Stortinget - Møte fredag den 14. juni 2019 (under arbeid)

Dato: 14.06.2019
President: Magne Rommetveit
Dokument: (Innst. 377 S (2018–2019), jf. Dokument 8:123 S (2018–2019))

Innhald

Merknader

Referatet er under arbeid. Innleggene blir publisert fortløpende så snart de foreligger.

Sak nr. 10 [11:15:47]

Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Freddy André Øvstegård, Mona Fagerås og Karin Andersen om kulturskolen for alle (Innst. 377 S (2018–2019), jf. Dokument 8:123 S (2018–2019))

Talarar

Presidenten: Etter ønske fra utdannings- og forskningskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) [] (ordfører for saken): Stortinget skal nå behandle representantforslaget om en kulturskole for alle, fremmet av representanter fra SV.

Overordnet vil jeg legge til grunn at kulturskolene er en viktig del av grunnmuren i den landsomfattende kulturelle aktiviteten. Kulturskolene er en forlengelse av grunnskolens allmenne opplæringstilbud innen praktisk-estetiske fag. Kulturskolen bidrar til å styrke kompetansen om og gleden ved kultur hos barn og unge. Vi må anerkjenne kulturskolenes rolle som bidragsyter til et rikere og bedre liv for elevene, barn og unge og nærmiljøet. Vi må legge til rette for at kulturskolene fortsatt skal bidra til at elevene får verdifulle kulturelle opplevelser.

Målet må være å ha et likeverdig tilbud av god kvalitet i kulturskolen, der alle barn kan delta, uansett hvor de bor eller hva foreldrene tjener. Kulturskolen er et viktig møtepunkt og en betydelig ressurs for grunnopplæringen, kulturlivet og nærmiljøet i kommunene. Regjeringen kobler kulturskolen opp mot kultursektoren, mens opposisjonen er mer opptatt av koblingen mot utdanning. Dannelse er en viktig del av utdanning. Forslagsstillerne peker på en rekke momenter som bør være med i den varslede stortingsmeldingen, som igjen er avgjørende for å sikre kulturskolen som skoleslag videre. Både organisering og finansiering må bli tatt tak i. Jeg tenker både regjeringspartiene og forslagsstillerne vil redegjøre for dette, og viser ellers til innstillingen. Med forslag om ny lærerutdanning for praktisk-estetiske fag og den kommende strategien for praktisk-estetiske fag oppfordrer jeg dessuten fagfolk og interesserte til å følge med og følge opp med innspill, slik at eventuelle endringer blir til det bedre, også for kulturskolen.

For Senterpartiet er kulturskolen viktig i seg selv, med sin aktivitet, sine elever, fagfolk og sitt kulturuttrykk, og i tillegg er den en viktig del av den kulturelle grunnmuren. Målet er at alle barn som ønsker det, skal få tilbud om plass i kulturskolen til en rimelig pris. Kulturskolen skal bidra til at barn og unge har like gode muligheter til å utvikle sine ferdigheter og oppleve glede og mestring. Vi vil øke rammene for kulturskolene slik at ventelistene blir redusert, prisene modereres og tilbudet utvides til flere kunstuttrykk og sjangere. Det må bli lagt bedre til rette for samarbeid mellom kulturskoler og frivillige lag og organisasjoner, SFO og andre relevante arenaer der kultur og barn møtes.

De barna og ungdommene som vokser opp, skal bli allsidige. De bør ha mulighet til å gå i kulturskole. De må kunne spille på mange strenger.

Med det vil jeg ta opp forslagene som Senterpartiet er en del av.

Presidenten: Representanten Marit Knutsdatter Strand har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Kari-Anne Opsal (A) []: Ikke alle barn hevder seg på fotball- eller håndballbanen. Noen sliter med å henge med allerede i de yngste klassene. Det som skal være en arena for lek, glede og fellesskap, er for noen en arena der de kommer til kort. Forskjellene blir større etter hvert som barna vokser til. Interessen avtar, tapsopplevelsene blir flere, og de er liksom ikke helt med i gjengen. Til sist gir de opp og slutter, noen uten å finne sin alternative arena. I slike tilfeller er det alltid en ekstra glede å se barn som finner sin interesse, som finner sitt talent, som lærer, og som opplever mestring. For noen er kulturskolen et slikt sted.

Arbeiderpartiet vil at alle barn som ønsker det, skal få muligheten til å gå på en kulturskole. Da må tilgjengeligheten være der. Lovfestingen hjelper, men gir ikke barna en individuell rett. Kulturskolen er i mange kommuner et knapphetsgode man konkurrerer om. I min hjemby, Harstad, er det flere års ventetid for å komme inn på piano- eller gitarundervisning. Ja, vi har en god kulturskole, men kostnadene ved å gi økt tilgjengelighet er ikke det kommunepolitikere kan prioritere øverst, selv om viljen er der. Lovpålagte oppgaver, hvor brukerne har individuelle rettigheter, går foran – langt foran. Kommunekassene er ikke utømmelige, og altfor ofte blir nettopp kulturskolen og utvikling av den en kommunal salderingspost.

Andre ganger er tilbudet der, men prisen er så høy at mor og far må si nei av økonomiske hensyn. Stadig flere barn opplever utenforskapet som fattigdom og dårlig økonomi skaper. Mange kommuner har rabatt- og moderasjonsordninger, men egenandelen blir for mange en barriere, som igjen gjør at kulturskolen blir et tilbud for de få. Slik skal det ikke være, og man bør vurdere å innføre nasjonal maksimalpris.

Det har vært så underlig stille fra regjeringen om kulturskolen og dens rolle. Det skyldes ikke kledelig beskjedenhet. Det er fordi det ikke skjer noe. Er det ikke på høy tid at vi fornyer og forsterker de intensjonene Stortinget hadde da man lovfestet kulturskolen for 20 år siden? Når handling uteblir fra regjeringen, må Stortinget ta initiativ. Arbeiderpartiet merker seg statsrådens løfter om at noe vil skje, men vi mener at det ikke er nok. Kulturskolen er så viktig at den fortjener en egen stortingsmelding, og ikke avspises med et kapittel i en melding om barne- og ungdomskultur.

Presidenten: Skal representanten ta opp forslaget fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti?

Kari-Anne Opsal (A) []: Ja.

Presidenten: Da har representanten Kari-Anne Opsal tatt opp forslaget fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Turid Kristensen (H) []: Musikk- og kulturskolene er virkelig en helt avgjørende del av den kulturelle grunnmuren i Kommune-Norge. Jeg tror det er bred enighet om den betydningen de har, og hvordan vi alle ønsker at det skal legges til rette for god kvalitet og mangfold og tilbud i kommunene, og også at den sosiale profilen skal styrkes.

Men jeg må si at jeg lurer virkelig på hvordan opposisjonspartier har fulgt med, eller om de virkelig har sovet i timen. Nå hadde vi nettopp Arbeiderpartiets representant her oppe, som sier at det er «underlig stille fra regjeringen» når det gjelder kulturskolen. Det er jo ikke det. Det er igangsatt et arbeid, og det kommer en kulturskolemelding i meldingen om barne- og ungdomskultur, og det er jeg veldig glad for. Veldig mye av det som blir tatt opp her, vil bli inkludert i denne meldingen.

Jeg synes uansett at det er bra at vi får anledning til å diskutere kulturskolene. Det er viktig. Og jeg begynner å bli vant til at opposisjonspartiene fremmer forslag om saker som enten allerede er vedtatt, som er under behandling, eller som er varslet igangsatt. Men her må altså representantene fra SV ha fulgt usedvanlig dårlig med. Begrunnelsen for dette forslaget er nemlig at representantene bak vil forsikre seg om at kulturskolen vies den plassen den fortjener, i stortingsmeldingen som kommer, og at det ikke skal herske noen tvil om betydningen av kulturskolene. Men for bare ti måneder siden stilte jo en av forslagsstillerne bak dette representantforslaget et spørsmål til kunnskapsminister Sanner nettopp om dette, hvor kunnskapsministeren i sitt svar forsikret at vedtaket om kulturskolene vil bli fulgt opp på en god måte, og at vi vil styrke dette feltet. Jeg vet ikke hva begrunnelsen er for at SV likevel fremmer et representantforslag nå mindre enn ett år etterpå, men det er i hvert fall en underlig sak.

Så har jeg også lyst til å kommentere en av merknadene til Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet i innstillingen. Det skrives at det er

«synd at kulturskolen lykkes så dårlig med en bred rekruttering av barn fra alle sosiale og etniske grupper».

Nå skal vi være forsiktige med å generalisere, men jeg kommer fra en kommune, Lørenskog, som er Norges tredje største innvandrerkommune, og har som lokalpolitiker jobbet tett med musikk- og kulturskolen i alle år. Dette blir blankt tilbakevist. Vi treffer alle. Over halvparten av dem som er strykere eller pianister, har ikke-vestlig bakgrunn. Vi har positivt skolemiljø, som kommunepolitikerne har prioritert. Kommuneøkonomien er bedre enn den har vært siden forrige århundre, og det er opp til kommunepolitikerne å gjøre dette. Vi er til stede i alle barneskolene, vi samarbeider tett med ungdomsskolene. Så jeg synes ikke dette treffer helt.

Jeg gleder meg uansett over at det kommer en stortingsmelding. Jeg ser veldig fram til å få den til behandling, for det er viktig. Jeg heier på kulturskolene, og jeg gleder meg til at vi kan gjøre en jobb for å styrke kulturskolenes rolle.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Alle barn og unge har rett etter barnekonvensjonen til å delta i kunst- og kulturaktiviteter. Det er fordi kunst og kultur bygger mennesker. Det lar oss uttrykke oss, det utfordrer oss, og det utvikler oss. Derfor er kulturskolen så viktig – både som et eget skoleslag med lærerkrefter som har formell fagutdanning og høy realkompetanse, en skole som på samme vis som resten av utdanningssektoren skal utdanne og danne, og som en del av den kulturelle grunnmuren, kulturlivet som er til stede i hele landet, som skal nå bredt, og som resten av det profesjonelle og frivillige kulturlivet er avhengig av.

Men likevel er det altfor få barn og unge som får delta i kulturskolen. Prisene er mange steder altfor høye, mange familier vet ikke om tilbudene, og terskelen for å delta kan være høy. Det er spesielt alvorlig i en tid hvor både de økonomiske forskjellene øker og det blir flere barn i fattige familier i dette landet. Og så har det gått i gal retning de siste årene. Tallene viser at elevtallet har gått ganske jevnt ned i kulturskolen, og er nå under 100 000. Samtidig står over 7 000 barn i kø. Derfor trenger vi et løft for kulturskolen, både som et eget skoleslag og som en del av den kulturelle grunnmuren, et løft som sørger for at flere får delta, og at terskelen senkes, og for et tilbud med variasjon og høy kvalitet.

Det kommer en stortingsmelding om kulturskolen. Det skulle egentlig ifølge Stortingets vedtak som opposisjonen fikk gjennom, være «en egen stortingsmelding om en styrket kulturskole», for å sitere. Men regjeringen har heller valgt å slå det sammen i en generell barne- og ungdomskulturmelding. Det kan ikke bli et vagt tankekart av en melding, sånn som denne regjeringen ellers ofte gjør. Derfor foreslår SV i denne saken noen viktige grep for en sterkere kulturskole for de mange.

For det første foreslår vi å forskriftsfeste en nasjonal rammeplan for kulturskolen, sånn at vi får god kvalitet og variasjon i tilbud i hele landet.

For det andre foreslår vi å gi kulturskolene gode rammebetingelser gjennom forutsigbar finansering og stimuleringsmidler.

Og for det tredje foreslår vi flere grep for å senke terskelen for deltakelse, sånn at kulturskolen kan bli for alle – få tilbake en gratis og frivillig kulturskoletime, som regjeringen kuttet som et av sine aller første grep i regjering – fordi mye mer samarbeid mellom grunnskole og kulturskole gjør veien inn i kulturskolen kortere. Vi vil også ha en maksprisordning knyttet til finansieringen, sånn at flere familier kan ha råd til å sende ungene sine – for å nevne noe. Alle forslagene handler om å skape en kulturskole for de mange.

Nils T. Bjørke hadde her teke over presidentplassen.

Grunde Almeland (V) []: Venstre mener at alle barn skal få oppleve og delta i kulturaktiviteter. Det er en slags demokratisk opplæring. Kunsten og kulturen speiler samfunnet vi lever i, og stiller spørsmål ved den. Samtidig gir den oss flere muligheter til å ytre oss. Barns stemmer er svakere enn voksnes. Derfor er det så viktig at barn og ungdom får være med på å skape kunst- og kulturuttrykk, og at de er representert.

Kulturskolen er sentral i dette arbeidet. Den finnes i alle kommuner og når dermed ut bredt, samtidig som den er viktig for å dyrke fram lokale talenter. Kulturskolene skal være forskjellige. Lokale fagmiljøer, interesser og historie er gode grunner til at noen tilbyr munnharpe, mens andre tilbyr animasjon. De lokale særegenhetene er fine og bidrar til mangfold og til f.eks. å styrke lokal kulturarv. Kommunene må ha frihet til å finne ut hvilken løsning som gir det beste kulturskoletilbudet hos seg.

Samtidig er det 20 år siden vi sist hadde en stortingsmelding om kulturskolen. Det er på tide å ta en fot i bakken og se om tilbudet fremdeles er bredt nok og med god nok kvalitet. Som sagt er Venstres mål at alle barn skal ha tilgang til kulturaktiviteter av kvalitet, hvor de kan være med på å skape og ytre seg. Nettopp derfor er jeg glad for at kulturministeren og utdanningsministeren vil gå sammen om meldingen om barne- og ungdomskultur, slik at den også vil inkludere kulturskolen. Venstre vil ha et ordentlig kulturløft for barn og unge. Nøkkelordene er mangfold og kvalitet.

Jeg tror det vil være en styrke å se de ulike tilbudene i sammenheng. Barn deltar i og opplever kultur på ulike arenaer: på skolen, i SFO, på kulturskolen, i frivilligheten og med familien. Ofte samarbeides det også på tvers mellom aktørene – og det er bra. Alle disse stedene dannes barna som publikum, de finner nye lærings- og mestringsarenaer, og de får nye perspektiver. I tillegg til at det gir gode opplevelser, er det med på å ruste dem til å bli gode borgere. Da er det viktig at vi finner nye måter å senke tersklene for deltakelse på. Å legge til rette for økt samarbeid mellom SFO og kulturskolen kan bidra til dette.

I regjeringsplattformen har Venstre fått gjennomslag for å gi barn fra lavinntektsfamilier gratis SFO etter skoletid. I tillegg skal det utarbeides en nasjonal rammeplan, for å sikre felles føringer og kvalitetskrav. Flertallet av barn i småskolen går i dag på SFO, men det finnes få nasjonale retningslinjer for hva tilbudet skal være. Nå bør vi fokusere på innhold og pris. Dersom vi klarer å nå de barna som vanligvis ikke deltar i kulturskolen, med SFO-tilbudet, er det klart at det vil være verdifullt for dem – og alle andre – å delta i gode kulturaktiviteter på skolefritidsordningen. Det kan være én måte å gi flere barn muligheten til å delta i kulturen på.

Geir Sigbjørn Toskedal (KrF) []: Det er veldig kjekt at vi nå skal rette fokuset mot kulturskolen. Den ble lovfestet for 22 år siden, og etterpå, for bare to år siden, fremmet Kristelig Folkeparti representantforslag om en stortingsmelding, som nå skal komme. Vi fikk også styrket kulturskolerådet med utviklingsmidler når det gjelder utvikling av rammeplan. Det var veldig stas.

Kulturskolen er et viktig tilbud og utgjør en viktig del av skole- og kulturtilbudet for unge over hele landet. Ja, de formes der. De får kunnskaper, de får opplevelser, og de får ferdigheter. Muligheten for å delta i dette kunstneriske miljøet gir dem større livsglede, større livsrom. Det er en annen arena å lykkes på enn den de ellers møter på skolen.

Likevel er det slik at dette er organisert ulikt og varierer i kapasitet og kvalitet i Norge. Vi imøteser derfor denne meldingen, der man skal se på og vurdere de ulike sidene. Selv har jeg hatt gleden av å ha vært rektor i 19 år for en rimelig stor kulturskole, med 1 000–1 500 elever årlig, og har sett glimtet i øynene hos barn som får oppleve dette, og som både får vokse som menneske og kanskje også blir kunstnere senere i livet, enten som profesjonelle eller som amatører.

Altfor mange kommuner har ventelister. Det må vi se på videre framover. I tillegg må vi se på maksbetalingen, som ble opphevet i 2004. Det er for dyrt enkelte plasser. Jeg er uenig i at en bare rekrutterer fra det som populært blir kalt for eliten. I dag rekrutterer kulturskolen fra alle samfunnslag, men dette må også styrkes videre.

Så gjelder det krav til læringsmiljø og kompetanse. Vi er enig i at vi må ta et større økonomisk ansvar for det pedagogiske utviklingsarbeidet i kulturskolen, og jeg vil takke kulturskolerådet og ildsjeler som opp gjennom årene har fått dette unge skoleslaget opp å stå.

Det er viktig å sikre en kulturskole, for mitt vedkommende med vekt på «skole», slik at flere kommuner får gitt dette tilbudet til ungene sine, og får se hvordan ungene og kulturmiljøet vokser. Ja, vi i Kristelig Folkeparti mener også at bredde og mangfold er viktige faktorer som den nye meldingen må inneholde. At regjeringen videre vil legge mer vekt på samarbeid mellom skole, kulturskole og frivillighet, er vesentlig.

Vi har høye forventninger til meldingen som kommer, der vi kan få satt søkelyset på undervisningslokaler, at de må rydde før og etter undervisningen, balanse mellom individuell opplæring og gruppeundervisning. Problemet med kulturskolen er at den alltid kommer med i festtaler, tverrpolitisk. Nå må vi sørge for at vi løfter kulturskolen.

Statsråd Jan Tore Sanner []: Kulturskolen er en verdifull og viktig del av kulturtilbudet til barn og unge. Ved å se kulturskolen i sammenheng med andre virkemidler på barne- og ungdomskulturfeltet kan vi bidra til å styrke tilbudet til barn og unge. Nå har vi en gyllen mulighet til å gjøre nettopp det. Regjeringen lager nå en stortingsmelding om barne- og ungdomskultur. Det er første gang det har vært gjort. Meldingen skal legges frem høsten 2020, og kulturskolen vil være et sentralt tema.

Regjeringen jobber for et godt kulturskoletilbud av høy kvalitet. I meldingen vil vi også se på tiltak for å gi flere barn og unge mulighet til å delta i kulturskolen. Kulturskolen er en arena for tilhørighet, inkludering og sosialt fellesskap. Her kan barn oppleve mestring, uavhengig av f.eks. språkferdigheter, kulturell og sosial bakgrunn. Jeg er opptatt av å fjerne barrierer, slik at flere barn og unge, uavhengig av bakgrunn, får muligheten til å delta i kulturskolen.

I meldingsarbeidet vil vi både se nærmere på hvordan ulike typer moderasjonsordninger virker, og vurdere andre tiltak som kan stimulere til bred deltakelse i kulturskolen. Vi har bestilt et kunnskapsgrunnlag om kulturskolen, som kommer høsten 2019. Her vil spørsmål om kompetanse, tilgjengelighet, inkludering, samarbeid med andre viktige aktører, finansiering og egenkapital for kulturskoletilbudet belyses. Vi er i gang med innspillsmøter med sentrale aktører og en rekke kommuner for å få bedre innsikt i problemstillinger og spørsmål kulturskolene og kommunene er opptatt av.

Kulturskoletilbudet skal være relevant for både dagens og fremtidige barn og unge. Jeg tror vi alle kan være enige om at deres synspunkter og perspektiver må høres når vi skal skrive en melding om kultur for, med og av barn og unge. Barn og unges medvirkning er viktig i arbeidet. Vi legger opp til dialog og møteplasser der barn og unge kan formidle hva de er opptatt av. Vi har gitt Kulturtanken i oppdrag å innhente innspill fra barn og unge i alderen 3 til 19 år.

Representantene foreslår også å styrke de praktiske og estetiske fag i skolen gjennom et forsterket samarbeid med kulturskolen. En styrking av de praktiske og estetiske fagene i skolen vil være tema i strategien for de praktisk-estetiske fagene som snart er klar. Strategien vil ha en bred tilnærming. Vi er bl.a. opptatt av tiltak som bidrar til at flere får lærere med kompetanse i disse fagene.

Avslutningsvis vil jeg si at jeg er helt enig med representantene bak forslaget i at kulturskole er viktig. Vi skal legge til rette for et likeverdig kulturskoletilbud av høy kvalitet.

Presidenten: Det vert replikkordskifte.

Ruth Grung (A) []: Statsråden redegjorde mye for prosessen, men hvilke ambisjoner har statsråden når det gjelder den delen av meldingen som handler om kulturskole? Hva er de tre viktigste grepene han ser for seg?

Statsråd Jan Tore Sanner []: Jeg gjorde nok mer enn å redegjøre for selve prosessen. Jeg var veldig tydelig på at vi er opptatt av kvalitet. Vi er opptatt av inkludering og å fjerne barrierer for grupper som i dag ikke deltar i kulturskoletilbudet. Vi er opptatt av samarbeid med andre viktige aktører, og jeg ser også at kulturskolen kan spille en svært viktig rolle i integreringsarbeidet. Jeg har gleden av å reise rundt i hele Norge og snakke om både kunnskap, kultur og integrering, og jeg ser ofte at kulturskolen bygger en bro mellom kulturer, der mennesker kan være stolte av sin egen kultur, og at man også kan vise frem andres.

Ruth Grung (A) []: Jeg opplever fortsatt at det er en beskrivelse av situasjonen og lite grep.

En ting som går igjen i veldig mange kommuner, og jeg tror også i Oslo – jeg kommer fra Bergen – er at det er veldig stor forskjell i den sosioøkonomiske bakgrunnen til dem som deltar på kulturskolen. Hva mener statsråden kan være det viktigste tiltaket for å utjevne denne ulikheten?

Statsråd Jan Tore Sanner []: Det er veldig interessant at de rød-grønne partiene nå forsøker å være veldig offensive. Man gjorde ikke så veldig mye da man selv satt i regjering. Tvert imot er det den borgerlige regjeringen som nå virkelig tar tak i denne problemstillingen.

Det at vi nå går sammen, Kunnskapsdepartementet og Kulturdepartementet, mener jeg kan bidra til en enda bedre melding, i stedet for at vi alle skal operere i våre egne sektorer.

Jeg har både i mitt hovedinnlegg og i den forrige replikken til representanten påpekt at vi er opptatt av å fjerne barrierer. Det betyr at vi vil se på moderasjonsordninger. Noen kommuner er flinke, andre er det ikke. Jeg er opptatt av at den politikken vi utmeisler, skal være kunnskapsbasert og ikke basert på synsing. Derfor har vi bestilt et grundig kunnskapsgrunnlag. Det er klart til høsten, og med det utgangspunktet og i dialog med barn og unge, kommuner og andre aktører vil vi legge frem en spenstig og ambisiøs melding høsten 2020.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Vi kan alle være enige om at vi gleder oss til stortingsmeldingen. Det hadde vært enda mer gledelig hvis vi kunne vedtatt noen løft for kulturskolen i dag.

Jeg tegnet meg til replikk fordi jeg vil spørre litt om strategien for de praktiske og estetiske fagene. Den har vært etterspurt i flere år og er noe mange av oss har store forventninger til. Statsråden skriver i brevet til komiteen at det vil være en bred tilnærming, men vektlegger også i brevet at det handler om antallet lærere og lærernes kompetanse. Med grunnlag i dette forslaget er det vel så mye innholdet i skolehverdagen, hvordan de praktiske og estetiske fagene har en plass også der. Hvordan ser statsråden for seg at vi skal kunne ivareta også de praktiske og eventuelt estetiske kulturelle uttrykk i skolehverdagen med nye læreplaner og ny vurderingsforskrift, og også i tråd med den nye strategien som kommer? Hvordan kan vi løfte fagene i sin helhet?

Statsråd Jan Tore Sanner []: La meg først si jeg er veldig glad for engasjementet. Jeg mener det er bra vi har denne debatten, selv om ikke forslaget blir vedtatt, nettopp fordi partiene i fellesskap kan bidra til å løfte disse viktige temaene. Det har vært et ønske om at strategien om de praktiske og estetiske fagene skulle komme tidligere. Jeg har likevel ment det er bedre at vi får den i etterkant av at vi fikk de nye læreplanene ut på høring, nettopp fordi det handler om innhold. Helt åpenbart er lærernes kompetanse, timer, samarbeid med kulturlivet osv. sentralt, men vi har nå sendt de nye læreplanene på høring, der flere fag vil få en mer praktisk og utforskende side, og det vil bli lagt større vekt på de praktiske og estetiske fagene. Så i strategien vi kommer med om ikke så altfor lenge, legger vi også vekt på innholdet i skolen.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Da gleder vi oss selvfølgelig til strategien kommer. Når det gjelder læreplanene, må jeg bare kommentere at vi hadde en stor markering på onsdag om hvor viktig f.eks. sang er i skolen, og hvordan det nå kommer til å bli strippet ut av det som har vært et viktig mandat for skolen og for samfunnsoppdraget som lærerne har å skjøtte gjennom læreplanene.

Men hvis vi skal fokusere på strategien om de praktiske og estetiske fagene, tenker jeg at det også er litt interessant å høre om det kunnskapsgrunnlaget som departementet nå jobber med og innhenter inn mot stortingsmeldingen, for det er ingen tvil om at strategien og kunnskapsgrunnlaget burde bli sett i sammenheng. Hva slags kunnskapsgrunnlag er det som eventuelt har blitt innhentet før man nå setter ned noen strategiske mål for de praktiske og estetiske fagene?

Statsråd Jan Tore Sanner []: Kunnskapsgrunnlaget for de praktiske og estetiske fagene er utmeislet gjennom fagfornyelsen, der det har vært lagt stor vekt på både involvering og på dyktige fagpersoner i de ulike læreplangruppene. Men la meg bare si at jeg er helt uenig i at sang strippes ut av skolen. Snarere tvert imot, jeg ser gjerne at det synges mer i skolen i flere fag. Jeg var selv med på en veldig flott markering for et par dager siden som handlet om sang i skolen. Men som jeg også har sagt i andre sammenhenger, er det ikke slik at alt vi ønsker skal gjøres i skolen, skal være nedfelt i kompetansemål i de ulike fagene, særlig fordi vi har vært enige om at det må være mer rom for lærerne for å være lærer, og å velge sang som metode i de ulike fagene.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Kulturskolen er et fantastisk tilbud, et viktig skoleslag og en helt avgjørende del av den kulturelle grunnmuren. Men dessverre er terskelen for å delta altfor høy. Altfor mange familier har ikke råd eller mulighet til å la sine barn være med. Innsatsen for å gjøre kulturskolen mer tilgjengelig for alle har blitt svekket under denne regjeringen. Et godt mål på det er hvor mange elever som har fått plass på kulturskolen. I dag har 99 200 fått kulturskoleplass. I det siste rød-grønne året fikk 108 000 kulturskoleplass. Trenden er tydelig: Mens vi sørget for at flere fikk plass jevnt år for år, en god utvikling, har det jevnt gått nedover under denne regjeringen. Derfor må jeg spørre: Hva er det ved regjeringens politikk som ikke har fungert?

Statsråd Jan Tore Sanner []: Nå er det ikke slik at kulturskolen er et statlig skoletilbud. Kulturskoletilbudet gis i kommunene. Sosialistisk Venstreparti har også innflytelse i enkelte kommuner og i byer. Det betyr at SV har full mulighet til å prioritere dette i kommunene.

Jeg skulle gjerne sett at enda flere barn gikk i kulturskolen, og det er derfor jeg er så opptatt av at vi skal gjøre et godt og grundig arbeid med denne meldingen, gjennom å hente inn et viktig kunnskapsgrunnlag hvor vi nettopp skal se på finansiering og egenbetaling for kulturskoletilbudet. Som jeg også understreket i mitt innlegg, ser jeg på kulturskolen som et viktig tilbud for både å styrke fellesskap og bidra til inkludering og integrering. Det betyr at vi må fjerne barrierer. Vi må gjøre det mulig for flere barn å delta. Jeg synes både representanten og også jeg skal bidra til at våre lokalpolitikere prioriterer kulturskoletilbudet i sine kommuner.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Det kan vi heldigvis være helt enige om, men likevel må jeg minne om at et av de aller første grepene denne regjeringen gjorde da de kom til kontorene, var nettopp å fjerne den frivillige, gratis kulturskoletimen. Kan hende det har noe med de tallene å gjøre – mon tro.

Jeg vil stille et nytt spørsmål. Vi har sett flere stortingsmeldinger fra denne regjeringen som er overordnet generelle og vage uten særlige konkrete tiltak, f.eks. for å styrke kulturfeltet. Derfor er mange i feltet også bekymret for at den kommende meldingen ikke vil inneholde den konkrete politikken som trengs for å løfte kulturskolen. Derfor vil jeg minne om at et enstemmig storting i juni 2017 instruerte regjeringen til å legge fram «en egen stortingsmelding om en styrket kulturskole for framtiden». Det var vedtak 897, for å være helt nøyaktig. Hvordan kan statsråden mene at en egen stortingsmelding om styrket kulturskole er fulgt opp når den bakes inn i en generell melding som omhandler langt flere områder?

Statsråd Jan Tore Sanner []: Det blir ikke mer riktig av at representanten gjentar flere ganger at regjeringen har vage og lite konkrete stortingsmeldinger. Jeg er helt uenig i det. Den anklagen regjeringen ofte får, er at reformtempoet er for høyt. Det kommer særlig fra Sosialistisk Venstreparti. Vi gjennomfører viktige reformer for å styrke tilbudet til innbyggerne.

Ja, jeg mener det blir en langt bedre melding når kunnskap og kultur skaper denne meldingen sammen – ved at vi får et godt kunnskapsgrunnlag, ved at vi inkluderer barn og unge, ved at de også får mulighet til å gi sine innspill og være med på å forme denne meldingen. Da synes jeg det er bra at vi bruker litt mer tid, får på plass en melding med tydelige ambisjoner, og så meisler ut en politikk som gjør at flere barn og unge kan delta i dette viktige tilbudet.

Presidenten: Replikkordskiftet er avslutta.

Ruth Grung (A) []: Det å se hele barnet, at det får utvikle sitt talent, er det mange innganger til. Kunst og kultur har en egen mulighet til å nå fram til barn. Det å bli berørt, det å bli vekket, det å oppleve seg selv i andre situasjoner, sammenhengen mellom matematikk og musikk er dokumentert, det med kreativitet, det med skapende læring – alt dette er mulig.

Statsråden svarte meg i replikkvekslingen med å si at vi bare kritiserer. Men jeg var så heldig å være byråd for barnehage, skole og idrett i 2001 og gjorde noe med det – tre tiltak, som jeg synes er veldig bra.

Det ene er hvordan kulturskolen er lokalisert. I dag er det ofte et fysisk skille – ved at man må reise til et eller annet sted for å oppsøke kulturskolen. Det å legge kulturskolen i nærheten, som en del av skolen, er et viktig grep – det å få den inn i SFO – eller AKS, som det heter her i Oslo-området – slik at man slipper transport, som er en viktig barriere.

Så er det lærerkreftene. Det er fantastiske lærerkrefter i kulturskolen, med en enorm kompetanse, og med et – jeg er egentlig helt overrasket – høyere snitt enn det man ellers finner i skolen, også i Bergen. Det vi jobbet med, var at man i større grad kunne lage delte stillinger, slik at de som underviste i kulturskolen, også underviste i de estetiske fagene i skolen. Barn blir både påvirket av innholdet i en slik kompetanse og vet og kjenner veldig fort på om de som står for undervisningen, liker det de underviser i, og kan det. Det tror jeg er utrolig viktig, for erfaringen min – også fra Bergen – er at man ofte tok disse timene som salderingspost for lærere i andre fag. Da utelukker man egentlig barn veldig mye fra muligheten til å se seg selv i andre sammenhenger.

Det siste grepet som vi tok, var at i den bydelen – Laksevåg bydel – som hadde lavest søknad til kulturskolen, innførte vi én ekstra time på 2. trinn, der kulturskolen fikk i oppdrag å vise fram de fire retningene i kulturskolen: dans, drama, musikk og visuelle fag. Resultatet var at vi fikk 30 pst. økning i antall søkere til kulturskolen.

Dette er tre gode grep, som jeg håper at statsråden har notert seg.

Vi tapte valget. Høyre overtok. De kuttet alle disse tiltakene og bygget heller ikke opp tilbudet i Laksevåg bydel. Jeg håper at man nå lager en melding som inspirerer kommuner til nettopp å ta tak i de mulighetene man har innenfor kreative og estetiske fag, skapende fag. I omstillingsarbeidet blir det utrolig viktig at de vi får fram framover, har den kreativiteten som er nødvendig.

Liv Kari Eskeland (H) []: Å få lov til å snakka om kulturskulen er alltid ei glede. Å få lov til å vera med og utvikla skuleslaget er nesten endå betre. Slik sett er dette ein god debatt.

Det vert påstått at det er stille i regjeringskontora kring temaet, men det er det ikkje. Det har me fått grundig dokumentert her i dag – gjennom utgreiinga frå statsråden. Regjeringa er godt i gang med dette arbeidet. Det vert i desse dagar arbeidd med ei stortingsmelding om barne- og ungdomskultur, der kulturskulen vil vera eit sentralt tema. Eg trur det er veldig bra at me får sett dette på tvers av dei siloane som ofte vert sett.

Det er viktig å jobba for eit godt kulturskuletilbod av høg kvalitet, og det er avgjerande at fleire ungar får ta del i det tilbodet som kulturskulen gjev. Det utviklar talent, det bidreg til danning, og det gjev tryggleik og livsmeistring.

Kulturskulen har gjennom dei siste åra vore i endring, på lik linje med andre skuleslag. Det er utvikla ein rammeplan gjennom Norsk kulturskoleråd, på bestilling frå kommunane. Etter kvart inngår dette som ein naturleg del av planverket til fleire og fleire kommunar. Dette syner at kommunane som eigarar sjølve ser på kulturskulen som eit viktig kommunalt tilbod, og vel å nytta rammeplanen som verktøy for å utvikla skuleslaget vidare. Implementeringa skjer nedanfrå, hjå dei som har skoen på, og som er dei som skal kjenna eigarskap til denne rammeplanen.

Kommunane har ei sentral rolle i det å kopla kulturskule opp mot skule, dei frivillige og SFO, samstundes som ein gjennom dette arbeidet kan styrkja engasjementet og eigarskap som kommunen har til kulturfeltet.

Det vert gjort eit grundig arbeid med meldinga, og ho fortener eit omfattande arbeid. Her vil òg barn og unge få ei stemme. Det vil vera viktig. Kulturskulen spelar ei vesentleg rolle i arbeidet med integrering i mange kommunar i dag. Sett i system kan kulturskulen spela ei endå viktigare rolle i dette arbeidet.

Som ordførar følte eg alltid høgtid då eg hadde høve til å helsa forsamlingar der kulturskulen bidrog. Gjennom arbeidet med stortingsmeldinga som no er i gang, vil kulturskulen i framhaldet få ei endå meir sentral rolle. Mange av representantforslaga kjem til å verta drøfta gjennom meldinga og få konklusjonen sin der. Dette vert ei endå betre forankring og eit tryggare grunnlag enn eit framlagt Dokument 8-forslag kan gje.

Me ser fram til meldinga med glede og er visse på at kulturskulen får sin plass og profesjonen sin styrkt gjennom det arbeidet som her vert gjort.

Turid Kristensen (H) []: Som jeg sa i mitt forrige innlegg, er jeg veldig glad for at vi kan vie kulturskolene oppmerksomhet, og at vi også kan få lov til å gjøre det vi kan for å styrke kulturskolene og gjøre dem enda bedre enn de er.

Men jeg synes faktisk det er litt uheldig når så mange representanter fra opposisjonen står her og overdriver en del av de utfordringene vi har. Jeg tenker at det fortjener ikke kulturskolene, og det kan i verste fall bidra til at færre søker seg dit, fordi de tror det enten er altfor dyrt eller ikke finnes muligheter for økonomisk bistand, eller at det er altfor vanskelig å få plass.

Jeg deltok i en debatt om kulturskolene som en inkluderende arena – eller talentfabrikk, som det het – i Arendal i fjor. I forbindelse med det snakket jeg med mange rektorer for kulturskolene. Det er riktig at det er færre som deltar i kulturskolen i dag. Det har vært en fallende tendens, men det er ikke så dramatisk som det framstilles som. Det handler bl.a. om synkende barnekull, færre antall barn i hvert kull. Det er iallfall én av årsakene som ble trukket fram av en rektor ved en kulturskole. I tillegg mente han at skolene generelt sett er blitt flinkere til å håndtere ventelistene.

Prisene i gjennomsnitt har ikke økt de siste fem årene. Kommunene har vært flinke til å prioritere dette. Som en rektor også sa: Ventelister er et tveegget sverd. I noen kommuner er det ingen aldersgrense for å sette seg på venteliste. Man setter sitt nyfødte barn på venteliste for å være sikker på at det skal få en plass. Samtidig er det mange som ikke fjerner seg fra ventelister. Man gjør en jobb for å ordne opp i det. Som han, med glimt i øyet, fortalte meg: Det er en del kulturskoler som liker å operere med lange ventelister, fordi det kan øve et press på politikerne. Den hadde jeg ikke sett komme som lokalpolitiker. Jeg håper ikke det er en utbredt praksis. Men vi må ha litt is i magen og ikke gjøre ting verre enn de faktisk er.

Jeg ser virkelig fram til denne stortingsmeldingen. Denne regjeringen bryr seg om kultur og om kulturskolenes plass. Etter debatten her i salen å dømme er det noe det er tverrpolitisk enighet om, og at det er mange som gleder seg til å se denne meldingen.

Jeg er uenig i at vi skal fatte vedtak her allerede i dag. Vi bør bygge våre vurderinger og våre vedtak på et godt kunnskapsgrunnlag, og det kommer vi til å få nå til høsten. Jeg er helt sikker på at sektoren også kommer til å komme med mange innspill i det videre arbeidet med denne meldingen. Så det er mye bedre med en helhetlig vurdering enn at vi nå fatter vedtak stykkevis og delt. Dette tror jeg blir bra når vi får en melding om kulturskolen.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Jeg må si det er noe spesielt å bli beskyldt for at vi bidrar til å heve terskelen for å delta i kulturskolen fordi vi har et engasjement for å senke terskelen, slik som representanten fra Høyre nå gjorde fra talerstolen. Det mener jeg – for å være skrekkelig ærlig – er litt frekt.

Men ja, det skjer mye positivt rundt omkring i Kulturskole-Norge. Mange kulturskoler jobber godt, heldigvis. Jeg besøkte Trondheim kommunale kulturskole for ikke lang tid siden, og de viser hvordan man kan skape en enklere vei inn gjennom samarbeid med grunnskolen. Det var veldig inspirerende.

Likevel er det fortsatt sånn at stadig færre deltar i kulturskolen. Vi overdriver ikke når vi sier det – faktisk refererte jeg de nøyaktige tallene i replikkvekslingen for litt siden. Så hører vi fra representanten fra Høyre at årsaken er lavere elevkull, og da vil jeg utfordre statsråden, for statsråden svarte ikke på mitt spørsmål tidligere: Er det dette som er forklaringen? Er det derfor færre går i kulturskolen i dag? Og er dere fornøyd med den utviklingen? Bør det ikke være et mål at flere – uansett – skal gå i kulturskolen? Det står jo i rammeplanen til Norsk kulturskoleråd at kulturskolen er et tilbud for alle.

Så må jeg gi skryt til Kristelig Folkeparti, fordi Kristelig Folkeparti er jo veldig glad i kulturskolen, det vet vi. Det er litt sånn at denne lovfestingen er deres hjertebarn, så dette er en sak vi har delt lenge. I fjor sommer var undertegnede og representanten Hans Fredrik Grøvan ute i avisen fordi det kom nye tall om at får færre delta, dessverre, og snakket om mange av de samme tiltakene for å senke terskelen, å gjøre det enklere. Det var vi ganske enige om i det utspillet, og de tiltakene foreslår jeg her i dag.

Det var også, som nevnt, Kristelig Folkeparti som fremmet forslaget om en egen kulturskolemelding, en egen melding for å styrke kulturskolen for framtiden. Derfor vil jeg nå på tampen utfordre Kristelig Folkeparti: Mener representanten fra Kristelig Folkeparti at denne sammenslåtte, mer generelle meldingen følger opp Stortingets vedtak, som partiet heltemodig kjempet fram, på en tilstrekkelig god måte? Er dette en egen melding om kulturskolen, eller er det noe annet?

Presidenten: Representanten Turid Kristensen har hatt ordet to gonger tidlegare og får ordet til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.

Turid Kristensen (H) []: Det har virkelig ikke vært min mening å være frekk, og jeg forsøker heller ikke å underslå at det finnes ventelister, og at det er flere som ønsker å delta. Det er noe av det vi skal se på i denne ordningen, som kunnskapsministeren var inne på.

Men det jeg mener, er at man bør ikke overdrive. Man kan godt trekke fram tallene for økte ventelister, men da bør man også kunne ta høyde for at det er synkende barnetall. Man kan godt snakke om priser, men ikke si at de har økt når de faktisk ikke har det. Det mener jeg kan avskrekke. I stedet for å snakke på denne måten burde man faktisk trekke fram alle de gode støtteordningene som barnefamiliene har for at barna skal kunne delta. Det er undertegnet en fritidserklæring som er bredt representert av departementer og organisasjoner. Tilskuddet mot barnefattigdom, som nettopp skal sikre at barn og unge får delta, har økt fra 100 mill. kr i 2014 til 312 mill. kr i 2019. Nav har et aktivitetskort som kan bidra til at familier kan få barna sine inn på kulturskolen, og nå har vi også vedtatt et fritidskort som skal sikre dette.

Presidenten: Representanten Freddy André Øvstegård har hatt ordet to gonger tidlegare og får ordet til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Det er spesielt å beskylde noen som tar opp en sak om at det dessverre er for få som får ta del i tilbudet, for å bidra til denne utviklingen. Det vil jeg stå ved.

Og så må jeg nesten be representanten fra Høyre om å gå inn på referatet når det blir lagt ut senere i dag, og se etter om jeg noen gang nå i denne salen har sagt at prisene har økt. Det har jeg ikke – nei, absolutt ikke. Det jeg har sagt, er at prisene er for høye, og det har de vært ganske lenge også. Det er et problem. Derfor har vi levert konkrete forslag i dag, bl.a. om å gjeninnføre det ene gode virkemidlet vi hadde, som denne regjeringen altså fjernet som et av sine første grep, nemlig den gratis frivillige kulturskoletimen, som bygde bro mellom grunnskolen og kulturskolen,– hadde samarbeid, viste alle barn at her er det et tilbud, og ga dem en gratis vei inn.

Der kunne vi ha startet. Men det avviser altså regjeringen i dag.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 10.