Til Stortinget

Komiteen fremmer i denne innstillingen forslag ombevilgninger på statsbudsjettet for 2000 under de kapitler ogposter som er fordelt til komiteen på rammeområde17

1. Oversikt over regjeringens forslag

Nedenfor følger en samlet oversikt over budsjettforslagene innenfor rammeområde 17 fra regjeringen Bondevik, jf. St.prp. nr. 1 (1999-2000), St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 6 (1999-2000) og St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 12 (1999-2000). (90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet.)

2. Stortingets vedtak om netto utgiftsramme

Ved vedtak i Stortinget 26. november 1999 er netto utgiftsramme for rammeområde 17 med budsjettkapitler under Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, Nærings- og energidepartementet, Fiskeridepartementet og Landbruksdepartementet endelig fastsatt til kr 27 151 434 000, jf. Budsjett-innst. S. I (1999-2000).

Netto utgiftsramme er framkommet gjennom en avtale mellom stortingsgruppen i henholdsvis Arbeiderpartiet og regjeringspartiene Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, om statsbudsjettet for 2000, jf. nærmere omtale i Budsjett-innst. S. I (1999-2000) pkt. 3.1.2 og 3.2.17.

Utkast til vedtak og mindretallsforslag i den foreliggende innstillingen bygger på den netto utgiftsrammen Stortinget har fastsatt, jf. Stortingets forretningsorden § 19. Stortingets vedtak på grunnlag av budsjettinnstillingen vil være endelig.

3. Komiteens hovedprioriteringer innenfor rammeområde 17

3.1 Innledning

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Anneliese Dørum, Sigvald Oppebøen Hansen, lederen Grete Knudsen, Synnøve Konglevoll, Rune E. Kristiansen og Tomas Norvoll, fra Fremskrittspartiet, Ursula Evje og Ulf Erik Knudsen, fra Kristelig Folkeparti, Arne Lyngstad og Anne Brit Stråtveit, fra Høyre, Inge Lønning og Petter Løvik, fra Senterpartiet, Marit Tingelstad, fra Sosialistisk Venstreparti, Rolf Reikvam, og fra Venstre, Helene Falch Fladmark, vil innledningsvis vise til de respektive partiers merknader i Budsjett-innst. S. I (1999-2000) og Stortingets behandling av denne 26. november 1999.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, vil fremheve at i et samfunn der kunnskap og kompetanse blir stadig viktigere for den enkelte og næringslivets muligheter, blir satsingen på utdanning helt sentral i å legge det økonomiske grunnlaget for velferdsstaten. Flertallet bygger sin utdanningspolitikk på visjonen om at alle skal ha de samme muligheter til utdanning, ut fra egne forutsetninger og uavhengig av bosted. Kunnskapssamfunnet stiller helt andre krav til kompetanse enn tidligere. Flertallet mener derfor det er viktig å styrke grunnskole og videregående opplæring, samt universitet, høgskoler og forskning.

Flertallet viser til at kommuneøkonomien styrkes med om lag 1 mrd. kroner i budsjettforliket. Av dette kommer 650 mill. kroner i form av frie midler (økte rammetilskudd). Dette vil bedre kommunenes muligheter til å satse på skolen.

Flertallet viser videre til at kommuneopplegget innebærer en styrking av skolefritidsordningen med 100 mill. kroner. Dette vil bringe tilskuddet nær opp til nivået fra 1997.

Flertallet viser til at som en start på en utlånsordning på skolebøker i videregående skole blir det bevilget 100 mill. kroner.

Flertallet viser til at desentralisert høyskoleutdanning styrkes med 20 mill. kroner og universitetene med 100 mill. kroner. Denne økte innsatsen vil hjelpe universitetene i omstillingsarbeidet.

Flertallet viser til at budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene innebærer at det kan bygges 1 000 studentboliger neste år. Det er 550 flere enn i Regjeringens opplegg. Det er også lagt inn midler slik at tilskuddssatsen kan økes i for eksempel Oslo hvor byggekostnadene er langt høyere. Flertallet viser til at budsjettavtalen ber Regjeringen endre reglene i tråd med dette. Flertallet viser også til at tilskuddet til bygging av utleieboliger økes med 50 mill. kroner i budsjettforliket, og at dette er et viktig tiltak for å øke tilgangen på boliger for ungdom og vanskeligstilte.

Flertallet vil understreke enhetsskolen, en skole for alle, som viktig kunnskaps- og møtearena, en skole der alle skal gis opplæring ut fra egne premisser.

Flertallet vil peke på den store utfordring som både myndigheter og skolesamfunn er stilt overfor, som kan sikre en stadig mer individuelt rettet opplæring innenfor et fellesskap.

Flertallet understreker viktigheten av å sikre et godt arbeidsmiljø i skolen, som både elever og lærere finner seg vel med, og som kan sikre gunstig læringsmiljø og sikre rekruttering av lærere til arbeid med barn og unge i den offentlige skolen.

Flertallet viser til at det er avgjørende viktig å gi alle barn og unge i skolepliktig alder et kvalitativt likeverdig skoletilbud. Tilgang på godt kvalifisert personell er videre en forutsetning for at grunnlaget for velferdsstaten kan opprettholdes og videreutvikles. Flertallet peker på at det er en tendens til flukt fra førskolelærer/læreryrket og viser til den melding om lærerrekruttering som Stortinget har til behandling.

Flertallet mener det er skolens plikt å utøve likeverdig praksis gjennom å akseptere ulikhet. Skolen skal bidra til å fremme respekt og anerkjennelse som grunnleggende innstilling blant elevene. Flertallet har merket seg forskningsinstituttet NOVAs rapport nr. 1/1999 "Levekår og livskvalitet blant lesbiske kvinner og homofile menn", som viser at mange unge lesbiske og homofile sliter med problemer i en spesielt sårbar periode. Flertallet imøteser tiltak på alle nivå i skolen som sikrer elevene en god samlivs- og seksualundervisning som inkluderer homofile og lesbiske, og motvirker fordommer mot denne gruppen. Dette medfører etter flertallets mening at arbeidet med dette i sterkere grad må vektlegges i lærerutdanningen slik at lærere har holdninger som bidrar i denne retning.

3.2 Avtale om statsbudsjettet for 2000

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til at budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene innebærer en videre satsing på utdanningssektoren med vekt på frie inntekter til kommunene, skolebøker, studentboliger, samt økte tilskudd til universitet og høyskoler sammen med økte midler til skole/fritidsordningene.

Flertallet vil også understreke viktigheten av at Regjeringen i sitt budsjett følger opp avtalen med arbeidslivets parter med hensyn til etter- og videreutdanningsreformen, samt tar det første steg i en opptrapping innen IKT.

3.3 Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener at skolen skal gi faglig kunnskap og samtidig være en skole som lærer barn og unge arbeidsformer for et fremtidig arbeids- og samfunnsliv.

Slik disse medlemmer ser det, må elevene lære evne til samarbeid og selvstendighet, kreativitet og nyskapning.

Samarbeid og omsorg er like viktig som konkurranse. Den offentlige skolen er etter disse medlemmers mening en viktig møteplass for barn og unge fra ulike miljøer. Det er viktig at skolen har høy kvalitet og er inkluderende. Disse medlemmer ser en stadig økning av private skoler samt egne tiltak for vanskeligstilte enkeltelever som skritt i en feil retning.

Disse medlemmer vil derfor i tiden fremover legge særlig vekt på selve læringssituasjonen, der økt lærertetthet og bedret arbeidsmiljø for både elever og lærere vil stå sentralt.

Disse medlemmer mener den enkelte skole skal ha pedagogisk ledelse. Disse medlemmer viser til at Nasjonalt læremiddelsenter skal etableres som utviklings-/forsøkssenter. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av kontinuerlig utviklings- og forsøksvirksomhet ved den enkelte skole.

Slik disse medlemmer ser det, forbedrer et høyt utdanningsnivå også forutsetningene for et demokratisk samfunn, der mennesker engasjerer seg og har muligheter til å påvirke egen situasjon. I tillegg til kunnskap og ferdigheter formidler utdanning holdninger. Disse medlemmer legger vekt på at utdanningen bygger på et demokratisk grunnsyn som innebærer forståelse, aksept, vidsynthet og likestilling. Høyere utdanning må utvikles også som virkemiddel for å bekjempe fordommer og diskriminering.

I det nye kunnskapssamfunnet som får større betydning både for arbeidsliv og hverdagsliv kan lavt utdannede grupper falle utenfor. Målet for utdanningspolitikken handler derfor om mer enn økonomisk vekst. Derfor må det legges til rette for en høgskole- og universitetspolitikk som ikke øker klasseskillene.

Her vil voksnes muligheter til å kombinere utdanning og arbeid, et aktivt likestillingsarbeid, livslang læring og særskilte utdannings-/omstillingstiltak for å motvirke ledighet stå sentralt.

3.4 Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstreer opptatt av å flytte fokus fra sentrale til lokale arenaer. Disse medlemmer understreker viktigheten av å styrke det lokale initiativ og ta i bruk erfaring fra lokalt nivå. Disse medlemmer mener det er viktig at skolene nytter handlingsrommet i planer og lovgivning. Disse medlemmer er opptatt av å legge til rette for samarbeid mellom skole, arbeidsliv og samfunn for øvrig. På denne måten oppnås en styrket kontakt mellom skole og arbeidsliv som er etterspurt og som kan bidra til ønsket entreprenørånd. Utdannings- og forskningssystemet har et særskilt ansvar for å tydeliggjøre og problematisere etiske aspekter.

Disse medlemmer viser til at forskning, Kompetansereformen, kvalitetsutvikling, IKT, utviklingsarbeid og forsøksarbeid er prioriterte områder i årets budsjett.

Disse medlemmer vil fremheve betydningen av at de samlede forskningsbevilgningene er økt til nærmere 4,5 mrd. kroner.

Disse medlemmer er opptatt av å sikre en bred oppfølging av Kompetansereformen og ser med tilfredshet på økningen i bevilgninger til voksenopplæring i årets budsjett.

Disse medlemmer understreker at ungdomstrinnet er et hovedsatsingsområde med en egen tiltakspakke. Årets satsing på ungdomstrinnet er en del av et 4-årig opplegg. Det meste av denne satsingen i årets budsjett går til å styrke den nye lærerrollen og lærernes kompetanse.

Disse medlemmer mener det er viktig at kristen tro, tradisjon og verdigrunnlag holdes levende i vårt samfunn. Møtet med andre religioner og kulturer fordrer at kirken er bevisst sin egenart, samtidig som den evner å møte mennesker med annen tro i samtale om veier til fredelig sameksistens og toleranse.

3.5 Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det er tverrpolitisk enighet om begrepet "det likeverdige opplæringstilbud", selv om det er tydelig at partiene ikke definerer begrepet likt. Etter disse medlemmers oppfatning er utdanning på alle nivå viktig for det enkelte menneske fordi skolering bygger opp under den unike verdi som finnes i hvert enkelt individ. Samtidig gis det reelle muligheter for hver og en til egenutvikling innenfor definisjonen "å bli et gagns menneske".

Disse medlemmer vil derfor utelukkende prioritere tiltak som har med felles nasjonal kunnskapsformidling å gjøre. Hvilket betyr at spesielle tiltak som skolefritidsordning, morsmålsundervisning, læreplan 97 for samiske bosettingsområder og andre nært beslektede ordninger ikke har høy prioritet for disse medlemmer.

Etter disse medlemmers oppfatning er ulikheter normalt både i et lokalt og globalt perspektiv og i stedet for utjevning bør ulikhetene etter disse medlemmers oppfatning i stedet oppfattes som positive muligheter i fremtiden. Alle mennesker har egne evner og forutsetninger, noe som nettopp gir grobunn for mangfold og utvikling.

Disse medlemmer vil understreke at det er foreldrenes oppgave å sørge for at barn og unge har tilstrekkelige ferdigheter innenfor felt som orden, oppførsel og respekt for andre menneskers liv og eiendom, uavhengig av alder. Dette betyr etter disse medlemmers syn at barn og unge også har respekt for seg selv som selvstendige individer. Disse medlemmer konstaterer at alt for mange barn og unge ikke har opparbeidet seg disse ferdigheter i tilstrekkelig monn, verken i hjemmet eller i skolen. Daglige avisoppslag om overgrep og vold synes å gi et entydig bilde om et samfunn i moralsk forfall. I tillegg er et meget stort antall barn nervøse og redde for å gå på skolen. Slik disse medlemmer ser det, vil enda flere barn og unge påføres psyko-sosiale lidelser uten at voksne direkte griper inn for å hindre uønsket atferd og for å forebygge de uønskede tilstander som synes å spre seg raskt på landsbasis.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen sørge for at man i grunnskolen øker bruken av straffelekse, gjensitting og utvisning for kortere eller lengre perioder ved konstante tilfeller av bråk, vandalisme, vold, m.m. med hjemmel i opplæringsloven.»

Disse medlemmer foreslår også:

«Stortinget ber Regjeringen iverksette konkrete tiltak når det gjelder klasseledelse og ivaretakelse av voksenrollen slik at brukerne på landsbasis får et felles grunnlag når det gjelder respekt for liv, helse og andres eiendom, oppførsel og respekt for lærer og medelever. Hele barneskoletrinnet må omfattes av ovennevnte.»

Disse medlemmer mener for øvrig at det bør satses betydelig på elevevaluering av lærere, fagområder, utdanningsopplegg, arbeidsmiljø på skolen, skoleinspektørordningen m.m. for å heve kvaliteten i skolen. Disse medlemmer vil her vise til sine merknader og forslag til St.meld. nr. 28 (1998-1999) "Mot rikare mål".

Videre registrerer disse medlemmer at konkurransen om arbeidsplasser og studieplasser er stor, både nasjonalt og internasjonalt. Elever bør settes inn i denne konkurranse- og kompetansesituasjonen så tidlig som mulig. Karakterer er altså sentralt i forberedelsen for det som venter den enkelte når man kommer ut i yrkeslivet.

Disse medlemmer mener at det er viktig at elevene får en kontinuerlig tilbakemelding på sin innsats og fagkunnskap i forhold til pensum. Dette gjøres best gjennom et mest mulig objektivt system for elevvurdering, og til dette er karaktersystemet det klart beste. Disse medlemmer mener også at karakterer er det beste alternativ i forhold til hvilke kvalifikasjoner som skal vektlegges ved opptak til høyere utdanning, og ved jobbsøkning, spesielt gjelder dette nyutdannede.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag om innføring av fagkarakterer i alle fag på skolen fra og med 5. klasse.»

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet en rekke ganger har fremmet forslag om et nytt finaniseringssystem for skolen, dette er gjort blant annet i forbindelse med behandlingen av Statsbudsjettet for 1998 og 1999. Disse medlemmer ser et stort behov for å skape en konkurransesituasjon mellom skolene, slik at man kan få et incitament som kan bidra til heving av kvaliteten. Disse medlemmer forutsetter at et slikt system skal ta nødvendig hensyn til elevgrupper med spesielle behov hvor kostnadene er større enn for en "vanlig" elev. Man forutsetter at systemet også skal ta hensyn til forskjellen i kostnader mellom de forskjellige fag.

For å bygge opp under en sunn konkurranse i skolen og øke den enkelte skoles frihet til å vurdere og til å heve kvaliteten lokalt, mener disse medlemmer at offentlige grunn- og videregående skoler skal omdannes til selvstyrte ansvarlige driftsenheter etter lov om stiftelser, aksjeselskaper og lignende. Det er disse medlemmers syn at skolepersonalet ikke skal ha flertall i disse styrene. Flertallet skal bestå av foreldre/elever og/eller valgte representanter utenfor den enkelte skole, gjerne representanter fra næringslivet. Styrene skal ha betydelig makt i forhold til økonomi, ansettelser med mer enn hva som er tilfelle i dag. Styret må ha et selvstendig budsjett og regnskapsansvar innenfor rammen av stykkprissystemet. Videre bør styret kunne ansette personale, bestemme organisering og vektlegging av undervisning, timeplan, det lokale læreplanarbeidet, fag- og timebytteplan, lokale reglement og man bør være med å godkjenne pedagogiske tiltak og forsøk.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om endret finansieringsmodell i grunnskolen, slik at pengene følger eleven - stykkpris - fremfor rammefinansiering, og at alle offentlige grunnskoler omdannes til ansvarlige økonomiske enheter med egne styrer. Private grunnskoler og hjemmeundervisning med sikring av fagkrets skal finansielt likestilles med offentlige skoler.»

«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om endret finansieringsmodell for videregående skoler, slik at pengene følger eleven - stykkpris - i stedet for rammefinansiering. De offentlige videregående skoler blir ansvarlige økonomiske driftsenheter med egne styrer. Private videregående skoler skal likestilles med offentlige når det gjelder finansielle spørsmål.»

Disse medlemmer mener lærerne som yrkesgruppe bør ha sin forhandlingsmessige tilknytning der de faktisk har sitt virke, dvs. i forhold til kommuner og fylkeskommuner. Mangel av slik forhandlingsrett for undervisningspersonale legger sterke begrensninger på kommunenes og fylkenes mulighet til god og effektiv styring og utvikling av skolen. Disse medlemmer mener avtaleverket for skolen i dag er altfor rigid. Det er ikke mulig å være en god arbeidsgiver med ansvar for utvikling av skolen uten å ta hånd om noe så avgjørende som forhandlingsansvaret for personalet. Disse medlemmer viser her til Stortingets behandling av Dokument nr. 8:105 (1997-1998) med forslag fra stortingsrepresentantene Ursula Evje og Ulf Erik Knudsen om overføring av forhandlingsansvaret for undervisningspersonalet fra staten til fylkeskommunen/kommunen.

Videre må fagkretsen innen lærerutdanning etter disse medlemmers oppfatning revurderes slik at kompetanse innen klasseledelse og forebyggende atferd får en egen obligatorisk plass. Videre må undervisning med IKT som læremiddel vektlegges. Det er ikke regningssvarende fortsatt å basere seg på etter- og videreutdanning på disse felt.

Høyere utdanning er ikke en rettighet for alle innbyggere uavhengig evner og muligheter etter disse medlemmers oppfatning. Det må være en klar prioritering slik at de presumptivt beste kandidatene kan få tilbud om en akademisk utdannelse. Videre er det etter disse medlemmers syn viktig å tilrettelegge for en rekruttering av nye forskere innen alle fagkombinasjoner som landet kan hevde seg i internasjonalt. En gjennomføring av en slik målsetting vil medføre stor fleksibilitet og omstillingsevne innen høyere utdanning. Det er videre en forutsetning etter disse medlemmers mening at statlige universiteter og høyskoler bør være ansvarlige og selvstyrte stiftelser, finansiert via betaling pr. student og en direkte finansiert grunnforskning på bakgrunn av den enkelte institusjons kvalifikasjoner og muligheter.

Disse medlemmer vil vise til tidligere presiseringer om at private høyere utdanningsinstitusjoner skal være økonomisk likestilt med de offentlige innenfor dagens system, hvilket innebærer en felles stykkprisfinansiering også på dette området.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen legge frem en modell hvor norske universiteter og høyskoler omdannes til ansvarlige driftsenheter.»

«Stortinget ber Regjeringen legge frem en finansieringsmodell for høyere utdanning, basert på stykkprisprinsippet om at læringsmidlene følger studenten.

Midler til grunnforskning finansieres direkte til institusjonen uavhengig av studenttall.»

Disse medlemmer viser til at de i budsjettet for 2000 har lagt opp til en øket satsing på studentboliger med 500 boliger pr. år i en fireårsperiode i Oslo og Akershus. Disse medlemmer vil igjen på generelt grunnlag peke på at kostnader med å bygge studentboliger i pressområder er mer kostnadskrevende enn i grisgrendte strøk. :

Disse medlemmer fremmer derfor på ny følgende forslag

«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å endre Husbankens regler for utlån til bygging av student- og elevboliger, slik at prosjekter i områder med press på arealene og høye tomtepriser ikke blir stoppet på grunn av Husbankens låneregler.»

Disse medlemmer merker seg at en hovedgrunn til at en del av våre utdanningsinstitusjoner ikke har den nødvendige fleksibilitet som et moderne omskiftelig samfunn stiller krav om, er et rigid system/regelverk for ansettelser. Konkret er det for vanskelig å si opp ansatte innen områder der man ønsker redusere aktiviteten. Dette gjør det vanskelig å tilpasse arbeidsstokken (lærerkreftene) til de behov som er i markedet og de krav som er ønskelig å stille fra politisk hold. Disse medlemmer mener derfor at man på dette, for samfunnet svært viktige felt, må gi dispensasjoner fra lover og regelverk. Behovet for et slikt vedtak er spesielt tydelig i forbindelse med fremtidig satsing på etter- og videreutdanning, som vil kreve en betydelig grad av fleksibilitet.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å gi utdanningsinstitusjonene en generell dispensasjon fra offentlig lovverk og regler om ansettelser, og omarbeide regelverket for de offentlige utdanningsinstitusjonene, slik at det blir lettere å tilpasse arbeidsstokken til det behov som enhver tid eksisterer i utdanningsmarkedet.»

Disse medlemmer vil også henvise til brev fra Det norske universitetsråd av 1. september 1998 der det blant annet heter:

«Når det gjelder etter- og videreutdanning, ser vi spennende muligheter for våre universiteter og høgskoler kan bli aktører i et kompetansemarked. Dette vil imidlertid forutsette at de statlige institusjonene får vesentlig større frihet enn de har i dag til å organisere sin virksomhet. Det vil således være helt nødvendig å avskaffe dagens regelverk som blant annet medfører at universitetslærere går til private institusjoner hvis de vil jobbe ekstra og som hindrer universitetene å benytte randsoneinstituttene som sine operatører.»

Disse medlemmer støtter i hovedsak dette syn.

3.6 Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre konstaterer at kunnskaper og forskning er avgjørende for et lands utvikling. I det 21. århundre vil den enkeltes muligheter i livet mindre avhenge av sosial bakgrunn og gruppetilhørighet, og i større grad av individuelle kunnskaper og ferdigheter. Derfor er en god utdannelse det viktigste samfunnet kan gi barn og unge. Høyre satser på en kreativ kunnskapsskole som både gir elevene nødvendige basiskunnskaper og stimulerer fantasi og skaperkraft. Høyre legger også vekt på at kunnskap og viten er nøkkelen til forståelse og videreutvikling av den felles nasjonale kulturarv.

Disse medlemmer henviser til at Stortinget i sesjonen 1998-99 behandlet flere store skolepolitiske saker av prinsipiell karakter, bl.a. meldingen om enhetsskolen, det likeverdige opplæringstilbudet og en nasjonal strategi for vurdering og kvalitetsutvikling i grunnskolen og videregående opplæring (St.meld. nr. 28 (1998-1999) og meldingen om videregående opplæring (St.meld. nr. 32 for 1998-99). Høyre har i alle disse sakene fremmet sine prinsipielle synspunkter til viktige skolepolitiske spørsmål, og har også fremmet en rekke konkrete forslag med sikte på å styrke kvalitet og kunnskapsformidling. Disse medlemmer finner ikke grunn til å gjenta en mer utfyllende fremstilling av Høyres utdannelsespolitikk i denne innstilling, og nøyer seg med å henvise til Høyres merknader i de respektive innstillinger: Innst. S. nr. 214 og Innst. S. nr. 246 (1998-1999).

Disse medlemmer henviser til at Høyre i Budsjett-innst. S. I (1999-2000) har redegjort for hovedprioriteringene i sitt alternative økonomiske opplegg for 2000 - med lavere skatte- og avgiftsnivå og reduserte offentlige utgifter i forhold til Regjeringens forslag, kombinert med en sterk prioritering av enkelte kjerneområder. Disse medlemmer henviser til at utdannelsessektoren er en av de høyest prioriterte områder i Høyres alternative budsjett, med 1 mrd. kroner mer enn Regjeringen til viktige satsinger innenfor skole og utdannelse.

Den viktigste satsingen fra Høyres side når det gjelder grunnskolen og videregående opplæring er en sterk opptrapping av etterutdannelse for lærere - med hele 250 mill. kroner fordelt på de to skoleslagene. Et annet hovedproblem er sviktende rekruttering til læreryrket, samtidig som alderssammensetningen er slik at det i de nærmeste 10 år blir en sterk avgang av erfarne lærere. Høyre legger derfor inn en "pott" på 100 mill. kroner til konkrete tiltak for lærerrekruttering, slik at det raskt kunne være mulig å følge opp behandlingen av lærerrekrutteringsmeldingen.

Høyre vil styrke kjernefagene i grunnskolen, og gjentok derfor forslaget om å øke antallet undervisningstimer med en uketime på småskoletrinnet og mellomtrinnet (1.-7. klasse).

Innenfor høyere utdannelse og forskning tok Høyres alternative budsjettopplegg sikte på å kombinere to viktige hensyn: behovet for å styrke forskningen og behovet for å gjøre det mulig for universitetene å opprettholde kvaliteten i undervisning og forskning i en tid med omstilling og nedbygging av kapasiteten. Høyre foreslo 250 mill. kroner fordelt på midler til 100 nye forskerrekrutteringsstillinger, økede bevilgninger til universiteter og høyskoler generelt og til kjøp av vitenskapelig utstyr.

Høyre tok også et krafttak for å bedre studentenes boligsituasjon gjennom en bevilgningsøkning på 125 mill. kroner - som ville gjøre det mulig å bygge om lag 1 000 nye studentboliger i 2000. Høyre ville også ta det første skrittet på veien mot å fjerne det urimelige administrasjonspåslaget i Lånekassen gjennom et kutt på 0,25 prosentpoeng (115 mill. kroner). Høyre foreslo også flere andre viktige forbedringer i studentfinansieringen. Dette gjaldt økning av inntektsgrensen for avkortning av støtte fra Lånekassen fra 5 000 til 7 000 kroner, to fullstipendierte hjemreiser for utenlandsstudentene, utbygging av språkstipendiet og tilleggsstipend for medisinerstudenter ute.

Etter at Høyres alternative budsjettopplegg ble nedstemt under finansdebatten, vil disse medlemmer måtte forholde seg til de vedtatte rammer for rammeområde 17. Siden de vedtatte rammer er betydelig mindre enn de rammer Høyre opprinnelig hadde for en sterkere satsing på skole og utdannelse, blir det ikke mulig for disse medlemmer å ta opp alle Høyres primærforslag i denne innstilling. Det henvises til nærmere omtale og forslag under de respektive kapitler.

3.7 Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener Norges viktigste ressurs er den menneskelige kapitalen - kunnskapen og kompetansen til hver enkelt. Verdien av den menneskelige kapitalen utgjør 2/3 av nasjonalformuen. Det er kunnskapen - ikke oljen - nasjonen skal leve av i framtida. Nasjonens formue vil forringes uten en planmessig satsing på utdanning. En satsing på kunnskapssamfunnet krever at vi satser på våre kunnskapsinstitusjoner. Norge er et av de landene i verden med den høyest utdannede befolkningen. For at vi skal bli enda bedre, og utnytte mulighetene for framtida, må det satses på innholdet i utdanning, ikke bare tilgangen. En moderne kunnskapsinstitusjon må kunne tilby studentene, elevene og de ansatte gode arbeidsvilkår for å oppnå best mulig resultater. En institusjon som ikke satser på ny teknologi, trivsel og således oppdaterte lokaler, vil fort bli utrangert i forhold til kunnskapssamfunnets utfordringer.

Dette medlem registrerer at departementet foreslår en årlig økning i antall stipendiater de nærmeste fem årene i forskningsmeldingen. Opptrappingen er ikke videreført i budsjettet for 2000. Dette medlem mener opptrappingen må starte allerede i år 2000 og legger inn 150 nye stipendiater (doktorgrad og post doc stillinger). Dette er samme antall stillinger Regjeringen foreslår i forskningsmeldingen for første året i den femårige opptrappingsplanen.

Dette medlem understreker at det å sette barn og unge først er et perspektiv som setter framtidas generasjoner i forsetet. Halvparten av de arbeidsplassene vi trenger om 20 år er ennå ikke skapt. For at utdanningssystemet skal reflektere framtidas behov må elevene få ei grunnutdanning som er bygd opp om kunnskap og arbeidsmetoder som trengs i arbeidslivet. Dette er evne til samarbeid, oppgaveløsning på egenhånd, at undervisninga tas ut av klasserommet og at samfunnet rundt tas inn i skolen. Dette medlem mener at ulikheter er noe som må gjøres til en styrke og integrering- ikke svakhet og segregering. Det må ikke utvikles en skole som skiller ut de som er mest forskjellige fra "normalen". En god miljø-, utdannings- og fordelingspolitikk er god politikk for barn og unge. Det er viktig å sikre at alle får lik tilgang på kunnskap og utdanning. Da må skolen gis mer ressurser, men det må også tenkes nytt om skolens innhold. Elevene trenger ikke mer, men bedre skole.

Dette medlem viser til at forskjellene mellom hvor mye som brukes på skolen varierer mye fra kommunen til kommune. I St.meld. nr. 28 (1998-1999) opereres det med tall som viser en variasjon mellom 29 500 og 115 000 pr. elev. Sosialistisk Venstreparti har foreslått at hver klasse skal ha et minste timetall som skal lovfestes. På denne måten slår vi ned på de store forskjellene - kommuner som bruker lite på utdanning vil måtte bruke mer og statens overføringer til kommunene må økes tilsvarende.

Dette medlem mener at det er ungdomstrinnet som er den mest forsømte delen av det norske utdanningssystemet i dag. Derfor vil Sosialistisk Venstreparti ha et løft for utdanning som skal starte med ungdomstrinnet. På ungdomstrinnet er elevene i en alder hvor grunnleggende holdninger formes, arbeidsmåter utvikles og det tas veivalg som blir avgjørende for deres framtid i arbeidslivet. Når hver fjerde ungdomsskoleelev mistrives er det ikke bare et problem for den enkelte og skolen, men for hele samfunnet. Sosialistisk Venstreparti vil satse 10 mrd. kroner ekstra over 4 år for å ruste opp ungdomsskolen til de krav elevene og framtida stiller til oss.

Dette medlem viser til at mange skoler har satt i gang prosjekter som gjør skoleuka mindre strømlinjeformet og med mer valgfrihet. Disse unntakene vil Sosialistisk Venstreparti gjøre til regel. Tiltakene Sosialistisk Venstreparti vil gjennomføre er lavere elevtall i klassene, utviklingstilskudd til mangfold i skolen, overføringer til ekskursjoner og leirskoleopphold, 12 ukers videreutdanning av lærerne over fire år, opprustning av og IT-program for ungdomstrinnet. I årets budsjett fremmer Sosialistisk Venstreparti forslag om økt satsing på ungdomstrinnet med 1,5 mrd. kroner.

Dette medlem mener at dagens skole er for sentralistisk. Sosialistisk Venstreparti vil bruke 200 mill. på et utviklingstilskudd som skal gå til forsøksvirksomhet rundt alternative læringsmåter og en mer fleksibel skolehverdag. Skolene kan søke om midler til forskjellige prosjekter som å endre ukeplanen, styrke kontakten med arbeidsplasser omkring skolen eller prosjekter som skal øke respekten for andre mennesker osv.

Dette medlem mener det også er viktig å sette av 1 000 kroner pr. elev (155 mill. kroner) som klassene kan disponere til for eksempel ekskursjoner eller leirskoleturer.

3.8 Samlet oversikt over partifraksjonenes bevilgningsforslag

Tabellen nedenfor viser de ulike bevilgningsforslagene i denne innstillingen og hvordan disse avviker fra Regjeringens forslag. Avviket er gjengitt i parentes under forslaget til bevilgningssum. Tabellen omfatter bare de kapitler og poster der det er foreslått endringer.

Bevilgningsforslagene fra Fremskrittspartiet, fra Høyre og fra Sosialistisk Venstreparti er gjengitt i sin helhet mot slutten av innstillingen under pkt. 7 Forslag fra mindretall.

Bevilgningsforslaget fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre er ført ut som komiteens innstilling til vedtak under pkt. 8 Komiteens tilråding.

Tabell: Sammenligning av bevilgningsforslag, bare poster med avvik fra Regjeringens forslag. Beløp i 1 000 kroner.

4. Merknader til budsjettkapitler på utdanningsområdet

Når det gjelder kapitler som ikke er omtalt nedenfor, har komiteen ingen merknader og slutter seg til Regjeringens forslag.

4.1 Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet - administrasjon

Programkategori 07.10 Administrasjon omfatter Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, statens utdanningskontorer, Foreldreutvalget for grunnskolen (FUG) og samisk utdanningsadministrasjon. Tilskudd til trossamfunn m.v. og privateide skole- og kirkebygg utgiftsføres også her.

Kap. 200 Kirke, utdannings- og forskningsdepartementet

Departementet foreslår en bevilgning på kr 156 455 000 under dette kapitlet, jf. også St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 6 (1999-2000).

Komiteen merker seg at gjennomføringen av Kompetansereformen skal ha en sentral plass i departementets arbeid i året som kommer, likeså at man vil vektlegge ny handlingsplan for IKT i utdanningen. Komiteen støtter dette.

Komiteen har også merket seg at departementet våren 2000 etter planen skal motta innstilling fra et offentlig utvalg som skal vurdere opplæring som i dag ikke går inn under opplæringsloven, universitet- og høyskoleloven eller privathøyskoleloven. Komiteen ser dette arbeidet som viktig, blant annet i forbindelse med Kompetansereformen. Komiteen antar at tilbud innen denne kategori vil være aktuelle som aktører i forhold til etter- og videreutdanning. Komiteen vil herunder også understreke viktigheten av at man så snart som mulig får en endelig avklaring om lovplassering/egen lov for teknisk fagskole.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, foreslår å redusere post 01 med 1 mill. kroner som et generelt effektivitetskutt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at det innenfor departementets store og omfattende virksomhet bør være rom for et betydelig innsparingspotensial ved generell effektivisering og innsparing, reduksjon av innkjøp og effektivisering av vedlikehold. Disse medlemmer foreslår derfor kapitlets post 01 redusert med 5,7 mill. kroner, post 21 redusert med 1 mill. kroner og post 45 redusert med 1 mill. kroner.

Disse medlemmer foreslår videre en ny post 60 med 15 mill. kroner øremerket til prosjektmidler i forbindelse med samlokalisering og nybygg.

Disse medlemmer foreslår opprettet en ny post 61 som et fond for tilskudd til kommuner som vil igangsette forsøk med individuelle lærerlønninger.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener at det fortsatt er rom for å foreta effektiviseringer i departementets virksomhet, og vil redusere post 01 med 2 mill. kroner.

Kap. 203 Statens utdanningskontorer

Departementet foreslår en bevilgning på kr 135 758 000 under dette kapitlet.

Komiteen har merket seg at utdanningskontorene også i perioden 1998-99 har vært aktivt engasjert med oppgaver knyttet til gjennomføring og vurdering av Reform 94 og Reform 97. Tilstandsrapportene fra utdanningskontorene utgjorde en viktig del av grunnlaget for St.meld. nr. 28 (1998-1999) Mot rikare mål og St.meld. nr. 32 (1998-1999) Videregående opplæring. Komiteen har også merket seg at utdanningskontorene i tiden som kommer i større grad enn tidligere skal konsentrere seg om utviklingsoppgaver.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, slutter seg til departementets forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår å redusere kontorenes driftsutgifter. Disse medlemmer ser det som ønskelig å effektivisere virksomheten på dette feltet og foreslår derfor en innsparing på utgiftssiden. For øvrig vises til disse medlemmers merknader og forslag ved behandlingen av St.meld. nr. 28 (1998-1999).

Disse medlemmer foreslår kap. 203 post 01 redusert med kr 10 000 000 og post 21 redusert med 200 000 kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil redusere bevilgningen til Statens utdanningskontorer med 27 mill. kroner. Disse medlemmer mener at utdanningskontorenes oppgaver bør avgrenses og i hovedsak konsentreres om oppgaver knyttet til grunnskolen. Ansvaret for resultatoppfølging og nasjonal kontroll med kvalitetsutvikling i skolen bør etter Høyres mening ligge hos et uavhengig skoletilsyn, slik Høyre, sammen med Fremskrittspartiet, foreslo i Innst. S. nr. 214 (1998-1999).

Kap. 204 Foreldreutvalget for grunnskolen

Departementet foreslår en bevilgning på kr 4 830 000 under dette kapitlet. Kapitlet er nyopprettet. Bevilgningen til Foreldreutvalget for grunnskolen (FUG) var i 1999 ført opp under kap. 229.

Komiteen er tilfreds med at Foreldreutvalget for Grunnskolen (FUG) er etablert som eget forvaltningsorgan fra og med 1. januar 1999 - og har fått sitt eget budsjettkapittel. Dette er i samsvar med St.meld. nr. 14 (1997-1998) om Foreldremedvirkning i grunnskolen og Innst. S. nr. 117 (1997-1998). Denne omorganisering vil forhåpentligvis sikre FUG en friere og mer selvstendig posisjon i forhold til departementet. Dette er viktig for at FUG skal kunne ivareta sin oppgave som et talerør for foreldrenes interesser.

Komiteen ber om at departementet, etter å ha sett erfaringene med Foreldreutvalget som et eget forvaltningsorgan, foretar en evaluering av virksomheten og behov for økonomiske ressurser. Det antas at denne evalueringen vil være en naturlig del av arbeidet med budsjettet for år 2002.

Ambisjonene i forbindelse med St.meld. nr. 14 (1997-1998) og Stortingets behandling av denne var høye, og det kan være behov for å styrke budsjettene i fremtiden. Komiteen vil spesielt trekke frem det informasjonsarbeid FUG gjør.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil foreslå en økning av kap. 204 post 01 med 3 mill. kroner. Disse medlemmer vil i tillegg foreslå opprettet en ny post 60 på 2 mill. kroner som øremerkes forskning på tema barn og familiers rettssikkerhet i forhold til det offentlige system - herunder barnevern, SFO og skole. Prosjektet skal ha sin organisatoriske tilknytning til FUG.

Kap. 206 Samisk utdanningsadministrasjon

Departementet foreslår en bevilgning på kr 23 525 000 under dette kapitlet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til proposisjonen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår å redusere utgiftene. Disse medlemmer ser det som ønskelig å begrense virksomheten på dette feltet kraftig.

Disse medlemmer foreslår post 50 redusert med kr 11 763 000 da det må være en målsetting for den enkelte bruker å ha samme grunnleggende kompetanse, uansett hvor i landet grunnutdanningen gis.

Kap. 210 Tilskudd til trossamfunn m.m. og privateide skole- og kirkebygg

Departementet foreslår en bevilgning på kr 94 945 000 under dette kapitlet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til bevilgningsforslaget.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet, og har ut fra dette ingen merknader.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre konstaterer at realverdien av tilskuddet til private skolebygg over år er redusert som følge av at tilskuddssatsene ikke er justert i takt med prisutviklingen. Disse medlemmer ber departementet vurdere en økning av tilskuddssatsene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt forslag i Dokument nr. 8:67 (1998-1999) og peker på at disse medlemmers bevilgninger er i forhold til dette dokument som vektlegger det likeverdige opplæringstilbud uavhengig av foreldrenes økonomi.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at slike institusjoner bør finansieres av de ulike livssyns- og trossamfunn og foreslår at bevilgningen under post 75 utgår.

Dette medlem foreslår at post 75 reduseres med kr 11 007 000 kroner.

4.2 Grunnskolen

Programkategori 07.20 Grunnskolen omfatter statlige tilskudd til grunnskolen utenom overføringene gjennom inntektssystemet. Tilskuddene gjelder skolefritidsordninger, det samiske utdanningsområdet, undervisning for fremmedspråklige elever, kvalitets- og kompetanseutvikling m.v.

De statlige midlene til finansiering av grunnskolen overføres ellers i hovedsak gjennom rammetilskuddet til kommunene over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett. Departementet foreslår å øke bevilgningen til grunnskolen med 9,4 pst. De økte driftsutgiftene går i hovedsak til økt satsing på kvalitetsutvikling i grunnskolen.

Kap. 221 Tilskudd til grunnskolen

Departementet foreslår en bevilgning på kr 1 107 715 000 under dette kapitlet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at det fysiske miljøet ved mange av skolene er dårlig, med overfylte klasserom, dårlig inneklima og nedslitte lokaler, særlig gjelder det mange av skolene på ungdomstrinnet. Flertallet viser til Stortingets vedtak om etablering av et nasjonalt fagråd for inneklima og læringsmiljø, jf. Innst. S. nr. 214 (1998-1999).

Et flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, har merket seg at det nå er opprettet et samarbeidsorgan for arbeidsmiljø som skal sette fokus på og drøfte det psykiske og fysiske arbeidsmiljøet i skolen. Dette flertallet vil understreke at hensikten med et slikt fagråd var at det skulle etableres en gruppe av fagfolk som kunne være rådgivere for det lokale arbeidsmiljøarbeidet. Det er derfor viktig at samarbeidsorganet knytter til seg nødvendig ekspertise i tråd med Stortingets forutsetninger, slik at det blir et kompetent råd som kan bistå departementet i veiledning av kommuner og brukergrupper av skoler og barnehager. Dette flertallet vil be om at departementet i forbindelse med neste års budsjett gir en orientering om samarbeidsorganets arbeid og hvilke virkemidler som er nødvendig for å bedre det psykiske og fysiske miljøet i skolen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti viser til at Stortingets flertall, Arbeiderpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, i forbindelse med behandlingen av Innst. S. nr. 214 (1998-1999) ba Regjeringen opprette et nasjonalt fagråd for inneklima og læringsmiljø som kan bistå departementet i veiledning av kommuner og brukergrupper av skoler og barnehager. Flertallet konstaterer at det er opprettet et samarbeidsorgan for arbeidsmiljø, men vil understreke at dette organet ikke er et svar på Stortingets vedtak. Flertallet ber Regjeringen snarest sørge for at vedtaket blir gjennomført.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til at budsjettavtalen mellom disse partier fører til en styrking av grunnskolen ved at kommunenes frie inntekter økes med 500 mill. kroner. Det innebærer at kommunene kan bruke 800 kroner mer pr. elev i grunnskolen. Det er kommunen som har ansvaret for grunnskolen og den statlige finansieringen til grunnskolen overføres i hovedsak gjennom rammetilskuddet til kommunene. Flertallet har med bekymring merket seg at mange kommuner har redusert driftsmidlene til grunnskolen de siste årene. Flertallet mener derfor at det viktigste en på kort sikt kan gjøre for å bedre skolehverdagen for lærere og elever, er å øke kommunenes frie inntekter.

Et flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, vil fremheve viktigheten av at alle elever skal få et opphold på leirskole i løpet av grunnskoletiden, og at det pedagogiske opplegget skal være gratis. Dette flertallet vil videre vektlegge at tilskuddsordningen fra staten er av avgjørende betydning for at dette skal kunne gjennomføres. Dette flertallet er kjent med at tilskuddssatsen per time har vært den samme i flere år, samtidig som andre utgifter har økt. Dette flertallet understreker at dette også gjelder andre lignende tilskuddsordninger. Dette flertallet vil her peke på at lovfestingen av kultur- og musikkskolene var og er et viktig tiltak, men at vi nå trenger en gjennomgang av finansieringen. Dette flertallet vil videre peke på det viktige arbeidet som gjøres med opplæring innenfor kriminalomsorgen, og vil understreke viktigheten av at finansieringen sikres.

På bakgrunn av at tilskuddssatsene på disse områdene har vært uendret i mange år, ser komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, behovet for en bred gjennomgang av tilskuddsordningene.

Dette flertallet vil på dette grunnlag fremme følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen sette ned et representativt utvalg som skal gjennomgå tilskuddsordningen for leirskoler, musikk- og kulturskoler, samt opplæring innenfor kriminalomsorgen, for å sikre forutsigbare og trygge rammevilkår for disse og med sikte på å legge fram forslag om endringer våren 2000.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet deler ikke flertallets syn på at lovfestingen av kultur- og musikkskolene var et viktig tiltak. Disse medlemmer vil påpeke at innføringen av denne reformen har medført store utlegg for mange kommuner, som disse heller har hatt et ønske om å benytte på andre områder som man har villet prioritere lokalt. Disse medlemmer vil videre påpeke at det i de fleste kommuner er et velfungerende frivillig musikk- og kulturliv som det ikke er noen oppgave for kommunene å overta. Disse medlemmer er videre av den oppfatning at det er beklagelig at statlige myndigheter forsøker å regulere kulturlivet i kommunene igjennom lov, og ikke overlater til hver enkelt kommune å utvikle kulturlivet i kommunen basert på lokale forhold.

Disse medlemmer viser til at Stortinget ved lov av 19. juni 1997 nr. 83 har vedtatt at alle kommuner, alene eller i samarbeid med andre kommuner, skal ha et musikk-/kulturskoletilbud til barn og unge, organisert i tilknytning til skoleverket og kulturlivet ellers - og at det gis tilskudd til dette formål over post 67 og 70.

Disse medlemmer vil understreke at man ser svært positivt på at barn og unge gis tilbud innenfor musikk og kultur. Disse medlemmer er imidlertid imot lovfestingen og bevilgninger til dette formål da dette ikke kan anses som en prioritert oppgave innenfor en utdanningssektor med knappe ressurser, jf. Fremskrittspartiets alternative budsjett.

Disse medlemmer vil også bemerke at tilskuddsordningen, slik den i dag er utformet, ikke gir et tilbud til alle barn - og således legger opp til en forskjellsbehandling. Disse medlemmer vil fremme følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag om opphevelse av lov av 19. juni 1997 nr. 83 (om musikk- og kulturskoler).»

Disse medlemmer ønsker ikke at det skal igangsettes utviklingsprogrammer for musikk- og kulturskolene. Disse medlemmer foreslår derfor at post 70 fjernes.

Disse medlemmer er av den oppfatning at leirskoleopplæring må løses innenfor de generelle overføringene til skolene i kommunene.

Disse medlemmer foreslår en ny post 72 for tilskudd til Blindeforbundets leirskole ved Hurdalssenteret. Det foreslås bevilget 1,4 mill. kroner.

Disse medlemmer vil også vise til at opplæring innenfor kriminalomsorgen ikke er et prioritert område for Fremskrittspartiet, da disse medlemmer heller ønsker å bruke en del av midlene som er avsatt til dette formålet til forebygging innen skoleverket. Disse medlemmer vil vise til at Fremskrittspartiet er imot morsmålsopplæring av fremmedspråklige elever, og at slik opplæring må opphøre snarest. Disse medlemmer vil i den sammenheng vise til at opplæring i morsmål tar fokus vekk fra norskopplæringen og at mange fremmedspråklige elever i skolen har store problemer med å tilegne seg det norske språk. Videre vil disse medlemmer vise til at kunnskaper i norsk er helt grunnleggende for at innvandrere, flyktninger og asylsøkere skal kunne klare seg i det norske samfunn og i arbeidsmarkedet. Det er derfor helt avgjørende at det settes av tilstrekkelig med midler til norskopplæring. Disse medlemmer er av den oppfatning at midlene på post 65 kun skal brukes til norskopplæring. De kutt på denne posten som disse medlemmer har foretatt skal derfor kun medføre kutt i morsmålsopplæringen.

Disse medlemmer tror at en økt intensiv satsning på norskundervisning vil bidra til at norskopplæringen går raskere og at både den fremmedspråklige og samfunnet vil spare store ressurser på dette. I denne sammenheng vil disse medlemmer vise til at i mange tilfeller bruker de fremmedspråklige opp til 3 000 timer før de går opp til norskprøven. Disse medlemmer mener at dette er et stort antall timer for å komme opp på et rimelig språklig nivå.

Disse medlemmer er av den oppfatning at det ikke er noen prioritert statlig oppgave å sørge for opplæring i samisk. Disse medlemmer er av den oppfatning at det er undervisningen i landets felles språk, det norske språk, som må styrkes. Disse medlemmer foreslår derfor at bevilgningene over post 68 til det samiske utdanningsområdet reduseres. Disse medlemmer ønsker videre å avvikle ordningen med undervisning i finsk (post 64). Disse medlemmer er av den oppfatning at disse ressursene heller bør benyttes til å styrke norskundervisningen.

Disse medlemmer vil vise til at mange grendeskoler i små lokalsamfunn i Norge har store problemer med å opprettholde den daglige driften. Disse medlemmer ønsker derfor å innføre et tilskudd til disse, slik at deres positive bidrag til mange lokalsamfunn kan opprettholdes. Disse medlemmer ønsker å avsette 70 mill. kroner i støtte til opprettholdelse av nedleggingstruede grendeskoler over ny post 71.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til forslag om likeverdig skoletilbud som ligger til behandling i Stortinget, Dokument nr. 8:71 (1998-1999).

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til merknader under kap. 228 der tiltak ("skolepakken") som særlig er rettet inn mot ungdomstrinnet, er omtalt.

Komiteens medlemmer fra Høyre henviser til at disse medlemmer i oktober fremmet forslag om tiltak for å styrke grunnskolens ungdomstrinn, jf. Dokument nr. 8:7 (1999-2000). Forslaget tar bl.a. sikte på en omorganisering av ungdomstrinnet, for å gi elevene gradvis større mulighet til valgfrihet og faglig fordypning. Disse medlemmer mener at dette vil være med på å gjøre ungdomsskolen mer meningsfull for langt flere elever enn i dag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at ungdomstrinnet er den mest forsømte delen av utdanningssystemet. Verken i Regjeringens forslag eller i forslaget fra Arbeiderpartiet og regjeringspartiene er det foreslått endringer som vil styrke denne delen av grunnskolen. Dette medlem viser også til at det er store variasjoner mellom kommunene når det gjelder ressursinnsats pr. elev. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti ved flere anledninger har foreslått å innføre minstestandarder i form av lovfesta ressursinnsats pr. elev. Vi har også foreslått at øvre grense for elevtall i klassen må senkes. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis merknader i Budsjett-innst. S. I (1999-2000).

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen utrede ulike modeller for ressurstildeling der hver klasse i grunnskolen får et minste timetall basert på en basisressurs med en eller flere tilleggsressurser avhengig av ulike variabler. Antall elever i klassen må inngå som en variabel i alle alternativer.

Ulike modeller med kostnadsoverslag legges frem som egen sak for Stortinget.»

Virkemiddeltiltak i Nord-Norge (post 60)

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, går inn for å redusere post 60 med 5 mill. kroner.

Et flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til at reduksjonen er i tråd med avtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet, jf. omtale av denne i Budsjett-innst. S. I (1999-2000).

Komitens medlemmer fra Høyre og Sosialistisk Venstreparti henviser til at budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene bl.a. har konkludert med at det er forsvarlig å redusere post 60 med 5 mill. kroner. Disse medlemmer vil derfor ikke gå imot denne reduksjonen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er imot at det skal etableres særordninger for visse landsdeler. Disse medlemmer foreslår derfor at denne posten reduseres med 50 pst.

Skolefritidsordninger (post 63)

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, viser til at skolefritidsordningen er lovfestet og skal finansieres gjennom en tredeling av utgiftene mellom stat, kommune og brukere. Skolefritidsordningen er et omsorgs- og aktivitetstilbud til barn før og etter skoletid. Flertallet understreker viktigheten av at kommunene kan oppfylle lovens intensjon om at alle barn som trenger det, skal få et tilbud.

Flertallet viser til at disse partiene utgjorde flertallet da det ble vedtatt å lovfeste skolefritidsordningen. Flertallet har merket seg at foreldrebetalingen har økt etter at statens tilskudd ble redusert i forbindelse med budsjettet for 1999. Flertallet mener det er viktig at foreldrebetalingen holdes på et lavt nivå, slik at alle barn som trenger det, skal kunne benytte seg av ordningen.

Et flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til budsjettforliket og går inn for at tilskuddet økes med 100 mill. kroner slik at det blir mulig å redusere foreldrebetalingen og øke kvaliteten på ordningen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti ser det som positivt at det nå er flertall for å øke statens tilskudd med 100 mill. kroner som et første skritt for å redusere foreldrebetalingen og øke kvaliteten på skolefritidsordningen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil vise til at Fremskrittspartiet var imot at skolefritidsordningen skulle lovfestes, og at den skal motta tilskudd fra det offentlige. Disse medlemmer ser med stor bekymring på offentlige ordninger som tar foreldrenes plass i forhold til barna, og tror at denne utviklingen vil ha store uheldige følger for samfunnet på sikt. Disse medlemmer er av den oppfatning at SFO ordningen kun er en ren barnepassordning som legger beslag på store ressurser som heller skulle ha vært brukt til undervisning. Disse medlemmer er av den oppfatning at dersom SFO ordningen skal opprettholdes, så må denne i sin helhet finansieres av foreldrene. Disse medlemmer vil videre vise til Fremskrittspartiets merknader om dette i Budsjett-innst. S. nr. 12 (1998-1999) hvor det ble påpekt fordelene ved frikommuneforsøket i Sund kommune i Hordaland.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative budsjett gikk inn for å redusere bevilgningen til skolefritidsordninger med 100 mill. kroner. Høyre vil opprettholde statsstøtten til skolefritidstilbud for seksåringer og for funksjonshemmede elever, men mener for øvrig at den statlige støtte bør trappes ned med sikte på avvikling. Etter at budsjettforliket har ført til at denne posten blir øket med ytterligere 100 mill. kroner, vil disse medlemmer gå inn for å redusere post 63 med 200 mill. kroner i forhold til forliket.

Ungdomsmusikkfestival

Komiteens fleirtal, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at det skal arrangerast ein stor internasjonal ungdomsmusikkfestivial i Trondheim i år 2000, der om lag 10 000 deltakarar frå heile Europa skal delta. Fleirtalet ser på dette som eit godt tiltak når det gjeld å fremme internasjonal forståing og venskap på tvers av landegrenser og ber departementet sjå positivt på søknad om statsstøtte til arrangementet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til merknader foran om musikk- og kulturskoler.

Kap. 222 Statens grunnskoler og grunnskoleinternat

Departementet foreslår en bevilgning på kr 47 392 000 under dette kapitlet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til proposisjonen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er av den oppfatning at det er et potensial for effektivisering på dette området og vil derfor pålegge en generell effektivisering. Det vises i den anledning til bruk av ventelønn.

Kap. 228 Kvalitetsutvikling i grunnskolen

Departementet foreslår en bevilgning på kr 274 032 000 under dette kapitlet. Ut over dette foreslås en tilsagnsfullmakt på inntil 100 mill. kroner til kvalitetsutvikling i skolen.

Komiteen viser til forsøket med en annen fordeling av timeressursene. Forsøket skal omfatte ungdomstrinnet i 10 - 15 kommuner. Komiteen mener dette kan gi verdifull informasjon om hvordan fremtidig ressurstildeling bør skje.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener at det er helt nødvendig å satse på kvalitetsutvikling i grunnskolen og er enig i at innsatsen i denne omgang i hovedsak konsentreres om ungdomstrinnet.

Flertallet har merket seg "Stemmeskifte - en rapport om ordskiftet om ungdomsskolen" fra Barneombudet. Der kommer ungdomselevene selv til orde og gir sine vurderinger av hvordan skolen fungerer i dag og hva som må til for å skape en bedre skole. Konklusjonen er at mange er misfornøyde med skolen slik den er i dag. De ønsker bl.a. en mer aktiv elevmedvirkning. Vold og mobbing i skolen er også et stort problem mange steder. Flertallet er enig i at arbeidet med kvalitetsutviklingen skal innrettes slik at det kommer elevene til gode og får innvirkning på det daglige arbeidet i grunnskolen.

Et flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, viser til at bevilgningen under dette kapitlet er økt med drøyt 134 mill. kroner i forhold til 1999. Økningen skal bl.a. gå til økt satsing på kompetanseutvikling for lærere på ungdomstrinnet utover de midler som er videreført til dette formålet. Det satses også spesielt på forsøks- og utviklingsarbeid i forhold til utvikling av lærerrollen. Dette flertallet viser også til tilsagnsfullmakten på inntil 100 mill. kroner til kvalitetsutvikling i grunnskolen utover bevilgningen for 2000.

Dette flertallet ser på denne satsningen som et ledd i en fireårig plan for kvalitetsutvikling i grunnskolen.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til avtale mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet og omtale av denne i Budsjett-innst. S. I (1999-2000). Dette flertallet foreslår i tråd med dette å redusere post 21 med 15 mill. kroner.

Dette flertallet viser til terminforskyvning av midler til forsøk med videreutvikling av lærerrollen. Dette flertallet er av den oppfatning at det vil ta tid å planlegge og iverksette tiltaket og legger dette til grunn for forskyvningen det første året. De øvrige tiltakene i skolepakken gjennomføres som planlagt i løpet av fireårsperioden.

Dette flertallet ønsker å bedre situasjonen mht. lærertimer/voksentetthet i skolen. Regjeringen har foreslått 14 mill. kroner til forsøk med annen fordeling av timeressurser i ungdomsskolen. Dette flertallet er enige i dette. Tildeling av timer skal i større grad knyttes til elevtallet på hvert årstrinn slik at forskjell i lærertetthet mellom små og store klasser kan utjevnes.

Dette flertallet ser at det kan finnes ulike måter å fordele timeressurser på, og mener derfor at en forsøksordning, der ulike modeller blir utprøvd, er nødvendige tiltak for å finne fram til gode løsninger. Dette flertallet ser det også som verdifullt at forsøkene kan stimulere til ulike måter å organisere undervisningen på. Dette vil være i tråd med intensjonen i Reform 97. Dette flertallet er videre enige i at forsøkene legges til ungdomstrinnet da behovet der synes å være mest prekært.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at uro, kjedsomhet og manglende motivasjonsfaktorer på ungdomstrinnet med stor sannsynlighet har startet på barnetrinnet. Av denne grunn er disse medlemmer av den oppfatning at barnetrinnet og ungdomstrinnet må sees i sammenheng når det skal utvikles kvalitative tiltak. Disse medlemmer viser til sine merknader og forslag ved behandlingen av St.meld. nr. 28 (1998-1999). For å nå sine målsettinger bevilger disse medlemmer ytterligere 200 mill. kroner til dette formålet under kap. 229 post 21.

Disse medlemmer mener at betydelige ressurser må avsettes til kvalitetsutvikling av læring i årene som kommer. Disse medlemmer støtter Regjeringens prioriteringer innenfor dette området, og vil her foreslå at det legges mer vekt på IKT-opplæring av lærere. Disse medlemmer vil derfor foreslå at denne posten økes med kr 27 150 000 som kan brukes til etter- og videreutdanning av lærere, først og fremst innenfor bruk og implementering av IKT som læremiddel.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener at etterutdannelse for lærere - både i grunnskolen og videregående skole - må være et viktig satsningsområde. Etterutdannelse for lærere har derfor gjennom flere år vært et høyt prioritert område i Høyres alternative budsjettopplegg. I det alternative budsjettopplegget for 2000 la Høyre inn en økning på hele 250 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag - fordelt med 125 mill. kroner på henholdsvis grunnskolen og videregående opplæring. Etter at Høyres alternative budsjett ble nedstemt under finansdebatten, må disse medlemmer forholde seg til de vedtatte rammer. I samsvar med dette vil disse medlemmer øke post 21 med 40 mill. kroner utover Regjeringens forslag, slik at bevilgningen på denne posten etter Høyres opplegg blir 55 mill. kroner høyere enn forutsatt i budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine generelle merknader om kvalitetsutvikling i grunnskolen.

En motivert og engasjert lærer er elevens viktigste ressurs for læring og trivsel. Etter- og videreutdanning er viktig som motiveringsfaktor og for at lærerne skal få påfyll og utvikle egne kunnskaper. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstrepartis forslag om å sikre lærerne 12 ukers etter- og videreutdanning i løpet av en fireårsperiode.

Dette medlem viser til sine merknader under kap. 221 og foreslår å øke bevilgningen til grunnskolen over post 21 med 200 mill. kroner som utviklingstilskudd øremerket forsøksvirksomhet rundt alternative læringsmåter og en mer fleksibel skolehverdag.

Kap. 229 Andre formål i grunnskolen

Departementet foreslår en bevilgning på kr 628 165 000 under dette kapitlet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til avtale mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet og omtale av denne i Budsjett-innst. S. I (1999-2000). Flertallet foreslår i tråd med dette å redusere post 62 med 20 mill. kroner.

Flertallet viser til den økte tilsagnsfullmakten og vil påpeke at dette ikke får noen konsekvenser for den praktiske gjennomføringen av kompensasjonsordningen. Bevilgningen dekker den faktiske aktivitet. Forskyvningen forutsetter en økt tilsagnsfullmakt på 20 mill. kroner til neste års budsjett.

Flertallet har for øvrig ingen merknader og slutter seg til proposisjonen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser med bekymring på den negative utviklingen av antall timer i en del kommuner, og vil derfor foreslå at det avsettes 260 mill. kroner over ny post 64 til en styrking av rammetimetallet, og da spesielt i ungdomsskolen. I denne sammenheng vil disse medlemmer vise til at norske elever mottar vesentlig mindre undervisning enn elever i land som det er naturlig for oss å sammenligne oss med. Etter disse medlemmers oppfatning så er dette en utvikling som ikke kan fortsette, dersom det ikke skal skade norsk samfunnsliv og norske muligheter på markeder i utlandet. I tillegg må det generelle kvalitetsnivå heves med tanke på den stadig økende internasjonalisering i forhold til utdanning av forskere, lærere, helsepersonell osv.

Disse medlemmer viser til at mange kommuner har store problemer med å oppfylle de krav som HMS-forskriften stiller. I denne sammenheng vil disse medlemmer spesielt vise til mangelende inneklima i mange skolebygninger. Disse medlemmer er av den oppfatning at et større tilskudd må avsettes fra statlig side, slik at forskriftens krav blir ivaretatt. Disse medlemmer vil derfor foreslå at det avsettes 260 mill. kroner til ny post 65 Delkompensasjon for gjennomføring av HMS-forskriften.

Komiteens medlemmer fra Høyre har merket seg at budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene innebærer et kutt på 20 mill. kroner på post 62, mot en tilsvarende økning av tilsagnsfullmakten. Disse medlemmer ser ingen grunn til å være med på å skyve problemene foran seg på denne måten, og vil opprettholde Regjeringens forslag til bevilgning.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti opprettholder Regjeringens forslag til bevilgning.

4.3 Videregående opplæring

Programkategori 07.30 Videregående opplæring omfatter statlige øremerkede tilskudd utenom overføringene til fylkeskommunene gjennom inntektssystemet. Tilskuddene gjelder landslinjer, ekstra språkopplæring, teknisk undervisningsutstyr, lærebedrifter, etterutdanning, forsøk og kvalitetssikring, lærings- og oppvekstmiljø.

Komiteen viser til at det i forbindelse med behandlingen av Innst. S. nr. 173 (1996-1997) ble etablert en forsøksordning med 7 utenlandske skoler der norske elever kan ta to eller flere semester tilpasset videregående opplæring. En evalueringsrapport skal foreligge før utgangen av 1999.

Komiteen ser på utveksling av elever som viktig i et utdannings- og kulturpolitisk perspektiv. Det er derfor viktig at å ta vare på og utvikle skoler der forholdene er lagt til rette for et nærmere samarbeid. Komiteen ber departementet starte drøftinger med aktuelle fylkeskommuner for å avklare hvorledes skoler med spesielle samarbeidsprosjekter, som f.eks. den norsk-russiske videregående skolen i Moskva, skal føres videre. Komiteen ber departementet komme tilbake til Stortinget med et opplegg for finansiering i en egen sak.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre henviser til at International Baccalaureat-linjene er et anerkjent tilbud innenfor videregående opplæring, med en verdifull kombinasjon av akademisk skolering og personlighetsutvikling innenfor en internasjonal ramme. Disse medlemmer mener at det vil være et rimelig mål at det i alle fylker finnes minst ett IB-tilbud, enten i offentlig eller privat regi. Disse medlemmer ber departementet finne frem til tiltak som kan stimulere fylkene til å virkeliggjøre et slikt mål.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen foreslå tiltak som kan stimulere fylkene til å opprette IB-linjer.»

Kap. 231 Tilskudd til videregående opplæring

Departementet foreslår en bevilgning på kr 292 698 000 under dette kapitlet. 30 mill. kroner foreslås i tilskudd til fylkeskommunene til teknisk undervisningsutstyr og tilpasning av lokaler i forbindelse med etablering av to nye grunnkurs.

Komiteen viser til merknader om opplæringen innenfor kriminalomsorgen under kap. 221.

Komiteen viser til departementet sitt svarbrev 2. desember 1999 om utstyrsbehovet ved landslinene til Arbeidarpartiet si stortingsgruppe v/Sigvald Oppebøen Hansen, der departementet svarar:

«Frå 1995 til 1996 var det ein auke på løyvinga til utstyr ved landslinjene å om lag 38 %, og frå 1996 har løyvinga vore om lag like stor kvart år. Departementet har total løyva om lag 73 mill. kroner til utstyr ved landslinjene i perioden 1995 til og med 1998. Etter det eg kan sjå av departementet sine rekneskap er om lag 65 mill. kroner brukt til utstyr til anleggsmaskinfaga og yrkessjåførfaget. I lys av fordelingane dei siste åra er det no i dei komande åra rimeleg å bruke ein større del av løyvinga på flyfaga.

Det er fylkeskommunane som eigar av skolane som ha gjort framlegg om ei slik prioritering i dei komande åra, og representantane frå skolane har akseptert dette. På den bakgrunnen føler eg meg trygg på denne prioriteringa innafor dei rammene vi har.»

Komiteen viser til at investeringsramma for utstyr har hatt ein reell nedgang dei seinare åra. Endringar i regelverk for internsjonal luftfart fører med seg at landsline for flyfaga må investere i nye luftfartøy. Komiteen ber departementet om å vurdere utstyrsbehovet ved landslinene i samband med Revidert nasjonalbudsjett 2000.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til bevilgningsforslaget.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår å redusere utgiftene til opplæring innenfor kriminalomsorgen noe. Disse medlemmer ser det som ønskelig å begrense virksomheten på dette feltet. Disse medlemmer foreslår post 61 redusert med 30 mill. kroner.

Disse medlemmer bemerker at behovet på post 65 Tilskudd til ekstra opplæring for språklige minoriteter i videregående opplæring, ville vært vesentlig mindre om stortingsflertallet hadde ført Fremskrittspartiets innvandringspolitikk. Disse medlemmer konstaterer imidlertid at dette ikke er blitt gjort. Disse medlemmer konstaterer også at det fortsatt er fremmedspråklige elever på videregående nivå som sliter med språket og har behov for økt hjelp. Disse medlemmer foreslår derfor at alle midler innenfor posten øremerkes opplæring i norsk. Disse medlemmer foreslår post 65 redusert med 20 mill. kroner.

Kap. 232 Statlige skoler med opplæring på videregående nivå

Departementet foreslår en bevilgning på kr 147 318 000 under dette kapitlet. Bevilgningene til sikkerhetsopplæring for fiskere er redusert bl.a. som følge av forslag om å innføre delvis egenbetaling.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til forslaget til bevilgning.

Et flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, registrerer at departementet foreslår innført egenandel ved sikkerhetsopplæringen for fiskere, og at kronebeløpet som dette utgjør er en del av den samlede ramma. Dette flertall kjenner til at egenandelskrav er vanlig i andre næringer, men vil be departemenet følge nøye med om egenandel for fiskere får negativ virkning for sikkerhetsopplæringen. I så fall ber dette flertall om at Stortinget blir orientert om dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er imot å innføre egenandeler på sikkerhetsopplæringen, men viser til budsjettforliket med regjeringspartiene.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen om å komme tilbake til sikkerhetsopplæring for fiskere i statsbudsjettet for 2001 dersom innføring av egenandel fører til en negativ utvikling i virksomheten.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti viser til at Regjeringen foreslår å innføre en egenandel på sikkerhetsopplæringen. Disse medlemmer viser til omtalen i statsbudsjettet der det heter at: "lav fremmøteprosent har vært et problem blant de påmeldte kursdeltakerne". Disse medlemmer mener det ikke er noen grunn til å tro at å innføre en egenandel som kommer i tillegg til egenandel på reise samt tapt arbeidsfortjeneste, vil medføre økt deltakelse. Disse medlemmer viser til St.prp. nr. 14 (1999-2000) der bevilgningen for 1999 ble redusert med 2,3 mill. kroner på grunn av at færre fiskere enn forutsatt møtte til repetisjonskurs. Disse medlemmer mener at disse kursene er et viktig bidrag til tryggheten langs kysten, og går imot at en nå innfører egenandel for dem som gjennomfører disse kursene.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Det innføres ikke egenandeler på sikkerhetsopplæring for fiskere.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Sosialistisk Venstreparti er samtidig innforstått med at den totale virksomheten må utøves innenfor vedtatte rammer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår en liten reduksjon av utgiftene til statlige skoler med opplæring på videregående nivå. Det antas at innsparingene kan skje ved generell effektivisering. Disse medlemmer foreslår post 01 redusert med 2 mill. kroner.

Disse medlemmer foreslår videre en økning av post 21 Sikkerhetsopplæring for fiskere med 2 mill. kroner.

Kap. 234 Tilskudd til lærebedrifter og lærlinger

Departementet foreslår en bevilgning på kr 386 036 000 under dette kapitlet. Tilskudd til voksne lærlinger som må reise bort for å ta deler av opplæringen, foreslås avviklet fra og med 2000.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til avtale mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet og omtale av denne i Budsjett-innst. S. I (1999-2000). Flertallet foreslår i tråd med dette å redusere post 70 med 20 mill. kroner.

Et flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, viser til at studieforbundene mistet eksamensrett i videregående opplæring den 31. desember 1997 da alle gamle fagplaner for § 20-kurs ble trukket tilbake som følge av Reform 94.

Dette flertallet ber Regjeringen innføre begrenset eksamensrett i en overgangsperiode for kursarrangører som driver opplæring på videregående skoles nivå.

Dette flertallet viser også til merknader og forslag under 4.5.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti merker seg at ordningen med tilskudd til voksne lærlinger for reise til og fra lærestedet foreslås avviklet. I 1998 ble det gitt tilskudd til 1 100 lærlinger. Totalt ble det utbetalt 9,9 mill. kroner i 1998.

Tilskuddet har vært forbeholdt voksne som tegner lærekontrakt etter opplæringslovens § 11-12 (tidligere § 20 kandidater). Fjerning av tilskuddet vil særlig ramme voksne som må reise for å ta teoriopplæringen og eventuelt prøveavviklingen. Disse medlemmer antar at dette først og fremst vil ramme ansatte i bedrifter i mer grisgrendte strøk. Disse medlemmer frykter at dette kan redusere antall kandidater som velger å ta fagbrev etter lovens § 11-12. Disse medlemmer mener dette er et galt signal å gi i en tid da økt satsning på utdanning for voksne skal være et prioritert område, jf. St.meld. nr. 42 (1997-1998) Kompetansereformen og Innst. S. nr. 78 (1998-1999).

Disse medlemmer foreslår at det avsettes 8 mill. kroner innenfor kapitlet i tilskudd til voksne lærlinger som må reise til og fra lærestedet.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Sosialistisk Venstreparti mener at det er uheldig å redusere bevilgningen til lærebedrifter og lærlinger, og går imot forslaget fra regjeringspartiene og Arbeiderpartiet om å redusere post 70 med 20 mill. kroner. Disse medlemmer opprettholder forslaget fra Regjeringen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å gjøre det mer attraktivt for virksomheter å ta inn lærlinger. Dette kan gjøres ved å øke satsene for inntak av lærlinger.

Disse medlemmer foreslår derfor at post 70 økes med 15 mill. kroner.

Kap. 238 Kvalitetsutvikling i videregående opplæring

Departementet foreslår en bevilgning på kr 82 898 000 under dette kapitlet, jf. også St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 6 (1999-2000).

Komiteen har merket seg at departementet følger opp tiltak og forslag i St.meld. nr. 32 (1998-1999) Videregående opplæring, som Stortinget behandlet tidligere i år.

Komiteen vil framheve betydningen av bedre tilrettelegging av undervisningen med sterkere grad av differensiering og ser positivt på det nasjonale utviklingsprosjektet som nå settes i gang og forutsetter at dette gjelder alle studieretninger og fag. Det er særlig viktig å yrkesrette teorifagene bedre innenfor studieretninger for yrkesfag.

Komiteen har videre merket seg at handlingsplanen for etterutdanning i forbindelse med Reform 94 i hovedsak er avsluttet, men at oppslutningen om etterutdanning rettet mot minoritetsspråklige elever har vært forholdsvis lav.

Komiteen finner dette betenkelig og ber departementet treffe tiltak som kan forsere denne prosessen.

Komiteen vil streke under det ansvar videregående skoler har som ressurssentra for kompetanseutvikling for voksne kunnskapssøkere, jf. Kompetansereformen og retten for voksne til å skaffe seg videregående opplæring.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, har for øvrig ingen merknader til kapitlet og slutter seg til proposisjonen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår post 01 Kvalitetsutvikling i videregående skole økt med 48 mill. kroner. Blant annet må det etter disse medlemmers syn innenfor dette kapittel fokuseres betydelig på etter- og videreutdanning av lærere og andre tiltak som kan heve kvalitetene i skolen.

Komiteens medlemmer fra Høyre henviser til sin merknad under kap. 228 om viktigheten av etterutdannelse for lærere - både i grunnskolen og videregående skole. Etter at Høyres alternative budsjettopplegg ble nedstemt under finansdebatten, er det ikke mulig innenfor de vedtatte rammer å ta opp igjen Høyres forslag om å øke bevilgningen til etterutdannelse for lærere i videregående skole med 125 mill. kroner. Innenfor de vedtatte rammer vil disse medlemmer foreslå å øke post 01 med 40 mill. kroner.

Disse medlemmer henviser for øvrig til Høyres merknader og forslag i innstillingen om videregående opplæring, jf. Innst. S. nr. 246 (1998-1999). Disse medlemmer ga i denne innstilling uttrykk for skuffelse over at de innholdsmessige sider av Reform 94 var så lite omtalt. Etter disse medlemmers syn er det i det videre arbeid viktig å ta opp alvorlige utfordringer både innenfor yrkesfagene og i allmennfaglig studieretning. Disse medlemmer vil i denne sammenheng spesielt nevne utviklingen i allmennfaglig studieretning, hvor man nå ofte møter klasser med en evnemessig spredning på linje med en vanlig ungdomsskoleklasse. Disse medlemmer har dessverre ikke registrert noe tegn på at flertallet eller departementet har tatt denne nye situasjonen inn over seg.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine generelle merknader og til merknadene under kap. 221.

Kap. 239 Andre formål i videregående opplæring

Departementet foreslår en bevilgning på kr 157 205 000 under dette kapitlet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet, der det ble satt av 100 mill. kroner for 2000 som en første bevilgning til en utlånsordning for lærebøker i videregående skole (ny post 60). Flertallet ber Regjeringen utforme nærmere regler for hvordan utlånsordningen skal praktiseres slik at den kan tre i kraft fra og med skoleåret 2000-2001.

Flertallet mener at det er fornuftig at ordningen evalueres underveis. Det bør også vurderes om bruk av elektroniske læremidler kan være et relevant alternativ. Her bør skolene få si sin mening om hva som er mest hensiktsmessig for å fremme god læring tilpasset den enkelte elev.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre henviser til at etablering av utlånsordninger for lærebøker i videregående skole er vurdert flere ganger - hver gang med negativ konklusjon. Det er påvist at en utlånsordning vil være tungvint og kostbar. Disse medlemmer legger også vekt på at den foreslåtte ordning blir en generell ordning, som ikke konsentreres om de elever og familier som har behov for denne type støtte. Disse medlemmer går derfor imot flertallets forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil vise til Dokument nr. 8:56 (1998-1999), der disse medlemmer fremmer forslag om å oppheve bokbransjeavtalen. Dette vil gi priskonkurranse på skolebøker og bidra til at prisene kunne reduseres. Det vises også til muligheten for å reklamefinansiere skolebøker for å få ned prisen.

Disse medlemmer vil igjen presisere at barn med funksjonshemminger som er integrert i skolen, så som blinde og synshemmede, døve og tunghørte fortsatt ikke har tilgang på nødvendige læremidler. Etter disse medlemmers syn må dette arbeidet intensiveres.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis forslag i Budsjett-innst. S. I (1999-2000) om å bevilge 400 mill. kroner til bokstipend for elever i videregående skole. Elevenes utgifter til undervisningsmateriell har økt. Det er ikke uvanlig at innkjøp av skolebøker beløper seg til 4 000-5 000 kroner pr. år. Dette medlem minner også om at stortingsflertallet i Innst. O. nr. 70 (1997-1998) åpnet for at det kan kreves betaling for kopier og andre utgifter. Dette medlem mener at de samlede kostnadene som nå legges på den enkelte elev truer det likeverdige opplæringstilbudet.

Dette medlem merker seg at budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene setter av 100 mill. kroner til en utlånsordning for lærebøker. Dette medlem opprettholder Regjeringens forslag. Dette medlem viser til kap. 2410 der dette medlem foreslår avsatt 200 mill. kroner til bokstipend for elever i videregående skole.

4.4 Andre tiltak i utdanningen

Programkategori 07.40 Andre tiltak i utdanningen omfatter tilskudd til private skoler, kompetansesentra for spesialundervisning, Nasjonalt læremiddelsenter, tilskudd til utvikling og produksjon av lærebøker, IKT i utdanningen samt diverse andre tilskudd.

Kap. 240 Private skoler m.v.

Departementet foreslår en bevilgning på kr 1 061 115 000 under dette kapitlet.

Komiteen viser til at Norge gjennom internasjonale konvensjoner innarbeidet i norsk lov har akseptert retten til å etablere og bruke private skoler.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre, understreker foreldreretten og påpeker nødvendigheten av de økonomiske tilskuddsordningene som bidrar til opprettelse og drift av private skoler, for å sikre større frihet i forhold til skolevalg. Tilskuddsordningene har bidratt til at de som ønsker en alternativ opplæring på religiøst eller pedagogisk grunnlag, har mulighet til å realisere dette.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre, slutter seg til bevilgningsforslaget.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis og Arbeiderpartiets opplegg i Innst. S. nr. 3 (1998-1999) der disse partiene foreslo et todelt tilskuddssystem. En høy tilskuddssats på 85 pst. og en lavere på 50 pst. Dette opplegget gir en reduksjon i statlig tilskudd anslått til 300 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Dokument nr. 8:67 (1998-1999) fra stortingsrepresentantene Ursula Evje, Carl I. Hagen og Ulf Erik Knudsen. Fremskrittspartiets syn på private skoler vil fremgå av dokumentet. I tråd med dette forslag fremmer disse medlemmer forslag om at post 70 økes med 111 mill. kroner, som antas å ville dekke inn halvårseffekten av en økonomisk likestilling mellom offentlige og private skoler. I tillegg foreslås post 75 avviklet (satt til kr 0) - da denne type tilskudd bør dekkes av de midler skolene får tilført gjennom post 70.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti foreslår i tråd med merknadene ovenfor at tilskuddsposten reduseres med 300 mill. kroner.

Kap. 243 Kompetansesentra for spesialundervisning

Departementet foreslår en bevilgning på kr 757 245 000 på dette kapitlet, jf. også St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 6 (1999-2000) hva angår Programmet for Nord-Norge.

Komiteen viser til at omleggingen av det spesialpedagogiske støttesystemet i stor grad er gjennomført slik Stortinget vedtok i forbindelse med St.meld. nr. 23 (1997-1998) og Innst. S. nr. 228 (1997-1998). Målet var å få mer av ressursene direkte til elevene i læringssituasjonen slik at tilpasset opplæring kan gjennomføres. I tillegg må spesialkompetansesentrenes tilbud i enda sterkere grad enn hittil rettes direkte mot elever med de største og mest sammensatte lærebehov.

Komiteen viser til departementets redegjørelse for de ulike tiltak og oppfølgninger som er gjort så langt.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, merker seg videre at det har vært meget god søkning til de 240 årsverkstillingene i kommunal/fylkeskommunal PP-tjeneste i Sør-Norge.

Et flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til at omorganiseringen av kompetansesentrene har ført til færre ansatte og at det er mulig å redusere administrasjonskostnadene noe. Flertallet foreslår å redusere bevilgningen med 1 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår post 01 økt med 15 mill. kroner, ettersom disse medlemmer er uenige med flertallets vurderinger om tilstanden etter vedtaket om nedbemanningen av kompetansesentrene. Etter disse medlemmers oppfatning er det et betydelig antall tidligere ansatte som har benyttet seg av muligheten til videre utdannelse og ventelønn. I tillegg vil disse medlemmer vise til at mange av de tidligere ansatte ved kompetansesentrene har søkt arbeid i næringslivet.

Disse medlemmer er betenkt over tilstandene og viser til at diagnostisering av for eksempel Tourettes Syndrom for enkelte har tatt år. Mye tyder på at denne tiden ikke vil bli mindre i fremtiden, spesielt fordi det finnes PP-tjenester som ikke aksepterer TS som diagnose.

Komiteens medlemmer fra Høyre minner om at Høyre under behandlingen av meldingen om opplæring for barn, unge og voksne med særskilte behov gikk imot forslaget om å bygge ned kompetansesentrene, jf. Innst. S. nr. 228 (1997-1998). Disse medlemmer opprettholder Regjeringens forslag til bevilgning.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti opprettholder departementets forslag til bevilgning.

Programmet for Nord-Norge

Departementet har i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 6 (1999-2000) redegjort for Programmet for Nord-Norge etter at en arbeidsgruppe har foretatt en konsekvensanalyse. Mandatet til denne gruppa ble utformet i samråd med Styret for PPN.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, viser til Regjeringens forslag om den videre organisering av det framtidige statlig finansierte spesialpedagogiske tilbudet i Nord-Norge. Flertallet mener forslaget ivaretar de gode erfaringene fra Programmet for Nord-Norge, men vil presisere følgende:

• 1. Flertallet ber om at det landsdekkende styret blir supplert med en representant som kan videreføre erfaringene fra PNN.

• 2. Flertallet konstaterer at 10 av de 36 stillingene er foreslått øremerket PP-tjenesten til engasjementstillinger frem til 2003. Utviklingen av volumet på tjenester fra kompetansesentrene i Sør-Norge vil avgjøre om det er økonomisk grunnlag for å gjøre disse stillingene permanente. Flertallet vil understreke at målet må være å sikre at nord-norske brukere får et tilbud som er nærmest mulig. Flertallet viser til at Regjeringen legger opp til at kjøp av tjenester fra kompetansesentre i Sør-Norge skal reduseres fra 43,8 mill. kroner til 34,8 mill. kroner. Flertallet er opptatt av at en størst mulig andel av tjenestene skal produseres i landsdelen og viser i den forbindelse til arbeidsgruppens forutsetning. Flertallet vil understreke at det er behov for en kritisk gjennomgang av betalingsvilkårene når det gjelder kjøp av tjenester fra kompetansesentrene, samt reiser for elever og foresatte til og fra kompetansesentrene, slik det legges opp til ifølge St.meld. nr. 23 (1997-1998). En vurdering av prisene for tjenesten må tas med i betraktningen når det skal tas stilling til om stillingene i PP-tjenesten skal gjøres permanente.

• 3. Flertallet viser til at tilgang på mobile innsatsmidler (til prosjekter, utviklingsarbeid, osv.) har vært helt avgjørende for å nå målet om å utvikle kompetanse i samarbeid mellom statlig nivå og kommunal PPT. Flertallet vil understreke, slik det fremgår av proposisjonen, at når ansvaret for tilbudet i Nord-Norge nå blir lagt over til styret, forutsetter det at de nordnorske fylkene får sin rettmessige andel av disse mobile innsatsmidlene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader og forslag ved behandlingen av St.meld. nr. 23 (1997-1998) og vil igjen presisere at etter disse medlemmers syn var flertallets vedtak en åpenbar forringelse av tilbudet til barn og unge med forskjellige lidelser. Etter disse medlemmers oppfatning blir ikke denne uretten borte ved en videreføring av PNN.

Kap. 244 Nasjonalt læremiddelsenter

Departementet foreslår en bevilgning på kr 85 596 000 under dette kapitlet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, viser til Innst. S. nr. 214 (1998-1999), der flertallet gikk inn for opprettelse av et nasjonalt utviklingssenter. Flertallet viser til at flertallet i komiteen understreket at senteret primært skulle ha evaluerings- og utviklingsfunksjoner og at eventuelle forvaltningsoppgaver måtte begrenses til det som er nødvendig for å utføre utviklingsarbeid og forsøk.

Et flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til planene om å etablere et utviklingssenter og mener det bør forventes en effektiviseringsgevinst i og med at det legges opp til langt større grad av lokalt utviklingsarbeid. Dette flertallet foreslår å redusere bevilgningen med 4 mill. kroner.

Dette flertallet er kjent med at departementet er i gang med arbeidet med en lovendring for å oppheve godkjenningsordningen for lærebøker.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener at det bør settes fortgang i arbeidet med å oppheve godkjennelsesordningen for lærebøker, og etterlyser resultatet av den vurdering som Stortinget bad om under budsjettbehandlingen i fjor (kfr. Budsjett-innst. S. nr. 12 (1998-1999).

Komiteens medlemmer fra Høyre vil redusere post 01 med 5 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti kan ikke se at det vil være riktig i en oppstartingsfase av det nasjonale utviklingssenter å redusere bevilgningen. Senteret skal ha en sentral oppgave når det gjelder skoleutvikling. Det vil være et galt signal å gi i oppstartingsfasen å redusere bevilgningene under dekke av effektiviseringsgevinst. Dette medlem minner om at hensikten med utviklingssenteret var skoleutvikling og ikke eventuell samordningsgevinst. Dette medlem opprettholder departementets forslag til bevilgning.

Kap. 249 Andre tiltak i utdanningen

Departementet foreslår en bevilgning på kr 130 229 000 under dette kapitlet. Den overførbare bevilgningen til spesielle driftsutgifter er økt med 75 mill. kroner som ledd i Regjeringens ekstra satsing på IKT i skolen.

Komiteen er tilfreds med at Regjeringen legger opp til en betydelig økning av satsingen på IKT i den fireårige handlingsplanen for IKT i utdanningen. Komiteen mener det er riktig å satse spesielt på ungdomstrinnet i første omgang, men understreker at planen skal omfatte hele utdanningssektoren. Komiteen mener det er behov for å målrette og koordinere innsatsen som er rettet inn mot lærernes kompetanseheving.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, slutter seg til proposisjonen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår at den statlige støtten til driften av Nordland Kunst- og Filmskole avvikles fra sommeren 2000. Disse medlemmer foreslår at bevilgningene på post 61 reduseres med 1 mill. kroner (tilsvarende 50 pst.).

Toppidrett

Komiteenkonstaterer at det er aukande interesse blant ungdom for å kombinere utdanning og toppidrett. Vidare registrerer komiteenat det er eit stort engasjement i Bergen og Tromsø for å legge til rette for eit utdanningstilbod med toppidrett i kombinasjon med vidaregåande utdanning.

Komiteen sitt fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet, Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, vil peike på at det kan sjå ut som at dei økonomiske rammevilkåra er ulike mellom tilbod som blir gitt i dei private toppidrettsgymnasa og tilsvarande tilbod i det offentlege.

Komiteenhar vidare merka seg at Norges Idrettsforbund (NIF)/Olympiatoppen har utarbeida ein plan for toppidrett i vidaregåande skule. I denne planen er det skissert kva slags behov det er for denne type utdanning i framtida.

Komiteen ber departementet om å gjere ein totalvurdering av ulike sider ved framtida for toppidrett i vidaregåande skular både når det gjeld det offentlege tilbodet og dei private toppidrettsgymnasa. Det må vidare gjerast ei vurdering av det økonomiske tilhøvet mellom toppidrettsgymnas og tilsvarande tilbod i landslinesystemet, kvalitetssikring samt ei vurdering av dimensjonering basert på NIF/Olympiatoppen sin plan.

Komiteen gjer på denne bakgrunn følgjande framlegg:

«Stortinget ber Regjeringa om å leggje fram ei sak for Stortinget i løpet av våren 2000 når det gjeld framtida for toppidrett i vidaregåande skule.»

Komiteen sine medlemer frå Framstegspartiet og Høgre er samde i at departementet bør legge fram ei totalvurdering av ulike sider ved framtida for toppidrett i vidaregåande skule. Desse medlemene vil understreke at det i dag finst svært få tilbod i det offentlege som tilsvarer dei vi finn i dei private toppidrettsgymnasa. Unntaka er nokre av landslinjene som med stor lokal og regional ressursinnsats i tillegg til den statlege har klart å gi tilbod som er spesielt retta inn mot toppidrett. Desse medlemene vil også streke under at det er viktig at omgrepet "toppidrett" ikkje vert utvatna ved eventuell utviding av tilbodet. Desse medlemene viser til dei kvalitetskrava som Norges Idrettsforbund og Olympiatoppen har lagt inn i planen for toppidrett i vidaregåande skule, og meiner at desse er ei god rettesnor for det nivået ein må ha også i framtidige toppidrettstilbod. Desse medlemene meiner også det er viktig at eksisterande toppidrettsgymnas får økonomiske ressursar allereie i 2000 slik at dei kan ekspandere, m.a. i Bergen, Tromsø og Kongsvinger.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår post 75 Særskilt tilskudd til toppidrettsgymnas avviklet og lagt inn under kap. 240 post 70, og viser til den bevilgningsøkning som disse medlemmer foreslo i forbindelse med behandlingen av Dokument 8:67 (1999-1999).

Disse medlemmer forutsetter at denne tekniske endring ikke skal medføre en dårligere økonomisk situasjon for toppidrettsgymnasene enn man har i dag.

Komiteen sine medlemer frå Høgre minner om at Høgre i samband med handsaminga av tilskottssystemet for private skular (jf. Innst. S. nr. 3 (1998-1999)) primært gjekk inn for at toppidrettsgymnasa skulle få støtte etter ein eigen sats, tilsvarande satsen for yrkesfag. Subsidiært gjekk Høgre inn for at det særskilte toppidrettstillegget skulle fastsetjast slik at toppidrettsgymnasa skulle vere sikra støtte på line med den aktuelle satsen for yrkesfag. Desse medlemene vil fastholde dette standpunktet, og vil derfor auke post 75 med 5 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti i Innst. S. nr. 3 (1998-1999) gikk imot å innføre et nytt tilskudd øremerket private toppidrettgymnas. Dette medlem foreslår derfor at post 75 reduseres med kr 10 610 000.

4.5 Voksenopplæring

Programkategori 07.50 Voksenopplæring omfatter tilskudd til studiearbeid i regi av studieforbundene, til fjernundervisning, folkehøgskoler, opplæring for særlige målgrupper og for fremmedspråklige voksne m.v.

Komiteen viser til at etter- og videreutdanningsreformen følges opp i budsjettet med 180 mill. kroner, som følge av avtale mellom myndighetene og arbeidslivets parter. Komiteen vil understreke viktigheten av at institusjoner og organisasjoner tar sitt ansvar, og setter igang arbeid som vil sikre at reformen blir en realitet, først og fremst for dem som ikke tidligere har hatt tilgang til etter- og videreutdanning. Komiteen mener at økt kompetanse og bedre bruk av de menneskelige ressurser er nødvendig for at den enkelte selv og næringslivet samt offentlig sektor skal makte å hevde seg i en kunnskapsbasert økonomi.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, understreker at voksnes reelle muligheter for å få videregående opplæring vil bli vesentlig styrket, ettersom Regjeringen har varslet at de vil legge fram forslag om lovfestet rett til videregående opplæring. Flertallet støtter innføringen av en slik rettighet og presiserer at dette må komme i gang fra skoleåret 2000/2001.

Flertallet viser til at studieforbundene har en viktig rolle i voksenopplæringen, og at det derfor er riktig å øke statstilskuddet til kurs som fører fram til eksamen på videregående nivå, som arrangeres av studieforbund og fjernundervisningsinstitusjoner.

Flertallet ber om at voksne lærlinger som skal ta fagbrev, må vurderes å komme inn under denne ordningen.

Et flertall, medlemmene far Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, viser her til merknad under kap. 234 om begrenset eksamensrett for studieorganisasjonene.

Komiteen mener at arbeidet med dokumentasjon av realkompetanse vil være av avgjørende betydning for voksne som ønsker etter- og videreutdanning, og støtter derfor at det settes av midler til dette. Komiteen vil videre peke på at de nye utdanningsgruppene på mange områder vil ha behov for andre undervisningsformer, og viser her til at Regjeringen prioriterer forsøk og utvikling av tilbud for voksne på grunnskolenivå og videregående nivå.

Komiteen ser at det ligger store muligheter for utvikling gjennom kompetanseutviklingsprogrammene. Her må det etter komiteens mening legges stor vekt på å utnytte samspillet mellom arbeidstakernes ønsker og arbeidslivets behov. Komiteen forutsetter at dette arbeidet skal følges opp i kommende budsjetter, slik at en innenfor de neste 3 år kommer opp i 400 mill. kroner som meldt i lønnsoppgjøret våren 1999.

Komiteen viser til at et flertall i Pettersen-utvalget foreslo en avkortingsprosent i Statens lånekasse for utdanning på 30 pst., og ser at Regjeringen ikke har oppfylt dette. Komiteen mener imidlertid at det er et skritt i riktig retning at fribeløpet økes fra kr 3 550 til kr 5 000. Komiteen vil understreke at formålet er å tilpasse reglene i Lånekassen bedre for voksne i etter- og videreutdanning, og ser på dette som et første skritt i en slik omlegging. Komiteen ser at utviklingen går i den retning at flere og flere vil ta utdanning samtidig som de har tilknytning til arbeidslivet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, viser til at i 1998 fullførte over 44 000 deltakere kurs via fjernundervisning ved godkjente frittstående institusjoner. Ca. 60 pst. av kursene var på nivå videregående opplæring. Kursdeltakere som ønsker å gå opp til eksamen må gå opp som privatister med eksamen i alle fag. For kursdeltakere som har gjennomført kurset med besvarelser av oppgaver som er vurdert og kommentert av faglærere, oppleves dette som urimelig. Dette er voksne menneske som tar opplæringen seriøst.

Flertallet mener at kursdeltakere som gjennomførerer et fastlagt opplegg bør kunne få standpunktkarakter av faglærer og gå opp til eksamen på samme måte som ordinære elever med elevstatus. Flertallet ber departementet vurdere å endre reglene slik at dette lar seg gjennomføre.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at den statssubsidierte virksomheten innen denne sektor bør konsentreres om de kurs som er klart yrkesrettede og kompetansegivende. En del av de kurs som nå tilbys (og gis støtte) er kurs av mer hobbymessig karakter.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen gjennomgå regelverket for tildeling av støtte til voksenopplæring innen studieforbundene med sikte på at den statssubsidierte virksomheten innen denne sektor bør konsentreres om de kurs som er klart yrkesrettede og kompetansegivende. Kurs av hobbymessig karakter skal ikke gis støtte.»

Kap. 253 Folkehøgskoler

Departementet foreslår en bevilgning på kr 371 303 000 under dette kapitlet.

Komiteen vil framheve den viktige oppgave folkehøgskolen har i å fremme folkeopplysning/allmenndanning gjennom sine ulike kurstilbud spesielt til ungdom. Folkehøgskolene er et møtested bl.a. for elever fra ulike land og gir gode tilbud til mange funksjonshemmede.

Komiteenvil understreke folkehøgskolens erfaring og kompetanse i å møte både ungdom og voksne i en opplæringssituasjon, noe som er en styrke også sett i sammenheng med etter- og videreutdanning. Det er svært positivt at dette skoleslaget gir et godt tilbud til mennesker i ulik livssituasjon når det gjelder alder og utdanning.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, reduserer post 70 Tilskudd til andre folkehøgskoler med 1 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser de private folkehøgskolene som et verdifullt supplement til utdanningssystemet. Disse medlemmer ser det imidlertid ikke som en fylkeskommunal (eller statlig) oppgave å drive slike institusjoner. Disse medlemmer foreslår derfor at de statlige tilskuddene til de fylkeskommunale folkehøgskolene fjernes fra sommeren år 2000.

Disse medlemmer foreslår post 60 redusert med 20 mill. kroner, post 21 redusert med kr 43 000 og post 70 økt med 15 mill. kroner.

Komiteens medlemmerfra Høyre og Sosialistisk Venstreparti minner om at folkehøgskolen representerer en annen pedagogisk tradisjon enn det øvrige utdanningssystemet. Folkehøgskolen har vært en viktig del av folkeopplysningstradisjonen. Disse medlemmer mener det er viktig at folkehøgskolen kan gis videre utviklingsmuligheter innenfor denne tradisjonene. Disse medlemmer mener at folkehøgskolen og den pedagogiske tradisjonen den bygger på, kan bidra med pedagogisk tenkning og erfaring i samarbeid med resten av utdanningssystemet.

Komiteens medlemmer fra Høyre konstaterer med forbauselse at regjeringspartiene nå går sammen med Arbeiderpartiet om å redusere bevilgningen til folkehøyskolene. Disse medlemmer ser ingen grunn til å gi folkehøyskolen dårligere arbeidsvilkår, og opprettholder bevilgningsforslaget fra Regjeringen.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er bekymret når flertallet reduserer Regjeringens forslag til bevilgning. Dette er et uheldig signal å gi. Dette medlem opprettholder Regjeringens forslag.

Kap. 254 Tilskudd til voksenopplæring

Departementet foreslår en bevilgning på kr 615 825 000 under dette nye kapitlet, som nå samler alle tilskudd til voksenopplæring.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, ser svært positivt på at vi har fått en ordning med nivåbasert norskopplæring for voksne innvandrere, og er opptatt av at denne opplæringen må være så god som mulig. Tilskuddsordningen er en viktig faktor mht. kvantitet og kvalitetssikring av undervisningen. Flertallet mener derfor at det er viktig å kompensere økte utgifter med økte tilskuddssatser til kommunene.

Flertallet vil på denne bakgrunn øke bevilgningene på post 60 Tilskudd til norskopplæring for innvandrere med 7 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre henviser til at Høyre i sitt alternative budsjettopplegg hadde lagt inn en økning på 50 mill. kroner i tilskuddet til norskopplæring for innvandrere (post 60). Disse medlemmer har ingen muligheter til å følge opp en så sterk økning innenfor de vedtatte rammer for rammeområde 17, og støtter derfor flertallets forslag om å øke denne posten med 7 mill. kroner.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Studiesenteret Finnsnes ble etablert høsten 1996 som et femårig prøveprosjekt. Flertallet viser til at Universitetet i Tromsø og høyskoler i Nord-Norge gir desentraliserte undervisningstilbud ved studiesenteret. Flertallet viser til at prosjektet har gode resultater mht. rekruttering. Flertallet mener at etablering av Senter for fiskerikunnskap er et positivt tiltak med tanke på å øke rekruttering til fiskerifaglig utdanning. Flertallet ber om at Regjeringen gjennom dialog med Studiesenteret Finnsnes og de høyere utdanningsinstitusjonene i Nord-Norge legger frem en avklaring om videre fremtid for senteret.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet går inn for å avvikle postene 72 Tilskudd til kvinneuniversitetene, Norsk fredssenter og Studiesenteret Finnsnes, og post 73 Tilskudd til voksenopplæringsorganisasjoner. Post 70 Tilskudd til studieforbund foreslås redusert med 45 mill. kroner.

Komiteens sine medlemer frå Høgre ser positivt på Studiesenteret Finnsnes og vil understreke at det hastar med å få ei avklaring av korleis senteret skal drivast vidare. Desse medlemene ber difor om ein snarleg avklaring.

Disse medlemmer ønsker ikke å bevilge midler til Norsk fredssenter og vil redusere post 72 med 1 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Narvik Fredssenter i nord driver et omfattende fredsarbeid. Senteret er eneste fredssenter i Nord-Norge. Virksomheten ligger på nasjonalt og internasjonalt nivå. Det er etablert samarbeid med universitetet i Tromsø.

Dette medlem legger inn en grunnbevilgning over post 72 på 500 000 kroner.

Kap. 256 Statlige voksenopplæringsinstitusjoner

Departementet foreslår en bevilgning på kr 65 635 000 under dette nye kapitlet, der driftsutgiftene til de statlige voksenopplæringsinstitusjonene er samlet.

Komiteen slutter seg til proposisjonen.

Kap. 258 Forskning og utviklingsarbeid i voksenopplæringen

Departementet foreslår en bevilgning på kr 89 035 000 under dette nye kapitlet, som samler alle FoU-midler på området.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, slutter seg til proposisjonen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår post 21 redusert med 17 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener - som under tidligere budsjettbehandlinger - at det bør være opp til partene i arbeidslivet selv å dekke utgiftene til kurs for representanter for tilsatte i næringslivet.

Disse medlemmer vil redusere post 21 med 5 mill. kroner.

Kap. 259 Kompetanseutviklingsprogrammer

Departementet foreslår en bevilgning på kr 50 000 000 under dette nye kapitlet til utviklingsprogrammer i forbindelse med Kompetansereformen.

Komiteen slutter seg til proposisjonen.

4.6 Høgre utdanning

Programkategori 07.60 Høgre utdanning omfatter universiteter, vitenskapelige høgskoler og andre statlige høgskoler under Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, private høgskoler, og ulike fellestiltak innenfor sektoren. Studier i utlandet og sosiale formål for elever og studenter er overført fra programkategori 07.80.

Midler til igangsetting av bygg ved universiteter og vitenskapelige høgskoler administreres fra 1998 av Arbeids- og administrasjonsdepartementet, som også forvalter byggebevilgningene på høgskolesektoren.

Komiteen merker seg reduksjonen i antall studieplasser ved universitetene. Reduksjonen er foreslått ved de tre allmennfakultetene. Komiteen mener det er viktig at reduksjonen ikke ødelegger små og sårbare fagmiljøer. Komiteen vil understreke at færre studieplasser som følge av lavere årskull i de aktuelle klassene forutsetter nærmere samarbeid mellom universitetene for å ta vare på mindre fagmiljøer som ellers kan være truet.

Komiteen viser til den nylig avgitte Innst. S. nr. 54 (1999-2000) om dimensjonering av høgre utdanning.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, viser til at flere jenter enn gutter starter på høyere utdanning. Menn dominerer blant vitenskapelig ansatte, kvinner utgjør kun 10 pst. av professorene på landets universiteter og høyskoler. Det er uheldig at likestilling har kommet kortere innenfor høyere utdanning enn innenfor andre samfunnsinstitusjoner.

Flertallet ber Regjeringen foreslå tiltak for Stortinget, fordi universiteter og høyskoler er blant de viktigste premissleverandører i samfunnet. Det er en verdi i seg selv at begge kjønn er representert når kunnskap skal utvikles og formidles.

Flertallet fremmer forslag i samvar med dette:

«Stortinget ber Regjeringen foreslå tiltak for å øke andelen kvinner i vitenskapelige og administrative stillinger i høyere utdanning.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til den økning på 120 mill. kroner som ligger i budsjettforliket og som anviser den retning det er viktig å gå i. Disse medlemmer viser til at vi har bak oss 10 års satsing på høyere utdanning. Av dagens ungdomskull velger 60 pst. å ta utdanning utover videregående nivå. Dette har krevd økning i antall studieplasser og økonomiske tilskudd. Det er samtidig foretatt strukturendringer i et samlet Norgesnett. Disse medlemmer vil fortsette å satse samt modernisere utdanningssystemet og tilpasse det studentenes ønsker og et nytt arbeidsmarked. Forskning er også en viktig side av utdanningssektoren, som i årene fremover krever ytterligere satsning.

Disse medlemmer vil peke på at det fortsatt trengs satsing på bygging av studentboliger og utleieboliger for ungdom. Disse medlemmer understreker at dette betinger et tett samarbeid mellom kommune og stat om egnede tomter, samt raskere behandling, og forutsetter at Regjeringen tar et særskilt ansvar i så måte.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative budsjett og påpeker at de forskjellige utdanningsinstitusjoner innen høyere utdanning har et rasjonaliseringspotensial innenfor administrasjon. Disse medlemmer er oppmerksomme på at rasjonalisering kan være vanskelig, spesielt på grunn av utdanningsinstitusjonenes stive struktur, og til en viss grad styringen som skjer via departementet. Disse medlemmer vil vise til at det ved evalueringen av høyskolereformen kom frem at denne effektiviseringsgevinsten ikke var tatt ut. Disse medlemmer viser til sine generelle merknader og forslag til vedtak som vil avhjelpe denne situasjonen.

Disse medlemmer vil for øvrig peke på at kontinuerlig omstilling er nødvendig for at institusjonene tiltrekker seg studenter på høyt nivå, og disse medlemmer forventer at omstilling er et ledd i institusjonens ledelsesfilosofi.

Fremskrittspartiets forslag til reduksjoner under kap. 260-269 og kap. 273-279 framgår av tabell under punkt 3.8 foran.

Komiteens medlemmer fra Høyre henviser til at høyere utdannelse og forskning også for 2000 er et høyt prioritert område i Høyres alternative budsjettopplegg, med en økning på 250 mill. kroner til forskjellige tiltak innenfor høyere utdannelse og forskning, 140 mill. kroner til tiltak for å bedre studiefinansieringen og 125 mill. kroner til bygging av studentboliger. Disse medlemmer konstaterer at det ikke er mulig å ta opp Høyres primærforslag og henviser til forslag og merknader under de enkelte kapitler.

Disse medlemmer henviser for øvrig til at viktige spørsmål i tilknytning til høyere utdannelse og forskning er til behandling i Mjøs-utvalget, og at Stortinget senere vil få anledning til å diskutere dette utvalgets arbeide. Disse medlemmer henviser også til komiteens arbeid med dimensjoneringsmeldingen og forskningsmeldingen.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine generelle merknader under pkt. 3.7.

Kap. 260 Universitetet i Oslo

Departementet foreslår en bevilgning på kr 2 625 513 000 under dette kapitlet, jf. også St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 6 (1999-2000).

Komiteen konstaterer at Universitetet i Oslo gjennom sin størrelse står i en særstilling innenfor høyere utdannelse. Komiteen har merket seg at UiO, med visse variasjoner, har oppfylt måltallene for studenttall, avlagte eksamener og avlagte doktorgrader, til tross for at institusjonen har arbeidet under svært trange budsjettrammer og en problematisk plassituasjon. Komiteen har også merket seg at UiO viser positiv vilje til å være med i en omstillingsprosess som følge av endringer i kunnskaps- og utdannelsesbehov, teknologiutvikling, økende internasjonalisering og en voksende konkurranse om studenter, forskere og økonomiske ressurser.

Komiteen har registrert det interessante forskningssamarbeidet om medisinske spørsmål som er etablert mellom Norge og Russland. I dette samarbeidet spiller UiO en viktig rolle, og komiteen forutsetter at Regjeringen bidrar til å sikre at dette samarbeidet, med base i Moskva, kan fortsette.

Når det gjelder behovet for snarlig renovering av Urbygningen og deler av Midtbygningen ved universitetet, viser komiteen til merknader under kap. 281.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser videre til merknader under kap. 285 om behovet for fortgang i arbeidet med utviding av informatikkbygget i Gaustadbekkdalen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til planene for et IT-senter lokalisert til Fornebu. Disse medlemmer vil vurdere en utviding av informatikkbygget i Gaustadbekkdalen i sammenheng med utbyggingen på Fornebu.

Kap. 261 Universitetet i Bergen

Departementet foreslår en bevilgning på kr 1 567 824 000 under dette kapitlet, jf. også St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 6 (1999-2000).

Komiteen viser til at Universitetet i Bergen har satset på oppbygging av et sterkt fagmiljø innen marine fag. De marine fag er viktige både for fiskeriene og for miljø- og ressursstudier i videre forstand. Komiteen viser til at marinforskning er et av de foreslåtte tematiske satsningsområdene i St.meld. nr. 39 (1998-1999) Forskning ved et tidsskille. Komiteen er enig i denne prioritering og at det kreves videre satsning både på forskningssiden og når det gjelder undervisning. Et nytt felles forskningsfartøy for universitetet og Havforskningsinstituttet er uttrykk for en slik satsning. Komiteen vil understreke at fartøyet må utrustes med avansert forskningsutstyr som gjør at det kan brukes til ulike forskningsoppdrag.

Komiteen merker seg at det er etablert tverrfaglige forskningsmiljøer innen molekylærbiologi. Dette er forskningsprosjekter som med utgangspunkt i marine organismer driver i grenseområdene biologi, bioinformatikk og informatikk, og tilhører prioriterte områder i forskningsmeldingen. Komiteen mener den tverrfaglig satsning bør fortsette og intensiveres.

Komiteen er kjent med at universitetet, Norges Handelshøgskole og Høgskolen i Bergen har opprettet et felles tiltak for satsning innen etter- og videreutdanning. Komiteen mener denne type samarbeidsprosjekter er viktige for at det kan utvikles nye utdanningstilbud rettet mot nye grupper utdanningssøkende.

Komiteen er kjent med at studentsenteret trenger rehabilitering, eventuelt at det bygges nytt. Senteret er dimensjonert for et vesentlig lavere studenttall enn dagens. Komiteen viser til det brev 2. oktober 1999 som statsråd Dåvøy har sendt til leder av familie-, kultur- og administrasjonskomiteen, der studentsenteret i Bergen står på prioritert liste. Komiteen forutsetter at dette følges opp.

Komiteen er kjent med at odontologibygningen må renoveres av miljømessige grunner. Komiteen vil understreke at dette arbeidet må komme i gang snarest.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er kjent med forholdene ved studentsenteret i Bergen. Disse medlemmer viser til at nødvendig bevilgning til å foreta dette arbeid ble bevilget med 5 mill. kroner i Fremskrittspartiets primære budsjettforslag. Disse medlemmer opprettholder dette forslag.

Når det gjelder forholdene ved odontologibygningen, er disse medlemmer av den oppfatning at nødvendig rehabiliteringsarbeid må gjennomføres snarest. Disse medlemmer viser til sitt primære budsjettforslag hvor det ble bevilget 5 mill. kroner til dette formål. Disse medlemmer opprettholder dette forslag.

Kap. 262 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

Departementet foreslår en bevilgning på kr 2 082 080 000 under dette kapitlet, jf. også St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 6 (1999-2000).

Komiteen viser til at realfagsbygget vil bli tatt i bruk i løpet av 2000. Komiteen vil i den forbindelse minne om at de såkalte restprosjektene opprinnelig var en del av dette byggeprosjektet og må ses i sammenheng med ferdigstillelsen av realfagsbygget. Komiteen mener det er viktig å fullføre realfagprosjektet blant annet for å gi IT-utdanningen tilstrekkelige lokaler. Komiteen ber departementet gå i en dialog med NTNU for å finne tiltak for en fullføring.

Komiteen viser til merknad i Budsjett-innst. S. nr. 12 (1998-1999) hvor det ble uttrykt:

«Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, viser i denne sammenheng til at en større del av bevilgningene til universitetene blir gitt etter antall produserte vekttall. Dette slår uheldig ut for NTNU siden profesjonsstudiene gir mindre uttelling enn andre fag, og kan gi en skjev fordeling mellom universitetene. Dette flertallet vil be departementet vurdere denne ordningen og komme tilbake til eventuelle endringer.»

Komiteen vil minne om dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil pålegge NTNU en mindre effektivisering i sin generelle drift. Disse medlemmer mener at en form for effektivisering som kan gjennomføres er at det foretas en nøye gjennomgang av beslutnings- og rapporteringsrutiner.

Kap. 263 Universitetet i Tromsø

Departementet foreslår en bevilgning på kr 873 592 000 under dette kapitlet, jf. også St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 6 (1999-2000).

Komiteen vil understreke at Norges fiskerihøyskole sammen med Universitetet i Tromsø utgjør et nasjonalt tyngdepunkt innenfor marin forskning. Komiteen viser i denne sammenheng til merknader under kap. 1023.

Komiteen viser til at Universitetet i Tromsø blant annet har en avgjørende rolle i arbeidet med å dekke behovene for høyt utdannet helsepersonell i landsdelen. Komiteen viser til Budsjett-innst. S. nr. 12 (1998-1999) der komiteen uttalte at "… det er nødvendig å gjennomføre tiltak for å bedre legesituasjonen i Nord-Norge". En økning av utdanningskapasiteten for leger ved Universitetet i Tromsø vil være det viktigste langsiktige tiltaket for å bedre legedekningen i landsdelen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, viser til Innst. S. nr. 54 (1999-2000) (dimensjonering) om økningen av kapasiteten på medisinerutdanningen bl.a. ved Universitetet i Tromsø.

Flertallet er kjent med at Universitetet i Tromsø i 1999 økte opptaket til 85. Flertallet understreker viktigheten av en snarlig økning av studenttall og ber om at arbeidet med utvidelse av MH-bygget gis høy prioritet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til sine merknader og forslag i Innst. S. nr. 54 (1999-2000).

Kap. 264 Norges handelshøgskole

Departementet foreslår en bevilgning på kr 179 319 000 under dette kapitlet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til proposisjonen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader og til reduksjonsforslag under pkt. 3.8.

Kap. 265 Arkitekthøgskolen i Oslo

Departementet foreslår en bevilgning på kr 44 928 000 under dette kapitlet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til proposisjonen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader og til reduksjonsforslag under pkt. 3.8.

Kap. 268 Norges idrettshøgskole

Departementet foreslår en bevilgning på kr 87 187 000 under dette kapitlet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til proposisjonen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader og til reduksjonsforslag under pkt. 3.8.

Kap. 269 Norges musikkhøgskole

Departementet foreslår en bevilgning på kr 89 385 000 under dette kapitlet.

Komiteen viser til at det i flere år har vært arbeidet med en samlokalisering av Norges musikkhøgskole og tidligere Østlandets musikkonservatorium på Majorstua. Komiteen konstaterer at departementet ennå ikke har maktet å finne fram til en endelig løsning for en slik samlokalisering.

Komiteen viser videre til Stortingets vedtak i samsvar med vedtak XXVIII i Innst. S. nr. 295 (1996-1997) der det heter:

«Stortinget ber Regjeringen føre videre forhandlinger med Det teologiske Menighetsfakultet om overtakelse av Gydas vei 4 med sikte på å samlokalisere Norges Musikkhøgskole og tidligere Østlandets musikkonsvervatorium i dette bygget. Det legges fram forslag til bevilgninger til rehabilitering og reetablering i St.prp. nr. 1 (1997-98).»

Videre viser komiteen til St.prp. nr. 1 (1997-1998) hvor det opplyses at man førte forhandlinger mellom Menighetsfakultetet og staten om statlig finansiering av en relokalisering av Menighetsfakultetet til en statseiet tomt i Suhms gate på Majorstua. I St.prp. nr. 65 (1997-1998) opplyses det videre at "det i ettertid (har) vist seg at den aktuelle tomten hadde blitt overført til NRK, som på sin side hadde inngått salgsavtale vedrørende tomten".

Komiteen merker seg at departementet vil fortsette dialogen med de berørte institusjonene for å finne en tilfredsstillende løsning på samlokaliseringsbehovet for Norges musikkhøgskole.

Dersom Regjeringen løser samlokaliseringen ved nybygg for Norges musikkhøgskole, forutsetter komiteen at det gis en kompensasjon til Det teologiske Menighetsfakultet for utsatt rehabilitering.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, fremmer følgende forslag til vedtak:

«Stortinget ber Regjeringen, under henvisning til Stortingsvedtak XXVIII i Innst. S. nr. 295 (1996-97), sluttføre arbeidet med å skaffe nødvendige tomtearealer for en samlokalisering av Norges musikkhøgskole og tidligere Østlandets Musikkonservatorium på Majorstua. Det forutsettes at den statlige innsigelsen som er reist fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet om reguleringsplanen, blir trukket slik at saken kan få sin avslutning."

Kap. 270 Studier i utlandet og sosiale formål for elever og studenter

Departementet foreslår en bevilgning på kr 283 753 000 under dette kapitlet (tidligere kap. 291).

Komiteen vil understreke velferdstiltakenes betydning som en del av det totale studietilbudet. Det er derfor viktig at studentsamskipnadene gis muligheter til å bygge boliger og barnehager og andre velferdstiltak som for eksempel studenthus. Komiteen vil samtidig understreke vertskommunenes ansvar for studentenes velferd og deltakelse i lokaldemokratiet.

Komiteen viser til at Regjeringen har satt ned et utvalg som skal utrede forholdet mellom vertskommunene, utdanningsinstitusjonene og studentsamskipnadene.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, ber om at det i dette arbeidet blir vurdert å innføre et vertskommunetilskudd til de kommunene der studenter utgjør en stor andel av befolkningen. Flertallet ber om at saken blir lagt fram for Stortinget så raskt som mulig, og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen snarest legge fram en sak om forholdet mellom vertskommunene, utdanningsinstitusjonene og studentsamskipnadene.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er av den oppfatning at studenter er en naturlig integrert del av den norske befolkning. Sosiale velferdsordninger for studenter bør etter disse medlemmers syn være et ansvar for den kommunen de bor i under studietiden og ikke et særtilbud via samskipnadene. Imidlertid gjør det eksisterende lovverk det fortsatt nødvendig å opprettholde samskipnadene.

Disse medlemmer er kjent med at Regjeringen har satt ned et utvalg - vertskommuneutvalget - og imøteser dette utvalgets arbeid.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til Budsjett-innst. S. nr. 12 (1998-1999) der dette flertallet uttalte:

«For å bedre bosituasjonen for studenter mener flertallet at det trengs en økt satsning på studentboliger og vil be departementet komme tilbake med en handlingsplan."

Flertallet vil gjenta dette og vil understreke at dette vil gi studentsamskipnadene forutsigbarhet i planleggingen. Flertallet viser her til Samskipnadsrådet som anslår et behov på om lag 7 000 nye studentboliger i løpet av en seksårsperiode.

Flertallet ber Regjeringen vurdere å endre reglene for tildeling av tilskudd til studentboliger slik at tilskuddssatsen i for eksempel Oslo kan økes til 300 000 kroner, men innenfor den øvre grensen for tilskudd på 60 pst. av byggekostnadene.

Et flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, viser til at det er et stort behov for studentboliger, spesielt i Oslo, Bergen og Trondheim, og mener dette må prioriteres. Dette flertallet viser til Bjølsenprosjektet, som alene vil tilføre 1 200 studentboliger i Oslo, og vil presisere at det settes av midler innenfor bevilgningen/tilsagnsfullmakten for år 2000/første halvår 2001 til dette prosjektet.

Dette flertallet viser til at Stord er spesielt rammet av krisen i verfts- og byggeindustrien, samtidig som det er behov for studentboliger her, og mener at bygging av studentboligene som er planlagt på Stord prioriteres i år 2000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har merket seg at det er en krise i verftsindustrien på Stord, men kan ikke se at bygging av studentboliger på et så vidt lite sted med en beskjeden høyskolesatsning er riktig bruk av knappe midler.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom disse førte til at det i år 2000 kan bygges 1 000 studentboliger, noe som innebærer mer enn en dobling i forhold til 1999. Flertallet mener det er spesielt viktig at funksjonshemmede får tilbud om studentboliger slik at de kan delta aktivt i studentmiljøet. Flertallet ber Regjeringen i handlingsplanen for økt bygging av studentboliger legge opp til å øke tilgangen på tilrettelagte studentboliger. I første omgang må målet være at 10 pst. av boligene som bygges de neste tre årene har livsløpsstandard.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil vise til at disse medlemmer har foreslått at det skal bygges 500 nye studentboliger hvert år over en fireårsperiode. Denne satsningen på studentboliger må først og fremst komme i de store byområdene, hvor det i dag er stor mangel på studentboliger, samt at det er et generelt sterkt press på boligmarkedet.

Disse medlemmer er av den oppfatning at eksisterende lovverk er en bremsekloss for bygging av studentboliger spesielt i pressområder. Imidlertid vil disse medlemmer vise til at utleiemarkedet for boliger svinger sterkt. Behovet for studentboliger kan ikke sies å være statisk. Disse medlemmer viser til sine generelle merknader.

Komiteens medlemmer fra Høyre henviser til at Høyre i sitt alternative budsjettopplegg hadde lagt inn en økning på 125 mill. kroner til studentboliger. Disse medlemmer konstaterer at Arbeiderpartiet og regjeringspartiene i sitt budsjettforlik er kommet til at 60 mill. kroner er tilstrekkelig for å nå målet om 1 000 studentboliger i 2000. Disse medlemmer vil derfor ikke foreslå noen ytterligere økning på denne posten.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti konstaterer at Arbeiderpartiet og regjeringspartiene i sitt budsjettforlik er kommet til at 60 mill. kroner er tilstrekkelig for å nå målet om 1 000 studentboliger i 2000. Disse medlemmer vil derfor ikke foreslå noen ytterligere økning på denne posten.

Kap. 273 Statlige kunsthøgskoler

Departementet foreslår en bevilgning på kr 143 075 000 til driften av Kunsthøgskolen i Oslo og Kunsthøgskolen i Bergen.

Komiteen viser til at intensjonene bak vedtaket om å slå sammen syv institusjoner til to kunsthøyskoler i hhv. Bergen og Oslo var større faglig bredde og et sterkere kunstfaglig miljø, samt effektiviseringsgevinster. Komiteen er innforstått med at samlokalisering er avgjørende for å få til et godt samarbeid og er således tilfreds med at lokaler for scenekunstutdanningene ved Kunsthøgskolen i Oslo skal stå ferdig sommeren 2003. Komiteen understreker at man også må finne tilfredsstillende lokaler for utdanningene i Bergen og ved de andre avdelingene i Oslo.

Komiteen har registrert betydelig uro ved kunsthøyskolene med hensyn til den økonomiske situasjon etter samorganiseringen. Komiteen er bekymret for at samorganiseringen ikke skal få den ønskede effekt og ber derfor departementet foreta en gjennomgang av sammenslåingen i forhold til reformens mål og intensjoner, samt en grundig gjennomgang av økonomien ved avdelingene ved høyskolene før og etter sammenslåingen. Det er viktig at departementet har god dialog med høyskolene i denne prosessen. Komiteen forutsetter at sammenlignbare utdanninger ved de to kunsthøyskolene likebehandles økonomisk. Komiteen er kjent med at departementet har foretatt en gjennomgang av skolenes rammevilkår basert på budsjettildeling for 1997, og ber om at departementet følger opp dette i samråd med de to kunsthøyskolene. Komiteen forutsetter at undervisningen ikke skal reduseres.

Komiteen mener disse gjennomgangene vil være viktige når departementet skal legge opp den videre langsiktige strategien for høyere kunstutdanning i Norge og for de kommende budsjettprosesser. Komiteen ber om at de økonomiske vurderingene blir avklart og legges frem som egen sak våren 2000. Komiteen forutsetter at skolene har en økonomi som sikrer et godt utdanningstilbud innenfor kunstfagene og slik at skolene kan drive systematisk FoU-arbeid, slik de er pålagt. Komiteen mener det er nødvendig at Kunsthøgskolen i Oslo og Kunsthøgskolen i Bergen har et nært faglig samarbeid slik at det samlede kunstfaglige tilbudet blir best mulig.

Komiteens medlemmer fra Høyre henviser til den helt akutte situasjonen ved Kunsthøyskolen i Oslo og foreslår bevilgningen til skolen økt med 5 mill. kroner. Disse medlemmer forutsetter at Regjeringen kommer tilbake med forslag i Revidert nasjonalbudsjett, hvis det er nødvendig for å kunne opprettholde undervisningen på et forsvarlig nivå.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at kunstutdanningen både i Bergen og i Oslo har en ekstra vanskelig økonomisk situasjon. For Oslos del rammer dette særlig sceneutdanningen. Dette medlem viser til Budsjett-innst. S. nr. 12 (1997-1998) der en samlet komité ba departementet vurdere om det er forskjeller i ressurser mellom skolene i Bergen og Oslo. Dette medlem viser til notat av 18. mai 1999 som konkluderer med at for sammenlignbare fagtilbud har Kunsthøgskolen i Bergen et lavere forbruk pr. student enn skolen i Oslo. Deler av forskjellene kan forklares med at lønnskostnadene er høyere i Oslo enn Bergen. Dette medlem mener at det finnes skjevheter slik komiteen var opptatt av.

Dette medlem foreslår at post 01 økes med i alt 8 mill. kroner, det vil si med 4 mill. kroner til hver av skolene.

Kap. 274 Statlige høgskoler

Departementet foreslår en bevilgning på kr 5 545 044 000 under dette kapitlet, jf. også St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 6 (1999-2000).

Komiteen understreker at de statlige høyskolene er en viktig del av det nasjonale utdanningstilbudet. Særlig har høyskolene en viktig rolle i å utdanne personell innenfor viktige satsingsområder i helsesektoren og i skolen. Komiteen viser i den sammenheng til Innst. S. nr. 54 (1998-1999) (dimensjonering) og til senere behandling av St.meld. nr. 14 (1999-2000) (lærerrekruttering). Sterke høyskolemiljøer er viktig for utviklingen i regionene. Komiteen understreker at høyskolene må være fleksible og omstillingsdyktige, og at høyskolene samarbeider med næringsliv og offentlig forvaltning for å imøtekomme behov for regional kompetanseutvikling. Komiteen viser til at høyskolene vil få en viktig rolle i kompetansereformen, og at desentraliserte utdanningstilbud er viktig for å gi voksne muligheten til å studere.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Regjeringen foreslår i alt 15 mill. kroner til desentralisert høyere utdanning. Flertallet vil øke bevilgningen til dette formålet med 20 mill. kroner utover Regjeringens forslag. Flertallet vil understreke at midlene skal nyttes til å dekke merkostnadene for de høyskolene som legger deler av sitt tilbud ut som desentraliserte studier og tar ansvar, eventuelt sammen med andre, for dette.

Flertallet viser i den forbindelse til høgskolesamarbeidsprosjekter i Honningsvåg og Vardø med høyere fiskerifaglig utdanning i Finnmark og støtter denne modellen.

Komiteen er kjent med at evalueringen av høyskolereformen viser at reformen har hatt større effekt for administrasjon, organisasjon og styring enn på den faglige virksomheten. Komiteen forutsetter at det videre utviklingsarbeidet konsentreres om den faglige virksomheten ved skolene.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, mener at høgskolene må settes bedre i stand til å møte nye utfordringer. Flertallet viser i den sammenheng til merknader i Innst. S. nr. 54 (1999-2000) (dimensjonering) når det gjelder muligheten til å benytte seg av tidsavgrensede stillinger. Flertallet vil understreke at omstillingsarbeid er en prosess som må foregå kontinuerlig, og forutsetter at høgskolene settes godt i stand til å drive et slikt arbeid.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil understreke at det bør foregå en kontinuerlig omstillingsprosess ved alle høyskoler. Det bør etter disse medlemmers oppfatning ikke være nødvendig å peke på dette viktige arbeidet. Omstilling må gjøres innenfor vedtatte rammer og i den enkelte institusjons egeninteresse.

Komiteen viser til merknadene i forbindelse med Budsjett-innst. S. nr. 12 (1998-1999) når det gjelder kriteriene for budsjettildelingen:

«Komiteen mener det er viktig med åpne kriterier for budsjettildeling, blant annet for at institusjonene skal kunne foreta en langsiktig og målrettet tilpasning av sin budsjettering, og ber departementet om å sørge for større åpenhet om kriteriene for budsjettildeling i ulike typer utdanninger slik Høgskolerådet har bedt om.»

I forbindelse med årets høring har Det norske høgskolerådet reagert på at kriteriene fremdeles ikke har blitt gjort kjent, noe som gjør langsiktig og målrettet tilpasning av budsjetteringen vanskelig. Komiteen forutsetter at kriteriene nå blir gjort kjent, også for utstyrsbevilgningene under post 45.

Komiteen slutter seg til proposisjonen og viser til merknader under kap. 281 nedenfor.

Bø

Komiteen sitt fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet, Framstegspartiet, Høgre og Sosialistisk Venstreparti,viser til at det i 1993 var ein forutsetning for tomteval av permanente lokaler for Høgskolen i Telemark, avdeling Bø, at det måtte vere plass til eit utandørs idrettsanlegg. Ikkje minst var dette også grunngjeve i behovet for eit slikt anlegg i idrettsstudiar som høgskolen har hatt sidan 1981.

Fleirtalet vil peike på dei vanskane idrettsstudiet har med å få gjennomført undervisninga i praktiske idrettsfag og ber om at det planlagte utandørsanlegget for idrett snarast blir ein realitet. På denne bakgrunn ber Stortinget om at prosjektet blir realisert som ledd i Statsbygg sitt arbeid. Vidare vil fleirtalet peike på at dette føreset at Regjeringa må ta omsyn til endra husleige for høgskolen på statsbudsjettet for 2001.

Fleirtaletgjer følgjande framlegg:

«Stortinget ber Regjeringa om å gje Statsbygg oppdrag slik at det planlagde idrettsanlegget ved Høgskolen i Telemark blir ein realitet snarast.»

Kjeller

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet, viser til vedtak i styret for Høgskolestiftelsen på Kjeller om å prioritere kandidatstudiet i IT, slik at det blir mulig med et tredje påbygningsår, og er enig i det.

Flertallet mener det er viktig å få avklart om Høyskolestiftelsen på Kjeller skal drives som en stiftelse eller som en avdeling av Høyskolen i Akershus.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Høgskolestiftelsen på Kjeller høsten 1999 opprettet en ny 2-årig kandidatutdanning med muligheter til 1-årig påbygning i informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Utdanningen tilhører prioriterte satsningsområder. Høgskolen i Oslo har det faglige ansvaret. Dette medlem viser til Budsjett-innst. S. nr. 12 (1998-1999) der en enstemmig komité så det som ønskelig at Høgskolestiftelsen i samarbeid med Universitetsstudiene på Kjeller utvikler nye studietilbud med utgangspunkt i den kompetanse som er etablert i området. Komiteen nevnte spesielt informasjons- og kommunikasjonsteknologi.

Som en oppfølging av merknaden i Budsjett-innst. S. nr. 12 (1998-1999) foreslår dette medlem at det bevilges 500 000 kroner over post 70 til det nye studietilbudet.

Kap. 278 Norges landbrukshøgskole

Departementet foreslår en bevilgning på kr 498 685 000 under dette kapitlet.

Komiteen slutter seg til proposisjonen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har merket seg at Landbrukshøyskolens måltall studenter for 1998 synes å vise en redusert interesse blant utdanningssøkende når det gjelder opptak til profesjon/hovedfagsutdanningene. Det samme forhold gjør seg gjeldende når det gjelder kandidatproduksjon. Dette kan bety at institusjonen muligens bør vurdere behov for en omstilling med tanke på linjevalg.

Disse medlemmer vil også understreke at vedlikeholdsmidler må prioriteres i forhold til det betydelige antall verneverdige bygg ved denne vitenskapelige høyskolen

Kap. 279 Norges veterinærhøgskole

Departementet foreslår en bevilgning på kr 205 402 000 under dette kapitlet.

Komiteen slutter seg til proposisjonen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har merket seg at den nasjonale utdanningskapasiteten til bl.a. veterinærstudiet fortsatt ikke er løst. Veterinæravtalens intensjoner, hvor en veterinær skal følge dyret fra fødsel til matvaredisken, medfører et ytterligere behov for veterinærer. I tillegg vises det også til det betydelige forskningsarbeidet som utføres innen feltet næringsmiddelhygiene og komparativ medisin. Det er etter disse medlemmers oppfatning betenkelig at vi over tid baserer behovet på kjøp av et fast antall studieplasser i utlandet, en løsning som er meget kostbar for institusjonen. Disse medlemmer viser til St.meld. nr. 36 (1998-1999) hvor komiteen har uttalt seg om utdanning innen helse og medisin.

Kap. 281 Fellesutgifter for universiteter og høgskoler

Departementet foreslår en bevilgning på i alt kr 648 090 000 under dette kapitlet, jf. også St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 6 (1999-2000).

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene hvor det settes av 100 mill. kroner ekstra til universitetene.

Flertallet er opptatt av at universitetene settes i stand til å møte framtidige utfordringer og behov i samfunnet. Høyere utdanningsinstitusjoner må ha stor omstillingsevne for å fungere som leverandør av kunnskap til et nærings- og arbeidsliv som endrer seg med stor hastighet. Flertallet er videre opptatt av at reduksjonen i studieplasser ikke setter grunnforskningen tilbake. Flertallet viser til at det ikke er foreslått nye rekrutteringsstillinger i budsjettforslaget. Slike stillinger er svært viktige for å sikre framtidig forsknings- og undervisningsinnsats, særlig innenfor medisin.

Flertallet ber på denne bakgrunn om at midlene må fordeles til universitetene og at de blir benyttet til:

• – Omstilling

• – Forskning

• – Rekrutteringsstillinger

Flertallet vil understreke at omstillingsarbeid ikke er noe som skal foregå over ett års budsjett, men at arbeidet må drives kontinuerlig. Flertallet vil understreke at universitetene og høgskolene må settes i stand til dette.

Flertallet viser videre til at bevilgningsforslaget for tilskuddet til RiT 2000 over post 60 er fremmet med basis i avtalen fra 1996. Denne avtalen er reforhandlet i 1999, noe som trolig gir et lavere bevilgningsbehov i år 2000. På denne bakgrunn foreslås det å redusere bevilgningen med 3 mill. kroner. Flertallet mener dette er en faseforskyvning, og ikke er noen endret oppfatning av statens totale forpliktelser i forbindelse med RiT 2000.

Komiteens medlemmer fra Høyre henviser til sine merknader under 4.6. Disse medlemmer mener at det er et stort behov for å styrke universitetenes evne til omstilling, samtidig som kvaliteten i forskning og undervisning ikke blir skadelidende. Samtidig er det viktig å øke antallet forskerrekrutteringsstillinger ut over Regjeringens forslag. Disse medlemmer vil øke kapitlet med 205 mill. kroner, fordelt med 173 mill. kroner på post01, 2 mill. kroner på post 30 og 30 mill. kroner på post 45.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til avtale mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet og omtale av denne i Budsjett-innst. S. I (1999-2000). Ifølge denne økes fellesutgiftene for universiteter og høgskoler med 100 mill. kroner og foreslås samtidig redusert med 30 mill. kroner ved terminforskyvning av investeringer til et Center of Excellence på Fornebu.

Flertallet viser til at spørsmålet om å innføre et eller flere "Center of Excellence" vil bli drøftet i forbindelse med Stortingets behandling av forskningsmeldingen. Flertallet mener det er gode argumenter for å innføre en slik ordning, men vil be om at midlene bevilges over Forskningsrådets budsjettområde, slik at man kan få vurdert hvilken form slike sentre skal ha.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Sosialistisk Venstreparti viser til at det er foreslått avsatt 30 mill. kroner til et Center of Excellence etablert på Fornebu. Disse medlemmer viser til St.meld. nr. 39 (1998-1999) Forskning ved et tidsskille, der det foreslås en ordning med sentre for fremragende forskning. Disse medlemmer er enig med Regjeringen, slik det er foreslått i stortingsmeldingen, at Norges forskningsråd bør utrede hvordan en slik ordning skal utformes. Å foreslå etablering av et slikt senter på Fornebu er å forskuttere den forestående utredningen. Disse medlemmer mener at slike sentra bør etableres i tilknytning til de tyngste forskningsmiljøene i landet.

Disse medlemmer foreslår følgende:

«Det bør etableres sentre for fremragende forskning slik det er foreslått i Forskningsmeldingen. Lokalisering av sentrene bør gjøres etter at Forskningsrådet har utredet hvorledes ordningen bør utformes.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti merker seg at det er foreslått avsatt 15 mill. kroner til etablering av et bedriftsuniversitet på Fornebu som et samarbeidsprosjekt mellom Universitetet i Oslo, NTNU og SINTEF. Dette medlem viser til at andre universiteter og høgskoler har etablert tilsvarende samarbeidsprosjekter med utvikling av utdanningstilbud rettet både mot næringslivet og private etterspørrere. Dette medlem mener at også disse prosjektene må stimuleres i en oppbyggingsfase før de eventuelt blir selvfinansierende. Dette medlem foreslår at Nettverksuniversitetet og samarbeidsprosjektet mellom Universitetet i Bergen og Handelshøgskolen skal gis støtte innenfor bevilgningsrammen på 15 mill. kroner.

Komiteen viser til at de statlige høgskolene konkurrerer om å trekke til seg utenlandske ressurser. Da er det viktig at de gis anledning til å bruke en betegnelse som gjenspeiler institusjonenes egentlige kompetanse. Komiteen mener derfor det skal godkjennes at de statlige høgskolene kan bruke betegnelsen University College i sitt internasjonale arbeid.

I den sammenheng ber komiteen departementet vurdere bruken av internasjonale betegnelser på de vitenskapelige høgskolene.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen godkjenne at de statlige høgskolene kan bruke betegnelsen University College.»

Samlokalisering og bygg

Komiteen vil vise til merknad i Budsjett-innst. S. nr. 12 (1998-1999) om samlokalisering, der komiteen uttalte:

«Komiteen har registrert at statsråden har gitt signaler om samlokalisering ved høgskolene i Bodø, Akershus, Stavanger, Østfold og Bergen. Komiteen er enig i dette.»

Komiteen mener det ved en fremtidig prioritering av nye byggeprosjekt er nødvendig å legge vekt på fullføring av oppstartede prosjekt, tidligere vedtak, samlokalisering og realisering av prioriterte studier.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, viser til Innst. S. nr. 57 (1999-2000) hvor et flertall gikk inn for en bevilgning på 3,4 mill. kroner som prosjekteringsmidler for bygg ved høgskolene i Akershus, Bergen og Bodø. Flertallet viser videre til at departementet i budsjettproposisjonen for 2000 har prioritert bygg ved høgskolene i Østfold, Stavanger og Nesna.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre viser til tidligere merknader og vedtak når det gjelder samlokalisering og nybygg for høgskolene i Østfold og Stavanger. Disse medlemmer er enige i at disse prioriteres.

Videre mener disse medlemmer at behovet for et nybygg ved Høgskolen i Nesna er godt begrunnet og realiserbart ut fra regionale hensyn.

Komiteen sine medlemer frå Høgre viser til merknader i Innst. S. nr. 57 (1999-2000) der det heiter:

«Komiteen sine medlemer frå Høgre meiner løyvinga på 3.4 mill. kroner skal gjelde høgskulane i Akershus, Bergen, Bodø, Østfold, Stavanger og Nesna. Dersom løyvingane til prosjektering ikkje strekk til, bed ein Regjeringa kome med forslag til fullfinansiering av prosjekta innanfor ramma i Revidert nasjonalbudsjett våren 2000.»

Urbygningen

Komiteen viser til at Urbygningen og deler av Midtbygningen ved Universitetet i Oslo står i en kulturhistorisk særstilling. Det er behov for snarlig renovering. Komiteen mener det er viktig å se dette prosjektet i en større sammenheng utover de rent utdanningspolitiske vurderingene, og komiteen mener renoveringen må finansieres særskilt.

Komiteen foreslår å øke bevilgningen over post 30 med 2 mill. kroner til startbevilgning og forutsetter videre at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med oppjustert prosjekt med sikte på snarlig oppstart.

Kap. 282 Privat høgskoleutdanning

Departementet foreslår en bevilgning på kr 359 581 000 i tilskudd til private høgskoler.

Komiteen slutter seg til departementets bevilgningsforslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil peke på det positive bidraget som de private høyskolene tilfører det norske utdanningsmarkedet. Disse medlemmerer av den oppfatning at det offentlige må bidra til å sikre de private høyskolenes økonomi.

I denne anledning vil komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vise til Fremskrittspartiets modell for finansiering av utdanning, hvor pengene følger studenten. Et slikt finansieringssystem vil likestille de private høyskolene med de offentlige, og samtidig gi studentene en økt grad av valgfrihet.

4.7 Utdanningsfinansiering

Programkategori 07.80 Utdanningsfinansiering omfatter stipend, rentestøtte og avskrivninger for elever i videregående opplæring og studenter i høgre utdanning, stipendordninger for norske studenter i utlandet, samt drift av Statens lånekasse for utdanning.

Tilskudd til studentvelferd og -boliger, reisemoderasjon og tilrettelegging av studier i utlandet er flyttet til nytt kap. 270.

Kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning

Departementet foreslår en bevilgning på kr 6 766 295 000 under dette kapitlet (ekskl. post 90).

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil understreke den avgjørende rollen Statens lånekasse for utdanning har for å sikre alle lik rett til utdanning.

Flertallet viser til at Regjeringen tar sikte på å omfordele det generelle kunstfagstipendet for nye studenter fra studieåret 2000-2001 til kunstfagstudenter innenfor enkelte fag der inntektsmulighetene innenfor yrket etter endt utdanning er gjennomgående dårlig.

Flertallet mener det er et mål at kunstfagstipendet økes til tidligere nivå, 66,6 pst., og ber Regjeringen vurdere dette i forbindelse med oppfølgingen av Aamot-utvalgets innstilling.

Et flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, viser til at departementet vil arbeide for å finne ordninger som er bedre tilpasset låntakernes evne til tilbakebetaling. Dette flertallet er enig i at dette er viktig.

Dette flertallet viser til generelle merknader under 4.5 Voksenopplæring.

Komiteen viser til at et flertall i Stortinget tidligere har vedtatt å innføre fullstipendiering for elever i videregående skole, jf. Budsjett-innst. S. nr. 12 (1995-1996). En stor andel av låntakerne som misligholder lånene har lån til videregående opplæring. Etter innføring av Reform 94 økte andelen borteboende elever i videregående opplæring. For å oppnå lik rett til utdanning er det spesielt viktig at borteboere får økt stipendandel. Dette har også betydning for distriktsbosettingen.

Komiteen fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med en opptrappingsplan for etablering av en ordning med fullstipendiering for elever i videregående skole.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil presisere at Statens lånekasse for utdanning må fungere tilnærmet likt en ordinær bank hva angår tjenesteytelse og rentenivå. Disse medlemmer er derfor godt fornøyd med en flytende rente og muligheten til fastrente etter låntakers ønske. Når det gjelder fremlegg om ytterligere tilrettelegging, stiller disse medlemmer seg positive til muligheten for inntektsavhengig tilbakebetaling av studielån, men vil presisere at den muligheten skal være etter enkeltvedtak. Den enkelte student er selv ansvarlig for fremtidige inntekter av sitt arbeid. Disse medlemmer vil vise til at de tidligere har fremmet forslag om at studielån blir behandlet som lån til fremtidig inntekts ervervelse hvor både renter og avdrag i sin helhet kan trekkes fra før beregning av skatt og fremmer dette forslag på ny:

«Stortinget ber Regjeringen fremme nødvendige lov- og regelendringer, slik at det kan gis fradrag på selvangivelsen for renter og avdrag på studielån.»

Komiteens medlemmer fra Høyre henviser til at Høyre i sitt alternative budsjettopplegg hadde lagt 140 mill. kroner til å bedre studiefinansieringen. Denne økningen ville gjøre det mulig å redusere administrasjonspåslaget i Lånekassen med 0,25 prosentpoeng, som et første skritt på veien mot å gi låntagerne i Lånekassen samme tilbud som låntagerne i Husbanken. Høyre foreslo også andre viktige forbedringer i studiefinansieringen, bl.a. en økning av inntektsgrensen for avkortning av støtte fra Lånekassen fra kr 5 000 til kr 7 000. Disse medlemmer konstaterer at de vedtatte rammer for rammeområde 17 gjør det umulig å følge opp Høyres budsjettalternativ i denne innstilling. Disse medlemmer vil derfor øke bevilgningen under post 71 med 20 mill. kroner fordelt slik:

• – Fullstipendiering av to hjemreiser for studenter utenfor Norden (15 mill. kroner),

• – Et tilleggsstipend på kr 50 000 for norske medisinerstudenter ved studiesteder i utlandet hvor det også er studenter som får hele studiet betalt av staten (3,5 mill. kroner), og

• – 1,5 mill. kroner benyttes til en utbygging av språkstipendet.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at renten i Statens lånekasse for utdanning er markedsstyrt. Statens lånekasse har vært viktig for å sikre rekruttering fra alle lag av befolkningen til høyere utdanning. Med innføring av markedsstyrt rente har myndighetene gitt fra seg et viktig utdannings- og sosialpolitisk virkemiddel. Det er viktig at Statens lånekasse fortsatt blir oppfattet som en låneinstitusjon som har en annen rolle enn andre utlånsinstitusjoner. Dette må komme til uttrykk i måten Lånekassen skal opptre på i markedet. Dette medlem mener det er viktig at Lånekassens virkemidler i større grad blir målrettet mot dem som trenger støtte.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen legge fram en egen sak om inntektsavhengig tilbakebetaling av studielån.»

Dette medlem viser til merknaden under kap. 239 og foreslår at det avsettes 200 mill. kroner øremerket stipend over post 71 til elever i videregående skole til innkjøp av lærebøker.

Studier i utlandet

Komiteen viser til Budsjett-innst. S. nr. 12 (1998-1999) der en enstemmig komité støttet prinsippene i modellen ANSA har utviklet for beregning og utbetaling av støtte til studenter i utlandet.

Komiteen minner om merknaden i Budsjett-innst. S. nr. 12 (1998-1999) og ber departementet få fortgang i arbeidet med den nye modellen.

Komiteen viser til vedtak i Stortinget om fullstipendiering av to tur-/returreiser som ble fattet i forbindelse med behandlingen av Innst. S. nr. 173 (1996-1997) om studier i utlandet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, mener Regjeringen må komme tilbake med forslag om dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil påpeke viktigheten av at norske studenter tar hele eller deler av sin utdannelse i utlandet. Disse medlemmer mener derfor at det fra statlig side må tilrettelegges slik at det blir overkommelig for studenter å gjennomføre dette. Studier i utlandet er viktig både for den enkelte student og for det norske samfunnet som helhet. I denne sammenheng vil disse medlemmer vise til at dette er viktig for utviklingen av norsk samfunns- og næringsliv, slik at vi kan stå bedre rustet i den internasjonale konkurranse. Disse medlemmer foreslår 15 mill. kroner til to fullstipendierte hjemreiser for utenlandsstudenter.

Komiteens medlemmer fra Høyre henviser til sine generelle merknader under dette kapitel, bl.a. med forslag om å bevilge 15 mill. kroner til fullstipendiering av to hjemreiser for studenter med studiested utenfor Norden.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Innst. S. nr. 173 (1996-1997) der en enstemmig komité gikk inn for to fullstipendierte reiser til studenter med studiested utenfor Norden. Med dagens ordning gis 70 pst. som stipend og resten som lån.

Dette medlem foreslår å øke bevilgningen med 7,5 mill. kroner og at ordningen med to fullstipendierte reiser innføres fra og med studieåret 2000/2001.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, viser til at det er et uttalt politisk mål å stimulere norske studenter til å velge andre land enn engelskspråklige som utenlandsk studiested. Språkstipendet er et aktivt virkemiddel for å oppnå denne målsettingen. Flertallet viser til at studieavgiften i ikke engelskspråklige land ofte er lavere enn i engelskspråklige. Økt bevilgning til språkstipend kan derfor redusere utgiftene til gebyrstipend.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti foreslår å øke bevilgningen med 3 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener også at utbetalinger til språkstipendet skal gjøres før studenten er tatt opp til ønsket studium. Dette fordi kunnskaper i språk ofte er en forutsetning for opptak til studier. Dersom studenten ikke blir tatt opp på studiet skal stipendet gjøres om til lån. Disse medlemmer forslår derfor en økning på kr 3 834 000 til disse formål.

5. Merknader til budsjettkapitler på kirkens område

5.1 Den norske kirke

Programkategori 07.90 Den norske kirke omfatter de regionale og sentralkirkelige møter og råd, preste- og katekettjenesten, Det praktisk-teologiske seminar, overføringer fra Opplysningsvesenets fond, samt tilskudd til ulike kirkelige formål som Sjømannsmisjonen, kirkens undervisning og diakoni, døvemenighetene m.v., og tilskudd til kirkelig virksomhet i kommunene.

Ansvaret for prestetjenesten i fengslene blir overført fra Justisdepartementet til Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet.

Komiteen anser Den norske kirke som den sentrale forvalter av vår kristne kulturarv, og den har solid fotfeste i det norske folk og samfunn. Komiteen legger vekt på at Den norske kirke er en åpen, inkluderende og evangelisk folkekirke. Komiteen vil minne om at ansvaret for å utvikle en strategi for vår folkekirke i første rekke ligger til kirkens egne organer.

Komiteen legger videre vekt på at vi fremdeles har en statskirke, og at staten derfor har et ansvar for ressurssituasjonen i kirken. I vurderingen av ressurssituasjonen legger komiteen særlig vekt på hensynet til folkekirken, arbeidsmiljøet til de ansatte og en god forvaltning av eiendom og økonomiske verdier.

Komiteen viser til Budsjett-innst. S. nr. 12 (1998-1999) og har merket seg at Regjeringen vil legge fram en egen stortingsmelding om kirkens økonomiske situasjon etter innføring av ny kirkelig lovgivning.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at et enstemmig Kirkemøte i november 1997 fattet blant annet følgende vedtak i saken om homofile i kirken:

«Kirkemøtet sier seg glad for den dialog som pågår i kirken, og ser det som viktig at forholdene legges til rette for at denne dialogen kan bli ført videre i større bredde.»

Flertallet ser den pågående debatt om homofili i Den norske kirke som et viktig bidrag til en åpen og romslig folkekirke, som inkluderer alle medlemmer av kirken.

Flertallet vil påpeke det viktige arbeid som organisasjonen Åpen Kirkegruppe gjør i den sammenheng. Flertallet ser det som positivt at Kirkerådet ga noe økonomisk støtte i 1999 til Åpen Kirkegruppes informasjonstiltak, og forventer at departementet drøfter med Kirkerådet om fortsatt støtte til dette arbeidet.

Kap. 294 Kirkelig administrasjon

Departementet foreslår en bevilgning på kr 267 825 000 under dette kapitlet.

Komiteen viser til at departementet har satt i gang arbeidet med en bemanningsplan for Den norske kirke. Komiteen mener dette arbeidet bør forseres. Sammenlignet med andre nordiske land, har Den norske kirke lav bemanning i forhold til befolkningen som skal betjenes. Derfor blir arbeidsbelastningen stor og behovet for vikarer stort.

Komiteen vil minne om det arbeidsgiveransvar Den norske Kirke har for sine ansatte, spesielt når det gjelder arbeidsforhold. Komiteen mener det er viktig at departementet følger med på hvordan dette ansvaret utøves, og om nødvendig fremmer forslag om tiltak som kan bedre situasjonen.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser i denne sammenheng til sitt forslag om å styrke kap. 295 med 8,720 mill. kroner.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at verdien av norske kirker antas å ligge mellom 30 og 40 mrd. kroner. Kirkens Arbeidsgiverorganisasjon har i møte med komiteen gjort rede for at forsikringspremien på norske kirker ligger på om lag 25 mill. kroner pr. år, hvorav om lag 20 pst. går tilbake til forsikringsselskapene, og de ser nå en tendens til at premiene øker. Kirkens Arbeids-giverorganisasjon foreslår overfor komiteen at forsikringsordningen for landets kirker løses ved en modell der staten eventuelt i samarbeid med andre eiere, som f.eks. kommunene, er selvassurandør. Flertallet ber om at dette blir vurdert.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre vil peke på at kirkebygg ifølge lovgivningen er et kommunalt ansvar. En vurdering av staten som selvassurandør må også drøftes i forhold til lovens arbeidsdeling mellom kommune, kirke og stat.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil advare mot en ordning der staten er selvassurandør. Det latente ansvaret på statens hånd vil være betydelig. Disse medlemmer vil imidlertid ikke motsette seg en assuranseordning knyttet til Opplysningsvernets fond, og ber om at dette vurderes.

Komiteen viser til kirkens diakonale rolle og det viktige sosiale engasjement mange menigheter viser. En styrking av diakonitjenesten vil også utløse øke frivillig innsats.

På denne bakgrunn vil komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre, øke tilskuddet til diakonitjenesten med kr 1 280 000 til nye stillinger.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil øke tilskuddet til diakonitjenesten over post 71 med 2 mill. kroner.

Komiteen merker seg at tilskuddet til Den norske Sjømannsmisjon/Norsk kirke i utlandet nå omfatter full dekning av lønns- og personalkostnader for ansatte i utearbeidet i tråd med Stortingets vedtak, jf. Innst. S. nr. 295 (1996-1997). Komiteen er tilfreds med at tilskuddet dermed har nådd det forutsatte nivå.

Komiteen merker seg også at årets bevilgningsnivå vil bli lagt til grunn for budsjettering av statstilskudd i senere år, og at tilskuddet ikke automatisk skal reguleres i samsvar med faktisk økning i Sjømannsmisjonens lønns- og personalkostnader fordi disse i noen grad bestemmes av Sjømannsmisjonen selv. Komiteen deler dette syn, men vil likevel understreke at også Sjømannsmisjonen må få justeringer i budsjettet i tråd med lønns- og prisutviklingen for øvrig og ha mulighet til utvidet støtte ved eventuell ny virksomhet.

Komiteen viser til at vedtaket i Innst. S. nr. 295 (1996-1997) forutsetter støtte til dekning av administrative kostnader knyttet til virksomheten i utlandet. Komiteen merker seg at departementet mener dette kan gjøres innenfor en ramme på kr 500 000. Komiteen vil på bakgrunn av den generelle økning ikke foreslå endringer til dette, men mener departementet må vurdere behovet for justering av denne støtten i senere år.

Kap. 295 Presteskapet

Departementet foreslår en bevilgning på kr 562 441 000 under dette kapitlet.

Komiteen har merket seg at ansvaret for prestetjenesten i fengslene overføres fra Justisdepartementet til Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet fra 1. januar 2000.

Komiteen viser til merknad under kap. 294 om bemanningssituasjonen i Den norske kirke. Komiteen viser til den arbeidsbelastning prestene i store menigheter har.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre, mener det er behov for å styrke bemanningen i presteskapet, og foreslår å øke bevilgningen over post 01 med kr 1 720 000 til nye stillinger.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil øke bevilgningen med 3 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre henviser til at Høyre i sitt alternative budsjettopplegg hadde lagt inn en økning på 15 mill. kroner til kirkelige formål. Disse medlemmer har ingen mulighet for å opprettholde denne økningen under de vedtatte budsjettrammer, men vil allikevel opprettholde en økning på 10 mill. kroner for å markere behovet for en styrkelse av kirkebudsjettet. Disse medlemmer har merket seg at flertallet har maktet å finne 3 mill. kroner til styrkelse av kirkebudsjettet (diakon- og prestestillinger), til tross for at det i det opprinnelige budsjettforlik ikke var lagt inn noen økning på dette punkt. Disse medlemmer slutter seg selvsagt til flertallets forslag, og vil i tillegg bruke 7 mill. kroner til styrkelse av vikar- og etterutdannelsesbudsjettet for prestene.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti fremmer departementets bevilgningsforslag.

Kap. 297 Nidaros domkirke m.m.

Departementet foreslår en bevilgning på kr 23 136 000 under dette kapitlet.

Komiteen slutter seg til bevilgningsforslaget.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet, viser til at Nidaros Domkirke som den eneste kirken i landet får direkte støtte over statsbudsjettet. Flertallet mener det er riktig å gi slik støtte ut fra det verdifulle kulturminne domkirken representerer og fordi den er åpen for kulturformidling i vid forstand. Flertallet mener imidlertid at det må legges opp til en ordning hvor disse midlene går fra Opplysningsvesenets fond, og ber om at dette blir tatt opp når saken om kirkens økonomiske situasjon blir lagt fram for Stortinget.

Flertallet viser også til at svært mange av våre kirker representerer store antikvariske og kulturelle verdier som står i fare for å forfalle dersom det ikke blir satt inn ressurser for å bevare dem. Det finnes 1 121 kirker i Norge som er over 90 år, hvorav 843 er bygget av tre. Flertallet vil be departementet vurdere hva som kan gjøres for å hindre at disse kirkene forfaller. I den forbindelse må det også vurderes om midler fra Opplysningsvesenets fond kan bidra i vesentlig grad.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre vil minne om lovgivningen som gjør kirkebyggene til et kommunalt økonomiske ansvar. Bruk av midler fra Opplysningsvesenets fond til vedlikehold av kirkebygg må også drøftes i lys av dette. Disse medlemmer vil videre peke på at gamle kirkebygg også representerer en viktig kulturskatt som bør ivaretas, og at staten også her har en forpliktelse.

Kap. 299 Opplysningsvesenets fond

Departementet foreslår en bevilgning på kr 37 445 000 under dette kapitlet.

Komiteen slutter seg til bevilgningsforslaget.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener at en større del av avkastningen av Opplysningsvesenets fond må brukes til kirkelige formål, og viser i den forbindelse til at Stortinget har bedt om en samlet vurdering av kirkens økonomiske situasjon hvor også kirkens ulike fond inngår.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre viser til at Stortinget har bedt om å få seg forelagt en samlet gjennomgang og vurdering av kirkens økonomi, herunder også disponeringen av fondsmidler bestemt for kirkelige formål. Så lenge Stortinget ikke har hatt anledning til å behandle en slik melding, virker det etter disse medlemmers syn lite rimelig å improvisere en ny praksis når det gjelder anvendelsen av avkastningen fra Opplysningsvesenets fond.

6. Merknader til budsjettkapitler på forskningsområdet

6.1 Generelt

Komiteen viser til at for å opprettholde og videreutvikle et høyt nivå på de ulike vitale områdene innen forskning, må det tas et krafttak for å styrke forskningen, inkludert den næringsrettede forskning. Forskning vil mer enn i dag i kunnskapsbaserte samfunn være motoren for den samfunnsmessige utvikling.

Komiteen viser til at Stortinget enstemmig har gått inn for at Norge i løpet av de nærmeste år skal opp på et gjennomsnitt av OECD-nivå.

Komiteen viser videre til at St.meld. nr. 39 (1998-1999) Forskning ved et tidsskille, er til behandling i komiteen.

Komiteen understreker videre at forskning er en langsiktig investering.

Komiteen viser også til at forskningskompetanse ikke kommer av seg selv, men må bygges opp. Dette betyr at selve fagmiljøet rundt forskningen må vies oppmerksomhet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet, vil peke på at det er viktig at Norge kan konkurrere og være helt fremme i den internasjonale forskningsfronten innen den marine forskning, den medisinske forskning, IKT og energi- og miljøforskning. Hvis ikke våre forskningsmiljøer kan frembringe resultater som setter oss i klasse med våre samarbeidsland, vil Norge på områder som blir stadig viktigere, få et annenrangsstempel.

Flertallet mener derfor at det for neste års budsjett må foretas en hardere prioritering av områdene marin og medisinsk forskning, og at dette stiller store krav til både institusjonene og Forskningsrådet.

Flertallet viser til det positive i at Forskningsfondet er etablert. Dette vil gi et konstruktivt bidrag til forskningsbudsjettene etter hvert som staten selger ned sine aksjer i ulike tiltak.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre minner om at Forskningsmeldingen, St.meld. nr. 39 (1998-1999, er til behandling i komiteen. Disse medlemmer vil komme tilbake til alle disse spørsmål under behandlingen av meldingen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at en økt satsing på forskning er av avgjørende viktighet for landets fremtidige utvikling. Disse medlemmer vil derfor øke tilskuddet til forskningsprogrammer med 10 mill. kroner. Disse medlemmer mener videre at fremtidig forskning må skje som et spleiselag mellom det offentlige og det private næringsliv. Disse medlemmer vil derfor foreslå at det innføres en ordning hvor det offentlige dekker 30 pst. og det private 70 pst. av kostnadene til forskningsprosjekter innenfor prioriterte forskningsområder. Utgiftene til dette bør først og fremst dekkes gjennom fondet for forskning og nyskaping. Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag :

«Stortinget ber Regjeringen utarbeide en modell hvor det offentlige dekker 30 pst. og den private part 70 pst. av utgiftene for godkjente forskningsprogrammer innenfor prioriterte områder.»

6.2 Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet

Programkategori 07.70 Forskning omfatter departementets bevilgning til forskning gjennom Norges forskningsråd, Fondet for forskning og nyskapning, som ble opprettet 1. juli 1999, forskningsinstitutter og andre tiltak, internasjonalt forskningssamarbeid og Det norske meteorologiske institutt.

Departementets forslag til økte bevilgninger har sammenheng med bl.a. økte kontingentutgifter til EUs rammeprogram for forskning. Fondet for forskning og nyskapning, jf. Innst. S. nr. 236 (1998-1999) er for 2000 oppført med en avkastning på 90 mill. kroner som disponeres av Norges forskningsråd innenfor nærmere angitte rammer.

Kap. 283 Det norske meteorologiske institutt

Departementet foreslår en bevilgning på kr 318 130 000 under dette kapitlet.

Komiteen har merket seg med tilfredshet at det har vært en økning i FoU-oppdrag på 16 pst. i forhold til 1997, har for øvrig ingen merknader og slutter seg til proposisjonen.

Kap. 285 Norges forskningsråd

Departementet foreslår en bevilgning på kr 782 249 000 under dette kapitlet.

Komiteen viser til Budsjett-innst. S. nr. 12 (1998-1999) der en enstemmig komité ba Regjeringen legge til rette for at Norges forskningsråd allerede i 1999 kan starte arbeidet med å utvide informatikkbygget i Gaustadbekkdalen. I innstillingen uttalte komiteen blant annet:

«Komiteen forutset at bygget finansieres ved auka låneopptak. Komiteen legg avgjerande vekt på at det er naudsynt å sette fortgang i arbeidet med å skaffe instituttet meir plass.»

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, ber Regjeringen komme tilbake i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2000 med orientering om hvordan denne merknaden følges opp.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til merknader under kap. 260.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til merknader om rekrutteringsstillinger under kap. 281.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til St.meld. nr. 39 (1998-1999) Forskning ved et tidsskille. I meldingen foreslås det økt satsning på forskerutdanning. Det må opprettes minst 150 nye rekrutteringsstillinger hvert år de neste fire årene. Det er ikke foreslått å starte opptrappingen i Regjeringens forslag til budsjett. Dette medlem mener at opptrappingen må starte allerede i 2000. Dettemedlem foreslår at det opprettes 150 nye stillinger og det avsettes 38 mill. kroner. Dette medlem forutsetter at stillingene opprettes i løpet av året slik at lønnskostnadene ikke løper for hele budsjettåret.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til merknad om Center of Excellence under kap. 281.

Kap. 286 Fondet for forskning og nyskaping

Departementet foreslår en overføring til Norges forskningsråd på kr 90 000 000 under dette nye kapitlet.

Komiteen viser til merknader under punkt 6.1.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet, presiserer at midlene fra Forskningsfondet skal komme i tillegg til de ordinære bevilgningene til forskning. Flertallet mener at marin forskning, medisinsk forskning, IKT og energi- og miljøforskning bør prioriteres i bruk av fondet. Flertallet fremmer følgende utkast til vedtak:

«Stortinget ber Regjeringen prioritere marin forskning, medisinsk forskning, IKT og energi- og miljøforskning ved bruk av Forskningsfondet.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til opprettelsen av fondet for forskning og nyskapning, og premissene som ligger til grunn for dette fondet. Disse medlemmer vil understreke at tanken bak Forskningsfondet er å sikre en stabil sektorovergripende finansiering av forskningen, og å få til fremtidsrettede satsinger som det er vanskelig å få til gjennom de ordinære bevilgningene.

Kap. 287 Forskningsinstitutter og andre tiltak

Departementet foreslår en bevilgning på kr 115 447 000 under dette kapitlet.

Komiteen viser til merknader under punkt 6.1.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at basisbevilgningene til de regionale forskningsinstituttene ble økt for inneværende år, men at forskningsstiftelsen FAFO har grunnbevilgninger som ligger langt under dette nivået. Disse medlemmer forutsetter at bevilgningene til FAFO bringes i samsvar med de øvrige instituttene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at det må stilles økte krav til kostnadseffektivitet ved forskningsinstituttene. Det må også stilles krav til at instituttene selv vurderer om det arbeid som de utfører er i takt med det som markedet etterspør. Etter disse medlemmers oppfatning bør det vurderes om instituttene skal nedlegges dersom de ikke er etterspurte i konkurransen om oppdrag.

Kap. 288 Internasjonale samarbeidstiltak

Departementet foreslår en bevilgning på kr 587 207 000 under dette kapitlet. Dette er en økning på 31,8 pst. i forhold til bevilgningen for 1999. Kapitlet dekker utgiftene til norsk deltagelse i fem internasjonale grunnforskningsorganisasjoner og i EUs rammeprogram for forskning. Det foreslås bevilget kr 485 695 000 til Norges deltagelse i fjerde og femte rammeprogram.

Komiteen slutter seg til departementets forslag. Gode muligheter for deltagelse i internasjonalt forskningssamarbeid er viktig for kvaliteten i norsk forskning. Komiteen har merket seg at Norges deltagelse i EUs forskningssamarbeid er på linje med Sveriges, men lavere enn for Danmark og Finland. Det er positivt at deltagelsen fra næringslivet er steget i de senere år, slik at ca. 1/3 av prosjektene har bedrifter som deltagere. Komiteen er enig i at det skal arbeides videre med sikte på å stimulere flere norske forskermiljøer til å kvalifisere seg for deltagelse i EUs rammeprogram.

6.3 Nærings- og handelsdepartementet

Programkategorien 17.20 Forskning og utvikling omfatter, for så vidt angår rammeområde 17, Næringsdepartementets bevilgninger gjennom Norges forskningsråd. Tilskuddet via Forskningsrådet gjelder grunnbevilgninger til forskningsinstitutter, brukerstyrt forskning, samt ulike nasjonale forvaltningsområder. Øvrige kapitler under denne programkategorien ligger under rammeområde 9 som behandles av næringskomiteen.

Kap. 920 Norges forskningsråd

Departementet foreslår en bevilgning på kr 860 800 000 under dette kapitlet. I tillegg foreslås en tilsagnsfullmakt på 157,5 mill. kroner.

Komiteen viser til merknader under punkt 6.1.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til avtale mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet, og omtale av denne i Budsjett-innst. S. I (1999-2000). Flertallet foreslår i tråd med dette å redusere post 50 med 13 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at forskningsprogrammer innen atomenergi bør nedprioriteres. I stedet bør en øke innsatsen innen forskning på og utvikling av fornybare energikilder. Dette medlem foreslår å redusere bevilgningen med 25 mill. kroner.

6.4 Fiskeridepartementet

Programkategori 16.20 Forskning og utvikling omfatter Fiskeridepartementets bevilgninger til fiskeri- og havbruksforskning, herunder tilskudd gjennom Norges forskningsråd, samt drift av Havforskningsinstituttet med forsknings- og havbruksstasjoner og forskningsfartøy.

Komiteen viser til at det i budsjettet er en økt satsing på kategori 16.20 Forskning og utvikling. Komiteen mener dette er positivt og i tråd med føringer som tidligere er gitt og som avspeiles i forskningsmeldingen.

Komiteen vil påpeke at det er nødvendig med en ytterligere opptrapping av marin forskning i årene som kommer dersom intensjonene i programmet "Et hav av muligheter" skal kunne realiseres.

Komiteen har merket seg at departementet arbeider med en ordning for en lovhjemlet avgift øremerket forskning og utvikling i fiskeri- og havbruksnæringen. Formålet er å fremme den næringsrettede FoU-aktiviteten gjennom felles FoU-tiltak til nytte for hele eller deler av næringen.

Komiteen vil understreke at denne aktiviteten må komme i tillegg til - og ikke i stedet for - den offentlige satsing.

Kap. 1020 Havforskningsinstituttet

Departementet foreslår en bevilgning på kr 264 500 000 under dette kapitlet, jf. også St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 12 (1999-2000).

Komiteen har merket seg at det vurderes opprettet et internasjonalt forskningssenter for bærekraftige fiskerier i tilknytning til forskningsmiljøene i Bergen. Komiteen ser positivt på dette.

Komiteen er kjent med at også Matre havbruksstasjon har behov for store forbedringer og forventer at Regjeringen kommer tilbake til dette.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til budsjettavtalen der bevilgningen til Austevoll havbruksstasjon over kap. 1021 post 01 ble redusert med 2 mill. kroner. Flertallet vil opprettholde bevilgningen til Austevoll havbruksstasjon og går derfor inn for Regjeringens opprinnelige forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår å øke bevilgningen med 10 mill. kroner, herunder støttes flertallets bevilgning til Austevoll havbruksstasjon.

Komiteens medlemmer fra Høyre henviser til at Arbeiderpartiet og regjeringspartiene i budsjettforliket la opp til en reduksjon av bevilgningen til Havforskningsinstuttet med 2 mill. kroner. Disse medlemmer ser ingen saklig grunn til en slik reduksjon, og vil opprettholde bevilgningsforslaget fra Regjeringen, som også gir rom for å øke bevilgningen til Austevoll havbruksstasjon.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti fremmer departementets bevilgningsforslag.

Kap. 1021 Drift av forskningsfartøyene

Departementet foreslår en bevilgning på kr 159 600 000 under dette kapitlet. 50 mill. kroner er avsatt til prosjektering og byggestart av nytt havforskningsfartøy.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til at bevilgningsforslaget etter forhandlingene mellom sentrumspartiene og Arbeiderpartiet ble redusert til 40 mill. kroner.

Flertallet reduserer post 45 med ytterligere 2 mill. kroner slik at denne gjenstår med 38 mill. kroner. Flertallet viser i den sammenheng til sine merknader under kap. 1020.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår post 01 økt med 5 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre henviser til at Arbeiderpartiet og regjeringspartiene i budsjettforliket la opp til en reduksjon i bevilgningen til drift av forskningsfartøyer på 10 mill. kroner. Disse medlemmer har merket seg at reduksjonen nå er øket til 12 mill. kroner. Disse medlemmer vil ikke redusere denne bevilgningen, og opprettholder bevilgningsforslaget fra Regjeringen.

Kap. 1023 Fiskeri- og havbruksforskning

Departementet foreslår en bevilgning på kr 245 400 000 under dette kapitlet.

Komiteen slutter seg til departementets prioriteringer slik de framkommer under dette kapittel.

Komiteen har merket seg og ser positivt på forslaget om opprettelse av en stilling ved Norges fiskerihøgskole innenfor næringsmiddelteknologi med sikte på utvikling av undervisningstilbud, slik at næringens kunnskap og kompetanse på dette feltet heves, og vil understreke at dette vil føre til økt satsing ved høgskolen. Komiteen viser til at fiskeindustrien har mangelfull tilgang på arbeidskraft med kompetanse fra høyere utdanning innenfor produktutvikling og prosessering av fisk.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår post 50 økte med 35 mill. kroner.

6.5 Landbruksdepartementet

Programkategori 15.20 Forskning og utvikling omfatter Landbruksdepartementets bevilgninger til forskningsprogrammer og basisbevilgningene til forskningsinstitutter. Departementet tar i 2000 sikte på å gjennomføre en vurdering av visse sider ved samarbeid, organisering og arbeidsdeling innenfor landbruksforskingen, jf. Innst. S. nr. 269 (1995-1996), og å orientere Stortinget i 2001. Grunnlaget for vurderingen blir utformet i samarbeid med Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet.

Kap. 1137 Forskning og utvikling

Departementet foreslår en bevilgning på kr 258 516 000 under dette kapitlet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til proposisjonen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår post 50 økt med 6 mill. kroner.

7. Forslag fra mindretall

7.1 Forslag til bevilgningsvedtak

I innstillingen fremmes tre avvikende forslag til fordeling av rammeområde 17 fra hhv. Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti. Forslagene ligger innenfor vedtatt netto utgiftsramme og står oppført i sin helhet nedenfor. I tillegg fremmes enkelte forslag til vedtak uavhengig av utgiftsrammen. Disse står oppført under pkt. 7.2 nedenfor.

Forslag fra Fremskrittspartiet:

Forslag 1

I

På statsbudsjettet for 2000 bevilges under: