tilbudet til elevene i kommuneproposisjonen for 2005."

2.6.12 Krisesentrene

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, påpeker det store behovet for å sikre krisesentrene en tilfredsstillende og forutsigbar finansiering, slik at tilbudet kan samsvare med det reelle behovet for beskyttelse og hjelp, både når det gjelder omfang og kvalitet.

Flertallet viser til at på tross av at Stortinget under behandlingen av budsjett for 2003 ba Regjeringen i kommuneproposisjonen for 2004 legge fram forslag til statens finansiering og kommunesektorens medfinansiering av landets krisesentre, slik at tilbudet kan samsvare med det reelle behovet for beskyttelse og hjelp, både når det gjelder omfang og kvalitet, kom Regjeringen tilbake med forslag om å innlemme det øremerkede tilskuddet i kommunenes rammeinntekter uten noen sikring av at krisesentrene ikke skulle blir rammet av nedskjæringer.

Flertallet viser til at forslaget ble avvist og viser til merknader og forslag i Innst. S. nr. 259 (2002-2003). Flertallet viser til at Regjeringen har varslet lovfesting, men ikke fulgt dette opp.

Flertallet mener at tiltaket må lovfestes og det må legges fram en helhetlig finansieringsplan for landets krisesentre.

Flertallet viser til flertallsmerknad i Budsjett-innst. S. nr. 2 (2003-2004) fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen om ny finansieringsordning for krisesentrene med en øremerket ordning og med kostnadsdeling der staten bærer 80 pst. og kommunene 20 pst.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til regjeringspartienes merknader om krisetiltak i Budsjett-innst. S. nr. 2 (2003-2004).

2.6.13 Skyss av helsepersonell

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til Innst. O. nr. 9 (2003-2004) som mellom anna omhandlar overføring av det økonomiske ansvaret for skyss av helsepersonell frå Folketrygda til kommunane. Fleirtaletviser til at det no kjem urovekkjande meldingar frå ei rekkje kystkommunar om negative verknader av denne lovendringa. Fleire kommunar synest å få store ekstra utgifter til båttransport t.d. i legevaktsamarbeid og anna transport av helsepersonell. Fleirtalet vil be Regjeringa snarast vurdere konsekvensane for dei aktuelle kommunane med sikte på å motverke negative effektar og gi eit oversyn over saka i kommuneproposisjonen for 2005 med forslag til eventuell oppretting av uheldige økonomiske verk­nader.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til regjeringspartienes merknader om transport av helsepersonell i Budsjett-innst. S. nr. 11 (2003-2004).

2.6.14 Kommunar med feilmelding

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at fire kommunar, ifølgje svar frå statsråden av 28. november 2003 til Senterpartiets stortingsgruppe, har rapportert feil om sine psykisk utviklingshemma og derfor tapt til saman om lag 19 mill. kroner i inntekter. Fleirtalet seier seg nøgd med at departementet alt har kompensert for 50 pst. av tapet. Fleirtalet meiner at når dette gjeld feil som raskt kan opprettast, bør departementet syte for at 100 pst. kompensasjon vert gitt.

2.6.15 Kollektivtransport og TT-transport

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til Stortingets vedtak i forbindelse med kommune­proposisjonen for 2004 om at Regjeringen i løpet av 2004 skulle utarbeide nasjonale retningslinjer for kvalitet og kvantitet for TT-transporten og foreslå en finansieringsordning som sikrer TT-transport i tråd med de nasjonale retningslinjene.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener det er kritikkverdig at dette ikke har skjedd og forventer forslag fra Regjeringen snarest.

Flertallet viser til at det på lik linje med andre områder som er kommunesektorens ansvar, er behov for at det blir rapportert i kommuneproposisjonen om pris, tilgjengelighet og kvalitet på kollektivtrafikken i fylkeskommunene. Transporttjenesten for funksjonshemmede er en viktig del av dette. Flertallet ber Regjeringen legge opp til en slik årlig rapportering.

Flertallet fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i den årlige kommuneproposisjonen rapportere om omfang, volum, kvalitet og pris i fylkeskommunal kollektivtrafikk."

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil påpeke at fylkeskommunen ikke er gitt tilstrekkelige ressurser til å bedre kvalitet, kapasitet og tilgjengelighet i kollektivtrafikken. Særlig er det grunn til å påpeke manglene i TT-ordningen.

2.6.16 Tap av naturressursskatt

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Tydal kommune etter skattelova har krav på naturressursskatt frå Trondheim Energiverk som eigar av Nea Kraftverk. Fleirtalet konstaterer at det har vore usemje om kven som skal betale skatten, og at kommunen har bede om å bli skadelaus for intern usemje mellom likningsstyresmaktene.

Fleirtalet viser til at staten skal ha avvist kravet frå Tydal kommune om at den ikkje skal lide noko økonomisk tap på grunn av handteringa av skattespørs­målet.

Fleirtalet ber om at saka blir vurdert på ny med sikte på å komme fram til ei løysing som Tydal kommune kan godta, og at det blir gjort nærare greie for saka i kommuneproposisjonen for 2005.

2.6.17 Vannforvaltning

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at "Tilskudd til helhetlig vannforvaltning" (kap. 1441 post 61) innlemmes i rammetilskuddet til kommunene fra og med 2004. Disse medlemmer vil understreke behovet for at kommunene fremdeles prioriterer utbygging og utbedring av vannverk, og forutsetter at påbegynte prosjekt videreføres.

Komiteen viser til merknader og forslag i Innst. S. nr. 67 (2003-2004), jf. Dokument nr. 8:115 (2002-2003).

2.6.18 Timetall i grunnskolen

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet der timetallet i 1.-4. trinn i grunnskolen ble økt, slik at timetallet skal økes med 2 timer på 1. trinn og 1 time på hvert av trinnene 2 til 4 fra høsten 2004. Forskriftene for grunnskolen opererer ikke med enkeltklasser når det gjelder timetallet, men med "bolker" av trinn, f.eks. 1.-4. trinn. For å unngå endringer av forskriftene, tolkes avtaleteksten slik:

"Timetallet for 1. til og med 4. trinn øker med til sammen 190 årstimer, dvs. i gjennomsnitt 5 uketimer totalt for 1. til og med 4. trinn, fra og med skoleåret 2004-2005. Timene skal bl.a. brukes til å styrke elevenes grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og regning. Timetallet i småskolen økes ytterligere i 2005."

Flertalletviser videre til avtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet om timetallsøkningen i grunnskolen og legger til grunn at alle kommuner innfører et timetall i tråd med dette.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet meiner at spørsmålet om auka timetal i grunnskulen burde handsamast som eiga sak i Stortinget og ikkje som resultat av eit budsjettforlik.

Komiteen viser for øvrig til Budsjett-innst. S. nr. 12 (2003-2004).

2.6.19 Ressurskrevjande brukarar

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til merknader og forslag i Innst. S. nr. 259 (2002-2003) og i Budsjett-innst. S. nr. 11 (2003-2004). Fleirtalet vil understreke vedtak om fortløpande evaluering og omsyn til særleg tyngande utslag for enkeltkommunar ved fordeling av skjønsmidlar.

3. Rammeområde 6 innvandring, regional utvikling,bolig og arbeid

I

Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 6. 90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet.

II

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Kommunal- og regionaldepartementet i 2004 kan:

III

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Kommunal- og regionaldepartementet i 2004 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

IV

Fullmakt om midlertidig innkvartering av asylsøkere og flyktninger

Stortinget samtykker i at Kommunal- og regionaldepartementet i 2004 kan inngå avtaler om midlertidig innkvartering av asylsøkere og flyktninger med varighet utover 2004. Dersom behovet for mottaksplasser for asylsøkere og flyktninger blir større enn antatt i budsjettet for 2004, samtykker Stortinget i at Kommunal- og regionaldepartementet kan øke antall plasser i statlige mottak innenfor gjeldende rammer for etablering og drift av det statlige mottaksapparatet, selv om det medfører et bevilgningsmessig merbehov under kap. 520 Utlendingsdirektoratet post 21 Spesielle driftsutgifter, statlige mottak.

V

Introduksjonsordning for innvandrere

Stortinget samtykker i at Stortingets vedtak av 12. juni 1972 om en ordning med bostøtte § 1 Støtteberettigede personer med senere endringer, får et nytt punkt:

6. Deltakere i introduksjonsprogrammet for nyankomne innvandrere. Endringen skal gjøres gjeldende fra og med 3. termin 2004.

VI

Omdisponeringsfullmakter

Stortinget samtykker i at Kommunal- og regionaldepartementet i 2004 i samråd med Utdannings- og forsk­ningsdepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Arbeids- og administrasjons­-departementet, Kultur- og kirkedepartementet og Nærings- og handelsdepartementet i forbindelse med forsøk med oppgavedifferensiering i Oppland fylkeskommune får adgang til å omdisponere mellom bevilgningen under kap. 551 post 64 Utviklingsmidler til Oppland fylkeskommune på den ene siden og bevilgningene under:

• 1. kap. 281 Fellesutgifter for universitet og høgskoler post 1 Driftsutgifter

• 2. kap. 551 Regional utvikling og nyskaping post 60 Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling

• 3. kap. 551 Regional utvikling og nyskaping post 61 Næringsrettede utviklingstiltak, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift

• 4. kap. 1149 Verdiskapning og utviklingstiltak i landbruket post 50 Tilskudd til Landbrukets Utvik­lingsfond (LUF)

• 5. kap. 1426 Statens naturoppsyn post 31 Tiltak i naturvern-, kulturlandskap- og friluftsområder

• 6. kap. 1427 Direktoratet for naturforvaltning post 74 Tilskudd til friluftslivstiltak

• 7. kap. 1429 Riksantikvaren post 72 Vern og sikring av fredete og bevaringsverdige kulturminner og kulturmiljøer

• 8. kap. 1594 Arbeidsmarkedstiltak post 70 Ordinære arbeidsmarkedstiltak

• 9. kap. 1594 Arbeidsmarkedstiltak post 71 Spesielle arbeidsmarkedstiltak

• 10. kap. 2421 Nytt innovasjons- og internasjonaliseringsselskap post 50 Nyskaping, fond

VII

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Arbeids- og administrasjonsdepartementet i 2004 kan:

VIII

Omdisponeringsfullmakter

Stortinget samtykker i at Arbeids- og administrasjonsdepartementet i 2004 kan:

• 1. omdisponere inntil 10 pst. av bevilgningen under kap. 1594 Arbeidsmarkedstiltak, post 70 Ordinære arbeidsmarkedstiltak til post 71 Spesielle arbeids­markedstiltak.

• 2. omdisponere inntil 40 mill. kroner fra kap. 1594 Arbeidsmarkedstiltak, post 71 Spesielle arbeids­markedstiltak til kap. 1590 Aetat, post 1 Driftsut­gifter, jf. omtale under kap. 1590 post 1.

IX

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Arbeids- og administrasjonsdepartementet i 2004 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

X

Fullmakt til å ettergi rente- og avdragsfrie lån

Stortinget samtykker i at Arbeids- og administrasjonsdepartementet i 2004 kan ettergi rente- og avdragsfrie lån gitt til arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede der dette blir vurdert som nødvendig for å sikre den videre driften.

XI

Fullmakt til å selge aksjer i Arbeidsforsknings- instituttet AS

Stortinget samtykker i at Arbeids- og administra­sjonsdepartementet gis fullmakt til å:

• 1. selge inntil 100 pst. av statens aksjer i Arbeidsfors­k­ningsinstituttet AS.

• 2. inntektsføre uten bevilgning salg av statens aksjer i Arbeidsforskningsinstituttet AS under kap. 4574 Arbeidsforskningsinstituttet, post 96 Salg av ak­sjer.

3.1 Hovedprioriteringar for rammeområde 6

3.1.1 Innleiing

Komiteen har ved Stortinget sitt vedtak 9. oktober 2003 fått tildelt kapittel under rammeområde 6 Kommunal- og regionaldepartementet, Arbeids- og administrasjonsdepartementet og Finansdepartementet, jf. Innst. S. nr. 2 (2003-2004). Ved Stortinget sitt vedtak 26. november 2003 er netto utgiftsramme for rammeområde 6 fastsett til kr 16 447 351 000, jf. Budsjett-innst. S. I (2003-2004).

Komiteen viser til at i samsvar med forretningsordenen § 19 femte ledd, jf. Innst. S. nr. 243 (1996-1997), skal berre dei forslaga som summerer seg til ramma for rammeområde 6, som er vedtatt ved handsaminga av Budsjett-innst. S. I (2003-2004), takast opp til votering ved handsaminga av denne innstillinga.

Komiteen viser til at det går fram av tabell 1 at forslaget frå Høgre og Kristeleg Folkeparti summerer seg til den nettosummen som er vedteken for rammeområde 6 ved handsaminga av Budsjett-innst. S. I (2003-2004).

Komiteen viser til at forslaget frå Høgre og Kristeleg Folkeparti er ført opp under Tilråding frå komiteen under kapittel 7 i innstillinga.

Tabell 1 Forslag til disponering av ramme 6. Tabellen viser det justerte budsjettforslaget frå Høgre og Kristeleg Folkeparti. Avvik frå forslag til beløp i St.prp. nr. 1 (2003-2004) med Tillegg nr. 3 og 4 i parentes. Berre kapittel og tilsagnsfullmakter med avvik frå Regjeringa sitt forslag er med. Tal i tusen kroner.

IX

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Arbeids- og administrasjonsdepartementet i 2004 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

3.1.2 Hovedprioriteringar frå Arbeidarpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til finansinnstillingen, Budsjett-innst. S. I (2003-2004) hvor Arbeiderpartiets økonomiske politikk er presentert. Arbeiderpartiets forslag i finansinnstillingen vedrørende rammeområde 6 framgår av tabellen nedenfor. Disse medlemmer viser til oversikten nedenfor som viser avvikene mellom Arbeiderpartiets forslag og Regjeringens forslag.

Disse medlemmervil understreke at det overordnede målet for Arbeiderpartiets økonomiske politikk er å sikre arbeid til alle. Disse medlemmer viser til at arbeidsledigheten har økt kraftig det siste året. Disse medlemmer viser til Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) der det framgår at det i gjennomsnitt var 112 000 arbeidsledige høsten 2003. Dette er en økning på 21 000 personer siden samme tid ifjor. I dag er 4,7 pst. av arbeidsstyrken uten jobb, mot 3,8 pst. for ett år siden. Andelen langtidsledige har gått opp fra 20 til 23 pst. det siste året. Den gjennomsnittlige ledighetsperioden er økt fra 15,8 til 18,0 uker.

Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett der det legges opp til en aktiv og målrettet næringspolitikk for nyskapning og satsing på næringer der vi har gode forutsetninger for å skape nye arbeidsplasser. Arbeiderpartiet vil bruke 4,8 mrd. kroner i en nærings- og tiltakspakke for å sikre arbeid til alle. I overkant av 2,1 mrd. kroner vil foreslåes til en aktiv politikk for å skape og sikre arbeidsplasser. 2,7 mrd. kroner foreslås til arbeidsmarkedstiltak for å øke de arbeidslediges mulighet til å skaffe seg jobb, og til bedringer av blant annet dagpengeytelsene. Mye av denne innsatsen vil ha stor betydning for næringsliv og arbeidsplasser i distriktene.

Arbeiderpartiets alternative budsjett er beregnet å gi 24 000 flere mennesker jobb eller opplæring i 2004. Av disse vil halvparten delta på arbeidsmarkedstiltak, mens halvparten får ny jobb. 2 000 av arbeidsplassene er beregnet som et direkte resultat av en målrettet satsing på nyskaping gjennom SND. Økt aktivitet i kommunesektoren, i helseforetakene og i utbygging av infrastruktur bidrar til 10 000 nye arbeidsplasser.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen foreslår at det i 2004 skal være om lag 12 300 ordinære tiltaksplasser. Det betyr at det er mer enn sju ledige per tiltaksplass. Det er langt flere enn i tidligere ledighetsperioder. Disse medlemmer er kjent med at det i 1996 var like mange ledige som i dag, men at det var nesten 35 000 ordinære tiltaksplasser.

Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett der det foreslås å opprette 12 000 nye tiltaksplasser, og hvor det er forelått følgende fordeling av tiltaksplassene:

• – 5 000 ordinære tiltaksplasser

• – 2 000 tiltaksplasser innenfor bedriftsintern opplæring

• – 2 000 vikarplasser

• – 3 000 tiltaksplasser for yrkeshemmede

Disse medlemmer er kjent med tall fra AKU som viser at 20 000 funksjonshemmede arbeidstakere har forlatt arbeidsmarkedet i løpet av det siste året. Avgangen er sterkere enn i resten av befolkningen. Det er derfor viktig å legge til rette for at yrkeshemmede arbeidssøkere kan få jobb, og at yrkeshemmede arbeidstakere kan fortsette å være i jobb.

Disse medlemmer legger til grunn at hovedmålet i distrikts- og regionalpolitikken er å sikre hovedtrekkene i bosettingsmønsteret og skape likeverdige levekår over hele landet. Disse medlemmer mener at ordningen med den differensierte arbeidsgiveravgiften har vært et godt og målrettet distriktspolitisk virkemiddel. Disse medlemmer tar til etterretning at Regjeringen har tatt til følge ESAs pålegg om at ordningen må avvikles. Disse medlemmer mener det er viktig at dette gjøres på slik måte at målsettingen om arbeidsplasser og bosetting i distriktene ivaretas på best mulig måte. Omleggingen vil bety at arbeidskostnadene i mange virksomheter øker kraftig ved årsskiftet. Disse medlemmer mener at ordningen med gradert arbeidsgiveravgift må videreføres så langt det er mulig. Disse medlemmer mener at reduksjonen i el-avgift ikke skal inngå som kompensasjon for næringslivet i de soner som får økt arbeidsgiveravgift. Dette er en reduksjon som kommer næringsvirksomhet i hele landet til gode. Disse medlemmer viser derfor til Arbeiderpartiets alternative budsjett der det legges opp til en økning i midler til kompenserende tiltak, tilsvarende reduksjonen i el-avgiften i sone 2-4 på 145 mill. kroner. Disse medlemmer vil understreke at de økte inntektene som følger av økt arbeidsgiveravgift, fullt ut skal benyttes til tiltak i de regioner hvor avgiften øker. Kompensasjonsbeløpet, utover videre­føringen av gradert avgift så langt det er mulig, transport­støtte, bagatellmessig støtte og særskilte bransjemessige tiltak, bør overføres til den enkelte region gjennom fylkeskommunen som regional utviklings­aktør.

Disse medlemmer viser til at fylkeskommunene har fått ansvar for å drive en aktiv politikk for regional utvikling, og at de må ha økonomiske rammer som gjør dette mulig. Arbeiderpartiet vil derfor øke bevilgningen til regional utvikling med 100 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

Disse medlemmer mener at SIVA må få mulighet til å etablere nye inkubatorer, slik at nye bedrifter kan få tilbud om faglig rådgivning, kompetansenettverk og husleie/servicefunksjoner som er tilpasset bedriftenes økonomi. Disse medlemmer mener at det er viktig at SIVA gis mulighet til å etablere inkubatorer på steder der det er særlig behov for knoppskyting og et mer sammensatt næringsliv.

Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett der det foreslås at bevilgningen til SIVA økes med 10 mill. kroner til økt satsning på inkubatorer, særlig de såkalte industriinkubatorene.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet vil styrke Arbeidstilsynet med 10 mill. kroner. Disse medlemmer mener dette er et viktig grep for å møte de økte utfordringer som utvidelsen av EØS fra 1. mai 2004 vil gi for tilsynsapparatet.

Disse medlemmerviser til at hovedmålet for Arbeiderpartiets boligpolitikk er at alle skal kunne disponere en god bolig i et godt bomiljø. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet foreslår å øke boligbyggingen og å styrke boligtilbudet til ungdom og økonomisk vanskeligstilte. Arbeiderpartiet foreslår å øke utlånsrammen i Husbanken med 2,5 mrd. kroner utover Regjeringens forslag. Disse medlemmer viser også til at Arbeiderpartiet, i sitt alternative statsbudsjett, foreslår at lånerammen til skolebygg skal økes med 1 mrd. kroner utover Regjeringens forslag for å få fortgang i rehabilitering og vedlikehold av skolebyggene.

Disse medlemmer viser til at bostøtteordningen ikke er godt nok innrettet for barnefamilier. Disse medlemmer viser til at Stortingets vedtak om å heve inntektsgrensa med 30 000 kroner ga langt flere barnefamilier rett til bostøtte. Disse medlemmer mener at Regjeringens forslag om å reversere dette i framlegg til statsbudsjett er uheldig.

Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett der inntektsgrensa for å ha rett til bostøtte er foreslått hevet med 30 000 kroner i forhold til 2002-nivå.

Disse medlemmer viser til at målet for flyktning-, innvandrings- og integreringspolitikk er regulert innvandring, beskyttelse av flyktninger, samt likestilling, deltakelse og integrering i samfunnet. Norsk asyl- og flyktningpolitikk må bygge på oppfyllelse av våre internasjonale forpliktelser, reell rettssikkerhet og en aktiv og inkluderende integreringspolitikk.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet har som mål å utvikle et bedre, mer rettferdig og tryggere samfunn for den samiske befolkning. Arbeiderpartiet vil føre en samepolitikk som skal tjene den samiske befolkning slik at samisk språk og samfunnsliv skal ha en sikker framtid i Norge.

Disse medlemmer viser til sine merknader under de enkelte kapitler og poster.

Disse medlemmer må konstatere at Arbeiderpartiets forslag i finansinnstillingen om økt innsats innenfor rammeområde 6 ikke fikk flertall ved behandlingen i Stortinget.

Disse medlemmer konstaterer at Stortingets vedtak til rammefordeling ikke gir rom for den satsing Arbeiderpartiet mener er riktig, og som Arbeiderpartiet hadde lagt opp til gjennom sitt prinsipale forslag.

Disse medlemmer viser til budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene. Disse medlemmer viser videre til at regjeringspartiene i samråd med Arbeiderpartiet i denne innstilling har omdisponert 6 mill. kroner til økt satsing på industri­inkubatorer utover det nivået som fulgte av budsjettavtalen.

Disse medlemmer vil ut fra dette stemme subsidiært for regjeringspartienes endrede forslag til rammedisponering.

3.1.3 Hovedprioriteringar frå Høgre og Kristeleg Folkeparti

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti slutter seg til Regjeringens hovedprioriteringer i regional- og distriktspolitikken:

• – Etablere rammevilkår som er så gode at virksomheter, kapital og arbeidskraft blir værende i Norge, og at vi er attraktive for utenlandske investeringer.

• – Satse sterkere på regioner og senter som har vekstpotensial. Styrke vekstkraften der den alt finnes, og samtidig sikre grunnlaget for gode levekår i alle deler av landet.

• – Prioritere virkemiddel som kan medvirke til å styrke evnen til innovasjon og nyetablering i alle deler av landet, med vekt på å nå potensielle nyetablerere og entreprenører.

• – Delegere og desentralisere mer ansvar og flere oppgaver til regionalt og lokalt nivå.

Disse medlemmer er enige med Regjeringen i at hovedutfordringen i regional- og distriktspolitikken i 2004 blir omleggingen av arbeidsgiveravgiften. Disse medlemmer er tilfreds med at nullsatsen blir videreført i tiltakssonen, men vil samtidig understreke viktigheten av at Regjeringen etablerer gode og treffsikre alternativer til differensiert arbeidsgiveravgift for de som blir berørt av omleggingen. Disse medlemmer viser til avtalen mellom regjeringspartiene og opposisjonspartiene som ble inngått i forbindelse med budsjettforhandlingene i finanskomiteen.

Disse medlemmer støtter Regjeringen i at gode rammevilkår for næringslivet er den viktigste forutsetningen for å få fram lønnsomme og konkurransedyktige virksomheter som kan medvirke til økt verdiskaping. Mye av både den tradisjonelle og den nye eksportindustrien finner vi i byer og tettsteder og mindre sentrale strøk, utenfor storbyene. Disse medlemmervil understreke at for disse næringene er det avgjørende at Regjeringen viderefører en stram økonomisk politikk som kan bidra til å holde kostnadsnivået, kronekursen og rentenivået nede. Samtidig viser disse medlemmer til at Stortinget, etter forslag fra Regjeringen, denne perioden har innvilget betydelige skattelettelser for næringslivet, både direkte og gjennom ordninger som SkatteFUNN, noe som har bidradd til lavere kostnader og lagt grunnlag for økt nyskapning.

Disse medlemmer mener at et aktivt næringsliv er det viktigste for å fremme full sysselsetting. Disse medlemmer har merket seg at det er tegn til ny optimisme i næringslivet og en utflating av arbeidsledigheten.

Disse medlemmer støtter Regjeringens strategi for å stimulere arbeidsledige til aktiv jobbsøking og at dette skal skje gjennom informasjon, rådgivning og tettere oppfølging av arbeidssøkerne og målrettet tiltaksbruk. Disse medlemmer viser for øvrig til budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet og regjerings­-partiene.

Disse medlemmer støtter Regjeringens forslag om ulike tiltak som bidrar til at personer på attføring raskere skal komme tilbake til arbeid, og som sikrer at flere får tilbud om aktive, arbeidsrettede tiltak på et tidligere tidspunkt enn i dag. Endringene gjenspeiler også at det ikke er dokumentert at lengre utdanningsløp på attføring bedrer overgangen til arbeid. Disse medlemmer støtter Regjeringens tydeliggjøring av at man for å få utdanning som et attføringstilbud må være i en vesentlig annen situasjon enn en person som tar utdanning på ordinær måte.

Disse medlemmer støtter Regjeringens hovedmål om å sikre et velfungerende boligmarked, blant annet gjennom en rad endringer og forenklinger i plan- og bygningsloven, økt fokus på byggekostnader og en rekke boligpolitiske tiltak gjennom Husbanken. Disse medlemmer støtter Regjeringens prioritering av bostedsløse gjennom målrettede boligpolitiske virkemiddel i tråd med de sentrale føringer i tiltaksplanen mot fattigdom. Disse medlemmer er positive til at Regjeringen ønsker en videre satsing på bostøtten som et sentralt boligpolitisk virkemiddel for å hjelpe personer og familier slik at de kan beholde eller skaffe seg en tjenlig bolig, og viser til at Regjeringen foreslår å oppheve 40 m2 grensen for barnefamilier i kommunale boliger samt heving av boutgiftstaket i de fire største byene. Disse medlemmer vil også støtte Regjeringens forslag om å innføre månedlig bostøtteutbetaling. Disse medlemmer støtter Regjeringens forslag om å prioritere unge i etableringsfasen innenfor Husbanken sin låneramme og at Husbankens rolle som kompetansesenter for boligpolitikk styrkes. Disse medlemmer viser også til at Regjeringens politikk har bidratt til lavere rente, noe som reduserer kostnadene ved bolighold og gjør boligetablering lettere. Disse medlemmer vil vise til at Regjeringen i den varslede boligmeldingen vil foreta en gjennomgang av de boligpolitiske virkemidlene.

Disse medlemmer har merket seg at det har kommet svært mange asylsøkere med åpenbart grunnløse søknader hit til landet de siste årene og er på denne bakgrunn tilfreds med at de tiltak Regjeringen har iverksatt har gitt en kraftig reduksjon i antallet grunnløse asylsøknader. Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen vil videreføre sin politikk for å gjøre det enklere å rekruttere arbeidskraft fra utlandet når det er aktuelt. Disse medlemmer er av den oppfatning at større muligheter for arbeidsinnvandring kan bidra til at personer som først og fremst søker bedre levekår, bør komme hit som arbeidssøkere, ikke som asylsøkere. Det kan bidra til å minske noe av trykket på asylinstituttet. Disse medlemmer vil understreke at det er nødvendig med en effektiv utlendingsforvaltning for å nå målene for innvandrings-, flyktning- og integreringspolitikken - og for å verne om asylinstituttet. Disse medlemmer er tilfreds med at Regjeringen som et ledd i arbeidet med å redusere antall åpenbart grunnløse asylsøknader og utgiftene til statlige asylmottak, blant annet vil etablere en prosedyre for behandling av disse søknadene innen 48 timer. Disse medlemmer støtter Regjeringen når den i 2004 vil føre en aktiv integreringspolitikk der målet er at alle skal ha anledning til å delta i det norske samfunnet på like vilkår. Disse medlemmer har forventninger til at lov om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere og Regjeringens forslag om obligatorisk norskopplæring, som nå er på høring, vil bidra til måloppnåelse innen dette feltet.

Disse medlemmer er positive til Regjeringens satsing på samisk språk og informasjon, særlig når det gjelder å legge til rette for bruk av samisk språk i IT-sammenheng. Disse medlemmer er opptatt av at dette blir gjort et nært samarbeid med Sametinget og det sivile samiske samfunnet. Disse medlemmer er tilfreds med at Regjeringen har foreslått en kraftig økning i bevilgningene til tospråklighetsarbeid i kommuner i forvaltningsområdet for samisk språk.

Disse medlemmer er tilfreds med at Regjeringen vil videreutvikle samarbeidet og dialogen med de ulike minoritetsgruppene med tanke på å styrke organisasjoner og identitetsbygging og sikre rettigheter i samsvar med de forpliktelser Norge har påtatt seg.

3.1.4 Hovedprioriteringar frå Framstegspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til partiets alternative budsjettforslag som inneholder disse medlemmers prinsipielle bevilgningsforslag. Til grunn for forslagene ligger Fremskrittspartiets totale alternative økonomiske politikk. En politikk som gjennom aktiv statlig næringspolitikk øker den økonomiske veksten, og bidrar til økt verdiskapning og sysselsetting. Disse medlemmer viser også til at Fremskrittspartiets modell for finansiering av kommunesektoren og grunnleggende velferdstjenester gir økt økonomisk handlerom i kommunene.

Disse medlemmer mener det ikke bare er et inntekstproblem som gir dagens kommuner et stramt økonomisk handlerom. Mange kommuner lider også under et utgiftsproblem. Dels er de ofre av statlige pålegg og reformer som har vært underfinansiert, men mange kommuner lider og av å være lite innovative og nytenkende. Stadig flere kommuner viser stor evne til reorganisering som frigjør midler til velferdsproduksjon, men stadig flere kommuner viser og at grensen snart er nådd for hvor beskjeden staten kan være i sine overføringer. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet ønsker at staten skal ta over det finansielle ansvaret for grunnleggende velferdstilbud som skole, eldre og pleie. Dette ville løftet ut store utgifter fra kommunene. Men innenfor dagens politiske konstellasjon, hvor dette foreløpig er en utenkt tanke for mange, erkjenner disse medlemmer at det er behov for en ytterligere satsing i kommuneøkonomien. Disse medlemmer viser derfor til sitt forslag om 1,5 mrd. kroners økning i forhold til Regjeringens forslag under behandlingen av St.prp. nr. 66 (2002-2003).

Disse medlemmer ønsker å innføre en innvandringspolitikk i tråd med nyere europeiske trender. Norge er i ferd med å etablere seg som ett av de mest innvandringsliberale land innenfor Schengen-området. Dette er fakta som via profesjonelle menneskesmuglere spres så langt som til gatenivå i afrikanske byer. Dette understøttes av UDIs asylstatistikk som viser en høy andel av asylsøkere fra land hvor det er unaturlig at Norge velges som destinasjonssted, dersom man ikke har eksplisitt kjennskap om landets politikk. Disse medlemmer viser til at ledende politikere i regjeringspartiene har avvist og latterliggjort slike resonnementer, mens resonnementet støttes aktivt av faginstansene på så vel kontroll- som saksbehandlingssiden i asylspørsmål.

Disse medlemmer mener at dagens politikk ikke kan sies å være positiv for verken asylsøkerne eller landet som helhet. Disse medlemmer vil endre norsk innvandringspolitikk i en retning hvor vi overholder alle internasjonale konvensjoner og avtaler, men samtidig sørger for innstramminger i et naivt regel­verk. Dette for å forhindre at de som allikevel ikke kommer til å få opphold i landet, kommer i det hele tatt. Disse medlemmer ønsker også å arbeide for at Norge tar del i det internasjonale samarbeidet som er lansert for å opprette beskyttelsessoner i flyktningers nærområder. Disse medlemmer vil også arbeide for at Norge deltar i utredningsarbeidet for å avklare mulighetene for felles europeisk asylsaksbehandling utenfor EUs grenser.

Disse medlemmer viser til at slike endringer vil føre til at Norge ikke blir et så attraktivt land for grunnløse asylsøkere, samtidig som vi tar det menneskelige og internasjonale politiske ansvaret for å hjelpe mennesker på flukt. På denne bakgrunnen kutter disse medlemmer i bevilgningene på utlendingsfeltet.

Disse medlemmer er prinsipielt imot at samene skal ha sitt eget folkevalgte organ, og mener derfor at Sametinget bør nedlegges. Disse medlemmer er klar over at dette ikke lar seg gjøre på ett år, derfor er foreslåtte reduksjoner i det alternative budsjettfremlegget et ledd i en nedtrapping. Disse medlemmer er av den grunnleggende oppfatning at alle innbyggere i Norge, uansett etnisk, kulturell eller religiøs tilhørighet, skal behandles likeverdig med hensyn til rettig­heter og plikter i det norske samfunn. Praktisering av prinsippet om full likeverdighet i samfunnet kan vanskelig forenes med at utvalgte grupper i det norske samfunn ytes særbehandling fra den norske stat. Disse medlemmer sporer negative holdninger mellom ulike grupper blant annet tilbake til forskjellsbehandlingen fra staten.

Disse medlemmer understreker viktigheten av å foreta seg noe mot den økende arbeidsledigheten. Høy og økende arbeidsledighet er utvilsomt det som nå preger Norge som samfunn som hardest. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiets alternative økonomiske politikk fører til høyere økonomisk vekst, og derigjennom høyere sysselsetting. Disse medlemmer mener det må være viktigere å tilby de arbeidsledige arbeid i stedet for tiltak, og velger å prioritere midlene deretter. Og viser til sine konkrete forslag om satsninger på utvalgte samfunnsområder, for å stimulere til en tilbudssideorientert økonomi.

Disse medlemmer mener det må ytes en særlig omsorg for yrkeshemmede. Dette må være Aetats hovedoppgave. Disse medlemmer mener det ikke er noen sterk begrunnelse for at Aetat skal formidle søkemuligheter til arbeid for arbeidsfriske mennesker. Disse medlemmer mener det er en oppgave som private arbeidsformidlere i stor grad kan ta seg av.

Disse medlemmer vil vektlegge den boligpolitiske og gode sosiale innretningen bostøtten har i boligpolitikken. Det er viktig at denne ordningen videreføres og utvikles til å bli et solid sikkerhetsnett for personer med problemer på boligmarkedet. Boligpolitikken må utvikles med fokus på å redusere byggekostnadene og forenklinger i relevant regelverk. Disse medlemmer vil her vise til sine konkrete forslag om forenklinger i plan og bygningsloven ved behandlingen av Ot.prp. nr. 112 (2002-2003). Disse medlemmer mener Husbanken må skreddersys som et boligsosialt virkemiddel, med hovedfokus for unge og vanskeligstilte på boligmarkedet.

Disse medlemmer vil videre vise til de strukturelle grepene Stortinget kan foreta seg for å øke tilgangen på boliger i pressområder. Dette er blant annet slike ting som:

• – Et bedre utviklet samferdselsnett uten bevisste mobilitetshindre slik som bomringer.

• – Gi tettbebygde kommuner/byer anledning til å vokse utover.

• – Innføre incitamenter for å få private til å leie ut deler av boligen.

3.1.5 Hovedprioriteringar frå Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti konstaterer at de vedtatte rammer for rammeområde 6 i så vesentlig grad avviker fra det disse partier mener er en nødvendig innsats for å sikre en god integreringspolitikk, hovedtrekkene i bosettingsmønsteret, motvirke arbeidsledighet og bedre botilbudet, at det ikke gir et rimelig bilde av Sosialistisk Venstrepartis politikk å fremme forslag til fordeling av rammen. Det er naturlig at de partiene som står bak de vedtatte innstrammingene også foreslår innretningen av dem.

Disse medlemmer vil ut fra dette ikke fremme egne forslag til rammedisponering under rammeområde 6, men viser til de forslag som er fremmet i finansinnstillingen.

Disse medlemmer viser til den alvorlige situasjonen Norge er i. 110 000 mennesker er uten arbeid og utsiktene de neste årene er at arbeidsledigheten skal forbli høy. I tillegg er 85 000 antall undersysselsatt og 298 794 uførepensjonister. Dette er en økning i antall uførepensjonister på 3,2 pst. fra september 2002. Antall uføretrygdede øker rakst. For den enkelte og for samfunnet finnes det ingen større sløsing enn dette. Det er kritikkverdig at Regjeringen passivt lar det skje, uten å bruke de virkemidler staten rår over.

Dette krever ekstraordinære tiltak og en langt mer offensiv politikk. Disse medlemmer viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett for 2004 om en offensiv for å skape ca. 20 000 nye jobber og forslagene om å øke antall tiltaksplasser i Aetat med 5 200 plasser og andre forslag under andre kapitler i dette budsjettalternativet.

Disse medlemmene mener Aetat må styrkes og være tilgjengelig, oppdatert og operativ med ressurser og kompetanse til å oppmuntre, veilede og skreddersy tilbud og formidling. Aetat må utvikles til en moderne etat som møter folk tilnærmelsesvis på timen.

Disse medlemmene mener at Aetat ramme til stillinger i etaten må økes med 25 mill. kroner til dette formålet.

Disse medlemmer går imot forslagene til innstramminger i dagpengeordningen og i ytelser til yrkesrettet attføring og vil reversere kuttene som ble vedtatt i 2003.

Disse medlemmer avviser Regjeringens forslag om åpning for mer midlertidig ansettelse.

I Norge er det rundt 218 000 midlertidig ansatte, eller vel 10 pst. av arbeidsstokken. De fleste er kvinner i helse, omsorg og serviceyrker. Mange er reelle vikarer for personer i permisjoner og har arbeid av midlertidig karakter etter dagens regelverk.

Disse medlemmer mener at adgangen til denne typen fleksibilitet er godt nok forankret i dagens lov og avtaleverk og vil gå imot endringene. Svekket stillingsvern vil bety at færre vil få fast jobb og kan forsørge seg sjøl. Utrygghet på jobben og i privatlivet øker og flere får problemer med for eksempel å skaffe boliglån. Til nå har bestemmelser som sikrer at folk ikke blir værende midlertidig ansatt lenge og at faste oppgaver skal fylles avfaste ansatte, sikret at midlertidig ansatte har gått over i fast ansettelse. Liberaliseres reglene, vil dette mønsteret brytes.

Disse medlemmer vil også gå imot de foreslåtte endringene i permitteringsreglene. Regjeringens forslag vil øke utgiftene til næringslivet, gjøre mange arbeidsledige og bryte opp kompetansemiljøer i Distrikts-Norge.

Arbeidstilsynet

Disse medlemmer viser til stort behov for å styrke arbeidstilsynet. Arbeidet for et mer inkluderende arbeidsliv, kamp mot sosial dumping, økt arbeidsinnvandring som følge av EØS-utvidelsen, helsefarlige arbeidsforhold og ulovligheter, krever langt større og mer samordnet innsats fra myndighetene. Disse medlemmer vil derfor styrke etaten totalt med 15 mill. kroner.

Disse medlemmer viser også til Dokument nr. 8:12 (2003-2004) fra Heikki Holmås og Karin Andersen om tiltak for å forhindre sosial dumping.

Distrikt

Disse medlemmer vil påpeke at Regjeringen har bygget ned de distriktspolititiske virkemidlene over flere år. Særlig dramatisk blir endringen i 2004 fordi den differensierte arbeidsgiveravgifta blir borte. Disse medlemmer viser til egne forslag og merknader og til forslag og merknader sammen med andre om bedre kompensasjon for bortfall av differensiert arbeidsgiveravgift

Disse medlemmer krever at aktuelle, nye ordningene skal innrettes slik at de har minst samme omfang i de ulike regioner som omfanget av dagens gradering av arbeidsgiveravgiften og at tiltakene skal innrettes slik at virkningen overfor både offentlig og privat sektor er av minst samme omfang som i dag. Sosialistisk Venstreparti har gjentatte ganger siden 1999 utfordret de ulike regjeringene til handling, men uten resultat.

Disse medlemmer går imot at lettelsene i el-avgiften skal inngå i kompensasjonen fordi 90 pst. av denne avgiftsletten vil tilfalle sentrale strøk.

Disse medlemmer vil påpeke at i åra framover må distriktspolitikken styrkes langt utover kompensasjon for bortfallet og vil derfor øke bevilgningene på disse postene med 380 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til forslag om økt støtte til samiske kulturformål og AJA samiske senter under kulturbudsjettet.

Disse medlemmer viser til vedtak i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 15 (2000-2001) om realisering av arbeidet med avdeling for dokumentasjon og formidling av taterkultur ved Glomdalsmuseet og til at Regjeringen ikke følger opp dette vedtaket.

Disse medlemmer mener det ikke er akseptabelt om det prosjektet som ble lansert som det viktigste symbolet på et oppgjør med den uakseptable behandlingen av taterne blir utsatt. En utsettelse av prosjektet vil være ekstremt provoserende og bryte den gryende tilliten mellom myndighetene og denne nasjonale minoriteten.

Disse medlemmer viser til egne forslag om realisering etter planen under ramme Kultur.

Disse medlemmer vil også påpeke behovet for erstatningsordninger som er dekkende for å rette opp eventuelle overgrep eller forsømmelse som er begått mot personer med minoritetsbakgrunn.

Innvandring og integrering

Disse medlemmer vil understreke at norsk asyl- og flyktningpolitikk må bygge på oppfyllelse av internasjonale forpliktelser, reell rettssikkerhet og en aktiv inkluderende integreringspolitikk. Norge må hjelpe alle de som har behov for beskyttelse på en verdig måte og sørge for at de som ikke skal bli værende blir sendt hjem. Sosialistisk Venstreparti er derfor dypt uenig i Regjeringens forslag om å kutte antallet overføringsflyktninger Norge skal ta imot i 2004 fra 1 250 til 750. Sosialistisk Venstreparti går derfor inn for å ta imot 750 flere overføringsflyktninger enn Regjeringen i 2004.

Disse medlemmer viser til at opphold på asylmottak må innrettes slik at det fremmer integrering. Det er nødvendig å lære norsk og samfunnskunnskap. Det er en dårlig start på integreringen i det norske samfunn når læringen av norsk først starter etter at et positivt vedtak er blitt gjort, noe som i gjennomsnitt tar omkring et år. Sosialistisk Venstreparti vil derfor gjeninnføre norskopplæring til alle voksne asylsøkere unntatt for de som har antatt grunnløs søknad.

Disse medlemmer viser til at EU-utvidelsen i 2004 vil åpne for at folk fra det tidligere Øst-Europa kan komme til Norge for å søke seg arbeid. Disse medlemmer går inn for at nordiske borgere og EØS-borgere beholder retten til norskopplæring.

Disse medlemmer vil peke på at behandling av asylsøknader og familiegjenforeningssaker tar atskillig lenger tid enn forutsatt og går inn for å styrke UDI og UNE for å få hurtigere saksbehandling og flere klager på utlendingssaker behandlet for full nemnd.

Disse medlemmer vil derfor prioritere at det opprettes kompetansemottak som har tilknyttet psykiatrisk kompetanse.

Disse medlemmer mener at alle barn som kommer til Norge uten foreldre eller foresatte skal være et ansvar for barnevernet og at alle mottak for mindreårige skal regnes som barnevernstiltak, med de krav det stiller.

Sosial boligbygging

Disse medlemmer vil peke på at høye boutgifter er en avgjørende årsak til at en del sliter økonomisk i Norge i dag. Disse medlemmer vil derfor legge til rette for økning i den generelle boligbyggingen og i tillegg utbygging av billige utleieboliger til folk som trenger det og som har behov for å leie i en kortere eller lengre periode.

Siste statistikk fra SSB tyder på at vi også i år kommer til å ligge flere tusen boliger under målet om 25 000 nybygde boliger i året. Husbankens rolle som pådriver for å øke boligbyggingen svekkes ved at banken har måttet rasjonere lånemidler i 2003 med tildeling til nøkterne familieleiligheter, rekkehus og eneboliger langt under behovet. Samtidig bevilges det ikke nok boligtilskudd til å dekke kommunenes behov for boliger til de aller mest vanskeligstilte, flyktninger og bostedsløse. Med Regjeringens budsjett vil det ikke bli bygget en eneste utleiebolig for ungdom neste år fordi tilskuddene vil bli forbeholdt grupper som har enda mer trøbbel på boligmarkedet. Samtidig kutter Regjeringen i studentboligbyggingen slik at det bare blir bygget 520 studentboliger neste år.

Disse medlemmer vil ha fart på den generelle boligbyggingen og vil gi Husbanken store nok låne­rammer til å være en pådriver i så måte. Derfor vil Sosialistisk Venstreparti øke lånerammen til Husbanken med 2,5 mrd. kroner utover Regjeringens forslag i budsjettet.

Disse medlemmer krever en storstilt satsing på bygging av utleieboliger for flyktninger, bostedsløse, økonomisk- og andre vanskeligstilte og foreslår derfor å bruke 600 mill. kroner ekstra på årets statsbudsjett for å få bygget 3 000 ekstra utleieboliger for ungdom, flyktninger og vanskeligstilte. 50 av disse millionene skal reserveres bostedsløse.

I tillegg vil disse medlemmer at flere skal motta bostøtte gjennom å heve inntektsgrensen for barnefamilier med 30 000 kroner. Til dette formål, samt å øke boutgiftstaket i de største byene og gi også barnefamilier rett til dekning av utgifter til lys og varme, har Sosialistisk Venstreparti avsatt 200 mill. kroner.

Disse medlemmer vil prisjustere satsingen på Oslo indre øst noe som gir 2 mill. kroner ekstra til den videre satsingen.

Disse medlemmer mener det er viktig å satse på byfornyelse og boligkvalitet. Spesielt viktig er det å gi støtte til boliger med livsløpsstandard, energisparende tiltak, og tiltak mot radon. Det er både billigere og mer samfunnsøkonomisk lønnsomt med slike tiltak når bygget oppføres enn seinere. Disse medlemmer bruker 50 mill. kroner til dette formålet.

3.1.6 Hovedprioriteringar frå Senterpartiet

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett og forslag til rammer slik det er fremja i Budsjett-innst. S. I (2003-2004). I denne innstillinga framgår det at Senterpartiet føreslår på ramme 6 17 165 851 000 kroner, 1,147 mrd. kroner, meir enn Regjeringa sitt forslag. Denne medlemen konstaterer at dette forslaget ikkje fekk fleirtal ved handsaming av finansinnstillinga. Denne medlemen meiner vedteken ramme for rammeområde 6 ikkje gir eit godt nok grunnlag for å prioritere dei viktige saksområda som ligg innanfor dette rammeområdet. Denne medlemen viser difor til dei forslaga som er fremja av Senterpartiet i finansinnstillinga.

Ein offensiv distrikts- og næringspolitikk

Denne medlemen viser til at Senterpartiet legg opp til ein aktiv distriktspolitikk, der ein ser verdiskaping, lokal velferd og samferdsel i samanheng. I ein situasjon der talet på arbeidslause er rekordhøgt og næringslivet slit, er det viktigare enn nokon gong å satse målretta på å utvikle heile landet. Senterpartiet ynskjer å leggje til rette for desentralisering av kunnskap, busetjing og kapital. Gjennom å etablere rammevilkår som gir folk reell valfridom når det gjeld bu- og arbeidsstad, meiner Senterpartiet det er mogleg å sikre busetjing og utvikling over heile landet.

Denne medlemen viser til at det ved denne budsjetthandsaminga vert føretekne dei største og mest dramatiske omleggingane i distriktspolitikken nokon gong. Når ordninga med differensiert arbeidsgjevaravgift fell bort, vert Distrikts-Noreg påført ein avgifts-auke på totalt over 8 mrd. kroner. Denne endringa medfører ein monaleg kostnadsauke ved å ha folk i arbeid, og denne medlemen vil uttrykke sterk uro for den verknaden dette vil ha for sysselsetjing i Distrikts-Noreg i framtida. Denne medlemen viser til at samlege parti på Stortinget har vedteke ei langt betre ordning enn det regjeringa la opp til for unntak og kompensasjon for å dempe konsekvensane av omlegginga.

Denne medlemen viser til at Regjeringa over fleire år har bygd ned næringspolitiske og distriktspolitiske verkemidlar på ein svært lite framtidsretta måte. Det gjer at ein no står dårlegare rusta til å kome ut av lågkonjunkturen landet er inne i. Erfaring viser at dei næringsretta distriktspolitiske verkemidlane har lagt grunnlag for tusenvis av arbeidsplassar og bedrifter. Denne medlemen viser òg til Senterpartiet sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 8 (2003-2004) der Senterpartiet sin samla politikk for utvikling av eit framtidsretta næringsliv er omtala.

Denne medlemen viser òg til at Regjeringa denne gong delvis har saldert kompensasjon for auka arbeidsgjevaravgift med kutt i andre distriktspolitiske verkemidlar.

Denne medlemen viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett aukar løyvingane til regional utvikling med i alt 375 mill. kroner utover Regjeringa sitt opplegg. Denne medlemen viser til at 145 mill. kroner av dette er kompensasjon for auka arbeidsgje­var­avgift fordi el-avgifta ikkje skal reknast som kompensasjon.

Ein meir sosial bustadpolitikk

Gjennom ein offensiv bustadpolitikk vil denne medlemen sikre eit høgare nivå på bustadbygginga i heile landet. Senterpartiet har i sitt alternative budsjett gjort framlegg om å auke Husbanken si låneramme med 2 mrd. kroner. Husbanken si ordning med oppføringslån er særs viktig for meir bustadbygging. Behovet for auka barnehagebygging og prioritering av startlåneordninga fører til at mindre lånemidlar blir stilt til disposisjon for bustadbygging.

Denne medlemen vil òg påpeike at Senterpartiet føreslår å løyve 330 mill. kroner til øvrige bustadpolitiske tiltak. Det er stort behov for auka tilskotsmidlar slik at det kan byggjast fleire utleigebustader. Denne medlemen vil òg peike på behovet for å auka tilskot til bustadkvalitet. Denne ordninga er viktig for å stimulere miljø- og kvalitetsmål i bustadpolitikken. Den er òg viktig fordi ein med relativt små midlar kan bidra til å leggje tilhøva til rette for eldre og førleg svekka som ynskjer å bu heime så lenge som mogleg.

Fleire hender i arbeid

Denne medlemen viser til dei mange forslaga Senterpartiet har fremja for å auke aktiviteten i norsk økonomi og såleis få fleire hender i arbeid. Senterpartiet sitt alternative budsjett vil medføre at om lag 17 000 fleire kjem i arbeid. Denne medlemen vil likevel peike på at det er naudsynt å auke talet på tiltaksplassar noko utover Regjeringa sitt framlegg. Dette gjeld både ordinære plasser og tiltaksplassar med tilrettelegging. Denne medlemen viser til at Senterpartiet set av 100 mill. kroner ekstra til desse føremåla. Denne medlemmen meiner AMB-verksemdene fortener større merksemd.

Denne medlemen viser òg til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett løyver 200 mill. kroner til ein eigen sysselsetjingspakke for verftsindustrien. Denne medlemen løyver vidare 10 mill. kroner til fleire stillingar i Aetat.

Denne medlemen er uroa over situasjonen for VTA-bedriftene. Regjeringa legg opp til store innstrammingar i investeringstilskotet til desse verksemdene. Denne medlemen finn ei slik innstramming lite hensiktsmessig.

Styrka integrering

Denne medlemen meiner det er naudsynt å styrke integreringsarbeidet for asylsøkjarar og busette flyktningar. Denne medlemen viser difor til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett foreslår å gjeninnføre norskopplæring i asylmottak, auke integreringstilskotet slik at kommunane kan tilby eit godt integreringsprogram frå 1. september 2004, samt auke tilskotet til dei mange organisasjonane og lokale friviljuge tiltaka som gjer eit uvurderleg viktig integreringsarbeid.

Samiske formål

Denne medlemen viser til at Senterpartiet sitt alternative budsjett legg opp til å styrke Sametinget sitt arbeid med 10 mill. kroner.

Arbeidsmiljø og tryggleik

Denne medlemen viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett føreslår 6 mill. kroner meir til Arbeidstilsynet og 4 mill. kroner meir til det nye Petroleumstilsynet.

Tabell 2 Oversikt over dei alternative budsjetta til fraksjonane Arbeidarpartiet, Framstegs­partiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

I tabellen er det gjeve ei oversikt over dei alternative budsjetta til hhv. Arbeidarpartiet, Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet på rammeområde 6 slik det framgår av Budsjett-innst. S. I (2003-2004). Avvik frå Regjeringa i parentes. Tabellen viser også det justerte budsjettforslaget frå Høgre og Kristeleg Folkeparti.

4. Merknader frå komiteen til dei enkelte kapitla under ramme­område 6

Med omsyn til dei kapitla som ikkje er omtalte nedanfor har komiteen ingen merknader og sluttar seg til Regjeringa sitt forslag.

4.1 Programkategori 13.10 Administrasjon m.m.

4.1.1 Hovedtrekk i budsjettforslaget under programkategori 13.10 - Sammendrag

Kategorien omfattar utgiftene til drift av Kommunal- og regionaldepartementet, til lokalval og val til Stortinget, og utgiftene til Arbeidsretten, meklingsinstitusjonen, Rikslønnsnemnda og Tariffnemnda. Det blir føreslått ei løyving på om lag 217 mill. kroner i 2004. Dette er ein nedgang på 9 pst. frå saldert budsjett 2003. Nedgangen kjem i hovudsak av at det ikkje er val i 2004.

4.1.2 Kap. 500 Kommunal- og regional­departementet

Forslag 2004: kr 199 800 000. Saldert budsjett 2003: kr 197 357 000.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, har ingen merknader og støtter Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative budsjettfremlegg og mener at det finnes en rasjonaliseringsgevinst under departementets eget virkeområde. Disse medlemmer mener det er uholdbart at departementet skal være unntatt de innsparings- og effektiviseringstiltak som iverksettes overfor kommunene. Disse medlemmer anser en rasjonaliseringsgevinst på 10 pst. som moderat og innen rekkevidde, og foreslår derfor å kutte post 1 med 15 mill. kroner.

Disse medlemmer mener det er politisk ansvarsfraskrivelse at klagesaksbehandlingen av asylsaker ble løftet ut av departementet og inn i Utlendingsnemnda. Dette har ført til at ledende politikere med ansvar for asylfeltet bare kan toe hendene med henvisning til at de ikke har myndighet i asylsaker. Disse medlemmer vil derfor tilbakeføre klagesaksbehandlingen til departementet og styrker post 1 med 50 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til sitt alternative budsjett der dette kapitlet er redusert med 10 mill. kroner.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til sitt alternative budsjett der det er foreteke eit generelt kutt på departementet. Denne medlemen reduserer såleis dette kapitlet med 10 mill. kroner.

4.2 Programkategori 13.20 Innvandring

4.2.1 Hovedtrekk i budsjettforslaget under programkategori 13.20 - Sammendrag

I proposisjonen vert det vist til at hovudutfordringa i 2004 blir å redusere tilstrøyminga av asylsøkjarar til Noreg. I dei siste åra har det kome svært mange asylsøkjarar hit til landet. Regjeringa meiner at det no er viktig å konsentrere arbeidet meir om integrering og utvikling av eit livskraftig fleirkulturelt samfunn.

Kommunal- og regionaldepartementet vil føre ein aktiv integreringspolitikk. Målet er at alle skal ha høve til å delta i det norske samfunnet på like vilkår. Eit internasjonalt samfunn prega av store skilnader i levekår og stor migrasjon, mellom anna på grunn av krigar og konfliktar, har ført til innvandring, og dette har gitt oss eit samfunn med fleire språk, religionar og levesett. Dette mangfaldet gjer Noreg rikare, samtidig som det stiller oss overfor nye utfordringar. Arbeidet for å fremme toleranse og kampen mot rasisme må stå sentralt. Ein vellykka integreringspolitikk føreset at alle tek på seg plikter og tek i bruk dei rettane dei har i samfunnet.

For å kunne nå måla for innvandrings-, flyktning- og integreringspolitikken er det nødvendig med ei effektiv utlendingsforvaltning som behandlar saker raskt og korrekt, sikrar rettstryggleiken og gir søkjarar og publikum god service.

Behovet for løyvingar på feltet er i stor grad avhengig av kor mange personar det er som søkjer asyl i Noreg, kor mange asylsøkjarar som får positivt svar på søknadene sine og dermed skal busetjast, og talet på busette i dei fire føregåande åra. Som følgje av at det har kome mange asylsøkjarar til landet, har løyvinga under programkategorien auka i dei siste åra. Som eit ledd i arbeidet med å redusere talet på openbert ugrunna asylsøknader og redusere utgiftene til statlege asylmottak vil det mellom anna bli etablert ein prosedyre for behandling av desse søknadene innan 48 timar.

Løyvinga på programkategorien blir føreslått auka frå 4 626,2 mill. kroner i saldert budsjett 2003 til 5 864,2 mill. kroner i 2004. Integreringstilskotet, som blir utbetalt til kommunane i samband med busetjing av flyktningar og løyvinga til drift av statlege asylmottak, utgjer til saman 4 094,4 mill. kroner av dette. I tillegg er det føreslått løyvt 1 001,5 mill. kroner til norskopplæring for vaksne innvandrarar som følgje av at løyvinga frå og med 2004 er flytt frå Utdannings- og forskingsdepartementet. Utdannings- og forskingsdepartementet vil framleis ha det faglege og pedagogiske ansvaret for opplæringa.

For 2004 gjer Regjeringa framlegg om at tilskot til norskopplæring ikkje blir gitt for personar med arbeidsløyve på grunnlag av eit arbeidstilbod og deira familie når løyva er gitt etter 1. januar 2003. Framlegget inneber at tilskot heller ikkje blir gitt til norskopplæring for nordiske borgarar og personar med EØS-/EFTA-løyve.

4.2.2 Generelle merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, har merket seg Regjeringens sentrale forutsetninger for budsjettet. Et nøkkeltall i så måte er Regjeringens anslag om at antallet asylsøkere i 2004 kan bli om lag 10 000, mot 16 000 i 2003. Denne reduksjonen av anslaget begrunner Regjeringen med en rekke tiltak som kan redusere tilstrømmingen av asylsøkerer til Norge.

Flertallet støtter Regjeringens tiltak for å få ned antallet ubegrunnede asylsøknader. Dette er nødvendig for å bevare asylinstituttet, samt for å sikre en god behandling og rask bosetting for de som får innvilget sin søknad.

Flertallet viser til at målet for flyktning-, innvandrings- og integreringspolitikken er regulert innvandring, beskyttelse av flyktninger, likestilling, deltakelse og integrering i samfunnet.

Flertallet vil påpeke at norsk asyl- og flyktningpolitikk må bygge på oppfyllelse av våre internasjonale forpliktelser, reell rettssikkerhet og en aktiv og inkluderende integreringspolitikk.

Flertallet mener at integrering og verdimangfold ikke betyr aksept for intoleranse og diskriminering. Det norske samfunn bygger på grunnleggende menneskerettigheter som ingen har rett til å bryte. Overgrep som tvangsekteskap og kjønnslemlestelse er krenkende og undertrykkende. Flertallet aksepterer ikke at kultur eller religion brukes som begrunnelse for manglende frihet og manglende likestilling.

Flertallet viser til at aldri før har så mange bodd på norske asylmottak som nå. Ifølge tall fra UDI huset mottakene 18 050 personer den 1. november 2003. Om lag 2 000 av har fått avslag på søknaden sin. Flertallet mener dette viser behovet for tiltak som gir raskere uttransportering av de som har fått avslag på søknaden om opphold.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er kjent med at i september 2003 satt 2 500 flyktninger, som hadde fått positiv avgjørelse på sine saker, i asylmottakene og ventet på bosetting. Dette flertallet mener dette er uakseptabelt mange og ber om at Regjeringen iverksetter tiltak som gjør at flyktninger blir bosatt langt raskere enn i dag.

Komiteen er kjent med tall fra SSB som viser at arbeidsledigheten stiger mer for innvandrerbefolkningen enn resten av befolkningen. Totalt økte den registrerte arbeidsledigheten blant innvandrere fra 7,7 pst. i mai 2002 til 9,7 pst. i mai 2003. I hele befolkningen steg den fra 2,9 til 3,7 pst., alt regnet som del av arbeidsstyrken. Innvandrere fra Afrika har høyest registrert arbeidsledighet, med 17,8 pst. Dette er over fire ganger så høy arbeidsledighet som i hele befolkningen. Arbeidsledigheten blant innvandrere fra Asia og Sør- og Mellom-Amerika er henholdsvis på 13,0 og 11,2 pst., og blant østeuropeere er den 10,5 pst.

Komiteen mener at de to mest sentrale elementer i integreringspolitikken skal være arbeid og norskopplæring. Manglende språkkunnskaper og problemer med å få jobb er de største problemene den etniske minoritetsbefolkningen har i dag.

Komiteen mener det er nødvendig å gi tilstrekkelig og obligatorisk norskopplæring av god kvalitet og bedre godkjenningsordninger for studiekompetanse fra utlandet.

Komiteen viser til at introduksjonsloven blir obligatorisk for alle kommuner fra 1. september 2004. Komiteen viser til at loven inneholder en rekke elementer som vil bidra til en kvalitetsmessig forbedring av integreringsarbeidet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Stortinget i Innst. O. nr. 103 (2002-2003) vedtok at Regjeringen skulle sørge for en fullfinansiering av introduksjons­reformen. Kostnadene skulle innarbeides i statsbudsjettet for 2004 og påfølgende år. Regjeringen har ikke fulgt opp dette. Flertallet mener det gir kommunene svært liten mulighet for å tilrettelegge alle de nye elementene et godt introduksjonsprogram skal inneholde. Flertallet er derfor bekymret for at dette vil føre til at introduksjonsordningen ikke vil fungere i tråd med de intensjoner som ble lagt til grunn da ordningen ble vedtatt.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til sine respektive alternative budsjett der det foreslåes å øke rammene til Husbanken med 2,5 mrd. kroner, samt å øke inntektsgrensene for barnefamilier for å få bostøtte med 30 000 kroner. Disse medlemmer mener at dette er et vesentlig bidrag til at kommunene raskere kan bosette dem som har fått oppholdstillatelse.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser også til Arbeiderpartiets alternative budsjett der det foreslåes å øke antall tiltaksplasser med 12 000 sammenlignet med Regjeringens forslag. Disse medlemmer mener at dette også vil kunne gi langt flere med innvandrerbakgrunn mulighet til å kvalifisere seg for arbeidslivet, og det vil således være et vesentlig bidrag i integreringsarbeidet.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til egne forslag om 5 200 flere tiltaksplasser og et budsjettopplegg for 20 000 flere arbeidsplasser.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til Senterpartiet sitt alternative budsjett som legg opp til å få 17 000 fleire i arbeid. I tillegg kjem løyvingar til ulike arbeidsmarknadsopplegg med i alt 310 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil fremheve at alle mennesker er født frie og like i verdighet og at de derfor skal ha like rettigheter, uavhengig av rase, farge, kjønn, språk, religion, opprinnelse eller oppfatninger.

Disse medlemmer mener bedømmelse av andre mennesker derfor må bygge på hva de gjør, snarere enn på hvem de er eller hvilken bakgrunn de har. En persons egenskaper er knyttet til det enkelte menneske, ikke til hudfarge, religion og opprinnelse. Fordi alle mennesker er født forskjellige, mener disse medlemmer at et samfunn som bygger på likeverd må respektere menneskers ulike egenart, kultur, holdninger, erfaringer og livsførsel.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet har som motto uttrykket: "Min frihet slutter der din begynner". Dette betyr at vi ønsker å tillate mennesker å leve sine egne liv, så lenge det ikke går ut over andre. Dette gir stor grad av frihet, men er samtidig innskrenkende.

Dette innebærer at disse medlemmer ikke aksepterer at man for eksempel kan leve ut sin kultur og religion hvis dette medfører krenkelse eller overgrep mot medmennesker. Da velger vi å stå opp for det enkelte menneske og mot den kultur, livsoppfatning eller religion som tillater at noen mister sin frihet. Det må alltid være hensynet til det enkelte mennesket og dets frihet og rettigheter som må være avgjørende for den politikk som føres.

Disse medlemmer viser til at arbeidsledigheten for alle innvandrergrupper er sterkt økende. Arbeidsledigheten er økt fra 9,2 til 10,6 pst.det siste året. Dette bekrefter disse medlemmers påstander om at integreringspolitikken, sammen med en ønsket liberal innvandring har vært totalt feilslått.

Disse medlemmer viser til at Norge i mange år har hatt en ikke tallrik, men innflytelsesrik gruppe som har snakket varmt om innvandring og lovprist det kulturelle mangfold og det fargerike fellesskap. Utviklingen i 1990-årene har vist at drømmen om det fargerike fellesskap var basert på en myte, og derfor snakkes det lite om det fargerike fellesskap i dag. Det har etter hvert gått opp for mange i de fleste partier at nøkkelen til en noenlunde harmonisk sameksistens mellom folkegrupper med til dels meget ulik kulturell bakgrunn er at minoriteten forsøker å tilpasse seg majoriteten. Disse medlemmer mener at nøkkelen til en forhåpentlig fredelig fremtidig sameksistens er integrasjon.

Disse medlemmer vil peke på at i mange tilfeller vil grad av integrasjon også henge sammen med grad av fortsatt tilknytning til hjemlandets (opprinnelseslandets) kultur og verdioppfatning, men ikke nødvendigvis. Man kan ta vare på sitt hjemlands kultur og bli integrert, men i mange tilfelle vil en sterk tilknytning til hjemlandets kultur og verdioppfatning være et hinder for integrasjon.

Slik disse medlemmer ser det, er poenget at det ikke er nok å bo i Norge for å kunne fungere i samfunnet. Arbeid er også et signal om integrasjon, men skal man bli fullt ut integrert, forutsettes det også at man aksepterer det norske samfunnets kultur og blir en del av denne, uten at dette nødvendigvis betyr at egen kultur og identitet må lide.

Disse medlemmer vil påpeke at integrasjonen har en sosial side og en økonomisk side. Utlendinger som kommer til Norge for å bosette seg burde ha en egeninteresse av å klare seg best mulig i sitt nye land gjennom å skaffe seg et arbeid og forsørge seg selv og eventuell familie.

Disse medlemmer mener at det er mange grunner til at integrasjon er viktig. Innvandreren vil føle at han eller hun behersker forholdene i et nytt land, noe som er en forutsetning for trivsel. For det norske samfunn vil innvandreren kunne bli en aktiv ressurs og ikke en utgiftspost i offentlige budsjetter. Videre vil muligheten for motsetning mellom folkegrupper bli vesentlig redusert når alle slutter opp om de samme verdier. Egentlig er hudfarge og etnisk opprinnelse irrelevant når alle stort sett er enige om grunnleggende verdier i et samfunn.

En ikke-integrert innvandrer uten språk, sosiale ferdigheter eller arbeid kan ikke anses som en ressurs for det norske samfunnet, men kan selvfølgelig bli det gjennom et samspill mellom innvandreren og det norske samfunn. Disse medlemmer mener at integreringsprosessen er nøkkelen til å endre en passiv ressurs til en aktiv ressurs.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen nedsette et politisk uavhengig organ for å utrede de samfunnsmessige tap ved manglende integrering i Norge."

Disse medlemmer viser til at det er stor villighet i alle tenkelige sammenhenger å fremheve innvandrerne som en ressurs for Norge, men å studere og konkretisere årsaker til at disse ressursene ikke blir tatt ut, forekommer i liten grad. Grunnen til dette er åpenbar - man ønsker ikke å stigmatisere enkelte grupper ved å skrive noe negativt om dem.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i mange år konkret har foreslått følgende tiltak for å bedre integrasjonen av ikke vestlige innvandrere:

• – Bedre og mer omfattende norskopplæring

• – Større vekt på opplæring om norske samfunnsforhold

• – Inspirere til skolegang og videre utdannelse

• – Knytte økonomisk bistand til deltagelse på opplæringstiltak

• – Bistå innvandrere med å finne arbeid

Disse medlemmer er derfor særdeles fornøyd med at Stortinget har vedtatt et obligatorisk introduksjonsprogram for ankomne flyktninger, med virkning fra 2004.

4.2.3 Særlege temaer

4.2.3.1 Supplerande stønadsordning for personar med kort butid i Norge

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Høgre, Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristeleg Folkeparti og Senterpartiet, viser til at Stortinget i samband med handsaminga av Utjamningsmeldinga ga grønt lys for ei supplerande stønadsordning for personar med for kort butid i Noreg til fullt ut å få del i rettane i folketrygda. Fleirtalet viser til at fleire kommunar som følgje av fleire innvandrarar i pensjonsalder har auka utgifter til sosialhjelp. Fleirtalet viser vidare til at fleire kommunar vegrar seg for å busetje flyktningar fordi ei slik stønadsordning ikkje er på plass. Fleirtalet har merka seg at Regjeringa fleire gonger har stadfesta at det vert arbeidd med ei ordning. Fleirtalet meiner det hastar med å få ei ordning på plass og fleirtalet ser fram til at ei sak om dette blir lagt fram for Stortinget.

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til Budsjett-innst. S. nr. 11 (2003-2004) der desse partia fremjar forslag om ei slik sak innan 1. april 2004.

4.2.3.2 Arbeidsinnvandring

Komiteen viser til Dokument nr. 8:12 (2003-2004) som omhandler tiltak mot sosial dumping og Dokument nr. 8:14 (2003-2004) som omhandler innføring av overgangsordninger i utlendingsloven. Begge forslagene er nå til behandling i kommunalkomiteen. I tillegg behandler utenrikskomiteen nå St.prp. nr. 3 (2003-2004) om EU-utvidelsen med 10 nye land fra 1. mai 2004.

Komiteen viser dessuten til at Regjeringen har varslet en stortingsmelding om arbeidsmarkedet.

Komiteen vil avvente behandlingene av disse sakene.

4.2.3.3 Kirkeasyl

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil påpeke behovet for å få en avklaring på hvordan myndighetene skal håndtere kirkeasyl, spesielt med hensyn til barn.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at den 5. juli 1993 sendte Justisdepartementet ut et skriv hvor politiet ble pålagt ikke å hente ut asylanter med makt. Dermed var ordningen med kirkeasyl et faktum i Norge. Kirkeasyl hindrer iverksettelse av lovlig fattede vedtak og setter vårt lov- og rettssystem til side.

Disse medlemmer vil minne om at norsk lov også gjelder inne i kirkebygningene.

Disse medlemmer viser til at kirkeasyl var en ordning som tilhørte den katolske kirke og forsvant i Norge med reformasjonen. I enkelte land besto asylpraksisen også etter reformasjonen, men ble sporadisk brukt og under forhold som ikke er sammenlignbare med dagens norske forhold.

Disse medlemmer viser til at kirkeasyl ikke var noen etablert ordning i Norge før det ble skapt av albanerne i 1993. I løpet av våren 1993 strømmet albanerne inn i kirker og bedehus. I løpet av dette året befant det seg i overkant av 600 kirkeasylanter i Norge. Istedenfor å ta dette problemet ved roten, sendte Justisdepartementet ut en instruks datert 5. juli 1993 til landets politimestere hvor disse ble pålagt ikke å hente ut asylanter fra kirkene. Disse medlemmer mener at utfallet av dette var at myndighetene ikke ville håndheve norsk (utlendings-) lov i kirkebygninger.

Etter 1993 har tallet på kirkeasylanter variert, noe som bl.a. skyldes at de sittende justisministrene ved gjentatte anledninger har latt kirkeasylantene få gjenoppta sine saker, noe som har ført til at nesten samtlige har fått opphold til slutt på tross av sitt opprinnelige avslag. Disse medlemmer mener dette har vært meget uheldig og vil advare mot denne type praksis.

Disse medlemmer peker på at det i dag sitter svært få i kirkeasyl, selv om ordningen i dag ikke omhandler et stort antall, kan dette raskt endres ettersom uroligheter i verdensbildet kan gi betydelig økning i presset mot Norge, og myndighetene gir amnesti til dagens kirkeasylanter.

Disse medlemmer mener kirkeasyl er en ulovlig inngripen som hindrer iverksettelse av lovlig fattede vedtak og fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen trekke tilbake skriv av 5. juli 1993 fra Justisdepartementet, om at politiet ikke skal kunne gripe inn i kirker og bedehus for å hente folk ut."

4.2.3.4 Krisetiltak for innvandrarkvinner og -ungdom

Komiteen viser til at også myndighetene har ansvar for å sikre ungdom og kvinner retten til selv å ta sine valg uavhengig av tradisjonelle maktstrukturer, inkludert det å tørre å stå imot familiens pålegg om for eksempel valg av ektefelle. Det er viktig at nærmiljø, hjelpeapparat og frivillige organisasjoner yter hjelp og støtte for å sikre dette.

Problemene må møtes ved å by på hjelp i akutte situasjoner og ved en omfattende serie av tiltak, både juridiske, økonomiske og av holdningsskapende art. For de fleste vil et brudd med familien være totalt, med påfølgende tap av nettverk og rammer rundt livet, og ofte med sterke trusler hengende over seg. Komiteen vil understreke viktigheten av at ungdom i en så kritisk fase ikke blir overlatt til seg selv eller til kollektiver bare med ungdom i samme situasjon. De trenger voksne som bryr seg og er til stede for dem. Komiteen vil understreke at det er et sterkt behov for fosterhjem for ungdom som bryter ut av familien.

Komiteen mener at det i tillegg trengs boliger med god sikkerhet. Det er en absolutt nødvendighet for å sikre liv og helse.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at et flertall bestående av Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vedtok følgende ved behandlingen av Budsjett-innst. S. nr. 5 (2002-2003):

"Stortinget ber Regjeringen så raskt som mulig legge fram helhetlige planer for finansiering av nødvendige krisetiltak, herunder:

- fosterhjem og kriseboliger med sikkerhet - nødvendig personellressurser i ulike etater og opplæring av disse."

Et annet flertall, komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til Regjeringens handlingsplan mot tvangsekteskap som inneholder en rekke tiltak for å forebygge slike problemer. Dette flertallet vil fremheve at Husbanken har opprettet boliger for dette formålet i flere storbyer. Dette flertallet er også positive til at organisasjoner som arbeider med disse problemstillingene har fått driftsstøtte eller prosjektstøtte (for eksempel SAFE, Mira-senteret og Røde Kors). Dette flertallet viser til at det er opprettet krisetelefoner.

Dette flertallet støtter økt kompetanse i hjelpeapparatet gjennom opplæring i problemstillingene knyttet til tvangsekteskap, og også opprettelse av regionale kompetanseteam innen barnevernet. Dette flertallet viser til tiltak for å forebygge tvangsekteskap gjennom å videreutvikle informasjonstilbudet ved helsestasjoner for ungdom og i skolehelsetjenesten. Det er videre utarbeidet et eget temahefte for foreldre med minoritetsbakgrunn hvor tvangsekteskap er omtalt. Det gis også informasjon til asylsøkere i mottak om dette, og mottaksansatte skal til enhver tid ha kunnskap om problematikken.

4.2.3.5 Internasjonalt samarbeid

Komiteen vil påpeke viktigheten av at Norges innsats både bilateralt og gjennom internasjonalt samarbeid også må rettes mot årsakene til migrasjon som skyldes fattigdom, nød og forfølgelse. Fattigdom, korrupsjon og maktmisbruk må bekjempes. Det må satses langt mer på konfliktforebyggende tiltak, forsoning og metoder for beskyttelse av menneskerettighetene. Norge må i alle relevante internasjonale fora og organisasjoner arbeide for at handels-, finansierings- og utvik­-lingsregimer må ha som hovedmål å oppfylle tusenårsmålene i FNs tusenårserklæring.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, understreker viktigheten av at internasjonalt samarbeid må ta utgangspunkt i beste praksis og oppfyllelse av internasjonale forpliktelser. Politikkutforming må skje i tett samarbeid med UNHCR.

Flertallet viser til at medlemskapet i Schengen har bidratt sterkt til å gjøre det lettere å drive med grenseoverskridende kriminalitet fordi det ikke lenger skal føres kontroll på grensene. På tross av svært strenge regler i forhold til Schengens yttergrenser, må en anta at svært mange befinner seg som ulovlige innvandrere innenfor grensene og mange med beskyttelsesbehov utenfor. Dette fordrer at det tas en grundig analyse av situasjonen og virkemidlene. Det er mye som tyder på at dagens regler og praksis rammer de med reelt beskyttelsesbehov, men byr på små hindringer for kriminelle.

Flertallet vil påpeke at konsekvensen av felles visumpolitikk i praksis gjør det vanskelig for flyktninger å komme lovlig til Norge.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at norsk tolkning av flyktningbegrepet må være like vid som den UNHCR legger til grunn i sin håndbok.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til sine merknader i forbindelse med behandlingen av Ot.prp. nr. 19 (2002-2003) om innføring av gebyrer på visumbehandling m.m.

4.2.3.6 Asytrans

Komiteen tar til etterretning at Regjeringen vil opprette en egen enhet, Asytrans, som skal stå for å koordinere og gjennomføre uttransportering av asylsøkere med avslag på asylsøknaden og kriminelle utlendinger.

Komiteen har merket seg målsettingen med prosjektet som er å

• – redusere kostnadene knyttet til uttransportering av asylsøkere,

• – ytterligere å redusere kostnadene knyttet til ankomstregistrering av asylsøkere,

• – sikre betryggende prosesser rundt styring, prioriteringer og analyse,

• – sammen med Kommunal- og regionaldepartementet og UDI forebygge tilstrømmingen av grunnløse asylsøkere.

Komiteen har merket seg at det i 2002 kom 17 480 asylsøkere til Norge, fra over 100 land. Dette er det høyeste antall noensinne, og er en økning med 18 pst. siden 2001. Hele 49 pst. av søkerne kommer fra Europa. Komiteen har videre merket seg at politiet legger til grunn et totalt uttransporteringsvolum på 10 500 personer medregnet asylsøkere med avslag på søknad. Komiteen vedkjenner seg at politiet står overfor betydelige utfordringer for å kunne effektuere utsendelse av asylsøkere.

Komiteen viser til at en effektivt må sørge for at asylsøkere med avslag på søknadene reiser hjem, om nødvendig med bistand fra politiet. Dette vil også bidra til å verne om de som har et reelt beskyttelsesbehov og således verne om asylinstituttet.

4.2.3.7 Kvoteflyktninger

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, har merket seg at overføringskvoten på flyktninger er redusert til 750. Flertallet støtter dette da begrunnelsen er det høye antallet på asylsøkere som har kommet til Norge de siste årene og de vanskelighetene det er med å bosette flyktninger i kommunene. Flertallet vil bemerke at en til tross for et etterslep likevel gjenbosatte 1 150 flyktninger i 2003. Flertallet er positive til det nære samarbeidet Regjeringen har med UNHCR om bruken av kvoteplassene. Flertallet viser dessuten til at Regjeringen har sagt at en tar særlig hensyn til kvinner og saker som berører barn.

Flertallet mener at en i økende grad må sette fokus på varige løsninger for flyktninger i regionen der de kommer fra. Dette er i tråd med utspill fra høykommissæren som tar til orde for å gå nye veier med å finne varige løsninger på flyktningsituasjoner. Løsninger i regionen er ofte mer kostnadseffektive og vil føre til mindre menneskesmugling, menneskehandel og undergraving og misbruk av asylinstituttet.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, vil understreke at Norge fortsatt må samarbeide nært med UNHCR om bruken av kvoteplassene. Ved uttak skal det som tidligere år, tas utgangspunkt i den enkelte flyktnings bakgrunn, behov for å bli bosatt i et nytt land og muligheten for å kunne delta og klare seg selv i det norske samfunnet. Dette flertallet vil understreke viktigheten av å legge opp til en tett dialog med UNHCR om hvem Norge prioriterer for gjenbosetting.

Komiteen er enig i at utsatte kvinner er blant dem som bør tas ut, og at det tas særlig hensyn i saker som inkluderer barn.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Regjeringen har foreslått å redusere antallet kvoteflyktninger til 750 for neste år. Disse medlemmer viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der det under kap. 521 post 60 foreslås bevilget 80 mill. kroner mer enn Regjeringens forslag for å kunne ta imot 1 500 overføringsflyktninger. Disse medlemmer støtter derfor ikke Regjeringen forslag om å redusere antall kvoteflyktninger. Disse medlemmer viser til at kvoten ikke er benyttet foregående år. Disse medlemmer viser til at det er behov for å få flere velstående vestlige land til å påta seg ansvar for flere flyktninger. Disse medlemmer viser til at av verdens flyktninger flyker mange til land med egne store fattigdomsproblemer. Disse medlemmer vil peke på at overføringsflyktninger er de verst stilte av verdens flyktninger. Disse menneskene har flyktet fra sitt hjemland og de kan ikke vende hjem igjen. De kan heller ikke bosette seg på permanent basis i det landet der de nå midlertidig bor. Disse medlemmer vil derfor foreslå at kvoten overføringsflyktninger settes til 1 500.

4.2.3.8 Shariaråd

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, er enige med Regjeringen i at det ikke vil være aktuelt å opprette et Shariaråd fra myndighetenes side. Flertallet vil understreke at alle borgere i landet er underlagt samme sivilrettslige regelverk.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet er sterkt skeptiske til de signaler som har kommet fra Regjeringen om at det kan være aktuelt å opprette et Shariaråd i Norge. Disse medlemmer vil understreke at alle statsborgere i Norge skal underlegges de samme krav og rettigheter, dette innebærer at ingen skal føyes av rettsregler som ikke skal ha sin anvendelse på andre.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn utfordre Regjeringen til å ta et klart oppgjør med ideen om et Shariaråd.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å avstå fra enhver form for opprettelse av Shariaråd eller lignende i Norge."

4.2.3.9 Religiøs skilsmisse

Komiteen viser til fellesforslaget om religiøs skilsmisse.

Komiteen avventer høringsuttalelsene og utredningene og vil komme tilbake til aktuelle tiltak når Stortinget behandler saken.

4.2.3.10 Innvandringsforskning

Komiteen mener det bør forskes mer på flere aspekter ved innvandring til Norge og fremmer derfor et forslag om at det legges frem en sak om utvikling og samordning av innvandringsforskningen og virkemidler for integrering og sosial utjevning.

Komiteen fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem en egen sak om utvikling og samordning av innvandringsforskningen i Norge."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det er mangel på tilstrekkelig forsk­ning på innvandringen til Norge. Dette gjelder blant annet hvordan nettoinnvandringen påvirker utfordringer relatert til samfunnsbygging og fremtidig velferd. Det samme gjelder befolkningsfremskrivninger. Ikke vestlige innvandrere er overrepresentert på arbeidsledighetsstatistikken. Hvordan vil dette se ut med dagens integrering og innvandringstall om eksempelvis 50 år? Disse medlemmer mener dette er et forskningsfelt som det må stå et politisk initiativ bak, all den tid slik forskning har vært belemret med et stempel som har vært ufordelaktig for forskere å ha på seg. Disse medlemmer mener derfor at det er viktig at et politisk flertall motvirker disse tendensene ved å aktivt be om forskning på dette området.

4.2.4 Kap. 520 Utlendingsdirektoratet

Forslag 2004: kr 1 681 333 000. Saldert budsjett 2003: kr 1 490 270 000.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til forslag IV fra Regjeringen om fullmakt om midlertidig innkvartering av asylsøkere og flyktninger. Flertallet støtter dette.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen i finanskomiteen der bevilgningen til UDI (kap. 520 post 22) er foreslått redusert med 27 mill. kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, ser at bevilgningsbehovet på innvandringsfeltet vil måtte reguleres i forhold til antall personer i mottak. Dette antallet er igjen avhengig av hvor mange som søker asyl, saksbehandlingstid i asylsaker, andel innvilgelser og avslag, hvor mange som reiser fra mottaket på egen hånd, samt bosettingtakt og effektuering av avslag. Selv om det er iverksatt mange tiltak, vil nødvendigvis kostnadsanslag på dette området være usikre. Flertallet har merket seg at budsjettet er basert på et gjennomsnittlig belegg i mottak på i overkant av 11 000 personer. Flertallet er enig med Regjeringen i at bevilgningsbehovet på kap. 520 post 21 vil kunne endre seg i løpet av budsjettperioden.

Flertallet har merket seg at gjennomsnittlig kapasitetsutnytting i mottakene pr. 1. august 2003 var 98,7 pst. Dette overskrider langt målet om 90 pst. utnyttelse.

Komiteen viser til at Regjeringens mål for 2004 er å senke antall asylsøkere fra 17 500 i 2002 til om lag 10 000. Komiteen er kjent med at anslaget for 2003 innebærer at ca. 16 000 asylsøkere forventes å ankomme Norge. Stortinget har vedtatt en rekke tiltak som gjør det raskere å behandle og sende ut ubegrunnede søkere. Komiteen mener 10 000 asylsøkere for 2004 er et optimistisk tall og et noe usikkert mål i forhold til å få ned tallet på asylsøknader som ikke har behov for beskyttelse. Komiteen forutsetter at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med en ny situasjonsrapport i Revidert nasjonalbudsjett.

Asylmottak

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er uroa over ei utvikling der etableringar av asylmottak og busetjing av flyktningar skaper auka konfliktnivå mellom storsamfunnet og lokalsamfunna. Ei god integrering avheng av gode tilhøve på dei stadene flyktningar og asylsøkjarar vert plasserte.

Fleirtalet viser til Innst. S. nr. 133 (2001-2002) der eit fleirtal i Stortinget ba om at det vart etablert betre prosessar mellom styresmaktene og vertskommunane ved etablering av asylmottak.

Fleirtalet registrerer at det stadig vert etablert asylmottak der kommunane verken kjenner seg involverte i førebuingsprosessane eller meiner dei har tilstrekkelege ressursar å stille opp med for å ta hand om dei som kjem.

Fleirtalet fremjar følgjande forslag:

"Stortinget ber Regjeringa leggje fram ei eiga sak om asylmottakssituasjonen, herunder tiltak for å betre tilhøva mellom asylmottak og lokalsamfunn, samt aktiviseringstilbod."

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti er kjent med at tallet på asylsøkere som kommer til Norge varierer mye over tid. Behovet for mottaksplasser vil derfor også variere i tråd med dette. Disse medlemmer viser til at budsjettet er lagt opp til et gjennomsnittlig belegg i mottak på i overkant av 11 000 personer.

Disse medlemmer vil vise til den store utfordringen utlendingsforvaltningen står overfor i en situasjon der det kommer mange asylsøkere til landet. Disse medlemmer vil fremheve de mange tiltak som Regjeringen og Utlendingsdirektoratet har iverksatt for å effektivisere asylsøkerbehandlingen og redusere antallet ubegrunnede asylsøkere.

Disse medlemmer påpeker at staten ved UDI har ansvaret for at det til enhver tid er tilstrekkelig antall mottaksplasser for de asylsøkerne som har fått innvilget videre opphold i Norge.

Disse medlemmer er kjent med at UDI har ulike erfaringer i forhold til etablering av mottaksplasser for asylsøkere. Disse medlemmer ser det problematiske med etablering av mottak når kommunene motsetter seg dette. En ser likevel at det vil være nødvendig å etablere mottak som ikke er ønsket av kommunen. Disse medlemmer mener dessuten det er viktig med et fleksibelt mottakssystem, men vil fremheve nødvendigheten av god dialog og kommunikasjon med kommunesektoren både ved opprettelse av mottak og i bosettingssakene.

Komiteen er kjent med at det i mange mottak bor mennesker med store psykiske lidelser. Dette er et vanskelig problem å håndtere både for de ansatte og for de andre asylsøkerne. Komiteen mener at trygghet og sikkerhet i forhold til de andre beboerne og omgivelsene rundt mottaket må sikres bedre.

Komiteen er kjent med at det har vært sterk lokal motstand mot etablering av forsterket asylmottak. Komiteen er videre kjent med at Kommunal- og regionaldepartementet som en konsekvens av dette arbeider videre med Helsedepartementet for å legge til rette for asylsøkere med psykososiale problemer, og at det pågående arbeidet vil resultere i forslag til tiltak for denne gruppen i 2004. Komiteen viser også til det samarbeidet som Barne- og familiedepartementet har inngått med Magne Raundalen i forhold til tiltak overfor barn i mottak som lider av krigstraumer og psykososiale problemer.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil påpeke at behovene innen psykiatrien er store og at det er behov for slike tjenester ved alle mottak og der flyktninger bosettes. Tilgjengelighet på slike tjenester må økes og tillegges stor vekt i mottaksplassering og bosetting. Usikkerheten knyttet til opprettelse og nedleggelse av flyktningmottak gjør at kommunene har liten mulighet for langsiktig planlegging av tilstrekkelig gode helsetjenester til beboerne på mottak. I tillegg kommer kommunens kostnader som i mange tilfeller ikke kompenseres tilstrekkelig.

Mangelen på fagfolk innen dette feltet gjør at det er behov for at Regjeringen og KS i samarbeid lager en rekrutteringsplan og at denne er forpliktende og følges opp i årsbudsjettene.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at kommunene skal sørge for nødvendig helsetjeneste for alle som bor eller midlertidig oppholder seg i kommunen og sørge for nødvendig allmennlegetjeneste, herunder legevaktordning, fysioterapi og jordmorhjelp. Disse medlemmer viser også til St.meld. nr. 5 (2003-2004) og har merket seg at det vil bli nedsatt et offentlig utvalg som skal vurdere endringer i rammebetingelsene for å bedre samhandlingen mellom den kommunale helsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Disse medlemmeravventer utvalgets innstilling.

Disse medlemmervil bemerke at kommunene mottar integreringstilskudd når flyktninger bosettes. Kommuner som har asylmottak får et vertskapstilskudd som skal dekke utgifter til bl.a. helse og skole.

Disse medlemmerviser til at Regjeringen har bygget opp kompetanse om kultursensitiv kunnskap på Ullevål sykehus når det gjelder sykdom hos innvandrere. (NAKMI).

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener at det må skje en større differensiering av mottakene, slik at det opprettes noen spesielle mottak som kan ta hånd om mennesker med store psykiske lidelser, og som har den kompetansen som kreves for å ivareta den sikkerheten som kreves. Flertallet mener Regjeringen snarest mulig må iverksette tiltak for å få dette på plass.

Flertallet fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utrede behovet for en differensiering av asylmottakene der kompetansemottak blir en del av mottakskjeden."

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil hevde at kvalitet i mottakene må gå foran krav til geografisk spredning. Disse medlemmer vil vise til at det er svært varierende kvalitet i mottakene og at enkelte eiere har svært store fortjenester. Disse medlemmer ber Regjeringen kvalitetssikre kravene til mottakene, hva slags forutsetninger de bør ha og hva kan de tilby.

Disse medlemmer mener det må settes grenser for fortjenestemargin.

Disse medlemmer mener prinsippet om anbudsutsetting av drift av asylmottak med konkurranse på pris ikke sikrer kvalitet i mottaket, samtidig som det gir en rekke asylmottak som er plassert på steder der grunnlaget for integrering er mangelfull.

Disse medlemmer vil vise til at SINTEF-rapporten fra 1999 avslørte at mange som bor i mottak opplever ren fattigdom.

Kommunal- og regionaldepartementet skriver i svar til komiteen av januar 2001 at:

"I visse tilfeller fører dette til at beboere ikke har råd til nødvendige helsetjenester og medisiner."

Disse medlemmer kan ikke se at det på noen måte er tatt tak i og rettet opp i dette forholdet.

Disse medlemmerviser til at alle barn i mottak i alderen fire til fem år skal ha halvdagsplass i barnehage. Disse medlemmer ber om at ordningen utvides til også å gjelde yngre barn og til heldagstilbud. Det er helt avgjørende for barna å lære seg norsk språk og kultur i tidlig alder. Det er også helt avgjørende at de voksne kan være trygge for at barna har det bra og får nødvendig opplæring samtidig som de sjøl kan dra full nytte av introduksjonsprogram eller annen type arbeid eller opplæring.

Disse medlemmer understreker at kvinner er spesielt utsatt i mottak der mange bor tett sammen og det er mye frustrasjon. Regjeringen må sikre kvinner mot uønsket oppmerksomhet fra menn i alle mottak. Alle som bor i mottakene må få entydig informasjon om hvilke rettigheter kvinner har til selvbestemmelse, og det må også etableres rutiner for kontakt med lokale krisesenter og myndigheter hvis slike situasjoner oppstår.

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at vedtaket om ikkje lenger å gje norskopplæring til asylsøkjarar i mottak gir svært uheldige konsekvensar. Bebuarane i mottaka blir passive og dei sosiale problema aukar som følgje av dette. Desse medlemene vil òg påpeike kor viktig det er at norskopplæringa kjem i gang så snart som mogleg, slik at dei asylsøkjarane som får opphald, kjem i gong med integrasjonsprosessen på eit tidlegast mogleg tidspunkt.

Desse medlemene fremjar følgjende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen gjeninnføre norskopplæring for voksne asylsøkere med kjent identitet med unntak av dem med antatt grunnløse søknader."

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der det foreslås bevilget 101 mill. kroner utover Regjeringens forslag til språkopplæring for asylsøkere i mottak, til kompetansemottak med psykiatrisk kompetanse og til styrking av tiltak for enslige mindreårige asylsøkere. Disse medlemmer viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der det foreslås bevilget 2 mill. kroner utover Regjeringens forslag til styrking og utvikling av tolketjenesten.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til Senterpartiet sitt alternative budsjett der det vert løyvd 62 mill. kroner til gjeninnføring av ordninga med norskopplæring for asylsøkjarar i mottak. Ei slik løyving vil gje rom for om lag 170 timar norskopplæring for kvar asylsøkjar over 18 år i ordinære mottak.

Saksbehandling

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartietviser til at aldri har så mange bodd på asylmottak som nå. Pr. 1. november 2003 bodde 18 050 asylsøkere på mottak, 2 500 venter på bosetting i kommunene og 2 000 venter på uttransportering. Disse medlemmer viser til at UDI peker på uventet økning i ankomst av flyktninger, store problemer med å få personer med avsluttet sak ut av mottakene. UDI mener nå at det må opprettes 1 000 nye plasser.

Disse medlemmer er ikke overrasket over den situasjonsbeskrivelse som fremkommer i Aftenposten den 1. desember 2003. Situasjonen er selvfølgelig en naturlig konsekvens av den liberale asyl- og innvandringspolitikken som er ført fra 1997, med regjeringen Bondevik I, med en ytterligere liberalisering/videreføring av dagens regjering.

Disse medlemmer viser til at det ikke har mang­let på advarsler mot den situasjon vi nå er vitne til, og beklager den arroganse denne regjeringen har utvist, i mangel på konkrete tiltak. Disse medlemmer mener Regjeringen bevisst har sluppet situasjonen helt ut av kontroll, og krever nå umiddelbar handling.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen nedsette et hurtigarbeidende utvalg for å ta restansene på asylfeltet. Utvalget kan rekrutteres fra arbeidsledige med relevant kompetanse."

Komiteen har merket seg at UDI har vært gjennom store omstillingsprosesser både i 2002 og 2003. Komiteen vil understreke viktigheten av at dette arbeidet videreføres i 2004.

Komiteen vil understreke at ferdigstilling og iverksetting av Datasystem for utlendingsforvaltningen (DUF) ikke bør føre til en opphopning av restanser.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til at det igjen skjer en økning i behandlingstiden i oppholdsavdelingen i UDI. Flertallet er kjent med at dette til en viss grad kan skyldes at etaten nå innfører et nytt datasystem, men mener det er uheldig at saksbehandlingstidene igjen øker.

Flertallet vil understreke at kravet til effektivitet aldri må gå foran den enkeltes rettssikkerhet som UDI skal ivareta.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener at en økning av saksbehandlingstiden fra 6 måneder før påske i år til ca. 1 år pr. dags dato, er en meget kraftig økning. Dette flertallet viser til at UDI nå har 11 100 ubehandlede saker, fordelt på 5 300 søknader om familiegjenforening og 5 800 saker om statsborgerskap. Dette flertallet mener at det må settes i gang strakstiltak for å bringe situasjonen på et forsvarlig nivå.

Et tredje flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener at 10 måneders saksbehandlingstid i familiegjenforeningssaker er uakseptabelt høyt og mener Regjeringen må komme tilbake til Stortinget med tiltak for å få den redusert.

Dette flertallet viser til at også søknader om visum har økt drastisk, og å komme igjennom på telefon til UDI, å orientere seg om hvor søknaden er i systemet og om når det kan forventes å få svar, tar svært lang tid. Dette flertallet mener dette ikke er tilfredsstillende.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti er kjent med at servicen overfor brukergruppen ikke er tilfredsstillende. Disse medlemmerhar merket seg at det tar lang tid å nå frem ved henvendelser. Likeledes at saksbehandlingen tar lang tid. Disse medlemmer er kjent med at departementet i samarbeid med UDI arbeider for å bedre både informasjon og rutiner. Disse medlemmerer positive til Regjeringens initiativ til en oppfølging av oppholdsavdelingen med sikte på større effektivitet og bedring av informasjonen til brukergruppen.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der det bevilges 7 mill. kroner for å styrke bemanningen og redusere behandlingstiden for søknadene.

Komiteen støtter at det innføres et nytt nasjonalt registreringssystem i forbindelse med innføring av obligatorisk norskopplæring for voksne innvandrere fra 1. januar 2005.

Utlendingslovgivningen

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet har stått alene om en strengere praksis og lovgivning i forhold til asyl, innvandrings og flyktningpolitikken. Disse medlemmer mener en strengere praktisering og lovgivning ville medført mange positive aspekter. For det første vil man unngå import av mennesker som vil kunne ligge samfunnet til byrde og i verste fall vil være sosialklienter resten av livet. For det andre vil man anspore de herboende til å ta utdannelse og arbeid og derved fungere bedre i det norske samfunn. For det tredje vil dette være et viktig virkemiddel mot tvangsekteskap. For det fjerde vil det være et virkemiddel mot bigami eller flerkoneri, som praktiseres i enkelte innvandrermiljøer i Norge, og for det femte kan det begrense antallet pro forma ekteskap.

Disse medlemmer ønsker selvfølgelig at Norge må overholde de internasjonale avtaler landet har gitt sin tilslutning til, men vil samtidlig påpeke at Norge faktisk har nasjonal suverenitet over sitt territorium. Det forekommer egentlig noe dristig å gi utlendinger en form for rett til opphold som automatisk kan utløses, ikke minst tatt i betraktning at antallet potensielle asylsøkere i verden kan være på mange hundre millioner mennesker.

Disse medlemmer mener norsk praksis går langt utover de internasjonale avtaler Norge har underskrevet.

Disse medlemmer er kjent med at flere saker vedrørende norsk utlendingspolitikk vil komme til Stortinget for behandling i 2004. Disse medlemmer vil derfor allerede nå signalisere en aktiv rolle fra Fremskrittspartiet i disse sakene.

Disse medlemmer vil vise til alle de avsløringer som er kommet via presse/media det siste året, hvor den risikoen Norge løper ved, gjennom asylordningen, å ta imot mange utlendinger som kan ha en tvilsom bakgrunn, er avslørt. Behovet for vesentlige innstramninger bør etter disse medlemmers syn ikke trenge ytterligere argumenter.

Disse medlemmer mener det egentlig ikke burde være særlig kontroversielt å utvise kriminelle utledninger da det gjøres i alle land. Uenigheten i Norge dreier seg om hvor strenge vi skal være. Norsk praksis er forholdsvis streng, men disse medlemmer ønsker å gjøre praksisen enda strengere, da utlendingsloven § 29 annet ledd har gitt rom for tolkninger og skjønn som har ført til at personer som har begått alvorlige kriminelle handlinger likevel har fått bli i Norge.

Disse medlemmer vil derfor bli overrasket dersom flertallet i Stortinget, i 2004, ikke stiller seg bak forslag fra Fremskrittspartiet om skjerpede lover og praksis overfor dem som ikke vil oppgi riktig identitet og kriminelle og andre uønskede asylsøkere. Det enkleste og mest effektive vil være å avslå behandling av asylsøknadene fra disse, mener disse medlemmer.

Disse medlemmervil ikke foregripe revidering av norsk utlendingslovgivning allerede nå, men vil signalisere at Fremskrittspartiet vil videreføre og forsterke krav om:

• – I familiegjenforeningssaker - krav om at herboende skal kunne forsørge dem det søkes om oppholdstillatelse for, og også at herboende kan tilby høvelige boforhold.

• – Beholde asylretten, men begrense muligheten for innvilgelse av oppholdstillatelse på humanitært grunnlag.

• – Ikke behandle asylsøknader hvor det ikke er helt klart at søkeren har oppgitt riktig identitet og nasjonalitet.

• – Asylsøknad skal rettes til norske utenriksstasjoner eller ved norsk grense.

• – 24 års grense for familiegjenforening ved ekteskap.

• – Forby ekteskap mellom fetter og kusine.

• – Utlendinger som dømmes til ubetinget fengselsstraff i tre måneder eller mer, skal utvises.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil vise til at statsløse flyktninger kan bli værende svært lenge i Norge, uten at det er mulig å returnere. Det er behov for å få satt tidsfrister for hvor lenge en slik midlertidighet skal vare. Disse medlemmer ber Regjeringen fremme forslag om slike tidsfrister.

Disse medlemmer vil også påpeke det uakseptable i at barn født under slike forhold heller ikke får statsborgerskap i noe land. Norge må på selvstendig grunnlag utrede og etablere en praksis på dette området som sikrer at barn som er født i Norge av statsløse foreldre får et statsborgerskap.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, vil peke på at vi lever i en stadig mer internasjonalisert verden der mennesker på tvers av landegrenser og kulturer treffes, slår seg sammen og flytter på seg. Flertalletmener dette er positivt.

Flertallets utgangspunkt er derfor at mennesker som har krav på å få familiegjenforening, skal få dette uten den byrden lang ventetid innebærer. Dette gjelder spesielt i de tilfeller der barn er involvert, men også for andre kan for rigid praktisering av regelverket være i strid med allmenn rettsoppfattelse og rimelighetshensyn.

Flertallet mener det er svært viktig at ikke endring av regelverk legger hindringer i veien for at mennesker som fullt lovlig ønsker familiegjenforening skal kunne få det.

Komiteen mener at det er viktig at familiegjenforening ikke blir utnyttet gjennom proforma ekteskap eller tvangsekteskap for å gi utlendinger lovlig opphold i Norge. Det kan derfor være behov for å gjennomgå regelverket med det formål å gi utlendingsmyndighetene sterkere mulighet til å avdekke tvangsekteskap, proforma ekteskap og ekteskap inngått med mindreårige.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at regelverket for familiegjenforening vil bli gjennomgått av lovutvalget som reviderer og gjennomgår utlendingsloven. Disse medlemmer vil bemerke at familiegjenforening er ett av hovedområdene i denne. Disse medlemmer vil derfor avvente NOU"en som blir lagt våren 2004.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative budsjettfremlegg, og videre til at Fremskrittspartiets asyl- og flyktningpolitikk reduserer antall grunnløse asylsøknader vesentlig. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiets politikk er sammenfallende med den politikk som i løpet av et halvt år gjorde at Danmark opplevde en halvering av antall grunnløse asylsøknader som ble fremmet til landet. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i forbindelse med behandlingen av blant annet Ot.prp. nr. 28 (2002-2003), Ot.prp. nr. 49 (2002-2003) og Ot.prp. nr. 19 (2002-2003), samt i Dokument nr. 8:58 (2002-2003), fremmet forslag som ville ha medført endringer i norsk asyl- og flyktningpolitikk i dansk retning.

Disse medlemmer viser til at slike innstramminger vil gi en innsparing på kapittelområdet utover det Regjeringen legger opp til. Disse medlemmer kutter derfor på kap. 520 med totalt 642 mill. kroner.

4.2.5 Kap. 3520 Utlendingsdirektoratet

Komiteen viser til at visse innenlandske utgifter knyttet til mottak av asylsøkere og flyktninger er godkjent som offisiell utviklingshjelp (ODA).

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til egne forslag og merknader i budsjettinnstillingene i flere år om at denne bruken av u-hjelpsmidler i Norge bør fases ut og opphøre, uavhengig av at det er tillatt etter ODA-regelverket. Dette er midler som må brukes ut fra utviklingspolitiske mål for våre samarbeidsland og ikke som et pressmiddel for å øke gjenbosetting eller tilbakevending.

Disse medlemmer foreslår at denne praksis opphører og at slik bruk av ODA-godkjente midler fases ut over en periode på maksimalt 3 år og fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om at bruken av ODA-godkjente midler til bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere fases ut over en periode på inntil 3 år."

4.2.6 Kap. 521 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere

Forslag 2004: kr 4 069 903 000. Saldert budsjett 2003: kr 3 020 914 000.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til budsjettavtalen i finanskomiteen der bevilgningen til Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere (kap. 521 post 60) er foreslått redusert med 6 mill. kroner.

Bosetting

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, støtter målsettingen om at alle flyktninger skal bosettes innen 6 måneder etter at de har fått opphold i Norge, og at enslige mindre­årige må bosettes før det har gått 3 måneder.

Flertallet viser til den nye bosettingsstrategien som ble innført fra 2001, der kommunene har sagt seg mer villige til å ta imot mange flere flyktninger enn tidligere, spesielt i sentrale strøk. En av årsakene til at kommunene har vært mer positive er tanken om en rask, god og stabil bosetting under en viss form for kontroll og samarbeid mellom kommunene og staten.

Flertallet peker på at det fortsatt er vanskelig for kommunene, særlig i Østlandsområdet, å skaffe et tilstrekkelig antall boliger og ber Regjeringen om å legge forholdene til rette for en rask og god bosetting.

Flertallet vil vise til at manglene i boligmarkedet i Norge er årsak til at mange asylsøkere og andre med dårlig økonomi får store problemer både ved første gangs bosetting og ved seinere flytting. Flertallet vil vise til at mange kommuner melder at å finne bolig til rimelig pris er ett av de største problemene i integreringsarbeidet. Flertallet merker seg også at det trolig foregår diskriminering av etniske minoriteter på boligmarkedet.

Flertallet viser til sine respektive forslag og merknader i Innst. S. nr. 95 (2002-2003) om boliger til ungdom og vanskeligstilte.

Flertallet viser til at mangelen på egnede boliger er en vesentlig årsak til at kommuner vegrer seg mot å ta imot flyktninger. Flertallet viser til at integreringstilskuddet er ment å dekke utgifter også til bolig. Imidlertid har boligmarkedet, både eie- og leiemarkedet, de siste årene blitt så presset at det er vanskelig å finne egnede boliger. Dette gjelder særlig i sentrale strøk. Flertallet viser til at Regjeringen overfor kommunene har lovet boligfinansiering gjennom Husbanken til å fremskaffe et tilstrekkelig antall boliger til bosetting av flyktninger.

Flertallet viser til at de foreslåtte bevilgninger til boligtilskudd ikke engang er tilstrekkelig til å dekke de innkomne søknader om tilskudd til bostedsløse og flyktninger, og viser til at innkomne søknader til Husbanken om utleieboliger i 2003 ligger nesten 200 mill. kroner over det tilskuddsrammene gir rom for.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at det nå sitter ca. 2 500 personer i mottak som har fått oppholdstillatelse, men venter på å få bosetting i en kommune.

Dette flertallet viser til at dette er det høyeste antall asylsøkere som noensinne har bodd i mottak her i landet. Dette flertallet mener at løsningen på dette problemet ikke er stadig å opprette flere nye mottak slik Regjeringen foreslår.

Et tredje flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til at i budsjettforliket gikk disse partiene inn for å øke Husbankens rammer med 1 mrd. kroner til 14,5 mrd. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Arbeiderpartiet i sitt opprinnelige budsjettforslag gikk inn for å øke rammene til Husbanken med 2,5 mrd. kroner til 16 mrd. kroner, samt å øke inntektsgrensene for barnefamilier for å få bostøtte med 30 000 kroner.

Disse medlemmer mener at en økning på disse to områdene hadde vært et vesentlig bidrag til at kommunene raskere kunne bosette de som har fått oppholdstillatelse.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der tilskudd til boligbygging er økt med 600 mill. kroner og Husbankens lånerammer med 2,5 mrd. kroner utover Regjeringens forslag. Disse medlemmer vil påpeke at en slik økning av boligtilskuddet og Husbankens rammer vil kunne bidra til raskere bosetting.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til Senterpartiet si satsing på bustadpolitikken i sitt alternative statsbudsjett. Løyvingane til tilskot for bustadbygging er auka med 330 mill. kroner og Husbanken sine lånerammer vert auka med 2 mrd. kroner utover Regjeringa sitt framlegg. Ein god bustadpolitikk er eit naudsynt og viktig verkemiddel i busetjings- og integreringsarbeidet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til merknad under kap. 520. Disse medlemmer kutter i kap. 521 post 60 som følge av en mer restriktiv asyl- og flyktningpolitikk som vil føre til lavere asylinnvandring til Norge.

Komiteen er kjent med at norske kommuner ikke tar imot så mange flyktninger som behovet tilsier. Komiteen er bekymret over at bosettingsstrategien fra 2001 er vanskelig å oppfylle og at bosettingen går for sent. Mange asylsøkere med oppholdstillatelse blir sittende for lenge i mottak. Komiteen mener det er ulike grunner til at mange kommuner vegrer seg mot å bosette flyktninger. Likevel ønsker ikke komiteen å tvinge kommunene til økt bosetting.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Høgre, Sosialistisk Venstreparti, Kristeleg Folkeparti og Senterpartiet, viser til merknader under punkt 4.2.3.1 om ei supplerande stønadsordning for eldre innvandrarar.

Komiteen mener at for å få kommunene til å bosette flere flyktninger er det nødvendig med et systematisk motivasjons- og informasjonsarbeid. Komiteen ber dessuten departementet vurdere eventuelle nye modeller for bosetting, innenfor de vedtatte økonomiske rammer.

Komiteen forutsetter at dette arbeidet gjøres i samarbeid med KS. Komiteen ber Regjeringen samtidig foreta en evaluering av den bosettingsmodellen som er i dag og som nå har virket en tid.

Komiteen fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen så snart som mulig evaluere dagens bosettingsmodell og vurdere nye modeller for bosetting av innvandrere i kommunene innenfor de vedtatte økonomiske rammene og forelegge disse for Stortinget på egnet måte. Ordningene må fortsatt være basert på frivillighet."

Introduksjonsprogrammer

Komiteen viser til at introduksjonsloven blir obligatorisk for alle kommuner fra 1. september 2004. Komiteen viser til at loven inneholder en rekke elementer som vil bidra til en kvalitetsmessig forbedring av integreringsarbeidet. Et helårs- og heldagstilbud etter samme regler som arbeidslivet og en introduksjonsstøtte vil kunne gi en god kvalifisering for de nyankomne. Fortsatt gjenstår det mye arbeid i kommunene for å få dette på plass.

Komiteen vil understreke at norskundervisningen må være individuelt tilrettelagt og at det er viktig å kvalitetssikre introduksjonsprogrammene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til høringsuttalelsene i forbindelse med høring om lov om introduksjonsprogrammer der UDI gikk inn for at introduksjonsprogrammmene for å sikre integrering burde tilbys alle som kommer til Norge uavhengig av bakgrunn, og dermed også som hovedregel burde gjelde de som kommer hit ved familiegjenforening. Det vises i den anledning til at 1/4 av alle inngåtte ekteskap for nordmenn ble inngått med folk med ikke-norsk statsborgerskap. Flertallet viser til Innst. O. nr. 103 (2002-2003) om introduksjonsprogrammer der det samme flertallet gikk inn for at introduksjonsprogrammet også skulle vurderes å gjelde for folk som kommer til Norge på familiegjenforening, og der det i debatten i Odelstinget ble vist til at Regjeringen skulle legge frem forslag til rett og plikt til språkopplæring.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at introduksjonsordningen er frivillig fram til 1. september 2004 og at den nye ordningen skal finansieres innenfor ramma av integreringstilskuddet, kommunale tiltak for innvandrere og tilskudd til norskopplæring for voksne. Disse medlemmer er enige i at det på nåværende tidspunkt ikke er mulig å anslå eventuelle merutgifter for kommunene som følge av innføringen av introduksjonsloven. Disse medlemmer viser til at en eventuell økning i kommunenes utgifter vil bli kartlagt av Beregningsutvalget.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Stortinget ved behandlingen av Innst. O. nr. 103 (2002-2003) vedtok at Regjeringen skulle sørge for en fullfinansiering av introduksjonsreformen. Kostnadene skulle innarbeides i statsbudsjettet for 2004 og påfølgende år. Regjeringen har ikke fulgt opp dette. Flertallet mener derfor at kommunene har svært liten mulighet til å tilrettelegge alle de nye elementene et godt introduksjonsprogram skal inneholde.

Flertallet viser til at til tross for at 26 kommuner har mottatt prosjektmidler over 2 år, har ingen av disse kommunene ennå vedtatt å igangsette introduksjonsprogrammet etter den vedtatte loven, som er frivillig fram til september neste år. Flertallet mener dette gir grunn til bekymring.

Flertallet forutsetter at Aetat er i stand til å følge opp introduksjonsprogrammet innenfor gitte rammer.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjettforslag går inn for å bevilge 3,5 mrd. kroner mer til kommunene enn det Regjeringen foreslo, samt øke antall tiltaksplasser med 12 000 plasser til 24 000 plasser.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til at integreringstilskottet må aukast dersom kommunane skal ha moglegheit til busetjing og iverksetting av det nye introduksjonsprogrammet. Denne medlemen viser til at berekningsutvalet for flyktningar legg til grunn at løyvingane til integreringstilskott bør aukast 210 mill. kroner i 2004. Denne medlemen viser til Senterpartiet sitt alternative budsjett der det vert løyvd 75 mill. kroner meir til integreringstilskot slik at berekningsutvalet sine tal kan leggjast til grunn frå og med 1. september 2003.

Denne medlemen viser til Senterpartiet sitt alternative budsjett der det vert løyvd 10 mill. kroner utover Regjeringa sitt forslag til organisasjonar som arbeider med integrering. Denne medlemen vil sterkt understreke behovet for å auke innsatsen mot dei friviljuge organisasjonane sin innsats i integreringsarbeidet. Dette gjeld både på nasjonalt og lokal plan.

Språkopplæring

Komiteen viser til at Regjeringen i forslag til statsbudsjett for 2004 har foreslått en innstramming i statstilskuddet til norskopplæring for voksne innvandrere. Personer med tillatelse på grunnlag av et arbeidstilbud (arbeidsinnvandrere) når tillatelsen er gitt etter 1. januar 2003, samt deres familie, gis ikke statsstøtte til norskopplæring. Det foreslås heller ikke å gi statstilskudd for opplæring av nordiske borgere og personer med EØS-/EFTA-tillatelser.

Komiteen har merket seg at statsråden i brev til komiteen datert 6. november 2003 fastslår at forslaget til avgrensning omfatter kun personer som har opphold etter EØS-regelverket. En EØS-borger som har tillatelse i familiegjenforening med norsk borger, vil fortsatt kunne få statstilskudd for norskopplæring.

Komiteen viser til at Regjeringen har avsluttet høring vedrørende rett og plikt til språkopplæring for innvandrere til Norge.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, har merket seg at norske borgere også i 2004 skal utløse statstilskudd til norskopplæring og at departementet vil fase ut tilskudd til denne gruppen etter 6 år. Flertallet har videre merket seg at behovet for norskopplæring deretter ivaretas av et obligatorisk norskprogram.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at flere av høringsinstansene stiller spørsmålstegn ved hvilken faglig begrunnelse som ligger til grunn for å redusere timetallet med norskopplæring for alle grupper innvandrere.

Et tredje flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, har merket seg at kommunene står fritt til å tilby norskopplæring til andre grupper enn det gis statsstøtte for. Utgiftene må da dekkes enten gjennom egenbetaling fra den enkelte innvandrer eller fra arbeidsgiveren til innvandreren.

Dette flertallet viser til brev fra kommunal- og regionalministeren, datert 18. november 2003, der hun bekrefter at innskrenkningen av norskopplæring ikke gjelder norske statsborgere. Kommunene vil fortsatt få refundert utgifter for norskundervisning innenfor dagens ordning for norske statsborgere, foreløpig som en overgangsordning på 6 år fra 1. januar 2004.

Et fjerde flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet, tar ikke stilling til dette nå, men vil komme tilbake til denne saken ved behandling av lovforslaget til våren.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet reagerer sterkt på at Regjeringen, uten å ha varslet det i høringen om rett og plikt til språkopplæring for innvandrere i Norge, fremmer forslag i statsbudsjettet om at rett til språkopplæring ikke skal gjelde borgere i EØS-området. Dette kan ha alvorlige konsekvenser for integreringen av EØS-borgere som kommer til Norge med arbeids- og oppholdstillatelse samtidig som overslag fra de største norskopplæringsinstitusjonene anslår andelen EØS-borgere blant dem som følger norskundervisning til en fjerdedel.

Disse medlemmer reagerer også på at norske statsborgere som følger norskopplæring skal miste slik rett, men er glad for at Regjeringen i det minste vil ha en 6-årig overgangsordning for dette.

Disse medlemmer finner det uheldig at Regjeringen på den ene side går ut og krever av alle som har intensjoner om å bli boende her til lands at de skal lære norsk, blant annet fordi det er avgjørende for å kunne delta i demokratiske prosesser, mens Regjeringen ikke vil stille opp for å gi norskopplæring til EØS-borgere og norske statsborgere.

Disse medlemmer mener prinsipielt sett at norske borgere bør ha rett til norskopplæring og vil avvente Regjeringens lovforslag.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der det foreslås bevilget 17 mill. kroner utover Regjeringens forslag til språkopplæring for EØS-borgere.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til merknad under kap. 520. Disse medlemmer kutter i kap. 521 post 61 som følge av en mer restriktiv asyl- og flyktningpolitikk som vil føre til lavere asylinnvandring til Norge.

Disse medlemmer mener også at den enkelte innvandrer selv har et betydelig ansvar for å lære seg norsk. Disse medlemmer kan heller ikke støtte den store økningen i denne posten, uten å se de konkrete endringer i forhold til krav til den enkelte innvandrer som Regjeringen har bebudet.

Komiteen er kjent med at det utarbeides en egen fagplan for norskopplæring hvor IKT er et bærende element. Fagplanen er tenkt å få virkning fra 1. januar 2005. Det er imidlertid viktig å legge til rette for at aktører med IKT-baserte programmer også har mulighet til å bidra med sin kompetanse i norskopplæringen i 2004. Komiteen ber derfor departementet legge til rette for en utvidelse av dagens forsøksordning.

Enslige mindreårige asylsøkere

Komiteen mener det må være et prioritert mål å rette innsatsen mot barn og unge. Stadig flere barn og unge kommer til Norge for å søke asyl, og komiteen mener at den største satsingen på asylfeltet må rettes mot enslige mindreårige asylsøkere. For enslige mindreårige er rask bosetting svært viktig, og komiteen vil understreke betydningen av at Regjeringen fortsatt legger stor vekt på å unngå lang saksbehandlingstid og lang ventetid på bosetting i kommunene. Komiteen er kjent med at Regjeringen er i gang med dette arbeidet, og at det er satt i verk både strakstiltak og etablert nye og bedre rutiner for å fange opp de ulike problemstillingene som de mindreårige asylsøkerne er omfattet av. Det er spesielt behov for å etablere en ordning som kan erstatte, komme i tillegg til eller vesentlig forsterke dagens vergeordning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil hevde som prinsipp at alle barn som kommer til Norge uten foreldre eller foresatte er en bekymringssak og derfor et ansvar for barnevernet. Praksis nå diskriminerer enslige asylsøkere i forhold til norske barn, både når det gjelder nivå på omsorg og tilsyn i mottak, oppfølging ved plassering hos slektninger, ettersøking ved forsvinning og mulighet til å gjenforenes med sine foreldre dersom det er mulig. Enslige mindreårige asylsøkere må likestilles med norske barn uten foreldre eller foresatte som kan ta hånd om dem. Enslige mindreårige asylsøkere har ulikt behov for oppfølging, men deres behov skal vurderes og dekkes på lik linje med norske barn uten foreldre eller foresatte. Disse medlemmer vil derfor fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen sørge for at enslige mindreårige asylsøkere automatisk skal være et ansvar for barnevernet og ha et tilbud på lik linje med norske barn under omsorg fra barnevernet."

"Stortinget ber Regjeringen sørge for at mottak for enslige mindreårige asylsøkere gis status som barnevernsinstitusjoner."

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at noen enslige mindreårige asylsøkere bosettes som privat plassering hos slektninger eller personer med samme etniske bakgrunn som dem selv, uten vedtak etter lov om barnevern. Barnevernet har i liten grad fulgt opp disse barna og familiene har ikke fått veiledning eller tilsyn. Dette er en ordning som har vesentlig lavere økonomiske kostnader for myndighetene. Ordningen er ikke tilfredsstillende, og det er stor grunn til å stille seg kritisk til den slik det fungerer i dag. Flertallet viser til at dette har vært kjent lenge og er kritiske til at Regjeringen ennå ikke har fått på plass alternative modeller og flere fosterhjem etter samme kriterier som for norske barn. Flertallet ber Regjeringen få fortgang i utredningen om å benytte SOS Barnebyers modell for enslige mindreårige asylsøkere.

Flertallet påpeker at det er kritikkverdig at rutiner for barnefaglig vurdering ennå ikke er på plass, selv om dette har vært påpekt i flere år.

Flertallet vil også påpeke at mangelen på verger er en flaskehals i behandlingen av disse sakene.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti vil berømme Regjeringen for å satse spesielt på gruppen enslige mindreårige asylsøkere og viser til den tverrdepartementale gruppen som har vurdert bedre oppfølging av de enslige mindreårige.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, er kjent med at det bl.a. foreslås at bosetting hos fosterforeldre skal være godkjent av barnevernet, og at kommunen får en bekymringsmelding når den enslige mindreårige blir bosatt i kommunen. Flertallet er positive til dette og ber Regjeringen følge opp forslaget.

Flertallet viser til at Regjeringen har iverksatt en rekke forsøk som skal heve og videreutvikle kvaliteten på det arbeidet som gjøres i forhold til enslige mindreårige asylsøkere. Flertallet vil særlig fremheve at det er avsatt 1,5 mill. kroner for å benytte SOS Barnebyers kompetanse i 2003 i utviklingen av arbeidet med enslige mindreårige. Videre vil flertallet vise til at Redd Barna er med i et utviklingsprosjekt for å utarbeide en modell for hvordan individuelle tilsyn av den enkelte enslige mindreårige asylsøker i statlige mottak best kan gjennomføres. Flertallet er også positive til at UDI skal arrangere regionale opplæringsseminar for ansatte i mottak og kommuner i forbindelse med innføring av ny revidert handlingsplan for enslige mindreårige i mottak.

Komiteen er positiv til at Regjeringen gjør en innsats for å skaffe flere frivillige verger og vurdere å innføre ordning med avlønning av vergene eller tilskudd til organisasjoner som forplikter seg til å stille med verger.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener det må etableres en ny vergeordning med faste honorar og styrket opplæring av vergene.

Flertallet fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en ny vergeordning med faste honorar og styrket opplæring av vergene."

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti er tilfreds med at situasjonen for vergene som deltar i asylintervjuer med enslige mindreårige asylsøkere har bedret seg. Disse medlemmer har merket seg at UDI betaler for vergene.

Disse medlemmer viser for øvrig til at det er Justisdepartementet som har ansvaret for vergeloven og at den er under revisjon. Disse medlemmer vil bemerke at denne spesielt vil omtale verger og enslige mindreårige asylsøkere.

Disse medlemmer viser til at departementet i 2003 har igangsatt tre prosjekter som omhandler vergeordningen. Disse medlemmer er positive til at både rekruttering og kompetanseheving, avlønning og innholdet i vergerollen er elementer i de pågående forsøkene. Erfaringene fra prosjektene vil etter disse medlemmersmening være viktige for det videre arbeidet med å utvikle en god vergeordning.

Tilskudd til innvandrerorganisasjoner og annen frivillig virksomhet

Komiteen vil vise til mye godt integreringsarbeid rundt om i de enkelte lokalsamfunn. Komiteen mener det må legges til rette for å øke stimuleringen til lokalt integrasjonsarbeid. Komiteen viser til Vardmodellen fra Haugesund som ett av flere eksempler på prosjekter med overføringsverdi. Det er ikke minst verdifullt å få fram gode eksempler som også kan benyttes andre steder i landet.

Komiteen mener det frivillige arbeidet er avgjørende for integrering og for å fremme innvandrernes interesser i storsamfunnet.

Komiteen er positiv til organisasjoner som arbeider med innvandrerspørsmål. Komiteen vil spesielt understreke viktigheten av organisasjoner som arbeider med likestilling og kvinners rettigheter. Komiteen ber om at slike organisasjoner prioriteres når det gjelder prosjektstøtte.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener bevilgningene til organisasjonene og det frivillige arbeidet burde bli økt, spesielt fordi flere av organisasjonene er for små eller ikke har tilstrekkelig utbredelse til å komme inn under andre ordninger for nasjonale organisasjoner.

Det må imidlertid være et mål at forskjellige minoritetsorganisasjoner får bevilgninger av det fagdepartement de sogner til. For å få dette til bør imidlertid kravene som stilles, eksempelvis til barne- og ungdomsorganisasjoner for minoritetsungdom, gjennomgås slik at de kan få støtte som nasjonale organisasjoner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å kutte hele overføringen til innvandrerorganisasjoner. Fremskrittspartiet har en liberalistisk grunnholdning og ser ikke forskjell mellom individer uansett rase, religion, etnisk opprinnelse eller annet opphav. Som en følge av dette kan ingen grupper få særtilskudd kun på bakgrunn av disse faktorene. Innvandrerorganisasjoner må søke om de samme midlene som andre organisasjoner som ikke er forbeholdt visse grupper.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der det foreslås bevilget 2 mill. kroner utover Regjeringens forslag til tilskudd til innvandrerorganisasjoner og frivillig arbeid.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til Senterpartiet sitt alternative budsjett der det vert løyvd 10 mill. kroner utover Regjeringa sitt forslag til organisasjonar som arbeider med integrering. Denne medlemen vil sterkt understreke behovet for å auke innsatsen mot dei friviljuge organisasjonane sin innsats i integreringsarbeidet. Dette gjeld både på nasjonalt og lokalt plan.

Denne medlemen vil vise til svar frå statsråden av 28. november 2003 der det går fram at 9 landsdekkande organisasjonar har fått til saman 9,6 mill. kroner i støtte, men at det omsøkte beløpet var 20 mill. kroner. Denne medlemen viser vidare til at det er svært stor skilnad på kor stor del av søknaden frå den einskilde organisasjonen som vert imøtekomen. Denne medlemen meiner at når KIA berre får dekka 2 pst. av budsjettet sitt, er det eit døme på at totalpotten må aukast.

Tilbakevending for flyktninger

Komiteen mener at repatriering må få større fokus i flyktningpolitikken. Det er i dag økonomiske incitamenter til dette, men disse synes lite attraktive da svært få benytter seg av en slik mulighet. Komiteen viser også til at flyktninger som har fått repatrieringsmidler (15 000 hittil) har kommet tilbake til Norge etter en tid i sitt opprinnelige hjemland. Komiteen mener det er viktig at flyktninger blir gjort oppmerksom på repatriering som en mulighet og ber departementet vurdere hvordan en kan øke fokus på dette.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, mener det må være et mål når trusselsituasjonen i hjemlandet til flyktningen er normalisert, at vedkommende reiser tilbake og deltar i oppbygningen av landet. I slike tilfeller bør Norge være med på å legge økonomiske incitamenter til grunn. En slik politikk vil også være i tråd med europeiske trender.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener at forholdene i Irak fortsatt ikke er under så god kontroll at det er forsvarlig med tvangsretur. Tilbudet om tilbakeven­dingsstøtte må gis inntil det er trygt å reise hjem. Dette flertallet mener at Norge må forholde seg til det FN uttaler om sikkerheten for de som skal vende tilbake til hjemlandet.

Dette flertallet vil dessuten påpeke at det må motiveres til frivillig retur.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å øke repatrieringsinitiativet overfor personer med opphold eller asyl i Norge, og budsjetterer derfor med økte utgifter på post 72.

Statlig autorisasjon for tolker

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der det foreslås bevilget 1 mill. kroner utover Regjeringens forslag til styrking og utvikling av statsautorisasjonsordningen for tolker.

Kommunale tiltak for innvandrere

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til merknad under kap. 520. Disse medlemmer kutter i kap. 521 post 62 som følge av en mer restriktiv asyl- og flyktningpolitikk som vil føre til lavere asylinnvandring til Norge.

4.2.7 Kap. 522 Senter mot etnisk diskriminering

Forslag 2004: kr 6 600 000. Saldert budsjett 2003: kr 6 300 000.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener at SMED etter 4 års drift har opparbeidet seg et godt erfarings- og kunnskapsgrunnlag som er tilgjengelig for alle. Flertallet mener også at rettshjelpsvirksomheten fungerer bra og at det er helt nødvendig at slik rettshjelp er tilgjengelig, slik at de som har behov for hjelp får det. Flertallet mener at det forekommer diskriminering på flere områder i det norske samfunnet og at det er et stort behov for å opprettholde et slikt senter.

Flertallet mener det ikke er mulig å anta at domstolene kan fylle denne rollen, i og med at det ikke eksisterer et helhetlig lovverk mot diskriminering. Det vil også være uhensiktsmessig og uklokt uansett å legge opp til en praksis der flere saker enn nødvendig skulle gå til domstolene. Det er derimot svært viktig at samfunnet har andre mekanismer og ordninger som kan sette lys på diskriminering, forebygge og bidra til løsning av konflikter.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, er bekymret over diskriminering av innvandrere, særlig på bolig- og arbeidsmarkedet. Dette flertallet mener at SMED fyller en viktig rolle når det gjelder kompetanseoppbygging på dette feltet og i forhold til å yte rettshjelp til personer som opplever seg diskriminert.

Dette flertallet viser til ny lov om etnisk diskriminering som Regjeringen vil legge frem i løpet av 2004 og mener at den vil bidra til å gi et større vern mot diskriminering.

Dette flertallet viser til utredningsarbeider og høringsnotat i forbindelse med lovarbeidet vedrørende etablering av et felles håndhevingsorgan for likestillings- og diskrimineringsspørsmål. Dette organet er også ment å skulle ha en pådriverfunksjon i slike saker. Dette flertallet vil avvente Regjeringens forslag, og vil understreke at det er viktig å bevare og bygge opp kompetanse på dette området.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at de var motstandere av å opprette Senter mot etnisk diskriminering (SMED). Disse medlemmer mener senteret utfører oppgaver som allerede oppfylles av domstolene. Det er en grunnleggende feilslutning at grupper i samfunnet skal få en egen beskyttelse hvilende på grunner som ikke favner hele befolkningen. Disse medlemmer er i tillegg kritisk til hvordan SMED på sikt har utviklet seg til å bli en politisk pressgruppe med direkte finansiering over statsbudsjettet, samtidig som det skal være en utvidet del av statsforvaltningen idet senteret fungerer som en utvidelse av departementets virksomhetsområde. Disse medlemmer er kritisk til denne rollen. Disse medlemmer viser til sitt alternative budsjettfremlegg hvor bevilgningen til SMED kuttes, med sikte på full nedleggelse.

4.2.8 Kap. 523 Kontaktutvalget mellom innvandrere og myndighetene

Forslag 2004: kr 4 600 000. Saldert budsjett 2003: kr 3 800 000.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til at Kontaktutvalget (KIM) har vært igjennom en evaluering og at Regjeringen foreslår å videreføre KIM i henhold til konklusjonene i evalueringen. Flertallet er enig i det. Det flerkulturelle samfunnet i Norge øker. Flertallet mener at utvalget er nødvendig for kontakt og dialog mellom ulike parter slik at vi får til en bedre integrering både på lang og kort sikt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at de var imot å opprette Kontaktutvalget mellom innvandrere og styresmaktene (KIM). Disse medlemmer mener utvalget representerer en særarena for innvandrere, og at det på den måten er med på å undergrave det åpne samfunnet som den beste integreringsfaktoren. Disse medlemmer mener at integrering skjer som best når det stilles krav til innvandrerne, og når de selv deltar i samfunnet på de samme premissene som alle andre. Ulike særordninger er med på å sementere negative holdninger om forskjeller mellom ulike befolkningsgrupper.

Disse medlemmer viser til sitt alternative budsjettfremlegg hvor hele bevilgningen til KIM kuttes.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, vil vise til at KIM er en møteplass mellom representanter og myndighetene og de politiske partiene og at det er feilaktig å påstå at det er en særarena for innvandrere.

4.2.9 Kap. 524 Utlendingsnemnda

Forslag 2004: kr 101 800 000. Saldert budsjett 2003: kr 104 870 000.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, har merket seg at antallet behandlede saker i UNE har gått ned i første halvår i 2003 i forbindelse med innføringen av det sentrale saksbehandlingssystemet DUF. Flertallet forventer at dette er av forbigående art og legger vekt på målsettingen om at UNE skal behandle klager i asylsaker med oppsettende virkning så raskt som mulig, og at UNE i 2004 skal ha fokus på rask saksbehandlingstid.

Flertallet har merket seg at endringer i søkermassen kan gi utslag i budsjettet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sin merknad under kap. 500, og kutter hele bevilgningen under kap. 524 i sitt alternative budsjettfremlegg. Disse medlemmer mener at klagesaksbehandlingen av asylsaker skal behandles under politisk myndighet i departementet, og vil som følge nedlegge UNE. Disse medlemmer er svært kritisk til den utvikling som har skjedd på asylområdet hvor statsråden kan skyve ansvaret vekk fra seg selv og over på administrative organ. Disse medlemmer ser klart behovet for et klarere politisk ansvar på asylområdet, og mener dette vanskelig kan skje innenfor dagens organisering.

Disse medlemmer forutsetter at ulike avtaler og kontrakter videreføres innenfor ny organisering i departementet, jf. kap. 500 post 1, og kutter hele bevilgningen under kap. 524.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at utgangspunktet var at Utlendingsnemnda ble opprettet for å styrke rettssikkerheten for asylsøkere og andre utenlandske borgere og for å bedre tilliten til utlendingsforvaltningen gjennom en mer smidig saksbehandling (se bl.a. Ot.prp. nr. 38 (1995-1996), Innst. O. nr. 24 (1996-1997), Innst. O. nr. 42 (1998-1999)), og at man dermed må kunne legge til grunn at nemnda ville legge vekt nettopp på å oppfylle disse intensjonene både i utarbeidelse av prosedyrer og i sitt daglige virke. Disse medlemmer har få holdepunkter for å se om intensjonene er oppfylt. Disse medlemmer viser til at langt færre saker enn det som var anslått blir behandlet i full nemnd og med personlig fremmøte og viser til at resultatet av behandlingsprosedyren er svært ulik.

Disse medlemmer er klar over at det kan være ulike grunner til de store ulikhetene. Disse medlemmer vil allikevel uttrykke stor uro for at UNE ikke gir den rettssikkerhetsgevinsten som var forutsatt ved nyordningen.

Disse medlemmer viser til at nemndleder er gitt anledning til å behandle kurante saker på egen hånd. Dette er uttrykt i en "kan-regel". Det er òg sagt at den skal brukes med forsiktighet. Disse medlemmer viser til hvordan det totale antall omgjøringer fordeler seg og mener det er behov for å påpeke betydningen av behandling i full nemnd samt anledning til personlig frammøte.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der det foreslås bevilget 10 mill. kroner utover Regjeringens forslag til UNE for at flere saker skal gis full nemndsbehandling.

4.3 Programkategori 13.21 Nasjonale minoritetar

4.3.1 Hovedtrekk i budsjettforslaget under programkategori 13.21 - Sammendrag

I proposisjonen vert det vist til at hovudutfordringa i 2004 blir å vidareutvikle samarbeidet og dialogen med dei ulike minoritetsgruppene med tanke på å styrkje organisasjonar og identitetsbygging og sikre rettane deira i samsvar med dei forpliktingane Noreg har teke på seg.

Nasjonale minoritetar er etniske, religiøse og/eller språklege minoritetar med langvarig tilknyting til landet dei bur i. Den offisielle politikken overfor dei nasjonale minoritetane har opp gjennom historia vore prega av krav om fornorsking og einsidig tilpassing til storsamfunnet. Etter den andre verdskrigen har det gradvis skjedd ei endring i den politikken styresmaktene har ført overfor desse gruppene. Departementet vil vidareføre dialogen med dei nasjonale minoritetane i samsvar med merknadene frå Europarådet.

Det blir føreslått ei løyving på 2,9 mill. kroner for 2004, mot 2,8 mill. kroner i 2003.

4.3.2 Generelle merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, gir sin tilslutning til at Regjeringen bygger minoritetspolitikken på ikke-diskrimineringsprinsippet og prinsippet om likebehandling. Flertallet vil understreke at en slik politikk innebærer at staten forplikter seg til å sikre at minoritetene blir likestilte med majoritetsbefolkningen, både formelt og reelt. For å fremme reell likestilling kan det være nødvendig å gjennomføre særskilte tiltak for å styrke stillingen til en eller flere minoritetsgrupper.

Flertallet er tilfreds med at det i 2003 ble opprettet et kontaktforum mellom nasjonale minoriteter og styresmaktene som et tiltak for å styrke dialogen mellom offentlige styresmakter og organisasjonene til de nasjonale minoritetene. Etter flertallets mening vil dette bidra til en mer treffsikker og helhetlig politikk overfor disse gruppene.

Flertallet viser til Budsjett-innst. S. nr. 5 (2002-2003) der et flertall i komiteen ber Regjeringen vurdere om gjeldende erstatningsordninger er dekkende for de behov samfunnet har for å rette opp mulige overgrep eller forsømmelser som er gjort, og dekkende for det behov personer med minoritetsbakgrunn, som har vært utsatt for overgrep, har for å få prøvd sin sak. Flertallet har merket seg at en gruppe ledet av Kommunal- og regionaldepartementet i september 2003 leverte en rapport om mulige erstatningsordninger for tvangssteriliserte romani.Flertallet finner det riktig at denne rapporten blir sett i sammenheng med det arbeidet som pågår for å få en samlet vurdering av erstatningskrav fra ulike grupper.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil også påpeke behovet for erstatningsordninger som er dekkende for å rette opp eventuelle overgrep eller forsømmelse som er begått mot personer med minoritetsbakgrunn.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til vedtak i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 15 (2000-2001) om realisering av arbeidet med avdeling for dokumentasjon og formidling av taterkultur ved Glomdalsmuseet og til at Regjeringen ikke følger opp dette vedtaket.

Flertallet mener det er uheldig om det prosjektet som ble lansert som det viktigste symbolet på et oppgjør med den uakseptable behandlingen av taterne, blir utsatt. Vedtakene må følges opp med politiske forslag om ulike tiltak og ordninger som i praksis vil fremme minoritetskultur og hindre diskriminering, og hvor minoritetspolitikken vil komme over i et nytt framtidsrettet spor.

En utsettelse av prosjektet vil kunne bryte den gryende tilliten mellom myndighetene og denne nasjonale minoriteten.

Flertallet viser til sine respektive fraksjoners forslag om realisering etter planen under ramme Kultur, jf. Budsjett-innst. S. nr. 2 (2003-2004).

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen der det blir foreslått å bevilge 10 mill. kroner til Glomdalsmuseet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet har i sitt alternative budsjett foreslått å bevilge 14 mill. kroner til Glomdalsmuseet.

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til Budsjett-innst. S. nr. 2 (2003-2004) der desse partia føreslår å løyve 20 mill. kroner til Romaniavdelinga ved Glomdalsmuseet.

4.3.3 Kap. 526 Nasjonale minoriteter

Forslag 2004: kr 2 900 000. Saldert budsjett 2003: kr 2 805 000.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til merknader under punkt 4.3.2 og støtter Regjeringens bevilgningsforslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er motstandere av ekskluderende tilskuddsordninger slik som tilskuddet som gis under kap. 526 post 70. Disse medlemmer mener at offentlige midler til frivillige organisasjoner bør gis på en måte som er ikke-ekskluderende, og som gir alle innbyggere uavhengig av blant annet etnisitet de samme retter og muligheter.

4.4 Programkategori 13.40 Samiske formål

4.4.1 Hovedtrekk i budsjettforslaget under programkategori 13.40 - Sammendrag

I proposisjonen vert det vist til at hovudutfordringa i 2004 blir å sikre ei vidare utvikling av samisk språk, kultur og samfunnsliv i nært samarbeid med Sametinget og det sivile samiske samfunnet.

Kommunal- og regionaldepartementet har samordningsansvaret for den statlege samepolitikken. Departementet vil vidareføre satsinga på samisk språk og informasjon, særleg når det gjeld å leggje til rette for bruk av samisk språk i IT-samanheng.

Det blir føreslått ei løyving på 145,7 mill. kroner. Dette er ein auke på 4 pst. i forhold til saldert budsjett 2003. I tillegg vil Sametinget få tildelt 7 mill. kroner frå kap. 571 post 64 Skjønnstilskot til styrking av tospråklegheitsarbeid i kommunar og fylkeskommunar.

4.4.2 Generelle merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til at Kommunal- og regionaldepartementet har samordningsansvar for statlig samepolitikk, men at hvert departement, i samsvar med prinsippet om sektoransvar, har en plikt til å følge opp samepolitikken innenfor sine sektorer.

Flertallet slutter seg til Regjeringens overordnede mål om å legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppen kan sikre og utvikle sitt eget språk, sin egen kultur og sitt eget samfunnsliv.

Flertallet er opptatt av å styrke den rollen Sametinget har som premissleverandør overfor Regjeringen og som ansvarlig organ for utviklingen av det samiske samfunnet. Flertallet er enig med Regjeringens målsetting om å gi Sametinget større politisk innflytelse i saker som er av spesiell interesse for den samiske befolkningen. Flertallet har merket seg at dette blant annet kommer til uttrykk i Ot.prp. nr. 53 (2002-2003) Lov om rettsforvaltning av grunn og naturressurser i Finnmark.

Flertallet mener det er viktig at samisk språk blir nyttet i offentlige sammenhenger. Flertallet er på denne bakgrunn tilfreds med at Kommunal- og regionaldepartementet i 2003 har åpnet samiskspråklige internettsider på ODIN. Flertallet har merket seg at Europarådet har påpekt at Norge har et særlig ansvar også for de mindre, samiske dialektene, som lulesamisk og sørsamisk, og er positiv til at Regjeringen vil følge opp dette gjennom ulike tiltak.

Flertallet har merket seg behovet for Saemien Sijte i Snåsa som det viktigste møtested for sørsamisk kultur og administrasjon. I dag består Saemien Sijte av museum samt lokaler for Sametinget og reindriftsforvaltningen. Flertallet er kjent med at bygningen er uhensiktsmessig, og situasjonen for museet og for sørsamisk administrasjon må i dag karakteriseres som vanskelig. Flertallet ber departementet vurdere situasjonen til Saemien Sijte i Snåsa.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at Sametinget bør nedlegges. Disse medlemmer mener at samene ikke kan rette krav om et eget forvaltningsorgan, og at alle statsborgere uavhengig av opprinnelse skal gis de samme muligheter og rettigheter. Disse medlemmer viser til sitt alternative budsjettfremlegg hvor kap. 540 kuttes med sikte på at Sametinget nedlegges.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til forslag om økt støtte til samiske kulturformål og AJA samiske senter under kulturbudsjettet.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til Budsjett-innst. S. nr. 2 (2003-2004) der Senterpartiet foreslår å løyve 5 mill. kroner til Saemien Sijte.

4.4.3 Kap. 540 Sametinget

Forslag 2004: kr 140 050 000. Saldert budsjett 2003: kr 134 450 000.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen der bevilgningen til Sametinget (kap. 540 post 50) er redusert med 2 mill. kroner.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til at det i proposisjonen foreslås en bevilgning til Sametinget på 140,05 mill. kroner for 2004, en økning på 4,2 pst. I tillegg er det foreslått å tildele 7 mill. kroner til Sametinget fra kap. 571 post 64 Skjønnstilskudd. Dette flertallet er positiv til at disse midlene skal fordeles til tospråklighetsarbeid i kommuner og fylkeskommuner i forvaltningsområdet for samisk språk, og at disse midlene vil bli lagt inn i rammen til Sametinget fra 2005. Med denne økningen vil Sametinget forvalte om lag 42 mill. kroner til språktiltak. Dette flertallet er tilfreds med at en med denne økningen ytterligere har imøtekommet de behov som ble avdekket i rapporten "Utgifter knyttet til tospråklighet i kommuner og fylkeskommuner" som ble lagt fram i mai 2002.

Dette flertallet sier seg tilfreds med at samiske interesser blir ivaretatt gjennom forpliktende avtaler mellom Sametinget og fylkeskommuner, og viser i den forbindelse til Sametingspresidentens notat til kommunalkomiteen av 4. november 2003:

"… Sametinget har inngått forpliktende samarbeidsavtale med Troms og Finnmark fylkeskommuner. Tilsvarende er under forhandlinger med Hedmark, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag og Nordland fylkeskommuner. Med dette har Sametinget tatt sin del av ansvaret som regional utviklingsaktør, slik regjeringen har oppfordret til.

Sametingets mål er å styrke og synliggjøre samisk kultur, språk og samfunnsliv i et mer forpliktende samarbeid med regionale aktører. Avtalenes formål er å legge forholdene til rette for et varig fast samarbeid mellom partene i saker som angår samene og samiske områder i fylkene. Samarbeidsavtalene skal gjennom felles innsats om tiltak sørge for nyskapning, institusjonsutvikling, kompetanseheving, næringsutvikling og språk- og kulturutvikling til beste for alle innbyggerne i områdene."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til merknader under punkt 4.4.2, og har i sitt alternative budsjettforslag for ramme 6 ført opp et kutt på 90 mill. kroner på kap. 540 post 50.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet meiner Sametinget si rolle bør styrkast, både som premissleverandør overfor nasjonale styresmakter og som ansvarleg organ for utvikling av det samiske samfunnet.

Denne medlemen registrerer at budsjettavtalen mellom regjeringspartia og Arbeidarpartiet medfører ein reduksjon på 2 mill. kroner i forhold til Regjeringa sitt budsjettframlegg. Denne medlemener sterkt usamd i eit slikt kutt.

Denne medlemen viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett føreslår å auke tilskotet til Sametinget med 10 mill. kroner. Denne medlemen vil vise til at Sametinget sitt høve til å drive utviklingsarbeid innanfor dei samiske områda må styrkjast. Med 10 mill. kroner meir vil det vere betre rom for vidareføring av vedteken politikk, generelt informasjonsarbeid, tiltak for likestilling samt større høve til regionalt utviklingsarbeid i samarbeid med kommunar og fylkeskommunar.

4.4.4 Kap. 541 Tilskudd til samiske formål

Forslag 2004: kr 3 700 000. Saldert budsjett 2003: kr 3 800 000.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, vil understreke viktigheten av at det stilles midler til disposisjon for departementet til ulike tilskuddsordninger og informasjonstiltak med det formål å fremme kunnskap om og ta vare på samisk språk, kultur og samfunnsliv. Å videreutvikle et samarbeid med Sametinget på disse områdene må etter flertallets mening vektlegges. Flertallet har merket seg at tiltak rettet mot barn og ungdom er prioriterte i 2003.

Flertallet har merket seg at det blir overført kr 300 000 fra kap. 541 post 70 til Sametinget for å styrke Sametinget sitt arbeid med Samisk parlamentarisk råd. Flertallet er positiv til at dette arbeidet styrkes.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er galt å gi enkelte etniske grupperinger fordeler som ikke andre har, da dette skaper grobunn for konflikter. Disse medlemmer mener også at ulike former for særskilt støtte er med på å nøre opp under konfliktnivået ulike befolkningsgrupper imellom, og viser til sitt budsjettforslag hvor kap. 54 post 72 kuttes i sin helhet.

4.4.5 Kap. 542 Kompetansesenter for urfolks rettigheter

Forslag 2004: kr 1 950 000. Saldert budsjett 2003: kr 1 900 000.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til at Kompetansesenteret for urfolks rettigheter ble formelt åpnet den 1. september 2003 i Kautokeino. Flertallet vil understreke Kompetansesenterets siktemål om å øke kunnskapen om og forståelsen for rettene til urfolk, der en av de største utfordringene vil være å bygge opp en institusjon med faglig nettverk og tyngde i spørsmål som gjelder urfolk. Å utvikle velfungerende informasjonsstrategier vil etter flertallets mening være avgjørende for hvilken rolle og omdømme senteret får i framtiden.

Flertallet støtter Regjeringens bevilgningsforslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er grunnleggende galt at enkelte statsborgere skal ha flere eller færre rettigheter enn andre. Alle statsborgere, uansett opphav eller etnisitet, skal ha de samme rettigheter og plikter. Disse medlemmer ser på denne bakgrunn ikke behovet for videreføringen av et eget kompetansesenter for urfolks rettigheter, og viser til sitt alternative budsjettfremlegg hvor bevilgningen reduseres med sikte på full nedleggelse.

4.5 Programkategori 13.50 Regional- og distriktspolitikk

4.5.1 Hovedtrekk i budsjettforslaget under programkategori 13.50 - Sammendrag

I proposisjonen vert det vist til at hovudutfordringa i 2004 blir å følgje opp nye ordningar som blir sette i verk i samband med omlegginga av arbeidsgivaravgifta.

Gode rammevilkår for næringslivet er den viktigaste føresetnaden for å få fram lønnsame og konkurransedyktige verksemder som kan medverke til auka verdiskaping. Mykje av både den tradisjonelle og den nye eksportindustrien finn vi i byar og tettstader og mindre sentrale strøk, utanfor storbyområda. For desse viktige vekstnæringane i distrikta er det avgjerande å halde kostnadsnivået, kronekursen og rentenivået nede. Regjeringa legg derfor stor vekt på å dempe veksten i kostnadsnivået i høve til andre land, mellom anna gjennom det inntektspolitiske samarbeidet med partane i arbeidslivet og ved å leggje fram stramme budsjett og redusere skattar og avgifter. Sidan statsbudsjettet for 2002 blei lagt fram, har Noregs Bank sett ned styringsrenta fleire gonger. Kronekursen er også monaleg svekt i forhold til viktige valutaer. Endringa i ordninga med differensiert arbeidsgivaravgift vil i stor grad påverke rammevilkåra for mange verksemder. Regjeringa legg vekt på å etablere gode og treffsikre alternativ til differensiert arbeidsgivaravgift. Mange departement yter viktige bidrag i regional- og distriktspolitikken. Ei av dei viktigaste oppgåvene for Kommunal- og regionaldepartementet er å samordne bidraga frå dei ulike departementa slik at dei i sum utgjer ein heilskapleg og målretta politikk for regional utvikling - den breie regionalpolitikken. I tillegg forvaltar Kommunal- og regionaldepartementet særskilde verkemiddel - den smale regionalpolitikken. Desse verkemidla er supplement til dei ordinære sektorbudsjetta og skal brukast til tiltak som tek sikte på å utløyse meir av det verdiskapingspotensialet som finst i regionane, og skape meir attraktive regionale miljø.

Regjeringa føreslår ei løyving på 1 489,05 mill. kroner innanfor programkategorien for 2004. Dette er ein auke på 75,55 mill. kroner, dvs. 5,3 pst., i forhold til saldert budsjett og ein auke på 130,55 mill. kroner, dvs. 10 pst., i forhold til revidert budsjett. Regjeringa føreslår at det blir oppretta ein eigen post til næringsretta utviklingstiltak som kompensasjon for auka arbeidsgivaravgift, med ei løyving på 150 mill. kroner. I tillegg føreslår Regjeringa at departementet kan gi tilsegner om tilskot på ytterlegare 205 mill. kroner til næringsretta utviklingstiltak og 200 mill. kroner til transportstøtte, som ein del av kompensasjonen for auka arbeidsgivaravgift. Desse tilsegnene vil først kome til utbetaling i 2005 eller seinare år.

4.5.2 Generelle merknader

4.5.2.1 Generelle merknader frå Høgre og Kristeleg Folkeparti

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at prioriteringene for 2004 er i samsvar med de strategier som ble trukket opp i kommunal- og regionalministerens distrikts- og regionalpolitiske utredning for Stortinget i 2002. Disse medlemmer er positive til at det i 2004 særlig legges vekt på tiltak som stimulerer innovasjon og nyskaping.

Disse medlemmer vil understreke at hovedmålsettingen med regional- og distriktspolitikken er å ta vare på og videreutvikle det mangfold og de variasjoner vi gjennom generasjoner har utviklet her i landet. Det være seg ulike levesett, kulturer, dialekter, språk og kulturlandskap. Disse medlemmer mener at det må legges til rette for verdiskapning i alle deler av landet som kan videreutvikle dette mangfoldet, og at den enkelte har reell frihet til å bosette seg der han eller hun ønsker. Disse medlemmer vil understreke at råvareressursene og primærproduksjon i distriktene danner grunnlaget for mye av verdiskapningen her i landet, og at der er potensial for mer. Tro på egne krefter er imidlertid viktig for å utløse nyskaping og vekstkraft. Disse medlemmer vil støtte opp under den optimisme og tro på framtiden som finnes i store deler av Distrikts-Norge, og stiller seg derfor positiv til at Regjeringen vil stimulere til omstilling, innovasjon og nyetablering. Særlig er dette viktig i områder som rammes av store og utforutsette nedleggelser av arbeidsplasser. Disse medlemmer er også opptatt av at ungdom og kvinner i større grad må få utnyttet sine ressurser.

Disse medlemmer vil vise til at Regjeringen har varslet en helhetlig plan for innovasjonspolitikk som konsentrer seg om disse områdene:

• – Generelle rammevilkår for næringslivet.

• – Kunnskap og kompetanse.

• – Forskning, utvikling og kommersialisering.

• – Entreprenørskap (oppstarting av nye virksom­heter).

• – Fysisk og elektronisk infrastruktur.

Disse medlemmer er tilfreds med at Regjeringen vil legge opp til økt samarbeid mellom offentlige styresmakter og private aktører i den videre utformingen av politikken på området.

Disse medlemmer vil understreke Regjeringens målsetting om å styrke lokaldemokratiet og øke den lokale handlefriheten der politiske avgjørelser tas så nær de avgjørelsene vedkommer som mulig. Grunnlaget for likeverdige levekår i hele landet må sikres, da først og fremst gjennom det kommunale inntektssystemet.

Disse medlemmer er enig med Regjeringen i at det må demmes opp for en utvikling der Osloregionen vokser mye raskere enn resten av landet, bl.a. gjennom å medvirke til å videreutvikle vekstkraftige regioner i alle deler av landet. Disse medlemmer vil i den forbindelse vise til stortingsmeldingen som ble lagt fram i høst om tiltakssonen for Finnmark og Nord-Troms.

Disse medlemmer viser til at tiltak og innsats under mange departement er viktige i regional- og distriktspolitikken. Det vises videre til at Kommunal- og regionaldepartementet har ansvaret for å samordne denne innsatsen, men at departementet også forvalter egne regional- og distriktspolitiske virkemiddel under programkategori 13.50 som skal medvirke til regional utvikling ved å utløse mer av det verdiskapingspotensialet som finnes i regionene.

4.5.2.2 Generelle merknader fra Arbeider­partiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet legger til grunn at hovedmålet i distrikts- og regionalpolitikken er å sikre hovedtrekkene i bosettingsmønsteret og skape likeverdige levekår over hele landet. Disse medlemmer mener derfor at Regjeringens ambisjon for distriktspolitikken om vekst i alle landsdeler i neste tjueårsperiode er for passiv. Disse medlemmer viser til at det de siste tjue årene har vært vekst i alle landsdeler. I Nord-Norge er folketallet redusert til dels betydelig i store deler av landsdelen. Veksten i Tromsø by har imidlertid alene vært så stor at landsdelen samlet sett har hatt vekst i folketallet. Tilsvarende utviklingstrekk ser vi også i andre regioner.

Disse medlemmer mener det er nødvendig å utvikle regioner som er mer robuste for framtidige endringer. Disse medlemmer mener derfor det må utvikles helhetlige arbeids-, bolig- og serviceregioner hvor befolkningen kan finne et samlet tilbud som dekker deres ønsker og behov.

Disse medlemmer mener at områder som har nedgang i folketall og sysselsetting, og som har et utsatt arbeidsmarked, har et særlig behov for ekstra distrikts- og regionalpolitisk innsats. Innsatsen må tilpasses utfordringen i næringsstrukturen og arbeidsmarkedet i de ulike områdene. Disse medlemmer vil derfor peke på at distrikts- og regionalpolitikken har som et selvstendig mål å bidra til å snu negativ utvikling og skape ny positiv utvikling i områder med særskilte problemer. Disse medlemmer vil peke på at dette i spesielle situasjoner også krever engasjement, kreativitet og handlekraft fra sentrale politiske miljøer.

Disse medlemmer vil i denne sammenheng peke på at Regjeringen må ta aktivt del i arbeidet for å legge et grunnlag for ny næringsdrift i Årdal og Høyanger i forbindelse med store nedleggelser av industriarbeidsplasser. Det må tas initiativ overfor nåværende virksomheter, framtidige eier- og investormiljøer og gjøres bruk av målrettede offentlige virkemidler.

Disse medlemmer vil peke på at konkurranseutsatte virksomheter innenfor fiskeri, havbruk, verftsindustri og deler av annen tradisjonell eksportindustri har hatt særlige utfordringer de siste årene. Disse medlemmer mener at Regjeringen må ha særskilt oppmerksomhet mot å bistå områder som sliter med slike utfordringer. Disse medlemmer mener herunder at håndteringen av krisen i mange kystsamfunn som følge av problemene i fiskerinæringa er et nasjonalt ansvar.

Disse medlemmer mener at det må satses strategisk for å utvikle et konkurransedyktig næringsliv i de enkelte regioner. Det må legges vekt på å skape utvikling med basis i lokale og regionale fortrinn og utvikle regionale verdiskapingsmiljøer. En politikk for å utvikle nye ideer (nyskaping) og for å sette dem ut i livet (innovasjon) er viktige deler av dette.

Disse medlemmer ser det samtidig som en selvstendig og viktig del av distrikts- og regionalpolitikken å motvirke negative lokaliseringsfaktorer som lange avstander og hardt klima, og bidra til ny virksomhet på steder med lav eller ensidig sysselsetting. Disse medlemmer mener derfor det er nødvendig med bruk av investeringstilskudd og andre stimuleringstiltak for etableringer i distriktene uavhengig av om investeringen i seg selv er nyskapende.

Disse medlemmer ser positivt på at det statlige virkemiddelapparatet nå samordnes i en ny virkemiddelenhet. Disse medlemmer vil samtidig peke på at distriktsutvikling må være et selvstendig hovedmål for den nye enheten slik det har vært både i Distriktenes Utbyggingsfond og i etterfølgeren Statens nærings- og distriktsutviklingsfond.

4.5.2.3 Generelle merknader fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser det ikke som noe mål i seg selv for enhver pris å opprettholde bosettingen i perifere strøk av landet. Høy grad av mobilitet i befolkningen er snarere en styrke for landet enn et problem slik det ofte fremstilles.

Disse medlemmer mener den nasjonale bosettingsstrukturen vil være en naturlig konsekvens av individets selvsagte rett til å velge fritt hvor man vil arbeide og bosette seg i landet.

Disse medlemmer viser til det faktum at Norge fører en svært offensiv distriktspolitikk.

Disse medlemmer har merket seg at målset­tingen for norsk distriktspolitikk er blitt moderert de senere årene. Fra å skulle opprettholde bosetting og folketall over hele landet, er den formulerte distriktspolitiske målsettingen nå nedjustert til å lyde at man skal opprettholde hovedtrekkende i bosettingsmønsteret.

Disse medlemmer viser til at på tross av at Norge har ført en økonomisk sett svært kostbar distriktspolitikk, har flyttestrømmen fra distrikt til sentrale strøk og byer økt jevnt og trutt. Man har aldri lyktes med å snu denne flyttestrømmen, slik man har bestrebet seg på. Bosettings- og flyttemønsteret er i endring både nasjonalt og regionalt. Dette påvirker bosettingsmønsteret lokalt der vi ser at rundt halvparten av landets kommuner opplever årlig nedgang i folketallet.

Etter disse medlemmers mening er den rådende norske distriktspolitikken ineffektiv, mislykket, lite hensiktsmessig og for ressurskrevende. Dette representerer en ufornuftig bruk av både menneskelige og økonomiske ressurser som ikke kan forsvares i det lange løp.

Disse medlemmer mener endringer i bosettingsstrukturen representerer tunge trender det ikke kan demmes opp for verken på kort eller lang sikt uansett virkemiddelbruk og ambisiøse distriktspolitiske målsettinger.

Disse medlemmer mener en virksom distriktspolitikk må bygges opp rundt lavere skatter og avgifter, la mer av verdiskapningen bli igjen der den skapes, satse på infrastrukturtiltak som bedre veinett, langt lavere avgifter på transport, bedre generelle rammevilkår for norsk næringsliv, fritt salg av gårder og småbruk samt at distriktskommuner må kunne tilby bolig- og hyttetomter i attraktive strøk nær vann og sjø uten å være bundet av nasjonale retningslinjer.

En langt mer offensiv næringspolitikk ville sammen med økt lokal selvråderett over arealdisponeringen være en positiv distriktspolitikk. Den distriktspolitiske satsningen må for fremtiden i langt mindre grad baseres på landbrukssubsidier og massive statlige overføringer gjennom kommunesektorens inntektssystem.

Disse medlemmer mener det er distriktsfiendtlig at naturgitte avstandsulemper forsterkes av at Norge har blant verdens høyeste avgifter på kjøretøy og drivstoff.

Disse medlemmer står for en distriktspolitikk som er basert på utkant-Norges egne premisser. Distriktene må få slippe å "stå på krykker" og få beholde mer selv av den verdiskapningen som skjer ute i distrikts-Norge.

Disse medlemmer konkluderer med at Norge ikke trenger en egen distriktspolitikk, men at generelt gode nasjonale rammevilkår for næringsliv og bosetting er de viktigste forutsetningene for bosetting og arbeidsplasser i distriktene. Per dags dato er ikke disse rammevilkårene tilstrekkelig til stede, på grunn av den politikken det rådende politiske flertall i Norge fører.

4.5.2.4 Generelle merknader fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti menerfolk må få bo der de vil og at det er et politisk ansvar å gjøre det mulig. Distriktspolitiske hensyn må derfor vurderes i alle saker. Mer markedsstyring fører til økt sentralisering og gir folk mindre valgfrihet i valg av bosted. Jo færre distriktshensyn som legges inn i generell økonomisk politikk, i finanspolitikken, i sektorpolitikken, desto vanskeligere og dyrere blir det å opprettholde og utvikle en god distriktspolitikk gjennom spesielle distriktspolitiske tiltak.

God distriktspolitikk forutsetter at en vet hvordan politikk på forskjellige områder slår ut i distriktene. Disse medlemmer viser til at det er nedsatt en distriktskommisjon. Imidlertid er det umiddelbart behov for at de distriktspolitiske konsekvensene av omlegginger av generell politikk må utredes før vedtak fattes.

Disse medlemmer vil påpeke at Regjeringen har endret bosettingsmålet til at det kun skal være en balansert befolkningsutvikling i alle landsdeler. Men å få folk til å flytte til Oslo, Bergen, Trondheim eller Stavanger, er ikke distriktspolitikk. Østerdalen, Lierne og Karasjok er distrikt. De trenger og har nytte av gode byer og regioner, men de kan ikke overleve av det, særlig ikke når all politikk ellers gjør det vanskeligere å være der. En god distriktspolitikk fører til mindre press i byene, og lavere boligpriser.

Disse medlemmervil påpeke at store deler av industrien og verdiskapningen i Norge skjer i distriktene. Disse medlemmer vil ha flere og kraftigere virkemidler til bedrifter som skal starte opp, omstille eller utvikles og større volum på virkemidler til disposisjon for lokale og regionale folkevalgte aktører.

Disse medlemmer viser til behovet for økte bevilgninger på dette området og til egne forslag om å øke denne posten med 60 mill. kroner til regionale fond og 270 mill. kroner til økt kompensasjon for bortfall av differensiert arbeidsgiveravgift. Disse medlemmer viser også til styrking av de bedriftsrettede midlene over næringsbudsjettet.

Disse medlemmer vil understreke at avtale med regjeringspartiene, sammen med oppfølgende vedtak i Stortinget om til sammen 1,5 mrd. kroner i fond til næringsutvikling i næringssvake områder truet med avfolking, ligger fast. Disse medlemmer forventer at avtale og vedtak følges opp av Regjeringen på en skikkelig måte.

Disse medlemmer støtter at det gis større frihet i fylkeskommunene til å foreta lokale og regionale prioriteringer.

Disse medlemmer viser til egne forslag i Innst. S. nr. 268 (2001-2002) om å iverksette forsøk med større fylker, som får delegert helhetlig myndighet over bruken av tildelte virkemidler og strategivalg innafor regional og strategisk utvikling, det vil si i nærings-politikk, distriktspolitikk, samferdsel, kompetanseutvikling, overordnet arealpolitikk, kultur- og arbeidsmarkedspolitikk.

Disse medlemmer mener det haster med å få prøvd dette. Disse medlemmer viser til at de forsøkene som Regjeringen har satt i gang ikke er omfattende nok og ikke omfatter forsøk med politisk folkevalgte større regioner. Disse medlemmer vil fremme dette forslaget på nytt slik at forsøk kan komme i gang fra neste lokalvalg.

Disse medlemmer vil vise til de kraftige kuttene i distriktspolitikken som Regjeringen la inn i budsjett for 2002 og 2003. Urealistiske beregnede innsparinger som Regjeringen forventer som følge av privatisering, vil ikke kunne innfris. Det vil tvinge fram dyrere og dårligere offentlige velferdstilbud og som rammer distriktsbefolkningen hardt og bidrar til misnøye og fraflytting.

En god distriktspolitikk fordrer mer samarbeid, både innad i offentlig sektor og mellom offentlig og privat sektor. Mer konkurranse fokuserer ikke på helhet, totaltilbud, kostnad og virkning for befolkningen, men på driftsresultatet i enkeltenheter.

Disse medlemmer viser til at bioenergi er en stor ressurs for innlandet og en viktig miljøvennlig energikilde. På dette området hvor god miljøpolitikk og god distriktspolitikk går hånd i hånd, har det vært svært viktig å få i gang mange nok prosjekter for å få mer lønnsomhet og å få på plass et avgiftsregime som gjør at bioenergi og annen fornybar miljøvennlig teknologi kan bli konkurransedyktig i energisektoren. Da vil mye ny miljøvennlig energi være tilgjengelig og mange nye framtidsrettede arbeidsplasser bli skapt i distriktene.

Disse medlemmer viser til at det må etableres et mer miljø- og distriktsvennlig regime for fiskerinæringen. Disse medlemmer ønsker å styrke kystflåtens relative andel av fiskeressursene. Disse medlemmer viser til at verftsstøtten, som en følge av EUs regelverk og EØS-avtalen, ble avviklet fra 1. januar 2001, og at det således ikke ble bevilget midler til dette i 2003. Disse medlemmer vil imidlertid påpeke at dersom EU innfører verftsstøtte, må Norge vurdere systemet på nytt.

Disse medlemmer viser til at utbygging av bredbåndtilgang og kapasitet er viktig i distriktene. Her vil ikke markedet være kjøpekraftig nok til å sikre nødvendig utbygging. Disse medlemmer vil påpeke viktigheten av at allerede eksisterende bakkenett gjøres tilgjengelig til en rimelig pris, og mener det må settes i verk tiltak for å sikre dette.

Disse medlemmer vil også påpeke at Høykom-satsingen er økt, men vil samtidig påpeke at kravene som settes til prosjekter som kan få støtte, må endres slik at også vanlig prosjekt som tar sikte på å etablere tilgang til nettet der det ellers ikke ville bli etablert, kan gis støtte.

Disse medlemmer vil ellers vise til behandlingen av bredbåndmeldingen.

4.5.2.5 Generelle merknader frå Senterpartiet

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til at flyttestraumen til Osloregionen på 1990-talet auka markert. I løpet av dette tiåret voks folketalet med 10 pst., til 1,3 millionar innbyggjarar. Innflytting frå utlandet forklarer ein god del av denne auken, men hovudårsaka er nettoinnflytting frå andre delar av Noreg: I gjennomsnitt har om lag 4 200 personar meldt adresseendring til Osloregionen frå andre fylke kvart år.

I same periode går folketalet i periferikommunane i Noreg ned med 3,4 pst. Nedgangen er sterkast i Nord-Noreg, med 5,4 pst. I utkantkommunane på Austlandet og i Midt-Noreg minska folketalet med høvesvis 3,1 og 3,2 pst, medan talet på busette personar i periferien på Vestlandet i perioden 1990-2000 gjekk ned med 2,3 pst.

Endringane i det norske busetnadsmønsteret kokar dermed ned til ei overordna flytting frå nord til sør, der innanlandsk nettoflytting til Osloregionen langt på veg har vore eit spegelbilete av netto utflyttingar frå Nord-Noreg. I tillegg har flyttestraumane innanfor kvar region i regelen gått frå utkantkommunar til større tettstader. På 1990-talet voks folketalet i småby- og tettstadkommunar med 3,6 pst.

Den tiltakande flyttestraumen frå periferi til sentrum på 1990-talet fører til sjølvforsterkande spiralar. Ei omfordeling frå distrikta til sentrale strok gjer at arbeidsmarknaden i byar og tettstader vert relativt meir attraktiv. Dette fører til auka tilstrøyming, og dinest pressproblem som kjem til uttrykk ved høgare prisar på bustader og fast eigedom. I neste omgang trekkjer dette til seg endå større investeringar i infrastruktur, og sentrums konkurranseføremoner overfor periferien tiltar.

Utanfor tettstadene går folketalet ned, og over tid kan dette underminere grunnlaget for næringsutvikling og utarme arbeidstilbodet. I sin tur er dette den viktigaste årsaka til sterkare utflytting, noko som igjen svekkjer skatteinntekter og dermed finansiering av lokale offentlege velferdsgode. Ein slik negativ spiral vil typisk medføre fallande løner og bustadprisar i perifere strok, og berre styrkje giret til å "evakuere" utkanten i tide.

Denne medlemen meiner at den tilsynelatande sjølvforsterkande sentraliseringa av busetnadsmønsteret på 1990-talet finn ikkje stad i noko politisk vakuum. I staden er utviklinga av Osloregionen og avviklinga av periferien dels initiert, dels styrka av politiske vedtak og reformer. Stortingsfleirtalet fører ein politikk som medfører sentralisering av statlege arbeidsplassar. Dette er med på å underminere arbeidsmarknaden i periferien, som både forklarer og driv flyttestraumen mot sentrum.

Til saman utgjer den statlege sysselsetjinga i 2002 om lag 260 000 årsverk etter overtaking av sjukehussektoren (helseføretaka) frå fylkeskommunen. På 1990-talet har talet på årsverk i staten samla sett auka med 7 pst. I Osloregionen var derimot veksten på 15 pst., medan den statlege sysselsetjinga i bygder og bygdebyar gjekk ned med 8 pst. Denne medlemen meiner at dette illustrerer korleis dei statlege arbeidsplassane vert i stendig større grad sentraliserte til det sentrale Austlandsområdet på kostnad av periferikommunane.

Denne medlemen viser til forslag fremja i Budsjett-innst S. nr. 1 (2003-2004) om at Regjeringa legg fram ein plan for vidare utflytting av 5000 statlege arbeidsplassar frå Osloregionen over ein 5-års periode. Denne medlemen meiner lokalisering av statlege arbeidsplassar har ein direkte effekt på busetnadsmønsteret, og at ei meir desentralisert fordeling av statleg sysselsetting vil medverke til å oppretthalde busetnad i heile Noreg.

Denne medlemen meiner Regjeringa har føreteke ein dramatisk snuoperasjon i distriktspolitikken. Konsekvensane av denne politikken er at sentraliseringa, slik den er omtala i denne merknaden, vil bli sterkare i framtida. Denne medlemen meiner hovudmålsetjinga i distrikts- og regionalpolitikken skal vere spreiing av makt, kapital og busetjing. Gjennom å arbeide for gode lokalsamfunn ynskjer denne medlemen å leggje til rette for ein slik politikk. Denne medlemen legg vekt på at lokalsamfunna utgjer kjernen i Distrikts-Noreg. Ein god distriktspolitikk vil difor vere ein politikk som utviklar robuste og gode lokalsamfunn. Ein viktig føresetnad for dette er kort avstand til basistenester og avgjerdstakarar.

Denne medlemen meiner det må vere god balanse mellom småsamfunn og regionale sentra. Bygd og by er avhengige av kvarandre i dette landet. Difor må vi føre ein distrikts- og regionalpolitikk som inneheld verkemidlar til å utvikle robuste samfunn gjennom utvikling av felles arbeidsmarknads-, bu- og serviceregionar. Det er òg naudsynt med ein spesiell innsats for å utvikle perifere småsamfunn og motverke sterk folketalsnedgang og sentralisering.

Denne medlemen registrerer at det i valkampen var eit breitt politisk engasjement mellom anna for å behalde Norsk Hydro sine verksemder i Høyanger, Årdal og på Karmøy. Denne medlemen viser til at Senterpartiet i trontaledebatten fremja forslag om at Regjeringa skulle ta initiativ overfor Hydro for å sjå på rammevilkåra for å sikre modernisering og vidare drift ved desse tradisjonsrike industristadane.

Denne medlemen viser vidare til Senterpartiets heilskaplege strategi for ein meir offensiv distriktspolitikk. I Senterpartiets alternative budsjett ligg det føre ei omfattande satsing på næringsutvikling og ein milliard meir i løyvingar til samferdsle. Denne medlemen viser til merknader og forslag i budsjettinnstillingane frå dei ulike fagkomiteane.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utrede og legge fram de distriktspolitiske konsekvensene ved alle omlegginger av all generell politikk."

4.5.2.6 Gradert arbeidsgiveravgift

Komiteen viser til at den gjeldende ordningen med regionalt differensiert arbeidsgiveravgift er det mest velfungerende og målrettede virkemiddel vi har i distriktspolitikken, og at ordningen bør videreføres i størst mulig grad slik den nå er utformet. Komiteen viser imidlertid til at det etter pålegg fra EFTAs overvåkningsorgan ESA, er nødvendig å gjøre endringer for at ordningen etter deres oppfatning ikke skal være i strid med EØS-avtalens forbud mot statsstøtte.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å videreføre dagens ordning i Finnmark og Nord-Troms i samsvar med vedtak i EFTAs faste komité om anvendelse av tilsidesettelsesklausulen i ODA-protokoll 3. Komiteen slutter seg likeså til at fiskeri- og landbruksnæringene beholder dagens ordning, som følge av at disse næringene ikke omfattes av EØS-avtalens statsstøtteregler. Komiteen slutter seg også til Regjeringens forslag om å videreføre gjeldende differensierte satser i arbeidsgiveravgiften innenfor det fribeløp som gjelder for støtte til det enkelte foretak, såkalt bagatellmessig støtte. Komiteen slutter seg til at det skal innføres en transportstøtteordning i områder hvor avgiften økes. Komiteen slutter seg også til Regjeringens forslag til overgangsordning, og er tilfreds med at denne nå er godkjent av ESA.

Komiteen har merket seg at det i den offentlige debatt har vært framsatt en rekke forslag til tiltak for så langt mulig å ivareta intensjonene i dagens ordning.

Komiteen har merket seg at EØS-avtalens forbud mot konkurransevridende statsstøtte gjelder overfor forretningsvirksomhet når dette "vrir eller truer med å vri konkurransen" og "i den utstrekning støtten påvirker samhandelen mellom avtalepartene".

Komiteen vil peke på at det kan være mulig å videreføre gradert avgift for de deler av næringslivet som ikke driver virksomhet som er i konkurranse eller potensielt kan være i konkurranse med virksomhet i andre land i EØS-området, herunder vesentlige deler av offentlig virksomhet og ikke-kommersielle organisasjoners virksomhet.

Komiteen mener at ordningen med gradert avgift må videreføres så langt mulig. Dette gjelder både i forhold til privat og offentlig sektor. Komiteen går inn for å søke om å få til en ordning der hele eller deler av bransjer kan betale gradert avgift begrunnet med at det ikke foreligger aktuell eller potensiell konkurranse. Komiteen mener derfor at Regjeringen raskest mulig må utforme forslag til en slik ordning, som kan notifiseres til ESA. Ordningen må utformes og avgrenses slik at den må forutsettes å kunne gjøres gjeldende for hele eller vesentlige deler av en bransje i samme avgiftssone uten at dette er i strid med EØS-avtalen.

Komiteen peker på at en nå ikke har oversikt over omfanget og iverksettingstidspunktet for en slik ordning. Komiteen legger derfor til grunn at Regjeringen, forutsatt godkjenning fra ESA, kommer tilbake til Stortinget med forslag til nedsettelse av bevilgningsvedtakene for arbeidsgiveravgift og kompenserende tiltak.

Komiteen viser til at ved eventuell godkjenning av komiteens opplegg for å videreføre lav avgift for større deler av næringslivet og kommunesektoren, vil behovet for bevilgninger til andre kompensasjonstiltak være mindre enn med Regjeringens opplegg. Inntil Regjeringen kommer tilbake med forslag om budsjettmessige endringer som følge av oppfølgingen av dette vedtaket, legger komiteen bevilgningsmessig til grunn at arbeidsgiveravgiften økes slik det følger av Regjeringens opplegg i statsbudsjettet, og vurderer nivået på bevilgningene til kompensasjonstiltak ut fra dette. Komiteen legger tilsvarende inntil videre til grunn det system for kompensasjon til kommunesektoren som framgår av Regjeringens opplegg.

Komiteen mener at det skal gis full og varig kompensasjon for den økte arbeidsgiveravgiften til den enkelte region som berøres. Komiteen understreker således at det ikke er tilstrekkelig at kompensasjon er fullstendig på nasjonalt nivå.

Komiteen forutsetter at det i statsbudsjettet for det enkelte år skal være en samlet oversikt som viser de årlige merkostnader som følger av økningen i arbeidsgiveravgiften i hvert fylke og hvordan dette er kompensert.

Komiteen forutsetter at Regjeringen legger til rette for bruk av transportstøtte i et så stort område som mulig. Komiteen viser til at ESA stiller krav om at det er en sammenhengende region med lav befolknings­-tetthet og lange avstander for at regionen skal kunne gjøre bruk av transportstøtte. Komiteen ber Regjeringen vurdere hvordan virkemiddelområdene kan innrettes slik at flere distriktskommuner kan oppfylle kravene til å gjøre bruk av transportstøtte.

Komiteen ber Regjeringen utforme regelverket for bagatellmessig støtte på en slik måte at det i minst mulig grad virker konkurransevridende mellom likeartet virksomhet. Komiteen har merket seg at samvirkebedrifter bl.a. i varehandelen kan bli behandlet mindre gunstig enn bedrifter som er tilknyttet kjeder, ved at medlemsorganisasjoner ikke har organisert sine datterbedrifter i selvstendige aksjeselskap på samme måte som de andre varehandelskjedene. Dersom samvirkeorganisasjoner ikke kan behandles særskilt ut fra sine særskilte forutsetninger som medlemsorganisasjoner, mener flertallet at det må gis lovhjemmel for at samvirkeforetak kan ha heleide datterselskap som er selvstendig samvirkeforetak. Komiteen legger til grunn at lovverket og praktiseringen av det skal være fore­taksnøytralt.

Komiteen legger til grunn at departementet normalt bør godkjenne at samvirkeforetak som har samlet medlemmer fra større geografiske områder i samme medlemsorganisasjon, kan være eneeier av samvirkeforetak som driver virksomhet til fordel for lagets medlemmer. I slike tilfeller vil det dreie seg om en praktisk organisasjonsmessig tilpasning hvor også det heleide datterforetaket inngår i en selskapsstruktur som skal søke å realisere samvirkeformålet. Komiteen forutsetter at loven trer i kraft raskt.

Komiteen konstaterer at Regjeringen har medregnet den delen av reduksjonen i elavgiften som faller på næringslivet i det området som får økt arbeidsgiveravgift, som kompensasjon for avgiftsøkningen. Komiteen er enig om at reduksjonen i elavgiften ikke skal medregnes i kompensasjonsbeløpet.

Komiteen viser til de respektive partiers budsjettopplegg.

Komiteen vil understreke at de økte avgiftsinntektene som følger av økningen i arbeidsgiveravgiften, fullt ut skal benyttes til tiltak i de regioner hvor avgiften økes.

Komiteen forutsetter at det i forhold til virksomheter som helt eller delvis finansieres ved statlige tilskudd, tas hensyn til de økte kostnadene som følge av økt arbeidsgiveravgift ved fastsettelsen av tilskuddet. Komiteen viser her bl.a. til behovet for kompensasjon til arbeidsmarkedsbedriftene.

Komiteen vil peke på de spesielle utfordringene som gjelder for områdene i grensen mellom ulike arbeidsavgiftssoner, hvor utslagene av avgiftsendringen blir forskjellig. Dette gjelder i særlig grad de nordligste delene av sone 4 hvor avgiften økes fra 5,1 til 14,1 pst., samtidig som nabokommunene i nord beholder fullt fritak. Flertallet ber om at departementet og de berørte fylkeskommunene har særlig oppmerksomhet om utfordringene i slike områder.

Komiteen mener det kan være behov for bedre innsikt om handlingsrommet innenfor EØS-regelverket og om de virkemidlene som anvendes i andre deler av EØS-området. Komiteen ber Regjeringen oppnevne et særskilt utvalg som gis i oppdrag å skaffe bedre oversikt over dette og over aktuelle nye virkemidler som er i tråd med dette. Utvalget bør være sammensatt slik at det blant medlemmene både er representanter foreslått av regionale myndigheter og næringslivet i de berørte områdene, representanter fra aktuelle forsk­ningsmiljøer og fra sentrale myndigheter.

Komiteen mener at den graderte arbeidsgiveravgiften er det mest målrettede tiltak som er anvist for å bidra til sysselsetting og derigjennom bosetting i et område. Komiteen har merket seg at EUs regelverk på dette området etter planen skal revideres i 2007, og at dette også vil ha betydning for EØS. Komiteen ber Regjeringen legge opp til et aktivt engasjement for å øke forståelsen i EØS-området for fordelene ved en gradert arbeidsgiveravgift framfor andre og mindre målrettede tiltak.

Komiteen vil peke på at det når denne innstilling avgis, bare er vel én måned igjen til endringene i arbeidsgiveravgiften skal iverksettes. ESAs notifikasjon av alle kompensasjonsordningene foreligger ennå ikke, og innrettingen av tiltakene er ikke avklart. Komiteen mener at avgiftsøkningen, overgangstiltakene og kompensasjonstiltakene må iverksettes på en slik måte at næringslivet i de berørte områdene har rimelig tid til å forberede seg. Komiteen finner det etter omstendighetene rimelig at iverksettelsen av avgiftsøkningen søkes utsatt. Komiteen er innforstått med at dette bare kan skje gjennom enighet mellom Norge og ESA. Komiteen konstaterer at Regjeringen har fått avslag fra ESA på sin anmodning om utsettelse.

Komiteen foreslår at bevilgningene til kompenserende tiltak over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett økes med 145 mill. kroner som følge av at reduksjonen i elavgiften ikke skal medregnes som del av kompensasjonsbeløpet.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti er fornøyd med at Regjeringen legger opp til full kompensasjon ved å føre de økte avgiftsinntektene tilbake til de berørte områder. Disse medlemmer er også tilfreds med at Regjeringen viderefører differensieringen innenfor ordningen med bagatellmessig støtte, at tiltakssonen samt fiskeri og landbruk med tilhørende næringsmiddel-industri holdes utenfor omleggingen og at det innføres en transportstøtteordning. Disse medlemmer er videre tilfreds med at Regjeringen har fått gjennomslag for en overgangsordning på tre år. Disse medlemmer vil understreke at en gradvis innfasing av avgiften fra 1. januar 2004 vil gi det berørte næringslivet bedre mulighet til å omstille seg til den nye situasjonen enn full sats fra første dag. Disse medlemmer vil også peke på den muligheten som de næringsrettede utvik­lingsmidlene gir for det berørte næringsliv, og oppfordrer næringslivet til å finne frem til tiltak innenfor regelverket som i så stor grad som mulig kan opprettholde næringslivets konkurransekraft på varig basis.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at partier som representerer et flertall i Stortinget, i møtet i Stortingets EØS-utvalg 21. mars 2003 ga tilslutning til Regjeringens opplegg for håndtering av spørsmålet om gradert arbeidsgiveravgift i forhold til ESA.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet gikk mot Regjeringens opplegg, og ønsket å gjøre bruk av unntaksbestemmelsen i protokollen om domstols- og overvåkningsorganene i EØS-avtalen (ODA-protokoll 3) for et større område enn Nord-Troms og Finnmark. På vegne av Arbeiderpartiet uttalte parlamentarisk leder Jens Stoltenberg at Arbeiderpartiet mente "at det ikke er godtgjort at man ikke kan bruke tilsvarende argumentasjon for resten av Norge, eller for deler av resten av Norge", og konkluderte med at Arbeiderpartiet ikke hadde "noe grunnlag for å støtte Regjeringen i at grensen går der". Disse medlemmer tar til etterretning at Regjeringen - med grunnlag i tilslutningen fra Stortingets flertall - har meddelt ESA en posisjon i tråd med det opplegget som ble presentert for EØS-utvalget.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i innstillingen til revidert nasjonalbudsjett uttalte:

"Disse medlemmer vil peke på at mulighetene for å beholde lavere arbeidsgiveravgift for bransjer hvor dette ikke virker konkurransevridende, må utnyttes."

Disse medlemmer viser videre til at Arbeiderpartiet i innstillingen til revidert nasjonalbudsjett viste til forslaget om å fjerne elavgiften for all nærings­virksomhet, og uttalte:

"Disse medlemmer vil peke på at en slik reduksjon ikke skal dekkes inn gjennom de økte inntektene fra arbeidsgiveravgiften."

Disse medlemmer viser til at dersom komitéflertallets forslag om å videreføre lav avgift for større deler av næringslivet blir vedtatt, vil det beløp som gjenstår til andre kompensasjonstiltak, være mindre enn Regjeringens forslag. Inntil Regjeringen kommer tilbake med forslag om budsjettmessige endringer som følge av oppfølgingen av et slikt vedtak, legger disse medlemmer til grunn det samme beløp til tiltak over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett som i Regjeringens opplegg, med tillegg av et beløp tilsvarende det Regjeringen har forutsatt dekket gjennom redusert elavgift. Disse medlemmer foreslår derfor at bevilgningen over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett økes med 145 mill. kroner.

Inntil denne ordningen er endelig fastsatt legger disse medlemmer tilsvarende til grunn det opplegg for kompensasjon til kommunesektoren som framgår av Regjeringens opplegg.

Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen i sitt budsjettforslag foreslår å redusere bevilgningene til ordinære distriktspolitiske tiltak, slik at virkningen av kompensasjonstiltakene i stor grad motvirkes av kutt i andre regionale utviklingstiltak. Disse medlemmer mener dette er svært uheldig, og viser til Arbeiderpartiets forslag om styrking også av de ordinære distriktspolitiske virkemidlene med 100 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at kompensasjon til de 14 kommunene som for få år siden ble flyttet til en sone med høyere arbeidsgiveravgift fra og med inneværende år, inngår i rammeoverføringen til regionalpolitiske tiltak gjennom fylkeskommunene.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at i forbindelse med godkjennelsen av EØS-avtalen og en rekke ganger etter det, har befolkningen blitt forsikret om at EØS-avtalen ikke var til hinder for å opprettholde differensiert arbeidsgiveravgift. Dette var ikke korrekt. EFTA-domstolens vedtak av 20. mai 1999 slo imidlertid fast at den geografisk differensierte arbeidsgiveravgiften er å betrakte som statsstøtte i henhold til EØS-avtalen. Sosialistisk Venstreparti har gjentatte ganger siden 1999 utfordret de ulike regjeringene til handling, men uten resultat.

Disse medlemmer mener at den passivitet Regjeringen har vist i denne saken, må forstås slik at de ikke har så mye imot å miste det mest effektive virkemiddelet i distriktspolitikken. Regjeringen har vist stor politisk passivitet i forhold til å finne politiske løsninger som er den eneste mulighet til å overprøve de juridiske bindingene EØS-avtalen gir. Først nå, tre måneder før ordningen skal opphøre, er noen forslag kommet på bordet. Overgangsordningene er nå godkjent av ESA, og avgjørelse i det resterende opplegget vil sannsynligvis først foreligge i månedsskiftet november/desember. Norge er derfor i en svært presset og akutt situasjon.

Disse medlemmer vil foreslå ordninger som er så vidtrekkende som mulig og finner det uakseptabelt at Norge ikke bruker regelverkets muligheter maksimalt.

Disse medlemmer går imot at lettelsene i el-avgiften skal inngå i kompensasjonen fordi 90 pst. av denne avgiftsletten vil tilfalle sentrale strøk.

Disse medlemmerviser til fellesmerknader og særmerknader i Innst. O. nr. 1 (2003-2004) til opplegget som Stortinget har blitt enige om.

Disse medlemmer vil påpeke at i åra framover må distriktspolitikken styrkes, og den indirekte kompensasjon for bortfallet av differensiert arbeidsgiveravgift må, for å ha tilnærmet lik effekt for næringslivet, økes langt mer enn bortfallet.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til at eit samla Storting i forslag og merknader går inn for eit betre opplegg for å kompensere for bortfall av differensiert arbeidsgivaravgift enn det Regjeringa la opp til. Denne medlemen er svært nøgd med at ein gjennom dette opplegget opnar for å avgrense dei negative verknadene i størst mulig grad for verksemdene i dei distrikt som merkar konsekvensane av omlegginga.

Denne medlemen vil vise til at bortfallet av den differensierte arbeidsgivaravgifta isolert sett er den mest dramatiske endringa i rammevilkåra for verksemder i distrikta vi nokon gong har sett. Vårt viktigaste og mest treffsikre distriktspolitiske verkemiddel fell bort, og næringslivet vert påført den største avgiftsauken nokon gong.

Denne medlemen viser til at EØS-avtalen grip inn i stadig fleire nasjonale prioriteringar. Eit samrøystes politisk miljø i Noreg ønskjer ordninga slik den er i dag. Likevel må ein vike for ESA-domstolen. Mange av dei vurderingane EØS-motstandarane gjorde i 1992 slår dessverre til. Dette er dramatisk for norsk sjølvråderett og moglegheitene til å ivareta nasjonalt viktige verdiar.

Denne medlemen meiner Regjeringa har gjort ein alt for dårleg innsats for å bevare ordninga. Denne medlemen viser vidare til denne Regjeringa si aktive linje for å bygge ned dei distriktspolitiske virkemidlane. Denne medlemen vil difor påpeike at det er viktigare enn nokon gong å føre ein aktiv distriktspolitikk. Denne medlemen er uroa for at dei kompensasjonsordningane som er føreslegne for verksemder som får auka arbeidsgjevaravgift, ikkje er tilstrekkeleg treffsikre i forhold til dagens ordning. Denne medlemen meiner difor det bør overkompenserast kronemessig for å gi tilnærmingsvis den same effekten som låg arbeidsgivaravgift har gitt. Denne medlemen viser i så måte til Senterpartiet si satsing på auka tilskot til distrikts- og regionalpolitiske formål og ein meir offensiv næringspolitikk.

Denne medlemen er vidare opptatt av situasjonen for dei 14 kommunane som vart flytta til høgare arbeidsgivaravgiftssats frå og med 1. januar 2000. Desse kommunane hadde ei kompensasjonsordning som fall bort langt tidlegare enn dei var førespegla. For næringslivet i desse kommunane har kompensasjonen berre eitt einaste år vore på nivå med meirkostnadene. Verksemder i desse kommunane hadde grunn til å vente at situasjonen deira vart vurdert i samband med dei øvrige endringane i framtidige ordningar utover 2003. Denne medlemen meiner dei 14 kommunane også burde vore omfatta av det nye kompensasjonssystemet. Denne medlemen viser til forslag om dette frå Senterpartiet i Budsjett-innst. S. I (2003-2004).

4.5.3 Forslag om nytt kap. 550 ny post 65

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til at lokale næringsfond har vært en forutsetning for å drive næringsut­viklingsarbeid i mange små utkantkommuner. Slike samfunns hovedproblem er manglende næringsetablering og utvikling. De befinner seg i områder som har liten tilgang på lokal kapital og kommunens mulighet til å bidra til slike etableringer er derfor helt avgjørende.

Disse medlemmer har merket seg at evalueringen av kommunale næringsfond har vist at mange gode prosjekter ikke ville blitt realisert hvis kommunen ikke hadde hatt næringsfondene. Rapportene fra 2001 viser at det ble etablert 851 nye bedrifter og skapt 1 520 nye arbeidsplasser gjennom ulike prosjekter med oppstartsmidler fra kommunale næringsfond. Disse medlemmer mener at kommunale næringsfond ofte har gitt tilskudd direkte til bedrifter og at slike tilskudd nå vil bli å anse som bagatellmessig støtte. Slik støtte vil derfor ikke kunne akkumuleres utover de beløp som er godkjent. Kommunen kan imidlertid ha særlig stort behov for ressurser til tilretteleggende tiltak alene eller sammen med fylkeskommunen og næringslivet. Disse medlemmer har derfor foreslått 50 mill. kroner til denne posten.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til eigen merknad under punkt 4.5.4.

4.5.4 Kap. 551 Regional utvikling og nyskaping

Forslag 2004: kr 1 201 050 000. Saldert budsjett 2003: kr 1 166 500 000.

Post 60 Tilskot til fylkeskommunar for regional utvikling

Regionalt utviklingsarbeid

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til at disponeringen av bevilgningene på denne posten fra inneværende år er delegert til fylkeskommunene. Flertallet ser det som viktig å mobilisere til en bred felles innsats for regional utvikling. Flertallet vil derfor peke på at det regionale utviklingsarbeidet må skje i et nært samarbeid mellom fylkeskommunen, kommunene, regionale statlige myndigheter, statlige virkemiddelorganer, Sametinget, forsknings- og utdanningsinstitusjonene, næringslivet og partene i arbeidslivet. Flertallet vil samtidig understreke at fylkeskommunene er tillagt lederskapet i de regionale partnerskapene og må ta nødvendig initiativ til å videreutvikle dem.

Flertallet vil peke på at fylkeskommunens rolle som regional utviklingsaktør ikke må avgrenses til å forvalte de distrikts- og regionalpolitiske virkemidlene. Fylkeskommunen må ha fokus mot bredden i det som påvirker utviklingen i regionen.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Regjeringen ønsker å fornye og videreutvikle fylkeskommunens rolle som regional utviklingsaktør - til beste for innbyggere og næringsliv i den enkelte region.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, ser det som avgjørende viktig at den kompetansen som er utviklet i det statlige virkemiddelapparatet gjennom SND må bevares og utvikles. Flertallet ser det også som viktig at denne kompetansen kan bidra til utvikling på tvers av fylkesgrensene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener derfor det ville være svært uheldig om det som SND har bygd opp av lokal, regional og nasjonal kompetanse og helhetlige systemer skulle bli svekket og brutt opp. Disse medlemmer mener derfor at selv om fylkeskommunene er delegert myndighet til å bestemme hvor mye av de samlede bevilgningene til hvert fylke som skal gå til bedriftsrettede tiltak, så må forvaltningen av alle bedriftsrettede tiltak skje gjennom SND.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen sørge for at alle direkte bedriftsrettede tiltak som tildeles med grunnlag i fylkeskommunenes disponering av bevilgningene over kap. 551 post 60, skal forvaltes gjennom Statens nærings- og distriktsutviklingsfond/Innovasjon Norge."

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til St.meld. nr. 19 (2001-2002) Om nye oppgaver for lokaldemokratiet - regionalt og lokalt nivå. Disse medlemmer vil vise til at et av hovedprinsippene for Regjeringens modernisering av offentlig sektor, er delegering og desentralisering av ansvar og myndighet. Det betyr at lokal frihet og lokalt ansvar skal stå sentralt i moderniseringsarbeidet. Det lokale selvstyret skal styrkes. For kommunene og fylkeskommunene betyr det at de skal gis større handlefrihet og selvstendighet. Regjeringen mener at desentralisering av oppgaver og myndighet til kommunesektoren vil gi et reelt lokaldemokrati og en effektiv og brukervennlig forvaltning. Etter disse medlemmers oppfatning er det helt sentralt i denne reformen at fylkeskommunene står fritt til å velge operatør for de direkte bedriftstrettede tiltak. Disse medlemmer vil påpeke at et statlig pålegg om at man skal bruke SND i denne sammenheng vil være en klar innstramning av fylkeskommunenes handlefrihet, og vil kunne bidra til en dårligere utnyttelse av de regionalpolitiske virkemidlene desentralisert til fylkeskommunene basert på de prioriteringer det lokale partnerskapet gjør. Dessuten vil disse medlemmer påpeke at selv om SND er foretrukket partner blant fylkeskommunene i dag, betyr dette ikke at det er behov for å lovfeste dette.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er mot at rent objektive kriterier legges til grunn for fordelingen av distriktspolitiske virkemidler mellom fylkeskommunene. Flertallet mener at fordelingen mellom fylkene må være fleksibel i forhold til utviklingen i de enkelte regioner.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti mener at objektive kriterier må danne basis for fordelingen av distriktspolitiske virkemidler mellom fylkeskommunene, men at det i tillegg må utøves skjønn, bl.a. med utgangspunkt i de omstillingsutfordringer lokalsamfunn i enkelte fylker har og vil stå overfor i fremtiden.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til at alle fylkeskommuner skal ha midler slik at de kan fylle sin rolle og gjennomføre prosjekter sammen med næringslivet, kommunene og staten. Disse medlemmer vil vise til Østfold fylkeskommune som eksempel, der alle midlene er brukt opp når forplikteleser i forhold til Interreg og de bedriftsrettede midlene er oppfylt. Disse medlemmer mener det burde utvikles et system med et større grunntilskudd til hvert fylke slik at de gis en reell mulighet til å ivareta den rollen Stortinget og Regjeringen har pålagt dem. Disse medlemmer ber Regjeringen ved fordelingen av midler som disponeres fra departementet også vurdere situasjonen for fylkeskommunene med svært små bevilgninger til regional utvikling.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener at departementet fortsatt må ha ansvaret for å avklare om en kommune i nasjonal sammenheng skal anses å ha særskilt omstillingsstatus, og at departementet eventuelt må tilføre den aktuelle fylkeskommunen ekstraordinære midler for å følge opp denne utfordringen.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti mener, i tråd med ansvarsreformen, at fylkeskommunen er den beste og nærmeste til å vurdere og avgjøre omstillingsstatus i enkeltkommuner. Denne løsningen er også mindre byråkratisk enn den gamle. Disse medlemmer vil vise til at fylkeskommunen også er ansvarlig for å følge opp omstillingskommunene i sin anvendelse av midler. Denne myndighet er fra og med inneværende år delegert og desentralisert fra Kommunal- og regionaldepartementet, inkludert disposisjonen over midlene. Disse medlemmer mener at dette er en ordning som bør videreføres, og vil i den forbindelse understreke at bl.a. antall omstillingskommuner skjønnsmessig må hensyntas ved den fylkesvise fordelingen av de regionale utviklingsmidlene.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til behov for å følge opp områder som trenger omstilling.

Når det gjelder selve budsjettsystemet viser komiteen for øvrig til merknader i Budsjett-innst. S. nr. 5 (2002-2003).

Bevilgningsforslag for 2004

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre i finanskomiteen der bevilgningen til Regional utvikling og nyskaping (kap. 551 post 60) er foreslått redusert med 15 mill. kroner.

For å finansiere en høyere bevilgning til industriinkubatorer enn det som følger av budsjettavtalen, foreslår flertallet en reduksjon på 1 mill. kroner i forhold til budsjettavtalen innen tilskuddet til fylkeskommuner for regional utvikling, kap. 551 post 60.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til Regjeringens forslag om økning i kommunesektorens frie inntekter, og til budsjettavtalen med Arbeiderpartiet der disse rammene ble ytterligere økt med 2 mrd. kroner. Disse medlemmer vil understreke at disse økningene også kommer fylkeskommunene til gode med 400 mill. kroner. Disse medlemmer har stor tro på at dette vil øke fylkeskommunens mulighet til å fylle rollen som regional utviklingsaktør og medvirke til at den blir en interessant samarbeidspartner for næringsliv, regional statsforvaltning og for kommunene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener det er nødvendig å ta et krafttak for å styrke næringsvirksomheten og for å redusere arbeidsledigheten. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i sitt budsjettforslag for 2004 har foreslått å bevilge 4,8 mrd. kroner til tiltak for å sikre arbeid for alle. I overkant av 2,1 mrd. kroner er foreslått til en mer aktiv politikk for å skape og sikre arbeidsplasser med økt satsing på nyskaping og innovasjon, langsiktig satsing på å utvikle nøkkelnæringer, samt tiltak for å bedre framkommeligheten for næringslivet. I tillegg er foreslått 2,7 mrd. kroner til en mer aktiv arbeidsmarkedspolitikk.

Disse medlemmer viser til at vesentlige deler av satsingen vil bidra til økt sysselsetting og redusert ledighet i distriktene. Samtidig vil økt aktivitet og nye arbeidsplasser bidra til å trygge grunnlaget for bosettingen.

Som ledd i denne satsingen mener Arbeiderpartiet at det er behov for en styrking av de særskilte distriktspolitiske virkemidlene. Disse medlemmer viser derfor til at Arbeiderpartiet i finansinnstillingen fremmet et forslag til statsbudsjett for 2004 hvor bevilgningene under dette kapittel ble økt med 100 mill. kroner i forhold til Regjeringens framlegg.

Disse medlemmer vil peke på at en slik økning i seg selv - og i samspill med de andre tiltakene som Arbeiderpartiet foreslo - ville gjort det mulig å skape flere nye arbeidsplasser i distriktene. Dette ville vært et viktig bidrag til å redusere den altfor høye arbeidsledigheten. Disse medlemmer må konstatere at Arbeiderpartiets forslag til økt innsats i distriktspolitikken ikke fikk flertall ved behandlingen i Stortinget.

Etter at Arbeiderpartiets forslag til budsjett for 2004 har falt, har Arbeiderpartiet subsidiært støttet regjeringspartienes endrede budsjettforslag. Arbeiderpartiet konstaterer at Stortingets vedtak til rammefordeling ikke gir rom for den satsing på distriktspolitiske tiltak som Arbeiderpartiet har lagt opp til i sitt primære forslag. Disse medlemmer vil ut fra dette subsidiært stemme for regjeringspartienes endrede forslag til rammedisponering.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti vil vise til at Regjeringens økonomiske politikk de siste to årene har bidratt til lavere rente, en konkurransedyktig kronekurs og bedre vilkår for konkurranseutsatt næringsliv.

Disse medlemmer vil understreke at gode rammevilkår for næringslivet er den viktigste forutsetningen for å få fram lønnsomme og konkurransedyktige virksomheter som kan medvirke til økt verdiskaping, spesielt i distriktene.

Disse medlemmer viser til at mye av både den tradisjonelle og den nye eksportindustrien finnes i mindre sentrale strøk, utenfor storbyene. Disse medlemmer vil understreke at for disse næringene er det avgjørende at Regjeringen viderefører en ansvarlig og forutsigbar økonomisk politikk som kan bidra til å holde kostnadsnivået, kronekursen og rentenivået nede.

Disse medlemmer viser til at Stortinget, etter forslag fra Regjeringen, denne perioden har innvilget betydelige skattelettelser for næringslivet. Både direkte, gjennom bl.a. fjerning av investeringsavgift og utbytteskatt, og indirekte, gjennom ordninger som SkatteFUNN og bedre avskrivnings- og tollsatser. Disse medlemmer vil understreke at dette har bidratt til lavere kostnader og lagt grunnlag for økt nyskaping.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at de var imot at fylkeskommunen fikk overført midler for å holdes kunstig i live som en regional utviklingsaktør. Disse medlemmer mener at det behovet som måtte finnes for en slik aktør, kan løses med andre organiseringer enn i gjennom dagens fylkeskommune.

Disse medlemmer viser videre til at med Fremskrittspartiets politikk ville incentivene for aktiv næringspolitikk i kommunene, samt rammebetingelsene for næringslivet vært langt bedre. Disse medlemmer viser òg til sin aktive statlige næringspoli­tikk. Disse medlemmer viser til sitt budsjett-fremlegg hvor bevilgningen til feltet reduseres som en følge av dette. Disse medlemmer understreker videre at en slik omstilling må skje over flere år.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til Senterpartiet sitt alternative statsbudsjett der det vert løyvd midlar til ei omfattande satsing på næringsutvikling. Denne medlemen viser til merknader i Budsjett-innst. S. I (2003-2004) og til næringskomiteens sitt budsjett (Innst. S. nr. 8 (2003-2004).

Denne medlemen viser vidare til at Senterpartiet løyver i alt 375 mill. kroner meir enn Regjeringa til regionale utviklingsformål over dette kapitlet.

Denne medlemen viser vidare til det breie forliket om kompensasjon for auka arbeidsgivaravgift som medfører at post 63 vert auka med 145 mill. kroner.

Denne medlemen viser til at dei resterande 230 mill. kroner skal løyvast som tilskot til fylkeskommunane med føremål regional utvikling.

Denne medlemen er særs oppteken av at verkemiddelbruken skal rettast inn nærast mogleg dei det gjeld. Den gamle ordninga med kommunale næringsfond gav etter denne medlemen sitt syn gode resultat. Av statsbudsjettet går det fram at 6 pst. av dei løyvde midlane i 2003 er vidareførte til kommunale næringsfond. Dette er positivt og bør forsterkast med auka løyvingar.

Post 61 Næringsretta utviklingstiltak, kompensasjon for auka arbeidsgivaravgift, kan overførast

Komiteen mener at det skal gis full og varig kompensasjon for den økte arbeidsgiveravgiften til den enkelte region som berøres. Komiteen understreker således at det ikke er tilstrekkelig at kompensasjon er fullstendig på nasjonalt nivå.

Komiteen forutsetter at det i statsbudsjettet for det enkelte år skal være en samlet oversikt som viser de årlige merkostnader som følger av økningen i arbeidsgiveravgiften i hvert fylke og hvordan dette er kompensert.

Komiteen konstaterer at Regjeringen har medregnet den delen av reduksjonen i elavgiften som faller på næringslivet i det området som får økt arbeidsgiveravgift, som kompensasjon for avgiftsøkningen. Komiteen er enig om at reduksjonen i elavgiften ikke skal medregnes i kompensasjonsbeløpet.

Komiteen viser til de respektive partiers budsjettopplegg.

Komiteen vil understreke at de økte avgiftsinntektene som følger av økningen i arbeidsgiveravgiften, fullt ut skal benyttes til tiltak i de regioner hvor avgiften økes.

Komiteen ber Regjeringen vurdere om det kan utformes tiltak som i større grad når bransjer som i liten grad får nytte av de foreslåtte kompenserende tiltak som f.eks. transportstøtten. Komiteen har også merket seg at bedrifter med mange ansatte har mindre effekt av ordningen med bagatellmessig støtte enn bedrifter med få ansatte.

Komiteen peker bl.a. på betydningen av tiltak for reiselivsnæringen. Komiteen legger til grunn at innretningen av slike generelle bransjetiltak i områder som rammes av økt arbeidsgiveravgift forvaltes av Kommunal- og regionaldepartementet. Komiteen forutsetter imidlertid at de virkemidlene som settes inn forankres i forpliktende handlingsplaner, og utformes i samråd med det berørte næringslivet og de berørte fylkeskommunene.

Komiteen mener at resterende kompensasjonsbeløp - utover videreføring av gradert avgift så langt det er mulig, transportstøtte, bagatellmessig støtte og generelle bransjetiltak - bør overføres til den enkelte region gjennom fylkeskommunen som regional utvik­lingsaktør. Komiteen legger til grunn at alle kompensasjonstiltakene skal innrettes til de områder i det enkelte fylke som er påført økt avgift. Disponeringen av midlene forutsettes å skje med grunnlag i forpliktende handlingsplaner som utformes i nært samarbeid med næringslivet selv, organisasjonene i arbeidslivet og kommunene i de områder av fylket hvor avgiften blir økt.

Komiteen legger til grunn at flere fylkeskommuner kan samarbeide om tiltak som omfatter hele eller deler av de aktuelle fylker. Eksempelvis kan om ønskelig Sør-Trøndelag, Hedmark og Oppland fylkeskommune gå sammen om et program for "Fjellregionen".

Komiteen legger til grunn at disponeringen av midlene skal være friere enn for de ordinære midler som overføres fylkeskommunene til regionale utvik­lingstiltak. Det foreslås derfor opprettet egen post til formålet under Kommunal- og regionaldepartementets budsjett hvori også inngår tiltak for bransjer som forvaltes av departementet. Det forutsettes nær dialog mellom fylkeskommunene og Kommunal- og regionaldepartementet for å sikre at tiltak som iverksettes gjennom fylkeskommunene ikke er i strid med EØS-avtalen. Komiteen forutsetter at fordelingen mellom bransjetiltak og generelle tiltak gjennom fylkeskommunene avklares raskt.

Komiteen vil peke på de spesielle utfordringene som gjelder for områdene i grensen mellom ulike arbeidsavgiftssoner, hvor utslagene av avgiftsendringen blir forskjellig. Dette gjelder i særlig grad de nordligste delene av sone 4 hvor avgiften økes fra 5,1 til 14,1 pst., samtidig som nabokommunene i nord beholder fullt fritak. Flertallet ber om at departementet og de berørte fylkeskommunene har særlig oppmerksomhet om utfordringene i slike områder.

Komiteen mener det kan være behov for bedre innsikt om handlingsrommet innenfor EØS-regelverket og om de virkemidlene som anvendes i andre deler av EØS-området. Komiteen ber Regjeringen oppnevne et særskilt utvalg som gis i oppdrag å skaffe bedre oversikt over dette og over aktuelle nye virkemidler som er i tråd med dette. Utvalget bør være sammensatt slik at det blant medlemmene både er representanter foreslått av regionale myndigheter og næringslivet i de berørte områdene, representanter fra aktuelle forsk­ningsmiljøer og fra sentrale myndigheter.

Komiteen foreslår i sine respektive opplegg for disponering av ramme 6 at bevilgningene til kompenserende tiltak over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett, kap. 551 post 61 økes med 145 mill. kroner som følge av at reduksjonen i elavgiften ikke skal medregnes som del av kompensasjonsbeløpet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til at dette følger av budsjettavtalen mellom disse partiene.

Post 64 Utviklingsmidler til Oppland fylkeskommune

Komiteen viser til omtale i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (2003-2004), og proposisjonens forslag til romertall III Omdisponeringsfullmakter.

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa, jf. forslag VI Omdisponeringsfullmakter.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til at dette følger av budsjettavtalen mellom disse partiene.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknader og forslag i Innst. S. nr. 5 (1999-2000) og Innst. S. nr. 151 (2000-2001) og merknader under ramme 19 i finansinnstillingen.

4.5.5 Kap. 552 Nasjonalt samarbeid for regional utvikling

Forslag 2004: kr 288 000 000. Saldert budsjett 2003: kr 297 000 000.

Post 21 Kunnskapsutvikling, informasjon o.a., kan overførast

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre. For å finansiere en høyere bevilgning til industriinkubatorer enn det som følger av budsjettavtalen, foreslår flertallet en reduksjon på 1 mill. kroner i forhold til budsjettavtalen innen nasjonalt samarbeid for regional utvikling, kap. 552 post 21.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet slutter seg subsidiært til forslaget fra Høyre og Kristelig Folkeparti.

Post 72 Nasjonale tiltak for regional utvikling, kan overførast

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener at SIVA må få mulighet til å ut­-vikle nye inkubatorer, slik at nye bedrifter kan få tilbud om rådgivning, kompetansenettverk og husleie/servicefunksjoner som er tilpasset bedriftenes økonomi. Flertallet har merket seg at SIVA vil etablere inkubatorer på steder der hjørnesteinsbedrifter enten er i krise eller bedriften kan bidra til knoppskyting og dermed til et mer sammensatt næringsliv og redusere sårbarheten i lokalsamfunnet.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, foreslår at det bevilges 6 mill. kroner til industriinkubatorer gjennom SIVA. Dette flertallet forutsetter at 2 av disse millionene finansieres ved omdisponering innen nasjonale tiltak for regional utvikling, kap. 552 post 72, og foreslår ut fra dette at det bevilges 4 mill. kroner mer på denne posten enn det som følger av budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Arbeiderpartiet i sitt forslag til statsbudsjett foreslo å øke bevilgningene til denne posten med 10 mill. kroner, øremerket til SIVAs satsing på inkubatorer, særlig de såkalte industriinkubatorene. Disse medlemmer konstaterer at Arbeiderpartiets forslag til statsbudsjett for 2004 ikke fikk flertall ved behandlingen i Stortinget. Disse medlemmer vil subsidiært støtte regjeringspartienes justerte budsjettforslag slik det er utformet med økningen i forhold til budsjettforliket.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen i finanskomiteen der bevilgningen til Nasjonalt samarbeid for regional utvikling (kap. 552 post 72) er foreslått redusert med 5 mill. kroner.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til forliket mellom regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti om 1,5 mrd. kroner i fond til næringsutvikling i næringssvake områder. Avtalens punkt om bevilgning på 5 mill. kroner til støtte til utkantbutikker gjennomføres med en bevilgning på 2,5 mill. kroner på næringskomiteens budsjett og ved at 2,5 mill. kroner av bevilgningen under post 72 avsettes til dette formålet.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til St.prp. nr. 1 (2003-2004) fra Kommunal- og regionaldepartementet der det gis en grundig redegjørelse for målsettingen med å bevilge midler til regional næringsutvikling og verdiskaping. Disse medlemmer viser til at nyetablerere og entreprenører er hovedmålgruppen for innsatsen, og at midlene primært skal nyttes innenfor det geografiske området for de distriktspolitiske virkemidlene. Disse medlemmer viser videre til at bevilgningen i all hovedsak skal gå til programsatsinger og utviklingstiltak i regi av den nye virkemiddelenheten som blir opprettet fra 1. januar 2004, SIVA, Norges forskningsråd og andre nasjonale og internasjonale aktører.

Komiteen viser til Innst. S. nr. 283 (2002-2003) hvor det er henvist til Finlands positive erfaringer med Center of expertise-programmet og mulighetene for å etablere en nasjonal pilot for et Center of expertise i Norge. Komiteen ser dette som positivt.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Høgskolestiftelsen i Kongsvinger tidligere har fått bevilgning fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen og fram til 2004 har fått bevilgning fra omstillingspotten til Gla i Glåmdal, til administrative oppgaver. Det er ca. 350 studenter ved stiftelsen. Resultatene er meget gode. Antall personer med høgskoleutdanning i dette distriktet er svært lavt, men øker nå. Fremdeles øker andelen av befolkningen med høgskoleutdanning i resten av landet raskere, og området henger derfor etter. Det arbeides nå med langsiktige løsninger for finansiell sikring av driften av stiftelsen. Det er derfor helt nødvendig å sikre at tilbudet fortsetter inntil en sikker finansiering ligger på bordet. Disse medlemmer mener derfor at Kommunaldepartementet må sikre en driftsbevilgning til stiftelsen i 2004 over de nasjonale midlene under kap. 552.

4.5.6 Kap. 2426 og kap. 5326 SIVA SF

Forslag 2004 under post 90 Lån, overslagsbevilgning: kr 205 000 000. Saldert budsjett 2003: kr 100 000 000. Post 90 behandles av finanskomiteen, utenfor rammesystemet. Det vises til Budsjett-innst. S. nr. 6 (2003-2004).

Det foreslås å gjenbringe kr 1 225 000 000 under kap. 5326 post 96 i 2004 som følge av at overføringen av eierskapet i Argentum AS fra SIVA SF til Nærings- og handelsdepartementet må utsettes fra 2003 til 2004. Post 96 behandles av finanskomiteen, utenfor rammesystemet. Det vises til Budsjett-innst. S. nr. 6 (2003-2004).

Komiteen viser til at kap. 2426 post 90 og kap. 5326 post 96 behandles av finanskomiteen, utenfor rammesystemet. Komiteen viser til at investeringsselskapet Argentum AS ble opprettet i 2001 der selskapets innskuddskapital ble tilført via SND og SIVA SF. Komiteen viser til Innst. S. nr. 260 (2002-2003) der Stortinget vedtok at eierskapet i Argentum skulle overføres til Nærings- og handelsdepartementet. Komiteen har merket seg at overføringen av eierskapet i Argentum AS fra SIVA SF til Nærings- og handelsdepartementet må utsettes fra 2003 til 2004. Dette følger av at SIVA SF er organisert som et statsforetak og overføringene må skje i samsvar med statsforetaklovens bestemmelser. Komiteen viser ellers til Budsjett-innst. S. nr. 6 (2003-2004) og Innst. S. nr. 283 (2002-2003) Virkemidler for innovativt og nyskapende næringsliv.

4.6 Programkategori 14.10 Bustad og bumiljø og programkategori 14.20 Bygningssaker

4.6.1 Hovedtrekk i budsjettforslaget under programkategori 14.10 - Sammendrag

I proposisjonen vert det vist til at hovudutfordringa i 2004 blir å hjelpe personar som vil falle utanfor den ordinære bustadmarknaden utan støtte frå det offentlege. Ein del grupper har mellombels utfordringar på bustadmarknaden, medan andre har meir permanente utfordringar. Regjeringa ønskjer å målrette dei bustadpolitiske verkemidla mot denne gruppa i tråd med dei sentrale føringane i tiltaksplanen mot fattigdom.

Regjeringa ønskjer ei vidare satsing på bustønaden som eit sentralt verkemiddel. Bustønaden er eit svært målretta verkemiddel for å hjelpe personar og familiar slik at dei kan behalde eller skaffe seg ein tenleg bustad.

Etter Regjeringa sitt syn må også bustadtilskotsmidlane rettast inn mot dei mest vanskelegstilte på bustadmarknaden. Når det gjeld desse midlane, prioriterer derfor Regjeringa tiltak for å gi dei bustadlause ein stad å bu, busetjing av innvandrarar og flyktningar, og hjelp til funksjonshemma.

Regjeringa ønskjer å prioritere ungdom i etableringsfasen innanfor Husbanken si låneramme. Derfor blei startlånet etablert frå og med 2003. Det har fram til no vore ein stor suksess, og Regjeringa vil byggje vidare på denne låneordninga i 2004. Husbanken si låneramme er godt tilpassa etterspørselen og behova på bustadmarknaden. Husbanken skal prioritere bygging av nøkterne husvære med god kvalitet, godt tilgjenge og gode miljøstandardar ved behandling av søknader om oppføringslån. Regjeringa ønskjer å styrkje Husbanken si rolle som kompetansesenter for bustadpolitikk i enda større grad enn i dag, særleg overfor kommunane.

For Regjeringa er det eit hovudmål å sikre ein velfungerande bustadmarknad. Regjeringa har derfor føreslått ei rad endringar og forenklingar i plan- og bygningslova. Dette vil medverke til ein betre balanse mellom tilbod og etterspørsel på bustadmarknaden. Regjeringa har også sett ned eit eige bygningslovutval som skal kome med forslag til fleire forenklingar i bygningslovgivinga.

Regjeringa ønskjer auka fokus på byggjekostnader. I dei siste åra har byggjebransjen hatt ei mykje dårlegare produktivitetsutvikling enn andre bransjar, noko som er med på å gjere husværa dyre. Etter Regjeringa sitt syn er det store gevinstar å hente på å betre prosessane og innføre ny teknologi i byggjebransjen. Ulike aktørar i byggjebransjen er derfor inviterte til eit samarbeid for å redusere byggjekostnadene, noko som vil vere viktig for at ein skal kunne byggje gode husvære til ein overkomeleg pris.

Inklusive lånetransaksjonar blir det føreslått ei løyving på 19 827,7 mill. kroner i 2004 på programkategori 14.10 Bustader og bumiljø. Dette er ein auke på 3,6 pst. i forhold til saldert budsjett 2003.

4.6.2 Generelle merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil hevde at gode boliger i gode bomiljøer er en nødvendig forutsetning for et godt liv for den enkelte.

Flertallet vil framheve at boligbygging også skaper sysselsetting og varige verdier.

Flertalletviser til Husbankens viktige rolle i finansiering av boliger. Husbankens ordning med lån til oppføring av nye boliger og til utbedring av eksisterende boliger, er et generelt virkemiddel som fremmer høy boligbygging, effektiv ressursbruk og virksom konkurranse i lånemarkedet. Flertalletmener at Husbanken må ha en økonomisk ramme som gjør at den kan føre en aktiv boligpolitikk. Spesielt viktig er dette i en tid med høg ledighet innenfor bygge- og anleggsnæringa. Flertalletviser til at etter flere år med oppsving i boligbyggingen, går boligbyggingen nå ned for andre året på rad. Flertallet mener det er behov for å skape balanse i boligmarkedet, og at det derfor må bygges langt flere boliger pr. år enn det blir gjort i dag. Flertallet viser til at Regjeringen foreslår å redusere utlånsrammen i Husbanken med 1 mrd. kroner.

Flertalletmener at målet for den nye ordningen med Startlån ikke er nådd. Flertalletmener at reglene for tapsfordelingen mellom stat og kommuner og reglene for rentefastsettelse på Startlånet fører til at de mest vanskeligstilte på boligmarkedet får et dårligere tilbud enn før.

Flertalletmener at Startlånet må få den innretningen som regjeringen Stoltenberg la til grunn, da ordningen med Startlån ble foreslått i 2001.

Flertalletgår derfor inn for at reglene for fordeling av tapsrisiko mellom kommune og stat, ved Startlånsordningen, endres slik at kommunene ikke får større risiko enn staten.

Flertalletmener at bostøtteordningen er et treffsikkert personrettet virkemiddel for å hjelpe de som har problemer med høye bokostnader og lav inntekt.

Flertalletviser til undersøkelser som viser at barnefamilier kommer dårlig ut med dagens bostøtteordning. Den lave inntektsgrensen som Husbanken opererer med i dag er en av hovedårsakene til dette.

Flertalletviser til at Stortingets vedtak om å heve inntektsgrensa med 30 000 kroner ga langt flere barnefamilier rett til bostøtte. Flertallet har merket seg at Regjeringen har foreslått å reversere dette i framlegget til statsbudsjett. Flertallet mener en slik endring er uheldig.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstrepartiviser til sine respektive alternative budsjett der inntektsgrensa for å ha rett til bostøtte er foreslått hevet med 30 000 kroner i forhold til 2002-nivå.

Disse medlemmer viser til sine respektive alternative budsjetter der det foreslås å øke lånerammen til Husbanken med 2,5 mrd. kroner til 16 mrd. kroner. Disse medlemmerer av den oppfatning at en så markant økning i utlånsrammen i Husbanken vil ha mye å si for sysselsettingen i byggebransjen.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett har gjort framlegg om å auke Husbanken si låneramme med 2 mrd. kroner. Behovet for auka barnehagebygging og prioritering av startlåneordninga fører til at mindre lånemidlar blir stilt til disposisjon for bustadbygging.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at de aller fleste bor godt i Norge i dag. Likevel vil disse medlemmer påpeke at noen faller utenfor og trenger bistand for å kunne anskaffe en nøktern, men god bolig og/eller beholde den.

Disse medlemmer støtter Regjeringens opplegg for en mer målrettet boligpolitikk. Disse medlemmer mener det er viktig å legge til rette for et velfungerende boligmarked gjennom forenklinger i plan- og bygningsloven og gjennom fokus på byggekostnader. Videre mener disse medlemmer at det er viktig å målrette de boligpolitiske virkemidlene mot unge i etableringsfasen og andre vanskeligstilte på boligmarkedet. Disse medlemmer viser til at det er foretatt en kraftig heving av bostøtten og styrking av boligtilskuddet. Dette er etter disse medlemmers oppfatning svært viktig for at alle skal kunne bo godt. Disse medlemmer viser til budsjettavtalen med Arbeiderpartiet og mener at Husbankens utlånsramme er godt tilpasset situasjonen på boligmarkedet. Disse medlemmer ser med forventning fram mot den varslede boligmeldingen for en gjennomgang av boligpolitikken for de neste ti årene.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil understreke at bustadpolitikken er ein sentral del av den breie velferdspolitikken. Dei bustadpolitiske verkemidlane må nyttast aktivt for å nå måla om at alle som ynskjer det skal få moglegheit til å eige eigen bustad. Husbankens oppføringslån er eit særs viktig element i ei slik tenking. Husbankens lånerammer må difor vere tilstrekkelege for å møte behovet for bustadbygging. Fleirtalet registrerer at behovet for nye bustader framleis er stort, og at bustadprisane igjen aukar kraftig.

Fleirtalet meiner det bør setjast i verk omfattande program for bygging av ikkje-kommersielle utleiebustader, låginnskottsbustader, studentbustader og små eigarbustader, anten ved nybygg eller rehabilitering av eksisterande bygningsmasse.

Fleirtalet registrerer òg at Regjeringa gjennomfører ei omlegging av bustadpolitikken i forkant av den varsla bustadmeldinga. Omdisponering av ulike tilskot og ei knapp låneramme i Husbanken underbyggjer det. Midlane vert retta meir inn imot personretta tiltak der ei smal gruppe vanskelegstilte er prioritert, medan tilskotspostar av prosjektretta karakter får reduserte løyvingar.

Fleirtalet er sterkt uroa over utviklinga for tilskot til bustadkvalitet. Denne posten har over år gradvis vorte redusert, og vert kutta i Regjeringa sitt budsjettframlegg frå 60 til 21,4 mill. kroner. Mindre tilskot gjev òg utslag i færre prosjekt. Medan det i 2001 vart gjeve tilskot til tilgjenge til 981 bustader og i 2002 til 989, vart det i første halvår av 2003 berre gitt tilskot til 8 bustader. For tilskot til god byggeskikk er talet på bustader med slikt tilskot 745 i 2002, men berre 15 første halvår 2003. Same utvikling gjeld òg tilskot til bustader for å fremje helse, miljø og tryggleik.

Fleirtalet er ikkje samd med Regjeringa i at bustadkvalitet kan og bør stimulerast berre gjennom låneordningane. Det er heilt naudsynt å oppretthalde tilskot til slike formål. Denne ordninga er viktig for å stimulere miljø- og kvalitetsmål i bustadpolitikken. Den er óg viktig fordi ein med relativt små midlar kan bidra til å leggje tilhøva til rette for eldre og førleg svekka som ynskjer å bu heime så lenge som mogleg.

Fleirtalet meiner òg det er uheldig at tilskotsordninga til radonforebyggjande arbeid fell bort.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser difor til Senterpartiets alternative budsjett der det vart løyvd i alt 330 mill. kroner til tilskotspostar innanfor kapittel 581. Av desse midlane går 220 mill. kroner til tilskot til etablering, utbetring og utleigebustader, 100 mill. kroner til tilskot til bustadkvalitet og 10 mill. kroner til radonforebyggjande arbeid.

Denne medlemen viser òg til merknader og forslag frå Senterpartiet i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2003-2004) om åleinebuande sin situasjon og et eige skattefrådrag for åleinebuande.

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at mange kommunar tek omsyn til einpersonshushald i måten dei innrettar avgiftene på. Avgifter etter forbruk vil både når det gjeld renovasjon og vatn kome einpersonshushald til gode. Desse medlemene meiner det er behov for å gjere kjent dei gode døma frå kommunane slik at fleire kommunar fylgjer opp. Desse medlemene ber departementet medverke til det.

Desse medlemene viser til merknader og forslag i Innst. S. nr. 43 (2003-2004) om økonomiske forhold for åleinebuande.

Komiteen viser til at et flertall bestående av Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet under behandlingen av Innst. O. nr. 82 (2002-2003) vedtok at andeler i borettslag ikke skulle føres i grunnboken, men i egne borettsregistre. Komiteen vil derfor påpeke at det er en feil i St.prp. nr. 1 (2003-2004) når det nevnes at andelene skal registreres i grunnboken. Komiteen viser til lov 6. juni 2003 nr. 39 om bustadbyggelag.

4.6.3 Kap. 2412 Den Norske Stats Husbank

Forslag 2004: kr 307 000 000. Saldert budsjett 2003: kr 299 300 000.

Forslag 2004 under post 90 Lån til Husbanken, overslagsbevilgning: kr 12 954 000 000. Saldert budsjett 2003: kr 12 671 000 000. Post 90 behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet, det vises til Budsjett-innst. S. nr. 6 (2002-2003).

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til Husbankens viktige rolle i finansiering av boliger. Flertalletmener at Husbanken må ha en økonomisk ramme som gjør at den kan føre en aktiv boligpolitikk. Spesielt viktig er dette i en tid med høg ledighet innenfor bygge- og anleggsnæringa.

Flertallet har merket seg at regjeringen Bondevik II de siste årene har foretatt en rekke omlegginger av Husbanken. Endringene har ført til at Husbanken er endret fra å være en bank for folk flest, til å bli en bank kun for de som har det vanskeligst på boligmarkedet. Dette har gått på bekostning av mange potensielle lånetagere som ikke lenger får lån og tilskudd gjennom Husbanken. Flertallet vil advare mot å gjøre boligpolitikken om til en smal sosialpolitikk framfor en del av velferdspolitikken her i landet. Husbanken har finansiert omtrent 50 pst. av all nybygging etter krigen og den er svært viktig fordi:

• – Husbanken medvirker til at det bygges et stort antall nøkterne boliger

• – Husbanken medvirker til nøktern ressursbruk

• – Husbanken er et viktig redskap til å drive motkonjunkturpolitikk og sikre boligbygging også i nedgangstider

• – Husbanken er viktig for å finansiere boligbygging i distriktene

• – Husbanken opprettholder bred kunnskap og kompetanse på boligområdet

• – Husbanken gir, over tid, lavere rente enn markedsrente, uten at staten går inn med subsidier

Flertallet viser til at etter flere år med oppsving i boligbyggingen, går boligbyggingen nå ned for andre året på rad. Flertallet mener det er behov for å skape balanse i boligmarkedet, og at det derfor må bygges langt flere boliger pr. år enn det blir gjort i dag.

Flertallet mener at en forutsigbar, tilstrekkelig og rimelig kredittilgang er en forutsetning for å sikre langsiktig planlegging og bygging av nok boliger her til lands. Husbankens lånerammer til oppføring og utbedring av boliger er av avgjørende betydning for å nå dette målet.

Flertallet mener at Husbankens ordning med oppføringslån er et godt virkemiddel for å stimulere til økt boligbygging i nedgangstider, og at Husbanken må ha tilstrekkelige midler til å ivareta en slik ordning. Stabile betingelser er viktig for å sikre kontinuitet i boligbyggingen. Boligbygging skaper sysselsetting og varige verdier. Oppføringslånet kan brukes til å skape grunnlag for ny sysselsetting i byggebransjen i en tid med stor ledighet innen bygge- og anleggsnæringa.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at Husbanken finansierer en stor del av de nye boligene som bygges i Norge. Disse medlemmer støtter Regjeringens syn om at unge i etableringsfasen og vanskeligstilte skal ha førsteprioritet innenfor lånerammen. Disse medlemmer mener at lånerammen er godt tilpasset aktiviteten på boligmarkedet. Disse medlemmer vil for øvrig vise til ECONs rapport som påpekte at oppføringslånet i liten grad bidrar til økt boligbygging i sentrale strøk. Derimot påpeker rapporten at Husbankens oppføringslån har stor betydning for å stimulere til bl.a. miljøkvaliteter og tilgjengelighet i boliger.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til ECONs undersøkelse om hvordan oppføringslånet påvirker investeringsbeslutningene til profesjonelle byggherrer i de fem største byene.

Flertallet vil hevde at denne rapporten bare omhandler en del av oppføringslånsvirksomheten, og sier ikke noe om privatpersoner som byggherrer, om sentrale strøk eller om landet for øvrig. Undersøkelsen ble avgrenset til perioden 2000-2002 som var en høykonjunkturtid og med et boligmarked i vekst i de store byene. Undersøkelsen belyser dermed ikke oppføringslånets rolle i en lavkonjunktursituasjon. Flertallet mener det blir feil å legge ECON-rapporten til grunn for å hevde at oppføringslånet ikke bidrar til økt boligbygging i sentrale strøk.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti vil vise til at Regjeringens politikk har bidradd til en betydelig nedgang i rentenivået og at dette vil ha langt større betydning for boligbyggingen enn Husbankens låneramme. For øvrig viser disse medlemmer til Regjeringens varslede boligmelding.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen i finanskomiteen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene.

For å finansiere en høyere bevilgning til industri-inkubatorer enn det som følger av denne budsjettavtalen foreslår komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti en foreløpig reduksjon på 2 mill. kroner i Husbankens driftsutgifter, kap. 2412 post 1.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet støtter dette subsidiært.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Husbankens ordning med lån til oppføring av nye boliger og til utbedring av eksisterende boliger, er et generelt virkemiddel som fremmer høy boligbygging, effektiv ressursbruk og virksom konkurranse i lånemarkedet. Disse medlemmer viser til at Regjeringen i St.prp. nr. 1 (2003-2004) foreslår å redusere utlånsrammen i Husbanken med 1 mrd. kroner. Disse medlemmer ønsker ikke at Husbanken skal bremse boligbyggingen og foreslår derfor å øke lånerammen med 2,5 mrd. kroner til 16 mrd. kroner. Disse medlemmerer av den oppfatning at en så markant økning i utlånsrammen i Husbanken vil ha mye å si for sysselsettingen i byggebransjen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at den nye ordningen med startlån skulle gjøre det lettere for unge og vanskeligstilte å kjøpe seg bolig. Låneordningen har nå virket i nesten to år. Flertallet mener at målet for denne ordningen ikke er nådd. Flertallet mener at reglene for tapsfordelingen mellom stat og kommuner og reglene for rentefastsettelse på startlånet gir de mest vanskeligstilte et dårligere tilbud enn før. Flertallet viser til at mens det i 2001 ble gitt mer enn 5,5 mrd. kroner i lån gjennom de to låneordningene, kjøpslån og etableringslån, ligger det nå an til at det blir lånt ut mindre enn 4 mrd. kroner i inneværende år innen startlåneordningen. Dette er en betydelig reduksjon, og flertallet er uenig med Regjeringen i at låneordningen har vært en stor suksess, slik Regjeringen skriver i proposisjonen.

Flertallet mener at startlånet må få den innretningen som regjeringen Stoltenberg la til grunn, da ordningen med startlån ble foreslått i 2001. Ordning skulle være enklere og bedre for både lånetakerne og kommunene. Lånetakerne skulle få mulighet til å få lån i Husbanken og komme inn på boligmarkedet til en rimelig pris. Husbanken skulle tilby kommunene å stå for den tekniske låneforvaltningen, gjeldsbrev, inkasso mv. Begrunnelsen var at mange små kommuner i dag ikke har kapasitet og kunnskap nok på området, og at dette er dyrt å bygge opp i disse kommunene. Dette ville gitt bedre effektivitet og rimeligere saksbehandling, samt mindre byråkrati. Kommunene skulle konsentrere seg om å foreta selve innvilgningen av lånene, mens Husbanken skulle stå for resten av arbeidet. Risikoen skulle deles mellom staten og kommunene. Regjeringen gjennomfører en ordning som ikke er i tråd med disse intensjonene. Et flertall i komiteen bemerket i Innst. S. nr. 5 (2002-2003) at dette ville føre til at færre kommuner benyttet seg av ordningen med startlån der kommunene i realiteten sitter igjen med topprisikoen for tap på inntil 25 pst. Flertallet ser av nedgangen i utlånene at dette var en korrekt vurdering.

Flertallet vil derfor gå inn for at reglene for fordeling av tapsrisikoen mellom kommune og stat, ved startlånsordningen, endres slik at kommunene ikke får større risiko enn staten.

Flertallet mener at de nye reglene for utmåling av lån har svekket oppføringslånets slagkraft.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti mener at startlånet har vært en stor suksess, blant annet fordi langt flere kommuner tilbyr startlån enn dem som tidligere tilbød etableringslån. Videre vil disse medlemmer vise til at startlånet i større grad fungerer som toppfinansieringslån og at det derfor ikke er relevant å sammenligne med kjøpslånet og etableringslånet samlet. Disse medlemmer mener at risikofordelingen mellom stat og kommuner er god, men mener at staten ved Husbanken bør styrke veiledningen overfor kommunene om startlånet.

Komiteen har merket seg at Husbanken overtar forvaltningsansvaret for tilskudd til bygging av studentboliger fra 1. januar 2004.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser den delen av Husbankens låneramme som er øremerket til omsorgsboliger i sydlige land. Disse medlemmer er svært glade for at Regjeringen har valgt å videreføre Fremskrittspartiets forslag om dette. Disse medlemmer vil i denne sammenhengen berømme Regjeringen for å ha sett det helsefremmende med opphold og behandling i utlandet.

Disse medlemmer har imidlertid registrert at det har vært knyttet noen utfordringer til aktører som har meldt sin interesse for å benytte seg av de midlene som er satt av til dette formålet. Særlig har dette blitt rapportert vedrørende Husbankens praksis i forhold til pant i utenlandsk eiendom. Disse medlemmer erkjenner at det kan være innkjøringsproblemer med nye rutiner som kan ha skylden, men ønsker allikevel at Regjeringen tar initiativ for å sikre at tildelingsrutinene er klare og ubyråkratiske. Samtidig er det viktig at informasjon om den nye rammen videreformidles til interessenter.

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen gjennomgå rutinene for oppstart av sykehjem i sydlige land med finansiering i Husbanken med fokus på avbyråkratisering, samt øke informasjonsflyten til potensielle interessenter om den øremerkede rammen til formålet."

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet hvor det ble enighet om en låneramme på 14,5 mrd. kroner til Husbanken.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der utlånsrammen til Husbanken foreslås øket med 2,5 mrd. kroner som gjenspeiles i en økning i post 90 til Husbanken og i 100 mill. kroner i økte renteinntekter.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til Senterpartiet sitt alternative budsjett der det vert føreslege å auke utlånsramma til Husbanken med 2 mrd. kroner utover Regjeringa sitt budsjett. Denne medlemen meiner dette er eit naudsynt grep for å auke bustadbygginga. Dette vil både medverke til fleire bustader av nøktern standard i marknaden og dessutan gi fleire ledige arbeid.

4.6.4 Kap. 580 Bostøtte

Forslag 2004: kr 2 109 000 000. Saldert budsjett 2003: kr 1 932 800 000.

Komiteen mener at bostøtteordningen er et treffsikkert personrettet virkemiddel, for å hjelpe de som har problemer med høye bokostnader og lav inntekt. Bostøtta skal medvirke til å nå hovedmålet om trygge boliger og god boligfordeling. Bostøtta skal sikre at alders-, uføre- og etterlattepensjonister, barnefamilier og andre husstander med svak økonomi skal kunne bo i en høvelig og nøktern eie- eller leiebolig.

Komiteenmener det er behov for en gjennomgang av hele bostøtteordningen, og har bedt om at Regjeringen i den varslede boligmeldingen vurderer en rekke tiltak for å få til en bedret bostøtteordning, jf. Innst. S. nr. 95 (2002-2003).

Komiteen er enig med Regjeringen i at bostøttemottakere som får en inntektsøkning på over 10 000 kroner i året skal melde fra om dette. Komiteen er kjent med at med dagens ordning legges inntektsgrunnlaget for to år tilbake til grunn for søknadene. Komiteen ber om at Regjeringen kommer med forslag om en ordning som gjør det mulig å legge et nyere inntektsgrunnlag til grunn for søknadene.

Komiteen viser til at Regjeringen foreslår å øke boutgiftstaket i de største byene med henholdsvis 10 000 kroner i Oslo og 5 000 kroner i Bergen, Trondheim og Stavanger. Komiteen støtter dette forslaget.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Samarbeidsregjeringen har gjennomført den største økningen av bostøtten noensinne, blant annet som en del av handlingsplan mot fattigdom.

Komiteenviser til at Regjeringen foreslår å fjerne arealkravet på 40 m2 for barnefamilier og flere i kommunalt disponerte boliger. Regjeringen mener det vil gjøre det enklere å finne rimelige boliger til disse familiene og at det også vil bety at familier som bor i mindre boliger ikke vil falle utenfor bostøtteordningen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet, vil gå imot å fjerne arealkravet på 40 m2 for permanente boliger for barnefamilier. Flertallet vil akseptere å fjerne arealkravet på 40 m2 for midlertidige boliger for barnefamilier.

Flertallet fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen sørge for at bostøttens arealkrav for permanente boliger for barnefamilier settes til 40 m2."

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti støtter Regjeringens forslag om å fjerne arealkravet for barnefamilier og flere som bor i kommunalt disponerte boliger fra 1. termin 2004, og understreker at slike boliger må være funksjonelle. Dette vil gjøre det mulig for flere som trenger det å kunne motta bostøtte.

Komiteen viser til at Regjeringen har lagt fram tre modeller for å imøtekomme Stortingets krav om å innføre en månedlig bostøtte. Regjeringen foreslår modell 3.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, er kjent med at det kan skape likvide problemer for enkelte av bostøttemottakerne at man må forskuttere boutgiftene lenge før bostøtten utbetales. Flertallet støtter derfor forslaget om en omlegging av månedlige utbetalinger av bostøtte etter modell 3.

Komiteen vil understreke behovet for god informasjon til kommunene og mottagerne av bostøtte.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til behandlingen av St.prp. nr. 41 (2002-2003) og Innst. S. nr. 95 (2002-2003) der Stortinget vedtok å øke inntektsgrensene for rett til bostøtte for barnefamilier med 30 000 kroner. I forslaget til statsbudsjett for 2004 foreslår Regjeringen å reversere vedtaket.

Flertallet viser til undersøkelser som viser at barnefamilier kommer dårlig ut med dagens bostøtteordning. Den lave inntektsgrensen som Husbanken opererer med i dag er en av hovedårsakene til dette.

Flertallet viser til at Stortingets vedtak om å heve inntektsgrensa med 30 000 kroner ga langt flere barnefamilier rett til bostøtte. Flertallet har merket seg at Regjeringen har foreslått å reversere dette i framlegget til statsbudsjett. Flertallet mener en slik endring er uheldig.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til sine respektive alternative budsjett der inntektsgrensa for å ha rett til bostøtte er foreslått hevet med 30 000 kroner i forhold til 2002-nivå.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener det er et mål med månedlige utbetalinger fordi dette i utgangspunktet er det enkleste for den enkelte bostøttemottaker. Disse medlemmer mener imidlertid det må være et mål at tiden fra søknaden leveres inn og behandles til pengene utbetales må være kortest mulig slik at ikke likviditeten til den enkelte bostøttemottaker blir svekket. Disse medlemmer er derfor sterkt uenig i at Regjeringen foreslår modell 3 ved innføring av månedlig bostøtte. Både fordi den vil forlenge tiden mellom søknad og utbetaling for nye bostøttesøkere, men også fordi den i innføringsåret vil gi dagens bostøttemottakere dårligere råd. Det er ingen tvil om at modell 1 vil være den gunstigste for bostøttemottakere. Imidlertid har den en budsjettvirkning på 1/3 av samlede bostøtteutbetalinger i innføringsåret. Etter disse medlemmers oppfatning må den derfor innføres i forbindelse med en større omlegging av bostøtten der økte kostnader i innføringsåret veies opp mot innsparinger knyttet opp mot at inntekt og husleie blir innrapportert månedlig, noe som trolig vil gi innsparinger. Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utsette innføring av månedlig bostøtteutbetaling til det blir foretatt en helhetlig gjennomgang av bostøtten i forbindelse med boligmeldingen."

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der det foreslås bevilget 200 mill. kroner utover Regjeringens forslag for å øke inntektsgrensen for barnefamilier med kr 30 000, gi barnefamilier samme støtte til dekning av lys og varme som eldre får og til å øke boutgiftstaket i storbyene.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet vil kome tilbake til dette spørsmålet i samband med handsaminga av den varsla meldinga om bustadpolitikk.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser for øvrig til budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet.

4.6.5 Kap. 581 Bolig og bomiljøtiltak

Forslag 2004: kr 833 600 000. Saldert budsjett 2003: kr 837 700 000.

Post 60 Handlingsprogrammet for Oslo indre øst

Komiteen mener handlingsprogrammet for Oslo indre øst kan vise til mange positive resultater for å bedre livskvaliteten for beboerne i bydelen, med en oppussing av gatelegeme og byrom. Samtidig har prosjekter knyttet til barn og unge gitt gode erfaringer, blant annet prosjektet med gratis barnehage som disse partier ønsker å videreføre.

Komiteen ber imidlertid Regjeringen vurdere om en større andel av pengene som tildeles burde kanaliseres gjennom Husbanken.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen i finanskomiteen der bevilgningen til Bolig og bomiljøtiltak (kap. 581 post 60) er foreslått redusert med 10 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der det foreslås bevilget 12 mill. kroner i prosjektmidler til Indre Oslo øst utover budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene. Disse medlemmer viser i den anledning til at Byrådet i Oslo har foreslått å kutte 10 millioner i den kommunale egenandelen til prosjektet. Disse medlemmer mener det er behov for pengene til prosjektet og viser til at et stort mindretall i Oslo bystyre, bestående av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, er villige til å bevilge de omtalte 10 mill. kronene i kommunal egenandel. De siste 2 mill. kronene er prisjustering av tilskuddsmidlene.

Post 71 Tilskudd til boligkvalitet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener tilskudd til boligkvalitet er en velfungerende ordning for å oppnå gode boliger og gode bomiljø gjennom nybygging og rehabilitering gjennom byfornyelse.

Flertallet merker seg at Regjeringen går inn for en ytterligere reduksjon av aktivitetsnivået neste år samtidig som det ligger i kortene at byfornyelsen skal få en lavere profil.

Flertallet viser til at 80 pst. av dagens boligmasse vil komme til å være i bruk i år 2015 når eldrebølgen slår til for fullt. Flertallet mener derfor det er atskillig bedre samfunnsøkonomi i å gi små tilskudd til å oppgradere eksisterende boligmasse slik at flere kan bo hjemme i egen bolig enn det er å satse store penger på å bygge ny boligmasse når det nærmer seg 2015 etter mønster av eldrereformen. Flertallet mener også at samfunnet står overfor store utfordringer i forbindelse med at store deler av etterkrigsboligmasser står foran gjennomgripende rehabilitering i tillegg til at det ennå er deler av førkrigsbebyggelsen som står i kø for å motta tilskudd til byfornyelse. Store deler av denne bebyggelsen holder ikke livsløpsstandard, noe som kunne vært bøtet på dersom det hadde blitt avsatt tilskuddsmidler til heisbygging.

Tilskudd til bokvalitet har etter flertallets oppfatning vist seg å være et svært effektivt virkemiddel for å utløse store private investeringer, slik Regjeringen blant annet beskriver det i forbindelse med tilskudd til tilstandsvurdering.

Små tilskudd til boligkvalitet har også vist seg effektive ved at det blir lettere for boligbyggere å bygge inn kvaliteter som fjernvarme eller jordvarme, livs­løpsstandard, tilgjengelighet for funksjonshemmede eller annet som gjerne nedprioriteres for å holde investeringskostnadene nede for kjøper. Flertallet er av den oppfatning av at det er lettere å styre kvalitetsutviklingen på den samlede boligmassen ved hjelp av tilskuddsmidler enn utelukkende ved hjelp av forskrifter og kontroll.

Flertallet mener tilskuddsordningen for bokvalitet er viktig for å nå målet om gode boliger og godt bomiljø for alle. Særlig er det av betydning, etter avslutning av eldrereformen, at det finnes låne- og tilskuddsordninger som kan bidra til å tilpasse flere boliger til bruk for eldre gjennom bedret tilgjengelighet.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der det foreslås en bevilgning på 50 mill. kroner til boligtilskudd utover Regjeringens forslag. Disse medlemmer mener det er feil å avvikle tilskuddsordningen med midler til radonforebyggende tiltak. Disse medlemmer vil vise til at mange har søkt om slike tilskudd på bakgrunn av den omfattende informasjonskampanjen myndighetene har gjennomført i året som har gått. Flere av disse føler seg holdt for narr når tilskuddskassen nå er tom. Disse medlemmer mener derfor at Husbanken må kunne betale ut tilskudd til radonforebyggende tiltak innenfor rammene av kvalitetstilskuddet i året som kommer.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, synes det er uheldig at Regjeringen kommer med et kutt på 64 pst., eller nærmere 40 mill. kroner til økning av boligkvaliteten og bedring av bomiljøene, kort tid før Regjeringens varslede boligmelding kommer. Flertallet mener at et slikt kutt medfører at man foregriper en prinsipiell debatt av boligpolitikken som bør tas i forbindelse med boligmeldingen.

Flertallet mener tilskudd til boligkvalitet er et viktig innslag i en framtidsrettet boligpolitikk, ikke minst i forhold til eksisterende boliger og bomiljøer. Flertallet mener at skal vi få til økt tilgjengelighet, mer energi- og miljøvennlige boliger og en mer variert leilighetsstruktur, er det nødvendig med statlige stimulanser for å få til denne ønskede utviklingen.

Flertallet avventer Regjeringens boligmelding.

Flertallet er bekymret over utviklingen av tilskudd til boligkvalitet. Denne posten har over år gradvis blitt redusert, og er kuttet ytterligere i Regjeringens budsjettforslag.

Flertalleter ikke enig med Regjeringen i at boligkvalitet kan og bør stimuleres kun gjennom låneordningene. Det er helt nødvendig å opprettholde tilskuddet til slike formål. Denne ordningen er viktig for å stimulere miljø- og kvalitetsmål i boligpolitikken. Den er også viktig fordi man med relativt små midler kan bidra til å legge forholdene til rette for eldre og uføre som ønsker å bo hjemme så lenge som mulig.

Flertalletmener også det er uheldig at tilskuddsordningen til radonforebyggende arbeid faller bort.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet. For øvrig viser dette flertallet til den varslede boligmeldingen som vil gjennomgå bruken av Husbankens virkemidler.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser difor til Senterpartiets alternative budsjett der det vart løyvd i alt 330 mill. kroner til tilskotspostar innanfor kap. 581. Av desse midlane går 220 mill. kroner til tilskot til etablering, utbetring og utleigebustader, 100 mill. kroner til tilskot til bustadkvalitet og 10 mill. kroner til radonforebyggjande arbeid.

Post 78 Tilskudd til etablering, utbedring og utleieboliger, kan overføres

Komiteen er enig i at bostedsløse, innvandrere og andre vanskeligstilte på boligmarkedet skal prioriteres innenfor boligtilskuddsordningen. Videre vil komiteen vise til den varslede boligmeldingen for innretning av boligtilskuddet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Husbanken i 2003 har mottatt søknader i størrelsesorden 200 mill. kroner utover rammene for tildeling av boligtilskudd. Flertallet mener dette harmonerer dårlig med den varslede satsingen på bostedsløse, bosetningen av flyktninger og den i Sem-erklæringens omtalte satsing på utleieboliger for ungdom og vanskeligstilte.

Flertallet mener dessuten at det harmonerer dårlig med de innrapporterte behovene som fremkommer gjennom kommunens arbeid med de boligsosiale handlingsplanene.

Flertallet mener det er behov for en vesentlig investering for å oppnå et mål om at halvparten av utleiemarkedet, minst 10 pst. av alle boliger, skal være ikke-kommersielle utleieboliger. Flertallet mener det er nødvendig med en konkret handlingsplan for å nå et mål om å avskaffe bostedsløshet. Flertallet mener derfor at det i forbindelse med fremleggelse av Regjeringens boligmelding må fremlegges en handlingsplan for hvordan bostedsløshet skal kunne avskaffes. Planen baseres på erfaringer fra "Prosjekt bostedsløse" og innspill fra kommunenes boligsosiale handlingsplaner.

Flertallet mener det må bygges flere utleieboliger og lavinnskuddsboliger for ungdom og vanskeligstilte enn det Regjeringen legger opp til for neste år. Dette vil gjøre det lettere for disse gruppene å komme inn på boligmarkedet i en tid der boligprisene på leiemarkedet er svært høye og stigende.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener det er nødvendig å vurdere om kommuner og private som har mottatt tilskudd eller rentestøtte fra staten for å bygge rimelige boliger, skal kunne ha anledning til å kreve markedspris for slike leiligheter, eller om dette strider mot intensjonen med tilskuddet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser i den anledning til sine respektive merknader i forbindelse med behandling av Innst. S. nr. 95 (2001-2002) om boligtiltak for unge og vanskeligstilte.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener det er et mål for fellesskapet å få mest mulig ut av tilskuddene som tildeles. I forbindelse med at Husbanken får anledning til å tildele lån med løpetid på 50 år mener disse medlemmer at tilskudd bør tildeles prosjekter på tilsvarende vilkår, nemlig ved at de bindes til prosjektet i 50 år. I dag bindes tilskuddene til prosjektene i 20 år, disse medlemmer finner grunn til å peke på at dette er en kort periode i et boligperspektiv.

Disse medlemmer mener at det må kunne vurderes tilsvarende i forhold til individrettede tilskudd som i dag nedskrives med likt årlig beløp over 10 år. I de tilfeller der leilighet som det er knyttet tilskudd til selges går ikke nedskrevet del av tilskuddet tilbake til kommunen. Dette skjer helt ubyråkratisk ved at tilskuddet ligger som en fordring knyttet til pantet på boligen. I de tilfeller der tilskudd tilbakeføres til kommunen deles dette ut til andre som har tilskuddsbehov. På den måten kan tilskuddet brukes flere ganger og komme dem til gode som trenger det. Etter disse medlemmers oppfatning må det være mulig å bli vurdert for boligtilskudd for annen gang når kommunen aksepterer flytting ut fra hensiktsmessighetsbetraktninger for den enkelte.

Det gis nå tilskudd til utleieboliger som avviker Husbankens minstekrav til areal ut fra en tankegang om at dette skal være leieboliger for unge i en begrenset fase av livet. Etter disse medlemmers oppfatning er det behov for å stille enda sterkere krav til at disse leilighetene forblir leieleiligheter utover de 20 årene som tilskuddet er bundet i prosjektet. Hvis ikke vil leilighetene om 20 år lett bli å finne på det ordinære boligmarkedet som 1-roms selveierleiligheter med understandard, med stor fortjeneste og lite varig utnyttelse av tilskuddsmidlene for fellesskapet.

Komiteens flertall medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, mener at flest mulig bør eie sin egen bolig. Dette øker verdiene for den enkelte og gir mer trygghet. Flertallet viser til at Regjeringen foreslo en styrking av boligtilskuddet i statsbudsjettet for 2004, blant annet som en del av Regjeringens handlingsplan mot fattigdom, og som ble opprettholdt i budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet. Flertallet er derfor av den oppfatning at flest mulig må settes i stand til å eie sin egen bolig, gjennom tilskudd, lån og bostøtte.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der det foreslås bevilget 600 mill. kroner utover Regjeringens forslag til tilskudd til bygging av utleieboliger for unge, vanskeligstilte, bostedsløse og flyktninger.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til Senterpartiet sitt alternative budsjett der det vert løyvd 330 mill. kroner utover Regjeringa sitt opplegg til tilskot til bustadformål.

Norges Velforbund

Komiteen mener at Norges Velforbund med sine 2 500 lokale beboerorganisasjoner, som igjen organiserer i overkant av 800 000 personer, er en viktig samarbeidspartner for å få til gode bomiljø rundt omkring i kommunene. Organisasjonen har blant annet driftsansvar for 10 000-15 000 lekeplasser, herunder en kollektiv forsikring av disse plassene.

Komiteen er kjent med at Norges Velforbund tidligere har fått midler over energi- og miljøkomiteens budsjett. Dette er ikke tilfelle for 2004.

Komiteen mener at Norges Velforbund for 2004 kan søke om inntil 1 mill. kroner slik at organisasjoner kan videreføres til neste år. Samtidig ber komiteen om at Regjeringen for 2005 finner en hensiktsmessig måte å ivareta denne store frivillige organisasjonen på. Kap. 581 post 71 reduseres tilsvarende.

Komiteen viser for øvrig til merknader og forslag i Budsjett-innst. S. nr. 9 (2003-2004).

4.6.6 Kap. 582 Skoleanlegg

Forslag 2004: kr 222 000 000 under post 60 Rentekompensasjon. Saldert budsjett 2003: kr 192 000 000.

Komiteen viser til at det for 2002 blei innført ei ny ordning med rentekompensasjon til kommunane og fylkeskommunane for å halde ved like og rehabilitere skulebygg.

Komiteen peiker på at ordninga skal stimulere kommunane og fylkeskommunane til å rehabilitere, ruste opp og leggje til rette for eksisterande skuleanlegg. Midlar kan også brukast til å føre opp nye skulebygg. Formålet er å gi elevane gode læringsforhold.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet om en låneramme til skolebygg på 3 mrd. kroner og en rentekompensasjon på 240,5 mill. kroner.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet konstaterer at Regjeringa for 2004 foreslår ei investeringsramme på 2 mrd. kroner og ein rentekompensasjon på 222 mill. kroner til formålet. Desse medlemene konstaterer at det er stort behov for midlar til utbetring og bygging av skuleanlegg og vil derfor styrkje investeringsramma med 1 mrd. kroner utover forslaget frå Regjeringa. Desse medlemene meiner at låneramma til skulebygg i 2004 skal vere 3 mrd. kroner og at rentekompensasjonen skal utgjere 240,5 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har merket seg at Regjeringen har foreslått å øke utlånsrammen for opprustning og vedlikehold av skolebygg med 2 mrd. kroner for 2004. Disse medlemmer viser til det store behovet som er i kommunesektoren når det gjelder midler for å sette skolebygningene i tilfredsstillende stand, som følge av et stort vedlikeholdsetterslep gjennom mange år. Disse medlemmer har videre merket seg at søknaden fra skoleeiere i 2003 var betydelig høyere enn tilgangen på midler i utlånsordningen. Også av hensynet til å skaffe elever tilfredsstillende arbeidsforhold, er det nødvendig å få fortgang på arbeidet med å sette skolebygningene i tilfredsstillende stand.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartietviser til forslag nr. 8 fra Fremskrittspartiet fremsatt i forbindelse Stortingets trontaledebatt mandag 6. oktober 2003:

"Stortinget ber Regjeringen utarbeide en oversikt over og fremlegge en redegjørelse for Stortinget om vedlikeholdssituasjonen for skolebygg i grunnskolen og den videregående skole i løpet av første halvår 2004."

Disse medlemmer viser til at forslaget ble vedtatt, og avventer derfor videre behandling av saken når redegjørelse foreligger.

Disse medlemmer viser også til Fremskrittspartiets forslag til alternativt statsbudsjett for 2004 der rammen for lån til opprustning av skolebygg er økt med 4 mrd. kroner.

Disse medlemmer peker på at den vedtatte ordningen med rente- og avdragsfrie lån for opprustning av skolebygg ikke er fulgt opp med nødvendig lån og/eller forskriftsendring som gjør det mulig for kommuner å få likviditetsmessig effekt av avdragsutsettelse. Disse medlemmer forutsetter at departementet snarest tar initiativ for å sikre en ordning med avdragsfrihet i tråd med ordningens intensjoner.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der det bevilges 37,5 mill. kroner utover Regjeringens forslag. Dette er nok til å dekke en økning på 2 mrd. kroner, totalt 4 mrd. kroner, i til­sagnsramme til skoleoppussing.

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet merker seg at Regjeringa legg seg på eit for lågt nivå når det gjeld investeringsramme for lån til skulebygg. Desse medlemene viser til de respektive partier sine alternative budsjett der det vert avsett 2 mrd. kroner utover Regjeringa sitt opplegg til dette formålet.

Komiteen mener Husbanken i oppussingsprosjektene må legge inn krav om full tilgjengelighet for funksjonshemmede. For øvrig viser komiteen til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2003-2004).

4.6.7 Kap. 585 Husleietvistutvalget i Oslo og Akershus

Forslag 2004: kr 4 700 000. Saldert budsjett 2003: kr 4 650 000.

Komiteen er enig i utvidelsen av Husleietvistutvalget til nå å gjelde også Akershus. Komiteen vil vise til at Husleietvistutvalget har brukt vesentlige midler på en markedsføringskampanje av utvalget på både kinoene i begge fylkene og T-banen i Oslo. Komiteen vil understreke viktigheten av folks kjennskap til utvalget. Komiteen er også enig i departementets vurdering om å utsette den endelige evalueringen av utvalget til 2005 til utvalget og dets arbeid har blitt bedre kjent.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti sto alene om å videreføre ordningen med husleieregulering og husleienemnder i de største byene. Sammen med det lave antallet ikke-kommersielle utleieboliger gjør dette leiemarkedet i Norge til det mest liberaliserte i hele Europa. Det er ingen tvil om at en del av husleieøkningen i de største byene skyldes nettopp dette.

Disse medlemmer mener imidlertid at ordningen med et Husleietvistutvalg har vært positivt og vil derfor gjøre det mulig for de andre storbyene, som Bergen, Stavanger, Trondheim, Drammen og Tromsø, å kunne delta i ordningen. Disse medlemmer viser derfor til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett der det er avsatt 1 mill. kroner til dette formålet.

4.6.8 Kap. 586 Tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser

Forslag 2004: kr 3 397 400 000. Saldert budsjett 2003: kr 3 210 300 000.

Komiteen viser til at Handlingsplanen for eldreomsorgen vil bli avsluttet etter 2003, og at det kun står utbetalinger knyttet til gitte tilsagn tilbake.

Komiteen viser til at det totale måltallet på 38 400 enheter dermed vil være oppfylt. Komiteen viser også til at måltallet for opptrappingsplanen for psykisk helse da er oppnådd, når det blir gitt tilsagn til 913 omsorgsboliger under opptrappingsplanen for psykisk helse i 2004.

Komiteen har for øvrig ikke ytterligere merknader, og slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at det ved nedtrapping av eldrereformen gradvis bør overføres tilskuddsmidler til utbedring av eksisterende boligmasse til livsløpsstandard samt til bygging av utleieboliger for ungdom, bostedsløse og andre vanskeligstilte.

4.6.9 Kap. 587 Statens bygningstekniske etat

Forslag 2004: kr 37 000 000. Saldert budsjett 2003: kr 34 700 000.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil påpeke at etaten har en viktig rolle i det å veilede i forhold til universell utforming av bygg. Disse medlemmer viser til brev av 29. oktober 2003 til Sosialistisk Venstrepartis stortingsgruppe der det vises til at i første delutredning fra bygninglovutvalgets avgitt 21. oktober 2003, gir utvalget uttrykk for at kontroll- og tilsynsfunksjonen etter dagens regelverk ikke fungerer tilfredsstillende og at dette svekker kvaliteten på byggene, her innbefattet tilgjengelighet.

Disse medlemmer viser til at det er behov for langt sterkere virkemidler for å bedre tilgjengeligheten til bygninger og vil komme med forslag om dette knyttet til behandlingen av St.meld. nr. 40 (2002-2003) om nedbygging av funksjonshemmende barrierer i samfunnet.

Disse medlemmer vil også påpeke behovet for å få redusert energiforbruket i bygningsmassen og vil påpeke viktigheten av at dette tillegges stor vekt i de varslede endringene i energikravene i teknisk forskrift til plan- og bygningsloven.

Disse medlemmer viser til egne forslag om å få folk ut av strømfella, om satsing på alternative miljøvennlige energikilder og til forslag om grønne sertifikater. Det er svært viktig at kraftige virkemidler må på plass raskt. Dette er viktig fordi infrastruktur til vannbåren varme og alternative energisparende løsninger blir unødvendig dyr hvis dette ikke er på plass ved nybygging eller utbedring. Dette er også helt nødvendig for å få opp et fungerende marked for tilbydere av alternative miljøvennlige energiløsninger.

4.7 Programkategori 19.00 Arbeidsmarked

4.7.1 Hovedtrekk i budsjettforslaget under programkategori 19.00 Arbeidsmarked

Arbeidsmarkedet har blitt svekket og arbeidsledigheten har steget betydelig de siste to årene. Den registrerte arbeidsledigheten har det siste året økt innen de fleste yrkesgrupper. Ved utgangen av august 2003 var det registrert 101 800 (4,3 pst.) helt ledige arbeidssøkere. Dette er 19 300 (23 pst.) flere enn året før. Selv i et svakt arbeidsmarked finner imidlertid et stort flertall av de arbeidssøkende ny jobb i løpet av forholdsvis kort tid. Hjelp til jobbsøking må derfor være hovedstrategien i arbeidsmarkedspolitikken. Den aktive arbeidsmarkedspolitikken skal bidra til at arbeidssøkere hurtigst mulig kommer i arbeid og at yrkeshemmede føres tilbake til arbeidslivet. For å lykkes med dette er det viktig å stimulere de arbeidsledige til aktiv jobbsøking tidlig i ledighetsfasen. En hovedstrategi i arbeidsmarkedspolitikken vil være å informere og tilby rådgivning om jobbsøking og mulighetene på arbeidsmarkedet, samt tett oppfølging av de arbeidsledige som ikke kommer i arbeid på egen hånd.

Midler tilsvarende om lag 300 plasser vil bli overført Oslo kommune for å igangsette et forsøk med kommunalt ansvar for arbeidsmarkedstiltak som i dag forvaltes av Aetat, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (2003-2004). Det samlede tiltaksnivået i 2004 vil bli på 34 450 plasser, hvorav 12 000 plasser er ordinære arbeidsmarkedstiltak og 22 450 plasser er spesielle arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede i regi av Aetat.

De ordinære arbeidsmarkedstiltakene vil i første rekke bli satt inn overfor ungdom, innvandrere og langtidsledige som har behov for kvalifisering og arbeidstrening for å komme i arbeid. Rammen for tiltak for yrkeshemmede gir et godt grunnlag for å møte den økte tilstrømmingen av yrkeshemmede og tilby målrettede tiltak til disse. Arbeidet med økt prøving av attføring og reaktivisering av uførepensjonister vil bli videreført. Innsatsen for å motvirke fattigdom og for å inkludere personer med psykiske lidelser i arbeidslivet vil bli styrket.

Regjeringen arbeider målrettet for å skape en bedre og mer effektiv forvaltning. Utprøving og innføring av nye finansieringsformer og bruk av private tjenesteleverandører i arbeidsmarkedspolitikken er et ledd i dette arbeidet.

4.7.2 Generelle merknader

Komiteen vil peike på at arbeidsløysa har auka kraftig det siste året. Komiteen viser til Arbeidskraftundersøkinga (AKU) der det kjem fram at det i gjennomsnitt var 112 000 arbeidsledige hausten 2003. Dette er ei auke på 21 000 personar i høve til same tid ifjor. I dag er 4,7 pst. av arbeidsstyrken utan jobb, mot 3,8 pst. for eitt år sidan. Talet på langtidsledige har gått opp frå 20 til 23 pst. det siste året. I løpet av dette året har den gjennomsnittlege arbeidsløyseperioden auka frå 15,8 til 18,0 veker.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er kjent med at arbeidsløysetala som Aetat la fram 30. oktober 2003, heller ikkje gir grunn til optimisme. I følgje desse tala er det nær 232 000 personar som søker arbeid gjennom Aetat og som heilt eller delvis er sett utanfor arbeidsmarknaden.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at en hovedårsak til økningen i arbeidsledigheten er svake internasjonale konjunkturer kombinert med den særnorske kostnadsutfordringen de senere årene som følge av dyre lønnsoppgjør, høy rente og sterk kronekurs. Disse medlemmer viser til at Regjeringens helhetlige økonomiske politikk nå synes å gi resultater i forhold til disse utfordringene. Disse medlemmer viser videre til at de siste tallene fra Aetat og Statistisk sentralbyrå gir håp om at økningen i ledigheten kulminerer og at høyere økonomisk vekst legger grunnlaget for at arbeidsledigheten forventes å begynne å minke utover i 2004.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet deler bekymringen over den dramatiske økningen av antall arbeidsledige det siste året. Denne utviklingen har vært ytterligere bekymringsfull gjennom at Regjeringen har vært alt for passiv i kampen mot den stadig økende ledigheten. Disse medlemmer viser til Dokument nr. 8:92 (2002 -2003) hvor Fremskrittspartiet allerede i god tid før sommeren foreslo tiltak for å motvirke den tragiske utviklingen på arbeidsmarkedet. Det er trist å registrere at regjeringen verken da, i Revidert budsjett for 2003 eller nå i statsbudsjettet for 2004 evner å se muligheten til å bruke finanspolitikken for å innrette økonomien med mål om å skape flere samfunnsnyttige arbeidsplasser.

Disse medlemmer viser til at disse medlemmer i det nevnte forslaget i Dokument nr. 8:92 (2002-2003) bemerket det behovet som kom til å komme for økte dagpengebevilgninger, dersom det ikke ble gjort noe for å dempe den voksende ledigheten. Disse medlemmer viser til at bevilgningene til dagpenger nå er rekordhøye, og mener det er bekymringsfullt at Regjeringen stadig velger bøtende fremfor reparerende tiltak mot den høye ledigheten.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener det er utilstrekkelig og uriktig å overlate ansvaret for å stimulere økonomien, til pengepolitikken. Det er ikke nok at økonomien er stram, den må også være riktig. Pengepolitikken virker sterkest gjennom valutakursen og dermed lønnsomheten i konkurranseutsatt sektor. Problemet er at det er mye enklere å bygge ned industri enn å bygge den opp igjen. Justering av aktivitetsnivået i økonomien bør derfor i større grad overlates til finanspolitikken - både i gode og dårlige tider.

Etter omleggingen av pengepolitikken våren 2001 har vi sett at en pengepolitikk med svært sterkt fokus på faren for høyere inflasjon enn målet på 2,5 pst. Dermed er det konkurranseutsatt næringsliv som rammes når det er behov for innstramminger i norsk økonomi.

Disse medlemmer viser til at Norges Bank siden omleggingen har satt rentenivået høyt, og holdt det der lenge. Resultatet var en rask og sterk styrking av den norske krona, særlig gjennom 2002. Dette rammet lønnsomheten til konkurranseutsatt næringsliv hardt, med utflytting, konkurser og raskt økende ledighet som konsekvens. Samtidig viser det seg at inflasjonen nå er blitt altfor lav.

Disse medlemmer påpeker at omleggingen av pengepolitikken har vært mislykket. Antagelsen om at fokuset på inflasjonsmål vil gi mer stabil valuta har ikke slått til. Det grunnleggende målet om stabil økonomisk utvikling er på langt nær er nådd.

Disse medlemmer er derfor glade for at Regjeringen nå gir en klar kritikk av Norges Banks utøvelse av pengepolitikken, med beskjed om å legge om på tre områder: Det skal legges økt vekt på hensynet til arbeidsledighet og konkurranseutsatt sektor i utøvelsen av pengepolitikken. Tidshorisonten for justering av inflasjonen kan gjøres lenger (evt. kortere) enn 2 år hvis det er nødvendig av hensyn til f.eks. ledighetsutviklingen. Regjeringen antyder også at Norges Bank bør legge vekt på stabil valutakurs.

Det er oppsiktsvekkende og gledelig at Regjeringen nå ser det samme som Sosialistisk Venstreparti har påpekt helt siden omleggingen av pengepolitikken ble et faktum.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at etter Grunnloven § 12 tilligger det Kongen å "fordele Forretningerne iblandt Statsraadets Medlemmer saaledes, som han det for tjenligt eragter". For tiden ligger ansvaret for pengepolitikken hos finansministeren.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er kjent med at sjølv om Regjeringa vurderer at den økonomiske veksten truleg vil ta seg opp i 2004, forventar Statistisk sentralbyrå, Noregs Bank og Finansdepartementet at arbeidsløysa skal stige ytterlegare i 2004. Fleirtalet viser til at det er vanskelegare å få ned arbeidsløysa når den har vore høg over lang tid. Derfor er det viktig å unngå at arbeidsløysa stabiliserer seg på eit høgt nivå.

I denne situasjonen meiner fleirtalet at hovudutfordringa og den viktigaste oppgåva er å sørgje for at alle som ønskjer det skal kunne jobbe.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti deler bekymringen for at arbeidsledigheten skal stabilisere seg på et høyt nivå, og er derfor glad for at Regjeringen prioriterer en innretning i Aetat med tett oppfølging av arbeidssøkerne, og med arbeidsmarkedstiltak som fokuserer på formidling til jobb. Disse medlemmer vil videre vise til at en hovedbegrunnelse fra Regjeringen for å fremme lovendringsforslag om midlertidige ansettelser i høst, nettopp var å bidra til at flere av de arbeidsledige som opplever barrierer mot å komme inn på arbeidsmarkedet, kunne få bedre muligheter.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, registrerer at Aetat gradvis overfører oppgåver til private aktørar av arbeidsmarknadstenester. Fleirtalet viser til prosjekta KAT og VALS, og etterlyser oversikt over kostnader som er knytt til desse private prosjekta.

Fleirtalet er bekymra for det høge talet på arbeidssøkande som er yrkeshemma. Ved utgangen av oktober 2003 var det registrert 79 431 arbeidsledige yrkeshemma. Dette er ei auke på 4 471 det siste året.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen Stoltenberg skjerpet inn kravet om at attføring skal være forsøkt før det kan gis uførepensjon, og at denne linjen har vært fulgt opp av Samarbeidsregjeringen. Dette er en av hovedårsakene til at antallet registrerte yrkeshemmete øker. Disse medlemmervil understreke at veksten i antallet yrkeshemmete arbeidssøkere ikke bør være udelt et forhold til bekymring. Disse medlemmer vil understreke at et bedre mål er at gjennomstrømningen av personer på attføring er god, og at en størst mulig andel av ferdig attførte kommer i arbeid. Disse medlemmer viser til Regjeringens forslag om endringer i attføringsregelverket.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil understreke det særlige ansvar det offentlige har for å tilrettelegge et arbeidsmarked for yrkeshemmede. Aetats oppgaver bør i høyere grad rettes inn mot yrkeshemmede, all den tid de arbeidsfriskes behov lett kan ivaretas av det private markedet innen arbeidsformidling.

Disse medlemmer er svært kritisk til at Regjeringen legger opp til et dramatisk kutt i investeringene i skjermede tiltak, og undres hvilket grunnlag Regjeringen kan kutte over 50 pst. av tidligere bevilgning uten å kommentere kuttet i verken Gul bok eller fagproposisjonen. Dette er en høyst uvanlig og meget bekymrende oppførsel fra Regjeringens side. At departementet i tillegg og til alt overmål har unnlatt å svare på skriftlige brev om saken gir forholdet videre en svært alvorlig karakter.

Disse medlemmer viser videre til sitt alternative budsjettfremlegg som reverserer Regjeringens kutt overfor de yrkeshemmede.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at det også har vore ei kraftig og bekymringsfull vekst i ungdomsarbeidsløysa i løpet av det siste året. Ifølgje Aetat har arbeidsløysa i aldersgruppa 20-24 år økt mest det siste året, samanlikna med alle andre aldersgrupper. Fleirtalet viser til at Arbeidarpartiet i Dokument nr. 8:82 (2002-2003), jf. Innst. S. nr. 280 (2002-2003) foreslo å innføre ein garanti slik at langtidsledig ungdom i alderen 20-24 år skulle sikrast tilbod om jobb, utdanning eller arbeidsmarknadstiltak. Regjeringspartia og Framstegspartiet sørgja for å stemme ned forslaget som ville vore eit viktig tiltak mot høg arbeidsløyse blant ungdom.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at det er en foruroligende økning av unge mellom 16 og 24 år som verken har arbeid eller er under opplæring, og at verken oppfølgingstjensten eller Aetat greier å fange dem opp. Disse er henvist til sosialkontorene for oppfølging og økonomisk bistand. Det meldes at økningen i sosialhjelp til denne aldersgruppen har økt, mens gruppens andel av befolkningen går ned. Det er tvingende nødvendig å få oversikt over dette. Dette flertallet ber derfor Regjeringen følge opp dette i Revidert nasjonalbudsjett med en kartlegging av denne aldersgruppen med hensyn til arbeidsløshet og sosialhjelp, og fremme forslag om tiltak og ressurser til kvalifiseringstiltak for denne gruppen.

Dette flertallet ber også Regjeringen i forslag til kommuneøkonomi for 2005 kartlegge virkning på kommuneøkonomien og fremme forslag som sørger for at kommunene får dekket sine ekstrautgifter til denne oppgaven.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti deler bekymringen over den høye arbeidsledigheten blant ungdom under 25 år, noe som understreker ytterligere at det er viktig å fjerne hindrene for personer som mangler arbeidserfaring. Disse medlemmer vil videre påpeke at en rekke forskere advarer mot å tilby ungdom arbeidsmarkedstiltak for tidlig i et ledighetsforløp, fordi effekten av tiltak da er dårlig. Aetats tall viser at en stor andel av unge ledige får arbeid etter få uker med dagpenger. Det å innføre en garanti om arbeidsmarkedstiltak til en gruppe som primært bør stimuleres til ordinær utdanning eller jobbsøkning vil derfor totalt sett være uheldig.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at ledigheten blant aldersgruppen 20 - 24 er høyere enn for andre aldersgrupper. Dette har med sikkerhet sin bakgrunn i at unge personer mangler arbeidserfaring og ansiennitet, og dermed blir de første som enten må forlate en stilling, eller som ikke når opp i en søknadsprosess. Disse medlemmer mener det er nedslående for den enkelte ungdom å være ferdig med en god utdannelse for så å gå over til ledighet. Disse medlemmer er derfor opptatt av at de unge skal gis større mulighet til å etablere seg på arbeidsmarkedet.

Disse medlemmer vil imidlertid advare mot styringsoptimistiske teknokratiske ideer for å teknisk skjule samfunnsødeleggende arbeidsledighet, som en såkalt ungdomsgaranti er. Det er en komplett misforståelse at unge nyutdannede må lovgis retten til ulike arbeidstiltak ved arbeidsledighet. Dette er og blir en institusjonalisering av et mantra om at yngre arbeidstakere ikke duger like mye som eldre. Det yngre arbeidssøkende trenger er eventuelt bistand til arbeidssøking, og tilgang til relevant arbeid. Arbeidsmarkedstiltak bør heller intensiveres overfor grupper som har vanskeligheter med å gjeninntre på arbeidsmarkedet, slik som er mer vanlig for eldre aldersgrupper.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Regjeringa foreslo store kutt i dagpengeordninga i statsbudsjettet for 2003, og fekk fleirtal for dette saman med Framstegspartiet. Som ein følgje av dette blei ytingane stramma kraftig inn og langt færre har nå krav på dagpengar. Fleirtalet meiner det er viktig at arbeidsløyse ikkje skaper unødvendig store økonomiske problem for dei som blir råka.

Fleirtalet viser elles til merknader i Budsjett-innst. S. I (2003-2004) (finansinnstillinga) frå sine respektive fraksjonar.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet viser til Arbeidarpartiets alternative budsjett der det leggast opp til ein aktiv og målretta næringspolitikk for nyskapning og satsing på næringar der vi har gode føresetnader for å skape nye arbeidsplassar. Arbeidarpartiets alternative budsjett ville gitt 24 000 fleire menneskjer jobb eller opplæring i 2004. Av desse ville halvparten deltatt på arbeidsmarknadstiltak, mens halvparten ville fått ny jobb. 2 000 av arbeidsplassane ville vere eit direkte resultat av ein målretta satsing på innovasjon og nyskaping gjennom SND. Økt aktivitet i kommunesektoren, i helseføretaka og i utbygging av infrastruktur, ville gitt 10 000 nye arbeidsplassar.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at over 112 000 mennesker er uten arbeid, og utsiktene de neste årene er at arbeidsledigheten skal forbli høy. I tillegg er 85 000 antatt undersysselsatt og 298 794 uførepensjonister. Dette er en økning i antall uførepensjonister på 3,2 pst. fra september 2002. Det er derfor behov for en langt mer offensiv politikk for å få folk i arbeid og for å bygge opp kompetanse hos de arbeidsløse. Dette krever ekstraordinære tiltak og disse medlemmer viser til forslagene i finansinnstillingen om en offensiv for å skape ca. 20 000 nye jobber. Utgiftene til tiltak og aktivitet vil gå opp, utgiftene til passiv dagpengeutbetaling går ned. Å få ledige hender i arbeid er derfor den viktigste saken i Sosialistisk Venstrepartis økonomiske opplegg for 2004. De tiltak som settes inn for å få ned arbeidsløsheten på kort sikt, gir både kort og langsiktig gevinst for velferd og miljø. Utfordringen er å føre en økonomisk politikk som gir flere arbeidsplasser uten at det ødelegger for industrien og annet næringsliv som konkurrerer med utlandet. En aktiv motkonjunkturpolitikk gir færre ledige, men kan skape inflasjonspress. Ifølge beregninger fra SSB ville man, om Regjeringens samlede skatteletter heller ble brukt aktivt i kampen mot ledighet, økt inflasjonen med 0,5 prosentpoeng. I dag er inflasjonen 0,9 pst., mens Norges Banks mål er 2,5 pst. Et noe mer ekspansivt budsjett er derfor riktig i dagens situasjon. Sosialistisk Venstrepartis svar kan summeres opp gjennom følgende hovedgrep:

• – Økte offentlige investeringer for å få flere i arbeid, finansiert delvis gjennom skatteøkninger, og delvis gjennom økt pengebruk.

• – Pengepolitikk som i større grad tar hensyn til arbeidsledigheten.

• – Inntektspolitisk samarbeid for å holde lønns­veksten nede.

• – Politikk for effektiv ressursutnyttelse.

Disse medlemmer viser også til egne forslag om redusert arbeidsgiveravgift med 1,5 mrd. kroner og økt avskrivningssats for maskiner og utstyr fra 20 til 25 pst. Det er en vesentlig lettelse særlig for konkurranseutsatt sektor, og bidrar til nye investeringer, innovasjon og arbeidsplasser.

Disse medlemmer går imot forslagene til innstramminger i dagpengeordningen og yrkesrettet attføring og vil reversere kuttene som ble vedtatt i 2003 og viser til merknader og forslag om dette i andre innstillinger.

Disse medlemmene mener tilbudet til arbeidsledige må bli mer skreddersydd og tilpasset den enkeltes behov og muligheter. Dette tilsier behov for større fleksibilitet i håndteringen av regelverket for lengden på og innholdet i en attføringsprosess og ikke innstramming slik Regjeringen foreslår. Forslagene framstår samlet sett som ren innstramming overfor folk med behov for attføring. Disse medlemmer viser til stort behov for tiltak mot sosial dumping og viser til Dokument nr. 8:2 (2003-2004).

Disse medlemmer viser til merknader og forslag i Budsjett-innst. S. I (2003-2004).

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet vil slå fast at Regjeringa sin politikk har gjeve stor vekst i talet på arbeidslause her til lands. Samfunnstapa er enorme. Dei to siste åra er arbeidsstyrken redusert med 35 000. Dette gjev eit årlege tap på 15-20 mrd. kroner.

Denne medlemen meiner vi må ha auka fokus på dei arbeidskraftreservane som finst. Senterpartiet har lenge hevda det same som Victor Norman uttala i trontaledebatten. Fleire hundretusen ufriviljuge arbeidsledige utanom dei som er registrert, skulle vore inkluderte i arbeidslivet.

Denne medlemen er overtydd om at samfunnet vil tene mykje på at alle får delta i verdiskapinga ut ifrå eigne føresetnader. Denne medlemen viser til at Senterpartiet har føreslege at det i kvart nasjonalbudsjett vert gjeve ein oversikt over dei samla reservane og tiltaka som vert sette inn for å få folk i arbeid.

Denne medlemen meiner det er naudsynt å setje inn eit breitt sett av tiltak for å få bukt med dei største utfordringane innanfor arbeidsmarknaden. Korleis kan vi stimulere næringslivet til å få nye hender i arbeid. Korleis kan vi få fleire kvinner ut i arbeid, og redusere løneskilnadane mellom kjønna. Korleis skal vi leggje opp ein aktiv seniorpolitikk som forlenger arbeidslinja. Korleis kan vi førebyggje helse- og miljøskadar for å redusere dei store tapspostane i samfunnsrekneskapen, og kva vi kan tene på å oppretthalde busetjing mellom anna ved å flytte arbeidsoppgåver utfrå pressområda og dit det er ledig kapasitet.

Denne medlemen viser til at Senterpartiets alternative budsjett nøkternt rekna vil gje omlag 17 000 fleire årsverk, fordelt med 6 000 innan helse, skule og omsorg, 5 000 innan bygg og anlegg og 6 000 i næringslivet elles. Fleire i arbeid er rekna til å gje 3 mrd. kroner i gevinst.

Denne medlemen viser til at av Senterpartiet si satsing på auka aktivitet i arbeidsmarknaden med totalt 4,7 mrd. kroner meir enn Regjeringa sitt opplegg, går berre 100 mill. kroner til arbeidsmarknadstiltak. For Senterpartiet er det viktigast å kople ledige hender til gode idear, ugjort arbeid og tilgjengeleg kapital til der verdiane skapast.

Denne medlemen viser i så måte til at Senterpartiet vil satse 1 mrd. kroner ekstra i samferdslesektoren. Ei slik satsing står øverst på alle næringslivet sine ynskjelister, planane føreligg og folk til å gjere jobben har venta lenge.

Senterpartiet vil òg satse på ein målretta nærings­livspolitikk, med mest hjelp til dei bransjane der vi er sterke frå før. Senterpartiet løyver pengar til utviklingspakker for verftsindustri, marin sektor, reiseliv og møbelindustrien. Senterpartiet aukar SND sine løyvingar til over 2001-nivå.

4.7.3 Kap. 1590 Aetat

Forslag 2004: kr 1 936 991 000. Saldert budsjett 2003: kr 1 809 566 000.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil påpeke at Arbeids- og administrasjonsdepartementet har nektet kommunalkomiteen innsyn i Aetats egne analyser for behovene på 2004-budsjettet. Flertallet finner det uheldig at Stortinget som bevilgende myndighet ikke gis nødvendig informasjon.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil vise til den viktige rollen Aetat skal utøve, både i velferds- og næringspolitikken, men også i distrikts- og regionalpolitikken. Dette flertallet vil understreke at det er et politisk ansvar å vedta målsettingene for arbeidsmarkedspolitikken og sikre at ressursene er i samsvar med målsettingene. Dette flertallet viser til den alvorlige situasjonen Norge er i. 110 000 mennesker er uten arbeid og utsiktene de neste årene er at arbeidsledigheten skal forbli høy. I tillegg er 85 000 antatt undersysselsatt og 298 794 uførepensjonister. Dette er en økning i antall uførepensjonister på 3,2 pst. fra september 2002. Antall uføretrygdede øker rakst. For den enkelte og for samfunnet finnes det ingen større sløsing enn dette. Det er kritikkverdig at Regjeringen passivt lar det skje, uten å bruke de virkemidler staten rår over.

Dette flertallet understreker at i en slik situasjon har Aetat en svært sentral rolle å spille og må være tilgjengelig, oppdatert og operativ med ressurser og kompetanse til å oppmuntre, veilede og skreddersy tilbud og formidling. Aetat må utvikles til en moderne etat som møter folk tilnærmelsesvis på timen.

Dette flertallet mener at Aetat må rustes opp og bemannes i tråd med sine oppgaver og være et optimalt apparat til å realisere et mer inkluderende arbeidsliv. Da vil presset på folketrygden minke og det blir mulig å opprettholde og bedre sikkerhetsnettet for den som trenger det.

Dette flertallet vil påpeke at økningen i antall årsverk ikke oppveier kutt fra året før og på ingen måte kan sies å være tilstrekkelig i forhold til økningen i ledige og yrkeshemmede.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at Aetat er et viktig virkemiddel for å gjennomføre arbeidsmarkedspolitikken. Det er viktig at etaten til enhver tid fungerer på best mulig måte for å bidra til lav ledighet, god brukerservice og effektiv ressursbruk.

Disse medlemmer vil understreke at Aetats organisasjon og kompetanse må gjenspeile de oppgaver etaten står overfor. God samhandling med andre offentlige etater og med eksterne tilbydere av arbeidsmarkedstjenester er viktig for at det skal ytes en best mulig og helhetlig oppfølging av brukerne. Regjeringen har i 2003 bevilget midler til 420 nye årsverk i Aetat, noe som er den største tilførsel av årsverk på 10 år. Disse medlemmer er videre opptatt av at Aetat må videreutvikles som en moderne etat. Aetat og jobbsentrene må utvikles og forbedres slik at de arbeidssøkendes mulighet til egenaktivitet forbedres. Ressurser vil dermed kunne frigjøres til ytterligere innsats overfor grupper som trenger forsterket bistand fra Aetat. Disse medlemmer vil be om at arbeidet med å utnytte tidligere investeringer i nye økonomi- og saksbehandlingssystemer følges opp, slik at mer av personellressursene kan overføres til brukerrettet virksomhet. Sammen med resultat- og aktivitetsbasert finansiering for enkelte av Aetats tjenester vil dette ytterligere kunne gi bedre oppfølging av jobbsøkere og yrkeshemmede som trenger bistand.

Komiteen har merka seg at det er gjort et betydelig arbeid for å utvikle arbeidsmiljøet og redusere sykefraværet i Aetat - med resultat fravær ned fra 9,5 til 7,5 pst. fra 3. kvartal 2002 til 3. kvartal 2003.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, påpeker sammenhengen mellom problemer på arbeidsmarkedet og helseproblemer hos den enkelte. Flertallet viser til at det går altfor lang tid fra registrering til attføringstiltak kommer i gang.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti vil vise til at det er svært viktig at attføringstiltak kommer i gang så tidlig som mulig. Disse medlemmer viser i denne forbindelse til at Regjeringen har fremmet forslag i budsjettet som skal bidra til at den samlede perioden med rehabilitering og yrkesrettet attføring blir kortere for å sikre raskere tilbakeføring til arbeidslivet.

Komiteen viser til forsøket med stykkpris for avklaring av yrkeshemmede til attføringstiltak som ble innført i 2002 og nå er en landsdekkende ordning.

Komiteen viser videre til at bruk av bonus for rask behandling av dagpengesøknader er i gang i alle fylker, og at forsøk med bonus ved mer effektiv tiltaksbruk er i gangsatt i utvalgte fylker i 2003 og at det på en rekke områder nå brukes incitamentmetoden for å fremme effektivitet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er kritisk til at forsøk ikke utredes før de settes i verk.

Regjeringen varsler at BI har fått i oppdrag å evaluere ordningene. Flertallet bemerker at legitimiteten til en evaluering er viktig og vil på den bakgrunn be om at forskningsinstitusjoner med bredere og allmenn-nyttig samfunnsperspektiv blir engasjert i evaluering av forsøkene.

Komiteen viser til at det foregår lokale forsøk med samordning av Aetat, trygdeetaten og sosialtjenesten og at dette omtales i Tillegg nr. 3 til budsjettet. Komiteen viser til merknader i finansinnstillingen og under de enkelte kapitler.

Komiteen påpeker at oppfølging av personer med lese- og skrivevansker må kvalitetssikres av personell som har kompetanse på feltet og det må gis tiltak og attføringstilbud med faglig kvalitet i hele landet.

Komiteen vil påpeke behovet for å styrke Aetats kompetanse og ressurser for å yte bedre service og bistand til yrkeshemmede og til innvandrere.

Videre ber komiteen Regjeringen sørge for at kompetansen på disse områdene økes i hele organisasjonen.

Komiteen viser til at personer med lese- og skrivevansker er overrepresentert blant langtidsledige, og vil understreke betydningen av at Aetats innsats for å ut­vikle og målrette servicetilbudet til denne gruppen videreføres og styrkes i 2004.

Komiteen viser til at Regjeringen foreslår at myndigheten til å fatte vedtak om attføring flyttes til Aetat fra 1. juli 2004. I dag vurderer Trygdeetaten om behov for yrkesrettet attføring er til stede, mens Aetat er ansvarlig for å utforme selve attføringsopplegget.

Komiteen viser til at Regjeringen foreslår innført en lovfestet plikt til å vurdere yrkesrettet attføring til så tidlig som mulig etter at bedriftsinterne tiltak er forsøkt, og senest ved utløpet av sykepengeperioden. En ny, tilsvarende vurdering etter seks måneder med rehabilitering foreslås også innført.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til lovforslaget som Regjeringen har fremmet i hhv. Ot.prp. nr. 10 (2003-2004) og Ot.prp. nr. 13 (2003-2004). Flertallet viser til brev fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet av 1. desember 2003 der det slås fast at ansvarsendringen ikke innebærer endring i inngangvilkårene for attføring som er lovfestet i folketrygdlovens § 11-5. De medisinske vilkårene vil ikke bli vurdert på annen måte enn i dag.

Flertallet viser til at intensjonen med endringen er at flere vil være under attføring og færre vil være mottakere av syke- og rehabiliteringspenger.

Det legges til grunn at Aetat kan videreføre Trygdeetatens bruk av rådgivende leger og at konsulterende leger brukes etter behov.

Flertallet understreker viktigheten av at intensjonene med endringen blir oppfylt og at personalmessige og økonomiske ressurser for å lykkes må være på plass. Flertallet understreker derfor at kartleggingen av ressursmessige endringer i Aetat og Trygdeetaten som Regjeringen varsler blir foretatt raskt og at Regjeringen melder endret behov tilbake til Stortinget i Revidert nasjonalbudsjett.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at funksjonshemmedes situasjon på arbeidsmarkedet nå blir beskrevet i årlige rapporter utgitt av SSB gjennom en tilleggsundersøkelse til AKU, som er rapportert i budsjettproposisjonen. Her fremkommer blant annet at det er blitt 20 000 færre funksjonshemmede i arbeidslivet det siste året. Disse medlemmer vil påpeke at disse tallene understreker betydningen av sterkere innsats på ulike felter for å snu en slik negativ tendens, blant annet gjennom styrket innsats innenfor IA-avtalen, gjennom et større fokus på å reaktivisere uføretrygdete, og gjennom å forbedre resultatene av attføringsarbeidet. Disse medlemmer vil understreke at det er viktig at rapporteringen fortsetter i de neste budsjettene, men at den vanskelige utfordringen ikke er å beskrive problemet, men å oppnå resultater av arbeidet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at arbeidet med intensjonsavtalen ikke har medført positive resultater for sysselsetting av funksjonshemmede. 20 000 færre funksjonshemmede deltar i arbeidslivet denne høsten enn ifjor. For de to årene intensjonsavtalen har vært i funksjon er det 32 000 færre funksjonshemmede i arbeid. Flertallet mener innsatsen for et inkluderende arbeidsliv må økes, bl.a. ved å øke innsatsen gjennom arbeidslivssentrene. I et evalueringsnotat som nylig er offentliggjort om IA-avtalen pekes det på at:

"Selv om det har vært en nedgang i yrkesaktivitet i befolkningen generelt, er reduksjonen sterkere blant funksjonshemmede." (Evalueringsnotat 27.10.03 fra IA avtalens partssammensatte arbeidsgruppe)

Flertallet viser til at tilretteleggingstilskuddet er en viktig del av Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv.

Ordningen med tilretteleggingstilskudd ble igangsatt ved forskrift av 3. april 2002 nr. 319, fastsatt av Sosialdepartementet med virkning fra 22. mars 2002. Det ble klart tidlig at bevilgningen ville være oppbrukt allerede ved utgangen av juni. Dette viser at ordningen var nyttig, ble brukt og fikk i gang nødvendig aktivitet for tilrettelegging for å gjøre det mulig for ansatte med helseplager å komme tilbake i jobb. Rikstrygdeverket informerte i brev av 26. juni 2003 om at ordningen med tilretteleggingstilskudd av budsjettmessige årsaker skulle opphøre inntil videre. Departementet endret forskriftens varighet slik at den kun gjaldt for tilsagn som er gitt til og med 24. juni 2003.

Flertallet er sterkt uenig i Regjeringens håndtering av saken. Stortinget burde vært informert om behovet under behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett for 2003 og forslag til tilleggsbevilgning til formålet burde vært fremmet.

Antallet sykemeldte steg og arbeidsløsheten økte raskt utover våren, også blant yrkeshemmede. Det er derfor ingen grunn til at penger avsatt til tiltak for yrkeshemmede skulle reduseres for å finansiere en helt nødvendig og prioritert oppgave under IA-avtalen.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti er uenig i de foregående merknader om tilretteleggingstilskuddet, men vil først og fremst vise til at dette er et virkemiddel som er knyttet til Sosialdepartementets budsjett, og som behandles i en annen budsjettinnstilling.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener at i det videre arbeidet med IA-avtalen må det settes et særskilt søkelys på tiltak og ordninger som kan sikre funksjonshemmede deltakelse i arbeidslivet. Flertallet mener at i denne sammenhengen er det i tillegg sentralt at Trygdeetatens arbeidslivssentre får økt antall stillinger fra dagens nivå på 420 til 600, slik det var forutsatt da Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv ble inngått i 2001.

Flertallet viser til forslag og merknader om dette i Budsjett-innst. S. nr. 11 (2003-2004).

Flertallet viser til ulike lokale og regionale forsøk med sikte på en bedre samordning av ressursene på tvers av Aetat, trygdeetat, sosialsektor og opplæringssektor, slik at flere mennesker som står utenfor arbeidslivet kan komme tilbake i jobb.

Flertallet viser til som eksempel at prosjektet i Hedmark og Oppland følger en modell som prøver ut tettere samhandling mellom Aetat, trygdetat og kommunene, der de videregående skoler, voksenopplæringsavdelingene i fylkeskommunen og partene i arbeidslivet trekkes sterkere med. Modellen forutsetter at tilstrekkelig administrative ressurser blir avsatt hos alle samarbeidende parter.

Flertallet ber Regjeringen sørge for at det avsettes nok administrative ressurser til de forsøkene og prosjektene som Aetat er med i.

Komiteen viser til at det er lav rekruttering av funksjonshemmede til offentlig sektor. Kun 0,7 pst. av 129 000 ansatte i staten er funksjonshemmede, til tross for at dette er definert som et satsingsområde. Komiteen viser til at det er lav rekruttering av funksjonshemmede til offentlig sektor. Kun 0,7 pst. av 129 000 ansatte i staten er funksjonshemmede, til tross for at dette er definert som et satsingsområde. Komiteen viser også til at på tross av at det finnes en rekrutteringsplan for innvandrere øker ledigheten blant innvandrere kraftig. Dette setter integreringsarbeidet i fare. Komiteen mener derfor det er behov for handlingsplaner med klare måltall for rekruttering av funksjonshemmede og innvandrere til stillinger i offentlig sektor.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen lage handlingsplaner med klare måltall for rekruttering av funksjonshemmede og innvandrere til offentlige stillinger."

Brukermedvirkning i Aetat

Komiteen viser til at Stortinget under behandlingen av Ot.prp. nr. 70 (2001-2002) vedtok å be Regjeringen legge fram forslag som sikrer brukermedvirkning i Aetat.

Komiteen vil vise til at Regjeringen varsler nettopp en slik oppfølging i St.prp. nr. 1 (2003-2004) Arbeids- og administrasjonsdepartementet, side 114.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, avventer resultatet og vil komme tilbake til ordningen når den er innført.

Bevilgningsforslag

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Høgre og Kristeleg Folkeparti, viser til at budsjettavtala mellom regjeringspartia og Arbeidarpartiet gjer framlegg om å styrke talet på tiltaksplassar med 6 000 i 1. halvår 2004. Dette vil krevje utgifter til om lag 110 årsverk i auka administrative ressursar i Aetat.

På denne bakgrunn har medlemene i komiteen frå Høgre og Kristeleg Folkeparti i sitt forslag til disponering av ramme 6 ført opp ein auke på kap. 1590 post 1 med 45 mill. kroner.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet stør dette framlegget subsidiært.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under punkt 4.7.2, og at partiets totale alternative budsjettfremlegg ville redusert ressursbehovet i Aetat.

Disse medlemmer mener imidlertid at Regjeringens kutt i investeringene i skjermede tiltak er et negativt slag overfor de gruppene som har det vanskeligst på arbeidsmarkedet. Disse medlemmer viser til sitt budsjettfremlegg hvor Regjeringens kutt nulles.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener at Aetats ramme til stillinger i etaten må økes med 25 mill. kroner til dette formålet.

Disse medlemmer vil påpeke at Arbeids- og administrasjonsdepartementet har nektet kommunalkomiteen innsyn i Aetats egne analyser for behovene på 2004-budsjettet. Disse medlemmer finner det uakseptabelt at Stortinget som bevilgende myndighet ikke gis nødvendig informasjon.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet har i sitt alternative budsjett auka løyvinga til Aetat med 10 mill. kroner.

4.7.4 Kap. 1594 Arbeidsmarknadstiltak

Forslag 2004: kr 4 649 461 000. Saldert budsjett 2003: kr 4 086 190 000.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Høgre og Kristeleg Folkeparti, viser til avtale om statsbudsjettet for 2004 og gjer framlegg om å auke kap. 1594 post 70 med 295 mill. kroner. Dette vil innebere at talet på ordinære tiltaksplassar vil auke i snitt med om lag 5 500 plassar i 1. halvår 2004. Dette er lågare enn talet på 6 000 plassar som vart avtalt i budsjettavtalen mellom regjeringspartia og Arbeidarpartiet. Grunnen er at den avtalte løyvinga må fordelast på både tiltaksplassar og bemanning i Aetat.

Medlemene i komiteen frå Høgre og Kristeleg Folkeparti gjer derfor i tillegg framlegg om også å auke kap. 1590 post 1 med 45 mill. kroner.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet stør dette framlegget subsidiært.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Høgre, Sosialistisk Venstreparti, Kristeleg Folkeparti og Senterpartiet, gjer følgjande framlegg:

"Stortinget ber Regjeringa om å kome tilbake til Stortinget i samband med Revidert nasjonalbudsjett for 2004 med ei ny vurdering av situasjonen på arbeidsmarknaden og behovet for tiltaksplassar i 2. halvår 2004."

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet viser til at Arbeidarpartiet i sitt alternative budsjett gjorde framlegg om å opprette 12 000 nye tiltaksplassar. Dette ville ha vore ei dobling av dagens nivå. Tiltaksplassar er viktig for å etablere kontakt mellom arbeidsgjevarar og arbeidssøkjarar når arbeidsmarknaden er vanskeleg.

Desse medlemene meiner at i tillegg til nye ordinære tiltaksplassar, må det også mellom anna innrettast nye tiltaksplassar mot yrkeshemma, bedriftsintern opplæring, vikarplassar og lønstilskot. Likevel er det viktig at Aetat sjølv må få avgjere i kor stor grad ulike tiltak skal nyttast.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative budsjettfremlegg hvor bevilgningene til ordinære tiltaksplasser reduseres. Disse medlemmer viser til at dette gjøres med bakgrunn i at en annen økonomisk politikk ville føre til færre arbeidsledige.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til sitt budsjettopplegg med en bevilgning til flere tiltak i Aetat på 600 mill. kroner, noe som vil gi 5 200 tiltaksplasser. Disse medlemmer mener det trengs langt flere plasser både til yrkeshemmede og til ordinært arbeidsledige og viser til merknader under andre kapitler i denne innstillingen og i Budsjett-innst. S. nr. 5 (2002-2003).