EU/EØS-nytt - 12. januar 2022

Nye EU-forslag første halvår 2022 | ESA åpner sak mot Norge om tildeling av enerett ved avfallshåndtering | Kritikk av Irlands kontroll med Big Tech | EP-saksordfører foreslår omfattende endringer i CBAM-forslaget | Forslag om skallselskap skal hindre skatteunndragelse

Nye EU-forslag første halvår 2022

Europakommisjonen har publisert den foreløpige listen over nye lovforslag og andre initiativ som skal legges fram første halvår 2022. Flere av forslagene er knyttet til Kommisjonens ambisjon om å styrke EUs strategiske autonomi. Det gjelder strategier for forsvars- og rompolitikk, lovgivning for å sikre forsyningskjeder i framtidige kriser og ny lovgivning for å fremme tilgang til mikrochips. Nye initiativ som skal bidra til målet om et grønt og digitalt skifte er også sentralt. Det gjelder blant annet to «pakker» om sirkulærøkonomi, og en om utslipp og forurensing.  Kommisjonen skal også legge fram en ny datalov, et direktiv om deling av helsedata og et forslag til digitale prinsipper. Kommisjonens delegerte rettsakter knyttet til taksonomiregelverket står ikke på listen, men rettsakten for naturgass og atomkraft er ventet i januar.

ESA åpner sak mot Norge om tildeling av enerett ved avfallshåndtering

EFTAs overvåkningsorgan ESA har sendt norske myndigheter et åpningsbrev hvor det konkluderes med at en avtale mellom en eierkommune og et interkommunalt selskap bryter det EØS-rettslige anskaffelsesregelverket. Saken gjelder interkommunale selskapers enerett til å håndtere næringsavfall, og går mange år bakover i tid. I oktober 2015 sendte Norsk Industri en klage til ESA om at flere renovasjonsselskaper i Norge har tildelt interkommunale selskap enerett til å håndtere næringsavfall. De mente at praksisen var konkurransevridende og i strid både med anskaffelsesdirektivet og EØS-avtalens artikkel 36 om fri bevegelse av tjenester. I en rekke av de sakene klagen gjaldt, har ESA ikke funnet brudd på EØS-retten. I saken som gjelder avtalen inngått mellom Midtre Namdal Avfallsselskap interkommunale selskap («MNA») og eierkommunene, har ESA imidlertid konstatert brudd.

Kritikk av Irlands kontroll med Big Tech

De fleste store teknologiselskapene har sine europeiske hovedkvarter i Irland, og Irish Data Protection Commissioner (DPC) er dermed den ledende tilsynsmyndigheten i EU. Europaparlamentarikere anklager DPC for ikke å overholde sine tilsynsforpliktelser, og har bedt Kommisjonen om å gå til rettslige skritt mot landet. Kommisjonens justiskommissær Didier Reynders svarer i et brev at det ikke finnes bevis for dette, og at anklagene mot DPC ikke oppfyller betingelsene for en traktatbruddsprosedyre. Det norske datatilsynet har protestert mot DPCs utkast til vedtak i en sak mot Facebook, hvor DPC mente at selskapet i prinsippet kan påberope seg et kontraktsforhold for å prosessere personlige data til reklameformål, fremfor å innhente eksplisitt samtykke.

EP-saksordfører foreslår omfattende endringer i CBAM-forslaget

CO2-grensejusteringsmekanismen, CBAM (også kalt karbontoll) skal motvirke faren for at europeiske virksomheter flytter sin produksjon og sine utslipp til land utenfor kvotesystemet, såkalt karbonlekkasje. Norsk industri har vært opptatt av at tildeling av vederlagsfrie kvoter (som er en ordning i EUs kvotesystem for å hindre karbonlekkasje) ikke fases for raskt ut. Europakommisjonen foreslo i juli 2021 at en utfasing av vederlagsfrie kvoter skal skje fram til 2036. Saksordføreren i Europaparlamentet foreslår at utfasingsperioden kuttes med åtte år – det vil si at tildelingen av vederlagsfrie kvoter slutter i 2028. Dette kommer fram i utkastet til rapport som ble lagt fram forrige uke. Det foreslås også en rekke andre endringer, blant annet at det skal opprettes en EU-myndighet (European CBAM Authority) og at CBAM skal gjelde for flere varer (hydrogen, organiske kjemikalier og polymerer).

Forslag om skallselskap skal hindre skatteunndragelse

Europakommisjonen la 22. desember fram et forslag til direktiv som skal motvirke misbruk av såkalte skallselskaper for å unndra skatt. Det er ikke snakk om å forby skallselskaper, men om å sikre større gjennomsiktighet og innføre overvåkings- og rapporteringskrav. Dette skal gjøre det vanskeligere for skallselskaper å skaffe seg urimelige skattefordeler. Det foreslås også at skattemyndighetene i et medlemsland kan be myndigheten i et annet EU-land om å revidere mulige skallselskaper. All informasjon om selskaper som faller innenfor reglene vil bli utvekslet automatisk mellom kompetente myndigheter i EU. Samme dag la Kommisjonen også fram et direktivforslag for gjennomføring av avtalen om minimumsbeskatning av multinasjonale selskaper (OECD Pilar II-modellen).

Rapporter, artikler, nettsider og andre tips

Plenumsmøte i Europaparlamentet 13 - 16. desember 2021 – innrapportering fra Per S. Nestande, Stortingets Brussel-kontor, som blant annet omhandler Covid, Russland, regulering av BigTech, kritikk av rettsstatsutviklingen i Slovenia og Polen.

Oversikt over vedtatte og foreslåtte EU-rettsakter med antatt EØS-relevans – oversikter fra Utenriksdepartementet, som oversendes Stortinget i juni og desember hvert år. Ny utvikling siden sist (juni 2021) er markert i gult.

EU-delegasjonens halvårsrapport om arbeids- og sosialsaker – fra arbeids- og sosialråden. Den omhandler flere pågående saker i EU, blant annet minstelønn, plattformarbeidere og trygdekoordinering. Rapporten har et eget kapittel om hva som er på agendaen i 2022 og det franske formannskapets prioriteringer.

Det franske formannskapets program – det omhandler prioriteringer og retningslinjer for Frankrikes ledelse av Rådet det kommende halvåret.

Ten issues to watch in 2022 – In-Depth Analysis fra Europaparlamentets utredningstjeneste (EPRS).

Dette må du vite om EU- og EØS-retten i 2022 – artikkel fra Juridika: «det siste årets viktige utviklinger i EU og hva de betyr for Norge: forordninger på trappene, sentrale dommer fra EU- og EFTA-domstolen og hvilke saker ESA fører mot Norge».

2021 års viktigaste händelser – artikkel fra den svenske nyhetskilden Europaportalen. Den innleder med en oversikt over noen spesielt viktige hendelser, for deretter å gi en kronologisk oversikt måned for måned.

Single Market Scoreboard 2021 – årlig resultattavle fra Europakommisjonen. 2021-utgaven er utvidet til å omfatte tre nye politikkområder/indikatorer: en grønnere industri, markedsovervåkning og SMBer. EFTAs overvåkingsorgan ESA har også publisert en oppdatert versjon som inkluderer tall fra EU-landene.

EØS EFTA-kommentar om CO2-utslippskrav til person- og varebiler – felles kommentar fra Norge, Island og Liechtenstein som legger vekt på at gjennomsnittlig utslipp fra nye biler må reduseres med 100 % innen 2030 – og ikke 2035 som Kommisjonen foreslår.

Sverige 25 år i EU : sammanfattningar av åtta forskningsrapporter – rapport fra Svenska institutet för europapolitiska studier (Sieps).

Technology assessment and decision making under scientific uncertainty : lessons from the COVID-19 pandemic – rapport fra  EPTA-nettverket (European Parliamentary Technology Assessment network), hvor Teknologirådet representerer Norge. Rapporten handler om hvordan gi råd om teknologi og vitenskap til parlamentet – under tidspress og usikkerhet?

Nye indtægter til EU’s budget – EU-nyt fra Folketinget: «Kommissionen foreslår at rejse op til 17 mia. euro årligt (2018-priser) til EU’s budget fra tre nye indtægtskilder. De tre nye indtægtskilder består af 25 pct. af midlerne fra salget af CO2-kvoter under EU’s kvotehandelssystem (ETS), 75 pct. af indtægterne fra EU’s kommende CO2-grænsetilpasningsmekanisme samt 15 pct. af de profitter fra store multinationale selskaber, som ifølge den globale skatteaftale i OECD/G20-regi skal omfordeles til bl.a. EU’s medlemslande til beskatning».

EU & arbetsrätt nr 4/2021 – nordisk tidsskrift med artikler om nye forslag i EU og saker i EU-domstolen.


Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere.

Følgende har bidratt i denne utgaven: Jeannette Berseth og Erik Eriksen (stortingsbiblioteket) og Tone Kristin Aursland (utredningsseksjonen).

Kontaktinfo

Stortingsbiblioteket: bibl@stortinget.no
Ansvarlig: Vilde Høvik Røberg