Til Stortinget.

Komiteen fremmer i denne innstillingen forslag om bevilgninger på statsbudsjettet for 1999 under de kapitler og poster som er fordelt til komiteen under rammeområdene 6 og 7. Komiteen viser til sitt ansvarsområde kommunal forvaltning og behandlingen av den årlige kommuneøkonomiproposisjonen, og har på denne bakgrunn funnet det formålstjenlig å ta med generelle merknader som kommuneøkonomi i et eget kapittel i innstillingen.

1. Generelle merknader om kommuneøkonomi

Komiteen viser til henvendelser om bl.a. de beregningstekniske oppsett knyttet til Reform 97.

Komiteen forutsetter at innlemming av øremerkede tilskudd og endringer i kriteriesystem i ramme-overføringene følger de retningslinjer som ble lagt til grunn gjennom Stortingets behandling av kommune-økonomiproposisjonen for 1999.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at det er i kommunesektoren at mesteparten av den offentlige tjenesteproduksjonen foregår. Arbeiderpartiet vil legge til rette for at de omsorgs- og skolereformene som Stortinget har vedtatt skal kunne gjennomføres i tråd med tidligere planer.

Disse medlemmer registrerer at det er stor avstand mellom regjeringspartienes løfter før valget i 1997 og deres forslag til opplegg for kommuneøkonomien for 1999 som følge av budsjettforliket. Kommunesektoren rammes også av den høye pris- og kostnadsveksten og renteøkningene etter ett år med sentrumsregjering. Disse medlemmer registerte også at årets lønnsforhandlinger ble påvirket av at statsministeren fra Stortingets talerstol oppfordret til større lønnstillegg enn det Kommunenes Sentralforbund la opp til.

Disse medlemmer sier seg imidlertid enig med Regjeringen i at det ikke skal gis kompensasjon for lønnsøkningen, da dette hovedsakelig er et resultat av kommunesektorens egne forhandlinger med sine ansatte.

Disse medlemmer innser imidlertid at det kan bli vanskelig for kommunesektoren å oppfylle de målsettingene som er vedtatt om bedring i helsesektoren, styrking av eldreomsorgen og utbygging av barnehager m.v. med det budsjettforliket som nå er framforhandlet.

Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett

Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett hvor det er foreslått en betydelig styrking av kommunesektorens økonomi for 1999. Arbeiderpartiets alternative økonomiske opplegg vil bedre kommuneøkonomien med omlag 1 mrd. kroner til neste år i forhold til budsjettforliket. Arbeiderpartiets opplegg innebærer også at kommunenes frie inntekter øker med ca. 1,2 mrd. kroner mer enn i budsjettforliket. Økte frie inntekter til kommunesektoren er noe sentrumspartiene har lovet, men hvor nå Arbeiderpartiet er mye bedre.

Arbeiderpartiets alternative økonomiske opplegg inneholder forslag til rammetilskudd som er om lag 2 mrd. kroner høyere enn i budsjettforliket mellom sentrumsregjeringen og høyrepartiene. Dette skyldes blant annet at Arbeiderpartiet har foreslått å omfordele om- lag 1 mrd. fra skatteinntekter til rammetilskudd.

For blant annet å styrke kommunesektorens muligheter til å nyttiggjøre seg øremerkede midler, har Arbeiderpartiet foreslått å øke rammeoverføringene med 200 mill. kroner utover Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (1998-99).

Videre har Arbeiderpartiet gått inn for å følge opp den vedtatte handlingsplanen for eldreomsorgen med en økning av tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser med 153 mill. kroner i forhold til både St.prp. nr. 1 (1998-99) og budsjettforliket. Dissemedlemmer viser til at handlingsplanen for eldreomsorgen ble vedtatt av et enstemmig Storting og at flertallet nå bryter dette vedtaket.

Arbeiderpartiet har foreslått å bevilge 250 mill. kroner mer til utbyggingen og etablering av barnehageplasser enn det budsjettforliket innebærer. Arbeiderpartiet har videre foreslått en styrking av skolefritidsordningen, utstyr til videregående skoler og opprettelse av en ordning med utlån av skolebøker i videregående skole.

Disse medlemmer er ikke enig med Kristelig Folkepartis og Senterpartiets syn om at kommuneøkonomiopplegget etter budsjettforliket mellom sentrumspartiene, Høyre og Fremskrittspartiet er i tråd med vedtakene våren 1998 vedrørende kommuneøkonomien for 1999 (jf. Innst. S. nr. 250 (1997-98)). Blant annet innebærer budsjettforliket at om lag 1 mrd. kroner omfordeles fra rammetilskudd til øremerkede tilskudd til innsatsstyrt finansiering. Dette er ikke i tråd med Innst. S. nr. 250 (1997-98).

Disse medlemmer vil vise til at budsjettforliket mellom sentrumspartiene og Høyre og Fremskrittspartiet innebærer en svekking av kommunesektorens økonomi i forhold til sentrumsregjeringens opprinnelige budsjettforslag.

Disse medlemmer har registrert de mange signaler som er kommet fra kommunesektoren om deres problemer med å lage forsvarlige budsjetter for neste år. Arbeiderpartiet har tatt disse signalene på alvor. Det samme kan man ikke si om sentrumspartiene, Høyre og Fremskrittspartiet.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen tar sikte på at det innføres en ordning med løpende inntektsutjevning fra år 2000. Disse medlemmer er enig i dette.

Disse medlemmer har imidlertid merket seg at Kommunal- og regionaldepartementet mener dette kan gjennomføres ved at det ikke vil skje en utjevning av skatteinntekter med basis i kommunenes inntekter i 1998 og 1999. Disse medlemmer vil vise til de store forskjellene kommunene i mellom med hensyn til skatteinntekter.

Disse medlemmer vil komme tilbake til valg av modell for løpende inntektsutjevning og eventuelle overgangsordninger i forbindelse med behandlingen av Kommuneøkonomiproposisjonen for år 2000 med sikte på å opprettholde kommunenes inntektssystem som et viktig fordelingspolitisk instrument.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet viser til at også departementet trekker i tvil hvor stort omstillingspotensialet i kommunesektoren er i en presset økonomisk situasjon. Omprioriteringer og effektivisering er en forutsetning for at kommuner kan frigjøre de ressurser som kreves ved tildeling av øremerkede midler. Disse medlemmer er derfor fornøyd med at det i St.prp. nr. 1 (1998-99) slås fast at staten på denne bakgrunn, ut fra hver enkelt kommunes økonomiske situasjon, vil kunne vurdere nærmere de aktivitetskrav som kreves ved tildeling av øremerkede midler.

Disse medlemmer viser til at kommuneopplegget foreslått av Regjeringen for neste år er helt i tråd med de økonomiske rammer som ble vedtatt av et flertall i Stortinget bestående av Arbeiderpartiet og sentrumspartiene ved behandlingen av kommuneøkonomiproposisjonen for 1999 i juni.

Disse medlemmer vil vise til at i en situasjon der det skal strammes inn, er det bra at kommunesektoren skjermes. Innstrammingen har som viktigste formål å få rentenivået ned. Hvert prosentpoeng som renten reduseres innebærer en innsparing for kommunesektoren på 440 mill. kroner.

Disse medlemmer har merket seg det klare budskap som kommer fra kommuner og fylkeskommuner om at de økonomiske rammene for 1999 er meget stramme. Et kostbart lønnsoppgjør, økte pensjonsforpliktelser og økt rente er hovedårsaken til dette. Det er solid tradisjon for at kommunesektoren selv må ta hovedansvaret for veksten i egne lønns- og pensjonsutgifter og det har ikke vært vanlig å kompensere for renteøkninger. Allikevel er det viktig å sørge for at problemene for enkeltkommuner og enkeltfylker ikke blir så store at det går ut over det grunnleggende tjenestetilbudet og lovpålagte oppgaver. Det er derfor nødvendig at det vises fleksibilitet og smidighet for å få til løsninger som avhjelper akutte økonomiske problemer.

Disse medlemmer har merket seg de sterke signaler som kommer fra kommuner og fylkeskommuner når det gjelder statlig detaljstyring. En omfattende øremerking gjør det vanskelig å få til fornuftig omstilling og en utforming av tjenestetilbudet tilpasset lokale variasjoner og ulike behov. Disse medlemmer har merket seg at kommunalministeren ved flere anledninger har tatt til orde for en utvikling der det kommunale sjølstyre gis bedre kår ved mindre detaljregulering.

Disse medlemmer viser til at budsjettavtalen inngått mellom sentrumspartiene og Fremskrittspartiet/Høyre i finansinnstillingen, som innebærer subsidiær stemmegivning fra Fremskrittspartiet/Høyre til et justert opplegg, innebærer at kommuneopplegget skjermes. De viktigste endringene er at arbeidsgiverperioden ikke utvides. Dette utgjør en besparelse på 190 mill. kroner. El-avgiften og avgiften på fyringsolje økes ikke. Dette innebærer en besparelse på 120 mill. kroner. Som følge av endringer i skatteopplegget endres skattøren og rammetilskuddet øker.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener kommunesektoren har et betydelig innsparingspotensiale gjennom konkurransestimulering av tjenesteproduksjonen. Ved å ta i bruk konkurranse som virkemiddel vil driftsutgiftene kunne reduseres samtidig som kvaliteten på tjenestene opprettholdes. Erfaringer fra Sverige og Danmark antyder et innsparingspotensiale på 5-20 pst. ved jevnlig bruk av anbud i kommunal tjenesteproduksjon.

Kommunene bør også organisere den delen av tjenesteproduksjonen som fortsatt skjer i egenregi slik at fristilte kommunale enheter innen et tjenesteområde kan konkurrere innbyrdes med hverandre, eller med private. Slik konkurranse, kombinert med stykkprisfinansiering og valgfrihet for brukerne, vil stimulere institusjonene/enhetene til å yte det beste overfor brukerne.

Disse medlemmer er positive til ordninger der tjenesteberettigede innbyggere mottar verdikuponger fra kommunen for en spesifikk tjeneste, f.eks. innen eldreomsorgen eller skolevesenet. Innbyggerne kan da skaffe seg de ønskede tjenester gjennom å benytte verdikupongene ved den institusjon eller enhet som de selv ønsker.

Kommunene skal fortsatt være ansvarlig for at nødvendig tjenestetilbud finnes innen kommunen, samt kontrollere kvaliteten på tjenestene. Disse medlemmer mener imidlertid at selve produksjonen av de fleste tjenester i kommunesektoren kan konkurransestimuleres.

Disse medlemmer vil anbefale kommunene å iverksette prøveprosjekter der deler av tjenesteproduksjonen settes ut på anbud, slik at norske erfaringer med konkurransestimulering kan etableres.

Disse medlemmer vil vise til at Fremskrittspartiets forslag om økninger i øremerkede tilskudd uansett gir alle kommuner tilstrekkelig mulighet til å finansiere primæroppgavene.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiets politikk for bedriftsbeskatning, inkl. delingsmodellen og fri adgang til fondsavsetninger, bidrar til økt verdiskapning i kommunene og overflødiggjør lokale og regionale næringsfond.

Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 5 (1997-98) og Innst. S. nr. 250 (1997-98) om kommuneøkonomien for 1999.

Disse medlemmer synes det blir litt patetisk, når Arbeiderpartiet, i sin skuffelse over sin mislykkede regjeringsjakt og dermed er satt utenfor budsjettsamarbeidet, må ty til lettvintheter i sin argumentasjon. Disse medlemmer mener at Arbeiderpartiet bevisst skaper usikkerhet både blant folk flest og blant kommunene for å oppnå, på et falsk grunnlag, politisk gevinst. Disse medlemmer mener at Arbeiderpartiet med sin svartmaling av situasjonen i norsk økonomi spesielt og i Norge generelt, har hovedansvaret for at renta har gått opp og den usikkerhet som er skapt om norsk økonomi både innenlands og utenlands, og dermed skapt trangere tider både for folk flest og kommunene. Disse medlemmer konstaterer at Arbeiderpartiet ikke er interessert i en konstruktiv debatt og dialog om hvordan vi skal møte de utfordringer vi kommer til å møte i fremtiden. Disse medlemmer vil sterkt beklage at landets største parti har lagt seg på en slik linje i opposisjon. Disse medlemmer mener at alle Arbeiderpartiets merknader i herværende innstilling er gjennomsyret av en pessimistisk holdning til alt og alle, utenom seg selv og sin egen fortreffelighet, og at dette igjen vil kunne skape usikkerhet og uro blant folk flest. Dette vil igjen føre til at folk flest får det verre i 1999, takket være Arbeiderpartiets lite konstruktive måte å opptre på.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at lønnsoppgjøret, økte pensjonsutgifter, og renteøkningen skaper en stram kommuneøkonomi i 1999. Sammen med økt prisstigning representerer rentenivået de viktigste makroøkonomiske problemene som statsbudsjettet for 1999 må bidra til å løse for å sikre at Norge ikke er på vei inn i en lønns- og prisutvikling som vil skape nye alvorlige problemer bl.a. for kommuneøkonomien i årene som kommer.

I statsbudsjettet for 1999 legges opp til en reell vekst i kommunenes inntekter med 2,5 mrd. kroner eller 1,25 pst. Det meste av denne veksten kommer som øremerkede tilskudd og da hovedsakelig til økt aktivitet på fylkesplan innen psykiatrien, kreftbehandlingen og fornyelse av sykehusutstyr.

Veksten i frie inntekter er liten i kommunesektoren. Når det skal strammes inn i underkant av 8 mrd. kroner i et statsbudsjett er det ikke til å unngå at dette berører en så stor sektor som kommuneøkonomien.

Et stramt statsbudsjett vil bidra til å gjenreise tilliten til norsk økonomi. Dette er nødvendig for å oppnå en reduksjon av rentenivået. Det er viktig å huske at for hvert prosentpoeng rentenivået går ned, sparer kommunesektoren ca. 400 mill. kroner.

Gjennom budsjettbehandlingen har Høyre bidratt til å forhindre en heving av skatte- og avgiftsnivået. Det bidrar til å redusere prisstigningen for 1999 med 0,5 pst. og innebærer reduserte utgifter for kommunene på rundt 400 mill. kroner. Videre bidro Høyre til å forhindre en forverring av sykelønnsordningen som ville påført kommunene økte utgifter på 185 mill. kroner i 1999.

Et stramt statsbudsjett og moderat vekst i kommuneøkonomien vil bidra til redusert prisvekst og et lavere rentenivå og slik legge forholdene til rette for et moderat lønnsoppgjør i 1999. Dette vil styrke kommunenes økonomiske situasjon.

Det er et betydelig effektiviseringspotensiale rundt om i kommune-Norge ved å benytte mulighetene for å konkurranseutsette tjenesteproduksjonen i kommunene. I nasjonalbudsjettet legger Regjeringen opp til en produktivitetsøkning i privat sektor på 1 pst. Legger man til grunn den samme produktivitetsveksten i kommunene vil det innebærer en gevinst for kommunene på 1,2 mrd. kroner.

En forutsetning for at kommunene skal kunne effektivisere driften er at innslaget av statlig detaljstyring og øremerking blir redusert. For kommunene er det et problem at deres muligheter til effektiv utnyttelse av ressursene begrenses av Stortingets øremerkinger av overføringer til kommunene. Dette er et problem Stortinget må arbeide for å løse.

Disse medlemmer har derfor fremmet et dok-8 forslag om å få nedsatt et uavhengig utvalg som skal gjennomgå alt sektorregelverk som hindrer kommunene i å finne frem til den beste og mest målrettede bruken av egne midler. Videre ønsker disse medlemmer at det åpnes for ulike frikommuneforsøk hvor kommunene får frihet fra sektorregelverk. Dette tas opp i denne budsjettbehandling.

Disse medlemmer vil i forbindelse med høstens budsjettarbeid arbeide for å få redusert de øremerkede tilskuddene og overføre disse midlene til kommunene via rammeoverføringene.

Disse medlemmer vil vise til Høyres prinsipale budsjettforslag der det ble foreslått å videreføre selskapsskatten som en kommunal skatt. Ved å beholde selskapsskatten som kommunal skatt, ville man oppnådd et sterkere incitament til å legge forholdene til rette for næringsutvikling i kommunene.

Det økonomiske opplegget for kommunene i statsbudsjettet for 1999 ivaretar hensynet til stramhet i statsbudsjettet samtidig som kommunene sikres en inntektsvekst og produktivitetsvekst som sikrer kommunenes muligheter til å løse sine kjerneoppgaver.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil peke på at kommunesektoren har ansvaret for de viktigste områdene som angår folks hverdag, skole, barnehage, helse, omsorg, kultur, samferdsel og stønad til livsopphold. Disse tjenestene er avgjørende for folks levekår og er en uunnværlig infrastruktur for næringslivet. Dette er derfor et område som Sosialistisk Venstreparti vil prioritere høyt. Det er helt uforståelig og uakseptabelt at et rikt land som Norge i det hele tatt diskuterer forslag som betyr nedlagte skoler og stengte barnehager og sjukehjem.

De siste års statsbudsjett har betydd kutt i frie inntekter, mer øremerking og et stadig større gap mellom oppgaver og økonomi. Forslaget til statsbudsjett for 1999 betyr et reelt kutt i forhold til 1998 med ca. 4,5 mrd. kroner, og tar ikke hensyn til at kommunesektoren drar med seg underskudd fra 1998 inn i 1999. Fra kommune etter kommune kommer melding om store kutt, nedlegging av skoler og omsorgstilbud og oppsigelser av ansatte. Forskjellene mellom folk og forskjellene mellom kommuner øker. Og ikke minst øker forskjellen mellom den standard innbyggerne finner på de kommunale tjenester og i kommunale bygninger, og den standard som forventes i næringslivet og i private hjem.

Situasjonen er dramatisk og vil bety et sterkt redusert tilbud til befolkningen og økt arbeidsledighet. I tillegg vil det bety økte kommunale avgifter og egenandeler på barnehager, skolefritidsordninger, musikkskoler, omsorgstjenester osv.

Regjeringen har ikke kompensert for underbudsjettering i 1998, og har unnlatt å finansiere følgende områder i budsjettet for 1999:

• – Lønnsoppgjøret som langt overstiger beregnede utgifter i kommuneøkonomiproposisjonen. Lønnsøkningen er nødvendig og riktig for å kunne gjennomføre reformer og satsing i skole, omsorg og helse. Et lønnsoppgjør for ansatte i offentlig sektor må være godt nok til å rekruttere og beholde ansatte i et stramt arbeidsmarked og er et signal om hvordan samfunnet verdsetter de jobbene som utføres. Et dårligere lønnsoppgjør i offentlig sektor enn i privat sektor ville være urettferdig og uhensiktsmessig. Det påligger Stortinget og Regjeringen å ta overordnede hensyn til lønns- og arbeidsgiverpolitikken når rammene for kommune-sektoren bestemmes.

• – Utgiftene til pensjonsavsetninger øker forholdsmessig mer enn økningen i lønnskostnader for øvrig.

• – Økt rentenivå fører til økte renteutgifter.

• – Regjeringen forslår å øke arbeidsgiverperioden fra to uker og to dager, til tre uker. Dette betyr økte utgifter for kommunene.

• – Manglende prisjustering av øremerkede tilskudd og økt bruk av øremerkede midler betyr at krav til kommunenes medfinansiering øker.

• – Regjeringen viderefører det årvisse kuttet på 54 mill. kroner i kollektivtrafikken i fylkeskommunene begrunnet i innsparing ved bruk av anbud. I tillegg kompenseres ikke autodieselavgift for tilskuddsberettigede bussruter fullt ut.

Omleggingene i inntektssystemet for kommunene (Rattsø I og II) og de vedtatte kompensasjonsordningene har ført til at mange kommuner får uventede utslag i sine inntekter. Spesielt ser det ut til at kommuner med svake inntekter kommer dårlig ut. I mange kommuner virker inntektssystemet slik at inntektene flytter, mens utgiftene forblir like store. Omfordelingen fra kommuner med høye inntekter til lavinntektskommuner må økes for å unngå store ulikheter kommunene imellom.

Omleggingen i tråd med Rattsø-utvalgets andre delinnstilling, med bortfall av kommunal selskapsskatt, fører også til at noen minsteinntektskommuner, som før har hatt store inntekter fra annen selskapskatt enn kraftverk, har fått store overgangsproblemer.

Sosialistisk Venstrepartis opplegg for kommunesektoren

Sosialistisk Venstreparti øker overføringene til kommuner og fylkeskommuner med 4,5 mrd. kroner gjennom inntektssystemet, og i tillegg med om lag 3,0 mrd. kroner gjennom øremerkede tilskudd. I tillegg reduseres sektorens kostnader med i størrelsesorden 700 mill. kroner gjennom redusert arbeidsgiveravgift (ca. 500 mill. kroner) og ikke utvidet arbeidsgiverperiode i sykelønnsordningen (ca. 200 mill. kroner).

Rammetilskuddet/utgiftsutjamninga økes i Sosialistisk Venstrepartis forslag til statsbudsjett med 4,0 mrd. kroner, fordelt med 1,25 mrd. kroner til fylkeskommunene og 2,75 mrd. kroner til kommunene. I tillegg økes skjønnspotten med 0,5 mrd. kroner i 1999 for å muliggjøre bruk av økt skjønn for å kompensere de kommuner og fylkeskommuner som kommer særlig dårlig ut av den turbulente økonomiske situasjonen kommunesektoren er i ved inngangen til 1999.

Sosialistisk Venstreparti går imot økninger i egenandeler i kommunesektoren.

Sosialistisk Venstreparti går inn for en rekke tiltak som vil styrke kommunenes økonomi og evne til å gi gode tjenester til befolkningen, og viser til omtale under de enkelte rammeområder. De viktigste forslagene er:

• – 0,5 prosentpoeng kutt i arbeidsgiveravgift 500 mill. kroner

• – mot utvidelse av arbeidsgiverperioden 190 mill. kroner

• – psykisk helse (voksne og barn) 200 mill. kroner

• – rusforebyggende arbeid 50 mill. kroner

• – inneklimatiltak/opprusting av uteareal, skole 1000 mill. kroner

• – senking av elevtall i klassene 259 mill. kroner

• – etterutdanning av lærere 635 mill. kroner

• – skolefritidsordningen 15 mill. kroner

• – leirskoleopphold 100 mill. kroner

• – tilskudd til teknisk utstyr i videregående skole 100 mill. kroner

• – barnehager 554 mill. kroner

Det samlede opplegget i Sosialistisk Venstrepartis budsjettforslag vil gi kommunesektoren en vesentlig økning i de øremerkede tilskudd, samtidig som det gis rom for å utnytte øremerkede tilskudd og unngå behovet for kutt i tjenestene. Samtidig gir profilen, med økning i rammetilskudd/utgiftsutjamning, en bedre fordeling mellom kommunene og fylkeskommunene enn det som ligger inne i Regjeringens forslag til statsbudsjett.

Dette medlem vil vise til de utallige henvendelser fra kommuner og fylkeskommuner landet rundt som beskriver en situasjon som er svært dramatisk. Det er derfor ikke en riktig beskrivelse at det bare er noen få kommuner som må redusere aktiviteten til neste år, tvert imot er dette heller regelen enn unntaket. Kommunene mangler frie inntekter for å løse ut øremerkede midler. I tillegg er ikke disse midlene prisjustert. For å kunne løse ut øremerkede midler, må kommunene først skjære ned. Det er heller ikke tilrådelig å anbefale en åpning for å forskuttere midler for budsjett år 2000, hvis ikke Regjeringen og stortingsflertallet kan forplikte seg til å øke rammene til neste år.

Dette medlem mener Regjering og stortingsflertallet må ta ansvar for de rammene som er tildelt og de store skatte- og avgiftsøkningene som vil komme i kommunal sektor. Flertallet må også anvise hvilke pålagte oppgaver kommuner og fylkeskommuner skal fritas fra og hvilke tjenester befolkningen ikke skal få.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet viser til den budsjettavtale som ble inngått mellom de parlamentariske lederne i disse fire partiene samt Venstre før avgivelse av Budsjett-innst. S. I. Tillegg nr. 1 (1998-99).

Flertallet vil understreke at summen av endringer i inntekter og utgifter for kommunesektoren som følge av budsjettavtalen er positiv. Avtalen innebærer at det ble foretatt reduksjoner i bevilgningene til skolefritidsordning (125 mill. kroner), overslagsbevilgningen som dekker driftstilskudd barnehager (125 mill. kroner), tilskudd til ikke statlige flyplasser (5 mill. kroner), innbyggertilskudd (85 millioner) og kommunale avløpstiltak (7 mill. kroner). De statlige bevilgningene til Skolefritidsordningen reduseres tilsvarende vel 100 kroner pr. barn pr. måned. Overslagsbevilgningen til driftstilskudd til barnehagene reduseres da en antar at det ikke vil bli bygd så mange nye barnehager som opprinnelige planlagt som følge av at kontantstøtten innføres også for to-åringene. Dersom anslaget er feil og behovet for driftstilskudd øker, vil disse midlene bli tilført. Bevilgningene ble økt til legerekruttering (5 mill. kroner) og refusjon poliklinikk (8 mill. kroner). At el-avgiften og avgiften på fyringsolje ikke økes og at arbeidsgiverperioden innenfor sykelønnsordningen ikke utvides, innebærer besparelser for kommunesektoren på 310 mill. kroner.

Flertallet viser til at nettovirkningen av budsjettavtalen er om lag 135 mill. kroner i reduserte skatte-inntekter for kommunene og omlag uendret nivå på skatteinntektene for fylkeskommunene. Reduserte skatteinntekter som følge av endringer i skatteopplegget kompenseres gjennom økning i rammeoverføringen. Nettovirkningen blir en økning i rammeoverføringen på 50 mill. kroner og dette beløpet er avsatt til ekstra skjønnsmidler til bruk i kommuner som har ekstra stramme rammer og sliter med å opprettholde tjenestetilbudet.

I tillegg til disse lett målbare endringene som utligner hverandre, kommer den generelle dempende effekten som bortfall av skatteskjerpelser har på prisdannelse og framtidige lønnskrav.

Flertallet vil påpeke at budsjettavtalen innebærer at refusjonsprosenten i 1999 for behandling på sykehus (innsatsstyrt finansiering) økes fra 45 pst. til 50 pst. Dette har som følge at det trekkes 1021,6 mill. kroner fra rammetilskuddet til fylkeskommunene, og at fylkeskommunene får høyere refusjonsinntekter fra Sosial- og helsedepartementets budsjett.

Flertallet viser til at den distriktssatsingen som Regjeringen la opp til i Nasjonalbudsjettet på til sammen 620 mill. kroner ble redusert med ca. 100 mill. kroner i budsjettavtalen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil slå fast at forliket mellom regjeringspartiene, Fremskrittspartiet og Høyre betyr en ytterligere forverring av kommuneøkonomien, en ensidig innstramming i offentlig sektor og økt skatt på sykdom og på kommunale tjenester.

Forliket betyr også strukturelle endringer som vil føre til mer utrygge arbeidsplasser, mer privatisering og større økonomiske og sosiale forskjeller. Den største innstrammingen i norsk økonomi på mange år foretas uten at høyinntektsgruppene i det hele tatt blir berørt.

Disse medlemmer vil spesielt advare mot de store negative konsekvenser forliket har for oppvekstvilkår for barn og unge. For å kunne nyttiggjøre seg øremerkede tilskudd til eldre og helse, må kommunene kutte på andre områder. Dette vil gå ut over skoler, ungdomstilbud, barnevern og kultur. I tillegg kuttes støtte til skolefritidsordninger og barnehager. Dette følges opp av smålige kutt på 2 mill. kroner på forebyggende ungdomstiltak, stikk i strid med forlikets erklæringer om å bekjempe kriminalitet.

Disse medlemmer vil peke på at «sykdomsskatten» øker med flere hundre millioner kroner i Regjeringens opplegg. Dette står i grell kontrast til vernet av høytlønnsgrupper og aksjeeiere og viser hvilke grupper som blir prioritert.

Disse medlemmer vil også trekke fram kuttet i kommuneøkonomien som bl.a. rammer barnehager og skolefritidsordningen. Forlikspartiene kan ikke dekke seg bak at dette skal veies opp av ingen økning i el-avgiften og ingen økning i arbeidsgiverperioden for utbetaling av sjukepenger. Disse tiltakene er ikke innført og var uansett tiltak for å endre adferd og ikke tiltak for å redusere kommunenes inntekter.

Disse medlemmer vil også peke på kuttet i penger til Arbeidsmarkedsetaten, samtidig med at arbeidsledigheten stiger. Flere vil støtes ut i varig ledighet uten å ha fått sjansen til å kvalifisere seg til en jobb.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at bruk av økt arbeidsledighet som virkemiddel i den økonomiske politikken og forlikets føringer på endringene i arbeidsmiljøloven og sysselsettingsloven er gammeldags høyrepolitikk og vil øke de sosiale forskjellene og skape mer utrygghet og press på vanlige folk.

Dette medlem vil hevde at den i utgangspunktet positive satsingen på distrikt blir lite virkningsfull, når bærebjelken som er kommuneøkonomien, svikter og arbeidsmarkedspolitikken i tillegg svikter slik at presset på å flytte dit aktivitetene er størst øker ytterligere. Sentrumspartiene har også latt seg presse til nye kutt i distriktspakka både på næringsfond og etablererstipend.

2. Rammeområde 6. Kommunal- og regionaldepartementet, Arbeids- og administrasjonsdepartementet og Finans- og tolldepartementet

Oversikt over budsjettkapitler og poster1) i rammeområde 6

1) 90 poster behandles av Finanskomiteen utenfor rammesystemet.

Forslag til romertallsvedtak i St.prp. nr. 1 (1998-99) i tilknytning til rammeområde 6

Kommunal- og regionaldepartementet

II.

Fullmakt om midlertidig innkvartering av asylsøkere og flyktninger

Stortinget samtykker i at Kommunal- og regionaldepartementet i 1999 kan inngå avtaler om midlertidig innkvartering av asylsøkere og flyktninger med varighet utover 1999. Dersom behovet for mottaksplasser for asylsøkere og flyktninger blir større enn antatt i budsjettet for 1999, samtykker Stortinget i at Kommunal- og regionaldepartementet kan øke antall plasser i statlige mottak, selv om det medfører et bevilgningsmessig merbehov under kap. 520 post 21 Spesielle driftsutgifter, statlige mottak.

VII.

Tilsagnsfullmakt

Stortinget samtykket i at Kommunal- og regionaldepartementet i 1999 kan:

• 1. gi tilsagn om tilskudd til byfornyelse og boligkvalitet for inntil 76,8 mill. kroner i tillegg til det som blir bevilget på kap. 581 post 71 Tilskudd til byfornying og boligkvalitet.

• 2. gi tilsagn om boligtilskudd for inntil 119,1 mill. kroner i tillegg til det som blir bevilget på kap. 581 post 75 Boligtilskudd til etablering, utbedring og utleieboliger.

• 3. gi tilsagn om oppstartingstilskudd til bygging og utbedring av sykehjemsplasser og omsorgsboliger for inntil 769,5 mill. kroner i tillegg til det som blir bevilget under kap. 586 post 60 Oppstartingstilskudd.

VIII.

Bostøtte

Stortinget samtykker i at Stortingets vedtak av 12.juni 1972 om en ordning med bostøtte, §2 Boliger med senere endringer, endres slik at den lyder :

§2 Boliger som omfattes av bostøtteordningen:

For husstander med alders-, etterlatte- og uførepensjonister med inntekter under minstepensjon pluss 30 pst. gjelder ikke noen boligavgrensning. Bostøtte gis ikke til beboere i institusjoner hjemlet i lov om helsetjenesten i kommunene §1-3 andre ledd pkt. 5 og lov om sosiale tjenester m.v. §4-2 bokstav d.

For husstander med alders-, etterlatte- og uførepensjonister med inntekter over minstepensjon pluss 30 pst. gjelder følgende krav til boligen:

• 1. Boliger som er oppført med lån fra Husbanken eller Bustadsbanken/Landbruksbanken, jf. lov av 30.oktober 1947 om omorganisering av Bustadsbanken, så lenge lånet hviler på boligen.

• 2. Boliger som har ervervslån fra Husbanken eller som har utbedringslån fra Husbanken eller Bustadsbanken/Landbruksbanken og som er innvilget i 1963 eller senere. Dette gjelder også boliger som har utbedringslån fra en kommune av midler denne har lånt fra Husbanken til dette formål.

• 3. Kommunale leieboliger og leieboliger som er underlagt leiereguleringer etter kap. II i midlertidig lov av 7.juni 1967 nr. 13 (se forskriftenes §5) om regulering av leie for husrom m.v., samt andre leieboliger innenfor det samme stedlige virkeområde, som er oppført før 8.april 1940.

• 4. Boliger som har etableringslån og/eller etableringstilskudd fra Husbanken. Dette gjelder også boliger som har etableringslån fra en kommune av midler denne har lånt fra Husbanken til dette formålet.

• 5. Omsorgsboliger som er oppført med oppstartingstilskudd fra Husbanken.

• 6. Alle boliger i borettslag.

For husstander med barnefamilier settes kravene til boligene som pkt. 1-6 over, med unntak av pkt. 3 som skal lyde:

• 3. Leieboliger uavhengig av finansiering og leieboliger som er underlagt leiereguleringer etter kap. II i midlertidig lov av 7.juni 1967 nr. 13 (se forskriftenes §5) om regulering av leie for husrom m.v., samt andre leieboliger innenfor det samme stedlige virkeområde, som er oppført før 8.april 1940.

Arbeids- og administrasjonsdepartementet

VII.

Tilsagnsfullmakt

Stortinget samtykker i at Arbeids- og administrasjonsdepartementet i 1999 kan:

• 1. Gi tilsagn for inntil 338,726 mill. kroner ut over gitt bevilgning under kap. 1591 post 60, 70 og 71.

• 2. Gi tilsagn for inntil 968 mill. kroner ut over gitt bevilgning under kap. 1592 post 70, 71 og 72.

Fullmakten skal nyttes for å sikre gjennomføringen av tiltaksaktiviteten i 1999, samt tiltaksaktiviteten i begynnelsen av år 2000, jf. omtale under kap. 1591 og kap. 1592.

VIII.

Fullmakt til å ettergi rente- og avdragsfrie lån

Stortinget samtykker i at Arbeids- og administrasjonsdepartementet kan ettergi rente- og avdragsfrie lån gitt til arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede der dette blir vurdert som nødvendig for å sikre den videre driften.

IX.

Omdisponering ved fylkeskommunal overtakelse av AMO-senter

Stortinget samtykker i at Arbeids- og administrasjonsdepartementet omdisponerer nødvendige midler fra kap. 1590 Arbeidsmarkedsetaten post 01 Driftsutgifter til kap. 1591 Arbeidsmarkedstiltak post 71 Opplæringstiltak dersom noen av de to gjenværende statlige AMO-sentrene etter forhandlinger overføres til de respektive fylkeskommuner.

Forslag til romertallsvedtak i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 5 (1998-99)

II.

Stortinget samtykker i at Sametinget gis unntak fra §4 i Bevilgningsreglementet.

2.1 Komiteens hovedprioriteringer for rammeområde 6

2.1.1 Innledning

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Sylvia Brustad, Odd Eriksen, Aud Gaundal, Leif Lund og Signe Øye, fra Fremskrittspartiet, Torbjørn Andersen og Lodve Solholm, fra Kristelig Folkeparti, Olaf Gjedrem og Ivar Østberg, fra Høyre, Sverre J. Hoddevik og Erna Solberg, fra Senterpartiet, Morten Lund og fra Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen, har ved Stortingets vedtak 20.oktober og 13.november 1998 fått tildelt kapitler under rammeområde 6 Kommunal- og regional-departementet, Arbeids- og administrasjonsdepartementet og Finans- og tolldepartementet jf. Innst. S. nr. 1 (1998-99). Ved Stortingets vedtak 30.november 1998 er netto utgiftsramme for rammeområde 6 fastsatt til kr5726015000, jf. Budsjett-innst. S. I. Tillegg nr. 1 (1998-99).

Komiteen har to avvikende forslag til bevilgninger under rammeområde 6, som er i samsvar med den vedtatte rammen. Disse framgår av tabell 1 under kap. 2.1.8.

2.1.2 Hovedprioriteringer fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at budsjettforliket mellom sentrumspartiene og Høyre og Fremskrittspartiet reduserer netto utgifter under rammeområde 6 med over 315 mill. kroner i forhold til St.prp. nr. 1 (1998-99).

Disse medlemmer viser også til at Arbeiderpartiets forslag i Budsjett-innst. S. I (1998-99) innebærer i underkant av 700 mill. kroner mer til rammeområde 6 enn det budsjettforliket innebærer. Dette gir uttrykk for Arbeiderpartiets ønske om en betydelig styrking av blant annet boligpolitikken, eldrepolitikken og arbeidsmarkedspolitikken.

Disse medlemmer registrerer og beklager at sentrumspartiene, Høyre og Fremskrittspartiet har kuttet så kraftig ned på bevilgningene og netto totale utgifter under rammeområde 6.

Disse medlemmer viser videre til at Arbeiderpartiet idennebudsjettinnstillingen derfor ikke får synliggjort våre primære prioriteringer og påplusninger.

Disse medlemmer vil vise til at Arbeiderpartiet i Budsjett-innst. S. I (1998-99) blant annet har prioritert følgende budsjettkapitler høyere enn sentrumspartiene, Høyre og Fremskrittspartiet:

• – Integreringstilskudd til kommunene (+14,4 mill. kroner)

• – Tilrettelegging for næringsutvikling, fond (+7,5 mill. kroner)

• – Etablererstipend, fond (+10 mill. kroner)

• – Bostøtte (+21 mill. kroner)

• – Boligtilskudd til etablering, utbedring og utleieboliger (+50 mill. kroner)

• – Tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser (+153 mill. kroner)

• – Arbeidsmarkedsetaten (+12,4 mill. kroner)

• – Ordinære arbeidsmarkedstiltak (+500 mill. kroner)

Disse medlemmer understreker at de ovennevnte påplussingene gir uttrykk for Arbeiderpartiets primære hovedprioriteringer under rammeområde 6. Arbeiderpartiet har blant annet ønsket å prioritere tilskudd til utbedring av boliger og etablering av utleie-boliger, tilskudd til utbygging av omsorgsboliger og sykehjemsplasser, Arbeidsmarkedsetaten og arbeids-markedstiltak i vårt alternative statsbudsjett.

Disse medlemmer beklager at Regjeringen ikke har foreslått å følge opp den enstemmig vedtatte handlingsplanen for eldre. Det fører til 2100 færre omsorgsboliger og sykehjemsplasser til neste år enn opprinnelig planlagt.

Disse medlemmer beklager sterkt at budsjettforliket innebærer ytterligere kutt i de ordinære arbeidsmarkedstiltakene. Det er uansvarlig å halvere antall arbeidsmarkedstiltaksplasser for neste år samtidig som det kommer signaler om økende arbeidsledighet.

Disse medlemmer viser til at det er mange yrkeshemmede som ønsker å komme i arbeid. For å gi et tilbud til enda flere yrkeshemmede vil disse medlemmer øke antall ASVO-plasser i budsjettet for 1999.

Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader under de enkelte kapitler.

2.1.3 Hovedprioriteringer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet

Regional- og distriktspolitikk

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet mener at en stabil bosetting er en viktig forutsetning for å kunne realisere viktige samfunnsmål knyttet til ressursutnyttelse, miljø, velferd og trivsel.

Disse medlemmer mener det er en sentral målsetting å bremse flyttestrømmen og er svært fornøyd med distriktspakken som Regjeringen har foreslått. Dette innebærer en økning både i operasjonsrammen og bevilgningsrammen, samtidig som det er foretatt økninger på flere sektorbudsjett.

Disse medlemmer er enig med Regjeringen i at kvinner, ungdom og mulige tilbakeflyttere vil være den viktigste målgruppen. Etablering av nye kompetansebaserte bedrifter samtidig med at det tradisjonelle næringslivet i distriktene i større grad etterspør arbeidskraft med høyere utdanning vil være viktige tiltak. Avstandsreduserende tiltak innen f.eks. informasjonsteknologi og utdanning samt utvikling av kultur- og fritidstilbud er også forhold som kan bidra til at kvinner og ungdom blir boende eller flytter tilbake.

Bolig, bomiljø og bygningssaker

Disse medlemmer viser til at den prisstigning som har vært på boliger de siste årene har gjort det vanskelig for grupper som ikke har egenkapital å etablere seg på boligmarkedet. Behovet for utleie- og studentboliger er særlig stort. Disse medlemmer viser til at Regjeringen har lagt fram en stortingsmelding om boligetablering for unge og vanskeligstilte som skal behandles i vårsesjonen.

Disse medlemmer vil understreke behovet for at Husbanken kan spille en aktiv rolle både i grunnfinansieringen av boliger og gjennom tilskuddsordninger for å fremme bygging av spesielle boliger som det er særlig behov for. Økningen av Husbankens utlånsramme med 1 mrd. kroner er et godt tiltak for å stimulere bygging av nøkterne boliger. Når behovet for innstramming i norsk økonomi ikke lenger er så overhengende, vil det være ønskelig også å øke bevilgningene til Husbankens særskilte tilskuddsordninger.

Disse medlemmer ser på bostøtten som et viktig tiltak for at barnefamiliene og pensjonistene skal kunne ha en god bolig. Disse medlemmer vil peke på at det er viktig at bostøttens regelverk på sikt utformes slik at det gis støtte uansett om boligen er privatfinansiert eller finansiert i Husbanken. Disse medlemmer ser det derfor som meget viktig at Regjeringen foreslår å utvide gruppen av barnefamilier som kan få bostøtte til også å omfatte familier som leier bolig som er privatfinansiert.

Innvandrings- og asylpolitikken

Disse medlemmer vil vise til at antall asylsøkere som har kommet til Norge i 1998 har økt og at det er usikkert hvor mange som vil komme i 1999. Dette fører til økte behov for ressurser til de statlige asylmottakene. Disse medlemmer ser det som viktig å redusere oppholdstiden i mottakene for mindreårige enslige asylsøkere.

Sametinget

Disse medlemmer ser det som positivt at Sametinget fra 1999 får større budsjettmessig frihet og derved kan fordele bevilgningen etter egne prioriteringer.

Arbeidsmarkedet

Disse medlemmer vil peke på at mange av de som i dag ikke har arbeid har behov for spesiell oppfølging fra Arbeidsmarkedsetaten. For disse er det nødvendig med en forsterket innsats innen formidlingsarbeidet og på tiltaks- og kvalifiseringssiden.

Disse medlemmer vil vise til at ledigheten fortsatt er stor blant yrkeshemmede. Det er derfor viktig å intensivere arbeidet for å integrere flest mulig av disse på vanlige arbeidsplasser, samtidig som man må bevare de tilrettelagte arbeidsplassene. Disse medlemmer mener at ASVO- arbeidsplassene er meget viktige for å gi de svakeste et tilbud om arbeid.

2.1.4 Hovedprioriteringer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets forslag til budsjettrammer og fordeling på budsjettkapitler for 1999, jf. vedlegg 1 hvor Fremskrittspartiets prinsipale bevilgningsforslag fremgår, og mener at kommunenes økonomiske handlefrihet blir vesentlig styrket gjennom Fremskrittspartiets økonomiske opplegg. Selv om det legges opp til reduksjoner på næringsoverføringer via kommunale næringsfond og regionale næringsfond, vil Fremskrittspartiets totale økonomiske politikk bidra til økt sysselsetting og verdiskapning grunnet skatte- og avgiftsreduksjoner som ligger i Fremskrittspartiets alternativ.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets forslag med merknader til alternativt statsbudsjett for 1999 i finansinnstillingen. Disse medlemmer viser også til sine merknader til de enkelte kapitler og til sine generelle merknader i herværende innstilling.

Disse medlemmer vil peke på at Arbeidsmarkedsetaten nå trenger en storstilt rasjonalisering og effektivisering. Disse medlemmer viser til at det i 1999 høyst sannsynlig vil bli tillatt med privat arbeidsformidling og utleie av arbeidskraft, det vil i seg selv bidra til at Arbeidsmarkedsetaten kan spare store ressurser. Disse medlemmer viser for øvrig til sine generelle merknader i Budsjett-innst. S. nr. 5 (1997-98).

2.1.5 Hovedprioriteringer fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre ønsker en annen innretning på distriktspolitikken enn det Regjeringen legger opp til. Derfor foreslo Høyre i sitt alternative statsbudsjett å overføre midler fra diverse offentlige distriktsstøtteprogrammer til veiinvesteringer og bedrede rammevilkår for næringslivet.

Disse medlemmer mener at økte skatter og avgifter slik som Regjeringen la opp til for å finansiere sitt budsjett, medfører størst belastning for de bedrifter som har lavest fortjenestemarginer og lavest egenkapital. Dette gjør det vanskeligere å sette til side midler til nyinvesteringer og FOU virksomhet. Regjeringens budsjettopplegg rammet derfor sterkest næringslivet i Distrikts-Norge, på toppen av at renteøkningene allerede hadde medført klart forverrede resultater i de minste bedriftene. Dette setter distriktssatsingen i et grelt lys, da den i utgangspunktet var finansiert gjennom å svekke de generelle rammebetingelsene for næringslivet og arbeidsplassene i distriktene.

Disse medlemmer mener at lønnsomme arbeidsplasser og gode kommunikasjoner er nøkkelen til en positiv utvikling i distriktene, ikke selektiv næringsstøtte og offentlige støtteprogrammer. Dette er i samsvar med tilbakemeldingene fra Distrikts-Norge. Ønskene er et bedre samferdselstilbud og bedre vilkår for verdiskapning, ikke flere offentlige støtteprogrammer.

Disse medlemmer konstaterer at det er et betydelig press på boligmarkedet i de større byene. En gruppe som kommer i en vanskelig situasjon av den grunn er studentene. Derfor foreslo Høyre i sitt prinsipale budsjettforslag å styrke bevilgningen til studentboliger.

Disse medlemmer finner det meget urimelig at det er boligens finansieringskilde som er avgjørende for om man er berettiget til bostøtte.

Disse medlemmer vil arbeide for å endre disse regleneslik at beboere ikke diskrimineres ut fra hvor boligene er finansiert.

Disse medlemmer konstaterer med tilfredshet at arbeidsledigheten er lav. Derfor fant Høyre i sitt prinsipale budsjett å kunne redusere bevilgningene til arbeidsmarkedstiltak. På grunn av det høye sysselsettingsnivået har det oppstått press i arbeidsmarkedet og enkelte bransjer opplever mangel på arbeidskraft og lønnspress. Det er av den grunn nødvendig å bedre fleksibiliteten i arbeidsmarkedet. Det er derfor nødvendig å følge opp de tiltak som Blaalid-utvalget anbefaler. Der foreslås det å tillate utleie av arbeidskraft og privat arbeidsformidling. Videre bør bestemmelser i arbeidsmiljøloven og sysselsettingsloven mykes opp slik at mulighetene til midlertidige ansettelser og økt bruk av overtid kan bli bedret.

I et presset arbeidsmarked har behovet blitt markert økt for å åpne for flere arbeidstillatelser både for fagfolk og sesongarbeidere. Saksbehandlingstiden for arbeidstillatelser er økt betydelig som følge av det økte behovet. Høyre mener det er viktig både å se på om regelverket bør oppmykes for å skaffe landet nok kvalifisert arbeidskraft, og ikke minst sikre at saksbehandlingstiden for arbeidstillatelse blir kortere. For å få til dette har Høyre prioritert å øke behandlings-kapasiteten knyttet til UDIs behandling av arbeids-tillatelser.

2.1.6 Hovedprioriteringer fra Sosialistisk Venstreparti

Innenfor Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett for 1999 har komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti prioritert bolig- og bomiljøtiltak, i tillegg til kommuneøkonomien, innenfor Kommunal- og regionaldepartementets budsjett.

I tillegg til dette medlems budsjettopplegg under rammeområde 6, viser dette medlem til forslaget under Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets budsjett om bygging av ytterligere 1000 studentboliger. Dette vil bidra til å lette presset på boligmarkedet, særlig for ungdom som i stor grad er henvist til leiemarkedet, eller som ikke ønsker å etablere seg i eiet bolig. Under rammeområde 6 foreslår dette medlem å øke bevilgningen på kap. 581 post 75 Tilskudd til etablering, utbedring og utleieboliger, med 98 mill. kroner til økt utbygging av utleieboliger.

Dette medlem foreslår å øke tilskuddet til byfornyelse og boligkvalitet med 29 mill. kroner, og videre å øke tilskuddet til handlingsprogrammet for Oslo indre øst til 68 mill. kroner.

Dette medlem vil vise til sine generelle merknader og advare sterkt mot for store innstramminger i økonomien. Dette er feil medisin og vil føre til arbeidsledighet. Fra Arbeidsdirektoratet er det varslet stigende arbeidsledighet til neste år. Å skjære ned på tiltaksnivået ytterligere slik budsjettforliket nå har gjort, er å skyve flere mennesker over i varig arbeidsledighet og å øke problemene for de som trenger mest til samfunnets hjelp. Å komme i gang raskt med ulike former for tiltak og hindre passivisering og utstøting er viktig og må være overordnet både sosialpolitisk og av hensyn til behovet for kvalifisert arbeidskraft. En større gruppe skyves nå over i en rolle som varig trygde- og sosialhjelpsmottakere. Opplæring, tiltak og arbeidstrening er en lønnsom investering både for den enkelte, for arbeidsgiverne og for samfunnet. Dette medlem foreslår derfor å øke tilskuddet til Arbeidsmarkedsetaten med 412 mill. kroner slik at tiltaks- og opplæringsnivået kan holdes oppe.

Dette medlem har videre merket seg at Regjeringen ikke oppfyller egen målsetting om ikke å rapportere tiltak for flyktninger i Norge som utviklingshjelp. Tvert imot øker forslaget til overføring fra Utenriksdepartementets til Kommunal- og regionaldepartementets budsjett fra 217 mill. kroner i 1998 (etter finanskomiteens behandling av Revidert nasjonalbudsjett) til 340 mill. kroner i 1999. Dette medlem foreslår at disse midlene brukes til reell bistand, og viser i den sammenheng til forslag under rammeområde 4. Dette innebærer ikke endret aktivitet under dette programområdet, men derimot under bistandstiltak, men dette medlems forslag medfører høgere rammesum for rammeområde 6.

2.1.7 Subsidiære prioriteringer innenfor den vedtatte rammen

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet, vil vise til Budsjett-innst. S. I. Tillegg nr. 1 (1998-99) som bygger på en inngått avtale mellom regjeringspartiene, Fremskrittspartiet og Høyre om subsidiær støtte til regjeringspartienes justerte forslag til statsbudsjett.

Flertallet viser videre til at det i kommunalkomiteen er inngått avtale mellom regjeringspartiene, Fremskrittspartiet og Høyre om å styrke saksbehandlerkapasiteten i UDI (3 mill. kroner), opprette en ny post under lokal næringsutvikling til Lyngheisenteret (1 mill. kroner) og øke overføringene til ASVO bedriftene (10 mill. kroner). Flertallet finansierer de økte utgiftene ved å redusere kostnadene til integreringstilskuddet (3 mill. kroner), regionale tiltak (1 mill. kroner) og utstyr til Arbeidsmarkedsetaten (10 mill. kroner).

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet tar til etterretning at budsjettforliket mellom sentrumspartiene, Høyre og Fremskrittspartiet har ført til at utgiftsnivået under rammeområde 6 er redusert med 318 mill. kroner i forhold til St.prp. nr. 1 (1998-99). Disse medlemmer viser også til at Arbeiderpartiet primært ønsket å øke utgiftene under rammeområde 6 med 318 mill. kroner i forhold til St.prp. nr. 1 (1998-99).

Disse medlemmer vil innenfor den vedtatte og reduserte rammen først og fremst prioritere kap. 1591 Arbeidsmarkedstiltak. Dette innebærer en subsidiær støtte til enkelte av kuttforslagene i budsjettforliket. I tillegg har disse medlemmer sett seg nødt til å fremme ytterligere kuttforslag i blant annet kap. 551 Regional næringsutvikling i fylker og fylkeskommuner for å få rom til å øke kap. 1591.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at Fremskrittspartiet og Høyre som en subsidiær løsning har bidratt til flertall for regjeringspartienes budsjettopplegg, som har en annen størrelse på rammeområde 6 enn Fremskrittspartiets og Høyres primære budsjettforslag. Disse medlemmer finner det mest forsvarlig og konstruktivt å bidra til å finne flertallsløsninger vedrørende disponeringen av den ramme Stortinget har vedtatt, og som etter disse medlemmers mening gir bedre resultater enn de bevilgningsforslag som framgår av St.prp. nr. 1 (1998-99). Disse medlemmer viser i denne sammenheng til avtalen mellom komiteens medlemmer fra regjeringspartiene, Fremskrittspartiet og Høyre om disponering av rammeområdene 6 og 7, hvor avtalepartene har forpliktet seg til å sikre flertall for det samlede budsjettforslag som framkommer herav.

2.1.8 Oppsummering av fraksjonenes omprioriteringer innenfor den vedtatte rammen

Komiteen viser til at i samsvar med forretningsordenens §19 femte ledd, jf. Innst. S. nr. 243 (1996-97), skal bare de forslag som summerer seg til den rammen for rammeområde 6 som er vedtatt ved behandlingen av Budsjett-innst. S. I (1998-99) og Budsjett-innst. S. I. Tillegg nr. 1 (1998-99) tas opp til votering ved behandlingen av denne innstillingen.

Komiteen viser videre til at det av tabell 1 fremgår at opplegget til Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet, som følge av budsjettavtalen mellom regjeringspartiene, Fremskrittspartiet og Høyre, jf. Budsjett-innst. S. I. Tillegg nr. 1 (1998-99), og avtalen mellom disse partiene i komiteen, samt Arbeiderpartiets opplegg, summerer seg til den nettosum som er vedtatt for rammeområde 6 ved behandlingen av Budsjett-innst. S. I. (1998-99) og Budsjett-innst. S. I. Tillegg nr. 1 (1998-99).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet utgjør komiteens flertall og er ført opp under komiteens tilråding, mens forslaget fra Arbeiderpartiets medlemmer er ført opp under forslag fra mindretall i kapittel 3.

Nedenfor er det i tabell 1 gitt en oversikt over de ulike fraksjonenes forslag til beløp innenfor den vedtatte rammen under rammeområde 6.

Avvik fra Regjeringens forslag i parentes. 90-postene inngår ikke i kapitlene.

Tabell 1. Forslag til budsjett for rammeområde 6 (innvandring, regional utvikling, bolig og arbeid) innenfor vedtatt ramme fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet og fra Arbeiderpartiet, samt forslaget fra Regjeringen i St. prp. nr 1 med Tillegg nr. 5. Alle forslag i tusen kroner. Avvik fra Regjeringens forslag i parentes.

2.1.9 Prioriteringer under rammeområde 6 fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at forliket mellom sentrums- og høyrepartiene innebar ytterligere innsparinger - ut over Regjeringens kuttforslag - på de områder innenfor rammeområde 6 som var høyest prioritert for påplusninger i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett. Dette gjelder bolig- og bomiljøtiltak, arbeidsmarkedstiltak og redusert bruk av bistand innenlands. I tillegg har Stortinget i finansdebatten allerede vedtatt et økonomisk opplegg for kommunesektoren som dette medlem finner uforsvarlig.

På denne bakgrunn finner ikke dette medlem grunnlag for å fremme eget forslag innenfor den vedtatte rammesum for rammeområde 6.

Dette medlem vil videre vise til at «nattforliket» i finanskomiteen umiddelbart ble fulgt opp med et «miniforlik» mellom de samme partiene i kommunalkomiteen.

I tabell 2 er det gitt en oversikt over Sosialistisk Venstrepartis forslag til budsjett under rammeområde 6. Bare de beløp som avviker fra Regjeringens budsjettforslag er tatt med i tabellen.

Tabell 2. Sosialistisk Venstrepartis forslag til budsjett som avvik fra Regjeringens forslag i St.prp. nr 1 med Tillegg nr. 5 for rammeområde 6 (innvandring, regional utvikling, bolig og arbeid). Forslaget er i tusen kroner.

2.2 Komiteens merknader til de enkelte kapitler under rammeområde 6

Hva angår de kapitler som ikke er omtalt under, har komiteen ingen merknader og slutter seg til Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (1998-99).

Programkategori 13.10 Administrasjon m.m.

2.2.1 Kap. 500 Kommunal- og regionaldepartementet

Det foreslås bevilget kr174845000.

Departementet viser til at en stor del av den foreslåtte bevilgningen på 21,1 mill. kroner under post 21 spesielle forsknings- og utredningsoppdrag vil gå til forsk-ningsprogrammer via Norges forskningsråd, samt til videreføring av instituttavtalene. De resterende midlene vil bli brukt til mer kortsiktige prosjekter knyttet til utredninger og virkemiddelevalueringer på departementets ansvarsområder.

Bevilgningen til KOSTRA, et system for elektronisk innrapportering og bearbeiding av data om kommunal økonomi og tjenesteproduksjon som skal være klart til bruk ved årsskiftet 2000-2001 for alle kommuner, er skilt ut som egen post 22.

For å sette SSB i stand til å motta og bearbeide elektroniske data fra et økende antall kommuner (for 1999 ca. 140) og på lengre sikt fra samtlige kommuner er det nødvendig med en opptrapping av den del av bevilgningen som skal dekke anskaffelser og utvikling av informasjonsteknologisk infrastruktur i SSB. Det foreslås en bevilgning på 14,3 mill. kroner til utvikling av det nasjonale informasjonssystemet KOSTRA over budsjettet for 1999.

Det har i en årrekke blitt bevilget grunnstøtte til Norske kveners forbund over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett. For 1999 foreslås ordningen med grunnstøtte utvidet slik at frivillige organisasjoner med basis i alle de ulike nasjonale minoritetene kan søke om tilskudd til drift. For 1998 ble det bevilget midler til holdningsskapende opplysningsarbeid og prosjekter som motvirker diskriminering av etablerte minoriteter, heretter kalt nasjonale minoriteter, jf. St.prp. nr. 1 (1997-98), kap. 521 post 73. Ordningen med prosjektstøtte foreslås utvidet i 1999. Grunnstøtten og prosjektstøtten foreslås samlet på en budsjettpost med en samlet bevilgning på 2,5 mill. kroner.

Komiteen har merket seg at KOSTRA er skilt ut som egen post, videre har komiteen merket seg at tilskudd til nasjonale minoriteter er betydelig økt.

Komiteen er kjent med at kommunene er underlagt omfattende særlovgivning som skal sikre innbyggerne et godt tjenestetilbud m.v. Lovverket med tilhørende forskrifter oppleves av mange kommuner som et hinder for god brukertilpasning og fremstår som innskrenkende i forhold til det lokale selvstyre. Det blir hevdet fra kommunene at byråkratisering, økte kostnader, mangelfull fleksibilitet og manglende oppslutning om lokaldemokratiet blir resultatet.

Komiteen fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen om å vurdere prøveordninger med et frikommuneprosjekt der noen kommuner får reduserte bindinger i forhold til særlovgivningen. Et opplegg for slike prøveordninger bør framlegges for Stortinget i kommuneøkonomiproposisjonen for 2000.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjeringens bevilgningsforslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil foreslå å redusere kap. 500 Kommunal- og regionaldepartementet med 4 mill. kroner. Disse medlemmer viser til at Kommunal- og regionaldepartementet er blitt redusert i størrelse etter at Arbeidsavdelingen ble overflyttet til Arbeids- og administrasjonsdepartementet. Disse medlemmer mener det bør være mulig å effektivisere driften av departementet slik at utgiftene på post 1 kan reduseres med 2,5 mill. kroner. Disse medlemmer mener videre at en liten del av forsknings- og utredningsprosjektene (post 21) kan skyves ut i tid.

Komiteen sine medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt prinsipale budsjettforslag med taloppsett, jf. vedlegg 1, der Fremskrittspartiet reduserer dette kapitlet med 6 mill. kroner, fordelt på postane 1, 21 og 71 med hhv. 3,5, 1 og 1,5 mill. kroner. Desse medlemene vil legge til at gjennom effektivisering og rasjonalisering er det etter desse medlemene sitt syn mogleg å redusere det offentlege byråkratiet for å få meir pengar til aktiv tenesteproduksjon og til politiske prioriteringar.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil vise til behovet for et stramt statsbudsjett for 1999 og foreslo derfor i sitt prinsipale budsjettforslag å redusere bevilgningene til Kommunal- og regionaldepartementet, post 1 Driftsutgifter, med 5 mill. kroner.

Disse medlemmer foreslo utfra den samme begrunnelsen å redusere bevilgningene til post 71 Tilskudd til nasjonale minoriteter med 1 mill. kroner i sitt prinsipale budsjett.

Programkategori 13.20 Innvandring

2.2.2 Kap. 520 Utlendingsdirektoratet

Det foreslås bevilget kr711502000.

Dessuten fremmes det forslag til fullmakt om midlertidig innkvartering av asylsøkere og flyktninger, forslag til vedtak II.

Kapitlet omfatter drift av Utlendingsdirektoratet og utgifter til mottaksapparatet for asylsøkere og flyktninger. Økningen i antall asylsøkere som har kommet til Norge det siste året har krevd økt innsats om oppgaver som etablering, veiledning, opplæring og oppfølging av nye mottak, samt økonomistyring og koordinering av det voksende mottaksapparatet. På bakgrunn av de økte ankomsttallene er Utlendingsdirektoratets driftsbudsjett økt i 1998 og 1999.

Bevilgningsforslaget som gjelder post 21 Spesielle driftsutgifter, statlige mottak er basert på at Utlendingsdirektoratet i 1999 gjennomsnittlig vil disponere 5700 plasser, eksklusive beredskapsplasser. Av beredskapsmessige hensyn er det i utgangspunktet lagt opp til en viss overkapasitet av transittplass.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil vise til at det har vært en sterk økning i antall asylsøkere i 1998. Dette har krevd økt innsats om oppgaver som etablering, veiledning og oppfølging av nye mottak, økonomistyring og koordinering av et voksende mottakerapparat. Flertallet ser det som nødvendig for å møte de mange nye oppgavene at budsjettet til Utlendingsdirektoratet styrkes.

Flertallet vil vise til at det arbeides målrettet for å redusere saksbehandlingstiden i Utlendingsdirektoratet. Flertallet vil videre vise til at proposisjonen inneholder en oversikt over utviklingen av saksbehandlertiden i perioden 1996 - 1. halvår 1998. Flertallet har merket seg at det har vært en økning i saksbehandlingstid på de fleste sakene. Flertallet vil peke på at det er viktig å tilstrebe kortest mulig saksbehandlingstid både av hensyn til asylanten og av hensyn til integreringsprosessen for den enkelte.

Flertallet ser det som positivt at de nye mottakene er etablert over hele landet. Flertallet har merket seg at vårt stramme arbeidsmarked har ført til at mottaksoppbyggingen har vært vanskeligere i 1998 enn i 1993. Flertallet vil peke på at det er viktig i 1999 å kvalitetssikre de nye mottakene.

Flertallet vil peke på at det er viktig med et tidlig og tett samarbeid med vertskommunene når det etableres nye statlige mottak, slik at kommunene kan være med i planleggingen i etableringen av mottaket og tidlig kan starte forberedelser for de oppgavene som er deres ansvar.

Flertallet mener det er viktig at det i mottakene legges til rette for at asylsøkerne kan ha et aktivt liv ved at de tar hånd om flest mulig av de praktiske oppgavene og raskt starter med språkopplæring. Flertallet er kjent med at det er stor forskjell på kostnadene pr. plass på de ulike asylmottakene. Det bør ved etablering og valg av asylmottak legges vekt på egenaktivitet og personlig ansvar fra asylsøkernes side. Dette kan bidra til å redusere prisene pr. oppholdsplass, samtidig som det gir asylsøkerne et mer aktivt og meningsfylt opphold på mottaket. Flertallet vil vise til at språk læres best når det kan praktiseres. Flertallet mener derfor at man bør legge til rette for arbeid i nærmiljøet så snart det er mulig både for å styrke språkopplæringen og gi asylsøkeren mulighet til å bli kjent med det norske samfunnet. For å få dette til må regelverket endres. Flertallet ber Regjeringen endre lovverket slik at det ikke er noe hinder for at asylsøkere og flyktninger kan tilbys arbeid umiddelbart etter at de ankommer asylmottaket.

I dag er det slik at dersom en asylsøker/innvandrer er i jobb og får inntekt, trekkes vedkommende tilsvarende i den godtgjørelsen som vedkommende får på kr2500.

Flertallet mener at arbeid skal gi økonomisk gevinst. Flertallet ber Regjeringen utrede og komme tilbake til Stortinget i egnet form med en sak der asylsøkere som får inntekt får beholde noe av inntekten.

Fadderprosjektet, samarbeidet mellom NHO og LO, har vært et vellykket prosjekt, og mange innvandrere er kommet i arbeide. Nå melder NHO at de ikke ønsker å delta i prosjektet lenger. Flertallet ber Regjeringen om å ta initiativ til at fadderprosjektet kan fortsette og etableres i alle fylkene i landet.

Flertallet er innforstått med at prognosene for antall personer som oppholder seg i mottak til enhver tid er usikre og at bevilgningsbehovet vil kunne endre seg.

Flertallet har merket seg at enslige, mindreårige asylsøkere etter individuell vurdering kan bosettes i en kommune allerede før det foreligger vedtak på asylsøknaden. Flertallet ser det som positivt at dette benyttes i stadig flere saker. Flertallet er imidlertid bekymret over at det er en økning i antall mindreårige med oppholdstid i mottakene på mer enn 3 måneder. Flertallet ser det som viktig at det satses på rask bosetting av mindreårige asylsøkere ute i kommunene.

Flertallet mener også at mottaks- og integreringsapparatet må bli tilstrekkelig tilrettelagt for barns behov og tilpassing til en ny situasjon. Traumatiserte barn må få nødvendig og tilpasset opplæring. Noen av barna har vært innblandet i voldshandlinger, fullfører ikke skolegang og får problemer med å skaffe seg arbeid. Trygghet, klare rammer, behandling og oppfølging er avgjørende for en god integrering.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at dette krever barnefaglig kompetanse i UDI og tilknyttet det enkelte mottak.

Disse medlemmer ber derfor Regjeringen sørge for at det ansettes barnefaglig koordinator i UDI og at det enkelte mottak samarbeider med kommunene om slik kompetanse.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti,Høyre og Senterpartiet, ønsker å styrke UDIs saksbehandlingskapasitet innen behandling av søknader om arbeidstillatelse og har derfor ført opp en økning på 3 mill. kroner under kap. 520 post 01 til dette formålet. Behandlingskapasiteten på dette saksfelt i UDI er begrenset og saksbehandlingstiden er lang. Det har ført til at søknader ikke har blitt ferdigbehandlet før etter at aktuelle arbeidsoppdrag er avsluttet. Med dagens stramme arbeidsmarked er det viktig å styrke saksbehandlingskapasiteten på dette feltet for at tiltrengt arbeidskraft kan få arbeidstillatelse.

Flertallet vil på denne bakgrunn føre opp en økning på 3 mill. kroner under kap. 520 post 01 i sitt forslag til disponering av rammeområde 6.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener at det er ønskelig å styrke UDIs saksbehandlingskapasitet innen behandling av søknader om arbeidstillatelse, og ber om at Regjeringen omprioriterer stillinger innenfor UDI.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre er kjent med at det i Sverige er mulig å la asylsøkere bo i private hjem hvis de ønsker det. Dette kan være en god løsning ut fra både sosiale og økonomiske betraktninger.

Disse medlemmer vil be Regjeringen senest i statsbudsjettet i 2000 om å presentere en vurdering av ulike boformer for asylsøkere, inkludert private hjem.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for år 2000 fremlegge en vurdering av ulike mottaksorganiseringer inklusive den svenske modellen hvor asylsøkere også bor i private hjem.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil gå inn for å redusere driftsutgiftene ved statlige mottak med 15mill. kroner. Disse medlemmer legger vekt på at en hurtigere asylbehandling i Utlendingsdirektoratet og Justisdepartementet kan redusere driftsutgiftene til statlige asylmottak. Disse medlemmer viser til at det er forholdsvis store variasjoner knyttet til driften av asylmottak, og mener det bør være mulig å effektivisere driften av disse. Disse medlemmer viser i tillegg til at det er stor usikkerhet knyttet til antallet personer som vil søke asyl til neste år.

Disse medlemmer foreslår å redusere post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold med 5mill. kroner, noe som vil bety at innkjøp av nytt datasystem forskyves noe.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det bør opprettes en form for formalisert samarbeid med kommuner som på kort varsel kan være parat til enten å drive et mottak i egen regi eller bistå en privat driftsoperatør med å opprette mottak. I og med at behovet for plasser varierer, er det viktig å ha en slik form for beredskap. Mange nye driftsoperatører har liten erfaring og det tar tid å etablere nødvendig samarbeid mellom kommune og driftsoperatør.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil begrense antall fjernkulturelle som gis opphold i Norge til 1000 personer pr. år. Denne summen omfatter de som får opphold på humanitært grunnlag, familiegjenforening og flyktninger. Dette for å få en bedre integrering, slik at de uheldige sidene en ser i dag kan unngås for ettertiden, og som disse medlemmer mener kommer av at det tas inn for mange til landet i løpet av et år.

Disse medlemmer mener at Norge skal føre en restriktiv politikk når det gjelder å innrømme asyl med flyktningestatus.

Disse medlemmer mener at bosetting av flyktninger og asylsøkere av større omfang som berører norske lokalsamfunn sterkt, skal avgjøres ved folkeavstemning.

Disse medlemmer er av den mening at det er en klar forutsetning at flyktninger og asylsøkere som har fått oppholdstillatelse i Norge, skal reise hjem til sine respektive hjemland når forholdene tilsier det. Disse medlemmer mener at det må føres en aktiv repatrieringspolitikk overfor flyktninger og asylsøkere med oppholdstillatelse i Norge.

Disse medlemmer er av den mening at asylsøkere som har fått endelig avslag på sin asylsøknad må sendes hjem hurtigst mulig.

Disse medlemmer mener at integreringspolitikken som til nå har vært ført, er totalt mislykket. Disse medlemmer vil vise til all vold og kriminalitet som blir utført av fjernkulturelle.

Disse medlemmer mener at lover og forvaltningsmessig praksis som favoriserer flyktninger og asylsøkere må avskaffes.

Disse medlemmer mener at offentlig støtte til organisasjoner og foreninger med etnisk bakgrunn eller felles hjemland som medlemskriterium bør opphøre.

Disse medlemmer mener at alle skal ha samme rettigheter og plikter i forholdet til fellesskapet i Norge, uavhengig av etnisk bakgrunn. Disse medlemmer mener at ved å sikre dette må ulike grupper av asylsøkere respektere de grunnleggende lovregler og normer som det norske samfunn bygger på. Disse medlemmer mener at under enhver omstendighet må særkostnader som måtte oppstå basert på individuelle krav, ikke dekkes av offentlige midler.

Disse medlemmer er sterkt engasjert i å hjelpe flyktninger, men mener de best kan hjelpes i sine geografiske og kulturelle nærområder.

Disse medlemmer har grunn til å frykte at en fortsatt innvandring av asylsøkere bare tilnærmet det omfang som man har hatt i de senere år, vil føre til alvorlige motsetninger mellom folkegrupper, samt økende vold og kriminalitet i Norge.

Disse medlemmer mener at Norge i dag fører en feil asyl-, flyktninge- og innvandringspolitikk, som er til skade for innvandrerne selv og deres familier og det norske samfunn.

Disse medlemmer mener ved å følge Fremskrittspartiet sin politikk på området blir det en mer human innvandrings- og integreringspolitikk til det beste for alle, og det vil føre til store økonomiske innsparinger til bruk på andre områder der vi mangler ressurser.

Disse medlemmer vil videre hevde at UDI bør igjennom en effektiviserings- og rasjonaliseringsprosess for på den måten å spare midler. Disse medlemmer mener at med en slik effektivisering bør UDI kunne styrke sin saksbehandlingskapasitet for å få ned saksbehandlingstiden, som i dag er alt for lang.

Disse medlemmer viser til finansinnstillingen og Fremskrittspartiets forslag til alternativt budsjett der det går frem at Fremskrittspartiet mener at en kan spare 170 mill. kroner på dette kapitlet, fordelt på postene 1 og 21 med hhv. 40 og 130 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at et flerkulturelt samfunn er kommet for å bli. I tillegg har Norge en humanitær forpliktelse i forhold til flyktninger og asylsøkere. En generell politikk for inkludering av all samfunnslag, grupper og kulturer og en sterk satsing på tilrettelegging og forbygging, er den beste strategi for å unngå utstøting og konflikter. Disse medlemmer vil hevde at kutt i offentlig innsats både til skole, kultur, arbeidsmarked og ungdomstiltak kan føre til mer konflikt og kriminalitet.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener det må settes et kritisk lys på hva slags holdninger og verdier som formidles i samfunnet gjennom de valg vi gjør. Alkoholpolitikken, kriminalpolitikken, kultur- og underholdningstilbudet, synet på vellykkethet og penger, majoritetens ansvar for å ta hensyn til minoriteter osv., er viktige signaler til barn og unge generelt og til innflyttere. De valg vi gjør på slike områder er viktige hvis skal lykkes i å hindre økende konflikt. Dette medlem mener en må se helheten og angripe årsakene til økende vold og kriminalitet. Da må fellesskapet prioriteres foran skattelette til de rikeste, økt satsing på politi ikke gjøres avhengig av kutt i tiltak til barn og unge og en må ha og vise en grunnleggende respekt for alle mennesker uavhengig av bakgrunn, status og penger.

2.2.3 Kap. 3520 Utlendingsdirektoratet

Det foreslås budsjettert med kr319732 000.

Regjeringen foreslår at 319,65 mill. kroner av utgiftene under kap. 521 post 21 Spesielle driftsutgifter statlige mottak, rapportereres som utviklingshjelp, og inntektsføres under dette kapittel post 04. Det vises i denne sammenheng til at visse innenlandske utgifter på flyktningefeltet kan godkjennes som utviklingshjelp i samsvar med statistikkdirektivene til OECD/DAC.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om at de flyktningutgifter som er godkjent i statistikkdirektivene til OECD/DAC blir rapportert som utviklingshjelp og derved inntektsført på kap. 3520 post 4.

Flertallet viser til det justerte budsjettopplegget hvor denne posten er økt med 23 mill. kroner. I tillegg foreslår disse partier i budsjettavtalen å øke posten med 35 mill. kroner.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet, vil føre opp en økning på 58 mill. kroner under kap. 3520 post 4 i sitt forslag til disponering av rammeområde 6.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet har merket seg at Regjeringen ikke oppfyller egen målsetting om ikke å rapportere tiltak for flyktninger i Norge som utviklingshjelp. Tvert imot øker forslaget om overføring fra Utenriksdepartementet til Kommunal- og regionaldepartementets budsjett fra 217 mill. kroner i 1998 til 340 mill. kroner i 1999. I finansinnstillingen var Arbeiderpartiets medlemmer imot dette.

Komiteen sine medlemer frå Framstegspartiet meiner at utgifter til flyktningar i Norge kan bokførast som utviklingshjelp, og viser til at slike utgifter kan rapporterast som utviklingshjelp i høve til statistikkdirektiva til OECD/DAC. Etter samanlikning med andre land sine utgifter vil det vere naturleg å følge statistikkdirektiva.

Desse medlemene viser til sitt alternative statsbudsjett, taloppsettet i vedlegg 1, der vi foreslår ei auke i inntektene med 80 mill. kroner på post 4.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til generelle merknader under rammeområde 6 der Sosialistisk Venstreparti går imot slik bruk av u-hjelpspenger. I Innst. S. nr. 5 (1997-1998) skriver komiteens flertall, alle unntatt Fremskrittspartiet, at de slutter seg til at flyktningers opphold i Norge ikke skal finansieres av utviklingshjelp og at de har merket seg Regjeringens videre utfasing av denne inntektsposten vil skje i senere budsjett.

Dette medlem viser til at både Regjeringen og flertallet har endret sin politikk på dette området og at de ikke følger opp sin intensjon om utfasing.

Dette medlem vil vise til at bruken av bistandsmidler i Norge har vist følgende utvikling fra regjeringen Bondevik overtok høsten 1997.

Differansefeltet skal være 0, en positiv verdi betyr at det inntektsføres større beløp på Kommunal- og regionaldepartementets og Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets inntektsside enn det som faktisk overføres fra Utenriksdepartementet.

2.2.4 Kap. 521 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere

Det foreslås bevilget kr1339427000.

Komiteen har merket seg at Regjeringen følger opp Stortingets vedtak om tiltak som bidrar til å utvikle et samordnet kvalifiseringstilbud for nyankomne flyktninger og innvandrere for å redusere ledigheten og øke yrkesdeltagelsen, jf. Innst. S. nr. 192 (1998-99). Dette omfatter forsøksprosjekter som igangsettes i 8 kommuner.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil understreke betydningen av at norskopplæring kommer i gang så raskt som mulig, og at regelverk som er til hinder for at asylsøkere og flyktninger raskt kan komme i arbeid, blir gjennomgått.

Flertallet har merket seg at det gjennomføres forskning for å evaluere myndighetenes bosettingsstrategier de siste 10 år, og at evalueringen skal avsluttes i 1999.

Flertallet viser til at det er opprettet en ordning med juridisk bistand til personer som blir utsatt for diskriminering på grunnlag av trosbekjennelse, rase, hudfarge, eller nasjonal eller etnisk opprinnelse, jf. kap. 522.

Komiteen sine medlemer frå Framstegspartiet viser til at Framstegspartiet sitt alternative budsjettforslag, der ein baserer budsjetteringa si av dette kapittel - når det gjelder busetjing - kun på mottak av kvoteflyktningar. Desse medlemene viser til sine kommentarar under kap. 520. Desse medlemene viser òg til finansinnstillinga der Framstegspartiet sitt alternativ set ei innsparing på 250 mill. kroner, fordelt på postane 60, 62, 71 og 73 med hhv. 250, 2, 10 og 17,5 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti støtter Regjeringens bevilgningsforslag.

Post 60 Integreringstilskudd

Det overordnede målet med integreringstilskuddet er å bidra til rask og god bosetting av flyktninger.

Kommuner som bosetter flyktninger mottar en gitt sats pr. år pr. person i fem år. Tilskuddets satser og samlede nivå vurderes jevnlig, bl.a. på grunnlag av Beregningsutvalgets årlige kartlegging av kommunenes utgifter til bosetting og integrering av flyktninger. Ved bosetting av flyktninger over 60 år og flyktninger med funksjonshemminger gis det ekstra tilskudd etter nærmere bestemte regler.

For å bedre bosettingskommunenes rammebetingelser foreslår Regjeringen en økning av integreringstilskuddsatsen fra kr280000 til kr290000 summert over de fem tilskuddsberettigede årskullene.

Komiteen har merket seg at at satsen for det ordinære integreringstilskuddet er øket fra kr280000 til kr290000 summert over de fem tilskuddsberettigede årskullene, og støtter denne økningen. I tillegg gis tilskudd over denne post ved bosetting av eldre eller funksjonshemmede. Utover dette finnes særskilt tilskudd til kommunenes arbeid med enslige mindreårige over kap. 854 post 64. Komiteen har merket seg at bosettingen i årets 8 første måneder har involvert 154 kommuner. I alt 1749 flyktninger er bosatt i denne perioden.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet, viser til at det ligger an til å ankomme om lag 1000 overføringsflyktninger inneværende år. Det er i budsjettforslaget lagt til grunn at de 500 ubenyttede plassene på kvoten for 1998 overføres til 1999. Det vil si en samlet ankomst på 2000 overføringsflyktninger neste år. Sett i lys av at Norge, dels på grunn av behovssituasjonen, har blitt forelagt få saker fra FNs Høykommissær for flyktninger (UNHCR), samtidig som det i inneværende år har kommet relativt mange asylsøkere, er det grunnlag for å redusere antall overførte plasser fra 1998. Dette gir grunnlag for å redusere bevilgningene til integreringstilskudd.

Et annet flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet, viser til budsjettavtalen der disse partier ønsker å redusere denne posten med 14,4 mill. kroner. I tillegg foreslår disse partier en ytterligere reduksjon på 3 mill. kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet, vil føre opp en reduksjon på 17,4 mill. kroner under kap. 521 post 60 i sitt forslag til disponering av rammeområde 6.

Komiteen sine medlemer frå Framstegspartiet viser til at Framstegspartiets budsjettering av dette kapitlet baserer seg på eit mottak av 1000 personer, samt større overføringar frå staten til kommunane, slik at kommunane vert sette i stand til å gjennomføre eit vellukka statleg fullfinansiert inte-greringsarbeid.

Desse medlemene viser til at Framstegspartiet sitt prinsipale forslag er å redusere denne posten med 250 mill. kroner. Desse medlemene viser elles til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 5 (1997-98).

For å få til en raskere utflytting fra mottak, ber komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti Regjeringen vurdere å heve aldersgrensen for tilskudd til mindreårige enslige flyktninger og asylsøkere til 23 år, slik det er gjort for barn under omsorg av barnevernet. Egne kriterier bør i så fall utarbeides. Dette kan etter dette medlems vurdering gjøre det lettere for kommuner å tilby bosetting raskt og på den måten øke muligheten for en god integrering.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen vurdere å heve aldersgrensen for integreringstilskuddet for enslige mindreårige asylsøkere til 23 år på linje med reglene i lov om barnevern.»

Post 62 Kommunale innvandrertiltak

For å sikre en bedre kopling mellom ordningens formål og bruken av tilskuddsmidlene til kommunale innvandrertiltak, foreslo Regjeringen i St.prp. nr. 60 (1997-98) Om kommuneøkonomien 1999 m.v. at bevilgningen fordeles på et mindre antall kommuner fra og med budsjettåret 1999. Regjeringen foreslo videre at størrelsen på tilskuddet ikke lenger fordeles pr. capita, men etter en reell vurdering av tiltakene det er søkt om støtte til.

Formålet med tilskuddsordningen er å bidra til aktiv deltakelse, mangfold, dialog og samhandling i kommuner med størst antall innvandrere, i alt 12 kommuner. Tiltak som omfatter målgruppene nyankomne innvandrere og barn og unge med innvandrerbakgrunn skal prioriteres.

I en overgangsperiode kan det gis tilskudd til drift av internasjonale sentra. De kommuner som søker om støtte til drift av internasjonale sentra må legge fram planer for hvordan eksisterende sentra i løpet av de neste 3 år skal kunne bli økonomisk uavhengig av dette tilskuddet.

Komiteen har merket seg at Regjeringen har fulgt opp den omlegging av tilskuddsordningen som ble varslet i kommuneøkonomiproposisjonen for 1999. Dette medfører at tilskuddsordningen er avgrenset til de 12 kommunene i landet med størst innvandrerbefolkning. I 1998 ble det gitt tilskudd til 100 kommuner, og over en tredjedel av disse mottok under kr20000 i tilskudd. Komiteen er enig i denne omlegging.

Komiteen ber om at Kommunal- og regionaldepartementet gjennomfører en evaluering og en gjennomgang av tilskuddsordningene i løpet av år 2000 der også Kontaktutvalget mellom innvandrere og myndigheter (KIM) kan gi innspill i forhold til eventuelle endringer fra år 2001.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til Nyhetsbrev fra Kommunal- og regionaldepartementet, Justisdepartementet og UDI nr. 4 fra 25.februar 1998, der det står:

«Det er likevel verd å merke seg at en kommune som Alstadhaug i Nordland, som bosatte 35 flyktninger, tok i mot nær ti ganger så mange flyktninger pr. innbygger som Oslo, som bosatte 264. Det betyr at Alstadhaug bosatte en flyktning for hver 213 innbygger, mens Oslo bosatte en pr. 2000.»

Dette medlem vil hevde at mange små kommuner tar imot mange flyktninger og asylanter i forhold til folketallet, og mener derfor det kan være behov for slike tiltak også i andre kommuner enn de 12 som er valgt ut. Dette medlem ser at det er grunn til å ikke spre tilskuddet utover på en slik måte at tilskuddssummene i hver kommune blir betydningsløs, men ber allikevel Regjeringen vurdere dette fortløpende og eventuelt gjennom omdisponering i løpet av året gi støtte til gode prosjekter i andre kommuner enn de 12.

Post 72 Tilbakevending for flyktninger, kan overføres

Formålet med tilskuddsordningene er å legge til rette og motivere flyktninger for tilbakevending når forholdene i hjemlandet ligger til rette for det.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om at det særskilte programmet for bosniske flyktninger avvikles fra 1.januar 1999. Etter denne dato vil bosniere som vender tilbake fra Norge motta støtte i henhold til det generelle tilbakesendingsprogrammet. Komiteen vil vise til Regjeringens begrunnelse om at de fleste bosniske flyktninger i dag har permanent opphold i Norge, noe som ikke var tilfelle i 1996 da ordningen ble etablert.

Komiteen sine medlemer frå Framstegspartiet viser til at Framstegspartiet ønskjer ein mykje meir aktiv repatrieringspolitikk enn den som er blitt ført til no. Desse medlemene vil peike på at viktigheita av ein aktiv repatrieringspolitikk er til det beste for flyktningane og asylsøkarane sjølv og deira heimland. Desse medlemene viser til Framstegspartiet sitt alternative statsbudsjett for 1999 der vi auker denne posten med 29,5 mill. kroner på post 72. Desse medlemene viser elles til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 5 (1997-98).

Post 73 Tilskudd til innvandrerorganisasjoner og annen frivillig virksomhet

Komiteen slutter seg til Regjeringens bevilgningsforslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at frivillige organisasjoner etter Fremskrittspartiet sin mening i hovedsak bør kunne drives uten offentlig støtte.

Disse medlemmer vil dessuten peke på at innvandrerorganisasjonene med statlig støtte over tid systematisk har drevet direkte og bevisst desinformasjon om Fremskrittspartiet både innenlands og utenlands. Dette bør diskvalifisere dem fra overføringer fra skattebetalernes penger.

Disse medlemmervil påpeke den meget misvisende beskrivelse i statsbudsjettet om at det gis støtte til landsdekkende organisasjoner når flere av de som mottar støtte ikke er organisasjoner, men selveiende private stiftelser med selvoppnevnende styrer. Disse medlemmer mener at disse stiftelser ikke representerer andre enn styremedlemmene og muligens fast ansatte. Disse medlemmer viser til at slik departementet praktiserer denne støtteordning kan en 5-6 personer danne en stiftelse hvor man selv er styre og selv velger styre, ansetter seg selv for å drive påvirkning av meningene i samfunnet basert på sine egne personlige meninger. Disse medlemmer vil peke på at når en slik selvoppnevnt privat stiftelse får skattebetalerne til å betale seg for å påvirke velgerne under dekke av at personlige synspunkter er på vegne av en organisasjon så vil disse medlemmer karakterisere dette som departemental medvirkning til «bedrageri». Når landets innbyggere leser om uttalelser i media fra Organisasjonen Mot Offentlig Diskriminering (OMOD) fremsatt ved daglig leder de Leon vil de fleste se for seg en medlemsbasert organisasjon med en demokratisk oppbygging hvor de Leon representerer en betydelig medlemsmasse og demokratisk vedtatte synspunkter. I virkeligheten er det vanskelig å forstå at han representerer andre enn seg selv. I tillegg kommer det faktum at av OMODs inntekter på kr910541 så er det kun kr14982 som ikke er tvangsbetalt av skattebetalerne via departementet.

Disse medlemmer vil vise til at en gjennomgang av de organisasjoner departementet tildeler midler viser i tillegg til OMOD at Antirasistisk Senter (ARS) er en privat stiftelse med selvoppnevnende styre som øverste myndighet, Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF) er en ikke-medlemsbasert stiftelse som i sin helhet er skattebetalerfinansiert og MiRA Resurssenter for innvandrer- og flyktningkvinner er en selvoppnevnende stiftelse finansiert med 97 pst. av tilskuddsmidler. For øvrig vil disse medlemmer bemerke at søskenparet Salimi stod for dannelsen av hver sin stiftelse hvor de fikk heldagsjobb betalt av det offentlige i henholdsvis Antirasistisk Senter og MiRA.

Disse medlemmer er av den oppfatning at når departementet kun omtaler alle støttemottagere som landsdekkende organisasjoner så er dette i beste fall sterkt misvisende. De fleste vil nemlig tro at det da dreier seg om medlemsbaserte organisasjoner med demokratiske vedtekter. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen tildele midler på kap. 521 post 73 Støtte til landsdekkende organisasjoner kun til medlemsbaserte organisasjoner.»

2.2.5 Kap. 3521 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere

Post 01 Tilbakevending for flyktninger

Utgifter til tilrettelegging for at flyktninger skal kunne vende tilbake til hjemlandet kan i samsvar med OECD/DACs statistikkdirektiv godkjennes som offisiell utviklingshjelp. Regjeringen forslår at 18 mill. kroner av utgiftene i 1999 på kap. 521 post 72 Tilbake-vending for flyktninger blir innrapportert som utvik-lingshjelp. I den sammenhengen er 18 mill. kroner ført som inntekt på kap. 3521 post 01.

Komiteen støtter Regjeringens forslag.

Komiteen sine medlemer frå Framstegspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett, finansinnstillinga og til sine merknader under kap. 520, 521 og 3520. Desse medlemene vil auke repatrieringstakta og har derfor lagt inn i sitt alternativ auka inntekter på 29,5 mill. kroner som er inntekter frå u-hjelpa.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknad under kap. 3520 vedrørende bruk av bistandsmidler til tiltak i Norge, og går imot slik bruk av bistandsmidler.

2.2.6 Kap. 522 Senter mot etnisk diskriminering

Det foreslås bevilget kr5000000.

Senteret er et statlig forvaltningsorgan med særskilte fullmakter. Senteret har som hovedoppgave å utøve rettshjelpsvirksomhet i saker om diskriminering på grunnlag av trosbekjennelse, rase, hudfarge eller nasjonal eller etnisk opprinnelse, og å dokumentere og overvåke situasjonen med hensyn til art og omfang av denne type diskriminering.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at dette er en oppfølging av St.meld. nr. 17 (1996-97) Om innvandring og det flerkulturelle Norge. Senteret er opprettet for en prøveperiode på fem år.

Flertallet slutter seg til Regjeringens bevilgningsforslag.

Flertallet vil vise til endringene i arbeidsmiljølovens §55, om forbud mot diskriminering ved ansettelser, og at dette blir et viktig arbeidsområde for senteret.

Flertallet vil peke på viktigheten av at senteret er organisert slik at det ikke oppfattes som en del av forvaltningen, men som en sjølstendig og frittstående enhet med tillit både i minoritetsmiljøene og samfunnet for øvrig. Senteret er organisert som et offentlig organ for å signalisere at det offentlige har et særlig ansvar. Organiseringen må også bidra til å gi senteret tyngde og gjennomslag både i offentlig og privat sektor.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til Høyres merknad i Innst. S. nr. 225 (1996-97), og som fikk tilslutning av Fremskrittspartiet under behandlingen i Stortinget, hvor det sies:

«Komiteens medlemmer fra Høyre mener det ikke er dokumentert et omfang av diskriminerende og rasistiske handlinger som tilsier etablering av en landsdekkende særordning med juridisk bistand og veiledning for innvandrere. Slik må også Regjeringens fremstilling i meldingen oppfattes, selv om den konkluderer annerledes. Disse medlemmer mener juridisk bistand og veiledning til innvandrere og flyktninger bør sees i sammenheng med den etablerte rettshjelpsordningen og en eventuell utvidelse av denne.»

Disse medlemmer er derfor imot opprettelse av dette senteret.

Disse medlemmer vil ikke gå imot bevilgningen til senteret i år pga. budsjettforliket.

Komiteen sine medlemer frå Framstegspartiet var usamd i opprettinga av senteret og meiner det bør nedleggjast. Desse medlemene viser til finansinnstillinga og Framstegspartiet sitt alternative forslag til statsbudsjett der det vert gjort framlegg om å redusere dette kapitlet med 5 mill. kroner på post 1. Etter desse medlemene si meining er det det ordinære rettsapparat som må handsame desse sakene på lik linje med liknande saker som gjeld diskriminering i samfunnet.

Programkategori 13.30 Arbeidsmiljø og trygghet

2.2.7 Kap. 530 Arbeidstilsynet

Det foreslås bevilget kr233306000.

Arbeidstilsynets hovedoppgave er å føre tilsyn med landets virksomheter for å medvirke til at disse etterlever lover og regler og har et fullt forsvarlig arbeidsmiljø, herunder omfattende oppgaver når det gjelder rettledning ift. virksomheter og enkeltpersoner.

Etaten består av Direktoratet for arbeidstilsynet og 13 distriktskontor. Distriktene er ansvarlig for det utøvende tilsynet med virksomhetene. Direktoratet skal gi retningslinjer og støtte til distriktenes arbeid. Funksjonen som ankeinstans for distriktenes avgjørelser ivaretar brukernes rettssikkerhet, samtidig som det gir en viktig kvalitetssikring av etatens arbeid.

Arbeidstilsynet vil øke satsingen på risikobasert tilsyn og legge stor vekt på situasjonen i de mest utsatte bransjer. Tilsynet skal gjennomføres med høy kvalitet og på en enhetlig måte. I dette vil etaten samarbeide nært med andre tilsynsmyndigheter.

Modernisering og forenkling av regelverket er en høyt prioritert oppgave for Arbeidstilsynet for å oppnå en forbedring av arbeidsmiljøet og dermed den generelle helsetilstanden i samfunnet.

Komiteen er kjent med at antall yrkesskader har økt kraftig siden den obligatoriske ordningen med yrkesskadeforsikring ble innført i 1990. Forsikringsselskapene mottok i 1997 7610 meldinger om yrkesskader. Arbeidstilsynet har registrert en økning i antall arbeidsulykker på 40 pst. de siste 3 årene. Denne utviklingen har fortsatt også i 1998. I løpet av årets seks første måneder er det meldt om mer enn 30 pst. flere skader enn i samme periode i 1997. Komiteen mener økningen er urovekkende høy.

Komiteen har merket seg at mens de fleste yrkesskader tidligere ble registrert innenfor industri og landbruk, er det i dag stadig flere skader innenfor privat og offentlig tjenesteyting. Det er belastningssykdommer, psykiske lidelser og stress som dominerer sykdomsbildet relatert til arbeidslivet. Komiteen mener at det er en sammenheng mellom den store økningen i antall nye uføretrygdede og disse sykdommene.

Komiteen har merket seg at Regjeringen mener det er grunn til å vente en økende konflikt mellom arbeidsgivernes behov for fleksibilitet og ansattes behov for ansettelsestrygghet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, er redd for at løsere tilsettingsformer kan ha betydning for arbeidstakernes arbeidsmiljø og sikkerhet.

Komiteen avventer Regjeringens kartlegging av lov- og forvaltningsstrukturen på helse, miljø- og sikkerhetsområdet, som vil være avsluttet innen utgangen av året.

Komiteen er kjent med at Regjeringen vil nedsette et partssammensatt utvalg som skal se på ulike bestemmelser i arbeidsmiljøloven, blant annet arbeidstidsbestemmelsene. Komiteen mener at det er viktig at partene i arbeidslivet blir representert i dette utvalget.

Komiteen støtter de prioriterte områdene for Arbeidstilsynet i 1999 og slutter seg til Regjeringens bevilgningsforslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at effektiviseringstiltak innen etaten kan gi økonomiske besparelser. Disse medlemmer vil påpeke den effektivitet og innsparing internkontroller skal kunne gi. Arbeidstilsynet burde derfor ha en enklere oppgave med å utføre sine kontrolltiltak. Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative forslag til statsbudsjett i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1998-99) hvor dette kapittel er redusert med 30 mill. kroner på post 1, jf. vedlegg 1.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil vise til behovet for et stramt statsbudsjett for 1999 og foreslo derfor i sitt prinsipale budsjettforslag å redusere bevilgningen til Arbeidstilsynet med 35 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil hevde at strukturendringer i retning av mer overtid, mer midlertidige ansettelser, og økt bruk av utleie og det stadig økende presset generelt på arbeidsmarkedet vil øke antall skader og ulykker. Dette er uakseptabelt. Presset og kravet om stadig økt fortjeneste kan ikke legitimeres ved å øke risikoen for yrkesskader og helseplager for arbeidstakerne og ved å skyve kostnadene over på den enkelte og på samfunnet. Arbeidslivet må innrettes slik at riskoen for skader og sykdom reduseres og at det blir mulig også for yrkeshemmede å ha jobb og at det skal være mulig å makte å stå i yrkeslivet fram til pensjonsalder.

2.2.8 Kap. 531 Statens Arbeidsmiljøinstitutt

Det foreslås bevilget kr53401000.

Statens Arbeidsmiljøinstutt (STAMI) skal gjennom forskning, service, utredning og informasjon spre kunnskap om og kartlegge sammenheng mellom arbeid og helse, vurdere risiko og foreslå forebyggende tiltak, samt skape kunnskap om sammenheng mellom arbeid, sykdom og helse.

Komiteen er kjent med at antallet yrkesskader har økt kraftig siden den obligatoriske ordningen med yrkesskadeforsikring ble innført i 1990, og at denne utviklingen fortsetter. I løpet av årets seks første måneder er det meldt om mer enn 30 pst. flere skader til forsikringsselskapene enn i samme periode i fjor. Arbeidstilsynet har registrert en økning i antall arbeidsulykker på 40 pst. de siste tre årene.

Komiteen vil på denne bakgrunn understreke betydningen av at den offentlige innsatsen for å redusere ulykker, skader og andre helsepåkjenninger settes inn slik at resultatene blir synlige på den enkelte arbeidsplass. Det er videre viktig at de mest utsatte bransjer blir prioritert.

Komiteen slutter seg til Regjeringens bevilgningsforslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil vise til behovet for et stramt statsbudsjett for 1999 og foreslo derfor i sitt prinsipale budsjettforslag å redusere bevilgningen til Statens Arbeidsmiljøinstitutt med 5 mill. kroner.

2.2.9 Kap. 532 Produktregisteret

Det foreslås bevilget kr9900000.

Produktregisteret er statens sentrale register over kjemiske stoff og produkter til bruk i helse, miljø og sikkerhetsarbeid.

Komiteen vil vise til merknadene fra Innst. S. nr. 5 (1997-1998) om at kontroll- og handelssystemet for kjemikalier bygger på tillit til at produsent og importør oppfyller sine plikter. Et slikt system har svakheter og det er økt behov for kontroll.

Komiteen viser til at Revidert merkeforskrift trådte i kraft 1.januar 1998 og at effekten av dette skal gjøre det enklere og følbart mer positivt både for brukere og deklaranter. Komiteen har også merket seg at det arbeides kontinuerlig med et system for å gjøre det enklere og mer effektivt for næringslivet å gjennomføre deklarasjonsplikten.

Komiteen slutter seg til Regjeringens bevilgningsforslag.

2.2.10 Kap. 533 Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern

Det foreslås bevilget kr63850000.

Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern (DBE) er nasjonal fagmyndighet, som skal påse at både enkeltindividets og samfunnets sikkerhetsbehov blir ivaretatt. Ansvarsområdet omfatter forebyggende og beredskapsmessige tiltak i forbindelse med brann, eksplosjon, landtransport av farlig gods samt væsker og gasser under trykk.

Komiteen har merket seg at de nasjonale målsettingene for brannskader er å bringe Norge ned på nivå med gjennomsnittet for de øvrige Europeiske land.

Komiteen er bekymret over at disse konkrete målsettinger ikke synes å være godt nok oppfylt og at brannskader i Norge fortsatt ligger på et nivå som er godt over denne målsettingen.

Komiteen mener av disse grunner at resultatene av arbeidet mot tap av menneskeliv og materiell som følge av brannskader ikke er tilfredsstillende.

Komiteen vil derfor be Regjeringen intensivere arbeidet med å nå de nasjonale målsettinger på dette området.

Komiteen vil spesielt peke på at det er viktig med oppfølging av omstillingen i de kommunale brannvesen. Komiteen har registrert at direktorater nå vil gjenoppta tilsynet med kommunale brannvesen med bakgrunn i at kommunene fastsatte nye brannordninger. Komiteen finner det lite tilfredsstillende at kun 8 kommuner hadde vedtatt ny brannordning innen den forskriftsfestede fristen, 1.september 1997. Påminnelser, purring og formelle pålegg aktualiserer nødvendigheten av direktoratets tilsyn.

Komiteen har videre merket seg omtalen av ordningen «Redning til sjøs», hvor det framgår at den fungerer godt. Komiteen er enig i at ordningen opprettholdes.

Komiteen slutter seg til Regjeringens bevilgningsforslag.

2.2.11 Kap. 535 Arbeidsforskningsinstituttet

Det foreslås bevilget kr22300000.

Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) skal gjennom forskning produsere systematisk kunnskap om arbeidsmiljø, organisasjon og ledelse. Gjennom kvalifisert forskning skal instituttet videreføre sin posisjon som viktig støttespiller for enkeltvirksomheter, institusjoner og partene i arbeidslivet i ei tid med stort behov for omstillinger, tilpasninger og kreativitet.

Komiteen slutter seg til Regjeringens bevilgningsforslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet har merket seg at Forskningsrådets og departementets evaluering av instituttet avsluttes i løpet av 1998, og at denne vil kunne få betydning for valg av fremtidig strategi for tilknytningsform, organisering og virksomhetsrammer.

Disse medlemmer har også merket seg at mer enn 50 pst. av instituttets utgifter dekkes inn ved inntekten fra oppdragsforskning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker generelt en reduksjon i bruk av offentlige midler til formål som næringslivet selv i større grad bør kunne ivareta ut fra egeninteresse. Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative forslag til statsbudsjett hvor dette kapittel er redusert med 5 mill. kroner på post 1, jf. vedlegg 1.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil vise til behovet for et stramt statsbudsjett for 1999 og foreslo derfor i sitt prinsipale budsjettforslag å redusere bevilgningen til Arbeidsforskningsinstituttet med 5 mill. kroner.

2.2.12 Kap. 536 Arbeidsmiljøtiltak

Det foreslås bevilget kr18353000.

Tiltakene under kapitlet har som formål å spre kunnskap på arbeidsmiljø- og trygghetsområdet. Kapitlet omfatter tilskuddsordninger og støtte til arbeidsmiljø- og trygghetsforskning og informasjon på området.

Komiteen vil på nytt minne om Stortingets vedtak om å utarbeide en forenklet internkontrollforskrift for de aller minste virksomhetene, og ber om en tilbakemelding vedrørende arbeidet med denne saken.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet, viser til det justerte sentrumsopplegget og endringer av dette som følge av avtalen om subsidiær støtte fra Fremskrittspartiet og Høyre.

Flertallet vil på denne bakgrunn føre opp en reduksjon på 1,5 mill. kroner under kap. 536 post 21 i sitt forslag til disponering av rammeområde 6.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti støtter Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener effektiviseringstiltak kan gjennomføres. Disse medlemmer er av den generelle oppfatning at innsparinger dermed ikke i større grad vil ramme selve arbeidet som utføres innenfor områdene dette omfatter. Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative forslag til statsbudsjett hvor dette kapittel er redusert med 2 mill. kroner på post 21, jf. vedlegg 1.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil vise til behovet for et stramt statsbudsjett for 1999 og foreslo derfor i sitt prinsipale budsjettforslag å redusere bevilgningen til Arbeidsmiljøtiltak med 1 mill. kroner.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil understreke viktigheten av at staten bidrar til at samarbeidsprosjektet Ren Utvikling blir ført videre.

Flertallet vil vise til at stiftelsen Ren Utvikling er et nødvendig redskap for å redusere skatteunndragelser og for å bedre arbeidsforholdene i renholdsbransjen.

Flertallet viser til brev fra Skattedirektøren av 20.mai 1998 og Finans- og tolldepartementets brev i samme sak, der det går fram at Ren Utvikling utfører et helt avgjørende bidrag for å redusere svart arbeid. Skattedirektøren skriver også at omfanget av svart arbeid i renholdsbransjen sannsynlig ligger over en halv milliard kroner og at de regner det som svært usannsynlig at det finnes noen skatteunndragelser av et slikt omfang i bedrifter som er godkjent av Ren Utvikling. Videre skriver Skattedirektøren at skatteetaten ikke selv kan utføre den type kontroll stiftelsen utfører.

Flertallet vil hevde at staten gjennom denne ordningen får utført en effektiv og nødvendig kontroll som det offentlige vanskelig kan erstatte. Det er viktig å bidra til at dette arbeidet kan fortsette.

2.2.13 Kap. 537 Produkt- og elektrisitetstilsynet

Det foreslås bevilget kr50400000.

Virksomheten som er rettet mot el-trygghetsområdet skal fullfinansieres ved innkreving av egne avgifter, jf. kap. 3537.

Hovedoppgavene til PE er å føre tilsyn med el-sikkerheten ved bl.a. landets elektrisitetsforsyning, med elektriske installasjoner i virksomheter, skoler, hoteller, forsamlingshus, sykehus og helseinstitusjoner, installasjoner i private hus/hjem (ca. 2,5 mill. abonnenter) og maritime installasjoner etc., samt å føre tilsyn med sikkerheten ved produkter og tjenester som tilbys til forbrukere.

Komiteen viser til de lover som styrer virksomheten til Produkt- og elektrisitetstilsynet og de oppgaver dette medfører.

Komiteen mener det er viktig å utvikle best mulige internkontrollsystemer for de virksomheter som kommer inn under Produkt- og elektrisitetstilsynets ansvarsområde. Det er også viktig å tilse at internkontrollen fungerer effektivt i de virksomheter dette omfatter.

Komiteen er opptatt av at Produkt- og elektrisitetstilsynet gis de rammevilkår som er nødvendig for å utføre den viktige virksomhet man er pålagt på en tilfredsstillende måte.

Komiteen viser til at det i proposisjonen står at enkelte produkter som omsettes ikke tilfredsstiller sikkerhetskravene og at helse, miljø og sikkerhetsarbeidet ikke styres i virksomhetene.

Komiteen ber Regjeringen på egnet måte komme tilbake til Stortinget med forslag som griper fatt i dette problemet slik at produktsikkerheten økes.

Komiteen slutter seg til Regjeringens bevilgningsforslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil vise til behovet for et stramt statsbudsjett for 1999 og foreslo derfor i sitt prinsipale budsjettforslag å redusere bevilgningen til Produkt- og elektrisitetstilsynet, post 01 driftsutgifter, med 5 mill. kroner.

Programkategori 13.40 Samiske formål

2.2.14 Kap. 540 Sametinget

Det framgår av St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 5 (1998-99) at det foreslås bevilget kr97962000 og at hele bevilgningen under kap. 540 av regnskapsmessige årsaker gis over er 50-post.

I tillegg til bevilgningene til Sametingets driftsbudsjett og midler til Sametingsbygget, skal kapitlet omfatte tilskuddsordninger til Samisk næringsråd, Samisk kulturråd og Samisk språkråd, samt tilskudd til andre samiske formål.

I denne bevilgningen inngår midler til byggetrinn fire for basisutstillingen ved Varanger samiske museum. Regjeringen forutsetter videre at Samisk kulturfond styrkes i 1999. I rammebevilgningen til Sametinget er det i 1999 rom for 1 mill. kroner til videreføring av tiltakene i Musken i Tysfjord som departementet iverksatte fra 1997.

Sametinget fordeler bevilgningen innenfor post 50 i sitt plenumsmøte i november, med forbehold om Stortingets budsjettvedtak. Foruten de føringer som er lagt i Stortingets budsjettvedtak og tildelingsbrevet fra departementet, fordeler Sametinget bevilgningen etter egne prioriteringer. Sametinget stilles med dette mer fritt til å prioritere tiltak innenfor det samiske kulturområdet.

Komiteen slutter seg til Regjeringens bevilgningsforslag.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, ser det som positivt at Regjeringen har foreslått å øke bevilgningen til Sametinget. Flertallet er enig i at Sametinget selv skal fordele bevilgningen på post 50 til Sametinget. Dette fører til at Sametinget står mer fritt til å prioritere tiltak innenfor det samiske kulturområde.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er prinsipielt imot at samene skal ha sitt eget folkevalgte organ, og mener derfor at Sametinget bør nedlegges. Disse medlemmer er klar over at dette ikke lar seg gjøre på ett år, derfor er de foreslåtte reduksjoner et ledd i en nedtrapping.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative forslag til statsbudsjett hvor dette kapittel er redusert med 50 mill. kroner på post 50, jf. vedlegg 1. Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 5 (1997-98).

Komiteens medlemmer fra Høyre vil vise til behovet for et stramt statsbudsjett for 1999 og foreslo derfor i sitt prinsipale budsjettforslag å redusere bevilgningen til Sametinget med 10 mill. kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at Sametinget ble opprettet i medhold av lov av 12.juni 1987 nr. 56 Om Sametinget og andre rettsforhold (sameloven).

Disse medlemmer viser til at samelovens formål er «å legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppe i Norge kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv». Sametinget er et representativt organ for samene. Samene «skal ha et eget landsomfattende Sameting valgt av og blant samene».

Videre viser disse medlemmer til at Sametingets « ... arbeidsområde er alle saker som etter tingets oppfatning særlig berører den samiske folkegruppe».

Sametinget «kan reise og avgi uttalelse om alle saker innenfor sitt arbeidsområde». Det er slik at «alle har rett til å tale samisk eller norsk etter eget ønske».

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstrepartiviser til egne merknader og forslag under behandlingen avSt.meld. nr. 41 (1996-1997) og St.meld. nr. 18 (1997-1998) og Innst. S. nr. 145 (1997-98) Om den norsk samepolitikken. Spesielt vil dette medlem vise til forslag om å lage formelle samarbeidsformer mellom Sametinget, Stortinget og Stortingets komiteer. Dettemedlem vil hevde at det er riktig veg å gå for å styrke de demokratiske organenes samhandling og felles forståelse av situasjonen og oppgavene knyttet til samiske spørsmål.

2.2.15 Kap. 3540 Sametinget

I St.prp. nr. 1 (1998-99) er inntektskapittel 3540 Sametinget foreslått videreført, med en bevilgning for 1999 på kr606000. Det framgår av St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 5 at forslaget om nettobudsjettering for Sametinget betyr at det ikke skal foreslås bevilgning på inntektskapittel 3540. Forslaget til budsjettering i St.prp. nr. 1 (1998-99) forutsetter videre unntak fra §4 i Bevilgningsreglementet, men mangler forslag til vedtak om dette. I St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 5 er det derfor fremmet forslag om unntak fra §4 i bevilgningsreglementet.

Komiteen har ingen merknader og slutter seg til Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 5 (1998-99).

2.2.16 Kap. 541 Tilskudd til samiske formål

Det foreslås bevilget kr1835000 under post 70.

I samsvar med økonomireglementet er det fastsatt nye retningslinjer for dette tilskuddet. Målsetningen med tilskuddsordningen er å framskaffe kunnskap som kan bidra til å styrke, bevare og utvikle det samiske samfunnet. Primært vil det ikke bli gitt tilskudd til tiltak som faller inn under andre statlige støtteordninger, med unntak for enkelttilfeller der det kan være hensiktsmessig med samfinansiering. Det kan gis midler til evaluering av departementets egne pågående aktiviteter og tiltak, så vel som aktiviteter i regi av andre, i den grad dette er forenlig med postens mål.

Posten foreslås økt med 1 mill. kroner til kvinne- og familierettede tiltak i reindriftsnæringen i 1999. Det er et mål å øke kvinners deltakelse og engasjement i reindriftsnæringen, og å bidra til rekruttering av ungdom.

Komiteen slutter seg til Regjeringens bevilgningsforslag.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet har merket seg at denne posten økes med 1 mill. kroner til kvinne- og familierettede tiltak. Disse medlemmer har spesielt merket seg målet om å øke kvinners deltagelse i reindriftsnæringen og at arbeidet med utvikling av ny inntektsbringende aktivitet i næringen vil bli en hovedoppgave.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under kap. 540 og til sine merknader under kap. 521 post 73 Tilskudd til innvandrerorganisasjoner m.v. Disse medlemmer viser også til finansinnstillinga og Fremskrittspartiets alternative budsjettforslag der kap. 541 post 70 er redusert med 1 mill. kroner.

Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 5 (1997-98).

Programkategori 13.50 Regional- og distriktspolitikk

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til St.prp. nr. 1 (1998-99) og Innst. S. I (1998-99) hvor behovet for innstramminger på grunn av utviklingen i økonomien er beskrevet. Disse medlemmer mener de generelle behov for innstramminger i økonomien også vil komme til uttrykk i regional- og distriktspolitisk sammenheng, men at det er nødvendig å skjerme viktige velferdstilbud som gjelder barn, unge, eldre og arbeidsledige.

Disse medlemmer går derfor imot bevilgninger til nye tiltak med uviss virkning og vil heller satse på «den store» distriktspolitikken. Disse medlemmer viser til at kuttforslagene Arbeiderpartiet har fremmet i finansinnstillingen ikke vil ramme eksisterende aktiviteter og virksomheter. Disse medlemmer er enig med Regjeringen i målsettingen om å sikre hovedtrekkene i bosettingsmønsteret. Disse medlemmer mener at den viktigste forutsetningen for å nå denne målsettingen er å legge til rette for varige og lønnsomme arbeidsplasser i Distrikts-Norge. Disse medlemmer viser derfor til den meget sterke distriktspolitiske satsingen i Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett og som framkommer i finansinnstillingen og under de enkelte budsjettkapitler. Disse medlemmer viser til at det i distriktspolitisk sammenheng er langt viktigere med gode og stabile rammevilkår for det lokale næringslivet og på arbeidsmarkedet generelt, enn særskilte enkelttiltak med uviss virkning. Disse medlemmer mener det er viktigere å satse på en bedre kommuneøkonomi og på tiltak i distriktene som vi vet virker, framfor å opprette flere nye budsjettposter innenfor denne programkategorien.

Disse medlemmer mener videre en heller bør satse på eksisterende aktiviteter og institusjoner, eksempelvis SND, i nærings- og distriktspolitikken.

Disse medlemmer har merket seg at mange distriktskommuner ser ut til å få nedgang i folketallet selv uten nettoutflytting. Disse medlemmer har også merket seg at det fortsatt er flere kvinner enn menn som flytter fra Distrikts-Norge. Disse medlemmer viser til at kvinnene i stor grad er sysselsatt i offentlig sektor. Disse medlemmer vil sterkt understreke behovet for et mer variert arbeidsplass- og tjenestetilbud for kvinnene i distriktene hvor behovet for flere arbeidsplasser i privat næringsliv er særlig viktig. Disse medlemmer mener det derfor er langt viktigere for distriktene og distriktsarbeidsplassene at den store distriktspolitikken virker og er god enn at knappe ressurser brukes på den lille distriktspolitikken.

Disse medlemmer viser for øvrig til sine generelle merknader om kommuneøkonomi og merknader under kap. 2.1 i denne innstillingen.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet viser til at Regjeringen i statsbudsjettet la fram forslag om en styrking av distriktspolitiske tiltak på over 600mill. kroner. Dette er en direkte oppfølging av Voksenås-erklæringen og den distriktspolitiske redegjørelse som kommunalministeren holdt i Stortinget våren 1998. 300mill. kroner var en direkte økning i de spesielle distriktspolitiske ordningene på Kommunal- og regionaldepartementets budsjett, mens ytterligere 300mill. kroner var øremerkede tiltak på sektordepartementenes budsjetter. Til sammen er dette den største distriktspolitiske satsingen av noen regjering siden begynnelsen på 1990-tallet.

Disse medlemmer viser til at det ble nødvendig å redusere den distriktspolitiske satsingen med 100mill. kroner for å kunne oppnå flertall i Stortinget for et revidert budsjettforslag. Det gjenstår allikevel mer enn 500mill. kroner av distriktssatsingen.

Disse medlemmer mener en slik satsing er nødvendig fordi sentraliseringen bare fortsetter. Det er nødvendig å legge forholdene bedre til rette for økt tilbakeflytting, og for at særlig ungdom og kvinner kan finne utdanningsmuligheter, velferdstilbud og attraktive jobbmuligheter i nærheten av oppvekststedet. Dette krever et samordnet helhetsgrep både nasjonalt og på fylkesnivå.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener velstand ikke nødvendigvis er et produkt av politiske avgjørelser. Velstand er heller ikke først og fremst basert på et lands naturressurser, men er fremfor alt et resultat av enkeltmenneskers daglige innsats i produktiv virksomhet.

Disse medlemmer ser på arbeid som et vesentlig grunnlag for allmen trivsel.

Disse medlemmer mener at ved å gjennomføre generelle og store skatte- og avgiftslettelser vil man sette den enkelte borger og den enkelte bedrift bedre i stand til å greie seg selv uten subsidier.

Disse medlemmer mener at det nåværende system med høye skatter og avgifter for alle, samtidig som de fleste mottar offentlig støtte på en rekke områder, må endres.

Disse medlemmer mener at ved å innføre stadig flere spesielle støttetiltak, vil staten styre enkeltmenneskets valg av forbruksvarer og tjenester, samt næringslivets virksomhet.

Disse medlemmer ønsker å snu denne utviklingen, ved at den enkelte får større valgfrihet, og at bedrifter blir inspirert til å tilpasse seg kundenes behov i stedet for å tilpasse seg statens støtteoverføringer.

Disse medlemmer mener at det markedsøkonomiske system er det beste, der den enkelte næringsdrivende fritt kan drive innenfor de generelle ramme-betingelser som er trukket opp av myndighetene.

Disse medlemmer mener at dette systemet har vist seg i stand til å kombinere velstand med personlig frihet.

Disse medlemmer mener videre at det markedsøkonomiske system er et forbrukerdemokrati, der den enkelte forbruker gjennom sine daglige innkjøp gir signaler til produsenter og forhandler om hvilke typer varer og produkter som skal produseres og tilbys.

Disse medlemmer mener enhver skal ha adgang til å etablere en ny bedrift uten behovsprøving fra det offentlige eller fra private organisasjoners side.

Disse medlemmer mener at en rekke byråkratiske lover og bestemmelser som hindrer fri etablering og drift av næringsvirksomhet, må fjernes.

Disse medlemmer vil peke på at en stor del av næringslivet eies og drives av det offentlige. Disse medlemmer er bekymret for den utbredte offentlige innblandingen i næringslivet som truer næringsfriheten til private bedrifter.

Disse medlemmer mener at inntil man får privatisert de offentlige selskapene, må man begrense de offentlige selskapers ekspansjon og virke.

Disse medlemmer mener at en beskatningsform som sporer til innsatsvilje både hos personer og bedrifter vil virke stimulerende til sparing, som videre vil gjøre sitt til at alle blir interessert i en best mulig utnyttelse av ressursene.

Disse medlemmer mener at beskatning av ressursbruk og full råderett over resultatet av egen innsats vil oppfylle de sentrale kravene.

Disse medlemmer vil at bedriftene skal få beholde fortjenesten av sin aktivitet ubeskåret, og at dette vil oppmuntre disse til investeringer.

Disse medlemmer mener derfor at muligheten til fondsavsetning er viktigere enn store unødvendige overføringer fra staten.

Disse medlemmer ser det ikke som et mål i seg selv å fastfryse et bosettingsmønster uten hensyn til endringer i næringsgrunnlaget. Disse medlemmer mener at enhver borger skal ha rett til å slå seg ned hvor som helst i landet som arbeidstaker eller næringsdrivende. Disse medlemmer mener også at den enkelte borger ikke har krav på de samme offentlige eller private tjenesteytelser uten hensyn til hvor man er bosatt og uten hensyn til omkostningene for samfunnet.

Disse medlemmer vil gå inn for en distriktspolitikk basert på mest mulig generelle og markedsbetonte virkemidler. Disse medlemmer mener at den mest effektive form for distriktspolitikk ligger i et fritt arbeidsmarked hvor bedriftene helt naturlig vil etablere seg der hvor det er tilpasset råstoff og ledig arbeidskraft. Disse medlemmer mener at en naturlig markedstilpasset bosetning hindres i dag av omfattende tariffavtaler i privat sektor og stive lønnsregulativer i offentlig sektor.

Disse medlemmer mener at distriktspolitikken ikke må være selektiv i den forstand at det gis støtte til enkeltbedrifter og spesielle næringer som blir utpekt av politikere og byråkrater.

Disse medlemmer mener at det derfor er nødvendig å åpne for en langt større adgang for bedriftene å sette av på fond fra overskuddet, slik at de kan møte fremtiden og de utfordringer som vil komme med den, når det gjelder omstillinger, konjunktursvingninger, nyinvesteringer og vedlikehold.

Disse medlemmer vil påpeke at fremtiden ikke vedtas - den skapes.

Disse medlemmer viser for øvrig til sine generelle merknader under avsnitt 2.1.4 og under kap. 550 i herværende innstilling.

Komiteens medlemmer fra Høyre ønsker en annen innretning i distriktspolitikken enn det Regjeringen legger opp til. En distriktspolitikk med hovedvekt på selektiv næringsstøtte og offentlige programmer vil ikke bidra til å oppnå de distriktspolitiske målsetningene. Skal det oppnås en positiv utvikling innen bosetting og sysselsetting kreves en annen distriktspolitikk. Høyre ønsker en satsing som styrker grunnlaget for bosettingen og et levedyktig næringsliv i distriktene, samtidig som distriktenes avhengighet av særskilte offentlige støtteordninger reduseres. Dette er den eneste brukbare oppskriften på å opprettholde et robust og mangfoldig Distrikts-Norge. Det er ingen god løsning å basere bosettingen i distriktene på «kunstig åndedrett» gjennom støtte til utvalgte bedrifter og næringer, og bevilgninger til distriktstiltak i kommunal regi.

Derfor ønsker Høyre å omprioritere bruken av ressurser fra særskilte støttetiltak, til generelle tiltak som gjør det lettere for næringslivet i distriktene å stå på egne ben. Høyre foreslår derfor mindre til direkte distriktsstøtte, men mer til generelt bedrede rammevilkår for næringslivet i hele landet. Et lønnsomt næringsliv er fundamentet for all annen samfunnsaktivitet, det gjelder i høyeste grad også i distriktene.

Derfor er det viktig at Stortinget har avvist å møte innstrammingsbehovet i årets budsjett gjennom økninger i skatter og avgifter som klart vil svekke grunnlaget for lønnsomme arbeidsplasser i Distrikts-Norge. Baksiden av Regjeringens distriktssatsing var at det ble finansiert gjennom forverrede generelle rammevilkår for allerede eksisterende bedrifter og næringsliv i distriktene. Å øke kapitalbeskatningssatsen slik Regjeringen ønsket, eller å øke beskatningen av familieeide bedrifters egenkapital slik Arbeiderpartiet foreslår, vil svekke distriktsbedriftenes muligheter til å satse på nyinvesteringer og FOU arbeid som vil gi bedriftene og arbeidsplassene en sikrere fremtid.

Store avstander og spredt bosetting gjør Norge som nasjon avhengig av gode transportløsninger. En effektiv infrastruktur er avgjørende for at det skal være mulig for bedrifter i Distrikts-Norge å være konkurransedyktige. Høyre satser på veiutbygging fordi gode kommunikasjoner knytter landsdelene sammen og gir effektive transportårer ut av landet. Dette er god distriktspolitikk og god næringspolitikk.

Disse medlemmer vil derfor benytte midlene som innspares ved reduksjoner under dette programområdet til veiinvesteringer.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til sine generelle merknader og advare sterkt mot for sterk innstramming i norsk økonomi. Dette er feil medisin i dagens situasjon og vil føre til økt arbeidsledighet. Distriktspolitiske hensyn må inn i vurdering av alle saker og ligge til grunn i den store distriktspolitikken. Det er på dette området svikten i Regjeringens opplegg er størst. Spesielt vil en svekket kommuneøkonomi rive grunnlaget vekk for annen satsing. Gode offentlige tjenester er en forutsetning for å få til ny næringsetablering. Desentralisering av makt og reell utflytting av beslutninger er nødvendig for å få dette til. Samordning på statlig nivå vil aldri gi nok rom for lokale valg og tilpasninger som gjør tjenestene gode og tilgjengelige. Dette medlem vil spesielt vise til at det er folk som er den viktigste ressursen. Derfor er det helt avgjørende at Arbeidsmarkedsetaten arbeider etter retningslinjer som tar hensyn til og virker i samme retning som de distriktspolitiske virkemidlene.

Dette medlem mener at i tillegg må egne distriktspolitiske virkemidler rettet både mot personer, næringer og geografiske områder, settes inn. Sosialistisk Venstreparti er fornøyd med volumet i Regjeringens satsing, men mener at det svært detaljerte regelverket og de mange ulike ordningen gjør arbeidet byråkratisk og regelorientert framfor målrettet.

Dette medlem vil vise til forslag som vil bli fremmet under behandlingen av næringskomiteens budsjett, angående kap. 2425 post 51 om en prinsippomlegging slik at disse fondsmidlene i sin helhet overføres til fylkeskommunen.

Hensikten er å samle og styrke virkemidlene som legges bak de lokale prioriteringene.

Dette medlem mener at flest mulig av de distriktspolitiske virkemidlene legges i en bevilgningsramme som kommuner og fylkeskommuner disponerer mye friere enn i dag utfra lokale behov og satsingsområder.

Dette medlem vil derfor fremme følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen legge fram forslag om at flere av de distriktspolitiske virkemidlene legges inn i bevilgningsrammer som disponeres av kommuner og fylkeskommuner etter vedtatte planer og lokale behov.»

2.2.17 Kap. 550 Lokal næringsutvikling

Det foreslås bevilget kr153000000.

Post 60 Tilskudd til utkantkommuner, hvor det foreslås bevilget 23 mill. kroner, er en øremerket ordning for å sette fylkeskommuner og kommuner bedre i stand til å svare på de utfordringer og problemer som sterk nedgang i folketallet medfører. Fordelingen av midlene skal foretas gjennom fylkeskommunene.

Av bevilgningen foreslås 130 mill. kroner til post 61 Kommunale næringsfond. Målet med bevilgningen er å utløse det lokale næringspotensialet og gjennom dette få til økt bredde i den lokale sysselsettingen. Næringsfondet skal benyttes til mindre prosjekt der oppgaven er å fremme etablering av ny næringsvirksomhet og til utvikling av eksisterende bedrifter. Fondet kan også benyttes til de minste prosjektene knyttet til kommunale infrastrukturtiltak. Prosjekt som bedrer sysselsettingen for kvinner skal prioriteres.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til St.prp. nr. 1 (1998-99) og har merket seg at Regjeringen har opprettholdt bevilgningene til de kommunale næringsfond. Flertallet viser til at prosjekter som bedrer sysselsettingen for kvinner skal prioriteres og er enig i dette. Flertallet har merket seg at departementet vil ta hensyn til befolkningsutviklingen i kommunene ved fordeling av rammer til fylkeskommunenen når det gjelder de kommunale næringsfondene.

Et annet flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet vil vise til at finanskomiteens flertall, bestående av representantene fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Venstre, i Innst. S. nr. 295 (1996-97) foreslo å bevilge 2 mill. kroner til Lyngheisenteret på Lindås, 1 mill. kroner over Miljøverndepartementets budsjett og 1 mill. kroner over Kommunaldepartementets budsjett. Ved en inkurie ble ikke forslaget om å bevilge 1 mill. kroner over Kommunaldepartementets budsjett tatt opp under Stortingets behandling. Disse medlemmer viser til at Lyngheisenteret er et nasjonalt prosjekt for vern om kystkulturen, hvor samspill mellom miljøforvaltning, ressursforvaltning og næringsutvikling.

Flertallet fremmer derfor forslag om å opprette en ny post 62 Tilskudd til Lyngheisenteret, Lindås. Flertallet viser til avtalen mellom regjeringspartiene, Fremskrittspartiet og Høyre i kommunalkomiteen og vil på denne bakgrunn føre opp en økning på 1 mill. kroner under kap. 550 ny post 62.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet slutter seg til Regjeringens bevilgningsforslag.

Komiteen sine medlemer frå Framstegspartiet viser til sine generelle kommentarar, taloppsett og finansinnstillinga som viser at Framstegspartiet på dette kapitlet vil spare 153 mill. kroner, fordelt på postane 60 og 61 med hhv. 23 og 130 mill. kroner. Desse medlemene vil peike på at med Framstegspartiet sin skatte-, avgifts- og næringspolitikk, vil ein gjere bedriftene betre i stand til å sette av eigne fond til å møte dårlege tider, nyinvesteringar og vedlikehald. Etter desse medlemene si meining skulle det derfor ikkje vere naudsynt med statlege overføringar, verken til verksemder eller kommunar til næringsfond/støtte.

Desse medlemene meiner at verdiskapinga i størst mogleg grad skal verte igjen der den vert skapt. Desse medlemene vil óg hevde at dersom kommunane vil ha kommunale næringsfond og liknande, så må det vere ei kommunal sak og ikkje ei statleg.

Komiteens medlemmer fra Høyre ønsker en annen innretning i distriktspolitikken enn det Regjeringen legger opp til i statsbudsjettet for 1999.

Disse medlemmer ønsker å satse på å bedre de generelle rammevilkårene for næringslivet og å bygge ut infrastrukturen i distriktene. I sitt prinsipale budsjettforslag foreslo Høyre derfor å benytte midlene som Regjeringen ønsket å anvende under kap. 550, til veiinvesteringer.

2.2.18 Kap. 551 Regional næringsutvikling i fylker og kommuner

Det foreslås bevilget kr590000000.

Hovedmålet med virkemidlene under dette kapitlet er å bidra til at fylkeskommunale myndigheter kan legge til rette for næringsutvikling og nyskaping tilpasset regionenes særegne forutsetninger. Dette skal nås ved tilrettelegging gjennom program, satsing mot etablererne og det grenseregionale samarbeidsprogrammet INTERREG. Det er i hovedsak fylkeskommunene som forvalter midlene under dette kapitlet.

Komiteen sine medlemer frå Framstegspartiet viser til sine merknader under kap. 550 og 552. Desse medlemene viser òg til at i Framstegspartiet sitt alternative budsjett ligg inne ei innsparing på dette kapitlet på 550 mill. kroner med same grunngjevingane som under kap. 550 og 552, på postane 51, 56, 57 og 58 med hhv. 200, 132, 64 og 154 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil vise til Høyres prinsipale budsjettforslag og våre generelle synspunkt om innretting av distriktspolitikken. Disse medlemmers prinsipielle standpunkt er å redusere bevilgningene til kap. 551 med 398 mill. kroner.

Disse medlemmer ønsker at postene 55 Etableringsstipend og 57 Tilskudd til interregionalt samarbeid blir videreført i tilnærmet samme omfang. Vårt prinsipale budsjettforslag innebar 20 mill. kroner bevilget over post 51 og en reduksjon av post 55 med 30 mill. kroner.

Disse medlemmer mener at etablererstipend kan bidra til å stimulere til nyetableringer av bedrifter/enmannsforetak og at det akkurat i startfasen av en bedriftsetablering kan være nødvendig med offentlige tilskuddsordninger, men vil samtidig understreke at en helhetlig småbedriftspolitikk med vekt på forenklinger av regler og skjema, en gunstig delingsmodell og lavere kostnader for ansatte, er svært viktig for at en bedriftsetablering skal utvikle seg til å bli en varig, lønnsom arbeidsplass. Innen tilrettelegging for næringsutvikling, post 51 ønsker disse medlemmer å prioritere Omstillingsprogrammet for Indre Finnmark. Dette er en region som står overfor betydelige strukturelle utfordringer og det er derfor nødvendig å tilføre regionen ekstraressurser.

Post 51 Tilrettelegging for næringsutvikling, fond

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet, viser til det justerte sentrumsopplegget og endringer av dette som følge av avtalen om subsidiær støtte fra Fremskrittspartiet og Høyre.

Flertallet vil på denne bakgrunn føre opp en reduksjon på 7,5 mill. kroner under kap. 551 post 51 i sitt forslag til disponering av rammeområde 6.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at midlene til Regional næringsutvikling i fylker og kommuner skal bidra til at fylkeskommunale myndigheter kan legge til rette for næringsutvikling og nyskaping tilpasset regionenes særegne forutsetninger. Dette flertallet mener at virkemidlene i størst mulig grad må innrettes slik at de motvirker den sterke flyttestrømmen fra distriktene. Dette flertallet har merket seg at bevilgningene under post 51 vil være et sentralt virkemiddel for å skape attraktive arbeidsplasser i distriktene. Dette flertallet viser i denne sammenheng til at de siste store ungdomskullene med tilknytning til distriktene er i ferd med å avslutte sin utdannelse og etablere seg. Det er derfor særlig viktig, etter dette flertallets mening at de tiltakene som iverksettes er tilstrekkelig og treffsikre for å hindre at vi får varige endringer av vårt bosettingsmønster. Dette flertallet mener at de attraktive arbeidsplassene må sikte mot å trekke ungdommene tilbake til distriktene, samtidig som det legges til rette for rekruttering av kvinner til privat næringsliv, og spesielt til ledelse.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet har merket seg at arbeidsledigheten nå er begynt å stige igjen og at forventet ledighet i 1999 anslås til 70000. Disse medlemmer viser til at sentrumspartiene, Høyre og Fremskrittspartiet gjennom den inngåtte budsjettavtalen har redusert innsatsen overfor de arbeidsledige dramatisk. Disse medlemmer mener at den utviklingen vi nå ser i arbeidsmarkedet krever økt innsats og større bevilgninger til Arbeidsmarkedsetaten for å møte disse utfordringene.

Disse medlemmer viser til at det er i distriktene man først merker de negative omslagene i arbeidsmarkedet, og at økt innsats overfor de arbeidsledige er god distriktspolitikk. Disse medlemmer vil derfor redusere bevilgningene under post 51 for å imøtekomme behovet for økte bevilgninger til Arbeidsmarkedsetaten. Disse medlemmer viser til St.prp. nr. 1 (1998-99) og til fokuseringen på Omstillingsprogrammet for Indre Finnmark. Disse medlemmer ønsker at arbeidet med dette programmet prioriteres.

Disse medlemmer har på denne bakgrunn ført opp en reduksjon på 200 mill. kroner under kap. 551 post 51 i sitt forslag til disponering av rammeområde 6.

Post 55 Etableringsstipend, fond

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, har merket seg Riksrevisjonens kritiske merknader til hvordan etablererstipendene er brukt i forhold til Stortingets forutsetninger. Flertallet vil på det sterkeste understreke departementets ansvar med hensyn til å påse at Stortingets forutsetninger med bevilgningene blir oppfylt.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at formålet med etablererstipendet er å stimulere til økt etablerervirksomhet for å skape lønnsomme og varige arbeidsplasser. Dette flertallet har merket seg at disse midlene er spesielt innrettet mot næringssvake områder, hvor kvinner, arbeidsledige og yrkeshemmede er prioritert. Dette flertallet viser til at fra 1998 er kravet at minimum 40 pst. av stipendiene forbeholdes kvinner. Dette flertallet mener derfor at etablererstipendene er et aktivt virkemiddel i distriktspolitikken. Dette flertallet har merket seg at departementet foreslår å øremerke 15mill. kroner til etablererstipend for ungdom mellom 18-29 år og er positiv til dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti har også merket seg at regjeringspartiene i budsjettavtalen med Høyre og Fremskrittspartiet foreslår å redusere bevilgningen til etablererstipend med 10mill. kroner i forhold til St.prp. nr. 1 (1998-99). Disse medlemmer viser til at utnyttingsgraden er nærmere 100 pst. og at etablererstipendene er et viktig virkemiddel i den distriktspolitiske satsingen.

Disse medlemmer støtter Regjeringens bevilgningsforslag.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet, viser til det justerte sentrumsopplegget og til endringer av dette som følge av avtalen om subsidiær støtte fra Fremskrittspartiet og Høyre. Dette innebærer en bevilgning på kap. 551 post 55 på kr 122000000.

Flertallet vil på denne bakgrunn føre opp en reduksjon på 10 mill. kroner under kap. 551 post 55 i sitt forslag til disponering av rammeområde 6.

Post 57 INTERREG, inkl. pilotprosjekter, fond

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at deltakelse i INTERREG og pilotprosjekter er viktig for norsk regionalpolitikk. Flertallet har merket seg at slik deltakelse bidrar til å skape nye vilkår for regional utvikling i Norge. Flertallet mener dette bidrar til å bedre vilkårene for næringsutvikling, verdiskaping og sysselsetting i grenseregionene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at erfaringene fra deltakelse i de seks INTERREG ILA-programmer er positive. Disse medlemmer mener derfor det gir negativ signaleffekt at regjeringspartiene sammen med Høyre og Fremskrittspartiet reduserer bevilgningene til dette arbeidet i forhold til forslagene i St.prp. nr. 1 (1998-99). Disse medlemmer viser til at EU-landene nå diskuterer unionens felles regionalpolitikk for perioden 2000-2006 INTERREGIII. Disse medlemmer har merket seg at EU-kommisjonen foreslår å øke satsingen gjennom strukturfondene i neste periode. Disse medlemmer mener derfor det er veldig uheldig om norske myndigheter ikke følger opp kommisjonens signaler og styrker INTERREG-samarbeidet til fordel for de norske grenseregionene.

Disse medlemmer støtter Regjeringens bevilgningsforslag.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet, viser til det justerte sentrumsopplegget hvor bevilgningen til denne posten ble redusert med 2 mill. kroner.

Flertallet viser videre til budsjettavtalen der denne posten ble ytterligere redusert med 2,5 mill. kroner.

Flertallet vil på denne bakgrunn føre opp en reduksjon på 4,5 mill. kroner under kap. 551 post 57 i sitt forslag til disponering av rammeområde 6.

Post 58 Regionale samordningstiltak (fond)

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet, viser til det justerte sentrumsopplegget hvor bevilgningen til denne posten ble redusert med 4 mill. kroner.

Flertallet viser videre til budsjettavtalen der denne posten ble ytterligere redusert med 50 mill. kroner.

Flertallet vil på denne bakgrunn føre opp en reduksjon på 54 mill. kroner under kap. 551 post 58 i sitt forslag til disponering av rammeområde 6.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sine innledende merknader under programkategori 13.50. Disse medlemmer viser til at dette er en ny post, og at kuttforslaget ikke vil ramme eksisterende aktiviteter og virksomheter. Disse medlemmer mener en heller bør satse på eksisterende aktiviteter og institusjoner, eksempelvis SND, i nærings- og distriktspolitikken. Disse medlemmer går derfor imot bevilgninger under post 58.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet er svært fornøyd med at Regjeringen har foreslått å opprette en ny post 58 Regionale samordningstiltak. Midlene skal nyttes til større regionale utviklingstiltak på fylkesnivå hvor flere sektormyndigheter står bak tiltaket, og som ikke fanges opp av de ordinære virkemidlene. Tiltakene kan rette seg mot såvel næringsutvikling, infrastruktur og velferdstiltak. Disse medlemmer viser til at det etter reduksjonen i bevilgningen som følge av budsjettavtalen fortsatt vil gjenstå betydelige beløp på denne posten.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener de regionale fondene er de som best er egnet til å kunne skape lokal frihet og tilpassing i tiltakene. Hvilke områder som trenger styrking, hva slags tiltak, det er det de lokale myndigheter som har best forutsetning for å finne ut. Den økende tendensen til å øremerke og spesifisere ned til detaljnivå hva en kan bruke distrikts- eller regionalpolitiske virkemidler til, er lite effektiv bruk av ressurser. Krefter ødes bort på å tilpasse tiltakene til tilskuddsordningene istedenfor å rette all oppmerksomhet mot å finne muligheter og rette opp svakheter. Hele spekteret fra klart lovpålagte offentlige oppgaver til støtte til ren privat virksomhet, må kunne styrkes gjennom distrikts- og regionalpolitikken.

Dette medlem vil også vise til det store uutnyttede potensialet det er for å få bedre tjenester til befolkningen og mer ut av ressursene ved å samordne på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer. Dette medlem vil vise til at dette må gjøres både ved å pålegge eks. statsforetak å ta distriktspolitiske hensyn i avgjørelser og i planer, men også i direkte samordning. Dette gjøres best lokalt og slike ordninger må støttes. Målet må være å desentralisere mest mulig av beslutningene om hvordan tjenestene skal organiseres og lokaliseres til lokalt nivå, med økt brukertilgjengelighet og kvalitet som mål.

Dette medlem vil vise til egne forslag både under kap. 1350 generelt og under kap. 2425 SND og fylkeskommunen, som vil gi fylkeskommunene og det regionale nivået både en selvstendig økonomisk ryggrad til å drive utviklingspolitikk og frihet i virkemiddelbruken. Etter dette medlems mening er dette riktig veg å gå hvis en ønsker kraftfull regionalt og lokalt tilpasset utvikling og den viktigste oppgaven har fylkeskommunene som ingen andre aktører kan fylle.

2.2.19 Kap. 552 Nasjonale program og tiltak for regional utvikling

Det foreslås bevilget kr316000000.

Målet med innsatsen under dette kapitlet er å bidra til økt kompetanseheving, omstilling og nyskaping i næringslivet i distriktene gjennom særskilte nasjonale program. De konkrete tiltakene skal være forankret i den enkelte region, basert på strategier som bedrifter, kunnskapsmiljø og nasjonale og regionale myndigheter har samarbeidet om.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil vise til Høyres prinsipale budsjettforslag og våre generelle synspunkt om innrettingen av distriktspolitikken. Disse medlemmers prinsipielle standpunkt er å redusere bevilgningene til kap. 552 med 46 mill. kroner.

Disse medlemmer støtter Regjeringens forslag om å opprette næringshager.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil peke på at ordningen under kap. 2425 SND og fylkeskommunene med at fylkeskommunene kan søke om å få disponere inntil 20 pst. av tilskuddene på kap. 2425 post 51, gir en helt umulig driftsbudsjettering både for SND og for fylkeskommunene. Volumet på bevilgningen bør legges ved årets start. Fylkeskommunene har ansvaret for planlegging og gjennomføring av distrikts- og regionalpolitikken gjennom de Regionale utviklingsplanene (RUP) og fylkesplanene. For å kunne følge dette opp og sjøl ta ansvar for å få tiltak ut i livet, må de gis nødvendig økonomisk ryggrad og sikkerhet.

Dette medlem mener denne posten derfor må overføres i sin helhet til fylkeskommunene og at de gjennom dette blir en mer kraftfull og forutsigbar samarbeidspartner for de regionale SND kontorene og andre lokale aktører.

Dette medlem viser til forslag som vil bli fremmet under behandlingen av Næringskomiteens budsjett, om at Regjeringen pålegges å la 20 pst. av overføringene av denne posten forbli i fylkeskommunene der det foreligger godkjent fylkesplan og Regional utviklingsplan (RUP) og at 80 pst. overføres videre til det lokale SND. Når nevnte planverk er godkjent kreves ikke ny søknadsrunde og ennå flere planer. Fylkeskommunene sjøl avgjør om denne posten skal brukes på egne tiltak eller brukes gjennom det regionale SND. Videre vises til forslag om en prinsippomlegging av kap. 551 SND fra og fylkeskommunen f.o.m. år 2000, med en overføring av hele posten til fylkeskommunene. Dette ville hvis det ble gjennomført i sin helhet i år gitt en økning på dette kapitlet på 959 mill. kroner. Overføringen av 20 pst. av rammen vil bety 191,9 mill. kroner i tillegg under dette kapitlet.

Post 53 Programmer for kompetanseutvikling

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet, viser til det justerte sentrumsopplegget der denne posten ble foreslått redusert med 2,5 mill. kroner.

Flertallet vil på denne bakgrunn føre opp en reduksjon på 2,5 mill. kroner under kap. 552 post 53 i sitt forslag til disponering av rammeområde 6.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til proposisjonen og støtter Regjeringens forslag til bevilgning.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet er også godt fornøyd med at post 53 Programmer for kompetanseutvikling har en god økning i forhold 1997 og 1998 selv etter at budsjettavtalen med andre parti reduserer posten med 2,5mill. kroner.

Komiteen sine medlemer frå Framstegspartiet viser til sine merknader under kap. 550 og 551, samt til sine generelle merknader, taloppsett og merknader i finansinnstillinga der Framstegspartiet i sitt alternative budsjett gjer framlegg om å redusere kapitlet med 190 mill. kroner, fordelt på postane 53, 54, 55, 56, 57 og 58 med hhv. 50, 36, 10, 45, 30 og 9 mill. kroner.

Post 56 Omstilling og nyskaping

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet, viser til avtalen mellom regjeringspartiene, Fremskrittspartiet og Høyre i kommunalkomiteen og vil på denne bakgrunn føre opp en reduksjon på 1 mill. kroner under kap. 552 post 56 i sitt forslag til disponering av rammeområde 6.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til proposisjonen og støtter Regjeringens forslag til bevilgning.

Post 57 Næringshager og post 58 Profilering av distriktene

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til Regjeringens bevilgningsforslag vedrørende postene 57 og 58.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Stortingets behandling av Innst. S. nr. 242 (1997-98), og er i utgangspunktet positiv til tanken om å etablere næringshager. Disse medlemmer mener likevel at det innenfor neste års stramme budsjett ikke vil være riktig å prioritere etableringen av disse næringshagene, men heller styrke innsatsen overfor de arbeidsledige. Disse medlemmer går derfor imot bevilgningsforslaget under post 57 og 58.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet er svært fornøyd med at Regjeringen har foreslått å opprette to nye poster under dette kapitlet. Det gjelder post 57 Næringshager og post 58 Profilering av distriktene.

Bevilgningen til profilering av distriktene skal brukes til nye og utradisjonelle tiltak for å få ungdom mer oppmerksom på mulighetene som finnes i distriktene.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet viser til at bevilgningen til næringshager skal brukes til å styrke arbeidet med utvikling og etablering av såkalte «næringshager» eller innovative bygg i enkelte mindre regionsentra. Formålet med tiltaket er å stimulere til utvikling av nye arbeidsplasser innenfor kompetansebasert næringsvirksomhet i distriktene gjennom å etablere infrastruktur og utviklingsmiljø for personer og virksomheter med høy kompetanse.

Programkategori 14.10 Bolig og bomiljø

2.2.20 Kap. 580 Bostøtte

Det foreslås bevilget kr1597200000.

Bostøtten er et sentralt virkemiddel for at alders-, uføre- og etterlattepensjonister og barnefamilier med svak økonomi skal kunne skaffe seg en god, hensiktsmessig og nøktern leie- eller eierbolig og ha mulighet til å bli boende i denne. Videre skal bostøtten jevne ut forskjeller i levekår for pensjonistgrupper som følge av forskjeller i boutgifter.

Regjeringen foreslår at boutgiftstaket for barnefamilier økes og at boligavgrensningen for barnefamilier mht. utleieboliger oppheves, jf. romertallsvedtak VIII. Det foreslås også at alle omsorgsboliger som er oppført med oppstartingstilskudd skal berettige til bostøtte, jf. romertallsvedtak VIII.

Komiteen ser meget positivt på at Regjeringen i budsjettet for 1999 forslår forbedringer i regelverket for bostøtten. Komiteen vil vise til at regelverket er forskjellig for barnefamiliene og for pensjonistene.

Komiteen har merket seg at Regjeringen foreslår å oppheve boligavgrensningen for barnefamiliene med hensyn til utleieboliger. Dette gir familier som bor i utleieboliger som er privatfinansiert rett til bostøtte. Komiteen vil peke på at de barnefamiliene som eier privatfinansiert bolig ikke har rett på bostøtte. Dette fører til forskjellsbehandling av barnefamilier med lik økonomi. Komiteen vil be Regjeringen vurdere å arbeide videre med å se på hvordan denne skjevheten kan rettes opp.

Komiteen er positiv til Regjeringens forslag om å heve boutgiftstaket for barnefamiliene.

Komiteen støtter Regjeringens forslag om å gi berettigelse til bostøtte til alle husstander som bor i omsorgsboliger som er oppført med oppstartingstilskudd, uavhengig av hvor de er lånefinansiert.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, vil vise til Stortingets vedtak ved behandlingen av statsbudsjettet for 1998 hvor man ba Regjeringen gjennomgå offentlige bostøtteordninger mht. bl.a. likebehandling. Flertallet vil videre vise til Riksrevisjonens rapport om bostøtten for barnefamilier som klart har dokumentert at bostøtteordningen ikke gir likebehandling mellom barnefamilier pga. finansieringsavgrensingen.

Videre vil flertallet vise til Innst. S. nr. 20 (1998-1999), kontroll- og konstitusjonskomiteens enstemmige behandling av Riksrevisjonens undersøkelse.

Flertallet konstaterer at det tidligere er antydet kostnader opp mot 700 millioner for å fjerne denne avgrensningregelen, men at departementet nå har nedjustert disse kostnadene drastisk. Flertallet vil komme tilbake til spørsmålet om likebehandling når Regjeringen fremlegger gjennomgangen av de ulike offentlige bostøtteordningene.

Et annet flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet, viser til det justerte sentrumsopplegget der denne posten ble foreslått redusert med 21 mill. kroner.

Dette flertallet vil understreke at den foreslåtte reduksjonen ikke berører selve bostøtteordningen, men kun gjelder overgangsordningen som ble opprettet i forbindelse med samordningen av bostøtteordningen og den tidligere botilskuddsordningen over Sosial- og helsedepartementets budsjett.

Dette flertallet vil peke på at denne reduksjonen foreslås som en følge av at dekningsgraden for overgangsordningen for de som har tapt på samordningen av bostøtten og botilskuddet reduseres fra 80 til 60 pst. Dette flertallet vil peke på at de som fikk botilskudd fra SHD til 1996 får en særlig gunstig behandling i forhold til bostøttemottakere som kom inn i ordningen fra 1997.

Dette flertallet vil på denne bakgrunn føre opp en reduksjon på 21 mill. kroner under kap. 580 post 70 i sitt forslag til disponering av rammeområde 6.

Dette flertallet fremmer følgende forslag til romertallsvedtak som følge av budsjettforliket:

«Stortinget ber Regjeringen legge til grunn at bostøttemottakere som er omfattet av overgangsordningen for bostøtte skal gis kompensasjon med 60 pst. fra og med 1999.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til brev fra Kommunal- og regionaldepartementet datert 1.desember 1998 hvor det redegjøres for hvilke grupper som blir berørt dersom overgangsordningen for bostøtten trappes ned til 60 pst. fra 1999, slik regjeringspartiene, Fremskrittspartiet og Høyre er blitt enige om i forliket.

Disse medlemmer mener at det er svært uheldig når Stortingets vedtak om overgangsordninger for de som tapte ved samordningen nå skal tas bort.

I følge brevet var det totalt 21998 husstander i andre termin 1998 som fikk innvilget overgangsordning, og at det er gruppen alders-, uføre- og etterlattepensjonister som berøres når overgangsordningen nå tas bort.

Disse medlemmer er oppmerksom på at en nedtrapping av overgangsordningen vil gi relativt størst reduksjon i støtte for husstandene som får større beløp fra overgangsordningen. Likevel mener disse medlemmer at det er feil å innføre en ordning som vil medføre en reduksjon for husstandene med gjennomsnittlig 900 kroner pr. år. Disse medlemmer understreker at bostøtten skal gi alders-, uføre- og etterlattepensjonister og barnefamilier med svak økonomi, mulighet til å kunne anskaffe seg god hensiktsmessig og nøktern leie- eller eierbolig. Det er derfor etter disse medlemmers vurdering riktig at en lovet overgangsordning blir videreført.

Disse medlemmer slutter seg til Regjeringens bevilgningsforslag og Regjeringens forslag til romertallsvedtak VIII Bostøtte.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet legger til grunn at bostøtten bør innrettes slik at minstepensjonister som mottar bostøtte ikke reelt sett stilles gunstigere enn minstepensjonister som ikke mottar bostøtte.

Disse medlemmer legger imidlertid til grunn at regelverket for bostøtte til pensjonister bør justeres slik at økningen i minstepensjonen gir en uavkortet reell levestandardsforbedring og således ikke skal spises opp av f.eks. reduksjoner i bostøtten.

Disse medlemmer legger til grunn at midlertidige behov for offentlig støtte til boutgifter må finne sin løsning innenfor sosialtjenesteloven kap. 5. Disse medlemmer legger til grunn at bostøtten skal være et virkemiddel for å sikre verdige boforhold for mennesker som er i en permanent situasjon som gjør dem avhengige av offentlig støtte. Disse medlemmer vil sterkt understreke kravet om at bostøtten ikke skal ytes som midlertidig hjelp, og fremhever at pensjonister, hva enten de er alderspensjonister, yrkeshemmede eller uføre oftest har en oversiktlig permanent økonomisk situasjon som gjør det enkelt å avgjøre behovet for bostøtte. Med bakgrunn i dette var det at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjettforslag gjorde framlegg om å redusere post 70 med 60 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil hevde at endringer i dekningsgraden i overgangsordningen fra 80 til 60 ikke er i tråd med de forutsetninger Stortinget la til grunn når de behandlet endringene, og vil gå i mot at dette gjøres nå. Dette medlem mener Regjeringen må komme tilbake til dette ved gjennomgangen av ordningene og ikke som et salderingsforslag i budsjettet.

Dette medlem vil peke på behovet for at regelverket for bostøtte må bedres for gruppen funksjonshemmede uten opptjening av tilleggspensjon ved arbeidsinntekt. Dette kan skje gjennom en øking av bostøtten for den gruppen og ved en heving av boutgiftstaket for dem med spesielle boligbehov og større utgifter grunnet funksjonshemmingen.

Dette medlem ber Regjeringen vurdere dette i forbindelse med totalgjennomgangen av bostøtteordningene.

2.2.21 Kap. 581 Bolig- og bomiljøtiltak

Det foreslås bevilget kr488900000.

Komiteen viser til at Regjeringen i all hovedsak følger opp de linjer som har vært fulgt over flere år med hensyn til boligtiltakene. Komiteen er enig i at det er behov for statlige virkemiddel for å sikre oppgradering av spesielt dårlige bomiljø, øke boligkvaliteten ikke minst i indre byområder gjennom byfornyelse og stønad til boligetablering for særlig vanskeligstilte.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet, viser til at Regjeringen foreslår en del budsjettmessige omlegginger under dette kapittelet. Både for post 71 og post 75 foreslås det å bevilge for faktisk utbetaling for 1999, og kombinere dette med en tilsagnsfullmakt - hvor bevilgningene vil måtte komme på senere års budsjetter. Dette resulterer i at faktisk bevilgningssum på disse postene for 1999 vil være lavere enn for 1998. Flertallet vil vise til at dette gjøres for å imøtekomme Riksrevisjonens ønske om at overføringsbeløpene mellom de enkelte års budsjetter bør reduseres. Flertallet vil peke på at slik budsjettmetode som en engangsoperasjon innebærer at bevilgningsbehovet i 1999 blir lavere, uten at dette påvirker aktiviteten innenfor området. Samtidig begrenser det fremtidig handlingsrom innenfor tilsvarende bevilgningsnivå. Selv om flertallet ser betenkelige sider ved en slik budsjetteringspraksis slutter vi oss til forslaget, men forutsetter at det i fremtidige budsjettfremlegg klart fremgår hvor stor del av foreslått bevilgningssum som må brukes til å dekke inn tidligere tilsagn.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti har merket seg at sentrumspartiene sammen med Høyre og Fremskrittspartiet har startet en ny budsjettpraksis for å finne penger til sine «hjertesaker». På flere områder er tilsagnsfullmakter benyttet, noe som vil bety at for å beholde aktiviteten både i 1999 og i 2000 så må bevilgningene øke vesentlig til neste år.

Disse medlemmer mener dette er en måte å skyve ubetalte regninger foran seg.

Disse medlemmer viser til at post 74, nå post 75, gradvis er redusert siden 1996 hvor posten var på 560 mill. kroner. Disse medlemmer mener det ikke er riktig å redusere den ytterligere fra foreslåtte 300 mill. kroner i budsjettforslaget, til 250 mill. kroner som ligger i budsjettforliket mellom regjeringspartiene, Fremskrittspartiet og Høyre.

I St.prp. nr. 1 (1998-99) pekes det på at det er behov for statlig medvirkning for å fornye den nedslitte bebyggelsen i sentrale boligområder i de største byene. I tillegg er vi kjent med at antall bostedsløse bl.a. i Oslo har steget kraftig det siste året, og at mange som bor på hospits absolutt burde hatt annet tilbud.

Disse medlemmer mener tilskudd over denne posten er ment å hjelpe de som er svakest av alle på boligmarkedet, og at det derfor er en svært usosial politikk som blir resultatet når den reduseres så kraftig.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Regjeringen i svarbrev av 27.november 1998 mener at en reduksjon på posten ikke senker aktiviteten da tilsagnsfullmakten foreslås økt like mye, men sier samtidig at det vil bli behov for økte bevilgninger de neste årene. Likeledes sies det at omfordelingen mellom bevilgning og tilsagnsfullmakt vil innebære at det blir en viss forskyvning av aktiviteten utover i 1999.

Disse medlemmer mener derfor at dette er å skyve problemene foran seg, og at posten bør opprettholdes slik den var foreslått fra Regjeringen. Dette er den reelle muligheten vi har for å være med å avhjelpe de mest vanskeligstilte på boligmarkedet i 1999.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at begrunnelsen for et offentlig engasjement først og fremst bør være å hjelpe dem som har problemer med å få leid eller kjøpt en leilighet i det ordinære boligmarkedet gjennom tilskudds- og låneordninger og at det offentliges rolle ikke bør være å delta i den generelle finansieringen av boligbygging for grupper som klarer å finansiere dette uten det offentliges hjelp.

Disse medlemmer mener at tilskudd bare skal gis de som har en permanent situasjon som gjør dem avhengige av offentlig støtte. De med midlertidige behov bør finne sin løsning innen sosialtjenesteloven kap. 5.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjettforslag i finansinnstillinga der vi på denne bakgrunn foreslo å redusere kapitlet med 52 mill. kroner, fordelt på postene 71, 73 og 75 med hhv. 10, 2 og 40 mill. kroner.

Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 5 (1997-98).

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener det er viktig å få til en budsjettering som klart viser hva som er bevilgning til dekking av tilsagn gitt året før, hva som kan disponeres i budsjettåret og hvor stor tilsagnsrammen for neste år blir. Dette har imidlertid ikke betydning for hvor mye en er villig til å satse på området i årets budsjett og et redusert nivå totalt kan ikke forklares med tekniske endringer.

Dette medlem vil hevde at nivået på bevilgningene til bolig - og bomiljøtiltak må holdes oppe.

Post 60 Handlingsprogram for Oslo indre øst

Våren 1997 ble det etablert en plattform for samarbeid over ti år mellom staten og kommunen om et handlingsprogram for Oslo indre øst. Det foreslås bevilget 50 mill. kroner til handlingsprogrammet under post 60, det samme beløp som ble bevilget fra statens side både i 1997 og 1998.

Oslo kommune har satt av 50 mill. kroner pr. år i en fireårs periode fra 1997 i sin økonomiplan.

Komiteen vil vise til at handlingsprogrammet for Oslo indre øst er et samarbeid mellom staten og Oslo kommune som er etablert for å få til en bedring av levekårene i denne delen av Oslo. Komiteen vil videre vise til at staten har forpliktet seg til en kontinuerlig oppfølging med 50 mill. kroner pr. år innenfor samarbeidsperioden.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener det må satses mer på bomiljø og bokvalitet i Oslo indre øst. Levekårsforskjellene er altfor store mellom bydeler. Dette medlem viser til at post 60 er foreslått økt med 18 mill. kroner i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett.

Post 71 Tilskudd til byfornyelse og boligkvalitet, kan overføres (ny)

Bevilgningen for 1999 foreslås satt til 98,2 mill. kroner. I tillegg kan det gis tilsagn for ytterligere 76,8 mill. kroner, jf. romertallsvedtak VII.

Tilskudd til byfornyelse skal bidra til at fornyelse av boliger og bomiljø i definerte byfornyelsesområder kan gjennomføres, slik at det oppnås akseptable boutgifter og god kvalitet.

Tilskudd til boligkvalitet skal stimulere bolig- og miljøfornyelse, samt stimulere til oppføring av nye boliger med kvaliteter som er viktige ut fra samfunnsmessige hensyn. Tilskuddet skal fortrinnsvis gis til tiltak som normalt ikke ville blitt gjennomført i boligtilskuddet.

Planmessig bolig- og miljøfornyelse i områder med en opphopning av levekårsproblemer skal prioriteres, og tilskuddet må rettes inn mot tiltak som gir størst samfunnsmessig nytteverdi. Tilskuddet skal i økende grad bidra til bærekraftige løsninger i boligområdene.

Regjeringen foreslår å endre budsjetteringsmåten på post 71 Tilskudd til byfornyelse og boligkvalitet. Omleggingen innebærer at bevilgningen knyttes opp til faktisk utbetaling i budsjettåret, i motsetning til tidligere praksis hvor bevilgningen tilsvarte gitte tilsagn i budsjettåret. Det foreslås en bevilgning og en tilsagnsfullmakt for det enkelte budsjettår. Omleggingen foreslås for å imøtekomme den generelle kritikken fra Riksrevisjonen om at for store beløp overføres fra et år til et annet.

Med utgangspunkt i bevilgningsforslag og tilsagnsfullmakt, dvs. samlet aktivitetsnivå, utarbeides det en utbetalingsprofil som er et anslag over fordelingen av tilsagnsutbetalingene over de tre kommende budsjettår.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjeringens bevilgningsforslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til at det er store udekkede behov for tilskudd til byfornyelse og boligkvalitet. Dette medlem har merket seg at Regjeringen i tillegg til bevilgningen også har en tilsagnsfullmakt på 76,8 mill. kroner. Dette medlem mener det er behov både for dette og for en økt bevilgning fordi dette arbeidet må intensiveres. Hvordan vi bor og hvordan miljøet rundt boligen er, er viktig for å skape trivsel, trygghet og tilhørighet. Gode fysiske rom både ute og inne gir bedre sosiale forhold og bidrar til kontakt og fellesskap. I byene er det svært viktig å bedre oppvekstmiljøet og skape bo- og nærmiljøer som øker den positive kontakten mellom beboere. Dette medlem viser til at denne posten er foreslått økt med 29 mill. kroner i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett.

Post 72 Tilskudd til funksjonshemmedes organisasjoner m.m.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, støtter Regjeringens forslag om omlegging av denne posten.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Regjeringen ønsker åavvikle ordningen med støtte til gjennomgangsboliger for funksjonshemmede, og viser til en rapport utarbeidet av Husbanken som grunnlag for beslutningen.

Dette medlem viser til alternativt budsjettforslag i finansinnstillingen med forslag som dekker økningen på denne posten og gjør det mulig å opprettholde ordningen ut året.

Dette medlem vil opprettholde ordningen inntil videre og se på dette tilbudet sammen med andre boliger til vanskeligstilte i behandlingen av St.meld. nr. 47 (1997-98).

Post 75 Boligtilskudd til etablering, utbedring og utleieboliger, kan overføres

Tilskuddet skal medvirke til at husstander med vedvarende svak økonomi skal kunne disponere egnede boliger.

Regjeringen la våren 1998 fram St.meld. nr. 49 (1997-98) Om boligetablering for unge og vanskeligstilte. Der ble det pekt på økt behov for boliger for vanskeligstilte, særlig i kommuner som opplever press i boligmarkedet. Det ble også i stortingsmeldingen varslet behov for at kommunene utarbeider lokale handlingsplaner for boliger til vanskeligstilte basert på boligsosiale meldinger. Departementet legger opp til at midlene i større grad enn i dag vil bli fordelt til kommuner som kan dokumentere et behov for midler for å gjennomføre den lokale handlingsplanen.

Regjeringen foreslår å endre budsjetteringsmåten for denne. Det foreslås at bevilgningen knyttes opp til faktisk utbetaling i budsjettåret. I tillegg foreslås det en tilsagnsfullmakt for tilsagn som kommer til utbetaling i senere år. Bevilgningen for 1999 foreslås satt til 300 mill. kroner. I tillegg kan det gis tilsagn for ytterligere 119,1 mill. kroner, jf. romertallsvedtak VII.

Komiteen viser til at Regjeringen under omtalen av post 75 legger til grunn at tildelinger under denne posten i større grad enn i dag skal fordeles til kommuner som har behov for midler til å gjennomføre lokal handlingsplan. Komiteen vil peke på at dette er en forskuttering av Stortingets behandling av St.meld. nr. 49 (1997-98). Da Stortinget ikke vil ferdigbehandle denne før i vårsesjonen 1999, mener komiteen at det for 1999 ikke skal legge endrede prinsipper til grunn for fordeling av midler fra post 75.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet, viser til det justerte sentrumsopplegget og endringer som følge av avtalen om subsidiær støtte fra Fremskrittspartiet og Høyre.

Flertallet vil på denne bakgrunn føre opp en reduksjon på 50 mill. kroner under kap. 581 post 75 i sitt forslag til disponering av rammeområde 6.

Flertallet vil understreke at forslaget fra Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet, Høyre og Senterpartiet om å redusere post 75 med 50mill. kroner må ses i sammenheng med forslaget om at det skal gis en til-sagnsfullmakt på det samme beløpet. Denne omfordelingen mellom bevilgning og tilsagn innebærer at det samlede aktivitetsnivået opprettholdes, men at det kan bli en viss forskyvning av aktiviteten utover året.

Flertallet foreslår følgende endring i Kommunal- og regionaldepartementets forslag til romertallsvedtakVII:

«Punkt 2 skal lyde:

• 2. gi tilsagn om boligtilskudd for inntil 169,1mill. kroner i tillegg til det som er bevilget på kap. 581 post 75 Boligtilskudd til etablering, utbedring og utleieboliger.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener retten til å bo gjelder alle. Stadig flere har problemer med å skaffe seg bolig og mange er helt bostedsløse og henvist til helt uverdige leveforhold. Situasjonen på boligmarkedet, spesielt i byene med høge priser både på kjøp og utleie har ikke bedret seg. Mer flytting, mange studenter og økende forskjeller gjør at flere har problemer med å skaffe seg egen bolig. Hospits brukes som boligløsning også for en del barnefamilier. Dette er uakseptabelt.

Disse medlemmer mener at satsingen på utleieboliger må økes og kommunenes ansvar forsterkes, både for å skaffe bolig og å følge opp de som trenger hjelp for å klare en vanlig bosituasjon.

Disse medlemmer vil vise til endringen i lov om borettslag som gir kommunene mulighet til å erverve flere boliger i borettslag.

Disse medlemmer vil hevde at endringen bare er et av flere virkemidler som må brukes.

Disse medlemmer vil vise til behandlingen av St.meld. nr. 49 (1997-98) Om boligetablering for unge og vanskeligstilte og Ot.prp. nr. 82 (1997-98) Om lov om husleieavtaler, og kommer tilbake med helhetlige forslag under behandlingen av disse.

Disse medlemmer støtter Regjeringens bevilgningsforslag og Regjeringens forslag til romertallsvedtak VII.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet konstaterer at boligtilskudd til etablering og utbedring er nødvendig for å hjelpe økonomisk vanskeligstilte eldre og funksjonshemmede til å disponere en god og egnet egenbolig, og legger særlig vekt på at denne gruppen hjelpes. Disse medlemmer vil imidlertid ikke benytte boligtilskuddsmidler til å øke antallet utleieboliger med et kunstig lavt leienivå, fordi erfaring viser at treffsikkerheten med tilskudd som benyttes til dette er vanskelig å påvise. Disse medlemmer forutsetter som grunnlag for sin budsjettering av dette kapittel at flyktninger, innvandrere og enslige forsørgere ikke har fortrinn fremfor eldre og funksjonshemmede når det gjelder adgangen til å motta boligtilskudd.

Disse medlemmer viser for øvrig til sine generelle merknader under dette kapittel.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener det er viktig med en målrettet innsats for å få flere ut-leieboliger i pressområdene. Selv om de fleste nordmenn ønsker å eie egen bolig og oppslutningen om dette har økt de senere årene, vil det alltid være en betydelig del av befolkningen som må basere seg på å leie bolig, enten fordi personlig økonomi er svak eller man er i en livssituasjon i forhold til jobb, studier etc. som gjør at leieforhold er mer praktisk. Disse medlemmer mener den offentlige innsatsen i leiemarkedet bør rettes inn mot leietakerne, ikke mot utleieboligene. Etter disse medlemmers mening er det verken sosial politikk eller god ressursbruk å subsidiere eller regulere prisen på alminnelige utleieboliger for personer med stabil, fast inntekt etc. Effekten av slik subsidiering kan være å øke prisene i det øvrige utleiemarkedet. Disse medlemmer mener derfor at det offentlige bør gi støtten direkte til leietakerens spesielle behov som gjennom bostøtteordning, eller bidra til at det bygges utleieboliger som er utelukkende for leietakere i en spesiell livssituasjon.

Disse medlemmer viser til at i flere områder bidrar den store veksten i antall studieplasser til å presse boligmarkedet på grunn av stort antall studenter. Disse medlemmer vil derfor vise til at Høyre i sitt prinsipale budsjettopplegg foreslo å øke tilskuddet til bygging av studentboliger med 20 mill. kroner. Bygging av studentboliger avhjelper ikke bare studentenes primære behov for bolig, men det letter også boligmarkedet for andre grupper.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at både mulighet til å få lån, tilskuddsandelen og volumet må økes og Husbankens regelverk for finansiering må bedres. I tillegg må det satses massivt på bygging av studentboliger. Dette medlem viser til forslag om å øke byggingen av studentboliger med 1000 enheter.

Dette medlem ser et stort behov for lavinnskuddsboliger og en større bredde i tilbudet til mennesker med ulike behov og ulik økonomisk evne.

Dette medlem viser til at det i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett er foreslått å øke bevilgningene under kap. 581 post 75 Tilskudd til etablering, utbedring og utleieboliger med 98 mill. kroner til økt utbygging av utleieboliger.

Post 78 Tilskudd til utvikling av bomiljø, boligforvaltning og boligpolitikk, kan overføres

I tråd med St.meld. nr. 49 (1997-98) Om boligetablering for unge og vanskeligstilte, vil departementet legge stor vekt på å stimulere til utvikling av kommunale boligstrategier og lokale handlingsplaner for boligetablering. Husbanken skal samarbeide med kommunene for å legge til rette for en god lokal boligpolitikk, slik at vanskeligstiltes levekår og boforhold kan bedres. Tilskudd til forsøk og utviklingsprosjekter for en miljøvennlig boligsektor, arbeidet med grønne bomiljø, miljøbyer, byggeskikk, boligforvaltning og samvirkeløsninger er også prioriterte oppgaver. Dette må ses i sammenheng med oppfølging av St.meld. nr. 28 (1997-98) HABITAT II Om miljøhensyn i bolig- og byggesektoren.

Det foreslås en bevilgning på 35,4 mill. kroner på post 78 Tilskudd til utvikling av bomiljø, boligforvaltning og boligpolitikk i 1999. Departementet foreslår at kap. 581 post 72 Tilskudd til funksjonshemmedes organisasjoner m.v. og kap. 581 post 78 slås sammen, fordi tilskuddsordningene i hovedsak har like formål. Det vil fortsatt bli prioritert midler til funksjonshemmedes organisasjoner, utredningsinstitusjoner og spesielle utdanningstiltak for å bedre boforholdene for funksjonshemmede.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil vise til behovet for et stramt statsbudsjett for 1999, og foreslår derfor i sitt prinsipale budsjettforslag å redusere bevilgningen til post 78 med 3,4 mill. kroner.

2.2.22 Kap. 586 Tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser

Det foreslås bevilget kr1133000000.

Post 60 Oppstartingstilskudd, kan overføres

Oppstartingstilskuddet gis på grunnlag av investeringer knyttet til bygging, kjøp og utbedring av omsorgsboliger og sykehjemsplasser. Tilskuddet går til kommunene uavhengig av om det er kommunen selv eller andre aktører som skal eie og forvalte boligene/plassene. Kommunene kan videre tildele tilskudd til andre aktører som kommunene samarbeider med. Tilskuddssatsene er kr175000 pr. omsorgsbolig og kr375000 pr. sykehjemsplass ved nybygging, jf. Innst. S. nr. 294 (1996-97). Ved utbedring varierer tilskuddet fra kr60000 og opp til satsen for nybygging, avhengig av utbedringsbehovet. Det er en forutsetning for å få tilskuddet at kommunen har organisert et heldøgns pleie- og omsorgstilbud. Prosjektene skal være innarbeidet i kommunenes årsbudsjett og i den fireårige økonomiplanen. Kommunene skal ha disposisjonsrett over boligene i 20 år.

Av hensyn til den generelle økonomiske situasjonen og for å gi kommunene bedre tid til å gjennomføre tiltakene i handlingsplanen for eldreomsorgen, foreslår Regjeringen å utvide planperioden fra 4 til 6 år. Dette innebærer at de nasjonale målsettingene skal nås innen år 2003. Antall enheter/måltallet reduseres dermed fra 5800 til 3700 årlig.

I tillegg til bevilgningen på 870,8 mill. kroner til oppstartingstilskudd, foreslås det en tilsagnsfullmakt til nye sykehjemsplasser og omsorgsboliger på 769,5 mill. kroner i 1999, jf. romertallsvedtak VII.

Tilskuddsordningen til kompensasjon for utgifter til renter og avdrag er ny fra og med 1998. Ordningen omfatter alle sykehjemsplasser og omsorgsboliger med tilsagn om tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser etter 1.januar 1997. Tilskuddet gis som kompensasjon for utgifter til renter og avdrag som påløper f.o.m. 1.januar 1998. Samtlige som søker om og får oppstartingstilskudd vil også få tilskudd til kompensasjon for utgifter til renter og avdrag.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet, har merket seg at Regjeringen legger opp til at planperioden for eldresatsingen utvides fra 4 til 6 år. Flere kommuner har gitt positiv tilbakemelding på dette da det vil gi bedre tid både til grundig planlegging og skikkelig gjennomføring av byggeprosjektene. Samtidig vil det bedre mulighetene for å skaffe det fagpersonellet som er nødvendig for å holde en forsvarlig drift. Flertallet viser til at bevilgningen til eldresatsingen økes med 1450 mill. kroner neste år.

Flertallet viser til at kommuner som ikke innen de opprinnelige 4 år får utnyttet investeringsstøtte til eldrereformen, kan få investeringsstøtte i ytterligere 2 år. Eventuelt endret bevilgningsbehov tas opp i Revidert nasjonalbudsjett.

Flertallet vil påpeke at det ikke medfører riktighet at kommuner som har planene klare for utbygging må vente før de kan sette i gang.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet, synes det er svært unødvendig av Arbeiderpartiet å skape usikkerhet både blant de eldre og blant kommunene - om noe som ikke er usikkert - om gjennomføringstempoet av eldrereformen. Flertallet vil vise til at budsjettforliket klart garanterer de kommunene som ønsker og makter å gjennomføre planen i løpet av 4 år, de lovede økonomiske dekninger. Flertallet vil i den sammenheng vise til finanskomiteens merknader i Budsjett-innst. S. I. Tillegg nr. 1 (1998-99) hvor det står:

«Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, forutsetter at kommuner som ikke innen de opprinnelige 4 år får utnyttet investeringsstøtte til eldrereformen, kan få investeringsstøtte i ytterligere 2 år. Eventuelt endret bevilgningsbehov tas opp i Revidert nasjonalbudsjett.»

Flertallet konstaterer at Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti ikke er med i finanskomiteens merknad, og dermed setter mange kommuner i en situasjon der de ikke får investeringsstøtte om de ikke makter å gjennomføre reformen i løpet av 4 år.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti påpeker at Regjeringen i nasjonalbudsjettet har foreslått at planperioden utvides fra fire til seks år, noe som reduserer bevilgningene til investeringer for 1999. Forslaget er ikke begrunnet med at fire år er for kort tid for kommunene.

Disse medlemmer mener at i det enstemmige vedtaket Stortinget gjorde om å gjennomføre eldrereformen på fire år, ikke er nedfelt at kommuner som ikke greier reformen innenfor tidsrammen, skal få avslag på investeringsstøtte, slik regjeringspartiene, Fremskrittspartiet og Høyre nå hevder i sin flertallsmerknad.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til innstillingen i finanskomiteen der disse medlemmer ikke ville bryte et enstemmig stortingsvedtak vedrørende handlingsplan for eldreomsorg. Disse medlemmer gikk derfor inn for at eldreomsorgsplanen skulle gjennomføres som planlagt, dvs. innenfor en periode på 4 år og bevilget 153 mill. kroner mer enn Regjeringens forslag som innebærer 2100 flere sykehjemsplasser og omsorgsboliger til neste år enn det Regjeringen nå legger opp til. Dette ble det dessverre ikke flertall for, og disse medlemmer mener at dette vil bety at kommuner som har planene klare, og hadde forventet å få sette igang i 1999, nå må vente på grunn av reduksjon i bevilgningene.

Disse medlemmer ser med uro på at et enstemmig stortingsvedtak som skulle gi de eldre et løft og et bedre tjenestetilbud, er blitt mindre viktig for sentrumspartiene, Fremskrittspartiet og Høyre enn avtalen om kontantstøtten.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til at byggekostnadene er svært høge og at meldinger fra flere kommuner går ut på at kostnadsrammen ikke dekker byggekostnader. Sammen med svekkede driftsbudsjetter og ingen mulighet til å bygge opp egenkapital, kan dette føre til at kommuner ikke tør å gå i gang med bygging av nødvendig satsing på omsorgsboliger. Dette medlem vil be Regjeringen komme tilbake til Stortinget med en ny gjennomgang som viser byggekostnader ved slike prosjekter og dokumentasjon som viser at kostnadsrammene er tilstrekkelige.

Dette medlem vil peke på at fremdeles bor mange unge uføre på alders- og sjukehjem. Dette er uverdig og kan ikke fortsette. Dette medlem vil hevde at det er den enkeltes ønsker om hvordan en vil bo som skal være avgjørende for det tilbudet en får. Satsingen på omsorgsboliger må ikke føre til at unge uføre får et krav på seg om å bo i eller i tilknytning til enheter som i hovedsak er beregnet på eldre.

Dette medlem vil vise til egne forslag i Innst. S. nr. 250 (1997-98) om en statlig toppfinansiering av særlig ressurskrevende enkeltbrukere av kommunale omsorgstjenester. Dette medlem vil vise til at dette er en helt nødvendig ordning skal disse menneskene få tilstrekkelig bistand til å bo enten det er i eget hjem eller i institusjon. Det er også nødvendig med en egen pott skal kommunene makte å gi god nok hjelp uten at det på en urimelig måte går utover andre med behov for hjelp. Dette er et område som egner seg for øremerking fordi personene det gjelder har behov langt utover det vanlige, kostnadene lar seg ikke på en fornuftig måte passes inn i et inntektssystem og de er heller ikke egnet for skjønn. Dette er livsnødvendige kostnader som må dekkes etter regning og de kan ikke svinge fra år til år avhengig av skjønnets størrelse.

Dette medlem vil vise til at skjønnspotten for 1999 vil være svært liten, og at det er mange ulike forhold som skal ivaretas innafor potten. Dette medlem viser til egne forslag om å øke skjønnsramma med 500 mill. kroner.

Dette medlem viser til brev fra Kommunal- og regionaldepartementet av 30.november 1998 der det går fram at det vil bli lagt fram forslag om hva slags finansieringssystem som skal velges.

Dette medlem vil derfor avvente Regjeringens forslag og eventuelt komme tilbake med forslag om å innføre en slik toppfinansiering.

2.2.23 Kap. 2412 Den Norske Stats Husbank (med unntak av post 90)

Det foreslås bevilget kr323300000.

Husbanken skal være et organ for gjennomføring av Regjeringens boligpolitikk. Husbankens mål om sikker forvaltning skal veies opp mot målet om god boligfordeling.

Regjeringen foreslår å øke Husbankens utlånsramme med 1 mrd. kroner til 9 mrd. kroner i 1999, jf. Stortingets behandling av HABITAT-II Om miljøhensyn i bolig- og byggesektoren (Innst. S. nr. 223 (1997-98)), og den framlagte St.meld. nr. 49 (1997-98) Om boligetablering for unge og vanskeligstilte.

I begge disse stortingsmeldingene omtales bruken av lån gjennom Husbanken som gode og effektive virkemidler for å nå bolig-, miljø, og sosialpolitiske virkemidler.

Komiteen har merket seg at en i 1999 vil arbeide med evaluering av Husbankens tilskudds- og låneordninger, og at arbeidet med å forebygge tap vil bli videreført. Komiteen er enig i at det er viktig å gi lånekundene god informasjon, veiledning og oppfølging for å hjelpe kundene som et ledd i å unngå tap.

Komiteen har for tiden til behandling St.meld. nr. 49 (1977-98) Om boligetablering for unge og vanskeligstilte, og vil ved behandlingen av denne meldingen komme tilbake til spørsmålet om Husbankens rolle knyttet til de saksområder som tas opp i den meldingen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, er positive til at det i budsjettet for 1999 er foreslått en økning på Husbankens utlånsramme med 1 mrd. kroner, og mener dette er i tråd med Stortingets flertall som mener lån gjennom Husbanken er gode og effektive virkemidler for å nå bolig-, miljø- og sosialpolitiske målsettinger.

Et annet flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet, viser til det justerte sentrumsopplegget og endringer av dette som følge av avtalen om subsidiær støtte fra Fremskrittspartiet og Høyre.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sitt alternative budsjett som ikke hadde kutt på kap. 2412 post 70. Med bakgrunn i redusert ramme ved budsjettforliket mellom regjeringspartiene, Fremskrittspartiet og Høyre, tar partiet til etterretning at hele posten kuttes, fra kr19600000 til 0, og støtter dette.

Komtieens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet, vil føre opp en reduksjon på 19,6 mill. kroner under kap. 2412 post 70 i sitt forslag til disponering av rammeområde 6.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet vil vise til den positive utviklingen i tap som skyldes mislighold av lån til personlige låntakere.

Disse medlemmer viser til at post 70 Tilskudd til Husbankens risikofond var foreslått styrket med 19,6mill. kroner i St.prp. nr. 1 (1998-99). Husbanken har imidlertid hatt relativt lave tap første halvdel av 1998 og det er fortsatt synkende mislighold. Dessuten har en stor andel av Husbankens kunder valgt å gå over til Husbankens fastrentetilbud på 5,5 pst. og vil dermed unngå renteøkningen fra nyttår som kommer på de lån som har flytende rente. På denne bakgrunn er det grunn til å anta at risikofondet kan reduseres noe.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til finansinnstillingen og Fremskrittspartiet sitt alternative statsbudsjettforslag der Fremskrittspartiet foreslår å redusere kap. 2412 post 01 med 70 mill. kroner. Disse medlemmer mener at Husbanken kan og bør igjennom en rasjonalisering og effektivitetsprosess som etter disse medlemmers mening vil gi store innsparinger.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil vise til at de i sitt prinsipale budsjettforslag gikk imot å øke utlånsrammene til Husbanken. Disse medlemmer mener det offentliges rolle i boligfinansiering bør konsentreres om å gi toppfinansiering til 1.gangs etablerere og stønad til å gi vanskeligstilte et botilbud og mulighet til selv å skaffe seg bolig.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til at en økning av Husbankens låneramme med 1 mrd. kroner ikke er tilstrekkelig for å møte behovet for flere boliger med nøktern standard. Behovet for rimelige boliger både for kjøp og utlån er stort. Behovet for å øke antall boliger med livsløpsstandard er viktig som et generelt virkemiddel som reduserer behovet for å skifte bolig i en endret livs-situasjon og vil øke funksjonshemmedes mulighet til å skaffe seg bolig i det ordinære boligmarkedet. Dette medlem vil vise til Sosialistisk Venstreparti øker rammen med 1 mrd. kroner mer enn Regjeringen og til forslag under kap. 581 Bolig- og bomiljøtiltak.

Dette medlem vil peke på at Husbankens rolle gjennom de siste års politikk har blitt svekket og gjennom det har myndighetene minsket sitt ansvar for og sin mulighet til å nå viktige boligpolitiske så vel som miljøpolitiske målsettinger.

Programkategori 14.20 Forvaltning av bygningstiltak

2.2.24 Kap. 587 Statens bygningstekniske etat

Det foreslås bevilget kr22200000.

Statens bygningstekniske etat (BE) er den sentrale fagmyndighet for det bygningstekniske regelverket. Etaten skal, innenfor rammen av Regjeringens bygningspolitikk, medvirke til at byggverk blir utformet og utført slik at de kan benyttes på en måte som er gagnlig for den enkelte og samfunnet. Etaten er bl.a. sekretariat for den sentrale godkjenningsordningen for foretak i byggebransjen.

Komiteen vil peke på de innkjøringsproblemer som har oppstått ved innføring av endrede plan- og bygningslov, og i byggeforskriftene. Komiteen vil understreke behovet for nøye oppfølging av denne situasjonen og for ytterligere forenklinger for å hindre unødig byråkrati og kostnader. Komiteen mener det må tas særlig hensyn til de mindre virksomheter i bygge- og anleggsbransjen når det nye regelverket skal evalueres og forbedres.

Komiteen slutter seg til Regjeringens bevilgningsforslag.

Programkategori 19.00 Arbeidsmarkedsetaten

2.2.25 Kap. 1590 Arbeidsmarkedsetaten

Det foreslås bevilget kr1815558000.

Driften av Arbeidsmarkedsetaten blir finansiert over kap. 1590, herunder deltaking i EUs formidlingssamarbeid (EURES). Arbeidsmarkedsetaten hadde pr. 1.mars 1998 en bemanning tilsvarende om lag 3720 årsverk.

Forslaget til driftsutgifter for Arbeidsmarkedsetaten i 1999 innebærer en reduksjon tilsvarende om lag 143 årsverk sett i forhold til ressursene etaten har hatt til disposisjon i 1998.

Post 21 nyttes til store tidsavgrensede prosjekt, prosjekt i samarbeid med EU og andre, og til utgifter ved Arbeidsmarkedsetatens leveringer av data til forsk-ningsinstitusjoner.

Hoveddelen av bevilgningsforslaget under post 45 er til etatens investering i nytt økonomi- og saksbehandlingssystem.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet, viser til at Regjeringen våren 1999 legger frem forslag til endringer i bestemmelsene om utleie og formidling av arbeidskraft på bakgrunn av Blaalid-utvalgets innstilling og høringer om denne.

Flertallet viser også til at Regjeringen, etter drøfting med partene i arbeidslivet vil sette ned et utvalg for gjennomgang av arbeidsmiljøloven, bl.a. arbeidstidsbestemmelsene.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener en omlegging til privat arbeidsformidling og utleie, i tråd med Blaalid-utvalgets innstilling, ikke er ønskelig.

Post 21 Driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil påpeke at Regjeringens opplegg til statsbudsjett kan føre til økt arbeidsledighet. Fra Arbeidsdirektoratet har det kommet signaler om økende ledighet utover i 1999 og det har vært antydet en økning i ledigheten på 20000 flere ved utgangen av neste år. Å skjære ned på antall ansatte og redusere Arbeidsmarkedsetatens tilstedeværelse lokalt i en slik situasjon er ikke riktig politikk.

Disse medlemmer mener det er riktig å øke driftsutgiftene under Arbeidsmarkedsetaten med 10mill. kroner. Budsjettforslaget fra Regjeringen innebærer at Arbeidsmarkedsetaten må redusere antall årsverk med om lag 143. Forslagene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti innebærer at Arbeidsmarkedsetaten ikke behøver å redusere antall årsverk i det omfanget Regjeringen foreslår.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet har på denne bakgrunn ført opp en økning på 10 mill. kroner under denne posten i sitt forslag til disponering av rammeområde 6.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti har i sitt alternative budsjett foreslått å øke denne posten med 10 mill. kroner.

Dette medlem viser til at årsverk knyttet til tiltaksgjennomføring er redusert med 503 årsverk fra 1994 til 1998. Det er avviklet 7 arbeidskontor og 29 arbeidskontor er omgjort til avdelingskontor.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet viser til at arbeidsmarkedet ved utgangen av november er strammere og ledigheten lavere enn på samme tid i foregående år. Siden nasjonalbudsjettet ble lagt fram er det kommet ny informasjon om utviklingen på arbeidsmarkedet. Disse medlemmer mener at Regjeringen må følge utviklingen nøye, og vil vise til at Regjeringen i Nasjonalbudsjettet 1999 har sagt at virkemidlene i arbeidsmarkedspolitikken vil bli vurdert på nytt i Revidert nasjonalbudsjett 1999. Videre vil disse medlemmer peke på at erfaringer viser at Arbeidsmarkedsetaten på relativt kort varsel er i stand til å tilpasse innsatsen til endrede betingelser.

Disse medlemmer vil peke på at det økende press på arbeidsmarkedet har medført økt vektlegging av formidling de senere år. Dette området er tidligere tilført nye stillinger og er tilført midler ved omdisponeringer av ressurser internt i Arbeidsmarkedsetaten. Omdisponering har vært mulig bl.a. som følge av nedgangen i ledigheten og antall dagpengemottakere.

Disse medlemmer vil peke på den endring som det er lagt opp til i organisasjonsstrukturen. Formålet med endringer er i første rekke å redusere antall ledere og internt administrasjonsarbeid for å få mer tid til kundebehandling. Disse medlemmer vil understreke at det er lagt vekt på å ivareta hensynet til distriktene og spredt bosetting, og at omgjøring av arbeidskontor til avdelingskontor ikke vil berøre den fysiske tilstedeværelsen i de aktuelle kommunene.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil legge vekt på at mange av de som nå står uten jobb, trenger spesiell oppfølging. På tross av et stramt arbeidsmarked i 1998, har ikke antall yrkeshemmede uten arbeid gått vesentlig ned. Innvandrere og flyktninger har fremdeles svært høy arbeidsledighet. Mulighetene i arbeidsmarkedet for yrkeshemmede og innvandrere bedres ikke i takt med konjunkturene slik som for andre arbeidstakergrupper.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener dette krever en forsterket innsats både i formidlingsarbeidet og spesielt på tiltaks- og kvalifi-seringssiden.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at mange innvandrere opplever å bli diskriminert når de søker jobb. Arbeidsmarkedsetatens oppfølging og holdningsskapende arbeide vil måtte forsterkes på dette området.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil påpeke at gjeldende lovverk på området ikke inneholder sanksjonsmuligheter, og kan derfor bare i noen grad hjelpe den enkelte arbeidssøker.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil vise til behandlingen av Dokument nr. 8:87 (1997-1998) og Innst. S. nr. 192 (1997-98), der Stortinget ber om nye forsøksordninger. Slike forsøk er igangsatt. Regjeringen har nedsatt en arbeidsgruppe som skal utrede hvordan flyktninger og innvandrere skal bli selvhjulpne så fort som mulig.

Flertallet mener at Arbeidsmarkedsetatens innsats i større grad må rettes mot å betjene grupper og enkeltpersoner som blir utestengt fra arbeidsmarkedet. Arbeidsmarkedsetaten må bygge opp og beholde kompetanse i egen etat på disse områdene.

Komiteen sine medlemer frå Framstegspartiet viser til sine generelle merknader, taloppsett og finansinnstillinga, der Framstegspartiet m.a. reduserer dette kapitlet med 400 mill. kroner på post 01. Desse medlemene vil hevde at arbeidsløysa vert endå mindre og sysselsettinga vil auke meir enn føresetnaden i budsjettframlegget frå Regjeringa med Framstegspartipolitikk, derfor dette kuttet, som baserer seg på nedgang i arbeidsløysa, auka sysselsetting og ei storstilt rasjonalisering og effektivisering i arbeidsmarknadsetaten.

Desse medlemene vil på det sterkaste hevde at det finst eit stort rom for effektivisering og rasjonalisering i arbeidsmarknadsetaten.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil på bakgrunn av den sterke reduksjonen av arbeidsledige de siste årene redusere bemanningen i Arbeidsmarkedsetaten med 10 pst. innen år 2000. Det vil medføre en innsparing på statsbudsjettet på 150 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen om å redusere antall årsverk i Arbeidsmarkedsetaten med 10 pst. innen år 2000.»

Endringer i organisasjonsstrukturen

Komiteen viser til at Stortinget nettopp har vedtatt at det skal nedsettes en statlig moderniseringskomite der mandatet blant annet er å foreslå modernisering av statsadministrasjonen og det offentlige serviceapparatet.

Det vil være naturlig å vurdere offentlige servicekontorer i denne sammenheng.

Komiteen tilrår at offentlige servicekontor vurderes brukt i større grad av Arbeidsmarkedsetaten der dette er hensiktsmessig, enten gjennom direkte deltakelse eller ved å gjøre informasjon og tjenester fra Arbeidsmarkedsetaten tilgjengelig med teknologiske hjelpemidler.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at Arbeidsmarkedsetaten må innta en offensiv og aktiv holdning til å gå inn i ulike servicekontorordninger tilpasset lokale forhold.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at for å få til et bedret tilbud til brukerne må dette følges opp av en gjennomgang og samordning av de ulike offentlige etater som gjennom ulike rettighetslover gir stønad til livsopphold og trygdeutbetalinger.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet vil peke på at det er viktig at etaten søker etter løsninger som kan bidra til forsatt tilgjengelighet til de brukerrettede tjenestene gjennom informasjonsmateriell og tekniske tjenester, slik at arbeidsledige ikke blir henvist til lange reiser, mindre personlig kontakt og oppfølging.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet vil fastholde at arbeidsmarkedspolitikken spiller en viktig rolle i velferds- og næringspolitikken, men også i distrikts- og næringspolitikken. Arbeidsmarkedspolitikken må også bidra til å fremskaffe arbeidskraft med nødvendig kompetanse til bedriftene i distriktene.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti, viser til at de forslåtte rammer vil føre til ytterligere nedleggelser/omgjøringer av arbeidskontor og nedlegging av avdelingskontor. Selv om etaten søker etter andre løsninger som kan bidra til fortsatt tilgjengelighet til de brukerrettede tjenester gjennom informasjonsmateriell og tekniske tjenester, vil tilgjengeligheten bli redusert. Arbeidsledige blir henvist til lange reiser og mindre personlig kontakt og oppfølging. Dette er uheldig.

Dette medlem vil fastholde at arbeidsmarkedspolitikken spiller en viktig rolle i velferds- og næringspolitikken, men også i distrikts- og regionalpolitikken. Derfor må arbeidsmarkedspolitikken ta distriktshensyn og samordnes med de andre virkemidlene i distriktspolitikken. Dette krever ulik formidlings- og kompetansestrategi tilpasset ulike landsdeler og distrikter.

Dette medlem ber Regjeringen legge fram en slik distriktspolitisk strategi for arbeidsmarkedspolitikken.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen utarbeide en distriktspolitisk strategi for Arbeidsmarkedsetaten.»

Dette medlem viser til tidligere forslag om å desentralisere deler av Arbeidsmarkedsetaten til fylkeskommunen, og vil komme tilbake med forslag om dette.

Dette medlem har merket seg at de innstramminger som gjøres i tiltaksnivået, betyr at tiltak og utdanning som er satt i gang for enslige forsørgere, faller bort og at tiltaksplasser ellers blir færre og kortere. Dette rammer for eksempel de arbeidsledige etter Rena Karton-konkursen, der planlagte tiltak nå reduseres som følge av budsjettet. Dette forsterker fraflyttingspresset og tapper distriktene for menneskelige ressurser.

Dette medlem finner at forlikets ytterligere kutt i tiltaksplassene er helt uansvarlig. Langtidsledige, innvandrere og vanskeligstilt ungdom rammes spesielt. Sammen med forlikets føringer på at et utvalgsarbeid om gjennomgang av arbeidsmiljøloven skal munne ut i økt bruk av overtid. Dette betyr mer jobb til de som har og flere ledige utenfor arbeidsmarkedet.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

Komiteen viser til at økningen på post 45, kommer av nødvendig satsing på datateknologi og EDB-løsninger.

Komiteen viser til at de ulike kontroll- og registreringsrutiner må gås igjennom slik at ikke unødvendige ressurser går bort i dette arbeidet.

Komiteen vil påpeke at det er behov for økt informasjon og bedret statistikk om funksjonshemmede i arbeidsmarkedet.

Komiteen ber om å bli nærmere orientert dersom det skulle vise seg at gjennomføringen av Arbeidsmarkedsetatens dataprosjekt tilpasset år 2000-problematikken vil bli problematisk.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet, viser til budsjettavtalen der denne posten er redusert med 30 mill. kroner. I tillegg foreslår disse partier en ytterligere reduksjon på 10 mill. kroner.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet, vil føre opp en reduksjon på 40 mill. kroner under kap. 1590 post 45 i sitt forslag til disponering av rammeområde 6.

Programkategori 19.10 Arbeidsmarkedstiltak

2.2.26 Kap. 1591 Arbeidsmarkedstiltak

Forslag til samlet tilsagnsramme for 1999 over kap. 1591 Arbeidsmarkedstiltak er på 1 207,5 mill. kroner, fordelt med en bevilgning på 868,8 mill. kroner og en tilsagnsfullmakt på i alt 338,7 mill. kroner.

Tilsagnsfullmakten fordeler seg på følgende to formål:

• – På grunn av regnskapsmessig etterslep legger en til grunn at det vil være behov for en tilsagnsfullmakt på 183,7 mill. kroner til tiltaksplasser som gjennomføres i 1999, men som kommer til utbetaling i år 2000. Forslag til bevilgning for kap. 1591 Arbeidsmarkedstiltak på 868,8 mill. kroner er tilpasset dette.

• – For å opprettholde tiltaksnivået over årsskiftet, er det behov for å starte tilsagnsgivning for budsjettåret 2000 allerede i 4. kvartal 1999. Dette vil gi arbeidskontorene rammer til å gjennomføre en effektiv og hensiktsmessig tilsagnsgivning over årsskiftet. Behovet for tilsagnsfullmakt til dette formålet anslås til 155 mill. kroner.

Midlene for 1999 gir rom for et gjennomsnittlig tiltaksnivå på om lag 8000 plasser.

De ordinære arbeidsmarkedstiltakene har tidligere vært finansiert over to kapitler (kap. 1591 og 2310). En innføring av tilsagnsfullmakt medfører at håndteringen av midlene til de ordinære tiltakene på to kapitler blir komplisert. I forslaget til bevilgning har en derfor lagt til grunn at ordinære arbeidsmarkedstiltak bevilges på kap. 1591 Arbeidsmarkedstiltak, og at tilsagnsfullmakten knyttes til dette kapittelet. Dette innebærer at det ikke bevilges midler under kap. 2310 post 70 Ekstraordinære sysselsettingstiltak for 1999.

Stønadssatsene under enkelte tiltak vil bli justert fra 1.januar 1999.

Komiteen sitt fleirtal, medlemene frå Framsstegspartiet, Kristeleg Folkeparti, Høgre og Senterpartiet, meiner det er naturleg ut frå dagens situasjon at løyvingane til sysselsetting under kap. 1591 går ned.

Fleirtalet meiner ressursbruken må være meir målretta og rettast mot opplæring. Særleg prioritet må ligge på tiltak for langtidsledige.

Fleirtalet vil peike på at eit for høgt nivå på tiltaka kan bidra til at den tilgjengelege arbeidsstyrken blir for liten. Det er derfor viktig å sjå til at potensielle arbeidstakarar ikkje blir fjerna frå det ordinære arbeidsmarkedet gjennom tiltak. Regjeringen sitt forslag til tiltaksnivå kan derfor reduserast noko.

Det må kunne forutsettast at med stor etterspørsel i marknaden, vil perfeksjonering av arbeidstakarkompetanse i sterkare grad kunne skje i bedriftene.

Fleirtalet meiner vi i dag har eit arbeidskraftbehov som er til dels vanskeleg å dekke. Fleire bedrifter har varsla at dei ikkje får tak i eller har særdeles vanskeleg for å få tak i både faglært og ufaglært arbeidskraft. Fleirtalet vil understreke at mangelen på arbeidskraft ikkje berre gjeld for spesielle profesjonar og fagutdanningar.

Komiteen sine medlemer frå Framstegspartiet og Høgre vil peike på at effekten av tiltak verkar å vere begrensa jf. etatens eigen evaluering. 15 pst. auka sjanse for ordinært arbeid etter gjennomført tiltak er ikkje overbevisande for å halde høgt tiltaksnivå.

Desse medlemene vil understreke at tiltaks-nivået ikkje må vere så høgt og vere innretta på ein slik måte at det verkar mot sin hensikt og sementerer arbeidsløyse. I ein arbeidsmarknad der det no er tydelege teikn på mangel på arbeidskraft innanfor forskjellige bransjar, kan eit for høgt nivå på arbeidsmark-nadstiltaka kombinert med ei omfattande dagpengeordning bidra til ei arbeidsløyse som er høgare enn nødvendig.

Komiteen viser til det viktige arbeidet som Oppfølgingstjenesten utfører overfor ungdom som omfattes av retten til videregående opplæring, men som av ulike årsaker ikke er i elev-/læreplass eller fast arbeidsforhold. Komiteen vil understreke at for disse ungdommene er praksisplasser gjennom arbeidsmarkedstiltak et viktig tilbud for å tilegne seg arbeidslivpraksis. Det er dessverre ikke grunn til å tro at behovet for slike praksisplasser vil reduseres tilsvarende reduksjonen i den generelle arbeidsledigheten. Komiteen vil derfor framholde behovet for at midler til tiltaksplasser for ungdom i alderen 16-19 år, langtidsledige og fremmedspråklige skjermes.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 1999 innebærer en betydelig styrking av arbeidsmarkedspolitikken. Disse medlemmer ønsker å bevilge 500mill. kroner mer til ordinære arbeidsmarkedstiltak (tilsvarer ca. 5000 flere plasser) og 12mill. kroner mer til Arbeidsmarkedsetatens driftsbudsjett i forhold til budsjettforliket.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen Bondevik har foreslått kraftige kutt i de ordinære arbeidsmarkedstiltakene, fra et årsgjennomsnitt i 1998 på ca. 15000 plasser til et årsgjennomsnitt i 1999 på ca. 8000. I tillegg har Regjeringen foreslått å redusere antall stillinger i Arbeidsmarkedsetaten med 143 i 1999.

Disse medlemmer mener at dette er et for drastisk kutt. Det er fortsatt mange arbeidsledige som har behov for å delta i slike tiltak for å komme i arbeid. Disse medlemmer har merket seg at Arbeidsdirektoratet heller ikke var fornøyd med budsjettforslaget fra Regjeringen.

Disse medlemmer konstaterer at i budsjettforliket mellom Regjeringen og høyresida er det foreslått ytterligere kutt i arbeidsmarkedstiltak med 100mill. kroner. Dette tilsvarer ytterlegare om lag 1000 færre tiltaksplasser for neste år. Det totale nivået på ordinære arbeidsmarkedstiltak blir da om lag 7000 for neste år.

Disse medlemmer mener at dette ekstrakuttet gjør situasjonen for arbeidsledige som har behov for aktive tiltak enda verre. Nivået på antall tiltaksplasser er altfor lavt så lenge det er klare signaler fra flere faginstanser om at arbeidsledigheten kan komme til å øke neste år. Dette vil ramme de svakeste og er særdeles dårlig fordelingspolitikk. Ungdomsgarantien kommer nå under kraftig press.

Disse medlemmer konstaterer at nye tall fra Arbeidsdirektoratet viser at ledigheten nå øker for første gang på 3 år, og at nye sesongjusterte tall viser at ledigheten har økt med 1000 siden i høst. Dette viser at Arbeidsdirektoratets prognoser om en økning i ledighetsnivået fra om lag 50000 helt ledige ved utgangen av 1998 til opp mot 70000 ledige ved utgangen av neste år ser ut til å være riktig. Da blir kutt i arbeidsmarkedstiltakene feil politikk.

Sett på denne bakgrunn mener disse medlemmer at Regjeringens forslag og budsjettforliket fører til at bevilgningene til arbeidsmarkedstiltak og Arbeidsmarkedsetaten langt ifra er forsvarlig. Det vil til neste år være behov for økte bevilgninger til arbeidsmarkedstiltak, ikke mindre.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til finansinnstillingen der Arbeiderpartiet ikke fikk flertall for å øke arbeidsmarkedstiltakene med 4000 plasser. Disse medlemmer beklager dette.

Disse medlemmer går også i kommunalkomiteen inn for å øke bevilgningene til ordinære arbeidsmarkedstiltak med 159 mill. kroner i forhold til budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet og Høyre i komiteen. Dette er en betydelig økning som ville kommet mange arbeidsledige til gode, spesielt de med størst behov. Arbeiderpartiet ønsker at flere arbeidsledige skal kunne delta i aktive tiltak og jobbkvalifisering, framfor å være passive mottakere av kontantoverføringer. Vårt forslag vil gi tilbud om aktive tiltak til nesten 1600 flere arbeidsledige enn det sentrumspartiene og høyresida nå legger opp til i komiteen. Budsjettforliket vil derfor blant annet ramme de langtidsledige ungdom, mellom 16 og 24 år, enslige forsørgere og arbeidsledige innvandrere og flyktninger.

Komiteen sine medlemer frå Framstegspartiet viser til sine og Høgre sine merknader i Budsjett-innst. nr. 5 (1997-98).

Desse medlemene viser elles til Framstegspartiet sitt alternative statsbudsjettframlegg i finansinnstillinga, der ein gjer framlegg om å redusere kapitlet med 59 mill. kroner fordelt på postane 21, 60, 70, 71 og 73 med hhv. 2, 10, 15, 30 og 2 mill. kroner, med den grunngjeving at når sysselsettinga er høg og det er stramt på arbeidsmarknaden bør løyvingane til arbeidsmarknadstiltak gå ned.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at disse i sitt prinsipale budsjettopplegg la opp til 6000 tiltaksplasser.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til generelle merknader og til egne forslag bla. under kommuneøkonomi som setter kampen mot økt arbeidsledighet øverst. Dette ville gitt en økt bevilgning på post 70 med 66 mill. kroner og på post 71 116 mill. kroner og på post 72 med 5 mill. kroner. Spesielt vil dette medlem peke på at den sterke satsingen på skole og utdanning generelt i vårt budsjett ville gitt mange flere et tilpasset opplegg innenfor ordinært skolesystem. En slik satsing ville gi langt bedre resultat på sikt fordi flere ville stå langt bedre rustet til å takle omskiftinger og nye krav.

Dette medlem mener at Regjeringen legger opp til et budsjett der økt ledighet blir et virkemiddel i den økonomiske politikken. For dette medlem er høy sysselsetting et hovedmål. Arbeidsløshet er sløsing med samfunnets viktigste ressurs. Dette medlem kan ikke akseptere at økt ledighet skal brukes for å dempe lønns- og kostnadsvekst. Presset i arbeidsmarkedet må dempes ved å øke samfunnets samlede arbeidstilbud.

Dette medlem vil vise til generelle merknader under kap. 1590 og at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett fremmer forslag om en økning på 212 mill. kroner i tråd med ønsket om å øke Arbeidsmarkedsetatens innsats på kvalifiserings- og tiltakssiden og å bistå arbeidsledige på en mer målrettet og varig måte.

Dette medlem viser til at behovene for tiltak øker med Regjeringas budsjettopplegg og forliket øker behovet ytterligere.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil spesielt rette oppmerksomheten mot endringene som ble gjennomført for enslige forsørgere etter behandlingen av Velferdsmeldinga og det oppfølgingsansvaret som Arbeidsmarkedsetaten fikk som følge av dette. Det er uakseptabelt dersom kuttene i tiltaksmidlene fører til at opplæringstilbud og tiltak som er rettet mot enslige forsørgere forsvinner eller blir redusert.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen innenfor den gitte til-sagnsfullmakt til å opprettholde igangsatte tilbud og sikre tilbud til enslige forsørgere som har behov for opplæring og tiltak, slik Velferdsmeldinga forutsatte.

Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett fremme forslag til bevilgning og nødvendige retningslinjer eller lovhjemmel som sikrer slike tilbud.»

Post 60 Sysselsetting i offentlig virksomhet

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet, viser til det justerte sentrumsopplegget og endringer av dette som følge av avtalen om subsidiær støtte fra Fremskrittspartiet og Høyre.

Flertallet vil på denne bakgrunn føre opp en reduksjon på 4,7 mill. kroner under kap. 1591 post 60 i sitt forslag til disponering av rammeområde 6.

Post 70 Formidlingstiltak

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet, viser til det justerte sentrumsopplegget og endringer av dette som følge av avtalen om subsidiær støtte fra Fremskrittspartiet og Høyre.

Flertallet vil på denne bakgrunn føre opp en reduksjon på 7,6 mill. kroner under kap. 1591 post 70 i sitt forslag til disponering av rammeområde 6.

Post 71 Opplæringstiltak, drift

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet, viser til det justerte sentrumsopplegget og endringer av dette som følge av avtalen om subsidiær støtte fra Fremskrittspartiet og Høyre.

Flertallet vil på denne bakgrunn føre opp en reduksjon på 87,7 mill. kroner under kap. 1591 post 71 i sitt forslag til disponering av rammeområde 6.

Post 73 Kurs- og jobbskapingsprosjekter

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil vise til at Stortinget i behandlingen av budsjett for 1993 vedtok å gi departementet fullmakt til å anvende 20 mill. kroner til ulike kurs og jobbskapingsprosjekter utenom de som er i Arbeidsmarkedsetatens regi. Det ble lagt vekt på egenaktivitet og et stort mangfold av tiltak for å bedre den enkeltes livskvalitet og egenomsorg. Dette har resultert i ulike former for organisering med bl.a. 16 fylkeskommunale etableringssentra og 5 selveide, brukerstyrte enheter under stiftelsen Revita. Regelverket ble endret fra og med andre halvår 1998. Det stilles nå krav til at 50 pst. av deltakerne skal være registrert som ledige eller yrkeshemmet for at prosjektet skal kunne få midler fra jobbskapingsprosjektet. Videre er det satt en øvre grense for på de statlige ytelsene til kursleverandørene tilsvarende 70 pst. av regnskapsførte utgifter. Regelendringen presser alle slike tiltak inn i samme form og reduserer disse tilbudene til offentlig næringsut-viklingsprosjekter.

Disse medlemmer ber om at de yrkespassives egne organisasjoner, som Revita, fortsatt skal finansieres med de nødvendige midler til fortsettelse av sitt arbeid og at regelverket må ta høyde for dette.

2.2.27 Kap. 1592 Spesielle arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede

Forslag til samlet tilsagnsramme for 1999 over kap. 1592 Spesielle arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede er på 2648,5 mill. kroner fordelt med en bevilgning på 1680,5 mill. kroner og en tilsagnsfullmakt på i alt 968 mill. kroner.

Tilsagnsfullmakten fordeler seg på følgende to formål:

• – På grunn av regnskapsmessig etterslep legger en til grunn at det vil være behov for en tilsagnsfullmakt på 692 mill. kroner til tiltaksplasser som gjennomføres i 1999, men som kommer til utbetaling i år 2000. Forslag til bevilgning for kap. 1592 Spesielle arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede på 1680,5 mill. kroner er tilpasset dette.

• – For å opprettholde tiltaksnivået over årsskiftet, er det behov for å starte tilsagnsgivning for budsjettåret 2000 allerede i 4. kvartal 1999. Dette vil gi arbeidskontorene rammer til å gjennomføre en effektiv og hensiktsmessig tilsagnsgivning over årsskiftet. Behovet for tilsagnsfullmakt til dette formålet anslås til 276 mill. kroner.

Midlene for 1999 gir rom for et gjennomsnittlig tiltaksnivå på om lag 19700 plasser.

Departementet ber om fortsatt å få fullmakt til å omdisponere midler fra kap. 1592 til kap. 1591, jf. stikkordsfullmakten under post 71. Tiltaksnivået under kap. 1591 for 1999 innebærer at det blir færre AMO-plasser. For å sikre at tilbudet til yrkeshemmede ikke svekkes, vil det bli omdisponert midler for å gi grunnlag for yrkeshemmedes deltagelse på AMO. Antall plasser på kap. 1592 vil med dette kunne bli noe lavere.

Stønadssatsene under enkelte tiltak vil bli justert fra 1.januar 1999.

Komiteen ser det som viktig at man opprettholder et høyt nivå på tiltaksplasser for yrkeshemmede. Komiteen vil peke på at de yrkeshemmede utgjør en viktig arbeidskraftsressurs.

Komiteen vil vise til at det i 1998 ble registret 52800 yrkeshemmede i Arbeidsmarkedsetaten. Av disse deltok vel 40000 på forskjellige tiltak. Komiteen vil vise til at 39 pst. av tiltakene er ordinær skolegang, 18 pst. er arbeidssamvirketiltak og arbeidsforbredende trening. 3 pst. på AMO kurs og 40 pst. av tiltakene er spesielle arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede. Komiteen støtter videreføringen av Regjeringens mål om at tre fjerdedeler av de yrkeshemmede skal være i tiltak.

Komiteen har merket seg at blant de yrkeshemmede er det store endringer over tid. Hvert år blir ca. 30000 utskrevet fra etatens registre og omlag like mange nye kommer til.

Komiteen har merket seg at mange av de langtidsledige har svak kompetanse og lite aktuell arbeidserfaring. Enkelte har også problemer med lese- og skrivevansker.

Komiteen har merket seg at ordinær skolegang som attføringstiltak viser gode attføringsresultater. Komiteen mener at årsaken til dette ligger i at man skaffer seg relevant kompetanse innen det ordinære skoleverket og derved blir mere konkurransedyktig på arbeidsmarkedet. Komiteen vil vise til at skolegang, arbeidssamvirketiltak og arbeidstreningsforberedende trening finansieres gjennom yrkesrettet attføring.

Komiteen ser det som viktig at den sterke prioriteringen av arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede fortsatt prioriteres. Komiteen har merket seg at Regjeringen i budsjettet for 1999 gir rom for gjennomsnittlig 19700 plasser.

Komiteen vil vise til at en stor del av de yrkeshemmede har lidelser som varierer over tid. Komiteen ser det som positivt at Regjeringen vil vurdere om det er behov for nye tiltak overfor denne gruppen. Komiteen vil peke på at det er viktig å legge til rette slik at den enkelte til enhver tid kan utnytte sin arbeidsevne.

Komiteen vil vise til at Stortinget ved behandling av St.prp. nr. 63 (1997-98) Om opptrappingsplanen for psykisk helse 1999-2006 pekte på at det er nødvendig å sikre gode og fleksible arbeidstilbud for mennesker med psykiske lidelser.

Komiteen har merket seg at tiltaket «Arbeid med bistand» trappes opp fordi dette anses godt egnet overfor flere grupper yrkeshemmede. Komiteen ser også positivt på at Regjeringen øker antall tiltaksplasser i «Arbeidsforbredende trening.»

Komiteen vil vise til at det er et mål at flest mulig yrkeshemmede kan integreres i det ordinære arbeidslivet, men samtidig ser komiteen det som viktig at man ivaretar de som er avhengig av skjermede tiltaksplasser. Komiteen vil spesielt peke på at behovet for plasser i «Arbeidssamvirke i offentlig virksomhet» (ASVO) må følges opp, ikke minst i forhold til personer med psykiske lidelser.

Komiteen har merket seg forslaget om å bygge ut med om lag 70 plasser i gjennomsnitt for å gi plass til flere personer med psykiske lidelser. Komiteen har registrert at det er for få plasser i ASVO ikke bare for mennesker med psykiske lidelser, men også mennesker med psykisk utviklingshemning eller andre funksjonshemninger.

Komiteen foreslår derfor at de faste satser for støtte til ASVO økes og at antall plasser i ASVO tiltak bygges ut, utover de 70 plasser som er foreslått. Komiteen ønsker ikke å øremerke en slik ytterligere utbygging for en bestemt gruppe, da det fortsatt er behov i forhold til flere grupper. Komiteen ønsker å styrke ASVO tiltakene.

Komiteen er kjent med at støttesatsene over mange år ikke har vært i takt med den reelle kostnadsutviklingen og at økningen på 3,6 pst. ikke vil bety noen tilnærmelser på dette forholdet. Komiteen er bekymret for at dette over tid vil føre til at de svakeste vil skyves ut fordi kravet til egen inntjening stadig er økende. Komiteen ber departementet vurderer dette forholdet nærmere i sammenheng med det reviderte budsjettet for 1999.

På bakgrunn av PU-reformen og psykiatrireformen ber komiteen Regjeringen foreta en nærmere vurdering av det framtidige behovet for plasser i ASVO, ASV, og PU-tiltak.

Komiteen viser til at det lokalt kan oppleves at det er for sterke skiller mellom de ulike tiltakene som «arbeid for bistand», plass i ASVO-bedrift, «arbeidsforberedende trening». Hvis utprøving i en tiltakskategori blir mislykket er det vanskelig å overføre til andre tiltak direkte og man står uten tilbud. Det vil derfor etter komiteens mening være verdifullt å få utprøvd forsøk med større fleksibilitet lokalt mellom tiltakene. Komiteen vil derfor be departementet gjennomføre prøveprosjekt med større fleksibilitet i deltagelse på tiltakene, med utgangspunkt i den enkelte deltager.

Komiteen fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen åpne for forsøk med større fleksibilitet mellom deltagelse på de ulike tiltakene under kap. 1592. Dette må skje på det lokale plan.»

Komiteen er tilfreds med at Regjeringen foreslår å opprettholde tiltaksnivået fra 1998 til 1999 generelt, og øke antall plasser til Arbeidsforberedende Trening (AFT), Arbeid med bistand (AB) og Arbeidssamvirke i Offentlig sektor (ASVO).

Komiteen forutsetter at omdisponeringer, til-sagnsfullmakter og endringer i tiltaksstrukturen ikke gjennomføres slik at det rammer de yrkeshemmede eller medfører reduksjoner i bedriftenes tiltaksplasser. Eventuelle omstillinger bør gjennomføres på en planmessig måte i samarbeid med berørte organisasjoner på grunnlag av premisser som er kjent for bedriftene på forhånd.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Kris-telig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet, foreslår å øke post 72 med 10 mill. kroner.

Flertallet vil føre opp en økning på 10 mill. kroner på kap. 1592 post 72 i sitt forslag til disponering av rammeområde 6.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti ser at utfordringen for yrkeshemmede i arbeidsmarkedet fortsatt er stor selv om antall ordinære arbeidsledige nå er på et lavt nivå. Med utsikter til stigende ledighet, vil arbeidsmarkedet bli vanskeligere for yrkeshemmede og antallet øke. Stigende antall uføre er også bekymringsfullt, spesielt de unge uføre, og tilsier økt langsiktig satsing på kvalifiseringstiltak i samsvar med arbeidslinja.

Disse medlemmer er kjent med at tiltaket «Arbeid med bistand» for mange bedrifter har betalingssatser som ikke gir full kostnadsdekning. Disse medlemmer ber departementet vurdere en særskilt økning for dette tiltaket slik at underdekningen reduseres i forhold til kostnadsutviklingen.

Disse medlemmerser at bevisst satsing på varierte tiltak og fleksible løsninger for å imøtekomme den enkeltes behov gir de beste resultater. Disse medlemmer har merket seg at AMB-tiltaket har gitt gode attføringsresultater og ser behovet for at denne satsingen må fortsette og forsterkes for å møte de nye utfordringene.

Disse medlemmer ber departementet vurdere en mer fleksibel praktisering av målgruppen ved rekruttering for å sikre og øke bedriftenes formidlingsresultater i samsvar med arbeidslinjas målsetting. Etter disse medlemmersoppfatning bør Arbeidsmarkedsbedriftenes tilbud være godt egnet til kvalifisering av enkelte innenfor gruppene langtidsledige, innvandrere og ungdom som faller utenfor i Reform 94 og andre grupper som har vist seg å få problemer i det åpne arbeidsmarkedet.

Disse medlemmerer kjent med at kvotebestemmelsen på 50 pst. mellom fase 2 og 3 i arbeidsmarkedsbedriftene har ført til uheldige attføringspolitiske og menneskelige resultat bla. oppsigelser i fase 3. Disse medlemmer mener at dersom oppsigelse i fase 3 fører til at vedkommende blir uføretrygdet igjen, står i arbeidsledighetskøen eller må leve av sosialhjelp, må det gjøres unntak.

Disse medlemmerer kjent med ressursopptrappingen innen psykiatrien. Disse medlemmermener at mange av disse vil være tjent med et aktivt bruk av arbeidslinja som virkemiddel i rehabiliteringen og ber departementet i samarbeide med sosialdepartementet vurdere overføring av ressurser til kap. 1592 for å dekke opp de reelle behov ute i kommunene.

Disse medlemmer vil vise til at på tross av et bedret arbeidsmarked generelt, er ikke situasjonen for yrkeshemmede spesielt bedret. Budsjettforliket vil øke arbeidsledigheten og gjennomføre strukturreformer i arbeidslivet som vil gjøre terskelen for yrkeshemmede høyere.

Disse medlemmer vil vise til at det er lagt fram en St.meld. nr. 8 (1998-99) Om handlingsplan for funksjonshemma 1998-2001. Denne meldingen har for svake virkemiddel dersom en skal forandre dagens situasjon.

Disse medlemmer vil vise til at den langsiktige tendensen er at det gjennomgående ser ut til at det kreves mer utdanning og høyere kvalifikasjoner for de jobbene som etableres enn de som legges ned. Yrkeshemmede og funksjonshemmede har gjennomgående mindre utdanning enn den øvrige befolkning og de yrkesaktive ellers. Undersøkelser fra bla. FAFO, referert i forslag til statsbudsjett konkluderer med at tilbud om ordinær utdanning er et godt virkemiddel. Yrkeshemmede stiller i utgangspunktet med en eller annen form for ulempe nå de skal vurderes av en arbeidsgiver. Derfor er det viktig at de får mulighet til å kompensere disse ulempene på områder det er mulig. Derfor er økt satsing på kompetanseheving spesielt viktig for denne gruppen. Ordinær utdanning/skolegang gjennom attføring bør bli et reelt tilbud, også for de som ønsker en mer akademisk utdanning.

Disse medlemmer vil hevde at også offentlige arbeidsgivere må ta et langt større ansvar for å ansette yrkeshemmede.

Disse medlemmer vil også vise til at bruken av lønnstilskudd øker, da dette ser ut til å være en god måte å få flere yrkeshemmede i arbeid.

Komiteen sine medlemer frå Framstegspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett der Framstegspartiet legg inn ein auke på 146mill. kroner fordelt på postane 71 og 72 med hhv. 26 og 120mill. kroner, for å integrere fleire yrkeshemma i ordinært arbeid og opprette fleire skjerma arbeidsplassar - med prioritet på ASVO-verksemder. Desse medlemene viser til at dei svakaste yrkeshemma har eit særleg behov for varig støtta og skjerma sysselsetting for å kunne leve eit verdig og meiningsfullt liv. Enkelte yrkeshemma har behov for opplæring innanfor skjerma verksemd som kvalifisering for ordinært arbeid. Desse medlemene viser elles til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 5 (1997-98).

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til egne forslag om å øke post 71 med 80 mill. kroner og post 72 med 103 mill. kroner.

3. Rammeområde 7 folketrygden

Oversikt over budsjettkapitler og poster2) i rammeområde 7

2)90 poster behandles av Finanskomiteen utenfor rammesystemet.

3.1 Hovedprioriteringer for rammeområde 7

Komiteen har ved Stortingets vedtak av 20. oktober 1998 fått tildelt kapitler under rammeområde 7 Folketrygden, jf. Innst. S. nr. 1 (1998-99). Ved Stortingets vedtak av 30. november 1998 er netto utgiftsramme for rammeområde 7 fastsatt til kr9794000, jf. Budsjett-innst. S. I. Tillegg nr. 1 (1998-99).

Komiteen fremmer felles forslag til bevilgning under rammeområde 7. Komiteens bevilgningsforslag samsvarer med Regjeringens forslag.

3.2 Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitlene under rammeområde 7

3.2.1 Kap. 2540 Stønad under arbeidsløyve til fiskere og fangstmenn

Det foreslås bevilget 46 mill. kroner.

Det foreslås i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 11 (1998-99) en nedjustering av det opprinnelige bevilgningsforslaget på kap. 2540 post 70 fra 71,2 mill. kroner til 46 mill. kroner, da bevilgningsforslaget for 1999 ved en inkurie var blitt satt ned i samsvar med prognosen som ligger til grunn for satsen for produktavgift for 1999.

Komiteen vil vise til at bevilgningsforslaget for 1999 i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 11 (1998-99) er nedjustert med 25.2 mill. kroner fra 71.2 mill. kroner til 46 mill. kroner. Komiteen har merket seg at A-trygden for fiskerne blir fullt ut finansiert av den produktavgift som fiskerne betaler ved levering av fisk og fiskevarer.

Komiteen støtter Regjeringens bevilgningsforslag.

3.2.2 Kap. 2541 Dagpenger

Det foreslås bevilget 5200 mill. kroner.

Dagpenger skal sikre arbeidstakere kompensasjon for bortfall av arbeidsinntekt på grunn av arbeidsløshet, samtidig som ordningen skal motivere til arbeid og tiltaksdeltakelse.

Departementet viser til at det er betydelig usikkerhet knyttet til dagpengebehovet i 1999. I anslaget er det lagt til grunn en fortsatt bedring i arbeidsledighetssituasjonen og noen færre dagpengemottakere.

Komiteen stør Regjeringa sitt framlegg til løyvingar på kapitlet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil på bakgrunn av det stramme arbeidsmarkedet understreke viktigheten av større fleksibilitet. Det må kreves at arbeidsledige som får tilbud om jobb må takke ja til denne hvis ikke særskilte hensyn tilsier en annen løsning. Arbeidsledig som takker nei til et jobbtilbud skal ikke motta dagpenger.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Regjeringens opplegg og budsjettforliket vil øke arbeidsledigheten og derved vil de sparte utgiftene på enkelte kapitler komme igjen som økte utgifter til dagpenger og trygd og på kommunebudsjettene som økte utbetalinger av sosialhjelp.

Dette medlem vil også vise til de endringer som Regjeringen og forlikspartene ønsker når det gjelder økt utleie, privat arbeidsformidling og mer bruk av overtid, vil svekke arbeidstakernes stilling og ved det bidra til å øke forskjellene.

3.2.3 Kap. 2543 Ytelser til yrkesrettet attføring

Det foreslås bevilget 4318 mill. kroner.

Målet med yrkesrettet attføring er å gjøre helsemessig utsatte arbeidssøkere og arbeidstakere i stand til å få arbeid på ordinære vilkår. Attføringen baseres på opplæring, arbeidstrening og rådgivning. Personer som mottar støtte over dette budsjettkapitlet, kan også delta på ordinære arbeidsmarkedstiltak (kap. 1591) og spesielle arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede (kap. 1592). Post 70 Attføringspenger er stønad til livsopphold som ytes til personer som fyller vilkårene for å få attføring etter folketrygdlovens kap. 11. Post 71 Attføringsstønad er ytelser til dekning av bestemte utgifter som knytter seg til et godkjent attføringstiltak.

Komiteen har merket seg at antall nye uføretrygdede stadig øker og at fra 1997 til 1999 regner departementet med en økning på 23300 personer.

Komiteen mener at økningen er stor og at det er nødvendig å sette inn tilstrekkelige tiltak for å bremse opp denne utviklingen.

Komiteen har for øvrig ingen merknader og slutter seg til Regjeringens bevilgningsforslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til at skal en bremse utviklingen med stadig flere uføretrygdede, må innsatsen i skole, utdanning, Arbeidsmarkedsetaten økes og det må satses på tiltak for å lette presset i arbeidssituasjonen slik at det blir mulig for de fleste å klare å stå i jobb gjennom et normalt yrkesliv. I tillegg det må legges bedre til rette for arbeidstakere med ulike forutsetninger og livsløp.

Endringen Regjeringen foreslår går etter dette medlems vurdering alle i feil retning og vil øke presset på uføretrygden.

4. Forslag fra mindretall

4.1 Forslag under rammeområde 6

Forslag fra Arbeiderpartiet:

Forslag 1

I.

På statsbudsjettet for 1999 bevilges under: