EU-domstolens generaladvokat kom 20. januar med forslag til avgjørelse i en sak EU-kommisjonen har anlagt mot Østerrike. Kommisjonen mener at Østerrike handler EU-rettsstridig ved å kjøpekraftjustere familieytelser til barn av arbeidsinnvandrere. Både Norge og EFTAs overvåkningsorgan ESA har fått tillatelse til å intervenere i saken. Det er første gang siden 2010 at Norge intervenerer i en traktatbruddsak. Generaladvokaten har imidlertid ikke latt seg overbevise av argumentasjonen til de landene som ønsker en indekseringsmulighet, og gir Kommisjonen fullt medhold i påstandene om brudd på EU-retten. Generaladvokatens forslag til avgjørelse er ikke bindende. Det gjenstår å se om resultatet blir det samme i EU-domstolens endelige avgjørelse.
Europaparlamentets saksordfører har lagt fram sitt utkast til rapport om forslaget til revisjon av EUs klimakvotesystem. For Norge er det blant annet interessant å følge Parlamentets holdning til forslaget om å innføre kvoteplikt på skipsfart. Saksordføreren foreslår at dette skal starte i 2025 og at det skal opprettes et eget Ocean Fund. Hvor raskt vederlagsfrie kvoter skal fases ut, er av interesse for norsk konkurranseutsatt industri. Her holder saksordfører fast på den utfasingsperioden Kommisjonen foreslo (2026-2036), men det foreslås en «midlertidig CBAM-reserve» og en belønning av de industribedriftene som forurenser minst. Saksordføreren foreslår også at utslipp fra kommunale avfallsforbrenningsanlegg skal inngå i kvotesystemet fra 2028. Både i Parlamentet og i Rådet er det mest oppmerksomhet om den delen av forslaget som gjelder et eget kvotesystem for veitrafikk og bygninger. Dette skyldes blant annet at flere land er bekymret for økte priser for privatpersoner og mindre bedrifter.
Denne uka vart Roberta Metsola frå sentrum høgre-gruppa EPP vald til ny president i Europaparlamentet. Etter ein avtale mellom EPP, sentrum venstre-gruppa (S&D) og den liberale gruppa (Renew) fekk Metsola 458 røyster. Dei tre gruppene signerte også ei politisk plattform med 10 prioriteringar knytt til mellom anna rettsstat, klima, helse, migrasjon, sosial rettferd og lovnadar om å styrke rolla til Europaparlamentet. Med Metsola som president i Europaparlamentet og Ursula von der Leyen som president i Europakommisjonen, har EPP to av dei tre viktigaste toppjobbane i EU. Metsola er respektert som ein seriøs og konstruktiv parlamentarikar.
Europakommisjonen har lagt frem et lovforslag som skal styrke mandatet til European Monitoring Centre for Drugs and Drug Addiction (EMCDDA), og endre navnet til European Union Drugs Agency. Det omdannede byrået skal blant annet styrke varsling og overvåking, utvikle forebyggingskampanjer på EU-nivå, og styrke samarbeidet med andre EU-byrå, særlig Europol. Byrået skal også kunne etablere nettverk som samler nasjonale laboratorier for å lette informasjonsutveksling, og spille en sterkere global rolle. Forordningsforslaget er ikke merket som EØS-relevant. Norge har i dag en bilateral avtale med EU om deltakelse i EMCDDA. Dette skyldes at EU avviste Norges ønske om deltakelse gjennom EØS-avtalen.
På møtet mellom EUs landbruksministre 17. januar presenterte det franske formannskapet sine prioriteringer. Begrepet gjensidighet («reciprocity») er sentralt. Frankrike vil arbeide for å sikre at landbruksprodukter som importeres til EU overholder EUs miljø- og helsestandarder. Dette gjelder i særlig grad handelsavtaler, hvor man skal sikre at standarder er gjensidige, samt områder som avskoging og sprøytemidler. Frankrike ønsker også at medlemslandene skal komme med en uttalelse om karbonbinding i landbruksjord («carbon farming»). Dette inngår i Europakommisjonens meddelelse om bærekraftige karbonkretsløp som ble lagt fram i november 2021. Frankrike ønsker å påvirke det kommende forslaget fra Kommisjonen om et rettslig rammeverk for sertifisering av fjerning av CO2 i jord- og skogbruk.
Under landbruksrådsmøtet denne uken tok den danske regjeringen opp kommersiell handel med hunder, og ba Europakommisjonen legge frem lovforslag i forbindelse med den planlagte revisjonen av EUs dyrevelferdslovgivning. Det er i dag ingen felleseuropeiske regler på området, og den danske regjeringen mener dette er nødvendig for å sikre dyrevelferd og en tilstrekkelig forbrukerbeskyttelse. Kommisjonen har som mål å få lagt fram et forslag til revisjonen av dyrevelferdsforordningen i løpet av 2023.