Stortinget - Møte fredag den 14. juni 2019 (under arbeid)

Dato: 14.06.2019
President: Magne Rommetveit
Dokument: (Innst. 378 L (2018–2019), jf. Prop. 115 LS (2018–2019))

Innhald

Merknader

Referatet er under arbeid. Innleggene blir publisert fortløpende så snart de foreligger.

Sak nr. 2 [09:10:18]

Innstilling fra finanskomiteen om Endringar i skatte-, avgifts- og tollovgivinga (Innst. 378 L (2018–2019), jf. Prop. 115 LS (2018–2019))

Talarar

Presidenten: Etter ønske frå finanskomiteen vil presidenten føreslå at taletida vert avgrensa til 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil presidenten føreslå at det – innanfor den fordelte taletida – vert gjeve høve til replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa.

Vidare vert det føreslått at dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

– Det er vedteke.

Vetle Wang Soleim (H) [] (ordfører for saken): Jeg har lyst til å begynne med å takke komiteen for samarbeidet med å lande denne saken. Det vi behandler i denne omgangen, er endringene i skatte- og avgiftsopplegget som ble lagt fram i revidert nasjonalbudsjett, og jeg regner med at vi får en god debatt om helheten i revidert budsjett neste fredag.

Det er ikke veldig store endringer i skatte- og avgiftsopplegget som behandles i dag. Den viktigste endringen er at vi åpner opp for at elektroniske tidsskrift og bøker også får fritak fra merverdiavgift. Samtidig viser regjeringspartiene i innstillingen til de tilbakemeldingene man har fått om at det bør kunne gjøres enkelte justeringer i de gjeldende kriteriene, slik at man tilpasser fritaket til digital publisering.

Regjeringspartiene følger opp enigheten fra Granavolden om å frita kjøretøy eldre enn 20 år fra engangsavgiften, lavere engangsavgift for motorsykler og omtaler også hvordan regjeringen legger opp løpet for innfasing av den nye målemetoden for utslipp fra biler, WLTP.

Til glede for de små bryggeriene som produserer sider og lignende, vil det nå bli innført en avgiftslettelse. Regjeringen rapporterer også på status for innføring av full elavgift på kraft som går til produksjon av kryptovaluta. Skattedirektoratet sendte i midten av mai ut forslag til endringer på høring, med høringsfrist 27. juni. Regjeringen foreslår også forenklinger i beskatningen for ektefeller.

Jeg merker meg at Arbeiderpartiet og Senterpartiet overbyr hverandre når det gjelder utenlandsk netthandel. Regjeringen gjør dette på en forsvarlig måte. Vi utreder endringer og gjennomfører dem på en god måte. Arbeiderpartiet vil gjennomføre denne endringen, uten et godt forarbeid, allerede 1. september, mens Senterpartiet overbyr dette og vil gjøre det allerede fra 1. august. Ikke bare vil de gjøre det uten et forsvarlig forarbeid; de vil ikke engang la saken som nå er ute på høring, med frist i starten av august, bli fullført, før de foreslår å endre loven. Det mener jeg er en uklok måte å gå fram på.

Dette er et revidert budsjett som bygger på et godt statsbudsjett som flertallet landet i fjor høst. Arbeidsledigheten har ikke vært lavere på lenge, veksten går opp i alle sektorer i hele landet, flere elever fullfører videregående skole, og omstillingen av norsk økonomi er i gang. Det skal vi glede oss over.

Tone Wilhelmsen Trøen hadde her overtatt presidentplassen.

Ingrid Heggø (A) []: Arbeidarpartiet meiner at Noreg er på sitt beste når vi løyser oppgåvene saman. Regjeringa fører ein økonomisk politikk som ikkje bidreg til at forskjellane vert mindre og at tilliten aukar.

Høgreregjeringa utvidar momsfritaket for elektroniske tidsskrift og bøker frå 1. juli i år. Forslaget inneber ei konkurransevriding mellom elektroniske publikasjonar som ikkje vert oppdaterte fortløpande, og elektroniske utgåver som vert oppdaterte fortløpande. Dette er lite framtidsretta, og Arbeidarpartiet ber regjeringa leggja fram ei ikkje-diskriminerande ordning for momsfritak for alle nyheits- og aktualitetsmedia.

Arbeidarpartiet konstaterer at det har gått eit halvt år sidan stortingsvedtaket om fjerning av 350 kr-grensa, og fyrst no kjem høyringa. Det er ikkje akkurat gjennomføringskraft. Å fjerna subsidiane på utanlandsk netthandel er å verna om norsk næringsliv, i motsetning til det regjeringa gjer, som vil oppretthalde dei så lenge som mogleg, slik at norsk næringsliv har ei stor konkurranseulempe og ikkje får konkurrera på same vilkår som utanlandske.

Endringane i rapportering om naturalytingar som vart varsla i revidert nasjonalbudsjett i fjor, var lite gjennomarbeidde. Etter press frå både opposisjonen på Stortinget og frivillige lag og organisasjonar kom det endringar av reglane. Framleis er ikkje regelendringane knytte til tilsette i transportselskapa avgjorde, men utsette nok ein gong. Nok ein gong vil vi frå Arbeidarpartiets side understreka at det må vera tett kontakt mellom partane og etablerast fornuftige løysingar som berre skattlegg reelt privat bruk utover den skattefrie grensa på 8 000 kr.

Bortfall av skatt på verk og bruk starta med eit folkemøte ute på plenen, der Kristeleg Folkeparti saman med oss andre i opposisjonen sa nei til at kommunane skulle missa desse inntektene. Dette stod seg i nokre dagar. Så forhandla Kristeleg Folkeparti det bort, og det vart til at inntektsbortfallet skulle kompenserast. Det stod seg òg nokre dagar, før det skulle kompenserast med inntil 500 mill. kr. Høgreregjeringa hadde det så travelt at dei heilt oversåg manglande reglar for nye samanslåtte kommunar, og trudde korkje på kommunane, LVK eller KS som sa 500 mill. kr var for lite. Fasiten viste dessverre at vi hadde rett. Alle er rett nok ikkje ferdig takserte, men det manglar 230 mill. kr. Ein må opp i 730 mill. kr totalt per år for å få tilnærma lik kompensasjon.

Avslutningsvis vil eg ta opp dei forslaga Arbeidarpartiet fremjar åleine eller er medforslagsstillar til.

Presidenten: Representanten Ingrid Heggø har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Jan Steinar Engeli Johansen (FrP) []: Jeg skal ikke bruke tid på å gå gjennom de mange gode endringene som regjeringen har foreslått for inneværende budsjettår, for det har saksordføreren allerede gjort på en veldig god måte. Men også jeg vil gjerne stille spørsmål ved forslagene som er fremmet fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Rødt som gjelder den såkalte 350-kronersgrensen på netthandel fra utlandet. Nå skal provenyer riktignok behandles senere, men jeg lurer på om det egentlig er seriøst ment når Arbeiderpartiet foreslår å oppheve fritaksgrensen fra 1. september, og likedan konkurransepartiet Senterpartiet, som foreslår å sette datoen til 1. august inneværende år.

Fra vårt partis side er vi ærlig på at bortfallet av folks mulighet til å bo hvor som helst i Norge og ha mulighet til å kjøpe alt fra små bruksting til samlegjenstander fra alle verdens hjørner, uten å forholde seg til et vanskelig regelverk eller fortolling, er et tap. Det er et politisk tap for oss som parti, som fikk økt grensen fra 200 kr til 350 kr for noen år tilbake, men ikke minst er det et tap for våre innbyggere. Vi vet også at 350-kronersgrensen har vært positiv for Posten, som nå må sette i gang omstrukturering og nedbemanning og redusere på bl.a. postombæringen.

For Fremskrittspartiet er dette en tapt sak. Vi vet hvor opposisjonen står hen, og vi har akseptert tapet i plattformen. Det skal vi forholde oss til. Regjeringen arbeider nå for å kunne holde sin egen frist, som er 1. januar 2020. Men jeg regner med at når Stortinget samlet går inn for å avvikle denne grensen, så er man likevel interessert i å gjøre det på en forutsigbar måte, hvor ikke bare Posten kan fortsette sin omstrukturering i det tidsløpet de har lagt for seg og sine ansatte, men også for at vi skal få på plass et enkelt og digitalt system som skal kunne håndtere videre handel på en enkel måte for folk som vil fortsette å handle på nett fra utlandet.

Jeg tror det skal holde hardt nok å få på plass et fullgodt system fra 1. januar, og det tror jeg både Arbeiderpartiet og Senterpartiet også forstår. Å foreslå å oppheve 350-kronersgrensen allerede om 1,5 og 2,5 måned, kan ikke karakteriseres som noe annet enn useriøst. Forslagene Arbeiderpartiet og Senterpartiet har kommet med, burde strengt tatt vært trukket, rett og slett fordi det ikke er mulig å kunne gjennomføre forslagene i virkeligheten.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Jeg har merket meg at regjeringspartiene så langt i debatten har brukt sin taletid på å prosedere at den klart diskriminerende 350-kronersgrensen for norsk næringsliv, som fører til at en subsidierer utenlandsk netthandel, og som gjør at en taper arbeidsplasser og skatteinntekter i Norge, skal vedvare lengst mulig, mens når det gjelder å komme med nye forslag, som rammer vanlige folk i Norge, så kan det skje over natten, uten utredning og uten dialog med dem det gjelder, eksempelvis omfattende avgiftsendringer, som skjedde senest i inneværende års budsjett bl.a. når det gjelder taxi-næringen og en del biler som frakter rullestolbrukere.

Regelverket for naturalytelser har vært tema flere ganger her i salen. Ved hver anledning har Senterpartiet tatt til orde for at her må en få en samlet gjennomgang og se på reglene på nytt, både på grunn av konsekvensene det har for de arbeidstakerne som blir rammet av reglene, på grunn av de omfattende tilbakemeldingene fra arbeidsgiverne når det gjelder byråkrati, og tilbakemeldingene fra revisorene, som også skal følge opp regelverket. Det har vi dessverre ikke fått gjennomslag for, men jeg er glad for at det er flere partier som etter hvert ser stadig nye problemer med reglene, og jeg håper at vi ved senere høve også får gjort noe med reglene. Dessverre har vi ikke mulighet nå til å fremme det forslaget som ble nedstemt tidligere i denne sesjonen, men vi vil ta opp igjen problemstillingen senere.

Så er det et spørsmål som er omtalt i denne saken som ingen så langt har nevnt, som jeg synes er et viktig prinsipielt spørsmål, og som jeg er overrasket over at de andre partiene, også fra regjeringens side, ikke reflekterer mer over. Det gjelder skatteforvaltningsloven § 15-2, som innebærer at Finansdepartementet kan gå til søksmål mot en uavhengig skatteklagenemnd, altså mot et vedtak som der er fattet. Det som en ønsker å presisere i denne saken, er at hvis en gjør det, skal det også kunne gjøres en omgjøring av vedtaket. Jeg vil vise til at av de uavhengige høringsinstansene som har uttalt seg i saken, har fire av fem uttrykt seg imot, bl.a. om den konsekvensen det har for den enkelte skattyter at Finansdepartementet innenfor en seksmånedersperiode kan klage inn saken og en selv ikke har klageadgang mot det vedtaket som ble fattet fra Finansdepartementets side. Regnskap Norge kritiserer også regelen i seg selv, noe det er god grunn til å gjøre. Finansdepartementet har andre måter å endre norsk rett på enn å gå til dette skrittet.

Jeg tar opp forslagene nr. 4, 5 og 6.

Presidenten: Representanten Sigbjørn Gjelsvik har tatt opp de forslagene han selv nevnte.

Solveig Skaugvoll Foss (SV) []: Det som skiller Norge fra flere andre land i verden, og som gjør at vi kan vandre rundt her med informerte og forskjellige tanker i hodene våre, er at vi har en fri og uavhengig presse med god nok støtte til å lage gode saker, som vi kan få med oss. Vi må legge til rette for at vi fortsatt skal ha det, også i denne nye formen som pressen tar og er i ferd med å ta mer og mer. Momsfritaket for elektroniske tidsskrifter henger ikke med i utviklingen, men diskriminerer mellom ulike aktører på det jeg vil si egentlig er ganske rare og gammeldagse måter.

Jeg viser til SVs merknad i denne saken og i forbindelse mediemeldingen om at dette må gjøres noe med, og jeg slutter meg ellers det som representanten Heggø har sagt om temaet.

Tore Storehaug (KrF) []: Eg takkar ordføraren for saka og komiteen for ei god handsaming av saka så langt. Det har kome fleire ymse mindre avgiftslettar, som på eldre bilar, sider og motorsyklar, som vi skal behandle i dag – kjekke saker for entusiastane for desse aktivitetane, sjølv om ein kanskje ikkje trur dei er så lure å kombinere.

Det har vore større åtgaum knytt til ein del andre saker enn akkurat dei mindre avgiftslettane, som f.eks. debatten no om 350-kronersgrensa. Det blir sagt av representantane frå opposisjonen at ein ynskjer at det skal vare lengst mogeleg før ein får fjerna dette avgiftsfritaket. Det er å snakke mot betre vete, regelverket er no sendt på høyring. I sine eigne forslag og merknader skriv opposisjonen at ein skal prøve å finne ei enkel løysing som gjer at dette blir eit forslag som skal fungere i praksis. Då er ein nøydd til å ta innover seg at ei slik sak skal vere på høyring og skal behandlast skikkeleg.

Vidare har det vore åtgaum knytt til moms på elektroniske tidsskrift og bøker. Det har kome gode innspel i høyringane som har vore, og Kristeleg Folkeparti står inne for merknadene, der vi ber regjeringa om å bruke tida fram til 1. juli til å vedta ei forskrift som leverer på Granavolden-erklæringa og dei innspela som har kome for å betre og justere forslaget.

Stortinget har vidare vedtatt eit samla oppmodingsvedtak om å fjerne avgiftstaket på elavgift for utvinning av kryptovaluta i Noreg. Regjeringa har sagt at dette er noko ein treng å kome tilbake til, og eit forslag er nyleg sendt på høyring. Eit breitt fleirtal i denne salen har ynskt å gjere det lettare å drive datasenter i Noreg, og eit breitt fleirtal står bak oppmodingsvedtaket om kryptovaluta. Ein er i gong med ein del praktiske utfordringar som eg håper kan bli belyste under høyringa, slik at ein kan få innfridd Stortinget sine vedtak på begge sider.

Enkelte representantar har drege opp maskinskatten og oppmodingsvedtak nr. 180 frå i fjor. Det oppmodingsvedtaket ligg i botn for det som no blir gjort. Ein har kome med ein modell med eit botnfrådrag. Dei kommunane som tapar mest, har fått mest i kompensasjon, spesielt om ein ser på det per innbyggjar. Rett nok var Kristeleg Folkeparti imot å fjerne maskinskatten, men aksepterte etter forhandlinga at det er ei endring som var etterspurd av næringslivet og er bra for bedriftene i dei kommunane det gjeld. Kompensasjonsordninga skal ein sjølvsagt følgje framover, kva slags reaksjonar som kjem og korleis ho blir følgd opp.

Det er eit godt RNB som byggjer på revidering av eit godt og ansvarleg statsbudsjett, og følgjer opp at det går godt i Noreg. Det synest eg er ein god ting.

Statsråd Siv Jensen []: Regjeringens hovedformål i skattepolitikken er å finansiere vår felles velferd så effektivt som mulig. Regjeringen har redusert skatte- og avgiftsnivået for å øke verdiskapningen, og dessuten gi større frihet for familiene og den enkelte.

Vekstfremmende skattelettelser er en sentral del av regjeringens økonomiske politikk. Skattereformen og skatteforliket er et viktig bidrag. Reformen fremmer investeringer i norsk næringsliv, legger grunnlag for økt sysselsetting og gir en bedre beskyttelse av det norske skattegrunnlaget.

Fremover blir det viktig å forenkle skattesystemet, både for å redusere byrdene for skattyterne, og for å få ned de administrative kostnadene.

I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2019 har regjeringen fremmet forslag til enkelte endringer i skatte- og avgiftsreglene. Det foreslås visse justeringer i reglene om ektefellebeskatning. Disse forslagene er ledd i det pågående arbeidet med forenklinger i skatte- og avgiftsregelverket, og er en teknisk opprydning og justering. Dette vil gjøre reglene litt mer tilgjengelige og mer forståelige for skattyterne.

Det foreslås å innføre et merverdiavgiftsfritak for elektroniske tidsskrifter og bøker fra 1. juli i år. Dette sikrer lik avgiftsbehandling av trykte og elektroniske bøker og tidsskrifter.

Videre foreslås det å utvide dagens ordning med redusert alkoholavgift for små bryggerier, slik at den også omfatter sider og lignende alkoholvarer. Dette er en liten endring som sikrer at like varer får lik avgiftsmessig behandling.

Det foreslås også enkelte endringer i engangsavgiften. For motorsykler foreslås det å redusere engangsavgiften med i gjennomsnitt 10 pst. fra 1. juli i år. For motorvogner over 20 år foreslås det å fjerne engangsavgiften helt. Biler og motorsykler over 20 år kan dermed importeres uten å betale engangsavgift. Det er en oppfølging av Granavolden-plattformen.

Jeg har merket meg at en samlet komité har sluttet seg til de fleste forslagene som behandles i denne innstillingen.

Presidenten: Det åpnes for replikkordskifte.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: I skatteforvaltningsloven § 15-2 ligger det en adgang for Finansdepartementet til å gå til søksmål i konkrete saker mot vedtak i en uavhengig skatteklagenemnd. Det har vært en adgang som ligger der, og som det har vært presisert i forarbeider skal brukes i svært begrensede tilfeller. Et høringsinnspill som har kommet fra Regnskap Norge nå, tyder på at denne retten blir brukt i betydelig grad fra Finansdepartementets side, og det kommer klare advarsler fra flere av høringsinstansene, deriblant NHO, mot å foreta de endringene som regjeringen gjør.

Hvorfor mener Finansdepartementet det er riktig at folk skal betale mer skatt enn det som framkommer av de vedtakene som en uavhengig skatteklagenemnd gjør?

Statsråd Siv Jensen []: Dette er en presisering av at skattemyndighetene kan endre et skattevedtak når departementet har fått medhold i et søksmål mot Skatteklagenemnda. Den presiseringen er viktig for å gjøre det tydelig for de skattepliktige at skattemyndighetene har endringsadgang i slike tilfeller. Det sikrer altså større forutsigbarhet for de skattepliktige.

Men søksmålsadgangen skal først og fremst være en sikkerhetsventil og kun gjelde i helt spesielle tilfeller.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Den største forutsigbarheten for den skattepliktige er jo at det er det vedtaket som den uavhengige Skatteklagenemnda har gjort, som fortsatt vil gjelde. Det at Finansdepartementet i etterkant velger å gå til søksmål, med en frist på seks måneder, gjør at det er usikkerhet om den tilpasningen den enkelte skattyter skal gjøre, og den enkelte skattyter har da heller ikke klageadgang fra sin side i etterkant.

Det en istedenfor burde ha diskutert, er – som bl.a. Regnskap Norge tar opp – hvorvidt dette er en fornuftig regel å ha. Finansdepartementet har andre måter å bidra til å endre norsk lov på dersom en mener at skattereglene burde ha vært annerledes.

Hvorfor mener Finansdepartementet og finansministeren det er fornuftig å ha en slik regel som dette – til tross for sterke advarsler?

Statsråd Siv Jensen []: Det svarte jeg på i den forrige replikken. Dette er først og fremst en sikkerhetsventil som skal tas i bruk i helt spesielle tilfeller. Jeg tror ikke det er grunnlag for de overdrivelsene jeg mener representanten Gjelsvik nå prøver å gjøre dette til.

Ingrid Heggø (A) []: Det verkar som ABE-reforma kanskje har gått litt langt, sidan det stadig kjem saker som ikkje er heilt eller manglande greidde ut. For eksempel har skatt på naturalytingar vore ein gjengangar. Når det gjeld transportarbeidarane, er saka utsett for andre gong, og tilsette, arbeidsgjevarar og pensjonistar fortvilar over uvissa som framleis rår. Difor spør eg statsråden: Korleis skal pensjonistane som var tilsette i transportselskap og alltid har hatt gratis reise med buss eller tog gjennom jobben, skattleggjast?

Statsråd Siv Jensen []: Det er ikke slik at ABE-reformen er trukket for langt når vi har gjennomført endringer i naturalytelsene. Dette ble det grundig redegjort for i revidert budsjett i fjor. Så har vi hatt en lang rekke debatter om spørsmålene i denne salen. Jeg har vært veldig tydelig på at jeg har ønsket å gå i dialog med aktørene i næringslivet når det har vært påpekt behov for å gjøre justeringer, som vi har gjennomført, og som vi opplever er blitt godt mottatt. Det at vi nå også har utsatt ikrafttredelsen for transportselskapene i tråd med innspill fra arbeidsgiverne, mener jeg er bra, for det gir dem bedre tid til å tilpasse seg dette.

Men jeg tror ikke vi må miste av syne hva som har vært hele hovedbegrunnelsen for å gjøre disse endringene. Det er endringer jeg trodde Arbeiderpartiet var enig i. Det handler om større grad av likebehandling, det handler om at dette i realiteten bør være lønn som kommer til beskatning, og som gir arbeidstakere i dette landet bedre rettigheter i folketrygden. Det trodde jeg faktisk at Arbeiderpartiet var for.

Ingrid Heggø (A) []: Spørsmålet var: Korleis skal pensjonistane i transportselskap skattleggjast?

Statsråd Siv Jensen []: Svaret er at det blir gitt en lengre tilpasningsperiode, slik at bedriftene kan tilpasse seg det regelverket som har kommet på plass. Det skal jo gjelde alle som er tilknyttet naturalytelsene innenfor denne sektoren. Vi har også lyttet til de innspillene som har kommet fra arbeidsgiverne, og jeg oppfatter at det har blitt tatt godt imot. Men jeg gjentar: Poenget med å ha for romslige naturalytelser er ikke bra, rett og slett fordi det gir arbeidstakerne dårligere rettigheter i folketrygden. Jeg trodde helt oppriktig at dette var prinsipper Arbeiderpartiet var enig i – at lønn skal komme til beskatning, sånn at man skal ha muligheten til å opparbeide seg rettigheter, ikke minst på en sånn måte at man i større grad enn tidligere likebehandler arbeidstakerne i dette landet.

Ingrid Heggø (A) []: Eg merkar meg at eg ikkje får svar på spørsmålet. Vi har ikkje vore ueinige i alle endringane som har kome, men vi lurte på korleis pensjonistane som har vore tilsette i transportselskap, skulle skattleggjast. Men eg forstår at statsråden ikkje er klar for å svara på det.

Regjeringa stod fast på at 500 mill. kr var tilnærma full kompensasjon når det gjaldt bortfall for verk og bruk. No viser det seg, sjølv om ikkje alle er ferdig takserte, at utgiftene vert 730 mill. kr. Dette er 230 mill. kr meir enn regjeringa i sin visdom påstod at det vart. Meiner statsråden at intensjonen om full kompensasjon vert innfridd når dei no får 68 pst. kompensasjon?

Statsråd Siv Jensen []: Først til den første påstanden om at jeg ikke svarer. Jo, jeg svarer – jeg sier at vi har gitt aktørene innenfor denne bransjen lengre tid til å tilpasse seg. Regelverket ligger der, regelverket er klart, regelverket skal gjelde for alle som mottar ytelser gjennom denne ordningen. Men man får altså lengre tid til å tilpasse seg regelverket.

Når det gjelder maskinskatten, har det vært viktig for denne regjeringen å gjøre endringer i den rett og slett fordi den først og fremst var et stort problem for næringslivet. Det var av hensyn til næringsliv og arbeidsplasser at vi fjernet maskinskatten. Så har vi forpliktet oss til å kompensere oppad til 500 mill. kr. Det leverer regjeringen på. Men det er ikke et tap for kommunene at de har bedrifter som ønsker å forbli i deres kommune, med den verdien de tilfører kommunene av arbeidsplasser og ringvirkninger. Jeg tenker at av og til må Arbeiderpartiet heve blikket fra iveren etter å skattlegge bedrifter og næringsliv og faktisk se verdien av at man har konkurransedyktige rammebetingelser.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Rigmor Aasrud (A) []: Når jeg hører regjeringspartiene i dag stå her og si at det er helt uansvarlig å fjerne 350-kronersgrensen i september fordi den ikke er utredet godt nok, må jeg si at det som er uforsvarlig, er å ikke gjøre noe med 350-kronersgrensen. Det har vi foreslått lenge. Jeg må si jeg er skuffet over at regjeringspartiene ikke har grepet tak i denne saken før, og at man må bruke over et halvt år på å klare å få fram et høringsforslag.

Når man mener at dette er uansvarlig, er det grunn til å spørre: Hvilke utredninger lå til grunn da man i oktober 2013 vedtok å øke grensen? Hvilke utredninger var det som lå til grunn da regjeringspartiene her i denne salen vedtok å øke plastposeavgiften? Hvilke utredninger var det som lå til grunn da man i denne salen vedtok å øke flyseteavgiften? Og hva var det som skjedde i fjor, da man vedtok å fjerne elavgiften for kryptovalutaene i et forlik her i Stortinget, som det nå viser seg at man ikke klarer å gjennomføre? Jeg synes man skulle være noe forsiktig med å heve fanen høyt om at det er uansvarlig ikke å utrede ting. I tillegg har jo 350-kronersgrensen nå blitt sendt på høring, så det er vel ganske klart at regjeringen ønsker å gjennomføre dette. Det hadde gått an å gjennomføre det nå, sånn at norsk næringsliv ikke kommer til å lide enda mer.

Jeg vet ikke om sirkus er et parlamentarisk uttrykk, så jeg skal ikke bruke det, men det er i alle fall ikke langt unna, det vi har sett skjer med naturalytelsene nå, som er utredet, men som på ingen måte kan være tilfredsstillende utredet, for det er mange uklarheter som har oppstått i det som regjeringen nå foreslår. Vi ser at statsråden heller ikke kan svare på hvordan innberetningen skal være for pensjonister som har jobbet i et transportselskap tidligere, og som har et frikort.

Det at man bruker tiden her i salen på å dytte behovet for utredninger foran seg, er ganske hult, og det viser i alle fall at det er en regjering som ikke har handlingskraft og klarer å gjennomføre de sakene som man burde ha gjennomført.

Bård Hoksrud (FrP) []: Dette handler ikke bare om å få på plass en utredning, det handler faktisk om realiteter når det gjelder å kunne gjennomføre. Det er det dette forslaget handler om. Jeg synes at Senterpartiet og Arbeiderpartiet, før de prøver å raljere over endringer som er gjort, i hvert fall bør ha ryddighet i hva de selv foreslår.

Ja, dette forslaget vil ramme folk flest. Det vil ramme distriktene, og det vil ramme folk som er ansatt i Posten Norge, som altså må gjøre kutt mye raskere enn før. Det er spesielt å registrere at et parti som ofte står på denne talerstolen og prater om distriktene og hvor viktig det er for distriktene, ønsker å rasere distriktene med forslag som det er umulig å gjennomføre.

Dette er prøvd i andre land. Australia brukte tre år på å klare å gjennomføre det. Svenskene prøvde også å gjøre noe med dette, men de fikk kjempetrøbbel og måtte sende flere hundre tusen pakker tilbake igjen fordi kundene ikke ville hente dem. De aktørene som driver med dette, sier selv at de har utfordringer med å kunne klare å gjennomføre dette før 1. januar 2020. Da er det rimelig spesielt å stå på denne talerstolen og si at dette skal vi gjennomføre fra 1. august. Det er nesten som å tro på julenissen og andre høyere makter på en gang og håpe at mirakler skal skje, uten at det faktisk er mulig å gjøre. Det er helt fantastisk å komme med den type forslag og ønsker i denne salen, for det er altså ikke mulig.

Jeg synes man i hvert fall bør ta innover seg at Senterpartiet med all tydelighet viser for hele Norge at de egentlig ikke bryr seg så mye om distriktene og det som er viktig. For folk er det å få post viktig, men de ønsker altså å ta grep nå som betyr at Posten må kutte flere hundre ekstra ansatte, og de må gjøre det raskere.

Fremskrittspartiet ønsket ikke dette. Vi ønsket å ha og kjempet for 350-kronersgrensen. Dette gjelder mange helt vanlige mennesker, som ikke bare handler på netthandel og i nettbutikker, men som handler hos andre også, og som ønsker å kunne fortsette med det uten at man skal ha denne momsen og denne skattleggingen. Nå blir det altså veldig dyrt med den ordningen vi har nå, mens aktørene prøver å finne rimeligere løsninger for folk flest for at man fortsatt skal kunne drive med dette.

Jeg er utrolig glad for at vi gjør noe for entusiastene. Vi sørger nå for å gjøre noe med engangsavgiften på biler over 20 år. Det er fantastisk bra, og det er mange som gleder seg over at det forslaget kommer. Det er kjempebra at vi også gjør noe for små bryggerier når det gjelder sider og andre alkoholholdige varer. Dette er kjempebra og viser at vi vil, men vi har altså en opposisjon som tror på mirakler som det er umulig å gjennomføre.

Vetle Wang Soleim (H) []: Takk til komiteen for en god runde. Vi kommer nok tilbake til mye av dette også neste fredag.

Jeg tegnet meg for å ta ordet til det som Senterpartiet var inne på når det gjaldt skatteforvaltningsloven. Det som dette lovforslaget ønsker og prøver å gjennomføre, er fastsettelse av rett skatt. De fleste i denne salen bør ha interesse av at man fastsetter rett skatt.

Dette handler om at denne søksmålsadgangen skal brukes i tilfeller der det er

  1. et feilaktig faktisk grunnlag, altså at skatteklagenemnda har lagt til grunn et feilaktig grunnlag i sin saksutredning

  2. en uriktig oppfatning av et rettsspørsmål

Slike saker blir avgjort i domstolene. Det er det et søksmål leder fram til – en domstolsbehandling. Det er en domstol som skal avgjøre hvorvidt det er et rett skattegrunnlag eller ikke. I forarbeidene er det lagt opp til at dette skal være en snever tilgang, avgrenset til saker som er prinsipielle eller har stor provenymessig verdi.

Alternativet er at man heller ikke klarer å fastsette hva som er riktig skatt tilbake i tid. Det mener jeg er et viktig prinsipp, noe som jeg også er glad for at alle partiene i denne salen, med unntak av Senterpartiet, støtter opp under. Etter partshjelpsreglene er det også mulig for skattyterne å ivareta sine interesser og tre inn i søksmålet når domstolene åpner for det.

Som skrevet i proposisjonen – og jeg vil fra denne talerstolen slutte meg til det – er dette ment som en sikkerhetsventil. For vanlige folk, uten enorm formue eller eierskap, er det ikke mange prinsipielle, uavklarte spørsmål som står igjen på personskatten. Dette er en lovendring som er ment for store, prinsipielle saker. Dette er en avklaring som har vært ønsket fordi det har vært uklarheter. Det gjør også at rettssikkerheten ivaretas, da det blir mer forutsigbarhet. Igjen vil jeg presisere: Det er domstolene som skal ta stilling til sakene.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Det er ikke måte på hvordan representanter fra Fremskrittspartiet i denne salen hisser seg opp over at Senterpartiet foreslår at et vedtak som ble fattet i forbindelse med behandlingen av inneværende års statsbudsjett, altså før jul i fjor, bør gjennomføres fra august istedenfor fra 1. januar 2020. Dette er et vedtak som rammer mange næringsdrivende i Norge som prøver å drive virksomhet rundt omkring i hele Norge med netthandel fra Norge. Som det har blitt vist til i rapporter, bl.a. fra Virke, er det snakk om potensielt tusenvis av arbeidsplasser og store tapte inntekter for staten.

Når det gjelder den rørende omsorgen for Posten fra representanten Hoksruds side, har Senterpartiet i denne salen lagt fram forslag om å styrke Posten økonomisk – legge bedre rammevilkår for Posten, slik at Posten skal kunne ivareta sitt viktigste oppdrag, nemlig å levere post til folk i Norge, ikke bruke sitt oppdrag på massevis av pakker fra utlandet, som er med på å undergrave norsk næringsliv.

Så til spørsmålet om naturalytelser: De svarene som kommer fra finansministeren på de spørsmålene som blir stilt, er unnvikende gang etter gang. Jeg synes regjeringen også skal ta innover seg at det arbeidet som er gjort i denne saken, er slett håndverk, som har gjort at de – gang etter gang – selv har måttet gå tilbake på forslag som de har lagt fram, enten gjennom å måtte legge fram saker på nytt her i salen, eller gjennom å gjøre endringer i oppfølgingen som blir gjort fra skatteetatens side.

Når en snakker om grunnlaget her, hva handler det om? Vi kan ta eksemplet med de tidligere ansatte i NSB: Regjeringens jernbanereform, oppsplitting, førte til at de som fortsatt jobber i selskaper som kjører tog, skal ha mulighet til å ha en personalrabatt, mens de som sørger for at skinnegangene og togene er klare, som legger til rette for at vi har tog som går til riktig tid, og som har en tøff jobb ute, etter det vi vet, ikke skal omfattes av det, med mindre finansministeren kan avklare at noe annet skal legges til grunn. Dette er svært viktig for dem det gjelder. Bare å skyve det ut og si at reglene er vedtatt, uten å svare på konkrete spørsmål, hjelper ikke mye for dem som reglene rammer.

Bård Hoksrud (FrP) []: Jeg registrerer at representanten Gjelsvik ikke ville svare på hvordan han trodde det skulle være mulig å gjøre noe som er umulig, men det betyr at han fortsatt tydeligvis tror på mirakler. Når man prater om at man er opptatt av Posten og av å legge mer penger inn, håper jeg det er slik at representanten Gjelsvik også mener at de som skal gå med posten, skal ha noe post å levere i postkassene. Jeg synes det er viktig at man også har det med. Det er jo hele hensikten, og noe av utfordringen med forslaget til Senterpartiet er at man ønsker å redusere den muligheten. Posten kommer til å tape kanskje opp mot 200 mill. kr ved å gjøre dette, etter at man har redusert med 150–200 ansatte. Dette er altså Senterpartiets distriktspolitikk: Vi sørger for å kutte ut dette før det er mulig, vi tror på mirakler og håper at det kan skje, og at det skal ramme de ansatte i Posten.

Det synes ikke Fremskrittspartiet er en god løsning. Hvis man får på plass en god løsning, hvis man får på plass løsninger man har fått til andre steder, vil kanskje noe av netthandelen ikke bli så kraftig redusert, og det betyr at man fortsatt har post som man kan dele ut i postkassene. Det synes jeg er viktig, og det er bra. Jeg vil gjerne at det fortsatt skal være postombæring i distriktene, og da må vi sørge for at det er noe post å levere. Derfor synes jeg det er mye bedre å finne de gode løsningene, gjøre denne utredningen og få på plass løsninger som også aktørene tror på, som de ikke ser på som mirakler og umuligheter, men faktisk ser på som muligheter. Det er det man nå legger opp til fra regjeringens side.

Presidenten: Representanten Sigbjørn Gjelsvik har hatt ordet to ganger tidligere i debatten og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Det denne saken handler om, er jo konkurransevilkårene mellom utenlandsk netthandel og netthandel i Norge. Det handler ikke om hvorvidt en skal ha netthandel eller ikke. Tvert imot: Vi ønsker å legge til rette for at de som ønsker å drive næringsvirksomhet i Norge, drive netthandel rundt omkring i Norge, skal ha mulighet til det. Så kan gjerne Posten få frakte disse varene hjem til folk. Men det å ha en rørende omsorg for pakker som er sendt tvers over jordkloden, fra Kina, som ikke bidrar til ringvirkninger og verdiskaping i det norske samfunnet, er en uklok politikk. Og til gjennomføringen: Ja, Senterpartiet har gang etter gang foreslått en konkret ordning i sine alternative budsjetter, igjen vist til i revidert i år, for hvordan dette kan gjennomføres.

Regjeringen skyver altså ut i tid en ordning som rammer norske næringsdrivende, mens når det gjelder å ramme norske næringsdrivende gjennom nye skatte- og avgiftsendringer, skjer det over natten gang etter gang. Det er uklok politikk.

Rigmor Aasrud (A) []: 350-kronersgrensen har vi hatt i Norge i mange år, og det har vært grenser før det. Det er etablert et system der man fortoller varer over 350 kr. En trenger ikke være rakettforsker for å finne opp et system som gjør at man også kan fortolle varer under det beløpet.

Men jeg må spørre representanten Hoksrud om hvilke mirakler han trodde på i desember i fjor, da man vedtok ikke å frita kryptovaluta for elavgift og det skulle gjelde to måneder senere uten nevneverdige utredninger. Hvilke mirakler var det da som skulle løse dette, for det må jo være sånn at man hadde en plan for hvordan det skulle skje? Vi må jo bare registrere at ordningen ikke har kommet på plass ennå, så jeg synes representanten Hoksrud skylder oss en forklaring på akkurat det.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.