Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Innstilling fra næringskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 1998 vedrørende rammeområdene 9 og 12, Nærings- og handelsdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet, rammeområde 10 Fiskeridepartementet, rammeområde 11 Landbruksdepartementet og forslag fra stortingsrepresentant Steinar Bastesen på vegne av Tverrpolitisk Folkevalgte om økning av midlene til internasjonalt informasjonsarbeid om norsk forvaltning av marine ressurser.

Innhold

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Mimmi Bæivi, Bjarne Håkon Hanssen, Kjell Opseth, Torstein Rudihagen, Oddbjørg Ausdal Starrfelt og Rita Tveiten, fra Fremskrittspartiet, Øystein Hedstrøm og Terje Knudsen, fra Kristelig Folkeparti, Modulf Aukan og Anita Apelthun Sæle, fra Høyre, Ansgar Gabrielsen og Ivar Kristiansen, fra Senterpartiet, lederen Odd Roger Enoksen og fra Venstre, Leif Helge Kongshaug, viser til at St.meld. nr. 1(1997-1998) Nasjonalbudsjettet for 1998 og St.prp. nr. 1(1997-1998) Statsbudsjettet medregnet folketrygden for 1998 ble lagt frem av regjeringen Jagland 13. oktober 1998. Komiteen viser videre til at regjeringen Bondevik 7. november 1997 la frem et tillegg til disse dokumentene (St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 , St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2 og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998)).

       Komiteen viser videre til at Stortinget den 19. juni 1997, ved behandlingen av Innst.S.nr.243(1996-1997), vedtok at bevilgningsreglementet og forretningsordenen for Stortinget skulle endres i forbindelse med den nye budsjettreformen.

       Komiteen fremmer i denne innstillingen forslag om bevilgninger på statsbudsjettet for 1997 under de rammer og kapitler som er fordelt til komiteen i Stortingets møte 28. oktober 1997 samt vedtak i Presidentskapet 30. oktober vedrørende kap. 970, Eksportfremmende tiltak.

       Følgende rammeområder er behandlet av næringskomiteen:

- Rammeområde 9: Kapitlene som er tildelt næringskomiteen under Nærings- og handelsdepartementet og kap. 2425 SND under Kommunaldepartementet.
- Rammeområde 10: Kapitlene som er tildelt næringskomiteen under Fiskeridepartementet.
- Rammeområde 11: Kapitlene som er tildelt næringskomiteen under Landbruksdepartementet.
- Rammeområde 12: Kapitlene som er tildelt næringskomiteen under Nærings- og handelsdepartementet.

       For nærmere beskrivelse av det enkelte rammeområdet vises det til vedlegg nr. 1.

       Stortinget har i møte 27. november 1997 vedtatt netto utgiftsrammer på de ulike rammeområder. Det vises i denne sammenheng til de ulike avsnitt i denne innstillingen som tar for seg de aktuelle rammeområder.

2.1 Innledning

       Komiteen viser til at vi er inne i en tid preget av sterk globalisering, rask teknologisk utvikling og stadig økende internasjonal konkurranse. Norsk næringsliv er sterkt eksportorientert, og vårt internasjonale engasjement er derfor økonomisk og næringsmessig viktig. Samtidig er det avgjørende for utviklingen i norsk næringsliv at konkurranseevnen ivaretas gjennom en økonomisk politikk som har som siktemål å dempe veksten i innenlands etterspørsel og opprettholde en stabil kronekurs i forhold til europeisk valuta.

       Komiteen viser til petroleumsvirksomhetens betydning for norsk økonomi og sysselsetting og vil understreke at oljeavhengigheten fortsatt må reduseres ved at investeringer, forskning og utvikling målrettes mot økt næringsvirksomhet i Fastlands-Norge. Oljeavhengigheten medfører at norsk økonomi er sårbar selv for kortsiktige fall i prisen på olje og gass, eller i kursen på amerikanske dollar. Komiteen vil på denne bakgrunn understreke behovet for en bedre balanse i norsk næringsliv gjennom en langsiktig forvaltning av petroleumsressursene kombinert med en offensiv satsning på et variert og lønnsomt næringsliv i hele landet med særlig fokus på små og mellomstore bedrifter.

2.2 Miljøets ramme for næringslivet

       Komiteen vil understreke at all menneskelig aktivitet må underordnes naturens og miljøets tålegrense. Dette innebærer at all næringsvirksomhet må være basert på at prinsippene om en bærekraftig utvikling skal ivaretas. Komiteen vil peke på betydningen av at det legges opp til et nært samspill mellom myndighetene og næringslivet i arbeidet med miljøpolitiske tiltak der målet er å oppnå best mulig resultater innenfor overordnede miljøpolitiske rammer samtidig som det blir tatt hensyn til næringslivets konkurransevilkår. Komiteen vil med dette som utgangspunkt understreke betydningen av et aktivt internasjonalt engasjement i miljøspørsmål med sikte på å medvirke til forpliktende miljømålsettinger.

       Komiteen viser til de positive erfaringer man har gjort så langt i forhold til utvikling av ny miljøvennlig teknologi som i mange tilfeller har ført til reduserte kostnader for bedriftene samtidig som slik teknologi i seg selv gir grunnlag for verdiskaping og eksportinntekter. Økende fokus på miljø representerer nye muligheter for de bedrifter som inntar en offensiv holdning til disse utfordringene.

2.3 Forskning og utvikling

       Komiteen understreker at en av de største utfordringene vi i dag står overfor er å legge et solid grunnlag for fremtidig velferd. Kompetanseoppbygging, forskning og innovasjon er grunnleggende forutsetninger for utvikling av næringslivet framover. Komiteen viser til St.prp. nr. 1(1997-1998), Nærings- og handelsdepartementet, der det heter at « Forskning og utvikling er nødvendige forutsetninger for å øke verdiskapingen i Norge. Teknologi- og kunnskapsutvikling er sentrale faktorer for økonomisk vekst. Den raske teknologiske endringstakten og internasjonaliseringen av økonomien stiller økte krav til norsk næringslivs innovasjonsevne ». Komiteen er enig i en slik vurdering, og registrerer samtidig at bevilgningene over programkategori 17.20, Forskning og utvikling, øker i forhold til budsjettet for 1997. Komiteen viser videre til at den avgåtte regjeringen i proposisjonen fra Nærings- og handelsdepartementet understreker at den i sitt langtidsprogram som ble behandlet i Stortinget før sommeren, varslet at den ville legge fram en plan for økt FoU-aktivitet i næringslivet. Komiteen forutsetter at den nåværende regjeringen fortsetter dette arbeidet, og at denne planen blir fremlagt for Stortinget i forbindelse med næringsmeldingen. Komiteen konstaterer videre at maritim næringsvirksomhet fra 1998 er skilt ut som egen sektor innen den brukerstyrte forskningen under Norges forskningsråd. Samtidig har Rederiforbundet økt sin innsats innen forskning og utvikling og gitt denne en sterkere miljøprofil. Dette har igjen blitt fulgt opp fra myndighetenes side gjennom en utvidet ramme og økt miljøfokusering i det brukerstyrte FoU-programmet for maritim virksomhet. I lys av det store potensial for økt verdiskaping i den maritime næringen, noe som bl.a. blir understreket i Henriksen-utvalgets rapport, mener komiteen dette er en riktig prioritering.

2.4 Informasjonsteknologi

       Komiteen vil understreke den store betydningen informasjonsteknologi har hatt og ikke minst vil få for vårt samfunn og næringsliv. Informasjonsteknologien skaper nye næringsmuligheter, og har lagt grunnlaget for en helt ny næringssektor, samtidig som teknologien i fremtiden vil kunne føre til store effektiviseringer og moderniseringer i andre virksomheter. Komiteen vil vise til at informasjonsteknologi (IT) er et samlebegrep for teknikker som brukes for å skape lagre, bearbeide og overføre og presentere lys, tekst og bilde. Tradisjonelt har databehandling vært betraktet som det viktigste elementet i teknologien, men i dag er et sentralt trekk den sammensmeltingen vi ser av tele-, data-, og medieområdene. Komiteen viser til at utviklingen innenfor IT er en motor for omfattende samfunnsendringer som vi er midt oppe i. Komiteen viser i denne sammenhengen til at det sentrale politiske fokus på IT bør være en helhetlig politikk som er robust for en rask utvikling.

       Komiteen vil peke på både mulighetene og farene som ligger i den nye teknologien. Samtidig som den åpner nye muligheter til f.eks. verdiskapning, næringsutvikling, kunnskapsspredning og opplæring, reiser den utfordringer i forhold til verdier og rettigheter som likeverd, like muligheter, forbrukerhensyn, personvern, informasjonssikkerhet, opphavsrett, norsk språk og kultur.

       Komiteen vil understreke at utvikling og bruk av IT-teknologi må ivareta hensynet til disse verdiene.

       Nødvendige tiltak for å redusere risikoen for at IT blir brukt til eller i ulovlig virksomhet må settes i verk. Komiteen mener den utviklingen vi er inne i gir et mangfold av nye muligheter for enkeltmennesker og samfunn gjennom valgfrihet og desentralisering. Gjennom den nye teknologien vil avstandsulemper reduseres, noe som gir store muligheter for næringslivet i distriktene. Komiteen understreker at IT-bedrifter har samme behov for stabile og forutsigbare rammebetingelser som alle andre bedrifter.

2.5 En politikk for småbedrifter

       Komiteen vil vise til at det er forvaltningen av våre naturressurser og den verdiskaping som ansatte og eiere i næringslivet står for som i stor grad legger grunnlaget for den velferden vi i fellesskap kan nyte godt av. Hovedtyngden av bedriftene i Norge har mindre enn 20 ansatte, og komiteen vil understreke denne type bedrifters betydning for sysselsetting og bosetting. Etter komiteens mening må derfor næringspolitikken innrettes med tanke på å styrke denne type bedrifter. Komiteen vil særlig peke på nødvendigheten av å ha forutsigbare og stabile rammebetingelser. Komiteen mener videre at det offentlige må legge til rette for at våre utdannings- og forskningsinstitusjoner blir utviklet slik at næringslivet får den kompetansen det er behov for. Utbygging og utbedring av transportruter både til lands og til vanns er en offentlig oppgave som må styrkes i tiden som kommer. Komiteen vil også vise til nødvendigheten av å intensivere arbeidet for å avsløre konkursrytteri og svart arbeid fordi dette skader seriøse bedrifter.

       Komiteen er fornøyd med at fokus i den siste tiden i større grad er rettet mot småbedriftenes spesielle behov og småbedriftenes betydning både for bosetting og sysselsetting i hele landet. Komiteen imøteser den bebudede stortingsmeldingen om næringspolitikken der komiteen forventer at småbedriftenes spesielle behov og deres betydning for sysselsetting og bosetting i hele landet gis en grundig vurdering.

2.6 Landbruksnæringen

       Komiteen understreker at landbruket er en tradisjonsrik næring som bærer viktige verdier i forskjellige deler av landet videre fra generasjon til generasjon. Komiteen viser til at landbrukssektoren omfatter jordbruk, skogbruk, reindrift og etablering av nye landbruksrelaterte næringer. Landbruksnæringen skal bidra til å oppfylle viktige samfunnsmål som trygg matproduksjon og matforsyning, stabil bosetting i distriktene, en bærekraftig ressursforvaltning, et levende kulturlandskap og en verdiskaping som kan bidra til å opprettholde sysselsettingen på bygdene. Komiteen viser videre til at landbruket har et medansvar for å sikre det biologiske mangfoldet for kommende generasjoner. Komiteen vil understreke viktigheten av å ha en nasjonal matproduksjon. I denne sammenheng vil komiteen peke på at et hovedmål for mat og ernæringspolitikken må være at maten skal være sunn, og at forbrukerne føler seg trygge på dette. Komiteen understreker i denne sammenheng god merking og informasjon generelt. Komiteen vil i denne sammenheng be departementet om å følge opp ordninger som kvalitetssikrer merking av matvarer. Komiteen mener at produksjon og foredling av matvarer i større grad enn tidligere må utnytte lokale produktvarianter og nisjer i markedet, med sikte på å oppfylle forbrukernes ønske om et bredere produktspekter. Komiteen vil i denne sammenheng vise til betydningen av økologisk produserte produkter. Komiteen viser til at landbruket har gjennomgått store omstillinger i tråd med målsetningene som er trukket opp i St.prp. nr. 8 (1992-1993). Komiteen viser for øvrig til de respektive partiers merknader i Innst.S.nr.8(1992-1993).

       Komiteen viser til at skogen i Norge representerer store verdier, og at skogen er grunnlaget for en av våre viktigste næringer. Skogbruksnæringen står både direkte og indirekte for en stor andel av sysselsettingen i distriktene og er dermed viktig for bosettingen. Dessuten er skogen av særlig verdi i klimasammenheng fordi den binder store mengder CO2. Komiteen har merket seg at meldingen om skogbruksnæringen vil bli lagt frem for Stortinget.

2.7 Fiskerinæringen

       Komiteen viser til at fiskeri- og havbruksnæringen er Norges største eksportnæring etter olje og gass. Komiteen mener at fiskerinæringen best kan sikres ved en langsiktig ressursforvaltning i nært samarbeid med andre nasjoner. Det må legges vekt på en balansert politikk der både kystfisket og havfisket gis tilstrekkelige rammebetingelser for å utvikle større lønnsomhet. Komiteen mener at fiskerienes konkurransefortrinn med nærhet til fiskeressursene må ivaretas gjennom en variert fiskeflåte og en fleksibel fiskeindustri. Komiteen vil videre vise til at det er et stort behov for å ruste opp såvel havner som farleder for å kunne betjene fiskeriene på en hensiktsmessig måte, og vil her understreke at dette er å betrakte som et offentlig ansvar. Komiteen viser videre til at infrastrukturen til sjøs ikke må sees isolert fra infrastrukturen på land bl.a. når det gjelder vei og jernbane. Etter komiteens syn har den gjennomsnittlige alderen på fiskeflåten nå blitt altfor høy. Kondemneringsordning, kontraheringstilskudd og utvidelse av grunnfinansieringsrammen til fiskeriformål, er tiltak for å få ned gjennomsnittsalderen.

       Komiteen vil videre understreke nødvendigheten av å ha en flåtestruktur som er tilpasset ressursene. Grunnlaget for fastsetting av kvoter må fortsatt baseres på forskernes tilrådinger.

       Komiteen vil vise til at havbruksnæringen har hatt en sterk vekst de siste 15 år. Veksten er et resultat av et nært samarbeid innad i næringen og mellom myndighetene og næringen. Komiteen vil understreke viktigheten av å intensivere samarbeidet mellom næringen og myndighetene for å finne fram til løsninger som sikrer de gjenværende villaksstammene mot genetisk forurensning og fortrengning av rømt oppdrettslaks. Komiteen viser videre til at fiskerinæringen generelt, og oppdrettsnæringen spesielt har store potensielle markeder i Asia, fremfor alt i Kina. Det er komiteens klare oppfatning at norske myndigheter må bistå næringen på beste måte for å få innpass i disse markedene, da dette på sikt kan gi store muligheter for å utvikle ny virksomhet og nye arbeidsplasser i hele Kyst-Norge.

3.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster i rammeområde 9

       I tabellen nedenfor er det vist en oversikt over regjeringen Bondeviks bevilgningsforslag på de ulike kapitler og poster innenfor rammeområde 9 ( St.prp. nr. 1(1997-1998) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998)). Tabellen inkluderer også tilsvarende forslag fra regjeringen Jagland ( St.prp. nr. 1(1997-1998)).

Tabell 1: Forslag fra hhv. regjeringene Jagland og Bondevik vedrørende rammeområde 9

Utgifter:
        St.prp. nr. 1
Kap. Post Formål St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2 og Tillegg nr. 3
900   Nærings- og handelsdepartementet
    (jf. kap. 3900) 122.940.000 128.740.000
  1 Driftsutgifter 94.940.000 97.340.000
  21 Spesielle driftsutgifter 14.900.000 18.300.000
  70 Tilskudd til internasjonale
    organisasjoner 13.100.000 13.100.000
901   Styret for det industrielle
    rettsvern (jf. kap. 3901) 112.100.000 112.100.000
  1 Driftsutgifter 112.100.000 112.100.000
902   Justervesenet (jf. kap. 3902) 69.900.000 69.900.000
  1 Driftsutgifter 65.200.000 65.200.000
  21 Spesielle driftsutgifter 100.000 100.000
  45 Større utstyrsanskaffelser
    og vedlikehold 4.600.000 4.600.000
903   Standardisering 35.000.000 37.000.000
  70 Tilskudd 35.000.000 37.000.000
910   Statens veiledningskontor for
    oppfinnere 13.100.000 13.100.000
  1 Driftsutgifter 5.300.000 5.300.000
  70 Utviklingsarbeider og stipend 7.800.000 7.800.000
911   Bedriftsveiledning 135.800.000 135.800.000
  70 Teknologisk Institutt 71.500.000 71.500.000
  71 Veiledningsinstituttet i
    Nord-Norge 27.500.000 27.500.000
  72 Bedriftenes Rådgivningstjeneste 20.000.000 20.000.000
  74 Norsk Designråd 7.000.000 7.000.000
  75 EUs SMB-program 5.500.000 5.500.000
  76 Euro Info 4.300.000 4.300.000
923   Forsknings- og
    utviklingskontrakter 162.800.000 162.800.000
  70 Tilskudd 162.800.000 162.800.000
925   Teknologifond 75.000.000 0
  50 Grunnkapital 75.000.000 0
941   Sjøfartsdirektoratet med
    Skipskontrollen (jf. kap. 3941) 193.500.000 193.500.000
  1 Driftsutgifter 175.000.000 175.000.000
  21 Spesielle driftsutgifter 10.500.000 10.500.000
  70 Hjemsending av sjøfolk 1.500.000 1.500.000
  72 Tilskudd til NOx-tiltak 6.500.000 6.500.000
942   Skipsregistrene (jf. kap. 3942) 5.400.000 5.400.000
  1 Driftsutgifter 5.400.000 5.400.000
947   Tilskudd til sysselsetting av
    sjøfolk 0 51.000.000
  70 Tilskudd 0 51.000.000
948   Ventelønn 2.400.000 2.400.000
  1 Driftsutgifter 2.400.000 2.400.000
951   Store Norske Spitsbergen
    Kulkompani A/S 62.000.000 62.000.000
  70 Tilskudd 62.000.000 62.000.000
952   Svalbard Samfunnsdrift og
    Næringsutvikling 52.000.000 52.000.000
  70 Tilskudd 52.000.000 52.000.000
953   Kings Bay Kull Comp. A/S 25.000.000 25.000.000
  70 Tilskudd 25.000.000 25.000.000
961   Reiselivstiltak 91.900.000 96.900.000
  1 Driftsutgifter 5.500.000 5.500.000
  70 Tilskudd til internasjonal
    markedsføring 83.000.000 88.000.000
  71 Tilskudd til Norske Vandrerhjem 400.000 400.000
  72 Tilskudd til stipendiatordninger 3.000.000 3.000.000
966   Støtte til skipsbygging 618.000.000 618.000.000
  50 Overføring til fond for støtte ved
    skipskontrakter 595.000.000 595.000.000
  70 Rentestøtte ved
    langtidsfinansiering av skip og
    mobile rigger 18.000.000 18.000.000
  72 Rentestøtte ved
    langtidsfinansiering av
    innenlandske leveringer av
    fiskebåter 5.000.000 5.000.000
970   Eksportfremmende tiltak 195.000.000 195.000.000
  70 Tilskudd 195.000.000 195.000.000
990   Industri- og forsyningsberedskap 6.100.000 6.600.000
  1 Driftsutgifter 6.100.000 6.600.000
        
    Statsbankene.
        
2420   Statens nærings- og
    distriktsutviklingsfond
    (jf. kap. 5320 og 5620) 449.260.000 427.760.000
  50 Utviklingstilskudd, fond 272.600.000 251.100.000
  51 Tapsfond for lån innvilget i
    budsjetterminen 70.000.000 70.000.000
  52 Tapsfond på garantier innvilget i
    budsjetterminen 10.000.000 10.000.000
  70 Administrasjon 92.000.000 92.000.000
  71 Tilskudd til dekning av tap på
    eldre lån og garantier 4.660.000 4.660.000
2425   Statens nærings- og
    distriktsutviklingsfond (SND) og
    fylkeskommunene 785.236.000 785.236.000
  51 Distriktsutviklingstilskudd, fond 702.829.000 702.829.000
  53 Tilskudd til dekning av tap på
    lån 77.550.000 77.550.000
  75 Dekning av tap på låneårganger
    uten tapsavsetninger 4.857.000 4.857.000
    Sum utgifter rammeområde 9 3.212.436.000 3.180.236.000


Inntekter:
        St.prp. nr. 1
Kap. Post Formål St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3
3900   Nærings- og handelsdepartementet
    (jf. kap. 900) 1.000.000 1.000.000
  2 Ymse inntekter 1.000.000 1.000.000
3901   Styret for det industrielle
    rettsvern (jf. kap. 901) 111.500.000 111.500.000
  1 Patentavgifter 72.000.000 72.000.000
  2 Varemerkeavgifter 29.000.000 29.000.000
  3 Mønsteravgifter 2.000.000 2.000.000
  4 Forskjellige avgifter 4.700.000 4.700.000
  5 Inntekt av informasjonstjenester 3.800.000 3.800.000
3902   Justervesenet (jf. kap. 902) 43.800.000 43.800.000
  1 Justergebyrer 31.900.000 31.900.000
  3 Kontroll- og godkjenningsgebyr 11.800.000 11.800.000
  4 Oppdragsinntekter 100.000 100.000
3941   Sjøfartsdirektoratet med
    Skipskontrollen (jf. kap. 941) 127.140.000 127.140.000
  1 Gebyr for skip og
    offshoreinstallasjoner i NOR 80.000.000 80.000.000
  3 Diverse inntekter 1.000.000 1.000.000
  4 Gebyrer for skip i NIS 43.140.000 43.140.000
  5 Inntekter av velferdstiltak 3.000.000 3.000.000
3942   Skipsregistrene (jf. kap. 942) 9.000.000 9.000.000
  1 Gebyrer NOR 4.200.000 4.200.000
  2 Gebyrer NIS 4.800.000 4.800.000
5320   Statens nærings- og
    distriktsutviklingsfond
    (jf. kap. 2420) 45.800.000 45.800.000
  50 Tilbakeføring av
    utviklingstilskudd 5.000.000 5.000.000
  51 Tilbakeføring fra tapsfond 5.000.000 5.000.000
  71 Garantiprovisjon,
    grunnfinansieringsordningen 400.000 400.000
  72 Låneprovisjon,
    grunnfinansieringsordningen 28.000.000 28.000.000
  73 Låneprovisjon,
    risikolåneordningen 7.400.000 7.400.000
5327   Statens nærings- og
    distriktutviklingsfond og
    fylkeskommunane m.v. 70.000.000 70.000.000
  50 Tilbakeføring av tilskudd 20.000.000 20.000.000
  51 Tilbakeføring av tapsfond 50.000.000 50.000.000
    Sum inntekter rammeområde 9 408.240.000 408.240.000
    Netto rammeområde 9 2.804.196.000 2.771.996.000


3.2 Forslag til romertallsvedtak i tilknytning til rammeområde 9 - Nærings- og handelsdepartementet

       I oversikten nedenfor er de aktuelle romertallsvedtak i St.prp. nr. 1(1997-1998) knyttet til rammeområde 9 vist.

II.
Tilsagnsfullmakter

       Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 1998 kan:

1. Gi tilsagn for inntil kr  2.500.000 ut over gitt bevilgning under kap. 900 post 21.
2. Gi tilsagn for inntil kr  750.000 ut over gitt bevilgning under kap. 910 post 70.
8. Gi tilsagn for inntil kr  140.000.000 ut over gitt bevilgning under kap. 923 post  70.

III.
Garantifullmakter

       Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 1998 kan:

1. Gi Statens nærings- og distriktsutviklingsfond fullmakt til å gi nye garantier for inntil 40 mill. kroner for lån til realinvesteringer og driftskapital, men slik at totalrammen for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger 152,9 mill. kroner.
2. Gi garanti for låneopptak til Svensk-norsk Industrifond for inntil motverdien av SEK  80.000.000.

IV.
Betinget tilsagn

       Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 1998 kan gi tilsagn om dekning av en bedrifts tap forbundet med forundersøkelser og anbudsutarbeidelse ved eksport innenfor en totalramme på 50 mill. kroner, jf. kap. 970.

V.
Fullmakt til å utgiftsføre uten bevilgning

       Stortinget samtykker i at:

1. Justervesenet i 1998 kan utgiftsføre oppdragsutgifter under kap. 902 Justervesenet post 21 Spesielle driftsutgifter, utover foreslått bevilgning mot tilsvarende merinntekter under kap. 3902 Justervesenet post 04 Oppdragsinntekter, knyttet til eksterne oppdrag innenfor en ramme på 4 mill. kroner.
2. Nærings- og handelsdepartementet i 1998 kan utgiftsføre refusjonsutbetalinger for utførte miljøtiltak på tomta til tidligere Norsk Koksverk A/S innenfor gitt tilsagnsramme uten bevilgning under kap. 955 Norsk Koksverk post 71 Refusjon for miljøtiltak.
3. Nærings- og handelsdepartementet i 1998 kan utgiftsføre refusjonsutbetalinger for utførte miljøtiltak på tomta til tidligere Norsk Jern Eiendom A/S innenfor gitt tilsagnsramme uten bevilgning under kap. 956 Norsk Jern Eiendom A/S post 70 Refusjon for miljøtiltak.

3.3 Rammevedtak rammeområde 9

       Ved Stortingets vedtak 27. november 1997 er netto utgiftsramme for rammeområde 9 fastsatt til kr  2.891.996.000.

       Dette er en økning på 120 mill. kroner i forhold til regjeringen Bondeviks forslag ( St.prp. nr. 1(1997-1998) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998)).

3.4 Hovedprioriteringer og primærstandpunkter for de ulike fraksjoner

3.4.1 Arbeiderpartiet

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil fremheve at den økonomiske politikk som Arbeiderpartiets regjering har ført har bidratt til lavt rentenivå, lav pris- og kostnadsvekst, redusert arbeidsledighet og økt lønnsomhet i næringslivet. Disse medlemmer viser til at det særlig har vært vekst innen de små og mellomstore bedriftene. Disse utgjør den vesentligste økningen av verdiskapingen i Fastlands-Norge.

       En sterkere globalisering av verdensøkonomien og en raskere teknologisk utvikling er utfordringer norsk næringsliv og norsk næringspolitikk må forholde seg til. Virkemidlene må være slik at næringslivet er konkurransedyktig og bidrar til å skape ny næringsvirksomhet. Virkemidler som gir verdiskaping gjennom økt kompetanse, omstilling og nyskaping i små og mellomstore bedrifter.

       I tråd med dette vil disse medlemmer fremheve satsingen på næringsrettet forskning og utvikling. Bedriftenes evne til å møte kravene til omstilling og nyskaping er sterkt knyttet til deres kompetansenivå. Det er behov for øket kunnskap blant annet innen maritime næringer, bioteknologi, miljøteknologi, informasjonsteknologi og innen næringsmiddelindustrien. Det blir lagt vekt på tiltak som kan styrke samhandlingen mellom næringslivet og kunnskapsmiljøene, slik at bedriftene kan bli bedre i stand til selv å utføre FoU og nyttiggjøre seg FoU-resultater. Videre vil disse medlemmer trekke frem behovet for etter- og videreutdanning av voksne. Den raske teknologiske utvikling gjør at kunnskapsnivået på arbeidsstyrken er en vesentlig konkurransefaktor for norsk næringsliv.

       Disse medlemmer fremhever regjeringen Jaglands forslag om å opprette et teknologifond og et miljøfond. Hensikten med teknologifondet er å bidra til å utvikle ny kompetanse og ny teknologi i små og mellomstore bedrifter. Dette skal bidra til å gjøre næringslivet bedre i stand til å gjøre teknologiske fremskritt av strategisk betydning. Miljøfondet skal stimulere bedriftene til å investere i miljøteknologi. Sammen med de øvrige virkemidlene innen forskning og utvikling vil dette sette norske bedrifter bedre i stand til å møte framtidig konkurranse og muligheter.

       Norsk næringsliv har behov for tålmodige og langsiktige eiere. Disse medlemmer mener derfor det er viktig at staten øker sitt engasjement som en langsiktig og profesjonell eier. Statlig eierskap må ikke hemme nødvendige strukturendringer for å omstille seg til en ny internasjonal virkelighet. Statlige selskaper må ha mulighet til å inngå strategiske allianser med private og utenlandske foretak. For statens rolle som næringsutvikler og investor er det nødvendig å utvikle et fremtidsrettet, nytt og funksjonelt partnerskap med det private næringsliv. Disse medlemmer viser derfor til opprettelsen av et investeringsselskap, hvor staten går sammen med private interesser om offensive investeringer i næringslivet. Målet er å styrke nasjonalt eierskap ved å bygge opp et sterkt finansielt instrument.

       Disse medlemmer tar til etterretning at regjeringen Bondevik har foreslått, og Høyre og Fremskrittspartiet har sluttet seg til, å ikke avvikle statens varekrigsforsikring. Dermed faller grunnlaget for investeringsselskapet, miljø- og teknologifondet bort. Disse medlemmer har merket seg at flertallet i Stortinget ikke ønsker å nytte denne muligheten til å utvikle norsk industri fram mot og inn i tusenårsskiftet.

       Disse medlemmer ønsker å videreutvikle SND som det sentrale virkemiddel innen nærings- og distriktspolitikken. Disse medlemmer viser til Stortingets behandling av SND-meldingen ( St.meld. nr. 51 (1996-1997)), hvor det ble slått fast at SND skal ha en hovedrolle i utviklingen av næringslivet i distriktene. Spesielle målgrupper er små og mellomstore bedrifter i områder av landet som er preget av fraflytting og tiltak for økt sysselsetting av kvinner. SND skal videreføre desentraliseringen av virksomheten. Som en oppfølging av stortingsmeldingen støtter disse medlemmer opprettelsen av en ny lavrisikoordning, og at egenkapitaldivisjonen blir skilt ut som egen juridisk enhet. Lavrisikoordningen vil gi små og mellomstore bedrifter tilgang på mer risikovillig kapital enn i det ordinære kapitalmarkedet.

       De maritime næringer utgjør en helhet preget av nært samspill og gjensidig avhengighet. Det er vårt mål å sikre at størst mulig del av verdiskapingen og sysselsettingen i norsk maritim virksomhet foregår i og fra Norge. Den begrensende faktor for å øke sysselsettingen av norske sjøfolk er mangel på kvalifisert personell. Disse medlemmer støtter derfor forslaget om å fjerne refusjonsordningen for norske sjøfolk. Samtidig må det iverksettes tiltak for å øke den framtidige tilgangen på kvalifiserte norske sjøfolk. Det offentlige og næringen må spille sammen for å øke rekrutteringen til yrket og til utdanningsveiene innen yrket.

       Disse medlemmer vil videre vise til en styrking av forskningsinnsatsen innenfor maritim sektor gjennom Norges Forskningsråd, og styrking av sjøsikkerheten gjennom øket bevilgning til Sjøfartsdirektoratet.

       Disse medlemmer viser til at reiselivsnæringen har en distriktsprofil som gir sysselsetting og grunnlag for bosetting i store deler av landet. Næringen består av mange og til dels små bedrifter som gir et servicetilbud til annen næringsvirksomhet og til befolkningen i lokalsamfunnet. Reiselivsnæringen er en viktig distriktsarbeidsplass for kvinner.

       Disse medlemmer mener at for å sikre vår velferd og sysselsetting, må vi ha en høy verdiskaping i norsk næringsliv. Dette krever en offensiv næringspolitikk som fremmer et vekstkraftig næringsliv med sterke og lønnsomme bedrifter over hele landet. Disse medlemmer vil fremheve betydningen av en velfungerende offentlig sektor som en positiv konkurransefaktor for norsk næringsliv.

       Disse medlemmer viser til det opprinnelige budsjettforslaget regjeringen Jagland fremmet. Disse medlemmer står på dette budsjettet. Etter Stortingets behandling av finansinnstillingen og flertallets vedtak om økte rammer innen næringskomiteens område, tar disse medlemmer dette til etterretning. Dette innebærer bl.a. at den foreslåtte bevilgning til teknologifondet ikke har fått tilslutning.

       Disse medlemmer foreslår å fordele den økte ramme på følgende måte, i forhold til regjeringen Jaglands framlagte budsjett:

Kap. 900.1,11 Nærings- og handelsdepartementet 5,8 mill. kroner
Kap. 911.72 Bedriftsveiledning 20 mill. kroner
Kap. 947.70 Sysselsetting av sjøfolk 51 mill. kroner
Kap. 961.70 Reiseliv, NORTRA 10 mill. kroner
Kap. 966.50 Fond for støtte til skipskontrakter 56 mill. kroner
Kap. 970.70 Eksportfremmende tiltak 10 mill. kroner
Kap. 2425.51 SND, fylkeskommunen 10 mill. kroner


       På grunn av økte rammer og utsiktene til færre kontraktinngåelser i 1998, foreslår disse medlemmer å opprettholde dagens tilskuddssatser på 9 % for nybygg over 10 mill. Ecu og 4,5 % for nybygg under 10 mill. Ecu samt for vesentlige ombygninger.

3.4.2 Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til at norsk økonomi er meget sterk med store årlige avsetninger til petroleumsfondet. Disse medlemmer vil understreke behovet for å føre en stram finanspolitikk for å kunne bevare den gunstige situasjonen i arbeidsmarkedet, og mener videre at tendensene til overoppheting i norsk økonomi må møtes med tiltak som ikke skaper lønns- og prisvekst. Disse medlemmer vil i denne sammenheng understreke behovet for at arbeidstagerorganisasjonene viderefører moderasjonslinjen, samtidig som private husholdninger øker sparingen.

       Disse medlemmer viser videre til at en sunn økonomi er en forutsetning for velferdssamfunnet. Den økonomiske politikken må bidra til at den økonomiske utviklingen er stabil, og at næringslivet gis gode og stabile rammebetingelser. Dette vil gi større styrke til fastlandsindustrien, og redusere oljeavhengigheten i norsk økonomi. Dette er etter disse medlemmers syn en viktig forutsetning for å kunne møte de utfordringene Norge står overfor ved inngangen til et nytt årtusen.

Næringspolitikk

       Disse medlemmer mener det må føres en næringspolitikk som bygger på den fordelen Norge har med rik tilgang til naturressurser. Målet om full sysselsetting, sikring av norsk eierskap og foredling av naturressursene må ligge i bunnen for strukturen på næringspolitikken. Sentrumspartiene mener at dette vil kunne bidra til å opprettholde bosettingen i distriktene og langs kysten.

       Disse medlemmer mener det må legges til rette for et lønnsomt og variert næringsliv i hele landet, med særlig oppmerksomhet rettet mot små og mellomstore bedrifter.

       Disse medlemmer vil videre vise til at næringspolitikken må legges til rette for å sikre aktive eiere og norsk eierskap i næringslivet. Dette er av stor betydning for å sikre at overskuddet i bedriftene skal bli brukt til å utvikle en konkurransedyktig produksjon i Norge, samtidig som kompetanse og ekspertise får anledning til å utvikle seg i norske miljøer. Disse medlemmer mener videre at norsk eierskap i næringslivet styrker norske underleverandørers muligheter til å opprettholde sine leveranser til næringslivet i Norge, samtidig som risikoen for strategiske oppkjøp og utflagging blir redusert. Disse medlemmer vil komme tilbake til disse problemstillingene under behandlingen av St.meld. nr. 61 (1996-1997) om eierskap i næringslivet.

       Disse medlemmer viser videre til de tre sentrumspartienes politiske grunnlag for en regjering, der en i løpet av perioden vil legge fram en handlingsplan som i særlig grad ivaretar det behovet små og mellomstore bedrifter har. Disse medlemmer vil be Regjeringen om at denne handlingsplanen forelegges Stortinget som en stortingsmelding så fort som mulig.

3.4.3 Fremskrittspartiet

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at hovedfundamentet i partiets markedsliberalistiske tankegang er at alle bransjer i utgangspunktet kan drive næringsvirksomhet basert på prinsippet om fri konkurranse fordi dette også i praksis gir de beste samfunnsmessige løsninger. Fremskrittspartiet vil legge grunnlaget for en fremtidsrettet næringspolitikk ved å prioritere gode, langsiktige forutsigbare og generelle rammebetingelser for alle bransjer og bedrifter. Hovedmålet er et konkurransedyktig næringsliv i Fastlands-Norge som kan bidra til at oljeavhengigheten reduseres.

       Fremskrittspartiet mener at skatte- og avgiftstrykket og -systemet er en bremsekloss for utviklingen av et stabilt og lønnsomt privat næringsliv. For høye skatter og avgifter, særlig særavgifter, regulerer både forbrukeratferden og tilbudssiden i økonomien slik at markedsmekanismen ikke fungerer og gir resultater som hverken er mer tilsiktet eller samlet sett bedre enn en friere markedsøkonomi. Partiet legger til grunn at reduksjon av skatter, avgifter og offentlige inngrep har en positiv dynamisk effekt for norsk økonomi og også for statens skatte-, avgifts- og merverdiavgiftsinntekter. Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 1998 er en synliggjøring av en politikk for et friere samfunn, hvor enkeltmennesket gis frihet og oppmuntring til samfunnsnyttig arbeid og innsats.

       Fremskrittspartiet prioriterer følgende forslag som et ledd i en progressiv næringspolitikk:

1. Redusere arbeidsgiveravgiften i alle soner, med naturlig unntak av 0-soner.
2. Redusere dieselavgiften betydelig.
3. Senke investeringsavgiften.
4. Stramme inn sykelønnsordningen ved innføring av to karensdager og 80 % sykelønn.
5. Erstatte delingsmodellen i skattereformen med en uttaksmodell, slik at selskaper med samme selskapsform sikres lik skattemessig behandling.
6. Opprettholde dagens regler for rederibeskatning.
7. Redusere arveavgiften.
8. Redusere den særnorske engangsavgiften på bil.
9. Senke bensinavgiften.
10. Senke alkohol- og tobakksavgiftene.
11. Redusere dokumentavgiften.
12. Gi personskattelette med likt kronebeløp til alle arbeidstakere med kr  3.000 i klasse 1 og kr  6.000 i klasse 2.
13. Redusere formueskatten slik at egenkapitaloppbygging i bedriftene sikres og investeringslysten bedres.
14. Utvide ordningen med skattefradrag for sparing i aksjefond, slik at egenkapitaltilgangen til norsk næringsliv styrkes.
15. Liberalisere arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser, slik at så vel arbeidskraft som produksjonsutstyr kan benyttes mer fleksibelt og rasjonelt.
16. Fjerne etableringshindre og konsesjonslover, slik at det åpnes for konkurranse på alle sektorer.
17. Bekjempe gebyr- og skjemaveldet for næringslivet.

       Disse medlemmer mener realiseringen av ovennevnte punkter vil frigjøre positive krefter, både i form av arbeidskraft og kapital, initiativ og skaperevne i næringslivet. Videre vil effektivisering av den offentlige tjenesteproduksjonen, privatisering av offentlige oppgaver, sterk reduksjon i de offentlige utgifter og systematisk deregulering og avbyråkratisering som bidrag til å finansiere skatte- og avgiftslettelsene, være positive signaler som næringslivet trenger for å skape optimisme og utløse investeringslyst.

       Disse medlemmer vil se det som en forutsetning for konkurransedyktige virksomheter og opprettholdelse av arbeidsplasser at det skjer en fullstendig omlegging av distriktspolitikken. Tradisjonell, norsk distriktspolitikk med tiltak spredt tynt og tilfeldig utover bedrifter og lokalsamfunn, motarbeider realiseringen av et konkurransedyktig næringsliv i utkantene. Pengeoverføringer til mer eller mindre ulønnsomme næringer og bedrifter må avskaffes.

       Disse medlemmer mener at en gunstig økonomisk utvikling vil være avhengig av om særinteressegrupperingers egoisme kan brytes ned slik at skjerming, subsidiering og regulering kan erstattes av konkurranse, effektivitet og et lavere kostnadsnivå som får virke i et fritt arbeidsmarked hvor bedriftene er lokalisert der det er best tilgang på råstoffer og ledig kvalifisert arbeidskraft.

       Fremskrittspartiet finner det svært uheldig med statlige støtteordninger til statlig og privat industriell virksomhet. Aksjemarkedet, private banker og finansieringsinstitusjoner skal kanalisere kapital til næringslivet, og ikke tilskudd over statsbudsjettet eller gjennom et statsbanksystem som kan bidra til å motvirke nødvendig omstilling og nyskaping. Milliardbeløpene, som i dag sirkulerer i det offentlige støtteapparat, kan med fordel benyttes som et ledd i å bedre skatte- og avgiftsbetingelsene rent generelt, for eksempel i form av lavere arbeidsgiveravgift og bedriftsbeskatning. Det vil være den beste resepten for å stoppe heksejakten på næringsdrivende som vi har sett i mange år. Med lavere skatter, avgifter og offentlige reguleringer, vil langt flere bedrifter finne det attraktivt og fornuftig med investeringer innenfor landets grenser. Dermed får næringsdrivende mulighet til å frigjøre nødvendige ressurser til å kjøpe konsulent- og rådgivningstjenester etter behov i et marked hvor firmaer tilbyr sine tjenester i innbyrdes konkurranse med hverandre. Videre kan aksjemarkedet og private finans- og kredittinstitusjoner fremskaffe risikokapital på et markedsøkonomisk grunnlag.

       Fremskrittspartiets alternative budsjettforslag bygger på en realistisk vurdering av den økonomiske situasjonen og er ment som et radikalt alternativ som skal bidra til økonomisk vekst for Norge.

       Disse medlemmer viser til finansinnstillingen hvor rammen er lagt på et nivå fjernt fra Fremskrittspartiets politikk, slik at det blir umulig å fremme bevilgningsforslag innenfor den vedtatte rammen. Fraksjonens primære forslag vil likevel fremgå i særmerknader til de enkelte budsjettkapitler og i tabell hvor partiets standpunkter oppsummeres.

       Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets standpunkt om å avvikle statlig engasjement i industriell virksomhet og vil i tråd med dette fremme følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om salg av statlige eierandeler i Norsk Hydro ASA. »

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om salg av statlige eierandeler i A/S Olivin. »

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om salg av statlige eierandeler i Raufoss ASA. »

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om salg av statlige eierandeler i Kongsberggruppen ASA. »

3.4.4 Høyre

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til helheten i Høyres alternative budsjettforslag og merknader i B.innst.S.nr.I (1997-1998). Høyres forslag innenfor næringssektoren på rammeområde 9 innebærer en økning på 47,2 mill. kroner sammenlignet med sentrumspartienes justerte opplegg. Høyres budsjettforslag for 1998 innebærer en satsing på sysselsetting av sjøfolk, reiselivstiltak, og forsknings- og utviklingskontrakter:

       Hovedtallene i Høyres satsing er:

(alle tall i mill. kroner)

Kap. Tekst St.prp. nr. 1 Høyre Endring
902 Justervesenet 69,9 49,9 -20
911 Bedriftsveiledning 135,8 104,8 -31
923 Forsknings- og utviklingskontrakter 162,8 182,8 +20
947 Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk - 414 +414
952 Svalbard samfunnsdrift og næringsutv 52 37 -15
961 Reiselivstiltak 91,9 108,9 +17
2420
post 50 SND-utviklingstilskudd, fond 272,2 222,6 -50


       Disse medlemmer viser til at Høyres budsjettopplegg bygger på målet om et samfunn der personlig ansvar, maktspredning, verdiforankring, sosial sikkerhet, muligheter til å skape verdier og ansvar for kommende generasjoner står sentralt.

       Disse medlemmer viser til at Høyres alternative budsjett innebærer en noe strammere finanspolitikk enn det regjeringen Jagland la opp til. Dette er i tråd med at det er finanspolitikken som har hovedansvaret for konjunkturstyringen med den fastkurspolitikk som har bred støtte i Stortinget. Sett i forhold til budsjettforslaget fra regjeringen Bondevik, og sentrumspartienes justerte budsjettforslag som ser ut til å få flertall i Stortinget, innebærer Høyres alternativ et budsjett som er vesentlig bedre tilpasset dagens økonomiske situasjon.

       Disse medlemmer viser til at en stram finanspolitikk må føres gjennom prioriteringer på utgiftssiden. Skatteøkninger, slik regjeringene Jagland og Bondevik har foreslått, er i seg selv inflasjonsdrivende og innebærer en større offentlig sektor på bekostning av familiene og bedriftene. I Høyres alternative budsjett er det foreslått et betydelig lavere skatte- og avgiftsnivå enn foreslått av regjeringene Jagland og Bondevik. Ved siden av at et lavere skatte- og avgiftsnivå innebærer at familiene får større selvråderett over sin egen inntekt, legger Høyres skatte- og avgiftsopplegg grunnlag for en lavere prisstigning og et mer moderat lønnsoppgjør enn alternativene. For bedriftene innebærer Høyres budsjettalternativ stabile rammevilkår. Dessverre er det de små og mellomstore bedriftene som blir spesielt hardt rammet av regjeringene Jagland og Bondeviks budsjettforslag.

       Disse medlemmer mener norsk økonomi står i fare for å forandres fra en blandingsøkonomi til en sammenblandingsøkonomi. Denne utviklingen er på kollisjonskurs med Høyres hovedsyn. Når staten på samme tid blir lovgiver, eier og konsesjonsmyndighet undergraver staten selv sin integritet. Høyre ønsker maktspredning, valgfrihet for familier og privat norsk, langsiktig eierskap.

       Disse medlemmer mener den langsiktige verdiskapningen i Norge bygger på mangfoldet og idéskapingen i de private bedrifter. Nettopp bredden av tusenvis av små og mellomstore bedrifter er grunnlaget for Fastlands-Norges verdiskaping.

       Disse medlemmer ønsker å øke handlefriheten for bedriftene ved å redusere byrden av skatter og avgifter, og ved forenkling og opprydding i lover og regler. Høyre mener de som sitter nærmest konsekvensen av beslutningene er best i stand til å gjøre det beste for den enkelte bedrift. Høyre mener de « A4-løsningene » staten i svært mange tilfeller legger opp til ikke er egnet til å fremme nyskaping i næringslivet.

       Disse medlemmer viser til det solide arbeidet som Småbedriftsutvalget, Henriksenutvalget, Småtinget og Høyres Bedriftskanal har gjort for å kartlegge næringslivets behov og rammevilkår. Høyres Bedriftskanal med 5.000 medlemmer gir Høyre en direkte og løpende kontakt med småbedriftene og deres hverdag. På denne bakgrunn har Høyre fremmet en rekke forslag innenfor de ulike budsjettområdene.

       Høyre vil:

- Bidra til en budsjettbehandling som kan dempe faren for pris- og lønnsvekst, og øke mulighetene for et fortsatt lavt rentenivå
- Avvise forslaget om å velte kostnadene ved den tredje sykelønnsuken over på bedriftene. Høyre foreslår endringer i sykelønnsordningen: innføring av en karensdag, deretter 90 % lønnsutbetaling.
- Redusere formuesskatten
- Gå imot en økning i formuesskatten på aksjer
- Heve innslagspunktet for toppskatt
- Utvide sparestimulerende ordninger som AMS-ordningen
- Gå imot de foreslåtte forverringene av delingsmodellen. Personinntektstaket og identifikasjonsreglene beholdes. Kapitalavkastningsraten foreslås uendret på 6 %
- Styrke såkorn-kapitalfondet - et gründerfond, gjennom å bevilge 700 mill. kroner. Dette vil utløse 700 mill. kroner fra det private næringsliv
- Oppheve forbudet mot midlertidige ansettelser og frivillig overtid. Privat arbeidsformidling tillates
- Styrke næringsrettet forskning ved å opprettholde industrielle forsknings- og utviklingskontrakter, dvs. kontrakter mellom to private parter på samme nivå som for vedtatt budsjett for 1997. Ordningen er særlig viktig for å stimulere FoU-innsatsen i små og mellomstore bedrifter
- Øke bevilgningen til næringsrettet forskning gjennom Norges Forskningsråd i forhold til 1997. Bedriftene må gis større innflytelse på Norges Forskningsråds prioriteringer
- I økende grad basere offentlig bedriftsveiledning på egeninntjening for å unngå konkurransevridning i forhold til private rådgivningsselskaper
- Øke satsingen på veiutbygging ved å bevilge nærmere 1,4 mrd. kroner mer til dette formålet enn det regjeringen Bondevik går inn for, jf. Høyres forslag i B.innst.S.nr.14(1997-1998)
- Tillate en raskere liberalisering i telesektoren for å redusere bedriftenes avstandsulemper gjennom lavere kostnader
- Redusere skjemaveldet gjennom fjerning av de lønnskodene som ikke har skattemessig betydning ved innrapportering til ligningsmyndighetene
- Redusere bedriftenes innkrevingsoppgaver for det offentlige
- Styrke bemanningen av norske sjøfolk på norskregistrerte skip ved å beholde refusjonstilskuddet til sysselsetting av sjøfolk
- Fortsette satsingen på norsk reiselivsnæring ved å opprettholde tilskuddet til NORTRA på samme nivå som for 1997.

       Disse medlemmer vil påpeke at samfunnet i stigende grad vil etterspørre mangfold, ikke sentralplanlegging, for å fremme nyskaping og arbeidsplasser. Derfor mener disse medlemmer at det bør satses på en politikk for spredt, privat eierskap, og viser til at Høyre fremmer forslag om dette blant annet gjennom en endret skattepolitikk og forslag om salg av statlige aksjer.

       Disse medlemmer viser til de nye, store muligheter samfunnet står foran gjennom bruk av informasjonsteknologi og fremveksten av IT-industrien. Disse medlemmer viser til at et av de viktigste virkemidlene for å oppnå vekst i IT-næringen er liberalisering av telesektoren, og viser til forslag fra Høyre om dette. Disse medlemmer viser videre til Høyres forslag om å delprivatisere Telenor ved at fremtidige egenkapitalutvidelser foretas i det private aksjemarkedet. Disse medlemmer viser til at IT-bedrifter har samme behov for stabile rammebetingelser som alle andre bedrifter, og at det derfor er uheldig når det blant annet har vist seg at det er uklarheter i regelverket for beregning av merverdiavgift knyttet til internettbransjen.

       Disse medlemmer viser til utviklingen av telekommunikasjoner i Norge, der teleforskning er en viktig forutsetning for å sikre næringslivets konkurranseevne og sikre kompetanse innen data og tele.

       Disse medlemmer er skeptiske til hvorvidt det foreslåtte statlige teknologifondet er et egnet virkemiddel til å fremme teknologisk kompetanse, utvikling og produksjon. Spørsmålet berører prinsipielle forhold omkring privat og statlig eiermakt i næringslivet, og bør derfor behandles i forbindelse med Stortingets behandling av St.meld. nr. 61 (1996-1997) Om eierskap i næringslivet.

       Disse medlemmer viser til den vedtatte ramme som er et resultat av behandlingen av B.innst.S.nr.I (1997-1998). Etter at Høyres primære rammeforslag falt har Høyre stemt subsidiært for denne rammen. Disse medlemmer har, som et ledd i arbeidet med å sikre et forsvarlig budsjett, ikke tatt opp alle Høyres primære forslag i denne budsjettinnstillingen, men forholdt seg til de vedtatte budsjettrammer, og søkt å skape flertall for forslag til forbedringer innenfor disse. Disse medlemmer viser for øvrig til merknader under de enkelte budsjettkapitlene.

3.5 Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitlene under rammeområde 9

       For så vidt angår de kapitler som ikke er omtalt under, har komiteen ingen merknader og slutter seg til regjeringen Jaglands forslag i St.prp. nr. 1(1997-1998), med de endringene som er foreslått av regjeringen Bondevik i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998).

3.5.1 Kap. 900 og 3900 Nærings- og handelsdepartementet

       Det foreslås bevilget kr  128.740.000 på kap. 900 og kr  1.000.000 på kap. 3900.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, har merket seg at Regjeringen ønsker å samle det politiske ansvaret for IT-politikk i Nærings- og handelsdepartementet. Som en konsekvens av dette er kap. 900 post 01 foreslått økt med kr  2.400.000, tilsvarende 5 stillinger hvorav 2 overføres fra Arbeids- og administrasjonsdepartementets budsjett. Videre er kap. 900 post 21 økt med kr  3.400.000.

       Flertallet legger til grunn at Regjeringen selv avgjør hvordan den organiserer sitt arbeid. Flertallet vil på denne bakgrunn slutte seg til en økning i bevilgningene på kap. 900 på 5,8 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til behovet for en redusert utgiftsvekst. Videre er det gjennomført arbeid med å effektivisere driften av departementet som gir rom for besparelser.

       Disse medlemmer vil på denne bakgrunn redusere bevilgningen på kap. 900 post 01 med kr  13.500.000 til kr  83.840.000.

       Disse medlemmer vil videre redusere bevilgningen på kap. 900 post 21 med kr  6.000.000 til kr  12.300.000.

       Komiteens medlemmer fra Høyre har merket seg at Regjeringen foreslår å samle det politiske ansvar for IT-politikk i Nærings- og handelsdepartementet.

       Disse medlemmer er positive til dette, men går imot forslaget fra Regjeringen om en netto bemanningsøkning som følge av omorganiseringen.

       Disse medlemmer vil på denne bakgrunn redusere bevilgningen på kap. 900 post 01 med kr  1.440.000 til kr  95.900.000.

       Disse medlemmer vil videre redusere bevilgningen på kap. 900 post 21 med kr  2.040.000 til kr 16.260.000.

3.5.2 Kap. 901 og 3901 Styret for det industrielle rettsvern

       Det foreslås bevilget kr  112.100.000 på kap. 901 og kr  111.500.000 på kap. 3901.

       Komiteen viser til Patentstyrets arbeid med å synliggjøre etatens tjenester og er enig i betydningen av informasjon om industrielt rettsvern blant annet fordi antallet norske patentsøknader er lavt. Komiteen har registrert at det foreligger en klar sammenheng mellom patentaktivitet og industriell utvikling.

       Komiteen har merket seg et økende antall restanser og et lavere antall ferdigbehandlede patentsøknader og vil understreke betydningen av å øke effektiviteten i søknadsbehandlingen slik at behandlingstiden kan reduseres.

       Komiteen konstaterer at målet om selvfinansiering av Patentstyret nå er realisert ved at avgiftssatsene for varemerker og mønster er nedjustert.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Stortingets tidligere vedtak om en selvfinansiering nå er fulgt opp ved at utgiftene balanseres av inntektene fordi avgiftssatsene for varemerker og mønster er nedjustert. Disse medlemmer vil likevel ikke støtte forslaget om økte utgifter. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn redusere bevilgningen på kap. 901 post 01 med 7 mill. kroner til kr  105.100.000.

3.5.3 Kap. 902 og 3902 Justervesenet

       Det foreslås bevilget kr  69.900.000 på kap. 902 og kr  43.800.000 på kap. 3902.

       Komiteen viser til at Justervesenet skal bidra til at norsk næringsliv utvikler kvalitet og styrker sin internasjonale konkurranseevne blant annet gjennom å sørge for tilstrekkelig tilbud på måleteknikkens område. Komiteen vil understreke betydningen av at produkter og tjenester som er kvalifisert gjennom norske godkjenningsordninger, sikres internasjonal anerkjennelse og tillit slik at virksomheter unngår tekniske handelshindringer.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Innst.S.nr.230 (1989-1990) hvor en samlet komité sa seg enig i at virksomheten skulle være selvfinansierende etter at omkostningene ble dekket i innkjøringsperioden. Disse medlemmer mener at målet om selvfinansiering fortsatt står ved lag og vil motsette seg forslaget om økte utgifter før en fase med overgang til selvfinansiering innledes. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn redusere bevilgningen på kap. 902 post 01 med 12 mill. kroner til kr  53.200.000.

       Komiteens medlemmer fra Høyre peker på at utgiftene til Justervesenet er budsjettert med 69,9 mill. kroner og inntektene med 43,8 mill. kroner. Denne utviklingen er ikke i tråd med målsettingen om å gjøre Justervesenet selvfinansierende.

       Disse medlemmer vil på denne bakgrunn redusere bevilgningen på kap. 902 post 01 med kr  20.000.000 til kr  45.200.000.

3.5.4 Kap. 903 Standardisering

       Det foreslås bevilget kr  37.000.000 på kap. 903.

       Komiteen vil understreka hovudmålet for verksemda til standardiseringsorganisasjonane der det heiter at « Standardisering skal skapa meirverdi for næringslivet, myndigheiter, forbrukarane og andre interessepartar ved å fremma evne til konkurranse og bidra til å utvikla formålstenlege, tryggleiks- og helsemessig forsvarlege produksjonsprosessar, produkt og tenester. »

       Komiteen meiner arbeidet med standardisering er ein føremon for små og mellomstore verksemder og at det må leggjast auka vekt på formidling av resultata som kjem ut av dette arbeidet. Komiteen vil peika på at det må satsast på å auka bruken av standardisert datautveksling. Komiteen meiner det er viktig at norske aktørar har god kontakt og innsyn i dei standardiseringsprosessane som går føre seg på den internasjonale marknaden.

       Komiteen sine medlemer frå Arbeiderpartiet gjer framlegg om at løyvinga vert på 35 mill. kroner som i framlegget frå regjeringa Jagland, og reduserer difor kap. 903 post 70 med 2 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener arbeidet innen standardiseringsorganisasjonene bør vektlegge fortsatt effektivisering av virksomheten, både innen de enkelte organisasjonene og mellom organisasjonene. Disse medlemmer vil minne om at den integrasjonsprosess i standardiseringsvirksomheten slik det ble lagt opp til i St.prp. nr. 106 (1989-1990) ikke er videreført. Disse medlemmer vil hevde at en omorganisering er nødvendig for å oppnå en mer effektiv og rimelig løsning, og viser til positive erfaringer i andre land som har etablert en fullt integrert standardiseringsorganisasjon. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn redusere bevilgningen på kap. 903 post 70 med 2 mill. kroner til 35 mill. kroner.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en omorganisering av standardiseringsvirksomheten med sikte på å etablere en fullt integrert standardiseringsorganisasjon, hvor det overordnede ansvar for alt standardiseringsarbeid legges til Nærings- og handelsdepartementet. »

       Disse medlemmer mener det i første omgang bør settes et tak for offentlige bidrag fordi det er næringslivet som betjenes og som derfor i utgangspunktet bør betale for utførte tjenester.

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil redusere bevilgningen på kap. 903, post 70 med 2 mill. kroner til 35 mill. kroner.

3.5.5 Kap. 910 Statens Veiledningskontor for oppfinnere

       Det foreslås bevilget kr  13.100.000 på kap. 910.

       Komiteen har forståelse for at oppfinnere bør ha utviklingsmuligheter for egne kvalifiserte ideer og oppfinnelser. Det er av stor betydning at gode ideer hos enkeltindivider og bedrifter kan utvikles teknisk, markedsmessig og finansielt for således å kunne bidra til nyskapning og nye arbeidsplasser.

       Komiteen er enig i prioriteringen av bevilgningene til oppfinnerstipend og utviklingsarbeid.

3.5.6 Kap. 911 Bedriftsveiledning

       Det foreslås bevilget kr  135.800.000 på kap. 911.

       Komiteen sine medlemer frå Arbeidarpartiet syner til at offentleg bedriftsrettleiing i all hovudsak dreiar seg om assistanse i oppstartingsfasa for små og mellomstore verksemder. Desse medlemene meiner den private konsulentmarknaden ikkje åleine kan stetta dei behova desse etablerarane har. Desse medlemene meiner det trengs ei slik teneste frå det offentlege for at fleire etablerarar og nyskaparar i det heile skal ha høve til å få realisert ideane sine. Desse medlemene meiner denne tenesta vil spela ei viktig rolle også i åra som kjem og gjer difor framlegg om å auka løyvinga på kap. 911 med 20 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til utredning omkring offentlig bedriftsveiledning som er en del av Henriksen-utvalgets rapport. I denne rapporten understrekes det at veiledningsinstitusjonene gjennom de senere år har fått reduserte offentlige bevilgninger, og er pålagt stadig høyere inntjeningskrav. For å oppnå egeninntjeningskravet har institusjonene ekspandert i markedet for fullfinansierte konsulentoppdrag. Myndighetene har ingen styring med hvilken strategi de enkelte enhetene velger for å nå målet om egeninntjening. Henriksen-utvalgets rapport peker på at økte krav til egeninntjening har ført til at veiledningsinstitusjonene har fått en profil som kan være svært lik private selskaper. Tilbudet fra private konsulentfirma og det offentlige veiledningssystemet er som en følge av dette på en del områder blitt sammenfallende. Disse medlemmer understreker at det offentliges rolle ikke skal være å konkurrere i det private konsulentmarkedet. Etter disse medlemmers oppfatning viser den utviklingen som er skissert over at den offentlige innsatsen har fått et for stort omfang, og derfor bør begrenses.

       Disse medlemmer mener på dette grunnlag at bevilgningene til bedriftsveiledning kan reduseres, og at det er behov for en klargjøring av de ulike institusjonenes roller. Disse medlemmer viser til Høyres brede satsing på småbedrifter innenfor statsbudsjettet for 1998, og mener den totalt sett gir en vesentlig bedre situasjon for småbedriftene. Disse medlemmer viser videre til at de forslag som Høyre tar opp i sitt alternative budsjett er i samsvar med småbedriftenes prioriteringer.

Post 70 Teknologisk institutt

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at stiftelsen blant annet har til oppgave å bedre produktiviteten og lønnsomheten i små og mellomstore bedrifter. Disse medlemmer mener egeninntjeningsprosenten kan økes og vil på denne bakgrunn redusere bevilgningen på kap. 911 post 70 med 10 mill. kroner til kr  61.500.000.

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil redusere bevilgningen på kap. 911 post 70 med 8 mill. kroner til kr  63.500.000.

Post 71 Veiledningsinstituttet i Nord-Norge (VINN)

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener tjenestene VINN tilbyr innen veiledning og rådgivning bidrar til å ødelegge markedet. En konkurransesituasjon mellom private rådgivningsvirksomheter uten subsidierte tjenester vil gi bedriftene valgfrihet. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett med forslag om lavere skatter og avgifter slik at bedriftene gis økonomisk handlefrihet til å kjøpe veiledning hos virksomheter som ikke mottar tilskudd fra det offentlige. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn redusere bevilgningen på kap. 911 post 71 med 14 mill. kroner til kr  13.500.000.

Post 72 Bedriftenes rådgivningstjeneste

       Komiteen viser til at tal frå departementet syner at det alt vesentlege av den hjelpa Bedriftenes Rådgivningsteneste yter, går til etablerarar og dei aller minste bedriftene.

       Komiteen ser behovet for ei effektiv og rasjonell offentleg rådgivningsteneste. Komiteen ber om at ordninga vert evaluert i samband med næringsmeldinga som er varsla i St.prp. nr. 1(1997-1998).

       Komiteen syner elles til brev frå Nærings- og handelsdepartementet datert 20. november 1997.

       Komiteen sine medlemer frå Arbeiderpartiet meiner det er viktig at små og mellomstore verksemder kan få nyttig hjelp frå Bedriftenes Rådgjevningsteneste, og at desse tenestene vil spela ei viktig rolle også i åra som kjem. Desse medlemene gjer difor framlegg om å auka løyvinga på kap. 911 post 72 med 20 mill. kroner frå 20.000.000 til 40.000.000 kroner.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at statlige tilskuddsmidler gjennom rådgivningstjenesten ikke er veien å gå for å sikre en fornuftig bruk av ressurser og vil på denne bakgrunn redusere bevilgningen på kap. 911 post 72 med 10 mill. kroner til 10 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Høyre understreker at fylkeskommunen er tillagt ansvaret for næringsutviklingen i eget fylke. Det enkelte fylke må selv innenfor sine rammer prioritere mellom midler til næringsutvikling og midler til andre viktige oppgaver. Disse medlemmer fastholder sitt prinsipielle syn om en avvikling av denne ordningen, og viser i denne sammenheng også til sin innledende merknad under kap. 911. Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt primære budsjettopplegg foreslo å avvikle denne ordningen.

       Disse medlemmer vil på denne bakgrunn redusere bevilgningen på kap. 911 post 72 med kr  20.000.000 til   kr  0.

Post 74 Norsk Designråd

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er kjent med at bruken av god design i produktutvikling og markedskommunikasjon kan bidra til å bedre norsk næringslivs konkurranseevne og lønnsomhet. Disse medlemmer mener likevel ikke at det skal være en offentlig oppgave å subsidiere Designrådets virksomhet. Nødvendige tjenester bør kjøpes i markedet hvor designere tilbyr sine tjenester i konkurranse med hverandre. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn redusere bevilgningen på kap. 911 post 74 med 7 mill. kroner til kr  0.

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil redusere bevilgningen på kap. 911 post 74 med 2 mill. kroner til 5 mill. kroner.

Post 76 Euro Info

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet konstaterer at målsettingen om selvfinansiering på ingen måte er oppnådd. Disse medlemmer vil hevde at tjenester innen EU-informasjonen med fordel kan utføres av private firmaer og organisasjoner som selger tjenester i et informasjonsmarked. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn redusere bevilgningen på kap. 911 post 76 med kr  4.300.000 til kr  0.

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil redusere bevilgningen på kap. 911 post 76 med 1 mill. kroner til kr  3.300.000.

3.5.7 Kap. 923 Forsknings- og utviklingskontrakter

       Det foreslås bevilget kr  162.800.000 på kap. 923.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener at OFU-kontrakter er et godt virkemiddel for både å styrke næringslivets innovasjons- og konkurranseevne og å gjøre offentlige tjenester bedre og mer kostnadseffektive.

       Flertallet viser til den økte interesse for OFU- og IFU-kontrakter, samtidig som slike kontrakter blir fremhevet som et særdeles godt egnet virkemiddel for næringslivet. Viktigheten av et nært samarbeide mellom næringsliv, forskningsmiljø og myndigheter understrekes, hvor teknologiutvikling, kunnskap og kompetanse må gis høy prioritet. Flertallet mener en av de største utfordringene innenfor næringsrettet FoU er å utløse og styrke næringslivets egen FoU-virksomhet, slik at vi får økt utvikling og nyskaping. Flertallet viser til de gode erfaringer med forsknings- og utviklingskontrakter, og mener ordningene bør utvikles videre og at bevilgningene bør opprettholdes på et høyt nivå. Flertallet er videre av den oppfatning at det er en målsetting med større geografisk fordeling av midlene.

       Flertallet viser til behovet for økt forskning og utvikling i næringslivet og ønsker at mer av utviklingen og forskningen skal skje ute i bedriftene selv, da det er de som har markedskontakten som lettest kan se hvordan FoU kan omgjøres til konkrete lønnsomme forretningsområder. Flertallet viser til at FoU-innsatsen i norsk næringsliv ligger på et lavere nivå enn land det er naturlig å sammenligne med, og at det derfor er behov for økt satsing på dette området såvel fra myndighetenes som fra næringslivets side. Flertallet er videre opptatt av at små og mellomstore bedrifter i større grad kommer med i slike programmer. For å få dette til er det nødvendig å legge inn virkemidler fra det offentlige. Det er også nødvendig med en bedre markedsføring av ordningen med forsknings- og utviklingskontrakter overfor små og mellomstore bedrifter.

       Flertallet peker på at når f.eks. statlige monopolselskap som Telenor nå kommer i en konkurransesituasjon, kan de ikke lenger opptre på vegne av en offentlig etat i en OFU-avtale med en annen virksomhet. Her kan IFU-kontrakter være et mer egnet virkemiddel framover. Flertallet støtter derfor en oppmyking av SMB-kravet for IFU og at det blir åpnet for større fleksibilitet mellom OFU og IFU.

       Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, støtter Regjeringens forslag om å løyve 162,8 mill. kroner for 1998 til OFU- og IFU-kontrakter.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til behovet for økt forskning og utvikling i næringslivet. Disse medlemmer har merket seg det store omfang ordningen har fått og mener det offentlige engasjement kan reduseres. Disse medlemmer etterlyser en større innsats fra bedriftene til forskning og utvikling og vil som en konsekvens av dette redusere bevilgningen på kap. 923 post 70 med 15 mill. kroner til kr  147.800.000 på denne posten.

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil på bakgrunn av merknadene i dette kapittel øke bevilgningen på kap. 923, post 70 med 20 mill. kroner til kr 182.800.000.

3.5.8 Kap. 925 Teknologifond

       Det foreslås bevilget kr  0 på kap. 925.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, viser til Regjeringens planer om en tilleggsmelding angående eierskap i næringslivet og en egne stortingsmelding om næringspolitikken. Flertallet forutsetter at et statlig teknologifond blir vurdert i denne sammenheng.

       Komiteen sine medlemer frå Arbeidarpartiet ser på regjeringa Jagland sitt framlegg om å oppretta eit teknologifond, slik det er gjort framlegg om i St.meld. nr. 61 (1996-1997) Om eierskap i næringslivet, som positivt og framtidsretta. Desse medlemene meiner at eit slikt fond bør:

- ha ei næringsnøytral innretting og medverka til større teknologiske løft i små og store verksemder over heile landet,
- gje støtte i form av risikolån og grunnkapital.

       Desse medlemene meiner at eit slikt teknologifond ville medverke til eit endå tettare samspel mellom næringsliv, FOU-institutt, universitet og høgskular.

       Desse medlemene ser det som svært uheldig at etablering av eit teknologifond vert utsett som fylgje av at Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti, Høgre, Senterpartiet og Venstre har stemt ned framlegg om nedlegging av Statens varekrigsforsikring.

       Komiteens medlemmer fra Høyre går mot opprettelsen av et nytt statlig fond. Disse medlemmer viser til de eksisterende ordninger som bl.a. finnes i SND-systemet, samt de prioriteringer Høyre foreslår på forsknings- og utviklingskapitlene.

3.5.9 Kap. 941 og 3941 Sjøfartsdirektoratet med Skipskontrollen

       Det foreslås bevilget kr  193.500.000 på kap. 941 og kr  127.140.000 på kap. 3941.

       Komiteen viser til St.prp. nr. 1(1997-1998) der Regjeringen foreslår økte bevilgninger til Sjøfartsdirektoratet og Skipskontrollen slik at direktoratet gjøres i stand til å prioritere arbeidsoppgaver blant annet på sjøsikkerhetsområdet. Sjøfartsdirektoratet har en rekke viktige oppgaver som kan ivaretas på en bedre måte som følge av en viss økning i bevilgningen og komiteen sier seg derfor godt fornøyd med Regjeringens forslag.

3.5.10 Kap. 947 (nytt) Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk

       Det foreslås bevilget kr  51.000.000 på kap. 947.

       Komiteen sine medlemer frå Arbeidarpartiet støttar regjeringa Jagland sitt framlegg om å avvikla ordninga med tilskot til sysselsetting av sjøfolk.

       Desse medlemene har merka seg at næringa er inne i ei positiv utvikling og ser det difor som rimeleg at tilskotsordninga vert avvikla. Ein ytterlegare sysselsettingsvekst vert etter desse medlemene si vurdering først og fremst hindra av knapp tilgang på kvalifisert personell. Desse medlemene vil peika på at det er naudsynt med ein gjennomgang av så vel utdanningstilbodet som korleis ein skal rekruttera ny kvalifisert arbeidskraft innan sektoren.

       Desse medlemene har merka seg at grunngjevinga for ei løyving på 51 mill. kroner gjeld utbetaling for siste termin i 1997.

       Desse medlemene støttar difor framlegget frå regjeringa Bondevik om ei løyving på 51 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til den positive utvikling norsk skipsfartsnæring har gjennomgått de siste årene, og vil peke på at dette i betydelig grad har sammenheng med de tiltak som er iverksatt fra myndighetenes side gjennom rederibeskatningen og innføring av tilskudd til sysselsetting av sjøfolk. Disse medlemmer mener det er viktig å beholde disse ordninger med tanke på å videreføre den positive utvikling innenfor det maritime næringsliv og foreslår på denne bakgrunn å øke post 70 med 200 mill. kroner til totalt 251 mill. kroner. Disse medlemmer vil samtidig be departementet foreta en evaluering av ordningen med sikte på å målrette bruken av midler i størst mulig grad slik at man oppnår en størst mulig sysselsettingsmessig effekt.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) der bevilgningene under post 70 og 71 foreslås slått sammen og lagt inn under post 70 i 1998.

       Disse medlemmer vil i tråd med de respektive partiers særmerknader under dette kapittel øke bevilgningen på kap. 947 post 70 med 363 mill. kroner til 414 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til egne merknader i B.innst.S.nr.8(1996-1997) hvor partiet understreket ønsket om å videreføre den positive trend for skipsfartsnæringen. Det kan nå konstateres at denne positive trenden er forsterket gjennom en klar økning av den norske flåten og antallet sysselsatte. Disse medlemmer minner om at Stortinget fattet flere vedtak i 1996 for å gjøre det maritime næringsliv konkurransedyktig og vil videreføre forbedrede rammebetingelser.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til den meget positive utviklingen i antall norske sjøfolk siden refusjonsordningen ble innført. Ordningen har bidratt til en sterk rekruttering og satsing på skipsfartsnæringen. Disse medlemmer mener at flere norske sjøfolk er en forutsetning for en trygg og god utvikling av det norske maritime næringsmiljøet. På denne bakgrunn går disse medlemmer primært inn for å videreføre dagens refusjonsordning og viser til sitt alternative forslag til statsbudsjett, der det er bevilget 414 mill. kroner til dette formålet.

3.5.11 Kap. 951 Store Norske Spitsbergen Kullkompani A/S

       Det foreslås bevilget kr  62.000.000 på kap. 951.

       Komiteen viser til at kullvirksomheten må sees i sammenheng med norsk suverenitetspolitikk på Svalbard. Gruvedriften kan ikke vurderes bare ut fra en bedriftsøkonomisk tenkning, men som ett av flere virkemidler i en helhetlig Svalbard-politikk. Komiteen mener det er viktig å legge opp til en sterkere samordning mellom flere statlige instanser som har forvaltningsoppgaver på Svalbard, dette i en situasjon hvor Svalbard preges av omstilling og hvor den tradisjonelle kulldrift i større grad overtas av andre oppgaver som forskning, utdanning og reiseliv. Samtidig viser utviklingen at befolkningen på Svalbard i større og større grad blir fastboende. Derfor er det også etter komiteens oppfatning nødvendig at arbeidet med demokratiseringsprosessen av Svalbardsamfunnet forseres. Komiteen viser til at regulær drift av Sveagruva ble satt i gang i 1997. Denne driften skal kombineres med redusert drift i Gruve  7, slik at den samlede produksjon ikke overstiger 300.000  tonn pr. år. Fram mot år 2000 vil bemanningen i SNSK kunne reduseres til ca 210 personer. Selskapet har nå ca 230 ansatte. Komiteen mener at de siste års omorganiseringer av kulldriften, med et redusert produksjonsvolum og nytt driftsopplegg, skal bidra til en vesentlig bedring i selskapets driftsøkonomi de kommende år. Komiteen forutsetter at selskapet av den samlede bevilgning på 62  mill. kroner prioriterer nødvendige investeringer.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at partiet ikke aksepterer statlig eierskap i industriell virksomhet, men finner det nødvendig i dette tilfellet som et ledd i arbeidet med å sikre norsk suverenitet på Svalbard. Disse medlemmer mener utviklingen på øygruppen må følges nøye. Dersom Russland reduserer sin virksomhet i Barentsburg og Pyramiden og trekker et betydelig antall av sine borgere ut, kan det etter disse medlemmers mening bli aktuelt å vurdere om en norsk nedtrapping kan gjennomføres uten at norske interesser blir skadelidende.

       Disse medlemmer støtter det fremlagte bevilgningsforslag, men mener at slik støtte kunne vært gitt i form av økt aksjekapital med det samme beløp departementet har foreslått som tilskudd, slik at den kumulerte bevilgning fremstår som aksjekapital.

3.5.12 Kap. 952 Svalbard Samfunnsdrift og Næringsutvikling

       Det foreslås bevilget kr  52.000.000 på kap. 95.

       Dagens Svalbardsamfunn er bygd opp gjennom sterk statlig styring, og det er i dag behov for klarere avgrensning mellom forvaltningsmessige oppgaver og forretningsmessige aktiviteter. Komiteen er enig i at demokratiseringsprosessen av Svalbardsamfunnet må fortsette.

       Komiteen vil også understreke viktigheten av å etablere ny og lønnsom virksomhet på Svalbard med mål om stabile og helårlige arbeidsplasser.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til egne merknader i kap. 951.

       Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår at Svalbard Samfunnsdrift gis anledning til å selge ut eiendeler for 15 mill. kroner. I et samfunn i stor omstilling, med en større andel fastboende enn tidligere, mener Høyre at private selskaper og fastboende selv bør overta deler av de oppgaver som Svalbard Samfunnsdrift ivaretar i dag.

       Disse medlemmer foreslår videre at datterselskapet Svalbard Servicedrift privatiseres. Disse medlemmer ber også Regjeringen forsere demokratiseringsprosessen i Svalbardsamfunnet og samtidig se på en omorganisering av selskapet Svalbard Næringsutvikling, som på sikt må underlegges et demokratisert Svalbardråd.

       Disse medlemmer vil på denne bakgrunn redusere bevilgningen på kap. 952, post 70 med 15 mill. kroner til 37 mill. kroner.

3.5.13 Kap. 953 Kings Bay Kull Comp. A/S

       Det foreslås bevilget kr  25.000.000 på kap. 953.

       Komiteen viser til at Kings Bay Kull Comp. A/S (KBKC) har som hovedoppgave å fremme forskning og yte tjenester slik at Ny-Ålesund utvikles til en internasjonal arktisk naturvitenskapelig forskningsstasjon.

       Komiteen har merket seg en positiv utvikling i antall etableringer, prosjekter og overnattingsdøgn generelt av forskningen.

       Komiteen er enig med departementet i at KBKC skal arbeide for å forbedre driftsresultatet gjennom effektivisering av virksomheten og økte salgs- og leieinntekter.

       Komiteen viser for øvrig til brev fra Nærings- og handelsdepartementet datert 20. november 1997, vedlegg 2.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til egne merknader i kap. 951.

3.5.14 Kap. 961 Reiselivstiltak

       Det foreslås bevilget kr  96.900.000 på kap. 961.

       Komiteen vil bemerke at reiselivsnæringen er en av våre største vekstnæringer. I følge St.prp. nr. 1(1997-1998) viser tall fra Statistisk sentralbyrå at sysselsettingen i næringen i 1995 utgjorde 125.500 normalårsverk, tilsvarende en produksjon på 91.531  mill. kroner. I perioden 1990-96 økte antall gjestedøgn ved hotellene med 27 %. Antallet utenlandske gjestedøgn økte med 43 % i samme periode, mens andelen norske overnattinger er redusert fra 71 til 67 %. Ferie- og fritidsmarkedet hadde 55 % og yrkesmarkedet 45 % av alle hotell-, hytte- og campingovernattinger i 1996.

       Tilsvarende er reiselivsnæringen regnet for å være en av de fremste vekstnæringer i verdenssammenheng. Med den forventede vekst i verdensøkonomien i årene fremover, vil næringen stå over for et voksende marked og nye muligheter. En naturlig konsekvens av dette er økt satsing på markedsføring fra land som ønsker å ta del i denne veksten. Komiteen er kjent med at det satses betydelige ressurser på aktiv markedsføring av reiselivet fra flere konkurrerende land i Europa, herunder våre naboland Sverige, Finland og Danmark. Komiteen vil derfor understreke behovet for en fortsatt offensiv internasjonal markedsføring av Norge som reisemål. Da næringene består av mange små og mellomstore aktører uten muligheter til selvstendig, effektiv markedsføring i utlandet, er det hensiktsmessig å fortsatt organisere en felles internasjonal markedsføring av Norge som reiselivsmål. Komiteen vil i denne sammenheng understreke NORTRAs betydning for næringen, og at en ytterligere satsing på internasjonal markedsføring av Norge gjennom denne organisasjonen vil være avgjørende for fortsatt vekst i næringen. Komiteen vil henstille om at det arbeides aktivt med fremtidige modeller som kan styrke NORTRAs finansielle base.

       Komiteen vil også peke på de betydelige grunnlagsinvesteringer som er foretatt i næringen de siste årene. En effektiv utnyttelse av disse investeringene forutsetter at det siste leddet i verdiskapingskjeden, markedsføringen, opprettholdes på et høyt nivå. Komiteen vektlegger også at reiselivsnæringen har betydelige ringvirkninger i lokalmiljøene, mellom annet i form av økt omsetning i dagligvare- og detaljhandelen. Dertil står næringen for en betydelig tilførsel av skatte- og avgiftsinntekter til staten, samt inntjening av valuta gjennom utlendingers kjøp av reiselivstjenester i Norge.

       Komiteen mener norsk reiselivsnæring fortsatt har et stort vekstpotensial. Trender i reiselivsmarkedet går i retning av økt etterspørsel etter individuelt tilrettelagte aktivitets- og opplevelsesreiser fremfor gruppereiser. En unik og variert norsk natur gir et godt grunnlag for utvikling av reiselivsprodukt innen dette markedet. Komiteen vil understreke at en forsvarlig forvaltning av natur og kulturminner er en forutsetning for å sikre ressursgrunnlaget for næringen på lang sikt. Komiteen har derfor merket seg at det høsten 1996 ble lagt frem en rapport hvor det ble foreslått strategier og oppfølgingstiltak vedrørende miljøtiltak i bedriftene, naturbruk, bruk av kulturminner, transport og reisemålsutvikling. Komiteen forutsetter at næringen, i nært samarbeid med forvaltningen, følger opp dette arbeidet for å sikre en fremtidig forsvarlig bruk av naturen.

       Selv om næringen har hatt en betydelig vekst på 90-tallet er inntjeningen i store deler av næringen lav. Budsjettproposisjonen viser til at lønnsomheten bedret seg i overnattings- og serveringsnæringen i perioden 1990 til 94, mens det ble markant tilbakegang i 1995. Komiteen vil derfor understreke behovet for en helhetlig og fortløpende vurdering av de totale rammevilkår for næringen, herunder skatte- og avgiftsnivå, infrastruktur og transportkostnader.

       Komiteen sine medlemer frå Arbeidarpartiet vil med bakgrunn i utviklinga innan reiselivsnæringa og den betydning denne næringa har i distrikts-Noreg, be Regjeringa leggja fram ei eiga stortingsmelding om norsk reiseliv. Desse medlemene vil gjere følgjande framlegg:

       « Stortinget ber Regjeringa leggja fram ei eiga stortingsmelding om norsk reiseliv. »

Post 70 Tilskudd til internasjonal markedsføring

       Komiteen vil understreke at økt markedsføring er en forutsetning for å utnytte vekstpotensialet i reiselivsbransjen. Komiteen vil hevde at en generell markedsføring kommer mange bransjer, bedrifter og distrikter til gode, og derfor ikke kan anses som en selektiv støtteordning. Komiteen kan derfor akseptere statlige bevilgninger i markedsføringen av Norge som turistland. Komiteen vil peke på at staten vil få økte inntekter som følge av en økning i antallet turister basert på avgifter på innkjøp disse foretar i landet som følge av økt markedsføring. Også i bedriftsøkonomisk forstand vil økt markedsføring være en økonomisk fornuftig disposisjon fra statens side.

       Komiteen sine medlemer frå Arbeidarpartiet gjer framlegg om å auka løyvinga på kap. 961 post 70 med 5 mill. kroner til 93 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å stimulere til økt markedsføring og vil på denne bakgrunn øke bevilgningen på kap. 961 post 70 med 25 mill. kroner til 113 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Høyre kan ikke støtte Regjeringens forslag om å redusere innsatsen til internasjonal markedsføring. Reiselivsnæringen er en meget betydningsfull nasjonal næring som i stor grad er distriktsorientert. Næringen har et betydelig potensiale, som det er viktig at myndighetene legger forholdene til rette for.

       Disse medlemmer vil på denne bakgrunn øke bevilgningen på kap. 961 post 70 med 12 mill. kroner til 100 mill. kroner.

Post 72 Tilskudd til stipendiatordninger

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener studenter i reiselivsbransjen må lønnes av den enkelte bedrift på lik linje med vikarer for øvrig. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn redusere bevilgningen på kap. 961 post 72 med 3 mill. kroner til kr  0.

3.5.15 Kap. 966 Støtte til skipsbygging

       Det foreslås bevilget kr  618.000.000 på kap. 966.

       Komiteen er kjent med at Norge har en konkurransedyktig skipsbyggingsindustri. Næringen er likevel avhengig av å kunne konkurrere på så like vilkår som mulig med skipsbyggingsindustrien i andre land. Komiteen viser i den forbindelse til at Stortinget den 31. oktober 1995 ratifiserte OECD-avtalen om avvikling av skipsstøtte, jf. Innst.S.nr.22(1995-1996). Avtalen innebærer at all direkte og indirekte støtte til skipsbyggingsindustrien skulle ha vært avviklet innen 1. januar 1996. Komiteen mener at avtalen er en mulighet til å få slutt på et internasjonalt subsidieregime som ingen er tjent med.

       Komiteen har merket seg at avtalen ennå ikke har trådt i kraft. Dette skyldes at USA som den eneste av avtalepartnerne ennå ikke har ratifisert avtalen. Komiteen registrerer samtidig at Regjeringen derfor går inn for å videreføre skipsbyggingsstøtten fram til 1. januar 1999 eller inntil OECD-avtalen trer i kraft. Komiteen har dessuten merket seg at Regjeringen foreslår å redusere tilskuddssatsene til skipsbyggingsindustrien til 7,5 % for nybygg på over 10 mill. ecu og til 3,75 % for nybygg under 10 mill. ecu og ombygginger. Komiteen viser også til brev fra Nærings- og handelsdepartementet datert 27. november 1997 (vedlegg 3) og 1. desember 1997 (vedlegg 5).

       Av hensyn til skipsbyggingsindustriens konkurransevilkår vil komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, likevel advare mot en ensidig norsk avvikling av støtten til skipsbyggingsindustrien. Et ellers livskraftig og konkurransedyktig norsk fagmiljø vil da kunne gå tapt.

       Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, viser til de samtalene som fant sted i Stortinget mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet/Høyre i forbindelse med B.innst.S.nr.I (1997-1998), der regjeringspartiene oppnådde en forståelse fra Fremskrittspartiet og Høyre om subsidiær støtte til et revidert opplegg fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre. Dette reviderte opplegget innebærer at kap. 966 post 50 bli redusert med 80 mill. kroner. Denne reduksjonen stemmer Fremskrittspartiet og Høyre subsidiært for.

       Dette flertallet viser til brev av 27. november 1997 fra statsråd Sponheim til næringskomiteen hvor han anslår at en reduksjon på 80 mill. kroner vil ha som konsekvens at støttesatsene reduseres til hhv. 7,0 % og 3,5 %. På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

       « Støttesatsene for skipsbyggingsindustrien blir for 1998 satt til 7,0 % for nybygg over 10 mill. ecu og til 3,5 % for nybygg under 10 mill. ecu. Detter gjelder også for vesentlige ombygginger. »

       Komiteen sine medlemer frå Arbeidarpartiet syner til brev av 1. desember 1997 frå nærings- og handelsdepartementet (sjå vedlegg 5). Av brevet går det fram at departementet og TBL-skip vurderer kontraktsvolumet i 1998 ulikt. Departementet går ut frå at støttesatsar på 9 % og 4,5 % vil krevje ei løyving på 750 mill. kroner. TBL-skip på si side går ut frå at kontraktvolumet vert lågare og at støttesatsar på 9 % og 4,5 % vil krevje ei løyving på 640 mill. kroner. I brev av 1. desember 1997 går det fram fylgjande:

       « TBL-skip og departementet er begge enige om at det alltid vil være stor usikkerhet knyttet til slike anslag.
       Departementet vil påpeke at kontraktsinngangen i 1997 trolig vil ligge godt over 8 mrd kroner. Det er imidlertid faktorer som peker i retning av noe lavere kontraktsinngang i 1998. Mange verft har nå fylt opp ordrebøkene slik at det er begrenset hvor mange nye kontrakter som kan komme inn i 1998. TBL-skip viser til at de fleste skipsbyggingskontraktene nå er kontrakter om bygging av forsyningsfartøy og andre fartøy knyttet til petroleumsvirksomhet, og at det er begrenset hvor mange flere slike fartøy det er behov for. Samtidig peker TBL-skip på at verft i andre land nå er i ferd med å yte sterkere konkurranse innenfor dette markedssegmentet. »

       Desse medlemene reknar med at ei løyving på 651 mill. kroner vil dekkje kontraktsvolumet i 1998. Desse medlemene vil difor auke løyvinga på kap. 966 post 50 med 56 mill. kroner til 651 mill. kroner.

       Desse medlemene vil på denne bakgrunn gjera fylgjande framlegg:

       « Støttesatsane for skipsbyggingsindustrien vert for 1998 sett til 9 % for nybygg over 10 mill. ecu og til 4,5 % for nybygg under 10 mill. ecu og vesentlege ombyggingar. »

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at Norge ikke er tjent med å delta i et subsidiekappløp. Støtten ved bygging av skip og fiskebåter, som annen næringsstøtte, binder ressurser i form av arbeidskraft og kapital og hindrer den nødvendige omstilling. Disse medlemmer vil som en konsekvens av dette redusere bevilgningen på kap. 966 post 50 med 200 mill. kroner til 395 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sitt alternative budsjett, hvor vi støtter forslaget fra regjeringene Jagland og Bondevik som innebærer en bevilgning på 595  mill. kroner til verftsstøtte, og støttesatser på hhv. 7,5 % og 3,75 % for 1998.

3.5.16 Kap. 967 Privat og statlig investeringsselskap

       Det ble av regjeringen Jagland foreslått bevilget kr  1.500.000.000 på kap. 967 post 90.

       Regjeringen Bondevik trekker dette bevilgningsforslaget i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998).

       Komiteen viser til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998). Der seier Regjeringa at den tek sikte på å leggja fram ei tilleggsmelding til St.meld. nr. 61 (1996-1997).

       På dette grunnlaget meiner fleirtalet, alle unnateke Arbeidarpartiet, at det er riktig å utsette avgjerd i denne saka til den nye Stortingsmeldinga ligg føre.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ser på regjeringen Jaglands forslag om å opprette et investeringsselskap med privat og statlig kapital, som det er foreslått i St.meld. nr. 61 (1996-1997) Om eierskap i næringslivet, som positivt og framtidsrettet. Disse medlemmer understreker at dette investeringsselskapet har som målsetting å investere i små og store virksomheter med norsk tilknytning, hjemme og ute, både børsnoterte og ikke børsnoterte. Selskapet skal etableres i samarbeid mellom private investorer og staten.

       Disse medlemmer ser det som svært uheldig at etableringen av et privat og statlig investeringsselskap blir utsatt som følge av at Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre har stemt ned forslaget om nedlegging av Statens varekrigsforsikring.

       Komiteens medlemmer fra Høyre går imot et nytt statlig investeringsselskap. Disse medlemmer mener at statens store eierandel i norsk næringsliv er uheldig. Disse medlemmer ser snarere et behov for å bygge ned statlig eierskap i næringslivet.

       Disse medlemmer peker på at staten gjennom oppkjøp i næringslivet fortrenger private eiere. Dette bidrar til å konsentrere makten i samfunnet på statens og politikernes hender. Det betyr at færre beslutninger fattes i markedet og i den private sfære. Byråkratiet og skiftende politiske flertall får dermed mer makt over enkeltmenneskets liv. Politiske flertallsvedtak risikerer å gå på bekostning av mangfoldet i samfunnet. Disse medlemmer mener på denne bakgrunn at en for stor offentlig eierkonsentrasjon begrenser individets frihet, og er uforenlig med et fungerende demokrati. Spørsmålet om eierskapet til produksjonsmidlene er derfor et spørsmål om menneskets frihet.

       Disse medlemmer vil samtidig peke på at statlig eierskap fører til rollekonflikter som er prinsipielt betenkelige. Når staten opptrer både som eier og tilsynsmyndighet kan det føre til uløselige habilitetskonflikter, noe som svekker rettssikkerheten.

       Disse medlemmer peker på at statlig eierskap ofte fører til en dårlig bruk av ressurser. Offentlig virksomhet opplever ikke de samme krav til lønnsomhet som private foretak. Disse medlemmer viser til at konkurransen og lønnsomhetskravene i privat sektor fremmer en effektiv ressursbruk til beste for samfunnet. Offentlig eid virksomhet, også delvis statseide aksjeselskaper, møter ikke de samme harde krav. Resultatet er en dårligere og mindre effektiv ressursbruk. Disse medlemmer viser til at dette gir dårligere løsninger for samfunnet som helhet.

3.5.17 Kap. 970 Eksportfremmende tiltak

       Det foreslås bevilget kr  195.000.000 på kap. 970.

       Komiteen viser til den viktige rolle eksporten spiller for velferd og sysselsetting, og den utsatte posisjon Norge har når det gjelder handel med utlandet. Komiteen påpeker behovet for et sterkt og aktivt engasjement fra Eksportrådet for å fremme norske næringslivsinteresser, spesielt for små og mellomstore bedrifter. Eksportrådet har i samråd med myndighetene igangsatt en betydelig omstilling med sikte på å styrke Eksportrådet som et eksportfremmende serviceorgan for norsk næringsliv, med bl.a. økt tilstedeværelse på utenlandske markeder. I Norge har eksportrådet satt i gang et omfattende arbeid for å utløse eksportpotensialet hos små og mellomstore bedrifter.

       Komiteen ser at en budsjettreduksjon som foreslått kan få negative konsekvenser for Eksportrådets muligheter til å være representert i alle markeder.

       Komiteen er av den mening at egeninntjeningen bør kunne økes også for arbeid i de aktuelle markeder.

       Komiteen sine medlemer frå Arbeidarpartiet gjer framlegg om å auka løyvinga på kap. 970 post 70 med 10 mill. kroner til 205 mill. kroner.

3.5.18 Kap. 990 Industri og forsyningsberedskap

       Det foreslås bevilget kr  6.600.000 på kap. 990.

       Medlemene i komiteen frå Arbeiderpartiet gjer framlegg om å redusere bevilgningen på kap. 990 post 01 med kr  500.000 til kr  6.100.000.

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil redusere bevilgningen på kap. 990 post 01 med kr  500.000 til kr  6.100.000.

3.5.19 Kap. 2420 og 5320 Statens Nærings- og Distriktsutviklingsfond

       Det foreslås bevilget kr  427.760.000 på kap. 2420 og kr  45.800.000 på kap. 5320.

Generelle merknader

       Komiteen viser til Stortingets handsaming av St.meld. nr. 51 (1996-1997) og Innst.S.nr.283(1996-1997) der Stortingets fleirtal støtta at SND skal utviklast vidare som styresmaktene sitt sentrale verkemiddel innan nærings- og distriktspolitikken.

       Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, understrekar at SND må vere både eit reiskap for å styrke verksemder over heile landet og eit distriktspolitisk reiskap. Dette kjem òg fram i formålet til SND om å fremja ei bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønsam næringsutvikling både i distrikta og i landet elles ved å:

a) medverke til utbygging, modernisering og omstelling av, samt produktutvikling og nyetablering i norsk næringsliv i heile landet, og
b) fremja tiltak som vil gje varig og lønsam sysselsetting i distrikt med særlege sysselsettingsvanskar eller svakt utbygd næringsgrunnlag.

       Eit anna fleirtal, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet og Høgre, vil peike på at det i regjeringa Jagland sitt budsjettfremlegg, med bakgrunn i Eigenskapsmeldinga ( St.meld. nr. 61 (1996-1997)), er lagt opp til at SND skal forvalte to nye låneordningar: Eit Teknologifond (sjå komiteen sine merknader til kap. 925) og eit Miljøfond. Dette fleirtalet viser òg til merknader til kap. 923 FOU, som må sjåast i samanheng med dette kapitlet (2420).

       Dette fleirtalet er samd i at SND gjennom tilførsel av ulike former for kapital, skal avlaste risiko, stimulere nyskaping og fremja lønsam næringsutvikling. Vidare at SND må kunne ta på seg ein større risiko enn det som er vanleg i kapitalmarknaden.

       Dette fleirtalet viser til Innst.S.nr.283(1996-1997) der komitéfleirtalet gjekk inn for at det vart oppretta ei lågrisikoordning som skal erstatte grunnfinansieringsordninga. Dette er følgt opp i budsjettframlegget. Dette fleirtalet vil peike på at denne ordninga skal ha ei klår prioritering av distrikta og av små og mellomstore verksemder.

       Elles vil endringane i utrekninga av staten sitt utbytte på aksjeinvesteringsfondet gi eigenkapitalordninga ein sterkare profil av distrikt og småverksemder. Dette fleirtalet peikar på at den delen av grunnfinansieringa som høyrde inn under Fiskarbanken blir vidareført.

       Dette fleirtalet syner til at store delar av distrikts-Norge opplever stor fråflytting. Sentraliseringa har auka dei siste åra av fleire grunnar. Mellom anna har den sterke auken i norsk økonomi påverka dette. Dette fleirtalet vil på denne bakgrunn be Regjeringa vurdere kor vidt SND sitt verkemiddelapparat i større grad kan konsentrerast om dei områda som opplever sterkast tilbakegang i folketalet.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil hevde at med SND videreføres et betydelig statlig og planøkonomisk engasjement i nærings- og distriktspolitikken. Disse medlemmer ønsker en utvikling i motsatt retning hvor det private kapitalmarkedet og ikke statsinstitusjoner foretar kredittformidling. Fremskrittspartiet mener det først og fremst er aksjemarkedet og private finans- og kredittinstitusjoner som skal fremskaffe risikokapital. Disse medlemmer erkjenner imidlertid at det i dag er problemer for næringslivet å sikre seg tilstrekkelig risikokapital, men mener det blant annet skyldes de generelle rammebetingelsene for næringslivet og det høye skatte- og avgiftstrykket, og at det er dette som må endres.

       Disse medlemmer ønsker en avvikling av det statlige virkemiddelapparatet og vil som en konsekvens av dette redusere en del poster under dette kapittel.

       Komiteens medlemmer fra Høyre ønsker å øke den private verdiskapningen i alle deler av landet. Disse medlemmer er derfor opptatt av at SND-støtte går til gode prosjekter uavhengig av lokalisering.

       Disse medlemmer understreker at det er det ordinære bankvesenet som er den viktigste finansieringskilden for norsk næringsliv. Disse medlemmer peker derfor på at SND ikke skal gi varige subsidier til bedrifter i form av tilskudd og rimelige lån. Disse medlemmer viser til at det særlig er i nyskapnings- og kommersialiseringsfasen av en bedrifts liv at offentlige bidrag kan yte et viktig bidrag til å realisere gode prosjekter. Disse medlemmer mener derfor at virkemidler som er innrettet mot disse fasene av bedriftenes liv bør styrkes. Direkte tilskudd er i denne sammenheng det sterkeste virkemiddelet, dernest kan « gjødsling » skje med ansvarlige lån, f.eks. gjennom såkornkapitalmodellen hvor 1 statlig krone utløser 1 privat krone. Det vises til Høyres forslag om styrking av såkornkapitalfondet i B.innst.S.nr.1(1997-1998).

       Disse medlemmer mener det er mindre behov for kapital fra SND til bedrifter som er i konsolideringsfasen. Disse medlemmer viser til at grunnfinansieringsordningen er et virkemiddel som i første rekke knytter seg til denne fasen. Dette er et tilbud som bør ivaretas av det ordinære bankmarkedet. Disse medlemmer mener derfor at denne ordningen derfor bør avvikles. Disse medlemmer viser til at Høyres i sitt primære budsjettopplegg foreslår betydelige reduksjoner i bevilgningene til denne ordningen.

       Disse medlemmer viser samtidig til St.meld. nr. 51 (1996-1997) som bygde på SNF-rapport  8/97 « Fire gode år med SND? », og peker på at rapporten anbefalte at SND i fremtiden går over fra å avhjelpe en ikke eksisterende markedssvikt i kredittmarkedet, til å rette økt oppmerksomhet om markedssvikt i kompetansemarkedet. Disse medlemmer er derfor forundret over at verken regjeringen Jagland eller regjeringen Bondevik følger opp dette i budsjettproposisjonen, men tvert om foreslår en kraftig økning i bevilgningene til grunnfinansieringsordningen.

Eigenkapitalordninga

       Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet og Høgre, viser til at eigenkapitalordninga vart utvida i 1994 slik at SND også kan nytte delar av midla til ansvarleg lån. Dette førte til at SND kan gå inn med ansvarleg lån i små aksjeselskap utan å forrykke eigarstrukturen og med eigenkapitalliknande middel i verksemder som ikkje er organisert som aksjeselskap. Vidare at summen av SND sine innskot av aksjekapital og ansvarleg lånekapital i eit selskap berre i særlege høve skal overstige 35 % og ikkje i noko høve overstige 49 % av eigenkapitalen. Fleirtalet viser videre til at eigenkapitalordninga no blir utskilt som eiga juridisk eining.

       Fleirtalet vil understreka at målet med denne ordninga ikkje må vere høgst mogeleg avkasting på investert kapital, men at SND gjennom eigenkapitalordninga kan bidra til nyskaping og kapitaltilførsel i prosjekt som ikkje vil oppnå tilførsel av kapital i den private investormarknaden. Dette inneber at ordninga må innrettast slik at SND i større grad opptrer som ein industriell langsiktig eigar med ei noko høgre risikoeksponering og lågare avkastingskrav i ei tidleg fase av etableringa.

Post 50 Utviklingstilskot fond

       Komiteen sine medlemer frå Arbeidarpartiet viser til resultatrapporten for 1996. Dei ulike programma for bruk av utviklingstilskotet har gjeve gode resultat, særleg for mange små og mellomstore verksemder. Desse medlemene vil på denne bakgrunn auka løyvingane med 21,5 mill. kroner og foreslår derfor at det løyvast 272,6 mill. kroner. Dette er i samsvar med budsjettframlegget frå regjeringa Jagland. Elles støtter desse medlemene at 10 mill. kroner av løyvingane øyremerkast for å finansiere nettverkskreditteiningar, da dette har synt seg å vere spesielt godt eigna for å fange opp kvinner som vil starte små verksemder.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil på bakgrunn av sine generelle merknader redusere bevilgningen på kap. 2420, post 50 med 251 mill. kroner til kr  0.

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil i tråd med sine særmerknader redusere bevilgningen på kap. 2420 post 50 med kr  28.500.000 til kr  222.600.000.

Post 51 og 52 Tapsfond for lån og garantiar innvilga i budsjetterminen

       Komiteen viser til at løyvingane til tapsfond er nødvendige for å gjere SND i stand til å ta tapsrisiko og dermed medverka til å realisere prosjekt som elles ikkje ville vorte gjennomført.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil i tråd med de generelle merknadene redusere bevilgningen på kap. 2420, post 51 med 70 mill. kroner til kr  0.

       Disse medlemmer vil videre redusere bevilgningen på kap. 2420, post 52 med 10 mill. kroner til kr  0.

Post 70 Administrasjon

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil i tråd med de generelle merknader under dette kapittel redusere bevilgningen på kap. 2420, post 70 med 50  mill. kroner og foreslår derfor at det bevilges 42  mill. kroner på denne posten.

Post 90 Lån til grunnfinansieringsordningen

       Komiteen viser til at løyvingane som skal dekkje SND sitt innlånsbehov, foreslås auka monaleg for 1998 i høve til B.innst.S.nr.III (1996-1997) fordi ein vesentleg større del av innlåna til SND blir tekne opp som kortsiktige to månaders lån, dvs. at både innlån til og tilbakebetaling frå SND skjer fleire gonger i løpet av året enn tidlegare.

3.5.20 Kap. 2425 og kap. 5327 Statens Nærings- og Distriktsutviklingsfond og fylkeskommunene

       Det foreslås bevilget kr  785.236.000 på kap. 2425 og kr  70.000.000 på kap. 5327.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at de bedriftsrettede distriktspolitiske virkemidlene har som mål å fremme utviklingen av konkurransedyktige og lønnsomme bedrifter i områder med sysselsettingsproblemer og svakt næringsgrunnlag. Virkemidlene rettes mot realisering av prosjekter som er samfunnsøkonomisk lønnsomme, og som ikke ville ha blitt iverksatt uten medvirkning fra det offentlige.

       Store deler av distrikts-Norge opplever for tiden stor fraflytting. Arbeidet med å utvikle ny næringsvirksomhet i distriktene er det viktigste motgrep mot denne fraflyttingstrenden. Ikke minst er situasjonen den at mange distrikt er preget av et ensidig sammensatt næringsliv, hvor en ofte kan oppleve at det er vanskelig for begge ektefellene å få jobb i henhold til sin utdanning. Dette fører til at begge flytter.

       Samtidig ser en i andre deler av landet at det er mangel på arbeidskraft. Dette forsterker flyttingen fra distriktene.

       Distriktenes viktigste ressurs er innbyggerne selv. I arbeidet med ny næringsutvikling er en konstant fokus på utvikling av gode prosjekter det viktigste. Ikke minst vil det være viktig å få eksisterende bedrifter mer opptatt av innovasjon og jobbskaping. Dette fordi utvidelse av eksisterende bedrifter ofte er lettere enn nyetableringer. Offentlige tilskudds- og låneordninger vil bare være hjelpemidler i dette arbeidet.

       Flertallet har merket seg at de bedriftsrettede distriktspolitiske virkemidlene i dag kan benyttes i 15 av landets fylker. I en tid der en opplever at enkelte områder i landet er preget av fraflytting og stagnasjon, mens andre opplever tilflytting og vekst, er det viktig å vurdere hvordan bruken av offentlige bedriftsrettede virkemidler prioriteres. Flertallet forutsetter at departementet i sin tildeling av rammer til de enkelte fylker må prioritere de fylker som har størst utfordringer hva angår bosetting. Dette vil i så fall være i tråd med Stortingets behandling av Innst.S.nr.242(1996-1997), innstilling fra kommunalkomiteen om distrikts- og regionalpolitikken, hvor nettopp en sterkere målretting av virkemidlene mot områder med stor fraflytting var et hovedpoeng.

       Flertallet viser også til at særlig kvinnene flytter fra distriktene. Dette fører til at mange områder har særlige problemer med skjev kjønnsfordeling. Flertallet vil understreke at SND i bruken av sine virkemidler må prioritere kvinnerettede tiltak.

       Flertallet har dessuten merket seg at departementet vurderer en ordning der bruken av betinget lån i framtiden kan skje fra rammen til distriktsrettede risikolån. Flertallet synes dette virker interessant, og ber departementet arbeide videre med disse planene.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener at de distriktspolitiske virkemidlene i SND er av stor betydning for næringsutvikling i distrikts-Norge. Disse medlemmer viser til Stortingets rammevedtak hva angår ramme 9 og vil foreslå at bevilgningene på kap. 2425 Statens Nærings- og Distriktsutviklingsfond, økes med til sammen 10 mill. kroner.

       Disse medlemmer vil på denne bakgrunn øke bevilgningen på kap. 2425 post 51 med 10 mill. kroner og foreslår derfor at det bevilges kr  712.829.000 på denne posten.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil hevde at det er uheldig å prioritere næringsutvikling i enkelte deler av landet. Disse medlemmer vil hevde at stimulanser i form av subsidierte lån og støtteordninger ikke er veien å gå for å nå målene om lønnsom næringsutvikling og varig sysselsetting og vil derfor ikke støtte SND som et virkemiddel for distriktsutbygging. Disse medlemmer finner ingen objektiv sannhet i at en bedrift i distriktene er mer verdt enn en bedrift i sentrale strøk av landet. Disse medlemmer mener kapitalen skal finne veien dit den har størst verdi i markedet enten som aksjekapital eller ved hjelp av private finans- og kredittinstitusjoner.

       Disse medlemmer vil på denne bakgrunn redusere bevilgningen på kap. 2425 post 51 med kr  702.829.000 til kr  0.

       Disse medlemmer vil videre redusere bevilgningen på kap. 2425 post 53 med kr  77.550.000 til kr  0.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om avvikling av Statens nærings- og distriktsutviklingsfond. »

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine merknader under kap. 2420 og 5320 og at Høyres primære budsjettforslag innebærer en reduksjon på 200 mill. kroner.

       Disse medlemmer vil på denne bakgrunn redusere bevilgningen på kap. 2425 post 51 med 200 mill. kroner til kr  502.829.000.

3.5.21 Oppsummering av fraksjonenes standpunkter

- I tabellen nedenfor er det laget en oversikt over de ulike fraksjonenes forslag til fordeling innenfor rammeområde 9 - på kapittel- og postnivå.

Tabell 2. De ulike fraksjonenes forslag til fordeling innenfor rammeområde 9. Tall i hele tusen kroner. (Tall i parentes viser avvik fra regjeringen Bondevik sine forslag)

Utgifter:
St.prp.     nr.1
Kap. P. Formål Tillegg nr. 3 Ap KrF, Sp, V FrP H
900   Nærings- og
    handelsdepar-
    tementet (jf.
    kap. 3900) 128.740 128.740 128.740 109.240 125.260
        (0) (0) (-19.500) (-3.480)
  1 Drifts-
    utgifter 97.340 97.340 97.340 83.840 95.900
        (0) (0) (-13.500) (-1.440)
  21 Spesielle
    drifts-
    utgifter 18.300 18.300 18.300 12.300 16.260
        (0) (0) (-6.000) (-2.040)
  70 Tilskudd
    til inter-
    nasjonale
    organisa-
    sjoner 13.100 13.100 13.100 13.100 13.100
        (0) (0) (0) (0)
901   Styret
    for det
    industrielle
    rettsvern
    (jf. kap.
    3901) 112.100 112.100 112.100 105.100 112.100
        (0) (0) (-7.000) (0)
  1 Driftsutgifter 112.100 112.100 112.100 105.100 112.100
        (0) (0) (-7.000) (0)
902   Juster-
    vesenet (jf.
    kap. 3902) 69.900 69.900 69.900 57.900 49.900
        (0) (0) (-12.000) (-20.000)
  1 Drifts-
    utgifter 65.200 65.200 65.200 53.200 45.200
        (0) (0) (-12.000) (-20.000)
  21 Spesielle
    drifts-
    utgifter 100 100 100 100 100
        (0) (0) (0) (0)
  45 Større
    utstyrs-
    anskaffelser
    og
    vedlikehold 4.600 4.600 4.600 4.600 4.600
        (0) (0) (0) (0)
903   Standardi-
    sering 37.000 35.000 37.000 35.000 35.000
        (-2.000) (0) (-2.000) (-2.000)
  70 Tilskudd 37.000 35.000 37.000 35.000 35.000
        (-2.000) (0) (-2.000) (-2.000)
910   Statens
    veilednings-
    kontor for
    oppfinnere 13.100 13.100 13.100 13.100 13.100
        (0) (0) (0) (0)
  1 Driftsutgifter 5.300 5.300 5.300 5.300 5.300
        (0) (0) (0) (0)
  70 Utviklings-
    arbeider og
    stipend 7.800 7.800 7.800 7.800 7.800
        (0) (0) (0) (0)
911   Bedrifts-
    veiledning 135.800 155.800 135.800 90.500 104.800
        (+20.000) (0) (-45.300) (-31.000)
  70 Teknologisk
    Institutt 71.500 71.500 71.500 61.500 63.500
        (0) (0) (-10.000) (-8.000)
  71 Veilednings-
    instituttet
    i
    Nord-Norge 27.500 27.500 27.500 13.500 27.500
        (0) (0) (-14.000) (0)
  72 Bedriftenes
    Rådgivnings
    tjeneste 20.000 40.000 20.000 10.000 0
        (+20.000) (0) (-10.000) (-20.000)
  74 Norsk
    Designråd 7.000 7.000 7.000 0 5.000
        (0) (0) (-7.000) (-2.000)
  75 EUs SMB-
    program 5.500 5.500 5.500 5.500 5.500
        (0) (0) (0) (0)
  76 Euro Info 4.300 4.300 4.300 0 3.300
        (0) (0) (-4.300) (-1.000)
923   Forsknings-
    og
    utviklings-
    kontrakter 162.800 162.800 162.800 147.800 182.800
        (0) (0) (-15.000) (+20.000)
  70 Tilskudd 162.800 162.800 162.800 147.800 182.800
        (0) (0) (-15.000) (+20.000)
925   Teknologi-
    fond   0 0 0 0
        (0) (0) (0) (0)
  50 Grunn-
    kapital 0 0 0 0 0
        (0) (0) (0) (0)
941   Sjøfarts-
    direktoratet
    med Skips-
    kontrollen
    (jf. kap.
    3941) 193.500 193.500 193.500 193.500 193.500
        (0) (0) (0) (0)
  1 Drifts-
    utgifter 175.000 175.000 175.000 175.000 175.000
        (0) (0) (0) (0)
  21 Spesielle
    drifts-
    utgifter 10.500 10.500 10.500 10.500 10.500
        (0) (0) (0) (0)
  70 Hjemsending
    av sjøfolk 1.500 1.500 1.500 1.500 1.500
        (0) (0) (0) (0)
  72 Tilskudd til
    NOx-tiltak 6.500 6.500 6.500 6.500 6.500
        (0) (0) (0) (0)
942   Skips-
    registrene
    (jf. kap.
    3942) 5.400 5.400 5.400 5.400 5.400
        (0) (0) (0) (0)
  1 Drifts-
    utgifter 5.400 5.400 5.400 5.400 5.400
        (0) (0) (0) (0)
947   Tilskudd til
    sysselsetting
    av sjøfolk 51.000 51.000 251.000 414.000 414.000
        (0) (+200.000) (+363.000) (+363.000)
  70 Tilskudd 51.000 51.000 251.000 414.000 414.000
        (0) (+200.000) (+363.000) (+363.000)
948   Ventelønn 2.400 2.400 2.400 2.400 2.400
        (0) (0) (0) (0)
  1 Drifts-
    utgifter 2.400 2.400 2.400 2.400 2.400
        (0) (0) (0) (0)
951   Store Norske
    Spitsbergen
    Kulkompani
    A/S 62.000 62.000 62.000 62.000 62.000
        (0) (0) (0) (0)
  70 Tilskudd 62.000 62.000 62.000 62.000 62.000
        (0) (0) (0) (0)
952   Svalbard
    Samfunnsdrift
    og Nærings-
    utvikling 52.000 52.000 52.000 52.000 37.000
        (0) (0) (0) (-15.000)
  70 Tilskudd 52.000 52.000 52.000 52.000 37.000
        (0) (0) (0) (-15.000)
953   Kings Bay Kull Comp.
    A/S 25.000 25.000 25.000 25.000 25.000
        (0) (0) (0) (0)
  70 Tilskudd 25.000 25.000 25.000 25.000 25.000
        (0) (0) (0) (0)
961   Reiselivs-
    tiltak 96.900 101.900 96.900 118.900 108.900
        (+5.000) (0) (+22.000) (+12.000)
  1 Drifts-
    utgifter 5.500 5.500 5.500 5.500 5.500
        (0) (0) (0) (0)
  70 Tilskudd
    til inter-
    nasjonal
    markeds-
    føring 88.000 93.000 88.000 113.000 100.000
        (+5.000) (0) (+25.000) (+12.000)
  71 Tilskudd til
    Norske
    Vandrerhjem 400 400 400 400 400
        (0) (0) (0) (0)
  72 Tilskudd til
    stipendiat-
    ordninger 3.000 3.000 3.000 0 3.000
        (0) (0) (-3.000) (0)
966   Støtte
    til skips-
    bygging 618.000 674.000 538.000 418.000 618.000
        (+56.000) (-80.000) (-200.000) (0)
  50 Overføring
    til fond for
    støtte ved
    skips-
    kontrakter 595.000 651.000 515.000 395.000 595.000
        (+56.000) (-80.000) (-200.000) (0)
  70 Rentestøtte
    ved
    langtids-
    finansiering
    av skip og
    mobile
    rigger 18.000 18.000 18.000 18.000 18.000
        (0) (0) (0) (0)
  72 Rentestøtte
    ved
    langtids-
    finansiering
    av
    innenlandske
    leveringer
    av
    fiskebåter 5.000 5.000 5.000 5.000 5.000
        (0) (0) (0) (0)
970   Eksport-
    fremmende
    tiltak 195.000 205.000 195.000 195.000 195.000
        (+10.000) (0) (0) (0)
  70 Tilskudd 195.000 205.000 195.000 195.000 195.000
        (+10.000) (0) (0) (0)
990   Industri- og
    forsynings-
    beredskap 6.600 6.100 6.600 6.600 6.100
        (-500) (0) (0) (-500)
  1 Drifts-
    utgifter 6.600 6.100 6.600 6.600 6.100
        (-500) (0) (0) (-500)
2420   Statens
    nærings- og
    distrikts-
    utviklings-
    fond (jf.
    kap. 5320
    og 5620) 427.760 449.260 427.760 46.660 399.260
        (+21.500) (0) (-381.100) (-28.500)
  50 Utviklings-
    tilskudd,
    fond 251.100 272.600 251.100 0 222.600
        (+21.500) (0) (-251.100) (-28.500)
  51 Tapsfond
    for lån
    innvilget i
    budsjett-
    terminen 70.000 70.000 70.000 0 70.000
        (0) (0) (-70.000) (0)
  52 Tapsfond på
    garantier
    innvilget i
    budsjett-
    terminen 10.000 10.000 10.000 0 10.000
        (0) (0) (-10.000) (0)
  70 Administra-
  sjon   92.000 92.000 92.000 42.000 92.000
        (0) (0) (-50.000) (0)
  71 Tilskudd til
    dekning av
    tap på eldre
    lån og
    garantier 4.660 4.660 4.660 4.660 4.660
        (0) (0) (0) (0)
2425   Statens
    nærings- og
    distrikts-
    utviklings-
    fond (SND)
    og fylkes-
    kommunene 785.236 795.236 785.236 4.857 585.236
        (+10.000) (0) (-780.379) (-200.000)
  51 Distrikts-
    utviklings-
    tilskudd,
    fond 702.829 712.829 702.829 0 502.829
        (+10.000) (0) (-702.829) (-200.000)
  53 Tilskudd til
    dekning av
    tap på lån 77.550 77.550 77.550 0 77.550
        (0) (0) (-77.550) (0)
  75 Dekning av
    tap på
    låneårganger
    uten taps-
    avsetninger 4.857 4.857 4.857 4.857 4.857
        (0) (0) (0) (0)
    Sum
    utgifter 3.180.236 3.300.236 3.300.236 2.102.957 3.274.756
        (+120.000) (+120.000) (-1.077.279) (+94.520)


Inntekter:

Kap. P. Formål St.prp. nr.1 Tillegg nr. 3 Ap KrF, Sp, V FrP H
3900   Nærings- og handelsdepar- tementet (jf. kap. 900) 1.000 1.000 1.000 1.000 1.000
        (0) (0) (0) (0)
  2 Ymse inntekter 1.000 1.000 1.000 1.000 1.000
        (0) (0) (0) (0)
3901   Styret for det industrielle rettsvern (jf. kap. 901) 111.500 111.500 111.500 111.500 111.500
        (0) (0) (0) (0)
  1 Patent- avgifter 72.000 72.000 72.000 72.000 72.000
        (0) (0) (0) (0)
  2 Varemerke- avgifter 29.000 29.000 29.000 29.000 29.000
        (0) (0) (0) (0)
  3 Mønster- avgifter 2.000 2.000 2.000 2.000 2.000
        (0) (0) (0) (0)
  4 Forskjellige avgifter 4.700 4.700 4.700 4.700 4.700
        (0) (0) (0) (0)
  5 Inntekt av informasjons- tjenester 3.800 3.800 3.800 3.800 3.800
        (0) (0) (0) (0)
3902   Juster- vesenet (jf. kap. 902) 43.800 43.800 43.800 43.800 43.800
        (0) (0) (0) (0)
  1 Juster- gebyrer 31.900 31.900 31.900 31.900 31.900
        (0) (0) (0) (0)
  3 Kontroll- og godkjennings- gebyr 11.800 11.800 11.800 11.800 11.800
        (0) (0) (0) (0)
  4 Oppdrags- inntekter 100 100 100 100 100
        (0) (0) (0) (0)
3941   Sjøfarts- direktoratet med Skips- kontrollen (jf. kap. 941) 127.140 127.140 127.140 127.140 127.140
        (0) (0) (0) (0)
  1 Gebyr for skip og offshore- installa- sjoner i NOR 80.000 80.000 80.000 80.000 80.000
        (0) (0) (0) (0)
  3 Diverse inntekter 1.000 1.000 1.000 1.000 1.000
        (0) (0) (0) (0)
  4 Gebyrer for skip i NIS 43.140 43.140 43.140 43.140 43.140
        (0) (0) (0) (0)
  5 Inntekter av velferds- tiltak 3.000 3.000 3.000 3.000 3.000
        (0) (0) (0) (0)
3942   Skips- registrene (jf. kap. 942) 9.000 9.000 9.000 9.000 9.000
        (0) (0) (0) (0)
  1 Gebyrer NOR 4.200 4.200 4.200 4.200 4.200
        (0) (0) (0) (0)
  2 Gebyrer NIS 4.800 4.800 4.800 4.800 4.800
        (0) (0) (0) (0)
5320   Statens nærings- og distrikts- utviklings- fond (jf. kap. 2420) 45.800 45.800 45.800 45.800 45.800
        (0) (0) (0) (0)
  50 Tilbake- føring av utviklings- tilskudd 5.000 5.000 5.000 5.000 5.000
        (0) (0) (0) (0)
  51 Tilbake- føring fra tapsfond 5.000 5.000 5.000 5.000 5.000
        (0) (0) (0) (0)
  71 Garanti- provisjon, grunn- finansierings- ordningen 400 400 400 400 400
        (0) (0) (0) (0)
  72 Låne- provisjon, grunn- finansierings- ordningen 28.000 28.000 28.000 28.000 28.000
        (0) (0) (0) (0)
  73 Låne- provisjon, risikolåne- ordningen 7.400 7.400 7.400 7.400 7.400
        (0) (0) (0) (0)
5327   Statens nærings- og distrikt- utviklings- fond og fylkes- kommunane mv 70.000 70.000 70.000 70.000 70.000
        (0) (0) (0) (0)
  50 Tilbake- føring av tilskudd 20.000 20.000 20.000 20.000 20.000
        (0) (0) (0) (0)
  51 Tilbake- føring av tapsfond 50.000 50.000 50.000 50.000 50.000
        (0) (0) (0) (0)
    Sum inntekter 408.240 408.240 408.240 408.240 408.240
        (0) (0) (0) (0)
    Sum netto 2.771.996 2.891.996 2.891.996 1.694.717 2.866.516
        (+120.000) (+120.000) (-1.077.279) (+94.520)
    Vedtatt ramme, jf B.innst.S.nr.I (1997-1998)   2.891.996 2.891.996 2.891.996 2.891.996


       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til de respektive partiers generelle merknader og at disse partier subsidiært vil stemme for forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre under rammeområde 9.

4.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster under rammeområde 10

       I tabellen nedenfor er det vist en oversikt over regjeringen Bondeviks bevilgningsforslag på de ulike kapitler og poster under rammeområde 10 ( St.prp. nr. 1(1997-1998) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2 og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998)). Tabellen inkluderer også tilsvarende forslag fra regjeringen Jagland ( St.prp. nr. 1(1997-1998)).

Tabell 3. Forslag til bevilgning fra hhv. regjeringene Jagland og Bondevik vedrørende rammeområde 10.

Utgifter:
        St.prp. nr. 1
Kap. Post Formål St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2 og Tillegg nr. 3
1000   Fiskeridepartementet 47.035.000 47.035.000
  1 Driftsutgifter 46.835.000 46.835.000
  70 Tilskudd diverse formål 200.000 200.000
1001   Deltakelse i internasjonale
    organisasjoner 3.470.000 3.470.000
  70 Tilskudd 3.470.000 3.470.000
1030   Fiskeridirektoratet
    (jf. kap. 4030) 222.955.000 222.955.000
  1 Driftsutgifter 222.100.000 222.100.000
  45 Større utstyrsanskaffelser
    og vedlikehold 855.000 855.000
1040   Til gjennomføring av
    fiskeriavtalen 0 115.000.000
  70 Tilskudd til støtte av
    fiskeriene m.m. 0 115.000.000
1050   Diverse fiskeriformål 16.145.000 16.145.000
  71 Sosiale tiltak 1.500.000 1.500.000
  73 Kvinnerettede og
    kompetansehevende tiltak 11.900.000 11.900.000
  74 Erstatninger 1.745.000 1.745.000
  79 Informasjon
    ressursforvaltning 1.000.000 1.000.000
        
    Statsbankene
        
2415   Statens nærings- og
    distriktsutviklingsfond,
    fiskeri- og andre
    regionalpolitiske tiltak 28.000.000 78.000.000
  70 Tilskudd til
    kontraheringstilskudd 0 75.000.000
  73 Rentestøtte stønadslån 3.000.000 3.000.000
  75 Tilskudd til kondemnering av
    fiskefartøy 25.000.000 0
    Sum utgifter ramme 10 317.605.000 482.605.000


Inntekter:
        St.prp. nr. 1
Kap. Post Formål St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2 og Tillegg nr. 3
4030   Fiskeridirektoratet
  (jf. kap. 1030)   32.148.000 32.148.000
  2 Salg av registre,
    diverse tjenester 80.000 80.000
  3 Inntekter Fiskets Gang 280.000 280.000
  6 Tvangsmulkt
    oppdrettsvirksomhet 540.000 540.000
  7 Inntekter ved laboratoriene 2.540.000 2.540.000
  8 Gebyr akvakultursøknader 2.170.000 2.170.000
  9 Gebyr merkeregister 3.200.000 3.200.000
  10 Gebyr kontrollverkets tjenester 19.558.000 19.558.000
  11 Avgift fiskefôrkontroll 1.480.000 1.480.000
  12 Gebyr ervervstillatelse 2.300.000 2.300.000
    Sum inntekter ramme 10 32.148.000 32.148.000
    Netto ramme 10 285.457.000 450.457.000


4.2 Forslag til romertallsvedtak i tilknytning til rammeområde 10 - Fiskeridepartementet

       I oversikten nedenfor er det aktuelle romertallsvedtak i St.prp. nr. 1(1997-1998) knyttet til rammeområde 10 vist.

II.
Tilsagnsfullmakt

       Stortinget samtykker i at Fiskeridepartementet i 1998 kan gi tilsagn for inntil kr  3.000.000 utover gitt bevilgning under kap. 1050 Diverse fiskeriformål post 73 Kvinnerettede- og kompetansehevende tiltak.

4.3 Rammevedtak rammeområde 10

       Ved Stortingets vedtak 27. november 1997 er netto utgiftsramme for rammeområde 10 fastsatt til kr  450.457.000.

       Dette tilsvarer regjeringen Bondeviks forslag ( St.prp. nr. 1(1997-1998) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2(1997-1998) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998)).

4.4 Hovedprioriteringer for de ulike fraksjoner

4.4.1 Arbeiderpartiet

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til St.meld. nr. 4(1996-1997) Langtidsprogrammet for 1998-2001, hvor det blir slått fast at fiskeri- og havbrukspolitikken skal bidra til økt verdiskaping i en lønnsom og bærekraftig fiskeri- og havbruksnæring. Gjennom dette skal den gi grunnlag for bosetting, sysselsetting og utvikling langs kysten. Disse medlemmer vil fremheve betydningen av en forvaltning av fiskeressursene som sikrer en høyest mulig langsiktig og bærekraftig avkastning, en miljøsikker havbruksnæring og et godt fiskerihavntilbud.

       Disse medlemmer viser til at fiskerisektoren er Norges nest største eksportnæring, med en eksportverdi på 22,5 mrd. kroner i 1997. Næringen utgjør en viktig faktor for å sikre sysselsetting og bosetting i de fiskeriavhengige deler av landet, og for landets totale økonomi. Som eksportnæring er næringen særlig avhengig av at det føres en økonomisk politikk som sikrer konkurranseevnen gjennom lav pris- og kostnadsvekst og en stabil valutakurs.

       Det er fortsatt stort behov for fornyelse og oppgradering av fiskeflåten. Etter at Statens Fiskarbank ble integrert i SND, har næringen fått tilgang til alle de offentlige virkemidler som det øvrige næringsliv har. I tillegg er det åpnet for at næringen kan få tilskudd fra kommunale næringsfond. Det er viktig at fornyelsen av fiskeflåten skjer uten at kapasiteten bygges opp. Disse medlemmer mener at kondemneringstilskudd er et nyttig virkemiddel for å fornye fiskeflåten.

       Disse medlemmer viser til fiskeriavtalen som er blitt ferdig forhandlet etter at regjeringen Jagland la fram sitt budsjett. Disse medlemmer støtter den avtalen som partene er blitt enige om. Disse medlemmer viser videre til at det er innbakt i denne avtalen 25 mill. kroner i kondemneringsstøtte, en støtte som regjeringen Jagland hadde fremmet som egen budsjettpost.

       Verftsstøtten til bygging av fiskefartøy fra EØS-land er foreslått fjernet fra 1. januar 1998. Dette medfører at den konkurransevridning som næringen tidligere har påpekt ikke lenger vil være til stede i forhold til fiskefartøy fra EØS-land. Regjeringen Jagland har derfor foreslått at kontraheringsstøtten til norske fiskebåtbyggere avvikles fra samme dato.

       Forvaltning av fiskeressursene er etter disse medlemmers mening grunnleggende for å opprettholde fiske i framtida. Bilaterale og internasjonale avtaler må sikre at det ikke drives overfiske. Det uregulerte fiske i internasjonale farvann representerer en trussel mot en bærekraftig forvaltning av fiskestammene. Disse medlemmer mener det er viktig å få dette under kontroll, herunder fisket i Smutthullet.

       Disse medlemmer vil påpeke det store potensialet i øket bearbeiding av fisk. Som et ledd i å øke avsetningen av fiskeprodukter er det behov for en sterkere markedsorientering for alle deler av næringen. Det må legges vekt på økt markedskunnskap, økt markedsrettet produktutvikling, økt markedsadgang og økt markedsinnsats. Næringen har selv et ansvar for å tilpasse seg markedet. Videre er det positivt at disse områdene prioriteres på årets budsjett innen forskning og utvikling.

       Disse medlemmer vil fremheve betydningen av den tidligere Regjerings innsats for å opprettholde markedsadgangen til EU.

       Havbruksnæringen står for en vesentlig del av norsk fiskeeksport. Disse medlemmer støtter forvaltningens mål om å sikre at næringen kan øke sitt utviklingspotensiale og utnytte Norges naturgitte fortrinn for havbruk. Næringen må sikres nødvendige arealer. Samtidig er det viktig at forskningsprosjektene innen marin bioteknologi og forskning på nye oppdrettsarter blir videreført. Grunnlaget for dyrking av blåskjell må avklares snarest. Lakseavtalen Norge inngikk med EU viser behovet for en balansert produksjonsvekst og fleksible rammebetingelser.

       For befolkning og næringsliv lokalisert langs kysten er god infrastruktur etter disse medlemmers mening viktig for konkurranseevnen, verdiskapingen og sysselsettingen i næringslivet. Spesielt er gode fiskerihavner viktige for verdiskapingen i fiskerinæringen.

       Disse medlemmer mener det er positivt at tiltak rettet mot kvinner, kompetansehevende tiltak og sosiale tiltak blir videreført som nå.

       Disse medlemmer viser til det opprinnelige budsjettforslaget fra regjeringen Jagland og støtter dette. Videre viser disse medlemmer til at Arbeiderpartiet i finansinnstillingen har akseptert den inngåtte fiskeriavtale på 115 mill. kroner inkludert støtte til kondemnering med 25 mill. kroner. Stortingets behandling av finansinnstillingen og flertallets vedtak har økt rammen for fiskeridepartementet. Disse medlemmer tar dette til etterretning.

       Disse medlemmer foreslår å fordele den økte rammen på kap. 2415 post 75 SND, kontraheringstilskudd med 50 mill. kroner og kap. 2415.75 SND, kondemneringstilskudd med 25 mill. kroner.

       Dette medfører at det totalt til kondemneringsstøtte er til disposisjon 50 mill. kroner.

4.4.2 Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre

Fiske og fangst

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre mener at norske fiskerier og fiskeindustri må sikres gjennom en langsiktig ressursforvaltning i et nært samarbeid med andre nasjoner. Det må legges vekt på en balansert politikk der kystfisket bevarer sin rolle og det internasjonale reguleringsregimet for den havgående flåten skjerpes i nødvendig grad.

       Disse medlemmer vil videre vise til sentrumspartienes politiske grunnlag for en sentrumsregjering, der det blir understreket at fiskeripolitikken må ta utgangspunkt i fiskerienes konkurransefortrinn med nærhet til fiskeressursene. En variert fiskeflåte, med hovedvekt på kystflåten, er sammen med en fleksibel fiskeindustri med små og mellomstore anlegg den kombinasjon som gir størst verdiskapning og sysselsetting i fiskeriene.

       Disse medlemmer mener det er avgjørende at fiskeflåten er fiskereid og at industrien på land har lokalt eierskap. Etter disse medlemmers syn må havner og farleder langs hele kysten styrkes for å kunne betjene fiskerinæringen på en hensiktsmessig måte.

       Disse medlemmer mener at det må legges til rette for en større fornyingstakt i flåten, og er på denne bakgrunn svært tilfreds med de grepene Regjeringen setter inn på dette området gjennom et kondemneringstilskudd over fiskeriavtalen, opprettholdelse av tilskuddet til kontrahering, og en utvidelse av rammen for grunnfinansieringsordningen i SND til fiskeriformål.

       Disse medlemmer mener videre at en økonomisk og økologisk riktig utnyttelse av norske fiskeressurser forutsetter at bosetting og næringspolitikk har en desentralisert struktur. Kapasiteten i fiskeflåten må være tilpasset ressursuttaket. Kyststatene må fortsatt sikres suverenitet til å fastsette totalkvote for de regulerte bestandene og kvotene for de åpne havområdene, og grunnlaget for fastsetting av kvotene må fortsatt baseres på forskernes tilrådinger.

       Disse medlemmer vil uttrykke bekymring for det utstrakte piratfisket i Smutthullet. FN-avtalen om forvaltning av delte og sterkt vandrende bestander har ennå ikke trådt i kraft, og det er uklart om den vil være et tilstrekkelig godt verktøy for å få slutt på dette fisket. Disse medlemmer mener på denne bakgrunn at Regjeringen må ta initiativ til et tettere samarbeid med Russland for å løse problemene. Etter disse medlemmers syn er det nødvendig å arbeide for utvidelse av de økonomiske soner til 250 nautiske mil innenfor rammen av internasjonale avtaleverk.

       Disse medlemmer vil videre peke på den vanskelige bestandssituasjonen i Nordsjøen, der flere viktige kommersielle arter er under nedre biologisk aksepterte nivå. Disse medlemmer ser det som viktig at Regjeringen i de årlige fiskeriavtaleforhandlingene med EU må ta initiativ for å sikre en bærekraftig forvaltning av ressursene i Nordsjøen.

Fiskeoppdrett

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til at havbruksnæringen har hatt en sterk vekst de siste 15 år. Veksten er et resultat av et nært samarbeid innad i næringen og mellom myndighetene og næringen. Den tiltagende sentralisering av næringen må stoppes. Næringen har mistet mye av sin distriktsprofil og det lokale eierskapet har blitt redusert. Disse medlemmer mener at samarbeidet i næringen må intensiveres, forskningen må innrettes mot et større samarbeid mellom tradisjonelle fiskerier og oppdrett, og det må innføres begrensninger på antall konsesjoner pr. anlegg samtidig som det blir strengere kontroll med fisketettheten i mærene.

4.4.3 Fremskrittspartiet

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener fiskerinæringen har gode muligheter til å stå på egne ben. Hva som burde ha vært en effektiv og frittstående næring, har gjennom mange offentlige tiltak, reguleringer, overstyring og lovpålegg utviklet seg til en subsidieavhengig næring. Fremskrittspartiet konstaterer at deregulering og liberalisering av fiskerinæringen går for langsomt. Råfiskloven av 14. desember 1951 gir diktatorisk makt til en enkelt yrkesgruppe. Denne makt har vært brukt til å diktere fiskeprisene og til å drive distrikts- og fiskeripolitikk.

       Disse medlemmer erkjenner at fiskerinæringen må reguleres til en viss grad, blant annet fordi ingen har naturlig eiendomsrett til havets ressurser. Det er likevel for stor avstand mellom en fornuftig regulering basert på å sikre konkurransefrihet innen næringen og dagens mengde av reguleringer, forskrifter, regler og subsidieordninger. Statens hovedoppgave bør være å legge forholdene til rette gjennom en effektiv ressursovervåking, ressursfordeling og kontroll.

       Disse medlemmer mener verdens biologisk rikeste fiskefelt utenfor Nord-Norge kan utnyttes på en måte som gir bedre lønnsomhet. Fremskrittspartiet mener det er behov for omfattende endringer i forvaltningen av hele næringen for å oppnå dette.

       Disse medlemmer vil hevde at i et system med omsettelige fiskekvoter vil næringen selv avklare hvor mange arbeidsplasser det er grunnlag for. En øvre grense for årsfangsten fastsatt for å sikre fiskebestandene, fordeles til næringsutøverne i form av kvoter. Et slikt system vil oppmuntre til en tilpasning som gir størst mulig nettofortjeneste av den begrensede mengde fisk det er tillatt å ta opp hvert år. Et omsettelig system vil etablere et marked som vil avdekke hvor mange det er plass til i næringen, hvis den skal gi både aktørene og samfunnet tilfredsstillende avkastning. Dette vil føre til kostnadseffektivisering i fangstleddet samt gi bedre samsvar mellom investering og ressursgrunnlag.

       Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets program om endringer fiskeripolitikken og innføring av omsettelige kvoter i fiskerinæringen. Forslagene muliggjør gjennomføringen av en helhetlig fiskeripolitikk som består i at næringen utnytter ressursene så effektivt som mulig.

4.4.4 Høyre

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at helheten i Høyres budsjettforslag er presentert i finansinnstillingen, B.innst.S.nr.I (1997-1998).

       Høyres forslag for fiskerisektoren på Rammeområde 10 innebærer en reduksjon på 80 mill. kroner sammenlignet med sentrumspartienes justerte budsjettopplegg. Høyre har innenfor et samlet budsjettopplegg funnet det riktig å prioritere enn strammere finanspolitikk enn det regjeringen Jagland la opp til og det som sentrumspartienes justerte budsjettforslag innebærer. Innenfor en netto reduksjon på dette området har Høyre likevel funnet plass til økte bevilgninger til fiskeri- og havbruksforskning, informasjon og ressursforvaltning og Redningsselskapet.

       Disse medlemmer viser til at fiskerinæringen er en svært viktig bidragsyter til eksport og økt verdiskapning i Norge. Disse medlemmer peker samtidig på at næringen lenge har vært hemmet av stivbente konsesjons- og omsetningsregler, og har møtt konkurransehindre for foredlede produkter i andre markeder. Resultatet er at videreforedlingen er altfor svakt utviklet i Norge. Disse medlemmer viser til at veien til en mer robust fiskerinæring ligger i færre reguleringer, mer markedstilpassede produkter og bedre adgang til internasjonale markeder.

       Disse medlemmer viser til at fiskerinæringen er en livskraftig næring med stor betydning for sysselsettingen og næringsstrukturen i distrikts-Norge. En vitalisering av fiskerinæringen er derfor både god næringspolitikk og god distriktspolitikk. Disse medlemmer peker på at Høyres politikk overfor små og mellomstore bedrifter innebærer et lavere skatte- og avgiftsnivå og fjerning av unødige offentlige reguleringer og skjemavelde. Denne politikken vil bidra til en vitalisering av fiskerinæringen.

       Disse medlemmer mener det er behov for en fornying av fiskeflåten, og støtter at ordningen med kontraheringstilskudd til bygging av fiskebåter opprettholdes. Disse medlemmer mener samtidig at den uheldige forskjellsbehandlingen som norske fiskere har vært utsatt for i forhold til utlendinger ved innvilging av verftsstøtte må opphøre. Det vises til tidligere forslag fra Høyre om dette, jf. Dok.nr.8:44(1996-1997).

       Disse medlemmer viser til den vedtatte ramme som er et resultat av behandlingen av B.innst.S.nr.I (1997-1998). Etter at Høyres primære rammeforslag falt har Høyre stemt subsidiært for denne rammen. Disse medlemmer har, som et ledd i arbeidet med å sikre et forsvarlig budsjett, ikke tatt opp alle Høyres primære forslag i denne budsjettinnstillingen, men forholdt seg til de vedtatte budsjettrammer, og søkt å skape flertall for forslag til forbedringer innenfor disse. Disse medlemmer viser for øvrig til merknader under de enkelte budsjettkapitlene.

4.5 Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitlene under rammeområde 10

       For så vidt angår de kapitler som ikke er omtalt under, har komiteen ingen merknader og slutter seg til regjeringen Jaglands forslag i St.prp. nr. 1(1997-1998), med de endringene som er foreslått av regjeringen Bondevik i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2 og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998).

4.5.1 Kap. 1000 Fiskeridepartementet

       Det foreslås bevilget kr  47.035.000 på kap. 1000.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til behovet for en avbyråkratisering og effektivisering av virksomheten og vil ved hjelp av strammere budsjetter tvinge frem en strengere prioritering. Disse medlemmer mener fiskeribyråkratiet er stort og uoversiktlig og representerer en utviklingshindring for næringen, og vil hevde at Regjeringen bør foreslå å iverksette tiltak som bidrar til å redusere fiskeribyråkratiet. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn redusere bevilgningen på kap. 1000 post 01 med 6 mill. kroner til kr  40.835.000.

4.5.2 Kap. 1001 Deltagelse i internasjonale organisasjoner

       Det foreslås bevilget kr  3.470.000 på kap. 1001.

       Komiteen viser til Norges aktive deltakelse i internasjonalt samarbeid og deltakelse i internasjonale organisasjoner. De internasjonale organisasjonene som Norge er medlem av, er viktige premissleverandører for utformingen av norsk fiskeri- og kystforvaltning. Internasjonalt samarbeid vil derfor av hensyn til en ansvarlig internasjonal ressursforvaltning kreve økt oppmerksomhet i fremtiden. Flere av disse organisasjonene fremstår med ledende internasjonal ekspertise innen ressursforvaltning. Komiteen mener at Norge må spille en viktig rolle i utviklingen av internasjonal havrett og i forvaltningen av marineressurser.

       Komiteen ønsker å styrke kyststatsperspektivet. Dette er spesielt viktig når FN-avtalen om forvaltning av vandrende bestander skal nedfelles i praktiske regionale avtaler om forvaltning og fordeling av fiskeressursene. Komiteen mener videre at Norge, der det er nødvendig, må inngå vertslandsavtaler med organisasjoner.

4.5.3 Kap. 1030 og kap. 4030 Fiskeridirektoratet

       Det foreslås bevilget kr 222.955.000 på kap. 1030 og kr 32.148.000 på kap. 4030.

       Komiteen har merka seg at Fiskeridirektoratet skal ha nye IT-løysingar på plass innan 01.07.98.

       Komiteen er samd i Fiskeridirektoratets mål for verksemda og vil understreke trongen for ei ressursforvaltning som sikrar eit høgt varig utbytte frå dei fornybare ressursane i havet. Likeins vil komiteen framheve trongen for forstandig internasjonal ressursforvaltning.

       Komiteen merkar seg med interesse tiltak som er sett i verk for å redusere innblanding av småfisk i fangsten.

       Komiteen merkar seg at konsesjonsfordeling til fiskefartøy har som sentral målsetting å kapasitetstilpasse flåten til ressursgrunnlaget, og komiteen vil understreke at reguleringar med sikte på optimal avkasting både ressursmessig og økonomisk, er ein viktig prioritet for framtida.

       Komiteen har merka seg avtalen mellom Russland og Norge om fiskeriforvaltning i Barentshavet.

       Komiteen vil her streke under den vanskelege bestandsituasjonen i Nordsjøen der fleire av dei viktigaste kommersielle fiskeartane no er under nedre biologisk aksepterte nivå. Komiteen vil difor be Regjeringa i samarbeid med EU arbeide for å få til ei betre forvaltning av ressursane, og eit forbod mot utkast av fisk.

       Komiteen er nøgd med dei gode resultata havbruksnæringa har hatt når det gjeld å bekjempe forureining og sjukdom.

       Komiteen ser det som ein svært viktig målsetting at havbruksnæringa også i framtida skal vere ei berekraftig, lønsam distriktsnæring.

       Komiteen vil peika på at sysselsettinga og verdiskapinga i hovudsak må skje i det området der konsesjonar er gitt.

       Komiteen vil også streke under trongen for kompetanse på alle ledd innanfor ei distriktsnæring i vekst.

       Komiteen er kjent med dei store utfordringane som kommunane har for å sikre vatnkvalitet etter EØS-krava, og er tilfreds med at Fiskeridirektoratet har prioritert arbeidet på dette området.

       Komiteen ser det som svært viktig at Norge opprettheld sitt renommé som kvalitetsleverandør på fisk. Rein mat og høg kvalitet må være Norges konkurransefortrinn.

       Det er viktig at norsk oppdrettsfisk har god markedsadgang og komiteen er tilfreds med at nye eksportavtaler no åpner store nye markeder. Næringa må legge vekt på å vere markedsorientert for å kunne produsere den type vare det er etterspørsel etter.

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil redusere bevilgningen på kap. 1030 post 01 med 20 mill. kroner til kr  202.100.000.

4.5.4 Kap. 1040 (nytt) Til gjennomføring av fiskeriavtalen

       Det foreslås en bevilgning på kr 115.000.000 på kap. 1040 til gjennomføring av fiskeriavtalen for 1998 ( St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2(1997-1998)).

       I forhandlingene mellom Fiskeridepartementet og Norges Fiskarlag, som ble avsluttet 4. november 1997, ble det også enighet om fordelingen på de ulike tiltak, blant annet at kr 25.000.000 skal gå til kondemneringstilskudd. Dette tilsvarer bevilgningsbeløpet fra regjeringen Jagland under kap. 2415 post 75 i St.prp. nr. 1(1997-1998).

       Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til den framforhandla avtalen om støttetiltak for fiskerinæringa for 1998 med ei ramme på 115 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil hevde at selv med reduserte kvoter på fiskeslag i 1998 vil det være gode muligheter for næringen. Derfor bør fiskeriene nå kunne stå på egne ben uten offentlig støtte. Disse medlemmer mener en avvikling av særordninger og selektiv virkemiddelbruk vil gi grunnlag for en effektiv fiskerinæring som kan være konkurransedyktig. Disse medlemmer er ikke enige i at fiskeriene skal være pålagt utenforliggende politiske målsettinger gjennom en næringsavtale. Fremskrittspartiet vil som et alternativ åpne for en annen organisering og struktur som kan gi en bedret avkastning av fiskeformuen.

       Disse medlemmer vil på denne bakgrunn redusere bevilgningen på kap. 1040 post 70 med 115 mill. kroner til kr  0.

4.5.5 Kap. 1050 Diverse fiskeriformål

       Det foreslås bevilget kr  16.145.000 på kap. 1050.

       Komiteen har også fått oversendt fra Stortinget forslag fremsatt av representanten Steinar Bastesen på vegne av Tverrpolitisk Folkevalgte om å øke midlene til internasjonalt informasjonsarbeid om norsk forvaltning av marine ressurser ( Dok.nr.8:18(1997-1998)):

       « Fiskeridepartementets budsjett, kapittel 1050 Diverse fiskeriformål, post 79 Informasjon ressursforvaltning, økes med kr 1.500.000 til kr 2.500.000. »
Post 71 Sosiale tiltak

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til behovet for å likestille fiskerinæringen med andre næringer og vil motsette seg ordninger som ikke har karakter av fiskeritiltak. Disse medlemmer understreker videre behovet for å ha et næringsperspektiv på fiskerinæringen, og at andre forhold som for eksempel distriktspolitikk og likestillingstiltak kan vurderes uavhengig av næring. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn redusere bevilgningen på kap. 1050 post 71 med kr  1.500.000 til kr  0.

Post 73 Kvinnerettede og kompetansehevende tiltak

       Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, syner til at fiskerinæringa er ei distriktsnæring og at det er viktig å styrkje tiltak som gjer at kvinner vert verande i distrikta. Fleirtalet meiner det trengst å setjast ytterlegare fokus på kvinner si stilling i næringa og at det må gjelde på alle nivå. Fleirtalet meiner det må leggjast til rette for at fleire kvinner får opplæring og styrka kompetanse for slik å vere med på å løyse ut det store økonomiske potensialet som ligg i næringa. Fleirtalet vil understreka at også næringsaktørane har ei viktig oppgåve og ansvar for å tilsetje kvinner med relevant kompetanse.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til egne merknader til post 71 under dette kapittel. Disse medlemmer vil som en konsekvens av dette redusere bevilgningen på kap. 1050 post 73 med kr  11.900.000 til kr  0 på denne posten.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til satsingen på kvinnelige bedriftsetablerere innenfor kap. 2420 SND. Disse medlemmer mener at rekrutteringen av kvinner til fiskerinæringen best kan ivaretas innenfor virkemiddelapparatet til SND. Eksempelvis har finansiering av nettverkskredittenheter vist seg å være et egnet virkemiddel til å hjelpe kvinnelige småbedriftsetablerere.

       Disse medlemmer vil på denne bakgrunn redusere bevilgningen på kap. 1050 post 73 med kr  11.900.000 til kr  0.

Post 79 Informasjon ressursforvaltning

       Komiteen er samd i at det er viktig å engasjere forbrukarane gjennom miljømerkeordningar for fisk, med det for auga å påverka ressursforvaltninga. Komiteen vil understreka at det er norske fiskerimyndigheiter som må ha ansvar for å definere prinsippa for ressursforvaltninga. Komiteen meiner det framleis er viktig og av stor verdi at samarbeidet med dei frivillige organisasjonane held fram.

       Komiteen viser vidare til forslag framsett frå stortingsrepresentant Steinar Bastesen i Dok.nr.8:18(1997-1998). Komiteen syner til at arbeidet med å informera om Norge sitt grunnlag for forvaltning av sjøpattedyr og marine artar i det internasjonale miljøet, langt på veg har lukkast.

       Komiteen stør ikkje framlegget frå representanten Steinar Bastesen i Dok.nr.8:18(1997-1998) om ein auke i løyvinga på kap. 1050 post 79 med kr  1.500.000.

       Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet og Høgre, sluttar seg til Regjeringa sitt framlegg om å løyva 1 mill. kroner under post 79 Informasjon ressursforvaltning.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til betydningen av internasjonalt informasjonsarbeid om norsk forvaltning av marine ressurser.

       Disse medlemmer vil som en konsekvens av dette øke bevilgningen på kap. 1050 post 79 med 1 mill. kroner til 2 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Høyre mener at det er et stort behov for økt satsing på informasjon om ressursforvaltning. Disse medlemmer mener det er nødvendig med et langsiktig arbeid for å skape større forståelse for norsk ressursforvaltning. Det er spesielt viktig å oppnå internasjonal forståelse for prinsippet om en bærekraftig beskatning av sjøpattedyr og marine arter. Disse medlemmer viser til at Høyre på denne bakgrunn i sitt primære budsjettforslag foreslår å doble bevilgningene til dette formålet fra 1 til 2 mill. kroner.

       Disse medlemmer vil på denne bakgrunn øke bevilgningen på kap. 1050 post 79 med 1 mill. kroner til 2 mill. kroner.

4.5.6 Kap. 2415 Statens Nærings- og distriktsutviklingsfond, fiskeri- og andre regionalpolitiske tiltak

       Det foreslås bevilget kr  78.000.000 på kap. 2415.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til St.prp. nr. 1(1997-1998) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998). Flertallet ser positivt på de grep Regjeringen foreslår for å stimulere til nødvendig fornyelse av fiskeflåten. Opp imot 60 % av den mellomstore kyst- og bankeflåten er bygget før 1970. Flertallet vil understreke viktigheten av et slikt tiltak, særlig med tanke på næringens sikkerhet og konkurransedyktighet.

       Komiteen sine medlemer frå Arbeidarpartiet vil peika på at fiskeflåten er prega av overkapasitet i høve til ressursgrunnlaget, samstundes som økonomien i store delar av fiskeflåten er god. Desse medlemene vil og visa til at det er høve til å få tilskot óg lån gjennom dei ordinære verkemidla i SND etter at Statens fiskarbank vart innlemma i SND frå 1. oktober 1997. Desse medlemene stør difor ei viss omlegging av støtteordningar til fiskeriflåten.

       I tråd med framlegg frå regjeringa Jagland gjer desse medlemene framlegg om at tilskot til nybygging og kjøp av brukte fiskefartøy i Finnmark vert oppheva, og at tilskot til kondemnering av fiskefartøy vert løyvd med 25 mill. kroner. Desse medlemene har merka seg at regjeringa Bondevik i tillegg har innlemma 25 mill. kroner i tilskot til kondemnering i fiskeriavtalen, og har ingen merknad til dette. Desse medlemene vil som fylgje av auka rammer oppretthalda kontraheringstilskot til fiskebåtar, og gjer framlegg om ei løyving på 50 mill. kroner.

       Desse medlemene ser på dette som ei mogeleg hjelp til både å redusera fiskeflåten og til å skifta ut gamle båtar ,og gjer framlegg om fylgjande endringar i høve til regjeringa Bondevik sitt framlegg:

       Desse medlemene vil på denne bakgrunn fremje forslag om å redusere løyvingane med 25 mill. kroner og at det vert løyvd 50 mill. kroner på kap. 2415 post 70 Tilskot til kontraheringstilskot.

       Desse medlemene vil vidare fremje forslag om å auke løyvinga med 25 mill. kroner og at det vert løyvd 25 mill. kroner på kap. 2415 post 75 Tilskot til kondemnering av fiskefartøy.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til egne merknader under kap. 2420. Disse medlemmer vil for øvrig bemerke at en deregulert fiskerinæring i seg selv ville gitt incentiver for økt tilførsel av kunnskap og kapital, hvilket ville overflødiggjort bruken av subsidier. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn redusere bevilgningen på kap. 2415 post 70 med 75 mill. kroner til kr  0.

       Komiteen syner for øvrig til brev frå Fiskeridepartementet datert 28. november 1997 (vedlegg 4).

4.5.7 Oppsummering av fraksjonenes standpunkter

       I tabellen nedenfor er det laget en oversikt over de ulike fraksjonenes forslag til fordeling innenfor rammeområde 10 på kapittel- og postnivå.

Tabell 4. De ulike fraksjonenes forslag til fordeling innenfor rammområde 10. Tall i hele 1.000 kroner. (Tall i parentes viser avvik fra regjeringen Bondeviks forslag)

Utgifter:
      St.prp.
      nr.1   KrF,
Kap. P. Formål Tillegg nr. 3 Ap Sp, V FrP H
1000   Fiskeri-
    departementet 47.035 47.035 47.035 41.035 47.035
        (0) (0) (-6.000) (0)
  1 Driftsutgifter 46.835 46.835 46.835 40.835 46.835
        (0) (0) (-6.000) (0)
  70 Tilskudd diverse
    formål 200 200 200 200 200
        (0) (0) (0) (0)
1001   Deltakelse i
    internasjonale
    organisasjoner 3.470 3.470 3.470 3.470 3.470
        (0) (0) (0) (0)
  70 Tilskudd 3.470 3.470 3.470 3.470 3.470
        (0) (0) (0) (0)
1030   Fiskeridirektoratet
    (jf. kap. 4030) 222.955 222.955 222.955 222.955 202.955
        (0) (0) (0) (-20.000)
  1 Driftsutgifter 222.100 222.100 222.100 222.100 202.100
        (0) (0) (0) (-20.000)
  45 Større
    utstyrsanskaffelser
    og vedlikehold 855 855 855 855 855
        (0) (0) (0) (0)
1040   Til gjennomføring
    av fiskeriavtalen 115.000 115.000 115.000 0 115.000
        (0) (0) (-115.000) (0)
  70 Tilskudd til støtte
    av fiskeriene m.m 115.000 115.000 115.000 0 115.000
        (0) (0) (-115.000) (0)
1050   Diverse
    fiskeriformål 16.145 16.145 16.145 3.745 5.245
        (0) (0) (-12.400) (-10.900)
  71 Sosiale tiltak 1.500 1.500 1.500 0 1.500
        (0) (0) (-1.500) (0)
  73 Kvinnerettede og
    kompetansehevende
    tiltak 11.900 11.900 11.900 0 0
        (0) (0) (-11.900) (-11.900)
  74 Erstatninger 1.745 1.745 1.745 1.745 1.745
        (0) (0) (0) (0)
  79 Informasjon
    ressursforvaltning 1.000 1.000 1.000 2.000 2.000
        (0) (0) (+1.000) (+1.000)
2415   Statens nærings- og
    distrikts-
    utviklingsfond,
    fiskeri- og andre
    regionalpolitiske
    tiltak 78.000 78.000 78.000 3.000 78.000
        (0) (0) (-75.000) (0)
  70 Tilskudd til
    kontraherings-
    tilskudd 75.000 50.000 75.000 0 75.000
        (-25.000) (0) (-75.000) (0)
  73 Rentestøtte
    stønadslån 3.000 3.000 3.000 3.000 3.000
        (0) (0) (0) (0)
  75 Tilskudd til
    kondemnering av
    fiskefartøy 0 25.000 0 0 0
        (+25.000) (0) (0) (0)
    Sum utgifter 482.605 482.605 482.605 274.205 451.705
        (0) (0) (-208.400) (-30.900)


Inntekter:
Kap. Post Formål St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 Ap KrF, Sp, V FrP H
4030   Fiskeridirektoratet (jf. kap. 1030) 32.148 32.148 32.148 32.148 32.148
        (0) (0) (0) (0)
  2 Salg av registre, diverse tjenester 80 80 80 80 80
        (0) (0) (0) (0)
  3 Inntekter Fiskets Gang 280 280 280 280 280
        (0) (0) (0) (0)
  6 Tvangsmulkt oppdretts- virksomhet 540 540 540 540 540
        (0) (0) (0) (0)
  7 Inntekter ved laboratoriene 2.540 2.540 2.540 2.540 2.540
        (0) (0) (0) (0)
  8 Gebyr akvakultursøknader 2.170 2.170 2.170 2.170 2.170
        (0) (0) (0) (0)
  9 Gebyr merkeregister 3.200 3.200 3.200 3.200 3.200
        (0) (0) (0) (0)
  10 Gebyr kontrollverkets tjenester 19.558 19.558 19.558 19.558 19.558
        (0) (0) (0) (0)
  11 Avgift fiskefôrkontroll 1.480 1.480 1.480 1.480 1.480
        (0) (0) (0) (0)
  12 Gebyr ervervstillatelse 2.300 2.300 2.300 2.300 2.300
        (0) (0) (0) (0)
    Sum inntekter 32.148 32.148 32.148 32.148 32.148
        (0) (0) (0) (0)
    Sum netto 450.457 450.457 450.457 242.057 419.557
        (0) (0) (-208.400) (-30.900)
    Vedtatt ramme, jf B.innst.S.nr.I (1997-1998)   450.457 450.457 450.457 450.457


       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til de respektive partiers generelle merknader og at disse partiene subsidiært vil stemme for forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre på rammeområde 10.

5.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster under rammeområde 11

       I tabellen nedenfor er det vist en oversikt over regjeringen Bondeviks bevilgningsforslag på de ulike kapitler og poster innenfor rammeområde 11 ( ( St.prp. nr. 1(1997-1998) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998)). Tabellen inkluderer også tilsvarende forslag fra regjeringen Jagland ( St.prp. nr. 1(1997-1998)).

Tabell 5. Forslag til bevilgning fra hhv. regjeringene Jagland og Bondevik vedrørende rammeområde 11.

Utgifter:
        St.prp. nr. 1
Kap. Post Formål St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3
1100   Landbruksdepartementet (jf. kap. 4100) 109.640.000 109.640.000
  1 Driftsutgifter 97.102.000 0
  45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold 12.288.000 12.288.000
  70 Tilskudd til driften av Staur gård 250.000 250.000
1102   Fylkesmannens landbruksavdeling (jf. kap. 4102) 272.850.000 272.850.000
  1 Driftsutgifter 248.867.000 248.867.000
  21 Spesielle driftsutgifter 23.983.000 23.983.000
1107   Statens dyrehelsetilsyn (jf. kap. 4107) 166.714.000 168.714.000
  1 Driftsutgifter 163.529.000 165.529.000
  73 Tilskudd til tiltak mot dyresykdommer 3.185.000 3.185.000
1110   Statens landbrukstilsyn (jf. kap. 4110) 68.729.000 68.729.000
  1 Driftsutgifter 65.956.000 65.956.000
  71 Tilskudd til ymse plantetiltak 1.053.000 1.053.000
  73 Tilskudd til stamsædavl 1.720.000 1.720.000
1112   Forvaltningsstøtte, utviklingsoppgaver og kunnskapsutvikling m.m 129.587.000 132.587.000
  50 Kjøp av forvaltningsstøtte, VI 80.940.000 83.940.000
  51 Kjøp av forvaltningsstøtte, Planteforsk 11.314.000 11.314.000
  52 Støtte til fagsentrene 12.368.000 12.368.000
  53 Utvikling og kunnskapsformidling 24.965.000 24.965.000
1114   Statens næringsmiddeltilsyn (jf. kap. 4114) 140.746.000 147.746.000
  1 Driftsutgifter 82.047.000 89.047.000
  50 Tilskudd til Fondet for kjøttkontroll 19.447.000 19.447.000
  51 Tilskudd til Fondet for statlig næringsmiddeltilsyn i kommunene 39.252.000 39.252.000
1140   Miljø- og næringstiltak i jordbruket 55.751.000 55.751.000
  50 Driftsøkonomiske analyser m.m 17.797.000 17.797.000
  77 Miljørettet prosjektarbeid m.m 32.954.000 32.954.000
  78 Konkurransestrategier for norsk mat 5.000.000 5.000.000
1142   Miljø- og næringstiltak i skogbruket 145.380.000 155.380.000
  50 Forvaltningsstøtte, utvikling og kunnskapsformidling i skogbruket 8.212.000 8.212.000
  51 Tilskudd til Utviklingsfondet for skogbruket 3.065.000 3.065.000
  71 Tilskudd til langsiktige investeringer og næringstiltak i skogbruket 107.730.000 117.730.000
  76 Ressurs- og miljøtiltak i skogbruket 26.373.000 26.373.000
1145   Jordskifteverket (jf. kap. 4145) 109.618.000 109.618.000
  1 Driftsutgifter 109.618.000 109.618.000
1146   Norsk institutt for jord- og skogkartlegging (jf. kap. 4146) 56.766.000 56.766.000
  1 Driftsutgifter 56.766.000 56.766.000
1147   Reindriftsforvaltningen (jf. kap. 4147) 36.611.000 36.611.000
  1 Driftsutgifter 15.061.000 15.061.000
  45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold 2.950.000 2.950.000
  70 Tilskudd til fjellstuer 600.000 600.000
  71 Omstillingstiltak i Indre Finnmark 18.000.000 18.000.000
1148   Naturskade - erstatninger og sikring 47.000.000 47.000.000
  70 Tilskudd til sikringstiltak m.m 4.500.000 4.500.000
  71 Naturskade, erstatninger 42.500.000 42.500.000
1150   Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m (jf. kap. 4150) 11.904.299.000 11.904.299.000
  50 Fondsavsetninger 580.860.000 580.860.000
  70 Markedsregulering 199.100.000 199.100.000
  73 Pristilskudd 1.820.900.000 1.820.900.000
  74 Direkte tilskudd 6.578.079.000 6.578.079.000
  76 Markedsordninger 828.000.000 828.000.000
  77 Utviklingstiltak 283.450.000 283.450.000
  78 Velferdsordninger 1.613.910.000 1.613.910.000
1151   Til gjennomføring av reindriftsavtalen m.m 75.000.000 75.000.000
  51 Tilskudd til Utviklings- og investeringsfondet 31.100.000 31.100.000
  72 Tilskudd til organisasjonsarbeid 4.000.000 4.000.000
  74 Tilskudd til markedsfremmende tiltak 900.000 900.000
  75 Kostnadssenkende og direkte tilskudd 35.000.000 35.000.000
  77 Tilskudd til transport av rein 2.200.000 2.200.000
  79 Velferdsordninger 1.800.000 1.800.000
1161   Statskog SF - forvaltningsdrift 23.248.000 23.248.000
  70 Tilskudd 17.231.000 17.231.000
  73 Avviklingskostnader 500.000 500.000
  75 Oppsyn i statsallmenninger 5.517.000 5.517.000
        
    Statsbankene.
        
2411   Statens Landbruksbank (jf. kap. 5311 og 5614) 55.017.000 55.017.000
  1 Driftsutgifter 47.417.000 47.417.000
  71 Rentestøtte 500.000 500.000
  72 Erstatninger 100.000 100.000
  73 Tilskudd til Landbruksbankens tapsfond 7.000.000 7.000.000
        
    Statens forretningsdrift.
        
2472   Statens Kornforretning 22.090.000 22.090.000
  24 Driftsresultat 22.090.000 22.090.000
    1 Driftsinntekter -2.312.505.000 -2.312.505.000
    2 Driftsutgifter 3.107.505.000 3.107.505.000
    3 Tilskudd til norsk korn -795.000.000 -795.000.000
    4 Handels- og
   tilskuddsforvaltning
22.090.000 22.090.000
   
    Sum utgifter rammeområde 11 13.419.046.000 13.441.046.000


Inntekter:
Kap. Post Formål St.prp. nr. 1 St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3
4100   Landbruksdepartementet (jf. kap. 1100) 268.000 268.000
  1 Refusjon og gebyr for behandling av konsesjonssaker 268.000 268.000
4102   Fylkesmannens landbruksavdeling (jf. kap. 1102) 23.983.000 23.983.000
  4 Oppdragsinntekter og refusjoner 23.983.000 23.983.000
4107   Statens dyrehelsetilsyn (jf. kap. 1107) 15.527.000 15.527.000
  1 Refusjon m.m. 5.409.000 5.409.000
  2 Driftsinntekter 2.118.000 2.118.000
  3 Gebyr- og analyseinntekter 8.000.000 8.000.000
4110   Statens landbrukstilsyn (jf. kap. 1110) 53.428.000 53.428.000
  1 Gebyr og analyseinntekter 53.318.000 53.318.000
  2 Refusjon m.m. 110.000 110.000
4114   Statens næringsmiddeltilsyn (jf. kap. 1114) 102.988.000 109.988.000
  1 Gebyr og analyseinntekter 99.702.000 106.702.000
  5 Driftsinntekter 3.286.000 3.286.000
4145   Jordskifteverket (jf. kap. 1145) 8.221.000 8.221.000
  1 Saks- og gebyrinntekter 7.227.000 7.227.000
  5 Refusjon, utgifter til målehjelp 994.000 994.000
4146   Norsk institutt for jord- og skogkartlegging (jf. kap. 1146) 15.000.000 15.000.000
  2 Driftsinntekter 15.000.000 15.000.000
4147   Reindriftsforvaltningen (jf. kap. 1147) 54.000 54.000
  1 Driftsinntekter 54.000 54.000
4150   Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m (jf. kap. 1150) 112.000.000 112.000.000
  80 Markedsordningen for korn 112.000.000 112.000.000
5311   Statens Landbruksbank (jf. kap. 2411) 18.119.000 18.119.000
  1 Gebyr 9.630.000 9.630.000
  2 Driftsinntekter 8.489.000 8.489.000
        
    Skatter og avgifter.
        
5571   Totalisatoravgift 62.000.000 62.000.000
  70 Avgift 62.000.000 62.000.000
        
    Renter og utbytte m.v.
        
5609   Renter av lån i selskaper under Landbruksdepartementet 7.800.000 7.800.000
  81 Statkorn Holding AS 7.800.000 7.800.000
5614   Renter fra Statens Landbruksbank (jf. kap. 2411) 180.500.000 180.500.000
  80 Renter 180.500.000 180.500.000
    Sum inntekter rammeområde 11 599.888.000 606.888.000
    Netto rammeområde 11 12.819.158.000 12.834.158.000


5.2 Forslag til romertallsvedtak i tilknytning til rammeområde 11 - Landbruksdepartementet

       I oversikten nedenfor er de aktuelle romertallsvedtak i St.prp. nr. 1(1997-1998) knyttet til rammeområde 11 vist.

II.
Fullmakt til å benytte inntekt fra salg

       Stortinget samtykker i at Landbruksdepartementet i 1998 kan:

1. Overskride kap. 1100 post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold med et beløp som tilsvarer merinntekt fra salg av eiendom.
2. Medregne ubenyttet merinntekt fra salg av eiendom ved utregning av overførbart beløp under kap. 1100 post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold.

III.
Merinntektsfullmakter

       Stortinget samtykker i at Landbruksdepartementet kan overskride bevilgninger til drift på postene 01 og 21 i 1998 mot tilsvarende merinntekter under følgende kapitler og poster:

Fullmakt til å overskride
bevilgninger under mot tilsvarende merinntekter under
Kap. 1102 post 21 Kap. 4102 post 04
Kap. 1107 post 01 Kap. 4107 post 02
Kap. 1110 post 01 Kap. 4110 post 04
Kap. 1114 post 01 Kap. 4114 post 05
Kap. 1145 post 01 Kap. 4145 post 01
Kap. 1146 post 01 Kap. 4146 post 02
Kap. 1147 post 01 Kap. 4147 post 01
Kap. 2411 post 01 Kap. 5311 post 02


IV.
Fullmakter til overskridelse

       Stortinget samtykker i at Landbruksdepartementet i 1998 kan:

1. Overskride bevilgningen under kap. 1107 post 73 Tilskudd til tiltak mot dyresykdommer dersom det skulle bryte ut alvorlige smittsomme dyresykdommer.
2. Overskride bevilgningen under kap. 1147 post 01 med inntil kr 500.000 i forbindelse med forskuttering av utgifter til tvangsflytting av rein.

V.
Fullmakt som gjelder fast eiendom

       Stortinget samtykker i at Landbruksdepartementet i 1998 kan selge innkjøpt og opprinnelig statseiendom for inntil kr  5.000.000.

VI.
Tilsagnsfullmakter

       Stortinget samtykker i at Landbruksdepartementet i 1998 kan:

1. Gi tilsagn om tilskudd til sikringsarbeid for inntil kr 1.000.000 utover bevilgningen under kap. 1148 post 70.
2. Gi tilsagn om tilskudd til naturskadeerstatninger for inntil kr 8.000.000 utover bevilgningen under kap. 1148 post 71.

VII.
Fullmakt som gjelder avgift

       Stortinget samtykker i et kontrollgebyr på fôr til familiedyr på kr 0,20 pr. kg fôr i samsvar med forslaget under kap. 4107.

5.3 Rammevedtak rammeområde 11

       Ved Stortingets vedtak 27. november 1997 er netto utgiftsramme for rammeområde 11 fastsatt til kr  12.834.158.000.

       Dette tilsvarer regjeringen Bondeviks forslag ( St.prp. nr. 1(1997-1998) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998)).

5.4 Hovedprioriteringer fra de ulike fraksjoner

5.4.1 Arbeiderpartiet

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil understreke målsettingen om å opprettholde et levende, robust, miljøvennlig og aktivt jordbruk i hele landet. Jordbruket skal fortsatt ha stor betydning for sysselsetting og bosetting i distriktene. Det må være rom for små og store bruk, både heltidsbruk og deltidsbruk. Landbruks- og matpolitikken skal medvirke til verdiskaping og sysselsetting i hele landet med utgangspunkt i landbruket og landbruksbaserte produkter, og sikre forbrukerne trygg mat.

       Disse medlemmer viser til St.prp. nr. 8 (1992-1993) Landbruk i utvikling. Her vedtok flertallet i Stortinget hovedlinjene for utviklingen i landbruket:

- arbeide for et mer robust landbruk,
- bedre konkurranseevnen i omsetnings- og foredlingsleddene,
- harmonisere kapasiteten i produksjonen i forhold til markedet,
- redusere prisnivået på norske matvarer.

       Disse medlemmer mener at dette fortsatt må ligge fast for jordbrukspolitikken framover.

       Disse medlemmer viser til St.meld. nr. 40 (1996-1997) Matkvalitet og forbrukertrygghet. Her ble det slått fast at all mat som blir omsatt i Norge skal være helsemessig trygg. Disse medlemmer vil understreke at helsemessig trygg mat vil avhenge av et tilfredsstillende regelverk, et effektivt tilsyn og kvalitetssikring langs hele verdikjeden. Det er derfor positivt at bevilgning til matvarekvalitet, dyrehelse og plantehelse er foreslått økt med 80 mill. kroner i forhold til 1997-budsjettet, til 505 mill. kroner. Den omlegging av kontrollen som ble behandlet i matmeldingen skal føre til en bedre kontroll med import av levende dyr og mat, blant annet ved innføring av internkontroll. Det må unngås å skape utrygghet hos forbrukerne med hensyn på trygg mat, det være seg sykdommer, tilsetningsstoffer, plantevernmidler, antibiotikaresistens eller genmodifiserte produkter. Disse medlemmer viser videre til den restriktive holdning som ble vedtatt med hensyn på innhold, merking og kontroll av importerte varer.

       Forsknings- og utviklingsarbeid er av avgjørende betydning for verdiskapingen i framtiden. Disse medlemmer vil derfor fremheve den økte satsingen på næringsrettet forskning og utvikling. Spesielt må matkvalitet og forbrukertrygghet, økologisk landbruk og langsiktig kompetanseoppbygging i landbruket prioriteres.

       Disse medlemmer vil fremheve betydningen av å videreføre miljøarbeidet i landbruket. Miljøinnsatsen må i sterkere grad virke sammen med næringen for å få en bærekraftig produksjon, hvor krav til økonomi og effektivitet blir veid opp mot hensynet til de økologiske prosesser i luft, vann og jord.

       Disse medlemmer viser til den økte interessen og etterspørselen etter økologiske matvarer. På den bakgrunn har Regjeringen foreslått å øke bevilgningene til rettledning, forskning og produksjon. Det offentlige kan legge forholdene til rette for denne type produksjon og bidra til å høyne kunnskapsnivået, men merkostnadene knyttet til produksjon av økologisk mat må dekkes via økte priser.

       Målet for norsk skogbruk er å øke verdiskapingen i distriktene, fremme konkurranseevnen i hele verdikjeden og samtidig drive bærekraftig skogbruk. Skogbruk og skogindustri er Norges tredje største eksportnæring, og den nest største basert på en fornybar ressurs. Det er derfor viktig å legge til rette for større uttak av hogstmoden skog. Aktivt pleiet skog gir videre et nyttig klimabidrag ved at den binder CO2. Disse medlemmer vil derfor fremheve den økte satsingen på miljøtiltak i skogen, og særlig kartlegging av det biologiske mangfold. Dette er et viktig ledd i en god forvaltning og ressursutnytting av skogen.

       Videre er det behov for å sikre et tilfredsstillende nivå på de langsiktige investeringene i skogbruket. Tilskudd til skogkultur, skogsveier og skogsbrukplanlegging må derfor prioriteres. Norge eksporterer mye trevirke, men importerer også mye ferdige produkter. Det er derfor et stort potensiale for videreforedling og produktutvikling innen denne sektoren i Norge.

       Ny, lønnsom næringsutvikling i distriktene i tillegg til tradisjonelt landbruk er viktig for å styrke grunnlaget for sysselsetting og bosetting. Disse medlemmer vil fremheve bygdeutviklingsmidlenes betydning for å etablere nye småbedrifter i lokalsamfunnene. Det er særlig viktig å utvikle lønnsomme virksomheter som kan gi flere arbeidsplasser for kvinner og ungdom.

       Disse medlemmer viser til det opprinnelige budsjettforslaget fra regjeringen Jagland og støtter dette. Stortingets behandling av finansinnstillingen og flertallets vedtak har økt rammen for landbruksdepartementet. Disse medlemmer tar dette til etterretning. Videre støtter disse medlemmer forslaget om å styrke Statens næringsmiddeltilsyn med 7 mill. kroner, og dekke dette inn ved økte avgifter.

       Disse medlemmer foreslår å fordele den økte rammen på følgende måte, i forhold til regjeringen Jaglands framlagte budsjett:

       Kap. 1142 post 71 Tilskudd til miljø og næringstiltak i skogbruk: 15 mill. kroner.

5.4.2 Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre vil understreke målsettingen om at norsk landbruk skal bidra til å oppfylle viktige samfunnsmål. Det er viktig å videreføre et desentralisert småskala-jordbruk med en variert bruksstruktur, samtidig som viktige produksjonsarealer sikres gjennom en restriktiv jordvernpolitikk. Disse medlemmer peker på at det må legges til rette for et livskraftig landbruk med god rekruttering som kan bidra til å opprettholde bo- og sysselsettingen i distriktene. Yrkesutøverne i landbruket må sikres et inntektsnivå, en inntektsutvikling og sosiale ordninger på linje med andre grupper i samfunnet.

       Disse medlemmer understreker videre viktigheten av å ha en nasjonal matproduksjon. I denne sammenheng vil disse medlemmer peke på at et hovedmål for matpolitikken må være at maten skal være sunn, og at forbrukerne føler seg trygge på dette. Disse medlemmer understreker i denne sammenheng viktigheten av god merking og informasjon. Disse medlemmer viser til at Nordisk Råds Europautvalg i sin behandling av Nordisk Råds oppfølging av toppmøtet om matvaresikkerhet har påpekt at erfaring viser at etablering av rammene for fri handel har fått prioritet på bekostning av forbruker- og matvaresikkerhet. Disse medlemmer vil understreke at det fra norsk side er viktig med en aktiv oppfølging av det nordiske samarbeidet om matvaresikkerhet. Disse medlemmer slutter seg også til den foreslåtte omfattende styrkingen og utbyggingen av de nasjonale kontrolltiltakene knyttet til import. Disse medlemmer peker også på viktigheten av økt satsing på forskning og utvikling, særlig rettet mot matkvalitet og utvikling av lokale produktvarianter og nisjeprodukter.

       Disse medlemmer vil også understreke landbrukets miljøansvar. Kravene om stadig mer effektive driftsformer og industrialisert produksjon må veies opp mot bærekraftig produksjon samt ivaretakelse av det biologiske mangfoldet og kulturlandskapet, og underordnes hensynet til dyrehelse og dyrevern. Disse medlemmer peker på at det bør legges til rette for at forbrukernes økte etterspørsel etter økologisk produserte matvarer kan etterkommes.

       Disse medlemmer viser til at skogressursene har stor betydning for videreutviklingen av næringslivet i fastlands-Norge, og sier seg tilfreds med at Regjeringen vil videreføre arbeidet med en stortingsmelding om skogpolitikken. Disse medlemmer vil peke på at det bør legges vekt på å utnytte potensialet for videreforedling og produktutvikling innen skogsektoren. Disse medlemmer peker også på behovet for å styrke skogkulturaktiviteten, både av hensyn til framtidig skogproduksjon og på grunn av klimaeffekten ved at skogen binder CO2. Disse medlemmer støtter derfor forslaget om å styrke budsjettet på denne sektoren.

5.4.3 Fremskrittspartiet

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil prioritere en deregulering av landbruksnæringen. Innføringen av et fritt marked for produksjon av matvarer vil sikre forbrukerne rimeligere og bedre matvarer samt sikre seriøse produsenter en tilfredsstillende inntekt og muliggjøre en ressursriktig utnyttelse av det norske produksjonspotensialet.

       Disse medlemmer vil hevde at det ikke er en offentlig oppgave å opprettholde en bestemt næring gjennom selektive ordninger. Målet for bruk av offentlige midler i jordbruket bør begrenses til å sikre en basisproduksjon som i tillegg til importavtaler kan gi nødvendige matforsyninger i en krisesituasjon.

       Disse medlemmer vil videreføre partiets politikk som innebærer betydelige kutt i overføringene til landbruket. Med det gjennomregulerte, støttebaserte og beskyttede utgangspunkt som norsk jordbruk har, må en omlegging av landbrukspolitikken skje over tid. Derfor er det, til tross for forslag om store reduksjoner, opprettholdt betydelige økonomiske bidrag til næringen.

       Disse medlemmer vil minne om Fremskrittspartiets politiske mål for landbrukssektoren som er avmonopolisering, innføring av fri konkurranse, tilpasning til internasjonale forhold og til innenlandsk økonomi. Disse medlemmer vil hevde at en konkurransedyktig landbruksnæring betinger effektiv drift gjennom produktivitetsforbedringer og vil i den forbindelse vise til egne merknader i Innst.S.nr.91(1994-1995) om deregulering av egg- og fjørfesektoren samt Innst.S.nr.93(1995-1996) om å få etablert private meierier utenom riksoppgjørssystemet og ordningen med offentlig fastsatte melkekvoter for å oppnå reell konkurranse mellom private meierier og Norske Meierier. Disse medlemmer viser for øvrig til tidligere merknader og merknader som vil fremkomme i B.innst.S.nr.8(1997-1998).

5.4.4 Høyre

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at helheten i Høyres budsjettforslag er presentert i finansinnstillingen, B.innst.S.nr.I (1997-1998)

       Høyres forslag for landbrukssektoren på Rammeområde 11 innebærer en reduksjon på 702 mill. kroner sammenlignet med sentrumspartienes justerte budsjettopplegg.

Hovedtallene i Høyres budsjett for ramme 11

Alle tall i mill. kroner

Kap. Tekst St.prp. nr. 1 Høyre Endring
1102 Fylkesmannens landbruksavdeling 272,85 122,85 -150
1140 Miljø og næringstiltak i jordbruket 55,751 45,751 -10
1145 Jordskifteverket 109,618 94,618 -15
1150 Til gjennomføring av jordbruksavt. 11.904,299 11.404,299 -500


       Disse medlemmer vil verne om eiendomsretten, friheten og selv råderetten i landbruket. Respekten for folks ønske om å klare seg selv og leve av sitt eget arbeid er sentrale politiske mål for Høyre. Disse medlemmer ønsker derfor å arbeide for et levedyktig norsk landbruk som gir forbrukerne kvalitetsprodukter til konkurransedyktige priser, og som sikrer en forsvarlig norsk matvareberedskap. Disse medlemmer mener at dette best oppnås ved at det er færrest mulig hindre på veien mellom bonden og forbrukeren. Det styrker samtidig bondens muligheter til i større grad enn i dag å hente sine inntekter fra markedet.

       Disse medlemmer mener at landbrukspolitikken må utformes slik at den samlede støtten i form av offentlige overføringer og skjermingsstøtte gjennom toll og andre avgifter fortsatt kan reduseres. Disse medlemmer ønsker en omlegging av landbruksstøtten i retning av produksjonsnøytrale støtteordninger. Støtteordningene må i større grad innrettes etter de oppgaver samfunnet pålegger landbruket. De inkluderer foruten matvareproduksjon blant annet distriktspolitikk og landskapsvern. Disse medlemmer vil forenkle dagens støtteordninger til enkle forutsigbare ordninger der støtten går mest mulig direkte til bonden. Disse medlemmer mener på denne bakgrunn at det er behov for en gjennomgang av de landbrukspolitiske målsetningene.

       Disse medlemmer er kritiske til det meget omfattende landbruksbyråkratiet som har vokst opp på kommunalt, fylkeskommunalt og statlig plan. Parallelle byråkratier fører til dårlig ressursbruk, uklare ansvarsforhold og en unødig sen og komplisert saksgang. Disse medlemmer mener det derfor er behov for en betraktelig reduksjon i det landbrukspolitiske byråkratiet.

       Disse medlemmer viser til den vedtatte ramme som er et resultat av behandlingen av B.innst.S.nr.I (1997-1998) Etter at Høyres primære rammeforslag falt har Høyre stemt subsidiært for denne rammen. Disse medlemmer har, som et ledd i arbeidet med å sikre et forsvarlig budsjett, ikke tatt opp alle Høyres primære forslag i denne budsjettinnstillingen, men forholdt seg til de vedtatte budsjettrammer, og søkt å skape flertall for forslag til forbedringer innenfor disse. Disse medlemmer viser for øvrig til merknader under de enkelte budsjettkapitlene.

5.5 Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitlene under rammeområde 11

       For så vidt angår de kapitler som ikke er omtalt under, har komiteen ingen merknader og slutter seg til regjeringen Jaglands forslag i St.prp. nr. 1(1997-1998), med de endringene som er foreslått av regjeringen Bondevik i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998).

5.5.1 Kap. 1100 og kap. 4100 Landbruks-departementet

       Det foreslås bevilget kr  109.640.000 på kap. 1100 og kr  268.000 på kap. 4100.

       Komiteen har merket seg at rammeområde 11 er foreslått styrket for å sette i verk nødvendige nasjonale tiltak som følge av revisjonen av EØS-avtalen på veterinær sektor. Komiteen vil understreke betydningen av at kontroll med import av matvarer og levende dyr gis høy prioritet. Komiteen er på dette grunnlag enig i at den offentlige kontrollen med næringsmidler må styrkes, og ber Regjeringen vurdere behovet for å utvide overvåkingsprogrammene for ulike typer dyresykdommer, for sykdomsfremkallende colibakterier og for antibiotikaresistens. Bevilgningsøkningen er synliggjort gjennom styrkingen av kap. 1107, kap. 1112 og kap. 1114.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det foreligger et sterkt behov for betydelige kutt i landbruksoverføringene og fremmer forslag i tråd med dette ved å beskjære Landbruksdepartementets administrasjon m.v. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn redusere bevilgningen på kap. 1100 post 01 med 26 mill. kroner til kr  71.102.000.

       Disse medlemmer vil videre redusere bevilgningen på kap. 1100 post 45 med 3  mill. kroner til kr  9.288.000.

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil redusere bevilgningen på kap. 1100 post 01 med 7 mill. kroner til kr  90.102.000.

5.5.2 Kap. 1102 og kap. 4102 Fylkesmannens landbruksavdeling

       Det foreslås bevilget kr  272.850.000 på kap. 1102 og kr  23.983.000 på kap. 4102.

       Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, er samd i at landbruksforvaltinga skal prioritere eit heilskapleg næringsutviklingsarbeid. I dette arbeidet må ein samordne fylkeskommunane sine planar, regionale utviklingsplanar og næringsplanar. Fleirtalet strekar difor under at det bør leggjast særleg vekt på samhandling mellom fylkesmannen si landbruksavdeling, fylkeskommunen og SND sine distriktskontor.

       Fleirtalet har merka seg at nivået på avvirkinga i skogen er for låg mange stader og stør at BU-middel også blir målretta for å auke verdiskapinga i og frå skogen.

       Over jordbruksavtala er det ein nokså stor auke i tildelinga til investeringar i tradisjonelt jordbruk. Fleirtalet stør at mellom anna økologiske produksjonar blir utvikla vidare.

       Eit anna fleirtal, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet og Høgre, peiker òg på det ansvaret fylkesmannen si landbruksavdeling har for god miljø- og arealforvalting, og at dette krev god oppfølging av arealplanprosessar på eit tidleg tidspunkt i planprosessen.

       Dette fleirtalet viser at det må førast ein jordvernpolitikk som kan halde produktive areal i hevd, slik det òg er påpeikt i St.meld. nr. 29 (1996-1997) Regional planlegging og arealpolitikk.

       Dette fleirtalet stør at det blir arbeidd vidare med å skape ressurssterke, godt arronderte einingar i jordbruket, og har merka seg at det er starta eit prosjekt i Møre og Romsdal med å utvikle metode for frivillig jordsformidling. I tillegg må ein finne løysingar som kan gje grunnlag for vidareføring av småskala-jordbruket.

       Dette fleirtalet vil òg peike på det ansvaret kommunane har i landbruksforvaltninga og i gjennomføringa av landbrukspolitikken. I dette arbeidet er det viktig at kommunane har god kompetanse på landbrukssida, og at det er god kontakt mellom kommunane og brukarane av dei kommunale tenestene. Dette fleirtalet vil understreke behovet for samhandling mellom fylkesmannen og kommunane for å sikre god oppfølging i kommunane. Dei regionale stillingane må nyttast aktivt i samhandlinga med kommunane.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til omorganiseringen av landbruksforvaltningen og behovet for en omfattende effektivisering og rasjonalisering.

       Disse medlemmer vil på denne bakgrunn redusere bevilgningen på kap. 1102, post 01 med 130 mill. kroner til kr  118.867.000.

       Disse medlemmer vil videre redusere bevilgningen på kap. 1102, post 21 med 12 mill. kroner til kr 11.983.000.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til den meget omfattende landbruksforvaltning vi har i Norge. Selv om kommunene har bygget opp sine egne landbruksavdelinger, er Fylkesmannens omfattende landbruksavdelinger opprettholdt på et høyt bemannings- og aktivitetsnivå. Disse medlemmer mener det må en omfattende omorganisering til innenfor landbruksforvaltningen. Forvaltningen må nedbemannes samtidig som egeninntjeningen økes.

       Disse medlemmer vil på denne bakgrunn redusere bevilgningen på kap. 1102 post 01 med 150 mill. kroner til kr  98.867.000.

5.5.3 Kap. 1107 og kap. 4107 Statens Dyrehelsetilsyn

       Det foreslås bevilget kr  168.714.000 på kap. 1107 og kr  15.527.000 på kap. 4107.

       Komiteen viser til dei mål og strategiar som departementet listar opp i høve til dei utfordringane landet står framom på dette området.

       Komiteen har óg merka seg at regjeringa Jagland i St.prp. nr. 1(1997-1998) foreslår ein auke på 27 mill. kroner på kap. 1107. Komiteen har vidare merka seg at regjeringa Bondevik i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) foreslår ein ytterlegare auke på 2 mill. kroner på dette kapitlet.

       Ein friare handel med levande dyr vil sette veterinær sektor på ein hard prøve i åra som kjem. Komiteen seier seg derfor tilfreds med den auka satsinga på kontrolltiltak i denne sektoren.

       Komiteen har merka seg at Statens Karantenestasjon for dyr vart nedlagt våren 1997 jf. St.prp. nr. 63 (1996-1997). Dette krev styrka og årvåken kontroll på mottaksstader.

       Behovet for å styrke tilsynet med fôr og fôrproduksjon til smådyr er aukande. Ikkje minst faren for sjukdom overført med animalske råvarer tilseier dette.

       Komiteen finn det derfor naturleg at finansieringa av denne auka kontroll- og analyseverksemda vert skaffa til veie gjennom gebyr.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil peke på de utfordringer Norge står overfor for å ivareta vår gode dyrehelse. St.meld. nr. 40 (1996-1997) Matkvalitet og forbrukertrygghet la vekt på at arbeidet med å sikre et høyt nivå på blant annet norsk dyrehelse og dyrevelferd skal sikres. Disse medlemmer viser derfor til den økte satsingen på kontroll med import av levende dyr og med dyrehelse og dyresykdommer. Disse medlemmer har merket seg at bevilgningen til Statens dyrehelse er økt for å gi en tilfredsstillende kontroll. Disse medlemmer viser videre til at området matkvalitet og forbrukertrygghet, plantehelse, dyrehelse og dyrevelferd er et prioritert område innen Landbruksdepartementets budsjett, med en totalbevilgning på 505 mill. kroner. Dette er en økning på 80 mill. kroner fra 1997.

       Disse medlemmer vil på denne bakgrunn redusere ekstrabevilgningen på kap. 1107 post 01 med 2 mill. kroner til kr  163.529.000.

5.5.4 Kap. 1110 og kap. 4110 Statens Landbrukstilsyn

       Det foreslås bevilget kr  68.729.000 på kap. 1110 og kr  53.428.000 på kap. 4110.

       Komiteen vil understreke viktigheten av Landbrukstilsynets arbeid med å sikre produksjon av helsemessig trygge matvarer. Komiteen er på denne bakgrunn godt fornøyd med Regjeringens forslag om økte bevilgninger til bl.a. forebyggende arbeid og kontroll- og godkjenningsarbeid.

5.5.5 Kap. 1112 Forvaltningsstøtte, utviklingsoppgaver og kunnskapsutvikling m.m.

       Det foreslås bevilget kr  132.587.000 på kap. 1112.

       Komiteen støttar intensjonen i regjeringa Jagland sitt framlegg til budsjett, som er ei auke på ca 10 % frå 1997. Dette gjev rom for ein monaleg auke i kjøp av forvaltingsstøtte frå Veterinærinstituttet (VI). Komiteen vil peika på at VI vil medverka til trygge matvarer, god dyrehelse, eit forsvarleg dyrehald og ein berekraftig og miljøvenleg husdyrproduksjon og akvakulturnæring. Planteforsk har tilsvarande oppgåver på plantesektoren, og komiteen vil understreka kor viktig det er at forbrukarar og produsentar kan vera trygge på ei god dyre- og plantehelse.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil i tråd med regjeringa Jagland redusere bevilgningen på kap. 1112 post 50 med 3 mill. kroner og foreslår derfor at det bevilges kr  80.940.000 på denne posten.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre vil understreke behovet for å styrke arbeidet ved Veterinærinstituttets regionale laboratorier som ledd i gjennomføringen av de nasjonale overvåkings- og kontrollprogrammene som er etablert i forbindelse med revidert EØS-avtale på veterinær sektor. Disse medlemmer støtter derfor det framlagte budsjettet.

5.5.6 Kap. 1114 og kap. 4114 Statens næringsmiddeltilsyn

       Det foreslås bevilget kr  147.746.000 på kap. 1114 og kr  109.988 på kap. 4114.

       Rein mat og merking slik at forbrukaren får tilfredsstillande grunnlag for å velge mellom produkt, er viktige forbrukarkrav. Statens næringsmiddeltilsyn er etter komiteen sitt syn av grunnleggjande betydning for å oppnå gode resultat på dette området. Komiteen ser difor positivt på at budsjettet til SNT aukar. For å sikre forbrukarane sunn og trygg mat, må styresmaktene til einkvar tid ha god oversikt over smittestoff og framandstoff i maten. Det er difor trong for at SNT styrkar arbeidet med kartlegging og overvaking på området og komiteen strekar under at St.meld. nr. 40 (1996-1997) Matkvalitet og forbrukartrygghet må følgast opp. Komiteen stør forslaget frå Regjeringa om å styrka arbeidet med kartlegging av kosthaldet til barn. Komiteen ser også at det er trong for meir kunnskap om antibiotikaresistens og å sikre handsaminga av animalsk avfall for å hindre spreiing av smittestoff i mat.

       Komiteen er samd i dei satsingsområda som SNT har peika ut for 1998. Særleg vil komiteen peika på at risikoanalysar om tilhøvet mellom folkehelse, matkvalitet og handel er viktige satsingsområde.

       Når det gjeld verksemda i SNT, vil komiteen framheve at ein må leggje vekt på næringsmiddelfagleg rettleiing til småskalaprodusenter av mat.

       Komiteen har merka seg resultatrapporten for 1996 og er nøgd med at eit nordisk forslag til endring av merkestandarden i EU no er teken til følgje, og at dette vil medføre ei monaleg betre merking for brukarar med matvareallergi.

       Komiteen ser det som viktig at dei problem som EFTAs overvakingsorgan (ESA) har peika på, ikkje minst når det gjeld dei hygieniske kvalitetar på drikkevatn i Norge, vert tatt på alvor, og har merka seg at SNT har prioritert oppgradering av kunnskapen om bruk av epidemiologiske metodar i oppklaringsarbeidet rundt mat- og vassboren sjukdom.

       Komiteen er nøgd med at importkontrollen med næringsmiddel er auka. Komiteen er tilfreds med at det i Norge framleis er sjeldan at næringsmidel er årsak til sjukdom hos menneske.

       Komiteen vil framheva at kontrollen med næringsmidla må innrettast slik at den hindrar auke i funn av t.d. salmonella og hamburgerbakteriar i mat.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener det er viktig at Statens Næringsmiddeltilsyn prioriterer oppfølginga av Matmeldinga og vil understreke at omlegginga av kontrollsystemene ikke skal medføre dårligere kontroll, derfor har regjeringen Jagland foreslått en økning på 80 mill. kroner i 1997. Disse medlemmer mener også det er viktig at Statens Næringsmiddeltilsyn setter større fokus på det ansvaret en har for å samordne hele tilsynsinnsatsen. Fleksibilitet, beredskap og mulighet til omstilling blir svært viktig framover. Disse medlemmer vil også understreke at det er svært viktig å sikre at mat og matproduksjon er sikker og oppleves som trygg. Kunnskap om forholdet folkehelse, matkvalitet og handel må utvikles, og overvåkning og oppfølging styrkes. Disse medlemmer vil også understreke at for å styrke forbrukerinteressene er kunnskapsutvikling i samarbeid med brukerne et virkemiddel som må tas mer i bruk.

5.5.7 Kap. 1140 Miljø- og næringstiltak i jordbruket

       Det foreslås bevilget kr  55.751.000 på kap. 1140.

       Komiteen vil understreke viktigheten av arbeidet som gjøres innen jordbruket når det gjelder miljø- og næringstiltak. De miljørettede prosjektene har blant annet som mål å øke kunnskapen om miljøvennlig drift, stimulere til overgang til mer miljøvennlige driftsmåter og legge til rette for bedre håndtering av avfall. Prosjektene er en viktig investering i det overordnete arbeidet for et bedre miljø og har sin naturlige plass i prosessen med omstilling til et jordbruk preget av færre negative effekter også for nærmiljøet.

       Komiteen ser det som en svært viktig målsetting at jordbruket i framtiden skal være drevet i samsvar med den økte kunnskapen om miljøvennlig forvaltning av naturressursene.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn redusere bevilgningen på kap. 1140 post 50 med 6  mill. kroner til kr  11.797.000.

       Disse medlemmer vil videre redusere bevilgningen på kap. 1140 post 77 med 22  mill. kroner til kr  10.954.000.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at midlene som tidligere år er bevilget over kap. 1140 bør gi et godt grunnlag for å videreføre nødvendige miljø- og næringstiltak på et lavere bevilgningsnivå i 1998.

       Disse medlemmer vil på denne bakgrunn redusere bevilgningen på kap. 1140 post 77 med 10 mill. kroner til kr  22.954.000.

5.5.8 Kap. 1142 Miljø- og næringstiltak i skogbruket

       Det foreslås bevilget kr  155.380.000 på kap. 1142.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, understreker det ansvar det offentlige har for å satse på miljø- og næringstiltak i skogbruket, ikke minst i forhold til skogkultur og ungskog-pleie. Dette er investeringer som kommer framtidige generasjoner til gode. Det offentlige har derfor en viktig oppgave, sammen med næringen selv, i arbeidet med å stimulere til langsiktig tenkning og investering i skogbruket.

       Flertallet vil også peke på skogens betydning i miljøsammenheng. Skogens evne til å binde frigjort CO2 er viktig i arbeidet med å nå målene i klimapolitikken. Dette forhold vil få økt betydning i tida som kommer.

       Flertallet konstaterer at det legges opp til en vekst i tilskuddene til investeringer og næringstiltak i skogbruket. Flertallet mener at dette vil kunne føre til at den positive utvikling som har funnet sted de siste årene hva angår nyplanting, etterarbeid og ungskog-pleie, vil kunne fortsette.

       Flertallet har merket seg at bevilgningene til skogsbilveger over post 71 blir redusert, men at denne posten må sees i sammenheng med den økte satsingen på skogbruk på kap. 1150 underpost 50.01 Tilskudd til Landbrukets utviklingsfond (LUF). I forhold til denne posten er skogsvegbygging en prioritert oppgave.

       Flertallet er opptatt av at bygging av nye skogsbilveger fører til at skogen i det aktuelle området som får vegutløsning faktisk blir tatt ut. Flertallet ber departementet sørge for gode kontrollrutiner på dette området.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil understreke langsiktigheten i skogbruksinvesteringene og det ansvar det offentlige har for å delta i disse. Disse medlemmer viser til Stortingets rammevedtak hva angår ramme 11 og vil foreslå at bevilgningene på kap. 1142 Miljø og næringstiltak i skogbruket økes med 15 mill. kroner mer enn forslaget fra regjeringen Jagland og 5 mill. kroner mer enn forslaget fra regjeringen Bondevik.

       Disse medlemmer vil på denne bakgrunn øke bevilgningen på kap. 1142 post 71 med 5 mill. kroner til kr  122.730.000.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at skogbruket er en næring som forholder seg til et internasjonalt og konkurranseutsatt marked og lettere kan mestre overgang til et system uten støtteordninger. Disse medlemmer vil hevde at næringen selv må stå ansvarlig for en større andel av utgiftene knyttet til næringsutøvelse. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn redusere bevilgningen på kap. 1142 post 71 med 90 mill. kroner til kr  27.730.000.

5.5.9 Kap. 1145 og kap. 4145 Jordskifteverket

       Det foreslås bevilget kr  109.618.000 på kap. 1145 og kr  8.221.000 på kap. 4145.

       Komiteen peiker på den auka verdiskapinga i form av auka produktivitet og sysselsetting i distrikta som løyvingane til jordskifteverket gjev.

       Jordskifteverket skal leggje til rette for auka kostnadseffektivitet, styrkje næringsgrunnlag og leggje til rette for vekst i alternative næringar.

       Komiteen har merka seg at snittalderen på avslutta saker har ein liten nedgang, men meiner at det fortsatt må vere eit mål å få ned behandlingstida.

       Det er foreslått ei løyving på 109,6  mill. kroner til drift i 1998. Dette er ein nedgang frå 1997 på vel 3  mill. kroner. Det er behov for at arbeidet med å rasjonalisere og effektivisere jordskifteverket held fram.

       Komiteen har merka seg at det vil bli fremma ein odelstingproposisjon om endringar i jordskifteloven i stortingssesjonen 1997-98. Det er viktig at jordskiftelova blir eit godt verktøy for å nå målsettingane med jordskifteverket.

       Det er aukande interesse for arealbyte ved gjennomføring av større offentlege planar, og talet på og omfanget av samferdselsjordskifter aukar. Inntektene til finansiering av samferdselsjordskifte frå andre sektorar har gått ned. Komiteen støttar derfor at gebyrreglane blir gjennomgått med tanke på ei ny ordning for jordskifte i samband med offentlege arealinngrep.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Jordskifteverket i Regjeringens statsbudsjettforslag har utgifter på 109,6 mill. kroner, og inntekter på 8,2 mill. kroner.

       Disse medlemmer peker på betydningen av å avregulere norsk landbruk for å øke næringsmulighetene til grunneierne og redusere byråkrati og kostnader knyttet til forvaltningen av dagens lovverk. Det pågående arbeid med revisjon av jordskifteloven må sees i lys av dette, slik at tilrettelegging av ny næringsvirksomhet kan skje med redusert bruk av rettsvesenet og/eller jordskifterettene. Disse medlemmer viser til behovet for forenklet lovverk og lavere offentlige utgifter til byråkrati og forvaltning.

       Disse medlemmer vil på denne bakgrunn redusere bevilgningen på kap. 1145 post 01 med 15 mill. kroner til   kr  94.618.000.

5.5.10 Kap. 1146 og kap. 4146 Norsk Institutt for jord- og skogkartlegging

       Det foreslås bevilget kr  56.766.000 på kap. 1146 og kr  15.000.000 på kap. 4146.

       Komiteen meiner det må leggjast auka vekt på arbeidet med langsiktig ressursforvaltning og miljøvern i arbeidet med matproduksjon, produksjon av trevirke og anna naturbasert næringsverksemd. Komiteen meiner at NIJOS har ei viktig oppgåve med å få fram og formidle data som naturbasert næringsverksemd kan nytte seg av i arbeidet med ei berekraftig utvikling.

5.5.11 Kap. 1147 og kap. 4147 Reindriftsforvaltningen

       Det foreslås bevilget kr  36.611.000 på kap. 1147 og kr  54.000 på kap. 4147.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener reguleringsordninger, som benyttes i reindriftsnæringen, motvirker en helt nødvendig strukturrasjonalisering og drift etter forretningsmessige prinsipper. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn redusere bevilgningen på kap. 1147 post 01 med 3 mill. kroner til kr  12.061.000.

       Disse medlemmer vil videre redusere bevilgningen på kap. 1147, post 71 med 15 mill. kroner til 3 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at reindriftsforvaltningen som landbruksforvaltningen i noen grad bør omorganiseres og reduseres.

       Disse medlemmer vil på denne bakgrunn redusere bevilgningen på kap. 1147 post 01 med 1 mill. kroner til kr  14.061.000 og post 71 med 4 mill. kroner til 14 mill. kroner.

5.5.12 Kap. 1148 Naturskade - erstatninger og sikring

       Det foreslås bevilget kr  47.000.000 på kap. 1148.

       Komiteen har merka seg at framlegget om løyvingar er basert på behovet i eit gjennomsnittsår og har ingen merknad til dette. Komiteen stiller seg positiv til at løyvingane til sikringstiltak vert auka, og vonar at dette, i tillegg til at det etter naturskadelova kan setjast som vilkår for utbetaling av erstatning at skaden vert utbetra på ein slik måte at faren for naturskade minkar, vil reduser slike skader i framtida.

5.5.13 Kap. 1150 og kap. 4150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen

       Det foreslås bevilget kr  11.904.299.000 på kap. 1150 og kr  112.000.000 på kap. 4150.

       Komiteen viser til de enkelte partiers standpunkt under behandlingen av årets jordbruksoppgjør, jf. Innst.S.nr.292(1996-1997). Komiteen konstaterer at Landbruksdepartementet gjennom St.prp. nr. 1(1997-1998) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) fra regjeringen Bondevik følger opp Stortingets vedtak i tilknytning til Innst.S.nr.292(1996-1997). Komiteen konstaterer at de hovedlinjer som ble nedfelt i St.prp. nr. 8 (1992-1993) legges til grunn.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, ser det som viktig å legge til rette for kvalitetsproduksjon av norsk mat og at prisen på jordbruksproduktene blir så lav at forbrukeren velger norskprodusert mat og derved bidrar til å opprettholde norsk landbruk og bosettingsgrunnlaget.

       Flertallet understreker målsettingen om å opprettholde et levende, robust, miljøvennlig og aktivt jordbruk i hele Norge. Et livskraftig landbruk er en av forutsetningene for å nå målet om å opprettholde hovedtrekkene i bosetningsmønsteret, og for å sikre levekårene i ulike deler av landet. Dette tilsier bruk av landbrukspolitiske virkemidler for å utvikle jordbruket. Flertallet mener at norsk jordbruk må bygge på et småskala- og miljøvennlig jordbruk, hvor det legges vekt på at de som har sin hovedinntekt fra jordbruket blir tilgodesett. Dessuten må de arbeidsintensive produksjonene i distriktene prioriteres. Rekrutteringen til landbruket må sikres gjennom styrket satsning på familiebruk og nyetablerere. Den distrikts- og regionale profil skal opprettholdes og videreføres slik at inntektsvilkår og produksjon i distriktene blir sikret. Landbruksbefolkningen må gis mulighet til en inntektsutvikling på lik linje med den øvrige befolkningen.

       Flertallet viser til tall fra Norsk Institutt for landbruksøkonomisk forskning, NILF, som viser at landbruket har hatt en svak inntektsutvikling de siste årene. Samtidig viser komiteen til at årets jordbruksoppgjør var en framforhandlet avtale mellom Norges Bondelag og staten der det ble lagt til grunn at landbruket skulle gis mulighet til en inntektsutvikling i 1997 på omlag 3 1/2 %. Flertallet er kjent med at det så langt har vært vanskelig å nå en slik inntektsutvikling fordi det forventede prisuttak ikke er oppnådd.

       Flertallet har merket seg at Regjeringen i sin tiltredelseserklæring er opptatt av å styrke inntektsutviklingen i landbruket. Dette vil være i tråd med intensjonene i årets landbruksoppgjør, og flertallet har ingen innvendinger mot dette.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til behandlingen av St.prp. nr. 8 (1992-1993) og til tidligere merknader ved behandling av de årlige jordbruksavtaler. Disse medlemmer vil hevde at de enorme overføringene fra lønnsmottakere og virksomheter til landbruket tilsier en sterk omlegging av en overføringspolitikk som hittil har virket mot sin hensikt og som bidrar til å svekke næringens konkurranseevne. Disse medlemmer vil som en konsekvens av dette foreslå å redusere post 50 med 230 mill. kroner, post 70 med 120 mill. kroner, post 73 med 1.200 mill. kroner, post 74 med 3.380 mill. kroner, post 76 med 480 mill. kroner, post 77 med 190 mill. kroner og post 78 med 720 mill. kroner under kap. 1150. Disse medlemmer viser for øvrig til standpunkttabell i avsnitt 5.5.21.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til den omlegging av landbrukspolitikken som har funnet sted i tråd med Stortingets behandling av St.prp. nr. 8 (1992-1993). Disse medlemmer ser det som positivt at de reduksjoner av overføringene over jordbruksavtalen som har funnet sted de senere år, delvis har blitt kompensert gjennom kostnadsreduksjoner og en fortsatt strukturutvikling i næringen.

       Disse medlemmer understreker behovet for å avvikle særnorske avgifter som i dag medfører konkurransevridende merkostnader for norsk landbruk.

       Disse medlemmer viser til tidligere Høyre-forslag om oppmyking av lovgivning om omsetning og markedsregulering av landbruksvarer, og ser dette som viktig for at produsentene i økt grad kan hente en større del av inntekten direkte i markedet.

       Disse medlemmer viser videre til Høyres tidligere forslag og merknader vedrørende endringer i virkemiddelbruken innenfor rammen av jordbruksavtalen, hvor Høyre har pekt på nødvendigheten av en mer lineær utforming av produksjonsstøtten.

       Disse medlemmer understreker betydningen av at de ordninger under jordbruksavtalen først og fremst avvikles som ikke gir direkte inntektsvirkning for gårdbrukeren, f.eks. avsetninger til Landbrukets utviklingsfond (LUF). Midler til utviklingstiltak i Landbruket må sees i sammenheng med midler til utviklingstiltak i andre deler av næringslivet, og tildeling bør skje på mest mulig like vilkår fra næring til næring over hele landet.

       Disse medlemmer vil på denne bakgrunn redusere bevilgningen på kap. 1150 post 74 med kr  500.000.000 til kr  6.078.079.000.

5.5.14 Kap. 1151 Til gjennomføring av reindriftsavtalen

       Det foreslås bevilget kr  75.000.000 på kap. 1151.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener reindriftsavtalen er et sentralt virkemiddel for å oppnå hovedstrategien om en mer bærekraftig reindriftsnæring og for å gi utøverne en rimelig inntekt av driften. Spesielt vil flertallet understreke viktigheten av å tilrettelegge for økt lønnsomhet for de områder og driftsenheter som har hatt store tap pga. vanskelige beiteforhold over lengre tid.

       Flertallet mener også at ressurssituasjonen og tilpassing av reintallet til beiteressursene i den kommende reindriftsavtalen må vektlegges.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til egne merknader i innstillingen fra landbrukskomiteen om fremtidig reindriftspolitikk (Innst.S.nr.167 (1991-1992)) og innstilling fra næringskomiteen om reindriftsavtalen 1997-98 ( Innst.S.nr.233(1996-1997)). Disse medlemmer vil i tråd med dette fremme forslag om å redusere post 51 med 15 mill. kroner, post 72 med 2 mill. kroner, post 74 med kr  450.000 og post 75 med 30 mill. kroner under kap. 1151. Disse medlemmer viser for øvrig til standpunkttabell i avsnitt 5.5.21.

5.5.15 Kap. 1161 Statskog SF - forvaltningsdrift

       Det foreslås bevilget kr  23.248.000 på kap. 1161.

       Komiteen vil peke på at Statskog i sin omstillingsprosess må videreutvikle sine eksisterende forretningsområder samtidig som nyskapning innenfor selskapets ansvarsområde må prioriteres høyt. Det samarbeide som Statskog har inngått med private organisasjoner og bedrifter må videreutvikles. Det samme gjelder de kontakter som selskapet har internasjonalt, med det mål å styrke næringen i Norge. Deltakelsen i Norwegian Foresty Group fra Statskogs side er et arbeid som komiteen følger med interesse. Komiteen ser videre positivt på det forretningsmessige samarbeide som Statskog deltar i, bl.a. med Borregaard i Hedmark fylke. Statskog må som betydelig eiendomsforvalter ivareta bruksrettshavernes og andres rettigheter, også i nært samarbeide med lokale myndigheter. Dette gjelder også arealmessige forhold som berører private interessenter. Komiteen har også med interesse merket seg Statskogs miljøengasjement. I denne forbindelse er det komiteens oppfatning at Statskog framover må sette skogbruksnæringen inn i et miljø- og klimapolitisk perspektiv i sitt videre arbeid som forvalter og deltaker i det skogpolitiske arbeid.

5.5.16 Kap. 2411 og kap. 5311 Statens Landbruksbank

       Det foreslås bevilget kr  55.017.000 på kap. 2211 og kr  18.119.000 på kap. 5311.

       Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, er samd i målsetjinga til Landbruksbanken om å sikra sysselsetjinga og betra økonomien i næringa gjennom utvikling av ein meir konkurransekraftig landbruksproduksjon og utvikling av alternativ næringsverksemd i bygdene Fleirtalet er også samd i at det er ein føresetnad at ny næringsverksemd som vert etablert er lønsam og at offentleg støtte er avgrensa til etableringsfasen. Fleirtalet meiner det er viktig at Landbruksbanken legg vekt på framtidsretta verksemd og nyskapning i bygde-Noreg. Fleirtalet vil særleg syna til Landbruksbanken sitt satsingsområde om å fremma kontakt og kopling mellom ulike kunnskapsmiljø innanfor næringsutviklingsområdet og andre offentlege verksemder og næringslivet. Fleirtalet peikar på at utviklinga av norsk landbruk er avhengig av at det vert lagt til rette for rekruttering og at også kvinner finn det attraktivt å driva landbruk.

       Fleirtalet ber landbruksdepartementet vurdera om Landbruksbanken kan utvikla ordningar som kan gjera det lettare for ungdom å gå inn i landbruket.

       Fleirtalet er oppteke av at Landbruksbanken skal vidareføra arbeidet med å leggja til rette for utvikling av skogbruk, skogindustri, bioenergi og utmarksnæringa. Fleirtalet er kjend med dei store miljøfordelane og det store potensialet for auka verdiskapning desse næringane har og er samd i at innsatsen bør aukast. Fleirtalet er også samd i at Landbruksbanken skal arbeida for dette gjennom sine strategiske planar og finansiering.

       Fleirtalet er nøgd med at arbeidet med ei ny Stortingsmelding vert ført vidare.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets prinsipielle holdning til statsbankenes rolle. Disse medlemmer mener at aktører i landbruksnæringen skal søke finansiering i private banker, kreditt- og finansieringsinstitusjoner på lik linje med annen næringsvirksomhet. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn redusere bevilgningen på kap. 2411 post 01 med 24 mill. kroner til kr  23.417.000.

       Disse medlemmer vil videre redusere bevilgningen på kap. 2411 post 73 med 4 mill. kroner til 3 mill. kroner.

       Disse medlemmer fremmer med bakgrunn i det som er sagt ovenfor følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en avvikling av Statens Landbruksbank. »

5.5.17 Kap. 2472 Statens Kornforretning

       Det foreslås bevilget kr  22.090.000 på kap. 2472.

       Komiteen viser til at budsjettforslaget i forhold til B.innst.S.nr.III (1996-1997) er økt med 4,85  mill. kroner. Komiteen er kjent med at Statens Kornforretning er et rent forvaltningsorgan etter at forretningsdelen ble overført til Statkorn Holding 1. januar 1995. Komiteen har merket seg at Statens Kornforretning ble tillagt nye forvaltningsoppgaver i 1996 som kan knyttes til tilskuddsøkningen. Videre vil nye forvaltningsoppgaver overføres Statens Kornforretning f.o.m. 1998.

5.5.18 Oppsummering av fraksjonenes standpunkter

       I tabellen nedenfor er det laget en oversikt over de ulike fraksjonenes forslag til fordeling av rammeområde 11 på kapittel- og postnivå.

Tabell 6. De ulike fraksjonenes forslag til fordeling innenfor rammeområde 11. Tall i hele 1.000 kroner. (Tall i parentes viser avvik fra regjeringen Bondevik sine forslag)

(* Tabellen er omredigert *)

Utgifter:
      St.prp. nr. 1 Ulike
Kap. Post Formål Tillegg nr. 3 Fraksjoner
1100   Landbruksdepartementet (jf. kap. 4100) 109.640
    Ap   109.640
         (0)
    KrF, Sp, V   109.640
         (0)
    FrP   80.640
         (-29.000)
    H   102.640
         (-7.000)
  1 Driftsutgifter 97.102
    Ap   97.102
         (0)
    KrF, Sp, V   97.102
         (0)
    FrP   71.102
         (-26.000)
    H   90.102
         (-7.000)
  45 Større utstyrsanskaffelser
    og vedlikehold 12.288
    Ap   12.288
         (0)
    KrF, Sp, V   12.288
         (0)
    FrP   9.288
         (-3.000)
    H   12.288
         (0)
  70 Tilskudd til driften av
    Staur gård 250
    Ap   250
         (0)
    KrF, Sp, V   250
         (0)
    FrP   250
         (0)
    H   250
         (0)
1102   Fylkesmannens landbruksavdeling
    (jf. kap. 4102) 272.850
    Ap   272.850
         (0)
    KrF, Sp, V   272.850
         (0)
    FrP   130.850
         (-142.000)
    H   122.850
         (-150.000)
  1 Driftsutgifter 248.867
    Ap   248.867
         (0)
    KrF, Sp, V   248.867
         (0)
    FrP   118.867
         (-130.000)
    H   98.867
         (-150.000)
  21 Spesielle driftsutgifter 23.983
    Ap   23.983
         (0)
    KrF, Sp, V   23.983
         (0)
    FrP   11.983
         (-12.000)
    H   23.983
         (0)
1107   Statens dyrehelsetilsyn
    (jf. kap. 4107) 168.714
    Ap   166.714
         (-2.000)
    KrF, Sp, V   168.714
         (0)
    FrP   168.714
         (0)
    H   168.714
         (0)
  1 Driftsutgifter 165.529
    Ap   163.529
         (-2.000)
    KrF, Sp, V   165.529
         (0)
    FrP   165.529
         (0)
    H   165.529
         (0)
  73 Tilskudd til tiltak mot dyresykdommer 3.185
    Ap   3.185
         (0)
    KrF, Sp, V   3.185
         (0)
    FrP   3.185
         (0)
    H   3.185
         (0)
1110   Statens landbrukstilsyn
    (jf. kap. 4110) 68.729
    Ap   68.729
         (0)
    KrF, Sp, V   68.729
         (0)
    FrP   68.729
         (0)
    H   68.729
         (0)
  1 Driftsutgifter 65.956
    Ap   65.956
         (0)
    KrF, Sp, V   65.956
         (0)
    FrP   65.956
         (0)
    H   65.956
         (0)
  71 Tilskudd til ymse plantetiltak 1.053
    Ap   1.053
         (0)
    KrF, Sp, V   1.053
         (0)
    FrP   1.053
         (0)
    H   1.053
         (0)
  73 Tilskudd til stamsædavl 1.720
    Ap   1.720
         (0)
    KrF, Sp, V   1.720
         (0)
    FrP   1.720
         (0)
    H   1.720
         (0)
1112   Forvaltningsstøtte, utviklingsoppgaver
    og kunnskapsutvikling m.m 132.587
    Ap   129.587
         (-3.000)
    KrF, Sp, V   132.587
         (0)
    FrP   132.587
         (0)
    H   132.587
         (0)
  50 Kjøp av forvaltningsstøtte, VI 83.940
    Ap   80.940
         (-3.000)
    KrF, Sp, V   83.940
         (0)
    FrP   83.940
         (0)
    H   83.940
         (0)
  51 Kjøp av forvaltningsstøtte, Planteforsk 11.314
    Ap   11.314
         (0)
    KrF, Sp, V   11.314
         (0)
    FrP   11.314
         (0)
    H   11.314
         (0)
  52 Støtte til fagsentrene 12.368
    Ap   12.368
         (0)
    KrF, Sp, V   12.368
         (0)
    FrP   12.368
         (0)
    H   12.368
         (0)
  53 Utvikling og kunnskapsformidling 24.965
    Ap   24.965
         (0)
    KrF, Sp, V   24.965
         (0)
    FrP   24.965
         (0)
    H   24.965
         (0)
1114   Statens næringsmiddeltilsyn
    kap. 4114) 147.746
    Ap   147.746
         (0)
    KrF, Sp, V   147.746
         (0)
    FrP   147.746
         (0)
    H   147.746
         (0)
  1 Driftsutgifter 89.047
    Ap   89.047
         (0)
    KrF, Sp, V   89.047
         (0)
    FrP   89.047
         (0)
    H   89.047
         (0)
  50 Tilskudd til Fondet for
    kjøttkontroll 19.447
    Ap   19.447
         (0)
    KrF, Sp, V   19.447
         (0)
    FrP   19.447
         (0)
    H   19.447
         (0)
  51 Tilskudd til Fondet for statlig
    næringsmiddeltilsyn i kommunene 39.252
    Ap   39.252
         (0)
    KrF, Sp, V   39.252
         (0)
    FrP   39.252
         (0)
    H   39.252
         (0)
1140   Miljø- og næringstiltak i jordbruket 55.751
    Ap   55.751
         (0)
    KrF, Sp, V   55.751
         (0)
    FrP   27.751
         (-28.000)
    H   45.751
         (-10.000)
  50 Driftsøkonomiske analyser m.m. 17.797
    Ap   17.797
         (0)
    KrF, Sp, V   17.797
         (0)
    FrP   11.797
         (-6.000)
    H   17.797
         (0)
  77 Miljørettet prosjektarbeid m.m 32.954
    Ap   32.954
         (0)
    KrF, Sp, V   32.954
         (0)
    FrP   10.954
         (-22.000)
    H   22.954
         (-10.000)
  78 Konkurransestrategier for norsk mat 5.000
    Ap   5.000
         (0)
    KrF, Sp, V   5.000
         (0)
    FrP   5.000
         (0)
    H   5.000
         (0)
1142   Miljø- og næringstiltak i skogbruket 155.380
    Ap   160.380
         (+5.000)
    KrF, Sp, V   155.380
         (0)
    FrP   65.380
         (-90.000)
    H   155.380
         (0)
  50 Forvaltningsstøtte, utvikling og
    kunnskapsformidling i skogbruket 8.212
    Ap   8.212
         (0)
    KrF, Sp, V   8.212
         (0)
    FrP   8.212
         (0)
    H   8.212
         (0)
  51 Tilskudd til Utviklingsfondet for
    skogbruket 3.065
    Ap   3.065
         (0)
    KrF, Sp, V   3.065
         (0)
    FrP   3.065
         (0)
    H   3.065
         (0)
  71 Tilskudd til langsiktige investeringer og
    næringstiltak i skogbruket 117.730
    Ap   122.730
         (+5.000)
    KrF, Sp, V   117.730
         (0)
    FrP   27.730
         (-90.000)
    H   117.730
         (0)
  76 Ressurs- og miljøtiltak i skogbruket 26.373
    Ap   26.373
         (0)
    KrF, Sp, V   26.373
         (0)
    FrP   26.373
         (0)
    H   26.373
         (0)
1145   Jordskifteverket
    (jf. kap. 4145) 109.618
    Ap   109.618
         (0)
    KrF, Sp, V   109.618
         (0)
    FrP   109.618
         (0)
    H   94.618
         (-15.000)
  1 Driftsutgifter 109.618
    Ap   109.618
         (0)
    KrF, Sp, V   109.618
         (0)
    FrP   109.618
         (0)
    H   94.618
         (-15.000)
1146   Norsk institutt for jord- og
    skogkartlegging (jf. kap. 4146) 56.766
    Ap   56.766
         (0)
    KrF, Sp, V   56.766
         (0)
    FrP   56.766
         (0)
    H   56.766
         (0)
  1 Driftsutgifter 56.766
    Ap   56.766
         (0)
    KrF, Sp, V   56.766
         (0)
    FrP   56.766
         (0)
    H   56.766
         (0)
1147   Reindriftsforvaltningen
    (jf. kap. 4147) 36.611
    Ap   36.611
         (0)
    KrF, Sp, V   36.611
         (0)
    FrP   30.611
         (-6.000)
    H   31.611
         (-5.000)
  1 Driftsutgifter 15.061
    Ap   15.061
         (0)
    KrF, Sp, V   15.061
         (0)
    FrP   12.061
         (-3.000)
    H   14.061
         (-1.000)
  45 Større utstyrsanskaffelser
    og vedlikehold 2.950
    Ap   2.950
         (0)
    KrF, Sp, V   2.950
         (0)
    FrP   2.950
         (0)
    H   2.950
         (0)
  70 Tilskudd til fjellstuer 600
    Ap   600
         (0)
    KrF, Sp, V   600
         (0)
    FrP   600
         (0)
    H   600
         (0)
  71 Omstillingstiltak i Indre Finnmark 18.000
    Ap   18.000
         (0)
    KrF, Sp, V   18.000
         (0)
    FrP   3.000
         (-15.000)
    H   14.000
         (-4.000)
1148   Naturskade - erstatninger og sikring 47.000
    Ap   47.000
         (0)
    KrF, Sp, V   47.000
         (0)
    FrP   47.000
         (0)
    H   47.000
         (0)
  70 Tilskudd til sikringstiltak m.m 4.500
    Ap   4.500
         (0)
    KrF, Sp, V   4.500
         (0)
    FrP   4.500
         (0)
    H   4.500
         (0)
  71 Naturskade, erstatninger 42.500
    Ap   42.500
         (0)
    KrF, Sp, V   42.500
         (0)
    FrP   42.500
         (0)
    H   42.500
         (0)
1150   Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m
    (jf. kap. 4150) 11.904.299
    Ap   11.904.299
         (0)
    KrF, Sp, V   11.904.299
         (0)
    FrP   5.584.299
         (-6.320.000)
    H   11.404.299
         (-500.000)
  50 Fondsavsetninger 580.860
    Ap   580.860
         (0)
    KrF, Sp, V   580.860
         (0)
    FrP   350.860
         (-230.000)
    H   580.860
         (0)
  70 Markedsregulering 199.100
    Ap   199.100
         (0)
    KrF, Sp, V   199.100
         (0)
    FrP   79.100
         (-120.000)
    H   199.100
         (0)
  73 Pristilskudd 1.820.900
    Ap   1.820.900
         (0)
    KrF, Sp, V   1.820.900
         (0)
    FrP   620.900
         (-1.200.000)
    H   1.820.900
         (0)
  74 Direkte tilskudd 6.578.079
    Ap   6.578.079
         (0)
    KrF, Sp, V   6.578.079
         (0)
    FrP   3.198.079
         (-3.380.000)
    H   6.078.079
         (-500.000)
  76 Markedsordninger 828.000
    Ap   828.000
         (0)
    KrF, Sp, V   828.000
         (0)
    FrP   348.000
         (-480.000)
    H   828.000
         (0)
  77 Utviklingstiltak 283.450
    Ap   283.450
         (0)
    KrF, Sp, V   283.450
         (0)
    FrP   93.450
         (-190.000)
    H   283.450
         (0)
  78 Velferdsordninger 1.613.910
    Ap   1.613.910
         (0)
    KrF, Sp, V   1.613.910
         (0)
    FrP   893.910
         (-720.000)
    H   1.613.910
         (0)
1151   Til gjennomføring av
    reindriftsavtalen m.m. 75.000
    Ap   75.000
         (0)
    KrF, Sp, V   75.000
         (0)
    FrP   27.550
         (-47.450)
    H   75.000
         (0)
  51 Tilskudd til Utviklings-
    og investeringsfondet 31.100
    Ap   31.100
         (0)
    KrF, Sp, V   31.100
         (0)
    FrP   16.100
         (-15.000)
    H   31.100
         (0)
  72 Tilskudd til organisasjonsarbeid 4.000
    Ap   4.000
         (0)
    KrF, Sp, V   4.000
         (0)
    FrP   2.000
         (-2.000)
    H   4.000
         (0)
  74 Tilskudd til markedsfremmende tiltak 900
    Ap   900
         (0)
    KrF, Sp, V   900
         (0)
    FrP   450
         (-450)
    H   900
         (0)
  75 Kostnadssenkende og direkte tilskudd 35.000
    Ap   35.000
         (0)
    KrF, Sp, V   35.000
         (0)
    FrP   5.000
         (-30.000)
    H   35.000
         (0)
  77 Tilskudd til transport av rein 2.200
    Ap   2.200
         (0)
    KrF, Sp, V   2.200
         (0)
    FrP   2.200
         (0)
    H   2.200
         (0)
  79 Velferdsordninger 1.800
    Ap   1.800
         (0)
    KrF, Sp, V   1.800
         (0)
    FrP   1.800
         (0)
    H   1.800
         (0)
1161   Statskog SF - forvaltningsdrift 23.248
    Ap   23.248
         (0)
    KrF, Sp, V   23.248
         (0)
    FrP   23.248
         (0)
    H   23.248
         (0)
  70 Tilskudd 17.231
    Ap   17.231
         (0)
    KrF, Sp, V   17.231
         (0)
    FrP   17.231
         (0)
    H   17.231
         (0)
  73 Avviklingskostnader 500
    Ap   500
         (0)
    KrF, Sp, V   500
         (0)
    FrP   500
         (0)
    H   500
         (0)
  75 Oppsyn i statsalmenninger 5.517
    Ap   5.517
         (0)
    KrF, Sp, V   5.517
         (0)
    FrP   5.517
         (0)
    H   5.517
         (0)
2411   Statens Landbruksbank
    (jf. kap. 5311 og 5614) 55.017
    Ap   55.017
         (0)
    KrF, Sp, V   55.017
         (0)
    FrP   27.017
         (-28.000)
    H   55.017
         (0)
  1 Driftsutgifter 47.417
    Ap   47.417
         (0)
    KrF, Sp, V   47.417
         (0)
    FrP   23.417
         (-24.000)
    H   47.417
         (0)
  71 Rentestøtte 500
    Ap   500
         (0)
    KrF, Sp, V   500
         (0)
    FrP   500
         (0)
    H   500
         (0)
  72 Erstatninger 100
    Ap   100
         (0)
    KrF, Sp, V   100
         (0)
    FrP   100
         (0)
    H   100
         (0)
  73 Tilskudd til Landbruksbankens tapsfond 7.000
    Ap   7.000
         (0)
    KrF, Sp, V   7.000
         (0)
    FrP   3.000
         (-4.000)
    H   7.000
         (0)
2472   Statens Kornforretning 22.090
    Ap   22.090
         (0)
    KrF, Sp, V   22.090
         (0)
    FrP   22.090
         (0)
    H   22.090
         (0)
  24 Driftsresultat 22.090
    Ap   22.090
         (0)
    KrF, Sp, V   22.090
         (0)
    FrP   22.090
         (0)
    H   22.090
         (0)
    1 Driftsinntekter -2.312.505
    Ap   -2.312.505
         (0)
    KrF, Sp, V   -2.312.505
         (0)
    FrP   -2.312.505
         (0)
    H   -2.312.505
         (0)
    2 Driftsutgifter 3.107.505
    Ap   3.107.505
         (0)
    KrF, Sp, V   3.107.505
         (0)
    FrP   3.107.505
         (0)
    H   3.107.505
         (0)
    3 Tilskudd til norsk korn -795.000
    Ap   -795.000
         (0)
    KrF, Sp, V   -795.000
         (0)
    FrP   -795.000
         (0)
    H   -795.000
         (0)
    4 Handels- og tilskuddsforvaltning 22.090
    Ap   22.090
         (0)
    KrF, Sp, V   22.090
         (0)
    FrP   22.090
         (0)
    H   22.090
         (0)
    Sum utgifter 13.441.046
    Ap   13.441.046
         (0)
    KrF, Sp, V   13.441.046
         (0)
    FrP   6.738.596
         (-6.702.450)
    H   12.754.046
         (-687.000)


Inntekter:
      St.prp. nr. 1 Ulike
Kap. Post Formål Tillegg nr. 3 Fraksjoner
4100   Landbruksdepartementet (jf. kap. 1100) 268
    Ap   268
         (0)
    KrF, Sp, V   268
         (0)
    FrP   268
         (0)
    H   268
         (0)
  1 Refusjon og gebyr for behandling av
    konsesjonssaker 268
    Ap   268
         (0)
    KrF, Sp, V   268
         (0)
    FrP   268
         (0)
    H   268
         (0)
4102   Fylkesmannens landbruksavdeling
    (jf. kap. 1102) 23.983
    Ap   23.983
         (0)
    KrF, Sp, V   23.983
         (0)
    FrP   23.983
         (0)
    H   23.983
         (0)
  4 Oppdragsinntekter og refusjoner 23.983
    Ap   23.983
         (0)
    KrF, Sp, V   23.983
         (0)
    FrP   23.983
         (0)
    H   23.983
         (0)
4107   Statens dyrehelsetilsyn
    (jf. kap. 1107) 15.527
    Ap   15.527
         (0)
    KrF, Sp, V   15.527
         (0)
    FrP   15.527
         (0)
    H   15.527
         (0)
  1 Refusjon m.m. 5.409
    Ap   5.409
         (0)
    KrF, Sp, V   5.409
         (0)
    FrP   5.409
         (0)
    H   5.409
         (0)
  2 Driftsinntekter 2.118
    Ap   2.118
         (0)
    KrF, Sp, V   2.118
         (0)
    FrP   2.118
         (0)
    H   2.118
         (0)
  3 Gebyr- og analyseinntekter 8.000
    Ap   8.000
         (0)
    KrF, Sp, V   8.000
         (0)
    FrP   8.000
         (0)
    H   8.000
         (0)
4110   Statens landbrukstilsyn
    (jf. kap. 1110) 53.428
    Ap   53.428
         (0)
    KrF, Sp, V   53.428
         (0)
    FrP   53.428
         (0)
    H   53.428
         (0)
  1 Gebyr og analyseinntekter 53.318
    Ap   53.318
         (0)
    KrF, Sp, V   53.318
         (0)
    FrP   53.318
         (0)
    H   53.318
         (0)
  2 Refusjon m.m. 110
    Ap   110
         (0)
    KrF, Sp, V   110
         (0)
    FrP   110
         (0)
    H   110
         (0)
4114   Statens næringsmiddeltilsyn
    (jf. kap. 1114) 109.988
    Ap   109.988
         (0)
    KrF, Sp, V   109.988
         (0)
    FrP   109.988
         (0)
    H   109.988
         (0)
  1 Gebyr og analyseinntekter 106.702
    Ap   106.702
         (0)
    KrF, Sp, V   106.702
         (0)
    FrP   106.702
         (0)
    H   106.702
         (0)
  5 Driftsinntekter 3.286
    Ap   3.286
         (0)
    KrF, Sp, V   3.286
         (0)
    FrP   3.286
         (0)
    H   3.286
         (0)
4145   Jordskifteverket
    (jf. kap. 1145) 8.221
    Ap   8.221
         (0)
    KrF, Sp, V   8.221
         (0)
    FrP   8.221
         (0)
    H   8.221
         (0)
  1 Saks- og gebyrinntekter 7.227
    Ap   7.227
         (0)
    KrF, Sp, V   7.227
         (0)
    FrP   7.227
         (0)
    H   7.227
         (0)
  5 Refusjon, utgifter til målehjelp 994
    Ap   994
         (0)
    KrF, Sp, V   994
         (0)
    FrP   994
         (0)
    H   994
         (0)
4146   Norsk institutt for jord- og
    skogkartlegging (jf. kap. 1146) 15.000
    Ap   15.000
         (0)
    KrF, Sp, V   15.000
         (0)
    FrP   15.000
         (0)
    H   15.000
         (0)
  2 Driftsinntekter 15.000
    Ap   15.000
         (0)
    KrF, Sp, V   15.000
         (0)
    FrP   15.000
         (0)
    H   15.000
         (0)
4147   Reindriftsforvaltningen
    (jf. kap.1147) 54
    Ap   54
         (0)
    KrF, Sp, V   54
         (0)
    FrP   54
         (0)
    H   54
         (0)
  1 Driftsinntekter 54
    Ap   54
         (0)
    KrF, Sp, V   54
         (0)
    FrP   54
         (0)
    H   54
         (0)
4150   Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m
    (jf. kap. 1150) 112.000
    Ap   112.000
         (0)
    KrF, Sp, V   112.000
         (0)
    FrP   112.000
         (0)
    H   112.000
         (0)
  80 Markedsordningen for korn 112.000
    Ap   112.000
         (0)
    KrF, Sp, V   112.000
         (0)
    FrP   112.000
         (0)
    H   112.000
         (0)
5311   Statens Landbruksbank
    (jf. kap. 2411) 18.119
    Ap   18.119
         (0)
    KrF, Sp, V   18.119
         (0)
    FrP   18.119
         (0)
    H   18.119
         (0)
  1 Gebyr 9.630
    Ap   9.630
         (0)
    KrF, Sp, V   9.630
         (0)
    FrP   9.630
         (0)
    H   9.630
         (0)
  2 Driftsinntekter 8.489
    Ap   8.489
         (0)
    KrF, Sp, V   8.489
         (0)
    FrP   8.489
         (0)
    H   8.489
         (0)
5571   Totalisatoravgift 62.000
    Ap   62.000
         (0)
    KrF, Sp, V   62.000
         (0)
    FrP   62.000
         (0)
    H   62.000
         (0)
  70 Avgift 62.000
    Ap   62.000
         (0)
    KrF, Sp, V   62.000
         (0)
    FrP   62.000
         (0)
    H   62.000
         (0)
5609   Renter av lån i selskaper under
    Landbruksdepartementet 7.800
    Ap   7.800
         (0)
    KrF, Sp, V   7.800
         (0)
    FrP   7.800
         (0)
    H   7.800
         (0)
  81 Statkorn Holding AS 7.800
    Ap   7.800
         (0)
    KrF, Sp, V   7.800
         (0)
    FrP   7.800
         (0)
    H   7.800
         (0)
5614   Renter fra Statens Landbruksbank
    (jf. kap. 2411) 180.500
    Ap   180.500
         (0)
    KrF, Sp, V   180.500
         (0)
    FrP   180.500
         (0)
    H   180.500
         (0)
  80 Renter 180.500
    Ap   180.500
         (0)
    KrF, Sp, V   180.500
         (0)
    FrP   180.500
         (0)
    H   180.500
         (0)
    Sum inntekter 606.888
    Ap   606.888
         (0)
    KrF, Sp, V   606.888
         (0)
    FrP   606.888
         (0)
    H   606.888
         (0)
    Sum netto 12.834.158
    Ap   12.834.158
         (0)
    KrF, Sp, V   12.834.158
         (0)
    FrP   6.131.708
         (-6.702.450)
    H   12.147.158
         (-687.000)
    Vedtatt ramme,
    jf. B.innst.S.nr.I (1997-1998)
    Ap   12.834.158
    KrF, Sp, V   12.834.158
    FrP   12.834.158
    H   12.834.158


       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til de respektive partiers generelle merknader og at disse subsidiært vil stemme for forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre under rammeområde 11.

6.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster under rammeområde 12

       I tabellen nedenfor er det vist en oversikt over Regjeringens bevilgningsforslag på de ulike kapitler og poster under for rammeområde 12 ( St.prp. nr. 1(1997-1998) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998)). Tabellen inkluderer også tilsvarende forslag fra regjeringen Jagland ( St.prp. nr. 1(1997-1998)).

Tabell 7. Forslag til bevilgning fra hhv. regjeringene Jagland og Bondevik vedrørende rammeområde 12.

Utgifter:
        St.prp. nr. 1
Kap. Post Formål St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3
922   Norsk Romsenter 230.000.000 230.000.000
  70 Tilskudd 230.000.000 230.000.000
924   Internasjonalt samarbeid og
    utviklingsprogrammer 10.000.000 10.000.000
  70 Tilskudd 10.000.000 10.000.000
932   Norges geologiske undersøkelse
    (jf. kap. 3932) 123.700.000 123.700.000
  1 Driftsutgifter 92.800.000 92.800.000
  21 Spesielle driftsutgifter 25.600.000 25.600.000
  45 Større utstyrsanskaffelser
    og vedlikehold 4.500.000 4.500.000
  70 Tilskudd til sekretariat for IUGS 800.000 800.000
933   Bergvesenet (jf. kap. 3933) 11.400.000 11.400.000
  1 Driftsutgifter 7.000.000 7.000.000
  30 Sikring av gruveåpninger 1.000.000 1.000.000
  31 Tiltak mot avrenning fra nedlagte
    gruver 3.400.000 3.400.000
    Sum utgifter ramme 12 375.100.000 375.100.000


Inntekter:
        St.prp. nr. 1
Kap. Post Formål St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3
3932   Norges geologiske undersøkelse
    (jf. kap. 932) 26.150.000 26.150.000
  1 Oppdragsinntekter 8.400.000 8.400.000
  2 Tilskudd til samarbeidsprosjekter 17.200.000 17.200.000
  3 Ymse inntekter 550.000 550.000
3933   Bergvesenet (jf. kap. 933) 1.010.000 1.010.000
  1 Produksjonsavgifter m.v. 1.000.000 1.000.000
  2 Ymse inntekter 10.000 10.000
    Sum inntekter rammeområde 12 27.160.000 27.160.000
    Netto rammeområde 12 347.940.000 347.940.000


6.2 Forslag til romertallsvedtak i tilknytning til rammeområde 12 - Nærings- og handelsdepartementet

       I oversikten nedenfor er de aktuelle romertallsvedtak i St.prp. nr. 1(1997-1998) knyttet til rammeområde 12 vist.

II.
Tilsagnsfullmakter

       Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 1998 kan:

1. Gi tilsagn for inntil kr  4 900.000 ut over gitt bevilgning under kap. 922 post 70.
2. Gi tilsagn for inntil kr  3.000.000 under kap. 933 post 70.

III.
Dekning av forsikringstilfelle

       Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 1998 kan gi tilsagn til Institutt for energiteknikk om dekning av forsikringsansvar for inntil kr  60.000.000 spesielle trekkrettigheter (SDR) overfor tredjeperson ved uhell ved instituttets atomreaktorer.

6.3 Rammevedtak rammeområde 12

       Ved Stortingets vedtak 27. november 1997 er netto utgiftsramme for rammeområde 12 fastsatt til kr  347.940.000.

       Dette tilsvarer regjeringen Bondeviks forslag ( St.prp. nr. 1(1997-1998) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998)).

6.4 Hovedprioriteringer for de ulike fraksjoner

6.4.1 Arbeiderpartiet

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til egne generelle merknader under rammeområde 9.

6.4.2 Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til egne generelle merknader under rammeområde 9.

6.4.3 Fremskrittspartiet

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til egne generelle merknader under rammeområde 9.

6.4.4 Høyre

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til egne generelle merknader under rammeområde 9.

6.5 Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitlene under rammeområde 12

       For så vidt angår de kapitler som ikke er omtalt under, har komiteen ingen merknader og slutter seg til regjeringen Jaglands forslag i St.prp. nr. 1(1997-1998), med de endringene som er foreslått av regjeringen Bondevik i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998).

6.5.1 Kap. 924 Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer

       Det foreslås bevilget kr  10.000.000 på kap. 924.

       Komiteen mener internasjonalt samarbeid innen forsknings- og næringspolitikk fortsatt må være høyt prioritert. Dette er et viktig supplement til den forskning som utføres nasjonalt. Komiteen er enig i at samarbeid på tvers av landegrensene er avgjørende, ikke bare for å kunne holde et høyt nivå innen norske forskningsmiljøer, men også for å etablere kontakter og allianser med andre land.

       Komiteen vil også understreke fordelen ved økt deltakelse i EU-prosjekter.

6.5.2 Kap. 932 og kap. 3932 Norges Geologiske undersøkelse

       Det foreslås bevilget kr  123.700.000 på kap. 932 og kr  26.150.000 på kap. 3932.

       Komiteen viser til St.prp. nr. 1(1997-1998). Norges Geologiske undersøkelse gjør et vesentlig arbeid både som forvaltningsorgan og som temasenter for miljøgeologisk informasjon. Komiteen ser det som betydningsfullt at sekretariatet til IUGS legges permanent til Trondheim med de fordeler dette vil ha for fagmiljøet i Norge.

       Komiteen sier seg derfor tilfreds med Regjeringens forslag om å bevilge kr  800.000 til drift av dette sekretariatet.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det finnes rom for økonomiske besparelser og vil på denne bakgrunn redusere bevilgningen på kap. 932 post 01 med 2 mill. kroner til kr  90.800.000.

       Disse medlemmer vil videre redusere bevilgningen på kap. 932 post 21 med kr  3.600.000 til 22 mill. kroner og post 45 med 2 mill. kroner til kr  2.500.000.

6.5.3 Kap. 933 og kap. 3933 Bergvesenet

       Det foreslås bevilget kr  11.400.000 på kap. 933 og kr  1.010.000 på kap. 3933.

       Komiteen viser til det pågående arbeidet med å kartlegge og vurdere tiltak mot avrenning fra mindre gruver. Etter at man i 1996 foreløpig avsluttet tiltakene ved de ti store gruveområdene hvor Statens forurensingstilsyn (SFT) har pålagt forurensingsbegrensende tiltak, er det naturlig å videreføre kartleggings- og forskningsarbeidet ved mindre gruver. Komiteen har merket seg at foreløpige resultater av forurensingsbegrensende tiltak er tilfredsstillende, herunder 61 % reduksjon av kobberavrenning fra de ti største gruveområdene i perioden 1985-96.

       Komiteen viser til St.prp. nr. 1(1997-1998) som refererer til evaluering av prospekteringsstøtteordningen utført av PA Consulting Group våren 1997 på oppdrag fra Nærings- og handelsdepartementet. Hovedkonklusjonen fra evalueringen er at støtteordningen har en stimulerende og utløsende effekt på prospekteringsvirksomheten, men at støtten ikke er avgjørende for at det blir utført prospektering i Norge. Nesten 80 % av bedriftene som fikk avslag på søknaden om støtte gjennomførte likevel prospekteringen.

       Det overordnede målet for den statlige prospekteringsstøtteordningen er ifølge St.prp. nr. 1(1997-1998) å bidra til å styrke verdiskapning og sysselsetting i Norge gjennom å legge til rette for en god utnytting av økonomisk lønnsomme mineralforekomster.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er enig i at ordningen videreføres på et nivå som ivaretar en stimulerende effekt. De eksisterende retningslinjer legges til grunn for ordningen.

       Flertallet slutter seg til at det ikke gis bevilling til prosjekteringsstøtte for 1998, men at det i stedet gis en tilsagnsfullmakt på inntil 3 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser det som ønskelig med en nedprioritering av statlig prospekteringsstøtte.

       Den generelle sysselsettingssituasjonen i Norge er for tiden god. Det skulle således ikke være utstrakt behov for særskilte tiltak i statlig regi for å styrke denne i 1998.

       Disse medlemmer legger videre til grunn at næringen av egen interesse selv vil gjennomføre nødvendig prospektering i fremtiden, uten medvirkning fra statlig side.

       Disse medlemmer vil videre vise til behovet for en generell reduksjon i offentlige utgifter, og reduserer på denne bakgrunn bevilgningen på kap. 933 post 01 med 1 mill. kroner til 6 mill. kroner.

6.5.4 Oppsummering av fraksjonenes standpunkter

       I tabellen nedenfor er det laget en oversikt over de ulike fraksjonenes forslag til fordeling av rammeområde 12 - på kapittel- og postnivå.

Tabell 8. De ulike fraksjonenes forslag til fordeling innenfor rammeområde 12. Tall i 1.000 kroner. (Tall i parentes viser avvik fra regjeringen Bondevik sine forslag)

Utgifter:
        Ap,
      St.prp. nr. 1 KrF, H,
Kap. Post Formål Tillegg nr. 3 Sp og V FrP
922   Norsk Romsenter 230.000 230.000 230.000
        (0) (0)
  70 Tilskudd 230.000 230.000 230.000
        (0) (0)
924   Internasjonalt samarbeid og
    utviklingsprogrammer 10.000 10.000 10.000
        (0) (0)
  70 Tilskudd 10.000 10.000 10.000
        (0) (0)
932   Norges geologiske undersøkelse
    (jf. kap. 3932) 123.700 123.700 116.100
        (0) (-7.600)
  1 Driftsutgifter 92.800 92.800 90.800
        (0) (-2.000)
  21 Spesielle driftsutgifter 25.600 25.600 22.000
        (0) (-3.600)
  45 Større utstyrsanskaffelser
    og vedlikehold 4.500 4.500 2.500
        (0) (-2.000)
  70 Tilskudd til sekretariat for IUGS 800 800 800
        (0) (0)
933   Bergvesenet (jf. kap. 3933) 11.400 11.400 10.400
        (0) (-1.000)
  1 Driftsutgifter 7.000 7.000 6.000
        (0) (-1.000)
  30 Sikring av gruveåpninger 1.000 1.000 1.000
        (0) (0)
  31 Tiltak mot avrenning fra nedlagte gruver 3.400 3.400 3.400
        (0) (0)
    Sum utgifter 375.100 375.100 366.500
        (0) (-8.600)


Inntekter:
        Ap,
      St.prp. nr. 1 KrF, H,
Kap. Post Formål Tillegg nr. 3 Sp og V FrP
3932   Norges geologiske undersøkelse
    (jf. kap. 932) 26.150 26.150 26.150
        (0) (0)
  1 Oppdragsinntekter 8.400 8.400 8.400
        (0) (0)
  2 Tilskudd til samarbeidsprosjekter 17.200 17.200 17.200
        (0) (0)
  3 Ymse inntekter 550 550 550
        (0) (0)
3933   Bergvesenet (jf. kap. 933) 1.010 1.010 1.010
        (0) (0)
  1 Produksjonsavgifter m.v. 1.000 1.000 1.000
        (0) (0)
  2 Ymse inntekter 10 10 10
        (0) (0)
    Sum inntekter 27.160 27.160 27.160
        (0) (0)
    Sum netto 347.940 347.940 339.340
        (0) (-8.600)
    Vedtatt ramme,
    jf. B.innst.S.nr.I (1997-1998)   347.940 347.940


       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til partiets generelle merknader og viser til at Fremskrittspartiet subsidiært vil stemme for komitéinnstillingen under rammeområde 12.

7.1 Forslag under rammeområde 9

7.1.1 Forslag fra Arbeiderpartiet

Forslag 1
I.

       På statsbudsjettet for 1998 bevilges under:

Utgifter:
900   Nærings- og handelsdepartementet
    (jf. kap. 3900)    
  1 Driftsutgifter 97.340.000  
  21 Spesielle driftsutgifter,
    kan overføres 18.300.000  
  70 Tilskudd til internasjonale
    organisasjoner 13.100.000  
        
901   Styret for det industrielle
    rettsvern (jf. kap. 3901)    
  1 Driftsutgifter 112.100.000  
        
902   Justervesenet (jf. kap. 3902)    
  1 Driftsutgifter 65.200.000  
  21 Spesielle driftsutgifter 100.000  
  45 Større utstyrsanskaffelser
    og vedlikehold,
    kan overføres 4.600.000  
        
903   Standardisering    
  70 Tilskudd 35.000.000  
        
910   Statens veiledningskontor for
    oppfinnere    
  1 Driftsutgifter 5.300.000  
  70 Utviklingsarbeider og stipend,
    kan overføres 7.800.000  
        
911   Bedriftsveiledning    
  70 Teknologisk Institutt 71.500.000  
  71 Veiledningsinstituttet i
    Nord-Norge,
    kan overføres 27.500.000  
  72 Bedriftenes Rådgivningstjeneste,
    kan overføres 40.000.000  
  74 Norsk Designråd 7.000.000  
  75 EUs SMB-program,
    kan overføres 5.500.000  
  76 Euro Info 4.300.000  
        
923   Forsknings- og
    utviklingskontrakter    
  70 Tilskudd,
    kan overføres 162.800.000  
        
941   Sjøfartsdirektoratet med
    Skipskontrollen (jf. kap. 3941)    
  1 Driftsutgifter 175.000.000  
  21 Spesielle driftsutgifter 10.500.000  
  70 Hjemsending av sjøfolk 1.500.000  
  72 Tilskudd til NOx-tiltak,
    kan overføres 6.500.000  
        
942   Skipsregistrene (jf. kap. 3942)    
  1 Driftsutgifter 5.400.000  
        
947   Tilskudd til sysselsetting av
    sjøfolk    
  70 Tilskudd 51.000.000  
        
948   Ventelønn    
  1 Driftsutgifter 2.400.000  
        
951   Store Norske Spitsbergen
    Kulkompani A/S    
  70 Tilskudd,
    kan overføres 62.000.000  
        
952   Svalbard Samfunnsdrift og
    Næringsutvikling    
  70 Tilskudd,
    kan overføres 52.000.000  
        
953   Kings Bay Kull Comp. A/S    
  70 Tilskudd 25.000.000  
        
961   Reiselivstiltak    
  1 Driftsutgifter 5.500.000  
  70 Tilskudd til internasjonal
    markedsføring 93.000.000  
  71 Tilskudd til Norske Vandrerhjem 400.000  
  72 Tilskudd til stipendiatordninger,
    kan overføres 3.000.000  
        
966   Støtte til skipsbygging    
  50 Overføring til fond for støtte ved
    skipskontrakter 651.000.000  
  70 Rentestøtte ved
    langtidsfinansiering av skip og
    mobile rigger,
    overslagsbevilgning 18.000.000  
  72 Rentestøtte ved
    langtidsfinansiering av
    innenlandske leveringer av
    fiskebåter,
    overslagsbevilgning 5.000.000  
        
970   Eksportfremmende tiltak    
  70 Tilskudd,
    kan overføres 205.000.000  
        
990   Industri- og forsyningsberedskap    
  1 Driftsutgifter 6.100.000  
        
2420   Statens nærings- og
    distriktsutviklingsfond
    (jf. kap. 5320 og 5620)    
  50 Utviklingstilskudd, fond 272.600.000  
  51 Tapsfond for lån innvilget i
    budsjettterminen 70.000.000  
  52 Tapsfond på garantier innvilget i
    budsjettterminen 10.000.000  
  70 Administrasjon,
    kan overføres 92.000.000  
  71 Tilskudd til dekning av tap på
    eldre lån og garantier 4.660.000  
        
2425   Statens nærings- og
    distriktsutviklingsfond (SND) og
    fylkeskommunene    
  51 Distriktsutviklingstilskudd,
    fond,
    kan nyttes under kap. 551 post 51 712.829.000  
  53 Tilskudd til dekning av tap på
    lån 77.550.000  
  75 Dekning av tap på låneårganger
    uten tapsavsetninger 4.857.000
    Totale utgifter   3.300.236.000


Inntekter:
3900   Nærings- og handelsdepartementet
    (jf. kap. 900)    
  2 Ymse inntekter 1.000.000  
        
3901   Styret for det industrielle
    rettsvern (jf. kap. 901)    
  1 Patentavgifter 72.000.000  
  2 Varemerkeavgifter 29.000.000  
  3 Mønsteravgifter 2.000.000  
  4 Forskjellige avgifter 4.700.000  
  5 Inntekt av informasjonstjenester 3.800.000  
        
3902   Justervesenet (jf. kap. 902)    
  1 Justergebyrer 31.900.000  
  3 Kontroll- og godkjenningsgebyr 11.800.000  
  4 Oppdragsinntekter 100.000  
        
3941   Sjøfartsdirektoratet med
    Skipskontrollen (jf. kap. 941)    
  1 Gebyr for skip og
    offshoreinstallasjoner i NOR 80.000.000  
  3 Diverse inntekter 1.000.000  
  4 Gebyrer for skip i NIS 43.140.000  
  5 Inntekter av velferdstiltak 3.000.000  
        
3942   Skipsregistrene (jf. kap. 942)    
  1 Gebyrer NOR 4.200.000  
  2 Gebyrer NIS 4.800.000  
        
5320   Statens nærings- og
    distriktsutviklingsfond
    (jf. kap. 2420)    
  50 Tilbakeføring av
    utviklingstilskudd 5.000.000  
  51 Tilbakeføring fra tapsfond 5.000.000  
  71 Garantiprovisjon,
    grunnfinansieringsordningen 400.000  
  72 Låneprovisjon,
    grunnfinansieringsordningen 28.000.000  
  73 Låneprovisjon,
    risikolåneordningen 7.400.000  
        
5327   Statens nærings- og
    distriktutviklingsfond og
    fylkeskommunane m.v.    
  50 Tilbakeføring av tilskudd 20.000.000  
  51 Tilbakeføring av tapsfond 50.000.000
    Totale inntekter   408.240.000


II.
Tilsagnsfullmakter

       Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 1998 kan:

1. Gi tilsagn for inntil kr  2 500.000 ut over gitt bevilgning under kap. 900 post 21.
2. Gi tilsagn for inntil kr  750.000 ut over gitt bevilgning under kap. 910 post 70.
3. Gi tilsagn for inntil kr  140.000.000 ut over gitt bevilgning under kap. 923 post  70.
III.
Garantifullmakter

       Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 1998 kan:

1. Gi Statens nærings- og distriktsutviklingsfond fullmakt til å gi nye garantier for inntil 40 mill. kroner for lån til realinvesteringer og driftskapital, men slik at totalrammen for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger 152,9 mill. kroner.
2. Gi garanti for låneopptak til Svensk-norsk Industrifond for inntil motverdien av SEK  80.000.000.
IV.
Betinget tilsagn

       Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 1998 kan gi tilsagn om dekning av en bedrifts tap forbundet med forundersøkelser og anbudsutarbeidelse ved eksport innenfor en totalramme på 50 mill. kroner, jf. kap. 970.

V.
Fullmakt til å utgiftsføre uten bevilgning

       Stortinget samtykker i at:

1. Justervesenet i 1998 kan utgiftsføre oppdragsutgifter under kap. 902 Justervesenet post 21 Spesielle driftsutgifter, utover foreslått bevilgning mot tilsvarende merinntekter under kap. 3902 Justervesenet post 04 Oppdragsinntekter, knyttet til eksterne oppdrag innenfor en ramme på 4 mill. kroner.
2. Nærings- og handelsdepartementet i 1998 kan utgiftsføre refusjonsutbetalinger for utførte miljøtiltak på tomta til tidligere Norsk Koksverk A/S innenfor gitt tilsagnsramme uten bevilgning under kap. 955 Norsk Koksverk post 71 Refusjon for miljøtiltak.
3. Nærings- og handelsdepartementet i 1998 kan utgiftsføre refusjonsutbetalinger for utførte miljøtiltak på tomta til tidligere Norsk Jern Eiendom A/S innenfor gitt tilsagnsramme uten bevilgning under kap. 956 Norsk Jern Eiendom A/S post 70 Refusjon for miljøtiltak.
VI.

       Støttesatsane for skipsbyggingsindustrien vert for 1998 sett til 9 % for nybygg over 10 mill. ecu og til 4,5 % for nybygg under 10 mill. ecu og vesentlege ombyggingar.

Forslag 2

       Stortinget ber Regjeringa leggje fram ei eiga stortingsmelding om norsk reiseliv.

7.1.2 Forslag fra Fremskrittspartiet

Forslag 3

       Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en omorganisering av standardiseringsvirksomheten med sikte på å etablere en fullt integrert standardiseringsorganisasjon, hvor det overordnede ansvar for alt standardiseringsarbeid legges til Nærings- og handelsdepartementet.

Forslag 4

       Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om avvikling av Statens nærings- og distriktsutviklingsfond.

7.2 Forslag under rammeområde 10

7.2.1 Forslag fra Arbeiderpartiet

Forslag 5
I.

       På statsbudsjettet for 1998 bevilges under:

Utgifter:
1000   Fiskeridepartementet    
  1 Driftsutgifter 46.835.000  
  70 Tilskudd diverse formål 200.000  
        
1001   Deltakelse i internasjonale
    organisasjoner    
  70 Tilskudd 3.470.000  
        
1030   Fiskeridirektoratet
    (jf. kap. 4030)    
  1 Driftsutgifter 222.100.000  
  45 Større utstyrsanskaffelser
    og vedlikehold,
    kan overføres 855.000  
        
1040   Til gjennomføring av
    fiskeriavtalen    
  70 Tilskudd til støtte av
    fiskeriene m.m,
    kan overføres 115.000.000  
        
1050   Diverse fiskeriformål    
  71 Sosiale tiltak,
    kan overføres 1.500.000  
  73 Kvinnerettede og
    kompetansehevende tiltak,
    kan overføres 11.900.000  
  74 Erstatninger,
    kan overføres 1.745.000  
  79 Informasjon ressursforvaltning 1.000.000  
        
2415   Statens nærings- og
    distriktsutviklingsfond, fiskeri-
    og andre regionalpolitiske tiltak    
  70 Tilskudd til
    kontraheringstilskudd,
    kan overføres 50.000.000  
  73 Rentestøtte stønadslån 3.000.000  
  75 Tilskudd til kondemnering av
    fiskefartøy,
    kan overføres 25.000.000
    Totale utgifter   482.605.000


Inntekter:
4030   Fiskeridirektoratet
    (jf. kap. 1030)    
  2 Salg av registre, diverse
    tjenester 80.000  
  3 Inntekter Fiskets Gang 280.000  
  6 Tvangsmulkt oppdrettsvirksomhet 540.000  
  7 Inntekter ved laboratoriene 2.540.000  
  8 Gebyr akvakultursøknader 2.170.000  
  9 Gebyr merkeregister 3.200.000  
  10 Gebyr kontrollverkets tjenester 19.558.000  
  11 Avgift fiskefôrkontroll 1.480.000  
  12 Gebyr ervervstillatelse 2.300.000
    Totale inntekter   32.148.000


II.
Tilsagnsfullmakt

       Stortinget samtykker i at Fiskeridepartementet i 1998 kan gi tilsagn for inntil kr  3.000.000 utover gitt bevilgning under kap. 1050 Diverse fiskeriformål post 73 Kvinnerettede- og kompetansehevende tiltak.

7.3 Forslag under rammeområde 11

7.3.1 Forslag fra Arbeiderpartiet

Forslag 6
I.

       På statsbudsjettet for 1998 bevilges under:

Utgifter:
1100   Landbruksdepartementet
    (jf. kap. 4100)      
  1 Driftsutgifter   97.102.000  
  45 Større utstyrsanskaffelser
    og vedlikehold,
    kan overføres   12.288.000  
  70 Tilskudd til driften av
    Staur gård   250.000  
        
1102   Fylkesmannens landbruksavdeling
    (jf. kap. 4102)      
  1 Driftsutgifter   248.867.000  
  21 Spesielle driftsutgifter   23.983.000  
        
1107   Statens dyrehelsetilsyn
    (jf. kap. 4107)      
  1 Driftsutgifter   163.529.000  
  73 Tilskudd til tiltak mot dyresykdommer,
    overslagsbevilgning   3.185.000  
        
1110   Statens landbrukstilsyn
    jf. kap. 4110)      
  1 Driftsutgifter   65.956.000  
  71 Tilskudd til ymse plantetiltak,
    overslagsbevilgning   1.053.000  
  73 Tilskudd til stamsædavl   1.720.000  
        
1112   Forvaltningsstøtte,
    utviklingsoppgaver og
    kunnskapsutvikling m.m.      
  50 Kjøp av forvaltningsstøtte, VI   80.940.000  
  51 Kjøp av forvaltningsstøtte,
    Planteforsk   11.314.000  
  52 Støtte til fagsentrene   12.368.000  
  53 Utvikling og kunnskapsformidling   24.965.000  
        
1114   Statens næringsmiddeltilsyn
    (jf. kap. 4114)      
  1 Driftsutgifter   89.047.000  
  50 Tilskudd til Fondet for
    kjøttkontroll   19.447.000  
  51 Tilskudd til Fondet for statlig
    næringsmiddeltilsyn i kommunene   39.252.000  
        
1140   Miljø- og næringstiltak i
    jordbruket      
  50 Driftsøkonomiske analyser m.m   17.797.000  
  77 Miljørettet prosjektarbeid m.m,
    kan overføres   32.954.000  
  78 Konkurransestrategier for
    norsk mat   5.000.000  
        
1142   Miljø- og næringstiltak
    i skogbruket      
  50 Forvaltningsstøtte,
    utvikling og
    kunnskapsformidling i skogbruket   8.212.000  
  51 Tilskudd til Utviklingsfondet
    for skogbruket   3.065.000  
  71 Tilskudd til langsiktige
    investeringer og næringstiltak
    i skogbruket,
    kan overføres     122.730.000
  76 Ressurs- og miljøtiltak i
    skogbruket,
    kan overføres   26.373.000  
        
1145   Jordskifteverket
    (jf. kap. 4145)      
  1 Driftsutgifter   109.618.000  
        
1146   Norsk institutt for jord- og
    skogkartlegging
    (jf. kap. 4146)      
  1 Driftsutgifter   56.766.000  
        
1147   Reindriftsforvaltningen
    (jf. kap. 4147)      
  1 Driftsutgifter   15.061.000  
  45 Større utstyrsanskaffelser
    og vedlikehold,
    kan overføres   2.950.000  
  70 Tilskudd til fjellstuer   600.000  
  71 Omstillingstiltak i
    Indre Finnmark,
    kan overføres   18.000.000  
        
1148   Naturskade - erstatninger og
    sikring      
  70 Tilskudd til sikringstiltak m.m,
    kan overføres   4.500.000  
  71 Naturskade, erstatninger,
    kan overføres   42.500.000  
        
1150   Til gjennomføring av
    jordbruksavtalen m.m.
    (jf. kap. 4150)      
  50 Fondsavsetninger   580.860.000  
  70 Markedsregulering,
    kan overføres   199.100.000  
  73 Pristilskudd,
    overslagsbevilgning   1.820.900.000  
  74 Direkte tilskudd,
    kan overføres   6.578.079.000  
  76 Markedsordninger,
    overslagsbevilgning   828.000.000  
  77 Utviklingstiltak,
    kan overføres   283.450.000  
  78 Velferdsordninger,
    kan overføres   1.613.910.000  
        
1151   Til gjennomføring av
    reindriftsavtalen m.m.      
  51 Tilskudd til Utviklings- og
    investeringsfondet   31.100.000  
  72 Tilskudd til organisasjonsarbeid   4.000.000  
  74 Tilskudd til markedsfremmende
    tiltak,
    kan overføres   900.000  
  75 Kostnadssenkende og direkte
    tilskudd,
    kan overføres   35.000.000  
  77 Tilskudd til transport av rein   2.200.000  
  79 Velferdsordninger   1.800.000  
        
1161   Statskog SF - forvaltningsdrift      
  70 Tilskudd   17.231.000  
  73 Avviklingskostnader   500.000  
  75 Oppsyn i statsalmenninger   5.517.000  
        
2411   Statens Landbruksbank
    (jf. kap. 5311 og 5614)      
  1 Driftsutgifter   47.417.000  
  71 Rentestøtte   500.000  
  72 Erstatninger,
    overslagsbevilgning   100.000  
  73 Tilskudd til Landbruksbankens
    tapsfond   7.000.000  
        
2472   Statens Kornforretning      
  24 Driftsresultat    
    1 Driftsinntekter -2.312.505.000    
    2 Driftsutgifter 3.107.505.000    
    3 Tilskudd til
        norsk korn -795.000.000    
    4 Handels- og
        tilskudds-
        forvaltning 22.090.000 22.090.000
    Totale utgifter     13.441.046.000


Inntekter:
4100   Landbruksdepartementet
    (jf. kap. 1100)      
  1 Refusjon og gebyr for behandling
    av konsesjonssaker   268.000  
        
4102   Fylkesmannens landbruksavdeling
    (jf. kap. 1102)      
  4 Oppdragsinntekter og refusjoner   23.983.000  
        
4107   Statens dyrehelsetilsyn
    (jf. kap. 1107)      
  1 Refusjon m.m.   5.409.000  
  2 Driftsinntekter   2.118.000  
  3 Gebyr- og analyseinntekter   8.000.000  
        
4110   Statens landbrukstilsyn
    (jf. kap. 1110)      
  1 Gebyr og analyseinntekter   53.318.000  
  2 Refusjon m.m.   110.000  
        
4114   Statens næringsmiddeltilsyn
    (jf. kap. 1114)      
  1 Gebyr og analyseinntekter   106.702.000  
  5 Driftsinntekter   3.286.000  
        
4145   Jordskifteverket
    (jf. kap. 1145)      
  1 Saks- og gebyrinntekter   7.227.000  
  5 Refusjon, utgifter til målehjelp   994.000  
        
4146   Norsk institutt for jord- og
    skogkartlegging (jf. kap. 1146)      
  2 Driftsinntekter   15.000.000  
        
4147   Reindriftsforvaltningen
    (jf. kap.1147)      
  1 Driftsinntekter   54.000  
        
4150   Til gjennomføring av
    jordbruksavtalen m.m
    (jf. kap. 1150)      
  80 Markedsordningen for korn   112.000.000  
        
5311   Statens Landbruksbank
    (jf. kap. 2411)      
  1 Gebyr   9.630.000  
  2 Driftsinntekter   8.489.000  
        
5571   Totalisatoravgift      
  70 Avgift   62.000.000  
        
5609   Renter av lån i selskaper under
    Landbruksdepartementet      
  81 Statkorn Holding AS   7.800.000  
        
5614   Renter fra Statens Landbruksbank
    (jf. kap. 2411)      
  80 Renter   180.500.000
    Totale inntekter     606.888.000


II.
Fullmakt til å benytte inntekt fra salg

       Stortinget samtykker i at Landbruksdepartementet i 1998 kan:

1. Overskride kap. 1100 post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold med et beløp som tilsvarer merinntekt fra salg av eiendom.
2. Medregne ubenyttet merinntekt fra salg av eiendom ved utregning av overførbart beløp under kap. 1100 post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold.
III.
Merinntektsfullmakter

       Stortinget samtykker i at Landbruksdepartementet kan overskride bevilgninger til drift på postene 01 og 21 i 1998 mot tilsvarende merinntekter under følgende kapitler og poster:

Fullmakt til å overskride bevilgninger under
  mot tilsvarende merinntekter under
Kap. 1102 post 21 Kap. 4102 post 04
Kap. 1107 post 01 Kap. 4107 post 02
Kap. 1110 post 01 Kap. 4110 post 04
Kap. 1114 post 01 Kap. 4114 post 05
Kap. 1145 post 01 Kap. 4145 post 01
Kap. 1146 post 01 Kap. 4146 post 02
Kap. 1147 post 01 Kap. 4147 post 01
Kap. 2411 post 01 Kap. 5311 post 02


IV.
Fullmakter til overskridelse

       Stortinget samtykker i at Landbruksdepartementet i 1998 kan:

1. Overskride bevilgningen under kap. 1107 post 73 Tilskudd til tiltak mot dyresykdommer dersom det skulle bryte ut alvorlige smittsomme dyresykdommer.
2. Overskride bevilgningen under kap. 1147 post 01 med inntil kr 500.000 i forbindelse med forskuttering av utgifter til tvangsflytting av rein.
V.
Fullmakt som gjelder fast eiendom

       Stortinget samtykker i at Landbruksdepartementet i 1998 kan selge innkjøpt og opprinnelig statseiendom for inntil kr  5.000.000.

VI.
Tilsagnsfullmakter

       Stortinget samtykker i at Landbruksdepartementet i 1998 kan:

1. Gi tilsagn om tilskudd til sikringsarbeid for inntil kr 1.000.000 utover bevilgningen under kap. 1148 post 70.
2. Gi tilsagn om tilskudd til naturskadeerstatninger for inntil kr 8.000.000 utover bevilgningen under kap. 1148 post 71.
VII.
Fullmakt som gjelder avgift

       Stortinget samtykker i et kontrollgebyr på fôr til familiedyr på kr 0,20 pr. kg fôr i samsvar med forslaget under kap. 4107.

7.3.2 Forslag fra Fremskrittspartiet

Forslag 7

       Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en avvikling av Statens Landbruksbank.

7.4 Forslag utenfor rammeområdene

7.4.1 Forslag fra Fremskrittspartiet

Forslag 8

       Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om salg av statlige eierandeler i Norsk Hydro ASA.

Forslag 9

       Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om salg av statlige eierandeler i A/S Olivin.

Forslag 10

       Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om salg av statlige eierandeler i Raufoss ASA.

Forslag 11

       Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om salg av statlige eierandeler i Kongsberggruppen ASA.

Komiteen viser til det som er sagt foran og rår Stortinget til å gjøre følgende

vedtak:

A. Rammeområde 9

I.

       På statsbudsjettet for 1998 bevilges under:

Utgifter:
Kap. Post Formål Kroner Kroner
900   Nærings- og handelsdepartementet
    (jf. kap. 3900)
  1 Driftsutgifter 97.340.000
  21 Spesielle driftsutgifter,
    kan overføres 18.300.000
  70 Tilskudd til internasjonale
    organisasjoner 13.100.000
        
901   Styret for det industrielle
    rettsvern (jf. kap. 3901)    
  1 Driftsutgifter 112.100.000  
        
902   Justervesenet (jf. kap. 3902)    
  1 Driftsutgifter 65.200.000  
  21 Spesielle driftsutgifter 100.000  
  45 Større utstyrsanskaffelser
    og vedlikehold,
    kan overføres 4.600.000  
        
903   Standardisering    
  70 Tilskudd 37.000.000  
        
910   Statens veiledningskontor for
    oppfinnere    
  1 Driftsutgifter 5.300.000  
  70 Utviklingsarbeider og stipend,
    kan overføres 7.800.000  
        
911   Bedriftsveiledning    
  70 Teknologisk Institutt 71.500.000  
  71 Veiledningsinstituttet i
    Nord-Norge,
    kan overføres 27.500.000  
  72 Bedriftenes Rådgivningstjeneste,
    kan overføres 20.000.000  
  74 Norsk Designråd 7.000.000  
  75 EUs SMB-program,
    kan overføres 5.500.000  
  76 Euro Info 4.300.000  
        
923   Forsknings- og
    utviklingskontrakter    
  70 Tilskudd,
    kan overføres 162.800.000  
        
941   Sjøfartsdirektoratet med
    Skipskontrollen (jf. kap. 3941)    
  1 Driftsutgifter 175.000.000  
  21 Spesielle driftsutgifter 10.500.000  
  70 Hjemsending av sjøfolk 1.500.000  
  72 Tilskudd til NOx-tiltak,
    kan overføres 6.500.000  
        
942   Skipsregistrene (jf. kap. 3942)    
  1 Driftsutgifter 5.400.000  
        
947   Tilskudd til sysselsetting av
    sjøfolk    
  70 Tilskudd,
    overslagsbevilgning 251.000.000  
        
948   Ventelønn    
  1 Driftsutgifter 2.400.000  
        
951   Store Norske Spitsbergen
    Kulkompani A/S    
  70 Tilskudd,
    kan overføres 62.000.000  
        
952   Svalbard Samfunnsdrift og
    Næringsutvikling    
  70 Tilskudd,
    kan overføres 52.000.000  
        
953   Kings Bay Kull Comp. A/S    
  70 Tilskudd 25.000.000  
        
961   Reiselivstiltak    
  1 Driftsutgifter 5.500.000  
  70 Tilskudd til internasjonal
    markedsføring 88.000.000  
  71 Tilskudd til Norske Vandrerhjem 400.000  
  72 Tilskudd til stipendiatordninger,
    kan overføres 3.000.000  
        
966   Støtte til skipsbygging    
  50 Overføring til fond for støtte
    ved skipskontrakter 515.000.000  
  70 Rentestøtte ved
    langtidsfinansiering av skip
    og mobile rigger,
    overslagsbevilgning 18.000.000  
  72 Rentestøtte ved
    langtidsfinansiering av
    innenlandske leveringer
    av fiskebåter,
    overslagsbevilgning 5.000.000  
        
970   Eksportfremmende tiltak    
  70 Tilskudd,
    kan overføres 195.000.000  
        
990   Industri- og
    forsyningsberedskap    
  1 Driftsutgifter 6.600.000  
        
2420   Statens nærings- og
    distriktsutviklingsfond
    (jf. kap. 5320 og 5620)    
  50 Utviklingstilskudd, fond 251.100.000  
  51 Tapsfond for lån innvilget i
    budsjettterminen 70.000.000  
  52 Tapsfond på garantier innvilget
    i budsjettterminen 10.000.000  
  70 Administrasjon,
    kan overføres 92.000.000  
  71 Tilskudd til dekning av tap på
    eldre lån og garantier 4.660.000  
        
2425   Statens nærings- og
    distriktsutviklingsfond (SND) og
    fylkeskommunene    
  51 Distriktsutviklingstilskudd,
    fond,
    kan nyttes under kap. 551
    post 51 702.829.000  
  53 Tilskudd til dekning av tap på
    lån 77.550.000  
  75 Dekning av tap på låneårganger
    uten tapsavsetninger 4.857.000
    Totale utgifter   3.300.236.000


Inntekter:
Kap. Post Formål Kroner Kroner
3900   Nærings- og handelsdepartementet
    (jf. kap. 900)    
  2 Ymse inntekter 1.000.000  
        
3901   Styret for det industrielle
    rettsvern (jf. kap. 901)    
  1 Patentavgifter 72.000.000  
  2 Varemerkeavgifter 29.000.000  
  3 Mønsteravgifter 2.000.000  
  4 Forskjellige avgifter 4.700.000  
  5 Inntekt av informasjonstjenester 3.800.000  
        
3902   Justervesenet (jf. kap. 902)    
  1 Justergebyrer 31.900.000  
  3 Kontroll- og godkjenningsgebyr 11.800.000  
  4 Oppdragsinntekter 100.000  
        
3941   Sjøfartsdirektoratet med
    Skipskontrollen (jf. kap. 941)    
  1 Gebyr for skip og
    offshoreinstallasjoner i NOR 80.000.000  
  3 Diverse inntekter 1.000.000  
  4 Gebyrer for skip i NIS 43.140.000  
  5 Inntekter av velferdstiltak 3.000.000  
        
3942   Skipsregistrene (jf. kap. 942)    
  1 Gebyrer NOR 4.200.000  
  2 Gebyrer NIS 4.800.000  
        
5320   Statens nærings- og
    distriktsutviklingsfond
    (jf. kap. 2420)    
  50 Tilbakeføring av
    utviklingstilskudd 5.000.000  
  51 Tilbakeføring fra tapsfond 5.000.000  
  71 Garantiprovisjon,
    grunnfinansieringsordningen 400.000  
  72 Låneprovisjon,
    grunnfinansieringsordningen 28.000.000  
  73 Låneprovisjon,
    risikolåneordningen 7.400.000  
        
5327   Statens nærings- og
    distriktutviklingsfond og
    fylkeskommunane m.v.    
  50 Tilbakeføring av tilskudd 20.000.000  
  51 Tilbakeføring av tapsfond 50.000.000
    Totale inntekter   408.240.000


II.

Tilsagnsfullmakter

       Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 1998 kan:

1. Gi tilsagn for inntil kr  2 500.000 ut over gitt bevilgning under kap. 900 post 21.
2. Gi tilsagn for inntil kr  750.000 ut over gitt bevilgning under kap. 910 post 70.
3. Gi tilsagn for inntil kr  140.000.000 ut over gitt bevilgning under kap. 923 post  70.

III.

Garantifullmakter

       Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 1998 kan:

1. Gi Statens nærings- og distriktsutviklingsfond fullmakt til å gi nye garantier for inntil 40 mill. kroner for lån til realinvesteringer og driftskapital, men slik at totalrammen for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger 152,9 mill. kroner.
2. Gi garanti for låneopptak til Svensk-norsk Industrifond for inntil motverdien av SEK  80.000.000.

IV.

Betinget tilsagn

       Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 1998 kan gi tilsagn om dekning av en bedrifts tap forbundet med forundersøkelser og anbudsutarbeidelse ved eksport innenfor en totalramme på 50 mill. kroner, jf. kap. 970.

V.

Fullmakt til å utgiftsføre uten bevilgning

       Stortinget samtykker i at:

1. Justervesenet i 1998 kan utgiftsføre oppdragsutgifter under kap. 902 Justervesenet post 21 Spesielle driftsutgifter, utover foreslått bevilgning mot tilsvarende merinntekter under kap. 3902 Justervesenet post 04 Oppdragsinntekter, knyttet til eksterne oppdrag innenfor en ramme på 4 mill. kroner.
2. Nærings- og handelsdepartementet i 1998 kan utgiftsføre refusjonsutbetalinger for utførte miljøtiltak på tomta til tidligere Norsk Koksverk A/S innenfor gitt tilsagnsramme uten bevilgning under kap. 955 Norsk Koksverk post 71 Refusjon for miljøtiltak.
3. Nærings- og handelsdepartementet i 1998 kan utgiftsføre refusjonsutbetalinger for utførte miljøtiltak på tomta til tidligere Norsk Jern Eiendom A/S innenfor gitt tilsagnsramme uten bevilgning under kap. 956 Norsk Jern Eiendom A/S post 70 Refusjon for miljøtiltak.

VI.

       Støttesatsene for skipsbyggingsindustrien blir for 1998 satt til 7 % for nybygg over 10 mill. ecu og til 3,5 % for nybygg under 10 mill. ecu. Dette gjelder også for vesentlige ombygginger.

B. Rammeområde 10

I.

       På statsbudsjettet for 1998 bevilges:

Utgifter:
Kap. Post Formål Kroner Kroner
1000   Fiskeridepartementet    
  1 Driftsutgifter 46.835.000  
  70 Tilskudd diverse formål 200.000  
        
1001   Deltakelse i internasjonale
    organisasjoner    
  70 Tilskudd 3.470.000  
        
1030   Fiskeridirektoratet
    (jf. kap. 4030)    
  1 Driftsutgifter 222.100.000  
  45 Større utstyrsanskaffelser
    og vedlikehold,
    kan overføres 855.000  
        
1040   Til gjennomføring av
    fiskeriavtalen    
  70 Tilskudd til støtte av
    fiskeriene m.m,
    kan overføres 115.000.000  
        
1050   Diverse fiskeriformål    
  71 Sosiale tiltak,
    kan overføres 1.500.000  
  73 Kvinnerettede og
    kompetansehevende tiltak,
    kan overføres 11.900.000  
  74 Erstatninger,
    kan overføres 1.745.000  
  79 Informasjon ressursforvaltning 1.000.000  
        
2415   Statens nærings- og
    distriktsutviklingsfond,
    fiskeri- og andre
    regionalpolitiske tiltak    
  70 Tilskudd til
    kontraheringstilskudd,
    kan overføres 75.000.000  
  73 Rentestøtte stønadslån 3.000.000
    Totale utgifter   482.605.000


Inntekter:
Kap. Post Formål Kroner Kroner
4030   Fiskeridirektoratet
    (jf. kap. 1030)    
  2 Salg av registre, diverse
    tjenester 80.000  
  3 Inntekter Fiskets Gang 280.000  
  6 Tvangsmulkt oppdrettsvirksomhet 540.000  
  7 Inntekter ved laboratoriene 2.540.000  
  8 Gebyr akvakultursøknader 2.170.000  
  9 Gebyr merkeregister 3.200.000  
  10 Gebyr kontrollverkets tjenester 19.558.000  
  11 Avgift fiskefôrkontroll 1.480.000  
  12 Gebyr ervervstillatelse 2.300.000
    Totale inntekter   32.148.000


II.

Tilsagnsfullmakt

       Stortinget samtykker i at Fiskeridepartementet i 1998 kan gi tilsagn for inntil kr  3.000.000 utover gitt bevilgning under kap. 1050 Diverse fiskeriformål post 73 Kvinnerettede- og kompetansehevende tiltak.

III.

       Dok.nr.8:18(1997-1998) Forslag fra stortingsrepresentant Steinar Bastesen om økning av midlene til internasjonalt informasjonsarbeid, om norsk forvaltning og marineressurser - avvises.

C. Rammeområde 11

I.

       På statsbudsjettet for 1998 bevilges:

Utgifter:
Kap. Post Formål   Kroner Kroner
1100   Landbruksdepartementet
    (jf. kap. 4100)      
  1 Driftsutgifter   97.102.000  
  45 Større utstyrsanskaffelser
    og vedlikehold,
    kan overføres   12.288.000  
  70 Tilskudd til driften av Staur gård   250.000  
        
1102   Fylkesmannens landbruksavdeling
    (jf. kap. 4102)      
  1 Driftsutgifter   248.867.000  
  21 Spesielle driftsutgifter   23.983.000  
        
1107   Statens dyrehelsetilsyn
    (jf. kap. 4107)      
  1 Driftsutgifter   165.529.000  
  73 Tilskudd til tiltak mot
    dyresykdommer,
    overslagsbevilgning   3.185.000  
        
1110   Statens landbrukstilsyn
    (jf. kap. 4110)      
  1 Driftsutgifter   65.956.000  
  71 Tilskudd til ymse plantetiltak,
    overslagsbevilgning   1.053.000  
  73 Tilskudd til stamsædavl   1.720.000  
        
1112   Forvaltningsstøtte,
    utviklingsoppgaver og
    kunnskapsutvikling m.m.      
  50 Kjøp av forvaltningsstøtte, VI   83.940.000  
  51 Kjøp av forvaltningsstøtte,
    Planteforsk   11.314.000  
  52 Støtte til fagsentrene   12.368.000  
  53 Utvikling og kunnskapsformidling   24.965.000  
        
1114   Statens næringsmiddeltilsyn
    (jf. kap. 4114)      
  1 Driftsutgifter   89.047.000  
  50 Tilskudd til Fondet for
    kjøttkontroll   19.447.000  
  51 Tilskudd til Fondet for statlig
    næringsmiddeltilsyn i
    kommunene   39.252.000  
        
1140   Miljø- og næringstiltak
    i jordbruket      
  50 Driftsøkonomiske analyser m.m.   17.797.000  
  77 Miljørettet prosjektarbeid m.m,
    kan overføres   32.954.000  
  78 Konkurransestrategier for
    norsk mat   5.000.000  
        
1142   Miljø- og næringstiltak i
    skogbruket      
  50 Forvaltningsstøtte,
    utvikling og
    kunnskapsformidling i
    skogbruket   8.212.000  
  51 Tilskudd til Utviklingsfondet for
    skogbruket   3.065.000  
  71 Tilskudd til langsiktige
    investeringer og næringstiltak
    i skogbruket,
    kan overføres   117.730.000  
  76 Ressurs- og miljøtiltak i
    skogbruket,
    kan overføres   26.373.000  
        
1145   Jordskifteverket
    (jf. kap. 4145)      
  1 Driftsutgifter   109.618.000  
        
1146   Norsk institutt for jord- og
    skogkartlegging (jf. kap. 4146)      
  1 Driftsutgifter   56.766.000  
        
1147   Reindriftsforvaltningen
    (jf. kap. 4147)      
  1 Driftsutgifter   15.061.000  
  45 Større utstyrsanskaffelser
    og vedlikehold,
    kan overføres   2.950.000  
  70 Tilskudd til fjellstuer   600.000  
  71 Omstillingstiltak i
    Indre Finnmark,
    kan overføres   18.000.000  
        
1148   Naturskade - erstatninger
    og sikring      
  70 Tilskudd til sikringstiltak m.m,
    kan overføres   4.500.000  
  71 Naturskade, erstatninger,
    kan overføres   42.500.000  
        
1150   Til gjennomføring av
    jordbruksavtalen m.m.
    (jf. kap. 4150)      
  50 Fondsavsetninger   580.860.000  
  70 Markedsregulering,
    kan overføres   199.100.000  
  73 Pristilskudd,
    overslagsbevilgning   1.820.900.000  
  74 Direkte tilskudd,
    kan overføres   6.578.079.000  
  76 Markedsordninger,
    overslagsbevilgning   828.000.000  
  77 Utviklingstiltak,
    kan overføres   283.450.000  
  78 Velferdsordninger,
    kan overføres   1.613.910.000  
        
1151   Til gjennomføring av
    reindriftsavtalen m.m.      
  51 Tilskudd til Utviklings-
    og investeringsfondet   31.100.000  
  72 Tilskudd til organisasjonsarbeid   4.000.000  
  74 Tilskudd til markedsfremmende
    tiltak,
    kan overføres   900.000  
  75 Kostnadssenkende og direkte
    tilskudd,
    kan overføres   35.000.000  
  77 Tilskudd til transport av rein   2.200.000  
  79 Velferdsordninger   1.800.000  
        
1161   Statskog SF - forvaltningsdrift      
  70 Tilskudd   17.231.000  
  73 Avviklingskostnader   500.000  
  75 Oppsyn i statsalmenninger   5.517.000  
        
2411   Statens Landbruksbank
    (jf. kap. 5311 og 5614)      
  1 Driftsutgifter   47.417.000  
  71 Rentestøtte   500.000  
  72 Erstatninger,
    overslagsbevilgning   100.000  
  73 Tilskudd til Landbruksbankens
    tapsfond   7.000.000  
        
2472   Statens Kornforretning      
  24 Driftsresultat      
    1 Driftsinntekter -2.312.505.000    
    2 Driftsutgifter 3.107.505.000    
    3 Tilskudd til
        norsk korn -795.000.000    
    4 Handels- og
        tilskudds-
        forvaltning 22.090.000 22.090.000
    Totale utgifter     13.441.046.000


Inntekter:
Kap. Post Formål   Kroner Kroner
4100   Landbruksdepartementet
    (jf. kap. 1100)      
  1 Refusjon og gebyr for behandling
    av konsesjonssaker   268.000  
        
4102   Fylkesmannens landbruksavdeling
    (jf. kap. 1102)      
  4 Oppdragsinntekter og refusjoner   23.983.000  
        
4107   Statens dyrehelsetilsyn
    (jf. kap. 1107)      
  1 Refusjon m.m.   5.409.000  
  2 Driftsinntekter   2.118.000  
  3 Gebyr- og analyseinntekter   8.000.000  
        
4110   Statens landbrukstilsyn
    (jf. kap. 1110)      
  1 Gebyr og analyseinntekter   53.318.000  
  2 Refusjon m.m.   110.000  
        
4114   Statens næringsmiddeltilsyn
    (jf. kap. 1114)      
  1 Gebyr og analyseinntekter   106.702.000  
  5 Driftsinntekter   3.286.000  
        
4145   Jordskifteverket
    (jf. kap. 1145)      
  1 Saks- og gebyrinntekter   7.227.000  
  5 Refusjon, utgifter til målehjelp   994.000  
        
4146   Norsk institutt for jord- og
    skogkartlegging (jf. kap. 1146)      
  2 Driftsinntekter   15.000.000  
        
4147   Reindriftsforvaltningen
    (jf. kap. 1147)      
  1 Driftsinntekter   54.000  
        
4150   Til gjennomføring av
    jordbruksavtalen m.m
    (jf. kap. 1150)      
  80 Markedsordningen for korn   112.000.000  
        
5311   Statens Landbruksbank
    (jf. kap. 2411)      
  1 Gebyr   9.630.000  
  2 Driftsinntekter   8.489.000  
        
5571   Totalisatoravgift      
  70 Avgift   62.000.000  
        
5609   Renter av lån i selskaper under
    Landbruksdepartementet      
  81 Statkorn Holding AS   7.800.000  
        
5614   Renter fra Statens Landbruksbank
    (jf. kap. 2411)      
  80 Renter   180.500.000
    Totale inntekter     606.888.000


II.

Fullmakt til å benytte inntekt fra salg

       Stortinget samtykker i at Landbruksdepartementet i 1998 kan:

1. Overskride kap. 1100 post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold med et beløp som tilsvarer merinntekt fra salg av eiendom.
2. Medregne ubenyttet merinntekt fra salg av eiendom ved utregning av overførbart beløp under kap. 1100 post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold.

III.

Merinntektsfullmakter

       Stortinget samtykker i at Landbruksdepartementet kan overskride bevilgninger til drift på postene 01 og 21 i 1998 mot tilsvarende merinntekter under følgende kapitler og poster:

Fullmakt til å overskride
bevilgninger under mot tilsvarende merinntekter under
Kap. 1102 post 21 Kap. 4102 post 04
Kap. 1107 post 01 Kap. 4107 post 02
Kap. 1110 post 01 Kap. 4110 post 04
Kap. 1114 post 01 Kap. 4114 post 05
Kap. 1145 post 01 Kap. 4145 post 01
Kap. 1146 post 01 Kap. 4146 post 02
Kap. 1147 post 01 Kap. 4147 post 01
Kap. 2411 post 01 Kap. 5311 post 02


IV.

Fullmakter til overskridelse

       Stortinget samtykker i at Landbruksdepartementet i 1998 kan:

1. Overskride bevilgningen under kap. 1107 post 73 Tilskudd til tiltak mot dyresykdommer dersom det skulle bryte ut alvorlige smittsomme dyresykdommer.
2. Overskride bevilgningen under kap. 1147 post 01 med inntil kr 500.000 i forbindelse med forskuttering av utgifter til tvangsflytting av rein.

V.

Fullmakt som gjelder fast eiendom

       Stortinget samtykker i at Landbruksdepartementet i 1998 kan selge innkjøpt og opprinnelig statseiendom for inntil kr  5.000.000.

VI.

Tilsagnsfullmakter

       Stortinget samtykker i at Landbruksdepartementet i 1998 kan:

1. Gi tilsagn om tilskudd til sikringsarbeid for inntil kr 1.000.000 utover bevilgningen under kap. 1148 post 70.
2. Gi tilsagn om tilskudd til naturskadeerstatninger for inntil kr 8.000.000 utover bevilgningen under kap. 1148 post 71.

VII.

Fullmakt som gjelder avgift

       Stortinget samtykker i et kontrollgebyr på fôr til familiedyr på kr 0,20 pr. kg fôr i samsvar med forslaget under kap. 4107.

D. Rammeområde 12

I.

       På statsbudsjettet for 1998 bevilges:

Utgifter:
Kap. Post Formål Kroner Kroner
922   Norsk Romsenter
  70 Tilskudd,
    kan overføres   230.000.000
        
924   Internasjonalt samarbeid og
    utviklingsprogrammer    
  70 Tilskudd,
    kan overføres 10.000.000  
        
932   Norges geologiske undersøkelse
    (jf. kap. 3932)    
  1 Driftsutgifter 92.800.000  
  21 Spesielle driftsutgifter 25.600.000  
  45 Større utstyrsanskaffelser
    og vedlikehold,
    kan overføres 4.500.000  
  70 Tilskudd til sekretariat for IUGS 800.000  
        
933   Bergvesenet
    (jf. kap. 3933)    
  1 Driftsutgifter 7.000.000  
  30 Sikring av gruveåpninger,
    kan overføres 1.000.000  
  31 Tiltak mot avrenning fra nedlagte
    gruver,
    kan overføres 3.400.000
    Totale utgifter   375.100.000


Inntekter:
Kap. Post Formål Kroner Kroner
3932   Norges geologiske undersøkelse (jf. kap. 932)    
  1 Oppdragsinntekter 8.400.000  
  2 Tilskudd til samarbeidsprosjekter 17.200.000  
  3 Ymse inntekter 550.000  
        
3933   Bergvesenet (jf. kap. 933)    
  1 Produksjonsavgifter m.v. 1.000.000  
  2 Ymse inntekter 10.000
    Totale inntekter   27.160.000


II.

Tilsagnsfullmakter

       Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 1998 kan:

1. Gi tilsagn for inntil kr  4 900.000 ut over gitt bevilgning under kap. 922 post 70.
2. Gi tilsagn for inntil kr  3.000.000 under kap. 933 post 70.

III.

Dekning av forsikringstilfelle

       Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 1998 kan gi tilsagn til Institutt for energiteknikk om dekning av forsikringsansvar for inntil kr  60.000.000 spesielle trekkrettigheter (SDR) overfor tredjeperson ved uhell ved instituttets atomreaktorer.

Oslo, i næringskomiteen, den 2. desember 1997.

   Odd Roger Enoksen,
leder og ordf. for kap. 900, 1000, 1100, 3900 og 4100.
 
Modulf Aukan,
ordf. for kap. 911, 967, 1107 og 4107.
Mimmi Bæivi,
ordf. for kap. 924, 952, 1147, 1151, 4147 og 5571.
Ansgar Gabrielsen,
ordf. for kap. 942, 966, 970 og 3942.
Bjarne Håkon Hanssen,
ordf. for kap. 1142, 1150, 2425, 4150 og 5327.
Øystein Hedstrøm,
ordf. for kap. 901, 902, 910, 953, 3901 og 3902.
Terje Knudsen,
ordf. for kap. 933, 961, 2472 og 3933.
Leif Helge Kongshaug,
ordf. for kap. 932, 941, 1110, 1140, 3941 og 4110.
Ivar Kristiansen,
ordf. for kap. 923, 951, 1001, 1161 og 5609.
Torstein Rudihagen,
ordf. for kap. 948, 1102, 1145, 2420, 4102, 4145 og 5320.
Oddbjørg Ausdal Starrfelt, Anita Apelthun Sæle, Rita Tveiten,
ordf. for kap. 925, 947, 1112, 1148 og 2415.
ordf. for kap. 990, 1030, 1114, 4030 og 4114.
ordf. for kap. 903, 1040, 1050, 1146, 2411, 4146, 5311 og 5614.
      Kjell Opseth,
sekretær.
Rammeområde 9
Kapitlene som er tildelt næringskomiteen under Nærings- og handelsdepartementet og kap. 2425 SND under Kommunal- og regionaldepartementet
Kap. Utgifter: Kap. Inntekter:
900 Nærings- og 3900 Nærings- og
  handelsdepartementet   handelsdepartementet
901 Styret for det industrielle 3901 Styret for det industrielle
  rettsvern   rettsvern
902 Justervesenet 3902 Justervesenet
903 Standardisering  
910 Statens veiledningskontor for
  oppfinnere
911 Bedriftsveiledning  
923 Forsknings- og
  utviklingskontrakter  
941 Sjøfartsdirektoratet med 3941 Sjøfartsdirektoratet med
  Skipskontrollen   Skipskontrollen
942 Skipsregistrene 3942 Skipsregistrene
947 Tilskudd til sysselsetting
  av sjøfolk  
948 Ventelønn  
951 Store Norske Spitsbergen
  Kulkompani A/S  
952 Svalbard Samfunnsdrift og
  Næringsutvikling  
953 Kings Bay Kull Comp. A/S  
961 Reiselivstiltak  
966 Støtte til skipsbygging  
970 Eksportfremmende tiltak  
990 Industri- og
  forsyningsberedskap  
2420 Statens nærings- og 5320 Statens nærings- og
  distriktsutviklingsfond   distriktsutviklingsfond
     5327 Statens nærings- og
      distriktutviklingsfond og
      fylkeskommunane m.v.
2425 Statens nærings- og
  distriktsutviklingsfond (SND) og
  fylkeskommunene


Rammeområde 10
Kapitlene som er tildelt næringskomiteen under Fiskeridepartementet
Kap. Utgifter: Kap. Inntekter:
1000 Fiskeridepartementet    
1001 Deltakelse i internasjonale
  organisasjoner    
1030 Fiskeridirektoratet 4030 Fiskeridirektoratet
1040 Til gjennomføring av
  fiskeriavtalen    
1050 Diverse fiskeriformål    
2415 Statens nærings- og distriktsutviklingsfond,
  fiskeri- og andre
  regionalpolitiske tiltak  


Rammeområde 11
Kapitlene som er tildelt næringskomiteen under Landbruksdepartementet
Kap. Utgifter: Kap. Inntekter:
1100 Landbruksdepartementet 4100 Landbruksdepartementet
1102 Fylkesmannens 4102 Fylkesmannens
  landbruksavdeling   landbruksavdeling
1107 Statens dyrehelsetilsyn 4107 Statens dyrehelsetilsyn
1110 Statens landbrukstilsyn 4110 Statens landbrukstilsyn
1112 Forvaltningsstøtte,
  utviklingsoppgaver og
  kunnskapsutvikling m.m.    
1114 Statens næringsmiddeltilsyn 4114 Statens næringsmiddeltilsyn
1140 Miljø- og næringstiltak i
  jordbruket    
1142 Miljø- og næringstiltak i
  skogbruket    
1145 Jordskifteverket 4145 Jordskifteverket
1146 Norsk institutt for jord- og 4146 Norsk institutt for jord- og
  skogkartlegging   skogkartlegging
1147 Reindriftsforvaltningen 4147 Reindriftsforvaltningen
1148 Naturskade - erstatninger og
  sikring    
1150 Til gjennomføring av 4150 Til gjennomføring av
  jordbruksavtalen m.m   jordbruksavtalen m.m
1151 Til gjennomføring av
  reindriftsavtalen m.m.    
1161 Statskog SF - forvaltningsdrift    
2411 Statens Landbruksbank 5311 Statens Landbruksbank
2472 Statens Kornforretning    
     5571 Totalisatoravgift
     5609 Renter av lån i selskaper under
      Landbruksdepartementet
     5614 Renter fra Statens Landbruksbank


Rammeområde 12
Kapitlene som er tildelt næringskomiteen under Nærings- og handelsdepartementet
Kap. Utgifter: Kap. Inntekter:
922 Norsk Romsenter    
924 Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer    
932 Norges geologiske undersøkelse 3932 Norges geologiske undersøkelse
933 Bergvesenet 3933 Bergvesenet

Brev fra Nærings- og handelsdepartementet v/næringsminister Lars Sponheim til næringskomiteen datert 20. november 1997:

Spørsmål i forbindelse med næringskomiteens arbeid med statsbudsjettet for 1998

       Det vises til fax fra næringskomiteen av 17. november 1997 med spørsmål knyttet til næringskomiteens arbeid med statsbudsjettet for 1998.

       Nedenfor følger departementets besvarelse av komiteens henvendelse:

1. Kap. 953 Kings Bay Kull Comp. A/S

       Kings Bay Kull Comp. AS opplyser at arbeidet med en samlet plan for nødvendig opprydding av det tidligere gruveområdet i Ny-Ålesund er kommet godt i gang. Det er nedsatt en styringsgruppe for planarbeidet der Bergmesteren for Svalbard og Sysselmannen er representert. Gruppen ledes av administrerende direktør i Kings Bay Kull Comp AS.

       Sommeren 1997 foretok man registreringer av hele området. Det foreligger derfor nå god dokumentasjon på områdets utbredelse og det er utarbeidet beskrivelser av hvilke oppryddingsproblemer man står overfor. For å få foretatt nødvendige kulturminneregistreringer og for å få utarbeidet premisser for det videre arbeid med en detaljert kulturminneplan for området, har Sysselmannen leid inn spesialkompetanse fra Riksantikvaren. Sysselmannen har ellers bidratt til registreringer og klassifiseringer av miljø- og giftavfall i området.

       Styringsgruppen vil videreføre planarbeidet for det tidligere gruveområdet i 1998, og tar sikte på å kunne presentere en kostnadsberegnet plan vinteren 1998/99. Kostnader til opprydding vil sannsynligvis representere et betydelig beløp. Oppryddingsarbeidene vil derfor først kunne gjennomføres etter at nødvendig finansiering er på plass.

2. Kap. 911 post 72 bedriftenes rådgivningstjeneste

       Markedet for økonomisk/administrative rådgivningstjenester er godt utbygd. I tillegg til BRT finnes det er stort innslag av private aktører. BRT må således ses som en del av det totale tjenestetilbudet på dette området.

       I den kommende næringsmeldingen, som er planlagt fremmet for Stortinget i vårsesjonen, vil Regjeringen foreta en gjennomgang av helheten i det nasjonale veiledningstilbudet. Man vil da ta for seg både organisering og innretning av den offentlige bevilgningen til veiledningstjenesten. Det er Regjeringens mål at etablerere og nyskapere skal ha et offentlig finansiert tilbud når det gjelder økonomisk/administrativ rådgivning. Tilbudet skal finnes på de områder hvor man definerer en offentlig rolle, og hvor man opplever en markedssvikt på tilbudssiden.

       BRT-selskapene utarbeider offentlige revisorattesterte årsrapporter. I tillegg er det utviklet et mål og resultatstyringssystem for BRT, hvor hvert enkelt BRT-selskap rapporterer med hensyn til all offentlig finansiert aktivitet. På denne måten har departementet oversikt over hvert enkelt BRT-selskaps offentlige finansierte aktiviteter, egeninntjeningsgrad, SMB-profil, osv.

       Det er ikke grunn til å tro at BRT-selskapene gjennom offentlig finansiert virksomhet, tilegner seg en kompetanse som i neste omgang kan brukes i konkurranse med private aktører. Oppdragene er av begrenset størrelse, og spesifikt rettet inn mot SMB. Oppdragene vil derfor i stor grad oppfattes å være lite lønnsomme i det private markedet.

       Når det gjelder næringskomiteens spørsmål om hvorvidt man har vurdert en innretning hvor statlige midler kanaliseres direkte til den enkelte nyetablerer og småbedrift, henvises det til den kommende næringsmeldingen. Gjennomgangen av dagens system tar sikte på å finne en hensiktsmessig organisering og innretning av den offentlig finansierte veiledningstjenesten, innenfor rammen av det offentliges rolle og brukernes behov.

3. Svalbardmeldingen

       Ny stortingsmelding om Svalbard forventes framlagt for Stortinget i 1998. Meldingen legges fram av Justisdepartementet

Brev fra Nærings- og handelsdepartementet v/næringsminister Lars Sponheim til næringskomiteen datert 27. november 1997

Vedrørende St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (1997-1998) kap. 966, post 50 Verftsstøtte

       Jeg viser til næringskomiteens brev av 25. november 1997

       Dersom den opprinnelige foreslåtte bevilgningen til skipsbygging blir redusert med 80 mill. kroner i 1998, har vi anslått at det også vil være nødvendig å redusere de foreslåtte støttesatsene på 7,5 % og 3,75 % ned til hhv. 7,0 % og 3,5 %.

       Vi kan imidlertid ikke utelukke at etterspørselsvirkningene kan bli noe større enn det vi har antatt.

Brev fra Fiskeridepartementet v/fiskeriminister Peter Angelsen til næringskomiteen datert 28. november 1997

Spørsmål i forbindelse med næringskomiteens arbeid med statsbudsjettet for 1998; kontraheringstilskudd

       Det vises til brev av 17. november fra næringskomiteen vedr. kap. 2415 - SND fisk m.v.

       a) EU sitt forbud gjelder verftsstøtte til bygging/vesentlig ombygging av fiskefartøyer. Det er derimot ikke forbudt i EU å yte fiskeripolitisk begrunnet støtte til slike formål. Kontraheringsstøtten er et fiskeripolitisk virkemiddel og ikke en verftsstøtteordning. I motsetning til verftsstøtteordningen, går tilskuddet til reder. Reder kan kontrahere fartøyet innenfor hele EØS-området, noe som sikrer like konkurransevilkår mellom verft i EØS. Dette er en forutsetning for at ordningen ikke skal komme i konflikt med EØS-regelverket og at den skal kunne bli oppfattet som en ren fiskeripolitisk ordning. Kontraheringstilskuddet er følgelig ikke i strid med EØS-avtalen.

       b) En bevilgning på 75 mill. i kontraheringstilskudd og med støttesatser på 9 % for nybygg og 4,5 % for vesentlige ombygninger, vil utløse investeringer på om lag 830 mill. Det forutsettes at tilskuddet i all hovedsak går til nybygg.

       Vedlagt følger notat om støtte til fiskerisektoren i EU til orientering.

Brev fra Nærings- og handelsdepartementet ved næringsminister Lars Sponheim til næringskomiteen datert 1. desember 1997

Vedr. St.prp. nr. 1 (1997-1998) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (1997-1998) kap 966 post 50 Støtte til skipsbyggingsindustrien

       Jeg viser til ditt brev av 28. desember 1997 med to spørsmål om støtte til skipsbygging.

       1. Hvilket beløp må det budsjetteres med på kap 966 post 50 for at man skal kunne opprettholde verftsstøtten på 9 %.

       Svar: På statsbudsjettet for 1997 er det bevilget 800 mill. kroner til dekning av utbetalinger knyttet til kontrakter inngått i 1997. I Statsbudsjettet for 1998 ( St.prp. nr. 1(1997-1998)) er det foreslått en bevilgning på 595 mill. kroner. Forutsetningen er her at støttesatsen reduseres fra 9 /4,5 % til 7,5 /3,75 % og at det ikke lenger gis byggetilskudd i samband med eksport av fiskefartøy til EØS-land. Virkningen av å oppheve støtten til fiskefartøy for EØS-land er beregnet til 50 mill. kroner og virkningen av reduserte støttesatser er beregnet til 155 millioner.

       Ut fra disse forutsetninger mener departementet at det er grunn til å anta dersom støtten settes til 9 og 4,5 % vil bevilgningsbehovet for 1998 over kap 966 post 50 bli 750 mill. kroner.

       2. Er det enighet mellom departementet og næringen om nivået på antatt kontraktsmasse / kontraktsvolum gitt ulike støttesatser?

       Svar: Departementets utgangspunkt er en støtteberettiget kontraktsmasse på om lag 8,3 mrd. kroner ved 9 og 4,5 % i byggetilskudd. Ved byggetilskudd på 7,5 og 3,75 regner en med en kontraktsmasse om lag 8 mrd. kroner. Leveringer av fiskefartøy til EØS er da unntatt fra kontraktsvolumet som er referert ovenfor, siden disse ikke lenger vil antas å være støtteberettigete.

       Departementet har vært i kontakt med TBL-skip om dette spørsmålet. TBL-skip mener at departementet har lagt for høye anslag til grunn. Det gjelder såvel ved en støttesats på 9 / 4,5 % som ved en støttesats på 7,5 / 3,75 %. Ut fra en vurdering av den nåværende ordresituasjonen, anser TBL at det er grunn til å anta at ordreinngangen i 1998 ved en støttesats på 9 % vil være under 7 mrd kroner, mens den støtteberettigete ordreinngangen ved byggetilskuddsatser på 7,5 og 3,75 antas å endre opp under 6 mrd kroner.

       Departementet vil anslå at bevilgningsbehovet basert på TBL-skip sine forutsetninger om kontraktsvolum på 7 mrd kroner vil ligge på om lag 640 mill kroner dersom støttesatsen settes til 9 / 4,5 %. Ved en støttesats på 7 /3,75 vil bevilgningsbehovet basert på TBL-skips forutsetninger om et kontraktsvolum på 6 mrd kroner bli på om lag 450 mill. kroner.

       TBL-skip og departementet er begge enige om at det alltid vil være stor usikkerhet knyttet til slike anslag.

       Departementet vil påpeke at kontraktsinngangen i 1997 trolig vil ligge godt over 8 mrd kroner. Det er imidlertid faktorer som peker i retning av noe lavere kontraktsinngang i 1998. Mange verft har nå fylt opp ordrebøkene slik at det er begrenset hvor mange nye kontrakter som kan komme inn i 1998. TBL-skip viser til at de fleste skipsbyggingskontraktene nå er kontrakter om bygging av forsyningsfartøy og andre fartøy knyttet til petroleumsvirksomhet, og at det er begrenset hvor mange flere slike fartøy det er behov for. Samtidig peker TBL-skip på at verft i andre land nå er i ferd med å yte sterkere konkurranse innenfor dette markedssegmentet.