EU/EØS-nytt
Stortingsbibliotekets nyhetsbrev til stortingsrepresentanter og ansatte i Stortinget.
Nyhetsbrevet inneholder et utvalg EU- og EØS-nyheter som kan være relevante for arbeidet i Stortinget. Eksterne kan også abonnere på nyhetsbrevet.
Viser 307 treff
2025 - April
Ny strategi for EUs indre sikkerhet (ProtectEU)
Kommisjonen presenterte 2. april sin 5-årsstrategi for å oppgradere EUs indre sikkerhet, hvor det varsles en rekke tiltak, både lovforslag og andre former for tiltak. Kommisjonen ønsker blant annet å styrke EUs evne til å bekjempe tradisjonelle og nye trusler, som organisert kriminalitet og hybride trusler fra statlige aktører, øke utveksling av etterretningsopplysninger mellom medlemsland og EU-byråer, samt styrke Europols mandat. Kommisjonen vil legge frem en konsekvensutredning av regelverket for datalagring, og veikart for krypteringsteknologi og lovlig tilgang til data for rettshåndhevelse.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 10. april 2025Plenum i Europaparlamentet
På plenumsmøtet denne veka bad Europaparlamentet kommisjonspresidenten om å forsvare EUs interesser i samband med den varsla amerikanske tollauken. Parlamentet slutta seg til kommisjonens framlegg til å utsette starttidspunktet for to direktiv knytt til rapportering om berekraft og menneskerettar og gav med stort fleirtal samtykke til avtalene om EØS-midla og fisk. Det vedtok også prioriteringar for EUs 2026-budsjett. Både diskusjonane om utsett starttidspunkt for dei to direktiva og om EUs 2026-budsjett avdekte utfordringar i samarbeidet mellom dei fire sentrumsgruppene i Europaparlamentet.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 3. april 2025EU-strategi for en europeisk beredskapsunion
26. mars la Kommisjonen fram en strategi for en europeisk beredskapsunion. Strategien søker blant annet å adressere fragmentering og mangelfull sektorvis og sivil-militær beredskapskoordinering. Rapporten bygger på Sauli Niinistös rapport om en styrking av Europas sivile og militære beredskap, der totalberedskap er et grunnleggende konsept. Blant nøkkeltiltak på Kommisjonens tiltaksliste er en revidering av EUs ordning for sivil beredskap (Union Civil Protection Mechanism), der Norge er med som likeverdig partner.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 3. april 2025Høring: European Democracy Shield
Kommisjonen ber om innspill til «European Democracy Shield» som er planlagt fremlagt 3. kvartal i 2025. Høringen er åpen til 26. mai. Initiativet følger opp «European Democracy Action Plan» og «Defence for Democracy»-pakken fra 2023, og vil adressere trusler mot demokratiske institusjoner, systemer og prosesser i EU og konteksten de opererer i, både på nasjonalt nivå og EU-nivå. Tiltaket er ett av fire initiativ i Kommisjonens arbeidsprogram for 2025 tilknyttet politikkområdet «Protecting our democracy, upholding our values».
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 3. april 2025
2025 - Mars
ReArm Europe Plan og hvitbok om europeisk forsvarsberedskap
«Europe faces an acute and growing threat. The only way we can ensure peace is to have the readiness to deter those who would do us harm.» Slik innledes hvitboken om europeisk forsvarsberedskap 2030 som Kommisjonen la frem 19. mars. Hvitboken gir et rammeverk for ReArm Europe-planen/Readiness 2030 og foreslår en rekke tiltak for å gjenoppbygge EUs forsvarsberedskap, støtte Ukraina og etablere en forsvarsindustriell base i Europa. En storstilt økning i forsvarsutgifter vil være nødvendig, i tillegg til økt koordinering. Hvitboken reflekterer EUs ambisjoner om å bli en europeisk forsvarsunion, og redegjør for ReArm Europa-planens fem hovedpilarer, som søker å mobilisere 800 mrd euro til forsvarsformål. Norge nevnes særskilt som partnerland. EØS EFTA-statene og Ukraina omtales også særskilt i forslaget til rådsforordning om etableringen av «the Security Action for Europe» (SAFE). Rådsforordningen sikter mot å mobilisere unionsbudsjettet for å fremme nasjonale forsvarsinvesteringer gjennom et nytt låneinstrument. Forslagene ble diskutert på EUs toppmøte 20. mars.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 25. mars 2025Digitalmarkedsforordningen: Kommisjonen tar skritt mot Alphabet og Apple
Europakommisjonen finner i foreløpige konklusjoner avgitt 19. mars at Alphabet (eierselskapet til Google) har brutt sine forpliktelser etter EUs digitalmarkedsforordning ved å gi egne tjenester bedre plassering i søk og ved å begrense tredjeparters adgang til å lede sine kunder til andre tjenester og distribusjonskanaler enn Googles egne. Saken er ikke avgjort, men hvis den foreløpige konklusjonen opprettholdes, kan selskapet potensielt få høye bøter. Kommisjonen fattet også samme dag to vedtak rettet mot Apple, som gir nærmere retningslinjer om hvordan Apple skal praktisere interoperabilitet på sine plattformer. Disse er endelige, men omfatter ikke bøter. EUs regulering av store teknologiselskaper, som i overveiende grad er amerikanske, har vært et omstridt tema mellom EU og USA, og president Trump har blant annet truet med toll som gjengjeldelse dersom amerikanske teknologigiganter bøtelegges i Europa. Det geopolitiske bakteppet gjorde at det på forhånd var knyttet stor spenning til Kommisjonens avgjørelser i de to sakene.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 25. mars 2025Schengen: Kommisjonen foreslår et nytt felleseuropeisk retursystem
11. mars 2025 la Europakommisjonen frem et forordningsforslag om et nytt felleseuropeisk retursystem. Forslaget er del av gjennomføringen av asyl- og migrasjonspakten som skal tre i kraft i 2026, og fokuserer på felles prosedyrer for retur gjennom blant annet en europeisk returordre, regler om tvangsretur, strengere regler for å håndtere rømning, egne regler for personer som utgjør en sikkerhetsrisiko og ordninger for retur til et tredjeland (Return Hubs). Med en europeisk returordre vil EUs medlemsland kunne håndheve returordre utstedt av andre medlemsland. Kommisjonen vil foreslå, gjennom en gjennomføringsrettsakt, at innen 1. juli 2027 skal det bli obligatorisk å anerkjenne og håndheve en returbeslutning utstedt av et annet medlemsland. Forordningsforslaget opphever returdirektivet fra 2008, som Stortinget sluttet seg til i 2010. Forslaget møter sterk kritikk fra venstresiden i Europaparlamentet, samt menneskerettighetsorganisasjoner som Amnesty International.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 18. mars 2025Lovforslag om kritiske legemidler (Critical Medicines Act)
Kommisjonen presenterte 11. mars forordningsforslaget Critical Medicines Act (CMA), som har til formål å øke Europas produksjonskapasitet av kritiske legemidler. Det skal blant annet skje gjennom å legge til rette for investeringer i «strategiske prosjekter», med et nytt veiledningsdokument for statsstøtte, og bruk av felles anskaffelser for å oppnå stordriftsfordeler.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 18. mars 2025Parlamentarikarar frå EU og Storbritannia tek til orde for eit meir pragmatisk samarbeid
Medlemmer av Europaparlamentet og det britiske parlamentet møttes måndag og tysdag i partnarskapsforsamlinga for EU og Storbritannia. Forsamlinga vart etablert i samband med handels- og samarbeidsavtala som vart inngått mellom EU og Storbritannia etter brexit. På dagsorden sto mellom anna status for det bilaterale tilhøvet og utanriks- og forsvarssamarbeid. Mange kommenterte at samarbeidet er betre enn på mange år og tok til orde for pragmatisme i samarbeidet.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 18. mars 2025Oppdatert fakta-ark om EØS-avtalen
Den 16. oktober 2022 var det 30 år siden Stortinget godkjente EØS-avtalen, og i den anledning oppdaterte stortingsbiblioteket faktaarket «Stortinget og EØS-avtalen». Vi har nå oppdatert fakta-arket fra 2022.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 18. mars 2025Gruvedeponi i Førdefjorden: Rådgivende uttalelse fra EFTA-domstolen
Forrige uke kom EFTA-domstolens rådgivende uttalelse om forståelsen av vanndirektivet i tilknytning til søksmålet fra to miljøorganisasjoner mot staten om gruvedeponi i Førdefjorden. Spørsmålene for EFTA-domstolen gjelder vanndirektivets vilkår for å tillate forringelse av en vannforekomst, særlig spørsmålet om hva som kan utgjøre tvingende allmenne hensyn som kan rettferdiggjøre unntak. EFTA-domstolen avviser at rent økonomiske hensyn, som inntekter til aksjonærer, lønn til ansatte og skatteinntekter til stat og kommune, kan tas i betraktning. Domstolen anerkjenner derimot at sysselsettingsvirkninger kan være relevante i regioner med «betydelig fraflytting og sosial nød». Også forsyningssikkerhet for kritiske råvarer i EØS kan være relevant, men det må da vurderes nøye om det er knapphet på mineralet, hva det kan brukes til og hva det faktisk vil bli brukt til. Global forsyningssikkerhet kan derimot ikke utgjøre et tvingende allment hensyn.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 11. mars 2025EØS EFTA-kommentar til forslag om nye regler for investeringskontroll
I en felles kommentar av 25. februar 2025 til Kommisjonens forslag til ny forordning om investeringskontroll, advarer EØS EFTA-statene mot risikoen for økte handelshindringer i det indre marked dersom forslaget vedtas slik det ligger i dag. EØS EFTA-statene viser i kommentaren til den tette økonomiske integrasjonen i EØS-området, og understreker at det er viktig å unngå at det nye forslaget skaper nye handelsbarrierer. Bekymringen skyldes at forslaget ikke er merket som EØS-relevant og investorer fra EØS EFTA-stater derfor risikerer å bli behandlet som tredjelandsinvestorer. I kommentaren uttrykker de tre EØS EFTA-statene ønske om nært samarbeid med Kommisjonen for å unngå handelshindringer, og foreslår blant annet et felles ekspertmøte så snart som mulig.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 11. mars 2025Handlingsplan for økt sikkerhet for undersjøiske kabler
21. februar 2025 presenterte Kommisjonen og EUs høyrepresentant en felles handlingsplan, «EU Action Plan on Cable Security», som introduserer en rekke tiltak for å styrke motstandskraften til kritisk infrastruktur (undersjøiske kabler). Planen tar seg forebygging, deteksjon, respons, gjenoppretting og avskrekking. Handlingsplanen fokuserer primært på sjøkabler, men noen av tiltakene vil kunne utnyttes eller utvides for å øke sikkerheten til annnen maritim kritisk infrastruktur, som rørledninger eller vindfelt til havs. Kommisjonen vil rulle ut spesifikke tiltak i 2025 og 2026 i samarbeid med EUs medlemsstater og EUs byrå for cybersikkerhet (ENISA). Meddelelsen påminner medlemsstatene om å gjennomføre blant annet NIS2-og CER-direktivene snarlig. Rettsaktene ligger til vurdering for innlemmelse i EØS.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 11. mars 2025
2025 - Februar
EP-vedtak: Rådsdirektiv om merverdiavgift
Europaparlamentet ga 12. februar sin tilslutning til rådsdirektivet om merverdiavgift fra «VAT in the digital age»-pakken fra 2022. Med nye regler om elektroniske fakturaer skal lovpakken bekjempe skattesvindel, støtte næringslivet og fremme digitalisering. Merverdiavgift skal nå betales for tjenester som leveres gjennom nettbaserte plattformer. Norge og EU har nylig oppdatert sitt samarbeid på merverdiavgiftområdet.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 20. februar 2025Plenum i Strasbourg
Europaparlamentet møttes til årets andre plenumsmøte i Strasbourg denne veka. Trumps varsel om generell toll mot stål og aluminium og spesifikt mot EU på andre produkt fekk mykje merksemd. Parlamentet drøfta også Kommisjonens arbeidsprogram for 2025, svensk gjengkriminalitet og skuleskytinga i Örebro. Ukrainas parlamentspresident, Ruslan Stefantsjuk, talte til plenumsmøtet i samband med treårsdagen for fullskalainvasjonen i landet og plenumsmøtet drøfta den vidare støtta til Ukraina. Dette skjedde før Trump hadde annonsert sin planar om eit forhandlingsmøte med Putin i Saudi Arabia.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 14. februar 2025EU-domstolens generaladvokat: Danske «parallellsamfunnlover» bygger på direkte, etnisk diskriminering
EU-domstolens generaladvokat har i en uttalelse denne uken konkludert med at de danske lovene om parallellsamfunn, som blant annet åpner for at allmenne boligorganisasjoner kan si opp leietakere og flytte dem fra såkalte «omdannelsesområder», innebærer direkte etnisk diskriminering, i strid med EUs rasediskrimineringsdirektiv. Grunnen er at utpekingen av omdannelsesområder er knyttet til andelen ikke-vestlige innvandrere og deres etterkommere i et område. Det spiller da ingen rolle at utvelgelsen av hvem som må flytte, ikke er basert på etnisitet. EU-domstolen er ikke forpliktet til å følge generaladvokatens uttalelse, men slike uttalelser får ofte stor betydning for resultatet.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 14. februar 2025Kommisjonens arbeidsprogram for 2025
Kommisjonens arbeidsprogram omfatter 51 initiativ, hvorav 11 har en forenklingsdimensjon, inkludert en rekke omnibuspakker. I tillegg identifiseres 37 evalueringer og egnethetssjekker som skal gjennomføres av eksisterende EU-lovgivning. Arbeidsprogrammet indikerer også hvilke saker Kommisjonen trolig kommer til å trekke (fordi det er lite sannsynlig at man kommer til enighet eller fordi saken er foreldet) og hvilke rettsakter man vil oppheve. Forenkling, økt konkurranseevne, sikkerhet og økonomisk motstandskraft er sentrale ambisjoner for 2025. Arbeidsprogrammet er ledsaget av en egen meddelelse som omhandler forenkling, og som redegjør for tiltak som skal bidra til å redusere administrative byrder for europeiske virksomheter og fremme konkurransekraften.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 14. februar 2025ESAs resultattavle for det indre marked: EØS EFTA-statene ligger bak EUs medlemsland
ESA publiserte 29. januar sin årlige resultattavle for det indre marked (Internal Market Scoreboard). Dette er en oversikt over medlemsstatenes oppfyllelse av forpliktelsene i det indre marked, både med gjennomføring av EØS-rettsakter i nasjonal rett, og generell etterlevelse. Generelt gjør de tre EØS-EFTA-landene det noe dårligere enn EU-landene. Norge har for eksempel et gjennomføringsetterslep på 1,3 % for direktiver, mot 0,8 % som snitt i EU. Både blant EØS EFTA-landene og i EU gikk snittet noe opp fra i fjor til i år, og ligger over målsetningen på 0,5 %. Når det gjelder traktatbruddsprosedyrer, økte disse også noe fra i fjor til i år, men økningen var beskjeden for Norges del. I EU har antallet traktatbruddsprosedyrer over tid vært fallende, noe som har vært kritisert av forskere.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 7. februar 2025EØS EFTA-kommentar om EUs neste programperiode (2028-2034)
EØS EFTA-kommentarer er et av verktøyene EØS EFTA-statene bruker for å fremme synspunkt på EUs lovforslag, politikk og programmer. I en felles EØS EFTA-kommentar fra 28. januar understreker Norge, Island og Liechtenstein viktigheten av programsamarbeidet. Kommentaren påpeker at EØS EFTA-statenes deltakerrettigheter er i henhold til EØS-avtalen og «(…) recall that the EEA Agreement foresees the participation of EEA EFTA stakeholders in EU programmes on an equal footing with EU stakeholders.» Dette innebærer full tilgang til alle deler av programmene vi velger å delta i og like rettigheter når det gjelder tilgang til prosjekter og finansiering som deltakere fra EUs medlemsland. Videre ber EØS EFTA-statene om å kunne delta i strategiske diskusjoner om fremtidige program og tilgang til styringsorgan der beslutninger om finansieringsprioriteringer fattes. For programperioden 2028–2034 bør det foretas et klarere juridisk skille når det gjelder EØS EFTA-statene programdeltakelse (som reguleres av EØS-avtalen) i forhold til land med andre typer tilknytning til programsamarbeidet. Dette anses nødvendig for å sikre forutsigbarhet og ivareta statusen til EØS EFTA-aktørene i samsvar med EØS-avtalen. EØS EFTA-statene ber også om et felles ekspertmøte med Kommisjonen for å dele erfaringer fra programsamarbeidet så langt.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 7. februar 2025Meddelelse om e-handel lagt frem
«We want to see a competitive e-commerce sector that keeps consumers safe, offers convenient products, and is respectful of the environment», sa visepresident Henna Virkkunen da Kommisjonen la frem meddelelsen «A comprehensive EU toolbox for safe and sustainable e-commerce» den 5. februar. Kommisjonen foreslår her en rekke tiltak for å adressere risiko knyttet til import av varer som selges via nettforhandlere og markedsplasser som er vert for forhandlere utenfor EU. 70 % av europeere kjøper regelmessig produkter på nett, og 4,6 milliarder varer med verdi under €150 ble importert til EU i 2024. Importvolumet vekker bekymring av mange grunner. For det første er mange produkter som kjøpes via e-handel ikke i samsvar med EUs sikkerhets- og miljøregelverk. Dette medfører at EU-virksomheter som overholder EUs standarder rammes av urettferdig konkurranse fra tredjeland. Det store transportvolumet har også et negativt miljø- og klimaavtrykk. Blant tiltakene som Kommisjonen foreslår er økt kontroll via toll- og markedsovervåking, innføring av et gebyr ved direkteimport og fjerning av tollunntak for varer under €150 (forslag i EUs tollunionsreform), styrket håndheving av EUs forbrukerregelverk, bevisstgjøringskampanjer og opplæringstiltak.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 7. februar 2025
2025 - Januar
Competitiveness Compass og rapport om EUs indre marked 2025 lagt frem
Med meddelelsen «Competitiveness Compass» etablerer Kommisjonen økt konkurranseevne som et overordnet mål. Konkurranseevnekompasset bygger på anbefalingene i Draghi- og Letta-rapportene, og er en overordnet ramme for Kommisjonens arbeid for 2024-2029. Kompasset søker å kombinere industripolitikk, investeringer og reformer rundt en felles visjon, der en komponent forsterker den andre. Med handlingsplanen vil Kommisjonen gjenopplive en dynamisk økonomi i EU. «We have the political will. What matters is speed and unity. (…) All Member States agree on this. So, let's turn this consensus into action» sa Ursula von der Leyen da hun presenterte planen 29. januar. Kompasset fokuserer på tre hovedområder (i) innovasjon, (ii) avkarbonisering og konkurranseevne og (iii) reduksjon av EUs avhengighet og økt økonomisk sikkerhet. Kompasset omtaler en rekke initiativ (planer, strategier og rettsakter) på et overordnet nivå. Målet om økt konkurranseevne skal nås gjennom forenkling, fjerning av barrierer i det indre marked, forbedret finansiering, kompetanseheving og koordinering.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 31. januar 2025EPs saksordfører vil gi Kommisjonen økt myndighet i nytt investeringskontrollregelverk
Europakommisjonens forslag til nytt investeringskontrollregelverk i EU ble fremlagt for ett år siden, og går i retning av økt samordning og flere felleseuropeiske regler for investeringskontrollen. I et utkast til komitérapport i Europaparlamentets INTA-komité vil imidlertid saksordfører Raphaël Glucksmann (S&D) gå enda lengre: Han ønsker at Europakommisjonen i noen tilfeller, der medlemsstatene ikke blir enige, skal kunne fatte bindende vedtak i slike saker. Spørsmålet er sensitivt, da investeringskontroll har en klar side mot nasjonal sikkerhet, som er et nasjonalt anliggende. Rådet skal ifølge Politico ha mislykkes i å enes om en felles posisjon til Kommisjonens forslag før jul. Det nye regelverket er ikke EØS-relevant, men både i investeringskontrollutvalgets utredning og i den nylig fremlagte totalberedskapsmeldingen gis det signaler om at nasjonal regelverksutvikling på dette området må ses i sammenheng med regelverksutviklingen i EU.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 31. januar 2025Kommisjonens signaler om kommende omnibus-regelverk skaper bekymring
Et nytt omnibus-regelverk (Omnibus package) skal presenteres 26. februar d.å. Utsagn fra Ursula von der Leyen fra november 2024 har skapt bekymring i forhold til hvordan CSDDD- og CSRD-direktivene og taksionomiforordningen berøres når forslaget om et nytt omnibus-regelverk legges frem. De tre rettsaktene regnes som svært sentrale i EUs grønne omstilling. Bekymringene knytter seg til hvorvidt det nye forslaget og påfølgende forhandlinger i EU kan føre til utvanning av målene i vedtatt EU-regelverk, uforutsigbarhet for næringslivet, lovmessig usikkerhet og tiltro til EUs lovgivningsprosess.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 23. januar 2025Code of Conduct for å motvirke hatefulle ytringer online
«I Europa er det ikke plass til ulovlig hat, hverken offline eller online», sa visepresident Henna Virkkunen da Kommisjonen presenterte den reviderte «Code of conduct» for å motvirke hatefulle ytringer på nettet. EUs nye retningslinjer bygger på en atferdskodeks fra 2016. Atferdskodeksen vil bli integrert i Digital Services Act, og vil ifølge Kommisjonen styrke måten nettplattformer håndterer innhold definert som ulovlige hatefulle ytringer, samt lette håndheving av DSA når det gjelder risiko for spredning på deres tjenester.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 23. januar 2025Tiltak for å øke fremmøte i debatter i Europaparlamentet
Europaparlamentet vil nå prøve ut tiltak for å øke fremmøte i plenumsdebatter. Selv høyprofilerte debatter kan ha lav deltakelse. Forslaget som nå skal prøves ut kommer fra en gruppe unge MEPer som ønsker å gjøre debattene i Europaparlamentet mer levende.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 23. januar 2025EU-domstolens generaladvokat: Minstelønnsdirektivet må oppheves
Danmark anla i fjor søksmål mot Rådet og Europaparlamentet for å få EUs minstelønnsdirektiv fra 2022 kjent ugyldig. Direktivet harmoniserer ikke lønnsnivået i medlemsstatene, men angir forpliktelser til å styrke kollektiv lønnsdannelse og gir anvisning på prosedyrer for fastsettelse av minstelønn i land som har dette. Direktivet har møtt stor motstand i Danmark og Sverige fordi det anses å gripe inn i forhandlingene mellom arbeidslivets parter. Nå har EU-domstolens generaladvokat avgitt en uttalelse som støtter det danske synet. Generaladvokaten mener direktivet strider mot en eksplisitt begrensning i EUs traktater på adgangen til å harmonisere lønn. Han minner om at respekt for slike begrensninger er helt avgjørende i en rettsstat.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 16. januar 2025Natos generalsekretær i Europaparlamentet: Ikkje krig, men heller ikkje fred
Mark Rutte, Natos generalsekretær, møtte 13. januar medlemmer av Europaparlamentets utanrikskomité, sikkerheits- og forsvarskomité og Nato-delegasjon. Konsekvensane av ein ny administrasjon i USA, krigen i Ukraina og innsats mot hybrid krigføring i Austersjøen var sentrale tema i dialogen.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 16. januar 2025Handlingsplan for å beskytte helsesektoren mot cyberangrep fremlagt
EU jobber på ulike fronter for å fremme cyberresiliens i et stadig mer digitalt Europa. Den 15. januar la Kommisjonen frem en meddelelse (en handlingsplan) for å beskytte helsesektoren mot cyberangrep. Planen bygger på eksisterende cybersikkerhetslovverk i EU. Med tiltaket starter prosessen med å forbedre cybersikkerhet i helsesektoren, og spesifikke tiltak vil bli rullet ut gradvis i 2025 og 2026. Meddelelsen angir fire hovedtiltak for bedret cybersikkerhet i helsesektoren: (i) forhindre, (ii) oppdage, (iii) svare og gjenopprette og (iv) avskrekke. Handlingsplanen vil ifølge Kommisjonen bli lagt frem for offentlig høring snarlig. Innspill fra høringen skal bidra inn i Kommisjonens arbeid med ytterligere anbefalinger som planlegges for siste halvdel av 2025.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 16. januar 2025Kommisjonsanbefaling til Rådet om utgående investeringer
Kommisjonen la den 15. januar frem en anbefaling til Rådet, der man ber medlemslandene om å gjennomgå og vurdere risiko knyttet til utgående investeringer i tre teknologiområder med strategisk betydning for EU; halvledere, kunstig intelligens og kvanteteknologi. Tiltaket skal vare i 15 måneder og dekke både pågående og tidligere transaksjoner, så langt tilbake som til 1. januar 2021. På grunnlag av informasjonen som samles inn vil EU identifisere eventuelle mangler i eksisterende politikk. Anbefalingen er del av oppfølgingen av en hvitbok om utgående investeringer som ble lagt frem i januar 2024, som del av et bredt initiativ for å fremme EUs økonomiske sikkerhet.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 16. januar 2025Prosjektgrupper opprettet for å levere på Kommisjonens politiske agenda
Europakommisjonens president Ursula von der Leyen har nedsatt fjorten prosjektgrupper som skal arbeide med sentrale politiske prioriteringer for EU. Formålet er å sikre politisk styring fra idé til gjennomføring og koordinering av sentrale saker og tverrgående initiativ. De ulike gruppene får ansvar for ulike politikkområder som Ursula von der Leyen ønsker at Kommisjonen skal levere på, herunder «Clean Industrial Deal», kunstig intelligens, økonomisk sikkerhet, forsvarsunion, beredskapsunion, demokratiskjold og ytre og indre sikkerhet. Mandatet til de ulike prosjektgruppene fremgår nærmere i respektive oppdragsbrev fra Ursula von der Leyen.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 16. januar 2025Rådets justisprioriteringer for de neste fem årene
EUs justis- og innenriksministere fastsatte før jul strategiske retningslinjer for området for rettslige og indre anliggender i inneværende lovgivningsperiode. På rådsmøtet ble det også vedtatt prioriteringer for fremtidig bekjempelse av terrorisme, nytt regelverk for innsamling og overføring av flypassasjerdata (API), og en forhandlingsposisjon til direktivet om bekjempelse av migrantsmugling.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 16. januar 2025EU-Sveits: Forhandlinger om modernisert avtaleverk ferdigstilt
EU og Sveits ble etter intense forhandlinger i 2024 enige om en bred pakke med avtaler som søker å fordype og utvide det bilaterale forholdet. Europakommisjonens president, Ursula von der Leyen, kalte øyeblikket «historisk» da hun presenterte enigheten som var oppnådd den 20. desember 2024. Avtaleverket («Bilateral III)») omhandler en rekke avtaler, herunder en oppdatering av fem avtaler som allerede gir Sveits tilgang til EUs indre marked knyttet til (i) lufttransport, (ii) landtransport, (iii) fri bevegelse av personer, (iv) samsvarsvurdering og (v) handel med landbruksprodukter. I tillegg inkluderer enigheten en rekke andre sektoravtaler, herunder en ny avtale om mattrygghet, en ny avtale om helse, en ny avtale om sveitsisk deltakelse i EUs indre marked for elektrisitet og en ny avtale om Sveits’ økonomiske bidrag til økonomisk og sosial samhørighet i EU. I tillegg har man blitt enige om en avtale som vil gi Sveits mulighet til å delta i EU-programmer som er åpne for tilknytning fra tredjeland (eksempelvis Horisont Europe, Erasmus+ og EU4Health), samt en egen avtale om Sveits’ deltakelse i EUs Space Agency. Avtalene vil først tre i kraft etter at de blir ratifisert av begge parter. For Sveits sin del vil trolig avtalene også legges frem for folkeavstemning.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 9. januar 2025EFTA-domstolen avviser størstedelen av langvarig tvist med Norge om regulering av finansforetak
EFTA-domstolen avviste før jul størstedelen av et traktatbruddssøksmål ESA hadde anlagt mot Norge på prosessuelt grunnlag. Saken gjaldt norske meldepliktskrav for norske finansinstitusjoner ved etablering eller oppkjøp av datterselskaper i andre EØS-land. Underveis i saken påpekte Europakommisjonen at spørsmålet bare kunne avgjøres etter en vurdering av flere bestemmelser i direktivene enn de ESA hadde vurdert. Det var for sent å ta disse opp under prosedyren for EFTA-domstolen, og det meste av saken ble dermed avvist. En liten del gjaldt etableringsretten utenfor områder regulert av direktivene, og ble behandlet, men ESA hadde ikke fremlagt tilstrekkelige bevis for at reglene var uforholdsmessige, og tapte derfor saken på dette punktet. Saken har pågått siden 2015.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 9. januar 2025
2024 - Desember
Polens formannskapsprogram våren 2025 – prioriteringer
Polen overtar formannskapet i EU 1. januar 2025, og vil dermed lede arbeidet i Rådet det kommende halvåret. Formannskapsprogrammet angir prioriteringer og hovedretning til dette arbeidet. Med mottoet «Security, Europe!» angir Polen sikkerhet i bred forstand som en hovedprioritering i sin formannskapsperiode. Polens formannskapsprogram har syv hovedpilarer, som på ulike måter har et sikkerhetsaspekt: (1) forsvar og sikkerhet, (2) indre sikkerhet og beskyttelse av EUs grenser, (3) motstand mot utenlandsk innblanding og desinformasjon, (4) sikkerhet for næringslivet, (5) energiomstilling, (6) et konkurransedyktig og robust jordbruk (matsikkerhet) og (7) helsesikkerhet. Artikkelen gir en tematisk oppsummering av formannskapets prioriteringer og henviser til antatte EØS-relevante rettsakter som skal diskuteres videre i Rådet under formannskapet.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 19. desember 2024EFTA-domstolen: To nye avgjørelser om barns stilling under unionsborgerdirektivet og reglene om fri bevegelse
Forrige uke avsa EFTA-domstolen to nye avgjørelser om barns stilling under unionsborgerdirektivet og reglene om fri bevegelighet i EØS. Begge sakene har sitt utspring i Norge. Den ene saken (E-16/23) er et traktatbruddssøksmål fra ESA mot Norge, og gjelder rett til opphold etter unionsborgerdirektivet for barn som er EØS-borgere, og avledet rett til opphold for deres omsorgspersoner fra tredjeland. Norge hadde her ment at unionsborgerdirektivet ikke gir slike avledede rettigheter til tredjelandsborgere, og at det dermed var en forskjell på EØS-retten og EU-retten på dette punktet. Dette var EFTA-domstolen ikke enig i. Den andre saken (E-15/24 A mot B), er en foreleggelsessak fra Borgarting lagmannsrett, og gjelder norske regler som krever samtykke av den andre forelderen dersom en forelder ønsker å flytte med barn til utlandet. EFTA-domstolen åpnet her for at et slikt krav kunne være nødvendig av hensyn til barnets beste, så lenge nasjonale domstoler tar hensyn også til retten til fri bevegelighet og ikke legger til grunn «en presumsjon om at det alltid er til barnets beste å bli værende i Norge». I denne artikkelen gjengir vi hovedinnholdet i begge avgjørelsene.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 19. desember 2024Rådskonklusjoner om digital infrastruktur og ENISA
EU-landenes telekom-ministre vedtok konklusjoner om Kommisjonens hvitbok om EUs fremtidige digitale infrastruktur og mandatet til EUs cybersikkerhetsbyrå ENISA, da de møttes i Brussel 6. desember. Det var bred enighet om å styrke ENISAs kapasitet og kompetanse, spesielt i lys av det økende trusselbildet, mens flere medlemsland etterlyste en konsekvensvurdering av Draghi-rapportens anbefaling om å etablere lønnsomme pan-europeiske operatører for å fremme europeisk konkurransekraft. Ministrene diskuterte også hvordan man skal nå målene i politikkprogrammet Digital Decade.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 19. desember 2024EFTA-domstolen klargjør vilkår for refusjon av utgifter til medisinsk behandling i utlandet
EFTA-domstolen har nettopp avsagt en rådgivende uttalelse om vilkårene for refusjon av utgifter til pasientbehandling i utlandet. I norsk rett er det et krav om at dersom den aktuelle behandlingen i Norge kun er dekningsberettiget hvis den utføres av helsepersonell med spesialistgodkjenning, må behandleren i behandlingslandet ha tilsvarende spesialistgodkjenning, eller «tilsvarende realkompetanse» dersom spesialistgodkjenning ikke fantes i behandlingslandet. Saken gjelder lovligheten av dette kravet, samt hvilke vurderinger nasjonale myndigheter ved behandling av en refusjonssøknad må gjøre av «tilsvarende realkompetanse» hos behandlende helsepersonell i andre EØS-land.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 11. desember 2024Rådsvedtak om passasjerpakken 2023 og førerkortinndragelse i EU
På møtet den 5. desember mellom EU-landenes transportministre vedtok Rådet sin forhandlingsposisjon for to rettsakter i passasjerpakken 2023; (i) forordningsforslaget om håndheving av passasjerrettigheter og (ii) forslaget om passasjerrettigheter ved multimodale reiser. Samme dag vedtok også Rådet sin posisjon til direktivforslaget om førerkortinndragelse gjeldende i hele EU. Triologforhandlinger kan dermed starte. Når det gjelder Rådets forhandlingsmandat for passasjerpakken 2023 uttrykker den europeiske forbrukerorganisasjonen skuffelse, og sier Kommisjonens forslag nå er i ferd med å bli «an empty shell.»
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 11. desember 2024Støtte til å starte arbeidet med nye IPCEIs innen fire strategiske områder
IPCEIs («Important Project of Common European Interest») er et statsstøtteinstrument som tillater høy støtteandel til banebrytende samarbeidsprosjekter i strategiske sektorer. Prosjektene skal sikre samarbeid mellom industri og forskning i ulike europeiske land og ha virkninger utenfor den sektoren som direkte berøres, men er også komplekse. Fellesforumet JEF-IPCEI er etablert for å bidra til bedre koordinering av slike prosjekter. Forrige uke gjennomførte JEF-IPCEI sitt andre høynivåmøte siden etableringen i 2023. JEF-IPCEI ga her sin støtte til å igangsette arbeidet med fire ny IPCEIs: Sirkulære avanserte materialer for ren teknologi, KI-tjenester, IKT-infrastruktur og -tjenester, samt avanserte halvlederteknologier. Forumet vedtok også en anbefaling om rollene til indirekte og assosierte IPCEI-medlemmer, og anbefaler videre arbeid med «beste praksis».
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 5. desember 2024Praktikantdirektivet: ingen enighet i Rådet
Praktikantdirektivet sto på dagsorden da EUs arbeidsministre møttes 2. desember, men det ungarske formannskapet lyktes ikke med å samle medlemslandene om en felles posisjon. Danmark, Sverige og Finland stemte for den siste kompromissteksten, mens flere av landene som ikke ga sin støtte pekte på at teksten var for lite ambisiøs. Det var også budskapet fra den nye arbeidskommissæren Roxana Mînzatus i hennes tale til rådsmøtet. Under den ungarske formannskapsperioden er det tilført flere endringer i direktivteksten, blant annet for å imøtekomme bekymringer fra nordiske EU-land.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 5. desember 2024ESAs resultattavle: Statsstøtte fra Norge, Island og Liechtenstein i 2022
ESA la nylig frem sin resultattavle med oversikt over statsstøtte for Norge, Island og Liechtenstein for 2022. Her fremgår det at EØS EFTA-statene reduserte sine utgifter til statsstøtte sammenliknet med 2021. Reduksjonen var hovedsakelig drevet av utfasingen av tiltak for å dempe de økonomiske konsekvensene av covid-19-pandemien. Når det gjelder statsstøtte målt i forhold til BNP lå Norge i 2022 på 1,2 %, noe under EUs gjennomsnitt på 1,4 %. Størstedelen av statsstøtten gikk til miljøtiltak, maritim transport og regional utvikling.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 5. desember 2024Cybersikkerhetspakken: Rådsvedtak
Rådet ga nylig sin tilslutning til cybersolidaritetsforordningen og revisjonen av cybersikkerhetsforordningen fra 2019. Formålet med regelverket er å gjøre EU mer motstandsdyktig overfor cybertrusler, samtidig som samarbeidsmekanismene styrkes. Den ene rettsakten, som endrer cybersikkerhetsforordningen fra 2019, er markert EØS-relevant fra Kommisjonens side. Revisjonen av forordningen fra 2019 utfyller ifølge departementet også cybersolidaritetsforordningen som nå er vedtatt. Cybersolidaritetsforordningen er imidlertid ikke markert EØS-relevant fra Kommisjonens side, og det foreligger ikke EØS-notat om rettsakten.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 5. desember 2024
2024 - November
Plenumsmøtet til Europaparlamentet godkjente nytt kommisjonskollegium
Avrøystinga om nytt kommisjonskollegium dominerte plenumsmøtet til Europaparlamentet i Strasbourg denne veka. Kollegiet vart godkjend med 370 mot 282 røyster og 36 som avsto. Parlamentet drøfta støtta til Ukraina, energiprisar og -fattigdom og hybridtrugslar mot infrastruktur. Den internasjonale dagen for å avskaffe vald mot kvinner vart markert både med debatt og oransje lyssetting på fasaden til parlamentsbygningen. Etter ein lang periode med valkamp, val og godkjenningsprosess av den nye kommisjonen, er det nå mange europaparlamentarikarar som gjev uttrykk for at det er på tide å komme i gang med det politiske arbeidet.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 29. november 2024EØS-rådsmøte 25. november 2024
EØS-rådet er det øverste politiske organet i EØS-samarbeidet, og møtes to ganger i året. Framdriftsrapporten som ble lagt frem i tilknytning til møtet 25. november informerer om sentrale EØS-beslutninger som er tatt siden forrige EØS-rådsmøte, samt etterslep og viktige saker man ønsker en rask løsning på. Sammenliknet med fjoråret viser 2024 foreløpig en viss nedgang i antallet rettsakter som er innlemmet i EØS sammenliknet med samme periode i 2023. For første gang på mange år vedtok man også felles rådskonklusjoner på møtet.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 29. november 2024Innleie av arbeidskraft fra bemanningsbyrå – hva nå?
EFTA-domstolens uttalelse i innleiesaken kom denne uka. EFTA-domstolen gir i uttalelsen uttrykk for at reglene innebærer restriksjoner på etableringsfriheten, og må være begrunnet i et lovlig hensyn, samt være egnede og nødvendige for dette formålet. De konkrete vurderingene av dette er det den nasjonale domstolen som må gjøre, selv om uttalelsen inneholder retningslinjer for vurderingen. Saken har fått bred omtale i mediene. Regjeringen har uttrykt tilfredshet med at EFTA-domstolen anerkjenner at restriksjoner på innleie kan være lovlige så lenge de er godt begrunnet. I tillegg til tingrettens vurdering, vurderes innleieforbudet også i en egen sak i ESA, samt i klage til Europarådets sosialrettskomité.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 22. november 2024Nytt kommisjonskollegium truleg på plass 1. desember
Det ser nå ut til at det nye kommisjonskollegiet vil bli formelt godkjend i ei avrøysting i plenumsmøtet til Europaparlamentet neste veke i Strasbourg. Det nye kollegiet vil dermed kunne overta 1. desember. Politisk usemje og spel både knytt til dei som er kandidatar til å bli nye kommissærar og til heilt andre spørsmål har forsinka godkjenningsprosessen. Både bakromsavtalar mellom partigrupper og eit genuint ynskje om stabilitet i eit uroleg geopolitisk landskap, kan forklare kvifor Parlamentet trass uro denne gongen ikkje har vraka nokon av kandidatane. Samstundes har det kome kritikk av godkjenningsprosessen.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 22. november 202477 organisasjoner: CSAM-forordningen må vedtas snarlig
I et brev til EUs beslutningstakere i anledning verdensdagen for forebygging av vold, overgrep og seksuell utnyttelse av barn, ber 77 NGOer fra blant annet EUs medlemsland og Norge om at CSAM-forordningen bør vedtas snarlig. Europaparlamentet har vedtatt sin posisjon, men saken er fortsatt til behandling i Rådet. Saken er ventelig på agendaen for et rådsmøte 12.-13. desember.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 22. november 2024Status for ny Europakommisjon, plenumsmøte i Europaparlamentet og parlamentarisk kontroll med Europol
Denne veka har det vore mest fokus på kommisjonshøyringar i Brussel. Politiske motsetnadar mellom parti i midten har ført til at det per nå ennå ikkje er klart om eit nytt kollegium kan ta over 1. desember. Samstundes hadde Europaparlamentet ein kort plenumssesjon i Brussel denne veka. Det var diskusjon om flaumen i Valencia-regionen og om EUs sivile og militære beredskap i tillegg til tilhøvet til USA i lys av det amerikanske valresultatet. Parlamentarikarane slutta seg til eit framlegg om å utsette innføringa av avskogingsforordninga, men vedtok samstundes andre endringsframlegg som gjer at det må forhandlast med Rådet før dette er endeleg vedteke. Parlamentet var denne veka vertsskap for den felles parlamentarikarkomiteen for kontroll med Europol.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 15. november 2024ESAs pakkemøte 2024
Vi omtaler her utvalgte enkeltsaker som EFTAs overvåkningsorgan ESA tok opp med norske myndigheter på det årlige møtet, omtalt som «pakkemøtet», 24. og 25. oktober 2024. Omtrent en tredjedel av de i alt 33 sakene på agendaen er «gjengangere» fra tidligere møter. Blant sakene vi omtaler er opptjening av pensjonsrettigheter, grensekryssende arbeidsmarkedstiltak, sammenleggingsprinsippet i trygdesaker, yrkeskvalifikasjonsdirektivet, uriktig gjennomføring av havnesikkerhetsdirektivet, proporsjonalitetsvurderingsdirektivet for regulerte yrker, lønns- og arbeidsvilkår til sjøs, klage mot Norge vedrørende brudd på anskaffelsesregelverket ved tildeling av tjenestepensjonskontrakter til KLP, tunneldirektivet, klage på norsk forbud mot reklame for alkoholholdige drikkevarer, det tredje postdirektivet, NAVs prosessering av IP-adresser og direktetildeling av jernbanepakkene Østlandet 1 og 2 til Vygruppen.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 15. november 2024Kommisjonen ber Apple om å stoppe visse geoblokkeringspraksiser
Etter en koordinert undersøkelse på europeisk nivå varslet Consumer Protection Cooperation Network og Europakommisjonen Apple om flere potensielt forbudte geoblokkeringspraksiser man har identifisert på visse Apple Media Services. Begrensningene gjelder nettilgang, betalingsmetoder og nedlastning. Apple har nå en måned på seg til å svare. Hvis Apple ikke avhjelper bekymringene kan nasjonale myndigheter iverksette håndhevelsestiltak.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 15. november 2024Kommisjonen: Felles e-portal for utsending av arbeidstakere
Kommisjonen foreslår å opprette en digital portal for registrering av utsendte arbeidstakere. Forslaget er ikke markert EØS-relevant fra Kommisjonens side, men knytter seg til utsendingsdirektivet som er innlemmet i EØS-avtalen. I tillegg endrer forslaget IMI-forordningen fra 2012, som også er innlemmet i EØS. Kommisjonen søker med forslaget å (i) redusere den administrative byrden for virksomheter som midlertidig sender arbeidstakere til en annen medlemsstat for å utføre tjenester i en begrenset periode, (ii) styrke samarbeidet mellom medlemsstatene og (iii) fremme beskyttelsen av de utsendte arbeidstakerne.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 15. november 2024ESA: Norge ligger an til et betydelig gap mellom klimamål og resultater
ESA har utgitt sin fjerde rapport om Norges og Islands oppfyllelse av klimamålet for 2030 i henhold til innsatsfordelingsforordningen og skog- og arealbruksregelverket (den såkalte «klimaavtalen med EU»). Regelverket innebærer en form for utslippsbudsjett for ikke-kvotepliktig sektor og skog- og arealbrukssektoren. ESAs rapport viser at Norge ligger an til et betydelig gap mellom faktiske utslippskutt og klimamålet for de årene rapporten gjelder, selv om det er betydelig usikkerhet om noen av tallene. Regelverket åpner for en viss bruk av fleksible mekanismer utover det ESA har tatt i betraktning (for eksempel kjøp av klimakvoter), men ESA advarer om at det er en risiko for at tilgangen til relevante «kvoter» kan bli dårlig fremover. ESAs vurdering gjelder oppfyllelse av mål etter regelverket slik det stod da klimaavtalen med EU ble inngått, og måler derfor om Norge er i rute for å kutte utslipp med 40% fra 1990-nivå innen 2030. Norge har imidlertid i ettertid meldt inn et mer ambisiøst mål om 55% kutt. Dette er ennå ikke inntatt i EØS-avtalen, og ESA vurderer derfor ikke hvordan Norge ligger an for å nå 55%-målet etter Paris-avtalen.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 6. november 2024Niinistö-rapporten: Styrking av Europas sivile og militære beredskap
Europa står overfor stadig flere komplekse og grensekryssende trusler og kriser. Sauli Niinistös rapport om en styrking av Europas sivile og militære beredskap, skrevet på oppdrag fra Europakommisjonen, legger frem rundt 80 konkrete anbefalinger for økt beredskap i EU. Et nøkkelord er «helhetlig beredskap». Styrket sivilt-militært beredskap, styrket EU-NATO-partnerskap og en aktiv deltakelse av innbyggere, er sentralt. Blant anbefalingene er opprettelsen av en EU-tjeneste for etterretningssamarbeid. Rapporten vil ifølge kommisjonspresident von der Leyen være retningsgivende for kommende EU-initiativ, inkludert en beredskapsstrategi for EU og hvitboken om fremtiden til EUs forsvar. Både Europautredningen (NOU 2024:7) og Totalberedskapskommisjonen (NOU 2023:17) understreker betydningen av norsk samarbeid med EU på beredskapsområdet.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 6. november 2024EU-utvidelse: Kommisjonens årlige vurdering
Hvert år legger Europakommisjonen frem en utvidelsespakke med detaljerte vurderinger av status for aspirerende medlemsland. I årets utgave fremheves fremskrittene som er gjort i Ukraina og Moldova, mens Georgias tiltredelsesprosess i realiteten har stanset opp fordi myndighetenes handlinger bryter med EUs verdier og prinsipper. Kommisjonens anbefalinger skal nå vurderes av Rådet, som fatter beslutningene om de videre trinnene i utvidelsesprosessen.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 6. november 2024
2024 - Oktober
Plenum i Strasbourg førre veke
Europaparlamentet møttes til sitt andre plenumsmøte i oktober i Strasbourg førre veke. Sentralt var diskusjon om migrasjon og at Kommisjonen har opna for å vurdere retursenter i tredjeland. Parlamentet gav samtykke til ein lånepakke på 35 milliardar euro til Ukraina og drøfta behovet for våpenkvile i Libanon. Parlamentets Sakharov-pris vil bli tildelt opposisjonen i Venezuela og journalistprisen til eit prosjekt som har granska forsvunne migrantbarn.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 30. oktober 2024Ungarsk ugyldighetssøksmål mot mediefrihetsforordningen – Danmark intervenerer
Ungarn tok i sommer ut søksmål for å få EUs nylig vedtatte mediefrihetsforordning kjent ugyldig. Ungarn mener EU ikke har hjemmel til å harmonisere medlemsstatenes lovgivning på dette området, at forordningen bryter mot subsidiaritets- og forholdsmessighetsprinsippet, samt at den er uklar og dermed i strid med krav til forutberegnelighet og rettssikkerhet. Bak dette ligger en betent politisk konflikt, der EU over en årrekke har uttrykt bekymring over rettsstatsutviklingen i Ungarn, herunder en kraftig forverring i mediefriheten. Danmark har nå bestemt seg for å intervenere i saken, til støtte for Rådet og Europaparlamentet. I et notat til Folketingets europaudvalg, viser den danske regjeringen blant annet til at mediefrihet og mediepluralisme er «grundlæggende for demokratiets eksistens», og at det derfor også er i dansk interesse å intervenere i saken. Mediefrihetsforordningen er merket som EØS-relevant, men er ennå ikke innlemmet i EØS-avtalen.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 30. oktober 2024Kommisjonskollegiet 2024-2029: Svar på skriftlige spørsmål fra EP
Prosessen med å godkjenne tiltredende kommisjonskollegium er nå godt i gang. Muntlige høringer er berammet 4.-12. november, og kandidatenes svar på skriftlige spørsmål fra ulike komiteer i Europaparlamentet er nå publisert. Svarene vil være en viktig bakgrunn for de muntlige høringene, og antas å gi sentrale føringer for Kommisjonens politiske virksomhet i perioden 2024-2029. Artikkelen gir en oversikt over kandidatenes svar til Europaparlamentet.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 30. oktober 2024Migrasjon på EUs politiske agenda
I et brev til EUs stats- og regjeringssjefer legger Europakommisjonens president Ursula von der Leyen frem ti forslag til tiltak knyttet til EUs migrasjonspolitikk. Blant disse er forslagene om å gjennomføre deler av den nylig vedtatte asyl- og migrasjonspakten tidligere enn planlagt, en felles EU-tilnærming til retur av migranter og å utvikle «innovative måter» å motvirke ulovlig migrasjon på. I rådskonklusjonene fra Det europeiske rådsmøtet 17. oktober bes Kommisjonen om å legge frem et lovforslag knyttet til retur så raskt som mulig.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 23. oktober 2024Analyse av porteføljen til tiltredende Europakommisjon
Europaparlamentets utredningstjeneste (EPRS) har utarbeidet et kompendium med nyttig bakgrunnsinformasjon forut for høringene av tiltredende kommissærer til ny Europakommisjon 2024-2049. Høringen er berammet i perioden 4. til 12. november. Briefingen redegjør for kommissærenes porteføljer, prioriteringer og hovedutfordringer og Parlamentets aktivitet på fagområdet i forrige periode. Kompendiet fra EPRS inkluderer også en briefing som sammenlikner Rådets strategiske agenda for perioden 2024-2029 og Ursula von der Leyens politiske prioriteringer for samme periode.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 23. oktober 2024Plenumsmøtet til Europaparlamentet 7. – 10. oktober
Europaparlamentet møtte til det fyrste av to oktobermøte i Strasbourg denne veka. Debatten med Victor Orbán om prioriteringane til det ungarske EU-formannskapet fekk mest merksemd, men parlamentarikarane drøfta også mellom anna utviklinga i Moldova og Georgia, EU-toppmøtet neste veke og situasjonen for europeisk bilindustri. Møtet starta måndag med eit minutts stillheit for å markere eittårsdagen for Hamas sitt åtak på Israel og alle uskuldige som har mista livet i etterkant. Det var også ein debatt om eskaleringa av valden i Midt-Austen og situasjonen i Libanon. Presidentskapet vedtok at høyringar av nye kommissærar vil skje 4. – 12. november.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 11. oktober 2024ESA åpner sak om Norges praktisering av yrkeskvalifikasjonsdirektivet for helsepersonell
ESA sendte 25. september et åpningsbrev til Norge i en sak som gjelder norske myndigheters praktisering av yrkeskvalifikasjonsdirektivet. Direktivet krever at utenlandske profesjonsutøvere med kvalifikasjoner som ikke fullt ut tilsvarer de norske kravene, som hovedregel skal kunne få sine kvalifikasjoner godkjent gjennom å gjennomgå enten en egnethetsprøve eller en prøveperiode. Til tross for at norsk lovgivning tilsynelatende er i samsvar med direktivet, er det ifølge ESA i praksis ikke mulig å gjennomgå en egnethetsprøve i Norge. Det er også svært få som får tilgang til en praksisperiode, og enda sjeldnere at dette fører frem til autorisasjon eller lisens. ESA mener derfor norsk praksis strider mot direktivet. Et formelt åpningsbrev er det første formelle skrittet i en overtredelsessak. Norge har en frist på to måneder for å besvare brevet.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 3. oktober 2024
2024 - September
Danmark: Tiltak for bedre og mindre kostbar EU-lovgivning
Det er viktig å sikre at økonomiske konsekvenser av ny EU-lovgivning blir tilstrekkelig belyst før EU vedtar nytt regelverk. I et såkalt non-paper («Towards better and less costly EU legislation») til den tiltredende Europakommisjonen etterlyser Danmark bedre kostnadsestimat på medlemsstatsnivå når forslag til nytt EU-regelverk legges frem. En særskilt kommissær med ansvar for å levere konsekvensutredninger av høy kvalitet bør utpekes, mener Danmark.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 25. september 2024Plenumsmøtet til Europaparlamentet 16. – 19. september
Haustens fyrste plenumsmøtet i Strasbourg vart prega av at kommisjonspresidenten presenterte sitt framlegg til nytt kommisjonskollegium på ein pressekonferanse tysdag. Den ungarske statsministeren avlyste sitt besøk på grunn av flaumen i Sentral-Europa. Ein debatt om prioriteringane til det ungarske formannskapet vart derfor erstatta av ein debatt om flaumen og EUs beredskap mot naturkatastrofar. Parlamentet drøfta også europeisk konkurranseevne etter ein presentasjon av Draghi-rapporten, vidareføring av støtta til Ukraina og ein rapport om framtida til europeisk landbruk. I samband med ein resolusjon om valet i Venezuela var sentrum høgre-gruppa (EPP) kritisert for å samarbeide med ytre høgre-parti. Samansetninga av internasjonale delegasjonar vart annonsert torsdag.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 20. september 2024Nytt kommisjonskollegium 2024-2029
Kommisjonspresident Ursula von der Leyen presenterte 17. september sitt nye kommisjonskollegium. De nordiske kommissærene har fått ansvar for henholdsvis miljø, sirkulærøkonomi og vann (Sverige), energi og boliger (Danmark) og teknologi, sikkerhet og demokrati (Finland). Sistnevnte, Henna Virkkunen, er også en av Kommisjonens visepresidenter. Kommissærenes porteføljer fremgår i oppdragsbrev som nærmere beskriver deres hovedoppgaver for 2024-2029. Den franske visepresidenten, Stéphane Séjourné, får det overordnede ansvaret for det indre markedet og antas dermed å bli særskilt viktig for Norge. Kommisjonskollegiet må godkjennes av Europaparlamentet før de kan tiltre. Den nye Kommisjonen skal etter planen være på plass 1. desember, men det avhenger da av Parlamentets godkjennelse.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 20. september 2024ESA lukker sak mot Norge om refusjon for kostnader ved pasientbehandling i andre EØS-land
ESA lukker en sak mot Norge om feilpraktisering av reglene om refusjon for medisinsk behandling i andre EØS-land i henhold til pasientrettighetsdirektivet. I en grunngitt uttalelse fra i fjor sommer hadde ESA reagert både mot frister for fremsettelse av krav og refusjonsnivået. Norge har som svar på den grunngitte uttalelsen endret reglene, og ESA aksepterer bruddet som rettet. En annen sak om refusjon for utenlandsbehandling etter trygdeforordningen, som ble brakt inn for EFTA-domstolen i fjor og fortsatt ikke er avgjort, berøres ikke av lukningsvedtaket, og pågår dermed fortsatt.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 20. september 2024Draghi-rapport: The future of European competitiveness
Draghi-rapporten «The future of European competitiveness» ble lagt frem 9. september. Ti nøkkelsektorer identifiseres som særskilt viktig for at EU skal kunne opprettholde sin konkurransekraft i fremtiden. Disse sektorene er energi, kritiske råvarer, digitalisering og avansert teknologi, energiintensiv industri, ren teknologi, romsektoren, farmasøytisk industri, bilindustrien, transportsektoren og forsvar. Rapporten tar også for seg horisontale områder knyttet til blant annet innovasjon, kompetanse- og investeringsbehov og et styrket styresett i EU. Rapporten som er på godt over 400 sider presenterer over 150 konkrete forslag, og antas å være et viktig utgangspunkt for indre markedslovgivning i kommende kommisjonsperiode (2024-2029). Et hovedbudskap i rapporten er at EU må investere i stor skala for å kunne finansiere EUs omstillingsmål og opprettholde konkurransekraft i fremtiden: «To meet the objectives laid out in this report, a minimum annual additional investment of EUR 750 to 800 billion is needed, based on the latest Commission estimates», fremhever Draghi.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 13. september 2024Nytt fra ESA: seks statsstøttevedtak og én sak inn for EFTA-domstolen
ESA har i løpet av juli og august kommet med flere interessante avgjørelser. Særlig ble det fattet mange avgjørelser på statsstøtteområdet. Tre av disse sakene gjelder det såkalte «markedsoperatørprinsippet», mens to gjelder «grønne prosjekter». I tillegg godkjente ESA i slutten av forrige uke endringer til den norske mediestøtteordningen. I tillegg til statsstøttesakene, har ESA besluttet å ta Norge inn for EFTA-domstolen i to saker som gjelder eierskapsbegrensninger i finanssektoren. Vi gir her en oversikt over sakene.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt 5. september 2024EFTA-rapport om tverrsektorielle EU-initiativer – anbefalinger
EU søker i økende grad å håndtere geopolitiske utfordringer med brede, tverrsektorielle indre markedsinitiativ. EFTAs faste komité nedsatte i juli 2023 en arbeidsgruppe med mandat til å vurdere virkningene av EU-initiativ med såkalt «Distinctive Horizontal Dimensions». Gruppa la frem sin rapport «Cross-sectoral EU initiatives: The way ahead for the EEA» den 4. juli. Rapporten presenterer en rekke anbefalinger med sikte på å etablere prosedyrer som muliggjør rettidig, helhetlig og strategisk vurdering av alle tverrsektorielle og horisontale politiske initiativ som kan ha innvirkning på det indre markedets virkemåte og EØS. Rapporten foreslår at EFTAs faste komité i løpet av 2024 presenterer en plan for hvordan rapportens anbefalinger kan gjennomføres.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt 5. september 2024
2024 - August
Nytt fra EUs domstoler
EU-domstolen har avsagt en lang rekke nye avgjørelser i løpet av sommeren. Her følger en oppsummering av noen av dem, blant annet om jakt på ulv, reisendes rettigheter etter pakkereisedirektivet under covid, beskyttelse av deltidsarbeidende arbeidstakere, innsyn i Kommisjonens innkjøpsavtaler for Covid19-vaksiner og kinesiske selskapers søksmål mot Kommisjonen under digitalmarkedsforordningen og forordningen om tredjelandssubsidier.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 29. august 2024Nytt Europaparlament konstituert i Strasbourg – von der Leyen attvald som kommisjonspresident
Det nyvalde Europaparlamentet vart konstituert i Strasbourg 16. – 19. juli. Parlamentet har nå åtte politiske grupper – ei meir enn i førre periode. Roberta Metsola vart attvald som president og det vart vald 14 visepresidentar. Komiteane heldt konstituerande møte i Brussel 22. – 25. juli, medan delegasjonane ikkje vil bli konstituert før i september. Parlamentet gav i juli eit relativt solid tillitsvotum til Ursula von der Leyen som dermed vil leie Europakommisjonen også dei neste fem åra. Dei fleste medlemslanda har nå nominert sine kandidatar til kommissærar. Høyringane i Europaparlamentet av kandidatane vil tidlegast starte i slutten av september.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 29. august 2024Strategisk agenda og von der Leyens politiske prioriteringer for 2024-2029
Stats- og regjeringssjefene i EU vedtok EUs strategiske agenda for perioden 2024-2029 den 27. juni. Strategien tjener som inspirasjon for Europakommisjonens politiske prioriteringer for samme periode. Ursula von der Leyens politiske prioriteringer: «Political Guidelines for the next European Commission 2024−2029» ble presentert 18. juli. Dokumentet gir en pekepinn på hva som vil bli innholdet i Kommisjonens arbeidsprogram og fokus i kommende mandatperiode. Artikkelen ser nærmere på innholdet i disse to politikkdokumentene. Europeisk konkurranseevne, sikkerhet og forsvar ser ut til å stå høyt på den politiske agendaen for perioden 2024-2029.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 29. august 2024Ungarns formannskapsprogram 2024 – prioriteringer
Ungarn overtok formannskapet i EU den 1. juli, og vil dermed lede arbeidet i Rådet dette halvåret. Formannskapsprogrammet angir prioriteringer og hovedretning til dette arbeidet. Med mottoet «Make Europe Great Again» gir Ungarn syv hovedprioriteringer for sitt arbeid. Artikkelen gir en tematisk oppsummering av programmet og henviser til rettsakter som formannskapet sier de vil prioritere på høstens rådsmøter.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 29. august 2024EFTA-domstolen – saker fra i sommer
EFTA-domstolen har siden begynnelsen av juli avsagt en rekke dommer som har sitt utspring i Norge, eller er av interesse for norske forhold. I denne artikkelen ser vi nærmere på sakene som omhandler CO2-kvoter, tredjelandsborgeres rettigheter, tilleggspensjon, forretningshemmeligheter i konkurransesaker og EFTA-domstolens egen kompetanse.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 29. august 2024Hva har skjedd i sommer?
Her omtaler vi kort et utvalg hendelser innenfor ulike fagområder som har funnet sted siden forrige nyhetsbrev.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 29. august 2024
2024 - Juni
Kommisjonen: Gjennomføringsplan for asyl- og migrasjonspakten
Asyl- og migrasjonspakten trådte i kraft 11. juni 2024 og skal gjennomføres fra 12. juni 2026. Kommisjonen presenterte nylig meddelelsen «Common Implementation Plan for the Pact on Migration and Asylum». Dokumentet grupperer det juridiske, tekniske og operasjonelle arbeidet med å omsette asyl- og migrasjonspakten til en operativ realitet i 10 hovedelement. Meddelelsen, med tilhørende vedlegg («operasjonell sjekkliste»), skal lette forståelsen og gjennomføringen av rettsaktene i asyl- og migrasjonspakten. Norge omfattes av deler av pakten.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 20. juni 2024Valg til nytt Europaparlament
Resultatet i Europaparlamentsvalet er i stor grad i samsvar med meiningsmålingane på førehand. Det vil seie at sentrumspartia stadig har fleirtal, men samla sett er litt svekka. Ytre høgre-partia har styrka seg, spesielt i Frankrike og Tyskland, men det står att å sjå kor stort gjennomslag desse partia vil få og om kven som vil samarbeide med kven innanfor dei ulike partigruppene. I dei nordiske landa gjekk ytre høgre-partia attende, medan raud-grøne parti gjorde gode val. Samla var valdeltakinga 51 prosent, men varierte mykje mellom ulike land. Det er ennå ikkje klart i alle land kva personar som er valde inn.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 11. juni 2024Evaluering av EUs sivile beredskapssamarbeid (Union Civil Protection Mechanism)
Europakommisjonen har nylig lagt frem en evaluering av EUs sivile beredskapssamarbeid. Kommisjonen presenterer her fem strategiske anbefalinger for tilpasning til et skiftende risikolandskap. Artikkelen omtaler også Finlands innspill til en beredskapsstrategi for unionen. Her fremheves blant annet horisontal kriseberedskap som dekker alle relevante politikkområder som viktig.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 11. juni 2024EØS-rådsmøtet 28. mai 2024
EØS-rådet er det øverste politiske organet i EØS-samarbeidet, og møtes to ganger i året. Framdriftsrapporten som ble lagt frem i tilknytning til møtet informerer om sentrale EØS-beslutninger som er tatt siden forrige EØS-rådsmøte, samt etterslep og viktige saker man ønsker en rask løsning på. Sammenliknet med fjoråret viser 2024 foreløpig en viss nedgang i antallet rettsakter som er innlemmet i EØS sammenliknet med samme periode i 2023. I forbindelse med 30-årsjubileet for EØS-avtalen ble det lagt frem en felles uttalelse fra EØS EFTA-statene og EU, i tillegg til at EØS EFTA-statene presenterte en felles EØS EFTA-kommentar i anledningen 30-årsjubileet. Artikkelen ser også nærmere på hva som ble sagt om etterslepet på rådsmøtet 20. november i fjor.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 3. juni 2024Finlands prioriteringer i EU for perioden 2024-2029
Det store utskottet i Finlands riksdag har gitt innspill til regjeringens prioriteringer for EU i perioden 2024-2029. Styrking av Europas strategiske konkurranseevne og sikkerhet, grønn omstilling og bioøkonomi er her sentralt. Artikkelen tar for seg Riksdagens uttalelser og omtaler også migrasjon, EU-utvidelse og andre saker som løftes frem i innspillet til strategiprogrammet for neste kommisjonsperiode.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 3. juni 2024Rådskonklusjoner om digitale prioriteringer, cybersikkerhet og valgpåvirkning
EU-landenes ministre med ansvar for det digitale området møttes i telekområdsmøtet 21. mai, hvor det ble vedtatt konklusjoner om fremtiden til EUs digitale politikk og cybersikkerhet. På dagsorden sto også en debatt om implementering av nylig vedtatt lovgivning, som medlemslandene ønsker å gjøre til hovedprioritet under den neste lovgivningsperioden, og et formelt vedtak av KI-forordningen. I et annet rådsmøte samme dag ble det vedtatt konklusjoner om beskyttelse av valgprosesser mot utenlandsk innblanding. Her oppfordres EU-institusjonene og medlemslandene til å intensivere innsatsen i forbindelse med det kommende europaparlamentsvalget.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 3. juni 2024Rådskonklusjoner om sikkerhet og forsvar
27. mai godkjente Rådet «Council Conclusions on EU Security and Defence». Her angir Rådet fem prioriteringer som medlemsstatene oppfordres til å gjennomføre så snart som mulig knyttet til (1) Ukraina-støtte, (2) bedre bruk av felles midler sammen, (3) økt reaksjonsdyktighet, (4) styrking av EUs motstandsdyktighet og sikring av adgang til strategiske områder og (5) partnerskap.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 3. juni 2024
2024 - Mai
EFTA-domstolen stiller krav til forbrukerlån med flytende rente
I en rådgivende uttalelse i forente saker E-13/22 og E-1/23 av 23. mai uttaler EFTA-domstolen seg om flytende boliglånsrenter for forbrukere på Island. Saken gjelder avtalevilkår som gir banken rett til å endre renten på boliglån til forbrukere ensidig, på grunnlag av endringer i sentralbankrenten, men også andre faktorer, som for eksempel bankenes finansieringskostnader, offentlige avgifter og uforutsette kostnader. Spørsmålet i saken var om det var i strid med blant annet boliglånsdirektivets transparenskrav til indekser og referanserenter som brukes for å fastsette renten i lån til forbrukere. EFTA-domstolen fremhevet i sin uttalelse at både boliglånsdirektivet og direktivet om urimelige avtalevilkår i forbrukeravtaler skal beskytte forbrukerne, og at dette krever at forbrukere må kunne forstå hvordan renten beregnes og hvilke økonomiske konsekvenser beregningsmetoden har for dem. EFTA-domstolen uttalte at klausuler som åpner for at renten kan endres på grunnlag av faktorer som forbrukeren ikke kan ha oversikt over, for eksempel uforutsette kostnader, «ikke synes» å være i samsvar med direktivenes krav. Også i Norge er flytende rente på boliglån vanlig, og juridiske forskere i Norge har tidligere fremhevet at EFTA-domstolens uttalelse i disse sakene også kan få betydning i Norge.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 27. mai 2024Europeisk helseunion - meddelelse fra Kommisjonen
Europakommisjonen la den 22. mai frem en meddelelse om EUs helseunion. Meddelelsen redegjør for hvilke initiativ som er iverksatt så langt og fremgangen innen EUs helsepolitikk de siste årene. Den norske regjeringen arbeider for en norsk tilknytning til EUs helseberedskapssamarbeid på så like vilkår som EUs medlemsstater som mulig.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 27. mai 2024Rammeverk for forsyning av kritiske råvarer (CRMA) trådte i kraft 23. mai
CRMA-forordningen som ble lagt frem av Kommisjonen 16. mars 2023 er nå formelt vedtatt og trådte i kraft i EU 23. mai. Saken har vært på agendaen til Europautvalget en rekke ganger, og regjeringens foreløpige posisjon var klar i juli 2023. Norge uttrykte da støtte til EUs ambisjoner og tiltak for mer effektive nasjonale søknadsprosesser knyttet til utvinning. Samtidig påpekes det at prosessene i tilstrekkelig grad må sikre miljø, sikkerhet og urfolks rettigheter. Posisjonsnotatet konkluderte imidlertid ikke på vurderingen om hvorvidt forordningen skal innlemmes i EØS-avtalen. En rekke europeiske sivilt samfunnsorganisasjoner har uttrykt skepsis til flere sider ved rettsakten, blant annet til strømlinjeforming av utvinningstillatelser. OECD arrangerte 21.-24. mai et seminar der fokuset var hvordan man kan fremme bærekraftige og ansvarlige forsyningskjeder for mineraler fra konflikt- og høyrisikoområder. EU har inngått samarbeidsavtaler om kritiske råmaterialer med en rekke land, som del i arbeidet med å diversifisere forsyningen av kritiske råmaterialer til bruk i EUs grønne omstilling.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 27. mai 2024KI i utdanning og læringsmobilitet diskutert i Rådet
Kunstig intelligens og læringsmobilitet var blant sakene som sto på dagsorden under rådsmøtet for EUs utdanningsministre forrige uke. Ministrene vedtok en rådsanbefaling om læringsmobilitet for å oppmuntre flere personer til å studere eller lære i utlandet. I møtet ble ministrene også introdusert for nye retningslinjer for trivsel og mental helse i skolen.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 27. mai 2024Rapport om implementering av EUs sikkerhetsstrategi for perioden 2020-2025
Den 15. mai la Europakommisjonen frem sin syvende fremdriftsrapport om gjennomføringen av EUs sikkerhetstrategi for 2020-2025. Rapporten gir oversikt over gjennomføring av strategien og fokuserer på fem nøkkelfaktorer: 1) beskyttelse av EUs fysiske og digitale infrastruktur, 2) bekjemping av terrorisme og radikalisering, 3) bekjemping av organisert kriminalitet, 4) styrking av rettshåndhevelse og rettslig samarbeid og 5) samarbeid med internasjonale partnere. Artikkelen gir en kort sammenfatning av innholdet i rapporten, som også omtaler EØS-relevante rettsakter.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 27. mai 2024Kommisjonen legger frem anbefalinger for å fremskynde utrulling av fornybar energi
Europakommisjonen la den 13. mai frem flere anbefalinger for å fremme utrulling av fornybar energi i EU. Den ene rekommandasjonen omhandler raskere og enklere konsesjonsbehandling for fornybar energi og relaterte infrastrukturprosjekter. Den andre omhandler forbedret auksjonsdesign for fornybar energi og kriterier for dette. Dokumentene gir råd om hvordan medlemslandene kan gjennomføre EUs lovgivning om økt utbygging av fornybar energi mest mulig effektivt.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 14. mai 2024Danmarks prioriteringer for neste Europakommisjon
Arbeidet med EUs nye strategiske agenda for perioden 2024-2029 er godt i gang. Den danske regjeringen har nå presentert sine innspill til dette arbeidet. Danmark ønsker at EU tar mer ansvar for egen sikkerhet og utdyper samarbeidet innen sikkerhet og forsvarspolitikk. Videre ønsker de en geopolitisk styrking av EU gjennom strategiske partnerskap, samt en styrking av EUs ytre grenser. Internt ønsker Danmark å fremme EUs langsiktig konkurranseevne ved å redusere byrder og barrierer for europeiske bedrifter, samt øke tilgangen til grønn energi og fremme energisikkerhet. EU må engasjere seg i utviklingen av fornybar energi til havs og styrke europeisk energiinfrastruktur, slik at Nordsjøen kan bli Europas grønne kraftverk. EUs beslutningstaking bør baseres på solide konsekvensanalyser, inkludert mer åpenhet om kostnader ved ny EU-lovgivning, særlig knyttet til grønn omstilling. Danmark legger også vekt på at en vellykket kommende EU-utvidelse krever verktøy for å ivareta samhold, felles verdier, demokrati og respekt for rettsstaten. Big Tech bør her forpliktes til å ta større ansvar.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 14. mai 2024EU-domstolen med nye avgjørelser om bruk og lagring av data fra elektronisk kommunikasjon
Tirsdag denne uken avsa EU-domstolen to nye avgjørelser om lagring og bruk av teleselskapers trafikkdata. Spørsmål om lagring og bruk av trafikkdata fra tilbydere av elektroniske kommunikasjonstjenester i EU, har en lang forhistorie, blant annet knyttet til det såkalte datalagringsdirektivet, som EU-domstolen i 2014 erklærte ugyldig. Domstolen har senere avsagt en rekke avgjørelser om medlemsstaters lovgivning om lagring og bruk av trafikkdata, særlig i lys av kommunikasjonsverndirektivet av 2002 og grunnleggende rettigheter. Den første av sakene denne uken var en plenumsavgjørelse om franske regler om bruk av trafikkdata ved etterforskning av krenkelser av opphavsrett. EU-domstolen tillot at IP-adresser i slike saker kunne kobles mot internettilbyderes kunder for å identifisere brukere som stod bak opphavsrettskrenkelser, til tross for at slike krenkelser ikke kan anse som «alvorlig kriminalitet». Bakgrunnen var at bruk av IP-adresser anses langt mindre inngripende enn andre trafikkdata, da det ikke avslører hvem man kommuniserer med og åpner ikke for å trekke konklusjoner om brukerens privatliv. EU-domstolen stiller imidlertid strenge vilkår: Blant annet kan det ikke gis tilgang til data som selskapene bare har lagret fordi det er pålagt for å etterforske alvorlig kriminalitet, og det stilles krav til hvordan dataene teknisk skal oppbevares og behandles. Det kreves i utgangspunktet ikke forutgående domstolsprøving, men situasjonen er annerledes der IP-adresser unntaksvis gir grunnlag for å trekke mer vidtgående konklusjoner om brukerens privatliv. Den andre saken, fra Italia, gjaldt spørsmålet om hva som var «alvorlig kriminalitet», og som dermed åpnet for tilgang til trafikkdata lagret for dette formål. EU-domstolen uttalte her at dette i stor grad ville avhenge av nasjonal strafferett, men understreket at domstolen som godkjenner tilgang må kunne nekte dette dersom forholdet «is manifestly not a serious offence».
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 3. mai 2024Valg til Europaparlamentet 6.-9. juni 2024
Det avholdes valg til nytt Europaparlament 6.-9. juni. I denne artikkelen ser vi nærmere på de ulike politiske partiene, meningsmålinger og analyser knyttet til valget. Sammensetningen av Europaparlament etter valget vil også få betydning for Norge, da nesten alle nye rettsakter som omfattes av EØS-avtalen vedtas i felleskap mellom medlemsstatenes representanter (Rådet) og Parlamentet. Flere meningsmålinger viser at ytre høyre nå kan gjøre et godt valg, mens de grønne (the Greens) og liberale (Renew) ser ut til å miste mange representanter. Hvilken betydning kan dette få når det gjelder grønn omstilling, og hvilke nye koalisjoner kan se dagens lys?
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 3. mai 2024
2024 - April
Plenum i Europaparlamentet 22.-25. april
Europaparlamentets siste plenumssamling før valget foregikk 22.-25. april. I denne artikkelen presenterer vi sentrale vedtok som ble gjort knyttet til antatt EØS-relevante rettsakter. Artikkelen omtaler blant annet felles regler for å fremme reparasjon av varer, direktiv om forebygging og bekjempelse av menneskehandel, forbud mot omsetning av varer produsert ved tvangsarbeid, revidert luftkvalitetsdirektiv, aktsomhetsdirektivet (due diligence), plattformdirektivet, europeisk parkeringskort for mennesker med nedsatt funksjonsevne, emballasjeforordningen, forordningen om europeisk helsedataområde, hvitvaskingspakken og Net Zero Industry Act.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 26. april 2024EFTA-domstolen ut mot NAV-praksis i ny uttalelse om sammenleggingsprinsippet i trygdesaker
EFTA-domstolen ga 18. april en ny rådgivende uttalelse i en sak om trygdeforordningen. Saken gjelder det såkalte «sammenleggingsprinsippet», dvs. prinsippet om at trygdetid fra ulike EØS-stater skal hensyntas ved beregning av trygdeytelser. I den aktuelle saken hadde saksøker (A) bodd flere år i Irland, ble erklært ufør i Norge, og fikk utmålt en uføretrygd som var lavere enn folketrygdlovens minstesatser. A hevdet at han hadde krav på det såkalte garantitillegget som slår inn når utmålt trygd ligger under en fastsatt minsteytelse etter trygdeforordningen artikkel 58. Norge hevdet imidlertid at de norske minstesatsene ikke var en slik minsteytelse, nettopp fordi de var avhengige av botid. EFTA-domstolen godtok ikke dette, og fant at de norske reglene falt inn under trygdeforordningen 58, som nettopp tok sikte på slike situasjoner. Norges posisjon ville ført til at opptjeningstid i andre EØS-land ikke ville tas i betraktning ved krav om minsteytelsen, i strid med sammenleggingsprinsippet.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 26. april 2024Letta-rapport om visjoner for EUs indre marked: «Much more than a market»
EUs indre marked må utvides med tettere integrasjon på områder som finans, telekommunikasjon og energi. EU trenger større og mer motstandsdyktige bedrifter som kan konkurrere globalt. De fire frihetene i EUs indre marked bør tilføyes en femte: Fri bevegelse av forskning, kunnskap, innovasjon og utdanning. For helsesektoren vil dette være særlig gunstig. Den europeisk kapitalmarkedsunionen må fullbyrdes. Privat sparing og fond bør i større grad anvendes til investeringer. En «spare- og investeringsunion», der pensjonsfond og forsikringsfond kanaliseres til investeringer i europeiske bedrifter, foreslås opprettet. Dette er blant anbefalingen i en 147 siders rapport utarbeidet for EU av Italias tidligere statsminister, Enrico Letta. Rapporten som ble presentert på EUs ekstraordinære toppmøte forrige uke skal diskuteres nærmere på EUs toppmøte i juni.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 26. april 2024Rapport: State of Schengen 2024
Europakommisjonens årlige statusrapport for Schengen oppsummerer aktiviteten det foregående året og setter prioriteringer for det neste. I rapporten fremheves at det har vært fremgang i bruk av alternative tiltak for indre grensekontroller. For første gang la Kommisjonen også frem en rådshenstilling for å lette gjennomføringen av de prioriterte handlingene i rapporten.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 26. april 2024Plenum i Europaparlamentet 10. og 11. april
Europaparlamentet hadde førre veke sitt nest siste plenumsmøte før valet i juni i Brussel. Det gjorde formelle vedtak av ei rekkje saker Parlamentet og Rådet har vorte uformelt samde om tidlegare. Dette omfatta ikkje minst ti rettsakter i den såkalla asyl- og migrasjonspakta, men også mellom anna reviderte reglar for elektrisitetsmarknaden og revidert avløpsdirektiv. I tillegg vedtok parlamentet sine posisjonar til legemiddelreform og jordhelse. Desse sakene vil bli forhandla med Rådet etter valet. Parlamentet vedtok endringar i sin forretningsorden for å gjere parlamentet meir effektivt. I ein tale til plenumsmøtet sa den belgiske kongen mellom anna at demokrati må forsvarast mot autokratar. Eit fleirtal i Parlamentet kritiserer kommisjonspresidentens utnemning av parlamentarikar frå hennar eiga partigruppe til SMB-utsending.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 16. april 2024NOU 2024: 7 Norge og EØS: Utvikling og erfaringer
11. april 2024 la Eldring-utvalget frem «NOU 2024: 7 Norge og EØS: Utvikling og erfaringer». Utvalgets mandat har vært å utrede erfaringene med EØS-avtalen og andre relevante avtaler med EU de siste ti år. Hovedspørsmålet i utredningen er hva EØS-samarbeidet betyr for Norge. I denne artikkelen gir vi oversikt over innholdet i kapitlene i NOUen, med fokus på utvalgets hovedfunn, vurderinger og tilrådninger. Formålet med sammenfatningen er å tilgjengeliggjøre rapporten på 348 sider (pluss en rekke vedlegg), med fokus på operative punkt som utvalget tilrår for hvert tema utredningen tar for seg.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 16. april 2024Kommisjonsforslag: Europeisk grad innen høyere utdanning
Den 27. mars presenterte Kommisjonen en plan for å etablere en europeisk grad innen høyere utdanning: «Communication on the blueprint for a European Degree.» Samtidig la Kommisjonen frem to rådsanbefalinger om henholdsvis (1) et europeisk kvalitetssikrings- og anerkjennelsessystem i høyere utdanning og (2) attraktive og bærekraftige karrierer i høyere utdanning. Forslagene er ment å bidra til å gjennomføre visjonen om et genuint europeisk utdanningsområde. Hvilke kriterier som skal ligge til grunn for en europeisk grad vil bli gjenstand for diskusjon med EUs medlemsstater, utdanningssektoren og andre berørte parter.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 9. april 2024Aktsomhetsdirektivet behandlet i justiskomiteen i EP
JURI-komiteen vedtok 19. mars sin holdning til forslaget til aktsomhetsdirektiv, og EP skal etter planen behandle saken i plenum 24. april. Direktivet pålegger virksomheter å foreta aktsomhetsvurderinger knyttet til menneskerettigheter og miljø. Brudd på reglene kan straffes med bøter. Rettsakten er markert EØS-relevant fra Kommisjonens side. Dersom direktivet innlemmes i EØS vil store norske virksomheter bli omfattet av direktivet.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 9. april 2024Meddelelse om «pre-enlargement reforms and policy reviews»
Kommisjonen la frem frem meddelsen «Communication on pre-enlargement reforms and policy reviews» den 20. mars. «Allerede nu er der behov for reformer. Efter en udvidelse vil reformer være uomgængeligt nødvendige», fremhever Kommisjonen.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 9. april 2024
2024 - Mars
Enighet om helsedata (EHDS)
Rådet og Parlamentet oppnådde natt til 15. mars en foreløpig enighet om forordningsforslaget som etablerer et europeisk helsedataområde (EHDS), i det som var siste mulighet for et vedtak før europaparlamentsvalget i juni. Det foreslåtte regelverket vil gi enkeltpersoner direkte tilgang til egne helsedata, og mulighet til å dele dataene med helsepersonell i hele EU (primær bruk). Samtidig etableres et rettslig rammeverk for gjenbruk av helsedata for forskning og innovasjon (sekundær bruk). I forhandlingsresultatet ligger blant annet en mulighet for personer til å fravelge (opt out) sekundær bruk av egne helsedata, unntatt til formål av offentlig interesse. Pasienter vil også kunne motsette seg at helsepersonell får tilgang til data for primærbruk, med mindre dette er nødvendig for å beskytte pasientens vitale interesser.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 21. mars 2024EU-domstolen om bilaterale investeringsavtaler, lojalitetsplikt, statsstøtte og brexit
EU-domstolen har avsagt dom i en sak som gjaldt fullbyrdelse av en internasjonal voldgiftsavgjørelse om en investeringsavtale mellom to EU-land. En statsstøttesak om det samme forholdet verserte fortsatt for EUs domstoler da britisk høyesterett i 2020 ga tillatelse til fullbyrdelse av voldgiftsavgjørelsen. Kommisjonen gikk da til traktatbruddssøksmål mot Storbritannia for brudd på lojalitetsprinsippet, og vant frem i EU-domstolen. Saken er et eksempel på at et traktatbruddssøksmål også kan gjelde domstolenes avgjørelser, og på at saker som gjelder Storbritannia, kan versere i EUs domstoler flere år etter at landet forlot EU. Ikke minst viser den det kompliserte forholdet mellom EU-retten og bilaterale investeringsavtaler. EU har lenge ment at slike investeringsavtaler mellom medlemsstater er i strid med EU-retten, og blant annet kan gi forskjellsbehandling i det indre marked. Som deltaker i det indre marked gjennom EØS-avtalen berøres også Norge av dette. I likhet med de fleste EU-landene, har Norge enten sagt opp eller er i forhandling om oppsigelse av bilaterale investeringsavtaler med andre EØS-land.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 21. mars 2024Plenumsmøtet i Europaparlamentet
På det nest siste plenumsmøtet før valet i juni, vedtok Europaparlamentet denne veka formelt den nye KI-forordninga, revidert bygningsenergidirektiv og revidert industriutsleppsdirektiv. Parlamentet vedtok også eit direktiv som skal sikre mediefridom og -pluralisme. I debatten om EU-toppmøtet neste veke var det merksemd knytt til situasjonen i Midt-Austen og utviding av EU. Mellom anna varsla kommisjonspresident at Kommisjonen vil tilrå oppstart i medlemskapsforhandlingane med Bosnia-Herzegovina. Miljøkommissæren presenterte ei melding om handtering av klimarisiko og sa EU må auke innsatsen mot klimaendringar, men samstundes førebu seg på meir ekstremvêr. Den finske statsministeren la i ein tale til plenumsmøtet vekt på konkurranseevne, sikkerheit, grøn omstilling og støtte til Ukraina i sin tale til plenumsmøtet.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 14. mars 2024WTO: EU-regler om palmeolje i biodrivstoff er (i hovedsak) lovlige
I sin første sak om tiltak mot avskoging, har et tvisteløsningspanel i WTO i hovedsak godtatt EUs ønske om å begrense og fase ut biodrivstoff basert på råstoff som indirekte fører til nydyrking og dermed økte drivhusgassutslipp. Saken gjelder en klage fra Malaysia, som mener deres palmeoljeproduksjon diskrimineres gjennom tilnærmingen i EUs fornybardirektiv (RED II) fra 2018 og underliggende teknisk regelverk. Avgjørelsen anses som en seier for EU, selv om panelet mener enkelte sider ved gjennomføringen og de tekniske reglene er diskriminerende og må endres. EU har varslet at de vil tilpasse regelverket for å etterkomme disse innvendingene, men vurderer samtidig avgjørelsen som en viktig prinsipiell støtte til tilnærmingen i RED II. RED II og de omstridte tekniske reglene inngår i EUs ren energi-pakke, og er merket EØS-relevante, men er foreløpig ikke innlemmet i EØS-avtalen. EU presser imidlertid i økende grad på for innlemmelse av dette regelverket. Dersom det innlemmes, vil avgjørelsen også kunne få betydning for fremtidige norske regler.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 14. mars 2024European Defence Industrial Strategy (EDIS) og program (EDIP)
Europakommisjonen presenterte den 5. mars The European Defence Industrial Strategy. Strategien fremsetter en langtidsvisjon for å oppnå forsvarsindustriell beredskap i EU. Som et første tiltak for å gjennomføre strategien, la Kommisjonen samtidig frem et europeisk forsvarsindustriprogram (EDIP) og et rammeverk med tiltak for å sikre rettidig forsyning av forsvarsprodukter i EU. Forordningsforslaget om EDIP er merket EØS-relevant fra Kommisjonens side. Selv om strategien først og fremst er rettet mot forsvarsindustrien i EUs medlemsstater, kan også norsk forsvarsindustri nyte godt av EUs satsing dersom Norge velger å gå med.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 14. mars 2024Single European Sky - foreløpig enighet
Rådet og Europaparlamentet kom den 6. mars til en foreløpig enighet om forslaget til to forordninger under Single European Sky; SES 2+ (omarbeiding) og EUs flysikkerhetsbyrås rolle som 'Performance Review Body'. Avtalen skal nå godkjennes av Rådet og Europaparlamentet. Airlines for Europe (A4E) vurderer kompromisset som er fremforhandlet som verre enn status quo.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 14. mars 2024EØS EFTA-kommentar om forordning om håndhevelsen av GDPR i grensekryssende saker
EØS EFTA-kommentarer er et av verktøyene EØS EFTA-statene bruker for å fremme synspunkt på EUs lovforslag, politikk og programmer. I en felles EØS EFTA-kommentar fra 29. februar ønsker Island, Liechtenstein og Norge forslaget til forordning om forbedring av håndhevelsen av den generelle databeskyttelsesforordningen (GDPR) i grensekryssende saker velkommen. EØS EFTA-statene støtter forslagets overordnede formål, samtidig som man påpeker en rekke forbedringspunkt. Forslagene søker på ulike måter å forenkle administrasjonen og oppfølgingen av forordningen for nasjonale databeskyttelsesmyndigheter.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 14. mars 2024Plenum i EP 26.-29. februar 2024
Talen til Julia Navalnaja fekk mykje merksemd under plenumsmøtet til Europaparlamentet 26. – 29. februar. Parlamentet ber om at EU støttar den demokratiske opposisjonen i Russland og gjer Ukraina det som trengs for å vinne over Russland. Både Parlamentet og Rådet gjorde formelt vedtak av revidert langtidsbudsjett, inkludert ein støttepakke for Ukraina. Det vart fleirtal til framlegget til naturrestaureringsforordning etter at det på førehand var spenning om dette. Parlamentet slutta seg til endringar i REMIT- og ACER-forordningane for å sikre betre vern mot manipulasjon i energimarknaden. Parlamentet vedtok sin forhandlingsposisjon for endringar i førarkortdirektivet. Det var også møte i den felles EØS-parlamentarikarkomiteen der seks stortingsrepresentantar deltok.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 5. mars 2024
2024 - Februar
Kommisjonen godkjenner ny runde med IPCEI-støtte til hydrogenprosjekter
EU-kommisjonen har godkjent omfattende statsstøtte til et nytt prosjekt av felleseuropeisk interesse, såkalt «IPCEI», på hydrogenområdet. Det nye prosjektet heter Hy2Infra og har fått godkjent støtte på til sammen 6,9 milliarder euro, fordelt på 32 deltakende virksomheter i sju ulike EU-land. Aktivitetene i prosjektet dekker store deler av verdikjeden for hydrogen, men ulike former for hydrogeninfrastruktur som tyngdepunkt. Prosjektet er godkjent under EUs retningslinjer for IPCEI-støtte, som tillater særlig høy støtteandel. Det inngår i EUs satsning for å utvikle hydrogenmarkedene og er det tredje IPCEIet som godkjennes på hydrogenområdet. I ett av de tidligere hydrogen-IPCEIene har også norske aktører vært involvert, og støtten måtte da også godkjennes av ESA, men det er ikke tilfellet i det nye prosjektet. Også i Norge har imidlertid utslippsfritt hydrogen vært erklært som et satsningsområde, og det finnes ulike virkemidler nasjonalt, i tillegg til at norske virksomheter deltar i grensekryssende samarbeid og kan nyte godt av EU-midler. Bransjen har imidlertid etterlyst en mer kraftfull nasjonal satsning, særlig i form av differansekontrakter for rent hydrogen.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 27. februar 2024Asyl- og migrasjonspakten – foreløpig enighet
Rådet og Europaparlamentet kom til en foreløpig politisk enighet om sentrale deler av asyl- og migrasjonspakten 20. desember 2023. Medlemslandenes representanter i COREPER godkjente denne enigheten 8. februar. Avtalen dekker fem hovedelement i asyl- og migrasjonspakten (screeningforordningen, Eurodac III-forordningen, AMMR-forordningen, forordning om krisehåndtering og force majeure innen migrasjon og asyl og asylprosedyreforordningen). Når forslagene er formelt vedtatt av Europaparlamentet og Rådet, vil pilarene i det nye lovverket om migrasjon og asyl være på plass. Regelverket vil kunne påvirke Norge både direkte og indirekte. Noe bindes vi til gjennom tidligere inngåtte tilknytningsavtaler. En av de fem rettsaktene anses å være Schengen-relevant (screeningforordning), mens tre andre anses delvis dekket av Norges tilknytning til Dublin-samarbeidet. I denne artikkelen omtaler vi regelverket nærmere.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 20. februar 2024Sikring av det indre marked i nødsituasjoner – enighet mellom Råd og Parlament
Rådet har nå kommet til foreløpig enighet med Europaparlamentet om forslaget til forordning om et nødinstrument for det indre marked. Rettsakten er markert EØS-relevant fra Kommisjonens side, og endrer rådsforordning (EF) nr. 2679/98 som ble innlemmet i EØS-avtalen i 2004. Rådet og Parlamentet ble også enige om flere ledsagende lovgivningsforslag (omnibusreglerne for IMERA). Enigheten omhandler blant annet forordningens virkeområde, den foreslåtte rådgivende gruppas rolle, motstandsdyktighet og kriseberedskap og bestemmelser om nødtiltak når en krise truer forsyning av kritiske varer og tjenester.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 20. februar 2024Plenumsmøte i Europaparlamentet 5. – 8. februar
I samband med plenumsmøtet til Europaparlamentet i Strasbourg 6. – 8. februar, var mykje norsk merksemd knytt til vedtaket av ein resolusjonen om mogleg mineralverksemd på norsk kontinentalsokkel. Veka var likevel mest prega av Ukraina og korleis EU bør svare på uroa blant europeiske bønder. Rådet og Parlamentet kom til uformell semje om revisjonen av EUs langtidsbudsjett, inkludert ei støttepakke til Ukraina. Det kom også uformell semje om nullutsleppsteknologi, arbeidsvilkåra for plattformarbeidarar og om tiltak for å motverke vald mot kvinner og vald i heimen. Parlamentet vedtok sin posisjon knytt til reglar som skal sikre at førarkortinndraging får verknad i heile EU.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 13. februar 2024Schengen-samarbeidet: Politisk enighet mellom Rådet og Europaparlamentet om revisjon av grenseforordningen
Schengen-samarbeidet bygger på et prinsipp om felles ytre grensekontroll og fravær av grensekontroll mellom Schengen-landene (ingen indre grensekontroll). Imidlertid har samarbeidet de senere årene kommet under press, blant annet som følge av økt bruk av indre grensestengninger i kjølvannet av migrantkrisen, terrorhendelser og under covid, manglende gjennomføring av regelverket i medlemsstatene og «organisert migrasjonspress» fra enkelte av EUs naboland. Kommisjonen fremla i desember 2021 et forslag for å oppdatere og styrke den viktige grenseforordningen, og forslaget har blitt diskutert gjennom 2022 og 2023. Forrige uke kom nyheten om at Rådet og Europaparlamentet har kommet til politisk enighet om forslaget. Enigheten innebærer blant annet nye regler for håndtering av ytre grensekontroll ved organisert migrasjonspress, nye kriterier og regler om når indre grensekontroll kan gjeninnføres, økt bruk av såkalt alternative tiltak som forsterket politisamarbeid som alternativ til indre grensekontroll, samt en ny hjemmel for Rådet til å vedta midlertidige reiserestriksjoner på de ytre grensene ved større helsekriser. Forslaget oppdaterer gjeldende grenseforordning, og antas å være relevant for Norge gjennom vår tilslutning til Schengen-samarbeidet.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 13. februar 2024EU-strategi om veien til klimanøytralitet innen 2050
Den 6. februar la Europakommisjonen frem meddelelsen «Sikring av vår fremtid - Europas klimamål for 2040 og veien til klimanøytralitet innen 2050 ved å bygge et bærekraftig, rettferdig og fremgangsrikt samfunn.» Meddelelsen foreslår ingen nye politiske tiltak eller områdespesifikke mål, men formålet er å fremme bred politisk debatt om EUs delmål for 2040, som ledd i målet om klimanøytralitet i EU innen 2050. Et juridisk bindende delmål for 2040 vil først kunne bli vedtatt etter at ny Kommisjon tiltrer.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 13. februar 2024EU-strategi om industriell karbonhåndtering
Europakommisjonen la den 6. februar frem en strategi for industriell karbonhåndtering i EU, der samarbeidet med Norge nevnes særskilt. Strategien er et supplement til EUs øvrige tiltak for å oppnå klimanøytralitet innen 2050. Strategien søker å fremme et regulerings- og investeringsrammeverket for å fremme CCS og CCU-teknologi, og konsentrerer seg om tre hovedområder: (1) investering og finansiering, (2) forskning og innovasjon og (3) internasjonalt samarbeid. Samordnet innsats fra Kommisjonen, EUs medlemsland og borgere, industrien, forskningsmiljøer og andre interessenter vil være avgjørende for en rask implementering.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 13. februar 2024Arbeidsrett: Forslag fra Kommisjonen om oppdatering av direktivet om europeiske samarbeidsutvalg
EU-kommisjonen har fremlagt forslag til endringer i direktivet om europeiske samarbeidsutvalg. Et direktiv om slike utvalg ble først vedtatt i 1994, for å sikre arbeidstakere innflytelse i selskaper og konserner med grensekryssende virksomhet. Direktivet ble oppdatert i 2009. Det någjeldende og tidligere direktivet ble i Norge gjennomført ved allmenngjøring av tariffavtaler om europeiske samarbeidsutvalg mellom LO og NHO. Kommisjonens evaluering av regelverket i 2018 viste imidlertid blant annet at bruken av slike samarbeidsutvalg var fallende, at det var uklart hva som skulle anses som grensekryssende og dermed hvilke tilfeller som falt inn under direktivet, og at bruk av konfidensialitetsklausuler ofte hindret effektiv informasjonsdeling. Forslagene som er fremlagt nå tar sikte på å klargjøre når direktivet gjelder, fjerne unntak, sikre begrunnelse der selskapene viser konfidensialitetsklausuler, bedre kjønnsbalansen i samarbeidsutvalg og styrke håndhevingen på nasjonalt nivå. Forslaget er i likhet med de tidligere direktivene merket som EØS-relevant.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 6. februar 2024Rådsposisjon om EU-forbud mot omsetning av varer produsert ved tvangsarbeid
Rådet vedtok den 26. januar sitt forhandlingsmandat til forslag til forordning om forbud mot produkter fremstilt ved tvangsarbeid på EU-markedet. Rådet støtter det overordnede målet om å bekjempe tvangsarbeid og presiserer forslaget på flere punkter, herunder når det gjelder Kommisjonens rolle, som blir styrket når det gjelder undersøkelser og vedtak. Europaparlament vedtok sin posisjon i plenum 8. november 2023, og man er nå klar til trilogforhandlinger. Rettsakten er markert EØS-relevant fra Kommisjonens side. Nærings- og fiskeridepartementet har sendt rettsakten på høring.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 6. februar 2024Direktiv om forebygging og bekjempelse av menneskehandel - enighet mellom Råd og EP
Rådet og Europaparlamentet har kommet til enighet om et forslag til direktiv om forebygging og bekjempelse av menneskehandel. Enigheten innebærer en styrking av reglene for å forebygge og bekjempe menneskehandel i henhold til gjeldende direktiv (fra 2011). Endringene innebærer at flere handlinger faller inn under definisjon av menneskehandel (tvangsekteskap, ulovlig adopsjon og surrogati) og et styrket sanksjonsregime. Direktivet er ikke markert EØS-relevant fra Kommisjonen.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 6. februar 2024
2024 - Januar
Kommisjonen presenterer økonomisk sikkerhetspakke
Europakommisjonen presenterte den 24. januar en økonomisk sikkerhetspakke. Pakken inneholder fem initiativ og følger opp den europeiske økonomiske sikkerhetsstrategien fra juni 2023. Et forordningsforslag om forbedret screening av utenlandske investeringer i EU, hvitbøker om henholdsvis (i) eksportkontroll, (ii) utgående investeringer og (iii) alternativ for å fremme støtte til forskning og utvikling som involverer teknologi som kan brukes til både sivile og militære mål, er blant initiativene. Det femte initiativet er en rådsanbefaling om tiltak for å øke forskningssikkerheten på nasjonalt- og sektornivå. Pakken gjelder i utgangspunktet områder som ikke er EØS-relevante. Norge har imidlertid et samarbeid med, eller tilpasning til EU, på mange områder omfattet av initiativene i pakken.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 30. januar 2024Plenumsmøte i Europaparlamentet 15. – 18. januar
Mange var kritiske til det norske vedtaket om å opne for mineralverksemd på kontinentalsokkelen da det vart drøfta i plenumsmøtet til Europaparlamentet denne veka. Det var elles diskusjonar om det førre og kommande toppmøtet, og om prioriteringane til det belgiske EU-formannskapet. Parlamentet vedtok resolusjonar om rettsstatsituasjonen i Ungarn og Slovakia og tek også til orde for varig våpenkvile på Gaza på visse vilkår. Parlamentet vedtok sine forhandlingsmandat for reviderte reglar for økonomisk styring i medlemslanda.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 19. januar 2024Ny strid om helikoptertransport og EØS på norsk sokkel?
I en artikkel i Fri fagbevegelse denne uken kommer det frem at EU igjen presser på for at regelverket om helikoptertransport offshore (HOFO) skal inn i EØS-avtalen. Regelverket er tatt inn i en forordning fra 2016. I fagbevegelsen og offshoreindustrien frykter mange at regelverket vil gi dårligere sikkerhet fordi operatørene skal godkjennes av luftfartsmyndighetene i hjemstaten, slik at det ikke lenger kan kreves særskilt norsk godkjenning. Juridisk argumenterer Norge for at siden regelverket gjelder virksomhet på sokkelen, faller det utenfor EØS-avtalens geografiske virkeområde. Norge har vært uenig med EU, og ESA, om EØS-avtalen gjelder på sokkelen siden EØS-avtalens ikrafttredelse. Spørsmålet har ikke fått noen entydig løsning. Parallelt med spørsmålet om innlemmelse av HOFO-regelverket, pågår en sak i ESA om de gjeldende norske reglene om helikoptertransport offshore skulle vært notifisert til ESA som «tekniske forskrifter». Også her argumenterer Norge med at reglene gjelder på et område som faller utenfor EØS-avtalens geografiske anvendelsesområde.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 19. januar 2024EU-domstolen: Parlamentarisk granskningskomité må følge GDPR
EU-domstolen har i en fersk dom slått fast at GDPR gjelder for en parlamentarisk granskningskomité i Østerrike, som skulle undersøke anklager om politisk innflytelse over en sikkerhetsmyndighet med ansvar for blant annet terrorismebekjempelse. Unntaket for virksomhet som faller utenfor EU-rettens område gjelder kun for ivaretakelse av nasjonal sikkerhet og aktiviteter i samme kategori, og det er ikke avgjørende om databehandleren utgår fra nasjonalforsamlingen. I dette tilfellet hadde granskningskomitéen til oppgave å undersøke politisk innflytelse over sikkerhetsmyndigheten, og oppgaven var derfor ikke tilstrekkelig knyttet til beskyttelse av nasjonal sikkerhet til at unntaket gjaldt. EU-domstolen mente også at det østerrikske datatilsynet hadde myndighet til å behandle klager mot komiteen, selv om dette stred mot nasjonal rett. På det siste punktet kan det imidlertid være visse forskjeller mellom EU- og EØS-retten.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 19. januar 2024Europeisk kort for personer med nedsatt funksjonsevne – EP-vedtak
Europakommisjonen fremmet den 6. september 2023 forslag til et direktiv om etablering av et europeisk kort for personer med nedsatt funksjonsevne (European Disability Card) og et europeisk parkeringskort for forflytningshemmede (European Parking Card). Bakgrunnen for forslaget er at personer med nedsatt funksjonsevne ofte opplever at deres nasjonale kort ikke blir anerkjent når de reiser til andre EU-land. Rådet vedtok sin posisjon den 27. november i fjor, og arbeids- og sosialkomiteen i Europaparlamentet vedtok sin posisjon 11. januar, med avstemning i plenum 18. januar. Triologiforhandlinger skal etter planen starte den 25. januar.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 19. januar 2024Nye EU-forslag primo 2024 og EUs strategiske agenda for 2024-2029
Europakommisjonen har publisert en liste over hvilke nye lovforslag og andre initiativ som skal legges fram i første del av 2024. Artikkelen gir en oversikt over forslagene som er planlagt for januar og februar. I tillegg omtales det påbegynte arbeidet med EUs strategiske agenda for perioden 2024-2029.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 10. januar 2024Kommisjonsforslag: Defence of Democracy
Europakommisjonen la den 12. desember frem en pakke med forslag som sikter mot å forsvare og fremme demokratiet i EU. Lovpakken inkluderer en meddelelse, et direktivforslag og to anbefalinger. Direktivforslaget omhandler krav til åpenhet om interesserepresentasjon fra tredjeland og er markert EØS-relevant fra Kommisjonens side. I henhold til dette forslaget vil interesse- og lobbygrupper som jobber for ikke-EU-aktører måtte registrere seg i et åpenhetsregister, og det er egne regler for innsyn og oppbevaring av informasjon for ettertiden. Transparency International EU sier at forslaget ikke vil «bring the level of transparency needed to counter malign influence in EU democracies.» Anbefalingene omhandler henholdsvis forslag til tiltak for å (i) styrke valgprosesser i EU og (ii) borgernes og sivilsamfunnsorganisasjoner deltakelse i offentlig politikkutforming.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 10. januar 2024
2023 - Desember
Plenumsmøte i Strasbourg
Europaparlamentet hadde årets siste plenumsmøte i Strasbourg denne veka. Det var debatt om toppmøtet 14. – 15. desember og resultata til det spanske EU-formannskapet. Parlamentet gjorde formelt vedtak av den nye forordninga om kritiske råmateriale og er klare til å starte forhandlingar med Rådet om reglar for utveksling og bruk av helsedata og om endring av dei såkalla frukostdirektiva. Parlamentet vedtok ein resolusjon som igjen tek til orde for eit system med toppkandidatar i samband med EU-valet i juni neste år. Sakharov-prisen var utdelt til Jina Mahsa Amini og «Kvinne, liv, fridom»-rørsla i Iran. Det vart denne veka nådd politisk semje mellom Parlamentet og Rådet både om plattformdirektivet, revisjon av reglane for elektrisitetsmarknadsdesign og aktsemdsdirektivet.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 15. desember 2023Belgias formannskapsprogram 2024 – prioriteringer
Belgia overtar formannskapet i EU fra 1. januar, og vil dermed lede arbeidet i Rådet det neste halvåret. Formannskapsprogrammet angir prioriteringer og hovedretning til dette arbeidet. Under formannskapet vil valg til nytt Europaparlamentet finne sted (6.-9. juni), og Kommisjonens 5-årige mandat er i en sluttfase. Belgia angir seks hovedprioriteringer for sitt arbeid. Disse bygger på Kommisjonens utvalgte policyområder. Artikkelen gir en tematisk oppsummering av formannskapsprogrammet med særlig vekt på rettsakter som formannskapet sier de vil prioritere.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 15. desember 2023ESA tar Norge til EFTA-domstolen i sak om barns oppholdsrett etter EØS-avtalen
ESA besluttet denne uken å henvise en sak om barns oppholdsrett etter unionsborgerdirektivet, og avledet oppholdsrett for deres omsorgspersoner fra tredjeland, til EFTA-domstolen. Saken har pågått siden 2019, og gjelder en familie der mor er tredjelandsborger, mens hennes særkullsbarn har fått stefarens statsborgerskap i en EØS-stat. Stefaren søkte imidlertid om skilsmisse fra moren og forlot Norge, og norske myndigheter avslo søknad om fortsatt opphold for mor og barn. ESA og norske myndigheter har vært uenige om barn som har tilstrekkelige midler til egen forsørging har selvstendig oppholdsrett etter unionsborgerdirektivet, og rett til å følges av sin primæromsorgsperson. Norske myndigheter har på et sent stadium i saken sagt seg enige med ESA i at barn kan ha selvstendig oppholdsrett, men ESA mener norsk lovgivning på området fortsatt er mangelfull.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 15. desember 2023EU-domstolen om lovligheten av COVID-restriksjoner
EU-domstolen har avsagt sin første dom om lovligheten av reiserestriksjoner innført under COVID19-pandemien. Sak C-128/22 Nordic Info gjaldt en belgisk turoperatør som måtte avlyse en rekke reiser til særlig Sverige som følge av belgiske reiserestriksjoner. Saken reiser blant annet spørsmål om statene hadde adgang til å ilegge generelle reiseforbud, noe EU-domstolen fant at det var. Domstolen stiller imidlertid klare krav til klarhet og begrunnelse for slik lovgivning, og presiserer at den må kunne overprøves rettslig eller i en klageprosess. Domstolen uttaler seg også om hva som skal til for at slike tiltak er forholdsmessige, blant annet i lys av føre var-prinsippet på folkehelseområdet. Saken er interessant fra et norsk perspektiv, blant annet fordi en liknende sak om norske COVID-restriksjoner ligger for EFTA-domstolen, og fordi den illustrerer forholdet mellom EU-retten og EØS-retten i saker som gjelder borgernes rett til å reise mellom europeiske land.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 7. desember 2023Kommisjonsforslag: Bekjemping av migrantsmugling
Over 28 000 mennesker har druknet eller blitt savnet i Middelhavet siden 2014. Europakommisjonen forelår nå en oppdatering av det over 20 år gamle rammeverket for uautorisert innreise, transitt eller opphold for borgere som ikke er hjemmehørende i EU. Kommisjonsforslaget består av et direktiv og et forordningsforslag. I tillegg lanserte Kommisjonen den 28. november en «Call to Action for a Global Alliance to Counter Migrant Smuggling». Direktivforslaget omhandler blant annet straffeforfølgelse av kriminelle nettverk og harmonisering av straffer i EU. Forordningsforslaget søker på ulike måter å styrke Europols rolle. Europol er et av flere EU-byråer som Norge deltar i på justisområdet.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 7. desember 2023Passasjerpakken 2023: Bedre rettigheter og informasjon til reisende
Den 29. november la Europakommisjonen frem «passasjerpakken 2023». Forslagene fokuserer på tre aspekt: styrkede passasjerrettigheter, beskyttelse av pakkereisende, samt bedre multimodale informasjonstjenester og opprettelsen av et felles europeisk mobilitetsdatarom. Passasjerpakken inneholder to forordningsforslag og ett direktivforslag, samt meddelelsen «Creation of a common European mobility data space». Rettsaktene er markert EØS-relevant fra Kommisjonens side.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 7. desember 2023Helsedata: EP og Rådet vedtar posisjoner
Komiteene ENVI og LIBE har vedtatt Europaparlamentets foreløpige posisjon til forordningsforslaget som etablerer et europeisk helsedataområde. Det foreslåtte regelverket vil gi enkeltpersoner direkte tilgang til egne helsedata, og mulighet til å dele dataene med helsepersonell i hele EU. Samtidig etableres et rettslig rammeverk for gjenbruk av helsedata for forskning og innovasjon. Parlamentets foreløpige posisjon er mer ambisiøs enn Europakommisjonens forslag på flere områder, blant annet ønskes økte pasientrettigheter ved sekundær bruk av helsedata. Det er ventet at Parlamentet stemmer over posisjonen i plenum 13. desember, deretter venter forhandlinger med Rådet. Medlemslandene ble enige om sin forhandlingsposisjon da Rådets underutvalg (Coreper) møttes 6. desember.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 7. desember 2023
2023 - November
Plenumsmøte i Europaparlamentet 20. – 23. november
Europaparlamentet hadde plenumsmøte i Strasbourg 20. – 23. november. I tillegg til situasjonen i Midt-Austen, drøfta Parlamentet mellom anna auken i migrantar inn i Finland frå Russland og vedtok sin forhandlingsposisjon for fleire rettsakter på miljøområdet. Parlamentet gav med stort fleirtal samtykke til handelsavtalen mellom EU og New Zealand og den bulgarske statsministeren argumenterte for at Bulgaria og Romania må få medlemskap i Schengen. Europaparlamentet tek også til orde for å endre EU-traktaten for gjere EU meir effektivt i møte med nye utfordringar.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 28. november 2023EU-lovgivning på energiområdet – «EØS-etterslepet» hva består det i?
Høyesterett slo i ACER-saken fast at Stortinget hadde adgang til å samtykke til innlemmelse av EUs tredje energimarkedspakke med alminnelig flertall etter Grunnloven § 26 annet ledd. Rettslig avklaring til tross, utenriksminister Barth Eide ga i sin europapolitiske redegjørelse for Stortinget nylig ingen tidslinje for eventuell innlemmelse av utestående rettsakter på energiområdet. Det såkalte «EØS-etterslepet» i energisektoren er betydelig. I et svarbrev fra olje- og energiminister Aasland fra 3. november til Elvestuen (V) vises det til 64 rettsakter på energiområdet som ikke er innlemmet, den eldste fra 2011. Mange av rettsaktene henger sammen, og innlemmelsen av dem må ses i sammenheng. Hva dreier de utestående rettsaktene seg om? Denne artikkelen gir en oversikt over viktige utestående rettsakter på energiområdet, både grunnleggende regelverk og utfyllende tekniske regler. Europakommisjonen anmodet også på møtet i EØS-rådet om at utestående rettsakter prioriteres (se egen sak).
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 28. november 2023EØS/EFTA-kommentar om skipsfartspakken 2023
Europakommisjonen la den 1. juni 2023 frem fem lovgivningsforslag som sikter mot å modernisere EUs regler for maritim sikkerhet og hindre forurensning fra skip. Forslagene omtales som «skipsfartspakken 2023». EØS/EFTA-kommentarer er et av verktøyene EØS/EFTA-statene bruker for å fremme synspunkt på EUs lovforslag, politikk og programmer. EØS/EFTA-kommentaren fra 8. november kommenterer på fire av rettsaktene i skipsfartspakken. Her hilses forslagene velkommen, samtidig som EØS/EFTA-statene uttrykker bekymring over mangel på fleksibilitet. En tilpasning til relevante internasjonale konvensjoner ønskes velkommen, samtidig som det påpekes at eventuelle tilleggskrav på EU-nivå bør være begrunnet og forholdsmessig. EØS/EFTA-statene støtter forslaget om å justere Det europeiske sjøsikkerhetsbyråets mandat, og fremhever ønsket om deltakelse i EMSAs styre for EØS/EFTA-statene.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 21. november 2023LIBE-komiteen posisjon om CSAM-forordningen vedtatt
Forslaget til forordning om forebygging og bekjempelse av seksuelt misbruk av barn på nettet (CSAM-forordningen) har vært omstridt i Europaparlamentet og blant EUs medlemsland. Årsaken er at forslaget reiser vanskelige spørsmål om avveiing mellom retten til privatliv og effektiv forebygging og bekjempelse av nettovergrep. Tirsdag forrige uke vedtok LIBE-komiteen sin posisjon i saken. Komiteen har innskrenket adgangen til bruk av såkalte sporingsordre sammenliknet med Kommisjonens forslag, særlig ved å stille krav til målretting og ved å ta ende til ende-krypterte tjenester ut av nedslagsfeltet. Forkjempere for personvern og privatliv på nett er positive til endringene, mens organisasjoner som jobber for beskyttelse av barn er bekymret for utilstrekkelig virkemidler mot overgrep.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 21. november 2023Politisk reklame: enighet mellom Rådet og Parlamentet
Forhandlere fra Rådet og Europaparlamentet kom 6. november til en foreløpig politisk enighet om forordningsforslaget som skal gjøre EU-valg mer åpne og forhindre desinformasjon. I vedtaket ligger nye krav til åpenhetsmerking av politisk reklame, som blant annet skal vise hvem som har betalt, hvor pengene kommer fra og hva som er formålet med reklamen. Målrettet reklame basert på sensitive persondata (etnisitet, religion, seksuell orientering) blir forbudt, det samme gjelder for persondata fra mindreårige. I teksten ligger også et forbud mot finansiering av politisk reklame fra tredjeland tre måneder før et valg eller en folkeavstemning i EU. De fleste bestemmelsene i det nye regelverket rekker ikke å tre i kraft før europaparlamentsvalget i juni 2024.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 21. november 2023EUs medlemsland enige om sin posisjon til en endring av cybersikkerhetsforordningen
EUs medlemsland ble enige om sin posisjon til en målrettet endring av cybersikkerhetsforordningen fra 2019. Kommisjonsforslaget fra 18. april d.å. søker å etablere et europeisk rammeverk for cybersikkerhetssertifiseringer for å unngå fragmentering av det indre marked for slike sikkerhetstjenester.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 21. november 2023ESAs pakkemøte oktober 2023
Vi omtaler her utvalgte enkeltsaker som EFTAs overvåkningsorgan ESA tok opp med norske myndigheter på det årlige møtet, omtalt som «pakkemøtet», 26. og 27. oktober 2023: (1) Yrkeskvalifikasjonsdirektivet - anerkjennelse av medisinsk utdanning fra Danmark, (2) praktiseringen av trygdeforordningen, (3) Norges utvisningspraksis med hensyn til hvilke EØS-borgere som kan utvises for mindre straffbare forhold, (4) klage mot Norge om brudd på lov om offentlige anskaffelser for kontrakter om pensjonstjenester, (5) tunneldirektivet, (6) rett til refusjon av utgifter for pasientbehandling i utlandet etter pasientrettighetsdirektivet, (7) norske fergekontrakter og nye krav om nullutslipp fra ferger og hurtigbåter, (8) direktetildeling av jernbanepakkene Østlandet 1 og 2 til Vygruppen, (9) mangler i norsk gjennomføring av mineralavfallsdirektivet, (10) a) forbud mot innleie av arbeidskraft og b) mulig endring i ferieloven og (11) eneretter i avfallssektoren.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 14. november 20232023 - utvidelsespakke og vekstplan for Vest-Balkan
Europakommisjonen presenterte 8. november sin årlige utvidelsespakke. Kommisjonen anbefaler å åpne medlemsskapsforhandlinger med Ukraina og Moldova og gi kandidatlandstatus til Georgia, men vil først åpne tiltredelsesforhandlinger med Bosnia-Herzegovina når nødvendige reformer er på plass. Rådet vil nå vurdere Europakommisjonens anbefalinger.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 14. november 2023Førarkortdirektivet – drøfting i Europaparlamentet
Transport- og turismekomiteen i Europaparlamentet drøfta 26. oktober framlegga om endringar i førarkortreglane og felles reglar for inndraging av førarkort. I komiteen er det lagt fram over 900 endringsframlegg til dei to rettsaktene, og spesielt var det stort engasjement knytt til endringar i førarkortreglane. Mellom anna er det saksordførarars framlegg om ei ny kategori B+ for tyngre personbilar og ulike framlegg om særskilde reglar for ynger og eldre sjåførarar som vekker debatt.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 7. november 2023Komiteen for konstitusjonelle forhold (EP) har vedtatt en resolusjon om traktatreformer i EU
Komiteen for konstitusjonelle forhold i Europaparlamentet stemte den 25. oktober over utkast til en rapport («motion for a resolution») om en revisjon av EUs traktater. Rapporten skal voteres over i plenum under Europaparlamentets sesjon 20.-23. november. Forslagene er ment å gjøre unionens lovgivningssystem mer handlekraftig, samtidig som man søker å styrke borgernes påvirkning. Her står innføring av en EU-omfattende mekanisme for folkeavstemninger sentralt. Forslagene berører en rekke politikkområder og søker på enkelte områder å gi EU økt kompetanse, herunder i energi - og forsvarspolitikken. Institusjonelle reformer anses også nødvendig i lys av kommende EU-utvidelser.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 7. november 2023
2023 - Oktober
Ny anbefaling fra Kommisjonen om midlertidig håndhevelse av forordningen om digitale tjenester (DSA)
Forordning om digitale tjenester i det indre marked (DSA – Digital Services Act) innfører omfattende nye forpliktelser for ulike kategorier av digitale tjenestetilbydere. En sentral målsetning med DSA er å bekjempe ulovlig innhold, desinformasjon og samfunnsmessig risiko på nett. Størstedelen av DSA får ikke virkning før 17. februar neste år, men for enkelte aktører gjelder den allerede, herunder for Facebook, Instagram, Tik Tok og X. Kommisjonen har nå utgitt en anbefaling til medlemsstatene om koordinering av reaksjoner på ulovlig innhold frem til 17. februar 2024. Anbefalingen er et ikke-bindende dokument, der Kommisjonen «oppfordrer» medlemsstatene til i størst mulig grad å samarbeide og bidra til håndhevingen av DSA før februar 2024. DSA-forordningen er merket EØS-relevant, men er fortsatt til vurdering hos EFTA-statene. For Norges del vil full innføring av DSA derfor trolig skje betydelig senere enn 17. februar 2024.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 30. oktober 2023Politisk enighet om forordning om bekjempelse av seksuelle overgrep mot barn på nettet
I forrige uke skal de viktigste politiske partiene i Europaparlamentet ha blitt enige om et kompromiss om ny forordning om forebygging og bekjempelse av seksuelt misbruk av barn (Child Sexual Abuse Regulation – CSAM-forordningen). Lovforslaget reiser vanskelige spørsmål om avveiing av retten til privatliv på nett og behovet for effektive tiltak for å forhindre og avdekke overgrep mot barn på nettet, og uenigheten har vært stor blant EUs medlemsland. Avstemninger både i Rådet og Europaparlamentet er derfor utsatt. Striden dreier seg særlig om såkalte sporingsordre, som blant annet kan innebære at ende-til-ende-kryptering brytes. Det har også vært bekymring for at kriteriene for å be om en sporingsordre er for uklar, og for at teknologien som benyttes, er for usikker og unøyaktig. Kompromisset som nå er oppnådd, skal blant inneholde krav om målretting av sporingsordre og uavhengig revisjon av teknologien som brukes.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 30. oktober 2023EU-forbud mot omsetning av varer produsert ved tvangsarbeid
Mandag 16. oktober vedtok IMCO-komiteen og komiteen for internasjonal handel i Europaparlamentet sin posisjon til forordningsforslaget om forbud mot produkter på EU-markedet produsert ved tvangsarbeid. Forordningsforslaget vil lage et rammeverk for å undersøke bruken av tvangsarbeid i bedrifters leverandørkjeder. Rettsakten er merket EØS-relevant. Både svenske og danske myndigheter stiller seg positive til forordningsforslaget. Samtidig anfører Danmark at «Det forventes, at forslaget vil medføre væsentlige statsfinansielle konsekvenser, idet etablering og drift af en eller flere nationale tilsynsmyndighed(er) til at sikre håndhævelse af forordningen vil kræve ressourcer.» Plenumsbehandling av komiteenes posisjoner er tentativt berammet 20. november. Rådet har ennå ikke vedtatt sin posisjon.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 30. oktober 2023ITRE-komiteen med posisjon til Net Zero Industry Act
Europaparlamentets industri-, forskings- og energikomité (ITRE) stemte over forordningsforslaget Net Zero Industry Act den 25. oktober. Vedtaket ble gjort med 43 stemmer for, 12 imot og 3 avholdende stemmer. ITREs posisjon inkluderer en mer omfattende liste over teknologier som skal dekkes av forordningen enn Kommisjonens opprinnelige forslag, herunder kjernefysisk fisjon- og fusjonsteknologi. Videre fremmes ideen om etablering av industriklynger («Net-Zero Industry Valleys»). Behandling i plenum skal etter planen foregå under Europaparlamentets sesjon 20.-23. november. Når Rådet har vedtatt sin posisjon kan triologiforhandlinger starte.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 30. oktober 2023Europaparlamentets plenumsmøte i Strasbourg 16. – 19. oktober
Terroren mot Israel og situasjonen på Gazastripa var ein hovudsak under plenumsmøtet til Europaparlamentet 16. – 19. oktober. Parlamentet drøfta også mellom anna EUs budsjett for 2024, langsiktig støtte til Ukraina og gav formelt samtykke til nytt kontrollregelverk for fiskerisektoren. Jina Mahsa Amini og den iranske kvinneprotestrørsla vart tildelt Sakharov-prisen, medan journalistprisen vart tildelt eit konsortium som har granska forliset til migrantskipet Adriana.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 23. oktober 2023Kommisjonens arbeidsprogram for 2024
Europakommisjonens arbeidsprogram for 2024 ble lagt frem 17. oktober. Programmet følger opp strategien for å fremme EUs langsiktige konkurransekraft og fokuserer på forenklinger for næringslivet, i tillegg til enkelte nye initiativ under de seks politiske hovedprioriteringene. Kommisjonspresident Ursula von der Leyen sier at målet med nye initiativer er å sikre EUs konkurransekraft og økonomiske sikkerhet, mot et bakteppe av store geopolitiske, økonomiske, samfunnsmessige og teknologiske utfordringer. I foreløpige kommentarer til programmet kritiseres Kommisjonen for ikke å følge opp på tidligere lovede initiativ, som en revisjon av kjemikalieregelverket REACH, en større reform av de europeiske dyrevelferdsreglene, og et nytt initiativ om bærekraftige matvarer knyttet til jord til bord-strategien.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 23. oktober 2023EU-domstolen skal vurdere om enkeltrepresentanter i Europaparlamentet kan kreve omkamp om vedtatt lovgivning i rettsapparatet
René Repasi, en tysk representant for sosialdemokratene i Europaparlamentet, har gått til sak om gyldigheten av en kommisjonsforordning som anerkjenner gass og kjernekraft som «bærekraftig» under taksonomiforordningen. Selv om EUs institusjoner kan saksøke hverandre, har nåløyet tradisjonelt vært svært trangt for andre, også for enkeltrepresentanter i Europaparlamentet. Førsteinstansretten avviste søksmålet i juni, men Repasi har anket. Kommisjonsforordningen det gjelder, anerkjenner på visse vilkår gass og kjernekraft som «bærekraftig» under EUs taksonomiforordning for bærekraftige investeringer, et svært omstridt spørsmål i EU. Skulle Repasi få medhold, vil det åpne døren for at enkeltrepresentanter kan kreve omkamp i rettsapparatet om vedtatt lovgivning, og dermed få stor betydning for EUs lovgivningsaktivitet.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 23. oktober 2023EP-posisjon: Direktiv om forebygging og bekjempelse av menneskehandel
Europaparlamentets komite for kvinners rettigheter og borgerrettigheter (FEMM) og LIBE-komiteen vedtok torsdag 5. oktober sin posisjon til forslag til revidert direktiv for å forebygge og bekjempe menneskehandel (forslag til endring av direktiv 2011/36/EU). Parlamentets posisjon fremhever ofrenes rettigheter. Videre inkluderes tvangsekteskap, illegal adopsjon, surrogati «for reproductive exploitation» og salg av barn til listen over former for utnyttelse som omfattes av direktivet. Ulike former for tvang, herunder tvangsarbeid, tigging, prostitusjon, salg av organer og ulike former for kriminell aktivitet adresseres også særskilt i Parlamentets posisjon. Saksordfører i EP uttaler at «Trafficking of human beings does not belong in the 21st century. (…) Parliament today took a powerful stance against this crime by calling for the criminalisation of the purchase of sex from victims of trafficking, and for strengthening the rights and support for victims. It is a milestone in the fight against trafficking.» Rådet vedtok sin posisjon 9. juni d.å. og institusjonene er nå klare for forhandlinger.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 16. oktober 2023ESA lukker undersøkelse om boikott av Wizz Air av prioriteringshensyn
ESA har lukket sin undersøkelse av norske kommuner og fylkeskommuners «boikott» av det ungarske selskapet Wizz Air, som fløy på det norske innenriksnettet i syv måneder i 2020 – 2021. Selskapet var kontroversielt grunnet uttalelser om at de ikke ønsket fagorganisering, og en rekke myndigheter besluttet derfor at deres ansatte ikke skulle fly med selskapet i tjenestesammenheng. Wizz Air klaget til ESA, og hevdet at kommunene og fylkeskommunenes opptreden var i strid med EØS-avtalens tjeneste- og etableringsfrihet. Selskapet har senere innstilt sin norske innenriksvirksomhet. ESA finner nå at de ikke lenger kan prioritere ressurser til videre undersøkelser av saken, og lukker derfor saken. ESA understreker samtidig at beslutningen om å lukke saken kun skyldes prioriteringshensyn og ikke kan leses som en indikasjon på at praksisen var i tråd med EØS-avtalen, samt at de står fritt til å åpne ny sak senere.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 16. oktober 2023Europaparlamentets plenumsmøte i Strasbourg
Europaparlamentets fyrste av to oktobermøte i Strasbourg gjekk føre seg denne veka. Høyringar – og etter kvart godkjenning - av to kandidatar til kommissærjobbar på klima- og miljøområdet fekk mykje merksemd, men det var også debatt om migrasjon, revidert langtidsbudsjett og ein polsk visumskandale. Parlamentet vedtok ein rapport om tilhøvet mellom EU og Sveits og er klare til å forhandle med Rådet om reform av migrasjon- og asylreforma og også om avløpsdirektivet.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 6. oktober 2023ESA: Åpningsbrev om eneretter i avfallssektoren – åpner sak mot «generell og konsekvent praksis»
I en sak som har pågått siden 2015, kom ESA forrige uke med et nytt supplerende åpningsbrev. Saken gjelder norske kommuners praksis med å tildele avfallsselskaper enerett på håndtering av kommunalt næringsavfall. ESA mener dette er kontraktstildelinger som skulle vært konkurranseutsatt etter reglene om offentlige anskaffelser, mens norske myndigheter har vist til ulike hjemler for unntak fra kravet. Tidligere korrespondanse i saken har dreid seg om avtaler inngått mellom navngitte kommuner og et kommunalt eller interkommunalt avfallsselskap, sist avtaler inngått med Midtre Namdal Avfallsselskap (MNA). Det nye supplerende åpningsbrevet tar opp avtaler inngått med Sunnfjord Miljøverk IKS (SUM), men også det ESA oppfatter som en «generell og konsekvent praksis» i sektoren. ESA mener at verken unntaket for selskap som opererer på grunnlag av en enerett, reglene om egenregi, eller unntaket for delegasjon av myndighet, kan brukes. Dette gjelder både avtalene med SUM og som begrunnelse for en generell praksis. Brevet viser dermed at ESA ønsker å fortsette saken som en sak mot en generell praksis i Norge, uavhengig av om norske myndigheter kan vise at tildelingen er lovlig i enkelte av tilfellene.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 6. oktober 2023Nye prosedyrer for behandling av EU-saker i Folketinget
Folketingets Europaudvalg vedtok den 28. september en ny prosedyre for behandling av EU-saker. Vedtaket skjer med basis i anbefalinger fra EU-reformgruppen som ble nedsatt av Folketingets Europaudvalg i 2020. Reformgruppen undersøkte hvordan Folketinget kan styrke sin kontroll og innflytelse på europapolitikken. Den nye prosedyren gjennomfører reformgruppens anbefalinger på en rekke områder; herunder at (1) Folketingets fagkomiteer må involveres tidligere og i høyere grad, at (2) regjeringens mandat må innhentes tidligere og at (3) Europaudvalget får bedre arbeidsbetingelser.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 6. oktober 2023Anbefaling om kritiske teknologier
Europakommisjonen vedtok 3. oktober en anbefaling som lister opp ti strategisk viktige teknologiområder som er avgjørende for EUs økonomiske sikkerhet. Fire av teknologiområdene anses å utgjøre en særlig risiko og skal nærmere risikovurderes i samarbeid med medlemslandene: Avansert halvlederteknologi, KI-teknologi, kvanteteknologi og bioteknologi. Risikovurderingen skal være klar innen utgangen av året. De resterende seks teknologiområdene vil være gjenstand for diskusjon mellom Kommisjonen og medlemslandene frem til våren 2024, for å avgjøre deres relevans som kritiske teknologier.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 6. oktober 2023
2023 - September
ESA: Norske meldepliktskrav for finansforetak ulovlige – tar Norge inn for EFTA-domstolen
ESA mener finansforetakslovens regler om meldeplikt der norske finansforetak erverver eierandeler i eller etablerer finansforetak i andre EØS-land, er ulovlige. Etter det harmoniserte regelverket i finanssektoren er det ifølge ESA bare tilsynsmyndighetene i det landet der datterforetaket er etablert som skal godkjenne ervervet eller etableringen. ESA aksepterer heller ikke at Norges særlig strenge regler på visse områder, bl.a. om kapitalkrav til kredittinstitusjoner, kan rettferdiggjøre en meldepliktsordning som bryter mot den fordelingen av reguleringsmyndighet som følger av direktivene. ESA har ikke latt seg overbevise av Norges svar på den grunngitte uttalelsen som ble sendt i april, og tar nå Norge inn for EFTA-domstolen. Saken har pågått lenge, og er en av flere saker som gjelder norske meldepliktsordninger i finanssektoren.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 29. september 2023EØS/EFTA- kommentar til Critical Raw Materials Act (CRMA)
EØS/EFTA-statene Norge, Island og Liechtenstein leverte 20. september en EØS/EFTA-kommentar til Kommisjonens forslag til et rammeverk for forsyning av kritiske og strategiske råmaterialer i EU (Critical Raw Materials Act). EØS/EFTA-kommentarer er et av verktøyene EØS/EFTA-statene bruker for å fremme synspunkt på EUs lovforslag, politikk og programmer. EØS/EFTA-kommentaren ønsker CRMA-forslaget velkommen, og støtter forslagets overordnede formål, samtidig som man anfører en rekke innspill i det pågående lovarbeidet. Sentralt her er at foreslåtte tiltak for å redusere den administrative byrden for næringslivet gjennom en mer effektiv tillatelsesprosess (autorisasjon) må ta hensyn til krav til miljø, sosiale forhold og sikkerhet, samt lokale konsultasjonsprosesser. Når det gjelder Norge må urfolksrettigheter garanteres. EØS/EFTA-statene oppfordrer videre EU til å inkludere aluminium og syntetisk grafitt på listen over strategiske og/eller kritiske råvarer. EØS/EFTA-kommentaren inkluderer også en rekke andre merknader, herunder betydningen av å integrere menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter og miljøvern i arbeidet med å sikre en bærekraftig forsyning av kritiske råvarer.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 29. september 2023EP-posisjon om revisjon av Schengen Borders Code
Europaparlamentets komite for borgerrettigheter, justis og innenrikssaker vedtok 20. september sin posisjon til revisjonen av grenseforordningen fra 2016 (Schengen Borders Code). Her fremheves at restriksjoner og grensekontroller skal være midlertidige, målrettede og begrunnet. Videre anføres det at EU-borgere, langtidsboende og asylsøkere bør unntas fra restriksjoner knyttet til helsekriser, og at et forsterket politisamarbeid kan være et alternativ til grensekontroll.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 29. september 2023Mot et mer robust, konkurransedyktig og bærekraftig Europa – meddelelse fra Kommisjonen
Med meddelelsen «Towards a more resilient, competitive and sustainable Europe» gir Europakommisjonen bidrag til diskusjonene på det kommende toppmøtet i Granada 6. oktober. Meddelelsen gjør opp status over oppnådde resultat siden Versailles-erklæringen fra mars 2022 og utpeker innsatsområder for å bygge et mer motstandsdyktig, konkurransedyktig og bærekraftig Europa i årene som kommer. Fire områder omtales; 1) styrke Europas forsvarsevner og bygge varig fred i Europa, 2) forbedre Europas energisikkerhet og takle klimakrisen, 3) bygge en mer robust og bærekraftig økonomisk base og 4) fremme offentlige og private investeringer.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 29. september 2023Digital trygdekoordinering i EU
Europakommisjonen la den 6. september frem en meddelelse som omtaler en rekke tiltak for å fremme en ytterligere digitalisering av trygdekoordineringen i EU. Ved økt bruk av digitale verktøy skal tilgang til trygdetjenester bli hurtigere og enklere på tvers av landegrensene. Dette vil forbedre informasjonsutvekslingen mellom nasjonale myndigheter og redusere administrative kostnader for borgere og næringsliv. Tiltakene skal gjøre det lettere for borgerne å bo, arbeide og reise til utlandet, samt gjøre det lettere for bedrifter å drive virksomhet i andre EU-land.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 22. september 2023Årstalen til kommisjonspresidenten
Ursula von der Leyen heldt den 13. september sin siste årstale i denne mandatperioden. Talen la stor vekt på å framheve resultata sidan 2019, samtidig som ho varsla ein del nye initiativ som skal møte utfordringar knytt til mellom anna europeisk konkurranseevne. Krigen i Ukraina fekk langt mindre merksemd enn i tidlegare taler av von der Leyen, og vart fyrst nemnt mot slutten. Det er ennå ikkje klart om kommisjonspresidenten ynskjer ein periode nummer to etter valet i 2024. Mange spådde at denne årstalen ville vere ein valkamptale og i debatten etterpå sa enkelte at det var nettopp det den var. Samstundes fekk ho støtte og ros for mange av resultata frå dei største gruppene.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 22. september 2023Plenumsmøte i Europaparlamentet
Europaparlamentet møttes til plenumsmøte i Strasbourg førre veke. Det var årstalen til kommisjonspresident Ursula von der Leyen som fekk mest merksemd (sjå eigen sak), men det var også andre saker på dagsorden. Parlamentet ga samtykke til at talet på mandat aukar frå 705 til 720 etter valet neste år og det godkjente den nye bulgarske kommissæren for innovasjon, forsking, kultur, utdanning og ungdom. Parlamentet er klart til å forhandle med Rådet om reform av elektrisitetsmarknaden, forordninga om kritiske råmateriale og eit direktiv som skal gje betre vern av grunnvatn og høgare miljøkrav for vatn. Eit knapt fleirtal tek til orde for kriminalisering av sex-kjøp i heile EU.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 22. september 2023Polen utfordrer store deler av Fit for 55-pakken for EU-domstolen
Polen har tatt ut søksmål for EU-domstolen om gyldigheten av flere sentrale rettsakter i den store Fit for 55-pakken. Pakken omfatter en rekke rettsakter som skal bidra til å redusere EUs nettoklimagassutslipp med 55% innen 2030. De fleste av rettsaktene i pakken er nå vedtatt. Polen mener at flere av rettsaktene er i strid med EUs traktater, og landet har derfor anlagt søksmål for EU-domstolen for å få disse erklært ugyldige. Et sentralt poeng i søksmålene er at Polen mener at rettsaktene skulle vært vedtatt enstemmig i Rådet. Skulle en eller flere av rettsaktene bli erklært ugyldige, vil de ikke lenger være i kraft, og EUs lovgivende institusjoner må eventuelt vedta ny, endret lovgivning i tråd med de føringene domstolen har gitt. Dette vil det kunne ha stor betydning for unionens miljøpolitikk fremover.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 7. september 2023Europaparlamentet drøfta Tunisia-avtale med Kommisjonen
Utanrikskomiteen i Europaparlamentet drøfta 31. august rammeavtala som EU og Tunisia signerte 16. juli i år, med Kommisjonen. Mange var samde i behovet for tiltak for å redusere talet på migrantar som kryssar Middelhavet og også behovet for å bidra til ei positiv utvikling i Tunisia. Likevel var det mange kritiske til eit tett samarbeid med ei regjering med eit tvilsamt rykte. Kommisjonen viste til at det er nødvendig med dialog og samarbeid også med land som ikkje har ei ideell leiing.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 7. september 2023
2023 - August
Spansk EU-formannskap – program og prioriteringer
1. juli overtok Spania formannskapet i EU etter Sverige. Formannskapsprogrammet redegjør for overordnede tema og saker som vil være sentrale under formannskapsperioden. Under mottoet «Europe, closer», vil Spania fokusere på fire hovedprioriteringer; 1) reindustrialisering av EU, 2) grønn omstilling, 3) sosial og økonomisk rettferdighet og 4) styrket europeisk samhold.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 29. august 2023Hva har skjedd i sommer – nye forslag
Vi omtaler her et utvalg nye forslag som er lagt fram i EU i sommer, og som antas å være relevant for EØS-arbeidet i Stortinget. Tematisk dekkes forslag til antatte EØS-relevante rettsakter temaene finans, selskapsrett, sirkulærøkonomi, digital agenda, personvern, klima, miljø og transport, naturressurser og nye genomiske teknikker. Sakene omtales kortfattet, med lenkehenvisninger for videre lesing.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 29. august 2023Hva har skjedd i sommer – pågående saker
Vi omtaler her saker hvor det er oppnådd enighet om forhandlingsposisjoner i Rådet og Europaparlament, og saker hvor det er oppnådd enighet i forhandlinger mellom EU-institusjonene. Blant lovforslagene som omtales er forordningsforslaget om digitale produkters og tjenesters robusthet (Cyber Resilience Act), EUs elektrisitetsmarkedsreform, forordning for naturgjenoppretting, økodesignforordningen, forslaget om et rammeverk for forsyning av kritiske råvarer (Critical Raw Materials Act), dataforordningen (Data Act) og felleseuropeisk eID. Sakene omtales kort, med lenker til videre lesing.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 29. august 2023Hva har skjedd i sommer – ESA og domstolsaker
Artikkelen gir en oversikt over ESA- og aktuelle domstolsaker, med lenker til videre lesing.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 29. august 2023Policy-rapporter: Strategic Foresight Report, European Economic Security Strategi og Climate-Security Nexus
Europakommisjonen har i løpet av sommeren lagt frem tre policy-dokumenter som analyserer ulike forhold ved EUs sikkerhet og økonomi. Strategic Foresight Report («Sustainability and wellbeing at the heart of Europe’s Open Strategic Autonomy») foreslår konkrete tiltak for å fremme en bærekraftig utvikling og imøtekomme sosiale og økonomiske utfordringer i EU. Meddelelsen European Economic Security Strategy foreslår et felles rammeverk for å vurdere EUs økonomiske sikkerhet på fire hovedområder: forsyningskjeder, kritisk infrastruktur, teknologisikkerhet og risiko for økonomisk avhengighet. Meddelelsen «New outlook on Climate-Security nexus» angir et nytt perspektiv på truslene som klimaendringer og miljøforringelse utgjør for fred, sikkerhet og forsvar og en europeisk ramme for å imøtekomme dem. Med meddelelsen sikter EU mot å integrere sammenhengen mellom klima, fred og sikkerhet i EUs utenrikspolitikk med en rekke tiltak på et bredt spekter av områder.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 29. august 2023EUs forordning om tredjelandssubsidier i kraft – norsk statsstøtte under EU-kommisjonens kontroll?
EUs forordning om tredjelandssubsidier gir EU-kommisjonen myndighet til å etterforske subsidier fra tredjestater som vrir konkurransen i det indre marked. Til tross for at forordningen har en klar forbindelse til det indre marked og statsstøttereglene er den ikke merket EØS-relevant. Det har derfor vært usikkert hvilke følger den ville få for støtte fra EFTA-landene Norge, Island og Liechtenstein. 10. juli i år vedtok EU gjennomføringsbestemmelser til forordningen, og den 12. juli trådte en stor del av forordningen i kraft. Et meldepliktsregime som skal benyttes i forbindelse med offentlige kontrakter trer i kraft i oktober og vil kunne medføre betydelig merarbeid for norske selskaper og selskaper med virksomhet i Norge. I tillegg kommer muligheten for at konkurrenter klager norske selskaper inn for Kommisjonen, med påstand om at de mottar ulovlig støtte fra norske myndigheter.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 29. august 2023ESA: To saker om tilgang til helsetjenester i andre EØS-land
ESA har i sommer både sendt en grunngitt uttalelse og fattet vedtak om å bringe Norge inn for EFTA-domstolen i to ulike saker som gjelder norske pasienters adgang til å få refundert kostnader ved planlagt behandling i andre EØS-land. Sakene gjelder henholdsvis retten til pasientbehandling i utlandet etter trygdeforordningens artikkel 20, og retten til refusjon av utgifter i andre tilfeller etter pasientrettighetsdirektivet artikkel 7, 8 og 9. Både trygdeforordningen og pasientrettighetsdirektivet gir pasienter rett til å få dekket behandling i andre EØS-land i visse tilfeller. Saken som er henvist til domstolen, gjelder feilpraktisering av vilkårene for å få godkjent sykehusbehandling i utlandet i henhold til trygdeforordningen, og et uoversiktlig og fragmentert system for klager over avslag på behandling. Den grunngitte uttalelsen gjelder satsene for refusjon ved behandling i utlandet under pasientrettighetsdirektivet, og urimelig kort frist for å fremme kravet om dekning.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 29. august 2023
2023 - Juni
Europaparlamentets plenumsmøte 12. – 15. juni
På plenumsmøtet i Strasbourg denne veka var migrasjonspolitikk, kunstig intelligens og situasjonen i Ukraina tre viktige saker. Parlamentet vedtok ein rapport om bruken av Pegasus og anna spionvare og drøfta den siste utviklinga knytt til val og rettsstat i Polen. Miljøkomiteen vedtok sin posisjon for økodesign for produkt, men rakk ikkje å bli ferdige med avrøystinga for ein posisjon om krav til naturrestaurering som har skapt stort engasjement. Parlamentet vil auke talet på mandat frå 705 til 716 etter EU-valet som vil haldast 6. – 9. juni 2024.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 16. juni 2023EØS-rådsmøtet 24. mai uten felles konklusjoner
EØS-rådet er det øverste politiske organet i EØS-samarbeidet, og møtes to ganger i året. På møtet 24. mai ble det for fjerde gang på rad ikke vedtatt felles konklusjoner, kun en ensidig uttalelse fra EØS EFTA-landene. I sin uttalelse støtter EØS EFTA-landene EUs sanksjonslinje mot Russland, og fremhever at det i samarbeidet om EØS-avtalen ligger en sterk forpliktelse til et Europa bygget på fred, demokrati og rettsstatsprinsipper. Når det gjelder Inflation Reduction Act ønsker man at enhver løsning som blir funnet mellom EU og USA «should also take into account the whole of the Internal Market.» Fremdriftsrapporten informerer om at etterslepet har økt noe. Rapporten gir også oversikt over viktige utestående rettsakter som man ønsker en rask løsning på.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 2. juni 2023EFTA kommenterer European Media Freedom Act
I en ny felles EØS EFTA-kommentar om forslaget til mediefrihetslov påpeker Norge, Island og Liechtenstein at medlemslandene må kunne opprettholde eller vedta strengere nasjonale regler enn det som pålegges av lovforslaget. EØS EFTA-landene fremhever at det er grunnleggende viktig for offentlig tillit og et velfungerende demokratisk samfunn å sikre redaksjonell frihet og medienes uavhengighet. Landene mener det også er nødvendig å klargjøre og styrke lovforslaget for å beskytte redaktørers uavhengighet og redaksjonelle beslutninger.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 2. juni 2023
2023 - Mai
Reform av EUs tollunion
Europakommisjonen presenterte 17. mai en rekke lovforslag som ledd i den mest omfattende reformen av EUs tollunion siden opprettelsen i 1968. Et av forordningsforslagene er merket EØS-relevant fra Kommisjonen side. Tiltakene som foreslås skal fremme en massiv forenkling av tollprosedyrene i EU. Digital omstilling er sentralt. Kommisjonen foreslår å opprette en ny EU-tollmyndighet som vil få ansvar for et nytt EU-tolldatasenter (EU Customs Data Hub). Den nye EU-tollmyndigheten vil samle kompetanse og ressurser fra medlemslandene og Kommisjonen. Andre sentrale forslag i reformen er forenklet tollprosedyre (Trust & Check Traders), en smartere tilnærming til tollkontroll og en mer moderne tilnærming til e-handel.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 25. mai 2023State of Schengen-rapport 2023: Innspill til Schengenrådet 8. juni
Den 16. mai presenterte Europakommisjonen State of Schengen Report 2023. Rapporten gir innspill til møtet i Schengenrådet 8. juni. «This second Schengen report outlines the measures we are taking (…): in operation, in representation and in membership. Operationally the increased police cooperation will allow better info exchange, to monitor borders, visas and risk of organised crime. Representation has been intensified with upgraded annual Schengen evaluations, Schengen Coordinator outreach and more high-level Council discussions. (…) I am looking forward to discussing the priorities for this new Schengen cycle at the Justice and Home affairs Council on 8 June», uttaler kommissær for innenrikssaker, Ylva Johansson.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 25. mai 2023Plenumsmøte i Europaparlamentet 8. – 11. mai
I Europaparlamentets plenumsmøte denne veka var det mellom anna debatt med den tyske forbundskanslaren og eit stort fleirtal sa ja til hastebehandlinga av framlegget som skal sikre auka våpenproduksjon i Europa. Det er klart for å starte forhandlingar med Rådet om regulering av metanutslepp, kunstig intelligens og betre forbrukarvern i det grøne skiftet. Møtet starta med eitt minutts stillheit for ofra for skytingane i Serbia. Parlamentspresident Roberta Metsola la ved opninga av plenumsmøtet vekt på solidaritet med folket i Iran. Ho viste også til at i samband med verdas pressefridomsdag tildelte Europaparlamentet Daphne Caruana Galizia-journalistprisen til Wall Street Journal-journalisten Evan Gershkovich som er fengsla i Russland.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 12. mai 2023Antikorrupsjon: Strengere regler for å bekjempe korrupsjon i EU
Vellykket korrupsjonsbekjempelse er avgjørende for å beskytte EUs verdier, rettsstatsprinsipp og tillit til offentlige beslutningstakere og institusjoner. Europakommisjonens forslag til nytt direktiv for å bekjempe korrupsjon fokuserer på forebygging, effektiv etterforskning og rettsforfølgelse. Forslag til direktiv inkluderer nye og skjerpede regler og harmonisering av straffene i EU. En meddelelse som ledsager direktivforslaget presenterer også andre tiltak, som en styrking av EU-nettverket for korrupsjonsbekjempelse. I tillegg presenteres forslag til et rammeverk innen EUs felles sikkerhets- og utenrikspolitikk (CFSP) som vil komplementere «CFSP sanctions toolbox of restrictive measures (sanctions) with a dedicated CFSP sanctions regime to fight corruption when and where acts of corruption seriously affect or risk affecting the fundamental interests of the Union and the objectives of the CFSP.»
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 12. mai 2023Europaparlamentet drøfta konsekvensar i tilhøvet til Noreg på grunn av krigen i Ukraina
Tilhøvet til Noreg er godt og har styrka seg. Det var ein gjennomgangstone i ein kort diskusjon i Europarlamentet 25. april. Dei få parlamentarikarane som hadde ordet var opptatt av samarbeid om mellom anna kritiske råmateriale og cybersikkerheit, men det vart uttrykt skepsis til olje- og gassverksemd i Arktis.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 2. mai 2023
2023 - April
EP-posisjon: Reform av EUs asyl og migrasjonsforvaltning
Europaparlamentets rettskomite (LIBE) vedtok 28. mars sin posisjon til reform av asyl- og migrasjonsforvaltningen i EU. Komiteen vedtok også samme dag sin posisjon til nye EU-regler om screening av migranter og raskere asylprosedyrer. Når det gjelder reform av asyl- og migrasjonsforvaltningen fremheves etablering av en solidaritetsmekanisme, der EU-landene kan velge å hjelpe hverandre med reallokering og kapasitetsbyggingstiltak, obligatorisk reallokering i krisesituasjoner, og at Kommisjonen skal veilede EUs felles handlinger innen asyl- og migrasjonspolitikken. Når det gjelder screening og asylprosedyrer fremheves at kontroll av personer som foretar uregelmessige EU-grensepasseringer bør vare maksimalt 5 dager, en raskere forenklet grenseprosedyre for enkelte asylsøknader og uavhengig overvåking for å beskytte rettighetene til personer som gjennomgår screening og grenseprosedyrer. Vedtakene som skal behandles i EPs plenumsmøte er del av Europakommisjonens forslag til en ny asyl- og migrasjonspakt. Enkelte av rettsaktene er merket EØS-relevant fra Kommisjonens side.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 14. april 2023Schengen: Rådet er enige om forhandlingsmandat om digitalisering av visumprosedyren
Den 29. mars vedtok EU-landenes ambassadører Rådets forhandlingsmandat for europaparlaments- og rådsforordning om digitalisering av visumprosedyren. Forslaget introduserer muligheten til å søke om visum på nett og erstatter dagens visummerke med et digitalt visum. Forordningen tar sikte på å gjøre visumsøknadsprosedyren mer effektiv samt å forbedre sikkerheten. Et digitalt Schengen-visum vil gjøre det enklere for reisende å søke visum og skal forhindre forfalskning. Personlig oppmøte på konsulat vil kun være nødvendig for førstegangssøkere, personer hvis biometriske data ikke lenger er gyldige og de med nytt reisedokument. Rådet vil nå starte forhandlinger med Europaparlamentet med sikte på endelig vedtak.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 14. april 2023
2023 - Mars
Folketinget nedsetter et nytt utvalg for å styrke sin påvirkning i EU-saker
Folketinget nedsetter et nytt utvalg som skal følge miljøsaker særlig tett. Arbeidsgruppa skal bidra til bedre demokratisk kontroll i europapolitikken. Initiativtaker Theresa Scavenius (Alternativet) sier at for mye av det som burde vært politisk debattert foregår internt i departementene inntil det blir «serveret til godkendelse for folketingspolitikere mere eller mindre som et fait accompli.»
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 29. mars 2023Meddelelser om EUs langsiktige konkurransekraft og EUs indre marked
I anledningen 30-årsjubileet for EUs indre marked presenterer Europakommisjonen to meddelelser, «The Single Market at 30» og «Long-term view om Competitiveness: looking beyond 2030». Sistnevnte angir ni nøkkelfaktorer som skal bidra til EUs fremtidige konkurransekraft. President for Europakommisjonen, Ursula von der Leyen, sier: «Med en krig på EUs dørstokk, svingende energipriser og massive investeringer i ren teknologi globalt må Europa «up its game».»
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 29. mars 2023Plenumsmøte i Europaparlamentet
Europaparlamentet hadde plenumsmøte i Strasbourg førre veke. Det førre og det kommande toppmøtet, energi, klima og europeisk konkurranseevne var sentrale tema på dagorden. Mellom anna gav Parlamentet formell tilslutning til tre rettsakter i Klar for 55-pakken og til å starte forhandlingar med Rådet om bygningsenergidirektivet. I fleire av debattane var det vist til nye initiativ knytt til konkurranseevne, energi og grøn omstilling frå Kommisjonen. Dette omfatta framlegga til reform av energimarknaden, overgangen til netto-null industri og tilgangen til kritiske råmateriale og meldingar om den indre markanden etter 30 år, den langsiktige konkurranseevna til EU og ein europeisk hydrogrenbank som alle kom førre veke. Parlamentet markerte den internasjonale kvinnedagen og tek til orde for eit direktiv om minsteinntekt. Det var også møte i den felles EØS-parlamentarikarkomiteen i Strasbourg førre veke.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 20. mars 2023Rammeverk for kritiske råmaterialer
Kommisjonen presenterte 16. mars et rammeverk med tiltak for å sikre EUs tilgang til diversifisert og bærekraftig forsyning av kritiske råmaterialer. Kritiske råmaterialer er uunnværlige for et bredt spekter av strategiske sektorer og for funksjonen til mange industrielle økosystemer. Kritiske råmaterialer har stor økonomisk betydning og høy forsyningsrisiko. Etterspørselen etter disse materialene anslås å øke og Europa er avhengig av import for å dekke sitt behov, særlig med tanke på det grønne og digitale skiftet. Kommisjonsforslaget inkluderer en forordning og en meddelelse. Forordningen er merket EØS-relevant fra Kommisjonens side.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 20. mars 2023Maritim sikkerhet: EU oppdaterer strategi for å beskytte maritime områder mot nye trusler
Den 10. mars presenterte Europakommisjonen og EUs Høyrepresentant en oppdatert EU-strategi for å beskytte maritime områder mot nye trusler. Tilhørende strategien er en handlingsplan som viser hvordan strategien skal gjennomføres. Strategien er et rammeverk for EUs innsats for å beskytte sine interesser til sjøs. Strategien skal implementeres av EU og EUs medlemsland i samsvar med deres respektive kompetanse. Strategien og handlingsplanen spesifiserer en rekke tiltak for å fremme EUs maritime sikkerhet.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 20. mars 2023EUs romstrategi for sikkerhet og forsvar
Den 10. mars la Europakommisjonen og EUs Høyrepresentant frem en meddelelse til Europaparlamentet og Rådet om «Den europeiske unions romstrategi for sikkerhet og forsvar.» Bakgrunn er at EU identifiserer verdensrommet som et strategisk viktig område. «I nåværende geopolitiske kontekst med økt maktkonkurranse og trusselnivå treffer EU foranstaltninger for å beskytte sine romaktiviteter, forsvare sine interesser, avskrekke fiendtlige aktiviteter i rommet og styrke sin strategiske posisjon og autonomi», fremhever pressemeldingen. Strategien inneholder fem overordnede element: 1) Fellers forståelse av romstrusler, 2) Motstandsdyktighet og beskyttelse av romsystem- og tjenester i EU, 3) Reaksjoner på romtrusler, 4) Forbedre bruk av verdensrommet til sikkerhet og forsvar og 5) Partnerskap for ansvarlig atferd i rommet.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 20. mars 2023Europeiske politiske partier: Rådet vurderer endret forhandlingsmandat
For å skape fremdrift i forhandlingene om revisjon av regelverket for europeiske politiske partier og stiftelser, foreslår det svenske formannskapet å endre Rådets forhandlingsmandat knyttet til deltagelse for partier fra tredjeland. I et dokument fra formannskapet til møtet i Rådets undervalg (Coreper) 8. mars – som Agence Europe har fått tilgang til – åpnes det for at partier fra EFTA-land, tidligere medlemsland, kandidatland og land som har tillatelse til å benytte euro som offisiell valuta, kan bli «associated members». Innspillet ledsages av forslag til flere sikkerhetsbestemmelser som skal begrense risikoen for utenlandsk innblanding. Parlamentet og Rådet er under tidspress for å lande en avtale slik at det nye regelverket er på plass til europaparlamentsvalget i 2024.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 10. mars 2023
2023 - Februar
Plenumsmøte i Europaparlamentet i Strasbourg
Situasjonen eitt år etter den russiske invasjonen i Ukraina, migrasjonspolitikken og EUs grøne industriplan var tre sentrale tema for Europaparlamentets plenumsmøte denne veka. Parlamentet drøfta også rettsstatsutviklinga i Hellas og tok til orde for at EU må ratifisere Istanbul-konvensjonen. Som ledd i oppryddinga etter korrupsjonsskandalen vart oppretting av eit etikkorgan for EU-institusjonane drøfta og parlamentets spesialkomité for utanlandsk påverking fekk utvida mandatet til også å sjå på korrupsjon. Parlamentet godkjente formelt nye standardar for CO2-utslepp frå bilar og lette køyretøy. Det betyr forbod mot nye bilar med fossilt drivstoff frå 2035.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 17. februar 2023Det europeiske toppmøtet 9.-10. februar – diskusjon om EUs respons på IRA
Det europeiske toppmøtet 9.-10. februar hadde krigen i Ukrania, EUs konkurransekraft og migrasjon som hovedtema. I det følgende presenteres noen hovedpunkt fra møtet vedrørende agendapunktet EUs konkurransekraft. Her er Kommisjonens foreslåtte Grønne industriplan og synspunktene i Det Europeiske Rådets konklusjoner sentrale. En revisjon av EUs statsstøtteregler, herunder forslag om å gjøre midlertidige unntak i statsstøttereglene mer permanente, og ideen om et nytt EU-fond for investering i klimavennlige prosjekter har vært spesielt omdiskutert. Konklusjonene fra møtet viser at medlemslandene ønsker å mobilisere eksisterende midler før de vil opprette et nytt europeisk fond. Flere EU-land mener også nå at man bør være varsomme med å revidere statsstøttereglene og viser til fare for subsidiekappløp og en fragmentering av det indre marked.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 17. februar 2023Rådskonklusjoner om EUs prioriteringer for samarbeidet med Europarådet 2023-2024
EU samarbeider med Europarådet som en del av innsatsen for å fremme en regelbasert internasjonal verdensorden. I pressemelding fra Rådet av 30. januar presenteres Rådets konklusjoner om EUs prioriteringer for samarbeidet med Europarådet 2023-2024. Det strategiske partnerskapet bygger på felles verdier, og EU er blitt Europarådets viktigste institusjonelle partner i mange henseender. Fremme av menneskerettigheter, demokrati og rettsstatsprinsipper utgjør kjernen i samarbeidet, som består av tre hovedpilarer: Politisk dialog, programsamarbeid og juridisk samarbeid.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 9. februar 2023
2023 - Januar
Det svenske formannskapsprogrammet
Den svenske regjeringen presenterte 14. desember det offisielle programmet for den kommende formannskapsperioden, hvor det redegjøres for overordnede tema og hvilke saker som vil være sentrale det neste halvåret. Regjeringen har også offentliggjort foreløpige dagsordener for rådsmøtene i perioden, som blant annet gir en indikasjon på hvilke lovforslag som kan forventes ferdigforhandlet. Sverige vil fokusere på fire hovedområder: 1) sikkerhet, 2) konkurransekraft, 3) klima- og energiomstilling og 4) demokratiske verdier og rettsstatsprinsipper.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 20. januar 2023Europaparlamentets plenumsmøte i Strasbourg 16. – 19. januar
Ukraina, prioriteringane til det svenske EU-formannskapet og korrupsjonsskandalen var sentrale tema under Europaparlamentets plenumsmøte i Strasbourg denne veka. Parlamentet tek til orde for auke militær støtte til Ukraina og meiner det må opprettast ein spesialdomstol for å handtere den russiske aggresjonen i landet. Kommisjonens framlegg om ein grøn industriplan fekk brei støtte. Det var ei markering av at den indre markanden er 30 år. Europaparlamentet krev tiltak mot legemiddelmangel i Europa og styrka forbrukarvern for spel. Marc Angel (S&D, Luxembourg) vart vald til visepresident etter Eva Kaili som vart arrestret for korrupsjon før jul.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 20. januar 2023
2022 - Desember
Plenumsmøte i Europaparlamentet i Strasbourg
Plenumsmøtet i Europaparlamentet denne veka vart overskygga av korrupsjonsskandalen der mellom anna ein av visepresidentane i Parlamentet er arrestert. I ein resolusjon tek Parlamentet til orde for full gransking mellom anna ved etablering av ein granskingskomité. Avtale om visumfridom med Qatar og besøk til landet er sett på vent. Parlamentet er glad for at rettsstatsmekanismen er tatt i bruk overfor Ungarn og seier seg lei for at Bulgaria og Romania ikkje får bli med i Schengen. Parlamentet er klart for forhandlingar om REPowerEU med Rådet og dei to institusjonane har fått ei uformell semje om hovudpunkta i karbongrensejusteringsmekansinen (Cbam). Det er også semje om eit direktiv om innsyn i lønningar for å fremje likelønn og normer for mottak av asylsølkarar. Sakharov-prisen vart tildelt det ukrainske folket.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 16. desember 2022EØS-rådet: Ungarn blokkerte konklusjoner
EØS-rådet er det øverste politiske organet i EØS-samarbeidet, og møtes to ganger i året. På møtet 23. november ble det for tredje gang på rad ikke vedtatt felles konklusjoner, kun en ensidig uttalelse fra EØS EFTA-landene. I Europautvalget 8. desember sa utenriksminister Anniken Huitfeldt at dette skyldtes at Ungarn blokkerte, og at bakgrunnen trolig er konflikten om EØS-midlene. I sin uttalelse støtter EØS EFTA-landene EUs sanksjonslinje mot Russland, og skriver at det i samarbeidet med EU om EØS-avtalen ligger en sterk forpliktelse til et Europa bygget på fred, demokrati og rettsstaten.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 16. desember 2022
2022 - November
Plenumsmøte i Europaparlamentet 21. – 24. november
Under plenumsmøtet denne veka vart det markert at det er 70 år sidan forløparen til dagens Europaparlament møttes for fyrste gong. Europaparlamentet drøfta elles migrasjonspolitikk og tok til orde for å fryse overføringane til Ungarn. Parlamentet gav formelt samtykke til regelverk om kjønnsbalanse i styrer og vern av kritisk infrastruktur og kritiserte korrupsjon i FIFA. Med knapt fleirtal tok Parlamentet til orde for å nedjustere vernestatusen til ulv for å verne livsgrunnlaget til husdyrbønder.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 25. november 2022Noen saker fra ESAs pakkemøte
Vi omtaler kort noen saker som EFTAs overvåkningsorgan ESA tok opp med norske myndigheter på det årlige møtet, omtalt som «pakkemøtet», 27. og 28. oktober 2022: Tildeling av enerett ved avfallshåndtering, trygdeforordningen og overgangsstønad for enslige foreldre, samt vanndirektivet.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 25. november 2022Nye initiativ for cyberforsvar og militær mobilitet
Europakommisjonen og EUs høyrepresentant for utenriks- og sikkerhetspolitikk la tidligere denne måneden frem en sikkerhets- og forsvarspakke med nye initiativ knyttet til cyberforsvar og militær mobilitet. Medlemslandene blir bedt om å betydelig øke investeringene i militært cyberforsvar, blant annet ved hjelp av samarbeidsplattformer og finansieringsmekanismer på EU-nivå, som forsvarssamarbeidet PESCO og Det europeiske forsvarsfondet (EDF). Dansk forsker mener forslaget til ny cyberforsvarspolitikk viser Kommisjonens ønske om mer ansvar for medlemslandenes cyberforsvar. Storbritannia inviteres med i PESCO-prosjektet om militær mobilitet, hvor også Norge deltar.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 25. november 2022Enighet om EU-deklarasjon om digitale prinsipper og rettigheter
EU-institusjonene har kommet til en foreløpig enighet om EU-deklarasjonen om digitale prinsipper og rettigheter, som skal sikre at EU-verdier respekteres i den digitale omstillingen. Den nye deklarasjonen skal fungere som et referansepunkt for virksomheter, myndigheter og andre beslutningstakere når de arbeider med eller utvikler ny teknologi, og være en påminnelse om innbyggernes rettigheter. EU ønsker med erklæringen å sette en global standard for beskyttelse av digitale rettigheter.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 25. november 2022Plenumsmøte i Europaparlamentet 9. og 10. november
Europaparlamentet møttes til eit såkalla miniplenum i Brussel denne veka. Energi var sentral da Parlamentet drøfta EU-toppmøtet i oktober med Kommisjonen og Rådet. Det stadfesta avtaler med medlemslanda om nye reglar for berekraftsrapportering for multinasjonale selskap, tiltak for å hindre at statsstøtte til selskap i tredjeland skal påverke den indre marknaden og for styrka beredskap for cybersikkerheit. Parlamentet tok også til orde for at energitiltak må inkluderast i nasjonale gjenreisingsplanar og meiner Kroatia bør få Schengen-medlemskap. Rådet og Parlamentet oppnådde tysdag semje om revisjon av innsatsfordelingsforordning om utslepp i ikkje-kvotepliktig sektor.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 11. november 2022
2022 - Oktober
Europakommisjonens arbeidsprogram for 2023
Kommisjonen presenterte 18. oktober et arbeidsprogram for neste år som er preget av de rådende krisene Europa står overfor, og en videreføring av den grønne og digitale omstillingen. I løpet av 2023 år vil det bli lagt frem 43 nye lovforslag og politiske initiativ, herunder en omfattende reform av EUs elektrisitetsmarked og EU-tiltak for å sikre tilstrekkelig tilgang til kritiske råvarer. Nytt for arbeidsprogrammet er at mange av de nye initiativene følger opp resultatet fra «Konferansen om Europas fremtid», blant annet knyttet til psykisk helse, sterkere dyrevelferd og avfallshåndtering. Kommisjonen varsler en mulig revidering av EUs langsiktige budsjett i forbindelse med midtveisevalueringen av EU-budsjettet i andre kvartal 2023. Det vil også bli lagt frem en oppdatering av EUs strategi for maritim sikkerhet, og en romstrategi for sikkerhet og forsvar.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 25. oktober 2022Europaparlamentets plenumsmøte 17. – 20. oktober 2022
Europaparlamentet møttes til sin andre plenumssesjon i oktober i Strasbourg 17. – 20. oktober. Sentral saker var debatt i forkant av EU-toppmøte same veke, sosiale verknader av energiprisane og inflasjon og Kommisjonens arbeidsprogram for 2023. Parlamentet støttar Schengen-medlemskap for Bulgaria og Romania og kritiserte stadig vidareføring av midlertidig indre grensekontroll i fleire Schengen-land. Det var også debatt om vald mot kvinner og Istanbul-konvensjonen og om auke i hatkriminalitet mot LHBTQ-personar i EU. Sakharov-prisen var tildelt det ukrainske folket. Tre stortingsrepresentantar deltok på møte i den felles EØS-parlamentarikarkomiteen.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 25. oktober 2022Plenumsmøte i Strasbourg 3. – 6. oktober
Krigen i Ukraina og effektane for energimarknader sto sentralt på plenumsmøtet til Europaparlamentet i Strasbourg 3. – 6. oktober. Mange tok til orde for ytterlegare sanksjonar mot Russland, krav om maksimalpris på gass og tiltak for reduserte straumprisar og andre tiltak for å hjelpe innbyggjarar og næringsliv. Parlamentet stadfesta avtaler med Rådet om nytt regelverk for standardiserte ladarar for mobilar og nettbrett og for helseberedskap. Kommisjonen vart oppmoda om å fryse budsjettoverføringar til Ungarn i lys av rettsstatsutviklinga. Parlamentet krev gransking av dødsfallet til Masha Amini i Iran og sanksjoner mot dei involverte.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 10. oktober 2022
2022 - September
Stortinget og EØS-avtalen
Den 16. oktober 2022 er det 30 år siden Stortinget godkjente EØS-avtalen. I den anledning har stortingsbiblioteket oppdatert faktaarket Stortinget og EØS-avtalen. I faktaarket presenteres kortfattet informasjon om antall EU-rettsakter som er tatt inn i EØS-avtalen i løpet av disse 30 årene og viktige milepæler i Stortingets behandling av EØS-saker. Faktaarket gir også svar på antall EØS-saker som Stortinget har behandlet i denne perioden, samt gir en oversikt over antall dissenser (ikke enstemmighet).
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 28. september 2022EØS-saker i Stortinget og partienes stemmegiving
Europautredningen fra 2012 presenterte en oversikt over alle EØS- og Schengen-sakene som Stortinget har vedtatt i perioden 1992-2011. Bakgrunnen var at en slik oversikt kan vise de konstitusjonelt viktigste folkerettslige forpliktelsene som Norge har påtatt seg siden EØS-avtalen ble vedtatt. I anledning av at det 16. oktober i år er 30 år siden Stortinget godkjente EØS-avtalen, har stortingsbiblioteket oppdatert denne oversikten med nye vedtak i Stortinget i perioden 2011/12 og fram til i dag. Det samme gjelder Europautredningens oversikt over de EØS- og Schengen-sakene hvor det har vært dissens, og hvilke partier som har stemt imot. Den oppdaterte oversikten viser en markant økning i antall saker hvor ett eller flere partier har stemt imot.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 28. september 2022EU varsler ny lovgivning om kritiske råmaterialer
«Litium og sjeldne jordarter blir snart viktigere enn olje og gass», sa kommisjonspresident Ursula von der Leyen i sin State of the union-tale tidligere i høst, og varslet at Kommisjonen planlegger å legge frem en ny rettsakt om kritiske råmaterialer. Ifølge EU-kommissær Thierry Breton vil det kommende lovforslaget ha fire fokusområder. Blant annet bør Kommisjonen gis fullmakt til å utpeke strategiske prosjekter av europeisk interesse på grunnlag av forslag fra medlemslandene, for å lette utrullingen av målrettede råmaterialeprosjekter i EU. Kritiske råmaterialer var blant sektorene som var tidlig inne i Norges partnerskapsdiskusjoner med EU om en grønn, strategisk industriavtale (Green Alliance). En undertegnelse av avtalen kan finne sted under FNs klimatoppmøte i november.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 28. september 2022Kommisjonspresidentens årstale
President i Europakommisjonen, Ursuala von der Leyen, heldt 14. september si årstale i Europaparlamentet i Strasbourg. Ho brukte mykje av talen til å uttrykkje solidaritet med Ukraina og sa det er behov for tiltak for å redusere energiprisane. Dette fekk brei støtte i salen. Ho omtalte Noreg som ein påliteleg venn og sa ho hadde avtalt med statsminister Støre å etablere ei arbeidsgruppe for å sjå på gassprisen. I ein tale der ordet «krise» vart brukt ofte, varsla ho elles initiativ for å sikre Ukraina saumlaus tilgang til den indre marknaden, styrka partnarskap med likesinna europeiske land, tiltak for å sikre tilgang til og foredling av strategiske råvarer i Europa og ei pakt for å forsvare europeiske demokrati. Ho sa ja til å starte ein prosessen med sikte på traktatrevisjon i EU.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 15. september 2022
2022 - August
Hvilke nye forslag og tiltak planlegger Kommisjonen denne høsten?
I denne utgaven av EU/EØS-nytt tar vi for oss Europakommisjonens oversikt over nye planlagte tiltak denne høsten. Bakgrunnen for at vi omtaler denne listen er at denne typen «varslinger» fra Kommisjonen gir mulighet for å påvirke beslutninger tidlig i EUs beslutningsprosess. Oversikten inneholder i alt ca. 50 nye tiltak – det vil si lovforslag, strategier, handlingsplaner m.m. Vi har gjort et utvalg ut fra hva vi mener kan være av interesse for Stortingets arbeid, med hovedvekt på tre tema: miljø/klima, forsvar/sikkerhet, og sosial/helse.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 31. august 2022
2022 - Juni
Sveriges formannskap i EU: overordnede prioriteringer
I januar neste år overtar Sverige formannskapet i EUs ministerråd. Det gir en viss mulighet for å påvirke dagsorden og fremme egne initiativ. Denne uken var EU-minister Hans Dahlgren i Riksdagen og presenterte den overordnede politiske retningen for det kommende formannskapet: sikkerhet, kamp mot organisert kriminalitet, klimaomstilling, styrket konkurransekraft og grunnleggende rettigheter. Neste år er det indre marked 30 år. Under debatten foreslo Moderaternas talsperson at Sverige bør arrangere et EU-toppmøte om vekst. De overordnede retningslinjene skal nå utvikles videre og konkretiseres, og til slutt bli til svenske prioriteringer og et arbeidsprogram som presenteres i desember.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 3. juni 2022
2022 - Mai
Norge og EUs nye strategi for energisamarbeid
Europakommisjonen har lagt fram en ny strategi for internasjonalt energisamarbeid. Den er en del av EUs store pakke kalt RepowerEU, som har som mål å redusere EUs avhengighet av russisk gass og fremskynde den grønne omstillingen. I strategien omtales «EU-Norway Green Alliance» – samarbeidet med Norge om et strategisk, grønt industripartnerskap. Dette er omtalt i forbindelse med at EU ønsker å styrke samarbeidet om verdikjeder for råmaterialer. Grønt hydrogen har en nøkkelrolle i EU-strategien. Det skal det etableres store hydrogenkorridorer både fra Nordsjøen (Norge og Storbritannia) og det sørlige Middelhavet (Midtøsten og Nord-Afrika). Kommisjonen ønsker også et samarbeid med Norge om utvikling av karbonfangst og lagring. En viktig delegert rettsakt om produksjon av grønt hydrogen ble lagt fram samme dag som strategien. Regjeringen sendte nylig et innspill til EU hvor de ba om en mer fleksibel tilnærming som tar hensyn til Norges høye fornybarandel.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 25. mai 2022Mot felles innkjøp av forsvarsmateriell i EU?
I lys av krigen i Ukraina ba EUs statsledere i mars Europakommisjonen om å legge fram en analyse av EUs investeringsunderskudd på forsvarsområdet og foreslå tiltak for å styrke EUs forsvarsindustri. Den 18. mai la Kommisjonen og EUs høyrepresentant for utenriks- og sikkerhetspolitikk fram en felles meddelelse hvor de foreslår å bistå medlemslandene i å investere «sammen, klokere og på en europeisk måte». Konkret foreslås det å opprette en taskforce for felles innkjøp av forsvarsmateriell og at det skal legges fram en forordning om et europeisk program for forsvarsinvesteringer (EDIP). Det foreslås også at man gradvis beveger seg i retning av en felles forsvarsplanlegging- og innkjøpsfunksjon i EU. Innspillet fra Kommisjonen skal nå diskuteres på møtet mellom EUs statsledere 30.-31. mai.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 25. mai 2022EØS-rådet uten felles konklusjoner også denne gangen
EØS-rådets vårmøte fant sted denne uka. EU og de tre EØS EFTA-landene ble enige om å starte forhandlingene for en ny periode med EØS-midler 16. juni. Vanligvis publiseres det felles konklusjoner fra møtet, men for andre gang på rad ble det ikke vedtatt en felles rådskonklusjon. Forrige gang skyltes det at Ungarn blokkerte EUs vedtak av konklusjonene på grunn av konflikten som har vært om EØS-midlene. I tillegg til det faste punktet om utviklingen av EØS-avtalen, var det på møtet en politisk debatt om reduksjon av strategiske avhengigheter innen råvarer og energi. I forkant av møtet publiseres det en framdriftsrapport om status for EØS-samarbeidet, samt et referat fra det forrige møtet.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 25. mai 2022Europas framtid: sluttrapporten og veien videre
Den 9. mai la Konferansen om Europas framtid fram sin sluttrapport, nøyaktig ett år etter at arbeidet startet. Målet har vært å engasjere EUs borgere til å diskutere EUs framtidige politikk og prioriteringer med politikere. Sluttrapporten inneholder 49 forslag. De forslagene som krever traktatendring har fått mest oppmerksomhet, som å fjerne krav om enstemmighet i Rådet og å gi Parlamentet initiativrett. Alle lederne av EUs tre institusjoner (von der Leyen, Metsola og Macron) støttet i sine taler behovet for traktatendring. Samme dag sendte 13 medlemsland, blant disse de nordiske landene, et brev hvor de skriver at tiden ikke er inne for traktatendring nå. Med utgangspunkt i Ukrainas søknad om EU-medlemskap, tok Frankrikes president, Emmanuel Macron, til orde for et bredere politisk fellesskap – «European political community». Formålet er et rammeverk for forholdet mellom EU og ikke-medlemsland i Europa som deler de samme grunnleggende verdiene.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 11. mai 2022
2022 - April
Høring om nytt instrument for kriseberedskap
Europakommisjonen har åpnet en høring om en ny nødmekanisme for det indre marked. Målet er å opprettholde den frie bevegelsen av varer, tjenester og mennesker i krisetider og å sikre at forsyningskjedene fungerer i en alvorlig krise, som under covid19-pandemien eller den pågående russiske invasjonen av Ukraina. Ifølge Kommisjonen er det indre marked et viktig aktivum for å håndtere en krise og styrke EUs økonomiske motstandskraft, men dagens organisering mangler den fleksibiliteten som kan utgjøre en forskjell i nødsituasjoner. Formålet med høringen er å innhente synspunkter til en kommende konsekvensanalyse, og Kommisjonen vurderer både lovgivende og ikke-lovgivende initiativ. Nødmekanismen skal komplementere eksisterende og nye EU-initiativer for krisehåndtering, blant annet EUs kriseberedskapsmyndighet (HERA) hvor regjeringen arbeider for norsk deltakelse.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 28. april 2022EU-domstolen uttaler seg om indre grensekontroll
Denne uken kom EU-domstolen med en uttalelse i en sak som kan få konsekvenser for de landene som i flere år har innført indre grensekontroll straks etter utløpet av den forrige, deriblant Norge. EUs grenseforordning gir mulighet for at et Schengen-land kan, dersom det er en alvorlig trussel mot landets offentlige orden eller indre sikkerhet, midlertidig innføre grensekontroll. EU-domstolen slår imidlertid fast at denne kontrollen ikke må overstige en maksimal samlet varighet på seks måneder. Det er kun ved en ny alvorlig trussel at det kan forsvares å anvende et slikt tiltak på nytt. Den endelige avgjørelse fra EU-domstolen er forskjellig fra den foreløpige uttalelsen fra Generaladvokaten i oktober 2021.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 28. april 2022Forslag til hvordan fagkomiteene kan inndras i EU-arbeidet
EU-reformgruppen, nedsatt av Folketinget, la i oktober 2021 fram en rapport med en rekke forslag til hvordan Folketinget kan få økt innflytelse i EU-saker. Nå har den danske regjeringen presentert sine anbefalinger til den delen av rapporten som omhandler fagkomiteene. Regjeringen støtter reformgruppens forslag om at fagkomiteene i større grad skal ha mulighet for innflytelse på viktige EU-saker tidlig i prosessen. Den foreslår tre tiltak: felles utvelgelse av prioriterte saker, tidlige posisjonsnotater fra regjeringen og retningsgivende drøftelser i fagkomiteene.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 28. april 2022Krigsforbrytelser i Ukraina: Eurojust får utvidet mandat
Europakommisjonen foreslo denne uken å gi EUs byrå for strafferettslig samarbeid, Eurojust, et utvidet mandat. I forslaget åpnes det for at Eurojust kan samle inn, bevare og dele bevis om krigsforbrytelser i Ukraina, noe som krever endringer i Eurojust-forordningen. I mars ble det opprettet et Joint Investigation Team (JIT) for Ukraina, som skal se på påståtte alvorlige internasjonale forbrytelser begått under krigen. Denne uken meddelte Den internasjonale straffedomstolen (ICC) i Haag at den vil delta. Det er første gang ICC deltar i et JIT-team.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 28. april 2022Plenumsmøte i Europaparlamentet 4. – 7. april
Krigen mot Ukraina dominerte dagsorden i Europaparlamentet denne veka. Parlamentet vedtok resolusjonar som tek til orde for tiltak for å ta vare på barn og unge som er offer for krigen i Ukraina og for strengare sanksjonar mot Russland. Eit stort fleirtall krev at all EU-import av kol, olje, gass og kjernefysisk brensel frå Russland, blir stansa straks. Rettsstatsituasjonen i Ungarn og Polen kom opp i fleire debattar og kommisjonspresidenten varsla at rettsstatsmekanismen mot Ungarn vil bli sett i verk. Europaparlamentet vedtok ein rapport om framtidig fiske i lys av brexit, som mellom anna ber Noreg om å endre vedtaket om å redusere torskekvoten til EU ved Svalbard. Det vart gjeve grønt signal til å starte forhandlingar med Rådet om direktivet om innsyn i lønn og tiltak for likelønn.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 8. april 2022EU tar Storbritannias diskriminerende anbudspraksis til WTO
Europakommisjonen har bedt om konsultasjoner med Storbritannia i WTO, grunnet at de ved tildeling av støtte til havvindprosjekter favoriserer britisk innhold på bekostning av importert innhold. Storbritannia har brukt såkalte differansekontrakter for å stimulere utbygging av lavkarbonenergiprosjekter, hovedsakelig offshore vind. En uttrykt målsetning er å ha 60 prosent lokalt innhold i slike kontrakter. EU mener at dette bryter med WTOs likebehandlingsprinsipp, og bringer derfor saken inn til WTO i håp om en rask løsning. Dersom tvisteløsningskonsultasjonene ikke fører frem i løpet av 60 dager, kan et panel avgjøre saken.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 8. april 2022Gjennomføring av EØS-regelverket i Norge
EFTAs overvåkingsorgan ESA publiserer hvert halvår en status for hvordan Norge, Island og Liechtenstein gjennomfører EØS-regelverket. Det skjer i Internal Market Scoreboard, også omtalt som ESAs resultattavle. Her kommer det fram at Norge har et gjennomføringsunderskudd på 0,8 prosent for direktiver og 1,4 prosent for forordninger. Det siste er det høyeste som noensinne er registrert for Norge. ESA arbeider for tiden med 50 traktatbruddsaker mot Norge – opp fra 35 siden forrige resultattavle. ESA mener EØS EFTA-landene må øke innsatsen for å rette seg etter EFTA-domstolens avgjørelser. Resultattavlen gir også en oversikt over utkast til teknisk nasjonal lovgivning som er meldt (notifisert) til ESA.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 8. april 2022
2022 - Mars
Vil EU gå ut av det europeiske energicharteret?
I Europaparlamentet er det en økt bekymring for at EU ikke får gjennomslag i forhandlingene om å modernisere avtalen om et europeiske energicharter. I en debatt forrige uke ba representanter fra de fleste partiene om at Kommisjonen må starte forberedelsene for å gå ut av avtalen dersom forhandlingene ikke gir et tilstrekkelig ambisiøst resultat. Energicharteret ble undertegnet i 1994 for å tilrettelegge for utenlandske investeringer innenfor energisektoren i det tidligere Sovjetunionen og Øst-Europa, samt integrere landenes energisektorer med Europa og verdensmarkedet Den har i de senere årene i større grad blitt benyttet av vest-europeiske investorer til å reise saker mot regjeringer i Vest-Europa knyttet til klimalovgivning – for å beskytte investeringer i fossile energikilder. Det er en bekymring for at energicharteret skal bli en «bremsekloss» i EUs grønne omstilling. Europakommisjonen har fått i mandat å framforhandle en avtale som bedre reflekterer klimamålene og overgangen til ren energi. I mars ble den ellevte forhandlingsrunden gjennomført, og målet er å avslutte forhandlingene i juni i år.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 31. mars 2022Foreslår nye statsstøtteordninger som følge av krigen i Ukraina
Den 10. mars sendte Kommisjonen et utkast til forslag om midlertidige rammebestemmelser for statsstøtte på høring i EUs medlemsland, med formål om å lette adgangen til finansiering under den økonomiske krisen som har oppstått som følge av Russlands invasjon av Ukraina. I forslaget åpnes det for både midlertidig likviditetsstøtte og støtte til meromkostninger som følge av høye energipriser. Medlemslandene skal kommentere Kommisjonens utkast til forslag og besvare en del overordnede spørsmål i tilknytning til dette. Flere medlemsland stiller spørsmål ved om ytterligere støtte kan drive opp inflasjonen og holde liv i selskaper som i normale omstendigheter ville gått konkurs. Den danske regjeringen betoner i sitt høringssvar viktigheten av at støtten begrenses til de bedriftene som er sterkest berørt av krigen. Her hjemme uttaler NHO at Norge må forberede seg på vedvarende høye energipriser og må benytte statsstøtteregelverket til å gi avbøtende tiltak.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 22. mars 2022EPs anbefalinger om utenlandsk innblanding og desinformasjon
Europaparlamentets spesialkomite for utenlandsk innblanding i demokratiske prosesser i EU, inkludert desinformasjon (INGE) har avsluttet arbeidet. Sluttrapporten konkluderer med at både innbyggere og politikere i EU er «overveldende» uvitende om trusler fra utenlandske aktører som Russland og Kina. Manglende bevissthet og mottiltak gjør innblanding i valg, destabiliseringskampanjer og cyber-angrep til en attraktiv taktikk – uten konsekvenser. Parlamentet foreslår en rekke tiltak. Samtidig har Parlamentet, med et stort flertall, vedtatt å videreføre arbeidet i INGE2. Krigen i Ukraina gjør at man i forhandlingene om Digital Services Act (DSA) har bedt Kommisjonen komme med forslag til nye tiltak for å svare på desinformasjon i krisesituasjoner. Parlamentets saksordfører for DSA, Christel Schaldemose, støtter dette, men understreker samtidig at krigen har gjort det klart at «we must not forget who we are and defend our values in the DSA».
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 22. mars 2022EU krever gjensidig adgang til internasjonale offentlige anskaffelser
Europaparlamentet og Rådet har blitt enige om et internasjonalt instrument for anskaffelser, International Procurement Instrument (IPI) – 10 år etter at forslaget ble lagt fram. Mens EUs marked for offentlige anskaffelser er åpent, blir EU møtt av diskriminerende hindringer hos mange av sine viktigste handelspartnere. IPI skal gi EU større handlingsrom i forhandlinger med partnerland. Målet er å oppnå økt gjensidighet og åpenhet. I siste instans kan EU begrense adgangen til sitt marked dersom partnerlandet ikke åpner sitt marked tilstrekkelig. «A naïeve Europe is a thing of the past», uttalte den franske handelsministeren etter enigheten. EØS EFTA-landene er en del av EUs indre marked for anskaffelser, men siden IPI-forslaget er hjemlet i EUs felles handelspolitikk er det ikke merket som EØS-relevant fra EUs side. EUs felles handelspolitikk og tollunion er ikke omfattet av EØS-avtalen.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 22. mars 2022EUs massefluktdirektiv aktivert, Norge følger etter
Forrige uke vedtok EUs medlemsland å aktivere direktivet om midlertidig beskyttelse, også kalt massefluktdirektivet. Formålet er å gjøre det mulig for personer som er fordrevet fra Ukraina å få en midlertidig oppholdstillatelse, slik at de raskt kan få adgang til utdannelse og arbeid. Forslaget ble lagt fram 2. mars og vedtatt 3. mars. Under behandlingen i Rådet ble det inngått et kompromiss om hvilke beskyttelsesgarantier som skal gjelde for innbyggere fra tredjeland. Vedtaket vil nå være gjenstand for rask gjennomføring i EU-landene. Massefluktdirektivet er ikke en del av EØS-avtalen, men den norske regjeringen har besluttet å gi midlertidig kollektiv beskyttelse til ukrainske statsborgere, og den vil komme tilbake til detaljene i innrettingen innen kort tid.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 10. mars 2022REPowerEU og nye tiltak knyttet til høye energipriser
Europakommisjonen la tirsdag fram en ny energiplan. Den har fått navnet REPowerEU. Hoveddelen handler om hvordan EU skal gjøre seg uavhengig av russisk gass, samtidig som man skal øke hastigheten på utplassering av fornybar energi og energieffektivitetstiltak, og få fortgang i konsesjonsbehandlingene av sol- og vindkraftprosjekter. Planen handler også om nye tiltak for å hjelpe forbrukere og bedrifter som rammes av høye energipriser. Kommisjonen mener at verktøykassen fra oktober i fjor ikke er tilstrekkelig. I energiplanen beskriver Kommisjonen hvordan statsstøttereglene kan brukes for å støtte bedrifter, og varsler også en høring om midlertidig krisestøtte for å kompensere bedrifter, tilsvarende det som ble introdusert for å dempe virkningen av pandemien. I tillegg vil Kommisjonen se på alle mulige alternativer for å begrense gassprisens smitteeffekt på strømprisene, for eksempel midlertidige pristak. Energiplanen REPowerEU vil være tema på møtet mellom EUs statsledere denne uken.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 10. mars 2022Nasjonalt kompromiss om dansk sikkerhetspolitikk
Regjeringen og et bredt flertall i Folketinget har blitt enige om en forsvarsavtale. Partiene anbefaler at Danmark skal avskaffe sitt EU-forsvarsforbehold, og at det gjennomføres en folkeavstemning 1. juni i år. De er også enige om å øke forsvarsbudsjettet på kort sikt, i lys av krigen i Ukraina. I et tiårs-perspektiv skal forsvarsbudsjettet økes til to prosent av BNP. Et annet mål er å gjøre Danmark uavhengig av russisk gass. Mange støtter avskaffelsen av forsvarsforbeholdet, men stiller spørsmål ved om det er lurt å forhaste seg. Sverige og Finland sendte denne uken et felles brev til EU, hvor de minner om EU-traktatens paragraf 42 (7) om gjensidig bistand og hjelp ved et angrep på et EU-land. Brevet er et innspill til møtet mellom EUs statsledere torsdag og fredag.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 10. mars 2022Menneskerettigheter og miljø: bedrifters aktsomhet i leverandørkjeden
Europakommisjonen foreslår at store selskaper skal stå til ansvar dersom de krenker menneskerettigheter eller skader miljøet. Kommisjonen mener det er behov for et felles rammeverk på EU-nivå, og at det er nødvendig å håndtere bekymringer hos forbrukere som ikke vil kjøpe produkter som er framstilt ved tvangsarbeid eller som ødelegger miljøet. Kravet om såkalt tilbørlig aktsomhet – due diligence – gjelder både egne aktiviteter og selskaper i hele leverandørkjeden. Det skal også gjelde selskaper utenfor EU som har en viss omsetning i EU. Forslaget omtales som banebrytende og som en mulig modell for bærekraftige verdikjeder globalt. Nordiske næringslivsorganisasjoner er svært kritiske til den delen av forslaget som gjelder bærekraftig bedriftsledelse, og mener at EU blander seg inn i styrets ansvar. Samme dag varslet Kommisjonen at den i høst skal legge fram et forslag om forbud mot salg av produkter framstilt ved tvangsarbeid.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 10. mars 2022
2022 - Februar
Enighet om et nytt Schengen-råd
Schengen-samarbeidet bør ha egne ministermøter – et eget «Schengen Council» – på samme måte som euro-samarbeidet, mener Frankrike. Ifølge pressemeldingen fra det franske formannskapet fikk forslaget enstemmig støtte på det uformelle rådsmøtet mellom EUs innenriks- og justisministre forrige uke. Et første møte kan finne sted allerede 3. mars. Formålet er bedre politisk styring og samordning, og raskere respons ved kriser. Norge deltatt fullt ut i Schengen-samarbeidet, og har en formell tilgang til Rådets beslutningsprosess gjennom et fellesorgan (Mixed Committee). Frankrike mener at diskusjonene i fellesorganet har vært for teoretiske og generelle, og at det nye Schengen-rådet skal være mer politisk, blant annet gjennom behandling av en ny type «Schengen barometer» med fargekoder knyttet til press på indre og ytre grenser.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 10. februar 2022Europaparlamentet og nasjonale parlament drøfta Eurojust
Europaparlamentets justiskomité (LIBE) og representantar frå nasjonale EU-parlament drøfta 1. februar verksemda til Eurojust. Eurojust skal sikre samarbeid mellom nasjonale påtalemyndigheiter i etterforsking av kriminalsaker som omfattar to eller fleire land. Det har vore ei jamn og kraftig stigning i talet på saker hos Eurojust, noko som speglar ein auke i grensekryssande kriminalitet. I møtet var det brei støtte til arbeidet i Eurojust. Noreg har ei samarbeidsavtale med Eurojust.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 2. februar 2022Dansk utenrikspolitisk strategi og svensk EU-erklæring
Den danske regjeringen har lagt fram en ny utenriks- og sikkerhetspolitisk strategi, omtalt som et verdikompass. Regjeringen mener at Danmark best fremmer sine interesser med verdier som målestokk, og at EU skal ta ledelsen i den globale verdikampen. I tillegg mener regjeringen at EU skal være en klimaunion med global slagkraft, ta større sikkerhetspolitisk ansvar, kunne stå mer alene og fremme en rettferdig og bærekraftig handelspolitikk. Regjeringen ønsker å invitere partiene i Folketinget til forhandlinger om en ny europapolitisk avtale. Den nye strategien skal danne rammene for forhandlingene. Det danske forsvarsforbeholdet omtales ikke i strategien. Den svenske regjeringen presenterte sin EU-erklæring for Riksdagen forrige uke. Den vil prioritere klimaomstilling, velferd og kampen mot kriminalitet.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 2. februar 2022
2022 - Januar
Roberta Mestola ny president i Europaparlamentet
Denne uka vart Roberta Metsola frå sentrum høgre-gruppa EPP vald til ny president i Europaparlamentet. Etter ein avtale mellom EPP, sentrum venstre-gruppa (S&D) og den liberale gruppa (Renew) fekk Metsola 458 røyster. Dei tre gruppene signerte også ei politisk plattform med 10 prioriteringar knytt til mellom anna rettsstat, klima, helse, migrasjon, sosial rettferd og lovnadar om å styrke rolla til Europaparlamentet. Med Metsola som president i Europaparlamentet og Ursula von der Leyen som president i Europakommisjonen, har EPP to av dei tre viktigaste toppjobbane i EU. Metsola er respektert som ein seriøs og konstruktiv parlamentarikar.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 21. januar 2022Nye EU-forslag første halvår 2022
Europakommisjonen har publisert den foreløpige listen over nye lovforslag og andre initiativ som skal legges fram første halvår 2022. Flere av forslagene er knyttet til Kommisjonens ambisjon om å styrke EUs strategiske autonomi. Det gjelder strategier for forsvars- og rompolitikk, lovgivning for å sikre forsyningskjeder i framtidige kriser og ny lovgivning for å fremme tilgang til mikrochips. Nye initiativ som skal bidra til målet om et grønt og digitalt skifte er også sentralt. Det gjelder blant annet to «pakker» om sirkulærøkonomi, og en om utslipp og forurensing. Kommisjonen skal også legge fram en ny datalov, et direktiv om deling av helsedata og et forslag til digitale prinsipper. Kommisjonens delegerte rettsakter knyttet til taksonomiregelverket står ikke på listen, men rettsakten for naturgass og atomkraft er ventet i januar.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 12. januar 2022EP-saksordfører foreslår omfattende endringer i CBAM-forslaget
CO2-grensejusteringsmekanismen, CBAM (også kalt karbontoll) skal motvirke faren for at europeiske virksomheter flytter sin produksjon og sine utslipp til land utenfor kvotesystemet, såkalt karbonlekkasje. Norsk industri har vært opptatt av at tildeling av vederlagsfrie kvoter (som er en ordning i EUs kvotesystem for å hindre karbonlekkasje) ikke fases for raskt ut. Europakommisjonen foreslo i juli 2021 at en utfasing av vederlagsfrie kvoter skal skje fram til 2036. Saksordføreren i Europaparlamentet foreslår at utfasingsperioden kuttes med åtte år – det vil si at tildelingen av vederlagsfrie kvoter slutter i 2028. Dette kommer fram i utkastet til rapport som ble lagt fram forrige uke. Det foreslås også en rekke andre endringer, blant annet at det skal opprettes en EU-myndighet (European CBAM Authority) og at CBAM skal gjelde for flere varer (hydrogen, organiske kjemikalier og polymerer).
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 12. januar 2022
2021 - Desember
Schengen-regler endres for å møte nye trusler
Flyktningkrise, terrorangrep og pandemi har satt både de ytre og indre grensene i Schengen under press. I går la Europakommisjonen fram forslag til endring av EUs grenseforordning for å svare på disse utfordringene. Innføring av indre grensekontroll skal være en siste utvei og kun benyttes så lenge det er strengt nødvendig. Det foreslås tiltak for en rask og koordinert reaksjon på EU-nivå i krisesituasjoner. Rådet skal kunne vedta bindende regler om midlertidige innreiserestriksjoner på yttergrensene dersom det er trusler mot folkehelsen. Det foreslås en egen sikkerhetsmekanisme ved alvorlige trusler som har konsekvenser for et flertall av Schengen-landene. Da kan Rådet også vedta å innføre kontroll på de indre grensene. En egen forordning foreslås for å kunne håndtere situasjoner hvor migranter utnyttes til politiske formål, slik det skjedde på grensen mellom Hviterussland og Polen.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 15. desember 2021EØS-rådet: ingen felleserklæring og industripartnerskap
EØS-rådet er det øverste politiske organet i EØS-samarbeidet, og møtes to ganger i året. Det gjøres ingen formelle vedtak, men det pleier å bli vedtatt en felles erklæring. På møtet 24. november ble det ikke vedtatt en felles erklæring, kun en ensidig uttalelse fra EØS EFTA-landene. Dette skyldtes at Ungarn, under behandlingen i EU, blokkerte vedtaket av felleserklæringen. Så langt vi kjenner til, er det første gang i forumets historie at dette skjer. På møtet var det i tillegg til de faste punktene om status for EØS-samarbeidet, også en orienteringsdebatt om EUs nye industristrategi. Fra Norges side ble det framhevet at man ønsker å bygge et strategisk industripartnerskap med EU.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 2. desember 2021
2021 - November
Norske innlegg for EU-domstolen
Utenriksdepartementet har oppdatert en oversikt over pågående rettssaker for EFTA- og EU-domstolen der Norge er involvert. Vi omtaler her et utvalg saker hvor Norge har intervenert eller avgitt innlegg (svensk sak om studiestøtte, reservasjon av kontrakter for ideelle aktører, irsk sak om unionsborgerdirektivet, og utvikling i sak om kjøpekraftjustering av familieytelser).
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 18. november 2021Sveits og EU starter politisk dialog
Denne uken reiste den sveitsiske utenriksministeren til Brussel for å møte Europakommisjonens visepresident. Det er det første møte etter at Sveits for et halvt år siden trakk seg fra forhandlingene med EU om en ny rammeavtale. Det er ikke snakk om nye forhandlinger, men om å åpne for en politisk dialog om status og veien videre. Tema som sveitsiske utbetalinger («EØS-midler») og deltakelse i forskningsprogrammet Horisont ble diskutert. Det neste møtet finner sted i januar neste år. Selv om EU ønsker betydelige framskritt allerede neste år, så vil en avklaring etter valget i Sveits høsten 2023 kanskje være mer sannsynlig.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 18. november 2021ESAs årlige møte med norske myndigheter
EU/EØS-nytt er denne gangen et «ESA-temanummer». Vi omtaler saker som EFTAs overvåkingsorgan ESA tok opp med norske myndigheter på det årlige møtet, omtalt som «pakkemøtet», 28. og 29. oktober 2021. Formålet med pakkemøtet er dialog og gjensidig utveksling av informasjon med sikte på å løse utestående saker. Vi har fått innsyn i ESAs brev til norske myndigheter i forkant av møtet, og presenterer en kort oversikt over alle de 29 sakene. Mange av sakene gjelder unionsborgerdirektivet og tredjelandsborgeres rettigheter i følge med EØS-borgere. Vi har valgt å ha en egen omtale av disse sakene. I tillegg har vi også en egen omtale av alle nye saker fra 2020 og 2021, samt et utvalg saker fra før 2020.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 11. november 2021ESA-saker knyttet til unionsborgerdirektivet
Mange av sakene ESA ønsket å diskutere med Norge, gjelder unionsborgerdirektivet og tredjelandsborgeres rettigheter i følge med EØS-borgere. Unionsborgerskapet er nedfelt i EU-traktaten artikkel 21, og innrømmer fri bevegelighet til alle personer uavhengig av om de utøver økonomisk aktivitet eller ikke. EØS-avtalens utgangspunkt er at den frie bevegelighet aktiveres dersom EØS-borgeren utøver økonomisk aktivitet, og unionsborgerskapet som sådan har ingen parallell i EØS-avtalen. Unionsborgerdirektivet er like fullt tatt inn i EØS-avtalen, men med en felleserklæring om EØS-relevans og framtidig rettspraksis. EFTA-domstolen har kommet med to uttalelser (Jabbi og Campbell) som tilsier at unionsborgerskapet de facto også kommer til anvendelse i den EØS-rettslige sfæren. Det store antall saker om dette tema på pakkemøtet indikerer at unionsborgerskap nok kommer til å være høyt oppe på agendaen både i EØS EFTA-institusjonene og i Norge i årene fremover.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 11. november 2021Nye ESA-saker i 2020 og 2021
Blant sakene på årets pakkemøte er det mange som er nye. De gjelder blant annet flere saker knyttet til trygdeforordningen, hvor vi omtaler spesielt en sak om overgangsstønad for enslige foreldre. Covid 19 og norske innreiserestriksjoner har blitt fulgt tett av ESA under pandemien. ESA er også i gang med å se på Norges gjennomføring av tredje energimarkedspakke, og stiller spørsmål om uavhengigheten til Reguleringsmyndigheten for energi (RME). Andre tema er boikott av Wizz Air, pasientrettigheter, spredt eierskap i finans- og forsikringsselskaper, forsvarsanskaffelser, Langskip-prosjektet og håndtering av farlig avfall.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 11. november 2021«Gjengangere»: et utvalg utestående ESA-saker fra før 2020
Noen av de sakene som ESA ønsker å diskutere med norske myndigheter går mange år tilbake. Det gjelder blant annet forsinkelser i gjennomføringen av sikkerhetskravene i tunneldirektivet. Et annet eksempel er krav om tilknytning til Norge for å få utdanningsstøtte til studier utenlands. En klage på vedtak om sjødeponi i norske fjorder har resultert i en ESA-gjennomgang av direktivet om gruveavfall. Vi omtaler også en sak om bemanningsbransjen og utsending av ikke-EØS-borgere på midlertidig oppdrag i Norge. Til slutt er det en sak om implementering av personvernforordningen i norsk rett.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 11. november 2021Riksdagen vedtok strategiske mål for finsk EU-politikk
Forrige uke vedtok den finske riksdagen det som vil være en rettesnor for finsk EU-politikk i årene framover. Den vedtatte rapporten tar utgangspunkt i regjeringens redegjørelse om de strategiske målene for EU-politikken. Redegjørelse fra regjeringen ble holdt i januar i år. De fleste fagkomiteene i Riksdagen har levert innspill til den endelige rapporten. Riksdagen har også gjennomført en omfattende høring av eksterne aktører. Rapporten omhandler både overordnede tema som betydningen av EU-medlemskap, Finlands innflytelse i EU og Riksdagens rolle, og konkrete prioriteringer på en rekke politikkområder, som klima, indre marked, EUs globale rolle og migrasjon.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 3. november 2021
2021 - Oktober
Europakommisjonens arbeidsprogram for 2022
«Making Europe stronger together» er tittelen på Europakommisjonens arbeidsprogram for neste år. Programmet er viktig fordi det informerer om lovforslag og andre tiltak som skal legges fram neste år. Vi omtaler et utvalg av de nye sakene, med vekt på utenriks- og sikkerhetspolitiske initiativ, samt noen av lovforslagene som kan være av interesse for Norge. Flere av de nasjonale parlamentene bruker arbeidsprogrammet for å prioriter hvilke saker de skal følge spesielt nøye.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 28. oktober 2021Plenumsmøte til Europaparlamentet 18. – 21. oktober
Europaparlamentet møttes til plenumsmøte i Strasbourg 18. – 21. oktober. Her er omtale av nokre av dei sakene som var drøfta og handsama under sesjonen: debatt om Kommisjonens arbeidsprogram og om toppmøtet, Covid-vaksiner, Polen og abortforbod, COP26, Kommisjonens jordbruksstrategi, Frontex, Europol, Pandora-papira, sosial agenda, mediafond, Sakharov-prisen til Aleksej Navalnyj, styrka tilhøve til Taiwan og i konferansen om EUs framtid
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 28. oktober 2021Ber Parlamentet gå til sak mot Kommisjonen over Polen-håndtering
Rettskomiteen i Europaparlamentet, JURI, stemte forrige uke for å be Parlamentets president saksøke Europakommisjonen på grunn av det de mener er manglende handling i håndteringen av rettsstatssituasjonen i Polen. Komiteen ber Parlamentet ta saken til EU-domstolen dersom Kommisjonen ikke tar i bruk rettsstatsmekanismen under EU-budsjettet innen 2. november. Bruk av mekanismen innebærer at Kommisjonen kan tilbakeholde eller begrense tildelinger fra EUs langtidsbudsjett for 2021-2027, som også omfatter EUs gjenoppbyggingsfond. Tirsdag var det debatt i Parlamentet om Polen og rettsstatsprinsippene, hvor Kommisjonens president og Polens statsminister deltok. Det er ventet at Kommisjonen vil fatte en beslutning om videre tiltak i etterkant av EU-toppmøtet senere denne uken.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 20. oktober 2021Forslag til reform av Folketingets EU-arbeid
EUs lovgivning setter i stor grad rammene for, og flettes inn i, dansk innerikspolitikk, og det er derfor et demokratisk tap hvis ikke Folketinget tidlig og aktivt søker å påvirke kommende EU-lovgivning, står det i rapporten fra EU-reformgruppen nedsatt av Folketinget. Rapporten ble lagt fram forrige uke. Den kommer med en rekke forslag til hvordan Folketinget kan få økt innflytelse og styrke den parlamentariske kontrollen med regjeringen. Det kan skje blant annet ved å engasjere seg på et mye tidliger tidspunkt, prioritering av de viktigste sakene, involvere fagkomiteer og partigrupper mer, og styrke kunnskapen om EU hos de folkevalgte.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 20. oktober 2021Utfordringer og muligheter for de nasjonale parlamentene
Finanskrisen, og andre kriser i EU de siste ti årene, har ført til økt direkte samarbeid mellom EU-landenes regjeringer. Dette skaper utfordringer for de nasjonale parlamentenes rolle i EU. Dette er utgangspunktet for en ny rapport skrevet på oppdrag fra Europaparlamentets konstitusjonskomite (AFCO). I rapporten foreslås det en rekke tiltak for å møte utfordringene, blant annet økt involvering før møtene i Det europeiske råd, mulighet for å komme med innspill også på senere stadier i EUs beslutningsprosess («late card»), og at fagkomiteene og de politiske partiene får en større rolle i det interparlamentariske samarbeidet. Også en ny rapport fra svenske Sieps ser på hvordan de nasjonale parlamentene er påvirket av at noen beslutninger i EU tas gjennom mellomstatlige forhandlinger.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 13. oktober 2021Plenumsmøte i Europaparlamentet
Debatten om dei høge energiprisane i Europa hadde flest deltakarar på plenumsmøtet i Europaparlamentet førre veke. Jamvel om alle dei fire sentrumsgruppene støtter opp om vidare grøn omstilling, kan situasjonen i energimarknaden spele inn når detaljane i dei ulike framlegga i Klar for 55-pakken skal drøftast. På dagsorden sto også situasjonen i Kviterussland eitt år etter protestane, tilhøvet til USA og status for gjenreisingspakkene til Polen og Ungarn. Parlamentet vedtok med stort fleirtal ein rapport med tilrådingar til EUs arktiske politikk. Det var mange i debatten som tok til orde for meir EU i Arktis og meir Arktis i EU.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 13. oktober 2021
2021 - Juni
Kommisjonen åpner sak mot Tyskland om EU-rettens forrang
Europakommisjonen åpnet i dag en traktatbruddsak mot Tyskland for overtredelse av de grunnleggende prinsippene i EU-retten. Saken gjelder en avgjørelse i den tyske forfatningsdomstolen i 2020 som utfordret godkjenningen av Den europeisk sentralbankens (ECB) støtteprogram for kjøp av statsobligasjoner, selv om EU-domstolen allerede hadde slått fast at det var i tråd med EU-retten. Det tyske parlamentet har godkjent ECBs støtteprogram, men Kommisjonen velger likevel å åpne en sak mot Tyskland for å slå fast at EU-domstolen har forrang over nasjonale domstoler. EFTAs overvåkingsorgan ESA åpnet i 2017 en traktatbruddsak mot Island knyttet til at Island ikke sikrer at EØS-lovgivning har forrang framfor nasjonal rett.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 9. juni 2021Schengen-reform: grensekontroll skal være «siste utvei»
Europakommisjonens strategi for å styrke Schengen-samarbeidet ble lagt fram forrige uke. Siden 2015 har flere land innført indre grensekontroll med begrunnelse i migrasjon, terrortrusler eller som nå pandemien. Kommisjonen mener økt tillit er viktig for å hindre dette og sikre at grensekontroll skal bli en «siste utvei». Tillit skal bygges opp gjennom ulike tiltak, som bedre tilsyn med landenes kontroll av EUs yttergrenser, økt politisamarbeid og fullt operative IT-systemer. Et forslag til endring av dagens grenseforordning skal legges fram i høst. Her varsler Kommisjonen en myk tilnærming med vekt på tett politisk og teknisk dialog med EU-land som innfører indre grensekontroll.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 9. juni 2021EU-domstolen om Norge og EUs asylsystem
EU-domstolen har avsagt en ny dom om EUs felles asylsystem og begrepet «fornyet ansøkning» slik det er definert i EUs prosedyredirektiv. Saken omhandler en iransk statsborger som hadde søkt og fått avslag på asyl i Norge, som var blitt sendt tilbake til Iran. Senere hadde den samme asylsøkeren søkt asyl i Tyskland. Tyskland kontaktet Norge, i medhold av Dublin III-forordningen, med krav om at norske myndigheter overtok behandlingen av saken. Dette ble avslått av norske myndigheter, med henvisning til at Norge ikke lengre var ansvarlig for behandlingen etter den nevnte forordningen. Spørsmålet for EU-domstolen var om søknaden kunne anses som en fornyet søknad etter prosedyredirektivet, noe som kunne gitt grunnlag for avvisning av søknaden i Tyskland. EU-domstolen fant at dette ikke var tilfellet, siden Norge må anses som et tredjeland i relasjon til prosedyredirektivet.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 1. juni 2021Møte i EØS-rådet 28. mai
EØS-rådet er forumet der utenriksministrene i Norge, Island og Liechtenstein kan drøfte EØS-avtalens utvikling med EUs representanter. På møtet i forrige uke var europeisk samarbeid om helse, klima og strategisk autonomi hovedtema. Det gjøres ingen formelle vedtak, men det vedtas en felles uttalelse. Disse, sammen med offentliggjøringen av referatet fra forrige møte, gir informasjon om hvordan samarbeidet fungerer, og status på områder som EU-programmer, EØS-midlene og handel med landbruksvarer.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 1. juni 2021
2021 - Mai
Plenumsmøte i Europaparlamentet
Europaparlamentet har hatt plenumsmøte i Brussel denne veka. Mellom anna var det debatt om oppheving av patentrettar for covid-vaksiner og om migrasjonssituasjonen i Middelhavet. Det vart gjort vedtak om å fryse godkjenningsprosedyren for investeringsavtalen med Kina og utdanningsprogrammet Erasmus+ og kulturprogrammet Kreativt Europa vart formelt godkjent. Parlamentet meiner Kommisjonen og medlemslanda reagerer for seint og for lite på interessekonfliktane knytt til den tsjekkiske statsministerens private eigarinteresser. Torsdag oppnådde medlemslanda og Europaparlamentet semje om utforminga av covid-sertifikat som skal lette reiser mellom landa i EU.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 21. mai 2021EU-landene vil styrke samarbeidet med Vest-Balkan
EUs utenriksministere har blitt enige om å styrke det strategiske og politiske samarbeidet med Vest-Balkan, blant annet for å håndtere utenlandsk påvirkning og bekjempe desinformasjon. Oppstart av medlemsskapsforhandlinger med Nord-Makedonia og Albania blokkeres av Bulgaria, men det portugisiske formannskapet håper å kunne arrangere det første forhandlingsmøtet i juni. EU vil i forhandlingene benytte den nye utvidelsesmetoden, som blant annet legger større vekt på rettsstatsprinsippene. Utenriksministrene vedtok at denne metoden også kan benyttes i medlemskapsforhandlingene med Serbia og Montenegro. Internt EU-dokument advarer om at Kina og Russland har fått økt innflytelse i regionen under pandemien. Slovenia tar over formannskapet 1. juli, og varsler et toppmøte om Vest-Balkan i oktober.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 21. mai 2021Framdriftsrapport om status for EØS-arbeidet
EØS-komiteens halvårlige møte finner sted 28. mai. I forkant av møtet publiseres det alltid en framdriftsrapport som kort oppsummerer status for samarbeidet. Hvor mange og hva er de viktigste rettsakter som er tatt inn i EØS-avtalen siden sist møte? Hvor stort er det såkalte etterslepet og hva er de viktigste utestående rettsaktene? To nye rettsakter er denne gangen føyd til listen over viktige utestående sakter: fjerde jernbanepakke og endringen av AMT-direktivet om audiovisuelle mediatjenester.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 21. mai 2021Ønsker ikke Storbritannia med i Luganokonvensjonen
Kommisjonen anbefaler å avslå Storbritannias søknad om å bli med i Luganokonvensjonen 2007, som regulerer grensekryssende sivile og kommersielle tvister. Kommisjonen begrunner avgjørelsen med at Storbritannia ikke lenger er en del av det indre marked, og at Haagkonvensjonene er det naturlige rammeverket for et fremtidig sivilrettslig samarbeid mellom EU og Storbritannia. En avgjørelse om å la Storbritannia delta i konvensjonen må støttes av et kvalifisert flertall blant medlemslandene i EUs ministerråd, og må også godkjennes av EFTA-landene, som er likeverdig part til konvensjonen. Sveits er foreløpig det eneste deltakerlandet i Luganokonvensjonen som formelt har varslet sin støtte til at Storbritannias tiltrår som selvstendig part, mens Island og Norge tidligere har uttrykt støtte til britisk deltagelse.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 6. mai 2021Ny kontrollmekanisme for statsstøtte fra tredjeland
Europakommisjonen har lansert et forslag til ny forordning for å hindre konkurransevridende effekter av statsstøtte fra tredjeland til aktører som er aktive i det indre markedet. Investeringer og satsninger fra statskontrollerte selskaper i Kina har gitt både økonomiske og sikkerhetsmessige bekymringer, og danner en stor del av bakgrunnen for forslaget, selv om Kina ikke nevnes eksplisitt. Forslaget inneholder tre nye verktøy, som innebærer at Kommisjonen i større grad enn tidligere kan bekjempe virkningene av konkurransevridende statsstøtte fra tredjeland. Ifølge det nye forslaget, kan Kommisjonen på eget initiativ iverksette undersøkelser og kontroll knyttet til statsstøtte fra ikke-medlemsland. Det innføres også en notifikasjonsplikt ved fusjoner og oppkjøp og ved offentlige anskaffelser over en viss størrelse. Selskaper som ikke overholder notifikasjonsplikten, kan bli møtt med bøter på opptil 10 prosent av årlig omsetning. Forslaget er tilknyttet EUs oppdaterte industristrategi som også ble publisert onsdag denne uken.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 6. mai 2021
2021 - April
Status for forhandlingene mellom EU og Sveits
Skal man fortsette forhandlinger for å få på plass en ny rammeavtale mellom EU og Sveits? Etter møtet fredag i forrige uke mellom presidenten i Europakommisjonen Ursula von der Leyen og den sveitsiske presidenten Guy Parmelin var svaret «ja, men …». EU understreker behovet for fleksibilitet fra begge sider, og at ballen nå ligger hos Sveits. Sveits ønsker å reforhandle tre områder: statsstøtte, lønninger og trygderettigheter. I tillegg har begrepet «brexit-envy» kommet opp i den offentlige debatten i Sveits, hvor man mener britenes avtale er bedre på viktige områder for Sveits: tvisteløsning og grad av dynamikk i avtalen.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 29. april 2021Brexit: Europaparlamentet får en større rolle
Europaparlamentet stemte tirsdag, med et overveldende flertall, for å godkjenne Brexit-avtalen mellom EU og UK. Tidligere denne uken publiserte Kommisjonen en uttalelse hvor Parlamentet gis en større rolle ved oppfølgingen og implementeringen av avtalen enn det som er vanlig i EUs frihandelsavtaler. Parlamentet skal informeres i forkant og etterkant av fellesmøter med Storbritannia, og skal involveres i forbindelse med viktige beslutninger under avtalen. Vedtaket i Parlamentet tirsdag innebærer at avtalen formelt vil tre i kraft 1. mai i år. Inntil nå har Brexit-avtalen blitt anvendt provisorisk mellom partene.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 29. april 2021Historisk EU-regulering av kunstig intelligens (AI)
Europakommisjonen ønsker at Europa skal sette en global standard for bruk av kunstig intelligens, og presenterer verdens første rettslige rammeverk for å regulere teknologien. Kommisjonen benytter en risikobasert tilnærming, og graderer AI-systemer fra uakseptabel risiko (forbudt) til minimal risiko (omfattes ikke av de nye reglene). Kommisjonen er konkret når det gjelder AI-systemer for biometrisk identifisering, som ansiktsgjenkjenning, hvor de foreslår at det i prinsippet skal være forbudt, men at det kan gis unntak i spesielle tilfeller. Et nytt EU-organ skal få oppgaven med å overvåke oppfølgingen av regelverket. Behandlingen av forslaget i EU-institusjonene kan bli komplisert, Europaparlamentet har signalisert et ønske om en strengere regulering, mens i Rådet etterspør flere medlemsland et fleksibelt rammeverk.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 23. april 2021Faktaark om myndighetsoverføring er oppdatert
Faktaarket Myndighetsoverføring og EU har blitt publisert av stortingsbiblioteket siden 2015. Formålet med faktaarket er å gi oversikt over EU-rettsakter som har eller som kan komme til å innebære overføring av myndighet til EU eller til EFTAs overvåkingsorgan ESA. I den siste oppdateringen er det gjort endinger slik at listen over tidligere saker er i tråd med Høyesteretts betenkning. Det er i tillegg lagt til nye saker i kategorien «Nye mulige saker – foreslått eller varslet av EU».
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 23. april 2021Rådet støtter innføring av «digitale grønne sertifikat»
Rådet har vedtatt sin posisjon om digitale grønne sertifikat, og er dermed klar til å forhandle med Europaparlamentet. Sertifikatet skal bidra til å lette fri bevegelse for personer som er vaksinert, har negativt testresultat eller er restituert fra sykdommen. Kommisjonens forslag er også til behandling hos Europaparlamentet, som har vedtatt at saken skal hastebehandles. Det er imidlertid knyttet flere praktiske, personvernmessige og etiske utfordringer til utstedelsen av koronasertifikater.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 15. april 2021Høyring om Arktis i Europaparlamentet
Utanrikskomiteen i Europaparlamentet vil neste veke legge fram eit første utkast til ein rapport om Arktis. Dette er eit innspel til Europakommisjonens melding om Arktis-politikk som er venta i oktober. I ei høyring i komiteen 13. april tok paneldeltakarane til orde for at EU bør opptre samla i Arktis og vere ein pådrivar for fortsatt multilateralt samarbeid i regionen.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 15. april 2021Norsk deltakelse i PESCO-prosjekter
EU åpnet høsten 2020 for deltakelse fra tredjeland i EUs Permanent strukturerte forsvarssamarbeid (PESCO). De første tre søknadene, fra Norge, Canada og USA, er nå til behandling i EU, og gjelder landenes deltakelse i PESCOs prosjekt om militær mobilitet. Representanter fra EU-landene i Rådets Political and Security Committee er positive til at de tre NATO-landene kan delta i prosjektet. Uttalelsen gir en begrunnelse for hvorfor disse tre landenes deltakelse er uproblematisk ut fra et EU-perspektiv. Et endelig vedtak i Rådet er ventet om kort tid. Regjeringen har signalisert at Norge ønsker å delta i flere av PESCO-prosjektene, hvor førsteprioritet er prosjektet om økt militær mobilitet.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 15. april 2021
2021 - Mars
Ett år for å diskutere Europas framtid
Konferansen om Europas framtid skulle ha startet våren 2020, men pandemien og uenighet om hvem som skal lede arbeidet har ført til forsinkelser. 10 mars i år ble Kommisjonen, Rådet og Europaparlamentet enige om en felles ramme for konferansen, og denne uken ble det første møtet i styringsgruppen gjennomført. Målet er å inndra EUs borgere i diskusjonen om framtidig politikk og prioriteringer. Dette skal foregå fram til våren 2022. Det er uklart hva som vil komme ut av konferansen. De nordiske landene og ni andre mindre EU-land har sendt en felles posisjon, som blir kritisert for å være lite ambisiøs.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 25. mars 2021Schengen informasjonssystem: status og utfordringer
Det er i år 25 år siden Schengen informasjonssystem (SIS) ble tatt i bruk. SIS er det viktigste tiltaket for å kompensere for fjerning av indre grensekontroll. SIS-årsrapporten viser at det i 2020 ble det gjort 3,7 milliarder søk i SIS-basen. Det er en nedgang på 44 prosent sammenlignet med 2019, noe som skyldes covid-19 krisen. I tillegg til statistikk inneholder årsrapporten også informasjon om viktige milepæler de siste årene og kommende utfordringer. En ny strategi for Schengen-samarbeidet skal legges fram før sommeren.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 25. mars 2021Folketingets fagkomiteer prioriterer EU-saker
Folketingets Europaudvalg velger hvert år ut 5-10 EU-forslag som skal få en grundig behandling i Folketinget. Sakene velges ut både fordi det kan være utfordringer knyttet til nærhetsprinsippet eller fordi sakene anses som politisk interessante for Danmark. Fagkomiteene i Folketinget har nå gått gjennom Europakommisjonens arbeidsprogram og det er utarbeidet en liste med 13 saker. Listen er sendt Europaudvalget som foretar den endelige prioriteringen.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 19. mars 2021EU-lovgivning om vaksinesertifikat i mars
Europakommisjonens leder, Ursula von der Leyen, varslet denne uken at Kommisjonen vil legge fram et lovforslag om et felles europeisk vaksinesertifikat allerede i løpet av mars. Det omtales som «Digital Green Pass». Utspillet kom bare dager etter at EUs statsledere i forrige uke ble enige om at Kommisjonen skal arbeide videre med et felles europeisk vaksinesertifikat. Det er fortsatt mange uavklarte spørsmål, blant annet knyttet til ikke-diskriminering, etikk, personvern og digitale løsninger.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 3. mars 2021
2021 - Februar
EU-beredskapsplan mot nye virusvarianter
Europakommisjonens beredskapsplan «HERA Incubator» skal samle ressurser fra forskning, virksomheter og offentlige myndigheter for å gjøre Europa bedre rustet til å møte nye virusvarianter. Målet er å styrke identifiseringen av mutasjoner, fremskynde godkjenningen av vaksiner mot nye virusvarianter, og øke produksjonen av vaksiner. Kommisjonen vurderer også å endre legemiddellovgivningen for å innføre en prosedyre for nødgodkjenning av vaksiner på EU-nivå, med delt ansvar mellom medlemslandene. EUs statsledere skal diskutere planen på toppmøtet 25.-26. februar. EUs helsesikkerhetskomite har vedtatt en felles liste med godkjente covid19-hurtigtester som skal gjensidig anerkjennes av deltakerlandene. Arbeidstakerorganisasjon etterlyser mer demokratisk kontroll over vaksineringsprosessen.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 24. februar 2021EUs nye handelsstrategi
Europakommisjonen har lansert en oppdatert handelsstrategi som skal gjelde for de kommende årene. Strategien skal legge til rette for en åpen strategisk autonomi, samtidig som den skal bidra til den økonomiske gjenoppbyggingen etter pandemien ved å støtte bærekraft og digitalisering. Strategien innebærer også et fornyet initiativ for å styrke multilateralisme og reform av internasjonale handelsregler, med et særlig fokus på endring i WTO. Som en del av strategien, har EU også sendt på høring et forslag til et nytt handelspolitisk verktøy som skal avverge tredjelands bruk av tvangsmidler i handelstvister.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 24. februar 2021
2021 - Januar
Due diligence og bedrifters samfunnsansvar i leverandørkjeder
Aktsomhetsvurderinger (due diligence) hvor det stilles krav om at bedrifter skal identifisere risiko og forhindre alvorlige brudd på menneskerettigheter, helse og miljø både i egen virksomhet og leverandørkjeder diskuteres i EU. Skal kravene være obligatoriske, hvilke bedrifter skal lovgivningen omfatte, skal det også gjelde bedrifter fra tredjeland som opererer i det indre marked, og hvordan skal det håndheves? Denne uken stemte rettskomiteen (JURI) i Europaparlamentet over en rapport som omtales som et ambisiøst innspill til Europakommisjonens kommende lovforslag. Diskusjonen er relevant sett opp mot Etikkinformasjonsutvalgets utredning og forslag til lov om virksomheters åpenhet om leverandørkjeder, kunnskapsplikt og aktsomhetsvurderinger, som ble lagt fram i november 2019.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 28. januar 2021Brexit: det britiske parlamentets kontroll med regjeringen
Det britiske parlamentet vurderer for tiden hvordan de skal føre kontroll med regjeringens EU-arbeid, og dermed stille ministrene til ansvar. Hvordan skal regjeringen orientere parlamentet om saker og vedtak, hvilke dokumenter skal parlamentet motta, skal det være en egen EU-komite i parlamentet eller skal fagkomiteene få ansvar for kontrollen, og hvordan skal de samarbeide med Europaparlamentet og nasjonale parlament i EU?
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 28. januar 2021Forslag til nytt cybersikkerhetsdirektiv
Europakommisjonen har foreslått en oppdatering av EUs cybersikkerhetsregler for kritiske sektorer, samt en ny cybersikkerhetsstrategi. Forslaget er en del av en styrket innsats for å motvirke større datasikkerhetsbrudd og angrep fra aktører med støtte fra fremmede stater. Forslaget fremmes blant annet på bakgrunn av et nylig dataangrep mot Det europeiske legemiddelbyrået, som er involvert i arbeidet med godkjenning av koronavirusvaksiner. Det har også vært en rekke andre angrep mot strategiske industrier og offentlige institusjoner i Europa de siste årene. Forslaget til nytt cybersikkerhetsdirektiv er markert som EØS-relevant.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 21. januar 2021Endring av Schengen-reglene om indre grensekontroll på høring
Europakommisjonen ønsker å endre EUs grenseforordning. Det gjelder blant annet reglene for å innføre indre grensekontroll. En første høring, som presenterer målene for en revisjon og alternative løsninger, er åpen fram til 5. februar. Samtidig har EU-domstolen blitt forelagt to saker hvor de bes om å tolke grenseforordningens regler om indre grensekontroll. Den danske regjeringen mener utfallet av sakene i domstolen kan få vesentlig betydning for den danske grensekontrollen. Kommisjonen la denne uken fram meddelelsen A united front to beat COVID-19, som også omhandler grensekontroll, og i dag møtes EU-ledere for å diskutere koordinering av innsatsen mot covid-19-pandemien.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 21. januar 2021EU og Kina har ferdigstilt forhandlinger om investeringsavtale
EU og Kina har ferdigstilt forhandlingene om rammene for en bilateral investeringsavtale. Avtalen skal gi europeiske selskaper større trygghet og forutsigbarhet for sine aktiviteter i det kinesiske markedet. EU framhever at avtalen også vil bidra til, i betydelig grad, å skape like konkurransevilkår for europeiske investorer som investerer i Kina. I tillegg inneholder avtalen bestemmelser om arbeidslivsstandarder og bærekraftig utvikling. Avtalen har samtidig fått kritikk for ikke å gå langt nok når det gjelder sosiale hensyn, og at det tyske formannskapet ikke var lydhøre nok for innvendinger. Etter planen skal avtalen være ratifisert av partene innen utløpet av neste år.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 13. januar 2021
2020 - Desember
Riksdagen og Folketinget kritiske til minstelønn
Sveriges riksdag og Folketinget mener forslaget om minstelønn er i strid med EUs nærhetsprinsipp og sender en begrunnet uttalelse til EU. Dette er en del av den såkalte «gult kort»-prosedyren, hvor nasjonale parlament vurderer forslag til ny EU-lovgivning ut fra om målet i lovgivningen bedre kan nås på regionalt eller nasjonalt nivå. Riksdagen stiller også spørsmål ved om Europakommisjonen har hjemmel i EU-traktaten til å lovgi om minstelønn.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 16. desember 2020EUs kjemikaliepolitikk: lærdom av svensk påvirkningsarbeid
Europakommisjonen lanserte tidligere i høst en ny kjemikaliestrategi og for tiden er et veikart mot null forurensning på høring. Både Sverige og Norge har vært aktive for å påvirke utviklingen av EUs kjemikaliepolitikk. Nylig publiserte Svenska institutet för europapolitiska studier (Sieps) rapporten «Sverige, EU-medlemskapet och kontrollen av farliga kemikalier». I rapporten slås det fast at Sverige har lyktes med påvirkningsarbeidet, og at det kan inspirere arbeidet på andre politikkområder. Strategisk tilnærming og gode allianser, tidlig og bred forankring, politisk vilje og at man er faglig forberedt til å utnytte «mulighetsvinduer», er blant suksesskriteriene.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 3. desember 2020
2020 - November
EUs vedtak om norske tilpasninger – noen eksempler
For tiden behandler Rådet tilpasninger for Norge, Island og Liechtenstein til fire av EUs nettkoder/retningslinjer på energiområdet. Nettkoder og retningslinjer var en del av debatten om tredje energimarkedspakke. Det er sjelden at vedtak om innlemmelse av rettsakter i EØS-avtalen formelt løftes opp til EUs medlemsland i Rådet. Det skjer blant annet når det er ønske om tilpasninger som går ut over rent teknisk endringer. Det skjer i forkant av at rettsaktene skal tas inn i EØS-avtalen. Vanligvis behandler Rådet disse sakene raskt, men forslaget om tilpasninger til tobakksdirektivet er et eksempel på at dette også kan dra ut i tid. Dette direktivet ser ut til å ha stoppet opp i Rådet.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 26. november 2020Enighet om budsjett og historisk rettsstatsmekanisme
Europaparlamentet og Rådet kom 10. november til en foreløpig enighet om det flerårige budsjettet og gjenopprettingspakken, som tilfører ytterligere 16 milliarder euro til den økonomiske rammen. En av de største hindringene for en budsjettløsning ble avklart forrige uke, da partene kom til en foreløpig enighet om den nye rettsstatsmekanismen. Mekanismen skal gjøre det mulig å begrense utbetaling av EU-midler til medlemsland som bryter med grunnleggende demokratiske regler, som rettsstatsprinsippene. Det er første gang EU innfører en slik mekanisme som gjør det mulig å holde tilbake EU-midler, og alle midler i EUs flerårige budsjett og gjenoppretningsfondet omfattes av tiltaket. En beslutning om at et medlemsland skal få inndratt EU-midler skal tas av et kvalifisert flertall i Rådet. Ungarns statsminister varsler at det kan bli aktuelt å nedlegge veto mot EU-budsjettet og gjenoppretningspakken, hvis rettsstatsmekanismen blir stående.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 11. november 2020Status for EØS-samarbeidet: etterslep og utestående rettsakter
EØS-rådet møtes to ganger i året, og er det øverste politiske organet i EØS-samarbeidet. I forkant av møtene publiseres det en framdriftsrapport som kort oppsummerer status for samarbeidet. Rapporten viser at det såkalte etterslepet (forsinket innlemmelse i EØS-avtalen av rettsakter som allerede har trådt i kraft i EU) har økt med 30 prosent det siste året. To nye saker er tilføyd i listen over viktige utestående rettsakter: revisjon av forordningen om EUs flysikkerhetsbyrå og nettkoder/retningslinjer knyttet til tredje energimarkedspakke. Både flysikkerhetsbyrået og nettkodene kan være utfordrende for Norge, blant annet på grunn av myndighetsoverføring, og det vil være behov for tilpasninger.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 11. november 2020Terrorangrep i EU-land styrker behovet for Schengen-reform?
Terrorangrepene i Frankrike og Østerrike har gjort en diskusjon om en revisjon av Schengen-regelverket mer aktuell. Denne uken står terrorbekjempelse på dagsorden når EUs justisministre møtes, og tirsdag ble det avholdt et «mini-toppmøte» om tema. Resultatet kan bli at man kan komme til enighet om utfordrende saker som for tiden er til behandling i EU. Frankrikes president Emmanuel Macron varslet forrige uke at Frankrike vil arbeide for en «radically overhaul» av Schengen-regelverket, blant annet for å styrke ytre grensekontroll, og vil også ha fortgang i arbeidet for å fjerne terrorrelatert innhold på nett. Macron vil også prioritere å styrket politisamarbeidet og bedre utvekslingen av etterretningsinformasjon. Tidlig i 2021 vil Kommisjonen legge fram en strategi for det framtidige Schengen-samarbeidet.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 11. november 2020
2020 - Oktober
Reform av Folketingets kontroll av EU-politikken
I oktober 2022 er det 50 år siden Danmark ble medlem av EU. Hvordan skulle den parlamentariske kontrollen sett ut dersom Danmark ble medlem i morgen? Folketingets Europaudvalg har satt ned et utvalg som skal vurdere en reform av Folketingets EU-arbeid. Utvalget består av en blanding av tidligere profilerte parlamentarikere og ministre, i tillegg til eksterne medlemmer. Har Folketinget god nok mulighet til å påvirke dagsorden, når og hvordan skal Folketinget informeres, og skal fagkomiteene involveres i større grad, er spørsmål som blir stilt.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 28. oktober 2020Europakommisjonens arbeidsprogram for 2021
Som ventet vil Europakommisjonen det neste året legge vekt på ny lovgivning som skal gjennomføre EUs grønne skifte og den digitale omstillingen. Samtidig skal koronakrisen håndteres, og det ventes flere initiativ på helseområdet, samt en handlingsplan for å gjennomføre den sosiale søylen. Blant de 86 initiativene er også en ny Arktis-strategi, en strategi om framtiden til Schengen-samarbeidet, og en oppdatering av den nye industristrategien for å ta hensyn til koronakrisen. I tillegg er det en rekke initiativ på finansområdet, samt tiltak knyttet til grunnleggende demokratiske prinsipper.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 22. oktober 2020CO2-grensetilpasningsmekanisme – utfordringer og muligheter
Europakommisjonen planlegger å legge fram et forslag til et direktiv om en CO2-grensetilpasningsmekanisme (også kalt klimatoll) allerede neste år. Målet er å hindre at industriproduksjon overføres fra EU til land med lavere klimaambisjoner, eller at EU-produkter erstattes av mer karbonintensiv import. Saken er for tiden på høring. I forrige uke ble det lagt fram en forskningsrapport som analyserer hva en CO2-grensetilpasningsmekanisme innebærer, hvilke alternative politikkvalg som finnes og hvordan disse eventuelt kan kombineres. I en tidligere EU-høring uttrykte Norsk Hydro og Norsk industri bekymring for at den nye mekanismen skal erstatte gratiskvoter og ordningen med CO2-kompensasjon.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 8. oktober 2020Island gir ikke EU/EØS-retten forrang fremfor nasjonal rett
EFTAs overvåkingsorgan ESA slår fast at Island ikke oppfyller sine forpliktelser etter EØS-avtalens protokoll 35 og artikkel 3. Dette handler om forrangsprinsippet og lojalitetsplikten i EØS-avtalen. ESA mener at Island ikke sikrer at EU-lovgivning som er gjennomført på Island har forrang framfor nasjonal rett. Saken går tilbake til 2012, hvor ESA viste til tre avgjørelser i islandsk Høyesterett hvor nasjonal rett fikk forrang. I 2017 startet ESA en traktatbruddprosedyre mot Island, og denne uken sendte ESA en siste advarsel, en såkalt grunngitt uttalelse. Her vises det til at den islandske regjeringen har uttalt at de vil foreslå endringer slik at forpliktelsene overholdes, men at det foreløpig ikke er gjort konkrete tiltak i så måte. Den islandske regjeringen har blant annet vist til at saken reiser spørsmål knyttet til den islandske grunnloven.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 2. oktober 2020
2020 - September
Parlamentarikere presser på for en reform av energicharteret
Den andre forhandlingsrunden om en revisjon av det europeiske energicharteret ble avsluttet 11. september. Traktaten ble underskrevet i 1994 for å tilrettelegge for utenlandske investeringer i det tidligere Sovjetunionen og Øst-Europa, samt integrere landenes energisektorer med Europa og verdensmarkedet. EU ønsker å revidere og modernisere traktaten. Det skyldes blant annet en bekymring for at investor-stat tvisteløsningen (ISDS) i energicharteret vil bli brukt for å beskytte utenlandske investeringer i fossile energikilder, og dermed motvirke det grønne skiftet. I et opprop ber ca. 150 parlamentarikere om at EU-landene, dersom man ikke får gjennomslag for en revisjon, vurderer muligheten for at man samlet trekker seg fra energicharteret innen utgangen av 2020.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 23. september 2020EUs handlingsplan for å sikre tilgang til kritiske råvarer
Mens EUs hydrogenstrategi og den kommende strategien for fornybar havenergi har fått mye oppmerksomhet i Norge, har det blitt skrevet mindre om den nye handlingsplanen for kritiske råvarer. I handlingsplanen peker Kommisjonen på at en lang rekke råvarer er avgjørende for EUs grønne og digitale omstilling, og at EU ikke kan gjøre seg avhengig av tredjeland – og for enkelte sjeldne jordarter av ett tredjeland. Kommisjonen oppfordrer blant annet EU-landene til å ta med investeringer i kritiske råvarer i de nasjonale gjenreisningsplanene etter Covid-19.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 23. september 2020
2020 - Juni
Sveriges riksdag med nye rutiner for EU-arbeidet
Fagkomiteene i Sveriges riksdag bør følge viktige EU-saker gjennom hele EU-prosessen, blant annet ved å be om informasjon og holde konsultasjoner med regjeringen. Et første møte om en sak bør skje på et tidlig tidspunkt, gjerne når saken forberedes i Europakommisjonen. Mens møtene mellom fagkomiteene og regjeringen skal konsentrere seg om sakens innhold, skal møtene i EU-nämnden dreie seg om svenske standpunkt før møter i EU (Rådet), og skal derfor skje på et senere tidspunkt. For at samarbeidet skal fungere i praksis, er det avgjørende at det er god og løpende kontakt mellom riksdagens administrasjon og Regeringskansliet.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 11. juni 2020Tysklands EU-prioriteringer kommende halvår
Tyskland overtar formannskapet i EU fra 1. juli, og vil dermed lede arbeidet i Rådet det neste halvåret. Gjenreisingen etter pandemien vil stå sentralt, men samtidig vil det også bli lagt vekt på klima, digitalisering, rettsstatsprinsippene og Europas rolle i verden. Halvåret vil bli delt i tre faser, hvor følgende tema får topprioritet: langtidsbudsjettet og gjenreisingspakken (fram til sommeren), avtalen med Storbritannia (september og oktober), og European Green Deal og rammer for en ny migrasjons- og asylpakt (slutten av året). Den tyske hydrogenstrategien, som ble lagt fram denne uken, tyder på at Tyskland vil fremme grønn hydrogen og offshore havvind i sin formannskapsperiode.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 11. juni 2020
2020 - Mai
Parlamentarisk EU-kontroll: Folketinget kritiserer regjeringen
Folketingets arbeid med å føre kontroll med EU-politikken og påvirke regjeringens posisjon i forhandlingene i EU om viktige saker har blitt vesentlig forverret siden koronautbruddet. Det kommer fram i et brev fra Folketingets presidentskap til statsminister Mette Fredriksen. Det understrekes at det er avgjørende for et fortsatt tillitsfullt samarbeid om EU-politikken at regjeringen ivaretar Europaudvalgets informasjonsbehov og muligheter for reell innflytelse.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 20. mai 2020
2020 - April
EU-land bør sikre sårbare bedrifter mot oppkjøp
Som følge av den vanskelige økonomiske situasjonen foranlediget av COVID 19-utbruddet, la Europakommisjonen 25. mars frem retningslinjer for å bistå medlemsland med å foreta en mer systematisk gjennomgang av utenlandske direkte investeringer i bedrifter og teknologi som er av kritisk betydning for EU. Dette gjelder især bedrifter på områder som folkehelsen, medisinsk forskning, bioteknologi og kritisk infrastruktur, områder som er avgjørende for EUs sikkerhet og den offentlige orden. Bakgrunnen er en frykt for at koronakrisen har gjort strategisk viktige bedrifter og teknologier sårbare for tredjelandsoppkjøp. Samtidig fremhever Kommisjonen at en slik gjennomgang ikke skal underminere EUs generelle åpenhet overfor utenlandske investeringer.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 16. april 2020
2020 - Mars
Eit samrøystes Europaparlamentet støttar koronatiltak
Europaparlamentet møttes til et ekstraordinært plenumsmøte 26. mars i Brussel. Hovudsak var drøfting av europeiske tiltak mot det nye koronaviruset. Parlamentet gjorde også samrøystes vedtak av tiltak som skal avhjelpe krisen.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 27. mars 2020EU planlegger for «exit and recovery»
På gårsdagens møte mellom EU-landenes statsledere ble det diskutert hvordan EU skal komme tilbake til hverdagslivet etter krisen. EU-landene har innført ulike tiltak for å begrense smittespredningen, men tanken er at man i fellesskap skal lette på restriksjonene når det blir aktuelt. Det skal også legges en plan for å få fart på økonomien og for å styrke krisehåndteringssystemet i EU.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 27. mars 2020EUs Covid-19-tiltak
EU har gjennomført en rekke tiltak som skal hjelpe medlemslandene med å håndtere Covid-19-utbruddet. Tiltakene skal, ifølge Europakommisjonen, hindre at landene treffer ukoordinerte eller motstridende tiltak, som i siste omgang undergraver den felles innsatsen for å bekjempe utbruddet. Det er nødvendig med koordinering og retningslinjer på helseområdet, mener Kommisjonen, men også innenfor områden transport, grensekontroll, det indre marked og handel. I tillegg er det behov for økonomiske tiltak, støtte til forskning og tilpasning av statsstøtte- og konkurranseregler.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 27. mars 2020Covid-19 og innføring av indre grensekontroll
Hovedregelen i Schengen-regelverket er at man skal kunne passere de indre grensene uten personkontroll. Nå har de fleste Schengen-landene innført indre grensekontroll. Norge begrunner vedtaket i at grensen kan stenges i inntil 10 dager knyttet til en unntaksprosedyre i situasjoner som krever øyeblikkelig handling. Danmark har ikke vist til en bestemt prosedyre og har ikke gjort en tidsbegrensning. Europakommisjonen har innført ytre grensekontroll i håp om at de indre grensene kan åpnes mer opp, slik at man avbøter de negative effektene på det indre marked.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 23. mars 2020EUs industripolitiske strategi
Europakommisjonens nye industripolitiske strategi skal bidra til dobbelt omstilling av industrien – til klimanøytralitet og digitalt lederskap. Samtidig legges det stor vekt på tiltak for å møte konkurransevridende virkninger av utenlandsk statsstøtte. Som ventet, ønsker Kommisjonen å satse på strategisk viktige grenseoverskridende prosjekter, i første omgang hydrogen. EUs «strategiske autonomi» er et sentralt begrep, og det skal blant annet legges fram en handlingsplan for å sikre forsyningene av kritiske råvarer, og en ny EU-legemiddelstrategi. Et nytt begrep er «industrial ecosystems» hvor det skal utarbeides skreddersydde verktøykasser. Kommisjonen vil også komme med tiltak for å modernisere og dekarbonisere energiintensiv industri.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 18. mars 2020Planer for EUs Afrika-strategi
Europakommisjonen har for første gang presentert konkrete planer for EUs kommende Afrika-strategi. Dokumentet skal danne grunnlag for drøftelser med afrikanske partnere med mål om å nå frem til en felles strategi, som skal godkjennes på toppmøtet mellom EU og Den Afrikanske Union i oktober 2020. Den nye strategien skal bygges på fem kjerneområder: grønn omstilling, digital omstilling, bærekraftig vekst og sysselsetting, fred og sikkerhet, samt migrasjon og mobilitet.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 11. mars 2020
2020 - Februar
Utvikling av nytt regelverk om fiskerisubsidier i WTO
Fiskerisubsidier skal diskuteres under WTO-ministermøtet i Kasakhstan i juni. Flere reguleringsforslag har blitt lagt fram, blant annet et revidert forslag fremlagt av flere EU-land, samt et forslag fra Canada. Forhandlingene vil imidlertid ikke bli enkle, grunnet blant annet spørsmål knyttet til hvorvidt utviklingsland skal nyte godt av visse unntak fra forbud mot subsidier. I tillegg må man balansere grunnleggende hensyn som bærekraft og økonomisk utvikling. WTOs håp er å komme frem til en avtale som kan gjenopprette en synkende tillit til organisasjonens arbeid og som kan bevise at organisasjonen gjør sitt for å gjøre verden mer bærekraftig.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 12. februar 2020Regjeringens arbeidsprogram for samarbeidet med EU i 2020
Arbeidsprogrammet omtaler viktige EU-saker det kommende året, og regjeringens planer for oppfølgingen av disse. Programmet gir en kort gjennomgang av svært mange saker på en rekke ulike områder. Vi har valgt ut noen saker som er nye sammenlignet med arbeidsprogrammet for 2019.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 12. februar 2020EØS-prioriteringer første halvår 2020
Norge har nå formannskapet i EFTAs faste komité og har lagt fram et kort notat om prioriteringene for kommende halvår. Dette er nyttig sett opp mot regjeringens arbeidsprogram for 2020, som inneholder et stort antall EU/EØS-saker, men ingen direkte prioriteringer. Norge vil i første halvår 2020 blant annet prioritere relevante initiativ i European Green Deal, pågående saker knyttet til arbeidsliv, og samarbeide med EU på overordnede områder som maritime spørsmål, konkurranseevne, forskning og utdanning, industripolitikk og digitalisering.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 12. februar 2020Foreslår ny prosess for EU-utvidelse
Europakommisjonen mener det er av «geostrategisk betydning» at landene på Vest-Balkan blir medlem av EU. I et nytt forslag om EUs utvidelsesprosess imøtekommer Kommisjonen i stor grad franske innspill. Den nye metoden vil legge mer vekt på rettsstatsprinsippene i kandidatlandene, og eksperter fra medlemslandene skal involveres i sterkere grad for å overvåke reformutviklingen i tiltredelseslandene. Kommisjonen varsler oppdaterte rapporter om Albania og Nord-Makedonia i slutten av februar.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 12. februar 2020Er innsamling av passasjerdata i strid med grunnleggende rettigheter?
EU-domstolen skal vurdere lovligheten av EUs omstridte direktiv om utlevering av passasjerdata. En tysk domstol har bedt om en vurdering av om direktivet blant annet overholder EUs charter om grunnleggende rettigheter, etter at flere tyske organisasjoner har gått til søksmål mot Lufthansas masseinnsamling av passasjerdata. Samtidig ønsker EU å utvide PNR til også å gjelde andre transportformer. PNR-direktivet er ikke EØS- eller Schengen-relevant, men Norge ønsker å forhandle frem en tilknytning til direktivet. Parallelt som man venter på EU-sidens respons, arbeides det med å utvikle et nasjonalt PNR-system som på sikt kan knyttes til EU.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 5. februar 2020Anbefaler «klimatoll» på import av skitten strøm
EU-land importerer i økende grad elektrisitet fra naboland som ikke er en del av kvotesystemet for klimagassutslipp (EU ETS). Det er blant annet snakk om kullkraftverk i Tyrkia, Marokko, Bosnia-Hercegovina og Ukraina som leverer strøm til EU-landene Hellas, Spania, Kroatia og Ungarn. Dette kommer fram i en rapport fra tenketanken Sandbag. De mener dette undergraver EUs utslippskutt, og anbefaler at EU innfører en såkalt CO2-grensetilpasningsmekanisme på import fra disse landene.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 5. februar 2020Hvor godt forankres svensk EU-politikk?
Ifølge en ny rapport blir den svenske regjeringen stadig dårligere til å rådføre seg med organisasjoner, statlige myndigheter og andre interessenter om viktige EU-forslag. EU-forsker Maria Strömvik fra Lunds universitet har gjennomgått informasjon sendt fra regjeringen til Sveriges riksdag siden 2001, for å undersøke hvor ofte interessenter bes komme med synspunkter på nye EU-forslag. Nær to-tredjedeler av EU-forslagene blir ikke gjenstand for noen form for høringsprosess.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 5. februar 2020
2020 - Januar
Uenighet om EU-budsjett i Riksdagen og Folketinget
Både i Sveriges riksdag og i Folketinget er det for tiden diskusjoner om hvilket mandat parlamentene skal gi sine regjeringer. Diskusjonen dreier seg om EUs neste langtidsbudsjett. Hvor store skal de svenske og danske bidragene være? Skal rabattordningene videreføres? Skal man tillate at en EU-avgift på plast og inntekter fra klimakvotesalg (ETS) skal gå direkte inn i EU-budsjettet?
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 29. januar 2020EU-domstolen, EFTA-domstolen og unionsborgerdirektivet
En nederlandsk domstol har forelagt EU-domstolen flere spørsmål om rekkevidden av unionsborgerdirektivet. Den danske regjeringen har avgitt innlegg knyttet til ett av spørsmålene; hvorvidt en unionsborger kan innlede et nytt betingelsesløst opphold på inntil tre måneder umiddelbart etter at vedkommende har vært utreist med en fast utreisefrist. Unionsborgerskapet har ingen parallell i EØS-avtalen, men unionsborgerdirektivet er tatt inn i EØS-avtalen med visse tilpasninger. For tiden verserer en sak i EFTA-domstolen som berører tolkningen av unionsborgerdirektivet i norsk rett.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 22. januar 2020Seks forslag for å styrke de nasjonale parlamentenes rolle
Folketinget har sendt et brev til EUs institusjoner med konkrete forslag til hvordan man bedre kan involvere de nasjonale parlamentene i EUs beslutninger. Blant annet foreslås det en kanal for politiske innspill i forkant av at Europakommisjonen legger fram ny lovgivning. Brevet er ment som et innspill til EUs «Conference on the Future of Europe» som vil starte i 2020 og gå fram til 2022.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 16. januar 2020