Stortinget - Møte torsdag den 6. juni 2019 *

Dato: 06.06.2019
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokument: (Innst. 322 L (2018–2019), jf. Prop. 77 L (2018–2019))

Innhald

*) Referatet er foreløpig, ikke korrekturlest.

Sak nr. 8 [12:15:03]

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Endringer i forurensningsloven, produktkontrolloven, naturmangfoldloven og svalbardmiljøloven mv. (innføring av overtredelsesgebyr og heving av strafferammer) (Innst. 322 L (2018–2019), jf. Prop. 77 L (2018–2019))

Talarar

Presidenten: Etter ynske frå energi- og miljøkomiteen vil presidenten føreslå at taletida vert avgrensa til 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil presidenten føreslå at det – innanfor den fordelte taletida – vert gjeve høve til inntil seks replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og at dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

– Det er vedteke.

Aase Simonsen (H) [] (ordfører for saken): La meg først få takke komiteen for et godt samarbeid om denne saken. Vi har en enstemmig innstilling, og det er en god ting når vi er tverrpolitisk enige om å få økt strafferammene for miljøkriminalitet i Norge. Det gjør vi på bakgrunn av at det årlig viser seg å være et stort antall overtredelser av både produktkontrolloven og forurensningsloven, og at det er veldig mange av dem som bryter regelverket her, som gjør det gjentatte ganger.

Politiet og påtalemyndighetene følger opp lovbruddene som de anser som særlig alvorlige, men ellers ser det ikke ut til at dagens sanksjonsmuligheter har den effekten som er ønskelig, nemlig å få ned antall brudd på de nevnte lovene, som etter hvert utgjør et alvorlig samfunnsproblem.

Jeg vil også vise til Det internasjonale naturpanelet, IPBES, som for en knapp måned siden la fram en rapport som beskriver naturens tilstand og relasjonen mellom naturen, menneskelig aktivitet og økonomisk utvikling. Det er en rapport som viser at tap av natur er en like stor trussel som klimaendringene, og et av tiltakene for å snu trenden, som anbefales i rapporten som avgjørende, er at straff for å forurense bygges inn i lovverk og forskrifter.

Det er derfor helt på sin plass at departementet har foreslått endringer som skjerper straffen i forurensningsloven, produktkontrolloven, naturmangfoldloven og svalbardmiljøloven. Det blir nå innført hjemler for overtredelsesgebyr i de to førstnevnte lovene for å kunne behandle overtredelser enklere og mer effektivt, og bestemmelsene om miljøerstatning endres til en bestemmelse om overtredelsesgebyr i naturmangfoldloven. Dette blir gjort mest for å samordne de administrative sanksjonene i miljølovene og innebærer ikke noen vesentlig endring.

Strafferammen blir hevet i alle de fire lovene, vilkår for bruk av øvre strafferamme i forurensningsloven blir endret, og det blir presisert i straffeprosessloven at påtalekompetansen for alminnelige overtredelser av lovene legges til politiet. Utover det er det bare mindre endringer i straffebestemmelsene i forurensningsloven og produktkontrolloven.

Vi har sett at en altfor stor del av straffebestemmelsene i de nevnte lovene er tomme trusler, i den forstand at de i liten grad eller ikke i det hele tatt blir håndhevet. Vi har derfor tro på at med de endringene vi her gjør, vil vi som samfunn håndtere brudd på miljølovene på en mye bedre måte framover. Det må vi, og dette er ellers bare ett av de tiltakene vi gjør i rett retning for bedre å kunne ivareta natur og miljø framover.

Ole André Myhrvold (Sp) []: Senterpartiet støtter intensjonen i denne proposisjonen om bl.a. heving av strafferammene i forurensningsloven, produktkontrolloven, naturmangfoldloven og svalbardmiljøloven. Likevel er det grunn til å komme med noen bemerkninger. Denne endringen må gjøres av preventive hensyn overfor dem som med overlegg begår miljøkriminalitet. Disse finnes, og vi har sett eksempler der utbyggere og andre spekulerer i lave strafferammer mot mulig fortjeneste, og der andre også med overlegg forurenser fordi straffene er så lave at man rett og slett heller tar straffen enn å ta oppryddingen.

Derimot mener Senterpartiet at det er grunn til å merke seg at forurensning også kan skje ved uhell, og vi er av den oppfatning at folk som handler i beste mening eller i god tro, ikke bør rammes av lange straffer. Alle kan begå feil, og feil vil bli begått så lenge det finnes utvikling. I noen bransjer er man mer utsatt i slike saker enn i andre.

Vi er derfor litt bekymret for den virkningen det har for bransjer som allerede driver i en virksomhet med risikoaktivitet, som har en risiko for miljøforurensning, og som også lever i en presset økonomisk arbeidshverdag og ikke har mulighet til å ta alle de nødvendige forholdsreglene som til tider kreves. Skognæringen er en typisk næring av denne typen, hvor uhell skjer, hvor man ikke med overlegg begår miljøkriminalitet, men hvor man likevel noen ganger kan komme i skade for å begå miljøkriminalitet. Vi er nok litt bekymret for at man ikke også har tatt slike hensyn i proposisjonen, og ønsket å nevne det i debatten i dag.

Vi støtter altså proposisjonen, men mener at vi klart må skille mellom dem som med overlegg begår kriminalitet, og dem som handler i god tro.

Statsråd Ola Elvestuen []: Stortinget skal i dag ta stilling til Prop. 77 L, om endringer i forurensningsloven, produktkontrolloven, naturmangfoldloven og svalbardmiljøloven mv. Komiteen har kommet med sin tilråding, som jo er enstemmig og positiv. Det setter jeg pris på.

Jeg foreslår i proposisjonen lovendringer for å innføre overtredelsesgebyr i forurensningsloven, produktkontrolloven og naturmangfoldloven. Jeg foreslår også å forhøye strafferammene for miljøkriminalitet i forurensningsloven, produktkontrolloven, naturmangfoldloven og svalbardmiljøloven.

Årlig avdekkes det et stort antall overtredelser av produktkontrolloven og forurensningsloven. Slike overtredelser medfører en risiko for skade på helse og miljø. For å sikre at regelverket følges, er det viktig at myndighetene har mulighet til å ilegge et overtredelsesgebyr, og at strafferammene heves.

De mest alvorlige sakene vil fortsatt overlates til politi og påtalemyndighet, men ved at det gis mulighet til å ilegge overtredelsesgebyr i disse sakene, vil man effektivt kunne følge opp et større antall lovbrudd. Dette vil også ha en allmennpreventiv effekt og gi et mer fleksibelt sanksjonssystem. På sikt vil man kunne redusere risikoen for skade på helse og miljø.

Jeg foreslår derfor å innføre hjemler til å ilegge overtredelsesgebyr i produktkontrolloven og forurensningsloven. Jeg foreslår også å endre bestemmelsen om miljøerstatning i naturmangfoldloven til en bestemmelse om overtredelsesgebyr.

Jeg foreslår også å heve enkelte strafferammer i forurensningsloven, produktkontrolloven, naturmangfoldloven og svalbardmiljøloven. Alminnelig strafferamme i forurensningsloven og produktkontrolloven foreslås hevet til ett år. Forhøyet strafferamme på tre år foreslås innført i produktkontrolloven og forurensningsloven. Vilkårene for bruk av forhøyet strafferamme på fem år i forurensningsloven foreslås endret slik at bestemmelsen også kan anvendes på overtredelser som har voldt alvorlig eller irreversibel skade på biologisk mangfold. Strafferammen for grove overtredelser av naturmangfoldloven og svalbardmiljøloven foreslås hevet til fem år.

Til forrige taler, som var bekymret for lovendringen og hva den ville føre til: Lovendringene innebærer ingen endringer i eller senking av skyldkrav. Forslagene innebærer heller ikke noen senking av terskelen for å kunne dømmes for alvorlig miljøkriminalitet. Det skal gis strengere straff også i miljøskadesaker, men utover det skal det ikke være noen endring i når lovverket kan anvendes.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 8.