Til Stortinget

Komiteen fremmer i denne innstillingen forslag om bevilgninger på statsbudsjettet for 2001 under de kapitler og poster som er fordelt til komiteen på rammeområde 17.

1. Oversikt over regjeringens forslag

Nedenfor følger en samlet oversikt over budsjettforslagene innenfor rammeområde 17 fra regjeringen Stoltenberg, jf. St.prp. nr. 1 (2000-2001), St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 3 (2000-2001) og St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 9 (2000-2001). (90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet.)

2. Stortingets vedtak om netto utgiftsramme

Ved vedtak i Stortinget 28. november 2000 er netto utgiftsramme for rammeområde 17 med budsjettkapitler under Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Fiskeridepartementet og Landbruksdepartementet endelig fastsatt til kr 27 939 747 000, jf. Budsjett-innst. S. I (2000-2001).

Netto utgiftsramme er framkommet gjennom en avtale mellom stortingsgruppen i henholdsvis Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre om statsbudsjettet for 2001, jf. nærmere omtale i Budsjett-innst. S. I (2000-2001) pkt. 3.1.2 og 3.2.17.

Utkast til vedtak og mindretallsforslag i den foreliggende innstillingen bygger på den netto utgiftsrammen Stortinget har fastsatt, jf. Stortingets forretningsorden § 19. Stortingets vedtak på grunnlag av denne budsjettinnstillingen vil være endelig.

3. Komiteens hovedprioriteringer innenfor rammeområde 17

3.1 Innledning

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Ranveig Frøiland, Sigvald Oppebøen Hansen, Synnøve Konglevoll, Rune E. Kristiansen, Rikke Lind og Tomas Norvoll, fra Fremskrittspartiet, Ursula Evje og Ulf Erik Knudsen, fra Kristelig Folkeparti, Arne Lyngstad og Elsa Skarbøvik, fra Høyre, Inge Lønning og Petter Løvik, fra Senterpartiet, Marit Tingelstad, fra Sosialistisk Venstreparti, Rolf Reikvam, og fra Venstre, Odd Einar Dørum, vil innledningsvis vise til de respektive partiers merknader i Budsjett-innst. S. I (2000-2001) og Stortingets behandling av denne 28. november 2000.

3.2 Avtale om statsbudsjettet for 2001

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til budsjettavtalen for Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets budsjett som har fått tilført 430 mill. kroner i økt bevilgning og redusert med 101 mill. kroner, netto økning 329 mill. kroner. Flertallet viser til at disse midlene hovedsakelig er benyttet til satsing på høyere utdanning og grunnforsking, kvalitetsutvikling på ungdomstrinnet og tilført midler til folkehøyskoler, private skoler, private høyskoler og Kirken.

3.3 Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet bygger sin utdanningspolitikk på visjonen om at alle skal ha de samme muligheter til utdanning, uavhengig av bosted, kjønn, sosial bakgrunn og alder. Disse medlemmer vil ha et utdanningssystem der utviklingen av skapende og kreative evner er et viktig grunnlag for personlig og samfunnsmessig fornyelse.

Den offentlige skolen representerer en felles plattform for barn og unge, og skolen skal bidra til utjamning ved å gi alle like muligheter. Disse medlemmer er av den oppfatning at det private skoletilbudet først og fremst skal være et supplement, når det gjelder utdanningsområder og kapasitetsbehov som den offentlige skolen ikke dekker. Disse medlemmer er derfor glad for at dette statsbudsjett, til forskjell fra de to foregående, gjenreiser satsningen og fokuset på det offentlige skoletilbudet.

Disse medlemmer mener at våre forsknings- og utdanningsinstitusjoner er viktige i likestillingsarbeidet. Det er et stort behov for rekruttering til forskning. Dette arbeidet vil derfor i tiden framover være et viktig satsningsområde, både i forhold til undervisningsansatte, forskning, pensum og alle nivåer i institusjonene.

Alle må få ta del i kunnskapsutviklingen. En videreføring av kompetansereformen, gjennom bl.a. videreutvikling av reformen for voksne med lese- og skrivevansker, er et viktig bidrag. Et sterkt demokrati forutsetter åpen tilgang på ny kunnskap. Utdanning, kunnskap og erfaring vil i framtiden være den enkeltes viktigste konkurransefortrinn på arbeidsmarkedet Disse medlemmer ønsker derfor å styrke forsk­ningsinnsatsen til næringslivet.

Disse medlemmer legger vekt på at institusjonene innen høyere utdanning spiller en nøkkelrolle i utviklingen av kunnskapssamfunnet, og at en styrking av den grunnleggende forskningen er en hovedprioritering i årene framover. Skal institusjonene lykkes i å utvikle læringsmiljøer av høy kvalitet, må det satses på forskning og utviklingsarbeid. Aktiviteten ved universitet og høgskoler må tilpasse seg antall studenter, studentenes valg av fagretning og samfunnets behov for arbeidskraft. Fokus på omstilling er derfor en sentral utfordring for utdanningsinstitusjonene og myndighetene. Disse medlemmene er av den oppfatning at utdanningsinstitusjonene må få økt handlingsrom for å kunne utvikle egne strategier for å rede grunnen for økt kvalitet.

Den offentlige skolen, fellesskolen, er av sentral betydning som en møteplass for barn og unge med ulik bakgrunn, der et av målene er å gi elevene et undervisningsopplegg tilpasset deres evner og forutsetninger. Slik disse medlemmer ser det, er en styrking av innsatsen for lærings- og oppvekstmiljøet i skolen, en forutsetning for kvalitetsarbeidet. Målet er en god skole for alle, og disse medlemmer mener at en god skole er avhengig av blant annet gode lærere. Regjeringens initiativ til endringer i arbeidstidsavtalen for lærere, er et ledd i en prosess for å oppnå målet om en skole som preges av likeverd, trygghet og kvalitet.

Slik disse medlemmene ser det, er satsningen på informasjons- og kommunikasjonsteknologi like viktig for tilegnelse av kunnskap, som for verdiskaping og samfunnsutvikling generelt. IKT er også et sentralt virkemiddel for utviklingen av nye former for pedagogiske hjelpemidler, ikke minst for å kunne legge til rette for en mer tilpasset og variert undervisning.

En forutsetning for en rettferdig skole er at den er gratis. Alle ungdommer har i dag rett til videregående opplæring. Det er et mål at elever i den videregående opplæring og lærlinger skal slippe å ta opp lån. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet her har fått gjennomslag for innføring av en utlånsordning for skolebøker i den videregående skole, og at Regjeringen viderefører denne satsningen. Dette, sammen med satsningen og utviklingen av elektroniske læremidler, er en god samfunnsøkonomisk løsning til fordel for alle elever.

Disse medlemmer mener at utdanningsfinansiering er et viktig virkemiddel for å bidra til at utdanning kan skje uavhengig av geografiske forhold, alder, kjønn, økonomisk eller sosial situasjon. Disse medlemmer ønsker å se endringer innenfor dette området i sammenheng med oppfølgingen av utvalgene Mjøs, Bergh og Aamodt, og vil derfor komme tilbake når disse meldingene skal behandles.

Disse medlemmer understreker at tilbud om og bygging av studentboliger, er et viktig virkemiddel for å sikre lik rett til utdanning uavhengig av geografisk tilhørighet. Forslaget om bygging av tusen nye studentboliger er således et sentralt velferdspolitisk tiltak.

Disse medlemmer legger vekt på at den norske kirke skal være en åpen og inkluderende folkekirke. Det er et mål at det kristne verdigrunnlaget og de kristne kulturtradisjonene blir holdt levende som en del av vår felles kulturarv. En satsing på prestetjenesten er i den forbindelse viktig for kirkens utvikling. Regjeringens forslag om opprettelse av 35 nye prestestillinger er derfor et bidrag av sentral betydning.

3.4 Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre ser på kunnskap som nøkkelen til videreutvikling av det norske velferdssamfunnet, særlig i en tid hvor samfunnet blir mer mangfoldig og den enkeltes valgmuligheter større. Derfor prioriterer sentrumspartiene utdanning og forsking høyt, og ønsker å få til et reelt løft på disse områdene. Våre prioriteringer er i stikkords form:

• – Kraftig løft for forsking og høyere utdanning

• – Kvalitetsløft i ungdomsskolen

• – Mangfold i skole-Norge

Disse medlemmer viser til at Regjeringen har lagt fram det dårligste budsjettet for høyere utdanning og grunnforsking på svært lenge, særlig for universitetene. Dette ville ha rammet studiekvalitet og grunnforsking i dramatisk grad. Det var derfor avgjørende for disse medlemmer å få gjennomslag i budsjettavtalen for en betydelig styrking av driftsbudsjetter, forskingsinnsats og kvalitet ved universiteter og høyskoler.

Disse medlemmer har prioritert å styrke de fire universitetenes driftsbudsjetter med 210 mill. kroner, gjennom å oppheve Regjeringens kutt ut fra redusert studentmåltall, gi delvis lønns- og priskompensasjon og videreføre inneværende års omstillingsmidler med 100 mill. kroner. Dette vil gi rom for bedre studiekvalitet, omstilling av universitetene og styrket grunnforsking. Disse medlemmer har også prioritert 38 mill. kroner i økte bevilgninger til de statlige høyskolene for å tilbakeføre studieplasser Regjeringen har kuttet, styrke mulighetene til omstilling og iverksette forkurs og andre rekrutteringstiltak i ingeniørutdanningen. Disse medlemmer har også fått gjennomslag til å styrke økonomien til de private høyskolene med 30,7 mill. kroner, og styrket budsjettene til Kunsthøyskolene i Oslo og Bergen med 2,5 mill. kroner.

Disse medlemmer kan heller ikke akseptere de kraftige kuttene i gebyrstipendordningen for utenlandsstudenter, som vil ramme over 3000 norske ungdommer ved utenlandske læresteder. Disse medlemmer har prioritert å tilbakeføre 12 mill. kroner av kuttene i ordningen, slik at alle scenefag, teknologiske fag og reiselivsfag fortsatt innvilges gebyrstipend. Disse medlemmer vil også komme tilbake til de øvrige fagene som er tatt ut av ordningen av Regjeringen, i forbindelse med oppfølgingen av Aamodt- og Lykke-utvalgets innstilling.

Regjeringens budsjettforslag ville ikke ha ført Norge vesentlig nærmere målet om å øke norsk FoU-innsats til gjennomsnittlig OECD-nivå i løpet av fem år, og inneholdt heller ikke en opptrappingsplan for hvordan dette målet skal nås. Disse medlemmer viser til at sentrumspartiene i tillegg til å styrke universitetsbudsjettene kraftig, også har prioritert å styrke den næringsrettede forskingen med 25 mill. kroner og utvide kapitalen i forskingsfondet med 500 mill. kroner mer enn Regjeringen foreslår. Disse medlemmer krever at en reell opptrappingsplan for forskingssatsingen slik at Norge når OECD-nivå i løpet av fem år, kommer i revidert nasjonalbudsjett 2001. Disse medlemmer går også inn for at det innføres skatteincentiver for forsking i bedriftene, og ber Regjeringen komme tilbake med modeller for dette. Samlet sett vil dette bidra til en ny giv i forskings-Norge, og et løft i høyere utdanning for studiekvalitet og grunnforsking.

Disse medlemmer viser til at sentrumsregjeringen fikk vedtatt en egen tiltakspakke for ungdomstrinnet for å sikre økt etterutdanning for lærerne, forsøks- og utviklingsarbeid, som f.eks. forsøk med alternativ timeressursfordeling. Disse medlemmer har sett det nødvendig å øke bevilgningen for neste år med 25 mill. kroner for å styrke ungdomstrinnet ytterligere i form av hospiteringsordninger og kompetanseutvikling for lærerne.

Disse medlemmer viser til at en videreføring av utlånsordningen for skolebøker i videregående skole inngår som en del av budsjettavtalen for 2001. Disse medlemmer deler ikke Regjeringens synspunkter om at en slik utlånsordning bidrar til pedagogisk nytenkning eller kvalitetsutvikling. Disse medlemmer vil understreke sentrumspartienes primære standpunkt om at midlene bør omdisponeres til etablering av et skolebokstipend for elever i videregående opplæring. Disse medlemmer viser i den forbindelse til merknader i Innst. S. nr. 68 (1997-1998). Disse medlemmer viser til den varslede evalueringen av ordningen og forutsetter at Stortinget blir forelagt resultatene av denne.

Disse medlemmer mener at Regjeringens systematiske kuttforslag til private skoler, folkehøyskoler og private høyskoler ville ha gjort det vanskeligere å opprettholde et mangfoldig utdanningssystem. Disse medlemmer prioriterer å rette opp kuttene, gi lønnskompensasjon også til disse skoleslagene for vårens læreroppgjør, beholde tilskuddet til kompletterende undervisning og oppheve studieplasskutt ved private høyskoler. Disse medlemmer vil også beholde stipendordningen for 19-åringer som går på folkehøyskole, noe som er viktig for rekrutteringen til mange av våre folkehøyskoler. Disse medlemmer har også prioritert å opprettholde tilskuddsordningen til private skole- og kirkebygg på 7 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at selv om Regjeringen foreslo å bevilge penger til 35 nye prestestillinger, ville ikke dette ha medført en reell styrking av det lokale kirkearbeidet. Regjeringen foreslo å kutte bevilgningen til Kirkelige fellesråd med 25 mill. kroner, noe som vil gjøre det vanskeligere å drive arbeidet i menighetene. Disse medlemmer har derfor prioritert å øke bevilgningene til Kirkelig Fellesråd med 25 mill. kroner. Regjeringen foreslo også å dekke en rekke aktiviteter innenfor kirken fra Opplysningsvesenets fond. Disse medlemmer er sterkt kritiske til denne framgangsmåten, og viser til at man gjennom budsjettavtalen har tilbakevist dette forsøket på å innføre nye prinsipper for bruken av fondet i forkant av gjennomgangen av kirkens økonomi.

3.5 Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil vise til den styrking som Fremskrittspartiet foreslo av undervisning og forskning med sine forslag over innenlandsbudsjettet sammenholdt med tillegg over utenlandsbudsjettet.

Disse medlemmer viser til at budsjettbehandlingen i Stortinget medfører at disse medlemmer ikke kan ta opp de forslag til samlet satsing på skole og utdanning som ble foretatt i vårt primære forslag til statsbudsjett. Selv om kravet om å holde seg innenfor den av flertallet fastsatte ramme ikke gir mulighet til å vie disse oppgavene den nødvendige prioritet, velger disse medlemmer likevel å synliggjøre prioriteringer innenfor denne rammen.

Disse medlemmer vil med små justeringer fremme tallene fra Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett om innenlandsaktiviteten med enkelte endringer i forhold til behovet for å holde seg til den vedtatte ramme.

Disse medlemmer viser til at utdanning på alle nivå er viktig for det enkelte menneske fordi skolering bygger opp under den unike verdi som finnes i hvert enkelt individ. Samtidig gis det reelle muligheter for hver og en til egenutvikling innenfor definisjonen "å bli et gagns menneske".

Disse medlemmer vil derfor prioritere tiltak som har med felles nasjonal kunnskapsformidling å gjøre.

Alle mennesker har egne evner og forutsetninger, noe som nettopp gir grobunn for mangfold og utvikling.

Disse medlemmer vil understreke at det er foreldrenes oppgave å sørge for at barn og unge har tilstrekkelige ferdigheter innenfor felt som orden, oppførsel og respekt for andre menneskers liv og eiendom, uavhengig av alder. Dette betyr at barn og unge også har respekt for seg selv som selvstendige individer. Disse medlemmer konstaterer at alt for mange barn og unge ikke har opparbeidet seg disse ferdigheter i tilstrekkelig monn, verken i hjemmet eller i skolen. I tillegg er et meget stort antall barn nervøse og redde for å gå på skolen. Slik disse medlemmer ser det, vil enda flere barn og unge kunne rammes dersom ikke voksne direkte griper inn for å hindre uønsket atferd og for å forebygge de uønskede tilstander som synes å spre seg raskt på landsbasis.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen sørge for at man i grunnskolen bruker de nødvendige tiltak for å hindre uønsket atferd som medfører problemer og ubehag for andre elever. Slike tiltak kan blant annet bestå av straffelekse, gjensitting og utvisning for kortere eller lengre perioder ved konstante tilfeller av bråk, vandalisme, vold m.m. med hjemmel i opplæringsloven."

Disse medlemmer foreslår også:

"Stortinget ber Regjeringen iverksette konkrete tiltak når det gjelder klasseledelse og ivaretakelse av voksenrollen slik at brukerne på landsbasis får et felles grunnlag for sin oppfatning og atferd når det gjelder respekt for liv, helse og andres eiendom, oppførsel og respekt for lærer og medelever."

Disse medlemmer mener for øvrig at det bør satses betydelig på elevevaluering av lærere, fagområder, utdanningsopplegg, arbeidsmiljø på skolen, skoleinspektørordningen m.m. for å heve kvaliteten i skolen. Disse medlemmer vil her vise til sine merknader og forslag til Innst. S. nr. 214 (1998-1999).

Disse medlemmer mener at det er viktig at elevene får en kontinuerlig tilbakemelding på sin innsats og fagkunnskap i forhold til pensum. Dette gjøres best gjennom et mest mulig objektivt system for elevvurdering. I den sammenheng fremstår karaktersystemet det klart beste. Disse medlemmer mener også at karakterer er det beste alternativ i forhold til hvilke kvalifikasjoner som skal vektlegges ved opptak til høyere utdanning og ved jobbsøkning, spesielt gjelder dette nyutdannede.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag om innføring av fagkarakterer i alle fag på skolen fra og med 5. klasse."

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet en rekke ganger har fremmet forslag om et nytt finansieringssystem for skolen, dette er gjort blant annet i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 1998 og 1999. Disse medlemmer ser et stort behov for å skape en konkurransesituasjon mellom skolene, slik at man kan få et incitament som kan bidra til heving av kvaliteten. Disse medlemmer forutsetter at et slikt system skal ha innebygde mekanismer som vil ta nødvendig hensyn til elever med spesielle behov. Systemet skal også ta hensyn til forskjellen i kostnader mellom de forskjellige fag.

For å bygge opp under en sunn konkurranse i skolen og øke den enkelte skoles frihet til å vurdere og til å heve kvaliteten lokalt, mener disse medlemmer at offentlige grunn- og videregående skoler skal omdannes til selvstyrte ansvarlige driftsenheter etter lov om stiftelser, aksjeselskaper og lignende. Flertallet skal bestå av representanter valgt av forelder/elever. Styret må kunne ansette personale, bestemme organisering og vektlegging av undervisning, timeplan, det lokale læreplanarbeidet, fag- og timebytteplan, lokale reglement og man bør være med å godkjenne pedagogiske tiltak og forsøk.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om endret finansieringsmodell i grunnskolen, slik at pengene følger eleven - stykkpris, og at alle offentlige grunnskoler omdannes til ansvarlige økonomiske enheter med egne styrer. Private grunnskoler og hjemmeundervisning med sikring av fagkrets skal finansielt likestilles med offentlige skoler."

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om endret finansieringsmodell for videregående skoler, slik at pengene følger eleven - stykkpris. De offentlige videregående skoler blir ansvarlige økonomiske drifts­enheter med egne styrer. Private videregående skoler skal likestilles med offentlige når det gjelder finansielle spørsmål."

Disse medlemmer mener lærerne som yrkesgruppe bør ha sin forhandlingsmessige tilknytning der de faktisk har sitt virke, dvs. i forhold til kommunesektoren. Mangel på slik forhandlingsrett for undervisningspersonale legger sterke begrensninger på kommunenes og fylkenes mulighet til god og effektiv styring og utvikling av skolen. Det er ikke mulig å være en god arbeidsgiver med ansvar for utvikling av skolen uten å ta hånd om noe så avgjørende som forhandlingsansvaret for personalet. Disse medlemmer viser her til Stortingets behandling av Dokument nr. 8:105 (1997-1998) med forslag fra stortingsrepresentantene Ursula Evje og Ulf Erik Knutsen om overføring av forhandlingsansvaret for undervisningspersonalet fra staten til fylkeskommunen/kommunen.

Disse medlemmer vil fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem de nødvendige forslag slik at skoleeiers arbeidsgiveransvar blir reelt på alle områder."

Videre må fagkretsen innen lærerutdanningen etter disse medlemmers oppfatning revurderes slik at kompetanse innen klasseledelse og forebygging av uønsket atferd får en selvstendig plass.

Disse medlemmer ser det som viktig å tilrettelegge for en rekruttering av nye forskere innen alle fagkombinasjoner som landet kan hevde seg i internasjonalt. En gjennomføring av en slik målsetting vil kreve stor fleksibilitet og omstillingsevne innen høyere utdanning. Det er videre en forutsetning at statlige universiteter og høyskoler bør være ansvarlige og selvstyrte enheter, finansiert via betaling pr. student og en direkte finansiert grunnforskning på bakgrunn av den enkelte institusjons kvalifikasjoner og muligheter.

Disse medlemmer vil vise til tidligere forslag om at private høyere utdanningsinstitusjoner skal være økonomisk likestilt med de offentlige innenfor dagens system, hvilket innebærer en felles stykkprisfinansiering også på dette området.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem en modell hvor norske universiteter og høyskoler omdannes til selvstendige rettssubjekter."

"Stortinget ber Regjeringen legge frem en finansieringsmodell for høyere utdanning, basert på stykkprisprinsippet om at finansieringen følger studenten.

Midler til grunnforskning finansieres direkte til institusjonen uavhengig av studenttall."

Disse medlemmer vil igjen på generelt grunnlag peke på at kostnader med å bygge studentboliger i pressområder er mer kostnadskrevende enn i grisgrendte strøk.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å endre Husbankens regler for utlån til bygging av student- og elevboliger, slik at prosjekter i områder med press på arealene og høye tomtepriser ikke blir stoppet på grunn av Husbankens låneregler."

Disse medlemmer merker seg at en hovedgrunn til at en del av våre utdanningsinstitusjoner ikke har den nødvendige fleksibilitet som et moderne omskiftelig samfunn stiller, er et rigid system/regelverk for ansettelser. Konkret er det vanskelig å foreta justeringer innen områder der man ønsker å endre aktiviteten. Dette gjør det vanskelig å tilpasse lærerkreftene og servicefunksjoner til de behov som er i markedet og de krav som stilles til enhver tid. Disse medlemmer mener derfor at man på dette, for samfunnet svært viktige felt, må gi dispensasjoner fra lover og regelverk. Behovet for et slikt vedtak er spesielt tydelig i forbindelse med fremtidig satsing på etter- og videreutdanning, som vil kreve en betydelig grad av fleksibilitet.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å gi utdanningsinstitusjonene en generell dispensasjon fra offentlig lov- og regelverk om ansettelser, arbeidstid m.m."

Disse medlemmer mener at det må utvikles ulike verktøy og metoder som skolene skal kunne benytte. Den interne skolevurderingen skal være en viktig del i den enkelte skoles utviklingsarbeid. Disse medlemmer vil derfor understreke at det må være rom for lokale variasjoner for bl.a. å ta hensyn til skolens størrelse. Disse medlemmer mener at foreldrene skal trekkes med i den interne skolevurderingen ved den enkelte skole, og vil fremme forslag i tråd med dette:

"Stortinget ber Regjeringen om å forskriftsfeste at foreldrene skal trekkes med i den skolebaserte vurderingen."

Disse medlemmer kan ikke se at det har vært en utvikling mot en bedret rettssikkerhet for brukere og ansatte i norskopplæring når det gjelder spørsmål om kvalitet, ansettelse, ansvarsområder m.m. På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag om opprettelse av et uavhengig klageorgan for undervisningssektoren med tilhørende mandat, organisering og styringsfunksjon."

3.6 Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre henviser til at Høyre i Budsjett-innst. S. I (2000-2001) har redegjort for hovedprioriteringene i sitt alternative økonomiske opplegg for 2001, bl.a. med lavere skatte- og avgiftsnivå og reduserte offentlige utgifter i forhold til Regjeringens forslag, kombinert med en sterk prioritering av enkelte kjerneområder. Disse medlemmer henviser til at utdannelse og forskning er et av de høyest prioriterte områder også i Høyres alternative budsjett for 2002, med en budsjettøkning på vel 800 mill. kroner til prioriterte formål innenfor utdannelse, forsk­ning og kirkeformål. I tillegg vil Høyre øke bevilgningen til forskningsfondet med 1 mrd. kroner mer enn Regjeringen, slik at den totale økning blir 4 mrd. kroner.

Høyre vil styrke kjernefagene i grunnskolen, og gjentok derfor i sitt alternative opplegg forslaget om å øke grunnskolens undervisningstid med én uketime for 1.-7. klasse. Også for 2001 foreslo Høyre å styrke etterutdannelsen for lærere i grunnskolen og videregående skole, med til sammen 60 mill. kroner.

Gjennom det alternative budsjettopplegget ville Høyre styrke private skoler og private høyskoler i forhold til Regjeringens forslag. Høyre ville også opprettholde støtten til bygging av privateide kirke- og skolebygg.

Innenfor høyere utdannelse og forskning tok Høyres alternative budsjettopplegg sikte på å kombinere to viktige hensyn: behovet for å styrke forskningen og behovet for å gi universiteter og høyskoler mulighet til å opprettholde kvaliteten i undervisning og forskning i en tid med omstilling og nedbygging av kapasiteten. Høyre foreslo derfor å øke bevilgningene til universiteter og høyskoler med 280 mill. kroner utover Regjeringens forslag. Denne økningen retter opp Regjeringens kutt og gjør det mulig å videreføre det viktige omstillingsarbeidet. I tillegg ville Høyre styrke studiefinansieringen med 195 mill. kroner, bl.a. for å kunne rette opp Regjeringens kutt i gebyrstipend for norske studenter i utlandet og for folkehøgskoleelever.

Etter at Høyres alternative budsjettopplegg ble nedstemt under finansdebatten, vil disse medlemmer måtte forholde seg til de vedtatte rammer for rammeområde 17. Siden de vedtatte rammer er mindre enn de rammer Høyre opprinnelig la til grunn for en sterkere satsing på utdannelse og forskning, blir det ikke mulig for disse medlemmer å ta opp alle Høyres primærforslag i denne innstilling. Det henvises til nærmere omtale og forslag under de enkelte kapitler.

Disse medlemmer tar i tillegg opp følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag om at det innføres karakterer i skriftlige fag fra 5. klasse i grunnskolen."

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å endre opplæringsloven slik at det blir fritt skolevalg både i grunnskolen og videregående skole, samtidig som det fastholdes at elever i grunnskolen skal ha rett til plass ved nærskolen."

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om endret finansieringsmodell for driften av grunnskolen og videregående skoler, slik at en større del av pengene følger eleven etter stykkprisprinsippet. Offentlige og private utdannelsestilbud likestilles når det gjelder tilskudd til drift."

3.7 Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til finansinnstillingen og Sosialistisk Venstrepartis merknader i Budsjett-innst. S. I (2000-2001). Sosialistisk Venstreparti foreslo å sette bevilgningen til rammeområde 17 til 45 457 818 000 kroner, en økning på 2 123 000 000 kroner i forhold til Regjeringens sitt forslag. Dette medlem registrerer at budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet og sentrumspartiene har satt en langt lavere ramme. Dette medlem tar til etterretning at partene i budsjettforliket ikke deler Sosialistisk Venstrepartis oppfatning om at det er nødvendig med en kraftig satsning på utdanning.

Dette medlem erkjenner at vi er på veg fra industrisamfunnet til det som kan beskrives som kunnskapssamfunnet. Sysselsettinga i industrien (og primærnæringene) har vært på veg ned i flere tiår, mens en stigende andel er tilsatt i tjenesteytende næringer. Handelen med tjenester over landegrensene øker også langt raskere enn handelen med varer. Den enkelte merker overgangen i det daglige. Måten en kommuniserer på, handler varer og får utført tjenester på, er endret. Tilgangen på informasjon og kunnskap har vokst kraftig etter hvert som nye medier har kommet til. Alle kan lære langt mer enn før, men det er også blitt vanskeligere å orientere seg i strømmen av informasjon. Denne samfunnsendringen gjør at satsning på utdanning og kompetanseheving for alle er viktigere enn noensinne.

Dette medlem mener det må gjennomføres store forbedringer i innholdet i skolen og at det må brukes mer penger både til å stimulere endringsprosesser og til bedring av skolenes fysiske miljø. De som begynner på skolen i dag, skal være yrkesaktive i to-tre generasjoner framover. De må få en grunnutdanning som gjør dem egnet til å møte et samfunn i store endringer. Arbeidslivet vil etterspørre menneske som er sjølstendige, har initiativ og der de skapende evnene er stimulert. Samfunnet vil trenge mennesker som vil ta ansvar både for å utvikle og forsvare demokratiet, og som kan delta aktivt og spille på et bredt register. Den tradisjonelle skolen der en vektlegger å tilegne seg fakta som skal reproduseres, er ikke egnet til framtidas utfordringer. Vi trenger en skole der elevene lærer å tenke selv, samtidig som de kan samarbeide med andre. Elevene må ut fra klasserommet mens samfunnet rundt må inn i skolen. Det må utvikles nye og bedre måter å evaluere arbeidet på og alternative undervisningsformer må prøves ut og tas i bruk i hele skolen. Samtidig må det gjennomføres en kraftig opprustning av skolebygg og nytt skolemateriell som legger til grunn at nye opplærings- og arbeidsformer må utvikles og tas i bruk. Skolen må bli en spennende og utfordrende arbeidsplass både for elever og lærere.

Dette medlem mener at ungdomstrinnet trenger et særlig løft. I Sosialistisk Venstrepartis budsjettforslag viderefører vi kampanjen for opprusting av ungdomstrinnet. De viktigste tiltakene for å få til et løft for ungdomstrinnet er å redusere tallet på elever i klasser/grupper, å øke investeringene til datautstyr og IT-kompetanse, å forbedre det fysiske miljøet, å stimulere til økt mangfold gjennom alternative undervisningsformer og å øke bevilgningene til etterutdanning av lærerne.

Dette medlem viser til at årets tariffoppgjør ga lærergruppene et lønnsløft som var et nødvendig tiltak og et første steg for å sikre framtidig rekruttering. Dette medlem viser til Innst. S. nr. 120 (2000-2001) (lærerrekrutteringsmeldingen) og Sosialistisk Venstrepartis forslag om et skikkelig lønnsløft som det viktigste tiltaket for å sikre skolen kvalifiserte lærere. Et lønnsløft for lærerne er en viktig del av Sosialistisk Venstrepartis satsning på ungdomstrinnet.

Dette medlem mener at alt undervisningsmateriell skal være gratis også i videregående skole. Dette medlem viser til finansinnstillingen der vi foreslår et eget stipend øremerket undervisningsmateriell (skolebøker).

Dette medlem mener økningen i antall privatskoler er et alvorlig anslag mot en felles offentlig skole. Det beste forsvar for en felles offentlig skole er at denne skolen er på offensiven når det gjelder nye læringsformer, at den har økonomiske rammer som gir rom for utprøving av ulike arbeidsformer og at undervisningsmateriellet er oppdatert. Dette medlem mener derfor at kampen mot privatskoler må føres som en kamp for en god og mangfoldig offentlig skole. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis forslag i Innst. S. nr. 3 (1998-1999) om tilskott til private skoler. Sosialistisk Venstreparti fremmet der forslag sammen med Arbeiderpartiet om graderte tilskottssatser avhengig av om skolen er etablert som et faglig og pedagogisk alternativ. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i budsjettinnstillingen har fulgt opp fellesforslaget fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Dette medlem viser til at framtidas næringsliv og framtidas offentlige sektor blir resultat av de valg vi gjør i dag når det gjelder utdanning og forskning. Økte bevilgninger til forskning er for Sosialistisk Venstreparti et viktig satsningsområde. Dette medlem viser til Innst. S nr. 110 (1999-2000) om forskning ved et tidsskille. Et flertall vedtok at de årlige forskningsbevilgningene skal være så høye at Norge når OECDs gjennomsnittsnivå i løpet av en femårsperiode. Bevilgningene for neste år er første året i opptrappingsplanen.

Dette medlem viser til at budsjettforliket ikke vil føre Norge særlig nærmere det vedtatte målet. Dette medlem viser til at den årlige økningen i de offentlige bevilgningene til forskning må være på minst 1 mrd. om målet skal nås i 2005. Det er både et uheldig signal å gi og det skaper mistillit og frustrasjon når Stortinget ikke i budsjettet følger opp de vedtatte målene i innstillingen. Dette medlem beklager derfor at flertallet ikke viser vilje til å ta på alvor lovnadene i Innst. S. nr. 100 (1999-2000).

Dette medlem minner om at den forskningen som blir utført i dag legger grunnlaget for utvikling av nye produkter i framtida, for reorganisering av institusjoner og virksomheter og for bedre kvalitet på varer og tjenester. Det er FoU-innsatsen både i bedrifter og i regi av det offentlige som legger grunnlaget for den verdiskapning kommende generasjoner skal leve av.

4. Merknader til budsjettkapitler på utdanningsområdet

Når det gjelder kapitler som ikke er omtalt nedenfor, har komiteen ingen merknader og slutter seg til Regjeringens forslag.

4.1 Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet - administrasjon

Programkategori 07.10 Administrasjon omfatter Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, Læringssenteret, statens utdanningskontorer, Foreldreutvalget for grunnskolen (FUG), samisk utdanningsadministrasjon, og tilskudd til trossamfunn m.v. Tilskudd til privateide skole- og kirkebygg foreslås avviklet, jf. kap. 210.

Kap. 200 Kirke, utdannings-, og forsknings-­departementet

Departementet foreslår en bevilgning på kr 149 862 000 under dette kapitlet. Rådet for fagopplæring i arbeidslivet og opplæringsrådene er overført til kap. 234.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, viser til den dårlige valgoppslutningen blant unge mennesker ved lokalvalg og stortingsvalg de senere år. Flertallet ønsker en økt satsning i den videregående opplæring på arbeid som fokuserer på demokrati og deltagelse, for å bevisstgjøre ungdom om deres muligheter for innflytelse og medvirkning i samfunnet.

Flertallet mener at det er viktig at ikke tilliten til demokrati svekkes. Unge må oppfordres til å påvirke beslutninger som berører en selv og egen hverdag. Flertallet foreslår derfor å bevilge 0,5 mill. kroner over post 1 til elevorganisert demokratiarbeid i den videregående skole.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har merket seg at post 1 er redusert i forhold til budsjettet for 2000. Dette skyldes utelukkende flytting av oppgaver fra departementet til det nye læringssenteret, og er derfor ikke utslag av vårt ønske om effektivisering. Disse medlemmer ser klart muligheten for en effektivisering og forenkling i dette store administrative apparat. På bakgrunn av ovennevnte vil det ikke medføre risiko for kvalitetsforringelse av tilbudet til verken kirken, utdanningen eller forskningen, dersom en foretar en forenkling av de administrative rutiner som innebærer en effektivisering på 8 pst., slik disse medlemmer foreslår.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener at det fortsatt er rom for effektivisering av departementets virksomhet, og vil redusere post 1 med 5 mill. kroner.

Komiteen viser til at departementet har bidratt i finansieringen av Teknotekets omreisende realfagsprogram "Science Circus". Komiteen mener dette er et positivt og viktig bidrag for å stimulere interessen for realfag.

Kap. 202 Læringssenteret

Departementet foreslår en bevilgning på kr 111 609 000. Det nye kapitlet er finansiert gjennom overføringer av oppgaver og midler fra andre kapitler.

Komiteen har merket seg at Læringssenteret er opprettet med virkning fra 1. september 2000. Nasjonalt læremiddelsenter og Eksamenssekretariatet ved Statens utdanningskontor i Oslo og Akershus er innlemmet i Læringssenteret fra samme dato. Læringssenteret skal i hovedsak ha evaluerings- og utviklingsfunksjoner i tilknytning til grunnskolen og videregående opplæring. I tillegg har Læringssenteret forvaltningsansvar bl.a. for gjennomføring av avgangsprøver/sentralt gitte prøver.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til budsjettavtalen og reduserer post 1 med 2 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til behandlingen av St.meld. nr. 28 (1999-2000) der det ble fattet vedtak om opprettelse av Læringssenteret. Det er ikke formulert klare mål for senterets drift, fremtidsrettede ikke-definerte tiltak. Disse medlemmer finner det lite hensiktsmessig å bevilge totalt 111 mill. kroner til en ikke-definert drift. Det stilles derfor berettiget spørsmål om ikke deler av disse midlene bør overføres til kvalitativ forskning med sikte på å definere mål og tiltak for kvalitativ utvikling av den norske opplæringen. På bakgrunn av forannevnte vil disse medlemmer redusere post 1 med 31,6 mill. kroner hvor 20 mill. kroner benyttes til utforming av en felles forståelse av kvalitetsmål og gjennomføring av disse i skolen. Forskningsmidlene forutsettes styrt av Universitet i Oslo. Disse midlene må sees i sammenheng med bevilgning som kan overføres på kap. 228 Kvalitetsutvikling i grunnskolen, post 21 Særskilte driftsutgifter og Tilsagnsfullmakt, vedtak III nr. 6.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil redusere bevilgningen til Læringssenteret med 10 mill. kroner. Disse medlemmer minner om at Stortinget har opphevet godkjennelsesordningen for lærebøker, og at Læringssenteret derved er avlastet en omkostningskrevende arbeidsoppgave. Disse medlemmer henviser også til at Høyre stemte imot opprettelsen av Læringssenteret, jf. Innst. S. nr. 156 (1999-2000).

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti fremmer forslag i samsvar med departementets tilråding. Læringssenteret ble opprettet som en konsekvens av Stortingets behandling av Innst. S. nr. 214 (1998-1999) Mot rikare mål. Senteret har fått tillagt en sentral rolle som initiativtaker og koordinator når det gjelder utviklingsarbeid i skolen. Det blir derfor et galt signal når en allerede ved oppstarten av senteret reduserer departementets forslag til bevilgning.

Kap. 203 Statens utdanningskontorer

Departementet foreslår en bevilgning på kr 115 601 000 under dette kapitlet, jf. også kap. 202.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til budsjettforliket. Flertallet foreslår å redusere bevilgningen over post 1 med 6 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine tidligere forslag om et fritt og uavhengig klageorgan for undervisningssektoren. Dette vil være en viktig forbedring av rettssikkerheten for brukere og ansatte. Når flertallet velger å gå imot innføring av et slikt organ, blir en prisgitt de organer som nå til en viss grad ivaretar enkelte deler av dette. På en slik bakgrunn er det betenkelig at det fra de andre partiene i komiteen foreslås betydelige kutt i bevilgningene til statens utdanningskontorer.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil redusere bevilgningen til statens utdanningskontorer med 20 mill. kroner. Disse medlemmer mener at utdanningskontorenes oppgaver bør avgrenses og i hovedsak konsentreres om oppgaver tilknyttet grunnskolen. Ansvaret for resultatoppfølging og nasjonal kontroll med kvalitet i skolen bør etter Høyres mening ligge hos et uavhengig skoletilsyn, slik Høyre - sammen med Fremskrittspartiet, foreslo i Innst. S. nr. 119 (1999-2000).

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at etter opprettelse av Læringssenteret vil en del utviklingsoppgaver i Statens utdanningskontorer bli overført til senteret. Dette medlem foreslår derfor at post 1 reduseres med 5 mill. kroner.

Kap. 204 Foreldreutvalget for grunnskolen

Departementet foreslår en bevilgning på kr 5 169 000 under dette kapitlet.

Komiteen slutter seg til proposisjonen.

Kap. 206 Samisk utdanningsadministrasjon

Departementet foreslår en bevilgning på kr 27 954 000 under dette kapitlet, som er økt mot tilsvarende reduksjon av kap. 202 og 243.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til budsjettavtalen mellom partiene og reduserer post 50 med 2 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser behovet for å opprettholde en viss produksjon av samisk læremateriell så lenge L 97 på Samisk er i funksjon for dette området. Disse medlemmer ser det ikke nødvendig at Kirke-, undervisnings- og forskningsdepartementet gir tilskudd til drift av Sametinget, og foreslår å redusere post 50 med 17 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre slutter seg til flertallets forslag om å redusere post 50 med 2 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti tar til etterretning at partene i budsjettforliket mener post 50 kan reduseres med 2 mill. kroner. Dette medlem foreslår derfor samme reduksjon.

Kap. 210 Tilskudd til trossamfunn m.m. og privateide skole- og kirkebygg

Departementet foreslår en bevilgning på kr 107 767 000 under dette kapitlet. Økning i det regelstyrte tilskuddet til trossamfunn m.m. skyldes økt aktivitet. Tilskuddet til privateide skole- og kirkebygg foreslås avviklet.

Komiteen har merket seg at de årlige tilskuddene til Norges Frikirkeråd og Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn er slått sammen til en post (ny post 76). Komiteen mener det er ønskelig å synliggjøre forskjellene mellom disse organisasjonene, og mener at tilskuddene til de to rådene fortsatt gis på to separate poster, med samme innbyrdes fordeling av det foreslåtte beløp som i inneværende budsjettår. Komiteen forutsetter at departementet foretar den nødvendige tekniske tilpasnning av dette.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser videre til merknader under kap. 294, og foreslår å opprette en ny post 77 Norges Kristne Råd som bevilges med 0,8 mill. kroner.

Privateide bygg

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til budsjettavtalen mellom disse partier i Budsjett-innst. S. I (2000-2001) hvor det er enighet om å opprettholde tilskuddsordningen til privateide skole- og kirkebygg. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn foreslå at post 75 Tilskudd til privateide skole- og kirkebygg bevilges med 7 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre minner om at Fremskrittspartiet og Høyre i Budsjett-innst. S. nr. 12 (1999-2000) bad departementet om å vurdere en økning av tilskuddssatsene for private skolebygg. Denne anmodningen er ikke blitt mindre aktuell i år.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har merket seg at Regjeringen har foreslått å kutte samtlige midler til finansiering av bygg til godkjente private skoler. Dette er etter disse medlemmers syn en markant inndragning av midler og derigjennom en vanskeliggjøring av vårt mål om likeverdig opplæring for alle barn uavhengig av foreldrenes inntekt og formuesforhold. Disse medlemmer foreslår derfor å opprettholde bevilgningen på post 75 med 15 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre er forbauset over at Regjeringen - uten noen begrunnelse - foreslår å fjerne tilskuddsordningen for privateide skole- og kirkebygg fra og med budsjettet for 2001. Disse medlemmer mener at det fortsatt er behov for denne tilskuddsordningen, og vil bevilge 12 mill. kroner på post 75.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti merker seg at tilskuddet til privateide skole- og kirkebygg foreslås avviklet. I budsjettforliket er det foreslått en bevilgning på 7 mill. kroner. Dette medlem er enig med departementet og foreslår at tilskuddet avvikles.

4.2 Grunnskolen

Programkategori 07.20 Grunnskolen omfatter særlige tiltak utenom den vanlige finansieringen av grunnskolen gjennom rammetilskudd og andre inntekter til kommunene. Tilskuddene gjelder bl.a. skolefritidsordninger, det samiske utdanningsområdet, opplæring for språklige minoriteter, overslagsbevilgning til kommunale musikk- og kulturskoler, kvalitets- og kompetanseutvikling m.v.

Kap. 221 Tilskudd til grunnskolen

Departementet foreslår en bevilgning på kr 1 305 956 000 under dette kapitlet.

De øremerkede tilskuddene til skolefritidsordningen skal innlemmes i rammetilskuddet til kommunene fra høsten 2001, jf. vedtak i Stortinget i forbindelse med behandlingen av kommuneøkonomien 2001.

Departementet vil se nærmere på Lunde-utvalgets forslag om å endre tilskuddsordningen til særskilt norsk­opplæring og morsmålsopplæring fra 2001/02 samtidig som øremerking opprettholdes.

Samme utvalget har foreslått å legge tilskuddet til leirskoleopplæring inn i rammetilskuddet til kommunene. Departementet følger denne anbefalingen, men vil ikke foreslå tilsvarende innlemming av de kommunale musikk- og kulturskolene nå.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, vil peike på at leirskuleundervisning lagt til faste leirskulestader har utvikla seg over mange år til å bli eit fagleg og sosialt godt opplegg for skuleelevane. Her får elevane oppleve nye, spanande miljø, nye undervisningsformer og nye måtar å vera saman med medelevar og lærarar. Krav til lærarkompetanse og undervisningsopplegg sikrar kvaliteten på undervisninga på leirskulestadene. Vertskommunane tilset, har arbeidsgjevaransvaret og lønar lærarane på leirskulestaden. Når vertskommunane tek eit slikt ansvar for undervisning av elevar tilhøyrande andre kommunar, er det ut ifrå ein tryggleik om at brukarkommunane refunderer lærarløna. Ved bortfall av øyremerkinga av løn til leirskulelærarane, vil denne tryggleiken falle bort.

Fleirtalet meiner at leirskuleopphald er eit viktig bidrag til ein god heilskapsutvikling for elevane.

Fleirtalet syner til Budsjett-innst. S. nr. 12 (1999-2000) der komiteen sa:

"Stortinget ber Regjeringen sette ned et representativt utvalg som skal gjennomgå tilskuddsordningene for leirskoler, musikk- og kulturskoler, samt opplæring innenfor kriminalomsorgen, for å sikre forutsigbare og trygge rammevilkår for disse, og med sikte på å legge fram forslag om endringer våren 2000".

Fleirtalet er samd i prinsippet om at statstilskottet til lønn for lærarar på leirskule, bør inngå i rammetilskotet, men vil peike på at ei innlemming av tilskotet utan å sikre leirskuleundervisninga på annan måte, ikkje gjev den tryggleiken som Stortinget føresette.

Fleirtalet syner til forsøket med rammefinansiering av øyremerka tilskot for 20 kommunar, og går inn for at statstilskotet til leirskuleopplæring framleis blir øyremerka inntil forsøket er sluttført og evaluert, jf. Budsjett-innst. S. nr. 6 (2000-2001) frå finansministeren.

Fleirtalet ber om at Regjeringa etter evalueringa legg fram for Stortinget forslag om korleis leirskuleordninga kan sikrast gjennom regelverk eller på annan måte.

Et flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, viser til proposisjonen, hvor Regjeringen redegjør for skolenedleggelser og grendeskoler. Regjeringen vil komme tilbake til dette temaet i Kommuneøkonomiproposisjonen.

Dette flertallet legger vekt på det lokale selvstyret. Grendeskoler, skolenedleggelser og livskraftige lokalmiljø må sees i sammenheng med kommunenes selvstyre.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre viser til at et samlet Storting i juni vedtok å be Regjeringen legge fram en sak som drøfter årsakene til og konsekvensene av skolenedleggelser, med spesielt fokus på grendeskolenes rolle for livskraftige lokalmiljø. Disse medlemmer understreker viktigheten av dette, og forutsetter at en slik sak fremlegges for Stortinget i løpet av våren 2001.

Skolefritidsordninger (post 63)

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, slutter seg til proposisjonen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser skolefritidsordningen som et positivt bidrag for mange foreldre i travel hverdag. Vi viser i den anledning til Frikommuneforsøkene hvor skolefritidsordningen oppstod på bakgrunn av foreldrenes behov for barnepass. Etter disse medlemmers oppfatning bør skolefritidsordningene gjøres om til selvstyrte enheter basert på brukernes behov for tjenester, og unntas fra offentlige reguleringer og inngrep som vi kjenner det fra barnehagene. Ved en slik definering kan dette tilbudet gjøres selvfinansierende. Det statlige tilskuddet slik det er foreslått av Regjeringen tilsvarer ca. kr 166 pr. barn pr. måned i de angjeldende klassetrinn. Denne summen burde ikke være uoverkommelig å spare inn dersom forholdene legges til rette slik disse medlemmer har beskrevet over.

Disse medlemmer anser det som mest hensiktsmessig å legge finansieringen av SFO inn i det ordinære rammetilskuddet til kommunene (200 mill. kroner fra post 63). Dette gir en større handlefrihet og fleksibilitet i forhold til de lokale behov.

Komiteens medlemmer fra Høyre henviser til at Høyre vil opprettholde statsstøtten til skolefritidstilbud for seksåringer og for funksjonshemmede elever, mens statsstøtten for øvrig bør trappes ned med sikte på avvikling. Disse medlemmer foreslår at post 63 reduseres med 150 mill. kroner.

Leirskoler (post 66)

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til budsjettavtalen og gjeninnfører tilskuddet til leirskoler med 29 mill. kroner. Flertallet viser til innledende merknader ovenfor og til Budsjett-innst. S. nr. 6 (2000-2001) fra finanskomiteen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine innledende merknader ovenfor.

Disse medlemmer vil peke på at leirskoleundervisning kan være et viktig bidrag til opplæringen dersom tilbudet utformes som en naturlig forlengelse for de fagområder som omtales i læreplanen. Etter disse medlemmers syn, er fortsatt leirskoleopphold generelt knyttet opp til betydelige kostnader for den enkelte elev og dennes familie. Dette vil fremstå som problematisk dersom en ønsker en felles rett til grunnopplæring uavhengig av familiens økonomi. Disse medlemmer vil videre påpeke at det økonomiske aspekt medfører at leirskoleoppholdet fremstår som valgfritt spesielt fordi loven krever dette, jf. "gratisprinsippet" i opplæringsloven.

Disse medlemmer ser det som spesielt viktig at grunnskoleopplæringen ivaretar også de barn som har et særlig behov, blant annet begrunnet ut fra funksjonshemninger. På denne bakgrunn fremstår det som maktpåliggende å sikre at spesielt blinde og svaksynte elever får et leirskoletilbud tilpasset deres særskilte behov. Fordi et slikt tilbud vil være ressurskrevende, foreslår disse medlemmer en ekstra øremerket satsing på 1,4 mill. kroner, jf. ny post 72.

Komiteenes medlemmer fra Høyre minner om at Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet i innstillingen om kommuneøkonomien 2001 (jf. Innst. S. nr. 252 (1999-2000)) fremmet forslag om at "Tilskudd til lønn og leirskoleopphold innlemmes i inntektssystemet fra skoleåret 2000-2001". Disse medlemmer opprettholder Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til sitt budsjettforslag og foreslår 29 mill. kroner til leirskolene.

Kommunale musikk- og kulturskoler (post 67)

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, har merket seg at det såkalte Eikemo-utvalget allerede sommeren 1999 avgav utredningen "Kulturskolen - kunststykket i kommunenes satsing for et rikere lokalmiljø", og ber om at en sak på grunnlag av denne utredningen legges frem for Stortinget til behandling.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet har merket seg at det såkalte Eikemoutvalget sommeren 1999 avga utredningen "Kulturskolen - kunststykket i kommunenes satsing for et rikere lokalmiljø". Disse medlemmer viser til at opplæringsloven pålegger alle kommuner, alene eller i samarbeid med andre kommuner, å ha et musikk- og kulturskoletilbud til barn og unge. Disse medlemmer er opptatt av å styrke det lokale selvstyret og mener de fleste forslagene fra Eikemo-utvalget er innspill til kommunene. De forslagene i Eikemoutvalget som eventuelt skal følges opp på statlig nivå, ber disse medlemmer om at blir lagt fram for Stortinget på egnet måte, for eksempel i kommuneøkonomiproposisjonen våren 2001 og statsbudsjettet for 2002.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, viser til at Regjeringen foreslår en ny kultursatsing som også knyttes an til skoleverket. Dette gjelder "Den kulturelle skolesekken".

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre mener der er viktig å gi kulturskolene en aktiv rolle i dette prosjektet, og gjøre dem til en sentral samarbeidspartner.

Etter komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiets syn kan de kommunale musikk- og kulturskolene være et tilbud med stor nytte for den enkelte elev. Imidlertid er dette ikke et tilbud beregnet på alle barn, men kun en mindre gruppe spesielt interesserte. Så lenge musikk og kultur ikke ansees å være av avgjørende betydning for alle og dermed ikke er innført som eget fag i L97, kan disse medlemmer ikke akseptere at dette er en offentlig primæroppgave. Disse medlemmer reduserer post 67 med full halvårseffekt for nødvendig omorganisering (83,5 mill. kroner).

Videre fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem de nødvendige endringer i lov om opplæring slik at musikk- og kulturundervisningen organiseres ut fra skolens og brukernes behov og ikke med utgangspunkt i kulturlivets egne ønsker."

Disse medlemmer viser til sine merknader ovenfor, og ser det som lite hensiktsmessig å bevilge ytterligere til stimuleringstiltak for et tilbud som må endres vesentlig for å tilpasses den generelle opplæringen av alle barn.

På bakgrunn av dette fjernes hele bevilgningen over post 70 på 7 095 000 kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre har merket seg at timesatsen til musikk- og kulturskolene har stått uforandret siden 1991, og ber departementet fremme forslag om en justering av timesatsen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2001.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremlegge forslag om justering av timesatsen for musikk- og kulturskoler i Revidert nasjonalbudsjett 2001."

Andre tiltak og poster

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har merket seg at post 1 inneholder midler til spesielle tiltak for utvikling i virkemiddelpakken for Nord-Norge. En slik forfordeling av utviklingsmidler til geografiske områder er neppe regningssvarende over tid. Disse medlemmer går derfor inn for et kutt i post 1 på 2 mill. kroner i dette tilskuddet.

Disse medlemmer viser til kap. 228 post 21 hvor det er avsatt betydelige beløp til utviklingstiltak i grunnskolen. På bakgrunn av denne store generelle satsingen ser ikke disse medlemmer behov for å opprettholde ekstraordinære ordninger for Nord-Norge spesielt. Det må være en forutsetning at alle kan nyte godt av midlene under kap. 228 post 21. Disse medlemmers reduksjon av post 60 på 9 mill. kroner tilsvarer full halvårseffekt.

Disse medlemmer anser finsk som annetspråk som mulig å inkorporere i den ordinære undervisning i de områder der dette er naturlig, jf. R97. Hoveddelen av midlene avsatt på denne posten tenkes av Regjeringen brukt til å gi lærerne opplæring i finsk. I disse geografiske områdene hvor dette skal gjennomføres er det fullt ut mulig å ansette lokale krefter med den nødvendige kompetanse i finsk språk. Disse medlemmer reduserer derfor post 64 med full halvårseffekt (3 mill. kroner) for å gi tid til nødvendige omorganiseringer. Denne undervisningen bør ikke gå inn under sysselsettingstiltak i skolen.

Det forutsettes videre av disse medlemmer at det forventes et mindre antall nye fremmedspråklige enn tidligere.

Disse medlemmer vil redusere tilskuddet til morsmålsopplæring over post 65 med 210 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til nyere forskning som fastslår at så mye som inntil 20 pst. av barn som kommer ut av den kommunale 10-årige grunnskolen, mangler grunnleggende lese- og skriveferdigheter. Videre vil disse medlemmer påpeke at opplæringen og oppfølgingen av elever med dysleksi og dyskalkuli er mangelfull. I et moderne velferdssamfunn og etter opplæringslova har disse elevene krav på spesielt tilrettelagt undervisning. Disse medlemmer vil avsette 10 mill. kroner over en ny post 69 Tilskudd for særskilte grupper berørt av dysleksi, dyskalkuli, funksjonell analfabetisme m.m., for å ivareta disse elevers lovfestede rett.

Disse medlemmer ser det som viktig at barn får en mulighet til å gjennomføre den nødvendige opplæring uten at dette skal medføre urimelig fare eller at store deler av barns tid for utvikling skal gå med til transport mellom hjem og skole.

De bevilgede midler er ment brukt til å opprettholde nedleggingstruede grendeskoler der de ovenfor nevnte forhold er av betydning. Midlene, 25 mill. kroner, vil være nødvendige frem til foreldrene gis mulighet til å få godkjent oppretting av for eksempel private skoler som et alternativ.

Midlene er bevilget over ny post 71 Tilskudd for opprettholdelse av skoler i områder med særskilte behov i forbindelse med rasfarlige skoleveier, uheldig lange transportetapper m.m.

Kap. 222 Statens grunnskoler og grunnskoleinternat

Departementet foreslår en bevilgning på kr 48 979 000 under dette kapitlet.

Komiteen slutter seg til proposisjonen.

Kap. 228 Kvalitetsutvikling i grunnskolen

Departementet foreslår en bevilgning på kr 291 873 000 under dette kapitlet.

Komiteen viser til Stortingets behandling 18. mai 2000 av kirke-, utdannings- og forskningsministerens utdanningspolitiske redegjørelse 4. mai 2000. Stortinget gjorde følgende vedtak:

"Stortinget ber Regjeringen som grunnlag for en diskusjon legge fram en egen sak om de viktigste organisatoriske og pedagogiske utviklingsprosjekter som er i gang i skolen (grunnskolen og videregående skole)."

Komiteen viser til at det i proposisjonen er en generell omtale av diverse prosjekter som er initiert.

Komiteen mener det er viktig å få en samlet oversikt over skoleutviklingsarbeidet, og at Stortinget får en orientering 1. halvår 2001 om iverksatte utviklingstiltak og strategier for det videre arbeid.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til budsjettavtalen der disse partier går inn for å øke post 21 med 25 mill. kroner til en ytterligere styrking av ungdomstrinnet. De økte midlene skal tilfalle kompetanseutvikling for lærere bl.a. gjennom en hospiteringsordning i næringsliv m.v. Dette vil være et godt tiltak for lærerne, som vil komme elevene til gode, ikke minst i forhold til senere studie- og yrkesvalg.

Flertallet overfører 0,5 mill. kroner fra øvrige formål under post 21 til kap. 229 post 70 i støtte til Stiftelsen Arkivet i Kristiansand.

Flertallet øker på denne bakgrunn kapitlet med 24,5 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til at mange unge velger yrker ut fra tradisjonelle kjønnsroller, til tross for informasjon og holdningsskapende tiltak. I arbeidet med å finne tiltak som kan skape et mer likestilt arbeidsmarked, er det viktig å gi unge innsikt i andre yrker enn de tradisjonelle. På denne bakgrunn mener disse medlemmer at departementet bør oppmuntre til forsøk med "utradisjonelle arbeidsuker" på ungdomstrinnet der jenter arbeider i tekniske yrker og guttene arbeider innen helse- og sosialfag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at det å øke kvaliteten på den undervisning som gis i Norge må løses på flere områder. Ikke minst er fokusering på kvalitet fremfor organisatoriske rammetiltak viktig. En av de konkrete måter å øke kvaliteten på, er å gi mulighet for økt etter- og videreutdanning for lærerne. Dagens økonomiske prioriteringer gir ikke muligheter for denne nødvendige faglige oppdatering. En økt videre- og etterutdanning vil gi et bedre tilbud til elevene både fordi læreren får oppdatert kunnskap og fordi en vil føle at den formidling som gjøres er av bedre kvalitet. En skal heller ikke se bort fra at en sterkere satsing på nettopp dette vil gjøre det enklere å rekruttere og beholde kvalifisert arbeidskraft i undervisningssektoren.

Disse medlemmer ser det som nødvendig å øremerke 40 mill. kroner til dette formålet.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener at lærernes kompetanse er av meget stor betydning for kvalitetsutviklingen i grunnskolen. Høyre mener at det fortsatt er nødvendig å styrke lærernes muligheter til etterutdannelse, og vil øke post 21 med 30 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Disse medlemmer har merket seg at det er bred enighet om nødvendigheten av å styrke ungdomstrinnet. Disse medlemmer minner om at Høyre i Dokument nr. 8:7 (1999-2000) fremmet tre konkrete forslag for å gjøre ungdomsskolen mer meningsfull for elevene - gjennom en sterkere satsing på mangfold, valgfrihet og individuell tilpasning. Disse konkrete forslagene er etter disse medlemmers mening fortsatt aktuelle og nødvendige. Disse medlemmer tar derfor opp følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag for Stortinget om omorganisering av grunnskolens ungdomstrinn, med sikte på å gi elevene gradvis større valgfrihet og større mulighet for faglig fordypning."

"Stortinget ber Regjeringen endre forskriftene til opplæringsloven slik at valgfag kan telle med ved beregning av konkurransepoeng i forbindelse med opptak til videregående opplæring."

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å endre kompetansekravene for lærere i grunnskolens ungdomstrinn slik at lærere som underviser i teorifag skal ha minst ett års faglig fordypning i faget."

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti merker seg at i budsjettavtalen er bevilgningen til kvalitetsutvikling i grunnskolen økt med 25 mill. kroner.

Dette medlem viser til sine generelle merknader der det understrekes at det må gjennomføres store forbedringer når det gjelder innholdet i skolen. Dette medlem forslår at det under dette kapitlet avsettes 270 mill. kroner. Bevilgningen fordeles slik at 150 mill. kroner øremerkes stimuleringstiltak. Kommuner og skoler som prøver ut nye måter å organisere skolen og læringsmiljøet på, skal etter søknad få støtte til ulike prosjekter. De resterende 120 mill. kroner fordeles med 50 mill. kroner til etterutdanning/kompetanseheving for undervisningspersonalet og 70 mill. kroner til kjøp av PC-utstyr til personalet og et forsøk med PC-er til elever i Sogn og Fjordane.

Kap. 229 Andre formål i grunnskolen

Departementet foreslår en bevilgning på kr 603 342 000 under dette kapitlet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til budsjettforliket. Flertallet foreslår å redusere bevilgningen over post 62 Kompensasjon for merutgifter i forbindelse med midlertidige lokaler, med 25 mill. kroner.

Komiteen går inn for at Stiftelsen Arkivet får en støtte på 0,5 mill. kroner over post 70.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, ser positivt på den virksomheten Stiftelsen Arkivet driver. Det er flertallets oppfatning at dette arbeidet kan komme skolen til gode på en god måte. Holdningsdannende arbeid for menneskerettigheter, frihet og fred er mer nødvendig enn noen gang tidligere. Arbeid mot diskriminering, vold og kriminalitet har høy prioritet. I slike sammenhenger kan Stiftelsen Arkivet spille en viktig rolle, gjerne i samarbeid med Villa Grande og Falstadsenteret.

Flertallet vil be Regjeringen vurdere i neste års budsjett på hvilket departements budsjett Stiftelsen Arkivet skal få statsstøtte.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti støtter flertallets forslag om å bevilge 0,5 mill. kroner til Stiftelsen Arkivet i Kristiansand. Disse medlemmer mener allikevel at det kan diskuteres om støtte til denne institusjonen bør gis over en post som spesielt gjelder formål i grunnskolen. Stiftelsens formål er ikke primært undervisning, og evt. fremtidig fast statsstøtte bør derfor bevilges over Kulturdepartementets budsjett for museums- og arkivformål.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti viser til at flere store bykommuner har gjort beregninger som viser at de ikke har fått full kompensasjon for investeringskostnadene med grunnskolereformen. Det er fortsatt uenighet mellom enkelte kommuner og staten. Disse medlemmer mener det vil være riktig at Stortinget får ta stilling til saken. Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge fram en sak om kompensasjon til kommunene for investeringene knyttet til Reform-97, med særlig vekt på de pågående tvistene med enkelte kommuner."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser med bekymring på flertallets forslag om å utsette kommunenes kompensasjon for bruk av midlertidige lokaler. Dette vil medføre problemer for enkelte kommuner for neste år. At flertallet lover at disse midlene skal gis neste år må sees på bakgrunn av disse partienes behandling av budsjettet i fjor.

Disse medlemmer viser til at skolene i Norge er i mange tilfeller i en elendig forfatning. Et stort antall er ikke godkjente etter reglene i forskriften om Helse, miljø og sikkerhet. Det er urimelig at barn og ansatte skal måtte oppholde seg i helseskadelige miljøer. Disse medlemmer ser at vedlikehold av skolebygninger i utgangspunktet er en kommunal oppgave. Det betyr at Stortinget skal være tilbakeholdne med å gripe direkte inn i spørsmålet. Når disse medlemmer velger å foreslå en ekstra pott for at kommunene skal oppfylle sine forpliktelser om at skoler og lignende må tilfredsstille enkelte minimumskrav, skyldes dette utelukkende at faktum viser at noe ekstraordinært må gjøres for å få dette ordnet.

Disse medlemmer vil derfor sette av 150,444 mill. kroner over ny post 65 Tiltak for helse, miljø og sikkerhet til dette ekstraordinære tiltaket.

Komiteens medlemmer fra Høyre har merket seg at Regjeringen i budsjettproposisjonen gir uttrykk for at man vil komme tilbake i Revidert nasjonalbudsjett for 2001, hvis det viser seg at bevilgningen under post 62 ikke er tilstrekkelig. Disse medlemmer ser derfor ingen grunn til å redusere den foreslåtte bevilgning, og opprettholder forslaget om å bevilge 40 mill. kroner på post 62.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti merker seg at partene i budsjettforliket reduserer bevilgningen over post 62 med 25 mill. kroner. Dette medlem viser til at departementet i proposisjonen skriver:

"Regjeringa vil koma attende i Revidert nasjonalbudsjett for 2001, dersom det viser seg at løyvinga på posten ikkje er tilstrekkeleg."

Dette medlem merker seg at forliket mener at 62,5 pst. reduksjon på posten er forsvarlig. Dette medlem forutsetter at dette bygger på nye opplysninger om leiebehov. Dette medlem har ikke tilsvarende opplysninger og kan derfor ikke redusere bevilgningen.

4.3 Videregående opplæring

Programkategori 07.30 Videregående opplæring omfatter statlige øremerkede tilskudd utenom overføringene til fylkeskommunene gjennom inntektssystemet. Tilskuddene gjelder bl.a. landslinjer, ekstra opplæring for ulike grupper, teknisk undervisningsutstyr, lærebedrifter, etterutdanning, forsøk og kvalitetssikring, utlånsordninger for lærebøker, lærings- og oppvekstmiljø.

Komiteen viser til Budsjett-innst. S. nr. 12 (1999-2000) der komiteen understreket at utveksling av elever er viktig i et utdannings- og kulturperspektiv. Komiteen ba departementet komme tilbake til Stortinget med et opplegg for finansiering slik at den norsk-russiske videregående skolen i Moskva kan føres videre. Departementet konkluderer i proposisjonen med at staten ikke kan gi støtte til drifta av skolen.

Komiteen viser til at prosjektperioden nå er over. Videre drift av samarbeidsprosjektet er avhengig av at det på norsk side finnes vilje til å delfinansiere videre drift.

Komiteen vil understreke behovet for å sikre at norsk russisk videregående skole blir et reelt tilbud til alle elever som velger russisk i Norge.

Komiteen ber departementet i samarbeid med Akershus fylkeskommune å vurdere ulike løsninger som sikrer driften i fremtiden. Eventuell statlig økonomisk medvirkning tas opp i Revidert nasjonalbudsjett 2001.

Komiteens medlemmer fra Høyre henviser til at det blir stadig vanskeligere å rekruttere ferdig utdannede kandidater med hovedfag til undervisningsstillinger i videregående skole. Situasjonen er vanskelig innenfor mange fag, men er særlig prekær for realfagene. Disse medlemmer mener at denne situasjonen er så alvorlig at det er nødvendig å treffe ekstraordinære tiltak for å stimulere rekrutteringen av lektorer, og vil derfor foreslå en bevilgning på 15,2 mill. kroner til ekstra avskrivning av studiegjelden utover ordinær hovedfagsavskrivning for kandidater som gjennomfører praktisk-pedagogisk utdannelse, jf. Høyres merknader til kap. 2410.

Disse medlemmer henviser til at Stortinget under budsjettbehandlingen ifjor vedtok å be Regjeringen komme tilbake til Stortinget med en opptrappingsplan for etablering av en ordning med fullstipendiering for elever i videregående skole, jf. Budsjett-innst. S. nr. 12 (1999-2000). Disse medlemmer konstaterer at dette vedtaket ikke er fulgt opp, og foreslår derfor en økning på 30 mill. kroner til dette formål under kap. 2410, slik at man kommer i gang med opptrappingen. Disse medlemmer legger også vekt på at en økning av de behovsprøvede stipender har bedre fordelingseffekt enn et generelt tilskudd til innkjøp av lærebøker.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Innst. S. nr. 246, (1998-1999), der Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti understreket det uheldige i at ansvaret for videregående opplæring er delt mellom fylkeskommunen og staten. Landslinjene er et statlig ansvar mens de øvrige tilbudene er fylkeskommunenes ansvar. Dette medlem understreket at tilbud og linjer som skal dekke to eller flere fylkeskommuner primært skal etableres som et landsdekkende tilbud. Departementet bør stimulere fylkeskommunene til å inngå forpliktende samarbeid.

Dette medlem viser til at det flere steder er etablert utdanningstilbud som er avhengig av å rekruttere elever fra flere fylker. På grunn av manglende samarbeid på tvers av fylkesgrensene er flere av disse truet. Dette medlem viser spesielt til alpintilbudet ved Rjukan videregående skole. Dette er et unikt opplegg fordi det er etablert som del av yrkesfaglig studieretning. Det er derfor viktig at det finnes finansieringsordning som kan ta vare på og utvikle tilbudet.

Dette medlem mener det er viktig at den offentlige videregående skolen greier å utvikle tilbud som har hele landet som rekrutteringsgrunnlag. Dette medlem fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen ta initiativ overfor fylkeskommunene slik at det kan utvikles en ordning med forpliktende avtaler ved etablering av landsdekkende linjer. Ordningen må legge til grunn at det skal være et offentlig ansvar også å etablere tilbud som rekrutterer på tvers av fylkesgrensene."

Kap. 231 Tilskudd til videregående opplæring

Departementet foreslår en bevilgning på kr 288 526 000 under dette kapitlet. Bevilgningen til teknisk undervisningsutstyr foreslås videreført med 30 mill. kroner. Som ledd i det finanspolitiske opplegget foreslås bevilgningen til ekstra språkopplæring for språklige minoriteter redusert med 10 mill. kroner.

Komiteen vil peike på at opplæring innanfor kriminalomsorg er eit viktig tiltak for rehabilitering av menneske som av ulike årsaker kjem ut på skråplanet. Komiteen er også kjent med at svært få av dei innsette har vidaregåande opplæring. Mange har ein mangelfull grunnskule og ein stor del av dei innsette har store lese- og skrivevanskar.

Komiteen har store forventningar til den forskingsbaserte evalueringa av fengselsundervisninga. Eit betre samarbeid og organisering mellom ulike instansar vil legge grunnlag for ein betre utnytting av ressursane.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil øke tilskuddet til fengselsundervisningen over post 61 med 1 mill. kroner.

Fleirtalet meiner at IKT som eit pedagogisk verkemiddel også må nyttast i fengselsundervisninga. Innføring av dette pedagogiske verktøyet har i seg eit sikkerhetsmessig aspekt og må finne si løysing.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til merknadene under kap. 221 post 65 ovenfor, og foreslår å redusere post 65 med 1 mill. kroner. Det er kun den delen av de ekstra opplæringsmidlene for språklige minoriteter som benyttes til morsmålsopplæring, som reduseres.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til budsjettavtalen mellom partiene og reduserer utstyrsbevilgningen med 10 mill. kroner (post 66).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti registrerer at budsjettforliket reduserer utstyrsbevilgningen med 10 mill. kroner. Disse medlemmer mener at det i videregående opplæring vil være et kontinuerlig behov for oppdatering av teknisk undervisningsutstyr og tilpasning av lokaler. Disse medlemmer minner om at det fra inneværende skoleår er etablert to nye grunnkurs. Spesielt ett av de nye kursene vil kreve store investeringer i nytt utstyr. Disse medlemmer vil derfor opprettholde Regjeringens forslag om å bevilge 30 mill. kroner over post 66.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det irammetilskuddet er ført videre en bevilgning på 44,55 mill. kroner knyttet til innføringav rett videregående opplæring for voksne. Dette er anslått til å gi 2 000 elevplasser. Dette medlem viser til Innst. O. nr. 89 (1999-2000) der Stortinget vedtok:

"Stortinget ber Regjeringen legge til grunn at staten skal fullfinansiere merkostnadene for fylkeskommunene knyttet til voksnes rett til videregående opplæring".

Dette medlem mener at anslaget på 2 000 voksne som vil bruke retten, er for lavt. Dette medlem øker bevilgningen med 50 mill. kroner over ny post 67 øremerket fylkeskommunen og voksnes rett til videregående opplæring. Dette medlem anslår at dette vil gi plass til 1 500 elever ut over det som Regjeringen har lagt til grunn i sitt forslag.

Kap. 232 Statlige skoler med opplæring på videre­gående nivå

Departementet foreslår en bevilgning på kr 156 154 000 under dette kapitlet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til budsjettforliket. Flertallet foreslår å redusere bevilgningen over post 1 med 3 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser det som naturlig at disse skolene gis et effektiviseringskrav på 1,8 pst., og foreslår å redusere post 1 med 2,5 mill. kroner.

Disse medlemmer viser videre til fiskeryrket som spesielt utsatt i forbindelse med tryggingstiltak og opplæring i dette. Forrige år ble det innført store egenandeler på opplæring i sikkerhet. Disse medlemmer vil øke bevilgningene med 2 mill. kroner over post 21.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Sosialistisk Venstreparti registrerer at budsjettforliket reduserer bevilgningen over post 1 med 3 mill. kroner. Disse medlemmer forutsetter at denne reduksjonen er gjort på et faglig grunnlag. Disse medlemmer gjør derfor tilsvarende reduksjon i sine budsjettforslag.

Kap. 234 Tilskudd til lærebedrifter m.m.

Departementet foreslår en bevilgning på kr 330 522 000 under dette kapitlet, jf. også kap. 202.

Tilskuddet til bedrifter som tar inn lærlinger er redusert med 20 mill. kroner ut fra at en regner med færre voksne lærlinger i 2001. Ekstra stimuleringstilskudd for formidling og inntak av lærlinger med stort fravær og svake karakterer foreslås avviklet (20 mill. kroner).

Komiteen viser til Innst. S. nr. 180 (1999-2000) om opplæringskontor for små og verneverdige fag. I innstillingen konkluderte flertallet med at en ber departementet øke satsene for tilskott, at lista over små og verneverdige fag blir oppdatert og at departementet tar initiativ til en organisering slik at hele landet har dekning av opplæringskontor.

Komiteen ber departementet komme tilbake til Stortinget med en plan for hvorledes en vil få til en dekning av kontorer slik komiteen ba om.

Komiteen merker seg at sekretariatet for små og verneverdig fag skal føres videre. Komiteen viser til Innst. S. nr. 180 (1999-2000) der en ba departementet på en egnet måte komme tilbake til Stortinget med en vurdering av funksjonene til sekretariatet for små og verneverdig fag. Komiteen kan ikke se at det i proposisjonen er foretatt vurderinger og ber departementet komme tilbake til Stortinget med en gjennomgang av kontorets virksomhet slik flertallet uttalte i Innst. S. nr. 180 (1999-2000).

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til budsjettforliket. Flertallet foreslår å redusere bevilgningen over post 70 Tilskudd til bedrifter som tar inn lærlinger, med 5 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre har merket seg at Regjeringen har foretatt betydelige kutt i bevilgningen under dette kapitel i forhold til budsjettet for 2000. Disse medlemmer må forutsette at Regjeringens forslag bygger på en forsvarlig vurdering, og at kuttene lar seg gjennomføre uten skadevirkninger for bedriftenes muligheter til å få lærlinger. Disse medlemmer har merket seg at det ikke er gitt noen begrunnelse for flertallets forslag om å øke kuttet med 5 mill. kroner, og vil opprettholde Regjeringens forslag til bevilgning over post 70.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti merker seg at departementet foreslår å ta bort tilskottet til virksomheter som tar inn elever med stort fravær og svake karakterer. Vi er inne i en periode med god tilgang på læreplasser innenfor de fleste fagområder. Dette medlem ber likevel departementet følge utviklingen nøye for å avdekke om bortfallet av tilskott svekker disse elvenes muligheter til å få lærekontrakt.

Dette medlem registrerer at det er avsatt 0,5 mill. kroner innenfor post 70 til økt tilskott til små og verneverdige fag. Dette medlem mener en større del av bevilgningen under post 70 kan brukes til å stimulere til flere læreplasser innenfor små og verneverdige fag.

Dette medlem tar til etterretning at budsjettforliket reduserer bevilgningen under post 70 med 5 mill. kroner. Dette medlem forutsetter at partene i forliket har lagt til grunn at reduksjonen er forsvarlig ut fra behovet for lærekontrakter. Dette medlem kan ikke overprøve denne vurderingen og legger derfor inn tilsvarende reduksjon.

Kap. 238 Kvalitetsutvikling i videregående opplæring

Departementet foreslår en bevilgning på kr 94 163 000 under dette kapitlet. Bevilgningen til kvalitetsutvikling foreslås styrket med 10 mill. kroner som ledd i Regjeringens samlede satsing på 100 mill. kroner til IKT i skolen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til budsjettavtalen der post 1 reduseres med 10 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at det å øke kvaliteten på den undervisning som gis i Norge må løses på flere områder. Ikke minst er fokusering på kvalitet fremfor organisatoriske rammetiltak viktig. En av de konkrete måter å øke kvaliteten er å gi mulighet for økt etter- og videreutdanning for lærerkreftene. Dagens økonomiske prioriteringer gir ikke muligheter for denne nødvendige faglige oppdatering. En økt videre- og etterutdanning vil gi et bedre tilbud til elevene både fordi læreren får oppdatert kunnskap og fordi den ansatte vil føle at den formidling som gjøres er av høy kvalitet. En skal heller ikke se bort fra at en sterkere satsing på nettopp dette vil gjøre det enklere å rekruttere og beholde kvalifisert arbeidskraft i undervisningssektoren.

Disse medlemmer ser det som nødvendig å øremerke 40 mill. kroner over post 1 til dette formålet.

Disse medlemmer viser til at midlene bevilget over dette kapittel må sees i sammenheng med kap. 202. I den forbindelse er det viktig å påpeke at disse medlemmer vil styrke kvalitetsutviklingen i den videregående skolen ved å gi Universitetet i Bergen ansvaret for å styre 10 mill. kroner til forskning på videregående nivå tilsvarende Universitetet i Oslos ansvar for grunnskolen. Disse medlemmer foreslår derfor ikke andre endringer på dette kapitlet.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Sosialistisk Venstreparti har merket seg at Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre foreslår å redusere bevilgningen til kvalitetsutvikling i videregående opplæring med 10 mill. kroner - uten at det er gitt noen begrunnelse for denne reduksjonen. Disse medlemmer mener på sin side at det er nødvendig å øke innsatsen for å bedre kvaliteten i videregående opplæring. Det er fortsatt nødvendig å bedre mulighetene til etterutdannelse for lærerne i videregående opplæring.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil derfor styrke post 1 med 30 mill. kroner utover Regjeringen forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det er satt i gang et omfattende differensieringsprosjekt som skal utvikle opplegg som i større grad tilpasser opplæringen til elevenes og lærlingenes forutsetninger. Dette medlem minner også om at bevilgningen under dette kapitlet dekker etterutdanning for undervisningspersonalet. Dette medlem foreslår at budsjettet økes med 20 mill. kroner i forhold til forslaget i proposisjonen. Økningen øremerkes etterutdanningstiltak for undervisningspersonalet.

Kap. 239 Andre formål i videregående opplæring

Departementet foreslår en bevilgning på kr 263 100 000 under dette kapitlet, jf. også kap. 202. Utlånsordningen for lærebøker fra skoleåret 2000-2001 foreslås videreført med 100 mill. kroner.

Komiteen viser til at veksten i bevilgningen til Røde Kors Nordisk United World College over post 73 ikke kompenserer for den faktiske lønnsveksten fra 1999 til i dag. Det er også et udekket behov for vedlikehold av anlegg og utstyr ved skolen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre, vil be om at departementet tar hensyn til disse forholdene ved utarbeidelse av budsjettet for 2002.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre, går inn for å redusere post 75 med 3 mill. kroner.

Et flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser i den forbindelse til budsjettavtalen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser det som hensiktsmessig at deler av oppgavene under post 1 samkjøres med Læringssentret. Samtidig med kravet om større frihet for institusjonene vil det være mulig å effektivisere med 2,4 mill. kroner. Disse medlemmer foreslår å redusere post 1 med dette beløp. Posten må også sees i sammenheng med kap. 202, kap. 228 og kap. 238. Summen av disse er et betydelig beløp som kan benyttes om hverandre ved behov.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti tar til etterretning at budsjettforliket reduserer post 75 med 3 mill. kroner og legger inn tilsvarende reduksjon.

Dette medlem er kjent med at Røde Kors Nordisk United World College inneværende år vil få et betydelig underskudd først og fremst på grunn av manglende kompensasjon for lønnsveksten. Dersom det ikke gis tilstrekkelig kompensasjon vil dette kunne redusere driftsnivået. Dette medlem øker derfor post 73 med 2 mill. kroner.

Dette medlem reduserer post 60 med 100 mill. kroner. I stedet bevilger dette medlem 195 mill. kroner under kap. 2410 til et bokstipend øremerket elever i videregående skole.

Komiteen viser til at Krokeide yrkesskole er en videregående skole som har som målsetting å kvalifisere voksne yrkesvalghemmede for arbeid på det åpne arbeidsmarkedet. Skolens tilbud er først og fremst for de som ikke kan nyttiggjøre seg de ordinære opplæringstilbudene, og prioriteter de som har størst behov for skolens pedagogiske og sosialmedisinske tilbud. Dette er en skole som eies av Landsforeningen for Hjerte- og lungesyke, og drives i medhold om private skoler. Den mottar 100 pst. statstilskudd til driften etter et fastlagt tilskuddsgrunnlag.

Skolen er unik i den forstand at den gir et totaltilbud som kombinerer opplæring, opptrening, attføringsfaglig hjelp, medisinsk vedlikeholdsbehandling og bolig.

Komiteen vil øke bevilgningen til Krokeide yrkesskole over post 70 med 1 mill. kroner.

Utlånsordning for skolebøker

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til sine respektive generelle merknader under pkt. 3.4.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine tidligere forslag om fjerning av bokbransjeavtalen, reklamefinansiering m.m., og foreslår post 60 satt i 0.

Komiteens medlemmer fra Høyre henviser til at Høyre gikk imot forslaget om en utlånsordning for skolebøker i videregående skole (jf. Budsjett-innst. S. nr. 12 (1999-2000)). Disse medlemmer mener at utlånsordningen er tungvint og kostbar å administrere. Ordningen vil etter hvert resultere i gamle og slitte lærebøker, samtidig som det gjennom ordningen kanaliseres store summer til familier og grupper som ikke har behov for denne form for offentlig støtte. Disse medlemmer går derfor imot forslaget om å bevilge 100 mill. kroner til utlånsordningen. Etter disse medlemmers mening er det langt bedre å øke budsjettet når det gjelder kompetanseutvikling i videregående opplæring, sterkere satsing på utvikling av elektroniske læremidler og utbygging av stipendordningen for elever i videregående opplæring med sikte på fullstipendiering (jf. merknader og forslag under kap. 228, 249 og 2410).

4.4 Andre tiltak i utdanningen

Programkategori 07.40 Andre tiltak i utdanningen omfatter tilskudd til private skoler, spesialpedagogiske kompetansesentre og tiltak, IKT i utdanningen og diverse andre tilskudd. Nasjonalt læremiddelsenter gjenfinnes som Læringssenteret under kap. 202.

Kap. 240 Private skoler m.v.

Departementet foreslår en bevilgning på kr 1 174 629 000 under dette kapitlet.

Tilskuddsordningen for kompletterende undervisning og delvis dekning av skolepenger foreslås fjernet fra hhv. vår og høst 2001. I Tillegg nr. 3 til statsbudsjettet opplyses at inngåtte forpliktelser for 2001 imidlertid vil komme til utbetaling.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til budsjettavtalen og bevilger totalt 24,5 mill. kroner utover Regjeringens forslag på kap. 240.

Flertallet viser til Regjeringens forslag om å fjerne tilskudd til kompletterende undervisning. Tilskuddet gir barn i utlandet mulighet for norskopplæring, samt undervisning i samfunnsfag og KRL. Undervisningen gis også til norske barn ved internasjonale skoler i Norge.

Det vises til brev fra departementet av 27. november 2000 der Regjeringen beregner de økonomiske forpliktelsene for 2001 til 4,6 mill. kroner. På denne bakgrunn vil flertallet foreslå å bevilge de resterende 6,9 mill. kroner til kompletterende undervisning, slik at summen totalt blir 11,5 mill. kroner.

Flertallet mener at privatskolene må kompenseres for lønnsoppgjøret. Disse medlemmer mener lønnsøkningen som ble avtalt 1. mai 2000 må medføre en etterbevilgning om de private skolene skal ha mulighet til å utbetale lønnskompensasjon.

Flertallet foreslår en prosentvis lønnskompensasjon for de private skolene på 16,1 mill. kroner.

Flertallet registerer at departementet ikke har beregnet en egen sats for skoler med rene linjeløp på lik linje med offentlige skoler, herunder Kongshaug musikkgymnas. Flertallet mener det bør være egne satser for slike gymnas.

Flertallet foreslår å bevilge 1,5 mill. kroner ekstra til Kongshaug musikkgymnas.

Et flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre, vil komme tilbake til tilskuddssituasjonen for de private skolene i Revidert nasjonalbudsjett 2001. Dette har sin bakgrunn i de prinsipper som ble lagt til grunn under behandlingen av Innst. S. nr. 36 (2000-2001).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser det som viktig å likebehandle de forskjellige opplæringstilbudene. Dette er nødvendig dersom vi vil gi alle barn samme mulighet til å velge det tilbud som er best egnet for seg, uten at dette skal avhenge av foreldrenes økonomiske forhold. Det henvises til St.prp. nr. 88 (1999-2000). Disse medlemmer legger inn 23 mill. kroner for å kompensere for lønnsutviklingen som styres gjennom det offentlige tariffoppgjøret for lærere. Det er også lagt inn kompensasjon for det etterslep de private skolene er blitt utsatt for over tid. Disse medlemmer vil vise til det behov for kompletterende undervisning som foreligger hos norske elever i utlandet og ved internasjonale skoler. Behovet for undervisning i norsk og om norske forhold bør sikres. Dette er til sammen beregnet til 23 mill. kroner.

Det er fra Regjeringen lagt inn reduksjon på støtte til undervisningsutstyr for videregående skoler og grunnskoler for funksjonshemmede. Dette er beregnet til 7 mill. kroner. Disse medlemmer kan ikke slutte seg til en slik nedprioritering av undervisning for funksjonshemmede. Dette er viktig all den tid alle har plikt og rett til å motta opplæring, jf. opplæringslova. Følgelig foreslås det at disse midlene tilbakeføres.

Det har vist seg at beregningsgrunnlaget for de minste skolene (50-20 beregningen) kan slå uheldig ut. For å få en bedre beregning er det lagt inn en økning på 7,5 mill. kroner.

For å likebehandle musikklinjen på Kongshaug Musikkgymnas med musikkundervisningen i den offentlige skolen, økes tilskuddet til denne med 1,5 mill. kroner. Bakgrunnen er at musikklinjen beregnes ut fra den generelle tilskuddsberegningen for musikk, dans og drama. Dette fremstår som urimelig da skolen kun gir et tilbud i musikk, som er den kostnadskrevende delen av undervisningen.

Samlet foreslår disse medlemmer å øke post 70 med 55 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener at det er nødvendig å øke bevilgningen til private skoler. Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen foreslår å oppheve tilskuddsordningen for kompletterende undervisning og tilskudd til delvis dekning av skolepenger, uten at det er gitt noen begrunnelse for forslaget. Disse medlemmer kan ikke se noen grunn til at denne ordningen skal fjernes, og går inn for å opprettholde tilskuddsordningene etter tilskuddsregel 10. Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen også vil fjerne ordningen med tilskudd til undervisningsutstyr for private skoler som får tilskudd etter tilskuddsregel 1, 2 og 4. Heller ikke her er det gitt noen begrunnelse for Regjeringens forslag, og disse medlemmer, som mener at denne tilskuddsmuligheten er av betydning for mange skoler, fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen opprettholde muligheten til å få tilskudd til undervisningsutstyr for skoler som er godkjent etter privatskolelovens § 26 tilskuddsregel 1, 2 og 4."

Disse medlemmer vil bevilge 1,5 mill. kroner til Kongshaug musikkgymnas og forutsetter at det gis nødvendig kompensasjon for lønnsoppgjøret. Disse medlemmer bevilger totalt 50 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Arbeiderpartiets og Sosialistisk Venstrepartis forslag i Innst. S. nr. 3 (1998-1999) Tilskudd til privatskoler. Disse partiene forslo der en annen modell for statlig støtte til privatskoler. Dette medlem viser til denne modellen og reduserer bevilgningen under dette kapitlet med 700 mill. kroner.

Kap. 243 Kompetansesentra for spesialundervisning

Departementet foreslår en bevilgning på kr 786 556 000 på dette kapitlet. Det er overført midler til kap. 202, kap. 206 og til inntektssystemet (kap. 572).

Komiteen har merket seg og ser positivt på at det er inngått intensjonsavtaler mellom kompetansesentre og høgskoler/universitet for å styrke FoU-arbeidet i tråd med St.meld. nr. 23 (1997-1998) og Stortingets behandling av denne.

Komiteen viser til at det nå er lovfestet rett til opplæring i punktskrift for blinde og sterkt svaksynte. Komiteen mener skolene i god tid før skolestart bør kartlegge hvilke lærebøker som er tilgjengelige for punktskriftbrukeren på det aktuelle årstrinn, slik at hele klassen i størst mulig utstrekning får anledning til å benytte det samme læreverket.

For hørselhemmede (døve) elever er tegnspråk og døvetolking helt nødvendige støttetiltak. Komiteen er imidlertid oppmerksom på at etter hvert som flere og flere døve barn blir operert (cochlea implantat), vil dette fordre annen kompetanse og støttetiltak enn for døve, for eksempel "tegn til tale"-hjelp. Komiteen ber departementet ta dette med i vurderingene når midler skal fordeles i det statlige støttesystemet slik at disse barna gis den mest hensiktsmessige hjelp.

Komiteen viser til at Bredtvet kompetansesenter har et stort fagfelt å ivareta innen ulike språk- og talevansker. Komiteen vil særlig rette oppmerksomheten på området taletrening for strupehodekreftopererte, som har stor nytte av spisskompetansen som Bredtvet besitter. Komiteen viser til Budsjett-innst. S. nr. 12 (1998-1999) der flertallet uttrykte bekymring for ressurssituasjonen ved Bredtvet kompetansesenter, og vil be departementet ha et våkent øye med dette.

Komiteen viser til at Andebu kompetansesenter (AKS) er et spesialpedagogisk kompetansesenter som er eid av stiftelsen Hjemmet for døve. Komiteen ser positivt på at AKS driver voksenopplæringstilbud som korttidskurs for voksne døve med ulike tilleggsfunksjonshemninger. Komiteen vil tilrå at disse tiltakene kommer inn i fastere former når det gjelder finansiering og vil derfor be departementet finne gode løsninger etter at prosjektet er evaluert.

Komiteen har for øvrig merket seg de ulike tiltakene innen omstillingsprosessen ved kompetansesentrene og at Nord-Norge programmet er avviklet som eget program med eget styre, men at det spesialpedagogiske nettverket er ført videre under styret for Statlige spesialpedagogiske støttesystem.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har forventninger til det treårige kompetanse-utviklingsprogrammet for PP-tjenesten og skoleledere kalt Samtak. Dette skal særlig ta for seg atferdsproblematikk, lese- og skrivevansker og sammensatte lærevansker samt systemrettet arbeid.

Et flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til budsjettforliket. Dette flertallet foreslår å redusere driftsbevilgningen med 4 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Sosialistisk Venstreparti merker seg at flertallet reduserer driftsbevilgningen med 4 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til Innst. S. nr. 228 (1997-1998) der Stortinget vedtok rammene for kompetansesentrene. Ressurser ble flyttet fra sentrene til den kommunale PP-tjenesten. Budsjettforslaget innebærer en mer omfattende nedbygging enn det som flertallet la opp til i Innst. S. nr. 228 (1997-1998). Det er mange gode grunner til fortsatt diskusjon om hvorledes det spesialpedagogiske tilbudet skal organiseres. Disse medlemmer reagerer likevel på at det skjer en nedbygging av sentrene uten at det blir foretatt en tilsvarende oppbygging av det kommunale tilbudet. Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett redegjøre for om en legger opp til en annen arbeidsfordeling mellom sentrene og den kommunale tjenesten enn det som er forutsatt i Innst. S. nr. 228 (1997-1998), og hvilke konsekvenser det eventuelt vil få for bemanningen ved sentrene."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Nordahl-utvalgets innstilling hvor Samtak som virkemiddel ikke ble ansett for å være et egnet selvstendig tiltak. Disse medlemmer finner derfor ikke å kunne tilslutte seg de store forventninger flertallet har i denne sammenheng.

For å opprettholde den gjenværende spisskompetanse, ser disse medlemmer det som nødvendig å øke post 1 tilsvarende saldert budsjett 2000, en økning som tilsvarer den ordinære kostnadsutviklingen. Disse medlemmer foreslår å øke post 1 med 70 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til merknaden ovenfor, og vil påpeke at det neppe er hensiktsmessig å styrke den generelle lokale tjenesten på bekostning av de gjenværende miljøer som oppebærer spisskompetanse. Disse medlemmer foreslår å redusere post 60 med 70 mill. kroner, som tilbakeføres til post 1 i forhold til saldert budsjett 2000.

Komiteens medlemmer fra Høyre har merket seg at Regjeringens forslag til bevilgning over post 1 tilsvarer videreføring av aktivitetsnivået i 2000. Disse medlemmer ønsker ingen reduksjon i aktivitetsnivået i 2001, og opprettholder Regjeringens forslag til bevilgning på post 1.

Kap. 249 Andre tiltak i utdanningen

Departementet foreslår en bevilgning på kr 186 926 000 under dette kapitlet, som foreslås økt med 60 mill. kroner som ledd i satsningen på IKT i utdanningen (post 21). Tilskuddet til skolenes utvik­lingsarbeid for bruk av IKT (post 60) er innlemmet i inntektssystemet.

Et flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er tilfreds med at Regjeringen følger opp den fireårige handlingsplanen for IKT i utdanningen som ble lagt fram i januar 2000. Dette flertallet vil spesielt fremheve betydningen av å målrette innsatsen inn mot kompetanseheving for lærerne.

Flertallet kjenner til at situasjonen for kompetanseutvikling og kompetanseheving for yrkesfaglærerne er sterkt varierende i ulike fylker. Komiteen mener det er viktig at IKT-satsingen i yrkesfagene blir styrket, slik at yrkesfaglærere over hele landet tar i bruk IKT i opplæringen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til budsjettforliket. Flertallet foreslår å redusere bevilgningen over post 21 Spesielle driftsutgifter med 3 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har merket seg at Regjeringen forholder seg til at opptrappingsplanen for IKT i utdanningen skal ta fire år. Disse medlemmer viser til at satsing på IKT er svært viktig for utviklingen av undervisningen i Norge. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiets forslag til statsbudsjett hadde avsatt midler til innkjøp av IKT-utstyr slik at tidshorisonten kunne vært redusert betraktelig. Dette er en videreføring av den satsing på IKT som Fremskrittspartiet har gjort over flere år, jf. tidligere års budsjettinnstillinger.

Disse medlemmer øker post 21 med 40 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener at det er viktig å sette fortgang i arbeidet med utvikling av elektroniske læremidler, og vil øke post 21 med 40 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti merker seg at en i budsjettforliket er tilfreds med at Regjeringen følger opp handlingsplanen for IKT utdanning samtidig som en reduserer bevilgningen med 3 mill. kroner. Dette medlem opprettholder departementets bevilgningsforslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å se kunst, musikk og kultur og derunder Nordland kunst- og filmskole, i sammenheng. Disse medlemmer ser det derfor som lite hensiktsmessig å finansiere denne som en egen og selvstendig del av norsk utdanning. Denne utdanningen bør sees i sammenheng med midler bevilget over kulturbudsjettet. Den bør eventuelt vurderes finansiert under de øvrige kunst- og kulturhøgskoler dersom den tilfredsstiller de nødvendige kvalitetskrav. Som en konsekvens av dette vil disse medlemmer redusere bevilgningen over utdanningsbudsjettet med full halvårseffekt (1 mill. kroner over post 61).

Toppidrettsgymnas

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre går inn for å øke post 75 med 5 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil gi toppidrettsgymnasene en bedre offentlig finansiering da tilbudet som gis anses for å være av spesiell kvalitet. Disse medlemmer viser til sine tidligere forslag hvor den statlige finansieringen bør settes i forhold til avlagt regnskap og ikke tilfeldig fastsatte kriterier.

Det er for disse medlemmer viktig å gjøre denne utdannelsen tilgjengelig for unge potensielle toppidrettsutøvere uavhengig av foreldrenes økonomiske situasjon.

Komiteens medlemmer fra Høyre minner om at Høyre under behandlingen av tilskuddssystemet for private skoler (jf. Innst. S. nr. 3 (1998-1999)) subsidiært gikk inn for at det særskilte toppidrettstillegget skulle fastsettes slik at toppidrettsgymnasene skulle være sikret støtte tilsvarende satsen for yrkesfag. Disse medlemmer konstaterer at den økonomiske situasjon for toppidrettsgymnasene er blitt vanskeligere etter innføringen av det nye tilskuddssystemet, og vil derfor øke bevilgningen.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Innst. S. nr. 3 (1998-1999) der Sosialistisk Venstreparti gikk imot å innføre et nytt tilskudd øremerket toppidrettsgymnas. Dette medlem foreslår at post 75 reduseres med 10 928 000 kroner.

4.5 Voksenopplæring

Programkategori 07.50 Voksenopplæring omfatter tilskudd til studiearbeid og fjernundervisning, folkehøgskoler, opplæring i norsk med samfunnskunnskap for voksne innvandrere og annen opplæring for særlige målgrupper samt kompetanseutviklingsprogrammer.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, viser til at ifølge opplæringsloven skal videregående opplæring for voksne tilpasses den enkeltes behov, og peker på at dette kan være begrunnet i bolig- og arbeidsforhold, omsorgsansvar og livssituasjon for øvrig. Flertallet vil særlig peke på de mulighetene en slik fleksibel og tilpasset opplæring gir muligheter for småbarnsforeldre og de kvinnene som har lavere tilbøyelighet til å benytte eksisterende utdanningstilbud.

Flertallet vil understreke betydningen av å utvikle tilbud som kan virke motiverende for de som kvier seg for å ta mer utdanning, for eksempel voksne med lese- og skrivevansker. Flertallet mener at nøkkelen til en meningsfull læringsprosess er at læringen er knyttet opp mot den enkeltes erfaringsbakgrunn og realkompetanse.

Flertallet vil peke på at ulike læringsarenaer bør benyttes og kombineres. Eksempler på læringsarenaer kan være skole, arbeidssted, bibliotek, ressurssenter, studieforbund, studiesenter m.v.

Flertallet vil peke på mulighetene som informasjonsteknologi gir til å videreutvikle nettbasert undervisning. Flertallet vil peke på at nettbasert undervisning kan kombineres med organiserte undervisningsformer der studentene/elevene tilbys forelesninger, veiledning, studieringer og gruppediskusjoner og har i den sammenheng merket seg de gode erfaringene som er gjort flere steder i landet.

Flertallet vil understreke betydningen av at nettbasert undervisning blir organisert og bygget ut slik at det blir mulig for folk flest å nyttiggjøre seg tilbudene. Flertallet ber om at departementet medvirker til dette. Flertallet viser i den forbindelse til den 3-årige tilskuddsordningen HØYKOM, finansiert av Nærings- og handelsdepartementet, hvis formål er å bidra til at offentlige virksomheter over hele landet tar i bruk avansert høyhastighets informasjons- og kommunikasjonsteknologi.

Kap. 253 Folkehøgskoler

Departementet foreslår en bevilgning på kr 395 950 000 under dette kapitlet. For forslag som gjelder stipendordninger, se kap. 2410.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til budsjettavtalen. Disse medlemmer mener at folkehøgskolene skal kompenseres bedre for lønnsoppgjøret. Disse medlemmer mener lønnsøkningen som ble avtalt 1. mai 2000 medfører en etterbevilgning til folkehøgskolene. Det vises til Innst. S. nr. 36 (2000-2001) fra kommunalkomiteen. Disse medlemmer foreslår derfor en delvis lønnskompensasjon for folkehøgskolene på 10 mill. kroner over post 70.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser folkehøgskolene som et nyttig supplement innen opplæringssektoren i Norge. Det er imidlertid ikke en fylkeskommunal oppgave å drive disse opplæringsinstitusjonene. På bakgrunn av dette foreslår disse medlemmer å redusere post 60 med 20 mill. kroner. Dette må sees i sammenheng med de private folkehøgskolene.

Komiteens medlemmer fra Høyre konstaterer at Regjeringens budsjettforslag ikke ga folkehøyskolene nødvendig kompensasjon for lønnsoppgjøret. Samtidig ble folkehøyskolene rammet gjennom forslaget om å fjerne stipendordningen for 19-åringer som tar folkehøyskolen som fjerde år i et samlet utdannelsesløp. Disse medlemmer henviser til at Høyre under kap. 2410 er med på å opprettholde denne stipendordningen, og foreslår dessuten å øke bevilgningen over post 70 med 17,5 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til budsjettforliket og er enig i at folkehøgskolene må kompenseres for lønnsoppgjøret. Dette medlem øker bevilgningen med 10 mill. kroner.

Kap. 254 Tilskudd til voksenopplæring

Departementet foreslår en bevilgning på kr 719 700 000 under dette kapitlet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser til at departementet har gitt NIFU i oppdrag å evaluere effekten av virksomheten ved Studiesenteret Finnsnes. Flertallet forutsetter at departementet i oppfølgingen etter evalueringen har en god dialog med Studiesenteret Finnsnes, høyskolene i Tromsø og Harstad samt Universitetet i Tromsø. Flertallet ber Regjeringen på egnet måte, senest i Revidert nasjonalbudsjett for 2001 legge fram en avklaring om videre framtid for Studiesenteret Finnsnes.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, slutter seg til bevilgningsforslaget.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre forutsetter at den varslede evalueringen av Studiesenteret Finnsnes gjennomføres på en måte som gjør at man så raskt som mulig kan få avklart hvorledes virksomheten skal videreføres. Disse medlemmer ønsker ikke å bevilge midler til Norsk fredssenter og vil redusere post 72 med 1 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser opplæring og kompetanseutvikling som et avgjørende bidrag for utvikling av et konkurransedyktig Norge. I den sammenheng kan studieforbund ha en naturlig plass. Disse medlemmer ser et behov for å skille mellom kompetansegivende opplæring og mer fritids- og hobbyrelaterte kurs. Det fremstår som at det som for det vesentlige er å betrakte som fritid og hobby, sees som å ligge under kultur. Den øvrige kursvirksomheten bør fortsatt gis støtte over denne posten. Den totale reduksjon av post 70 settes til 45 mill. kroner.

Disse medlemmer ser det som mest naturlig at de organisasjoner som driver voksenopplæring, selv finner arenaer for felles markering og videreutvikling. Det vil således være organisasjonene selv som får stå for den nødvendige finansieringen dersom dette anses hensiktsmessig for de respektive organisasjoner.

Disse medlemmer vil legge inn en full halvårseffekt for nødvendig omlegging på 4 mill. kroner over post 73.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Narvik Fredssenter i nord driver et omfattende fredsarbeid. Senteret er eneste fredssenter i Nord-Norge. Virksomheten ligger på nasjonalt og internasjonalt nivå. Det er etablert et nært samarbeid med universitetet i Tromsø. Dette medlem legger inn en grunnbevilgning på 0,5 mill. kroner over post 72.

Kap. 256 VOX - Voksenopplæringssenteret

Departementet foreslår en bevilgning på kr 65 028 000 til drift av VOX som fra 1. januar 2001 blir opprettet ved sammenslåing av Statens ressurs- og voksenopplæringssenter, Norsk fjernundervisning og Norsk voksenpedagogisk forskningsinstitutt, jf. Innst. S. nr. 225 (1999-2000).

Komiteen slutter seg til proposisjonen.

Kap. 258 Forskning, utviklingsarbeid og fellestiltak i voksenopplæringen

Departementet foreslår en bevilgning på kr 91 646 000 under dette kapitlet.

Komiteen viser til at den ferske OECD-rapporten SIALS forteller at 15-20 pst. av den voksne befolkning i Norge har så store lese- og skrivevansker at de blir hemmet både sosialt og i arbeidslivet. Komiteen viser til at følgene av dette kan bli at store grupper av befolkningen blir passivisert og mister interessen for aktiv samfunnsmessig deltaking.

Komiteen mener at i oppfølgingen av kompetansereformen må dette gis prioritet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre, går inn for å redusere post 21 med 5 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser den logiske konklusjon av flertallets bekymring at arbeidet med forskning på dette området må fortsette med uforminsket styrke. En så stor andel av befolkningen med lese- og skrivevansker kan ikke gi rom for nedskjæringer slik flertallet forfekter. Disse medlemmer opprettholder proposisjonens forslag.

Kap. 259 Kompetanseutviklingsprogrammet

Departementet foreslår en overførbar bevilgning på 100 mill. kroner til kompetanseutviklingsprogrammet for videreutvikling av markedet for etter- og videreutdanning. Styre og prosjektsekreteriat er etablert. Programmet vil bli evaluert.

Komiteen slutter seg til bevilgningsforslaget.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det er foreslått avsatt 100 mill. kroner til videreutvikling av tilbud innenfor etter- og videreutdanning. Målet med programmet er å medvirke til nyskapning i og videreutvikling av etter- og videreutdanningstilbud. Dette medlem viser til at når det gjelder utdanning på nivå videregående opplæring, vil de videregående skolene være de sentrale aktørene. Det er derfor viktig at fylkeskommunene og skolene får en sentral rolle i programmet. Dette medlem er i tvil om det er riktig med en så sentralistisk organisering og at alle midlene fordeles sentralt fra. Dette medlem mener at en del av de avsatte midlene burde vært fordelt til regionalt nivå til samarbeid mellom bransjene, partene i arbeidslivet og fylkeskommunene. Dette medlem mener en slik modell i sterk grad ville fanget opp de ulike utdanningsbehovene regionalt samtidig som den viktigste tilbyder regionalt vil være i dialog med de lokale etterspørrere. Dette medlem fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett for 2001 å gi en redegjørelse om prioritering og fordeling av midler."

4.6 Høgre utdanning

Programkategori 07.60 Høgre utdanning omfatter universiteter, vitenskapelige høgskoler og andre statlige høgskoler under Kirke-, utdannings- og forsk­ningsdepartementet, private høgskoler, ulike fellestiltak innenfor sektoren, samt studier i utlandet og sosiale formål for elever og studenter. Byggeprosjekter ved universiteter og høgskoler behandles av familie-, kultur- og administrasjonskomiteen.

Bevilgningsforslaget under denne programkategorien innebærer en nominell økning på ca. 2,8 pst. når en ser bort fra tekniske endringer som parallelljustering av inntekter og utgifter, reduksjoner i forbindelse med overgang til direkte refusjon av sykepenger og til nettobudsjettering for universitetene. For universitetene samlet utgjør overgangen til nettobudsjettering at utgifts- og inntektsbevilgningene reduseres med 1 512 mill. kroner. At universitetene selv vil få ansvaret for innbetaling til Statens pensjonskasse, gir en økning av utgiftskapitlene på 379,9 mill. kroner. Innføringen av direkte refusjon av sykepenger i statlige virksomheter fra 2000 medfører en samlet reduksjon på 129,8 mill. kroner på alle utgiftskapitler under kategorien, kap. 270 unntatt.

Komiteen mener studiekvaliteten ved universitetene bør bedres. Både et bredt flertall på Stortinget, ved behandlingen av Forskingsmeldingen tidligere i år, og Mjøs-utvalgets rapport framhever at reduksjon i studenttallet og mer effektiv studietid bør benyttes til å frigjøre midler til kvalitetsfremmende tiltak og tettere oppfølging av studentene. Dette må være en selvfølgelig del i en satsing på opptrapping av Norges samlede forskingsinnsats, siden rekruttering av nye forskingstalenter sikres gjennom å utdanne motiverte og kvalifiserte studenter.

Komiteen viser til at det i universitetenes budsjetter for 2001 er foretatt omfattende kutt i bevilgningene knyttet til reduserte studentmåltall på lavere grad. Komiteen er enig i en slik reduksjon i studentmåltallet på lavere grad, men mener pengene som er kuttet må tilbakeføres for å styrke studiekvaliteten og grunnforskingen. Komiteen foreslår å tilbakeføre 100 mill. kroner som er trukket inn fra universitetene i forbindelse med denne reduksjonen. Disse midlene må fordeles mellom universitetene i samme forhold som bevilgningsreduksjonen knyttet til reduksjonen i studentmåltallet for 2001. Komiteen vil også tilføre 10 mill. kroner i lønns- og priskompensasjon til universitetene, fordelt ut fra budsjett eksklusive utstyr til nybygg.

Komiteen har merket seg at flere av universitetenes fagmiljøer har gjennomgått nasjonale fagevalueringer. Komiteen ser det som positivt at universitetene utvikler systemer for oppfølging av de tilrådingene som evalueringene gir og at det får konsekvenser for de forskningsmessige prioriteringer som gjøres.

Komiteen ser det som positivt at universitetene legger vekt på studiekvalitet som en viktig del av omstillingsarbeidet. Nye undervisnings- og evalueringsformer med større vekt på veiledning i mindre grupper vil være viktige tiltak for å bedre studiekvaliteten.

Komiteen vil påpeke at dagens finansieringsmodeller for universitetene ikke i tilstrekkelig grad fanger opp den store forskjellen i kostnader for ulike typer studieplasser, fra billige plasser på lavere grad ved allmennfakultetene til ressurskrevende studier på høyere grad og profesjonsutdanninger. Komiteen vil be departementet om å ta hensyn til dette i forbindelse med oppfølgingen av Mjøs-utvalgets innstilling. Komiteen vil også henstille til departementet om at behovet for bedret studiekvalitet vurderes konkret ved fremtidige forslag om redusert studentmåltall. Komiteen vil understreke behovet for at fremtidige budsjettmodeller legger økt vekt på studieframdrift, og resultat i form av uteksaminerte kandidater med eksamen og grader.

Komiteen ser det som meget positivt at universitetene har satt i gang et fireårig omstillingsprogram for å forskyve faglig profil, rekruttere nye forskere og heve kvaliteten i forskning og utdanning. Komiteen har merket seg at større faglig konsentrasjon innen den enkelte institusjon og bedret samordning av fagtilbudene mellom universitetene er en del av omstillingsprosessen, og støtter dette. Det er også et klart uttrykt mål at omstillingsprosessen i seg selv ikke skal føre til et større driftsvolum.

Komiteen vil framheve at satsing på studiekvalitet, omstilling og gode forskningsmiljøer er i tråd med anbefalingene fra Mjøs-utvalgets innstilling om høyere utdanning, og forventer at Regjeringen legger fram sin oppfølging av Mjøs-utvalgets forslag i inneværende sesjon.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener at omstillingsprogrammet er avhengig av en planmessig oppfølging over flere år. Dersom midlene til formålet skulle falle vekk i løpet av perioden, vil det etter flertallets syn kunne skape en vanskeligere situasjon enn tiltenkt.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, vil derfor bevilge 100 mill. kroner ekstra i omstillingsmidler i 2001, og er innstilt på å følge opp dette også i senere år.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, forutsetter at universitetene omgående følger opp det arbeid som er planlagt og som delvis allerede er startet opp. Omstillingsmidlene må derfor raskt tildeles institusjonene. Flertallet legger til grunn at departementet snarest fordeler midlene til universitetene ut fra de kriterier som er benyttet ved fordeling av omstillingsmidler i inneværende år. Inntil 10 mill. kroner av bevilgningen bør særskilt tildeles for å stimulere tiltak på tvers av institusjonsgrensene og tiltak som bidrar til å utvikle ulike fagprofiler ved universitetene.

Flertallet ber departementet om å komme med en tilbakemelding om bruken av omstillingsmidlene ved neste års budsjettbehandling.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har merket seg at høyere utdanning synes å ha kommet i en situasjon som fremstår som lite fordelaktig bl.a. på grunn av uforutsigbarhet med hensyn til antall studenter. Disse medlemmer har forståelse for problemstillingen, men vil vise til at det er måten høyere utdanning er organisert på og måten finansieringssystemet er bygget opp som er en medvirkende årsak. Disse medlemmer vil derfor henvise til Fremskrittspartiets alternative budsjett og de forslag som over tid er fremmet om organisering og finansi­ering. Dette er viktig for å opprettholde den nødvendige kvalitet, sett fra et internasjonalt perspektiv.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, viser til de konkrete bevilgningsforslag som framgår av budsjettavtalen mellom disse partiene, og vil komme tilbake til de enkelte forslag under de enkelte kapitler. Flertallet viser til at 110 av de 210 mill. kroner som er tilført universitetene, er fordelt på de fire universitetenes kapitler 260-263. De resterende 100 mill. kroner er bevilget på kap. 281 Fellesutgifter for universitet og høgskoler.

Et flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til budsjettavtalens punkter om universitetene og oppfølging under de respektive kapitler, kap. 260-263 og kap. 281.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt budsjettforslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre henviser til at høyere utdannelse og forskning også for 2001 er et høyt prioritert område i Høyres alternative budsjettopplegg, med en økning på vel 300 mill. kroner til forskjellige tiltak innenfor universitets- og høyskolesektoren. Disse medlemmer konstaterer at Regjeringens budsjettforslag ville innebære en reduksjon for universiteter og høyskoler, med klare skadevirkninger for undervisning og forskning. Disse medlemmer har videre merket seg at budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, gjennom sine forslag til økninger på universitets- og høyskolesektoren retter opp Regjeringens reduksjonsforslag. Disse medlemmer er tilfreds med at man på denne måten unngår de alvorlige skadevirkninger av Regjeringens forslag, men mener samtidig at det også er ønskelig å gi universiteter og høyskoler bedre muligheter til kvalitetsvekst og omstilling. Disse medlemmer henviser til merknader og forslag under de forskjellige kapitler.

Disse medlemmer minner om at Stortinget i april 1998 vedtok at ressurstildelingen til universitetene skal baseres på prinsipper som vektlegger forsk­ningsdelen av universitetenes formål sterkere enn tidligere. Disse medlemmer forutsetter at Regjeringen vil følge opp Stortingets vedtak på dette område.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis budsjettforslag.

Medisin og farmasi

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, viser til at de medisinske fakultetene i landet har foreslått en såkalt forskerlinje for medisinske studenter for å styrke rekrutteringen til medisinsk grunnforsking, og at Universitetet i Oslo har vedtatt et opplegg for en slik linje. Flertallet ser svært positivt på dette forslaget, og mener det er helt i tråd med den forskningspolitiske strategien som Stortinget har lagt i Forskingsmeldingen, og som Regjeringen arbeider etter.

Flertallet viser til at den nye apotekloven gjør det nødvendig å sikre god tilgang på farmasøytiske kandidater, som kan være driftskonsesjonærer ved opprettelse av nye apotek. Det er allerede før loven trer i kraft mangel på farmasøytiske kandidater. Flertallet vil derfor be om at det blir sett på mulighetene for en økning av utdanningskapasiteten for farmasøyter ved at ledig kapasitet ved Universitetene i Oslo og Tromsø utnyttes.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at apotekene ikke er i stand til å rekruttere tilstrekkelig med fagfolk.

Dette skyldes hovedsakelig stor mangel på farmasøyter. Denne situasjonen kan bli dramatisk forverret etter at den nye apotekloven blir iverksatt neste år. Det er grunn til å frykte at farmasøytmangelen i særlig grad vil ramme distriktene.

Dette medlem viser til at opptaket til farmasistudiene har økt de siste årene. Fortsatt er det for lavt til å dekke behovet for farmasøyter. Dette medlem mener derfor at opptaket må økes allerede fra høsten 2001. Dette medlem mener at antall studieplasser må økes med inntil 20 ved universitetene i Oslo og Tromsø. Fordeling av studieplassene må gjøres ut fra kapasitet og ressurser, men dette medlem mener at Universitetet i Tromsø skal prioriteres ved utbygging av nye studieplasser.

Fjernlån av bøker

Komiteen registrerer at det er etablert faktureringssystemer for fjernlån av bøker fra 1. oktober 2000. Komiteen mener dette bryter med prinsippet om gratis utlån på folkebibliotekene. Komiteen ber Regjeringen sørge for at dette prinsippet blir ivaretatt, og viser til Innst. S. nr. 46 (2000-2001). Dersom dette skulle vise seg å svekke universitetenes driftsrammer i 2001, bes Regjeringen komme tilbake til saken i Revidert nasjonalbudsjett for 2001.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti registrer at det er etablert et faktureringssystem for fjernlån av bøker fra fagbibliotekene. Dette medlem har forstått det slik at det foreløpig kun er universitetsbibliotekene som har innført betaling fra 1. oktober 2000. Dette medlem mener en slik ordning vil bety en vesentlig svekkelse av samspillet i det nasjonale biblioteknettverket. Hvis målet ikke er å flytte kostnadene til brukeren (låntakeren), har slike interne overføringer av kostnader liten hensikt. Dette medlem mener prinsipielt at utlån til enkeltindivid skal være gratis. Dette medlem reagerer på at statlige institusjoner går foran i å innføre betalingsordninger mellom offentlige biblioteker. Dette medlem fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen påse at det ikke blir etablert betalingsordninger for utlån fra statlige bibliotekinstitusjoner til andre bibliotek. Der slike ordninger er innført, skal de avvikles."

Kap. 260 Universitetet i Oslo

Departementet foreslår en bevilgning på kr 2 196 746 000 under dette kapitlet.

Komiteen konstaterer at Universitetet i Oslo gjennom sin størrelse står i en særstilling innenfor norsk høyere utdanning. Komiteen har merket seg at måltallet for hovedfagskandidater og avlagte doktorgrader er overoppfylt. Det samme gjelder uteksaminerte innenfor profesjonsutdanningene.

Komiteen viser til at Urbygningen ved Universitetet i Oslo er den av de gamle universitetsbygningene som har de originale hovedtrekkene best bevart, samtidig som bygningen klart er den mest nedslitte. Komiteen har også tidligere pekt på dette behovet, blant annet i Budsjett-innst. S. nr. 12 (1999-2000), Budsjett-innst. S. nr. 12 (1996-1997) og i Budsjett-innst. S. nr. 12 (1995-1996). Komiteen understreker at samtidig som Urbygningen har kulturhistorisk betydning, er det også verdifullt at den i dag brukes til undervisningsformål. Komiteen er fornøyd med at Regjeringen følger opp den startbevilgning som Stortinget ga ved forrige behandling av statsbudsjettet, og at det nå er fremdrift i prosjektet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til budsjettavtalen hvor universitetene tilføres 210 mill. kroner utover Regjeringens forslag, hvorav 110 mill. kroner fordeles på de fire universitetenes kap. 260-263 og de resterende 100 mill. kroner er bevilget på kap. 281 Fellesutgifter for universitet og høgskoler.

Komiteen vil i tråd med innledende merknader tildele Universitetet i Oslo en bevilgning på 44,05 mill. kroner utover Regjeringens forslag, fordelt på 40,36 mill. kroner i tilbakeførte bevilgninger knyttet til reduksjon i studentmåltall og 3,69 mill. kroner i lønns- og priskompensasjon.

Komiteens medlemmer fra Høyre har merket seg at Regjeringen i sin opplisting av resultatmål for Universitetet i Oslo har stilt opp en rekke krav, som i sin konsekvens vil måtte bli svært ressurskrevende. Det er derfor paradoksalt at Regjeringen samtidig legger frem et forslag som betyr budsjettnedskjæring og dårligere arbeidsforhold i 2001. Gjennom denne budsjettbehandlingen er kuttene fjernet, men etter disse medlemmers mening er det fortsatt liten sammenheng mellom de oppsatte resultatmål og de ressurser som stilles til disposisjon for UiO i dette budsjettet. Disse medlemmer henviser til Høyres forslag om å bevilge 240 mill. kroner til omstillingstiltak over kap. 281, og slutter seg for øvrig til flertallets forslag til bevilgning, inkludert 3,5 mill. kroner til et nasjonalt senter for menneskerettigheter ved det nåværende Institutt for menneskerettigheter.

Senter for menneskerettigheter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, foreslår å bevilge 3,5 mill. kroner til et Nasjonalt senter for menneskerettigheter. Flertallet viser til Innst. S. nr. 23 (2000-2001) der det går fram at et slik nasjonal institusjon skal legges til det nåværende Institutt for menneskerettigheter (IMR) ved Universitetet i Oslo.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det er foretatt en endring av budsjetteringen for universitetene i Norge. Nå har en gått over til en netto sum for hele universitetets samlede drift. Det er ikke tatt med kompensasjon for økte lønnsutgifter. Dette vil kunne medføre problemer for universitetene dersom en ikke er villig til å gjøre noe med måten disse organiseres og drives på i dagens situasjon.

Disse medlemmer ser at det vil være rom for effektivisering av de administrative deler av Universitetet i Oslo. Disse medlemmer anslår effektiviseringen ved universitetet til 10 mill. kroner.

Samtidig med dette ønsker disse medlemmer en sterkere kvalitetsmessig forskning på området definering og iverksettelse av tiltak for en bedret kvalitet i grunnskolen. For dette er det avsatt 20 mill. kroner, jf. merknadene ovenfor til kap. 202. Disse midlene skal styres fra UiO.

Den totale effekt for Universitetet i Oslo blir da en ytterligere økning på 10 mill. kroner over post 50.

Disse medlemmer vil for øvrig vise til sine merknader om Urbygningen under kap. 274.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine merknader ovenfor.

Kap. 261 Universitetet i Bergen

Departementet foreslår en bevilgning på kr 1 326 705 000 under dette kapitlet.

Hva angår bygg for biologiske basalfag, vises til Tillegg nr. 4 til statsbudsjettet for Arbeids- og administrasjonsdepartementet kap. 1500.

Komiteen viser til at Universitetet i Bergen har satt i verk tiltak som skal styrke den langsiktige strategiske forskningen. Dette er i samsvar med prioriteringen i Innst. S. nr. 110 (1999-2000). Komiteen merker seg at spissing av universitetets faglige profil blant annet gjennom satsning på utvalgte innsatsområder er en viktig del av omstillingsarbeidet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til budsjettavtalen mellom disse partier hvor universitetene tilføres 210 mill. kroner utover Regjeringens forslag, hvorav 110 mill. kroner fordeles på de fire universitetenes kap. 260-263 og de resterende 100 mill. kroner er bevilget på kap. 281 Fellesutgifter for universitet og høgskoler.

Komiteen vil i tråd med innledende merknader tildele Universitetet i Bergen en bevilgning på 32,54 mill. kroner utover Regjeringens forslag, fordelt på 30,39 mill. kroner i tilbakeførte bevilgninger knyttet til reduksjon i studentmåltall og 2,15 mill. kroner i lønns- og priskompensasjon.

Komiteen vil understreke betydningen av raskest mulig oppstart av arbeidet med nytt Studentsenter i Bergen. Komiteen vil oppfordre departementet til å komme tilbake til Stortinget med fullstendig kostnadsramme for prosjektet og en vurdering av hvordan saken kan løses i Revidert nasjonalbudsjett 2001.

Komiteen er tilfreds med at framdriften i BB-bygget er sikret.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti er bekymret for utdanningskapasiteten når det gjelder tannleger. Nye lokaler må skaffes for undervisning i odontologiske fag. Dette arbeidet må komme i gang snarest for å sikre utdanningskapasiteten.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det også her er foretatt en tilsvarende overgang til et netto tall for hele universitetets drift.

Disse medlemmer ser muligheten for en effektivisering i administreringen av universitetet. Denne effekten settes til 5 mill. kroner.

Disse medlemmer ønsker en kvalitetsmessig god forskning for å oppnå en bedret kvalitet i den videregående opplæringen. For dette har disse medlemmer avsatt 10 mill. kroner (jf. merknadene til kap. 202). Disse midler skal styres fra Universitetet i Bergen.

Den totale effekt for Universitetet i Bergen blir en ytterligere økning på 5 mill. kroner over post 50.

Disse medlemmer slutter seg i tillegg til komiteens bevilgningsforslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre henviser til Høyres forslag om å bevilge 240 mill. kroner til omstillingstiltak over kap. 281, og slutter seg for øvrig til komiteens forslag til bevilgning.

Kap. 262 Norges teknisk-naturvitenskapelige ­universitet

Departementet foreslår en bevilgning på kr 1 719 349 000 under dette kapitlet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til budsjettavtalen mellom disse partier hvor universitetene tilføres 210 mill. kroner utover Regjeringens forslag, hvorav 110 mill. kroner fordeles på de fire universitetenes kap. 260-263 og de resterende 100 mill. kroner er bevilget på kap. 281 Fellesutgifter for universitet og høgskoler.

Komiteen vil i tråd med innledende merknader tildele Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet en bevilgning på 20,58 mill. kroner utover Regjeringens forslag, fordelt på 17,69 mill. kroner i tilbakeførte bevilgninger knyttet til reduksjon i studentmåltall og 2,89 mill. kroner i lønns- og priskompensasjon.

Komiteen mener det er viktig å fullføre realfagprosjektet blant annet for å gi IT-utdanningen tilstrekkelige lokaler. Komiteen ber departementet ha en dialog med NTNU for snarest å finne tiltak for en fullføring. En slik fullføring av realfagprosjektet mener komiteen er viktig for å få full effekt av en samling av realfagmiljøene på Gløshaugen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil bemerke at komiteen i forbindelse med ferdigstillelsen av Realfagbygget, omtalte de såkalte restprosjektene og uttalte følgende:

"Komiteen mener det er viktig å fullføre realfagprosjektet blant annet for å gi IT-utdanningen tilstrekkelige lokaler. Komiteen ber departementet gå i en dialog med NTNU for å finne tiltak for en fullføring."

Disse medlemmer ber derfor om en redegjørelse med en beskrivelse av hvor fullføringen av restprosjektene står i dag.

Komiteens medlemmer fra Høyre henviser til Høyres forslag om å bevilge 240 mill. kroner til omstillingstiltak over kap. 281, og slutter seg for øvrig til komiteens forslag til bevilgning.

Kap. 263 Universitetet i Tromsø

Departementet foreslår en bevilgning på kr 764 076 000 under dette kapitlet.

Komiteen vil understreke den store betydningen Universitetet i Tromsø har for høyere utdanning, forsk­ning og næringsliv i Nord-Norge. Universitetets store fagbredde og antall profesjonsstudier i forhold til størrelsen, må ses i en slik sammenheng. Universitetet i Tromsø har bl.a. en avgjørende rolle i arbeidet med å dekke behovet for høyt utdannet helsepersonell i landsdelen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til budsjettavtalen mellom disse partier hvor universitetene tilføres 210 mill. kroner utover Regjeringens forslag, hvorav 110 mill. kroner fordeles på de fire universitetenes kap. 260-263 og de resterende 100 mill. kroner er bevilget på kap. 281 Fellesutgifter for universitet og høgskoler.

Komiteen vil tildele Universitetet i Tromsø en bevilgning på 12,83 mill. kroner utover Regjeringens forslag, fordelt på 11,56 mill. kroner i tilbakeførte bevilgninger knyttet til reduksjon i studentmåltall og 1,27 mill. kroner i lønns- og priskompensasjon.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, vil gjenta viktigheten av at arbeidet med utvidelsen av medisin- og helsefagbygget gis høy prioritet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet henviser til merknaden ovenfor og har beregnet muligheten for effektivisering til 3 mill. kroner.

En sterkere fokusering på forskning og studentoppfølging medfører en budsjettmessig økning på 3 mill. kroner.

Disse medlemmer slutter seg til komiteens bevilgningsforslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre henviser til Høyres forslag om å bevilge 240 mill. kroner til omstillingstiltak over kap. 281, og slutter seg for øvrig til komiteens forslag til bevilgning.

Kap. 264 Norges handelshøgskole

Departementet foreslår en bevilgning på kr 185 206 000 under dette kapitlet.

Komiteen slutter seg til bevilgningsforslaget.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser muligheten for en effektivisering av den administrative delen av høgskolen. Denne beregnes til å være på 1,5 mill. kroner.

Denne effektivisering av administrasjonen bør kanaliseres til kvalitativ utvikling og forskning, noe som også vil øke kvaliteten på undervisningen som via effektivisering styrkes med 1,5 mill. kroner.

Kap. 265 Arkitekthøgskolen i Oslo

Departementet foreslår en bevilgning på kr 60 207 000 under dette kapitlet.

Komiteen slutter seg til bevilgningsforslaget.

Kap. 268 Norges idrettshøgskole

Departementet foreslår en bevilgning på kr 90 660 000 under dette kapitlet.

Komiteen slutter seg til bevilgningsforslaget.

Kap. 269 Norges musikkhøgskole

Departementet foreslår en bevilgning på kr 92 202 000 under dette kapitlet.

Komiteen viser til at Stortinget i Innst. S. nr. 110 (1999-2000) om forskning ved et tidsskille, ba departementet vurdere om kunstnerisk utviklingsarbeid bør sidestilles med faglig utviklingsarbeid for øvrig ved de statlige kunsthøgskolene og Musikkhøgskolen. Komiteen merker seg at departementet vil ta stilling til spørsmålet om tildeling av stipendiatstillinger når innstillingen fra en nedsatt arbeidsgruppe foreligger. Innstillingen skal være ferdig høsten 2000.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener at det må etableres egne kompetanseutviklingsprogrammer for kunstnerisk utviklingsarbeid og at Musikkhøgskolen og de statlige kunsthøgskolene blir tildelt doktorgradsstipend i forbindelse med økning i antall stipendier.

Flertallet viser til omtale av byggeprosjekter i universitets- og høgskolesektoren i St.prp. 1 (1999-2000) hvor det går fram at det er utarbeidet romprogram for samlokalisering av Norges musikkhøgskole. Flertallet viser også til den usikkerhet som hersket i forbindelse med lokalisering av nybygget for høgskolen. På grunn av reguleringsmessige forhold må det utarbeides forprosjekt før en vet om bygget kan realiseres ved den såkalte Trafo-tomten. Det kan derfor bli nødvendig med tilpasninger i romprogrammet. Flertallet vil understreke at framdriften i dette prosjektet er viktig, og forventer at departementet kommer tilbake til saken når de reguleringsmessige forhold er løst.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser muligheten for en effektivisering av den administrative delen av høgskolen. På samme tid ser disse medlemmer det som naturlig at Musikkhøgskolen har et tilbud som er tilpasset det norske behov. Det vil videre være naturlig at en i stedet for et ønske om å favne over et så stort spekter som mulig, gir rom for at noe mer av utdanningene kan foretas i utlandet. Dette vil også bidra til en konsentrasjon av kreftene som gir rom for en høy internasjonal kvalitet.

Den totale effekt blir en reduksjon av post 1 på 9 mill. kroner.

Kap. 270 Studier i utlandet og sosiale formål for elever og studenter

Departementet foreslår en bevilgning på kr 394 065 000 under dette kapitlet.

Komiteen slutter seg til proposisjonen.

Kap. 273 Statlige kunsthøgskoler

Departementet foreslår en bevilgning på kr 155 464 000 til driften av Kunsthøgskolen i Oslo og Kunsthøgskolen i Bergen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, understreker at de to kunsthøyskolene på sine kunstneriske fagområder skal ivareta hele bredden av undervisnings-, forsknings- og formidlingsoppgaver som på andre fagområder tilsvarende er lagt til bl.a. de vitenskaplige høgskolene.

Innstillingene fra Heltne- og Boysen-utvalgene om faglige endringer i kunstutdanningen er fortsatt ikke fulgt opp av departementet. Flertallet ber om at departementet legger opp til at Stortinget snarest får anledning til å sette kunstutdanningens ansvars- og arbeidsoppgaver i et langsiktig og helhetlig utdanningspolitisk perspektiv. Flertallet ser det som naturlig at dette gjøres i stortingsmeldingen bygd på Mjøs-utvalgets innstilling.

Det er betydelig forskjell i rammebetingelser for de likeartede utdanningene ved de to kunsthøgskolene. Forskjellen utgjorde en differanse i bevilgningsrammen på kap. 273 på 10,5 mill. kroner i 1999. I departementets forslag til budsjett for 2001 er differansen redusert til vel 9 mill. kroner. For å ytterligere redusere denne forskjellen og for å bidra til nødvendig fremtidig fleksibilitet, forbedring og kvalitetssikring av institusjonens virksomhet, foreslår flertallet å øke bevilgningen til Kunsthøgskolen i Bergen med 1,5 mill. kroner. Flertallet ber om at departementet utarbeider en opptrappingsplan for å dekke inn forskjellen mellom Kunsthøgskolen i Bergen og Oslo.

Flertallet foreslår å øke bevilgningen til Kunsthøgskolen i Oslo med 1 mill. kroner til oppbygging av bibliotekstilbud ved scenekunstutdanningene, som har manglet til nå. I byggetrinn 1 av en samlokalisert kunsthøyskole er det sikret arealer for et slikt bibliotek, og bevilgningen skal brukes til å ansette bibliotekar og å begynne oppbyggingen av bibliotekets mediebestand.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser muligheten for en effektivisering av den administrative delen av høgskolene. Det vil videre være naturlig at en i stedet for et ønske om å favne over et så stort spekter som mulig, gir rom for at noe mer av utdanningene kan foretas i utlandet. Den totale effekt for høgskolene er en reduksjon på 30 mill. kroner.

Komiteen forutsetter at opsjonen for byggetrinn 2 for Kunsthøgskolen i Oslo opprettholdes og er kjent med at bruk av opsjonen innen 31. desember 2004 vil medføre merutgifter til husleie. Komiteen forutsetter at departementet snarest kommer tilbake på egnet måte om hvordan lokalesituasjonen for den del av kunsthøyskolen som etter tidligere planer skulle inngått i byggetrinn 2 best kan ivaretas, inkludert en utøv­else av opsjonen.

Komiteen tar til etterretning at departementet vil ta stilling til den fremtidige organiseringen av Kunsthøgskolen i Oslo, og anmoder om at dette skjer raskt av hensyn til de kunstavdelingene som inngår i Kunsthøgskolen. Komiteen forutsetter at dette legges fram for Stortinget på egnet måte.

Kap. 274 Statlige høgskoler

Departementet foreslår en bevilgning på kr 5 852 048 000 under dette kapitlet til drift av de 26 statlige høgskolene og enkelte andre formål. Når det gjelder bygg, vises til Arbeids- og administrasjonsdepartementet.

I brev 30. oktober 2000 fra statsråden er det opplyst at reduksjonen i opptaket til ingeniørutdanningen skal være 280 studieplasser (ikke 320 som angitt i proposisjonen). Videre er måltallet for høgskolen i Buskerud 1 971 (ikke 1 917 som angitt).

Komiteen understreker at de statlige høyskolene er en viktig del av det nasjonale utdanningstilbudet, og gjennom sin desentraliserte struktur betyr de mye for utvikling i regionene. Høyskolene har også en avgjørende rolle i å utdanne kvalifisert personell i helsesektoren og skolen. Komiteen understreker at høyskolene må være fleksible og omstillingsdyktige, og samarbeide nært med regionalt næringsliv og offentlig forvaltning for å bidra til regional kompetanseoppbygging.

Komiteen viser til at Regjeringen foreslår å redusere tallet på studieplasser ved de statlige høyskolene med netto 1 140, med særlig sterk reduksjon innenfor førskolelærer- og ingeniørutdanningen. Den foreslåtte reduksjonen medfører at institusjonene får mindre spillerom til å videreutvikle og omstille sin virksomhet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Samisk høgskole skal ha en spesiell knutepunktfunksjon innen samisk lærerutdanning og forutsetter at skolen får de nødvendige rammevilkår for å fylle denne oppgaven.

Et flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, foreslår at kapitlet økes med 38 mill. kroner på post 1, og reduseres med 10 mill. kroner på post 45. Flertallet foreslår at det bevilges 30 mill. kroner utover Regjeringens forslag til å tilbakeføre studieplasser ved de statlige høyskolene og at departementet viser fleksibilitet i fordelingen av midlene som tilgodeser evne og vilje til omstilling av høyskolene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser muligheten for en effektivisering av den administrative delen av høgskolene. Samtidig ser disse medlemmer muligheten for en større samordning og strukturrasjonalisering. På bakgrunn av dette reduseres post 1 med 60 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at Stortinget har vedtatt store ambisiøse helsereformer innen eldreomsorg, kreftomsorg og psykiatri. Skal disse reformene kunne gjennomføres mener disse medlemmer det er nødvendig å tilføre helsevesenet flere fagfolk, ikke minst gjelder dette sykepleiere og spesialsykepleiere. Etter disse medlemmers mening er det ikke generelt mangel på sykepleiere i Norge i dag, da det er dokumentert at mellom 10-15 000 utdannede sykepleiere i dag arbeider utenfor helsevesenet, dette av ulike grunner. Slik disse medlemmer ser det må det være en oppgave for det offentlige, for våre sykehuseiere å medvirke til å tilbakeføre til helsevesenet sykepleiere som i dag arbeider i annen virksomhet. Det må etter disse medlemmers mening være bedre og riktigere å satse på tilbakeføring av egne sykepleiere til våre sykehus enn å satse på import av sykepleiere fra utlandet. Disse medlemmer kan ikke se at den handlingsplan for helse- og sosialpersonell som har vært i virksomhet siden 1998 og skal avsluttes i 2001 har hatt noen særlig suksess når det gjelder å møte den stadig økende sykepleiemangelen i våre sykehus og omsorgsinstitusjoner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om i inneværende stortingsperiode å fremme for Stortinget en rekrutteringsmelding med formål å rekruttere, stabilisere og beholde nødvendig sykepleiekompetanse i våre offentlige sykehus. Det forutsettes at rekrutteringsmeldingen utarbeides i samarbeid med arbeidstakerorganisasjonene og at mulige produktivitets- og effektiviseringsgevinster avklares."

Komiteens medlemmer fra Høyre henviser til sine generelle merknader om høyere utdannelse, og vil øke bevilgningen til statlige høyskoler med 39,5 mill. kroner. Disse medlemmer forutsetter at det innenfor denne summen kan brukes inntil 9 mill. kroner til rekrutteringstiltak i ingeniørutdannelsen.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at budsjettforliket øker bevilgningen med 30 mill. kroner. Dette medlem øker sektorenes ramme med samme beløp. I tillegg til å opprettholde ingeniørutdanningen ved Høgskolen i Nord-Trøndelag mener dette medlem at det må avsettes midler som stimulerer til utvikling av nye studie- og utdanningstilbud. Dette medlem viser i den forbindelse til at Høgskolen i Akershus har utviklet en egen design-utdanning. Oppbygging av nye tilbud er ofte kostnadskrevende og kan lett bli stoppet dersom det ikke finnes stimuleringsmidler.

Dette medlem minner om at helse- og sosialfagene ved Høgskolen i Sør-Trøndelag er lokalisert i midlertidige og lite hensiktsmessige lokaler. Arealet er allerede for lite samtidig som deler er lite egnet for undervisning. Dette medlem mener en ny lokalisering i tilknytning til RiT vil gi synergieffekter og styrke praksisundervisningen. Det vil dessuten være det beste tiltak for å styrke FoU-virksomheten innenfor helse- og sosialfagene. Dette medlem mener derfor at det må avsettes prosjektmidler til det planlagte nybygget for helse- og sosialfagene ved Høgskolen i Sør-Trøndelag.

Ingeniørutdanning

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, vil spesielt understreke betydningen av ikke å svekke kompetansemiljøene innen ingeniørutdanning, slik at Norge kan få den teknologiske kompetanse som framtida vil kreve. I denne forbindelse vil flertallet videreføre ingeniørutdanningen ved Høgskolen i Nord-Trøndelag.

Et flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, foreslår å avsette 8 mill. kroner til rekrutteringstiltak til ingeniørutdanning, i hovedsak til forkurs. Erfaring fra flere høyskoler viser at forkurs er et målrettet virkemiddel for å øke antall kvalifiserte studenter. Dette er også sterkt anbefalt av Nasjonalt råd for ingeniørutdanning (NRI). Dette flertallet forutsetter at departementet avgjør fordelingen av disse midlene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener at det er ønskelig å opprettholde kapasiteten innenfor ingeniørutdannelsen, og at det bør satses på å øke antallet kvalifiserte studenter. Disse medlemmer mener at det i denne sammenheng er viktig å ta hensyn til søkernes ønske om utdannelsessted, og at god søkning eller oversøkning også bør ha konsekvenser for fordelingen av studieplasser innenfor ingeniørutdannelsene. Disse medlemmer vil i denne sammenheng særlig peke på Høyskolen i Buskerud som - i samarbeid med det lokale næringsliv - har utviklet et miljø innenfor ingeniørutdannelsen som er svært attraktivt for søkerne. Når det gjelder studietilbud med dårlig søkning, regner disse medlemmer med at departementet nøye vurderer konsekvensene - både for fagmiljøet og for lokalsamfunnet - av en evt. nedbygging.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Regjeringen legger opp til å avvikle ingeniørutdanningen i Nord-Trøndelag. Dette blir begrunnet med at det på landsbasis er behov for å redusere antall studieplasser. Kapasiteten skal samlet reduseres med 280 studieplasser.

Dette medlem er glad for at en i forliket er enig med Sosialistisk Venstreparti i at å legge ned ingeniørutdanningen vil ha uheldige konsekvenser for høgskolens samlede tilbud. Dette medlem minner om at geografisk spredning av utdanningstilbudet er viktig for å sikre rekrutteringen. Det vil derfor være galt å fjerne dette utdanningstilbud ved Høgskolen i Nord-Trøndelag i en tid da ingeniørutdanningen sliter med rekrutteringen.

Dette medlem tar til etterretning at det på kort sikt er overkapasitet når det gjelder studieplasser for ingeniørutdanning. Dette medlem mener at om det skal foretas justeringer må dette skje ved at reduksjonen fordeles på flere institusjoner. Høgskoler med mange studieplasser må ta en forholdsmessig større andel av kuttet i studieplasser.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser videre til budsjettavtalens forslag om å redusere bevilgningen over post 45 Større utstyrsinnkjøp og vedlikehold, med 10 mill. kroner, og forutsetningen i avtalen om at dette ikke skal ramme innkjøp av vitenskapelig utstyr. Flertallet foreslår derfor at 10 mill. kroner av bevilgningen på 80 mill. kroner til utstyr og inventar til nytt bygg ved Høyskolen i Agder terminforskyves til 2002. Midlene forutsettes gjenbevilget i 2002.

Komiteen viser til at Høgskolen i Akershus skal samlokaliseres i Lillestrøm. Det er satt i gang en prosess med sikte på å integrere aktivitetene ved Høgskolestiftelsen på Kjeller i Høgskolen i Akershus. Dette kan danne grunnlag for utvidelse av studietilbudet ved Høgskolen i Akershus basert på Kjellermiljøets fagområde. Komiteen er gjort kjent med at det ikke foreligger en godkjent avtale om en slik overføring slik det framgår av proposisjonen. Styrene ved de to institusjonene har gitt sin tilslutning til en intensjonsavtale som viser hvorledes en integrering kan gjennomføres. Komiteen ser det som positivt at det nå startes forhandlinger mellom Stiftelsen og Høgskolen i Akershus for å komme fram til en avtale.

Når det gjelder videre bygg, viser komiteen til kap. 281.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti ser ingen hensikt i å forskyve 10 mill. kroner av bevilgningen til utstyr og inventar til nytt bygg ved Høgskolen i Agder til neste budsjettet for 2001, og opprettholder bevilgningsforslaget.

Kap. 278 Norges landbrukshøgskole

Departementet foreslår en bevilgning på kr 507 381 000 under dette kapitlet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til proposisjonen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser muligheten for en effektivisering av den administrative delen av høgskolen. Dette er beregnet til 3 mill. kroner over post 1.

Samtidig foreslås det en endring av konsesjonsreg­lene som reduserer behovet for agronomutdanning for personer som ikke skal livnære seg som bønder.

Grunnet den strukturrasjonaliseringen som må til i landbruket, ser disse medlemmer det som lite hensiktsmessig å opprettholde en høy utdanningskapasitet i den egenskap å tilfredsstille krav og ønsker om høyskoleutdanning for å bli vurdert ved omsetning av landbrukseiendommer. Disse medlemmer viser til merknader og forslag om dette i innstillingen fra næringskomiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, jf. Budsjett-innst. S. nr. 8 (2000-2001).

Landbrukshøgskolen deltar i en lang rekke internasjonale forskningsprosjekter. Dette medfører etter disse medlemmers oppfatning økning og vedlikehold av kvaliteten ved den vitenskapelige høgskolen. Deltakelse i disse forskningsprosjektene forutsetter en direkte egenandel betalt av høgskolen. For å opprettholde og videreutvikle en høy kvalitet på et svært viktig område ønsker disse medlemmer å styrke muligheten for denne type deltakelse med 2 mill. kroner.

Disse medlemmer vil påpeke Landbrukshøgskolens bygningsmessige utfordringer. For at høgskolen skal kunne fungere på en hensiktsmessig måte er det viktig at bygningene fremstår på en bedre måte. Dette er bakgrunnen for en økning av post 45 på 5 mill. kroner.

Kap. 279 Norges veterinærhøgskole

Departementet foreslår en bevilgning på kr 212 318 000 under dette kapitlet.

Komiteen er oppmerksom på den høye internasjonale kompetanse som besittes ved Norges veterinærhøgskole, både innen opplæringen og forskningen. Dette er en kompetanse det er viktig å videreutvikle da dette vil være et viktig bidrag for vår fremtidige velferd og utvikling. Komiteen ønsker å trekke frem aspekter som Veterinæravtalen mellom Norge og EU og de utfordringer dette medfører.

Komiteen har merket seg den vanskelige bygningsmessige situasjonen ved Norges veterinærhøgskole.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til bevilgningsforslaget.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til brev fra statsråden 6. desember 2000 der det opplyses at Norges veterinærhøgskole for inneværende år har fått kompensasjon for økte priser på oppkjøpte studieplasser. I 2001 er oppkjøp anslått å bli overkompensert med et mindre beløp.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Veterinærhøgskolen deltar i en lang rekke internasjonale forskningsprosjekter. Dette medfører etter disse medlemmers oppfatning en økning og vedlikehold av kvaliteten ved den vitenskapelige høgskolen. Deltakelse i disse forskningsprosjektene forutsetter en direkte egenandel betalt av høgskolen.

Disse medlemmer har merket seg de opplysningene som er gitt over. Disse medlemmer kan ikke slutte seg til den beskrivelsen som er gitt, og henviser til at det dreier seg om 25 plasser i Uppsala, Sverige, 25 plasser i Bristol England og 25 plasser i Edinburgh i Skottland, til sammen 75 studieplasser som er fullfinansiert av Norges Veterinærhøgskole etter avtale inngått med Landbruksdepartementet og overført til Kirke- utdannings og forskningsdepartementet. For perioden, studieåret 1996-1997 til og med studieåret 1999-2000 er det beregnet et akkumulert underskudd stort 6,0 mill. kroner med tillegg av utgifter til de samme elever i Norge så som undervisning, innkvartering med mer iht. regelverk. Dette tillegget blir anslått til 750 000 til 1 mill. kroner pr. år.

Disse medlemmer vil påpeke at for studieåret 2000 separat vil ordningen belaste NVHs budsjett med vel 2 mill. kroner direkte, pluss de nevnte innenlandske kostnadene. For år 2000 vil det beløpe seg til om lag 3 mill. kroner. Disse medlemmer finner det rimelig å kompensere disse svingningene i valuta og at den vitenskapelige høyskolen også blir kompensert for prisstigninger ved oppkjøp av studieplasser i utlandet. Dette beregnes til 4 mill. kroner over ny post 22. I tillegg øker disse medlemmer post 1 med 1 mill. kroner.

Disse medlemmer er betenkt over det faktum at kvinner ikke kan gjennomføre en fullverdig utdanning på området røkting av større dyr, grunnet manglende bygningsmessige forhold. Disse medlemmer ber derfor om at planlagte og vedtatte byggearbeider blir igangsatt snarest.

Disse medlemmer vil etter dette øke post 1 med 1 mill. kroner og ny post 22 for valutasvingningskompensasjon over den senere tid, settes til 4 mill. kroner.

Kap. 281 Fellesutgifter for universiteter og høgskoler

Departementet foreslår en bevilgning på i alt kr 697 216 000 under dette kapitlet. I Tillegg nr. 3 til statsbudsjettet er utgifter og inntekter økt parallelt med 5,7 mill. kroner som følge av en forskyvning i salg av eiendom forvaltet av Norges landbrukshøgskole for å finansiere arealutvidelsen av Meieribygget.

Komiteen viser til at universitetsstudiene på Svalbard (UNIS) har som formål å gi studietilbud på universitetsnivå og drive med forskning med utgangspunkt i Svalbards geografiske plassering. Komiteen legger vekt på forskningens betydning for Svalbard og foreslår en startbevilgning på 2 mill. kroner til Svalbard forskningspark.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, foreslår samtidig å redusere kap. 285 post 52 til dette formål, jf. merknader under dette kapittel.

Komiteen ber departementet komme tilbake med endelig kostnadsoverslag for prosjektet. Komiteen mener statsbygg kan stå som utbygger, jf. Innst. S. nr. 196 (1999-2000), og forutsetter at det kompenseres fullt ut for økte husleieutgifter. Komiteen forutsetter videre at Regjeringen i forbindelse med realiseringen av Svalbard forskningspark kommer tilbake med forslag om økt aktivitet ved UNIS.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, forutsetter at universitetene omgående følger opp det omstillingsarbeid som er planlagt og som delvis allerede er startet opp. Omstillingsmidlene må derfor raskt tildeles institusjonene. Flertallet legger til grunn at departementet snarest fordeler midlene til universitetene ut fra de kriterier som er benyttet ved fordeling av omstillingsmidler i inneværende år. Inntil 10 mill. kroner av bevilgningen bør særskilt tildeles for å stimulere tiltak på tvers av institusjonsgrensene og tiltak som bidrar til å utvikle ulike fagprofiler ved universitetene.

Flertallet ber departementet om å komme med en tilbakemelding om bruken av omstillingsmidlene ved neste års budsjettbehandling.

Et flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til budsjettavtalen mellom disse partier hvor universitetene tilføres 210 mill. kroner utover Regjeringens forslag, hvorav 100 mill. kroner bevilges som omstillingsmidler over kap. 281 post 1.

Komiteen vil peke på det viktige arbeid som gjøres nasjonalt og internasjonalt ved Falstadsenteret i Levanger kommune. Komiteen mener det er et nasjonalt ansvar å bevare og utvikle dette miljøet, som driver museum, opplæring og dokumentasjon innen temaene krigens fangehistorie, humanitær folkerett og menneskerettigheter. Komiteen viser i denne forbindelse til Innst. S. nr. 23 (2000-2001) og Innst. S. nr. 46 (2000-2001).

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, peker på at senteret så langt har blitt drevet med prosjektstøtte fra staten og tilskudd fra fylker og kommuner. Fordi det treårige prosjektet blir avsluttet desember 2000, vil bevilgningene til drift av senteret opphøre fra og med 2001. Senteret trenger statlige midler for å kunne videreføres. Flertallet vil derfor bevilge 2 mill. kroner til Falstadsenteret (post 1).

Flertallet foreslår for øvrig å redusere bevilgningen over post 30 Fellesmidler med 5 mill. kroner, og å redusere bevilgningen over post 60 Tilskudd til RiT 2000, med 6 mill. kroner.

Et flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, viser til at departementet foreslår en bevilgning til Nasjonalt senter for romrelatert undervisning (NAROM) på 2 mill. kroner. Dette flertallet foreslår å øke denne bevilgningen med 0,5 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser muligheten for en effektivisering av driften av flere fellestjenester og støtter derfor flertallets reduksjon av post 30 med 5 mill. kroner.

I Fremskrittspartiets forslag til statsbudsjett ble anskaffelse av utstyr til forskning prioritert. Selv om ikke de vedtatte rammer gir samme mulighet til å prioritere dette, vil disse medlemmer foreta en økning av tilskudd til anskaffelse av slikt utstyr. For å synliggjøre den forskningsmessige tilknytning bør midlene gis som tilskudd til de enkelte forskningsaktiviteter. Disse medlemmer foreslår derfor en økning av post 45 på 140 mill. kroner.

Disse medlemmer ser det som underlig at det skal lages basisopplag på samisk og nynorsk på høgskolenivå. Dette er et nivå der en i flere fagretninger må forholde seg til litteratur på engelsk. Tilskudd til utgivelse av lærebøker bør kun forekomme der det er et svært lite studentgrunnlag og dette området fremstår som et viktig prioritert område. På denne bakgrunn ser disse medlemmer det som naturlig å redusere post 70 med 5 mill. kroner.

Disse medlemmer anser kunstnere å være likestilt med andre med tanke på etter- og videreutdanning. På bakgrunn av dette ser en ikke behov for en særordning for denne gruppen. Konsekvensen av denne likebehandlingen er at post 72 settes i 0.

Komiteens medlemmer fra Høyre henviser til Høyres generelle merknader og til merknader under 4.6. I Høyres alternative budsjett var det opprinnelig lagt inn 280 mill. kroner under kap. 281. Disse medlemmer slutter seg flertallets forslag om å øke universitetskapitlene med til sammen 110 mill. kroner utover Regjeringens forslag, og vil i tillegg styrke post 1 med 140 mill. kroner. Midlene bør i hovedsak benyttes til omstillingstiltak ved universiteter og høyskoler, og det er derfor viktig at midlene blir fordelt til institusjonene så raskt som mulig. Disse medlemmer går imot flertallets forslag om å redusere post 30 og post 60 med til sammen 10 mill. kroner.

Disse medlemmer er enig med flertallet i at det bør bevilges 2 mill. kroner til Falstadsenteret. Dette senteret har tidligere fått støtte over Kulturdepartementets budsjett. Disse medlemmer mener at det er naturlig at støtten fortsatt gis over museumsbudsjettet, og ikke over budsjettet for universitet og høyskole. Høyre har derfor tatt opp forslag om en bevilgning på 2 mill. kroner til Falstadsenteret i Budsjett-innst. S. nr. 2 (2000-2001).

Utstyr, samlokalisering og bygg

Komiteen viser til de store byggebehovene i universitets- og høgskolesektoren som følge av flere års "byggestopp". Komiteen mener en utsettelse av nye bygg vil føre til vanskelige arbeidsforhold både for studenter og ansatte ved flere institusjoner. Komiteen vil derfor be Regjeringen i arbeidet med statsbudsjettet de nærmeste år komme med forslag for å realisere nødvendige nybygg og rehabiliteringsprosjekt innen universitets- og høgskolesektoren.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, mener det ved en fremtidig prioritering av nye byggeprosjekter er nødvendig å legge vekt på fullføring av oppstartede prosjekt, tidligere vedtak, samlokalisering og realisering av prioriterte studier. Flertallet viser til tidligere merknader og vedtak når det gjelder samlokalisering og nybygg.

Komiteen viser til tidligere merknader og vedtak i Stortinget når det gjelder samlokalisering og nybygg for høgskolene i Østfold og Stavanger. Komiteen er enige i at disse prioriteres, og ber Regjeringen sørge for at prosjekteringen kan fortsette. Videre mener komiteen at behovet for nybygg ved Høgskolen i Nesna er godt begrunnet og realiserbart ut fra regionale hensyn.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre, viser til komiteens merknader i Budsjett-innst. S. nr. 12 (1999-2000) som lød:

"Komiteen vil vise til merknad i Budsjett-innst. S. nr. 12 (1998-1999) om samlokalisering, der komiteen uttalte:

"Komiteen har registrert at statsråden har gitt signaler om samlokalisering ved høgskolene i Bodø, Akershus, Stavanger, Østfold og Bergen. Komiteen er enig i dette."

Komiteen mener det ved en fremtidig prioritering av nye byggeprosjekt er nødvendig å legge vekt på fullføring av oppstartede prosjekt, tidligere vedtak, samlokalisering og realisering av prioriterte studier.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, viser til Innst. S. nr. 57 (1999-2000) hvor et flertall gikk inn for en bevilgning på 3,4 mill. kroner som prosjekteringsmidler for bygg ved høgskolene i Akershus, Bergen og Bodø. Flertallet viser videre til at departementet i budsjettproposisjonen for 2000 har prioritert bygg ved høgskolene i Østfold, Stavanger og Nesna."

Kap. 282 Privat høgskoleutdanning

Departementet foreslår en bevilgning på kr 365 094 000 i tilskudd til private høgskoler. Av denne bevilgningen er 2,2 mill. kroner overført fra kap. 281 post 1 for øvingslæreravtale.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, mener prinsipielt at det for private høyskoler som gir organisert forskerutdanning, bør tas hensyn til denne forskerutdanningen ved fastsettelse av tilskuddsrammen. Flertallet ber Regjeringen komme tilbake med forslag om dette.

Et flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, vil øke bevilgningen med 30,7 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Dette flertallet vil legge til grunn at midlene brukes til å opprettholde studentmåltallene. Dette flertallet legger derfor studentmåltallet for høsten 2000 til grunn for fordelingen av midlene. Videre er dette flertallet enige i at det opprettes nye studieplasser knyttet til sykepleierutdanningen ved Diakonhjemmets høgskolesenter (25 nye studieplasser) og dataingeniørutdanningen ved Den Polytekniske Høyskolen (20 nye studieplasser). Opptaket ved førskolelærerutdanningen ved Norsk lærerakademi lærerhøgskolen føres videre med 50 studieplasser.

Dette flertallet mener tilskuddsprosenten til Mediahøgskolen videreføres med 85 pst. For øvrig støtter man Regjeringens forslag til tilskuddsprosent.

Dette flertallet viser til at Regjeringen har satt av 2,2 mill. kroner for øvingslæreravtale og 1,3 mill. kroner i forbindelse med ny rammeplan for sykepleierutdanningen. Dette flertallet er enige i dette.

Dette flertallet vil gi Barrat Due musikkinstitutt husleietilskudd på 1,7 mill. kroner for 2001 for å bringe denne institusjonen på samme nivå som musikkkonservatoriene. De øvrige husleietilskudd prisjusteres.

Ordningen med refusjon av pensjonsinnskudd for enkelte høyskoler innen lærerutdanning og helsefagutdanning er gammel og dette flertallet mener den bør videreføres på samme nivå.

Dette flertallet mener det er nødvendig å gi institusjonene innsikt i grunnlagsmaterialet for beregning av tilskuddet til de private høgskolene, før de nye normalsatsene tas i bruk i budsjettsammenheng. Dette flertallet legger vekt på at denne innsikt gis i en åpen dialog med institusjonene. Dette flertallet vil derfor legge normalsatsene for 2000 til grunn for fordelingen mellom høyskolene, og at de økte midlene brukes til en prosentvis økning av tilskuddene etter at ovennevnte forhold er ivaretatt.

Et annet flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre, viser til proposisjonen der departementet skriver at Oslo Merkantile Høgskole oppfyller de formelle krav til statsstøtte, men avslår å tildele midler med henvisning til den finanspolitiske situasjonen. Dette flertallet har merket seg at Norsk Reiselivshøgskole ikke er nevnt i proposisjonen til tross for at reiseliv er et satsingsområde. Dette flertallet vil bemerke at departementet her ikke følger en konsekvent linje, da andre skoler med tilsvarende tilbud mottar statsstøtte, for eksempel Norges Varehandelshøgskole som må anses å tilhøre samme kategori som Oslo Merkantile høgskole. Dette flertallet ber på denne bakgrunn departementet vurdere søknadene om statsstøtte på nytt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil peke på det positive bidraget som de private høyskolene tilfører det norske utdanningsmarkedet. Disse medlemmer er av den oppfatning at det offentlige må bidra til å sikre de private høyskolenes økonomi.

I denne anledning vil disse medlemmer vise til Fremskrittspartiets modell for finansiering av utdanning, hvor pengene følger studenten. Et slikt finansieringssystem vil likestille de private høyskolene med de offentlige, og samtidig gi studentene en økt grad av valgfrihet.

Disse medlemmer viser til den usikkerhet som ofte ligger ved vurdering og beregningen av normalkostnadene tilknyttet privat høgskolestudier. For å unngå dette, ønsker disse medlemmer en gjennomgang og mulig bedring av grunnlagsmaterialet for beregningen av kostnadene. For at dette skal forankres på en best mulig måte bør dette gjøres ved en partssammensatt gruppe.

Disse medlemmer ser de private høgskolene som et viktig og nødvendig supplement til den offentlige høyere utdanning. Det er derfor uforklarlig fra Fremskrittspartiets ståsted at Regjeringen aktivt søker å forfordele den offentlige opplæringen på bekostning av den private.

For å rette opp de manglende kompenseringer for lønn og lignende vil det være nødvendig med tilføring av betydelige midler. Det må også være viktig å gjøre det mulig for lærestedene å utnytte sine ressurser på en så god måte som mulig. Dette betinger at høgskolene kan fylle opp de godkjente plasser de har, samt at midler som gis høgskolen kan benyttes på en friere måte mellom de godkjente fagkombinasjonene.

Som en konsekvens av dette vil disse medlemmer gi tilskuddene til den enkelte høgskole, og øke post 70 med 32 mill. kroner.

Disse medlemmer ser behovet for en likebehandling av offentlige og private høgskoler med tanke på tildeling av midler til stipendiatstillinger og postdoktorstillinger.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener at Regjeringens forslag om kutt for enkelte typer private høyskoler viser at det er behov for å endre tilskuddssystemet for disse høyskolene med sikte på større forutsigbarhet i støttenivået fra år til år. I budsjettproposisjonen for 2000 opplyser departementet at det er satt i gang et arbeid med en gjennomgang av tilskuddsberegningen for private høyskoler. Disse medlemmer ber om at resultatet av denne gjennomgangen blir lagt frem for Stortinget på en egnet måte. Disse medlemmer er tilfreds med at flertallet retter opp Regjeringens forslag til dramatiske kutt i diakoniutdannelsen, og slutter seg for øvrig til flertallets syn når det gjelder studieplasser og tilskuddsprosenter. Disse medlemmer slutter seg til forslaget om å gi Barratt Dues Musikkinstitutt et husleietilskudd på 1,7 mill. kroner. Disse medlemmer vil øke bevilgningen over post 70 med 32 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti merker seg at budsjettforliket øker bevilgningen med 30,7 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag. Dette medlem mener private høgskoler skal være et supplement til offentlige institusjoner der det er behov for økning av kapasitet, eller der offentlige institusjoner ikke dekker et område. Flere av de private institusjonene som får støtte, tilbyr utdanning i konkurranse med tilsvarende offentlige institusjoner. Dette fører til dårlig ressursutnyttelse med ledige plasser og spredning av kompetanse det er knapphet på. Dette medlem reduserer derfor bevilgningen med 45 572 000 kroner.

Dette medlem forutsetter en økning av tilskuddet til Barrett Dues musikkinstitutt på 1,7 mill. kroner.

4.7 Utdanningsfinansiering

Programkategori 07.80 Utdanningsfinansiering omfatter stipend, rentestøtte og avskrivninger for elever i videregående opplæring og studenter i høyere utdanning, informasjonstiltak for norske studenter i utlandet, samt drift av Statens lånekasse for utdanning.

Kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning

Departementet foreslår en bevilgning på kr 7 811 453 000 under dette kapitlet (ekskl. post 90). Departementet foreslår å fjerne stipendet til elever som forsørges gjennom barnevernet, og det særskilte stipendet til 19-åringer som tar folkehøgskole som siste år i et 4-årig løp. Antall fag i gebyrstipendlisten foreslås redusert. I Tillegg nr. 3 til statsbudsjettet opplyses at omtalen av forslaget om å heve varslingsgebyr er falt ut av teksten under kap. 5310 ved en teknisk feil. Gebyret for førstegangsvarsel heves med kr 5 til kr 35, for de to følgende varsler med kr 10 til hhv. kr 260 og kr 360.

Komiteen vil understreke den avgjørende rollen Statens lånekasse for utdanning har for å sikre all lik rett til utdanning. Komiteen viser til at departementet har varslet en stortingsmelding om til våren som blant annet skal omhandle utdanningsfinansiering.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom disse partiene førte til økt bevilgning til gebyrstipendet på 12 mill. kroner, noe som medfører at færre fag fjernes fra gebyrstipendlista enn det Regjeringen foreslår. Flertallet vil opprettholde gebyrstipend for reiselivsfag, teknologiske fag og scenefagene opera og dans. Flertallet viser til at Stortinget tidligere har vedtatt målsettingen om at halvparten av norske studenter bør gis anledning til å ta hele eller deler av sin utdanning i utlandet.

Flertallet viser videre til at budsjettforliket innebærer en økning på 17 mill. kroner for å videreføre ordningen for 19-åringer som går på folkehøyskoler.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, ber om at Regjeringen vurderer økt inntektsgrense for studenter med lån i Statens lånekasse for utdanning i forbindelse med Stortingets behandling av Aamodt- og Lykkeutvalget.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til den kraftige utgiftsøkningen de siste årene knyttet til gebyrstipend-ordningen. Mens utbetalingene i skoleåret 1993-1994 var på 154 mill. kroner var den i 1999-2000 på 434 mill. kroner. Selv med de innskrenkningene Regjeringen opprinnelig foreslo i St.prp. nr. 1 (2000-2001) ville utbetalingene økt fra år 2000 til år 2001. Gebyrstipend utbetales i hovedsak til studenter i engelsktalende land. Disse medlemmer vil peke på målet om at en større andel reiser til ikke-engelsktalende land og mener forslagene om å fjerne enkelte fag/læresteder/land fra gebyrstipendlista må ses i en slik sammenheng. Disse medlemmer ber Regjeringen komme med forslag for økt internasjonalisering i stortingsmeldingen om høyere utdanning som er varslet våren 2001.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre vil i forbindelse med den varslede oppfølgingen av Aamodt- og Lykkeutvalgets innstilling komme tilbake til mediefag utenom journalistikk, fysioterapi og samfunnsøkonomi, som Regjeringen foreslår tatt ut av gebyrstipendlista.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser på gebyrstipend som avgjørende for at studenter kan foreta en utdanning i utlandet. Spesielt med tanke på den internasjonalisering som gjør det ønskelig at norske studenter studerer i flere deler av verden.

Disse medlemmer ser det som uheldig at fag som fysioterapi, teknologiske fag og hotell/reiseliv ikke kan innhente impulser fra utlandet ved at studenter gis mulighet for å studere disse fagene i utlandet. Det fremstår ikke som en akseptabel løsning å fjerne disse fagene fra listen som gir mulighet for å få gebyrstipend. Nettopp muligheten for å studere et bredt spekter av fag i utlandet gir Norge nødvendige signaler om de faglige utfordringer og utvikling i det internasjonale perspektiv.

Som et signal vil disse medlemmer øke overslagsbevilgningen over post 71 med 40 mill. kroner.

Disse medlemmer ser et stort potensial for effektivisering og rasjonalisering av Statens lånekasse for utdanning. Det har tidligere vært påpekt at Lånekassa må fungere mer som en ordinær bank når det gjelder forholdet til sine kunder. Ved å innføre en driftsform som er dimensjonert i forhold til funksjonsområde og kundenes reelle behov, vil det være på sin plass å redusere post 1 med 14 mill. kroner.

Disse medlemmer mener at gjennomstrømningen i norsk høyere utdanning bør bedres. Dette vil være en fordel for den enkelte student, både økonomisk og kvalitetsmessig. Samtidig vil det være til stor hjelp for de som venter på opptak til lukkede studier.

Den beste måten å oppnå en slik bedret gjennomstrømning er å innføre en premiering for de som klarer studiene på normert tid eller raskere. Derfor ser disse medlemmer det som hensiktsmessig å sette av 50 mill. kroner over post 70 til stipend som stimulerer og premierer en god studieprogresjon.

Disse medlemmer vil øke stipendandelen med 1 pst. Dette er beregnet av departementet til å bety en økning av post 70 på 80 mill. kroner.

Disse medlemmer ser det som viktig å likebehandle studenter og institusjoner uavhengig av eierstrukturen av utdanningsinstitusjonen. På denne bakgrunnen vil det startes en opptrappingsløp der studenter som betaler skolepenger, får et gebyr-/skolepengestipend som hindrer den urimelige forskjellsbehandlingen. I forslaget for 2001 legges det inn en pott på 20 mill. kroner som skal komme som et ekstra stipend i denne sammenheng.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet over tid har påpekt Lånekassens manglende servicefunksjon overfor brukerne. Videre er det blitt fremhevet at Lånekassen skal fungere mer som en ordinær bank.

Lånekassens gebyrer er før påslaget allerede klart over hva som er lovlige gebyrer innen ordinær bankvirksomhet. Gebyrene er i dag i størrelsesorden 30 kroner for førstegangs innkreving, og 250 og 350 kroner ved andre- og tredjegangs varsel om innbetaling. De budsjetterte gebyrene er beregnet til 13 mill. kroner

Disse medlemmer vil gå imot at gebyrene økes slik at de vil skille seg ytterligere fra de gebyrer som er lovlige i sammenlignbar privat virksomhet. Disse medlemmer vil peke på en harmonisering mellom bankgebyr og Lånekassens gebyrer som ønskelig.

Som en konsekvens av dette endres ikke gebyrene, og merinntekten over kap. 5310 post 72 til Statens lånekasse for utdanning reduseres med 13 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre henviser til at Stortinget våren 2001 vil få anledning til en bred drøftelse av utdannelsesfinansieringen, bl.a. med grunnlag i Aamodt-utvalgets utredning. Disse medlemmer finner det derfor ikke naturlig å ta opp mer gjennomgripende endringsforslag under denne budsjettbehandlingen, men finner det nødvendig å fremme forslag om de nødvendige bevilgninger for å rette opp Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen til gebyrstipend (40 mill. kroner) og forslaget om å fjerne ordningen med stipend for 19-åringer som går på folkehøyskole (17 mill. kroner). Disse medlemmer foreslår også bevilget 30 mill. kroner til en utbygging av stipendordningen for elever i videregående opplæring og 15,2 mill. kroner i avskrivninger for kandidater med hovedfag som tar praktisk-pedagogisk utdannelse. Disse medlemmer går etter dette inn for å øke post 70 med 47 mill. kroner, post 71 med 40 mill. kroner og post 73 med 15,2 mill. kroner.

Disse medlemmer vil redusere post 1 med 5 mill. kroner i forhold til proposisjonen.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti merker seg at Regjeringen vil fjerne fag fra lista over studier i utlandet som gir rett til gebyrstipend. Dette medlem mener det er behov for en omfattende gjennomgang av hvilke fag og studier som skal gi statlig støtte i form av gebyrstipend. Utdanning et blitt et stort internasjonalt marked der store ressurser brukes til markedsføring. Dette medlem minner om at Stortinget på grunnlag av flere utredninger skal ha en gjennomgang av hele ordningen. Dette medlem mener at gebyrstipendet i sterkere grad skal gjøres avhengig av kvalitetsmessig godkjenning av institusjoner og studietilbud. Dette medlem antar at et slikt krav vil føre til at flere studier som gir rett til gebyrstipend vil falle ut av listen. Forslaget om kutt i fag slik departementet har begrunnet det, er gjort ut fra behovet for arbeidskraft. Det er ikke lagt inn en faglig vurdering av aktuelle institusjoner. Dette medlem kan derfor ikke støtte forslaget og øker bevilgningen med 17 mill. kroner.

Dette medlem viser til at renten i Statens lånekasse er markedsstyrt. Med innføring av denne ordningen har myndighetene gitt fra seg et viktig utdannings- og sosialpolitisk virkemiddel. Det er viktig at Statens lånekasse fortsatt blir oppfattet som en institusjon som har en annen rolle enn andre finansinstitusjoner. Dette må komme til uttrykk i måten Lånekassen opptrer på i markedet. Dette medlem mener det er viktig at Statens lånekasse i enda sterkere grad blir målrettet mot dem som trenger støtten mest. Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge fram en egen sak om inntektsavhengig tilbakebetaling av studielån."

Dette medlem viser til de generelle merknadene der vi foreslår et stipend øremerket skolebøker (undervisningsmateriell). Dette medlem bevilger 195 mill. kroner under post 71 til stipend for elever i videregående skole.

Dette medlem viser til at kostnadsnormen for beregning av støtte (stipend og lån) til studenter de siste årene kun er blitt kompensert for prisveksten. For undervisningsåret 2001/2002 er det lagt inn en økning på 2,8 pst. Norge er det landet i Norden som har den dårligste studiefinansieringsordning. Stipendandel, rentenivå og kostnadsnorm er lavere enn i land det rimelig å sammenligne seg med. Som et førstetiltak øker dette medlem bevilgningen med 135 mill. kroner slik at kostnadsnormen settes lik minstepensjonen.

5. Merknader til budsjettkapitler på kirkens område

5.1 Den norske kirke

Programkategori 07.90 Den norske kirke omfatter de regionale og sentralkirkelige møter og råd, preste- og katekettjenesten, Det praktisk-teologiske seminar, overføringer fra Opplysningsvesenets fond, samt tilskudd til kirkelige formål og antikvarisk vedlikehold av Nidaros domkirke og forvaltning av Erkebispegården.

Budsjettforslaget gir rom for 35 nye prestestillinger. Departementet vil stimulere valgdeltakelsen i kirken gjennom forsøk med soknerådsvalg samtidig med stortingsvalg. Forsøkene forutsettes finansiert ved Opplysningsvesenets fond.

Departementet legger videre til grunn at fondet skal ha det finansielle ansvaret for de kommunale preste­boligene fra 2001. Det samme gjelder driften av kirkelig medlemsregister og forprosjektet til restaurering av Nidaros domkirke. Bidraget til økumeniske organisasjoner forutsettes dekket av fondstilskuddet til felleskirkelige tiltak. Overgangsperioden med nytt kirkelig lovverk har snart vart i 4 år og ansees avsluttet.

Departementet vil ta opp prinsipper og retningslinjer for forvaltningen av fondet og bruken av avkastningen mer utførlig i en egen stortingsmelding om økonomien i kirken.

Komiteen viser til Kirkemøtet (1994) som beskriver det overordnede mål for Den norske kirke slik: "Den norske kirke skal være en bekjennende, misjonerende, tjenende og åpen folkekirke."

Komiteen vil peke på at dåpsopplæring i Den norske kirke er en viktig oppgave fremover. Dette for å styrke kirkens trosopplæring blant barn og unge siden skolens kristendomsundervisning ikke er en del av dåpsopplæringen. Dåpsopplæringen er også viktig for rekrutteringen til folkekirken.

Komiteen er kjent med bemanningsbehovet i Den norske kirke, og viser til at departementet vil komme tilbake til spørsmålet om bemanning og nye prestestillinger på bakgrunn av den kirkelige bemanningsplanen som Kirkerådet arbeider med. Komiteen mener de 35 prestestillingene som det foreslås å bevilge midler til, er en god start på denne opptrappingen.

Komiteen legger vekt på at kirken i årene framover bør styrke deltakelsen fra kvinner på alle plan i kirken. Komiteen ser dette som svært ønskelig og nødvendig.

Komiteen mener det er viktig at den lokale menighet har ressurser til å oppnå målene i kirkeloven, og viser i den forbindelse til behandlingen av den fremlagte stortingsmeldingen om Kirkens økonomi.

Komiteen har merket seg at Kirkemøtet går inn for et forsøk med menighetsrådsvalg samtidig med avholdelsen av stortingsvalg. Komiteen ser positivt på dette forsøket, og ber Regjeringen bidra til gjennomføringen og komme tilbake med en vurdering av forsøket. Komiteen viser i denne forbindelse til tiltaksplanen for Menighetsrådsvalget utarbeidet av Kirkerådet/Kirkens Arbeidsgiverorganisasjon.

Komiteen viser til NOU 2000:26 om Dåpsopplæring i Den norske kirke. Komiteen vil understreke at dåpsopplæringen er viktig for kirkens trosopplæring blant barn og unge, og for rekrutteringen til folkekirken.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, mener det er viktig at NOU-rapporten følges opp, og har merket seg at Kirkemøtet ønsker lovfestet rett til dåpsopplæring.

Et flertall, komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre, vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i løpet av 2001 å legge fram sak for Stortinget der en vurderer lovfestet rett til dåpsopplæring."

Kap. 294 og 3294 Kirkelig administrasjon

Departementet foreslår en bevilgning på kr 255 249 000 under dette kapitlet.

Komiteen mener at også nordmenn bosatt i utlandet bør få et tilbud om kirkelig betjening. Komiteen forutsetter derfor at det offentlige tilskottet til Sjømannsmisjonen sikrer et kirkelig tilbud for disse grupper nordmenn. Sjømannsmisjonens egenfinansiering er ifølge departementet på over 60 pst. Komiteen viser til at det kan være nødvendig å øke det offentlige tilskottet for å sikre dette tilbudet i fremtiden.

Komiteen viser til at stortingsvedtaket som er grunnlag for tilskottet til Sjømannsmisjonen - Innst. S. nr. 295 (1996-1997) i tillegg til dekning av lønns- og personalkostnader for gitte stillinger også skal gi tilskott til administrasjon av disse stillingene. I budsjettet for 2000 var dette tilskottet fastsatt til 500 000 kroner. Komiteen er av den oppfatning at dette er et lite tilskott for administrasjon av over 100 stillinger i utlandet, og ba i budsjettinnstillingen for 2000 (Budsjett-innst. S. nr. 12 (1999-2000) om at departement kom tilbake med en vurdering av dette tilskottet. Komiteen kan ikke se at denne vurderingen er gjort, eller at tilskottet er endret. Komiteen vil derfor be departementet vurdere dette på nytt. I samme innstilling understreket komiteen at Sjømannsmisjonen på lik linje med Den norske Kirke må ha muligheter for utvidet støtte og nye stillinger/ny virksomhet. Komiteen vil understreke dette og ber departementet i budsjettet for 2002 å drøfte hvorledes dette best kan sikres.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til budsjettavtalen i Budsjett-innst. S. I (2000-2001) der det er enighet om å øke tilskuddet til kirkelig virksomhet i kommunene med 25 mill. kroner. Post 72 økes på denne bakgrunn med 25 mill. kroner til 110 mill. kroner.

Flertallet viser videre til budsjettavtalen hvor det er enighet om å øke tilskuddet til økumenisk arbeid med 3 mill. kroner. Post 71.18 Tilskudd til økumeniske organisasjoner økes på denne bakgrunn med 3 mill. kroner.

Flertallet viser også til budsjettavtalen hvor det er enighet om å bevilge 0,8 mill. kroner til Norges Kristne Råd. Da dette ikke er et rent kirkelig anliggende, foreslår flertallet å overføre bevilgningen til kap. 210 ny post 77.

Videre viser flertallet til budsjettavtalen om tilbakeføring av oppgaver som Regjeringen foreslo å legge til Opplysningsvesenets fond, jf. merknad til kap. 299. Flertallet er enig i at det bevilges 3 mill. kroner til drift av kirkens medlemsregister over post 1 slik Regjeringen foreslår. Flertallet reduserer kap. 3294 post 4 med 3 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser behovet for å kompensere for kravet om ytterligere prestestillinger. Samtidig ser en også et behov for å sikre en fungerende vikartjeneste for Den norske kirke. Videre er det fortsatt et ønske fra disse medlemmer å gjennomføre en styrking av utenrikstjenesten ved Sjømannsmisjonen.

Døvekirken gir et svært viktig tilbud for de som ikke kan gjøre seg nytte av den ordinære tjenesten i Den norske kirke. Det er viktig å merke seg at Døvekirken også har fullt ansvar for sine bygg når det gjelder anskaffelse og vedlikehold.

Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn en økning av post 1 på 21 mill. kroner og post 71 med 29 mill. kroner. Fordeling av midlene forutsettes gjort slik at disse medlemmers merknader i tidligere års budsjettinnstillinger blir ivaretatt. Inntektene fra kap. 3294 post 4 Refusjoner reduseres med 3 mill. kroner, jf. også kap. 3297.

Komiteens medlemmer fra Høyre minner om at Stortinget under behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 2000 avviste Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen til kirkelig virksomhet i kommunene. Flertallet i finanskomiteen konstaterte samtidig at "Den økonomiske situasjonen er svært vanskelig for fellesrådene, og de klarer ikke å utføre de lovpålagte oppgavene-"(kfr. Innst. S. nr. 220 for 1999-2000). Disse medlemmer er derfor forbauset over at Regjeringen fremmer forslaget om kutt på denne posten på ny, og er tilfreds med at forslaget også denne gang blir avvist. Disse medlemmer øker post 72 med 25 mill. kroner. Disse medlemmer henviser til at døvekirkene sliter med dårlig økonomi, og foreslår at post 71.12 økes med 2 mill. kroner. Tilskuddet til økumeniske organisasjoner ( post 71.18) foreslås øket med 1 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis forslag om en sterk økning i de generelle rammeoverføringene til kommunene. Dette medlem mener at det spesielle øremerkede tilskuddet under post 72 bør inngå i rammeoverføringen. Dette medlem reduserer bevilgningen under post 72 med 85 mill. kroner.

Kap. 295 og 3295 Presteskapet

Departementet foreslår en bevilgning på kr 557 462 000 under dette kapitlet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til budsjettavtalen mellom disse partier og Arbeiderpartiet i Budsjett-innst. S. I (2000-2001) om tilbakeføring av oppgaver foreslått lagt til Opplysningsvesenets fond, jf. merknad under kap. 299. På denne bakgrunn tilbakeføres det økonomiske ansvaret for de kommunale presteboligene til staten og det bevilges 30 mill. kroner på post 1 i økte driftsutgifter for dette, jf. også merknad nedenfor om økte husleieinntekter på 16 mill. kroner.

Flertallet har merket seg at Regjeringen har foreslått å opprette 35 nye prestestillinger for å bedre bemanningen i Den norske kirke. Flertallet er enig i dette. Flertallet finner grunn til å peke på at Den norske Kirke må sette fokus på rekrutteringstiltak til prestestillingene og til presteutdanningen.

Flertallet viser til budsjettavtalen mellom disse partier og Arbeiderpartiet i Budsjett-innst. S. I (2000-2001) om tilbakeføring av oppgaver foreslått lagt til Opplysningsvesenets fond, jf. merknad under kap. 299. På denne bakgrunn vil flertallet øke kap. 3295 post 4 Husleieinnbetalinger med 16 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sin merknad under kap. 294.

Komiteens medlemmer fra Høyre er forbauset over Regjeringens forslag om å dekke utgiftene til flere kirkelige formål over Opplysningsvesenets fond. Det naturlige hadde vært om Stortinget først hadde fått anledning til å drøfte dette prinsipielle spørsmål i forbindelse med behandlingen av meldingen om kirkens økonomi. Disse medlemmer er tilfreds med at budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre har reversert Regjeringens forslag på dette område. Disse medlemmer slutter seg til flertallets forslag når det gjelder den praktiske løsning av tilbakeføringen av oppgaver til det ordinære kirkebudsjett.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti fremmer departementets bevilgningsforslag.

Kap. 297 og 3297 Nidaros domkirke m.m.

Departementet foreslår en bevilgning på kr 26 988 000 under dette kapitlet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til budsjettavtalen og merknadene under kap. 299, hvor midler tatt fra Opplysningsvesenets fond blir tilbakeført. Flertallet er enig i at det avsettes 3 mill. kroner til forprosjektet knyttet til restaureringsplanene.

Flertallet vil redusere inntektskapitlet 3297, post 4 med 3 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet reduserer inntektene fra kap. 3297 post 4 Refusjoner med 3 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre henviser til merknader under kap. 295, og slutter seg til flertallets forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti fremmer forslag i samsvar med proposisjonen.

Kap. 299 og 3299 Opplysningsvesenets fond

Departementet foreslår å overføre kr 41 500 000 fra Opplysningsvesenets fond for å dekke utgiftene til fondsforvaltning og tilskudd til felleskirkelige tiltak, jf. også omtale under innledningen til pkt. 5.1. Et forvaltningsorgan for Opplysningsvesenets fond vil bli opprettet 1. januar 2001, jf. Innst. S. nr. 220 (1999-2000).

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til proposisjonen der Regjeringen foreslår å bruke midler fra Opplysningsvesenets fond til områder som nå regnes som statlige ansvarsområder. Det gjelder Nidaros domkirke, kommunale presteboliger og kirkelig medlemsregister.

Flertallet viser til budsjettavtalen, der disse midlene fra Opplysningsvesenets fond blir tilbakeført og utgiftene dekkes over statsbudsjettet på ordinær måte.

Bevilgningen til fondet blir ikke endret av denne transaksjonen.

Flertallet mener det er viktig å få en fullstendig gjennomgang av kirkens økonomi, jf. St.meld. nr. 14 (2000-2001) før en innfører nye prinsipper for bruken av Opplysningsvesenets fond.

Flertallet slutter seg for øvrig til proposisjonen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til flertallsmerknad i Budsjett-innst. S. nr. 12 (1999-2000), der det går frem at en kan benytte midler fra Opplysningsvesenets fond. Disse medlemmer vil presisere at det fra Fremskrittspartiets side kun dreier seg om den avkastning fondet har.

Komiteens medlemmer fra Høyre henviser til merknader under kap. 295.

6. Merknader til budsjett­kapitler på forskningsområdet

6.1 Generelt

Komiteen har gjennom årsmeldingen for 1999 for De regionale komiteer for medisinsk forsknings­etikk og høringer blitt gjort kjent med den vanskelige økonomiske situasjonen for komiteene. Komiteen viser til at finansieringen av de regionale komiteenes virksomhet skjer gjennom rammebevilgningene til de medisinske fakulteter. Det vises til i årsmeldingen kap. 6 annet avsnitt:

"Selv om Universitets- og høyskoleavdelingen i sitt tildelingsbrev til universitetene har påpekt at det forutsettes at det settes av tilstrekkelige midler til at komiteene kan utføre sitt arbeid tilfredsstillende, har komiteene i alle år slitt med mangelfull finansiering. Virksomheten har vært holdt på et minimum og komiteen har på flere områder ikke kunnet oppfylle sitt mandat tilfredsstillende. Situasjonen har forverret seg de siste år, med den følge at komiteene av økonomiske grunner også har måttet avlyse egne planlagte møter og utsette vurderingen av enkeltprosjekter."

Komiteen ser alvorlig på denne situasjonen og vil understreke at med økende oppmerksomhet mot biomedisinsk forskning og forskningsetikk, stilles det økte krav til kompetanse og vurderinger, I denne sammenheng mener komiteen at det er betenkelig at de regionale forskningsetiske komiteer hverken kan oppfylle sitt mandat eller foreta nødvendig kompetanseoppbygging og gjennom det bidra til utvikling av medisinsk forskningsetikk.

Komiteen viser til Innst. S. nr. 100 (1999-2000) der en samlet komité var enig i at de regionale komiteer for medisinsk forskningsetikk bør sikres bedre rammebetingelser. Komiteen sa videre:

"Komiteen mener disse komiteene må få selvstendige budsjett og tilføres økte økonomiske ressurser."

Komiteen ber departementet følge opp dette.

Komiteen vil understreke at det fremdeles er langt igjen før Norge når et OECD-gjennomsnitt i forsk­ningsinnsats, og at de endringer som er gjort i budsjettforliket i første rekke har bidratt til at Norge ikke sakker akterut. Det er nødvendig med en ytterligere satsing både på institusjonenes grunnbudsjetter, grunnforsking, næringsrettet forsking og forskingsinnsats i privat sektor dersom vi skal nå målene i forskingsmeldingen om OECD-gjennomsnitt i løpet av 5 år. Komiteen er innstilt på å bidra til å klare dette, og fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett 2001 legge fram en opptrappingsplan for forskingsbevilgningene som kan sikre at Norge minst når gjennomsnittlig OECD-nivå i løpet av 2005."

Komiteen viser til at Fondet for forskning og nyskapning ble opprettet i 1999 etter at flertallet i Stortinget bestående av Arbeiderpartiet og Høyre støttet etableringen.

Komiteen viser til at Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett 2000 foreslo en økning av fondskapitalen på 1 mrd. kroner og i forslag til statsbudsjett foreslo ytterligere 3 mrd. kroner, slik at Regjeringen totalt har foreslått økning av fondet fra 3 til 7 mrd. kroner i inneværende år.

Komiteen er tilfreds med at det nå er bred politisk tilslutning til fondet og viser til merknader nedenfor om en ytterligere økning av fondskapitalen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre, viser til enighet i budsjettavtalen om at Regjeringen skal komme tilbake i Revidert nasjonalbudsjett 2001 med en drøfting av videre oppfølgning for å sikre større forsknings- og utviklingsinnsats i næringslivet. Flertallet vil i denne forbindelse peke på at flertallet i Hervik-utvalget ikke primært tilrådde en tilskuddsordning slik Regjeringen har foreslått i statsbudsjettet for 2001.

Flertallet er enig med flertallet i Hervik-utvalget om at en ordning med skattefradrag for forskningsinvesteringer i næringslivet er den beste løsningen for å nå de nasjonale målene om opptrapping av den samlede forskningsinnsats.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Innst. S. nr. 110 (1999-2000) hvor Stortinget trakk opp hovedlinjer for norsk forskningspolitikk framover. Disse medlemmer viser til målet om å bringe norsk forskningsandel opp på gjennomsnittlig OECD-nivå, og mener det er svært viktig at dette følges opp. For å få styrket forskningsinnsatsen er det viktig å øke de offentlige budsjettene til formålet, både gjennom avsetninger til fondet for forskning og nyskapning og gjennom direkte bevilgninger over de forskjellige departementers budsjetter. Økningen av fondskapitalen for 2001 representerer et vesentlig skritt for å nå de langsiktige målene for å øke forsk­ningsinnsatsen i Norge. Samtidig vil disse medlemmer peke på at hovedgrunnen til at norsk andel av forskning ligger langt under gjennomsnittlig OECD-nivå er at næringslivet finansierer svært lite forskning sammenliknet med andre land. Disse medlemmer mener derfor det er positivt at Regjeringen foreslår en tilskuddsordning for bedrifter som en oppfølging av Hervik-utvalget. Disse medlemmer ber Regjeringen komme tilbake med ytterligere tiltak for å øke næringslivets finansiering av forskning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre konstaterer at Regjeringens budsjettforslag bare i begrenset grad følger opp Stortingets mål for opptrapping av forskningsinnsatsen, kfr. Innst. S. nr. 110 (1999-2000). Disse medlemmer konstaterer at Regjeringens forslag ikke bringer Norge nærmere målet om å bringe den samlede forskningsinnsatsen opp til OECD-gjennomsnittet i løpet av fem år. Det er særlig skuffende at Regjeringen ikke har lagt vekt på den klare sammenhengen mellom arbeidet for å styrke forskningen og arbeidet for å styrke resten av den såkalte "kunnskapsallmenningen", dvs. universiteter og høyskoler, slik flertallet gir uttrykk for i innstillingen til forskningsmeldingen (kfr. Innst. S. nr. 110 (1999-2000)). Selv om Regjeringen øker bevilgningene til forskningsformål, blir virkningen av dette mer enn oppveid av den foreslåtte svekkelsen av universitets- og høyskolesektoren for øvrig. Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative budsjettopplegg har foretatt en klar prioritering av høyere utdannelse og forskning. Regjeringens kutt er rettet opp, samtidig som det foreslås reell budsjettvekst. Det henvises til Høyres forslag og merknader under de enkelte budsjettkapitler. Disse medlemmer minner også om at Høyre i sitt alternative budsjettopplegg gikk inn for å øke fondskapitalen i Forskningsfondet med en mrd. kroner utover Regjeringens forslag, samtidig som Høyre (bl.a. sammen med Fremskrittspartiet) foreslo innført en ordning med skattestimulans av bedriftsbasert forskning og utvikling fra 1. januar 2001 (kfr. Innst. O. nr. 23 (2000-2001)).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative budsjett der det synliggjøres på en god måte forskjellen på midler benyttet innenlands og utenlands. I Fremskrittspartiets alternative budsjett var det således mulig med en betydelig styrking av investeringer i blant annet forskningsrelatert utstyr og IKT i utdanningsøyemed. Samtidig vil disse medlemmer vise til at Fremskrittspartiet foreslo å innføre en ordning med skattemessige incentiver for bedriftsbasert forskning og utvikling fra januar 2001. I den sammenheng foreslo også disse medlemmer opprettelse av pooler for forskning og utvikling foretatt av små og mellomstore bedrifter.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at et flertall i Stortinget under behandling av Innst. S. nr. 128 (1998-1999) "om næringspolitikk inn i det 21. århundre" etter forslag fra Sosialistisk Venstreparti vedtok at den norske forsk­ningsinnsatsen skal opp på OECD-gjennomsnittsnivå i løpet av de nærmeste årene. På grunnlag av St.meld. nr. 39 (1998-1999) "forskning ved et tidsskille" og i Innst. S. nr. 110 (1999-2000) ble det vedtatt at Norge skal nå gjennomsnittsnivå i løpet av fem år. Et flertall vedtok at Regjeringen skulle legge fram forslag til opptrappingsplan i Revidert statsbudsjett for 2000. I revidert budsjett ble forskningsinnsatsen omtalt, men det ble ikke lagt fram forslag til forpliktende opptrappingsplan. I Innst. S. nr. 220 (1999-2000) ble målet om å nå OECD-gjennomsnittsnivå omtalt av de fleste partiene. Det var kun Sosialistisk Venstreparti som i samsvar med vedtaket i Innst. S. nr. 110 (1999-2000) fremmet forslag om en forpliktende plan. Forslaget forutsatte at de direkte bevilgningene over statsbudsjettet må øke med 4 mrd. kroner fram til 2005. I tillegg var det forutsatt stimuleringstiltak rettet mot næringslivet på 500 mill. kroner i samme periode. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis forslag i finansinnstillingen, Budsjett-innst. S. I (2000-2001), finansinnstillingen der planen er fulgt opp.

Dette medlem øker bevilgningen på kap. 920 post 50 med 200 mill. kroner.

Dette medlem viser til at budsjettforliket med stor sannsynlighet ikke vil føre Norge nærmere målet om OECD-gjennomsnittsnivå. I henhold til Stortingets vedtak skal dette nås i løpet av 2005. År 2001 var første året i opptrappingsplanen. Dette medlem mener det er viktig at tidsplanen ikke forskyves men at en holder fast på 2005 som året da Norge minst skal være på nivå med gjennomsnittet av OECD-land.

Dette medlem mener at forskningsprogrammet om atomenergi bør avvikles. Dette medlem foreslår å redusere bevilgningen over kap. 920 med 18 018 mill. kroner.

6.2 Kirke-, utdannings- og forsknings-­departementet

Programkategori 07.70 Forskning omfatter departementets bevilgning til forskning gjennom Norges forsk­ningsråd, Fondet for forskning og nyskapning, forskningsinstitutter og andre tiltak, internasjonalt forskningssamarbeid og Det norske meteorologiske institutt.

Kap. 283 Det norske meteorologiske institutt

Departementet foreslår en bevilgning på kr 345 013 000 under dette kapitlet. En engangs tilleggsbevilgning på 3 mill. kroner er lagt inn til utbygging av en tredje værradar i Norge.

Komiteen har merket seg de høye kvalitetsmål som Meteorologisk institutt har satt for de ulike områdene for værvarsling, internasjonalt samarbeid og forsk­ning.

Komiteen registrerer at det er en sterk økning i den kommersielle virksomheten, særlig innen offshore, transport og polar virksomhet, og videre at det er stor konkurranse om å levere værtjenester til media. Komiteen tar til etterretning at det er opprettet en markedsavdeling og at regnskapsføringen blir tilpasset slik at det er lettere å skille den kommersielle virksomheten fra den statsfinansierte kjernefunksjonen.

Komiteen har også merket seg at den installerte værradaren i Vest-Agder er satt i ordinær drift inneværende år og at det er gitt budsjettmessig rom for ytterligere en ny værradar i år 2001.

Komiteen viser for øvrig til Innst. S. nr. 74 (2000-2001) om Dokument nr. 8:86 (1999-2000) der det foreslås å be Regjeringen vurdere et utbyggingsprogram av værradarnett i Norge. Komiteen slutter seg der til forslaget og ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser det som mulig å effektivisere den administrative delen av instituttet. Denne effektiviseringen beregnes for neste år til 2 mill. kroner over post 1.

Kap. 285 Norges forskningsråd

Departementet foreslår en bevilgning på kr 812 797 000 under dette kapitlet og en tilsagnsfullmakt på 37,5 mill. kroner.

Det er tekniske overført midler fra og til kap. 281, til kap. 260 og kap. 261, og til kap. 101 og kap. 102 under Utenriksdepartementet. Korrigert for disse endringene er forskningsbevilgningen via Norges forskningsråd økt med 3,5 pst. i 2001, mens tilsagnsfullmakten er oppført med samme beløp som i 2000.

Komiteen vil understreke betydningen av Toppforskningsprogrammet hvis formål er å gi noen av landets beste og yngre medisinske forskere rimelig optimale og langsiktige arbeidsvilkår for sin grunnforskning. Målsetningen med programmet er å produsere forskningsresultater av høy kvalitet og gjennom gode rammevilkår stimulere forskningsprosjekter med potensial til å bli internasjonalt ledende innen sitt felt.

Komiteen viser til at Norges forskningsråd i tilknytning til enkelte forskningsprogrammer for profesjonsforskning forbeholder disse de statlige forsk­ningsmiljø. Komiteen mener alle forsknings-programmer skal være åpne for de i hvert tilfelle relevante fagmiljø, uavhengig om de er private eller offentlige.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, viser til sine merknader under kap. 281 hvor det bevilges 2 mill. kroner til prosjektering av Svalbard forskningspark. Flertallet foreslår å redusere kap. 285 post 52 med 2 mill. kroner til dette formålet.

Et flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til budsjettavtalen og reduserer administrasjonsbevilgningen over post 55 med 3 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår å øke bevilgningene til forskning med 200 mill. kroner (post 52). Dette er i samsvar med de prioriteringer disse medlemmer har foretatt blant annet under behandlingen av forskningsmeldingen.

Komiteens medlemmer fra Høyre slutter seg til flertallets forslag om å redusere post 55 med 3 mill. kroner. Disse medlemmer opprettholder Regjeringens forslag til bevilgning over forskningsformål (post 52).

Kap. 286 Fondet for forskning og nyskapning

Departementet foreslår å overføre avkastningen av Fondet for forskning og nyskapning, kr 203 500 000, til Norges forskningsråd. Midlene skal brukes til å finansiere langsiktig, grunnleggende forskning og komme i tillegg til de ordinære forskningsbevilgningene, jf. Innst. S. nr. 110 (1999-2000).

Fondskapitalen som foreslås økt med 3 mrd. kroner slik at kapitalen samlet kommer opp i 7 mrd. kroner, behandles av finanskomiteen (post 90).

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til budsjettavtalen mellom disse partiene som forutsetter at det settes av ytterligere 500 mill. kroner i fondskapital til Fondet for forsking og nyskaping utover Regjeringens forslag. Flertallet mener dette er et nødvendig bidrag til å nå OECD-landenes gjennomsnittsnivå for forskingsinnsats innen fem år.

Komiteens medlemmer fra Høyre minner om at det i Høyres alternative budsjett var satt av 1 mrd. kroner i fondskapital til Fondet for forskning og nyskapning utover Regjeringens forslag.

Kap. 287 Forskningsinstitutter og andre tiltak

Departementet foreslår en bevilgning på kr 85 529 000 under dette kapitlet. Ansvaret for Teknologirådet og de regionale forskningsstiftelsene er overført til Nærings- og handelsdepartementet, jf. kap. 920 nedenfor.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, mener forebygging av miljøkonflikter er svært viktig. Flertallet mener derfor en bevilgning på 2 mill. kroner til Vannakademiets internasjonale FoU-samarbeid og prosjektarbeid er nødvendig. Flertallet vil peke på at dette er for å styrke vannressursforvaltningen, særlig i u-land, samt til arbeid for å forebygge konflikter om vannressurser.

Et flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre, mener at støtteordningen gjøres flerårig, og vurderes på nytt i 2005.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser forskning på livsløp og velferd som viktige perspektiver i norsk forskning. Dette er et perspektiv som må inkorporeres i samfunnsmessig forskning på en generell måte. I en slik sammenheng synes det ikke nødvendig å ha et eget institutt som NOVA for deler av denne forskningen. På denne bakgrunnen reduseres post 50 med en full halvårseffekt (9 mill. kroner). Dette vil gi rom for den nødvendige omorganisering og tilrettelegging.

Disse medlemmer ser den forskning som Norsk utenrikspolitiske institutt (NUPI) driver som en interessant del av forskningen. Denne delen av den samfunnsvitenskaplige forskningen bør på en bedre måte samordnes med den totale forskningen på dette området. Da vil en oppnå å se den utenrikspolitiske delen av Norges bidrag i et mer helhetlig perspektiv.

I en slik sammenheng synes det ikke nødvendig å ha et eget institutt som NUPI for deler av denne forskningen. På denne bakgrunnen reduseres post 52 med en full halvårseffekt (7 mill. kroner). Dette vil gi rom for den nødvendige omorganisering og tilrettelegging.

Kap. 288 Internasjonale samarbeidstiltak

Departementet foreslår en bevilgning på kr 92 070 000 under dette kapitlet.

EUs rammeprogram for forskning gjenfinnes under kap. 924, Nærings- og handelsdepartementet, og behandles av næringskomiteen.

Komiteen slutter seg til departementets forslag. Komiteen er enig med departementet i at det er viktig å sørge for at det faglige utbytte av medlemskap i internasjonale grunnforskningsorganisasjoner blir best mulig, I tillegg til at norsk medlemskap i disse organisasjonene gjør det mulig for Norge å delta i svært ressurskrevende forskning, er det et viktig mål at deltakelsen i internasjonalt grunnforskningssamarbeid også bidrar til å heve kvaliteten i norsk forskning.

6.3 Nærings- og handelsdepartementet

Programkategorien 17.20 Forskning og utvikling omfatter, hva rammeområde 17 angår, Næringsdepartementets bevilgninger gjennom Norges forskningsråd. Tilskuddet via Forskningsrådet gjelder brukerstyrte og strategiske programmer, grunnbevilgninger til forskningsinstitutter og enkelte andre formål.

Øvrige kapitler under denne programkategorien behandles av næringskomiteen. (Det gjelder bl.a. kap. 928 og forslaget om 200 mill. kroner til ny tilskuddsordning administrert av Forskningsrådet for næringslivets kjøp av FoU-tjenester fra universiteter, høgskoler eller forskningsinstitutter, jf. også Hervik-utvalgets innstilling NOU 2000:7.)

Kap. 920 Norges forskningsråd

Departementet foreslår en bevilgning på kr 907 500 000 under dette kapitlet og en tilsagnsfullmakt på 132,5 mill. kroner. Bevilgningene til Teknologirådet og til regionale forskningsstiftelser, jf. kap. 287, er innlemmet i kap. 920. Kapitlet er økt med 38.3 mill. kroner som følge av dette. Bevilgningen til næringsrettet strategisk forskning foreslås økt med 21,2 mill. kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til budsjettavtalen og øker post 50 med 15 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser det som viktig å styrke norsk forskning. I den sammenheng vil det være viktig å gi Norges forsk-ningsråd økte muligheter til å støtte forskningsprosjekter. Disse medlemmer ser at ved behandling av midler i den størrelsesorden Norges forskningsråd forvalter er det nødvendig med en intern arbeidsfordeling. I den forbindelse vil disse medlemmer påpeke viktigheten av at intern arbeidsfordeling ikke må medføre at forskningsprosjekter faller utenfor tilskuddsmuligheten fordi de ikke korresponderer fullt ut med Norges forskningråds interne arbeidsdeling.

Disse medlemmer vil øke Norges forskningsråds midler for tilskudd til forskningsprosjekter over post 50 med 20 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener at det er viktig å styrke den næringsrettede forskning, og vil øke post 50 med 15 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til innledende merknader.

Teknologirådet

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, viser til at Næringsdepartementet legger opp til å endre Teknologirådets arbeidsoppgaver og legge rådets sekretariatsfunksjon til Trondheim. Flertallet viser til at regjeringen Bondevik la opp til at Teknologirådet skulle samlokaliseres med sekretariatet for de forskningsetiske komiteene. Flertallet viser videre til merknad i Budsjett-innst. S. nr. 12 (1998-1999) der en samlet komité i forbindelse med utvidelse av Informatikkbygget i Gaustadbekkdalen uttalte følgende:

"Komiteen meiner dette kan gi plass både for naudsynt ekspansjon for informatikkmiljøa ved Universitetet i Oslo og for det nyoppretta Teknologirådet samlokalisert med sekretariatet for dei forskingsetiske komiteane."

Flertallet fremmer følgende utkast til vedtak:

"Stortinget ber Regjeringen om å legge spørsmålet om endringer av mandat, vedtekter og sekretariatsfunksjon for Teknologirådet frem som egen sak."

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet har merket seg at Regjeringen gjennom en justering av Teknologirådets vedtekter ønsker å markere at Teknologirådet også skal kunne profilere seg mer offensivt gjennom bl.a. å se på hvilke muligheter teknologien kan gi for å møte viktige samfunnsutfordringer, samtidig som det er viktig at Teknologirådet bevarer sin uavhengige status og ivaretar de etiske aspekter. Disse medlemmer mener at en sekretariatstilknytning til de teknologiske miljøene i Trondheim vil kunne gi viktige synergier og styrke Teknologirådets arbeid på dette området.

6.4 Fiskeridepartementet

Programkategori 16.20 Forskning og utvikling omfatter Fiskeridepartementets bevilgninger til fiskeri- og havbruksforskning, herunder tilskudd gjennom Norges forskningsråd, samt drift av Havforskningsinstituttet med forsknings- og havbruksstasjoner og forsk­ningsfartøy.

Kap. 1020 Havforskningsinstituttet

Departementet foreslår en bevilgning på kr 278 700 000 under dette kapitlet. I Tillegg nr. 9 til statsbudsjettet er oppdragsinntektene under kap. 4020 justert opp med 9 mill. kroner, jf. også St.prp. nr. 15 (2000-2001), der utgiftene foreslås økt tilsvarende inneværende år ved nysalderingen av budsjettet for 2000.

Komiteen har merket seg det viktige og fremtidsrettede forskningsarbeidet som Havforskningsinstituttet driver innen marin sektor. Komiteen viser til Stortingets tidligere vedtak om marin sektor som et av hovedsatsingsområdene innen forskning og slutter seg til proposisjonen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til budsjettavtalen og reduserer post 1 med 1 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener igangsetting av de nødvendige arbeider for å starte byggingen av et nytt forskningsfartøy er avgjørende for en oppegående havforskning. Dette er etter disse medlemmers syn en forskning der Norge ikke har råd til å sakke akterut i.

Det er med beklagelse disse medlemmer merker seg at allerede inngåtte avtaler for bruk av det nye forskningsfartøyet ikke kan fullbyrdes. Dette setter norsk forskning på dette viktige området i et underlig lys ved internasjonalt samarbeid.

For å unngå denne negative internasjonale fokusering på norsk forskning og avtaler i den forbindelse, foreslås en igangsettingsbevilgning på 100 mill. kroner over post 45.

Disse medlemmer vil på denne måten spare inn både de økte utgifter som påløper ved ikke å ferdigstille dette nye skipet, samt den økte kostnad som må påregnes for utsatt igangsetting grunnet press ved de respektive produsenter i nær fremtid.

Komiteens medlemmer fra Høyre slutter seg til proposisjonen.

Kap. 1021 Drift av forskningsfartøyene

Departementet foreslår en bevilgning på kr 119 900 000 under dette kapitlet.

Komiteen merker seg at Regjeringen foreslår at byggingen av nytt forskningsfartøy utsettes. Komiteen sier seg enig i at prosjektstyringen ikke har vært god nok, og at det er svært uheldig at overskridelsene først framkommer på dette stadiet av prosessen. Komiteen vil likevel bemerke at det er bred politisk enighet om nødvendigheten av et nytt forskningsfartøy. En utsettelse vil trolig ikke medføre noen innsparing totalt sett, siden dette vil medføre ekstrautgifter til opprustning av 30 år gamle F/F G.O. Sars, og har sin bakgrunn i store endringer i verftsmarkedet fra høsten 1998 til nå. En utsettelse vil også medføre ekstra kostnader og forsinkelser i form av en ny anbudsrunde, siden vedståelsen for inneværende anbudsrunde utløper 1. januar 2001.

Komiteen mener det er av avgjørende viktighet for fiskeriforskningen at bygging av G.O. Sars ikke blir utsatt. Komiteen viser til at Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med kostnadsramme og framdrifts­plan i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2001. Komiteen forutsetter at Regjeringen snarest og senest i Revidert nasjonalbudsjett 2001 legger frem et opplegg som sikrer at bygging av nytt forskningsfartøy igangsettes så raskt som mulig.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til budsjettavtalen og reduserer post 1 med 0,5 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil opprettholde bevilgningsforslaget.

Kap. 1023 Fiskeri- og havbruksforskning

Departementet foreslår en bevilgning på kr 282 000 000 under dette kapitlet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til budsjettavtalen der dette kapittel fikk en påplussing på 10 mill. kroner. Flertallet mener disse midlene skal fordeles med 5 mill. kroner til utviklingstiltak (post 71), der programmet Mabit prioriteres og 5 mill. kroner til Norges forskningsråd (post 50) øremerket programmer innen fiskeri - marin forskning.

Flertallet viser videre til budsjettavtalen og reduserer post 1 med 0,5 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener Norge har en enestående mulighet innenfor fiskeri og havbruk. Sett på denne bakgrunn er det viktig at Norge også hevder seg i den internasjonale forskningen på disse områdene. For å oppnå den ønskede utvikling vil disse medlemmer øke post 50 med 20 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener at det er viktig å styrke fiskeri- og havbruksforskningen, og vil øke tilskuddet til Norges Forskningsråd (post 50) med 10 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

6.5 Landbruksdepartementet

Programkategori 15.20 Forskning og utvikling omfatter Landbruksdepartementets bevilgninger til forskningsprogrammer, vesentlig via Norges forsk­ningsråd, og basisbevilgningene til forskningsinstitutter.

Kap. 1137 Forskning og utvikling

Departementet foreslår en bevilgning på kr 266 351 000 under dette kapitlet.

7. Samlet oversikt over forslag til bevilgningsendringer

Tabellen nedenfor viser de ulike bevilgningsforslagene i denne innstillingen og hvordan disse avviker fra Regjeringens forslag. Avviket er gjengitt i parentes under forslaget til bevilgningssum. Tabellen omfatter bare de kapitler og poster der det er foreslått endringer fra ett eller flere partier.

Bevilgningsforslagene fra henholdsvis Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti er gjengitt i sin helhet nedenfor under pkt. 8.1 Forslag til bevilgningsvedtak (tallforslag) og pkt. 8.2 Forslag til rammeuavhengige vedtak (verbalforslag).

Bevilgningsforslaget fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre er ført ut som komiteens innstilling til vedtak under pkt. 9 Komiteens tilråding.

Tabell: Sammenlikning av bevilgningsforslag, bare poster med avvik fra Regjeringens forslag. Beløp i 1 000 kroner.

Tabellen viser de kapitlene/postene der fraksjonene har avvikende forslag til bevilgning. Endring i forhold til Regjeringens forslag i parentes.

8. Forslag fra mindretall

8.1 Forslag til bevilgningsvedtak

I innstillingen fremmes 3 avvikende forslag til fordeling av rammeområde 17 fra henholdsvis Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti. Forslagene ligger innenfor vedtatt netto utgiftsramme og står oppført i sin helhet nedenfor. I tillegg fremmes enkelte forslag til vedtak uavhengig av utgiftsrammen. Disse står oppført under pkt. 8.2 nedenfor.

Forslag fra Fremskrittspartiet:

Forslag 1

Rammeområde 17

(Utdanning og forskning)

I

På statsbudsjettet for 2001 bevilges under: