Stortinget - Møte torsdag den 6. juni 2019 *

Dato: 06.06.2019
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokument: (Innst. 323 S (2018–2019), jf. Dokument 8:88 S (2018–2019))

Innhald

*) Referatet er foreløpig, ikke korrekturlest.

Sak nr. 9 [12:24:47]

Innstilling frå energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentant Kristoffer Robin Haug om å stoppe insektdøden (Innst. 323 S (2018–2019), jf. Dokument 8:88 S (2018–2019))

Talarar

Presidenten: Etter ynske frå energi- og miljøkomiteen vil presidenten føreslå at taletida vert avgrensa til 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil presidenten føreslå at det – innanfor den fordelte taletida – vert gjeve høve til inntil seks replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og at dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

– Det er vedteke.

Tore Storehaug (KrF) [] (ordførar for saka): Problemstillinga vi har på bordet i dag, i form av eit representantforslag frå Kristoffer Robin Haug, er ei av dei viktige problemstillingane vi står overfor.

Albert Einstein har ein gong sagt at om biene døyr ut, har menneska berre fire år att å leve. Det er noko som eg trur òg denne salen har begynt å ta inn over seg, for då mitt eige parti i 2015 fremja eit representantforslag om ein nasjonal strategi for villbier og pollinering, var det ikkje like stor åtgaum om saka som det er no. Det blei møtt med ei viss skuldertrekking og motstand mot å handsame noko så smalt. Slik er det ikkje lenger. Insektdøden er sett på dagsordenen, og det er godt at forslagsstillaren er med på å halde oppe trykket i denne saka.

Det er òg godt at komiteen har hatt eit konstruktivt arbeid om saka, og at komiteen er samd med representanten Kristoffer Robin i at det er svært urovekkjande at talet på ei rekkje insekt er i sterk tilbakegang. Det aller meste tyder på at tilbakegangen kjem av menneskeleg aktivitet, som nedbygging av areal og endra driftsform i landbruket. Ein kan eigentleg seie at dette er baksida av medaljen for effektive og meir kortsiktig lønsame driftsforbetringar.

Dette er eit døme på at menneska i bruken av naturen og naturressursane må ha ein grunnleggjande respekt for samanhengane i naturen. Det blir òg lagt til grunn i den nasjonale strategien for pollinerande insekt, som i fjor blei vedteken som ei oppfølging av Stortingets vedtak om denne saka i den førre stortingsperioden.

Artsmangfald er eit mål i seg sjølv, og i dette tilfellet er det klart at ein reduksjon i talet på insekt før eller seinare slår tilbake på oss sjølve. Minst ein tredjedel av all maten som blir produsert, er avhengig av pollinerande insekt. I tillegg er insekt ei viktig næringskjelde for mange fugleartar, og insekt spelar òg ei vesentleg rolle i nedbrytinga av biologisk materiale, gjødselomløp og jordforbetring.

Komiteen minner om at eit bortfall av insekta vil føre til at matproduksjonen og samspelet i naturen kollapsar. Insektdøden kan dermed bli eit like stort eller større trugsmål mot sivilisasjonen enn mange av dei andre problema vi står overfor og prøver handtere i denne salen og i andre forum.

Felles for desse trugsmåla er at vi er nøydde til å gjere noko med dei, og at vi er nøydde til å gjere noko fort. Vi kjenner samanhengane i naturen, og vi er nøydde til å gjere meir før vi når eit kritisk knekkpunkt.

Når vi frå fleirtalet si side likevel ikkje tilrår at forslaga frå Miljøpartiet Dei Grøne blir vedtekne, er det fordi mange av tiltaka som blir føreslått, anten er sette i gang eller er under planlegging. Andre forslag rommar i seg sjølve heile politikkfelt som ikkje kan avklarast gjennom eit representantforslag, slik forslaget ligg føre her.

Men vi er samde i hovudintensjonen i forslaget om å setje i verk fleire gode tiltak. Det blir òg gjort, som når vi gjev tilslutning til FNs pollinatorinitiativ, eller den omtalte strategien, eller når det no kjem nye verkemiddel gjennom jordbruksoppgjeret. Det er fyrste gongen det er gjort, og det viser at vi skal gjere meir. Det er ikkje nok, men ting går rett veg.

Åsmund Aukrust (A) []: Insektene er selve grunnstammen i vårt økosystem. Det er de som får det hele til å fungere. Det er vel mange av oss som har opplevd at insektene kan være plagsomme i hverdagen, men uten insektene hadde vi ikke hatt noen hverdag.

Insekter som dør ut, er et av våre største miljøproblemer, og jeg tror det kanskje har vært den mest underkommuniserte miljøkrisen vi står overfor. Jeg vil derfor takke Miljøpartiet De Grønne for å ha fremmet dette forslaget og for at vi får denne debatten. Vi trenger mer debatt og mer handling for å stoppe insektdøden og for å ta vare på selve grunnmuren for livet på jorda.

Selv om verden ikke klarer å handle nok for klimaet, har vi alle fått øynene opp for det. Det er en krise de aller fleste er veldig klar over, og Parisavtalen har gitt oss internasjonale mål og en marsjordre til alle verdens land. Neste år skal det være toppmøte for natur i Beijing. Da må vi få til det samme for naturen. Vi må få den oppmerksomheten vi trenger, vi må få alle de målene vi trenger – alt det som skal gi den handlingen som må til. Og selv om vi vet nok til å vite at vi står overfor en kjempeutfordring, er det fortsatt behov for mer kunnskap. Vi legger derfor i dag – sammen med resten av opposisjonen – fram forslag om at vi trenger mer forskning, sånn at vi kan få fremmet flere tiltak i denne saken.

Den største utfordringen for tap av natur, og derfor også for insektdød, er arealforandringer. Når områder endres, må hensynet til naturen og klimaet tillegges avgjørende vekt. Derfor var det synd at det første Erna Solberg gjorde da hun ble statsminister, var å flytte planavdelingen ut av Klima- og miljødepartementet. Ola Elvestuen sa da – i opposisjon – at det var dumt, for nå ville klima og miljø tape i plan- og arealsaker. Og det er nettopp det vi har sett. Jeg skulle virkelig ønske Ola Elvestuen hadde fått gjennomslag hos egen statsminister og fått ansvaret for dette viktige feltet. Det har han dessverre ikke fått, for landets statsminister ser ikke dette i en klima- og miljøsammenheng.

La meg avslutte med en stemmeforklaring. Arbeiderpartiet står sammen med resten av opposisjonen bak de fire første forslagene i innstillingen. Av mindretallsforslagene kommer vi i dag bare til å stemme for forslagene nr. 2 og 4, og vi går dermed ut av forslagene nr. 1 og 3, som vi opprinnelig sto inne i i innstillingen.

Jeg tar med det opp forslagene nr. 2 og 4, på vegne av Arbeiderpartiet, SV og Miljøpartiet De Grønne.

Presidenten: Representanten Åsmund Aukrust har teke opp dei forslaga han viste til.

Liv Kari Eskeland (H) []: Økosystemet vårt vil alltid vera avgjerande for eksistensen vår her på jorda, og insekta våre er eit viktig bidrag for å oppretthalda det finmaska samspelet i naturen. Slik sett er dette ein viktig diskusjon. Det er også grunnen til at denne regjeringa har teke tak i problemstillinga, m.a. gjennom at ein i juni 2018 la fram Nasjonal pollinatorstrategi, som la grunnlag for ei systematisk tilnærming frå fleire offentlege instansar, noko som er naudsynt for å få ei brei tilnærming. Dette er òg vidareført i Granavolden-plattforma, eit arbeid Miljødirektoratet er i gong med, og som skal ferdigstillast innan 2019.

Me følgjer òg det internasjonale arbeidet nøye. Noreg deltek aktivt i arbeid under FNs konvensjon om biologisk mangfald. Insektdød og tiltak for å varetaka pollinatorar er viktige tema som Noreg vil følgja opp i forhandlingane om eit nytt globalt rammeverk.

Me registrerer likevel uroa som vert kommunisert frå opposisjonspartia gjennom dokumentet når det gjeld at det er lagt fram eit framlegg for EU-kommisjonen som inneber at ein kan transportera bier frå eitt land til eit anna. Medlemene frå regjeringspartia ser at dette kan føra til auka risiko for innførsel og spreiing av smitte som kan forårsaka sjukdom hos bier, og situasjonen på dette feltet må følgjast ut frå eit føre-var-prinsipp – dette av omsyn både til birøkt og til ville pollinerande insekt. Me har difor gjennom merknadene våre sagt at ein bør sjå på handlingsrommet me har for å kunna vidareføra ei regulering av vandrebirøkt. Moglegheitene for å søkja tilpassing til det nye EU-regelverket og/eller nytte det nasjonale plantehelseregelverket til å regulera vandrebirøkt er moment som bør vurderast i dette arbeidet.

Me er trygge på at regjeringa vil følgja opp denne saka.

Gisle Meininger Saudland (FrP) []: Da jeg snakket med mine barn på telefonen i går og sa at pappa skulle diskutere insekter på Stortinget i dag, ble det jubel. For jeg kan røpe at hos familien Saudland i Flekkefjord i Vest-Agder har vi insekthotell, vi har ikke robotgressklipper, på gården jeg eier, verken kantslår vi eller bruker gift. Det er blomsterenger, vi fanger sommerfugler og går på insektsafari.

Det høres jo ut som et insektreservat. Men poenget mitt er at vi gjør ikke det fordi det er en subsidie eller et statlig tilskudd eller en støtteordning. Jeg synes det er underlig at et engasjement alltid skal bli målt i hvor mye en er villig til å bruke av andres penger til å oppnå et formål.

Derfor tror jeg at det å øke folks bevissthet om insekter er et av de viktigste tiltakene vi kan gjøre, sånn at man får et personlig engasjement, sånn at det er noe som angår en, sånn at man får den følelsen «der» når man snakker om den lille tingen som kan gjøre den store forskjellen i det store bildet. Og det som virkelig har skapt et insektengasjement der ute, er jo faktisk kampen mot vindmøller som har rast nå, som følge av frykt for en massiv nedbygging av norsk natur.

Det jeg har lyst til å gjøre, er å berømme både statsråd Elvestuen og regjeringen for den offensive insektpolitikken som føres, og som det bl.a. vises til i dokumentet, hvor det sies at Norge har gitt sin tilslutning til FNs pollinatorinitiativ «Coalition of the willing on pollinators». Regjeringen har lagt fram en nasjonal pollinatorstrategi, Granavolden-plattformen tar også opp temaet, det finnes et eget pollinatorforum, og det jobbes med økologisk grunnkart.

Likevel, selv om alle disse tingene blir igangsatt av denne regjeringen – av den regjeringen som er nå – deler ikke Arbeiderpartiet, SV og Miljøpartiet De Grønne den oppfatningen at man gjør så særlig mye. Det skrives at man «deler ikke oppfatningen om at regjeringens politikk vil være tilstrekkelig». De skriver videre at planene «neppe vil være tilstrekkelige», at det «trengs langt mer radikale tiltak», at økosystemene i verden vil «stå overfor en mulig katastrofal kollaps», «radikale grep for å redde insektene», «Det haster» osv. Ja, men da hadde jeg kanskje forventet litt mer radikale grep enn det som man foreslår som en konsekvens av det, nemlig at man skal «etablere et forskningsprogram for utvikling», «etablere et program for fullskalaovervåking av insekter», «ha et bedre kunnskapsgrunnlag om status for insekter» og – hold dere fast – «innføre en støtteordning for uttesting av autonome landbruksroboter».

Det er altså svarene man har på den radikale krisen, og på at verden står overfor en mulig katastrofal kollaps. Det er ikke det at jeg mener at den ikke gjør det, men jeg mener at tiltakene må ses i sammenheng. Jeg vil berømme regjeringen og statsråd Elvestuen for det gode arbeidet som gjøres på feltet i dag.

Ole André Myhrvold (Sp) []: Det er en viktig problemstilling som forslagsstilleren har tatt opp, og som vi debatterer i dag. Insektene er avgjørende brikker i naturen og til syvende og sist for alt liv på planeten. Insekter er viktig for næringskjeden og for fugleartene, og de spiller en viktig rolle for nedbryting av biologisk materiale, gjødselomløp og jordforbedring. Derfor er nedgangen i antall arter og individer alarmerende.

Likevel har jeg i dette innlegget lyst til å bruke litt tid på biene, kanskje den arten som har fått mest oppmerksomhet den siste tiden. Blant annet brukte regjeringspartiet Venstre sitt landsmøte til å kle ut partitopper som bier for å få oppmerksomhet rundt problemstillingen.

Mange vekster må ha hjelp av biene for å formere seg. Minst en tredjedel av all maten som blir produsert, trenger biene og andre pollinerende insekter. Samtidig krever altså EU nå fri flyt av bier i EØS-området, i tråd med sitt prinsipp om fri flyt av varer. Dette klinger mildt sagt dårlig i en tid da bestanden av bier er under sterkt press, og det vil ikke slå særlig heldig ut for de norske biene.

Norsk regelverk har gitt en dyrehelse i verdensklasse for våre bier. Myndighetene har nettopp brukt 37 mill. kr til å stoppe den aggressive åpen yngelråte-smitten på Sørlandet. Norge er et av få land hvor de brune biene fortsatt finnes i ren form. Dette risikerer vi nå å sette på spill ved import av bier fra andre land. Det vi har bygd opp og tatt vare på, risikerer nå å bli ødelagt.

Akkurat nå er det underskudd på både honning og bifolk i Norge. Det vil derfor være god butikk å selge bier og honning her. Slik fungerer markedet, og det vet også markedsliberalistene i denne salen. Men dette kan ikke overlates til det frie markedet. Norsk dyrevernlov gir biene et vern, men med fri flyt over landegrensene kan et enkelt trailerlass med feil bier ødelegge alt.

Nedgangen i antallet bier skyldes oss mennesker og menneskelig aktivitet. Det skyldes bevegelse av bier, men det skyldes også nedbygging av arealer og endrede driftsformer i landbruket. Dette vil slå tilbake på oss selv hvis vi ikke klarer å stoppe det.

Spørsmålet er derfor om utkledde partitopper var noe mer enn morsomme bildemotiver, eller om Venstre mener noe med sin kamp for biene. I så fall bør Venstre og regjeringspartiene i dag, og ikke bare i merknads form, være med på forslaget om å be regjeringen sørge for at Norge får unntak fra et eventuelt regelverk i EU som åpner for fri flyt av bier i EØS-området. Hvis ikke er det tvilsomt om det er som i Venstres kampanje, nemlig at biene ville ha stemt Venstre.

Lars Haltbrekken (SV) []: For noen år siden skrev en naturvernkollega av meg i Storbritannia boka «What Has Nature Ever Done For Us?». I den offentlige debatten kan det noen ganger se ut som om man spør seg om nettopp dette: Hva har naturen noen gang gjort for oss? For er den ikke bare i veien – i veien for et hyttefelt som skal etableres, et kjøpesenter som skal anlegges, et kraftverk og i veien for veien?

Ta humla, som også foregående representant var inne på: et fryktet insekt vi springer fra for å unngå å bli brent. Har det noe å si om den forsvant? Ja, det har det – ganske mye. Humla er livsviktig for at vi skal kunne nyte matvarer som kaffe, frukt, bær, nøtter og frø. I Sichuan-provinsen i Kina må tusenvis av bønder befrukte frukttrærne selv fordi de har klart det kunststykket å utrydde humler og bier. I California må de importere én million bier årlig for å kunne befrukte mandeltrærne. Befruktningen var gratis inntil biene forsvant.

I Norge har vi registrert 206 forskjellige arter av bier. Tolv av bieartene har sannsynligvis forsvunnet fra norsk natur for godt. Mange av oss skjønner raskt at pollinering og biene og humlene som gjør denne jobben gratis for oss, er viktig. Nå er det lagt fram et forslag for EU-kommisjonen som innebærer at man kan transportere et stort antall bier og humler fra ett land til et annet. Vi snakker i praksis om fri flyt av humler og bier. I praksis betyr dette at utenlandske birøktere skal kunne komme til Norge med lastebillass med utenlandske bier som skal på lyngtrekk.

Norges Birøkterlag er svært bekymret for situasjonen og frykter for helsen til de norske biene. For helsen til de norske biene er i verdenstoppen. Vi hørte forrige representant beskrive litt av det viktige arbeidet vi gjør for å ta vare på helsen til biene. Nå kan store deler av dette arbeidet bli verdiløst, om vi tillater fri flyt av utenlandske bier inn til Norge.

Dette er også bakgrunnen for at SV, sammen med Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne, i dag foreslår at regjeringen må sikre at vi fortsatt får unntak fra den frie flyten av humler og bier inn til Norge. Jeg tar med det opp forslagene fra SV og MDG.

Presidenten: Representanten Lars Haltbrekken har teke opp dei forslaga han refererte til.

Ketil Kjenseth (V) [] (komiteens leder): Jeg tillot meg å ta med meg en bok opp, Insektenes planet, som Anne Sverdrup-Thygeson har skrevet. Hun skriver bl.a. om at hvis insektene hadde bestemt og hadde hatt plass i stortingssalen, ville det vært 43 705 representanter – en for hver art. Det sier noe om det store mangfoldet. Biene er viktig – ja. Men det er mange andre, tusenvis av arter, som vi også skal ta vare på.

Dette har Venstre og Kristelig Folkeparti og flere andre gått i bresjen for å gjøre mye for de siste åra. Den nasjonale strategien, pollinatorstrategien, er bare ett eksempel på det. Den ble lagt fram i fjor sommer. Det er etablert et pollinatorforum, og ikke minst er det gjort mye for å ta i bruk nye digitale verktøy for å ha oversikt over alle artene våre og artsmangfoldet. Vi har Artsprosjektet, naturtypekartlegging, Natur i Norge, Naturbase, økologisk grunnkart, som vi må gjøre mer for å ferdigstille, Kilden og andre. For frivillig sektor er artsobservasjoner.no etablert, som skal hjelpe oss til å gjøre jobben med å ha oversikt.

Så er det interessant at Venstre blir et angrepspunkt fordi det er et forslag i EU om fri flyt av bier. Det får vi ta etter hvert. Den største utfordringen er vel at vi i Norge også har utfordringer, og dem kan jo ikke Senterpartiet snakke seg bort fra, som har veldig mye av sin velgerbase nettopp i landbruket, som har vært gjennom store omstillinger. Det er ikke Venstre som har vært med på å legge ned flest gardsbruk i Norge og stått for den store industrialiseringen. Det er særlig Arbeiderpartiet og Senterpartiet som har stått for den. Endringen i landbruket, industrialiseringen, tapet av mangfold i landbruket kan de ikke forklare seg bort fra og skylde på Venstre. Det er også en del av det vi diskuterer her i dag, den bruksstrukturen som vi ønsker. Vi fikk med oss et brev da vi fikk insektboka, fra Sabima bl.a., og et av rådene går på ikke å gjøre så store arealdisponeringer og endringer av det som vi gjør i dag. Det handler om å asfaltere mye mer, det handler om at vi lar dyrka jord gå ut av drift, f.eks. Dette er det i stor grad Senterparti- og Arbeiderparti-ordførere som står for der ute i distriktene. Da har de også noen store oppgaver selv.

Men vi i Venstre er med på å gjøre vår jobb i byene: bie- og humlehoteller, hobbyhager, hagebyer, grønne tak, og den jobben som bydelene har gjort her i Oslo bl.a. med å sette ut blomsterkasser – skoleklasser er involvert. Det å ha et bylandbruk, som tar sitt ansvar, er en del av det. Senterpartiet er med på å ta sitt ansvar (presidenten klubber) og endre bruken av sprøytemidler og holde oppe strukturene i landbruket …

Presidenten: Tida er ute.

Ketil Kjenseth (V) []: Så vi får dele på oppgavene.

Une Bastholm (MDG) []: Kloden vår er i krise. Rapporten som kom fra FN tidligere i vår, sier ikke bare at vi har en liten utfordring som vi kanskje etter hvert må tenke litt på, og kanskje må legge litt mer til rette for insektene i verden. Den viser at naturen vår allerede er i krise – naturen som vi er en del av.

Naturen forsvinner i et tempo jorda aldri har sett maken til før. En million arter er truet av utryddelse. 10 pst. av insektene våre står i fare for å forsvinne – ett av ti insekter på kloden.

Insektene er de små tannhjulene som får alt i naturen til å fungere. De er mat for dyr og fugler, som igjen er mat for mennesker. De pollinerer og bestøver frukttrærne våre. 75 pst. av verdens matvekster er avhengige av insekter.

Klimaendringene er en grunn til at artene i naturen holder på å dø ut. Men den viktigste grunnen er at vi mennesker tar opp mer og mer areal, vi fortrenger dyr og insekter. Vi spiser opp, vi bygger ned, vi bruker opp leveområdene deres – og med det skiter vi også i vårt eget reir.

Rundt 1 200 insektarter er klassifisert som truede eller sårbare i Norge. 92 av dem er kritisk truet. 88 arter av villbier, veps, biller og sommerfugler regnes som utdødd i norsk natur.

Norge trenger en snuoperasjon for naturvern, arealbruk og landbruk for å hindre norsk og global insektdød. Vi mennesker må være villige til å prioritere leveområdene til insekter, også på bekostning av andre interesser, som billigst mulig veibygging, boligbygging og intensivt skogbruk.

Det er derfor vi har fremmet forslag om en krisepakke for insektene. Vi foreslår en rekke tiltak for et mer insektvennlig landbruk og skogbruk. Vi vil ha færre sterile og snauklipte gressplener og flere blomsterenger. Vi vil stanse bit-for-bit-nedbyggingen av naturen. Vi vil ha mer summing og mindre eksos.

Når representanter Gisle Meininger Saudland synes at vi vil for mye, men har for få tiltak, og ramser opp noen av de veldig mange tiltakene som nå fremmes for Stortinget i dag, glemmer han å nevne det mest kontroversielle, som regjeringen på ingen måte vil gå inn på, og som for øvrig heller ikke Senterpartiet og Arbeiderpartiet vil gå inn på. Det gjelder f.eks. å styrke fylkesmennenes innsigelsesrett når det gjelder areal ute i kommunene – eller en rekke av tiltakene som vi foreslår at staten bør tilby bondeorganisasjonene i jordbruksoppgjøret hver vår, sånn at vi faktisk sikrer at det vi sitter og forhandler med bondeorganisasjonene om, har utgangspunkt i en politikk som tar vare på insektene vi er så avhengige av.

Statsråd Ola Elvestuen []: Jeg ser svært alvorlig på tapet av insekter og de problemer dette er for naturen globalt og også i Norge. I det siste har det kommet flere rapporter om nedgangen i insekter verden over. Trenden gir stor grunn til bekymring og krever økt handling. Insektene spiller en avgjørende rolle i mange økosystemer. Tap av viktige økosystemtjenester som pollinering er svært alvorlig for vår matproduksjon. Omfattende nedgang i bestander eller arter av insekter kan føre til økologiske sammenbrudd som det er vanskelig å overskue konsekvensen av.

Vi trenger mer kunnskap om hva som påvirker insekter. Vi vet at insektene er truet fordi leveområdene forsvinner og klimaet blir varmere. Vi vet at humler i fjellet allerede påvirkes negativt, og fremmede arter og bruk av plantevernmidler påvirker også naturen og insektene negativt. For å se utviklingen for insektene over tid trenger vi mer omfattende og mer systematisk overvåking av flere arter. Norsk institutt for naturforskning er i gang med et prøveprosjekt der forskere er ute i felten og tester metoder for datainnsamling. I første omgang gjøres dette i to viktige økosystemer for insekter, nemlig i skog og i kulturlandskap. Jeg vil ta en endelig beslutning om landsdekkende overvåking når vi får resultatet fra prøveprosjektet.

Datainnsamling er også et ledd i oppfølgingen av regjeringens nasjonale strategi for 2018 for å ta vare på de ville pollinerende insektene. Strategien skal sikre levedyktige bestander av villbier og andre pollinerende insekter for å opprettholde pollinering i matproduksjon og naturlige økosystemer. I tråd med strategien skal det lages en plan med konkrete tiltak for ville pollinerende insekter. Tiltaksplanen skal identifisere effektive tiltak og inneholde en tidfestet gjennomføringsplan for hver sektor.

Det er mange som påvirker situasjonen for insektene. Dermed er det også mange som kan gjøre tiltak. Det er stort behov for samarbeid. Gode leveområder for insekter, f.eks. i jordbruket, må bindes sammen av grønn infrastruktur, slik som veikanten og jordbrukslandskapet, der insekter kan bevege seg mellom ulike leveområder og populasjoner. Det betyr at ulike arealforvaltere må samarbeide om tiltak.

I budsjettene har vi økt bevilgningene for å ta vare på truet natur. Vi har også økt tilskuddene til ordningen med utvalgte kulturlandskap i jordbruket, til tiltak i verneområder og til bekjempelse av fremmede skadelige arter. En egen tilskuddsordning for pollinatortiltak ble lansert i fjor, og den er det stor interesse for. I tillegg har vi siden 2013 etablert 449 nye naturreservat i forbindelse med frivillig skogvern. Andelen død ved i skog er også økende.

Så denne regjeringen har forstått alvoret for insektene og er godt i gang med en rekke tiltak for å motvirke den trenden man ser.

Presidenten: Det vert replikkordskifte.

Ole André Myhrvold (Sp) []: Jeg vil benytte anledningen til å spørre statsråden om de merknadene regjeringspartiene har lagt fram om fri flyt av bier, der regjeringspartiene ber om at man skal bruke handlingsrommet for å forhindre innføring av dette EU-regelverket.

Anerkjenner statsråden utfordringen det vil gi med fri flyt av bier og dertil tilhørende smitte og sykdommer over landegrensene, og hvordan vil statsråden garantere at vi ikke blir en del av dette regelverket?

Statsråd Ola Elvestuen []: Dette har vi jobbet med over lengre tid, og Mattilsynet har deltatt i arbeidet med EUs nye dyrehelselovgivning, som regulerer forflytning av bier og bikuber. Vi har gitt skriftlige og muntlige innspill i prosessen og også forsøkt å få støtte til et fortsatt forbud mot å drive vandrebirøkt over landegrensene. Nå må vi regne med at dyrehelselovgivningen ikke vil gi oss mulighet til å opprettholde det nåværende forbudet, og erfaringsmessig er det vanskelig å få nasjonale tilpasninger.

Vi vil fortsatt forsøke å få gjennomslag for en nasjonal tilpasning, og vi jobber også med andre muligheter for å videreføre en regulering av vandrebirøkt i det nasjonale plantehelseregelverket, som ikke er en del av EØS-avtalen. Så vi har hatt kontakt med EU for å påvirke prosessen hele veien, vi ser også om det er mulig å få nasjonale unntak, og vi ser på egne nasjonale regelverk som ligger utenfor EØS, for å regulere dette.

Ole André Myhrvold (Sp) []: Jeg hører at statsråden sier vi er nødt til å forandre regelverket for å tilpasse oss EU, og at man har tett dialog med EU, men man kan altså ikke gi noen garanti om at vi i framtiden ikke vil ha fri flyt av bier over landegrensene.

Vil det for EØS-partiet Venstre bli vurdert å ta i bruk den såkalte vetoretten?

Statsråd Ola Elvestuen []: Vi er en del av EØS-avtalen, og EUs dyrehelseregelverk er et sterkt regelverk, selv om åpen yngelråte ikke er en listeført sykdom. Det vi vil se på, er mulighetene. Vi har tatt initiativ for å påvirke prosessen. Vi vil også se på mulighetene for tilpasning og på hvordan vi kan bruke nasjonalt lovverk, men jeg tror ikke det er aktuelt med noe eget veto på dette punktet.

Runar Sjåstad (A) []: Vår kollega her, statsrådens partikollega, nevnte at insektdøden i stor grad skyldtes de omleggingene Arbeiderpartiet og Senterpartiet hadde gjort i tidligere regjeringer, og at alle Senterparti- og Arbeiderparti-ordførerne asfalterte for mye i distriktene, så Venstre tok seg av byene.

Nå er denne saken litt for viktig til at jeg skal harselere med den, men jeg kommer fra et fylke som er 14,8 pst. større enn Danmark, og vår kritikk er ikke at vi legger for mye asfalt, men for lite. Mitt spørsmål er: Er statsråden enig med sin partifelle i at Arbeiderpartiet og Senterpartiet får ta seg av dette ute i distriktene, for Venstre gjør sitt i byen, som han nevnte?

Statsråd Ola Elvestuen []: Jeg er helt sikker på at Venstres kommunestyremedlemmer kommer til å ta seg av dette i alle kommuner hvor de er representert, enten det er i distriktene eller i byene. Dette er en kjernedel av det man går til valg på, ofte lokalt, og det kommer det helt sikkert til å være framover også.

Jeg tror at alle partier nå må se på hvordan man driver arealutvikling i kommunene. Det er jo en bit-for-bit-utbygging som hver for seg kan forklares, men vi trenger å få den samme holdningen til natur, som det er til klima i Parisavtalen. Man trenger å mobilisere nedenfra. Det vil si at vi ikke klarer å stoppe bit-for-bit-utbygging med bare innsigelser. Man må ha lokale folkevalgte, bedrifter og andre som har ansvar for arealer, til å ta et felles ansvar for å ivareta sin del av det som er nødvendig for å stoppe bit-for-bit-utvikling.

Nils T. Bjørke hadde her teke over presidentplassen.

Runar Sjåstad (A) []: Jeg er veldig glad for det svaret, og veldig glad for at også Venstre skal bidra. Så skal nok Arbeiderpartiet og Senterpartiet gjøre sitt for å få enda flere ordførere, men vi er glad for det bidraget. Da er mitt siste spørsmål: Forsto jeg rett, at man ikke konsentrerer seg kun om byene, men ønsker å bidra over hele landet?

Statsråd Ola Elvestuen []: Nå står jeg her for regjeringen, men også i regjering er Venstre alltid opptatt av hele landet. Erfaringsmessig tror jeg nok det er noe forskjell mellom partiene i akkurat disse spørsmålene som handler om arealplanlegging i de ulike kommunene.

Arne Nævra (SV) []: Som det har vært nevnt av flere talere her i dag, er arealforvaltning helt avgjørende for nedbygging av norsk natur. Det er det også i verdenssammenheng. Det ble selvfølgelig bekreftet av Naturpanelet, som la fram sin rapport den 6. mai i år.

Jeg har flere ganger prøvd å få et klart svar fra kollegaen til Elvestuen, Monica Mæland, rundt dette med at liberalisering innenfor utbygging, nedbygging, utfylling, oppsplitting av leveområder osv. har skjedd som følge av en liberalisering av utbyggingsprosessene. Jeg har observert at det er tilfellet, og jeg regner med at denne statsråden, Elvestuen, også er en god observatør – og kanskje en enda bedre observatør enn meg, fordi han sitter i regjering. Er han enig i at den liberaliseringen som har skjedd innenfor utbygging og nedbygging, har ført til mer tap av norsk natur?

Statsråd Ola Elvestuen []: Jeg vet ikke helt hva gjelder liberalisering. Ansvaret må ligge hos dem som er kommunestyrerepresentanter, som tar beslutninger. Det er politiske beslutninger en tar, ut fra hva en ønsker å oppnå. Så er det større utbygginger, enten det er innenfor infrastruktur eller annet, som selvfølgelig skjer.

Det vi må ta større ansvar for, er at vi har en bedre overordnet planlegging. Jeg tror også at vi må bidra til å gi lokale myndigheter mer kunnskap om hvor naturkvalitetene er. Jeg er helt sikker på at det å få på plass et økologisk grunnkart er et viktig virkemiddel for å gi den kunnskapen som gjør at det kan tas bedre beslutninger.

Så må vi få en mobilisering for natur, slik at det blir større bevissthet om å ivareta alle arealer, for å ivareta natur.

Une Bastholm (MDG) []: Det som bekymrer meg, er at akkurat slik som naturen og matjorda i Norge bygges ned stykkevis og delt fordi ansvaret er pulverisert og det ikke er klart hvem som har ansvar for hva, skjer også det samme i naturforvaltningen. Jeg tror det er en av hovedgrunnene til at vi mister insektarealer, og derfor står overfor denne utfordringen – fordi det er uklart. Selv om det er statsråd Elvestuen som har ansvaret for at insektene ivaretas, er det ikke statsråd Elvestuen som er hovedansvarlig for hvordan vi forvalter arealene, hvilke prinsipper som ligger til grunn for samferdselsutbygging, når staten går inn og bestiller prosjekter.

En veldig konkret ting statsråden kan gjøre, som kunne kompensert for at pollinatorstrategien fra regjeringen er lite konkret, er å begynne å sette krav inn i hva staten tilbyr i jordbruksoppgjøret. Noen ting som er veldig viktige grep, er å vri tilskuddene i landbrukspolitikken mer i retning av skjøtsel og areal i stedet for volum. Det er en veldig stor og markert endring regjeringen kan ta initiativ til. Spørsmålet er om statsråden er villig til å gjøre det.

Statsråd Ola Elvestuen []: I landbruksoppgjøret har vi både i år og i fjor vridd avtalen over til å bli mer innrettet mot miljø og også mot det som går på insekter. Det regionale miljøprogrammet er styrket. Det er tilskudd for å så og skjøtte soner med pollinatorvennlige frøblandinger på jordbruksarealer. SMIL-midlene er styrket, med føringer også inn mot pollinerende insekter. Vi har doblet antallet kulturlandskap fram mot 2020, også med økte midler. Det er innført en handlingsplan for bærekraftig bruk av plantevernmidler, som styrkes i dette årets landbruksoppgjør. Klima- og miljøprogrammet har økt med 2 mill. kr.

Det er også behov for økt kunnskap om pollinatorer. Norsk Landbruksrådgiving, som har en avsetning på 98 mill. kr totalt, skal formidle god kunnskap om gode tiltak for pollinerende insekter til bønder. Avsetningen til økologisk jordbruk økes, akkurat slik som den ble økt i fjor, både med arealtilskudd og med husdyrtilskudd. (Presidenten klubber.) Så dette følges opp (presidenten avbryter) i langtidsplanen.

Presidenten: Tida er ute. Replikkordskiftet er avslutta.

Dei talarane som heretter får ordet, har også ei taletid på inntil 3 minutt.

Arne Nævra (SV) []: Jeg vil litt tilbake til arealforvaltningsdelen. Det betyr veldig, veldig mye. Vi skal huske på at den 6. mai kom Naturpanelets rapport, en veldig alvorlig rapport. For andre gang og for sterkeste gang ble det understreket at dette er en like alvorlig trussel for mye av verdens natur som klimaendringene er. Det er bakteppet her. Enhver nedbygging – også i Norge – av de lommene som går, av de våtmarkene som går, av de skogsbitene som går, er en del av det store bildet ved bit-for-bit nedbygging. Det er derfor må vi ta hver enkelt sak alvorlig.

Jeg registrerer at statsråden henviser til det kommunale ansvaret. Ja, det er et kommunalt ansvar i arealplanleggingen, selvfølgelig er det det, men vi vet størrelsen på mange av disse kommunene og først og fremst den faglige kvaliteten – de har ikke ressurser nok til å ha alle kunnskapene på denne sektoren. Dette er allment kjent. Vi kommer ikke utenom at staten har hatt en slags overordnet rolle, f.eks. gjennom Fylkesmannen og miljøvernavdelingen der. De overordnede planleggingsverktøyene er veldig viktig, absolutt, men de har smuldret en del bort.

Først og fremst kommer vi ikke utenom dette berømte innsigelsesinstituttet, som mange synes høres så tørt og kjedelig ut at man gjesper bare man hører det, men det er så viktig å holde lokale utbyggingsinteresser lite grann i øra. Det har vist seg år etter år å ha vært viktig. Der får man føringer og tolkinger av nasjonale bestemmelser som vi har vedtatt her i salen ikke minst naturmangfoldloven som var en milepæl i norsk naturvern og norsk naturforvaltning.

Så ser vi at Norge blir nedbygd med større fart enn noensinne. Det er en ønsket og villet politikk fra denne regjeringen. Den begynte med det allerede før 2013-valget. Statsministeren annonserte det, nåværende finansminister annonserte det, at det skulle liberaliseres. Er det noe de har fått til og hatt handlekraft på, er det akkurat dette. Dette har de fått til. Det har blitt lettere å bygge ut, bygge ned, dele opp og fragmentere leveområdene, noe som bl.a. går ut over insektene, selvfølgelig – det er haken med dette – men går ut over all annen fauna også.

Mitt poeng er at jeg fra SVs side ønsker å understreke at dette har vært en ønsket politikk som man har lyktes med. Det har vært en liberalisering: raskere fram, raskere utbygging, greit med samordning, men det har gått på bekostning av noe.

Ole André Myhrvold (Sp) []: I mitt forrige innlegg gjorde jeg et forsøk på å ta Venstres kampanje om bier på alvor, og jeg stakk visst skikkelig borti noe.

Jeg må få takke representanten Ketil Kjenseth for den innflytelse han tillegger Senterpartiet i landbrukspolitikken i forhold til oppslutning de siste 30 årene. Den skulle man tro, etter representanten Kjenseths innlegg, at har vært gjennomgående hele veien. Sannheten er vel at Senterpartiet og Venstre historisk og tradisjonelt har stått sammen om norsk landbrukspolitikk, i stor grad. Vi har vært enige om at vi skal ha en variert bruksstruktur, at vi skal ha landbruk i hele landet, at vi skal sørge for at det er mulighet for drift med store og små bruk. Så det overrasker meg lite grann. Jeg tror ikke Senterpartiet har vært driveren for den bruksstrukturen vi ser i landet i dag, jeg tror det er andre som skal se seg litt i speilet når det gjelder det.

Så kommer det til jordvernet, og der er Senterpartiet klar: Jordvernet er svært viktig, og det er svært viktig for å bevare mangfoldet i insektverdenen, også blant biene.

Men jeg vil tilbake, for nå handlet det om fri flyt av bier, som EU har foreslått, og det er unektelig svært alvorlig. Det ligger også grenser i det frie markedet, og der burde Venstre nå kunne hjelpe oss. Selv om Venstre er et ihuga EØS-parti, hører jeg statsråden sier vi må tilpasse oss EUs regelverk. Man skal snakke med EU, samtale med EU og forsøke å få til en forståelse i EU, at man forhindrer dette regelverket, altså at det ikke blir lov å flytte bier over landegrensene.

Men dette er tynt. Spørsmålet til Ketil Kjenseth og Venstre er: Er hensynet til EUs fire friheter, og da den såkalte friheten om fri flyt av varer, overordnet dyrehelsen og bienes overlevelse? Det er det store spørsmålet her.

Ketil Kjenseth (V) []: Det er greit at vi har litt vepsebol i stortingssalen innimellom, at vi stikker hverandre litt.

Dette er en viktig debatt. Når representanten Runar Sjåstad blir litt indignert på vegne av Arbeiderpartiet, kan jeg for så vidt skjønne det, siden jeg trakk Arbeiderpartiet såpass inn i det. Men faktum er at Venstre har ordføreren i 12 av 426 kommuner, Senterpartiet og Arbeiderpartiet har de fleste ordførerne.

Det har vært et jordvernforlik i Stortinget i løpet av de siste årene. Alle ser at vi bygger ned for mye jord, og det må vi ta ansvar for, også lokalt. Jeg er fra distriktsfylket Oppland og har sittet i et av Norges største kommunestyrer i en av Norges største landbrukskommuner, Gjøvik. Det var en kamp for småpartiene og Fylkesmannen, som Arne Nævra etterlyser, å stoppe og dra ut utbyggingene. Det var ikke nødvendigvis slik at det var Arbeiderpartiet og Senterpartiet, som har styringen, som tok de kampene, for den næringsetableringen var viktigere, den veien var viktigere, den skolen var viktigere, og det bygges da ned. Her må vi hjelpe hverandre, sammen. Det er ikke bare Venstres ansvar i byene, men Venstre har gjort en formidabel innsats i byene. Vi tar også de kampene der ute i distriktskommunene, men den må partiene som er store der, hjelpe til å ta.

Venstre har et tøffere krav om økologisk landbruk enn Senterpartiet. Mange peker på at det er viktig for at vi skal få til mangfoldet for insektene, artsmangfoldet og pollineringen. På skogvern er vi tøffere, og her er det kamper hele veien for å få til det vernet. Det var Venstres landbruksminister Lars Sponheim som innførte Landbruk Pluss og SMIL-midler. Vi passer på kulturlandskapene og putter på slik at lokale interesser som ønsker å gjøre en innsats ut over normalen lokalt, skal få muligheten til det. Da hjelper det ikke å true med EU og peke på Fylkesmannen. Vi er nødt til å gjøre en jobb over hele linja politisk, og den hører ikke bare hjemme i en spisset debatt i vepsebolet her i stortingssalen. Den hører hjemme ut over hele landet.

Når vi kommer til kommunestruktur, som representanten Arne Nævra fra SV pekte på, er alliansen mellom de rød-grønne der igjen og peker på at det faglig sett blir for lite kompetanse, det blir for snaut og skrint der ute, til at de kommunene ikke kan holde seg med det. Like fullt peker man på at da må Fylkesmannen komme og overprøve de kommunene.

Her må vi gjøre en samlet jobb for å få dette til å styrke seg.

Statsråd Ola Elvestuen []: Først vil jeg gjerne si at er det én ting som har vært med på å styrke miljøregelverket i Norge de siste 25 årene, er det nettopp EØS og tilknytningen vi har til EU. Det er bare å se på vanndirektivet og vannforvaltningsplanene vi nå jobber med, hvordan det driver fram bedre naturvern også i Norge.

Jeg er virkelig en som mener at en må ha en sterk forbindelse mellom miljø og arealplanlegging. Derfor legger jeg også opp til et tett og godt samarbeid med Kommunaldepartementet og også de andre departementene. Mange av departementene er med nettopp i pollinatorstrategien for at vi skal være koordinert.

Jeg synes den kritikken som kommer fra Stortinget om at plan- og bygningsloven nå er i Kommunaldepartementet, er litt underlig, gitt at Stortinget har gjort akkurat den samme endringen og flyttet det ansvaret over i kommunalkomiteen. Det vet jeg at Venstre stemte imot i sin tid, men det har blitt stemt igjennom.

Det gjøres mye på dette feltet for å ivareta insekter. Jeg nevnte Utvalgte kulturlandskap i stad. De viktigste sakene framover er å se på supplerende vern hvor Miljødirektoratet har lagt fram sin innstilling, og å følge opp den innstillingen om truede ansvarsarter og naturtyper, som også ble oversendt departementet fra Miljødirektoratet. Så fortsetter vi satsingen på skogvern – vi er oppe i 449 nye naturreservat siden 2013. Vi holder det på et høyere nivå enn det har vært i noen stortingsperiode tidligere.

Vi har styrket satsingen på restaurering av myr. Vi fikk også det forbudet mot nydyrking av myr tidligere i vinter – jeg kunne holdt på. Vi trenger mer kunnskap. Undersøkelsen om hva realiteten er for tilstanden for insekter i Norge, vil bli veldig viktig for hvordan vi nå skal gå videre.

Vi skal ta et internasjonalt ansvar. Vi gjør det med regnskogsatsingen, men vi skal også gjøre det for å få på plass en ny naturavtale i Kina i 2020. Den viktigste konferansen på dette feltet avholdes i Trondheim nå i juli, hvor vi samler mellom 400 og 450 eksperter og de som skal være forhandlere, sammen med en høynivådel med de viktigere miljøministrene for å se hvordan vi skal drive dette framover.

Tore Storehaug (KrF) []: Eg får så langt takke resten av komiteen for den debatten vi har hatt.

Det er fleire punkt eg tenkjer det er verdt å kome med nokre kommentarar om. Det har blitt ein debatt der enkelte kjepphestar blir dregne opp, slik som f.eks. arealplanlegging og kommunestruktur i tillegg til dei ulike partias haldningar til EØS og den indre marknaden.

Når vi debatterer EØS og dei forslaga som er komne på bordet i EU, er dette eit regelverk det enno ikkje er klargjort korleis Noreg skal tilpasse seg. Då legg fleirtalets merknader i komiteen klare føringar. Det er ein tverrpolitisk sal som òg seier at det er viktig at Noreg utnyttar det handlingsrommet som er med tilpassingar av regelverket som ligg føre, og å kunne sjå moglegheita for å bruke internasjonale reguleringar for å gjere det.

Landbrukspolitikken har òg blitt ein del av denne debatten, anten det handlar om jordbruksoppgjeret eller anna. Då vil eg òg minne mine medrepresentantar om at det skjer viktige ting som går i rett retning og som ikkje blir belyst i denne debatten. I det jordbruksoppgjeret vi har no, er det fyrste gongen –i alle fall som eg er kjend med – at pollinatorstrategien og pollinatorar blir omtalt, og der ein òg kjem med konkrete tiltak, som f.eks. tilrettelegging for tilskot til tilsåing og skjøtsel av sonar med pollinatorvennlege frøblandingar på jordbruksareal gjennom dei regionale miljøprogramma, f.eks.

I mange av debattane vi har i stortingssalen, blir det ein konkurranse mellom partia om å vere det mest progressive og det som gjer mest godt. Eg tillèt meg å glede meg over at denne debatten ikkje har blitt slik. Det står i kontrast til korleis debatten var i førre stortingsperiode, då Kristeleg Folkeparti fremja eit representantforslag om å få ein nasjonal strategi på dette området. Det er bra at regjeringa blir utfordra av ein utålmodig opposisjon, og at det no blir levert.

Lars Haltbrekken (SV) []: Jeg er helt enig med representanten Tore Storehaug, som sier at det er bra at regjeringen blir utfordret av en utålmodig opposisjon – og skryt til MDG som har løftet denne saken inn i Stortinget. Men det holder ikke at regjeringen blir presset av en utålmodig opposisjon, regjeringen må også lytte til og ta konsekvensene av de kravene som en utålmodig opposisjon fremmer.

Vi hører klima- og miljøministeren si at det er EØS-avtalen som har drevet fram de viktigste miljøsakene i Norge de siste årene. Vel, det kunne vært brukt mye tid på å diskutere akkurat dette, og ikke minst regjeringens oppfølging av vanndirektivet, men jeg har lyst til å berøre et annet punkt av det klima- og miljøministeren var inne på, og det er opposisjonens kritikk av at det første statsminister Erna Solberg gjorde da hun tiltrådte høsten 2013, var å fjerne noe av det viktigste ansvaret som Klima- og miljødepartementet hadde, nemlig ansvaret for plan- og bygningsloven, ansvaret for å se til at de utbyggingssakene som skjer lokalt, også er i tråd med, og ikke i strid med, de nasjonale miljømålene.

Jeg har sett at klima- og miljøminister Elvestuen selv var ute i Klassekampen tidligere i år og sa at han skulle ønske planavdelingen kom tilbake til Klima- og miljødepartementet. Jeg er helt enig med klima- og miljøministeren i det. Dette var jo en sentral del av grunnlaget for opprettelsen av Miljøverndepartementet tilbake i 1972, nemlig styringen med hvordan vi disponerer våre arealressurser, som også er det som i dag har mest å si for spørsmålet om vi klarer å ta vare på eller ikke klarer å ta vare på naturen.

Så jeg vil bare ønske klima- og miljøministeren lykke til videre i de interne diskusjonene i regjeringen om å få planavdelingen tilbake der den hører hjemme, i Klima- og miljødepartementet, slik at klima- og miljøministeren igjen får råderetten over et av de viktigste områdene i det som burde vært hans portefølje. Sannheten i dag er jo at vi har en klima- og miljøminister som står ribbet for innflytelse på noen av de viktigste områdene han burde hatt ansvaret for.

Une Bastholm (MDG) []: Jeg tok ordet nå på slutten for å komme med et lite hjertesukk fra et parti som aldri har sittet i regjering, og det er at jeg synes disse debattene ofte blir en dårligere versjon av seg selv når man bruker taletiden på å skulle fordele ansvar over tid, for akkurat nå er det faktisk ganske irrelevant. Sannsynligvis har alle partier som har vært med i en regjering eller sittet i et kommunestyre, vært med på gjøre dumme vedtak på vegne av norsk natur.

Den diskusjonen vi har vært innom noen ganger i denne debatten, som handler om systemproblemet, tror jeg er det aller viktigste. Vi har jo alle lyst til at kommunene skal ha selvråderett, vi har alle lyst til at kommunene skal kunne bestemme over eget areal, men nettopp derfor er det veldig alvorlig at innsigelsesretten, innsigelsesmyndigheten til fylkesmennene, har blitt så pass svekket gjennom instrukser fra regjeringen om at de skal gjøre minst mulig av det. Det er dette representanten Nævra viser til, ved siden av å vise til at plan- og bygningsloven har blitt flyttet over i et annet departement. Man har eksplisitt bedt om mindre inngrep fra staten i saker hvor kommunen gjør omreguleringer av areal.

Dette er en felles erkjennelse vi er nødt til å gjøre. Og det er et kjempeproblem, for i tillegg til det sliter vi med at natur – matjord har for så vidt akkurat det samme problemet – ikke bare ligger under ansvaret til én statsråd, men til flere. Så vi trenger ikke bare koordinering, vi trenger egentlig at statsministeren har dette som øverste ansvar hvis vi tar på alvor at det er en av de største krisene vi står overfor, for insektdøden betyr til slutt også døden for menneskene. Så jeg ber regjeringen innstendig om å se på systemproblemet i at arealforvaltningen er så fragmentert. At statens rolle skal bli mindre i en sånn situasjon, er veldig, veldig uheldig.

Vern av områder er vel og bra, og Miljøpartiet De Grønne støtter alt det – vi vil ha mer av det frivillige vernet, og det er ett av flere forslag vi har på bordet i dag – men vi må også innse at de fleste av leveområdene til insekter og for så vidt også andre arter aldri kommer til å oppnå vernestatus. Det er alle de små kantene og hekkene og engene, det er hvordan vi forvalter arealene rundt omkring i Norge, som betyr aller mest for insektenes liv i Norge og på planeten. Det er ikke de områdene vi kommer til å få til et varig vern i.

Statsråd Ola Elvestuen []: Vi har en naturkrise i verden, det er det ingen tvil om. Tap av natur er på katastrofalt nivå internasjonalt.

Vi skal ta en lederrolle for å få på plass en ny parisavtale for natur. Jeg nevnte nettopp konferansen i Trondheim. Det er et første stort steg for å følge opp dette også framover, til høsten 2020, og gjøre det vi kan for å få en sterk avtale. Vi trenger å mobilisere kommuner – og alle – for å få det til: at vi blir flinkere til å ta vare på naturen. Vi må også ha en kunnskapsbasert forvaltning.

Ja, jeg mener at plan- og bygningsloven og miljø hører sammen og har stått inne for det, men det er ikke en del av denne regjeringsplattformen, så vi har et samarbeid mellom departementene, som er godt. Og som sagt tidligere: Det er litt underlig at denne kritikken kommer fra et storting som har gjort akkurat den samme forflytningen av plan- og bygningsloven, over i kommunalkomiteen.

Vi trenger å se på systemer. Nettopp derfor bør vi gjøre på natur det samme som vi gjør på våre havområder. Der har vi helhetlige forvaltningsplaner som er grunnlaget for den politikken som skal føres. Det vi nå har satt i gang og ser på, er ulike modeller for helhetlig forvaltning også av ulike naturtyper på land, som skal være de overordnede føringene, for så å få bedre forvaltning. Det er kanskje det viktigste grepet for langsiktig bedre å ivareta natur i Norge. Gjort riktig vil det være et eksempel til etterfølgelse også for andre land, som forvaltningsplanene til havs er blitt det for mange.

Så det er ikke sånn at dette er et felt hvor vi presses fra opposisjonen. Jeg viste til en rekke tiltak – særlig rettet mot insekter, hvor vi har mange tiltak. Jeg skal ikke gjenta dem en gang til og lage en enda lengre rekke, men jeg kan jo helt til slutt komme tilbake til Ketil Kjenseths innlegg, der han påpekte at det måtte være så og så mange representanter for å representere én art. Da kan jeg si at det bare er regjeringen som har noen som representerer én art. Det gjør nemlig jeg, som er representant for arten snyltevepsen Aphelinus elvestueni.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 9.