EU/EØS-nytt - 11. november 2020

Terrorangrep i EU-land styrker behovet for Schengen-reform? | Enighet om budsjett og historisk rettsstatsmekanisme | Status for EØS-samarbeidet: etterslep og utestående rettsakter | Danmark kobler seg til EU-nettverk for sporingsapper

Terrorangrep i EU-land styrker behovet for Schengen-reform?

Terrorangrepene i Frankrike og Østerrike har gjort en diskusjon om en revisjon av Schengen-regelverket mer aktuell. Denne uken står terrorbekjempelse på dagsorden når EUs justisministre møtes, og tirsdag ble det avholdt et «mini-toppmøte» om tema. Resultatet kan bli at man kan komme til enighet om utfordrende saker som for tiden er til behandling i EU. Frankrikes president Emmanuel Macron varslet forrige uke at Frankrike vil arbeide for en «radically overhaul» av Schengen-regelverket, blant annet for å styrke ytre grensekontroll, og vil også ha fortgang i arbeidet for å fjerne terrorrelatert innhold på nett. Macron vil også prioritere å styrket politisamarbeidet og bedre utvekslingen av etterretningsinformasjon. Tidlig i 2021 vil Kommisjonen legge fram en strategi for det framtidige Schengen-samarbeidet.

Enighet om budsjett og historisk rettsstatsmekanisme

Europaparlamentet og Rådet kom 10. november til en foreløpig enighet om det flerårige budsjettet og gjenopprettingspakken, som tilfører ytterligere 16 milliarder euro til den økonomiske rammen. En av de største hindringene for en budsjettløsning ble avklart forrige uke, da partene kom til en foreløpig enighet om den nye rettsstatsmekanismen. Mekanismen skal gjøre det mulig å begrense utbetaling av EU-midler til medlemsland som bryter med grunnleggende demokratiske regler, som rettsstatsprinsippene. Det er første gang EU innfører en slik mekanisme som gjør det mulig å holde tilbake EU-midler, og alle midler i EUs flerårige budsjett og gjenoppretningsfondet omfattes av tiltaket. En beslutning om at et medlemsland skal få inndratt EU-midler skal tas av et kvalifisert flertall i Rådet. Ungarns statsminister varsler at det kan bli aktuelt å nedlegge veto mot EU-budsjettet og gjenoppretningspakken, hvis rettsstatsmekanismen blir stående.

Status for EØS-samarbeidet: etterslep og utestående rettsakter

EØS-rådet møtes to ganger i året, og er det øverste politiske organet i EØS-samarbeidet. I forkant av møtene publiseres det en framdriftsrapport som kort oppsummerer status for samarbeidet. Rapporten viser at det såkalte etterslepet (forsinket innlemmelse i EØS-avtalen av rettsakter som allerede har trådt i kraft i EU) har økt med 30 prosent det siste året. To nye saker er tilføyd i listen over viktige utestående rettsakter: revisjon av forordningen om EUs flysikkerhetsbyrå og nettkoder/retningslinjer knyttet til tredje energimarkedspakke. Både flysikkerhetsbyrået og nettkodene kan være utfordrende for Norge, blant annet på grunn av myndighetsoverføring, og det vil være behov for tilpasninger.

Danmark kobler seg til EU-nettverk for sporingsapper

Den danske appen «Smittestop» har koblet seg til EU interoperability gateway, som skal sikre at de ulike lands løsninger for smittesporingsapper fungerer i alle land som er tilknyttet nettverket. 21 medlemsland forventes å være tilkoblet nettverket i løpet av november. Selskapet bak den danske appen skal også utvikle den nye norske sporingsappen «Smittestopp», som er ventet lansert i slutten av desember.

Rapporter, artikler, nettsider og andre tips

Sjømatnæringen og Europa : EØS og alternativene – ny bok, finnes i elektronisk format med åpen tilgang. Boken er hovedresultatet fra et forskningsprosjekt finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering (FHF): «I åtte kapitler om ulike deltemaer bidrar forskere fra ulike institutter og universiteter til å belyse EØS-avtalen, handlingsrommet uten EØS (omtalt som NOREXIT) og konsekvensene av EU-medlemskap».

Atypisk arbeid i Norge, 1995–2018 : omfang, arbeidstakervelferd og overgangsrater – rapport fra Institutt for samfunnsforskning: «Andelen ansatte i vikarbyrå vokser over perioden, spesielt etter EU-utvidelsen i 2004, men utgjør fortsatt en liten del av økonomien».

Addressing the Corona Crisis : how to rebuild a resilient, sustainable and thriving European economy – felles notat fra EØS EFTA-landene Norge, Island og Liechtenstein. Det ble lagt fram på møtet mellom EFTAs og EUs finansministre 4. november.

Health system responses to COVID-19 – spesialutgave av EuroHealth, utgitt av European Observatory on Health Systems and Policies.

Webinar om EUs forslag til minstelønn – arrangert av Fafo Østforum, 24. november.

Webinar om EUs ren-energipakke – arrangert av Energi Norge, Industri Energi, LO og NHO, 19. november.

Norway's revised National Forestry Accounting Plan for 2021-2025 finalised – pressemelding fra Klima- og miljødepartementet om den reviderte nasjonale planen om utslipp og opptak fra skogen (LULUCF). Den reviderte planen skal godkjennes av EFTAs overvåkingsorgan ESA.

Norge med innspill til EU-kommisjonens nye mobilitetsstrategi – pressemelding fra Samferdselsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet.

EU-Nytt er tilbake – EUs delegasjon til Norge sitt nyhetsbrev har tatt en pause, men er nå tilbake.

EU:s lagstiftning sprids över världen – artikkel av Ulf Bernitz på Europakommentaren, Lunds universitet: «EU har en ganska effektiv lagstiftningsapparat. Vad som är mindre observerat är att denna lagstiftning för den inre marknaden ofta sprids över stora delar av världen genom att andra länder följer efter och självmant antar samma eller liknande regler».

Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere.

Følgende har bidratt i denne utgaven: Jeannette Berseth og Erik Eriksen (stortingsbiblioteket).

Kontaktinfo

Stortingsbiblioteket: bibl@stortinget.no
Ansvarlig: Vilde Høvik Røberg